Hundeavl

Jrgen degrdAvlsforskerFuglehundavl indekser1Tema for foredragetArv og milj i fuglehundavlenBruk av data i indeksberegningJaktprvedataHD-dataFremtidens avlsarbeid2Hva er potensialet for avlsarbeid?

Hva er potensialet for avlsarbeid?I 1950 rene startet en avle en kyllingpopulasjon i to retningerLiten kroppsvektStor kroppsvektDe strste/minste kyllingene ved 8 ukers alder ble brukt som foreldre til neste generasjonI dag:Stor kylling = 10 x liten kylling

Gentisk fremgangHver generasjon str p skulderne til forrige generasjonFremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe oppKan fr stor fremgang over tidTil tross for at milj er generelt viktigere enn arv

5Arv og miljForskjeller mellom hunder kan forklares ut fra to hovedrsakstyperArvMiljArvUlike hunder har arvet ulike gener fra sine foreldreUlike gener har ulik effekt p hundenSsken har samme foreldre, men hvilke gener de har arvet variererMilj (i vid betydning)OppvekstforholdTreningFringEierHelsestatusTest-sted Diverse tilfeldigheter (vr, antall fugl i terreng, makker, dommeres vurdering, feilregistreringer mm.)6Arv og miljMiljet har ofte strre betydning enn arvSpesielt for forskjeller innen raseMilj er ikke arveligFor fremtidige generasjoner er kun arv av betydningHunder fra gode miljer er ikke bedre avlsdyr enn hunder fra drlige miljerJo bedre en klarer skille arv fra milj, jo mer effektivt blir avlsarbeidetGodt trente hunder er ofte overvurderte som avlsdyrDrlig trente hunder er tilsvarende undervurderte

7Arv og miljHunder som presterer bra p jaktprverKommer fra et bra milj OG/ELLER Er gode avlsmessig settIngen motsetning mellom detteI GJENNOMSNITT vil derfor hunder som presterer godt ha bedre arveanlegg enn rasen for vrigHvor mye bedre avhenger av hvor arvelig egenskapen er (arvegraden)Lav arvegrad forskjellene vi ser er stort sett miljbetingetHy arvegrad forskjellene vi ser skyldes i stor grad skyldes arv (hvilke gener hunden har arvet)8AvlsverdiEn avlsverdi er hundens verdi i avl, det vil si verdien av hundens arveanlegg for avkommetIndeksene er utledet av avlsverdieneAvlsverdier kan beregnes for alle egenskaperEksempel: Dersom en parer to hunder som begge har avlsverdi +1 for antall stander Avkommet forventes finne en ekstra fugl per prve (i gjennomsnitt)Det samme vil vre tilfellet dersom en parer en hund med avlsverdi +2 med en hund med avlsverdi 0

Opplysninger om egne starter kan bde senke og ke avlsverdienDet beregnede avlsverdien nrmer seg den sanne avlsverdien9IndeksIndeks er en standardisert avlsverdiLigger ofte rundt 100 ( 10)I vrt tilfelle er 100 = gjennomsnittlig avlsverdi for hunder fra siste generasjon (unntatt sm raser)En indeks over 100 indikerer at hunden ligger over middels i forhold til siste generasjon hunderEn indeks under 100 indikerer det motsatteForventet indeks til et kull er gjennomsnittet av indeksene til foreldreneEt vellykket avlsarbeid innebrer at eldre hunder ndvendigvis faller nedover p rangeringen over tidI kommersielt avlsarbeid lages det ofte en samleindeks, der ulike delindekser (for enkeltegenskaper) vektes sammenUlike egenskaper kan ha ulik betydningF.eks. HD kan f lavere vekt i raser der dette ikke er noe problem

10IndekserMest mulig objektive indekser er basert p all tilgjengelig informasjonData p alle hunderSlektskap mellom alle hunderKorrigeres for miljeffekterEierTest-stedAlder p hundenMakkers standerArvegraderJaktlyst har hyere arvegrad enn stander11Jaktprver - fordelerEn hund kan testes mange gangerSikrere resultaterFlere hunder deltar p samme prveBedre sammenlikningsgrunnlagDet generelle nivet sier noe om hvor mye fugl det er i omrdetEnkelt ta hensyn til miljeffekter knyttet til hver enkelt prveEn effekt som pvirker alle hunder som har startet p denne prvenHyfjell, lavland, skogVr/rstidFugletetthet12Jaktprver - utfordringerFlere raser i samme testIntet problem dersom alle raser analyseres sammenFordel med tanke p kunne sammenlikne p tvers av raserFordel med tanke p beregne effekt av miljforhold p stedet (f. eks. fugletetthet)Mer dataMakker Hundene kan stkke/stjele fugl fra hverandreHundene kan pvirkes av den andres atferdHenging p makkerLpetid / aggresjonUlike miljerSkog fjellSamme familier gjr det godt begge stederSamme genetikk styrer resultatet begge steder13Jaktprver - utfordringerDe beste hundene fr ofte lengre slipptid enn andreFlere anledninger til finne fuglVil kunne blse opp forskjeller mellom gode og drlige hunderVanskelig tas hensyn til i avlsverdiberegningSlipptid er delvis et resultat av hundens egen prestasjon (dvs. ogs arv) og delvis styrt av dommereDe beste hundene testes mestDrlige hunder blir i mindre grad med over i AKSvrt sjelden over i VKNdt til inkludere UK i alle analyserAnalysen vil da avdekke at de hundene som er i de vre klassene ofte er bedre enn rasen for vrigDet gjre det relativt drlig i vre klasser, betyr ikke at hunden er drligEn taper ikke p stille i vre klasser14Jaktprver - utfordringerEn stor andel hunder blir aldri vist p prveIkke noe problem dersom dette skyldes forhold som ikke er knyttet til hundenEier ikke interessert i jaktEier ikke interessert i konkurranserKan derimot by p enkelte problemer dersom eierne velger ikke stille med hunder de vet er drligeDe hundene som stilles gir ikke et helt riktig bilde av foreldrenes avlsverdi og rasens generelle prestasjonsnivArveligheten blir undervurdert fordi en kun sammenlikner de besteDrlige hunder og familier fremstr som bedre enn de er15EksempelHannhund A har drlig indeks Kun de 10% beste avkommene blir vist p testIkke representativt for hannhundenTestede avkom holder et kunstig hyt niv i forhold til farens indeksHannhund B har god indeks Hele 80% av avkommene blir vist p testForholdsvis representativt for hannhundenTestede avkom gjenspeiler farens indeks forholdsvis godt16JaktprverI avl er drlige resultater er like viktige som gode resultater!Manglende drlige resultater gjr at de beste hundene ikke skiller seg ut, og dermed undervurderes17Gjentatte mlinger p samme hundVil ofte vre en klar tendens til likhet mellom mlinger p samme dyrNoen er jevnt over gode, andre middelmdige eller drligeSkyldes flere forhold:ArvMilj (eier, trening, oppvekstforhold, etc.)Kalles permanente miljeffekterSom regel viktigere for prestasjon enn arv men nedarves ikke18Fenotypeavl vs indeksbasert avl

Kandidat 110 poeng7 poengAndre hunder fra samme prve

20 poeng

15 poeng

12 poeng

5 poeng

0 poeng

1 poengKandidat 219Indeksbasert avl velge rett avlsdyr kan fort bli en svrt komplisert avveiing av mange forholdResultatet blir best nr all informasjon tas hensyn til i avlsverdiberegningenObjektive sammenlikningerStatistiske modellerMan m beregne avlsverdier for alle nlevende og avdde hunder samtidigMan m korrigere s godt som mulig for alle kjente miljeffekterBr gjres samtidig med beregning av avlsverdier20AvlsverdiberegningDet er i dag vanlig bruke statistiske modeller som kan beregne tusener av effekter samtidigKan ta automatisk hensyn tilAntall observasjoner per dyrInformasjon fra alle typer slektninger Vektlegges korrekt ut fra slektskap, antall slektninger, antall obs. per slektning, arvegrad og gjentaksgrad

MiljeffekterPermanente miljeffekter p hundenTestingsforholdKlassemm.21IndeksberegningIndeksene er sammenlignbare over tidUngdyr kan sammenliknes med eldre dyrGenetiske trender kan beregnesBeveger vi oss i riktig retning?Hvor rask er fremgangen?En er avhengig av avanserte dataprogrammer for kunne beregne gode indekserDette finnes allerede tilgjengeligKrever en god del kompetanse innen avlsteori for brukes

22Hvilke raser er med?Engelsk setter Bidrar med data, bruker ikke resultatetGordon setterIrsk setterVorstehMnsterlnderBretonBidrar med data, bruker ikke resultatetPointer23Hvilke egenskaper er tatt med s langt?Antall stander per prve (erstatter viltfinnerevne)JaktlystHDHD-indeks (A til E, settes i analysen som 1-5)(Samarbeid) 24JaktprvedataEgenskaper (mange registreringer per hund): Antall stander per prveJaktlyst per prveFaktorer i modellenRase*KjnnKlasse*rPrvenummerAlder p hundenMakkers stander (kun stander)Permanent milj p hunden Genetisk effekt av hund

25Hva med viltfinnerevneViltfinnerevne (VFE)Forhold mellom egne stander og makkers stander, egne stander og stkkHensikt er vurdere antall fugl funnet i forhold til muligheterProblemer:Hunden pvirker hvor mange fugl makker finnerDu blir straffet for vise makker hvor han kan finne fuglDu blir belnnet for forstyrre makkerHunder som faktisk finner fugl kan komme drligere ut enn hunder som ikke finner fuglAvhenger av hvor mange makker finner og evt. stkkerDu blir straffet for stkkePositiv genetisk sammenheng mellom stkk og stand delvis styrt av samme generBedre stkke enn ikke gjre noe?Resultater tyder p at VFE har lavere arvegrad enn antall stander Over mange prverKorrigeringen virker mot sin hensiktFugletetthet ved prven blir tatt hensyn til ved andre faktorer i modellen26Informasjonsverdi for stander/jaktlyst27Avl for redusert HD-frekvensBasert p rntgen-bilderKlasser (A,B,C ..)Drlig avlsverdi ker sannsynligheten for HDDrlig avlsverdi er ikke ensbetydende med HDDet finnes mange dyr med drlig avlsverdi som ikke selv har problemerSlike dyr vil gi avkom med stor fare for HD28Avl for redusert HD-frekvensIkke mulig fjerne HD ved hjelp av DNA-testingSannsynligvis styrt av mange ukjente generBruker en avansert terskelmodellBeregner indekser for mottagelighet for HDDet antas at dette egentlig er en kontinuerlig egenskapObserveres i klasserUnderliggende avstand beregnesKan gjerne vre store sprik i de biologiske forskjellene mellom klasseneArvegrad > 20%Bra i forhold til mange andre sykdomsegenskaperTilsier at det er forholdsvis enkelt avle p denne egenskapen(Norsk Rdt Fe har hatt betydelig avlsmessig fremgang for sykdomsegenskaper med en arvegrader p 2-3%)29HD indeksbasert avlVurdering baseres p beregnet avlsverdi og ikke bare p hundens egen statusUtnytter HD-status p alle nre og fjerne slektninger av hundenHar ofte samlet sett strre betydning enn registreringer p hunden selvHunder som er erklrt HD-fri kan likevel vre brere av arveanlegg som gir stor risiko for HDSvrt mange (de fleste) hunder med drlig genetikk vil fremst som HD-friMiljet overstyrer arvenKan lukes ut gjennom indeksenIndeksen er aldri perfekt, men bedre enn bare se p hundens egen prestasjon30Avlsarbeid i praksisNyaktige indekser er kun til hjelp dersom de frer til endret bruk av avlsdyrHvis indeksene skal vre til hjelp betyr dette ndvendigvis at vi endrer oppfatning av en del hunderFremgang oppns ved samarbeid31Indeks for importerte hunderDagens hunder er ofte avkom etter spesielt gode avlsdyrPer i dag er derfor ingen lenger middelmdigeImporthunder har ofte ingen/lite data og heller ingen registrerte forfedre i Norge Hunder uten info havner automatisk p historisk niv i indeksKommer drlig ut da rasen generelt har beveget seg bort fra dette nivetAvkom etter import vil ogs pvirkes av detteVil rette seg nr importhunder fr mange etterkommere med jaktprvedataSpesielt krevende for standerBr en egentlig publisere indekser for disse?Indeksene blir kun rett for norske hunder og hunder med mange etterkommere med dataKun publisere indekser for hunder med 2 foreldre fdt i Norge?

32Avlsarbeid i praksisInnavlsbegrensing er viktigIndeksbaserte avlsverdier utnytter informasjon p slektningerGode avlsdyr vil derfor ofte vre i slekt med hverandreM ta hensyn til at antall avlsdyr ikke blir for lavt og at slektskapet mellom dem ikke blir for hytOm mulig unng godkjenne kullssken som avlsdyrTa heller noen litt drligere ubeslektede hunderImport er en effektiv mte bekjempe innavl pS lenge importen ikke blir s massiv at rasen erstattes totalt av utenlandske hunder (kontinuerlig utskifting)I s fall spiller innenlandsk avlsarbeid liten eller ingen rolle33Arvelig variasjonArvelig variasjon srger for variasjon mellom familier og kullArvelig variasjon srger ogs for betydelig variasjon innen kullForskjeller med ubeslektede hunder er dobbelt s stor som mellom kullssken34Rasestandard og arvAvl kan brukes til flytte rasen en en bestemt retningGenerelt strre/mindre/tyngre/lettere, osv.P grunn av arvelig variasjon mellom fullssken vil rasen ikke bli standardisertDet vil alltid bli fdt for store eller for sm hunderSpesielt hvis grensene er snevert sattBruk av rasetypiske hunder vil hjelpe litt, men ikke gi noen varig effektRasestandard er ikke biologiskUnntak kan vre egenskaper med enkel nedarvingFarger35Rasestandard og arvS lenge det eksisterer arvelig variasjon vil en aldri oppn at hele rasen blir rasetypisk eller ideelleEr i s fall et drlig tegn (ingen arvelig variasjon) fiksere en rasestandard er ikke forenlig med sunn avlKrever innavlGir innavlsdepresjonVil samtidig fiksere/redusere arvelig variasjon i ALLE andre egenskaper!!En reduserer muligheten til forbedre rasen, uansett egenskap JaktegenskaperHD36Hva skjer i andre arter?Vi er midt oppe i en historisk omlegging av avlsarbeidet globaltGrunnlaget for dette er genomisk seleksjonOpprinnelig utviklet av prof. Theo Meuwissen (NMBU)Avl basert p genom-dataTusener av genetiske markrer over alle kromosomerDet er innen dette omrdet forskningsfronten n beveger segFaktiske slektskap mellom fullssken

Hvordan virker genomisk seleksjon?Utnytter informasjon om genetiske markrer koblet til gode generP tvers av familierErstatter forventet slektskap med markrbasert (faktisk) slektskapSlektskap innen familie blir mer nyaktigIndekser kan i prinsippet beregnes ved fdselEtter genotypingKan beregne sikre indekser p genotypede dyr uten egne registereringerAkvakultur: Ssken-testResistente ssken

?Ved tradisjonell ssken-test antas alle ikke-testede vre like gode. Dette er imidlertid ikke rett, men vi klarer ikke skille dem Mottakelige ssken

Akvakultur: Ssken-test ved genomisk seleksjonResistente ssken

Mottakelige ssken

Alle dyr er like, men noen dyre er likere enn andreGeorge Orwell, Animal Farm

Innkjp av oksekalverTradisjonell storfeavl

Utprving av ungokserEliteokser

Avkomsgransking

Genotyping av oksekalverGenomisk storfeavlUnge eliteokser

Diagram100112233445566

Genetisk nivGenerasjonGenetisk niv

Ark1GenerasjonGenetisk niv000.990111.991222.992333.993444.994555.995666.996

Ark2

Ark3