2013Finansnæringen

Portrettfoto CF-Wesenberg/kolonihaven.no | Layout Plein | Trykk 07 | Opplag 1.600 | Mars 2013

InnholdVelkommen til Finansnæringen 2013 4

Statusoversikt 5Fortsatt god vekst i norsk økonomi 6

Norske banker står støtt tross uro i Europa 8

Endrede rammebetingelser og store endringer i pensjonssystemet 12

Få branner og lite uvær 16

Temaartikler 21Pensjonsreformen 22

Hvem skal finansiere næringslivet? 24

Sparebankstiftelsene – med kraft til å forandre 26

Tar grep om næringens klimautfordringer 27

Mot felles banktilsyn i Europa 28

Finansiering av infrastruktur 30

Nettkriminalitet krever oppmerksomhet 31

Boligdrømmen lengre unna for mange unge 32

Skjebnetid for finansnæringen 33

Finansnæringen og FN-prinsippene 34

Det offentlige sa ja til BankID 35

Solvens II – fortsatt utfordringer å håndtere 36

Vil gi unge bedre grunnlag for økonomiske valg 38

Ny erstatningsordning ved arbeidsskader 39

Felles plattform i etikk – felles «God rådgivningsskikk» 40

Finans Norge 41Dette er Finans Norge 42

Organisasjonskart 43

Styringsstruktur 44

Styre, bransjestyrer og hovedutvalg 45

Medlemsoversikt 46

3

Velkommen til Finansnæringen 2013

Vi er Finans Norge

Ved årsskiftet ble vi Finans Norge. Med dette har vi dannet en hoved­organisasjon som i praksis represen­terer hele finansnæringen i Norge og som ivaretar både det næringspolitiske og arbeidsgivermessige samarbeidet på vegne av 200 medlemsbedrifter. Finansnæringen sysselsetter mellom 40 000 og 50 000 ansatte. Det er en betydelig næring, selv om den ikke er stor i Norge sammenlignet med andre land.

Finansnæringen leverer et vesentlig bidrag til samfunnet, gjennom økt effektivitet som kommer kundene til gode og gjennom store skatteinntekter til fellesskapet. Vi kan være stolte av det vi leverer. Produktiviteten i næringen er 2,5 ganger gjennomsnittet i fastlands­Norge, og produktivitetsveksten har vært formidabel. Fra 1990 – 2011 har produktivitetsveksten i finansnæringen vært på 168 prosent, mot 45 prosent i fastlands­Norge samlet. I tilsvarende periode har et kraftig fall i bankenes rentemargin bidratt til en samlet årlig gevinst til våre kunder på om lag 36 milliarder kroner.

Historien viser en næring av svært stor betydning for norsk økonomi.

Samarbeidet i norsk næringsliv preges av sterke hovedorganisasjoner som har ansvar både for næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål. På finansområdet ble det lagt til rette for en tilsvarende integrasjon da det næringspolitiske samarbeidet i næringen ble samlet i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) i 2010, mens samarbeidet i arbeidsgiverspørsmål tidligere har vært samlet i Finansnæringens Arbeidsgiver­organisasjon.

Én hovedorganisasjonI Finans Norge har vi nå samlet kreft­ene i én hovedorganisasjon. Dette gjør oss bedre i stand til å sikre medlems­bedriftene gode arbeidsbetingelser, slik at de er konkurransedyktige og lønnsomme. Vi skal bidra til å videre­utvikle en kunnskapsbasert næring. Finans institusjonene skal tilby attrak­

tive arbeidsplasser for dyktige folk. Kompetanseutvikling er derfor viktig.

Norsk finansnæring håndterer betydelige oppgaver i næringslivet.

Krevende utfordringerUtfordringene for norsk livbransje er krevende. Det er svært viktig at vi nå sikrer en bærekraftig håndtering av langt liv problematikken, og raskt får på plass hensiktsmessige overgangsregler tilpasset pensjonsreformen og Solvens II. Vi må raskt få avklart usikkerhet rundt frem­driftsplan og ikrafttredelse for sentrale deler av regelverket, både nasjonalt og i forhold til EU­lovgivningen. For å sikre en hensiktsmessig gjennomføring og forutsigbarhet for arbeidsgivere og deres arbeidstakere, er det viktig at Stortinget behandler lovforslaget i vårsesjonen 2013, slik at nytt regelverk kan være på plass 1.1. 2014. Slik fjerner vi den usikkerheten som har rådet i pensjons­markedet de siste årene i påvente av en tilpasning av ytelsespensjonsordningene til pensjonsreformen i folketrygden.

Vi må lykkes med en optimalisert tilpasning og implementering av Solvens II for norske livselskaper. Pensjon er langhalet forretning, med forpliktelser på 40 års varighet. Solvens II bygger på at forpliktelsene i størst mulig grad skal ha aktivaallokering med tilsvarende lengde. I motsatt fall vil dette gi økte solvens­kapitalkrav.

Flom av regelverksendringerBankene møter en flom av regelverks­endringer, og enkelte hevder at næringen stritter mot all ny regulering. Det er feil. Vi er tvert i mot helt enige i at kravet til egenkapital i bankene må skjerpes, men reglene må være mest mulig like på tvers av land. Dette har også vært en hoved intensjon i det internasjonale, regulatoriske arbeidet, for å hindre en forskyvning av virksomhet til land med de letteste kravene.

Vår bekymring er at norske myndigheter går i motsatt retning, og vil innføre strengere krav og andre målemetoder. Som «blodomløp» i norsk

økonomi gjør vi ikke jobben vår om vi ikke påpeker konsekvensene og kostnadene ved regulatoriske krav. Det blir et stort paradoks dersom norsk­baserte banker reelt sett kan være mer solide enn konkurrenter i våre naboland, men når soliditeten måles bruker norske myndigheter et annet måleapparat enn i nabolandene. Slik fremstilles våre hjemlige banker som mindre solide på papiret enn konkurrentene.

Bekymring for boligbobleBekymringen for en norsk boligboble opptar mange. Det har vært en sterk vekst i boliglånene de siste ti årene, men i samme periode har inntektene til låntakere flest økt kraftig og satt dem i stand til å tåle en høyere gjeldsbelastning enn tidligere. Nordmenn er på verdens­toppen når det gjelder å eie egen bolig, hvilket er en betydelig kvalitet ved det norske samfunnet. Tøff konkurranse bankene i mellom og et godt bankhånd­verk har gjort at låntakere flest har kunnet realisere boligdrømmen innenfor trygge økonomiske rammer. Selv i krisetider har tapene på boliglån vært minimale.

Norske banker innstiller seg på strengere kapitalkrav. Dette vil i sin tur gi høyere lånekostnader generelt, og mange bedrifter vil kunne møte en strammere utlånspraksis fra bankene. Spørsmålet er om reguleringer som kan gi en særlig kraftig innstramming i utlånspraksis overfor næringslivet er utilsiktet. Vi har sagt det før, vi sier det nå og vi kommer til å si det igjen: Norske myndigheter må ikke gjennomføre særnorske reguleringer, som gjør at en sterk norsk finansnæring kommer svakere ut enn våre konkur­renter. Det vil næringslivet, kundene og hele den norske økonomien tape på.

Idar Kreutzeradm.direktør Finans Norge

4

Statusoversikt

Veksten i norsk økonomi har vært god gjennom 2012, men gjeldssitua­sjonen og svake realøkonomiske utsikter i Europa bidrar til usikkerhet om vekstutsiktene også her hjemme. En høy oljepris holder aktiviteten oppe på norsk sokkel. Petroleumsaktiviteten gir store ring virkninger i fastlands­økonomien, og Norges Bank anslår kapasitets utnyttingen til å være i overkant av normalnivået. I følge foreløpige nasjonalregnskapstall var veksten i Fastlands­BNP på 3,5 prosent i 2012. Dette er noe lavere enn Norges Banks anslag fra Pengepolitisk rapport i oktober. Noe lavere vekst enn anslått i 4.kvartal kan ha bidratt til dette.

Arbeidsmarkedet er fremdeles stramt selv om det er tegn til at syssel­settingsveksten er i ferd med å avta noe. Arbeidsledigheten falt i takt med høy sysselsettingsvekst i begynnelsen av 2012, men har senere stabilisert seg. Ved siste måling i desember (snitt november­januar) økte arbeidsledigheten til 3,6 prosent. Presset i arbeidsmarkedet bidrar til god lønnsvekst, og både SSB og Norges Bank venter at lønnsveksten vil ligge nær eller noe over 4 prosent i årene som kommer. Forbruksveksten har vært moderat gjennom 2012, og hushold­ningenes sparing har økt. Boligprisene fortsetter å vokse med mellom 7 og 8 prosent på årlig basis.

Todeling i industrienNorge er en liten og åpen økonomi. Veksten i eksport av tradisjonelle varer var 2,6 prosent gjennom 2012. En sterk krone og høy innenlandsk kostnads­vekst har ytterligere svekket norske eksportbedrifters konkurranseevne. I Norges Banks regionale nettverk meldte eksportindustrien om svak vekst gjennom 2012. Oljeleverandør­næringen og bygge­ og anleggsnæringen har meldt om det motsatte; sterk vekst og gode utsikter, selv om utviklingen her var litt svakere enn tidligere antatt

ved siste nettverksrunde. Avdempingen skyldes trolig kapasitetsutfordringer i disse næringene. Investeringsveksten i petroleumsnæringen var i følge fore­løpige nasjonalregnskapstall noe over 14 prosent på årsbasis ved utgangen av 2012.

Moderat vekst i konsum Som følge av god vekst i nominelle lønninger og vedvarende lav inflasjon, har reallønnsveksten vært sterk gjennom 2012. Dette sammen med betydelig boligprisvekst betyr at husholdningene har mulighet til å øke sitt forbruk. Likevel har konsumveksten i hushold­ningene vært nokså moderat gjennom året, med en årlig veksttakt på rundt 3 prosent fra 1. til 3. kvartal. For hele 2012 var veksten 3 prosent, noe mer enn i 2011, men svakere enn forventet. Husholdningenes sparerate, sparing som andel av disponibel inntekt, har økt de senere årene. Spareraten har gjennom 2012 ligget mellom 8 og 9 prosent. SSB anslår at spareraten vil ligge i dette intervallet frem til 2015. I Finans Norges Forventningsbarometer for 4.kvartal 2012 ser vi at husholdningenes vilje til å nedbetale gjeld er betydelig, og vi må tilbake til 1998 for å finne tilsvarende nivåer på nedbetalingsvilligheten. Økt vilje til å nedbetale gjeld, samt svake utsikter internasjonalt, kan være noen av forklaringsfaktorene for økt sparing.

Fortsatt boligprisvekstDen sterke prisoppgangen i bolig­markedet i 2011 har fortsatt gjennom 2012. Ved siste måling i desember hadde boligprisene økt med om lag 8,4 prosent fra samme periode året før. Utviklingen drives av et lavt rentenivå, sterk reallønnsvekst og høy befolkningsvekst. Det er utsikter til videre prisoppgang, men trolig i et noe lavere tempo i årene som kommer. Byggeaktiviteten tok seg kraftig opp i 2011 og denne trenden har fortsatt gjennom 2012. Det ble igangsatt

noe over 30 000 boliger i løpet av 2012, en økning på om lag 2 000 boliger fra 2011.

Risiko for boligprisfall bør ses i sammenheng med utviklingen i forholdet mellom eksport­ og importpriser, som er en viktig driver for lønnsveksten. Et betydelig fall i oljeprisen, eller stigende importpriser, vil kunne gi lavere inntektsvekst her hjemme og redusert etterspørsel etter boliger. På den annen side kan økende totale, langsiktige byggekostnader på grunn av svak produktivitetsutvikling i byggenæringen og tomteknapphet på grunn av økende sentralisering, redusere fallhøyden i realboligprisnivået.

Stabil gjeldsvekstKredittveksten samlet sett har vært nokså stabil i 2012, men avtok noe helt mot slutten av året. Husholdningenes gjeldsvekst har vist en stabil utvikling, med årlig vekst på om lag 7 prosent. Gjeldsveksten i de ikke­finansielle foretakene stabiliserte seg noe i starten av året etter å ha økt gjennom store deler av 2011, men falt markant i desember, til 5 prosent. Dermed var veksttakten ved utgangen av året om lag 1 prosent­poeng lavere enn ved inngangen.

Kredittveksten i husholdningene er fremdeles høyere enn inntekts veksten, og dermed øker husholdningenes gjeldsbelastning ytterligere. Samlet er husholdningenes bruttogjeld nesten dobbelt så stor som deres disponible inntekt. Myndighetene utrykker bekymring for denne utviklingen. Hvis vi imidlertid ser nærmere på gjeldsveksten viser det seg at en betydelig andel av samlet gjeldsvekst de siste årene skyldes låneopptak i aldersgruppene over 45 år. De største bidragene til gjeldsveksten siden 2000 har kommet fra de øvre inntektsgruppene. Sårbarheten er størst i husholdninger med både høy gjelds­belastning og lav inntekt. Den utsatte gruppen med både lav inntekt og en

Fortsatt god vekst i norsk økonomiEn fortsatt høy oljepris sørger for høy aktivitet på norsk sokkel. Det gir ringvirkninger til fastlandsøkonomien, der veksten er god. Samtidig utgjør svak vekst internasjonalt, og utsikter til fortsatt svak utvikling, et usikkerhetsmoment også for norsk økonomi.

NORSK ØKONOMI

6

gjeld større enn 3 ganger bruttoinntekt, utgjorde 3,8 prosent av husholdningene i følge inntektsstatistikken. Fortsatt inntektsvekst vil gjøre disse hushold­ningene mer robuste.

Husholdningenes formue er betydelig større enn gjelden. DNB Markets anslo i august 2012 husholdningenes samlede formue til å være om lag 7 200 milliarder kroner ved utgangen av 2011. Gjelden utgjorde om lag 2 500 mil­liarder kroner ved utgangen av samme periode. Dermed er norske hushold­ninger samlet sett i en betydelig netto formuesposisjon. På den annen side er den finansielle formuen ujevnt fordelt på hushold ningene. En vesentlig del av den finansielle formuen er også lite likvid, som for eksempel forsikringstekniske reserver.

Vedvarende usikkerhet uteUtsiktene til vekst, særlig i europeisk økonomi, har svekket seg noe gjennom 2012. Det er fortsatt ventet et svært lavt rentenivå ute i lang tid fremover, noe

som legger bånd på Norges Banks rente­setting. I starten av 2012 gjennomførte den europeiske sentralbanken (ECB) andre runde med låneprogrammet LTRO for å lette likviditetssituasjonen for europeiske banker. Videre annonserte ECB på sensommeren planer om kjøp av statspapirer i gjeldstyngede land. Slike tiltak har bidratt til å redusere påslagene i penge­ og kapitalmarkedene, og her hjemme har både banker og andre foretak opplevd økt tilgang på langsiktig markedsfinansiering gjennom 2012. Videre annonserte den amerikanske sentralbanken høsten 2012 ytterligere runder med kvantitative lettelser. Det er tegn til bedring i det amerikanske bolig­markedet. Ved årsskiftet 2012/2013 kom republikanere og demokrater til enighet om en avtale for å forhindre automatiske skatteøkninger. På den annen side innebærer de mulig forestående finans­politiske tilstrammingene et risiko­moment, og trolig vil de automatiske budsjettkuttene dempe veksten i løpet av første halvår i år.

Sterk krone og lav prisvekstKronekursen styrket seg gjennom 2012. Den sterke kronen avspeiler at rente­differansen mot utlandet har vært på et høyt nivå gjennom hele 2012. Ved årsskiftet 2012/2013 kostet en euro 7,34 kroner, noe som innebærer om lag 5 prosent kronestyrkelse gjennom 2012. Sammenlignet med gjennomsnittet over de siste 20 år, var kronen om lag 10 prosent sterkere ved utgangen av året.

Det operasjonelle målet for penge­politikken er lav og stabil inflasjon på 2,5 prosent over tid. Utviklingen fra 2011 med lav prisvekst fortsatte inn i 2012, og har vedvart gjennom året. Konsumprisindeksen, justert for avgifts­endringer og energivarer, har gjennom 2012 økt med mellom 0,7 og 1,5 prosent på årsbasis. Dette er klart under inflasjonsmålet og den moderate veksten i konsumpriser kan til dels forklares av en sterk krone og lav prisvekst ute. Videre har trolig høy produktivitetsvekst i produksjon av varer og tjenester her hjemme dempet priseffekten fra lønns­veksten.

Norges Bank holder renten lavEtter å ha kuttet styringsrenten med 50 basispunkter i desember 2011, reduserte Norges Bank styringsrenten med ytterligere 25 basispunkter i mars 2012, og styringsrenten har siden ligget uendret på 1,5 prosent. Norges Bank oppjusterte sine anslag for fremtidig styringsrente i Pengepolitisk rapport i juni, og signaliserte da at første renteheving ville komme mellom årsskiftet 2012/2013 og 1.kvartal 2013. I Pengepolitisk rapport i oktober ble imidlertid anslagene revidert noe ned, og gjeldende rente­bane indikerer en renteheving mellom mars og september i år. En fortsatt ekspansiv pengepolitikk forklares med vedvarende usikkerhet rundt statsgjeld og svekkede vekst utsikter i Europa, samt konsekvensene av en ytterligere styrking av kronen dersom pengepolitikken skulle blitt strammet inn.

Høy oljepengebrukStatsbudsjettet for 2012 forventes å virke ekspansivt på norsk økonomi. Budsjettet for 2013 ventes også å ha en ekspansiv effekt. Regjeringen legger opp til å benytte mindre petroleumsinntekter enn det handlingsregelen tilsier, men det strukturelle, oljekorrigerte budsjett­underskuddet, som måler bruk av oljepenger i statsbudsjettet, er like fullt på et svært høyt nivå. n

7

NORSK ØKONOMI

Situasjonen i norsk økonomi er god, men utsiktene for internasjonal økonomi er fortsatt usikre – noe som også kan få betydning for Norge.

Noe avtagende finansuro Uroen knyttet til europeiske stats­finanser har avtatt noe gjennom 2012. Den europeiske sentralbanken (ECB) iverksatte flere tiltak for å motvirke høye og stigende renter på statspapirer i gjeldstyngede land. Låneprogrammer overfor banker og støttekjøp av europeiske statspapirer har bidratt til å redusere risikopåslagene i de inter­nasjonale kapitalmarkedene. Bedringen i finansmarkedene har også virket positivt for norske banker. Rentepåslagene på langsiktig finansiering har gått markert inn i løpet av 2012, og tilgangen på ny finansiering har økt. Likevel har ikke bankene satt ned sine utlånsrenter

tilsvarende. Dette skyldes flere forhold. I gjennomsnitt er fortsatt bankenes innlånskostnader relativt høye. Videre vil nye, kommende myndighetskrav til kapital, finansieringsstruktur og likviditet medføre økte kostnader for bankene. Økte marginer er derfor ett av flere nødvendige grep norske banker må ta, for å møte økte kostnader som følge av slike krav.

Selv om de realøkonomiske utsiktene fremdeles er svake i Europa og gjen­innhentingen etter finanskrisen har gått noe tregere enn først antatt i USA, har aksjemarkedene vært preget av økt optimisme. Den globale børsindeksen S&P 1200 steg med nesten 17 prosent gjennom 2012, etter å ha falt med om lag 5 prosent i 2011. Her hjemme steg hovedindeksen på Oslo Børs med noe under 15 prosent.

Kapital- og likviditetsregelverkForslagene til nytt kapital­ og likvidi tets­regelverk, CRR/CRD IV, ble publi sert av EU­kommisjonen 20. juni 2011. Det er EU­parlamentet og EU­rådet som skal vedta regelverket. Politiske synspunkter om nasjonal fleksibilitet og nye regelverksforslag har medført at beslutningsprosessen har tatt tid. I EU er tidspunktet for beslutning stadig blitt forskjøvet. Nå er det 2. kvartal 2013 som gjelder.

Norske institusjoner har et godt utgangspunkt for å møte nye krav. Norsk økonomi går godt, det er lav arbeidsledighet, og det er gode utsikter fremover for norsk økonomi. For norske institusjoner er det viktig at kommende krav er harmoniserte, at det gis gode reguleringsbegrunnelser for nye krav, og at overlappende virkemidler unngås. Det er viktig at norske myndigheter gir

Norske banker står støtt tross uro i Europa

BANK

8

Uroen knyttet til europeiske statsfinanser har avtatt noe i styrke gjennom 2012. Det har ført til en bedring i de internasjonale finansmarkedene, noe

som også har virket positivt for norske banker.

Foto

: Nor

ges

Ban

k

slipp på gamle regler, og fastsetter nye krav basert på nytt regelverk. Dette har stor betydning for hvordan soliditeten og risikoen knyttet til norske institusjoner og norsk økonomi blir målt og vurdert.

NiborDet ble i 2012 avdekket at sentrale internasjonale interbankrenter er blitt systematisk manipulert. Dette er renter som benyttes som referanser for en stor mengde kontrakter i og utenfor finans­sektoren. Hensikten har vært direkte økonomisk gevinst, men også å få den enkelte bank til å fremstå som mer kredittverdig. Flere internasjonale stor­banker er ilagt store bøter. Flere er under etterforskning. Saken har ført til søkelys på rutinene for fastsetting av slike renter. Både i EU og i flere land vurderes nå behovet for offentlig regulering og tilsyn av renteindikatorer og andre referanse­indekser.

Nibor er betegnelsen på norske inter­bankrenter med løpetider fra en uke til ett år. Nibor beregnes som et gjennom­snitt av renter som seks toneangivende banker angir at de vil kreve for usikrede lån til andre banker. Finans Norge tok i 2011 over ansvaret for reglene om Nibor. Regelverket ble da basert på internasjonal praksis. Regelverket vil imidlertid bli vurdert på nytt i 2013 i lys av det arbeid som nå pågår inter­nasjonalt. Det skal også vurderes om Nibor i stor nok grad reflekterer de faktiske rentebevegelsene i markedet. Vurderingene vil dels skje i næringen og hos myndighetene, og dels gjennom dialog mellom de to.

KrisehåndteringEU­kommisjonen la i juni 2012 frem utkast til direktiv vedrørende krise­håndtering. Forslaget kan inndeles i fire temaer:

• Forebyggende tiltak, inklusive økte tilsynskrav og krav om at alle institusjoner skal lage en restruktu­reringsplan, samt at det skal lages avviklingsplaner for alle institusjoner

• Bestemmelser som gir myndighetene mulighet til å gripe inn tidlig når det oppstår problemer

• Hjemler og verktøy for å kunne omorganisere, dele opp og avvikle institusjoner

• Finansiering av et offentlig admi ni­strert avviklingsfond der det foreslås at finansieringen skjer ved avgifter og eventuelt ved lån mellom de forskjel­lige lands avviklingsfond.

Målsettingen med direktivet er å hindre at bankkriser fører til overvelting av tap i banker til statene og skatteyterne. Blant annet vektlegges det at aksjonærer og andre eiere av ansvarlig kapital først skal lide tap, før eventuelt også andre kreditorer blir belastet.

Direktivutkastet skal vedtas ved bruk av EUs medbestemmelsesprosedyre og Europaparlamentet, Ministerrådet og Kommisjonen må derfor i fellesskap bli enige om det nye regelverket. Utkastet vil bli behandlet i Ministerrådet og Parlamentet i løpet av 1. halvår 2013 og det forventes at direktivet deretter relativt raskt vil bli vedtatt. Direktivet vil ventelig bli vedtatt parallelt med det forsinkede sikringsfondsdirektivet. Til sammen vil disse danne grunnlag for Banklovkommisjonens utarbeidelse av forslag til ny norsk lovgivning på dette området.

AktivitetsskattFinanskriseutvalget foreslo i NOU 2011:1 at norske myndigheter utreder grunnlaget for, og konsekvensene av, en aktivitetsskatt på finansinstitusjonenes overskudd og lønninger for å beskatte merverdien som skapes i finanssektoren. I Nasjonalbudsjettet 2013 er det en omfattende omtale av Finansdeparte­mentets arbeid med en aktivitetsskatt innenfor finansiell sektor. Departementet fremmer ikke noe konkret forslag i stats budsjettdokumentet, men varsler at saken kan bli fremmet senere.

Finans Norge har gitt uttrykk for at norske myndigheter bør avvente utviklingen i EU før man vurderer å innføre en aktivitetsskatt. Innføring av en særnorsk aktivitetskatt kan skade norske finansinstitusjoners konkurranse­evne, og påvirke mulighetene finans­institusjonene fremover har for å bygge opp mer egenkapital. Det er ikke holde­

punkter for å hevde at finansnæringen er underbeskattet, eller henter ut merprofitt i markedet. En slik skattlegging vil også være svært kompli sert å gjennomføre.

I etterkant av finanskrisen har EU­kommisjonen utredet både en aktivitetsskatt og en transaksjonsskatt for finanssektoren. Innføring av en aktivitetsskatt er ikke noe som i dag er til vurdering i EU. EU­kommisjonen arbeider nå med en konkret modell for en felles transaksjonsskatt mellom elleve medlemsstater som har fått aksept hos de øvrige medlemsstatene for å innføre en skatt på finansielle transaksjoner.

Det norske obligasjonsmarkedetAktiviteten i det norske obligasjons­markedet var svært høy gjennom 2012. Inklusive utvidelser, ble det lagt ut obligasjonslån for om lag 700 milliarder kroner på Oslo Børs og Oslo ABM. Samlet utestående volum på de to markedsplassene utgjorde ved årsskiftet i overkant av 1350 mrd. kroner fordelt på 345 utstedere.

Det har det siste året vært stor oppmerksomhet rundt selskapsobliga­sjoner og høyrenteobligasjoner spesielt. Utestående volum av selskapsobliga­sjoner (ikke­finansielle) notert på Oslo Børs økte med 22 prosent fra 2011. Dette er den kraftigste veksten siden 2004, og sektoren er nå den største private utstederen etter Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF)­foretakene.

Den økende aktiviteten i obligasjons­markedet må ses i sammenheng med strengere kredittpraksis i bankene som følge av de kommende skjerpede kapital­krav (CRD IV). Strengere krav begrenser bankenes utlånskapasitet. Dette viser seg nå ved en nedgang i gjeldsveksten til ikke­finansielle foretak. Obligasjons­markedets betydning for tilgangen på kreditt synes derfor å bli stadig viktigere, også som finansieringskilde for norsk næringsliv.

Obligasjoner med fortrinnsrettEtableringen av regelverket for OMF har hatt stor betydning for bankenes samlede finansieringskostnader. Instrumentet har således vært viktig for å imøtekomme kredittetterspørselen til næringslivet de senere år.

OMF­markedet har gått forbi statspapirmarkedet i størrelse. I Norge er det totalt nå utestående OMF for om lag 400 milliarder norske kroner. Dette er ca halvparten av norske OMF­utstedelser. Samtidig utgjør det norske statspapir­markedet 250 milliarder norske kroner. Veksten i markedsvolumet for OMF avtok imidlertid noe i 2012 sammen­lignet med de fire foregående årene. Dette er en naturlig utvikling etter hvert som markedet modnes.

BANK

9

t

Foto

: Nor

ges

Ban

k

Bidrar til økt finansiell stabilitetEtableringen av regelverket for OMF har redusert refinansieringsrisikoen i banksektoren betydelig. Det har lettet tilgangen på lengre finansiering og således bidratt til å underbygge den finansielle stabiliteten. Kommende regulatoriske krav for bank og forsikring (CRD IV og Solvency II) forsterker behovet for et velfungerende, stort og likvid nasjonalt obligasjonsmarked. Fraværet av et stort statsobligasjons­marked gjør at OMF­markedet spiller en spesielt viktig rolle i det norske obliga sjonsmarkedet. Utviklingen av obliga sjonsmarkedet og OMF­markedet spesielt er derfor en prioritert sak for næringen og Finans Norge. Det gjøres et konkret arbeid for å styrke ramme­vilkårene og bedre transparensen og likviditeten i markedet. Finans Norge er også engasjert i å utrede mulighetene for å etablere et norskbasert ratingbyrå som følge av et større behov for rating etter hvert som regelverksendringene trer i kraft.

Kortbruken øker stadigBankAxept er bankenes nasjonale system for kortbetalinger. BankAxept eies og forvaltes av Finans Norge. De enkelte bankene utsteder kortene i konkurranse med hverandre. Bankene konkurrerer også på innløsningssiden. Åtte av ti kortbetalinger skjer med BankAxept og i 2012 ble det foretatt 1,2 milliarder kortbetalinger med BankAxept, til en verdi av 414 milliarder kroner.

Det settes nye rekorder i bruk av BankAxept hvert år. En årsak er at vi stadig oftere benytter kort når vi betaler for småkjøp. Om lag en fjerdedel av all BankAxept­bruk er på beløp under 100 kroner, og nesten halvparten av all bruk er på beløp under 200 kroner. Gjennom­snittsbeløpet for et BankAxept­kjøp er på 352 kroner.

BankAxept kan også benyttes til å ta ut kontanter i mange butikker. I takt med økt kortbruk er det færre som benytter seg av denne muligheten. Bare de siste fire årene har antall kontant uttak i butikk falt med om lag en femtedel. Den samme trenden ser vi for uttak i minibank. Selv om antall minibanker holder seg relativt stabilt benytter vi dem stadig mindre.

Antall betalingsløsninger på mobil­telefonen er voksende. Kontantenes betydning for betaling av varer og tjenester vil derfor falle ytterligere. Det er positivt for samfunnet. Betaling med kontanter er gjennomgående mer kostnadskrevende enn elektroniske betalinger.

Oppmerksomhet på beredskapBankAxept er et effektivt betalings­system som leverer et stort antall betalinger raskt, sikkert og med god stabilitet til lave kostnader. Den betyd ning BankAxept­systemet har for kunder og samfunnet generelt tilsier strenge krav til stabilitet og gode beredskaps løsninger. Det legges derfor ned betydelige ressurser for å sikre stabilitet og sikkerhet i kortsystemet.

Oppmerksomhet på beredskap i de elektroniske betalingssystemene er generelt høy. En betalingstransaksjon går gjennom flere nettverk som hver for seg er kritiske for at den kan gjennomføres. Både telenettverk, strøm­nettverk og banknettverk må fungere. Hvis det svikter ett sted eksisterer det gode reserveløsninger. Det er derfor svært sjelden at svikt i ett nettverk får konse kvenser for publikum. Bank­næringen vurderer hele tiden behovet for ytterligere beredskap. Oppmerk­somheten i dette arbeidet er knyttet til at elektroniske betalingssystemer kan reetableres raskt.

Lønnsomhet for BankAxept og BankIDBankenes betalingstjenester er i stor grad samordnet. Banknæringen i Norge har en lang tradisjon for samarbeid i IT­prosesseringen innen betalings­ og informasjonsformidling. En betydelig felles operasjonell infrastruktur er bygget opp. De enkelte banker tilbyr og prissetter tjenestene i markedet. Konkurransen er sterk. Tilpasninger til nye brukerflater for distribusjon av BankAxept og BankID­tjenester krever betydelige investeringer. Investerings­viljen må være tilstrekkelig til å dekke dette behovet. Fremover blir det derfor viktig å fokusere både på organisering og forretningsorientering som kan gi den enkelte bank rom for lønnsomhet i tjenestetilbudet.

Sentrale i digitalisering av samfunnetDigitalisering av bankenes tjenester har skutt fart. Fullelektroniske låne­prosesser er effektivt og reduserer behandlings tiden til en brøkdel. Elektronisk etablering av kundeforhold øker konkurransen mellom finans­institusjonene. Nye tjenester er lansert i nettbanken og bankene distribuerer tjenester via smarttelefoner, nettbrett mv. Dette øker tilgjengeligheten for publikum. Videre vil bankene både være leverandører og brukere i regjeringens pågående arbeid med å digitalisere offentlige tjenester. Banknæringen ønsker å bidra i dette arbeidet.

Høsten 2012 inngikk finansnæringen avtale med det offentlige om bruk av BankID som eID ved pålogging til forvaltningens ID­portal og Altinn. BankID har hele 2,8 millioner brukere. Brukerne er vant til å bruke BankID i nettbanken, og terskelen for å logge seg på de offentliges tjenester blir derfor lav. BankID har høyeste sikkerhetsnivå og kan også brukes for å signere dokumenter. Dette betyr gode muligheter for å tilby et vidt tjenestespekter i portalen til det offentlige.

Det er også et mål for regjeringen å øke bruken av elektronisk faktura. Statlige virksomheter er fra sommeren 2012 pålagt å kreve at deres leveran­dører benytter elektroniske fakturaer. Det pågår dessuten en dialog mellom myndighetene og finansnæringen for å finne en løsning der innbyggeren med få tastetrykk kan velge å motta elektronisk faktura fra alle eller et utvalg av statlige innkrevere.

Elektronisk tinglysingBankene er også brukere av offentlige digitale tjenester. Bankene skulle gjerne sett at elektronisk tinglysing fikk samme prioritet hos myndighetene som e­ faktura. Elektroniske lån som også omfatter etablering av pante­sikkerhet, vil forenkle bankenes interne prosesser vesentlig og gi kundene bedre og mer fleksible tjenester. For ting­lysingsmyndighetene ville det være store rasjonaliseringsgevinster. Det har pågått prøveprosjekter der banken innhenter et fysisk pantedokument fra kunden og sender dette inn til tinglysing parallelt med et elektronisk dokument som ikke er signert. Nå mener bankene tiden er inne til å ta i bruk «helelektroniske» pantedokumenter, der også kunden signerer elektronisk. Dessverre mangler avklaringer på lovsiden om bruk av slike pantedokumenter for inndrivelse dersom lånet misligholdes.

StraksbetalingerMarkedet har en stadig økende forventning om at betalinger skal gjennomføres enklere og raskere. Som ett tiltak for å imøtekomme dette er bankene i gang med utvikling av en tjeneste hvor betaling gjennomføres slik at mottaker har midlene tilgjengelig umiddelbart, i løpet av sekunder. En kan videre se for seg at bankene utvikler betalings funksjoner for slik tjeneste i sine applikasjoner for mobile platt­former og at tjenesten videreutvikles slik at mobilnummer benyttes som identifi­kator for mottaker av penger.

BANK

10

t

Gode reSultater For baNkeNe i 2012Bankenes resultater økte fra 2011 til 2012.1 Det samlede resultatet etter skatt var 27, 8 milliarder kroner i 2012, opp fra 24 milliarder kroner året før. Resultatet etter skatt målt som andel av gjennomsnittlig forvaltnings-kapital (GFK) økte fra 0,65 prosent i 2011 til 0,68 prosent i 2012. Fall i verdien av derivater holdt for sikring av rente- og valutarisiko, bidro til å dempe resultatveksten. Det gode resultatet innebærer at egenkapitalavkastningen økte med nær ett prosentpoeng, fra 10,5 prosent i 2011 til 11,4 prosent i 2012.

Stabil utVikliNG i Netto reNteiNNtekterNetto renteinntekter var 60 milliarder kroner i 2012, en økning på om lag 4,4 milliarder kroner fra året før. Likevel bidro sterk vekst i forvaltnings-kapitalen i de største bankene til at netto renteinntekter målt som andel av GFK var stabil, og utgjorde 1,48 prosent i 2012 mot 1,49 prosent i 2011. Fallende pengemarkedsrenter og reduserte risikopåslag på markeds-finansieringen bidro i positiv retning. Likevel er påslagene høyere enn før finanskrisen. Dermed er det fremdeles sterk konkurranse om kundeinnskudd, noe som legger press på innskuddsrenten. Den samlede rentemarginen var nær uendret gjennom året.

NedGaNG i koStNader oG utlåNStapMålt som andel av GFK sank driftskostnadene markert gjennom fjoråret. I 2012 utgjorde driftskostnadene 1,05 prosent av GFK mot 1,11 prosent året før. Utlånstapene falt også i samme periode, både målt i kroner og som andel av GFK. Bokførte utlånstap utgjorde 0,19 og 0,16 prosent i henholdsvis. 2011 og 2012. Kostnader som andel av inntekter har falt gjennom flere år, og avtok ytterligere i 2012, ned 3,2 prosentpoeng til 53 prosent.

Økt iNNSkuddSdekNiNGKundeinnskudd er bankenes viktigste kilde til finansiering, og disse økte med 7,4 prosent fra 2011 til 2012. Utlånsveksten var noe mer dempet, og brutto utlån til kunder (inkludert bankenes OMF-foretak) økte med 4 prosent fra 2011 til 2012. Utlån til innenlandske bedriftskunder økte med bare 1,6 prosent i 2012, noe som må sees i sammenheng med kommende myndig-hetskrav til kapitaldekning. Bankenes innskuddsdekning økte fra 53,9 prosent til 55,9 prosent (inkludert bankenes OMF-foretak).

Styrket SoliditetBankene har holdt tilbake store deler av sine overskudd, og i første halvår i fjor hentet flere banker ny egenkapital i markedet. Bankenes soliditet har derfor blitt styrket. Samlet ren kjernekapitaldekning i norske banker var 11,1 prosent ved utgangen av 2012, mot 9,9 prosent året før. Dermed oppfyller alle bankene minimumskravet til ren kjernekapitaldekning på 9 prosent. Oppfyllelse av kravet om likviditetsbuffere i norske banker er avhengig av hvilke likvider som vil inngå i beregningen. Finanstilsynet beregnet gjennomsnittlig LCR, Liquidity Coverage Ratio basert på foreløpig forslag til CRD IV, til å være 72 prosent ved utgangen av 2012. Norske banker har imidlertid store likviditetsbuffere dersom en også inkluderer eiendeler som godtas som sikkerhet for lån i sentralbanken, og likviditetsbuffer-indikatoren LBI var i gjennomsnitt 188 prosent for norske banker.

1 Resultatposter og balansetall for bankkonsern.

Kilde: Finanstilsynet

11

FinansCERTI mange år har banker samarbeidet om informasjonsdeling ved kriminelle angrep på nettbankene. Dette samar beidet er nyttig. Det fører til raskere oppdagelse av svindel og at flere svindelforsøk stanses. De siste to årene har omfanget av kriminelle angrep mot nettbankene i Norge økt betydelig. Bankene bruker stadig mer ressurser på både etterretning, analyse, opprustning av tekniske løsninger og på håndtering av en økende mengde hendelser.

Økningen i IT­kriminalitet krever en fastere og tydeligere forankring og organisering av finansbedriftenes innstats mot denne kriminaliteten. I regi av Finans Norge har banker og liv selskaper gått sammen i etableringen av FinansCERT (Computer Emergency Responseteam). Hovedoppgaven til FinanCERT er å bidra til effektiv håndtering av IT­sikkerhetshendelser i banker og livselskaper og sørge for koordinering ved gjennomføring av felles tiltak.

Hyppigere avregning og oppgjør Når en kunde bruker kortet sitt, betaler en regning, eller overfører penger til betalingsmottaker i en annen bank, skal penger flyttes fra en bankkonto til en annen. For at penger skal kunne overføres mellom kundekonti i ulike banker, må det først skje et oppgjør mellom bankene. Oppgjør mellom banker skjer over bankenes konti i Norges Bank. Betalingstransaksjoner gjøres vanligvis ikke opp hver for seg, men blir avregnet i en avregnings­sentral. Avregnings prosessen finner sted i NICS (Norwegian Interbank Clearing System). I avregningen beregnes hver enkelt banks samlede nettoposisjon vis a vis de andre deltakerbankene i NICS. Avregningsresultatet blir over­sendt Norges Bank for oppgjør mellom bankene. Etter oppgjøret vil bankene oppdatere sine kundekonti.

I oktober 2012 ble det innført en ny fjerde daglig avregningssyklus i NICS. Bankenes frist til å levere transaksjoner til den nye avregningen er kl. 11.00 og oppgjøret finner sted straks etter dette. For de tre øvrige avregningene har bankene frist til å levere transak­sjoner kl. 05.30, kl. 13.30 og kl. 15.30. Innføring av en ny fjerde daglige avregning har medført ytterligere økt hurtighet i betalingsformidlingen i Norge. n

BANK

Regelverket for Solvens II er fremdeles under utforming, spesielt knyttet til implementering i norsk lov. Banklov­kommisjonen har fremlagt forslag til nye regler for ytelsesbasert tjenestepensjon hvor siktemålet er harmonisering med regler for alderspensjon i ny folketrygd. I tillegg har det kommet en utredning som tar for seg overgangsregler fra dagens pensjonssystem til nytt pensjonssystem. Det tas sikte på at de nye reglene trer i kraft fra 01.01.2014.

Som et ledd i oppjustering av levealderforutsetningene ble avsetningene innen kollektiv pensjon styrket betydelig i 2012 hos livselskapene. Avsetningene innen kollektiv pensjon ventes i hovedsak å kunne finansieres gjennom rente­ og risikoresultatet.

De samlede forsikringsforpliktelser for privat kollektiv pensjon øker med 11 prosent fra 2011, og har en samlet verdi på 386 milliarder kroner. For kommunal kollektiv pensjon øker forsikrings forpliktelsene med 12 prosent med en samlet verdi på 377 milliarder kroner.

Aktuelt regelverksarbeid i 2012 2011 var året for implementering av pensjonsreformen i det norske pensjons­systemet. Det innebar endret folke­trygd, endrede regler i private tjeneste­pensjonsordninger og for privat AFP. Også offentlig sektors pensjonsordning ble endret, selv om mye av beregnings­modellen ble videreført.

I 2012 ble det arbeidet mye med å utarbeide nye tjenestepensjonsprodukter i privat sektor, samt Solvens II regel­verket. Til høyre gjengis en del av de høringer som Finans Norge har arbeidet med i løpet av 2012.

Endrede rammebetingelser og store endringer i pensjonssystemet

LIVSFORSIKRING

12

Livsforsikringsbransjen stilles overfor vesentlige endringer i rammebetingelser. Innføring av økte kapitalkrav som følge av Solvens II og innføring av nytt tjenestepensjonsprodukt betyr vesentlige endringer i rammebetingelsene.

n Høring om implementering av Solvens II i norsk rett Finans Norge uttaler at et bredt sett av tiltak er nødvendig for å sikre et

robust pensjonssystem under Solvens II. Tiltakene må både bidra til å håndtere risikoen som følger av årlig avkastningsgaranti, og til å dekke det økte behovet for investeringer i aktiva med høy rentefølsomhet som

følger av Solvens II

n Høring om regnskapsføring av ny AFP-ordning i privat sektor Etter innføring av ny AFP ordning i privat sektor har en arbeidsgruppe belyst en del problemstillinger knyttet til regnskapsføring av ny AFP. Finans Norge registrerer og er enig i at det inntil videre ikke vil være aktuelt å regn skapsføre ny AFP-ordning som en ytelsesordning i

arbeidsgiver foretakenes regnskap

n Høring om forslag om å begrense fritaksmetoden for aksjer mv. som eies av livsforsikringsselskaper og pensjonsforetak Finans Norge mener at forslaget om oppheving av fritaksmetoden for aksjeinntekter i kollektiv- og investeringsvalgporteføljen kommer på et

meget uheldig tidspunkt for bransjen. Eventuelle endringer i fritaks- metoden kommer i tillegg til nytt solvens regelverk og et generelt lavrente regime, som allerede innebærer store utfordringer for

livsforsikrings selskapene og pensjonsforetakene.

n Høring om nedsettelse av beregnings rente for livsforsikring til 2 prosent fra 01.01.2013 Finans Norge fraråder en senkning av grunnlagsrenten inntil nye produkt regler og overgangsløsninger for eksisterende foretakspensjons-

ordninger er på plass

n Høring om fripoliser og kapitalkrav Finans Norge legger til grunn at effekten av tiltakene på kapitalkravet

for eksisterende og nye fripoliser blir begrenset. Konvertering til investeringsvalg for fripoliser vil blant annet bero på tid igjen til uttak, grunnlagsrente mv. Det må arbeides videre for ytterligere å redusere livselskapenes utfordringer med fripoliser under Solvens II. Konvertering til investeringsvalg forutsetter god informasjon og rådgivning til kunden. Finans Norge jobber aktivt for god rådgivning i næringen

n Høring om forskrift om pensjons ordning for folkevalgte i kommune og fylkeskommune Finans Norge har ingen merknader til forslaget

n Høring om pensjonslovene og folketrygdreformen – NOU 2012:13 Finans Norge støtter hovedtrekkene i utkastet til lov om kollektiv tjeneste pensjonsforsikring, som bygger på de samme grunnleggende prinsipper som ny alderspensjon i folketrygden. En ny alderspensjon i

folketrygden, hvor det gjennom levealdersjustering gis insentiv til å stå lenger i arbeid, har vært et sentralt grep for å finansiere alderspensjons-

ytelser til en befolkning som lever stadig lengre

LIVSFORSIKRING

13

t

RESULTAT INNEN FORSKJELLIGE BRANSJER

År 2012 2011 2010 2009 2008

IPS

Livselskaper 1 600 1 300 900 500 100

Banker 700 700 700 700 700

Verdipapirfond 2) 500 500 600 500 400

IPA

Livselskaper 53 000 55 000 57 000 55 000 60 000

1) Individuell pensjonsordning (IPS) ble innført fra 2008, mens muligheten for nytegning av IPA opphørte i 2006. IPS og IPA er i tabellen slått sammen for banker og verdipapirfond fra og med 2008.

2) Forvaltningsselskap for verdipapirfond

Kilde: Livselskaper; Finans Norges «Foreløpig livstatistikk» for 2012 og 2011 og «Markedsandeler endelige tall og regnskapsstatistikk» for tidligere år. Banker; Statistisk sentralbyrå. Forvaltningsselskap for verdipapirfond; Verdipapirfondenes forening. Tallene er avrundet.

Forsikringsforpliktelser for IPA og IPS per 31.12 1)

Beløp i millioner NOK

Individuell kapitalforsikring Produktet er følsomt overfor rente­endringer, og investeringene varierer som oftest en del fra år til år. Risiko­dekninger knyttet til død utgjør største­delen av dette produktet og antallet forsikringer økte med 3,9 prosent fra året før, mens risikodekninger knyttet til uførhet var tilnærmet uendret. I overkant av 30 prosent av brutto forfalt premie i bransjen er knyttet til slike dekninger.

Individuell pensjonsforsikring Muligheten til å ta ut individuell pensjonssparing tidligst fra 62 år, mot at utbetalingsperioden økes, ble innført i 2011. Utbetalingene kan for eksempel kombineres med tidliguttak av alders­pensjon fra folketrygden, tjenestepensjon og AFP.

Det var en økning på 30 prosent av forsikringsforpliktelser i individuell pensjonssparing (IPS) i 2012 i forhold til 2011. Det ble tegnet om lag 3 900 nye ordninger for IPS i livsforsikrings­selskapene i 2012. Brutto forfalt premie var 253 millioner kroner i 2012, en nedgang på 14 prosent siden 2011.

Det forholdsvis beskjedne omfanget av individuell pensjonssparing, kan ses i sammenheng med asymmetriske skatteregler, lavt innskuddstak og negativ omtale i media over flere år. I tillegg har nye regler for pensjonistbeskatning i 2011 bidratt til at produktet markeds­føres i begrenset grad.

Selvstendig næringsdrivende kan som alternativt til individuell pensjonssparing velge å spare til pensjon innenfor lov om innskuddspensjon, som gir mulighet for høyere innskuddstak. Denne sparingen kommer til uttrykk gjennom tallene for kollektiv pensjonsforsikring.

Kollektiv pensjonsforsikring Antall personer som har innskudds­pensjon er i underkant av 1,1 millioner. Antallet har vært økende hvert år siden innføringen av lov om obligatorisk tjenestepensjon i 2006.

Det ble tegnet 12 100 nye innskudds­ordninger i 2012. 97 prosent av nyteg­ningen innen privat tjeneste pensjon i 2012 var innskuddspensjon.

Det er fortsatt en tendens i det private tjenestepensjonsmarkedet at flere ytelses­ordninger går over til å bli innskudds ­ordninger. Rundt 290 000 personer har fortsatt private ytelsesordninger etter foretakspensjonsloven. Vår statistikk viser at i overkant av 480 ytelsesbaserte ordninger ble omdannet, og at om lag 16 800 personer har fått omdannet sin ordning til innskuddsbaserte ordninger i 2012. Fra 2002 er dermed ca. 4 340 ytelsesbaserte ordninger omdannet til innskuddsbaserte ordninger. I tillegg kommer omdanninger av ordninger som ikke er omfattet av vår statistikk. Samtidig medfører en slik omdanning ofte at medarbeidere som allerede er i en ytelsesordning blir stående i en såkalt «lukket» ytelsesordning, og dermed er

det først og fremst nyansatte som går inn i innskuddsordningen.

De fleste innskuddsordninger leveres av livselskapene, men noen ordninger forvaltes og administreres også av forvaltningsselskapene til verdipapirfond og i banker. En stor andel av salget foregår imidlertid via banker, der livselskapene står som ansvarlige pensjonsleverandører.

Vår statistikk over innskudds­ordninger i livselskaper, banker og verdidpapirfond viser at andelen som har innskudd på minstekravet stadig er synkende.

Ved utgangen av 2012 har 64 prosent av ordningene minste tillatte innskuddssats, mot 76 prosent i 2008 (oppstart av statistikken). Dette kan skyldes at flere som omdanner sine ordninger innfører satser som ligger over minstekravet. Statistikken viser at over åtte prosent av ordningene har maksimal tillatt innskuddssats. Målt i antall forsikrede er tilsvarende tall nær 270 000, nær 25 prosent av totalt antall forsikrede. Dette tilsier at en del store virksomheter har valgt maksimalsatser i sin ordning.

Til sammenligning var andelen forsikringer med maksimal innskudds sats i 2008 på seks prosent. Andelen av for­sikrede som har tilknyttet uførepensjon til sin innskuddsordning er 41 prosent. Av disse har kun fem prosent fripolise­oppbygging.

LIVSFORSIKRING

14

t

År 2012 2011 2010 2009 2008

Ytelsesbasert

Livselskaper 317 000 297 000 279 000 261 000 247 000

Pensjonskasser n.a. 119 000 120 000 111 000 94 000

Innskuddsbasert

Livselskaper 70 000 52 000 42 000 30 000 16 000

Banker 200 200 200 100 100

Verdipapirfond* 1 600 12 500 9 800 1 400 800

*Forvaltningsselskaper for verdipapirfondKilde: Livselskaper; Finans Norges «Foreløpig livstatistikk» for 2012 og 2011 og «Markedsandeler endelige tall og regnskapsstatistikk» for tidligere år. Banker; Statistisk sentralbyrå. Forvaltningsselskaper for verdipapirfond; Verdipapirfondenes forening. Tallene er avrundet.

Forsikringsforpliktelser for privat kollektiv pensjon per 31.12Beløp i millioner NOK

År 2012 2011 2010 2009 2008

Brutto forfalt premie 82 500 72 300 67 400 62 800 65 900

Nytegnet premie 6 700 6 400 6 400 6 400 6 100

Erstatninger 45 400 41 600 41 900 35 700 54 500

Forsikringsforpliktelser 877 000 801 000 760 000 663 000 609 000

Kilde: Finans Norges «Erstatninger», «Foreløpig livstatistikk» for 2012 og 2011, «Markedsandeler – endelig tall og regnskapsstatistikk» fra Finans Norge for tidligere år. I tall fra Finans Norge inngår kun Finans Norges medlemmer. Tallene er avrundet.

Nøkkeltall i livsforsikring per 31.12Beløp i millioner NOK

År 2012 2011 2010 2009 2008

Individuell kapitalforsikring 947 000 961 000 940 000 980 000 990 000

Gruppelivsforsikring (medlemmer) 2 300 000 2 400 000 2 500 000 2 600 000 2 600 000

Individuell pensjonsforsikring

Aktive forsikringer 900 000 860 000 860 000 860 000 710 000

Forsikringer under utbetaling 240 000 250 000 210 000 210 000 220 000

Privat kollektiv pensjonsforsikring

Aktive forsikrede 1 370 000 1 310 000 1 200 000 1 240 000 1 210 000

- herav ytelsesbasert 290 000 300 000 310 000 340 000 350 000

- herav innskuddsbasert 1 080 000 1 000 000 900 000 890 000 860 000

Fripoliser og pensjonskapitalbevis 1 780 000 1 620 000 1 380 000 1 100 000 990 000

Pensjoner under utbetaling 1) 290 000 260 000 340 000 310 000 310 000

Kommunal kollektiv pensjonsforsikring

Aktive forsikrede 430 000 440 000 430 000 430 000 390 000

Fratrådte med opptjente rettigheter 240 000 230 000 220 000 220 000 180 000

Pensjoner under utbetaling 1) 260 000 250 000 240 000 220 000 190 000

1) Før 2010 er det rapportert antall pensjonister på denne posten.

Kilde: Finans Norges statistikk «Antall forsikringer og antall forsikrede». Statistikken omfatter Finans Norges medlemmer, inklusive filialer og skadeselskaper som selger livsforsikring. Tall for foreningsforsikring inngår i tall for Individuelle pensjonsforsikringer.

Antall forsikringer og antall forsikrede per 31.12Beløp i millioner NOK

LIVSFORSIKRING

15

År 2012 2011 2010 2009 2008

Individuell kapitalforsikring

Brutto forfalt premie 9 200 8 500 8 600 8 800 7 000

Brutto utbetalte erstatninger 8 600 7 200 6 500 5 500 21 300

Individuell pensjonsforsikring

Brutto forfalt premie 1 700 1 700 1 900 2 200 2 200

- herav IPA 180 150 160 250 650

- herav IPS 250 200 250 250 100

Brutto utbetalte erstatninger 6 800 7 000 10 300 8 600 12 900

Gruppelivsforsikring

Brutto forfalt premie 3 700 3 600 3 500 3 500 3 400

Brutto utbetalte erstatninger 2 800 2 800 2 600 2 500 2 400

Privat kollektiv pensjonsforsikring

Brutto forfalt premie 29 500 27 000 25 000 24 500 26 200

- herav ytelsesbasert 16 800 16 100 15 400 15 500 18 500

- herav innskuddsbasert 12 700 10 900 9 600 9 000 7 700

Brutto utbetalte erstatninger 11 800 10 700 n.a. n.a. n.a.

Kommunal kollektiv pensjonsforsikring

Brutto forfalt premie 38 400 31 500 28 400 23 800 27 100

Brutto utbetalte erstatninger 15 400 13 900 n.a. n.a. n.a.

Kilde: «Erstatninger», «Foreløpig livstatistikk» for 2012 og 2011, «Markedsandeler endelig tall og regnskapsstatistikk» for tidligere år fra Finans Norge. Statistikken omfatter Finans Norges medlemmer, inklusive filialer og skadeselskaper som selger livsforsikring. Tallene er avrundet.

Premier og erstatninger i livsforsikringsprodukter per 31.12Beløp i millioner NOK

År 2012 2011 2010 2009 2008

Dødsfallskapital 2 800 2 700 2 700 2 500 2 600

Uførekapital 1 300 1 300 1 200 1 100 1 100

Gjenkjøp 1) 6 200 4 800 9 000 6 600 26 400

Utløpt forsikringstid 900 1 000 900 800 1 000

Alders-, AFP og etterlattepensjon 24 800 22 800 21 000 18 500 17 400

Uførepensjon inkl. premie-/innskuddsfritak 7 700 7 400 7 100 6 200 6 000

Overført til premie-/innskuddsfond 1) 900 700 n.a. n.a. n.a.

Annet 800 900 n.a. n.a. n.a.

Totalt 45 400 41 600 41 900 35 700 54 500

1) Tom. 2010 er tall for Overført til premie-/innskuddfond er inkludert i tallene for Gjenkjøp.

Kilde: «Erstatninger» fra Finans Norge. Statistikken omfatter Finans Norges medlemmer, inklusive filialer og skadeselskaper som selger livsforsikring. Tallene er avrundet.

Forsikringsytelser fordelt på årsak per 31.12Beløp i millioner NOK

Resultatgraden (resultatet av ordinær drift i forhold til premieinntekten) økte i 2012 hovedsakelig som følge av lavere erstatninger og noe bedrede finans­inntekter. Finansinntektene økte med 5 prosent fra 2011, men fortsatt er det et stykke igjen til toppåret 2009, hvor finansinntektene var nesten 80 prosent høyere enn i 2012. Resultatet av ordinær virksomhet ble likevel svært bra.

Soliditetsgraden (egenkapital, sikker­hetsavsetninger og skattefrie avsetninger i forhold til premieinntekten) økte fra året før på 131,5 til 143,0 i 2012. Egen kapitalen i 2012 økte fra rundt 43 milliarder i 2011 til rundt 51 milliarder.

Premieinntektene økte med 3 prosent fra året før, mens erstatningskostnadene ble redusert med 3 prosent, noe som dermed gir lavere skadeprosent, fra 72,4 i 2010 til 68,2 i 2012. Samtidig har kostnadsprosenten (kostnader i forhold til premieinntekt) blitt redusert, slik at «combined ratio» (sum av skadeprosent og kostnadsprosent) ble redusert med 4,7 prosentpoeng til 87,0 prosent. Det vil si at for hver premiekrone inn i 2012, gikk 87 øre ut til erstatninger og drifts­kostnader. Figur 1 viser utviklingen fra 2002 til 2012.

Figur 1Combined ratio 2002-2012

Lavere skadeprosentI 2002 var skadeprosenten på 78 og driftskostnadene utgjorde nesten 25 prosent. I en tiårsperiode har kostnads­prosenten blitt redusert ved at selskapene har gjennomført ulike tiltak for effektivi­sering av driften. Kostnadene innen skadeforsikring totalt utgjør nå rundt 19 prosent av premien, mens de i 2003 utgjorde nesten 25 prosent. Riktignok er noen av elementene som inngår i drifts­kostnaden omdefinert til erstatningskost­nader siden den gang, men likevel er storparten av driftskostnadselementene de samme.

Som en illustrasjon kan en si at dersom kostnadsprosenten i 2012 hadde vært som i 2003 på nesten 25 prosent, ville dette betydd nesten 3,2 milliarder kroner høyere kostnader enn det de virkelig er i 2012. Premienivået i forsikring i samme periode har vist en svakere økning enn den generelle prisvekst på grunn av sterk konkurranse. Dette omtales nærmere i et eget avsnitt i denne statusrapporten for skade forsikring.

Figur 2Bransjefordelt premie innenskadeforsikring 2012

Premieinntektene fordelt på hovedbransjerSkadeforsikringsselskapene har hovedtyngden av premieinntekten fra motorvognforsikringer med 38 prosent. Motorvognforsikringer omfatter alle typer kjøretøy slik som person­biler, lastebiler, busser og motorsykler. Personrelaterte skadeforsikrings­produkter står for 15 prosent av premieinntektene, og disse fordeler seg på den lovpålagte yrkesskadeforsikrin­gen med 5 prosent og utover lov om yrkesskade («trygghet») med 3 prosent. Ulykkesforsikringer står for 3 prosent.

I de seneste årene har barne­forsikringer, forsikringer av kritisk sykdom og behandlingsforsikringer vært et økende markedsområde. I 2012 har nær 360 000 personer forsikret seg mot helsekø, mens det så sent som i 2003 bare var rundt 34 000 personer som hadde denne forsikringsdekningen. Det er bedriftene som hovedsakelig tegner en slik behandlingsforsikring for sine ansatte. Tidligere var det mer vanlig å forsikre spesielle nøkkelpersoner i bedriftene, mens det nå er vanlig at alle ansatte er dekket.

Hva dekker behandlingsforsikring av skader?Det kan være noe varierende skadetyper som dekkes fra ett forsikringsselskap til et annet, men hovedsakelig er det utgifter til sykehusopphold og operasjoner, samt fysioterapi/kiropraktor som står for den største andelen av erstatningskostnadene. Denne formen for forsikring kan i noen grad sies å fylle ut det offentlige helse­vesenet for lidelser som er mer å betrakte som slitasjeskader. Mange kan oppleve lengre perioder med sykefravær som følge av problemer med rygg, nakke, skuldre og lignende, og med dertil hørende sykefravær. Behandlingsfor­sikringen garanterer for rask behandling ved et privat sykehus i Norge eller i utlandet.

Få branner og lite uværForeløpig resultat i norske skadeforsikringsselskaper viser et samlet overskudd på 15 milliarder kroner før skattekostnad for 2012. Dette er en resultatforbedring på rundt 8 milliarder kroner i forhold til 2011. Hovedårsaken er lave skader. På slutten av 2011 var det mye uvær, som dermed medførte store erstatninger. I fjor var det langt bedre, med få branner og få naturskader. Det forsikringstekniske resultatet er dermed svært godt.

SKADEFORSIKRING

16

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

- fo

relø

pig

105,0

100,0

95,0

90,0

85,0

80,0

75,0

102,0

98,7

90,291,3 90,9

93,5 93,8

95,7

92,2 91,7

87,0

Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB) Kilde: Finans Norge

Motor 38 %

Hus/hjem privat20 %

Næringsbygg15 %

Øvrige12 %

Person15 %

Barneforsikring 1 %

Kritisk sykdom 2 %

Ulykke 3 %Yrkesskade 5 %

Trygghet 3 % Behandlings- forsikring 1 %

SKADEFORSIKRING

17

t

Gunstig skadeprosent på private boliger Vinteren 2010 medførte store erstatninger etter frostskader på villa, hjem og hytte, mens 2011 og 2012 ble år med færre vannskader og færre brannskader. For hver premiekrone som kom inn i 2012, ble rundt 60 øre betalt til forsikringstakerne som hadde skade, mot 75 øre i 2011 og hele 90 øre i 2010. Den lave skadeprosenten i 2012 skyldes at erstatning etter brann var nesten 500 mill kr lavere enn i 2011 noe som betyr 12 prosent lavere erstatning. Erstatning etter vannskader var rundt 360 mill kr lavere i 2012 enn i 2011, og hele 750 mill kr lavere enn i 2010.

Færre branner og lavere erstatningAntall branner på private boliger i 2012 var rundt 8 prosent færre enn både 2010 og 2011. Brannerstatningene ble redusert med 12 prosent fra 2011 og 18 prosent fra 2010, og i 2012 utgjorde brann­erstatningen 2,2 milliarder kr.

Av 1000 forsikrede boliger er det 7 til 8 som får en brannskade i løpet av et år, men det er ikke alltid konsekvensen er så stor av en brann. Hvis det har vært mange lynnedslag i et område kan det oppstå mange branntilløp, men ofte er slike skader relativt små i omfang og konsekvens.

Reduserte vannskader i 2012Erstatninger etter vannskader i private boliger utgjorde 2 milliarder kr i 2012, mot 2,5 milliarder kr i 2011, mens det i «toppåret» 2010 ble erstattet vannskader for drøyt 2,7 milliarder kr. 2010 var det første året hvor vann skadeerstatningen oversteg erstatningen etter brann på private boliger.

I «toppåret» 2010 var det 23 vannskader per 1000 boliger, mens det i 2012 var 15.

Figur 5Vannskadeerstatning i mill kr, næringsbygg. Hvor oppsto vannskaden?

Økning i tyveri og innbruddI figur 4 vises utviklingen fra 2002 fram til 2012 i skadefrekvensen på antall tyveri og innbrudd sett i forhold til antall 1000 forsikringer (antall hus, hjem/innbo og hytte). Som en ser av figuren har frekvensen variert over tid, med et foreløpig bunnår i 2011, mens det i 2012 igjen øker noe. Det kan også se ut til at tyveriene er mer målrettede ved at verdiene som blir tatt er større.

Skadeprosent på næringsbygg normalisert I 2011 utgjorde erstatningene 82 prosent av premieinntekten på nærings forsikringer, mens de i 2012 utgjorde rundt 60 prosent. I stor grad skyldes forbedringen i skadeprosent at storskadene i 2012 var fraværende. Erstatning etter brann i nærings­bygg var 2,2 milliarder i 2012, av et totalt erstatningsvolum på næring på 4,6 milliarder kr. I 2012 var brann­erstatningene hele 1,2 milliarder lavere

enn i 2011 og de var også 700 millioner kr lavere enn i 2010. Mens erstatning etter vannskade hadde en svak økning fra 2011 til 2012, med 2,3 prosent. Totalt ble vannskader erstattet med 1,2 milliarder kr i 2012. Til tross for at antall innbrudd, tyveri og ran er redusert fra 2011 til 2012 med nesten 20 prosent, har erstatningene økt. Det vil si at det er dyrere varer som er tatt og at det kanskje er mer målrettede tyver som har vært på ferde.

Hvordan oppstår en vannskade på næringsbygg? I figur 5 vises det hvor en vannskade oppstår (kilden til at vannskade oppstår). Som en ser av figuren var det i 2012 mest erstatning hvor kilden var metallrør, mens hovedkilden i 2011 var rørkoplinger og sluk. Det er viktig å merke seg at næringsbygg i denne sammenhengen også inkluderer bygninger innen landbruket.

Figur 4 Antall innbrudd og tyverier i private boliger og hytter per 1 000 forsikringer

Figur 3Erstatningsfordeling på behandlingsforsikringer

Kilde: Finans Norge

Operasjon 41 %

Fysioterapi/kiropraktor

25 %

Spesialist/diagnostikk

21 %

Psykolog/psykiater 3 %

Rehabilitering o a 10 %

400

350

300

250

200

150

100

50

0

Met

allr

ør

Plas

trør

,rø

r i r

ør

Støp

te rø

r

Rør

del/

skjø

t, ku

plin

g, s

luk

Vann

tilko

blet

m

aski

n

Varm

tvan

ns-

bere

der

Anle

gg fo

r ro

m-

tem

pera

turr

eg.

Sani

tæru

tsty

r og

vas

keku

m

Ned

bør,

smel

te-

vann

, gru

nnva

nn

Søl,

kond

ens,

du

sjin

g

Kild

e: F

inan

s N

orge

Kild

e: F

inan

s N

orge

2011 2012

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

14,0

13,0

12,0

11,0

10,0

9,0

8,0

7,0

6,0

Anta

ll sk

ader

per

1 0

00 fo

rsik

ring

er

Stabilt resultat på motorvognTil tross for et stort salg av nye biler i 2011 og nesten like mange i 2012, ble de samlede erstatningene i 2012 svakt over 2011 med en økning på 1,7 prosent. I 2012 ble det erstattet 711 000 skadede kjøretøy med til sammen 12 milliarder kr. Den største prosentvise erstatnings­økningen var det på glasskader med drøye 10 prosent og totalt ble 225 000 glasskader erstattet med til sammen 1,3 milliarder kr. Til tross for reduksjon på nesten 9 prosent i antall kasko­skader, økte erstatningen med 5 prosent. Skadefrekvensen (antall motorvognskad­er i forhold til antall forsikrede kjøretøy) er på rundt 22 prosent i løpet av et år for alle typer av kjøretøy. Se figur 6.

Stor reduksjon av biltyverierTyveri av og fra bil utgjør en stadig mindre andel av de totale erstatningene, noe som følger naturlig av bedre sikrede biler, blant annet at alle nye person­biler nå har startsperre. For ti år siden utgjorde erstatning etter biltyverier 8 prosent av totale motorvognerstatninger, mens de i 2012 utgjorde bare 3 prosent av de samlede erstatningene på 12 milliarder kr. For ti år siden ble det stjålet mellom 13 og 14 tusen biler i året, mens det i 2012 bare ble stjålet i underkant av 6 000 biler. Tilsvarende reduksjon har det også vært i utviklingen av antall tyverier fra bilene. For ti år siden ble det meldt inn rundt regnet 20 tusen slike skader, mens det i 2012 bare ble meldt inn 7 000 slike skader.

Antall personskader reduseresAntall personskader de siste ti årene er redusert med rundt 25 prosent, mens inflasjonsjusterte erstatninger har vist en svak vekst i løpet av en tiårs­periode. Av figur 7 ser en klart at antall personskader har hatt en nedadgående tendens også når en tar hensyn til antall forsikrede kjøretøy. I perioden 2007 og 2008 var det relativt stabilt, med etter en midlertidig topp i 2009 er det en jevn reduksjon i skadefrekvensen, noe som kan forklares ut fra at nyere biler er sikrere enn de gamle. Utviklingen i antall personskader kan også sees i sammen­heng med antall dødsulykker i trafikken. I 2012 var det 154 drepte, noe som er 14 færre enn i 2011. Ikke siden 1950 har det vært færre drepte i trafikken i Norge.

Hva med de myke trafikantene? Selv om antall personskader i trafikken er jevnt synkende i de senere årene, har det vært en økning av ulykker i 2012 hvor påkjørsel av myke trafikanter har vært motparten i en ulykke. Se figur 8 som viser antall påkjørsler av syklist eller fotgjenger i forhold til antall forsikrede kjøretøy. Denne økningen i 2012 stemmer også overens med tall fra Statens vegvesen og Transportøkonomisk Institutt (TØI), hvor de også påpeker

SKADEFORSIKRING

18

t

Kild

e: F

inan

s N

orge

Kild

e: F

inan

s N

orge

Kild

e: F

inan

s N

orge

Figur 7 Antall personskader motorvogn per 1 000 forsikrede kjøretøy

Figur 8 Utvikling i antall påkjørsler av syklist/fotgjenger per 1 000 forsikrede kjøretøy

Anslått erstatning mill kr KPI-justert erstatning

Tyveri av motorkjøretøy

Figur 6 Tyveri av motorvogn, utvikling 2002–2012

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

700

600

500

400

300

200

100

0

18 000

16 000

14 000

12 000

10 000

8 000

6 000

4 000

2 000

0

Erst

atni

ng i

mill

kr

Anta

ll sk

ader

per

1 0

00 k

jøre

tøye

rAn

tall

skad

er

Antall

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

6,0

5,5

5,0

4,5

4,0

3,5

3,0

2,5

2,0

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

1 800

1 700

1 600

1 500

1 400

1 300

1 200

1 100

1 000

900

800

SKADEFORSIKRING

19

t

at det er enkelte aldersgrupper som utmerker seg. Eldre i fotgjengerfelt og syklende barn i alderen 10­14 år er de mest utsatte gruppene.

Hvor er det farligst for myke trafikanter?I figur 9 vises det i hvilket fylke det er farligst å være myk trafikant, og samtidig vises hvilket fylke som har bilister som oftest kjører på en myk trafikant. Her ser en at det naturlig nok er farligst å være fotgjenger eller syklist i byene og da spesielt i Oslo, men at det er nesten like farlig å være myk trafikant i Rogaland og Hordaland. I Akershus ser det ut til å være færre slike påkjørsler, selv om Akershus også må regnes som ganske tettbefolket/tettbebygd. Kanskje er det bedre trafikksikkerhetstiltak her? Likeledes ser det bra ut i Oppland og i de nordligste fylkene.

Gunstig utvikling i yrkesskaderEtter mange år med lovpålagt yrkes­skadeforsikring, ser det endelig ut til at utviklingen i yrkesskader er redu­sert. Yrkesskader har som kjent en lang avviklingstid. Det kan ta lang tid fra skade inntreffer til den meldes forsikringsselskapet, og det kan ta lang tid å avklare årsakssammenheng og endelig utmåling av erstatning ut fra hvor varig skaden viser seg å bli. Det er særlig yrkessykdom hvor avviklingstiden er ekstremt lang. Fortsatt ved utløpet av 2012 er det gjenstående erstatnings­avsetning på skadeårene 1990 og 1991.

Det at de samlede yrkesskade­erstatningene ser ut til å reduseres, kan ha sammenheng med en del faktorer som har virket over tid. Slik som at det er færre sysselsatte i risikoutsatte næringer, færre som røyker og dermed færre tilfelle av KOLS, samt bedre HMS­tiltak i bedriftene og ikke minst oppfølging av arbeidsmiljøet. Det er også innført flere tiltak fra det offentlige, slik som inn­føringen av tidsbegrenset uførestønad i 2004 og arbeidsavklaringspenger fra 2009.

Premienivået innen yrkesskade­forsikring har de siste fem årene blitt redusert (justert for økt grunnbeløp G), både på grunn av lavere erstatningsnivå og som følge av økt konkurranse. I figur 10 vises premieutviklingen per forsikret årsverk, både nominelt og indeksert med G­utviklingen.

Økt reiseaktivitet ga økte skader på reiseforsikringeneSkadeprosenten på reiseforsikringer ligger rundt 70. Driftskostnadene knyttet til reiseforsikring er gjerne noe høyere enn for andre type private forsikrings­produkter siden mange av reiseskadene innebærer mye bistand for å hjelpe den skadelidte hjem.

Figur 11 Erstatning reiseforsikring 2005–2012 i millioner 2012-kroner (kpi-justert)

Erst

atni

ng i

mill

kr

Prem

ie p

er å

rsve

rk

Kild

e: F

inan

s N

orge

Kild

e: F

inan

s N

orge

Kild

e: F

inan

s N

orge

Kild

e: F

inan

s N

orge

, SSB

og

OFV

Reiseulykke Avbestilling Tyveri/tap av reisegods Reisesyke

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

800

700

600

500

400

300

200

100

0

Figur 10 Utvikling i yrkesskadepremie per forsikret årsverk (nominelt og G-indeksert til 2012 nivå)

Figur 9 Påkjørsel av myk trafikant - syklist/fotgjengerandel påkjørsler per 1 000 registrerte kjøretøy og per 1 000 innbyggere

0,6

0,5

0,4

0,3

0,2

0,1

0

Øst

fold

Aker

shus

Osl

o

Hed

mar

k

Opp

land

Bus

keru

d

Vest

fold

Tele

mar

k

Aust

-Agd

er

Vest

-Agd

er

Rog

alan

d

Hor

dala

nd

Sogn

og

Fjor

dane

Mør

e og

Rom

sdal

Sør-

Trøn

dela

g

Nor

d-Tr

ønde

lag

Nor

dlan

d

Trom

s

Finn

mar

k

Andel påkjørsel av myk trafikant per 1 000 kjøretøy

Andel per 1 000 innbyggere - «hvor er det farligst»

Inflasjonsjustert premie per årsverk (2012) Nominell premie per årsverk

2 500

2 000

1 500

1 000

500

0

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

t

Resultater i skadeforsikring

År Tall i millioner NOK 2012* 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005

ResultattallBruttopremie 65 196 62 453 59 407 58 852 57 589 52 955 51 561 49 566 Opptjent premie f.e.r. 56 305 54 580 52 320 50 500 49 348 44 665 43 170 40 145 Påløpne erstatn.f.e.r. 38 416 39 522 37 351 36 816 35 121 32 035 29 453 27 382 Nettofinansinntekter 5 058 4 822 7 721 8 950 -285 5 484 6 792 7 415 Netto driftskostnader 10 563 10 519 10 867 11 529 11 146 9 708 9 779 9 267 Resultat av ordinær virksomhet 15 042 6 708 10 579 9 671 1 907 4 035 9 035 7 708

BalansetallPremie og erstatningsavsetn. 92 037 90 649 83 940 80 199 77 821 75 110 66 614 65 099 Sikkerhetsavsetninger 29 341 28 779 27 371 26 256 24 813 26 928 24 644 24 274 Andre skattefrie avsetn.**) 12 461 9 315 8 800 8 574 Egenkapital 51 200 42 991 50 473 43 618 27 643 30 519 29 876 25 518

NøkkeltallSkadeprosent f.e.r. 68,2 72,4 71,4 72,9 71,2 71,7 68,2 68,2 Kostnadsprosent f.e.r. 18,8 19,3 20,8 22,8 22,6 21,7 22,7 23,1 Resultatgrad 26,7 12,3 20,2 19,2 3,9 9,0 20,9 19,2 Soliditetsgrad 143,0 131,5 148,8 138,4 131,5 149,5 146,7 145,4 Reservegrad 163,5 166,1 160,4 158,8 157,7 168,2 154,3 162,2

Forvaltningskapital 201 604 192 992 190 069 180 518 175 497 166 719 142 630 134 445

** Foreløpige tall ** Inngår som en del av egenkapital fra 2009

SKADEFORSIKRING

20

Figur 11 forrige side viser utviklingen av erstatninger etter reiseskader fra 2005 fram til 2012. Erstatningene er justert til dagens verdi ut fra KPI (konsum­prisindeksen). En ser her at erstatning etter tyveri og tap av reisegods har stabilisert seg fra 2008 og fram til i dag, mens erstatninger etter reisesykdom har vist en eksplosjons artet økning fra 2005 med nesten en tredobling.

Dette skyldes at flere eldre reiser mer, samtidig som mange oppsøker mer eksotiske reisemål der risikoen for skader er høyere.

Av figur 12 ser en at antall skader innen reiseforsikring til dels følger konjunkturene. I 2008 var det en topp, spesielt på antall meldte tyveri/tap av reisegods, mens antall meldte skader som følge av reisesykdom bare hadde en liten utflating i 2009, før det igjen økte. Antall meldte reisesykdomskrav har nå tatt igjen antall krav etter tyveri/tap av reisegod. I gjennomsnitt var det rundt 12 prosent av forsikringstakerne i 2012 som melder en reiseskade i løpet året, mens i det foreløpige toppåret 2008, var rundt 16 prosent av de forsikrede som meldte en reiseskade.

MarkedsutviklingenKonkurransen innen skadeforsikring er fortsatt stor og antall aktører i det norske markedet er økende. De fire største selskapene har redusert sin markedsandel fra 92 prosent i 2005 til 75,5 prosent i 2012. I figur 13 ser en at summen av de øvrige selskapene snart er like store som hver av If Skadeforsikring og Gjensidige på rundt 25 prosent.

Figur 13 Markedsandel de fire største forsikringsselskapene og de øvrige

If Skadeforsikring Gjensidige Tryg SpareBank 1 Forsikring

Øvrige selskap

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

40 %

35 %

30 %

25 %

20 %

15 %

10 %

5 %

0 %

Mar

keds

ande

l pre

mie

land

base

rt fo

rsik

ring

Kild

e: F

inan

s N

orge

Kild

e: S

tatis

tisk

Sent

ralb

yrå

(SSB

)

Figur 12 Antall meldte skader reiseforsikring 2005–2012

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

120 000

100 000

80 000

60 000

40 000

20 000

0

Anta

ll sk

ader

Kild

e: F

inan

s N

orge

Reiseulykke Avbestilling Tyveri/tap av reisegods Reisesyke

tema

BEDRIFTENE, ARBEIDSTAKERNE og pensjons leverandørene har lenge ventet på at et nytt produktregelverk og overgangs­regler fra dagens foretakspensjonsordninger i privat sektor skal komme på plass.

I utredningsarbeidet har det vært vektlagt at bedriftene fortsatt skal kunne velge forsikringsbaserte pensjonsordninger til sine ansatte som alternativ til innskuddspensjon, og ordninger som er tilpasset bedriftenes lønnsevne. Innføringen av de nye ordning ene vil bidra til å sikre bærekraften i pensjonsordningene for privat sektor, og arbeidstaker forutsigbarhet for fremtidig pensjonsnivå den dagen pensjonene skal utbetales. Samtidig er regelverket blitt ganske komplekst, særlig sett fra kundenes ståsted. Livselskapene og næringen vil derfor bruke mye tid og ressurser på informasjon og rådgivning i årene som kommer. Stortingsbehandling høsten 2013Banklovkommisjonen har utarbeidet forslag til ny tjenestepensjonslov og over­gangsregler fra dagens foretakspensjons­ordninger, i to ulike delutredninger, som etter planen skal fremmes i en og samme lovproposisjon for Stortinget i løpet av høsten 2013.

Finans Norge legger til grunn at et helt nytt tjenestepensjonsregelverk, over­gangsregler og forslag til økte maksimale innskuddssatser i innskuddsordninger, skal stortingsbehandles og tre i kraft samtidig. Vi mener det er viktig at et nytt bærekraftig pensjonssystem kommer raskest på plass, slik at ikrafttredelse blir 01.01.2014.

Sentrale avklaringer for å tilpasse livnæringens rammebetingelser til det felleseuropeiske regelverket Solvens II gjenstår fortsatt. Forholdet til Solvens II og kommende reguleringer fra EU har ikke vært sentralt i Banklovkommisjonens siste utredning om overgangsregler. Det haster

med å komme i gang, selv om EUs timeplan for arbeidet med implementering av Solvens II fortsatt er uavklart.

Krevende økonomiske tider2012 var i likhet med de siste årene, også preget av lavt rentenivå og usikre aksje­ og finansmarkeder verden over. Dagens foretakspensjonsregelverk ble utviklet under et annet økonomisk regime, hvor markedsrentene lå vesentlig over maksimalt tillatte grunnlagsrente. Da Pensjonskom­misjonen, ledet av Sigbjørn Johnsen, i 2001 startet sitt arbeid med en gjennomgang av pensjonssystemet, lå markedsrentene på 7­8 prosent (NIBOR 3 mnd.), mens maksimal grunnlagsrente fastsatt av Finanstilsynet var 3 prosent på ny opptjening og i underkant av 4 prosent i gjennomsnitt for forsikrings­bestanden. Til sammenligning lå markeds­rentene på 2­3 prosent i 2012, mens maksimal grunnlagsrente var 2,5 prosent på ny opptjening og rundt 3,5 prosent i gjennomsnitt for forsikringsbestanden. Markedsrentene har siden 2009 ligget under maksimal beregningsrente i livs­forsikring, og representerer følgelig en stor utfordring for næringen.

Banklovkommisjonen foreslo i juni 2012 nye (hybride) forsikringsbaserte tjeneste­pensjonsprodukter i privat sektor. Disse er ment som alternativer til innskuddsord­ninger og som erstatning for dagens ytelses­baserte pensjonsordninger i privat sektor. I januar 2013 ble det lagt frem forslag til overgangsregler fra gamle foretakspensjons­ordninger til ny tjenestepensjonslov.

Det nye regelverket vil få store konse­kvenser for produktspekteret og strukturen i pensjonsmarkedet i årene fremover. Det er foreløpig krevende å vurdere rekke­vidden av forslaget, gitt den usikkerhet som råder i forhold til det nye solvens­regelverket. Finans Norges erfaring er at det råder tilsvarende usikkerhet også i en

rekke andre europeiske land. Forslaget til nytt produktregelverk innebærer imidlertid redusert levealders­ og finansielle risiko for livnæringen og hensyntar langt på vei utfordringene med økte kapitalkrav som følger av Solvens II.

Tilpasningene i det enkelte lands produktregleverk er påkrevet for å møte ny, felles europeiske regulering av livs­forsikringsmarkedet. Målet med Solvens II er å erstatte det mangfold av nasjonal regulering som finnes i Europa på dette området med ett felles europeisk regelverk. Overordnet har dette felles regelverket til hensikt å sikre arbeidstakernes pensjons­rettigheter.

Finans Norge er opptatt av, og fremhever viktigheten av, at løsningene vi ender opp med nasjonalt i Norge samlet sett sikrer et mest mulig robust og bærekraftig pensjons­regelverk.

For å sikre et stabilt norsk pensjons­system, må et bærekraftig pensjons­regelverk ha:

• En robust og balansert løsning for økt levealder

• En garantistruktur som sikrer opparbeidede rettigheter og god verdi­utvikling av fremtidig pensjon, samtidig som kapitalkravet under Solvens II blir håndterbart.

• God og målrettet tilpasning til nye europeiske kapitalkrav under Solvens II

• Effektiv overgang fra gammelt til nytt system

Flere avklaringer gjenstår også i 2013, og konturene av det nye pensjonssystemet har blitt stadig klarere. Men både offentlige og private tjenestepensjonsordninger må på ulike måter, og gjennom ulike prosesser, endres ytterligere for å nå denne mål­settingen.

Nye produkter og overgangsreglerDet er om lag 11 400 (2011) bedrifter og 302 500 aktive (2011) arbeidstakere som i dag har foretakspensjonsordninger levert fra livselskapene. Disse bedriftene bør så raskt som mulig ta stilling til hvilken pensjonsordning som er best tilpasset deres behov. Bedriftene må blant annet ta stilling til om de skal videreføre foretakspensjons­ordningen i inntil tre år, ha høyere

Pensjons-reformen

PENSJON

22

Banklovkommisjonen har nå foreslått en ny tjenestepensjonslov og overgangsregler for alderspensjon fra dagens foretakspensjons-ordninger i privat sektor. Pensjonsreformen tok med dette noen viktige skritt videre i 2012. Etter planen skal det nye regelverket behandles samlet av Stortinget i løpet av høsten 2013.

STEFI KIERULF PRYTz

pensjons opp tjening for eldre arbeidstakere i nytt tjeneste pensjonsprodukt, om de skal velge det nye tjenstepensjonsproduktet, eller innskuddspensjon for øvrige/alle ansatte.

Det er ikke foreslått avvikling av dagens foretaks pensjonsordninger i forbindelse med fremleggelsen av forslaget til over­gangs regler. For privat sektor er det foreslått at foretaks pensjonsordninger kan videreføres i inntil tre år etter at loven trer i kraft. Men det er viktig at alle bedrifter evaluerer sine pensjons ordninger i de nærmeste årene.

Videre utredningsarbeid i 2013Det er sentralt at arbeidet med tilpasninger til Solvens II fortsetter med uforminsket styrke, både internasjonalt og nasjonalt. Det er også viktig å holde trykket oppe på nødvendige prosesser for å sikre et bærekraftig produktregelverk. I vårens fase av Banklovkommisjonens arbeid med privat tjenestepensjon, vil tilpasninger som følge av endringer i uførepensjonsordningen i folketrygden være sentrale. Videre er det uttalt at blant annet flyttereglene vil stå på agendaen. Finans Norge imøteser dette arbeidet med spenning og vil bidra aktivt i arbeidet for å sikre et mer bærekraftig system for alle parter.

Offentlige tjenestepensjonsordningerPensjonsordningene i offentlig sektor, med mer enn 800.000 ansatte, er også en viktig del av et helhetlig og bærekraftig pensjons­system.

En lovproposisjon om uførepensjon i offentlig tjenestepensjon, og et høringsnotat med forslag om resterende regelverk for alderspensjon (for de som er født etter 1953) i offentlig tjenestepensjon, var for ventet lagt frem i 2012. Arbeidsdeparte­mentet arbeider imidlertid fortsatt med dette regelverket, og begge disse regelsettene kan muligens komme på plass i løpet av 2013.

Ny uføretrygd i folketrygdenNy uføretrygd i folketrygden er vedtatt innført fra 2015. Nye uføreordninger i private ordninger må tilpasses ny uføre­trygd i folketrygden, Solvens II samt nytt produktspekter.

Det er forventet at det skal kompenseres for omleggingen til å skattlegge uføretrygd fra folketrygden på samme måte som lønn. Regjeringen har invitert arbeidstaker­organisasjonene til å diskutere løsninger for dette. Videre vil nok departementet også vurdere andre endringer og moderni­seringer av uføreordningen i sitt arbeid. Når det gjelder det resterende regelverket for alderspensjon, så vil dette bygge på avtalene fra lønnsoppgjøret i 2009.

Andre mulige endringer LO har annonsert at det er aktuelt å gjøre pensjon, herunder spørsmålet om tariff­festing, til et tema for lønnsoppgjøret i 2014.

Regjeringen har tidligere signalisert at ordningen med etterlattepensjon i folke­trygden skal vurderes senere, men har ikke sagt noe om når. Videre gjenstår også tilpasninger/justeringer i andre mindre ordninger. Fra ulike hold har det kommet signaler om at det etter hvert vil bli aktuelt med omkamp om løsningene som er valgt for offentlig sektor.

Offentlige ordninger er også planlagt evaluert i 2017. Ordningene med særalders­grenser kan etter hvert tenkes å bli vurdert på nytt.

Finans Norge ser med spenning frem til høstens varslede stortingsbehandling av ny tjenestepensjonslov, overgangsregler og endringer i innskuddspensjonsloven. Dette er viktige endringer for det private tjenestepensjonsmarkedet og for Finans Norge er det ønskelig og nødvendig at disse endringene kommer raskest mulig på plass. n

PENSJON

23

BEDRIFTER FINANSIERER sin virksom-het med både egenkapital og lånte midler. Norske bedrifters lånekapital hentes i hovedsak fra banker, men obligasjons­ og sertifikatlån er også en viktig kredittkilde. Bankfinansiering har tradisjonelt vært den viktigste kredittkilden for næringslivet i flere europeiske land.

I eurosonen reduserer nå bankene sin kredittgiving til bedriftene, mens bedriftenes kapitalinnhenting i obliga sjonsmarkedet vokser kraftig. Det kan ha sammenheng med at mange europeiske bankers utlånskapasitet ble svekket som følge av finanskrisen med store ned skrivinger og utlånstap. Samtidig har skjerpede regulatoriske krav betydelig innvirkning på bankenes lånetilbud. Norske banker erfarte i samme periode lave utlånstap, likevel ser vi også i Norge at obligasjonsfinansieringen er i vekst, mens bankfinansieringen utvikler seg svakere.

Regulatoriske kravI løpet av 2013 vil det trolig bli fastsatt nye krav til bankers kapital, likviditet og finansi eringsstruktur i EU. Gjennom EØS­avtalen vil kravene også få virkning i Norge. De nye og strengere kravene vil gi økte kostnader for bankene og høyere priser for bankkundene. Forslagene kan presse frem endringer i den norske bank­strukturen, og mange av bankene vil trolig benytte flere ulike virkemidler for å imøte­komme kravene. Blant annet kan høyere krav til kapitaldekning redusere bankenes utlånskapasitet.

Kapitaldekningen er en brøk, der telleren utgjør bankenes egenkapital og nevneren utgjør risikovektet balanse. Brøken (kapitaldekningen) kan økes på i hovedsak fire måter, der bankene enten (i) øker egen­kapitalen ved å holde tilbake hele eller deler

av overskuddet, (ii) henter inn ny kapital, (iii) reduserer sine utlån generelt eller selger eiendeler slik at uvektet balanse trekkes ned, eller (iv) endrer sammen setningen av utlån slik at risikovektet balanse dempes, mens uvektet balanse kan holdes uendret eller øke. Bankene vil trolig velge en kombinasjon av disse virkemidlene.

I sin kapitalplanlegging har norske banker lagt til grunn internasjonale anbefalinger. Beslutningsprosessen i EU er imidlertid ikke ferdigstilt, og norske myndigheter har også signalisert ønske om førtidig iverksettelse og strengere krav. Det er derfor betydelig usikkerhet om både innføringstid og nivåer på kravene. Dermed er det også stor usikkerhet om bankenes

fremtidige overskudd vil være tilstrekkelige til å tilfredsstille kommende kapitalkrav.

Samtidig er innhenting av ny kapital normalt en dyr finansieringsform, og dersom mange banker skal innhente kapital på samme tid, kan kostnaden bli enda høyere. Det er derfor sannsynlig at mange banker vil måtte gjøre tilpasninger i sin balanse. Hvis bankene ønsker å opprett­holde samlet utlånskapasitet, slik at ikke resultatene svekkes vesentlig, er det et alternativ å stramme inn på utlåns praksisen der det må stilles mest egenkapital bak hvert lån. Med andre ord, for å dempe risikovektet balanse blir utlånspraksisen strammet inn overfor næringslivet, mens andelen boliglån i utlånsporteføljen trekkes opp. En slik vridning i lånetilbudet overfor låntakergrupper, blir altså drevet fram av varslede endringer i kapitaldeknings­regelverket.

Figur 1 viser endringer i bankenes utlånspraksis overfor ikke­finansielle foretak og bidrag til endring i utlånspraksis fra kapitalkrav.1 Siden fjerde kvartal 2011 har tilpasning til kapitalkrav vært en svært viktig forklaringsfaktor for strammere kredittpraksis overfor næringslivet.

Hvem skal finansiere næringslivet?

FINANSIERING AV NÆRINGSLIVET

24

Det er mange fordeler knyttet til et mer velutviklet obligasjons-marked i Norge, men det er neppe samfunnsøkonomisk formåls-tjenlig at vekst i dette markedet drives fram av regulatoriske krav som sterkt innskrenker næringslivets tilgang til bankkreditt. Finans Norge støtter flere forslag som gjør finansnæringen mer robust, men reguleringene må ikke bryte ned bankenes rolle som finansiell formidler for næringslivet.

Figur 1 Endring i kredittpraksis og bidrag til endring fra kapitaldekning (prosent)

1 Endringer i kredittpraksis og rapporterte bidrag vises i Norges Banks utlånsundersøkelse. Nettotallene som illustreres i figuren beregnes ved å veie sammen svarene i undersøkelsen. Nettotallene vil variere mellom 100 og -100 prosent.

40

20

0

-20

-40

-60

-80

Kre

ditt

veks

t, %

Samlet endring i kredittpraksis Kapitaldekning – Bidrag til kredittpraksis

2007

M12

2008

M02

2008

M04

2008

M06

2008

M08

2008

M10

2008

M12

2009

M02

2009

M04

2009

M06

2009

M08

2009

M10

2009

M12

2010

M02

2010

M04

2010

M06

2010

M08

2010

M10

2010

M12

2011

M02

2011

M04

2011

M06

2011

M08

2011

M10

2011

M12

2012

M02

2012

M04

2012

M06

2012

M08

2012

M10

Kild

e: N

orge

s B

ank

DAG HENNING JACOBSEN

FINANSIERING AV NÆRINGSLIVET

25

Risikovektene for boliglånI desember i fjor ba Finansdepartementet Finanstilsynet utarbeide forslag til risiko­vekt for boliglån på minimum 35 prosent, noe som vil innbære en betydelig økning i risikovektet balanse for bankene som benytter egne modeller i beregningen av soliditetskrav. Risikovektene ved utlån til næringslivet vil rimeligvis fortsatt være høyere enn risikovektene ved lån sikret mot pant i boliger. Flere banker vil trolig måtte redusere utlånskapasiteten overfor nærings livet for å dempe risikovektet balanse som følge av strengere kapitalkrav (som beskrevet ved tiltak iv ovenfor).

Dersom boliglånsrisikovekten øker, må en enda større del av utlånsvirksomheten vris mot boliglån for at bankene skal nå samme målsetting for risikovektet balanse. En annen mulig virkning er en generell innstramming i bankenes lånetilbud, dersom kostnaden ved en regulatorisk økning i boliglånsrisikovekter fordeles mellom ulike låntakergrupper. En høyere risikovekt for boliglån kan med andre ord ytterligere presse ned bankenes utlåns­kapasitet overfor næringslivet.

Bankenes spesielle rolleBankene defineres av at de tar imot innskudd fra publikum, og har en spesielt viktig funksjon i betalingsformidlingen i samfunnet. Bankene fyller også en sentral rolle i samfunnsøkonomien når sparemidler, i form av innskudd og andre innlån, benyttes til langsiktige utlån. Det er imidlertid flere aktører som formidler finansiering, og en rekke bedrifter kan låne i både norske og internasjonale verdipapir­markeder.

Et særtrekk ved bankene er at de spesialiserer seg på å bearbeide store mengder informasjon, og investerer i teknologi som gjør at de effektivt både kan vurdere lånesøknader og overvåke prosjekter de har ytt lån til. Denne evnen til å fremskaffe og systematisere informa­sjon, gjør at bankene i større grad enn andre håndterer utfordringen ved at låntaker i utgangspunktet har vesentlig mer informasjon om egen adferd og prosjekt­kvalitet enn det långiver har.

Den tyske sentralbanken publiserte i 2007 en forskningsstudie av bankers kredittgiving overfor næringslivet. Analysen var basert på et svært stort datasett som omfattet tyske bedrifter og banker over en årrekke. Forskerne fant at jo yngre, mindre og/eller mer kunn­skapsintensiv en bedrift er, desto større er sannsynligheten for at bedriften i utstrakt grad finansierer seg med banklån. Med andre ord, der informasjonskløften mellom låntaker og långiver er dypest, er bruken av bank finansiering størst. Analysen fant også at disse bedriftene ikke hadde dårligere kredittverdighet enn andre, snarere var sannsynligheten for mislighold lavere. 2 Et foretak er en juridisk enhet som kan omfatte flere bedrifter.

Figur 2 Norske foretak. Små og mellomstore med mindre enn 100 sysselsatte. Store med 100 eller flere sysselsatte. 2010

500 000

400 000

300 000

200 000

100 000

0

Antall foretak

99,5 %

0,5 %

Små ogmellomstore

foretakStore

foretak

1 200 000

900 000

600 000

300 000

0

Antall sysselsatte

61 %

39 %

Små ogmellomstore

foretakStore

foretak

3 000

2 500

2 000

1 500

1 000

500

0

Omsetning mrd. kr

54 %

46 %

Små ogmellomstore

foretakStore

foretak

Kild

e: S

tatis

tisk

sent

ralb

yrå

Bankene bidro altså til at sparemidler ble kanalisert til prosjekter som generelt viste seg å ha livets rett.

Informasjonsbarrieren er også stor for norske små og mellomstore bedrifter, og de vil ofte ikke ha noen annen tilgang til kreditt enn det bankene tilbyr. Bankenes informasjonsinnhenting, og ikke minst den nære kontakten med låntaker som gjerne bygges opp over tid, gjør at informasjons­utfordringene overvinnes. Denne virksom­heten skaper et svært tydelig skille mellom bankenes rolle i den finansielle formid­lingen og verdipapirmarkedenes funksjon.

Samfunnsøkonomiske konsekvenserFor bedrifter som er avhengig av bank­finansiering, kan konsekvensene bli store dersom bankene må stramme kraftig inn på sin utlånspraksis overfor nærings livet. Mange prosjekter som kunne blitt realisert, blir kansellert. Hvis endringen i utlåns­praksis innebærer at samfunnets sparemidler finner veien til alternative plasseringer som kaster mindre av seg, vil verdiskapingen i samfunnet svekkes.

I Norge har 97 prosent av foretakene mindre enn 20 sysselsatte, og 99,5 prosent av alle foretak har under 100 sysselsatte (per 2010), se figur 22. Dersom vi definerer mellomstore foretak til å ha under 100 sysselsatte, betyr det at små og mellomstore foretak står for 54 prosent av samlet omsetning og er arbeidsgiver for 61 prosent av de sysselsatte i fore­takene. Ettersom en betydelig andel av de små og mellomstore i næringslivet er avhengig av banklån for å finansiere prosjekter, kan nødvendige tilpasninger til varslede regulatoriske kapitalkrav ha negative samfunnsøkonomiske virkninger. Store foretak vil trolig også rammes av

strammere utlånspraksis, men disse kan i større grad hente finansiering i obligasjons­markedet.

Myndighetenes ansvarI etterdønningene av finanskrisen har mange rettet mye oppmerksomhet mot risikofaktorer ved finansiell formidling og kostnader som følger av finansiell ustabilitet. Mange nye reguleringer er på trappene, som sikter mot å redusere sannsynligheten for nye finanskriser. Finans Norge slutter seg til mange av forslagene, gitt at konkurransevilkårene blir de samme på tvers av land. Felles spilleregler i Norden er et absolutt minste ­ krav. I den konkrete utformingen av reguleringene, må myndighetene balansere ulike virkninger. En regulering kan både gi lavere sannsynlighet for en finansiell krise, og samtidig redusere samfunnsøkonomiens vekstevne. Forslaget om høyere risikovekt for boliglån kan både dempe veksten og på samme tid ha utilsiktet negativ innvirkn­ing på utsiktene for finansiell stabilitet. I mandatforslaget til den britiske makro ­tilsynsmyndigheten, Financial Policy Committee, er det slått fast at den har et ansvar for å gjøre det finansielle systemet robust, men det presiseres samtidig at dens anbefalinger og beslutninger ikke må gi noen vesentlig svekkelse av veksten i britisk økonomi.

