35 25. mai 2009 trefer orkanen Aila kysten av Bangladesh. På øya Padma Pakur i det massive elvedeltaet i sør sliter det kratige regn- været dikene i stykker. Vannmassene skyller inn over land . De river med seg hus, jordbruksland, rekearmer og menneskeliv. Flom etter tropestormer er et naturlig enomen i Bangladesh. I et normalår blir omlag en erdedel av landmassen lagt midlertidig under vann. Men klimaendringene har økt hyppigheten og oman- get – og konsekvense ne. Stadig otere har olk ingenting å vende tilbake til når stormen har lagt seg. Ett år etter orkanen ortsetter tidevannet å oversvøm- me Padma Pakur daglig. Innbyggerne bor i telt og provisorisk e hytter på top- pen av dikene – som er så smale at barna må leke og spille otball i vannet. Tidevannet er blitt høyere og høyere or hvert år, og olk er redd de aldri kan vende tilbake. Banglades h’ utenriksministe r Dipu Moni uttalte høsten 2009 t il The Wash- ington Times at økt havnivå kan legge en tredel av landet permanent under vann. Det betyr at omlag 20 millioner mennesker må nne seg et nytt sted å bo, og innbyggerne på Padma Pakur vil ikke engang ha diker igjen å balansere livene sine på. liten kunnskaP om «klimaflukt» Å orytte seg or å unnslippe naturens luneulle kreter eller utnytte dens sesongavhengige mulig- heter , er ikke noe nytt or menneskehet en generelt, eller or olk i Bangladesh spesielt. Det nye er omanget - aktisk og potensielt. Allerede i sin ørste hovedrapport ra 1990 slo FNs klimapanel ast at en av de alvorligste konsekvense ne av klimaendringer kan være migrasjon og ukt, og at mennesker i større grad enn ør må or- late sine hjem på grunn av om, tørke, storm og økt havnivå. I sin erde hovedrapport ra 2007, som lå til grunn or klimaor- handlingene i København i desember 2009, anslo klimapanelet at rundt 150 millioner mennesker på verdensbasis vil bli «klimaykt- ninger» innen 2050. Andre anslag spenner ra 200 millioner til en milliard. Tallene er tatt ut av luten. Ingen har systematisk hentet inn og analysert ukt i relasjon til tidligere naturkatastroer. Dermed har verden heller ikke noe grunnlag or å si noe om trender eller lage prognoser or remtiden. Tallarbeidet kompliseres yt terligere av at det sjelden er én grunn til at olk ykter . Brudd på menneskere ttighetene og orølgelse av politisk opposisjonelle og etniske minoriteter øker or eksempel ote i kjølvannet av naturkatastroer. De vaklende tallene endrer ikke akta på bakken: Klimarelatert ordrivelse er en realitet. I september 2009 k om rapporten: «Moni- toring disaster displacement in the context oclimate change» som utgjør det ørste skrittet mot mer kunnskap om hvem de klimaor- drevne er, hvor de lever og hvor mange de er og vil bli. Flyktning- hjelpens senter or internt ordrev- ne (IDMC) og FNs organ or koordi- nering av humanitære saker (OCHA) har tatt or seg alle naturkatastro- ene i 2008, og astslår at 20 millio- ner mennesker ble ordrevet av kli- marelaterte naturkatastroer som om, storm og annet ekstremvær det året. Rapporten tar ikke stilling til om katastroene, og dermed ukten, skyldes klimaendringer. Men sta- tistikken viser at antallet registrerte naturkatastroe r har doblet seg de to siste tiårene, og FNs klimapanel slår ast at det er en link mel- lom klimaendringer og naturkatastroer . Rapporten tar bare or seg de plutseli ge katastroene. Hvor man- ge som i 2008 ble ordrevet på grunn av klimaendringer over tid – som mer tørke, saltvannsorurenset grunnvann, erosjon eller økt havnivå – er ikke undersøkt. Vi vet ikke hvilke hendelser som vil ska - pe mest klimaordrivelse i remtiden, de plutselige eller de gradvise. Rapporten gir likevel en ørste indikasjon på at omanget av klima- relatert ordrivelse er enormt, både i dag og potensielt i remtiden. Rapporten anbealer at rapporteringen på sammenhengen mel- lom ukt og naturkatastroer ortsetter slik at datagapet kan ylles. IDMC starter i 2010 en årlig, systematisk datainnhenting. klimatilPasning Den ofentlige debatten rundt toppmøtet i Køben- havn la stor vekt på at verden må handle «ør det er or sent». Foku- klimaendring og flukt – På tide å ta affære Allerede for 20 år siden slo FNs klimapanel fast at fordrivelse kunne bli blant klimaendringenes alvorligste konsekvenser. I dag er det et faktum. På klima- toppmøtet i Mexico i desember 2010 er det på tide å ta affære. «I noen land er konsekvensene (av klimaendringene, red. anm.) en trussel mot livsstilen. I andre er de en trussel mot liv.» Begum Khaleda Zia, statsminister i Bangladesh, Human Development Report 2007/2008 R R R R R R tema:
