Upload
aquila-hicks
View
39
Download
2
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Fortsatt landbruk på Helgeland? Berit Hundåla. Mosjøen 24.sept. 2010. Andel av forbruksutgift. Jordbruketsstøttens andel av statsbudsjettet uten folketrygden. Arbeid for maten nl. Her raser belgiske bønder over spilt melk. Dagbladet.no, 16. september 2009. INNTEKTSUTVIKLING 2002-2010. - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Andel av forbruksutgift
Jordbruketsstøttens andel av statsbudsjettet uten folketrygden
Arbeid for maten nl
Her raser belgiske bønder over spilt melk
Dagbladet.no, 16. september 2009
INNTEKTSUTVIKLING 2002-2010
• Arealnedgang = Faresignal beholde et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet
• Grovfôrbaserte produksjoner må tilgodeses spesielt! Sikres til kornprisene stiger …
Kornareal Norge
Gjennomsnittlig størrelse på jordstykker i 1999
Situasjon
• Fallende arealutnyttelse– Import av fôr og føde
• Økende gjeldsgrad• Stort inntektsgap til
andre grupper• Ikke akseptabel
bruksavgang• En underfinansiert
jordbruksmodell
Den norske jordbruksmodellen
• 1905-1928, 1995 tollvern, • 1930/1936 Omsetningsloven,
markedsregulering• 1950- Hovedavtalen- støtte• Samvirke• Familiejordbruk (prisregulering,
odelslov, konsesjon, kvoter)
Forsyningskrisen• En rekke land iverksatte
eksportforbud vinteren 2008.– Ris: Brasil, Egypt, Vietnam,
India– Hvete: Russland, Ukraina,
Argentina– Dette ble gjort uten
konsultasjon med WTO• Russland iverksatte
eksportforbud i 2010, Ukraina og Kazakstan har de facto begresninger
• Vi kan ikke stole på verdensmarkedet
1000 oljefat i sekundet
Endring i egnethet for uvannet korn fram til 2080
Verden må:• Integrere Mat – Energi – Klima – Areal i en
helhetlig strategi• Avfossilifisere jordbruket
– Fornybar energi– Biodrivstoff
• Sikre næringskretsløpet (biorest, biokull, kompost, slam, kjøttbeinmjøl, erter/bønner)
• Bruke lokale fôrressurser så langt som råd• Lokal arbeidskraft• Videreutvikle jordbruket i Nord og styrke det i Sør
Norge må
• Fornye en struktur som kan utnytte gras- og kornareal
• Øke produksjonen• Tilpasse jordbruket til klimaendringer• Sikre overgang til fornybar energi og drivstoff
Familiejordbruk
• Odelslov, konsesjon, pristak, delingsforbud• Kapital
– Mer kapital– og kompetansekrevende fornying enn før• Ferie, fritid
– Robot for alle? Hva betyr det for beiting– Bedre ferie- og fritidsordninger
• Skal vi tilpasse strukturen til landet eller landet til strukturen?
• Vil vi ha en norsk jordbruksmodell uten enkeltbruket?
Investeringer til driftsbygninger etter gardsbrukenes beliggenhet
0 %
5 %
10 %
15 %
20 %
25 %
30 %
35 %
40 %
45 %
Østlandet Agder/Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge
1988 (13 900)
2008 (6 900)
Fornye driftsapparatet på den enkelte gård
• Økte investeringsvirkemidler • Økte avskrivningssatser
• Gir betydelige ringvirkninger og økte tilskudd utløser store egne midler
• Store behov i husdyrholdet og korndyrking• Viktig med ny energiteknologi og klimatilpassning• Kan bedre teknikk øke velferden?• Forutsetning for stabile og framtidsrettede
arbeidsplasser i hele verdikjeden
Politiske løsninger• Mer fokus på økt nasjonal produksjon
• Øke gras- og kornarealet• Nydyrking• Begrense nedbygging av jord
• Integrering av jordbruk og klima• Karbonforvaltning• Tilpassningstiltak – grøfting, tørkekapasitet, høstingskapasitet
• Investeringspakke for et variert landbruk over hele landet (Riksrev)• Heve 2 mill grense og 0.5 grense• Heve avskrivningssatser (vil senke inntekten, kreve mer budsjettstøtte)• Innføre fondsavsetning for investeringer på gården• Lik teknologitilgang for alle
• Energi- og drivstoffstrategi for fossilfri 2030• Beste håp for skogbruket?
• Inntektsgapet må tettes• Inntektsutvikling som andre grupper. Lavinntektstillegg
Systemet må gjøres fleksibelt for å håndtere en uforutsigbar framtid
”Et land uten landbruk er ikke et land, men ett område”