(Its actions must not have «a signifi­cant adverse effect on the capacity of the financial sector to contribute to the growth of the UK economy»).

Finans Norge støtter flere regulerings­forslag som gjør bankene mer robuste, men også norske myndigheter må legge vekt på økonomiens vekstevne når nye reguleringer formes og anvendes. n

Sparebankstiftelsene – med kraft til å forandre

De siste årene har en ny type samfunnsaktør vokst fram. Sparebankstiftelsene – lokale, pengesterke og innflytelsesrike aktører, som skal eie spare-banker, forvalte fellesskapets verdier og dele overskuddet ut til gode formål. Stiftelsene kan være et viktig bidrag i å bygge sivilsamfunnet sterkere, modernisere filantropien i Norge og skape endring i holdninger, og i samfunnet.

DEN FØRSTE sparebankstiftelsen så dagens lys i 1975, da Vestlandsbanken kjøpte Oslo Nye Sparebank og kjøpesum­men ble grunnkapitalen i et allmennyttig fond. I 2001 kom Sparebankstiftelsen DNB NOR som en konsekvens av GjensidigeNOR omdanningen, og først ved endringene i sparebanklovgivningen av 2009, ble det for alvor åpnet for at sparebankstiftelser kunne inngå som en del av løsningen ved strukturendringer i sparebanknæringen.

Stadig flere nye stiftelserLovendringen ga et taktskifte i antall bankfusjoner, og dermed opprettelsen av stiftelser. Siden 2009 er det etablert 19 nye stiftelser, slik at det totale antallet nå er 21. Stiftelsene har samlet passert en forvaltnings kapital på mer enn 20 milliarder kroner.

Uten å komme med veldig bastante spådommer om framtidas sparebank­struktur er det rimelig sannsynlig at denne trenden vil fortsette. Allerede nå, når hver femte institusjon i sparebankfamilien er en stiftelse, bidrar det til å forandre næringens karakter.

Gir tilbake til lokalsamfunnetLokalsamfunnet får en ny samfunns byg­gende institusjon ved siden av banken. Dette gir muligheter om det brukes riktig,

men det har også noen utfordringer. Sparebankenes viktigste samfunnsbidrag er å drive god og effektiv bank. At overskudd fra bankdriften delvis pløyes tilbake til allmennyttige formål, er et særmerke med sparebanksektoren, men ikke den viktigste effekten.

Skal sparebankstiftelsene fungere godt som lokalsamfunnsutviklere, må det skje i samspill med den nye banken. Lykkes dette har man både en aktiv bank, som betjener lokalsamfunnets og næringslivets behov, og en solid eier, forvalter og investor i stiftelsen. Stiftelsene har større rom for å spille rollen som en synlig utviklingsaktør, ivareta sentrale sparebankverdier og skape positiv omtale av sparebanknæringen.

Med en stiftelse bak, sikres banken et tydelig lokalt/regionalt eierskap. Stiftelsen kan bidra både ved kapitalbehov og også til økt omsetting og oppmerksomhet om egenkapitalbevisene. Banken og stiftelsen får større kontroll og forutsigbarhet rundt overskuddsdisponeringene, slik at man øker muligheten for å styrke den samfunnseide kapitalbasen i lokalsamfunnet. Dette må selvsagt avstemmes mot lokalsamfunnets forventning til bankens og stiftelsens bidrag, blant annet til allmennyttige formål.

Noen utfordringerStiftelsesmodellens største utfordring er å balansere samfunnets forventninger til stiftelsen, mot eier og forvalterrollen i banken. Å utøve godt, langsiktig eierskap er avgjørende for å styrke og videreutvikle sparebankenes rolle lokalt og regionalt. Det kan komme til konflikter mellom stiftelse og bank. Om bankens forventninger til at stiftelsen stiller opp ved kapitalbehov er større enn stiftelsens evne og vilje, kan det skape utfordringer. Det kan oppstå uenighet om utbyttepolitikk og bankens framtid. Feildisponeringer i stiftelsens forvaltning som forøder den samfunnseide kapitalen må unngås. Det kan også utvikles et forventningspress fra lokalsamfunnene mot stiftelsene, som går på bekostning av eierrollen. Å balansere forventninger mot realiteter, blir et viktig suksesskriterium for stiftelsene.

Gaveinstituttet – spesielt for sparebankeneGjennom gaveinstituttet deles en betydelig andel av sparebankenes overskudd ut til allmennyttige formål. Store og viktige samfunnsoppdrag er løftet, fra nøds­arbeid og sosiale ordninger til kultur­ og kirkebygg, idrettsanlegg og ikke minst mange tusen små drypp inn i lokale lag og foreninger. En voksende og veldrevet sparebanksektor har bidratt til en kraftig vekst i utdeling av gaver til allmennyttige formål de senere år. Gjennom de siste ti år er det utdelt mer enn 5 milliarder kroner, og årlige utdelinger ligger nå på mellom 7­800 millioner kroner. En større del av denne oppgaven vil stiftelsene forvalte i framtiden. Det bør blant annet bety økt profesjonali­sering og bedre «kvalitetstyring» i gave­tildelingsarbeidet. Det er en utvikling som vil være til gode for hele næringen.

Skaper muligheterOver tid kan en økning i antallet stiftelser, samtidig som stadig flere sparebanker slår seg sammen, bidra til at sparebankenes samfunnsutviklerrolle blir endret og tonet ned. Skjer dette er det en utfordring for sparebankene, som nettopp henter sin styrke i å levere noe mer enn overskudd.

Filantropisk virksomhet, og veldedige tradisjoner har i etterkrigstidens Norge blitt forsøkt gjort overflødig av myndighetene. Sparebankstiftelsene bør ha som ambisjon å bidra til å revitalisere deler av det norske sivilsamfunnet. Dette vil bidra til større mangfold og mindre maktkonsentrasjon.

Med visjoner som: «Sammen skaper vi verdier» og «Vi skal utløse gode krefter», formulerer og skaper sparebankstiftelsene moderne filantropi, hvor stikkordet er å skape muligheter, og realisere drømmer.

Stiftelsesmodellen inneholder muligheter. Spennende muligheter for å utvikle spare­banknæringen i positiv retning. Det som er bra for banken, er bra for stiftelsen og summen er bra for bygda. Skjebnefelles­skapet får med tiden enda et bein å stå på, men dette beinet kan også knekke hvis stiftelsene ikke forvalter sin oppgave godt nok. n

SPAREBANKSTIFTELSER

26

OLE MORTEN GEVING

27

KLIMA

Tar grep om næringens klimautfordringer

Våtere, varmere, villere – det er ekspertenes spådommer for hvordan klimaet vil utvikle seg i årene som kommer. Det er en utfordring som krever handling. Finansnæringen tar grep ved at klimaut-fordringene nå er en av Finans Norges hovedprioriteringer for 2013.

DET INNEBæRER BLANT ANNET at Finans Norge skal være en sentral premiss­leverandør i klimadebatten, sikre at næringen har tilstrekkelig kunnskap om egen risiko eksponering og nye forret­ningsmuligheter og at det gjennomføres et pilotprosjekt med bruk av skadedata på vann­ og avløps området.

Spennende pilotprosjektI Norge øker antallet naturskader og vannskader, og det oppleves frustrerende både for forsikringsselskapene og kundene når samme type skade rammer samme sted flere ganger. Nødvendige vedlikeholds­ eller forebyggingstiltak for å hindre ny skade har da ikke blitt iverksatt.

Forsikringsselskapene begynner å bli utålmodige og etterlyser tiltak og klarere ansvarsforhold for å hindre gjentatte skader. Bransjen selv ønsker å bidra ved å starte et pilotprosjekt med sikte på å samle alle skadeforsikringsdata knyttet til klima­relaterte skader og gjøre disse tilgjengelige for kommunene.

Finans Norge skal inngå en avtale med Vestlandsforskning om dette pilotprosjektet. De skal lede gjennom­føringen i samarbeid med Geografisk institutt ved NTNU og Bjerknessenteret for klimaforskning (BCCR). Det overordnede målet for prosjektet er å avklare potensialet og forutsetninger for å styrke forebygging av klimarelaterte naturskader i kom­munene. Vi ønsker å teste ut nytteverdien av forsikringsnæringens skadestatistikk i noen utvalgte kommuner.

Fokuset i pilotprosjektet er tilbakeslags­og overvannsproblematikk, men andre typer naturskader som skred, storm, flom og stormflo vil også bringes inn. Prosjektet skal både forholde seg til dagens klimaut­fordringer og forventninger om framtidige klimaendringer. Videre skal pilotprosjektet se på hvordan tilgang til skadedata fra for­sikringsnæringen kan styrke kommunenes arbeid med drift, vedlikehold og investering

i offentlig infrastruktur og forebygging av klimarelaterte naturskader gjennom kom­munal arealplanlegging.

Hvilke kommuner som skal delta i pilot­prosjektet er ikke helt avklart, men antallet vil ligge et sted mellom seks og ti. Det vil bli lagt vekt på å velge kommuner som sikrer en variasjon i den problematikken som skal studeres, det vil si:

• Naturlig sårbarhet: Fange opp varia sjoner i aktuelle klimarelaterte naturskade typer (skred, flom, storm og stormflo).

• Samfunnsøkonomisk sårbarhet: Fange opp variasjon i grad av eksponering i fysisk infrastruktur når det gjelder klimarelaterte naturskader (bl.a. by­/landkommuner og kommuner med stort/lite vedlikeholdsetterslep)

• Institusjonell sårbarhet: Fange opp variasjon i forutsetninger for å forebygge klimarelatert naturskade (i hovedsak bestemt ut fra kommunestørrelse målt i folketall).

Hvis alt går som planlagt skal prosjektet være avsluttet innen mars 2014.

Dialog med andre aktørerForsikringsnæringen har i klimaarbeidet vektlagt dialog med ulike fagmiljøer og myndigheter. Dette har vært både nyttig og helt nødvendig. Utfordringene knyttet til miljø og klima berører hele samfunnet. Jo mer vi som næring vet hvordan andre berørte aktører tenker og handler, jo lettere vil det være å definere vår egen rolle og hvilken unik kunnskap og erfaring vi kan bidra med til beste for både kunder og samfunnet som helhet.

Siktemålet med denne prosessen har vært å klargjøre hvordan vi som næring kan finne vår plass i arbeidet med klima­tilpasning. I tillegg har innsatsen etablert aktive nettverk mellom offentlige instanser, forskningsmiljøer og det private næringsliv som alle parter kan dra nytte av i det videre arbeidet. Dette er en verdi i seg selv.

Forsikringsnæringens tilnærming til klimatilpasning er basert på næringens og det enkelte forsikringsselskaps for­retningsmessige utfordringer og kundenes behov. Det innebærer en tilnærming hvor det erkjennes at de langsiktige klima ut­fordringene og klimavirkningene er et økende problem for næringen.

Næringen ønsker at mest mulig skal kunne la seg forsikre for således å sikre et størst mulig kundegrunnlag. Det vil igjen si at næringen må innrette forretningsdriften etter en bærekraftig risikoprising. Klima­utfordringene gjør denne oppgaven ekstra krevende. I vårt naboland Danmark ser vi allerede eksempler på at kunder enten ikke får forsikring eller må betale en betydelig høyere premie fordi de bor i områder som er ekstra risikoutsatt på grunn av klimaet. Utfordringer av denne typen vil næringen i økende grad måtte være forberedt på å møte. Hvordan de håndteres vil være ett av suksesskriteriene for næringens klima­troverdighet.

At klimautfordringene nå er en av hovedprioriteringene for Finans Norge i inneværende år er et meget godt utgangs­punkt for at både næringen som helhet og det enkelte forsikringsselskap kan tilegne seg tilstrekkelig kunnskap om egen risikoeksponering og nye forretnings­muligheter.

Langsiktig arbeidKlimaarbeidet og letingen etter optimale løsninger for alle berørte parter er krevende. Det fordrer tålmodighet og langsiktig samarbeid, men mye står også på viljen til å bidra inn til fellesskapet. For Finans Norge og forsikringsbransjen har et aktivt klimaengasjement allerede gitt flere resultater:

• «Klimakontrakten» fra konferansen i København 2009 hvor vi forplikter oss til å arbeide med klima på nordisk nivå

• Deltakelse og medlemskap i en rekke offentlige klimaprosjekter

• En synligere aktør blant våre viktigste interessenter

• Samfunnsansvar er satt på agendaen• Forpliktelse til å følge FNs prinsipper om

bærekraftig klima og forsikringn

MIA EBELTOFT OG OVE RØINESDAL

Ideen om ett felles banktilsyn i Europa er ikke ny og den rådende økonomiske situa sjonen har gitt EU- kommisjonen anledning til å blåse liv i sin gamle ambisjon. Gjennom felles tilsyn søker en å unngå frem tidige bank-kriser, gjen opprette tilliten til det finansielle systemet og beskytte bankenes innskytere. Felles banktilsyn er ment å være første steg mot etablering av en bankunion i Europa. Men er en genuin bankunion praktisk og politisk mulig?

DET ER LITEN TVIL om at EU­kommi­sjonen mener at nasjonale tilsyn i flere land ikke har vist tilstrekkelig evne til å håndtere banknæringen og finansiell stabilitet på en god måte, og at dette har skadet den økonomiske utviklingen i Europa.

Unngikk akutte problemerEurosamarbeidet sliter. Sommeren 2012 krøp renten på 10­årig spansk statsgjeld over seks prosent, et nivå som ikke er bærekraftig over tid. Spania hadde behov for lavere rente, redusert statsgjeld og tilgang til finansiering. Tunge pengepolitiske virkemidler ble satt inn fra den europeiske sentralbanken (ECB) og EU­kommisjonen fremmet forslaget om etablering av bank­union. De samlede tiltakene bidro raskt til å bringe spanske statsrenter ned til mer moderate nivåer.

For EU hadde situasjonen i Spania blitt akutt. Et spansk mislighold av statsgjeld ville ganske sikkert gitt dramatiske følger både for hele eurosamarbeidet og for utviklingen av europeisk økonomi. For Spanias del er stor usikkerhet rundt landets banknæring og statens eksponering mot denne et betydelig problem.

Utfordringen for EU har vært å finne en løsning på kapitaliseringsbehovet i spanske banker uten at statsgjelden i Spania øker

videre. Den løsningen som det ble oppnådd politisk enighet om 13. desember 2012, om etablering av felles banktilsyn i Europa, vil gi spanske banker direkte tilgang til finansiering fra det europeiske stabilitets­fondet (ESM). På den måten har EU lykkes med å redusere den direkte eksponeringen en enkelt stat har mot sine egne banker. Motytelsen er at landets myndigheter mister tilsynsmyndigheten over egne banker.

Nærmere om bankunionModellen forutsetter samme regelverk (single rule book) og tilsynspraksis i hele bankunionen. I tillegg vil unionen bestå av felles ordninger for kriseløsning og sikringsfond. ECB skal ha det overordnede tilsynsansvaret, mens EBA (European Banking Authority) skal utarbeide tekniske standarder og nærmere detaljerte regler. Til tross for at EBA tilsynelatende fortsatt vil ha en sentral rolle, synes det opplagt at betydelig myndighet overføres til ECB.

Utøvelse av pengepolitikk og tilsyn i samme organisasjon reiser en rekke prinsippielle spørsmål. Konkret vil dette kunne komme til uttrykk ved forholdet mellom rentesetting og eventuelle monetære kvantitative tiltak på den ene siden sett opp mot nye makroøkonomiske tiltak overfor bankene på den annen side (motsyklisk buffer, systemrisikotilak mv). Det har også blitt stilt spørsmål ved om tilsynsrollen kan rokke ved sentralbankens uavhengighet i pengepolitikken.

Dessuten er det politisk interessant at mer makt ved dette flyttes til Tyskland, både i form av å være største bidragsyter til ESM, men også på grunn av den antatt nære relasjonen mellom ECB og Bundes­bank. En må i den anledning huske på at EU­Parlamentet under behandling av CRD IV har ønsket at det gis betydelig nasjonalt handlingsrom i det nye regel verket og har motsatt seg EU­kommisjonens opprinnelige forslag om total harmoni sering (single rule book). Norske myndigheter har for øvrig uttrykt tilsvarende syn som Parlamentet. EU­kommisjonens forslag om Bankunion, som også oppnådde støtte fra Rådet, utfordrer slik sett forholdet til EU­ Parlamentet.

Politisk mulig? De fleste avanserte økonomier ønsker å ha en nasjonal banksektor av en viss størrelse for å finansiere realøkonomien. Å gi fra seg tilsynsansvaret over egen banknæring, fremstår for mange land som en lite ønsket løsning, kanskje særlig når det innebærer å avgi nasjonal kontroll til «haukene» i ECB.

Like fullt er det innenfor euroområdet primært kun Tyskland som har uttrykt vesentlig skepsis til konseptet. Fra tysk side er oppfatningen at det ikke er hensikts­messig at alle banker underlegges ett felles europeisk tilsyn. Hensynet til sparebank­sektoren står her sentralt. Hovedspørsmålet er dermed om alle 6000 banker i Europa skal omfattes eller kun de som anses som systemviktige.

De største motforestillingene har, ikke overraskende, kommet til uttrykk fra «utenforlandene». Både Storbritannia, Polen og Sverige har tilkjennegitt skepsis mot selve konseptet. Dette er land som har begrenset innflytelse i ECB. Eurolandene samlet vil dessuten ha kvalifisert flertall i EBA.

EU­kommisjonens forslag innebærer at myndigheter i land utenfor euro området vil kunne inngå avtaler med ECB om å delta i samarbeidet på frivillig basis. Dersom ECB oppnår kvalitetsstempel som «best practice», vil det av markeds messige grunner kunne vise seg krevende å stå utenfor.

Den svenske regjeringen har uttrykt bekymring for at løsningen vil svekke konkurransevilkårene for svenske banker som er aktive både i Estland og Finland, som begge er med i valutaunionen. Britene har imidlertid vært tydeligst i sin motstand. Frykten er at City of London skal miste sin posisjon som finanssentrum. Faktum er at om lag 40 prosent av verdens handelen i euro skjer i City, noe som er mer enn innenfor resten av hele euroområdet. Dette vekker misnøye i eurolandene. Den franske sentralbanksjefen Christian Noyer har pekt på at størsteparten av forretninger med euro bør gjøres innenfor eurosonen av hensyn til sentralbankens kapasitet til å tilføre likviditet foruten å sikre kontroll med egen valuta.

Mot felles banktilsyn i Europa

FELLES BANKTILSYN

28

ERIK JOHANSEN

29

Enighet om rammene 13. desember 2012 ble EUs finansministere enige om rammene for det felles banktilsyn i Europa (SSM), trolig med ikrafttredelse sommeren 2014. Man har funnet frem til en modell som ingen av de 27 EU­landene har gått i mot.

ECB skal som et første steg overta tilsynet med de banker som ikke defineres som «less significant». «Less significant» innebærer at totale eiendeler utgjør maksimalt 30 mrd. euro eller 20 prosent av innenlandsk BNP og at nasjonalt tilsyn eller ECB heller ikke av andre grunner anser banken som «significant». Banken kan dessuten ikke ha mottatt støtte fra European Financial Stability Facility (EFSF) eller European Stability Mechanism (ESM).

Uavhengig av dette skal ECB utøve direkte tilsyn med de tre «most significant» banker i hvert land og kunne beslutte å ta over tilsynet med enhver institusjon. ECB

vil ifølge EU­kommisjonen i utgangspunktet få direkte tilsynsansvar for ca. 150 banker, hvilket i seg selv er en betydelig praktisk og operativ utfordring. Det er lagt opp til tett samarbeid med de nasjonale tilsynsmyndig­hetene. Det er et åpent spørsmål om det praktisk lar seg gjøre at samtlige europeiske banker blir underlagt tilsyn fra ett enkelt tilsynsorgan.

Obligatorisk for eurolandeneDeltakelse blir obligatorisk for euro­landene. De ikke­euro­land som velger å være med, vil fortsatt ikke være representert i ECBs øverste besluttende organ, men skal sikres likeverdig innflytelse i et nytt «Supervisory Board» i ECB, som skal være det organ som i praksis treffer beslutningene på tilsynsområdet. EBA skal fortsatt være det sentrale myndighets­organet for regelverks utforming. Interessene til landene utenfor bankunionen

sikres ved krav om at EBA­beslutninger forutsetter tilslutning fra et flertall av disse landene.

Opprettelse av ett felles tilsyn krever endringer i regelverkene som regulerer aktivitetene i ECB og EBA. Endringsforslag fra EU­kommisjon er under behandling i ministerrådet og i parlamentet. Det ventes sluttbehandling før påske 2013.

Både Sverige og Storbritannia, som har uttalt at de ikke vil delta i et felles bank­tilsyn basert på den vedtatte modellen, sier at de kan leve med denne avtalen. Danmark har så langt ikke konkludert om de vil delta. Selv om avtalen er på plass politisk gjenstår en rekke viktige praktiske spørsmål blant annet knyttet til det konstitusjonelle. Dersom det viser seg at bankunionen krever endringer i EU­traktater, vil det trolig ta flere år før det formelle er på plass. n

FELLES BANKTILSYN

FINANSIERING AV INFRASTRUKTUR

30

Finansiering av infrastruktur

NORGE HAR ET STORT, udekket behov for investeringer i infrastruktur, knyttet til energi, transport, vann og avløp, samtidig som livsforsikringsselskaper og pensjons­kasser har et økende behov for å plassere pensjonsmidler i eiendeler som er tilpasset de forpliktelser selskapet har påtatt seg. Dette skyldes blant annet finansielle forhold (lave renter), demografiske forhold (en aldrende befolkning) og regulatoriske forhold (innføringen av nye, felles euro­peiske solvensregler for forsikring – Solvens II). Det er i dag knapphet på gode investeringsalternativer som kan oppfylle norske livsforsikringsselskapers behov på dette området.

Både i Norge og internasjonalt har det i økende grad vært drøftet om investeringer i infrastruktur kan være egnet for å ivareta dette plasseringsbehovet. Slike invester­inger kan ha en rekke sentrale egenskaper som livsforsikringsselskapene etterspør, herunder lang og stabil avkastning i norske kroner. Finans Norge har i lang tid arbeidet for å forbedre rammebetingelsene for slike investeringer.

Gjeldende regelverkKapitalforvaltningsforskriften for livsforsikringsselskaper og pensjons­foretak (forskrift 17. desember 2007 nr. 1457) ble endret med virkning fra årsskiftet 2010/2011 for å legge til rette for investeringer i infrastruktur. Etter forskriftens § 3­1 nr. 14 er det åpnet opp for plassering av inntil fem prosent av kollektivporteføljen i aksjer i foretak, uten gjeld utover normal driftskreditt, som driver virksomhet begrenset til infra­strukturinvesteringer nevnt i forskriftens § 1­2 nr. 10. Infrastrukturinvesteringer er her definert som «Direkte investeringer i fysiske installasjoner og anlegg som ivaretar viktige samfunnsmessige behov. Investerin­gen må gi langsiktig, stabil og forutsigbar avkastning». Alle slike infrastruktur­investeringer krever imidlertid godkjenning av Finanstilsynet.

Streng fortolkningI ettertid har det vist seg at Finansdeparte­mentet har lagt seg på en streng fortolk­ning av forskriften. KLP fikk høsten 2011 avslag av departementet på sin søknad om godkjenning av kjøp av 35 prosent av aksjene i TrønderEnergi Nett AS, et selskap som drifter og bygger ledningsnett. Avslaget ble begrunnet i en tolkning av forbudet mot eierskap over 15 prosent i selskap som driver forsikringskringfremmed virk­somhet (jf. forsikringsvirksomhetsloven §§ 6­1 og 6­2). Departementet mente de lovpålagte kravene om at nettselskapene selv må ha bemanning og i hovedsak forestå den operative driften av nett­selskapet, taler for at dette er virksomhet som ikke henger naturlig sammen med forsikringsvirksomhet. Departementet viste til at virksomhetens art skiller seg klart fra forsikringsvirksomhet, og etter departementets vurdering kan heller ikke det at virksomheten er regulert, herunder undergitt særlig inntektsregulering, tillegges avgjørende vekt. Departementet fant heller ikke andre grunner til å gi unntak fra virksomhets begrensningen i § 6­1. Kjøp av 15 prosent av aksjene i selskapet ble imidlertid godkjent.

I brev 16. desember 2011 fra finans­ministeren til Stortinget om forsikrings­selskapenes kapitalforvaltning, ble det presisert at departementet vil arbeide videre med vilkårene for infrastrukturinvesteringer i kapitalforvaltningsforskriften, i lys av de erfaringene som høstes. Da spørsmålet om infrastrukturinvesteringer var oppe i Stortingets spørretime 23. januar 2013, uttalte finansministeren likevel at depar­tementet ikke har konkrete planer om å endre kapitalforvaltningsforskriftens bestem melser på dette området.

Forholdet til Solvens IIDet er uklart hvordan infrastrukturinvest­eringer vil påvirke selskapenes kapitalkrav under Solvens II. Solvens II inneholder ingen eksplisitt regulering av infrastruktur,

men slik regelverket nå er utformet vil infrastrukturinvesteringer ikke være et reelt alternativ til lange obligasjoner. Dette skyldes at slike investeringer vil gi ufor­holdsmessig høye kapitalkrav, på linje med bl.a. private equity, og heller ikke den rentefølsomhet som er nødvendig for å avdekke lange forpliktelser.

I brev av 23. januar 2012 til Stortinget understreker finansministeren at det ikke er mulig å si noe sikkert om hvilke kapitalkrav som skal gjelde for ulike infrastruktur­investeringer under Solvens II.

Forbudet mot nasjonale krav til investeringskategorier i Solvens II, og kravet til fullharmonisering, tilsier at den kvantita­tive begrensningen i adgang til å eie aksjer i selskaper som driver forsikringsfremmed virksomhet i forsikringsvirksomhetsloven § 6­2 annet ledd, bør oppheves. Dette ble også påpekt i Finanstilsynets høringsnotat 12. august 2011 om gjennomføringen av Solvens II. I Banklovkommisjonens forslag til ny finansforetakslov er derimot bestem­melsen foreslått videreført.

Behov for regelverksendringerFinansdepartementet ba i sitt brev av 27. mars 2012 Finanstilsynet om en nærmere vurdering av om rammevilkårene for norske forsikringsselskaper er snevrere enn tilsvarende rammevilkår i andre sammen­lignbare land. Finanstilsynets konklusjon er at kapitalforvaltningsforskriften isolert sett synes å gi et videre handlingsrom for infrastrukturinvesteringer enn det som er tilfellet i de landene som har vært gjen­stand for vurdering, men at forsikrings­virksomhetslovens § 6­2 medfører en vesentlig begrensning for utnyttelse av dette handlingsrommet.

I praksis betyr dette at adgangen til å gjøre slike investeringer er mer begrenset for norske livsforsikringsselskaper og pensjonskasser enn det som er tilfellet for forsikringsselskaper i de øvrige landene. Skal finansiering av langsiktig infrastruktur kunne bli et attraktivt investeringsalternativ for norske pensjonsmidler, må det gjøres en fornyet vurdering av rammeverket for slike investeringer. n

I teorien er det god match mellom pensjonskapital og behov for langsiktig finansiering av infrastruktur. I praksis gjør regulatoriske begrensninger denne typen investeringer lite attraktiv

MARTIN CARLÉN

Nettkriminaliteten stopper ikke ved Norges grenser. De siste par årene har nettkriminelle i større grad enn før også forsøkt å nå kontoene til norske bank-kunder. Det er enkeltkunder uten oppdatert programvare, som er det sårbare punkt.

MEN SELV OM TALLET på angrepsforsøk har blitt flere, er tapene knyttet til trojaner­baserte angrep mot norske nettbankkunder fremdeles svært beskjedne.

Noe av årsaken til dette, er at bank­næringen har iverksatt flere effektive tiltak mot nettbanksvindel, slik at omfanget av gjennomførte bedragerier er få. Sikkerhets­tiltakene går gjennom flere ledd.

Selv om de aller fleste angrepsforsøkene stoppes, har det imidlertid vært en kraftig økning i antall kunder som har fått PC­en infisert med nettbanktrojanere uten at de nødvendigvis har blitt utsatt for svindel. Håndteringen av disse hendelsene krever store ressurser.

Banknæringen følger nøye med og videreutvikler sikkerhetstiltakene.

Små tap til nåHvor lav risiko det er for å bli utsatt for denne type kriminalitet kan illustreres ved å ta utgangspunkt i den totale nettbank­bruken. For sett i sammenheng med vår enorme nettbankbruk her i landet, er ikke nettbankkriminaliteten omfattende. Dette skyldes godt arbeid i enkeltbanker, godt samarbeid mellom bankene, god dialog med politiet og bruk av internasjonal etterretningsinformasjon. I 2011 gikk det 1 185 000 millioner kroner gjennom nett­bankløsningene til private kunder. I første halvår 2012 var totalt tap for bankene som skyldes nettbankkriminalitet og trojanere på rundt 2 millioner kroner til sammen, ifølge tall fra Finans Norge og Bankenes Standardiseringskontor (BSK).

Samarbeid og nytt kontaktpunkt Norge er på flere områder et attraktivt mål for kriminelle handlinger. Samarbeid for å motvirke denne type kriminalitet er

essensielt og ressursene utnyttes enda bedre. Finansnæringen har ved flere anledninger avdekket større saker ved å samarbeide.

Det stigende antallet angrepsforsøk mot norske PC­er har ført til at banknæringen har opprettet et nytt organ, kalt FinansCERT, for å bidra til effektiv håndtering av IT­hendelser ved å koordinere informasjon mellom aktørene.

FinansCERT skal samarbeide tett med Bankenes Standardiseringskontor (BSK), finansinstitusjoner og Finans Norge. Dessuten vil FinansCERT ha kontakt med ulike myndighetsorgan som jobber for å forhindre nettkriminalitet.

Advarer publikum mot svindelDet er oftest organiserte utenlandske kriminelle som står bak trojanerangrep og annen nettbankkriminalitet. De kriminelle prøver å få kontroll over datamaskiner ved å utnytte sårbar programvare. Det mest vanlige er at de kriminelle forsøker å overføre penger til utenlandske konti, enten direkte, eller gjennom transittkonti i Norge. Selve spredningen av trojanere har skjedd på forskjellige måter, f. eks. ved å lure brukere til å klikke på en link til en skadelig nettside de har laget for anledningen, men også gjennom kompromittering av vanlige nettsider.

Ved flere anledninger har næringen, både i fellesskap og enkeltbanker hver for seg, gått proaktivt ut i mediene samt på bankenes nettsider for å gi publikum råd om nettbanksikkerhet, oppdatering av programmer og andre sikkerhetsråd.

Banknæringen og Kripos har også gått ut flere ganger det siste året for å advare publikum mot å overføre penger for kriminelle ved å stille sin konto til disposisjon som en transittkonto. De som tillater at kriminelle lar utbytte passere gjennom deres konto, beskrives gjerne som muldyr. Og de kriminelle forsøker å skjule kriminalitet ved å la penger gå gjennom flere kontoer.

Viktig dom i HøyesterettEn estlender fikk skjerpet dommen fra Eidsivating lagmannsrett, da saken kom for Høyesterett i desember 2012. Høyesterett slo fast at riktig straff, i tillegg til erstatning, er fengsel i ett år og ti måneder.

Høyesterett betegner nettbanksvindel som alvorlig kriminalitet.

«Nettbanksvindel dreier seg ofte om grenseoverskridende virksomhet slik som i saken her. Serveren som styrer utviklingen av trojanerne på de infiserte data­maskinene, kan plasseres hvor som helst i verden, og pengene som tappes fra nettbanken kan også overføres til konti i utlandet. På samme måte som ved grense­overskridende mobil vinnings­kriminalitet, er det små muligheter til å få tilbake de verdiene gjerningsmannen har tilegnet seg ved den straffbare handlingen og som er tatt ut av landet. Også dette tilsier en streng reaksjon»,

skriver Høyesterett.

Internettkriminalitet er et samfunns­problem som ikke kun berører bank­ og finansnæringen, og angrepene på internett øker. Økningen rammer også nettbankene. Samfunnet generelt og bankene må beskytte seg og vi forbereder oss på flere forsøk på slik kriminalitet.

Nye utfordringerOfte er det godt organiserte nettverk av kriminelle som står bak slik avansert kriminalitet. Sikkerhetstiltakene må derfor være i kontinuerlig endring og oppgraderes. Men noe må også hver enkelt kunde og forbruker hjelpe til med. Bankenes interne systemer er gode og sikre, det er hos den enkelte PC­brukeren utfordringene oppstår når det gjelder nettbanksvindel.

Det er grunnleggende å passe på å ha oppdatert programvare og følge sikker­hetsrådene fra banken. En større årvåken­het på dette feltet blant nettbankbrukerne, vil bidra til å gjøre det vanskeligere for de kriminelle. n

Nettkriminalitetkrever oppmerksomhet

31

NETTKRIMINALITET

STINE NEVERDAL

Boligdrømmen lengre unna for mange unge

Veien inn i boligmarkedet ble betydelig lengre for førstegangs kjøpere i 2012. Grunnen er fortsatt sterk boligprisvekst og enda strengere krav til egenkapital. En av tre unge under 40 år oppgir nå at de har fått økonomisk hjelp av familien for å komme inn i boligmarkedet.

I LØPET AV TRE år har unge under 40 år som får økonomisk hjelp fra familien, nærmest eksplodert: Fra 15 prosent i 2009 til 35 prosent i 2012. I enkelte press­områder er andelen for foreldrehjelp ved boligkjøp langt høyere. Dette viser en undersøkelse Norstat gjennomførte for Finans Norge høsten 2012.

To viktige årsakerHovedårsakene til denne trenden er åpen­bar. For det første har boligprisene fortsatt å stige. I gjennomsnitt kostet en bolig 8,8 prosent mer i desember 2012 enn samme måned året før. Sterkest prisvekst var det for leiligheter, som jo gjerne er førstegangs­kjøperens bolig nummer en. For det andre strammet Finanstilsynet i desember 2011

inn boliglånsretningslinjene, blant annet ved å sette minimum 15 prosent egen­kapital som en norm for nye boliglån. Det er altså ikke et krav om at egenkapitalen minst skal utgjøre 15 prosent, men ved lavere egenkapital enn dette skal banken foreta en særskilt forsvarlighetsvurdering basert på forhåndsdefinerte kriterier.

Bankene følger retningslinjeneBankene har lojalt fulgt opp boliglåns­retningslinjene. Andelen høye belånings­grader har falt markert de siste par årene. I Finanstilsynets årlige boliglånsundersøkelse fra august 2012 fremkom at andel nye boliglån som overstiger 85 prosent av boligens verdi utgjorde 27 prosent. Da er ikke tilleggssikkerhet medregnet. Ett år tidligere viste samme undersøkelse at 38 prosent av nye boliglån oversteg 90 prosent av boligverdien.

Boligboble eller ikke?I sin begrunnelse for å stramme inn bolig­lånsretningslinjene, peker Finanstilsynet på at den sterke veksten i boligpriser og husholdningsgjeld øker risikoen for finansiell ustabilitet. I det offentlige ordskiftet det siste året har flere påpekt at vi kan stå overfor en boligboble i Norge.

På den bakgrunn gjorde Finans Norge høsten 2012 en analyse som søkte å belyse boligprisene i Norge og husholdningenes gjeldssituasjon og økonomiske sårbarhet. Analysen og modellberegninger viste at utviklingen i blant annet boliglånsrenten, husholdningenes inntekter, arbeidsledighet og boligmasse, kan forklare det meste av boligprisveksten over en lang periode. Finans Norge finner altså ikke holde­punkter for en prisboble.

Tåler høyere gjeldsbelastningDen sterke inntektsveksten i husholdnings­sektoren de siste fem årene gjør at denne sektoren kan betjene høyere gjeldsgrader. Med andre ord; norske husholdninger tåler i gjennomsnitt en høyere gjeldsbelastning enn tidligere, og samtidig er det de som kan bære den største gjeldsbyrden som står bak en betydelig del av låneopptaket. Men vi ser også at sårbarheten er størst i hushold­ninger med både høy gjeldsbelastning og lav inntekt. Den utsatte gruppen med både

lav inntekt og en gjeld større enn tre ganger bruttoinntekt, utgjorde 3,8 prosent av husholdningene i 2010.

Ikke bærekraftigDen kraftige veksten vi har sett i boligpriser og gjeld over en lengre periode, er likevel ikke bærekraftig på lang sikt. I hovedsak driver boligprisutviklingen husholdningenes gjeldsvekst. Da bør politiske virkemidler rettes inn mot å dempe boligetter spørselen og legge til rette for boligbygging. En etterspørseldrevet kredittvekst tilsier at virkemidler som griper inn i bankenes lånetilbud, er lite effektive.

Klokketro på egen økonomiFokus på sterkt stigende boligpriser, økt behov for egenkapital ved boligkjøp og mye oppmerksomhet rundt usikkerhet og nedgang i internasjonal økonomi har ikke gått upåaktet hen blant norske husholdninger, selv om vi her til lands har lav arbeids ledighet, god lønnsvekst og bunnsolide statsfinanser. Riktignok har nordmenn flest klokkertro på egen økonomi. I Finans Norge og TNS Gallups kvartalsvise forventningsbarometer viste tallene for fjerde kvartal 2012 at troen på egen økonomi neste år er høy.

Stor vilje til å nedbetale lånDen samme målingen viste imidlertid også at vi må helt tilbake til 1998 for å finne større vilje til å nedbetale på lån. Den gang steg lånerentene opp mot ti prosent i kjølvannet av den økonomiske krisen i Asia og Russland, med påfølgende uro i finansmarkedene.

Nedbetaling av lån bidrar til økt sparing. Husholdningenes sparerate, sparing som andel av disponibel inntekt, har økt de senere årene. Spareraten lå gjennom 2012 mellom 8 og 9 prosent. Statistisk sentralbyrå anslår at spareraten vil ligge i dette intervallet frem til 2015. I tillegg til relativt høy sparing de siste årene, har den sterke veksten i boligprisene styrket husholdningenes balanse ytterligere.

Mye tyder altså på at stadig flere unge sparer til boligkjøp, mens foreldrene betaler ned på lånene sine. Kanskje for å ha ledig lånekapasitet til å støtte barna den dagen de skal ut i boligmarkedet? n

BOLIG

32

ROLF MæHLE

Skjebnetid for finansnæringen

Knapt noen næring i samfunnet har flere berøringspunkter med innbyggere, nærings- og sam-funnsliv enn finansnæringen. Rollen som kapitalformidler, risikoavlaster og kapital-forvalter er helt sentral i et moderne og effektivt samfunn og påvirker både sysselsetting og verdiskapning. Derfor blir finansnæringen ofte og med rette kalt «samfunnets blod-omløp».

FINANSNÆRINGEN

33

NORSK ØKONOMI er solid og godt rustet til å møte en internasjonal nedgangs­konjunktur. Tross den internasjonale finans­krisen i 2008 klarer Norge seg bra. Mens andre land sliter med høy arbeidsledighet, stor statsgjeld og lav vekst, har Norge fort­satt høy vekst, lav arbeidsledighet og solide overskudd på statsbudsjettene.

Gode reguleringer, solid bankdrift, god risikostyring og liten eksponering mot usikre investeringer i utlandet er hoved­forklaringene på at vi i Norge har klart oss gjennom finanskrisen. Norske banker gjennomlevde i 2008 og 2009 det største finansielle tilbakeslaget i verden på mange tiår uten nevneverdige tap. Erfaringene og lærdommen fra bankkrisen på 90­tallet har skapt Europas tryggeste og mest moderne bankvesen. Økt grad av langsiktig finansi­ering og styrket soliditet gjør norske banker bedre rustet i dag enn i 2008, til å møte framtidige utfordringer.

Påvirker konkurransen i bankmarkedetFinansnæringen er inne i en skjebnetid. Utfallet av pågående regelverksprosesser vil kunne få betydelige konsekvenser for norskbasert finansnæring, både på bank­ og forsikringsområdet.

Kommende regulatoriske endringer, via CRD IV og Basel III, vil i stor grad påvirke

bankenes risikostyring, kapitalisering og likviditet. Hvordan bankene tilpasser seg dette vil ha strategiske konsekvenser.

Dersom norske myndigheter gjennom­fører nye kapitalkrav raskere og strengere i Norge enn i våre naboland, vil det vri konkurransen i bankmarkedet og begrense bankenes mulighet til å finansiere norsk næringsliv. Dette vil bidra til å hemme framtidig vekstkraft og konkurranse­dyktighet i hele Norge.

Det norske markedet for obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), er av avgjørende betydning for bankers finansiering. I en situasjon hvor tilgangen på statsobliga­sjoner er meget begrenset, er OMF et svært viktig bidrag til langsiktig og god funding. Rammebetingelsene for et velfungerende OMF­marked må derfor sikres.

Krevende for livnæringenUtfordringene for norsk livbransje er omfattende og alvorlige. Økt levealder, lav markedsrente, et norsk pensjons­produktregelverk som ikke er tilpasset den europeiske regelverksutviklingen, nye regnskapsregler, usikkerhet om fremtidig pensjonsmarked og Solvens II – med en betydelig økning i kapitalkravene, setter dagens ytelsesordninger under et betydelig press. Det er svært viktig å sikre en bærekraftig håndtering av problematikken rundt økt levealder, og raskt få på plass hensiktsmessige overgangsregler tilpasset pensjonsreformen og Solvens II.

Videre er det store utfordringer knyttet til fripoliser og ytelsesbaserte tjeneste­pensjonsordninger i privat sektor. Situa sjonen skaper stor usikkerhet, og dersom man ikke blir enige om gode løsninger vil dette få omfattende negative konsekvenser for norske arbeidstakere, arbeidsgivere og for pensjonsinnretningene.

Et bærekraftig norsk tjenestepensjons­system forutsetter tilpasninger i regelverket for de private pensjonsproduktene.

Ønsker strengere, men like reglerNorsk finansnæring har hele tiden vært positive til bedre regulering og strengere krav til kapital. Felles inter­nasjonal regulering vil i seg selv gi store fordeler, med konkurranse basert på like rammevilkår, hvor det blir lettere å sammenligne finansinstitusjoner på tvers av landegrensene.

Gjennomgående synes det som om de nye regulatoriske kravene vil svekke lønnsomheten og øke kompetansekravene i bankene. Norske banker har økt sin kapitaldekning og langsiktige finansiering siden 2008, og ligger i så måte bedre an enn utenlandske konkurrenter.

Denne fordelen oppveies imidlertid av at norske myndigheter signaliserer at de vil innføre høyere kapitalkrav raskere enn i våre naboland. Dette skaper en konkur­ranseulempe for norske banker på hjemme­markedet. En slik utvikling vil verken bidra til økt finansiell stabilitet, et mer robust bankvesen eller styrke muligheten for at norsk næringsliv sikres finansiering av gode prosjekter.

Høyere kostnader og lavere avkastningRegjeringen har signalisert økt skatt­legging av banknæringen, og pålegger bankene å finansiere et større sikrings­fond. Dette gir vesentlig høyere kostnader, lavere avkastning for bankene og dyrere bank tjenester for kundene. Effektivitets­gevinstene banknæringen har tatt ut, og som er videreført til kundene gjennom lavere rentemarginer og kostnader, har vært en av mange faktorer som gjør norsk næringsliv konkurransedyktig. Om myndighetene nå skal øke skatte­ og avgiftstrykket, vil det samlet bety økte kostnader for norsk næringsliv. Det er ikke grunnlag for å påstå at finansnæringen i Norge er underbeskattet og dermed bør pålegges en aktivitetsskatt.

Finansnæringen leverer et vesentlig bidrag til samfunnet, gjennom økt effektivitet som kommer kundene til gode, store skatteinntekter og mange kompe tansearbeidsplasser. Skal norsk finansnæring fortsatt bidra til å styrke vekstkraften i norsk økonomi, må myndighetene gi gode og like rammevilkår. Det vil hele landet tjene på. n

OLE MORTEN GEVING

Finansnæringen og FN-prinsippene

Finans Norge skal i henhold til sine vedtekter arbeide for «en sunn utvikling av finansnæringen så vel nasjonalt som internasjonalt». Styret i Finans Norge har sluttet seg til FNs prinsipper for bærekraftig forsikring og FNs prinsipper for ansvarlige investeringer. Det er UN Environment Programme Finance Initiative (UNEP FI) som står bak prinsippene.

BÆREKRAFT

34

PRINSIPPENE FOR BæREKRAFTIG FORSIKRING (UNEP FI PSI) • Viskalintegrererelevantetemaerknyttettilmiljø,sosialeforholdogvirksomhetsstyringiallevårebeslutningsprosesser.

• Viskalarbeidesammenmedvårekunderogforretningspartnereforåfåøktoppmerksomhetommiljø,sosialeforholdogvirksomhetsstyring. Vi skal sammen håndtere risiko og utvikle løsninger.

• Viskalarbeidesammenmedoffentligemyndigheter,reguleringsinstanserogøvrigeinteressenterforåutløsehandling innenfor miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring i samfunnet.

• Viskalviseansvarlighetogåpenhetvedjevnligåinformereoffentligomfremdrifteniarbeidetmedåetterleveprinsippene.

Norsk oversettelse: Finans Norge

PRINSIPPENE FOR ANSVARLIGE INVESTERINGER (UNEP FI PRI)• ViskalinnarbeideESG-temaer1 i investeringsanalyser og beslutningsprosesser.

• ViskalværeaktiveeiereoginnarbeideESG-temaerivåreierskapsutøvelse.

• ViskalarbeidefortilfredsstillenderapporteringavESG-temaerfradeselskapervierinvesterti.

• Viskalfremmeakseptfor,ogimplementeringav,prinsippeneifinansmarkedet.

• Viskalsamarbeideforåsikreeneffektivgjennomføringavprinsippene.

• Viskalrapportereomvåreaktiviteterogutviklingeniarbeidetmedimplementeringavprinsippene.

1 Environmental, social and governance issues

Norsk oversettelse hentet fra Folketrygdfondets nettside

MARIT SAGEN ÅSTVEDT

UNEP FI er organisert som et globalt partnerskap mellom FNs Miljøprogram og finanssektoren. Mer enn 200 banker, forsikringsselskaper og investerings­selskaper arbeider sammen med miljø­programmet for å kartlegge og forstå hvilken betydning spørsmål knyttet til miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring har for finansnæringens virksomhet. Målet er å identifisere, fremme og realisere beste miljø­ og bærekraftspraksis på alle nivåer i finansnæringen.

Bærekraftig forsikringPrinsippene for bærekraftig forsikring ble lansert i forbindelse med Rio +20­ konferansen i juni 2012, og et norsk selskap var blant dem som del­tok aktivt i forarbeidet. Etter anbefaling fra Bransjestyre liv og pensjon (BLP) og Bransjestyre risiko og skade (BRS) ga styret i Finans Norge i høst sin støtte til prinsippene. Finans Norge er nå en såkalt «PSI supporting institution». Det er opp til hvert enkelt selskap å avgjøre om det vil signere UNEP FI PSI, men gjennom

Finans Norge har en samlet næring gitt sin prinsipielle tilslutning og oppfordret medlemmene til å vurdere signering. Finans Norge har på sin side forpliktet seg slik:«Finance Norway aims at contributing actively to a sustainable business sector and will focus on environmental, social and governance issues both in the public arena and in the insurance industry. Finance Norway will promote UNEP FI PSI and encourage Norwegian insurance companies to sign the principles.

Det offentlige sa ja til BankIDav Hege Steinsland, BankID Norge

BANKID

35

27. november kunne 2,8 millioner BankID-brukere logge seg på offentlige tjenester, etter at BankID ble valgt som elektronisk ID-leverandør til ID-porten.

BankID gir tilgang til over 270 offent lige tjenestetilbydere på nett, sammen med MinID, Buypass og Commfides. BankID vil kunne bidra til at flere benytter seg av digitale, offentlige tjenester fremover. Terskelen for å bruke nettjenester senkes når befolkningen kan bruke samme løsning i nettbank og i det offentlige.

Sikre helseopplysningerDet offentlige vil gjøre helseopplysninger tilgjengelige på nett. BankID har myndighetenes godkjenning på det høyeste sikkerhetsnivået, og vil kunne gi 2,8 millioner tilgang til slike personsensitive data.

Viktig milepælKontrakten med det offentlige er en viktig milepæl for bankene. Det betyr inntekter og en betydelig markedsføringseffekt av BankIDs bruksmuligheter. Når selvangivelsen kan leveres med BankID, vil både privatpersoner og bedrifter merke seg at BankID kan brukes til mer enn pålogging til nettbank. n

Ansvarlige investeringerFN­prinsippene for ansvarlige investeringer ble lansert i 2006. På verdensbasis har ca. 1170 (per feb 2013) selskaper signert prinsippene – herav 11 norske bedrifter. I beskrivelsen av prinsippenes misjon sies det bl.a. at

Vi tror langsiktig verdiskapning forutsetter et globalt finansielt system som er økonomisk effektivt og bærekraftig. Et slikt system vil belønne langsiktig, ansvarlig investering og være et gode for miljøet og samfunnet som helhet.

Målgruppen for UNEP PRI er i utgangs­punktet investorer, kapitalforvaltere og tjenesteleverandører til disse. Organisasjoner som ikke tilhører nevnte kategorier, kan gi sin støtte gjennom å bli PRI Network Supporter – slik Finans Norge nå er blitt. Gjennom medlemskapet vil Finans Norge fremme økt bevissthet rundt ansvarlige investeringer i Norge. Det vil også bli arbeidet med forholdet mellom samfunnsansvar og bankenes og forsikringsselskapenes virksomhet, spesielt når det gjelder kapitalforvaltning.

