Frokostmøte 2.februar 2012Status for energimerking av bygg

Program08.00 - 08.30 Enkel frokost

08.30 - 08.45 Åpning Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud

08.45 - 09.00 Statssekretær Eli Blakstad, Olje- og energidepartementet

09.00 - 09.45 Status for ordningen v/Anne Cecilie Lyche Bondy og Olav Isachsen Hva ligger i forskriftsendringen Hvor mange har energimerket og hvilken karakter får de Hva sier brukerne Tilsyn Utfordringer videre for energimerking og energivurdering

09.45 - 10.00 Gjennomgang av de viktigste oppdateringene i systemet, v/Knut Egil Bøhagen

10.00 - 10.30 Spørsmål fra salen

Møteleder: Birger Bergesen

Velkommen til NVE-huset Eier: Entra AS Ferdig rehabilitert juni 2011 Delvis vernet; rotunden, fasaden,

noen kontorfløyer Energimerke:

● Oppvarmingskarakter: lys grønn

● Energikarakter: B

Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger

og bygninger og i planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon om og verdsetting av boliger

og bygninger

Energivurdering av tekniske anlegg (kjel- ventilasjon- og kjøleanlegg): Stimulere til gode rutiner for drift og ettersyn av

anleggene Sikre at anlegg er tilpasset behovet

Hva har vi oppnådd? Pr. 31.12.2011Vi har passert 150 000 attester

BoligerSum

A 1 18 24 97 22 162B 323 676 596 652 80 2327C 3495 3879 1864 2578 92 11908D 13324 14965 4270 3817 396 36772E 9845 16109 2731 1714 262 30661F 12497 19187 1995 2052 171 35902G 6544 9507 597 1470 138 18256

Sum 46029 64341 12077 12380 1161 135988

YrkesbyggSum

A 1 0 9 21 12 43B 166 55 100 192 10 523C 1126 116 119 480 5 1846D 1552 95 68 534 12 2261E 1035 64 43 338 5 1485F 1128 68 38 231 8 1473G 327 37 7 58 7 436

Sum 5335 435 384 1854 59 8067

Ener

gikar

akte

r

Oppvarmingskarakter

Ener

gikar

akte

r

Oppvarmingskarakter

Energimerkeforskriften er revidertDet meste er ”inspirert av” ESA

Viktigste endringer Manglende energiattest gir rettighet; attest på

selgers regning Også små leiligheter har merkeplikt Utbyggere som selger prosjekterte boliger kan

garantere for energimerke, og vente med energiattesten

Resultat av tilsynet

93 boliger utlyst til salg rundt 1.12.2011Fem i hvert fylkeFrafall: 2

Mange meninger - og mange som har meninger

Dere har valgt gal måte å måle energitilstand på● Kan uttrykkes på mange måter, men vi trengte

ett uttrykk● Vi har valgt eiers perspektiv

Fjernvarme og bioenergi straffes● Ta i bruk oppvarmingskarakteren

Energimerket er beregnet og sier ikke noe om effektiv drift● God drift kan eieren skryte av i tillegg!● Energivurdering stimulerer til god drift

IT-systemet er tungvint● Men gir stor fleksibilitet……

Kostnaden er for stor● Gjør energimerkingen til en integrert del av

bygningsforvaltningen

Energivurdering

Pliktig for eiere av kjeler, ventilasjonsanlegg og kjøleanlegg

Enkel sak for eiere som har gode rutiner

Bør samordnes med energimerking

Her er det mye å hente

Utfordringene

Vedvarende informasjon om hva energiattesten er – og hva den ikke er

Fortsatt liten etterspørsel etter energiattester og gode karakterer

Energivurdering av tekniske anlegg går tregt

Flere aktører må ta ordningen i bruk – både private og offentlige

Fra energimerke til handling

Status for energimerkeordningen for bygninger Februar 2012

Energimerkeforskriften endret pr. 1.1.2012

Forskriften vedtatt 18.12.2009 Endret 29.6.2010 (nytt energimerke) Ny prosess gjennom 2011

● Basert på ESAs påpekninger● Noen få andre mindre, ”enkle” endringer● Andre endringer henvist til neste runde

Endringer – når er det plikt? Eier av aksje i bolig eller bygning med tilknyttet

bruksrett (§ 3) Alle boliger, også < 50 kvm. Kun fritak for

frittstående (§§ 4 og 9) … dersom det er gjennomført vesentlige

endringer… som påvirker energimerket (§ 4) Alle former for salg (§ 5) Fritak hvis vedtatt vernet, der energisparetiltak

ikke er gjennomførbart pga. vernekrav (§ 9) Fritak for driftsbygninger i landbruket, men bare

ved lavt energibehov (§ 9) Fritak for industrianlegg og verksteder, men bare

ved lavt energibehov (§ 9)

Endringer – når er det plikt? Energivurdering av tekniske anlegg (§§ 13 og 16)

● Kjelanlegg med nominell effekt høyere enn 20 kW

● Kjelanlegg med nominell effekt høyere enn 100 kW

● Klimaanlegg med samlet nominell effekt høyere enn 12 kW eller som samlet betjener et oppvarmet bruksareal over 500 m2

● Fritak for ventilasjonsanlegg som betjener en enkelt bolig

● Kjelanlegg som er mer enn15 år gammelt, nominell effekt høyere enn 20 kW

Praktiske tillempninger Leiligheter < 50 kvm kan bruke attest for

bygningen som helhet (§ 4)

Ved salg før ferdigstillelse – tilstrekkelig å garantere for energimerke (§ 5)

Andre endringer Attest på selgers regning dersom energiattest er

bedt om skriftlig (§ 5) Tiltaksliste for nye bygg: ikke et generelt fritak (§

11) Uavhengighet ved energivurdering; ikke egne

ansatte (§§15 og 17) Innholdet i rapport fra energivurdering (§ 14)

Resultater fra vår database Vi er godt fornøyd med antall energiattester; >

150 000 Vi har kommet et lite stykke i å analysere data På sikt vil databasen kunne gi interessante data

om standard på bygninger og boliger, og for tekniske anlegg

Databasen er primært for at brukere og NVE skal ha sikkerhet for hva som er registrert, og for tilsyn. Dernest er statistikk- og forskningsformål viktig.

Hva har vi oppnådd? Pr. 31.12.2011Boliger

SumA 1 18 24 97 22 162B 323 676 596 652 80 2327C 3495 3879 1864 2578 92 11908D 13324 14965 4270 3817 396 36772E 9845 16109 2731 1714 262 30661F 12497 19187 1995 2052 171 35902G 6544 9507 597 1470 138 18256

Sum 46029 64341 12077 12380 1161 135988

YrkesbyggSum

A 1 0 9 21 12 43B 166 55 100 192 10 523C 1126 116 119 480 5 1846D 1552 95 68 534 12 2261E 1035 64 43 338 5 1485F 1128 68 38 231 8 1473G 327 37 7 58 7 436

Sum 5335 435 384 1854 59 8067

Ener

gikar

akte

r

Oppvarmingskarakter

Ener

gikar

akte

r

Oppvarmingskarakter

Attester pr. måned og registreringsmåte

Hva har vi oppnådd?

(2011)

Antall energivurderinger

EMS: Rapporter energivurderinger kneb/EE 16.01.2012

Type 2010 2011

Energivurdering Kjel

18 80 Energivurdering Kjoleanlegg

108 1 012

Energivurdering Ventilasjonsanlegg

225 3 055

Engangs Energivurdering Varmeanlegg

29 147

Henvendelser til Enova Svarer (telefon, e-post og chat)

Antall henvendelser til Enova Svarer i 2010 og 2011, sum telefon, e-post og chat.

Antall attester er bare et delresultat

Tilsyn

NVE har tilsynsansvaret Første runde i 2011

● Bruk av energiattester i markedsføring av salg av boliger (§ 5)

Tilsynet videreføres i 2012, både yrkesbygg og boliger (§5, 6 og 8)

Resultat av tilsynet

93 boliger utlyst til salg rundt 1.12.2011Fem i hvert fylkeFrafall: 2

Liten finger i jorda; hva mener brukerne?- tre undersøkelser, våren 2011

BefolkningsundersøkelseSentio, 2100 personer, sammenligning med

2009 Yrkesbyggeiere

Sentio, 101 svar (utsendt til 382) Rådgivere

Axxept, intervju m. 20 rådgivere

Kjennskap:Har du hørt om energimerking av boliger?

Betydelig økt kjennskap til ordningen siden 2009

Kjennskap: Hvor har du fått kjennskap til energimerking?

Avisomtale og andre medier (TV, radio) er hovedkilder til kjennskap

Holdninger: Hva er viktigst når du skal kjøpe bolig?

Boligens tekniske stand og beliggenhet er viktigst ved kjøp av bolig

Det er også avgjørende at boligen ser pen ut

At boligen har lav energibruk, teller litt mer enn nytt kjøkken og bad (61 prosent)

Konklusjoner og anbefalinger Kunnskap om ordningen og energieffektivisering

har økt Folk flest har samme holdning til energimerket i

dag ● Energimerket har betydning ved kjøp● Stort vet ikke-potensial

Energimerking som ordning er etablert – mer å gå på etter kun ett års virke

Resultatene er et godt grunnlag for informasjonsarbeidet

Energimerking må settes i en sammenheng for å sikre opplevd relevans og tillit til ordningen

Mindre tillit ved enkel enn detaljert registrering

Om undersøkelsen, yrkesbygg Undersøkelsen ble gjennomført på web med

utsending av e-postinvitasjoner til virksomheter som eier yrkes-/ næringsbygg

Datainnsamlingen ble gjennomført fra 26. mai til 10. juni 2011.

Brutto 382 respondenter. Det kom inn totalt 101 svar

  Private/foretak

Kommunale Totalt

Utsendt 147 235 382Besvart 37 64 101Svarprosent 25 % 27 % 26 %

Spørsmål 1: Hvor mange yrkesbygg har du/ ditt firma energimerket?

40 prosent av utvalget har ikke energimerket i det hele tatt. Dette er nesten utelukkende respondentene fra kommunene.

Hele 18 prosent har energimerket mer enn 20 bygg.

Valid antall (de som har svart på spørsmålet) angis i figuren:n=antall.

Resultatene presenteres som totalt for hele utvalget, samt oppdelt mellom kommuner og foretak.

Spørsmål 2: Hva er ditt syn på energimerkeordningen?

Andeler som har svart at de er Enig i hvert av utsagnene

Spørsmål 6: Hvor sannsynlig er det at dere vil gjennomføre noen av de foreslåtte energibesparende tiltakene i løpet av de nærmeste tre årene?

Spørsmål 8: Hvordan oppfatter du informasjonen og veiledningen om ordningen?

Kun ett svar per respondent

Spørsmål 11: Hittil har nær 3000 yrkesbygg blitt energimerket, hva tror du skal til for at flere skal energimerke sine bygg?

Flere svar mulig Rangert

Oppsummering yrkesbygg 40 prosent av utvalget har

ikke energimerket bygg i det hele tatt. (kommunene!)

75 prosent har brukt eksterne konsulenter (virksomheter: 94 %)

De fleste er positive De fleste mener at ordningen

vil bidra til å sette energieffektiviseringen på dagsorden

Mer enn halvparten vil gjennomføre noen av de foreslåtte tiltakene i løpet av de neste tre årene.

Kostnaden for merking må ned. (Private: etterspørselen etter energimerket må øke)

Kilde til informasjon:● rådgiver/konsulent● nettstedet www.

energimerking.no Nesten 70 prosent:

Informasjon og veiledning enten tydelig og relevant, eller tilstrekkelig.

58 prosent (!?) har foretatt en energivurdering av tekniske anlegg i ett eller flere av deres bygg. Usikre tall.

Undersøkelse hos rådgivere Tilbakemelding fra 20 rådgivere

● Rådgivere plukket ut fra Energimerkesystemet samt ut fra NVEs kjennskap

● 9 av de spurte har gjennomført energivurderinger Alle intervjuer gjennomført på telefon med en

semistrukturert spørsmålsguide (rundt 30 minutter) Inndeling av undersøkelsen i tema

● Overordnet, tjenestetilbud, dokumentasjon og innlogging, tiltaksliste og attest, energivurdering, informasjon, konkrete råd/anbefalinger

Overordnet oppfatning hos rådgivere Flertallet oppfatter energimerking som et

positiv tiltak Tidkrevende innlogging Ønsker å innskrenke mulighetene for bruk av

skjønn for å sikre lik kvalitet på leveransen og dermed opprettholde tillit til ordningen

Bruker mye tid på å orientere kunden om ordningen

Bidrar til økt fokus på energieffektivisering – men stor forskjell på by og land

Etterlyser tilsyn og stikkprøver, ikke bare ”gulrøtter”

Overordnet oppfatning hos kundenOppfatningene hos kundene kan grovt deles i to: Større profesjonelle entreprenører og eiendomseiere

er positive til ordningen Mindre eiendomsbesittere og utleiere energimerker

fordi de må Statlige virksomheter i forkant – kommunene henger

etterKundens begrunnelser for å merke (rådgivers

vurdering): Trigget av en konkret handling – de skal selge eller

leie ut Markedsmulighet og/eller et nødvendig spark bak for

å komme i gang Ønsker oversikt over energibruken i bygget Lovlydig, men til dels uengasjert

Energivurdering Energivurdering vurderes som en dyr og

unødvendig omfattende ordning Skjemaene oppfattes som tidkrevende og

upresise For stort rom for skjønn Uklarhet om det er nominelle eller reelle verdier

som skal benyttes Rådgiverne er bekymret for om de som

håndterer serviceavtaler er godt nok kvalifisert til å gjennomføre energivurdering

Lav kunnskap blant eiendomsbesittere om energivurdering

Videre utvikling av ordningene Energimerkesystemet

● Brukervennlighet● Analyser av data fra databasen

Informasjon● Bygge bred tillit til energimerket og

ordningene● Økt etterspørsel etter energimerket● Veiledning om hvordan energimerking og

energivurdering skal gjøres● Videreføre svartjenesten

Videre utvikling av ordningene Forskriftsendring

● Samordne behov for endringer med (eventuell) vurdering av EPBD II

● Energiattestens innhold, inkl. primærenergi og omfang

● Temaer som mange ønsker vi skal vurdere på nytt:

- Systemgrense; FV, varmepumpe m.m.- Grunnlaget for energikarakteren- Oppvarmingskarakteren- Kompetansekravene- Sanksjoner

Hvordan vil vi arbeide ? Naturlig samarbeid med Direktoratet for

byggkvalitet Søke nærmere samarbeid med Enova Basere metoder på standarder Lytte til Fagrådet for energimerkeordningen (i

regi av Standard Norge) Hente erfaringer fra andre land (Concerted

Action)

EMS snart 3 år

Egen testing og innspill fra eksterne brukere Mars 2009: Pilotversjon Desember 2009: Første ”offisielle” versjon Juli 2010: Dagens utgave av energimerket

◊ Start obligatorisk energimerking ved kjøp og salg

April 2011:● Mer effektivt samspill med Matrikkelen● Mer logisk grensesnitt for detaljert

registrering● Arealkorreksjon boliger – mer rettferdig for

små boenheter

EMS: Kontinuerlig utvikling September 2011:

● Tilpassing til NS 3031 / A1:2010. Endring i eksterne beregningsprogrammer

● Åpent søk i ”Matrikkel”. Januar 2012: EMS versjon 6

● Profesjonelle energiattester under arbeid lagres, og arbeidet kan gjenopptas

● Krav om måling av tetthet for energikarakter A synliggjøres i energiattesten

Hver ny versjon● Forbedret brukeropplevelse● Forbedret funksjonalitet● Forbedret regnemodell

Planer i 2012 Kalkulator: Energiattest uten innlogging

● Samarbeid med Enova● Boligeier kan enkelt simulere hvordan ulike

tiltak virker på energimerket ”Porteføljeforvaltning” for profesjonelle

● Mulig å håndtere flere energiattester samtidig, f.eks leilighetskomplekser med like leiligheter

● Bedre oversikt over ”sine” eiendommer og energiattester

Tilpassing til NS 3031 / A1:2011 Forslagskasse med 150 forbedringer Nye brukerinnspill