FREMTIDENS FORSKNINGS- OG INNOVASJONSPOLITIKK: … · Den største gevinsten kommer ikke av oppfinnelsen av teknologi, men av anvendelsen av den. Fremvekst av infrastruktur som føler

FREMTIDENS FORSKNINGS- OG INNOVASJONSPOLITIKK: INNSPILL FRA EN FREMTIDSSTUDIE INNEN TEMAET DIGITALISERING

M E N O N E C O N O M I C S 1

Forord

På oppdrag fra Norges Forskningsråd («Forskningsrådet») har Menon Economics og inFuture gjennomført en

foresightprosess innenfor de tre hovedområdene digitalisering, innovasjon i offentlig sektor og markeds-

mulighetene knyttet til klimautfordringer. Denne rapporten beskriver resultatene fra delprosjektet digitalisering.

Prosjekteier har vært administrerende direktørs stab i Forskningsrådet. En egen prosjektgruppe ledet av Kristin

Oxley har fulgt opp prosjektet fra rådets side. Øvrige deltagere har vært Kristin Aasmundsen, Nina Therese

Maubach og Svein Olav Nås. Prosjektet har blitt gjennomført i samarbeid med konsulentselskapene Menon

Economics og inFuture. Prosessen har vært ledet av Erland Skogli (Menon), med Camilla Tepfers (inFuture),

Trygve Lie (inFuture), Ingeborg Tveit Paulsrud (inFuture), Lars Eide (Menon), Rune Nellemann (Menon) og Håvard

Baustad (Menon) som prosjektmedarbeidere.

Vi takker Forskningsrådet for et spennende oppdrag og godt samarbeid med rådets prosjektgruppe underveis i

prosessen. Forfatterne står ansvarlig for alt innhold i rapporten.


Sammendrag

Det er avgjørende for Norge å utvikle en forsknings- og innovasjonspolitikk som gir oss best mulig forutsetninger

i omstillingsprosessen som digitaliseringen innebærer; en omstilling som vil gjøre seg gjeldende i både arbeidsliv,

offentlig sektor og næringslivet.

Det ble utviklet 14 ulike trender innenfor digitalisering:

Trend Kort beskrivelse av trenden

Digital sårbarhet øker Trådløshet, nettskyløsninger og kroppsnære digitale enheter med store mengder personlige data øker hackerfaren og gjør oss mer utsatte for digital hets og overgrep som kan forvrenge det offentlige ordskiftet.

Digitalisering blir viktigere som muliggjører på tvers

Digitalisering er en basisteknologi og en svært kraftfull endringsdriver fordi det påvirker samfunns- og næringsliv svært bredt.

Datadrevet analyse og innsikt Utnyttelse av avansert dataanalyse gir bedre beslutninger i investeringsfasen, samt bedre ressursdisponering og høyere inntekter i driftsfasen som gjør at man kan oppnå konkurransefortrinn.

Digitalfasilitert forskning vokser frem

Fremveksten av stordata, nettskybasert analysekapasitet og kunstig intelligens endrer forskningen. Maskiner får en mer sentral rolle i forskningen. Digitalisering kan fremme forskning også for mindre nasjoner og for nye forskertalenter.

"Vinneren tar alt" i en global, digital verden

Digitale løsninger er globale snarere enn lokale. De fremste digitale spillerne blir mer uimotståelige. Norge evnet å omsette petroleumsforekomstene til rikdom. Tilsvarende blir politiske grep for å sikre digital konkurransekraft og skaleringskompetanse viktigere fremover.

Konseptutvikling blir viktigere Utvikling av konsepter som utnytter digitale muligheter blir viktig for å realisere verdiskapingspotensialet. Det tar tid før teknologiinvesteringer materialiserer seg i produktivitetsgevinst. Den største gevinsten kommer ikke av oppfinnelsen av teknologi, men av anvendelsen av den.

Fremvekst av infrastruktur som føler og snakker

Flere sektorer kan effektiviseres ved hjelp av digitalisering av fysiske gjenstander. Nye styrings-systemer og forretningsmodeller blir mulig når den fysiske infrastrukturen kan føle og snakke.

Nytt forskersamspill Fremvekst av en ny forskningsmodell, hvor «kunnskapspull» komplementerer «kunnskapspush». Regjeringen har som mål at forskningen skal tilføre nytte til samfunnsliv, bedrifter og folk flest. Det betyr at forskerne ikke bare kan forske frem noe, men bør forske med de som skal bruke forskningen.

Demokratisert innovasjon Digitalisering reduserer etableringshindre for småentreprenører. Enkeltpersoner og bedrifter med få ansatte kan klare det kun store og veletablerte virksomheter kunne tidligere. Det vil kunne skape et mylder av innovasjoner fra dem som vil mest.

Viktigere å "megle" forskningsfunn

Det blir større behov for å få mer ut av den samlede, internasjonale forskningsinnsatsen. Internasjonale forskningsfunn bør lettere tilflyte norsk næringsliv og norske forskningsmiljøer.

Sterkere interaksjon mellom forskning og samfunn

Forskningen blir viktigere for å løse samfunnsutfordringene. Digitalisering bidrar til større spredning av forskningsbasert kunnskap.

Digital gruppeadferd påvirker organiseringen av samfunnet

Effektiv spredning av informasjon kan medføre brå skift. Samfunnsmessig beredskap blir viktigere. I alt fra migrasjon, via terror og til formidlingsøkonomi gir digitalisering større endringer i adferd. Det blir viktigere for samfunnet å forstå bevegelsene, og utnytte verktøyene til innbyggernes beste.

Teknologiske puslespill som innovasjonsdriver

Kombinasjonen av at det utvikles stadig mer grunnleggende teknologi og at denne blir lettere tilgjengelig, senker terskelen for teknologisk nyskaping ved hjelp av å skru sammen andres bestanddeler på nye måter.

Digital dannelse blir viktigere Med fremvekst av et «postfaktuelt» samfunn med en samfunnsdebatt mer frakoblet fra fakta, vil informasjonskyndighet bli viktigere. Befolkningen må trenes i gode, digitale ferdigheter, og evne til å skille objektiv viten fra desinformasjon, for å kunne ta del i det digitaliserte samfunnet.

Analyse av innsikt fra kunnskapssyntesen, trendanalysen, trendworkshopen og policyworkshopen peker mot

følgende hovedtrender og policyimplikasjoner:


Digitalisering som hovedsatsing

Det er behov for en sterkere satsing på digitalisering i revidert Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

(LTP).

▪ Digitalisering er i en særstilling og bør være en hovedsatsing: Trendanalysen viser at digitalisering

påvirker nær sagt alle forskningsfelt samt forskningen i seg selv, og det samlede verdipotensialet av

digital transformasjon er særdeles stort. Digitalisering bør løftes fra å være en allmenn, muliggjørende

teknologi til å bli en hovedsatsing i LTP.

▪ Mål om digitalandel: Det kan vurderes å sette mål om digitalinnslag som andel av Forskningsrådets

programmer og satsinger. Det vil bidra til å styrke digitalsatsing innenfor et bredt sett av fagfelt, og

videre fremme realiseringen av verdipotensialet i digitalisering.

▪ Vekselvirkning mellom push og pull: Norge mangler spisskompetanse innen IKT-feltet. Satsingen bør

imidlertid ikke begrenses til dette, men bør bygge på en vekselvirkning mellom «kunnskaps-push» av

spiss digitalkunnskap med digital «kunnskaps-pull» fra anvendersiden.

Norge i verden

Digitalisering forsterker behovet for internasjonalisering og påvirker samspillet mellom internasjonal og norsk

kunnskapsproduksjon og -anvendelse.

▪ Oppdage, forstå og formidle internasjonal digitalforskning: Internasjonal forskning hentes i hovedsak

hjem via forskningsprosjekter i dag. Norsk næringsliv er avhengig av norske forskningsmiljøer som kan

gjøre denne oversetterjobben. Det er imidlertid ikke sikkert at denne mekanismen alene er nok. Det bør

antagelig legges til rette for en sterkere mekanisme for å oppdage, forstå og formidle internasjonal

digitalforskning av relevans for norsk næringsliv uten at det først må være et etablert forskningsfelt

innen norske institusjoner.

▪ Anvender i verdensklasse: Det er påvist at man systematisk undervurderer hvor mye kunnskapsutvikling

som gjenstår etter utvikling og før ny teknologi kan tas i bruk. Denne undervurderingen medfører blant

annet misvisende mangel på produktivitetsvekst fra digitalisering. Vi bør ta utgangspunkt i Norges

fortrinn og bygge testfasiliteter hvor nye konsepter kan utvikles eksperimentelt, både innen Norges

sterke næringer og med utgangspunkt i Norges digitalt modne befolkning.

▪ Digital forskningsinfrastruktur: Trendanalysen viste et betydelig potensial i datadrevet analyse og

innsikt. For å utnytte dette potensialet er det behov for en digital forskningsinfrastruktur i verdens-

klasse. Forskningsrådet er allerede tungt inne i finansieringen av norsk forskningsinfrastruktur. Å

fremme en digital forskningsinfrastruktur er delvis å bygge og videreutvikle slike datasett, og delvis å

legge til rette for forsvarlig utnyttelse. En fremragende, digital infrastruktur vil også kunne understøtte

innovasjon fra en større flora av aktører i Norge, og på denne måten også bidra til å demokratisere

innovasjon.

Åpenhet, bredde og kommersialisering

Det kan være en konflikt mellom kravene til åpenhet og kommersialisering i forskningsprosjekter. Digitalisering

bidrar til større omskiftelighet, og det medfører igjen en mer krevende avveining mellom spiss og bredde.

▪ Konsolidere behovet for åpenhet og kommersialisering: Knyttet til åpenhet og kommersialisering kan

det være en konflikt mellom behovene for spiss og bredde. For spiss, hvor man jobber i forsknings-

fronten og vil utløse investeringer fra selskaper i verdenseliten, kan behovet for hemmelighold og

rettighetssikring være stort. For bredden av norsk næringsliv vil derimot spredning og åpenhet være


viktig. Problemstilling er ikke ny, men tilspisses av digitalisering, blant annet fordi utviklingen går

raskere. Videre bidrar digitalisering til å fremme åpen fremfor lukket innovasjon. FoI-politikken må

tilpasses denne virkeligheten, og evne å fremme åpen innovasjon, uten å forringe kommersialiserings-

mulighetene og dermed investeringsincentivene til den enkelte virksomhet i spiss.

▪ Konsolidere større omskiftelighet med forskningens tidkrevende prosesser: Det er en utfordring at det

høye tempoet innen digital utvikling kommer i konflikt med tempoet i forskningsprosessen. Det er

dermed et forsterket behov for dynamikk innen forskningen. Det kan være hensiktsmessig å understøtte

løpende kommersialisering underveis i prosjektet, fremfor å vente til prosjektet er gjennomført. Økt

omskiftelighet øker også behovet for en mer dynamisk finansiering, med et større innslag av korttids-

finansering og bruk av finansieringsmekanismer som raskt kan endre innretning i lys av nye behov.

Nytt forskningssamspill

Digitalisering endrer forskningssamspillet både mellom forskere og anvendere, og mellom forskere og maskiner.

▪ Nytt samspill mellom forsker og anvender: Det er behov for en forskningsmodell, hvor «kunnskapspull»

i større grad komplementerer «kunnskapspush». Hvis forskningen skal tilføre nytte til samfunnsliv,

bedrifter og folk flest kan ikke forskerne bare kan forske frem noe, men bør forske med de som skal

bruke forskningen.

▪ Nytt samspill mellom forsker og maskin: Maskiner får en mer sentral rolle i forskningen. Dette vil

påvirke forskerrollen, da kompetanse til å utnytte digitalfasilitert forskning blir viktigere. Utviklingen kan

også fremme forskning fra mindre nasjoner og små forskningsgrupper, ved å tilgjengeliggjøre storskala

databehandling på nivå med tungt finansierte institusjoner. Det vil også kunne påvirke hvilke talenter

som tiltrekkes forskningen, med større muligheter for unge forskere.

▪ Borgerdrevet innovasjon: Digitalisering er en viktig muliggjører for borgerdrevet innovasjon -

innovasjonsprosesser der borgerne er aktive deltakere. Borgerinvolvering er i sin natur en åpen

innovasjonsprosess. Det bidrar til at flere aktører kan være med å skape og tilby tjenester i et offentlig-

privat-innovasjonssamarbeid, og slik på sikt gi mer effektive tjenester av høyere kvalitet.

Ny kompetansebygging

En viktig rolle for FoI-politikken er å bidra til at det samlede utdanningssystemet kan svare ut raskere skift i

kunnskapsbehov. Digitalisering gir nye muligheter innen livslang læring.

▪ Fra utdannings- til kompetansepolitikk: Utdanningssystemet i Norge har en relativt lang responstid på

å skape endret innhold i utdanningene, og det tar tid før nye kull blir tilgjengelige for arbeidsgivere. Det

er behov for et tettere samspill mellom skole og samfunn i utdanningen av kandidater, blant annet ved

å legge bedre til rette for å integrere praktisk erfaring som en del av utdanningsløpet

▪ Digitalfasilitert utdanning: Digitalisering endrer måten kompetansebygging foregår på. Vekst i

læringsteknologi (edtech) bidrar til mer «just-in-time-læring» integrert i arbeidet. Digitale opplærings-

kurs blir lettere tilgjengelig på tvers av utdanningsinstitusjoner og land. Foreleserens rolle endres fra

kunnskapsleverandør til kunnskapsfasilitator. Digitalisering muliggjør også individuelle fag-

kombinasjoner på tvers av fagområder og -institusjoner. Det kan bidra til at utdanninger raskere kan

tilpasses arbeidslivets behov, men vil samtidig sette nye krav til kvalitetssikring av de sammensatte

utdanningene.


Innhold

FORORD 1

SAMMENDRAG 2

1. INNLEDNING 6

2. METODE 7 2.1. Hva er foresight? 7 2.2. Foresightprosessens tre deler 7 2.3. Strategisk blindsone 8

3. DIGITALISERING 10 3.1. Innledning 10 3.2. Kunnskapssyntese 10 3.3. Trendworkshop 12 3.4. Policyworkshop 18 3.5. Analyse og policyanbefalinger 21

VEDLEGG:

1. Gjennomgang av trendene

2. Kunnskapssyntese


1. Innledning

Vi står overfor en fremtid med store utfordringer knyttet til bl.a. klimaendringer, demografiske endringer,

sikkerhetsutfordringer, økonomiske utfordringer og nye krav fra befolkningen som krever omstilling i både

offentlig og privat sektor. Samtidig er Norge privilegert og i en unik posisjon til å bidra med løsninger som både

gjør våre egne og verdens utfordringer om til fremtidige muligheter. I møte med denne fremtiden får forskning

og innovasjon en stadig viktigere rolle. Trenden internasjonalt går i retning av at forskning og innovasjon i større

grad skal rettes inn mot disse samfunnsutfordringene, såkalte «grand challenges».1 Dette krever imidlertid at

myndighetene besitter et omfattende kunnskapsgrunnlag når politikken skal utformes og implementeres, da

kompleksiteten og mulighetene for å gjøre feil blir større.

Samtidig gjør hyppige endringer og høy utviklingstakt, ikke minst som følge av digitalisering, at det blir viktigere

å feste blikket langt frem. Foresight, eller fremsyn på norsk, er et verktøy som lar oss gjøre nettopp dette: løfte

blikket fra dagens situasjon og se på utviklingstrekk som kan tenkes å forme fremtiden, for så å utvikle et

kunnskapsgrunnlag og strategier som kan bidra til å forberede oss på og forme en ønsket fremtid.

Foresight er ikke minst relevant når en ambisiøs forsknings- og innovasjonspolitikk skal utformes. Foresight som

metode for politikkutvikling har særlig vært benyttet innen forsknings- og innovasjonspolitikk, eller Science,

Technology and Innovation (STI) på engelsk. STI-foresightstudier har blitt en inkorporert del av forsknings- og

innovasjonspolitikkutviklingen i mange land og i organisasjoner som OECD og EU-kommisjonen.2 STI-foresight

har dermed utviklet seg som en “egen disiplin”, bl.a. beskrevet i “The Handbook of Technology Foresight Concepts and Practice” (Ian Miles, 2008) og “Foresight for Science, Technology and Innovation” (Ian Miles, 2016).

Men det har ikke vært vanlig å benytte dette verktøyet i Norge de senere årene. Dette har blitt påpekt i

utredninger som tar for seg Forskningsrådets rolle som forsknings- og innovasjonspolitisk rådgiver:

«Regjeringen vil at Forskningsrådet i årene som kommer videreutvikler og styrker kunnskapsgrunnlaget

for sin rådgivningsvirksomhet […] Forskningsrådet er ifølge evalueringen for lite systematisk i sin bruk av

evalueringer og fremtidsstudier i utforming av virkemidler og i utøvelsen av sitt strategiske ansvar.»

(Forskningsmeldingen 2013)

«Norway has no provision for long-term foresight, and optimizing the existing sectors dominates policy

discourse. Norwegian STI policy and future revisions of the LTP should be informed by dedicated foresight

initiatives.» (OECD, 2017)

Forskningsrådet har nå tatt initiativ til å benytte foresight mer aktivt i sin virksomhet, og dette prosjektet kan

karakteriseres som en pilot i så måte. Målet med prosjektet er dermed ikke bare å utarbeide et kunnskaps-

grunnlag for utvikling av fremtidsrettet forsknings- og innovasjonspolitikk.

1 National strategies for science, technology, and innovation (STI). Grand or global challenges. OECD. 2 Deploying Foresight for Policy and Strategy Markers. Creating Opportunities Through Public Policies and Corporate Strategies

in Science, Technology, and Innovation. Gokhberg, L., Meissner, D., and Sokolov, A. (2016).

Strategic foresight. Towards the third strategic programme of Horizon 2020. Duckworth, M., Lye, D., Ravetz, J., and Ringland,

G. (2016).

Government Report on the Future: well-being through sustainable growth. Prime Minister’s Office Publications 20/2013. Future Identities. Changing identities in the UK: the next 10 years. Future of identity Foresight Project. Government Office for

Science. (2013).

Strategic Foresight. The Secretariat for Strategic Development also includes a function that works with long-term trends:

Strategic foresight. Government Offices of Sweden.


2. Metode

2.1. Hva er foresight?

Tradisjonelt er foresight (også kalt «fremsyn») forstått som et sett med verktøy eller en metode for å få større

innsikt i fremtidige omgivelser en organisasjon må forholde seg til. I tillegg er foresight et redskap for å omsette

innsikten i strategier som tar høyde for alternative utviklingsforløp i markeder og samfunn. Disse to egenskapene

trekkes tradisjonelt frem som hovedstyrkene ved foresight. Samtidig anses foresight også som et verktøy for å

stimulere til dialog og nettverk, og et viktig verktøy for å utløse ny kunnskap.

Norges forskningsråd har tidligere gjennomført en omfattende spørreundersøkelse til et bredt spekter av

personer fra ulike sektorer og fagområder som har vært involvert i foresightprosesser.3 Undersøkelsen finner at

foresight som metode velges av flere sammensatte årsaker. På spørsmål om hovedbegrunnelser for å ha anvendt

foresight, vektlegger 55 prosent av respondentene behovet for å forstå mer av de usikre drivkreftene som

organisasjonen møter. Videre vektlegges behovet for økt involvering av medarbeidere i og utenfor egen

virksomhet. Økt kreativitet og nytenkning er også en viktig faktor. Svarene gir et bilde av foresight som en metode

for å sikre langsiktighet og flerdimensjonalitet i planleggings- og strategiprosesser.

2.2. Foresightprosessens tre deler

Foresightmetodikken som benyttes i denne prosessen er beskrevet under. Foresightprosessen er her delt inn i

tre hoveddeler.

Figur 2:1 Foresightprosessens tre deler4

Del 1, analyse (kunnskapssyntesen), består av kvalitativ og kvantitativ analyse, herunder intervjuer og

dokumentstudier om de tre temaområdene. For hvert av de tre temaområdene er det dannet en temagruppe

3 Foresight i Norge. Aktørenes erfaringer med foresight. Forskningsrådet (2009). 4 Kilde: InFuture


bestående av fagpersoner hos Forskningsrådet. Disse bidrar til intern kompetansebygging og med fag-

kompetanse innen de tre temaene. Basert på en analyse innenfor de tre temaene er det i samarbeid med

temagruppen og eksterne fageksperter utarbeidet flere trender for hvert tema. Trendene har som hensikt å ta

høyde for betraktninger og vurderinger av fremtiden som kan ha innvirkning på hvordan norsk forskning og

innovasjon bør prioriteres, organiseres og gjennomføres.

Vanetenkning og implisitte antagelser finnes i de fleste organisasjoner, og det forstyrrer evnen til å tilpasse seg

de endringene som fremtiden byr på. Trendanalysen er sentral for å utfordre denne vanetenkningen. For å oppnå

dette, er det viktig at trendanalysen er bred og godt underbygget.

Det neste steget er å prioritere hvilke av disse trendene som forventes å påvirke norsk forsknings- og innovasjons-

politikk innenfor digitalisering generelt og Forskningsrådet og dets arbeid innenfor temaet spesielt.

Del 2, prioritering (trendworkshop), består av en større gruppe fageksperter. Trendworkshopen handler om å

utnytte deltakernes samlede erfaring og kompetanse. Deres kollektive evaluering vil avgjøre hvilke trender som

blir vurdert som viktige. Det er sentralt å ha en kritisk masse av deltakere, både eksterne og interne. Det vil

fremme både kompetansetilgangen til prosjektet, samt involvering og forankring av prosjektresultatene i

Forskningsrådet og eksternt. Det vil i sin tur bidra til at Forskningsrådet opparbeider intern kompetanse på

foresightmetodikk. Eksperter er sentrale i analysefasen, mens en bredde av deltakere er viktig i evalueringsfasen.

I trendworkshopen diskuterer deltakerne trendene og implikasjoner for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk

i grupper, og gjennomfører en individuell prioritering av de utvalgte trendene. Ved å benytte digitale

evalueringsverktøy, som for eksempel mentometerknapper, sikres det at hver enkelt deltaker får gitt sitt

individuelle syn i prosessen og ikke påvirker hverandre. På den måten er det mulig å vesentlig redusere «the

anchoring effect»5 som muntlige evalueringsprosesser ofte preges av. De etterfølgende diskusjonene sikrer

samtidig at mer nyanserte og sammensatte vurderinger av trendene og deres implikasjoner for forsknings- og

innovasjonspolitikken kommer frem. De prioriterte trendene og resultatene fra etterfølgende diskusjoner inngår

som en del av den samlede analysen fra trendworkshopen. Resultatene fra disse diskusjonene ble benyttet som

en viktig input til diskusjonen i siste del av prosjektet.

Del 3, politikkanbefalinger (policyworkshop), består av eksperter på politikkutforming fra departementer og

Forskningsrådet. På samme måte som trendworkshopen, handler policyworkshopen om å utnytte deltakernes

samlede erfaring og kompetanse, her på utforming av forsknings- og innovasjonspolitikk. Policyworkshopen

benytter seg av resultatene fra diskusjonene og prioriteringene i trendworkshopene, og diskuterer fremtidig

forsknings- og innovasjonspolicy.

2.3. Strategisk blindsone

I denne foresightprosessen har man valgt å benytte en såkalt strategisk blindsonemetodikk («blind spot») for å

gjøre det mulig å sortere og evaluere et bredt sett med utviklingstrekk. Denne metoden er vurdert som velegnet

når man vurderer at fremtiden er spesielt usikker, slik tilfellet kan sies å være innenfor feltet forskning og

innovasjon (hvor aktiviteten i seg selv av natur skal innebære usikkerhet). Ved å bruke modellen tar vi sikte på å

identifisere hva man må gjøre annerledes allerede i dag for å møte fremtiden på best mulig måte.

5 Anchoring is a cognitive bias that describes the common human tendency to rely too heavily on the first piece of

information offered (the "anchor") when making decisions. During decision making, anchoring occurs when individuals

use an initial piece of information to make subsequent judgments.


Metoden sorterer identifiserte trender etter viktighet og beredskap. Med beredskap menes evne til å (i) utnytte

mulighetene som ligger i trendene og/eller (ii) forsvare seg mot utfordringene som trendene medfører. Den

strategiske blindsonen består av trendene som er viktige for den aktuelle foresightprosessen, men hvor

beredskapen til å håndtere disse trendene er lav.

Figur 2:2 under består av fire kvadranter. Kvadrant I (øvre til høyre) representerer trender som vurderes som

viktige, men hvor beredskapen også er høy. Denne defineres derfor som det strategiske synsfeltet. Trendene

som ligger her er dermed allerede kjente og ivaretatt i dagens beredskap. Kvadrant II (øvre til venstre)

representerer trender som vurderes som viktige og hvor beredskapen vurderes som lav. Denne defineres derfor

som den strategiske blindsonen. Trendene som ligger her er i mindre grad ivaretatt i dagens beredskap. Kvadrant

III (nedre til venstre) representerer trender som vurderes som mindre viktige og hvor beredskapen er lav. Denne

defineres derfor som strategisk uinteressant. Trendene som ligger her vurderes i mindre grad som viktige å ta

høyde for. Kvadrant IV (nedre til høyre) representerer et strategisk overfokus med trender som vurderes som

mindre viktige, men hvor beredskapen allikevel er høy. Trendene som ligger her er dermed allerede kjente og

ivaretatt i dagens beredskap.

Figur 2:2 Den strategiske blindsonen (kvadrant II) består av de trendene som er viktige for foresightprosessen/organisasjonen, men hvor beredskapen overfor trendene er lav6

6 Kilde: inFuture

1

1,5

2

2,5

3

3,5

4

4,5

5

5,5

6

1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6

Vik

tigh

etLa

vH

øy

BeredskapLav Høy

II

Strategisk blindsone

I

Strategisk synsfelt

IV

Strategisk overfokus

III

Strategisk uinteressant

M E N O N E C O N O M I C S 1 0

3. Digitalisering

3.1. Innledning

Digitalisering gjennomsyrer alt fra hvordan mennesker samhandler til hvordan varer og tjenester blir produsert.

Nye markeder skapes, og skillet mellom arbeidsintensive og kapitalintensive markeder sløres. Mestring, bruk og

utvikling av teknologier for digitale løsninger bidrar til en radikal endring i hva det arbeides med, hvordan det

arbeides og hva det er mulig å gjøre. Som med alle nye teknologier og praksiser skaper digitalisering både

muligheter og utfordringer. På den ene siden viser estimater at nærmere halvparten av total sysselsetting har

høy risiko for å bli automatisert over de neste to tiårene, mens det på samme tid estimeres at teknologisk

utvikling innen såkalt «tingenes internett» kan skape nye markedsmuligheter i størrelsesorden 11 tusen

milliarder dollar globalt frem mot 2025.7

Forskning og innovasjon er sentralt for å sikre at Norge holder følge i utviklingen og for å sikre et konkurranse-

dyktig norsk næringsliv. Kapitlet oppsummerer muligheter og utfordringer digitalisering skaper, med et spesielt

fokus på temaene: fremtidig arbeidsdeling mellom menneske og maskin; infrastruktur; og sikkerhet.

3.2. Kunnskapssyntese

Egenskaper ved digitalisering

I kunnskapssyntesen8 defineres digitalisering som arbeidet med å utvikle ny og ta i bruk eksisterende teknologi

for å gjøre produkter og tjenester enklere, bedre og mer effektive. Digitalisering omtales som en

sektorovergripende basisteknologi. Med dette menes det at digitalisering vil påvirke flere eller alle næringer

samtidig. Det er hovedsakelig to grunner til at digitalisering kan være produktivitetsfremmende. For det første

er IKT-næringen i seg selv en produktiv næring i stor vekst. Næringen sysselsetter allerede i dag om lag 100 000

personer i Norge og står for fem prosent av Norges fastlands-BNP (Menon, 2015). For det andre fører digital

utvikling til store produktivitetsgevinster i andre næringer ved at man optimerer produksjonskjeder og

redefinerer arbeidsforholdet mellom menneske og maskin. Ulike forskningsrapporter estimerer hvordan

arbeidsfordelingen mellom menneske og maskin kommer til å se ut i fremtiden. Ekeland, Pajarinen og Rouvinen

(2015) anslår at en tredjedel av den norske sysselsettingen er i faresonen for å bli automatisert de neste 20 årene.

Digitalisering i norsk perspektiv

Norge rangerer jevnt over høyt på målinger av digitaliseringsgrad. Dette gjelder spesielt digital infrastruktur som

bredbånd og offentlige tjenester på nett, men også når det gjelder den generelle IKT-kompetansen i

befolkningen. Derimot scorer Norge lavere når det gjelder avansert IKT-kompetanse i arbeidslivet (Digital Agenda

for Norge, 2016). Få IKT-studenter kombinert med en økende etterspørsel etter denne typen kompetanse vil

være en mulig brems for norsk produktivitetsutvikling. Generelt kan man si at Norge er langt fremme når det

gjelder digital bredde, men fremdeles har litt å ta igjen når det gjelder digital spiss. Digital bredde gjør at vi tidlig

kan adoptere nye endringer. Branding av Norge som et digitalt laboratorium vil kunne gjøre Norge til et attraktivt

marked for store internasjonale selskaper. Selv om Norge er langt fremme innen utvikling av enkelte digitale

7 McKinsey Global Institute, 2015: http://www.mckinsey.com/business-functions/digital-mckinsey/our-insights/the-

internet-of-things-the-value-of-digitizing-the-physical-world 8 Menon Publikasjon Nr. 12/2017. Se Kunnskapssyntese Digitalisering (vedlegg 2).


teknologier, som for eksempel autonome maritime systemer, er Norge bak naboland som Sverige og Finland på

utviklingsområdet generelt. En aktiv forsknings- og innovasjonspolitikk vil her være viktig for at Norge ikke skal

havne i bakleksa.

Temaer innen digitalisering

En viktig komponent i digitaliseringen av produksjon er utviklingen som nå foregår innenfor området tingenes

internett. Tingenes internett refererer til hvordan en økende andel av produkter og gjenstander er utstyrt med

sensorikk og tilkoblingsmuligheter. Dette gjør at de kan kommunisere med både mennesker og andre

gjenstander. Det har i Norge allerede blitt utført mye forskning tilknyttet tingenes internett, og Norge er langt

fremme på for eksempel utvikling og produksjon av små og billige radioenheter til fremtidige mobilnett (Digital

Agenda for Norge).

En annen viktig komponent i fremtidens produksjon er stordata. Innsamling av stordata er ofte muliggjort av

tingenes internett, og refererer til hvordan man kan analysere og dra nytte av store mengder informasjon som

man tidligere ikke har klart å sette i system. Stordata byr på markedsmessige muligheter langs de fleste deler av

næringslivet, men også utfordringer. Norge er spesielt langt fremme innen bruken av stordata i helse-

sammenheng, særlig knyttet opp mot personlig medisinering.

Kunstig intelligens defineres som datasystemer som er «intelligente» i den forstand at de er i stand til å løse

problemer og lære av egne erfaringer. Utviklingen i kunstig intelligens tvinger oss til å tenke nytt med hensyn til

hvilke arbeidsoppgaver som kan bli erstattet av maskiner. Videre utvikling og implementering av kunstig

intelligens er avhengig av teknologisk utvikling, men det stiller også store krav til samfunnets modenhet og evne

til å håndtere komplekse dilemmaer. Norge har flere forskningsmiljøer innen kunstig intelligens, og er blant de

første i Europa til å benytte kunstig intelligens i diagnose-sammenheng.

Digital produksjon og avanserte produksjonssystemer handler om hvordan man kan benytte seg av digitalisering,

og gjerne de tre ovennevnte temaene, i produksjon. Innen avanserte produksjonssystemer snakkes det ofte om

blant annet 3D-printing, det industrielle internett og autonome produksjonsprosesser under fellesbetegnelsen

industri 4.0. Digital produksjon byr på store muligheter for norsk industri ved at vår komparative ulempe i form

av dyr arbeidskraft blir mindre viktig, og åpner opp for at produksjon kan flyttes hjem til Norge.

Digitalisering spiller også en stor rolle innen infrastruktur. For det første er det behov for fysisk digital

infrastruktur for å kunne utnytte mulighetene digitalisering byr på, og her er Norge langt fremme. Videre har

Norge blitt pekt på som ett ideelt land for store datasentre, som trengs for å tilby skylagringstjenester. Etablering

av datalagringssentre i Norge vil kunne gi landet gode inntekter.

For det andre spiller digitalisering en viktig rolle i utviklingen av annen kritisk infrastruktur. Buzz-begrepene

smarte byer og smarte samfunn handler om hvordan man bruker digital teknologi til å optimere for eksempel

vann og avløp og strømsystemene, og hvordan man kan koordinere disse til å fungere optimalt sammen. Videre

vil digitalisering spille en stor rolle i fremtidens transportteknologi. Autonome biler vil kunne ta over for mye

kollektiv transport, og autonome systemer innen godsleveranser vil redusere fraktkostnader både på

langdistanse- og kortdistanseleveranser.

Felles for den digitale utviklingen er at den stiller store krav til hvordan man forholder seg til og behandler

personvern. En økende mengde personopplysninger er digitalt lagret, samtidig som tingenes internett og

stordata muliggjør en type totalovervåkning og personanalyse som tidligere ikke har vært mulig. Utviklingstakten

stiller store krav til at myndighetene kontinuerlig har lover som dekker de relevante utfordringene, noe som


tidvis har vært en mangelvare i internasjonal sammenheng. I 2018 trår EUs General Data Protection Regulation i

kraft, og myndigheter og næringsliv har allerede startet arbeidet med å være beredt til å møte denne loven.

Digitalisering byr også på store utfordringer knyttet til digital sikkerhet. Når en stadig større del av kritisk

infrastruktur blir styrt av digital systemer, vil samfunnet også være sårbart ovenfor digitale angrep. Ettersom

Norge er langt fremme på digitaliseringsfronten vil man stå ovenfor flere nye utfordringer, uten å ha andre land

å se til for løsninger. Norge kan på denne måten bli et foregangsland for utfordringer som må løses i en

internasjonal kontekst.

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning nevner digitalisering i liten grad, bortsett fra et lite delkapittel

om avanserte produksjonsprosesser. IKT nevnes samtidig kun som en underkategori til muliggjørende

teknologier, på lik linje med nanoteknologi og bioteknologi. Sett i forhold til hvor raskt utviklingen nå går synes

ikke digitalisering å være tilstrekkelig prioritert i foreliggende Langtidsplan.

3.3. Trendworkshop

Basert på identifiserte temaområder er det i samarbeid med temagruppen og eksterne fageksperter drøftet 14

trender. Samme kriterier som ble brukt for å avgrense temaområdene er også gjeldende for trendene.

Beskrivelsen av trendene har tilstrebet å ta høyde for betraktninger og vurderinger av fremtiden som kan ha

innvirkning på hvordan norsk forskning og innovasjon bør prioriteres, organiseres og gjennomføres. Tabell 3-1

under gir en oversikt over de 14 trendene som ble benyttet under trendworkshopen.9

Tabell 3-1: 14 trender for temaområdet digitalisering

Trend Kort beskrivelse av trenden

Digital sårbarhet øker Trådløshet, nettskyløsninger og kroppsnære digitale enheter med store mengder personlige data øker hackerfaren og gjør oss mer utsatte for digital hets og overgrep som kan forvrenge det offentlige ordskiftet.

Digitalisering blir viktigere som muliggjører på tvers

Digitalisering er en basisteknologi og en svært kraftfull endringsdriver fordi det påvirker samfunns- og næringsliv svært bredt.

Datadrevet analyse og innsikt Utnyttelse av avansert dataanalyse gir bedre beslutninger i investeringsfasen, samt bedre ressursdisponering og høyere inntekter i driftsfasen som gjør at man kan oppnå konkurransefortrinn.

Digitalfasilitert forskning vokser frem

Fremveksten av stordata, nettskybasert analysekapasitet og kunstig intelligens endrer forskningen. Maskiner får en mer sentral rolle i forskningen. Digitalisering kan fremme forskning også for mindre nasjoner og for nye forskertalenter.

"Vinneren tar alt" i en global, digital verden

Digitale løsninger er globale snarere enn lokale. De fremste digitale spillerne blir mer uimotståelige. Norge evnet å omsette petroleumsforekomstene til rikdom. Tilsvarende blir politiske grep for å sikre digital konkurransekraft og skaleringskompetanse viktigere fremover.

Konseptutvikling blir viktigere Utvikling av konsepter som utnytter digitale muligheter blir viktig for å realisere verdiskapingspotensialet. Det tar tid før teknologiinvesteringer materialiserer seg i produktivitetsgevinst. Den største gevinsten kommer ikke av oppfinnelsen av teknologi, men av anvendelsen av den.

Fremvekst av infrastruktur som føler og snakker

Flere sektorer kan effektiviseres ved hjelp av digitalisering av fysiske gjenstander. Nye styrings-systemer og forretningsmodeller blir mulig når den fysiske infrastrukturen kan føle og snakke.

Nytt forskersamspill Fremvekst av en ny forskningsmodell, hvor «kunnskapspull» komplementerer «kunnskapspush». Regjeringen har som mål at forskningen skal tilføre nytte til samfunnsliv, bedrifter og folk flest. Det betyr at forskerne ikke bare kan forske frem noe, men bør forske med de som skal bruke forskningen.

9 Se vedlegg 1 for en fullstendig gjennomgang.


Demokratisert innovasjon Digitalisering reduserer etableringshindre for småentreprenører. Enkeltpersoner og bedrifter med få ansatte kan klare det kun store og veletablerte virksomheter kunne tidligere. Det vil kunne skape et mylder av innovasjoner fra dem som vil mest.

Viktigere å "megle" forskningsfunn

Det blir større behov for å få mer ut av den samlede, internasjonale forskningsinnsatsen. Internasjonale forskningsfunn bør lettere tilflyte norsk næringsliv og norske forskningsmiljøer

Sterkere interaksjon mellom forskning og samfunn

Forskningen blir viktigere for å løse samfunnsutfordringene. Digitalisering bidrar til større spredning av forskningsbasert kunnskap.

Digital gruppeadferd påvirker organiseringen av samfunnet

Effektiv spredning av informasjon kan medføre brå skift. Samfunnsmessig beredskap blir viktigere. I alt fra migrasjon, via terror og til formidlingsøkonomi gir digitalisering større endringer i adferd. Det blir viktigere for samfunnet å forstå bevegelsene, og utnytte verktøyene til innbyggernes beste.

Teknologiske puslespill som innovasjonsdriver

Kombinasjonen av at det utvikles stadig mer grunnleggende teknologi og at denne blir lettere tilgjengelig, senker terskelen for teknologisk nyskaping ved hjelp av å skru sammen andres bestanddeler på nye måter.

Digital dannelse blir viktigere Med fremvekst av et «postfaktuelt» samfunn med en samfunnsdebatt mer frakoblet fra fakta, vil informasjonskyndighet bli viktigere. Befolkningen må trenes i gode, digitale ferdigheter, og evne til å skille objektiv viten fra desinformasjon, for å kunne ta del i det digitaliserte samfunnet.

På trendworkshopen deltok 45 fageksperter fra flere ulike sektorer, fagområder, arbeidsområder og

aldersgrupper (se Figur 3:1). Privat sektor og forskningsinstitusjoner var begge representert med omkring en

tredel av deltagerne. Når det gjaldt utdanningsbakgrunn hadde flest teknologisk bakgrunn, men både

naturligvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig bakgrunn var også godt representert.

Figur 3:1 Deltakerne på workshopen fordelt per sektor, fagområde, arbeidsområde og aldersgruppe (n=45)10

Deltakerne diskuterte trendene og implikasjoner for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk i grupper, og

gjennomførte en individuell prioritering av de 14 trendene. Ved å benytte digitale evalueringsverktøy i

prioriteringen av trender forhindres deltakerne fra å påvirke hverandres syn på en uheldig måte. De etter-

følgende diskusjonene sikrer samtidig at mer nyanserte og sammensatte vurderinger av trenende og deres

implikasjoner på forsknings- og innovasjonspolitikken kommer frem. I de etterfølgende delkapitlene presenteres

resultatene fra trendworkshopen.

10 InFuture


Trendavstemning

Strategisk blindsonemetodikk tar sikte på å sortere identifiserte trender etter viktighet og beredskap. Med

beredskap menes evne til å i) utnytte mulighetene som ligger i trendene og/eller ii) forsvare seg mot

utfordringene som trendene medfører. Den strategiske blindsonen består av trendene som er viktige for den

aktuelle foresightprosessen, men hvor beredskapen til å håndtere disse trendene er lav. Trendene som vurderes

til å ha et stort gap mellom viktighet og beredskap utgjør den strategiske blindsonen. Tabell 3-2 viser

avstemningsresultatene fra trendworkshopen. Gjennomgående er trendene vurdert som viktige, og også med et

høyt gap mellom viktighet og beredskap. Erfaringsmessig er det høyst uvanlig at samtlige trender blir vurdert

viktige og med lav beredskap. Dette er først og fremst en indikasjon på at man har truffet godt med utvalg av

trender, på samme tid som den begrensede rammen på prosjektet og god involvering og forankring med

Forskningsrådet har bidratt til å sikre høy relevans i identifiserte trender.11

Tabell 3-2: Avstemningsresultater som viser trendenes beredskap, viktighet og gap. Gap er definert som viktighet minus beredskap. Avstemningsresultatene er et snitt av de 45 deltakerne på workshopen.

Trend Viktighet Beredskap Gap

14. Digital sårbarhet øker 5.45 2.41 3.05

1. Digitalisering blir viktigere som muliggjører på tvers 5.63 2.61 3.02

5. Datadrevet analyse og innsikt 5.43 2.74 2.74

7. Digitalfasilitert forskning vokser frem 5.39 2.87 2.52

2. "Vinneren tar alt" I en global, digital verden 4.85 2.51 2.34

9. Konseptutvikling blir viktigere 5.30 3.04 2.25

11. Fremvekst av infrastruktur som føler og snakker 5.13 2.89 2.25

10. Nytt forskersamspill 5.04 2.86 2.18

3. Demokratisert innovasjon 4.93 2.96 1.98

8. Viktigere å "megle" forskningsfunn 5.00 3.09 1.91

6. Sterkere interaksjon mellom forskning og samfunn 4.89 3.11 1.78

12. Digital gruppeadferd påvirker organiseringen av samfunnet 4.63 2.93 1.70

4. Teknologiske puslespill som innovasjonsdriver 4.71 3.13 1.58

13. Digital dannelse blir viktigere 4.43 2.90 1.53

I Figur 3:2 under er trendene plassert etter viktighet og beredskap. Den horisontale aksen representerer

beredskap. Et lavt tall betyr lav beredskap (langt til venstre) og et høyt tall betyr høy beredskap (langt til høyre).

Den vertikale aksen representerer viktige. Et lavt tall betyr lav viktighet (langt ned) og et høyt tall betyr høy

viktighet (langt til opp).

Alle trendene er vurdert som viktige og med lav beredskap, altså en del av den strategiske blindsonen. Fire

trender utmerker seg med både viktighet over 5 og gap over 2,5. Disse er: 14. Digital sårbarhet øker;

1. Digitalisering blir viktigere som muliggjører på tvers; 5. Datadrevet analyse og innsikt; og 7. Digitalfasilitert

forskning vokser frem.

11 Basert på erfaring og innsikt fra tilsvarende prosesser kan man anta at et større antall identifiserte trender ville

resultert i et større sprik mellom viktighet og beredskap.


Metodikken er ikke ment å være rigid, men heller å fungere som et verktøy for prioritering, og for å løfte

oppmerksomhet til trender som det ikke er tatt høyde for i dag. At alle trendene er en del av den strategiske

blindsonen tyder på at den initiale utvelgelsen av trender traff godt.

Figur 3:2 Avstemningsresultater som viser trendenes plassering langs aksene beredskap og viktighet. Den strategiske blindsonen er definert som trender med større viktighet enn beredskap, altså plassert over den diagonale linjen skravert i grått. Avstemningsresultatene er et snitt av de 45 deltakerne på workshopen.

Deltakerne på trendworkshopen benyttet større deler av workshopen til å diskutere trendene og deres

implikasjoner for forsknings- og innovasjonspolitikken. Diskusjonene førte til mer nyanserte og sammensatte

vurderinger av trendene. Etterfølgende delkapitler gjennomgår resultatene av disse diskusjonene.

Gruppediskusjon

På samlingen ble deltakerne delt i grupper med oppgave om å diskutere de trendene gruppen samlet sett

vurderte som viktige, men som samtidig eksisterende forsknings- og utdanningspolitikk har lav beredskap for å

møte. Her følger en oppsummering av gruppediskusjonene per hovedtemaområde.

Næringsliv og konkurranse

Innenfor hovedtemaet Næringsliv og konkurranse var det spesielt trendene «N1 Digitalisering blir viktigere som

muliggjører på tvers», «N2 ‘Vinneren tar alt’ i en global, digital verden» og «N5 Datadrevet analyse og innsikt»

som ble vurdert høyt på viktighet i et 2030-perspektiv og lavt på dagens beredskap. I trendanalysen ble det med

henblikk på trend N1 understreket at digitalisering er en muliggjørende teknologi, og det influerer stadig flere

områder. Det samlede verdipotensialet av digital transformasjon estimeres til 100 000 mrd. dollar, for samfunn

og næringsliv frem mot 2025, 33 prosent større en verdens samlede BNP i 2016. Samtidig peker trend N2 på at

det i dag i økende grad er de fremste globale digitale spillerne som tar gevinstene ved digitaliseringen. I gruppe-

diskusjonene diskuterte man hvordan dette verdipotensialet kan realiseres i Norge, og det ble bl.a. påpekt at

141

5

7

2

9

11

103

8

6

124

13

1

2

3

4

5

6

1 2 3 4 5 6

Vik

tigh

etLa

v H

øy

BeredskapLav Høy

Strategisk blindsone


norsk næringsliv må satse på sine fortrinn i Norge for å motvirke store internasjonale selskapers monopolisering

av data med tilhørende utvikling av totalløsninger. Norges stilling i verdenstoppen på tillitt i befolkningen er et

viktig grunnlag for å få til dette- god tilgang på tillitskapital er et unikt fortrinn. Det ble påpekt at utvikling av

dataplattformer etter mønster av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og direktoratet for e-helse som

tar vare på personvernet og gir tilgang til langt større mengder åpne data vil kunne gi små og mellomstore

bedrifter samt forskermiljøer helt nye muligheter til å drive innovasjon.

I forlengelsen av diskusjonen om innovasjon ble utdanningspolitikken trukket inn som en viktig dimensjon i

forsknings- og innovasjonspolitikken. Behov for økende kreativitet og konstant utvikling i kunnskaps- og

kompetansekrav kan imøtegås med innføring av «livslang læring», hvor det er en løsning å tilby utdanning med

løpende oppdatert viten gjennom tilgjengeliggjøring av nye utdanningsprogrammer i åpne plattformer. Ved bruk

av mer avanserte analyser av utdanningsbehov og læringsanalyser kan dette sikre at norsk utdanning blir mer

verdifull for forskningen og næringslivet.

Til sist ble også bruk av helsedata trukket frem som et område hvor Norge kan ta en ledende rolle. Det ble påpekt

at Norge må bruke disse dataene selv, ikke selge dem ut. Vi må forstå hvordan vi kan bruke dataene til nærings-

utvikling. Man kan si at «Data is the new oil»: I petroleumsindustrien klarte vi å ta eierskap til egne ressurser ved

å tenke nytt, og dette har vi også muligheten til å gjøre nå.

De viktigste spørsmålene som ble tatt med videre fra trendworkshopen til policydiskusjonene var de knyttet til

åpenhet og kommersialisering samt hvilken rolle digitalisering skal ha i en revidert langtidsplan. I gruppe-

diskusjonene ble det med hensyn til åpenhet og kommersialisering stilt spørsmål ved hensiktsmessig balanse

mellom støtte til «spisse» forskningsfelt og teknologier på den ene siden og økt støtte til brede forskningsfelt og

flere aktører på den andre når utviklingstakten går raskere. Det ble også diskutert og reist spørsmål om hvordan

vi kan få mer borgerdrevet innovasjon, spesielt i offentlig sektor.

I dagens langtidsplan er IKT en muliggjørende horisontal driver på lik linje med andre muliggjørende teknologier

som eksempelvis nanoteknologi også er. I gruppediskusjonene ble det diskutert hvordan digitalisering er en

fundamental endringsdriver i dagens samfunn. Spørsmålet som da ble stilt var om det er behov for å realisere en

sterkere satsing på digitalisering i en revidert langtidsplan. Og i fortsettelsen av dette: Hvordan kan vi fremme en

sterkere tverrfaglighet: I forskningssamspill, i høyere utdanning og for generelt å kunne utnytte digitaliseringens

muligheter?

Kunnskapsdannelse og -spredning

Innenfor hovedtemaet Kunnskapsdannelse og spredning var det trendene «K2 Digitalfasilitert forskning vokser

frem», «K4 Konseptutvikling blir viktigere» og «K5 Nytt forskersamspill» som ble vurdert som høyest på viktighet

i et 2030-perspektiv og tilsvarende lavt på dagens beredskap. I trendanalysen ble det understreket at

fremveksten av stordata, nettskybasert analysekapasitet og kunstig intelligens endrer forskningen, og at kunstig

intelligens i økende grad bidrar til forskningsgjennombrudd. Når flere får tilgang til tung analysekapasitet kan

dette igjen bidra til å fremme forskning fra mindre aktører og nasjoner. Samtidig blir verdipotensialet knyttet til

konseptutvikling poengtert, eksempelvis i potensialet for verdiskapning tilsvarende 1900 mrd. dollar i 2020 for

«internet of things». Her ligger ikke den største gevinsten i oppfinnelsen av teknologi, men gjennom avansert og

bred anvendelse av ny teknologi. Til sist er det pekt på at en trend er at vi vil få et nytt forskersamspill ved

fremvekst av en ny forskningsmodell, hvor «kunnskapspull» komplementerer «kunnskapspush».

I gruppediskusjonene var et tema som gikk igjen på tvers av gruppene diskusjonen om forskningskvalitet vs.

aktualitet. For at forskningen skal være relevant ble det av flere påpekt et behov for at tildelinger i større grad


skal gis basert på i hvilken grad et prosjekt kan løse et faktisk problem eller har et håndfast verdipotensial. Enkelte

var også innom idéen om at Forskningsrådet burde bruke maskiner og maskinlæring i økt grad for å understøtte

beslutnings- og tildelingsprosesser, med henblikk på objektivt å vurdere mulige samfunns- og næringsmessige

effekter av foreslåtte forskningsprosjekter. Ved å simulere alle mulige samfunns- og næringsmessige effekter

(impact) av de foreslåtte forskningsprosjektene vil samspillet mellom "kvalitet og relevans" også kunne vurderes

"ex-ante". Tilsvarende kan også maskiner brukes for å følge opp måloppnåelse i gjennomføring av prosjekter.

Med henblikk på konseptutvikling ble det påpekt at man ofte begynner i feil ende; Ved å forske frem nye

teknologier og anvendelser før man har involvert domenekunnskap i tilstrekkelig grad og stilt seg spørsmål om

hvordan innovasjonen er nyttig for forbruker. Kort avstand og god domenekunnskap i Norge gjør at vi har et

potensial for å kombinere forståelse av eksempelvis big data med innsikt som kan fås fra brukere. Det ble påpekt

at Forskningsrådet kan oppnå dette ved å clustre kunnskapssiloer i forskningsprosjektene og sikre at domene-

kunnskap blir ivaretatt i prosjekter. Dette kan også oppnås med utveksling av kompetanse med forskere og

professorer (igjennom mobilitetsordninger) som er med ute hos bedrifter og jobber tettere og med mer bruk av

idélab og lignende tiltak.

De viktigste spørsmålene som ble tatt med videre fra trendworkshopen til policydiskusjonene var de knyttet til

hvordan vi kan få til et nytt forskningssamspill og ny kompetansebygging. Med henblikk til nytt forskningssamspill

ble det reist spørsmål om hvordan forskningsressurser kan formidles mer aktivt til anvenderne i digitaliserings-

prosjekter. Hva er den rette balansen mellom behov for å «forske for» næringslivet opp mot det å «forske med»

eller «forske frem»? Og i fortsettelsen av dette, hvordan sikre at prosjekter med høy relevans og innvirkning blir

høyt prioritert, samt at forskningsmidler blir fordelt mer dynamisk for å være tilpasset stadig endrede behov?

Med hensyn på hvordan Forskningsrådet kan bidra til ny kompetansebygging, så ble det diskutert hvordan man

kan understøtte en endring i forelesernes rolle fra en kunnskapsleverandør til kunnskapsfasilitator for å gjøre

studentene bedre rustet til å møte forandringer. Og mer overgripende, hvordan bidra til at det samlede

utdanningssystemet kan endres for raskere å kunne svare ut skift i kunnskapsbehov og samtidig sikre et bedre

samspill mellom næringsliv og utdanningsinstitusjonene? Kan man eksempelvis tilby studenter nye typer korte,

3- og 5-årige utdannelser med en individuell fagkombinasjon på tvers av fagområder og -institusjoner, for å gi

utdanninger som i større grad etterspørres av arbeidslivet?

Samfunn og individ

Innenfor hovedtemaet Samfunn og Individ var det trendene «S4 Digital sårbarhet øker» og «S1 Fremvekst av

infrastruktur som føler og snakker» som ble vurdert som høyest på viktighet i et 2030-perspektiv og tilsvarende

lavt på dagens beredskap. I trendanalysen ble det understreket at digitalisering av flere områder gjør samfunnet

og hver og en av oss mer sårbare for digitale overgrep. Trådløshet, nettskyløsninger og kroppsnære digitale

enheter med store mengder personlige data øker hackerfaren og gjør oss mer utsatte for digital hets og overgrep.

På samme tid som økt deling av data gjør oss sårbare for angrep kan flere sektorer oppnå en betydelig

effektivisering ved hjelp av digitalisering av fysiske gjenstander. Dette ser vi eksempler på i hvordan produksjons-

systemer digitaliseres til «Cyber-fysiske-systemer», jf. Industri 4.0 og at sensorer i trafikken kan bidra til

informasjonsutveksling som gir tryggere og mer effektiv trafikkavvikling.

I gruppediskusjonene ble samfunnets sårbarhet diskutert, og her understreket flere at høy tillitt generelt i

samfunnet og til institusjoner i Norge gjør den stadig mer utbredte digitale infrastrukturen sårbar. Norges

mulighet ligger da i å være god på tidlig bruk av digitale produkter og samtidig utvikle sikkerhetsverktøy som

sikrer tillit og lav sårbarhet. Dette kan gi oss en "ny industri", noe vi kan bli verdensledende på, både når det

gjelder infrastruktur og forskning. I videreføringen av dette kan Norge bli en global test-lab på digital sårbarhet,


med forskning på digital infrastruktur, testing og involvering av befolkningen i å stressteste eller hacke

sikkerhetsmekanismer. For å bidra til å gjøre Norge til en hub innen denne tematikken ble det foreslått spesielt

gode forretningsvilkår (billig strøm, skatteinsentiver mm.) for å legge nye datasentre til Norge.

I forbindelse med gruppediskusjonene ble det reist spørsmål om Norges rolle i verden. Konkret ble det stilt

spørsmål om hva som skal til av endrede reguleringer og forskning for å legge rammebetingelsene for at Norge

kan utnytte våre fortrinn og vinne posisjoner som verdens testarena innen f.eks. helse, transport og digital

sikkerhet. Og i fortsettelsen av dette; hva skal til for å få en digital forskningsinfrastruktur som kan utnytte at

man deler og tilgjengeliggjør store mengder gode datasett? Disse spørsmålene samt hvordan utenlandsk

digitalforskning bedre skal kunne nyttiggjøres av norske forskere og næringsliv ble tatt med videre til

policyworkhopen.

Oppsummering

En samlet vurdering av trendanalysen og innsikten fra trendsamlingen har ført til en kategorisering i fem

hovedtema med spørsmål som ble tatt med videre til policyworkshopen innenfor digital-området. Disse dannet

grunnlaget for oppbyggingen av policyworkshopen og en analyse av funn fra denne foresightprosessen.

3.4. Policyworkshop

Policyworkshopen ble avholdt med deltakelse fra fagpersoner med erfaring innen politikkutvikling, og inkluderte

representanter fra Kunnskapsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniserings-

departementet. Temaene for diskusjonen fulgte som nevnt fra foresightprosessen og trendworkshopen:

1. Digitalisering som hovedsatsing 2. «Norge i verden» 3. Åpenhet, bredde og kommersialisering 4. Nytt forskningssamspill 5. Ny kompetansebygging


Digitalisering bør bygges inn i flere utdanningsløp

Det ble i workshopen påpekt at det er viktig å få bygget digitalisering inn i flere utdanningsløp for at vi skal være

forberedt på utviklingen fremover. Samtidig er det viktig at denne utviklingen ikke skjer på bekostning av sterke

og viktige eksisterende fagfelt. Det blir da essensielt at man setter vekt på de spørsmålene som faktisk er

tverrfaglige i sin natur – og at man får fagfolk fra ulike felt til å jobbe sammen – ikke fordi tverrfaglighet er målet,

men fordi de spørsmålene man undersøker faktisk krever det.

Utdanningsløp bør bli mer tverrfaglige, og i tverrfaglige prosjekter må det sikres et reelt tverrfaglig samarbeide

Det ble påpekt at fagfolk må møte hverandre allerede i utdanningsløpene for å kunne sørge for at man får det

fulle utbyttet av tverrfaglig samarbeid. Det må være et større fokus på integrerte løsninger for å kunne løse

relevante samfunnsutfordringer i etatsstyring osv., og det er tverrfaglige prosjekter som skal til for å kunne utløse

et potensial i innovasjonskraft her.

Per i dag er det ofte tilfeldig hvilke fagdisipliner som har mange tverrfaglige prosjekter, og på denne måten

utløser man ikke nødvendigvis de teoretiske gevinstene ved tverrfaglighet. Til tross for at tverrdisiplinære


prosjekter er vanskeligere, tar mer tid, har større risiko for å feile osv., så må det sikres reell tverrfaglighet i slike

prosjekter. Informasjonssikkerhet ble spesielt trukket frem som et fagfelt som bør inngå i flere tverrfaglige

prosjekter.

Til sist ble idélab trukket frem som eksempel på virkemiddel som har vært effektive i å legge til rette for

tverrdisiplinær forskning. Det ble påpekt at det generelt er behov for å vurdere hvordan strukturer og insentiv-

systemer i forsknings- og innovasjonssystemet kan justeres for å legge til rette for en økning i tverrdisiplinær

forskning.

Norge i verden

Potensial for internasjonal skalering og allokering av midler opp mot store samfunnsspørsmål

I policy-workshopen ble det påpekt at alle digitale løsninger bør ha som ambisjon at de kan brukes internasjonalt

og at skalering fra et næringslivsperspektiv bør være en avgjørende faktor for å få finansiering. Ruter og deres

mobilapp ble trukket frem som et eksempel; det er bra hvis en appløsning fungerer for én norsk by, men det ville

få mye større gjennomslagskraft hvis man kunne skalere denne til flere norske byer og internasjonalt. Videre ble

det påpekt at det i større omfang bør utlyses konkurranser om midler knyttet opp mot store samfunnsspørsmål

som klima/transport for å legge til rette for at prosjekter kan oppnå en større samfunnsøkonomisk nytte.

Nye samarbeidsformer kreves for å oppnå et bedre internasjonalt forskningssamspill

En best mulig understøttelse av et internasjonalt forskningssamspill vil kreve et bedre tverrfaglig samspill på tvers

av etater. Kongsberggruppen som vil teste førerløse skip i Trondheimsfjorden ble trukket frem som et eksempel

på at hvis man skal få til å gjøre en region til et effektivt testområde («testbed») så krever det at man jobber på

tvers av eksisterende strukturer.

Det ble også diskutert at man bør vurdere å åpne opp for «regulatory sandbox»-prosjekter hvor flere bedrifter

kan teste ut innovative produkter, tjenester og forretningsmodeller innenfor en lukket arena med strengt tilsyn.

I denne sammenheng ble det påpekt at hvis man kan sikre en god konkurransepolitikk og at personvern ivaretas

så kan dette være en effektiv måte å oppnå resultater på. Også små og innovative aktører må få konkurrere på

like vilkår og få gode rammevilkår for å drive innovasjon.


Samfunnsutfordringer bør være drivende for hva Norge skal satse på innenfor forsknings- og

innovasjonspolitikk

I workshopen ble det påpekt at noen områder hvor Norge har behov for tunge digitale miljøer bør identifiseres.

Det er samfunnsutfordringene som burde være drivende for hva Norge skal satse på innenfor forsknings- og

innovasjonspolitikk. Et eksempel som ble trukket frem var hvordan digitalisering kan kobles mot energisektoren,

hvor man allerede i dag bruker big data m.m. for å projisere værmelding osv. Her trenger Norge de samme IKT-

miljøene som trengs på sikkerhet i helse, og poenget er altså at man ved å ha fokus på samfunnsutfordringene

så kan man oppnå størst nytte

Å fortsette arbeid med standardisering er svært viktig

Arbeid med standardisering er svært viktig for å få til gode rammevilkår for verdirealisering fra samarbeid på

tvers av land – dette er både det private og det offentlige avhengige av. Samtidig tar det lang tid å utvikle


standarder – forsknings- og innovasjonspolitikken må være en pådriver for dette, men ikke glemme at forskning

og utvikling går raskere og raskere.

Det ble trukket frem et eksempel innenfor telecom-sektoren med Telia og Telenor som begge har laget «narrow

band IOT» hvor man kan bruke sensorer med 10 års driftstid før bytte av batteri til ulike formål. Her leverer Telia

kommunikasjon, sikkerhet, personbeskyttelse, mens andre med gode idéer kommer inn på toppen.

Standardisering kan bidra til å realisere ytterligere potensial her.

Nye, fremtidige utfordringer og problemer må løses med nye strukturer, samarbeidsrelasjoner og kompetanse

Det ble diskutert at man over lang tid har tenkt at forskningsspørsmål må defineres av forskere, men i praksis

kan man få svært mye ut av en tidligere og mer omfattende involvering av brukere, eksempelvis av unge.

Å skape konkurranse er et nyttig virkemiddel for å bidra til kompetansebygging og erfaringsutveksling

Det ble diskutert at det kan være effektivt å skape konkurranse mellom fagfelt og samtidig bygge ned vanntette

skott mellom fagfelt. Dette vil kunne bidra til økt erfaringsutveksling og ny kompetanse som kan brukes senere.

Et eksempel på dette som ble trukket frem er potensialet i at en lege kan benytte seg av IKT-hjelpemidler for å

øke sin produktivitet.


Det må sikres en god balanse mellom langsiktig og kortsiktig finansiering av prosjekter

I workshopen ble det diskutert hvordan prosjekter skal finansieres – spesifikt i perspektivet «Lang» vs. «kort»

finansiering. Det ble påpekt at det bør sikres en bedre balanse mellom de lange pengene som skal kvalitetssikres

grundig og finansiering av korte prosjekter/initiativer som må være mer lavterskel.

Kvalitet og relevans kan være komplementære, ikke motsetninger

Prioritering av grunnforskning på den ene siden (med vekt på kvalitet) og innovasjonsnær forskning (med vekt

på nytte) kan ved et nytt forskningssamspill gjøre at ny innsikt og økt gjennomslagskraft oppnås.

Hva som driver innovasjon på best måte vil variere

Hvilken rolle skal forskningspolitikken ha, og når er privat risikokapital en bedre kilde til å drive innovasjon? Det

er ikke nødvendigvis en likhet mellom forsking og innovasjon. Årsakssammenheng mellom forskning og

innovasjon kan også gå den andre veien – at innovasjon kommer før forskningen.

For å styrke innovasjonen er det derfor hensiktsmessig å få til et nytt samspill mellom forskere, næringsliv,

offentlig sektor og borgerne. Brukerinvolvering vil være viktig for å sikre best mulig utnyttelse av forskning. På

EU-nivå har man allerede gjennomført og hatt omfattende foresightstudier og borgermøter. Erfaringen herfra er

at brukerne ofte er mer fremadskuende enn forskerne.

Forskningsrådet bør vurdere om den nåværende strukturen er hensiktsmessig

For at Forskningsrådet skal kunne bidra til et nytt forskningssamspill er det også verdifullt å vurdere

Forskningsrådets nåværende struktur. Det å vurdere i hvilken grad finansieringsordninger og tildelinger avhenger

av eksisterende strukturer og normer kan være en indikasjon på hvorvidt også forskningsorganisasjonen må

endre seg.



Utdanningsinstitusjonene må legge til rette for mer tilpasset læring

Utdanningsinstitusjonene må legge til rette for mer tilpasset læring, testlabber og at det skal være naturlig å

komme tilbake til utdanningsinstitusjonen på et tidspunkt når det blir nødvendig. Det må altså legges bedre til

rette for samfunnsnyttig videreutdanning som flere vil ønske å ta. Dette kunne være programmer som er noe

mer enn korte seminarer, men som samtidig har lavere terskel enn lengre etterutdanningsprogrammer.

Fra start av skolegang bør barn få skolering for å håndtere en digital hverdag

Med henblikk på «Lær kidza koding»-bevegelsen ble det påpekt at barn bør læres koding fra tidlig av: Læren om

programmering som grunnleggende forståelse er viktig for å sikre god digital modenhet i befolkningen.

Det ble også påpekt at IT må få en større plass i grunnutdanningen for å sikre en generell modenhet i

befolkningen.

Lange utdanningsløp er ikke nødvendigvis det samfunnsøkonomisk mest optimale

Det ble diskutert at lange utdanningsløp ikke nødvendigvis er det samfunnsøkonomisk mest optimale, men at

det også trengs kortere kurs som er enklere tilgjengelige for næringslivet. Det er dog et viktig poeng at disse må

holde høy kvalitet og ikke bære preg av å være korte og uforpliktende sesjoner. Digitalisering kan bli en viktig

muliggjører her.

3.5. Analyse og policyanbefalinger

Ved å analysere innsikt fra kunnskapssyntesen og funn fra trendworkshopen, intervjuer og policyworkshopen

som er gjennomført har dette kapitlet til formål å peke på politikkonsekvenser og -diskusjoner som har kommet

frem i denne foresightprosessen innenfor digital-området. Dette kapittelet er ikke å forstå som en uttømmende

diskusjon om fremtidens forsknings- og innovasjonspolitikk. Analysen følger samme struktur som policy-

workshopen og er delt inn etter samme fem hovedtema.


Det er behov for en sterkere satsing på digitalisering i revidert Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

(LTP).

▪ Digitalisering i en særstilling: Dagens LTP har IKT som muliggjørende, tverrgående teknologi på linje

med nano- og bioteknologi. Digitalisering er imidlertid i en særstilling som premissgivende, både som

muliggjører og utfordrer. Trendanalysen viser at digitalisering influerer nær sagt alle forskningsfelt samt

forskningen i seg selv. Den viser også at det samlede verdipotensialet av digital transformasjon er

eksepsjonelt stort.

▪ Digitalisering som en hovedsatsing: Digitalisering bør løftes fra å være en allmenn, muliggjørende

teknologi til å bli en hovedsatsing i LTP.

▪ Mål om digitalandel: Bærekraft og klimahensyn er viktige perspektiver som gjelder på tvers av

programmer i Forskningsrådet. Det bakes således inn i en rekke programmer og utlysninger. Tilsvarende

kan gjøres for digital. Det kan vurderes å sette mål om digitalinnslag som andel av de forskjellige


forskningsprogrammene. Det vil bidra til å sette kraft bak en digitalsatsing innenfor et bredt sett at

fagfelt, noe som i sin tur fremmer realiseringen av verdipotensialet i digitalisering.

▪ Vekselvirkning mellom push og pull: Digitalisering som en hovedsatsing bør inkludere sterkere satsing

på digitalisering som et spisset fagfelt. Trendanalysen viser at Norge mangler spisskompetanse innen

IKT-feltet. Satsingen bør imidlertid ikke begrenses til dette, men bør tvert imot bygge på en

vekselvirkning mellom kunnskapspush av spiss digitalkunnskap med digital kunnskapspull fra anvender-

siden. Det vil ikke mulig å bli god etterspørrer av spiss digitalkompetanse, med mindre man selv også

har digitalkompetanse i bredde knyttet til sitt eget fagfelt.

Digitalisering som en hovedsatsing forsterker behovet for tverrfaglighet.

▪ Fremme en sterkere tverrfaglighet: Tverrfaglighet har lenge vært et tema for forsknings- og

innovasjonspolitikken. Behovet er likevel ytterligere forsterket fordi digitalisering i seg selv er

tverrgående og tverrsektoriell. I tillegg er flere av problemstillingene som digitalisering berører

sammensatte, og denne kompleksiteten må anerkjennes for å kunne løses. Tverrfaglighet må imidlertid

ikke gå på bekostning av fagdybde. Det er derfor behov for en satsing på tverrfaglighet som kombinerer

spiss og bredde, med vekt på både fagdybde og tverssektoriell kunnskap. Dog er det slik at

sektorinteresser har naturlige konfliktlinjer. Disse barrierene må forstås og adresseres, ikke bare på

forsyningssiden men også på næringssiden. Videre bør tverrfaglighet ikke begrenses til at man jobber

flerfaglig side om side, men ta mål av seg å løse sammensatte problemer sammen. Personer med

tverrfaglig kompetanse kan beskrives som «timeglassindivider». Den brede bunnen representerer evne

til å kommunisere bredt på tvers av faglige disipliner. Den smale midjen representerer spisskompetanse

innen eget fagfelt. Den brede toppen representerer evne til praktisk anvendelse av egen fagkompetanse

innenfor et bredt sett av virkelige problemstillinger innen nærings- og samfunnsliv. Når tverrfaglighet

blir viktigere, er det større behov for timeglassindivider innen forskningen, og denne typen ferdigheter

blir viktigere å inkludere som en del av både høyere utdanning og forskningsutdanning.

Norge i verden

Internasjonalisering har lenge vært viktig i forskningspolitikken. Digitalisering forsterker dette poenget og

påvirker samspillet mellom internasjonal og norsk kunnskapsproduksjon og -anvendelse.

▪ Oppdage, forstå og formidle utenlandsk digitalforskning: Trendanalysen viste hvordan Norge som liten

nasjon kun har en svært begrenset andel av verdens forskning, samt at videre vekst i finansieringen av

forskningen forventes å måtte komme fra næringslivet og ikke økte midler over statsbudsjettet. I dette

bildet blir det viktig med best mulig tilgang på internasjonal digitalforskning for norske kunnskaps-

anvendere, både forskere og næringsliv. Det blir viktig for å kunne utnytte den internasjonale

forskningsfronten på forskningssiden i Norge. Det er også viktig for å løfte næringslivets egen forskning

og innovasjon, med digitalisering som muliggjører. Dersom veksten i forskningsfinansieringen skal

komme fra næringslivet, er næringslivets forskning fundamentalt. Internasjonal forskningsspiss hentes

i hovedsak hjem via forskningsprosjekter i dag. Norsk næringsliv er avhengig av norske forskningsmiljøer

som kan gjøre denne oversetterjobben. Det er imidlertid ikke sikkert at denne mekanismen alene er

nok. Det bør antagelig legges til rette for en sterkere mekanisme for å oppdage, forstå og formidle

internasjonal forskningsspiss av relevans for norsk næringsliv uten at det først må være et etablert


forskningsfelt innen norske institusjoner. Her kan Forskningsrådet ha en utvidet rolle sammenlignet

med i dag.

Anvender i verdensklasse: Trendanalysen viser at den største produktivitetsveksten oppnås ikke i

oppfinnelsen og utviklingen av ny teknologi, men i anvendelsen av den. Det er dog slik at det systematisk

undervurderes hvor mye ny kunnskapsutvikling som gjenstår, og hvor stor innovasjonshøyden

fremdeles er, etter den muliggjørende teknologien er utviklet, og den skal tas i bruk. Denne

undervurderingen medfører blant annet tilsynelatende manglende produktivitetsvekst fra digitalisering,

gjerne omtalt som produktivitetsparadokset. Avansert anvendelse medfører i stor grad at digitalisering

gir produktivitetsvekst. Når det utvikles sammensatte konsepter som utnytter muliggjørende teknologi,

kan dette omtales som avansert anvendelse. Denne typen avansert anvendelse har betydelige innslag

av gjenstående kunnskaps- og innovasjonsbehov. En måte å realisere avansert anvendelse er gjennom

testing og eksperimentering i tidlig fase. Testing og pilotering er ikke noe nytt i forsknings- og

innovasjonspolitikken. Utfordringen er at dette tradisjonelt i større grad handler om å verifisere

anvendbarheten av bestemte teknologier, og i mindre grad om utviklingen av helhetlige konsepter som

hensyntar bredere problemstillinger knyttet til anvendelsen. Norge har fortrinn innen bestemte

områder. Det gjelder ikke bare våre sterke sektorer, som for eksempel skipsfart og sjømat, men vi har

også en digitalt moden befolkning. Trendanalysen viste hvordan norske borgere er blant verdens mest

avanserte digitalt. Vi bør ta utgangspunkt i Norges fortrinn og bygge testfasiliteter hvor nye konsepter

kan utvikles eksperimentelt, både innen Norges sterke næringer og med utgangspunkt i Norges digitalt

modne befolkning. Hensikten er ikke å utvikle enkeltteknologier men helhetlige konsepter som er

anvenderdrevet. Eksempler på områder hvor Norge potensielt kan ta en rolle i å være internasjonal

testarena kan være skipsfart og transport, men også helse, undervisning og sikkerhet. Ved å ta en slik

rolle som internasjonal testarena vil konsepter utviklet hele veien til anvendelse i Norge kunne være

grunnlag for internasjonal eksport.

Digital forskningsinfrastruktur: Trendanalysen viste et betydelig potensial i datadrevet analyse og

innsikt. For å utnytte dette potensialet er det behov for en digital forskningsinfrastruktur i verdens-

klasse. Forskningsrådet er allerede tungt inne i finansieringen av norsk forskningsinfrastruktur, og

forskningsinfrastruktur er anerkjent som vesentlig for å trekke forskningskompetanse til landet og for å

gjennomføre avansert forskning. Norge har datasett av utmerket kvalitet, innenfor blant annet helse.

Det å fremme en digital forskningsinfrastruktur er delvis å bygge og videreutvikle slike datasett, og delvis

å legge til rette for forsvarlig utnyttelse. Utnyttelse av datasettene er tredelt: i) fremme tilgang på

datakilder, ii) fremme anvendelighet av dataene, herunder gjennom standarder og datavask, iii) trygging

av dataene både sikkerhetsmessig og personvernsmessig. En fremragende, digital infrastruktur vil også

kunne understøtte innovasjon fra en større flora av aktører i Norge. Trendanalysen viste hvordan

digitalisering bidrar til å demokratisere innovasjon. Det medfører at det er enklere for enkeltpersoner

og småbedrifter å oppnå det kun store og veletablerte virksomheter kunne tidligere. For Norge er dette

både en mulighet og en trussel. En trussel fordi det stiller sterkere krav til innovasjonsevne for etablert

næringsliv. En mulighet fordi det kan fremme fremveksten av et nytt næringsliv. Ved å tilgjengeliggjøre

en digital forskningsinfrastruktur kan slik fremvekst understøttes.


Det kan være en konflikt mellom kravene til åpenhet og kommersialisering i forskningsprosjekter. Digitalisering

bidrar til større omskiftelighet, og det medfører igjen en mer krevende avveining mellom spiss og bredde.


▪ Konsolidere behovet for åpenhet og kommersialisering: Innen åpenhet og kommersialisering kan det

være en konflikt mellom behovene for spiss og bredde. For spiss, hvor man jobber i forskningsfronten

og vil utløse investeringer fra selskaper i verdenseliten, kan behovet for hemmelighold og rettighets-

sikring være stort. For bredden av norsk næringsliv, vil derimot spredning og åpenhet være viktig. Dette

er ikke en ny problemstilling, men det blir tilspisset av digitalisering, blant annet fordi utviklingen går

raskere. Da må også bredden av norsk næringsliv raskt få tilgang på kunnskap fra forskningsfronten.

Videre bidrar digitalisering til å fremme åpen fremfor lukket innovasjon. Åpen innovasjon vil si

innovasjonssamarbeid mellom aktører fra ulike organisasjoner. Slik innovasjon er gjerne fremmet av

plattformer som kobler aktørene sammen, gjerne problemeiere på den ene siden, med kunnskaps-

tilbydere på den andre. Forsknings- og innovasjonspolitikken bør tilpasses denne virkeligheten, hvor

man evner å fremme åpen innovasjon, uten å forringe kommersialiseringsmulighetene og dermed

investeringsincentivene til den enkelte virksomhet i spiss.

▪ Konsolidere større omskiftelighet med forskningens tidkrevende prosesser: Forskningsprosjekter

følger en vitenskapelig metode med publisering som mål. Dette er viktig for forskningskvalitet, men det

medfører samtidig at det tar tid før forskningsresultatene foreligger. Utfordringen er at tempoet innen

digital utvikling er så høyt at det kommer i konflikt med tempoet i forskningsprosessen. Det er eksempler

på innvilgede forskningsprosjekter som ved søkertidspunktet har representert internasjonal state-of-

the-art, men hvor løsningen er implementert og kommersialisert av andre aktører midt i prosjektløpet.

Digitalisering øker faren for at dette skjer. Det er dermed et forsterket behov for dynamikk innen

forskningen, og for de innovasjonsrettede virkemidlene kan det være hensiktsmessig å understøtte

løpende kommersialisering underveis i prosjektet, fremfor at innovasjonsimplementeringen primært

skal forekomme etter prosjektet er gjennomført. Dette får innvirkning på hvordan prosjektene følges

opp, og hvordan endrede markedsforutsetninger kan fanges opp og influere prosjektene underveis. Det

bidrar også til en forsterket vektlegging både av publiseringer og av innovasjonsuttak for prosjektene. I

sammenheng med øket omskiftelighet ble også behovet for en mer dynamisk finansiering diskutert i

foresightprosessen, med et større innslag av korttidsfinansering. Det kreves en avveining mellom

hensynet til forutsigbarhet, langsiktighet og til dynamisk, smidig finansiering. Det kan være

hensiktsmessig å benytte programmer og virkemidler som gir større diskresjonær frihet til

Forskningsrådet, for å oppnå en slik dynamikk. Denne bør være basert på at Forskningsrådet får en

tydelig «finger på pulsen» av hvor endringsbehovene oppstår. For eksempel har vi sett at brå skift i

digitaldrevet adferd kan utløse nye forskningsbehov. Denne typen diskresjonær frihet stiller krav til

transparens, samt ekstern innflytelse på hvilke temaer som skal prioriteres i et slikt dynamisk

finansieringsopplegg. Borgerdrevet innovasjon er én måte å sikre ekstern påvirkning på hvilke nye

problemstillinger som bør forskes på. Videre bør næringslivets endrede behov også systematisk tas inn

i Forskningsrådets underlag for dynamisk finansiering av forskningsprosjekter.

▪ Vekt på samfunnsutfordringene: Det er en forsterket vektlegging av at forskningen skal løse

samfunnsutfordringene både nasjonalt og internasjonalt. Behovet for høyere prioritering av relevans og

innvirkning (impact) ble diskutert i foresightprosessen. Både endringer i insentiver og kriterier for

tildeling ble diskutert. Dette kan forstås som et behov for en sterkere finansiering og politikk for å møte

samfunnsutfordringene, (third-stream policy and funding).



Digitalisering endrer forskningssamspillet både mellom forskere og anvendere, og mellom forskere og maskiner.

▪ Komplementere kunnskapspushmodellen med kunnskapspullmodellen: Trendanalysen viste at det er

utfordringer i å utnytte forskningsbasert kunnskap til innovasjon i flere sektorer, herunder både i privat

og offentlig tjenesteyting. Den lineære forskningsmodellen, hvor forskeren forsker frem ny kunnskap

som så kan anvendes, er ikke fullgod i disse sektorene. Den er like fullt dominerende i vår forståelse av

forskningsdrevet innovasjon. Dette gjenspeiles blant annet i statsstøtteregulativet, som antar lavere

risiko og forskningsandel jo nærmere anvendelse man kommer. Dermed blir også støttegraden lavere i

senere faser. Den lineære forskningsmodellen kan forstås som en kunnskapspushmodell. Den bør

kombineres med en kunnskapspullmodell. Denne modellen starter med samfunnets/brukerens/

kundens behov. Teknologi er en viktig muliggjører for innovasjonen. Forskerens rolle er å tilføre

forskningsbasert kunnskap og metode i prosjektet. Forskeren forsker således med innovatøren.

Forskeren er aktivt utformende for innovasjonen. Initiativet til problemstillingen det skal forskes på er

imidlertid ikke tatt av forskeren selv, men derimot av anvenderen. Denne nye forskerrollen kan fungere

som et tillegg til det bestående, ikke en erstatning. En slik modell gir et annet samspill mellom forsker

og anvender, og det vil blant annet være behov for å se på incentiver for forskeren. Det vil også være et

behov for en mer aktiv formidling av forskningsressurser til anvenderne i slike prosjekter.

Kunskapspullmodellen bidrar også til at tilførsel av kunnskap går begge veier, fra forsker til praktiker og

fra praktiker til forsker, noe som er blitt understreket som viktig i foresightprosessen.

▪ Nytt samspill mellom forsker og maskin: Trendanalysen viste hvordan maskiner får en mer sentral rolle

i forskningen, og at digitalisering kan fremme forskning også for mindre nasjoner og for nye

forskertalenter. Vi står overfor et fjerde forskningsparadigme med dataintensiv forskning. Dette vil

påvirke forskerrollen, hvor blant annet kompetanse til å utnytte verktøy og plattformer innen

digitalfasilitert forskning blir viktigere langt utenfor digitalforskningen selv. Trendanalysen viste at

digitalisering kan fremme forskning fra mindre nasjoner og små forskningsgrupper, ved å

tilgjengeliggjøre storskala databehandling på nivå med tungt finansierte institusjoner. Det vil også kunne

påvirke hvilke talenter som kan tiltrekkes forskningen, med større muligheter for unge forskere.

▪ Fremme borgerdrevet innovasjon: Trendanalysen viste ar digitalisering er en viktig muliggjører blant

annet for innovasjon i offentlig sektor. En digitalt moden befolkning kan selv være aktiv i

innovasjonsarbeidet, kan hende særlig innen tjenesteinnovasjon. Med borgerdrevet innovasjon menes

innovasjonsprosesser der borgerne er aktive deltakere. Denne typen samskaping er et særtrekk for

tjenesteinnovasjon. Når borgerne er aktive deltakere i innovasjonsarbeidet er grunnlaget også bedre

for gode, fremtidige tjenester fra det offentlige. Borgerinvolvering er i sin natur en åpen innovasjons-

prosess. Det bidrar til at flere aktører også kan være med å skape og tilby de nye tjenestene i et offentlig-

privat-innovasjonssamarbeid.


En viktig rolle for forsknings- og innovasjonspolitikk er å bidra til at det samlede utdanningssystemet kan svare

ut raskere skift i kunnskapsbehov. Digitalisering gir nye muligheter innen livslang læring.


▪ Fra utdannings- til kompetansepolitikk: Det formelle utdanningssystemet i Norge har, på godt og vondt,

en relativt lang responstid på å skape endret eller nytt innhold i utdanningene. Utdanningen skal være

forskningsbasert, og det vil ta tid før nye kull blir ferdig utdannet og tilgjengelige for arbeidsgivere.

Utdanningen forvaltes av utdanningssektoren som vektlegger kunnskap. Det er åpenbart viktig, men

ikke tilstrekkelig. Det er blant annet en fare for at rådgivningstjenesten om utdanningsvalg på

videregående skole overfokuserer på selve utdanningsløpet og underfokuserer på arbeidslivet etterpå.

Kompetansepolitikk har til formål at "sluttproduktet", dvs. studenten, skal få en identifiserbar og

relevant kvalifikasjon etter utdanningsløpet. Det bør være et systematisk tettere samspill mellom skole

og samfunn. Dersom det er lite mobilitet mellom utdanningssektoren og øvrig arbeidsliv, vil det også

være slik at ansatte i utdanningssektoren ikke selv har erfaring fra den delen av arbeidslivet som de

fleste studenter skal ut i. Næringslivet står selv for en betydelig del av etter- og videreutdanningen i

Norge. Et tema i den sammenheng er hvordan praktisk erfaring kan tas inn i utdanningen. For eksempel

har University of Wisconsin satt som mål at minst 50 prosent av gradene skal tilbys som «Flexible

Option» innen desember 2019. Dette er kompetansebasert utdanning, hvor akkrediteringen gjøres

basert på kompetanse fremfor tid brukt i utdanningen. På den måten er det lettere å få godtgjort

praktisk ervervet kompetanse fra arbeidslivet inn i en formell utdanning. Samtidig som den formelle

utdanningen ikke bare tilbyr kandidatene papirer på oppnådd kompetanse, men også tilfører

kompetanse der det har oppstått hull i den erfaringsbaserte kunnskapsbyggingen.

▪ Digitalfasilitert utdanning: Digitalisering endrer måten kompetansebygging foregår på. Vi kan si at vi

går fra å være et kunnskapssamfunn til et læringssamfunn. Vekst i læringsteknologi (edtech) bidrar til

at livslang læring blir litt mindre formelle heltidskurs utenfor arbeidsplassen, og litt mer «just-in-time-

læring» integrert i arbeidet. Digitale opplæringskurs blir lettere tilgjengelig på tvers av utdannings-

institusjoner og land. I dette bildet er det behov for kvalitet i kurateringen av utdanningsmateriellet. Vi

kan se omrisset av en endret rolle for foreleseren, hvor vedkommende endrer profil fra å være

kunnskapsleverandør til kunnskapsfasilitator. Hvordan kan rollen som kunnskapsfasilitator under-

støttes, for å gjøre studenter bedre rustet til å møte forandringer? Digitalisering muliggjør også

individuelle fagkombinasjoner på tvers av fagområder og -institusjoner. Det kan bidra til å gi

utdanninger som etterspørres av arbeidslivet raskere. Det vil dog stille nye krav til en kvalitetssikring av

den samlende, individuelt valgte utdanningspakken, når den ikke er tilbudt av enkeltinstitusjoner.

Hvordan kan individuelle fagkombinasjoner på tvers av fagområder og institusjoner kvalitetssikres?

NO

RG

ES

FO

RS

KN

ING

SR

ÅD

–F

OR

ES

IGH

T –

DIG

ITA

LIS

ER

ING

–G

JE

NN

OM

GA

NG

AV

TR

EN

DE

R

Næ

ringsliv o

g ko

nku

rranse

1.

N1 D

igita

liserin

g viktig

ere

som

m

ulig

gjø

rer

på

tvers

2.

N2 «

Vin

nere

n ta

r alt»

i en g

lobal, d

igita

l ve

rden

3.

N3 D

em

okra

tisert in

nova

sjon

4.

N4

Tekn

olo

giske

pu

slesp

ill som

in

nova

sjonsd

river

5.

N5 D

ata

dre

vet a

nalyse

og in

nsikt

Tren

da

na

lyse

n h

ar a

vd

ekke

t 14 tre

nd

er in

ne

n tre

tem

a

Kunnska

psd

annelse

og -sp

rednin

g

1.

K1 S

terke

re in

tera

ksjon m

ello

m

forskn

ing

og

sam

fun

n

2.

K2 D

igita

lfasilite

rtforskn

ing vo

kser fre

m

3.

K3 V

iktigere

å «

megle

» fo

rsknin

gsfu

nn

4.

K4 K

onse

ptu

tvikling b

lir viktigere

5.

K5 N

yttfo

rskersa

msp

ill

Sam

funn o

g in

divid

1.

S1 F

rem

vekst a

v infra

struktu

r som

føle

r o

g sn

akke

r

2.

S2 D

igita

l gru

ppeadfe

rd p

åvirke

r org

anise

ringen a

v sam

funnet

3.

S3 D

igita

l dannelse

blir viktig

ere

4.

S4

Dig

ital så

rba

rhe

tøke

r

2

Næ

ringsliv o

g ko

nku

rranse

1.

N1 D

igita

liserin

g viktig

ere

som

m

ulig

gjø

rer

på

tvers

2.

N2 «

Vin

nere

n ta

r alt»

i en g

lobal, d

igita

l ve

rden

3.

N3 D

em

okra

tisert in

nova

sjon

4.

N4

Tekn

olo

giske

pu

slesp

ill som

in

nova

sjonsd

river

5.

N5 D

ata

dre

vet a

nalyse

og in

nsikt

Tren

da

na

lyse

n h

ar a

vd

ekke

t 14 tre

nd

er in

ne

n tre

tem

a

Næ

ring

sliv o

g ko

nku

rran

se

Kunnska

psd

annelse

og -sp

rednin

g

1.

K1 S

terke

re in

tera

ksjon m

ello

m

forskn

ing

og

sam

fun

n

2.

K2 D

igita

lfasilite

rtforskn

ing vo

kser fre

m

3.

K3 V

iktigere

å «

megle

» fo

rsknin

gsfu

nn

4.

K4 K

onse

ptu

tvikling b

lir viktigere

5.

K5 N

yttfo

rskersa

msp

ill

Sam

funn o

g in

divid

1.

S1 F

rem

vekst a

v infra

struktu

r som

føle

r o

g sn

akke

r

2.

S2 D

igita

l gru

ppeadfe

rd p

åvirke

r org

anise

ringen a

v sam

funnet

3.

S3 D

igita

l dannelse

blir viktig

ere

4.

S4

Dig

ital så

rba

rhe

tøke

r

3

Dig

italise

ring e

r en g

runnte

knolo

gi, o

g d

et in

fluere

r stadig

flere

om

råder

Bes

kriv

els

e

▪D

igita

liserin

g e

r en svæ

rt kraftfu

ll en

drin

gsd

river fo

rdi d

et p

åvirke

r sam

funns-

og

næ

ringsliv svæ

rt bre

dt

Ek

se

mp

ler o

g d

rive

re

▪D

igita

liserin

g ka

n ska

pe

svært sto

re ve

rdie

r, figu

r 1 o

g 2

▪Te

kno

logi in

nvirke

r på

"alle

" an

dre

fagfe

lt, figu

r 3

-F

ra d

et h

elt sm

å, e

ks dig

ital se

nso

rpille

som

registre

r pasie

nte

ns h

else

da

ta,

via e

nke

ltnæ

ringe

r, eks d

igita

l resta

ura

nt m

ed to

uch

-skjerm

er so

m b

ord

, til h

ele

sam

funn

et, e

ks sma

rte b

yer m

ed se

nso

rer fo

r bl.a

. parke

ring

, trafikkstyrin

g,

foru

rensn

ing, jo

rdb

ruk, h

avb

ruk, in

du

stri og n

atu

rfeno

me

n (sko

gb

ran

nfa

re e

tc.)

▪T

verrfa

glig

he

t viktige

re fo

r å u

tnytte

mu

ligh

ete

ne, e

ks

-D

igita

liserin

gen

av h

else

bid

rar til å

vri innsa

tsen fra

beh

an

dlin

g til fo

reb

yggin

g g

jenn

om

se

nso

rer so

m o

vervå

ker p

asie

nte

ne

, sam

t å tilg

jeng

elig

gjø

reh

else

info

rma

sjon d

igita

lt til helse

perso

nell.

-D

a ka

n vi o

pp

nå

økt, fo

rvente

t leve

ald

er ko

mb

inert m

ed ko

stnad

skontro

ll, foru

tsatt sa

msp

ill m

ello

m e

t stort u

tvalg

av a

ktøre

r og p

å tve

rs av fa

g.

Hva

så

for fo

rsk

nin

gs

-o

g in

no

va

sjo

nsp

olitik

k

▪H

vord

an

kan

forskn

ings-

og in

no

vasjo

nsp

olitikke

n fo

rbe

dre

s slik at d

en

en

da

be

dre

un

de

rstøtte

r sam

spill p

å tve

rs av fa

gfe

lt, for å

frem

me

rea

liserin

ge

n a

v ve

rdip

ote

nsia

let i d

igita

liserin

g?

N1 –

Dig

italise

ring

blir v

iktige

re so

m m

ulig

gjø

rer

på

tve

rs

Næ

ring

sliv o

g ko

nku

rran

se

4in

Fu

ture

an

alyse

| WE

F | S

tatista

Fig

ur 1

:

Det sa

mle

de ve

rdip

ote

nsia

let a

v dig

ital

transfo

rma

sjon

100 0

00 m

illiard

er

dolla

r, for sa

mfu

nn o

g n

ærin

gsliv fre

m

mo

t 202

5

Fig

ur 3

:

Fig

ur 2

:

Ve

rdip

ote

nsia

let i d

igita

l transfo

rma

sjon 3

3%

større

e

nn

verd

en

s sam

lede

BN

P i 2

01

6 (b

illUS

D).

Foile

r fra tre

nd

sam

ling

om

Dig

italise

ring

03.0

4.2

017

Dig

itale

løsn

inger e

r glo

bale

snare

re e

nn lo

kale

. De fre

mste

dig

itale

, spille

rne b

lir mer u

imotstå

elig

e

Bes

kriv

els

e

▪N

org

e e

vne

t å o

mse

tte p

etro

leum

sfore

kom

stene til rikd

om

. Tilsva

ren

de

blir

po

litiske g

rep

for å

sikre d

igita

l kon

kurra

nse

kraft o

g ska

lerin

gsko

mpeta

nse

viktig

ere

frem

ove

r

Ek

se

mp

ler o

g d

rive

re

▪D

igita

le lø

snin

ge

r er g

lob

ale

-S

terk ve

kst i inte

rnasjo

na

l, dig

ital b

ån

db

red

de o

g in

tern

asjo

na

l sam

han

dlin

g, fig

ur 1

▪V

inn

ere

n ta

r alt, e

ks

-D

igita

le p

lattfo

rmse

lskape

r 1)o

pp

nå

r en n

y type n

atu

rlig m

ono

po

l når d

e n

år e

n viss stø

rrelse

. P

lattfo

rmse

lskapen

e d

om

inere

r listen o

ver ve

rde

ns stø

rste In

tern

ett-se

lskape

r, figur 2

▪D

igita

lfød

te se

lskap

er so

m G

oo

gle

og F

ace

bo

ok

be

nytte

r sin d

igita

le

kom

pe

tanse

til å a

ngrip

e n

asjo

nale

verd

ikjed

er, e

ks

-M

ed

ia: D

ata

dre

vne se

lskape

r som

Go

og

le o

g F

ace

bo

ok

tar m

arke

dsa

nd

ele

r fra d

e

tradisjo

ne

lle m

edie

selska

pe

ne in

ne

n a

nn

on

serin

g, fig

ur 3

-B

eta

lingstje

ne

ster: P

SD

22)m

edfø

rer a

t ban

kene

må

gjø

re sin

e ko

nto

-system

er tilg

jeng

elig

e

til andre

tilbyd

ere

av b

eta

lingstje

neste

r. Apple

Pay

og b

eta

ling via

Face

books

Messe

nger vil

utg

jøre

en b

etyd

elig

trusse

l for n

orske

beta

lingsa

ktøre

r, figur 4

-S

kole

: Fle

re ko

mm

une

r velg

er G

oog

le A

pps

for E

duca

tion

(GA

FE

) frem

for d

en

do

min

ere

nd

e

lærin

gsp

lattfo

rme

n i N

org

e, itsle

arn

ing, fig

ur 5

Hva

så

for fo

rsk

nin

gs

-o

g in

no

va

sjo

nsp

olitik

k

▪H

vilke fo

rsknin

gs-

og in

no

vasjo

nsp

olitiske

virkem

idle

r er e

gn

et til å

frem

me

sp

iss (kun

nska

psu

tvikling i fo

rsknin

gsfro

nte

n o

g in

veste

ringe

r ho

s led

en

de

inn

ova

tøre

r) med

bre

dde

(spre

dnin

g a

v inn

ova

sjonene i d

en ø

vrige

øko

no

mie

n)?

N2 –

«Vin

ne

ren

tar a

lt» i en

glo

ba

l, dig

ital v

erd

en

Næ

ring

sliv o

g ko

nku

rran

se

5

1) P

lattfo

rmse

lskap

er fa

silitere

ru

tvekslin

g a

v pro

du

ktier/tje

ne

ster m

ello

m to

elle

r flere

ua

vhe

ng

ige

gru

pp

er | 2

) Pa

yme

nts

Se

rvices D

irective

2

inF

utu

rea

na

lyse | O

EC

D | S

tatista

| Me

die

byrå

fore

nin

ge

n | A

lha

de

ff

Fig

ur 2

:

Pla

ttform

selska

per a

v verd

en

s største

inte

rnettse

lskape

r

Fig

ur 1

:

Inte

rna

sjona

l dig

ital b

ån

db

red

de vo

kste 4

5x

fra

2005

-2016

I 20

20

vil 90

0 m

illp

erso

ne

rh

an

dle

for

10

00

mrd

dolla

r i e-h

an

de

l på tve

rs av la

nd

90

0 m

illtve

rrnasjo

na

leb

ruke

re

på so

siale

me

dia

i 201

6

1G

oo

gle

(US

A)

2A

ma

zo

n (U

SA

)

3F

ace

bo

ok

(US

A)

4T

en

ce

nt

(Kin

a)

5A

liba

ba

(Kin

a)

6P

ricelin

e G

rou

p (U

SA

)

7B

aid

u(K

ina

)

8S

ale

sforce

.com

(US

A)

9N

etflix

(US

A)

10

Ya

ho

o (U

SA

)

Fig

ur 4

:

Fig

ur 5

:

Ve

kst i anta

ll bru

kere

på G

oog

le A

pps

for E

duca

tion

(millio

ne

r) me

d g

jenn

om

snittlig

årlig

vekst fo

r perio

de

ne

Fig

ur 3

:

An

no

nse

ma

rkede

t inne

n In

tern

ett vise

r stø

rst vekst fo

r pro

gra

mm

atiske

a

nn

on

sekjø

p b

ase

rt på a

na

lyse a

v bru

kerd

ata

(tall i tu

sen kro

ner)

Enke

ltperso

ner o

g b

edrifte

r med få

ansa

tte ka

n kla

re d

et ku

n sto

re o

g ve

leta

ble

rte virkso

mhete

r kunne tid

ligere

Bes

kriv

els

e

▪D

igita

liserin

g re

du

sere

r eta

ble

ringsh

indre

for sm

åe

ntre

pre

nø

rer. D

et vil ku

nn

e

skap

e e

t myld

er a

v inn

ova

sjon

er fra

de

m so

m vil m

est

Ek

se

mp

ler o

g d

rive

re

▪D

igita

liserin

g se

nke

r terske

len

for in

no

vasjo

n, e

ks en

klere

tilga

ng til

-In

frastru

ktur:

▪3D

-prin

tere

: pro

du

sere

i små

skala

til konku

rranse

dyktig

e e

nh

etsp

riser

▪N

ettsky: S

må

virksom

hete

r kan le

ie d

ata

kraft u

ten

selv å

ha

serve

rrom

▪S

tore

data

me

ng

de

r er tilg

jeng

elig

via å

pn

e d

ata

kilder

-M

arke

dstilg

an

g: N

yeta

ble

rte ka

n o

pp

nå

ma

rkedstilg

an

g via

åpn

e m

arke

dsp

lasse

r

-K

apita

l: Fo

lkefin

an

sierin

g (cro

wd

fund

ing

) kan ska

ffe ka

pita

l til små

, nye

tab

lerte

virksom

hete

r

▪E

ks Bo

rge

rjou

rnaliste

r me

d h

øykva

litetse

tterre

tnin

g-

Elio

t Hig

gin

sg

jør g

rave

jobb

en

som

ma

ng

e sto

re m

edie

r ikke le

ng

er h

ar rå

d til å

gjø

re

-V

ed h

jelp

av å

pn

e d

ata

kilder, Y

outu

be, T

witte

ro

g G

oog

le le

vere

r Hig

gin

so

g h

an

s nettve

nn

er

ette

rretn

ing a

v så h

øy kva

litet a

t FB

I og ve

stlige e

tterre

tnin

gstje

ne

ster g

år p

å ku

rs hos h

am

▪Ja

kten

på

de

t ne

ste sto

re ka

n m

ed

føre

un

dervu

rde

ring a

v po

ten

siale

t i små

be

drifte

r-

Øn

ske o

m å

finne

den

ene

/de

få b

ran

sjene

som

kan e

rstatte

olje

n ka

n sp

erre

for m

ulig

he

ter

-N

orske

små

be

drifte

rs verd

iskapin

g p

er a

nsa

tt hø

yest i N

ord

en

-S

må

be

drifte

ne

er jo

bb

skape

re

Hva

så

for fo

rsk

nin

gs

-o

g in

no

va

sjo

nsp

olitik

k

▪H

vord

an

kan

forskn

ings-

og in

no

vasjo

nsp

olitikke

n fre

mm

e d

igita

liserin

ge

ns

de

mo

kratise

ring a

v inn

ova

sjon? H

vord

an

kan

po

litikken b

åde b

idra

til et m

ylde

r av

inn

ova

sjoner fra

småse

lskap

er m

ed

vekstp

ote

nsia

l, og sa

mtid

ig stø

tte e

table

rt n

ærin

gslivs o

mstillin

gs-

og in

no

vasjo

nskra

ft?

N3 –

De

mo

kratise

rt inn

ov

asjo

n

Næ

ring

sliv o

g ko

nku

rran

se

6in

Fu

ture

an

alyse

| Be

lling

cat, T

V2

| Eco

no

mist | N

ES

TA

| OE

CD

| Ka

ne

Fig

ur 2

:

Bild

eb

evise

t på a

t ru

ssiske b

om

ber b

le

bru

kt mo

t nø

dh

jelp

s-ko

nvo

ien i S

yria i

septe

mb

er 2

01

6. B

ildet

og a

na

lysen e

r gjo

rt av

Elio

t Hig

gin

sg

rave

-n

ettste

d B

ellin

gca

t

Fig

ur 1

:

Folke

finansie

ring u

tgjø

r 15 %

av

ma

rkede

t for så

korn

-o

g ve

ntu

re-

inve

sterin

ge

r i Sto

rbrita

nn

ia

Fig

ur 3

:

Ve

rdiska

pin

g ift

and

el so

m jo

bb

er i sm

å o

g

store

virksom

hete

r. 100

% =

skape

r like m

ye

som

anta

ll ansa

tte sku

lle tilsi

Fig

ur 4

:

Op

psta

rtsselska

per i sn

itt skapt 3

mill. jo

bb

er

hve

rt år. E

table

rte virkso

mh

ete

r i snitt ta

pte

1 m

ill. jobb

er h

vert å

r (US

A, 1

97

7-2

005)

Tekn

olo

giske

innova

sjoner ka

n i stø

rre g

rad b

ygges g

jennom

kreativ sa

mm

ense

tting a

v dig

itale

kom

ponente

rB

es

kriv

els

e

▪K

om

bin

asjo

nen a

v at d

et u

tvikles sta

dig

mer g

run

nle

ggende te

kno

logi o

g a

t d

en

ne b

lir lette

re tilg

jen

ge

lig, se

nke

r terske

len

for te

kno

logisk n

yskap

ing ve

d

hje

lp a

v å skru

sam

me

n a

nd

res b

esta

nddele

r på

nye

må

ter.

Ek

se

mp

ler o

g d

rive

re

▪F

lere

tekn

olo

giske

kom

po

nente

r tilgje

nge

lige

-E

ks. kom

ponente

r for å

lage 9

D-kin

oanle

gg e

ller e

gne ro

bote

rka

n e

nke

lt kjøpes, fig

ur 1

-E

ks Ve

rde

ns fø

rste b

ygge

rob

ot, stra

teg

isk inno

vasjo

nsp

artn

er m

ed H

ilti, figur 2

▪E

-ha

nd

el a

v ele

ktron

ikk fra K

ina

er sto

rt og ø

ken

de

, figu

r 3

▪E

ks Gje

nn

om

bru

dd i V

irtua

l Rea

lity(V

R), fig

ur 4

og 5

-V

R sku

ffelse

siden

199

0-ta

llet. V

R-b

rillene

Ocu

lus

Rift h

ar m

arke

rt gje

nn

om

bru

dd

et.

Op

pfu

nn

et a

v Pa

lme

r Lucke

yso

m 1

7-å

ring

ved å

skru sa

mm

en ko

mp

on

en

ter kjø

pt p

å n

ette

t i 2

01

0. I 2

014

ble

Lucke

ysse

lskap kjø

pt a

v Fa

cebo

ok

for 3

millia

rde

r dolla

r

Hva

så

for fo

rsk

nin

gs

-o

g in

no

va

sjo

nsp

olitik

k

▪V

irkem

idle

ne in

ne

n fo

rsknin

gs-

og in

no

vasjo

nsp

olitikke

n lig

ge

r gje

rne

en

ten

på

e

t gru

nn

legge

nde, te

kno

logisk n

ivå, e

ller p

å e

t hø

yere

, me

nn

eske

lig n

ivå.

Hvo

rda

n ka

n p

olitikke

n fre

mm

e m

ello

mnivå

et m

ed

tekn

olo

giske

pu

slesp

ill?

N4 –

Tekn

olo

giske

pu

slesp

ill som

inn

ov

asjo

nsd

rive

r

Næ

ring

sliv o

g ko

nku

rran

se

7in

Fu

ture

an

alyse

| nL

ink

| Gold

ma

n S

ach

s | Te

ch In

side

r | Dig

iCap

ital

Fig

ur 5

:

Fre

m m

ot 2

02

0 e

stime

res m

arke

de

t for V

R å

bli 3

0 m

rdd

olla

r

Fig

ur 4

:

Ocu

lus

Rift V

R-b

riller vil b

lant a

nne

t kunn

e g

i sp

illindu

strien n

ye m

ulig

he

ter

Fig

ur 1

:

Fig

ur 3

: Sa

lgsvo

lum

(mrd

dolla

r) av e

lektro

nikk

og a

ppara

ter, e

-han

de

l i Kin

a. D

ette

tilsvare

r 1

/5 a

v all e

-han

de

l i Kin

a

Fig

ur2

:

nLin

ksD

rillyauto

matise

rer

borin

ge

n a

v hull i b

eto

ng

tak

Konku

rranse

fortrin

n g

jennom

data

analyse

Bes

kriv

els

e

▪U

tnytte

lse a

v ava

nse

rt da

taanalyse

gir b

edre

be

slutn

inger i in

veste

ringsfa

sen,

sam

t be

dre

ressu

rsdisp

onerin

g o

g h

øye

re in

nte

kter i d

riftsfase

n

Ek

se

mp

ler o

g d

rive

re

▪S

terk ve

kst i tilgje

nge

lige

da

ta, fig

ur 1

og 2

▪B

etyd

elig

po

ten

sial, so

m fo

rutse

tter tillit, fig

ur 3

-T

illit me

llom

de so

m tilg

jeng

elig

gjø

rdata

-g

jern

e fo

rbru

ker -

og d

e so

m a

na

lysere

r data

en

e

-g

jern

e d

igita

lt mo

dn

e se

lskape

r

▪M

askin

lærin

g h

ar p

ote

nsia

let til å

gjø

re te

kno

logi b

ed

re e

nn

me

nn

eske

r på

o

mrå

der m

an

tidlig

ere

ikke tro

dd

e va

r mu

lig, e

ks

-V

isuell g

jenkje

nn

else

, figur 4

-M

ed

isinsk b

eh

an

dslin

gsa

nb

efa

ling

, eks 6

.70

0 p

asie

nte

r me

d klin

isk dep

resjo

n, fig

ur 5

Hva

så

for fo

rsk

nin

gs

-o

g in

no

va

sjo

nsp

olitik

k

▪H

vord

an

kan

forskn

ings-

og in

no

vasjo

nsp

olitikke

n fo

rbe

dre

s slik at d

en

frem

mer

no

rsk priva

t og o

ffentlig

sekto

rs evn

e til å

utn

ytte p

ote

nsia

let i d

ata

dre

vet

an

alyse

? H

vord

an

bø

r po

litikken

sikre d

e e

tiske p

ersp

ektive

ne?

N5 –

Da

tad

rev

et a

na

lyse

og

inn

sikt

Næ

ring

sliv o

g ko

nku

rran

se

8in

Fu

ture

an

alyse

| OE

CD

| OE

CD

| Ro

se, L

an

g, &

La

wre

nce

| Eco

no

mist | In

dia

na

Unive

rsity

Fig

ur 3

:

Øko

no

miske

pote

nsia

l i utn

yttelse

av

stord

ata

1 0

00 m

illiard

er d

olla

r

per 2

02

0 i E

uro

pa

Fig

ur 1

:

Anta

ll oppko

ble

de e

nhete

r (mrd

)

10

2014

30

2020

> 1

00

2050

Fig

ur 2

:

An

tall n

ano-

og m

ikrosa

tellitte

r som

skytes u

t i rom

me

t

Fig

ur 5

:

Maskin

lærin

g ka

n fo

rstå o

g fo

rutsi u

tfalle

t av

beh

an

dlin

ge

r be

dre

enn

da

ge

ns m

enn

eske

lige

pro

sedyre

r, til en la

vere

kostn

ad

Fig

ur 4

:

Fe

ilrate

r i visuell g

jenkje

nn

ing fo

r ma

skinlæ

ring

(AI) sa

mm

enlikn

et m

ed m

enn

eske

r

Næ

ringsliv o

g ko

nku

rranse

1.

N1 D

igita

liserin

g viktig

ere

som

m

ulig

gjø

rer

på

tvers

2.

N2 «

Vin

nere

n ta

r alt»

i en g

lobal, d

igita

l ve

rden

3.

N3 D

em

okra

tisert in

nova

sjon

4.

N4

Tekn

olo

giske

pu

slesp

ill som

in

nova

sjonsd

river

5.

N5 D

ata

dre

vet a

nalyse

og in

nsikt

Tren

da

na

lyse

n h

ar a

vd

ekke

t 14 tre

nd

er in

ne

n tre

tem

a

Ku

nn

skap

sda

nn

else

og

-spre

dn

ing

Kunnska

psd

annelse

og -sp

rednin

g

1.

K1 S

terke

re in

tera

ksjon m

ello

m

forskn

ing

og

sam

fun

n

2.

K2 D

igita

lfasilite

rtforskn

ing vo

kser fre

m

3.

K3 V

iktigere

å «

megle

» fo

rsknin

gsfu

nn

4.

K4 K

onse

ptu

tvikling b

lir viktigere

5.

K5 N

yttfo

rskersa

msp

ill

Sam

funn o

g in

divid

1.

S1 F

rem

vekst a

v infra

struktu

r som

føle

r o

g sn

akke

r

2.

S2 D

igita

l gru

ppeadfe

rd p

åvirke

r org

anise

ringen a

v sam

funnet

3.

S3 D

igita

l dannelse

blir viktig

ere

4.

S4

Dig

ital så

rba

rhe

tøke

r

9

Forskn

ingens sa

mfu

nnsg

avn

lige

rolle

blir viktig

ere

Bes

kriv

els

e

▪F

orskn

ingen

blir viktig

ere

for å

løse

sam

funnsu

tford

ringene. D

igita

liserin

g b

idra

r til stø

rre sp

red

nin

g a

v forskn

ingsb

ase

rt kun

nska

p

Ek

se

mp

ler o

g d

rive

re

▪F

orskn

inge

ns ro

lle i å

løse

sam

funnsp

roble

me

r blir m

er fre

mtre

de

nde

-E

U-ko

mm

isjonen

s arb

eid

me

d fre

mtid

en

s forskn

ingsp

olitikk ve

ktlegg

er sm

art im

ple

me

nte

ring

av d

igita

le tje

ne

ster fo

r å lø

se sto

re sa

mfu

nn

sutfo

rdrin

ger

▪S

tørre

spre

dnin

g a

v forskn

ingsfu

nn b

lir viktigere

-Å

pen

pu

blise

ring

av fo

rsknin

gsd

ata

øke

r i om

fang

, figur 1

-R

eg

jerin

gen

ha

r som

må

l at re

sulta

ter a

v norsk fo

rsknin

g ska

l være

åpe

nt tilg

jeng

elig

e

▪V

iktige

re a

t forskn

ingsfu

nnen

e ikke

ba

re e

r åp

ne

, me

n o

gså

sma

rt tilgje

nge

lige

-M

eg

et sto

r vekst i fo

rsknin

gsa

rtikler, fig

ur 2

-Ø

kt tilgje

ng

elig

he

t av fo

rsknin

g g

ir sam

funnsg

evin

st, figur 3

-Å

pen

t søkb

are

forskn

ingsfu

nn

blir viktig

ere

, eks G

oog

le S

chola

rh

ar tilg

an

g til fo

rsknin

gste

kst

bak b

eta

lingsm

ure

ne

, figur 4

▪R

ikere

visua

liserin

gsm

ulig

het ka

n fre

mm

e fo

rmid

lingen

av fo

rsknin

gsfu

nn

Hva

så

for fo

rsk

nin

gs

-o

g in

no

va

sjo

nsp

olitik

k

▪In

nre

tnin

ge

n a

v forskn

ingen b

lir i større

gra

d å

ad

resse

re stø

rre, tve

rrfaglig

e

pro

ble

mstillin

ge

r. Hvo

rda

n ka

n fo

rsknin

gsp

olitikke

n d

ra n

ytte a

v dig

italise

ring fo

r å

tilgje

nge

liggjø

refo

rsknin

gsfu

nn i stø

rre g

rad

? H

vord

an

kan

ma

n le

gge

be

dre

til re

tte fo

r at e

nke

ltindivid

er/g

rup

per i sa

mfu

nnet b

idra

r me

r i forskn

ingen?

K1 –

Sterke

re in

tera

ksjon

me

llom

forskn

ing

og

sam

fun

n

Ku

nn

skap

sda

nn

else

og

-spre

dn

ing

10

inF

utu

re a

na

lyse | E

U-ko

mm

isjon

en B

oh

em

iafo

resig

ht| Jin

ha

/ Le

arn

ed

Pu

blish

ing

| Hou

gh

ton

, Sh

ee

ha

n

Fig

ur 2

:

60 m

illion

er

forskn

ingsa

rtikler o

g

en ve

kstrate

på 1

millio

n i å

ret

Fig

ur 3

:

Estim

ert ve

rdi a

v større

tilgan

g p

å

forskn

ingsd

ata

i offe

ntlig

sekto

r i Au

stralia

9 m

rda

us. d

olla

r ove

r 20 å

r

Fig

ur 4

: F

igu

r 5: V

R in

ne

n m

edisin

forskn

. AR

inne

n va

rme

/pro

sessfo

rskn.

Fig

ur 1

:

Anta

ll publise

ringer in

nen «

open

acce

ss»

Fig

ur 2

:

Fre

mve

ksten a

v stord

ata

, nettskyb

ase

rtanalyse

kapasite

t og ku

nstig

inte

lligens e

ndre

r forskn

ingen

Bes

kriv

els

e

▪M

askin

er få

r en

mer se

ntra

l rolle

i forskn

ingen. D

igita

liserin

g ka

n fre

mm

e

forskn

ing o

gså

for m

ind

re n

asjo

ner o

g fo

r nye

forske

rtale

nte

r

Ek

se

mp

ler o

g d

rive

re

▪D

et fje

rde

forskn

ingsp

ara

dig

me e

r da

tad

reve

t

-T

use

n å

r siden

: em

pirisk o

bse

rvasjo

ne

r, eks h

imm

elle

ge

me

r

-S

iste h

undre

åre

ne: te

ore

tiske m

odelle

r, eks N

ew

tons lo

ver

-S

iste tiå

r: simu

lere

kom

ple

kse m

ode

ller

-N

este

tiår: d

ata

inte

nsiv fo

rsknin

g, fig

ur 1

▪K

un

stig in

tellig

en

s bid

rar til fo

rsknin

gsg

jenno

mbru

dd, e

ks

-IB

M W

atso

n o

g B

arro

w A

LS

Re

search

Ce

nte

r avd

ekke

r 5 g

en

er kn

yttet til A

LS

, figur 2

-A

berystw

yth o

g C

am

brid

ge u

niv.

Eve

ge

ne

rere

r hyp

ote

ser, kjø

rer e

ksperim

ente

r, figur 3

▪D

igita

liserin

g ka

n fre

mm

e fo

rsknin

g fra

min

dre

na

sjon

er

-A

zure

Bla

stn

ettskyp

lattfo

rmfo

r livsvitenska

p: S

torska

la d

ata

be

ha

nd

ling p

å n

ivå m

ed tu

ng

t fin

an

sierte

forskn

ingsg

rup

per

Hva

så

for fo

rsk

nin

gs

-o

g in

no

va

sjo

nsp

olitik

k

▪D

et b

lir en

ny ro

lled

elin

g m

ello

m fo

rskere

n o

g m

askin

en. H

vord

an

kan

fo

rsknin

gsp

olitikke

n b

est u

tnytte

mu

ligh

ete

ne i d

igita

lfasilite

rtfo

rsknin

g?

Hvo

rda

n ka

n u

tviklinge

n g

i gru

nn

lag fo

r nye

forske

rtale

nte

r?

K2 –

Dig

italfa

silitert

forskn

ing

vo

kser fre

m

Ku

nn

skap

sda

nn

else

og

-spre

dn

ing

11in

Fu

ture

an

alyse

| Hey, T

an

sley, T

olle

| OE

CD

| Th

e G

ua

rdia

n, B

arro

w A

LS

Re

sea

rch C

en

ter | U

nive

rsityo

fC

am

brid

ge

| Micro

soft

Fig

ur 3

:

Fig

ur 1

:

Forskn

ingsa

rtikler kn

yttet til d

ata

utvin

nin

g (d

ata

min

ing) p

er 1

000 a

rtikler

Tilg

ang p

å in

tern

asjo

nal fo

rsknin

gssp

iss blir viktig

ere

Bes

kriv

els

e

▪S

tørre

be

ho

v for å

få m

er u

t av d

en sa

mle

de, in

tern

asjo

nale

fo

rsknin

gsin

nsa

tsen. In

tern

asjo

nale

forskn

ingsfu

nn

bø

r lette

re tilflyte

no

rsk n

ærin

gsliv o

g n

orske

forskn

ingsm

iljøe

r

Ek

se

mp

ler o

g d

rive

re

▪F

ina

nsie

ringe

n a

v forskn

ingen e

r un

de

r pre

ss, figu

r 1 o

g 2

-«D

et e

r altså

ikke a

ktuelt å

øke

den o

ffentlig

e a

ndele

n o

pp til f.e

ks. 2 %

, ford

i det vil b

li veld

ig

dyrt o

g m

åle

t er sa

tt for å

og

så u

tløse

forskn

ing, u

tvikling o

g in

no

vasjo

n i p

rivat se

ktor.»

K

unn

skapsm

iniste

r Rø

e Isa

ksen, K

unn

skapsg

run

nla

gsko

nfe

ranse

n 2

01

7

▪N

ær a

ll forskn

ing fo

regå

r ute

nfo

r Norg

e, fig

ur 3

▪In

tern

asjo

nalt in

no

vasjo

nssa

marb

eid

øke

r, figu

r 4

▪In

ne

n IK

T-fe

ltet m

an

gle

r Norg

e sp

isskom

peta

nse

-N

org

es g

en

ere

lle u

tdan

nin

gsn

ivå e

r hø

yt, me

n vi m

ang

ler sp

isskom

peta

nse

. D

et g

jeld

er o

gså

inne

n d

igita

liserin

gsfe

ltet fig

ur 5

Hva

så

for fo

rsk

nin

gs

-o

g in

no

va

sjo

nsp

olitik

k

▪In

tern

asjo

nalise

ring h

ar le

nge

vært se

ntra

lt for fo

rsknin

gsp

olitikke

n. H

vord

an

ka

n fo

rsknin

gs-

og in

no

vasjo

nsp

olitikke

n in

nre

ttes fo

r å i stø

rre g

rad

op

pda

ge,

forstå

og fo

rmid

le u

ten

landsk d

igita

lforskn

ing til n

orske

an

ven

dere

, bå

de

fo

rskere

og n

ærin

gsliv?

K3 –

Viktig

ere

å «m

eg

le» fo

rsknin

gsfu

nn

Ku

nn

skap

sda

nn

else

og

-spre

dn

ing

12

inF

utu

re a

na

lyse | O

CE

D | K

un

nska

psd

ep

arte

me

nte

t | SS

B | In

dika

torra

ppo

rten 2

01

6 | O

CE

D | N

y An

alyse

Fig

ur 1

:

Ve

kstrate

i offe

ntlig

e b

ud

sjett til

forskn

ing o

g u

tvikling i O

EC

D-la

nd

en

e

Fig

ur 2

:

Fo

U-ko

stnad

er i a

nd

el B

NP

. Re

gje

ring

en

nå

r må

let

om

statlig

finansie

ring i 2

017 (1

,06 %

)

Fig

ur 3

:

An

de

l av ve

rde

ns vite

nska

pe

lige

pub

liserin

g

Fig

ur 4

:

Inte

rna

sjona

l sa

mska

pin

ga

v pate

nte

r

Fig

ur 5

:

No

rges ko

mp

eta

nse

score

iftle

de

nd

e la

nd

Utviklin

g a

v konse

pte

r som

utn

ytter d

igita

le m

ulig

hete

r blir viktig

for å

realise

re ve

rdiska

pin

gsp

ote

nsia

let

Bes

kriv

els

e

▪D

et ta

r tid fø

r tekn

olo

giin

veste

ringer m

ate

rialise

rer se

g i p

rod

uktivite

tsgevin

st. D

en

største

ge

vinste

n ko

mm

er ikke

av o

pp

finnelse

n a

v tekn

olo

gi, m

en

av

an

ven

delse

n a

v de

n

Ek

se

mp

ler o

g d

rive

re

▪P

rod

uktivite

tspara

dokse

t viser til e

n tilsyn

ela

ten

de m

an

ge

l i pro

du

ktivitets-

gevin

st fra te

kno

logi

-N

ærm

ere

ana

lyser vise

r at te

knolo

gi m

å se

ttes in

n i e

t konse

pt fo

r å u

tløse

verd

i, figur 1

▪K

on

septu

tvikling e

r nø

dve

nd

ig fo

r å re

alise

re p

ote

nsia

let,

eks tra

fikkove

rvåkn

ing, fig

ur 2

og 3

▪N

org

e h

ar g

od

e fo

rutse

tnin

ge

r for a

nve

nd

else

av ko

nse

pte

r som

utn

ytter d

igita

le

mu

ligh

ete

r

-N

org

e ka

n o

pp

nå

spre

dn

ingsstyrke

av n

ye, d

igita

ldre

vne lø

snin

ge

r me

d h

øyt g

en

ere

lt u

tda

nn

ingsn

ivå sa

mt ste

rk dig

ital b

ruks-

og g

run

nko

mpe

tan

se, fig

ur 4

Hva

så

for fo

rsk

nin

gs

-o

g in

no

va

sjo

nsp

olitik

k

▪K

an

Norg

e vin

ne

en

po

sisjon

som

testa

ren

a fo

r frem

rage

nd

e, d

igita

le lø

snin

ge

r in

tern

asjo

na

lt? H

vord

an

kan

forskn

ingsp

olitikke

n b

idra

til å a

vde

kke o

g

be

kjem

pe h

ind

re fo

r an

ven

de

lsesin

nova

sjon

er?

Hvo

rdan

kan

eksp

erim

ente

ring

som

inn

ova

sjon

smeto

de b

li en

større

de

l av fo

rsknin

gsp

olitikke

n?

K4 –

Ko

nse

ptu

tviklin

g b

lir viktig

ere

Ku

nn

skap

sda

nn

else

og

-spre

dn

ing

13

inF

utu

re a

na

lyse | B

rzeski/IN

G D

iBa

| AT

Ke

arn

ey

| Ny A

na

lyse

Fig

ur 2

:

Estim

ert p

rod

uktivite

tsgevin

st av T

inge

ne

s In

tern

ett

1900

millia

rder d

olla

r per 2

02

0

Fig

ur 3

:

Se

nso

rer:

Ge

vinst te

knolo

gise

lskape

t

Se

nso

rer i b

ilmo

tore

r:G

evin

st bilp

rod

use

nt o

g ku

nd

e

Se

nso

rer i tra

fikkove

rvåkn

ing:

Ge

vinst fo

r «alle

» tra

fikante

r

Fig

ur 1

:

Pro

duktivite

tsvekst T

yskland in

nen h

hv

øko

no

mie

n g

en

ere

lt, indu

strien, b

ilindu

strien

Fig

ur 4

:

No

rges ko

mp

eta

nse

score

iftle

de

nd

e la

nd

Fre

mve

kst av e

n n

y forskn

ingsm

odell, h

vor «

kunnska

psp

ull»

kom

ple

mente

rer «

kunnska

psp

ush

»B

es

kriv

els

e

▪R

egje

ringen h

ar so

m m

ål a

t forskn

ingen ska

l tilføre

nytte

til sam

funnsliv,

be

drifte

r og fo

lk flest. D

et b

etyr a

t forske

rne

ikke b

are

kan

forske

frem

no

e, m

en

b

ør fo

rske med

de

som

skal b

ruke

forskn

inge

n.

Ek

se

mp

ler o

g d

rive

re

▪N

ærin

gslive

ts forskn

ing h

ar ø

kt i be

tydn

ing sid

en

19

80

-talle

t

▪U

tford

ringe

r i flere

sekto

rer å

utn

ytte fo

rsknin

gsb

ase

rt kun

nska

p i in

no

vasjo

n

-V

iktige o

mrå

der m

ed lite

n tra

disjo

n fo

r forskn

ingssa

marb

eid

, eks

▪T

jene

stese

ktore

n m

ed ~

70 %

av B

NP

▪O

ffentlig

sekto

r anve

nd

er fo

rsknin

gsre

sulta

ter m

indre

enn

ma

n ku

nn

e fo

rvente

-K

reve

nd

e å

fore

ne

den

lang

siktige fo

rsknin

ge

n m

ed d

en

inte

nsive

rte o

mskifte

lighe

ten

i n

ærin

gslive

t

▪U

tnytte

forskn

ingsb

ase

rt kun

nska

p ve

d å

kom

bin

ere

kun

nska

psp

ush

me

d -p

ull

-F

orske

frem

: Utfo

rme

ny ku

nn

skap so

m så

kan a

nve

nd

es, f.e

ks. kom

me

rsialise

res a

v næ

ringslive

t, figur 2

-F

orske

me

d: A

ktivt sam

arb

eid

en

de

og a

ktivt utfo

rme

nd

e a

v selve

løsn

inge

n, fig

ur 3

Hva

så

for fo

rsk

nin

gs

-o

g in

no

va

sjo

nsp

olitik

k

▪H

vord

an

kan

forskn

ingsp

olitikke

n fre

mm

e te

ttere

forskn

ingssa

msp

ill også

i se

ktore

r me

d lite

n tra

disjo

n fo

r slikt sam

arb

eid

? H

vord

an

kan

fo

rsknin

gsp

olitikke

n fre

mm

e d

en sa

mtid

ige

forskn

ings-

og

inn

ova

sjonsm

odelle

n?

K5 –

Nytt fo

rskersa

msp

ill

Ku

nn

skap

sda

nn

else

og

-spre

dn

ing

14

inF

utu

re a

na

lyse | O

EC

D | C

hriste

nse

n, L

esch

er-N

ula

nd

, Tra

nø

y

Fig

ur 2

:

De

n lin

eæ

re fo

rsknin

gs-

og

inno

vasjo

nsm

ode

llen –

«ku

nn

skapsp

ush

»

Fo

rskere

nFo

rsker fre

m

ny ku

nn

skap In

no

vatø

renO

md

an

ne

r fo

rsknin

gs-

resu

ltate

ne

til ve

rdi

Bru

kere

n/

kund

en

Fig

ur 3

:

De

n sa

mtid

ige fo

rsknin

gs-

og

inno

vasjo

nsm

ode

llen –

«ku

nn

skapsp

ull»

Fo

rskere

nIn

no

vatø

ren

Mulig

gjø

rend

e te

knolo

gi

Fo

rsker m

ed

Inno

vere

r me

d

Bru

kere

n/

kun

de

n

Fig

ur 1

:

Utviklin

g i in

veste

ringer i fo

rsknin

g fra

hhv o

ffentlig

(heltru

kne lin

jer) o

g n

ærin

gsliv (stip

lede lin

jer)

(inde

ks 198

1=

100

)

Næ

ringsliv o

g ko

nku

rranse

1.

N1 D

igita

liserin

g viktig

ere

som

m

ulig

gjø

rer

på

tvers

2.

N2 «

Vin

nere

n ta

r alt»

i en g

lobal, d

igita

l ve

rden

3.

N3 D

em

okra

tisert in

nova

sjon

4.

N4

Tekn

olo

giske

pu

slesp

ill som

in

nova

sjonsd

river

5.

N5 D

ata

dre

vet a

nalyse

og in

nsikt

Tren

da

na

lyse

n h

ar a

vd

ekke

t 14 tre

nd

er in

ne

n tre

tem

a

Ku

nn

skap

sda

nn

else

og

-spre

dn

ing

Kunnska

psd

annelse

og -sp

rednin

g

1.

K1 S

terke

re in

tera

ksjon m

ello

m

forskn

ing

og

sam

fun

n

2.

K2 D

igita

lfasilite

rtforskn

ing vo

kser fre

m

3.

K3 V

iktigere

å «

megle

» fo

rsknin

gsfu

nn

4.

K4 K

onse

ptu

tvikling b

lir viktigere

5.

K5 N

yttfo

rskersa

msp

ill

Sam

funn o

g in

divid

1.

S1 F

rem

vekst a

v infra

struktu

r som

føle

r o

g sn

akke

r

2.

S2 D

igita

l gru

ppeadfe

rd p

åvirke

r org

anise

ringen a

v sam

funnet

3.

S3 D

igita

l dannelse

blir viktig

ere

4.

S4

Dig

ital så

rba

rhe

tøke

r

15

Fle

re se

ktore

r kan e

ffektivise

res vh

adig

italise

ring a

v fysiske g

jensta

nder

Bes

kriv

els

e

▪N

ye styrin

gssyste

mer o

g fo

rretn

ingsm

odelle

r blir m

ulig

nå

r de

n fysiske

in

frastru

kture

n ka

n fø

le o

g sn

akke

Ek

se

mp

ler o

g d

rive

re

▪V

i og h

jem

me

ne vå

re d

igita

lisere

s, figu

r 1 o

g 2

▪T

ran

spo

rtsystem

er d

igita

lisere

s, eks

-V

olvo

, Tra

fikverke

t og S

tate

ns V

egve

sen sa

marb

eid

er o

m d

igita

lt system

der b

ilene va

rsler

hve

ran

dre

om

loka

le ve

i-o

g fø

refo

rho

ld, fig

ur 3

-V

olvo

inng

år i E

U-p

rosje

ktet S

AR

TR

E1, h

vor m

åle

t er å

effe

ktivisere

trafikkflyte

n ve

sentlig

. B

iler so

m ko

mm

unise

rer d

igita

lt me

d h

vera

nd

re ka

n tryg

t hold

e m

ye ko

rtere

avsta

nd

også

i h

øy h

astig

he

t, figur 4

-S

F P

arks p

arke

ring

spla

sser sn

akke

r. De

t gir b

ilføre

r be

skjed p

å m

obil o

m le

dig

e p

lasse

r og

m

ulig

gjø

r dyn

am

isk prisin

g, fig

ur 5

▪In

du

strien d

igita

lisere

s

-P

rodu

ksjonssyste

me

r dig

italise

res til «

cyber-fysiske

-system

er»

. De

tte e

ffektivise

rer o

g e

nd

rer

pro

du

ksjonsp

rose

ssene

i indu

strien i b

etyd

elig

gra

d, In

du

stri 4.0

, figur 6

og 7

Hva

så

for fo

rsk

nin

gs

-o

g in

no

va

sjo

nsp

olitik

k

▪H

vord

an

kan

forskn

ings-

og in

no

vasjo

nsp

olitikke

n fre

mm

e e

ffektivise

ring b

ase

rt p

å ko

mm

unise

ren

de in

frastru

ktur?

Hvo

rda

n ka

n p

olitikke

n h

en

synta

etiske

p

rob

lem

stillinge

r (bl.a

. pe

rson

vern

) nå

r bru

kerve

nn

lige lø

snin

ge

r me

d b

red

t d

ata

unde

rlag g

jern

e b

lir fore

trukke

t av fo

rbru

ker?

S1 –

Frem

ve

kst av

infra

struktu

r som

føle

r og

sna

kker

Sam

fun

n o

g in

div

id

16

1SA

RT

RE

= S

afe

Roa

d T

rain

s for th

e E

nviro

nm

en

t

inF

utu

re a

na

lyse| M

ord

or In

tellig

en

ce | O

EC

D | M

cKin

sey | S

AR

TR

E P

roje

ct | SF

Pa

rk | Rose

r| O

EC

D

Fig

ur 4

:

Bile

r i selvkjø

rend

e h

urtig

kolo

nn

er vh

adig

ital d

ialo

g

Fig

ur 5

:

SF

Pa

rk har

utstyrt

parke

ring

s-p

lasse

ne

me

d

senso

rer

Fig

ur 3

:

Ve

i-o

g fø

refo

rho

ld va

rsles

me

llom

bile

r

Fig

ur 6

:

Prin

sippskisse

indu

striens fire

revo

lusjo

ne

r

1.0

2.0

3.0

4.0

•M

eka

nise

ring

•V

ann

-og

dam

pkra

ft

•M

asse

-pro

duksjo

n,

sam

lebånds-

pro

duksjo

n•

Ele

ktrisitet

•D

ata

-m

askin

er

•A

uto

mat-

iserin

g

•«C

yber-

fysiske»

-syste

mer

Fig

ur 1

:

Marke

de

t for tin

ge

ne

s in

tern

ett i h

else

sekto

ren

(m

rdd

olla

r)

Fig

ur 2

:

An

tall e

nh

ete

r koble

t på n

ett i fo

lks h

jem

(mrd

)

Fig

ur 7

:

Ve

kst i årlig

tilsig

av

indu

strielle

ro

bo

ter

(tuse

n)

Fig

ur 2

:

Mob

iltele

fon m

ed b

atte

ri og n

ettve

rk ble

sagt å

væ

re d

et viktig

ste h

jelp

em

idde

let p

å flu

kt

Effe

ktiv spre

dnin

g a

v info

rmasjo

n ka

n m

edfø

re b

rå skift. S

am

funnsm

essig

bere

dska

p b

lir viktigere

Bes

kriv

els

e

▪I a

lt fra m

igra

sjon

, via te

rror o

g til fo

rmid

lingsø

konom

i gir d

igita

liserin

g stø

rre

en

drin

ger i a

dfe

rd. D

et b

lir viktige

re fo

r sam

funnet å

forstå

be

vege

lsen

e, o

g

utn

ytte ve

rktøye

ne

til inn

byg

ge

rne

s be

ste.

Ek

se

mp

ler o

g d

rive

re

▪F

orm

idlin

gsø

kono

mi (d

elin

gsø

kon

om

i) en

dre

r be

folkn

inge

ns a

dfe

rd

-F

orm

idlin

gsø

kono

mie

n e

r kjenn

ete

gn

et a

v en svæ

rt effe

ktiv, dig

ital ko

blin

g m

ello

m d

en

som

e

ttersp

ør o

g d

en

som

tilbyr e

n tje

ne

ste/e

t pro

du

kt. Fo

rmid

lingsø

kono

mie

n e

r i vekst, fig

ur 1

▪M

igra

sjon

frem

skynd

et a

v at «

alle

» h

ar sm

artte

lefo

ner, fig

ur 2

-V

ed h

jelp

av in

form

asjo

n g

jenn

om

sma

rttele

fone

r, kan flyktn

inge

r få o

g d

ele

me

r info

rma

sjon

om

alte

rna

tive ru

ter, d

estin

asjo

ne

r, fore

trukn

e re

isevilkå

r og tid

/sted fo

r kryssing a

v gre

nse

r

▪E

ffektivt sa

ma

rbeid

me

d b

org

ere

vha

dig

itale

kan

ale

r

-S

ykdom

: He

alth

Map

er e

t inte

raktivt, d

igita

l kart so

m vise

r løp

en

de

ove

rsikt ove

r smittso

mm

e

sykdom

me

r. Sykd

om

s-o

g lo

kasjo

nsd

ata

trekke

s auto

ma

tisk ut fra

10 0

00

dig

itale

kilder, h

ver

time

, me

d e

n n

øya

ktighe

t på 9

0 %

, figur 3

-T

erro

r: Fra

nske

myn

dig

he

ter la

nse

rte te

rrorva

rslingsa

pp

en

SA

IP1

i 201

6. P

ubliku

m få

r va

rsling o

m d

et e

r et te

rrora

ng

rep

i næ

rhete

n a

v der d

e e

r, og d

e ka

n e

nke

lt dele

varse

let

me

d sin

e ko

nta

kter. V

iktig ste

g p

å ve

ien, m

en ytte

rligere

forb

ed

ringe

r er n

ød

vend

ig. D

et to

k b

l.a. fo

r lang

tid å

varsle

ette

r an

gre

pe

t i Nice

, figur 4

Hva

så

for fo

rsk

nin

gs

-o

g in

no

va

sjo

nsp

olitik

k

▪H

vord

an

kan

forskn

ings-

og in

no

vasjo

nsp

olitikke

n fre

mm

e N

org

es b

ere

dska

p til

å h

ånd

tere

brå

skift i ad

ferd

, også

på

tvers a

v lan

de

gre

nse

r? H

vord

an ka

n

po

litikken

bid

ra til a

t vi utn

ytter te

kno

logiske

mu

ligh

ete

r til å o

pp

nå d

ette

?

S2 –

Dig

ital g

rup

pe

ad

ferd

på

virke

r org

an

iserin

ge

n a

v sa

mfu

nn

et

Sam

fun

n o

g in

div

id

17

1 S

AIP

= S

ystème d’alerte et d’inform

ation des populations

inF

utu

re a

na

lyse| U

nive

rsity of A

mste

rda

m | T

he

Gua

rdia

n | T

he

Te

leg

rap

h | H

ea

lth M

ap

| OE

CD

| TN

S G

allu

p

Fig

ur 4

:

Ve

d å

trykke p

å va

rsele

t på te

lefo

ne

n vil

publiku

m få

info

rmasjo

n o

m p

olitie

t er p

å

vei o

g h

vord

an

de ska

l forh

old

e se

g

Fig

ur 3

:

Ka

rt ove

r zika-u

tbru

dd

et i 2

01

6 p

å H

ealth

Map

I No

rge

i 201

6 b

en

yttet 1

av 6

se

g a

v

form

idlin

gstje

ne

ster.

Det e

r 75

%fle

re e

nn å

ret fø

r

Fig

ur 1

:

Ve

rde

ns ve

kstpote

nsia

l for

form

idlin

gsø

kono

mie

ns ve

rdi (m

rd. d

olla

r)

Med fre

mve

kst av e

t postfa

ktuelt sa

mfu

nn

1)vil in

form

asjo

nskyn

dig

het b

li viktigere

Bes

kriv

els

e

▪B

efo

lknin

gen m

å tre

nes i g

od

e, d

igita

le fe

rdig

hete

r, og e

vne

til å skille

ob

jektiv

viten

fra d

esin

form

asjo

n, fo

r å ku

nn

e ta

de

l i de

t dig

italise

rte sa

mfu

nnet

Ek

se

mp

ler o

g d

rive

re

▪D

igita

l kom

pe

tan

se o

g d

øm

me

kraft b

lan

t be

folkn

ingen e

r satsn

ingso

mrå

der,

bå

de

i EU

og i N

org

e, fig

ur 1

▪N

ord

me

nn

er flin

ke til å

ta i b

ruk n

y tekn

olo

gi, sa

mm

enlig

ne

t me

d re

sten

av

Eu

rop

a, fig

ur 2

-A

lder e

r viktigste

fakto

r for d

e so

m ikke

har h

øy d

igita

lkom

peta

nse

i No

rge. I a

ndre

land

sp

iller o

gså

øko

no

mi/u

tdan

nin

g e

n viktig

rolle

▪V

i får i ø

ken

de

gra

d få

r nyh

ete

r gje

nn

om

dig

itale

(og so

siale

) me

die

r. Det

forste

rker te

nd

ense

n m

en

neske

t ha

r til å sø

ke o

g tro

på

info

rma

sjon so

m

alle

red

e ko

rresp

on

dere

r me

d vå

rt ege

t, figu

r 3.

Hva

så

for fo

rsk

nin

gs

-o

g in

no

va

sjo

nsp

olitik

k

▪H

vord

an

kan

forskn

ings-

og in

no

vasjo

nsp

olitikke

n fre

mm

e d

em

okra

tisk tilga

ng

på

info

rmasjo

n o

g styrke

r vår e

vne

til å g

jen

kjenn

e «

alte

rnative

fakta

»? H

vord

an

ka

n p

olitikke

n b

idra

til at ku

nn

skap o

g fa

kta b

lir bre

dt e

ttersp

urt o

g a

nve

nd

t, sa

mtid

ig m

ed

en

styrket, d

em

okra

tisk utviklin

g?

S3 –

Dig

ital d

an

ne

lse b

lir viktig

ere

Sam

fun

n o

g in

div

id

18

1Po

stfaktu

ell sa

mfu

nn

: En

sam

fun

nsd

eb

att m

er fra

kob

let fra

fakta

. Arg

um

en

ter b

ase

rt på

å a

pp

elle

re til fø

lelse

r ua

vhe

ng

ig a

v om

de

er sa

nn

e e

ller ikke

inF

utu

rea

na

lyse | W

iki | EU

| Reg

jerin

ge

n i N

org

e | E

uro

pa

kom

misjo

nen

| IKT

Norg

e | P

ew

Rese

arch

Cen

ter, 2

01

5 | E

con

om

ist

Fig

ur 1

:

Arb

eid

me

d d

igita

l kom

peta

nse

i E

U o

g i N

org

e

Fig

ur 2

:

Dig

ital ko

mp

eta

nse

nivå

i No

rge o

g E

U

EU

gj.sn

itt

Le

de

nd

e n

asjo

ne

r gj.sn

itt

Norg

e

Lese

r innle

gg o

m p

olitikk so

m n

oen

gang

er e

r i tråd m

ed e

gne

menin

ger

Lese

r alltid

innle

gg o

m p

olitikk so

m

er i trå

d m

ed e

gne

menin

ger

An

del s

om

får n

yh

ete

r o

m p

olitik

k p

å F

aceb

oo

k

Ge

ne

rasjo

nY

Ge

ne

rasjo

nX

Ette

rkrigs-

ge

ne

rasjo

nen

Fig

ur 3

: An

de

l som

får n

yhete

r om

politikk via

F

ace

bo

ok

–o

g le

ser in

nle

gg

i tråd

me

d e

gn

e m

enin

ge

r

Dig

italise

ring a

v flere

om

råder g

jør sa

mfu

nnet o

g h

ver o

g e

n a

v oss m

er så

rbare

for d

igita

le o

verg

rep

Bes

kriv

els

e

▪T

råd

løsh

et, n

ettskylø

snin

ger

og kro

ppsn

ære

dig

itale

en

he

ter m

ed

store

m

en

gd

er p

erso

nlig

e d

ata

øke

r ha

ckerfa

ren o

g g

jør o

ss me

r utsa

tte fo

r dig

ital

he

ts og o

verg

rep

som

kan

forvre

nge

de

t offe

ntlig

e o

rdskifte

t.

Ek

se

mp

ler o

g d

rive

re

▪P

å e

t na

sjon

alt p

lan

øke

r an

talle

t statsre

late

rte h

acke

r-an

gre

p u

tført a

v p

erso

ner o

g g

rup

pe

r me

d u

like m

otiv, fig

ur 1

-M

åle

t for h

acke

r-ang

rep

er i ø

kend

e g

rad

dem

okra

tiske p

rose

sser, so

m vist ve

d b

l.a. h

ackin

g

av d

em

okra

ten

e i U

SA

og h

ackin

gfo

rsøk

mo

t Macro

ni F

rankrike

▪H

acke

ran

gre

p p

åvirke

r også

de

t åp

ne

de

mo

kratiske

ord

skiftet, o

g

me

nin

gsytre

re o

pp

leve

r i øke

nd

e g

rad

ne

tthe

ts og d

igita

le o

verg

rep

, figu

r 2

▪V

i øn

sker sø

mlø

se o

verg

an

ge

r me

llom

ulike

da

tam

iljø o

g ra

sk tilga

ng til d

ata

. D

ette

kom

bin

ert m

ed

sen

tralise

ring o

g sa

mlo

kalise

ring g

jør d

ata

me

r sårb

are

▪Te

kno

logie

r som

f.eks. b

lockch

ain

gir m

ulig

he

t for ø

kt sikkerh

et i h

ån

dte

ring a

v se

nsitive

da

ta, m

en

de

t kreve

s me

r forskn

ing p

å ko

ntro

ll-o

g

sikkerh

etsm

eka

nism

er ve

d tra

nsa

ksjon

er a

v da

ta u

ten

en

3. p

art

-V

ekst i d

ata

kraft til B

itcoin

gir e

t ekse

mp

el p

å ø

knin

g i o

mfa

ng

et a

v dette

(se fig

ur 4

)

Hva

så

for fo

rsk

nin

gs

-o

g in

no

va

sjo

nsp

olitik

k

▪H

vord

an

kan

forskn

ings-

og in

no

vasjo

nsp

olitikke

n fre

mm

e fo

rsknin

g o

g

sam

arb

eid

som

be

skytter o

ss mo

t dig

itale

an

gre

p? H

vord

an

kan

en

må

lrette

t po

litikk bid

ra til å

beskytte

ytringsfrih

ete

n o

g d

erm

ed

op

pre

tthold

e e

t nya

nse

rt o

ffentlig

ord

skifte?

S4 –

Dig

ital så

rba

rhe

t øke

r

Sam

fun

n o

g in

div

id

19

inF

utu

re a

na

lyse | D

igita

lt gre

nse

forsva

r, Lysn

e II-u

tvalg

et | F

ina

ncia

l Tim

es | D

eu

tsche

We

lle| O

EC

D

Fig

ur 1

:

An

tall cyb

era

ng

rep

mo

t NA

TO

-lo

kasjo

ne

r per m

åne

d

Fig

ur 2

:

Dig

itale

ove

rgre

p m

ot jo

urn

aliste

r og

reda

ktøre

r i No

rge

Fig

ur 4

:

Da

takra

ft til Bitco

in(A

nta

ll hash

kalku

lert p

er se

kund

)F

igu

r 3:

Virtu

alise

ring

av d

ata

øke

r

NORGES FORSKNINGSRÅD – FORESIGHT INNENFOR TRE TEMAOMRÅDER

KUNNSKAPSSYNTESE:

DIGITALISERING

MENON-PUBLIKASJON NR. 12/2017 Av Erland Skogli, Rune G. Nellemann og Lars Stemland Eide

Foto: Rolls-Royce Marine kontrollrom for

fjernstyring av autonome skip.


Sammendrag

Verden er i rask endring og i sentrum for endringen står digitalisering. Digitalisering gjennomsyrer alt fra

hvordan mennesker samhandler med hverandre i hverdagen til hvordan varer og tjenester blir produsert.

Digitalisering gir store muligheter for både offentlig sektor og næringslivet, og produktivitetspotensialet er

enormt. Nye markeder åpnes opp, og spesielt skillet mellom arbeidsintensive markeder og kapitalintensive

markeder sløres. Forskning og innovasjon vil være viktig for at Norge klarer å holde følge i utviklingen og sikre

et konkurransedyktig norsk næringsliv. Denne rapporten går igjennom muligheter og utfordringer

digitalisering skaper, med et spesielt fokus på tre utvalgte temaer: fremtidig «arbeidsdeling mellom menneske

og maskin», infrastruktur og sikkerhet. Rapporten fokuserer videre på områder innen digitalisering hvor Norge

har eller kan få et konkurransefortrinn, og hvordan forskning og utvikling kan bidra til å realisere dette.

Rapporten er første steg i en foresight-prosess i Forskningsrådet, og er ment som et generelt kunnskaps-

grunnlag innen digitaliseringstemaet for videre å kunne identifisere ett sett av relevante trender som selve

foresightøvelsen skal handle om. Dette kunnskapsgrunnlaget vil også representere en oversikt og innføring for

ikke-(digitaliserings)eksperter til bruk i forbindelse med utvikling av forsknings- og innovasjonspolitikk hvor

digitalisering er et relevant tema.

Digitalisering kan defineres som arbeidet med å utvikle ny og utnytte tilgjengelig teknologi for å gjøre tjenester

enklere, bedre og mer effektive. Videre omtales digitalisering ofte som en basisteknologi som er

sektorovergripende. Det vil derfor være lite hensiktsmessig å kun fokusere på enkelte næringer når man

diskuterer digitalisering, den vil spille en rolle i effektiviseringen av alle næringer. Det er hovedsakelig to grunner

til at digitalisering er produktivitetsfremmende. For det første er IKT-næringen i seg selv en produktiv næring i

stor vekst og som i dag sysselsetter om lag 100 000 personer i Norge og står for 5 prosent av Norges fastlands-

BNP (Menon, 2015). For det andre fører digital utvikling til store produktivitetsgevinster i andre næringer ved at

man optimerer produksjonskjeder og redefinerer arbeidsforholdet mellom menneske og maskin.

Norge rangeres jevnt over høyt på målinger av digitaliseringsgrad. Dette gjelder spesielt utbyggelsen av digital

infrastruktur. Samtidig plasseres vi høyt når det gjelder den generelle IKT-kompetansen i befolkningen, vi scorer

lavere når det gjelder avansert IKT-kompetanse (Digital Agenda for Norge, 2016). Få IKT-studenter kombinert

med en økende etterspørsel etter denne typen kompetanse vil være en mulig hemsko for norsk

produktivitetsutvikling. Generelt kan man si at Norge er langt fremme når det gjelder digital bredde, mens vi

fremdeles har litt å ta igjen når det gjelder digital spiss. Digital bredde gjør at vi tidlig kan adoptere nye endringer,

og en branding av Norge som en digital «testbed» vil kunne gjøre Norge til et attraktivt marked for store

internasjonale selskaper. Selv om Norge er langt fremme innen utvikling av enkelte digitale teknologier, som for

eksempel autonome maritime systemer, er vi bak naboland som Sverige og Finland på utviklingsområdet.

Forsknings- og innovasjonspolitikk vil her være viktig for at Norge ikke skal havne i bakleksa.

Ulike forskningsrapporter prøver å estimere hvordan arbeidsfordelingen mellom menneske og maskin kommer

til å se ut i fremtiden. Ekeland, Pajarinen og Rouvinen (2015) anslår at en tredjedel av den norske sysselsettingen

er i faresonen for å bli automatisert de neste 20 årene.

En viktig komponent i digitaliseringen av produksjon er tingenes internett. Tingenes internett refererer til

hvordan en økende andel av produkter og gjenstander er utstyrt med sensorikk og tilkoblingsmuligheter, noe

som gjør at de kan kommunisere med både mennesker og andre gjenstander. Det har i Norge allerede blitt utført

mye forskning tilknyttet tingenes internett, og vi er langt fremme på for eksempel innen utvikling og produksjon

av små og billige radioenheter til fremtidige mobilnett (Digital Agenda for Norge).


En annen viktig komponent i fremtidens produksjon er stordata. Innsamling av stordata er ofte muliggjort av

tingenes internett, og refererer til hvordan man kan analysere og dra nytte av store mengder informasjon som

man tidligere ikke har klart å sette i system. Stordata byr på store markedsmessige muligheter langs de fleste

deler av næringslivet, men også utfordringer. Norge er spesielt langt fremme innen bruken av stordata i

helsesammenheng, spesielt knyttet opp mot personlig medisinering.

Kunstig intelligens defineres som datasystemer som er «intelligente» i den forstand at de er i stand til å løse

problemer og lære av egne erfaringer. Utviklingen i kunstig intelligens tvinger oss til å tenke om igjen når det

gjelder hvilke typer arbeidsoppgaver som kan bli erstattet av maskiner. Videre utvikling og implementering av

kunstig er avhengig av teknologisk utvikling, men det stiller også store krav til samfunnets modenhet. Norge har

flere forskningsmiljøer innen kunstig intelligens, og vi er blant de første i Europa til å benytte kunstig intelligens

i diagnose-sammenheng.

Digital produksjon og avanserte produksjonssystemer handler om hvordan man kan benytte seg av digitalisering,

og gjerne de tre ovennevnte temaene, i produksjon. Innen avanserte produksjonssystemer snakker vi ofte om

blant annet 3D-printing, det industrielle internett og autonome produksjonsprosesser under fellesbetegnelsen

industri 4.0. Digital produksjon byr på store muligheter for norsk industri ved at vår komparative ulempe i form

av dyr arbeidskraft blir mindre viktig, og åpner opp for at mye av produksjon kan flyttes hjem til Norge.

Digitalisering spiller også en stor rolle innen infrastruktur. For det første har vi fysisk digital infrastruktur som

må ligge på plass for at vi skal kunne utnytte mulighetene digitalisering byr på, og her er Norge langt fremme.

Videre har Norge blitt pekt på som ett ideelt land for store datasentre, som trengs for å tilby skylagringstjenester.

Etablering av datalagringssentre i Norge vil kunne gi gode inntekter for Norge.

På den andre siden spiller digitalisering også en viktig rolle i utviklingen av annen kritisk infrastruktur. Buzz-

begrepene smarte byer og smarte samfunn handler om hvordan man bruker digital teknologi til å optimere for

eksempel vann og avløp og strømsystemene, og hvordan man kan koordinere disse til å fungere optimalt

sammen. Videre vil digitalisering spille en stor rolle i fremtidens transportteknologi. Autonome biler vil kunne

ta over for mye kollektiv transport, og autonome systemer innen godsleveranser vil redusere fraktkostnader

både på langdistanse- og kortdistanseleveranser.

Felles for den digitale utviklingen er at den stiller store krav til hvordan man forholder seg til og behandler

personvern. En stadig mengde personopplysninger er digitalt lagret, samtidig tingenes internett og stordata

muliggjør en type totalovervåkning og personanalyse som tidligere ikke har vært mulig. Utviklingstakten stiller

store krav til at myndighetene kontinuerlig har lover som dekker de relevante utfordringene, noe som tidvis har

vært en mangelvare i internasjonal sammenheng. I 2018 trår EUs General Data Protection Regulation i kraft, og

myndigheter og næringsliv har allerede startet arbeidet med å være beredt til å møte denne loven.

Digitalisering byr også på store utfordringer knyttet til digital sikkerhet. Når en stadig større del av kritisk

infrastruktur blir styrt av digital systemer, vil samfunnet også være sårbart ovenfor digitale angrep. Ettersom

Norge er langt fremme på digitaliseringsfronten vil man stå ovenfor flere nye utfordringer, uten å ha andre land

å se til for løsninger. Norge kan på denne måten bli et foregangsland for utfordringer som må løses i en

internasjonal kontekst.

Langtidsplan for forskning og utdanning 2015-2024 nevner digitalisering i svært liten grad, bortsett fra et lite

delkapittel om avanserte produksjonsprosesser. IKT nevnes samtidig kun som en underkategori til muliggjørende

teknologier, på lik linje med nanoteknologi og bioteknologi. Det kan hevdes at digitalisering har blitt viet

forholdsmessig lite oppmerksomhet i planen, i hvert fall sammenlignet med hvor viktig denne utviklingen synes

å være.


Innhold

SAMMENDRAG 1

1. FORESIGHTARBEID I NORGES FORSKNINGSRÅD 4 Foresightarbeid om digitalisering 4

2. KORT OM «DIGITALISERING» 5 Egenskaper ved digitalisering 5 Digitalisering i norsk perspektiv 5 Digitalisering i forsknings- og innovasjonsperspektiv 7

3. TEMAER 8

Arbeidsdeling menneske-maskin (IKT/robot) 8 3.1.1. Tingenes Internett 8 3.1.2. Stordata og stordata-analyse 10 3.1.3. Kunstig intelligens (AI) 11 3.1.4. Digitalisering av produksjon 12

Infrastruktur 13 3.2.1. Digital infrastruktur 13 3.2.2. IKT som del av annen infrastruktur 14

Sikkerhet 16 3.3.1. Personvern 16 3.3.2. Digital sikkerhet 17

4. KILDER 19

5. VEDLEGG 21

Sammendrag av utvalgte rapporter 21 5.1.1. NOU 2015:13 «Digital sårbarhet – sikkert samfunn» 21 5.1.2. Menon-rapport: «IKTs bidrag til økt verdiskaping i norsk næringsliv og det offentliges rolle som fasilitator for vekst

frem mot 2020» 22 5.1.3. Menon-rapport: Den norske IKT-næringens verdiskapningsbidrag 23 5.1.4. «Drømmeløftet: Digitalisering» 23 5.1.5. «Digitalisering og fremtidens arbeidsmarked» 24 5.1.6. Forskningsrådet: «Veien videre for IKT-satsing i Forskningsrådet» 25 5.1.7. Innovasjon Norge: «Drømmeløftet 2016 Smarte Samfunn» 26 5.1.8. Regjeringens digitaliseringsprogram: «På nett med innbyggerne» 28 5.1.9. Stortingsmelding 7 (2014-2015): «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning» 29 5.1.10. OECD: «Science, technology and innovation outlook 2016» 31 5.1.11. “Preparing the commission for future opportunities: Foresight 2030” 32 5.1.12. Europa-kommisjonen: “Digital Futures” A journey into 2050 vision and policy challenges” 32 5.1.13. Litteraturstudie om veksteffekter av IKT-infrastruktur 33


1. Foresightarbeid i Norges Forskningsråd

Forskningsrådet gjennomfører i 2017 tre foresight-prosesser i samarbeid med Menon Economics og inFuture

innenfor temaene digitalisering, innovasjon i offentlig sektor og markedsmulighetene knyttet til

klimautfordringer. Foresight-prosesser er her fremtidsstudier med et 2030-perspektiv. Hver prosess har som

hensikt å lede frem til vurderinger av hvordan norsk forskning og innovasjon bør prioriteres, organiseres og

gjennomføres på det aktuelle feltet. Det arrangeres en workshop for hvert tema hvor deltakerne vil være med

på å legge premissene for norsk forskning på viktige samfunnsområder. Sluttresultatet skal inngå som grunnlag

for innspill fra Forskningsrådet til revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning og for videreutvikling

av Forskningsrådets programmer på disse feltene.

For hvert av de tre temaene er det dannet en temagruppe bestående av fagpersoner hos Forskningsrådet for å

bidra til intern kompetansebygging og utnytte intern fagkompetanse innen de tre temaene.

Foresightarbeid om digitalisering

En rekke markeder endres som følge av digitalisering. Nye markeder og teknologier skapes samtidig som

eksisterende markeder og teknologier forsvinner. Dette gir muligheter for næringslivet. Forskning og innovasjon

kan spille en viktig rolle i å utløse potensialet digitalisering representerer og samtidig sikre et konkurransedyktig

norsk næringsliv. Kunnskap om hvilke markeder som er i endring og hvordan disse endrer seg er viktig for å

identifisere hvordan den næringsrettede forskningen i Norge skal innrettes. Denne foresight-prosessen fokuser

på områder der Norge kan tenkes å ha eller få konkurransefortrinn i internasjonale markeder.

Analysen har blitt hovedsakelig fokusert på tre temaområder, identifisert i samarbeid med temagruppen. Disse

områdene er arbeidsfordeling mellom maskin og menneske, infrastruktur og sikkerhet. Analysen har videre

hovedsakelig et fokus på hvilke muligheter og utfordringer temaene bringer for Norge, og hvordan forskning kan

være med på å løse dette.


2. Kort om «digitalisering»

Egenskaper ved digitalisering

Digitalisering kan defineres som arbeidet med å utvikle ny og utnytte tilgjengelig teknologi for å gjøre tjenester

enklere, bedre og mer effektive. Digitalisering spiller en stadig viktigere rolle i dagens samfunn og er

hjørnesteinen i den fjerde industrielle revolusjon, også omtalt som industri 4.0.

Digital teknologi blir ofte omtalt som en basisteknologi/generell bruksteknologi, på lik linje med for eksempel

dampmaskinen eller eksplosjonsmotoren, i den forstand at teknologien kan anvendes til svært mange formål.

Generelle bruksteknologier har vært viktige drivere til økonomisk vekst. IKT er også et nettverksgode. Et

nettverksgode er karakterisert ved at verdien av godet (for konsumenten) øker desto flere som bruker godet.

Videre kan IKT produsere digitale løsninger, som ikke kan produseres på annen måte. Slike goder kan

reproduseres uten ekstra kostnader. Disse egenskapene indikerer at omfattende introduksjon av IKT vil kunne gi

store produktivtetsgevinster. I tillegg foregår det enorme kvalitetsforbedringer med tilhørende prisfall for hver

ny generasjon IKT.

Digitalisering blir sett på som produktivitetsforfremmende av to grunner. For det første er IKT-næringen en

næring som har opplevd sterk økonomisk vekst både på etterspørsels- og tilbudssiden. En bransje i vekst

stimulerer i seg selv til økonomisk vekst. En analyse utført av Menon Economics (2015) viser at IKT-næringer i

seg selv sysselsetter over 100 000 personer og står for om lag 5 prosent av Norges fastlands-BNP. For det andre

er IKT en sektorovergripende teknologi og vekstfremmende i andre næringer. Innføring av elektroniske

regnskapssystemer, rapportering, styring av maskiner, planlegging, informasjonsutveksling og e-handel har

funnet sted etter overveielser om at alternativene er mer kostbare eller mindre lønnsomme. Følgelig har det

vokst frem en omfattende forskningslitteratur om de økonomiske konsekvensene av IKT. De første

forskningsresultatene om vekstbidraget fra IKT var skuffende. Samtidig med at IKT ble innført i bred skala overalt

i økonomien, var det økonomisk stagnasjon. Dette gjaldt USA fra 1970-tallet, europeiske økonomier i perioden

fra 1970 til 1990 og Japan fra omkring 1990. Den skuffende erfaringen med lav vekst samtidig med bred innføring

av IKT har fått tilnavnet «Solow-paradokset», eller produktivitetsparadokset eller Solow-paradokset. Robert

Solow påpekte dette allerede i 1987. Etter at amerikansk økonomi tok seg kraftig opp på slutten av 1990-tallet

ble mange optimistiske og mente at Solow-paradokset hadde forsvunnet. og IKT levde opp til forventningene

som vekstmotor. Jorgensen (2005) er pioner på moderne vekstregnskap, og hans analyser indikerer at store deler

av veksten i USA og G7-landene skyldes økt bruk av IKT. Tilsvarende resultater har blitt funnet av Jorgenson og

Stiroh (2000), Oliner og Sichel (2000) og Jorgenson (2001). Dette tyder på investeringer i digitale teknologier er

produktivitetsfremmende, men at man er avhengig av komplementære investeringer for at gevinstene skal

realiseres. For en mer inngående drøfting av digitalisering og økonomisk vekst, se Holmen et al. (2015).

Digitalisering i norsk perspektiv

Norge ligger på digitaliseringsfronten i verden. EUs Digital Economy and Society Index (2016) rangerer Norge på

2. plass for dagens nivå, og 3. plass for vekst. FNs internasjonale undersøkelse «United Nations e-Government

Survey (2014)» rangerer Norge på 13. plass. Norge scorer høyt på indikatorene kompetanse og digital

infrastruktur, men har falt fra 1. plass i 2008 til 18. plass i 2014 i kategorien digitale tjenester. Networked

Readiness Index (NRI) (World Economic Forum, 2016) måler hvor godt rustet et land er til å dra nytte av utvikling

innen informasjonsteknologi. Norge rangeres på en 4. plass og scorer spesielt høyt på infrastruktur, med blant

annet verdens best utbygde bredbåndsnettverk, og på bruk av internett. McKinsey Global Institute (2016)


analyserer digitalisering i lys av samspillet mellom global handel og fri flyt av digital innovasjon, og rangerer Norge

helt nede på en 36. plass.

Selv om rangeringene tegner et bilde av at Norge ligger relativt langt fremme innen digitalisering, faller Norge på

de fleste rangeringene dersom vi ser bort fra etablerte utdannings- og infrastrukturparametere. Hovedsakelig

ligger vi langt fremme på bredde, hvor en stor del av befolkningen er på et relativt høyt nivå når det gjelder digital

kompetanse og bevissthet. Kombinert med god digital infrastruktur har Norge mulighet til å ta i bruk ny teknologi

på et tidlig stadium. Dette gjør Norge til et attraktivt marked for aktører som ønsker å prøve ut nye løsninger, og

en branding av Norge som en digital «testbed» vil kunne sikre at vi får det nyeste innen teknologisk utvikling

tidlig. Likevel indikerer de ulike rapportene at Norge ikke er ledende når det gjelder kommersiell utnyttelse av

det digitale mulighetsrommet. MGI (2016) trekker spesielt frem lav internasjonaliserings- og eksportgrad som

mulige forklaringer på hvorfor uttellingen av den gode infrastrukturen er lav.

Digitale løsninger i stor grad like over hele verden. Norge er et lite land, og det er urealistisk å forvente at vi skal

være verdensledende på utvikling av alle digitale teknologier. Det ligger store verdier i det å ha spisskompetanse

og være verdensledende innen utvikling av enkelte teknologier, men man opplever ofte at «vinneren tar alt» i

utvikling av digitale løsninger, spesielt når løsningene er plattformbaserte. Dette gjør at andre sitter igjen

tomhendte. Norges befolkning har teknologisk kompetanse som kan fungere som et konkurransefortrinn i

teknologiutvikling. I dag ligger Norge langt fremme innen utvikling av enkelte digitale teknologier, og vi er blant

annet en ledende aktør på utviklingen av autonome maritime styresystemer.

I Norge har alle departement et ansvar for å fremme digitalisering innenfor sin sektor, mens Kommunal- og

moderniseringsdepartementet i tillegg har et samordningsansvar (Prop. 1 S 2015–2016). Norges nyeste

stortingsmelding på IKT-området er Digital Agenda for Norge (Meld. St. 27, 2015-2016). Denne har som formål

å presentere regjeringens overordnede politikk for hvordan IKT kan utnyttes til samfunnets beste.


Digitalisering i forsknings- og innovasjonsperspektiv

Digitalisering er veldig relevant i et forsknings- og innovasjonsperspektiv, både fordi digitalisering er

effektivitetsøkende og sikrer norsk konkurransekraft og fordi digitalisering kan endre selve grunnlaget for

hvordan vi forholder oss til forskning.

Norge er, som nevnt, et svært lite land i internasjonal sammenheng samtidig som digitaliserte løsninger er «like»

over hele verden. Det er urealistisk at vi skal være en ledende teknologiutvikler på «alle» områder, og derfor blir

det viktig å avdekke og prioritere områder hvor Norge har potensielle konkurransefortrinn. Mye av

verdiskapingen fra digitalisering handler om hvordan man tar i bruk og anvender de nye teknologiene, og

forsknings- og innovasjonsfokus på dette vil også være relevant i et norsk perspektiv.

En viktig egenskap ved digitalisering og digital teknologi er den svært høye endringstakten. Ifølge Law of

Accelerating Returns (Kurzweil, 2001) vil man i løpet det 21. århundre oppleve teknologisk fremgang tilsvarende

20 000 år, målt i endringstakten i 2001. En utfordring er hvordan man skal time investeringer i ny teknologi,

ettersom det alltid vil kunne dukke opp en ny og disruptiv teknologi. Endringstakten byr også på utfordringer i et

forskningsmessig perspektiv. Mye av forskningen innen digitale løsninger er etterspørselsdrevet, og handler i

stor grad om hvordan man best forstår kundens behov. Offentlig støttet forskning vil møte konkurranse fra

kommersielle aktører som sitter på bedre informasjon om kundenes behov. Den store konkurransen og høye

endringstakten vil kunne føre til at kommersialiseringsprosessen blir svært kort og at teknologien man utvikler

er utdatert allerede før man klarer å ferdigstille. Dette byr på utfordringer for hvordan man utformer

forskningspolitikk, og stiller spørsmålstegn ved den klassiske, lineære forskningsmodellen som benyttes i dag.

Spillereglene endres raskt, og det er dermed viktig å ha evnen til å snu seg raskt.

Digitalisering kan også endre hvordan vi forholder oss til og utfører forskning. Blant annet vil kunstig intelligens

og stordata skape et grunnlag for at maskiner kan ta over mye av forskningen (se kapittel 4.1.3 om kunstig

intelligens for mer om dette). Samtidig kan skybaserte IT-systemer som forskningsinfrastruktur gjøre at flere får

mulighet til å kjøre avanserte systemer og simuleringer og bearbeide en større mengde data. De nye mulighetene

innen forskning, muliggjort av digitalisering, refereres ofte til som Research 2.0.

I 2010 ble det utført forskning og utvikling innen IKT i Norge for omtrent 7,5 milliarder kroner (Forskningsrådet,

2013), og det er grunn til å tro at dette beløpet har økt siden den gang. Forskningsrådets forrige store satsing

innen IKT og digitalisering, VERDIKT, hadde som formål å produsere IKT-kompetanse og -verdiskaping i

verdensklasse gjennom delmålene kunnskapsbygging, kompetansebygging og innovasjon. Forskningsrådets nye

satsing innen digitalisering er IKTPLUSS, med hovedmål: «Satsingens hovedmål er å styrke kvalitet og øke

dristighet og relevans i norsk IKT-forskning ved å koble FoU-investeringene med nasjonale forutsetninger og

behov for IKT-forskning og innovasjon.»


3. Temaer

Arbeidsdeling menneske-maskin (IKT/robot)

Økonomisk teori om internasjonal handel er i stor grad basert på komparative fortrinn, hvor noen land blir

karakterisert som kapitalintensive mens andre arbeidsintensive. Industri 4.0 tvinger frem en ny tankegang ved

at maskiner tar over for menneskelig arbeidskraft, og dermed gjør det komparative fortrinnet til arbeidsintensive

land irrelevant.

Basert på den nyeste utviklingen innen maskinlæring og robotikk har Frey and Osborne (2013) utviklet en metode

for å estimere sannsynligheten for at en type jobb blir automatisert i fremtiden. De finner at 47 prosent av

eksisterende amerikanske arbeidsplasser sannsynligvis vil bli automatisert i fremtiden. Ekeland, Pajarinen og

Rouvinen (2015) benytter de samme sannsynlighetene på det norske arbeidsmarkedet. De finner at en tredjedel

av den norske sysselsettingen er i faresonen for å bli automatisert de neste 20 årene. Forskjellen fra USA

gjenspeiler yrkes- og næringsstruktur. Det trekkers frem at lavlønns- og lavkompetanseyrker er mest utsatt, men

at digitalisering likevel kommer til å spille en rolle innen alle typer yrker. En svensk rapport (Stiftelsen för

strategisk forskning, 2014) anslår at så mye som 53 prosent av svenske arbeidsplasser vil være borte innen 2034.

TNS Gallup og HR Norge har benyttet samme fremgangsmåte på det norske arbeidsmarkedet, og estimerer at

det vil ta 26 år før «gjennomsnittsjobben» er borte. Norske arbeidstakere estimerer selv at dette vil ta 70 år

(Arbeidslivindeksen, 2016). Dette gapet mellom ekspertenes og arbeidstakeres forståelse av virkeligheten

indikerer at norske arbeidstakere ikke klarer å ta inn over seg den raske endringstakten, noe som i seg selv kan

være hemmende.

Automatiseringen kan skape arbeidsledighet på kort sikt, ved at jobber blir automatisert raskere enn økonomien

klarer å tilpasse seg og skape nye jobber. Arbeidsmarkedet i OECD-land, med noen unntak, har levert

gjennomgående dårlig over en lengre periode. Dette har skapt debatt rundt digitaliserings rolle. Tidligere har

konsensus blant forskere og styresmakter vært at hver industrialiseringsbølge skaper flere jobber enn den

ødelegger. Ny forskning viser at dette ikke nødvendigvis er sant lenger (van Est og Kool, 2015), og at nåtidens

forhold fører til at enkelte innovasjoner ødelegger flere jobber enn de skaper. Også Brynjolfsson og McAfee

(2011), har pekt på digitalisering av arbeidsoppgaver som en mulig forklaring på den negative trenden i

arbeidsmarkedet. Det er vanskelig å avgjøre hvor stor del av dagens arbeidsledighet som skyldes digitalisering,

men flere land har begynt å forsøke å kvantifisere dette (EPTA, 2016).

Videre i dette kapittelet ser vi på fire undertemaer som vil spille inn i arbeidsforholdet mellom menneske og

maskin. I neste delkapittel skal vi se på tingenes internett og hvilke muligheter og utfordringer som følger dette.

Etterpå skal vi se nærmere på stordata, før vi går videre til kunstig intelligens. Det siste deltemaet omhandler

digitalisering av produksjon, eller såkalte avanserte produksjonssystemer, som i stor grad muliggjøres av de tre

foregående temaene. Alle temaene står ovenfor utfordringer knyttet infrastruktur og sikkerhet, men disse

utfordringene vil i hovedsak adresseres i senere kapitler.

