StudentaviSen i Gjøvik ● nummer 2 ● 2012

Intervju med Donkeyboy

Ny spalte Sex & studentliv

Toppbloggeren Blondinbella

2 3

RedaktørTone Skredderbakkentone.skredderbakken@hig.no919 91 619

AnnonseansvarligMarthe Frøshaugmarthe.froshaug@hig.no402 44 533

Redaksjonssjef / Grafisk ansvarligAlexander Prestmoalexander.prestmo@hig.no950 66 574

Grafisk ansvarligMarte Frøyse Vidveimarte.vidvei@hig.no932 62 760

PR-/informasjonsansvarligAlexander Karlsenalexander.karlsen@hig.no412 23 666

FotoansvarligHeidi Bergersenheidi.bergersen@hig.no979 77 772

ØkonomiansvarligMarita Kvammarita.kvam@hig.no959 42 186

WebansvarligCassandra Assenholtcassandra.assenholt@hig.no473 43 599

TekstStian RostadPer Christian Kofstad

FotoLive Andrea SolheimJakob Hagelid

IllustrasjonEllinor Egeberg

Hei alle sammen!

Nå har høsten kommet til Gjøvik by, og studieåret er godt i gang. Mange fikk en knallstart på studiene i fadderuka, og ble introdusert til en skole som er i stadig vekst og forandring. Det kommer til å skje mye på HiG fremover, og vi i Fiber skal gjøre alt vi kan for å dekke mest mulig for dere studenter.

Vi er for tiden også en redaksjon i forandring, og på aktivitetsdagen fikk vi med oss en liten gjeng til å være med å følge opp avisa utover året. Det er alltid spennende å være med på en stødig og variert redaksjon, og vi er en gjeng der alle har noe å by på. Vi har også alltid plass til flere, enten om du er glad i å skrive, administrere, tegne eller ta bilder. Vi vil ha med DEG!

Du har sikkert noen forhåpninger og planer for dine studieår her ved HiG, hvilke fag du skal ha, hvor mye studiepoeng du trenger også videre. Du vet kanskje også hva du har lyst til å bli? Eller tvert imot. Uansett, er du ett skritt nærmere arbeidslivet. Og når vi snakker om arbeidslivet er det kanskje ikke like lett for alle å vite hvor man skal begynne. For min del, har arbeidslivet allerede såvidt begynt. Jeg har, sammen med to andre studenter ved medieproduksjon, valgt å skaffe praksisplass i en mediebedrift. Dette er et valgfag vi kan ta tredje året, og innebærer at vi skaffer plass og arbeidsavtale selv. Dette har for meg vært utrolig læringsrikt, og det er en god mulighet til å sette en fot innenfor arbeidslivet. Dette anbefales alle studenter som har denne muligheten!

Og med det håper jeg du røsker med deg denne ferske utgaven av Fiber. Enjoy!

– Tone

Redaksjonen Leder

Fiber trenger deg!Fiber driftes av og for studenter ved HIG, og for å kunne fortsette trenger vi bidrag fra deg! Store deler av redaksjonen er ferdig til våren, og nye hoder må overta vervene.

Interessert? Ta kontakt med fiber@hig.no eller send melding til oss på facebook.com/studentavisenfiber. Kontoret vårt er i A038.

Øvrige bidragsytere

Hva er egentlig Fiber?Fiber er et uavhengig organ som taler studentenes sak Avisa sin hovedmål-gruppe er studentene ved Høgskolen i Gjøvik og Fagskolen i Gjøvik. Fiber har som mål å komme ut fem ganger i året og distribueres gratis til alle studentene i Gjøvik. Fiber drives på frivillig basis av studenter. Tips og bidrag til saker er alltid ønskelig. Kopiering av tekst eller fotografier må avtales på forhånd, og bruk vil i de fleste tilfeller bli fakturert av skribent eller fotograf.

Ønsker du å annonsere i Fiber?Den enkleste måten å nå ut med markedsføring til studentene på Gjøvik er gjennom å annonsere i studentavisen. Er dette av interesse, ta kontakt med vår annonseansvarlig.

Kontakt FiberStudentavisen Fiber, Høgskolen i GjøvikE-post: fiber@hig.noKontor: A038 i kjelleren på A-bygget

2 3

Rektoratets hjørne

Les mer og meld deg inn på: www.nito.no/student

BLI MED I NORGES STØRSTE NETTVERK AV INGENIØRER OG TEKNOLOGER!OG FÅ BLANT ANNET:

• NITO STUDENTFORSIKRING

• JOBBSØKERKURS

• KARRIEREVEILEDNING

• TEKNISK UKEBLAD

• JURIDISK BISTAND

Det er trangt på Campus. Alle mer-ker at det er flere studenter her nå enn noen gang. På 15 år har HiG vokst fra ca. 1200 til ca. 3000 studenter. Det er klart dette merkes. For noen år siden opplevde spesielt teknologi-utdanningene våre sviktende søkning, og kullene var små. Nå er det langt større student grupper inne. Vi merker det ved at det er trangt i auditorier, bibliotek, kantine og at det er vanske-lig å finne parkeringsplass hvis en kommer litt sent.

Fra høgskoleledelsens side tar vi den store veksten som et godt tegn. Det betyr at studietilbudene våre opp-leves interessante og aktuelle, og det gir oss bedre økonomi til å utvikle campus videre. En viss størrelse på

studentgruppene og fagpersonalet er også bedre faglig og sosialt enn små grupper.

CampusutviklingFor å ta i mot større studentgrupper trenger vi mer plass. Alle ser at det er mye byggeaktivitet på campus. I høst flytter tøl inn i et flott renovert B-bygg. Etter nyttår er planen at A-bygget skal gjennom samme pro-sess. Samtidig skal A-bygget knyttes sammen med G-bygget med et «mel-lombygg» med lesesaler og grupperom. Dette vil gi sårt tiltrengte utvidelser.

Det stopper ikke der. På grunn av den den store veksten trenger vi også et nybygg, og det jobbes nå med konkrete planer for et bygg i

nærheten av B-bygget. Det kan tenkes at det kommer på fotballbanen, eller mellom B- og K-bygget. Realisering av dette bygget ligger inne i vårt langtidsbudsjett, med en forventet ferdigstilling tidligst i 2014.

Parkering og transportMange klager over manglende par-keringsplasser, og det er forståelig. Det har aldri vært så vanskelig å parkere som nå. Det er også dårlige kollektivtilbud til campus. Dette har vi tatt opp i flere møter med kommu-nen. Dette lar seg ikke løse enkelt og raskt. Det har vært drøftet å lage nye parkeringsplasser, parkeringshus, shuttelbuss mellom byen og campus, utleieordning av sykler med elektrisk

hjelpemotor, avgiftsparkering etc.. Mulighetene er mange, men felles er at de koster penger, og at mange tar lang tid å realisere. Den enkleste ordningen på kort sikt er å innføre avgiftsparkering, men det vegrer vi oss for.

Det som er sikkert er at høgsko-len er i sterk vekst, og at vi gjør alt vi kan for å utvikle campus i tråd med økte behov. Vi skjønner at det kan være irriterende med bråk og bygging på campus, men håper dere kan leve med det når dere vet at vi får det mye bedre om en stund.

HilsenJørn Wroldsen – rektorGro Kvanli Dæhlin – prorektor

Studentvekst og campusutvikling

4 5

Assistenter søkes

Ung kvinne, Gjøvik-området, søker personlige assistenter til flere ulike

stillingsstørrelser.

Søker deg som er serviceinnstilt, pålitelig, kreativ, fleksibel, ansvarsbevisst, løsningsorientert

og har godt humør.

Jeg kan tilby en variert, lærerik og unik jobbhverdag i et hyggelig arbeidsmiljø. Arbeidsoppgavene er knyttet til alle sider ved min hverdag, bl.a. å assistere meg med:

matlaging, innkjøp, personlige gjøremål, studie, på reise, andre praktiske gjøremål, dataarbeid m.m.

Stillingene er deltid og tilkalling med arbeidstider dag, kveld, natt, helg og ferier. Søk nå!

Send din søknad og CV med referanser til: assistentjobbledig@gmail.com

Mer info om stillingene kan innhentes på e- post.

Gode og ordnede lønns- og pensjonsordninger,

se: www.uloba.no

Tekst Alexander KarlsenFoto Marte Frøyse Vidvei

På aktivitetsdagen ble det avholdt en konkurranse ved Fibers stand. En avisbunke med siste nummer med Fiber skulle veies og vekta gjettes.Vinneren av konkurransen ble Elektro 12, som tippet 6.75 kg (riktig var 6.70 kg).Gratulerer, og fortsett med vektløftinga!

…ogVINNEREN

er…

Inspirerer framtidens ingeniørstudenter

Ent3r er et nasjonalt prosjekt for elever fra 10. klasse på ungdomskolen og til og med 2. klasse på videregående kan få to timer med leksehjelp i uken av mentorer som selv er ingeniørstudenter her ved HiG. Hver uke har de to timer leksehjelp hvor mentorene planlegger nærmere 20 minutter av undervisningen, resten av tiden går med til å svare på i hovedsak matterelaterte spørsmål fra elevenes pensum, men om ønskelig også andre realfagsrela­terte spørsmål innen både fysikk og kjemi.

MestringsfølelseEnt3r er i utgangspunktet de to suksesshistoriene SEIRE ved NTNU og TENK ved Universitetet i Oslo som har blitt videreført som ett og er i dag organi­sert av Kunnskapsdepartementet.

– Problemet til mange i dag er at dagens lære­planer legger opp til at elevene har mer avansert matematikk på pensum enn hva foreldrene deres hadde. Dette gjør at mange ikke får den hjelpen

de trenger hjemmefra, og skoletimene kan bli for knappe til å lære seg alt på egen hånd. Det er her Ent3r kan bidra til å hjelpe elevene, sier Remi Giskås som er en av to prosjektledere.

Her på Gjøvik er det Høgskolen som har vært initiativtaker til prosjektet, men de fleste høgskoler og universitet rundt om i landet som tilbyr tekniske fag har i dag dette tilbudet. Ent3r sitt overordnede mål er å bidra til å motivere, gi mestringsfølelse og redusere frafallet spesielt i videregående skole. En positiv bieffekt for et land som skriker etter flere ingeniører vil kan være økt søking til denne typen studier i årene som kommer.

ForbilderJobben mentorene gjør er ikke bare betydningsfull i den grad at de som trenger hjelp med realfag får det, men de er også forbilder for dem som ikke er så enormt mye eldre enn dem selv. – Vi skal ikke undervurdere viktigheten av at

Tekst & foto Alexander Prestmo

Alle ingeniørstudenter som har oppnådd C eller bedre i Matte 1 kan søke om å bli Ent3r­mentor. Prosessen foregår fortløpende gjennom året. De som er aktuelle blir deretter kalt inn til intervju. Spørsmål om Ent3r og søknader kan sendes til Fredrik Slungård på fredrik.slungard@hig.no.

Bli Mentor

– Norske elever lider av en kollektiv realfagsskrekk. Ent3r sitt mål er å bidra til å kurere denne skrekken, sier Anne Kristin Kvitle, ansvarlig for Ent3r ved Høgskolen i Gjøvik.

aldersforskjellen mellom elevene og mentorene ikke er så enormt stort. Det er motiverende for mange at de kan oppleve at det ikke bare er gamle «dinosaurer» som jobber med realfag, sier Kvitle.

Prosjektlederne Fredrik Slungård (t.v.) og Remi Giskås sammen leder for Ent3r på Gjøvik Anne Kristin Kvitle.

4 5

Vi har alle vært der, en eller annen gang, enten det var en skoleoppgave på ungdomsskolen eller det var selve bacheloroppgaven. Plutselig er alt du har jobbet med borte. Gode råd er dyre, du ringer den største nerden du kjenner for å spørre om råd, når han ikke sier det er mulig å gjøre noe begynner du å grine. Livet er over, du prøver febrilsk å skrive alt du husker men oppgaven blir aldri like god som den var. I denne situasjonen er gode råd dyre. I etterpå­klokskapens teite ånd ender du opp med å skjønne at du burde sikret skolearbeidet ditt bedre. Vi skal se på noen alternativer.

nettskyenSkyen er hot å snakke om i IT­miljøer for tiden, det er det siste, det er det nye. For oss vanlige dødelige vil dette si at du lagrer dokumentene dine ett eller annet sted på nettet. Ofte samtidig som du lagrer dokumentene på maskinen din. Dropbox, Windows Skydrive og Google Drive er de tre største i skri­vende stund. Selv om Dropbox har tilbudt dagens løsning lengst har både Windows og Google kommet etter med gode løsninger som i bunn og grunn gjør akkurat det samme. Du installerer et lite program på datamaskinen din som oppretter en mappe for deg hvor du kan legge filer du ønsker å «sende til nettet». Alle filene i denne mappen synkroniseres mot en konto på nettet hver gang du er tilkoblet internett. Har du flere maskiner du jobber på i løpet av uken kan du installere programmet på dem og de vil automatisk synkronisere den siste versjonen av filene til de maskinene til enhver tid. Ved å gjøre bruke skyen på denne måten har du alltid backup lokalt på flere maskiner, samtidig som du har en kopi lagret på nettet.

Hos alle de tre nevnte tjenestene kan du logge inn på deres nettsider og hente ned filer du har liggende i mappen din manuelt. Dette er lurt om du skulle jobbe på maskiner du ikke har mulighet til og installere programmer på, for eksempel mas­kinene på datalabene på skolen. Alle de tre nevnte skytjenestene har mulighet for gratiskontoer opp til en gitt mengde lagringsplass. For de fleste holder denne lagringsplassen. Jobber du sammen med andre kan dere dele mapper med hverandre slik at alle på gruppen alltid har tilgang til de siste versjonene av filene til arbeidet dere jobber med.

Den enkle minnepennenMinnepinne er trolig det enkleste å bruke rent teknisk, men samtidig også det som er vanskeligst å huske. Prinsippet er enkelt, når du lagrer en fil du har jobbet mye med lagrer du filen både på

maskinen og på minnepinnen. Historien gjentar seg, du lagrer litt på maskinen og litt minnepinnene, plutselig har ting gått i surr og du har overskrevet eller lagret noe feil, og du har mistet mye arbeid.

En annen utfordring med minnepinner er at de har en tendens til å bli borte dersom vi ikke oppbe­varer dem et lurt sted. Mange av dem er heller ikke spesielt pålitelige når det gjelder langtidslagring. Dette har blitt bedre siden de første minne pinnene kom på markedet for nærmere 10 år siden, men denne type lagring ble aldri designet for å sikre dataene dine over lengre tid.

eksterne harddiskerBruksutfordringen er mye den samme som ved bruk av minnepinner, i tillegg er den ofte litt større. Dette gjelder selv om du har skaffet den minste varianten. I tillegg til å være større veier den ofte noen hundre gram ekstra i sekken, som kommer i tillegg til alt annet. Det er mer mas å dra fram både disk og kabler sett i forhold til en liten minnepinne. Fordelen er at en slik disk til gjengjeld er bedre egnet for å sikkerhetskopiere filene dine over tid.

PlaterFor 10 år siden var dette hot, nå er det not. Selv om CD­er er billig er det fortsatt kostbart for de fleste studenter å brenne en kopi av filene sine hver tredje dag for å ha en sikkerhetskopi av skole arbeidet sitt. Mange bærbare maskiner selges også uten optisk drev i dag, noe som gjør denne metoden til en ut fordring i seg selv.

Privat «backupserver»Backup er et mye brukt internasjonalt utrykk for sikkerhetskopi av data, når det kommer til systemer eller programmer som gjør sikkerhets­kopi for deg er dette et bedre ord å bruke. Men la oss være ærlige. En slik løsning er morsomt for de som har kompetanse til å sette opp og drifte dette, men ikke for resten av oss. Veldig mange eksterne hard­disker leveres med innebygde backup funksjoner, disse fungerer ofte svært bra når du ikke trenger det, men dessverre ofte veldig dårlig når du tren­ger at de skal fungere. Bruker du en slik løsning så vær sikker på at du har testet at det fungerer flere ganger under kontrollerte forhold, sjekk også innimellom at programmet eller serveren faktisk tar kopi, og ikke «står stille» på grunn av en eller annen feilmelding.

Hva er trygt?Om du er bekymret for hva som er trygt nok er det mange innfallsvinkler til den problemstillingen. Skal du beskytte deg mot tyveri? Manipulering av filene? Brann? Kopiering av innholdet? Noen er naive og tar ingen forhåndsregler mens andre tar all verdens av dem for å sikre dataene sine, likevel kan vi aldri si at ting er helt trygt. Vi kan derimot si at noen ganger er det godt nok. Når du lagrer en

kopi på minnepinnen din hjelper det lite mot tyveri dersom minnepinnen ligger i samme sekken som maskinen din og hele sekken blir stjålet. Har du en harddisk liggende hjemme vil det være naturlig å legge den et annet sted enn maskinen dersom det skulle bli innbrudd, i håp om at tyvene bare tar med seg en av delene.

Skyen er hot, men er det trygt og legge bachelor­oppgaven på serveren til noen andre? Svaret er ofte at dette er godt nok. Tatt i betrakting at du haker av for å ha godkjent en brukeravtale med selskapet du oppretter konto hos. De færreste leser disse brukeravtalene, men noen gjør det, blant annet sikkerhetseksperter, journalister og nerder, dette er ofte dekkende nok. Dette er typen menne sker som pleier å si ifra dersom du bør holde deg unna. I tillegg til brukeravtalen bør vi også ta med i betrakt­ningen at selskapet du har signert konto hos trolig har bedre utstyr, bedre rutiner og mer teknisk kom­petanse når det kommer til sikring av data enn de du har. Ryktet til disse selskapene bedømmes mye etter hvor sikre tjenestene deres er. Har ikke selska­pene et godt rykte mister de brukerne sine. Mister de brukerne sine har de heller ingen inntektskilde. Sikkerheten og tilliten til disse selskapene er alfa og omega, de gjør det de kan for at den skal være god. Med andre ord, vi kan stort sett stole på dem. Er du virkelig bekymret, kan du kryptere filene du synkroniserer mot nettet. Spør en datakyndig venn om oppsett av dette.

Så sikkert som du gjør det tilPassord er enda et hot tema, det blir for stort til å ta for seg i denne artikkelen (kanskje det vil komme noe mer om dette senere). I de aller fleste bruker­avtalene du signerer på nettet i dag, står det at du som bruker er ansvarlig for å beskytte ditt pass­ord, både i form av passordstyrke og i forhold til deling med andre. Du skal holde det for deg selv. Passordstyrke dreier seg om hvor langt passordet ditt er og hvor vanskelig det vil være for en hacker å knekke det. En grei huskeregel er at lengden og kompleksiteten av et navn og et telefonnummer sammensatt av store og små bokstaver kan utgjøre et godt passord.

Kombiner løsningerJo mer vi prater om det, jo vanskeligere blir det, eller er det slik? Personlig kombinerer jeg flere løs­ninger, helt enkelt fordi jeg er litt paranoid, men også fordi jeg liker tanken på tilgjengelighet. Det slår meg at jeg til stadighet ender opp med å være større og større bruker av skytjenester. Det er utro­lig behagelig å alltid ha oppdatert siste versjon av et arbeid, uansett hvilken maskin du jobber på. Jeg har noen få filer kryptert, resten har jeg liggende åpent. Vanlig skolearbeid gidder jeg ikke bruke tid på å kryptere eller dekryptere mer enn hva tjenes­ten gjør automatisk. Jeg vurderer sikkerheten til selskapene som god nok.

Per Christian Kofstad

Bachelorstudent informasjonssikkerhet

DataSiKring: Det digitale livet vårt betår av stadig mer uerstattelige data. Kan du med hånda på hjertet si at du har gode backuprutiner? Student i informasjonssikkerhet Per Christian Kofstad har jobbet med sikring av data i flere år og her gir han deg gode råd før de blir uendelig dyre.

6 7 6

6 7

For å markere åpningen av Fadderuka 2012 ble det arrangert en åpningskonsert med ingen ringere enn det norske bandet Donkeyboy. Drammensguttene startet opp i 2005 og har siden den gang hatt tre sanger og to album på toppen av vglista. Vi møtte Donkeyboy rett før de skulle entre scenen foran nye og gamle HiG-studenter.

Vokalist Cato Sundberg og Peter Michelsen tok en pause fra de siste forberedelsene for å møte oss til et kort intervju. Først og fremst ville vi vite hvilke forventninger de hadde til HiG-studentene som publikum. Peter fortalte at han kjenner en fra Gjøvik som drekker og fester fælt, så han forventa bra trøkk. «Vi kjenner ikke så mye til Gjøvik, annet enn..» startet Peter før han ble avbrutt av Cato som påsto at Peter skryter av at han har hatt en dame overalt. Peter kom med en selvsikker humring, og sa «ikke i Gjøvik».

Vi ønsket å vite hvordan Donkeyboy har oppnådd så stor suksess. «KYNISME. DET er det vik tigste,» sa Cato, før begge begynte å le. De mener veien til suksess er sammensatt av mye forskjellig. Kort sagt dreier det seg om å jobbe hardt og målretta. «Flaks,» la Peter til og smilte. Deres mål har selvfølgelig for-andret seg underveis, men de har hele tiden siktet høyt og aldri gitt seg. De mener at man før eller siden vil oppnå målene sine, om man ikke gir seg.

Hittil i år har Donkeyboy gjort gjennombrudd i to nye land, Finland og Danmark. De har mye å se frem til i høst, blant annet flere store konserter i Skandinavia. De ønsker å nå ut til flere mennesker ved å spille både store og små konserter. Videre i frem-tiden ønsker Donkeyboy å få musikken sin ut til så mange som overhodet mulig. «Kanskje ikke slå igjen-nom overalt, men i hvert fall få prøve seg,» sa Peter.

Det som inspirerer dem er alt de har hørt og alt

de har sett, og erfaring på generell basis. Vi spurte videre om de kunne beskrive jobben sin med tre ord. «Vi kan ta annenhvert ord», sa Peter. «Jækla…frustrerende…uforståelig». Peter legger til; «selv om det er frustrerende, så er det jo også dritmorsomt». Cato påpekte at det her oppstår et problem, da drit-morsomt er to ord (orddeling?, journ. anm.). Vi ville gjerne vite hva det sykeste spørsmålet de hadde fått i et intervju er. Cato svarte fort; «Åff, og fy faen! Det er sjeldent det er noe vi blir overraska over. Det har vært mange rare spørsmål, men det sykeste vet jeg ikke, for vi har ikke blitt stilt noen sykere spørsmål enn det vi gjør internt. Derfor oppfattes alt annet som veldig vagt».

«Har dere noen ritualer før dere går på scenen?» De pekte på «han med rødt hår der», tromme-slageren Thomas Drabløs. «Han har en greie han begynte med litt på tull, men det har liksom blitt en greie for han». Thomas må alltid lukte på sokkene sine før konserter. Peter har også et spesielt rituale før konserter. «Jeg sliter litt i dag egentlig. Jeg pleier å pusse tenna, men jeg har glemt tannbørsten i dag. Får håpe det går greit fordet».

Vi avsluttet med å spørre om de hadde noen siste ord til studentene i Gjøvik. Kent Sundberg stikker hodet inn døra og imiterer en promp med mun-nen. «Han sa det for oss. Han er en særdeles voksen mann», lo Cato. Donkeyboy håpet at alle skulle få en fin konsertopplevelse og at studentene ved en

senere anledning vil ønske dem velkommen igjen. Like etter intervjuet entret Donkeyboy scenen,

hvor 800 entusiastiske (og helt edru) studenter ven-tet. Teltet ble fyllt med stemningsfull musikk, et utrolig lysshow og mange overlykkelige mennesker. Hver sang overgikk den forrige og ble avsluttet med deres største hit, City Boy. Kvelden stod helt klart opp til forventningene, så det skal nok ikke bli noe problem å ønske dem velkommen igjen.

Tekst Marthe Frøshaug & Marita Kvam Foto Live Andrea Sulheim

Tett på

Donkeyboy

Lagbilde. Vår utsendte Marthe Frøshaug møtte Donkeyboy før konserten på Huset.

FADDERUKA

8

Vi er veldig imponert over det store engasjementet, hele 333 bilder hadde hashtaggen «fadderukahig»! Fiber hadde fra første stund intensjon om å kåre én vinner, men det var så mange fl o� e bidrag at bestemte vi oss for å kåre tre vinnere.

Juryen om Haakon Gunnari Rø� ings bilde:Haakon har selv sagt at bildet er av hans medfadder Carina Skaara (til venstre), og resten er noen andre feststemte studenter han fortsa� ikke vet navnet på. Fiber syns det oser entusiasme og lykke av bildet, noe som fanger Fadderukas re� e ånd. Haakon fortjener helt klart å vinne innen kat egorien «Beste stemningsbilde».

Juryen om Robin Kaldhusdals bilde:Det florerte av kostymebilder på Instagram e� er superheltfesten på Huset, og det var vanskelig å kåre én vinner innen «beste kostymebilde». Robins bilde skiller seg ut fordi det er

veldig gjennomført, med hele Olsen-banden på tur, og han topper det hele med retro-fi lteret Toaster. Herlig.

Juryen om Ellinor Egebergs bilde: Blant konsertbildene skiller Ellinors bilde seg virkelig ut fra mengden, og er et øyeblikkelig blikkfang. Det er spennende å ta bilder på konsert med alle lyseff ektene, røyken og generell action som foregår. Ellinor har klart å bruke alle disse elementene til sin fordel, noe som er krevende, og er derfor vinneren i kategorien «beste konsertbilde».

Vi vil gratulere Haakon, Robin og Ellinor som vinnere av Instagram-konkurransen vår! En stor takk til Mjøsbok og Egon som har sponset premiene. Mjøsbok sponset med koke bøker og Egon med lunsj for to. Vi vil også re� e en takk til alle dere som har brukt hastaggen «fadderu-kahig». Følg med videre på Fibers Facebook-side hvor vi annonserer neste Instagram-konkurranse.

Det er ikke bare Facebook og Twi� er som må sjekkes regel messig lengre. Mange bruker også Instagram. Derfor lagde Fiber en felles hashtag under Fadderuka sånn at alle fi kk muligheten til å se bilder ta� av våre fl o� e studenter, og være med i konkurransen om å vinne premier fra Mjøsbok og Egon.

#fadderukahig

Tekst & foto Marte Frøyse Vidvei

Haakon

Ellinor

Robin

Det er ikke bare Facebook og Twi� er som må sjekkes regel messig lengre. Mange bruker også Instagram. Derfor lagde Fiber en felles

Kine Slattum

Tonje Mariann Granum

Fra venstre: Haakon, Robin og Ellinor ble svært fornøyde med premiene.

FADDERUKA

9

SI DIN

MENING

På disse sidene kan du som student komme med dine synspunkter på stort og små� . Denne spalten skal være et lavterskels talerør for studentene. Innlegg kan sendes inn anonymt, og vi tar oss re� en til å korte ned (i ekstreme tilfel-ler), og alt vil ikke bli sendt i trykken. Vis normal folkeskikk!Har du noe på hjertet? Ikke nøl! fi ber@hig.no ○ facebook.com/studentavisenfi ber ○ A038

Ansvar Alexander Karlsen

Espen Tveit

Maja Johannessen

Kine Slattum

Tonje Mariann Granum

Kari-Anne Borve

Magnus Solberg Nygard

Oda Lintho Stanken av røykEr så lei av at røykere ikke kan respektere røykeplasser! Det er nok med at vi må si� e i forelesning å kjenne lukten av røyk i 45 min, men vi burde bli spart for å kjenne stanken i det vi går ut av bygget fordi noen ikke gidder å gå de meterne som de skal visst de skal røyke!– Host host

Vennligst fl y� dere!Det er alltid like fi nt med folk som bestemmer seg for å samle seg i grupper for å snakke om gårsdagens fest foran innganger, slik at de sperrer veien for alle andre som har tenkt seg gjennom den døra! Vennligst fl y� dere noen meter unna, slik at folk kan komme seg frem!– Fly� a på dej

Kaffi Eg er rasande! Over sommaren he kantina økt prisen på kaffi med 33% for kaffi i eigen kopp, og 25% for kaffi i por-selenskopp. Frå 6 til 8 kronar, og frå 10 til 12.

Denna økninga kan ikkje forsvarast hverken med den generelle svingninga i prisen på kaffi bønnar eller ved hjelp frå konsumprisindeksen. Sedd i lys av at studiestø� a ikkje he økt i takt med kaffi prisane kan me re� og sle� ikkje akseptera de� e!– IvarAasen91

HiG – en tidstyv Jeg er helt sinnsykt lei av å må� e bruke unødvendig mye tid på å irritere meg over ting som ikke fungerer. En vanlig dag på Høgskolen går ut på å må� e leite i evigheter e� er en parkeringsplass, og om man er heldig, ender man som regel ved Kallerudhallen. Det gjelder å skvise seg mellom to biler, for så å legge ut på langtur mot HiG. Når man først er fremme, må man be til høyere makter for å fi nne et bord eller grupperom før det har gå� en halvtime. Når man endelig har få� sa� seg ned, har Eduroam og HIG-W ta� pause (som vanlig). Ne� et de� er ut og inn gjennom hele dagen, og det er umulig å kunne jobbe i for eksempel google docs. For å løse opp irritasjonen i nakken, går det gjerne ned noen pils på torsdagskvelden. Men det tar ikke lenge før det irritasjonen kommer snikende, for køen til Huset er nærmest alltid uendelig lang. Det fi nnes ikke noe bedre enn å se køkultur på høyt nivå, med pressing, sniking og vakter som oppfører seg som Rambo. – Klokka

10

Studentene stemte frem de tre beste innslagene, som de 3 dommerne, Kristin Annabel Folland, Edward Disch og Sigmund Solis Røland, senere på kvelden skulle velge en vinner ut ifra. Studentene og dommerne var mest fornøyd med stand-up-komikeren Ole Andreas Drønen, som vant førsteplassen. Vi har intervjuet vinneren.

Hva studerer du ved HiG?Jeg studerer rumper i kantina, og medieledelse og innovasjon.

Hvordan er det å være vinner av HiGs got talent?Det er kanon! 2500 kr kommer alltid godt med som student.

Hvordan var det å opptre?Å opptre på HiGs got talent var veldig gøy, men angrer på den siste drinken dagen før. Tømmer-mennene var absolutt til stede.

Hva gjorde at du ville melde deg på konkurransen?Meldte meg egentlig på for å gi meg selv en utford-ring. For å se om folk i Gjøvik likte vestlandshumor.

Hvorfor valgte du å opptre med akkurat stand up?Valgte stand up fordi det er det jeg er mest kom-fortabel med, pluss det er dårlig med andre talent. Og det er alltid gøy og skriv stand-up-tekster.

I Gjøvik var det mye å skrive om. HiGs got talent var forresten første gangen jeg opptrådde som meg selv, andre ganger har jeg vært en annen karakter/parodi gjennom hele settet.

Er stand up noe du har holdt på med lenge?Nja, begynner å bli noen ganger nå. Det startet etter en opptreden på julebord hjemme i Austevoll. Etter julebordet fikk jeg plutselig mange tilbud, og har måttet takke nei til en del grunnet normalt arbeid. Men har opptrådd på musikkfestival, fiske-festival, blåturer, julebord og lignende.

Hva synes du om de andre deltagerne?Jeg synes HiG har noen dritbra talenter. Alle som deltok var bra, men spesielt rockebandet som del-tok var fantastisk. De burde vunnet!

Hva synes du om dommerne?Dommerne gjorde en god jobb, men synes de var litt for krasse mot noen.

Hva skal du gjøre med premien?Det blir ny kalkulator og øl.

Melder du deg på til neste år om du får muligheten?Jeg kommer nok til å melde meg på hvis jeg har noe materiale og komme med. Har fortsatt en del på lur om Gjøvik.

Et av Fadderukas arrangementer var «HiG’s got talent». Mange studenter samlet seg på Huset for å se hvilke talent HiG hadde å by på. Innslagene besto av musikk, dans og stand-up. Vi har intervjuet vinneren, Ole Andreas Drønen.

Tekst og foto Heidi Bergersen

– Har fortsatt en del på lur

Sper på studielånet. Vinneren av «HiG’s got talent», Ole Andreas Drønen, sammen med kveldens konferansierer Stian Rostad og Eirik Strøm Pedersen.

Mötörhüggü

Haakon Gunnari Røtting

Joakim Jøreng

FADDERUKA

«Jeg studerer rumper i kantina, og medieledelse og innovasjon.»

OlE AnDrEAS DrønEn

12 13

Har du noen tips til unge som vil starte noe selv?Å fundere på hva din lidenskap er, hva du er dyktig på og har et talent for. Hva skulle du elske å hoppe opp fra sengen for, klokken 7 en mandag morgen når regnet øser ned, og tenke at det er dette her jeg vil jobbe med? Og man må forstå at man ikke tren-ger å klare alt selv. Når man skal starte et foretak trenger man ikke kunne alt om økonomi, alt om markedsføring eller hvordan man produserer pro-dukter. Du må vite hva du er dyktig på, også finner du mennesker som kan det du ikke kan. Sett også korte mål og lange mål. Det bruker jeg å kalle en actionplan.

Hva fikk deg til å begynne å blogge?Jeg var 14 år og politisk aktiv i et parti i Sverige. Jeg ville virkelig forandre verden. Da ville jeg ha en side på nettet hvor jeg kunne skrive om det her, men så merket jeg at ingen ville lese det. Så da måtte jeg gjøre om bloggen min til en karakter. Og to år senere startet jeg bloggen som et foretak.

Hvilke forventninger hadde du da du startet å blogge?Jeg hadde ingen forventninger i det hele tatt. Jeg ville påvirke mennesker, men jeg visste ikke at jeg kom til å utvikle det til et foretak. Det kom mer når jeg var 16 år, da kjente jeg at jeg ville tjene penger på dette.

Kan du kort beskrive hverdagen din?Jeg jobbet mye tidligere, men nå jobber jeg litt min-dre. Det er fordi jeg har solgt et foretak og senere kjøpt meg en hund. Så jeg har vært med han ganske mye og, hehe. Jeg har noen møter på dagen, men mailer også mye og tar telefoner, og det er ganske deilig. Så jeg kan befinne meg i London og jobbe derfra også.

Hvilke talent mener du man bør ha for å nå suksess innen blogging?Det handler om at man aldri må gi opp. Man må prøve, og ofte i flere års tid. Det tok jo flere år før

jeg kunne tjene penger på min blogg. Så man må ha tålmodighet. Man må gjøre research og se hvordan andre har gjort det. Man må slite ganske mye. Men man trenger ikke være dyktig på noe spesielt. Jeg er for eksempel ikke noe god til å stave, det er liksom ikke viktig.

Hvilke type blogger liker du best å lese selv?Å, det er vanskelig å svare på. Jeg liker godt Elaine Eksvärd sin blogg. Snacka Snyggt heter den. Hun er retorikker og er så dyktig på å overtale mennesker. Og når jeg skal inn på et møte så pleier jeg å lese den først og bli knepen på hvordan jeg skal få folk til å høre på meg, hehe. Sånt synes jeg er bra.

Hvilke blogger synes du er kjedelige å lese?Det er nok blogger som bare handler om vekt, mat, dietter og lignende. Det har jeg ikke noe bra av å lese, så det synes jeg ikke noe om.

Isabella Löwengrip, også kjent som Blondinbella, driver en av Sveriges største blogger, som hun startet allerede som 14 åring. Siden den tid har hun startet flere foretak og er nå en inspirerende foreleser for entreprenørskapsfaget. I sammenheng med Forskningsdagene på Gjøvik, var vi så heldige å kunne få med oss Isabellas fengslende foredrag om hennes vei til suksess. I forkant av foredraget fikk vi sneket oss til et kort intervju av gründeren.

– Du må våge å prøve

Tekst Marita KvamFoto Marte Frøyse Vidvei

Eksklusivt intervju med Blondinbella

12 13

Gjøvik svømmehall • 25 meters basseng• trimrom • badstuer og solarier

• Gjøvik Hockey • Studenthockey • Hockey pockey• Kunstløp (Gjøvik Kunstløpklubb)• 5 forskjellige kampsporter• Magedansskurs.

Tilbud til HIG-studenter:

sand

beck.n

o

Du finner informasjon om dette på våre hjemmesider: www.fjellhallen.no Der kan du også lese om studentpriser, konserter og andre arrangementer i Fjellhallen.

Klatrevegg En av landets tøffeste klatrevegger samt en buldrevegg (Samarbeid med Gjøvik klatreklubb)

Hva handler din mye bok om?Det høres veldig kjedelig ut, men den handler om privatøkonomi. Den heter Ekonomista. Og boken handler om at hvis man sparer 300 kr hver måned, hvordan skal man bruke de pengene for å få de til å vokse fortest. Jeg vil lære alle jenter om verdien i å spare penger og hvordan man sparer. Det høres kjedelig ut, men det er kjempeviktig.

Vil du satse fullt på entreprenørskapet eller utdanningen?Jeg studerer i Sveits på en business-skole der nede. Skole er ikke det viktigste i mitt liv, men det er deilig å komme dit iblant for å få råd av lærere og andre som driver foretak. Så jeg får mye hjelp av andre som driver foretak og samtidig er mye eldre enn meg.

Har du tips til studenter som er usikre på deg selv i studietiden?Ha et mål! Mål hjelper for å komme i gang med ting. Hvis du har et mål med å gå på skole, så gjør man det bra for å nå målet sitt. Prøv å nyt alt som skjer. Hvis du syns ting er gøy, så blir man også flinkere til det.

Hele hennes foredrag var også preget av denne oppmuntrende og optimistiske holdningen. Hun utdypet at det er viktig at man må våge å prøve, for å nå drømmene sine.

Som 14-åring ble Isabella utsatt for mobbing på skolen, og dette ble en deprimerende periode for henne. Men som den sterke personen hun er, forklarte hun at «mitt liv er for kort til å bli påvirket av alle andre». Det var i denne sammenheng hun startet opp bloggen Blondinbella, som ble hennes redning. Hun beskrev bloggen som en bok, hvor Blondinbella var hoved-personen. Denne personligheten hadde alt Isabella ønsket seg. Hun veltet seg i penger, champagne og dro på utallig med eks-klusive fester. Hun utga seg for å være denne fiktive personen i to år. Innen den tid hadde bloggen begynt å bli kjent, og hun innså at hun ikke ville ha dette varemerke.

Hun brukte flere år på å endre denne personligheten. Men hun angrer ikke den dag i dag, da Blondinbella bidro til å få henne ut av depresjonen. Etter dette hadde entusiasmen steget og førte til at hun etter hardt arbeid og mange telefonsamtaler kunne gjøre bloggen til et foretak. Å starte foretak ble dermed en lidenskap for henne, og hun har senere startet opp flere suk-sessfulle foretak, deriblant webbutikken Bellme, klesmerket Classified, bloggnettverket Spotlife, Egoboost Magazine, og hen-nes siste foretak Löwengrip Invest.

– Man må ha tro på seg selv Man trenger ikke være smart eller dyktig for å starte et foretak. Man må ha tro på seg selv! Isabella forklarer at det ikke er vits å spørre andre om du kan klare å starte et foretak. Du må spørre deg selv, for det er du som vet best. Går det ikke, så går det ikke. Men du MÅ prøve!

Til tross for dysleksi og ADHD, har Isabella nådd en suksess de fleste kun drømmer om. Og dette er grunnet hennes utro-lige stå-på-vilje, og det sterke ønsket om å nå sine drømmer. Mot enden av hennes foredrag smiler hun og sier: Jeg vil fort-sette å styre og starte foretak, og hjelpe andre med dette. Hvis jeg får gjøre dette resten av livet kommer jeg til å bli verdens lykkeligste menneske!

– Mitt liv er for kort til å bli påvirket av alle andre

Innbringende fiksjon. Isabella ble kjent av å dikte opp et fiktivt liv på bloggen sin, der «Blondinbella» var hovedpersonen.

Starstruck. Våre utsendte følte seg temmelig starstruck under møtet med toppbloggeren.

14

Studentparlamentet Nedi kroken i kantina, ved siden av printeren, der bor vi: Studentparlamentet!

Her inne er vi en gjeng med studenter som har tatt på oss ansvaret med å frakte dine tanker og meninger fra bakerst i forelesningssalen, og hele veien til rektors skrivebord. Det er vi som er ansvar­lige for skolens tillitsvalgtsystem og arrang erer blant annet månedlige møter for alle klassetil­litsvalgte hvor hver klasse får lufte tanker og eventuelle frustrasjoner de måtte gnage på.

I tillegg er vi ansvarlige for alle grupper og lag ved skolen. Skal du opprette et nytt lag f.eks, kon­takter du oss!

Er det noe du opplever ved skolen som hem­mer velferden eller miljøet, eller brenner du inne med en idé om hvordan noe kan gjøres annerledes? Kom til oss og del det! Vi er dessverre ikke tanke­lesere, og vil derfor veldig gjerne høre fra deg når du har noe på hjertet som vi kan hjelpe med.

Om det bor en liten Studentparlament­spire i deg, arrangerer vi valg på senhøsten. Kontakt oss om du lurer på noe, høres det spennende ut: Still til valg!

Lik veldig gjerne vår Facebook­side: Student­parlamentet Hig. Send oss en e­post på sp@hig.no.

TrimromGymgruppa tilbyr Gjøviks billigste trening for alle studenter ved HiG/FiG, treningsrom i kjelleren A­bygget.

Tabletop gamersHiG Tabletop gamers er en gruppe for brettspill inter­esserte. Vi spiller blant annet D&D og Pathfinder i mindre grupper, og samles av og til for å spille brett­spill hele gruppen. Medlemskap hos oss er gratis.www.hig­tabletop.nethttp://www.facebook.com/groups/higtabletop/

Badmintongruppa MintonMinton er en helt ny gruppe som så vidt har kom­met i gang. Vi prøver å få til badminton en gang i uken. Tid og sted er enda ukjent, men mer info kommer på facebooksiden vår. Kontakt: leder heidi.bergersen@hig.no eller nest­leder på catrine.ivarjord@hig.no.

HåndballgruppenVi trener tirsdager kl. 2100–2200 og torsdager 1900–2000. Opp varming ute 30 min før trening start, så lenge været holder. Alle treninger fore­går i Kallerudhallen rett ved siden av Kallerud

studentby. Vi setter ingen krav til erfaring, alle er velkomne! Det koster 250 kr for hele studieåret 2012–2013. henrikringen@hotmail.com Tlf.: 906 66 961

Gjøvikstudentenes HaandbryggerlaugVårt mål er å brygge godt øl og få studenter til å oppdage de utallige øltypene som finnes. Vi kan bidra med informasjon, utstyr og kunnskap for folk som har lyst til å lære. Pris: 100 kr per år.Mer informasjon? Finn oss på Facebook:http://www.facebook.com/groups/176730282365586/

VolleyballGruppa for de som er interessert i volleyball – uan sett nivå! Vi trener tirsdager kl. 20.00–22.00 i hallen på Gjøvik Videregående (skolen som ligger ved siden av Gjøvik Sykehus). Du finner oss på Facebook (Gjøvik Volley): https://www.facebook.com/groups/2788320194/

Hockeygruppa Høy KølleHockeygruppa er gruppa for deg som liker å spille hockey, uten noen krav til ferdigheter eller fysisk form. Vi møtes en dag i uken i Fjellhallen, der vi alltid spiller på nykjørt is. Medlemsavgiften er på 300 kr. Hjelm er påbudt. erik.slapgard@hig.no

Skigruppa På Tryne Skigruppa På Tryne er gruppa for deg som er en sosial og aktiv student. Vi arrangerer den legen­dariske Hemsedalturen og Hafjelltur med afterski på Huset i januar. På tirsdager og torsdager har vi fotballtreninger inne i Kallerudhallen fra kl. 1500–1600. I tillegg har vi mye annet snadder på gang!Gå inn og lik vår facebookside Skigruppa På Tryne for mer info. Medlemsskap koster 250 kr per år og betales til konto nr. 1604 14 43662. Merk betalingen med navn.

MediehusetMediehuset er en paraplyorganisasjon for student­mediene på HiG. Vår hovedoppgave er å sørge for god kommunikasjon mellom studentmediene slik at det blir et bra samarbeid. Vi hjelper også til med å oppsøke aktuelle saker og å reklamere. Alle som er med i Fiber, GSTV og GSR er også medlem av Mediehuset.

Gjøvik Student-TVGjøvik Student­TV er en nyoppstartet gruppe på HiG. GSTV skal i all hovedsak opprettholde og iva­reta interessen for tv­produksjon på Høgskolen. Per dags dato har GSTV kun hatt en produksjon, men er veldig ivrig på å få til mange flere. Vi søker alle slags folk, med alle slags interesser og ferdigheter. Lik Facebook­siden vår og hold deg oppdatert der!

GSR-GjøvikStudentRadio«Video killed the radio­star» sies det, men likevel hører flere og flere på radioen nå til dags, iallfall i Norge. GSR­GjøvikStudentradio er HiGs egen radiostasjon der vi studenter lager og sender våre egne show. Vi er stadig på jakt etter morsomme og interessante mennesker som ønsker å dele sin stemme med omverden. Er det deg? Ta kontakt på radio@hig.no.http://radio.hig.no

Grupper og lagStudietiden er ikke nødvendigvis bare til for å studere, selv om det selvfølgelig er en stor del av det. Studietiden kan være en perfekt tid å møte nye mennesker på, og ved å bli med i en gruppe eller et lag gjør du nettopp dette. Ikke vær redd for å engasjere deg! Her er en oversikt over noen av gruppene som finnes på HiG.

Apple, the A

pple logo and iPhone are trademarks of A

pple Inc., registered in the U.S. and other countries. A

pp Store is a service mark of A

pple Inc.

Med mobilbank kan du betale regninger, sjekke saldo, godkjenne eFaktura og mye mer. Last ned gratis app, søk etter «sparebank1», eller gå via adressen: m.sparebank1.no/shed

Betal regningene fra vårt minste bankkontor!

16

Heldigvis finnes det en nærmest obligatorisk inn­vielse for de nye mediestudentene. Det legendariske Medieløpet er en årelang tradisjon, som selv poli­tiet i Gjøvik er kjent med. Løpet ble i år arrangert av over 50 frivillige mediestudenter fra andre­ og tredje trinn, for over 60 nye mediestudenter. De nye mediestudentene ble delt inn i grupper, på tvers av

linjer. De ble så ført gjennom en rebusløype med ni ulike poster. På hver post er det mulig å få maks ti poeng (til tross for at det ble lovet bort både tusen og totusen poeng, jeg antar noen ble veldig ivrige på smiskepoeng).

Arrangementet skapte overskrifter i Oppland Arbeiderblad også i år. Medieløpet nærmet seg

slutten klokken 22.25, og allerede da hadde en artik­kel havnet på OAs nettsider. Artikkelen forteller om nakenstunt i sentrum, der 11 nakne menn ble obser­vert ved statuen av Hans Mustad. «Det eneste de hadde på seg var hver sin Rema 1000­pose over sine edlere deler». Dette var såpass spennende for OA at de prøvde å jakte på den lettkledde og feststemte

Hverdagen ble fylt av Photoshop-kurs, klasserom, IPT og hverdagslig småsnakk. Fadderukenes herlighet hadde forsvunnet som dugg for solen, og de nye mediestudentene begynte å miste troen på studentbyen Gjøvik. Med vennskap i startfasen er det så vanskelig å vite hvem som er ute etter kroppen din (for å partere den og putte den i fryseren), og hvem som virkelig liker deg.

Tekst & foto Marte Frøyse Vidvei

MEDIELØPET

Smil til kamera. Ingen surmulig å spore blant disse to deltakerne på Medieløpet.

«Jeg mangler en vinrød bukse, en kortholder i brunt skinn, en god del selvrespekt og litt verdighet! De to sistnevnte er vel å se på som borte for godt, men resten hadde vært kult å få igjen.»

Deltager på MeDieløpet

– En vel bevart hemmelighet

17

Fram med finstasen!

Tekst & foto Heidi Bergersen

Tekst Alexander Prestmo Foto Arkivbilde / Inga

Darling, linjeforeningen for mediefag, skal i år som tidligere arrangere det årlige mediejule­bordet. For å klare å g jennomføre dette, har de satt sammen en komite som har ansvaret for arrangementet. Komiteen består av Siren Andreassen som går første året medieproduksjon, Nelia Kleiven som går andre året mediedesign og Catrine Ivarjord og Heidi Bergersen som går andre året medie management. Komiteen har kommet godt i gang med arbeidet, men det er fremdeles mye igjen.

Mediejulebordet arrangeres for alle medie­studenter ved HiG lørdag 10. november. Denne

kvelden skal man ta på seg finstasen, hygge seg sammen med med studenter, spise god mat og ha ei super avslutning på semesteret!

Det er fremdeles vanskelig å si noe om priser, siden ikke alt er på plass enda. Underholdning skal bookes, og det skal ordnes med masse god mat. Men vi lover at det skal være innenfor rimelig hetens grenser, og at det blir verdt pen­gene. Det blir variert underholdning med stand up, kåring er og taler. Det man også må huske på, er at om man er Darling­medlem, får man rabatt på inngang en. Det er bare å gå inn på Darling sin nettside, Darling.no, og bli medlem med en gang!

gjengen, men uten hell. Uansett, det er ingen tvil om at Medieløpet gjør

det enklere å bli kjent med andre mediestudenter (til tross for at det kan føre til klein blikk veksling i gangen). Du lurer vel på hva som egentlig skjer på de ulike postene? Det er en vel bevart hemmelighet mellom mediestudenter. Skyldes dette at mediestu­denter er svært hemmelighetsfulle, eller skyldes det at det er flaut å snakke med en kompis om hva dere gjorde rundt i Gjøviks gater i Rema 1000­poser? Dette spørsmålet får forbli ubesvart, sammen med spørsmålet om hvor førsteårsstudentens vinrøde bukse befinner seg.

Medieløpkomiteen vil takke alle deltagere og fri­villige for en legendarisk kveld. En spesielt stor takk til de snille menneskene som sørget for et stort og flott vors i «det hvite huset».

Vi vil gratulere vinnerne av Medieløpet, som går under dekknavnet «Girlpower+Haakon». Imponerende innsats!

Mediejulebordkomiteen fra venstre: Nelia Kleiven, Heidi Bergersen, Catrine Ivarjord og Siren Andreassen.

Lørdag 10. november arrangerer tradisjon tro Inga og Login julebord for sine medlemmer i A­biblioteket med påfølgende fest på Huset sammen med de andre linjene som har julebord samme kveld. Det vil bli billettsalg tirsdag 23. oktober i kantina i G­bygget etter førstemann til mølla prinsippet, så her gjelder

det å ha kontantene klare på forhånd. Som et ledd i oppvarmingen til julebordssesongen arrangerer Inga gratis swingkurs onsdag 31. oktober for alle interesserte, medlemmer så vel som ikke­medlemer, på Høgskolen. Nærmere informasjon om det vil komme når det nærmer seg.

topp stemning. Feststemte juleborddeltakere fra fjorårets julebord.

18

Mange forlot det hjemlige og sosiale nettverket, og flyttet til en ny og ukjent by på innlandet, Gjøvik. Boligsituasjonen ble for-andret, fra å bo hjemme sammen med foreldre og søsken, til å fl y� e helt alene inn på en hybel i Gjøvik. Tryggheten ble byttet ut med en slags frihet, hvor den enkelte selv måtte strukturere sin nye livsstil som student ved HiG. Med andre ord, store forandringer og om stillinger på kort tid.

Det kan være en tøff og utfordrende prosess å fl y� e hjemmefra, fordi det byr på mange om veltninger både på det indre og det ytre plan. Men det er samtidig en naturlig del av livet og utviklingen, nemlig det å bryte opp, dra ut i verden og stå på egne ben. Med i bagasjen har den enkelte en verdifull sekk med minner, opp levelser og tra-disjoner, som skal danne grunnlaget og være et ressurssterk fundament i den nye studen� ilværelsen. Med på flyttelasset har det sneket seg inn en blindpassasjer, nemlig Hr. hjem-lengsel. Hr. Hjemlengsel kan til tider være ganske innpåsliten og utrivelig å bo sammen med, fordi han liker å få oppmerksomheten re� et mot det som engang var, uten å være til stede og nærværende i det liv som leves nå. Så da blir det store spørsmålet, hvordan fi nner den nye studenten og Hr. hjem-lengsel ut av å leve sammen?

I utgangspunktet er hjemlengsel en helt normal og ufarlig følelse man kan oppleve når man forlater vel-kjente og trygge omgivelser. Å lengte hjem er menneskelig. Å kjenne på savnet av familie er en naturlig og sunn prosess, fordi det avspeiler den gode relasjonen man har til hjemmet. Den minner en på alt det vakre man har fått med seg, så på den måten er hjemlengsel en venn som vil en

vel. Men Hr. Hjemlengsels frem toning er ikke alltid så vennskapelig. Noen ganger kan hjemlengselsfølelsen virkelig ta pippet fra en, slik at man glemmer å fokusere på det livet man lever her og nå, og i stedet drømmer seg tilbake til det trygge barndomshjemmet.

På tross av at de fl este mennesker har lang erfaring med og god kjenn-skap til følelsen av hjemlengsel, er ikke temaet det ho� este og største samtaleemne i det off entlige rom. For å få et bedre innblikk i hva som trig-ger denne følelse hos studenter i 2012, foretok jeg en enkel rund spørring av studenter. De alle fl este studentene sa at de kjente til følelsen av å savne familien, hjemmet og venner. Noen kjente denne følelsen sterkere enn andre. Mange sa at det var spesielt de første ukene som var verst, for da var ensomhets følelsen størst og alt det nye var ganske overveldende. Enkelte kjente på hjemlengselen i det daglige og kompenserte for de� e ved å ha god kontakt via sosiale medier med familien.

På spørsmålet om hva de savnet mest, kom mammas mat høyest opp på rang-stigen. De fl este fi kk julelys i øyene når de tenkte på middagene til mam-maen sin. Familie og søsken hadde en tilsvarende høy score. Likeledes kom den trygge og hjemlige atmosfæren hos foreldrene øverst på topp ti.

Mange savnet også rommet si� , bildene og det sosiale ne� verket på det lokale hjemsted.

En gruppe tredjeårsstudenter var veldig tydelige på at det verste tids-punkt for hjemlengsel var når de lå syke og alene på hybelen sin, og når de hadde bursdag. Gjennom erfarin-ger hadde de lært hvordan de skulle leve med denne hjem lengselen. De

fortalte meg hvordan de har begynt å vise omsorg for hverandre i hverdagen. Hvis f.eks en av medstudentene ikke møter opp på forelesning, tar andre i klassen kontakt for å høre hva som er på ferde. Hvis en er syk, får personen sykebesøk og omsorg av andre studen-ter. De mener bevisstheten om at de andre bryr seg betyr mye og er til god stø� e når Herr Hjemlengsel kommer på uventet besøk.

Her var det en gruppe studenter som hadde klart å bygge bro mellom det de hadde få� med seg hjemmefra og til deres nye tilværelse som studenter. De hadde lært å ta vare på felleskapet. De hadde klart å videreføre det, da de var nødt til å skape noe verdifullt på si� nye hjemsted. De tok hjemlengselen på alvor. De tok den imot og skapte noe positivt, i stedet for at den skulle «ta» dem.

En annen virkningsfull måte å imøtekomme og motvirke hjemleng-selen på, er å engasjere seg og bygge ne� verk. Reis på skolen, møt opp på forelesninger, dann kollokviegrupper eller spis lunsj i kantina sammen med andre studenter. Forsøk også å få en fornu� ig balanse mellom studier og fritid. Skaff et ne� verk både faglig og sosialt. Gjør avtaler om å møtes på fritiden. Fortsett med hobbyer fra hjemstedet, da de� e er en gyllen mulighet til å treff e andre med samme interesse og et godt forum for å sti� e nye bekjentskaper.

Følelsen av hjemlengsel kan utløses i mange forskjellige situasjoner og kan komme til u� rykk på ulike vis. Derfor er det viktig å være opp merksomme på hverandre og hvordan de rundt deg egentlig har det. Det er klokt å fi nne en studentvenn som man kan dele sine tanker og lengsler med. Det å se� e ord på viktige ting i livet er av stor ny� e. Tanker man selv grubler på, har andre som o� est tenkt på før, og da forstår man at problemet ikke er så stort likevel.

Nå er det bli� høst på HiG, og forhå-pentlig har de fl este nye studentene her på skolen kommet inn i gode ruti-ner i sine nye livssituasjoner. Hvordan det går med vår kjære blindpassasjer, Herr Hjemlengsel, er ikke godt å vite. Forhåpentlig har han funnet et sted på hybelen hvor han ikke tar så mye plass og oppmerksomhet. Men når han dukker opp, så tenk på at han ikke vil noe vondt. Han vil sikkert bare minne om at de koselige stundene også kan skapes på hybelen i Gjøvik. Så mi� råd til dere: Når det blir mørkt ute, tenn lys inne og inviter noen fra klas-sen. Sammen kan dere høre på Odd Nordstogas Heim te mor og da er det ikke sikkert at livet er så verst på Gjøvik heller.

Anne, studentprest

En å snakke med,Mobil: 915 11 244, E-post: studentprest@sopp.no

«Eg lengtar heim te mor. Eg er stor, eg er stor. Men ikkje så stor. Eg lengtar heim te mor.» Odd Nordstoga synger om det. De fl este kjenner igjen følelsen, men det er ikke noe man snakker om. I august fl y� et tusen studenter hjemmefra for første gang.

Studentprestens ord

«Eg lengtar heim te mor»

Illustrasjon Ellinor Egeberg

Studentprest Anne Anker Bolstad

SALATEn salat kan man kjapt fi kse selv, og det koster halvparten av hva kantine-salaten gjør. Det eneste du trenger er et par grønnsaker du liker godt, li� protein og kanskje noe spennende som topping som for eksempel en enkel rømmedressing eller nø� er?

KyllingsalatKyllingrester fra middagen i går• Cashewnø� er• 1 håndfull ruccolablanding• ¼ rød paprika• ¼ gul paprika• 6 skiver agurk• ¼ rødløk

COTTAGE CHEESEDet er bare fem minu� ers pause, og magen romler verre enn et helikopter. Istedenfor å løpe i kantina og kjøpe en yoghurt du blir sulten av e� er fem minu� er, så ta med deg en boks med Co� age Cheese og nø� er! For å få den li� søtere, kan du også slenge i li� tør-ket frukt. Mye billigere, sunnere og ikke minst friskere å se på!

Cassas CC-lunsj• 100 g co� age cheese (kan by� es ut

med kesam)• 20 g hakkede nø� er. (bland gjerne

slag)• 3 tørkede aprikos• Tørkede tranebær

Tips: By� ut frukten med li� hakket mørk sjokolade hvis det er fredag!

BANAN-PANNEKAKERDisse bananpannekakene er søte, sunne og kjempeenkle å lage. Passer fi nt på en fredag der søtsuget gjerne si� er løst hos de fl este!

• 1 banan (gjør ingenting om den er li� gammel)

• 2 egg• 1 ts kardemomme• 1 ts kanel

Alt blandes i en blender. Varm opp panna, ha på li� olje, og stek opp. Ha gjerne med en liten boks syltetøy, men de� e kan fi nt sløyfes. Hvis du syns det blir for lite føde for dagen, så slenger du bare på li� co� age cheese eller kesam.

HAVREGRØT Havregrøt er kanskje noe du husker fra den første måneden med student-økonimi, eller fra de tidlige barneår. Jeg slår igjen et slag for Havregrøten! Det er superenkelt å tilbrede, kan le� gjøres spennende og sist men ikke minst så er det en form for varm lunsj.

Havregrøt to-go• 50 g havregryn• 1 ts kardemomme• 1 ts kanel• Topping• ¼ boks skyr• Li� bær/frukt • Li� nø� er

Putt alle ingrediensene til havre-grøten i en boks som kan lukkes og ristes. Når du kommer på skolen heller du i cirka 1 dl varmt vann (som er gratis i kantina!), tar på lokket og venter et par minu� er. Ta av lokket, og hell på toppingen.

Lei den halvtørre kneip-brødskiva med sve� gulost? Lei av å bli fristet inn i kantinas dyre utvalg? Lei at energinivået går re� i bakken e� er å ha konsumert en godmorgen-yoghurt? Her kommer det noen sunnere, mer fristende og kanskje li� billigere matpakke-forslag som passer perfekt for studenter som skal bruke hodet mye!

Tekst & foto Cassandra Aasenholt

20

Aldri mer sve� gulost!

21

En dag i forrige uke (uke 38, red. anm.), mens jeg var på vei hjem fra skolen, så jeg en stor trailer kjøre forbi meg på motorveien. At trailere kjører på motorveien, er i seg selv ikke så spennende. Likevel lå jeg veldig godt merke til akkurat denne traileren. Det var noe som ikke stemte. For på den delen av traileren der det o� est befi nner seg store konteinere eller septiktanker, sto det istedenfor en gigantisk karusell. Mekaniske robot-armer lå i alle retninger, proppfulle av lyspærer i alle regnbuens farger. De� e monsteret av en rusten, mekanisk kjempeblekksprut var navngi� med tit-telen «X-FORCE». Rundt logoen var det malt på le� kledde, kåte 90-talls cheerleaders i tennissokker og rulleskøyter. Det var da jeg skjønte det. Tivoli var på vei til byen. Gjøvik-Marken skulle a� er en gang gjenoppstå.

Vi studenter er ikke alle oppvokst midt i Gjøviks myldrende navle. Vi vet ikke hvem som sa� opp alle enveiskjørsel-skiltene, vi vet ikke hvorfor sentrum stort se� består av frisørsalonger og vi vet ikke hva Gjøvik-Marken egentlig er. Lokalbefolkningen kaller det «årets happening». Noen ironiske, noen ikke. Så hva er egentlig de� e fenomenet? Et lite marked med pølsesnabber, billig juggel og anabole pepperkaker? Vel, når Gjøvik Gård lyser opp i blin-kende farger, 90-tallets største slagere pumpes ut i høstlu� en og et gigantisk pariser-hjul stiger opp mellom trærne, begynner en å lure på hva som fak-tisk skjer der inne på gården.

KultursjokkNysgjerrigheten tok derfor tak i meg en søndags-e� ermiddag. Solen lå bak et tynt fi lter med skyer,

mens vinden ikke engang fi kk de tunge høstbladene til å rasle. Forholdene var perfekte. Det var på tide å utforske Gjøvik-Marken en gang for alle. En dyp bassrytme i det � erne førte oss frem, i et mylder av høytfl yvende ballonger. Vi ankom Gjøvik-Marken med et kultursjokk av de grader. Brua over elven, tok oss med både 15 og 150 år tilbake i tid. Meg og min tro-faste kameramann, gikk målløse igjennom den gamle heste-landsbyen, mens 90-tallets Coco Jambo med Mr. President overdøvet oss fra godt skjulte høy� alere. En klovn sto og sang på en scene lenger borte, mens bunadskledde totninger danset swing til felemusikk. Midt på plassen sto en «Nei til EU» bod, der de minste kunne få gratis propaganda inn med morsmelken. Gjøvik-Marken var, uten tvil, årets happening.

E� er noen minu� er, et par turer med karusell og lite fl aks/kasteferdigheter i premiebodene, fant jeg ut at Gjøvik Marken kanskje ikke er helt midt i blin-ken for studenter generelt. Noen vil kanskje elske det. Andre vil kanskje gråte av det, men når en tur med pariserhjul koster like mye som en six-pack øl, kjører jeg heller «busstur» enn pariserhjul. Gjøvik-Marken er faktisk kjent for å være drevet med solide overskudd, noe jeg ikke tviler på. Ansiktsmaling var faktisk ikke så dyrt, men så lenge det ikke er tema-fest på huset, prøver jeg å unngå slike fristelser. Grunnen til de� e solide overskuddet kan nok også ligge i mangelen på DJ og rust� erner. Med en spille-liste på hele 4 sanger, der Coco Jambo ikke akkurat skiller seg ut fra de resterende, er det vanskelig ikke å nynne på annet i dagene som følger. Karusellene kunne nok også trengt en ny EU-godkjenning. Rustfl ekker er ikke det mest betryggende å hvile øynene på når man henger opp-ned, 20 meter over

bakken. Ikke rart «Nei til EU» boden har få� en såpass sentral plass på marken.

Kostbar underholdningAlt i alt vil jeg ikke si Gjøvik-Marken er en dår-lig opplevelse. De� e markedet passer bare ikke så godt for studenter sånn generelt. For små barn med rike foreldre, er nok denne «happeningen» helt tipp topp! Vi intervjuet lille Lise på 7 år, som ne� -opp hadde få� seg en blomstermaling i ansiktet. Vi spurte om hun syntes Gjøvik-Marken var gøy. Det syntes hun. Dessverre fi kk vi aldri smakt på den beryktede «Markens-Gampen». En pepperkake formet som en tjukk hest. De er tydeligvis så gode at ingen vil selge dem til oss, men heller nyte dem selv. Eller selge dem på Ebay, der budrundene aldri tar slu� . Jeg vil avslu� e med å si at innerst inne, syntes jeg faktisk Gjøvik-Marken var ganske gøy. Det vekket barnet i meg. Og akkurat som lille Lise, gleder jeg meg til neste år. Men ulikt henne må jeg sikre meg en godt lønnet sommerjobb.

I September skjedde det noe spesielt i Gjøvik. Det rullet inn rustne kjøretøy til tonene av one hit wonders fra en svunnen tid tilbake til da Mot i Brøstet herjet som verst. Disse kjøretøyene forvandlet seg til et tivoli med noe a� åt nede ved Gjøvik Gård. Hva var de� e egentlig? Fiber dro ned en søndag og sjekket stemningen.

Tekst Stian Rostad Foto Jakob Hagelid

årets happeningLokalbefolkningen kaller det

Lise (7) var en av mange som fi kk blomsteransiktsmaling på årets Gjøvik-Marken.

Drømmen er en gassballing. Stian ville gjerne ha en, men innser at han allerede har brukt opp studielånet.

22 23

Band of HorsesMirage Rock

Den varme, tørre luften fra det evige flate step-pelandskapet treffer oss i ansiktet og kompense-

rer for det som i nåtiden ville vert aircondition. Bilen vår er en hippie-van, og vi er på roadtrip gjennom et problemfritt 70-talls USA. Det begyn-ner å bli kveld og neste stopp, et lite cowboy-aktig tettsted nærmer seg i det fjerne. Her startet Mirage Rock, på vei inn i solnedgangen.

Band of Horses tar oss med tilbake til fortiden. Ikke på en ny og spennende måte, men rett og slett på den gode gamle nostalgiske måten. Den første låten, «Knock Knock» er både mixet og skrevet som

om The Who skulle gjort det selv. Produksjonen minner mer om det glade 70-tall enn tidligere album. Indie-preget, som vi husker fra gjennom-bruddsalbumet «Everything all the time» er helt borte og erstattet av friske, polerte og nostalgiske vegger av gitar. Den noe raske førstelåten går over i en noe roligere 60-talls inspirert country-ballade. Her hører vi også albumets første gitarsolo, i kjent BOH stil. Så setter bandet virkelig ned farten. Vi er fremme i landsbyen vår, og solen har gått ned. Alle er trøtte. En varm og rolig sommerlåt, som får oss til å mimre tilbake til de varme sommerkveldene. Band of Horses har virkelig satt stemningen på dette albumet. En omfavnende, behagelig varme ligger og lurer i alle sangene. Av og til dukker det opp san-ger som vil minne oss på at dette fortsatt er Band of Horses, der mørkere indie-rock treffer oss i nak-ken. Kanskje noe upassende, men vil bli satt stor

pris på av hardcore-fansen. Mye av innholdet i albu-mer et dog litt kjedelig. De fleste sangene går liksom ingen steder, men vil bare holde på den rolige, varme følelsen de prøver å fremkalle. Noen overraskelser er det nå likevel. På sangen «Dumpster World» Blir vi møtt med en dyp Jazz-bass, som virkelig gir oss følelsen av å kjøre igjennom opplyste by-gater midt på natten. Sangen tar plutselig en brå vending fra rolig jazz, til en knyttneve med rock rett i nesebeinet. Eksperimentelt! Likevel er det rett frem 70-talls rock, Elvis, Creedence Clearwater Revival og Country som står i fokus. Albumets finale, «Heartbreak On The 101», overrasker virkelig med Leonard Cohen lig-nende vokal. En noe trist, men varm og storslagen låt fylt med strykere. Den viser seg kanskje å være albumets sterkeste, men dessverre ikke på linje med bandets mesterstykke «The Funeral». Anmeldt av Stian Rostad

P!nkThe Truth About Love

17 sider av samme sakEr du en av dem som på et spørsmål om mu sikksmak, ville svart

«Næh, hører vel egentlig på alt mulig rart jeg!»? I så fall har Pink, eller P!nk, som det heter på folke-munne, kokt sammen en spikersuppe av musikk du sikkert vil like. Med hele 17 sanger greier denne hardbarka jenta å blande alt av rock, pop, dance, trance, industriell og eksperimentell musikk med 80-tallets 8-bits, tidløse synth. P!nk synger om det

vanlige: fest, sex og forhold. Her relaterer hun til problemer rundt «hore» stemplet, som mange jenter frykter i dagens party-samfunn. Albumets første sang, «Are We All We Are» er ikke beskje-den med effektbruken. Den har en overaskende, hysterisk, men likevel groovy og rocka melodi. Låten er likevel ganske kjedelig, men oppfølge-ren «Blow Me (One Last Kiss)» har en sound og energi som redder første inntrykket. Dette er vir-kelig party-musikk, som lett kan bli en vors-slager denne høsten. Sang nummer tre, «Try» overrasker virkelig, med et fantastisk, mørkt lydbilde. Som om Lady Gaga møter Team Me. Sangene så langt viser bare hvor all sidig denne jenta er. Videre gjennom albumet får vi høre gjesteopptredener

fra både Fun og Eminem, samtidig som musikken svinger fra heftige party-beats til rolige ballader med strykere og svevende lydbilde. P!nk kan høres ut som en krysning mellom Rihanna, Katy Parry og Adele. Sangene har mange spennende lyder og beats, men tekstene er ofte svake og overfladiske. Melodiene er godt gjennom ført, men det virker noen ganger som om P!nk henger et hestehode bak dagens pop-artister, der sangene ofte har et mid-2000 preg over seg. Med hele 17 låter kan også noen av sangene høres litt like ut. Alt i alt er ikke dette et verst comeback. Problemet er at vi ikke hører noe nytt, men pop-hits fra de siste årene med litt ekstra trøkk. Anmeldt av Stian Rostad

Byens beste studentrabatt!� Studentrabatt - kr. 299 pr. mnd (normalpris 370,-)� Ingen binding - gratis innmelding!� Alltid åpent - 24/7 - 365!� Solarium til selvkostpris - kun kr. 2,- pr min� Stor kondisjonsavdeling� Stort utvalg innen sportsernæring� Personlig trener med høy kompetanse� Best, og mest variert treningsutstyr i Gjøvik (aldri kø!)

Øvre Torvgate 24 B - Gjøvik sentruminfo@basicgym.no - 91815339 - www.basicgym.noSenteret er alltid åpent, betjeningen er minimum tilstede man-og torsdag 18-20!

annonse A5:Layout 1 26.09.2012 11:59 Side 1

22 23

Fadderuka2012 er overstått og det er omkring 1200 nye studenter ved Høgskolen. Fadderuka kjenne-tegnes som den uka du faktisk møter de fleste av dine venner for årene framover på skolen, men du møter selvsagt også de du vet du kommer til å se igjen, men som du kanskje ikke ønsker å se. Ja, vi snakker om dine one night stands, dine one night with random, eller hva enn du ønsker å kalle det. For det første; har du hooka opp i fadderuka, kan jeg garantere deg at du må se den personen i øynene opptil flere ganger i uka. En av de tingene med Gjøvik, er at det er en såpass liten by som domi-neres av studenter. De du har sex med i starten av skoleåret blir fort dine venner framover, om de ikke allerede er dine klassekamerater.

For det andre; fortvil ikke, dette er normalt. Mange synes det er kjempepinlig å måtte se ligget sitt i øynene flere dager, eller timer, etter selve

hendelsen, men for all del; ikke vær klein. Helt ærlig, så driter folk som regel i at de har feid over deg, og det bør du også. En veldig klok fyr sa en gang: det ordnar sig, det gör det alltid. Med mindre du er en av de som er oppfører deg litt spesielt når det kom-mer til slike situasjoner. Sjeldne tilfeller. Uansett, du har kanskje flere enn én hook-up i fadderuka, og tro meg, du kommer til å ha sex med de igjen. Ikke lur deg selv til å tro at den personen du dro med deg hjem, eller ble med hjem, egentlig ikke var din type, og at du egentlig var veldig full. For vi alle vet jo, at innerst inne var det «noe med han», eller «noe med henne», som kommer til å tiltrekke deg til den personen igjen. Vi prøver å lure oss selv ved å finne på unnskyldninger som «jeg hadde problemer med synet den kvelden», og «alkohol inntaket var så stort at jeg ikke visste hva faen jeg drev med, og hvem jeg var med». Når du våkner opp og har

morgensex, så er du jo edru og ølbrillene er av. Det var også noe med deg. Du var kåt og de var helt ok, eller ok+. Kult nok det.

Det er ingenting galt i å ha en one night stand, eller flere, og det er et faktum at det skjer hele tiden, overalt, spesielt blant oss studenter. En av de ting-ene som det kanskje snakkes mye om i miljøet er akkurat dette. Det går ikke mange timene før ordet har spredd seg om hvem du har ligget med og at de kjenner en i klassen din som er kompis av en venn fra byen den personen du lå med kommer fra, og som forresten har jobbet med en i familien din. Det er akkurat sånn det er her! Bli vant til det, og husk at du kun er ung én gang. Lev! Nyt!

– Bruk kondomXoxo

Sex. Studentliv.

Brutalt ærlig. Denne spalten kommer til å ta for seg

temaet sex, men i kombinasjon av det å være student og singel med aktivt sexliv. Selve roten i

denne spalten går ut på mine erfaringer og min kunn-skap innen temaet sex og selvfølgelig samliv generelt, og

hva jeg opplever i min hverdag. Jeg kommer også til å ta for meg forhold mellom gutter og jenter. Vi som studenter på HiG trenger nettopp det lille avbrekket hvor vi kan lese åpent om

disse temaene, lære noe, og ikke minst dra litt på smilebån-det i ny og ne. Jeg vil at du skal kjenne deg igjen i det jeg skriver. Denne spalten er ment for både gutter og jenter.

Og hvem er jeg? Jeg er den jenta du kan se i kantina på HiG i lunsjen, eller ute på byen i helgene, jeg

kan være en du har møtt i butikken, eller gått forbi på gata.

Kall meg Coco.

Sex & studentliv

One night stands og sånn

Illustrasjon Ellinor Egeberg

ET MASTERSTUDIUM KREVER AT DU TAR ET HELHETLIG ANSVAR FOR UTDANNINGEN DIN. SKAFF DEG INNSIKT

I BRANSJER SOM ER AKTUELLE FOR DEG ALLEREDE NÅ. FÅ ET SOLID FAGLIG NETTVERK UNDER STUDIENE. LÆR DEG

Å SETTE OPP EN GOD CV. SKRIV JOBBSØKNADER SOM VEKKER INTERESSE. BENYTT DEG AV VIRKELIG GODE

MEDLEMSFORDELER, SLIK SOM GRATIS FORSIKRING I GJENSIDIGE. SOM MEDLEM I TEKNA FÅR DU ALT

DETTE OG MER, SLIK AT DU I VIDESTE FORSTAND BLIR MASTER OF THE FUTURE.

MELD DEG INN PÅ

TEKNA.NO/FUTURE

ET MASTERSTUDIUM

MELD DEG INN I TEKNA OG BLI

Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag