Garmin etrex GPS 12 channel GPS receiver

Innhold: 1. Komme i gang 1.1 Generell informasjon 1.2 Batteriinformasjon 2. Knapper 2.1 Knapper 3. Funksjoner/menyer 3.1 Satellittvindu 3.2. Kartvindu

3.3. Navigasjonsside 3.4. Trip computer

3.5. Hovedmeny

1.1 Generell informasjon GPS er et satellittbasert navigasjonssystem, drevet av det amerikanske forsvaret. Systemet har to forskjellige frekvenser, én sivil og én militær. Den sivile gir en nøyaktighet på ca. 15 meter med vanlige GPS-maskiner, mens den militære gir langt høyere nøyaktighet, og brukes blant annet av geologer til oppmåling. Med differensiell GPS kan man få en nøyaktighet på få centimeter. Med Garmin etrex kan man oppleve en nøyaktighet på 3 meter. Produsenten oppgir en nøyaktighet på 15 meter som bra, mens det vanligvis ligger på rundt 7-9 meter. Hvordan regner man da nøyaktigheten? Om GPSen sier ”nøyaktighet: 5 meter” kan du slå en sirkel med radius 5 meter rundt deg, og posisjonen du får oppgitt ligger innenfor denne sirkelen et sted. Den kan være helt i ytterkant av sirkelen, men kan også være rett under deg, altså helt nøyaktig. GPS-signalene er helt passive. Det vil si at GPSen du holder i hånden ikke sender noen signaler til satellittene, den tar kun i mot signaler, og regner ut din posisjon ut fra disse. Hvordan regner GPSen ut posisjonen? Det finnes 24 GPSsatellitter, som kretser litt mer en to ganger rundt jorden på 24 timer. Satellittene sender ut et signal bestående av: ID-en til satellitten, dato og tid samt almanakkdata og posisjonsdata for de andre satellittene, og hvor de andre satellittene skal befinne seg utover dagen på det og det tidspunktet. Ved hjelp av dette kan så GPSen regne ut sin egen posisjon. Ved å sammenligne tiden fra et signal ble sendt ut fra satellitten til det nådde fram til GPSen, kan den regne ut hvor langt unna den må være, basert på tidsforskjellen. Ved å sette sammen data fra flere satellitter får man straks en krysspeiling, og dermed også en nøyaktig posisjon. Ved å oppdatere denne informasjonen kontinuerlig kan GPSen også beregne fart, retning og så videre. Etrex oppdaterer denne informasjonen hvert sekund.

GPSen er vanntett, støtsikker og tåler røff bruk. Det er eksempler på at en GPS som dette, overkjørt av en beltevogn, trykket ned i sanden og med knust skjerm etter fall ned en fjellskrent, fungerte helt fint og fant posisjonen til brukeren, en amerikansk journalist under Irak-krigen. Likevel er dette ikke til å anbefale, da: 1. Du er ingen krigsreporter. 2. Unødvendige skader på utstyret er – ja: unødvendig. At GPSen er vanntett vil ikke si at den kan brukes under vann fem år i strekk, men den skal, i følge garantien, tåle å ligge på én meters dyp i 30 minutter før den begynner å ta skade av vannet. Likevel: om du mister GPSen i vann, gjør følgende:

1. Skru den øyeblikkelig av. 2. Åpne batterihuset, ta ut batteriene og la batteridekselet være av. (Se punkt

1.2) 3. Tørk av GPSen så mye du klarer, og legg den på et tørt sted, i en tørr lomme

eller lignende. 4. Vent til den er helt tørr før du bruker den igjen. N.B.: ikke legg den direkte på

varmt steingulv eller svært varme flater, dette kan smelte limet som holder gummipolstringen på plass.

I det hele tatt skal du utvise forsiktighet i behandlingen av utstyret, selv om den er bygget for å tåle en god del. Det er intet poeng i å teste ut grensene; vi vet faktisk at de eksisterer, selv om noen alltid ønsker å bevise det. ”Vannreglene” gjelder ikke ved regnvær, du kan trygt benytte den i regn og snøkav, det er lengre tids opphold i vann som kan være skadelig. Etter opphold i regn kan du, når du kommer innomhus, følge punktene, for å være sikker på fortsatt pålitelig drift. Snoren som følger med skal festes i plastholderen under på GPSen, ikke i metallhempen på baksiden.

1.2 Batteriinformasjon Etrex-GPSen bruker 2 AA-batterier. Den kan bruke oppladbare batterier eller vanlige alkaliske batterier. Batteriene settes inn i egen batteribrønn på baksiden. Slik setter man i batterier:

Vipp opp den vesle metallhempen på baksiden av GPSen. Vri hempen 90 grader mot klokken, og løft dekselet rett opp. Det er klistret på ikoner med rett polaritet, sjekk at du setter batteriene korrekt i for å hindre skader på elektronikken. Etter å ha satt på plass batteriene, med + og – på rett plass, setter du dekselet tilbake på plass, vrir hempen 90 grader med klokken, og vipper hempen ned mot gummien. Dekselet er nå låst på plass, og skal holde batteriene tørre. Videre tåler GPSen +50 grader og rundt -15 grader, det vil si: den er da garantert til å virke. Ved lave temperaturer vil batterikapasiteten synke betraktelig, spesielt ved bruk av alkaliske batterier. Litiumbatterier er de eneste batteriene som yter like bra ved lave temperaturer.

2.1 Knapper GPSen har totalt fem knapper. Disse er alle plassert på sidene, og kan med letthet betjenes med en hånd.

Som man ser på bildet til venstre har man her to zoom-/valgknapper øverst, og en enter-knapp nederst. Til høyre ser vi page-tasten og pwr – av/på knapp og lys.

For å begynne med på-tasten: Hold knappen inne i to sekunder for å skru GPSen på. Du vil da få opp dette skjermbildet:

Dersom det er mørkt/dårlige lysforhold kan du trykke på knappen igjen (uten å holde inne, da vil du skru av GPSen) og bakgrunnsbelysningen vil komme på. For å skru av lyset, trykker du kort på knappen igjen, senere skal du lære å stille inn tiden det tar før lyset automatisk skrur seg av. For å skru av GPSen igjen kan du holde knappen inne igjen i to sekunder.

Den andre knappen på høyre side er page-tasten. Dette er tasten du må bruke om du skal komme deg videre fra en side til en annen. Når du har skrudd på GPSen, og denne har funnet sine satellitter og er klar til bruk, trykker du for eksempel én gang på page-tasten for å komme videre til kart-siden. Dette skal du lære mer om senere. Page-knappen brukes også når du for eksempel angrer på et valg i en meny, eller vil komme ut av en meny – et trykk på page-tasten får deg til ”nærmeste” hovedmeny eller forrige undermeny. På venstre side har vi enter-tasten, og zoom-/valgtastene. Enter-tasten er bekreftelsestasten i alle menyer, og benyttes i noen tilfeller for å få opp menyvalg. For å ta et eksempel:

Her har man først hovedmenyen, med det som heter ”avansert bilde”. Trykk så på enter-tasten, og du vil få opp en meny lik den på bilde nummer 2. Som man ser, er det øverste menyvalget svart, det betyr at det er det gjeldende menyvalget. Trykk på pil ned, den nest øverste tasten på venstre side, to ganger for å flytte menyvalget ned til ”normalt bilde”. Man kan også trykke på pil oppover én gang for å komme til bunnen av menyen. Dette gjelder i alle menyer. Når man har fått markert det nederste feltet, ”normalt bilde” trykker man på enter-tasten, og bildet vil da endre seg til det man ser på bildet til venstre her. For å skifte tilbake til avansert bilde trykker man igjen enter, og velger i menyen med piltastene, og bekrefter med enter.

(Avansert bilde gir den mest informative oversikten over satellittsystemet GPS, og forteller deg også dersom du skygger for noen deler av himmelen – innstillingen anbefales på det varmeste.)

Dersom du nå ikke ville endre noen innstillinger i menyen nevnt over, eller andre menyer, kan man enkelt komme seg bort fra dette valget ved å trykke på page-tasten, knappen helt øverst på høyre side av GPSen.

Når uværet kommer trekkende over fjellet er det lurt å kunne bruke GPSen riktig.

3.0 Funksjoner/menyer Garmin etrex har totalt 5 vinduer. Satellittvindu, kartvindu, navigasjonsvindu, tripcomputer og hovedmeny. Hver og en av disse har igjen sine undermenyer – men fortvil ikke. Softwaren er enkel, lettfattelig og oversiktlig, og læres enkelt om man bare går inn for det. I motsetning til visse operativsystemer til datamaskiner er her lagt vekt på brukervennlighet, logikk og funksjonalitet framfor fancy design, innebygde selvutslettelsesprosesser og meningsløse lyder. Du kan hvor som helst, i hvilken meny som helst, holde inne enter-tasten for å lagre din posisjon.

3.1 Satellittvindu Satellittvinduet er det første som møter deg etter ”velkomstskjermen”. Når du slår på GPSen (se kapittel 2.1) begynner den med en gang å søke etter tilgjengelige satellittsignaler. Litt av poenget med oppstartsskjermen er at den tar såpass lang tid at GPSen skal ha søkt ferdig satellittene før den viser satellittvinduet. Satellittvinduet viser deg himmelen som en sirkel: den innerste sirkelen er 45o opp mot himmelen fra der du står, og den ytterste sirkelen er ca 20o. Nord, sør, øst og vest er markert på sirkelen, slik at du ser hvor satellittene befinner seg i forhold til deg. Satellittene er markert med nummer: 01, 02, 13, 14 og så videre. Under sirkelmarkeringen er det en liste over de 12, eller færre, tilgjengelige satellittene GPSen kan ta inn, og signalstyrken fra de enkelte. Svart søyle betyr at GPSen tar inn signaler fra satellitten og klarer å tyde dem, og ta dem i bruk, mens en grå søyle viser at signaler er tilgjengelig, men at satellitten ikke klarer å tyde signalet/ikke bruker det til utregning. En grå søyle vil etter en tid skifte til svart, så om du kun får grå søyler – fortvil ikke, det betyr at GPSen snart tar inn signalene ordentlig og at den blir klar for navigasjon. Merk: Første gang du slår GPSen på kan det ta opptil 15 minutter før den er klar for navigasjon. Senere vil dette ta omtrent 10-50 sekunder. Knappene har vi lært tidligere. Trykker du på enter-tasten i satellittvinduet får du opp følgende menyvalg:

1. Oppsett display Tar deg til skjermkontrastinnstilling, samt bakgrunnsbelysningsinnstillinger. ”Lys av om” er innstillingen for hvor lang tid det skal gå før bakgrunnsbelysningen skrur seg automatisk av. Dersom du har aktivert lyset, vil det automatisk slå seg på igjen dersom du trykker inn en tast. 30 sekunder er en helt grei innstilling, det sparer strøm og gir deg god tid til å se på skjermen før lyset slår seg av igjen. Husk at GPSen overlever omtrent 12 timer med oppladbare batterier, og kanskje 20 med vanlige batterier – bruk av bakgrunnsbelysning konstant vil halvere, i alle fall redusere denne levetiden med en tredjedel. For å justere skjermkontrasten trykker du pil ned én gang, for å markere glidebryteren. Trykk enter-tasten for å justere bryteren, bruk piltastene for å justere kontrasten opp eller ned, og trykk enter når du er fornøyd med innstillingen. Om du ønsker å avbryte justeringen uten å lagre innstillingen,

trykker du page-tasten i stedet for enter.

2. Nord opp/kurs opp Velger hvorvidt du vil se kursen din som oppover på skjermen, eller nord skal være opp.

3. Normalt bilde/avansert bilde Velger normalt eller avansert bilde – enkel visning for enkle sjeler.

3.2. Kartvindu Kartvinduet er egentlig bare en flate, hvor alle sporlogger og veipunkter vises i forhold til hverandre. Et veipunkt er et lagret punkt, som inneholder informasjon om posisjon og eventuelt høyde, temperatur, dybde etc. En kan lagre sitt eget navn på veipunktet, og også velge et eget symbol blant et vell av forskjellige ikoner, alt fra naturskjønt område til ugressbed. Om du for eksempel går 500 meter rett nordover, lagrer et veipunkt, deretter går 400 meter østover og lagrer et veipunkt, kan du zoome ut og se disse tingene i forhold til hverandre, og se hvor du må gå for å gå tilbake til utgangspunktet, enten via ditt lagrede spor eller i rett linje mot utgangspunktet ditt. Kartflaten er således et flott hjelpemiddel til å skjønne og fatte avstander, og forhold mellom posisjoner ute i felten. Menyen her er mer omfattende enn den på satellittsiden, men like lett og enkel å skjønne. Knappene er de samme som sist, og page-tasten tar deg alltid ut av skumle menyer du ikke forstår eller ikke vil være på, og tilbake til den forrige hovedmenyen. Dersom du trykker enter-tasten får du opp følgende valg:

1. Orient kart kurs/nordopp Velg om kartflaten skal orienteres med nord opp eller kursen du går opp.

2. Auto zoom av/på Velg om maskinen selv skal bestemme zoom best tilpasset sporloggen og waypointene på kartflaten, eller om du vil gjøre dette manuelt.

3. Skjul/vis WP Velg om veipunkter skal skjules eller vises.

4. Vis/skjul kurslinje Velg om det skal vises en rett linje mot stedet du har valgt som mål (f.eks et waypoint du går mot)

5. Stop navigering (kun tilgjengelig om navigering er i gang) Stopp navigeringen mot et mål.

Bekreft valg i menyen med enter, eller stikk av fra menyen med page-tasten. For å zoome inn eller ut brukes piltastene på venstre side; disse går fra 50 meter til 1200 kilometer. (Høyde over bakken.)

3.3 Navigasjonsside På navigasjonssiden får du opp en kompassrose, navigasjonsstatus med nøyaktighet og flere mulige valg under kompassrosen. Om du trykker enter i dette vinduet, vil du få opp følgende valg:

1. Nullstill maks fart Nullstiller maksfart.

2. Nullstill trip Nullstiller trippteller, altså tilbakelagt distanse.

3. Stop navigering Stopp navigeringen mot et mål.

Det er flere valg i feltet under kompassrosen, du kan velge mellom disse ved å bruke piltastene. Du kan velge mellom: Fart, tripteller, triptid, sol ned, sol opp, posisjon, høyde, peiling, kurs, maks fart og snittfart. Kompasset er ikke et elektrokompass, og fungerer kun om du er i bevegelse. Husk at det lett kan endre retning om du stopper, på grunn av treghet i registrering av posisjon. Stol derfor aldri helt på kompasset; men det gir en god indikasjon på retningen til målet du har valgt deg.

3.4 Trip computer I dette vinduet kan du få mye forskjellig informasjon. Ved å trykke enter kan du:

1. Endre datafelter (*) Gir deg muligheten til å endre datafeltene, merk feltene med piltastene, trykk enter og velg en ny funksjon for datafeltet med piltastene, bekreft med enter – eller stikk av med halen mellom bena med page-tasten.

2. Nullstill maks fart Nullstiller den registrerte makshastigheten.

3. Nullstill trip Nullstiller tilbakelagt distanse.

4. Fabrikkinnstilling Stiller alle datafeltene tilbake til standard fabrikkinnstillinger.

(*) 1. Endre datafelter Det finnes følgende valg til datafeltene: Endelig avstand – Endelig avstand til et mål, om du går langs en rute viser dette avstand til rutens ende. Endelig ETA – Estimated Time of Arrival – klokkeslettet du vil nå fram på med den nåværende hastigheten (dersom du navigerer mot et mål) Endelig ETE – Tid igjen til målet. Endelig mål – Viser navnet på det endelige målet ditt. Fart – Viser farten du beveger deg med. Gangtid – Førløpt tid mens GPSen (du) har beveget seg. Gjennomsnittlig fart – Gjennomsnittlig fart mens GPSen har beveget seg. Gå mot – Kompassretningen du må gå for å komme tilbake på kursen du har valgt (dersom du navigerer mot et mål) Heading – Kompassretningen du går mot. Høyde – Din høyde. (Høyden har like stor nøyaktighet som oppgis som posisjonsnøyaktighet)

Kurs – Kompasskursen fra ditt utgangspunkt til ditt mål. Lengde-/breddegrad – Nåværende GPS-posisjon. Maks fart – Den maksimale farten GPSen (du) har beveget seg med. Neste avstand – Avstanden fra din nåværende posisjon til ditt foreløpige mål. (Dersom du navigerer langs en rute med flere veipunkter.) Neste ETA – Beregnet tidspunkt du vil ankomme ditt neste mål. (Dersom du navigerer langs en rute med flere veipunkter.) Neste ETE – Beregnet tid igjen til ditt neste mål. (Dersom du navigerer langs en rute med flere veipunkter.) Neste mål – Navnet på ditt neste mål. Odometer – Total tilbakelagt distanse, uavhengig av nullstilling. Peiling – Kompasskursen fra din posisjon til ditt mål. Posisjon – Din posisjon.

Snitt forflytning – Gjennomsnittlig forflytning mot et mål. Snu – Snu mot denne kursen for å komme tilbake på rett kurs. Solnedgang Soloppgang Stopptid – Total tid du har stått i ro. Tid Totaltid – Total tid GPSen har vært på. (Siden forrige nullstilling) Tripteller – Tilbakelagt distanse. (Siden forrige nullstilling)

Ute av kurs – Hvor langt ute av kurs du er, dersom du navigerer mot et mål. Vertikal fart – Din vertikale fart, målt i meter i minuttet. VMG (Velocity Made Good) – nyttegjort hastighet mot et mål; fart mot målet minus fart fra målet, dersom du for eksempel beveger deg i ulendt terreng.

3.5. Hovedmeny I hovedmenyen kan du endre så å si alt på GPSen. Det er også her du må gå for å finne tilbake til veipunktene dine, om du for eksempel vil finne tilbake til, navigere til, et av dem, eller vil vite hvor langt det er bort til det. I hovedmenyen gis det også en cirka anvisning på hvor mye batterikapasitet som gjenstår, klokke og dato, samt om bakgrunnslyset er på eller ei.

1. Markere Markerer et veipunkt på din nåværende posisjon. Du kan også skrive inn koordinatene for å markere veipunkt et annet sted. For eksempel kan du ved hjelp av det finne ut din avstand til andre, kjente posisjoner. Bergen sentrum er for eksempel N 60 23’ 25.3’’, E5 19’ 41.4’’ (ddomm’ss.s’’), om du skriver inn disse koordinatene kan du altså markere et veipunkt midt i Lille Lungegårdsvann i Bergen, uten å være der selv. For å endre posisjon velger du med piltastene, i menyen ”markere”, posisjonen som står oppgitt nederst, og velger denne ved å trykke enter. Du kan da endre koordinatene ved hjelp av piltastene. Trykk enter på det ønskede tallet for å endre, og velg enter igjen når du har fått tallet du ønsker.

2. Veipunkter Her ligger en oversikt over alle veipunktene du har lagret, organisert alfabetisk. 0-9, A-D, E-H og så videre. Bruk piltastene til å velge alfabetintervall, og trykk enter for å velge dette intervallet, og dermed få muligheten til å endre/se på et veipunkt. Eksempel: Du har lagret veipunktet ”bil”, på N60 30’ 14,2’’, E7 07’ 52,6’’, men ønsker å endre koordinatene til N60 30’ 19’’, E7 07’ 39,5’’. Løsning: Gå til hovedmenyen, velg ”veipunkter” og bla deg ned til intervallet ”A-D”, trykk enter. Finn veipunktet ”bil” i listen, marker det og trykk enter. Bla deg så nedover til posisjonen, trykk enter på denne og marker først tallet 2 i 14,2’’, og endre dette til 9. Gå så videre til 2 i det som da blir 19,2, og endre 2 til 0. Gjenta bortover i posisjonene til du får N60 30’ 19’’, E7 07’ 39,5’’. På siden til selve veipunktet er det flere valg enn bare posisjon. Du kan velge: 1. Slett - Sletter veipunktet 2. Kart - Viser veipunktet på kartflaten 3. Gå til - Starter navigering mot veipunktet, og bringer deg til navigasjonssiden, se punkt 3.4 4. Jakt/fiske - Viser forholdene for jakt/fiske i området rundt posisjonen. Må taes med en klype salt. 5. Prosjekt - Pedagogisk korrekt uttrykk for en ganske enkel funksjon – navigering mot et

veipunkt, med litt annet skjermbilde enn punkt 3, gå til.

3. Ruter Her kan du lage en ny rute, endre en eksisterende eller velge å bruke en allerede eksisterende rute. For å lage en ny rute velger du ”ny rute”, og du vil da få opp et skjermbilde hvor du blir bedt om å legge inn veipunkter i ruten din. Velg veipunkter fra listen vi gikk gjennom i punkt 2 her, endre posisjonen om nødvendig. Husk å legge til veipunktene i korrekt rekkefølge. Eksempel: Du har fra før lagret veipunktene 001, 002 og 003. Nå vil du fra 001 til 003, men via 002, og trenger GPSens hjelp til å finne fram. Løsning: Gå til hovedmenyen, velg ruter og ”ny rute”. Trykk enter på den første plassen helt øverst, og legg inn veipunkt 001 ved å trykke enter på intervallet 0-1 i listen, og så velge veipunktet 001 ved å trykke enter. Gjenta prosedyren for å legge inn veipunktet 002 og deretter 003 til slutt. Trykk så på enten ”følg”, eller trykk page-tasten for å lagre endingene og returnere til ”ruter”- menyen. Når du trykker følg, får du opp valget: ”Til 001” og ”Til 003”. Det GPSen spør deg om er hvor du vil ende turen din. Vi vil til veipunkt 003, og velger derfor ”til 003” i menyen. Du får nå opp navigasjonspil, retning og avstand til punktet 001, og når du kommer innenfor en radius av ca 20-30 meter av dette, vil GPSen vise vei mot veipunkt 002, og så videre.

4. Spor Spor er en fin ting for å vite hvor du har gått, og også for å senere kunne laste ned til datamaskin og legge inn på kart, nøyaktig hvor du har beveget deg. En rute kan hjelpe deg til å finne rett vei, men den viser deg ikke hvor du må gå. En rett linje fra Odda til Hårteigen mellom to veipunkter er det umulig å følge, en må nok velge en sti og klatre litt her og der for å komme fram til målet. Når du så har kommet deg opp til toppen, skal du finne ned igjen, om så i tett tåke. Her gir GPSen deg mulighet for ”trackback”, altså kan du finne tilbake til nøyaktig der du gikk. I ren amerikansk stil må forfatteren advare: dette er ikke noe som redder deg alene, du må kunne bruke dette ordentlig, og du må aldri belage deg 100 % på målte verdier med unøyaktighet. Det er derimot et verktøy. Du har det fulle ansvar ved bruk av de data som presenteres. Du må, for å si det med undervisningsdirektoratets ord, ha hjelpemiddelkompetanse. Uansett: I ”spor”- menyen kan du slette alle spor, endre oppsettet for sporlogg, eller lagre sporet ditt, enten alt som finnes i minnet, eller lagre fra et bestemt klokkeslett. På oppsett kan du velge: 1. Lagring - på/av 2. Lagringsintervall - Avstand – lagrer punkt etter en gitt avstand.

- Tid – lagrer punkt etter en gitt tid. - Auto – velger det som passer best, alt etter situasjonen. Når du har valgt noe her kan du velge i menyen under: 3. Verdi/oppløsning - Her velger du hvor ofte GPSen skal lagre et nytt punkt i sporloggen (se punkt 2). Høyere avstand mellom punktene/lengre tid gir større unøyaktighet, men gjør at du kan gå noen hundre/tusen kilometer uten at minnet blir fullt. Lavere oppløsning/avstand gir stor nøyaktighet, men sørger også for at minnet fylles opp raskere. 4. Lagre når logg er full - Velger om du skal overskrive tidligere lagret sporlogg når minnet renner over.

5. Oppsett 1. Tid 2. Display 3. Enheter 4. Interface 5. System

3.5.1 Oppsett/tid Her stiller du inn 24/12 timersklokke, din tidssone, egendefinert tidsjustering og lagret tid. 3.5.2 Display Stiller inn skjermkontrast, og bakgrunnsbelysningstid. 3.5.3 Enheter Her kan du stille inn enheter etter behov. Posisjonsformat, kartdatum, enheter, nordreferanse og vinkler. For å få posisjonsformat i timer, minutter og sekunder velger man hdddomm’ss.s’’. Dette kan endres når som helst til det du selv måtte finne behagelig å bruke, standard GPS- posisjonsformat er for eksempel hddd,dddddo, altså timer komma timer, i stedet for å dele inn i sekunder og minutter. 3.5.4 Interface Skal stå på Garmin dersom Garmin MapSource brukes. Kan ellers endres til mange andre mystiske navn. 3.5.5 System Her kan du endre på GPSens nøyaktighet, under modus. En kan her velge Normal, WAAS/EGNOS, sparemodus eller simulator. Du kan også endre språket på menyene, dersom du skulle føle for det. Normal gir, overraskende nok, normal posisjonsnøyaktighet, GPSen regner ut

posisjonen din så nøyaktig den klarer. Praktisk ved oppmåling, og tider hvor du helt klart trenger så nøyaktig posisjon som mulig. Sparemodus gjør at GPSen ikke oppdateres like ofte som normalt, rundt hvert andre sekund. En kan ikke regne med like stor nøyaktighet som ved normal modus, men det er en praktisk ting om man skal gå langt eller ønsker at batteriene skal vare lengst mulig. WAAS/EGNOS er et satellittnett som ikke er tilgjengelig i Norge, stort sett kun steder i USA. WAAS er Wide Area Agumentation System, er geostasjonære satellitter som sørger for mer nøyaktige signaler enn det de vanlige satellittene klarer. EGNOS (European Geostationary Navigation Overlay Service) er den europeiske versjonen av dette systemet, men er ennå ikke operativt. (planlagt april 2004, utsatt til 2005 – og er ennå ikke erklært operativt.) Disse signalene korrigerer de vanlige GPS-signalene og gir således større nøyaktighet. Simulator setter GPSen til en simulatormodus, som gjør at den får det til å se ut som om du beveger deg rett nordover eller noe sånt med ca 30 km/t. Dette gjør det mulig å vise GPSen til andre som om den fungerte, men også for din egen del: å trene deg. Sindre Skrede productions™ © 2006