Forside: Suldal Foto · 10 SAMFUNNSMESSIGE TILHØVE Det blei 50 færre innbyggjarar i kommunen i 2016. Størst nedgang i gruppene barn og eldre over 90 år. I frå 2010 til 2017 så

Forside: Suldal Foto Foto i dokumentet: Skattkammeret Suldal - Anne Lise Norheim og Suldal kommune

3

Innhaldsliste

RÅDMANNEN SI INNLEIING .............................................................................................................................. 4

......................................................................................................................................................................... 9

SAMFUNNSMESSIGE TILHØVE ........................................................................................................................ 10

ØKONOMISK OVERSYN .................................................................................................................................. 14

DRIFT .................................................................................................................................................................. 15 INVESTERING......................................................................................................................................................... 19 BALANSEN ......................................................................................................................................................... 20 INNKJØP............................................................................................................................................................... 21

KOMMUNEN SOM VERKSEMD ....................................................................................................................... 24

POLITISK VERKSEMD ............................................................................................................................................... 24 ORGANISERING ..................................................................................................................................................... 26 PERSONAL ............................................................................................................................................................ 26 TILBAKEMELDING I FRÅ EININGANE ............................................................................................................................ 30

ØKONOMIRAPPORTERING EININGANE .......................................................................................................... 35

INNLEIING TIL HANDLINGSPROGRAM 2016 – 2019 ......................................................................................... 39

FOLKETAL OG ARBEID ..................................................................................................................................... 41

SAMFUNNSUTVIKLING OG SAMFUNNSTRYGGLEIK ......................................................................................... 43

AREAL OG AREALUTVIKLING ..................................................................................................................................... 43 NÆRING .............................................................................................................................................................. 45 KOMMUNAL INFRASTRUKTUR ................................................................................................................................... 47 KLIMA- , ENERGI- OG MILJØ ..................................................................................................................................... 49 REGIONALUTVIKLING .............................................................................................................................................. 50 SAMFERDSLE ......................................................................................................................................................... 51 SAMFUNNSTRYGGLEIK ............................................................................................................................................ 52

KUNNSKAPSSAMFUNNET ............................................................................................................................... 53

Å BU OG TRIVAST ........................................................................................................................................... 57

FOLKEHELSE .......................................................................................................................................................... 57 HELSE OG OMSORG ................................................................................................................................................ 59 KULTUR ............................................................................................................................................................... 62 INKLUDERING ........................................................................................................................................................ 64

KOMMUNEN SOM ORGANISASJON OG ARBEIDSGJEVAR ............................................................................... 66

UTFORDRINGAR FRAMOVER .......................................................................................................................... 68

Vedlegg: Rekneskap 2016

RÅDMANNEN SI INNLEIING 2016 var året då Suldal si framtidige utstrekning sannsynlegvis blei landa etter utgreiingsarbeid og diskusjonar dei siste tre åra. Rett nok har ikkje Stortinget gjort sitt endelege vedtak, men ingenting tyder på at det vert endringar for Suldal.

Dette er i tråd med vedtak i kommunestyret. Samtidig var 2016 året kor det blei gjort vedtak om interkommunalt samarbeid for tre tenester; barnevern og PPT med Sauda og brannvern med 9 kommunar på Haugalandet. Når Suldal framover skal vera eigen kommune vert slike formelle og uformelle samarbeid svært viktige i åra som kjem. Økonomisk blei 2016 eit godt år. Det har vore mange mørke økonomiskyer i løpet av året, men fire ting gjer at året endar svært bra;

god økonomistyring i einingane

svært god skatteinngang i slutten av året

(både privatskatt og naturressursskatt)

høge utbytte på våre verdipapir og KLP

sine verdipapir

samt stigande straumprisar

Det høyrer også med i dette biletet at drifta er redusert i 2016, først og fremst gjennom at rom på sjukeheimar og omsorgsentre er stengt av og bemanninga redusert som følgje av det. 2016 starta også med eit heilt nytt samferdsle- mønster. Ferja gjekk sin siste tur nyttårsaftan, og etterpå er all reise nord og vest gått via Sandsfjordbrua. Det er kort tid til å vurdera verknadene, men det er nok ein tendens til at det er vanskelegare å rekruttera personell frå Sauda og Vindafjord no etter bruopninga. Handelsstanden på Sand har førebels ikkje merka store endringar, og det er å håpa at dette senteret også i framtida vert eit viktig handelssenter for suldølar i alle bygder. Alle avklaringar for torgutbygginga blei sett i verk i 2016, og fyrste spadestikk kunna takast tidleg i 2017.

Kommunestyret gjorde også endeleg igangsettingsvedtak for Suldal bad, i ein svært spanande avrøysting kor resultatet ikkje var klart før siste mann hadde reist seg i siste avstemming. Fyrste spadestikk var på hausten til eit anlegg som ferdig vil ha kosta over 120 millionar. Håpet er at dette vil styrka kommunen og kommunesenteret. Folketalet har i fleire år vore svakt stigande, men dette året kom eit fall tilbake til folketalet som kommunen hadde i 2013. Me har jo sett i fleire år at veksten har skuldast innvandring frå utlandet, men dette året stoppa denne veksten opp. Utfordringa vår er at det er stor utflytting frå Suldal til andre kommunar i Noreg. Framleis trur me at det er to nøklar for å halda folketalet oppe i Suldal;

å få suldalsungdom heim att til

kommunen etter utdanning og tidlege

yrkesår

å halda på arbeidsinnvandrarar og

flyktningar

For begge gruppene vert det viktig å ha aktuelle arbeidsplassar, og at dei som vil bu her har den utdanninga som arbeidsplassane krev. Suldal er stadig den kommunen i Rogaland som har lågast arbeidsløyse. Ei hovudårsak er at kommunen sine bedrifter i liten grad er retta mot oljeverksemda. Andre viktige årsaker er at det for tida er stor anleggsverksemd i kommunen, både i kommunal, statleg og privat sektor. Reiselivet er også stort, og mange aktørar i Suldal drar no nytte av investeringar og tilretteleggingar som er gjort tidlegare. Kommunebarometeret har i mange år plassert Suldal høgt oppe når det gjeld kvalitet på tenestene. Dette året er plasseringa ikkje like høg som tidlegare, men framleis scorar me greitt over snittet i dei fleste sektorar. Det er gode resultat, men det vert kvart år poengtert at tenestene vert drive dyrt. Langt på veg er dette eit resultat av politiske vedtak.

5

Kommunen har over 60 % høgare inntekter enn gjennomsnittskommunen, og desse inntektene er nytta til å skaffa god bemanning og desentraliserte tenestetilbod. Skal kommunen fortsetja med det må me for det fyrste fortsatt ha ein utgiftsbruk som ikkje pressar inntektssida, men like viktig er det at me klarar å skaffa den kompetansen som skal til. Me har i dag rundt 700 personar som dekkar 450 årsverk i kommunen. Dette er svært dyktige og engasjerte tilsette. Kvart år sluttar nokre, andre bytar jobb, og det kjem mellom 25 og 50 nye tilsette. Til no har me i stor grad fått søkarar med den kompetansen

me treng, og me har også hatt tilsette som, med litt støtte, har teke vidareutdanning og etterutdanning som kommunen treng. Dei tilsette i kommunen er den viktigaste ressursen kommunen har, og i tida som kjem vert det viktig å halda på rett kompetanse, etterutdanna rett, og ikkje minst få tilsett nye som erstattar dei som sluttar. Med gode politiske vedtak som sikrar god økonomi, godt omdømme og dyktige tilsette kan Suldal kommune framleis vera «Skattkammeret Suldal».

6

Glimt i frå 2016 (frå Suldalsposten)

7

Glimt i frå frivillig arbeidMe har mange lag og foreiningar som driv eit viktig frivillig arbeid i kommunen. Totalt blei det gitt kr 810.000,- i driftstøtte til ca. 100 organisasjonar, blant anna:

4H nemnda i kommunen fekk kr 60 000,- i

driftstilskot, som dei sjølv fordelte mellom

dei sju 4H klubbane.

Idrettslaga fekk kr 180 000,- i driftstilskot,

der Idrettsrådet fordelte brorparten. Godt

og vel 12 000,- gjekk til Jelsa IL.

Speidarforeningane fekk kr 25 000,- i

driftstilskot, dei fordelte summen likt

mellom Sand og Suldal, som er dei

bygdene der det er speidarforeningar.

Suldal Paintballklubb fekk kr 20 000,- i

oppstartstilskot og til innkjøp.

Korpsa i kommunen fekk kr 60 000,- til

fordeling. Kontaktutvalet for korpsa

fordelte midlane. Kvart korps fekk mellom

kr 15 000,- og kr 22 000,-

Suldal Paintballklubb

Ørnen 4H

Suldal Musikkorps

Suldal KFUK-KFUM

Jelsa IL

10

SAMFUNNSMESSIGE TILHØVE Det blei 50 færre innbyggjarar i kommunen i 2016. Størst nedgang i gruppene barn og eldre over 90 år. I frå 2010 til 2017 så har tal innbyggjarar over 80 år gått i frå 260 til 217. Det er ein nedgang på 45 personar (17% nedgang).

Alle grendene utanom Jelsa og Vanvik hadde befolkningsnedgang i 2016. Den langsiktige utviklinga er at det vert færre innbyggjarar ute i grendene. På Sand er innbyggjartalet tilnærma stabilt. Suldal kommune har 443 innvandrarar som utgjer 11,5% av befolkninga. Dei flest er arbeidsinnvandrar i frå Europa (Tyskland, Litauen, Nederland og Polen med fleire). I tillegg har med mange flyktningar i frå Somalia, Eritrea og Sudan og Syria. På landsbasis er talet 16,8%. Over halvvparten av innvandrane kjem i frå Europa.

Det har blitt fleire sosialhjelpsmottakarar dei siste åra. Det heng saman med fleire mottakarar av introduksjonsstønad (flyktningar). Dei fleste flyktningane kjem over tid over i utdanning og arbeid. I 2016 så hadde me 130 sosialhjelsmottakarar i kommunen. Av desse hadde 65 sosialhjelp som hovudinntektskjelde. I januar 2017 så var det det 24 heilt arbeidsledige i kommunen (tal i frå NAV). Det utgjer 1,1% av arbeidsstyrken. På landsbasis er ledigheita på 3,2%. I overkant av 72% av innbyggjarane i aldersgruppa 15-74 år er registrert som sysselsette. På landsbasis er talet 66,9%. 75% av dei som bur i Suldal kommune har vidaregåande skule som høgaste utdannings- nivå (grunnskule + vidaregåande). På landsbasis er talet ca. 68%. Både i Suldal og på landsbasis er talet på personar med lengre høgare utdanning aukande. På landsbasis har 9,6% av befolkninga høgare utdanning (opp i frå 5,7% i 2005). I Suldal har 4,6% av befolkninga høgare utdanning (opp i frå 2,6% i 2005).

Alle tal er henta i frå SSB viss ikkje anna er nemnt.

Aldersgruppe 31.21.2015 31.12.2016 Endring %

0-5 år 279 270 -9 -3,2 %

6-15 år 533 511 -22 -4,1 %

16-19 år 205 212 7 3,4 %

20-66 år 2221 2184 -37 -1,7 %

67-79 år 436 459 23 5,3 %

80-89 år 173 168 -5 -2,9 %

> 90 år 56 49 -7 -12,5 %

Totalt 3903 3853 -50 -1,3 %

Innvandrarar Nasjonalitetar representert i Suldal

Sosialhjelp

12

Arbeidsmarknad Det er registrert 23 arbeidsledige og 11 personar på arbeidsmarknadstiltak per 31.12.2016. Brutto ledighet (inkludert tiltak) er på 1,3% (tal i frå NAV).

Utdanning Høgare utdanning (kort): mindre enn eller lik 4 år på høgskule/universitet. Høgare utdanning (lang): lengre enn 4 års utdanning på høgskule/universitet.

Næring Oversikten viser tal arbeidsplasser etter næring. Me har flest arbeidsplasser innan helse og sosial. Det har blitt fleire tilsette innan bergverk (Norsk Stein) og transport. Det har blitt færre tilsette innan jordrbruk, skogbruk og fiske.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

15-74 år 15-19 år 20-24 år 25-39 år 40-54 år 55-66 år 67-74 år

% sysselsette i Suldal kommune

2005 2015

Økonomisk oversyn Suldal kommune hadde eit godt år i 2016 med eit netto driftsresultat på 9,6%. KS si rekneskapsundersøking syner sterke resultat for sektoren for 2016. Og seier vidare «Det er likevel viktig å minne om at ein stor del av de økte inntekten er engangsinntekter for 2016, som skyldes tilpasning til skattereformen. Dette er penger kommunen verken kan eller vil bruke til sin vanlige drift. Regnskapsundersøkelsen tyder på at kommunene samlet får et driftsresultat på om lag 4,2 – 4,4 prosent (utenom Oslo).

Vi ser at kommunene bruker de ekstra pengene på en ansvarlig måte, til å styrke det økonomiske fundamentet for kommunesektoren. Mye plasseres i fond for å være rustet for fremtidige investeringsbehov og mulige renteøkninger. Det er viktig i en sektor med sterk gjeldsvekst som følge av investeringer og stadig bedre tjenester.» Mykje av denne meirskatteveksten vært først kjend seint på året.

15

Drift

Dei viktigaste skilnadene mellom regulert budsjett og rekneskapet

Overskot 22.120

Mindre bruk / meir inntekter

Einingane 9.937 Sjå eige oppsett «Økonomi med tilbakerapportering frå einingane»

Rammetilskot 922 Må sjåast saman med skatt

Skatt private 3.941 Må sjåast saman med rammetilskot

Reduserte renteutgifter 3.590 Rentenivået gjennom året har vore lågare enn det som var budsjettert.

Sal av konsesjonskraft, netto 255 Mindre overføring til Ryfylkefondet

Utbytte / Eigaruttak 771

Gevinst finansielle instrument 4.409 Aksjar og obligasjonar

Næringsfond 150

Refusjonar 983

Motpost kalkulatoriske renter/avskr. 1.955 Kalkylerenten reflekterar kommunen sin rentekostnad (og bortfall av renteinntekt) på lånefinansierte investeringar

Naturressursskatt 2.283 Må sjåast saman med rammetilskot

Betalingsformidling / gebyr/eigedomsskatt netto

226

Meir bruk / mindre inntekter Som kjem av:

Tap på plasseringar/kundefordringar -2.190 Kundefordringar utgjer 10

Renteinntekter -407

Rentekompensasjon -832

Avstejing til fond -2.953

Sosialutlån -178

Avdragsutgifter -732

Utviklinga i lønsutgiftene (og sosiale utgifter) sin del av driftsutgiftene dvs. eks. kapitalutg.

I 2012 og 2013 ligg det inne tilskot til Rogaland fylkeskommune vedkomande Sandsfjordbrua. Dersom me trekk ut tilskotet så ville lønsutgiftene sin del av driftsutgiftene for 2012 og 2013 våre cirka 70%

I 2016 utgjer lønsutgiftene 70,1%. Dette er ein reduksjon på 2,9% frå 2015, som kjem av redusert pensjonsutgift og årsverksreduksjonar.

58

60

62

64

66

68

70

72

74

2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016

Lønsutg. i % av driftsutg.

16

Fordeling renter, utbytte og eigaruttak

2011 2012 2013 2014 2015 2016

Renteinntekter 9.649 8.942 7.369 7.598 7.586 7.008

- bank (5.957) (5.719) (4.431) (4.679) (3.908) (4.324)

- plassering (3.108) (2.679) (2.398) (2.467) (2.831) (1.670)

- utlån (584) (544) (540) (452) (847) (1.014)

Morarenteinntekter 16 9 42 0 7 417

Gevinst/Kursgevinstar 1.923 5.425 8.130 2.771 2.031 6.073

Utbytte/Eigaruttak 2.463 2.317 1.207 6.671 6.805 4.771

-Suldal elverk (0) (0) 0 (4.000) (4.000) (4.000)

-Suldal Utv.selskap (1.500) (1.500) 0 0 (2.000) (0)

Sum 14.051 16.693 16.748 17.040 16.429 18.269 Renteutgifter, urealisert, realisert kurstap og tap

2011 2012 2013 2014 2015 2016

Renteutgifter 6.707 6.106 5.155 4.743 4.285 4.718

Urealisert kurstap 0 0 0

Realisert kurstap 5.821 2.378 0 0 0

Tap finansielle instru. 6.710 0 2.256 3.885 5.443 2.190

Sum 19.238 8.484 7.411 8.628 9.728 6.908

Renteutgiftene i 2016 er 2,9 mill. kr. lågare enn budsjettert. Dette skuldast lågt rentenivå.

Plassering og låneopptak (finansreglementet) Aktiva fordelt på forvaltar og klasse

Forvaltar Marknadsverdi 01.01

Marknadsverdi 31.12

Avkastning i %

Bench- mark

Bergen Capital Management Bankinnskot 2 258 759 4 829 653

Aksjar 17 206 354 18 689 871 10,6 11,5

Obligasjonar 79 698 050 80 263 300 3,0 0,4

Sum 99 163 163 103 782 824

Sparebank 1 SR-Forvaltning Bankinnskot 544 651 285 681

Aksjar 6 063 612 7 866 241 19,2 11,5

Sum 6 608 263 8 151 922

Totalt 105 771 426 111 934 746

Avkastning Gjennomsnittlig avkastning på aksjar og obligasjonar var i 2016 på 6,04 %. Bankavtalen har i året gitt ein avkastning på 2,27 %. Gjennomsnittlig avkastning i aksjar i år er 16,3 %, mens ein på obligasjonar har hatt ein avkastning på 3 %. Dette gir netto ein avkastning på om lag NOK 6,2 mill. Suldal kommune har budsjettert med 1,5 mill i kursavkastning. Referanseindeksen har ein avkastning på 11,5 % for aksjar, og 0,4 % for sertifikat/obligasjonar. Samla gjev referanseindeksen ei avkastning på 2,7 %.

Stresstest Ein reduksjon i aksjemarknaden på – 30%, og auke i rentenivå på 2% vil medføre ein endring i verdien på NOK 8,6 mill.

Rente-/kurs-regulering fond er pålydande NOK 10,6 mill. Rente-/kursreguleringsfond er styrkja med NOK 1,952 mill i 2016. Risikorammer Det er ingen avvik mellom risikorammer og faktisk forvaltning. Av den totale portefølje er 4,57 % plassert i bank, 71,70 % i risikoklasse 2 (sertifikat/obligasjonar), og 23,73 % i risikoklasse 5 (aksjer). Grensa er 100% for risikoklasse 2 og 50% i risikoklasse 5.

17

Opptak av lån

Långjevar Gjeld 01.01 Gjeld 31.12 Rente i gj.snitt pr 31.12 i %

Ant lån

Husbanken 5 132 100 4 391 100 1,44 4

KLP 53 545 300 50 586 600 1,93 3

Kommunalbanken 168 665 610 219 404 560 1,81 13

Totalt 227 343 010 274 382 260 1,76 20

Ingen lån har rentebinding. Det er opptak av eit nytt lån på kr 62 864 000,- i perioden. Fordeling skatt

2011 2012 2013 2014 2015 2016

Skatt private 77.284 81.126 82.824 84.607 89.031 93.741

Naturresursskatt 47.912 48.851 46.216 44.948 46.275 47.283 Eigedomsskatt (br.) 89.214 105.271 118.314 114.487 114.738 118.683

Sum 214.410 235.248 247.354 244.042 250.044 259.707 Rammetilskotet er 0,9 mill. kr. høgare enn budsjettert. Samstundes er naturressursskatt 2,3 mill. kr. og skatt private 3,9 mill. kr. høgare enn budsjettert. Naturressursskatt og skatt private må sjåast saman med rammetilskotet. Samla sett får ein 7,1 mill. meir enn budsjettert. Det siste oppgjeret vedkomande naturressursskatt fekk ein i desember gjeldande for november med 6,4 mill. kr. Når

det gjeld skatt private er denne omtala i teritalrapporteringa, men grunna manglande naturressursskatt (på rapporteringstids- punktet) vert denne ikkje regulert i 2. tertial. Det er i tråd med vedtak i fondsavsetjingssaka avsett kr. 2.682.667,- til bufferfond eigedomsskatt.

Konsesjonskraft

2011 2012 2013 2014 2015 2016

Kjøp Suldal elverk 650 650 650 650 650 650

Overføring Ryfylkefondet

2.300 1.216 2.657 1.258 550 990

Sal av konsesjonskraft 27.581 14.689 22.027 12.336 8.449 13.425

Netto konsesjonskraft

24.631 12.823 18.720 10.428 7.249 11.785

Mengde 106,0 122,9 123,9 124,0 124,3 125,5

Pris, snitt heile året ved sal engros

0,361 0,2188 0,2903 0,2244 0,1783 0,2331

Avsetjing til bufferfond

2.425

Det er for 2016 budsjettert med 11,0 mill. kr. i sal av konsesjonskraft. Salet vert kr 13,425 mill. I tråd med vedtak i fondsavsetjingssaka

vert overskytande kr. 2,425 mill. kr. sett av til bufferfond sal av konsesjonskraft.

18

Driftsinntektene

i % av driftsinntekter 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Brutto driftsresultat, eks. avskr. 14,2 5,0 6,5 9,7 9,1 10,7 Netto finansutgifter -1,1 1,7 2,2 1,8 1,3 2,1

Netto gjeldsavdrag -2,8 -3,8 -3,2 -2,6 -2,6 -3,2 Netto driftsresultat , eks. avskr.*

10,3 2,9 5,5 8,9 7,8 9,6

Sekundærmidlar -0,1 0,2 0,1 0,1 0,2 0 Sum frigjort av årets inntekter 10,2 3,1 5,6 9,0 8,0 9,6 Årets brutto investeringar 11,5 9,5 10,1 18,1 19,0 14,6 For 2016 utgjer disponibelt overskot til investeringar og avsetjingar (netto driftsresultat) i % av driftsinntektene (eks. avskrivingar) 9,6%.

Målsetjinga for Suldal er å liggja på minimum 3,75 %.

____

Ordføraren fyrer av første salve i kabeltunnelen (Englandskabelen)

Introsenteret i Suldal på veg til Gullingen

Investering Regulert budsjett for 2016 syner at det skulle investerast for 88,2 mill. kr. Rekneskapen syner at det vert investert for 79,3 mill. kr, 8,9 mill. mindre enn planlagt.

2011 2012 2013 2014 2015 2016

Tal budsjetterte prosjekt 20 27 27 33 33 27

Etterslepet på prosjekt i 2016 som skal vidareførast i 2017 vert budsjettregulert i eiga sak i 2017

Dei største utbyggingsprosjekta i 2016: Brukt i 2016 Brukt t.o.m. 2016

IT (ulike prosjekt) 5,5 mill.

Oppgradering Nesflaten skule 7,5 mill. 8,4 mill.

Heimetenesta bufellesskap 1,3 mill. 1,9 mill.

Ombygging 2. etg. helsetunet 4,7 mill. 6,5 mill.

Kjøp / bygging utleigebustader 8,0 mill.

Vanvik bustadfelt 1,7 mill. 1,7 mill.

Skjerahaug bustadfelt 2,0 mill. 2,0 mill.

Badeanlegg 17,0 mill. 27,8 mill.

VA Mosvatnet 20,5 mill. 59,0 mill.

Sand sentrum, torg m.v. 3,4 mill. 17,2 mill.

VA-Bogsfjorden 0,4 mill. 25,7 mill.

UTVIKLINGA I OPPTAK AV LÅN TIL INVESTERINGAR For 2016 var det budsjettert med låneopptak på 62.864 mill. kr. (utan startlån husbanken).

År 2011 2012 2013 2014 2015 2016

(Heile tusen)

Lånesaldo 31.12 171.305 160.521 196.770 224.407 227.343 274.382

Avdrag, investeringslån 10.394 10.422 10.583 12.937 15.003 15.825

Renter, investeringslån 6.317 6.140 5.053 4.472 4.354 4.411 Lånefinasiering av årets investeringar Anbefalt nøkkeltal (50-60%)

År 2011 2012 2013 2014 2015 2016

(Heile tusen)

Investering i anleggsmidlar

52.797 45.560 51.907 90.560 96.653 79.283

Lånefinansiert 1.590 13.877 4.671 44.294 25.905 9.838

% lånefinansiert 3,0 30,5 9,0 48,9 26,8 12,4

I eiga sak vart investeringsbudsjettet for 2016 redusert med 92.895 mill.kr. for investeringar som ikkje vart gjennomført i 2016. Desse vert rebudsjettert i 2017. For 2017 var det opprinneleg budsjettert med eit låneopptak på 67.064 mill. kr (nytt låneopptak i 2017). Det gjer at bruk av lån for 2017 vert på 147.759 mill. kr. Renta er budsjettert slik: 2017 2,7%, 2018-2020 med 3%.

20

BALANSEN Arbeidskapital Arbeidskapitalen er omløpsmidlar (bank/fond) minus kortsiktig gjeld. Ein kommune med høg arbeidskapital har meir pengar til disposisjon enn ein kommune med låg arbeidskapital. Arbeidskapital kan me nytte til innkjøp og investeringar. Ein negativ arbeidskapital vil sei at kommunen ikkje har nok tilgjengelege midlar til å dekkje løypande utgifter. Me har ein høg arbeidskapital.

i % av brutto driftsinntekter (SSB)

Arbeidskapital ex. premieavvik 2012 2013 2014 2015 2016

Suldal 45,3 49 51,8 46 53

Hjelmeland 7,2 6,4 10,6 9,8 11,1

Sauda 30,4 19,9 18 24,6 21

Vindafjord 21 26,1 26,9 25,6 23,3

Landet utan Oslo 16,7 17,3 17,1 19,8 21,3

Fond (sjå noter til rekneskapen)

Fond i millionar* 2012 2013 2014 2015 2016

Disposisjonsfond (rekneskapsdef)** 136 137 165 129 124

Bundne driftsfond*** 42 41 41 44 42

Ubundne investeringsfond 10 6 6 2 2

Sum 188 184 212 175 168 *sjå note 6 «Avsetjing og bruk av fond» i rekneskapet for detaljerte opplysningar **Disposisjonsfond rekneskap = disposisjonsfond 45,6 mill., drift 11,0, kommunikasjon 7,3 mill. (2,0 mill er disponert til planarbeid RV 13 og rasteplass ved Sandsfjordbrua), integreringstilskot 10,5 mill., opplæring 8,0 mill., premieavviksfond 7,2 mill., sal av konsesjonskraft 2,4 mill., eigedomsskatt 2,7 mill. og fleire små. ***Næringsfondet Ulla Førre og fleire små

Disposisjonsfondet vårt er høgt samanlikna med nabokommunar og landet generelt til tross for at me har gått ned med 10 prosentpoeng sida 2014.