NorsifNorsk forum for ansvarlige og bære­kraftige investeringer (Norsif) ble stiftet i januar 2013. Flere av de store finans­institusjonene er blant stifterne. Norsif er en uavhengig forening for kapitaleiere, forvaltere, tjenestetilbydere og bransjeor­ganisasjoner som skal spre kunnskap om og bidra til utvikling av fagområdet ansvarlige investeringer. Foreningen blir bl.a. kontakt­punkt mot UNEP PRI (FNs prinsipper for ansvarlige investeringer). FinansNorge har etablert samarbeid med Norsif.

Den norske foreningen har søster­organisasjoner i mange land, blant andre Swesif, Dansif og Finsif. n

1200

1000

800

600

400

200

0

35

30

25

20

15

10

5

0 Apr 06 Apr 07 Apr 08 Apr 09 Apr 10 Apr 11 Apr 12

Antall tilsluttede bedrifter

Midler under forvaltning (trillioner USD)

SOLVENS II

36

Solvens II – fortsatt utfordringer å håndtere

SOLVENS II innebærer en fundamental omlegging av tilsynet med europeisk forsikring. Målet med det nye regelverket er økt beskyttelse for forsikringstakerne samt en bedring av stabiliteten i finans­markedene. Finans Norge arbeider for en hensiktsmessig tilpasning av Solvens II til norsk forsikringsnæring.

BakgrunnEn av de største svakhetene med det gjeldende solvensregelverket, Solvens I, er at det er enkelt og faktorbasert – mens en rekke sentrale risikoer, herunder markeds­, kreditt­ og operasjonell risiko, ikke fanges tilstrekkelig opp. Mangelen på risiko­følsomhet i regelverket gjør at selskapene ikke har insentiver til å forbedre sin risiko­styring, og det legger heller ikke til rette for en optimal allokering av kapital.

Med Solvens II introduseres en mer risikobasert, markedskonsistent tilnærming til forsikringstilsyn. Hensikten er å skape et mer proporsjonalt solvensregelverk, der samtlige risikoer identifiseres på en slik måte at kravene til solvenskapital gjen­speiler den faktiske risikoen forsikrings­selskapene er eksponert for.

StrukturDen endelige versjonen av Solvens II­ direktivet (også betegnet som «nivå 1­bestemmelser») ble formelt vedtatt 25. november 2009, og innebærer en sammenslåing av 14 gjeldende direktiver på forsikringsområdet. Solvens II­direktivet er et rammedirektiv, og det kreves derfor en rekke gjennomføringsbestemmelser («nivå 2­bestemmelser») som skal utdype mange av de om lag 300 overordnede artiklene i direktivet. Disse vil bli vedtatt som en forordning som gjelder direkte i de ulike medlemslandene, uten mulighet for bearbeiding eller tilpasning til øvrig nasjonalt regelverk.

De europeiske tilsynsmyndighetene EIOPA har ansvaret for å utarbeide utfyllende retningslinjer til Solvens II­

direktivet («nivå 3­bestemmelser»). Noen av retningslinjene vil være bindende tekniske standarder som må følges av forsikringsselskapene og tilsynsmyndig­hetene, mens andre ikke vil måtte gjennom­føres fullt ut.

Det nye soliditetsregelverket bygger på en 3­pilarsstruktur, tilsvarende Basel II­regelverket som gjelder for kreditt­institusjoner og verdipapirforetak:

• Pilar 1: Alle kvantitative soliditetskrav, herunder

krav til solvenskapital, forsikrings­tekniske avsetninger og minstekrav til kapital

• Pilar 2: Kvalitative soliditetskrav og regler for

tilsynsmessig kontroll og overvåking. Gir mulighet for mer individuelle kapitalkrav tilpasset den risikoen som det enkelte forsikringsselskap har. Omfatter også bestemmelser vedrørende internkontroll og regler for egenvurdering av risiko og solvens/soliditet

• Pilar 3: Regler om markedsdisiplin, herunder

opplysningsplikt overfor tilsynsmyndig­heter og offentligheten

Utfordringer Robust pensjonssystem under Solvens II Det grunnleggende prinsippet i Solvens II­regelverket om at både aktiva­ og passivasiden i balansen skal vurderes til markedsverdi, innebærer at nåverdien av de forsikringstekniske avsetningene skal beregnes med utgangspunkt i den til enhver tid gjeldende risikofrie rentekurven og ikke grunnlagsrenten som i dag. Verdien av forsikringstekniske avsetninger vil således variere i takt med endringer i markeds­renten, og ulik rentefølsomhet (durasjon) mellom postene på begge sider av balansen vil utløse kapitalkrav for renterisiko.

For livsforsikringsselskaper med lang­siktige pensjonsforpliktelser vil en rasjonell tilpasning til kapitalkravet i Solvens II være

å investere i rentebærende papirer med like lang løpetid som pensjonsforpliktelsene, slik at verdien av forpliktelsene endres i takt med verdien av de rentebærende papirene.

Imidlertid vil slike langsiktige investeringer være lite hensiktsmessige under det gjeldende norske regelverket for livsforsikring, der kravet om årlig oppfyllelse av avkastningsgarantien gjør at selskapene må investere i aktiva med lav rentefølsomhet for å unngå store svingninger i årlig avkastning. Det er derfor nødvendig å tilpasse gjeldende produkt­ og virksomhetsregler til Solvens II, slik at en får et hensiktsmessig pensjonssystem for alle parter. Finans Norge arbeider med å finne gode løsninger.

Langsiktige investeringsmuligheterFor at selskapene skal ha mulighet til å tilpasse sine investeringer til de langsiktige pensjonsforpliktelsene, er det også nødvendig at selskapene får tilgang til å plassere i rentefølsomme aktiva med tilstrekkelig lang durasjon. Aktivaene må være i norske kroner for å unngå påslag i kapitalkravet som følge av valutarisiko. Norge har et lite marked for rentepapirer utstedt av offentlig sektor, og norske forsikringsselskaper har dermed begrensede muligheter til å lukke durasjonsavviket gjennom å investere i aktiva med lav risiko og høy rentefølsomhet. Det bør vurderes tiltak for å rette opp denne ubalansen.

Det er også viktig at Solvens II tilpasses slik at investeringer i infrastruktur ikke gir selskapene uforholdsmessig høye kapitalkrav. Solvens II inneholder ingen eksplisitt regulering av infrastruktur, men slik regelverket nå er utformet vil slike investeringer ikke være et reelt alternativ til lange obligasjoner. Dette skyldes at de gir uforholdsmessig høye kapitalkrav (på linje med bl.a. private equity), men ikke den rentefølsomhet som er nødvendig for å avdekke lange forpliktelser.

Rentekurve tilpasset norske forholdMetodikken for beregning av den risiko­frie rentekurven som skal benyttes i verd settingen av fremtidige forsikrings­forpliktelser, vil bli felles for alle valutaer. Derimot skal parametrene fastsettes per

Store deler av Solvens II er på plass, men det gjenstår fremdeles utfordringer som må håndteres. Utsatt ikrafttredelse til 2015 gir mer tid for tilpasninger.

MARTIN CARLÉN

SOLVENS II

37

valuta basert på at obligasjonsmarkedene har ulik bredde og dybde. Det er viktig at parametrene for Norge så langt som mulig tar hensyn til begrensningene i det norske markedet for lang rentebinding, og Finans Norge har arbeidet aktivt for dette i en årrekke. Også Finansdepartementet har påpekt viktigheten av dette i et eget brev til Finanstilsynet 21. desember 2011.

Nasjonalt handlingsrom Muligheten for nasjonale tilpasninger i regelverket for kontrakter som er inngått under gjeldende livsforsikrings­ og solvens regelverk, er foreløpig uviss. Selv om Solvens II i utgangspunktet skal være fullharmonisert, er det viktig at norske myndigheter utreder om det likevel eksisterer et visst handlingsrom, og i tilfelle i hvilken grad dette bør utnyttes for å avhjelpe selskapenes utfordringer.

Manglende rating Effekten det nye regelverket vil kunne få for tilgangen på finansiering i det norske kapitalmarkedet, er en videre utfordring. Kapitalkravet for forsikringsselskapenes investeringer i obligasjoner, strukturerte kredittprodukter og kredittderivater vil bl.a. være avhengig av hvordan utsteders kredittverdighet oppfattes av kreditt­vurderingsbyråene (rating). I motsetning til hva som er vanlig ellers i Europa er de fleste norske sparebanker uten slik rating.

Manglende rating gjør at obligasjoner utstedt av disse sparebankene vil føre til økt solvenskapitalkrav for forsikrings­selskapene, og dermed bli mindre attraktive som investeringsobjekter. Dette vil igjen kunne gi norske sparebanker problemer med å skaffe finansiering.

Også obligasjoner utstedt av norske kommuner og fylkeskommuner uten rating

behandles i Solvens II som andre ikke­ratede investeringer, og medfører således et tilsvarende høyt kapitalkrav. Finans Norge mener en mulig løsning vil være at obligasjoner utstedt av uratede finans­institusjoner (herunder norske sparebanker) tilordnes en nasjonal rating.

FremdriftEU­kommisjonen har siden 2009 job­bet med å utarbeide utkast til gjen­nomføringsbestemmelser for Solvens II­direktivet. Tidspunktet for vedtak av disse bestemmelsene er usikkert, da det vil avhenge av tidspunktet for vedtak av det såkalte Omnibus II­direktivet. Omnibus II­direktiv ble foreslått av EU­kommisjonen i forbindelse med omleggingen av tilsyns­strukturen i EU ved årsskiftet 2010/2011, og innebærer endringer i eksisterende direktiver, herunder også Solvens II­ direktivet.

ForsinkelserDet har i lengre tid pågått forhandlinger mellom EU­kommisjonen, Rådet og EU­parlamentet om bestemmelser i Omnibus II­direktivet som særlig påvirker produkter med langsiktige garantier. Diskusjonen omfatter i hovedsak ulike forslag til justeringer av rentekurven for diskontering av forpliktelsene, med sikte på å redusere svingningene i selskapenes kapital og kapitalkrav.

Den 12. juli 2012 ble det besluttet å gjennomføre en konsekvensanalyse av forslagene. Analysen gjennomføres i tidsrommet 28. januar – 2. april 2013, og Finanstilsynet har bedt fem norske selskaper om å delta.

Forhandlingene om Omnibus II­ direktivet er utsatt til resultatet av analysen foreligger i juni, og enighet blant partene

forventes tidligst i første kvartal 2014. Dette innebærer at publisering av endelig forslag til gjennomføringsbestemmelser tidligst kan ventes i første halvår 2014. Følgelig er også nivå 3 forsinket.

Finanstilsynet har i brev 4. februar 2013 gitt uttrykk for at forsinkelsene rundt Omnibus II­direktivet trolig betyr at full ikrafttredelse av Solvens II tidligst vil finne sted 1. januar 2015, og at en ytterligere utsettelse ikke kan utelukkes.

Midlertidige tiltak I lys av den forsinkede implementeringen av Solvens II, planlegger EIOPA midlertidige tiltak som legger til rette for at deler av Solvens II­regelverket kan anvendes fra 2014. Dette vil kunne omfatte krav til selskapenes risikostyring og internkontroll, herunder egenvurdering av risiko og solvens (Own Risk and Solvency Assessment – ORSA), krav til tilsynsmessig oppfølg­ing, krav til forhåndsdialogen for interne modeller samt krav til innrapportering.

EIOPA forventer at nasjonale tilsyns­myndigheter sørger for at selskapene har et effektivt system for selskaps­ og risikostyring på plass. Videre skal nasjonale tilsynsmyndigheter bedømme selskapenes egenvurdering av risiko, og hvor langt selskapene er kommet i forberedelsene med interne modeller der dette er aktuelt. I tillegg oppmuntrer EIOPA nasjonale tilsynsmyndigheter til å innhente den informasjonen som anses nødvendig for å kunne utføre et prospektivt og risikobasert tilsyn, noe som eventuelt vil kunne føre til ekstra rapporteringskrav.

EIOPA vil utstede retningslinjer for de nasjonale myndighetene på de ovennevnte områder, og disse forventes å komme på høring fra slutten av mars 2013.

Finanstilsynet legger i utgangspunktet opp til å følge EIOPAs anbefalinger, men vil vurdere disse nærmere når de konkrete retningslinjene foreligger. Etter Finans­tilsynets oppfatning vil slike midlertidige tiltak kunne gjennomføres i Norge ved tilpasninger i tilsynsprosesser, uten at det må gjennomføres endringer i gjeldende regelverk. n

Vil gi unge bedre grunnlag for økonomiske valg

NOE AV MATERIELLET har vi utarbeidet på egen hånd, og noe er utviklet i samar­beid med andre organisasjoner. I samarbeid med Husbanken og NAV har vi utviklet det digitale undervisningsverktøyet Sjef i eget liv. Sammen med Forbrukerombudet har vi utarbeidet På egne ben – en veiledning i personlig økonomi som er tilpasset unge voksne kunder. Vi starter nå arbeidet med å utvikle en digital kunnskapstest for ungdom.

Ungdom ønsker å lære merUngdom ønsker å lære mer, men materiellet og informasjonen må være tilpasset aldersgruppen. De vil bli tatt på alvor, og kunnskapen må føles relevant for dem. Ungdom ønsker konkrete råd og en bedre oppfølging fra bankene enn det de opplever at de får i dag.

Det er krevende å styre, prioritere og ha kontroll over egen økonomi. De unge må også lære om sparing, lån og økonomisk

planlegging. Ikke minst blir dette aktuelt når de skal skaffe seg sin egen bolig. God informasjon kan gjøre det enklere å forberede seg til det første rådgivningsmøtet i banken og stille de viktige spørsmålene. Med dagens høye boligpriser og strenge krav til egenkapital er det krevende å etablere seg på boligmarkedet, og det kan være vanskelig å se sammenhengen mellom de valg man tar i dag og fremtidig økonomi. På denne bakgrunn har Finans Norge sammen med Husbanken og NAV utviklet det digitale opplæringsverktøyet Sjef i eget liv. Verktøyet viser sammen­hengen mellom inntekt, forbruk, sparing og konsekvenser av ulike økonomiske valg. Sjef i eget liv er utviklet med støtte fra Finansmarkedsfondet.

Personlig økonomi og boligvalgSammen med Ungt Entreprenørskap utvikler Finans Norge nå et pedagogisk program med utgangspunkt i Sjef i eget liv. Personlig Økonomi og boligvalg er et undervisningsprogram ment for videregående skole. I programmet må du budsjettere inntekten din, og du ser hvordan livsstil og forbruk er med på å bestemme hvordan fremtiden kan se ut. For eksempel vil valg av bolig, transportmiddel og hvor ofte du er ute på restaurant påvirke ditt økonomiske handlingsrom. Hvor mye penger kan du sette av til sparing, og hvor stort boliglån klarer du å betjene? Effekten av valgene dine ser du med en gang. Programmet kan brukes av lærere i samarbeid med representanter fra bankene.

På egne ben Sammen med Forbrukerombudet har Finans Norge utarbeidet en veileder med informasjon som unge i alderen 16 til 25 år bør få av banken, uavhengig av lovkrav. Veilederen er ment som en anbefaling til hva banken og bankens rådgivere bør informere om og diskutere med sine unge

voksne kunder. Dette er nødvendig basis­informasjon om personlig økonomi som unge mennesker bør ha oversikt over når de blir myndige, flytter hjemmefra og etter hvert skal stå på egne ben.

Bankene har allerede gode informasjons­tiltak overfor målgruppen, men Forbruker­ombudet og Finans Norge ønsker et mer systematisk rådgivningsarbeid. Et ledd i arbeidet kan være å invitere kundene til en 18­årssamtale, og da kan man ta utgangs­punkt i veiledningen. Den kan også danne grunnlag for en samtale mellom ungdom og foreldre. Veiledningen omtaler alt fra russetid, moped/bil og daglig bruk av banken til sparing, lån, kreditt og for­sikring.

Samarbeidspartene håper at bankene vil bruke veilederen i arbeidet med å forebygge pengeproblemer. Erfaringen er at dårlig tilpasset informasjon og manglende rådgivning om finansielle tjenester og økonomi kan bidra til at unge voksne får betalingsproblemer. Vi antar at unge mennesker som skaffer seg tilstrekkelig kompetanse i personlig økonomi vil ha lavere risiko for å havne i de mest vanlige fallgruvene. Dersom de likevel skulle få problemer, er det større sannsynlighet for at de kan håndtere disse, enten på egenhånd eller fordi de vet hvor de kan søke hjelp.

KunnskapstestPå bakgrunn av innspill fra ungdom, og i forlengelsen av samarbeidet med Forbrukerombudet, skal Finans Norge utvikle en digital kunnskapstest. Ungdom har selv foreslått at det bør lages en «trafikal kjøretest» for ungdom i økonomi. Kunnskapstesten tar utgangspunkt i temaene fra På egne ben. Med bakgrunn i det vi anser som viktig basiskunnskap om personlig økonomi på veien til et selvstendig voksenliv, stiller vi spørsmålet: Hva kan du om personlig økonomi?

Testen er beregnet på ungdom som vil teste sin kunnskap før de skal ha et møte i banken. Bankrådgivere kan også bruke testen dersom de jobber spesielt med unge voksne kunder. Dessuten kan kunnskaps­testen være et nyttig hjelpemiddel for lærere og bankmedarbeidere som vil kartlegge elevenes kunnskapsnivå i forbindelse med undervisning. n

UNGDOM OG ØKONOMI

38

Gjennom dialog med ungdom om temaet personlig økonomi har Finans Norge fått tilbakemeldinger om at de både trenger og ønsker å lære mer. Derfor har Finans Norge utviklet flere verktøy som ungdom kan bruke for å skaffe seg bedre kompetanse i personlig økonomi, både informasjons- og undervisningsmateriell.

HILDE ELISABETH JOHANSEN

Ny erstatningsordning ved arbeidsskader

ARBEIDSSKADER

39

Det har i mange år vært vurdert om det bør gjøres gjennom-gripende endringer i gjeldende arbeidsskadeordning. Hvordan den nye ordningen blir utformet og organisert er av stor betydning for både skadelidte, arbeidsgivere og forsikrings-selskapene.

ARBEIDSTAKER HAR I DAG krav på ytelser og erstatning fra både NAV (generelle og arbeidsskadespesifikke trygdeytelser) og arbeidsgivers forsikrings­selskap i henhold til den lovpålagte yrkesskadeforsikringen.

Allerede i 2004 (NOU 2004:3) ble det forslått forenklinger ved å slå trygde­ og forsikringsordningene sammen i én ordning. Denne ordningen baseres på at forsikringsselskapene bærer risikoen i en obligatorisk forsikring og forestår behandlingen av erstatningsoppgjørene. Det ble også foreslått opprettet et nytt klage organ.

Det har i tillegg vært langvarige diskusjoner om ordningen bør utvides til å omfatte flere arbeidsbetingede lidelser. Dette ble foreslått i en utredning i 2008 (NOU 2008:11). I den sammenheng har det vært særlig fokus på belastningslidelser.

Ulike synFinans Norge mener disse endrings­forslagene vil medføre en enklere og bedre kompensasjonsordning for skadelidte arbeidstakere og deres etterlatte. Forslagene vil også gi en ryddig arbeidsdeling mellom offentlige trygdeytelser og privatfinansierte, markedsbaserte forsikringsordninger.

Det har imidlertid vært ulike syn på forslagene, noe som har kommet frem i flere høringsrunder. Blant annet har det vært fremholdt at ordningen bør utvides kraftig med hensyn til hvilke lidelser som skal ha erstatningsrettslig vern. Fra annet hold har det vært hevdet at de utvidelsene som er foreslått går for langt. Videre har noen ment at sykdommer bør være pay­as­you­go­finansiert og ikke forsikringsmes­sig dekket. Det har også vært krevet at

behandlingen av erstatningssakene ikke bør skje i de risikobærende forsikrings­selskapene, men i et offentlig forankret oppgjørskontor.

Regjeringens forslagI revidert nasjonalbudsjett i mai 2012 kom regjeringen med en beskrivelse av hvordan man så for seg den endelige utformingen av en ny erstatningsordning. Siktemålet var å få Stortingets tilslutning, for så å utforme konkrete forslag til nødvendige lovendringer m.m.

Regjeringens forslag gikk i korthet ut på følgende:

• Dagens to­sporede løsning slås sammen til én ordning hvor forsikringsselskapene bærer risikoen basert på at arbeidsgiver har lovpålagt plikt til å tegne forsikring.

• Det etableres en ordning med sikte på fremtidig dynamisk og forskningsbasert utvidelse av hvilke lidelser og sykdommer som skal omfattes. Arbeidsmarkedets parter trekkes inn i dette arbeidet, hvor siktemålet er å få et godt grunnlag for fremtidige forskriftsendringer.

• Det opprettes et nytt organ som skal forestå behandlingen av alle erstatnings­sakene (bortsett fra de små kravene om kompensasjon for visse merutgifter osv).

Regjeringens forslag var et forsøk på å skjære igjennom kjent uenighet og å etablere en ny ordning.

Finans Norges syn er at regjeringens fremlagte modell ikke er hensiktsmessig når det gjelder organiseringen av behandlingen av skadelidtes erstatningskrav. Dette synet har fått klar støtte fra representanter for de skadelidte. Vi mener regjeringens forslag om at erstatningssakene skal behandles i et nytt sentralt oppgjørskontor vil medføre unødvendig kompleksitet for både skade­lidte og forsikringsselskap. Skadelidte vil med en slik modell måtte forholde seg til flere ulike instanser enn nødvendig. Det gjelder både der vedkommende kun er dekket av den lovpålagte forsikringen, men i enda større grad der arbeidsgiveren har tegnet tilleggsdekninger, – noe mange har. En slik modell vil delvis også med­føre dobbelt behandling av en sak både i oppgjørskontor og selskap.

Stortingets synBlant annet basert på innspill fra Finans Norge og LTN Personskadeforbundet, valgte Stortinget å ikke konkludere endelig når det gjelder regjeringens organiserings­forslag. Stortinget ga uttrykk for at det «forutsetter at proposisjonen vil inne-holde en bred drøfting og gjennomgang av ordningen og at den også gjør nærmere rede for den organisatoriske løsningen, herunder alternativer til denne og de ulike hørings instansenes syn.»

Arbeidsdepartementets oppfølgningArbeidsdepartementet har i ettertid arbeidet med saken med sikte på å fremme en lovproposisjon våren 2013. Departementet har i dette arbeidet vært i dialog med flere sentrale aktører.

4. desember 2012 skrev arbeidsminister Anniken Huitfeldt følgende i et svar til stortingsrepresentant Anette Tretteberg­stuen:

«Arbeidet med ny yrkesskadeordning er omfattende, og det gjenstår en god del arbeid, spesielt knyttet til hvordan en ny yrkesskadeordning skal organiseres og administreres. Ufordringer knyttet til ny organisering ble også påpekt i Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett.»

Arbeidsministeren legger opp til at den varslede lovproposisjonen våren 2013, vil begrense seg til å samle de materielle reglene for rett til erstatning i en lov (samt beskrivelser av organiseringsløsning). Deretter vil det på et senere tidspunkt fremmes en ny lovproposisjon om de gjen­stående elementene i yrkesskadereformen.

Nytt forslag fra Finans NorgeSom et bidrag til departementets vurdering av organiseringsløsning, har Finans Norge fremmet forslag om en ny alternativ organisering av erstatningsbehandlingen. Forslaget går i korthet ut på at alle ulykkes­saker behandles i forsikringsselskapene og at sykdommene behandles i tilknytning til det nye kompetanseorganet som allikevel skal opprettes for videreutvikling av sykdomsregelverket. Dette vil gi en klar forenkling for arbeidstaker, ryddig arbeids­deling, mindre dobbeltbehandling og ikke minst bli vesentlig enklere å etablere enn det foreslåtte store oppgjørskontoret. n

ØYVIND FLATNER

40

Felles plattform i etikk – felles «God rådgivningsskikk»

IKKE MINST er kompetansenivået i etikk i distribusjonsapparatet viktig for at finansbedriftene skal kunne fylle sin rolle, være seriøse markedsaktører og ha et godt omdømme.

Rådgivningskompetanse har de siste årene vært et prioritert område. Det er etablert kompetansestandarder på bransje­nivå for å sikre at publikum nyter godt av relevant og dokumentert kompetanse. I 2012 har det vært arbeidet med å samordne autorisasjons­ og godkjenningsordningene. Etikk og God rådgivningsskikk er nå definert som et eget fagemne med felles innhold i alle autorisasjons­ og god­kjenningsordningene.

Kjernen i etikkfagetEnkelte tenker at god oppdragelse, juridisk fagkompetanse og god «magefølelse» er tilstrekkelig ballast når man står i et etisk dilemma. Slik er det ikke – etikk er et fag. På det praktiske plan er kjernen i dette faget å kunne analysere vanskelige situa­sjoner på en slik måte at man er i stand til å begrunne sine beslutninger. Kompetanse til å identifisere og analysere etiske dilemmaer må utvikles.

Etikk i finansnæringen kan vurderes ut fra tre synsvinkler;

• finansnæringen som sådan har et ansvar,• hver bedrift har et ansvar og• den enkelte medarbeider har et

selvstendig ansvar

Alle som har sitt virke i næringen bør ha høy bevissthet om sitt eget bidrag til næringens troverdighet. Finansnæringens etiske nivå bedømmes av omgivelsene ut fra summen av alle store og små beslut­ninger som tas – ikke ut fra de verdier og holdninger som beskrives i styrings­dokumentene. Derfor er etikk gitt stor plass i autorisasjons­ og godkjenningsordningene.

Hånd i håndSlik finansnæringen ser det, går etikk og God rådgivningsskikk hånd i hånd. God rådgivningsskikk er næringens opera­sjonalisering av etikk. Reglene er organisert slik at de følger rådgivningspro sessen fra forberedelse, gjennom behovsavdekking, løsningspresentasjon og frem til dokumenta sjon av samtalen og oppfølging av kunden. De praktiske prøvene i autori­sasjons­ og godkjenningsordningene, der kandidatene prøves i kundesamtaler, har samme struktur. Hensikten er å sikre at all rådgiving i næringen belyser kundens nåværende og fremtidige situasjon på en grundig måte og slik at løsningsforslagene er tilpasset vedkommende kunde.

Virkeområdet utvidetFørste versjon av regelsettet God råd­givningsskikk ble vedtatt i 2004 da det ble innført anbefalte kompetansekrav for finansielle rådgivere. I 2012 ble reglene omarbeidet for at de også skulle passe for

skadeforsikring. God rådgivningsskikk gjelder i dag først og fremst for medar­beidere som er omfattet av de eksisterende autorisasjons­ og godkjenningsordningene. Finans Norge mener imidlertid at God rådgivningsskikk gir utrykk for generelle prinsipper som må gjelde også ved råd­givning og salg av andre typer tjenester og produkter ­ da supplert av eventuelle særkrav for de enkelte produktgruppene. Det ventes derfor at God rådgivningsskikk vil bli tatt inn i den planlagte bransjeavtalen om rådgivning knyttet til fripoliser med investeringsvalg (FMI).

Organisatoriske forutsetninger og lederansvarDen enkelte finansinstitusjons omdømme beror i høy grad på at det kunderettede arbeidet er av høy kvalitet. Kompetanse i etikk og God rådgivningsskikk er viktig, men ikke tilstrekkelig. Arbeid med incentiv­systemer, holdninger og verdigrunnlag samt krav til oppfølging fra nærmeste leders side er også avgjørende. Gjennom klare signaler på disse områdene trekker ledelsen opp rammer som selgerne og rådgiverne skal arbeide innenfor. Det er viktig å forebygge handlinger som kan lønne seg på kort sikt, men som i et langsiktig perspektiv skader finansinstitusjonens omdømme og markeds­posisjon. n

GOD RÅDGIVNINGSSKIKK

FiNaNSNæriNGeNS FelleS plattForm i etikk

Mål for kunnskap og forståelse Ferdighetsmål

Finansnæringen dekker sentrale behov i samfunnet. Den utgjør bindeleddet mellom alle økonomiske aktører når det gjelder lån og kreditter, forvaltning av sparemidler, gjennomføring av betalinger, avlastning av risiko og sikring av liv og eiendeler. Høy kompetanse hos ansatte i næringen er en forutsetning for å gjøre en god jobb.

Kandidatene skal 1. forstå næringens rolle og samfunns­

ansvar2. forstå hva det vil si å være profesjo­

nell og se sammenhengen mellom egen atferd og profesjonens status i offentligheten

3. forstå ulike etiske begreper, prinsipper og etikkens krav til begrunnelse

4. forstå hvordan makt­ og kunnskaps­forskjeller kan påvirke forholdet til kunden

5. se sammenhengen mellom etikk og økonomi

6. kunne atferdsreglene for kunde­behandling meget godt og forstå hvilke hensyn de skal ivareta

Kandidatene skal1. være i stand til å identifisere etiske

dilemmaer i egen virksomhet og arbeidssituasjon

2. kunne anvende etikkens begreps­apparat og rammeverk for å ta begrunnede valg

3. kunne forklare egne etiske stand­punkter og være i stand til å diskutere etiske dilemmaer med kollegaer i egen virksomhet

4. kunne anvende God rådgivnings­skikk, samt lovverk og retningslinjer i sitt daglige arbeid

MARIT SAGEN ÅSTVEDT

Finans Norge

Dette er Finans Norge

Finans Norge representerer over 200 finans­foretak og finanskonsern som er aktive i det norske markedet. Disse er enten medlemmer i de to moderorganisasjonene Sparebank­foreningen eller Finansnæringens Hoved­organisasjon. Foretakene driver finansiell virksomhet av ulik karakter og innenfor ulike organisasjonsformer:• sparebanker • forretningsbanker • livsforsikringsselskaper • skadeforsikringsselskaper • finansieringsforetak • fondsforvaltningsselskaper • verdipapirforetak • finanskonsern

FormålFinans Norge skal arbeide for:• at medlemsforetak og medlemskonsern

får arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som gir grunnlag for lønnsom og solid drift og setter dem i stand til å betjene sine kunder på best mulig måte

• like rammevilkår for alle finansforetak som konkurrerer i samme marked, uavhengig av størrelse og eierform

• at finansnæringens norskbaserte virksomhet har vilkår som er likever­dige med konkurrentenes og er tilpasset utviklingen innenfor EØS­området

• en sunn utvikling av finansnæringen så vel nasjonalt som internasjonalt

• et høyt faglig og etisk nivå innenfor finansnæringen, og bred forståelse for finansnæringens betydning i samfunnet

• å ivareta medlemsbedriftenes interesser i spørsmål vedrørende lønns­ og arbeids­vilkår for deres ansatte.

I Finans Norges styre sitter topplederne i mange av de største finanskonsernene i Norge, men også de mindre er represen­tert. Ved siden av styret utgjøres styrings­strukturen av bransjestyrer, fagutvalg, prosjektstyrer og styringsgrupper.

Idar Kreutzer er administrerende direktør fra 1. september 2012.

Representere medlemmeneFinans Norge er en paraplyorganisasjon for fellestiltak i finansnæringen. Finans Norge har til oppgave å ivareta medlemmenes interesser i forhold til myndigheter, andre organisasjoner og massemedia, samt

representere medlemsbedriftene i inter­nasjonale fora.

Avtalepart i tariffavtalerFinans Norge er avtalepart i finans­bransjens tariffavtaler som er inngått med Finans forbundet og LO. Finans Norge represen terer finansnæringen og arbeidsgiver interessene ved de årlige sentrale tarifforhandlinger med Finansforbundet og LO, som omhandler lønns­ og arbeidsvilkår for omlag 40 000 ansatte.

Del av et større europeisk fellesskapInternasjonalt konkurransedyktige ramme­betingelser er en overordnet målsetting for Finans Norge i arbeidet med alt regelverk på finansområdet.

Gjennom EØS­avtalen får EU­regelverket direkte betydning også for norske finans­bedrifter. Årlig innarbeides det EU­direktiver i norsk lovgivning som har stor betydning for finansnæringen. I tillegg avtaler kom­misjonen og europeisk finansnæring i noen tilfeller felles bransjenormer som ikke er lover, men som likevel i praksis inngår som en del av spillereglene også for norske finansbedrifter.

For å følge med i utviklingen i Europa deltar Finans Norge i et større europeisk organisasjonsfellesskap. På banksiden er Finans Norge representert i den europeiske bankforeningen (EBF), den europeiske sparebankforeningen (ESBG) og på forsikringssiden i det europeiske forsikrings­forbundet (CEA).

Viktig høringsinstansFinans Norge avgir hvert år cirka hundre høringsuttalelser om regelverksendringer og lovforslag. Enkelte av høringssakene gjelder spørsmål der norske myndigheter ber om kommentarer til regelforslag som er under behandling i EU. I mange tilfeller betyr dette at næringen trekkes inn som høringsinstans på to nivåer ­ først i forbindelse med den reelle behandlingsprosessen i EU, og dernest i forbindelse med implementeringen når EU/EØS­reglene gjøres til en del av norsk lov.

Organisasjonsmessige endringer per 1. januar 2013Alle ansatte i Finansnæringens Arbeidsgiver­forening gikk inn i en ny arbeidsgiver­

avdeling i Finans Norge. Ansatte i Spare­bankforeningen ble også integrert inn i Finans Norge i en egen sparebankavdeling. Fra samme tidspunkt ble Bilskadekontoret og Restverdiredning skilt ut og etablert som en egen juridisk enhet, en forening med navnet FNO Skadedrift.

Finans Norges arbeidsområder • Økonomiske og reguleringsmessige

ramme vilkår for norskbasert finans­virksomhet

• Internasjonale rammebetingelser, med særlig vekt på EØS­regelverket

• Soliditets­, sikkerhets­ og regnskaps­regelverk for finansinstitusjoner

• Struktur og konkurranseforhold i finansnæringen

• Kapitalmarked, pensjon, sparing og forvaltning

• Finansmarked, finansielle instrumenter, verdipapirhandel og ­oppgjør

• Betalingsformidling og betalings­infrastruktur, avregning og oppgjør

• Risikohåndtering, herunder forsikrings­messig håndtering mot risiko

• Skadeforebygging• Forebygging og avdekking av økonomisk

kriminalitet og annen svindel og kriminalitet mot finansbedriftene,

• Garantiordninger og sikringsfond• Lovpliktige forsikringer• Forbrukerspørsmål• Informasjon og rådgivning mot finans­

bedriftene• Oppbevaring og bruk av person opp­

lysninger, herunder helseopplysninger• Finans­ og pengepolitikk• Skattespørsmål• Arbeidsdeling mellom offentlig og privat

sektor• Arbeidsgiverspørsmål

Fellesprosjekter Innenfor bank og forsikringsområdet er det en rekke fellesprosjekter og felles operasjonelle løsninger:• Poolordninger • Nemnda for helsevurdering• Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd • Trafikkforsikringsforeningen • Yrkesskadeforsikringsforeningen • Operative fellesoppgaver innenfor

forsikringssvindel• NICS, bankenes felles system for

avregning mellom banker• BankAxept, det nasjonale betalings­

kortsystemet• BankID bankenes elektroniske ID­løsning• OMF­forum

Finans Norge er en hovedorganisasjon som ivaretar både det næringspolitiske og arbeidsgivermessige samarbeidet i finansnæringen. Organisasjonen er et resultat av en sammen-slutning mellom Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) og Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA) fra 1. januar 2013.

FINANS NORGE

42

Organisasjonskart per mars 2013

Administrasjons-og IT-avdelingen

ØkonomiFellestjenester

IT

Ledergruppen

Adm. direktør Idar Kreutzer

Direktør Lene Magnussen

Kommunikasjonsdirektør Leif Osland

Direktør Marit Sagen Åstvedt

Direktør Stefi Kierulf Prytz

Direktør Jan Digranes

Direktør Geir R. Trulserud

Direktør Jan S. Asker

Direktør Ole Morten Geving

Ledelse og administrativt sekretariat

t

t t t

t t t t

t

FINANS NORGE

43

Avdeling for næring og samfunn

Bank- og kapital-markedsavdelingen

Bank- og samfunnsøkonomi

Betalingssystemer og infrastruktur

Finansmarked og kapitalforvaltning

Juridisk

Kommunikasjons-avdelingen

Skadeforsikrings-avdelingen

Skadejuridisk

Svindelforebyggende

Statistikk

Skadeteknisk

Forsikringsselskapenes Godkjennelsesenevnd (FG)

Poolkontoret

Trafikkforsikrings-foreningen/

Yrkesskadeforsikrings-foreningen

Arbeidsgiver-avdelingen

Sparebank-avdelingen

Livsforsikrings- og pensjonsavdelingen

StatistikkNæringspolitisk

Styringsstruktur

Fagutvalg

Aktuar liv

Aktuar skade

Ansvarsregulerende utvalg

Avregning og oppgjør

BankAxept Infrastruktur

Bankenes sikkerhetsråd

Betalingsformidling

Dokument (utlån, garantier)

Forsikringssvindel og kriminalitet

IKT og BankID Juss

Informasjon

Kontrakt (kontohold, betalingstjenester)

Kreditt

Likviditet

Livjurister

Personskade

Regnskap

Samfunnsansvar

Soliditet

Trade Finance

Verdipapirmarked

Generalforsamlingen

Styret

Administrasjon

Styringsgrupper og prosjektstyrer

Autorisasjonsordninger i forsikring

Brannsikkerhet

FG brann

FG innbrudd

Forsikringspoolene – styrer med underutvalg

Livstatistikk

Nemnda for helsevurdering

Takst og indeks

Trafikkforsikringsforeningen

Trafikksikkerhetsprosjekter

Varme arbeider

Yrkesskadeforsikringsforeningen

t

t

t

t

t

t t

t

t

Bransjestyrer

Bank og kapitalmarked

Betalingsformidling oginfrastruktur

Liv og pensjon

Risiko og skade

Arbeidsgiver

t

tHovedutvalg

Juridisk

t t tt

FINANS NORGE

44

Bransjestyre bank og kapitalmarked (BBK)Kaj-Martin Georgsen, leder DNBArne Austreid SpareBank 1 SR-BankPål Bergskaug SEBAudun Bø Terra-GruppenJens Petter Olsen Danske Bank Stein Klakegg Sparebanken VestAage Elmenhorst Schaanning KLP John Sætre Nordea Bank NorgeTiril Haug Villum Pareto BankHans Aasnæs Storebrand Kapitalforvaltning

Bransjestyre betalingsformidling og infrastruktur (BBI)Svein Ivar Førland, leder Sandnes SparebankErlend Molde Jensen DNBGeir Bergskaug Sparebanken SørLorang Eriksen Terra-GruppenLeif Gripsgård HandelsbankenGro Elisabeth Lundevik Nordea Bank NorgeBernt Pettersen Danske BankEldar Skjetne SpareBank 1 GruppenMagnar Øyhovden Skandiabanken

Bransjestyre liv og pensjon (BLP)Åmund Lunde, leder Oslo PensjonsforsikringGeir Holmgren Storebrand LivsforsikringTorstein Ingebretsen Gjensidige PensjonsforsikringRoar Engen KLPBjørn Atle Haugen DNB LivsforsikringHanne Fjellheim Handelsbanken LivMagne Nilsen SpareBank 1 LivsforsikringJan Petter Opedal Danica PensjonJørund Vandvik Livsforsikringsselskapet Nordea Liv NorgeMikkel A. Berg Silver Pensjonsforsikring Sverre Gjessing Frende Livsforsikring

VaramedlemmerFra Sparebankforeningens side:1. Hans Kristian Glesne Nes Prestgjeld Sparebank2. Bjørn Engaas SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg

Fra FNHs side:1. Hege Toft Karlsen Terra-Gruppen2. Kirsten Idebøen SpareBank 1 Gruppen3. Ole Lauritz Lønnum Landkreditt4. Åmund Lunde Oslo Pensjonsforsikring

Styresammensetning per 16.03.2013

Styre, bransjestyrer og hovedutvalg

Helge Leiro Baastad, leder Gjensidige ForsikringFinn Haugan, nestleder SpareBank 1 SMNRune Bjerke DNBGunn Wærsted Nordea Bank NorgeStein Hannevik Sparebanken PlussJon Håvard Solum Grong SparebankArvid Andenæs Sparebanken Sogn og Fjordane Sverre Thornes KLPDag Tjernsmo HandelsbankenTone Lunde Bakker Danske BankOdd Arild Grefstad StorebrandIvar Martinsen If SkadeforsikringTor Magne Lønnum Tryg Forsikring

Bransjestyre risiko og skade (BRS)Truls Holm Olsen, leder Tryg ForsikringSverre Bjerkeli Protector ForsikringMartin Danielsen Gjensidige ForsikringGunnar Rogstad Storebrand ForsikringTurid Grotmoll SpareBank 1 SkadeforsikringHans Petter Madsen DNB SkadeforsikringMorten Thorsrud If SkadeforsikringMagne Nordgård Terra ForsikringBjørn Thømt Frende SkadeforsikringScott Ørmen Codan Forsikring

Juridisk hovedutvalg (JHU)Thorbjørn Gjerde, leder Danske BankTor Birkeland SpareBank 1 GruppenCamilla Bredrup If SkadeforsikringIda Louise Skaurum Mo KLPJørn Hammer Gjensidige ForsikringKjell R. Hannevik Terra-GruppenGunnar Heiberg Storebrand ASAOlav Heldal DNBTorjus Moe HandelsbankenAnne Østberg Vikøren Tryg ForsikringPål Pedersen Sparebanken VestIvar Sagbakken Nordea Bank Norge

Bransjestyre ArbeidsgiverSolveig Hellebust, leder DNB BankBjørn Brennesvik Storebrand LivsforsikringStine Fjell Nordea Bank NorgeKirsten Grutle KLPAstrid Holm If SkadeforsikringEldar Kjendlie Sparebanken HedmarkPer-Espen Magnussen Gjensidige ForsikringRagndi Robøle Nets NorwayLars Kåre Smith SpareBank 1 GruppenBjørn Smørås Tryg ForsikringHanne Thaugland HandelsbankenEven Kokkvoll Røros Sparebank

FINANS NORGE

45

Styret i Finans Norge

Medlemsoversikt

FINANS NORGE

46

Ordinært medlemskap (næringspolitisk og arbeidsgiver)Bank 1 Oslo Akershus ASBN BANK ASACodan ForsikringDanica Pensjonsforsikring ASDanske BankDNB ASAEksportfinans ASAFortis Bank SA/NV Norwegian BranchFrende ForsikringGE Money BankGjensidige Forsikring ASAHandelsbankenIf SkadeforsikringJernbanepersonalets Forsikring gjensidigKLP (Kommunal Landspensjonskasse)KNIF Trygghet forsikring ASLandbruksforsikring ASLandkreditt SALivsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge ASMøretrygd Gjensidig ForsikringNordea Bank Norge ASA SkandiaBanken AB Skogbrand Forsikringsselskap GjensidigSpareBank 1 Gruppen ASStorebrand ASAStorebrand Helseforsikring ASTerra Gruppen ASTryg ForsikringVoss Veksel- og Landmandsbank ASAyA Bank AS

Spesialisert næringspolitisk medlemskapACE European Group limitedAgasti Holding ASAAIG Europe LimitedBank Norwegian ASBank2 ASACardif SkadeforsikringCitibank International plc Norway BranchEuro Insurances ltdGenworth FinancialGIEK Kredittforsikring ASGouda ReiseforsikringHandelsbanken Liv Industriforsikring ASInter HannoverNBBL Fulltegningsforsikring ASNEMI forsikring ASNorsk Hussopp Forsikring gjensidigOslo Forsikring ASOslo Pensjonsforsikring ASPareto Bank ASAProtector Forsikring ASA Silver Pensjonsforsikring ASSkandinaviska Enskilda Banken AB (publ) OslofilialenSwedbank NorgeTelenor Forsikring ASTroll Forsikring ASUnison Forsikring ASVerdibanken ASAW. R. Berkley Insurance Norway

Spesialisert arbeidsgivermedlemskapAgria DyreforsikringAndebu Brannkasse GjensidigeAtradius NUFBankenes StandardiseringskontorBud og Hustad Forsikring gjensidigEidsberg Gjensidige BrannkasseEksportkreditt Norge ASEnterCard Norge ASGabler ASGE Capital ASGjensidige Forsikring Nordmøre og RomsdalGjensidige Forsikring SurnadalGjensidige HallingdalGjensidige Hemne BrannkasseGjensidige Marker BrannkasseGjensidige Oppdal-Rennebu BrannkasseGjensidige Orkla ForsikringGjensidige Stjørdal BrannkasseGjensidigestiftelsenHadeland Gjensidige BrannkasseHalsa Gjensidige BrannkasseHavtrygd Gjensidig ForsikringHobøl Gjensidige BrannkasseIkano Bank AB (publ), Norway BranchIndre Sunnmøre Gjensidige BranntrygdelagJ.P. Morgan Europe Limited, Oslo BranchKontanten ASKreditorforeningen Vest SALindorff AS

Modum, Sigdal og Krødsherad Gjesidige BrannkasseNets Norway ASNord Odal Gjensidige BrannkasseNordea Finans Norge ASNordlys Forsikring GjensidigNorsk Pensjon ASNorske Folk Pensjonsforsikring AS (NFP)Norwegian Hull Club - Gjensidig AssuranseforeningRakkestad og Degernes Brandkasse GjensidigeSamarbeidende Sparebanker Fellestjenester ASSantander Consumer Bank ASSG Finans ASSPAMA ASSpareBank 1 Kundesenter ASSparebanken Finans Nord-Norge ASSykkylven Gjensidige TrygdelagTromstrygd Gjensidig SjøforsikringsselskapValdres Gjensidige BrannkasseVolvo Finans Norge AS

FjernmedlemskapAioi Insurance Company of Europe LtdAltraplan Luxembourg S.A Avd NorgeR J Kiln & Co Limited

ForeningsmedlemskapFinansieringsselskapenes ForeningVerdipapirfondenes Forening

FNHs medlemmer

Medlemsbedriftenes tilknytning til Finans Norge skjer formelt gjennom Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Sparebankforeningen i Norge. Det kan skilles mellom følgende medlemskategorier:

• MedlemmeriFinansnæringensHovedorganisasjon(FNH)- Ordinært medlemskap- Spesialisert næringspolitisk medlemskap- Spesialisert arbeidsgivermedlemskap- Fjernmedlemskap- Foreningsmedlemskap

• MedlemmeriSparebankforeningeniNorge

Andebu SparebankArendal og Omegns SparekasseAskim SparebankAurland SparebankAurskog SparebankBamble og Langesund SparebankBerg SparebankBien Sparebank ASBirkenes SparebankBjugn SparebankBlaker SparebankBud Fræna og Hustad SparebankBø SparebankCultura SparebankDNB ASADrangedal og Tørdal SparebankEidsberg SparebankEtne SparebankEtnedal SparebankEvje og Hornnes SparebankFana SparebankFlekkefjord SparebankFornebu SparebankGildeskål SparebankGjerstad SparebankGrong SparebankGrue SparebankHaltdalen SparebankHarstad SparebankHaugesund SparebankHegra SparebankHelgeland SparebankHjartdal og Gransherad SparebankHjelmeland SparebankHol SparebankHøland og Setskog Sparebank

Hønefoss SparebankIndre Sogn SparebankJernbanepersonalets SparebankKlepp SparebankKlæbu SparebankKragerø SparebankKvinesdal SparebankLarvikbanken Brunlanes SparebankLillesands SparebankLillestrøm SparebankLofoten SparebankLuster SparebankMarker SparebankMeldal SparebankMelhus SparebankNes Prestegjelds SparebankNesset SparebankOdal SparebankOfoten SparebankOppdalsbankenOrkdal SparebankRindal SparebankRøros SparebankSandnes SparebankSelbu SparebankSeljord SparebankSkudenes & Aakra SparebankSoknedal SparebankSpareBank 1 Buskerud-VestfoldSpareBank 1 GudbrandsdalSpareBank 1 Hallingdal ValdresSpareBank 1 Lom og SkjåkSpareBank 1 ModumSpareBank 1 Nord-NorgeSpareBank 1 NordvestSpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg

SpareBank 1 Ringerike HadelandSpareBank 1 SMNSpareBank 1 SR-BankSpareBank 1 Søre SunnmøreSpareBank 1 TelemarkSpareBank 1 Østfold AkershusSpareBank 1-Stiftinga KvinnheradSparebanken HedmarkSparebanken HemneSparebanken MøreSparebanken NarvikSparebanken PlussSparebanken Sogn og FjordaneSparebanken SørSparebanken VestSparebanken ØstSparebankstiftelsen BienSparebankstiftelsen DNB NORSparebankstiftelsen GranSparebankstiftelsen HaldenSparebankstiftelsen HelgelandSparebankstiftelsen Jevnaker Lunner NittedalSparebankstiftelsen RingerikeSparebankstiftelsen SaudaSparebankstiftelsen SMNSparebankstiftelsen SpareBank 1 Nord-NorgeSparebankstiftelsen SR-BankSparebankstiftelsen Telemark - GrenlandSparebankstiftelsen Telemark – Holla og LundeSparebankstiftelsen TingvollSparebankstiftelsen Østfold AkershusSparebankstiftinga Fjaler

Sparebankstiftinga HardangerSparebankstiftinga Sogn og FjordaneSpareskillingsbankenSpydeberg SparebankStadsbygd SparebankStrømmen SparebankSunndal SparebankSurnadal SparebankSøgne og Greipstad SparebankTime SparebankTinn SparebankTolga-Os SparebankTotens SparebankTrøgstad SparebankTysnes SparebankValle SparebankVang SparebankVegårshei SparebankVestre Slidre SparebankVik SparebankVoss SparebankØrland SparebankØrskog SparebankÅfjord SparebankAasen Sparebank

Sparebankforeningens medlemmer

FINANS NORGE

Finans Norge

Hansteens gt. 2 • Telefon 23 28 42 00 • Telefaks 23 28 42 01 • Postboks 2473 Solli, 0202 Oslo • Org.nr 994 970 925 • www.fno.no