Upload
others
View
1
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
1NTNU Samfunnsforskning | Trondheim | samforsk.no
KOMBINASJONSKLASSER ET VIRKEMIDDEL FOR TILPASSET OPPLÆRING
Konferanse om opplæring for unge med kort botidOslo, 18 – 19 november 2019
2
En tidsreise – videregående opplæring i 1984
Fremmedspråklige – ressurs og utfordring
Det hviler et stort ansvar på skolen og andre utdannings-institusjoner når det gjelder å gi fremmedspråklige barn ogungdom (innvandrere og flyktninger) den samme muligheter tilutdanning, yrke og utvikling av personlighet som den øvrigebefolkning.
I denne sammenheng må vi ikke glemme at pedagogikken i norskskole bygger på kulturavhengige forutsetninger. En bør ha itankene at norske barn lærer svært mye utenfor skolen som en igrunnen tar som en selvfølge og så bygger videre på det i skolensundervisningsopplegg. Elever fra fjerntliggende kulturerbegynner i skolen så å si uten disse kulturspesifikke kunnskaper.Jo eldre de er, j høyere undervisningstrinn de blir plasser på, jomer til kort vil de lett komme, fordi de erfaringer de stiller meder så forskjellige fra den som forutsettes.
Videregående opplæring 1/2, 1984, utgitt av Rådet for videregående opplæring
3
En sammensatt elevgruppe
• Migrasjonsbakgrunn
• Botid i Norge
• Etnisk, kulturell og religiøs bakgrunn
• Familiesituasjon
• Alder
• Utdanningsbakgrunn
• Helse
• Med mye mer…
4
5
Enslige mindreårige• En sammensatt gruppe
Landbakgrunn
Alder
Kjønn
• Ankomsttall 2000-2014: 300-2 500 pr år
• Ankomster i 2015: 5 297
• Ankomster siste år:
2016: 320
2017: 191
2018: 160
2019: 109 (hittil i år)
6
Alders- og kjønnsfordeling
200 100 0 100 200 300 400
0
2
4
6
8
10
12
14
16
Ald
er
Jenter Jenter Enslige mindreårige Gutter Gutter Enslige mindreårige
7
Språk, skole, arbeid - kvalifisering
• Manglende/avbrutt skolegang fra hjemlandet
• Utfordringer med å finne/skape aldersadekvate tilbud
• Dilemmaer:
- Språkopplæring som del av voksenopplæringen?
- Tilbud på samme arena som alderen tilsier?
- Fokus på språk, skolefag eller integrering – eller alt på en gang?
- Raskt ut i arbeid eller prioritering av utdanning og formalkompetanse?
8
Kvalifisering som virkemiddel
• Kompetansekartlegging og karriereveiledning
• Introduksjonsprogrammet
• Jobbsjansen
• Opplæring i det ordinære utdanningssystemet - Grunnskole
- Videregående skole
- Voksenopplæring
• Kvalifiseringstiltak i regi av NAV
• Fagopplæring i bedrift
SAMARBEID PÅ TVERS – SKOLE, NAV, ARBEIDSLIV
9
Helhetlig oppfølging
• Fokus på nyankomne elever med lite skolebakgrunn fra hjemlandet
• Rapport fra 2014 – unge med kortbotid –opplæringssystemets stebarn
• Behov for et mer helhetlig opplæringstilbud ti unge minoritetsspråklige med kort botid
• Elevene var misfornøyd med et segregertopplæringstilbud gjennom voksenopplæringen
• Ønsket tilbud i videregående skole
10
Opplæring på tvers av forvaltningsnivå
Fra rapporten i 2014:
• Klare grenser mellom kommuners ansvar for grunnskoleopplæring og fylkeskommuners ansvar for videregående opplæring
• Behov for tilbud på tvers av forvaltningsnivå og regelverk
• Opplæringsloven åpner for fleksible løp, men innføring er opp til skoleeier
• Innføring av rett til fleksible løp krever lovendringer
Lovendring i juni 2016:
Stortinget har vedtatt at fylkeskommunene og kommunene skal få mulighet til å tilby mer grunnskoleopplæring til elever med rett til videregående opplæring dersom de har behov for det
11
Kombinasjonsklasser• Lovendringen gjelder alle elever som har behov, men særlig fokus på
minoritetsspråklige med kort botid i Norge.
• Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik har vært modell. Samarbeid mellom kommune og fylkeskommune om differensiert opplæring i grunnskolefag i kombinasjonsklasser
• Samarbeid gir større mulighet for differensiering. Større elevgrunnlag gir økt mulighet for nivådelte grupper i alle fag. Parallellegging av timeplan gjør at elever kan være på ulike nivåer i ulike fag.
• Gir bedre muligheter i videregående opplæringErfaringen fra forsøket viser at elevene har fått bedre forutsetninger for å mestre videre skolegang og har vesentlig mindre frafall.
http://nafo.hioa.no/nyankomne/nyankomne-16-24/
12
FINNUT Innovasjon - forskningsprosjekt 2019-2023MÅLGRUPPE Ungdom og unge voksne med kort botid i Norge
MÅL Bedre integrering gjennom mer målrettet, individtilpasset og helhetlig opplæring
PROSJEKTET Forsøk med nye opplæringsformer og nye måter å organisere og tilrettelegge selve opplæringssituasjonen.
STIKKORD Helhetstenking, samarbeid på tvers av etats- og forvaltnings-systemer, differensiering og skreddersøm.
SAMARBEID Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune, NAV og NTNU Samfunnsforskning
PROSJEKTLEDER Berit Berg, NTNU Samfunnsforskning
13
Forskningsprosjekt med tre fokusområder
1. Kombinasjonsklasser – et opplæringstilbudet til minoritetsungdom ved videregående skoler i Trondheim (MinoUng).
2. Lengre og mer arbeidsrettede opplæringsløp, rådgiving/karriereveiledning for minoritetselever mer individtilpasset opplæring (Lange løp).
3. En komparativ del – sammenligning av opplæringstilbudet i Trondheim med tilbud til samme målgruppe i en mindre og en mellomstor kommune i Trøndelag.
14
Målsettinger på individnivå
• Bedre norskkunnskaper
• Bedre mestring av det skolefaglige
• Mer målrettet karriereveiledning
• Mer treffsikre utdannings- og yrkesvalg
• Helhetstenking omkring eleven
• Utvikling av bærekraftige sosiale nettverk
• Hindre utenforskap og marginalisering
• Bidra til bedre integrering
15
Målsettinger på systemnivå
• Utvikling av nye organisasjons- og arbeidsformer
• Tettere samarbeid og mer sømløse overganger mellom voksenopplæring og videregående skole
• Utvikling av en større tiltaksvifte i overgangen skole – arbeidsliv
• Forpliktende samarbeid mellom ulike instanser og faggrupper
• Økt forståelse for innvandrere som ressurs
16
Gjennomføring og metoder
• Dybdeintervjuer med elever, lærere, skoleledere og samarbeidspartnere
• Fokusgrupper med elever og lærere
• Deltakende observasjon i opplæringssituasjoner – både klasserom og bedrift
• Surveys til elever og lærere
• Analyse av registerdata, med fokus på gjennomstrømming, frafall og skoleresultater
• Dialogkonferanser
• Dokumentgjennomgang og analyser av forarbeider og beslutningsprosesser
17
Utfordringer på ulike nivå
• Individnivå Flukthistorie
Bekymringer og usikkerhet
Sårbarhet, men også
Forventninger og vilje til å gå videre
• Kommunenivå Ansvar for å utvikle et helhetlig tilbud
Handlingsrom – innenfor eksisterende rammer
• Samfunnsnivå Skape rammer – økonomisk, juridisk, faglig, praktisk
18
Flyktningtilværelsen
Påkjenninger
Ekstreme opplevelse
Tap
Svik
Usikkerhet
Situasjonen i hjemlandet
Flyktningstatus
Eksiltilværelsen
Potensial
Individuelle ressurser
Ressurser i nettverket
Ressurser i tjenesteapparatet18
19
Skolen som integreringsarena• Bidrar til normalisering av hverdagen
• Er en arena for nettverksbygging
• Forutsetter felles opplæringstilbud – ikke bare en felles arena
• Forutsetter at skolen ser hele eleven
• Viktig med samarbeid på tvers Psykososial oppfølging
Flyktningfaglig oppfølging
Nettverksbygging
Nære relasjoner er viktig for å få tilbake tryggheten.
20
Doble identiteter
• Offer – overlever
• Ressurs - problem
• Avhengig - selvstendig
• Barn - voksen
• Flyktning – ungdom
Hvordan forholder vi oss til denne dobbeltheten?
21
Fortid, nåtid, framtid
• Handler om å bygge bro mellom det som var og det som er
• Mulighet til å bearbeide traumatiske opplevelser
• Normalisering av hverdagen – skole, arbeid, sosiale nettverk
• Inkludering
• Tillit, anerkjennelse, bekreftelse, respekt, omsorg
«A sense of coherence» (Antonovsky)
22
KontaktBerit Berg, Professor i sosialt arbeid, NTNU
Forskningssjef, NTNU Samfunnsforskning
Prosjektoversikt og rapportbestilling:
NTNU Samfunnsforskning,
Mangfold og inkludering
https://samforsk.no
23
Kontakt
Berit Berg, professor NTNU
Forksningssjef NTNU Samfunnsforskning
Prosjektoversikt og rapportbestilling:
NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkludering
samforsk.no
24
ReferanserBerg, B, Caspersen, J, Garvik, M, Paulsen, V og Svendsen, S (2018) Bruk av tolk i barnevernsinstitusjoner og omsorgssenter for enslige mindreårige flyktninger
Berg, Berit og Kristian Rose Tronstad (red.) (2015). Levekår for barn i asylsøkerfasen. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning
Eide, Ketil (red.) (2012). Barn på flukt. Psykososialt arbeid med enslige mindreårige flyktninger. Oslo: Gyldendal
Garvik, Marianne, Veronika Paulsen og Berit Berg (2016). Barnevernets rolle i bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning
Lidén, Hilde (2017). Barn og migrasjon. Mobilitet og tilhørighet. Oslo: Universitetsforlaget
Lønning, Moa Nyamwathi (2018). Fragmented journeys, social relations and age amongst Afghan young people on the move towards Europe. Positioning, negotating and redefinding. Doktoravhandling. NTNU
https://www.universitetsavisa.no/forskning/2017/10/27/Forsker-på-mindreårige-som-er-alene-på-flukt-fra-Afghanistan-18365513.ece
Oppedal, Brit, Karoline B. Seglem og Laila Jensen (2009). Avhengig og selvstendig. Enslige mindreårige flyktningers stemmer i tall og tale. Oslo: Folkehelseinstituttet
RVTS (2016). Familiegjenforening i eksil. Forebygging gjennom familiesamtaler. Trondheim: NTNU SAmfunnsforskning
Svendsen, Stina, Berit Berg, Veronika Paulsen, Marianne Garvik og Marko Valenta (2018). Kunnskapsoppsummering om enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning
Thorshaug, Kristin og Stina Svendsen (2014). Helhetlig oppfølging. Nyankomne elever med lite skolebakgrunn fra opprinnelseslandet og deres opplæringssituasjon. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning