PLAN FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE

Nordlandet barneskoleBlåskjellet barnehageFosna barnehageJuulenga barnehage

INNHOLDSFORTEGNELSE

Side 1 Lovgrunnlag

Side 2 Årshjul for overgangbarnehage/skole

Side 3 Mal for foreldremøte

Side 4 Mal for besøk i skolen

Side 5 Mal for overføringsmøte skolestartere

Side 6 Besøk i barnehagen

Side 7 – 8 ”Snart klar for å lese” Infoskriv til foreldre

Side 9 - 11 Rammeplan for språk

Side 12 - 14 Evalueringsmaler

LOVGRUNNLAG

Krav til sammenheng ved overgang fra barnehagen til skolen.Lovverket setter følgende krav:

Rammeplanen for barnehagen sier i kapittel 5.1.”Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til 1. trinn og skolefritidsordningen. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang til skolen må være nedfelt i barnehagens plan.”Rammeplanen er en prosessorientert plan hvor det legges vekt på at barna skal gis mulighet til erfaringer, opplevelse og medbestemmelse.

KunnskapsløftetUnder prinsipper for opplæring finner vi:”Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, ungdomstrinn og videregående opplæring skal bidra til å lette overgangen mellom de ulike trinnene i opplæringsforløpet. Samarbeid med andre offentlige instanser med ansvar for barn og unges læring, utvikling og oppvekstmiljø er også en sentral oppgave for skolen. Dette gjelder særlig for elever med behov for særskilt tilrettelegging.”Kunnskapsløftet er en resultatorientert plan.

ÅRSHJUL FOR OVERGANG BARNEHAGE / SKOLEAKTIVITET DATO / MND. ANSVARInfo til skolen vedr. barn med spesielle behov året før skolestart, samt info om minoritetsspråklige

AUGUST Styrer

Barnehagen sørger for å

barn. innhente skriftlig samtykke fra foresatte.

Foreldremøte for skolestartere året før skolestart.

Alle 5-åringer som skal starte ved Nordlandet barneskole.Vedlegg 1

SEPTEMBER Pedagogiske ledere og 1.trinns lærere.

Besøk i skolen

Vedlegg 2

OKTOBER Pedagogiske ledere tar kontakt med 1.trinnslærerne.

Møte vedr. barn med spesielle behov. PPT, KO,skole, bhg. og evt. andre instanser.

Møte vedr. minoritetsspråklige barn. Barnehage/skole.

JANUAR KO

Styrer

Kopi av informasjonsskriv til skolestartere sendes alle barnehager.

Behov liste skolestartere fra Folkeregisteret

FEBRUAR Rektor

Overføringsmøte med skole/SFO,foresatte vedr. barn med spesielle behov.

Barnehagen sender over eget utfylt skjema vedr. minoritetsspråklige barn

Overføringsmøte vedr. barn som har behov for ekstra stimulering i forhold til språkutvikling.Vedlegg 3

MAI KO

Styrer

Besøk i barnehagenVedlegg 4

JUNI 1.trinnslærere tar kontakt med barnehagen i mai.

VEDLEGG 1. MAL FOR FORELDREMØTE MED SKOLESTARTERE – HØSTTIDSPUNKT: Oktober året før oppstart

1,5t

FOR HVEM: Foreldre til skolestarterne i barnehagen

HVOR: Møtet holdes på skolen

ANSVAR FOR MØTET:

Pedagogisk leder på den eldste gruppa ( skolestarterne) i samarbeid med 1.ktrinnslærerne fra

Nordlandet skole.- Pedagogisk leder tar kontakt med skolen for å

avklare tidspunkt- Barnehagen lager innkalling til ”sine” foreldre

INNHOLD PÅ MØTET:”Hva er språk”

Barnehagens arbeid med begrep i forhold til-form-innhold-bruk

Overgangsplan Språkplan Språksprell Sosial kompetanse Krav til foreldrene Bruke konkrete eksempler Åpne for spørsmål og diskusjon

Vedlegg: Rammeplan for språk Snart klar for å lese

EVALUERING: Barnehagene og skolen evaluerer etter avholdt møte, og foretar evt. korrigeringer på mal før neste foreldremøte.

VEDLEGG 2. MAL FOR BESØK I SKOLEN – HØSTTIDSPUNKT/TIDSBRUK:

Uke 42 08.30-10.00

HVEM: Personalet som har den eldste gruppa. Pedagogisk leder for den forrige eldste gruppa.Opp til barnehagen hvor mange de sender.

MÅLET MED HOSPITERINGEN:

Oppleve ”Språk i bruk”, lek med språket

HVA: Få med samling,/språkinnlæring.

FORBEREDELSE: Eksempler på ukeplan utleveres fra lærere når vi er på besøk.

EVALUERING: Barnehagene og skolen evaluerer hospiteringen og foretar evt. korrigeringer på mal til neste observasjonshospitering.

HVEM TAR KONTAKT: Ped.leder for den eldste gruppa i barnehagentar kontakt med 1. trinnslærerne.

VEDLEGG 3. MAL FOR OVERGANGSSAMTALE OM SKOLESTARTERE – VÅRMÅL / HVORFOR: Tidlig identifisering av barn med behov for

videre oppfølging innenfor språkutvikling .

Minoritetsspråklige barn

Sikre barna en god sammenheng og overgang mellom barnehage og skole

TIDSPUNKT: A) Mai

HVEM: A) Styrer i barnehage og rektor på skolen- Styrer tar kontakt for å avtale møte

B) Pedagogisk leder for på den største lekegruppa (skolestarterne) + 1.klasselærer (e)

- Lærer tar kontakt for å avtale møteUTGANGSPUNKT: Samtykkeskjema fra foreldrene er undertegnet,

og opplysningene som skal overbringes er godkjent( j.fr. BARNELOVEN § 30)

HVILKE OPPLYSNINGER SKAL OVERBRINGES:

Hva barnet har opplevd, lært og gjort i barnehagen

Formidle barnets sterke sider og generelle funksjonsnivå ( Hva barnet kan og mestrer, og på hva det kan trenge særskilt støtte til)

- Ovenstående avklares med foreldrene i foreldresamtale på våren

Hva barnehagen som helhet har arbeidet med faglig og pedagogisk

EVALUERING: Barnehagene og skolen evaluerer møtet og foretar evt. korrigeringer på mal til neste overgangssamtale

VEDLEGG 4 MAL FOR BESØK I BARNEHAGEN TIDSPUNKT: Begynnelsen av juni

HVEM: Kommende 1.trinns-lærere

TIDSBRUK: 09.30 – 11.00

HVA: Se hvordan barnegruppa fungerer i ulike aktiviteter i barnehagen ( f.eks lek, samlingsstund, aktivitet), hvordan barna forholder seg til fellesbeskjeder m.m.

FORBEREDELSE: Skolen får utdelt barnehagens periodens månedsplan/14.dagersplan.

EVALUERING: Barnehagene og skolen evaluerer hospiteringen og foretar evt. korrigeringer på mal til neste observasjonshospitering

HVEM TAR KONTAKT: 1. trinns-lærere i begynnelsen mai

Snart klar for å lese?

……….. …………………………. skole

HVORDAN BYGGE OPP UNDER BARNS SPRÅK-UTVIKLING FRAM MOT SKOLESTART?

Jeg tar meg tid til å snakke med barnet mitt hver dag.

Jeg avsetter tid til å lytte til barnet og svare på de utallige spørsmålene som det stiller.

Jeg lære barnet mitt ordenes betydning ,hvordan de sies, og gjerne også hvordan det kjennes i munnen å si ordene.

Jeg leser rim og regler for barnet og synger enkle vers for det.

Jeg leser noe til barnet hver dag for å vise hvor viktig lesing er.

VI besøker biblioteket for å finne passende bøker til lesing i hjemmet.

Sammen ser vi på bøker, magasiner og blader og snakker om hva vi ser, og hva vi leser.

Jeg bygger opp under barnet leselyst.

Jeg ber barnet mitt fortelle noe som har hendt i løpet av dagen, beskrive ulike forhold, osv.

Jeg skriver innimellom nøyaktig ned det barnet har fortalt og leser det opp etterpå.

Jeg legger til rette for lekeskriving, og lar barnet skrive på egne premisser. Jeg samtaler med barnet om hva det har ”skrevet”.

Barnet har sin egen bokhylle/bokkasse.

Jeg oppmuntrer alle i familien til å lese for barnet mitt.

Jeg bygger opp barnets selvfølelse slik at det skal ha et godt grunnlag for senere leseopplæring.

Jeg prøver å lære barnet mitt lydene og bokstavene når det har lyst til det

Jeg utsetter ikke barnets tilfredsstillelse av nysgjerrighet for lesing og skriving.

Jeg stimuler og bygger opp under barnets lærelyst.

Jeg er bevisst min rolle som språkmodell for barnet mitt.

Husk: Barn begynner sjelden å lese og skrive spontant av seg selv. Skriftspråklige ferdigheter utvikles gjennom modellæring, egen aktivitet, samhandling og veiledning fra nære omsorgspersoner.

LYKKE TIL!

RAMMEPLAN FOR SPRÅK

Form/ Språklig bevissthet

Klappe stavelser i navn

Finne rimord

Kunne si ei regle utenat, med variasjon i stemmebruk.

Kunne lytte ut første lyd i ord med hjelp av en voksen.

Lekeskrive huskelapper og lignende

Tegning knyttet til tekst. En voksen skriver ned det barnet sier slik at de

skjønner det er en sammenheng mellom det som blir sagt og det som blir

skrevet ned.

Kjenne igjen navnet sitt og kan skrive noen bokstaver i navnet. ( 1. bokstav)

Møte bokstavene i naturlige situasjoner.

Innhold/ Begreper

Kunne noen samlebegreper som blant annet frukt, bær, grønnsaker, redskap,

yrker, møbler, klær og kunne sortere billedkort etter samlebegreper.

Kunne sette ord på følelser som sinne, redsel, glede og trist…..

Kunne begreper knyttet til kropp, familie, lekeplass, hjemmet, barnehagen og

nærmiljøet.

Kunne fargene.

Beskrive mønster som rutete, stripete, prikkete, ensfarget…

Preposisjoner: Det å kunne beskrive plassering av en gjenstand. F eks. over,

under, på mellom, bak, foran og ved siden av.

Begreper knyttet til tid som f. eks. i dag, i morgen, i går, dag, natt, døgn, kveld,

morgen og ettermiddag. Årstider.

Finne ord som har motsatt betydning: Mørk- lys, kort- lang, stor- liten, bred-

smal, tykk – tynn. ( S. Ostad)

Gradbøye adjektiv: stor- større størst, liten- mindre minst.

Sortere gjenstand etter størrelser, form og farge.

Innhold/ Matematiske begreper

Se også begreper om tid, sortering og mønster ovenfor. Se momenter under

oppgavebevissthet.

Kunne telle til ti.

Finne mengder opp til 5. Elevene skal kunne hente fem legoklosser, vise fem

fingre og lignende.

Kjenne igjen terningen og knytte øynene på terningen til antall.

Geometriske figurer: Trekant, firkant og sirkel

Oppgavebevissthet/ Selvstendighet

Mestrer det å fullføre en aktivitet (små oppgaver).

Greier å følge spilleregler i enkle terning- og kortspill, som f. eks stigespill, lotto

og lignende.

Alle barn bør få erfaring i å både vinne og tape i spill. Her tenker vi på

turtaking, spilleretning, telle og flytte brikker og lignende.

Ta imot veiledning av en voksen.

Blyantgrep

Kunne tegne menneske, hus, bil….

Holde i saks og klippe i papir.

Selvstendighet i av- og påkledningssituasjon.

Mestrer rutinesituasjoner som garderobe, toalettbesøk (med håndvask).

Mestrer overganger fra en situasjon til neste, som f. eks ta avskjed med

foreldre, skifte av aktivitet og lignende.

Bruk/ Aktivt ordforråd

Jobbe med å gjenfortelle en enkel fortelling slik at andre forstår den.

Dikte en historie ut fra bilder, får erfaring i å dikte historier i fortid, nåtid.

Få erfaring med å gjenfortelle noe om innholdet i ei bok som noen har lest høyt

for dem.

Alle barn bør bli lest for og få delta i samtale hver dag.

Greier å ta imot og utføre enkle beskjeder gitt i felleskap.

EVALUERING: Foreldremøte for skolestartere - høst

Hvem: pedagogiske ledere i barnehagen og 1.klasselærere

Dato:

Hva fungerte bra Hva fungerte ikke bra Forslag til endringer

Underskrift:

EVALUERING: Observasjonshospitering i skolen - høst

Hvem: pedagogiske ledere i barnehagen og 1.klasselærere

Dato:

Hva fungerte bra Hva fungerte ikke bra Forslag til endringer

Underskrift:EVALUERING: Observasjonshospitering i barnehagen

Hvem: pedagogiske ledere i barnehagen og 1.klasselærere

Dato:

Hva fungerte bra Hva fungerte ikke bra Forslag til endringer

Underskrift: