Den beste sjømaten kommer fra Norge

Fiskeri

14 Nr. 1, 2011

Fantastiske tider for norsk laks.

Våre oppdrettere produserte over 1 million tonn laks i fjor. Eksportverdien av norsk sjømat endte på fenomenale 54,7 mrd,

og trenden fortsetter inn i dette året. I januar sendte man sjømat ut av landet for 4,2 mrd. kroner, en økning på 684 mill. kroner i forhold til samme måned året før. Hovedårsaken er norsk oppdrettslaks.

– En fortsatt sterk global økende etterspørsel etter norsk laks bidrar til høye laksepriser og vi ser derfor at veksten i sjømateksporten fra 2010 fortsetter også i 2011. Dette kommer som følge av sterk vekst i etterspørselen etter norsk laks globalt, effektive norske aktører, og at den internasjonale konkurransen er redusert. Summen av disse tre hovedfaktorene har bidratt til å løfte eksportverdien av laks til nye høyder. Norge har aldri produsert mer laks, samtidig som prisen øker, sier Are Kvistad i FHL (Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening).

problemene internasjonalt

Den reduserte konkurransen internasjonalt kommer først og fremst av at næringen i Chile har ligget nede med brukket rygg. Ved siden av Skottland var Chile var i ferd med å bli verdensledende innen lakseoppdrett, større enn Norge. Chilenske anlegg ble rammet av sykdom, og eksporten deres ble redusert med 75 % til 100 000 tonn i fjor. Dette har bidratt til at norsk laks har holdt et historisk høyt prisnivå. Så langt i år har prisene på fersk laks ligget på over 40 kr. per kilo samtidig som man ukentlig eksporterer rundt 11 000 tonn. Det gir enorme inntekter for næringen.

store forVentninger

Med et fantastisk år bak seg, er det ingen grunn til å tro at næringen skal ha mindre

suksess i tiden fremover. Are Kvistad har store forventninger også til 2011.

– Troen på fortsatt fremgang i 2011 skyldes først og fremst at laks og ørret oppfattes som svært sunne matvarer i markeder verden over. Samtidig har norsk havbruksnæring blitt svært innovativ og lanserer stadig nye produkter, noe som igjen bidrar til økt etterspørsel, forklarer Kvistad.

markedet i eu Viktigst

Norges viktigste laksemarked er EU. Syv av ti laks kjøpes av unionslandene. Viktigste mottakere av norsk laks i 2010 var Frankrike, Polen og Danmark. Mens laksen til Frankrike hovedsaklig går til innenlands konsum, blir laksen til Polen og Danmark for en stor grad videreforedlet og solgt til andre EU land. Veksten til EU-markedet skyldes i første rekke økt etterspørsel etter røykte produkter internt i EU. Nylig er det blitt spilt inn reklamefilmer for norsk laks og torsk på Sommarøya utenfor Tromsø, disse er blitt vist på Fransk TV gjennom hele mars.

sterkest Vekst i øst-europa

Eksporten av laks til land i Øst-Europa økte med 1,4 milliarder kr. eller 63 %. Dette er den relativt sett sterkeste veksten til noen markedsregion. Eksporten av laks til Russland økte til 3 milliarder kroner og utgjør i 2010 hele 82 % av eksporten til Øst-Europa. Årsaken til den sterke veksten er blant annet bedret distribusjon og økt etterspørsel spesielt utenfor de sentrale delene av Russland og redusert tilførsel av ørret. Andre marked som har sterk vekst i regionen er Ukraina, Hviterussland og Kasakhstan.

susHi og sasHimi til asia

Også ørreteksporten økte i januar med 5 millioner kroner til en samlet verdi på 123 millioner kroner. Russland er vårt største marked for ørret i januar, mens Japan viser størst vekst. Gjennomsnittsprisen for fersk hel ørret var i januar nesten 46 kr. per kilo, altså ennå høyere enn for oppdrettslaks. n

Den beste sjømaten kommer fra Norge VEkST: Eksporten av laks til land i Øst-Europa økte med 1,4 milliarder.

Nr. 1, 2011 15

Gjør neste kurs eller firmafest til en uforglemmelig opplevelse.

Ut mot vestfjordens frådende hav, i hjertet av Lofoten, ligger Kræmmervika – et levende fiskevær som har vært en lun havn

i århundrer. Ta med de ansatte hit og la den lofotske atmosfæren være med å gjøre neste kurs eller firmafest til en uforglemmelig opplevelse.

Opplevelsen av saltet fra det hvite havet som åpner sansene, sjelen og nesa. Følelsen av å hale inn en selvfisket sprell levende torsk. Stå i havgapet i ensomheten og senere nyte fellesskapet rundt bordet. Kjenne lukten av gammel tjære fra veggene, lyden av sprakende ild i peisen, og annamme følelsen av å høre til og kjenne den fullkomne ro og velvære. Alt dette er med på skape en fornemmelse av fiskeværets historie. Den gang rorbuene ga husly til lofotfiskerne.

Kræmmervika Rorbuer har vært bolig for tusenvis av fiskere under Lofotfiske. Lofotens storslåtte tinderekker og rike fiskeressurser har lokket til seg mennesker i årtusener

Veidemann og fisker, gjestgiver og prest, kunstner og eventyrer.

De første kom på leting etter mat, og fant det de søkte etter i skreien.

Den nydelige fisken som vinterstid foretar sine årlige gytevandringer til Lofoten i eventyrlige mengder.

I dag er Lofoten - der det strekker seg ut i Nordishavet som haiens sylskarpe

tanngard – et av Europas siste fristeder for de med sans for uberørt natur og ekte, ubrutte tradisjoner.

flotte farkoster

Når man har tatt turen til det vakre fiskeværet på yttersida er det naturlig å kombinere kursene og konferansene med hyggelige og aktive opplevelser.

Naturen i dette fantastiske øyriket oppleves best fra sjøsiden. Derfor har Kræmmervika Rorbuer 10 sjøgående fartøy som skal gi besøkende en best mulig opplevelse når de skal studere det storslagne landskapet fra havet.

Alle båtene har styrhus med salong hvor man kan varme seg innendørs med en god kopp kaffe eller lage fiskesuppe av dagens fangst. De er utstyrt med en romslig og smart fiskeplass på dekk og har topp moderne navigasjonsutstyr som raskt leder opplevelsessøkende til de neste gode fiskeplassene. Vel fremme forteller ekkoloddet deg raskt hvor fisken står. Når fangsten er om bord, bevares den levende og renslig i fiskebrønnene.

La susen av fordums tid og denne storslåtte kombinasjonen av høyfjell og

kystkultur være rammen omkring ditt neste salgsmøte eller konferanse.

Konferanserommet har plass til 30 personer, og bruker man restauranten i tillegg, kan lokalene romme 80 personer i plenumssal. n

I hjertet av opplevelsen

Telefon: 76 06 09 20post@kremmervika.nowww.kremmervika.no

16 Nr. 1, 2011

Bulklager for gjødsel i Sirevåg.

www.obwiik.no

GODT DEKKET MED WIIKHALLWiikHall er en rimelig, fleksibel og trygg løsning for midlertidig oppbevaring av materialer og maskinelt utstyr. Hallen kan om ønskelig utrustes med utstyr tilpasset spesielle oppgaver og endringer i behov. I forhold til et permanent bygg er bruksområdene flere og totaløkonomien bedre. Vision leveres i størrelse fra 15 meter bredde. Lengden er ubegrenset.

Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon.

Oljeselskapet North Energy er et lete- og utforskningsselskap lokalisert til Alta i Finnmark. Selskapet er i vekst og har i dag 19 lisenser fordelt på Norskehavet, Barentshavet og Nord-sjøen. North Energy har 50 ansatte hvor de fleste har sitt arbeidssted ved hovedkontoret i Alta. Selskapet har også kontorer i Honningsvåg, Tromsø, Bodø, Bergen, Stavanger og Oslo. North Energy er et børsnotert selskap.

Til vårt hovedkontor i Alta søker vi to nye dyktige medarbeidere

Les mer om og søk på stillingene via vår karriereportal på www.northenergy.no.

For mer informasjon, vennligst kontakt:

Direktør, Administrasjon, Marion Høgmo(marion.hogmo@northenergy.no) telefon: 91 73 22 11.

CFO, Knut Sæberg(knut.sæberg@northenergy.no) telefon: 91 80 07 20.

Søknadsfrist 20. april 2011.

Business Controller | Innkjøper

FOTO

: SH

UT

TER

STO

CK

.CO

M

Solid næring i medvindI Nord-Norge har vi brukt generasjoner på å lære oss hvordan vi på en best mulig måte kan høste høykvalitets sjømat fra våre kalde og værharde farvann.

Gang på gang har vi evnet å utvikle ny teknologi som har revolusjonert næringa, og som har i varetatt den på en bærekraftig måte. Fiskerinæringen har også vært vår fremste eksportnæring i flere hundre år.I denne utgaven av Næring –i nord, profilerer vi en rekke nordnorske selskap og leverandører innen fiskeri og oppdrett. n

Fot

o: R

olf M

. Aag

aard

Nr. 1, 2011 17

Hver eneste uke transporteres mellom 60 og 80 østeuropeiske vogntog fisk fra N-Norge og østover, forteller administrerende

direktør i Nord-Norsk Spedisjon, Terje Dypvik.

Han forteller videre at det nå jobbes med fisketransport med tog østover, i første omgang til St. Petersburg og Moskva, og understreker at det både vil gi økt transportkvalitet og klare miljømessige fordeler.

Allerede sent på 90-tallet ble fisketransporten fra Narvik, via Sverige og Finland til Russland prøvd ut. Den gang handlet det om sild. Etter hvert ble det spesialfrakt av malm i storsekker for LKAB, før det lokale jernbaneselskapet Ofotbanen sprakk, og Nord-Norsk Spedisjon sto uten samarbeidspartner på fraktesiden.

stor interesse

Men tanken om en egen fiskerute fra Narvik og inn i hjertet av Russland har igjen fått nytt liv.

Han har allerede vært i flere møter med norske lakseprodusenter og russiske kunder.

– Interessen er som forventet meget stor, og vi har allerede konkrete aktører på begge sider av grensen. Vi ønsker nå å se mer inngående på mulige returvarer som vil være med å gjøre prosjektet enda mer lønnsomt, innformerer Dypvik.

Man har til nå vært veldig opptatt av å fokusere på at dette kan være første ledd i en enda større logistikkjede både vestover med jernbane og østover med båt. Vi mener at dette prosjektet er så stort alene, at det ville være en uovertruffen suksess om vi skulle få til å etablere denne forbindelsen mellom

Narvik og Russland. Om muligheten i fremtiden skulle by seg, er det klart at vi alle er interessert i å kunne videreutvikle konseptet, og når den tid kommer vil det kanskje være naturlig å først se mot Kina, informerer Dypvik.

jernbanen er nøkkelen

I dag lever Nord-Norsk Spedisjon hovedsakelig av byens egen industri. Selskapet med tre ansatte rundet i fjor 19 millioner kroner i omsetning. De opplever i dag Narvik

Vil frakte fisk fra NarvikNord-Norsk Spedisjon AS ønsker igjen å satse på togtransport av fisk til Russland.

Terje Dypvik, Nord-Norsk Spedisjon og Rune Arnøy, Narvik Havn.

som et pulserende trafikknutepunkt hvor øst/vest og nord/sør møtes.

I tillegg til LKAB som har generert mye arbeid opp gjennom årene, har vi fått en betydelig solcelleindustri i byen, som har internasjonalt preg og som har behov for mange typer transport, både av ferdigprodukter og råvarer.

Han mener at Narviks framtidige posisjon innen nordområdesatsingen i stor grad avhenger av hvordan jernbanen skal bli brukt i tiden som kommer.

– Jeg mener at det aller viktigste nå er å få styrket jernbaneforbindelsen mellom Narvik, Finland og Russland. Russland blir en stadig viktigere importør av norsk oppdrettslaks.

I dag fraktes denne laksen for det meste på trailere som kommer fra Estland, Litauen og Russland. Denne trailer transporten opplever kødannelser og lange ventetider i områder med stor trafikkpress. De russiske kundene vet ikke på forhånd når de får fisken levert, påpeker Dypvik.

– Å få mye av denne lakseeksporten over på jernbane vil innebære store fordeler, både for de norske produsentene og for kundene

NARVIk: Oversiktsbilde over Narvik Havn.Foto: Jimmy Bakke

18 Nr. 1, 2011

i Finland og Russland. Man vil oppnå forutsigbarhet, slik at mottakerne i Helsingfor s, St. Peter sburg og Moskva nøyaktig vet når de får fisken. I tillegg oppnår man store miljøbesparelser.

først jernbane, så sjø

Havnedirektør Rune J Arnøy sier at først når volumene er store nok på jernbanesiden vil det bli lønnsomt med regulær sjøtransport. Containerskip har mye større kapasitet enn hva som er tilgjengelig i dag fra jernbanesiden. Derfor blir dette fisketransport-prosjektet viktig i en oppbyggingsfase før neste fase kan innledes.

Jernbanen er og blir en viktig

suksessfaktor for utvikling av transport/distribusjon over Narvik og spesielt Narvik havn. Narvik havn er den eneste havna i Norge som kan knyttes inn i et globalt nettverk for containerisert gods i transitt og ikke bare bulk.

Både samferdselsminister Kleppa og utenriksminister Støre har ved flere anledninger gitt positive utsagn om de muligheter som “Narvik-korridoren” gir. Både for Norge og våre naboland i øst. Jernbanen til og fra Narvik knyttet til sjø gir oss enorme muligheter, muligheter som vil gi mer effektiv logistikk og dermed reduserte fraktkostnader.

I så måte blir arbeidet med å arrangere en internasjonal konferanse for Arktiske havner i Narvik neste vår en viktig milepel å nå. Vi anser tiden for mer moden nå til å ta i mot vår gode ide om en effektiv øst/vest korridor via Narvik, avslutter havnedirektøren. n

«Interessen er som forventet meget stor, og vi har allerede konkrete aktører på begge sider av grensen»

Narvik Havn KF

Nr. 1, 2011 19

LITEN HAI: Pigghåene som var fast i trålen var ikke store men hadde likevel et fryktinn- gytende ansiktsuttrykk.

20 Nr. 1, 2011

– En liten hai, roper jeg i det reketråler Roar Fredriksen drar første del av bruket om bor i båten. Tekst og foto: Michael Ulriksen

Reke- tokt

uu

Nr. 1, 2011 21

STyREHUS: Inne i styrehuset har Roar alt han trenger for å trives og ha det bra sommer som vinter.

22 Nr. 1, 2011

Pigghåen er ikke mer enn en halv meter lang, men de karakteristiske haitrekkene er tydelige.

Etter hvert som bruket hales inn dukker flere småhaier opp, og nederst i trålen ligger en sprell levende skate og bukter seg frem og tilbake i håp om å finne veien ut av nettmaskene.

Når alle blåsene er om bord skimter vi endelig konturene av trålposen i enden av bruket. Spenningen stiger. Vi har alle tippet vekt på rekefangsten på forhånd, og nå får vi snart svaret.

Rekene heises opp i et firkantet metallkar før de kokes og sorteres.

Etter noen stille timer på Ofotfjorden kan man trygt si at det livner til i og rundt båten. Måkene som har fulgt nøye med oss under hele ferden er nå blitt svært nærgående og mange av dem setter seg fremme på båten og oppe på styrhustaket. Dagen er fantastisk og Ofotfjorden ligger nærmest speilblank rammet inn av vakre fjell på alle kanter.

TRåLINgEN HAR resultert i ca. 70 kilo usorterte reker av flere ulike typer. De fleste artene er røde, men der ligger også en del helt hvite reker og bukter seg i metallkaret. Tre små uer hadde gått seg fast i garnet, og disse kastes til måkene som kriger og sloss om den røde fisken. Den hardhudede dypvannsfisken faller ikke i smak hos måkene men

blir liggende å duppe for seg selv mens måkene fortsetter å tigge godbiter fra oss i båten. Plutselig er det som om måken våkner til liv igjen. Denne gangen er det ikke mat som forårsaker rabalderet, men en atskillig større bevinget skapning som nærmer seg båten. En havørn har lagt merke til spetakkelet og kommer for å se om det kan være en matbit å få. Det tar ikke lang tid før ørna får øye på ueren med de trykksprengte øynene et lite stykke bak båten. Etter en liten sving over båten stuper den for å sette de lange klørne i delikatessen. Men måkene har for lengst oppfattet hva som er i ferd med å skje og kaster seg på vingene for å jage ørna bort fra matfatet deres. Til tross for en enorm størrelsesforskjell, klarer måkene å jage ørna som ikke rekker å få med seg ueren før den må gjøre retrett.

– Ørna er ofte og besøker meg når trålen trekkes opp. Jeg har hatt henne så nær at jeg har kjent vinddraget fra vingeslagene hennes når hun har tatt fisk og fiskeslog i nærheten av båten, forteller Narviks eneste rekefisker Roar Jørgensen.

MENS JEg ER OPPTATT med å fotografere måker og ørn, jobber Roar i sitt vante tempo om bord i båten. Reker kokes og sorteres før de legges sammen med is i oppbevaringsboksen lengst frem i båten.

To dager i uka går med til tråling, mens ytterligere en eller to går med til salg. De dagene Roar tråler, er han mildt sagt tidlig på jobb. Han er som regel på tur mot feltet før klokka er fem, men setter ikke ut bruket før etter seks.

– Å stå tidlig opp er en vanesak. Det verste er egentlig å komme hjem etter 10-12 timer på havet.

Om man ikke holder seg i aktivitet kommer Jon Blund sigende rett som det er.

I dag er vi to om bord, men til vanlig er Roar helt alene. En trålingsøkt varer ofte et halvt døgn, og det er ikke hver dag været er som i dag.

– Det må jo bli ensomt for deg å være så mye alene?

– For meg er det et privilegium å få lov til å leve av å være fisker. Allerede fra jeg fikk min første jobb om bord på en reketråler som ni- tiåring, har jeg kjent en slags tiltrekning mot et liv på sjøen, sier Roar.

HAN VAR BARE NI åR da han første gang fikk smake på fiskerlivet.

– Jeg ble hjelpegutt om bord på Nordlys. Båten var eid av en Harstad-mann som drev reketråling.

Årene som hjelpegutt satte spor, og da jeg for 26 år siden mistet jobben som slakter på Nord-Norges Salgslag, innså jeg at tida var moden for å realisere drømmen om å bli yrkesfisker, sier Fredriksen og lar blikket streife over den flotte tråleren. Selv om båten bærer preg av være noen tiår gammel, er den flott vedlikeholdt. På mange måter kan man si den er slik en fiskebåt skal være.

– Utheim er en 1963-modell fullrigget reketråler. Det er min tredje båt, og jeg er svært fornøyd med sjøegenskapene til denne krysseren, sier Roar. Om bord finner man alt som er nødvendig for å drive moderne reketråling. Foruten utstyret og bruket har

MAJESTETISk: Den majestetiske ørna kom også på besøk da den skjønte det var en matbit å få.

«Ørna er ofte og besøker meg når trålen trekkes opp»

uuSTyREHUS: Inne i styrehuset har Roar alt han trenger for å trives og ha det bra sommer som vinter.

Nr. 1, 2011 23

Roar blant annet en sorteringsmaskin om bord.

– Denne bruker jeg for å sile ut de minste rekene som jeg ikke kan selge, informerer han.

– Hender det at du får uvanlige arter i trålen?

– Ja, jeg har blant annet dratt opp en håkjerring på 2,5 meter en gang. En haiart som lever på store dyp. Jeg har også fått miner og ammunisjon fra krigens dager. I tiden før vi var pålagt å bruke rist, kunne jeg ha 20 ulike fiskeslag i trålen i tillegg til rekene, svarer Roar.

– Hvordan får du timene til å gå når du er ute på feltet?

– Hmm. Roar tar seg en god kjeft kaffe.– Uansett vær og vind har jeg det varmt

og godt inne i styrhuset. Der inne hører jeg litt radio, leser litt og ser litt på TV. Ellers handler det jo også om å få gjort unna en del vedlikehold på båt og utstyr, sier han.

– Hva med det sosiale?– Denne jobben er jo på mange måter

tosidig. De dagene jeg ligger til kai og selger får jeg jo møte masse trivelige folk, mens jeg på havet lever et ganske ensomt liv. Kombinasjonen passer meg perfekt, sier Roar.

– Å være alene på havet i alskens vær kan jo til tider være risikofylt. Hva synes dine nærmeste om dette?

– Kona stoler på meg og mine avgjørelser, men for min egen del handler det om å ha respekt for havet og naturen. Jeg bruker alltid lengre tid på havet når været er dårlig, og årsaken er at jeg prioriterer sikkerhet og må

uu gjøre ting på litt andre måter under slike forhold.– Hender det at du velger å ikke dra ut på

feltet på grunn av dårlig vær?– Ja, men det er meget sjeldent. I hele fjor

lå jeg inne en dag. Det samme er tilfellet i år. Når vinterkulingen plystrer rundt ørene på deg, sjøen er grov og det meste av utstyret er frossent, vurderer jeg av og til om jeg orker

å dra ut. Jeg har opplevd dager med så mye is på dekk at det ikke har vært forsvarlig å gå utenfor styrhuset, forteller Roar og peker bortover mot lasterommet.

NåR ALLE REkER ER kOkT og emballert i oppbevaringsboksen lengst frem i båten er det på tide å vende nesa hjemover. Måkene følger oss et godt stykke før de skjønner at serveringen er over for denne gang.

Inne i moloen venter et nytt gjeng på matorgie. Under brygga venter en stim med større sei.

– Dette er kompisene mine, fleiper Roar og kaster uti en del av rekene som var for små til å selges. n

SORTERINg: Etter at rekene var kokt ble de sortert i sorterings- maskinen om bord. Maskinen skiller rekene i tre ulike størrelser hvor kun de største er egnet for salg.

«For min egen del handler det om å ha respekt for havet og naturen»

FERDIgkOkT: Etter noen minutter i kokekaret er rekene klar til servering.

24 Nr. 1, 2011 Nr. 1, 2011 25

Dette var en helt ny måte å løse problemet med lakselus, og det eneste miljøvennlige alternativet. Guttene så fort potensialet for en

levedyktig forretningsidé og i 1995 grunnla de Villa Leppefisk ANS.

I dag har Villa-konsernet sin hovedaktivitet i Øst- Finnmark og er en helintegrert produsent, med kontroll over hele verdikjeden fra smolt til konsumklar fisk. Rognen kjøpes, men de har eget klekkeri, yngelproduksjon, smoltproduksjon, matfiskproduksjon, slakteri og salgsselskap, og er tillegg deleier i et fileteringsanlegg. Konsernoverbygningen er Villa Organic AS, mens produksjonsselskapet i Finnmark er Villa Arctic AS. Villa sin visjon er å bli det naturlige valget innen bærekraftig og økologisk sjømat.

Ideologien og visjonen bak bekjempelsen av lakselus med leppefisk har Villa-konsernet videreforedlet. Villa ønsker å begrense kjemikaliebruken i lusebekjempelsen så mye som mulig. På grunn av de lave temperaturene i Øst-Finnmark er luseplagen svært begrenset, og det har heldigvis vært meget lite behov for avlusing så langt.

– Det er viktig for oss at vårt fotavtrykk her i Øst-Finnmark skal være så grønt og bærekraftig som mulig. Siden leppefisk ikke tilhører det biologiske mangfoldet i havet i Finnmark, har Villa Organic satset på å finne lokale arter som kan overta rollen til leppefisken. Vi er nå i gang med et forskningsprosjekt på dette. Finnmark har en stor bestand med rognkjeks, og denne fisken har mange av de samme egenskapene som leppefisken. Planen er at rognkjeksen kan overta leppefiskens rolle, forklarer kontorsjef Terje Meyer.

et fortrinn for Villa og naturen.

Hovedtyngden av Norsk oppdrett finner vi langs kysten fra Nordland og sørover. Forklaringen på dette er at laksen vokser fortere og klimatiske forhold gjør havbruk mindre arbeidskrevende. Det som av mange i næringen betraktes som utfordringer, snur Villa til miljømessige fordeler.

– Laksen vokser ikke like fort her oppe, men vårt fokus er heller ikke størst mulig produksjon for en hver pris. Havforskningsinstituttet beskriver i sine rapporter en del miljømessige forhold vi verdsetter høyt. Utskiftingen av vann, altså den fysiske vanngjennomstrømningen i våre annlegg, er mye høyere enn det man oppnår lenger sør. Dette gir laksen vår et meget rent oppvekstmiljø og optimal oksygentilførsel. Vi har av samme årsak mye mindre punktbelastning på havbunnen. Enkelte steder kan det være et miljømessig problem at fiskens avføring og rester etter fòr sedimenteres på havbunnen under merdene. Her oppe er sterkere havstrømmer med på å fordele dette over langt større områder. Resultatet er en mye lavere miljøpåvirkning for naturen rundt våre anlegg, forteller Meyer.

Villa produserte i fjor 10 tusen tonn økologisk og såkalt Best Practice laks.

Selskapet har i dag 26 konsesjoner med en årlig kapasitet på opp mot 30 tusen tonn laks i året. Likevel produserer de kun 10.000 tonn.

– Hovedårsaken til dette er at vi i dag mangler lokaliteter til fullt ut å utnytte konsesjonsbasen. Vår policy vil være å spre biomassen over flere lokaliteter, for derved å redusere det miljømessige fotavtrykket på hvert sted. I tillegg ønsker vi å etablere en driftsmodell hvor vi legger hver lokalitet brakk en lengre periode hvert tredje år, vesentlig mye lengre enn det som er pålagt av myndighetene. En slik driftsmodell vil ta vare på bærekraften, samtidig som vi kan bidra til økonomisk vekst i Finnmark. Vi har et godt samarbeid med lokaler myndigheter om dette, og det samarbeidet skal videreutvikles.

To andre miljøtrusler som lokalmiljøet i nord er opptatt av, er sykdom og rømming.

– Det er viktig å skape forståelse for at dette er faktorer som ikke bare er en trussel mot miljøet. De er trusler også mot oss, både økonomisk og omdømmemessig. Vi bruker derfor betydelige ressurser på å redusere denne risikoen. Villa Arctic er stolte av at vi ikke har hatt rømminger i Finnmark. Vi har meget gode sikkerhetsrutiner når vi flytter fisk, og i tillegg inspiserer vi nøtene med dykker, dobbelt så ofte som vi er pålagt. Når det gjelder sykdom, så screener vi all smolt som tas inn for å unngå å bringe sykdommer inn. I tillegg vaksinerer vi smolten mot flere kjente sykdommer.

– Kunde våre kjøper produktene på grunn av høy kvalitet og vår miljøprofil. Vi lager et nisjeprodukt som blir mer og mer etterspurt.

Leppefisk ble starten på økologisk luksuslaksTidlig på 90-tallet begynte to tenåringsgutter å fiske leppefisk for lokale lakseoppdrettere.

«Det er viktig for oss at vårt fotavtrykk her i Øst-Finnmark skal være så grønt og bærekraftig som mulig»

26 Nr. 1, 2011

I rapporten fra Gullestadutvalget beskrives flere faktorer som omhandler arealbruk for oppdrettsnæringen. Det viser seg at Villa-visjonene stemmer særdeles godt med utvalgets anbefalinger.

– Dette tar vi som et bevis på at vi hele veien har gjort gode valg på bakgrunn av vår miljøbevissthet. Forskningen fra Havforskningsinstituttet viser at det er rom for en bærekraftig vekst i Finnmark, og vi er særdeles godt posisjonert for å bli et mønsterfylke med tanke på fremtidig havbruksforvaltning. Denne muligheten må lokalsamfunnet utnytte.

ringer i Vannet

Villa Arctic er det eneste selskapet som driver lakseoppdrett i Øst-Finnmark. For få år tilbake ble det hevdet at dette ikke var mulig.

De ansatte i Villa ville det annerledes! Vi er stolte over hva våre ansatte har fått til. De har en utpreget stå på vilje, takler de utfordrende klimatiske forhold og produserer en laks som er etterspurt internasjonalt hos kresne kunder.

– Senest i mars hadde vi besøk av vår amerikanske kunde som i tillegg til å fly hit – kjørte 700 km med bil i 20-30 minusgrader, bare for å besøke laksen og røkterne på Bondejorda i Laksefjord, der han skal få sendt laks fra i tiden fremover. Finnmarksnaturen, vinteren og været viste seg fra den beste siden og ga inspirasjoner til flere besøk og ønske om å kjøpe mer fisk.

Sist år handlet Villa-konsernet varer og tjenester lokalt i Øst-Finnmark for over 200 millioner kroner. 80 personer har sitt daglige virke i Villa Arctic.

Siste regnskapsår viser et solid overskudd

og Villa skal vokse videre. Med meget begrensede miljøbelastninger.

– Villa-konsernet skal fortsette å vokse. I løpet av de neste tre-fire årene har vi et mål om å doble produksjonen. Vi vil bruke ressurser fremover på å styrke rekrutteringen av lokal ungdom til å ta utdanning, og vi ønsker også å bidra til næringsutvikling på leverandørtjenester. Villa Arctic har behov for mye varer og mange tjenester og for vår del er det en stor fordel om våre tilbydere har en lokal forankring, avslutter Terje Meyer. n

Nr. 1, 2011 27

Næringens handlings-plan mot lakselusGjennom bedre koordiwnering og flere konkrete tiltak skal havbruksnæringen lykkes i kampen mot lakselusa. Næringen har nå laget en egen handlingsplan.

Samtlige norske havbruksselskaper fra nord til sør samarbeider for å begrense omfanget av lakselus. Gjennom det nasjonale luseprosjektet

blir økt kunnskap, kvalitet og dokumentasjon på alle områder sentrale stikkord. Dette skal

bidra til varig bærekraftig balanse mellom sjømatproduksjon og forekomsten av lakselus i forhold til villfisk. Næringen ser det viktig at de koordinerer all innsats i langt større grad en tidligere. I tillegg til hovedkoordinator er det tre egne regionkoordinatorer - en i Nord-

Norge, en i Midt-Norge og en på Vestlandet. Disse regionene er videre inndelt i totalt 17 subregioner for å oppnå et så effektivt bekjempelsesarbeid som mulig.

flerårig prosjekt

Over en treårsperiode vil havbruksnæringen gjennomføre flere tiltak langs kysten. Planen inneholder både kortsiktige og langsiktige mål. I sum dreier dette seg om en ressursinnsats på 4,5 milliarder kroner gjennom perioden. I tillegg er det bevilget 3,5 millioner kroner til selve prosjektarbeidet. Bare i 2010 ble det brukt rundt en milliard kroner. I 2011 vil vi videreføre innsatsen. n

Lakselus

n Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) finnes naturlig i norske farvann. Lakselusen er en parasitt med ti livsstadier fordelt på tre frittlevende, fire fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje. Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm. Formerer seg hele året, men hurtigere når temperaturen øker utover våren. Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.

n Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk), mekanisk (spyling) eller ved bruk av legemidler.

Vi ønsker å være ledende – nå og i framtidaVi oppnår dette ved å være endringsdyktige og i kontinuerlig utvikling. På denne måten styrker vi både vår egen posisjon og hjelper våre kunder, samtidig som vi trygger arbeids-plasser og lokalsamfunn.

28 Nr. 1, 2011

En opplevelse for livet!

BOOKING: TEL 79 02 46 60 / www.SVALBARDBOOKING.COM

Bli med oss på snøscootersafari og opplev spektakulære Svalbard som regnes som ett av verdens mest eksotiske steder.

La deg forføre av Svalbards klare polarnetter med tindrende stjerner og fl ammende nordlys, eller det majestetiske landskapet badet i midnattsol. Bli bergtatt av store isbreer under mektige fjell, urørt villmark, fjorder og et fascinerende dyreliv. Vi kan love deg høy puls om du er så heldig å få et møte med selveste ”Kongen av Arktis”, isbjørnen.

Besøk også verdens nordligste gourmetrestaurant, “Huset” som er viden kjent for sitt fantastiske kjøkken, hvor bruken av arktiskeråvarer står høyt i fokus, og ikke minst for sin rikholdige vinkjeller, som er av de mest velassorterte i Nord- Europa.

Opplev Svalbard minst en gang i livet, vi garanterer deg en ufor-glemmelig opplevelse

du glemmer

det aldri!ADVARSEL!

Vi søKerFrilaNs-jourNalist er du over gjennomsnittet dyktig med pennen, og evner å sette deg inn i nye og spennende ting, kan det være deg vi er på jakt etter.

Ta kontakt med Michael Ulriksen på telefon, 911 18 493 eller epost: mu@n-in.noSe mer på www.naeringinord.no

Næring -i nord er et næringsmagasin, med et opplag på 23.000, distibueres vi ut til alle bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark. Som Nord-Norges største kanal ut til næringslivet, tar vi mål av oss å publisere næringslivsstoff for folk flest. Ved siden av å fokusere på innholdet i sakene, er vi også veldig opptatt av god layout. Aktivt bildebruk, gode portretter, fantastiske naturopplevelser og flotte naturgalleri gjør at magasinet blir noe mer enn bare et næringsmagasin.

Nr. 1, 2011 29

Myre Fiskemottak AS er et av de mest moderne fiskemottakene langs kysten. Med sine 5000 tonn var de det fiskemottaket som

tok i mot mest fisk i Myre havn sist vinter. Bedriften har ambisjoner, og legger opp til å ta i mot minst like mye fisk denne vinter.

Med fokus på trygge leveranser og effektive løsninger, ønsker Myre Fiskemottak å jobbe fremtidsrettet for fiskeflåten i området. Inne på mottaket er det montert en sløyelinje slik at flere båter kan få levert sine fangster samtidig. Bedriften tilbyr i tillegg egne sløyere som

står klare til å sløye fisken for dem som ikke ønsker å gjøre det selv.

åpent Hele døgnet

Hos Øksnes-bedriften vil fiskerne aldri komme til stengte dører under sesongen. Bedriften tar i mot fisk 24 timer i døgnet.

– Det er viktig for oss å kunne gi de som kommer til Myre et godt tilbud. Mange fiskere er slitne etter en lang dag på havet. Da kan vi tilby dem å ta hånd om fangsten fra den er kommet til kai. Dette er et tilbud som etterspørres mer og mer, og som ser ut til å være noe fiskerne setter stor pris på.

At stadig flere båter ønsker å levere fangsten hos oss, spesielt på vinterstid, tar vi som et tegn på at vi har lyktes i arbeidet med

Myre Fiskemottak har lyktes med sin tunge satsing mot fiskeflåten. Hit kommer båter fra nord og sør for å levere sine fangster til et av landets mest moderne mottakeranlegg.Tekst: Svein-Arne Nilsen Foto: Rolf M. Aagaard og Svein Arne Nilsen

legge til rette for de ulike fiskerne, sier daglig leder Ted Endresen.

I tillegg til håndtering av fangst, kan bedriften også tilby nye og moderne rorbuer med sanitær anlegg, hvor det er mulig å vaske klær, dusje og lage mat. En flott kai står disponibel for de som måtte ønske å besøke bedriften, og man kan også tilby bil for de som ønsker å være litt mer mobil mens de deltar i fisket.

satser på saltfisk

Ved siden av fersk fisk, satses det nå på produksjon og salg av lutefisk og annen saltfisk. Under vinterfisket er det 150 personer som jobber ved bedriften. Utenom sesong er det 40 personer som er tilknyttet Myre Fiskemottak. Den ledige arbeidskapasiteten utefor sesongen har gjort at Øksnes-bedriften sammen med to andre fiskekjøpere i Myre havn nå har gått sammen og dannet et selskap som produserer saltfisk. Selskapets satsing på tørrfisk har ført til at Myre fiskemottak har investert i et tørrfiskanlegg på Gimsøy i Lofoten. Her henges 700 tonn fisk i året til tørk.

Ved siden av å gi mer arbeid til flere, har vi tro på at dette kan bli et flott tilskudd til bedriften, avslutter Endresen. n

Ted R. Endresen

Serviceinnstilt fiskeri- bedrift for kystflåten

30 Nr. 1, 2011

Serviceinnstilt fiskeri- bedrift for kystflåten

Mye Fiskemottak AS:

n Salg av fersk fiskn Salg av salt fiskn Salg av lutefiskn Salg av tørrfiskn Salg av fersk lever og rognn Telefon: 76 13 32 00 Mobil: 913 47 380n E-post: ted@kystrederi.non Utleie av rorbuer til turister.

Nr. 1, 2011 31

COWI har de siste årene vært om bord i over 60 fiskefartøy fra hele Norge. Effekt, drift og utnyttelse av utstyr og prosesser har blitt kartlagt

i samtlige fartøy.Selskapet har vært en sentral aktør i

«Energinettverk Fiskeflåte». Her har COWI gjennom ulike prosjekt samlet inn detaljerte data fra kystflåten.

Detaljkartleggingen viste hvilke energibehov de ulike båtene hadde, og ble et verktøy som fungerte best når en så det i lys av det totale forbruket over året. Sammen med fangstverdi gir energiforbruket rederen en ganske nøyaktig pekepinn på hvor effektivt hans eget fartøy fisker fra periode til periode, eller i forhold til andre sammenlignbare båter. Målet har hele tiden vært å gjøre skipper og rederi klar over hva som gir høyt energiforbruk, råd om hvordan en kan forbedre energiforbruket og beregninger av de nødvendige investeringer.

starten på ny kompetanse

Da Norges Fiskarlag i 2005 planla et FoU-prosjekt for å effektivisere energiforbruket i fiskeflåten ble COWI sammen med andre forskningsmiljøer i Norge bedt om å komme med løsningsforslag. Selskapet leverte den beste løsningen, hvor metodikk og modell for prosjektgjennomføring bygget på deres egne erfaringer fra andre nettverksprosjekt for fiskeindustrien. COWI fikk oppdraget, og effektiviseringsprosjektet ble gjennomført av Øystein Dale og de andre ansatte på Tromsø-kontoret.

Selv om det hele ble styrt av oss på kontoret i nord, samarbeidet rådgiverne i Tromsø hele tiden med kolleger fra ulike kontorsteder i Norge.

– Vi bisto med råd innen mange ulike

disipliner, eksempelvis kuldeteknikk, motorstyring, automatisering, ventilasjon og NOx-vurderinger.

Å arbeide i nettverk er effektivt og inspirerende, både når det gjelder identifisering og løsning av problemstillinger, forklarer Dale.

– I etterkant har disse kartleggingene dannet grunnlaget for vurdering og utarbeidelse av nøkkeltall og verktøy for komme frem til forbedringstiltak.

postiV næring

– Før mange av disse prosjektene så man for seg at mange fiskere og redere kunne være negativ til at det ble utført et slikt arbeid om bord i båtene deres. Erfaringen vi har fått gjennom disse årene viser det motsatte. Rederne og fiskerne ønsket disse prosjektene velkommen, og en av rederne som har vært med i nettverket, Sigvald Berntsen på «Segla», sa det slik:

«Deltakelse gjorde oss mer bevisst på energiforbruket til båten og avdekket hvilke

Som sentrale aktører i en stor rådgivnings- bransje, har CowI de siste årene fokusert mye på energisparing i bygg og land- basert industri. Nå har de tatt med seg kunnskapen på sjøen.

ENERgIRåDgIVERE: Fra venstre: Eskild Selvåg, John Ingar Jenssen og Øystein Dale hos Cowi.

områder det lønner seg å jobbe videre med for å få lavere energiforbruk».

– Etter arbeidet ble det foreslått en rekke tiltak som bidro til å spare drivstoff, både under fiske og under gange til og fra felt/

Energi- rådgivere til havs

«For fiskeflåten er oljeprisene doblet på få år, så dette arbei-det har derfor vært av stor betydning»

32 Nr. 1, 2011

lossing. For fiskeflåten er oljeprisene doblet på få år, så dette arbeidet har derfor vært av stor betydning for næringen, forteller Dale.

lærerikt nybrottsarbeid

For Dale og hans medarbeidere har samarbeidet med fiskerinæringen vært spennende på mer enn en måte.

– For det første har vi fått en unik kompetanse om energirådgiving mot fiskeflåten, og vi har fått samlet inn data og presentert det på en måte som aldri tidligere er vært gjort.

Dernest har vi fått en mer inngående kjennskap til et av de mest tradisjonsrike næringene i vår landsdel, der fokuset ikke har vært

så stort på energisparing tidligere, forteller DaleSannheten er at det aldri tidligere

har eksistert slike bransjetall for de ulike flåtegruppene. På mange måter kan man kalle disse prosjektene for nybrottsarbeid.

– Det er første gang næringen får se så spesifikke tall sort på hvitt.

Økte priser og et ustabilt olje- og energimarked, samt nye avgifter (NOx), er en stor utfordring for fiskeflåtens lønnsomhet, så potensialet på verdibesparelsen i prosjektet har også vært et spennende moment.

store besparelser

– Etter kartleggingen av 16 ringnotfartøy, valgte 10-11 av disse båtene å søke NOx-

fondet om midler til utbedring og energi- effektivisering blant annet på bakgrunn av våre analyser. Dette førte til at oljeforbruket i gjennomsnitt var kuttet med 22,7 % etter tiltak initiert av COWI. NOx-utslippene var redusert med 13,5 tonn.

Det viser velvillighet i næringen, avslutter Dale. n

Nr. 1, 2011 33

Lysten og iveren etter å opprettholde befolkningstallet og å skape arbeids-plasser i Foldvik og på Engenes, ligger i ryggmargen hos eierne våre i alt de

gjør, sier daglig leder på Astafjord Slakteri, Knut-Erik Rekstad.

Ved siden av å tilby nordmenn så vel som utlendinger solide arbeidsplasser, ønsker eierne også å gjøre det lille ekstra for at trivselen blant arbeiderne skal være på topp. Et eget solariumsrom er allerede på plass, og et treningsrom er planlagt. I tilknytning til kantina har de også anlagt en flott vinterhage, hvor arbeiderne kan sitte med havet foran seg og himmelen over seg og nyte lunsjmåltider så vel som andre pauser.

– Med mange nasjonaliteter på lønningslista har det hele tiden vært viktig for oss å tilby de samme betingelsene til utlendinger som til nordmenn, informerer Rekstad.

nye regler ga nytt slakteri

Selv om fasilitetene og lokalene i Astafjord er nye, er det ikke noe nytt at det slaktes laks i bygda. Allerede midt på 80-tallet tok den første slakterivirksomheten til. Da kunne man slakte rundt 5 tonn på en dag. Etter hvert som eierne fikk flere konsesjoner og produserte mer laks, måtte man stadig øke kapasiteten i slakteriet, og på slutten var kapasiteten 6-doblet til 30 tonn per dag.

Men strengere krav til matsikkerhet, arbeidsmiljø og kvalitet gjorde at bedriften i 2008 valgte å bygge helt nye produksjonslokaler, med tilhørende nytt og moderne utstyr.

– Første fase er nå ferdigstilt med et anlegg som er bygget for å kunne slakte inntil 100 tonn laks per dag/skift. Med dagens tilgang på råstoff ligger vi på rundt 40 tonn, forklarer Rekstad.

Anlegget består av et flott bygg i to etasjer, med en grunnflate på 1700 kvm. Ved siden av å huse produksjonslokaler, lager og tekniske rom, har man også bygd en administrativ fløy med kontorfelleskap, hvor fire andre selskaper er etablert.

Hms i fokus

Som matprodusent er slakteriet underlagt en mengde strengehygiene krav. Det første man som utenforstående får stifte bekjentskap med under et besøk, er de strenge kravene knyttet til fottøy. Når man allerede rett innenfor inngangsdøra må bytte sko, har det ingen ting med flekker og avtrykk på gulvet å gjøre. Det handler om en liten bakterie ved navn Listeria. Rekstad kan fortelle at denne bakterien finnes ute på bakken og at man på den måten kan dra den med seg inn i slakterilokalene gjennom skoene.

Den norske oppdrettslaksen blir stadig oftere brukt rå i retter som sushi og sashimi, og da kan Listeria-smitte være svært alvorlig.

De strenge hygienekravene går igjen over hele fabrikken. Da undertegnede skal inn i produksjonen for å ta bilder, må klærne byttes ut, hodeplagg tas på, hendene vaskes og desinfiseres og skotøy byttes. Alt skjer i ulike soner, hvor man tilslutt må gå gjennom et desinfiseringsbad, for å forsikre seg om at støvlene er bakteriefri.

Når brønnbåten med levende laks legger til kai ved slakteriet, kobles en tykk slange fra brønnen på båten over til en stor tank på utsiden av slakteriet. Tanken styres av en stor kompressor som danner vakuum når fisk skal fra båten og inn i tanken, og lager trykk når fisken skal videre fra tanken og inn i slakteriet.

Enda mens fisken befinner seg i tanken er den levende. Når den så fraktes videre inn i slakteriet, blir den straks bedøvet med strøm. Tilstanden kan sammenlignes med en

Lokal verdiskaping – Like viktig som å slakte laksMed et brennende engasjement for sine hjembygder, har eierne av Astafjord Slakteri skapt rundt 25 arbeidsplasser i nye og moderne lokaler i Gratangen.

Monica Baltuskaite sorterer fisken.

34 Nr. 1, 2011

menneskelig narkose. Deretter bløgges den manuelt før den fraktes via transportbandet inn i en automatisert sløyemaskin. Her renses den for innvoller og blod, før den kontrolleres manuelt.

Ferdig kontrollert fraktes laksen videre inn i pakkeavdelingen hvor den sorteres etter størrelse og kvalitet og pakkes i kasser med is, før den til slutt havner på paller.

Hele Verdikjeden

Som likeverdige eiere av slakteriet, står Kleiva Fiskefarm AS og Gratanglaks AS for det meste av råstoffleveransene til Astafjord Slakteri. Begge selskapene har i mange år drevet oppdrettsvirksomhet, og har også sitt eget smoltanlegg i Foldvik.

Gjennom smoltanlegget klarer de å dekke ca halvparten av eget behov. Målet er å øke produksjonen og bli mere selvforsynt med smolt.

Smoltproduksjonen, oppdrett og eget slakteri gjør at selskapene selv har hånd om det meste av verdikjeden. Eneste ledd som mangler er et klekkeri og produksjon av yngel.

– For oss på slakteriet er det meget interessant å komme i kontakt med flere lakseprodusenter som ønsker seg samarbeidspartnere på slakterisiden. Vi har mulighet til å doble dagens snittproduksjon, og har umiddelbar ledig kapasitet, avslutter Rekstad. n

Daglig leder, Knut-Erik Rekstad utenfor slakteriet.

Monica Baltuskaite sorterer fisken.

www.astafjordslakteri.no www.gratanglaks.no www.kleiva-fiskefarm.no

Nr. 1, 2011 35

Sjuogtredve mil nordover, litt vest, og bakover – der ligger Lovund med sitt 625 meter høye fuglefjell som et lett gjenkjennelig landemerke.

Slik ville kanskje den godeste Kjell Aukrust beskrevet øysamfunnets perifere beliggenhet. At lokalsamfunnet også har sine Reodor Felgener innen marin næring, gjør at vi ser likhetene med den sagnomsuste bygda Flåklypa.

kompetanse

Av de 420 innbyggerne på øya jobber 100 hos oppdrettseventyret Nova Sea AS. For mye har forandret seg siden den første oppdrettslaksen i Nord-Norge ble fraktet i plastpose med sjøfly til Lovund for 39 år siden. I dag har Nova Sea AS 170 ansatte i 11 kommuner langs hele Helgelandskysten, og eksporterer Det røde gull for nærmere en milliard kroner.

Hvert døgn, året igjennom, går det 4-5 fergeavganger fra Lovund med til sammen 10-12 trailerlass med fersk laks som skal ut på markedet.

At det har kostet både krefter og penger å bygge opp en industribedrift av et slikt format er innlysende. At man i tillegg gjør det i et lokalsamfunn hvor tilfredsstillende infrastruktur mangler, setter prestasjonen i

«Lovundsamfunnet består av dyktige gründere som har forstått verdien av lokalt eierskap»

BygDE SVØMMEHALL Og kINO – for å få fornøyde arbeidere.

Nova Sea AS på Lovund:

36 Nr. 1, 2011

et enda sterkere lys. Over en halv kilometer med molo, nye industriområder, forsterket strømforsyning via sjøkabel til øya samt ny vanntilførsel har måttet komme på plass.

Dernest: folkene – hodene og hendene. Et oppdrettsselskap i denne målestokk trenger alt fra kompetente biologer og veterinærer, via effektive slaktere og pakkere til dyktige selgere og økonomer. Hvordan har man klart å tiltrekke seg slik spisskompetanse til Helgelands Flåklypa?

Odd Strøm, daglig leder i Nova Sea AS:– Lovundsamfunnet består av dyktige

gründere som har forstått verdien av lokalt eierskap, man har hatt ildsjeler med hjerte for hjemplassen sin, samt at man har hatt en dyptgripende forståelse for sammenhengen mellom samfunns- og næringsutvikling. Med dette som bakteppe har Nova Sea AS, sammen med andre aktører på øya, hatt et bevisst forhold til at bygda og bedriftene har sammenfallende interesser.

attraktiVt lokalsamfunn

Etter hvert som vi vokste ble tilgangen til kvalifisert arbeidskraft en utfordring. Stabil arbeidskraft gir forutsigbarhet og grunnlag for sunn økonomi, så vi satset på ektefeller og samboere. For å få familier til å flytte til Lovund har vi innsett at det ikke er nok å tilby

attraktive arbeidsplasser, men vi må også ha et attraktivt lokalsamfunn.

Bedriftene her ute gikk dermed sammen om å initiere og bidra til finansiering av både svømmebasseng, squash-hall, treningssenter, kino og kystkultursenter for øyas beboere.

Dette samspillet med Lurøy kommune har bidratt til å skape fornøyde ansatte, avslutter Odd L. Strøm fra Lovund. n

IDyLL: Lovund er et vitalt øysamfunn, skapt av samspillet mellom et svært dyktig næringsliv og en proaktiv kommune.

foto: rolf o. erjan, noVa sea as

BygDE SVØMMEHALL Og kINO – for å få fornøyde arbeidere.

Nova Sea AS på Lovund:

Nr. 1, 2011 37

Men optimismen er stor. Derfor investerer Øksfjord Slipp og Mek AS, med støtte fra Innovasjon Norge, nå rundt 20 millioner i ny

hall. Det kreves muskler for å gjennomføre et slikt prosjekt i Øksfjord. Det har de nye eierne.

Øksfjord Slipp og Mek AS står foran en umiddelbar og betydelig utvidelse og oppgradering etter at Frydenbø Industri AS nå har kjøpt halvparten av aksjene i selskapet.

Dette bekrefter administrerende direktør Rolf-Erik Berle-Jørgensen i Frydenbø Industri.

Den mekaniske bedriften i Finnmark har i en årrekke vært forhandler av motorer, deler og service for Frydenbø Sabb Motor AS.

Frydenbø Industri AS har lenge hatt som målsetting å utvide sitt geografiske nedslagsfelt, og en posisjon i Nord Norge har lenge vært svært interessant med tanke på den forventede utviklingen i landsdelen.

Det årelange nære samarbeidet med Øksfjord-bedriften førte til at Frydenbø Industri AS tidligere i år kjøpte halvparten av aksjene, og fikk dermed et solid fotfeste i det nordnorske markedet. Fra før består konsernet av selskapene Frydenbø Sabb Motor AS, Frydenbø Power AS, Frydenbø Electric AS, Frydenbø Marine Services AS, samt en andel av det tyske selskapet Schottel GmbH, - som er en av verdens ledende leverandører av propellsystemer.

– Vi har samarbeidet med Frydenbø i snart 40 år, så dette kjennes riktig. Nå får vi realisert planene om ny hall, i tillegg til at vi kommer til å skape 8–10 nye arbeidsplasser, forklarer daglig leder hos Øksfjord Slipp og Mek, Arne Kristian Vestre.

familiebedrift

Slipp og Mek er en familiebedrift som akkurat har vært gjennom et generasjonsskifte. Etter 10 og 12 år i utenriksfart, har brødrene Arne

SATSER STORT

Verkstedhallen ble for liten for de nye fôringsflåtene til oppdrettsnæringen.

– i lille Øksfjord

VISER MUSkLER: F.v: Per Gunnar Richardsen, Simen Haugen Simonsen, Arne Kristian Vestre, Jerzy Stanczyk, Simen Seljevold Løkke, Alf Arne Vestre og Alexander Vestre. Bilder: Vidar Dons Lindurpsen

NyE MOTORER: Reservebåten til legeskyssen får nye motorer. Det sørger Willy Danielsen og Simen Haugen Simonsen for.

38 Nr. 1, 2011

Kristian og Alexander Vestre vendt tilbake til Øksfjord for å ta over.

Det er livsverket til bestefar Arne Knut, og pappa Alf Arne, som skal videreføres. Det som startet som et lite mekanisk verksted på begynnelsen av syttitallet, har nå blitt til hele 20 arbeidsplasser i Øksfjord.

Det er mye på et sted med om lag 600 innbyggere.

drift Hele året

En av hovedkundene er oppdrettsnæringen, som er stor i Loppa kommune. Og det er denne næringens behov som gjør utbyggingen nødvendig.

– Flyteriggene til oppdrettsanleggene, de såkalte materiggene, er høye og brede. Det er et problem å få tatt dem opp på slipp for overhaling og vedlikehold. Verkstedhallene er som regel for små, forklarer Vestre.

Da er alternativet å slepe riggene, hundrevis, kanskje tusenvis av kilometer for

å få dem på slipp. Det blir kostbart, både med hensyn til transportkostnader, og med hensyn til tidsbruk.

– Med nytt bygg kan vi ta dem inn i oppvarmede lokaler og til helårig drift. Slik været kan være her ute, er det en enorm fordel, sier Vestre.

– I dag kan man ta opp båter på opptil 80 fot og 60 tonn. I den nye hallen skal man kunne dra opp fartøyer på opptil 400 tonn. To traverskraner på 12,5 tonn hver gjør arbeidet enklere i den planlagte 735 kvadratmeter store hallen som skal stå ferdig våren 2012. Interessant er det også at Loppa kommune

bygger et stort industriområde rett i nærheten av nyhallen, avslutter han.

Historie

Øksfjord Diesel & Mek ANS ble stiftet av Arne og Alf-Arne Vestre (far og sønn)

Avtaler og kontakt med North Cape Minerals AS ble etablert tidlig på 1970-tallet, og bedriften er også i dag en betydelig kunde.

Dagens firma, Øksfjord Slipp og Mek AS, ble dannet i 1997 av Alf-Arne, Arne Kristian og Alexander Vestre (far og sønner).

Selskapet overtok dagens lokaler i Vassdalen, Øksfjord, i 1997. n

«I den nye hallen skal man kunne dra opp fartøyer på opptil 400 tonn»

VISER MUSkLER: F.v: Per Gunnar Richardsen, Simen Haugen Simonsen, Arne Kristian Vestre, Jerzy Stanczyk, Simen Seljevold Løkke, Alf Arne Vestre og Alexander Vestre. Bilder: Vidar Dons Lindurpsen

Nr. 1, 2011 39