#1 – 2016 – å rg a n g 112 – u t g i t t av f o l k e h ø g s k o l e f o r b u n d e t

BØKER: KRISEHÅNDTERING ONLINEs i d e 35

s i d e 14–19

REKTORMØTET:BODØ s i d e 26

PEDAGOGIKK: SJØLBERGING PÅ FOSEN s i d e 10

FOLKEHØGSKOLEN

LEDELSETEMA:

23 I N N H O L D

Redaktør:Øyvind Krabberødok@folkehogskole.nomob. 986 27 439

Send ros og ris til: redaktor@folkehogskole.no

Redaksjonsråd: Øyvind Brandt, Dorte Birch, Knut Simble og Sindre Vinje

Kommer ut med 5 nr. pr. år Frist for innlevering av stoff: Den 15. i måneden før utgivelse, som er 15. februar, april, juni, september og november. Stoff meldes i god tid før deadline.

ISSN 0333-0206

Design: Anyplace (anyplace.no)Produksjon/trykk: Østfold trykkeriPapir: Amber GraphicForsideillustrasjon: Anyplace

Abonnement: 300 krAnnonser: 1/4-side: 2.100 kr, 1/2-side: 4.100 kr og helside: 8.000 kr

FOLKEHØGSKOLEFORBUNDETØvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 Oslo, tlf.: 22 47 43 00, fax: 22 47 43 01, bankgiro: 8101.34.46466

fhf@folkehogskole.nowww.folkehøgskoleforbundet.nowww.frilyntfolkehogskole.no

Generalsekretær: Knut Simbleknut@folkehogskole.notlf.: 69 14 44 63 / 974 28 979

Leder: Øyvind BrandtFalkestien 12, 3179 Åsgårdstrandoyvind.brandt@folkehogskole.notlf: 900 77 694

Nestleder: Per Egil AndersenElverum folkehøgskule

Styremedlem: Siri SkjerveNordmøre folkehøgskule

Styremedlem: Sivelin KjølstadSogndal folkehøgskule

Styremedlem: Ulf LangmoVefsn folkehøgskole

1. varamedlem:Kristin SmithRingerike folkehøgskole

INFORMASJONSKONTORET FOR FOLKEHØGSKOLENØvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 OsloTlf.: 22 47 43 00if@folkehogskole.no

Daglig leder: Dorte Birchdorte@folkehogskole.notlf: 913 52 372

FOLKEHØGSKOLENU T G I T T AV F OL K E HØ G SKOL E F OR B U N DE T

LEDER: LEGO IKKE EGO 3PORTRETTET – JOHN ÅGE DRØSDAL 4PEDAGOGIKK: AKSJONSFORSKNING 7PEDAGOGISK HVERDAG: SJØLBERGING FOSEN 10NORDISK IDEKONFERANSE, STEINAR BRYN OM DIALOG 13TEMA: LEDELSE 14–19KUNST: ANNA-EVA BERGMAN, NASJONALMUSEET 20BÅTBYGGING PÅ FOSEN FOLKEHØGSKOLE 22REKTORMØTET I BODØ 26TEATER: KRIGSFORTELLINGER 30BØKER 32–37BRITAS PEDAGOGISKE METODE 38DOKTORARBEID PÅ FOLKEHØGSKOLE 40MUSIKKANMELDELSER 42SLUTT FOR INTERFOLK 44ARBEIDSRETT 45PROSJEKT: LÆRERROLLE I ENDRING 42DEMOKRATIBYGGER TIL FREDSPRISUTDELINGEN 48FLYKTNINGESITUASJONEN OG FOLKEHØGSKOLENE 51LEDER: ØYVIND BRANDT 54FOLKEHØGSKOLEFORBUNDET 55INFORMASJONSKONTORET 57BAKSIDEN: TEKST/DIKTSTAFETTEN 60

MAGASINET FOLKEHØGSKOLENFolkehøgskolen gis ut av Folkehøgskoleforbundet og er organisasjonens talerør overfor medlemmer, ansatte i folkehøgskolen, politikere, pedagoger og læresteder.

Bladet skal sette dagsorden, speile og kommentere aktiviteten i frilynt folkehøg skole og i organisasjonen ved å bringe aktuelt pedagogisk, politisk og kulturelt stoff til inspirasjon og debatt.

Folkehøgskolen legges ut på bloggen frilyntfolkehøgskole.no. Målet er å ha en veksel virkning mellom blad og nett. Relevante blogginnlegg kan også tas inn i bladet. Folkehøgskolen startet opp som Høgskolebladet i 1904 og er medlem av Fagpressen.

I dette nummeret av Folkehøg skolen finner du tre artikler om ledelse. Generalsekretær Knut Simble skri­

ver om liv og lære i folkehøgskolen når vi snakker om ledelse. Han skriver at han opplever en tiltakende styringsglede i lederskapet, og registrerer en økt uro i lærergruppen. Konflikter ved skoler tar en hel del tid for Simble og Folkehøg­skoleforbundet.

Styringsrett er et stadig mer brukt ord i arbeidslivet og ledelse, uttrykket «min skole» synes jeg også å høre stadig oftere. Er det tilfeldig? Mulig det, men det er behov for å være våkne så vi ikke som skoler og kollegier havner i et uføre – eller i feil terreng.

Legoklosser er til for å bygges med, og ikke laget for å ligge strødd utover. Det heter LEGO og ikke EGO. Kanskje vi kan bruke det som et bilde på hvor­dan en skal bygge et godt miljø og en god skole.

Innenfor ledelse er kontroll og til­lit viktige begreper, og generelt utmer­ker Norge seg med et høyt tillitsnivå. En autoritær lederstil med absolutte lydig­hetskrav er det vel få som vil forfekte i dag. De fleste prosesser vil gå bedre der­som medarbeiderne har eierskap til end­ringene. Et åpent og inkluderende for­ankringsarbeid er derfor viktig. En leder som får etablert tillit til seg som leder og tillit i organisasjonen vil få mye «gratis». Får man mer tillit, tar man større ansvar. Utgangspunktet er vel at folk ønsker å gjøre en god jobb.

Forskning viser også at det å arbeide i et tillitsfullt miljø også vil høyne den profesjonelle effektiviteten.

Folkehøgskolen er en spesiell aktør i skolelandskapet med sin frihet og et liv uten karakterer og pensum. Skoleslaget har derfor gått ganske så under radaren når målstyring og krav til dokumenta­sjon har stått langt framme skolepolitik­ken. Denne friheten må vi stadig kjempe for, og vi må vise at vi kan skape kultu­rer innad som tåler innsyn og kan være forbilder.

Det skjer mye fint ute på norske folke høgskoler, også mye godt lederskap og samarbeid. Men pass på så ikke sty­ringsrett blir det mest sentrale begrepet – men søk en lederstil som evner å bygge tillitbaserte relasjoner med de ansatte. Lykke til!

ø y v i n d k r a b b e r ø d

LEDER

LEDELSE: LEGO IKKE EGO

FLYR HØYT�i tar en stopp i Kristiansand på vei til SKAP-folkehøgskolen i Mandal. Det er ikke så mange i folkehøgskolelandskapet med flysertifikat. Men her

sør finner vi én, John Åge Drøsdal, inspektør ved Agder folkehøgskole. Vi har avtalt å få bli med i de høyrere luftlag og møtes

på klubbhuset til Kjevik flyklubb.t e k s t o g fo t o: øy v i n d k r a b b e r ø d

45 P O R T R E T T E T

J ournalisten har lenge planlagt et intervju med folkehøg­skolemannen og flyveren, nå er jeg ikke lenger helt sikker på om det var noen god ide. Her er det lite med andrefly­

vere og det oppleves en smule hudløst å skulle lette med den lille skapningen av et fly. Risikotillegg er det heller lite av …

Vi går til hangaren, det er tid for å gjøre klar doningen, en fireseters Piper Warrior III, inspektøren inspiserer og inspise­rer igjen. Her er det sjekk og dobbeltsjekk, en mengde prosedy­rer. Autopilot er ikke i vokabularet. Vi setter oss inn, ruller ut og John Åge kommuniserer med «tårnet» og legger om til engelsk.

ALLSIDIG MANN

Flyveren fra Stavanger (57) tok sertifikatet sitt i «voksen» alder – det er seks år siden. Sigarettene ble lagt på hylla for å være i fysisk god form, legesjekkene blir strengere og strengere. Han er i dyp konsentrasjon, svetteperler finner veier i pannen. Det er spesielt mye å passe på ved takeoff og landing – landing er mest kritisk, forteller han. Vi tar av – det er sol over det bløde sørland, et grønt og blått teppe under – mosaikker av byg­ningsmasse og årer av vann ligger brettet ut. Vi går opp i 3000 fot og så ned i 2000. Det er mulig med dette flyet å gå opp i 12000 fot (4000 m).

Men det er folkehøgskole vi skulle snakke om, men det er ikke helt lett å stille spørsmål her med avgrunner under…

John Åge er en allsidig mann – på skolens hjemmeside står det – inspektør, musikklinja, idrett og data. Han flyr, lager nettsider, spiller til morgensamlinger og har livnært seg som drosjesjåfør.

Han tok musikkonservatoriet i Kristiansand, men lærer skulle han ikke bli, det var han fast bestemt på. Men med

ekstra fag, matematikk og idrett, var han bedre skodd for undervisning. Han var innom musikkskole og grunnskole, og underviste noen timer ved Agder folkehøgskole. – Jeg søkte aldri folkehøgskolen, men de var fornøyde med innsatsen så jeg begynte fast i Søgne i 1991, forteller han.

UNGDOM PRESSA

– Hvorfor har du blitt i folkehøgskolen? – Det er verdens beste jobb. Jeg elsker å lære nye ting og

gjøre nye erfaringer og folkehøgskolen gir dette, med sin fri­het. Jeg går ut etter én time og tenker – OJ for en jobb du har! Jeg har lekt med tanken om å være elev, men det begynner vel å bli litt sent. Han underviser i 30 prosent – musikkteori/jazz, hørelære, volleyball, skolekor og webdesign.

Data er han sjøllært i, og har vært interessert siden star­ten, han programmerer og laget lenge skolens nettsider. Han er dataansvarlig på Agder.

– Jeg opplever at ungdom er veldig positive, men det er defi­nitivt en helt annen situasjon i dag enn for noen år siden. De er på mange måter pressa, det er et stort fokus på å være perfekt. Utseende betyr mye, vi ser det når vi bader – da er det stadig

«Jeg går ut etter én time og tenker – OJ for en

jobb du har!»

67 P O R T R E T T E T

flere som ikke blir med. En endring fra tidligere er også at elev-ene er stolte av, og hører gjerne på foreldrene – det er lite opprør.

GIR LÆRINGSLYSTEN TILBAKE

John Åge har trompet som hovedinstrument, men det blir mest piano og gitar han trakterer til hverdags, forteller han. Det blir mindre kos med trompet. Hans gitarblues med egne underfundige tekster har hatt et applauderende publikum på flere folkehøgskolesamlinger.

Vi ser Blindleia og setter kursen mot Lillesand og Aren-dal. Flyet har en fart på 200 km/t og har en rekkevidde på fem timer med sin drivstofftank på 200 liter. Det er en ganske rolig dag i luftmassene, men vi merker godt når det blir noen «hull-rom» og vi har en vind på 15 knop, her er det ikke helt lett å holde oppe konsentrasjonen for journalisten…

– Hva ved folkehøgskolen vil du si er mest sentralt?– Folkehøgskolen gir mange læringslysten tilbake. Det

gjorde noe med meg da jeg startet i folkehøgskolen og slapp å gi karakterer og følge et pensum. Her kan en elev utvikle seg positivt utfra seg selv. Utfordringen for oss på Agder er forny-else, for å appellere til nye generasjoner, vi må være relevante. For folkehøgskolene generelt kan også framveksten av nye fag

være en utfordring, hva er ok fag og er det noen vi må styre unna? Innhold er viktigere enn navnet, så vi skal være forsiktig med å fordømme de som prøver seg med uvante fag. Det vik-tigste er når alt kommer til alt hva som puttes inn i faget.

– Hva er det med det å fly som er så fascinerende? Du bru-ker en del penger på hobbyen?

– Det er mestringen, det å beherske flyet og den ultimate utsikten.

Han har hatt 170 timer i lufta, 350 landinger. Litt nytte-flyv-ning i brannovervåkning for brannetaten i tørkeperioder har det også blitt. Det er en vinn-vinn situasjon, da flyr han «gratis», ellers koster det 1300 kroner timen å fly med flyklubbens Piper.

Vi har sveipet over Arendal, og tatt oss sør til Søgne, Ny Hellesund. Nå skal vi gå inn for landing. Det har vært en flyv-ning uten loops, men med hjerteslag noe over hvilepuls. Det blir en vellykket landing, nummer 351 i rekken. Den dyktige piloten med svetteperler i panna, vi med en fin opplevelse rikere. Takk for turen!

FAVORITTMUSIKK: Gammel jazzrock, Tears of ChicagoLESER: Den lille prinsen av Antoine de Saint-Exupéry«SMULTRONSTÄLLE: I fly, i cockpiten.

P E D A G O G I S K E I N S P I R A S J O N S K I L D E R I F O L K E H Ø G S K O L E N

AKSJONSLÆRING

La oss først begynne med begrepet aksjonslæring. Begrepet kan beskrives som en læreprosess hvor kolleger i en organisa­sjon (eks. en skole) iakttar og reflekterer over sine egne erfarin­ger på en systematisk måte og prøver ut nye tiltak. Ideen er at man arbeider med kontinuerlige selvutviklings­ og refleksjons­prosesser sammen med andre. Tom Tiller sier det slik:

Aksjonslæring er «en kontinuerlig lærings- og refleksjonsprosess støttet av kollegaer der intensjonen er å få gjort noe … med sikte på å forandre situasjonen til noe bedre» (Tiller 1999: 47).

Professor Reginald William Revans setter opp følgende lig­ning og definerer aksjonslæring som L=P+Q (Learning is programmed knowledge plus question insight)

Aksjonslæring anvendes ofte som en strategi i lokalt utvi­klingsarbeid for å bidra til å heve kvaliteten i det yrkesfaglige arbeidet. Dersom målet er varig endring av praksis, er det ofte ikke tilstrekkelig å ta ut medarbeidere fra deres daglige arbeid og sende dem på kortvarige kurs. Grunnideen i aksjonslæ­ring er at det først og fremst er gjennom kritiske og systema­tiske refleksjoner over daglige erfaringer at man utvikler ny praksis. Varige endringer skjer når medarbeiderne selv fin­ner løsninger i forhold til de bestemte pedagogiske eller fag­lige utfordringer de står overfor. Aksjonslæringens grunn­leggende verdier er deltakelse, involvering, ansvarliggjøring,

AKSJONSFORSKNING I ET HISTORISK LYS

I dag er aksjonsforskning og aksjonslæring noe vi hører stadig oftere. Det er en endrings-strategi som er særlig populær i fagkretser som pedagogikk og sosiologi. I folkehøgskolen vil vi møte begrepene i den kommende lederutdanningen og strategien er selve motoren

i prosjektet «Aksjonsforskning og bærekraft» der 41 skoler deltar. av si n d r e v i n j e

I vår artikkelserie om pedagogikk i folkehøgskolen ser vi på hvilke inspirasjonskilder vi kan skimte i folkehøgskolens pedagogikk utover Grundtvig. Først ute var Arild Mikkelsen med en artikkel hvor den jødiske filosofen Martin Buber trer fram. Lena Sendstad har skrevet om Kaospilotene. Olav Klonteig fulgte opp med en artikkel om den amerikanske psykologen Jerome Seymour Bruner. Rune Sødal har belyst Møtet hos Friedrich Bollnow, mens Tore Haltli tok for seg Paolo Freire og bankmetoden. Øyvind Brandt har skrevet en artikkel om montes sori pedagogikken. Sigurd

Ohrem presenterte filosofen Arne Næss og hans lekne livsfilosofi. Øyvind Krabberød tok for seg pro sjekt arbeid som pedagogisk virke middel. Lena Sendstad skrev om lek og læring, med Lego som eksempel. Odd Haddal besøkte Alverno College i Wisconsin. Benedicte Hambro skrev om

kunsten å bruke fortellinger til oppdragelse og dannelse. Sigurd Ohrem så på dialog i lys av Ricoeur og Gadamer. Einar Opsvik presenterte ideen om at læring skjer mellom mennesker – sosialkonstruktivistisk læringsteori. Lev Vygotskij ble belyst av Sindre Findal Vinje. Øyvind Brandt ga oss

et innblikk i John Deweys tanker. Øyvind Krabberød skrev om Summerhill-bevegelsen i England. Odd Haddal formidlet Jesus som pedagogisk forbilde. Lærer ved Solborg folkehøgskole, Geir Ertzgaard, lot seg inspirere av filosofen Søren Kierkegaard, mens Sigrud Ohrem så på Sokrates

og dialogen. Inge Eidsvåg ga oss et innblikk i sitt pedagogiske ideal – Alf Prøysen. Øyvind Brandt belyste lekfolkkonferanser som metode. Nå tar Sindre Vinje for seg aksjonsforskning i et historisk lys.

Tom Tiller. Foto: Øyvind Krabberød

89 P E D A G O G I S K E I N S P I R A S J O N S K I L D E R I F O L K E H Ø G S K O L E N

kritisk refleksjon og forpliktelse til å lære av erfaringer (Tiller 1999, Tiller 2006).

Revans (1984) identifiserer aksjonslæringens hovedmål slik:

• å gjøre nyttige fremskritt når det gjelder å håndtere et eller annet problem (eller mulighet) i en organisasjon

• å gi deltakerne tilstrekkelig spille­rom til å lære ved hjelp av observa­sjoner, refleksjoner og utprøvinger både på egen hånd og i samarbeid med andre

• å oppmuntre medarbeidere i en organisasjon til å begynne med ny giv

Som punktene over illustrerer er aksjons læring et redskap for innsamling og analyse av informasjon for å endre eller forbedre praksis i organisasjonen. Gjennom aksjonslæring kan medar­beidere utvikle en større forståelse for kompleksiteten i de dynamiske sam­spillsprosesser på arbeidsplassen. Det kan skje ved å prøve ut tiltak i hverda­gen som er støttet av den kollegiale dia­logen. Ved hjelp av egen refleksjon og kollektiv refleksjon skapes et sterkere eierforhold til endring og utviklingsprosesser. Deltakerne forsker på egen praksis ved å stille spørsmål om hvorfor de gjør ting slik de gjør og hva som kan forbedres. I aksjonslæring er dessuten kunnskapsdeling sentralt. Først og fremst foregår delingen i team eller arbeids­grupper, men den blir også gjort kollektivt tilgjengelig for hele organisasjonen gjennom ulike tiltak. Hensikten er å utnytte medarbeidernes eksisterende kunnskap og forsøke å integrere den i de nye utviklingsprosesser som skjer.

Aksjonslæring bygger på antakelsen om betydningen av å synliggjøre og språkliggjøre medarbeidernes (eller f.eks. elev­enes) kunnskap om organisasjonens aktiviteter eller praksiser. Dersom en ser at praksis ikke er i samsvar med egne verdier, vil den nye erkjennelsen kunne bidra til en endring av praksis. Kritisk refleksjon vektlegger derfor også et handlingsaspekt med endring av uhensiktsmessig praksis.

I et samfunn i stadig endring stilles det krav til at profesjonelle yrkesutøvere har evne til omstilling og har

endrings­ og utviklingskompetanse. Styrken i aksjonslæringen er at den gir muligheter til å finne løsninger og tiltak overfor vanskelige utfordringer og utvikle både individer og organisa­sjoner i retning av en lærende organisasjon.

AKSJONSLÆRING I ET HISTORISK LYS

John Dewey (1859–1952) brukte ikke aksjonslæring eller aksjonsforskning som et eget begrep, men han var en av pio­nerene i pedagogikken som fokuserte på sammenhengen mel­lom handling (aksjoner) og refleksjon. Dewey definerte reflek­sjon som «the reconstruction or reorganization of experience»; noe som krever at en vender tilbake til den konkrete erfarin­gen i tankene. Professor Olav Eikeland (HiOA) betegner han

som aksjonsforskningens gudfar.

«We do not learn from experience – we learn from reflecting on experience» – John Dewey

Reginald Revans introduserte aksjons­læring i 1940 årene og siden har det eksis­tert ulike variasjoner av begrepet, men alle former for aksjonslæring har noen fel­les elementer. Det handler om mennesker som forsøker å løse problemer og imple­mentere aksjoner eller tiltak overfor virke­lige problemer i egen hverdag i en bestemt tidsperiode. Begrepet kan særlig knyt­tes til aksjonsforskningsbevegelsen og ideen om «læreren­som­forsker» som vok­ste frem i Storbritannia med Stenhouse (1975) og Elliot (1991), samt den australske aksjonsforskningen med forskerne Carr & Cemmis (1986).

I Norge ble aksjonslæring for alvor satt på dagsorden med Tom Tillers bok om aksjonslæring fra 1999. Ifølge Tiller (1999) er aksjonslæring lillebroren til aksjonsfors­kning. Aksjonslæring har derfor mange felleselementer med aksjonsforskning, men bygger i sterkere grad på erfarings­læring, hvor refleksjon over erfaringer spiller en nøkkelrolle. Tiller anvender begrepet aksjonslæring om lærere som på en systematisk måte undersøker sin egen pedagogiske prak­sis med intensjon om å forbedre kvaliteten. Begrepet aksjons­forskning knytter han til det forskere gjør når de under søker, analyserer og dokumenterer aksjonslæringsprosesser. Den grunnleggende verdien i aksjonsforskningen er at den fore­går i et samarbeid, hvor det ikke forskes «på» mennesker, men «sammen med» mennesker i et forskende partnerskap. Det blir viktig ikke bare å forske «på» skolen, men gjøre under­søkelser sammen med «forskende» lærere og skoleledere. Tan­ken er at skoleutvikling kan ikke foregå uten at de som arbei­der sammen til daglig lærer av sine erfaringer på en kollektiv måte (Tiller 1999).

«�ritisk refleksjon vektlegger derfor også et handlingsaspekt med endring av uhensikts-messig praksis»

Paolo Freire

En annen inspirasjonskilde til utviklingen av aksjons læring er Schöns (1983, 1987) begrep om den reflekterte praktiker. Refleksjon over egne erfaringer kan gi økt innsikt i verdier knyttet til praktisk yrkesutøvelse.

AKSJONSFORSKNING

Som nevnt ovenfor kaller Tom Tiller aksjonslæring for lillebror til aksjonsforskningen. Storebror Aksjonsforskning kan forkla­res som en tilnærming innenfor samfunnsforskning der man har som ideal at den som kjenner problemene må være aktivt med i forskningsprosessen. Forsker og aktør er likeverdige partnere i en felles undersøkelsesprosess. Det er et demokra­tisk samarbeidsideal.

Ifølge Tiller (1999) er ikke aksjons­forskning en egen metode eller en sær­egen type data, men et helhetlig forsk­ningsopplegg av konstruktiv karakter. Aksjonsforskning er en endringsstrategi. Forskeren er med på å forandre det felt som blir studert og bruker de metoder man ser hensiktsmessig. Aksjonsforsk­ning som all annen forskning krever syste matisk og gyldig dokumentasjon slik at den kan gjøres tilgjengelig for kritisk evaluering. I travle hverdager er aktivi­teter styrt av rutiner, men for å løse nye problemer må man kunne distansere seg fra handlingen og verbalisere kunnska­pen. I aksjonsforskning, hvor siktemålet er å utvikle praksis, blir refleksjon et nøk­kelbegrep. Hensikten er å stille essensi­elle spørsmål ved egen praksis, ofte uten at det gis noen umiddelbare svar, ikke å reprodusere eksisterende praksis

AKSJONSFORSKNING I ET HISTORISK LYS

Uttrykket «action research» stammer fra en artikkel sosial­forskeren Kurt Lewin skrev på midten av 1940­tallet. Inter­essen for erfaringsbasert kunnskap økte gjennom en revitali­sering av amerikansk pragmatisme, spesielt representert ved John Dewey (1916/1961). Inspirasjonen fra Dewey var spesielt knyttet til ideen om «deltakende demokrati», der kommunika­sjon, samarbeid og erfaringsdeling er det sentrale.

Paolo Freire, mannen bak «De undertryktes pedagogikk» brukte også denne strategien i flere av hans forskningspro­sjekter. Han ville ikke bare forske distansert og objektivt på ut siden. Han ville forske, skrive og arbeide for å endre og fri­gjøre de undertrykte – de fattige.

Denne forskningstilnærmingen fikk fornyet interesse på 1970­ og 80­tallet. Lawrence Stenhouse (1975) representerte

«teacher­as­researcher­bevegelsen», hvor lærerens profesjo­nalitet har sammenheng med evne til å undersøke egen prak­sis på en systematisk og kritisk måte. En annen pioner innen aksjonsforskning er John Elliot (Elliot 1991).

I vårt eget land har interessen for aksjonsforskning i peda­gogiske miljøer fått en økt oppmerksomhet spesielt ved forsk ere som Tom Tiller, Olav Eikeland og Halvor Bjørnsrud (Bjørnsrud 2003).

Stenhouse (1975) og Elliot (1991) har vektlagt en hermen­eutisk­praktisk tilnærming for å forbedre praksis, mens den australske retningen ved Carr & Kemmis (1986) la vekt på en kritisk­emansipatorisk tilnærming for frigjøring av praktikerne i praksisfeltet. Carr og Kemmis argumenterer for tre ulike for­mer for aksjonsforskning, teknisk, praktisk og frigjørende, der den sistnevnte tilnærmingen betraktes som den «egentlige»

aksjonsforskningen.Både Carr & Kemmis og Elliot byg­

ger på Kurt Lewins tilnærming og modell for aksjonsforskning. Denne modellen har fire faser: 1) planlegging, 2) handling, 3) observasjon og 4) refleksjon. Relasjo­nen mellom disse faser kan betraktes som en selvreflekterende spiral som gjentas. Planlegging og handling utgjør konstruk­tive dimensjoner, observasjon og reflek­sjon utgjør rekonstruktive dimensjoner. Handling og observasjon knyttes til den praktiske og sosiale konteksten, mens planlegging og refleksjon knyttes til den diskursive konteksten mellom deltakerne (Carr & Kemmis, 1986:186).

Aksjonsforskning er en konstruktiv­istisk prosess hvor forskningsarbeidet vokser fram i en sosial samhandling mel­lom forskeren og praktikere i en bestemt kontekst. Ved hjelp av erfaringsdeling og

kunnskapskonstruksjon i et forskende partnerskap kan aktø­rene arbeide mot en felles forståelse av hva som skaper for­bedringer. Implementering av nye tiltak utvikles gjennom å inkludere og drøfte aktørenes ulike forståelser og verdier. Nye iakttakelser og erfaringer i aksjonsprosessen kan være med på å skape ny innsikt og helhetsforståelse.

«�anken er at skoleutvikling kan ikke foregå uten at de som

arbeider sammen til daglig lærer av sine erfaringer på en

kollektiv måte»

John Dewey

1011 F A G & M E T O D E R

SPØR EIN «SJØLBERGAR» KVA SOM SKAL TIL FOR

Å KLARE SEG SJØLV!

SERIE: PEDAGOGISK HVERDAG – REFLEKSJONER

Forfattaren med skulens hestar, dette frå haustens potetopptaking. Foto: Ingrid Lie Malmquist

S jølvberging er «in», det er trendy å ikkje handle alt du treng, men å lage, skape noko med eigne ressursar. Lappe ein sokk, bytte kle, dyrke sin eigen mat . Og då er det kan­

skje naturlig (for oss i folkehøgskulen) å tenkje – vil dette gå over, som så mykje anna, eller kan det fortsette?

På Fosen folkehøgskole har sjølvberging vore «in» sida star­ten av den grøne bølga som slo inn over skulen i 1974. Og slik skal det fortsette å vera. Hausten 2015 starta ei ny linje på sku­len. Og ja, som du sikkert har gjetta, den heiter Sjølberging.

