8
Geilo kulturkyrkje 2010 Geilo kyrkje 1890 Dagali kirke 1850 Hol gml kyrkje ca 1200 Hovet kyrkje 1910 Hol kyrkje 1924 Skurdalskyrkja 1969 Kirkebladet FOR HOL ÅRGANG66MARS2014NR2 Foto: Bjørn Furuseth Helligtrekongersfest på Geilo Les mer på side 8 Skurdalskyrkja Dymbe Foto: Oddvar Reinton. Fra Flakavatn i Hallingskarvet Foto: A Tingstad Foto: Berit H. Simensen

Geilo kulturkyrkje 2010 Geilo kyrkje 1890 Dagali kirke ... · den amerikanske uavhengigheiterklæringa og den franske revolusjon. Folkesuverenitet. Maktfordeling. Ytringsfridom. Eit

  • Upload
    others

  • View
    0

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: Geilo kulturkyrkje 2010 Geilo kyrkje 1890 Dagali kirke ... · den amerikanske uavhengigheiterklæringa og den franske revolusjon. Folkesuverenitet. Maktfordeling. Ytringsfridom. Eit

Geilo kulturkyrkje 2010 Geilo kyrkje 1890 Dagali kirke 1850 Hol gml kyrkje ca 1200 Hovet kyrkje 1910 Hol kyrkje 1924 Skurdalskyrkja 1969

KirkebladetF O R H O L � Å R G A N G � 6 6 � � M A R S � � 2014 � � � N R � 2

Foto

: Bjø

rn F

urus

eth

Helligtrekongersfest på GeiloLes mer på side 8

Skurdalskyrkja Dymbe

Foto: Oddvar R

einton. Fra Flakavatn i Hallingskarvet

Foto: A Tingstad

Foto: Berit H. Simensen

vibeke
Notat
Dette er blad nr 1
vibeke
Gjennomstreking
vibeke
Innsatt tekst
Altertavla i Skurdalskykja Les mer på side 5
vibeke
Gjennomstreking
vibeke
Gjennomstreking
vibeke
Innsatt tekst
Ny kunstutstilling i Geilo kulturkyrkje Les mer på side 8
Page 2: Geilo kulturkyrkje 2010 Geilo kyrkje 1890 Dagali kirke ... · den amerikanske uavhengigheiterklæringa og den franske revolusjon. Folkesuverenitet. Maktfordeling. Ytringsfridom. Eit

Hol kirkekontorSkurdalsvegen 22, 3580 GeiloTelefon: 32 09 69 30Faks: 32 09 69 [email protected]

Telefontid: kl. 10 – 14

Sokneprest An-Magritt Granli Mobil 95 06 68 [email protected]

Sokneprest Sveinung Hansen Mobil 97 00 11 [email protected]

Kirkeverge Astri [email protected]

Sekretærer Irene GrøgårdVibeke Auve [email protected]

Organist Vladimir SuzdalevichMobil 96 86 60 [email protected]

Organist Ludmilla PetrovaMobil 91 15 26 37

Trosopplærer Ingrid Nestegard [email protected]

KirketjenereDagali: Uno Skogsrud tlf. 97 52 89 63Skurdalen/Geilo: Grethe Nestegard tlf. 99 36 86 84Geilo: Terje Øen tlf. 99 34 93 24 Hol: Tom Gunnar Strand tlf. 41 25 38 24Hovet: John Eliassen tlf. 95 05 69 34

Klokker Hol/Hovet: Knut V. Seim tlf. 32 08 96 08

Geilo kirkefonds gavekonto nr. 2333.50.18915. Geilo Kirkefonds Givertjeneste, kontaktperson kasserer Per O. Bakkegaard, Pb. 158, 3581 GeiloTlf. 32 09 00 08 - [email protected]

KirkebladetBestilling og adresseforandring meldes tilHol kirkekontor Skurdalsvegen 22, 3580 Geilo [email protected] kontingent kr. 200,-Bankgiro 2333 22 60529

Design og produksjon:Kreator Kommunikasjon AS, Ål - tlf. 32 08 25 60

Ser du gullet?I dag strålte det over oss - nesten som en siste hilsen fra kunstneren selv.I dag - som alle dager - fikk vi hente inspi-rasjon, ro og hjelp til reisen fra Nupens verk. Fra det dype mørke blå - løfter vi blikket.Fra jorden omhyllet av mørke.Det mørket som ikke klarte å overvinne lyset, slik Johannes sier i sitt evangelium.For det er lyset som seirer - også hos Nupen.Det gull-gule sollyset.Med innlagt gull i krakelering.Slik at det bare er synlig når sola står i en spesiell vinkel; helst ved messetid. Ingen ting tilfeldig!

Og skrevet på alteret, til påminnelse for presten; Nåde alltid nåde....Det er budskapet som skal runge i Kulturkyrkja i kunst og i ord;ved døpefonten, over de nygifte og ved båren. Nåde alltid nåde.

Kjell Nupen har satt spor; dype spor, gode spor, utfordrende spor.Den store mannen med det ydmyke hjertet.

Det gjorde inntrykk å få møte kunstneren.Å få være med da kunsten fikk tale - også til ham.Han som ønsket et kirkerom der vi måtte bøye oss for å komme inn.Et kirkerom der vi skulle bli dratt mot lyset; i en uendelig reise.Der den korsfestede og oppstandne Kristus skulle være tilstede.Der vi skulle snakke sant om livet. Slik alter og døpefonten vitner om med sine

ru og sine blankpolerte sider.Sider som reflekterer lyset!

Vi vil minnes Kjell Nupen i takknemlig-het. Han har bragt oss Guds hjerte, slik Rolf Jacobsen beskriver det (hentet fra «Kjell Nupen - et portrett»).

Guds hjerte vet vi ikke,men vi vetnoe som overstrømmer osssom et regn over hendene.Hans øye ser vi ikke,men vi serusynlig lys over alle tingsom i sommernatten.Hans stemme hører vi ikke,men vi finner veier overalt og spor i hjerteneog stier med lavmælt lys.

Med stor sorg mottok vi meldingen om at Kjell Nupen er død. Våre tanker går til hans kjære familie.

Geilo kulturkyrkjeSverre Sataøen, leder i menighetsrådet

An-Magritt Granli, sokneprest

KondolanseprotokollDet er lagt ut kondolanseprotokoll i Geilo kulturkyrkje. Den vil bli liggende til over påske.

Page 3: Geilo kulturkyrkje 2010 Geilo kyrkje 1890 Dagali kirke ... · den amerikanske uavhengigheiterklæringa og den franske revolusjon. Folkesuverenitet. Maktfordeling. Ytringsfridom. Eit

Lag eit påskeegg og anna påskepynt saman med fadderbarnet ditt.

Noen typer skismøring inneholder stoffer som skader både miljø og helse. Velg helst god, gammeldags skismøring, og unngå all smøring som er merket med at den inneholder fluor eller fluorkarboner. Tradisjonell voks eller klister, for eksempel rød, blå eller grønn Swix, inneholder ingen miljøs-kadelige stoffer og kan trygt brukes. Smørefrie ski kan også være et greit alternativ.

Grønt tips Faddertips

Å vågeDet er et så f lott ord; å våge. Et verb, et gjøreord. Et ord som beskriver handling. Men, ikke hvilken som helst handling. En handling der du må ta en risiko, bevege deg ut i det utrygge.

Å våge kan være når den lille slipper hånda til mamma eller pappa for første gang for å ta sitt første steg på egen hånd. Det går veldig sjelden bra den første gangen. Heller ikke den andre eller tredje. Men, den lille våger gang på gang. I den andre enden er det mennesker som våger livet for det man tror på. Enten det er i oppgjør mot urettferdighet og brutalitet, eller det kan være for konge og fedreland. Søren Kierkegaard har sagt det så fint:«Å våge er å miste fotfestet for en stund;Å ikke våge er å miste seg selv.»

Gjennom drøye to hundre år har våre forfedre våget. De har tatt risiko, for at vi i dag kan leve og bo i verdens beste land. Enten det var:Christian Magnus Falsen, som er regnet for å være grunnlovens farFredrikke Qvam, pioner i kampen for kvinnelig stem-merett.Hjemmefronten under 2. verdenskrigKim Friele, vår egen foregangskvinne for de homofiles rettigheter

Å våge er å si i fra, eller å ta oppgjør med vedtatte sannhe-ter. Å våge krever mot. I et år der vi skal feire grunnloven, og hedre våre forfedre som har gått foran i kampen for fred og frihet, skal vi også løfte fram de som våger og som har mot i vår tid. Ikke bare i Norge, men også i kamp for fred og frihet i andre land og verdensdeler.

Gratulerer med grunnloven 200 år. La året bli et år der vi hedrer de som har våget, til inspirasjon for oss selv og de som kommer etter oss.

Ordfører Tony Kjøl

Vår grunnlov opna for

demokratietÅret 1814 vart eit vendepunkt i norsk historie.

• Norge vart eit sjølvstendig rike med eigen grunnlov• Felles konge med Sverige, men i stor monn sjølvstende• På den tid den friaste forfatning i verda

Dei viktigaste idèane i grunnlova var radikalt tankegods som fekk sitt gjennomslag i den amerikanske uavhengigheiterklæringa og den franske revolusjon. Folkesuverenitet. Maktfordeling. Ytringsfridom.

Eit skjemmande trekk ved den opphavelege grunnlova vår var likevel § 2 – at jødar framleis var nekta tilgjenge til riket. Paragrafen verka særleg skjemmande fordi han skulle hatt ein generell passus om religionsfridom i Norge. Men denne passusen for-svann under behandlinga, truleg ved eit reint glepp – slik at berre unntaka sto igjen.

Den norske grunnlova var svært demokratisk, samanlikna med dei f leste forfatningane i samtida. Men likevel: Stemmeretten var knytt til eigedom, formue eller inntekt. Berre nær halvparten av norske menn fekk stemmerett. Kvinner fekk ikkje stemmerett. Men derimot fekk alle embetsmenn stemmerett.Grunnloven frå 1814 vart eigentleg begynnelsen på demokrati i landet vårt. Makta skulle i siste instans vere hjå folket. Våre folkevalde gjorde grunnloven vår stadig betre, m.a. stemmerett for alle og fjerning av rasismeparagrafen.

Ved grunnlovsendringa 21. mars 2012 gikk Den norske kirke over frå å vere ein statsre-ligion ( § 2 ) til å bli Folkekirke som under-støttes av staten ( § 16 ). Og i ein ny paragraf 2 har eit samla storting slått fast verdigrunn-laget som den Norske stat er tufta på:

”Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv.Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.”

Vår 200 år gamle grunnlov er dyrebar.

Osvald Medhus

Å våge

Nasjonalmonumentet er forma som ein kvin-nefigur, som ei mor og hustru, og ho har ein son,

den komande generasjon, ved sida av seg.Foto: Osvald Medhus

Page 4: Geilo kulturkyrkje 2010 Geilo kyrkje 1890 Dagali kirke ... · den amerikanske uavhengigheiterklæringa og den franske revolusjon. Folkesuverenitet. Maktfordeling. Ytringsfridom. Eit

KONFIRMANTAR OG KONFIRMASJONS- GUDSTENESTER 2014

DAGALI kirke, søndag 25. mai kl 13.00Elias Fure

GEILO kulturkyrkje, søndag 8. juni kl 11.00Andrine Forselv MoenBirgitte TollerudEirik HalstensgårdGuro GauteplassHanna Kristine MyliusIngvild Bolstad MyrenNora Marie Edgren LøvoldSara SnilsbergSusanne OgnerTea Charlotte Løvold

GEILO kulturkyrkje, søndag 8. juni kl 13.00Celine Lyngås SataøenErik SkaretFilip Fjeld AndersenGard Songstad HellaGuro PålgardhaugenIda Stave SauthonMartine UthusMikkel Brusletto KaupangNikolai Merrild RoSynne Hårklau ÅsenTale Heid Kongsvik AgaThea Øvrebø Søgaard

HOL kyrkje, søndag 25. mai kl 11.00Demi Marie FrantzvågLena AlverLeonard ValdersnesRikke Gilen TafjordSynne Skogly LysåkerVilde FjordheimSunniva Sundbrei Løken

HOVET kyrkje, lørdag 31. mai kl 11.00Aina Marlene KleivBirgit Trondsdatter AugunsetChristian Lægreid FjelldalGry Janita Sperrevik Persson Knut-Arne HaugenRamona Fossly

SKURDALSKYRKJA, søndag 25. mai kl. 11.00Aleksander TollerudMagnus Vesleslåtta JoahnnessenOla Alonso LiaVilde Vebjørnsdatter Bragstad Kjønaas

50-års konfirmanter på GeiloFørste helgen i september i fjor møttes 50-års konfirmantene til feiring av jubileum. Vi startet med en samling fredag kveld og lørdag var vi på tur til Prestholt. Noen var på topptur på Skarvet før vi inntok lunsjen på Prestholt. Vi hadde en hyggelig sammenkomst med middag lørdag kveld og det ble en fin avslutning i Geilo kulturkyrkje søndag formid-dag. Gullkonfirmantene hadde en f lott helg sammen.

1.rekke f. v.: Arne Emil Gauteplass, Oddveig Nyhus Olsen, Ingrid Elnes, Anne Marie Løvold, Marit Brenden Reime2.rekke f. v.: Odd Trygve Bekkestad, Rangdi Skorve, Bjørg Feten, Turid Wilassen, Liv- Jorunn Tufte3.rekke f. v.: Knut Eide, Torleiv Myhren, Ole Martin Uthus, Torun Riggenholt, Torfinn Olav Skår, Grete Espedalen, Jan Kirkeng, Inger Marie Tragethon.

Rangdi Skorve

Avdragene står for tur…Fra 2015 starter nedbetalingen på lånene i Kulturkyrkja med kr. 575.000 pr år. Vi har fire kilder til inntekter for å klare disse forplik-telsene:

1. Dugnad på kirketorg/kulturarrangement 2. Dugnad i Kirkens gjenbruksbutikk3. Gaver, også testamentariske 4. Geilo kirkefonds givertjeneste Har du mulighet til å slutte deg til Givertjenesten? Vi har et håp om at Givertjenesten kan økes fra kr. 150.000 til kr. 250.000 innen 2015. Gledelig nytt av året er at taket på skattefradrag for gaver til veldedige organisasjoner er økt fra 12.000 til 16.800 i året. For nærmere informasjon: Få brosjyre på kirkekontoret eller kontakt kasserer Per O. Bakkegaard, tlf 917 87 029 eller undertegnede, tlf 905 37 269.

Sverre Sataøen, Leder Geilo menighetsråd

Page 5: Geilo kulturkyrkje 2010 Geilo kyrkje 1890 Dagali kirke ... · den amerikanske uavhengigheiterklæringa og den franske revolusjon. Folkesuverenitet. Maktfordeling. Ytringsfridom. Eit

SammenForAndre-kveld i kulturkyrkja 6. april og bøsseinnsamling 8. april

Konfirmantene ønsker velkommen til SammenForAndre-kveld søndag 6.april kl. 18 i Geilo kulturkyrkje. Arrangementet er en del av Fasteaksjonen 2014 og konfir-mantene vil samle inn penger til Kirkens Nødhjelps arbeid. Fasteaksjonen har som mål å samle inn penger til de som trenger det mest, og å forandre årsaker til nød gjennom beslutningspåvirkning. Pengene som samles inn går til Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden. Mange mennesker i verden kjenner nøden på kroppen. Men heldigvis er vi mange som står sammen for å skape forandring både i våre prosjekter ute og her hjemme i Norge. Denne kvelden inviterer konfirmantene familie, venner, kjente og ukjente til å stå sammen for andre. Sammen kan vi skape forandring. På arrangementet blir det blant annet

musikk, amerikansk auksjon og salg av mat. Ta med deg en venn og kom. Tirsdag 8. april skal konfirmantene gå fra dør til dør i Dagali, Skurdalen, Hol, Hovet og på Geilo for å samle inn penger til faste-aksjonen. Årets fasteaksjon fokuserer spe-sielt på borgerkrigen i Syria som er vår tids største katastrofe. Kirkens Nødhjelp jobber i Syria og andre katastrofeområder for at f lest mulig mennesker skal få en sjanse til å overleve. Fasteaksjonen bidrar til dette og til at folk reiser seg og får nye muligheter. Eksempler på hva din støtte er verdt:• For 100 kroner kan du sikre 50 nødhjelpsrasjoner til katastroferammede.• For 200 kroner kan du gi ett men-neske sikker tilgang til rent vann.• For 1000 kroner kan du sørge for at én landsby får en vannpumpe.

Altertavlen i SkurdalskyrkjaNår man kommer inn gjennom hovedinn-gangen i Skurdalskyrkja, skulle man tro at arkitektur og alterbildet var tegnet og produ-sert av samme person. Helge Skoug senior og jr. var arkitekter og Victor Sparre var mester for ”perlen” i kirken, altertavlen. I forbindelse med innvielsen av Skurdalskyrkja i 1969 ble det uttalt fra arkitektene: ”Vi er glade for at kunstneren Victor Sparre i sin altertavle har truffet så godt det som også var våre inten-sjoner. Vi føler at vi i samarbeid har fått gi og motta hos hverandre….Arbeidet har satt dype spor i oss, og vi vil alltid føle oss bundet til Skurdalen.”

I Skurdalskyrkja sin trekantete grunnform har alterbildet fått sin plass i hjørnet mot øst. På sideveggene, som skrår inn mot alteret, er det ikke utsmykninger som kan ta oppmerk-somheten vekk fra altertavlen. Det kommer dagslys inn gjennom vinduer fra sidene og på taket. Alt dagslyset og dessuten det meste av den kunstige innebelysningen, er rettet mot altertavlen. Noe lys reflekteres når det tref-fer mosaikksteiner og farget glass i alteret. Det gir oss forskjellige opplevelser av alteret ettersom hvor man sitter i kirken. Er man så heldig å være i Skurdalskyrkja når sollyset fra

en dalende kveldssol belyser deler av alteret, får man i tillegg ulike synsinntrykk ettersom hvor høyt sola står på himmelen.

Vi lar Victor Sparre selv beskrive sitt prakt-fulle kunstverk. Hans ønske var: ”at Skurdalen skal få sin altertavle som blir sin egen tids rosemaling…Vi trenger ikke dekorasjoner og ekstra pynt. Altertavlen skal være en aktiv del av kirkehuset og liturgien.”

Arkitektene ga Victor Sparre det han ønsket. Vegger og tak fikk ikke dekorasjoner som svekket oppmerksomheten mot alterbildet. Kristus skikkelsen på alteret stiger opp av et jordtungt mønster av gammelt skigardsmate-riale funnet i fjellet og forsølvet av vær og vind.

Den taggete tornekransen som er flettet av piggtråd,” er et symbol på denne verdens ufred og nød.” Også på den tid ble folk adskilt ved fysiske stengsler grunnet forskjellig hudfarge eller politikk, f. eks. apartheid i Sør-Afrika og muren i Berlin.

”Kristus er fremstilt både som korsfestet og oppstanden. Naglene, spydodden, kjortelen med terningene, stokken med svampen, alt

peker mot Golgata. Til sist står Han slik Han vil komme igjen i soloppgangen fra øst.”

Victor Sparre het på denne tiden Victor Smith, men tok noe senere morens pikenavn, Sparre.

Han har også tegnet messehaglene som benyt-tes i kirken. Ved omvisning i kirken hører derfor messehaglene med som et supplement til alterbildet. Vi avslutter med nok et sitat av Victor Sparre: ”Takk for samarbeidet som har betydd mer enn dere vet om. For en kunstner finnes ingen større opplevelse enn dette.”

Kjell I. Christoffersen

Fot

o: S

vein

ung

Han

sen

Foto

A T

ings

tad

vibeke
Gjennomstreking
vibeke
Gjennomstreking
vibeke
Notat
Flytt teksten bort til punktet. Gjelder alle tre punktene.
Page 6: Geilo kulturkyrkje 2010 Geilo kyrkje 1890 Dagali kirke ... · den amerikanske uavhengigheiterklæringa og den franske revolusjon. Folkesuverenitet. Maktfordeling. Ytringsfridom. Eit

Misjon i 80 årI februar var det 80 år siden Geilo Indremsjon ble stiftet. Jubileet ble markert ved Geilo Normisjon sitt møte 16. februar. Det var i 2001 Indremisjonsselskapet og to andre organisasjoner gikk sammen og dannet Normisjon. Til jubileumsfesten hadde vi besøk av regionleder Sam Tore Bamle, som talte, og informerte om organisasjonens virk-somhet i dag. Under bevertningen gikk praten lett. Barbo T. Kirkeng leste sin prolog. I tillegg til fellessang og solistinnslag fikk vi også et historisk tilbakeblikk. Medlemskontingenten stiftelsesåret var kr 0,50. Siden da har både kontingent, medlemstall og engasjement økt kraftig. I dag organiserer Normisjon over 70.000 personer på landsbasis. Det som ikke har endret seg fra 1934 til 2014 er målsettingen, som er å nå mennesker med evangeliet, både i eget og andre land.

Arne JensenProlog80 år siden Geilo Indremisjon ble stiftet.

Ei spire ligg djupt i jordigøymt under teppetung snø, men vårens varme og solskin kan liv gje det vesle frø.Som dråpane små seg samlar og vert til ei fossande elv – slik vaks fram eit Åndens vårvær som solskin på himmelkvelv.

Det f løymde ein vår over landetdå han som bak plogen gjekkvart fylt av Guds eigen Andeog kallet frå Herren fekk. Også her opp imot fjellet kom vekking med varme og liv, det var som den stille susing som mogning og vokster gjev.Eit arbeidslag i vår kyrkje – på Ordet sin sikre grunn - gav næring og vekst til mange i kvardag og høgtidsstund.

No feirar me jubileum –og gjennom dei åtti år så trufast dei stod på muren om tidt det var vekslande kår.Dei sådde, dei planta og vatna,men voksteren Herren gav, - å tene i tru og tilliter gåve, og ikkje krav. Så mange er gått til kvile av dei som i striden stod. Me signar det gode minne og unnar dei freden god.

Men Indremisjon er å beraOrdet til heile vårt landså mange kan finna Jesus og sjeler bli tent i brand. Tent for å tenna andre, gå saman i syskenlag, så helsar med glad kvarandre: Til lukke med dagen i dag!

Barbo Tveito Kirkeng

Fra årsmeldingen i Dagali og Skurdalen menighetsråd (DSMR) 2013DSMR har hatt 37 saker til behandling fordelt på åtte møter og i til-legg ble det holdt et menighetsmøte 29. september. Der ble det vedtatt at Menighetsmøtet innfører Norsk salmebok 2013 fra 1.desember 2013. Salmeboka ble tatt i bruk akkurat på denne datoen under lysmessa i Dagali kirke.

Litt om gudstjenesterDet var til sammen 20 gudstjenester i kirkene i Dagali og Skurdalen. Det var to friluftsgudstjenester, en på Dagali museum og en på Eivindsplass.

Søndag 22.sept var det gudstjeneste i Skurdalskyrkja ved konfirman-tene. Det var avslutningen på konfirmantleiren på Veslestølen den helgen. Det var fullsatt kirke og menighetsrådet serverte kirkekaffe.

Søndag 29.september ble det holdt høsttakkefest i Dagali kirke. Bygdekvinnelaget pyntet kirka og ordnet med kaker til kirkekaffen. Søndag 1.desember var det lysmesse i Dagali kirke ved konfirman-tene. Det var imponerende med alle som kom fra hele kommunen på en kveld der utearrangement ble avlyst pga været.

3.søndag i advent, 15.desember, var det sanggudstjeneste med dåp i Skurdalskyrkja. Geilo og Hol songkor deltok.

Arbeidet til menighetsrådet Menighetsrådet steller i stand kirkekaffe med hjemmebakst til de fleste gudstjenestene og de ordner med åpne kirker i helgene i som-merhalvåret.

DSMR har en misjonsprosjektavtale med NMS som er støtte til sti-pend til yrkesrettet utdanning på Madagaskar. DSMR har arbeidet med trosopplæring og lokal plan. DSMR har en representant i sty-ringsgruppa for kulturarbeid i kirkene.

Rullestolrampa i Dagali er hellelagt. Det mangler rekkverk, og det må monteres snøfangere på taket. Arbeidet med utbedring av veien til Dagali kirke har startet, og sluttføres våren 2014. Arbeidet med restaurering av portalen på Leggstan er ferdig. Steingjerdet rundt gravplassen og nytt gjerde mellom eiendommene fra veien og ned til Leggstan, skal utføres 2014.

Brostein ved Skurdalskyrkja har store teleskader og måtte utbedres. Det ble sett i gang hastetiltak med å sperre av det aktuelle området, og steiner ble fjernet og det ble fylt på med pukk. Dette ble gjort på dugnad. El-anlegg/varmestyring i Skurdalskyrja er under arbeid.

Det er stor oppslutning om dugnadene på kirkegårdene på våren. I Skurdalen har de organisert vanning på kirkegården.

Berit Håvardsrud SimensenLeder i DSMR

PåskeverkstedHol menighetshus torsdag 10.april kl 16.30. Gratis inngang. Salg av pølser. Geilo kulturkyrkje lørdag 12.april kl 11-14. Kr 50 pr barn.

TårnagenthelgDet vil også i år bli arrangert tårnagenthelg. Dato: 10. og 11.mai. Nærmere informasjon kommer.

Dugnad på kirkegårdeneDet er planlagt dugnad på kirkegårdene uke 19 og 20. Nærmere infor-masjon kommer.

Page 7: Geilo kulturkyrkje 2010 Geilo kyrkje 1890 Dagali kirke ... · den amerikanske uavhengigheiterklæringa og den franske revolusjon. Folkesuverenitet. Maktfordeling. Ytringsfridom. Eit

Frist for innlevering av stoff til neste nummer: SENEST 10.03.2014 Kontakt 32 09 69 30 - e-post: [email protected]

Velkommen til kirkens

Gjenbruksbutikk på GeiloGeilovegen 12

(det gamle menighetshuset)Åpen ons-lør kl. 12:00-16:00

(og evt. etter avtale)

Tlf 917 98 314

Søndag 25. mai11:00 Hol kyrkje. Konfirmasjon.11:00 Skurdalskyrkja. Konfirmasjon.13:00 Dagali kirke. Konfirmasjon.

Torsdag 29. mai – Kristi Himmelfartsdag11:00 Geilo kulturkyrkje. Misjonsstevne.

Lørdag 31. mai11:00 Hovet kyrkje. Konfirmasjon.

Søndag 1.j uni11:00 Geilo kulturkyrkje

Med forbehold om endringer.

DøpteSkurdalskyrkjaOlaug Fjørtoft BergOddne Borgen Waage

GeiloNikoline Helene GrueVetle Nordby RueslåttenAmalie Foss Møller

Lillehammer kirkeSofia Fossgård Valen

Søndag 6. april 11:00 Geilo kulturkyrkje.

Fastegudstjeneste.

Søndag 13. april - Palmesøndag11:00 Sudndalen

17. april - Skjærtorsdag11:00 Høgehaug, p.t. Kongshaugen13:00 Ruperanden18:00 Geilo kulturkyrkje20:00 Dagali kirke

18. april - Langfredag10:30 Ustaoset12:00 Haugastøl12:00 Hakkesetstølen19:00 Hovet kyrkje20:00 Skurdalskyrkja

20. april – 1. påskedag11:00 Geilo kulturkyrkje11:00 Hol kyrkje

Søndag 27. april11:00 Hovet kyrkje

Søndag 4. mai11:00 Dagali kirke11:00 Geilo kulturkyrkje

Søndag 11. mai11:00 Hol kyrkje. Tårnagenter.

17. mai10:00 Geilo kulturkyrkje10:00 Hovet kyrkje11:45 Hol kyrkje13:00 Dagali kirke

Gudstjenester 8.desember 2013 – 30.mars 2014VigdeGeiloMarita Higgins Johannessen og Jon-Filip JohannessenAina Lund og Kenneth EvenrudKristine og Rune HoltaInger Bøkko og Kåre DeildokKatrine Øen og Benny Schreiner

DødeHovetMargit HolestølAnna Marie GuttormsenHolEinar Arne RueslåttenOddvar MaursethSolfrid Ragna HallingstadLeonard Kleven

GeiloOlav VerpeNjål Stokkenes Vidar KvarsteinBirgit SolhaugSigne Bang-BruslettoKåre DeildokLeif Otto OvesenRagnvald G. BruslettoHalldor BjørkeSvein O. Gauteplass

HOL BEGRAVELSES BYRÅStår til tjeneste med alt ved

dødsfall og begravelser. Jeg er å treffe på

tlf. 32 08 81 94 eller 911 65 008Hilsen ROAR STRAND, Hol

Hallingdal Gravferdsbyrå

Steinar Aawww.hallingdalgravferd.no

Tlf 32 08 23 00Gravferdstenester i heile

Hallingdal

TakkeordTusen takk for omtanke, blomster, kranser, kondolanser og vennlig deltagelse ved vår kjære mamma Anna Grøtjordens bortgang. Mange takk til Begravelsesbyrået Roar Strand & Sønn, Geilo, for god hjelp og støtte og for gode ord. En takk til prest Ragnhild Halden, kirketjener Tor Lassegård og kantor Synnøve H. Lassegård. Tusen takk til Kate Hovdegård for vakker sang i kirken. Vi vil takke for min-negaven kr. 7 750,- til Nore og Uvdal handi-kaplag. Vi setter umåtelig stor pris på hver og en av dere som var med og gjorde begravelsen til en verdig og fin stund for oss alle.Ole Jonny, Edvin, Kjell, Inger, Gro, Morten og Roar m/familier.

Geiloveien 23, 3580 GEILOTlf. 3209 1103VELKOMMEN!

- hår og slikt

Lienveien 90, 3580 Geilo Tlf: 32 09 00 01 • Fax: 32 09 15 91

www.geiloauto.no

stempel geilo auto.indd 2 16.11.12 09:41

vibeke
Gjennomstreking
vibeke
Innsatt tekst
Senest 07.05.2014
vibeke
Notat
Flytt "kulturkyrkje" til bak "Geilo". Ta vekk bindestrek som er framfor "Kristi H..."
Page 8: Geilo kulturkyrkje 2010 Geilo kyrkje 1890 Dagali kirke ... · den amerikanske uavhengigheiterklæringa og den franske revolusjon. Folkesuverenitet. Maktfordeling. Ytringsfridom. Eit

I N F OR M A S JON T I L A L L E H US S TA N DE R I HOL

”Den blå maler” fra HallingdalBjørn Dymbe er glad i blått. Det er det ikke vanskelig å få øye på dersom en tar et overblikk over en del av bildene hans. Blått er ettertankens farge, forklarer han selv. Og bildene hans får vi mulighet til å bli kjent med i galleriet i Geilo kulturkyrkje fra palmelørdag og utover våren.

Dymbe, som er nådd en alder av 77 år, startet sin yrkesaktive periode på Geilo i 1958. Via befalsskolen gikk turen til politiskolen. I 40 år har han jobbet som politi, de siste årene på Gol der han fremdeles bor. Han viste tidlig spesielle evner når det gjaldt tegning, men familien så ikke for seg at tegning og maling var en sikker framtidsvei. Så det var vel først som pensjonist at det ble fart i det som tidligere hadde vært en hobby.

Dersom en ser tilbake på bildene han har malt gjennom et langt liv, ser en tydelig en utvikling mot det mer ekspresjonistiske. Han sier at motivene verken er abstrakte eller konkrete, men formene er viktig. Han er glad i naturen og har med seg skisseblokk når han er ute og farter. Hjemme i atelieret blir så bildene til.

Dymbe påpeker at han ikke kaller seg kunstner, men liker heller å si at han er tegner og maler. Om han ikke fikk den kunstutdannelsen

som han kunne tenke seg i ungdommen, har han tatt det igjen etter han ble pensjonist for 15 år siden. Han har eksamener fra diverse kunstskoler både i inn- og utland. Han har hatt f lere utstillinger både i og utenfor Hallingdal. Allerede i 1984 hadde han sin første utstilling på Geilo. Sener ble det f lere, den siste på Geilojordet i 2008.

Dymbe er svært glad i å tegne, og han har en sikker strek. Dette kom-mer vel med når han lager akvareller. Utstillingen i Geilo kulturkyrkje vil inneholde åtte akvareller og tjue maleri i ulik størrelse. Han er spent på hvordan bildene vil ta seg ut i galleriet i kirka og gleder seg til å plassere bildene sine. Dette blir en salgsutstilling, og utstillingen åpner lørdag 12. april kl 14.00. Vi gleder oss til en flott opplevelse i det lyse og trivelige galleriet.

Gerd Velle

Takk!Tusen takk til Uno Skogsrud som har holdt kirke og kirkegård i tipptopp stand de siste to årene, som har ringt i tårnet og ønsket velkommen til gudstjeneste og kirkelige handlinger. Uno bor på Geilo og det har blitt mye kjøring. Han har vært pensjonist en god stund allerede, så det er forståelig at han nå takker av.

KIRKETJENER / VAKTMESTER SØKES TIL DAGALI KIRKEStillingen utgjør ca. 15 % og kan gjerne deles av for eksempel et par som ønsker en biinntekt. Stillingen er ledig fra 1. mai 2014. Selvstendig og fleksibelt arbeid. Det kan også være aktuelt å tilsette i en ren vaktmesterstilling med ansvar for renhold, gressklipping, snøbrøyting og andre vaktmesteroppgaver. Gode og hjelp-somme kollegaer i kirketjenerteamet i kommunen. Ta gjerne kontakt med leder i menighetsrådet: Berit Håvardsrud Simensen, tlf. 32 09 37 52/907 22 243 eller kirkeverge Astri Tingstad, tlf. 32 09 69 30/924 99 240 for en prat. Kortfattet søknad kan sendes på e-post til: [email protected] eller pr. post til: Hol kirkekontor, Skurdalsvegen 22, 3580 Geilo.