Disposisjonsfond 2012 2013 2014 2015 2016

Suldal 28,5 26,8 33 25,5 23,3

Hjelmeland 1,7 1,6 1,7 1,3 1,5

Sauda 11,1 9,4 7,6 6,1 7,3

Vindafjord 8,2 8,5 10,6 6,8 7,4

Landet utan Oslo 6 6,2 6,4 6,7 8

Me ha låg netto lånegjeld samanlikna med nabokommunar og landet.


Netto lånegjeld 2012 2013 2014 2015 2016

Suldal 26 22 28,8 30 26,1

Hjelmeland 60,3 63,9 68,9 68,5 65,2

Sauda 65,2 68,4 65,4 71,8 73,1

Vindafjord 59 54,9 56,1 58 59,5

Landet utan Oslo 74,4 76,1 80 82,3 81,7

21

Innkjøp Ca 50% av kjøpa vert gjort lokalt (når vi ser bort i frå forsikring, pensjon og bankverksemd). Dei største kjøpa er innan bygg og anlegg. Kommunen sine kjøp er med på å sikre arbeidsplasser i kommunen. Alle kjøp over NOK 500 000,- vert lyst ut nasjonalt i tråd med lov om offentlege anskaffingar. Nedanfor følgjer dei største kjøpa i 2016 (utanom kjøp frå stat, kommune, bank, forsikring og pensjon og overføringar): Største kjøp i 2016

Største lokale kjøp i 2016

største kjøp i heile tusen

Leverandør Beløp Antall Kommentar

BG SULDAL AS 16 054 55 Ulike investeringsprosjekt

SULDAL ELVERK KF 12 517 1252 Straum/nettleige med meir

KV BYGG SULDAL AS 10 072 43 Ulike investeringsprosjekt

GL PROSJEKTSERVICE AS 8 394 5 Suldal Bad

KONSUL AS 7 486 178 Prosjektering/byggeleiing

ASPLAN VIAK AS 7 174 41 Suldal Bad - prosjektering

KLUNGTVEIT SVEIN AS 5 847 200

Ulike investeringsprosjekt, vedlikehald,

brøying, slamtømming

RISA AS 5 175 10 Suldalslågen, Haua, stabilisering

DELL AS 3 981 54 Pcer, anna it-utstyr

HELGEVOLD ELEKTRO AS inkl avd Haugesund 3 947 181 Elektrikartenester

største kjøp i heile tusen

Lokale kjøp Beløp Antall Kommentar

BG SULDAL AS 16 054 55 Ulike investeringsprosjekt

SULDAL ELVERK KF 12 517 1252 Straum/nettleige med meir

KV BYGG SULDAL AS 10 072 43 Ulike investeringsprosjekt

KONSUL AS 7 486 178 Prosjektering/byggeleiing

KLUNGTVEIT SVEIN AS 5 847 200

Ulike investeringsprosjekt, vedlikehald,

brøying, slamtømming

HELGEVOLD ELEKTRO AS inkl avd Haugesund 3 947 181 Elektrikartenester - lokalt tilsette

SULDAL VEKST AS 2 540 17

SAUDA INSTALLASJON AS 1 336 14 Får lokal avdeling på Sand

OPTIMERA AS (Monter) 1 176 396 Monter

MØGEDAL MEKANISKE VERKSTAD AS 1 080 239 Div kommunale bygg

SULDALSPOSTEN AS - ANNONSER og AB 1 079 308 Me kjøpte for 1,4mill i 2015

SULDAL RENOVASJON AS 974 155 Renovasjon

RYGJATUN EIGEDOM AS 941 83 Bading mm

SULDAL BILLAG BUSS AS 707 83 Transport

GULL-SPOR AS 688 1 Skispor

RYFYLKE BOK & IT AS 605 403 Bøker, it, infoskjermer etc

BUNNPRIS SAND AS 547 374 Mat

SULDAL ELVEIGARLAG 455 12 Kalking…

SAND MØBELSENTER A/S 427 49 Møbler

SAND SERVICESENTER AS 351 88 Verkstadm og mobiltelefon

22

23

24

Kommunen som verksemd

Politisk verksemd Fleire viktige saker har blitt vedtekne/ starta opp i 2016:

Kommunereforma. Suldal vil framleis vera eigen kommune

Interkommunalt samarbeid. Barnevern og PPT i lag med Sauda, brannvern i lag med ni kommunar på Haugalandet

Igongsetjingsvedtak og første spadestikk vart tatt på Suldal bad

Representanter i kommunestyret Tal

Senterpartiet 7

Arbeiderpartiet 3

Høgre 2

Kristeleg Folkeparti 2

Venstre 3

Sosialistisk Venstreparti 2

Politiske saker: 2012 2013 2014 2015 2016

Kommunestyret 95 86 81 130 95

Formannskapet 91 65 77 85 78

Levekårsutvalet 52 40 51 41 42

LMT-utvalet 175 118 155 118 127

Suldal Bad blei vedtatt etter voteringsdrama i kommunestyret. Bilete i frå kommunestyret (Suldalsposten)

25

Ulla Førre næringsfond 2016 Fondsstyret har hatt 5 møte og handsama 23 saker. 4 lånesaker, 2 saker om utsetjing av avdrag og renter, 3 saker om støtte, 1 sak om pantevik, 1 klagesak og resten meldingssaker. Fondsstyret har vedteke å innføra faste søknadsfristar, 1.januar, 1. mai og 1.september. Dei har også lagt til grunn følgjande retningsliner i saksutgreiingane: meir vekt på å vurdera risiko i økonomivurderinga, meir vekt på arbeidsplasspotensialet, tilbake til 3-delt finansiering med eigenkapital/ordinært lån/næringsfondslån. Hovudregel rentefritak 1 år, avdragsfritak 2-5 år. Sakene som har vorte handsama er i tråd med innhaldet og prioriteringane i næringskapitlet i kommuneplanen samt vedtektene for næringsfondet.

Type sak Tal Beløp Kommentar

Saldo på fondet pr. 01.01.2016 25.203.440

Saldo på fondet pr. 01.01.2017 26.680.204

Saldo utlån pr. 01.01.2016 33.905.969

Saldo utlån pr. 01.01.2017 32.344.205

Nye lån i 2016 4 3.100.000

Innløysing/tilbakebetaling av lån 2 2.933.656

Utsetjing renter/avdrag 2

Støtte 4 675.000

Klagesak 1 Klagen vart handsama i kommunestyret.

Verdi rentefritak for lån 2015 med 4,5 % rente = indirekte støtte

4 139.500

Verdi rentefritak i tidsrommet 2015-2016 med 4,5 % rente= indirekte støtte

7 423.000

Analyse: Tal søknader om lån og støtte er relativt stabilt frå 2015 til 2016. Fondsstyret hadde ein grundig gjennomgang og drøfting av innføring av søknadsfristar og bruk av retningsliner for sakshandsaming av søknader. Endring vart innført våren 2016. Suldal Kommunale Næringsfond (RSK) 2016 Fondsstyret har hatt 3 møte og handsama 12 saker. 9 tilskotssaker, 2 saker om ikkje ferdigmelde innan fristen og 1 sak om tilbaketrekking av støtte.

Type sak Tal Beløp Kommentar

Saldo på fond HKapital pr. 01.01.2016 672.699

Saldo på fond Hkapital pr. 01.01.2017 672.699

Saldo på fond unytta løyving pr. 01.01.2016 80.315

Saldo på fond unytta løyving pr. 01.01.2017 88.502

Omgjer av lån 1 100.000 Lånet er omgjort til støtte

Støtte 8 270.000

Klagesak 0

26

Organisering Strategisk leiargruppe: I gruppa til Rådmannen var det i 2016 1 rådmann, 3 kommunalsjefar og 1 assisterande rådmann. Frå 2017 er det rådmann og tre kommunalsjefar.

Fellestenester eller rådmannen sin stab består av løns- og personalavdeling, kommunekassen og servicetorget. I tillegg er det rådgjevarar, utbyggingssjef og SLT-koordinator plassert direkte under rådmannsgruppa.

Sjølvstendige resultateiningar: Me hadde 25 einingar i 2016. I løpet av året blei Jelsa bu- og omsorgssenter lagt mellombels inn som ei avdeling under Sand bu- og omsorgssenter. Dei største einingane i årsverk er Suldal sjukeheim, Teknisk drift og Sand skule.

Personal Tilsette Me har gått i frå 456 stillingsheimlar i 2015 til 448,7 i 2016. Einingane i omsorg har redusert med sju årsverk. Hovudgrunnen til det er mindre belegg/færre brukarar. Legetenesta er styrka med eit årsverk grunna høg vaktbelastning. Introsenteret i Suldal er styrka med 1,3 årsverk grunna fleire flyktningar. Auka i tal tilsette på introsenteret vert finansiert av integreringstilskotet.

Kommentar til endring årsverk Årsverk

01.01.2016 456,07

Budsjettvedtak desember 2015

Rådmannen -0,50

Skulane, Naturfag 5-7. klasse 0,16

Barnehagane, færre barn -1,51

Felles omsorg -0,25

Bu- og omsorgssentra, færre brukarar -5,15

Sjukeheimen -1,60

Helse (-0,5 fysio, +0,8 ergo, +1,0 lege) 1,30

Introsenteret i Suldal 0,60

Kultur -0,15

Teknisk drift -1,00

Tertialmelding, mai

Introsenteret i Suldal 0,70

31.12.2016 448,67

Stillingsstorleik 2015 2016 Landet

Gjennomsnittleg stillingstorleik per tilsett* 79,7% 79,4% 79,6%

Tilsette med 100% stilling 43% 40,9%

*me har tatt ut brannmenn i frå statistikken.

Tal tilsette: Under 30 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år Over 60 år

56 135 155 162 97

27

Arbeidsmiljø Det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet vert systematisk kartlagt ved gjennomføring av:

Medarbeidarsamtalar (me har ingen felles oversikt)

Årlege vernerundar (me har ingen felles oversikt)

Medarbeidarundersøking kvart tredje år.

Sjukefråværsstatistikk og sjukefråværsoppfølging

Rapportering og oppfølging av uønska hendingar/avvik

Sjukefråvær Sjukefråværet spesifisert per område:

Medarbeiderundersøking KS si nye medarbeidarundersøking 10-Faktor vart gjennomført seinhausten 2015. Einingane fekk frist til midten av februar 2016 med å melda til AMU når og korleis dei hadde presentert resultatet av medarbeidarundersøkinga for sine tilsette. Deretter fekk einingane frist til midten av mai med å melda til AMU kva for faktorar leiinga i lag med tilsette hadde vald å arbeida vidare med. Dette vart presentert i ein statusrapport for AMU. Det vart avtalt at vidare arbeid med oppfølging av medarbeidarundersøkinga vert meldt rett frå einingane i dei ordinære rapporteringane slik som i årsmeldinga. Statusrapporten synte at ved val av faktor for bevaring var det oppgåvemotivasjon, fleksibilitetsvilje og nytterorientert motivasjon som utmerka seg. Flest einingar hadde vald relevant kompetanseutvikling, rolleklarheit og meistringsklima av faktorane som dei ville utvikla vidare. Det er ulike tilbakemeldingar frå einingane på korleis dei har vald å arbeida med oppfølging av medarbeidarundersøkinga.

Løn Det var eit hovudoppgjer i 2016, men lokale forhandlingar for kap. 4 som omfattar dei fleste tilsette i Suldal kommune bortsett frå leiarane og akademikarane vart utsett til hausten 2017. Det vart sentralt framforhandla ein økonomisk ramme på lønsoppgjeret til 2,4 %. Det vart i hovudoppgjeret avtalt store delar av mellomoppgjeret i 2017, som allereie er på 2,2 %. Grunnløna steig med 3,2 % i snitt frå 2015 til 2016 (jf. KS sin PAI-statistikk).

Område 31.12.2015 30.04.2016 30.08.2016 31.12.2016

Fellestenester 10,9 8,0 8,2 8,7

Helse, pleie og omsorg 9,7 7,9 7,7 8,5

Oppvekst 8,5 7,8 6,6 7,0

Teknisk og kultur 5,7 4,7 4,3 3,3

Totalt 8,7 7,3 6,8 7,1

28

Etter- og vidareutdanning

Me har brukt ca 1,5 million kr på etter- og vidareutdanning i 2016.

Me har tildelt i underkant av kr 500 000,- i AMU-midlar til 11 tilsette.

Innanfor lærarutdanning har me tildelt ca kr 500 000,- (Kompetanse for kvalitet).

Dei resterande kr 500 000,- er dekka av einingane sine budsjett (reise- og overnatting og vikarutgifter).

I tillegg har staten dekka utgifter. Til dømes så har staten dekka lønskostnadene til lærarar som tar tilleggsutdanning i prioriterte fag. Til venstre er ein tabell over kva dei tilsette studerer. Det kan vere alle typar lengde på studiane; i frå korte kurs til master.

Lærlingar KS Rogaland har fatta eit vedtak om 2 lærlingar per 1 000 innbyggjar. Suldal kommune har budsjettmidlar til 10 lærlingar i året.

I 2016 hadde me lærlingar innan barne- og ungdomsarbeidarfaget, helsearbeidarfaget, kontorfaget og byggdriftarfaget. På våren hadde me 9 lærlingar, og på hausten hadde me 10 lærlingar. 2 lærlingar avla fagprøve i 2016. Sidan 2004 har me hatt 48 lærlingar i Suldal kommune. 32 av desse er framleis hjå oss.

Område Tal

Helse, pleie og omsorg 21

Eldre 7

Fagbrev 2

NAV 5

Pedagogikk 1

Rehabiliering 3

Rus 1

Sjukepleiar 1

Anna 1

Oppvekst 24

Barnehagelærar 3

Engelsk 3

Leiing 2

Matematikk 4

Pedagogikk 3

PPT 4

Anna 5

Teknisk drift 5

Brannkonstabel 3

Kontroll lekeplass 2

Totalsum 50

Nye lærlingar År

Fag 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Sum

Barne- og ungdomsarbeidar 2 1 1 2 1 1 4 2 1 1 3 3 22

Byggdriftarfaget 1 1

Helsefag 2 1 1 3 2 1 3 2 1 16

IKT 1 1 2

Institusjonskokk 1 1 1 3

Kontorfag 1 2 1 4

Sum 1 3 2 1 5 5 2 7 4 3 6 5 4 48

29

AMU AMU hadde 9 møte og 41 saker i 2016.

Nokon nøkkeltal 2014 2015 2016

Gått av med alderspensjon 8 4 7

Gått av med AFP 9 12

Uføretrygda (full) 6 0 1

Uføretrygda (delvis) 4 1 5

Tilsette på seniorpolitisk tiltak 27 31 26

Tilsette som har fått utdanningsmidlar 23 17 11

Tilsette som har fått dekka databriller 14 12 15

Til kvart møte i AMU har det vore fokus på sjukefråværsstatistikken for kommunen. Det vart laga nye retningsliner for førebygging av sjukefråvær og oppfølging av sjukmeldte som vart vedteke i mai. Det vart arrangert ein halv dag med NAV Arbeidslivssenter i juni for leiarar og mellomleiarar i oppfrisking av oppfølging av sjukmeldte. NAV Arbeidslivssenter hadde også ein dagssamling med leiarane i november med tema om sjukefråvær.

Det vart laga ny arbeidsgjevarpolitikk.

Reglement for utdanningsmidlar vart revidert.

Ny lønspolitisk plan vart handsama av AMU i august.

Rutinar for handsaming av byggesaker i AMU vart laga.

Det vart gjennomført arbeidsplassbesøk hjå barnevern og PPT i desember.

AMU har handsama 3 saker om interkommunalt samarbeid i 2016. Det gjaldt brannvernet, PPT og barnevernet.

I møte den 29.08.17 handsama AMU ei sak om langvakter i helg frå Suldal bu- og aktivitetstiltak. Arbeidstilsynet har gitt samtykke til den arbeidstidsordninga det vart søkt om, og vedtaket gjeld for perioden 28.10.16-28.10.17.

Suldal kommune har nytta seg av retten til bruk av opsjon på avtalen om bedrifshelseteneste også i 2017.

25-års-jubilantene 2016

30

Tilbakemelding i frå einingane Oppvekst

Elevar nyttar seg av retten til leksehjelp på småtrinnet.

Fleire har fått språkpraksis og arbeidspraksis i både skulane og barnehagane. Nokre barnehagar nyttar også elevar frå læring i næring.

Kommunikasjonsportalen MyKid vart tatt i bruk i barnehagane. All informasjon til og frå føresette skjer på denne kanalen.

På Marvik skule starta dei i hausthalvåret eit iPad-prosjekt i samarbeid med RIKT for 4.-7. klasse. Både elevar og lærarar er ivrige og motiverte.

På Vinjar skule organiserer friviljuge leksehjelparordning for mellomtrinnet.

Erfjord skule nyttar bibliotekaren som fagperson knytt opp mot elevane si leseutvikling og som stimulator i leseutviklinga. Å oppretthalda eit godt og nært samarbeid heim-skule har òg fokus.

Barnetalet i barnehagen har hatt ein positiv auke på Jelsa oppvekstsenter. Leikeplassen i barnehagen vart kraftig oppgradert, men det er trong for ytterlegare drenering.

Nesflaten oppvekstsenter har hatt ein krevjande situasjon med skifte av leiar og sjukefråvær. Dyktige medarbeidarar med positiv haldning og godt samarbeid med kommunalsjefen stabiliserte situasjonen.

Etter fleire år med skiftande leiarskap på Vanvik oppvekstsenter, har 2016 vore eit stabilt år med leiar i full jobb heile året.

Uteområde i Sand barnehage er rusta opp på avd. Randåsen, men inne vart oppussinga avslutta før det var ferdig (omdisponering av midlane). I Sand barnehage er det barn frå mange land, eit mangfald som vert opplevd rikt.

Gullingen leirskule har fått på plass ny driftsavtale med Gullingen Turistsenter for vidare drift av det samla leirskuletilbodet.

PPT-kontoret og Barnevernet har flytta til 2. etasje på Helsetunet i nyrenoverte lokale.

PPT-tenesta og Barneverntenesta skal i 2017 slåast saman med dei same tenestene i Sauda. Suldal skal vera

vertskap for PPT-tenesta, medan Sauda skal ha same rolla for barnevernet. Arbeidet med å samkjøra desse kontora har pågått i heile 2016. Nye leiarar er tilsette.

PPT har fått utvida mandatet sit til å arbeida med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling i barnehagane (ny §19c i barnehagelova). Det er stor auke i behovet for logoped, synspedagog og audiopedagog. Kommunen har ikkje eige tilbod for dette, og må kjøpa tenester utanfrå.

2016 var det første heile driftsåret for Introsenteret; eit år prega av høg busetting og usikkerheit om behovet for busetting framover. Mange av dei nye busette hadde svake skulefaglege ferdigheter. Tenesta starta opp ei alfabetiseringsgruppe for deltakarar med lite eller ingen skulebakgrunn. Erfaringane med dette arbeidet har vore gode.

Helse- pleie og omsorg

På bestillarkontoret er aktiviteten aukande. Det har vore meir etterspurnad etter institusjonsplassar (både langtid- og korttidsplassar) og aktiviteten har vore aukande i samhandlinga med sjukehus.

På Helse har det vore svangerskap- og utdanningspermisjonar i tillegg til langtidssjukemeld. Utfordringa med å skaffa vikarar er stor, spesielt på legesida. Eininga må der ofte ty til vikarbyrå (vesentleg dyrare enn med eigne tilsette).

I omsorgssektoren er det ein del ledige lokale. Nokre av romma/leilegheitene vert leigde ut til flyktningar og VBOS har leigd ut lokale i «gamlebygget» til vegvesenet. Kvardagsrehabilitering er i gong med gode resultat. Det same er prosjektet «kommunalt rusarabeid» (finansiert med midlar frå Fylkesmannen).

Planlagt bustad i tilknyting til BFF3 i Dalane vart avslutta. Det vert nå arbeidd med ny avlastningsbustad i tilknyting til dagsenteret.

31

Kultur

Frivillighetskoordinator er tilsett i 2016. Arbeida har retta seg mot flyktningar og det å knyta kontakt med friviljuge organisasjonar. Fast møtepunkt på kulturhuset på onsdag ettermiddag. Kulturhuset har hatt fleire store arrangement i godt samarbeid med friviljuge organisasjonar og distriktsmusikarane. Biblioteket har køyrd leseprosjektet «Leseland» på alle skulane i samarbeid med Ryfylkebiblioteka, Samlaget og Nynorsksenteret.

NAV

Arbeidet med eit vertskommune-samarbeid mellom Suldal og Sauda på tenestene som ligg til NAV-kontora har vore krevjande, men på tross av det har den daglige drifta gått som normalt.

Bygdeutvikling

Det er levert nye kartdata for områda som vart flyfotograferte i 2015. Adressetildeling er utført, nå gjenstår det å innføre vedadresser i spreidde hytte- og stølsområde. Alle nye detaljplanar er tilgjengelege på nettet.

Teknisk drift

Leikeområda i barnehage og skule har fått ei omfattande oppgradering dette året. Bygningsmessige tilpassingar er gjort på Bjødnateigen for å ta imot mindreårige flyktningar.

Den milde vinteren(mindre utgifter til brøyting) har ført til at det planlagde asfaltprogrammet vart gjennomført.

Kommunale kaiar på Eide på Sand og Tengesdalskaien har fått naudsynt utbetring, og i tillegg er båtopptrekket på Neset blitt utbetra.

Vassforsyninga mellom Erfjord og Jelsa vart skada i januar. Reservevassverket vart sett i drift. Reperasjonen var omfattande og det gjekk fleire månader før sjøleidninga var i drift att. Denne skaden medførte ingen kostnader for kommunen.

Suldal brannvesen hadde 41 oppdrag i 2016 mot 22 i 2015, 40 i 2014 og 29 i 2013. Brannstasjonane Erfjord, Ropeidhalvøya og Nesflaten vart lagt ned. Brannvesenet har hatt fokus på opplæring og kurs internt i eigen organisasjon og for eksterne «kunder» (td. Statkraft, Hydro, Norsk Stein, Rygjatun Eigedom). Gjensidigestiftinga har tildelt brannvesenet 9 røykdykkarbekledningar og overflateredningsutstyr.

Folkehelse

Grunna langtidssjukemelding har arbeidet med folkehelse hatt mindre fokus. Vikar er nå tilsett og godt igong med arbeidet.

Suldal kommune er med i partnarskap saman med Fylkeskommunen og samarbeider med Trygg trafikk (Suldal er blitt ein trafikksikker kommune). Begge desse instansane er med og finansierer forskjellige tiltak innan arbeidsområdet. (td. utdeling av trafikksikringsmateriell i skulane, symjegrupper for innvandrarar, opplevingskort for born, bra mat kurs, depresjonsmeistring, trimsykkel til bu- og omsorgssenter, aktivitet i naturen og kompetanseheving.)

Folkehelsekoordinator er med i nettverk i Rogaland og delar utfordringar og erfaringar.

32

Tilsyn På sjukeheimen har det vore tilsynssak

etter klage frå brukar. Sjukeheimen fekk medhald i saka. Det årlege tilsynet frå mattilsynet og brann er gjennomført.

Alle helse- og omsorgseiningane har hatt tilsyn frå farmasøyt. Einingane fekk gode tilbakemeldingar.

I fleire av barnehagane er det gjennomført kommunalt tilsyn på miljøretta helsevern. Nokre mindre avvik er avdekka. Det er utarbeidd planar for å lukka desse.

Bygdeutvikling hadde tilsyn med landbruksforvaltinga. Påviste avvik er lukka.

Sand skule tilsyn frå Miljøretta helsevern. 9 avvik og 3 merknader. Når dette er ordna opp i vil skule søkja godkjenning etter forskrifta.

Vinjar barnehage, Jelsa oppvekstsenter vart godkjend etter forskrift om miljøretta helsevern (etter tilsyn i 2015).

Teknisk Drift (TD) har hatt årleg tilsyn frå Mattilsynet på vassverka. Tilbakemeldinga

er at kommune har sikker og stabil drift med god vasskvalitet. Det vart likevel peika på trongen for sanering av delar av leidningsnettet.

TD har og hatt tilsyn frå DSB (direktoratet for sivilt beredskap) på brannvesenet. Tilbake- meldinga derifrå var gode. Arbeidstilsynet har gjennomført «postalt tilsyn» med fokus på brannmannskap og kjemisk eksponering frå td brannrøyk og gassar. Dette kan få konsekvensar for fasilitetar i brannstasjonane og forslag om mindre bruk av privatbilar i utrykking.

Rogaland revisjon hadde tilsyn i barneverntenesta. Fokus var på eininga sine rutinar i samband med utbetalingar (på grunnlag av einskildvedtak ) og refusjonar.

NAV har hatt internrevisjon med tilbakemelding til fylkesmannen.

33

Avvik Avvikssystemet:

Det er innmeldt 404 avvik. Av desse er 390 lukka og ferdig handsama. Av innmelde avvik er 64 definert som svært alvorlege, 210 som alvorlege og 130 som lite alvorlege. I tillegg kjem pasientretta avvik og it-avvik som vert registrert i eigne system.

Majoriteten av avvika dreier seg om brot på prosedyrar samt rutinar og retningslinjer, og berre ein liten del gjeld brot på lov og forskrift. Sjølv om gjeldande lover, forskrifter og rutinar er følgde oppstår det likevel ein god del avvik.

Innmeldte avvik gruppert på område:

Avvik 2016 Tal

Barnehage 13

Brannvern 1

Drift og vedlikehald 6

Fellestenestene 9

Heimetenester u/ bu og omsorg og PU 7

Helse m/adm 15

Introduksjonstenesta 1

Kultur 1

Oppvekst utanom skule og barnehage 2

Sand bu- og aktivitetstiltak 254

Sand, Jelsa og Vinjar bu og omsorgssenter

20

Sjukeheimen 24

Skule og SFO 16

Vaksenopplæringa 1

Vann og avløp 34

Sum 404

Sand skule fekk fleire avvik på miljøretta helsevern. Pålegga er drøfta saman med tilsette på skulen. Møte med leiarar frå andre tenester er også halde for å lukka avvika. Skulen har sendt svar med korrigerte tiltak etter revisjonen. Når alle avvika er stadfest lukka, vil skulen søkje om godkjenning etter forskrift om miljøretta helsevern.

Suldal bu- og aktivitetstiltak har meldt mange avvik, av dei er ein del skadeavvik. Ingen av desse har ført til legehandsaming. To meldingar er sendt Fylkesmannen grunna bruk av tvang i naudsituasjonar.

Vinjar barnehage har meldt inn taklekkasje i nybygget, samt skade på golv (det er tvist om kven som er ansvarleg). Det er problem med mus og insekt i bygget. Anticimex har sett på tilhøva utan å finna kjelda.

Introsenteret arbeider framleis med utvikling av interne rutinar, internkontroll for HMS og miljøretta helsevern.

Barnevernet slit framleis med fristover- sittingar i sakshandsaminga i saker med stor kompleksitet og samarbeid med andre instansar. Det er fokus på dette i eininga. Utviklinga er positiv

PPT melder om litt lang sakshandsamingstid.

Eksterne avvik: Arbeidstilsynet har varsla følgjande pålegg:

utforming av brannstasjonar med betra garderobetilhøve, garasjetilhøve og ventilasjon

auka kapasitet på mannskapsbilar (unngå bruk av privatbil i utrykking)

Tverrfagleg/sektorielt samarbeid Tilbakemeldingane frå heile organisasjonen vitnar om eit omfattande samarbeid internt, både fagleg og administrativt. Dei alle fleste samarbeida må oppfattast som gode og fruktbare, men på nokre område er det behov for betre rolleavklaring (IT og einingane, teknisk drift og einingane). Suldal kommune har òg i lang tid hatt som mål å vera ein aktiv pådrivar og deltakar i regional utvikling og samarbeid. I den samanheng har me samarbeid som både er regulert gjennom avtalar heimla i lov, og formelle samarbeid som berre er gjennom eigne avtalar:

Samarbeid med avtalar etter lovverket: Samarbeid etter IKS-lova:

Ryfylke IKS er eit selskap eigd av fem ryfylkekommunar. Ordførar og rådmann deltek på samlingar i regionrådet som får sekretærtenestene sine frå selskapet. I tillegg har selskapet pådrivarrolle i regionutvikling.

Haugaland vekst IKS er sekretariat for regionrådet for Haugalandet. Selskapet er eigd av ti kommunar på Haugalandet og indre Ryfylke. Ordførar og rådmann deltek på regionrådsmøta, og i tillegg står selskapet bak velferdsomsorgsprosjektet og Haugalandsløftet.

Renovasjonstenestene til kommunen vert levert av RYMI, eit IKS kommunen eig saman med Hjelmeland, Strand, Forsand og Finnøy.

Krisesenter vest IKS er eit selskap eigd av 19 kommunar som leverer kommunen si teneste til kvinner og menn som treng vern for familie i eit kortare tidsrom. Suldal har ikkje brukarar kvart år, men det er eit viktig verkty å kunne tilby.

Interkommunalt arkiv IKS tek ansvar for fjernarkiva våre, og er eigd av kommunane i Rogaland.

Samarbeid etter samarbeidsavtalar i kommunelova:

IT-samarbeidet i Ryfylke. Fire ryfylkekommunar er med. Står for planlegging og implementering av utstyr og program i kommunane. Det er oppretta fleire faggrupper som tilsette frå Suldal tek del i.

Miljøretta helsevern kor fire kommunar i indre Ryfylke og indre Haugalandet har felles tilsette lokalisert i Sauda.

Skjenkekontrollen lokalisert i Sauda og felles for 10 kommunar på Haugalandet.

Felles kommunepsykolog med Sauda.

Kommunen har som strategi å ta aktiv del i nettverk og prosjekt som kan munna ut i nye interkommunale løysingar og delta i utviklingsarbeid som skjer i private og offentlege interesseorganisasjonar (t.d. innan næringsliv/reiseliv, kunst, kultur, idrett mm.). Aktive samarbeid i tabellen under stadfestar dette: (ikkje uttømande).

Offentleg sektor Inter- /kommunalt Private selskap Andre

Fylkesmannen Ryfylke IKS Suldal Vekst AS KS (faglege nettverk)

Fylkeskommunen Haugalandsrådet Haugalandsrådet

Statens naturoppsyn Haugalandsløftet * Haugaland Vekst Ryfylkemuseet

Høgskulen Stord-Haugesund Bokn kommune (skule) SOS-International AS Foreldre/ føresette

Helse Fonna Sauda kommune Fjordvegen IS Frivillige organisasjonar

Politiet FOUSAM Gullingen Turistsenter Med leksehjelp

Sauda vidaregåande skule Diverse kommunar** Firma (språkpraksis) Flyktningevener

Den Norske Kyrkja Ryfylkebiblioteket Reisemål Ryfylke AS Ryfylke kunstlag

Statens vegvesen Kulturhaust i Ryfylke Suldal elveeigarlag

Haugaland Brann og redning IKS

SLT-nettverk*** * Kompetansehevingstiltak innan skule og barnehage. ** Kompetansehevingssamarbeid og erfaringsutveksling ***Sunnhordaland og Haugalandet

35

Økonomirapportering einingane Einingar Oppr.budsj. Reg.budsj. Rekneskap Avvik (Reg. bud.

-rekneskap)

Form.sk/K-styre Herav reservepost

5.293 5.224 4.942 282

Levekår Herav reservepost

440 436 292 144

LMT Herav reservepost

544 524 331 193

Rådmannen Herav avs. lønsauke

66.425

58.136 (119)

51.925 6.211

OPPVEKST (104.907) (108.061) (105.571) (2.490) Overordna oppvekst 10.111 9.010 8.486 524 PPT 3.269 3.349 3.216 133 Stølane barnehage 4.093 4.773 4.720 53 Kjølvikstølen barnehage

1.615 1.736 1.734 2

Randåsen barnehage 0 0 0 0 Vinjar barnehage 7.285 6.879 6.771 108 Sand barnehage 10.135 10.380 10.388 -8 Erfjord skule 5.495 5.474 5.391 83 Marvik skule 3.606 3.666 3.576 90 Sand skule 26.457 27.444 27.085 359 Vinjar skule 9.453 9.982 9.821 161 Jelsa oppvekstsenter 5.249 5.314 5.204 110 Nesflaten oppvekstsen. 5.015 5.668 5.843 -175 Vanvik oppvekstsenter 3.588 3.752 3.671 81 Gullingen leirskule 911 1.019 946 73 Barnevern 8.625 9.615 8.720 895 HELSE OG OMSORG (123.938) (128.953) (129.361) (-408) Overordna helse/oms. 6.607 5.720 5.465 255 NAV 6.048 6.035 5.830 205 Sjukeheimen 39.000 38.860 38.803 57 Helse 15.463 18.026 18.806 -780 Sand bu- og omsorgssenter

17.621 17.900 17.893 7

Jelsa bu- og omsorgssenter

8.583 8.689 8.563 126

Vinjar bu- og omsorgssenter

14.244 14.696 14.251 445

Suldal bu- og aktivitetstilbod

16.372 19.027 19.750 -723

ANDRE (56.982) (87.042) (86.017) (1.025) Introsenteret i Suldal 483 -132 -702 570 Bygdeutvikling 8.416 8.723 8.739 -16 Kultur 14.614 14.699 14.498 201 Teknisk drift 33.469 63.752 63.482 270 SAMLA SUM 358.529 388.376 378.439 9.937

36

Einingane (inkludert politikk og rådmannskapittelet) Rapporten syner eit driftsoverskott 9,937 mill. kr. Pr. 31.12.2016. Einingar med avvik under 2% av budsjettet vert ikkje kommenterte særskilt.

Overskot einingane fordelt på type teneste (KOSTRA)

Kommentar

Politisk styring, kontroll og revisjon 655

Administrasjon, fellesutgifter, konsesjonskraft 1.751 Konsesjonskraft, kun kontingent er ført her

Førskule og førskulelokaler 508

Grunnskule, SFO, lokaler og skuleskyss 3.215

Vaksenopplæring -517

Helsestasjon, anna forebygg., helse -356

Sosialt førebygg.,rus,kvalifisering, intro.ord., sosial stønad og integreringstilskot

1.475

Barnevern 1.198

Omsorg 228

Kommunalt disp.bustader -455

Plan, oppmåling og areal 157

Næring og landbruk 1.025 Utanom næringsfondet

Samferdsel, brann, vatn, avlaup og naturforvaltning

554

Kultur og kyrkja 526

Pensjon og tenester utanfor kom.ansvar -27

Samla overskot einingane 9.937

Arts- Gr.

Overskot einingane fordelt på artsgrupper

Sum (heile tusen)

Kommentarar Sum = Reg.budsjett - rekneskap

0 Lønsutgifter 1 516

0 Sosiale utgifter 4 488 Mindre pensjonsutg. enn budsjettert

1 og 2 Kjøp av varer som inngår i tj.produksjon 234

3 Kjøp av varer som erstattar tj.produksjon 1 513

4 Overføringar 171

5 Avsetjing til fond -10

Kalkulatoriske renter -1 379

Sum mindre utgifter 6 533

6 Brukarbetaling/andre sals- og leigeinnt. 4 098 Bl.a. Byggesaksgebyr

7 Refusjonar 2 286 Sjuke- og fødselspenger, ressurskrevjande brukarar, oppmålingsgebyr

8 Andre overføringar 227

9 Bruk av fond -3 207 Det er nytta 2,7 mill. mindre enn budsjettert til ras Suldalslågen

Sum meirinntekter 3 404

Sum overskot einingane 9 937

37

Det er nytta av sjølvkostfond Avlaup kr. -160 637,- Oppmåling kr. - 58 550,- Etter punkt 18 «overskotsavsetjing» i fondsavsetjingssaka er det gjort slike avsetjingar etter søknad.

Eining Sum I K Eining Sum I K Rådmannen, IT 200 000 x PPT 120 000 x X

Politikk 150 000 x Stølane barnehage 20 000 X

Suldal sjukeheim 70 000 x x Jelsa Oppvekstsenter * 20 000 x

Sand bu- og omsorgssenter 60 000 x Vinjar barnehage 40 000 x

Jelsa bu- og omsorgssenter 40 000 x Erfjord skule * 20 000 x

Vinjar bu- og omsorgssenter 200 000 x x Marvik skule 20 000 x

Kultur 200 000 x Vanvik oppvekstsenter 80 000 x

Teknisk drift 550 000 x x Vinjar skule 100 000 x X

Overordna oppvekst * 300 000 Gullingen leirskule 90 000 x

Overordna helse og omsorg 730 000 x x Barnevern 50 000 x

2 500 000 560 000 *Av midlane hjå overordna oppvekst vert kr. 55 000,- disponert av Jelsa oppvekstsenter og kr. 50 000,- av Erfjord skule.

I = Inventar og utstyr K = Kompetanseheving

Utan denne avsetjinga samla kr. 3 060 000,- ville overskotet til einingane vore kr. 12 997 000,-. Samandrag økonomi for eininganeSom ein ser av tabellane over kjem mykje av overskotet ved mindre utgifter til pensjon enn budsjettert. Dei reduserte utgiftene kjem fram på den einskilde eining. Elles er det eit fellestrekk hjå om lag alle einingane at ein har halde att på bruken av lønsmidlar. Nokre av einingane av di dei allereie frå 01.01.2017 skal spare på stillingar, andre for å vera sikre på å koma positivt ut ved årets slutt.

Fleire av einingane har meir brukarbetaling enn budsjettert. Desse meirinntektene er budsjetterte i 2017. Det er positivt å sjå at mest alle einingane kjem ut med ei positivt resultat. Av dei som har negativt resultat i 2016 er det gjort grep for å få positivt resultat i 2017 (sjå omtale av einingane). Utan einingane sine «overskotsavsetjingar» ville det samla overskotet vore kr. 3 060 000,- høgare.

Politisk Mindre utbetalt til revisjon/kontrollutval • Midlar att på reservepostane • Tapt arbeidsforteneste, tenestefrikjøp og godtgjersler. Ein vil i 2017 ha ein gjennomgang av tapt arbeidsforteneste, tenestefrikjøp og godtgjersle for å tilpassa desse dei refusjonskrava ein nå får etter kommunevalet.

38

Rådmannen

Rådmannen har eit overskot. Grunnen er

mindre utgifter til pensjon, IT, lærlingar,

næring, førebyggingsarbeid, KS-nettverk og

lønsreserve. I tillegg er det nytta mindre enn

budsjettert av AMU-midlar til utdanning.

For IT skuldast noko av mindrebruken budsjetterte midlar til overgang frå ERV til Visma (som i ein periode medførte doble utgifter) ikkje er tekne ut. Dette utgjer om lag kr 300 000,- I tillegg har ein i 2015/2016 skifta ut PC’ane både i administrasjonen og på skulane. Dette medfører vesentleg mindre utgifter til serviceavtale og reperasjonar. Totalt utgjer desse tiltaka ei sparing på om lag kr 250 000,- Overordna oppvekst Eininga har eit overskot. Grunnen er mindre utgifter til skuleskyss og innsparing lønsmidlar barnehage (innsparing frå 01.01.2017). PPT Eininga har overskot grunna vakanse i stillingar. At overskotet ikkje er større kjem av at det er brukt ca 750 000,- til honorar for logoped og synspedagog. Budsjettet er på 80 000,- Det er ei teneste ein ikkje utan vidare kan seia nei til for dei som har behov når det kjem tilvising. Frå 1. mars får Suldal felles PPT med Sauda med eigen logoped i tenesta. Det vil redusere honorar for logoped vesentlig. Sand skule Eininga har eit overskot. I 2. tertialrapport fekk eininga tilførte kr. 380 000,-, og det er om lag det overskotet dei har ved årsslutt.

Nesflaten oppvekstsenter Eininga har eit underskot. Grunnen er meir bruk av lønsmidlar. Eininga nytta 17% meir stillingsressurs enn tildelt for hausten, noko som syner igjen på overforbruket. Dette oppdaga me for seint til å kunne hente inn. I tillegg har det vore nytta noko meir midlar til leiing enn budsjettert. Begge desse forholda er det teke omsyn til i 2017 (redusert). Barnevern Eininga har eit overskot. Eininga fekk redusert refusjonsinntekter i 2. tertialrapport med kr. 1 000 000,- grunna forventningar om mindre refusjon frå BUF-etat (mindre tal tiltak med rett til refusjon), og det er om lag det overskotet eininga har ved årsslutt. Helse Eininga har for 2016 eit underskot. Det er nytta mykje vikarbyrå for å få tak i legevikar (til vakante stillingar og permisjonar), og dette medfører vesentlege ekstrautgifter. Det har vore bruk for til ei kvar tid to vikarar i mest heile 2016. Suldal bu- og aktivitetstilbod Eininga har eit underskot. Dette skuldast mindre refusjon for ressurskrevjande brukarar enn budsjettert (endring brukarar og brukarar som ikkje når «utgiftstaket»). Det er for 2017 allereie redusert ressursbruken (tal stillingar) for å kunne redusera budsjettert refusjon ressurskrevjande brukarar.

39

Innleiing til Handlingsprogram 2016 – 2019 Handlingsprogrammet følgjer opp måla og strategiane som er satt i “Kommuneplan for Suldal kommune 2015-2024”. I handlingsprogrammet har me vald ut nokon sentrale nøkkeltal og resultatmål. Desse er i hovudsak henta i frå KOSTRA (Kommune Stat Rapportering). Me har spesifisert i tabellen dersom tala er henta i frå andre kjelder. Kostratala er basert på innrapportering i frå kommunane per 15.03.2017. Endelige tal kjem først i juni. Me har valt følgjande oppbygning for måltal og nøkkeltal: Gul farge er målsetjingane i kommuneplanen og måltala. Samanlikna med landet = kor høge våre utgifter er i forhold til gjennomsnittet i landet u/Oslo; I enkelte tilfelle har me valt netto driftsutgifter per brukar/per aldersgruppe. Det har me spesifisert i tabellen.

Fargekode handlingsprogrammet Kommentar

Tiltaket er gjennomført

Under arbeid

Ikkje utført

Fargekode måltal Kommentar

Me har nådd målet

Litt å gå på

Langt bak målet

40

Brukar-, medarbeidar- og innbyggjarundersøkingar

Brukarundersøking Mars Sist gjennomført Planlagt gjennomført

SFO Foreldre/føresette i 2005,2011, 2013 2017, 2020

BUT, barnevern 2013 2017, 2020

Rådmannen, sosialtenesta 2013 2017, 2020

Suldal barnehage 2004, 2008, 2011, 2013, 2015 2017, 2020

Kultur, kulturskulen* 2013 2017, 2020

Elevundersøking 2013 Kvart år *

September Sist gjennomført Planlagt gjennomført

Heimetenester Brukarar, bebuarar og pårørande i

institusjon og heimetenester i 2004,

2009, 2011, 2013

2017

Suldal sjukeheim

Bygdeutvikling, byggjesak 2011, 2013, 2016 2020

KB, vatn og avlaup 2011, 2013, 2016 2020

Kultur, bibliotek 2011, 2013 2017, 2020

Helse, helsestasjon 2011, 2013 2017, 2020

Helse, fysioterapi 2011, 2013 2017, 2020

Medarbeidarundersøking Februar Sist gjennomført Planlagt gjennomført

Medarbeidarundersøking 2007, 2010, 2012, 2015 2018

Innbyggjarundersøking September Sist gjennomført Planlagt gjennomført

Innbyggjarundersøking 2010, 2013, 2015** 2019

Ungdomsundersøking 2013, 2016 2019

* Når det gjeld elevundersøking og foreldreundersøking i skulane så går dette via staten sitt

system (GSI). Alle dei andre går via KS sitt system bedrekommune.no ** Ikkje utført. Planen er gjennomføring i slutten av kommunevalåret. Innkomne data her kan nyttast i kommuneplanstrategien

41

Folketal og arbeid Mål: Fleire skal bu og arbeida i Suldal. Hovudstrategi Tiltak År Kommentar

1. Den viktigaste målgruppa for

arbeidet med tilflytting til Suldal er

Suldalsungdom.

1.1 Halda fram med gratis abonnement av

Suldalsposten til studentar og militære, jfr

avtale med Suldalsposten

16- Ordninga held fram.

1.2 Gi støtte tilsvarande 50% av

bortebuarstipend til Suldalselevar på

ToppVolley når dei bur på internatet og

ikkje får bortebuarstipend

14- Det har ikkje vore

aktuelt i 2016.

2. Kommunen skal ha tilgjengeleg

attraktive bustadtomter på Sand og i

grendesentra. Områda for spreidd

busetnad som allereie finst skal

oppretthaldast.

2.1 Vanvik bustadfelt (INV)

Planlegging

13

16

Ferdigstilt.

Utbygging

2.2 Sjå etter gode tomtealternativer på

Nesflaten

16

Ikkje utført

LMT 2017.

2.3 Sandaneset, Jelsa (INV)

Planlegging

17

2.4 Regulering / opparbeiding bustadfelt 16

17

18

19

Plan for Suldalsosen

(2016). Slutt-

handsaming våren

2017.

3. I kommuneplanperioden kan det

dukka opp nye utenkte prosjekt. Når

kommunen får søknader som kan

føra til nye arbeidsplassar er dette

samfunnsinteresse av så stor vekt at

det talar for dispensasjon frå

vedtekne planar.

3.1 Avsetjing til mogleg regionalt

fiberselskap 8 mill. til innskot / aksjekapital i

2017

17

3.2 Det skal opprettast arbeidsgruppe, med

representantar frå formannskap,

administrasjon og næringslivet, for

tilrettelegging av grøne datasenter i Suldal.

Arbeidet skal skje i samarbeid med RIKS.

Arbeidsgruppa må ha sterkt fokus på

ressursbehov som melder seg, og halde

formannskapet orientert i takt med arbeidet.

16 Arbeidsgruppa er i

arbeid. (3pol + adm)

Vurdert ulike alt.

Kontakt med

Statnett og Statkraft.

Grunneigarkontakt.

3.3 Det skal setjast av 2 mill. til kjøp av

næringsareal i 2018.

18

4. Det er eit mål at det skal vera

utleigebustader tilgjengeleg.

4.1 Kjøp/bygging kommunale bustader

(INV).

16 Kjøpt 3 leilegheiter

Sand sentrum og 2 i

Austmannsvegen

Sand.

5. Som eit ledd i å halde på og å

tiltrekkje seg fleire barnefamiliar

skal kommunale tilbod som gjeld

desse prioriterast.

5.1 Aktiv bruk av Startlån (INV) 16- Det er utbetalt 8

startlån med til

saman 5,5 mill.kr.

6. Tilflyttarar frå både inn- og

utland skal integrerast i

Suldalssamfunnet. Grendautvala,

skular og barnehagar i tillegg til

frivillige krefter har ei særskild rolle

i dette arbeidet.

6.1 Gje velkomstpakke til nyinnflytta og

arrangera eigen «Ny i Suldal-dag»

16- Ny i Suldal blei

gjennomført i

februar i samband

med forenings-

konferansen og i

samarbeid med lag

og organisasjonar.

6.2 Tilsetja koordinator for

frivilligheitsarbeid.

16 Koordinator er

tilsett. Arbeider

førebels mest med å

42

Hovudstrategi Tiltak År Kommentar

koordinera frivillige

til intro.arbeidet.

7. I Suldal skal me ha nærleik til

gode tilbod. Kommunesenteret

Sand skal med medvit byggast til

ein stad som innbyggjarane i

grendene ynskjer å nytta som

kommunesenter.

7.1 Halda fram med støtta til sentrumsleiar. 15-

Støtta er utbetalt.

7.2 Laga oppdragsavtale relatert til støtta til

sentrumsleiar

16 Deltatt i

kontaktmøte.

Sakshandsaming bygdeutvikling 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Byggjesak

Byggjesaker i alt 473 459 421 448 399 349

Prosent av desse delegasjon 82 73 85 87 85 73

Byggjeløyve bustadhus 18 20 27 26 10 6

Byggjeløyve hytter 36 24 23 20 24 20

Plansaker

Ferdighandsama reguleringsplanar 17 2 3 1 3 3

Oppstarta planer (ikkje ferdige) 3 4 2 0 2 3

Jord/Konsesjon, odelslov

Konsesjon, overtaking av fast eigedom 10 7 5 12 4 8

Matrikkellov, oppmåling, GIS

Matrikkellovsaker 190 89 146 130 193 88

Nye vegadresser 2 4 642 1440 830 396

Fellingsstatistikk vilt (kvote)

Elg

(Fellingsløyve)

11

(34)

4

(33)

7

(29)

3

(16)

0 (13) 1

(16)

Hjort

(Fellingsløyve)

491

(788)

440

(797)

459

(804)

435

(735)

357

(629)

397

(639)

Rådyr

(Fellingsløyve)

48

(352)

50

(352)

34

(326)

37 (362) 19

(377)

46 (392)

Tal bruk som søkjer produksjonstilskot 202 206 201 200 204 204

Flaumskade på Suldalsvegen

43

Samfunnsutvikling og samfunnstryggleik Areal og arealutvikling Mål Ei berekraftig og langsiktig forvalting av arealressursane for å styrka busetnad og næringsliv, samstundes som ein tek vare på mangfaldet og kvalitetane i Suldalsnaturen. Hovudstrategi Tiltak År Kommentar

1.Styrka Sand som kommunesenter, men

og syta for livskraftige grender.

1.1 Planleggja og gjennomføra

tiltak i Torgområdet, Bekkjatorget

/ strandpromenade og Sentrum sør

på Sand.

15- Planlegging held på.

Anbodsprosess

gjennomført. Oppstart

byggetrinn 1 i 2017

Planlegg 1.gongs-

handsaming for dei to

andre planane i 2017.

2. Ha tilgjengelege attraktive bustad-

tomter på Sand og i alle grendesentra. Ha

tilgjengelege leigebustader i kommune-

senteret. Vurdera omforming og

fortetting som alternativ og supplement

til bruk av nye område, særleg på Sand

der ein konkret bør sjå på moglegheitene

innan reguleringsplanane for Prestaåsen

og Randåsen.

2.1 Planleggja og byggjemodna

bustadfelt på Sand og i

grendesentra slik at det er

tilgjengelege tomter.

16 Plan for Suldalsosen klar

for slutt-handsaming,

Grunnkjøp i Erfjord for

kommunalt felt

gjennomført. Oppstart

regulering vinteren 2017.

Mindre privat felt;

opparbeiding i 2017.

Enkel analyse for

fortetting i Prestaåsen på

Sand utført. Prosjekt

Sjostien på Sand vert

føreslått avslutta.

3. Syta for at barn, unge, eldre og

funksjonshemma sine interesser vert

ivaretekne i planlegging og utbygging av

bustadområde. Alle nye bustadområde

skal ha leikeplassar.

3.1 Ha gode rutinar som sikrar

medverknad i planprosessane for

lovfesta organ i kommunen.

16 Alle relevante organ får

plansakene til høyring.

Medverknadsprosessen

kunne vore betre.

4. Ha eit langsiktig perspektiv på Suldal

som hyttekommune. Nytta

strandsoneanalysen ved tilrettelegging

for hytter langs sjøen. Vera positiv til

forsiktig fortetting og utviding av

hytteområde langs sjøen der dette kan

skje utan større konfliktar. Ikkje opna

nye, urørte strandområde for utbygging

før det etablerte utbyggingspotensialet er

realisert. Vera varsam med

tilrettelegging for hytter i fjellområde

med villrein og andre viktige

verneverdiar. Kommunen vil halda på

byggegrensa for hytter i Breiastøldalen.

4.1 Ha sjekkliste med desse

punkta som alle framlegg til

reguleringsplanar vert sjekka mot.

16 Nyttar pkt 4 som

sjekkliste.

Naturdatabasane bør

forbetrast og nyttast

betre.

5. Ha tilgjengeleg kommunalt

næringsareal på Sand og elles vera

positiv til næringsetablering i alle

grender. Byggemodna kommunale

5.1 Følgja opp kommuneplanen

sine føringar i høve erverv og

byggjemodning av

16 Ordførar og rådmann

arbeider med saka.

Dialog om kjøp av grunn

ved Tysingvatn

44


næringsområde i grendene etter behov

og etterspurnad. Bidra til smidig

dispensasjonshandsaming dersom det

kjem søknader om viktige

næringsetableringar i

kommuneplanperioden i område der det

ikkje er opna for dette og der slik

etablering kan skje utan vesentlege

konfliktar med ålmenne interesser.

næringsområde på Sand og ved

Tysingvatn.

og Sand.

6. Ha ei berekraftig forvalting av

sjøområda med vekt på fleirbruk, men

der einskilde område kan avsettast til

meir eksklusiv bruk. Ta vare på

Sandsfjorden som nasjonal laksefjord på

ein god måte. Satsa på større, felles

småbåtanlegg.

7. Ta omsyn til ålmenta sine interesser,

verneverdiar og tryggleik i

arealforvaltinga og legga

folkehelseprinsippet til grunn. Legga til

rette for friluftsliv ved t.d. etablering av

samanhengande turveg/stisystem også i

låglandet, jfr. Sti- og løypeplan.

7.1 a Planleggja og opparbeida

tursti- system på strekninga Sand-

Suldalsosen, og Jelsa –

Økstrafjorden

07-

11-

13

Regplan vedtatt frå

sentrum til Høsebrua

(Sand).

Jelsa-Økstrafjorden er

utsett.

7.1. b Høse ”Langs Lågen” (INV)

Gangveg Sand – Garaneset

Planlegging

Utbygging

Deler av gangveg bør

tilretteleggjast slik at og

rullestolbrukarar kan nytte han

(universell utforming)

17

7.2 Årlege vedlikehald, rydding

og justeringar av trasèar i

skiløypenettet.

14-

Har gjeve støtte til

private som ryddar

7.3 Badeplass Neset (INV) 16 Sjå i samanheng med ny

pumpestasjon og

sanitærfunksjonar

8. Syta for at viktige jord- og

skogbruksområde og framtidige

ressursar som t.d. viktige grus- og

pukkreserver, ikkje vert nedbygde ved

t.d. spreidd bygging.

9. Forvalta Suldalsheiane i tråd med

prinsipp som er nedfelte i “Heiplanen”.

10. Forvalta areala langs Nasjonal

turistveg Ryfylke, inkludert Rv 13

gjennom Suldalsdalføret, på ein måte

som opprettheld og styrkar natur- og

kulturopplevingane for turistar og

fastbuande.

Nøkkeltal Landet

Bygdeutvikling Handsaming byggesaker (kalenderdager) 2016 2014 2015 2016

Gj.snitt saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. .. 30 42 41

Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. 19 14 18 13

Suldal

45

Næring Mål: Suldal skal vera attraktiv for nærings- og besøksutvikling, verdiskaping og vekst med grunnlag i lokale ressursar.


1. Påverka og forbetra rammevilkåra for

næringslivet

1.1 Evaluera kommunens samla

næringsutviklingsarbeid.

17

1.2 Kjøp av næringsareal (INV) 16 Ikkje brukt midlar i

2016. Midlane er

overført.

2. Fremja utvikling og vekst i

eksisterande næringsliv

2.1 Støtta opp om Suldal vekst sitt

arbeid i høve innovasjon og

entreprenørskap.

strek

2.2 Nytta midlane i Ulla Førre

næringsfond målretta mot utvikling og

vekst i næringslivet.

16-

16-

Drøfta i

kontaktmøte med

Suldal Vekst.

Ny retningslinjer er

vedtatt i fonds-

styret

3. Ha fokus på utvikling av gründermiljø 3.1 Støtta opp om Suldal Vekst sitt

arbeid med entrepenørskap blant barn

og unge der Læring i næring er eit av

verktøya.

11- I 2016 har 14 elevar

deltatt (23.02).

3.2. Vera aktiv for å skaffa

interessentar til Grøne datasentre.

16 - Prosjektgruppe i

arbeid. Deltaking

via Ryfylke IKS.

4. Utvikla besøksnæringane:

Reisemålsutvikling

Sentrumsutvikling

Styrka Sand som handels- og

opplevingssentrum

Opplevings- og kulturnæringsutvikling

Utvikla gode nettverk mellom

offentlege og profesjonelle

kulturaktørar, reise- og

næringsliv som saman bidreg til

utvikling av kulturlivet og

skaper synergiar i

samfunnsutviklinga.

4.1 Laga handlingsplan for reiseliv med

utgangspunkt i vedteken plan for

Ryfylke

15- Sjå i samanheng

med revisjon av

reiselivsplan for

Ryfylke.

4.2 Sentrumsareal, Sand (INV)

Vedteken prioritering er:

1. Torget

2. Bekkjatorget og

strandpromenaden

3. Sentrum sør

16

17

Torget ferdig

planlagt. Arbeidet

starta i februar

2017.

Bekkjatorget i 2018

Meieriet utlyst for

sal i 2017.

4.3 Ein startar opp reguleringsarbeid i

2016 med føremål å avklara framtidig

bruk av Sentrum sør. Alternativa her

kan vera å riva meieribygget for å gi

plass til nye føremål eller behalda

meieribygget men nytta det meir aktivt

som næringsbygg samstundes som

området rundt vert utnytta betre.

16 Under arbeid.

Sak om sal

handsama av

k.styret januar

2017.

5. Ha fokus på rekruttering av

bransjespesifikk arbeidskraft

5.1 Samarbeida med Suldal Vekst med

utgangspunkt i ny avtale.

16- 2 årlige

kontaktmøter. Faste

møter med adm.

46

Næring i Suldal – Verksemder i utvalde bransjer med hovudkontor i Suldal

Det er 147 AS og 168 enkeltmannsføretak i Suldal kommune (jf. SSB, Foretak utanom offentleg forvaltning og primærnæringane, 2015). Nedanfor følgjer ein oversikt over nokre av dei største firma i Suldal per bransje (kjelde Proff Forvalt):

Kommentarar

Suldal Transport har hovudkontor på Sand i Suldal.

Suldal Transport AS og Suldal Billag AS har og stor(t) omsetning/overskot i andre i drifts- og holdingsselskap.

Statkraft SF, Statnett SF og Norsk Hydro Energi AS har stor aktivitet i kommunen, men dei har ikkje hovudkontor i kommunen

Erfjord Stamfisk AS er avvikla. Drifta er lagt over i Grieg Seafood Rogaland AS.

2013 2014 2015 2013 2014 2015 2013 2014 2015

Norsk Stein AS Bergverk 446 037 503 129 593 054 20 944 56 720 113 293 142 149 156

Suldal Transport AS* Transport 258 017 272 119 283 674 5 148 7 558 10 573 230 235 235

Suldal Bi l lag Buss AS* Transport 39 104 36 605 37 748 2 290 -7 303 1 997 19 19 19

Erfjord Stamfisk AS Fiske 164 092 148 252 * 42 398 20 016 * 24 26 *

BG Suldal AS Bygg- og anlegg 52 723 49 862 37 923 7 540 2 699 -228 28 29 30

KV Bygg Suldal AS Bygg- og anlegg 23 359 36 647 30 706 1 001 2 081 2 391 14 14 19

Suldal Hyttebygg AS Bygg- og anlegg 18 558 22 496 23 096 325 415 1 381 12 13 13

Svein Klungtveit AS Bygg- og anlegg 32 445 30 223 27 336 -755 132 694 23 23 21

Suldal Trevare AS Bygg- og anlegg 17 475 16 744 17 053 68 -310 140 17 17 16

Erøyvik Trevare AS Bygg- og anlegg 9 808 8 250 9 671 1 392 510 1 509 7 7 7

Sti ftelsen Hi imsmoenkol lektivet Omsorg 39 965 43 546 43 503 1 397 2 946 2 580

Ryfylkemuseet Museum 15 381 14 049 14 830 57 -225 861

Møgedal Mekaniske Verkstad AS Service 29 568 27 972 40 323 722 902 922 10 9 10

Sand Servicesenter AS Service 24 067 23 294 23 938 538 1 768 1 384 9 6 6

Tjelmane Dekkservice AS Service 18 259 18 226 17 151 468 372 524 4 4 4

Suldal Bi l lag Service AS Service 12 479 14 468 13 892 341 1 174 630 5 5

Levarskjer Sl ipp og Mek AS Service 8 203 7 760 7 301 141 563 -134

Suldalsposten Avis 7 574 6 869 7 107 84 -509 -112 7 7 6,5

Straabø Landhandel AS Handel 18 329 18 765 19 229 783 555 344 5 5 5

Ryfylke Bok og i t AS Handel 8 324 13 354 12 229 252 104 471 6,5

Landbrukstenester Suldal og Sauda SA Teneste 15 275 14 762 15 272 213 60 68

Suldal Økonomi og rådgivning AS Teneste 7 500 7 401 7 642 462 -208 369 9 9 9

Suldal Renovas jon AS Renovasjon 7 041 7 679 8 352 70 728 825 5 5 4

Underbakke AS Utleige 7 335 7 732 12 151 1 231 1 184 1 102 6 6

Kulp as Kafè/Catering 2 949 4 560 -62 169

Ryfylke Fjordhotel l AS Reiseliv 17 653 16 715 15 661 1 305 597 317 13 13 13

Gul l ingen Turis tsenter AS Reiseliv 6 378 6 066 6 477 145 -2 440 1 036 5 5 8

Mo Laksegard AS Reiseliv 2 872 3 871 2 980 -114 361 284 5 5 5

Energihotel let AS Reiseliv 2 500 2 724 4 407 -541 -625 22 5 3 3

Utvalde selskap BransjeÅrsverkDriftsresultatOmsetning

47

Kommunal infrastruktur Omfattar bygg og eigedomar, vegar, kaiar, vassforsyning og avløpsanlegg. Mål: Suldal kommune skal ha ein god og kostnadseffektiv infrastruktur.


0.1 Utgreia innføring av

kommunale avgifter for inn og

utførsel over kommunalt eigde

kaiar.

16 Vedtatt i

kommunestyret

sak 72/16.

0.2 Utgreia innføring av

bompengar på kommunale

fjellvegar

16 Vedtatt i

kommunestyret

sak 72/16. 1. Utbygging, drift og vedlikehald av

kommunal infrastruktur skal vera

kostnadseffektivt. Det skal utarbeidast

vedlikehaldsplanar for alle kommunale

bygg og anlegg.

1.1 Utvide /ombyggje med lager og

personalrom Sand barnehage (INV)

16

Arbeid starta.

Prosjektering pågår.

1.2 Prosjektera nytt badeanlegg

med utgangspunkt i utarbeidd

skisseprosjekt. (INV med mva)

Driftsutgifter

16

17

17

18-

Utført.

1.3 Kostnad ved å halda ope

bassenger (Rygjatun) fram til nytt

basseng er på plass.

14-17 Ligg inne i budsjettet.

1.4 Fornying kulturhuset (INV) 19

1.5 Greia ut framtidig bruk av

eksisterande bygningsmasse innan

omsorgstenestene med

utgongspunkt i brukarbehov (INV)

Planlegging

Evt ombygging eller utbygging

16

18

Under arbeid.

Kommunestyret i juni

2017.

1.6 Byggja nytt Bufellesskap

samlokalisert med BFF3, inklusive

avlastning (INV)

16

Grunna høge kost-

nader er dette avslutta

i denne formen.

Arbeidsgruppe ser på

nye alternativ.

Planlegg tilbygg på

dagsenteret.

1.7 Solskjerming på sjukeheimen 16 Utført.

1.8 Oppgradering til ventilasjons-

anlegg med varmegjenvinning –

Suldalshallen (INV)

17

1.9 Vurdere kjøp av festegrunn av

Opplysningsvesenets fond etter

kvart som festeavgifta vert regulert

til ny marknadsleige. Finansiering

med avsette midlar (INV)

16

Utført.

1.10 Opprusting uteleikeområde

barnehagar og skular

Vurdere vidare investering og

vedlikehald av uteleikeområde

15-16

16

Mykje av arbeidet er

gjennomført.

Restmidlar overført til

2017.

48


1.11 Ny branngarasje Jelsa (INV)

Prosjektering

Utbygging

16

17

Under arbeid,

vurdering av ulike

alternativ.

1.12 Oppr.Hålandsosen kai (INV) 16 Under arbeid.

1.13 Opprusting Mork bru (INV) 16 Utført.

1.14 Universell utforming

Kyrkjebygg

16

17-19

Under arbeid.

1.15 Oppgradering Nesflaten skule 16 Arbeidet er i full

gong. Ferdig i slutten

av februar 2017.

Riving gamal fløy

april 2017

1.16 Utbetring veg Bjergajuvet 17

1.17 Sand småbåthamn

16

Under arbeid.

1.18 Opparbeiding av Erfjord

kyrkjegard og parkeringsplass

19

2.1 Nytt Sand vassverk (INV)

Prosjektering

Utbygging

17

18

2. Opprusting av kommunale vatn- og

avløpsanlegg slik at dei tilfredsstiller

kvalitets- og miljøkrav.

2.2 Utbygging av nytt

kloakkrenseanlegg for Sand (INV)

Prosjektering

Utbygging

16 Under arbeid.

Utlysing anbod våren

2017

2.3 VA-utbygging Mosvatnet (INV)

Ledningsanlegg vatn- og kloakk

Nytt vassverk

Nytt kloakkanlegg

16 Under arbeid.

Ferdigstilling vinter

2017

2.4 Høgdebasseng vatn UV (INV) 16 Føreslått avslutta

grunna manglande

behov.

Fiksing av Steine bru

Kommunal Infrastruktur Landet Auke

Netto driftsutgifter per bruker 2016 2014 2015 2016 `15-16

Kommunal eigedomsforvaltning 4 904 8 862 8 962 8 735 -2,5 % 178 %

Suldal Samanlikna

med landet

49

Klima- , energi- og miljø Mål

Klimautslepp i Suldal skal stabiliserast på 2009-nivå innan 2017.

Energiforbruket skal reduserast og auka del av forbruket skal koma gjennom bruk av alternativ

fornybar energi.

Suldal kommune skal framleis vera ein stor produsent av vasskraft og vil auka produksjonen på

ein berekraftig måte.

Det biologiske mangfaldet skal oppretthaldast, med særleg merksemd på trua og sårbare artar og

naturtypar, på villaks og villrein.

Skapa forståing, respekt og stoltheit for den eineståande kulturarven me forvaltar i Suldal.


1.Kommunedelplan for klima og

energi for Suldal kommune, vedteken

08.05.2012 skal leggast til grunn for

politikken på dette området.

1.1 Det må arbeidast for å få bindande avtale

med fylkeskommunen slik at all bruk av

alternativ energi, både privat og kommunal, vert

rekna med i grunnlag for kommunens del av

konsesjonskraft.

16- Vanskeleg. Sauda

har arbeidd med

dette utan å få

gjennomslag.

1.2 Bruk av alternativ energi skal alltid

vurderast og dokumenterast ved utgreiing og

planlegging av kommunale byggjeprosjekt,

nybygg såvel som rehabilitering. Rapporterast

til formannskapet parallelt med saksframlegget

for prosjektet.

16- Vert alltid vurdert,

men som oftast

konkludert med at

det vert for dyrt.

Vert betre på

rapportering

1.3 Utgreiing og planlegging av rehabilitering

for kommunale prosjekt skal dokumentera

vurderte ENØK-tiltak. Rapporterast til

formannskapet parallelt med saksframlegget for

prosjektet.

16- Ingen aktuelle

prosjekt i 2016.

Vert betre på

rapportering.

1.4 Suldal kommune skal aktivt oppmoda alle

tiltakshavarar om seriøst vurdera relevante

ENØK-tiltak og muligheter for alternativ energi

i sine prosjekt. Dette linkast opp mot dei

muligheter ein får ut av ulike program og

støtteordningar t.d.gjennom Enova.

16- Vert ivaretatt i

større

byggeprosjekt.

Framleis noko å

gå på i mindre

byggesaker.

2. Retningslinjene for utbygging av

små kraftverk skal følgjast.

3.Ved revisjon av kraftkonsesjonar

skal miljøaspektet tilleggas særskilt

vekt.

4. Støtta miljøfremjande tiltak i

landbruket.

5. Auka kunnskapen om det

biologiske mangfaldet og nytta denne

aktivt i arealforvaltinga. Informera

aktivt om dette på kommunen sine

nettsider for å skapa auka forståing og

interesse.

5.1 Laga enkel plan for slik informasjon. 16 Miljøstatus er

oppgradert. Det

finst ein god del

registreringar som

ikkje er lagt inn i

søkbare

naturdatabasar.

50

Regionalutvikling Mål: Suldal kommune skal vera ein aktiv pådrivar og deltakar i regional utvikling og samarbeid. Suldal skal aktivt søkja regionale løysingar på felles utfordringar i Ryfylke og tilstøytande regionar (Haugalandet, Hardanger, Vest-Telemark og Setesdal). Det gjeld samarbeid både med andre kommunar og private regionale interesseorganisasjonar. Samarbeidsgevinstane skal hentast ut gjennom å gjera samarbeidet meir forpliktande. Fellesløysingar skal veljast i staden for eigne løysingar der det gir gevinst.


1.Suldal vil aktivt ta del i nettverk og

prosjekt som kan munna ut i nye

interkommunale løysingar.

1.1 Utgreia Suldal sin plassering i

framtidig kommunestruktur

15-16

Utført.

1.2 Stillingsauke i IKT

15

16-

Tilsett 1 årsverk.

1.3 IT-samarbeidet i Ryfylke (INV) 16

17-19

Me deltar i IT-

styret og i

faggrupper.

1.4 Delta i velferdsteknologinettverk

for Haugaland Vekst kommunane

16-

Me deltar aktivt.

1.5 Avklara interkommunalt

forpliktande samarbeid brann, PPT og

barnevern

16 Utført. Alle tre er

no i ein

oppstartsfase.

Sannsynleg

oppstart PPT 1.

mars 2017,

barnevern 1.

september og

brannvern 1.

januar 2018.

1.6 Arbeida for avtalar med Sauda og

eventuelt andre kommunar innan

Helse \ omsorg, ma.

helsestasjonsarbeid for Vanvik og

sal av omsorgsplassar

Skule

Kultur

Tekniske tenester, til dømes

sopebil

16- Under arbeid. Har

vore tema på

grannemøtet

(Sauda, Etne og

Vindafjord).

Det er starta opp

eit arbeid for

felles NAV.

Det er gjort avtale

vedkomande

helsestasjon.

2. Suldal vil delta i regionalt

utviklingsarbeid som skjer i private og

offentlege interesseorganisasjonar innan

næringsliv / reiseliv, kunst og kultur,

idrett og liknande.

2.1 Delta i byregionprosjektet på

Haugalandet.

15-

Me deltar.

2.2 Delta i arbeidet med ny ATP i

Ryfylke

15- Planen er

vedteken.

51

Samferdsle

Mål: Suldal skal ha trygge vegar – både internt og inn/ut av kommunen. Suldal skal ha gode kollektivtilbod. Elektroniske samband skal vera tilgjengelege for alle i Suldal.


0.1 Arbeida for gode og trygge

skulevegar i tråd med prioritert liste i

Tryggleiksplanen. Saman med Statens

vegvesen arbeida for å få inn i

ATP(areal- og transportplan) og NTP

gang- og sykkelsti langs fylkesvegar og

Riksveg 13

16- Det er tema på

kvart

kontaktmøte.

1.Arbeida for opprusting og rassikring av

RV13

1.1 Saman med Statens vegvesen laga

reguleringsplan for strekninga

Lovraeidet – Ersdalen.

15 - Planen er

vedteken januar

2017.

1.2 Jobbe for at det vert sett igong

reguleringsarbeid frå Lovraeidet til

Lovradalen.

16 Under arbeid.

2. Arbeida for heilt eller delope

ferjesamband Nesvik- Hjelmeland til

ferjesambandet eventuelt vert avløyst

med bru/tunnel

3. Arbeida for betre vedlikehald av riks-

og fylkesvegar

4. Arbeida for rydding / skoging langs

riks-, fylkes- og kommunale vegar.

4.1 Lage plan for dette i samarbeid med

grunneigarar og reiseliv

16

Utført.

5. Arbeida for å oppretthalda og utvikla

raske og tenlege hurtigbåt – og bussruter

inkl. ekspressbussruter. Det må vera

korrespondanse mellom dei ulike

rutetilboda.

5.1 Saman med fylkeskommunen

arbeida for å etablera venterom på Sand

som eit trafikknutepunkt.

16 Vil ha det med

som tema i

sentrums-

prosjektet.

6. Arbeida for realisering av

Haukelibanen.

7. Arbeida for full mobildekning først og

fremst der folk bur og ferdast.

8. Arbeida for full dekning av

datasamband i samarbeid med elverket

og andre aktørar.

Statistikken viser kor mange hushald i Suldal kommune som har breibandabbonnement (tal i frå SSB). Per 3. kvartal 2016 så har har 88,9% av hushalda i Suldal kommune breiband. I 2016 så blei utbygginga av breiband i Vanvik ferdig.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Breiband privat

52

Samfunnstryggleik Mål: Suldal kommune skal gjennom si planlegging førebygge risiko for kriser og ulukker, og arbeida med sikte på å bli minst mogleg sårbar i slike situasjonar.


0.1 Iverksetja ny brannordning med 3

stasjonar – Sand, Suldalsosen og Jelsa.

Investera i ny brannbil med vatn og

skum på Jelsa

16 Iverksatt.

Investert i ny

brannbil.

0.2 Følgja opp raset på Haua med

planlegging og utføring av

tryggingstiltak som terrengavlasting og

støttemur langs Lågen. Vert gjort i

samarbeid med NVE og Statens

vegvesen. Ein forventar at vegvesenet

refunderer deler av kostnaden (5,5 mill)

15 - Ferdig innafor

budsjett. Avklart

at Rogaland

fylkeskommune

tek sin halvdel av

utgiftene. Det er

og søkt om

dekning i frå

NVE

0.3 Etablera beredskapsrådet som eit

fast organ

16 Utført.

0.4 Gjennomføra årleg, saman med

elverket, kriseøving for krisestaben

16 Øving er

gjennomført med

Hydro Energi

0.5 Arbeida for gode og trygge

skulevegar i tråd med prioritert liste i

Trafikktryggleiksplanen. Saman med

Statens Vegvesen arbeida for å få inn i

AT (areal-transport Plan) og NTP gang-

og sykkelsti langs fylkesvegar og

Riksveg 13.

16- Under arbeid.

Steine-Lunde er

prioritert.

Brannøving på Tednes

53

Kunnskapssamfunnet Mål Alle barn og unge i Suldal opplever læring og meistring i eit inkluderande og trygt miljø kvar dag. Hovudstrategi Tiltak År Kommentar

1.1 Vidareutdanning av lærarar/statleg

ordning, kommunal eigendel

14-

Sju tilsette i 2016.

1.2 Delta i Haugalandsløftet(regionalt

samarbeidsprosjekt)(gjeld både

barnehage, skule, PPT og barnevern)

12-16

17

Skular og barnehagar har

deltatt på ulike

kompetansehevande kurs

og planleggingsdagar.

PPT er med i

prosjektgruppa. To frå

PPT er rettleiarar i

«Relasjonsbasert

klasseleiing»

1.3 Desentralisert barnehageutdanning

15-18

Tre fast tilsette tek

utdanning som barne-

hagelærar, dei er i gong

med tredje året.

1.4 Vidareutdanning PPT/statleg

ordning, kommunal eigendel

14-

Ein tilsett fullført i 16.

Ein søkte, men fekk ikkje

nye midlar

1.5 Utdanna assistentar til

fagarbeidarar

15- Ein held på å fullføra

utdanninga. Det vert

stadig forsøkt å

rekruttera nye via

styrarane og andre

kanalar.

1.6 Auke lærarane på leirskulen sin

kompetanse innan friluftsliv og andre

aktuelle fagområde.

16- Nye faglege kurs og

seminar kvart år.

1.7 Rekruttera og kvalifisera

tospråklege lærarar og assistentar

16- Intro og Sand skule har

samarbeidd om tilsetjing

(alle mellombels) av tre

tospråklege assistentar.

Ingen plan for vidare

kvalifisering

2. Ha kvalitet i alle ledd 2.1 Oppretthalda 1,5 stillingar i skulen

Stillingane skal leggjast til rådmannen

som fordeler bruken.

Stillingane skal nyttast målretta for å få

ned talet på elevar som har vedtak om

spesialundervisning. Bruk og effekt

skal meldast tilbake til

kommunestyret.

Stillingane skal reduserast med 0,5

årsverk i 2018 og 1,0 årsverk i 2019.

12-14

15-17

18

19

Kvar skule har fått tildelt

ein ressurs etter elevtal.

Ressursen er fleksibel og

vert brukt til t.d lesekurs,

mattekurs og anna

styrking.

2.2 Arbeida for ei kvar tid ha

barnehagelærarar etter lova

15-

Rekruttering av

ass./fagarbeidarar til

54


ABLU

(arbeidsplassbasert

barnehagelærar-

utdanning). Gode

støtteordningar.

2.3 Utarbeide ny modell for tildeling av

ressursar i barnehage og skule

16

Under arbeid. Første

gong haust 2018.

2.4 Evaluera ordninga med ekstern

vurdering skule

16- Rektormøtet har vald å ta

«pause» eit par år for å

jobbe med rapportane.

2.5 Gullingen leirskule skal betre

samarbeidet mellom heimeskulen.

16- Under kontinuerleg

oppdatering og utvikling.

3. Alle barn skal raskt bli

inkluderte i barnehage, skule og

fritid

3.1 Arbeide for at alle barn får nytta

sine ressursar og bli godt inkludert i det

ordinære opplegget i barnehage og

skule

16- Det er innført ny rutine

for dialog om tiltak PPT-

bhg/skule. PPT gir

rettleiing til foreldre og

tilsette i bhg og skule.

3.2 Utdanne tilsette i alle kommunale

tenester til å forstå kulturforskjellar til

barn/foreldre som kjem til Suldal som

flyktningar.

16- Prosedyre for tildeling av

kompetansemidlar frå

introfondet er utarbeidd

og distribuert til

einingsleiarane. To tiltak

har fått tilskot.

Introsenteret har hatt

tolkebrukarkurs for

tilsette på Sand skule.

4. Førebygging og tidleg innsats

skal ha fokus

4.1 Nytta utdanna rettleiarar i «være

saman programmet» aktivt

16- Nettverksgrupper og

aktiv bruk av ressurs på

eigen arbeidsplass.

4.2 Skaffa oversikt over situasjonen til

ungdommar i kommunen ved å delta i

Ungdata- undersøkinga

16 Gjennomført i 2016.

Resultatet er presentert

på ei større samling

5. Dei ulike tenestene skal aktivt

nytta foreldra som ressurs

5.1 Foreldre til minoritetsspråklege

barn skal nyttast som ressurs for å

styrka identitetsarbeidet i barnehage og

skule.

16

Rektor-/styrargruppa har

diskutert. Jobbar med å

involvera foreldra i skule

– og barnehagekvardag,

samt temakveldar og

andre tilstelningar.

6. Ha fokus på koordinering og

samarbeid

16

7. Medverknad frå barn og unge 7.1 Leggja til rette for at Ungdområdet

vert aktive i aktuelle kommunale

prosessar

16

Dei var involvert i

planstrategi og budsjett.

8. Stimulera til fysisk aktivitet hjå

barn og unge.

8.1 «Trivselslederprogrammet» skal

innførast i klassetrinn 1-7

16 Utført.

Kommentar: Auka kostnadar. Lågare barnetal.

Kunnskapssamfunnet Landet Auke


Grunnskolesektor (6-15 år) 83 849 112 486 112 109 119 493 6,6 % 143 %

Barnehager (1-5 år) 137 534 155 237 159 585 174 564 9,4 % 127 %

Barnevern (0-17 år) 8 877 10 596 11 156 11 057 -0,9 % 125 %

Suldal Samanlikna

med landet

55

Bilete i frå Oppvekstkonferansen 2016 (Me Bryr Oss i Suldal). Ungdommar i frå Forandringsfabrikken (www.forandringsfabrikken.no)

Nøkkeltal Landet MÅL

Skule 2016 2014 2015 2016 2016

Andel lærere i heltidsstilling* (%) 70,1 58 61,4 59,3 65

Andel lærere med universitets-/høgskoleutd og ped. Utd (%) 86,8 90,1 87,5 80,2 95

Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 17,5 19,7 24,3 29,2 16

Eksamenskarakter 10. klasse skriftleg (norsk hovudmål) 3,5 3,5 3,7 .. 3,5

Eksamenskarakter 10. klasse munnleg (norsk) 4,4 .. 3,9 3,9 4,3

Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring (%) 5,6 5,4 3,8 4,1

Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring (%) 2,3 0,8 0,4 0

Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO (%) 57,8 57,7 58,5 64,3

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 13 9,3 9,8 9,1

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 13,2 8,2 8,8 9

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 14,1 11,7 13,6 13,7

Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til vgs (%) 98,2 98,3 100 100

Andel lærere som er 50 år og eldre (%) 30,4 40,7 38,6 35,2

Andel lærere som er 40 år og yngre (%) 42,2 38,3 38,6 47,3

Suldal


PPT 2016 2014 2015 2016 2016

Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning (%) 7,8 9,5 10,2 8,9

Andel elever i grunnskolen som får spes ia lundervisning, 1.-4. trinn (%) 5,2 6,3 7,1 5,7

Andel elever i grunnskolen som får spes ia lundervisning, 5.-7. trinn (%) 9,2 13,9 14 12,3

Andel elever i grunnskolen som får spes ia lundervisning, 8.-10. trinn (%) 10,1 9,9 11 9,9

Suldal

56

Brannbil på besøk på Kjølvikstølen barnehage.


Barnehage 2016 2014 2015 2016 2016

Andel ansatte med barnehagelærerutdanning (%) 36 29,3 27,8 28,3 35

Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning (%) 91,9 82,8 64,1 67,7 95

Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene (%) 7,8 1,3 1,1 3,8 3

Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke (%) 97,3 90 88,7 92,3

Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år (%) 75,6 93,1 63,2 73,5

Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehage (%) 14,5 12,3 11,3 12

Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet (%) 6 5,5 5,4 5,4

Andel barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser, (%) 3,7 4,1 3,8 1,9

Suldal

57

Å bu og trivast

Folkehelse Mål: God livskvalitet for alle i Suldal. Alle som bur og oppheld seg i Suldal skal møte trygge lokalmiljø som inviterer til ei aktiv fritid og fremjar god helse og trivnad. Hovudstrategi Tiltak År Kommentar

1.Iverksetja tiltak for å komme dei til ei

kvar tid definerte helseutfordringane i

møte.

0.1 Arbeida for å etablera ein legevakt

som stettar nye krav jamfør

Akuttmedisinforskrifta

16

Arbeidet har

starta. Tilsett 1

ekstra årsverk på

lege. Fire leger er

under spesialist-

utdanning.

1.1 Utarbeida nytt utfordringsdokument

over helseutfordringar

16-17 Utført.

2. Leggja til rette for at det einskilde

individ finn fram til gode tiltak som

fremjar eiga helse, restarbeidsevne og

meistring.

3. Auke bruken av helsekonsekvens-

utgreiingar i sakshandsaminga.

3.1 Vurdera å innføra «konsekvensar

for folkehelse» i saksutgreiinga

16 Ikkje innarbeida

enno.

4. Planlegga tilgjengelege, trygge og

grøne bumiljø som fremjar aktivitet,

trivnad og god helse for alle.

4.1 Dette skal vera del av planlegging i

høve nye bustadfelt .

5. Styrka samarbeid i det

rusførebyggjande arbeidet.

5.1 Tverrfagleg og tverrsektorielt

samarbeid i SLT-gruppa

16- Fire møter.

6. Støtta alkoholfrie arrangement for

ungdom.

6.1 Nytta avsette midlar til kultur og

ungdomsråd

16 Stort arrangement

i samband med

Ryfylkedagane i

Sandhallen. I år i

samarbeid med

Ryfylkequizen.

7. Arbeida for eit lokalsamfunn der bruk

av narkotika er uakseptabelt.

Folkehelsebarometeret

58

Me gjer det jamt godt i høve folkehelsestatistikken. Suldal kommune har ein høgare andel innbyggjarar som har vidaregåande eller høgare utdanning, og me har generelt lite fråfall i den vidaregåande skulen enn resten av landet. Me ligg tett opp mot landets gjennomsnitt på dei fleste faktorane, men det er enkelte faktorar kommunen kan arbeida meir med framover. Mellom anna har Suldal fleire barn som bur i låginntekts hushaldningar (0-17 år) enn mange av dei andre kommunane i Rogaland (11 % vs. 8,1 % i fylket). Ungdata 2016 syner at ungdomskuleelevane i Suldal generelt har det særs bra. Hovudfunna viser at dei lever aktive og meiningsfulle liv, der venskap, familieliv, skule, trening og digital fritid står sentralt i kvardagen. Andelen ungdomar som opplever lokalsamfunnet som trygt er høgare enn gjennomsnittet for Rogaland. Men svara syner og at me i Suldal har utfordringar knytt til trivsel og haldningar til tobakk og rus.

59

Helse og omsorg Mål Suldal skal ha forsvarlege og kostnadseffektive helse,- omsorgs og sosialtenester der det vert lagt vekt på førebygging og livskvalitet. Suldal skal ha eit forsvarleg og godt helsetilbod tilpassa den einskilde brukar.


1. Gi tenestene på beste effektive

omsorgsnivå (Frå Leon-prinsippet -

Lågaste Effektive Omsorgsnivå til

Beon-prinsippet – Beste Effektive

Omsorgsnivå).

1.1 Dagtilbod demente for inntil 6

personar frå heile kommunen tre dagar

i veka på Sand.

14-

Fem til seks. Utført.

1.2 Innføra kvardagsrehabilitering. 15-

16

Utført.

2. Heimebaserte tenester skal i størst

mogleg grad gis i private heimar

3. Arbeida interkommunalt og

tverrfagleg der det er formålstenleg.

3.1 Tilsette psykolog saman med Sauda

15

Utført.

3.2 Evaluera ordninga med felles leiar i

NAV for Sauda og Suldal

16

Starta prosjekt,

hausten 2016 for å

vurdera fast

vertskommune-

samarbeid.

4. Styrka førebyggingsarbeidet innan alle

fagområde

4.1 Utarbeida handlingsplan mot vald i

nære relasjonar.

15

16-

Utført.

ICDP foreldrerett-

leiing for minori-

tetar som del av

Introduksjons-

programmet.

Helsestasjonen har

kursa tre nye

rettleiarar i ICDP.

Intro har hatt ein

tema-dag i

samarbeid med

helsestasjonen og

politiet om vald i

nære relasjonar.

4.2 Utarbeida rettleiar for å førebyggja

radikalisering og ekstremisme

16 Under arbeid.

5. Drifta skal vera kostnadseffektiv og

samarbeidsorientert

5.1 Greia ut nye strukturar og

lokaliseringar innan tenesteområdet.

15-

17

Har vore arbeidd

med dette heile året.

Sak til

kommunestyret

våren 2017.

6. Utvikla ordningar innan

velferdsteknologi

6.1 Vidareutvikle tryggleiksalarmar til

å verte tryggleikspakkar for

heimebuande ved at ein knyter til andre

funksjonar som td. fallsensor og

døropnar. Starta utskifting.

14-

15

16

Utført.

7. Nav skal sikra at brukarane får rett

hjelp til rett tid der arbeid er fyrstevalet.

60


8. Nav skal hjelpe arbeidsgjevarar med å

få ned sjukefråveret og rekruttera nye

medarbeidarar til næringslivet.

8.1 Delta på to av Suldal Vekst sine

årlege møte.

16-

Ikkje deltatt.

8.2 Gjera rekrutteringskontakten på

NAV kjend

16 Møter etter behov.

Kommentar: Færre eldre over 80 år utan at kostnadene har verttt redusert tilsvarande gjer høge driftsutgifter per brukar.

Belegg Suldal sjukeheim:

Prosentvis belegg: 2014 2015 2016

Korttidsplass - 6 77 % 74 % 72 %

Langtidsplass - 29 70,5 % 72 % 89 %

Avlastning - 1 42 % 34 % 70 %

ØH-seng - 0,6 70 % 59 % (av 0,6 s) 66 % (av 0,6 s)

Helse og omsorg Landet Auke


Pleie og omsorg (>80 år) 389 013 497 263 472 668 520 447 10,1 % 134 %

Kommunehelse (alle) 2 538 4 377 4 610 5 010 8,7 % 197 %

Helsestasjon mm (0-5 år) 8 658 10 130 12 681 12 319 -2,9 % 142 %

Diagnose, behandling, rehab (alle) 1 760 3 514 3 575 3 895 9,0 % 221 %

Sosialtenesten (alle) 2 142 2 476 2 383 2 652 11,3 % 124 %

Suldal Samanlikna

med landet


Pleie og omsorg 2016 2014 2015 2016 2016

Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år 68 108 96 92 99

Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over 325 478 441 378 460

Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning (%) 3,8 19,2 15,3 13,8 15,2

Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år 21 26 26 19

Andel beboere i bolig ti l pleie- og omsorgsformål 80 år og over (%) 38,6 66,7 63 58

Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon (%) 13 8,9 10,9 10,6

Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) (%) 97,5 77,3 70 84,6

Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,55 1,23 0,9 1,03

Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,4 0,85 0,68 0,45

Gjennomsnittlig antall ti ldelte timer pr uke, praktisk bistand 9,8 6,1 11 10,9

Gjennomsnittlig antall ti ldelte timer pr uke, hjemmesykepleie 4,9 4,7 3,9 4,3

Andel hjemmeboere med høy timeinnsats (%) 7,2 4,2 4 4,9

Suldal


Helse 2016 2014 2015 2016 2016

Årsverk av ergoterapeuter pr. 10 000 innbyggere (khelse+plo) 3,9 2,7 4,2 3,8 5,0

Fys ioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,1 13,1 11,8 12,4 11,0

Fastlegekonsultas joner per person i pas ientens bostedskommune .. 1,81 1,87 .. 2,0

Andel barn som har ful l ført helseundersøkelse innen utgangen av 1. kl (%) 95 98 113 87

Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,7 18,4 20,1 21,7

Årsverk av psykiatriske sykepleiere per 10 000 innbyggere (khelse+plo) 4,6 7,7 7,7 7,8

Årsverk ti l rehabi l i tering pr. 10 000 innbyggere (khelse + plo) 12,5 20,9 21,1 21,2

Gjennomsnittl ig l i s telengde 1161 596 518 788

Suldal

61

Tidlegare tilsette på kommunehuset er med på julegrauten kvart år.

Måltal Landet Mål

NAV 2016 2014 2015 2016 2016

Rus: Talet på kartlagde via Brukarplan (frå brukarkartlegginga) 22 24

Talet på heilt arbeidsledige 15 17 17 20

Gjennomsnittleg stønadslengde i mnd. for dei med sosialhjelp

som hovudinntektskjelde 5,9 4,6 5 4

Tal på unge under 25 år som har mottatt økonomisk sosialhjelp 25 27 32 27

Tal på mottakarar av økonomisk sosialhjelp med forsørgingsplikt

for born under 18 år i husstanden 7 26 40 20

Deltakarar i kvalifiseringsprogrammet 6 5 7 5

Tal på løyva startlån 7 6 8 6

Suldal

62

Kultur Mål: Suldal skal vera ein spydspiss i kulturlivet i regionen med fokus på breidde og mangfald. Kulturskaping og kulturdeltaking er ein viktig og sjølvsagt del i samfunnsutvikling, identitetsskaping og livskvalitet. Hovudstrategi Tiltak År Kommentar

1.Verna om, og satsa på gode basistilbod som

bibliotek, kulturskule, kulturhus og kommunale

og frivillige fritidstilbod i tråd med statlege

føringar i Kulturutredningen 2014.

1.1 Oppsetjing av Syng

Elvestraum

Planlegging

Gjennomføring

18

19

2. Tenkja nytt i forhold til samarbeid,

aktivitetar, brukargrupper og kundar med fokus

på brukarperspektivet og etterspurnad.

3. Utvikla gode arenaer, møteplassar og

nettverk ved å styrka dei eksisterande som

fungerer godt og tilrettelegga for nye i tråd med

endrande behov.

3.1 Prøva å få til gode

møteplassar for ungdom

16 Fast

ungdomsklubb

på kulturhuset

fredagar.

4. Ha fokus på eksterne tilskotsordningar, både

til eiga utvikling og som formidlar og

tilretteleggjar for andre som kan søkja.

4.1 Gjera kjent og bruka

Tilskotsportalen i eigen

organisasjon og hjå friviljuge

lag og organisasjonar

16 Utvida og

fornya avtale i

haust.

5. Vera drivkraft for å implementera kultur og

kulturskaping i andre tenester i kommunen og i

lokalsamfunnet elles, og synleggjera kulturen si

rolle i det tverrfaglege folkehelsearbeidet.

5.1 Vidareutvikla kulturskulen

som kompetansesenter

16 Kontinuerleg.

5.2 Arbeida for auka løyvingar

til barnekultursenteret i

statsbudsjettet. Dette i

samarbeid med fylkes-

kommunen og Ryfylkemuseet.

Vidareføra kommunalt tilskot i

2016 - 2017.

16-17 Det har vore

møte mellom

kommuneleiing

og leiinga på

museet. Ingen

signal om

statleg

medverknad.

6.Plan for skjøtsel av kulturminne i Suldal,

revidert 2014, skal nyttast aktivt for å ta vare på

kulturminna i kommunen.Planen skal nyttast i

haldningsskapande arbeid, og i samarbeid med

Ryfylkemuseet stimulera til vern og formidling

av bygningar og samlingar, språk og

forteljingar, musikk og handtverk og andre

tradisjonar innan arbeid og fritid.

Kultur Landet Auke

Netto driftstugifter per innbyggjar 2016 2014 2015 2016 `15-16

Kultur 2 088 5 552 5 565 5 584 0,3 % 267 %

Suldal Samanlikna

med landet

Måltal per innbyggjarar Landet Mål

Kultur 2016 2014 2015 2016 2016

Folkebibliotekt - utlån alle medier … 9,8 10,5 … 9

Folkebibliotek - utlån bøker … 8,7 6,5 … 8

Barnelitteratur - utlån per 0-13 år … 36 36 … 30

Besøk per kinoforestilling 33,2 32,8 35,4 32 34

Kulturskulen - % barn av alle barn 14,2 32 31,2 33,5 32

Suldal

63

Bibliotek Utlån 2016 Utlån 2015 Elevtal 2016 Elevtal 2015

Utlån alle bibliotek 30 188 34 466 492 512

Elevtal i Kulturskulen 2014 2015 2016

I grunnskulealder 159 177 163

Over grunnskulealder 19 23 19

Kulturskuletimen 40 40 40

Kor og orkester i kulturskulen sin regi 40 38 45

Arrangement Kulturhus 2014 2015 2016

Konsert/revy/teater 72 75 73

Møte/seminar/kurs 87 97 111

Kinoframsyningar 151 186 192

Private arrangement (bryllaup, minnestund, konfirmasjon) * 11 10 10

Alle registrerte arrangement i billettsystem 721 814 796

* Kafeen sine barnebesøk, foreningssamlingar og likande kjem i tillegg

Billettar/besøkstal Kulturhus 2014 2015 2016

Konsert/revy/teater,inkl gratisframsyningar og fribillettar 6694 6527 6712

Besøkstal møte/seminar/kurs 5370 5528 5632

Omsette e-billettar, i kroner 195 450 253050 471140

Kino 5033 6453 6238

Besøk utan billett 14 689 14382 14832

Pink Floyd konsert på Suldal kulturhus april 2016 – fullt hus og stor stemning.

64

Inkludering Mål: Suldal skal vera ein kommune kor alle tilflyttarar, både norske og utanlandske, er godt integrert. Deltakarar i introduksjonsprogrammet skal vera klar til yrke eller utdanning etter fullført program Elevane i vaksenopplæringa skal læra norsk språk så godt at dei kan nytta det til å kommunisera i alle samanhengar.


0.1 Introsenteret og oppveksteiningane

skal samarbeida for å bruka barnehage

og som arbeidspraksis for også å

kunne gje morsmålstøtte til minoritets-

språklege born/elevar

16-

I startgropa.

0.2 Vurdera å starte helsefagutdanning

for flyktningar

16 Vurdert, ikkje aktuelt per i dag.

0.3 Vera positive til etablering av eit

akuttmottak.

16 Ikkje lenger aktuelt.

1.Det skal vera gode

organisatoriske ordningar

som fremjar godt

integreringsarbeid

1.1 Busetja 25 nye flyktningar i 2016

og 17, deretter 20 pr. år i 2018 og 19.

14- 25 busette etter avtale med

IMDI.I tillegg kom det 10 på

familiegjen-foreining og 2

sekundærbusette. 4 søkt ut, men

kjem i 2017.

1.2 Satsa på kompetanseheving for alle

kommunale einingar som arbeider med

flyktningar/innvandrarar

16-

Prosedyre for tildeling av

Kompetansemidlar frå introfondet

er utarbeidd og distribuert til

einingsleiarane. Sjå «k» punkt

3.2.

1.3 Arbeida for å få etablert «praksis-

gruppe» for flyktningar og annan

ungdom i samarbeid med

driftsavdeling

16

I staden er dette blitt eit forkurs på

vidaregåande, 11 personar deltek.

1.4 Arbeida for kompetanse og

utdanning til varig arbeid i Suldal

16- Mange ønskjer å bu i Suldal, men

det er behov for betre VGO-tilbod

for vaksne i Sand /Sauda, og betre

kollektiv-tilbod for VGS-elevar

som bur på Sand. Det er og ei

utfordring at det er vanskeleg å få

jobb for dei som ikkje tek

utdanning her.

1.5

Sikre tidleg innsats og

meiningsfulle aktivitetstilbod for

flyktningane.

God involvering, ivaretaking og

samarbeid med frivillige

Stimulering til, og god oppfølging

av «fadder-/venefamiliar»

Alle som har blitt busett i 2016

har fått sin eigen

kontaktperson/familie som er

frivillig. Svært positive erfaringar.

2.Vaksenopplæringa skal

vidareutvikla kompetansen

til personalet og bygga opp

gode læremiddelsamlingar

2.1 Vidareutvikla den nye

organiseringa med felles Introsenter på

Rygjatun til samla å gi gode tenester til

brukarane.

15 - Organiseringa gjennomført og

vellukka. Potensiale for å utvikla

betre tenester.

2.2 Etablera gode rutinar for mottak av

flyktningar på tvers av aktuelle

einingar

16 Skjedd mykje positivt i 2016:

oppstart av flyktningehelse-

team

einingsleiar for Introsenteret

med på styrar- og rektormøte

65

med i samarbeidsgruppa

mellom IT og skule/barnehage.

fast representant i bustadsosial

gruppe

behov for å vidareutvikla og

formalisera rutinene for

samarbeid på tvers av einingane.

Nøkkeltal Introsenteret i Suldal 2014 2015 2016 Vedteke å motta 15 20 25+5

Motteke og overføringsflyktningar

Einslege vaksne 8 11 16

Familiar:

Tal vaksne 5 5 4

Tal born 4 8 2

Einslege mindreårige 5

Sum motteke og overføringsflyktningar 17 24 27

Familiegjenforening

Familiar:

Tal vaksne 1 0 5

Tal born 1 0 5

SUM 2 0 10

SAMLA MOTTEKE INKL. FAMILIEGJENFORENING

19

24

37

Flytting frå kommunen

Einslege vaksne 1(S)

Familiar:

Tal vaksne 6(2J 4S)

Tal born 4

Einslege mindreårige

SAMLA FLYTTING 11

J = Jobb S = skulegang 2014 2015 2016 Språkpraksisplasser Tal kommunale plasser 19

Tal ikkje kommunale plasser 20

Sum 39

Vaksenopplæringa pr.31.12.

Rett/Plikt introprogr. og norsk 37

Rett/plikt norsk 2

Grunnskule for vaksne 11

Sum 50

Resultater (avslutta intro.program 2016)

Tal over i arbeid 5

Tal over i videragåande utd. 4

Tal over i anna 3

Sum 12

66

Kommunen som organisasjon og arbeidsgjevar Mål:

Suldal kommune skal vera ein heilskapleg og målstyrt organisasjon med forsvarleg og

kostnadseffektiv organisering og drift.

Suldal kommune skal vera utviklingsorientert med gode etiske haldningar hjå politikarar og

tilsette.

Suldal kommune skal vera ein god organisasjon å arbeida i for serviceinnstilte og

resultatorienterte medarbeidarar som gir kommunen eit godt omdømme.


0.1 Utarbeida og vedta Planstrategi

16

Utført.

0.2 Rullera delegasjonsreglement og ,

finansreglement

16 Begge delar er

utført og vedteke

i kommunestyret

0.3 Vurdera framtidig bruk av Foldøy

leirskule, inkl. vurdera oppgradering til

bedriftshytte og intern konferansestad

16 Vedtak i

kommunestyret

om sal. Forslag

levert

Fastbuarlaget.

0.4 Vurdera avvikling av Suldal

UtviklingsSelskap

16 Avvikla.

1.Rekruttera nok kompetente

medarbeidarar innan dei fleste

fagområda. Som hovudregel tilby heile

stillingar.

1.1 Nytta utdannings- og rekrutterings-

fondet ved særskilde rekrutterings- og

etter- og vidareutdanningstiltak.

14- Tre førskule-

lærarar.

2. Skapa kultur for læring samstundes

som me satsar på etter- og

vidareutdanning.

2.1 Gi støtte til tilsette som tek etter- og

vidareutdanning

16- Fast rutine.

3. Utvikla leiarar som er tydelege,

utfordrande og i samspel med

medarbeidarane når målsetjingane.

3.1 Gjennomføra eigen leiarutdanning

16- Utført. Fullførte

eit opplegg på

fire dagar

«relasjonsbasert

leiing».

3.2 Ha deltakarar på statlege

leiarutdanningar, som til dømes

rektorskule eller styrarskule

16- Ingen deltar.

4. Satsa på ein felles bedriftskultur

basert på likestilling, serviceinnstilling

og resultatoppnåing.

4.1 Revidera innføringsprogrammet for

nytilsette og gjera dette til del av

leiaropplæringa.

15-16 Det er laga rutine

for utdeling av

«nytilsettpakke».

4.2 Vedta ny arbeidsgjevarstrategi 16 Utført.

67


5. Arbeida aktivt med målsetjingane i

inkluderande arbeidsliv og utvikla

helsefremjande arbeidsplassar. Leggja

til rette for arbeid for dei som har

vanskar med å koma inn på den

ordinære arbeidsmarknaden.

5.1 Gjennomføra handlingsplanen for

«Inkluderande arbeidsliv»

16- Under arbeid i

leiarforum og i

IA-gruppa.

6.Vidareutvikla ein lokal lønspolitikk

basert på individuell vurdering.

6.1. Revidera planen i kommunestyret

i 2016

-rullera i partsamansett utval i 2018

16

18

Kommunestyret i

oktober.

7. Ha kontinuerleg fokus på

føremålstenleg og kostnadseffektiv

organisering og drift.

7.1 Utskif./oppgr. (INV)

PC-Lærar / elevar

Nytt klientprogram PPT

PC-Vaksenopplæringa

16

16

18

Gjennomført

utskifting av

PCer. Ikkje

avklart program

PPT.

7.2 Delta i effektiviseringsnettverk 15- Me deltar i tre

nettverk.

Heiltidskultur.

PLO. Intro

arbeid.

8. Nytta brukar-, innbyggjar og

medarbeidarundersøkingar.

8.1 Det vert sett av eigne midlar til

oppfølging av brukar- og medarbeidar-

undersøkingar

16 Ingen har søkt.

9. Vidareutvikla internkontrollsystem

og bruka desse for å kvalitetssikra den

kommunale verksemda både fagleg og

administrativt

*SSB-sine tal per 15.03.2017 (det kan vere mindre avvik i forhold til avlagt rekneskap i april)

Måltal Landet Mål

Økonomi 2016 2014 2015 2016 2016

Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekt 4 8,8 7,8 9,9 3,75

Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekt 81,7 28,8 30 26,1

Suldal

Måltal Landet Mål

Personal 2016 2014 2015 2016 2016

% sjukefråvær 9,9 .. 8,7 7,1 6

% gjennomsnittlig stillingsstorleik per tilsett 79,6 .. 79,7 79,4 78

Suldal

68

Utfordringar framover Dei ulike einingane har spelt inn kva dei ser som utfordringar framover. Saman med dei utfordringane kommuneleiinga ser er dei største samanfatta i dette kapittelet: Skaffa rett kompetanse til tenestetilbodet som kommunen skal gje Statlege føringar og nye oppgåver set større krav til kompetanse i åra som kjem. Slike føringar er t.d. auka krav til lærarkompetanse, krav til spesialistutdanning for legane, og nye kommunale oppgåver som krev høgare kompetanse. Dette kombinert med at det vil vert ein del kommunale pensjonistar i åra framover, gjer at det vil bli krevjande å skaffa nok tilsette med rett kompetanse som samtidig har gode nok språkkunnskapar. I dag ser me dette tydelegast ved nyrekruttering til ein del leiarstillingar, innanføre barnehage- sektoren og til spesielle fagstillingar som t.d. lege og ingeniør. Prioritering av midlar til vidareutdanning, lønsnivå og generell buattraktivitet vert viktige grep. Få fleire av ungdommane våre tilbake, og behalda tilflytta innbyggarar i fleire år Befolkningsutviklinga er krevjande. Me har i mange år stort sett halde på innbyggartalet ved at innvandring frå utlandet er større enn utflyttinga til andre kommunar. Dette året har dette ikkje slått til, og heile suldalssamfunnet må arbeida for at det skal vera attraktivt å flytta til Suldal, og ikkje minst å bu i Suldal. I dette ligg sjølvsagt å oppretthalda lønsame arbeidsplassar, skaffa nye arbeidsplassar, men også å ha eit godt bumiljø med gode bukvalitetar. Bygga ut og endra tenestetilbodet slik at omsorgstilbodet vårt kan tilpassast fleire brukarar med same talet tilsette Suldal har tid til eit kvileskjer før eldrebølga slår inn for fullt, men det er nokolunde klart at om eit tiår eller to, så vil talet på eldre vera monaleg større enn i dag, medan talet på yrkesaktive sannsynlegvis er det motsette. Kommunen må i løpet av kort tid legga føringane for korleis hovudtrekka i omsorga når det gjeld bygningsmasse skal vera

framover. I dette ligg også at kommunen må ta i bruk dei hjelpemidla som det er mogleg å nytta. Når vedtaket kjem må ein evaluera rutinar og prosedyrar og evaluera ressursbruk

og plassering av tilsette. Samstundes er det vanskeleg å vita korleis ting vil endra seg framover: Vil tendensen me ser til at fleire eldre vil bu heime lengre fortsetja? Vil nye eldre i større grad samlast sentralt til tilbod slik me ser unge og yrkesaktive i stor grad gjer? Kva vil betre tilrettelagte heimar og velferdsteknologi bety? Meir interkommunalt samarbeid Suldal vil alltid vera ein liten utkantkommune, og det vil vera behov for samarbeid med andre kommunar. Som ein liten kommune treng me å delta i nettverk med andre kommunar, og me treng kjøpa eller samarbeida om tenester. Utfordringa er at me ikkje er ein attraktiv samarbeidskommune grunna avstandar og til dels også at me har dyre tenester. Kanskje vil det og vera fornuftig å samarbeida tettare om ein del administrative tenester. Suldal som eige arbeidsmarknad og utvikling av arbeidsplassar Suldal har låg arbeidsløyse i dag. Næringslivet er ganske naturbasert og lite oljebasert. Auke i reiselivet og stor anleggsverksemd hjelper oss. Nye arbeidsplassar i Suldal er spesielt viktig for ein kommune som i liten grad er ein del av ein felles arbeidsmarknad i nabokommunane. Det er i det private segmentet arbeidsplassar må koma, og kommunen heile tida vurdera korleis ein i størst mogleg grad kan nytta ressursar for å få dette til. I tillegg blir det viktig å ha gode kollektivtilbod til og frå Sauda, og for så vidt også Sandeid/Ølen, slik at dette kan vera ein del av vårt arbeidsmarked Oppretthalda kvaliteten på bygg, vegar og vatn og avløpssystem Suldal kommune har nær 17 mil kommunal veg, og 50 000 m2 byggmasse. På noko av dette er det eit vedlikehaldsetterslep som bør takast igjen.

69

Utfordringar i enkelte teneste For nokre kommunale oppgåver er det vanskeleg å få kontinuitet i stillingane, mellom anna grunna små stillingsstorleiker. Dette gjeld særleg innan avlastningstilbod og ein del omsorgsoppgåver. Målet må vera å auka stillingsstorleik. NAV har vore i eit prosjekt saman med Sauda kommune. Prosjektet er ført vidare ut 2017 for å sjå om det kan vert felles statlege funksjonar og felles leiar med 2 kontor. Stor usikkerhet blant dei tilsette og krevjande arbeid som tek mykje tid. Legekontoret har stor vaktbelastning grunna stort fråvær av legar. Arbeidet med å sjå på ei forsvarleg legevakt vil forsetja i 2017, samt at ein må søka å stoppa den store utgiftsveksten i tenesta. Bestillarkontoret har stor utfordring, mellom anna grunna større og meir krav til dokumentasjon innan helse og omsorg, samt samhandling med helseføretaka. Barnehage:

To barnehageopptak i året er krevjande og fører til flytting av tilsette.

Få til god førebygging gjennom god bruk av spesialpedagogar og god kompetanse hjå andre tilsette. Det er

stort behov for spesialpedagogikk i personalet.

Utfordring med rekruttering av menn. Her er Suldal svært dårlege.

Skule:

Det er ei auka i bruk av vedtak om spesialundervisning til trass for tiltak og kompetanseheving.

Rekruttere menn inn i småskulen er ei utfordring.

Det er stadige utfordringar knytt til at elevar og føresette opplever at det psykososiale miljøet er for dårleg.

Få oppvekstsentera til å verta «ei samla eining».

Ved Vanvik skule vert det få elevar på sikt, og det same gjeld ungdomssteget på Nesflaten.

Skulane har no ulike ordningar for skuleveka; fire og fem dagar for småskulen.

Bygdeutvikling peiker på at klagehandsaming krev stadig meir tid og ressursar, at vassdirektivet krev ressursar i oppfølginga, samt at forenklingane i plan- og bygningslova medfører at det går mykje tid til å finna ut om tiltak er søknadspliktige eller ikkje. Viktig utfordring for kultur vert å få til ein god driftsmodell for Suldal bad, som gir eit godt tilbod til publikum og som gir berekraftig drift.

Tilpassa utgifter til inntektene, og nytta den gode økonomien i kommunen til å møta utfordringane Suldal har ein trygg økonomi, og har rom for å vera aktiv for å løysa og møta utfordringane over. Dette krev samstundes at ein ikkje har for store faste utgifter knytt til drifta. Ein viktig faktor for å få til dette vil vera å utnytta nye teknologiske tenester og system som kan frigjera arbeidskraft. Tett samarbeid med andre kommunar vert viktig for å få dette til. Nokre inntekter er også svært usikre framover, og det vert då endå viktigare å halda dei faste lønsutgiftene nede. Dette vil også bety at det må takast val som er vanskelege, og som ikkje alle vil vera nøgde med.

70

Rekneskap 2016

28.02.2017

1a1bRekneskapskjema 1A1B

Rekneskapsskjema 1A Rekneskap 2016: Budsjett (R) 2016: Budsjett (O) 2016: Rekneskap 2015:

Skatt på inntekt og formue 89 800 000 89 800 000 89 031 18093 741 247

Ordinært rammetilskot 111 858 000 111 858 000 107 715 132112 779 548

Skatt på eigedom 118 682 667 113 000 000 114 737 642118 682 667

Andre direkte eller indirekte skatter 69 945 871 68 800 000 71 220 44972 228 583

Andre generelle statstilskot 20 617 000 15 600 000 14 371 79519 999 222

Sum frie disponible inntekter 410 903 538 399 058 000 397 076 198417 431 267

Renteinntekter og utbytte 11 875 000 11 875 000 14 395 98912 264 101

Gevinst finansielle verktøy 1 500 000 1 500 000 2 031 2905 909 316

Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgif 8 309 000 8 309 000 4 300 0474 719 454

Tap finansielle verktøy -00 -00 5 442 8002 159 993

Avdrag på lån 15 093 000 15 093 000 15 002 59715 824 750

Netto finansinntekter/-utgifter -10 027 000 -10 027 000 -8 318 165-4 530 781

Til dekning av tidligere års rekneskapsmessige -00 -00-00

Til ubundne avsetninger 51 716 224 6 238 649 24 616 78750 373 434

Til bundne avsetninger 7 477 244 550 000 10 681 3908 265 309

Bruk av tidligere års rekneskapsmessige mindr 18 758 521 -00 2 954 98818 758 521

Bruk av ubundne avsetninger 20 893 698 5 020 000 22 973 75917 878 698

Bruk av bundne avsetninger 10 058 264 5 015 167 7 655 3439 866 677

Netto avsetninger -9 482 985 3 246 518 -1 714 087-12 134 847

Overført til investeringsrekneskapet 18 033 700 19 723 700 19 325 00018 033 700

Til fordeling drift 373 359 853 372 553 818 367 718 946382 731 939

Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 373 359 853 372 553 818 348 960 425360 611 964

Rekneskapsmessig meirforbruk/mindrefor -00 18 758 52122 119 976

Rekneskapsskjema 1B

Rammeområde formannskapet

Formannskapet utgifter 77 234 513 88 157 915 79 122 79871 969 949

Formannskapet inntekter -9 094 234 -8 311 200 -22 687 246-11 343 739

Netto driftsramme 68 140 279 79 846 715 56 435 55260 626 210

Rammeområde levekårsutvalet

Levekårsutvalet utgifter 322 453 443 290 843 079 303 676 064329 522 599

Levekårsutvalet inntekter -78 864 631 -53 729 448 -63 985 133-88 726 209


Rammeområde LMT-utvalet

LMT-utvalet utgifter 68 761 700 63 152 712 73 425 82576 012 344

LMT-utvalet inntekter -22 888 763 -20 712 240 -31 860 585-32 770 696


Rammeområde prosjekt

Prosjekt integrering av flyktningar * 18 807 000 13 790 000 12 766 20019 075 788

Utbetringstilskot 55 000 55 000 500 000-00

Sal av konsesjonskraft, netto -11 517 411 -9 092 000 -7 249 223-11 785 476

1Side Suldal Kommune

Netto næringsfondet 2 013 236 2 000 000 -1 182 0712 113 236

Netto sosiallån -00 244 260183 486

Amortisering Rogaland Fylke -900 000 -900 000 -900 000-900 000

Eigedomsskatt Hjelmeland 7 300 000 7 300 000 7 089 5367 260 682

Netto driftsramme prosjekt 15 757 825 13 153 000 11 268 70215 947 716


Sum fordelt 373 359 853 372 553 818 348 960 425360 611 964


Rekneskapskjema 2A2B

Rekneskapsskjema 2A Rekneskap 2016: Budsjett (R) 2016: Budsjett (O) 2016: Rekneskap 2015:

Investeringer i anleggsmidler 88 184 249 180 492 000 96 652 60179 282 998

Utlån og forskutteringer 5 870 000 5 000 000 3 758 0006 112 794

Kjøp av aksjer og andeler 1 397 000 1 200 000 1 121 8591 397 026

Avsetninger 1 690 000 -00 6 092 9171 690 000

Avdrag på lån 610 080 325 000 1 689 836469 424

Årets finansieringsbehov 97 751 329 187 017 000 109 315 21388 952 242

Finansiert slik:

Bruk av lånemidler -21 189 066 -105 446 000 -25 905 059-9 837 791

Inntekter fra salg av anleggsmidler -9 560 000 -7 000 000 -175 500-8 704 991

Kompensasjon for merverdiavgift -7 744 183 -00 -7 010 614-8 351 101

Tilskot til investeringer -00 -00 -1 833 000-00

Mottekne avdrag på utlån og refusj -1 948 080 -21 227 000 -7 006 386-4 741 658

Andre inntekter -00 -00 -3 000-7 000

Sum ekstern finansiering -40 441 329 -133 673 000 -41 933 559-31 642 542

Overført fra driftsrekneskapet -18 034 000 -19 724 000 -19 325 000-18 033 700

Bruk av avsetninger -39 276 000 -33 620 000 -48 056 653-39 276 000

Sum finansiering -97 751 329 -187 017 000 -109 315 213-88 952 242

Udekket/udisponert -00 -00 -00-00

Rekneskapsskjema 2B - investeri

Formannskapet 6 558 920 7 055 000 3 730 8395 533 759

Levekårsutvalet -00 -00 23 928 1167 262

LMT-utvalet 81 625 329 173 437 000 68 993 64673 741 976

Sum investeringer i anleggsmidle 88 184 249 180 492 000 96 652 60179 282 998


HOVUDOVERSIKT DRIFTSREKNESKAP 7. april 2017

Tekst Rekneskap Budsjett Rekneskap f år

Driftsinntekter

Bruker betalinger -15 290 577,57 -15 499 214 -14 763 025,04

Andre Salgs og leigeinntekter -28 672 769,42 -25 026 033 -26 985 896,22

Refusjonar -67 802 031,41 -50 211 849 -61 997 065,80

Rammetilskot frå staten -112 779 548,00 -111 858 000 -107 715 132,00

Andre statlige tilskot -19 999 221,50 -20 617 000 -14 371 795,00

Andre overføringar -13 465 694,79 -13 452 976 -8 499 535,51

Inntekts- og formueskatt -93 741 247,04 -89 800 000 -89 031 180,50

Eigedomsskatt -118 682 667,01 -118 682 667 -114 737 642,16

Andre direkte og indirekte skattar -72 228 583,00 -69 945 871 -71 220 449,00

Sum driftsinntekter -542 662 339,74 -515 093 610 -509 321 721,23

Driftsutgifter

Lønsutgifter 271 071 626,42 272 929 989 265 053 372,68

Sosiale utgifter 68 539 479,46 69 732 067 72 187 032,86

Kjøp av varer og tj. Som inngår i prod. 83 185 809,92 84 039 140 76 164 906,79

Kjøp av varer og tj som erstatter prod. 18 110 264,86 18 795 659 12 030 419,52

Overføringar 46 173 392,20 31 639 674 40 053 446,81

Avskrivningar 31 463 468,00 30 084 626 31 606 031,00

Fordelte utgifter -2 859 259,11 -2 176 032 -2 370 420,22

Sum driftsutgifter 515 684 781,75 505 045 123 494 724 789,44

Driftsresultat -26 977 557,99 -10 048 487 -14 596 931,79

Finansinntekter

Renteinntekter og utbytte -12 264 100,88 -11 875 000 -14 395 988,88

Gevinst finansielle instrument -5 909 316,16 -1 500 000 -2 031 290,59

Mottekne avdrag på utlån -3 988 337,72 -3 778 764 -5 708 519,08

Sum eksterne finansinntekter -22 161 754,76 -17 153 764 -22 135 798,55

Finansutgifter

Renteutgifter og låneomkostningar 4 719 454,23 8 309 000 4 300 047,21

Tap finansielle instrument 2 159 993,40 -00 5 442 800,60

Avdrag på lån 15 824 750,00 15 093 000 15 002 597,00

Sosial og næringsutlån 5 610 060,14 5 792 000 3 795 708,50

Sum Eksterne finansutgifter 28 314 257,77 29 194 000 28 541 153,31

Resultat ekst. finanstransaksjonar 6 152 503,01 12 040 236 6 405 354,76

Motpost avskrivningar -31 463 468,00 -29 508 434 -31 606 031,00

Netto driftsresultat -52 288 522,98 -27 516 685 -39 797 608,03

Interne finanstransaksjonar

Bruk av udisponert fra tidligere år -18 758 520,91 -18 758 521 -2 954 987,77

Bruk av disposisjonsfond -17 878 698,00 -20 893 698 -22 973 759,00

Bruk av bundne fond -9 866 676,98 -10 058 264 -7 655 343,00

Bruk av likviditetsreserven 0,00 -00 0,00

Sum bruk av avsetjingar -46 503 895,89 -49 710 483 -33 584 089,77

Overført til inv rekneskapet 18 033 700,00 18 033 700 19 325 000,00

Avsett til dekning frå tidligere år 0,00 -00 0,00

Avsett til disposisjonsfond 50 373 434,49 51 716 224 24 616 786,77

Avsett til bundne fond 8 265 308,74 7 477 244 10 681 390,12

Avsett til likviditetsreserven 0,00 -00 0,00

Sum avsetjinger 76 672 442,23 77 227 168 54 623 176,89

Udisponert over-/underskot -22 119 975,64 -00 -18 758 520,91


HOVUDOVERSIKT INVESTERING7. april 2017

Tekst Rekneskap Budsjett Rekneskap f år

HOVUDOVERSIKT

Inntekter

Salg av driftsmidlar og fast eigedom -5 953 182,27 -7 000 000 -175 500,00

Andre salgsinntekter -7 000,00 -00 -3 000,00

Refusjonar -4 110 914,40 -1 338 000 -4 498 413,00

Kompensasjon for meirverdiavgift -8 351 101,39 -7 744 183 -7 010 614,42

Statlige overføringar 0,00 -00 0,00

Andre overføringar 0,00 -00 -1 833 000,00

Renteinntekter og utbytte 0,00 -00 0,00

Sum Inntekter -18 422 198,06 -16 082 183 -13 520 527,42

Utgifter

Lønsutgifter 673 124,45 -00 187 737,75

Sosiale utgifter 275 559,13 -00 53 561,91

Varer og tjenester i komm.eigenprod 70 878 772,04 88 085 329 89 340 687,08

Kjøp av tjenester som erstattar eigenprod. 0,00 -00 0,00

Overføringar 8 351 101,39 98 920 7 070 614,42

Renteutgifter og omkostningar 0,00 -00 0,00

Fordelte utgifter -895 559,12 -00 0,00

Sum Utgifter 79 282 997,89 88 184 249 96 652 601,16

Finanstransaksjonar

Avdrag på lån 469 423,93 610 080 1 689 835,72

Utlån 6 112 794,00 5 870 000 3 758 000,00

Aksjekjøp 1 397 026,00 1 397 000 1 121 859,00

Avsett til ubundne investeringsfond 1 690 000,00 1 690 000 6 060 945,70

Dekning av tidlegare års udekka 0,00 -00 0,00

Avsett til bundne fond 0,00 -00 31 971,00

Avsett til likviditetetsreserven 0,00 -00 0,00

Sum Finanstransaksjonar 9 669 243,93 9 567 080 12 662 611,42

Finansieringsbehov 70 530 043,76 81 669 146 95 794 685,16

Dekka slik :

Bruk av lån -9 837 790,69 -21 189 066 -25 905 059,00

Salg av aksjer -2 751 809,04 -2 560 000 0,00

Mottekne avdrag -630 744,03 -610 080 -2 507 972,70

Overført frå driftsrekneskapet -18 033 700,00 -18 034 000 -19 325 000,00

Bruk av disposisjonsfond -37 586 000,00 -37 586 000 -37 424 504,76

Bruk av ubundne investeringsfond -1 690 000,00 -1 690 000 -10 632 148,70

Bruk av bundne fond 0,00 -00 0,00

Bruk av likviditetsreserve 0,00 -00 0,00

Udekka 0,00 -00 0,00

Sum finansiering -70 530 043,76 -81 669 146 -95 794 685,16


HOVEDOVERSIKT BALANSE

Tekst Rekneskap 2016: Andel Rekneskap 2015 Andel

HOVUDOVERSIKT BALANSEREKNESKAP

(Eigedelar, Gjeld og Eigenkapital)

EIGEDELAR

ANLEGGSMIDLAR 80 1 434 001 301,32 82 1 510 558 577,13

Fast eigendommer og anlegg 55 787 866 803,55 55 832 101 567,41

Utstyr, maskinar og transportmidlar 1 19 724 041,81 1 20 319 609,85

Utlån 4 50 783 164,96 4 54 881 735,87

Pensjonsmidlar 38 552 350 943,00 39 579 582 290,00

Aksjar og andelar 2 23 276 348,00 2 23 673 374,00

OMLØPSMIDLAR 20 322 476 931,19 18 375 820 254,57

Premieavvik 2 8 424 662,00 3 7 185 191,00

Kortsiktige fordringar 10 39 502 786,43 12 39 333 413,36

Aksjar og andelar 7 23 269 965,66 7 26 556 112,16

Sertifikatar - 0,00 - 0,00

Obligasjonar 21 79 932 833,89 25 80 498 676,89

Kasse, postgiro, bankinnskot 59 171 346 683,21 53 222 246 861,16

SUM EIGEDELAR (linje 1+3) 100 1 756 478 232,51 100 1 886 378 831,70

EIGENKAPITAL

BOKFØRT EIGENKAPITAL

SUM BOKFØRT EIGENKAPITAL 43 -775 261 708,25 44 -810 904 047,28

Disposisjonsfond 15 -129 090 573,89 17 -123 999 310,47

Bundne Driftsfond 5 -44 010 323,18 6 -42 408 954,94

Ubundne investeringsfond 0 -1 798 365,80 0 -1 798 365,80

Bundne investeringsfond 0 -31 971,00 0 -31 971,00

Rekneskapsmessige mindreforbruk 3 -18 758 520,91 2 -22 119 975,64

Rekneskapsmessige meirforbruk - 0,00 - 0,00

Udekka - 0,00 - 0,00

Likviditetsreserve - 0,00 - 0,00

Kapitalkonto 77 -586 188 367,49 75 -625 161 883,45

Prinsippavvik -1 4 616 414,02 -1 4 616 414,02

GJELD 0 0,00 00,00

LANGSIKTIG GJELD 53 -901 138 931,11 51 -996 748 900,00

Pensjonsforplikting 70 -654 084 948,00 73 -698 125 139,00

Ihendehavarobligasjonar - 0,00 - 0,00

Sertifikatlån - 0,00 - 0,00

Andre lån 30 -247 053 983,11 27 -298 623 761,00

KORTSIKTIG GJELD 4 -80 077 593,15 5 -78 725 884,42

Kassakreditt - 0,00 - 0,00

Anna kortsiktig gjeld 100 -80 077 593,15 100 -78 725 884,42

Premieavvik - 0,00 - 0,00

SUM GJELD OG BOKFØRT EIGENKAPITAL 100 -1 756 478 232,51 100-1 886 378 831,70

MEMORIAKONTO

Ubrukte låmemidlar 45 542 464,17103 568 673,48

Andre memoriakonti 0,000,00

Motkonto for memoriakonti -45 542 464,17-103 568 673,48

Øyvind Valen Arnfinn Gundersen

rådmann kommunekasserar

Sand 28.02.2017


NOTER TIL REKNESKAPEN 2016

Noter med krav i rekneskapsforskrift:

Note 1: Arbeidskapital

Note 2: Pensjoner

Note 3: Garantiansvar

Note 4: Fordringar og gjeld til kommunale føretak, bedrifter og samarbeid

Note 5: Aksjar og andeler i varig eie

Note 6: Avsetning og bruk av fond

Note 7: Kapitalkonto

Note 8: Sal av finansielle anleggsmidlar

Note 9: Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27

Andre noter iht. god kommunal regnskapsskikk (GKRS bestemte):

Note 10: Spesifikasjon av vesentlige poster i regnskapet

Note 11: Vesentlige transaksjonar

Note 12: Anleggsmidlar

Note 13: Investeringsoversikt

Note 14: Marknadsbaserte finansielle omløpsmidlar

Note 16: Langsiktig gjeld og avdrag

Note 18: Rekneskapsmessig meirforbruk/ mindre forbruk…

Note 20: Sjølvkostområde

Note 21: Antall årsverk og ytingar til leiende personar og revisor

Andre aktuelle noter:

Note 24: Utgiftsført estimert tap på krav

Note 25: Netto driftsresultat

Note 26: Organisering

Note 27: Rekneskapsprinsipp mm

Noter til rekneskapen 2016

Del 1 Endring i arbeidskapital driftsrekneskapen 2016 2015

Tilvekst av midler Konto

Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(600:670; -542 662 340 -509 321 721

Sum 700:780;800:895)

Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(600:670; -18 422 198 -13 520 527

700:770;800:895)

Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(900:929) -35 382 099 -50 548 830

Sum Tilvekst av midler S -596 466 636 -573 391 079

Bruk av midler

Utgifter driftsdel (kontoklasse 1)

SUM(010:285;300:48

0) -690 484 221 314 463 118 758

Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0)

SUM(010:285;300:48

0) -690 79 282 998 96 652 601

Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(500:529) 36 293 502 35 110 848

Sum bruk av midler 599 797 813 594 882 208

Tilvekst-bruk av midler U=W -3 331 177 -21 491 129

Endring i ubrukte lånemidler

Bal: 2.91(Rt) - 2.91(Rt-

1) 58 026 209 -9 005 059

Endring i arbeidskapitalV 54 695 032 -30 496 188

Del 2 Endring i arbeidskapital balansen

Tekst Konto

Omløpsmidler 2.1 375 820 255 323 450 569

Endring kortsiktige fordringer 2.13 - 2.17 -169 373 -1 128 892

Endring aksjer og andeler 2.18 3 286 147 -1 291 737

Premieavvik 2.19 -1 239 471 -5 601 738

Endring sertifikater 2.12 0 0

Endring obligasjoner 2.11 565 843 1 983 441

Endring betalingsmidler 2.10 50 900 178 -40 975 037

Endring omløpsmidler 53 343 323 -47 013 963

Kortsiktig gjeld 2.3 78 725 884 80 077 593

Endring kassekredittlån 2.31 0 0

Endring anna kortsiktig gjeld 2.32 - 2.38 1 351 709 16 517 775

Premieavvik 2.39 0 0

Endring arbeidskapital54 695 032 -30 496 188

NOTE 1 Endring i arbeidskapital

Endring medfører auke i arbeidskapital med kr 54 695 032,-

Arbeidskapitalen er ein av nøkkelstorleikane som gir uttrykk for likviditeten i kommunane. Problemet med

omgrepet ”arbeidskapital” er at ein del av omløpsmidlane er øyremerka eller på annan måte bundne opp av lovar

og reglar, og kan derfor ikkje nyttast fritt etter kommunen sine eigne ønskje. Dette gjeld til dømes ulike bundne

fondsmidlar. Slike midlar bør trekkjast frå når arbeidskapitalen blir analysert. Den resterande (”frie”) delen av

arbeidskapitalen er det vanleg å kalla driftsdelen av arbeidskapitalen eller grunnlikviditeten.

Side 2 av 30


Økonomiske forutsetninger (§13-5): KLP SPK Andre

Forventet avkastning pensjonsmidler 4,60 % 4,30 %

Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 %

Forventet årlig lønnsvekst 2,97 % 2,97 %

Forventet årlig G- og pensjonsregulering 2,97 % 2,97 %

Pensjonskostnad (F § 13-1, C) 2016 2015

31 093 611 29 812 964

26 555 217 24 877 768

-24 839 189 -23 825 960

2 111 285 2 247 967

32 646 404 30 864 772

41 254 245 40 729 974

-6 496 556 -7 617 235

Pensjon Arb gj avg Pensjon Arb gj avg

686 763 853 72 796 968 644 334 674 68 299 475

-579 581 890 -61 435 680 -552 350 943 -58 549 200

107 181 963 11 361 288 91 983 731 9 750 275

-6 496 556 -688 634 -7 617 235 -807 427

-7 617 235 -807 427 -12 682 097 -1 344 302

7 617 235 807 427 12 682 097 1 344 302

-6 496 556 -688 634 -7 617 235 -807 427

Spesifikasjon av estimatavvik

Pensjonsmidler Pensjons

forpliktelser

Pensjonsmidler Pensjons

forpliktelser

-532 316 399 645 994 918 -504 451 809 604 052 775

552 350 943 -644 334 675 502 758 828 -614 615 383

20 034 544 1 660 243 -1 692 981 -10 562 608

- -

-20 034 544 -1 660 243 -1 692 981 -10 562 608

- - - -

Generelt om pensjonsordningene i kommunen

Kommunen har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse

(SPK) som sikrer ytelsesbasert pensjon for dei tilsette.

Pensjonsordninga omfattar alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrar alders- og

uførepensjon med samla pensjonsnivå på 66% saman med folketrygda. Pensjonane samordnast med utbetaling

frå NAV.

Regnskapsføring av pensjon

Etter § 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut

fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en

annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell

mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes

premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen neste år.

Bestemmelsene innbærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen

som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld.

NOTE 2 Pensjon (FKR § 5 nr 2)

Akkumulert estimatavvik 31.12

Akkumulert premieavvik pr. 31.12

Faktiske midler/forpliktelser (31.12. forrige år)

Estimerte midler/forpliktelser (01.01. dette år)

Årets estimatavvik (01.01.)

Akkumulert avvik tidligere år (01.01. dette år)

Amortisert avvik dette år

Netto pensjonsforpliktelser pr 31.12.

Årets premieavvik

Sum premieavvik tidligere år (pr. 01.01.)

Sum amortisert premieavvik dette året

2016 2015

Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr.31.12.

Pensjonsmidler pr. 31.12.

Årets premieavvik

Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik pensjonsforpliktelser og estimatavvik (tall i hele

kroner)

2016 2015Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser, akkumulert

premieavvik (F § 13-1, E)

Årets pensjonsopptjening, nåverdi

Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse

- Forventet avkastning på pensjonsmidlene

Administrasjonskostnader

Netto pensjonskostnad (inkl. adm.)

Betalt premie i året

Side 3 av 30


Forfallsdato

Gitt overfor - navn 2016 2015

A1. Suldal Bustadstiftelse * 611 980 633 840 01.08.04 - 01.08.44

A3. Suldal Bustadstiftelse * 795 940 824 370 01.08.04 - 01.08.44

Sum 1 407 920 1 458 210

Samla garantier tilsette - -

Del av garanti for adm leiar - -

B1. Film og Kino - 78 965 01.01.2018

B2. Ryfylke Miljøverk IKS ** 2 272 400 2 447 200 15.12.2029

Totalt garantibeløp alle garantier 3 680 320 3 984 375

NOTE 3 Kommunen sine garantiansvar (FKR § 5 nr 3)

Beløp pr. 31.12.

* Garantiansvaret vert redusert med 1/40 årlig av opprinneleg garantibeløp. I tillegg kjem udekka krav og evt

renter og omkostningar på desse

** Kommunen er ansvarleg for sin andel av dei totale forpliktingane for selskapet

Side 4 av 30


Kommunal virksomhet - namn:

Fordringer Gjeld Fordringer Gjeld Fordringer Gjeld

2 792 459 4 107 412 - 3 418 065 2 927 501 3 622 857

830 36 405 - 127 932 4 812 428

- 300 - 2 363 - 1 250

- 197 739 - 102 863 - 173 063

5 500 41 250 305 840 24 902

123 666 26 753 5 095 7 848 495 485 616 147

Etne kommune - 47 503 65 662 208 844

119 652 109 642 371 544 74 450

Bokn kommune - 33 608 1 203 875 15 918 241 290

912 526 - 915 021 54 841 1 078 792 3 788 360

20 915 204 088 14 499 665 361 509 957 1 417 370

322 651 484 672 66 407

2 340

118 570 437 590 93 363

Rogaland Fylkeskommune 3 594 737 59 396 419 346 23 150

130 201 152 228 108 651

6 315 8 620

1 502 79 150 6 984

Sveio kommune 65 834

Bergen kommune 12 588

2 457

Stord kommune - - - 452 004

Sandnes kommune -19 200

Gjesdal kommune 23 156

- - - 150 531

7 451 838 5 466 723 2 705 439 6 848 756 5 612 853 9 960 117

0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0

NOTE 4 Fordringer og gjeld til kommunale foretak, bedrifter og

samarbeid jf. kommuneloven §§ 11 og 27 (FKR § 5 nr. 4)

Kortsiktige poster

31.12.2015 31.12.2014

Suldal elverk

Sum langsiktige poster

Rogaland Revisjon IKS

Ryfylke-kommunene IKS

Strand kommune

Rygjatun Eigedom as

Karmøy kommune

Haugesund kommune

Sund kommune

Sum kortsiktige poster

Langsiktige poster

Ryfylke Miljøverk Iks

Utsira kommune

31.12.2016

Sauda kommune

Tysvær kommune

Randaberg kommune

Stavanger kommune

Hjelmeland kommune

Vindafjord kommune

Finnøy kommune

Side 5 av 30


Selskap Totalt antall

aksjer

Antall aksjer

Suldal Kommune

2016 2015 Endring

221152010 SULDAL NÆRINGSUTVIKLING 1000 1000 - 1 000 000 -

221152030 BIBLIOTEKSENTRALEN 3814 3 3 3 -

221152050 KOMMUNEKRAFT A/S 320 1 1 000 1 000 -

Sum 350 10 10 000 10 000 -

221152090 REISEMÅL RYFYLKE A/S 680 60 60 000 60 000 -

221200040 RYGJA EIGEDOM AS 6900 6900 8 100 001 8 100 001 -

221200050 SULDALSPOSTEN A/S 500 170 139 000 139 000 -

221200060 NORSK BANE AS 10159 1200 1 232 000 1 232 000 -

221200080 RYSTEG A/S 1833 413 250 000 250 000 -

221200100 LYSEFJORDEN UTVIKLIN 500 8 49 600 49 600 -

221200110 BYGGOPP ROGALAND A/S 500 1 1 000 1 000 -

221200120 SULDAL VEKST A/S 900 243 243 000 243 000 -

221200130 GULLINGEN UTVIKLINGSSELSKAP A/S 317043 11619 23 238 23 238 -

Totalsum 10 108 842 11 108 842 -1 000 000

NOTE 5 Finansielle anleggsmidlar

Side 6 av 30

2016 2015 2014 2013

Avsetninger 60 328 743,23 41 391 093,59 58 213 736 86 968 909

Bruk av avsetninger -67 021 374,98 -78 685 755,46 -29 529 399 -91 659 736

Til avsetning senere år -

Netto avsetninger -6 692 632 -37 294 662 28 684 337 -4 690 827

Beholdning 01.01 129 090 574 164 872 051 136 848 122 136 417 189

Bruk av fondet i driftsregnskapet -17 878 698 -22 973 759 -13 873 703 -44 063 226

Bruk av fondet i investeringsregnskapet -37 586 000 -37 424 505 -7 374 945 -27 346 695

Avsetninger til fondet 50 373 434 24 616 787 49 272 577 71 840 854

Beholdning 31.12 123 999 311 129 090 574 164 872 051 136 848 122

Beholdning 01.01 44 010 323 40 984 276 40 855 590 41 925 804

Bruk av fondene i driftsregnskapet -9 866 677 -7 655 343 -8 280 751 -13 109 815

Bruk av fondene i investeringsregnskapet -

Avsetninger til fondene 8 265 309 10 681 390 8 409 437 12 039 601

Beholdning 31.12 42 408 955 44 010 323 40 984 276 40 855 590

Beholdning 01.01 1 798 366 6 369 568 5 837 846 9 889 392

Avsetninger til fondene 1 690 000 6 060 946 531 722 3 088 454

Bruk av fondene i investeringsregnskapet -1 690 000 -10 632 149 - -7 140 000

Beholdning 31.12 1 798 366 1 798 365 6 369 568 5 837 846

Beholdning 01.01 31 971,00 - -

Avsetninger til fondene - 31 971 -

Bruk av fondene i investeringsregnskapet - - -

31 971,00 31 971,00 -

Negative avsetninger vises med - foran.

Beholdning 31.12

Note 6 Avsetning og bruk av fond (FKR § 5 nr. 6)

Samlede avsetninger og bruk av avsetninger i året

Del 1 - Disposisjonsfond

Del 2 - Bundne driftsfond

Del 3 - Ubundne investeringsfond

Del 4 - Bundne investeringsfond

Behaldning 31.12 på bundne driftsfond syner kr 42,4 mill. Bruk av desse midlane, kan kun skje til bestemte

føremål, og kan ikkje endrast av kommunestyret.

Behaldning 31.12 Ubundne investeringsfond kr1,8 mill, er avsettingar som kan nyttast til investeringsføremål.

Kommunestyret kan ha vedteke bruk av desse midlane, men dette kan gjerast om.

Behaldning 31.12 Disposisjonsfond syner kr 124 mill. Desse midlane er til fri disposisjon for kommunestyret til

drifts- og investeringsformål. Kommunestyret har gjort vedtak om disponering av kr 88,9 mill. Disponering til

andre føremål, krev nytt vedtak av kommunestyret. For den resterande del av midlane i fondet, kr 35,1 mill er

det ikkje gjort vedtak om disponering til konkrete føremål

2016 2015 2014 2013

1 619 1 619 1 619 1 619

26 680 25 203 25 021 24 237

6 975 6 475 6 475 6 475

2 300 4 350 1 350 3 805

1 004 997 987 977

710 720 738 740

533 556 522 501

47 47 47 517

2 850 4 653 4 962

34 34 1 460 1 460

45 560 59 650 90 055 74 467

7 300 7 300 7 900 7 612

2 287 2 287 2 287 2 287

4 532 3 030 965

10 987 9 540 11 319 10 276

10 461 12 306 12 631 8 775

1 765 1 765 3 640 3 640

369 444 244 184

1 550 1 549 1 680 1 851

10 588 8 636 8 636 8 636

2 425

2 683

4 082 2 682 2 025 2 025

7 185 8 424 14 026 6 861

1 377 1 554 1 397 1 219

12 333 11 105 12 239 15 376

168 236 174 926 212 225 183 540

22 120 18 758 2 955 19 620

-4 616 -4 616 -4 616 -4 616

185 740 189 068 210 564 198 544Sum

(Summar i heile tusen)

Avsetj. nybygg/nyanlegg

Ulla/Førre sikringsfond

Næringsfondet Ulla/Førre

Næringsf. Innv., ikkje utb. lån

Fiskefond

Gamleheims-/eldrebust.fnd. 1)

Viltfond

Skjønnsmidlar barnehage 2)

Fond konsesjonsavgift

Ubunde investeringsfond

Disposisjonsfond 3)

Kommunikasjonsfond 4)

Utdanningsfond

Overskytande midlar områda

Disposisjonsfond driftsprosj.5)

Introduksjonstenesta

Bustadfond (invst.fond) 6)

Alternativ energi

Tilskot til straumframføring

Rente- /kursreguleringsfond

Reguleringsfond konsesjonskraft

Delsum fond

Udisponert overskot

Likviditetsreserve

Prinsippavvik

Reguleringsfond eigedomsskatt

AFP fond

Premieavviksfond

Spelemiddelfond

Div. mindre fond

NÆRINGSFONDET ULLA-FØRRE - REKNESKAPSOVERSYN 2016

Utlån pr. 01.01. 33 905 969 36 063 040

Utlån i året 5 150 000 3 300 000

Sum 39 055 969 39 363 040

Avdrag fakturert i året 3 711 764 5 457 071

Opp-/ned-skriving av lånesaldo: (tbf. Tap) 3 000 000

Lånesaldo pr. 31.12. 32 344 205 33 905 969

Sum konto 222200210+222200299 1) 32 344 205 33 905 969

Sum ubetalte renter og avdrag 31.12. 486 008 486 008

Ulla-Førre lånefond

Saldo pr 01.01. 25 203 440 25 021 369

Netto tilført/brukt i året 1 476 764 182 071

Saldo pr 31.12. (kto. 251080480) 26 680 204 25 203 440

Løyvde, ikkje utbetalte lån pr. 31.12. (kto 251080510) 2) 2 300 000 4 350 000

Ulla-Førre sikringsfond

Saldo pr. 01.01. 6 475 276 6 475 276

Endring i året 500 000 0

6 975 276 6 475 276

Nedskriving av lån 0 0

Saldo pr 31.12. (kto. 251080490) 6 975 276 6 475 276

1) I tillegg kjem utlån overført frå Suldal næringsutvikling med kr 696 129,-

2) Vito eigedom kr 750 000,-

Underbakka AS kr 1 000 000,-

Leidulf Vikeså kr 550 000,-

2016 2015

Ulla-Førre næringsfond 2016 2015 2014 2013 2012

Tal utlån 2 3 6 3 6

Samla utlån 3 100 6 300 5 300 5 815 5 300

Utbetalte lån 1 550 3 300 4 700 11 115 2 600

Innvilga ikkje utbetalt 1 550 4 350 1 350 3 805 3 050

Utbetalt tidl. løyving 3 600 - - 5 300 6 500

Tilbakeført til drift - - 3 055 - -

Motteke avdrag 3 712 5 457 4 405 5 190 1 595

Auke/red. i fondskap. 1 477 182 784 2 770 1 700

Tal tilskot 5 8 5 6 3

Løyvde tilskot 675 975 850 1 450 340

DEBET KREDIT

1 Saldo 01.01 (kapital) 586 188 367

FRÅ AKSJAR OG ANDELAR 2.21 FRÅ AKSJAR OG ANDELAR 2.21

10 Nedskrivning aksjer/andeler 0 15 Kjøpsverdi av aksjer/andeler 0

11 Salg av aksjer 1 000 000 16 Pensjonsmidler 27 231 347

17 Aktivert egenkapitalinnskudd KLP 1 397 026

FRÅ UTLÅN 2.22 - 2.23 FRÅ UTLÅN 2.22 - 2.23

20 Avdrag sosiale utlån 276 574 25 Aktivering av sosiale utlån 460 060

21 Avskriving sosiale utlån 5 202 26 Aktivering av andre utlån 5 227 249

22 Avdrag på andre utlån 441 328 26b Aktivering av andre utlån 885 545

23 Avskriving på andre utlån 0 27 Aktivering av næringsfondslån 5 150 000

24 Avdrag næringsfondslån 3 901 180

Avskriving næringfondslån 3 000 000

28 Nedskriving av utlån 0

FRÅ UTSTYR, TRANSP. OG MASKINAR 2.24-2.25 FRÅ UTSTYR, TRANSP. OG MASKINAR 2.24-2.25

30 Ordinære avskrivingar 5 256 329 35 Aktivering av kjøpsverdi 5 851 897

31 Ekstraodinære avskrivingar 0 36 Ekstraordinær oppskriving 0

32 Avskriving restverdi v/salg 0

FRÅ FASTE EIGEDOMMAR OG ANLEGG 2.27-2.29 FRÅ FASTE EIGEDOMMAR OG ANLEGG 2.27-2.29

41 Ordinære avskrivingar 24 252 105 44 Aktivering av kjøpsverdi 72 871 545

42 Ekstraodinære avskrivingar 1 842 934 46 Ekstraordinær oppskriving 0

43 Avskriving restverdi v/salg 2 541 741

FRÅ LANGSIKTIG GJELD 2.41-2.49 FRÅ LANGSIKTIG GJELD 2.41-2.49

70 Pensjonsforpliktelse 44 040 191 75 Avdrag på lån 16 294 222

FRÅ BEVILGNINGSREKNESKAPEN, BRUK AV LÅN FRÅ BEVILGNINGSREKNESKAPEN, BRUK AV LÅN

91 Bruk av lån 9 837 791 92 Nedskriving

99 Utgående beholdning 31.12. 625 161 883

721 557 258 721 557 258

Note 7 Kapitalkonto (FKR § 5 nr. 7)

2016 2015

1 000 000

2 751 809 -

- -

2 751 809 -

2 751 809 -

Gjeld oppgjer av Suldal næringsutvikling AS

Sum inntektsført salgssum

Inntektsført i driftsregnskapet

Inntektsført i investeringsregnskapet

Note 8 Salg av finansielle anleggsmidler (FKR § 5 nr.

Utbyttegrunnlag

Salgssum

Interkommunalt tiltak jf. koml § 27 / § 28

2016 2015 2014

Inri - - -

Overføring frå - - -

Resultat av overføringer - - -

Samarbeidets egne inntekter - - -

Samarbeidets driftsutgifter - - -

Resultat av virksomheten - - -

Disponering av resultatet: - - -

Tilbakeført deltaker kommunane - - -

Overført til neste driftsår - - -

Udisponert overskott - - -

Note 9 Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27 / § 28(FKR § 12 nr. 3)

Rekneskap for interkommunale samarbeid etter kommuneloven (koml) § 27/ § 28 skal inngå i årsrekneskapen til

den kommunen kor samarbeidet har sitt hovedkontor. Årsrekneskapen omfatter rekneskap for slike samarbeid jf.

regnskapsforskriften § 12 nr. 3, og utgjør følgende

Leverandør Beløp Antall Kommentar

BG SULDAL AS 16 053 829,75 55 Ulike investeringsprosjekt

SULDAL ELVERK KF 12 517 012,82 1252 Straum/nettleige med meir

KV BYGG SULDAL AS 10 072 421,50 43 Ulike investeringsprosjekt

GL PROSJEKTSERVICE AS 8 394 140,00 5 Suldal Bad

KONSUL AS 7 486 261,98 178 Prosjektering/byggeleiing

ASPLAN VIAK AS 7 173 856,52 41 Suldal Bad - prosjektering

KLUNGTVEIT SVEIN AS 5 847 380,00 200 Ulike investeringsprosjekt, vedlikehald, brøying, slamtømming

RISA AS 5 174 807,50 10 Suldalslågen, Haua, stabilisering

DELL AS 3 981 064,68 54 Pcer, anna it-utstyr

HELGEVOLD ELEKTRO AS inkl avd Haugesund 3 947 482,16 181 Elektrikartenester

AUSTMANNVEGEN AS 3 611 400,00 10 2 leiligheiter

LANDSKAPSFABRIKKEN AS 2 986 492,56 28 Torget på Sand

BYGGEFIRMA DOMMERSNES & LARSEN 2 881 756,50 5 Oppgradering Nesflaten skule

WATERCARE AS 2 573 875,00 5 Mosvatnet avlaupsreinsing

NCC ROADS AS 2 387 108,00 17 Asfalt

KOLUMBUS AS 2 086 507,82 74 Buss og båt

AUTOLEASE DEB NOR FINANS 1 982 335,73 406 Leasing bil og kopimaskiner

HAUGALAND BYGG OG BETONG AS 1 763 438,00 7 Utbetring kai

KJOSAVIK EMBALLASJE VEST 1 595 194,22 558 Kontormateriell og reinhaldsprodukt

NORDVIK APS NORDISKE LÆGEVIKARER 1 524 686,40 11 Legevikar

NORSK LEK & PARK AS 1 496 878,13 20 Lekeplassutstyr

Nedanfor følgjer ein oversikt over dei 20 leverandørane som vi kjøpte mest i frå i 2016:

RSK fondet er i rekneskapen for 2016, teken inn i Suldal kommune sin rekneskap. Dette blei tidlegare ført som eit

særrekneskap, men sidan dette ikkje er eige rettssubjekt har ein nå overført all rekneskap under same

organisasjonsnummer. Dette medfører at inngåande beholdning er teken inn i Suldal kommune sin rekneskap som

overføring frå andre med kr 753 014,74. Same beløp er avsatt til budne fond.

Ressurskrevjande brukarar gir ei inntekt på NOK 7,38 mill.

Note 10 Spesifikasjon av vesentlige postar i rekneskapen

Konsesjonsavgifter: Sal av konsesjonskraft gjekkopp i frå NOK 8 449 222 i 2015 til NOK 13 425 476 i 2016. Auken

skyldast at gjennomsnittlig spottpris på sal av straum var vesentlig høgare i 2016 enn i 2015.

Eigedomsskatt: Den største delen av eigedomsskatten kjem i frå dei store kraftverka i kommunen. Eigedomsskatten

for store kraftverkt blir bestemt ut i frå pris per kWh satt av stortinget ganga med gjennomsnittlig produksjon siste 7

år (produksjonsgrunnlaget). Eigedomsskatten gjekk opp frå NOK 114,4 millionar i 2015 til NOK 118,7 millionar i 2016.

Auka kjem av auka kraftproduksjon og retaksering av Statnett sine nettanlegg i Suldal kommune. NOK 1,5 millionar av

inntekta i 2016 gjeld 2015 (retaksering av Statnett sine anlegg hadde tilbakeverkande kraft).

Note 11 Vesentlige transaksjonar

Tekst

Transport- midler Anleggs-

maskiner

Brannbilar Maskinar,

inventar og

utstyr

EDB-utstyr mm

Akkumulert anskaffelseskost pr. 01.01 5 430 249 959 024 3 216 786 4 309 845 22 692 209

Akkumulerte ordinære avskrivinger pr.

01.01 -3 197 443 -443 934 -642 602 -1 788 836 -10 811 257

Bokført verdi 01.01 2 232 806 515 090 2 574 184 2 521 009 11 880 952

Tilgang i året 364 000 - - - 5 487 897

Avgang i året - - - - -

Årets ordinære avskrivinger -442 475 -95 902 -321 679 -416 681 -3 979 592

Årets nedskrivinger - - - - -

- - - - -

Bokført verdi 31.12 2 154 331 419 188 2 252 505 2 104 328 13 389 257

Tekst

Bygg med

økonomisk

levetid 40 år

Administrasjons

lokaler

Planer VA-anlegg Ledningsnett VA

Akkumulert anskaffelseskost pr. 01.01 428 152 622 279 183 519 2 270 810 128 946 780 48 824 348


01.01 -116 456 412 -101 172 587 -1 716 737 -46 576 599 -7 978 109

Bokført verdi 01.01 311 696 210 178 010 932 554 073 82 370 181 40 846 239

Tilgang i året 33 305 140 6 201 223 - 24 946 753 224 814

Avgang i året -2 541 741 - - - -

Årets ordinære avskrivinger -9 108 053 -5 534 637 -113 541 -4 753 725 -890 314

Årets nedskrivinger -62 400 - - -1 923 085 -

- - - - -

Bokført verdi 31.12 333 289 156 178 677 518 440 532 100 640 124 40 180 739

TekstVegar mm Kunst Tomter

bustad/næring

Sum

Akkumulert anskaffelseskost pr. 01.01 163 679 006 363 526 67 084 492 1 155 113 217


01.01 -56 737 857 - - -347 522 372

Bokført verdi 01.01 106 941 149 363 526 67 084 492 807 590 845

Tilgang i året 5 292 930 - 3 043 235 78 865 993

Avgang i året - - - -2 541 741

Årets ordinære avskrivinger -3 851 835 - - -29 508 434

Årets nedskrivinger - - - -1 985 485

- - - -

Bokført verdi 31.12 108 382 244 363 526 70 127 727 852 421 178

NOTE nr. 12 - Anleggsmidler

TekstRekneskap 2016 Rekneskap 2015 Avvik

Investeringar i nybygg og nyanlegg 79 282 998 96 652 601 -17 369 603

Lån 9 837 791 22 147 059 -12 309 268

Statstilskudd 0 0 0

Kompensasjon meirverdiavgift 8 351 101 7 010 614 1 340 487

Andre tilskudd 4 110 914 6 331 413 -2 220 499

Eigenkapital overført fra driftsrekneskapen 18 033 700 19 325 000 -1 291 300

Eigenkapital fond 38 949 491 41 838 515 -2 889 024

Eigenkapital årets salgsinntekter anleggsmidler 0 0 0

Avvik investering / finansiering 0 0 0

Prosjekt Rekneskap totalt Budsjetttotalt Rekneskap 2016 Budsjett 2016

1.001 Edb-plan 17 857 400 32 918 467 847 589 630 000

1.002 Felles it-plattform 19 686 896 17 579 651 918 753 890 000

100302 Velferdsteknologi 15 260 0 7 262 0

101201 PC-tettleik og elekt 3 714 293 4 940 000 3 714 293 4 940 000

109001 Universell utforming kyrkjebygg 480 706 378 920 129 626 98 920

2.019 Vinjar skule planlegging 49 862 705 61 699 006 211 946 130 207

202101 Barnehagekapasitet, 63 275 50 000 63 275 50 000

202301 Gullingen, Naust 207 824 195 845 193 669 185 845

202601 Oppgradering Nesflaten skule 8 360 875 7 886 231 7 486 106 7 025 231

202701 Oppgradering Vanvik Oppvekstsenter 1 661 592 1 647 000 46 780 47 000

2028 Sand skule, grupperom 6 961 470 7 226 391 292 546 631 075

300803 Heimtenesta Bufellesskap 1 827 886 1 444 365 1 327 251 1 299 365

301302 Ombygging 2 etg helsetunet 6 518 482 8 180 179 4 698 660 4 680 179

3014 Carport / garasje utrykningsbilar 791 063 994 709 0 8 937

301801 Klargjering Bjødnateigen 175 312 2 700 000 175 312 200 000

401101 Kjøp av næringsområde 12 831 6 139 8 970 6 139

401502 Kjøp Av Bygning 11 719 992 10 849 985 0 379 597

401506 Leilighet Sentrum 1, H0304, 2015 35 625 35 625 35 625 35 625

401507 Leilighet Sentrum 1, H0305, 2016 3 797 169 3 797 169 3 797 169 3 797 169

401509 4-mannsbustad Maleniusåsen 496 673 0 496 673 0

401510 Austmannsvegen 1 1 814 670 1 695 000 1 814 670 1 695 000

401511 Austmannsvegen 2 1 814 670 1 695 000 1 814 670 1 695 000

4.019 Sentrumsareal Sand 17 224 212 18 094 042 3 423 159 3 791 029

401902 Meieriområdet, Sand sentrum 33 788 0 33 788 0

401903 Sentrum nord 71 053 0 71 053 0

4031 Grunnkjøp Opplysning 17 234 637 19 017 447 475 233 1 117 666

403201 Hauen bustadfelt/veg 70 336 0 70 336 0

4.038 Mehushaugen 6 181 069 6 025 973 31 500 0

403901 Kommunalt bustadfelt Suldalsosen planleg 425 148 410 000 425 148 410 000

4.040 Bustadfelt Bogslia 255 186 247 422 0 44 814

404101 Vanvik bustadfelt 1 678 208 1 900 000 1 678 208 1 900 000

404401 Oppgradering småbåthavn Sand 32 297 500 000 32 297 500 000

404901 Reguleringsplan Sjostien 0 300 000 0 300 000

405001 Reguleringsplan Arbeidsskulen 92 201 90 000 92 201 90 000

Note 13 Investeringsoversyn

Del 1 Investeringar i nybygg og nyanlegg - årets investering

Finansiert ved:

Del 2 Prosjektoversyn

405201 Skjerahaug bustadfelt 2 040 880 2 022 930 2 040 880 2 022 930

5.010 Planl.midlar symjehall 27 838 289 28 985 008 17 018 223 21 599 934

5011 Badeplass og friområde Neset, Sand 107 957 98 189 0 -1 811

501201 Erfjord kyrkje, grunnkjøp 206 175 221 500 37 675 21 500

501501 Ny kunstgrasbane Sand 0 -720 000 0 -720 000

6002 Vassverk, Sand 191 220 208 100 79 320 88 000

600403 Tiltak høgdebasseng vatn UV 0 200 000 0 200 000

6.011 Avløp Bogsfjorden / Erfjord 23 655 029 39 061 867 213 633 534 960

601102 Avløp Bogsfjorden/Erfjord - Kloakk 188 961 1 784 706 188 961 1 784 706

601103 Reparasjon sjøledning Bog-Foreneset 11 426 0 11 426 0

601801 Programområde Bil/Maskin 500 000 470 000 364 000 364 000

603502 Va Sand Sentrum Del 3 Kloakk 91 013 100 000 91 013 100 000

6.041 Kloakkrenseanlegg Sand 774 504 578 419 89 053 20 571

6.045 Mosvatnet kloakkrenseanlegg 29 117 694 32 357 001 30 225 45 971

604502 Mosvatnet behandl.vatn 475 091 2 422 114 475 091 2 422 114

604503 Mosvatnet avløpsnett 12 350 0 12 350 0

604504 Mosvatnet avlaupsreinsing 19 945 226 20 943 571 19 945 226 20 943 571

604901 Forprosj ny vassv. Sand 5 963 0 5 963 0

605001 VA Nordenden Sand plan/prosjekt 1 620 9 005 625 9 005

605701 Ny brannbil Jelsa 0 550 000 0 550 000

6.060 Va-nett Nesflaten, oppgradering 1 188 113 1 115 860 142 551 0

7009 Fidjeåno bru 276 001 71 250 -10 000 0

705801 Hålandsosen kai utbetring 47 792 100 000 47 792 100 000

705901 Mork bru 897 957 800 000 897 957 800 000

Totalt 288 748 064 343 884 085 76 095 732 87 464 249

Prosjekt med overføringer:

Prosjekt Rekneskap 2016 Budsjett 2016

501501 Ny kunstgrasbane Sand 0 -720 000

601102 Avløp Bogsfjorden/Erfjord - Kloakk -1 923 085 0

601103 Reparasjon sjøledning Bog-Foreneset -1 004 478 0

606001 Va anlegg Nesflaten 142 551 0

700901 Fidjeåno bru -10 000 0

Totalt -2 795 012 -720 000

Del 1: Oversikt

Aktiva klasse Markeds-verdi

pr. 01.01

Markeds-verdi

pr. 31.12

Urealisert

31.12

Utbytte/

rente

Årets inntekt

av urealisert

tap/gevinst

Årets inntekt

av realisert

tap/gevinst

Sum inntekt

Rentefond 234 784 235 377 - 593 - - -

Aksjar 23 270 012 26 556 112 1 111 591 1 075 355 4 107 776 -1 393 076 3 790 055

Sertifikat - - - - - - -

Obligasjonar 79 698 050 80 263 300 -79 700 1 710 457 783 300 -46 620 2 447 137

SUM 103 202 846 107 054 789 1 031 891 2 786 406 4 891 076 -1 439 696 6 237 193

Del 2: Aksjar

Aksjegruppe Markeds-verdi

pr. 01.01

Urealisert

01.01

Endring

kjøp/sal

Urealisert

31.12

Markeds-verdi

pr. 31.12

Realisert i året Utbytte i året Inntekt av

urealisert

2016

Tap/Gevinst

2016

BANK 2 430 013 1 136 559 321 840 651 692 2 266 986 3 002 165 776 -484 867 -316 090

ENERGI 4 589 307 1 220 758 1 582 890 -1 164 900 3 786 538 -217 688 103 641 -2 385 658 -2 499 706

FINANS 1 815 244 -252 759 -65 964 2 002 039 31 748 186 795 218 543

GRUNNFONDSBEVIS 4 093 074 103 693 -89 238 1 982 877 5 883 021 -71 485 203 439 1 879 184 2 011 138

HELSEVERN 65 086 -194 874 -127 144 -112 284 20 531 - 82 589 82 589

INDUSTRI 1 643 560 -36 811 -138 100 369 228 1 911 498 77 365 18 845 406 038 502 248

IT 2 218 740 -2 118 944 -1 074 236 -295 244 2 968 203 -38 239 222 662 1 823 699 2 008 123

KONSUMENTVARER 3 155 810 1 444 752 244 110 1 440 560 3 395 729 360 397 193 558 -3 957 549 997

MATERIALER 1 680 598 -337 742 -206 127 120 559 1 932 772 - 64 935 458 301 523 236

OFFSHORE 501 394 -3 242 907 -1 252 747 -1 216 662 1 274 892 -1 511 089 70 754 2 026 245 585 910

TRANSPORT 1 077 188 -717 677 -82 690 -598 271 1 113 904 4 660 119 406 124 066

SUM 23 270 012 -2 995 951 -821 442 1 111 591 26 556 112 -1 393 076 1 075 355 4 107 776 3 790 055

Del 3: Obligasjonar

Obligasjon Markeds-verdi

pr. 01.01

Urealisert

01.01

Endring

kjøp/sal

Urealisert

31.12

Markeds-verdi

pr. 31.12

Realisert i året Rente i året Inntekt av

urealisert

2016

Tap/Gevinst

2016

Helgeland Sparebank 25/8-2011/20162 512 500 -34 000 -2 546 500 - - -2 250 19 592 - 17 342

Sparebanken Sør 5/9-2011/201610 052 000 -144 000 -10 196 000 - - -5 000 77 928 - 72 928

Sparebank 1 Midt-Norge 9 127 800 -187 200 -9 315 000 - - -49 500 189 150 - 139 650

Sparebanken Møre FRN 2 510 750 -29 750 -2 540 500 - - -10 750 50 947 - 40 197

Etne sparebank 12/17 2 014 600 -32 800 -39 400 2 008 000 54 038 -6 600 47 438

Trøgstad sparebank 13/17 3 995 200 -48 400 -4 043 600 - - 20 880 73 328 - 94 208

Surnadal sparebank 12 916 800 -245 700 -93 600 13 068 900 - 279 272 152 100 431 372

Hjelmeland sparebank 2 991 600 -36 900 -20 700 3 007 800 - 62 962 16 200 79 162

Bud, Fræna, Hustad sp 7 916 800 -193 600 -60 800 8 049 600 - 174 742 132 800 307 542

Sparebank 1 Buskerud-Vestfold9 844 000 -42 000 143 000 10 029 000 - 179 503 185 000 364 503

Sparebanken Pluss 5 946 000 -30 000 60 600 6 036 600 115 250 90 600 205 850

Sandnes sparebank 9 870 000 -282 000 -127 000 10 025 000 199 742 155 000 354 742

Askim og Spydberg sparebank 13 000 000 61 100 13 061 100 174 684 61 100 235 784

Sparebank 1 SR-bank 3 969 200 -8 400 3 960 800 10 442 -8 400 2 042

Sokndal kommune 11 011 000 5 500 11 016 500 48 878 5 500 54 378

SUM 79 698 050 -1 306 350 -661 400 -79 700 80 263 300 -46 620 1 710 457 783 300 2 447 137

Navn Aksje Antall Kjøpsverdi Verdi 31.12

AKA 2 574 41 441

AKSO 2 574 285 968 107 001

AUSS 11 262 390 722 946 008

BIONOR 39 930 117 805 20 531

BRG 3 750 140 034 319 688

BWLPG 5363 412 858 197 010

DESSC 64 000 648 274 95 040

Note 14 - Finansielle omløpsmidler

Akastor ASA

AKER SOLUTIONS ASA

AUSTEVOLL SEAFOOD ASA

Bionor Pharma ASA

Borregaard

BW LPG LIMITED

DEEP SEA SUPPLY PLC

DNBNOR 9 559 1 090 538 1 233 111

DOF 6 620 402 438 84 406

EMGS 49 972 686 889 11 563

EPR 7 450 283 225 274 533

FOE 1 806 483 020 58 695

FRO 577 746

GJF 7 500 523 937 1 033 875

GOGL 15 345 751 209 257 909

KIT 53 500 325 441 327 153

KOA 79 860 547 892 456 001

KOG 4 434 267 031 555 359

MHG 13 466 1 250 620 1 464 999

MING 25 787 1 105 739 1 666 485

NAS 2 934 878 275 855 995

NHY 45 803 1 344 209 1 885 939

NOD 730 315

NONG 52 030 1 794 817 2 398 673

ODL 6 909 287 414 121 253

OPERA 8 788 692 450 327 353

ORK 9 047 424 470 710 190

PLCS 7 984 358 530 3 713

PRS 14 782 678 860 533 368

REC 80 301 120 452 94 715

SCHA 754 247 890 151 366

SCHB 754 - 140 244

SDRL 1 800 214 200 93 520

SRBANK 21 165 611 777 1 291 065

STB 9 047 264 839 421 409

STL 10 482 1 427 525 668 162

SVEG 1 817 863

TEL 12 110 1 496 769 1 583 383

TGS 1 000 151 550 196 250

TRE 14 053 - 410 392

VARDIA 416 934 1 201 493 289 565

WWASA 14 053 588 864 489 747

YAR 3 954 1 464 802 1 613 084

26 556 112

DNB NOR ASA

DOF ASA

ELECTROMAGNETIC GEOSERVICES ASA

EUROPRIS ASA

FRED OLSEN ENERGY ASA

FRONTLINE LTD

GJENSIDIGE FORSIKRING ASA

GOLDEN OCEAN GROUP LIMITED

KITRON ASA

KONGSBERG AUTOMOTIVE HOLDING ASA

KONGSBERG GRUPPEN ASA

MARINE HARVEST ASA

SPAREBANKEN MIDT-NORGE GRUNNFONDSBE

NORWEGIAN AIR SHUTTLE ASA

NORSK HYDRO ASA

NORDIC SEMICONDUCTOR ASA

SPAREBANKEN NORD-NORGE GRUNNFONDSBE

Odfjell drilling

OPERA SOFTWARE ASA

ORKLA ASA A-AKSJER

Polarcus limited

PROSAFE SE

RENEWABLE ENERGY CORPORATION ASA

SCHIBSTED ASA

SCHIBSTED ASA

SEADRILL LIMITED

SPAREBANK 1 SR-BANK ASA

STOREBRAND ASA ORDINãRE

STATOILHYDRO ASA

SPAREBANKEN VEST GRUNNFONDSBEVIS

YARA INTERNATIONAL ASA

Sum

TELENOR ASA

TGS NOPEC GEOPHYSICAL COMPANY ASA

TREASURE ASA

Vardia Insurance Group

Wilh. Wilhelmsen

Tekst Rekneskapen 2016 Rekneskapen 2015

Kommunens samla lånegjeld 298 623 761 247 053 983

Fordelt på følgjande kreditorer:

Kommunekreditt 50 586 600 53 545 300

Kommunal bank 219 404 560 168 665 610

Husbanken 28 632 601 24 843 073

Andre låneavtalar - -

Gjeld i andre kommunale rekneskapseiningar - -

Kommunale føretak KF - -

Interkommunalt samarbeid - -

Del 1 Gjeld - oversikt lån og långjevar

Tekst Rekneskap 2016 Rekneskap 2015 Kredittid

Husbanken

Husbanken formidlingslån - -

5033 Lån 135584977 - startlån -378 716 -710 973 19.10.2030

5034 Lån 135593077 - startlån -1 970 280 -2 000 000 20.01.2031

5036 Lån 135599751 - startlån -7 000 000 -7 000 000 06.03.2032

5038 Lån 135608867 -4 000 000 -4 000 000 01.08.2033

5039 Lån 135593072 -1 000 000 -1 000 000 01.08.2031

5041 Lån 13561729/1/1 startlån -5 000 000 -5 000 000 01.12.2034

Sum Husbanken formidlingslån -19 348 996 -19 710 973

5002 Lån 13510744/9 -738 900 -825 900 01.12.2025

5010 Lån 139440044 -315 000 -405 000 01.04.2020

5012 Lån 139639306 -205 500 -287 700 01.06.2019

5021 Lån 139451512/1 -3 131 700 -3 613 500 01.06.2023

Sum Husbanken investeringslån -4 391 100 -5 132 100

Sum lån Husbanken -23 740 096 -24 843 073

KLP Kommunekreditt

5015 Lån 9434 -12 600 000 -13 320 000 20.04.2034

5016 Lån 9545/A -1 470 000 -1 680 000 31.12.2024

5042 Lån KLP 8317.53.59381 -36 516 600 -38 545 300 21.02.2035

Sum KLP Kommunekreditt -50 586 600 -53 545 300

Kommunalbanken

5014 Lån 20020310 -1 176 000 -1 288 000 01.05.2027

5019 Lån 1134032 -895 200 -1 119 000 15.09.2020

5020 Lån 1134045 -1 074 560 -1 274 560 01.04.2022

5023 Lån 20040847 -1 665 000 -1 755 000 02.01.2035

5024 Lån 20050537 -8 335 170 -9 261 300 15.09.2025

5025 Lån 20060564 -12 398 370 -13 638 210 15.09.2025

5026 Lån 20080547 -17 975 970 -19 610 150 01.12.2027

5027 Lån 20090306 -27 262 690 -29 534 590 06.02.2029

5028 Lån 20090791 -19 035 900 -20 500 200 01.06.2030

5029 Lån 20100678 -10 908 800 -11 688 000 29.10.2030

5040 Lån 20130566 -39 757 900 -42 096 600 02.10.2033

5043 Lån 20150668 -16 055 000 -16 900 000 31.12.2035

Note 16 Langsiktig gjeld og avdrag

5045 Lån 20160381 -62 864 000 - 02.08.2036

Sum Kommunalbanken -219 404 560 -168 665 610

Total gjeld -293 731 256 -247 053 983

Del 2 - Avdrag på gjeld og minste lovlege avdragAvdrag Budsjett 2016 Rekneskap 2016 Rekneskap 2015

Betalt avdrag 15 093 000 15 824 750 15 002 597

Berekna minste lovlege avdrag 9 351 756 9 664 350 8 896 918

Differanse 5 741 244 6 160 400 6 105 679

Del 3 - Gjeldsforpliktelsar fordelt på sjølvkostområde og øvrig verksemdTekst Rekneskapen 2016 Rekneskapen 2015 Løpetid

Kommunens samla lånegjeld -298 623 761 -247 053 983

Andel knytta til sjølvkostområde 0 0

Vatn, avløp og renovasjon andel i kr 44 793 564 37 058 097

Vatn, avløp og renovasjon andel i % 15 15

Øvrige sjølvkostområde i kr - -

Øvrige sjølvkostområde i % - -

Andel knytta til anna kommunal verksemd 1 1

Samla gjeld anna kommunal verksemd i kr 253 830 197 209 995 886

Samla gjeld anna kommunal verksemd i % 85 85

* Minste tillate avdrag vert rekna ut frå føljande formel:(Avskrivingar i året) X (Langsiktig lånegjeld)

(Sum bokført verdi anlegg)

Denne forenkla formelen gir et minstekrav til avdrag som tilsvarer avskrivingar (kapitalslitet) på anleggsmidel

finansiert med lån.

Kommunen berekne minste tillatne avdrag jf. kommuneloven (koml) § 50 nr. 7, ved å:

Det er i rekneskapsåret utgiftsført avdrag på lånegjeld med til saman kr 15 824 750,-. Minste lovlege avdrag etter kl

§ 50 nr 7 utgjer kr 9 664 350.

Berekne minste tillatne avdrag på lån etter en forenkla formel. Avskrivingane blir rekna som sum langsiktig gjeld

dividert på sum anleggsmidlar (jf. koml § 50 nr. 1 og 2) multiplisert med årets avskrivingar i driftsregnskapet.

Verdiane baserer seg på siste års avlagte rekneskap dvs verdiane 31.12.2013.

RekneskapsårMeir-forbruk Mindre-

forbruk

2016 - -22 119 976

2015 - -18 758 521

Note 18 Rekneskapsmessig meirforbruk/mindreforbruk

Udekka udisponert i investeringsrekneskapen

Posten rekneskapsmessig meirforbruk/mindreforbruk under egenkapitalen i balansen er satt sammen som følger:

Område Inntekt Kostnad Over(+)

underskot(-)

Årets

dekningsgrad i %

Vann* 7 372 728 7 842 472 -469 744 95 %

Avløp* 1) 5 932 715 5 932 715 - 100 %

Feiing 676 670 911 878 -235 208 75 %

Oppmåling* 1 378 103 2 600 358 -1 222 255 53 %

Byggesak 2) 1 266 919 1 573 977 -307 058 81 %

Arealplanlegging 174 077 1 242 180 -1 068 103 15 %

Område Over(+)

underskot(-)

Over(+)

underskot(-)

Over(+)

underskot(-)

Over(+)

underskot(-)

2016 2015 2014 2013

Vann -469 744 -786 287 -2 567 903 -3 869 664

Avløp 0 0 12 520 -12 520

Feiing -235 208 -63 119 -77 773 -170 238

Oppmåling -1 222 255 -575 731 -992 654 -1 215 752

Byggesak -307 058 0 -31 637 -353 901

Arealplanlegging -1 068 103 -984 250 -1 099 038 -1 124 326

Note 20 - Sjølvkostområde

Note 21 - Utviklinga i Sjølvkostresultata

*Kostnaden er inkl. kalkylerente

1) Det er brukt kr. 415 555 av sjølvkostfond.

2) Det er brukt kr. 43958 av sjølvkostfond.

2016 2015

915 000 885 000

816 235 898 773

Godtgjørelse til revisor

Kommunens revisor er Rogaland revisjon IKS. Samlede godtgjørelser til revisor utgjør kr 614794,-. Revisjon

omfattar regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og diverse attestasjonsoppdrag.

Note 21 Antall årsverk og ytingar til leiande personer og revisor

Årsverk

Sjå årsmelding for informasjon om årsverk

Ytelser til ledende personer

Rådmann

Ordfører

2016 2015

Det er utgiftsført for estimerte usikre krav i balansen pr. 31.12: 156 751 -17 282

Utgiftsføringen har redusert balanseverdiene for følgende poster:

Avsatt 2016 Tbkf. avsetn.

1000 Politisk organ -18 750 -18 750 -

1100 Rådmann,drifts, og utvikling -

2000 Oppvekst 24 572 24 572

2395 Introsenteret i Suldal 1 500 1 500

3110 Suldal sjukeheim - -41 446

3150 Helse -

3210 Sand bu- og oms.s. 27 520 27 520

3220 Jelsa bu- og oms.s. -

4200 Bygdeutvikling -13 590 -13 590

5100 Kultur 12 872 12 872 220

6100 Teknisk drift 130 631 -8 954 121 677 22 649

9100 Skatt og finans 9 689 -8 739 950 1 295

Sammensetning av årets utgifter på tap på krav:

Endring i estimerte tap på krav herav: 156 751 -17 282

- tilbakeført tidlegare avsetningar -50 033

- avsatt tap på krav 2016 206 784

Avskrivning av endelig tapte fordringer i året 72 660 55 473

- tapsført fordringar fra tidlegare år 50 033

- reelt tapsføring fordringar 2016 22 627

Innkommet på tidligere avsette fordringer -

Innkommet på tidligere avskrevne fordringer - -

Totale utgifter belastet driftsrekneskapen 229 411 38 191

Note 24 Utgiftsført estimert tap på krav

Tapsavsetting er gjort på grunnlag av gjennomgang og vurdering av reelle krav. For nokre

område er det tilbakeført tidligare avsett til tap. Det er i 2016 tapsført krav med kr 72 660,-.

Avsetting pr 31.12 utgjer kr 2 508 881,59

2016 2015

-52 288 523 -39 797 608

-9 866 677 -7 655 343

8 265 309 8 988 523

-3 719 078 3 411 510

-11 785 476 -8 449 223

-35 182 600 -36 093 075

I beløpet for uvanleg og vesentlig er sal av konsesjonskraft -beløp er nettoinntekt

Note 25 Netto driftsresultat

Korrigert netto driftsresultat til kommunens driftsaktivitet

+ Avsetning til bundne fond

-/+ Andre uvanlige og vesentlige inntekter / utgifter

For at netto driftsresultat skal gi økonomisk informasjon om hvordan driften i kommunen har vært siste år, må det korrigeres for følgende

forhold:

Netto driftsresultat iht. årsregnskapet

- Bruk av bundne fond

-/+ Uvanlige gevinster fra salg av finansielle anleggsmidler

Note 26 Organisering

Generelt

Rekneskapsprinsipp

Klassifisering av anleggsmidlar og omløpsmidlar

Verdipapir

Uteståande fordringar

Pensjon

Utstyr, maskiner, inventar m.v.

Note 27 Rekneskapsprinsipp m.m.

Rekneskapen for 2016 er utarbeida i samsvar med reglane i kommuneloven,

rekneskapsforskriftene, god kommunal rekneskapskikk og gjeldande prinsipp i KOSTRA. Vidare

kan nemnast anordningsprinsippet som betyr at alle kjende utgifter, utbetalingar, inntekter og

innbetalingar i året er teke med i årsrekneskapen, dette gjeld om dei er betalt eller ikkje.

All tilgang og bruk av midlar vedkommande kommunen si verksemd blir i løpet av året ført i

driftsrekneskapen eller investeringsrekneskapen. Alle utgifter, utbetalingar, inntekter og

innbetalingar er rekneskapsført brutto. Dette gjeld og interne finanstransaksjonar. Dette betyr

m.a. at det ikkje vert gjort frådrag for ”tilliggjande” inntekts- eller utgiftspostar. For lån er kun

den del av låna som faktisk er brukt i året ført i investeringsrekneskapen. Ubrukt del av låna er

registrert som memoriapost. Dersom utgifter, utbetalingar, inntekter eller innbetalingar ikkje

kan fastsetjast eksakt når rekneskapen avsluttast, blir det gjort anslag på beløp i

årsrekneskapen.

I balanserekneskapen er anleggsmidlar og eigedelar bestemt til varig eige eller bruk for

kommunen. Andre eigedelar er omløpsmidlar. Fordringar knytt til eigen vare- og teneste-

produksjon, og marknadsbaserte verdipapir er klassifisert som omløpsmidlar med mindre

kommunen har føreteke investeringa ut frå næringspolitisk eller samfunnsmessige omsyn. I

slike tilfelle er verdipapira klassifisert som anleggsmidlar. Andre fordringar er omløpsmidlar

dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunkt. I motsatt fall er dei

klassifisert som anleggsmidler.

Kommunen følgjer KRS (F) nr 4 Avgrensing mellom driftsrekneskapen og

investeringsrekneskapen. Standarden har særskilt avgjerd for å skilje mellom vedlikehald og

utbetring av anleggsmidlar. Utgifter for å oppretthalde anleggsmiddelet sitt kvalitetsnivå vert

utgiftsført i driftsrekneskapen. Utgifter som representerer ei heving av standard på

anleggsmiddelet utover standard ved anskaffing vert utgiftsført i investeringsrekneskapen og

aktiverast på anleggsmiddelet i balansen.

Behaldninga av ulike verdipapir som grunnfondsbevis og aksjar er gruppert som omløpsmidlar

og vert bokført i samsvar med føresegnene for årsrekneskap – i samsvar med kostpris, men

korrigert for marknadsverdi pr. 31.12. i rekneskapsåret. Det er utarbeida eige reglement for

finansforvaltninga. Reglementet dekkjer alle deler av kommunen sitt finansområde. Aksjar og

andelar vert i den løpande forvaltninga verdsett i høve til ”først inn – først ut”-prinsippet.

Uteståande fordringar er vurdert til pålydande med frådrag for forventa tap. Alle krav skal

krevjast inn ved tvang dersom dei ikkje vert betalt ved forfall.

Som ein vesentleg post under anleggsmidlar i balansen, er kommunen sine pensjonsmidlar

oppført i samsvar med oppgåver frå KLP og SPK. Tidlegare innført løns- og personalsystem har

framleis etterslep i rapportering mot pensjonskassane og pensjonsgrunnlaget.

Fast eigedom og anlegg.

Avskrivingar.

Klassifisering av gjeld

Langsiktig gjeld

Premieavvik pensjon

Mva-plikt og mva-kompensasjon.

Brutto driftsresultat

Langsiktig gjeld er knytt til føremålet i kommuneloven § 50. All anna gjeld er kortsiktig gjeld.

Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler, og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig

gjeld.

Langsiktig lånegjeld er samansett av lån til investeringsføremål og låneopptak for vidare utlån

frå Husbanken. Dei unytta lånemidlane for 2016 vil ein finna under memoriakonto i balansen.

Renteutgifter og renteinntekter knytt opp mot Husbanken vert ført i driftsrekneskapen medan

andre transaksjonar som avdrag, utlån, tilskott m.v. vert ført i investeringsrekneskapen. Renter

og avdrag som følgje av opptak av lån til investeringsføremål vert samla ført i

driftsrekneskapen.

Frå 2002 vart det innført endra praksis for føring av pensjonsutgifter. Utrekna påløpen

pensjonskostnad pr 31.12. skal samanhaldast med løpande premieinnbetaling som vert utrekna

på anna vis. Tanken bak dette er at utrekna pensjonskostnad kontra årlege innbetalingar til

pensjonspremie skal utjamna årlege svingingar av pensjonsutgiftene. Dette avviket mellom

reell premieutgift og kostnad vert inntekts-/utgiftsført kvart år mot kortsiktige krav – eller

gjeld, alt etter om kostnad er større eller mindre enn premien. Verken kortsiktig krav eller gjeld

vert innløyst og skal førast kommande år (kan velja å fordela dette over 15 år). Suldal

kommune har vedteke at avviket skulle salderast mot avsetting/bruk av fond, og at det skulle

føretas pliktig utgiftsføring året etter: dvs. ikkje fordela dette over 15 år. Føring året etter kan

også salderast mot fond/tilførast fond. Føring som skissert ovanfor betyr at reell premieutgift

kjem fram i rekneskapsåret samstundes som gjeldande regelverk for bokføring vert stetta.

Kommunen følgjer reglane i mva-lova for dei tenesteområda som er omfatta av lova. For

kommunen si øvrige verksemd krev kommunen mva-kompensasjon. Motteken kompensasjon

for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskott i inntektssystemet.

Frå 2014 er all mva-kompensasjon for investeringar ført som inntekt direkte i

investeringsrekneskapen.

Anleggsmidlar er vurdert til kostpris. Anleggsmidlar med økonomisk levetid, avskrives med like

store årlige beløp over levetida til anleggsmiddelet. Avskrivingane startar som hovudprinsipp,

året etter at investeringa er aktivert. Ved konkrete investeringsobjekt som har byggetid over

fleire år, starta avskriving når anlegget blir tatt i bruk av verksemda.

Alle driftsmidlar med levetid over 3 år og pris på 100.000 kr. eller meir, vert ført i

investeringsrekneskapen. I nybyggsamanheng kor ulike driftsmidlar er å sjå på som ein del av

nybygget, gjeld ikkje dette prinsippet fullt ut

Investeringar i nybygg/nyanlegg som er ført i investeringsrekneskapen vert samstundes aktivert

i balansen til kostpris. Sal av nybygg/nyanlegg vert tilsvarande nedskrive med bokført verdi.

Med bakgrunn i dei faktaopplysningar som er kjent, er faste eigedommar og anlegg i

samanheng med innlegging i ny anleggsmodul, justert til den verdi dette skulle ha etter

gjeldane reglar.

Netto driftsresultat

Eit positivt netto driftsresultat kan nyttast til eigenkapital ved investeringar og til avsetningar

for seinare bruk.

Netto driftsresultat er kanskje det viktigaste nøkkeltalet i driftsrekneskapen. I rapporten frå

Teknisk berekningsutval, av april 2006, skriv utvalet at dei ser på netto driftsresultat som

hovudindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren.

Brutto driftsresultat syner brutto driftsinntekter minus brutto driftsutgifter. I brutto

drifsresultat er avskrivingar med, og gir dermed resultateffekt. Brutto driftsresultat kan difor

nyttast til samanlikning med det resultatorienterte rekneskapssystem, som primært vert brukt i

privat næringsliv.

Netto driftsresultat syner kva som er att av driftsinntektene når ordinære driftsutgifter og

netto renter og avdrag er trekt frå og gir eit uttrykk for den økonomiske handlefridomen.

Dette må ikkje forvekslast med rekneskapsresultatet, rekneskapsmessig

meirforbruk/mindreforbruk, etter at avsetningar og bruk av avsetningar er tatt med.

Documents

Forside: Suldal Foto · 10 SAMFUNNSMESSIGE TILHØVE Det blei 50 færre innbyggjarar i kommunen i 2016. Størst nedgang i gruppene barn og eldre over 90 år. I frå 2010 til 2017 så