FoU-prosjekt nr 50087 EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner · bli best mulig, er det av avgjørende betydning å kunne påvirke plassering av tekniske rom og føringsveier på

FoU-prosjekt nr 50087

EMC-håndbok forbygningsinstallasjonerSluttrapport

Versjon 1.0 (11.12.98)

FoU-prosjektADMINISTRATIVT ANSVARLIG STATSBYGG (NAVN, DATO OG SIGN.)

Morten RyjordPROSJEKTNR.

50087PROSJEKTANSVARLIG STATSBYGG (NAVN, DATO OG SIGN.)

Jan Rune MartinsenOPPDRAGSGIVER

StatsbyggPROSJEKTLEDER (NAVN, DATO OG SIGN.)

Arne JordeFINANSIERT AV

StatsbyggFORFATTERE (TITTEL, NAVN OG FIRMA)

Odd Arnesen, InterConsult Group ASAKjell Bergh, Nemko ASBjørn Fossum, Post- og teletilsynetTerje Heggelund, InterConsult Group ASAArne Jorde, InterConsult Group ASAGeir Nærland, Telesafe ASJon Erik Skau, ABB Installasjon ASArne Uv, Siemens A/S

Norges forskningsrådInterConsult Group ASAPost- og teletilsynetSiemens A/SNemko ASTelesafe ASABB Installasjon AS

ELEKTRONISK ARKIVADRESSE P:\516216\FORSIDE.DOC SAKSNR. OG DOKUMENTNR.

Henvendelser kan rettes til:StatsbyggPostboks 8106 dep0032 Oslo

Telefon: 22 24 28 00 ⋅ Telefax: 22 24 28 06 ⋅ E-post: [email protected]:\\www.statsbygg.no

Rapporten erutarbeidet av

på oppdrag fraStatsbygg.

FORORD

Anvendelse av elektroteknisk utstyr i bygningsinstallasjoner har økt vesentlig gjennom desenere år. Elektroteknisk utstyr omgir seg med elektriske og magnetiske felt samtledningsbundet elektrisk støy. Samtidig skal det fungere i det totale "støybilde" der ogsåannet elektrisk utstyr bidrar. EU's EMC-direktiv har satt overordnede krav tilelektromagnetisk sameksistens (EMC) og har utarbeidet en rekke standarder forelektroteknisk utstyr. Standardene dekker imidlertid ikke installasjoner og sammensatteanlegg.

Statsbygg eier og forvalter en stor og kompleks bygningsmasse som varierer frade enkleste kontorbygg til avanserte forsknings- og laboratoriebygg. Gjennomflere år er det registrert problemer med ofte manglende elektromagnetisk kompatibilitet ibyggene.

Statsbygg har derfor i samarbeid med InterConsult Group ASA tatt initiativ til å fåutarbeidet en praktisk rettet EMC-håndbok for planlegging og utførelse avelektromagnetisk kompatible installasjoner i bygninger. Håndboken er bearbeidet i enarbeidsgruppe bestående av sentrale medarbeidere fra deltagende firma/organisasjoner,som med ulike ståsted har erfaring fra behandling av elektrotekniske installasjoner.Håndboken er skrevet med tanke på å kunne brukes av "alle", men henvender seg spesielttil saksbehandlere hos byggherrer, rådgivende ingeniører og installatører.

Håndboken er ment å være en oppslagsbok, og har kapittelinndeling i henhold tilbygningsdelstabellen NS 3451.

Prosjektet er finansiert av Statsbygg, NFR-programmet "Norinstall" og deltagende firma.

Oslo, desember 1998Statsbygg

EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side 2Innholdsfortegnelse

Innholdsfortegnelse

INNLEDNING................................................................................................................ 4

KONSEKVENSER FOR ANDRE FAG........................................................................ 5

BYGG / ARKITEKT ..............................................................................................................5VVS ..................................................................................................................................6

KONKRETE EMC-RETNINGSLINJER..................................................................... 7

4 ELKRAFT.........................................................................................................................741 Generelle anlegg ..................................................................................................... 7

411 Bæresystemer..................................................................................................................................8412 Jording.......................................................................................................................................... 11413 Lynvernanlegg ............................................................................................................................... 16

42 Høyspenning.......................................................................................................... 20421 Fordelingskabler ............................................................................................................................ 20422 Nettstasjoner.................................................................................................................................. 21

43 Fordelinger............................................................................................................ 23431 Inntaks- og stigeledninger............................................................................................................... 23432 Hovedfordeling.............................................................................................................................. 26433 Underfordelinger............................................................................................................................ 29434 Fordelinger for drift av VVS........................................................................................................... 32

44 LYS ........................................................................................................................ 334411 Kursopplegg for lys og stikk......................................................................................................... 334412 Kursopplegg for nødlysanlegg ...................................................................................................... 34442 Belysningsutstyr............................................................................................................................. 35443 Utstyr for nødlys ........................................................................................................................... 36

45 Elvarme ................................................................................................................. 374511 Kursopplegg for varme................................................................................................................. 38452 Varmeovner................................................................................................................................... 38453 Flatvarmeanlegg............................................................................................................................. 38454 Varmekabler .................................................................................................................................. 38

46 Driftsteknisk........................................................................................................... 404611, 4612 Kursopplegg for drift og virksomhet.................................................................................... 40462, 463 Utstyr for bygningsdrift og virksomhet .................................................................................... 41

5 TELE OG AUTOMATISERING ...........................................................................................4351 Generelle anlegg ................................................................................................... 4352 Datakommunikasjon.............................................................................................. 4553 Telefon................................................................................................................... 4954 Alarm- og signal.................................................................................................... 5155 Lyd- og bilde ......................................................................................................... 5356 Automatisering ...................................................................................................... 55

6 ANDRE INSTALLASJONER...............................................................................................5661 Reservekraft ........................................................................................................... 56

611 Reservekraftaggregat...................................................................................................................... 56612 Avbruddsfri strømforsyning (UPS)................................................................................................. 58

62 Heisanlegg............................................................................................................. 6063 Frekvensomformere ............................................................................................... 62

7 UTENDØRSANLEGG .......................................................................................................6474 Utendørs elkraft..................................................................................................... 64

VEDLEGG A TERMINOLOGI OG TEKNISKE BEGREPER............................... 65

EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side 3Innholdsfortegnelse

VEDLEGG B EMC SOM PROBLEMOMRÅDE .................................................... 71

B.1 HVA ER EMC ?...........................................................................................................71B.2 ULIKE TYPER FORSTYRRELSER...................................................................................72

VEDLEGG C DIREKTIVER OG NORMER............................................................ 74

C.1 SAMMENFATNING OM DIREKTIVER .............................................................................74C.2 SAMMENFATNING OM EMC-NORMER .........................................................................75C.3 SAMMENFATNING OM INSTALLASJONSNORMER..........................................................76C.4 DIREKTIVER...............................................................................................................76C.5 EMC-DIREKTIVET ......................................................................................................77C.6 NORMER....................................................................................................................78

C.6.1 EMC normkonseptet.......................................................................................... 78C.6.2 Miljøklasser....................................................................................................... 78C.6.3 Installasjonsnormer/veiledninger/forskrifter ..................................................... 80

C.7 ANNEKS 1 - HARMONISERTE EUROPANORMER ...........................................................87C.7 ANNEKS 2 - BASISNORMER ........................................................................................89

VEDLEGG D GENERELLE EMC-RETNINGSLINJER FOR BYGNINGER....... 91

D.1 SPENNINGSSYSTEMER................................................................................................91D.2 UTFØRELSE AV JORDELEKTRODE ...............................................................................92D.3 STRUKTURERING AV JORDINGSANLEGGET I ET BYGG .................................................92D.4 STRUKTURERING FOR ELEKTROMAGNETISK SAMEKSISTENS.......................................96D.5 TELEMATIKK- OG SIGNALTEKNISKE ROM ...................................................................97

VEDLEGG E ETTERKONTROLL OG DOKUMENTASJON ............................... 98

E.1 DOKUMENTKONTROLL.........................................................................................98E.1.1 EMC Arkiv ......................................................................................................... 98

E.2 ETTERKONTROLL ..................................................................................................99E.2.1 Kontroll underveis............................................................................................. 99E.2.2 Visuell kontroll.................................................................................................. 99E.2.3 Kontrollmåling.................................................................................................. 99E.2.4 Elektrisk kontroll............................................................................................. 100E.2.5 EMC målinger................................................................................................. 100

E.3 INNDELING AV INSTALLASJONER ..............................................................................101

VEDLEGG F MÅLEPROSEDYRER ...................................................................... 102

F.1 MÅLING AV OVERGANGSMOTSTAND FOR JORDELEKTRODE.......................................102F.2 MÅLING AV STRÅLT OG LEDNINGSBUNDEN STØY......................................................102F.3 ESD-MÅLINGER (ELEKTROSTATISKE UTLADNINGER), STATISK ELEKTRISITET...........103F.4 MÅLING AV ISOLASJONSMOTSTAND/LEKKSTRØMMER TIL JORD ................................104F.5 MÅLING AV MAGNETISKE FELT.................................................................................104F.6 EMC MÅLING AV KABLER.........................................................................................104

VEDLEGG G EMC-FORHOLD VED FØRINGSVEIER...................................... 107

EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side 4Innledning

InnledningElektrotekniske installasjoner i bygg var i tider før moderne elektronisk utstyr ble vanlig,basert på bruk av elektrisiteten som energielement. Spenninger og strømmer var genereltav en slik størrelse at mindre avvik fra normale verdier ikke hadde vesentlig betydning forfunksjonsdyktigheten av det utstyr som ble forsynt. Belastningsobjektene var dessutenmed få unntak passive; det ble ingen uheldige tilbakevirkninger i nettet fra belastningene.Gjennom de senere år har det skjedd en stadig økende bruk av elektrisiteten somsignalelement, først og fremst gjelder dette tele-/datakommunikasjon, men også gjennomutstrakt bruk av elektronikk på utstyrssiden. Nivåene på de strømmer og spenninger sombrukes i signalteknikken, er av en slik størrelse at de utilsiktet kan bli påvirket på fleremåter. Det kan eksempelvis være uønskede signaler via det elektriske ledningsnettet.Kraftelektroniske utstyrskomponenter for motor- og varmestyringer, likerettere i PC-utstyr, UPS-installasjoner etc. gir harmoniske strøm- og spenningskomponenter ikraftforsyningsnettene og kan forstyrre annet tilkoblet utstyr. Elektriske ledninger ogelkrafttekniske utstyrskomponenter som transformatorer omgir seg dessuten medelektromagnetiske (luftbårne) felt som kan forstyrre elektroniske kretser og utstyr.

Det er derfor nødvendig å sette grenser, både for utsendelse (emisjon) av støy fra et gittutstyr, og for utstyrets evne til å tåle støy (støyfølsomhet, immunitet). Dette fordi utstyr forulike formål skal fungere sammen uten å påvirke hverandres funksjonalitet, og det må gisregler for elektromagnetisk sameksistens/forenlighet/kompatibilitet (electromagneticcompatibility = EMC). Gjennom EØS-samarbeidet er Norge forpliktet til å følge EU-direktiv 89/336/EØS, som omhandler krav til EMC. Direktivet blir fulgt opp med en rekkestandarder som også blir forpliktende for Norge. Standardene knyttet til EMC setter førstog fremst krav til det enkelte utstyr, mens det så langt er gjort mindre med retningslinjerfor riktig utførelse av elektroinstallasjonene som helhet. Noen av de installasjonsretnings-linjer/-veiledninger som finnes er benyttet som underlagsmateriale for denne boken.

En rekke byggherrer (bl.a. Statsbygg) har erfart problemer omkring manglendeelektromagnetisk kompatibilitet i nyere bygg der det har vært utstrakt bruk av elektroniskutstyr. EMC- relaterte problemer vil i ytterste konsekvens kunne ha negative økonomiskefølger for byggherrer og brukere.

Med erkjennelse av at kompetansen på området er liten i Norge, har Statsbygg derfor tattinitiativet til å utarbeid en håndbok for ivaretakelse av EMC-forhold i bygninger.Håndboken bygger på en forprosjektrapport utarbeidet av ICG (IGP).

Hovedmål har vært å utarbeide en anvendelsesrettet EMC-håndbok med mest muligkonkrete retningslinjer tilpasset saksbehandlere som planlegger eller følger opp utførelsenav elektrotekniske installasjoner i bygninger. Det presiseres at EMC-håndboken ikke måbetraktes som en forskrift eller et myndighetskrav, men derimot anbefalinger til en godinstallasjonspraksis mhp. EMC i bygningsinstallasjoner. Bygningsdelstabellen i NS 3451 erlagt til grunn for redigeringen av håndbokens hoveddel og de enkelte punktene her er søktbehandlet ut fra de mest aktuelle "problemer" og tiltak for å løse disse.

Standarder og normer er under stadig endring. Dette medfører at de henvisningene som erbenyttet i denne sammenhengen ikke til enhver tid vil være de gjeldende, og det anbefalesat brukerne av denne håndboken holder seg orientert om utviklingen innen dette fagfeltet.

EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side 5Konsekvenser for andre fag

Konsekvenser for andre fag

Bygg / arkitekt

For at den elektromagnetisk sameksistens (EMC) i et nybygg eller eksisterende bygg skalbli best mulig, er det av avgjørende betydning å kunne påvirke plassering av tekniske romog føringsveier på et tidligst mulig stadie i et bygge- eller rehabiliteringsprosjekt. Helst børdette være fastsatt på et overordnet nivå allerede i byggeprogram.

De viktigste EMC-relaterte retningslinjer og avklaringer for bygg-/arkitektfaget er somfølger:

• Påse at av elkrafttekniske rom slik som; transformatorrom, hovedtavlerom, UPS-rom,etc. plasseres i tilstrekkelig avstand fra tele-/datarom og personellrom, se forøvrigbeskrivelse kap.411, 42 og 432.

• Se til at jordelektrode utføres som beskrevet i kap.412. • Tilrettelegge for aktiv bruk av armering og ledende konstruksjoner i bygget til

utjevningsjording. Dette krever planlegging og koordinering tverrfaglig. • For bygg med lynvernanlegg, må løsninger på oppfangernett på tak og nedleder

utvendig på fasade drøftes så tidlig som mulig i prosjektet. Spesielt hvis metalliskekonstruksjoner skal brukes aktivt som nedledere, krever dette spesielle tiltak ibyggeperioden. Lynvernanlegg er nærmere beskrevet i kap.413, samt vedlegg C.

• Tilfluktsrom har spesielle krav til jording, kabelgjennomføringer ognødstrømforsyning som må avklares og koordineres.

• Det er av avgjørende betydning at det tilrettelegges for optimale føringsveier medhensyn på EMC. Dette krever koordinering tverrfaglig så tidlig som mulig i et prosjekt.

• Avklare på et tidlig tidspunkt behovet for skjermrom (sentrale telematikk- og datarombør skjermes i henhold til totalforsvarets forskrift om EMP-beskyttelse avtelekommunikasjonsanlegg). Plassering og detaljert løsninger for utførelsen avskjermrom må fastsettes tidlig i planleggingsfasen.

EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side 6Konsekvenser for andre fag

VVS

For at den elektromagnetisk sameksistens (EMC) i et nybygg eller eksisterende bygg skalbli best mulig, er det av avgjørende betydning å koordinere plassering av tekniske rom iforhold til hverandre, samt påse at føringsveier for VVS ikke innfører EMC-problemer.

Det er derfor viktig at en på et tidligst mulig stadie i bygge- eller rehabiliteringsprosjekter,koordinerer og fastsetter aktuelle EMC-relaterte krav knyttet til VVS anlegget.

De viktigste EMC-relaterte retningslinjer og avklaringer for VVS-faget er som følger:

• Plassere kraftkrevende VVS anlegg nærmest mulig hovedfordeling ogfordelingstransformator. Dette må koordineres så tidlig som mulig i et byggeprosjekt..

• Jordingsmuffe (tjømemuffe) på avløpsrør av plast er ikke lengre påkrevet i bygg medTN-S spenningssystem. For bygg med IT-spenningssystem skal tjømemuffe barebrukes etter nærmere vurderinger i forbindelse med våtrom. Dette må avklares ogkoordineres før byggingen starter.

• Som hovedregel søke å unngå gjennomgående rør og kanaler gjennom tele-/datarom.Hvis rør likevel må gå gjennom denne typen rom, må det påmonteres en isolerendeovergang på utsiden av rommet. Se kap.411.

• Det må påses at det stilles EMC-krav til fordelinger og utstyr for VVS inkl.

frekvensomformere. Dette er nærmere beskrivelse kap.434 og kap.63.

EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side 7Konkrete EMC-retningslinjer

Konkrete EMC-retningslinjer

Denne håndboken omhandler anbefalinger til god installasjonspraksis. Kapittelinndelingener basert på bygningsdelstabellen i NS 3421. Anbefalingene er redigert inn i de kapitlenesom elektroentreprisene omhandler. Dette gjelder:

• 4 Elkraft• 5 Tele-og automatisering• 6 Andre installasjoner• 7 Utendørs

For hvert underkapittel er det beskrevet diverse relevante henvisninger, konkreteretningslinjer for prosjektering og utførelse, samt retningslinjer for dokumentasjon ogetterkontroll. Spesielt kan det nevnes at det for en del av EMC-kravene som settes tilutstyr, er det muligheter for etterkontroll, men i stor grad vil mulighetene for å oppnå etakseptabelt elektromagnetisk miljø være avhengig av den dokumentasjon som skalforeligge fra leverandør med hensyn til støyemisjon og immunitet. Derfor vil de tekniskeunderlagsdokumenter for utstyret være viktige ved eventuelle usikkerheter om spesifisertekrav er tilfredsstilt. Ved overtakelse av bygget er det særdeles viktig for byggets eier at alledokumenter blir systematisert, og at eventuelle uklarheter omkring EMC-messige forholdblir tatt opp med involverte utstyrsleverandører. All dokumentasjon av denne art må inngåsom egne dokumenter i et "EMC-arkiv" og skal være en del av internkontrollen forbygget. Slike dokumenter kan dermed hentes frem ved eventuellenyinstallasjoner/endringer av apparater/utstyr.

Relevante normer og installasjonsretningslinjer er presentert i vedlegg C.

4 Elkraft

Bygningsdelstabellens kapittel 4 inneholder underkapitler som omhandler alle typerelkrafttekniske anlegg. Håndboken omhandler alle underkapitlene på 2-sifret nivå. Når detgjelder 3- og 4-sifret nivå så er ikke alle disse underkapitlene omhandlet som et egetkapittel. Kapittel 4 inneholder følgende:

• 41 Generelle anlegg• 42 Høyspenning• 43 Fordelinger• 44 Lys• 45 Elvarme• 46 Driftsteknisk

41 Generelle anlegg

Under generelle anlegg omhandles følgende:

• 411 Bæresystemer• 412 Jording


• 413 Lynvernanlegg

411 Bæresystemer

Henvisning

Forskrifter og myndighetskrav:• Lavspenningsforskrifter; FEB 91 ⇒ FEL 99

Normer og installasjonsretningslinjer:• NEK 400• EN 50174

Orientering

Med bæresystemer menes følgende komponenter:• kabelbroer/kabelstiger• kabelkanaler/veggkanaler/gulvkanaler• armaturskinner• nedføringstaver• kombinerte føringer for gass og elektro• branntettinger, gass og trykktette gjennomføringer, inntaksrør, etc.

Bæresystemer kan være kilde til elektromagnetisk støy som følge av:• Strømmer i bæresystemene ved :

- jordfeil på de elektriske installasjoner eller utstyr tilknyttet disse- sammenkobling mellom nøytral- og jord ute i installasjonen, dvs. IKKE rendyrket 230/400 TN-S systemer.

• Potensialforskjell mellom metalliske bæresystemer

Retningslinjer prosjektering

Følgende EMC-relaterte retningslinjer knyttet til bæresystemer må ivaretas i forbindelsemed prosjektering:

• Plassere sentrale føringsveier for kraftkabler med god avstand ( >1m) til følsomtelektronisk utstyr.

• IT-kabler og kraftkabel på sentrale føringsveier bør plasseres i god avstand frahverandre. Det må derfor påses at det tas høyde for en avstand mellom føringsveier forIT- og elkraft slik at anbefalte kabelavstander i tabell 431.1 (kap.431) kanopprettholdes. Benytte bæresystemene aktivt som jordplan i bygg ved at disse koblessammen der det er mulig, dvs. mest mulig kontinuerlige.

• Sentrale føringsveier bør om mulig legges utenfor rom med følsomt elektronisk utstyr.


• Alle inn- og utgående føringer/forbindelser til bygg, IT-rom, etc. anbefales i et fellespunkt ("single entry"), jmf. figur C.2 (vedlegg C).

• Strukturere elkraft- og tele/data-installasjoner etter samme topologi, dvs. sammeføringstrasèer frem til fordelinger og videre frem til uttak/utstyr innenfor hvertdekningsområde. Dette for å skape minst mulig sløyfer mellom IT- og kraftkabler,samt kabler og jordsystemet. Figur 411.1 viser typisk måte å strukturere elkraft- ogtele/data på i nye bygg. Her må man imidlertid ta hensyn til de anbefalte avstandskravmellom IT- og elkraftkabler, jmf. tabell 431.1 og 4411.1.

Figur 411.1: Strukturering av "felles" føringstrasèer for elkraft og tele-/data i bygninger

Retningslinjer utførelse

Følgende EMC-relaterte installasjonsretningslinjer knyttet til bæresystemer må ivaretas:

• Benytte metalliske skilleplater for oppdeling av elkraft- og tele-/datatekniske kabler imetalliske kanaler og på broer der minimumsavstander ikke kan oppnås. Det er viktigat skilleplater er kontinuerlig forbundet til kanaler/broer.

• Metalliske kabelbroer og kanaler skal ha en kontinuerlig elektrisk forbindelse. Dersom

det av praktiske eller branntekniske årsaker må brytes gjennom brannskiller e.l., skalkabelbroer likevel forbindes med hverandre.

• Tilbehøret ved skjøting og avgrening skal ha samme overflatebehandling som

kabelstiger/kanaler.


• Alle metalliske deler forbindes med hverandre på en slik måte at det oppnås godelektrisk kontakt i alle skjøter, etc. Eventuelle lakkerte flater må rengjøres. I tvilstilfellerkan tannskiver som skjærer gjennom overflaten benyttes. Se forøvrig vedlegg G.

Retningslinjer for dokumentasjon og etterkontroll

• Dokumentert kontroll av bæresystemet med henblikk på kontinuitet og jording. Dettebør verifiseres i form av sjekkliste/testprotokoll.

• Dokumentert kontroll av minimumsavstander mellom føringsveier for IT og elkraft

slik at man oppnår fornuftige kabelavstander. • Kontrollere at prosjekteringsunderlaget og dokumentasjonen er i henhold til de

forutsetningene som er lagt til grunn for installasjonen.

• Kontrollere at installasjonene er utført i henhold til prosjekteringsunderlaget ogmonteringsanvisninger.


412 Jording

Henvisning

Forskrifter og myndighetskrav:• Lavspenningsforskrifter; FEB 91 ⇒ FEL 99• Forskrifter for forsyningsanlegg, FEA-F 95• Forskrift om elektrisk utstyr, FEU 95

Normer og installasjonsretningslinjer:• NEK 400• IEC 364-4-444• IEC 1000-5• EN 50174• ITU rec. K.27 Bonding configurations and earthing inside a telecommunication

building• ITU rec. K.31 Bonding configurations and earthing of telecommunication installations

inside a subscriber's building• EN 60204-1, avsnitt 4.4.1

Orientering

Jordingssystemets formål er først og fremst å ivareta personbeskyttelse(beskyttelsesjording) og å sikre lavspenningssystemets funksjonsdyktighet(systemjording). I tillegg skal jordingen ivareta utstyrsbeskyttelse ved overspenninger ogfeil i anlegget. Et typisk jordingssystem omfatter følgende:

• Jordelektrode• Hovedjordleder• Hovedjordskinne• Beskyttelsesleder (PE)• Utjevningsforbindelser• Skjermjording / signal referansejord (SRE)• Jording av bæresystemer• Jording av utstyr

Jording er en viktig faktor for å oppnå EMC. Av faktorer som kan være årsak tilelektromagnetisk støy kan nevnes:

• Strømmer i bæresystemene og ledende konstruksjoner ved:- feil på de elektriske installasjoner og utstyr tilknyttet denne- bruk av TN-C spenningssystemer- jordfeil i 230V IT-system

• Mangelfull jording og skjerming


• Bruk av flere separate jordingssystemer i samme installasjon

• Ledningsbundet overføring av lynoverspenninger via elkraft-, tele-, antennekablerinn/ut av bygg.

• Koplingstransienter fra høyspenningsnettet til lavspenningsnettet.

• Elektriske og magnetiske felt fra jordforbindelser, ledende konstruksjoner, ol.

Kravene til utførelse av beskyttelsesjording som er nedfelt i forskrifter er ufravikelige.Beskyttelsesjordingen bør struktureres og utføres slik at det samtidig gir en effektivsystem-/funksjonsjording. Hovedprinsippet er å unngå jordfeilstrømmer og deravpotensialforskjeller i jordingssystemet. Dette oppnås best ved å eliminere drifts- ogfeilstrømmer i jordingssystemet, og om nødvendig bruke utjevningsforbindelser.


Følgende EMC-relaterte retningslinjer knyttet til jording må ivaretas i forbindelse medprosjektering:

• Anbefale og beskrive elektriske fordelingssystemer med direkte jordet nøytralpunkt ogegen jordleder tilbake til transformator (dvs. benytte TN-S eller TN-C-S system).230/400V TN-C system må unngås, og er heller ikke tillatt i bygningsinstallasjoner iNorge, jmf. FEL 99.

• Jordelektrode i henhold til lavspenningsforskrifter, se forøvrig kap.413 og vedlegg D.

• Lavspenningsjord knyttes sammen med høyspenningsjord der nettstasjonen er mindreenn 20 meter fra bygget.

• Kun ett jordelektrodesystem for utbyggingsområde/bygg.

• Etablere en hovedjordskinne plassert i byggets hovedtavlerom. Følgende anleggsdelerskal være forbundet til hovedjordskinne:

- Jordelektrode- Vannledningsrør foran hovedvannkran (godkjent jordingsklemmer)- Hovedjordleder (forbindelse mellom jordelektrode og hovedjordskinne)- Gassrørledninger- Antenneanlegg- Sprinkleranlegg (hovedvannkran for dette)- Byggets stålkonstruksjoner- Føringsskinner for heiser- Kabelstiger- Ventilasjonskanaler, andre rørsystemer og kanaler- Evt. separat SRE-jording for lyd- og bildeutstyr

• Benytte armering, stålkonstruksjoner og bæresystemer aktivt som jordplan i bygg, vedat det etableres forbindelser til hovedjordskinne eller jordelektrode. I tillegg bør det


påses at disse metalliske konstruksjoner kobles sammen så ofte som mulig.

• Forlegge elkraft- og tele-/datakabler og fordelinger etter samme topologi, dvs. sammeføringsveier, fordelinger plassert ved siden av hverandre og samme dekningsområdefor kursopplegg/spredenett. Dette for å få minst mulige sløyfer mellom kraft-/tele-/datakabler og mot jordsystemet, se figur 411.1. Her må man imidlertid ta hensyn til deanbefalte minimumsavstander mellom IT- og kraftkabler, jmf. tabell 431.1 og 4411.1.

• Egen elfordeling for sentrale IT-rom, med strømforsyning direkte fra hovedfordeling.

Jordleder/skjerm i kraftkabel benyttes kombinert som beskyttelsesjordleder (PE) ogsignalreferansejord (SRE) frem til lokal jordingspunkt/skinne. Minimum jordtverrsnittpå 16 mm2 Cu.

• For utstyr og systemer som benytter jord/skjerm som en del av signalveien, bør separatSRE ledning fremføres fra hovedjordskinne. Dette forutsetter at utstyret er konstruertslik at SRE og PE ikke blir sammenkoblet via chassis.

• I sentrale IT-rom etableres lokalt jordingspunkt, som alle skap/rack, kabelbroer, etc.

forbindes til. • For bygg med lynvernanlegg må jordelektrode prosjekteres slik at induktansen blir

lavest mulig, med bl.a. nødvendig antall nedledere. Det bør også vurderes hvorvidt deter hensiktsmessig å benytte bygningskropp aktivt som nedledere. Se kap.413.

• Det bør utarbeides en jordingsplan med sonestrukturering av jordforbindelser ogutjevningsforbindelser.

• Foreta skjerming av støykilder som har høyere emisjon enn det som er fastsatt som

miljøkrav for området/rommet. • Kabler og rør for vann, kjøling, luftkanaler, m.m., som skal inn i sentrale IT-rom eller

rom hvor følsomt elektronisk utrustning benyttes, må i størst mulig grad føres inn i etavgrenset område på den ene veggen i rommet ("singel entry"), og jordes til lokaltjordingspunkt.

• Rør for vann, kjøling, luftkanaler og lignende (ikke føringsveier for kabler) bør unngås

ført gjennom IT-rom. Hvis dette ikke kan unngås bør metalliske rør og kanaler utstyresmed isolerte muffer i sonegrensene. Denne isoleringen bør skje utenfor IT-rommet,slik at man ikke får et svakt punkt m.h.p. lekkasje. Metalliske rør og kanaler i IT-rommet jordes til lokal jordskinne.

• Alt IT-utstyr blir jordet via beskyttelsesleder (PE) i kraftkabel. Eventuelle skjermer i

signalkabler termineres i begge ender (NB! Der hvor det er 230V IT-system kan detvære fordelaktig å kun terminere skjerm i ene enden av signalkabelen).

• Gulvbelegg i IT-rom bør være utført med halvledende gulvbelegg som jordes til lokalt

jordingspunkt/skinne. Dette for å motvirke utladninger av statisk elektrisitet (ESD) frapersonell som oppholder seg i rommet. For at dette skal ha full virkning, må personell itillegg benytte halvledende sko og klær med antistatiske egenskaper eller halvledendeavkoblingsbånd når man betjener utstyr i rommet.


• UPS-anlegg i bygg med 230/400V TN-S system bør utstyres med skilletransformator i

bypasskretsen. Nøytralpunkt på utgangen av UPS'en kan da direktejordes. Se forøvrigkap.612.

• Typisk jordingsstruktur i yrkesbygg er vist i figur D.3, vedlegg D.


Følgende EMC-relaterte installasjonsretningslinjer knyttet til jording må ivaretas:

• Påse at det ikke er forbindelse mellom strømførende faser og jord (PE) påtransformatorkretsen, dvs. stående jordfeil må utbedres så raskt som mulig. Dettegjelder spesielt IT-system (NB! krav om jordfeilvarsling).

• Påse at det ikke er forbindelse mellom nøytral (N) og jord (PE) ute i installasjonen,dvs. rendyrket TN-S system.

• Jordleder/skjerm i kraftkabler benyttes som kombinert PE og SRE jordleder. Skjerm

skal termineres i begge ender. Jordleder/skjerm i kraftkabler kan evt. suppleres med enseparat SRE jordleder forlagt sammen med kraftkabel, hvis utstyret krever det..

• Alle jordledere, skjøter, klemmer, etc. skal ha isolasjon/plastkappe ved forlegning på

kabelbroer, ledende konstruksjoner og gjennom vegger. • Jordforbindelser, avgreninger og koblingspunkt skal fortrinnsvis termittsveises eller

presskjøtes med godkjent pressverktøy (minimumstrykk: 118 kN).

• Kabelbroer tilknyttes jordskinne i nærmeste elfordeling. Sentrale føringsveier(kabelbroer) tilknyttes fortrinnsvis hovedjordskinne. Kabelbroer jordes til lokalejordingspunkt ved innføringspunkt i IT-rom. Kabelbro og kanaler skal værekontinuerlige. Dersom de av praktiske årsaker må brytes gjennom brannskiller e.l., børkabelbro stroppes over med to PE-lisser eller 2 stk. RK 6 mm2.

• Jordskinner isoleres fra underlaget og merkes. • Kabelskjerm skal jordes (termineres) til skap eller umiddelbart etter innføring i skap og

komponenter. Hvis det er utstyr internt i skap som er skjermet, skal kabelskjerm føreshelt frem til dette utstyret, og skjerm jordes til kabinett.

• Skjerm i signalkabler jordes på følere, givere, etc. som har metallisk forbindelse til

ledende konstruksjoner. I koblingsbokser o.l. forbindes alle kabelskjermer.



• Kontrollere visuelt at kabelbroer, rørføringer, etc. er bondet som spesifisert

• Isolasjonsmåling, dvs. kontrollere at det ikke er jordfeil

• Kontrollere at N- og PE-leder er adskilt, dvs. kun forbundet sammen ved transformatoreller i hovedfordeling.

• Måling av jordforbindelser, dvs. motstand mellom beskyttelsesjord (PE) og utsatteanleggsdeler, bygningskropp, rør, ventilasjonskanaler, etc.

• Dokumentere utført jordingstest i henhold til EN 60204-1, avsnitt 20.2

• Dokumentere utført isolasjonstest i henhold til EN 60204-1, avsnitt 20.3

• Kontrollere at prosjekteringsunderlaget og dokumentasjonen er i henhold til deforutsetningene som er lagt til grunn for installasjonen.



413 Lynvernanlegg

Henvisning

Forskrifter og myndighetskrav:• Lavspenningsforskrifter, FEB 91 ⇒ FEL 99• Forskrifter for forsyningsanlegg, FEA-F-95• Forskrifter om elektrisk utstyr, FEU 95

Normer og installasjonsretningslinjer:• NEK 400• IEC 364-4-444• IEC 1312-1 Protection against lightning electromagnetic impulse; Part 1: General

principles• IEC 1312-2 Protection against lightning impulse (LEMP) - Part 2: Shielding of

structures, bonding inside structures and earthing• IEC 1312-3 Requirements of surge protective devices relating to LEMP.• IEC 1312-4 Protection against LEMP for existing structures• IEC 1024-1 Lightning protection of structures. Part 1: General principles• Guide B: Protection of structures against lightning. Part 1 - General principles - Section

2: Guide B: Design, construction, maintenance and inspection of lightning protectionsystems.

• IEC 1662 Assessment of the risk of damage due to lightning• IEC 1662/A1 Amendment No 1 to IEC 1662 Assessment of the risk of damage due to

lightning Annex C: Structures containing electronic systems• ITU-T K.11 Principles of protection against overvoltages and overcurrents• ITU-T K.27 Bonding configurations and earthing inside a telecommunication building• ITU-T K.31 Bonding configurations and earthing of telecommunication installations

inside a subscriber's building• ITU-T K.39 Risk assessment of damages to telecommunication sites due to lightning

discharges• ITU-T K.40 Protection against LEMP in telecommunications centres

Orientering

Når lynstrømmen avledes gjennom et lynvernanlegg, vil det genereres ledningsbundet ogluftbåren støy. I tillegg kan lynnedslag langt fra bygningen, samt lastomkoblinger i nettetgenerere transienter i byggets kabelnett via inntaket. For å begrense eventuelle transienterbenyttes overspenningsvern.

Viktige momenter ved prosjektering av lynvernanlegg for å oppnå en god EMC-utførelsevil være:

• Beskyttelsesnivå• Antall nedledere• Avstand mellom nedledere• Avstand fra nedledere til kabler og annet elektrisk utstyr i bygget.• Gode transientegenskaper for jordelektroden og nedledere


Viktige momenter ved prosjektering av overspenningsvern for å oppnå en god EMC-utførelse vil være:

• Plassering• Vernenivå• Vurdere behov for finvern• Jording


• Det må foretas en analyse om hvor stor risiko det er for nedslag og hvilken størrelseman kan forvente at eventuelle nedslag vil ha (ref. lynvernregistrering som er gjort påstedet eller i nærliggende områder). Forhold som spesielt må vurderes er hvorvidt deter spesielle oppfangende bygningskonstruksjoner på eller nær bygget. Dette kan væreantennemaster eller lignende.

• Antall nedledere bestemmes ut fra ønsket besyttelsesnivå etter norm IEC 1024-1.

• Avstandskrav mellom nedledere og brennbart materiale for det aktuellebeskyttelsesnivået kommer frem av norm IEC 1024-1. Hva angår avstandskrav mellomføringsveier/nedledere og elektronisk utstyr må konsekvensene av driftsforstyrrelserved lynnedslag vurderes opp mot ulemper/kostnader ved avstandskrav på 0.5 m, 1.0m, osv. I spesielle situasjoner kan det være behov for å bruke flere nedledere enn detnormen anbefaler.

Gode transiente jordingsforhold kan oppnås ved følgende:

• Ved lynvernanlegg vil basiselektrode være ringelektroden rundt bygningen eller ifundamentet. Gjennomsnittlig radius r av området som ligger innenfor ringelektroden,skal ikke være mindre enn verdien li i figur 413.1. Dersom den påkrevde verdien av li

er større enn ønsket verdi av r, skal jordingsanlegget suppleres med minst 2 radielleeller vertikale/skråstilte elektroder. Disse elektrodene skal hver for seg ha en l l rr i= −eller l l rv v= −( ) / 2 .

0

10

20

30

40

50

60

70

80

0 500 1000 1500 2000 2500 3000

Jordresistivitet i ohmm

Min

ste

len

gd

e li

Figur 413.1: Minste lengde li som funksjon av jordresitivitet


• For installasjoner uten utvendig lynvernanlegg, men med overspenningsvern, kan manbenytte samme jordelektrode som for en installasjon uten lynvernanlegg. Detteforutsetter at den totale lengden av jordelektroden ikke er mindre enn li for horisontaleelektroder eller li/2 for vertikale eller skrå elektroder jmf. figur 413.1.

• Hvorvidt bruk av vertikale elektroder er nødvendig, må vurderes i forhold til hvor mye

jordresitiviteten avtar med dybden.

• Overspenningsvern skal plasseres i byggets inntak foran hovedsikringene, men etterinntakets kortslutningsvern. Videre vil følsomhetsnivået på tilknyttet utstyr iinstallasjonen avgjøre om det på nivåer lenger ut mot lastpunktet er nødvendig medekstra overspenningsvern (sekundærvern).

• Benyttes det sekundærvern må dette ha høyere tennspenning enn overspenningsvernetved inntaket (primærvern). Hvis ikke dette er tilfredsstilt så vil ikke primærvernettenne.

• Overspenningsvern monteres mellom fase og jord. I TN-S system må det i tilleggmonteres overspenningsvern mellom nøytral og jord.

• Vernenivå dimensjoneres ut fra forventet impuls. Man må være spesielt oppmerksompå at avlederen klarer å avlede den energimengden som vil bli generert.


For oppfangernett, nedføringer og ledningsanlegg for lynvernanlegg, stilles det spesiellekrav til utforming og festeutstyr m.v. for å optimalisere avledningsegenskapene tillynvernanlegget. Følgende punkter bør derfor påaktes:

• Minste bøyeradius for utstyrskomponenter, ledningsforbindelser, o.l. skal være 20cm.

• Minste bøyevinkel skal være 90°.

• Forbindelser mellom oppfangernett og nedledere o.l. skal termittsveises ellerpresskjøtes (118 kN).

• Minste tverrsnitt på separate nedledere skal ikke være mindre enn 25 mm2 Cu eller 50mm2 Al .

• Minste tverrsnitt på utjevningsforbindelser mellom store ledende gjenstander m.v. og

nedledere skal ikke være mindre enn 25 mm2. • Festemateriell og ledere skal utføres av materiale som ikke har korroderende virkning

på hverandre. • Takrenner, nedløpsrør, takbeslag og andre større ledende gjenstander/bygningsdeler i

bygget eller på takflaten skal forbindes til oppfangernettet.


• Oppfangere skal minimum rekke 20 cm over skorsteiner, tak etc.

• Større metallgjenstander på takflaten skal forbindes til oppfangernettet.

• Avlederanlegget skal utformes mest mulig symmetrisk og ha kortest mulig avstand tiljord.

• Nedledere skal fortrinnsvis føres utvendig på bygningens fasader og ned tilringelektrode ved byggenes fundamenter. Det er viktig at nedledere har tilstrekkeligavstand til elektronisk utstyr og kabler i bygget. Se figur C.4 (vedlegg C).


• Måling av motstand mellom ulike punkter på oppfangernettet og hovedjordskinne slikat eventuelle svake koblinger/skjøter kan detekteres.

• Måling av overgangsmotstand mellom hovedjordskinne og "sann" jord. Det er ikke

praktisk mulig å få til en anvendbar metode for måling av jordelektrodenstransientegenskaper. Man har derimot muligheten til å måle verdien avovergangsmotstanden mellom hovedjordskinne og sann jord med lavfrekvens(vanligvis 25-100 Hz). Det anses som god installasjonspraksis å forsikre seg om atmotstanden er lav, helst under 5 Ω. Derfor bør denne overgangsmotstanden måles.

• Det må foretas periodisk inspeksjon med tanke på korrosjonsangrep eller andre

forhold som har innvirkning på anleggets funksjon. • Kontrollere at prosjekteringsunderlaget og dokumentasjonen er i henhold til de




42 Høyspenning

Henvisning

Forskrifter og myndighetskrav:• Lavspenningsforskrifter, FEB 91 ⇒ FEL 99• Høyspenningsforskrifter, FEA-F 1995

Normer og installasjonsretningslinjer:• NEK 400• EN 50160

Orientering

Med høyspenning i denne sammenhengen menes kun følgende:

• Fordelingskabler (421); kabler med spenning over 1000V frem til nettstasjoner

• Nettstasjoner (422); rom for fordelingstransformator(er) og høyspenningsbryteranlegg

Fordelingskabler og nettstasjoner kan være kilde til funksjonsforstyrrelser som følge av:

• Feilstrømmer i høyspenningsnett, pga. jordfeil, kortslutninger, atmosfæriskeutladninger, ol.

• Elektriske og magnetiske felt fra høyspennings fordelingskabler,

fordelingstransformatorer og tilhørende lavspennings skinneføringer/kabler. • Strømmer i det lavspente jordingsanlegg ved feil i høyspenningsnettet.

421 Fordelingskabler

Følgende EMC-relaterte retningslinjer knyttet til høyspennings fordelingskabler måivaretas i forbindelse med prosjektering og utførelse:

• Enlederkabler bør forlegges på egne kabelbroer, rør, etc. og med minst mulig avstandmellom fasene. Om mulig bør enlederkabler med noe lengde forlegges i "tett" trekantog helst revolvert f.eks. for hver 15 meter.

• Nærføring med IT-kabler bør unngås, med unntak av fiberoptiske kabelforbindelser.

Anbefalte minsteavstander mellom høyspentkabler og IT-kabler er 50 cm, dersom IT-kablene er uskjermet.

• Høyspennings fordelingskabler må forlegges utenom IT-rom, og i god avstand (1-5 m

avhengig av forlegning og belastning) fra følsomt elektronisk utstyr. Spesielt utsatt erbilledrørbaserte monitorer/skjermer.


• Innføring av fordelings- og IT-kabler til bygg anbefales i et felles område, jmf. figurC.2 (vedlegg C).

• For å ivareta kravet i FEA-F, knyttet til feilstrømmer og berøringsspenninger iforbindelse med kortslutninger i høyspennings anlegget, bør det legges 2x50 mm2 Cu-wire sammen med alle høyspennings kabler innenfor det gitte anleggsområdet. Inettstasjonen tilkoples jordlederne til ekvipotensialskinner for høyspenningsanleggenes beskyttelsesjord.

422 Nettstasjoner

Følgende EMC-relaterte retningslinjer knyttet til nettstasjoner må ivaretas i forbindelsemed prosjektering og utførelse:

• Fordelingstransformatorer bør plasseres mest mulig sentralt i forhold til lastfordelingenfor bygningen(e).

• Nettstasjoner bør ikke plasseres slik at senere bruksendring av bygget kan medføre at

kontorarealer kommer for nær disse. • Nettstasjoner bør plasseres minimum 4 - 10 meter (avhengig av belastning,

skjerming, etc.) fra tele-/datarom og arbeidsrom med billedrørbasertedataskjermer/terminaler. Dette forutsetter at ikke forholdene forverres av strømskinner.

• Det bør kun benyttes transformatorer av kapslet type. Det bør videre velges

transformatorer med lavest mulig utstrålt magnetfelt, spesielt der hvor transformatorerplasseres nærme arbeids- og utstyrsrom. Fordelingstransformatorer plassert i kjellerkan med fordel ha tilkoblingspunkt lengst mulig nede på transformatoren.

• Tilkoblingspunkt på transformatorens sekundærside, lavspennings lederføringene og

fordelingstavlene gir betydelige lavfrekvente magnetiske felt. Tilkoblingspunkt børderfor skjermes med 10 mm aluminium eller stålkasse. Lavspennings lederføringer børutføres med minste tilrådelige faseavstander, og ved TN-systemer må nøytralleder føresnær faselederne. Nøytralpunkt jordes ved transformator eller i hovedfordeling.Gjennomføringsplater bør unngås, eventuelt skjermes.

• I nettstasjon etableres en ekvipotensialjordskinne for tilkobling av:

-Forskriftsbelagt jording av høyspennings koblingsanlegg (FEA-F)-Separate jordledere (isolert innføring) som følger høyspennings kabeltraseer-Beskyttelsesjord for transformatorkasse-Jordtilknytning for overspenningsvern i høyspenningsanlegg-Jordtilknytning av overspenningsvern i transformatorens nøytralpunkt (230V IT)-Utjevningsforbindelser til andre ledende deler som forskriftsmessig skal jordes-Utjevningsforbindelse til byggets hovedjordskinne


• Den magnetiske flukstettheten bør ikke være over 1-2 µT i noe bruksrom i bygningermed tanke på mulige terminalarbeidsplasser. I tilfeller hvor tilstrekkelig avstand ikkekan oppnås, kreves skjerming av nettstasjonsrom og skinneføringer. Virkningen av enfullstendig skjerm er vanskelig å beregne, men kan f.eks. utføres med 10 mmaluminiumsplater i tak og ca. 2 m nedover sideveggene av rommet. Dette er et sværtressurskrevende tiltak som bør søkes unngått.


• Kontrollere at jordsystemet er iht. disse anbefalingene, og evt. avvik er begrunnet ogsåut fra EMC egenskaper.

• Kontrollmåle 50 Hz magnetfelt i utsatte bruksrom. Det må etableres en viss, kjentbelastning på strømforsyningen når det måles. Endelig “worst case” flukstetthet kan såberegnes ut fra proporsjonalitet til maks. strømbelastning.

• Kontrollere at prosjekteringsunderlaget og dokumentasjonen er i henhold til de




43 Fordelinger

Fordelinger omhandler følgende underkapitler på 3-siffer nivå:

• 431 Inntaks og stigeledninger• 432 Hovedfordelinger• 433 Underfordelinger• 434 Fordelinger for drift av VVS

431 Inntaks- og stigeledninger

Henvisning

Forskrifter og myndighetskrav:• FEB 91 ⇒ FEL 99

Normer og installasjonsretningslinjer:• NEK 400

Orientering

Med inntaks- og stigeledninger menes alle elkraftkabler og skinneføringer frem tilhovedfordeling og mellom hovedfordeling og underfordelinger.

Inntaks- og stigeledninger kan være kilde til elektromagnetisk støy som følge av:

• Lavfrekvente elektriske og magnetiske felt fra ledningene.

• Ledningsbundet overføring av lynoverspenninger og koblingstransienter.

• Mangelfull jording og skjerming.

• Kontaktsvikt.


Følgende EMC-relaterte retningslinjer knyttet til inntaks- og stigeledninger må ivaretas iforbindelse med prosjektering:

• Bruk av 5-ledersystem (230/400V TN-S system).

• Minst samme tverrsnitt på nøytralleder som på faseledere. Ved dimensjonering avkabler må korreksjonsfaktor (ref. NEK 400) for eventuell overharmoniske strømmerbenyttes.


• Jordleder/skjerm med tverrsnitt i henhold til forskrifter. Skjerm i stigekabler jordes ibegge ender til beskyttelsesjordskinne (PE).

• Avstandskrav mellom stigekabler og IT-kabler er utarbeidet i tabell 431.1. Dissekravene er hentet fra EIA/TIA 569: Commercial Building Standard forTelecommunications Pathways and Spaces og EFI- rapport TR 3869: Nettfrekventemagnetfelt fra elektriske lederføringer og utstyr.

Type kraftkabel < 2 KVA 2-5 KVA > 5 KVAUskjermet kraftkabel på ikke-metalliskføringsvei

150 mm 300 mm 600 mm

Uskjermet kraftkabel på jordet, metalliskføringsvei

75 mm 150 mm 300 mm

Kraftkabel med jordet metallkappe - 75 mm 150 mm

Tabell 431.1: Avstandskrav mellom stigekabler og IT-kabler

• For stigekabler som overfører effekter under 5 kVA og/eller er forlagt i føringsveierav metallisk kanal kan det vurderes å bruke de avstandskrav som er anbefalt forkurskabler, se figur 4411.1 (kap. 4411) og vedlegg G.

• Inntaks- og stigeledninger bør om mulig legges utenfor IT-rom.

• Alle innføringer av inntaks- og stigeledninger til bygg, IT-rom, etc. anbefales samlet iet felles punkt ("single entry") sammen med annen kabelinnføring, jmf. figur C.2(vedlegg C).

• Strukturere elkraft- og tele/data-installasjoner etter samme topologi, dvs. samme

føringstrasèer frem til fordelinger og videre frem til uttak/utstyr innenfor hvertdekningsområde. Dette for å skape minst mulig sløyfer mellom IT- og kraftkabler,samt kabler og jordsystemet. Figur 411.1 (kap. 411) viser en EMC optimal måte åstrukturere elkraft- og tele/data på i nye bygg.


Følgende EMC-relaterte installasjonsretningslinjer knyttet til inntaks- og stigeledninger måivaretas:

• Benytte 360° elektriske ledende gjennomføringer/nipler på kabelskjerm i installasjonerhvor EMC-skap benyttes. (Alternativt skal alle ledere filtreres ved gjennomføring.)

• Terminere jordledere/skjerm i stigekabler direkte til PE-skinne, uten ekstra sløyfe inne i

skap.

• Overspenningsavlederne tilkobles direkte på tilførselen, foran hovedsikringer/hovedbryter, men etter inntakets kortslutningsvern.



• Kontrollere at potensialforskjellen mellom beskyttelsesjord (PE) og IT-installasjoner ertilstrekkelig liten (mindre enn 1-2 V), dvs. man skal måle enkelte kritiske installasjoneri et spenningssatt bygg.

• Kontrollere at utførelsen av terminering av kabelskjermer (og evt. filtrering) er som

forutsatt.

• Kontrollere at jord- og utjevningsforbindelser er gode og har tilstrekkelig lav motstand.(Det kan medføre at lasker eller lignende åpnes for å kunne måle den aktuelleforbindelsen. Dette fordi det finnes alternative forbindelsesveier, spesielt nårutjevningsforbindelser er etablert).

• Kontrollere at tele-/data og elkraft-installasjoner er strukturert som forutsatt.

• Foreta eventuelle feltmålinger. • Kontrollere at prosjekteringsunderlaget og dokumentasjonen er i henhold til de

forutsetningene som er lagt til grunn for installasjonen. • Kontrollere at installasjonene er utført i henhold til prosjekteringsunderlaget og

monteringsanvisninger.


432 Hovedfordeling

Henvisning

Forskrifter og myndighetskrav:• FEB 91 ⇒ FEL 99• FEU 95

Normer og installasjonsretningslinjer:• NEK 400• NEK EN 60439; Norm for tavler• EN 60898; Norm for automatsikringer• EN 60947-2; Norm for effektbrytere• CE-merking av alt utstyr/apparater/etc. i skap

Orientering

Med hovedfordeling menes første elkraftfordeling for bygget.

Hovedfordeling kan være kilde til elektromagnetisk støy eller bli forstyrret som følge av:

• Lavfrekvente elektriske og magnetiske felt fra hovedfordeling og skinneføringertilknyttet denne.

• Dårlig spenningskvalitet pga. store mengder ulineære lastkilder tilknyttet installasjonen.• Feil på høyereliggende nett, spesielt hvis bygget ikke har reservekraftsystemer.• Ledningsbundet overføring av lynoverspenninger og koblingstransienter fra

høyspenningsnettet til lavspenningsnettet.• Bruk av komponenter som har høyere emisjon enn de grenseverdier som er angitt i

normene.• Mangelfull jording og skjerming.

Retningslinjer prosjektering og utførelse

Følgende EMC-relaterte retningslinjer knyttet til hovedfordeling må ivaretas i forbindelsemed prosjektering og utførelse:

• Hovedfordeling bør plasseres min. 2 - 5 meter fra elektronisk utrustning, spesieltbilledrørbaserte dataskjermer. Avstanden er avhengig av utforming, belastning ogskjerming av selve hovedfordelingen, samt immuniteten til utstyret.

• Hovedskinneføringene (alle faser inkl. N) i hovedfordeling bør ligge samlet i bunnen

av fordelingen.

• Plassere strømskinner på høykant, slik at faseavstanden kan reduseres maksimalt

• Benytte rendyrket 230/400V TN-S system (5-ledersystem), hvor nøytralpunkt og jordsammenkobles kun i hovedfordeling eller ved transformator.


• Det bør benyttes 4-polte brytere med vern i alle faser og nøytral. Nøytralvern må kunneinnstilles over 70-100 % av merkestrøm. Dette er spesielt viktig der man har ulineærelastkilder.

• Benytte vern basert på strømmens virkelige effektivverdi (True RMS) i anlegg med

mye ulinære belastninger.

• Hovedjordskinne plasseres i selve hovedfordelingen eller på vegg ved siden av. Det måpåses at det legges en forbindelse (f.eks. 50mm2) mellom alle hovedjordskinner (evt.benytte jordelektroden) der det er flere nettstasjoner og derav flere hovedfordelinger isamme bygg.

• Alle nøytralskinner/-forbindelser i fordelinger skal utføres med samme tverrsnitt som

faseskinner/-forbindelser.

• I 230V IT-system skal det monteres isolasjonsovervåkning og/ellerjordfeilovervåkning. Dette er viktig slik at eventuelle jordfeil lokaliseres og utbedresraskest mulig.

• For å hindre at jordfeil (høyohmig) og sammenkoblinger mellom N og PE skal bli

stående over lengre tid i installasjoner med 230/400V TN-S system, anbefales det at detinstalleres jordfeilvarsling på alle avganger i hovedfordelinger.

• Hvis spenningskvaliteten er dårlig, f.eks. hyppige avbrudd/spenningsdip, bør det

installeres reservekraftsystemer (se kapittel 611 og 612). • Det er viktig at alle beskyttelsesledere forbindes på en god og varig måte til jordskinne i

hovedfordeling. • Benytte tette metallskap hvor alle åpninger er best mulig lukket med ledende lokk/dører

som har en god ledende forbindelse til skapet. Det er forøvrig viktig at alle dører tilvanlig er lukket.

• Det bør monteres overspenningsbeskyttelse i alle hovedfordelinger, se kapittel 413.


Alle fordelinger skal dokumenteres i form av:

• EMC-dokumentasjon i form av; normhenvisninger, tekniske data, immunitets- ogemisjonskrav, montasjeanvisninger, etc. av alt utstyr plassert i fordelingen.

• Brukerveiledning for betjeningsutstyr, betjeningsinstruks, sikkerhetsinstruks, etc. forutstyr i fordelingen eller tilknyttet denne.


Følgende bør etterkontrolleres/måles:

• Det bør foretas belastningsmålinger, strøm- og spenningskvalitetsmålinger og eventueltfeltmålinger. Dette for å kontrollere at de normkrav som utstyret tilfredsstillersamsvarer med det miljøet hvor utstyret er plassert.

• Kontrollere ved måling at jordfeilvernet er rett innstilt, og at det detekterer reellejordfeil lenger ut i anlegget.

• Kontrollere at kabelskjermer er terminert som foreskrevet.

• Kontrollere at deksler på skap har ledende forbindelse med skapet.



• Kontrollere at installasjonene er utført i henhold til prosjekteringsunderlaget og



433 Underfordelinger

Henvisning


Normer og installasjonsretningslinjer:• NEK 400• NEK EN 60439; Norm for tavler• EN 60898 ; Norm for automatsikringer• EN 60947-2 ; Norm for effektbrytere• CE-merking av alt utstyr/apparater/etc. i skap

Orientering

Med underfordeling menes alle fordelingsskap strømforsynt fra hovedfordeling.

Underfordeling kan være kilde til elektromagnetisk støy eller bli forstyrret som følge av:

• Lavfrekvente elektriske og magnetiske felt fra fordelinger, skinneføringer og kablertilknyttet denne.

• Dårlig spenningskvalitet pga. store mengder ulineære lastkilder tilknyttet installasjonen.

• Feil på høyereliggende nett, spesielt hvis bygget ikke har reservekraftsystemer.

• Ledningsbundet overføring av lynoverspenninger og koblingstransienter frahøyspenningsnettet til lavspenningsnettet eller fra bygningskonstruksjoner etc. og tillavspenningsnettet i bygget.

• Bruk av komponenter med emisjon over grenseverdier som er angitt normer.



Følgende EMC-relaterte retningslinjer knyttet til underfordelinger må ivaretas i forbindelsemed prosjektering og utførelse:

• Underfordeling bør plasseres min. 1-2 meter fra elektronisk utrustning. Som avstand tilbilledrørbaserte dataskjermer anbefales 2-5 m. Avstandene er avhengig av utforming,belastning og skjerming av selve fordelingen samt immuniteten til utstyret inærområdet.


• Eventuelle skinnesystemer og enlederkabler bør plasseres/forlegges slik atfaseavstanden kan reduseres maksimalt.

• Benytte rendyrket 230/400V TN-S system (5-ledersystem), der nøytral- og

jordforbindelser kun er sammenkoblet på et sted, dvs. i hovedfordeling eller vedtransformator.

• Det bør benyttes brytere/sikringer med vern i alle faser inkludert nøytralleder.

Nøytralvern må kunne innstilles på 70-100 % av merkestrøm. Dette er spesielt viktigder hvor man har mye ulineære lastkilder.

• Benytte vern basert på True RMS måleverdier i anlegg med mye ulineære lastkilder.

• Alle nøytralskinner/-forbindelser skal utføres med minimum samme tverrsnitt somfaseskinner/-forbindelser.

• Underfordelinger i tele/data-rom bør ikke strømforsyne lastkilder utenfor rommet.

• Hvis spenningskvaliteten er dårlig, f.eks. hyppige avbrudd/spenningsdip bør detinstalleres reservekraftsystemer (se kapittel 611 og 612).

• Benytte tette stålplateskap for underfordelinger som er plassert i nærområdet til

datarom, arbeidsplasser og følsomt elektronisk utrustning. • I underfordelinger hvor det stilles ekstra strenge krav til emisjon anbefales det å

benytte spesielle EMC-tilpassede skap. EMC-skap forutsetter “tett” kabelinnføring, dvs.for skjermede kabler skal skjermen termineres 360º til skapveggen, og uskjermedekabler skal kun føres inn via egnet filter.

• Det bør vurderes å montere overspenningsbeskyttelse (sekundærvern) i under-

fordelinger som strømforsyner følsomt og viktig elektronisk utstyr, jmf. kapittel 413.


• Jordfeilvern skal ha rett innstilling og funksjonaliteten kontrolleres.

• Lokk og deksler på skap skal ha ledende kontakt med skapet.

• Kabelgjennomføringer skal være i henhold til gjeldende retningslinjer.

• Dokumentasjonen skal følge de generelle retningslinjene fra dette kapitlet. Evt. avvikskal begrunnes, og denne begrunnelsen skal evalueres mhp. EMC.

• Det bør foretas måling av spenningskvalitet og eventuelle feltmålinger.

• Kontrollere at utførelsen av terminering av kabelskjermer og filtrering er som forutsatt.


• Kontroller at nødvendig installasjonsveiledning er tilfredsstilt mhp. RF skjerming.






434 Fordelinger for drift av VVS

Henvisning


Normer og installasjonsretningslinjer:• NEK 400• NEK EN 60439; Norm for tavler• EN 60898 ; Norm for automatsikringer• EN 60947-2 ; Norm for effektbrytere• CE-merking av alt utstyr/apparater/etc. i skap

Orientering

Fordelinger for drift av VVS har mye til felles med kapittel 433 (underfordelinger). Dethenvises derfor til kapittel 433.


Følgende EMC-relaterte retningslinjer i tillegg til punktene opplistet i kapittel 433 måivaretas i forbindelse med prosjektering og utførelse av fordelinger for drift av VVS:

• Store motorer (avhengig av motorytelse i forhold til forankoblet transformatorytelse,SM/SNT ≤ 0.2 bør tillates utført med direkte start) bør ha strømbegrensendestartutrustning som f.eks. mykstartere, frekvensomformere, (stjerne/trekant vendere)plassert i fordeling eller eget skap nærmest mulig motor.

• Startutrusning bør avdekkes og skjermes på best mulig måte og ikke plasseres for

nærme støyfølsomt utstyr slik som IT-kabling, følere/givere, dataskjermer ol. Omnødvendig bør det benyttes spesielle EMC-skap og kabelinnføringer.

• Alt utstyr som benyttes i fordelinger skal tilfredsstille blant annet CENELEC’s

emisjons- og immunitetskrav, og derav være CE-merket for aktuelt miljø. Det skal ogsåstilles krav om installasjonsveiledninger for utstyret.


44 LYS

Under lys omhandles følgende kapitler på 3- og 4-siffer nivå:

• 4411 Kursopplegg for lys og stikk• 4412 Kursopplegg for nødlysanlegg• 442 Belysningsutstyr• 443 Utstyr for nødlys

Henvisning


Normer og installasjonsretningslinjer:• IEC 364-4-444• EN 55015• EN 60555-2, -3• EN 61000-3-2, -3-3• EN 61547• EN 60598-1• EN 50174-2• (EN 55014-1, -2)

4411 Kursopplegg for lys og stikk

Orientering

Kursopplegg for lys og stikk kan være kilde til elektromagnetisk støy og forstyrrelser somfølge av:• Strømmer i kabel- og ledningsforbindelser ved:

- feil på belysningsutstyr- ikke rendyrket 230/400 TN-S system- ustrukturert jordingsanlegg- store mengder utladningslamper og lysarmaturer med elektronisk forkoblingsutstyr- bruk av lysregulatorer/dimmere- små avstander til utladningslamper/lysrør

• Elektriske og magnetiske felt fra kursopplegg

• Kabler/ledninger ut fra elektroniske transformatorer



• Det anbefales å følge tabell 4411.1 (jmf. tabell 52.1, kap. 52) for avstander mellomkurskabler for elkraft og IT-kabler. Tabellen angir krav til avstander mellom IT-kablerog elkraftkabler avhengig av om kablene har skjerm eller ikke, samt forlegningsmåteog kanaltype (plast eller metall). For kurskabler som er forlagt på kabelstiger anbefaleså benytte avstander for "åpen forlegning". For Avstandene gjelder for spenningsnivåbegrenset oppad til 500 V. Tabellen refererer til "1st committee draft for future EN50174-2 Information technology - Cabling system installation - Part 2: Installationplanning and practices internal to buildings".

Minimumsavstand [mm]Type installasjon Åpen forlegning Forlegning i kanal med skillevegg

P=plast, M=metallUskjermede elkraftkablereller utstyr oguskjermede IT-kabler

300 M150P300

Uskjermede elkraftkablereller utstyr og skjermedeIT-kabler

70 M30P70

Skjermede elkraftkablereller utstyr oguskjermede IT-kabler

30 M2P3

Skjermede elkraftkablereller utstyr og skjermedeIT-kabler

15 M1P2

Tabell 4411.1: Minimumskrav mellom IT-kabler og elkraftkabler

• Kabler/ledninger ut fra elektroniske transformatorer bør helst ikke overstige 2 m.

• Det må benyttes korreksjonsfaktor for overharmoniske strømmer jmf. NEK 400 veddimensjonering av kurskabler.

• Benytte vern som er tilpasset lastkildens innkoblingsstrømmer.

4412 Kursopplegg for nødlysanlegg

Det vil ikke være noen prinsipielle forskjeller på EMC-messig forhold ved kursopplegg tilnødlysanlegg i forhold til ved lys og stikk. Det henvises derfor til kapittel 4411.


442 Belysningsutstyr

Orientering

Med belysningsutstyr menes følgende komponenter:

• Armaturer (herunder: glødelamper, lysrørarmaturer, spothlighter, lyskastere)• Dimmere• Forkoblingsutstyr (herunder konvensjonell og HF-forkobling)• Elektroniske transformatorer (for nedtransformering til lavvoltbelysning)

Belysningsutstyr vil generere både ledningsbundet og luftbåren støy. Problemer som kanoppstå kan både forringe spenningskvaliteten og medføre forstyrrelser på spesielt følsomtelektronisk utstyr nær belysningutstyret. Ulike kilder som kan forårsake støy vil være:

• Strømklippende inngangskretser som genererer store mengder overharmoniskestrømkomponenter. Dette forårsakes bl.a av lysarmaturer med HF-forkoblingsutstyr oglysdimmerutstyr.

• Elektriske og magnetiske felt fra belysningsutstyr generelt.

• HF-forkoblinger kan utløse falske alarmer, f.eks aktivere røykdetektorer med for lavimmunitet.

• HF-forkoblinger kan forårsake feilinformasjon på infrarødt fjernstyringsutstyr.


Følgende EMC-relaterte retningslinjer knyttet til belysningsutstyr må ivaretas i forbindelsemed prosjektering:

• Kartlegging av avstandsforhold til følsomt utstyr.

• Benytte forkoblingutstyr som gir minst mulig nettilbakevirkning.

• Armaturer med HF-forkobling må ikke monteres nærmere alarm detektorer enn 1 m.

• Generelt anbefales det at IT-kabler ikke legges nærmere enn 13 cm til lysrørarmaturer.

• Bruk av utstyr som er CE-merket etter CENELEC’s emisjons- og immunitetskrav.

• Benytte 400 V utstyr (forutsetter at bygget har 230/400 V TN-S system).

• Sørge for at gitter, reflektor ol. er tilkoblet beskyttelsesleder.



• Kontrollere at avstandskrav er ivaretatt. Dette gjelder både til kabel/ledning og utstyr. • Kontrollere at monteringsanvisningen for utstyret er fulgt og at utstyret er montert i det

miljøet det er tiltenkt.

• Kontrollere at det kun er benyttet CE-merket utstyr.




443 Utstyr for nødlys

Se kapittel 442


45 Elvarme

Under elvarme omhandles følgende kapitler på 3- og 4-siffer nivå:

• 4511 Kursopplegg for varme• 452 Varmeovner• 453 Flatvarmeanlegg• 454 Varmekabler

Henvisning


Normer og installasjonsretningslinjer:• NEK 400• IEC 364-4-444• EN 55014-1, -2• (EN 50081-1)• (EN 50082-1)• EN 60555-2,-3 / EN 61000-3-2, -3-3• EN 50065-1

Orientering

Med elvarme forstås alle typer varmeovner og varmekabler i tillegg til kursopplegg iforbindelse med dette. Både kursopplegg og varmeanlegg kan være kilde tilelektromagnetisk støy og forstyrrelser som følge av:

• Strømmer i ledende konstruksjoner, armering, kabel- og ledningsforbindelser ved feilpå de elkrafttekniske installasjoner.

• Feil på utstyr. • Ufullstendig jording og ikke tilfredsstillende skjerming.

• Elektriske og magnetiske felt fra kursopplegg, varmekabler og utstyr.

• Varmeanlegg som benytter seg av bærefrekvenser for styring og overvåkning.

• Trådløs styring (fjernkontroll) avgir RF-stråling.

• Nærføring mellom styrekabler og kraftkabler.

• Strømklippende inngangskretser som genererer store mengder overharmoniskestrømkomponenter, f.eks. varmereguleringsutstyr.


4511 Kursopplegg for varme

Det vil ikke være noen prinsipielle forskjeller mellom kursopplegg for elvarme i forholdtil kursopplegg for lys. Det henvises derfor til tabell 4411.1, kap. 4411.

452 Varmeovner

Retningslinjer for prosjektering og utførelse

• Benytte mest mulig 400 V utstyr.

• Varmeanlegg som benytter seg av bærefrekvenser for styring og overvåkning bør hafilter montert på utgående faser mot installasjonen (ferittkjerner).

• Kabling for fjernfølere skal ikke overstige 50 m fra styreenheten.

• Det anbefales at kabler i forbindelse med varmestyring skal være revolvert og haskjerm der hvor nærliggende sterkstrømskabler ligger på samme bro uten atavstandskravene i tabell 4411.1 er oppfylt.

• Bruk av utstyr som er CE-merket etter CENELEC’s emisjons- og immunitetskrav.

• Spesielt effektkrevende varmeutstyr bør ikke plasseres nærmere billedrørbasertedataskjermer enn 2 m.

453 Flatvarmeanlegg

Se 452 varmeovner

454 Varmekabler


• For å begrense de elektromagnetiske feltene mest mulig bør det benyttes to-ledervarmekabel i størst mulig grad. Brukes enlederkabel anbefales det å bruke 400 V (Pr.d.d produseres det ikke to-leder kabel som er beregnet for 400 V).

• Det må påses at varmekabler ikke legges i nærheten av kabler for lavfrekventelydsignaler.

• Varmekabler kan ikke benyttes i områder med teleslynger for tunghørte.

Forøvrig henvises det til kapittel 452 varmeovner.



• Kontrollere at monteringsanvisningen for utstyret er fulgt og at utstyret er montert i detmiljøet det er tiltenkt.

• Kontrollere at det kun er benyttet CE-merket utstyr.





46 Driftsteknisk

Under driftsteknisk omhandles følgende kapitler på 3- og 4- siffer nivå:

• 4611 Kursopplegg for drift• 4612 Kursopplegg for virksomhet• 462 Utstyr for bygningsdrift• 463 Utstyr for virksomhet

Kapittel 4611 og 4612 samt 462 og 463 beskrives samlet, da de samme EMC-retningslinjervil gjelde både for "drift" og "virksomhet".

Henvisning


Normer og installasjonsretningslinjer:• NEK 400• IEC 364-4-444• EN 55014-1, -2• EN 61000-3-2, -3-3

4611, 4612 Kursopplegg for drift og virksomhet

Orientering

Med kursopplegg for drift forstås all kabling til VVS-anlegg og andre kraftkomponentervedrørende tekniske anlegg slik som:

• VVS• Pumper• Porter• Sanitær• Varme• Renhold• Avfall• Persienner• Røykluker

Kursopplegg for virksomhet vil innbefatte all kabling til installasjoner for produksjon ibygget. Dette vil gjelde kabling til:

• Stikkontakter/direkte tilførsel til verkstedsmaskiner og annet forbruksutstyr• Stikkontakter til PC og annet IT-utstyr (strømforsyning)



• Ved dimensjonering av kurskabler må korreksjonsfaktor for overharmoniskestrømmer vurderes, ref. NEK 400.

• Terminere beskyttelsesjordleder på en varig og god måte i begge ender.

• Opprettholde avstandskrav gitt i tabell 4411.1 mellom IT-kabler og elkraftkabler.

• Benytte vern som er tilpasset lastkildenes innkoblingsstrømmer.

462, 463 Utstyr for bygningsdrift og virksomhet

Orientering

Utsyr for bygningsdrift omhandler kraftkomponenter i tekniske anlegg tilhørende:

• VVS• Pumper• Porter• Sanitær• Varme• Renhold• Avfall• Persienner• Røykluker

Utstyr for virksomhet omhandler kraftkomponenter i produksjonstekniske anleggtilhørende:

• Stikkontakter for maskinuttak og annet forbruksutstyr• Stikkontakter til PC og annet IT-utstyr• Ulike typer produksjonstekniske maskiner

Utstyr for bygningsdrift og virksomhet kan være kilde til elektromagnetisk støy ogdriftsforstyrrelser som følge av:

• Feil på utstyr.• Mangelfull jording og skjerming.• Utstyr er plassert i feil miljø enn hva det er beregnet for og testet etter.• Strømklippende inngangskretser som genererer overharmoniske strømkomponenter.



• Påse at ikke kraftkrevende utstyr/motorer blir plassert for nærme følsomt elektroniskutstyr. Dette gjelder spesielt billedrørbaserte dataskjermer.

• Kraftkrevende motorer skal være utstyrt med mykstartere, frekvensomformere ellerstjerne-trekant vendere.

• Vurdering av egne skjermingstiltak for spesielt følsomt utstyr. • Ved bruk av frekvensomformere skal det nyttes filter, se kap 63.


• Kontrollere at avstandskrav mellom IT-kabler og elkraftkabler er opprettholdt. • Kontrollere at det er brukt CE-merket utstyr som er montert i henhold til

monteringsanvisning. • Kontrollere at prosjekteringsunderlaget og dokumentasjonen er i henhold til de




5 Tele og automatisering

Kapittel 5 omhandler i hovedsak kablingsstruktur for de forksjellige typer tele ogautomatiseringsanlegg. Hva angår utstyr tilhørende dette, henvises det spesielt til aktuellenormer og installasjonsretningslinjer. Håndboken omhandler underkapitlene på 2-siffernivå. Når det gjelder 3- og 4-siffer nivå så er ikke disse behandlet som egne underkapitler.Kapittel 5 inneholder følgende 2-siffer nivå kapitler: • 51 Generelle anlegg• 52 Datakommunikasjon• 53 Telefon• 54 Alarm og signal• 55 Lyd og bilde• 56 Automatisering

51 Generelle anlegg

Kapittel 51 omfatter generelle anlegg slik som; føringsveier, telefordelinger, etc. Henvisning Normer og installasjonsretningslinjer:• EN 55022:1994 + A1:1995 klasse “B”• EN 50082-1:1997• EN 50130-4• EN 50081-1• EN 55103-1• EN 55103-2• EN 50173• EN 50174

Orientering System for kabelføring (kabelbaner, -stiger og kanaler) er både når det gjelderprosjektering og utførelse et felles område for elkraft og tele og automatisering. Dethenvises derfor til kapittel 411.


Retningslinjer prosjektering og utførelse • Forlegge tele-/datakabler og plassering av fordelinger og datarom anbefales strukturert

etter samme topologi som elkraftkabler, dvs. samme føringsveier, fordelinger plassertved siden av hverandre og samme dekningsområde for kursopplegg/spredenett. Dettefor å få minst mulig sløyfer mellom kraft-/tele-/datakabler og mot jordsystemet, se figur411.1 (kap. 411). Minimumsavstander som anbefales mellom IT- og kraftkabler, jmf.tabell 431.1 og 4411.1 (kap. 4).

• I telefordelinger må man organisere de enkelte anleggsdeler slik at støyemiterende ogstøyfølsomt utstyr skilles, og om nødvendig får ekstra EMC kapsling.

• Tele- og automatiseringsanlegg jordes i henhold til gjeldende normer og retningslinjerbeskrevet i kap. 412. se forøvrig vedlegg C og D.

• Alle inn og utgående føringer/forbindelser for tele-/data til bygg, IT-rom, etc. anbefalesført inn i et felles punkt ("single entry"), jmf. figur C.2 (vedlegg C).

• Retningslinjer for utførelse som beskrevet i kap. 411.


52 Datakommunikasjon

Henvisning Normer og installasjonsretningslinjer:• EN 55022:1994 + A1:1995 klasse “B”• EN 50082-1:1997• prEN 55024• EN 50173• EN 50174 Orientering

For datautstyr som ikke har tilknytning til det offentlige nettet, annet enn indirekte viaannet aktivt elektronisk utstyr, innebærer CE-merking av utstyret følgende: • Generelt tilfredsstiller EMC-direktivet. • Oppfyller produktnormen EN 55022:1994 med hensyn til emisjon og den generiske

normen EN 50082-1:1992 med hensyn til immunitet. IT-kabling som knytter flere utstyr eller funksjonelle enheter sammen eller knytter utstyrtil offentlig nett kommer i en klasse for seg. EU kommisjonen har tidligere besluttet atkabling ikke skal CE merkes. Dette fordi kablingen i utgangspunktet er rent passiv førutstyr blir tilkoplet. Det finnes i øyeblikket ingen brukbare testmetoder for å verifisere at et installert ogidriftsatt nett, komplett med aktivt utstyr, oppfyller EMC direktivet.

Retningslinjer prosjektering For om mulig å unngå uklarheter omkring ansvaret for EMC ved utstyrsanskaffelser børplanlegger, byggherre eller sluttbruker ta visse forholdsregler. Når utstyr skal anskaffes måleverandøren(e) gi forsikringer eller garantier om at EMC krav overholdes forutsatt at defår oppgitt følgende: • Hva slags IT-kabling som er installert eller planlegges installert.

• Hva slags utstyr fra andre leverandører som er tilkoplet eller planlegges tilkoplet nettet.Eksempel på dette vil være krav om at utstyret skal være testet etter EN 55022:1994 +A1:1995 klasse “B” pluss EN 50082-1:1997.


Retningslinjer utførelse • Et felles jordnett for bygningen(e) skaper en ekvipotensialstruktur som primært skal gi

vern mot elektrisk sjokk. Skal skjermet kabel være effektiv EMC-messig, først ogfremst ved lavere frekvenser, må skjermen koples mot denne strukturen, minimum i enende. Hvor på kabelen skjermen koples til jord har liten betydning. Det er imidlertidviktig at skjermen er gjennomgående (kontinuerlig) fra metallchassis på senderutstyr tilmetallchassis på mottakerutstyr. Dersom skjermen ikke er sammenhengende, f. eksbrutt ved tilkopling av kontakter, vil hele skjermlengden kunne virke som en antenne.

• Mens kravet om skjermkontinuitet er gyldig for alle frekvenser over ca. 0.1 MHz, vil

betydningen av å kople skjermen til jord ved høyere frekvenser avta, fordi kabelskjermsammen med metallchassis i hver ende danner en stabil ekvipotensialflate i seg selv.

• Jording av kabelskjerm i begge ender har bare betydning som en viss beskyttelse mot

lavfrekvente magnetfelt. I praksis blir likevel en sammenhengende skjermetkabelforbindelse som regel jordet i begge ender ved at metallchassis på utstyr i beggeender er tilkoplet vernejord. Det er derfor viktig at man har et felles jordnett på sammeelektriske potensial.

• Forbindelsen mellom kabelskjerm og lokal jord skal ha så lav impedans som mulig.

(Se figur 52.1 nedenfor).

Dårlig EMC-løsning God EMC-løsning

Figur 52.1: Terminering av kabelskjerm • IT-kabler og elkraftkabler som må dele de samme kabelbaner/stiger eller kanaler skal

legges med en viss avstand fra hverandre. I tabell 52.1 er det angitt krav til avstandermellom IT-kabler og elkraftkabler avhengig av om kablene har skjerm eller ikke samtforlegningsmåte og kanaltype (plast eller metall). Avstandene gjelder for spenningsnivåbegrenset oppad til 500 V. Avstandene refererer til "1st committee draft for future EN50174-2 Information technology - Cabling system installation - Part 2: Installationplanning and practices internal to buildings".


Minimumsavstand [mm] Type installasjon Åpen forlegning Forlegning i kanal med skillevegg

P=plast, M=metall Uskjermede elkraftkabler ellerutstyr og uskjermede IT-kabler

300

M150 P300

Uskjermede elkraftkabler ellerutstyr og skjermede IT-kabler

70

M30 P70

Skjermede elkraftkabler ellerutstyr og uskjermede IT-kabler

30

M2 P3

Skjermede elkraftkabler ellerutstyr og skjermede IT-kabler

15

M1 P2

Tabell 52.1: Minimumskrav mellom IT-kabler og sterkstrømskabler

Som regler for installasjon gjelder: • Mellom IT-kabler og lysrør type armaturer skal minimumsavstanden være 150 mm.

• Det anbefales å holde minimumsavstandene som angitt i tabell 52.1. Økes avstanden

utover dette kan det oppstå problemer med induktive strømsløyfer.

• Kablene kan følge parallelle føringer inntil 90 m under forutsetning av at IT-kabel ogelkraftkabel er installert i lukket aluminium eller stålkanal med metall skillevegg.Skilleveggen skal ha sammenhengende langsgående elektrisk kontakt med kanalen.Kanalen skal være jordet.

• Parallelle føringer inntil 5 m er tillatt dersom minimum 25 mm avstand kan

opprettholdes ved hjelp av avstandsstykker. Om nødvendig kan avstanden væremindre enn 25 mm over en lengde på 150 mm dersom det ikke er fysisk kontaktmellom IT-kabel og elkraftkabel.

• Parallelle føringer inntil 9 m er tillatt dersom minimum 50 mm avstand kan

opprettholdes. Om nødvendig kan avstanden være mindre enn 50 mm over en lengdepå 300 mm dersom det ikke er fysisk kontakt mellom IT-kabel og elkraftkabel.

• Dersom flere kabler skal legges med liten plass til rådighet, vil det lønne seg å

arrangere kablene slik at ikke den samme kabelen bli liggende nærmeststerkstrømskabel over hele den aktuelle føringslengden.

• Fordelere for sterkstrøm og IT-kabling bør ideelt installeres i separate rom eller med

tilstrekkelig avstand. • Kryssing av kabler bør skje over minst mulig lengde. 90° kryssing er best. Retningslinjer for dokumentasjon og etterkontroll


• Kontrollere at avstandskrav til IT-kabler er opprettholdt. • Kontrollere at kun CE-merket utstyr er brukt. • Kontrollere at dokumentasjonen er utført i henhold til de forutsetningene som er lagt til

grunn for installasjonen. • Kontrollere at installasjonen er utført i henhold til prosjekteringsgrunnlaget og



53 Telefon

Henvisning

Forskrifter og myndighetskrav:• Forskrift om typegodkjenning av teleterminalutstyr og radioutstyr etter særskilte

nasjonale forskrifter.• Forskrift om teleterminalutstyr og satelittjordstasjonsutstyr der det foreligger felles

tekniske reguleringer under EØS.• Forskrift om private telenett• Forskrift om autorisasjon for installasjoner og service av interne telenett og teleteknisk

brukerutstyr ment for tilknytning til offentlig telenett.

Normer og installasjonsretningslinjer:• EN 55022:1994 + A1:1995 klasse “B”• EN 50082-1:1997.• EN 50173• EN 50174• (ENV 55102-1)• (ENV 55102-2)• prEN 55024 (CISPR 24)• ETS 300 386 Orientering For teleterminalutstyr: telefonutstyr, modem, ISDN-utstyr m.m., innebærer CE merking atutstyret oppfyller teleterminaldirektivet i tillegg til EMC direktivet. Teleterminaldirektivetog EMC direktivet gjelder også for mobilt teleutstyr, f.eks GSM mobiltelefoner. CE merking gjelder for enkeltprodukter. Når en funksjonell enhet blir bygd opp av flereenheter som hver for seg er CE merket, skal prinsipielt den funksjonelle enhetentilfredsstille EMC direktivet i kombinasjon med teleterminaldirektivet. Eksempel på dettevil være en telefonsentral med ulike perifere enheter slik som: • Driftsterminal• Telefonsvarer• Interaktivt talesvarutstyr• Radioenheter for trådløs telefoni• Ekspedientterminaler• Telefonapparater Hver av disse enhetene, som kan være fremstilt av ulike produsenter, skal være CEmerket. Ved godkjenningstester er det umulig å teste alle utstyrskombinasjoner. Sammenmed andre begrensninger i testprosedyrene, gir dette en viss usikkerhet om den samledefunksjonelle enheten virkelig oppfyller direktivene.



For om mulig å unngå uklarheter omkring ansvaret for EMC ved anskaffelser børplanlegger, byggherre eller sluttbruker ta følgende forholdsregel: • Når utstyr skal anskaffes skal utstyrsleverandøren(e) gi forsikringer eller garantier om

at EMC krav overholdes når de får oppgitt hva slags utstyr fra andre leverandører somer tilkoplet - eller planlegges tilkoplet nettet. F.eks. krav om at utstyret skal være testetetter EN 50082-1:1997 (EN 55022 Cl. B).

• De samme retningslinjer som for datakommunikasjon bør følges med hensyn til

kabelforlegning og avstand til elkraftkabler, se kap. 52. Separate kabler som legges fortelefoni bør være vel balanserte og ha god transmisjonskvalitet. Eventuelle pålegg framyndighetene vedrørende manglende EMC, vil rette seg mot eier av anlegget.

Retningslinjer for dokumentasjon og etterkontroll • Kontrollere at avstandskrav til IT-kabler er opprettholdt • Kontrollere at kun CE-merket utstyr er brukt • Kontrollere at dokumentasjonen er utført i henhold til de forutsetningene som er lagt til




54 Alarm- og signal

Henvisning Normer og installasjonsretningslinjer:• EN 55022:1994 + A1:1995 klasse “B”• EN 50081-1• EN 50082-1:1997.• (EN 50173)• (EN 50174)• EN 50130-4 Orientering Systemet kan deles inn i sensor- og aktuator-enheter med direkte kabling til sentralenhet,spredte terminaler med dedisert busforbindelse til sentralenhet og evt. datanettforbindelsetil eksterne dataterminaler (PC i nett). • Sensorer er enten koplet via toleder for 4-20 mA strømsløyfe, eller de er "intelligente"

og kommuniserer til sentral via digitale signaler eller i kombinasjon med 4-20 mAstrømsløyfe på de samme to trådene.

• Feltbus sensorer er "intelligente" med kun digital info. • Flere alarmsensorer er ofte koblet sammen i en sløyfe.

• Aktuatorer kan være ventiler, on/off eller proporsjonale. De har ofte også enposisjonsindikator funksjon som bruker egne ledere i samme kabel. Feltbusutgaven hardigital komm., men gjerne egen 230 VAC krafttilførsel.

• Motorer kan være direkte koplet til 230 VAC eller via frekvensomformere. Styringen

skjer via kontaktorer eller frekvensomformere. Det er da behov for primærkraft. • Kortlesere og lignende "intelligente" sensorer kan være koplet opp via et dedisert

datanett/bus. Det må være dedisert fordi prosessen er i sann tid og kan ikke tåleavbrudd som kan oppstå i et normalt LAN. Dessuten krever sikkerhetsaspektet etlukket nett.

• Det kan være en tilkopling til LAN fra sentralenhet for å kunne endre set-parametere og

lese statistikk. Det skal ikke være mulig å gå direkte inn i prosessen.


Retningslinjer for prosjektering og utførelse. Når utstyr skal anskaffes bør utstyrsleverandøren(e) kunne gi forsikringer eller garantierom at relevante EMC normer overholdes når de får oppgitt hva slags kabling som erplanlagt anvendt for signaloverføring. Alternativt skal leverandøren spesifisere hva slagskabling som forutsettes. De samme retningslinjer som for datakommunikasjon bør følges med hensyn tilkabelforlegning og avstand til elkraftkabler, se kap. 54. Separate kabler som legges foralarm- og signal bør være vel balanserte og ha god transmisjonskvalitet. Skjermet kabel vilvære en fordel EMC-messig, fordi immuniteten ovenfor ytre forstyrrelser vil være bedre. Alt utstyr som inngår skal være CE-merket. Der hvor ikke produktspesifikke normerdekker utstyret skal de generiske normene EN 50081-1 og EN 50082-1 tilfredsstilles. Et spesialtilfelle er kortleserterminaler og lignende terminaler som kan plasseres slik atmobiltelefoner kan bli brukt i umiddelbar nærhet. Disse terminalene skal være testet for enimmunitet for RF-innstråling på 30 V/m fordi forstyrrelser fra mobiltelefoner kan føre tilfalske alarmer eller på annen måte kompromittere sikkerheten til systemene. Et annet spesialtilfelle er at branndetektorer med immunitet på 10V/m må plasseresminimunm 1 m fra lysarmaturer, etc.. Alternativt må branndetektorer med immunitet påover 20 V/m benyttes. Retningslinjer for dokumentasjon og etterkontroll • Kontrollere at avstandskrav til IT-kabler er opprettholdt • Kontrollere at kun CE-merket utstyr der brukt • Kontrollere at kabelskjermer er terminert forskriftsmessig i begge ender • Kontrollere at eventuelle filtre er på plass og av spesifisert type • Kontrollere at dokumentasjonen er utført i henhold til de forutsetningene som er lagt til


monteringsanvisninger


55 Lyd- og bilde

Henvisning Normer og installasjonsretningslinjer:• EN 55013• EN 55020• EN 55103-1• EN 55103-2• EN 50083-2• (EN 50081-1)• (EN 50082-1) Orientering System for TV-overvåking består av sentralutstyr, videomaskiner, monitorer og et antallkameraer plassert i de områdene som skal overvåkes. Videoinformasjonen overføres iregelen på optisk fiber eller koaksialkabel, mens styring av kameraer skjer over parkabeleller produktspesifikke flertrådskabler Alt utstyr som inngår skal være CE-merket. Der hvor ikke produktspesifikke normerdekker utstyret skal de generiske normene EN 50081-1 og EN 50082-1 tilfredsstilles. Retningslinjer for prosjektering og utførelse Når utstyr skal anskaffes skal leverandøren spesifisere hva slags kabling som forutsettes.Alternativt skal utstyrsleverandøren(e) gi forsikringer eller garantier om at relevante EMCnormer overholdes når de får oppgitt hva slags kabling som er planlagt anvendt forsignaloverføring. De samme retningslinjer som for datakommunikasjon bør følges med hensyn tilkabelforlegning og avstand til elkraftkabler, se kap. 52. Fiberoptiske kabler er ufølsommefor forstyrrelser fra annet utstyr og kabler. Her kan derfor retningslinjene fravikes. Avstandskrav for analoge lavnivåsignaler bør være større enn angitt i kap.52. For lydanlegg kan skjermingen i kabler være en del av signalveien og/eller fungerer somen skjerm mot støy. I denne typen anlegg kan det være fordelaktig å benytte separat ogadskilt SRE jording. Se beskrivelse kap.412.


Retningslinjer for dokumentasjon og etterkontroll • Kontrollere at avstandskrav til IT-kabler er opprettholdt • Kontrollere at kun CE-merket utstyr der brukt • Kontrollere at kabelskjermer er terminert forskriftsmessig i begge ender • Kontrollere at eventuelle filtre er på plass og av spesifisert type • Kontrollere at dokumentasjonen er utført i henhold til de forutsetningene som er lagt til


monteringsanvisninger


56 Automatisering

Henvisning Normer og installasjonsretningslinjer:• (NEK 400)• EN 60730-ijk• EN 50090-2-2• EN 61131-2• EN 61543• EN 61800-3• EN 50091-2• EN 60669-1• (EN 50081-1 og EN 50082-1:1997).• EN 50173• EN 50174 Orientering Det henvises til orienteringen under kap. 54.2, samt retningslinjer kap. 52 Retningslinjer for prosjektering og utførelse

Når utstyr skal anskaffes skal leverandøren spesifisere hva slags kabling som forutsettes.Alternativt bør utstyrsleverandøren(e) kunne gi forsikringer eller garantier om at relevanteEMC normer overholdes når de får oppgitt hva slags kabling som er planlagt anvendt forsignaloverføring. De samme retningslinjer som for datakommunikasjon bør følges med hensyn tilkabelforlegning og avstand til elkraftkabler. Retningslinjer for dokumentasjon og etterkontroll • Kontrollere at avstandskrav til IT-kabler er opprettholdt • Kontrollere at kun CE-merket utstyr der brukt • Kontrollere at kabelskjermer er terminert forskriftsmessig i begge ender • Kontrollere at eventuelle filtre er på plass og av spesifisert type • Kontrollere at dokumentasjonen er utført i henhold til de forutsetningene som er lagt til

grunn for installasjonen.

• Kontrollere at installasjonen er utført i henhold til prosjekteringsgrunnlaget ogmonteringsanvisninger


6 Andre installasjoner

Følgende installasjoner beskrives i dette kapittel:

• 61 Reservekraft (reservekraftaggregat og UPS)• 62 Heiser• 63 Frekvensomformere

61 Reservekraft

611 Reservekraftaggregat

Henvisning

Forskrifter og myndighetskrav:• FEB 91 ⇒ FEL 99• FEU 95• Forskrifter m.v. om tilfluktsrom

Normer og installasjonsretningslinjer:• NEK 400• EN 50081• EN 50082

Orientering

Med reservekraftaggregat menes dieselmotor evt. gassturbin, generator, automatikk, etc.sammensatt i en enhet, for bruk til strømforsyning av viktige lastkilder ved nettutfall.

Reservekraftaggregat kan være kilde til elektromagnetisk støy som følge av:

• Feil på aggregat eller komponenter og utstyr tilknyttet denne.

• Stor spenningsforvrengning.


• Elektriske og magnetiske felt fra kabelføringer, koblingspunkt og generator.


Følgende EMC-relaterte retningslinjer knyttet til reservekraftaggregat må ivaretas iforbindelse med prosjektering og utførelse: • Generator, motor, automatikk etc skal hver for seg tilfredsstille de relevante EU-

direktiver, og dermed være CE merket for aktuelt miljø.


• Generatoren skal være radiostøybeskyttet, tilsvarende EN 50081-1, (Dvs. klasse B) for

bygg som inneholder boliger eller er tilknyttet strømforsyning som er felles medboliger. Klasse A (EN 50081-2) kan vurderes for andre bygg, men da må avstanden tilboliger være minst 30 m. Og det må da ikke være annet elektronisk utstyr (f.eks.kommunikasjonsutstyr) som kan forstyrres.

• Generatoren skal være dimensjonert slik at spenningens THD ligger under 6 % ved de

aktuelle, ulineære belastninger (f eks likeretterlast fra UPS). Dette kravet kan medføreoverdimensjonering av generatoren.

• Generatorens spenningsreguleringssystem skal være utført slik at det ikke oppstår

ustabilitet i generatorspenningen med de aktuelle ulinære belastninger innkoblet. • Vernet skal tilfredsstille forskrifter og ikke føre til utilsiktet utkobling.

• Det bør benyttes børsteløs generator.

• Ved TN-S-system skal generatorens nøytralpunkt forbindes direkte tilanleggets/byggets hovedjordskinne.

• Beskyttelsesjording av generatorkapsling skal utføres forskriftsmessig og separat frajordforbindelse tilknyttet generatorens nøytralpunkt.

• Unngå at følsomt elektronisk utstyr og signalforbindelser plasseres i nærheten av

reservekraftaggregatet og strømførende kabler/skinneføringer. • Startmomentet må sjekkes mot lasten, eventuelt må tilknyttet utstyr utføres med

mykstart.


• Kontroller at dokumentasjon/prosjekteringsunderlag er i henhold til retningslinjeneover, og evaluer begrunnelsene for eventuelle avvik.

• Kontroller at CE-merket utstyr er merket for aktuelt elektromagnetisk miljø.

• Kontroller at generatorens ytelsesparametere oppfyller lastkravene.

• Evaluer om evt. bruk av EN 50081-2 (kl. A) kan forsvares i bruksmiljøet (eget behovog naboers behov).

• Evaluer om elektronisk utstyr som plasseres nærmere generator enn f.eks. 3 m kanakseptere støymiljøet. Vurder begrunnelsen gitt i dokumentasjonen.

• Kontroller at installasjonene er utført i henhold til prosjekteringsunderlaget og



612 Avbruddsfri strømforsyning (UPS)

Henvisning


Normer og installasjonsretningslinjer (siste utgave):

EN 50091-2: Uninterruptible power systems (UPS). Part 2: EMC requirements.Denne spesifiserer krav til immunitet og emisjon. Alt levert og montert utstyr skal væreCE-merket i forhold til denne normen. Emisjonskravene retter seg etter nettilknytningenog ytelsen.

• Desentralt plasserte UPS'er og sentralt plasserte UPS'er med tilknytning direkte til detoffentlige lavspenningsnettet skal tilfredsstille kravene for fritt salg, dvs kl B. Detteinnebærer bruk av RFI-filter. Ved IT-nett må det vurderes om lekkasjestrømmen kanforstyrre utstyr for jordfeilovervåkning. Skilletransformator kan være den sikresteløsning.

• I bygg med egen fordelingstransformator og sentralt plasserte UPS'er skal emisjonentilfredsstille kravene for avgrenset salg, dvs kravene i tabell 2 og 4 i EN 50091-2.

Orientering

Avbruddsfri strømforsyning består av likeretter, evt filter for harmoniske strømmer,batterianlegg med en backuptid på normalt 15 min., vekselretter, statisk omveisbryter,manuell omveisbryter, betjenings- og overvåkningsutrustning og eventuelt RFI-filter. UPSbrukes som strømforsyning av viktige lastkilder slik at nettutfall og dårlig spennings-kvalitet ikke nedsetter funksjonaliteten for tilknyttet utstyr.

Avbruddsfri strømforsyning (UPS) er i seg selv et viktig EMC-tiltak, men kan også væreen kilde til elektromagnetiske støy som følge av:

• Nettilbakevirkning fra likeretteren i form av harmoniske spenninger som følge avharmoniske strømkomponenter og kommuteringshakk. Disse spenningene er avhengigav nettets kortslutningsytelse.

• Spenningsforvrengning på utgangen. • Elektriske og magnetiske felt fra kabelføringer, koblingspunkter, transformatorer og

selve UPS-en.



Følgende EMC-relaterte retningslinjer må ivaretas ved med prosjektering, levering ogutførelse: • Ved IT-nett må det sjekkes at jordfeil/isolasjonsovervåkning tolererer

lekkasjestrømmene mot jord fra eventuelle RFI-filter. • Harmoniske spenninger og kommuteringshakk mot nettet sjekkes. THD bør ikke

overskride 3%, og kommuteringshakkene skal ikke være dypere enn 10 %.(Ved vanlige 6-puls likerettere med kommuteringsdrosler tilsvarende ex= 4 % vil detnormalt ikke oppstå problemer ved UPS-ytelser under 60 kVA).

• Når det er aktuelt med drift fra aggregat, må forholdene analyseres nærmere, både med

henblikk på spenningsforvrengning og innkoblingsforløp (mykstart). THD vedaggregatdrift bør ikke overskride 6%, se også kapittel 611.

• Vekselretteren skal kunne forsyne forbrukere med crest faktor opp til 3.

• Vekselretterens utgang skal ved nominell last ha klirrfaktor < 3 % ved lineær last. • Likeretter, vekselretter og statisk omveismatingsbryter bør være plassert i felles

kapsling. • Utgangen av UPS-anlegget bør være galvanisk skilt fra hovednettet i alle

driftssituasjoner. Dette betinger fulltransformator i vekselretter utgang og at detmonteres en fulltransformator (400/400V) i bypasskretsen. Transformatoren bør hajordet skjerm mellom primær- og sekundærviklingene. Systemjording avtransformatorens sekundærside utføres med en direkte forbindelse til byggetshovedjordskinne.

• Unngå å plassere følsomt elektronisk utstyr (dataskjermer ol) i nærheten av UPS-

anlegg (skilletransformatorer og strømførende kabler/skinneføringer). Jording ogskjerming av utstyr, rom, transformatorer, fordelinger o.l. utføres som beskrevet ikapitel 412.

• Det bør påses at det er selektivitet for oppstrøms- og nedstrømsvern.






62 Heisanlegg

Henvisning


Normer og installasjonsretningslinjer:• EN 50082• EN 50081

Orientering

Man opererer i dag med 2 typer heiser:

• Hydrauliske heiser• Tauheiser

De fleste heismaskiner har i dag frekvensomformere på motorstørrelser over 7-8 kW.Dette gjelder også for rulletrapper.


Følgende EMC-relaterte retningslinjer knyttet til heisanlegg må ivaretas i forbindelse medprosjektering:

• Utfra størrelse på heismotor må det utarbeides avstanskrav til utstyr som har etimmunitetskrav etter EN 50082-1 eller EN 50082-2.

• Frekvensomformere skal ha filter, se kap.63. • Føringsveier og heismaskinrom må plasseres slik at både maskin og føringsveier

kommer 3 m fra rom hvor følsomt elektronisk utstyr befinner seg. Dette er spesieltviktig for billedrørbaserte dataskjermer.

• Heismaskiner bør strømforsynes direkte fra hovedfordelingen. Stigekabler måforelegges slik at de ikke kan påvirke kabling eller elektronisk utstyr pga.startstrømmer.

• Valg av startutrustning må gjøres slik at man begrenser startstrømmer samtidig som den

ikke skal gi for mye støy tilbake på nettet.

• Påse at billedrørbaserte monitorer plasseres min. 1 m fra heissjakt.

• Påse at følsomt elektromedisinsk utstyr plasseres i god avstand fra heissjakt.



• Måling av felter og spenningskvalitet • Påse at utstyr i nærområdet fungerer tilfredsstillende ved drift av heismaskin. • Kontrollere at prosjekteringsunderlaget og dokumentasjonen er i henhold til de




63 Frekvensomformere

Henvisning


Normer og installasjonsretningslinjer (siste utgave):

• EN 61800-3 Adjustable speed electrical power drive systems. Part 3: EMC productstandard including specific test methods.

Emisjonen skal tilfredsstille kravene spesifisert for ''First environment, unrestricteddistribution''. Dette innebærer bruk av RFI-filter. Ved IT-nett må det vurderes omlekkstrømmen kan forstyrre utstyr for jordfeil-/isolasjonsovervåkning. Skilletransformatorkan være den sikreste løsning foran frekvensomformere (konstruert for TN-systemer).

Alt levert og montert utstyr skal være CE-merket.

Orientering

Frekvensomformere består av en likeretter med inngangsdrosler, vekselretter, betjenings-og overvåkningsutrustning og eventuelt RFI-filter. Frekvensomformere benyttes forturtallsstyring av vekselstrømsmotorer.

En frekvensomformer vil kunne være kilde til elektromagnetiske støy som følge av:

• Feil på frekvensomformer eller komponenter og utstyr tilknyttet denne.

• Nettilbakevirkning fra likeretteren i form av harmoniske spenninger som følge avharmoniske strømkomponenter.

• Elektriske og magnetiske felt fra frekvensomformer og kabelføringer tilknyttet denne.

• Bruk av ikke godkjent utstyr, dvs. utstyr som ikke tilfredsstiller gjeldende normer ogkrav.



Følgende EMC-relaterte retningslinjer knyttet til frekvensomformere må ivaretas iforbindelse med prosjektering, levering og utførelse:

• Ved IT-nett må jordfeils/isolasjonsovervåkningens funksjonsdyktighet sjekkes medhenblikk på jordlekkstrømmene fra RFI-kretsene. Det kan være aktuelt å benyttetransformator med jordet skjerm mellom primær- og sekundærviklingene.

• Generelt bør omformerne ha inngangsdrosler tilsvarende ex= 4 % , som gir

5-harmonisk strømkomponent lavere enn 40 %. Ved svakt nett og/eller mangeinstallerte enheter skal harmoniske spenninger på nettet kontrollregnes. THD bør ikkeoverskride 6 %.

• Jording og skjerming må være i overensstemmelse med leverandørens anvisninger.

• Frekvensomformere bør være plassert i kapslet skap/kabinett. • Frekvensomformere og tilsvarende kraftelektronisk utstyr bør om mulig plasseres i

egne skap, adskilt fra PLS/styreskap. Plasseres frekvensomformere i styreskap, må devære godt skjermet fra styreelektronikken.

• Det skal benyttes en godt skjermet kabel av typen RCOP eller tilsvarende, mellomfrekvensomformere og motorer ved avstander over 2 m.

• Unngå å plassere følsomt elektronisk utstyr med signalforbindelser i nærheten av

frekvensomformere og kabler tilknyttet denne.



• Kontrollere at intallasjonen er utført etter dokumentasjonen.

• For frekvensomformer “til begrenset salg” (EN 61800-3, store frekvensomformere) mådet kontrolleres at betingelsene gitt i EN 61800-3 er oppfylt, dvs. EMCinterferensanalyse må gjennomføres der bl.a. avstandssegresjon er viktig.

• Visuell kontroll av kabelskjerm terminering, etc.

• Kontroller at evt. filter på nettsiden er spesifisert i installasjonveiledning og at rett typeer installert.


7 Utendørsanlegg

Dette kapittel omhandler elkrafttekniske utendørsanlegg. Teletekniske utendørsanlegg erbeskrevet generelt i kapittel 5.

74 Utendørs elkraft

Henvisning

Forskrifter og myndighetskrav:• FEB 91 ⇒ FEL 99• (FEU 95)• (FEA-F 95)

Normer og installasjonsretningslinjer:• NEK 400• IEC 364-4-444

Orientering

Utendørs elkraftanlegg vil innbefatte både kursopplegg og utstyr utvendig. Utstyr i dennesammenhengen vil da være belysning, snøsmelteanlegg og motorvarmere.


• Effektkrevende utendørsanlegg plasseres 3 m fra yttervegg til innendørsarealer hvorman har billedrørbaserte dataskjermer eller annet følsomt elektronisk utstyr. Detsamme forhold må gjelde for føringsveier til utendørsanlegg.

• Se forøvrig kapittel 43, 44, 45 og 46


• Kontroll av spenningskvalitet under påslag av store effekter. • Kun CE-merket utstyr skal benyttes. • Kontrollere at dokumentasjonen er utført i henhold til de forutsetningene som er lagt til

grunn for installasjonen.


EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side 65Vedlegg A

Vedlegg A Terminologi og tekniske begreper

Apparat=utstyr: Et produkt som inneholder elektriske ellerelektroniske komponenter og er avsett til åmarkedsføres eller tas idrift som en komplett enhet,med en spesifikk funksjon for sluttbrukeren.

Avdekning Kapsling, tildekking med lokk eller lignende.

Beskyttelsesjording (PE): Fast ledende forbindelse mellom utsatt anleggsdel ogjord. Det jordingssystem som opprettes for å ivaretapersonsikkerhet og brannrisiko.

Beskyttelsesjordleder (PE-leder):

Leder som forbinder utsatt del eller andre ledendedeler med jordskinne i nærmeste elkraftfordeling.

Bonding: Elektrisk forbindelse mellom metalldeler, i denhensikt å sikre samme potensial på alle nærliggendemetalldeler.

CE (CE-merket): Produktmerking som indikerer at alle relevanteEU/EFTA-direktiver etter «ny metode» er oppfylt.

CEN: Det europeiske standardiseringsorgan for alleområder utenom elektroteknikk og telematikk (dvs.ikke elektriske områder). Jobber parallelt medCENELEC.

CENELEC: Det europeiske standardiseringsorgan innenelektroteknikk (European Committee forElectrotechnical Standardization).

CISPR: Internasjonal komite for radio forstyrrelser(International Special Committee on RadioInterference).

Ekvipotensialisering: Elektrisk forbindelse som har som formål å holdeulike utsatte deler og/eller andre ledende deler påtilnærmet samme potensial. Se ogsåutjevningsforbindelse og bonding.

EMC: Elektromagnetisk sameksistens (ElectroMagneticCompatibility) vil si utstyr/apparaters evne til åfungere tilfredsstillende i et elektromagnetisk miljø,og uten å introdusere utålelig elektromagnetisk støypå andre utstyr/apparater i dette miljøet.

EMI: Elektromagnetisk forstyrrelse (ElectroMagneticInterference).


Emisjonsgrense: Det maksimalt tillatte emisjonsnivå fra enforstyrrende kilde (Emisjonsnivå: Nivået fra en gittelektromagnetiske støy utsendt fra et spesielt utstyreller system, og som er målt på en spesifisert måte).

EMP: Elektromagnetisk puls; EMP fra kjernevåpen betegnesHEMP eller NEMP.

EN: Europanorm

ENV: Europeisk fornorm. Brukes på områder med raskteknologisk utvikling.

ESD: Elektrostatisk utladning, dvs. overføring av elektriskladning mellom materialer med ulikt elektrostatiskpotensiale ved direkte kontakt eller nærhet.

ETSI: Det europeiske standardiseringsorgan innentelekommunikasjon (European TelecommunicationStandard Institute).

EU DoC: Samsvarserklæring for teknisk utstyr som bevitner atutstyret oppfyller kravene i alle aktuelle direktiver av"Ny metode" type, se. f.eks. FEU95 for aktuelledirektiver.

FEA-F 95: Norske forskrifter for elektriske forsyningsanlegg,utferdiget av Norges Vassdrags- og Energiverk.

FEB 91: Norske forskrifter for elektriskebygningsinstallasjoner m.m., utferdiget av NorgesVassdrags- og energiverk (NVE).

FEL 99: Forskrifter om elektriske lavspenningsanlegg, 1999.Fastsatt av Produkt- og Elektrisitetstilsynet.

FEU 95 : Forskrift om Elektrisk Utstyr, 1995.Fastsatt av Produkt- og Elektrisitetstilsynet.Norsk implementering av følgende direktiv:73/23/EØF - LVD, 89/336/EØF - EMC-D, 76/117/EØF+ 79/196/EØF + 82/130/EØF- EX-D, 90/385/EØF -Implant. med innretn., 93/42/EØF - Med. utstyr,84/539/EØF - MDD, 93/68/EØF - CE-merking.

Frekvensomformer: Apparat som forsyner en vekselstrømsasynkronmotor med spenning med variabel frekvensfor å regulere hastigheten. Kalles også "Motordrift".


HF: Høyfrekvent elektrisk og elektromagnetisk signal.

Hovedjordleder: Leder som forbinder hovedjordskinne medbyggets/anleggets jordelektrode.

Hovedjordskinne: Skinne («punkt») for sammenkobling av jordlederefra alle installasjoner, utstyr og konstruksjoner somskal jordtilknyttes i et bygg. I bygg med flerenettstasjoner for krafttilførsel, etableres enhovedjordskinne for hver nettstasjon.Hovedjordskinnen plasseres i hovedfordeling.

HUB: Konsentratorledd for tilknytning av brukerutstyr i etdatanett.

IEC: Det internasjonale standardiseringsorgan innenelektroteknikk (International ElectrotechnicalCommission).

Immunitet: (Immunity). Utstyrets eller systemets evne til åfunksjonere uten redusert yteevne eller oppførsel inærvær av elektromagnetisk støy.

Installasjon=anlegg=anleggsdel:

Flere kombinerte enheter av apparater, utstyr ellerkomponenter sammensatt på en bestemt plass og i etgitt miljø med en spesifikk funksjon forsluttbrukeren.

IT - kabel: Kabel for informasjonsteknologisk utstyr (ITE).

IT - system (betydning 2): Informasjonsteknologisk system.

IT - system/nett (betydning 1): Elektrisk spenningssystem som er isolert fra jord ellerforbundet til jord over en tilstrekkelig høy impedans,enten i nøytralpunkt eller i et kunstig nøytralpunkt påen transformator, generator, el..

IT - utstyr: Informasjonsteknologisk utstyr (ITE), som f.eks.tele/data.

ITE: Informasjonsteknologisk utstyr.


ITU-T (CCITT): Internasjonalt standardiseringsorgan fortelekommunikasjon (International Telephone andTelegraph Consultative Committee).

Jord: Jordsmonnet eller sjøen som ledende medium, der detelektriske potensialet i hvert punkt betraktes lik null.Det ledende medium kan også være utstraktestålkonstruksjoner.

Jordelektrode: Anordning for å skape lav overgangsmotstand tiljord.

Jording: Fast ledende forbindelse mellom en gjenstand elleranleggsdel og jord.

Komponent: Hver artikkel som benyttes for sammenstilling av etapparat og som ikke selv er et apparat ellerkomponent med en spesifikk funksjon forsluttbruker.

Ledende del: Annen ledende del (ikke «utsatt del»).

Link: Dataforbindelsen mellom to terminaler (abonnenter) iet nettverk. Del-Link defineres her som forbindelsenmellom to nabonoder og omfatter terminalkabel, fastspredekabel, patchkabel og alt fast koplingsmateriellimellom.

MTU: Medisinsk (teknisk ) utstyr

Nøytralleder (N): En leder knyttet til elkraftsystemets nøytralpunkt ogsom kan bidra til overføring av elektrisk energi.(Betraktes som spenningsførende del). Se TN-nett

NEK: Det norske standardiseringsorgan (fagorgan) innenelektroteknikk (Norsk Elektroteknisk Komite).Nasjonal komite for IEC og CENELEC.

NEXT: Nær-ende krysstale, et mål for overhøringen frasender- til mottaker i et toveis samband, målt fra denene enden av en kabelforbindelse.

PABX: Bedriftsintern telefonsentral med bylinjer motoffentlig telenett og internlinje til apparater hosabonnenten.

Patchekabel: Mellomkoplingskabel mellom teknisk utstyr og fastkabel. Oftest brukt i forbindelse med kopling ifordelinger.

PE-leder (PE): Beskyttelsesjordleder


PE: Produkt og Elektrisitetstilsynet

PEN-leder (PEN): En jordet leder som kombinerer funksjonene tilbeskyttelsesleder (PE) og nøytralleder (N).

Produkt: Artikkel som markedsføres som en funksjonellselvstendig enhet.

Sikkerhetsjording : Kortslutning og jording av arbeidsstedet ved arbeidpå elkraftnettet.

Single Entry Point : Sted hvor kabler og føringer skal samles og føresinn/ut av sone/rom.

Skjermingseffektivitet: Mål for dempningen av uønskede felter/signalergjennom en skjermsone, uttrykt i dB.

SRE: Signal referansejord; jordingssystem (systemjord)som opprettes for å sikre funksjonsdyktighet forIT-utstyr. Forkortes SRE eller SRJ.Brukes for anlegg der systemjord inngår som en delav signalveien.

System: En kombinasjon av flere apparatenheter som er avsattfor et bestemt formål og som er avsatt til åmarkedsføres som en udelt funksjonell enhet.

Systemjording: Fast ledende forbindelse mellom et punkt i detelektriske strømforsynings systemet og jord. Forstrømforsyningssystemet vil dette vanligvis si jordingav nøytralpunktet i fordelingstransformator og evt.reservekraftgenerator.

TDR-måling: Måling med såkalt TidsDomene Reflektometer (TimeDomain Reflectometry), et instrument som visertransmisjonstekniske ujevnheter i kabel o.l.

Terminalkabel: Forbindelseskabel mellom data- og/eller teletekniskterminal og fast kabel.

Terminering: Jording/bonding av kabelskjerm til ledendeapparatdel (chassis) eller avslutning av kabel tiluttak/plint.

TN system: Elektrisk spenningssystem som har et punkt direkteforbundet til jord, vanligvis nøytralpunktet.Nøytralpunkt er jordet og ført fram til forbruker somN-leder (nøytralleder).

TN-C system: TN - spenningssystem, hvor PE-leder og N-leder er


en og samme leder.

TN-S system: TN - spenningssystem, hvor PE-leder og N-leder erhelt adskilt i hver sin leder, dvs. de er kunsammenkoplet i hovedjordskinnen.

UPS: Avbruddsfri strømforsyning.

Utjevningsforbindelse: Elektrisk forbindelse mellom utsatte deler og/ellerandre ledende deler, slik at disse holdes på tilnærmetsamme potensial.

Utsatt (anleggs)del: Ledende del (på/i elektrisk utstyr) som kan berøres,og som normalt ikke er spenningsførende, men somkan bli spenningsførende som følge av feil.

EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side 71Vedlegg B

Vedlegg B EMC som problemområde

B.1 Hva er EMC ?

EMC er en etterhvert innarbeidet forkortelse for det engelske "electromagneticcompatibility". Det norske uttrykket for EMC er elektromagnetisk sameksistens/elektro-magnetisk forenlighet, med det sistnevnte uttrykket benyttet i norske forskrifter (dvs hosProdukt- og elektrisitetstilsynet). Definisjonen for EMC er "den evne en innretning, etapparat eller et system har til å funksjonere tilfredsstillende i sitt elektromagnetiske miljøuten å frembringe uakseptable elektromagnetiske forstyrrelser for noe i dette miljø".

EMC berører to grunnleggende begreper, emisjon (eng. "emission"), dvs støyenergiutsendt fra en kilde ("støygenerering"), og immunitet, dvs evnen til å virke uten redusertyteevne i nærvær av støy. (Se forøvrig vedlegg A. om definisjoner/terminologi). Generertstøy kan være såvel strålt som ledningsbundet, og omfatter både lavfrekvente oghøyfrekvente fenomener, bredbåndet eller smalbåndet.

Det er viktig å være klar over at støynivået (emisjonsnivået) er en statistisk fordelt para-meter. I praksis er det vanskelig (og kostbart!) å bestemme det aller høyeste støynivåetsom forekommer. I tillegg vil dette opptre svært sjelden.

Når det gjelder immunitetsnivået må dette fastsettes ut fra det nivået for mottakelighet/følsomhet ("suspectibility level") som forekommer for utstyret som blir utsatt for støyen/forstyrrelsene. Dette mottakelighetsnivået er også statistisk fordelt. I praksis betyr dette aten fastsetter immunitetsnivået etter at nivået for uønsket forstyrrelse er nådd (dvs mot-takelighetsnivået), og at selve "kompatibilitetsnivået" velges mellom emisjonsgrensen ogimmunitetsgrensen, som vist i figur B.1 nedenfor.

Forstyrrelses-nivå:

_________________________ mottakelighetsnivå_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ immunitetsgrense_._._._._._._._._._._._._._._._._ kompatibilitetsnivå_________________________ emisjonsgrense

_________________________0

Figur B.1: Kompatibilitetsnivå

Kort oppsummert betyr EMC - elektromagnetisk forenlighet - at et apparat eller system:- ikke forstyrrer andre apparater/systemer- ikke er mottakelig for forstyrrelser fra andre apparater/systemer, og- ikke forstyrrer seg selv.


B.2 Ulike typer forstyrrelser

Som nevnt foran vil støy både være i form av strålt støy og ledningsbundet støy. Genereltkan en dele ulike typer støy slik:

Lavfrekvente elektriske (elektrostatiske) felt 0 - 1000 Hz,omgir enhver leder, halvleder eller ledende gass, som har et potensial forskjellig fra null.Feltet avtar omvendt proporsjonalt med avstanden. De elektriske felt skriver seg i altvesentlig fra fordelingsnettets 230/400 V, 50 Hz.

Lavfrekvente magnetiske felt 0 - 1000 Hz,omgir enhver leder som fører en strøm. Kilder for sterke magnetiske felt er magnetiskematerialer og/eller ledere/komponenter med store strømmer. Det vil i praksis ofte si stige-ledninger, fordelinger, motorer og transformatorer. Teoretisk vil disse feltene avtaproporsjonalt med avstanden fra en enleder, med kvadratet av avstanden for entofase/trefase føring, og med avstanden i tredje potens fra et apparat med lukkedestrømsløyfer (dipoler), f. eks. transformatorer.

Høyfrekvent støy (HF),er elektromagnetiske felt i området 9 kHz - 1 GHz. HF støy kan være ledningsbundet ellerstrålt, og tilhørende frekvensområder er i normer og vanlige målemetoder angitt tilhenholdsvis 9 kHz - 30 MHz og 30 MHz - 1 GHz. HF støy utstråles dels kontinuerlig fraHF-generatorer som radiosendere, el.kirurgi, kortbølgeapparater m.m., og dels i form avkortvarige forløp (impulsstøy) og ofte med store spissverdier. HF støy utbres dels langskretsløp og ledninger hvor den er generert, dels ved utstråling gjennom luften fra disse.De apparater og ledninger som blir forstyrret av de nevnte støytyper, virker som mottakerefor støyfeltene eller står i direkte ledningsforbindelse med støyen.

Ledningsbundet støy på fordelingsnettetSom abonnent er det ønskelig/nødvendig å ha en kontinuerlig strømforsyning medkonstant sinusformet spenning og frekvens for alt utstyr i bygget. Kraftforsyningen kanimidlertid være beheftet med en rekke støyfenomener. I tillegg vil utstyr som brukes ibygget, også generere støy på fordelingsnettet.

Nedenfor er det listet opp de aktuelle støyformer. Ikke alle av disse støyformer vil værelike alvorlige og, fordi forsyningen i Norge normalt er av meget god kvalitet, heller ikkelike aktuelle å beskytte seg mot.

Avbrudd:Det alvorligste er leveringsavbrudd. Den jevne abonnent i Norge vil i middel oppleve atforsyningen faller ut tre ganger i året og blir borte i ca 3 timer pr gang. Halvparten avavbruddene vil være planlagte og dermed varslede utkoblinger. Variasjonene er imidlertidstore. Det kan nevnes at statistikken viser at 20% av tilfellene har varighet mindre enn 10min., 50% har mindre varighet enn 1 time og 80% av tilfellene er kortere enn 3 timer.

For avbrudd i området 10 msek til 1/2 sek vil hyppigheten være vesentlig større enn former langvarige avbrudd. En kan regne med slike kortvarige avbrudd i gjennomsnitt cahver 3. dag på landsbasis.

Harmoniske strømmer og spenninger:


I økende grad benyttes apparater og utstyr som forvrenger spenningens kurveform fordiden strømmen som disse apparatene opptar fra nettet ikke er sinusformet. Den forvrengtespenningen vil bestå av en grunntone med 50 Hz frekvens og et antall harmoniske. Det erofte 3., 5. og 7. harmoniske som er fremtredende. Bruk av kraftelektronikk i apparater,f.eks. PC'er og annet datateknisk utstyr, avbruddsfrie strømforsyninger (UPS'er) osv. erslike ulineære laster som genererer støy på nettet. Et stort innslag av harmoniske i nettetkan gi støyproblemer for annet elektronisk utstyr.

Spenningsdip:En spenningsdip er definert som et spenningsfall på mer enn 10% av nominell spenningmed varighet fra en halv periode til 60 sek. De fleste spenningsdip forårsakes avinnkobling av store effekter, kontaktsvikt, eller kortslutninger i høyspenningsnettet somalltid forplanter seg ned til lavspentnettet. En spenningsdip kan gi utfall av ubeskyttetdatautstyr, elektronikk m.v. dersom visse grenseverdier overskrides.

Spenningsspisser:En spenningsspiss eller transient er en forbigående overspenning som er overlagret dennormale sinusformede spenningen. Typisk varighet måles i mikrosekunder. En stor del avenergien i spenningsspissen er derfor særdeles høyfrekvent og vil kunne bane seg veigjennom filterbeskyttelse og inn i kritiske og sårbare deler av apparater. Transienterforårsakes vanligvis av brytere som kobles, sikringer som løser ut eller atmosfæriskeoverspenninger. Energien i en spenningsspiss dempes normalt hurtig med avstanden frastøykildene, men den kan også forsterkes ved resonans.

Spenningsvariasjoner:Langsomme spenningsvariasjoner skyldes varierende belastning og ufullkommenspenningsregulering. Spenningen skal være 230 V ±10%. Spenningen er normalt megetstabil i Norge og spenningsvariasjoner representerer normalt ikke noe problem forforbruker.

Frekvensavvik:Avvik i nettfrekvensen ligger vanligvis langt under de foreskrevne +/- 1 Hz ogrepresenterer derfor normalt ikke noe problem. Det forekommer imidlertid ombytting avfasene i forbindelse med montasje med et frekvensavvik på 100%.

Usymmetri:Ulikheter i linjespenningene eller fasespenningene kalles usymmetri og skyldes vanligvisskjevbelastning. Hvis nettet ikke er dimensjonert for de skjevbelastningene som opptrer,kan usymmetri gi driftsproblemer for motorer, men dette kan vanligvis lett avhjelpes. Manforsøker å begrense usymmetrien i spenningene til ca 2%.

EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side 74Vedlegg C

Vedlegg C Direktiver og normer

De elektrotekniske installasjoner i et bygg består av elektriske/elektroniske apparater ogkablingen mellom dem. Realiseringen av elektromagnetisk kompatibilitet forintallasjonene er basert på følgende:

• De installerte apparater har en definert immunitet mot aktuelle støyfenomener• De installerte apparater har en definert emisjonsgrense for en del støyfenomener• Kablingen mellom apparatene er utført på en EMC-hensiktsmesig måte

Med henblikk på fri flyt av apparatene mellom EØS-landene stilles det harmonisertesikkerhetskrav til disse gjennom EU-direktiver, som må omsettes til nasjonale forskrifter.Apparater for fritt salg skal være CE-merket som bekreftelse på at direktivenes krav eroppfylt. Kravene er nærmere spesifisert i harmoniserte europanormer (kunngjort i DeEuropeiske Fellesskaps Tidende).

For kablingen (installasjonen) gjelder nasjonale forskrifter. Disse er i stor utstrekningbasert på internasjonale normer, uten at det er formelle krav om dette. Utgangspunktet forvåre installasjonsforskrifter (FEB 91 / FEL 99) er som for lavspenningsdirektivet ivaretaden elektriske sikkerheten. Disse forskriftene tar i en viss grad, hensyn til EMC-forhold.IEC/CENELEC og ETSI har imidlertid også under utarbeidelse installasjonsnormer medutgangspunkt i EMC.

Manglende krav om EMC for IT-kabling gjør at det er både umulig og urimelig å stilleleverandør av kablingsmatriell eller installatør til ansvar, med mindre det er spesifisert idetalj hva slags utstyr som skal benyttes. Kabling kan imidlertid ha avgjørende betydningfor resulterende EMC for et system eller nettverk, avhengig av hva slags kabel ogkontaktmatriell som er anvendt, samt hvordan installasjonen er utført.

Dette vedlegget gir en oversikt over de aktuelle direktivene, over normverket knyttet oppmot direktivene og en gjennomgang av installasjonsnormene med henblikk på etfremtidsrettet valg av grunnprinsipper for installasjonsutførelsene.

C.1 Sammenfatning om direktiver

Aktuelle direktiver er:

• 73/23/EØF: Lavspenningsdirektivet

• 89/336/EØF og 92/31/EØF: Elektromagnetisk kompatibilitet (EMC-direktivet)

• 93/42/EØF: Medisinsk utstyr

• 91/263/EØF: Teleterminaler

• 89/392/EØF: Maskindirektivet

Disse er gjort til norske forskrifter gjennom følgende forskrifter:


• Forskrift om elektrisk utstyr (de tre førstnevnte).

• Forskrift om typegodkjenning av teleterminalutstyr og radioutstyr etter særskiltenasjonale forskrifter (Sfd, nr 1134 av 04.12.92).

• Forskrift om teleterminalutstyr og satelittjordstasjonsutstyr der det foreligger fellestekniske reguleringer under EØS (Sfd, nr 867 av 07.09.94).

• Forskrift til arbeidsmiljøloven, produktkontrolloven og lov om teknisk kontrollorgan

fastsatt ved kgl. res. 19. august 1994 (kalt maskinforskriften).

Lavspenningsdirektivet gjelder - innenfor sitt gyldighetsområde - parallelt med EMC-direktivet. Direktivet for medisinsk utstyr omfatter både elsikkerhet og EMC. Frem til15.06.98 kan produsenten av medisinsk utstyr velge mellom å forholde seg til EMC-kravene i dette direktivet eller til EMC-direktivet. Fra det tidspunktet gjelder direktivet formedisinsk utstyr alene.

Mot teleterminaldirektivet gjelder EMC-direktivet komplementært for produktenes ikke-spesifikke elektromagnetiske fenomen, dvs generell EMC. Det stilles generelle krav tilbåde emisjon og immunitet.

Maskinelle installasjoner må tilfredsstille kravene i maskindirektivet. EMC-direktivetgjelder parallelt.

C.2 Sammenfatning om EMC-normer

CE-merking av produkter som bekreftelse på at de er utført i samsvar med EMC-kravene igjeldende direktiv, vil normalt være basert på at utførelsen tilfredsstiller krav spesifisert iharmoniserte europa-normer. Primært skal dette være produkt-/produktfamilienormer,kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende. Disse kan være:

• EMC produktnormer som dekker både emisjons- og immunitetsaspektene• EMC produktnormer som dekker det ene av disse aspektene• Produktnormer som dekker både elsikkerhet og EMC

Da mange produkter ennå ikke er dekket av slike normer, er det utgitt generiskeeuropanormer, som kan benyttes hvor produkt-/produktfamilienormer mangler.

Immunitetskravene i normene omfatter både transiente og kontinuerlige støyfenomener,med miljøavhengige krav. Emisjonskravene er stort sett avgrenset til kontinuerlig,radiofrekvent støy med henblikk på uforstyrret bruk av radio og TV, samt harmoniskestrømmer og spenningsfluktuasjoner for utstyr som trekker opp til 16 A nettstrøm. Imiljøer hvor forstyrrelse av radio- og TV-mottaking ikke er en relevant problemstilling,behøver ikke disse kravene oppfylles. Produktnormene for regulerte motordrifter ogavbruddsfrie strømforsyninger tar hensyn til dette ved å innføre en produktkategori foravgrenset salg (handel mellom kompetente partnere).


Produktnormene og de generiske normene bygger på basisnormer. Disse gir generelle,grunnleggende betingelser eller regler for realisering av EMC. De er generelt ikkeharmoniserte normer, men for støyemisjon viser de generiske og produktspesifikke EMC-normene til basisnormer som er identiske med harmoniserte produktnormer.

C.3 Sammenfatning om installasjonsnormer

EMC-normverket er ennå sterkt produktrettet. For utførelsen av installasjonene er detimidlertid også normer en kan eller må forholde seg til:

• EMC installasjonsveiledninger som utarbeides som et supplement til produktnormene. • Normer (forskrifter) for utførelsen av beskyttelsesjordingen i elinstallasjonene.

Premissene for EMC-gunstig installasjon legges i betydelig grad gjennom utførelsen avdenne. De nyere elsikkerhetsnormene tar hensyn til dette.

• For andre systemer, f eks IT-kablingssystemer, er det under utarbeidelse

installasjonsnormer som dekker både EMC og elsikkerhet. • Beskyttelsestiltak mot atmosfæriske forstyrrelser. Jordingssystemet er en del av

lynavlederkonseptet. EMC-aspektene må ivaretas.

C.4 Direktiver

Bakgrunnen for direktivene og CE-merkingen er ønsket om å effektivisere produksjoneninnenfor EØS-området gjennom tilgang til større markeder (fri flyt av varer overlandegrensene). Dette betinger harmonisering av landenes krav til produktene hva angårsikkerhet for liv, helse og miljø med en enkel form for bekreftelse på at produktenetilfredsstiller kravene.

Hensikten med direktivene er ikke at de skal være kostnadsdrivende. Dette gjenspeiler segi måten som samsvar med dem fastslås på. Generelt er det produsenten selv som vurdererog eventuelt erklærer samsvar med direktivene, da det er konstruktøren selv som kjennerproduktet og det forutsatte bruksområdet best. Selvfølgelig er det mulig å trekke inn entredje part til hjelp i vurderingene, f eks competent body, som EMC-direktivet opererermed. Men det er produsenten som tar ansvaret for samsvar. Det finnes noen unntak hvordet er obligatorisk med typeprøver hos en tredje part (teknisk kontrollorgan - notifiedbody).

EØS-medlemslandene er forpliktet til å omsette direktivene til nasjonale lover ogforskrifter, formelt er det landenes egne lover som gjelder i de enkelte land.

Direktivene inneholder kun de overordnete tekniske kravene, tilsynsbetingelsene ogansvarsreguleringen. De tekniske kravene spesifiseres i europanormer (EN). Men det erogså prinsipielt mulig å påvise samsvar med direktivenes krav ut fra andre kriterier.


C.5 EMC-direktivet

EMC-kravene til produkter reguleres generelt gjennom EMC-direktivet, men direktivet formedisinsk utstyr omfatter også EMC, og gjelder alene for denne typen utstyr. Denvanligste veien å gå for å erklære samsvar med direktivet og CE-merke produktene er åbenytte harmoniserte europanormer. Dette innebærer i praksis å forholde seg tilforskjellige normer. I dette avsnittet ser vi kun på EMC-direktivet. Dette omfatter, sitertetter FEU:

‘’apparater som kan fremkalle elektromagnetiske forstyrrelser eller hvis funksjon kan blipåvirket av slike forstyrrelser’’ (vi foretrekker å bruke uttrykket støy istedet forforstyrrelser, en forstyrrelse kan bli resultatet av støy).

Kravene er i kort og godt formulert slik:

“Elektrisk utstyr skal være konstruert på en slik måte at det ikke frembringerelektromagnetisk støy som overstiger et nivå der radio- og telekommunikasjonsapparaterog andre apparater kan funksjonere etter sin hensikt.Utstyret skal være utført med en indre immunitet overfor elektromagnetisk støy, som gjørat utstyret kan funksjonere etter sin hensikt.”

I direktivet brukes uttrykket apparat (apparatus), ikke utstyr (equipment). I artikkel 1defineres apparat til å omfatte alle elektriske og elektroniske anordninger samt utstyr oginstallasjoner som inneholder elektriske og/eller elektroniske komponenter. Begrepetapparat brukes således om en funksjonell enhet, ikke bare om en enkelt mekanisk enhet.Det dreier seg om en leveranse som har en endelig nytteverdi for sluttbrukeren.

Denne funksjonelle enheten kan bestå av ett enkelt apparat (tradisjonell betydning) ellervære et system, en installasjon og/eller bygd opp av komponenter. Disse begrepene erdefinert i:

Guidelines on the application of council directive 89/336/EEC of 3 may 1989 on theapproximation of the laws of the member states relating to electromagnetic compatibility(utgave 1997).

Detaljene i dette behandles ikke her, men nevnes bør at leverandørene av utstyr somkommer inn under EMC-direktivets gyldighetsområde, skal levere med instrukser forEMC-korrekt installasjon. De som bygger sammen utrustningene, må følge denneoppskriften for at direktivets krav skal være oppfylt.

En installasjon i direktivets forstand består av flere elektriske og/eller elektroniskekomponenter eller apparater som bygges sammen på brukerstedet for å løse en bestemtoppgave der. Installasjonen skal oppfylle basiskravene i direktivet, men installasjonen skalikke CE-merkes.

Komponenter er beregnet på innbygging i et apparat. Enklere komponenter faller utenfordirektivet, mens mer komplekse komponenter og moduler som motorer, termostater ogelektronikkort krever samsvar med direktivet når de markedsføres direkte motsluttbrukere. Reservedeler faller også inn under dette.


C.6 Normer

De frittstående europeiske standardiseringsorganisasjonene CENELEC (Comite Europeande Normalisation Electrotechnique) og ETSI (European Telecommunication StandardInstitute) utarbeider europanormer etter mandat fra europakommisjonen og EFTA. En stordel av de utgitte europanormer fra CENELEC er identiske med IEC- eller CISPR-normer.Det femsifrede nummeret på normen angir opprinnelsen: Europanormer som CENELECselv utarbeider, nummereres fortløpende fra 50001. Dersom utgangspunktet er en IEC-norm, legges 60000 til det gjeldende IEC publikasjonsnummeret. Tilsvarende blir 55000lagt til gjeldende CISPR-publikasjons-nummer.

C.6.1 EMC normkonseptet

Harmoniserte normer er produktnormer (eventuelt produktfamilie eller generiskenormer) som er offentliggjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende (engelsk: OfficialJournal of the European Community). Disse kan brukes som grunnlag forsamsvarsvurdering mot direktivet. Vedlegg C.7 anneks A1 gir en oversikt over aktuelle,harmoniserte normer.

Produktnormene og de generiske normene bygger på basisnormer. Disse omfatter degenerelle, grunnleggende betingelser eller regler for realisering av EMC (terminologi,beskrivelse av elektromagnetiske fenomener, beskrivelse og klassifisering av miljøet,spesifikasjon av kompatibilitetsnivåer, generelle grenser for emisjon, anbefalte testklassermed henblikk på immunitet, måleteknikk). Innenfor IEC 1000/EN 61000-normserienefinner vi basisnormer. CENELEC har dessuten utarbeidet en del midlertidige basisnormer(ENV). I vedlegg C.7 anneks A2 er de mest aktuelle basisnormer listet opp. De opplistedebasisnormer for emisjon er harmoniserte europanormer.

Produkt-/produktfamilienormer er tilpasset de spesifikke produkter og har gyldighet forande generiske normene, som spesifiserer tester og krav på generell basis.

C.6.2 Miljøklasser

Normene opererer med miljøspesifikke krav. Miljødefinisjonene er ikke konsekventgjennomført i normverket, og kriteriene vil være forskjellige for emisjons-/immunitetsaspektene. For radiofrekvent støy er emisjonsgrensene satt ut fra at radio- ogTV-mottaking ikke skal forstyrres, noe som resulterer i følgende forskjellige inndelinger:

• EN 55011 : Limits and methods of measurement of radio disturbance characteristics ofindustrial, scientific and medical (ISM) radio-frequency equipment (1991).

Dette er en produktnorm som brukes som basisnorm. Klassedefinisjonene er:

Klasse A : Utstyr beregnet for bruk i alle andre områder enn boliger og slike som erdirekte koblet til lavspennings fordelingsnett som forsyner bygningerbrukt til boligformål.

Klasse B : Utstyr beregnet for bruk i boligområder og områder direkte koblet tillavspennings fordelingsnett som forsyner bygninger brukt til boligformål.


I to anmerkninger sies det at kompetente, nasjonale myndigheter kan for hvert enkelttilfelle tillate bruk av utstyr som ikke møter kravene til kl A dersom de ikke forstyrrerradiotjenestene, og at administrasjonen kan tillate bruk av utstyr som tilfredsstiller kl Aogså i kl B miljø.

• EN 50081-1 : Electromagnetic compatibility - Generic emission standard. Part 1: Residential, commercial and light industry (1991). I dette miljøet (husholdning, forretning og lett industri) stilles kl Bkrav.

• EN 50081-2 : Electromagnetic compatibility - Generic emission standard.

Part 2 : Industrial environment (1993).I dette miljøet stilles kl A krav.

• EN 50091 - 2 : Uninterruptible power systems (UPS)Part 2 : EMC Requirements (1995).

Interessant i denne normen er introduksjonen av begrepene:

- Unrestricted sales distribution

Fritt salg, uten avhengighet av teknisk kompetanse hos kunden eller brukeren. Strenge krav til emisjon, med produktklassene A og B som i basisnormen.

- Restricted sales distribution

Salget er avgrenset til bare kunder og brukere med en høy teknisk kompetanse.Det tillemper høyere emisjonsgrenser ut fra økonomiske grunner for beggepartnere. Leverandør og kunde skal sammen velge beskyttelsesnivået som sikrer atde essensielle kravene til kompatibilitet blir oppfylt for den gjeldende installasjon.

Denne klassifiseringen henfører seg kun til støyemisjon.

• EN 61800-3: Adjustable speed electrical power drive systems.Part 3: EMC product standard including specific test methods (1996).

Normen skiller mellom unrestricted og restricted sales distribution (fritt/avgrenset salg):

• Unrestricted sales distribution er fritt salg, uten avhengighet av teknisk kompetanse hoskunden eller brukeren.

• Restricted sales distribution innebærer at salget er avgrenset til kunder og brukere meden høy teknisk kompetanse.

Miljømessig skiller den mellom:

First environment - equipment to be connected to a public low-voltage power supplynetwork which also supplies buildings used for domestic purposes. Her spesifiseres klasse


B krav for apparater som trekker mindre enn 25 A ved fritt salg og klasse A kravforøvrig.

Second environment - equipment intended to be connected to an industrial low-voltagepower supply network, or public network which does not supply buildings used fordomestic purposes. Her spesifiseres ingen emisjonskrav. Leverandør og kunde skalsammen velge beskyttelsesnivået som sikrer at de essensielle kravene til kompatibilitet bliroppfylt for den gjeldende installasjon.

• EN 60601-1-2: Medical electrical equipment.Part 1: General requirements for safetyPart 2: Collateral standard: Electromagnetic compatibility -Requirements and tests.

Denne foreskriver bl.a. immunitetsnivåer og minsteavstander vedrørende bruk av mobileog trådløse telefoner.

C.6.3 Installasjonsnormer/veiledninger/forskrifter

IEC TC 77 (Electromagnetic compatibility) har under utarbeidelse to tekniske rapporterom EMC-gunstig installasjon:

• 1000-5-1: Electromagnetic compatibility (EMC).Part 5: Installation and mitigation guidelines - Section 1: Generalconsiderations. (77B/155/CDV, avstemningsfrist 15.12. 95)

• 1000-5-2: Electromagnetic compatibility (EMC).Part 5: Installation and mitigation guidelines - Section 2: Earthing andcabling. (77B/168/CDV, avstemningsfrist 31.03.96).

Disse tekniske rapportene er lærebokpreget. De tekniske prinsippene som utledes,understøtter utførelsene som beskrives mer konkret i normene nedenfor.

IEC TC 64 (Electrical installations of buildings) utarbeider normer for elektrisk sikkerhet,men innarbeider også EMC-hensyn:

• 364-4-444: Electrical installations of buildings.Part 4: Protection for safety - Section 444: Protection against electromagnetic interferences(EMI) in installations of buildings. (64/792/FDIS, avstemningsfrist 29.02.96).

Normen gir gode råd i forbindelse med planleggingen av installasjonene, som f.eksidentifisering av støykilder og følsomt utstyr. Hovedprinsipper for EMC-gunstig utførelseav installasjonen er å minimere sløyfearealer og unngå potensialforskjeller i jordlederne.Figurene 2, 3 og 5 i normen viser dette. Disse er gjengitt nedenfor som hhv. figur C.1, C.2og C.3


PE, N, LPE

NL

U1) 2)

Utjevningsforbindelse(ved behov)

Annen ledende del

Figur C.1

Figur C.1 viser hvordan TN-S systemet sikrer mot potensialforskjeller i jordledere oghvordan forlegningen av kablene bør gjøres for å forhindre store sløyfearealer.


V

Hovedjord-skinne

El. forsyning

Telefon

Fundamentjord

Antenne-kabel Vann, avløp

etc.

Figur C.2

El. forsyningTelefon

Antenne-kabel V

Vann, avløpetc.

Fundamentjord

Figur C.3

"Singel Entery" som er visst i figur C.2, gir små sløyfearealer.

Delte innføringer som vist i figur C.3 bør unngås.


Fundamentjord

Utgjevningforbindelseri samsvar med IEC 1024-1

Nedleder Armering

Lynavleder

IT-utstyr 2)

Underfor-deling

Hoved-fordeling

UPS1)

Kabelbro

1) Telefon

2) Elektronikkinstallasjoner

3) Utjevningsforbindelse

Hovedskinne

3)

AC

AC

Figur C.4

Figur C.4 viser den prinsippielle utførelsen av et jordingssystem utført etter IEC 364-5-54,IEC 1000-2-2 og IEC 1024.


• 364-5-548: Electrical installations of buildings.Part 5: Selection and erection of electrical equipment - Section 548: Earthing arrangementsand equipotential bonding for information technology equipment. (64/793/FDIS).

I tillegg til anbefalingene i 364-4-444 viser tillegg B i denne normen (figurene B1-B3)jording av IT-utstyr via strømforsyningen. Disse er gjengitt nedenfor som hhv. figur C.5og C.6:

Hovedfordeling

IT IT ITSignal kabelSignal kabel

PE PE PE

Hovedjord-skinne

Figur C.5

Figur C.5 viser jording av IT-utstyr via strømforsyningskablene. Dette PE-systemet girogså impedans mellom de forskjellige enhetene. Utjevningsforbindelser, horisontale ogeventuelt vertikale, som vist i figur C.6 anbefales.


Hovedfordeling

IT IT ITSignal kabelSignal kabel

PE PE PE

Hovedjord-skinne

Utjevningsforbindelser

Figur C.6

• 364-5-54: Electrical installations of buildings.Part 5: Selection and erection of electrical equipment - Chapter 54:Earthing arrangements and protective conductors. (Revison,64/913/CD).

Denne normen behandler i det vesentligste dimensjonering av jordledere.

CENELEC TC 215 (Electrotechnical Aspects of Telecommunication Equipment):

• prEN 50174-1: Information technology - Cabling system installation Part 1: Quality assurance planning. CLC/TC 215 (SEC)24, juni 1997.

• EN 50174-2: Information technology - Cabling system installationPart 2: Installation planning and practices internal to buildings. (1stcommittee draft, juni 1997).

• prEN 50174-3: Information technology - Cabling system installationInstallation planning and practices external to buildings. (1st committeedraft, juni 1997).

• IEC TC 81: (Lightning protection):

• 1024-1: Protection of structures against lightning.


• 1024-1-1: Protection of structures against lightning.

Part 1: General principles - Section 1: Guide A - Selection of Protectionlevels for lightning protection systems.

ETSI (European Telecommunication Standard):

• ETS 300 253: Equipment engineering; Earthing and bonding of telecommunication equipment in telecommunication centres.


C.7 Anneks 1 - Harmoniserte europanormer

A.1.1 Generiske normer

• EN 50081-1 : Electromagnetic compatibility - Generic emission standard. Part 1: Residential commercial and light industry (1991). • EN 50081-2 : Electromagnetic compatibility - Generic emission standard.

Part 2 : Industrial environment (1993).

• EN 50082-1 : Electromagnetic compatibility - Generic immunity standard.Part 1: Residential commercial and light industry (1991).

• EN 50082-2 :Electromagnetic compatibility - Generic immunity standard.Part 2 : Industrial environment (1994).

A.1.2 - Produkt-/produktfamilienormer

• EN 50083-2: Cabled distribution systems for television and sound signals.Part 2: Electromagnetic compatibility for equipment (1995).

• EN 50091-2: Uninterruptible power systems (UPS).Part 2: EMC requirements (1995).

• EN 50130-4: Alarm systems.Part 4: Electromagnetic compatibility - Immunity requirements forcomponents of fire, intruder and social alarm systems(1995).

• EN 55011 : CISPR 11 (1990) ed 2 - Limits and methods of measurement of radio disturbance characteristics of industrial, scientific and medical (ISM) radiofrequency equipment (1989).

• EN 55014 : CISPR 14 (1993) ed 3 - Limits and methods of measurement of radio

disturbance characteristics of electrical motoroperated and thermal appliances for household and similar purposes, electric tools and similar apparatus (1993).

• EN 55015 : CISPR 15 (1992) - Limits and methods of measurement of radio

disturbance characteristics of electrical lighting and similar equipment (1995).


disturbance characteristics of information technology equipment (1992). Amendment A 1- CISPR 22: 1993/A1: (1995). • EN 55104 : Electromagnetic compatibility - Immunity requirements for household

appliances, tools and similar apparatus (1995).


• EN 60601-1-2: Medical electrical equipment.

Part 1: General requirements for safety.Part 2: Collateral standard: Electromagnetic compatibility - Requirements and tests(1992).

• EN 60870-2-1: Telecontrol equipment and systems.Part 2: Operating conditions - Section 1: Power supply and electromagnetic compatibility (1995).

• EN 60947-1: Low-voltage switchgear and controlgear.Part 1: General rules.Amendment A 11.

• EN 61000-3-2: Electromagnetic compatibility (EMC).Part 3: Limits - Section 2: Disturbances caused by equipmentconnected to the public low-voltage supply system. Limits concerningharmonic currents for equipment having an input current up to andincluding 16 A per phase.

• EN 61000-3-3: Electromagnetic compatibility (EMC).

Part 3: Limits - Section 3: Disturbances caused by equipment connectedto the public low-voltage supply system. Limits concerning voltagefluctuations and flicker for equipment having an input current up toand including 16 A per phase.

• EN 61131-2: Programmable controllers.Part 2: Equipment requirements and test (1994).

• EN 61547: Equipment for general lighting purposes - EMC immunity requirements(1995).

• EN 61800-3: Adjustable speed electrical power drive systems.

Part 3: EMC product standard including specific test methods (1996).


C.7 Anneks 2 - Basisnormer

A.2.1 Basisnormer emisjon

• EN 55011 : Limits and methods of measurement of radio disturbance characteristics of industrial, scientific and medical (ISM) radio-frequency equipment (1991).


disturbance characteristics of information technology equipment (1992). Amendment A 1- CISPR 22: 1993/A1: (1995).

• EN 61000-3-2: Electromagnetic compatibility (EMC).Part 3: Limits - Section 2: Disturbances caused by equipmentconnectedto the public low-voltage supply system. Limits concerningharmoniccurrents for equipment having an input current up to andincluding 16 A per phase.

• EN 61000-3-3: Electromagnetic compatibility (EMC).

Part 3: Limits - Section 3: Disturbances caused by equipment connectedto the public low-voltage supply system. Limits concerning voltagefluctuations and flicker for equipment having an input current up toand including 16 A per phase.

A.2.2 Basisnormer immunitet

EN 61000-4-serien dekker basisnormer for immunitet. Da serien ennå ikke er fullført, harCENELEC gitt ut egne, midlertidige normer for noen vesentlige fenomener. Gyldige og igeneriske/produktnormer refererte basisnormer:

• ENV 50140: Electromagnetic compatibility - Basic immunity standard.Radiated radio-frequency electromagnetic field. Immunity test (1993).Denne er basert på IEC-dokumentet SC 77B(Secr)100.Denne er nå komme ut som IEC 1000-4-3 og EN 61000-4-3.

• ENV 50204: Radiated electromagnetic field from digital radio telephones.Immunity test (1995). Denne tar utgangspunkt i GSM og DECTradiosystemer, som opererer ved frekvensene 900 MHz og 1,89 GHz ogbenytter TDMA (Time Domain Multiple Access) teknikk.

• ENV 50141: Electromagnetic compatibility - Basic immunity standard.Conducted disturbances induced by radio-frequency fields (1993).Denne er basert på IEC-dokumentet SC77B(Secr)110. Denne erkommet ut som IEC 1000-4-6: Continous conducted interference (EN61000-4-6).

• ENV 50142: Electromagnetic compatibility - Basic immunity standard -Surge immunity tests (erstattet av EN 61000-4-5:95).


• EN 61000-4-1: Electromagnetic compatibility (EMC).Part 4: Testing and measurement techniques - Section 1: Overview ofimmunity tests (1994).

• EN 61000-4-2: Electromagnetic compatibility (EMC). Part 4: Testing and measurement techniques - Section 2: Electrostatic

discharge immunity test (1995).

• EN 61000-4-3: Electromagnetic compatibility (EMC). Part 4: Testing and measurement techniques - Section 3: Radiated,

radio-frequency, electromagnetic field immunity test.

• EN 61000-4-4: Electromagnetic compatibility (EMC).Part 4: Testing and measurement techniques - Section 4: Electricalfast transient/burst immunity test (1995).

• EN 61000-4-5: Electromagnetic compatibility (EMC).Part 4: Testing and measurement techniques - Section 5: Surgeimmunity test (1995).

• EN 61000-4-6 Electromagnetic compatibility (EMC).Part 4: Testing and measurement techniques - Section 6: Immunityto conducted disturbances, induced by radio-frequency fields. (IEC61000-4-6:1996)

• EN 61000-4-8: Electromagnetic compatibility (EMC).Part 4: Testing and measurement techniques - Section 8: Powerfrequency magnetic immunity test (1993).

• EN 61000-4-11: Electromagnetic compatibility (EMC).Part 4: Testing and measurement techniques - Section 11: Voltagedips, short interruptions and voltage variations (1994).

EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side 91Vedlegg D

Vedlegg D Generelle EMC-retningslinjer for bygninger

D.1 Spenningssystemer

Det mest vanlige spenningssystemer i Norge er for tiden:

• 230V IT-system (isolert treledersystem)• 230/400V TN-C-S-system (jordet fireledersystem)

Det mest dominerende i husinstallasjoner og eldre elektriske anlegg er 230V IT-system,mens 230/400V TN-system får en stadig større utbredelse i industri, yrkesbygg og størreboligkomplekser. Disse kan være utført som TN-C fra transformator til hovedtavle, ogTN-S videre ut i installasjonen. De to mest brukte spenningssystemer i Norge er presenterti figurene D.1 og D.2.

Figur D.1 : Spenningssystem 230 V IT

Figur D.2 : Spenningssystem 230/400 V TN-C-S


Den stadig økende utbredelsen av 230/400 V TN-S system skyldes i hovedsak at dettespenningssystemet gir mindre tap i overføringsledere. Av hensyn til generering ogutbredelse av overharmoniske, har det også betydning at apparater har merkespenning 400V isteden for 230 V. Dette fordi samme effekt krever lavere strøm i et 230/400V TN-Ssystemet enn i 230 V IT-system, og genererer dermed overharmoniske strømkomponentermed mindre amplitude. For enfase apparater vil merkespenningen være 230 V for beggesystemer, men i TN-S systemet vil strømmene gjennom alle enfase lastobjekter summereseg vektorielt i nøytrallederen. Hvis lasten er lik i alle fasene (symmetrisk), vil strømmen inøytrallederen være tilnærmet null. Dette forutsetter at lasten ikke trekker 3-harmoniskestrømkomponenter, da disse vil summeres sammen og tilbakeføres i nøytrallederen.

D.2 Utførelse av jordelektrode

Forskriftene krever at det etableres jordelektrode eller armeringsjord i alle bygninger. Hvisjordelektrode benyttes, bør det kun være en felles jordelektrode for alle tekniske anlegg(høy- og lavspenning, tele/data, osv.). Normalt knyttes også lynvernanleggets nedledere tilden samme elektroden, men med tilleggselektroder for å avlede de store strømmer fralynvernanlegget.

Jordelektroden utføres som ringelektrode forlagt fuktig og frostfritt under drenering langsbyggets ytterbanketter. Ved større byggutstrekninger suppleres ringelektroden medtverrgående forbindelser, slik at det oppnås et rutenett med sidekant på 15 - 20 meter.

Jordelektroden skal ha lavest mulig overgangsmotstand (Rj<2-5Ω)

Jordelektroden utføres med Cu-wire 1x50mm2 eller 2x25mm2 (Bruk av 2x25mm2 fremfor

1x50mm2 gir lavere overgangsmotstand). Ved bruk av 2x25mm2 forbindes lederne vedbyggets hjørner, ved eventuelle tilknytningspunkter for lynvernanleggets nedledere, samtved eventuelle rutenettforbindelser. Krysningspunkter i rutenett sammenkobles.Cobberweld bør ikke benyttes.

I byggets hjørner etableres utstikk på 3 - 5 meter. Dette for å kunne forlengejordelektroden hvis det ved ettermåling klarlegges at denne ikke oppfyller kravet tilovergangsmotstand.

Dersom det bygges på grunn med høy jordresitivitet, bør overgangsmotstanden forjordelektroden kontrolleres før igjennfyllingen langs bygget. Det kan være aktuelt åsupplere ringelektroden med vertikale spyd i enkelte tilfeller for å oppnå tilstrekkelig lavovergangsmotstand.

D.3 Strukturering av jordingsanlegget i et bygg

Jordingens formål er å sikre lavspenningssystemenes funksjonsdyktighet (systemjording)og å ivareta personbeskyttelse (beskyttelsesjording). I tillegg skal jordingen ivaretautstyrsbeskyttelse ved overspenninger og feil i anleggene. Riktig jordingsutførelse harogså stor betydning for funksjons- dyktigheten for tilknyttede anlegg/utstyr. Det er derforav avgjørende betydning å legge til rette for gode EMC-forhold i bygninger.


Systemjording

Det forutsettes at alle lavspennings fordelingssystemer utføres som rene 230/400 V TN-Ssystemer helt tilbake til fordelingstransformatorenes og eventuelle reservekraftgeneratorersnøytralpunkter. Det må ikke kunne flyte laststrømmer i jord under normal drift og detforutsettes derfor kun en jordtilknytning av nøytralpunkt/nøytralledere. Kravet må væretilfredsstilt for alle driftssituasjoner, i normal nettforsyning og i reservekraftforsyning.Jordtilkoblingen forutsettes å skje til hovedjordskinne i hovedtavlerom.

Beskyttelsesjording

Det er viktig at jordingssystemene innenfor en bygning (EMC-område) bygges opp mestmulig som rendyrket trestruktur. I bygninger med flere nettstasjoner opprettestrestrukturen ut fra hver nettstasjon.

Figur D.3. viser prinsipp og struktur for oppbygging av jordingssystemene medutstyrstilknytninger. Det forutsettes at PE ledere generelt følger som egen leder ikraftkablene. Dersom kun skjerm i kabler skal brukes som PE-leder, må det spesieltkontrolleres at tverrsnittet tilfredsstiller forskriftenes krav. Krafttilførsel til telematikkromforutsettes å skje ved skjermede kabler (og PE-leder) direkte fra hovedtavler (ikke viaandre gruppesentraler).

Figur D.4. setter også prinsipp for merking av jordingsskinner og forbindelser (ref. FoU-prosjekt «tverrfaglig merkesystem»). Forøvrig gjelder følgende krav til utførelse avjordingsforbindelsene (tall med referanse til figuren):1. Hovedjordleder, 50 mm2 Cu, isolert, flertrådet PN, farge gul-grønn.2. Jordforbindelser til hovedtavle/hovedjordskinne, 50 mm2 Cu, isolert, flertrådet PN,

farge gul-grønn.3. Jordledere i hovedkabler, dimensjonert i hht. gjeldende forskrifter.4. Jordledere i tilførselskabler til eventuelle uttakssentraler, dimensjonert i hht. gjeldende

forskrifter.5. Jordledere i kursledninger/utstyrskabler, dimensjonert i hht. gjeldende forskrifter.6. Utstyrstilknytning av signal referansejord, farge gul-orange.7. Lokalt SRE-nett i telematikkrom..8. Utjevningsforbindelser, 25 mm2 Cu, isolert, flertrådet PN, farge gul-grønn.

Følgende utjevningsforbindelser knyttes til hovedjordskinne og dimensjoneres ettergjeldende forskrifter:• Vannledningsnett (hovedvannledning)• Avløpsrør• Sprinkleranlegg (hovedvannkran for dette)• Andre rørsystemer• Armering i tilfluktsrom• Byggets stålkonstruksjoner• Føringsskinner for heiser• Kabelstiger• Ventilasjonskanaler


Figur D.3.. : Prinsipiell oppbygning av jordingsanlegg for et område med flere bygg


Figur D.4. : Strukturering og merking av jordingssystemer


D.4 Strukturering for elektromagnetisk sameksistens

De elektrotekniske systemene sammen med naturgitte fenomener som jordens egetmagnetfelt, elektromagnetiske utladninger (evt. også EMP-situasjoner i krig) skaper ettotalt elektromagnetisk miljø som setter krav til utførelsen av de enkelte anlegg oginstallasjoner, og spesielt jordingen av disse. For å sikre en tilfredsstillendeelektromagnetisk sameksistens (EMC), bør det gjennomføres en topologisk strukturering,som vist prinsipielt i figur D.5. Grensesnittkrav fastlegges på grunnlag av de enkeltebygningsstrukturer og i samråd med involverte parter.

Figur D.5 : Elektromagnetisk topologi.

Topologisk elektromagnetisk strukturering vil lette oversikten over EMC-forholdene totaltog for jordingskravene spesielt. Foruten at det defineres elektromagnetiske miljøkrav i deenkelte områder, spesifiseres grensesnittkrav, f.eks. til jording ved overføring av kablergjennom grensesnittene. Struktureringen gjennomføres hierarkisk med så mange nivåersom det er behov for. Nedenfor er det lagt opp til en strukturering i fire nivåer:

* Område O Området som helhet

* Område X Enkeltbygg/anlegg innenfor området med naturlig fysiskegrenseflater.

* Område XY Avgrenset område (rom) innenfor et enkelt bygg/anlegg.Eksempel:1.1 Telematikkrom i et bygg

* Område XYZ Avgrenset område innenfor del av et rom.Eksempel:1.1.1 Utstyrsrack i telematikkrom.

Sone O (Området som helhet)

Sone 1 (Bygg 1)

f.eks.Sone 1.1(Rom)

Sone X (Bygg X)

Sone XY(Rom)

Sone XYZ(Rack)

Grensesnittkrav

Kabelforbindelser


D.5 Telematikk- og signaltekniske rom

Jordingens hensikt er å sikre funksjonsdyktighet og å hindre skade på utstyr ved feil ielkraftanlegg, induserte overspenninger etc., samt skape gode EMC-forhold.

I telematikk- og signaltekniske rom kan jordingsanlegget struktureres på flere måter. Idette vedlegget beskrives en konkret løsning, som bygger på EMC-strukturering.

Jording

Den konkrete løsningen foreslås utført på følgende måte:

.1 Jordtilknytningen til byggets hovedjordelektrode forutsettes å skje via PE-leder itilførselskabel for elkraft. Av denne årsak er det viktig at telematikkrom matesdirekte fra hovedtavler og at jordledertverrsnitt minst er 16 mm2. PE-lederforutsettes også å være «tilførsel» for teleteknisk systemjord (lokal SRE).

.2 I telematikkrom etableres lokalt jordingsskinne-/punkt for teleteknisk systemjord(SRE). Eventuelt jordingsnett bygges opp med isolert mangetrådet jordledning(RK e.l.) i et rutenett forlagt på gulv eller tak, avhengig om rommet har datagulv.

.3 Kabler og rør for vann, kjøling, luftkanaler, m.m., som skal inn i telematikkrombør i størst mulig grad føres inn i et avgrenset område på den ene veggen i rommet(single entry point). Metalliske rørføringer, kanaler og lignende bør om muligunngås ført gjennom sentrale telematikkrom. Hvis dette likevel ikke kan unngåsbør metalliske rørføringer, kanaler og lignende utstyres med isolerte muffer isonegrensene. Rør og kanaler i rommet jordes til lokal jordskinne.

.4 Alle tele/data kabler forutsettes jordet ved lokal SRE tilknytning i tele/data rom.

EMF

Alle IT-rom må plasseres i god avstand fra hovedfordelinger for elektro, heismotorer ogandre støyende installasjoner. Magnetisk feltstyrke i IT- og telematikkrom eller rom medbilledrørbaserte monitorer bør ikke være over 1 A/m (ca. 1.2 µT). Det er billedrørbaserteskjermer (monitorer) som blir lettest forstyrret av magnetfelt, og angitt grenseverdi gjelderderfor generelt for rom hvor slikt utstyr brukes. Disketter og magnetbånd tåler vesentligmere enn billedrørbaserte skjermer. I følge BASF og 3M er maksimalkravet her på ca. 4kA/m (5000 µT).

EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side 98Vedlegg E

Vedlegg E Etterkontroll og dokumentasjon

Med kontroll av byggdokumentasjonen mener vi en verifisering av at byggetsprosjektering har tatt tilstrekkelig hensyn til de tiltak som er angitt i denne håndboken, ogat der det er avveket fra disse, er dette gitt tilstrekkelig avveining og begrunnelse slik atEMC-problemer kan unngås i det ferdige bygg.

Med etterkontroll mener vi en gjennomgang av installasjonen for å sikre at den er ihenhold til byggdokumentasjonen og at det håndverksmessige arbeidet er utført på entilfredsstillende måte. Generelt er det den som utfører prosjekteringen som skal kontrollereat dokumentasjonen holder mål. Likeså har entreprenøren ansvaret å påse atdokumentasjonen følges. Han skal ha ansvaret for at bygget er levert som forutsatt.

Byggherren kan utføre enkelte stikkprøver underveis, men hans deltagelse er først ogfremst ved sluttkontroll og overtakelse. Selv om rådgiver og entreprenør kan bli pålagt årette opp utilfredsstillende arbeid, og eventuelt bli dømt til å betale erstatning til byggherre,vil slike feil føre til forsinkelser som kan ha meget store konsekvenser for byggherre.

Dette vedlegget er ment å skulle gi en bakgrunn for de kontrolltiltak og målinger som kaninngå i en slik kontroll, og veiledninger til hvordan dette kan gjennomføres. Det vil ikkebli gitt detaljerte anvisninger til de enkelte bygningsdeler.

Vedlegget er delt i to avsnitt, dokumentkontroll og etterkontroll.

E.1 DOKUMENTKONTROLL

Dokumentasjonen er bygd opp etter inndelingen i bygningsdelstabellen. Denne håndbokenfølger samme inndeling. Der vil man finne retningslinjer og veiledninger som går på deenkelte deler av et bygg og de installasjonene som disse omfatter.

Dokumentkontrollen går i korthet ut på å gå gjennom avsnitt for avsnitt i håndboken ogvurdere om dokumentasjonen tar tilstrekkelig hensyn til de retningslinjer som er gitt dermed hensyn på EMC.

Hvis det er nødvendig å fravike rettledningene, skal det begrunnes hvorfor, og hva manvil oppnå med disse avvikene. Spesielt skal det beskrives hvordan man vil oppnåtilsvarende god EMC med de løsningene som er valgt. Dokumentkontrollen går da ut på åverifisere at tilstrekkelig EMC oppnås med de valgte løsninger, eventuelt påvisemanglende overensstemmelse og vise til tiltak som må iverksettes hvis problemer opptreretter at bygget er tatt i bruk.

E.1.1 EMC Arkiv

Resultatene av dokumentkontroll og etterkontroll samles i et arkiv som er valgt å kalles“EMC Arkiv”. Hensikten er å lett kunne finne de praktiske EMC tiltak som er gjort og deavvik fra håndbokens nedfelte praksis som er blitt nødvendig. Det gir mulighet for å lettesenere feilretting.


E.2 ETTERKONTROLL

Etterkontroll utføres både underveis og etter fullført installasjon. Den utføres avbyggherre/ rådgivende ingeniør, entreprenøren eller den han utpeker. Hensikten er i førsterekke å verifisere at bygget virkelig blir utført som dokumentasjonen viser. Dersom det ernødvendig å avvike fra dokumentasjonen, skal det kontrolleres at dokumentasjonen rettestil å vise faktisk utførelse, og at byggherrens tillatelse er innhentet der det trengs. MuligeEMC konsekvenser må utredes.

E.2.1 Kontroll underveis

Kontroll av installasjonen underveis vil bestå av en visuell kontroll pluss enkletekniske/elektriske målinger for å verifisere korrekt installasjon.

E.2.2 Visuell kontroll

Den visuelle kontrollen går ut på å verifisere at spesifisert materiell er benyttet, at det ikkehar forekommet ombyttinger eller misforståelser. Det gjelder kabler og koblingsmateriell,men også mekaniske komponenter som stativer og føringsveier.

Når det gjelder føringsveiene, skal det kontrolleres at avstander (segregering) mellomforskjellige kabeltyper er opprettholdt, og at legging og festing av kabler erforskriftsmessig.

Typen på koblingsmateriell skal stemme med dokumentasjonen, kablene skal væreterminert i henhold til den vedtatte installasjonspraksis og eventuelle kabelskjermer skalvære terminert med de festemidlene som er angitt i byggdokumentasjonen.

Når det gjelder kabler, skal det kontrolleres at fargekoder eller annen merking er fulgtkonsekvent.

E.2.3 Kontrollmåling

Teknisk kontrollmåling kan være å måle at avstander til ulike kabeltyper, varmekilder oglignende er i henhold til dokumentasjonen. Likeså skal bøyeradius og strekkfasthet ifesteinnretninger kontrolleres.

Elektrisk kontrollmåling vil bestå i å måle kontinuitet i alle elektriske forbindelser. Detskal også kontrolleres ved måling at kablene virkelig er ført slik merkingen viser. I tilleggskal isolasjonen mellom ledere og mot jord kontrolleres.

Kontinuitetsmåling kan enkelt foregå ved kontaktmåling ("ringing"). Samme målingbrukes til å verifisere at merkingen stemmer med føringstabellene.

Isolasjonsmåling gjøres enkelt med motstandsmåling ("megging") med megaohmmeter.For kraftkabler er det viktig at man er konsekvent med fargekodingen for å unngå atfasene byttes om på en ukontrollert måte.


For tele/datakabler kan eventuell ombytting av par føre til økt krysstale og dårligtransmisjon. Riktig parføring kan langt på vei sikres ved at fargekodingen følgeskonsekvent, men det er mulig å feilkoble enkeltpar. For å kontrollere at det ikke harskjedd kan linken kontrolleres med egne linkmåleinstrumenter som er tilgjengelig påmarkedet. Det er forholdsvis rimelige lett bærbare instrumenter som gir full oversikt overkabelens transmisjonstekniske egenskaper. Hvis det er feilkoplinger, vil man få tydeligeutslag på instrumentet, slik at det er en rask og sikker måte å verifisere at kablene er kobletkorrekt.

Etter at entreprenøren har fullført installasjonen, gjennomføres en overtagelsesforretning.Som del av denne inngår en verifisering av at byggets installasjoner er i henhold tilspesifikasjonene. Det kan foretas to typer målinger i denne fasen, stikkprøvekontroll av deelektriske koplingene som beskrevet i avsnitt 3.1, og noen enkle EMC målinger.

E.2.4 Elektrisk kontroll

Fremgangsmåten er beskrevet i avsnittet over. Det vil være opp til byggherren hvoromfattende stikkprøver som skal gjennomføres. En god regel vil være å ta utgangspunkt iet lite antall prøver (5-10 punkter), men velge noen av disse blant forbindelser som bestårav flere koplinger/skjøter underveis.

Hvis de første stikkprøvene er tilfredsstillende (feilfrie), kan prøven på denneinstallasjonen avsluttes og installasjonen ansees som tilfredsstillende.

Hvis prøvene påviser avvik, utvides prøveantallet til det tredobbelte. Hvis ingen nye feiloppdages, har man oppnådd tilstrekkelig konfidens til anlegget.

Hvis derimot nye feil påvises, bør det kreves 100% kontroll av hele installasjonen. Påvistefeil må selvsagt utbedres.

Etter at alt fast installert utstyr er satt i drift, måles lekkstrøm mot jord. Dette sammenlignesmed innstillingen på jordfeilvern. På kurser der pluggbart utstyr kan koples inn må detvære romslig margin. Det må vurderes i hvert tilfelle hvor stor ekstrabelastning som kankomme til å bli plugget inn. Marginen settes deretter.

E.2.5 EMC målinger

Disse kan kun utføres etter at deler av eller hele anlegget er satt i drift. Som et minimummå all elektrisk kraft være tilkoplet og kraftkrevende installasjoner aktivert. Det betyr atventilasjonsanlegg og heiser, rulletrapper o.l. er satt i gang.

Det er da mulig å måle nettkvalitet direkte på nettklemmene for disse anleggene for å finneom de overensstemmer med standardkravene. Det måles med høyohmig probe, ogemisjonen bør ikke overstige EN 55022 klasse A kravene.


Nær elkraft installasjoner som kan tenkes å gi høye 50 Hz magnetfelter gjennomføres enkontroll av feltstyrken. Det er særlig på steder der man forventer at monitorer ogdataterminaler kan tenkes plassert at det er viktig å fastlegge nivået. Som en forvisning omat resultatet er tilfredsstillende, er det mulig å installere PC'er o.l. på stedet og kontrollereat magnetfeltpåvirkning er liten nok.

Dersom basestasjoner for kommunikasjonssystemer finnes, settes de i drift og uønsketemisjon fra disse måles på noen utvalgte steder (der utstyr kommer til å bli plassert ellerfolk ferdes).

Sensorer og kontrollenheter for bygningsovervåkning og kontroll settes i drift og detkontrolleres at de har tilstrekkelig immunitet mot mobiltelefoner og andre radiosenderesom kan forekomme i bygget. Dette gjøres ved at RF energi påtrykkes sensorene fra foreksempel bærbare radiosendere og mobiltelefoner).

Sambandskvaliteten på kommunikasjonssystemer kontrolleres ved å måle påmottakerkjedene. Dette gjøres best via eventuelle overvåkningskretser i utrustningen,alternativt ved å lytte på talekommunikasjon med egne testmottakere og eventueltobservere på videomonitorer om det opptrer forvrengning eller støy.

Det er også anbefalt å kontrollere at det totale strømtrekket ikke er for ulineært ved å målestrøm ut fra transformatorens sekundærside. Ved store ulineariteter kontrolleres ogsåspenningskvaliteten. Total harmonisk forvrengning (THD) bør ligge under 3% (detdobbelte av hva som kreves for målelaboratorier).

E.3 Inndeling av installasjoner

Med installasjoner mener vi i denne sammenheng faste bygningsmessige installasjonersom kraftforsyning, tele- og datanett og anlegg for bygningsovervåking og klimakontroll.Det omfatter komponenter som kabler, stativer, skap, koplingsmateriell o.l. Utskiftbareenheter som modem, terminaler, timere, kontrollenheter og datateknisk utstyr (broer,hub'er, servere osv.) holdes utenfor de faste installasjonene. Større enheter somtelefonveksler, kontrollskap og større datamaskiner kan også komme til å regnes til defaste installasjonene. Det må defineres i byggdokumentasjonen. Det fremgår som oftest aventreprisene hvilken inndeling som er valgt i de enkelte tilfellene.

Det fast installerte utstyret må kontrolleres på stedet etter installasjonen, mens detutskiftbare utstyret kan kontrolleres og testes utenfor installasjonen (f.eks. på testlab).

Det er kun det fast installerte utstyret som byggherre har kontroll over og kan kreveskontrollert før overtagelsen. Flyttbart utstyr vil brukeren av huset ta med seg og væreansvarlig for. Byggherren kan kun stille krav om at bare utstyr som oppfyller EMCdirektivet tas inn i bygget. Når problemer oppstår kan man gå gjennom EMC-dokumentasjonen for å søke årsaken til problemet. Det er i hvert fall håp om at det kan gien pekepinn, især hvis noe utstyr mangler testdokumentasjon.

EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side 102Vedlegg F: Etterkontroll & måleprosedyrer

Vedlegg F Måleprosedyrer

F.1 Måling av overgangsmotstand for jordelektrode

Overgangsmotstanden for utlagte jordelektroder bør ettermåles. Figur F.1 viser prinsipiellmålekobling. Ved utstrakte jordelektroder for bygg er det viktig å utføre målingene medtilstrekkelig avstand til hjelpeelektrode og sonde. For et bygg med utstrekning, lengstevegg på 30 - 50 meter bør hjelpeelektroden plasseres minst 150 - 200 meter fra bygget.Sonden plasseres midtveis mellom hjelpeelektroden og den aktuelle jordelektroden. Demålebruer som skal brukes for målinger ved utstrakte elektroder og større avstander tilhjelpeelektrode, må ha en intern kraftforsyning som sikrer tilstrekkelig målestrøm (50 -300 mA).

Figur F.1 : Prinsipiell måleoppkobling for kartlegging av overgangsmotstand

F.2 Måling av strålt og ledningsbunden støy

Strålt støy ved høyere frekvenser (30 MHz - ~ 1 GHZ) må måles på åpen måleplass, slik atrefleksjon av utsendte bølger unngås, samtidig med at all utrustning er plassert på sammeekvipotensialplan (jordplan). Det vil ikke være mulig å utføre kontrollerende målinger avdenne kategori støy etter at installasjonene er utført, bortsett fra de muligheter som ligger ibruk av "sniffe-utstyr" for lokalisering/identifisering av høyfrekvente støykilder. Istedetbør det følges opp overfor leverandør at de skaffer til veie de tekniskeunderlagsdokumentene, som vanligvis skal foreligge ved en CE-merking.Ledningsbunden støy i frekvensområdet 150 kHz - 30 MHz måles ved hjelp avnettekvivalent ("LISN"). Dette er også målinger på enkeltutstyr/apparater, og derfor ikkeegnet som måling i en ferdig utført installasjon.


Lavfrekvente nettforstyrrelser i frekvensområdet 100 - 2000 Hz måles med utstyr for kart-legging av overharmoniske størrelser/spenningsvariasjoner. Her foreligger det også godemuligheter for måling i installasjonene, ved siden av at verifisering av apparategenskaperkan skje i henhold til EN 61000-3-2 og -3-3 (dvs at tekniske underlagsdokumenter skalforeligge hvis testing i hht EN-norm forlanges utført). Utstyr for målinger avspenningskvalitet er som regel tilgjengelig hos de fleste målelaboratorier.

Instrumentering for måling av spenningskvalitet/overharmoniske størrelser etc er det godtilgang på i markedet. Dette gjelder både som "øyeblikksmålinger" og logging av aktuellestørrelser over et lengre tidsrom. Utstyr kan kobles til nettet, og kartlegging av el-miljøetkan foretas med inn-/utkobling av alternative kurser.

F.3 ESD-målinger (elektrostatiske utladninger), statisk elektrisitet

Immunitetsmålinger for utstyr foretas i hht gjeldende basisstandarder (EN 61000-4-2).Prinsippet er at ESD-pistolen som brukes ved prøvene, gir en utladning (kV-spenning) iløpet av kort tid (0,7 nsek). Dette er også apparattester som ikke er beregnet for bruk iferdige installasjoner.

For å unngå ESD spesifiseres krav til overflate- og volummotstand for bl.a. golvbelegg ihht gjeldende standarder, samt at det foreligger målemetoder for måling av motstand motjord. IEC 93 beskriver metoder for måling av volum- og overflatemotstand for materialer.Spesielle målemetoder for antistatiske stoffer og golv, er BS 2044, BS 2782, DIN 54345.DIN 51953 gir beskrivelse av måling av avledningsmotstand for golvbelegg, samtjordingsmotstand for ferdiglagte golvbelegg. Metoden for sistnevnte måling er vist skisse-messig i figur F.2.

måleobjekt

megaohmmeter

måleelektrode

Figur F.2: Målekrets for motstandsmåling av golvbelegg mot jord

For sykehusmiljø er det utviklet en egen standard NFPA 56A for jordingsmotstand i golvog motstand i anleggsdeler og gjenstander.


F.4 Måling av isolasjonsmotstand/lekkstrømmer til jord

Måling av isolasjonsmotstand utføres normalt ved hjelp av megger. I tillegg kan detutføres spesielle målinger ved å påtrykke hver fordeling (som på forhånd er skilt franettet) en spenning mot jord, og å foreta måling av eventuell lekkstrøm i fordelingen.Målemetoden er tidkrevende og noe komplisert å utføre. For å måle eventuellelekkstrømmer til jord, finnes det i tillegg til vanlig jordfeilmåling (basert påsumstrømprinsippet) utstyr for "DC-injisering" i installasjonen og måling av eventuellstrøm til jord. DC påtrykkes mellom faseleder/sekundæruttak på trafo og jord. Slikt utstyrkan også brukes som kontinuerlig isolasjonsovervåking i installasjonene.

F.5 Måling av magnetiske felt

Immunitetsmåling av utstyr ved påvirkning av magnetiske, nettfrekvente felt foretas ihenhold til IEC 1000-4-8. For å kontrollere at miljøet er i samsvar med relevantestandarder, foretas det målinger med egnet utstyr (bærbart), tilgjengelig hos e-verk ogmålelaboratorier.

F.6 EMC måling av kabler

Transmisjonsegenskapene til en kabelforbindelse avhenger av signalbalansen langslengden av forbindelsen. Balansen er igjen avhengig av:

• Graden av balanse i signalet som sendes ut på kabelforbindelsen.

• Symmetriegenskaper for hvert par i kabel i forhold til omgivelsene. • Symmetriegenskaper til kontaktmateriellet som brukes. • Når tilstrekkelig lavt utstrålingsnivå skal fastlegges, må frekvensområdet til de aktuelle

tjenestene legges til grunn. For å fastlegge immunitet mot forstyrrelser utenfra må etstørre frekvensområde legges til grunn.

• På grunn av usymmetri mot omgivelsene vil et signal som i utgangspunktet er balansert

bli delvis ubalansert etter hvert som signalet følger kabelforbindelsen. Ubalansen -uttrykt som common mode - er den viktigste årsaken til utstråling og til redusertimmunitet.

Skjermet kabel og/eller kabelkanaler av metall forbedrer balansen ettersom denusymmetriske delen av koplingen mot omgivelsene blir redusert.

En arbeidsgruppe i CENELEC, TC 46XC WG3, har fått i oppgave å utarbeide forslag til nyEMC målemetode for kabler, kontaktmateriell og ferdig konnektert kabel. Målemetodenskal anvendes i lab. miljø. Videre skal gruppen komme med forslag til hvordan installertkabling i brukermiljø kan testes.


Bakgrunnen for mandatet er at de målemetodene som til nå har vært benyttet, har værtbegrenset til utelukkende å gjelde skjermet kabel. Videre har det ikke vært mulig å måleved høyere frekvenser enn ca. 30 MHz. De nye målemetodene skal kunne anvendes ifrekvensområdet 30 - 1000 MHz, som er det frekvensområdet normen angir skal måles nårdet gjelder utstråling i fritt rom.

Den mest lovende målemetoden angir parameteren “Coupling Attenuation” som et relativtmål på hvor mye av tilført effekt - til f.eks en kabel - som forsvinner ut som stråling. Vedsiden av å dekke det frekvensområdet som EMC direktivets normer angir, har denne metoden fordelen at også uskjermet kabel og kontaktmateriell kan måles.

En ulempe ved “Coupling Attenuation” metoden er at målingene sannsynligvis må foretasi lab. miljø. Lab.målinger har likevel verdi, fordi spesifiserte verdier kan verifiseres avprodusent, evt. i samarbeid med en nøytral testinstitusjon. Måling av installert kabel hossluttbruker ved denne metoden er mulig, men antakelig for upraktisk og tidkrevende tilannet enn eventuelle stikkprøvekontroller.

I forhold til EMC direktivets normer er svakheten ved målemetoden at den bare angirrelative verdier. Det er svært vanskelig og usikkert å relatere verdier for “CouplingAttenuation” til verdier for absolutt feltstyrke, f.eks. i 10 m avstand fra kilden til utstråling,slik EN 55022 spesifiserer.

Målt under ellers like forhold vil “Coupling Attenuation” metoden avdekke ulikekvalititeter når det gjelder EMC for ulike kabeltyper. Kontaktmateriellet vil også ibetydelig grad påvirke EMC egenskapene til den ferdige installasjonen. Eksempelvis kanmetoden avdekke dårlige termineringer av kabelskjerm til kontakt ved skjermedekabelanlegg eller avdekke vesentlig signalubalanse i kontaktmateriell som brukes sammenmed uskjermet kabel. Forut for en installasjon kan derfor test av en prøvelink med aktuellkabel og kontaktmateriell i lab.miljø ha atskillig verdi.

40

0

60

80

50

FTP og S-FTP, CAT 5

30100

30010 MHz 1000100 500

20

dB

S-FTP, CAT 7

UTP, CAT 5

Figur F.3: Klassifisering av kabel etter Coupling Attenuatio metoden


Figur F.3 viser øvre grenser for Coupling Attenuation, foreslått av TC46X/WG3, forhenholdsvis uskjermet kabel (UTP Cat 5), folieskjermet kabel (FTP Cat 5), kabel medfolie- og flettet skjerm (S-FTP Cat 5) og kabel med folie- og flettet skjerm (S-FTP Cat 7)spesifisert innenfor frekvensområdet 30 - 1000 MHz. Grensene er basert påerfaringsverdier for de ulike kabeltypene: 40 dB for UTP Cat 5 kabel flatt i området 30 -100 MHz, 55 dB for FTP Cat 5 kabel og S-FTP Cat 5, og 80 dB for S-FTP Cat 7 kabel.(Høy tallverdi av “Coupling Attenuation” angir gode EMC-egenskaper). Dersom forslagetblir akseptert, bør disse grenseverdiene inngå som en del av kabelspesifikasjonene vedanskaffelse og installasjon.

Når det gjelder kontaktmateriell er det framsatt forslag om at kontaktmateriellet ikke skalredusere coupling attenuation med mer enn 5 dB over det aktuelle frekvensbåndet.

I prinsippet vil lab.-målinger av link etter coupling attenuation metoden være den sammesom for kabel. Forskjellen ved link-målinger er at i tillegg til installasjonskabel er ogsåkontaktmateriell og tilknytningskabel tatt med. Figur F.4 illustrerer forslaget tilgrenseverdier for link som er framsatt i standardiseringsarbeidet hvor kabelen dannerbasis, dvs link basert på UTP, FTP og S-FTP type kabel av ulike kategorier. For brukerenvil oppgitte linkverdier fra produsent, eller aller helst fra nøytral testinstitusjon, gi et godtgrunnlag for å vurdere EMC-ytelsen, forutsatt at kabel og kontaktmateriell er av sammeslag som det som planlegges installert.

Figur F.4: Klassifisering av link etter Coupling Attenuation metoden

En metode for måling av ferdig installert kabling etter coupling attenuation metoden er tilvurdering, men brukbarheten er foreløpig usikker.

40

0

60

80

50

FTP og S-FTP, CAT 5+

30100

30010 MHz 1000100 500

20

dB

UTP, CAT 5+

FTP og S-FTP, CAT 6S-FTP, CAT 7

UTP, CAT 6

EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner Side 107Vedlegg G: Etterkontroll & måleprosedyrer

Vedlegg G EMC-forhold ved føringsveier

Under følger en del eksempler på god og dårlig installasjonspraksis som følge avkonfigureringen på føringsveiene.

• Kabelføringer av metall er å foretrekke på grunn av vesentlig bedre skjermings-egenskaper. En kabelføring skal bestå av en sammenhengende, godt ledendemetallstruktur over hele lengden. Ulike metallmaterialer i direkte kontakt bør unngås pågrunn av korrosjonsfare (f.eks aluminium mot stål).

• Lukkede kabelføringer av metall vil gi den beste skjermingseffekten. Med hull ellerslisser i føringene vil små hull ha liten betydning. Slisser parallell med lengdeaksen -med kablene i en viss avstand - er bedre enn slisser på tvers.

OK Bedre Best

Figur G.1 : Eksempler på kabelkanaler

• For U-profiler avtar det magnetiske feltet mot de innvendige hjørnene. På grunn avdette er dype profiler å foretrekke.

OK Bedre

Figur G.2 : Svekking av magnetfelt i kabelkanaler


• Kabler av ulike kategorier skal ikke blandes sammen. Fortrinnsvis skal kablenesepareres med skillevegg av metall (i sammenhengende elektrisk kontakt medføringsbanen), eller aller helst legges i separate føringer.

Ikke tillatt

Ideelt

Figur G.3 : Gruppering og fordeling av kabler etter type

• Dersom føringen av metall er bygd opp av flere korte elementer, bør elektriskkontinuitet, dvs. lavohmig kontakt, sikres ved korrekt skjøting av elementene. Enkabelstrap mellom delene gir en lokal høyere impedans og ødelegger EMCegenskapene. Tilsvarende vil et maskenett med 10 cm åpninger redusereskjermeffektiviteten med en faktor på 10 fra og med noen få MHz. Sveising av heleomkretsen gir best resultat. Klinkede eller skrudde forbindelser er akseptabelt så lengeoverflaten av føringsdelene er godt ledende og samtidig beskyttet mot korrosjon.

Annen svakstrøm

IT- og kontroll

Måleinstrumenter

Sterkstrøm

Måleinstru-menter

sterkstrøm

annensvakstrøm

IT ogkontroll


Ikke akseptabelt

Frarådes

Anbefales

Figur G.4 : Sammenføyning av kabelkanaler

• Bærende elementer i en bygning kan bidra til gode EMC løsninger. Stålbjelker med L,H, U eller T profil danner ofte en sammenhengende jordstruktur. Det er ofte en fordel åforlegge kabel i eller mot slike bjelker, fortrinnsvis i innvendige hjørner.

• Kabelføringer av metall skal alltid forbindes til lokal jord i begge ender. Når lengdenblir svært stor, bør føringene jordes flere steder, helst med irregulære lengdeintervall.Jordforbindelsene skal være korte.

• Dersom det legges lokk over metallbaner, skal lokket ha mange kontaktpunkter motbanen langs lengden. Dersom dette ikke er mulig, bør lokket forbindes elektrisk motbanen i begge ender ved hjelp av flettede kopper bånd/strapper.

• Dersom kabelføringene må avbrytes, f eks ved brannskiller, skal føringene på beggesider av skillet forbindes med lavohmige forbindelse, som vist på figur G.5.

Figur G.5 Gjennomføring i brannskiller

Documents

FoU-prosjekt nr 50087 EMC-håndbok for bygningsinstallasjoner · bli best mulig, er det av avgjørende betydning å kunne påvirke plassering av tekniske rom og føringsveier på