70 mars 2013 mars 2013 71

va er egentlig flink pike-syndromet? Frst og fremst har det har ingen ting med kjnn gjre fordi mange menn lider av de samme tankene som ligger bak masken vi liker kalle flink pike. Men det kan hende at kvinner fler strre krav til prestere p flere

omrder i livet, og at dette gjr oss mer utsatt. Menn har tradisjonelt ogs vrt flinkere enn oss til gi litt faen eller slappe av mellom slagene, og den egenskapen er et godt verkty til helbrede den flinke piken. Folk legger nok litt forskjellige ting i hva vi mener med dette fenomenet, men i denne artikkelen betyr det vre flink pike at vi bygger vr selvflelse og egenverdi p det vi gjr og hvor godt vi gjr det i motsetning til fle egenverd og selvrespekt uavhengig av det vi gjr. Vi kan si at en god selvflelse handler om trene opp en uforbe-holden selvrespekt som gjr at vi tler livets opp- og nedturer bedre, og at vi opplever vre bra nok som vi er, selv om vi ikke fr A p eksamen eller blir toppsjef i firma eller hva det skal vre. For flinke piker er det fristende forske vre spesiell p en eller annen mte, fordi de tror de m gjre seg fortjent til vennskap eller kjrlighet ved imponere andre. Det er veldig slitsomt og jo flere omrder av livet som er smittet med denne tankegangen, jo mer slitsomt er det og jo mer helsefarlig vil det vre.

En mEtafor som kan hjelpe oss forst det bedre, kan vre den lille spurven som fr mange store gjkegg plassert i redet sitt . Spurven vil slite med mate de sultne og store gjkungene, og kommer etter hvert til neglisjere sine egne unger. Spurven som flink pike tar rett og slett p seg ansvar som ikke er hennes, og ikke er naturlig i situasjonen. Kanskje vet hun dette p et visst niv, men hun klarer ikke si ifra, har vansker med si nei eller sette sunne grenser for seg selv. Hun er mer ytrestyrt enn indrestyrt fordi andres behov eller ideen om det perfekte er viktigere enn kjenne etter hvordan hun selv har det her og n. Mange flinke piker har aldri lrt sette ord p egne behov og nsker overfor en arbeidsgiver eller en partner, men heldigvis er det ikke for

sent starte med det n. Vi kan stoppe opp i hverdagen, gjerne 2-3 ganger i lpet av en dag, og sprre oss selv Hva har jeg behov for n? Det er ikke sikkert vi fr svaret umiddelbart, men ikke gi opp, for svaret vil komme og med tiden ogs motet til si det hyt. Da har vi blitt bedre kjent med den vi egentlig er. Og nr vi er bedre kjent med oss selv og vre verdier, er det mye lettere styre livet innenfra. Start med sm skritt i riktig retning, det er bra nok.

trEnE p aksEptErE oss selv og ikke prve vre noen andre, er selve motgiften til den selvdestruktive tendens som ligger i flink pike. Det trre vre seg selv, vre rlig med egne nsker og behov og si det vi faktisk fler, er veldig vanskelig for en flink pike. Hun vil bli likt og akseptert, og tror at det innebrer gjre andre glade frst. Den gode nyheten for flinke piker som er redde for by p seg selv, er at det er vre svakheter, vr srbarhet, vr menneskelighet som gjr oss mulig elske. Det er faktisk ikke mulig elske en som er perfekt eller flink. Vi kanskje beundrer slike personer, men vi elsker dem ikke. Derfor kan vi tillate oss like alt ved oss selv, og kanskje spesielt det som ikke er perfekt. Vi kan gjre det med god samvittighet, for vi er bra nok som vi er. Det er en deilig sannhet.

I dE omrdEr hvor vi ikke er trygge p vr egen verdi, snur vi oss mot andre for f bekreftelse. For f den aksepten prver vi vre flink pike. Og hvorfor skulle vi ikke det? Det er jo det vi lrte som barn.

liv / PSYKOLOGI

En ekte flink pike tenker mer p hvordan andre oppfatter henne enn hvordan hun har det selv.

