Om fastenÅ faste betyr å unnvære alt som ikke er nødvendig. Fasten er en del av gudsdyrkelsen i mange religioner og er en tid for forberedelse og ettertanke mot årets store høytid; påsken. I påsken er det både Jesu lidelseshistorie og jødenes flukt til Egypt som minnes. Før Moses ledet Jødene ut fra Faraos land, fastet han i 40 dager. Også Jesus gjennomførte en slik 40-dagers faste. På grunnlag av dette har bestemt kirken at fastetiden før påske skal vare i 40 dager.Folkeminnegranskning har funnet at skikken kan skrive seg fra så langt tilbake som før Jesu fødsel og det er teorier om at kirken har tatt opp hedenske elementer i sin feiring. Under de store kirkereformene på 1500-tallet ble den obligatoriske fasten opphevet, men levde videre i folketradisjonen.I fastetiden hadde en ikke lov å spise kjøtt og fete saker. En skulle være måteholden både åndelig og kjødelig. Da er det jo ganske naturlig at de siste dagene før fasten satte inn, måtte nyttes til fråtsing og festligheter.

Fastelavn:Fastelavnstiden inntrer 40 dager før påske og varierer med sol- og månesyklusen som påsken også gjør. Det var opprinnelig en tre dagers fest før fasten satte inn:

Fastelavnssøndag eller flesksøndag var dagen for fråtsing. Det sies at en da skulle spise 9 ganger i hvert hjørne av stua og det var om å gjøre å spise fetest mulig mat.Blåmandag var den dagen en skulle ta det litt

roligere på skrinn/dårlig mat. Blåmandag brukes den dag i dag om mandag på jobb etter en helgefest. Betegnelsen kommer antagelig av at den dagen ble alteret i kirken dekket med blå duk.

Feittirsdag var dagen før dagen og alt det beste av mat skulle fram. En skulle spise så mye at en kunne gå uten mat til langt inn i fastetiden.

Askeonsdag markerte overgangen til fasten. Etter matorgien og ablegøyene skulle en dekke seg med aske og gå i kirken med bot og anger.

Skikkene i fastelavnstiden:Karneval betyr ”farvel kjøtt”. Ved inngangen til fastelavnsuka ”løp man fastelavn”. Voksne og barn kledde seg ut i fantasifulle drakter. I gammel tid var det vanlig at menn kledde seg ut som kvinner og kvinner som menn. Med musikk og ablegøyer dro en rundt fra gård til gård med kurver på armen og fikk ”gaver”. Gavene besto av mat og drikke

Fastens strid med fastelavn. Oljemaleri av Pieter Bruegel, 15/1600

Ordet fastelavn kommer fra det tyske ”faste-abend” som betyr kvelden før faste.Det viser seg at de norske tradisjonene har vært i ferd med å dø ut, mens de mange steder ellers i Europa lever i beste velgående. Vi lurer på om det var den pietistiske predikanten Hans Nilsen Hauge som virket rundt århundreskiftet 1700 til 1800, som kan ha satt en religiøs stopper for fastelavnsløyene i Norge.

Fastelavn - hvorfor den feires og tradisjoner rundt

Fastelavnsriset I kvister fra løvtrær før bladene sprang ut var selve livskraften samlet. Ved slag med disse overførte en denne kraften og ga ”offeret” hell og lykke. Fruktbarhet ble også overført med slike ris. Derfor fikk både dyr og mennesker, helst kvinner sin omgang. Skikken med å rise med bunter av kvister kan spores tilbake til førkristen tid og har sammenheng med vår- og fruktbarhetsfester. Under fastelavn kunne et pyntet ris brukes av barn for å rise foreldrene, dette som en måte å gi fruktbarhet på. I Norge i nyere tid har Sanitetsforeningen tatt opp skikken med å lage ris pyntet med fargerike fjær, som selges i perioden rett før fasten. På Follo Museum benyttes fargede remser av tøy eller papir.

Fastelavnsboller er et symbol på den kraftige maten som ble inntatt. Bollene skal være så fete og gode som mulig. De er derfor fylt med krem og man har drysset melis oppå. Det var vanlig at den som sist fikk smake fastelavnsriset måtte bake feite og rike fastelavnsboller. I Sverige heter slike boller Semlor. Det finnes et eget eventyr om Semlan.

Tekst: Anne Birgit Bævre

til den forestående festen, ofte også penger. Restene av denne skikken med å gå med kurv fra gård til gård kan vi kanskje overføre til skikken å gå julebukk i romjula.Bortsett fra feiringen i barnehagene de siste 30 år, er det altså lite igjen av denne skikken i Norge.

”Slå katten ut av sekken” var en lek som ble utøvet under karnevalsløyene. Katten ble i riktig gammel tid regnet som et ondt og djevelsk vesen som var i ledtog med onde makter. Derfor kunne en plage katten med å putte den i en sekk og slå på sekken til den revnet og katten mer eller mindre skamslått kunne løpe sin vei. Heldigvis brukes det godter i sekken i dag. For leken eksisterer enda i hvert fall i barnehager. Men uttrykket ”å slippe katten ut av sekken” brukes fremdeles om fenomenet å plutselig formidle en godt bevart hemmelighet.