KJELL IVAR VANNEBO

Fra egennavn til fellesnavn

Klondyke, Kneipp og Quisling

97410_fra egennavn til_.indd 3 06/07/14 15:01

© CAPPELEN DAMM AS 2014

ISBN 978-82-02-44308-5

1. utgave, 1. opplag 2014Omslag: Jesper EgemarLayout og sats: Ingeborg OuslandTrykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2014Satt i 11 pkt. Adobe Garamond og trykt på 100 g Arctic Volume White 1,1

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

www.cappelendamm.no

97410_fra egennavn til_.indd 4 06/07/14 15:01

5

Klondyke, Kneipp og Quisling– fra egennavn til fellesnavn

I denne boka er det samlet en hel del ord som opphavlig har vært egennavn – både person- og stedsnavn – men som så har blitt tatt i bruk som fellesnavn. Det har skjedd en overgang fra såkalte proprier til appellativer, som er de faglige betegnelsene. Velkjente eksempler på en slik overgang er de som er nevnt i tittelen på boka: Klondyke, som i dag gjerne brukes om et økonomisk oppsving, var opphavlig navnet på et gullgraversted og ei elv i Kanada. Kneipp var egentlig navnet på en tysk prest og naturlege, men er nok i dag først og fremst kjent som betegnelse på en type brød. Og Quisling, som var navnet på den velkjente norske landsforræderen, er blitt tatt i bruk ikke bare i norsk, men også i mange andre språk som en allmenn betegnelse på en forræder. Mens de to siste opphavlig har vært personnavn, var klon-dyke et stedsnavn. Og en tilsvarende overgang har vi når f.eks. byen Cognac i Frankrike er blitt betegnelse for brennevinet cognac (fornor-sket til konjakk) og når øya Jersey i den engelske kanal har gitt opphav til stoffnavnet jersey. Det har skjedd en lang rekke overganger av denne typen, og i denne boka har jeg samlet en del av dem. Oversikten er begrenset til

97410_fra egennavn til_.indd 5 06/07/14 15:01

6

tilfeller der det er navnet i sin helhet som i mer eller mindre uendret form har blitt tatt i bruk som en allmenn betegnelse. Det finnes selvsagt en lang rekke andre eksempler der et egennavn – eller deler av et egennavn – inngår i betegnelsen, som f.eks. romer (avledet av bynavnet Roma), avledninger som machiavellisk, machiavellist og machiavellisme (til italieneren Machiavelli), læstadianer og læstadianisme (etter svensken Lars Levi Læstadius), betegnelser som desibel (sisteleddet etter oppfinne-ren A. Graham Bell) og saksofon/saxofon (førsteleddet etter oppfinneren Adolphe Sax), inkolentnavn (innbyggernavn) på -ing, -enser, -væring osv. (rørosing, osloenser, tromsøværing) og mer kortlivede og fiktive nydannel-ser som lødd (til Løddesøl) og mong (til Mongstad), men slike dannelser er ikke tatt med da det ikke er navnet i sin helhet som danner det nye begrepet, og da det dessuten er så mange av dem at de ville sprenge grensene for denne framstillingen. Men selv med denne avgrensningen er det en lang rekke opphav-lige egennavn som er kommet med. Det gjelder personnavn som er tatt i bruk for å betegne en egenskap (f.eks. alfons, casanova, judas, quisling) eller et begrep (f.eks. boikott), stedsnavn som betegner et produkt som opphavlig kommer fra stedet (f.eks. brie, konjakk, sjampanje) eller steder som er blitt kjent på grunn av historiske hendinger (f.eks. waterloo, watergate), navn på personer som har konstruert våpen (f.eks. krag, kalasjnikov, luger), som har lansert biler (f.eks. ford, opel, tesla), som har laget skrifttyper (f.eks. baskerville, bodoni, didot), som har gitt opphav til måleenheter av forskjellige slag (f.eks. ampère, curie, herz) eller funnet opp undersøkelsesmetoder eller -instrumenter (f.eks. pirquet, røntgen), som har skapt produkter og varemerker av ulike slag (f.eks. armani, gucci, raglan, stetson) eller som har gitt navn til valutaer eller myntenheter (f.eks. bolívar, colón, córdoba) og nye sportsøvelser eller treningsmetoder (f.eks. axel, gundersen, rittberger, pilates). Alle ord har en historie. Person- og stedsnavn som er blitt tatt i bruk som fellesnavn, har en helt spesiell historie. Den handler om mennesker og steder som på en eller annen måte har satt spor etter seg i språket. Denne boka er først og fremst blitt til for å minne om denne

97410_fra egennavn til_.indd 6 06/07/14 15:01

historien og fortelle den til dem som ikke kjenner den fra før. Det gjelder kanskje ikke minst de nye generasjonene som vokser opp, og derfor vil jeg dedisere boka til barnebarna mine: Kristian og Hanna; Celine, Camilla og Alexander; Anders, Nora og Marte; Christine og Martine. Til slutt en stor takk til Kari Skodvin i Cappelen Damm for arbeidet med illustrasjonene og for mange nyttige kommentarer til manuskriptet!

Asker, januar 2014 Kjell Ivar Vannebo

97410_fra egennavn til_.indd 7 06/07/14 15:01

Adonis var en guddom for skjønnhet, og mytene om ham avspeiler naturens syklus av liv, død og gjenoppstandelse. Antikk torso av Adonis, restaurert og fullført av den flamske kunstneren François Duquesnoy.

97410_fra egennavn til_.indd 8 06/07/14 15:01

9

Aadonis en `en ung, vakker og velskapt mann´

Og etter en vinter med røykeslutt og god mat så ser man ikke akkurat ut som en adonis lenger. (woxen.blogg.no/*)

Hva gjør Kristian Ødegård til en dansende adonis, mens andre minner om halvtomme sekker med poteter? (www.vg.no/*)

Watzinger var en høyreist skikkelse. Kvinnene sa han var en vakker mann – en Adonis som kunne gå rett inn i flere roller i Hollywood.(Olav Gran-Olsson, Aftenposten 22.08.2012)

Æ e ingen adonis, men ka pokker gjør no det?(www.gugalyrics.com /GE ..og JANNE/*)

Adonis var ifølge gamle, greske sagn en ung mann som var helt enestå-ende vakker, og som ble elsket av Afrodite. Det er flere sagn om hans opphav. Ifølge det mest utbredte sagnet var han sønn av Theias som var konge i Syria, mens moren var Theias´ egen datter Smyrna. Det ble etter hvert en strid mellom Afrodite og Persefone, underverdenens gudinne, om hvem som skulle få Adonis. Striden ble løst ved at Zeus bestemte at Adonis skulle være hos den ene en tredjedel av året og hos den andre en annen tredjedel. Den siste tredjedelen skulle han så være for seg selv.

97410_fra egennavn til_.indd 9 06/07/14 15:01

10

A I andre sagn fortelles det at Adonis var sønn av kong Kinyras og Metarme på Kypros. Det fortelles også at han egentlig kom fra Fønikia og i atter andre sagn at han vokste opp hos nymfene, at han ble en veldig jeger som Afrodite forelsket seg i, og at han ble drept av et villsvin som Ares eller Artemis sendte mot han. Til minne om Adonis skal Afrodite da ha innstiftet den berømte Adonis-festen – eller Adonia – som ble feiret om våren eller høsten i Hellas og i den nære orient og da som et symbol for naturens gang – at den våknet til liv og at livet igjen tok slutt når Adonis vendte tilbake til underverdenen. Navnet Adonis stammer fra det hebraiske adonaj som opphavlig betydde `mine herrer´, men som etter hvert ble en betegnelse for Gud. Hos israelittene ble fra først av ordet Jahve (med trykk på siste stavelse), som var et egennavn, brukt som betegnelse på en spesifikk gud blant flere andre guder. Dette navnet ble seinere byttet ut med adonaj som altså betydde `herre´, og som til gresk ble oversatt med kyrios og til latin med dominus. Det greske ordet kjenner vi bl.a. fra Kyrie eleison `Herre forbarm deg´, som synges i de norske kirkene den dag i dag. Navnet Jahve gikk imidlertid tidlig ut av bruk, og det ble også forbudt. Grunnen var at det jo betegnet én bestemt gud blant flere andre, og det passet ikke med den kristne forestillingen om «én sann gud fra evighet og til evighet». Etter gresk og latinsk mønster ble seinere ordet Herr eller herre tatt i bruk både hos Luther og i vår norske bibeloversettelse. Når det gjelder ordet Jahve, så levde det videre i tradisjonen blant samaritanene selv om det var forbudt, og fra dem ble det overlevert til de gamle kirkefedrene. Langt seinere – på 1500-tallet – ble det imidler-tid uttalt Je´hovah, en uttale som oppsto ved at konsonantene i Jahve (Ihvh) ble supplert med vokalene fra adonaj. Ordet Jehovah kjenner vi bl.a. fra betegnelsen Jehovas vitner, som i 1931 ble navnet på den organi-sasjonen som tidligere het «Internasjonal forening for bibelstudium» eller «Vakttårnets bibel- og traktatselskap». Endelig kan det nevnes at en forkortelse av ordet Jahve – Jahu eller Jah – lever videre i det liturgiske uttrykket hallelu-jah `lovpris Herren´ som altså egentlig betyr `lovpris Jah´!

97410_fra egennavn til_.indd 10 06/07/14 15:01

11

Aalfons en `en mann som lever av det en kvinne tjener ved utukt´, `en hallik´

Betegnelsen går tilbake på hovedpersonen i den franske forfatteren Alexandre Dumas den yngres skuespill Monsieur Alphonse, som ble utgitt i 1873. Dumas d.y. skrev ikke bare skuespill, men også romaner. I 1848 ga han ut den romantiske romanen Kameliadamen, som ligger til grunn for Verdis kjente opera La Traviata som hadde premiere i 1853. I 1937 ble romanen filmatisert med Greta Garbo i hovedrollen. Dumas d.y.s skuespill hadde også innflytelse på Henrik Ibsens forfatterskap. I dag brukes alfons gjerne som et vanlig fellesnavn, jf. de følgende eksemplene:

En lege forteller sin venn forfatteren om en kvinne som kom på skråplanet fordi hun elsket en alfons og svindler. (www.filmbasen.no/*)

– du lever av gatetrafikken hennes. Du er en alfons.(Nils Johan Rud, Jeg er ingen proletar, Oslo 1935)

Til alfons er også substantivet alfonseri dannet som betegnelse for `hallikvirksomhet´.

Amanda en `en filmpris´

«Amanda» er her en kortform av «Amandaprisen», som er en norsk filmpris som deles ut ved filmfestivalen i Haugesund, og som tidligere både var en film- og fjernsynspris.

Amanda er opphavlig et latinsk kvinnenavn som er dannet til mannsnavnet Amandus. Navnet er dannet til verbet amare (= `elske´) og

97410_fra egennavn til_.indd 11 06/07/14 15:01

12

Abetyr egentlig `elskelig´. Når nettopp dette navnet ble valgt som betegnelse for den norske filmprisen, kom det imidlertid fra visa «Amanda fra Haugesund».

Initiativet til Amandaprisen ble tatt av filmprodusenten Bente Erichsen, og den første Amanda ble utdelt i august 1985. Flere av de øvrige nordiske filmprisene har også fått navn etter personer, som Robert og Bertil i Danmark og Jussi i Finland, men i Sverige heter den tilsvarende prisen «Guldbagge» (= `gullbille´) (Se også Oscar).

Trond Fausa Aurvåg kan få en Amanda på lørdag for rollen i «Hjem til jul». (www.dagbladet.no/*)

Fem Amandaer til «Kautokeino-opprøret». (m.nrk.no/*)

Fredag mottok hun fem amandaer for spillefilmen Upperdog, bl.a. for beste regi. (www.aftenposten.no/*)

amaryllis en `en prydplante i narsissfamilien´

Denne planten skal ha fått sitt navn etter ei vakker gjeterjente i gresk og latinsk poesi. Navnet kan være avledet av det greske verbet amarússein som betyr `glitre´, `tindre´ (NEO 2013: 264).

ampère en `måleenhet for strømstyrke´

En ampère (symbol: A) sies gjerne å være den strøm som en spenning på 1 volt frambringer i en leder med motstand på 1 ohm. Dette navnet ble innført som en internasjonal betegnelse for strømstyrke i 1881 og går

97410_fra egennavn til_.indd 12 06/07/14 15:01

13

Atilbake på den franske fysikeren André M. Ampère (1775–1836). I 1948 ble måleenheten fastsatt av CGPM (Conférence Générale des Poids et Mesures) og da definert i samsvar med definisjonen fra 1881, men noe mer presist:

Én ampère er den konstante elektriske strømmen som frambringer en gjensidig kraft på 2 • 10 -7 newton pr. meter leder når strømmen går gjennom hver av to rettlinjede, parallelle, uendelig lange ledere med sirkulært og neglisjerbart lite tverrsnitt og med lederne anbrakt i en meters innbyrdes avstand i tomt rom.

Eksempler på bruk av betegnelsen ampère:

Jeg har problemer med å finne ut hvor mye ampere disse kablene maks kan tåle (elbilforum.no/*)

Noen som vet hvor mye strøm glødingen trekker til en Volvo Penta TAMD30 4 sylindret diesel. Måler nå 26 ampere. Men føler det er litt lite. (baatplassen.no/*)

Til ampère er bl.a. også de sammensatte formene ampèremeter og ampèretime dannet.

angostura en `et stoff med kryddersmak, brukt i medisin- og likørframstilling´

Dette stoffet har fått navn etter en by i Venezuela, som tidligere het Angostura, men som nå heter Ciudad Bolivar. Det gamle bynavnet er avledet av spansk: angosto `smal´, `snever´ (fra latin: angustus), og bynav-net kommer av at byen ble grunnlagt ved ei innsnevring av Orinocoelva.

97410_fra egennavn til_.indd 13 06/07/14 15:01

14

Aarmagnac en `en type druebrennevin´

Denne brennevinstypen har fått sitt navn etter området Armagnac i Gascogne sørvest i Frankrike («eau-de-vie d´Armagnac»). Det geo-grafiske navnet Armagnac er forklart på flere måter. Én forklaring er at det kommer fra latin ars magna som betyr `stor kunst´. Etter en annen forklaring skal det stamme fra et gammelt familienavn (*Armannicus) i området. Armagnac er regnet som verdens eldste brennevinstype, og dens historie kan følges tilbake til 1400-tallet. Armagnac ble oppfunnet og produsert ca. 250 år før konjakk. Armagnac var likevel i lang tid mindre kjent utenfor sitt produksjonsområde enn konjakk. Også i Norge har armagnac tradisjonelt ikke vært så kjent som konjakk.

I motsetning til konjakk blir armagnac vanligvis destillert bare én gang. Armagnac ble i tidligere tider mest brukt til medisinske formål, og den ble lenge også brukt til å sprite opp vin eller konjakk. Det var først på 1800-tallet at den begynte å få status som et eget kvalitetsprodukt ved siden av konjakk. Den vanligste druen for produksjon av armagnac – som for konjakk – er Ugni Blanc. Lagringstida for armagnac er lengre enn for konjakk. En regner gjerne 10–15 år som et minimum, men ofte ligger den i hele 40 år før den regnes som moden for drikking. Alle årgangsvarianter av armagnac må ha minst ti års lagringstid. En fransk sanger, Joseph de Pesquidoux (1869–1946), beskrev en gang armagnac slik:

Armagnac, crystalline, golden liqueur, fragrant to the lips, warm and unctous (=`sødmefylt´), in which a thousand virtues are concentra-ted, that of wood and the heart of the oak. Of course, you have to know how it is savoured (= `smaksatt´) moderately and both wisely and devoutly, line by line in the glass.

97410_fra egennavn til_.indd 14 06/07/14 15:01

15

Aarmani en `et varemerke for klær, vesker, klokker, parfymer osv.´

Betegnelsen stammer fra den italienske motedesigneren Giorgio Armani (f. 1934). Han ble født i Piacenza og er først og fremst blitt kjent for sine eksklusive herreklær. Betegnelsen blir derfor gjerne også brukt på norsk som et fellesnavn for en eksklusiv dress:

Steinar Nilsen må selge armanien og komme seg nordpå igjen.(forum.bataljonen.no/*)

Han kommer derimot på at han har en bunke ferske sedler i lomma på den nye armanien. (www.skoleforum.no/*)

Giorgio Armani jobbet først i motehuset Nino Cerruti, men startet sitt eget selskap, Giorgio Armani S.p.A, sammen med kameraten Sergio Galeotti i 1974. Armani fikk et gjennombrudd som designer da flere skuespillere i Hollywood begynte å bestille klær fra ham, bl.a. Richard Gere. I 2006 designet Armani bl.a. antrekkene til de italienske delta-kerne i Vinter-OL i Torino.

astrakan en el. et `et småkrøllet skinn av en russisk sauerase´, `et vevd stoff som ligner astrakan´; `en sommer-eplesort´

Benevnelsen stammer fra byen og området Astrakhan ved Volga-deltaet nord for Det kaspiske hav. Astrakan-skinnet er fra nyfødte lam av karakulsauen, som opphavlig kommer fra den eldgamle byen Bukhara i Usbekistan.

«Astracanske äpplen» ble allerede omtalt av Carl von Linné i 1748, og eplene er også omtalt av den svenske botanikeren Peter Jonas Bergius i

97410_fra egennavn til_.indd 15 06/07/14 15:01