P tide gi litt mer faen!TeksT cathrInE moEstuE illusTrasjon tEss jacobsEn

H

tankEtrEnIng mEdcathrInE moEstuE organisasjonspsykolog og CMCT (Cialdini Method Certified Trainer). Driver Moestue Consulting: Cathrinemoestue.com. Hun jobber med trene ledere og privatpersoner i bevisst pvirk-ning; ke deres gjennomslag og hjelpe dem gjennomskue uetiske pvirkere.

farvel, flinke pike

72 mars 2013

Vi ble fortalt at vi skulle vre snille med andre og ikke lage brk slik at de rundt oss hadde det bra. Vi skjnte fort at hvis vi kan gjre andre lykkelige, s vil vi bli bedre likt, elsket eller beundret. Men n som vi er voksne, er det p tide revurdere vre underliggende antagelser, dra dem opp til overflaten, skrive ned p et ark hva vi tenker og fler. Hvis det er for vanskelig, kan vi rett og slett be om hjelp til sortere tanker og flelser hos en psykolog. Som vi har hrt fr s vil troll sprekke i solen, og det betyr trre se p tankene vi har og bestemme oss for hvilke vi vil beholde og hvilke som hrer fortiden til. Men det er vi som m vre modige og trekke frem trollene. Ingen andre kan gjre den jobben for oss. Vi kan ke vr bevissthet om tankenes kraft og dermed ta mye strre kontroll over vre liv. Perfeksjonisme handler ikke om sunne ambisjo-ner eller en naturlig utvikling, det handler tro p at hvis vi lever perfekt og ser perfekte ut, s kan vi unng skam, skyld og bebreidelser fra andre. Vi kan gjre en lnnsomhetsanalyse, for noen tanker er verken gode eller drlige, men det har noen fordeler og noen ulemper tenke dem.

La oss sE nrmEr p denne antakelsen Jeg m alltid lykkes i livet for fle meg verdifull. Kan du se noen fordeler ved tenke p den mten? N spr jeg ikke om fordelene ved vre vellykket, men fordelene ved basere sin selvflelse p hvor vellykket vi er. Er det noen ganger nyttig tenke at vi oppnr selvrespekt ved prestere? En fordel jeg tenker p med en gang, er jo at vi kommer til jobbe veldig hardt for bli vellykket. En annen er at vi tenker ganske likt som mange andre i samfunnet, det er mange av de som er vellykket som faktisk fler seg mer verdifulle enn andre. En tredje fordel er jo at livet fremstr som enkelt, vi vet akkurat hva som skal til for fle oss verdifulle som men-nesker. Jeg er verdifull for jeg fikk en lederstilling p jobben.

mEn hva Er uLEmpEnE med tenke slik? Vi m hele tiden fle at vi m gjre noe for vre fortjent en god selvflelse. Nr vi blir syke eller gamle, blir vi mindre verdt da? Vi vil fort f svart belte i bekymringer fordi vi er redde for mislykkes. Nr vi ikke fr til noe, blir vi depri-merte fordi vi ikke fler at vi er elsket eller kan vre verdifulle. Og selv

spr og f svar! Har du et tema du nsker at psykologen skal ta opp? Kontakt oss! post@stellamagasinet.no

Sannheten om det vi drmmer

om er maskert av godheten til den

flinke piken

nr vi lykkes, kan vi fle oss mindreverdige fordi andre er flinkere. Og s unngr vi faktisk gjre det vi egentlig vil, fordi vi er mer opptatt av andres annerkjennelse eller leve opp til et ideal. Resultatet av alt dette er at det blir nesten umulig for en flink pike vre lykkelig, fordi hennes behov blir tilsidesatt. Hun tillater ikke seg selv bare vre til. Hvis vi ikke tillater oss selv vre oss selv, vil vi aldri bli lykke-lige eller oppn det vi drmmer om innerst inne. Sannheten om det vi drmmer om, er maskert av godheten til den flinke piken, og det vil forbli slik helt til vi er villige til vise vr srbarhet og vre ekte nsker, flelser og behov.

tEnk dEg for EksEmpEL en rastamann som sitter under palmene, tenner seg en ryk, hrer p reggae og virkelig tar livet med ro. Han fler ingen trang til prestere, til tilfredsstille andres behov, men er veldig god p det vre her og n. Han er en stor kontrast til vrt flink pike-syndrom, men er heller ikke lsningen p et godt liv. Nkkelen til nesten alt i livet er balanse. Og selv om vrt ml ikke er bli en rasta med dreadlocks og det hele, s kan vi godt ve opp vanen med si Er det s farlig da? Vi kan virkelig g inn for senke kravene til oss selv og tillate oss vre mer takknemlige for det vi har og slippe til yeblikk av ro og lykke. Det er vi som er sjefen i vrt liv. Nr vi utvikler ambisjoner basert p sunne verdier ville vi kanskje sagt Jeg kan glede meg over min suksess, men den vil ikke f meg til fle meg bedre enn andre. Nr jeg mislykkes, vil det vre skuffende, men jeg kan lre av erfaringen, og den vil ikke gjre meg mindre verdifull som person. Et mantra vi kan ve oss p er: Aksept innover fokus utover!