Fra veldedighet til rettferdighet

- et paradigmeskifte på gang

"Overcoming poverty is not a gesture of charity.

It is an act of justice.“ Nelson Mandela

- Cand.polit. fra UiO

- Journalist: Ny Tid, Dagbladet, NRK P2

- Spesialrådgiver Kirkens Nødhjelp

- Twitter: @heikaare

- http://heikaare.wordpress.com/

Paradigmeskifte (?)

● For 10 år siden: utvikling = bistand● Lite debatt: FrP (kutt) vs røkla (avviser all

kritikk)● Kun ett alternativ: full frihandel

Andre kritikere:

● Terje Tvedt: Godhetsregimet. Hvilken rolle spiller våre intensjoner? Vårt ønske om å være snille?

● Øyvind Østerud: Resultater?

● Debatt rundt tv-aksjonene

● http://www.pimpmyaid.org/

● Øyvind Eggen: Bistand virker, men skaper ikke utvikling.

● Mer nyanser debatt: ikke lenger kun FOR vs MOT bistand, men hvordan bør den utformes/ innrettes?

● Og: bistand er bare ett av mange politiske felt som er viktige for utvikling

Samstemthet

● Samstemthet: hvordan påvirker en samlet norsk politikk på alle områder vilkårene for utvikling i fattige land.

● Første rapport i 2011● Selvevaluering fra regjeringen● Lansert samtidig med statsbudsjettet (taking out the

trash)

Derfor: lite debatt

Bistand = nyheter

Andre årsaker til lite debatt om samstemthet:● Konservative strukturer / rutiner som definerer hva som er

nyheter, og hvordan saker dekkes. ● Busjettkonferansen på Jevnaker: forslag om selv minimale

kutt i bistandsbudsjett – toppen av NRK Bullen● Utviklingsdimensjonene på andre politikkfelt lite synlig,

dekkes som om det var rene innenrikssaker. Men endringer på vei?

Mer ustemt enn samstemt

Tittel på rapport fra Kirkens Nødhjelp:

Norge gir med den ene hånden (bistand) og tar med den andre. Regjeringen bruker norsk bistand som unnskyldning for å føre en skadelig utviklingspolitikk på andre områder.

Samtidig: erkjennelsen av at også andre politiske felt er viktige for utvikling i fattige land, er ikke er et argument for å kutte i bistanden. Men målet er å gjøre bistand overflødig så raskt som mulig. Derfor trengs politisk endring.

Dårligst karakter: Handelspolitikk, våpeneksport og klima.

Lerato Mogoathles

dannelsesreise

Før:

”Du kommer til å sulte”

Etter:

Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at mer enn en tredjedel av alle afrikanske kvinner og en av fire afrikanske menn er overvektige

FN: deler av rike lands landbruks-støtte er et hinder for utvikling

UN Millennium Development Goals Report 2010: ● “For the developing countries in general, the main benefits

expected from the Doha agreement with respect to access to the markets of developed countries (where most average tariffs are already low) would be the reduction of tariff peaks in agriculture, textile and clothing and the lowering of market-distorting subsidies in agriculture.”

Olivier De Schutter, UN Special Rapporteur on the Right to Food: ● “more should be done to remove trade distorting

mechanisms, in particular subsidies in industrialized countries and improve market access for developing countries”http://www.unmultimedia.org/radio/english/2008/12/trade-agreements-fail-to-solve-problem-of-hunger-un-expert/

● In agriculture, in particular, trade-distorting measures – obstacles to market access for developing countries, domestic support schemes for OECD countries' farmers, and export subsidies - have led many small-holder farmers to deeply unfavourable situations.

● http://www.twnside.org.sg/title2/susagri/susagri088.htm

David Luke, UNDP:● ”Vi må legge forholdene til rette for etableringen av en solid

og stabil landbruksnæring i flest mulig land. I dag er dette tilnærmet umulig, fordi fattige land blir utkonkurrert av subsidiert mat fra rike land” (Ny Tid 19. juni 2009)

Kofi Annan:

"For overall there has been no shortage of investment in farming and food. It is just that most of this money is spent by wealthier countries protecting their own agricultural sector – often at the expense of farmers in the developing world. The OECD calculated that in 2009 agricultural support from richer countries to their own farmers totalled over $385 billion dollars. This, according to Oxfam, was nearly 80 times the money spent in development aid to agriculture”http://kofiannanfoundation.org/newsroom/speeches/2011/06/delivering-global-food-and-nutrition-security-%E2%80%93-challenge-our-time

Oxfam – Grow 2011:● Rich countries must end their trade-distorting agricultural

subsidies once and for all. (…) soaring food prices make it more important than ever. At the same time, poor countries need the freedom to determine the extent and pace of their own agricultural market opening.

● http://www.oxfam.org.uk/resources/papers/growing-better-future.html

● ONE (Bono og Geldof har faktisk lært noe siden 1984)

● Making matters worse, wealthy nations pay subsidies to their farmers, giving them an unfair advantage in the global marketplace. In 2008, the OECD estimated that farmers in developed countries received $219.4 billion in subsidies, almost eight times the amount that G7 countries spent in sub-Saharan Africa in 2009. Subsidies give farmers in developed countries an incentive to overproduce, pushing down world prices or flooding local markets with cheap imports. Local farmers can't compete with these artificially underpriced goods in either local or global markets.

● http://www.one.org/c/international/issuebrief/1033/

● Men hva er ”trade (market) distorting subsidies”?● Er FN frihandelsdogmatikere? Eller er de uenige med

både Trygve Hegnar og Lars Peder Brekk?● Vil ikke handel ødelegge miljøet? Derfor er kortreist

mat best?● Er det ikke for lite mat i verden?

Nok mat?

NEI:

«Me har eit etisk ansvar for å produsere meir mat i Noreg, i ei verd der matmangel og svolt er eit stadig veksande problem».Liv Signe Navarsete, tale 14. januar 2011

«Verden har for lite mat, og vi skal bli mange flere».Lars Peder Brekk, tale 22. februar 2010.

FN: Vi når antakelig toppen på ca 9,3 – 10 mrd iår 2050 – 2100, deretter svak nedgang

•FN: Matproduksjonen må økes med ca 70 prosent til 2050.

•Hvordan? Og Hvor?

•Hva er relasjonen mellom produksjon og fattige folks tilgang?

Ikke matmangel:

UN FAO: «Lack of food is not the problem. Enough food is produced in the world today for everyone to be properly nourished and lead a healthy and productive life. Hunger exists because of poverty.»

Vi produserer allerede nok mat til å brødfø 12 milliarder mennesker.

Mellom 1/3 og ½ av all mat som produseres blir aldri spist, men kastes.

Den største trusselen mot matsikkerhet i 2050 er:

«at sult og feilernæring kan vedvare eller til og med fortsette å øke, på tross av at det er nok mat på aggregert nivå». FAO: How to feed the World in 2050.

«Produsere mer? Det er klart vi kunne produsere mer. Mye mer! Flinke folk går arbeidsledige, og god jord ligger brakk, fordi det ikke er lønnsomt å dyrke den. Vi trenger bedre tilgang på markeder der vi kan få real betaling»

Monica Thiongo, kenyansk bonde.

«Årsakene til at sult og underernæring finnes samtidig som det er nok mat på nasjonalt eller globalt nivå, er velkjente: manglende inntektsmuligheter for de fattige og fravær av effektive sosiale sikkerhetsnett». FAO

● Hvordan kan da norske statsråder påstå at det er matmangel?

There’s a world outside your window

And it’s a world of dread and fear

Where the only water flowing is the bitter sting of tears

(Oooh) Where nothing ever grows

No rain nor rivers flow

Do they know it’s Christmastime at all?

Der ingen skulle tro at noe kunne gro:

I Kamerun økte importen av fjærkre med nesten 300 prosent

mellom 1999 og 2004. 92 prosent av de kamerunske bøndene som

drev med fjærkre, måtte legge ned virksomheten. Fra 1994 til 2003

forsvant så mye som 110 000 jobber på landsbygda hvert år.

I Mosambik ble importen av planteolje (palme-, soya- og sol -

sikke olje) femdoblet mellom 2000 og 2004. Mosambiks egen

Produksjon av planteolje gikk kraftig nedover. En million mosambikiske

familier som drev med småskaladyrking av oljevekster eller var

involvert i erstatningsprodukter, som soya og kopra, fikk merke den

økte importen, og tusenvis av jobber er gått tapt.

En lang rekke slike tilfeller er dokumentert av FAO:

● melkeprodukter, mais og sukker i Kenya

● ris og planteolje i Kamerun

● løk og ris på Filippinene

● ris og soya i Indonesia

● mais, sukker og melk I Malawi

● ris, melkeprodukter og mais i Tanzania

● fjærkre på Jamaica

● løk og poteter på Sri Lanka

● tomatpuré i Senegal

● Soya og bomull i Mexico

● ris og fjærkre i Gambia

● ris på Haiti, osv

Rike lands handelspolitikk overfor fattige land, oppsummert i boka ”The Scramble for Africa in the 21st Century: A View from the South”:

“you liberalize, we subsidize”

Tvungen liberalisering:

● 1990-tallet: Strukturtilpasningsprogrammene førte til konkurs for store industribedrifter i Kenya, Kamerun, Malawi, Tanzania og Zambia.

● «Making global trade work for people» UNDP: statistisk sammenheng (korrelasjon) mellom åpenhet i økonomien og høy økonomisk vekst. Men det er ikke grunnlag for å si at åpenhet nødvendigvis fører til vekst (kausalitet).

● En rekke eksempler på at land lenge, med aktiv stat, har stimulert økonomien og bygd seg opp bak tollbeskyttelse for å bli konkurransedyktige. Etterpå har disse landene liberalisert og åpnet opp for internasjonal konkurranse. (Kina, Sør-Korea, Taiwan, Singapore og India)

Norsk spagat: ● I Verdens Handelsorganisasjon (WTO) behandles

landbruk som en egen sektor, mens fisk og industrivarer er en annen.

● Norge: liberalisme på fisk/industri, proteksjonisme på landbruk.

● Rike lands liberaliseringskrav innen fisk og industri vekker harme, fordi mange u-land mener det er nødvendig å beskytte sin unge eller framtidige produksjon og markeder, med toll i en oppbyggingsfase.

Produksjonsdrivende subsidier

- Har gitt enorm overproduksjon.- Dumpes på verdensmarkedet, kunstig billig.- Fattige land utkonkurreres, til tross for at de faktisk produserer billigere.

”U-landene taper hvert år 475 milliarder kroner på rike lands beskyttelse av eget landbruk”. Oxfam

Tine, 2011:

”Årlig konsumeres det mer enn 23.000 tonn Jarlsberg i verden. Jarlsberg er en internasjonal merkevare og er i dag konkurransedyktig i internasjonale markeder. Omkring 60 prosent av produksjonen av Jarlsberg i Norge går til eksport.” :

● http://www.tine.no/om-tine/var-virksomhet/254741.cms?jarlsberg-var-storste-eksportartikkel

Omstilling tar lengst tid for de fattige:

Prisøkningen har i liten grad kommet de fattige til gode: Manglende tilgang på investeringer, infrastruktur og markeder.

Pga rike lands produksjonssubsidier de må konkurrere seg i mellom på et smalt spekter av tropiske produkter som kaffe og bananer, eller dyrke mat til seg selv.

Dermed tjener de lite penger, får ikke investerti kjøling og lagring, eller maskiner for å videreforedle.Hvis bare ei avling slår feil, er sultkatastrofen rett rundt hjørnet.

Norge:

Eksporterer lite, ikke noe til u-land.Tar likevel, takket være subsidiene, en bit av verdensmarkedet som fattige land ønsker.

Hovedproblemet med norsk politikk:

-støtter landbruket på samme måte som EU og USA

- legitimerer deres politikk i WTO

"higher food prices – ironically – might actually provide the foundation to help us build a better and fairer food future"

Kofi Annan

Fra problem til løsninger

Landbruk: en nøkkel for å bekjempe fattigdom

Afrikanske bønder, bondelagsledere, fagforeningsfolk, intellektuelle og de 53 statslederne i den Afrikanske Union (AU): «Handel er viktigere for oss enn bistand».

70 prosent av verdens fattige er bønder.

Kan tjene 8-10 ganger så mye ved eksport.

En utviklingsvennlig handelsavtale alene vil ikke være en quick fix som løser alle problemer. Samtidig jobbe for å styrke de fattigstes rettigheter.

Trade AND aid (eller, bedre: globale skatter)(oppstartshjelp)

● ikke nok å legge om handelsreglene: må også se på nasjonale problemer, bekjempe korupsjon, støtte sivilsamfunnet, kooperativer, fagforeninger, jordreformer og frie medier.

● Store deler av støtten bør skreddersys for kvinner og småbønder.

● Enkel teknologi kan gi store gevinster, eksempelvis i kampen mot svinn, råte og insekter.

«bistand er det samme som å gi aspirin mot en alvorlig sykdom. Du har kanskje vondt i hodet, men hodepinetabletter vil ikke gjøre noe med selve sykdommen, altså årsaken til problemene. På samme måte retter bistand seg kun mot konsekvensene av fattigdomsproblemene, men gjør ikke noe med de økonomiske årsakene»

Lerato Mogoatlhe.

Men hva med klima?

Kortreist = miljøvennlig?

«Bondens marked tilbyr kortreist, miljøvennlig mat som julegave til en som har alt.»Landbruksdepartementet 13. desember 2010.

«Kortreist mat har blitt et begrep, og det er viktig også i forhold til klimautfordringene.»Lars Peder Brekk, Stortingsmeldingen om klima og landbruk.

Senterkvinnenes manifest for 2008–12:Klimatiltak: «Miljømessig matproduksjon – særlig satsing på kortreist mat».

Espen Eckbo / Asbjørn, på oppdrag fra regjeringens underbruk Klimaløftet:

«Mat som kommer kortveis fra, den er bra.Men mat som kommer langveis fra, den er ikke bra»

http://www.youtube.com/watch?v=MsaX0oGJy44

•The concept is flawed, because emissions produced by growing flowers in Kenya and flying them to the UK can be less than a fifth of those grown in heated and lighted greenhouses in Holland. Why? Because Kenya is warm and sunny, and heating greenhouses in Holland uses enormous amounts of energy

Utslipp: produksjon vs transport

Sauekjøtt fra New Zealand, transporteres til Storbritannia.

Totalutslipp: 25 av tilsvarende produsert i Storbritannia.

Blant årsakene er at dyrene på New Zealand kan beite utendørs hele året, og at det brukes mindre kunstgjødsel der enn i Storbritannia.

(rapporten «Food Miles – Comparative Energy Emissions Performance of New Zealand’s Agriculture Industry», fra Lincoln University, New Zealand)

Utslippene fra produksjonen av kunstgjødselen som skal til for å lage en kilo norsk fårekjøtt, er ti ganger så høye som transportutslippet fra én kilo fårekjøtt fra Namibia.

(«Økologisk utsyn» fra Framtiden i våre hender)

Jordbruket er en av de største utslippskildene, og står for omtrent 20 prosent av de totale klimautslippene. I jordbruket i rike land brukes det langt mer av energikrevende innsatsfaktorer som kunstgjødsel, kraftfôr, sprøytemidler, diesel, maskiner og oppvarming, enn i fattigere og varmere land

•FAO påpeker at i en framtid med mer ekstremvær trengs regulerte, velfungerende markeder:

•«Globale markeder må fungere effektivt, siden matsikkerheten for stadig flere land er avhengig av internasjonal handel og stabil tilgang på tilbud av importerte produkter.»

Enormt potensial for å øke avlingene:

I mange land i Afrika og Latin-Amerika er avlingene i dag kun 10 prosent av avlingene i rike land, og potensialet for å øke avlingene på eksisterende jordbruksareal er er enormt.

I kalde land som Norge brukes det allerede for mye diesel, kraftfor og kunstgjødsel, mens mange fattige land har lange, varme sesonger og bruker mindre maskiner

Norsk debatt: kun 2 sterke posisjoner

Begge vil behandle rike og fattige land likt: symmetrisk handelspolitikk.

En tredje vei:

FN og AU: asymmetrisk handelspolitikk:

- KUN fattige land skal ha full rett til beskyttelse

- rike land må åpne seg noe.

- Hvis ikke tar vi et verktøy ut av utviklings-verktøykassa til fattige land: muligheten til å selge varene sine der der kan få best betalt.

Legge om, ikke kutte ut:

Problemet er produksjonsdrivende subsidier: driver opp produksjonstempo og volum. Forsterker markedslogikken.

Motsatt: dekoblede subsidier: motvirker markedslogikken og stimulerer til et langsommere, mer bærekraftig landbruk.

FN: Rike land kan forsette med dekoblede subsidier, forutsatt at subsidiert mat ikke eksporteres.

● Fra How to feed the world in 2050: ● Dekoblede subsidier: lesser impact on

production and trade.● Decoupled policies could include not only

support for land set-asides, but also support for technology and farm human capital skills, incentives to maintain set-aside land in production ready and environmentally sustainable condition.

Beredskap og selvberging:

● Dekoblede subsidier: ivareta beredskapsjord slik at den binder mest mulig klimagasser.

● Ivaretar også beredskapshensyn: Jorda kan settes i produksjon raskere enn lagrene tømmes. Teknologi og kunnskap: mat kan lagres lenger enn i gamle dager.

● Dessuten: Norge er mer enn selvforsynt når vi regner inn fisk:● I 2009 importerte Norge mat for 28,3 milliarder kroner, mens

vi eksporterte mat til en verdi av 48,1 milliarder. «Mat og industri 2010» utgitt av NILF – Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning.

Produksjonsøkningen bør komme i fattige, varme landfordi:

1. Det er her det er stort potensiale for å øke avlingene- i rike land er det mindre å gå på2. Her kan man produsere mer bærekraftig- trenger mindre energikrevende innsatsfaktorer3. Skape arbeidsplasser og inntekter til de fattige- bekjempe fattigdom som er den viktigste årsaken til sult

Oppsummering: debatten i norsk medieoffentlighet:

- Polarisert debatt. - Mytene florerer (journalistene aksepterer

sterke aktørers virkelighetsbilder)- Negative hendelsesnyheter fra fattige land:

Tullete å snakke om eksport av landbruksvarer fra et kontinent der alle sulter.

- En nasjonal diskurs dominerer, den globale diskursen er svak (enn så lenge)