Felles kystsoneplan Lyngen, Kåfjord og Storfjord Prosjektleder Steinar Dalheim Eriksen

31.mars 2009 Kystsoneplan for kommunene Lyngen, Kåfjord og Storfjord

Felles kystsoneplanLyngen, Kåfjord og Storfjord

Prosjektleder Steinar Dalheim Eriksen

KystsoneplanKystsoneplan

"Enhver har Ret til et Milieu som sikrerSundhed og til en Natur hvis Produktionsævne

og Mangfold bevares. Naturens Ressourcerskulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidigBetragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for

Efterslægten. For at ivaretage deres Ret i Henhold til

foregaaende Led, ere Borgerne berettigede tilKundskap om Naturmilieuets Tilstand og om

Virkningerne af planlagte og iværksatteIndgreb i Naturen.

Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelsertil at gjennemføre disse Grundsætninger."

(Grunnloven § 110 b)

Kystsoneplan for kommunene Lyngen, Kåfjord og Storfjord

Hensikt med planen

1. Etablerer en felles forståelse av dagens situasjon og viktige problemstillinger i forvaltningen av kystsonen.

2. Kommer fram til felles målsettinger og retningslinjer for arealbruken i kystsonen.

3. Fastsetter krav til vurderinger som skal gjøres før vedtak om byggetillatelse, dispensasjon, reguleringsplan eller andre inngrep i kystsonen fattes.

4. Etablerer enighet om rollefordeling og virkemidler i kystsoneforvaltningen.

5. Foreslår en rekke tiltak som enten gjennomføres i fylkeskommunens/kommunens regi eller som andre aktører stimuleres til/oppfordres til å gjennomføre.


Begreper


Generelt om kystsoneplanlegging

• Planlegge sjø- og kystnære landområder i sammenheng.• En Kystsoneplan har ofte hovedfokus på sjøområdene, selv om

også forvaltningen av 100 – meters beltet langs sjøen står svært sentralt og i sammenheng

• Arealplanlegging sjø forskjellig fra land:– Staten eiendomsrett alle sjøområder dypere enn marebakken (2 meter)

– Alle sjøområder nødvendigvis ikke avsettes til bestemte mål

– Planlegges i den grad nødvendig, eller der det er gjort konkrete avveininger om arealbruken

– Flere dimensjoner? Sjøbunn og overflate gis ulike arealbruksformål

– Arealinformasjon, uklare grenser (for eksempel trålfelt, gyte- og oppvekstområder, skjellsandområder etc)


Defenisjon av begreper• Med byggeområder forstås områder for eksisterende og planlagt

bebyggelse for boligformål, næringsformål m.v.

• Med åpne områder forstås alle landarealer utenom byggeområdene og strandsonen.

• Med strandsone forstås de land- og sjøområder som står i innbyrdes direkte samspill økologisk og/eller bruksmessig.

• Med sjøområder forstås all sjø utenom strandsonen ut til grunnlinjen.

Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder)

LNF-områder er en kategori i kommuneplanens arealdel. Dette er områder som ikke er satt av til andre formål, som for eksempel byggeområder, næring osv.


Organisering

• Styringsgruppe 13 personer + PL• 3 folkevalgte fra hver kommune• Fiskeridirektoratet avd Troms

• Troms fiskarfylking• Næringsaktør

• Arbeidsgrupper Personer ansatt i kommune adm med GIS/areal kompetanse + PL

Konstitueres tverrfaglig fra flere fagmiljø, veiledende og verktøyet i prosessen,bidrar med kompetanse og arbeidskraft i hele prosessen

- Norges Fiskerihøgskole- Fiskeridirektoratet

- GIS line kompetanse- Kommunale planleggere

- Sametinget- Kystverket

- Troms Fylkeskommune- Fylkesmannen i Troms

- Folkevalgte - Organisasjoner

På frivillig basis?(spesiell interesse)


Organisering


Kunnskapsbehovet

• Erfaringsbasert kunnskap• Tidligere og nåværende fiskere• Lokalkunnskap• Oppdrettsselskaper med lokaliteter• Kulturelle og historiske rettigheter

• Akademisk kunnskap– Biologi og hydrografi

• Institusjoner, Fiskerihøgskolen, Havforskningsinstituttet, Fiskeriforskning (Nofima), Akvaplan-niva m.v

– Topografi og bunnforhold• NGU og Forsvaret

• Kunnskapen må syes sammen, men behov for mer– Fysisk kartlegging– Hydrografisk kartlegging– Biologisk kartlegging– Matematisk modellering– Simulering og konsekvensvurdering

Avdekke

Kunnskapshull??


Mandat og sammensetning

Arbeid med kommunedelsplanen for kystsonen • Fase 1 er utarbeidelse av situasjonsbeskrivelser lokalt• Fase 2 er utarbeidelse av planforslag.

Rapporter i fase 1 utarbeides med emner og biologiske verdier jf prioriteringer Styringsgruppen.

1. Fasen skal framskaffe data samt felles forståelse for situasjonen i kystsonen2. Nedsettes sammensatte arbeidsgrupper, står for det praktiske arbeidet (inkl PL)3. Delrapporter ferdig årskiftet 2009/20104. Høring januar 2010

– Folkemøter, verifisering av informasjon og utlegg dokumenter5. Start planforslag (fase 2), januar 20106. Lokal kommunal strategi ferdigbehandlet 10.mars 20107. Avsluttende høring, Oktober 20108. Sluttbehandling og utsending til lokalt vedtak, November 2010


1. halvår 2009 2.halvår 2009 1.halvår 2010 2.halvår 2010 1. halvår 2011FASE 1 Situasjonsbeskrivelse

Etablering av ressurs- og arbeidsgrupper 13/3 --Oppstartmelding 15/4 -Data innsamling / folkemøter lokalt 1/5 - ----Start arbeid med delrapporter 1/6 ------Sluttføring delrapporter 1/11 --

FASE 2 PlanfasenHøring / verifiserende følkemøter 4/1 --Vurdering/korreksjon høringsuttalelser 4/2 --Mål, strategier, og tiltak for langsiktig utvikling av kystsone fastslås 10/3 --Sluttføring av kystsoneplanen 10/5 - --Kompletere GIS kart enkelt kommune 10/5 - -Plandokument sluttføres 10/7 --Slutt høring og utlegg dokument lokalt 10/9 --Evt korreksjon og utsending dok til

hver kommune 10/11

Politisk behandling og vedtak kystsoneplanen lokalt Januar


Plan- og bygningsloven

• Vektlegger åpenhet og medvirkning– Innbyggere og organisasjoner er:

• Høringsparter i forbindelse med planvedtak• Rett til innsyn

• Alle opptatt av arealutvikling som tar tilstrekkelig hensyn til naturverdier, landskap og friluftsliv bør delta som medspillere i planprosessene

• Organisasjoner• Enkeltpersoner• Myndigheter• Næringsliv• Etc

• Medvirkning i planprosessene en viktig del av demokratiet og nødvendig for å ivareta miljøpolitiske mål lokalt og nasjonalt


Planleggere og beslutningstageres utfordring

• å gi alle parter den selvsagte rett til å fremme synspunkter og meninger slik at beslutningsgrunnlaget blir best mulig.

• for de som ikke trives med avgjørelsene: å respektere beslutninger truffet gjennom en demokratisk prosess.


MandatGruppens mandat er å lage en situasjonsbeskrivelse over de biologiske

verdiene lokalt i kystsonen

Premissene for arbeidet foreslås:

-· Statusbeskrivelse baseres på systematisering av eksisterende kunnskap. Det redegjøres for viktige ”kunnskapshull”, men iverksettes ingen nye registreringer i regi av kommunene.

-· Statusbeskrivelsen ønskes systematisert og presentert ved rasjonell utnyttelse av geografiske informasjonssystemer(GIS).

-· Statusbeskrivelsen skal gjennom økt innsikt i de biologiske verdier søke å styrke forståelsen for de forvaltningsmessige utfordringer. Helhet og sammenhenger prioriteres foran faglig dybde.

-· Statusbeskrivelsen legger vekt på temaer av beslutningsrelevant karakter. Hovedfokus rettes mot kommunenes myndighetsområde, men det tas også hensyn til innspill og signaler fra regionale og sentrale myndigheter.

-· Statusbeskrivelsen gjennomføres og avsluttes i løpet av 2009, deretter ut på høring


Fase 1: Situasjonsbeskrivelse

Skaffe lokalt grunnlag for delrapport:

Arealbruk Biologiske verdier/kunnskap

Friluftsliv Kulturminner evt. deponier

Næring og utvikling Annet


Fase 2: Planfasen

Tar utgangspunkt i situasjonsbeskrivelsen.

Dokumentet for felles kystsoneplan blir til.

Mål, strategier og tiltak for den langsiktige utviklingen av kystsonen fastslås lokalt.

Administrative arbeidsgrupper står for det praktiske arbeidet med kart og dokumentet.

Arbeidetid opptil 1 år ? (inkl. kommunal prosedyre mot vedtak)


Forhold Myndighet og kommuners planer

• Staten eier av fjorden– Kommune gitt rolle som planmyndighet– Kan utarbeide arealplan for fjorden (jf Plan- og bygningslov)– Utg.punkt: folkevalgt organer i kommunen gis myndighet til

• Bindende vedtak regulering arealbruk, ikke forvaltning av ressursene• Innenfor rammene av nasjonale/regionale mål, rammer og retningslinjer

• Fiskeridirektoratet Region Troms (FDRT) statens lokale forvalter– FDRT ønsker være aktiv bidragsyter kystsoneplan– Inn i planarbeidet (ressursgruppe/arbeidsutvalg/arbeidsgruppe?)– FDRT sentral myndighet konsesjonssøknader akvakultur

• Statlig myndighet, fylkes- eller nabokommuner kan gi innsigelser i viktige interessespørsmål

Kommunens godkjenning oppheves og flyttes Miljøverndepartementet dersom mekling hos Fylkesmannen ikke fører frem


Fylkeskommunen eller statlig myndighet (jf Plan- og bygningslov)

• Kan ikke pålegge kommuner å avsette områder til et bestemt formål• Regional myndighet plikt til å gi faglige innspill og yte bistand i

kommunal planlegging• Kommunene plikt å søke samarbeid regional myndighet• Større utbyggingstiltak kan det kreves konsekvensutredning


Arealdel kommuneplan/kystsoneplan (jf Pbl § 20-4 1.ledd)

1. Byggeområder2. Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder)3. Områder råstoffutvinning4. Andre båndlagte områder el. Ønskes brukt til nærmere angitt

formål, iht Pbl, andre lover og områder avsatt Forsvaret5. Områder særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag, herunder

ferdsels-, fiske-, akvakultur-, natur- og friluftsområde (NFFFA for flerbruksområder), ikke juridisk bindende uten anvendelse Pbl § 25

6. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet

Unntatt nr 2 brukes i sjøArealkategori nr 5 mest brukt i kystsoneplaner

Åpner for planlegging av kombinasjons- eller flerbruksareal Ikke juridisk bindende

Nr 1,2,3,4 og 6 kan ikke kombineres


Hentet fra Kystsoneplan

Sjona-områdetNatur- og kulturverdier, samt

menneskelig aktivitet,arealbruk og infrastruktur

Rana kommune


Utskarpen område

Rana kommune


Ranafjord område

Rana kommune


Fullstendig oversikt

Rana kommune

Fiskeridirektoratets kartlegging

Ytre Lyngenfjord

www.fiskeridirektoratet.no






Det er nå det gjelder !!!!!

Ta gjerne kontakt med oss i arbeidsgruppen

Steinar Dalheim Eriksen

Prosjektleder

Telefon 77212880/40440707

Epost: [email protected]

Documents

Felles kystsoneplan Lyngen, Kåfjord og Storfjord Prosjektleder Steinar Dalheim Eriksen