3.1.1. Tingenes Internett

Tingenes internett refererer til alminnelige gjenstander som har tilkoblingsmulighet til internett. Tradisjonelt sett

har internett vært et sted man kobler seg til ved hjelp av datamaskiner, nettbrett eller smarttelefoner. De siste

årene har andre produkter, som for eksempel biler og hvitevarer, blitt utstyrt med sensorikk og

tilkoblingsmuligheter, slik at de kan kommunisere både med brukere, sentrale servere og med hverandre (p2p).


De kan rapportere om egen tilstand, og på denne måten optimere brukeropplevelsen. Tilnærmet alle foresight-

øvelser innen digitalisering behandler tingenes internett som et av hovedtemaene.

Fremtidsutsikter:

OECD (2016) estimerer at antallet tilkoblede enheter i OECD-landene vil øke fra 1 milliard i 2016 til 14 milliarder

i 2022. På verdensbasis estimeres det en økning fra 15 milliarder tilkoblede enheter i 2015 til 50 milliarder i 2020

(FN, 2016). McKinsey Global Institute (2015) estimerer at årlig verdiskaping fra tingenes internett vil være et sted

mellom 3,9 og 11,1 billioner USD i 2025. Andre tilgjengelige estimat foreslår at IoT vil bidra med 10-15 billioner

USD i løpet av de neste 20 årene (Evans og Anninziata, 2012)

OECD (2016) trekker frem helsesektoren som et av de områdene hvor de forventer at tingenes internett vil spille

en avgjørende rolle. For eksempel vil det være mulig å levere bedre helsetjenester og dermed sikre bedre helse

ved bruk av indre og ytre kroppssensorer til både personlig helseovervåkning og profesjonelle helsesystemer.

Spesielt behandling av kronisk syke pasienter vil kunne oppleve et oppsving. Videre nevnes avanserte

produksjonssystemer, strømnett og transport som viktige områder. Disse omtales senere i rapporten. FN (2016)

fokuserer på mulighetene tingenes internett kan gi i utviklingsspørsmål. For eksempel vil bruk av sensorikk i

helsesektoren blant annet kunne stanse epidemier tidlig, mens bruken av vann og elektrisitet vil kunne optimeres

i områder hvor dette er kritisk. Europa-kommisjonen (2014) identifiserer tingenes internett som en av

hovedfaktorene for å kunne lykkes med målet om å oppnå et felles digitalt marked innad i Europa. Smarte hus,

smarte byer, transport, energi og landbruk blir trukket frem som fokusområder. Åpne løsninger anses som en av

nøkkelfaktorene for å ta ut potensialet av tingenes internett. McKinsey Global Institute (2015) analyserer

muligheter knyttet til tingenes internett og kommer frem til at business-to-business-applikasjoner har større

verdiskapingspotensial enn konsument-applikasjoner. Samtidig forventes det i all hovedsak at det vil være

sluttbrukerne får økt nytte. Tingenes internett vil også kunne føre til store endringer i konkurransegrunnlaget for

mange bedrifter, og muliggjøre nye businessmodeller. Blant annet vil bruken av sensorer gjøre måling av

kapitalslit enklere, noe som vil bidra til en mer korrekt prising.

OECD (2016) vektlegger god infrastruktur som en forutsetning for å realisere potensialet av tingenes internett. I

tillegg er en videre reduksjon i pris på forskjellige typer hardware nødvendig. Dette gjelder for eksempel MEMS-

sensorer og radiofrekvensidentifikasjonsutstyr, selv om prisen på førstnevnte allerede har falt med 30-70 prosent

de siste 5 årene (MGI, 2015). McKinsey trekker også frem interoperabilitet, samarbeid mellom ulike typer

produkter og systemer, som nødvendig for at minst 40 prosent av det estimerte verdiskapingspotensialet skal

realiseres. Utfordringer med tanke på sikkerhet og personvern diskuteres senere i rapporten.

Norge: Norge ligger langt fremme på teknologier som skal til for å kunne utnytte potensialet av tingenes

internett, som for eksempel utvikling og produksjon av små og billige radioenheter til fremtidige mobilnett

(Digital Agenda for Norge 2016). Videre må Norge være aktive i det regulatoriske arbeidet rundt tingenes

internett. Det bør satses på universelle standarder, og ikke skreddersydde og proprietære løsninger, ettersom

lukkede og unike plattformer på sikt kan føre til redusert fleksibilitet og nytte for forbrukerne. Tingenes internett

står ikke spesifikt nevnt i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024, men har fått en sentral plass

i Forskningsrådet egen Veien videre for IKT-satsing i Forskningsrådet (2013). Blant annet var satsingsområdet

Fremtidens internett den satsingen som mottok mest støtte i løpet av IKT-programmet VERDIKTs siste fem år, og

forskning relatert til tingenes internett mottok totalt 103 millioner kroner.


3.1.2. Stordata og stordata-analyse

Stordata (Big data) er data som er større enn det klassiske databaseprogrammer klarer å samle, lagre, håndtere

og analysere (McKinsey, 2011), og referer til den enorme datamengden som er tilgjengeliggjort av økende

overvåkning og tingenes internett. Stordataanalyse handler om hvordan man analyserer og drar nytte av denne

datamengden. I dag genererer forbrukere daglig enorme mengder digital informasjon gjennom kommunikasjon,

nettsurfing, kjøp, deling og søking. Denne informasjonen kan potensielt være av enorm verdi dersom den

benyttes riktig. God utnyttelse av stordata vil blant annet være avgjørende for å realisere verdiskapings-

potensialet til tingenes internett.

Framtidsutsikter:

Veksten i data som blir lagret er eksponentiell, og er forventet å vokse fra 3 zettabytes i 2013 til 40 zettabytes

innen 2020 (IDC, 2012). Markedet for tjenester, programvare og maskinvare knyttet til stordata er forventet å

vokse fra 18,3 milliarder dollar i 2014 til 92,2 milliarder dollar i 2026 (Wikibon, 2016). Videre er inntektene fra

stordata og stordataanalyse forventet å vokse fra 122 milliarder dollar i 2015 til 187 milliarder dollar i 2019(IDC,

2016). Dette tilsvarer en vekst på over 50 prosent i løpet av en femårs-periode.

Stordata kan optimalisere produksjon og kartlegging av kunders behov. OECD (2016) trekker derfor frem stordata

som en nøkkelfaktor for innovasjon og suksess for den enkelte bedrift. Samtidig er mulighetene også store for

offentlig sektor, hvor stordata kan brukes til å forbedre offentlig politikk og tjenestetilbud. Innen 2030 genereres

det en så stor mengde «real-time»-data at kunnskapsgrunnlaget for all vitenskap, ingeniørkunst og teknologi vil

endres (Europa-kommisjonen, 2014). Dataene vil danne fundamentet man bygger all innovasjon og

produktutvikling rundt, spesielt innen skreddersydde produkter. FN (2016) trekker spesielt frem hvordan

stordata kan bidra med statistiske indikatorer for sosiale og økonomiske analyser. De anbefaler nasjonale

myndigheter å utvikle en strategi for hvordan stordata kan brukes til å forbedre nasjonal utvikling.

Kompetanse og verktøy til å analysere er hovedutfordringen knyttet til å realisere potensialet av stordata.

Etterspørselen etter dataspesialister vil raskt overstige dagens tilbud og utdanningskapasitet (OECD, 2016). Innen

2018 vil det mangle mellom 140 000 – 190 000 dataspesialister, samt 1,5 millioner mellomledere som klarer å

utnytte mulighetene stordata tilbyr (Atlantic Council, 2013). Det må samtidig utvikles klare retningslinjer for

hvem som har eierrettighetene til dataene.

Norge:

I mai 2015 presenterte EU-kommisjonen sin strategi for utvikling av et digitalt indre marked, som skal sørge for

at Europa klarer å utnytte potensialet av digitalisering (Europa-kommisjonen, 2015). Her trekkes det spesielt

frem mulighetene knyttet til stordata, og hvordan disse kan realiseres. Digital agenda for Norge (2015) slår fast

at Norge skal aktivt være en del av dette indre markedet, og trekker spesielt frem stordata som et relevant

område. Digital Agenda for Norge trekker videre frem stordata som et viktig område for Norge, og trekker frem

at myndighetene har som oppgave å sørge for de nødvendige rammebetingelsene både for å legge til rette for

bruken av stordata, men samtidig hindre misbruk. I november 2014 ble det opprettet et eget forskningssenter i

Norge, Big Insight, med mål om å utvikle metoder og verktøy for å sammenstille og behandle stordata for privat

og offentlig sektor. Samtidig har forskningsrådets IKT-satsing IKTPLUSS bevilget store summer til flere prosjekter

som fokuserer på stordata. Et eksempel er BIGMED, som tar sikte på å benytte stordata i kombinasjon med

gensekvensering til å utvikle persontilpasset medisin, mens forskningsprosjektet Ars Forensica søker å benytte

digital etterforskning og stordata til å etterforske spesielt finansiell kriminalitet.


3.1.3. Kunstig intelligens (AI)

Kunstig intelligens (Artificial Intelligens, AI) kan defineres som datasystemer som er «intelligente» i den forstand

at de er i stand til å løse problemer og lære av egne erfaringer. Dette blir muliggjort blant annet gjennom en

kombinasjon av stordata, skylagring, maskinlæring og tingenes internett. Kunstig intelligens gir programvare og

maskiner muligheten til å operere som selvstyrte og uavhengige agenter. Statistiske metoder og fokus på

dataanalyse har ført til et gjennombrudd innen kunstig intelligens ved at man, i stedet for å prøve å gi maskinene

et utfyllende sett med ordre, gis maskinene mulighet til å «lære» av tidligere erfaringer. På denne måten kan de

beregne sannsynlighetsfunksjoner som de baserer fremtidige avgjørelser på. Deloitte (2016) skiller mellom tre

typer, eller stadier, av kunstig intelligens. Smal kunstig intelligens (Artificial Narrow Intelligence, ANI) er der vi er

i 2016. Denne typen kunstig intelligens er kapabel til å utføre enkeltoppgaver på et svært avansert nivå, men

evner ikke å utføre oppgaver den ikke er designet til. Generell kunstig intelligens (Artificial General Intelligence,

AGI) er kunstig intelligens på menneskelig nivå, og flere spår at man vil kunne åpne dette stadiet rundt år 2040.

Den siste typen er kunstig superintelligens (Artificial Super Intelligence, ASI), som kan bli mange milliarder ganger

smartere enn et menneske. Gitt Law of Accellerating Returns kan denne typen kunstig intelligens oppstå timer

eller dager etter man har oppnådd generell kunstig intelligens.

Framtidsutsikter:

I dag benyttes kunstig intelligens i omtrent 1500 amerikanske selskaper, noe som utgjør under 1 prosent totalt

antall mellomstore og store selskaper (Tech Emergence, 2016). Ifølge Bank of America Merril Lynch estimeres

markedet for kunstig intelligens å stige fra omtrent 58 milliarder dollar i 2014 til over 150 milliarder dollar i 2020.

Maskinlæring og kunstig intelligens kommer til å ta over en rekke arbeidsplasser og revolusjonere produksjon

(OECD, 2016). Dette gjelder ikke bare manuelt arbeid, men også i økende grad administrativt, kognitivt og

analytisk arbeid, så lenge arbeidet inneholder rutinemessig komponenter. Samtidig byr kunstig intelligens på

store effektiviseringsgevinster, og en analyse fra Accenture (2016) estimerer at kunstig intelligens kan doble de

økonomiske vekstratene i utviklede land innen 2035.

Kunstig intelligens står ovenfor utfordringer knyttet til utviklingen av teknologi og utfordringer knyttet til

samfunnets modenhet. OECD (2016) trekker spesielt frem skyldfordelingsspørsmål når den kunstige

intelligensen gjør feil. Samfunnet vil sannsynligvis være mindre åpne for blant annet feildiagnoser gjort av

roboter enn av medisinsk personell, og det er uklart om skaperen, kontraktøren, programmereren eller eieren

skal stå ansvarlig for dette. Det å utdanne personer med evner og kunnskap til å ta de riktige avgjørelsene

vedrørende når og om det er riktig å ta i bruk kunstig intelligens, vil dermed være viktig for å klare å realisere

potensialet.

Norge:

Kunstig intelligens har ikke blitt viet mye oppmerksomhet i ulike offentlige utredinger om digitalisering. Digital

Agenda for Norge trekker frem at kunstig intelligens kan bidra til å endre hvordan det offentlige driver

tjenesteproduksjon i fremtiden, mens Langtidsplan for forskning og utdanning 2015-2014 ikke nevner kunstig

intelligens i det hele tatt. Likevel forskes det aktivt på kunstig intelligens i Norge, og i 2016 opprettet blant andre

Telenor og SINTEF et nytt laboratorium på NTNU som skal dedikeres til forskning på kunstig intelligens. I

forbindelse med åpningen beskriver SINTEF kunstig intelligens som et område hvor norske bedrifter kan ta en

internasjonal rolle, og at AI-laben derfor vil jobbe tett med industrien, forskningsinstitusjoner, akademia og

gründere. Videre har en av verdens fremste aktører innen kunstig intelligens, IBM, etablert et samarbeid med

Oslo Cancer Cluster, hvor maskinen Watson aktivt benyttes i diagnosearbeid. Watson bidrar her med å

prosessere og utnytte store mengder data, inkludert personlige genetiske data, til å se sammenhenger som det


er vanskelig for et menneske å avdekke. Dette danner grunnlaget for diagnose og behandling som Watson

foreslår i samarbeid med en lege.

3.1.4. Digitalisering av produksjon

Digitalisering har påvirket og kommer til å påvirke hvordan man produserer og tilbyr varer og tjenester. Digital

produksjon er ofte tilrettelagt av tingenes internett, stordata og kunstig intelligens, og handler om hvordan man

benytter seg av disse mulighetene i produksjon. Der mye produksjon historisk sett har blitt sett på som

arbeidsintensivt og gjerne har vært lokalisert i lavlønnede land, ser vi nå en vridning mot at produksjon blir mer

kunnskapsintensivt og kapitaldrevet. Vi ser allerede en trend ved at Norge, som en kunnskaps- og kapitalrik

nasjon, begynner å hente en del produksjon som tidligere har blitt outsourcet tilbake til landet. Denne typen

«homesourcing» tilbyr store muligheter for Norge til nok en gang å bli et produserende land. Digital produksjon

deles videre ofte inn i to forskjellige kategorier:

3D-printing: 3D-printing, eller additiv tilvirkning, er teknologi som tillater produksjon av tredimensjonale objekter

tilsvarende en vanlig printer skriver ord og bilder på papir. 3D-printing hopper over flere steg i

produksjonsprosessen, reduserer avfallsmateriale og energiforbruk, og muliggjør lettere og mer solide produkter

(Europa-kommisjonen, 2014). 3D-printing reduserer kostnadene ved å produsere spesialtilpassede produkter,

samtidig som den gjør fremstilling av modeller og prototyper billigere. Generelt er 3D-printing lønnsomt dersom

det produseres varer av høy kompleksitet, lavt volum og med behov for spesialtilpasning.

Smarte fabrikker/smart produksjon: Bruken av tingenes internett, stordata, maskinlæring og kunstig intelligens

i produksjon muliggjør til autonome og automatiserte produksjonsprosesser som både styrer og forbedrer seg

selv ved hjelp av sensorer og kommunikasjonsmuligheter. Informasjon fra en produksjonsrunde distribueres

innad i produksjonsprosessen, og kan dermed reparere feil, forbedre ressursbruk og kvalitet, og redusere avfall.

Det industrielle internett har allerede vist seg å føre til gjennomsnittlige kostnadsbesparelser på 18 prosent,

samtidig som det også kan bidra til effektive prosesser, bedre kundeservice og raskere beslutningstaking

(Vodafone, 2015).

Framtidsutsikter:

Det er forventet at markedet for 3D-printing vil oppleve stor vekst i årene fremover. Ifølge Gartner vil markedet

mer enn dobles hvert år i årene mellom 2015 og 2018, og dermed ende opp med 2,3 millioner enheter i 2018.

Wohlers (2014) anslår at inntekter fra 3D-printing vil stige fra 3 milliarder dollar i 2013 til 12,8 milliarder dollar i

2018 og mer enn 21 milliarder dollar i 2020. Markets and Markets (2016) estimerer at markedet for smarte

fabrikker vil vokse fra omtrent 40 milliarder dollar i 2016 til omtrent 75 milliarder dollar i 2022.

Ifølge OECD (2016) vil 3D-printing bli spesielt viktig innen helse, medisin og bioteknologi. Printing av

menneskelige kroppsdeler er under utvikling, og det spås at 3D-printede menneskeceller vil kunne erstatte

dyretesting innen 2018 (Faulkner-Jones, 2014). Et annet mulig anvendelsesområde kan være bioprintet kjøtt fra

levende celler. FN (2016) trekker frem betydningen av 3D-printing for bærekraftig utvikling, og peker på at 3D-

printing i utviklingsland kan føre være et innovasjonsverktøy. 3D-printing kan også vise seg å bli en disruptiv

teknologi ved at alle kan bli sine egne produsenter.

Samtidig er det viktig å løfte blikket og ikke være forutinntatt. Antakelig kan produksjon av tilnærmet alle

typer varer og tjenester automatiseres. Mens vi tidligere tenkte at maskiner kom til å ta over for manuelt og


gjerne lavutdannet arbeid, kan vi ikke lenger se bort fra at også kunnskapsintensivt og kreativt arbeid står i fare

for å bli automatisert.

Norge:

Norsk vareproduserende eksportindustri har, blant annet takket være lønnspresset skapt av oljen, hatt stadig

vanskeligere konkurransevilkår siden 1970-tallet. På tross av dette har enkelte industrier, blant annet

metallvareindustrien og verft- og verkstedindustrien klart seg meget godt i internasjonal konkurranse de siste

årene. I tillegg har Norge et ledende miljø innen høyteknologiske produkter til blant annet forsvarsindustrien.

Når disse industriene har klart seg bra, på tross av uheldige konkurransevilkår, tyder det på en tilpasningsevne

som bør kunne kombineres godt sammen med mulighetene industri 4.0 tilbyr. I tillegg står subsea-industrien

frem som et område hvor mange av teknologiene fra industri 4.0 vil være anvendbare, på grunn av krav om høy

ytelse og pålitelighet samt lave kostnader.

Digital Agenda for Norge slår fast at regjeringen vil legge til rette for innovasjon og verdiskaping ved å sørge for

at de næringsrettede virkemidlene også er tilgjengelige for IKT-bedrifter. Videre er det annonsert en ny

stortingsmelding som spesifikt adresserer industriens digitale utfordringer som er ventet tidlig i 2017.

Forskningsrådets har flere satsingsområder som rører innom feltet avansert vareproduksjon, hvorav den største

enkelsatsingen på området er SFI Manufacturing. Lokalisert ved SINTEF Raufoss er SFI Manufacturing et

tverrfaglig forskningssenter som fokuserer på økt konkurransekraft for norsk industri, og har en visjon om å vise

at bærekraftig og avansert produksjon av varer i et høykostland som Norge er mulig. Videre har Norsk Industri

tatt initiativ til å opprette arbeidsfellesskapet «Industri Futurum – Fremtiden produsert i Norge», inspirert av

Tyskland og deres Industrie 4.0. Industri Futurum har som mål å øke norsk konkurransekraft ved å ta i bruk og

dele kunnskap om de mulighetene digitale teknologier tilbyr innen produksjon.

Infrastruktur

3.2.1. Digital infrastruktur

Infrastruktur defineres som grunnmuren som må være på plass for at samfunnet skal fungere. Digital

infrastruktur er infrastruktur som må ligge til grunn for å realisere potensialet av digitale løsninger. God digital

infrastruktur fører til økonomisk vekst, og vil antakelig bli viktigere i tiden fremover når digitaliseringstakten øker.

Bredbåndsutbygging: Bruk av de mest avanserte IKT-løsningene krever tilsvarende god IKT-infrastruktur. Stadig

mer avansert IKT krever derfor stadig mer avansert bredbåndsinfrastruktur, både med tanke på

overføringshastighet og nettverkskapasitet. Per dags dato har Norge verdensledende bredåndsinfrastruktur.

Høye priser medfører likevel en samfunnsmessig underutnyttelse av de raskeste overføringsteknologiene. Dette

skyldes at utbyggingen gjennomføres av private utbyggere som skal se fortjenestemuligheter i nye

utbyggingsprosjekter. Det offentlige gir tilskudd til infrastrukturutbygging i distriktene. Den realisert

bredbåndsdekningen i Norge er samtidig god i internasjonal målestokk, spesielt med tanke på hvor spredt

befolkningen bor. Dekningen er best på det sentrale Østlandet og på Sør-Vestlandet og lavest på Nord-

Vestlandet, i Innlandet og i Nord-Norge (Menon, 2015).

Skylagring: I verden vokser internettrafikk med 40 prosent årlig. En stadig større andel av trafikken går over fra å

være støttet av tradisjonelle datasentre nært brukeren til store og desentraliserte skybaserte datasentre (Cisco,

2016). Markedet for skybasert prosessorkraft vil vokse kraftig i årene fremover. Norge er en ideell lokalisasjon


for denne typen datasentre, grunnet klima, geofysisk stabilitet og tilgang til billig fornybar energi (se blant annet

Energi Norge, 2016). Våre naboland har allerede klart å tiltrekke seg store internasjonale aktører som Google og

Facebook. At store internasjonale aktører etablerer seg vil gi store positive økonomiske effekter. BCG (2014)

finner at Facebook sine datasentre i Sverige vil gi en verdiskapingseffekt på opp mot 1 milliard euro innen 2020,

i tillegg til sysselsetting 2200 arbeidere.

Norges digitale infrastruktur: Digital infrastruktur inkluderer hvordan IKT benyttes av det offentlige, både

gjennom kommunikasjon mellom ulike etater og mellom det offentlige og befolkningen. McKinsey ved

Dilmegani, Korkmaz og Lundqvist (2014) fremhever betydningen av en bred offentlig tilnærming til digitalisering.

Digital dybde i hvert enkelt ledd er nødvendig for effektiviseringen av det offentlige. De fremhever

digitaliseringen av Government Digital Service i Storbritannia som suksesseksempel. Videre påpeker McKinsey at

mer omfattende data av bedre kvalitet kan bidra til å bedre beslutningsgrunnlag, dersom dataene tilrettelegges

for bruk. CapGemini Consulting og Agenda Kaupang (2014) finner et effektiviseringspotensial ved en mer

rasjonell ressursbruk i hele departementsfellesskapet ved bedre bruk av teknologi og moderne

samhandlingsverktøy.

Fremtidsutsikter:

Markedsmulighetene innen digital infrastruktur er i hovedsak knyttet til skylagringstjenester. Det er forventet at

skylagringstjenester vil bidra til global verdiskaping med 250 milliarder euro i EU i 2020. Dette tilsvarer 940

milliarder euro i perioden 2015-2020 (Europa-kommisjonen, 2014). Skylagringstjenester kan også strukturelt

endre økonomien. I EU (Europa-kommisjonen, 2014) forventes det 400 000 nye SMBer som følge av lavere

etableringskostnader på grunn av skylagringstjenester.

Norge: Det er lagt til rette for at dette i Norge, blant annet ved at regjeringen senket elavgiften for datasentre

fra 14,15 øre per kWh til 0,48 øre per kWh. Kommunal- og moderniseringsdepartementet publiserte i 2016 en

strategi for skyløsninger med mål om å synliggjøre mulighetene skybaserte løsninger tilbyr for både myndigheter

og bedrifter i Norge.

3.2.2. IKT som del av annen infrastruktur

Velfungerende infrastruktur er viktig innen alle deler av samfunnet. Infrastrukturutvalget (NOU 2006:6) peker på

el-kraft, el-kommunikasjon, vann og avløp, transport, olje og gass og satellittbasert infrastruktur som kritisk

infrastruktur. Selv om dette ikke nødvendigvis er det vi omtaler som digital infrastruktur, opplever vi en

digitalisering av denne infrastrukturen.

Smarte byer og smarte samfunn: En stadig større del av verdens befolkning bor i byer. Utfordringer knyttet til

blant annet forurensing, boligmangel og infrastruktur blir dermed større og effektive løsninger innen transport

og kommunikasjon, bruk av energi og vann, avfallshåndtering, sikkerhet og velferdstjenester blir viktig. Smarte

byer og smarte samfunn handler om hvordan man bruker digitalisering til å løse disse problemene, gjennom

bedre samarbeid mellom ulike typer myndighetsoppgaver og bedre kommunikasjon med innbyggerne.

Digitalisering av transport vil endre hvordan vi ser på transportinfrastruktur, og vil være en viktig del av smarte

samfunn. Autonome systemer vil i fremtiden bli en avgjørende del av transportinfrastrukturen. Selvkjørende

personbiler vil spille en viktig rolle, og allerede nå blir alle Teslabiler produsert med all maskinvare som er

nødvendig for autonom kjøring. De første fullstendig autonome kjøretøyene er forventet å være på veiene innen

2025 (BCG, 2016). Andre rapporter estimerer at dette vil skje enda tidligere, og samferdselsminister Solvik-Olsen

mener at vi vil se selvkjørende biler på norske veier allerede innen 3-5 år. Det forventes at autonome kjøretøy


også vil tas i bruk innen godstransport. Mercedes forventer å ha den første selvkjørende tungtransporten på

veien innen 20251. En annen teknologi som vil benyttes for godstransport er autonome droner. Allerede i dag er

teknologien klar, og Amazon gjennomførte første droneleveransen i et prøveprosjekt i desember 2016. Droner

har blitt pekt på som en mulig løsning på «last-mile»-problematikken, hvor kostnadene forbundet med den siste

delen av leveranser er uforholdsmessig høye sammenlignet med resten av distansen.

Fremtidsutsikter:

Marked: Det globale smart city-markedet tilsvarer en markedsmulighet på over 13 000 milliarder kroner i løpet

av de neste fem årene (Frost & Sullivan, 2013), noe som gjør byer til attraktive senter for innovasjon. Det er

forventet at størsteparten av dette markedet vil være offentlige myndigheter. Andre analyser har vurdert

potensiale innen smarte byer i lys av antall tilkoblede enheter (Gartner, 2015). Største potensialet ligger her i

smarte hjem og smarte næringsbygg, noe som vil presentere omtrent 80 prosent av de tilkoblede enhetene,

mens transport og infrastruktur utgjør 13 prosent. Når det gjelder transport estimerer BCG (2016) at markedet

for autonome kjøretøy vil være 42 milliarder dollar i 2025 og 77 milliarder dollar i 2035, målt i omsetning.

Muligheter: Innovasjon Norge (2016) peker spesielt på muligheter for digitalisering innen styring av infrastruktur

for knappe ressurser som vann og energi, samt innen renovasjon. Det trekkes frem at Norge er et attraktivt

marked for innovative løsninger innen smarte samfunn, ettersom vi har en godt utviklet digital infrastruktur og

en befolkning som er åpen for endring. Videre er det forventet at autonome kjøretøy vil føre til en revolusjon

innen offentlig transport. VDV (2015) peker på at autonomisering av biler vil gjøre biler til et mer attraktivt

framkomstmiddel, og utlikner mange av de fordelene som gjør offentlig transport attraktivt i dag. De estimerer

at man ved et nettverk av selvkjørende biler som opererer kontinuerlig kun vil trenge 1/10 av dagens bilpark for

å dekke behovet for transport i byer.

Utfordringer: Innovasjon Norge (2016) trekker frem de største utfordringene knyttet til å utløse potensialet av

smarte byer og samfunn til å være riktig og god koordinering og en helhetlig tankegang når det kommer til

offentlig innkjøp. Når det gjelder transport og autonom kjøring, står man først og fremst ovenfor en del

samfunnsmessige utfordringer før man opplever en kommersialisering. Dette er utfordringer både knyttet til

skylddeling ved ulykker og etiske dilemmaer når det kommer til umulige prioriteringer i ulykkessituasjoner. Vi ser

imidlertid at norske myndigheter er på ballen, og i desember 2016 åpnet regjeringen opp for utprøving av

førerløse busser på norske veier. Videre finnes det også en del sikkerhetsmessige spørsmål knyttet til

digitalisering av infrastruktur, men dette kommer vi tilbake til i kapittelet om digital sikkerhet.

Norge: Forskningsrådet etablerte i 2016 et eget program kalt BYFORSK. Dette programmet har som mål å levere

ny innsikt og nye løsninger som skal bidra til attraktive, bærekraftige og økonomisk levedyktige byområder. I

2014 etablerte NTNU forskningsprogrammet Smart Cities med mål om å oppsøke, identifisere og utvikle

teknologi og design som passer inn i Smarte byer-konseptet. Dette prosjektet har blant annet som formål å øke

norsk deltakelse i EU-prosjekter knyttet til energieffektive/smarte byer og tettsteder. Videre har Forskningsrådet

en egen satsing på forskning og innovasjon innen transportområdet, TRANSPORT. Målet er å bidra til ny kunnskap

og innovasjoner for fremtidens transportsystemer, slik at disse blir økonomisk, sosialt og miljømessig

bærekraftig. I tillegg har vi næringsklyngen NCE Smart Energy Markets i Østfold som en ledende aktør innen

smart energi og smarte byer. Næringsklyngen er blant annet delaktig i flere store internasjonale

forskningsprosjekter på området, som EMPOWER, PERMIDES OG INVADE.

1 https://www.mercedes-benz.com/en/mercedes-benz/innovation/the-long-haul-truck-of-the-future/


Autonome transportsystemer er i tillegg et område hvor Norge allerede er langt fremme på teknologi-

utviklingssiden, spesielt innenfor førerløse skip. Blant annet har Kongsberg Gruppen startet arbeidet med det

som i 2018 skal bli verdens første fullskala autonome skip til kommersielt bruk2. I tillegg har norske myndigheter

lagt til rette for utvikling av denne typen skip, ved å åpne for testing av autonome skip i Trondheimsfjorden.

Sikkerhet

3.3.1. Personvern

Digitalisering fører med seg utfordringer for personvern. Sensitive opplysninger som kredittkortinformasjon og

helseopplysninger sendes frem og tilbake over internett. Myndigheter overvåker nettaktivitet for å avdekke

potensielle trusler, og flere av verdens raskest voksende selskaper livnærer seg på å samle inn og videreselge

informasjon om forbrukere. Samtidig benyttes personlig informasjon i stadig større grad som betalingsmiddel for

internettjenester, hvor man betaler ved å frigi privat informasjon om seg selv heller enn gjennom tradisjonell

valuta. På mange måter er det digitale samfunn også et overvåkingssamfunn. En undersøkelse utført av

Teknologirådet viser at 8 av 10 norske nettbrukere føler ubehag knyttet til at deres personopplysninger samles

inn og benyttes i reklameformål. Samtidig har vi antakelig kun sett begynnelsen på hvor innholdsrike og

nærgående profileringer basert på denne typen overvåkning kan bli. Når tingenes internett vokser, vil selskap for

eksempel kunne sammenkoble informasjon om blodtrykk og puls med aktiviteten du bedriver. Denne typen

totalovervåkning vil kunne muliggjøre manipulering av forbrukere på en måte som ikke nødvendigvis er ønskelig

eller heldig. Blant annet har kombinasjonen av stordata, psykometri og personrettet markedsføring i etterkant

av overraskende valgresultat, som Brexit og Trump, fått mye oppmerksomhet. Et problem for Norge er at

majoriteten av tredjepartselskapene som er tilstede på norske nettsider er amerikanske (Teknologirådet, 2016).

Dette gjør at store mengder personopplysninger til norske borgere forsvinner ut av landet og behandles under

andre regelverk.

Et problem i forbindelse med digitalisering og personvern i dag er uklarhet rundt lover som regulerer hvordan

man håndterer flyt av personopplysninger på tvers av landegrenser. Etter at Safe Harbour-avtalen ble

ugyldiggjort i oktober 2015, har det såkalte EU-US Privacy Shield-rammeverket vært grunnlaget for overføring av

persondata fra Europa til USA. I 2018 trår EUs General Data Protection Regulation i kraft, og myndigheter og

næringsliv har allerede startet arbeidet med å være beredt til å møte denne loven.

Fremtidsutsikter:

En mulig disruptiv teknologi innen personvern er blockchain. Blockchain ble laget for å sikre handel med bitcoin,

som er en digital valuta som verken er regulert eller støttet av noen form for sentralbank. Blockchain er en form

for offentlig logg over alle transaksjoner, hvor alle transaksjonene er koblet sammen, derav navnet blockchain.

Dette muliggjør sikker transaksjon av valuta over landegrenser, uten å måtte gå gjennom en fordyrende

tredjepart. Teknologien ses på som svært sikker, og IBM anslår at omtrent 66 prosent av verdens banker vil ha

tatt teknologien i bruk i løpet av 4 år. Ifølge Quartz ble det investert over 130 millioner dollar i blockchain i det

første kvartalet i 2016, hovedsakelig innen finans. Bruksområdene for blockchain går utover kun

2 https://www.tu.no/artikler/norsk-selskap-bak-verdens-forste-autonome-skip-til-kommersiell-drift/363811


betalingstjenester. Blant annet har det amerikanske forsvaret sett på muligheten til å benytte blockchain innen

sikring av atomvåpnene.

Norge: Godt personvern er en av hovedprioriteringene i IKT-politikken, og skal en integrert del av utvikling og

bruken av IKT. Digital Agenda for Norge trekker spesielt frem innebygd personvern («privacy by design») frem

som en del av løsningen på personvernsproblemstillingene vi står ovenfor. I dette legger det at alle digitale

løsninger skal ha et fokus på personvern allerede i unnfangelsesstadiet. Veien videre for IKT-satsing i

Forskningsrådet trekker frem viktigheten av personvern flere steder, blant annet som et underpunkt i 3 av 7 av

de ulike kunnskapsområdene det fokuseres på. Personvern kan på denne måten ses på som en form for digital

infrastruktur, som må ligge til grunn for at man skal kunne realisere nytten av mulighetene som digitalisering gir.

3.3.2. Digital sikkerhet

Digitalisering fører til store endringer i trusselbildet for myndigheter og næringslivet. Angrep kan gjennomføres

digitalt og uten fysisk tilstedeværelse. Når kritisk infrastruktur som strøm og vann er styrt digitalt er vi sårbare

for digitale angrep. Videre vil internasjonale leverandører av kritisk infrastruktur, som betaling og telefoni, kunne

skape problemer ved at myndigheter har begrenset jurisdiksjon over disse. Videre kan sektorovergripende og

internasjonale verdikjeder gjøre at vi er sårbare ovenfor svakheter i andre lands digitale sikkerhetsnett. Digital

sikkerhet og tillit til digitale løsninger må på samme måte som digital infrastruktur ligge til grunn å høste

potensialet av digitalisering. Digitaliseringseksperten Bruce Schneier beskriver det digitale sikkerhetsgapet som

et gap mellom «the good guys and the bad guys». Gapet er forårsaket av en forsinkelse i gjenopprettelsen av

balanse etter at teknologiske endringer rister i ting. Dette gapet er større jo raskere den teknologiske utviklingen

går.

I Norge arbeider Difi for å styrke og tilrettelegge for en mer helhetlig tilnærming til informasjonssikkerhet i

statsforvaltningen. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er et ekspertorgan for informasjons- og objektsikkerhet,

så vel som en nasjonalt varslings- og koordineringsinstans for IKT-sikkerhetshendelser NSM fanger og dataangrep

gjennom overvåkingssentralen NorCERT, et varslingssystem for digital infrastruktur. Centre for Cyber and

Information Security (CSIS) er et nasjonalt senter for forskning og utdanning innen informasjonssikkerhet.,

etablert av offentlige og private aktører. Senteret er tilknyttet Høgskolen på Gjøvik og får offentlige bevilgninger

fra Justis- og beredskapsdepartementet. Den private medlemsorganisasjonen Standard Norge bidrar til

standarder innen innenfor IT-sikkerhet og personvern og har også offentlige medlemmer. I tillegg utgjør Nasjonal

kommunikasjonsmyndighet (NKOM) et myndighetsorgan for e-nettene. NKOM er underlagt Luft-, post- og

teleavdelingen ved Samferdselsdepartementet.

Framtidsutsikter:

The European Foresight Cyber Security Meeting (2016) fremhever fremtidige trusler forbundet med tingenes

internett. Tingenes internett beskrives som én stor robot med evnen til å tenke og agere. Risikoen forbundet

med tingenes internett kan i hovedsak deles inn i fem kategorier.

Kontrollerbarhet: Tingenes internett er så stort og altomfattende, og inneholder internasjonale, nasjonale og

regionale komponenter, noe som gjør det vanskelig å kontrollere.

Mangel på sikkerhetsinsentiv: Det mangler insentiver til å sørge for at programvare og maskinvare er sikkert, og

blir vedlikeholdt.

Virkning på menneskelig oppførsel: All data om menneskelig oppførsel kan brukes til å påvirke oppførselen.

Dette skjer uten at man nødvendigvis legger merke til det.


Overvåkning og industrispionasje: Det enorme antallet tilkoblede enheter gir muligheter og kanaler hvor

kommunikasjon og datastrømmer kan brytes og overvåkes.

Stordata og personvern: Det er fremdeles usikkerhet om informasjon som hentes gjennom tingenes internett er

dekket av eksisterende lovverk for datavern.

Norge: NOU 2015:13 – Digital Sårbarhet, det såkalte Lysne-utvalget, trekker frem at problemsstillingene innen

digital sikkerhet i hovedsak er internasjonale og bør løses i en internasjonal kontekst. Ettersom Norge har

kommet langt på digitaliseringsfronten, er det få andre land å se til for å løse disse utfordringene. Det vil dermed

være viktig for Norge å delta på de internasjonale arenaene der disse problemene diskuteres og forskes på. Det

at Norge møter disse problemstillingene på et tidlig tidspunkt sett i internasjonal sammenheng, gjør at andre

land kanskje vil se mot oss når de ved senere tidspunkt står ovenfor de samme problemene. Her vil det eksistere

muligheter for Norge til å eksportere kompetanse og potensiell teknologi som da vil etterspørres.

Digitalt Grenseforsvar, rapporten fra Lysne II-utvalget, foreslår enstemmig at E-tjenesten skal kunne samle inn

og analysere alt av utenlandsetteretningsrelevant informasjon som går inn og ut av Norge. I praksis vil dette føre

til en større grad av overvåkning av norske innbyggere, og forslaget har skapt stor debatt. Målet med forslaget

er at Norge i større grad skal kunne forsvare seg mot trusler fra utlandet, men skaper samtidig store utfordringer

knyttet til personvernlovgivning. En relativt fersk EU-dom skaper også problemer rundt lovligheten av det å lagre

innbyggernes kommunikasjonsdata.

I fagevalueringen av IKT-forskningen i Norge ble det slått fast at det har blitt forsket for lite på digital sikkerhet i

Norge, spesielt sett opp mot hvor betydningsfullt området er og kommer til å bli. Veien videre for IKT-forskning

i Forskningsrådet trekker spesifikt frem IKT-sikkerhetsforskning som et område hvor det er stor sprik mellom

samfunnets «etterspørsel» og forskningsaktivitet. Forskningsrådets program for digitalisering, IKTPLUSS, støtter

flere prosjekter som fokuserer på digital sikkerhet. Det største av disse, målt i tildelte midler, er IoTSec som søker

å danne en kunnskapsklynge rundt sikkerhet for tingenes internett, ved å bringe sammen de beste hodene innen

akademia. Forskningen skal relateres til utfordringer som industrien og samfunnet har når det gjelder styring og

kontroll av smarte nett.


4. Kilder

Boston Consulting Group. 2014. An impact assessment of Facebook’s data center in Northern Sweden. Brynjolfsson, Erik, and Andrew McAfee. "Race against the machine." Digital Frontier, Lexington, MA (2011).

Business News Americas, “3D Systems to Build LatAm’s Largest 3D Printing Park’ in Brazil,” Business News Americas, June 5, 2015. Cisco Public. 2016. Cisco Global Cloud Index: Forecast and Methodology, 2015-2020.

Deloitte. 2016. Artificial Intelligence Innovation Report 2016.

Energi Norge. 2016. Locations for Data center enterprises (DCE) in Norway

Europa-kommisjonen. 2014. Preparing the Commission for future opportunities.

Evans, P. C. and M. Annunziata (2012), “Industrial Internet: Pushing the Boundaries of Minds and Machines”, General Electrics, 26 November, www.ge.com/docs/chapters/Industrial_Internet.pdf.

Faulkner-Jones, Alan, et al. "Bioprinting of human pluripotent stem cells and their directed differentiation

into hepatocyte-like cells for the generation of mini-livers in 3D." Biofabrication 7.4 (2015):

Forskningsrådet. 2016. Avanserte produksjonsprosesser: En statusanalyse.

Forskningsrådet. 2016. Avanserte produksprosesser: En statusanalyse.

Frost & Sullivan. 2013. Strategic Opportunity Analysis of the Global Smart City Market

Gartner (2015): Smart Cities will include 10 Billion things by 2020 – Start now to plan, engage and position

offerings.

IDC. 2012. THE DIGITAL UNIVERSE IN 2020: Big Data, Bigger Digital Shadows, and Biggest Growth in the Far

East.

IDC. 2016. Worldwide Semiannual Big Data and Analytics Spending Guide

Innovasjon Norge. 2016. Drømmeløftet: Smarte Samfunn

Kurzweil, Ray. The age of spiritual machines: how we will live, work and think in the new age of

intelligent machines. Orion, 1999.

McKinsey Global Institute. 2011. Big data: The next Frontier for innovation, competition, and productivity.

McKinsey. 2011. Big data: The next frontier for innovation, competition, and productivity.

NTT Data. 2016. Technology Foresight 2016.

OECD. 2015. Data Driven Innovation: Big Data for growth and well-being.

OECD. 2016. OECD Science, Technology, & Innovation Outlook 2016.

OECD. 2016. OECD Science, Technology, & Innovation Outlook 2016.

Rajat Ubhaykar, “The Emerging World Of 3D Printing,” Outlook Business (India), March 6, 2015. Stiftelsen för strategisk forskning. 2016. Vartannet jobb automatiseras inom 20 år.

Teknologirådet. 2016. Personvern: Tilstand og trender 2016

United Nations. 2016. Foresight for digital development.

van Est, R. & Kool, L. (eds) (2015) Working on the robot society. Visions and insights from science concerning

the relationship between technology and employment. The Hague: Rathenau Instituut.

Verband Deutscher Verkehrsunternehmen. 2015. Scenarios for Autonomous Vehicles – Opportunities and

Risks for Transport Companies

Vodafone (2015), “M2M Barometer 2015 report”, Vodafone, http://m2m-

mktg.vodafone.com/barometer2015.


Wikibon. 2016. 2016 – 2026 Worldwide Big Data Market Forecast

Wikibon. 2016. 2016 – 2026 Worldwide Big Data Market Forecast.

World Economic Forum. 2015. The Global Information Technology Report 2015.

World Economic Forum. 2016. The Global Information Technology Report 2016.


5. Vedlegg

Sammendrag av utvalgte rapporter

5.1.1. NOU 2015:13 «Digital sårbarhet – sikkert samfunn»

Norsk offentlig utredning (Lysne-utvalget) satt ned for å kartlegge samfunnets digitale sårbarhet. Beskrivende for

nåsituasjonen av sikkerhetsproblemstillinger knyttet til digitalisering.

De siste tiårene har digitaliseringen ført til gjennomgripende samfunnsmessige endringer. Gjennom en rekke

ulike kanaler har den gjort norsk næringsliv mer konkurransedyktig, og har økt samfunnets totale produktivitet

og innovasjonsevne. En videreføring av denne situasjonen forutsetter at samfunnet har tillit til at teknologien er

trygg å ta i bruk.

Utfordringer:

1. Sentrale tjenester for samfunnet blir utfordret av store internasjonale aktører som opererer i Norge

uten at Norge har rettslig kontrollmulighet over dem.

2. Vår evne til å holde informasjon konfidensiell er utfordret, og dermed også personvernet.

3. Mange virksomheter utsettes for reelle trusler knyttet til at det utstyret de bruker kan angripes, og som

et resultat bli delvis styrt av uvedkommende.

En spesielt viktig observasjon er at kritiske samfunnsfunksjoner er blitt avhengige av lange og uoversiktlige

digitale verdikjeder, som gjerne spenner over mange sektorer og flere land. Slik vil sårbarheten til for eksempel

en betalingstjeneste på mobil avgjøres av lovhjemler og tilsynsregimer i kraftsektoren, i ekomsektoren, i

finanssektoren og innenfor næringsregulering. En underleverandør som har utkontraktert sentrale deler av

virksomheten til et annet land, vil kunne arve sårbarheter fra de tilsvarende sektorene i vedkommende land.

Slike sammensatte, sektorovergripende verdikjeder finner vi i alle de kritiske samfunnsfunksjonene denne

rapporten omhandler. Konsekvensene av en digital hendelse kan ligge i en annen sektor enn hendelsen selv, og

vissheten om at en angriper ikke forholder seg til sektorgrensene utfordrer vår evne til å håndtere skarpe

situasjoner på en effektiv og hensiktsmessig måte.

På samme måte som digitaliseringen har endret sårbarhetsbildet i samfunnet, vil måten vi håndterer disse

sårbarhetene på, ha betydning for hvilket samfunn vi skaper for fremtiden. I et overordnet samfunnsperspektiv

vil en forsvarlig ivaretakelse av sårbarhetsutfordringene være avgjørende for å opprettholde rettsstatens og

demokratiets grunnleggende verdier. På samme tid kan nettopp disse samme verdiene komme under press i

møte med andre og utfordrende digitale muligheter, for eksempel overvåking av enkeltindividet eller av

befolkningen som sådan. Norge regnes som et av de mest digitaliserte landene i verden. Dette har gitt oss store

effektiviserings- og moderniseringsgevinster, men det har også ført til at vi er et av de landene der i risiko- og

sårbarhetsbildet har kommet lengst. En av utfordringene ved å ha kommet så langt, er at det ofte mangler

tydelige eksempler fra andre land å se hen til. Denne endringen krever at vi som samfunn videreutvikler og endrer

måten vi forholder oss til sårbarheter på. Likevel er det klart at mange av de utfordringene vi nå står overfor,

bare kan løses i en internasjonal kontekst. For et lite land som Norge vil det være svært viktig å delta aktivt på de

internasjonale arenaene der relevante problemer diskuteres.

I denne utredningen gis en fremstilling av hvilke grep det norske samfunnet bør ta. Under følger de viktigste

anbefalingene.


1. Redusere kritikaliteten av Telenors kjerneinfrastruktur.

2. Sikre balansen mellom personvern og et sikrere samfunn gjennom utredninger og offentlig debatt.

3. Bruk av kryptografi bør ikke reguleres.

4. Styrke Justis- og beredskapsdepartementets tverrsektorielle virkemidler på IKT-sikkerhetsområdet.

5. Etablere et helhetlig rammeverk for digital hendelseshåndtering.

6. Styrke politiets evne til å bekjempe IKT-kriminalitet.

7. Tydeliggjøre et myndighetsansvar for norsk romvirksomhet.

8. Styrke IKT-sikkerhetskompetansen i flere sektortilsyn.

9. Etablere en overordnet nasjonal kompetansestrategi innen IKT-sikkerhet.

5.1.2. Menon-rapport: «IKTs bidrag til økt verdiskaping i norsk næringsliv og det offentliges

rolle som fasilitator for vekst frem mot 2020»

Produktivitetsveksten i norsk næringsliv har avtatt i årene etter finanskrisen. Oljeprisfallet høsten 2014 har ført

Norge inn i en nedgangskonjunktur. Samtidig raser den teknologiske utviklingen på IKT-feltet videre fremover.

I dette prosjektet retter vi søkelyset mot de økonomiske effektene av IKTs fremvekst langs fire dimensjoner; IKT-

bruk, IKT-infrastruktur, IKT-næringen og offentlig IKT-politikk og IKT-forvaltning.

IKT-bruk: IKT blir stadig mer utbredt og mer avansert, og bidrar til effektivisering i både næringslivet og i offentlig

sektor. Samtidig blir teknologiene som benyttes stadig mer avanserte. Forskning på makroeffekter av IKT har

lenge hatt utfordringer med å identifisere vekstimpulser av IKT, men en rekke bidrag i retning av at IKT øker

produktiviteten hos brukerne. For øvrig er andelen med høyere utdanning innenfor IKT i Norge er ikke spesielt

høyt i europeisk målestokk.

IKT-infrastruktur: Stadig bedre IKT-infrastruktur er en forutsetning for å kunne ta i bruk de mest avanserte

teknologiske løsningene til enhver tid. Flere studier dokumenterer produktivitetseffekter av god bredbånds-

tilgang. Norge har per dags dato blant de mest avanserte infrastrukturene for bredbånd i verden, men ofte

benyttes ikke de raskeste tilgjengelige overføringsteknologiene. Dette henger sammen med relativ høy prising,

hvilket igjen skyldes at nye utbyggingsprosjekter i stor grad baserer seg på at utbyggeren skal se

fortjenestemuligheter i dem.

IKT-næringen: IKT-næringen er stadig fremmarsj, selv om næringen i dag er inne i en nedgangskonjunktur.

Næringen har høyere lønnsevne og er mer lønnsom, innovativ og produktiv enn de fleste andre næringer. Den

utgjør en viktig støttenæring for mange andre næringer og bidrar trolig til høy IKT-kompetanse og IKT-innovasjon

i norsk næringsliv. Vi anbefaler å sørge for at aktiv næringspolitikk på andre områder ikke fører til at IKT-næringen

og digitaliserte næringsgrener blir forfordelt.

Offentlig IKT-politikk og IKT-forvaltning: IKT-politikken og IKT-forvaltningen har betydning for videre økonomisk

og IKT-relatert utvikling, både i næringslivet og i offentlig sektor. Denne politikken og forvaltningen er relativt

omfattende og kompleks, hvilket også vil gjenspeiles av vår gjennomgang. Viktige felter inkluderer digitalisering,

IKT-relatert regelverksutforming, informasjonssikkerhet, forvaltning og formidling av informasjon, digitale

anskaffelser og tjenestetilbud, nærings- og kunnskapspolitikk på IKT-feltet og IKT-infrastruktur. Fremveksten av

IKT har også effektivisering- og fordelingsvirkninger, som politikerne må håndtere.

Dette sammendraget er strukturert som rapporten. Vi starter med å ta for oss IKT-bruken i kapittel 2, hvilket er

oppsummert i delkapittel 1.1. Deretter gjennomgår vi IKT-infrastrukturen med vekt på bredbånd i kapittel 3,

oppsummert i delkapittel 1.2. Vi fortsetter med å rette blikket mot IKT-næringen i kapittel 4, oppsummert i


delkapittel 1.3. Til slutt avrunder vi med å ta for oss betydningen av IKT-politikken og IKT-forvaltningen for videre

økonomisk og IKT-relatert utvikling i kapittel 5, hvilket er oppsummert i delkapittel 1.4.

Rapporten inneholder dessuten bakgrunnsstudier som gir oversikter over norsk økonomi, teoretiske aspekter

ved IKT og IKT-trender, samt IKT-politikken og IKT-forvaltningen. Disse studiene er oppsummert i appendiks A i

kapittel 6.

5.1.3. Menon-rapport: Den norske IKT-næringens verdiskapningsbidrag

På oppdrag for IKT-Norge har Menon foretatt en kartleggingsstudie av IKT-næringen, bestående av en

litteraturstudie og en verdiskapingsanalyse. I litteraturstudien kartlegger vi tidligere teoretiske og empiriske

studier om IKT-bruk og IKT-infrastruktur med særlig fokus på økonomisk vekst. Vi gjennomgår IKTs utbredelse

over tid og rom, samt det kontinuerlige prisfallet som følger av den høye innovasjonstakten. Videre fremhever

vi noen særegne karakteristika knyttet til IKT, deriblant at det både utgjør en generell brukerteknologi og en

nettverksteknologi, samt at IKT muliggjør digitale goder. Deretter adresserer vi Solow-paradokset, som er at

fremveksten av IKT har vært vanskelig å lese fra produktivitetsstatistikken. Vi gjennomgår vekststudier av IKT-

bruk og infrastruktur på makronivå, nærings- og bransjenivå og mikronivå, og retter søkelyset mot internettets

økonomiske betydning spesielt. Vi tar også for oss noen vyer om fremtidige IKT-trender. I verdiskapingsstudien

kartlegger vi status og utvikling for aktivitet, privatøkonomisk lønnsomhet og samfunnsøkonomisk lønnsomhet

innen IKT-næringen. De siste førti årene har kunnskapsintensive tjenester utgjort en stadig større del av

næringslivet og blant disse næringene har IKT-næringen høyest vekst. Analysen omfatter utarbeidingen av

fullstendig ny næringspopulasjon for IKT-næringen, fordelt på de seks bransjene telekom, generelle

programvarer, skreddersydde IT-tjenester, IKT-driftstjenester, IKT-industri og IKT-handel. Studien viser en

produktiv næring med mer enn 100 000 ansatte, som står for nærmere fem prosent av Norges fastlands-BNP. I

tillegg bruker store deler av næringslivet for øvrig IKT intensivt i sin produksjon, og de fleste større virksomheter

i norsk næringsliv har egne tilsatte som jobber med IKT. De to studiene suppleres med redegjørelse for metodikk,

datagrunnlag og supplerende analyser i rapportens appendikser

5.1.4. «Drømmeløftet: Digitalisering»

Digitalisering IKT har i løpet av noen få tiår gått fra å være et eget fagfelt for spesielt interesserte til å bli en del

av allmennutdanningen. Slik vi forventer at flest mulig skal kunne lese, skrive, regne, og forstå sitt eget samfunn,

forventer vi nå at de skal kunne beherske stadig mer avanserte digitale verktøy. Digitaliseringen endrer

samfunnet. Den er for eksempel med på å rive ned mange av de fysiske barrierene som skapte de gamle

industristrukturene. Sosiale media endrer den måten demokratiet utfolder seg på. Vi ser fremveksten av nye

arbeidsformer og nye løsninger på gamle problemer. Teknologi-eksperter utvikler nye kreative og slagkraftige

løsninger i tett samarbeid med fagfolk fra andre fagområder. Store datamengder i kombinasjon med analytiske

verktøy kobler kundebehov med varer og tjenester. Virksomhetens viktigste aktiva blir i mindre grad fysiske. Vi

setter tjenester og 20 hele forretningsprosesser i industrialiserte datatjenester («skyer») hos partnere vi har tillit

til. Et godt eksempel på hvordan digitaliseringen endrer arbeidsformer finner vi i den nye varianten av

delingsøkonomien: app-basert formidling av transport og utleietjenester. Denne formen for digitalisering gir ikke

bare opphav til nye forretningskonsepter. Den kan også føre til endringer i den måten deler av arbeidslivet er

organisert på – i dette tilfellet i form av økt bruk av freelancere. I det hele tatt har tilgangen på nettbaserte

løsninger for drift, organisering, regnskap og kommunikasjon senket terskelen for det å etablere en bedrift og

senket utgiftene for de vel etablerte. Samtidig stiller digitalisering helt nye krav til oss. Vi ser utfordringer innenfor

personvern, informasjonssikkerhet, verdivurderinger og investeringer. Bruken av digitale verktøy gjør det også

mulig å finne frem til nye bærekraftige løsninger for distribusjon, lagring og salg, noe som åpner nye dører til


bærekraftig forretningsdrift og som – for eksempel – kan redusere kastingen av mat i varehandel og

restaurantdrift. Begreper som «smarte byer» og «den sirkulære økonomien» hviler for en stor del på muligheten

til å gjøre bruk av digital teknologi for å få frem nye løsninger og billigere og mer effektive måter å gjøre ting på.

Når Norge har klart å opprettholde en livskraftig industri er det fordi så mange av bedriftene har klart å øke egen

produktivitet – det vil si gjøre mer med mindre. Den viktigste grunnen til at så mange av dem har klart dette,

finner vi i digitaliseringen. Den økte bruken av roboter har for eksempel kompensert noe for tilgangen på billig,

kvalifisert, arbeidskraft i andre deler av verden. Det er dette mange referer til som Industri 4.0 eller den fjerde

industrielle revolusjon.34 Regjeringen har høye ambisjoner om å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor,

samtidig som innbyggere og næringsliv har forventninger om en enklere hverdag. I Digital agenda for Norge

understreker Kommunal- og moderniseringsdepartementet at bruk av IKT og bevisst utnyttelse av

digitaliseringens muligheter gjør at vi kan oppnå begge deler.35 Vi ser aktiv bruk av digitale verktøy og metoder

innenfor alle de seks mulighetsområdene vi har identifisert. Svært mye av utvikling, salg og distribusjon av

opplevelser foregår nå digitalt. Produksjon, distribusjon og salg av ren energi benytter digitale løsninger i alle

ledd. Selv en tradisjonell næring som fiske er sterkt preget av digitaliseringen, som vi finner i alt fra

kommunikasjonsmidler, via navigasjon til kontroll og håndtering av last. I landbruket finner vi nå traktorer som

styrer seg selv ved hjelp av GPS og programvare, samtidig som vi ser store muligheter for effektivisering av

offentlige tjenester ved bruk av slik teknologi.

5.1.5. «Digitalisering og fremtidens arbeidsmarked»

I denne rapporten analyserer vi hvordan digitalisering vil påvirke ulike yrker i Norge i tiårene som

kommer. Vi sammenligner resultatene fra Norge først og fremst med resultatene fra Finland, hvor vi

har sammenlignbare data. Analysen er inspirert av og bygger på en artikkel av Frey og Osborne (2013)

med tittelen «The Future of Employment: How Susceptible are Jobs to Computerisation». Det nye i

Frey og Osborne-studien ligger i forsøket på å relatere muligheten for automatisering av ulike

arbeidsoppgaver og på den måten komme fram til sannsynligheter for at et yrke er utsatt for

datamaskinbasert automatisering.

I denne analysen bruker vi de sannsynlighetene for automatisering som Frey og Osborne konstruerte

og gjør deretter noen enkle analyser av hva dette kan bety for sysselsettingsstrukturer. Vi finner at en

tredjedel av den norske sysselsettingen i stor grad vil bli utsatt for automatisering i løpet av de neste

tyve årene. Selv om dette er en høy andel, så er det på lik linje med Finland og ti prosentpoeng lavere

enn den tilsvarende andelen i USA. En fersk svensk rapport som bruker samme metode viser at Sverige

er på samme nivå som USA (SSF, 2014) Forskjellen mellom Finland og Norge på den ene siden og USA

og Sverige på den andre gjenspeiler forskjellene i yrkesstruktur.

Lavtlønns- og lavkompetanseyrker ser ut til å være mest utsatt. Tjenesteyrker og yrker i offentlig sektor

er mer skjermet enn industri og andre yrker i privat sektor. Digitalisering og datamaskinell

automatisering vil imidlertid påvirke praktisk talt alle yrker til en viss grad. Den metoden som er brukt

her tar ikke hensyn til at både arbeidsoppgavene som et yrke består av og yrkesstrukturen er i stadig

endring. Metoden tar heller ikke hensyn til sosiale krefter som «forsinker» teknologisk framgang.

Til tross for disse forbeholdene tyder våre resultater på forholdsvis store endringer i den framtidige

yrkesstrukturen. På kort sikt kan det være klare tilpasningsproblemer, ganske enkelt fordi jobber blir

automatisert raskere enn økonomien klarer å skape nye jobber som tilfredsstiller nye behov – eller


gamle behov på en ny måte. Vi tror derimot ikke at de beregnede effektene vil føre til

massearbeidsløshet på litt lengre sikt, fordi vi vet, fra over to hundre år med økt arbeidsdeling og

mekanisering at den arbeidskraften som blir frigjort med tida blir overført til andre økonomiske

aktiviteter. Den digitale transformasjonen av samfunnet skaper i seg selv nye behov og en god måte å

være i forkant av denne utviklingen på er å bedre arbeidskraftens kompetanse og endringsevne

gjennom relevant utdanning og opplæring.

5.1.6. Forskningsrådet: «Veien videre for IKT-satsing i Forskningsrådet»

Informasjon- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er en stor næring og en muliggjørende teknologi. Bruk

og utvikling av IKT er avgjørende for fremtidig verdiskaping og for å møte fremtidens utfordringer.

Det foretas årlig store investeringer til forskning og utvikling (FoU) innenfor IKT. I 2010 ble det i Norge

utført IKT-FoU for 7,5 mrd. i næringslivet og om lag 800 millioner kroner av de årlige bevilgningene fra

Forskningsrådet går til IKT. Av disse har en mindre andel, i størrelsesorden 150-200 millioner kroner

årlig, vært målrettet inn mot IKT-feltet gjennom det Store programmet VERDIKT. Både fagevalueringen

av norsk IKT-forskningen og evalueringen av Forskningsrådet konkluderer med at det underinvesteres

i IKT-forskning.

Hensikten med dette dokumentet er å legge grunnlaget for at vår fremtidige satsing på IKT-forskning og -utvikling skal være bedre integrert, tydeligere målrettet, gi bedre resultater, ha en bredere internasjonal orientering og i større grad bidra til å møte samfunnets fremtidige utfordringer og behov. Vi anbefaler at fremtidens IKT-forskning og -utvikling har sin forankring både i aktuelle samfunnsutfordringer IKT kan bidra til å løse og i definerte kunnskapsområder. Ut fra brede forankringsprosesser og tilgjengelig kunnskap har vi identifisert seks samfunnsutfordringer og sju kunnskapsområder for fremtidens IKT-forskning og -utvikling. Forskningstema i skjæringsfeltet mellom samfunnsutfordringer og kunnskapsområder er kandidater for en tematisk prioritering fra Forskningsrådets side. Med dette utgangpunktet har vi identifisert fire forskningstemaer som vi mener bør prioriteres:

• Kompleksitet og robusthet: Dette forskningstemaet handler om kompleksitet og robusthet i samhandlingen mellom menneske og maskiner, og i interaksjon mellom teknologi og samfunn

• Data og tjenester overalt: Dette forskningstemaet handler om bruk og tilgjengelighet av data og tjenester overalt i samfunnet

• Et trygt informasjonssamfunn: Dette forskningstemaet handler om sikkerhet, sårbarhet, beredskap og personvern

• IKT i grenseland: Dette forskningstemaet handler om det store potensialet i samspillet mellom IKT og andre teknologier, som for eksempel nanoteknologi og bioteknologi

Et særtrekk ved IKT-feltet er den svært høye endringstakten. En vesentlig følge av dette er et behov for sterk økning i forskningsbasert aktivitet knyttet til de fleste sektorer i samfunnet. Vi anbefaler derfor at den fremtidige forskningsinnsatsen innenfor IKT må øke, være fleksibel og kunne endre vektlegging av prioriteringer etter hvert som samfunnet og forskningsfeltet endrer seg. Å ha grunnleggende norsk IKT-forskningskompetanse er en forutsetning for å få til slik endring. De fire


forskningstemaene som er trukket frem, må derfor komplementeres med en breddesatsing på IKT-forskning utenfor disse temaene. IKT-forskning og -utvikling må også fremmes gjennom andre, mer generelle virkemidler. IKT er et relativt modent forskningsfelt og det kan forventes at flere miljø vil hevde seg også på tematisk åpne konkurransearenaer. Ordninger for finansiering av forskningsinfrastruktur og anvendt IKT-forskning i tematiske programmer utenfor IKT-området vil også være viktige virkemidler for IKT-forskning. Med tanke på at den strategiske finansieringen av IKT-feltet er relativt liten sett i forhold til den totale finansiering av IKT-FoU, anbefaler vi sterkt at det utvikles sterkere samordning og koordinering av de forskjellige virkemidlene som er viktige for IKT-feltet.

5.1.7. Innovasjon Norge: «Drømmeløftet 2016 Smarte Samfunn»

Over halvparten av jordas befolkning bor i dag i byer, og urbaniseringen øker. Det er behov for smartere løsninger for å sikre at byene blir attraktive steder å bo og å jobbe, og for å sikre effektiv og bærekraftig bruk av ressurser. Dette krever gode løsninger for transport og kommunikasjon, bruk av energi og vann, avfallshåndtering, sikkerhet, velferdstjenester, planlegging og beslutningsprosesser. Mange byer rundt om i verden er i dag plaget av forurensing, mangel på sosiale tjenester, for dårlige og for få boliger, samt mangelfull infrastruktur. FNs 17 bærekraftmål identifiserer utfordringer som må løses i et bærekraftig samfunn. Det samme gjør EUs syv store samfunnsutfordringer. Disse utfordringene viser samtidig veien til nye markedsmuligheter innenfor smarte byer spesielt og smarte samfunn mer generelt. Realiseringen av smarte løsninger i by- og samfunnsutviklingen kan bidra til å oppnå flere av bærekraftsmålene. Offentlig-privat samspill med innbyggeren Et nært samspill mellom offentlige myndigheter og private næringsaktører er en viktig forutsetning for å realisere mulighetene i smarte samfunn. Utvikling av smarte samfunn er interessant for både nasjonale og internasjonale myndigheter fordi det gir mulighet for å hente ut et uforløst tjenesteinnovasjonspotensiale, blant annet igjennom å øke kvaliteten på tjenester til brukerne og ikke minst effektivisere drift. Norge har bygget et velferdssamfunn på en olje- og gassindustri, som vil få en mindre betydning i framtiden. Norge har samtidig gode forutsetninger for å kunne realisere ambisjonene om utvikling av smarte samfunn. Flere store internasjonale aktører ser til Norge som et land som kan være velegnet som test bed og for pilotering av løsninger. Slike fortrinn kan være knyttet til at befolkningen er tidlig brukere av nye løsninger, har god infrastruktur, teknologiske fortrinn og har velutviklede offentlige tjenester. Den viktigste barrieren ligger i mangelfulle og lite helhetlige strategier fra myndighetenes side Norge har gode og lange erfaringer fra samarbeid og partnerskap mellom offentlig og privat sektor, noe som også pågående initiativ for å utvikle smarte samfunn kan trekke på. Fellesnevnere vil være samfunnsfunksjoner hvor offentlige myndigheter leverer tjenester der digitaliseringsteknologier muliggjør smarte løsninger. Utvikling av smarte samfunn kan ikke drives av teknologiutvikling alene. Smarte samfunn krever smarte innbyggere, og smarte innbyggeres adferd og behov synliggjøres gjennom sammenstilling og analyse av big data. Dataene må analyseres i sanntid, det vil si analyseres slik at en får meningsfylte uttrykk for situasjonen i det øyeblikket dataene mottas. Dette for å fremme innbyggernes stemme i utviklingen av smarte samfunn. Tredelt bunnlinje


Smarte samfunn utnytter mulighetsrom som kan måles i en tredelt bunnlinje: økonomi, miljø og samfunn. For å lykkes med et offentlig-privat samarbeid må det være økonomisk lønnsomt å utvikle og drifte løsninger i smarte samfunn, ellers blir det kortvarige tiltak. Det må ha en bærekraftig kvalitet som reduserer klima- og miljøproblemer vi ser i dagens byer. Og sist, men ikke minst, må smarte byer tilrettelegge for menneskelig trivsel. Smarte samfunn skal være gode å bo i for innbyggerne. Smarte samfunn gir nye forretningsmuligheter. Mulighetsområdene går på tvers av tradisjonelle bransjer, disipliner, teknologier og politiske områder. Det er stor global oppmerksomhet om behovet for å utvikle byer og samfunn med mer bærekraftige og effektive løsninger. Ifølge analyseselskapet Frost & Sullivan representerer det globale smart city-markedet i dag en markedsmulighet på over 13.000 milliarder kroner i de neste fem årene. Dette gjør byene til attraktive sentra for innovasjon, kreativitet og økonomisk utvikling. Innovasjon Norge ønsker å ta en aktiv rolle som tilrettelegger og støttespiller for innovasjon og forretningsutvikling inn mot smarte samfunn. Av flere tiltak må følgende fremheves:

1. Utvikling av smarte byer og samfunn skal først og fremst øke kvaliteten og redusere utgifter på offentlige tjenester. Samtidig vil fokus på å utvikle smarte byer og samfunn fremme løsninger som leverer på en tredelt bunnlinje: økonomi, miljø og samfunn. Smarte byer og samfunn inneholder alt fra smarte bygg, smart transport, smart helse, smart styring m.m, ansvarsområder som i dag er delt mellom flere ulike departement. Vi trenger en mer samlet

kraft for å realisere ambisjonene om å implementere smarte byer og samfunn.

Innovasjon Norge anbefaler at myndighetene gir ett departement en overordnet, koordinerende rolle til å få på plass en nasjonal retning med tilhørende mål og handlingsplaner for utvikling av smarte byer og samfunn.

2. Teknologi og data er en av grunnpilarene i utviklingen av smarte byer og samfunn. Det offentlige produserer store mengder data som er svært verdifulle dersom de gjøres effektivt tilgjengelig til å utvikle nye tjenester, produkter og forretningsmodeller for utvikling av smarte byer og samfunn. Lovverk og rammebetingelser må utvikles slik at vi kan åpne for

kommersiell bruk av offentlige data, samtidig som krav til data-sikkerhet og personvern ivaretas. Innovasjon Norge anbefaler en felles nasjonal plattform for deling av data på tvers av sektorer og industrier, hvor Brønnøysundregistrene og Difi tar et koordinerende ansvar. Aktørene må ta et felles ansvar for personvern og informasjonssikkerhet, og lovverk må tilpasses slik datadeling.

3. Det velutviklede nordiske samarbeidet er en viktig plattform for utvikling av Norges engasjement og eksport av kunnskap og løsninger innen smarte byer og samfunn internasjonalt. De nordiske landene bør samarbeide mer for å fram komplette, nordiske systemløsninger og å øke felles, internasjonal synlighet. Innovasjon Norge vil bidra til å gjøre smarte byer og samfunn til et felles utviklingsområde i det nordiske partnerskapet, slik at internasjonale selskaper ser på Norden som den mest attraktive utvikling-/testarenaen for smarte byer og samfunn.

4. Skal vi realisere mulighetene smarte byer og samfunn representerer, trenger vi økt


etterspørsel etter innovative løsninger fra det offentlige og et bedre offentlig/privatsamarbeid

om nye løsninger. Fra 01.01.2017 åpner anskaffelsesregelverket for innovasjonspartnerskap der næringsliv, kommuner og etater samarbeider for å få frem

innovative løsninger på viktige samfunnsutfordringer Innovasjon Norge, Leverandørutviklingsprogrammet og Difi vil i løpet av 2017 pilotere såkalte innovasjonspartnerskap mellom offentlig sektor og privat næringsliv innenfor smarte byer og samfunn.

5. Å realisere ambisjonene om smarte byer og samfunn krever et større samarbeid og

koordinert innsats fra virkemiddelapparatet.

Innovasjon Norge vil ta initiativ til å invitere andre virkemiddelaktører til en mer koordinert innsats for kompetanseutvikling, forskning, innovasjon og markedsutvikling knyttet til smarte byer og samfunn.

6. Veksten i det globale markedet for smarte byer og samfunn er stort og norske bedrifter over

hele Norge er allerede i gang med å posisjonere sine løsninger. Innovasjon Norges rolle er å være en pådriver for at norske bedrifter lykkes nasjonalt og internasjonalt. For å oppnå en forsterket og mer strategisk innsats mot smarte byer og samfunn trenger vi en mer systematisk oversikt over utviklingsbehov og aktører i og utenfor Norge.

For å forsterke innsatsen innenfor smarte byer og samfunn vil Innovasjon Norge vil innen utgangen av januar 2017 ha gjennomført en kartlegging av sentrale norske bedrifter, kunnskapsmiljøer, pilot- og utviklingsprosjekter innen området smarte samfunn i Norge og i de mest relevante markedene internasjonalt.

I tillegg finnes et spekter av virkemidler og ressurser, samt et regionalt apparat som gir gode koplinger til kommunale smartby-initiativ og relaterte nettverk og utviklingsprosesser. Og ikke minst et internasjonalt apparat som kan brukes for å etablere relasjoner til utenlandske initiativ. Den raske utviklingen på området, og det betydelige potensialet for næringsutvikling, gir grunnlag for et sterkere og mer strategisk innrettet engasjement. Strategisk, ikke bare med henblikk på hvilke enkelttjenester som utvikles og benyttes, men også hvordan disse kombineres og blir selvlærende av hverandre. Sammenstilling av data kan bidra til økt innovasjon på tvers av bransjer og strukturer, og gi nye løsninger på gamle problemer. Her kan det utvikles nye markeder. Globale løsninger kan tilpasses lokale forhold, suksessfulle lokale løsninger kan ekspanderes til globale arenaer. Vi ser at norske innovasjonsmiljøer og innovative bedrifter har et godt grunnlag for videre vekst. Ambisjonen må være å øke antallet norske selskaper som lykkes globalt. Innovasjon Norges spesifikke rolle vil gjennom sine tiltak være å bidra til økt verdiskaping for norsk næringsliv, med grunnlag i strategier om omstilling og fornyelse av norsk næringsliv.

5.1.8. Regjeringens digitaliseringsprogram: «På nett med innbyggerne»

Regjeringen har store ambisjoner for offentlig sektor. Vi trenger en sterk og effektiv forvaltning for å sikre en god

samfunnsutvikling i Norge. Digitalisering vil bidra til merkbare forbedringer på tvers av offentlig sektor i de

kommende årene. Digitalisering vil både føre til et bedre og raskere møte med offentlig sektor for innbyggere og

næringsliv, og bedre ressursbruk i offentlig sektor.


I dette programmet presenterer regjeringen hovedlinjene i sin politikk for digitalisering av forvaltningen.

Regjeringens strategiske valg for framtidens digitale forvaltning bygger på følgende prinsipper:

1. Digital kommunikasjon skal være hovedregelen for kontakt med forvaltningen

2. Forvaltningen skal tilby helhetlige og brukervennlige digitale tjenester

3. Innlogging til offentlige nettjenester skal være enkel og sikker

4. Alle innbyggere og bedrifter skal få post fra forvaltningen i én sikker, digital postkasse

5. Innbyggere og bedrifter skal få varsling på sms og e-post

6. Innbyggere skal få hjelp til å finne fram til og bruke digitale tjenester

7. Utvikling av IKT-løsninger skal sees i sammenheng med forvaltningens arbeidsprosesser og organisering

8. Hensyn til personvern og informasjonssikkerhet skal ivaretas

9. Digitaliseringstiltak som har betydning for flere tjenester, skal samordnes

For å realisere fremtidens digitale forvaltning må visse

forutsetninger være på plass. Det trengs en digital

infrastruktur for forvaltningen. Infrastrukturen skal bestå av

noen felleskomponenter som ulike deler av forvaltningen

trenger, slik som elektronisk ID, digital postkasse og offentlige

registre som understøtter den digitale forvaltningen.

Felleskomponentene må i tillegg styres, organiseres og

finansieres på en effektiv måte for å sikre god utvikling av den

digitale infrastrukturen. Regjeringen vektlegger også sikkerhet

i IKT-systemene. Det er behov for å sikre robust drift og unngå

at opplysninger kommer på avveie. Lover og forskrifter må

dessuten tilpasses slik at de tilrettelegger og understøtter

digital kommunikasjon.

Utviklingen av den digitale forvaltningen skal understøtte en

målrettet satsing for at innbyggerne skal få et bedre møte med

det offentlige. Kontakten med brukerne skal være rask og

forståelig og gjennomføres på en respektfull måte. Brukerne

skal involveres i utviklingen av offentlige tjenester.

Forvaltningen skal være åpen og tilgjengelig og skal

kommunisere på en klar og forståelig måte.

Regjeringen vil i tillegg sikre bedre ressursbruk internt i forvaltningen. Fellesfunksjoner skal samordnes,

arbeidsprosesser skal digitaliseres, anskaffelser skal effektiviseres og kompetansen skal styrkes.

Digitalisering vil også gi muligheter for bedre spredning av kompetansearbeidsplasser til distriktene.

Regjeringen vil dessuten legge vekt på at det lages gode gevinstplaner allerede ved planlegging av tiltakene

i digitaliseringsprogrammet. Gevinstene kan ha form av reduserte kostnader eller økt kvalitet på de

offentlige tjenestene.

5.1.9. Stortingsmelding 7 (2014-2015): «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning»

Norsk offentlig utredning om langsiktig fokus for forskning og høyere utdanning. Rapporten fokuserer på seks

forskjellige områder hvor regjeringen ønsker å trappe opp bevilgningene, hvorav kapittel 6 tar for seg

digitalisering i form av muliggjørende teknologier.

Regjeringens mål er at:

• den statlige forvaltningen så

langt det er mulig, skal være

tilgjengelig på nett

• nettbaserte tjenester skal være

hovedregelen for

forvaltningens kommunikasjon

med innbyggere og næringsliv

• en digital forvaltning skal gi

bedre tjenester

• digitalisering av forvaltningen

skal bidra til å frigjøre ressurser

til områder hvor behovet er

stort

Regjeringen har som ambisjon at

Norge skal ligge i front inter-

nasjonalt i å utvikle en digital

forvaltning.


Muliggjørende teknologier defineres som teknologier som viser seg å bli så gjennomgripende at de fører til store

endringer i samfunnet. Disse danner igjen grunnlag for mange andre, nye teknologier. Land som har vært langt

fremme innen muliggjørende teknologier har opplevd sterkere økonomisk vekst enn andre. Informasjons- og

kommunikasjonsteknologi blir trukket frem som en av de muliggjørende teknologiområdene hvor regjeringen

ønsker å satse.

Stor betydning, for lite forskning

I alle land, og særlig i Norge, er de muliggjørende teknologiene på ulike stadier. IKT er en moden teknologi

sammenliknet med bioteknologi og nanoteknologi. Avansert informasjons- og kommunikasjonsteknologi er

utbredt og en selvfølge på alle samfunnsområder. Dette gjelder alt fra for eksempel fjernstyring av varmeovnen

på hytta til fjernstyring av komplekse oljeinstallasjoner på havbunnen. På IKT-området handler det derfor mye

om anvendelser, tilpasninger og brukerdrevet innovasjon. IKT og forsknings- og utviklingsarbeid innenfor IKT er

viktig for både næringsliv og offentlig sektor. Den norske IKT-næringen har høy omsetning og høy verdiskaping

per ansatt. For næringslivet totalt er hele 45 prosent av de totale investeringene i forskning og utviklingsarbeid

knyttet til IKT. Dette er imidlertid hovedsakelig utviklingsaktiviteter. Mesteparten av forskningsaktivitetene på

IKT-området skjer altså i de akademiske fagmiljøene og forskningsinstituttene. Det offentlige har derfor et

særskilt ansvar for å utvikle det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget for innovasjon og næringsutvikling

basert på IKT. God anvendelse av IKT krever samtidig kunnskap om hvordan vi som mennesker og samfunn tar i

bruk teknologien. I 2012 ble det gjennomført evalueringer av den offentlig finansierte IKT-forskningen i Norge og

av Norges forskningsråd. Begge evalueringene pekte på at det er behov for å øke de offentlige investeringene i

IKT-forskning, særlig sett i forhold til teknologiområdets betydning for å møte sentrale samfunnsutfordringer.

Som for bioteknologi og nanoteknologi er det utviklet en nasjonal FoU-strategi for IKT. Denne danner grunnlaget

for innrettingen av videre satsinger. IKT skal utnyttes for å få til mer vekst og verdiskaping i Norge. Fremtidig

innsats skal rettes mot IKT-FoU av høy internasjonal kvalitet, næringsutvikling og verdiskaping. I tillegg skal

innsatsen rettes mot å møte store samfunnsutfordringer, særlig knyttet til informasjonssikkerhet, offentlig sektor

og infrastruktur, og helse og omsorg.

Satsing på grunnleggende forskning og rekruttering

Informasjons- og kommunikasjonsteknologiene er i stadig endring, og det er spesielt viktig å ha sterke fagmiljøer

i grunnleggende IKT-forskning og utdanning. Slik kan vi raskt møte nye utfordringer eller utnytte teknologiske

gjennombrudd som måtte skje på området. Den grunnleggende IKT-forskningen må derfor styrkes. Det må også

legges til rette for å koble grunnleggende IKT-forskning med sektor- og temabasert IKT-forskning. Det er bare slik

samfunnssektorene, for eksempel helse- og omsorgssektoren, kan sikre at forskning om for eksempel e-helse er

basert på den nyeste og beste IKT-forskningen. IKT-forskningen må omfatte både IKT-tung forskning, som for

eksempel sensorteknologi, og mer anvendt forskning, for eksempel på verktøy for elektronisk samhandling og

kommunikasjon med pasienter og forskning for tjenesteinnovasjon. Det er også behov for IKT-forskning innenfor

fagområder hvor IKT inngår som et vesentlig verktøy som for eksempel i forskning på persontilpasset behandling,

hvor den medisinske behandlingen blir skreddersydd for den enkelte pasient ut fra blant annet genetiske data.

De som skal bruke den nye teknologien må ha riktig kompetanse. Dette gjelder både for de nyutdannede og for

dem som har vært ansatt lenge. Det krever at utdanningene er oppdaterte innenfor nye fagområder, særlig

innenfor IKT. I tillegg må det finnes god etter- og videreutdanning. Andelen ansatte med doktorgradskompetanse

er lav i den norske IKT-næringen. Antallet stipendiater må derfor økes på IKT-området. Dette er i tråd med

analyser og fremskrivinger av behov for rekrutteringsstillinger, jf. kapittel 2 om en forutsigbar opptrapping av

innsatsen. Næringslivet har også behov for IKT-utdannede på bachelor- og masternivå.

Informasjonssikkerhet og personvern


Det siste året har mange norske virksomheter blitt utsatt for store dataangrep. Samtidig har vi for lite forskning

om informasjonssikkerhet i Norge. Informasjonssikkerhet er et område hvor det er spesielt viktig at vi har

nasjonal kompetanse. Dersom det oppstår en konfliktsituasjon, kan det være problematisk å være avhengig av

kompetanse fra andre land. Stadig flere grunnleggende funksjoner i samfunnssektorer som strøm, vann, helse,

samferdsel og finans, forutsetter at elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester virker over alt og til

enhver tid. Vi bør ha innenlands kompetanse og forskning på området for å finne de beste løsningene for Norge.

Det er et mål å innføre prinsippet om innebygd personvern i alle samfunnssektorer. En forutsetning for gode IKT-

produkter og tjenester er at løsninger som gjør det mulig å ivareta personvernhensyn, blir bygget inn i alle ledd

av teknologiutviklingen. Ikke bare den juridiske forskningen, men også IKT-forskningen bør der det er relevant

inkludere problemstillinger som dreier seg om hvordan personvernhensyn kan ivaretas.

5.1.10. OECD: «Science, technology and innovation outlook 2016»

OECD-rapport som blir publisert annet hvert år. 2016-publikasjonen har et mer fremtidsrettet fokus enn tidligere

rapporter, og vil dermed være ekstra interessant for dette prosjektet.

Teknologisk utvikling kommer til å spille en stor rolle i samfunnet de neste 10-15 årene. Jorda står i store

utfordringer knyttet til aldring, klimaendring og uttømming av naturressurser, og teknologisk utvikling vil være

nødvendig for at vi skal klare å imøtekomme disse problemene. Basert på en del store foresight-prosjekter de

siste årene, har man i denne rapporten identifisert 10 fremadstormende teknologiske trender man tror vil spille

en instrumentell rolle i utviklingen fremover:

1. The Internet of Things (IoT). IoT består av alle bruksgjenstander og objekter som kan endres via

internett, enten med eller uten aktiv involvering fra mennesker. OECD spår at IoT kommer til å spres

enormt, og at antallet enheter koblet til internett kommer til å øke fra 1 milliard i 2016 til 14 milliarder

innen 2022, mens man i 2030 kan se så mange som 25 milliarder gjenstander knyttet opp til internett.

Dette vil skape en «globalt digitalt nervesystem». Internet of Things er nært linket til andre trender som

big data og cloud computing, og man forventer at IoT spesielt kommer til å spille en stor rolle innen

områder som helse, produksjon, energi og transport.

2. Big data analytics. Vi må utvikle analyseverktøy og teknikker som klarer å hente ut all informasjonen fra

big data. De sosioøkonomiske implikasjonene kan være enorme. Blir en utfordring å balansere behovet

for åpenhet med behovet for behovet for privatliv. Store muligheter innenfor big data for bedrifter og

for konsumenter.

3. Artificial intelligence (AI). Søken etter å skape maskiner evner som kan overgå menneskers tenke- og

argumentasjonsevner. Kan være vanskelig å fatte de fulle konsekvensene av dette, men vil sannsynligvis

føre til store produktivitetsgevinster og irreversible forandringer i samfunnet vårt.

4. Nevroteknologi. Definert som alle kunstige måter hjernen kan kommunisere med nervesystemet vårt

på. Stort potensial innen diagnose og terapi og kan lede til en frisk og sunn alderdom. Må likevel være

obs ettersom nevroteknologi kan føre til store etiske, lovmessige, sosiale og kulturelle utfordringer.

5. Nano/microsatelites. Nano- og mikrosatellitter er satellitter på mellom 1 og 50 kilo, og gir myndigheter

et nytt sett av muligheter til a takle både sivile og forsvarsmessige utfordringer. Mindre satellitter er

både mer kostnads- og tidseffektive, og også her er vi innom en utvikling vi ikke vet helt rekkevidden av.

Store muligheter for både myndigheter og kommersielle aktører, og vil blant annet kunne bidra til å

senke terskelen for reise til verdensrommet.

6. Nanometerials. Nanomaterialer er materialer med unike optiske, magnetiske og elektriske egenskaper.

Kan utnyttes innen en rekke felt, som helse og energi. Tekniske utfordringer og usikkerhet rundt

hvorvidt de kan være farlige for mennesker hindrer per dags dato en utstrakt kommersialisering.


7. Additive manufacturing. Bedre kjent som 3D-printing. Produksjon i dag foregår i hovedsak subtraktivt,

ved at man starter med et material og så fjerner det man ikke trenger. 3D-printing har en annen

tilnærming ved at man kan legger til material i lag. Gir store muligheter for nye businessmodeller og kan

føre til store endringer i forhold til dagens produksjonsteknologier. Må overkomme både tekniske og

regulatoriske utfordringer for å kunne benyttes i stor skala.

8. Advanced energy storage technologies. Definert som systemer som absorberer og lagrer energi for en

tidsperiode, før den slipper løs energien etter behov. Trengs gjennombrudd på denne fronten. Nyttig

for å skape broer mellom temporale og geografiske ulikheter mellom energitilbud og etterspørsel.

9. Synthetic biology. Relativt nytt forskningsfelt innen bioteknologi som trekker på ingeniørprinsipper for

å endre på DNA i organismer. Legger til rette for å designe og konstruere nye biologiske deler og re-

designe naturelle biologiske systemer. Kan gjøre stor nytte for seg innen helse, agrikultur, industri og

energi, men løfter også frem en del store etiske spørsmål.

10. Blockchain. Blockchain er en database som tilrettelegger for verdioverføringer innad i datanettverk. Vil

skyve utvikling fremover innen en rekke markeder, ved å tilby en sikker transaksjonsmulighet uten at

en tredjepart er nødvendig. Gjenstår fremdeles noen tekniske utfordringer.

5.1.11. “Preparing the commission for future opportunities: Foresight 2030”

Foresight rapport publisert I 2015. Tar for seg syv ulike områder, hvorav «digital enabling technologies» er en av

dem. Her kommer et kort sammendrag av dette kapittelet.

Digitale teknologier er i rivende utvikling. Fra å være trendy teknologier hovedsakelig rettet mot informasjon og

kommunikasjon ser vi nå at teknologiske nyvinninger dramatisk endrer markedstilgangen for alle typer

produkter, tjenester og idéer. Digitale teknologier vil være tilrettelegger for en ny æra overalt i den globaliserte

økonomien, og ikke bare i de mest utviklede økonomiene. Økningen i behovet for datalagringsplass er

eksponentiell, og kommer sammen med et økende behov for nye sikkerhetsparadigmer. Videre presenteres 9

områder som vil kunne utspille en viktig rolle i årene frem mot 2030.

1. Cloud Computing

2. High performance computing

3. Text and data mining

4. Advanced autonomous systems

5. Models and data in decision-making

6. Cyber-security

7. EU-wide Internet of Things Initiative

8. Brain-inspired technologies

9. Big Data

5.1.12. Europa-kommisjonen: “Digital Futures” A journey into 2050 vision and policy

challenges”

Europa-kommisjonen gjennomførte i perioden 2011-2013 en omfattende fremtidsstudie med fokus på hvordan

digitalisering vil kunne påvirke verden frem mot 2050. Studien ble gjennomført gjennom en open source


foresight-plattform kalt Futurium, for å prøve å inkludere innbyggere i prosessen og på denne måten gjøre et

forsøk på å imøtekomme den økende etterspørselen etter borgerdeltakelse i politikkutforming.

Funnene fra prosessen ble i hovedsak delt inn to hovedtemaer med totalt 11 undertema:

- Menneske («Singularitet nærmer seg»)

o En trans-humanistisk epoke. Innen 2050 vil mennesket, ved hjelp av IKT og bio-medisin ha nådd

en ny høyde med tanke intellektuelle, fysiske og psykiske egenskaper. For eksempel vil

menneske forbedre både minne og energilagring gjennom tekniske implantater.

o «super-centenarian»- samfunn. I 2050 vil man leve lenger og sunnere enn tidligere. Organer vil

kunne regenereres «in-vitro», og implantater vil ha en 100% suksessrate

o Super-tilkoblet menneske. Tingenes internett vil ekspandere gjennom utvikling i underliggende

teknologier, som «photonic networks, quantum and organic computing». Grensen mellom den

fysiske verden og den virtuelle verden vil svinne.

o Krybbe-til-grav, jobb og lek. Teknologi vil endre hvordan vi ser på arbeid og arbeidsmarked.

Folk vil kunne bytte arbeid gjennom hele livet, basert på hva de ønsker, uavhengig av alder.

o Læring. Grensene mellom ulike utdanningsnivåer og retninger vil svinne. Utdanning vil i større

grad bli tilpasset individet, og man vil utdannes gjennom hele livet.

- System («The Matrix er ikke lenger fiksjon»)

o Nye aktører, nye polariteter

o Gjenoppfinne media

o Kunst, forskning og menneskeheten

o Byer, bygder og samfunn

o Nye økonomiske modeller

o Søken etter verdensfred

5.1.13. Litteraturstudie om veksteffekter av IKT-infrastruktur

Den omfattende bruken av IKT avhenger i økende grad av infrastruktur. Internettet er den samfunnsmessige

infrastrukturen for moderne IKT. Før internett ble introdusert på begynnelsen av 1990-tallet var IKT også i

omfattende bruk. Det er likevel med internett at IKT har kunnet bli generisk, altomfattende og

gjennomtrengende i det meste av økonomisk virksomhet.

Bruksmønstre for IKT og internett i norsk næringsliv er høy og økende. De fleste norske bedrifter har egen

hjemmeside. En stor andel bruker sosiale medier. Og en stor andel av bedriftene anvender nettskytjenester.

Internasjonale sammenlikninger indikerer at tilgjengeligheten av bredbånd holder et høyt internasjonalt nivå,

men at bredbåndsinfrastrukturen ikke tas fullt i bruk.

Høy overføringshastighet for bredbånd tilgjengeliggjør digitale goder som krever nettverkstilkobling med høy

nettverkshastighet. Realisering av potensialet kan bidra til innovasjon ved nye digitale goder som krever høy

hastighet for å kunne benyttes. Utbredelsen av teknologier avhenger av nettverkseffekter, hvilket innebærer at

den digitale produktinnovasjonen knyttet til høy overføringshastighet først skyter fart når tilstrekkelig mange

kan interagere og benytte seg av den store overføringshastigheten. Rask overføring av data reduserer

transaksjonskostnader og bedret informasjonsflyt knyttet til databruken.

Bedret nettverkshastighet bidrar til å integrere markeder uavhengig av geografi. Dette gjør ikke lokalisering

irrelevant, men det innebærer at produsenter kan betjene markeder overalt og at lokaliseringen av produksjon


av informasjon kan skje der kostnadene er lavest. Teknologien kan også forbedre konkurransevilkårene i mange

næringer, siden transaksjonskostnader synker og prisinnhenting blir enklere. Dermed øker innovasjons-

konkurransen og priskonkurransen mellom aktørene.

Det er en stor litteratur om den økonomiske betydningen av internett. Den er for stor til å dekkes i sin fulle

bredde her. Tidlige oversiktsarbeider om betydningen av internett finnes i Jones (2003) og i Kogut (2003). Enkelte

hevder at innføringen av IKT før internett var mer inkrementell utvikling, mens det er internettet som

representerer de generelle bruksegenskapene ved IKT (se OECD, 2008).

Litan og Rivlin (2001) oppsummerer at internett kan redusere transaksjonskostnader, bedre ledelse og

organisering av økonomisk virksomhet og bidra til økt konkurranse og bredere markeder.

Internett gjør avstand irrelevant for informasjonsutveksling. Lokalisering av produksjon av informasjonsgoder

kan skje uavhengig av lokaliseringen av markedene. Dette gjør ikke lokalisering irrelevant, men det innebærer at

produsenter kan betjene markeder overalt og at lokaliseringen av produksjon av informasjon kan skje der

produsentene mener at kostnadene er lavest. Mer enn før innebærer internett også økte stordriftsfordeler for

informasjonsproduksjon siden kopier av informasjonsgoder produseres uten ekstra kostnader. Disse

egenskapene ved internett drøftes inngående i Quah (2003). Siden internett gjør informasjonsutveksling enklere,

bidrar internett også til produksjon av ny kunnskap. Kunnskapsutvikling er kumulativ og ny kunnskap baserer seg

på eldre kunnskap. I nyere endogen vekstteori har de kumulative og kombinatoriske egenskapene ved kunnskap

blitt oppfattet som særlig sentralt. I Romer (1990), Aghion og Howitt (1993) og i Weitzmann (1998) blir

vekstmodeller bygget opp med slike egenskaper som sentrale byggesteiner.

Internett har fått bred utbredelse og anvendelsene er mangfoldige. Det er fleksibelt og foretak kan tilpasse

bruken til sine egne behov. Internett har endret telekommunikasjon, finansnæringen, offentlig forvaltning,

helsevesen, forretningsdrift, underholdningsbransjen og mediebransjen. Internett har helt endret

rammevilkårene for mediebransjen. Internett kan også forbedre konkurransevilkårene i mange næringer siden

transaksjonskostnader synker og prisinnhenting blir enklere. Internett har også gitt oppblomstring av hele nye

markeder. I OECD (2014a) drøftes framveksten av apper for telefoner og nettbrett.

Noen studier har forsøkt å kvantifisere mulige veksteffekter av internett. Litan og Rivlin (2001) oppsummerer en

rekke næringsstudier for USA. Deres anslag tilsier at kostnadsbesparelser fra internett kan utgjøre om lag 1 til 2

prosent av USAs BNP. Over en periode på fem år innebærer dette økt årlig veksttakt på 0,2 til 0,4 prosentpoeng.

Andre studier indikerer at dette kan være et svært beskjedent anslag, hvilket vi straks vi komme tilbake til.

De økonomiske virkningene av internett er avhengig av internettinfrastruktur. Raskt internett har andre

funksjoner enn tregt internett. Tilgang til bredbånd kan derfor bidra til å belyse hvilken økonomisk betydning

internett kan ha.

Det produseres i dag godt tilgjengelig statistikk for utbredelse av bredbånd for land, regioner og bruken i bransjer

og sektorer (se delkapittel 3.1 eller OECD, 2014c). Slik statistikk brukes ofte til å sammenligne lands utbygging av

internett. De skandinaviske landene gjør det generelt godt på slike rangeringer.

I en omfattende studie undersøker Czernich med flere (2011) økonomisk vekst over land som funksjon av

utbygging av bredbånd. De undersøker den økonomiske utvikling i perioden fra 1996 til 2007 for OECD-landene

som funksjon av bredbåndsutbygging. De gjør to forskjellige empiriske undersøkelser. Den første undersøkelsen,

der den økonomiske virkningen av innføring av bredbånd beregnes, konkluderer at innføring av bredbånd øker

BNP per innbygger med 2,7 til 3,9 prosent. Den andre undersøker effekter på lands vekstrater av


bredbåndsutbredelse. Denne undersøkelsen konkluderer med at når bredbåndsutbredelse øker med 10 prosent,

øker vekstraten for BNP per innbygger med 0,9 til 1,5 prosentpoeng over den perioden som undersøkes. Dette

indikerer langt større virkninger av internett enn de mer beskjedne anslagene til Litan og Rivlin (2001).

En annen studie, Grimes med flere (2009), kommer fram til langt mer beskjedne anslag. Basert på regionale data

fra New Zealand med observasjoner på foretaksnivå, studerer de virkningen av ulike typer internettilgang for

produktivitet. De konkluderer med at tilgang på bredbånd øker bedriftenes produktivitet, men at denne

virkningen ikke avhenger av hvilken type bredbånd som innføres. Studien gir dermed ikke støtte for at stadig

raskere internett er avgjørende for bedrifters produktivitet. Forskerne peker på at bredbåndshastighet er et

bevegelig mål (moving target) slik at forskjellen mellom «smalt og bredt», og dermed den økonomiske

betydningen av type bredbånd, kan endre seg over tid.

Tilsvarende mer beskjedne anslag finner Bertschek med flere (2013). De undersøker virkningen av økt

bredbåndsdekning for arbeidsproduktivitet og innovasjon i tyske bedrifter. De bruker data fra 2002 til 2004 da

det var omfattende utbygging av bredbånd i Tyskland. Slik gjør datagrunnlaget det mulig å undersøke om

tilgangen til bredbånd påvirker bedriftenes resultater. Funnene gir ingen støtte for at tilgang til bredbånd øker

bedrifters arbeidsproduktivitet. Det er en positiv korrelasjon mellom arbeidsproduktivitet og bredbåndstilgang,

men denne er ikke robust for andre forklaringsvariabler. Derimot finner forfatterne at tilgangen til bredbånd

øker bedriftenes innovasjonsevne. Forfatterne er derfor mer optimistiske om betydningen av bredbånd på litt

lengre sikt. I en relatert undersøkelse undersøker Colombo med flere (2013) betydningen av bredbånd for et

representativt utvalg av små og mellomstore italienske foretak. De finner heller ingen positiv effekt av

bredbåndstilgang. Men i deres undersøkelse går det også fram av det kan være positive virkninger for foretak

innenfor noen næringer og for enkelte typer av aktivitet.

Majumdar (2010) mener at lavere vekst i USA i perioden etter 2000, spesielt for IKT-foretak og brukere av IKT,

kan ha sammenheng med sein utbygging av bredbånd i USA sammenliknet med andre land. Bredbånd har vært

dyrere og mindre tilgjengelig i USA enn i mange andre land, og USA rangerte som nummer femten blant OECD-

landene i 2008. De finner at bredbåndstilgang for amerikanske foretak var positivt og signifikant korrelert med

inntektsvekst for foretakene.

Tranos og Mack (2015) undersøker betydningen av bredbånd for kunnskapsintensive bedrifter i USA. Disse

forfatterne modellerer markedet for bredbånd og undersøker om utbygging av bredbånd resulterer i vekst i

kunnskapsintensive bedrifter eller om årsakssammenhengen er den motsatte, altså at vekst i kunnskapsintensiv

produksjon gir økt etterspørsel etter bredbånd som resulterer i økt utbygging. De finner at dette varierer over

regioner i USA og at det ikke kan konkluderes entydig om årsaksretninger. Dette er relevant for hva slags type

politikk som kan drives for å fremme bredbåndsutbygging og kunnskapsintensiv produksjon.

Madden med flere (2013) undersøker hvilke foretak som lykkes med elektronisk handel i et utvalg av små

australske foretak. De finner at dette avhenger av motivet for å drive elektronisk handel. Mens foretak som

ønsker økte markedsandeler oftere lykkes med elektronisk handel er det mindre suksess for foretak som starter

med elektroniske handel for å redusere kostnader.

Også Czernich (2014) kommer til mindre optimistiske anslag for virkningene av utbygging av bredbånd i Tyskland.

Hun undersøker virkningene på arbeidsmarkedet. En hypotese er at arbeidsløsheten vil reduseres der

bredbåndsutbyggingen skjer. Dette kan enten skje gjennom at det etableres flere arbeidsplasser eller ved at

arbeidsmarkedets funksjonsmåte bedres. Det siste kan for eksempel skje ved at det blir lettere for arbeidssøkere

og bedrifter med ledige stillinger å finne hverandre. Konklusjonene til Czernich er likevel at det ikke kan spores

slike virkninger i dataene. Dataene er hentet fra Tyskland der det ble investert mye i utbygging av bredbånd på


begynnelsen av 2000-tallet. Andre studier som har sett på arbeidsmarkedet, som for eksempel Crandall med

flere (2007) og Gillett med flere (2006) har konkludert med at det kan være positive virkninger av bredbånd på

sysselsetting.

Blant studiene som finner positive effekter av bredbånd er Akerman, Gaarder og Mogstad (2015). De analyser

norske foretaksdata fra 1999 til 2008. Forfatterne tar høyde for kausalitetsproblematikken ved å bruke iscenesatt

installasjon av bredbåndsinfrastruktur som kilde til eksogen variasjon i bredbåndsutbyggingen. De finner at

bredbånd øker produktiviteten samlet og for høyt utdannede arbeidere, men erstatter lavt utdannede arbeidere

og reduserer derved deres marginalproduktivitet. Akerman med flere finner også at bredbåndsutbygging gir

raskere vekst for foretak som får tilbud om dette. Forskerne konkluderer med at bredbånd kan forklare fem

prosent av forskjellene i totalfaktorproduktiviteten mellom firmaer.

Digitale goder er overalt og ingen steder. På sett og vis opphører betydningen av avstand for digitale goder. Dette

må likevel ikke misforstås slik at betydningen av geografisk avstand som sådan forsvinner. Med nettbaserte

banker har det liten betydning for kundene hvor banken befinner seg. Men for materielt konsum er det

naturligvis viktig hvor de materielle godene befinner seg. De må som regel fraktes til kundene. Dermed er

geografisk avstand fremdeles av stor betydning. Men omfanget av online-handel øker. Gjennom slik handel kan

kundene bestille og kjøpe varer fra egen datamaskin. Gomez-Herrera, Martens og Turlea (2014) har undersøkt

om slik online-handel er mindre følsom for geografisk avstand enn annen handel. De anvender data for handel

online for EUs medlemsland og undersøker om slik handel er mindre følsom for avstand enn annen internasjonal

handel. De finner ingen tegn til det. Forfatterne argumenterer med at selv om distanse-relaterte

handelskostnader avtar med online-handel er andre kostnader, som språklige og kulturelle barrierer, også av

stor betydning. I tillegg kommer manglende harmonisering av online betalingssystemer.

IKT-infrastruktur har fått økende oppmerksomhet i Norge. I St. meld. 23 (2012-2013) blir bredbåndsutbyggingen

i Norge viet stor oppmerksomhet. Det er store ambisjoner for bredbåndsutbyggingen, og Regjeringen har som

målsetting at alle skal ha tilgang til bredbånd. I høy grad er målsettingen allerede innfridd. Men bredbånd er ikke

statisk og det antas at økende internetthastighet vil være en del av utviklingen i årene som kommer. Utviklingen

og utbyggingen av bredbåndstilknyttet internett vil derfor fortsette.

Rybalka og Skjerpen (2015) går igjennom litteraturen om økonomiske effekter av bredbånd. De skriver at

forskningen om dette viser at utbredelse av bredbånd har positiv effekter på økonomisk vekst og produktivitet.

Både nettverkseffekter, fordelingseffekter og markedssvikt kan gi argumenter for offentlige inngrep for å støtte

utbygging av bredbånd. Men Rybalka og Skjerpen påpeker at litteraturen om dette har kommet til sprikende

konklusjoner og at det i enkelte tilfeller kan ha vært samfunnsøkonomisk ulønnsomme subsidier av bredbånds-

utbygging.

Documents

FREMTIDENS FORSKNINGS- OG INNOVASJONSPOLITIKK: … · Den største gevinsten kommer ikke av oppfinnelsen av teknologi, men av anvendelsen av den. Fremvekst av infrastruktur som føler