Men kva vil det sei å være sjølvberga? Og korleis får ein det til på en folkehøgskole?

Sjølberging er ein del av heile skulen her på Fosen. Alt heng saman. Me lære om poteta samtidig som vi plukkar den og lagrar den i jordkjellaren, så har me potet til alle skulens elevar heile året. Det same gjeld biene, som underskrivne har starta med. Me lærer fyrst om biene og så om slynging av honning, før honningen står på frukostbordet. Og dette kjem att i alt me gjer ved skulen, ei utdanning i det å leve sjølvstendig.

KVA GJER SJØLVBERGING TIL GOD FOLKEHØGSKULE

Nokon vel eit friår, for å dyrke ein hobby, andre vel Fosen. På mange folkehøgskolar gjer ein det same som ein ville gjort om ein tok eit år fri. Ein padlar kajakk på hausten, står på ski på vinteren og klatrar på våren. Det gjer ungdommar av seg sjølv i friåret. Men kven vel å hesje? Kven vel å lære å slakte sau og å svi smalahove? Kven har ein plan om å lære seg kunsten å sy skosålar av halen på ei ku? ( det trengs forresten tre halar for å sy eit par sålar). Det er vel ikkje eit friår som eigentleg trengs, det er eit år for å verte utfordra, eit år for å møte deg sjølv.

Me må minne oss sjølve på at folkehøgskulens mandat er å skape gagns menneskje og i desse gode tider for grønt skifte: eit menneskje som set mindre avtrykk og som tenkjer bere­kraft og balanse i sin livsførsel.

Verdiane som ligg i ein god folkehøgskole, verdiar som handlar om å verte sett, å skape gode holdningar rundt menne­skjer og dyr, verdiar som handlar om å ha tid til enkeltmenne­skja. Det går igjen i sjølberging. Nokon elever vil lære å sjå heile dyret og å lære god dyrevelferd, nokon vil nærmare natu­ren, dei vil lære å kunne gjera mest mogeleg sjølv, med god tid.

Som elev på linja Sjølberging så lærer du at det er mykje du kan ordne og lage sjølv, difor kjem linja inn på noko av kjernen i den store tanken om folkehøgskule.

ELEVPÅVIRKNING I SKULEKVARDAGEN

Dette er en ny linje, difor er det viktig å ta med elevane på både langtidsplanlegging og korttidsplanlegging. Det kan til dømes vera diskusjonen om; kva er det å vera sjølbergande, kor store prosjekt skal me starte, eller skal me sveipe breidt. Det er mange tema innanfor sjølberging, og det seier seg sjølv at vi ikkje rekk innom eller å gå i djupna på alt. Det er og tydeleg

at innanfor eit så stort felt, så er spreiinga i interessefeltet til elev ane og stort. Så dialogen mellom meg som lærar og elevane er med på å finne ein felles plan. Dette er også ei av linjas styr­ker, at den vil variera med årskull og elevanes interessefelt

Me på Sjølberging er i ein unik situasjon. For store delar av folkehøgskuleåret på Fosen handlar om sjølvberging, i meir eller mindre uttalt grad. Vi har fellesfag på laurdagar, eit valg­fag før og etter årsskifte, bolkvalgfag (eit valgfag med linje­tema), kursveker (valgfagsveker), nyfiken dagar (finn eit tema du er nysgjerrig på, og finn kunnskapen) og miljøløftveke (ei veke med tema miljø og berekraft). Her vel elevane fritt, og så å sei alle temaa passar innanfor sjølberging. Til dømes: smie, plantefarging, møbelfiksing, skinngarving, lære om korn m.m.

Men ikkje nok med det. Her har vi fellesvask tre gonger i veka. Ei gruppe som ikkje vaskar skal gjere VIRR, som står for Vedlikehald, Initiativ, Reparasjon og Rydding. Då kan det være at komposten trengs å takast ut, ein benk skal høvlast, stolryg­gar lappast eller ved huggast. Også her vert det sjølberging!

KVARDAGSPEDAGOGIKKEN

Dette skuleåret fekk eg med meg ein lærarassistent i undervis­ninga. Ein av fleire fordelar med det, er at eg brukar meir tid på den formelle planlegginga.

Noterte ned kva, kven, kvifor og korleis. Ei god hjelp og ein påminnar om kva me eigentleg driv med. Og heilt nødven­dig for at ein lærarassistent skal kunne fylgje undervisninga og vera til hjelp.

Så utover året når me byrjar å kjenne kvar andre og er trygge i situasjonane, så går det meir over i muntleg plan legging.

På Fosen folkehøgskule har me mykje praktisk undervis­ning med gruppetal på om lag 12. Difor er det ei ekstra utford­ring å handtere dei 14 elevane som er på Sjølberging 2015–16, men berre til det positive.

Denne praktiske tilnærminga til faget gjer at me mest kvart år møter og opplever elevar som ikkje har fungert i tidlegare skulegang. Som i undervisning på Fosen folkehøgskole blom­strar opp og fungerar godt utan ekstra oppfylging.

Det er ei fantastisk oppleving for oss, men for norsk skule­politikk er det trist. Andelen elevar med taktil tilnærming er stor, graden av å ta omsyn til dei er ikkje den same.

Ein arbeidsmåte, som og høver godt for dei som treng meir tid og praktisk tilnærming, som me har valt å jobbe med på Fosen, er bolkar. Me underviser stort sett i heile dagar, slik

«�et er vel ikkje eit friår som eigentleg trengs, det er eit år for å verte utfordra, eit år

for å møte deg sjølv»

1213 F A G & M E T O D E R

får me tid og rom for å gå i djupna, sjå den enkelte og gje kvar enkelt elev tid til å prøve og feile. Har du meir tid å spele på, vert det enklare å individualisera og oppleve meistring hjå den enkelte eleven.

Ein god dag på sjølberging inneheld ulike undervisnings­metodar, eg prøvar alltid å starte med kva me skal gjere og kvi­for. Akkurat kvifor er kanskje noko av det viktigaste, kvifor vil eg formidle dette, kva er tanken bak. I eit godt, kvifor, ligg det mykje motivasjon.

Dette vert fylgt opp av ei munnleg innføring i temaet. Så er det tid for praksis, med vegleiing eller den handlingsbårne, den tause kunnskap. Den som ikkje kan forklarast, men som må gjerast. Noko konkret info vert gjerne skriftleggjort. På denne måten har eg tatt omsut for dei ulike læringsstilane, me er alle ulike, heldigvis.

Ei felles avslutting av dagen med oppsummering og plan for kva me skal gjere neste gong me treffest, høyrer og med.

Eg er glad for at eg jobbar i folkehøgskulen, eit skuleslag som ikkje burde bruke tid på å forsvare seg om hekling er god bruk av tid. I staden skulle me brukt tid på å påverke resten av skule­verket i våre tankar rundt pedagogikk og ikkje minst metodikk.

For eg ser – sjølvberging på Fosen folkehøgskole som ein veg til det å verte eit heilt menneske.

i n g va r øy dv i n

INGVAR ØYDVIN • Lærar på Sjølberging og assister ande rektor Fosen

Folkehøgskole

•Fagbrev som Tømrar•Kjøreinstruktør 1, frå Starum, Norsk Hestesenter•PPU-Høgskulen i Nord-Trøndelag •Friluftsliv på Sogndal Folkehøgskule i 91–92

Erfaring frå;•Oppvekst på gardsbruk i Ulvik i Hardanger•Barne og ungdomstid i 4H•Røde Korps Hjelpekorps

«�enne praktiske tilnærminga til faget gjer at me mest kvart

år møter og opplever elevar som ikkje har fungert i tidlegare skulegang»

fo

to: ing

rid l

ie ma

lm

qu

ist

N O R D I S K I D É K O N F E R A N S E

S teinar Bryn fra Nansen Dialog på

Lillehammer holdt foredrag om dialog første dag; Hva er dia-

log og kan vi utvikle en dialogkultur, det var oppdraget hans å svare på. I 20 år har Steinar Bryn jobbet utrettelig med dia­log i konfliktområder, spesielt på Balkan hvor de driver ti dialogsentre. Han sam­menlignet arbeidet med rørleggeren som passer på å holde rør åpne.

Nansen Dialog som er knyttet til Nansenskolen, og holder hus der – står i tradisjonen til skolen som ble startet I 1938, som en motvekt til krefter som fremmet krig.

Bygger dialogkultur– Essensen i dialog er å forstå den andre, dialog er en måte å bygge broer mellom mennensker på, og det er viktigere enn noensinne i dag. Med økende innvand­ring får vi en økende segregering, sa Bryn.

– Når en står i en konflikt har menne­sker et enormt behov for å snakke. Den største utfordringen er å få de med over­hodet. Vi jobber med å bygge en dialog­kultur, men så har vi opplevt at det begynner å bygge seg selv – når vi tar oss tid. Ta alltid en kopp kaffe med den den du skal drepe, men ta alltid kaffen først, utfordret han.

Steinar Bryn understreket at fiende­bilder formes tidlig i et menneskes liv – antakelig fra 2–3 årsalderen. Og han opp­summerte dialogen på følgende vis:

• Dialog er en kommunikasjonsform• Dialog er en livsholdning• Vi kan utvikle en dialogkultur

– Jeg vet egentlig ikke hva vi løser med dialog, men vi legger vekt på å forstå motparten – det å lytte blir viktigst, og det er noe helt annet enn å angripe mot­parten. I dialog er det å endre mening også sentralt, sa dialogarbeideren.

RelasjonsbyggendeForedragsholderen stilte seg selv spørs­målet; Hva har jeg lært gjennom disse 20 årene?

– Jeg har lært bevegelse, gjennom dia­log blir vi synlige for hverandre. Dialog er relasjonsbyggende.

– Vi har ti dialogsentre på Balkan, og de siste 15 årene har mer enn 50 menne­sker jobbet fulltid i disse. Vi har holdt 150 seminarer på Lillehammer og langt flere på Balkan, forteller han.

Lillehammer har vært en forsonings­arena. – Når de kommer til oss fra Bal­kan er de etniske bosniere, kroater eller serbere. På folkehøgskolen lærer de ulike sider av hverandre å kjenne. Etter­hvert ser en ikke hverandre gjennom etninske briller

Avslutningsvis kom Bryn med et hjerte sukk etter at Utenriksdeparte­mentet kutter støtten til deres arbeid på Vest­Balkan;

– Nye flyktningekriser er viktig å håndtere, men vi må ikke glemme det langsiktige arbeidet. Vi ser at arbeidet vårt bærer frukt og har effekt, men det tar tid. Det å få til ting på tross av mot­krefter krever tåmodighet, avsluttet en engasjert Steinar Bryn.

MED DIALOG SOM LIVSHOLDNINGIdékonferansen på Nordiska folkhøgskolan i Kungälv samlet i overkant av

30 deltakere, et novemberdøgn. Ønsket fra arrangøren var å samle ideer og erfaringer rundt folkehøg skolens og folkbildningens muligheter for

å bidra til at flykninger kan få et godt møte med Skandinavia. t e k s t o g fo t o: øy v i n d k r a b b e r ø d

NANSEN DIALOG Nansen Dialog Nettverket består av Nansen Dialogsentre i byer på Vest-Balkan, og ved Nansen Freds senter i Lillehammer. Nettverket bruker dialog som virkemiddel for å støtte forsoningsprosesser og freds bygging, hovedsakelig på Vest-Balkan.

MÅL

•Nansen Dialog Nettverket ønsker å dyktiggjøre mennesker som lever i konfliktsituasjoner, til å kunne bidra til fredelig konflikthåndtering, basert på demokratiske verdier og menne-ske rettigheter.

•Vi ønsker å bidra med et nøytralt rom hvor mennesker fra forskjellige sider i alvorlige konflikter kan møtes ansikt til ansikt i åpen dialog, og hvor målet er, å oppnå ny forståelse av hver-andres erfaringer, perspektiv og behov, og derigjennom bryte ned fiendebilder, og å bygge nye rela-sjoner.

MÅLGRUPPER

De viktigste målgruppene er menne-sker som gjennom sin institusjonelle tilknytning har viktige roller i sine lokalsamfunn, som lokale, politiske og administrative ledere, lærere, foreldre, elever og studenter i utdan-ningssystemet, samt journalister og ansatte i frivillige organisasjoner.

HISTORIE

Nansen Dialog Nettverket har sin opprinnelse i prosjektet Demokrati, menneskerettigheter og fredelig konfliktløsning som startet på Nansenskolen i Lillehammer i 1995.

f r a: w w w.na nse n-di a l o gu e.n e t

1415 L E D E L S E

P eter Örn har ledet svenske institu­sjoner som Røde Kors, Riksteatern og Sveriges Radio. Han ble head­

huntet til sistnevnte for å lede en omfat­tende fornyelse og modernisering av selskapet, men gikk fra stillingen som direktør etter en konflikt med styre­leder. I dag er han foredragsholder, råd­giver og konsulent i sitt eget firma med fokus på lederskap. Som forfatter har han blant annet skrevet boken Ledare.

– På en merkelig måte har jeg vært opptatt av lederskap siden jeg var en gutt, forteller Örn, der han sitter på sitt kontor i Stockholm.

– Jeg husker jeg var interessert i poli­tikk, og så debatter på TV mellom poli­tiske ledere på 60­tallet. Mitt første politiske minne er fra 1963, da president Kennedy ble skutt. Bildet av presiden­ten på tv, og min pappa som begynte å gråte. Den hendelsen satte dype spor i meg når det gjelder en leders betydning. Jeg forsto det ikke den gangen, men jeg ble berørt av det. Jeg så min pappa gråte bare to ganger; da Kennedy ble skutt, og da hans egen far gikk bort.

HADDE KOMMET HJEM– Selv om jeg egentlig var usikker på meg selv, ble jeg formann i elevrådet på realskolen i Blekinge. Og da jeg gikk på gymnaset og ble med i Folkpartiets ungdoms forbund, kjente jeg at jeg poli­tisk hadde kommet hjem.

Det ble starten på Peter Örns mange lederoppgaver opp gjennom årene.

– Jeg har vært heldig i livet, og ser med takknemlighet og ydmykhet på alle de spennende oppgavene jeg har fått, og alle menneskene jeg har fått lære av. Det hender jeg har måttet klype meg i armen og spørre om det virkelig er meg som får være med på dette.

– Men når du i starten var så usikker på deg selv, hvorfor ville du da bli leder?

– Jeg vet ikke. Men det ligger jo i bun­nen et ønske om å lede, og være med å påvirke. I lederskapet ligger det også at man blir bekreftet av andre. Det gikk mange år før jeg erkjente det. Men jeg kom fram til at det er menneskelig.

MAKT OG ANSVARMakt er viktig, mener den erfarne lederen.

– Det er bra at noen vil utøve makt. Makt frigjør ofte det beste hos menne­sker når det gjelder ansvarlighet og deltakelse. Men makt er også veldig farlig, når den blir et mål i seg selv, og ikke er verktøy for forandring. Man må holde makten varsomt i sine hen­der. Den må forenes med ansvar, der man hele tiden spør: Hvorfor vil jeg ha makt? Vil jeg speile meg i den, eller bidra til forandring? For meg har lederskap handlet om å ta et ansvar for samfunnet, sier Örn.

– Sammen med makt og ansvar, tror jeg det er viktig å ha med et tredje ord, nemlig visdom. For å kunne håndtere makt, trenger man visdom, og det får man bare gjennom å mislykkes og gjøre erfaringer.

PEHR GYLLENHAMMAR– Som ung mann møtte du Volvo­sjefen Pehr Gyllenhammar, en leder du omtaler som effektiv og nærværende?

– Jeg var formann i Folkpartiets ung­domsforbund, mens Gyllenhammar var medlem av Folkpartiets styre. Etter det

DET HENGIVNE LEDERSKAP – �or meg er det aller viktigste at ledere er autentiske og ikke spiller en rolle, sier svenske Peter Örn. Genuint lederskap forutsetter en hengivenhet til andre mennesker, mener han.

t e k s t o g fo t o: p e r a r n e gj e r d i / i l lus t r a sjon: a n y pl ac e

dårlige valget for Folkpartiet i 1982 enga-sjerte man en havarikommisjon. Der var han og jeg medlemmer. Jeg husker at han sa: «Effektivitet kan være å gjøre saker rett, men det kan også være å gjøre rett saker.» Det var en viktig forskjell for ham. Til møtene våre kom den stressede Volvo-sjefen, med alle de beslutninger han måtte ta i sin jobb, og var fullstendig nærværende. Han sprang ikke ut og inn, men var hele tiden lyttende. Det tok jeg med meg videre i livet, forteller Örn.

– Gyllenhammar var den første lede-ren jeg hørte si: «Jeg har makt, mye makt. Derfor skal jeg granskes, og derfor skal vi ha sterke fagorganisasjoner.» Han ble høyt respektert av fagorganisasjo-nene i Volvo, og jeg ble selv veldig påvir-ket at ham i mine sjefsroller senere.

Å MISTE POSISJONER– Du skriver i boken din at ledere som er redde for å miste makt, kan bli farlige ledere?

– Ja, de kan bli farlige. Og de kan bremse organisasjonens utvikling. Jeg har sett gode lederes vennlighet og lat-ter forvrenges i grimaser når de inn-ser at deres egne posisjoner er truet. Jeg har selv vært redd for å miste posisjoner. Den siste måneden som sjef i Sveriges Radio, husker jeg hvordan jeg våknet tid-lig om morgenen og hjertet banket som en båtmotor. Jeg innså at det var fordi jeg var redd. Da jeg sluttet, fant jeg ut at det ikke var farlig. Det fins andre ting i livet som er verre. Og det er jo verken makten eller applausen man husker best.

Peter Örn blir stille en stund før han fortsetter:

– Man husker de små øyeblikkene. For eksempel kaffepraten med et men-neske som noen dager senere ikke fins mer.

EVNEN TIL Å FORSTÅPeter Örn mener at et godt og genuint lederskap forutsetter en hengivenhet til andre mennesker, og evnen til å forstå et annet menneske. Det handler om å iden-tifisere seg med andre og gi dem opp-merksomhet.

– Det er det lederskapet jeg tror på. Men det behøver ikke å være det leder-skapet andre tror på, understreker han.

– Det er to sider ved dette. Det ene er at jeg ikke har kunnet leve uten det idémessige engasjementet og fellesska-pet med andre mennesker. Jeg har all-tid søkt mot folkebevegelser, fordi jeg er avhengig av relasjoner til andre menne-sker. Men du skal også være effektiv som leder. Du må få andre mennesker med deg, og gjøre ting sammen med dem. Jeg har hatt et sterkt behov for å arbeide i organisasjoner som bæres av menneskers felles engasjement og vilje til forandring.

VERDIGHETRøde Kors ble et vendepunkt i livet hans, der han gikk fra politikken til humanitært arbeid.

– Jeg tror at det som hendte mens jeg arbeidet i Røde Kors, var at mitt bilde av mennesket ble fordypet. Som politiker snakker man ofte om svake mennesker. Min oppdagelse var at de menneskene vi kaller svake, ofte har en indre kapasi-tet, styrke og solidaritet som overgår vår egen. Da jeg første gang kom til en flykt-ningleir i det som den gang het Zaire, tenkte jeg at der kunne jeg ikke ha over-levd en uke. Hvem var jeg som kom dit for å hjelpe? Men nettopp der ble mitt bilde av mennesket og dets kapasitet fordypet, forteller Örn.

– Min gudslengsel ble også fordy-pet disse årene. Det ser jeg i ettertid. Menne sket kan utsettes for så mye, men ingenting kan ta fra det dets verdighet. Jeg fikk en slags bekreftelse på at denne verdigheten måtte være lagt ned i menne sket av Gud.

ET MER ALVORLIG MENNESKEPeter Örn var senere leder for den regje-ringsoppnevnte gruppen som analyserte

det som skjedde etter Estoniakatastro-fen på midten av 1990-tallet.

– Vårt oppdrag var å oppklare hva som hadde hendt i måten overlevende og pårørende var blitt møtt etter havariet. For det var kommet mye kritikk av myn-dighetenes håndtering, forklarer Örn.

– Det ble noen av de viktigste årene i mitt liv. Jeg tror jeg møtte om lag tusen pårørende rundt om i Sverige, men også i Vöru og Tallin, og fikk høre mange his-torier om sorg. Det gjorde mye med meg. Jeg tror jeg ble et mer alvorlig menne ske.

SKULLE LØFTE PÅ HVER STEIN Før han noen gang var blitt forespei-let at han kunne være aktuell som sjef for Sveriges Radio, en organisasjon med 2000 ansatte, hadde man drevet grundig research på ham. Så bare etter et par år som sjef for Riksteatern, en av Sveriges store kulturinstitusjoner, brøt han opp for å lede en enda større mediebedrift.

– Du ble møtt med stor tillit og ønsket varmt velkommen?

– Ja, virkelig, sier Örn, som ble head-huntet til den store og tradisjonsrike organisasjonen fordi de så i ham en som kunne lede dem i en helt nødvendig endringsprosess.

– Vi skulle løfte på hver stein, og modernisere Sveriges Radio, organisa-sjonen, plattformene og digitaliseringen, forteller han.

EN BEFRIELSE Å SLUTTE– Jeg hadde erfaring fra ulike organisa-sjoner når det gjelder å jobbe med for-andring, og hadde fått mandat fra styret til å jobbe med nettopp det. Men så opp-sto det konflikter, og vi fikk mye kritikk på grunn av endringene vi gjorde. Til sist var det en konflikt mellom meg og styr-ets leder som gjorde at jeg forlot stillin-gen. Jeg var ferdig – og veldig sliten.

– Men ikke uten kamp?– Nei, jeg ville jo først ikke gi opp. Jeg

skulle løse det. Det ville være et så stort

«�or å kunne håndtere makt,

trenger man visdom, og det får man bare

gjen nom å mislykkes og gjøre erfaringer»

«I lederskapet ligger det også at man blir bekreftet av andre»

1617 L E D E L S E

nederlag å ikke greie det, sier Örn og legger til:

– Ofte er det slik at ledere i krise­situasjoner jobber hardere og hardere, med stadig flere møter, for å løse prob­lemene. Men til slutt var jeg både redd og trøtt. Og det var en befrielse å slutte i mai 2007.

USENTIMENTALEtter å ha forlatt Sveriges Radio valgte Peter Örn å starte sin egen konsulent­virksomhet innen lederskapsutvikling.

– Når jeg i dag ser tilbake, ser jeg at veldig mange av de forandringene vi gjorde ble værende. Skipet la om kursen, men skipperen forlot skipet, gikk ned i livbåten og forsvant, smiler Örn.

– Når det gjelder organisasjoner og lederskap, må man være ganske usen­timental. En organisasjon er jo ikke til for direktørens skyld. Men direktøren er del av en lang kjede i organisasjonens liv. Det er sjelden i dag at noen ser til­bake og savner direktøren. Når sjefen har sluttet, forholder man seg umiddel­bart til den nye.

TILLIT– Du skriver at moderne lederskap har tilliten som innerste kjerne?

– Ja, og for meg henger lederskap og medarbeiderskap nøye sammen. I den moderne organisasjon har med­arbeideren stort ansvar. Og en vel­fung erende leder må også vise med ­arbeiderskap, og være en god medvandrer i organisasjonen.

– Du nevner som et forbilde ledere som preges av nærvær i møte med andre

mennesker. Hvordan merker vi at et slikt nærvær er genuint?

– Ofte føler man det jo, at nær været er en opplevelse i rommet. I et genu­int lederskap spiller man ikke rollen som leder. Autentisk lederskap kommer innenifra.

OFFENTLIG ROLLE– Hvilke utfordringer møter ledere i dag?

– Noe jeg ser som et mønster hos de ledere jeg møter i dag, er for det første at rollen som sjef – og det er gjennom­gående – er så offentlig i dag. I hver eneste sammenheng, uansett type møte, må du være forberedt på at alt du sier kan bli offentlig, på facebook eller twit­ter. Og det kan skje umiddelbart. Når jeg er ute og holder foredrag, kan jeg være ganske personlig. Og så oppdager jeg like etterpå at en replikk, som er sagt i en bestemt sammenheng med en type nær­het, ligger plutselig ute på twitter.

TA TID TIL HVILE– En annen utfordring er hvordan du som leder skal balansere din tid. Arbei­det krever så mye mer av deg i dag. Du skal besvare mail og sms og alltid være opp koblet. Risken er dels at alt du gjør blir veldig overfladisk, og dels at du blir utbrent. Risken er også at du mister ekte­skap, venner og familie på veien. Et av de rådene jeg gir ledere er å prioritere veldig strengt, og verne om nære relasjoner.

Örn mener også at sjefen må ha rett til å stenge døren sin i blant. Ikke minst for å tenke og reflektere.

– Og så må du ta deg tid til hvile, sier han.

– Men da må du også skape en organi­sasjon som ikke er avhengig av deg hele tiden.

MEDARBEIDERSKAP– Er forventningene til en leder i dag – på godt og vondt – at man skal være all­sidig og nærmest komplett?

– Ja, det er jo bare å lese rekrutter­ingsannonsene, så ser man at det er superhelten som beskrives. Når man arbeider i en organisasjon, så må man vite at ingen mennesker strekker til på alle områder. Man må skape en organisa­sjon der mennesker kompletterer hver­andre. Og lederskap i dag kan derfor ikke være basert på én person, men må bygge på delaktighet, medarbeiderskap og teambygging.

– Hva er en god leder, om du skal si det kort?

– Det er en person som kan bygge team og som bæres av verdier. Men for meg er det aller viktigste at ledere er autentiske og ikke spiller en rolle. Menne sker med dybde og selvinnsikt, og som i et ansettelsesintervju også forteller om sine svakheter, og hva man har mis­lykkes med i livet. Det er en person som ikke har behov for å skjule ting for meg.

DET VIRKELIGE MENNESKETNår Peter Örn er med å ansette folk, overrasker han dem ofte med sine spørs­mål: Hvilke bøker ligger på nattbordet ditt? Hva slags musikk liker du? Hva gjør du når du er lei deg? Og så videre.

– Jeg gjør det ikke for å avsløre dem, men for å få en følelse av om noe skurrer i forholdet mellom lederen og det virke­lige mennesket, presiser han.

– Men i et jobbintervju skal man vel selge seg selv, og helst ikke vise så mange svakheter?

– Ja, slik er det. Men jeg tror ikke på det. For når man etterpå ringer referan­sene, så er det for å finne ut hva som er det virkelige mennesket man har inter­vjuet. Jeg vil gjerne møte det virkelige mennesket i intervjuet.

i n t e rv j u e t e r t i dl ige r e pu bl ise rt i m å n e ds m aga si n e t ag e n da 3 :16, o g gj e ngis m e d t i l l at e l se .

«�an må holde makten varsomt i

sine hender. Den må for enes med ansvar, der man hele tiden spør: Hvorfor vil

jeg ha makt?»Peter Örn

D E B AT T : L E D E L S E

O mstillingsevne og samarbeid på den enkelte arbeidsplass er nøkke­len til suksess. Den norske arbeids­

livsmodellen er et konkurransefortrinn i så måte.

Likevel bytter mange bedrifter ut denne suksessfaktoren med ameri kansk­inspirerte HR­modeller. Norsk Ledelses­barometer, som ut føres av Arbeids­forskningsinstituttet for Lederne, har gjennom flere år vist at mange norske ledere ikke vet nok om hva den norske arbeidslivsmodellen faktisk går ut på. At arbeidstakerne har innflytelse på beslut­ningsprosessene og at man har et velfun­gerende trepartssamarbeid, blir for lite vektlagt.

MANGELFULLE UTDANNINGER

I dag rekrutteres mange nye ledere direkte fra skolebenken, ofte med få kunnskaper om grunnleggende verdier i norsk arbeidsliv.

Stadig flere lederutdanninger vekt­legger enten strategisk eller personlig lederskap fremfor norske arbeidslivs­lover, avtaleverk og involvering. Pensum på de fleste lederutdanningene har store hull når det gjelder arbeidstidsbestem­melser, arbeidsmiljø og partssamarbeid i arbeidslivet. Det man lærer er stort sett basert på angloamerikanske teorier. Slikt fungerer imidlertid ikke i det nor­ske arbeidslivet, som har en helt annen kultur, historie og et annet lovverk å ta hensyn til.

AMERIKANISERT OG BYRÅKRATISERT

Norsk Ledelsesbarometer har tatt for seg Ledernes medlemmer hvert år siden 2008. Ett av funnene i årets under­søkelse er at fagbaserte topp ledere erstattes av ledere med mer generell økonomi­ og ledelsesbakgrunn, mens mellomlederstillingene byråkratiseres i stadig større grad. Det fører til at fag­lig kvalitet ofres på effektiviseringens alter for å tilfredsstille administrerende direktørs og styrets forventninger til bedre marginer, lavere kostnader og mer utbytte.

Bare 38 prosent mener bedriften de jobber i klarer å balansere faglige og øko­nomiske mål på en god måte.

En synkende andel føler dessuten at toppledelsen er åpen for innspill ved fag­lig uenighet. Dette understøttes også av andre undersøkelser.

I Faforapport 2015:18 sier nær 40 pro­sent at bedriften har blitt mer toppstyrt de siste to–tre årene. Særlig gjelder dette bedrifter med mange ansatte og uten­landske eiere.

Henvendelser til NITO tyder på at enkelte ingeniører opplever at virksom­heten etter oppkjøp fra utlandet blir mer byråkratisk og mer hierarkisk oppbygd.

Vår erfaring er at det innføres spe­sielt mye detaljregulering og godkjen­ningsrutiner for ansatte i utenlandskeide virksomheter og at dette går utover pro­duktivitet, handlekraft og motivasjon.

ET REDSKAP FOR ØKT PRODUKTIVITET

I en tid der vi står overfor de største omstillingene i økonomi og arbeidsliv på flere årtier, er det etter vår mening vik­tig å videreforedle ett av våre store kon­kurransefortrinn – nemlig institusjonene som er bygget opp i den norske arbeids­livsmodellen.

Vi trenger økt samarbeid og tillit i norsk arbeidsliv – ikke utrygghet og flere kontrollregimer.

de bat t i n n l e g g i dag s av ise n 29.12 .15, av t r on d m a r k us se n, pr e si de n t i n i t o, o g ja n o l av b r e k k e , for bu n dsl e de r i l e de r n e. ( m e d t i l l at e l se)

LEDELSE:SAMARBEIDSMODELLEN SOM

GJØR NORGE OMSTILLINGSDYKTIG�en norske samarbeidsbaserte arbeidslivsmodellen er et konkurranse-

fortrinn for næringslivet. Norge har ikke råd til at den kastes på båten og erstattes med teorier om «ovenfra og ned»-ledelse.

1819 L E D E L S E

M enneskeverdet står sentralt i folkehøgskolen og dialog, demokrati og deltakelse er viktige verdier. Folkehøg­skolen skal legge til rette for at alle skal kunne ut vikle

en demokratisk livsholdning. Folkehøgskolen skal bidra til at unge mennesker kan orientere seg i samtiden og tilegne seg kunnskap, ferdigheter, innsikt og holdninger som grunnlag for meninger, egne valg og aktiv deltakelse.

For å lede ungdom i en retning hvor disse verdiene er sen­trale mener jeg skolenes ansatte må arbeide og ledes i tråd med disse verdiene og med særlig vekt på den enkelte medarbeiders utvikling både faglig og personlig.

MER STYRING OG KONTROLL

I løpet av det siste tiåret har utdanningssektoren, og arbeids­livet generelt, endret seg i betydelig grad.

I utdanningssektoren har denne utviklingen medført større vektlegging av styring og kontroll og gradvis mindre autonomi og rom for faglige vurderinger og praksis for den enkelte med­arbeider. Ledelsesformene hentes fra det private næringsliv med en instrumentell tilnærming basert på sterk sentralstyrt

produksjonsbasert tenkning. Medarbeidernes faglige vurder­inger og innflytelse på eget arbeid svekkes gradvis. Styrings­ og kontrollregimene skaper mer og mer umyndiggjorte med­arbeidere.

Da jeg begynte i Folkehøgskoleforbundet for vel 10 år siden hørte jeg aldri noen leder snakke om arbeidsgivers styringsrett. I dag er dette en betydelig mer brukt begrep, så utviklingen har også nådd folkehøgskolen, men om ikke i samme grad som i utdanningssektoren forøvrig og slett ikke i samme grad som i resten av samfunnet.

Noe av denne utviklingen i folkehøgskolen har nok kom­met som et resultat av at to nye arbeidsgiverorganisasjoner har kommet inn etter at skoleslaget forlot Staten som arbeids­giverorganisasjon i 2006. KS (Kommunenes sentralforbund) og kanskje i særlig grad Virke formidler en ledelsesfilosofi i tråd med elementer i de nye ledelsesformene som omtales som New Public Management (NPM). Det kan ved enkelte anledninger virke som om arbeidsgiverorganisasjonene har lite kunnskap om folkehøgskoleslagets egenart og at de er avhen­gige av at ledere, medarbeidere og tillitsvalgte i enhver anled­ning kommuniserer vårt idé og verdigrunnlag, vårt menneske­syn, samfunnssyn, skole­ og danningssyn og læringssyn.

LIV OG LÆRE I FOLKEHØGSKOLEN

ETT BLIKK PÅ ARBEIDSLIVET I SKOLESLAGETav k n u t si m b l e

MYNDIGGJORTE MEDARBEIDERE

Begrepet myndiggjorte (empowerment) medarbeidere har i noen miljøer løpt parallelt med NPM og her finner man kan­skje elementer som i større grad er forenlig med verdigrunn­laget i folkehøgskolen.

Moene og Ognedal (1990) hevder at før var det knapphet på: Jord, kapital og administrative lederegenskaperNå er det knapphet på: Motivert, selvstendig arbeidskraft.

ALTSÅ MYNDIGGJORTE MEDARBEIDERE

Viktige jobbrelaterte faktorer er at medarbeidere opplever at jobben er meningsfull, at man har innflytelse, kompetanse og mulighet til å bestemme hvordan man løser oppgavene.

Organisatoriske faktorer er at medarbeidere kjenner og for­står skolens visjon, strategi og mål – tydelige signaler om frem­tiden. Støtte fra leder og kollegaer er viktige parametere for å være motivert. Medarbeidere som føler seg myndiggjort vil vise større engasjement, være mer kreativ og mer tilfreds med jobben. Dette vil igjen påvirke den troen man har på seg selv og sine evner til å lykkes. Slike gode sirkler gir medarbeiderne større utholdenhet og mot og lyst til å ta tak i nye oppgaver, noe som er helt nødvendig i et skoleslag som stadig må fornye tilbudet til ungdommene.

Når vi snakker om motivasjon så skiller vi mellom indre og ytre motivasjon eller det som Hertzberg kaller «motivasjons­faktorer» og «vedlikehold/hygiene faktorer».

Å være indre motivert handler om å gjøre jobben for sin egen del og fordi man har lyst. Å være ytre motivert handler om å gjøre jobben fordi det enten gir belønning eller for å unngå straff.

MOTIVASJON

Dysvik sammen med professor Bård Kuvaas ved Handels­høyskolen BI har studert mer enn 2900 ansatte fra flere ulike norske organisasjoner både i offentlig og privat sektor. Han påviser i sin doktorgrad at indre motivasjon fører til bedre arbeidsprestasjoner og økt vilje til å hjelpe kollegaer og til å ta i et ekstra tak for organisasjonen når det trengs.

Ansatte som er indre motiverte, opplever at jobben i seg selv er interessant, og utløser glede, engasjement og masse trøkk. Engasjerte medarbeidere gjør en bedre jobb enn de som først og fremst jobber for å motta lønnen sin (er ytre moti­vert). Motiverte medarbeidere er dessuten mer lojale overfor organisasjonen. Dersom skolens ledelse ønsker å få det beste ut av sine ansatte, vil de tjene på å legge til rette for at sine ansatte kan oppleve høyest mulig indre motivasjon på jobb, noe Anders Dysvik studier viser.

KORPSÅND

Om det ikke er samsvar mellom det vi mener er riktig og vik­tig for elevene, og det ledelsen gjør for de ansatte, så vil det kunne oppstå et misforhold mellom måten vi skal opptre over­for elevene på, og hvordan vi samhandler som ansatte. Elev­ene registrerer ganske raskt om forholdet mellom ledelse og lærerne ikke fungerer slik skoleslagets verdier tilsier. Dette kan påvirke elevens læringslyst, og senere til hvordan de evalu­erer skoleåret.

Elstad med flere ved Universitetet i Oslo gjorde i 2010 en omfattende lærerundersøkelse ved norske folkehøgskoler. Stu­dien viser at relasjonsbygging er betydningsfullt for å skape den gode skole. Lærere i folkehøgskolen «har et sterkt engasje­ment for de kjerneverdier folkehøgskolene bygger på og viser en korpsånd i sin læreratferd.» Det er de positive relasjonene mellom rektor og lærere som er assosiert med korpsånd. Som vi vet så skiller folkehøgskolelærerens arbeidssituasjon seg fra skoleverket for øvrig og lærerens autonome rolle blir tyde­lig ved at pensum for det enkelte fag utvikles av læreren selv sammen med elevene. Dette er forhold som skiller ledelse i folkehøgskolen fra ledelse i skoleverket fordi ledere i folkehøg­skolene ikke har samme ledelsesverktøy og ytre resultatkrav i form av prøver, eksamen osv.

Tydelig ledelse, læringstrykk og prestasjonsforbedring, utrykk som gradvis benyttes i skoleverket, står i spenningsfor­hold til de kjerneverdiene folkehøgskolene bygger på. Stud­ien konkluderer med «at tydelig ledelse ikke ser ut til å virke gunstig for lederskap og styring som ellers vokser fram i store deler av utdanningssystemer». Å innføre styringsformer som «målstyring og resultatkontroll vil bryte med kjerneverdiene som folkehøgskolen er tuftet på.» Ledelse som bygger rela­sjoner bygger tillit, forhold som vi er avhengige av i forholdet mellom lærer og elev, må fremheves når vi opplever tiltakende styringsglede i lederskapet. Jeg mener å se en slik utvikling, og vi i Folkehøgskoleforbundet møter dette gjennom økt uro i lærergruppen på enkelte skoler.

For å si det som min gode kollega Tor Grønvik i Noregs Kristelege Folkehøgskoleforbund sa, på en ledersamling vi fikk anledning til å delta på i VIRKE, «korpsånd kan ikke instrueres.»

«�edarbeidernes faglige vurderinger og innflytelse

på eget arbeid svekkes»

2021 K U N S T

F or Anna­Eva Bergman (1909–1987) var grafikken et spesielt område der hun kunne eksperimentere og utfor­

ske særegne teknikker i tett samspill med maleriet. Det er hovedsakelig som maler og ikke grafiker Bergmans kunst er omtalt og diskutert i Norge. Få av utstillingene hennes her var rene grafikkutstillinger.

Steiner, himmellegemer, fjell, fjor­der, horisonter, båter og bautaerUtstillingen «Anna­Eva Bergman. Graf­isk univers» er tematisert rundt Berg­mans eget notat «Les Thèmes» fra 1960­årene. I notatet beskriver hun formrepertoaret sitt rundt motivene steiner, himmellegemer, fjell, fjorder, hori-sonter, båter og bautaer. Motiver fra «Les Thèmes» formuleres igjen og igjen både i maleri og grafikk. Bak hvert bilde ligger

omhyggelige beregninger og bildekon­struksjoner, og motivene fremkom nær­mest vitenskapelig.

Fra dekket på HurtigrutaNorge var viktig for hennes kunstner­skap, selv om hun bodde mesteparten av sitt voksne liv i Frankrike. Inntrykk fra to reiser til Nord­Norge somrene 1950 og 1964 satte varige spor både i grafikken og maleriene. Fra dekket på Hurtigruta så hun den barske nordnorske naturen, dype fjorder, steile fjell, havet, midnatts­solen og den uendelige horisonten. Foto­grafier fra turene ble utgangspunkt for mange av motivene hennes.

Internasjonal kunstner førstAnna­Eva Bergman stilte ut i Europa og deltok på store gruppeutstillinger over

hele verden. Bergman og ektemannen Hans Hartung var en del av kunstscenen i Paris. Bergmans kunst ble først presen­tert for et norsk publikum i 1932, på en utstilling hun hadde sammen med Har­tung i Galleri Blomqvist. Hennes før­ste store retrospektive utstilling i Norge ble arrangert av Henie Onstad Kunst­senter i 1979.

NASJONALMUSEET:

EN REISE I ANNA-EVA BERGMANS GRAFISKE UNIVERS

�artung Bergman-stiftelsen i Antibes har donert 154 av Anna-Eva Bergmans grafiske verk til Nasjonalmuseet. Den eksepsjonelle gaven er utgangspunktet for utstillingen

«Anna-Eva Bergman. Grafisk univers» på Museet for samtidskunst. av øy v i n d k r a b b e r ø d

Fjord, 1967, tresnittBåt, 1967, tresnitt Norden, 1958, etsing

«Anna-Eva Bergman. Grafisk uni vers» vises i Museet for samtidskunst fram til 28. februar 2016. Kurator for utstil-lingen er Randi Godø. Utstillingen følges av en catalogue raisonné, som inkluderer tekster av Geneviève Duris, Catherine Gonnard og Randi Godø.STED: Museet for samtidskunst Bankplassen 4 – Oslowww.nasjonalmuseet.no

B E N E D I C T E S M E T O D E R E F L E K S J O N E R

Et lite opplegg som kanskje gir innblikk i hva det kan si å være flyktning.

I disse dager er det mange folkehøgskoler som tar imot unge flyktninger. De skal integreres i skole­hverdagen og prøve å skjønne hva Norge og en folke­høgskole er. På like mange folkehøgskoler er det godt sammensveisete elevgrupper som skal integrere flykt­ningene og prøve å forstå hva det vil si å være flykt­ning. Her er et opplegg til den etablerte elevgruppen som kanskje kan belyse noe av det en enslige unge flyktning har reist fra og mistet på veien til Norge.

Be elevene velge de ti viktigste tingene fra listen under og helst nummere dem fra 1–10, med en som viktigst. Deretter kan de sammenligne listene. Kan de bli enige om en felles liste? Men det viktigste er å snakke om hva de tror flyktningene opplever av listen. Hvordan ville den etablerte elevgruppen opp­leve det hvis de hadde mistet det som var viktig for dem på listen?

• Sikker økonomi• Bra boforhold• Oppleve at dine meninger er viktige• Oppleve at din bakgrunn (kultur, religion og

språk) blir respektert• Føle at du blir lyttet til• Oppleve at andre interesserte i og spør deg om

dine meninger• Ikke redd for myndighetene• Føle at du kjenner til dine plikter og rettig heter

og vet hvor du skal/hvem du skal spørre om hjelp• Ikke bli diskriminert• Oppleve at sosiale behov blir dekket• Oppleve at medisinske behov blir dekket• Reise til utlandet• Ha venner• Se positivt på fremtiden• Kunne studere det du vil• Stemmerett• Feire høytider sammen med venner og familie• Kjøpe nye klær når du vil• Forelske deg i hvem du vil

b e n e d i c t e h a m b r o

HVA ER VIKTIG?

I slutten av mai våknet jeg som Film & Foto lærer og når kvelden kom var linjen lagt på is, og jeg var hovedlærer på Cosplay. Det ble endel googling de neste dagene og jeg trengte sommeren på å la mine to hjerne­halvdeler finne utav fenomenet og hva jeg kunne bidra med. Linjen fikk 18 elever og jeg var spent på hvilken gjeng som møtte meg i august.

De var presise, omsorgsfulle og inter­esserte. Ikke for å si noe negativt om fil­melever, men dette var nytt.

Etterhvert som første måneden gikk forstod jeg de ulike nivåene og klassen gikk seg til. Kollegaer sluttet til og med å vitse med at jeg også burde ha kostyme og slikt. Søm, tegne og formingslærere var inne hver uke. Linjen fant sin natur­lige plass i skolemiljøet selv om jeg følte den faglige isen var i tynneste laget for egen del.

Av de 18 så var det et flertall som hadde ett eller annet i bagasjen. I større grad enn tidligere. Enten det var kjønnsskifte, angst eller hva det måtte være. Og det var da det gikk opp et lys for egen del. Et lys som all­tid er der, men som jeg ikke har sett like klart de siste årene. Det å være tilstede, se elevene og snakke med de er jo det viktig­ste vi gjør som ansatte i dette unike sko­leslaget. Vi blir naturlig nok faglig foku­sert, men det spiller nesten ingen rolle hva vi underviser i selv om vi blir sett på som narrer utenfra. Enten det er cosplay, data­spill eller reiseliv vi tilbyr.

Vi har det kortet at vi faktisk stopper opp og lar hver elev få være seg selv, finne seg selv og by på seg selv. Vi er den eneste tryggheten i livet til enkelte. Det skal man ikke kimse av. Så får linjefaget komme som ren bonus. Det skal jeg ta med meg neste år også når jeg skal undervise i film og foto igjen. For jeg skal jo det, vel?

r on n i e m ag l a r se n

Ronnie MAG Larsen er Folkehøg skolens faste spaltist. Han er folke høg skole lærer, forfatter og musiker. Her gir han oss sitt skråblikk på verden.

LINJEFAG ER BONUS

DEMONSTRERER FOR FOLKEHØGSKOLE… Hvilken bok har betydd mest for deg? – Boken om Irma Salo Jæger (f. 1928), en finsk­norsk bildekunstner. Boken gjorde inntrykk og jeg har faktisk vært på besøk hos henne.

Hva gjør deg lykke­lig? – Å få jobbe i atel­ieret mitt. Og å se natu­ren, tenker ofte på at jeg er glad jeg kan se.

Hvem var din barn­domshelt? – Mormor, hun var alltid optimist­isk og blid og hun fiksa alt.

Hva misliker du mest ved deg selv? – At jeg må gjøre alt selv, det blir mye fort og gæli. Øver på å slippe andre til.

Hva gjør du når du skeier ut? – Drikker vin og hygger meg i godt lag.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjons­tog mot? – Jeg gikk i tog for første gang i fjor, nei til kutt i støtte til folke­høyskolene. Med pre­stasjonskulturer overalt kan vi ikke ta fra ung­dommene dette ene lovlige frie, året. Og for klima og miljøsaker.

Er det noe du angrer på? – Nei, man lærer etter hvert, jeg prøver heller å endre kurs.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med? – Med Inger Sitter, hun var en stor kunstner. bi l l e dk u ns t n e r sis se l au r l a n d (49) i dag s av ise n

N O T E R T

2223 F O S E N

FOLK OG BÅTER UNDER HØVELEN

�åtbyggerelevene på Fosen folkehøgskole er blant de siste i landet som holder liv i en nesten utdødd byggekunst. I tillegg høvler de på sin egen sjel.

t e k s t: s t i a n m oa n f o l d e / fo t o: l e n a k n u t l i

Lars von Schwerin og Emma Maya Buchanan har nylig begynt ved Fosen folkehøgskole, men har allerede lært mye. – Uten halshogging er det ikke en ordentlig Åfjordbåt!

H un skal finne seg et godt tre, Emma. Et godt tre å bygge tretopp­hus i. Kanskje sør i Sverige i ei svær furu. Nærme familien i København, en liten svipptur over Øresund­

broen. Og hun har lest at mange bygger båter før de bygger hus i trærne.

– Jeg elsker å bruke hendene mine, sier Emma Maya Buchanan (22), fra København i Danmark.

BÆREKRAFTIG MESTRINGSFØLELSE

Denne båtbyggertradisjonen, de store trebåtene, døde ut for lenge siden. Med krigen, med omleggingen av samfun­net. Tusenvis av trebåter langs kysten er blitt en håndfull. Ved Fosen folkehøgskole i Rissa i Sør­Trøndelag setter de tradi­sjonen inn i vår tid. Bruker den til noe nyttig.

– Kan du bygge båt, kan du bygge nesten alt annet, sier Kenneth Bjørkli, lærer ved båtbyggerlinja.

Økologi, miljøvern, bærekraft, selvberging, og utnytting av lokale ressurser, gjennomsyrer de fleste tanker ved skolen. Overføringsverdien fra båtbyggingen er stor. Gjennom båtbyg­ging og seiling lærer elevene både samhandling og selvstendig­het. De lærer å bli uavhengige av forbrukersamfunnet.

– Folk skal bli i stand til å klare seg selv. Og her høvler de ikke bare på ei fjøl, de høvler på sin egen sjel, sier Bjørkli.

BLÅBÆRMUNN OG MOTORSAG

Elevene er selv i skogen og henter det de trenger. De har tatt ut nærmest alt egnet materiale fra skogene på Fosenhalvøya. De må ha gammelskog, plantegran duger dårlig. Flere ganger har båtbyggerne vært over fjorden for å finne god skog. Grunn­eieren får godt betalt, tusen kroner per kubikk for prima båtved.

Danske Emma og tyske Lars von Schwerin (18), stråler mot himmelen når de forteller om overnattingen og høstingen i sko­gen; øksene, kvistene i håret, blåbærmunn, og ørretfiske i tjernet.

– Det er hardt å jobbe med motorsag. Men det er takknem­lig arbeid, sier Lars.

Emma har gått på kunstskole i Danmark. Jobbet som kokk. Lars’ far var elev ved skolen i 1990. Tyskeren har arbeidet litt som møbelsnekker. Begge to skryter av det enorme mangfol­det skolen har å tilby. Levesettet og den velfungerende øko­tankegangen. Skolens kjøkken serverer tilnærmet hundre pro­sent økologisk kost, og har tilnærmet null prosent matsvinn. Alle plantevekster foredles med omhu.

Lærer ved båtbyggerlinja, Kenneth Bjørkli, er glad for at skolen har mulighet til å bygge såpass store båter på bestilling.

2425 F O S E N

Mellom tømmerstokkene i verkstedet synger et norsk dialektkor, iblandet engelsk, dansk, og tysk.

HENGEKVIST, EI SPIKERKVIST

Tømmerbilen ankommer skolen. Her ligger et 14 meter langt masteemne, og andre båtbordemner – «låttåtella» og «åretel­ler». Digre graner dundrer i bakken og røsker i sagas overbygg.

– Også tar vi i et tak – o­hoi!Et tre er ikke bare et tre. Raffinert planlegging av hvordan

råstoffet skal utnyttes må til. Ingenting er tilfeldig. Hver gran er håndplukket på rot, og har allerede før sitt endelikt som vekst, sin spesielle plass i båten. En god båtbygger finner de riktige trærne, lik en dyktig snekker plukker ut bordkledning som varer i århundrer.

Treet til masten har trill rund stamme, rett som ei snor, lang, og smalner lite. Det har hengekvist, ikke spikerkvist. Veden rundt hengekvist er roligere, har mindre spenn, det sammenlig­nes med å høvle i gulost. De har dog plukket ned et storkvistet beist av et tre også. Det skal bli en hardfør arbeidsbenk.

– Disse kunstene var båt­ og husbyggere gode på før i tiden. Derfor har vi så mange gode, gamle, trehus her i landet, sier Bjørkli.

ÉN AV TO PRODUSENTER

På Fosen folkehøgskole lager de båter på bestilling. Kun en håndfull aktører på landsbasis bygger båt på denne måten i dag, der de henter råstoffet selv på rot i skogen, og ferdig­stiller båten til den ligger på vannet. Elevene på skolen lager den såkalte Åfjordbåten, og er én av to produsenter av denne lokale byggekunsten.

Åfjordbåten skiller seg fra andre båter i samme segment ved at den er bygget i gran, i motsetning til lignende båter som stort sett bygges i furu. Sammenlignet med Nordlandsbåten med sine ro­egenskaper, har den en mer avrundet forstavn. Sammenlignet med «geitbåten» fra Møre og dens egnethet til seiling, er stavnen/springet rettere. Åfjordbåten befinner seg midt imellom, og har dermed en god kombinasjon av ro­ og seileferdigheter. Egenskaper som i utgangspunktet står mot hverandre.

Båten er en arbeidsbåt, og ligger svært lavt i vannet. Det er mest hensiktsmessig ved garnfiske, og når årene skal pløye bøl­gene. Skroget fanger lite vind, som gjør den er god å ro når det blåser godt.

Folket på Mørekysten har et kallenavn på Åfjordbåten; gris­båt. I Trøndelag regnes det som et skjellsord, og ingen trøn­dere liker å høre dette navnet.

Karl Theodor Stokke (20, til venstre) fra Bærum, og Torjus Valler (21) fra Oslo, er usikre på fremtiden og ville prøve noe helt nytt. De er henholdsvis elektriker og møbelsnekker fra før.

– Møringene grynta og ropte grisbåt når Åfjordbåten kom seilende. Det er kun de som vil finne på å kalle Åfjordbåten for grisbåt, forklarer Bjørkli.

FEM BÅTER I ÅR

– Her regner vi båtlengder i alen. I Norge målte vi aldri båtene i fot, slår lærer Kenneth Bjørkli fast.

Tre­mannen Bjørkli har passende nok et tre trykket på sin skjorte. For ordens skyld så holder vi oss likevel til fot.

I vannkanten like nedenfor Rissa sentrum ligger to båter og dupper i vannskorpa. Den største, «Fri», er en såkalt vengbåt på 46 fot. Den ble bygd over to årskull og sjøsatt i mai. Kjøpe­ren av båten var Røde Kors. Den andre, «Skårungen», en fem­børing på 42 fot, er skolens egen båt. Den ble sjøsatt i 2013, og brukes blant annet på skolens årlige seiltur til Lofoten.

I år er elevene i gang med å bygge en ny «Fri», som også skal leveres til Røde Kors. I tillegg lager de en 28 fots vengbåt for en friluftsbarnehage ved Randsfjorden i Oppland. Tre mindre båter skal også produseres.

Siden båtbyggerlinjas fødsel tidlig på 1980­tallet, har de bygget omtrent 50 båter, stort og smått inkludert. Den største de noen gang har levert, er på 62 fot; «Sara Kjerstine» tilhører nå foreningen Nattseilerne på Hitra.

FROM BERGEN TO CHICAGO

Ikke et hjørne i verkstedet er blottet for friskt høvelspon. Det er liv i materialene, lite plastikk og dingser fra Taiwan. Hånd­lagede skrustikker, høvler og økseskaft i tre, henger langs veg­gene og lytter til den konstante summingen av jern mot gran. Treverket på arbeidsbenkene spanderer raust sin parfyme. Reinsdyrskinn er spent rundt verkstedportenes underside for å holde vinterkulde ute. En Jøtul vedovn dvaler i påvente av de første høststormene.

I timelange seanser høvler Karl Foster sjelfullt på kjølen. Metallarbeideren kom fra Chicago Illinois, USA, for tre uker siden. Han vil lære mer om trearbeid. Ei tante i Oslo tipset ham om lille Rissa og folkehøgskolen. Et sted han aldri hadde hørt om.

– Da jeg så de første bildene herifra, bestemte jeg meg umiddelbart. Jeg ville hit, gliser han.

Tømreren Julian Bjørø­Kvaranes (23) fra Bergen, har en mer filosofisk fortolkning av egen tilværelse:

– Man må ikke tenke for mye. Jeg leste. Så søkte jeg. Og her står jeg.

Navnene på de nye båtene kjenner ingen. Det er opp til kjøp eren å døpe. Men Åfjordbåten seiler videre, til Danmark, Sverige, og langs hele Norges kyst.

• Båtbyggerlinja er populær, og teller fulltallig 14 elever.

• Grunnlaget ble lagt av den kjente kulturvernarbeideren og båtbyggeren, Einar Borgfjord, som var lærer ved skolen i 17 år. Han jobber i dag ved museet Kystens arv.

• En åfjordbåt, eller åfjording, er en tradisjonell åpen ro- og seilbåt med spiss akterende fra Fosen, Namdalen og området omkring Trondheimsfjorden.

• Navnet kommer av at det viktigste stedet der disse båtene ble bygd, var Åfjord i Fosen.

• Typiske trekk for åfjordbåten er en lang og grunn kjøl og rette, bratte stavner.

• Åfjordbåtene er tradisjonelt rigget med et relativt høyt og smalt, symmetrisk råseil. De største båtene kan i tillegg ha et toppseil.

• Åfjordbåten er en relativt moderne båttype som trolig ble utviklet sent på 1700-tallet. Før dette ser det ut til at geitbåter av nordlig type (Møre) ble brukt der åfjordbåten senere slo gjennom.

• Utover 1800-tallet og innpå 1900-tallet ble åfjordbåten etterhvert vanlig helt sørvest til Smøla på Ytre Nordmøre.

Denne gangen har de vært heldige og funnet godt materiale noen kilometer unna skolen. Likevel må det leies inn lastebil.

Skolen leter fylket rundt etter god skog. Deretter drar lærer Bjørkli sammen med elevene ut i skogen på hogst. De feller etter behov, minst to ganger i året. Her har Lars von Schwerin funnet et nytt emne som skal under høvelen.

2627 R E K T O R M Ø T E T I B O D Ø

PÅ REKTORMØTET I BODØ: ØYVIND KRABBERØD

REKTORMØTET�olkehøgskolerådet arrangerer årlig et møte for rektorer i norsk folkehøgskole – i januar. I år var møtet lagt til Bodø fra 19. til 21. januar, med et administrasjonskurs en dag i forkant. Det er nå 80 folkehøgskoler under folke høg skole-

paraplyen, hele 72 rektorer fant veien til Nord-Norge og den viktige møteplassen for ledere i skoleslaget. Kvinne andelen

har gått ned, nå 22 prosent kvinner med.

Programmet for rektormøtet fikk så langt vi kan vurdere meget gode tilbake­meldinger fra de deltakende rektorer. Det var tre tema som spesielt ble belyst; flyktningesituasjonen, psykisk helse og bærekraft.

FRA PROGRAMMET: Statssekretær Birgitte Jordahl, En bærekraftig skole i en bærekraftig verden

Journalist Tom Hetland, Kunnskap er svaret, men hva er spørsmålet?

Umar Al-Jabiri, En flyktning fra Syria krysser våre spor…

Venstre-leder Trine Skei Grande, En bærekraftig skole i en bærekraftig verden

Allmennlege Elisabeth Swensen, Unge som sliter

Folkehøgskolelærere Hanne Janshaug og Hilde Grøthe, Unge som sliter

Steinar Bryn, En flyktning krysser vårt spor…. Hva gjør vi?

2 PÅ REKTORMØTE1. Rektormøte nummer?2. Hvorfor på rektormøte?3. Hva synes du om programmet?

HALDIS BRUBÆK REKTOR ROMERIKE FOLKEHØGSKOLE

1. Dette er nummer to som rektor, men deltok seks ganger som medlem av Folkehøgskole-rådet.

2. Det er viktig å treffe kolleger i folkehøgskole-bransjen, så det årlige rektormøtet

er en selvfølgelig og gledelig januar-reise. Veldig bra at nesten alle rektorene kom denne gangen!

3. Fine og berikende foredrag! For meg var Tom Hetlands refleksjoner rundt skole og kunnskap glimrende. Det var også viljesterke Umar Al-Jabiri’s fortelling – som flyktning fra Syria til Sverige.

Vel så viktig som programmet er likevel praten i pauser, under måltider og om kveldene. Konserten med Jan Gunnar Hoff var en stor kulturopplev-else. Jeg er klar for nytt møte i januar 2017!

MAGNE GRØNENG FLOKENES REKTOR BØMLO FOLKEHØGSKULE

1. Kunne vore det 18. møtet eg er på, men det er det 17. sidan det er eitt møte eg ikkje kunne reise på.

2. Eg prioriterar rektormøta for å møte andre rektorar, få påfyll og bli oppdatert.

Veldig hyggeleg å møte folk, og kome litt rundt i landet på desse møta. Bodø er ein flott by, nydeleg natur!

3. Programmet er veldig bra og variert. Årets tema er veldig aktuelt, og det er lærerike og nyttige innlegg. Stor takk til dei som har laga programmet!

Stor deltakelse på rektormøtet.

1. Litt av et panorama rett utenfor konferansesalen!2. Skal vi ha en danningsskole eller en testskole, spurte journalist i Stavanger Aftenblad, Tom Hetland.3. Rikelig med punchlines da allmennlege Elisabeth Swensen snakket om; Unge som sliter.4. Sosiallærer ved Skiringssal folkehøgskole, Hanne Janshaug, delte erfaringer rundt

– Unge som sliter.5. Døvetolking på høyt nivå da Brynjar Tollefsen leste fra Havboka av Morten A. Strøknes.6. Steinar Bryn fra Nansenskolen delte erfaringer fra deres arbeid med dialog på Balkan.7. Fredrik Høst fra EPSI la fram resultatene fra årets undersøkelse.8. Rune Sødal fra Solbakken vurderer workhopmulighetene.9. Flyktning Umar Al-Jabiri fra Syria delte sine erfaringer fra møtet med det svenske samfunnet,

og fra krigen i Syria.

1

3

6 7

9

8

4 5

2

2829 R E K T O R M Ø T E T I B O D Ø

STATSSEKRETÆR BIRGITTE JORDAHL:

TAKKET FOR DUGNADSÅND

I FOLKEHØGSKOLEN�et var statssekretær i Kunnskapsdepartementet Birgitte Jordahl (50) som stilte på rektormøtet fra myndighetene. Hun takket forsamlingen for godt

samarbeid og dugnadsånden i folkehøgskolen.

VISJON:

FOLKE HØG-SKOLEN BÆRE-

KRAFTIG I 2030

�rosjektleder i Fremtiden i våre hender, Kristine

Lindberg, tok rektorene med på en visjonær reise i miljøledelse fram mot 2030, i sitt innlegg.

H un viste til at vi nå står over­for en ny tid som krever at vi re orienterer oss, flyktninge­

situasjonen og klimaproblemene krever det, sa hun. Jordahl skrøt videre av det sterke samfunnsenga­sjementet i folkehøgskolen.

– Det er mye positivt i skolen i dag. Det ordinære skoleløpet er vel­dig organisert, men det gjelder ikke helt for dere, det er godt at det er plass til folkehøgskolen i et heller strigla samfunn, sa statssekretæren fra Høyre.

– Jeg har snakket varmt om hvor viktig det er å bygge gode felles skap nedenfra. Ting skjer når initia tiv kommer fra grasrota. Jeg må berømme folkehøgskolen i den flyktningesituasjonen vi står

overfor. De nye asylsøkerne må få en plass i det norske samfunnet, og dere har invitert til dugnad. Dere hev dere rundt og har villet bidra – jeg synes vi skal klappe for det, oppfordret Jordahl. – Jeg tror flere kunne vært med på dugnaden, men mange er låst av et rigid regelverk, sa hun.

Statssekretæren var også godt fornøyd med samarbeidet for å få i gang en mentorordning i folkehøg­skolen, og understrekte at frafallet i den videregående skolen er et stort problem. Samtidig sa hun at det var viktig ikke å svartmale situasjonen. – Noen fikk for mange nederlag i skolestua, og mange av disse trenger mestringsopplevelser for å komme videre. Det å reorientere seg kan gi selvtillit. Dette skal mentorordnin­gen være med på å gi denne grup­pen. Vi ser fram til å følge pilotpro­sjektet som tre folkehøgskoler nå er i gang med, sa Birgitte Jordahl.

Statssekretæren takket folke­høgskolen nok en gang for dugnads­ånd og godt samarbeid, før hun hastet videre i vinterkulda.

Statssekretær Birgitte Jordahl: «Godt at det er plass til dere i et heller strigla samfunn».

Kristine Lindberg fra Fremtiden i våre hender.

VENSTRE-LEDEREN:

ØNSKER ET SAMFUNN SOM VERDSETTER ALLE

TYPER KUNNSKAP�enstre-leder Trine Skei Grande (46) hadde fått temaet

En bærekraftig skole i en bærekraftig verden. De som hadde ventet seg en glødende miljø forkjemper

ble nok skuffet, her var fint lite om bærekraft og desto mer om endringssamfunnet.

H un spurte: Hvordan ser folkehøgskolen ut i 2030, hva kan skoleslaget da by

på av bærekraftig undervisning og drift?

I sitt scenario så hun at det grønne skiftet var gjennom­ført i folkehøgskolen. Skolesla­get var en viktig motor i et mil­jøvennlig skifte som startet i 2015. Folkehøgskolen ville være bærekraftig og inkluderende, og de gjorde ord til handling. De satte bærekraft på dags­orden i undervisning og drift. Bærekraft var noe elever og personalet strakk seg etter i fellesskap.

I sin visjon så hun at de fleste folkehøgskolene hadde PLUSSHUS, de var landets mest populære skoleslag, og de klarte å skape en kultur for bærekraft. Og med et glokalt fokus samarbeidet de også med lokalt næringsliv. I sitt fram­tidssyn hadde skolene klart å endre reiseaktiviteten slik at CO2 avtrykket var redusert, reisene gikk like gjerne til nær­områdene.

– Dette er en folkehøg­skole for framtida. Det er tid for å velge en bærekraftig end­ring Det er dere som skal peke ut retningen mot 2030 og vise vei. Folkehøgskolene skal være aktuelle og relevante, sa Kristine Lindberg i sitt fram­tidsrettede innlegg.

– Det handler om å redde planeten, og folkehøgskolene har et godt utgangspunkt for å bidra og bety en forskjell, og her er en miljøretta miljøled­else helt avgjørende. Som miljø ledere må en være bevist sine miljømessige fotavtrykk. Miljøvennlig drift, energi, transport og avfallshåndtering må på plass. Vi trenger grønne praktikere i framtida, for å endre atferd, avsluttet en enga­sjert Kristine Lindberg.

S om varm teknologioptimist under­streket hun at endring ikke er skummelt. Hun var talskvinne

for individets frihet, økonomisk vekst og svært positiv til den nye delings­økonomien (som Uber og Airbnb). Men dette skal gå parallelt med det grønne skiftet.

– Vi må få til en økonomisk vekst uten at vi tapper grunnressursene, og vi må bruke skattesystemet mer aktivt i framtida for å få det til. Men å innføre et grønt skatteregime er et helvete for oss som foreslår det – «jeg er den verste på jorda» siden jeg vil skattlegge fossilt brennstoff, men det er fortidas produkt, sa Skei Grande.

Hun spurte om hvilken rolle fol­kehøgskolen skulle ha i framtidas

endringssamfunn. Hun ville se en folke­høgskole som så positivt på endring og så langt framover. – Dere har en kjempe­stor oppgave i å myndiggjøre ungdom, og å gi bredde i kunnskapen. Dette vil være særdeles viktig i framtidas arbeids­marked. Men det er viktig at dere beva­rer sjelen deres i dette. Framover tren­ger vi kunnskapens drivkraft, men også aktører som ser enkeltmennesket.

Skei Grande var opptatt av å bygge et samfunn som verdsetter alle typer kunn­skap. – Gode samfunn bygges når en har respekt for kompetanse, men det er far­lig å bygge på bare en type kunnskap. Vi trenger den brede kunnskapen, og da trenger vi folkehøgskolen hvor dannelse og ulike kompetanser står sentralt.

– Det mest geniale folkehøgskolen har gjort var initiativet til å ta imot 280 mindreårige asylsøkere. Det er ingen­ting som har bragt skoleslaget så høyt på dagsorden. Det ga et bilde av hva folke­høgskolen står for og vil bidra med. Dere må ikke være redd for kutt til skolene, viktigere er det at dere har selvtillit og er framoverlent, sa Venstre­lederen.

– Jeg ønsker en mindre strømlinje­formet skole og utdanning. Det må leg­ges mer vekt på individets vekst. Skole er å gi elevene mulighet for å få mest mulig ut av livene sine. Vi må få fram talentet i hver enkelt, dette gjør ikke skolen i dag. Her har dere i folkehøgskolen mye å bidra med, avsluttet Venstre­lederen.

Venstre-leder Trine Skei Grande.

3031 T E AT E R

T orgrim Mellum Stene og Amir Mirzai spiller sitt autentiske fortellerteater fra Iran­Irak­krigen i ordinær forestilling for andre gang på en teaterscene i Oslo, etter et lengre avbrekk

siden premieren. Stedet er Cafeteatrets lokaler på Grønland.Etter flere år på turne, hovedsakelig til et utvalg av landets

folkehøyskoler, er tiden endelig inne for å komme seg inn i var­men igjen, selv om vinterkulda har satt seg ute, og vinden uler gjennom bygatene. Det er kaldt ute, men inne er det varmt. Varmt som i helvete…

BEGYNTE PÅ SKIRINGSSAL

I en samtale med Torgrim og Amir på Skiringssal folkehøy­skole, der Torgrim tidligere var elev, forteller de at stykket de framfører baserer seg på en årelang dialog mellom de to aktø­rene. Dialogen har Amir gjenfortalt sine opplevelser og erfarin­ger fra Iran­Irak­krigen, mens Torgrim har intervjuet og skrevet det hele ned. Opphavet til å gjøre dette til fortellerteater skri­ver seg fra den usedvanlig kreative produsenten Marie Ulsberg.

KRIGSFORTELLINGER – EN VERBAL ODYSSE

�cenen på Cafeteatret og Nordic Black Theatre i Oslo står naken, bare en taburett, en gammeldags kassettspiller og to syltetøykrukker halvfylt med te på taburetten,

som tjener som bord. Lyset dempes og inn på scenen kommer to menn i enkle, brungrønne militærklær. En fullsatt sal lytter åndeløst.

av si g u r d o h r e m

Tidligere elev på Skiringssal folkehøyskole, Torgrim Stene og ex-soldat Amir Mirzai med unikt krigsfortellerteater. Foto: Kaja Ohrem Østvik

Regien er for øvrig ved Øystein U. Brager, tidligere Romerike folkehøyskole. Dette nitidige og svært omfattende nedskriv­ningsarbeidet har så, i sin tur, blitt bearbeidet og dramatisert for scenisk framføring. Prosessen har vært preget av fortrengte følelser, tøffe gjensyn og sterke aha­opplevelser.

Helt fram til i dag, etter flere års arbeid og bearbeiding kan det dukke opp nye minner hos Amir, og påfølgende spirer til ideer om måter å formidle på. For selv om det er enkle, pri­mært verbale virkemidler som anvendes i dette teaterstykket, er det sterke scener som manes fram for tilskueren, og på en svært så livaktig måte.

KRIGEN IRAN/IRAK SOM BAKTEPPE

Det er Amirs traumatiserende krigserfaringer under Iran­Irak­krigen som danner det biografiske bakteppet for Krigsfortel­linger, selvopplevde sådanne, og gjennom en periode på 4 år på 1980­tallet. Konflikten startet med at Irak invaderte Iran 22. september 1980. Til å begynne med virket det som et vinner prosjekt for irakerne, men nok en gang ei. De ble slått i slag etter slag, og matte trekke seg tilbake. Det hele endte etter en maratonaktig utmattelseskrig på hele 8 år. Krigen for­andret for alltid politikken i området og førte i en direkte linje fram til Iraks invasjon av Kuwait og dermed Gulfkrigen(e) og hadde konsekvenser for global politikk helt fram til i dag og videre framover.

VIDERE TIL AFGHANISTAN – SÅ TIL NORGE

Amir tjente som soldat under flere herrer i denne konflik­ten, og endte til slutt som feltkommandør i en ny krigssone, i Afghanistan, noe som indirekte og til slutt brakte ham til Norge som flyktning.

Stykket tar sitt utgangspunkt i livet i felten, og henter sin kontekst delvis fra ørkenen i grenseområdene. Under en nåde­løs sol, i opptil 50 graders varme utkjempes et spill som minner mer om skyttergravskrigene under første verdenskrig, enn det krigsteateret vi fikk formidlet under Gulfkrigen på TV.

RE-ORIENTALISERENDE DØRÅPNER

Stykket blir dermed også en døråpner for minoritetenes stemme, en totalt annerledes måte å se verden på – fra ned­siden eller ørkensiden, om man vil. Og i denne versjonen av virkeligheten finnes det ingen helter, ingen heroiske handlin­ger, bare mennesker, dagligliv, våkne mareritt. Etterhvert som stykket skrider fram, ser vi også at nummenheten tar over, de to soldatene (hvorav den ene er en oppdiktet skikkelse, den andre Amir selv) vaser halvbedøvde og ruset rundt i en gjørme av blod, gørr og råtnende lik.

MILITÆR PROMPEKONKURANSE

Absurditetsfølelsen melder seg for alvor når de krigførende parter til og med innfører en obligatorisk lunsjpause/siesta midt på dagen, i den stekende varmen, i de samme likfylte skyttergravene. Eller når regimentet Amir tjenestegjør i, arran­gerer prompekonkurranse med store pengepremier, slik han utdyper det i etintervju etter forestillingen.

Slik er krigen – og slik er fortellerteatret om krigens hver­dag og redsler. Foreløpig kun bevitnet av et fåtall folkehøy­skoler på kristen og frilynt side, men som i disse krigs­ og flyktningetider burde være et must for de fleste. Tre ganger har duoen besøkt Skiringssal, i 2014 ble deres forestilling evaluert av elevene som den beste fellesopplevelsen i løpet av skoleåret.

FORESTILLING PÅ NORDIC BLACK I OSLO

Denne kvelden på Nordic Black Theatre i Cafeteatret var det god og responsiv stemning, og publikum fikk også et bonus­innslag denne kvelden. Etter trefoldig trampeklapp med «framroping», ble to svette menn intervjuet på scenekanten av en annen tidligere Skiringssalselev, filmregissør og podcast­pioner David Skaufjord. En betimelig og opplysende avrun­ding av en sterk og berørende forestilling fra virkeligheten.

KRIGSFORTELLINGERIDE OG PRODUKSJON: Marie Ulsberg/AlbatrassUTØVERE: Amir Mirzai og Torgrim Mellum SteneMANUS: Amir Mirzai i samarbeid med Torgrim Mellum Stene og Marie UlsbergREGI: Øystein U. BragerFOTO: Ravn HeggerudGRAFISK DESIGN: Mæhsa Mirhossein og Ingunn Christensen/AlbatrassORIGINAL MUSIKK: Navaye DelSTØTTET AV: Norsk kulturråd (tekstutvikling), Spenn.no, Fritt Ord, FFUK, og Oslo kommune.

«�ette nitidige og svært omfattende nedskrivnings-

arbeidet har så, i sin tur, blitt bearbeidet og dramatisert for scenisk framføring. Prosessen har vært preget av fortrengte

følelser, tøffe gjensyn og sterke aha-opplevelser»

3233 B Ø K E R

FOLKEVENNEN OLE VIGBIOGRAFI AV ARILD BYE

F or historieinteresserte folkehøg­skolefolk er dette ei spennende og morsom, og i lange perioder lettlest

bok. Forfatter Arild Bye gir et utfyllende og fargerikt bilde av Ole Vig, samtidig som han gir oss et frodig bilde av norsk kulturliv midt på 1800­tallet. Littera­turen om folkeopplysningspioneren Ole Vig er mildt sagt sparsom, så dette er en viktig og nødvendig bok. Lars Eske­land skrev i 1915 sin bok om Ole Vig, men denne framstår i dag som ganske ut datert med sitt helteperspektiv på Ole Vig. Boka sier kanskje mer om Eske­land enn om Vig, og på den måten er den jo interessant nok. I 1953 kom Torstein Høverstad med sin biografi som Arild Bye refererer til her og der, men som han mener ikke holder mål på grunn av et noe snevert perspektiv.

Historien om husmannsgutten og fattigmannssønnen Ole Vig som ble en av hovedskikkelsene i organiseringen av lærere, som ble en av drivkreftene i norsk folkeopplysningsarbeid, og som ble en av grundtvigianismens forkjemp­ere i Norge, er ganske utrolig. Arild Bye klarer på en god måte å portrettere livet til denne idealisten «som drømte om et opplyst folk med tilgang til kunnskap og makt». Ole Vigs liv ble kort, fra 1824 til 1857, men han rakk altså å bli lærer, for­fatter, lærertillitsvalgt, redaktør for flere opplysningstidsskrifter blant annet det viktige Folkevennen, og tilslutt styreleder for Kristiania Norske Theater der han var sjefen til Henrik Ibsen. Arild Bye beskriver ham som kristen, radikal, libe­ral og nasjonal, og som en radikal språk­bygger. Ole Vig ligger i forlengelsen av Wergeland, og som en megetsigende pussighet overtar Ole Vig Wergelands hus i daværende Pilestredet 33 og dør i samme værelse som Wergeland. Grav­støtten over Ole Vig står i dag på Vår Frelsers gravlund, bare noen få meter fra Wergelands gravsted.

Den kulturkampen Ole Vig stod i ble ført på grundtvigsk grunn. Ole Vig hadde besøkt Grundtvig i København, og vendte stadig tilbake til de inntryk­kene møtet med Grundtvig og lesing av hans bøker hadde gitt. Dermed kom­mer også motsetningen til pietismen i Gisle Johnsons utgave fram, og dette berører Arild Bye flere steder. Ole Vig la vekt på muntlighet i skolen, levende kunnskap med lærerens fortelling som viktig element, og han ønsket et «rikhol­dig og avvekslende stoff», det vil si verds­lige tekster i lærebøkene. Dette førte til voldsomme protester fra pietistene som opplevde at den syndige verden tok plass i skolen. Pietistenes advarsler handlet om at for mye boklig kunnskap kunne lede barna ut i fortapelse. På det verste ble Grundtvig ansett nærmest som anti­krist, og Vig var hans apostel, skriver Arild Bye.

1850­tallet i Norge er Thranebevegel­sens tid med sterke revolusjonære kref­ter i sving. Ole Vig tar avstand fra Mar­cus Thrane og hans bevegelse. Arild Bye mener Ole Vig og bladet Folkevennen blir et slags paternalistisk prosjekt der en sosialpasifiserende tankegang opp­står. Folkeopplysningsprosjektet til Ole Vig handlet slik Arild Bye ser det ikke om et sosialt opprør blant de fattig­ste, men heller at underklassen måtte få de nødvendige kunnskaper slik at opprørske tanker ville avta. Hovedtan­ken var at de lavere lag skulle bli aktive samfunnsborg ere, og at det ville være mulig å utdanne seg ut av fattigdom. Gjennom sin innflytelse som redak­tør av Folkevennen skulle Ole Vig være

hovedmannen i en slik tankegang. Her kommer biograf Arild Bye med interes­sante tanker og analyser som river litt i radikaliteten til det norske folkeopplys­ningsprosjektet, særlig sett i samband med Thranebevegelsen.

Arild Bye går grundig inn på Ole Vigs kamp for det norske språket der Vig står på Knud Knudsens fornorskings­linje. Samtidig hadde Ole Vig meget god kontakt både med Åsmund Olavs­son Vinje og Ivar Aasen som begge støt­tet Vig i mange sammenhenger. Lars Eskeland funderer i boka si på hva som kunne ha skjedd om Ole Vig hadde fått flere år å leve, og om han ikke da hadde gått over til å skrive landsmål. Arild Bye er litt inne på det samme. Siste nummer av Folkevennen som kom etter at Ole Vig var gått bort har den viktige artik­kelen «Dannelsen og norskheten» av Ivar Aasen. Her argumenterer Aasen akku­rat slik som Ole Vig: et norsk språk må bygge på norrønt språk og dialektene. Med denne artikkelen skjer det ei ven­ding i diskusjonen om norsk språk, vekk fra Knud Knudsens linje, og over til Ivar Aasens landsmålslinje. Det ble jo også den linja mange av lærerne kom til å følge. Mon tro om ikke Ole Vig hadde fulgt denne linja, og om ikke Eskeland fundering har noe for seg?

Mot slutten av boka langer Arild Bye skikkelig ut mot frilynt folkehøgskoles omtale av Ole Vig. Han mener frilynt folkehøgskole har bygget sin egen myte av Ole Vig, og at det særlig har vært Olaus Arvesen som startet denne myte­bygginga, godt fulgt opp av Lars Eske­land. Mytebygginga består i sier Arild Bye, at alt om den stridende presseman­nen, språkforkjemperen og dem poli­tisk liberale Ole Vig har blitt tonet ned sammen med Vigs polemiske utfall mot danskhet og embetsmannssarroganse. Det som har blitt stående er den kristne grundtvigianske folkehøgskolemannen

«�ot slutten av boka langer Arild Bye skikkelig ut mot frilynt folkehøgskoles

omtale av Ole Vig»

der særlig det kristne perspektiver har blitt forsterket. Ved ny lesing av boka til Lars Eskeland må jeg gi Arild Bye rett i dette. Han skriver videre: «Gjen­nom framstilling av Vig utelukkende som kirkemann og skolepioner blir han også tildelt rollen som avholdsprofet. Innen foreningslivet beslutter en rekke avholdslosjer å ta navnet Ole Vig. Der­med gjør de Vigs nøysomhet og måte­hold til avhold. Slik bygde den frilynte folkehøgskolerørsla sitt bilde av Vig som en nærmest helgenaktig skikkelse til eget bruk». Jeg skal gi Arild Bye medhold i noe av dette, men bildet har vel etter­hvert blitt noe nyansert. Berit Johnsens store arbeid fra 1998 «Et historisk per­spektiv på idéene om en skole for alle» tegner ikke et helgenbilde, og derfor ble hun også invitert til å skrive en artikkel i Livslyst og skolelyst som kom som del av 100­års feiring av Norsk Folkehøgskole­lag. For øvrig forbløffende at ikke Arild Bye nevner arbeidet til Berit Johnsen, og at boka hennes helle ikke er nevnt i littera turlista. Likevel var det forfris­kende å lese Arild Byes merknader på dette punktet, akkurat som hele boka om Ole Vig var både tankevekkende og inspirerende.

a r i l d m i k k e l se n

BIOGRAFI AV ARILD BYEFOLKEVENNEN OLE VIGASCHEHOUG FORLAGPRIS: KR 399,– EBOK: KR 299,–

MANGE LÆRERE MANGLER FORDYPNING95 prosent av lærerne i grunn­skolen har godkjent lærerut­danning. Samtidig er det mange av disse som ikke har fordyp­ning i fagene de underviser i. Det viser nye tall om grunn­skolen, som ble publisert i dag.

Det er et politisk mål at innen ti år skal alle lærere som underviser i norsk, matte, engelsk, samisk og norsk tegn­språk, ha fordypning i disse fagene. Det vil si 30 studie­poeng på barnetrinnet og 60 på ungdomstrinnet.

I dag mangler 26 prosent av norsklærerne, 38 prosent av mattelærerne, 48 prosent av engelsklærerne, 29 prosent av samisklærerne og 40 prosent av lærerne i norsk tegnspråk, for­dypning.u t da n n i n g sd i r e k t o r at e t

FÆRRE DRAP I NORGEAntall drap pr. 100 000 er halv­ert i Norge siden jeg begynte å interessere meg for dette på 1980­tallet. Det skjer etter at Norge er blitt et etnisk sammen satt samfunn. Kultur­pessimistenes Harmageddon­myte er ikke holdbar når det gjelder vold og drap. Her er det mye som går bedre enn før, og endelig slår Aftenposten dette opp som en nyhet, og motbe­viser dermed også myten om at det bare er dårlige nyheter som er gode nyheter! Norge er et av verdens mest fredelige land. La oss gjøre det vi kan for at dette skal fortsette! I mellomtiden takker jeg landets krisesentre og en rekke andre gode hjelpere som bidrar til å gjøre landet vårt mindre voldelig!pau l l e e r-s a lv e se n på fac e b o ok

N O T E R T

#FHSliv

Repost @follofhs : Noen minner fra høsten 2015: Aurlandsdalen, bandkonsert, visninger, dansefor­estillinger, filmkveld, musikalforestillinger, familie­dag, solister m.m. #follofhs #fhsliv #fhs

Repost @ronningenfhs: I går kom Sylvi Listhaug og Torbjørn Røe Isaksen på besøk for å høre hva vi tenker om integrering. Nate på Toppfotball, som har bodd i Norge i sju år, steppa inn som tolk for våre fire nye elever fra Eritrea.#rønningenfhs #fhsliv #integrering

Repost @nora_grundvik: Kakao med utsikt photo:@mariann96 #Lofoten #sunset #Norway#lfhs #fhsliv #hotchocolate

d o r t e b i r c h

3435 B Ø K E R

BOKANBEFALING

UNDERVEIS – VANDRINGER I ET LANDSKAP MELLOM TRO OG TVIL

AV INGE EIDSVÅG– Hva betyr Jesus for meg, en (kristen) agnostiker som verken tror på inkarna­sjonen eller den legemlige oppstandel­sen? Er Jesus i det hele tatt relevant?

Svaret er ja. For det første fordi jeg er preget av kristendommen, slik alle som er født og oppvokst i Norge er, enten vi kaller oss ateister, agnostikere eller kristne. Jeg er meg bevisst at vi har levd i og med en kristen forestillings­verden i 1000 år. Bibelens fortellinger har vært horisont og klangbunn for lit­teratur og billedkunst, musikk og arki­tektur. Det er ikke mulig å forstå verken Ibsens Brand (1866) eller Knausgaards En tid for alt (2004), hvis vi ikke har kjennskap til Bibelen. Hvis vi ikke har hørt de gamle fortellingene, vil ramaskri­kene forstumme, Noas ark bli en restau­rant i Oslo og Sareptas krukke en brukt­butikk på Råholt, skriver Inge Eidsvåg i Underveis – Vandringer i et landskap mellom tro og tvil. Boken kom ut på CappelenDamm forlag i fjor.

Sitatet over oppsummerer godt en av Inge Eidsvågs anliggender med boken, viktigheten av å kjenne sin historie – viktigheten av kunnskap om vår kul­tur. Dette gjør Eidsvåg elegant ved å ta oss lesere med på, ja, nettopp person­lig baserte vandringer mellom tro og tvil. Fra hans barnetros enkle svar på Hitra, via eksistensielle jordskjelv i ungdoms­årene i Trondheim til den voksnes kloke, dialogbaserte og respektfulle tilnærming til andre mennesker og kulturer.

Underveis er dermed kronologisk bygd opp, slik at Eidsvågs egen utvikling i kunnskaper, tanker og engasjement gjennom livet strukturer stoffet. Et ikke ukjent, men motivert og effektivt grep. Blant annet får vi tidlig i boken, da Eids­våg er ung og leser mye, del i en reise

som gir leseren en oversikt i hvordan den religiøse og eksistensielle forestil­lingsverdenen utvikler seg med mennes­kets og samfunnenes utvikling. Ved dette kommer Eidsvåg også innom flere skjell­settende store tenkere, filosofer og for­fattere, supplert av svært relevant og derfor vellykket lyrikk.

Eidsvåg nøyer seg imidlertid ikke med å fortelle sin egen reise koblet til menneskehetens reiser, men peker utover inn i utfordringer innenfor og mellom ulike fellesskaper i verden idag. Om tro og tvil mellom mennesker, men­neskegrupper og nasjoner. Via fortel­linger og refleksjoner over initiativer og prosjekter ved blant annet Nansen­skolen og deres demokratiseringspro­sjekt på Balkan, får Eidsvåg tydeliggjort behovet for dialog, i videste, dypeste og egentligste forstand.

Folkehøgskolene som livets skole er eller bør være opptatt av og legge til rette for kunnskap om vår kultur, gi rike­lig rom for samtaler og refleksjoner om tro og tvil for den enkelte, og sam tidig virkeliggjøre en dialogkultur på skolen og i samfunnet, som våre elever skal være aktive deltakere i lokalt, nasjonalt og globalt. Inge Eidsvågs bok mener jeg kan være et særdeles velegnet utgangs­punkt for slike samtaler og engasjement.

De som har møtt Inge Eidsvåg, hører hans stemme gjennom teksten, og frydes over hans evne til å fortelle så bildene strømmer på, konkrete og allikevel så overføringsbare som bare Inge kan.

Inge Eidsvåg er nøye med å si at boken verken er et anklageskrift eller et kampskrift.

– Hensikten har vært å lete etter sammenhenger, stille noen spørsmål, rydde opp i tankefloker, forklare meg.

Underveis handler om en livssynsreise som har brakt ham lenger omkring enn de fleste av oss. En reise som har vart i seks tiår – og som ennå ikke er slutt. Underveis egner seg som bidrag til reiser som ennå ikke er kommet så langt.

øy v i n d b r a n d t

VANDRINGER I ET LANDSKAP MELLOM TRO OG TVIL FORFATTER: INGE EIDSVÅG UTGIVELSESÅR: 2015 ANTALL SIDER: 304 FORLAG: CAPPELEN DAMM PRIS: 379 KR

Lite vet mennesket.

Runeinnskrift på en trespade fra Oseberg-graven 834 e.Kr.

Det var bare de grovt okunniga som tror att de vet något om människo-hjärtat. Vi andra säger; vi vet inte. Inte säkert. Går och lyssnar så länge vi lever.

Pär Lagerkvist fra Antecknat. Ur eftelämnade dagböcker og antekningar (1977)

KRISEHÅNDTERING ONLINESOSIALE MEDIER I KRISEKOMMUNIKASJON OG BEREDSKAPSARBEID

K riser kan oppstå i en hvilken som helst bedrift eller organisasjon og folkehøgskolene er spesielt utsatt.

Det er et høyt aktivitetsnivå, det reises over hele kloden og skolene har ansvar for mange unge mennesker med ulik bakgrunn og ulik bagasje.

Det arbeides aktivt med risikovurde­ring på folkehøgskolene og også med hva man skal gjøre når krisen oppstår. De sosiale mediene har de siste årene blitt en sentral kilde til informasjon. Der­for må man også forholde seg til dem når krisen oppstår.

Boken gir en god oversikt over hvor­dan man bør trekke inn sosiale medier i kriseplanleggingen og også hvordan de kan være helt sentrale når krisen opp­står.

Rykter starter der informasjonen stopperNår krisen oppstår så er det fort gjort å nedprioritere eller å glemme sosiale medier. Man har mer enn travelt nok med å løse krisen og med å ta unna hen­vendelser i mer tradisjonelle kanaler. I tillegg oppstår det ofte frykt for hva man kan si og hvordan man skal si det.

Med god krisehåndtering i sosiale medier kan man få ned antall henvendel­ser og dermed frigjøre tid og krefter. I tillegg kan man i høyere grad kontrol­lere «fortellingen» om krisen. Man kan sikre at det går ut korrekt informasjon og dermed stoppe rykter som kan spre frykt eller negative holdninger.

Når krisen oppstårBoken går grundig igjennom hvor­dan man kan bruke sosiale medier både som lyttepost og som kanal til å spre informasjon.

Som lyttepost vil sosiale medier kunne avdekke kriser som folkehøg­skolen ikke var klar over. Ved kjente kri­ser kan de gi en antydning av krisens omfang, rykter rundt krisen og ube­svarte spørsmål som folk måtte ha.

Gjennom gode eksempler viser boken også hvordan man kan spre god informa­sjon til grupper som nesten ikke kan få vite nok. Foreldre og andre pårørende vil for eksempel ha et nesten ubegren­set behov for informasjon dersom barna deres er i en krisesituasjon. Boken gir forslag til planer for hvordan man kan la ulike sosiale medier jobbe på lag med hverandre og hvordan man håndterer hver enkelt kanal.

Utgått på datoUtfordringen, når man skriver en bok om sosiale medier, er at den fort kan gå ut på dato. Derfor var det godt å se at denne boken fokuserte på struktu­ren i arbeidet med sosiale medier i krise­situasjoner.

Ikke alt i boken er like aktuelt for folke høgskolene. Ett av kapitlene omhandler falsk informasjon, planting av informa sjon, misbruk og trusler og det er nok mer relevant for forsvaret og ulike statsetater enn for folkehøg­skolene. Det er likevel interessant å lese om den typen problemstillinger.

Alt i alt er dette en bok jeg vil anbe­fale at man leser før man utarbeider krise planer og annen kriseberedskap. Sosiale medier kan utgjøre en stor for­skjell i en krisesituasjon.

d o r t e b i r c h

KRISEHÅNDTERING ONLINE SOSIALE MEDIER I KRISEKOMMUNIKASJON OG BEREDSKAPSARBEIDFORFATTER: KJELL LØVIK UTGIVELSESÅR: 2015ANTALL SIDER: 184NIVÅ: AKADEMISKPRIS: KRONER 349,–

3637 B Ø K E R

ØYVIND KVALNES – HJELPEN BOK OM Å VÆRE HJELPER

N oen ganger gis det ut bøker som er som skrevet for oss som jobber i folkehøgskolen. Hjelp – Hvordan

kan vi gjøre en forskjell for andre? er en sånn bok.

I det jeg skriver dette befinner det seg et ukjent antall norske godhets­agenter på øya Lesbos i Egerhavet. De har svart på utfordringen og bruker ferie og fritid på å hjelpe flyktninger som har lagt ut på den lange marsjen mot Europa. Også folke høgskoleelever har brukt deler av egen ferie for å hjelpe. Her hjemme har vi sjelden sett større vilje til frivillighet.

Men hva er det som driver hjelperne? Ren altruisme, et behov for mening, god samvittighet – eller empati? Det er nett­opp slike spørsmål Øyvind Kvalnes tar opp i Hjelp (Cappelen Damm 2015). Han vil undersøke «hva som motiverer menne-sker til å hjelpe hverandre. … fordi vi bryr oss om hvordan andre har det, eller er det fordi vi skal skaffe oss god samvittighet?»

I tre deler spør Kvalnes: Hvorfor hjelper vi, hvordan hjelper vi og hvem hjelper vi? Spørsmålene følges opp av en rekke små historier som belyser problemstillingene:

I Pengenes skyld forteller Kvalnes om faren, som var blodgiver. De dagene han skulle gi blod var en høytidelig dag. Som plikthjelper ga ikke faren blod for å få takk for innsatsen. Han visste aldri hvem han ga blod til. Likevel gjorde han det – av ren plikt. I Kvalnes sin egen fami­lie har barna har blitt vant til at forel­drene har knyttet innsats til penger og betaling. Dukker det opp nye oppgaver,

har det vært forventet at det også har sin pris. Å hjelpe til av plikt har blitt en sjeldenhet.

I Tilskuereffekten forteller han om da han falt på trynet i asfalten på en sykkel­tur på Majorstua. Ikke et menneske kom bort for å sjekke om han hadde slått seg alvorlig og trengte hjelp. Årsaken var det som er kjent som «tilskuereffekten»: Jo flere som er tilskuere til en situasjon, jo mindre er sjansen for at noen griper inn. Hvorfor er det slik? Som flokkmenne­sker fordeler vi ansvaret på en måte som gjør mitt personlige blir relativt mindre i forhold til størrelsen på gruppen jeg er en del av.

Hvordan er det med oss i folkehøg­skolen? Motiverer vi elevene våre til inn­sats gjennom konkurranser, premier og belønninger? Hva driver Solidaritets­linjene og bistandsprosjektene våre? Er det behovet for å være gode, få cred og anerkjennelse, eller gjør vi det uten andre behov enn at det bare er rett å gjøre. Når vi flyr til Afrika med koffer­tene våre fulle av brukte klær og leker, er det fordi det virkelig hjelper fattige afri­kanere, eller fordi det gir oss selvbekref­telse, mens den faktiske hjelpen kanskje skaper flere problemer enn løsninger?

Selv om boken er spesielt aktuell med dagens flyktningeutfordring, har folkehøgskolelærere og elever (spesi­elt på solidaritetslinjene og i psykologi­fag) godt av å ta den med seg. Vi jobber mye med praktisk bistand, og vi har et sterkt fokus på prosjekter og «de andre». Vi bruker mindre tid til å reflektere over våre egne roller og motiver. Hjelp gir oss

nettopp hjelp til å reflektere over dette. Muligens vil det peke oss mot alterna­tiver og løsninger som ikke passer vår tradisjonelle måte å tenke på, men få oss til å bryte noen usunne mønstre, og bygge nye.

Noen ganger kan «godhetstyranniet» være en realitet også hos oss. Vi kan være så fokusert på godhet og hjelp at det blir enda en prestasjon, en Bucket List­egen­skap. Vi kan si «hvordan» og glemme å si «hvorfor». Det er derfor jeg vil anbefale denne boken.

gei r e rt z ga a r d

HJELP FORFATTER: ØYVIND KVALNES INNBINDING: INNBUNDET UTGIVELSESÅR: 2015 ANTALL SIDER: 192 FORLAG: CAPPELEN DAMM PRIS: KRONER 349,–

N O T E R T

SUPERMANN– I dag krever arbeidsgivere at med­arbeiderne skal være en kloning av Supermann. Alle ville fått et bedre liv og et bedre samfunn hvis vi stop­pet kjeften på dem som roper høy­ere, fortere, raskere – dem som mener mennesket skal være et glansbilde uten flekker og feil.

– Er det kapitalismen som har skylda?

– Ja! Nei forresten, kall det heller den globale konkurranseøkonomien.p e r f u g e l i i m ag a si n e t dag b l a d e t

HELVETE LAUSMen så, for 10.000 år sidan, blei me jordbrukarar, og helvete var laus: Me utvikla oss i ein rasande fart, den eine oppfinninga tok den andre, og her sit me i kvar vårt nyoppussa kjøkken, plastikkopererte og einsame. Me lever i bakventland: Barn får stress­diagnosar og antidepressiva, kyllingen i butikken er kanskje giftig, elektro­nikk blir produsert for å vare berre ei kort stund, og favorittdrikka til land­bruksministeren er Pepsi Max.

«I utakt med seg sjølv» skulle vel berre vere førebokstaven. Me burde kjenne oss like framandgjorde som den norske fisken som må innom Asia på vegen til frysedisken vår. I staden heiser me på skuldrene – skul­drer kledde i klede som slavar har sydd, men 49 kroner for ei T­skjorte er jo veldig billeg då! – og spelar ein ny runde Candy Crush. Korleis orkar med å sjå oss sjølve i spegelen? Særleg sidan me knapt gjer anna enn akku­rat dét.ag n e s r avat n i dag o g t i d

SPILL-OPIUM«Jeg ble så hekta at jeg bare måtte legge det bort. Særlig Rome of total war, der man er romersk krigsherre. Plutselig var klokken seks om morge­nen, og jeg hadde ikke sovet».

Sitatet tilhører, kanskje noe over­raskende, regjeringsadvokat Fred­rik Sejersted (50) i et intervju med Advokatbladet, og er ikke hentet fra et intervju med en skoletrøtt ten­åring. For alle som spiller dataspill, eller har et barn som gjør det, burde ikke scenariet som er beskrevet over, være helt ukjent. Det er nemlig gode kjemiske grunner til at det er lett å glemme både mat og søvn når man spiller spill.jo h a n l i e h a m m e r s t r ø m i dn

TYRKIASchoulgin er svært kritisk til den tyrkiske presidenten.

– Erdogan ser ikkje skilnad på san­ning og løgn. Han kan seia dei mest groteske ting med krav om å verte trudd. Han hevdar til dømes at det var tyrkarane som oppdaga Amerika, og han blandar seg borti privatlivet til folk. Politisk er Erdogan livsfar­leg. Han brukte kurdarane heilt hem­ningslaust i det politsike maktspelet, og det er dokumentert at tyrkarane skaffa våpen til IS. Eg er djupt von­broten over Jens Stoltenberg og Nato. Eg veit ikkje om det var botn­laus naiv itet eller botnlaus kynisme som gav Erdogangrøn lys til å bombe kurdarane.e u g e n e s c h o u l g i n i dag o g t i d

MOBBING… Men at noe er naturlig betyr ikke at vi må slutte med kampanjer mot mobbing. Det betyr bare at vi ikke må være så naive som Sokrates, som mente at den som vet det rette også vil gjøre det rette. Vi må rett og slett ha mot til å innse det som er mora­len i Torbjørn Egners «Hakkebakke­skogen», og som reven og de andre kjøtteterne i skogen pent må finne seg i å lide under, nemlig at all sivilisa­sjon begynner med å undertrykke en naturlig impuls.t o m m y s ø r b ø i k l a s se k a m p e n

TOLERANSE OG TRUNett mot den vestlege fritids­ og underhaldningskulturen retta terro­ren i Paris seg: ein landskamp i fotball mellom Frankrike og Tyskland, ein overfylt bar på fredagskvelden, ein rockekonsert – tre symbol på det vi hos oss meiner gjer livet verdt å leva, men ei forarging for puritanarar og truande.

No skal vi altså «integrera» bren­nande truskulturar i ein innhalds­laus toleransekultur som ikkje trur på andre verdiar enn sin eigen sjølkri­tikk, toleransen av det framande og eit behagelig liv.k aj sk ag e n i dag o g t i d

HVEM SER PÅ HELHETENI dag, hvor alt har blitt delt opp i utallige spesialiteter, er behovet for at det finnes noen som ser på helhe­ten større enn noen gang. Det er her kunsten kommer inn i bildet. Kunst­ens oppgave er å fortolke den helhe­ten som er så vanskelig å få øye på.o l av j u u l g a a r n l a r se n i k l a s se k a m p e n

3839 B R I TA S P E D A G O G I S K E M E T O D E

GLOBAL LÆRING GJENNOM REFLEKSJON OVER EIGNE LIVSidan eg byrja i stillinga som internasjo­nal sekretær for Folkehøgskolerådet har eg vore på over 50 skulebesøk og hatt seminaret «Pedagogikk for dei rike» med større og mindre elevgrupper. Eg er all­tid litt spent før kvart seminar, men veit også at om eg klarar å relatere tema til elevane sine liv, så er det mogleg å enga­sjere dei gjennom gode spørsmål og ein open dialog.

Inspirert av Paulo FreireEg byrjar som regel seminara mine i auditoriet /forelesningssalen, men flyt­tar oss over til gymsalen etter ein halvti­mes tid (tar vekk stolane om me er i eit klasserom). Eg er opptatt av å ikkje ha eit forelesar – elev perspektiv, inspirert av Paulo Freire, og opplever at gymsalen er eit godt rom. Her blir elevane med ein gong meir lett og ledig, og gjerne meir leikande. Kan hende nokon blir litt usi­kre av å ikkje ha dei vande rammene, men det brukar å gå seg til gjennom øvingane me gjer i lag.

Når eg tar opp store globale utfordrin­gar opplever eg at nøkkelen er å sjå på

desse utfordringane gjennom enkeltindi­videt sine briller. Ta for eksempel temaet forbruk. I gymsalen får elevane i opp­gåve å ta eit standpunkt i forhold til ein påstand eg gir dei. Dei må fysisk flytte seg til den plassen i rommet som passar best for dei (einig, ueinig, veit ikkje). Før­ste påstand: «Eg kjøper nesten aldri ting eg ikkje treng». Etter at elevane har gått til postane, stiller eg spørsmål til dei ulike gruppene. Eg startar gjerne først med å spørje elevane på «ueinig» posten om kva dei kjøper som dei ikkje treng. Her ram­sar elvane opp det eine etter det andre, men kjem etter kvart ofte til at dei ikkje treng så mykje, så lenge dei har dei basale behova dekka. Neste spørsmål er kvifor dei då kjøper alle desse tinga – og då er me inne på ein diskusjon som får elevane til å reflektere over eigne liv og kva som er viktig. Det at ein har det bra, har gode venner osv. er noko som ofte blir nemnt. For å løfte blikket igjen, spør eg vidare om elevane tenker over om dei som pro­duserer alle desse tinga elevane forbru­ker, har gode liv, slik som me nettopp har snakka om – og så rullar dialogen vidare. Ved å reflektere over eigne liv, får elevane tenke over val dei tar, og lokale og globale konsekvensar av desse vala.

Kjenne avmaktEi av utfordringane med å ta opp globale utviklings­ og miljøtema er at elevane kan kjenne avmakt og tenke at spørs­måla ikkje angår dei. Men ved å relatere globale utfordringar til eigne liv, opp­lever eg at elevane sit att med ei større kjensle av at dei faktisk kan gjere noko – anten som individ eller skule – og at det nyttar sjølv om ein byrjar i det små. Eg avsluttar difor alltid seminara mine med å fokusere på moglege handlingsalterna­tiv som kan settast i gong, same dag om ein vil. Og då er det elevane sjølve som kjem opp med ideane.

Folkehøgskulen er god på læring gjen­nom dialog, og nettopp ved å la elevane få øve seg på å reflektere i dialog med andre, får dei ein svært viktig kompe­tanse å ha med seg vidare i livet.

b r i ta ph u t h i , i n t e r na sjona l se k r e tæ r, fol k e hø gskol e n e

N O T E R T

«ENTREPRENØRISERING»I Europa er prekære arbeids­former på fremmarsj, ifølge Ann Cecilie Bergene, forsknings leder på Arbeidsforskningsinstituttet. I Norge er de ennå ikke tyde­lige i arbeidslivet, men Bergene mener det er gode grunner til å tro at slike arbeidsformer også vil komme hit. Forskeren viser til to lovendringer som hun mener peker i den retning: Innføringen av vikarbyrådirektivet i 2013 og endringene som gjelder midler­tidighet i arbeidsmiljøloven i 2015.

– Vi ser at noen prøver å kvitte seg med eller legge til rette for å omgå arbeidstakerrettighetene man har kjempa til seg gjennom hundre år. Det skjer en økonom­isk vinning gjennom å frarøve arbeideres rettigheter, sier hu. Bergene mener å se en «entrepre­nørisering» av arbeids markedet, og sier forretningsmodeller som Uber er problematiske fordi de skaper markedsplasser der arbeidskraft selges og kjøpes som en vare.

– Nettopp det at arbeidskraft ikke er en vare har vært en norm som man har holdt høyt gjennom hundre år. Siden Versailles­trakta­ten har man anerkjent at arbeide­ren ikke er likestilt med arbeids­giveren og må beskyttes. Nå nullstilles de opparbeidede rettig­hetene, sier hun.n i t o s m aga si n r e f l e k s

S P R Å K L Æ R I N G S M E T O D E

ELVERUM:

SUGGESTOPEDI SOM LÆRINGSMETODE

�tter å ha vært norsklærer i 17 år, har lærer Susan Ege Andersen ved Elverum folkehøgskule i høst tatt i bruk en helt ny læringsmetode kalt suggestopedi.

– Kort fortalt handler det om å bruke alle sansene ved innlæring. Vi hører mye på klassisk musikk samtidig som jeg leser for eksempel, og klassen leser og svarer i kor. På den måten er det ingen som skal føle seg dum eller uthengt ved å bli spurt uten å kunne svare, sier hun.

Det aller meste i klassen foregår muntlig. I tillegg har hun hengt opp plakater og huskelapper rundt om i klas­serommet på ulike temaer. Gjennom passiv innlæring er det overraskende mye som elevene suger til seg av kunn­skap.

– Uten å snakke med elevene hadde jeg hengt opp en liste med ukedager i klasserommet. Da vi ved aller første gjennomgang skulle se på dette, visste de svaret på alle spørsmålene mine. Jeg ble

først forvirret og lurte på om vi allerede hadde hatt dette som tema, men så viste det seg at det var ved å se på plakaten at de hadde snappet opp navnene (perifer persepsjon), sier Susan.

Det viktigste er likevel at elevene skal ha det gøy underveis.

– Jeg bruker ikke ordet undervisning, men læring. Vi leker oss til kunnskap, for eksempel gjennom ulike spill. Jeg ser at elevene i år lærer mye fortere enn tid­ligere. De er utrolige flinke, sier Susan, som er veldig bevisst på at det bare skal snakkes norsk i timene.

– De andre elevene på skolen kan velge «leksehjelp» som et av sine valg­fag. I disse timene får de oppgaver de en til en skal løse sammen med elevene i norskklassen min. Dette tror jeg alle synes er gøy, og de har stort læringsut­bytte av det – både norske og utenland­ske elever, sier hun.

m a r i t a sh e i m

KALENDER 201616. februar 2016 Kurs i GOOGLE Analytics for nybegynnere, Folkehøgskolekontoret, Oslo17. februar 2016 Kurs i GOOGLE Analytics for viderekomne, Folkehøgskolekontoret, Oslo29. feb.–1. mars 2016 Kurs for kjøkkenledere: Bærekraftig mat – bærekraftig kjøkken, Hadeland folkehøgskole13.–14. april 2016 Folkehøgskolens rolle i en global bærekraftig utvikling – Nordisk folkehøgskoleråds vårkonferanse, Nordiska folkhögskolan, Sverige3.–4. mai 2016 Nordiske doktorandsymposium om forskning på folkehøgskole, Folkehøgskolekontoret, Oslo 10.–11. juni 2016 Styrekurs for medlemmer av folkehøgskolestyrer, Bergen 13.–14. juni 2016 Folkehøgskolens lederutdanning, 1. samling, Vestfold7.–10. august 2016 Folkehøgskoleuka, Ringerike folkehøgskole: – Kurs for nye ansatte i folkehøgskolen – Kurs for friluftslivslærere i folkehøgskolen – Kurs for fotolærere i folkehøgskolen – Dørstokkmila til ledelse i folkehøgskolen15.–17. august 2016 Seniorkurs for ansatte i folkehøgskolen, Nestor, Melsomvik

Følg med på «Kalender» på www.folkehøgskoleforbundet.no for nye arrangementer, eventuelle endringer, detaljer og påmelding.

4041 F O R S K N I N G

S iden studietiden har jeg vært betatt av møtet mel­lom sosio logi, teologi og pedagogikk. Under teologistu­dier i Uppsala var religionssosiologi et luftehull i det jeg

ofte opplevde som et trangt akademisk miljø. Jeg begynte som prest i Svenska kyrkan, men da vi flyttet til Norge for å komme nærmere min svigerfamilie tok jeg pedagogikk og så for meg en framtid som lærer. Etter noen år på videregående skole åpnet det seg en stilling på Grenland folkehøgskole. Nå, etter 16 år i folke høgskolen, er det fortsatt like stort å få møte et nytt årskull. Folke høgskolen er et fantastisk skoleslag hvor møtet mellom personalet og den enkelte elev har en kvalitet som for meg er helt unik.

Etter 20 år i arbeidslivet har jeg tatt opp igjen kontakten med det akademiske miljøet, og det var da naturlig å fortsette med faget religionspedagogikk. På Menighetsfakultetet ledes denne avdelingen av professor Geir Afdal som er internasjo­nalt anerkjent innenfor sosiokulturell pedagogisk forskning.

Å BYGGE ET SKANDINAVISK NETTVERK

En viktig del av prosessen i et ph.d­prosjekt er å bygge et nett­verk. En av veilederne for min avhandling er Henrik Nord­

vall, docent i voksenpedagogikk ved Linköpings Universitet. Av delingen utgjør Skandinavias mest publiserende forsknings­miljø på folkehøgskole. I Linköping finnes også Sveriges lærer­høyskole for folkehøgskolepedagoger. Dette miljøet har vært helt sentralt for oppbyggingen og utviklingen av mitt ph.d.­prosjekt.

Nordvall er også leder for «Mimer, nationellt program för folkbildningsforskning» som arrangerer den årlige Mimer konferansen. Her sitter jeg sammen med Sindre Vinje i styret for «Mimers nordiska doktorandnätverk för folkbildningsforsk ning». Den 3.–4. mai 2016 arrangerer vi et doktorandsymposium på folkehøgskolekontoret i Oslo med forskere fra Norge, Sverige, Finland og Danmark. Slike nett­verk kan være med på å styrke våre kontakter med skandinav­isk forskning og gir norsk folkehøgskole en økt akademisk tyngde og forankring.

GRUNDTVIGS ROLLE I KRISTEN FOLKEHØGSKOLE

Det som begynte som en prosjektbeskrivelse i 2012 er nå på vei å bli en ferdig avhandling. To av tre artikler er levert og det resterende materialet skal leveres før sommeren. Jeg har valgt å

DOKTORARBEID PÅ FOLKEHØGSKOLE

ELEVER BESKRIVER FOLKEHØGSKOLENS LIVSSYNSPRAKSIS

JOHAN LÖVGREN – Embetseksamen fra Uppsala

universitet.– Prest og lærer på Grenland

folkehøgskole siden 1999.– Avslutter under 2016 ph.d.-

prosjektet Faith and value based practice in two Norwegian folk high schools.

– Publiserte i november artikkelen Norwegian folk high schools redefine their role as value based institutions i Nordisk kulturpolitisk tidsskrift.

– Artikkelen og tidsskriftets temanummer om folkbildning kan lastes ned gratis på linken: https://www.idunn.no/nkt/2015/02

fo

to: ø

yv

ind

kr

ab

be

rø

d

bruke en etnografisk metode med to «case studies»; Rønningen og Stavern folkehøgskoler. Et viktig fokus har vært å løfte frem elevenes bilde av den tros­ og livssynspraksis de møter på sko­lene. Derfor utgjør elevenes egne fortellinger den viktigste delen av det empiriske materialet. Det er også brukt doku­mentstudier og observasjoner som utgangspunkt for analysen.

I utviklingen av et ph.d­prosjekt er den teoretiske ram­men for prosjektet sentral. Jeg har brukt en kritikk og utvik­ling av Etienne Wengers teori om sosial læring som en ramme for studien. Hver artikkel i avhandlingen bygger på ett av tre bærende begrep hos Wenger: objektifiering (eller reifikasjon), deltakelse og meningsforhandling.

Den første artikkelen ble publisert i Nordisk kulturpoli­tisk tidsskrift. Her analyseres de to folkehøgskolenes verdi­dokument. Målet er å ta fram de verdier som skolene holder frem som idealer for sin virksomhet.

Artikkelen begynner med en kort fremstilling av norsk folke høgskolehistorie. Her skylder jeg mye til Arild Mikkel­sen for hans grundige arbeid med boken Frihet til å lære. Jeg spør hvor NKF­skolene står i dag i skillet mellom Grundtvig og den pietistiske tradisjonen. Hvilken menneskesyn står sko­lene for? Hvilken type formidlingsidealer ligger bak de to sko­lenes verdidokument? Dokumentanalysen viser at begge sko­lene fremhever Grundtvig som et pedagogisk ideal. Han blir også gjennomgående sitert når skolen beskriver sitt kristne verdigrunnlag. Et annet tydelig funn er at dokumentene beto­ner mellommenneskelige verdier som dialog og respekt. Følg­ende sitat kan sies å sammenfatte analysen:

«As the schools reintegrate traditional religious values, these are characteristically bridged or translated by using relational reifications and connecting these to Grundtvig’s legacy»”

ELEVENES BESKRIVELSE AV SKOLENES LIVSSYNSPRAKSIS

Den andre artikkelen analyserer lystenning som praksis under møter og gudstjenester ved de to skolene. Wengers bruker ter­men «participation» for å beskrive hvordan et fellesskap del­tar i en praksis. Materialet bygger på gruppe­ og dybdeinter­vjuer med et utvalg av elever og stipendiater. Under skoleåret har også samlinger og gudstjenester på de to skolene blitt observert.

Det er lagt stor vekt på å samle et utvalg av skolens elever som innbefatter alle typer livssynsbakgrunn. Hver av intervju­ene varte opp til 90 minutter og de er gjennomført som semi­strukturerte livsverdenintervjuer hvor målet er å skape en åpen samtale hvor elevene har frihet å fortelle sin personlige historie. En elev på Stavern folkehøgskole beskriver lysten­ningen i skolens ukentlige møter slik:

«Jeg tror det er fordi det ikke er så veldig relatert til religion. Det er sånn alle bare kan gjøre, og alle legger sin egen mening bak. Det betyr mye for veldig mange forskjellige.»

Begrepet «refleksiv praksis» blir brukt for å analysere mulig­heten til å tenke fritt innenfor skolenes tros­ og livssyns­praksis. Her er et sentralt moment respekten for den som er «outsider» og plasserer seg selv perifert i forhold til skolens verdi grunnlag. En del av artikkelens hypotese lyder slik:

«In a community with a dialogical form of religion, members participate in more reflective practices, enjoy shared access to the ownership of meaning and are given room to pursue an outbound learning trajectory.»

Den siste artikkelen bygger på 65 refleksjonstekster skrevet av elever på Stavern og Rønningen i slutten av deres folkehøg­skoleår. Fokuset her blir på elevenes meningsforhandling eller deres «negotiation of meaning» som er begrepet Wenger bru­ker. Jeg spør hvordan elevene selv tolker sin rolle på folkehøg­skolen og hvilken betydning skolenes verdigrunnlag har for dem.

Det er ikke rom for en mer inngående gjennomgang av resultater fra studien i denne artikkelen. Jeg håper på å få komme tilbake med en mer dyptgående beskrivelse av funn fra studien og av de pedagogiske teoriene som er knyttet til ana lysen av materialet.

Å SKAPE NYE BEGREPER

Skillet mellom NKF og Folkehøgskoleforbundet har ofte vært mest tydelig i spørsmål om verdi­ og trosformidling i folke­høgskolene. Jeg opplever gang på gang at debatten mellom de to grenene av folkehøgskolen i Norge er låst fordi vi bru­ker ord som er historisk belastet, og ikke speiler de verdier og den praksis skolene faktisk står for i dag. Ett av målene med å beskrive NKF­skolenes tros­ og livssynspraksis, og elevenes møte med dem, er håpet om at vi skal kunne skape et nytt og bedre språk for samtalen om denne delen av vår virksomhet.

Når jeg snakker med andre ansatte i de skandinaviske folke­høgskolene er vi enige om den verdi bevegelsen har. Vi ser hvordan folkehøgskolene ofte har en avgjørende innvirkning på våre elever. Men skolene har også en viktig rolle i en større sammenheng og påvirker samfunnet på områder som kul­tur, demokrati og religion. Forskning som beskriver folkehøg­skolen som verdiformidler kan være med på å løfte fram rørel­sens verdi i et akademisk sammenheng og vil kunne fordype respekten for skoleslaget. Både Sindre Vinje sitt forsknings­prosjekt om et levende dannelsesbegrep og mitt eget ph.d­arbeid er med på å beskrive folkehøgskolens rolle som verdi­formidler. Vårt håp er at dette skal være med på å sikre den støtte og respekt som skolene får videre. Den virksomhet vi beskriver er det verdt å verne om og videreutvikle. Folkehøg­skolene er en unik og umistelig del av vår skandinaviske modell for demokrati og dannelse.

jo h a n l övg r e n

4243 M U S I K K

KJETIL FLATLAND: EIN SONG TIL DEG

PROG-ROCKEN LEVER!

Vokalisten og saksofonisten Kjetil Flatland (f. 1986) fra Seljord i Telemark slipper 29.05.2015 sin debutplate, «Ein song til deg», på Grappa Musikkforlag.

Med jazzutdanning fra Norges Musikkhøgskole­ og en brennende interesse for folkemusikk – leverer Flat­land og musikerene et sjangerkryssende album; der det vokale og det instrumentale utfylller hverandre i stem­ningsfulle uttrykk.

Samarbeid med mesterspellemannI 2010 begynte Kjetil Flatland et samarbeid med mester spellemann Knut Buen, som er og har vært en spesielt viktig person for å ivareta og videreføre norsk folkemusikk. På albumet «Ein song til deg» benytter Flatland seg i stor grad av tekster og melodier som er ført i pennen av Knut Buen. Kjetil Flatland har arran­gert, komponert og tilpasset visene til et rytmisk uttrykk. I samarbeid med Grappa Musikkforlag ønsker han å gjøre materialet tilgjengelig for et nytt publikum.

Kjetil Flatland Kjetil Flatland spiller saksofon, piano, synger og kom­ponerer. Han har spilt i en rekke konstellasjoner på ulike konsertarenaer og festivaler, og hans musikalske virke spenner over alt fra storband til mindre vise­ og jazzgrupper. Kjetil spiller blant annet i bandet Bygde­bris, som de senere årene har samarbeidet med musi­kere som Ingebjørg Bratland og Knut Buen. Til daglig er Flatland lærer ved Seljord folkehøgskule.

Det norske progrockbandet ProgAtom slapp nylig sitt første album. Det var godt de gjorde! For musikken fortjener å kunne oppleves av mange!

Bandet er et samarbeidsprosjekt mellom fire rutinerte musik­ere. ProgAtom har sterk tilknytning til folkehøyskolen, mest til Elverum. Denne koblingen er neppe hverdagskost for hverken folkehøyskolene eller prog­rocken i Norge i 2015.

ProgAtom tar oss med på en lang reise ut i verdensrommet – til «Saggitarius A» – som en atstrologiamatør definerer som det sorte hullet i vår galakse, Melkeveien. Vi er 26.000 lysår fra jorden. Men musikken er solid plassert på jorden, selv om den i form og klanger også bringer oss høyt opp og ut.

Albumet har et variert musikalsk uttrykk. Det er tidvis tunge, groovende rockeriff. Vi rives med i synthen og gitarens svevende tematikk. Vi nilytter til dempede klanger og toner, for så å vekkes av tunge, rytmisk avanserte og volumsterke partier, alt i velregis­serte uttrykk.

De fire faste musikerne har skrevet og arrangert alle låtene. Vi hører på tangenter Arild Sveum, på bass Åsmund Mjelva, på trommer og perkusjon Simen Motrøen og Mattis Sørum trakte­rer gitarene. Samspillet sitter solid, låtene er varierte og det veks­les mellom instrumentale låter og partier. Likevel får lyrikken et sterkt uttrykk på flere spor, med temaer som vi kjenner fra mange sammenhenger; Lys og mørke, tid og rom, dag og natt, stjerner og planeter, «Hva er meningen med livet?». Tekstene skrevet av Gun E. Norstrøm, glir naturlig sammen med musikken og gir et nær­mest malerisk uttrykk – uten at tekstene da blir for klisjépreget. Tore Christer Storlid tolker og framfører tekstene.

Bandet er tro mot en flere tiårs lang tradisjon i musikken, prog rocken. Det oser av entusiame og lojalitet i denne høyst pro­fesjonelle produksjonen. De 17 låtene er illustrert i coveret, men jeg skulle gjerne opplevd en livekonsert, i et helhetlig medium der låtene er illustrert med gedigne fotoer – og helst med et lysshow med inspirasjon av Pink Floyd!

Det er muligens uriktig å trekke fram enkeltlåter i dette nær­mest symfoniske albumet, som framstår som et over 70 minutters langt reisedokument. Undertegnede likte aller best instrumen­tallåta «Overgang/undergang» og den fengende – nesten kommer­sielle – låta «I fritt fall».

Nå blir det opp til de mange som skaffer deg «Saggitarrius A» på CD, streamer musikken eller laster ned albumet digitalt, å like og nyte helheten ProgAtom formidler – og jeg anbefaler! Plata kan kjøpes på www.progatom.com for 120 kr.

k n u t s øy l a n d

HELGE WAHL FLATLAND, KJETIL FLATLAND, KNUT BUEN: SALME 84 · KJETIL FLATLAND: KJELDA · MAI · TO SMÅ · KJETIL FLATLAND, KNUT BUEN: TIDLEG VÅR · Å VAR EG VIND · OLAVS KVAD · SOLSONG · EIN SONG TIL DEG · VANDRINGSVISE · RIKARD NORDRAAK: INGRID SLETTEN AV SILLEJORD · TRAD. : FOLKESTADVISAKJETIL FLATLAND · KNUT BUEN · HELGE WAHL FLATLAND · VEGARD RINGSBY HASSELGÅRD · ELLEN BREKKEN · FRODE FLATLAND12 SPORCD KR. 139,–

PROGATOMCD: «SAGITTARIUS A»2015

N E K R O L O G

Hans Petter Hanssen

Hans Petter Hanssen, kosmopolitt, pedagog/rektor, f. 21. desember 1935 sovnet stille inn på Ullevål sykehus, 6. desember i år, 79 år gammel.

Hans Petter hadde en bred lærerpraksis i Landvik, Vestre Gausdal, Sagavoll­, Fosen­ og Vestoppland (Hadeland) folkehøgskoler, samt rektor ved Klokkeråsen skole i Tønsberg. Han viste stor iderikdom og møtte utfordringer, da ikke alle umid­delbart var med på hans pedagogiske eksperimenter. Han virket som flyktningkonsu­lent i Østre Gausdal. Han hadde etterutdanning i kroppsøving og forming.

Gjennom et langt liv som pedagog, praktiserte han sin livsfilosofi. Han var bro­byggeren der nestekjærlighet var drivkraften. Han ga støtte der noen trengte pågangsmot for egen­realisering.

Han ivret for ideen om å løfte fram historia om Vonheim. Drømmen hans var å samle hele folkehøgskolen til ett skoleslag. Han utga boka, Kvit snø over Sagatun – et skrift, særegent i form og innhold. Dette var en videreføring av Kåre Grytli sitt arbeid i senere år. Han sto sentralt i arbeidet for Sri Lanka og Interfolk. Han var opp­tatt av Folk Technical High School i Nigeria og Jagriti Vihara i India.

Hans Petter var fysisk stor der han raget 2 meter over bakken, og han var enda større som ideal og ideskaper. Han var en rakrygget personlighet som sto opp for det han trodde på. Johan Falkberget skriver om, Det oppreiste mennesket, mennesket i loddsnorens tegn. En skulle mest tro det var Hans Petter han tenkte på. Hans Petter gikk aldri på akkord med det han mente var rett.

Hans Petter hadde kunstneriske evner og interesser. Han var sanger i Tønsberg domkantori, Vang sangforening og aktiv deltaker i flere kirkekor på Hedemarken. Hans litterære engasjement, spesielt gjennom poesien, gledet mange. Han var kunst­neren og formidleren. Han løftet lokket på vår litterære skattkiste. Han viste oss noe av innholdet. Vise­ og lyrikksamlingene hjemme hos Hans Petter og Unni sam­let en stor venneflokk. Han formidlet kunsten ved bruk av gråblyant og ulike farge­teknikker. Til og med karikatur ble nyttet for å få fram en dypere mening, der ord og uttrykk møtte sin begrensning.

Våre tanker går til hans kjære Unni og resten av familien. Et stort tre i kultur­ skogen har falt. Det var godt og oppleve vennskapet med Hans Petter­ et medmen­neske i loddsnorens tegn.

jo h a n h ov d e da l e n,t i dl ige r e s t y r e l e de r av i n for m a sjonskon t or e t

for fol k e hø gskol e n

PROGATOMCD: «SAGITTARIUS A»2015

4445 I N T E R - F O L K

INTER-FOLK SETTER PUNKTUM�olkehøgskolenes bistandsorganisasjon Inter-Folk er nedlagt og

150 000 kroner er nå fordelt på ulike folkehøgskoleprosjekter av a rv i d ko pp e r da l

P å Inter­Folks årsmøte 22.9.2015 ble det gjort vedtak om nedleggelse av Inter­Folk (I­F).

I­F ble stiftet i 1986 og har vært folke høgskolenes kanal til Norad­støtte. Formålet var «å støtte formidling av den nordiske folkehøgskoleideen til utviklings land gjennom opplysningsvirk­somhet og prosjektarbeid» (§ 2 i I­Fs sta­tutter). Inter­Folk ble drevet på frivillig basis. Etter hvert har det blitt vanskelig å oppfylle strengere og mer omfattende krav fra Norad knyttet til bl. a. regnskap, prosjektrapportering, søknadsproses­ser og kompetanseheving. Dette er bak­grunnen for at I­F ble nedlagt.

I­F har vært støttespiller for mange gode prosjekter og mye godt engasje­ment knyttet til solidaritet og formid­ling av den nordiske folkehøgskoleideen til land i sør. Den første tiden var I­F i hovedsak involvert i to store bistands­prosjekter som begge er høyst levedyk­tige i dag; Folke Technical College (FTC) i sør­øst Nigeria og Jagriti Vihara i nord­øst India. FTC er en stor internatskole som på det meste har hatt nesten 500 elever – like mange jenter som gutter (se bilde over). Skolen kan beskrives som en yrkesskole med innbakt

folkehøgskoletenking. Den har også en egen avdeling for funksjonshemmede.

Jagriti Vihara er et skole­ og utvik­lingsprosjekt for urbefolkningsgrupper. Virksomheten fokuserer i hovedsak på utdanning, selvhjelpsgrupper for kvin­ner og vannprosjekter. Over tid har pro­sjektet involvert mennesker i nesten 100 landsbyer. Navnet Jagriti Vihara betyr «et sted for oppvåkning» – en høyst tref­fende og aktuell folkehøgskolevisjon!

I­Fs virksomhet har omfattet prosjek­ter i følgende land: Sri Lanka, India, Nige­ria, Myanmar (Burma), Guatemala, Sør­Afrika, Botswana, Namibia og Uganda.

Mer enn en tredjedel av folkehøg­skolene i Norge er i dag involvert i ulike prosjekter i Afrika, Latin Amerika og Asia. De fleste av disse prosjektene er forankret i et samarbeid med profesjo­nelle bistandsorganisasjoner som f. eks. Strømmestiftelsen og Redd Barna.

Ifølge I­Fs statutter skal økonomisk midler ved oppløsing av organisasjonen gå til prosjekter etter vedtak i I­F­ styret. Det aktuelle beløpet til fordeling er kr. 150 000.

På denne bakgrunn gjorde I­F’s styre følgende vedtak i forbindelse med ned­leggelsen:

«Norske folkehøgskoler kan søke om midler til prosjekt skolen støtter per i dag i land i sør (Afrika, Asia eller Latin Amerika). Også venneforeninger som er opprettet på bakgrunn av tidligere Inter-Folk-prosjek-ter, kan søke om støtte til sine vennskaps-skoler i sør.»

Søknadsfristen var satt til 15.12.2015. For­delingen av de 150 000 kronene ble gjort på det siste styremøte i Interfolk 22. januar, og ga følgende resultat:

Kr. 150 000 går til å støtte følgende prosjekter knyttet til fire folkehøgskoler og en venneforening: • Kr. 50 000 til senter for unge mødre i

byen Ilula i Tanzania v/ Sunnmøre folkehøgskule

• Kr. 40 000 til prosjektet «Skjeberg – BUSA Youth Development Center» v/ Skjeberg folkehøyskole

• Kr. 20 000 til kulturutvekslings-prosjekter i ulike land v/ Musikkfolke-høgskolen Viken

• Kr. 20 000 til Kamam Folk High School i Sri Lanka v/ Sunnfjord folkehøgskule

• Kr. 20 000 til fullføring av bygging av mur rundt Jagriti Vihara v/ Jagriti Viharas venner

Morgensamling på Folk Technical College, Nigeria.

ARBEIDSMILJØUTVALGETS OPPGAVERArbeidsmiljøutvalget har en rekke opp­gaver, herunder bl.a. behandling av pla­ner i virksomheten som vil kunne få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, behandling av saker vedrørende bedrifts­helsetjeneste og intern vernetjeneste, samt etablering og vedlikehold av virk­somhetens HMS­arbeid. Utvalget kan også, hvis det er nødvendig av hensyn til liv og helse, pålegge arbeidsgiver å gjen­nomføre konkrete tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet i virksomheten.

VERNEOMBUDSORDNINGENEn meget vesentlig del av vernetjenesten er verneombudsordningen. Reglene omverneombud er tatt inn i lovens kapittel seks. Det fremgår her at det i utgangs­punktet skal velges verneombud i alle virksomheter uansett størrelse. Hvis virksomheten har under ti ansatte, kan

det imidlertid avtales mellom partene at det ikke skal være verneombud i virk­somheten.

Loven fastsetter av bevishensyn, at avtalen skal være skriftlig. Hvis ikke annet er avtalt, varer en slik avtale i 2 år. Antall verneombud i en virksomhet skal fastsettes iht. antall ansatte, virksom­hetens art og arbeidsforholdene for øvrig. I virksomheter med flere verne­ombud skal det velges minst ett hoved­verneombud. Disse skal velges blant de allerede valgte verneombudene. Hoved­verneombudet har ansvar for å samordne verneombudenes virksomheten.

FUNKSJON, MYNDIGHET OG ANSVARVerneombudene har en viktig funksjon i virksomheten. De skal ivareta arbeids­takerenes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet og se til at hensynet til arbeidstakerenes sikkerhet, helse og vel­ferd ivaretas iht. arbeidsmiljølovens regler. Verneombudet er i loven pålagt en ganske omfattende aktivitetsplikt. Blir et verneombud kjent med forhold som fremstår som en fare for ulykker eller som på annen måte kan være helse­farlig for de ansatte, skal verneombudet selv søke å avverge faren. Dersom dette ikke lar seg gjøre, skal verneombudetumiddelbart varsle arbeidsgiver eller dennes representant på arbeidsstedet. Arbeidsgiver plikter da å svare på hen­vendelsen. Gjøres det ikke noe fra arbeidsgiver, skal verneombudet varsle Arbeidstilsynet eller arbeidsmiljø­

utvalget om dette. Verneombudet kan også velge å stanse arbeidet, dersom det foreligger umiddelbar fare for arbeids­takeres liv og helse og denne faren ikke kan avverges på annen måte. Verneom­budet må i disse tilfeller også vurdere hvilket omfang som må til for at stans­ingen skal ha den nødvendige effekt. Arbeidsgiver eller dennes representant skal i disse tilfeller varsles omgående. Vi ser således at et verneombud har en betydelig myndighet i forhold til å stanse virksomhet som truer arbeidstakeres liv og helse. Det er imidlertid arbeids­tilsynet som tar stilling til om arbeidet skal gjenopptas eller fortsatt være stan­set. Verneombudets stansingsrett gjelder kun inntil Arbeidstilsynet har tatt stil­ling til stansingsspørsmålet. Avslutnings­vis kan nevnes at arbeidsmiljøloven fast­slår at verneombudet ikke kan pålegges noe erstatningsansvar i forbindelse med stansing av arbeid.

a dvok at bjø r n b r åt h e n

Jeg gir i denne artikkelen en kort over-sikt over reglene for de mest sentrale delene av en virksomhets vernetjeneste. Reglene gjelder alle typer virksomheter, herunder også offentlig sektor.

ARBEIDSMILJØUTVALGET �et sentrale organ i en vernetjeneste er arbeidsmiljøutvalget. Iht. arbeidsmiljølovens kapittel syv, skal arbeidsmiljøutvalg opprettes i alle virksomheter som sysselsetter minst 50 arbeidstakere. I mindre virksomheter, som har mellom 20 og 50 arbeidstakere, skal arbeids miljø utvalg opprettes hvis en part krever det. Arbeidsmiljø utvalget er et parts-sammensatt organ hvor arbeidsgiver- og arbeidstakersiden skal ha like mange represen -tanter. Vervet som leder av utvalget går på omgang mellom partene. Ved stemme likhet i utvalget er leders stemme utslagsgivende. Dette vil i realiteten si at flertallet i utvalget vil skifte mellom arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden, alt etter hvem som har lederen. Reglene for valg til arbeidsmiljøutvalg følger av egne forskrifter til arbeidsmiljø loven. Jeg kan av plasshensyn ikke gå nærmere inn på disse reglene i denne artikkelen.

4647 D I G I TA L U N D E R V I S N I N G

PROSJEKT

DET NYE KLASSEROMMET OG EN LÆRERROLLE I ENDRING

�n av folkehøgskolene våre har som teaser: Skolen som aldri sover! Jeg tror ikke denne setningen er unik for Ringerike Folkehøgskole alene. Det som kjennetegner

skoleslaget vårt er personlig utvikling og sosial kompetanse til alle døgnets tider på alle mulige arenaer, fra klasserommet til dagligstua til soverommet på internatet.

av g e i r e r t z g a a r d, l æ r e r s ol b org fol k e hø gskol e

N å er ikke folkehøgskolelærerne «på» hele tiden, men alle disse rom­mene er også arenaer læreren på

en eller annen måte har befatning med. Læreren skal ha personlige evner og fag­lig kompe tanse til å fylle disse rommene, men i motsetning til i offentlig skole, har lite tid blitt brukt til diskutere folkehøg­skolelærerens rolle i en tid der mange opplever at det kreves langt mer enn det en stakkars lærerrygg kan bære.

SMART LÆRING

I følge Tom Tiller har folkehøgskolen knekt læringskoden. Så godt står det visstnok ikke til i den offentlige skolen. I boken SMART læring hevder forfat­teren Arne Krokan at norsk skole hen­ger fast i en industriell forståelse av læring. Det er fastlagte mål og vanske­lig justerbare planer som styrer hva som skal læres, noe som ikke gir grobunn for god læring. Vi henger fast i en hierarkisk

måte å organisere læringen på: Læreren er læringens nav, og forholder seg til sta­tiske mål. Det er eleven som skal tilpasse seg, ikke pedagogikken. Læreplanene står fast, det samme gjør lærebøkene. Denne måten å lære på kaller Krokan Læring 1.0. Med sosiale medier og digital teknologi, det som er kjent som Web 2.0, har det imidlertid skjedd en tekno logisk utvikling som gir helt andre muligheter for et elevtilpasset, elevdrevet og elev­drevet klasserom. Sosiale medier og

illu

str

as

jon

sf

oto

: ge

ir e

rtz

ga

ar

d

digital teknologi gir en annen dynamisk tilnærming til læringen, man kommuni­serer på tvers av fysiske rom og grupper, fagstoffet er tilgjengelig 24/7, og det kan oppdateres og endres i en instant fix. I klasserommene holder lærerne fast på de gamle strukturene, mens elevene går på tvers av dette og benytter seg av de nye mulighetene i fullt monn. Det har altså oppstått et nytt pedagogisk rom av en helt ny karakter. Arne Krokan er ikke overbegeistret over hvordan skoleverket har tatt i bruk det han kaller Læring 2.0.

For oss i folkehøgskolen betyr det at vi også har fått et rom til å mestre.

DEMOKRATISERING AV UNDERVISNINGEN

Ute i verden har man kommet langt i bruken av Læring 2.0. På Skolen Otavan Opisto i Mikkeli i Finland tilbys drop­outs fra videregående skole nettbaserte kurs som kan tas når på døgnet det pas­ser for elevene for å gi de en vei inn i utdanningssamfunnet. Forutsetningene for at det skal lykkes, er at eleven får en tett individuell veiledning, og at lærerne får tett oppfølging. I USA har blant annet Khan Academy blitt en viktig aktør med sine undervisningsvideoer som gjør lærebøkene overflødige. Høsten 2015 ble Khan Academy for elevene å fornorsket. Flesteparten av studentene og noen av de største inntektskildene for amerikan­ske universiteter er ikke lenger campus­studentene, men nettkurs­studenter fra Afrika og Asia. Enhver som vil studere kan studere hvor han vil og når han vil, uten begrensninger i tid og rom. Læring 2.0 er en bevegelse fra det hierarkiske til det demokratiske «klasserommet».

LÆRING 2.0 OG FOLKEHØGSKOLEN

Folkehøgskolen har gjennom sin egen­art muligheter og et idegrunnlag som ofte plasserer oss i fronten i den peda­gogiske utviklingen. Vi har en pedago­

gisk frihet som gir oss muligheter til å gå nye pedagogiske veier. Frislippet fra klasserommet, fra bundethet til tid og sted er den nye trenden i pedagogikken. Noe av dette eksisterer allerede i folke­høgskolen. Men som den frie skole vi er med muligheter til å fungere som peda­gogisk laboratorium, valgte noen av oss å søke om midler til å teste ut Læring 2.0 som metode for folkehøgskolen. Med utgangspunkt i Arne Krokans bok satte vi i gang med prosjektet NUIF (Nettba­sert undervisning i folkehøgskolen).

Prosjektet stiller tre hovedspørsmål:

1. Vil nettbasert undervisning og ansvar for egne læringsmål skape større motivasjon for skolen enn en mer tradisjonell tilnærming til fag?

2. Vil nettbaserte metoder fristille læreren til å kunne følge opp den enkelte elev på en bedre måte. Sekun­dært, vil det å se på læreren som men­tor bidra til å styrke lærerens rolle?

3. Vil nettbasert undervisning svekke eller styrke de sosiale relasjoner og den sosiale læringen som foregår på folkehøgskolen?

Vi har ønsket å utvikle og prøve ut nett­baserte verktøy nettopp for å se om vi finner svar på våre hovedspørsmål. Fin­ner vi fram til metoder som ivaretar elev­enes muligheter til å ta i bruk riktige opplæringsformer og bruke de effektivt?

Vil denne måten å arbeide på fremme og styrke den faglige profilen på linjene spesielt og skolene generelt. Kan dette tilføre en bredere kompetanse som vil være aktuelt og interessant for andre?

Vil denne måten å arbeide på også gjøre noe med måten vi forstår oss selv som lærere?

Hva betyr det for folkehøgskolens fokus på sosialpedagogikk, på opplev­elser og fellesskapslæring?

Prosjektet har altså et praktisk og et prinsipielt sikte:

Formål A: En uttesting og utvikling av en metodikk som allerede har ligget i støpeskjeen en stund, men som har et utviklingspotensiale som vi tror kan være viktig å prøve ut for folkehøg­skolen. Å undersøke i hvilken grad dette kan nyttigjøres i både et faglig og sosial­pedagogisk perspektiv.

Formål B: En undersøkelse av hvorvidt det er en divergens mellom «nypeda­gogikk» og folkehøgskolenes grunnleg­gende verdier om dannelse og sosial­pedagogikk.

Vi vil bidra til å dyktiggjøre folkehøg­skolene i ny pedagogikk, og bidra til at skoleslaget er i forkant på dette om rådet, samtidig som vi ivaretar skole­slagets viktigste verdier. Formål C: Å bidra til å styrke den fag­lige kompetansen i folkehøgskolen innenfor nettbasert undervisning og sosiale medier som læringsplattform.

Det fins kritiske røster mot denne meto­den. Som det sosiale skoleslaget vi er, vil det være problematisk med en pedago­gikk som i stå stor grad legger vekt på den enkeltes frihet. I et skoleslag som ønsker å stå for andre verdier, er det rik­tig av oss å ...

Det er noen av spørsmålene vi ønsker å få svar på.

«�i har en pedagogisk frihet som gir oss muligheter til å gå nye pedagogiske veier»

4849 D E M O K R AT I B Y G G I N G

INNBYDELSE FRA FOLKEHØGSKOLEKONTORET :

DEMOKRATIBYGGER FRA TUNISIA TIL FREDSPRISUTDELINGEN

�i har tidligere skrevet om kultursenteret i Tunisia, Centre International Zaouit el Arabe, som jobber med demokratibygging. Det er Slah Eddine Maamri (68) som

styrer prosjektet. Flere folkehøgskoler og videregående skoler fra Norge har besøkt senteret. Han kommer selv fra byen Degueche syd i Tunisia hvor senteret ligger. Slah bodde og arbeidet over 20 år i Norge, men flyttet tilbake til oasen i 1994.

Rastaflettene er byttet ut med visjoner for et kultursenter i hjembyen.t e k s t o g fo t o: øy v i n d k r a b b e r ø d

D a den tunisiske kvartetten ble utnevnt til vinner av Nobels fredspris for 2015, ville organisasjonene som utgjør Folkehøg­skolekontoret ønske Slah Maamri velkommen til fredspris­

utdelingen i desember. Noe han takket varmt og glad ja til.Vi møtte demokratibyggeren til en samtale i forkant av

sermonien i rådhuset.

Hva tenker du om fredsprisen til den «profane» kvar­tetten fra Tunisia? Hva kan det bety for den videre utviklingen i landet?– Det er ikke hver dag en mottar fredspris, å få denne prisen er stor stas for Tunisia, særlig når man vet hvor sjelden det har skjedd i araberverdenen.

– Nobelkomiten har valgt en kvartet fra fire forskjellige organisasjoner som ikke alltid har hatt et godt samarbeidsfor­hold: Arbeidsgiverforeningen UTICA, Arbeidernes Lands­organisasjon UGTT, Advokatenes organisasjon ONAT og Forening for Menneskerettigheter LTDH. Det er denne kvar­tetten som har fått prisen. Det bør vektlegges fra Nobel­komiten at prisen må gå til å holde denne stiftelsen i live som en egen organisasjon som skal passe på en best mulig utvikling av demokratiet i Tunisia, ved å overvåke rettferdige valg, rik­tig framferd i de politiske partiene og å være en megler mellom partene for å unngå konflikter og farlig misforståelser.

Hvordan er situasjonen i det mer moderate islamist­iske partiet i Tunisia – Ennahada? Er de fornøyd med situasjonen? – Ennahda som betyr oppvekking/gjenfødsel er delt mellom de moderate islamister som kan sammenlignes med utviklings­partiet som styrer i Tyrkia, og de som er mer radikale og vil innføre en islamsk identitet i det tunisiske samfunnet. Ingen av disse er aggressive eller vil på noen måte innføre sin politikk med vold – derfor var det mulig å råde dem til å gi fra seg mak­ten, dessuten har de lite erfaringer siden flere av de har sittet lenge i Ben Alis fengsler – i tillegg er de som sitter på kapitalen i landet veldig lite interessert i å samarbeide med islamistene.

– Etter min mening må Tunisia styres uten religiøs innblan­ding. Religion er en beskrivelse av en vei mellom en person og den guden en tror på. Folk i et land har ulike veier til deres gud, andre tror ikke på noen vei eller på noen gud. Alle har rett til å leve i sitt land. Vi trenger moderne lovgivning og ikke islamske lover som er laget for 1400 år siden.

Situasjonen i Tunisia nå, økonomien, turismen? UD i Norge fraråder reiser til Tunisia etter 10. juli – både til grenseområdene, Libya og Alegerie og generelt alle reiser til landet som ikke er nødvendige. Hva tenker du om det?– Å råde folk til å ikke reise til Tunisia er diskriminerende. Råder UD folk til ikke å reise til Frankrike eller til USA? Det som skjedde i disse to landene er mer alvorlig enn det som har skjedd i Tunisia. Turismen i Tunisia utgjør bare 7 prosent av den nasjonale økonomien, den er ikke avgjørende, men det påvirker et land med svak økonomi.

– På prinsipielt grunnlag og for å motarbeide terrorisme bør UD oppfordre folk til å dra til Tunisia – dette i solidaritet med de 11 millioner menneskene i Tunisia som er mot terror. Verst er at når hele Europa fraråder reiser til Tunisia, dette med fører også at utenlandske investorer uteblir. Tunisias eksport blir redusert og den internasjonale kulturen som gir modernisering av Tunisia blir borte.

Terroristene i aksjonene i Tunisia sies å komme fra IS, er det tunisiere og hvordan rekrutteres de?– Til nå er alle som har utført terrorhandlinger i Tunisia vært tunisiere, ingen utenlandske terrorister er tatt. Disse er gutter og jenter som er trent og finansiert av IS i Libya og i Syria. De kommer mest via Libya, men også gjennom de vanlige interna­sjonale grensene. Våpen og terrorutstyr er smuglervarer. Tuni­sisk etteretning og politi bør styrkes, samtidig må det arbeide veldig hardt med å bedre ungdoms levekår, skaffe dem arbeid og utdanning, og gi dem håp om et bedre liv. Så lenge den øko­nomisk situasjon i Nord­Afrika er svekket vil det tvinge ung­dom til enten å slutte seg til IS eller å søke mot Europa.

Den siste terroraksjonen i Tunisia i november gikk delvis under radaren i Norge. Hvordan er situasjonen nå med unntakstilstand, er din og andres bevegelses­frihet redusert?– Det er ikke innført unntakstilstand over hele landet, men bare i stor­hovedstaden Tunis. Den berører ikke meg som bor 450 km unna. Men i selve Tunis by er folkets bevegelse begren­set om natta. Dette påvirker økonomien på en negativ måte, spesielt for de institusjonene som er åpne om natten som hoteller, restauranter og kafeer.

Tunisia regnes som det eneste landet der folkeopp røret under den arabiske våren i 2011 har ført til en vellykket demokratiseringsprosess. Hvor vellykket er det? – Sett fra mitt ståsted er demokratiet godt i gang i Tunisia. Først og fremst kjennes det på ytringsfriheten. Økonomien er svekket og sikkerheten er truet av terroraksjoner, dette får mange til å ønske seg tilbake til det gamle – folk har ikke opp­levd demokrati tidligere. Under diktaturstyret følte nok en hel del mennesker at det var en god ledelse. Demokrati brin­ger mange aktører på banen og det blir diskusjoner og krangel, flere motsatte meninger kommer fram. De som ikke er vant til slik, tror at styret er svekket og svakt, de blir redde – for dem er det tryggest å leve under en diktator.

– Det er veldig viktig i dag med kursing og opplæring i demokrati. Jeg tenker på den skandinaviske modellen der fol­kehøgskoler, organisasjoner, medier, skoler, lag … alle har vært med på å lære folk om rettigheter og plikter.

Hvis fredsprisen skal ha noen konkret betydning i Tunisia må vi få økonomien på fote og bygge demokratiet. Jeg vil opp­fordre til at folk fra Norge, investorer, organisasjoner, skoler drar til Tunisia for å motarbeide de som er mot demokratiet og som finansierer IS og andre terrorister.

Hvordan går det i senteret ditt og videre finansiering for å fullføre prosjektet?Senteret er en resultat av min tid i Norge, jeg bodde og ble utdannet i her. Det er alt jeg har lært i Norge jeg har ønsket å bringe til Tunisia. Det er et fredssenter for opplæring i demo­krati og menneskerettigheter.

I den tiden under det tidligere styret i Tunisia kunne vi ikke drive politikk på sentret, da drev vi med kultur: teater, film, foto, bibliotek, sport, forming, kafe, spill, etc. I tillegg har senteret arrangert og bistått med kurs og seminarier for uten­landske aktører, særlig for folkehøgskoler, gymnas og diverse organisasjoner.

Under revolusjonen og på grunn av usikkerheten i Tunisia nå er det ikke kommet skoler fra Norge, senteret har da hatt masse virksomhet for lokalbefolkningen og særlig er senteret

«�tter min mening må Tunisia styres uten religiøs innblanding»

«� råde folk til å ikke reise til Tunisia er diskriminerende»

5051 D E M O K R AT I B Y G G I N G

brukt idag helt gratis for alle politiske partier som et møtested og som et talerør for demokrati og menneskerettigheter.

Det er et klart behov for finansiering for å få fullført prosjektet.

Videre arbeid på senteret? – Mitt mål og min største drøm er å starte folkehøgskole i Tunisia. En folkehøgskole etter mine tanker, bør være åpen og tilgjengelig for alle i form av ett årskurs slik som det nå er i Norge, samt flere andre type kurser, seminarier, kollokvier, messer, eksposisjoner, studiedager som kan ha varighet en dag, en helg, en uke, en mnd, et semester. Samtidig skal sente­ret være åpent for servering, innkvartering, butikk, kafe, kul­tur, underhodning for lokalbefolkningen og til forbipasserende gjester – et multiaktivitetessenter hvor ulike grupper med for­skjellige mål og forskjellige aktiviteter kan møtes.

Etter revolusjonen ble det lovet betydelig økning av bevilgninger til innlandet i Tunisia hvor den arabiske våren startet, hvordan har det gått?Det er lovet og de lover hele tiden, men byråkratiet er den største hindringen for utvikling i landet. Tunisia er frem deles sentralisert og alt skal bestemmes i hovedstaden – dette fører til at det hoper seg opp veldig mange prosjekter på de samme kontorer, det har heller ikke vært mye fornyelse av de som jobber med dette. Men det er likevel en større villighet til å utvikle innlandet. Investorer får veldig mye støtte og subsi­dier fra staten hvis de installerer seg i utviklingsområder – vi må ha hjelp fra nye investorer og her kan jeg oppfordre det norske Pensjonsfondet til å investere i Tunisia – det er gode mulig­heter for å tjene penger her samt å hjelpe til utvikling for å mot­arbeide terrorhandlingen og for å stoppe migasjon mot Europa.

Du har hatt besøk av mange skoler i kultursenteret ditt?De skoler jeg har hatt mest samarbeid meg er følgende:Hallingdal fhs, Agder fhs, Seljord fhs og ellers flere skoler som Nordfjord fhs, Skiringssal fhs, Fosen fhs, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Trondheim, høgskolen i Lillehammer – og andre skoler som Fræna vgs, Framnes Kvgs, Sandvik vgs, Elvebakken vgs, Geografisk Institut på Blindern, og Kalmar vgs i Sverige, Kalø Sprogskole i Danmark, Lærerskole i Danmark…

Ellers er det kommet mange andre skoler, sportslag og organisajoner fra Frankrike, Sveits, Italia og Tunisia.

I tillegg er senteret besøkt av flere turoperatører som kom­mer på dagsbesøk tilhørte tidligere Tjæreborg, Spies, Startour, Bravotour, Bluestar, Fortunareiser, Fram… I tillegg til lokal befolkning som er på ca 200 til 300 individer per dag, har det

tilsammen vært over 30.000 utlendinger på besøk i løpet av ca. 15 års aktivitet, hvor av rundt 4000 fra Norge.

TA KONTAKT MED SENTERET OG SLAH:www.aljaridi.com og djerid@gmail.com

FRA KUNNGJØRINGEN AV FREDSPRISEN:NOBELS FREDSPRIS FOR 2015Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2015 skal tildeles den tunisiske Kvartetten for nasjonal dialog for dens avgjørende bidrag til byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia i kjølvannet av jasminrevolusjonen i 2011. Kvartetten kom i stand sommeren 2013 da demokratiserings-prosessen sto i fare for å bryte sammen som følge av politiske drap og omfattende sosial uro. Den etablerte en alternativ og fredelig politisk prosess da landet sto på randen av borgerkrig. Slik bidro den til at Tunisia på få år har kunnet etablere et konstitusjonelt styresett med grunnlovsfestede rettigheter for hele befolkningen, uavhengig av kjønn, politisk overbevisning og religiøs tro.

En viktig forutsetning for at revolusjonen i Tunisia munnet ut i fredelige og demokratiske valg i fjor høst, var den innsats Kvartetten gjorde for å støtte opp om arbeidet til den grunn lov-givende forsamlingen og forankre grunnlovsprosessen i brede lag av det tunisiske folk. Kvartetten la til rette for en fredelig dialog mellom folket, de politiske partiene og myndig hetene og bidro til å finne samlende løsninger på en rekke utfordringer på tvers av politiske og religiøse skille linjer. Den brede nasjonale dialogen som Kvartetten fikk i stand, motvirket en voldelig ut-vikling i Tunisia og kan der for sammenliknes med funksjonen til de fredskongres ser som Alfred Nobel viser til i sitt testamente.

Tunisia står foran store politiske, økonomiske og sikker-hetsmessige utfordringer. Den Norske Nobelkomite håper at årets pris vil bidra til å trygge demokratiet i Tunisia og være til inspirasjon for alle som ønsker å fremme fred og demokrati i Midtøsten, Nord-Afrika og verden for øvrig. Mer enn noe annet er prisen ment som et håndslag til det tunisiske folk, som til tross for store utfordringer har lagt grunnlaget for en nasjonal forbrødring som komiteen håper vil tjene som et eksempel til etterfølgelse også i andre land.

UTDRAG, 9. OKTOBER 2015

«�itt mål og min største drøm er å starte folkehøgskole

i Tunisia»

F LY K T N I N G E R

L ike før jul ble det klart at folkehøg­skolene åpner dørene for over 280 mindreårige asylsøkere. Fire 17­årin­

ger fra Eritrea er nå i gang med sitt skole år på Rønningen folkehøgskole i Oslo.

– Jentene var på plass allerede før­ste skoledag etter jul, og de andre elev­ene har tatt godt imot dem. Vi skal gjøre vårt for å lære dem om det norske samfunnet, sier rektor Svein Harsten.

Han er en av mange folkehøgskole­rektorer som i disse dager tilbyr hjem­kommunene sine disponible elevplasser for mindreårige asylsøkere.

– Det er fantastisk hvordan folkehøg­skolene har snudd seg rundt på kort tid og etablert nye elevplasser. Forhåpent­ligvis får vi på plass enda mer til høstens skolestart, for dette har jeg virkelig stor tro på, sier Sylvi Listhaug.

– Her får de være en del av et miljø hele døgnet, med alt det innebærer av fritidsaktiviteter på ettermiddag og kveldstid. Dette må være den optimale måten å integrere på!

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er også fornøyd med det tilbudet folkehøgskolene har kommet opp med. Å få lære norsk og ha det gøy sammen med jevnaldrende ungdom er midt i blinken.

– Vi kalte inn til dugnadsmøte for å finne ut hva ulike deler av skolenorge kunne bidra med. Folkehøgskolene var raskt på banen med tilbud om å ta imot elever. Jeg har stor tro på at dette vil bedre integreringen for mange, sier Røe Isaksen, som også mener tilbudet fra folke høgskolene vil lette plasseringen av flyktninger for mange kommuner.

Elevengasjement– Her på folkehøgskolen er det mange kveldsaktiviteter utenom undervis­ningen. Det er en flott arena for å komme i kontakt, og kan brukes aktivt for å lære om og av hverandre, sier Bror Wetlesen Vedeld (19) fra Ås, som er elev på skolen.

– Her på skolen har vi alle respekt for hverandre, og for hvor ulike vi er. At det er trygt å bo her håper jeg også disse jentene vil oppleve, sier elevrådsleder Ida Sabina Iversen Shavand Shirazi (19) fra Steinkjær.

– På folkehøgskolen lærer vi veldig mye ved å omgås så mange andre hele døgnet. Vi er nysgjerrige på å lære mer om disse jentenes kultur og bakgrunn også, ikke bare på å lære dem om oss. Først da blir man ordentlig kjent, sier hun.

Rønningen folkehøgskole har en egen linje for utenlandske elever som ønsker å lære norsk. De nyankomne elevene vil være en del av denne linja, samtidig som de har valgt å være med i klassene Idrett/ball og dans.

– Hos oss møtes elever fra hele landet, og i grunnen hele verden. Som ansatte ligger det i blodet vårt å jobbe med integ­rering. Dette er en skole for alle. Det er definitivt et trygt sted å vokse inn i norsk kultur på, sier rektor Harsten.

Godt samarbeid med bydelenFolkehøgskolene opplever i år rekordår. Aldri tidligere har det vært flere elever på de 80 norske folkehøgskolene. Like­vel har altså skolene funnet plass til flere elever i en felles dugnadsinnsats for flyktningene i landet.

– Vi er utrolig fornøyd med samarbei­det vi har fått med Rønningen folkehøg­skole, sier Bydelsdirektør i Nordre Aker bydel, Øyvind Henriksen.

– I vår bydel skal vi ta imot 75 nye flyktninger i 2016, og 15 av dem er ens­lige mindreårige. Alternativene for disse er ikke så mange. Det er krevende å finne fosterhjem, men her på Rønningen er jeg sikker på at disse jentene skal få det veldig bra.

– DETTE MÅ VÆRE DEN OPTIMALE MÅTEN

ŠINTEGRERE P�et sier Innvandrings- og integrerings-

minister Sylvi Listhaug, som sammen med Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

besøkte Rønningen folkehøgskole. Her begynte fire jenter fra Eritrea

som elever i januar.t e k s t: m a r i t a sh e i m

– Det er fantastisk hvordan folkehøgskolene har snudd seg rundt på kort tid og etablert nye elevplasser. Forhåpentligvis får vi på plass enda mer til høstens skolestart, for dette har jeg virkelig stor tro på, sier Innvandrings- og inkluderingsminister Sylvi Listhaug. Foto: Marit Asheim

STARTER LANDETS FØRSTE SJAKKLINJE – Vi merker at interessen for sjakk har steget mye etter VM­seieren til Magnus Carlsen i India for to år siden, og nå har også vi lyst til å satse, sier lærer på den nye linja Aleksander Mork.

Han får med seg blant andre Askild Bryn og Odin Blikra Vea som en del av under­visningsopplegget. De vil holde seminarer og ulike bolker i løpet av skoleåret.

Sjakklinja skal tilrettelegges for alle som er interessert i spillet, uansett hvilket nivå de er på i utgangspunktet.

Mork er litt spent, men tror det skal være nok interesse for en sjakklinje.– Mange spiller sjakk på hobbybasis, og nå har de muligheten til å gjøre til mer

enn det, i hvert fall for et år, sier han.Faget vil bestå av mye spill, men også en del teori. Elevene vil arrangere egne

turneringer og delta på større turneringer. De lokkes også med studietur og turnering i Gibraltar i løpet av skoleåret.f r a i n n h e r r e d.n o

ENDRER NAVN TIL HARSTAD FOLKEHØGSKOLETrondarnes Frilynte Folkehøgskole har i høst endret navn til Harstad Folkehøgskole.

Skolen markerer dette med navnefest tirsdag kveld. Det blir underholdning, taler og snorklipping, melder rektor Erlend Welander.

– Skolen har på mange felt preget livet i Harstad opp gjennom årene, enten vi snakker om kulturlivet eller samværet mellom mennesker. Skolen har tatt del i en kultur med svært lange tradisjoner på Trondenes. De første spor av mennesker på Trondenes strekker seg flere tusen år bakover i tid og har ved flere anledninger spilt en avgjørende rolle i vår historie og vært en møteplass mellom norrøn humanisme, katolsk tradisjon og Luthersk kristendomsforståelse. Som skole er vi med å bringe videre og utvikle det beste i alle disse tradisjonene, skriver Welander i en presse­melding.k l i ppe t f r a h a r s ta d t i d e n d e .n o

SKAP HAR ANSATT REKTORFolkehøyskolen SKAPs aller første rektor er tilsatt. Ann Birgitte Tvedten (47) gleder seg til å komme i gang.

Den nystartede folkehøyskolen skal stå klar til skolen begynner i august 2016. Mye gjenstår før det gamle hotellet er omgjort til undervisningsbygg, men arbeidet med å sette sammen skolens nøkkelpersonell er godt i gang. Fredag ble skolens aller første rektor presentert.

– Vi ønsket oss en rektor som kunne brenne for konseptet og være med å bygge skolen. Vi valgte Ann Birgitte ut av 53 søkere totalt, sier Are Østmo fra Næringshagen. SKAP Folkehøyskoles nye rektor kommer fra Kristiansand og har lang erfaring innenfor organisasjons­ledelse, utvikling og konfliktbehandling. Ann Birgitte Tveiten har bakgrunn fra Mentorpartner og forlater nå jobben i sitt eget firma Reksten og Tveiten, for å ta fatt på utfordringene i Mandal.

– Det var en veldig match. Jeg kicka raskt på prosjektet og måten det var lagt opp på. Dette var en jobb jeg virke­lig ville ha og jeg kjenner jeg bobler over av utålmodighet med å komme i gang, sier 47­åringen som nå skal avslutte noen prosjekter i sin gamle jobb, før hun ven­der fullt fokus til SKAP og Mandal. Før skoleåret starter i august er det mye som skal på plass. Blant annet skal sko­len knytte til seg 10–15 lærere, en pro­sess rektor Tveiten nå skal være en vik­tig del av.

k l i ppe t f r a av is a l i n d e sn e s

5253 N O T E R T F R A F O L K E H Ø G S K O L E L A N D S K A P E T

UNIKT TEATERSAMARBEID – BARNE- OG UNGDOMSTEATER:

BUST�omerike Folkehøgskole har i mer enn 20 år samarbeidet med kulturskolen i Ullensaker

kommune om et barne- og ungdomsteater (BUST). På landsbasis er dette et unikt samarbeid, hvor elevene ved Romerike Folkehøgskole fungerer som instruktører

for barnegrupper i alderen 6–12 år. I år er det totalt 28 ledere og hele 75 barn, noe som er rekordhøyt for dette prosjektet.

t e k s t o g fo t o: v e r on i c a h ov e n g e n o g t h e a j e s se n b a k k e (e l e v e r)

Her følges det spent med på de som er i finalen i danseleken. Øverst i bildet; Selma Håndstad.

Mange engasjerte barn og mange hender i været.

Improvisasjon er spennende!

G ruppene arbeider mot en festival, i dette tilfellet kalt BUSTival, den 6. mars for foresatte, venner og

slekt. Temaet for festivalen i år er Brød­rene Grimm. Noen av eventyrene som blir å se på scenen er Snehvit, Katten med støvlene og Tornerose.

Vi har tatt en prat med Nils Oort­wijn (18) og Selma Håndstad (19) som er ledere, samt Kaja Sofie Røsegg Borg­ersen (11) og Marius Skogsrud Hagen (6) om hvordan det er å være en del av BUST. Nils er leder for 6. og 7.

klassingene på BUST, hvor Kaja er elev. Kaja er inne i sitt 6. år på BUST, og hun trives fortsatt godt her.

– Det mest utfordrende er det å ha et så stort ansvar, for det har jeg aldri hatt før, sier Nils. Han legger også til at skillet mellom å være en streng og kul leder også kan være utfordrende. Når vi spør han om hva det beste er konklude­rer han fort med at beste er å drive med teater, og å få lov til å lære det videre til engasjerte barn.

– Det beste er at vi lærer like mye

av barna som de lærer av oss, forteller Selma. Hun er leder for yngstegruppa, hvor elevene går i 1. klasse. Hun syntes at det mest utfordrende er alle hensynene en må ta som leder, og hvordan lede en gruppe med barn.

Da vi spurte Marius og Kaja om de så frem til BUSTivalen var begge enige om at de gleder seg veldig til å vise frem det de har jobbet med.

– Jeg gleder meg hvis jeg har riktig kostyme, for mamma er ikke særlig flink til å sy, legger Marius til.

5455

A lexander den store kom i 333 før vår tidsregning til byen Gordion i Asia. Her ville han overvintre med

sin hær. I Gordion fikk han høre om den umulige gordiske knuten. Den som kunne løse denne knuten ville bli konge over Asia. Dette gjorde Alexander svært nysgjerrig, og han ba om å få se knuten. Han studerte den nøye og lenge, men fant ingen løse ender som kunne løse opp knuten. Han ble mer og mer frust­rert, inntil han plutselig innså at han var nødt til å tenke utenfor boksen. Og der­med løste han sverdet fra sin slire, hevet det og hogg over knuten.

I folkehøgskolen løser vi noe som kan fortone seg som større eller mindre gord iske knuter hver dag. Vi blir ikke konger – hvert fall ikke i konkret for­stand. Og ikke løser vi disse knutene på samme brutale og diktatoriske vis som Alexander. For selv om han på svært enkelt vis løste knuten, ødela han tråden. Vårt sverd er samtalen – som skal føre til at framtidas knute­løsere skal klare å løse det som framstår som de virkelige store gordiske knutene med fredelige midler. Miljø og klima, respekt for alle mennesker og alt levende, varetakelse av demokrati, etc.

Veldig konkret står vi i disse tider blant annet overfor relativt store utford­ringer med økt antall flyktninger også til Norge. Regjeringen beregnet i fjor høst at det ville kreve nesten 10 milli­arder kroner å håndtere mottaket av flyktninger i 2016. Mesteparten hen­tet fra bistandsbudsjettet, men også 10 millioner fra folkehøgskolene. Antallet flyktninger til Norge er nå sterkt redu­sert takket være noe som kan fortone seg som frykt for det fremmede og eller frykt for å miste materielle goder og misforståtte eksklusive vestlige verdier. Det får meg til å tenke på disse ordene av Nansen i hans takketale da han i 1922 mottok Nobels fredspris:

«Men de som forbener seg bak sine politiske programmer og holder dem fram til den lidende menneskehet, til sultende, døende millioner – de holder på å legge Europa øde.»

Året før skriver Nansen:

«Ja, realpolitikk; jeg er også realpolitiker, av hele mitt sinn, jeg interesserer meg levende og utelukkende for virkelighe-ten. Men ingen realpolitikk i et sivilisert

samfunn er tenkelig uten på grunnlag av nestekjærlighet – gjensidighet, hjelpsom-het, tillit. Det er den klippe hvorpå alt menneskelig samkvem må bygge. [..] Jo, nestekjærlighet er realpolitikk, – den eneste mulige.»

Er Nansens ord glemt av dagens politik­ere, som neppe kan anklages for et god­hetsregime?

Jeg er glad for at folkehøgskolene stil­ler opp og rydder plass til noen enslige unge asylsøkere (med opphold). Vi liker å tro at vi i folkehøgskolen har kompe­tanse til, og kan tilby en flott arena for integrering – begge veier. Men skoler opplever også helt konkret at enkelte elever, foreldre og naboer reagerer med frykt og sinne. Det må selvfølge­lig tas på alvor. Men ikke slik at vi glem­mer vår humanitet og arven fra blant annet Nansen. Jeg håper virkelig ikke at vi i Norge igjen skal oppleve å måtte få beskyttelse av andre land. For om det skulle skje, kan det hende vi møtes av enkle gordiske løsninger som stengte grenser og dører.

øy v i n d b r a n d t l e de r fol k e hø gskol e for bu n de t

GORDISKE KNUTEN OG FLYKTNINGER

LEDER

RAMMEAVTALE MED ITSLEARNINGFolkehøgskoleforbundet har sammen med Noregs Kristelege Folkehøgskolelag under-tegnet en rammeavtale med itslearning. Rammeavtalen gir skolene tilbud om å slutte seg til en forholdsvis rimelig, sikker og tjenlig pedagogisk elektronisk lærings-plattform.

Samarbeidsplattformen kan dermed erstatte Facebook og andre elektroniske ressurser og samle alt på ett sted. Its-learning brukes også på mobil og nett­brett og er derfor svært fleksibel i bruk og er dessuten kjent for de fleste elever fra tidligere, slik at skolen ikke behøver å bruke tid på å lære elevene å benytte løsningen. Itslearning vil til god støtte f.eks. i bruk i undervisningen på sko­len, til prosjekter på skolen eller mellom skoler og i felles utviklingsprosjekter.

Prisen er 100 kroner pr elev pr år. Skoler som tilslutter seg avtalen nå vil få inneværende skoleår gratis. Selv om its-learning er svært enkel å bruke, vil det også tilbys kurs i bruk av plattformen for ansatte i folkehøgskolen.

HISTORISK: FOLKEHØGSKOLENES LEDERUTDANNING ETABLERESPå rektormøtet i Bodø ble folkehøgskole-nes lederutdanning endelig lansert. Høg-skolen i Sørøst-Norge tilbyr studiet i sam-arbeid med NLA. Studietilbudet er et resultat av lengere tids arbeid fra Fol-kehøgskoleforbundet og Noregs Kriste-lege Folkehøgskolelag side. Studiet Verdi­basert endringsledelse gir 30 studiepoeng og er på masternivå, det kan inngå som del av en mastergrad.

Verdibasert endringsledelse, 30 studiepoengDet er satt av 30 plasser på studiet Verdi-basert endringsledelse, som er åpent for alle med minimum treårig høyere utdan­ning eller tilsvarende.

Gjennom innhold, arbeidsformer og vurdering vil det bli lagt vekt på å fremme folkehøgskolenes målsetting å fremme all­menndanning og folkeopplysning, styrke studentenes personlige og yrkes etiske kompetanse, og å stimulere dem til å bidra til utviklingen av en skole som søker å ta vare på studentenes, lærernes og samfun­nets interesser, rettigheter og behov.

Studiet organiseres gjennom sam­lingsbaserte forelesninger, gruppear­beid, student­tilbakemeldinger på hver­andres arbeid, praksis­øvelser, drøftende sam taler og veiledning individuelt og i gruppe. Studiet strekker seg over tre semestre hvor første samling er 13. og 14. juni i Vestfold. Søknadsfrist er 1. mars.

Prisen er 39 900,– fordelt på tre semestre pluss semesteravgift og eksamensavgift.

For mer informasjon se vedlegge her under eller: www.usn.no/videreutdanning

MENTORORDNING I FOLKEHØGSKOLEN FRA HØSTENDrøyt ett år etter at vi overfor kunn-skapsminister Torbjørn Røe Isaksen lanserte vårt forslag om et pilotprosjekt om en mentorordning i folkehøgskolen kom peng ene på plass. Mentorordningen skal motivere ungdom uten fullført videre-gående skole til ny læring.

På Ringerike, Skiringssal og Risøy folke­høgskoler skal ulike modeller for men­toring overfor elever prøves ut. Mentor­ordningen skal på frivillig basis gi ungdom som ikke har påbegynt eller fullført videregående skole en tettere oppfølging, med tanke på å øke motiva­sjonen for ny læring og avklaring av videre utdanningsplaner. Pilotprosjektet gjennomføres kommende skoleår. Inntil fem mentorer på hver av de tre skolene

skal kunne ta imot inntil 30 elever i pro­sjektet fordelt på de tre skolene.

Kunnskapsdepartementet har bevil­get drøyt 1,4 millioner kroner til pro­sjektet, som skal dokumenteres og eva­lueres av ekstern forsker. Det er vårt håp at prosjektet viser seg såpass vellykket at ordningen kan bli permanent og gjelde alle skoler, sier prosjektkoordi nator Øyvind Brandt.

KURS I BÆREKRAFTIG MAT – BÆREKRAFTIG KJØKKEN

I samarbeid med Fremtiden i våre hender og Folkehøgskoleforbundet arrangerer Hadeland folkehøgskole kurs for kjøkken-ledere. Kurset har fått tittelen «Bærekraf-tig mat, bærekraftig kjøkken» og går av stabelen 29. februar til 1. mars.

Etter det vellykkede kurset i fjor, gjentas nå sukkesessen. Temaet er «Bære­kraftig mat – bærekraftig kjøkken». Will Nicholson fra IntoLife vil være med gjen­nom kurset med sin kunnskapsrike og engasjerte tilnærming. Marianne Ole­rud, kjøkkenleder Hadeland Folkehøg­skole og Astrid Bjerke fra Framtiden i våre hender, vil utfordre med spennende vegetariske retter og andre bærekraft­ige grep. Sindre Vinje, rådgiver i Folke­høgskoleforbundet, vil jobbe med dere om kjøkkenpersonalets betydning på den «andre læringsarenaen».

Videre vil vi få foredrag fra ernærings fysiolog. Under festmiddagen vil vi få besøk av Hadeland Håndverks­bryggeri utfordre oss på smak og fore­drag om deres lokale øl.

Prisen er kr 4200.– per person og inkluderer kursavgift og opphold.

For mer informasjon om Hadeland folkehøgskole: www.hadelandfhs.no.

5657

GJENNOMGANG AV ARRANGEMENTER I FOLKEHØGSKOLENDet er et uttalt behov for å gjennomgå alle kurs og arrangementer som tilbys til ansatte i folkehøgskolene. Er det de rik­tige, er de for mange, for lange eller lig­ger de på feil steder i året?

Styret har i møte i desember besluttet å foreta en gjennomgang av alle kurs og arrangementer inklusive junimøtet, for å se om vi kan rydde i tilbudene og kan­skje rasjonalisere antall dager og reiser i denne sammenhengen. Det vil i tilfelle også medføre en miljøgevinst. Sam tidig skal vi ha oppmerksomhet på viktig­heten av å møtes på tvers av skolene for påfyll, erfaringsutveksling, inspirasjon og engasjement. Uansett tid, sted, pris og frekvens, så er og blir innholdet det viktigste.

Etter behandling på styremøte i februar ønsker styret å sende forslag til endringer på høring i lokallagene og i utvalgene.

SOLIDARITETSFONDET HAR DELT UT 100 000,–Det kom inn fire søknader på til sammen 164 300 kroner på de utlyste 90 000 kronene fra Solidaritetsfondet. Forbundsstyret valgte å øke rammen med 10 000 kroner og tilgodese alle fire søknader.

Elverum, Seljord og Skjeberg folke­høgskoler fikk hver 30 000 kroner til sine solidaritetsprosjekter i Uganda, Nepal og Zambia. Jæren folkehøgskole fikk 10 000 i støtte til besøk av ungdom­mer fra Nablus i Palestina.

NORDISK VÅRKONFERANSE 2016:FOLKEHØGSKOLENS ROLLE I EN GLOBAL BÆREKRAFTIG UTVIKLING

Samtidig som FN i 2015 har vedtatt nye målsetninger for bærekraftig utvikling har Nordisk Folkehøgskoleråd (NFR) på vårkonferansen 2016 valgt å sette fokus på de nordiske folkehøgskolenes rolle i en global bærekraftig utvikling.

Konferansen vil belyse vesentlige problemstillinger innenfor temaet. Nordisk folkehøgskoleråds VÅRKONFERANSE 2016 arrangeres i dagene 13.–14. april på Nordiska folkhögskolan i Kungälv.

Mer enn halvparten av norske folkehøgskoler er dette skoleåret med i det norske bærekraftprosjektet, mens resten av skolene inviteres med neste skoleår. Den nord­iske vårkonferansen skulle dermed kunne utgjøre et viktig supplement til i skolenes arbeid med bærekraftig utvikling.

For ytterligere informasjon og påmelding se Kalender på www.folkehøgskoleforbundet.no .

FORSLAG OM NY KURSMODELL FOR PRAKTISK PERSONALEUtvalget for praktisk personale har i møte i november kommet fram til for­slag til ny kursmodell for praktisk perso­nale i folkehøgskolen. Forslaget er at det hver vår og høst tilbys ett kurs for ulike grupper av det praktisk personalet.

Henholdsvis kjøkken, kontor, drift og internat tilbys relevante kurs, slik at alle fire grupper minimum har ett tilbud hvert annet år. Samtidig foreslår utvalget at den årlige samling for praktisk perso­nale kan vurderes. Dette skal vurderes i sammenheng med totalgjennomgang av kurs og arrangementer i folkehøgskolen.

NORDISK FORSKERSYMPOSIUM I OSLO:

SEKS DOKTOR GRADS­ARBEIDER PÅ FOLKE­HØG SKOLE3. og 4. mai inviteres alle interesserte til nordisk doktorandsymposium på Folke­høgskolekontoret i Oslo. Seks forsk­ningsarbeider fra Danmark, Sverige, Finland og hele tre fra Norge presente­res i tillegg til to innledende foredrag. For mer informasjon, se www.folkehøgskoleforbundet.no .

øy v i n d b r a n d t

VELKOMMEN TIL TRUDEVi ønsker velkommen til Trude Sandvik som har begynt hos oss på full tid i IF 1. januar. Hun har fått et spesielt ansvar for sosiale medier – både hva gjelder @folkehogskolene i ulike sosiale medie­kanaler, men også rådgivning til skolene innen samme område.

Trude har jobbet som studentmed­hjelper i IF ved siden av studier på BI siden mars 2015.

SATSER MERPå årsmøtene i IF og IKF i høst bestemte skolene seg for å satse mer på den felles informasjonen. Kontingenten ble økt slik at begge informasjonskon­torer kunne øke bemanningen og slik at det var ekstra ressurser til å satse på informasjon og markedsføring.

Det var spesielt disse fire områdene det ble besluttet at informasjonskontor­ene skulle satse på:

• PR• Sosiale medier• Web• Besøk på videregående skoler

Informasjonskontorene har allerede begynt å øke innsatsen innen alle fire områder hvilket forhåpentlig resulterer i at folkehøgskolene er enda mer synlige i målgruppen i tiden framover.

SKOLENES SATSINGVi ser at færre skoler velger å dra på utdanningsmesser og denne prioriteringen støtter vi. Utdanningsmesser er svært kostbare og på tross av at mer enn halvparten av alle skoler aldri er på utdanningsmesser, så bruker skolene g jennomsnittlig rundt 20 prosent av sitt markedsføringsbudsjett på dette.

Alle skoler har individuelle behov så for noen skoler vil det fortsatt være relevant å delta på utdanningsmesser. Vi hører fra skoler som vet at de får elever på mes­sene og da er det lurt å være der. Vi vet også om mange skoler som heller velger å delta på andre typer messer, for eksem­pel messer som er relevante for ulike lin­jer som skolene tilbyr. Det høres fornuf­tig ut.

Vi får en del forespørsler om hva vi mener skolene skal satse på. Her er fem punkter:

• Informasjonen på våre nett sider. Mange elever søker utelukkende på bakgrunn av det som står på folkehogskole.no. Sørg for at bilder og tekst er utfyllende og fristende nok til at man får lyst til å sende en søknad.

• Egne nettsider. Elevundersøkelsen viste at de to områdene som var vik­tigst for å få søkere var våre nettsider og skolenes egne nettsider. Man tren­ger ikke nødvendigvis kjøpe dyre løs­ninger. Det viktigste på nettsiden er god informasjon om linjene, om sko­len, om de ansatte, om prisen og om beliggenheten. Husk gode bilder av skolen og av rommene.

• Sosiale medier. Dette blir viktig­ere og viktigere for det er via sosi­ale medier deres tidligere elever kan «verve» nye elever til dere ved at de sprer informasjonen deres. Sørg for at informasjonen ikke er for innforstått. Små filmsnutter og søt humor funge­rer bra.

• Katalog/brosjyre. Informasjon på papir er absolutt ikke dødt på tross av elektronisk informasjon. Vi får mange henvendelser om bestilling av bro­sjyrer og vi ser også hvor viktig felles­katalogen er. Man trenger ikke nød­vendigvis dyre kataloger, men den må gi et godt og riktig inntrykk av skolen.

• Direkte kontakt med (potens ielle) elever. Her har skolene en stor styrke da dere har helt unike muligheter til å komme i kon­takt med potensielle elever enten dere treffer dem via tidligere og nåværende elever, på samlinger som dere deltar på eller fordi de tar kon­takt med dere.

Ta gjerne kontakt dersom dere ønsker å prate om skolens informasjon og markedsføring. Vi er klar enten dere ønsker å diskutere de store linjene eller dere ønsker konkrete råd om hvor­dan dere skal jobbe med en bestemt informasjonskanal.

Ta kontakt med oss på dorte@folkehogskole.no eller ok@folkehogskole.no

d o r t e b i r c h

5859

ARBEIDERBEVEGELSEN OG SØRLANDET FAIRTRADE-FOLKEHØGSKOLERArbeiderbevegelsens folkehøgskole fikk 23. november 2015 status som Fairtrade-folkehøgskole. Skolen i Ringsaker ble godkjent som den 14. Fairtrade-folkehøgskolen i Norge. Som Fairtrade­skole jobber Arbeiderbevegelsens folkehøgskole for å øke tilgangen på – og kunnskapen om Fairtrade­ merkede produkter. På denne måten er de med på å bidra til å skire arbeidsforhold for bønder og arbeidere i utviklingsland. Det var en stolt rektor, Ola Bergum (til høyre), som fikk overlevert diplomet av Henning Johansen i Fairtrade Norge.

Folkehøgskolen Sørlandet ble årets første Fairtrade­

folkehøgskole, og nummer 15 i rekken Fairtrade­folkehøg­skoler. Skolen har lenge hatt Fairtrade­fokus og serverer Fair­trade­merket kaffe, te og juice. Folkehøgskolen Sørlandet har hatt fokus på Fairtrade store deler av 2015: Kravet til innkjøp og bruk av minst tre Fairtrade­merkede produkter var opp­fylt hele 2015, samt øye på Fairtrade ved to arrangementer høs­ten 2015. Et Fairtrade­utvalg er også på plass med hele 7 elev­representanter, kjøkkenleder, lærer og rektor.

FHS Sørlandet var en av de fire pilotskolene i Bærekraft og Aksjonsforskningsprosjektet forrige skoleår og er også i år med i inneværende år. – Vi er helt klart i bevegelse av å bli en mer grønt bevisst skole, og Fairtrade­godkjenningen oppfat­ter jeg som et slags «2. skritt» i den retningen, – der pilotskole­ statusen i fjor var et «1. skritt», sier rektor Gunnar Birkeland.

LÆRING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING – RESSURSBANK

På Internasjonalt seminar i slutten av november 2015 deltok 25 ansatte i folke­høgskolen, fra vel 15 ulike folkehøgskoler. Tema var bærekraft og med særlig fokus på konkrete tiltak og utveksling av erfar­ing mellom skolene. Det var blant annet stor begeistring da gründer Siri Mittet fortalte om Gruten AS og deltakerne fikk prøve seg på å lage kaffeskrubb.

I forkant av seminaret ble deltak­erne oppfordret til å dele eksempler på undervisningsopplegg og driftstiltak om og for bærekraftig utvikling og flere av disse ble delt under seminaret. IU har nå lagt ut eksemplene som kom inn på res­sursbanken på www.folkehogskole.no/iu og oppfordrer alle folkehøgskolene til å hente ut gode tips til både undervisning og drift.

NORDISKE FOLKEHØGSKOLER FOR FNS NYE BÆREKRAFTMÅL – VÅRKONFERANSESkoleåret 2015–16 deltar Elverum og Hurdal Verk folkehøgskole i et nordisk Nordplus­støttet prosjekt for bærekraf­tig utvikling. Målet er å utarbeide og

utprøve metoder og materiale som er med på å fremme læring for bærekraf­tig utvikling. Norges bidrag er prosjektet «Aksjonsforskning og bærekraft – folke­høgskolen for framtiden» og både Elve­rum og Hurdal Verk er blant skolene som har vært med i prosjektet fra star­ten av.

Under den nordiske Vårkonferansen 13.–14. april i Kungälv, Sverige, vil alle de fire landene få presentere sine erfar­inger. Tema for konferansen er «Folke­høgskolens rolle i en global bærekraftig utvikling» hvor det både blir foredrag og deltakende seminar. Ansatte i folkehøg­skolen er velkommen til å delta – for mer informasjon og påmelding (innen 1. mars) kontakt Nordiska Folkhög­skolan: http://www.nordiska.fhsk.se/

b r i ta ph u t h i

AGDER FOLKEHØGSKOLE4640 SøgneTlf.: 38 16 82 00Rektor: Reidar Nilsenwww.agder.fhs.no

ARBEIDERBEVEGELSENS FOLKE-HØGSKOLE, RINGSAKER2390 MoelvTlf.: 62 35 73 70Rektor: Ola Bergumwww.afr.fhs.no

BUSKERUD FOLKEHØGSKOLE3322 DarbuTlf.: 31 90 96 90Rektor: Grete Strømsøyenwww.buskerud.fhs.no

BØMLO FOLKEHØGSKULE5437 FinnåsTlf.: 53 42 56 50Rektor: Magne Grøneng Flokeneswww.bomlo.fhs.no

ELVERUM FOLKEHØGSKULE2408 ElverumTlf.: 62 43 52 00Rektor: Per Egil Andersenwww.elverumfhs.no

FANA FOLKEHØGSKULE5259 Hjellestad-BergenTlf.: 55 52 63 60Rektor: Kari H. Birkelandwww.fana.fhs.no

FJORDANE FOLKEHØGSKULEBoks 130, 6771 NordfjordeidTlf.: 57 88 98 80Rektor: Arne Hagenwww.fjordane.fhs.no

FOLKEHØGSKOLEN NORD-NORGE9440 EvenskjerTlf.: 77 08 99 30Rektor: Rolf Steffensenwww.soltun.fhs.no

FOLLO FOLKEHØGSKOLE1540 VestbyTlf.: 64 98 30 50Rektor: Jan Martin Medhaugwww.follo.fhs.no

FOSEN FOLKEHØGSKOLE7100 RissaTlf.: 73 85 85 85Rektor: Arnhild Finnewww.fosen.fhs.no

HADELAND FOLKEHØGSKULE2760 BrandbuTlf.: 61 33 96 00Rektor: Tor Kristen Grindakerwww.hafos.no

HALLINGDAL FOLKEHØGSKULE3550 GolTlf.: 32 07 96 70Rektor: Mai-Evy Bakkenwww.hallingdal.fhs.no

HARDANGER FOLKEHØGSKULE5781 LofthusTlf.: 53 67 14 00Rektor: Trond Instebøwww.hardanger.fhs.no

HARSTAD FOLKEHØGSKOLE9404 Harstad Tlf.: 77 04 00 77Rektor: Erlend Welanderwww.trondarnes.fhs.no

IDRETTSSKOLEN – NUMEDAL FOLKEHØGSKOLE3626 RollagTlf.: 31 02 38 00Rektor: Sølvi Pettersenwww.idrettsskolen.com

JÆREN FOLKEHØGSKULE4352 KleppeTlf.: 51 78 51 00Rektor: Dag Folkvordwww.jarenfhs.no

KARMØY FOLKEHØGSKULE4291 KopervikTlf.: 52 84 61 60Rektor: Kjell Arne Medhaugwww.karmoy.fhs.no

LOFOTEN FOLKEHØGSKOLE8310 KabelvågTlf.: 76 06 98 80Rektor: Brynjar Tollefsenwww.lofoten.fhs.no

MANGER FOLKEHØGSKULE5936 MangerTlf.: 56 34 80 70Rektor: Geir Rydlandwww.manger.fhs.no

MØRE FOLKEHØGSKULE6151 ØrstaTlf.: 70 04 19 99Rektor: May Kristin Bolliwww.more.fhs.no

NAMDALS FOLKEHØGSKOLE7870 GrongTlf.: 74 33 20 00Rektor: Bjørn Olav Nicolaisenwww.namdals.fhs.no

NANSENSKOLEN2609 LillehammerTlf.: 61 26 54 00Rektor: Unn Irene Aasdalenwww.nansenskolen.no

NESTOR MELSOMVIK3159 MelsomvikTlf.: 33 33 55 00Rektor:Terning Dahl-Hansenwww.nestorutvikling.no

NORDISKA FOLKHØGSKOLANBox 683-SE-442 31 Kungälv, SverigeTlf.: 00 46 303 20 62 00 vxRektor: Hans-Åke Höberwww.nordiska.fhsk.se

NORDMØRE FOLKEHØGSKULE6650 SurnadalTlf.: 71 65 89 00Rektor: Kristian Lund Silsethwww.nordmore.fhs.no

NORD-NORSK PENSJONISTSKOLE8920 SømnaTlf.: 75 02 92 80Rektor: Geir Nydahlwww.nordnorsk-pensjonistskole.no

PASVIK FOLKEHØGSKOLE 9925 SvanvikTlf.: 78 99 50 92Rektor: Ketil Fosswww.pasvik.fhs.no PEDER MORSET FOLKEHØGSKOLE7584 SelbustrandTlf.: 73 81 20 00Rektor: Einar Hermansenwww.pedermorset.no

RINGEBU FOLKEHØGSKULE2630 RingebuTlf.: 61 28 43 60Rektor: Rolf Joar Stokkewww.ringebu.fhs.no

RINGERIKE FOLKEHØGSKOLE3510 HønefossTlf.: 32 17 99 00Rektor: Morten Eikeneswww.ringerike.fhs.no

ROMERIKE FOLKEHØGSKOLE2050 JessheimTlf.: 63 97 09 10Rektor: Haldis Brubækwww.romerike.fhs.no

SELJORD FOLKEHØGSKULE3840 SeljordTlf.: 35 05 80 40Rektor: Arve Husbywww.seljord.fhs.no

SETESDAL FOLKEHØGSKULE4747 ValleTlf: 924 23 106 Rektor: Stig W. Ågedal-Mortensenwww.setesdal.fhs.no

SKAP KREATIV FOLKEHØYSKOLENeseveien 14514 MandalRektor: Ann Birgitte Tveitenwww.skapmandal.no

SKIRINGSSAL FOLKEHØYSKOLE3232 SandefjordTlf. 33 42 17 90Rektor: Knut Søylandwww.skiringssal.fhs.no

SKJEBERG FOLKEHØYSKOLE1747 SkjebergTlf.: 69 11 75 60Rektor: Lene Dyrkornwww.skjeberg.fhs.no

SKOGN FOLKEHØGSKOLE7620 SkognTlf.: 74 08 57 20Rektor: Lars Waadewww.skogn.fhs.no

SOGNDAL FOLKEHØGSKULEPb 174, 6851 SogndalTlf.: 57 62 75 75Rektor: Ole Karsten Birkelandwww.sogndal.fhs.no

SOLBAKKEN FOLKEHØGSKOLE2100 SkarnesTlf.: 62 96 70 70Rektor: Rune Sødalwww.solbakken.fhs.no

SUND FOLKEHØGSKOLE7670 InderøyTlf.: 74 12 49 00Rektor: Tore Haltliwww.sundfhs.no

SUNNHORDLAND FOLKEHØGSKULE5455 Halsnøy KlosterTlf.: 53 47 01 10Rektor: Mona Øklandwww.sunnfolk.no

TONEHEIM FOLKEHØGSKOLE2322 RidabuTlf.: 62 54 05 00Rektor: Jon Krogneswww.toneheim.no

TOTEN FOLKEHØGSKOLE2850 LenaTlf.: 61 14 27 00Rektor: Live Hokstadwww.toten.fhs.no

TORSHUS FOLKEHØGSKULE7320 FannremTlf.: 72 47 98 50Rektor: Torkjell Solemwww.torshus.com

TRØNDERTUN FOLKEHØGSKULE7227 GimseTlf.: 72 85 39 50Rektor: Ronald Nygårdwww.trondertun.no

VEFSN FOLKEHØGSKOLE8665 MosjøenTlf.: 75 17 24 11Rektor: Cathrine Markussenwww.vefsnfolkehogskole.no

VOSS FOLKEHØGSKULE5700 VossTlf.: 56 52 90 40Rektor: Lasse Sandbergwww.voss.fhs.no

ÅL FOLKEHØYSKOLE OG KURSSENTER FOR DØVE3570 ÅlTlf.: 32 08 26 00 – TekstTlf.: 32 08 26 01 Rektor: Berglind Stefansdottirwww.al.fhs.no

ÅSANE FOLKEHØGSKOLE5109 HylkjeTlf.: 55 39 51 90Rektor: Bjørn Berentsenwww.aasane.fhs.no

STØTTEANNONSER TIL FOLKEHØGSKOLEN

B-BLAD

RETURADRESSE:

FOLKEHØGSKOLEFORBUNDET

PB 420 SENTRUM

0103 OSLO

ISSN 0333-0206

Stilne vind i Sjusjøfjellet,bøy dekk blommer – gråt!Nå har kongen deres kvelle – fugler syng med sorgtung låt.Vår så taus som bekkens loner, vær så still som snøVind – du speller mjuke toner, nå er kongen dø.

Septeret sitt har kongen lagt ned, kjeppen har så blankslitt kvist.Børsa kongen gikk på jakt med heng der kongen hengta sist.Store stilla ble så brå så – gjennom kongens borg,gjennom blad og lyng og måså kviske vinden: Kongesorg!

Tomt står store kongeslottet ­ klunderbjørk og røsslyng var det hoffet kongen åtte. Det står bøgd i sorg og syng– om den siste store ferda, gjennom bekkefar og siv.Før HAN bæres ut av væla – hænn som levde et kongeliv!

u k j e n t f o r fat t e r

TIL FJELLKONGEN!

Geir Prøven (53) er lærer på Afrika – Bistand/Kultur (13 år) linja ved Elverum folkehøgskule.Han utfordrer Benedicte Hambro, Ringerike folkehøgskole.

Rett og slett et vers som jeg ble glad i da jeg som 22 åring møtte en guidekollega på 80 år - Arne Solbakken. Han lærte meg dette verset til minne om fjellkongen Ludden – Ludvik Simensen Olestadengen som levde i Sjusjøfjella. Gode minner til en flott eldre mann og en ekte fjellkonge.

TEKST- OG DIKTSTAFETTEN: