FolkehøgskoleN

uTGITTAVnoRskFoLkEhøGskoLELAG

Intervjuet: Grete Strømsøyen – Den viktige samtalensiDe 4

Nye medier:Facebook & bloggingsiDe 7

#2 – 2009 – ÅrgaNg 105

kenya:

Konflikt og håpPå ti dager skulle en folkehøgskoleklasse fra Hønefoss oppleve Kenyas mørke sider. De fant håp i dette mørket.siDe 20

2

i n n h o l d

Utgit t av Norsk Folkehøgskolel ag

redaktører:Mar te Fougner hjor t, mar te@folkehogskole.no mob. 928 26 021øyvind krabberød,ok@folkehogskole.nomob. 986 27 339

redaktor@folkehogskole.no

kommer ut med 5 nr. pr. år (15. februar, apri l, juni, september og november)Frist for innlevering av stoff: Den 20. i måneden før.

issN 0333-0206

Design: skin DesignstudioForsidefoto: global solidaritet, ringerike FolkehøgskoleProduksjon/trykk: Jonny Fladby asPapir: scandia 2000

abonnement: kr. 300annonser: 1/4-side: 2.100 kr, 1/2-side: 4.100 kr og helside: 8.000 kr

Norsk Folkehøgskolel agøvre vollgate 13, PB 420 sentrum, 0103 oslotlf. : 22 4743 00Fax: 22 47 43 01Bankgiro: 8101.34.46466

nf@folkehogskole.no

leder: lars sigve Meling4352 kleppelars.sigve@folkehogskole.notlf. : 920 29 537

Nestleder: turid s. haalandvefsn folkehøgskole8665 Mosjøen

styremedlem: tore Bruå sdalagder folkehøgskole4640 søgne

styremedlem: erika alnæshardanger folkehøgskule5781 lofthus

styremedlem: Britt sootFollo folkehøgskole1540 vestby

1. varamedlem: tore haltl itoneheim folkehøgskole2322 ridabu Daglig leder: knut simbleknut@folkehogskole.notlf. : 69 14 44 63 97 42 89 79

iNForMasJoNskoNtoret For FolkehøgskoleNøvre vollgate 13, PB 420 sentrum, 0103 oslotlf. : 22 47 43 00Fax: 22 47 43 01Bankgiro: 1609.13.12135if@folkehogskole.no

Daglig leder: Dor te Birchdor te@folkehogskole.no

FolkehøgskoleN

4

23

7

20

Den viktige samtalen 4Facebook som skolens andre hjemmeside 7En postblogg om å blogge 9Landet rundt 11Sprenger grenser i nord 12Hva betyr folkehøgskolepedagogikk for deg? 13Nytt prinsipprogram for Norsk Folkehøgskolelag 14Ekselever fra Skiringssal folkehøgskole bak «Max Manus»-filmen 16Hvilket utbytte gir «det beste året i mitt liv»? 17Bøker 18Konflikt og håp 20Maria Gros Vatne 23Felles opptak til folkehøgskoler? 24To forslag til styrking av norsk folkehøgskole 25– Folkehøgskolen må kreve sin plass 26Drømmen om Europa 28Eit styrka folkehøgskoleråd + Skråblikk 29Nytt fra NF 30Nytt fra IF 31PUF 32Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen 33Folkehøgskolerådet 34Folkehøgskoler tilknyttet NF/IF 35Mars – en ikke-måned 36

3

Kampen mot det udannede!Det er nedsatt et eget danningsutvalg med bl.a. Odd Einar Dørum og Bernt Hagtvet som skal se på ulike måter å legge til rette for gode dannings­prosesser i Universitet og Høgskoler. Aftenposten inviterte nylig til debatt rundt dette temaet med et innspill fra dette utvalget som utgangspunkt. Ulike innspill fra folkehøgskolen til denne debatten ble alle refusert, bl.a. fra informasjonskontorene og fra meg selv. Hvorfor er ikke våre debattinn­legg aktuelle? Er vi for spesielle i en slik debatt, er det fordi vi har en helt ulik mulighet til å bruke tid på slike prosesser eller takler vi ikke debatt­stilen. Jeg fikk til og med faglig hjelp til å spisse innlegget mitt – uten at det nyttet.

Kanskje vi må endre taktikk for å komme på banen, kanskje vi bør tone ned at vi arbeider for å fremme danningsprosesser, og heller tone flagg i kampen mot det udannede. To sider av samme sak, men kanskje vi trenger et «fiendebilde». Så reiser vi oss i kampen mot det egennyttige, det vulgære, det antidemokratiske og de undertykkende, ekskluderende og fiendebyggende kreftene i vårt sam funn. Jeg vet ikke om dette er svaret, men det er viktig at vi finner en vei ut i den viktige debatten som foregår, at vi som skoleslag blir sett og at vi når ut med det utrolig viktige arbeidet vi gjør på dette området.

l a r s s i g v e m e l i n g ,l e d e r i n o r s k f o lk e h ø g s k o l e l a g

Dialog som våpenDe fleste av oss fikk en videresendt SMS fra Mads Gilbert over nyttår. Vi satt i trygge nord, Midtøsten brant. Gilbert og Fosse var de eneste utenlandske legene på Gazastripen.

Det er vanskelig ikke å rope ut i sinne over det som skjer med det palestinske folket.

Krigen har vært tema på mange folkehøgskoler. På Sogndal folkehøgskule hadde de 24 timers lysvakt og fakkeltog for fred. Det er dette folkehøgskole skal være: engasjement, refleksjon og aksjon.

Det er dypt bekymringsfullt at frontene og hatet eskalerer. I 1982 inntok 400 000 israelere spontant gatene i protest mot massakrene i flyktningeleirene Sabra og Shatila. Krigen på Gaza har kostet flere liv enn i flyktningeleirene i 1982. Nå talte man bare 10 000 protesterende i Tel Avivs gater. Dette bekymrer og viser at det er en dyp, vid og voksende canyon mellom israelere og palestinere.

Mange norske kunstnere har i denne situasjonen oppfordret til boikott av Israel. Kanskje et forståelig utspill, men også underlig. Skal vi virkelig ikke møte og bruke kunstens språk over landegrensene – i denne situasjonen? Kulturminister Trond Giske og forfatter Thorvald Steen oppfordrer derimot til kultursamarbeid og kulturutveksling med Israel. Folkehøgskolen har fokus på dialog, ja hele pedagogikken har sin rot i dialogen. Selv i en så fastlåst situa sjon som konflikten mellom disse partene må vi minne om kraften i samtale og forsoning.

Folkehøgskolens og enkeltskolers engasjement for Abrahamsenteret på Gazastripen står som et eksempel på den trassige troen på fred og samtale. De sier: «Dialog er og blir det eneste våpen i kampen for menneskeretter, frihet og fred. Men den som skal føre denne kampen må være tålmodig, ha langt tidsperspektiv og være brobygger».

Flere norske folkehøgskoler støtter aktivt Abrahamsenterets arbeid. I disse tider holder det hardt å være optimist og ikke rope etter mer militante svar. Men folkehøgskolen skal fremdeles være et skoleslag der dialog, respekt og likeverd har hovedfokus.

ø y v i n d k r a b b e r ø d

Les oss på nett: www.folkehogskolene.net/nf

l e d e r

4

i n t e r v j u

Den viktige samtalen

- Folkehøgskolen passer ikke for alle, elevene må ville noe, sier folkehøgskolelærer Grete Strømsøyen.

t e k s t: m a r t e f o u g n e r h j o r t

f oto : ø y v i n d k r a b b e r ø d o g m a r t e f o u g n e r h j o r t

Grete Strømsøyen (59) er veteran i folke høgskolesammenheng. Fra hun begynte å vikariere på Buskerud folkehøgskole i 1985 har hun vært «fanget» av folkehøgskolen. Og så blir hun jo så glad i «unga våre» som hun kaller elevene.

– Jeg pleier å si til klassen min at de må ville skrive, sier Grete. Hun er lærer for klassen kreativ skriving, en linje som tidligere rektor Arne Mykle oppmuntret henne til å starte. Hun trives godt med å være skrivelærer, og elevene trives med henne.

– I år har jeg et veldig talentfullt kull, og da er det ekstra gøy, sier Grete med overbevisning. Hun ser yngre ut enn hun er, det hjelper antakelig både å ha to unge sønner (én har gått på folkehøgskole) og å omgi seg med unge mennesker på jobben hver dag.

Mild men strengGrete har et mildt vesen, men har likevel mange og klare meninger om folkehøgskolen.

– Etter dette intervjuet får jeg vel bank av «bransjen», spøker hun, og fortsetter:

– Folkehøgskolen passer for veldig mange, men ikke for de som har et for stort psykologisk strev, eller ikke vil noe.

Man får ikke noe ut av et folkehøg­skoleår om man ikke gjør noe ut av det, mener hun. Grete synes det markerte et stort skille i folkehøg­skolen da konkurransepoengene kom. Da kom det flere «streite» ungdommer til skolene, sier hun.

– Plutselig kom det flere elever med akademiske ambisjoner. Det var et pluss, særlig for meg som lærer. Det kan være veldig krevende om gapet i klassen er for stort, sier hun.

– Jeg husker hvordan det var på åttitallet. I en filmklasse for eksem­pel, hadde noen av elevene laget film før de begynte på skolen, mens andre bare ville bruke skoleåret til å spise potetgull.

Må ikke bli hipp og kulUsikre tider påvirker også folkehøg­skolene, og Grete har en klar for­mening om hva som må til for å få folkehøgskolene til å overleve i fremtiden.

– Jeg er enig med Knut Nærum i at folkehøgskolen er en «protest» mot vår tid. Folkehøgskolen bør ikke bli hippere og kulere, men folkehøg­skole pedagogikken må bli tydeligere! Grete retter seg opp i stolen, dette kan hun snakke lenge om.

– Det aller viktigste i folkehøg­skolene er den samtalebaserte kon takten mellom mennesker. Jeg mener at undervisningen starter der eleven er, ikke der eleven ikke er, sier hun, og setter seg lenger ut på stolkanten:

– Et problem i folkehøgskolene er at trendene skifter, og når vi tilbyr kule reiser og nye, moderne fag er det enda viktigere enn før å ta vare på folkehøgskolepedagogikken.

Grete smiler, hun forteller at hun fikk kjeft på et landsmøte for noen år siden, hvor hun ytret nettopp dette, at folkehøgskolen graver sin egen grav hvis den blir hipp og kul bare for å bli det.

– Men det mener jeg! Hvis jeg var stortingspolitiker og ikke hadde gått på folkehøgskole selv så ville jeg vært skeptisk til skoleslaget. Skal vi støtte rike, norske ungdommer for at de skal komme seg ut på eksotiske reise mål, på statens regning, ville jeg tenkt. Og svaret på det ville nok vært nei, sier Grete.

Vil skrive på engelskGrete er glødende opptatt av skrive­linja si, og av elevene som går der.

– Skriver elevene dine om andre ting nå enn de gjorde for femten år siden?

Grete lener seg tilbake i stolen og tenker, lenge.

– Nei, vet du, jeg tror ikke det. Den største forskjellen er at mange vil skrive på engelsk nå, og noen blir skuffa når de ikke får lov til det.

– Hvorfor vil de det?– De er vant til å forholde seg til det

engelskspråklige universet, både gjen nom filmer, tv og musikk. Men jeg sier til dem at det er så mye som ligger i detaljene i skjønnlitteratur, og da bør de skrive på norsk for å få frem dette.

De første skriveelevene til Grete gikk ut fra Buskerud i 1991. Siden har mange av elevene hennes gitt ut bøker, men ikke alltid de hun trodde skulle gjøre det.

– Jeg blir overrasket om ikke noen fra årets kull debuterer innen kort tid, sier hun.

Grete har flere ganger prøvd å slutte som folkehøgskolelærer, men har foreløpig ikke klart det.

– Jeg har en venninne som pleier å spørre meg når jeg skal flytte til Oslo og «bli noe», he he.

– Hva kunne du tenke deg å gjøre i stedet?

– Hm, flere ting, egentlig. Tid ligere jobbet jeg noen år som journalist, og det likte jeg veldig godt. Men skal jeg gjøre noe annet må det være noe som er utfordrende. Jeg kunne for eksempel tenke meg å jobbe med kultur på en eller annen måte, innrømmer hun.

KrimfestivalOg kultur er noe hun generelt er opp tatt av. Krim, for eksempel.Sam men med et knippe lokale ild sjeler i Kongsberg startet hun opp Kongsberg krim for seks år siden. Som navnet sier er det en krim­festival, med forfatterintervjuer og – opplesninger.

– Det er en skikkelig dugnad, hvor alle gjør alt. Vi setter opp program, intervjuer forfattere og søker om penger.

De har fått godt med støtte både fra Kulturrådet og kommunen. Det gjør at de kan invitere prisbelønte folk som Torkil Damhaug og Nikolai Frobenius.

– Hvem er dine krimfavoritter? – Jeg er veldig glad i Donna Leon og

Karin Fossum. I det siste har jeg også

i n t e r v j u

5

6

i n t e r v j u

fått sansen for islendingen Arnaldur Indridason, han skriver veldig bra. Men noen ganger kan det være ålreit å lese hardkokt krim også, som Raymond Chandler, forteller hun.

Hun er samtidig kritisk til genren, og mener det gis ut for mye, og for mye dårlig krim i dag.

– Er det for lett å få utgitt krim?– Ja, hel klart. Det er nok fordi det

er så høyt tempo i samfunnet, derfor

har vi behov for å koble av litt. Og da er det lett å ty til en krimbok.

Grete forteller at mange fortsatt er kritisk til krimlitteratur. Særlig er det en del av elevene hennes som synes det er rart at hun er så opptatt av krim.

– Det er ikke så rart, de er jo nitten år og har skriveambisjoner, smiler hun. Og lener seg tilbake i stolen.

Hun forteller at hun har en kø av gamle elever som mer enn gjerne tar over klassen hennes hvis hun skulle få lyst til å gjøre noe annet en dag. Hun har med andre ord inspirert mange 19­ åringer med skrive ambi sjoner opp gjennom årene. Kanskje ikke så rart de vil tilbake til der det hele startet, til Heimtun, alias Buskerud Folkehøgskole.

«Det aller viktigste i folkehøg skolen er den samtalebaserte kon­takten mellom mennesker. Jeg mener at undervisningen starter der eleven er, ikke der eleven ikke er»

7

Per i dag 1 har vi en side på Facebook med rundt 800 tilhengere. På denne siden har vi lagt ut nesten tusen bilder, informasjon om skolens viktigste konserter og arrangementer, samlet videoer fra YouTube og artikler fra forskjellige steder på internett om skolen og tidligere elever. I gjennomsnitt har vi rundt 450 sidevisninger per dag. Vi har i liten grad markedsført Facebooksiden vår. De fleste som er blitt tilhengere har fått høre om den via venner de har på Facebook.

Det er både enkelt og gratis å lage en side på Facebook. Alle som har en profil på Facebook kan opprette slike sider. Når du har opprettet siden velger du selv når du vil publi sere den. Vi valgte å jobbe en god del med innholdet på sidene før vi offentliggjorde den, ut fra tanken om at en side uten innhold ikke ville være spesielt attraktiv for potensielle tilhengere.

Toneheims side på Facebook er lenket til skolens nett sted toneheim.fhs.no og vice versa. Vi prøver å ha en bevisst holdning til hva slags innhold vi har på de to nett stedene. På skolens nettsted har vi informasjon om fagtilbud og ansatte, søknadsskjema, aktivitetskalender,

kontaktinformasjon og annen informasjon om skolen. Facebooksiden bruker vi til litt lettere stoff som kan gi et utfyllende bilde av hvordan det er å være elev på Toneheim. Vi forsøker å vise litt hvordan elevene har det på skolen, hva elever som har gått på skolen gjør i dag og gi noen smakebiter på hvordan det musikalske nivået på skolen er gjennom lyd­ og videoklipp.

I tillegg bruker vi siden vår til å få kontakt med kommende, nåværende og tidligere elever når vi har noe spesielt vi vil markedsføre. Det kan være alt fra en stor konsert eller et elevstevne til informasjon om ledige skole plasser. Gjennom Facebooksiden har vi mulighet til å sende oppdateringer til alle som har blitt tilhengere av siden. Vi kan også velge å filtrere utsendingen, for eksempel på alder, slik at vi bare sender oppdateringen til noen utvalgte tilhengere. Vi opplever at disse opp datering­ene er et nyttig supplement til andre markedsførings­tiltak. Når vi for eksempel markedsfører en konsert, så inviterer vi først våre tilhengere. Deretter sender de invitasjonen videre til sine venner og slik treffer vi svært mange potensielle konsertgjengere.

1 Gjennomsnitt for perioden fra oktober 2008 til januar 2009

t e m a : n y e m e d i e r

Facebook som skolens andre hjemmeside

Sommeren 2008 opprettet Toneheim en side på Facebook. To dager senere hadde de rundt 100 tilhengere og en uke senere var 300 passert. Dette uten å bruke en krone på markedsføring.

av to r e h a lt l i , to n e h e i m f o lk e h ø g s k o l e

8

Litt om hvordan Facebook fungererPå Facebook er det mange muligheter, og det er lett for uerfarne brukere å tråkke feil. Vi mener at det eneste en skole skal gjøre på Facebook er å opprette en side. Det går an å danne grupper på Facebook, men disse får sin tro verdig het fra at de er hundre prosent brukerstyrt. Derfor vil det ikke være riktig av en skole å opprette en gruppe for elevene; det er eventuelt noe som elevene kan gjøre på eget initiativ. Man kan også opprette en profil, men dette er egentlig ment for fysiske personer og ikke organisa sjoner. Derfor må skolen velge å opprette en side. I tillegg til at det er det eneste som blir riktig i forhold til Facebooks struktur, har sidene noen muligheter som de andre alternativene ikke har.

For det første er siden synlig for alle på internett. Du trenger ikke å være logget inn på Facebook for å se siden. Det er også en rekke applikasjoner som kun er tilgjenge­lige for sidene. Dette gjør at skolene i langt større grad kan bestemme innholdet og utseendet på siden enn man kan med grupper og profiler.

Selv om skolen administrerer Facebooksiden kan mye av innholdet være brukergenerert. Det beste eksemplet på dette er tagging av bilder. Når vi legger ut bilder passer vi alltid på å tagge noen av personene på bildene (men ikke alle). Dette gjør vi for at bildene skal dukke opp på nyhets strømmen til de personene vi har tagget og alle vennene deres på Facebook. Så venter vi litt, og i løpet av et døgn kommer det masse kommentarer på bildene og mange av personene som vi ikke tagget har blitt tagget av andre Facebookbrukere. Både disse nye taggene og kom mentarene dukker så opp igjen på atter nye nyhets­strømmer og enda flere får vite om bildene. Dette varer som regel i et par dager, og så er bildene blitt gammelt nytt og interessen dabber av.

Et annet eksempel på brukergenerert innhold er at vi har samlet en rekke videoer på Facebooksiden som folk har lagt ut på YouTube. Det er vi som har valgt ut hvilke videoer vi vil vise på siden vår, men det er andre folk som har lagt dem ut på nett. Vi har også mulighet til å legge ut egne videoer på Facebooksiden, på lik linje med at vi kan legge ut bilder, men vi har foreløpig valgt å ikke gjøre dette. Det var allerede så mye fint som lå ute på YouTube.

Tips for å få en god side på FacebookVi er ubeskjedne nok til å hevde at Toneheim har en god side på Facebook. Her er de beste tipsene vi har for å få til en spennende og fin side, samtidig som den fungerer som god markedsføring av skolen:• Sørgeforatdetermangelenkertilskolensnettstedhøyt

oppe på siden. Pass likeledes på at det er lett å komme til Facebooksiden fra skolens nettsted.

•Oppdatersidenofteogpasspåatdeteroppdateringersom kommer inn på folks nyhetsstrøm. Vår erfaring er at det mest effektive er å legge ut bilder og tagge noen av personene på bildene.

• LagFBML-boksermedegentekst.Detfinnesogsåapplikasjoner som lar skolen legge ut for eksempel Flash­animasjoner.

•Hvisdeterapplikasjonersomikkeeribruksåfjerndemfrasiden.Viharforeksempelfjernetdiskusjonsforumet,men beholdt veggen.

•Værbevisstpåhvoroftederesenderutoppdateringertiltilhengerne. Dere vil fremstå som en levende side, men unngå å bli plagsomme spammere.

•Haenbevisstholdningtilhvaslagsstoffsomhørerhjemme på Facebook og hva som bør være på skolens nettsted. Vi tror selvskryt hører hjemme på skolens nettsted og at siden på Facebook i all hovedsak skal presentere hva andre mener om skolen.

•Haenellerflereansattesomfølgeroppaktivitetenpåsiden. Ting blir fort gammelt på Facebook, så det gjelder å reagere umiddelbart på det som skjer.

n y e m e d i e r : f a c e b o o k

•Side på Facebook.Engratisnettsidesomersynligselvomdu ikkeerpåloggetFacebook.Desomadministrererensidenkan istorgradstyreinnholdetogutseendetpåsiden.Itilleggerdet muligåhenteutrapporteromaktivitetenpåsiden.•Tilhenger.Facebookbrukerekanblitilhengereavsider. Administratorenavsidenkansendeoppdateringertiltilhengerne. Deterenkeltåhenteutinformasjonomalderogkjønnpå tilhengerne,slikatmankansehvaslagsfolksidenihovedsak appellerertil.•proFil på Facebook.Personligeprofilererpersonenepå Facebook.•gruppe på Facebook.Grupperopprettesavbrukeresomharen fellesinteresse.Gruppeneeriutgangspunktetbrukerstyrt.•nyheTSSTrøm.AllebrukerepåFacebookharennyhetsstrømpå sinprofilsidemednyheteromvennenesine.•Tagging på Facebook.Merkingavpersoner.Mankantagge personerpåbilder,ivideoerogiartikler.•applikaSjoner.Elementenesomsidenbyggesoppav. EksemplerpåslikeapplikasjonererFBML-bokser,fotoalbum, video-ogmusikkavspiller,oppslagstavlerogdiskusjonsforum.•Fbml-bokS.Enapplikasjonsomlardegleggeutegen,formatert tekstpåFacebooksiden.

9

n y e m e d i e r : b l o g g i n g

Utdanningsministeren har forøvrig en svært så god blogg både fordi den har et innhold, og fordi han har forstått hva en blogg er – et sammensurium av personlige strø tanker om alt og ingen ting, og en fin rapport fra hans liv som statsråd.

2008 var det året bloggfenomenet gikk mainstream i Norge. I mange år var bloggene forbeholdt nerdene, og vi andre syntes dette var et nokså geekete fenomen. Men nå blogger altså alle; folkehøgskoleelever, datanerder, hus mødre, motedesignere, fotografer, direktører. Men det er ganske stille fra oss i folkehøgskolen. Visstnok bruker en del skoler blogger som verktøy for å skrive hjem om turer de har vært på. Men det er ganske stille fra oss lærere og andre som har sin hverdag i folkehøgskolelandskapet.

Hva er en blogg?Som så mange andre ting på nettet må du se bak forkortel­sene for å forstå hva som ligger i navnet. «Blogg» er en for kortelse av begrepet weblogg, altså en loggbok som har funnet seg et hjem på den store verdensveven. I motset ning til vanlige loggbøker, kommer det ferskeste oppslaget først, og du blar deg tilbake kronologisk gjennom eldre innlegg.

Poenget med en blog er i tillegg kommentarsystemet. En god bloggartikkel skal kommenteres. Antall besøk på siden din og mengden med kommentarer avgjør om bloggen din er en god blogg.

Et tredje og viktig punkt er den såkalte bloggrollen, eller lenkerullen. På enhver god blogg vil bloggeren lage en liste over andre bloggere som denne bloggeren finner interessant. Det å lese en blogg, følge diskusjonene og lese bloggerens lenkeruller kan være en døråpner til ny informa sjon og spennende tanker. For meg som lærer er det en bøtte av ressurser til det jeg driver med til daglig.

Det enkle er ikke alltid det besteDu trenger ikke være nerd for å sette i gang en blogg. Vil du treffe elevene dine, registrerer du deg på www.blogg.no.

Vil du profilere deg på de overflatiske diskusjonene, men samtidig synes at det å ha potensielt mange lesere er bra, registrerer du deg på www.vgb.no, som er VGs egen blogg løsning. Mulighetene er der for at noe du en dag skriver havner på forsiden av VG­nett, eller som kronikk på side tre i VG.

Det fine med disse løsningene er at du skaffer deg lesere automatisk, og du slipper å tenke på noe annet enn å fylle bloggen din med innhold.

Ulempen er at du må forholde deg til et helt system som er lite fleksibelt. Dessuten har du ingen kontroll over innholdet ditt.

En litt mer avansert måte å blogge på, er å registrere seg hos en av de tre store internasjonale bloggportalene. Blogger er Googles løsning, mens Wordpress er såkalt Open Source, dvs. laget av frivillige for frivillige uten annen tanke enn at det er en fin ting å dele, og er på den måten et demokratisk prosjekt, i motsetning til de store norske løsningene hos VG og Dagbladet. Der er hensikten å skaffe lesere til nettavisene.

Blogger.com og Wordpress.org har en annen fordel som de norske løsningene ikke har foreløpig. Etter hvert som bloggen din utvikler seg og finner en form, vil du også ha behov for å finpusse på bloggen din. Plutselig har du eget domene, og da vil du styre detaljene på bloggen din mest mulig. Å flytte en blogg til eget domene er mye enklere når du først har valgt en fleksibel løsning som de oven­nevnte. Dette gjelder spesielt når du har lyst til å gi siden et personlig preg utseende­ og adressemessig. Da har du kommet dit at du leier deg serverplass, skaffer deg eget domenenavn, og betaler de 300 kronene i året det koster å ha sin egen plass på den store verdensveven.

Hvordan blogge?Det er mange måter å blogge på. De store engelskspråklige bloggene er gjerne såkalte gruppeblogger, der flere bloggere går sammen og skriver om et felles tema. Ofte er det teknoblogger, men blant annet i USA fins det et stort nettverk av såkalte edublogs. En av representantene for edubloggbevegelsen er skoleadministratoren Scott J. Elias, blog.jelias.net som har vært en døråpner for meg inn i den amerikanske edublogg­bevegelsen. Også i Norge er det en gryende edublogg­bevegelse med skribenter som Leif Harboe, norsklærer og pådriver for det digitale klasse­rommet i Norge.

Men de fleste bloggere skriver for seg selv, innenfor det som holder på å utvikle seg til å bli forskjellige sjangre. Selv skriver jeg om Afrika, fotografering og teknologi.

En bloggpost om å bloggeAlle blogger. Utdanningsministeren gjør det. Anders Giæver i VG gjør det. Noen sier at Barak Obama blogger. Selv jeg blogger.

av g e i r e r t z g a a r d , f o lk e h ø g s k o l e l æ r e r o g b l o g g e r

1 0

n y e m e d i e r : b l o g g i n g

Såkalte moteblogger er populære, det samme med interiørdesign, fotografering og reiser. Andre kan skrive om sykdommer som ME, mens et fåtall påtar seg rollen som samfunnskritikere.

Hvordan skaffer du deg lesere?Du profilerer deg. På VG og hos Blogg.no skjer dette mer eller mindre automatisk.

Er du av den selvstendige typen og vil gjøre mer selv, pinger du artiklene dine, dvs. registrerer dem hos en bloggportal. I Norge finnes det flere slike: Bloggrevyen er én, Bloggurat er på framvekst, mens Glugg er en liten aktør som siler ut de useriøse aktørene fra de seriøse.

Du leser andre blogger og legger igjen kommentarer. Blogger lever av andre blogger. Er du villig til å bruke tid på andre, vil andre bruke tid på deg. En fornuftig kom­mentar omkring temaet «Snåsamannen» hos blogger Y vil alltid medføre at blogger Y besøker din blog. Liker han det han leser, kommer Y tilbake, og blir din faste leser. Andre lesere av Y vil følge etter Y og stikke en tur innom bloggen din. Og dermed er du i gang.

Lag lenkeruller: folk setter pris på å bli inkludert. Å lage en lenkerull er en måte å fortelle andre at de har blitt sett. Du genererer trafikk til andre blogger. Da vil andre bloggere gjøre det samme for deg, og generere trafikk til din side.

Skriv jevnt og interessant. Det nytter ikke å ha egen blogg hvis du bare skriver der en gang i måneden. Inn­holdet bør også være relevant for andre enn din svigermor.

Blogging og folkehøgskolenMen hva har blogging med folkehøgskolen å gjøre? Sitter vi ikke nok foran skjermen, og er ikke digitalt samvær et substitutt for ordentlig menneskelig kontakt? Trenger ikke ungdommen frisk luft?

Blogging er en måte å uttrykke seg på. Skjer det på rett måte, kan det være svært meningsfullt.

Internasjonalt utvalg (www.folkehogskole.no/iu) har gjennom prosjektet «Pedagogikk for de rike» benyttet seg av bloggteknologien for å publisere tanker og innhold til prosjektet. Responsen på prosjektet var svært god, på selve bloggingen ganske laber de første to årene. Men i disse dager bygger vi opp sidene på nytt, og håper at www.pedagogikkforderike.no skal være et bloggnettverk for folk som er opptatt av demokrati­bygging, ytringsfrihet og globale spørsmål i folkehøgskolen.

Blogger kan også fungere som gruppeblogger som et alternativ til de offisielle kanaler. Det finnes alltid en offisiell versjon. Men det er også behov for en debatt uhildet og usensurert av de som sitter inne med de riktige meningene. Hva kan ikke en uavhengig blogg bety i vårt folkehøgskolelandskap, hvor de som ikke er valgt og ikke

hode plukkket kan være med og si hva de mener om gode og dårlige ting i vårt eget landskap.

Kort sagt, blogging i folkehøgskolen kan være og bør være en ressurs som samler oss, som bevisstgjør oss, og som driver oss videre i forsøket på å gjøre oss til et stadig bedre og mer samfunnsrelevant skoleslag.

Noen råd til sluttJeg tar gjerne imot kommentarer på denne bloggposten, enten på www.ertzgaard.net/geir eller på www.folkehøgskoleprat.net.

Advarsel: Dette er vanedannende. Det er godt og positivt å mene noe. Blogging handler om ytringsfrihet og meningsnød­vendighet. Men det handler også om å bli sett. De dagene du får 40 kommentarer på en tekst du har skrevet er gode dager. Det gir også et kick de gangene besøkstallene dine kryper opp over 100 og 150 unike treff. Det betyr nemlig at du blir lagt merke til – i hvertfall av noen. Er du inne på den galeien, så er du hekta. Og i folkehøgskolen skal vi jo oss passe oss for nettopp det, skal vi ikke?

Har du lyst til å skrive?Jeg håper du slenger deg med, enten som enkeltperson eller som lærer med dine elever. Da må du huske å legge meg til lenkerullen din.

I disse dager kjører vi i gang med en uavhengig folkehøgskoleblogg for alle som har lyst til å engasjere seg i en debatt om folkehøgskolen, som ønsker å dele fra sin egen hverdag, og som ønsker å bygge nettverk på tvers av folkehøgskolegrenene, medlemsskap og ikke­medlems­skap, elev eller lærer, administrasjon eller IKV. Ta en titt på www.folkehøgskoleprat.net, så finner du denne artikkelen der – forhåpentligvis med mange kommentarer fra engasjerte folkehøgskolefolk og kommende bloggere.

Eller hva med å hive seg på i utviklingen av Pedagogikk for de rike. Dette har vært et faneprosjekt for folkehøg skolen de siste årene, men nå er det på tide å utvikle den videre.

Linjer med egne bloggerwww.galeogglobale.nohttp://blog.soltun.fhs.nohttp://guatemala09.blogspot.com

Meningsfulle bloggerUtdanningsministerenwww.pedagogikkforderike.nowww.viamag.net/hildringhttp://carlbildt.wordpress.com

Fotobloggerwww.whitezulu.com

n y e m e d i e r

REGnERMEDFuLLskoLE

Interessenforågåpåfolkehøgskoleiseljorderstor.Toukeretteratopptaketstartetharskolenregistrert160søkere.– Ja, søknadene kommer inn hver dag, og alt tyder på at det blir full skole neste år, sier rektor Terje Heggernes. Heggernes understreker at det frem deles er ledige plasser på alle linjene og at det derfor ikke er for sent å søke. – Det ser ut som alle linjene rekrutterer bra, noe som er svært oppmuntrende, sier Heggernes. Han tror det er flere grunner til de høye søkertallene. – Skolen ligger flott til, har gode lokaler, lærerkrefter og rykter. Dessuten teller fagprofilen, mener Heggernes om suksessfaktorene.Vest-Telemarkblad,21.02.09

sTuDERMILjøPåFoLkEhøGskoLEsundfolkehøgskoleharstartetoppenmiljølinje.Etmålerågiinnsiktiglobaløkologi,klimaproblemeneogmennesketsframtid.Hvorfor er det slik at jordas ressurser misbrukes i stedet for å brukes for nuf tig? Hva er konsekvensene og alternativene? Dette er noe av det du lærer om på denne linjen. Bruk et år til å få mye kunnskap om miljø, forbruk og hvordan du kan påvirke i riktig retning.naturogungdom.no,24.02.09

kuLTuRFoLkEhøGskoLEPåDøMMEsMoEn?DenkreativegjengenbakskralfestivalharlevertenskisseavfremtidigbrukavDømmesmoen.Fårdegjennomslagkandetblienunikkulturfolkehøgskole.DetjobbesmedåfinnealternativbrukavDømmesmoennåruniversitetetiAgdertrekkersegut.I et brev til Grimstad kommune skis serer Kulturkollektivet, alias Skral­gjengen bruken av Dømmes

moen som en folkehøgskole innen kultur og miljø. Planene er allerede presentert for Dømmesmoens eier, Statsbygg, som ga dem positive signaler til å jobbe videre med prosjektet.GrimstadAdressetidende,14.02.2009

søkERoM30000kRonERBuskerudfolkehøgskolepåDarbuer100åriår.Detplanleggesjubileumsbokogidenforbindelsesøkesdetom30.000kronertiltrykkingavboka.100­årsjubileet finner sted til høsten. I den anledning planlegges ei fyldig jubileumsbok. Rektor Arild Mikkelsen har permisjon denne våren for å arbeide med boka. Gjennom hele sin historie har Buskerud folkehøgskole vært den største arbeidsplassen i Fiskum. Budsjettet for skolen er trangt. Derfor søker de Øvre Eiker kommune om 30.000 kroner til trykking av boka. Modum Sparebank har allerede bevilget 10.000 kroner og Eiker og Drammen mållag har bevilget 30.000 kroner. Trykking av boka i Eiker Trykk i et antall på 500 eksemplarer vil koste rundt 100.000 kroner.Eikeravis,20.02.2009

ToPPTuRPåTIMEPLAnEnoppturerognedturerforelevene.For Bratt­linja på Hallingdal Folke høg skole har den siste uka vært preget av opp turer og nedturer. Med base i Grøn dalen har de gått toppturer på de nær liggende toppenepåHemsedalsfjellet,derfokus har vært på orienter ing med kart, riktige veivalg og skredlære. Med gradestokken nede i 20 minusgrader, strål ende sol og null vind har forholdene ligget godt til rette for den delen av topptur som går oppover. Det har rett og slett vært god gammel påske stemning på vei opp når sola har fått tak.Friflyt,13.02.2009

l a n d e t r u n d t

SoSiale mediernett-ogmobilbasertekanalerderhvemsomhelstkandeleogdiskutereinformasjon,ernåiøkendegradetpolitiskverktøy.PåYouTubepostesvideoklippfrakampenepåGaza,ogaktørersomdetisraelskekonsulatetinewYorkerflittigebrukereavTwitter–slikBarackobamavarundersinkampanje.særlignettsamfunnetFacebookerinteressantsompolitiskkanal.IFacebookliggernemligetenormtmobliseringspotensial.Invitasjonertilmarkeringerblirsendtuttiltusenvis–kultur-løftforGazaiosloinviterteforeksempelover4000personerpåbarenoendager.

---

bloggEnbloggerenoppdatertinternettsidehvorénellerflereforfattereytrersynspunkterogfortelleromverdenenomdetsomskjer.Innleggenedateressomoftestiomvendtkronologiskrekkefølge,derdetsisteinnleggetautomatiskleggesøverstpåbloggensforside. noenwebloggererrenedagbøkerforbloggskribenten.Andrekanværevinkletmotetbestemttema,enprofesjonellerenbloggkanhaetkunstneriskuttrykk.Bloggergjørogsåofteutstraktbrukavpekeretilandrenettstederogikkeminsttilandreweblogger.Mangewebloggertaroppteknologispørsmål,mendetfinnesbådestrikkeblogger,forfatterblogger,matblogger,jussbloggerogpolitiskeblogger.w i k i p e d i a

---

1 1

1 2

Pasvik folkehøgskole var tidlig inne i det tidligere Sovjet etter Jernteppets fall i 1989 og etablerte kontakter med institusjoner og skoler. Vi innså fort at den viktigste kontakten var den vi kunne skape mot enkeltpersoner som jobbet i ledergrupper i skoleverket, og lignende.

Det å bygge opp fortrolighet og respekt mot hverandre var det grunn leggende i det kontaktskapende arbeidet på tvers av grensene her nord. Heldigvis hadde begge sider framsynte ledere som så viktigheten av et slikt arbeid.

Pasvik folkehøgskole etablerte kontakter i Nikel, Murmansk, Apatity, Petrozavodsk og Arkhangelsk. Det ble skrevet kon trakter hvor begge parter forpliktet seg til gjensidig samarbeid, noe som kunne gi seg utslag i elev/lærerutveksling, pensjonist utveks­ling, deltakelse på språkkurs, m.m.

På denne tida lå det svære Russland med «brukket rygg» økonomisk og alt samarbeidet baserte seg på at den norske siden kunne betale utgiftene. Heldigvis klarte vi dette takket være gode støtte ordnin­ger fra Barentssekretarietet på Kirkenes og eieren vår – Finnmark fylke. Imidlertid er det ingenting å legge skjul på at også skolens bud sjetter var med på å finansiere dette samarbeidet.

Etter disse 20 årene har skole­lederne fra 1990 gått over i andre

jobber, eller blitt pensjonister, og andre har tatt over på begge sider av grensen. Pasvik folkehøgskole har møtt den utfordringen at enkelte av de som har overtatt lederroller på russisk side ikke har prioritert sam arbeidet med norsk side like høyt som tidligere. Dette kan ha flere forklaringer. En forklaring er at den russiske bevisstheten, eller stoltheten om man vil, har kommet tilbake. Dette har ført til at man i større grad har vendt blikket innover i sitt eget land, eller til andre land. Utfordring ene i Russland er fortsatt store, og føringer fra sentralt hold i Russland er mer «innovervendt» enn de har vært de siste 20 årene. Vi skal være klar over at Russland er et

p a s v i k f o l k e h ø g s k o l e

Sprenger grenser i nordpasvik folkehøgskole

Etter 20 år med Glasnost og Perestroika, hvor går veien videre i Barents regionen, og hvor blir Pasvik folkehøgskoles plass i dette framtidige samarbeidet?

av å s m u n d r ø s t

«Da er det desto mer skuffende at politikere på begge sider fortsatt ikke har klart å fjerne det viktigste hinder for et enda mer blomstrende samarbeid, nemlig visumtvangen»

Etbalalaikaorkesterfraskole31etterenkonsertiutdanningsdepartementet.

hVABETYRFoLkEhøGskoLE-PEDAGoGIkkFoRDEG?

Folkehøgskolelæreren Håkan Sandberg er første mann ut i vår nye spalte. Håkan har jobbet ved Nordiska Folke høgskolan siden 1983 og be skrives av rektor Beate Fasting som en av de sentrale folke høgskole­pedagog ene ved skolen.

– Det unike er jo det at vi ikke har studieplaner, at vi ser det enkelte mennesket, at vi tar utgangs punkt i deres livserfaring og at vi har sam taler hvor det ikke er så viktig å finne svaret.

Håkan er naturviter og er lærer på kurset natur og mattematikk. Han begynte sin karriere i det svenske fiskeridepartmentet. Etter møte med byråkrati og papirmølle revurderte han sitt utgangspunkt om at han aldri skulle bli lærer.

– Det er så godt å få tilbake­meldinger fra elevene om at jeg tar dem på alvor, at de sier jeg hører på dem og at de blir så glad når noen bryr seg om hva de mener. I folke­høg skolen får jeg mulighetene til dette, fortsetter Håkan. –Jeg har tid og jeg har tid til å lære selv hele tiden uten å vurdere og uten å bli vurdert.

Utfordringen Håkan jobber med nå er å bli flinkere til å utvikle opp legg fra hoften og ned, som han kaller det. Det er for mye hode i folkehøgskolen, mener han, og vil nå utvikle mer praktiske øvelser for sine elever. r u n e s ø d a l

1 3

langt mer sentralstyrt land enn hva Norge er.

Før finanskrisa var russisk øko nomi på høygir, noe som førte til at landet igjen kunne begynne å tenke globalt. Dette har igjen resul tert i at vi her i Norge på nytt ser russiske militære fly og hangar­skip rett utenfor kysten vår. Denne aktiviteten er selvsagt ikke rettet mot Norge, men også vi her i landet skal være obs på at Russland anno 2010 er noe helt annet enn Russland anno 1995. Russland er en global stormakt.

Vilje til SamarbeidI dette landskapet som hele tiden endrer seg skal altså vi små aktører prøve å stake ut en vei som fortsatt tar vare på det folkelige sam­arbeidet på tvers av grensene her nord. Er dette mulig ? Det er både mulig og ønskelig. Vi ser at viljen til sam arbeid fortsatt er tilstede på grasrota på begge sider. Begge sider skjønner at det er «folk til folk­sam ­arbeid» som er framtiden, og det å bli bedre kjent med hverandre er en viktig bærebjelke i dette samarbeidet.

Vår regjering har jo lenge signal­isert at nordområdesatsingen er strategisk viktig for vårt land, ja kanskje den viktigste langsiktige utenrikspolitiske utfordringen vi står ovenfor. Heldigvis fører også dette med seg penger som vi aktører kan søke på.

Da er det desto mer skuffende at politikerne på begge sider fortsatt ikkeharklartåfjernedetviktigstehin der for et enda mer blomstrende samarbeid, nemlig visumtvangen. Fortsatt må alle som skal krysse grensene her nord ha visum til nabo landet. Dette tar det lang tid å få, og det koster også penger. Visum til Russland er det Det Russiske Generalkonsulatet på Kirkenes som utsteder. For folk fra andre steder i Finnmark er det både tidkrevende og tungvint å levere inn

ferdig utfylte skjemaer og henting av disse etter ei uke.

Folk på andre sida av grensa må til Murmansk, til Det Norske General­konsulatet, både for å levere papirene og for å hente de samme. Det er bort imot en politisk skandale at man nesten ikke har klart å gjøre dette arbeidet smidigere og lettere for de reisende her oppe i nord. Det er bare kosmetiske endringer som har funnet sted når det gjelder grensepassering på de siste 20 årene. Vi pleier å si at hadde Russland grenset til Østfold haddevisumtvangenværtfjernetforlenge siden.

Arbeidskraft må hentesTil tross for vanskelig grensepasse ­ r ing, blomstrer samarbeidet. De store aktørene er på banen og gjør sine av taler. Shtockmannutbyggingen vil etter hvert bli et industrielt lokomotiv som fører mange små bedriftsetabler­inger med seg. På norsk side er det nå like før oppstart av jernmalmvirksom­heten utenfor Kirkenes igjen. En virk­somhet som har ligget nede i 13 år. Få hadde trodd at Sydvaranger Gruve skulle starte opp igjen, men det er nå snart en realitet. Og arbeidskraft må hentes i våre naboland, også i Russland. Det finnes ikke nok arbeidskraft på norsk side! Utvik­lingen går derfor ufortrødent videre mot stadig tettere samarbeid på de fleste områdene.

I dette perspektivet skal Pasvik folkehøgskole fortsette sitt folk til folk samarbeid med skoler og institu sjoner nordvest i Russland. Vi har ikke råd til å la være å videre­utvikle dette samarbeidet. Begge sider drar stor nytte av det. Bare spør de seks, sju russiske ungdommene vi har her på skolen hvert år, og alle de gruppene som besøker oss fra det store landet i øst. De, sammen med våre norske elever, vil være de beste på driverne for å gjøre bl.a. grense­passering lettere og smidigere i fram tiden. Nå som før – vi må sette vår lit til ungdommen!

1 4

l a n d s m ø t e t

Nytt program vedtas av NFs lands møte og gjelder fram til 2013. Det har vært fire medlemmer i utvalget. May­Evy Bakken, rektor ved Sogndal folkehøg­skule, Brynjar Tollefsen, rektor ved Lofoten folkehøgskole, Erika Alnæs, assisterende rektor ved Hardanger Folkehøgskule og Jan Bjarte Valsvik, lærer ved Jæren folkehøgskule.

Lars Sigve Meling forteller at arbeidet i programnemda har vært interessant og konstruktivt. De har hatt fem møter. – Hvilken strategi hadde dere for arbeidet? – I utgangs punktet så vi for oss en mild redigering, men vi endte opp med å skrive alt om fra grunnen av. Vi sendte ut brev til lokallagene for å hente inn spill, ikke den store respon­sen, men en del tilbake meld in ger fikk vi. Vi sendte også ut 20 brev til personer utenfor vårt miljø, her fikk vi interes­sante svar. Mange ønsket en forenklet og mer over sikt elig fremstilling.

– Hva er nytt i programnemdas fram legg til lands møtet? – Innholds messig er det ikke mye nytt. Vi har formulert det på en mer tilgjengelig måte. Det er også en annen rediger ing hvor vi starter med folkehøg skolen i dag og tar det mer historiske til slutt. Verdisettet fra tidligere pro grammer er med, endringene går mer på presentasjon enn innhold, sier Meling.

– Handlingsprogrammet er frem deles et eget kapittel, det bygger på prinsipprogrammet. Første del tar punktvis for seg hvordan vi vil fremme

prinsipprogrammet, så følger mer rundt fagforeningsarbeidet.

Lars Sigve gløder når han snakker om arbeidet. – Dette er noe av det mest spennende en kan gjøre i folke høg­skolen, en fantastisk utford ring. De to, tre første møtene brukte vi på å kaste ball og lufte synspunkter om folke høg­skolen, så strammet det seg til. Det var en krev ende jobb å få til det ende lige framlegget som er vedtatt av NF­styret og som landsmøtet skal ta stilling til. – Er det noe kontroversielt i det nye framlegget til program? – For fire år siden gikk det glatt gjennom, jeg ser ikke for meg at det er mye sprengstoff i dette. Noen vil kanskje mene at vi skulle vært mer tydelige politisk, men gruppa var enig om at programmet ikke bør gå inn i kon krete politiske saker som for eksempel EU­saken eller oljeboring i nord, avslutter NF­lederen.

Styret i Norsk folkehøgskolelag la fram forslag til nytt prinsip pro­gram. Med innspill fra landsmøtet og til slutning til redaksjonsnemdas forslag til endringer, vedtok lands møtet nytt prinsipp­ og handlings program for Norsk Folkehøgskolelag.

Nytt prinsipprogram for Norsk FolkehøgskolelagPrinsipprogrammet og handlingsprogrammet revideres hvert fjerde år. Det er styret i NF som nedsetter en programnemd for redigering av prinsipprogrammet. Vi tok en samtale med NF- leder, og sekretær i utvalget Lars Sigve Meling, om arbeidet.

av ø y v i n d k r a b b e r ø d

LarssigveMelingharværtsekretærforprogramnemdafornyttprinsipprogram.Foto:øyvindkrabberød

ArekalvøholdtkveiktalenvedåpningenavlandsmøtetpåjærenFolkehøgskule,tilstorforlystelsehosforsamlingen.

nYTTsTYRELEDER LARssIGVEMELInGsTYREMEDLEMMER TuRIDhåLAnD ERIkAALnæs BRITTsooT ToREhALTLI1.VARAMEDLEMMARITnoRDhoLMEn2.VARAMEDLEMkETILFoss3.VARAMEDLEMhALDIsBRuBæk

1 5

PåLAnDsMøTEt e k s t o g f oto : ø y v i n d k r a b b e r ø d

AnnikFlåm(34),læreritekstilpåseljordfolkehøgskuleAnnik er på sitt første landsmøte, men var på junimøtet på Lofoten folkehøgskole for noen år siden. Hun har vært lærer på Seljord folkehøgskule siden 2001.Hvorfor er du på landsmøte i år?Jeg vil finne mer ut om hva NF er.

Vi fikk spørsmål om noen ville delta på møtet, jeg meldte meg. Vi er tre stykker fra Seljord. Jeg var heldig, de andre er igjen hjemme og driver skolen.Hvilke forventninger har du til møtet?Jeg ønsker et innblikk i hva som skjer på det store plan, ikke bare i det lille format på egen skole. Flott å møte andre som jobber i folkehøgskolen. Det sosiale er veldig viktig. Jeg har vært med på distriktsmøter tidligere, de har vært veldig viktige.Hva er dine planer videre?Jeg har ingen planer om å slutte, så lenge jeg har elever blir jeg i folkehøgskolen. Drømmen har alltid vært å jobbe i folkehøgskolen, så veien var kort til skoleslaget etter lærerskolen, avslutter Annik fra Sogn.

Christianhowlid(32),læreriidrettogfriluftslivpåMøreFolkehøgskule

Christian er på sitt første landsmøte. På Møre har han vært siden 2004, han har også vært innom Elverum Folkehøgskole.Hvorfor er du på landsmøte?Jeg er stedfortreder for vår lokallagsleder Knut Festø, han er i Afrika med skolen. Jeg ble spurt

om å stille, så det er litt tilfeldig. Det har så langt gitt mersmak. Jeg kunne tenke meg å være mer tilstede på slike samlinger. Viktig at minst en stiller fra hver skole, det er litt uforståelig at det bare er 22 av 47 skoler som stiller her. Fra Møre stiller vi med to!Hvilke forventninger hadde du til landsmøtet?Jeg håpet å treffe noen av de gamle ringrevene i skole–slaget, som ideologen Olav Klonteig.Dine planer framover?Jeg ønsker å være i folkehøgskolen, har med vilje kjøpt hus 500 meter fra folkehøgskolen. Det er i gåavstand, så jeg blir.

nYTTsTYRELEDER LARssIGVEMELInGsTYREMEDLEMMER TuRIDhåLAnD ERIkAALnæs BRITTsooT ToREhALTLI1.VARAMEDLEMMARITnoRDhoLMEn2.VARAMEDLEMkETILFoss3.VARAMEDLEMhALDIsBRuBæk

1 6

s k i r i n g s s a l

At Thomas og Tomas kunne bli venner for livet etter et år på Skiringssal folke høgskole (2000/ 2001) var lett å gjette. Men at de sammen med de to sandefjordingene,regissøreneJoakimRønning og Espen Sandberg, skulle lage filmen «Max Manus», var det litt vanskeligere å vite den gang. I dag deler Thomas og Tomas leilighet i Oslo, og møter stadig gamle «kullinger» for å mimre over tida på Skiringssal, og gi hverandre kreative ideer.

At året på Skiringssal var det viktig ste året i begges liv er de skjønt enige om, selv om det nok gikk mer i gangster­ enn krigsfilmer den gang de begge gjorde viktige erfaringer på skolens aktive film og tv­linje.

Thomas Nordset­Tiller fortsatte etter året på Skiringssal med film­

studier i USA, der manusskriving ble hovedtema. Her ble både veien videre, og ideen til «Max Manus» staket ut.

For de første linjene i det som skulle bli et av historiens mest unike film­prosjekter på norsk jord, ble faktisk skrevet av Thomas på Cafe Trieste ved North Beach, San Francisco.

– Det skjedde for øvrig ved samme bord som Francis Ford Coppola skrev manuset til Gudfaren, forteller Thomas entusiastisk. Og siden gikk det bare slag i slag.

– At vi skulle ende opp sammen på denne helt unike filmproduksjonen, det var jo direkte usannsynlig, repli serer Tomas Kværner til slutt, som på sin side allerede er godt i gang med egne regiprosjekter. Han har

rukket å debutere på kortfilm­festivalen i Grimstad, og har til nå laget to kortfilmer, hvorav den ene, «Glade Jul», nettopp har gått på Klingenberg i Oslo.

Nylig fikk også filmen fem av ti priser under Kanonprisen i Trondheim. Kanonprisen er et samarbeid mellom Kosmorama Trondheim internasjonale film­festival og foreningene til fag­gruppene i norsk filmbransje.

Max Manus fikk prisene for beste manus, beste foto, beste produsent­jobb og beste lyddesign. Dessuten fikk Agnes Kittelsen prisen for beste hovedrollejobb i «Max Manus».

norgeshistoriens største filmsuksess:

Ekselever fra Skiringssal folkehøgskole bak «Max Manus»-filmen

Tidligere Skiringssaler Thomas Nordseth-Tiller skrev manus og kullkamerat Tomas Kværner var regiassistent på storfilmen «Max Manus».

t e k s t o g f oto : s i g u r d o h r e m , s k i r i n g s s a l f o lk e h ø g s k o l e

Hva synes du om «nye» Folkehøgskolen?Skriv din mening til: redaktor@folkehogskole.no

1 7

Hva slags utbytte får elevene av et år på folkehøgskole? Hva har de – og sam funnet – igjen for det? Dette er sentrale spørsmål som stilles i forsk ningsprosjektet som settes i gang i vår. Pedagogiske forskere ved NTNU, universitetet i Trondheim, skal gjen nomføre prosjektet på opp drag av Folkehøgskolerådet. På rektormøtet i Trondheim i januar presenterte professor Geir Karlsen, forsknings leder ved Program for lærer utdanning, planene for denne forskningen.

Ordet «utbytte» er så omfattende at forskerne må sette grenser. Forsk ­

nin gen skal i første rekke kon sentrere seg om tre temaer, og Folke høgskole­rådet har bedt NTNU se nærmere på «gjen nomstrømning, sosialt engasje­ment og danning». En av begrun nel­sene er å få satt lys på samfunnets utbytte av at elevene har gått på folkehøgskole.

Endrer studievalgGjennomstrømningen dreier seg først og fremst om elevene fra folke ­høgskolen gjør færre omvalg under sin høyere utdanning enn andre studenter. En tidligere under søkelse forteller at rundt 30 % av våre elever endrer studievalg under skole tiden, mens halvparten holder fast på og får bekreftet studievalget de kom til folke høgskolen med. Med andre ord: Når folkehøgskoleelvene begynner på studiene, har de aller fleste som begynner på et studium, klart for seg hva de vil studere. Spørs målet er om de i større grad enn andre studenter holder fast ved denne planen. Om dette stemmer, er det mulig å lese ut fra statistikk som allerede foreligger, bl.a. hos Statistisk sentralbyrå.

Det sosiale engasjementet gjelder om tidligere folkehøgskoleelever bruker tid i samfunnet, på frivillig arbeid eller politisk engasjement. Gjør de det mer enn andre? Folkehøg­skolen legger jo opp til å lære elevene noe om sosial kompetanse og demo krat isk deltakelse, og tanken er å undersøke om elevene tar dette med seg videre i livet. Stemmer de ofte ved valg? Er de med på humanitært arbeid? Er de med på dugnader? Går de i demonstrasjonstog? Fortsetter de et engasjement som de fikk i folke­høgskolen? Spørsmålene som kan stilles, er mange. Vi er spente på hva resultatene blir.

DanningDanning er et vanskelig begrep å forstå. Danning er et vanskelig begrep å peke på og å forske på. I sin presentasjon understreket Karlsen dette og sa at danning er «et sentralt

fellesbegrep for det som folkehøg­skolen ønsker å resultere i. Dette er et krevende område å måle». Foreløpig er planen å knytte blant annet begrepet egenutvikling opp mot dan ningen. Ennå har forskerne ikke utformet spørsmål eller «indikatorer» som skal fange opp denne dimen­sjonen av prosjektet.

Noen få skoler – kanskje 5–6 – vil få henvendelser fra forskerteamet om å bistå prosjektet. En omfattende spørre undersøkelse er planlagt til alle årets elever og tidligere elever på fire årskull fra disse skolene. Dette er en kvantitativ undersøkelse. Den kvali ta tive delen dreier seg mest om gruppesamtaler. Det kan være å intervjue årets elever eller komme i kontakt med tidligere elever som forskerne vil hente opplysninger fra. Forskerne mener at ett mulig verktøy er «gruppesamtaler med tidligere elever i forbindelse med jubileums­stevner høsten 2009». Det er ennå ikke avklart hvordan deltakerskolene velges ut, hvilke kriterier som vil ligge til grunn for valget.

Folkehøgskolen er en samfunns­aktør, og i våre naboland er det gjen nomført en del forskning bl.a. i forbindelse med dette. Karlsen poengterte imidlertid at det fins lite forskning på folkehøgskolen i Norge, selv dette skoleslaget er «Nordens bidrag til verdenspedagogikken». Noe av det mest spennende for NTNU er at forskningsprosjektet på enkelte om råder er en pionerinnsats. Det fins også muligheter til at universitetet kan innarbeide forskning på folke­høgskolen i noen av sine nåværende og framtidige forskningsprosjekter. NTNU har som mål at forskningen blir solid nok til den kan publiseres i pedagogiske tidskrifter. Gjennom en referansegruppe holdes Folkehøg­skole rådet og organisasjonene orien tert om framdriften i forsk­nings prosjektet, som skal være ferdig i løpet av et års tid.

forskerne har fått utfordringen:

Hvilket utbytte gir «det beste året i mitt

liv»? Vi har alle hørt tidligere

elever si at folkehøg-skole året var det beste

året i deres liv, så utbytte av oppholdet har de

utvilsomt hatt! Nå skal forskerne se nærmere

på hva de sitter igjen med etter folkehøg skole-

året. Og hva slags ut-bytte samfunnet får.

o d d h a d d a l , n k f

1 8

b ø k e r

a Sb jørn wahl

VELFERDssTATEnsVEksT–oGFALL?– er velferdsstaten truet? – Står velferdsstaten under press i dagens norge? – hva skjer i så fall med velferdsstaten – og hvorfor? i denne boka legger forfatteren fram en analyse av vel ferds statens framvekst, med fokus på de maktpolitiske betingelsene og ut fra et utvidet velferdsstatsbegrep. han viser hvordan maktforholdene er endret som et resultat av den markedsliberalistiske offensiven fra omkring 1980. Dernest beskriver han hvordan sterke kapitalinteresser og markedsliberalister motarbeider og undergraver de viktigste institusjonene som holder velferdsstaten oppe, nemlig fagbevegelsen og demokratiet.

priS: kr 329,–284 SideriSbn: 9788205387799gyldendal

paul oT To brunSTad

kLokTLEDERskAP–MELLoMDYDERoGDøDssYnDERDårlig lederskap skyldes primært ikke mangel på kunnskap, men klokskap. Faglig innsikt og kunnskap er viktig, men ikke tilstrekkelig for å bli en god leder. alt kan nemlig gjøres riktig i henhold til regler og prose dyrer, likevel går det meste galt. hvorfor? Dårlig lederskap skyldes primært ikke mangel på kunnskap, men klokskap. klok skap er evnen til å handle og til å treffe riktige av gjørels ene i konkrete sammenhengene. klokskap er en avgjørende egenskap i alt lederskap, enten en er offiser, økonom, sykepleier eller lærer. i klokt lederskap – mellom dyder og laster vil forfatteren peke på faktorer som fremmer, men også som hemmer godt lederskap. vekten er lagt på hva det er mulig å lære av de klassiske dydene og dødssyndene for å fremme nettopp klokt lederskap.

priS: kr 348,–28 0 SideriSbn: 9788205392588gyldendal

Eg stiller desse to bøkene saman – enda så ulike dei er – eller kanskje nettopp derfor.

Den svenske gir ei klar, nøktern, fakta­prega, men engasjert fram­stelling av dansk, norsk, svensk og finsk folkehøgskole.

«Med livet i højskolen» er den pre sise tittelen på forfattarens per sonlege forteljing om sitt liv som lærar og rektor ved danske folkehøgskolar.

Bøkene møtes i ein omtale av det nedlagde Nordens Folkliga Akademi, det nordiske sentret for folkeopplys­ninga, der Frederik var rektor frå 1984 til 1988.

Den svenske orienterer også om folkehøgskolane på Grønland, Færøyane, Island og Åland, om skolar med eit særleg nordisk preg, om songen som eit samlingspunkt og om globalt samarbeid. Ein viktig del gjeld skoletiltak utanfor Norden som er inspirert av folkehøgskoleidear.

Det nordiske står ikkje sterkt i dag. Derfor er det nyttig at vi har fått denne enkle, velskrivne handboka, og Kerstin og Monica er godt rusta til å levere eit informativt tverrsnitt over feltet.

Når vi møtes nordisk, vil denne boka gi eit faktagrunnlag om det som er likt og det som er ulikt. Da vil sam talane gli lettare og gi betre utbyte.

Til dømes at det må bety ein god del at danske, lange kurs er halv­årige, medan fleirårige kurs, som

To bøker om folkehøgskolenb o k m e l d i n g av o l av k l o n t e i g

kerSTin muSTel og monic a roSeliuS

FoLkhöGskoLAn–såInInoRDEn!linköping 20 08

Fredrik chiSTenSen

MEDLIVETIhøjskoLEnForl age T varTov 20 08.

1 9

i Sverige og Finland, er utenkelege utan kompetanse. At når det samla elevtalet i Sverige er meir enn tre gonger så stort på lange kurs som i dei andre land til saman, og mange av elevane er vaksne med familie­ansvar, da kan ikkje internatet dekke meir enn ca. ein tredel av elevane. Og når 65% av dei svenske elevane har berre grunnskole, da blir utgangs­posisjonen ein annan enn når dei fleste har artium.

Slike fakta har djupe røter i kvart lands historie. Den svenske modellen er naturleg i Sverige, slik den danske er det i Danmark.

Når vi da møtes, skal vi sjølsagt markere vårt eige syn, men avstå frå å misjonere overfor kvarandre. Vi må godta at det er reelle kulturskilnader i Norden. Likevel er det viktige saker å samarbeide om.

«Med livet i højskolen»Boka gir eit eksempel på eit dansk særpreg i nordisk folkehøgskole. Å arbeide i denne skolen er ikkje berre eit yrke, heller ikkje berre noko som fyller livet. Det er også eit engasje­ment i det liv­givande.

Boka er to­delt. Tyngda ligg på Frederiks 38 års skolearbeid, der han får utfalde sitt skolesyn, i nært sam vær med andre, der vennskap er viktig. Han har også hatt ei rekke tillitsverv: Formann i «Foreningen for folkehøj­skoler», formann i Nordisk Folkehøg­skoleråd, med i Det Etiske Råd, for mann for «Fri Ungdomsud dannelse» og i «Nævn for EU­oplysning».

Dei to siste møtte motstand frå den nye regjeringa i 2001. Den første blei nedlagt, i den andre blei Frederik skuva ut.

Bokas første del er fylt av lyset frå den grundtvigske inspirasjonen. Andre del er prega av bitter kritikk av «systemskiftet», der småleg mark nadstenking, partipolitisk makt brynde og fiendebilder kjem i staden for omsyn til fellesskapet. Fleire folkeopplysande tiltak blir no avvikla. Den nye tendensen står

i skarp kon trast til dei idear Frederik hadde vigd sitt liv til.

Han voks opp i det klassiske bonde samfunnet, der arbeid og ånds liv hang saman, med tett sam virke mellom højskole, friskole, valgmenighet og andelsrørsle. Der musikk, song, lokalhistorie, samvær på naturleg vis gjorde livet rikare. Det er tale om ein skole prega av eit sjøl styrt kulturliv, ei åndsretning, frigjort frå ytre autoritetar.

Dette samfunnet er borte no, men det sentrale vil han halde fast i – at kultur veks nedanfrå, frå det området vi har eit sanseleg, kjenslemessig forhold til. Individet står i sentrum, men det er sivilsamfunnet som gir kvar enkelt vekstvilkår.

Debatt kan ofte setje skilje mellom folk. Den levande forteljinga, der imot, den opnar sinnet, lyser opp i noko som er så djupt at det når alle. Folkehøg skolen skal vekke den skapande evne, fordi «skabende mennesker er smukke». «Hverdags­kunst» blir eit viktig omgrep i hans høgskolesyn. Det kunstnarlege skal ikkje isolerast i ein «finkultur». Det skal vere med i folks kvardagsliv. Det faglege er ikkje det sentrale i folke høgskolen. Skolen skal vere ein stad der kjeldene til eit rikare liv blir opna. Dersom eksistens­spørs måla blir borte, er det ikkje lenger folkehøgskole.

AVDEkkERskoLEFoRskjELLERDen nye skolen som har oppløst den tradisjonelle klassen, er direkte skade lig for mange elever. Skolen er mer avgjørende for om elevene lykkes, enn man hittil har trodd. Det er skolen, og ikke foreldrenes bakgrunn og status, som avgjør om barna lykkes i skolen – stikk i strid med det som lenge har vært en vedtatt sannhet. Det er ett av flere oppsiktsvekkende funn i en ny, norsk forskningsrapport som avdekker forskjellen på en god og dårlig skole.Dagsavisen

LEIAVDIALoGoGToLERAnsETidligere statsråd og leder for Arbeiderpartiets kvinnebevegelse Karita Bekkemellem mener kvinne­bevegelsen er naiv om kvinneunder­trykking blant muslimer, og hun er lei politikernes svar hele tiden er dialog og toleranse. Fremskrittspartiets partiformann sier til Klasselampen at kvinnebevegelsen er fraværende i debatten om kvinneundertrykking blant muslimer. Bekkemellem støtter Siv Jensens syn. ukeavisenLedelse

MILjøskADELIGTRAnsPoRTVeitransport står for nesten 80 prosent av transportsektorens klimagass­utslipp. I løpet av de siste tjue årene har brutto globalprodukt økt med 50 prosent, samtidig som varetran s­porten har økt med 170 prosent. Den foregår hovedsakelig på veiene og utgjør 75 prosent av trafikken på verdensbasis.A-magasinet

2 0

r e i s e

Første gruppe hvite mennesker i Mathare­slummen siden opptøyene.Dag 2, 9. november 2008. Vår linje Global Solidaritet ved Ringerike Folkehøgskole skal bli den første gruppe av hvite mennesker til å besøke Mathareslummen siden opp tøyene i landet for ett år siden. For å forklare disse opptøyene må man gå tilbake til britenes koloni­sering av Kenya på slutten av 1800­ tallet. Kikuyu­folket ble da internt fordrevne i sitt eget land. Mange ble fordrevet inn i Rift Valley, ett av de mest frodige områdene i Kenya, noe som startet en strid om dette området som har vart i over hundre år.

Historisk bakgrunn for opptøyene. Etter frigjøringen i 1963 dukker det opp fire sentrale navn i årene fremover. Jomo Kenyatta fra kikuyu­folket, Daniel arap Moi fra kalenjin­folket, Mway Kibaki fra kikuyu­folket og Raila Odinga fra luoene. Kenyatta blir den første presidenten i

kenya:

Konflikt og håpNi timer på fly og vi er endelig i gang. Kenya; konflikt, håp og natur. På ti dager skal vi få oppleve Kenyas mørkere sider. Vi skal finne håp i dette mørket. Og vi skal få se hvilket frodig land dette faktisk er.

av m a l e n e h u s e e i k r e m o g m a r i e r u s ta d

g l o b a l s o l i d a r i t e t , r i n g e r i k e f o lk e h ø y s k o l e

f oto : g l o b a l s o l i d a r i t e t , r i n g e r i k e f o lk e h ø y s k o l e

21

Kenya og sitter i femten år. Nå blir landet fort en ettparti­stat hvor Kenyattas folk, kikuyuene, blir favorisert. Kjente ledere fra luo­folket, bl.a. Oginga Odinga, opponerte mot Kenyattas styre, noe som ble slått hardt ned på. Dette var med på å danne fiendskap mellom de to folkegruppene kikuyu og luo.

Daniel arap Moi, fra kalenjin­folket, blir den neste presidenten i Kenya og blir sittende i 24 år. Under Moi blir Kenya et diktatur, hvor først og fremst kalenjin­folket blir favor­isert. Korrupsjon blir i Moi sin per iode som president enda mer ut bredt enn under Kenyatta.

Mway Kibaki, fra kikuyu­folket, blir president etter Moi i 2002. Mye ble forbedret i landet, men korrup sjonen var fortsatt konstant og fattig doms­raten endret seg ikke. Raila Odinga, sønn av Oginga Odinga, ble lovt stilling som vise president i denne regjeringen, noe som ikke skjedde. Odinga dannet nå et eget utbryterparti mot Kibaki, Orange Democratic Movement, ODM, og de historiske kon fliktene mellom luoene og kikuyuene ble nå forsterket.

Opp mot presidentvalget 27. desember 2007 tydet det meste på at Odinga ville vinne en klar seier, i tillegg til at ODM vant både kom­mune­ og parlamentsvalget med veldig god margin. Men når valg­dagen kommer og det er Kibaki som vinner, starter opprøret. Eksperter er enige om at det ble nok utført fusk i begge leire, men at Odinga skulle vært den klare vinner.

Det var nå at først og fremst luoer begynte å angripe kikuyuer i stor grad. Disse voldshandlingene i kjølevannet av valget har kostet mer enn 1200 menneskeliv og gjort kanskje så mange som 500 000 mennesker til flyktinger i sitt eget land.

Mathareslummen.Med dette i bakhodet var det litt spesielt da vi skulle gå inn i slum men, ledet an av livvakten vår. Vi ble møtt

av blikkskur på rekke og rad langs de gjørmete og kloakkfyllte gatene. Det som kanskje var mest overraskende var den tilsynelatende infrastrukturen vi oppdaget midt i kaoset av berusede menn, flokker med smilende barn og utsultede dyr. Vi fant at slummen på et vis fungerte som et samfunn. Også menneskene her hadde noe som kunne minne om butikker, frisører, klinikker og kirker. En kan si det var en slags orden i kaoset.

Alkoholisme er et utbredt problem i slummen, det samme gjelder vold og dop. Vold innad i familien er skrem mende tilstede. Menn i tydelig beruset tilstand kom opp til oss ved flere anledninger. Det var heller ikke mangel på barer fulle av folk og musikk. Det er kanskje nå vi skal nevne noen kvinner vi møtte. En hadde brannsår over hele ansiktet og overkroppen, grunnet kokende vann. Flere andre hadde lignende og dype arr langs armene og i ansiktet. Verst var det kanskje å se store, grove kutt og arr i ansiktene og andre steder på kroppen til flere av de smilende barna som flokket seg om oss.

Håpet MYSA Bildene fra denne dagen i Mathare­slummen kommer nok ikke til å bli glemt med det første for de fleste av oss. Vi kan heldigvis se tilbake til vår første dag i Kenya. Da fikk vi se at det blir gjort mye positivt arbeid for å for bedre situasjonen for barn og unge i dette området. Vi besøkte MYSA, Mathare Youth Sports Association. Vi fikk høre hvordan det er enklere å samle ungdom i Mathare ved hjelp av sport, der fotball er det største trekk plasteret. MYSA lokker med sport for å trekke ungdom bort fra kriminalitet og vold, samtidig som de gir de et håp for fremtiden. «Giving youth a sporting chance».

Gabriel Njoroge, tidligere elev ved Ringerike folkehøgskole og vår guide i Kenya, var med på å starte MYSA sammen med grunnleggeren Bob

Monroe i 1987. I dag deltar 15 000 ungdommer i organisasjonens ulike aktiviteter. Som nevnt står fotball sentralt her. MYSA har 730 guttelag og 290 jentelag som spiller til sam­men over ti tusen kamper i året. For hver kamp oppnår de ulike lagene seks poeng, som kan hjelpe dem å rykke opp i turneringer. Men hvert lag har i tillegg til trening og kamper et ansvar ovenfor organisasjonen. For å kunne delta i turneringer må hvert lag utføre et visst antall «slum and environmental projects», der de rydder opp i slumområder, og der hvert prosjekt vil tjene dem like mange poeng som en fotballkamp.

Haba na haba, Shootback, aids­programmer, Remand Home.MYSA har også en dans og turngruppe kalt Haba na haba, som har blant annet vært på turné i Norge. «Shootback» er et annet prosjekt de driver hvor barn får utdelt kameraer for å dokumentere hverdagen deres i slummen. Ellers prøver organisa­sjonen også å forebygge aids i Mathare gjennom ulike program­mer, og de prøver å rette fokus mot prob lemet gjennom at blant annet alle spillerne deres bærer en anti­aids logo på spilledraktene. Den grunn­leggende tanken bak MYSA kommer godt frem i mottoet deres: «You do something; MYSA does something; you do nothing; MYSA does nothing.»

En av dagene våre ble tilbrakt ved Remand Home. Dette fungerer som et slags barnehjem for barn og ungdom i vente på dom for ulike forbrytelser som varierer fra smånasking av mat til drap. Men en stor andel av barna var også her grunnet vanskelige familieforhold. Vi fikk underhold­ning i form av sang og dans.

Et kontrastfylt Kenya.Våre siste dager i Kenya tilbrakte vi i Nakuru, en by nord for Nairobi. Det var her vi fikk oppleve landets frodige natur. Kontrasten i dette landet kom

2 2

r e i s e

med ett tydelig frem. Vi tilbrakte to dager som ekte turister i Lake Nakuru National Park. Landskapet vi kjørte gjennom skuffet ikke etter å ha sett filmen om Karen Blixen sitt «eventyr» i Kenya. Flokker av

sjiraffer, buffaloer og sebraer preget mye av det vi fikk se, mens flamingoene lå som et rosa belte langs hele kystlinjen.

Oppholdet i nasjonalparken viste oss hvordan Afrika er et mangfoldig

og fargerikt kontinent. Vi vil alltid huske turen til Kenya som en fantastisk opplevelse, der vi fikk se det meste av hva landet har å tilby. På den ene siden fikk vi se mye elendig het og fattigdom gjennom besøket vårt i Mathare. Vi mener det er viktig for oss som vestlig ungdom å få se denne verdenen som er så totalt annerledes fra vår egen. To av guidene våre har vokst opp nettopp i Mathareslummen og de mente at det ville være en viktig erfaring for oss å se Kenyas nest største slum, der det lever 800 000 mennesker. I tillegg var det positivt at vi gjennom MYSA og Remand Home også fikk se hvor dan enkeltmennesker jobber hardt for å forbedre situasjonen for tusenvis av barn og unge. Dette var kanskje en spesielt viktig erfaring å få med seg tilbake til hverdagen på «Global Solidaritet» ved Ringerike Folkehøgskole.

kALEnDER

• Vårkonferanseikungälv27.–29.april nordiskfolkehøgskoleråd

• InformasjonsseminarIF,Drammen 25.–27.mai

• samlingforpraktiskpersonale,nordiska folkhøgskolankungälv2.–5.juni

• seniortreff8.–12.juni,hallingdal Folkehøgskule

• Demokratiivårtid,norsksenter forseniorutvikling,19.–20.oktober. spesieltforfolkehøgskolelærere, Puprosjekt.

2 3

– Rektor Arild Mikkelsen har permi sjon for å skrive bok om Buskerud og har overlatt rektor­jobben til deg så lenge. Hvordan har det gått så langt?– Det har vært en utfordring! Det er et annet liv å være rektor i forhold til lærer, og jeg ser mange nye sider av folkehøgskolelivet og ­driften i min nye rolle. Det er hektisk og intenst, med lite pusterom gjennom dagen, og utrolig mange ting å ta stilling til. På én side savner jeg den praktiske og kreative undervisningsbiten men sam tidig er rektorrollen utrolig giv ende og spennende, og jeg koser meg virke lig. Jeg får jo undervise to økter i uka, og det er viktig for trivselen.

Som rektor møter jeg elevene på en annen måte, og det blir mer problem­orientert. Elevene kommer gjerne til meg med ting som må tas tak i, ting de sliter med eller vil klage på, men samtidig opplever jeg en fin nærhet til dem, og synes vi har gode tillits for­

hold. Samarbeidet med elevrådet er essensielt og veldig gøy, vi har jobbet godt både med miljøsaker og kreative nyvinninger for Buskerud. Kollegene mine har også vært supre. Jeg har følt aksept i min nye situasjon fra dag én, og det er godt å ha folk rundt meg med en del mer folkehøg skoleerfaring som jeg kan rådføre meg med.

– Hvorfor er du en bra rektorvikar?– Jeg tror jeg er flink til å tenke mange tanker på en gang, og god på å om stille meg mentalt fra en situasjon til en annen. Det er viktig, for det går ofte fort i svingene, og en mening fra rektor er ofte påkrevd. I tillegg er jeg god på å beholde ro og fatning, og blir ikke lett stresset. Er jeg usikker på noe sier jeg ifra, og jeg kjører en ærlig linje i forhold til hva jeg føler meg sikker på og ikke. Budsjettet, for eksempel – ikke min sterke side. Jeg later ikke som jeg kan ting jeg er utrygg på. Jeg føler også at jeg har god kontakt med

elevene, at de stoler på meg og lytter til meg. Det utgjør jo halve trivsels­grunnlaget, spør du meg.

– Hvordan er en god folkehøg ­ skole rektor? – En god rektor bør vel ha en fin balanse mellom å være lyttende, åpen og tilgjengelig for innspill, og å skjære gjennom og ta styring når det trengs. Ikke være bedrevitende, men samtidig trygg på sin kompe­tanse og ikke la seg vippe lett av pinnen. Nærhet til elevene er viktig, og en åpen dialog med alle ansatte. Det bør være en person man tør å komme til, både med hjertesukk, nye forslag eller motstand, og som rydder plass og tid til samtale og diskusjon. En som er tilgjengelig. Rektor bør tenke lang siktig, men også involvere seg i de små ting, og være gæren nok til å ta noen sjanser og snu ting litt opp ned innimellom. Et supermenneske, med andre ord!

s t i l l i n g

Maria Gros Vatne (31), rektorvikar på Buskerud folkehøgskole fra januar til første mai 2009.t e k s t: m a r t e f o u g n e r h j o r t

2 4

d e b a t t

I strategien til IF står det blant annet at IF skal legge til rette for å forenkle valg­ og søknadsprosessen til potens­ielle elever i folkehøgskolen. Disse søkerne er vant med sam ordnet opp tak til høyere utdanning og også enkle elektron iske søknads­ og bestil­lingsløsninger innen andre deler av livene sine. Dette er en målgruppe som har store forvent ninger til enkle løs ninger og antakelig dårlig tål modig­het i forhold til det de oppfatter som tungvint. Det er derfor ikke umulig at de har forventninger om å møte et samlet opptak fra folkehøg skolene siden vi framstår som samlede på nett sider, katalog og i annen informasjon.

Samtidig er det enkelte faktorer som kan telle imot å velge samlet opptak til folkehøgskoler. Jeg har der for forsøkt å sette opp momenter for og imot å innføre et samlet opptak til folkehøgskole.

Samlet opptak betyr at søkeren søker til alle de folke høg skolene han/ hun er interessert i på samme søknad og med en intern rangering av skol ene. Folkehøgskolene vil motta søknaden etter tur, dvs at den første prioriterte skolen vil motta søknaden først og den vil først gå videre til skole nummer to (og tre og fire) dersom den første velger ikke å ta opp søkeren. Søknadsskjema må formul eres, eventuelt skoleindivi dual­iseres, slik at alle skoler får den informasjonen de trenger. Alle fellesopplysninger om søkeren skal søkeren kun skrive en gang. All dokumenta sjon skal kun sendes inn/ lastes opp en gang. Eventuelt skole­spesifikke opplysninger må skrives for hver skole, men da i det felles søknadsskjemaet.

Fordeler for søkerenFor søkeren er det nesten utelukkende forbundet med for deler hvis søknad­

ene til alle folkehøgskolene er samlet i en prosess. 1. Mange søkere er oppmerksomme

på, og har kanskje søkt på samordnet opptak for høyere

utdan ning. De vil derfor ha forventninger som dagens løsninger hos folke høg skolene ikke kan imøtekomme. Dette vil kunne skape frustrasjon.

2. Denne aldersgruppen er vant med raske og lettvinte elektroniske løsninger og vil ha liten tålmodig­ het med det som oppfattes som unødvendig omstendelig.

3. Søknadsprosessen vil kunne framstå som mer overskuelig og dermed er det enklere å sikre seg at man har søkt på det man ønsket å søke på i den rekkefølgen man ønsket å søke på det. Søkeren kan få et klarere forhold til sin søknad og et mer bevisst forhold til hvilke skoler som prioriteres øverst.

4. I tillegg kan man håpe at søkere som tidligere bare søkte til en skole, nå vil sette inn en annen­ og kan skje en tredjeprioritet hvilket øker søkerens sjanse til

å få et interessant tilbud fra en folkehøgskole, selv om det ikke blir på den førsteprioriterte skolen.

Ulemper for søkerenJeg ser ingen vesentlige ulemper for søkeren, men av mindre ulemper kan nevnes at det ikke er sikkert at alle søkere har et klart forhold til hvilken folkehøgskole, av flere, som skal prioriteres. Noen kan kanskje ønske at «skjebnen skal råde».

Fordeler for skoleneFolkehøgskolene vil kunne framstå som mer seriøse og moderne overfor søkere som vil slippe å skrive de samme opplysningene mange ganger. En samlet søknadsprosess vil

utelukkende gi den enkelte folke høg­skolen reelle søkere. Skolene vil derfor kunne slippe å bruke tid på søknader fra folk som allerede har valgt andre folkehøgskoler (mentalt eller reelt) og vil også slippe situasjoner der man tidlig på året avviser elever, eller er mindre ivrig i kommunikasjonen, fordi man feilaktig tror man har mange reelle søkere.

Det vil også kunne være en hjelp i mer langsiktig planlegging for en skole å vite hvor høyt den prioriteres av søkerne. I tillegg vil skoler som har ledige plasser kunne nyte godt av en tilflyt av elever som har blitt avvist fra fulle skoler. En samlet søknads­prosess vil gjøre det enklere å «beholde» søkerne i folkehøgskole­systemet. Antallet elever som takker ja til en folkehøgskoleplass vil derfor kunne øke.

Ulemper for skoleneEn samlet søknadsprosess vil kreve noe mer samordning fra skolenes side. Alle må svare søkerne fort, også ved avslag, slik at neste skole på prioriteringslisten kan få anledning til å vurdere søknaden.

En samlet søknadsprosess vil også frata skolene muligheten til å bruke raske svar som et konkurranse for­trinn. I tillegg vil noen skoler oppleve færre søknader fordi søknadene de har i dag ikke er førsteprioriteter.

VurderingJeg ser at samlet opptak for folkehøg­skoler langt fra er problemfritt for skolene, men jeg synes vi bør sette i gang diskusjon om dette. I dag aksepterer nok søkerne å skulle skrive individuelle søknader til hver enkelt skole, men vi kan fort komme dit at nåværende system vil møte frustra sjon og motstand. En om­legning vil ta tid og kan ikke foretas over natten.

Felles opptak til folkehøgskoler? av d o r t e b i r c h , i f

2 5

d e b a t t

Skolene må få formell representasjon i folkehøgskolerådetFolkehøgskolerådet er et felles organ mellom NF og NKF for dialog med myndighetene i skolepolitiske saker. Rådet er altså folkehøgskolens talerør inn mot myndighetene. Rådet har i dag også oppgaver som å forvalte midlene til vikar for tillitsvalgte, forvalte det såkalte husleietil­skuddet til folkehøgskolene samt inndrive og tildele pedagogiske utviklingsmidler. Det handler altså om en anselig sum penger for folkehøgskolene og indirekte om vilkårene vi skal drive folkehøgskole under. Men formelt representerer rådet medlemmene i NF og NKF.

Folkehøgskolerådet gjør en verdifull og flott jobb for folkehøgskolene. Men det er et demokratisk problem at ikke skolene er formelt representert i rådet. I dag peker riktignok IF og IKF på hver sin kandidat. Men denne oppnevnes formelt av henholdsvis NF og NKF. Denne anakronismen er det nå på tide å gjøre noe med. Vi er flere som finner det både naturlig og nødvendig at Folkehøgskolerådet i fremtiden formelt og likeverdig representerer både medlemmene i NF og NKF og skolene, f.eks. gjennom valg på IF og IKFs årsmøter.

En slik modell vil rettferdiggjøre rådets oppgaver i dag og ha en bredere basis for kommende innstanser. Derfor foreslår jeg at det straks settes i gang et arbeid for å revidere rådets vedtekter og mandat. Dersom denne endringen i rådets sammensetning ikke kommer nå, er jeg redd at det er en reel fare for at skolenes behov for talerør finner veier utenfor de tradisjonelle kanalene, som vi helst vil holde oss innenfor.

Utarbeide felles strategiNorsk folkehøgskole med sine 76 skoler er uvanlig fragmentert organisert (to medlemsorganisasjoner med hver sin PU­leder, to informasjonskontor og et sam arbeids­organ med internasjonal koordinerende sekretær). En ting er at vi nok bruker forholdsvis mye ressurser på å admini­strere interessene til en mindre medlemsmasse og antall skoler enn våre naboland. En annen er at vi, på tross av samlokalisering, ikke alltid har samme agenda, retning og

dermed den gjennomslagskraft vi kunne hatt, da det viser seg vanskelig i tide å koordinere de ulike organisasjoner og kontorers innsatser og agendaer.

Vi vil alle det beste for norsk folkehøgskole. Vi respek­terer også at historien har frembrakt det landskapet vi ser i dag. Men dette er ikke gudegitt og vedtatt en gang for alle at det må være slik. Og det skal hvert fall ikke hindre oss i å kunne gjøre en enda bedre jobb, f.eks. ved å gjennomføre en felles strategiprosess mellom skolene og de fem kontorene i Øvre Vollgate 13.

I de siste styremøtene jeg hadde gleden av å delta i, lanserte jeg ideen om en slik felles strategiprosess. Kontorene eller et arbeidsutvalg kan utarbeide et diskusjonsopplegg om hvilke utfordringer og veivalg norsk folkehøgskole står overfor i fremtiden og hva vi kan stå sammen om. Dette diskuteres på regionale møter rundt i landet (evt. drøftingsdager). Så utformes et utkast til strategidokument, som sier noe om hvilke områder og i hvilken retning skolene og kontorene bør arbeide, både i skolepolitiske saker, i pedagogiske utvik lingssaker, i informasjonssaker, i internasjonale saker og i faglige saker. Forslaget kan så drøftes i en andre og siste runde i landskapet før endelig versjon vedtas som koordinerende og retningsgivende dokument. Dansk folkehøgskole gjennomførte med stort hell en slik prosess i forbindelse med fusjonen av sitt informasjons kontor og medlemsorganisasjonen for ca 10 år siden. Resultatet ble dokumentet «Højskolens Fremtid – eksistens, faglighed og politikk!.», som etter å drøfte en rekke forhold, ender opp med priori terte områder det med hell er arbeidet systematisk med fra sentralt hold siden.

Hvor forpliktende prosessens resultat skal være for organisa sjonene bør selvfølgelig avklares, evt. tas stilling til når en kjenner resultatet. Og om prosessen ikke blir akkurat slik som her foreslått, er jeg ikke i tvil om at et slikt forløp for både skoler og organisasjonene ville vært umåtelig spennende, utviklende og ikke minst virke for ankrende i forhold til hvor vi i fellesskap bør sette inn kreftene, som vil nå lenger.

To forslag til styrking av norsk folkehøgskoleEtter 11 år som informasjonssjef ved Informasjonskontoret for folkehøgskolen har undertegnede gjort seg noen refleksjoner om hvordan samarbeidet i norsk folkehøgskole kan og bør styrkes til beste for norsk folkehøgskole inn i en usikker fremtid.

ø y v i n d b r a n d t r e k to r o g n f-m e d l e m

2 6

f o l k e h ø g s k o l e n i f r e m t i d e n

– Folkehøgskolen må kreve sin plass

Det mener de to pedagogikkstudentene som var utplassert hos NF i vinter. De tror folkehøgskolen må markere seg mer hvis den skal overleve i fremtiden.

av m a r t e f o u g n e r h j o r t

PiaAstrozaogThereseFosshalstrorfolkehøgskolenmågjøresegmersynligforåoverleveifremtiden.Foto:MarteFougnerhjort

2 7

Therese Foss Hals (25) og Pia Astroza (24) studerer didaktikk og organisa­sjons læring på masternivå, ved Universitetet i Oslo.

Jentene forteller at de ikke hadde noe forhold til folkehøgskolen på forhånd, og derfor ikke visste helt hva de gikk til. Nå, på slutten av praksis­perioden har de derimot mange meninger og oppfatninger om folkehøgskolen og dens innhold.

– Folkehøgskolen og folkehøg skole­pedagogikk blir ikke nevnt med ett ord i løpet av studiet, så vi visste ikke en gang at det kunne være en mulig het før vi fikk praksis plass her, forteller Pia og Therese.

Øke fokus på kompetansenI løpet av praksisperioden har de to studentene skrevet en oppgave med fokus på dokumentasjon av folkehøg­skolekompetanse, deriblant vitne målet.

– Målet med oppgaven er å øke fokuset på den viktige kompetansen man faktisk tilegner seg når man går på folkehøgskole, forteller Pia.

De har besøkt to folkehøgskoler i denne perioden, Fana og Danvik. De har intervjuet en rekke elever, og blant annet spurt dem om de er klar over den kompetansen de tilegner seg i løpet av skoleåret, og hva de kan bruke den til etterpå.

De har også undersøkt hvordan, og om, folkehøgskolekompetanse anerkjennes av arbeidslivet og utdanningsinstitusjoner.

Ekstrapoengene viktigst– Det virker som det viktigste for elevene er de to ekstrapoengene man får ved å gå på folkehøgskole, samt at de ikke har for høyt fravær i løpet av året. Vi opplevde at de ikke hadde tenkt så mye rundt kompetanseopp­bygging. Mange fortalte at folkehøg­skoleåret var deres friår, et år de bruker på hobbyen sin, før de skal studere, forteller studentene.

– Men på Danvik var mange av elevene opptatt av kontaktene de

knyttet i løpet av skoleåret. Det gjelder vel for de fleste som har tenkt å satse på et kreativt yrke, at det er viktig både å skaffe kontakter og å samle seg en mappe med arbeids­prøver. For dem er da folkehøgskolen kanskje særlig nyttig, legger de til.

Stadig fornyelsePia og Therese tror folkehøgskolen har mange utfordringer i fremtiden. De tror en stadig fornyelse må til for å hevde seg i konkurransen om alle utdanningstilbudene ungdom har.

– Å fremme verdien av vitnemålet kan være lurt, på den måten kan ung dommene få øynene opp for folke høgskolens nytteverdi, og arbeids givere kan komme til å verd sette realkompetansen folke høg­skolen gir, på en annen måte enn nå, tror Pia og Therese.

De mener også at folkehøgskolen må bli flinkere til å markedsføre seg i fremtiden, både for å få skaffe flere elever og for å bli mer synlige hos de ulike utdanningsinstitusjonene.

– Folkehøgskolen må rett og slett kreve sin plass i fremtiden. Jeg kan

for eksempel ikke huske at folke­høgskolene ble særlig markedsført da jeg gikk på videregående, sier Pia.

– Hva vil dere si er den typiske folke høgskole eleven i 2009?– En pysjamaskledd gutt eller jente med rufsete hår, ler Pia.

– Men samtidig veldig målretta, folkehøgskoleeleven har tatt et valg om å lære noe. Vi møtte mange oppe gående elever på de to skolene vi besøkte, legger Therese til.

– Dere som kommer helt utenfra folkehøgskolesystemet, hvilke deler av folkehøgskolekompetansen kan være verdifull for eventuelle arbeidsgivere?– Både evnen til samarbeid, og konflikt løsning er noe man får god bruk for i arbeidslivet. Og det vil komme enda tydeligere frem hvis folkehøgskolene har et felles vitnemål med individuell beskrivelse, avslutter Pia og Therese.

«Mange fortalte at folkehøg skoleåret var deres friår, et år de bruker på hobbyen sin, før de skal studere»

2 8

u t s t i l l i n g

Utstillingen tar for seg livene til ungdommer i ulike deler av verden. Motivasjonen, konsekvensene og handlingene deres er forskjellige, men drømmen er den samme.

Vi møter unge mennesker i Paris, Cuba, Romania, Algerie, Tyrkia, Malaysia, Marokko og Zambia, som vil følge sine drømmer om Europa. Historiene omhandler menneske­rettigheter, innvandring, homofili, kjønn, jakten på berømmelse og kulturkonflikter.

Fotoutstillingen gir et inntrykk av de utfordringer og mål ungdom har. De unge drømmer om mye av det samme, men har forskjellige måter og forutsetninger for å nå sine mål.

Rune Eraker arbeider innenfor klassisk europeisk dokumentar foto­grafi, på grensen til kunstfoto grafi.

Han har de siste 20 årene reist i kon fliktområder i Asia, Afrika og Latin­Amerika, og har arbeidet som fotograf siden 1981. Eraker har hatt flere separatutstillinger i inn­ og utland, og har gitt ut to fotobøker.

Utstillingen består av 70 svart­hvitt fotografier satt sammen med forklar­ende tekst, dialog og intervjuer med ungdommene på bildene. Tekstene er skrevet av Rune Eraker, Nefise Øzkal og Jannicke Kampevoll Larsen.

Siden åpningen i juni 2005, har Nobels Fredssenter markert seg som en viktig arena for internasjonal dokumentarfotografi. Drømmen om Europa skal vises i Tromsø Kunst­forening og Sørlandets Kunstmuseum før den turnerer videre internasjonalt.

Fotoboken Drømmen om Europa, utgitt på Press Forlag, er basert på utstillingen.Alle fotografier: Rune Eraker Scenografi: Christine Lohre Lys: Sverre Randin

Utstillingsperiode: 13. februar – 6. september 2009.

Se: www.nobelpeacecenter.org

Drømmen om EuropaDrømmen om Europa har erstattet drømmen om Amerika. 13. februar åpnet Rune Erakers fotoutstilling om ungdommers drøm om et bedre liv på Nobels Fredssenter.

2 9

s k r å b l i k kd e b a t t

oMkVIFoRGRunDTVIGLIkARELEFAnTARoGMåLMEnnsoMskRIVsALMAR

(Grundtvig kjenner på norsk fotball nett no)

Grundtvig skal ha vore ein særs god fotballspelar. Særleg skal han ha vore oppteken av handa. Handa er det som skil menneska frå dyra. Ikkje eit eina ste dyr har forlabb, dei har soleis ikkje evna til lekamens sjølvmedvete. Det er handa som er reiskapen for

kjensla sine sans ingar. Å ha ein fugl i handa er betre for, ikkje åleine nyt inga , men og for kunnskapen sin del, enn ti fuglar i lufta. For Grundtvig sto elefanten og slangen nærast mennesket.

I den norske serieåpninga i fotball kan ein sjå at Grundtvig framleis har rett. Dommarane er dei einaste som ikkje ser at spelarane bruker handa. Handa nyttast til å stoppa farlege skudd og anna uhumske. Til dømes kan ein skubba med ho, bruka albogen når ein går opp i luft rommet eller ein kan halda motspelaren i eit godt og fast grep. Dette siste er ikkje meint som eit kjærtekn.

Grundtvig ser soleis på målmannen som den filosofisk mest interessante spelaren, der han går og funderar i 16­meteren og tek muntlege notat av kva han ser og høyrer. Handa let han sansa ballen, lekamen og ånda. Og dersom laget hans spelar godt, får han tid til å dikta eit par salmar under kampen. Gode salmar som Stong ut nok ein gong, Over tverrliggjaren og Handa held han i klyp ane, er berre nokre døme på dette.

Alle store ord vert små når dei møter røynda. Berre med hjelp av handa kan me få omgrep om oss sjølve. Med handa sansar me vår eiga lekam og andres med, me vert konkrete og handlar, me vert sjølvmedvetne og einast i eit guddom­me leg eksperiment. Det er føtene som hakkar opp den grøne grasmatta til åker og gjer ho til sann opplysning for muldets frende, men i pausen kjem alle gartnarane ut og prøvar å gjere våre draumar om jamvektig samspel mogelege.

Og det er nett her at Grundtvig er så jamn, munter og virksom. I pausen har han nytta livets ord, han har kveikt sine medspelarar, latt dei få rista av seg all frustrasjon og banesår. No står dei der i vårsola og yrar, dei veit ikkje kva som traff dei, men noko var det. Den beste andre­omgangen eg har spelt, seier dei til einkvar som måtte spørje. Og Grundtvig smiler frå øyre til øyre, etter pausen har han knapt hatt noko å gjera med handa si.

Med helsing,

n i c o l a i f r e d r i k s e v e r i n s o n

a l i a s to r e b r u å s d a l

Eit styrka folkehøgskoleråd

Folkehøgskolerådet har gjennom om lag femti år vore samarbeidsorgan for skuleslaget andsynes myndig-heitene, og det er rett som Øyvind Brandt skriv, at det har vore forankra i NF og NKF. Det er eitt av mange uttrykk for at medlemmene i dei to organisasjonane er opptekne av å arbeida for gode rammevilkår for folkehøgskulen.

Som leiar og nestleiar i Folkehøgskolerådet helsar vi engasje­ment for styrking av norsk folkehøgskule velkommen. Det gjeld og spørsmåla om forankring og vidareutvikling av rådet sitt arbeid. Folkehøgskolerådet har sjølv sett det naudsynt å revidera vedtekter og mandat, mellom anna i lys av nokre av dei momenta Øyvind Brandt nemner. Den prosessen han etterlyser, starta formelt med vedtak på rådsmøte i desember 2008. Der blir styra i NF og NKF bedt om å drøfta og koma med innspel til nye vedtekter. Begge organisasjonane vil trekke informasjonskontora inn i desse drøftingane. Vi er samde om å ikkje ha det travelt i denne prosessen. Vi treng eit Folkehøgskoleråd som har legitimitet både hos skulane, medlemmene i NF og NKF og hos dei myndigheitene vi skal møte og samarbeida med.

l e o n h a u g s b ø

l e i a r i n k f o g i f o lk e h ø g s k o l e r å d e t

l a r s s i g v e m e l i n g

l e i a r i n f o g n e s t l e i a r i f o lk e h ø g s k o l e r å d e t

sPILLoGLEksoMPEDAGoGIskVIRkEMIDDELTREDAGERskuRsMEDIojunIPåRInGERIkEFoLkEhøGskoLEkontaktBenedictehambro:habe-ha@online.nomob.41244117

3 0

Ved årets mellomoppgjør vil forhandlingene om de offent lige tjenestepensjonene være det viktigste. Det skal imidlertid også forhandles om økonomisk ramme. På KS­området (de fylkeskommunale skolene) ble det inngått avtale om minimum kr. 9000.– eller 3,1% gjeldene fra 1.5.09. På HSH­området (de organisasjonseide skolene) skal det forhandles om tilsvarende tillegg, samt eventuelle nye tillegg som er korresponderende med resultatet som oppnås på KS­området NF vil for øvrig legge vekt på kampen for likelønn og også følge opp tilleggsprotokollen fra Hovedoppgjøret i 2008 hvor utdanningsgruppene skulle prioriteres ved eventuell mindrelønnsutvikling.

Forhandlingsstart for KS­området er 15.april og for HSH­området er dagene 16, 17 og 18 avsatt til de sentrale forhandlingene.

Forhandlingene om ny særavtale for pedagogene i folkehøgskolene skal gjennomføres innen 1. januar 2010. Vi kommer tilbake til dette etter sommeren.

Mellomoppgjøret 2009 av k n u t s i m b l e

VELMøTTTILsEnIoRTREFF20098.–12.junipåhallingdalFolkehøgskule

ViergladeforatdetiårerhallingdalFolkehøgskulesomfårønskjevelkommentilseniortreff.Viglerossstorttilåfåtaimotungdommelegefolkehøgskolepensjonistarfråheilelandet.Viharsettkulturogfriluftslivsomtemaforsamlinga,ogtarviogmedturisme,harviheileprogrammet,oghallingdal,ikortversjon.Detblirforedrag,ekskursjonar,kulturvandringarogkulturprogram.ogsjølvsagtrikelegmedtidtilgodsamtaleoggodtsamvær.

heileprogrammetliggpåheimesidatilskolen:www.hallingdal.fhs.no.

Påmeldingsfristener15.mai.

VelmøtttilfineforsommardagarpåGol!

Mildridnesheim

sAMLInGFoRPRAkTIskPERsonALE2009medfokuspådetpraktiskeknyttettilen«grønnere»folkehøgskole

nordiskafolkhøgskolanogPuFinviterertilenpraktisksamlingivakresvenskeomgivelseridagene2–5juni.noeavoppleggetvilværefellesognoeideenkeltepraktiskegrupper.Merinformasjonsendestilskolene.Velkommen!

n o t e r t

soLEnERGIForskere har, i følge magasinet Time, regnet ut at det på et område på 90 000 kvadratkilometer kan produseres like mye energi som det i dag produseres ved alle verdens kraftverk til sammen. Mens dette er et område som er nesten like stort som Portugal, er det bare litt over én prosent av Saharas flateinnhold. Innenfor et langt mindre område, 15 500 kvadratkilometer, et område på størrelse med Hordaland fylke, kan det produseres nok kraft for 500 millioner mennesker i Europa, ifølge den samme artikkelen i Time.

3 1

25. mai10.00 Innkvartering/ kaffe11.30 Velkommen11.45 PR og merkevarebygging for små organisasjoner. Berly Lund Grønning, daglig leder for Dinamo PR12.45 Lunsj14.15 Hvordan Seljord Folkehøgskule snudde en negativ trend? Rektor Terje Heggernes, Seljord folkehøgskole14.45 Folkehøgskolen i lokalavisen. Odd Myklebust, samfunnsredaktør i Drammens Tidende 15.45 Pause16.15 Parallellseminarer

17.30 Pause 19.00 Middag

26. mai9.00 Morgensamling9.30 Perspektiv på utviklingen i det nye nettsamfunnet. Arne Krokan, professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU10.45 Pause11.15 Toneheim og Facebook. Tore Haltli fra Toneheim folkehøgskole11.45 Lunsj13.00 Omdømmeprosjekt i Drammen. Finn Egil Holm, kommunaldirektør med ansvar for strategi og samfunnskontakt i Drammen kommune13.45 Etikk og dannelse på nett. Petter Brandtzæg, forsker i nye medier i Sintef.14.30 Pause15.00 Parallellseminarer

16.00 Nytt fra IF 17.00 Pause19.00 Middag

27. mai9.00–9.30 Morgensamling 9.30–10.30 Hvordan gjøre et nettinntrykk på to sekunder? Nina Furu, foredragsholder 10.30–10.45 Pause10.45–11.45 Annonsering på nett. Hvordan gjøre det og hvor er det lurt å være for folkehøgskoler? Annette Kallevig, daglig leder og medeier i nettreklamebyrået WEBROI11.45–12.45 Organisk søkemotorsynlighet. Nina Furu, foredragsholder12.45 Lunsj

På ettermiddagen vil det kunne være mulighet for et utvidet kurs med Nina Furu i organisk søkemotor­synlighet dersom det er interesse for det. Det vil i så fall bare være dem som deltar på dette som betaler for det. Dette kurset vil kun bli avholdt dersom minst 15 personer er interessert og prisen vil da maksimalt bli på 900 kroner.

Påmelding: https://www.questback.com/informasjonskontoretforfolkehg/informasjonsseminar2009/

Informasjonsseminar (programmet kan bli justert)

Seminar 1 GruppearbeidomPR–hvilkesakerkanhverenkeltskolefremme?

Seminar 2 Gruppearbeidomskoleneshjemmesider.AlleoppfordrestilåtamedbærbarPC.

Seminar 1 GoogleAnalytics–hvordanbrukermanstatistikkeffektivtiarbeidetmedskolenshjemmesider?

Seminar 2Bilderogandrevisuelleuttrykk.

3 2

– Dette tror jeg på, uttrykker Tormod Solløs engasjert. Han er kunstlærer på Buskerud og denne morgenen kommer han trillende med en litt uvanlig skap ning på hjul gjennom gangene på skolen. Egget er av glass fiber, og er et konkret resultat av Buskeruds del tak else i 3D­prosjektet. Det skal nå høy tidelig åpnes på morgensamling.

Egget er tenkt som en slags ruge­kasse for refleksjon i veilednings­

samtalene og tanken er at de flere hundre ordene inne i den ene delen av egget skal brukes i løpet av samtalen.

– Konteksten for veilednings sam­talen er sentral og jeg inviterte ofte tidligere elever hjem til meg på en kopp te, forteller Tormod. Nå er egget i fokus og Benedicte er rask til å melde seg frivillig når Tormod sier at utprøving av egget står for tur.

Benedicte bruker lang tid på å finne ordene som hun opplever skaper interesse. Ordene mote, drøm, sjokolade, barnslig, stjernestøv og kjærlighet blir til slutt plassert i den tomme delen av egget.

– Jeg har lyst å gå på en moteskole i Milano, røper Benedicte.

– Men klarer jeg å lære italiensk i løpet av sommeren? Benedicte har gått på linjen mote og design og har lyst til å forfølge denne interessen videre. Kanskje er det en barnslig drøm reflekterer hun videre. Tormod har blitt kjent med Benedicte gjen nom året og har tro på hennes vilje til å gå egne veier.

– Med ditt pågangsmot tror jeg du kan komme langt, mener Tormod.

Benedicte er ved enden av veiled­ningsseansen enig med Tormod om at dette er en god måte å ha samtale på. De avtaler et nytt møte, men først etter studieturen til Tallin.

Klekking av fremtidsvisjoner 3D- veiledning skaper stadig ny praksis. Veiledningsegget som kunstlærer Tormod Solløs har arbeidet med det siste året har nå blitt høytidelig åpnet. Benedicte Jacqueline var første elev som fikk en veiledningstime med innholdet i egget som utgangspunkt for samtalen.

t e k s t o g f oto : r u n e s ø d a l

Målsettingenmed3D-prosjekteteråstyrke folkehøgskolen som veiledning s-arena.Deterfleremålogdelmålsomskalbidratilatfrilyntfolkehøgskoleoppfyllerdennemålsettingen.Gjennom2008og2009hardetvært7prosjektskolerinFsregi.De7skoleneerFjordane,nord-Møre,Ringerike,skiringssal,skjeberg,sogndalogVossfolkehøgskole.Prosjektetvilfra2009endrekarakter.Detvilnåblimulighettilåarrangere3D-veiledningskurspådinskoleogdetvilbliinviterttiletårligveiledertreffforalleskolene.

omduønskerensamlingpåtema3D-veiledningkontakt:Runesødal.

Benedictejakterpå«sineord»

stoltkunstlærerpåveitilåpningenavegget

3 3

Initiativtakerne er Terje R. Johansen i IU, Folkehøgskolerådet, Rune Sødal fra PUF i NF og Odd Haddal fra Skole utviklingsutvalget i NKF. Sam men ønsket de å sette fokus på en bære kraftig folkehøgskole. De fikk innvilget PU­ midler fra Folkehøg­skolerådet som gjorde det mulig å dra i gang denne piloten for 2009.

At «kick off» ble foretatt på Fredtun folkehøgskole i Stavern hadde sin naturlige begrunnelse i at skolen nå har satt opp et helt nytt internat, basert på økologiske prinsipper. Med bruk av miljøvennlige bygge mater­ialer som også har gjenbruksverdi, har skolen tatt et viktig steg i å markere seg som en miljøskole.

Seminaret var over tre dager med foredragsholdere fra ulike miljø­institu sjoner i Norge og presentasjon av skoler som allerede har markert seg som miljøskoler. For en tid siden ble Risøy folkehøgskole sertifisert som miljøfyrtårn og rektor Per Kristiansen orienterte levende om den saken.

Ingvar Øydvin fra Fosen folkehøg­skole hadde en interessant presenta­sjon om deres økologiske profil.

– På denne konferansen er det rundt 15 skoler som deltar. De har også muligheten til å melde seg som pilotskoler i prosjektet. Som pilot skole kan de søke om midler til eksterne foredragsholdere, besøke hverandre og dele erfaringer om miljømessige tiltak, forteller Terje R. Johansen.– Dere har også invitert elever?– Elevene er gode temperaturmålere

når det gjelder språkbruk, prosess og det å prøve ut nye verktøy. Dessuten er de viktige bidragsytere, ikke minst fordi de er nytenkende og konkrete i sine handlinger. Vi som er eldre har ofte vanskelig for å bestemme oss, eller handle.

Folkehøgskolen har alltid tatt natur og miljø på alvor, men det går ofte i bølger, forteller Johansen. Det vi nå ser er at det har blitt en fornyet interesse for natur og miljø, særlig i forbindelse med klimatruslene. Hvis de er menneskeskapte, må det også være mulig å endre våre vaner, slik at vi kan ta vare på jorda vår. Som «Pedagogikk for de rike» sier må vi omskolere oss rike i nord.

Rune Sødal fra NF fulgte opp med å fortelle om de tre målene for prosjektet:

– Å utføre praktisk handling, skape dialog om verdier i personalet og elev grupper og å utvikle ny kunnskap og metodikk med og for elevene.

– Veien videre er å gjøre folkehøg­skolen enda mer bærekraftig, sa Sødal.

Med Ingvald Erga og Astrid Bjerke fra Grønn Hverdag og Kirsten Paaby fra Stiftelsen Idébanken hadde de tre initiativtakerne skaffet seg både solide foredragsholdere og et nettverk som vil sikre at prosjektet vil få den nødvendige drahjelp. Men like mye som folke høg­skolen trenger hjelp, trenger også miljøorganisa sjonene folke høg skolen som arena for sine satsinger.

Bærekraftig folkehøgskole, seminar på Fredtun folkehøgskole mars 2009

Med midler fra det offentlige har Internasjonalt Utvalg (IU) i folkehøgskolen i noen år kunnet konsentrere seg om prosjektet «Pedagogikk for de rike». Dette prosjektet har utløst flere ulike satsingsområder. Det siste i rekken er «Bærekraftig folkehøgskole».

t e k s t o g f oto : a r i l d b ø e

IngvaldErga,grasrotinspiratorGrønnhverdag

3 4

Arbeidet i Folkehøgskolerådet innebærer engasjement i en del større saker. Ofte er dette områder som kommer igjen og ofte går det på skoleslagets og den enkelte skoles økonomi. Lov av 6. desember 2002 og forskrifter av 13. oktober 2006, har etter hvert satt seg. Skolene forholder seg til disse og hverdagen kan synes enklere enn i 2006/07, på disse områdene. En vanlig dag i sekretærens virke er også full av «små» saker. Saker som ikke gir de store overskriftene, men som er viktige for den/de det gjelder. Nedenfor har jeg samlet noen av «sakene» vi jobber med, store som små.

Saker til behandling/uttalelse/vurdering i KDKunnskapsdepartementet er ofte adressen for våre hen vendelser. Vi har en god dialog med departementet! Folkehøgskolerådet oversendt brev om følgende saker til Kunnskaps departementet:

1. Støtte til stillingen som internasjonal sekretær – jfr. brev av 7. mai 2008

2. Konsekvensjustert tilskudd på bakgrunn av elevtalls­ og kostnadsutvikling på bakgrunn av en fast elevsats – jfr. brev av 7. januar 2009

3. 5 mill ekstra i revidert pga «for mye» til de fire skolene – jfr. brev av 7. januar 2009

4. Merverdiavgift for de privateide folkehøgskolene – henvendelse til Finansdepartementet som ennå ikke er besvart – jfr. e­post av 3. februar 2009 og brev til Finansdepartementet av 2. april 2008

5. Nye folkehøgskoler – jfr. brev av 10. desember 2008 6. Kostnader til ekstra tiltak (utenom dobbelttelling) for

funksjonshemmede elever – er det hjemsteds­kommunen eller skolekommunen som har ansvaret? – jfr. telefon den 4.mars 2009

7. Ny offentlighetslov – gjelder den for folkehøgskolene – jfr. e­post av 13. februar 2009

8. Halvårskurs og lånekassen – jfr. e­post av 13. mars 20099. Folkehøgskolene som satsningsområde – Folkehøg­

skolene har mistet i snitt 1 mill kroner per skole (om regnet fra 1992 og fram til i dag) – jfr. brev av 17. april 2008

10. Tiltakspakke som også tilgodeser folkehøgskolene – jfr. brev av 4. februar 2009

11. Folkehøgskolen for 2. generasjons innvandrere – jfr. samtale med statsråden på rektormøtet i Trondheim 13. januar 2009

12. Etter­ og videreutdanningsmidler til folkehøgskole­lærere – jfr. samtale med statsråden på rektormøtet i Trondheim 13. januar 2009

Det er klart at vi er utålmodige og ønsker raske svar! Samtidig må vi også akseptere at saker tar tid og må drøftes grundig.

Utdanningsdirektoratet er også en viktig saks­ og samtalepartner. Saker vi jobber med her er:1. Få i gang utredningsarbeidet for tilskuddet til «De fire

skolene» med stor andel funksjonshemmede elever – flere henvendelser

2. Kontrollsikre søker og elevdataene som sendes inn via Navi – flere henvendelser

3. Elevtallet for 2008 – når kommer disse tallene?4. Kostnader til ekstra tiltak (utenom dobbelttelling) for

funksjonshemmede elever – jfr. e­post den 4. mars 2009Dette er det synlige arbeidet, det som får konsekvens for hele skoleslaget.

Saker fra og med skoleneLike viktig er en del av de små sakene.

1. mars var fristen for rapportering av kortkurselever i 2008. Via Navi Sentralbase kunne vi følge med på rapport­eringsutviklingen. Noen skoler hadde «glemt» denne fristen. Konsekvensene kunne bli at avholdte kortkurs ikke ble godkjent. E­post, faks og telefon ble brukt flittig disse dagene og alle skolene fikk til slutt sendt inn sine tall.

Rapporteringen via Navi Sentralbase og kontroll sik­ringen av denne tar mye tid! Folkehøgskolerådet ser det som svært viktig at skolenes innrapporterte elevtall er korrekte. I oppbyggingen av ny database er det om å gjøre å luke ut mulige feilkilder og Folkehøgskolerådet har tatt på seg denne jobben.

Databasen er også viktig for informasjonskontorene og utfordringen til skolene er å ha klare rutiner for inn­rapportering av søker­ og elevtall, og overholde fristene.

Flere skoler bruker jevnlig Folkehøgskolerådets hjemme­side www.folkehogskole.no/fhsr. Dessverre ble disse sidene virusinfisert ved årsskiftet. Sidene måtte legges ned, renses opp og alt må legges inn på nytt. Vi er ennå ikke helt i mål med dette, men legger inn noen nye (gamle) hver dag. I mellomtiden forsøker vi å svare på skolenes spørsmål ved å sende kopier av originalene. Det være seg hele forskrifts­settet, rundskriv om studieturers lengde, vitnemål og fravær og lånekassens godkjennelse av kurs mm.

I den senere tid har vi også fått flere spørsmål fra elever og foresatte om hvordan seksukers­ regelen ved avbrutt skolegang er å forstå. Rådet har satt i gang en ny gjennomgang av saken og vil før neste skoleår komme ut med et rundskriv og anbefaling til skolene om saken.

Folkehøgskolerådet er også invitert av Utdannings direk­toratet til å være observatør på tilsynsbesøkene. I vår er det lagt opp til tilsyn for skolene i Østfold og Vestfold. Etter hvert besitter rådet en del kompetanse på hvordan lov og for skrif­ter er å forstå. U.dir. er satt til å ha kontroll funk sjonen, men rådet kan bistå skolene og ivareta folkehøg skoleideen på disse møtene – forhåpentligvis på en god måte.

Folkehøgskolerådet – sekretærens dagbok …

3 5

n f - s k o l e r

agder FolkehøgSkole4640 søgnetlf.: 38 16 82 00 – Fax: 38 16 82 01rektor: reidar Nilsen

arbeiderbevegelSenS FolkehøgSkole, ringSaker2390 Moelvtlf.: 62 35 73 70 – Fax.: 62 35 73 99rektor: ola Bergum

buSkerud FolkehøgSkole3322 Darbutlf.: 31 90 96 90 – Fax.: 32 75 04 80rektor: arild Mikkelsen

elverum FolkehøgSkule2408 elverumtlf.: 62 43 52 00 – Fax.: 62 43 52 01rektor: Åsmund Mjelva

Fana FolkehøgSkule5259 hjellestad-Bergentlf.: 55 52 63 60 – Fax.: 55 52 63 61rektor: Dagfinn eggen

Fjordane FolkehøgSkuleBoks 130, 6771 Nordfjordeidtlf.: 57 88 98 80 – Fax.: 57 86 16 30rektor: arne hagen

Follo FolkehøgSkole1540 vestbytlf.: 64 98 30 50 – Fax.: 64 98 30 60rektor: tor J. skaflestad

FoSen FolkehøgSkole7100 rissatlf.: 73 85 85 85 – Fax.: 73 85 85 86rektor: Wiggo sten larsen

hallingdal FolkehøgSkule3550 goltlf.: 32 07 96 70 – Fax.: 32 07 96 71rektor: Mildrid Nesheim

hardanger FolkehøgSkule5781 lofthustlf.: 53 67 14 00 – Fax.: 53 67 14 01rektor: trond instebø

idreTTSSkolen – numedal FolkehøgSkole3626 rollagtlf.: 31 02 38 00 – Fax.: 31 02 38 19rektor: sølvi Pettersen

jÆren FolkehøgSkule4352 kleppetlf.: 51 78 51 00 – Fax.: 51 78 85 01rektor: Dag Folkvord

karmøy FolkehøgSkule4291 koperviktlf.: 52 84 61 60 – Fax.: 52 84 61 61rektor: kjell arne Medhaug

loFoTen FolkehøgSkole8310 kabelvågtlf.: 76 06 98 80 – Fax.:76 06 98 81rektor: Brynjar tollefsen

manger FolkehøgSkule5936 Mangertlf.: 56 34 80 70 – Fax.: 56 34 80 71rektor: geir rydland

møre FolkehøgSkule6151 ørstatlf.: 70 04 19 99 – Fax.: 70 04 19 98rektor: odd arve steinvåg

namdalS FolkehøgSkole7870 grongtlf.: 74 33 20 00 – Fax.: 74 33 18 99rektor: Bjørn olav Nicolaisen

nanSenSkolen2609 lillehammertlf.: 61 26 54 00 – Fax.: 61 26 54 40rektor: Dag hareide

nordiSka FolkhøgSkolanBox 683-se-442 31 kungälv, sverigetlf.: 00 46 303 20 62 00 vxFax.: 00 46 303 648 31rektor: Beate Fasting

nordmøre FolkehøgSkule6650 surnadaltlf.: 71 65 89 00 – Fax.: 71 65 89 19rektor: kristian lund silseth

nord-norSk penSjoniSTSkole8920 sømnatlf.: 75 02 92 80 – Fax.: 75 02 90 36rektor: einar Jakobsen

norSk SenTer For SenioruTviklingnorSk penSjoniSTSkole3159 Melsomviktlf.: 33 33 55 00 – Fax.: 33 33 55 55rektor: øyvind Brandt

olavSkulen FolkehøgSkule5437 Finnåstlf.: 53 42 56 50 – Fax.: 53 42 56 51rektor: Magne grøneng Flokenes

paSvik FolkehøgSkole 9925 svanviktlf.: 78 99 50 92 – Fax.: 78 99 51 25rektor: Åsmund røst

peder morSeT FolkehøgSkole7584 selbustrandtlf.: 73 81 20 00 – Fax.: 73 81 20 70rektor: ingegjerd sverre smeby

revySkolen Solbakken FolkehøgSkole2100 skarnestlf.: 62 96 70 70 – Fax.: 62 96 70 89rektor: hilde Njøs

ringebu FolkehøgSkule2630 ringebutlf.: 61 28 43 60 – Fax.: 61 28 43 61rektor: harald Midtsund

ringerike FolkehøgSkole3510 hønefosstlf.: 32 17 99 00 – Fax.: 32 17 99 09rektor: einar Westheim

romerike FolkehøgSkole2050 Jessheimtlf.: 63 97 09 10 – Fax.: 63 97 34 10rektor: gry husum

Seljord FolkehøgSkule3840 seljordtlf.: 35 05 80 40 – Fax.: 35 05 80 41rektor: terje heggernes

SkiringSSal FolkehøySkole3232 sandefjordtlf. 33 42 17 90 – Fax.: 33 45 96 70rektor: hallvard smørgrav

Skjeberg FolkehøySkole1747 skjebergtlf.: 69 16 81 04 – Fax.: 69 16 87 82rektor: karsten schroeder

Skogn FolkehøgSkole7620 skogntlf.: 74 08 57 20 – Fax.: 74 09 60 95rektor: annbjørg grevskott

Sogndal FolkehøgSkulePb 174, 6851 sogndaltlf.: 57 62 75 75 – Fax.: 57 62 75 70rektor: Mai-evy Bakken

SolTun FolkehøgSkole9440 evenskjertlf.: 77 08 99 30 – Fax.: 77 08 99 40rektor: gunnar arne eriksen

Sund FolkehøgSkole7670 inderøytlf.: 74 12 49 00 – Fax.: 74 12 49 10rektor: anders stenvig

Sunnhordland FolkehøgSkule5455 halsnøy klostertlf.: 53 47 01 10 – Fax.: 53 47 01 11rektor: Mona økland

Toneheim FolkehøgSkole2322 ridabutlf.: 62 54 05 00 – Fax.: 62 54 05 55rektor: Jon krognes

TorShuS FolkehøgSkule7320 Fannremtlf.: 72 47 98 50 – Fax.: 72 47 98 51rektor: torkjel solem

ToTen FolkehøgSkole2850 lenatlf.: 61 14 27 00 – Fax.: 61 14 27 15rektor: arne opedal

TrondarneS FrilynTe FolkehøgSkole9404 harstad tlf.: 77 04 00 77 – Fax.: 77 04 00 78rektor: roar sætervoll

TrønderTun FolkehøgSkule7227 gimsetlf.: 72 85 39 50 – Fax.:72 85 39 51rektor: ronald Nygård

veFSn FolkehøgSkole8665 Mosjøentlf.: 75 17 24 11 – Fax.: 75 17 24 46rektor: leif klæboe

veSToppland FolkehøgSkule2760 Brandbutlf.: 61 33 96 00 – Fax.: 61 33 96 01rektor: Ulf ergo

voSS FolkehøgSkule5700 vosstlf.: 56 52 90 40 – Fax.: 56 52 90 41rektor: helge stavenes

ål FolkehøySkole og kurSSenTer For døve3570 Åltlf.: 32 08 26 00 – teksttlf.: 32 08 26 01 Fax.: 32 08 26 02rektor: Per ove Nybråten

åSane FolkehøgSkole5109 hylkjetlf.: 55 39 51 90 – Fax.: 55 39 51 99rektor: Bjørn Berentsen

Folkehøgskoler ti lknyttet NF/IF

Issn0333-0206

B-BLAD

retUraDresse:Norsk FolkehøgskolelagPB 420 seNtrUM0103 oslo

Mars – en ikke-månedDe sier at mars er den første vårmåneden. Det tror jeg ikke på. For meg er mars en ikke­måned. Mars er verken vinter eller vår, den er skitten og sølete. Mars lar alle vinterens søppelsynder komme til syne. Man blir ganske enkelt ikke forelsket i mars.

Og så, da jeg minst ventet det, ble jeg vitne til at kjærligheten ikke tar smålige hensyn til årstiden. En sen, grå ettermiddag skuet jeg ut av kjøkken­vinduet over skoleplassen. I bakken opp til naboen oppdaget jeg Michael fra kunstklassen. Han var utstyrt med sprayflasker og arbeidet intenst. Langsomt kom verket til syne.

Ved kveldsmaten samme kveld fikk jeg vite at Silje hadde tatt tegningen. Et nytt kjærestepar var en realitet på skolen. Jeg elsker hverdagshelter. Michael tok sjansen og vant. Han vant prinsessen og hele folkehøgskoleriket med sin kjærlighets­erklæring midt i ikke­måneden mars.

Slikt blir det vår av.

b e n e d i c t e h a m b r or i n g e r i k e f o lk e h ø g s k o l e

f oto : b e n e d i c t e h a m b r o