på hjemmebane

TIRSDAG 13. april 2010 Uke 15 Nr. 1 - 1. årg. Gamle Oslo Avis– i hjertet av Oslo –

Usikret dødsfelle

Rykket opp

Hove neste

Side 8 og 9

Side 3

Side 14

Mener Ringnes

SPLITTER

lokalsamfunnetSide 4 og 5

Bedrerbusstilbudet

VIF vant

Side 10 og 11Side 5

Mariane Sunde opprørt over mangemilionærens planer:

2 Gamle Oslo Avis Tirsdag 13. april 2010

Jeg bryr meg ikke

om at det var

hands, så lenge vi

vant kampen

HELENE VÅGSVOLLh.vagsvoll@stud.c-k.no

Layoutsjef

MAGNUS MURI NYGRENm.nygren@stud.c-k.no

Desksjef

CHRISTIAN M. HUGSTEDc.monge.hugsted@stud.c-k.no

Reportasjesjef

THOMAS HAARSTADt.haarstad@stud.c-k.no

Redaksjonssjef

LES I SPORT

Redaksjonen

ALEJANDRO DECAPa.decap@stud.c-k.no Ansvarlig redaktør

Øyonn Myhrer forteller og viser sitt syn på hussaken. Foto: Thomas Haarstad

Eldre bolighus reddet av lokale damer

ALEJANDRO DECAPa.decap.stud@c-k.no

Det er med stor glede og ikke så rent lite stolthet at jeg kan presentere den første utgaven av Gamle Oslo Avis. I disse nedgangstider er det en meg-et viktig å enda opprette et tilstrekelig journalistisk tilbud til den vanlige Osloborger, og det er det jeg håper at denne avisen vil være.

Våre journallister har vært ute og hentet fram saker, men det er en jeg gjerne vil trekke frem.

Et eksempel på at lokal-demokratiet fungerer i vårt kjære lokalsamfunn.

Øyonn Myhren og Line Hat-land, to venner sørget egen-hendig for å stoppe rivingen av Konowsgate 63. Noe du kan lese nærmere om på neste side.

Disse to burde bli sett på som et eksempel på hva flere burde gjøre, for et lokalsam-funn overlever ikke hvis ikke mennesker er med på å ta vare på det. Disse to har vist at det finnes noen som bryr seg om å

ta vare på det tradisjonsrike vi har.

Det er veldig trist å se at flere gamle bygg enten blir revet el-ler nedtagget. Vi som ferdes i Gamle Oslo burde ta mer ansvar. Enten burde man pus-set opp byggene slik at flere får et sted å bo eller kanskje gjøre dem om til ungdomshus. For ungdommer har tilsynela-tende ikke mange nok tilbud tilgjengelig ettersom de under 24 år i 2008 utgjorde 26,9 pros-ent av alle anmeldelsesforhold i Oslo. Blant de som var under 18 år i samme året var 1573 registrert for straffbare forhold. Det er en nedgang på 224 personer fra 2007, men det er enda høyt.

Vi burde gi disse ungdommer sikre og trygge rammer utenfor kriminelle gjenger og dårlige in-nflytelser. For ungdommene er de som skal føre framtiden vår videre.

Nå håper jeg at bygget som nå ble reddet blir passet på og fikse slik at for eksempel ung-dommer eller andre kan gjøre nytte av den. Kanskje omgjøres

det til studentboliger som det er mangel på eller et sted for de eldre, slik at de slipper å ligge i gangene på et sykehus.

For det er ikke mye verdi i å redde et bygg fra å bli revet for så å la det falle sammen av seg selv. La oss ta den i bruk til noe som vil ha en positiv effekt for

alle, slik at vi fortsatt kan si at vi bor i Oslos beste bydel.

Vi i avisen vil i alle fall følge utviklingen i saken tett, slik at lokalsamfunnet har det bra og lovnader ikke blir glemt. Ansvarlig redaktør

Alejandro Decap

Viktigheten med å være samlet

Øyonn Myhren og Line Hatland møtte opp på åpen halvtime før møtet i bydelsutvalget i Gamle Oslo. Årsaken var stri-den om et eldre boli-ghus som byantikvaren ville rive. CHRISTIAN M. HUGSTEDc.monge.hugsted@stud.c-k.no – Jeg ble veldig overrasket da det ble vedtatt at huset ikke skulle rives. Jeg hadde egentlig ikke trodd at det skulle skje. Huset ville jo blitt revet om vi ikke dukket opp her i dag, sier Myhren.

Øyonn Myhren (40) var naturlig nok veldig fornøyd etter dagens bydelsutvalg i Gamle Oslo. Hun og vennin-nen Line Hatland hadde møtt opp i håp om at det eldre huset i Konowsgate 63 ikke skulle rives.

Bydelsadministrasjonen har tidligere uttalt at eiendommen medfører en smitterisiko for de som ferdes der, ved at den tiltrekker seg rotter og avgir lukt. I tillegg til dette, mente byantikvaren at bygningen var bygget om i så stor grad, at den ikke lenger var bevarings-verdig.

Det siste syntes Myhren var

veldig spesielt, og bestemte seg for å undersøke saken selv.

– Vi syntes det var litt rart at byantikvaren sa at dette var et uoriginalt hus, så vi lette fram noen gamle bilder fra 1920, som beviste at dette huset tilsynelatende fortsatt så ut som det alltid har gjort.

Særpreg – Dette huset har et stort særpreg, det er veldig viktig å få fram at dette er et bevaring-sområde vi vil beholde. Dette må det bli tatt tak i. Det har blitt revet flere hus som ifølge arbeidere har vært helt fri for råte i innvendig kledning. Svin-net er stort i dette område, sier Myhren.

Det aktuelle huset har stått ubebodd siden 1980. Fra tid til annen har det bosatt seg sigøynere som har brutt seg inn og okkupert det eldre hu-set. Selv om disse sigøynerne flere ganger har blitt kastet ut, hender det ofte at de in-ntar huset på nytt. Dette ser ikke Myhren på som noe stort problem.

– Vi har funnet ut at de ikke gjør noen skade for oss eller andre beboere i området.

Myhren føler selv at boli-gområdet dette gjelder, ikke har så høy status i Oslo. Dette

har blitt modig behandlet og det var derfor viktig for henne å gjøre et forsøk for at dette huset ble fredet. Hun mener at boligområdet og husene har stor verdi for beboerne, selv om det nødvendigvis ikke ser så fint ut på utsiden.

Åpen halvtime Myhren og venninnen snakket i noen få minutter under åpen halvtime, hvor de la fram fun-net for bydelsutvalget. Under åpen halvtime åpnes det for at hvem som helst i bydelen kan uttale seg om en sak som skal vurderes i utvalget. Som et re-sultat av disse nye opplysnin-

gene vedtok bydelsutvalget at huset allikevel ikke skulle rives, ettersom det ikke lenger var god nok grunn til å gjøre dette.

– Dette var et eksempel på at lokaldemokratiet fungerer, sa bydelsutvalgets leder Hans Christian Lillehagen.

1920: Slik så det ut den gang.

NYHETER

- Luton Shelton

JAPPE JONAS ERIKSSONj.eriksson@stud.c-k.no

Fotosjef

3Gamle Oslo AvisTirsdag 13. april 2010 NYHETER

Barnevernet sliter med rekrutering av frivillige.

VICTORIA S. HOSETH v.hoseth@stud.c-k.no

– Det er et stort udekket behov for avlastning, støttekontakt og varierte former for fritidsassistanste. Grovt anslått ser det ut til at vi trenger minst det dobbelte antall

avlastere, støttekontakter og fritidsassistenter i forhold til det vi har i dag, sier Steinar Berg fra Sosial- og helsedepartementet.

Besøkshjem er et frivillig hjelpetiltak. De fleste barn som trenger besøkshjem bor hjemme hos sine foreldre, men har av ulike grunner behov for et besøkshjem som støtte. Noen kan ha behov for ek-stra omsorg og opplevelser.

Andre har foreldre med behov for avlastning.Søker romslige familier

–Barna trenger barnevernets besøkstjenste for å sikre god kontakt med trygge voksne og få utvidet sine erfaringer med å være sammen i en familiekontekst. I et besøkshjem kan barna oppleve alternative voksenmodeller som kan tilby stabilitet, godt

humør, oppmerksomhet mot barnet, aktivisering og å lære barnet å mestre nye ting, forteller psykolog Toril Hepsø.

Barnevernstjenesten i Gamle Oslo søker etter romslige fami-lier som kan tenke seg å ha et barn på besøk en helg eller to per måned. Besøkshjem-mets oppgave er å gi barnet omsorg, støtte og oplevelser knyttet til et normalt familieliv.

En ordning med et besøk-shjem gjør at et barn får en ekstra familie som han eller hun kan bygge relasjoner til.

Vi har gjentatte ganger sett hvor bra dette tiltaket har vært for barna, og trenger anvars-bevisste og trygge voksne som kan fylle denne funk-sjonen, skriver Gamle Oslo barneverntjeneste.

Stort behov for besøkshjem

Entrepenørfirmaet Karlsen og Nordseth er nok en gang i me-dias søkelys etter at det er oppdaget brudd på sikkerhetsreglene i forbindelse med arbeid i Gamle Oslo.

BENEDICTE JENSENb.jensen@stud.c-k.no

– Dette er ikke bra. Stillaser skal sikres på en slik måte at uvedkommende ikke kom-mer seg opp på dem, sier Erik Beck ved Arbeidstilsynet når avisen ringer ham.

Gamle Oslo Avis var vitne da et barn på omtrent fem år klatret opp i stillaset som er satt opp i Kjølberggata. Ingen av arbeiderne var synlige, og foreldrene var tilsynelatende ikke ute i bakgården med gut-ten.

I fjerde etasje I Åkebergveien er det også fritt frem for uved-kommende på stillaset. Ingen av vinduene er stengt av, og som man kan se på bildene er det ikke noe problem å komme seg ut på avsatsen.

Men er det ikke meningen at arbeiderne skal sikres ved tau eller lignende når de jobber i høyder?

– Jo, så absolutt, sier han og legger til at det er bydelsover-legen man skal kontakte ved tilfeller der uten-forstående har tilgang til slike konstruksjoner.

Ikke ansvarligMen på tross av at han er enig i at slike konstruksjoner skal sikres, sier bydelsoverlegen på Grünerløkka, Henning Mør-land, at dette ikke er deres bord. Han mener at firmaet som har satt opp stillaset er ansvarlige for dette.

– Dette er ikke noe vi kan gjøre noe med. Helsetjenesten har ikke ansvar her, og jeg synes det er komplett ufor-ståelig at Arbeidstilsynet har henvist til oss. Vi kommer inn dersom et uhell skulle skje i forbindelse med dette stillaset.

HER JOBBER DE USIKRET

Videre påpeker han at det er Arbeidstilsynet sin oppgave å føre tilsyn med arbeidsplasser så det fungerer i forhold til gjeldende lover.

– Det blir som med bilu-lykker. Vi kommer ikke inn i bildet før det har skjedd en ulykke, sier han og avslutter samtalen.

Daglig leder i Byggesys-temer, Espen Larsen, blir overrasket når han blir gjort oppmerksom på forholdene i Kjølberggata.

– Nei, det er ingen som er interessert i at utenforstående skal skade seg. Vi tilbyr alltid å sette opp stillasene på en forsvarlig måte mot et ekstra gebyr, men Karlsen og Nor-dseth valgte å ikke ta i mot tilbudet, sier han.

Entrepenørfirmaet har tidligere vært i medienes søkelys etter at de brøt med MABA Montasje for brudd på kontrakt. Den gangen gikk de inn og lovet både sikker ar-beidsplass, riktig lønn og gode arbeidsforhold til polakkene som jobbet under MABA.

Gamle Oslo Avis kan doku-mentere med bilder at de de-finitivt ikke har sikre arbeidsru-tiner. Det er ikke mer enn et par stykker som bruker hjelm, og ingen av arbeiderne på taket som er sikret med noen form for seler eller lignende.

Daglig leder Anders Øyvind Karlsen i Karlsen og Nordseth, ønsket ikke å komentere saken overfor Gamle Oslo Avis.

20 meter over bakken

Farlig arbeidsplass: Her jobber de usikret 20 meter over bakken

4 Gamle Oslo Avis Tirsdag 13. april 2010NYHETER

I kveld opprettes aks-jonsgruppe for å stoppe kjendisinvestorens mil-lionprosjekt i Ekeberg-skogen.

JONAS SVERRISSON RASCHj.rasch@stud.c-k.no

- Oslo kommune er i ferd med å gi fra seg byens vakreste og mest bynære skogsområde på 270 mål til milliardær Christian Ringnes for at han skal få eta-blere sin kvinneskulpturpark. Nå må noen våkne! sa en en-gasjert Marianne Sunde i en appell til bydelsutvalget i Gam-le Oslo torsdag 8.april.

Det har oppstått stor debatt om investor Christian Ringes' planlagte skulpturpark i Eke-bergskogen. Han hadde neppe forventet motstand da han i 2006 tilbød seg å bla opp 300 millioner kroner til finansiering av en skulpturpark med kvin-neskulpturer i friområdet ved sin restaurant på Ekeberg.

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus vil ha langt færre skulpturer enn de 100 som er planlagt, og går nå til kamp mot forslaget.

-Vi har mistanke om at dette er noe som gjøres for å trekke flere til restauranten, sier Gjer-mund Andersen, daglig leder i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, til Dagbladet.

Journalist og kommunikas-jonsrådgiver Marianne Sunde, som både bor og jobber på Ekeberg, krever at skulptur-parken legges et annet sted.

- Ringnes er «venn» med alle og manipulerer informasjon i debatter og overfor journal-ister og kommer unna med det. Hvordan er det mulig at fellesskapet og de folkeval-gte politikerne kan gi fra seg et dyrebart og verneverdig skogsområde for at Ringnes skal få bygge sitt monument? spør hun retorisk overfor Gam-le Oslo Avis. Verdifull naturSunde viser til at Byantikvaren har utarbeidet en arkeologisk registrering som viste at områ-det inneholdt 16 nye steinald-erlokaliteter.

- Mine barn er vokst opp på Ekeberg, har plukket hvitveis i

Lokalbefolkningen føler seg fullstendig

skogen, men lærte på skolen at «spede spirar lyt få stå»; blåveis kan man ikke plukke da arten er utrydningstruet. Om-rådet er et biologisk eldorado med et utall av arter som nå trues.

Hun understreker at naturen nærmest byen er den mest verdifulle, og sender et stikk i retning rikinger som Ringnes:

- Det er ikke alle byens borgere som kan reise til hytta på fjellet eller ved sjøen i hel-gene, og derfor er Ekebergsko-gen spesielt verdifull.

- Vi er mange som ønsker å høre våren springe ut, lytte til lyden av fugler - ikke lyden av busslaster med tilreisende. Det skal ikke mer enn sunn fornuft til å se at bevaring av skogen,

OVERKJØRT AV RINGNES

dens biologiske mangfold, samt bevaring er uforenelig med et parkanlegg, sier Mari-anne Sunde.

Anslaget på 600 000 be-søkende årlig har bakgrunn i reguleringsplanen for Bjør-vika vedtatt av Bystyret i Oslo 27.juni 2003, der det er regulert inn en gondolbaneforbindelse mellom Paulsenkaia i Bjørvika

og toppen av Ekebergskrenten, bare 100 meter fra den Chris-tian Ringnes-eide Ekebergres-tauranten.

- Hvis Ringnes virkelig bryr seg om å gjøre noe for Oslos borgere, så lar han skogen vår få være i fred og anlegger sin park et annet sted, sier Marianne Sunde som i kveld etablerer en aksjonsgruppe

Foto: Eirik Urke / DagbladetChristian Ringnes vil etablere en kvinneskulpturpark i Ekebergskogen

5Gamle Oslo AvisTirsdag 13. april 2010 NYHETER

Lokalbefolkningen føler seg fullstendig

OVERKJØRT AV RINGNES

Skulptur- og kultur-minneparken.

I 2006 tilbød eiendom-sinvestoren Christian Ringnes seg å finansiere en skulpturpark med kvin-neskulpturer i friområ-det ved sin restaurant på Ekeberg. Ringnes har satt av 300 millioner kroner til dette i en stiftelse. I sa-marbeid med Oslo kom-mune skal parken oppta 270 mål med opp til 100 feminine skulpturer. 50 av de 300 millionene skal gå til kunstinnkjøp.

Rundt 10 prosent av alle Oslos fredede kul-turminner er funnet i Ekeberg-området. Disse fornminnene, helt fra steinalderen, skal sikres og formidles til publikum.

Et klart flertall i bystyret er positive til prosjektet. C. Ludens Ringnes Stiftelse skal finansiere planer, kartlegging og sikring av kulturminner, kunstinn-kjøp og drift av parken.

Ringnes vil også finan-siere en gondolbane mel-lom Bjørvika og Ekeberg, den er allerede regulert inn i Bjørvika-planene.

En annen kjent skulp-turpark i Oslo er Vige-landsparken på Frogner. Her finner man de kjente skulpturene til billedhug-ger og treskjerer Gustav Vigeland.

mot Skulpturparken sam-men med en rekke andre fra lokalsamfunnet.

Men motstanden er ikke total. Enkelte har også tatt kjendisinvestoren i forsvar gjennom leserinnlegg i loka-lavisa.

- Jeg ser ingen «show stoppers». Det trengs kun justeringer som vil gi et bedre

resultat til slutt. Etter min kon-klusjon er området lite brukt i dag, og parken vil gi et be-skjedent trykk, sier milliardær og investor Christian Ringnes til Aften.

Det lyktes ikke Gamle Oslo Avis å komme i kontakt med Ringnes i forbindelse med denne saken.

Foto: Eirik Urke / Dagbladet

Fakta

Victoria Andersen-Vangviccivang@hotmail.com

-Bussen går alt for sjelden, sier Mette Langnes (31).

Fra 11.april settes det inn morgenbusser som skal gå hverdager mellom 04:00 og 05:30. I tillegg til de helt nye lin-jene vil 37-bussen mellom Ny-dalen og Helsfyr T-banestasjon kjøre tidligere enn før.

Minuttelleren på Harald Hårdrådes Plass viser at det er to og ni minutter til de neste bussene skal ankomme. Al-likevel er ikke Langnes fornøyd med kollektivtrafikken i Gamle Byen eller resten av Oslo.

- Jeg begynner tidlig på jobb, og er avhengig av at det går buss. Tilbudet er ikke bra nok, og det hjelper lite med flere avganger når det er van-skelig å korrespondere. Det blir et problem for meg som bor i

Gamlebyen, det er nemlig litt av et prosjekt å komme seg til Majorstuen, sier Langnes.

Det er ikke bare negativ-itet å rundt om i Oslos gater, studenten Espen Dypdalen Nilssen er til motsetning fra Langnes, veldig tilfreds.

- Det hjelper nok at jeg bor rett ved busstoppet, men jeg har aldri tenkt noe over det i grunn, at det er et dårlig busstil-bud her i Oslo, sier Nilssen.

Langnes og Nilssen syntes det er fint at bussen skal gå tidligere de gangene de beg-ynner ekstra tidlig på jobb eller skal ut å reise.

- Jeg syntes det første de kan gjøre noe med er prisene. Nå er jeg heldig og kan kjøpe månedskort for studenter som koster 340 kroner måneden, men hvis jeg skal kjøpe enkelt-billett må jeg ut

Bedre busstilbud

Fra 11. april blir det hyppigere avganger og tidligere. Dette er til glede for de fleste.

Skulptur av Kate Moss

Mette Langnes er glad for at bussen skal gå oftere Foto Victoria Andersen-Vang

Fra 11. april får bussen flere adganger

6 Gamle Oslo Avis Tirsdag 13. april 2010

Statens helsetilsyn vil granske AMK-sentralen på Ullevål etter at en 63 år gammel kvinne døde av hjertesvikt på Tøyen i Oslo i januar.

Gransker AMK etter dødsfallet på Tøyen

Slo knock-out på GrønlandsguttaI 2006 etablerte en gjeng med unge kriminelle seg på Grønland. Fire år senere er gjengen knust.

STEFFEN ZACHARIASSENs.zachariassen@stud.c-k.no

Vi har klart å løse opp miljøet via godt politiarbeid, sier leder for gatepatruljen, Geir Nerland ved Politihuset i Oslo.

Gjengen som hadde sitt opphav fra Grønlands-området hadde på sitt meste 30 personer i sitt nettverk. Gjengen skal ved flere anledninger ha havnet

i konflikt med Oslos mindre gjenger som blant annet Furuseth bad boys og Holmlia-gjengen. Det vakte stor oppsikt i 2008, da Dagbladet kunne vise til hvordan gjeng-Oslo var organisert.

– Det gjorde ikke situasjonen bedre, ettersom det var ganske ampert i miljøet fra før. Grønlandsgutta syntes det var stort å få navnet sitt i avisen, noe de i etterkant har bekreftet til oss i en av møtene vi hadde med dem før gjengen ble oppløst, sier Nerland.

Mekling Etter en konflikt mellom Grønlandsgutta og Furuset bad boys ble et medlem av gjengen fra Furuset skutt i magen, i det Politiet kalte et planlagt, voldelig oppgjør. Guttene i gjengen var fra 16 til 20 år, så vi bestemte oss tidlig for å prøve å mekle med partene etter dette oppgjøret.

– I dag ser vi ikke noe tegn til at gjengen fortsatt eksisterer, da de fleste av medlemmene sitter i fengsel for ganske alvorlige forbrytelser, sier Nerland.

I følge kilder Gamle Oslo

Avis har vært i kontakt med, skal medlemmene sitte inne for blant annet drap, drapsforsøk og væpnet ran.

Gjengen, som tidligere herjet i gater og Oslos underverden, skal være ha vært venner fra tidlig alder.

– Disse guttene har kjent hverandre fra oppveksten, gått på skole sammen, og ellers drevet med mye kriminalitet allerede før gjengen ble dannet, forteller Nerland.

Enkeltpersoner Gjengen var i sin tid en av de mindre, men gikk for å være

harde. De skal ha gjort store penger på ran og salg av narkotika.

Selv om gjengen ikke eksisterer, holder politiet fortsatt et øye med personene knyttet til det tidligere kriminelle miljøet.

– De opererer ikke lenger som en gjeng, men vi vet at enkeltpersoner fortsatt begår lovbrudd, avslutter Nerland.v

Illustrasjonsfoto - Cristian Corneliussen

Helsetilsynet i Oslo og Ak-ershus har brukt nesten tre måneder på å granske saken, og sender den nå videre til Statens helsetilsyn. Der vil det bli tatt stilling til eventuelle reaksjoner mot AMK.

Den 3. januar døde 63 år gamle Döndü Tulum av hjertes-vikt i en leilighet på Tøyen i Oslo. Etter at familien hennes hadde oppringt AMK ni ganger og bedt om ambulanse. Stem-ningen ble stadig mer amper, og operatøren ved Alarmsen-tralen valgte å varsle politiet.

Noe som gjorde at hjelpearbei-det ble forsinket. Kvinnen døde før ambulansepersonellet kom frem.

Fylkeslegen i Oslo og Ak-ershus, Peter Schou, har sett på hva som skjedde i forkant av dødsfallet. Han har blant annet undersøkt hvordan de pårørende ble informert under-veis og hvorfor det tok så lang tid før ambulansen kom fram.

Det at saken nå sendes vi-

dere til Statens helsetilsyn, kan tyde på at fylkeslegen mener det har skjedd noe uregle-mentert.

– Det er kanskje ti prosent av sakene vi får til behandling som går videre til Statens hel-setilsyn, og det ligger

jo i sakens natur at det er de alvorligste sakene, sier Schou til TV 2.

Bistandsadvokaten til den tyrkiske familien sier de

pårørende er lettet over at sak-en går til Statens helsetilsyn.

I brevet som er sendt fra fylkeslegen i Oslo og Akershus, Petter Schou, til Statens hel-setilsyn står det at klinikksjef for Akuttklinikken, leder for Prehospitalt senter og avde-lingsoverlegen ved AMK i sine redegjørelser har vurdert den operative håndteringen av hen-vendelsene som adekvat, om enn ikke optimal.

NYHETER

JAPPE JONAS ERIKSSON j.eriksson@stud.c-k.no

Granskes: Ambulansene kom alt for sent til Döndü Tulum

7Gamle Oslo AvisTirsdag 13. april 2010

Befolkningsøkning, op-prustning og utbygging har ført til at stadig flere velger å bosette seg i Gamle Oslo.

RAGHNILD MELANDr.meland@stud.c-k.no

Oslo har hatt en jevn befol-kningsøkning i 25 år. Gamle Oslo er en av bydelene hvor tilveksten av nye mennesker er størst. Populariteten merkes også på boligprisene.

− Prisene er fortsatt lavere enn andre sentrumsnære om-råder i Oslo, men bydelen blir stadig mer populær, og prisene stiger sakte med

− Like trendy som Grünerløkka

NYHETER

Oslo politidistrikt gikk i forrige uke ut med navn og bilde på mannen som har vært savnet siden 4. januar i år.

JAPPE JONASj.eriksson@stud.c-k.no

Cato Solberg (30) ble meldt savnet i januar. Siste kjente kontakt med mannen er en sms han sendte, trolig fra Sch-weigaardsgate 60 den 4. janu-ar i år, skrev politiet i en pres-

semelding.Politiet ønsker også opplys-ninger om mannen. Så om du har tips som kan gi informas-jon til saken, ta kontakt med Savnetgruppen ved Oslo polit-idistrikt.Solberg er 185 centimeter høy og veier cirka 90 kg. Han har brune øyne er glattbarbert på hodet, har muligens flippskjegg og lys hudfarge. Han snakker østlandsdialekt, og har tatover-ing over hele ryggtavlen. Politiet opplyste også at Sol-berg er nært knyttet til hun-

den sin, en lys amstaff. Hun-den ble funnet bundet til en lyktestolpe ved Essostasjonen på Ryen om lag tre uker et-ter siste kontakt med savnede. Hunden var da farget svart.

Har du tips i saken ta kontakt med Savnetgruppen på telefon 22 66 91 89 eller Kriminalvakten på telefon 22 66 99 66, sier Os-lopolitiet.

Savnet i over tre måneder

sikkert oppover, forteller eien-domsfullmektig i Utleiemeg-leren på Grønland.

Utvikling skaper etterspørsel− Tilkomsten av kafeer, restau-ranter, barer og butikker har vært med å skape et løft for lokalsamfunnet, og fører til at boligetterspørselen også blir større, sier han videre.Selv om prisene har steget, er ikke økningen på langt nær på lik linje med leieprisene i andre sentrumsnære områder i byen.

− Gjennomsnittsprisen på en toroms leilighet på vestkanten ligger på 9000-9500 kroner, men i gamlebyen kan manleie samme leilighet for en

tusenlapp mindre, fortsetter han.

− Hvorfor er det så stor pris-forskjell?− Det har med populariteten å gjøre. Majorstua og Frogner er kjent for å være roligere om-råder,. Dessuten finner vi en mer kjøpesterk gruppe på Oslo vest, understreker han.Byutviklingen i Bjørvika fører antagelig også til at flere øn-sker å bosette seg i bydelen.

− Det er veldig mye som skjer med Bjørvika, det bygges lei-ligheter, næringsbygg og om-rådet er i kraftig utvikling. Det er estimert at det vil komme omlag 10.000 arbeidsplasser dit, og det kan ha en sammen-heng med at så mange ønsker å bo i gamle Oslo, siden det ligger i nærheten, sier Forberg videre.

Nye løkka − Grønland er virkelig blitt den nye Grünerløkka, eller, det kommer jo helt an på hvem du spør selvfølgelig, men det er i hvert fall blitt mye mer trendy og både bo og ferdes her de siste årene, sier Stine Solberg. Hun og venninnen Kine Regård koser seg med kaffe og kake i sola ved uteserveringen til en av kafeene ved teaterplassen, et område som har blitt om-ringet av nybygg i form av lei-ligheter i løpet av kort tid.

− Jeg har bodd her til inntil nylig, og trives veldig godt i området. Spesielt Grønland har kommet seg de siste årene, med all utbyggingen som har foregått. I tillegg er det et mul-tikulturelt samfunn, og alt er i umiddelbar nærhet, fortsetter hun. Jentene har heller aldri følt seg spesielt utrygge, og mener bydelen har fått et ufortjent rykte.

− Vi har aldri opplevd noe ubehagelig. Det skal jo ikke stikkes under stol at det skjer mye rart her, men det gjør det jo andre steder i byen også.

Det at det skal være så farlig her, er bare et rykte, sier de to. Urbane EnsjøByutviklingen på Ensjø, bedre kjent som Ensjøbyen, er i full gang. Selv om ansiktsløftnin-gen av området er i gang, skal det ikke bli ferdig om mange år enda, men enkelte boligpros-jekter er allerede ferdig, og folk har flyttet inn.

− Målsettingen er å utvikle Ensjø til å bli et urbant, sen-trumsnært område. I dag har ikke området noe preg av urbanitet, men det håper vi forandrer seg fram til Ensjøby-

en ferdigstilles, forteller pros-jektleder Nils Daniel Harnæs. I Ensjøbyen blir leilighetene lagt ut for salg før de ferdigstilles, og får man solgt mer enn 50 prosent, starter byggingen.

− Vi har tre prosjekter ute for salg nå, det første ble solgt ut i løpet av noen uker, det solgte antagelig så bra på grunn av sin lave pris, som ligger på 32.000 kr. per kvadratmeter. Vanlig kvadratmeterpris i Oslo ligger jo på rundt 40.000.Det antas at Ensjøbyen skal være ferdig utbygd til 2025.

Foto: POLITI/Privat

Bydel Gamle Oslo blir stadig mer populært.

8 Gamle Oslo Avis Tirsdag 13. april 2010SPORT

MAGNUS MURI NYGRENm.nygren@stud.c-k.no

HORTEN: – Jeg aner ikke hvor mange som blir med neste år. Det får vi ta til uka, sier Kent Staahle.

På to sesonger har han ledet Vålerenga til to opprykk. Det betyr Postenliga-spill fra høsten av.

Bare to treninger i uka, har kameratgjengen gjennomført dene sesongen. Og Staahle

lover ikke at det blir mer når klubben skal spise kirsebær med de største i Norge.

– Vi er i full jobb alle vi som holdet på med dette her, presiserer Vålerenga-treneren

Uten ressurser Jobben med å skaffe spillere av god eliteserieklasse blir ikke enkel. Spesielt ikke med Bækkelaget/Nordstrand, Follo og Haslum liggende bare et hardt underarmsskudd unna.

Med begrensede midler mener Staahle at klubben må stå for noe eget.

– Inntil videre vil vi fortsette å være en hobbyklubb. Vi har verken penger eller ressurser, forteller han, og fortsetter:

– Vi må bare være unike på vår egen måte, og så får vi se hva det holder til til slutt.

Lørdag holdt det i alle fall til opprykk. Men det var kun takket være akutt nødhjelp fra Oslo-nabo Oppsal.

Falk og Vålerenga fulgte hverandre som skygger i et drøyt kvarter. Etter 20

minutter hadde gutta fra Oslo øst opparbeidet seg en tremålsledelse, men lenger foran klarte de aldri å komme.

Til pause hadde Falk utlignet til 13-13.

Etter pause fosset Falks unge talenter ifra. Etter bare drøyt fem minutter var Falk fire foran, og Staahle ba om et timeout.

Reddet av Oslo-naboVålerenga kom ajour, men likevel var det Falk, som stort sett består av spillere født i 1990, som halte i land en ettmålsseier.

Falk jublet.Tre sekunder seere jublet

også Vålerenga, da beskjeden fra Oppsal Arena kom, om at hjemmelaget hadde slått Her-ulf. Da var oppryket klart.

Ytterligere tre sekunder gikk brannalarmen i Holtanhallen. Klanen tente bengalsk lys.

Dermed kom tapet i andre rekke hos Staahle.

– Men det er med en bis-mak. Vi kommer ikke opp på det nivået vi ønsker å være. Det er en reaitet. Men uansett er det hele sesongen som teller, og vi har klart det, sier

(Falk-Vålerenga 24-25) Vålerenga er klare for Postenligaen, men trener Kent Staahle mener klubben vil fortsette å være en hobbyklubb.

OPPRYKK FOR HOBBYKLUBBEN

INGEN I 1. DIVISJON TRENER MINDRE ENN VÅLERENGA

ELLEVILL FEIRING: Sjanpanjespruten sto fra tribunen, og Vålerengas feiring var langt mer enn en hobbyklubb verdig. Alle foto: Magnus Muri Nygren

9Gamle Oslo AvisTirsdag 13. april 2010 SPORT

Staahle og drar frem et bredt glis.

Han lgger imidlertid ikke skjul på at Falk vant fortjent.– De spilte bedre enn oss i dag. Vi spilte ikke bra, konkluderer han.

Staahle var også imponert over deres det som i hånd-ball vel må hete “den åttende mann”, på tribunen.

– De har støttet oss i hele siste halvdel av sesongen, og vi visste de skulle støtte oss i dag. Det er i veldig glade for. De klarer jo å utløse brannalar-men her i dag, så noe må de jo ha gjort riktig.

OPPRYKK FOR HOBBYKLUBBEN

KAMPFAKTA, 1. divisjon håndball, mennFalk-Vålerenga 25-25 (13-13)Holtanhallen, 10 april 2010.Vålerengas mål: Preben Evensen 7, Harald Wikestrand 4, Thomas Thomsen 4, Tom Chrisrian Helland Olsen 3, Trond Rønning 2, Morten Hansen 2, Simen Leirem 1, Tellef Dannevig 1. Toppscorer Falk: Simen Heyerdahl 8. Utvisninger: Falk 1x2 min, Vålerenga 2x2 min. Tilskuere: Ca. 600. Dommere: Arnfinn Larsen, Sandefjord og Svein Beruld Andersen, Nesjar.

Klanen fra myntkasting til

I FYR OGFLAMME

INGEN I 1. DIVISJON TRENER MINDRE ENN VÅLERENGA

BLUSSET: Klanen utløste brannalarmen da opprykket var et faktum. Tar de med seg den vanen opp i eliteserien, må håndballforbundet foreta seg noe, mener Gamle Oslo Avis’ kommentator.

ELLEVILL FEIRING: Sjanpanjespruten sto fra tribunen, og Vålerengas feiring var langt mer enn en hobbyklubb verdig. Alle foto: Magnus Muri Nygren

FRUSTRERT: Kent Staahle så opprykket glippe, men så kom beskjeden fra Oppsal Arena.

MAGNUS MURI NYGRENm.nygren@stud.c-k.no

KOMMENTAR: Fra høsten av byttes kubjeller og vikinghorn ut med taktfaste supporterrop og ølvommer.

Når Vålerenga inntar eliteserien i sin fjerde idrett, blir det med Klanens fulle støtte.

Mot Falk var antalet blåkledde rundt 200. De lagde en stemning ingen andre håndballklubber i Norge kan komme i nærheten av.

Selv om fullsatte haller i Drammen, Bodø og på Elverum kan lage god stemning, er Klanen nesten verdt inngangsbilletten alene.

Sundgot og Roede Ikke noe håndballpublikum opptrer på samme måte som bohemene. Få mnutter var spilt før Falk-målvakta fikk beskjeden “Grethe Roede”.

Det til tross for at et gjen-nomsnitts klansmedlem selv hadde hatt mer enn godt av nettopp et Grethe Roede-kurs

Stadig vekk ble det ropt etter hands.

Da Klanen spilte mot Lill-estrøm Topphåndbal i en full-satt Skedsmohall november, het alle Lillestrøm-spillerne Ar-ild Sundgot

I den samme kampen var både Klanen og Kanari-Fansen invitert til å støtte opp om hvert sitt lag. De gulsvarte stilte med fem mann og ei tromme. Klanen måtte bestille ekstra busser.

Og selv om det ikke er an-net å gjøre enn å la seg im-ponere av den blå bataljonen, kan vel ingen av dem besky-

ldes for å ha håndballkunnska-per på Marit Breivik-nivå. Et NHF-problemMen selv om Klanen repre-senterer noen fascinerende og nytt i norsk håndball, kan de bli hodebry for for Norges Håndballforbund (NHF). Da de tente bengalske lys en meter under taket i Holtanhallen lørd-ag, ga de NHF en tankevekker, som neppe noen i forbundet hadde trodd at skulle bli ak-tuell på en god stund.

Bare minutter før fyrverkeriet ble tent, var det langt ifra like god stemning i den blå trib-uneseksjonen. Mangler regelverkI furstrasjon over det som så ut til å bli et bittert nederlag, og dommeravgjørelser de mente gikk imot, begynte de å kaste mynter på banen.

NHFs problem er imidlertid at de ikke har noe regelverk som tilsier at de kan straffe verken Klanen, Vålerenga eller arrangørklubben Falk.

Det må de gjøre noe med.I Tippeligaen fikk Vålerenga

Fotball i fjor 50.000 kroner i bot etter å ha tent bengalske lys uten at det var klarert på forhånd.

Et slikt regelverk eksisterer simpelthen ikke hos NHF.

Men så har det da tilsynela-tende heller ikke vært nødv-endig.

Før Klanen inntok håndbal-len.

Vålerengas-herrenes opprykk bringer et helt nytt, høytsyngende problembarn med seg inn i norsk håndball. Og barnet heter Klanen.

10 Gamle Oslo Avis Tirsdag 13. april 2010SPORT

ULLEVAAL: – Jeg så ikke handsen der og da. Min oppgave var bare å sette ballen i mål. I ettertid ser jeg at det er en liten hands i forkant av avslutningen. Men jeg vil ikke si det er noen dommertabbe, for den var nok vanskelig å se.

Slik forklarer Berre omstendighetene før 2-1-skåringen til Vålerenga.

En skåring hvor Luton Shelton ble spilt glimrende i bakrom av Kristoffer Hæstad. Han tok med seg ballen inn i feltet, før han falt. Ballen spratt perfekt til Morten Berre, som satt den nede i venstre hjørne.

Reprisen viste tydelig at Shelton mottok ballen med armen.

– Jeg bryr meg ikke om det var hands, så lenge vi vant kampen, sa Shelton til TV 2 etter kampen.

Festen utebleMed 4,2 mål i snitt per kamp på de ti siste oppgjørene mellom lagene, lå alt til rette for en fotballfest på Ullevaal stadion.

Ingen av lagene hadde råd til å tape for og bli hektet av i tetstriden før tabellen virkelig begynner å sette seg.

Strålende sol og fintfolk som Egil Drillo Olsen, Kjell Magne Bondevik, Trygve Hegnar og Bjørn Rune Gjelsten på tribunen la ingen demper på stemningen før kampstart.

Noen fest ble det så absolutt ikke. Publikum ble vitne til en nokså kjedelig fotballkamp, hvor Vålerenga var det førende laget i store deler av kampen.

Sterk åpningVålerenga åpnet kampen klart best og dominerte banespillet. Etter et par halvsjanser og mye nesten resulterte dominansen i mål.

Angrepet startet fra egen sekstenmeter etter en av mange Molde-cornere.

Ballen ble slått opp til Moa, som mottok feilvendt og dro av to mann før han slo ballen ut på kanten.

Der avanserte Luton Shelton og spilte en genial stikker som åpnet Molde forsvaret

Han traff nettopp Moa, som trillet ballen inn foran mål hvor Mohamed Fellah hadde en enkel jobb med å sette ballen i nettet.

En vakker kontring fra Vålerenga.

Molde slet med å komme inn i kampen, men etter 34 minutter fikk Vålerenga smake sin egen medisin.

Molde kontret og Mattias Moström fikk ballen på høyrekanten. Han slo et godt innlegg inn i feltet feltet. Der sto Baye Djibi Fall som måtte

tilbake for å hente ballen og heade den kontant i hjørnet bak Lars Hirschfeldt.

En god prestasjon av Fall, og Molde spilte seg tilbake i kampen.

Berre-showMorten Berre var toneangivende fra sin kantposisjon gjennom hele kampen.

Gode raid og frekke driblinger gjorde sitt til at han satte sitt preg på kampen.

Etter to mislykkede forsøk med venstrefoten, spratt ballen på høyre da han satte inn det omdiskuterte vinnermålet.

Fokuset var ikke bare rettet mot skåringen, men også det nye spillesystemet etter kampen.

– Vi har et mye tydeligere

spillesystem i år. Det er ambisiøst og krever mye av de sentrale. Men vi har trent mye på det og jobbet hardt.

(Vålerenga-Molde 2-1) Morten Berre scoret og avgjorde mot Molde, men innrømmet i ettertid at det burde vært annullert.

TIMOTHY STRØM-PEDERSENt.strom-pedersen@stud.c-k.no

OMDISKUTERT SCORING

Omdiskutert: Morten Berres scoring ble gjenstand for mye diskusjon etter Vålerengas 2-1-seier. Begge foto: Jappe Jonas Eriksson

Fokuset har hele tiden vært på det offensive. Det er lett å se hva vi ønsker og få til.

Jubel: Stavanger ble slakt for Vålerenga. Foto: Jappe Jonas Eriksson

11Gamle Oslo AvisTirsdag 13. april 2010 SPORT

OMDISKUTERT SCORING

Storspill fra Vålerengas unggutter levner ingen tvil. Nå må de pålandslaget.

VEGARD SØRHOLTv.sorholt@stud.c-k.no

KOMMENTAR: Det norske landslaget har lenge levd i skyggen av sine nærmeste naboer.

Danmark er klare for sommerens VM-sluttspill, og selv om Sverige ikke lyktes å kvalifisere seg, er söta brors prestasjoner de siste årene flere lysår bedre enn hva det norske laget har klart.

Og selv med manglende resultater har Drillo latt være å starte generasjonsskiftet, som landslaget så sårt trenger.

Leverer vareneSverige har kanskje Zlatan, og danskene har to tredjedeler av langet i større klubber, men dette er resultater av en ung satsning.

Forut for høstens kvalik-kamper til EM i Polen og Ukrania, har trenerlegenden intet valg.

Sammen med assistent Ola By Rise, må han gjeste

norske arenaer på jakt etter friske bidragsytere, som kan hjelpe Norge til et etterlengtet mesterskap.

Og etter mandagens kamp mellom Vålerenga og Molde, er det særlig to navn Drillo garantert har høyt på blokka, med både en og to streker under:

Mohammed Fellah og Harmeet Singh.

Singh hadde en god sesong i 2009, og ble alt da nevnt i landslagsdiskusjonen – uten å ble vist tillitten. Fellah glimtet tidvis til, men ble for ujevn over flere kamper.

I år har Vålerengas midtbaneduo fått mye spilletid av trener Martin Andresen, og kvittert med til tider fantastisk spill.

Begge innehar en nærteknikk av høy klasse, og særdeles hurtige bein.

Denne kombinasjonen gjør gutta, med flere landskamper på ungdomsnivå, mer enn kvalifisert til å prøve seg på øverste nivå.

Åpner for nye sjanserFaktum er at vi på det nåværende tidspunkt har alt for mangemidtbaneankre, og man trenger bare en Christian

På blokka til DrilloGrindheim eller Henning Hauger på banen til samme tid. Rundt denne balanserende rollen har landslaget slitt med å finne de rette spillerne.

Bjørn Helge Riise får knapt med spilletid i Fulham, og Rosenborgs Per Ciljan Skjelbred har slitt med å finne tilbake til gamle takter.

Det er opplest og vedtatt at det ikke holder å ha kontrakt i storklubber, man må også prestere.

Med Fellah og Singh på banen kan Norge åpne nye dimensjoner.

En Aleksander Tettey, en Ruben Yttergård-Jensen og Vålerengas to håpefulle, vil, og bør gi landslaget flere tangenter å spille på.

Det kan åpne for langt flere offensive kombinasjoner, og kanskje kan vi kvitte oss med fjellapestempelet. Disse ungguttene, sammen med flere, representerer uendelige muligheter for norsk fotball.

Finanskrisen har tvunget norske klubber til å satse ungt, og da skulle det bare mangle at landslaget høster fruktene!

VEGARD SØRHOLTv.sorholt@stud.c-k.no

JORDAL: Etter lørdagens tap i Stavanger, var Vålerenga ivrige på å regansjere seg på hjemmebane. I Norgesmesterskapets tredje finalekamp var det etterhvert liten tvil om hvem som skulle vinne.

I første periode åpent begge

lag forsiktig. Ingen av lagene virket lystne på å ta store sjanser, men VIF hadde pucken mest, og samtidig det meste av iniativet.

VIFs poengkonge Lars Erik Spets var flink til å holde på pucken, men laget slet med å skape de helt store sjansene. Til gjengjeld var Oilers veldig tafatte, og feilet på det meste de foretok seg offensivt.

Rundt det femte minutt, startet det som skulle bli en voldsom VIF-periode. Igjen var Spets tonangivende, og ikke overraskende fikk var nevnte Spets nest sist på pucken da Aleksander Nervik puttet Vålerengas første mål.

Tafatt OilersEn god Lars Erik Lund i VIFs forsvar, hadde små problemer med å stoppe de få angrepene Oilers spilte seg frem til.

Over i andre periode fikk VIF fortsette trykket mot Oilers målvakt Antti Ore. Bortelaget

lå for det meste pakket rundt egen målsone, og tillot VIFs playmaker Shay Steohenson, å sette opp angrep etter angrep.

I det sjuende minutt fintet Jonas Oppøyen seg fri på høyre side, og plasserte pucken til venstre for Stavangers keeper. 2-0 var et faktum, og det var meget fortjent.

Andre periode ble rundet av med nok en scoring til VIF.

Da Oilres’ ving Peter Lorentzen mistet pucken på midten, raste Anders Fredriksen igjennom, spilte Shay Stephenson fri, og det sto 3-0.

Ett lag på isen 37 sekunder ut i tredje periode smalt det nok en gang bak Ore i bortelagets mål. Helt upresset fikk Lars Erik Lund ekspedere pucken i nettet, til stor begeistring for Klanen. Da «Ære være Vålerenga» runget ut over Jordal Amfi, var de tilreisende siddisene på vei ut.

5-0 kom i knappe to minutter etterpå – etter passning fra venstre og mye rot i målsonen, kunne Mats Olsen sende pucken over linja.

(Vålerenga Hockey-Stavanger Oilers 5-0) På egen is viste Vålerenga hvem som er sjef.

KAMPFAKTA, TipeligaenVålerenga-Molde 2-1 (1-1)Ullevaal stadion, 12 april.Mål: 1-0 Mohammed Fellah (19), 1-1 Baye Djibi Fall (34), 2-1 Morten Berre (2-1). Gule kort: Stefan Strandberg, Dawda Leigh, Vålerenga; Vegard Forren, Molde. Dommer: Tom Harald Hagen, Grue. Tilskuere: 12.480. Dagens VIF-spiller: Morten Berre.

Landslagsaktuell: Harmeet Singh og Mohammed Fellah bør være noe for Drillo, mener vår kommentator.

Omdiskutert: Morten Berres scoring ble gjenstand for mye diskusjon etter Vålerengas 2-1-seier. Begge foto: Jappe Jonas Eriksson

Vålerenga eide isen

12 Gamle Oslo Avis Tirsdag 13. april 2010KULTUR

Reis uten å forlate landetPetitretter for spesielt intresserte LENA SPARBO LUNDl.lund@stud.c-k.no

Den nye utstillingen til Anne-Britt Kristiansen lokket til Smia Galleri en regnfull torsdag ettermiddag. Etter en labyrint av gater på Vålerenga er det et meget hyggelig syn som møter enn. Varme i peisen og lysekrone med levende lys får man til å drømme seg bort, og føle at man sitter midt på den Franske rivieraen. Innenfor kafédøren blir man ønsket velkommen av behaglige jazztoner og en hyggelig servetrise som viser deg til bordet. Menyen blir presentert på en jernplate som står passende i stil til bildene på veggene. Utstillingen er plassert som en del av inventaret i kafeen. De kaller seg en kulturkafé, men det minner mer om en restaurant for spesielt interesserte. Prisene er også høye for å kalle seg en kafé, man venter seg rett og slett noe helt annet. De abstrakte bildene på veggene har en pris fra 4.000 til 15.000 kroner, men det er vanskelig å få en ordentlig titt på dem, siden bord og øvrige gjester sitter i veien.

Planlegger man å dra flere ber de om at man helst må bestille lik mat, siden de har et lite kjøkken og ikke har nok kokeplater. De viser de til tre forskjellige menyer, en lunch-meny, en middags-meny og en selskaps-meny. Barnemeny finnes ikke, men barn kan velge fritt utifra de øvrige rettene. Men rettene som deriblant er fritert soft shellkrabbe, røkt reinsdyrhjerte, sauterte blåskjell og portvins- og rødvinssorbé eigner seg ikke spesielt for de yngre.

Er man glad i vin er man heldig. Smia Galleri har fire forskjellige vin-menyer. Fra rød, hvit og musserende til hva som eigner seg best til dessert.

Maten blir presentert nydelig dandert på en lekker tallerken, og ser meget tiltalende ut. Porsjonene er små, og man stusser derfor igjen på om hvorvidt de kan kalle seg en kafé.

Maten er ikke for de mest kresne, men er du glad i litt annerledes smaker og vil prøve noe nytt og spennende, ville du nok likt deg her.

Selv om man kanskje føler seg litt snytt av de små rettene til de forholdsvis høye prisene, smaker rettene meget godt. Men man kunne blitt vel så fornøyd med en Club Sandwich på Friday’s til samme pris som én laksemaki med soya og sesamchips.

Norge byr ikke bare på kjøttkaker og poteter. På Grønland kan du op-pleve mye, nesten som om du har reist til en annen verden.

SARAH HJORTHOLs.hjorthol@stud.c-k.no

Grønland er spekket av ekso-tiske og kulturelle steder. På en kjedelig dag kan dette være det perfekte stedet å dra for å få et avbrekk fra hverdagen.Man trenger bare litt inspiras-jon.

Franske følelserTIPPY er en liten og anonym klesbutikk som ligger i beg-ynnelsen av Grønlandstorget. Men tar du deg tid til å gå inn, kan du finne mange skatter. Har du penger i lommeboka er dette butikken for deg. Lokalet er lyst og åpent. Klærne henger oversiktelig med stilige utstill-inger.Butikken kan tilby merker fra blant annet VILA, Saint Tropez og Sister’s Point.

Med rimelige priser og hy-ggelige ansatte, kan du bruke en god del tid og penger her. Følelsen av å være på den franske riviera kjennes dypt i magen når man prøver de lette sommerplaggene. Etter en lang shoppingsrunde kjenner man at kaloriene har forbrent, da er det hyggelig Et like stykke Danmark

Dansk gledeGår du fire meter lenger bort

i gaten ligger den lille, men koselige pubkafeen Køben-havner Kaféen. Stedet har en livlig atmosfære over seg, og under uteteltet sitter ølglade mennesker og skåler. Inne blir man møtt av en dansende servitrise. Therese Hellerud har jobbet her i fem år, og elsker jobben sin. Jeg har jobbet her lengst av alle, og kunne ikke tenkt meg en bedre arbeidsplass.

Kundene er som familien min, vi har det veldig gøy her. Jeg har ikke hørt noen som ikke har likt seg her enda, sier hun.

Københavner Kaféen tilbyr blant annet danske smørbrød på menyen, og halvlitere til 41 kroner. De fleste av stamgjest-ene er dansker, så stemningen

kan man ikke klage på.Liker du billig øl med noe

godt til, blir dette fort en hy-ggelig opplevelse.

SpaopplevelseEtter en lang dag kan det være godt med litt avslapn-

ing for kropp og sjel. AHA hud og kroppsterapi går for god omsorg, service og kunnskap. De spesialiserer seg også på rynke og akne/kvise behan-dling.Hudpleie er ikke noe man vanligvis tar seg råd til hver uke. Derfor kan krystall-peeling være et rimelig alter-

nativ. For 150 kroner får du enkelt fjernet tørr, grå og sliten hud med to ulike peelinger. Det skal være en fantastisk behandling både med tanke på linjer, rynker, arr og kviser. Et stort pluss er at du også får glød i huden etterpå.

Servitør Therese Hellerud tapper en øl mens hun forteller at hun elsker jobben sin og ikke kunne tenke seg en bedre arbeidsplass

13Gamle Oslo AvisTirsdag 13. april 2010

Feilaktige opplysnin-ger fører deg til Evita Espressobar. En be-skjeden logo speiler ikke den varme atoms-færen som ønsker deg velkommen.

KAROLINE CHANk.chan@stud.c-k.no

Feilaktige opplysninger førte oss til en liten perle av en kafé, som selger både kaffe, bakervarer og kunst.

Ukens første skattejakt så en liten stund ut til å bli en bomtur for oss. På jakt etter en unik kafé med sjel, bortgjemt på Grønland og som ventet på å bli oppdaget, ble vi villedet til tomme gater bak Oslo Krets-fengsel.

Forfrosne og slitne vendte vi mot sentrum igjen, skuffet over å ikke kunne dele en bortgjemt perle med lokalbefolkningen på Grønland.

Med nesen mot sentrum, tuslet vi over Teaterplas-sen. Lenger kom vi ikke. Der var det nemlig en liten kafé med beskjeden logo laget av et klistremerke, som fanget oppmerksomheten vår. Evita Espresso.

– Dette kan være verdt å sjekke ut?, sier jeg, og ser inn.

Nesten tomt.Nysgjerrig åpner vi døren og

titter inn. Førsteinntrykket er at dette ligner på hvilken som

helst kaffebar i Oslo.Førsteinntrykket endrer seg

imidlertid raskt. Her er det varmt og koselig. Atmosfæren er avslappet, og betjeningen er på fornavn med kundene. Mens jeg blir betjent, har kaffedamen allerede servert kunden bak meg to av dagens kaffe. De utveksler noen ord, før kunden går igjen.

Evita Espressobar frister oss med kaker fra Pascal, ferske baguetter og nybakte boller. Boller som nærmest stirrer på oss fra disken i det vi skal betale. Vi må virkelig anstrenge oss for å takke nei til både boller og en kalori-bombe av en sjokoladekake, og nøye oss med Moccaen og Chai Latten, som vi allerede har bestilt.

Espressobaren ble først startet opp som en liten kaffe-bar av Elisbeth Toth i 1997 i smalgangen på Grønland. Siden har den utvidet seg, og Evita Espressobar finnes nå på tre forskjellige steder, alle på Grønland.

Kaffedrikkene våre har endelig gitt oss litt av var-men tilbake, og mens vi nyter den behagelige stemningen, slår det oss at alt her inne er til salgs. Bildet som henger på veggen ved siden av meg kan kjøpes for den nette sum av 3500 kroner, og espres-somaskinen som pynter opp disken selges for 2000 kro-ner. Her selges det mer enn

bare kaffe og bakervarer, med andre ord.

Erikke bemerker at musikken her har et svært behagelig volum. – Det er så deilig når vi kan snakke vanlig, uten å føle at vi må hviske for musikken er for lav, eller enda verre, skrike fordi musikken er for høy.

Evita Espressobar gir oss et inntrykk at dette er et sted for alle. Her er det både unge studenter, par i 30-årene, gut-tegjenger som prater over en kopp kaffe og noen som sitter med den bærbare pc-en og arbeider. Det er ingen normer over hvem som er velkommen og hvem som ikke er velkom-men. Dette er et sted for alle som vil slappe av i hyggelig selskap.

At espressobaren er preget av stamkunder, er det ingen tvil om. Kundene som stikker innom er stort sett Grønland-beboere. Kanskje ikke så rart, men tanke på at den lig-ger svært sentralt, med kort vei til hovedveien og kolle-ktivtrafikken, og likevel midt på Grønland.

KULTUR

Her finner du Oslos SKJULTE KAFÉPERLE

- På jakt etter bortgjemte skatter på Grønland

En neonrosa skilt lyser opp omgivelsene. En sjarmerende bruktbu-tikk ønsker din opp-merksomhet.

ERIKKE NORDLI

En sjarmerende bruktbutikk i Gamlebyen har fått navnet

Retro med RepriseReprise. Butikken ligger i Schweigaardsgate 52, mellom kiosker og sportsbarer, og lyser opp omgivelsene med sitt neonrosa skilt.

Denne butikken er kanskje bitteliten, men er allikevel proppfull av vintage-skatter.

På Reprise finner du både klær, sko og vesker, og ikke minst utallige smykker i alle

regnbuens farger. Fra tak til gulv henger det alt fra vakre kåper og kjoler til jeans og hverdagstopper.

Midt i rommet er det plas-sert en vakker, antikk sofa som gir det lille lokalet et personlig preg, og innehaveren Det som er det spesielle med denne vintage-butikken er at klærne du finner her ikke er hvilke som helst brukte klær. Reprise har nemlig kun det siste ute på stativene. Selv om klærne er gamle, er de allikevel tidsriktige. Perfekt for deg som liker å følge moten, men samtidig vil ha på deg noe som ikke alle andre har. I butikken selges det også noen helt nye klær og noe redesign.

Butikken har litt spesielle åpningstider, så her gjelder det å sjekke hjemmesiden så du ikke ender opp med å møte stengte dører.

Reis uten å forlate landet

Chicken Jalfrezi På mange av de lokale grønnsaksbutikkene finner du grønnsaker i alle farger og av alle slag. Her blir du ikke annet enn inspirert til å lage masse god mat. Vik vekk fra de tradisjonelle kjøttkakene, og prøv noe nytt

vog spennende.Chicken jalfrezi er en enkelt og god rett som de fleste liker. Inviter noen gode venner, eller lag retten til deg og din kjære. Tenn stearinlys og åpne en god flaske rødvin. Skål mens luk-ten fra et fjernt land fyller lei-ligheten.

Servitør Therese Hellerud tapper en øl mens hun forteller at hun elsker jobben sin og ikke kunne tenke seg en bedre arbeidsplass Foto Sarah Hjorthol

Evita Espressobar

14 Gamle Oslo Avis Tirsdag 13. april 2010

LIVE SANDVEN SLETTEBØ l.slettebo@stud.c-k.no

Prøverøret er en scene på Dattera til Hagen hvor nye komikere kan teste materiale. Onsdag 7. april var det nykommerne Vidar Letho, Joachim Skage, Selda Ekiz, Adam T og Martin Beyer-Olsen sin tur til å overbevise publikum om at de er framtidens humorkonger.

Med gitarspilling og hjem-melagde sanger om reality-showet Paradise Hotel, Jan-Thomas, kvinners underliv, Kongo-saken, dårlige sex-partnere og halsbrann, var de

KULTUR

stadig innom temaer publikum kunne identifisere seg med. På en smidig måte klarte de også å involvere publikum. Kveldens første debutant, Adam T, åpnet friskt med å spørre en gutt i salen når han hadde mistet jomfrudommen.

Kort humorGjengens selvironi var det heller ikke noe å utsette på. Med sine 128 cm over bakkenbakken på strømpelesten, hadde komiker Vidar Letho publikum i sin hule hånd. Egenkomponerte sanger om sin egen høyde og tørre vitser om mini-bar og mini-golf ga publikum et godt inntrykk av alle ”morsomhetene” denne mannen daglig får servert.

Selda Ekiz med opprinnelse fra Tyrkia var p røverørets mest vågale og var stadig in-nom temaer som omhandlet

nordmenn og innvandrere. Begge parter ble kraftig paro-diert. Om det var de ukorrekte betegnelsene ingen lenger bruker som toppet det hele eller jentas selvironi er uvisst. Den pikante formen for humor nådde nye høyder da hun viste publikum et bilde av en her-remann som til stadighet ville bli hennes nye venn på Face-book. På en herlige usmaklig måte fortalte hun hvor ufyselig denne mannens utseende var.

Om det var kameratene i salen eller det å ha mor på første benk som slettet alle spor av nervøsitet er ikke godt å si. Man skulle i hvert fall aldri ha trodd at denne gjengen var nybegynnere. De få gangene poengene var flaue, rodde komikerne seg godt i land ved selv å påpeke at de ikke ville bruke dem neste gang.

Selda Ekiz på scenen FOTO: Raghnild Meland

Med ord og uttrykk man vanligvis ikke tør å si høyt, tøyet de fem komikerne publikums grenser.

Ukorrekt moro

THOMAS HAARSTADt.haarstad@stud.c-k.no

– Vi har jobbet i med plata The Great Cardinal Sin i nesten to år, så det er veldig godt å endelig komme i gang, forteller vokalist Jørgen Rief. Ban-det hadde sin første konsert på Skuret fredag kveld, men bandet har allikevel blitt signet opp til Hove, en av Norges største festivaler.

– Hove kontaktet oss på telefonen en dag og fortalte at de hadde hørt musikken vår ute på nett. De syns det hørtes så bra og at vi representerte noe eget, og de ville ha oss til festivalen. Surrealistisk, men

veldig kult, forteller han. Bandet får med det en

kickstart på karrieren, og 30 juni trapper bandet opp på Hovescenen sammen med Japan Droids og Lametrucsk. Selv om det er rutinerte musikere med lang fartstid fra scenen, er dette ekstra stort. Bandet er signert av sitt eget plateselskap, og har måttet gjøre all sin PR selv.

- Det kribler selvfølgelig ek-stra i magen når du skal spille på en så stor scene foran så mye folk, sier Rief.

Første liveopptredenPå Skuret fikk de 80 betalende gjestene god valuta for pen-gene. Sammen med Hamar-

bandet Haugerud fikk pub-likum servert alternativ rock inspirert av 90-tallets grunge. Tekstene bar også tydelig preg av at bandet er påvirket av The Cure og Morrissey. Kjærlighet, både positiv og negativ, var i sentrum i nesten alle teks-tene, og det var tydelig at de fremmøtte koste seg. Selv i de rolige, litt dystre sangene som Watch the Walls og Grace var publikum helt med, mye grun-net medvokalistens Elisabeth Leithes såre stemme. Samme Leithe hadde dessverre et fraværende utrykk gjennom hele konserten, og kunne kan-skje blitt satt tilbake på scenen for å ikke sjenere publikum. Det blir en litt for stor mot-

setning fra Riefs og Christof-fersens energiske stil til Leithes slakke holdning

Riefs hjertebarnRief forteller at han har hatt lang fartstid i norsk musikkbransje, og har vært medlemmer av forskjellige band. Men musikken som Strange Days fremfører har han alltid hatt i seg. Til plata The Great Cardinal Sin har Rief sammen med bandets medlemmer tatt opp mye gammel musikk han har gått inne med og skrevet ned i løpet av årenes løp.

– Det er over ti år med blod, svette og tårer som ligger i denne plata, forteller Rief.

Alle i bandet har fulltidsjob-ber og Rief og samboeren venter barn nummer to i au-gust. Det har derfor vært mye løping mellom jobb, musikk og bleier den siste tiden. Utover sommeren er bandet booket på mange av Oslos scener i tillegg til Hove, og i juni slip-pes debuplaten The Great Carnival Sin. Platen skal kun gis ut på vinyl, og Rielf fork-larer at det var et enkelt valg å kun slippe den slik. –Plata skal kun selges over nett, og ikke i stor skala. Vi vil derfor gi de som kjøper den noe litt ekstraordinært.

- Og nå skal lokalbandet spille på Hove

Strange Days rocket Skuret

Isabeth Leithe, Kai Christoffersen, Erik Larsen, bass, Richard Berby, Jørgen Rief, er klare for å spille på Hovefestivalen. Foto: Privat.

15Gamle Oslo AvisTirsdag 13. april 2010 KULTUR

Vil du se konserter med Bigbang, La Roux og Robyn på Øyafestivalen gratis kan det lønne seg å arbeide frivillig mot festivalpass.

MARTE DALSEGGm.dalsegg@stud.c-k.no

Anders Tangen, frivillig-sjef under årets Øyafestival, tror ikke gratiskonserter og frivillig-stæsj er den eneste grunnen til at så mange melder seg som frivillig på den populære festivalen.

- Vi er jo veldig fornøyd med at vi får igjen folk år etter år, det har vært med oss lenge nå, sier Tangen. . Han fortel-ler at de siste årene har 2/3 vært gjengangere. Bortsett fra gratiskonserter og utdeling av diverse utstyr, får de et innb-likk i hvordan det er å bygge opp en festival og hvordan den fungerer.

–Festivalen arrangeres midt i smørøyet, i gamle Oslo, slik at det er enkelt for de fleste å finne frem, sier Tangen.

For uten det forteller Tangen at de har en god avtale; man får fri like mange dager som man jobber. Det vil si, jobber du under festivalen er du med på å hjelpe til i to dager for å få to dager fri. Jobber du før eller etter festivalen får du gratis pass alle dagene, fire dager. Men da er du også med og jobber fire dager før eller etter festivalen,

Jobbet seg oppover Han begynte som frivillig

selv da han var 24 år gam-mel. Første post var bar og øltapping. Året etter kom han tilbake som vakt, før han fikk plass i frivillig-styret. Her jobbet han med rekruttering, året etter ble han assisterende frivillig-sjef. I år er det han som styrer showet.

- Det går an å jobbe seg opp hvis man er interessert, flere i ledelsen har gjort det. Øya er ikke en fulltidsjobb. Jeg jobber faktisk heltid som fysioter-apeut. Men fra januar til festi-valen er over i august tar Øya mye tid. Da handler det om alt fra rekruttering til å planlegge festene vi arrangerer for de som stiller opp og hjelper til. Vi har to fester, en før festivalen starter og en avslutningsfest på Rockefeller samme dag festivalen slutter, sier Tangen.

Rekordmange påmeldingerI fjor ble registreringen av påmeldinger stengt i slutten av april. I år er det rekordmange som har meldt seg, men det er fortsatt mulig å få plass. Det er ikke alltid like lett å beregne når man skal stoppe registre-ringen.

¬ I fjor var det en god del registrerte som ikke fikk jobb. De fikk da muligheten til å kjøpe festivalpass selv om det var utsolgt. Vi bruker litt tid på registreringen av frivillige, og når festivalpassene legges ut går de fort. I fjor var det ut-solgt allerede i mai. En god del benytter seg av dette tilbudet, sier Tangen.- Hva kreves av dem som vil jobbe som frivillig?

- I utgangspunktet trenger-man ingen spesifikk erfaring, men det er veldig mange som har det likevel. Det er veldig fint, for da lærer de nykom-merne hvordan det skal gjøres. Aldersgrensen for å melde seg på er 16 år, da kan man hjelpe til med diverse matlaging og slike ting. Men de fleste pos-tene krever nok at man er over 18 år. I fjor hadde vi litt iver 1800 som jobbet som frivillige, ca 150 – 180 stykker av disse var 16 år. Gjennomsnittsalder-en ligger på 22-23 år. Det er mange studenter som melder

seg som frivillige. Den eldste som har meldt seg på i år er 64 år, og det er rekord. Han har allerede fått jobb, smiler Tangen.

Melder seg for gratis inngangSilas Skonnord har meldt seg som frivillig på årets Øyafes-tival av en enkel grunn, for gratis inngang.- Jeg er jo student. Vi har som kjent ikke overdrevent mye penger, så å jobbe frivillig for å få gratis festivalpass passer meg svært godt. Jeg har ikke

så mye erfaring med frivillig ar-beid fra før, men jeg har jobbet på et ungdomshus. Jobben jeg har meldt meg på er som vakt, så det er ikke helt det samme, sier Skonnord.

Han gleder seg aller mest til å se Iggy Pop, Motorpsy-cho og John Olav Nilsen og gjengen.

- Jeg kjenner mange som skal på festivalen, så jeg håper jo at jeg blir tatt inn som frivillig. Det aller beste med festivaler er å kose seg med kompiser og høre på mye bra musikk. Det verste må være når man våkner siste festivald-ag, avslutter Skonnord.

Midt under turneen til bandet Raga Rockers, stiller frontfigur Michael Krohn ut bildene sine hos Galleri MAP.

MATHILDE NAUSTVIKm.naustvik@stud.c-k.no

–Vi er stolte av at Michael Krohn ønsket å stille ut hos oss, sier Gallerist Mari-Ann Pettersen.

Krohn har tidligere uttalt at han startet med å male fordi han var lei av å gå på byen, og syntes tv var kjedelig. Det

er 15 år siden han begynte å male, og det hele har vært en godt bevart hemmelighet fram til for noen år siden. Tidligere har han utstilt på både Kampen Bistro og Gal-leri Jan Graff, men valgte nå å stille ut på Galleri MAP på Tøyen.Siden utstillingen åpnet tors-dag 25. mars, har det allerede vært flere hundre personer innom. Pettersen forteller at utstillingen har blitt svært godt mottatt. – Jeg var stor fan av Raga Rockers, og Michael Krohn når jeg var yngre. Det var derfor

morsomt å se noe helt nytt fra ham. Jeg likte bildene kjempe-godt, og håper han fortsetter med både musikk og maling, sier Tore Berget på vei ut av galleriet.

Rock’n’Roll– Det er svært gledelig å se utviklingen Krohn har hatt gjennom de 15 årene han har drevet med denne kunstfor-men, sier Pettersen.Siden åpningen av Galleri MAP høsten 2007, har flere store musikerlegender valgt å stille ut bildene sine hos dem. De kan blant annet skilte med

Gratis Øyafestival

utstillinger som ’’GUTTA – på veien med Jokke og Valenti-nere’’, ’’SKINS’’ og ’’Turbon-egro’’, og har etter hvert opparbeidet seg tilnavnet Rock’n’Roll Galleriet.– Han passer med andre ord

godt inn i vår portefølje, legger Pettersen til.For de som ønsker å besøke utstillingen, vil den være åpen frem til søndag 18. april, mel-lom 13-17 (utenom mandag).

Anders Tangen forteller stolt om de frivillige på Øya foto Marte Dalsegg

Ragarocker med malekost

Ny karriere: Michael Krohn fra Raga Rockers stiller ut bildene sine på Galeri MAP.

16 Gamle Oslo Avis Tirsdag 13. april 2010

– 1, 2, 3, 4, Ballettlærerens stemme runger ut i salen. De små jentene og guttene ser med store øyne på sitt store idol, Carina Kristansen, mens hun flyter elegant rundt på gulvet. Kristiansen er danselærer på Terpsi Dansestudio som leier lokaler hos Den Norske Balletthøyskole på Tøyen.Vi ble introdusert for balletten første gang på 1400-tallet, under renessansen i Italia. Den gang var det fyrster som hold store selvskaper med dansere for å vise hvor mye penger de hadde. I dag finnes ballett over hele verden og vi skiller gjerne mellom klassisk ballett, moderne ballett og jazzballett.

– Det er viktig at barna begynner i tidlig alder. Da går det mer gradvis og de slipper en tung start senere i livet, mykhet er også lettere å oppnå i ung alder. Se der, Kristiansen snur seg og peker på de spisse tærne til syv-årige Emilie. Hun smiler stolt opp mot treneren sin og strekker seg enda lenger.

– Om hun ikke hadde begynt så tidlig hadde hun aldri vært så flink i dag. Denne jenta kommer til å nå lang, sier Kristiansen og smiler, Emilie smiler tilbake.

Beina ofres– Jeg har ikke opplevd

mye skader selv i balletten, men beina mine er bevis på hvor lenge jeg har danset, Kristiansen tar av seg skoene

og viser frem et par føtter med tydelige arr etter tåspissko. – Føttene kan jeg si man må være innstilt på å ofre, men jeg synes det er verdt det, hun tar på seg skoene igjen og viser et siste trinn.Kvinnelige ballettdansere på høyt nivå danser på tåspiss, de som er yngre eller dårlig trent danser på flate sko. Vanligvis begynner jenter, som har danset ballett en stund, med tåspiss først i elleve års-alderen.

Den eldre garde Terpsi Dansestudio sin time er over og de små og ivrige danserne løper ut til sine stolte foreldre. Nå er det studentene sin tur. Musikken settes på med en gang og danserne steller seg på plass, man ser raskt at dette er ren rutine. Med grasiøse bevegelser viser de hva de har øvd på til dagens time. Tre og tre over gulvet.

- Det er slitsomt å skulle prestere hver time, hver dag. Man blir vurdert hele tiden. Liker de deg, får du høre det, liker de deg ikke, får du høre det, forteller Malin Littauer Yndesdal, som har danset siden hun var fem år. Hun går siste året på Den Norske Balletthøyskole, og nå må hun prioritere søvnen fremfor alt annet for å klare de lange dagene på skolen. Studiene på Den Norske Balletthøyskole tar tre år

HELENE VÅGSVOLLh.vagsvoll@stud.c-k.no

Vonde tær, lange dager og tøffe treningsøkter er en vanlig hverdag for bal-lerinadanserne. Drømmer man om å bli profesjonell må man være forberedt.

og man kan velge mellom ulike pedagogiske områder. Det finnes også valgfrie fordypninger, innenfor jazzdans eller moderne- og samtidsdans. Årlig har høyskolen plass til 35 studenter, og det kreves generell studiekompetanse og man må gjennom en opptaksprøve.

Vil leve av dansen– Mamma sendte meg alltid

av gårde på det ene og det andre. Jeg har vært innom sang, piano, teater, håndball og turn, men det var alltid dansen som lokket mest. De skjønte at det var dette jeg ville leve av og de har alltid støttet med i å ”følge drømmen”, forteller Littauer Yndesdal. Hun tar en rask slurk av vannflaksen og løper tilbake til rekken sin igjen. Deretter tar hun en nydelig piruett og avslutter med et lekkert hopp.

- Jeg synes den harde treningen og de blodige tærne er verdt det. Angrer ingenting. Jeg vil leve av dansen, men må være realistisk også. Det er mange om beinet der ute, og det er mange flere dansere enn det er jobber. Jeg kommer til å kjempe hardt, men går det ikke så går det ikke. Det har jeg forberedt meg på. Jeg tok en sjanse.

Grønland – en oase midt i byenGrønland er et av de strøkene i Oslo med mest kulturell variasjon. Innvandrere og unge Oslo-borgere lever sammen og gjør området til et hipt og populært strøk.

THERESE EDVARDSENt.edvardsen@stud.c-k.no

En av de som trives godt i folkemyldret på Grønland er Ingvild Glimsdal (25).

– Det yrende folkelivet og alle de gode grønnsaksbutikkene er absolutt en fordel med å bo her, også er det jo så nært sentrum, sier hun med et smil.Grønland huser plasser som Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) og World Islamic Mission (WIM). Brannmuseet, Gothe-instituttet og botsfengselet er også situert på Grønland, men det har ligget der lengre.Blant disse gamle traverne finner man flere hippe og populære restauranter og utesteder.Blant annet den meget kjente Dattera til Hagen, her er det ikke bare matservering og pils i bakgården, men også faste innslag av improvisert teateren gang i uken. Ikke i tvil Ingvild har bodd på Grønland i snart to år. Hun var ikke i tvil da hun fikk tilbud om å flytte inn sammen med en venninne.

– Jeg var lei av å bo i Vika og ville komme nærmere byen. Her på Grønland har jeg kort vei til Grünerløkka og det er billig å bo her.

– Det som er negativt, er vel at det er veldig mye bråk her om natten og da spesielt i helgene. Det er vel det eneste, konstaterer hun.

Selv om Ingvild trives godt på Grønland kunne hun aldri ha tenkt seg å bo på her med familie.

– Familielivet vil jeg ha i litt mer landlige strøk. Et sted der jeg kan sende barna ut for å leke. Grønland er ikke et slikt sted. Dette skyldes både krimi-nalitet og mye trafikk, og ikke minst all langingen av dop, sier hun.

Hun synes de kulturelle for-skjellene som finnes i området er flott, og hun mener at det kan ta størstedelen av æren for at hun trives så godt.

Det Ingvild derimot reagerer på, er at media skaper et un-ødvendig, overdrevet , skrem-mende bilde av Grønland.

– Det er urettferdig, det er et hyggelig sted å bo, men jeg vil nok tro at man er vitne til krimi-nalitet oftere her enn i andre bydeler. Jeg tenker over hvilke gater jeg går i på kvelden, men er sjeldent redd, avslutter hun.

Nær sentrum Farhad Hussain jobber i en liten grønnsaksbutikk midt i smeltedigelen.

– Jeg trives her på Grønland, mange forskjellige nasjonal-iteter bor sammen, sier Hus-sain.

Han tenker ikke så mye på at det ligger nært sentrum for han finner alt han trenger akkurat her.

– Kona og jeg bor like her borte, så det er kort vei til jobb for meg. Ungene har flyttet ut, så nå er det bare oss, sier han.

På spørsmål om han føler seg trygg i strøket svarer han resolutt:

– Ja, det gjør jeg, men jeg er jo en voksen mann. Det er kanskje ikke så trygt for unge kvinner her på kvelden. Det er mange som lager bråk og ødelegger for oss andre som bor her.

Farshad er er iransk og kom til Norge i 1994, han har hele tiden bodd på Grønland og kunne ikke ha tenkt seg å bo en annen plass.

– Hvorfor skal man flytte når man trives så godt som jeg gjør her? Har alt jeg trenger og jobben min er her, sier han.

På lik linje med Ingvild Glims-dal synes Farshad det er synd at media bare får frem det neg-ative som skjer på Grønland.

– Det skjer mye bra her også, vi som bor her har et samhold og er glad i nabolaget vårt.

De er også enig om at Grøn-land er et perfekt sted å bo hvis man er glad i folk og nye kul-turer.

Drømmen om tåspiss

KULTURAC/DC til Valle HovinCATHRINE JACOBSENc.jacobsen@stud.c-k.no

De Grammy Award vinnende hardrockerne i bandet AC/DC kommer til Norge. De spiller på Valle Hovin søndag 30. mai! Billettene har allerede rukket å bli utsolgt på svært kort tid. Det blir mulighet for vorspiel før konserten på både Smuget og Rockefeller. Smuget ar-rangerer også etterfest for de

som måtte ønske det. Disse billettene er fortsatt tilgjengelig hos Billettservice. Det er om lag et år siden sist AC/DC spilte i Norge. Interessen har vært enorm, så dette blir ga-rantert en suksess.