Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
GEODATAPLAN
2016-2019
1
SAMMENDRAG
Sentral geodataforvaltning for Kystverket ble vedtatt på ledermøte 03/2009. Geodataplanen er et detaljert
plan- og styringsdokument for Kystverkets geodataforvaltning og gir føringer, strategier og tiltak.
Kystverkets geodatavirksomhet er tredelt;
- Geodatatjenesten
- Geodatautvalget
- Faglig bruk og forvaltning av geodata ved
regionkontorer og fagavdelinger
Geodataplanen er styrende for Geodatatjenesten og
Geodatautvalget men gir også føringer og retningslinjer
for lokale- / fagløsninger.
Faglig nærhet til data som brukes og etableres er en
forutsetning for riktig og effektiv bruk av geodata.
Geodataplanen er derfor tydelig på at de ulike
fagavdelinger skal kunne etablere eller anskaffe egne
geodatabaser og -systemer, tilpasset de ulike fag sine
behov og krav. Det er imidlertid en forutsetning at disse
etableres i tråd med de overordnede prinsipper gitt i planen og at data som er nødvendig for andre brukere
både innad i Kystverket og eksternt gjøres tilgjengelig gjennom Kystverkets felles geodatabase.
Det overordnede fagansvaret for GIS/Geodata er underlagt Kystverkets hovedkontor gjennom
Kystforvaltningsavdelingen. Kystverket Sørøst ved senter for Transportplanlegging, plan og utredning (TPU) får
gjennom årlige oppdrag spesifisert ansvar og oppgave med å koordinere og drifte Geodatatjenesten.
Geodatatjenesten er ansvarlig for forvaltning og drift av Kystverkets felles geodatainfrastruktur, tilby tjenester
og ha oversikt over geodata og verktøy / applikasjoner i Kystverket, følge opp standardisering og avtaler og
være sekretariat for Geodatautvalget. Geodatatjenesten består pr. september 2015 av fem medarbeidere.
Geodatatjenesten er en felles funksjon for hele Kystverket og det legges til grunn at tjenesten disponerer et
dedikert budsjett for sine aktiviteter.
Geodatautvalget er Kystverkets koordinerende utvalg innen bruk og forvaltning av geodata. Utvalget skal bestå
av representanter fra fagavdelinger som har et ”eieransvar” til geodata, og som kan tilføre relevant
kompetanse. Utvalget er høringsinstans for geodataplanen og andre dokumenter og møtes 1 gang i året.
Geodataplanen gir en detaljert oversikt over tiltak og aktiviteter som er planlagt for å støtte opp om forvaltning
og bruk av geodata i Kystverket. Geodataplanens planperiode strekker seg over 4 år med årlige revisjoner.
Geodataplanen er utarbeidet med størst presisjon og detaljering 1. år i planperioden. Hovedfokus i 2016 og
kommende år er gitt av oversikten på neste side.
Formålet med Kystverkets
geodataforvaltning er å forvalte geodata i
Kystverket gjennom å
- sikre innsyn og tilgang på geodata
for etatens ansatte
- tilby tjenester og verktøy
- bidra til god kvalitet på geodata
Kystverket bruker og tilbyr
- tilgjengeliggjøre Kystverkets
geodata til brukere i og utenfor
Kystverket
- oppfylle offentlige krav og avtaler
(spesielt fokus på Norge digitalt
avtalen)
2
Kortsiktige mål (2016):
Øke bruk og forståelse for GIS og geodata i Kystverket gjennom økt kursing av ansatte i Kystinfo,
implementere Kystverkets interne Geoportal samt presentere resultater av større arbeid for
ledergruppa der bruk av GIS og geodata har vært sentralt.
Bidra i videreutviklingen av Beredskapssenterets nye kartløsninger ”Kystinfo Beredskap” og
”Strandappen” .
Lede arbeidet med å realisere nye forbedrede GIS-/geodataløsninger for UTB og Utbyggingsnettverket
som resultat av behovskartlegging utført i 2015.
I samarbeid med KFA følge opp kommunene mht. etablering/forvaltning av lokale fartsforskrifter i sjø,
elv og innsjø gjennom bruk av http://kart.kystverket.no/fartsforskrift med mål om å oppnå et
fullstendig datasett over eksisterende fartsforskrifter innen sommeren 2016.
Utvikle og implementere løsninger for visualisering og tilgjengeliggjøring av statistiske data Kystverket
har ansvar for – mål om å fremme viderebruk og innovasjon med basis i slike data.
Utarbeide SOSI produktspesifikasjoner for de av Kystverkets datasett som inngår kart- og
planforskriften og det offentlige kartgrunnlaget (DOK).
Bidra i arbeidet med å spesifisere data for fagområdet Los/VTS og utvikle egnet forvaltningsklient.
Samarbeid med Senter for Los/VTS.
Bidra videre i Geosynkroniseringsprosjektet og arbeide for å realisere pilot ”Maritime data” i
samarbeid med FFM og Kartverket Sjødivisjonen.
Gjennomføre pilotering av integrasjon mellom Kystinfo og KystSak basert på
geointegrasjonsstandarden og aktuell case knyttet til Kystverkets saksbehandling.
Optimalisering av Kystverkets tjenesteinfrastruktur knyttet til geodata og bidra i ITJ-IKT sitt arbeid med
å beskrive Kystverkets IT-arkitektur mht dagens situasjon og utvikling av fremtidige målbilder.
Bidra i arbeidet med å spesifisere Kystverkets data om offentlige havner og etablering av
hensiktsmessig teknisk og organisatorisk forvaltningsopplegg. Samarbeid med KFA, TPU, SSA og SLVTS.
Lede arbeidet med å implementere ny farledsmodell inkl. teknisk og organisatorisk
forvaltningsopplegg som resultat av behovskartlegging og modellarbeid utført i 2015.
Videre arbeid med historisk AIS – spesifisering av forvaltningsopplegg, dokumentere kvalitet,
videreutvikle Havbase, grensegang AIS-Online og Havbase. Klientløsninger for uttrekk av data.
Samarbeid med SLVTS, SSA og ITJ-IKT.
Oppfylle Kystverkets leveranseforpliktelser til INSPIRE (avtalefestede datasett knyttet til Annex I og III)
Bistå BES i arbeidet med å spesifisere prioriterte datasett BES har et forvalteransvar for (vrak,
beredskapsdepot, nødhavner mv.).
Lede Marin/Maritim arbeidsgruppe i Norge digitalt, inkl. utarbeide handlingsplan for strategisk viktige
satsningsområder i kontekst marint/maritimt SDI (Spatial Data Infrastructure).
Et viktig tiltak for 2016 er å implementere Kystverkets interne geoportal som del av intranett/Innaskjærs. Dette
vil være en nyttig kilde og felles inngang til all relevant informasjon hva gjelder geodataområdet i Kystverket.
Økt fokusering på kursing i Kystinfo, presentasjon av relevante GIS-prosjekt for ledelsen og generell
synliggjøring av fagområdets mange muligheter blir også viktig for 2016. Videre er det sterkt fokus på videre
arbeid med dataspesifisering og utvikling av teknisk og organisatorisk forvaltningsopplegg for Kystverkets ulike
datasett. Dokumenterte geodata av høy kvalitet og med god tilgjengelighet, danner det nødvendige basis for
sikker og effektiv saksbehandling, innovasjon og viderebruk.
3
Av oppgaver som det anbefales å fokusere i et noe lengre perspektiv gjelder følgende:
Langsiktige mål (2017 - 2019):
Bidra i videreutviklingen av de nye kartsystemene ved BES (Kystinfo Beredskap og Strandappen)
Implementert selvbetjeningsløsninger for visualisering og uttrekk av historiske AIS-data, med basis i et
godt dokumentert og forvaltet datagrunnlag.
Etablere bred støtte for geosynkronisering i felles geodatainfrastruktur
Bidra til at Kystverket etablerer et effektivt opplegg for anvendelse av høyoppløselige dybdedata iht.
gjeldende regelverk (som trolig vil bli revidert i 2017)
Fortsette med å initiere og legge til rette for spesifikasjons- og kvalitetsforbedrende arbeid for
Kystverkets geodata.
Tilby bedre og bredere tjenester fra Geodatatjenesten, basert på intern kompetanse og ved hjelp av
systemer og verktøy fra en velutviklet og fremtidsrettet geodatainfrastruktur.
Gjøre Kystverket som helhet romlig orientert gjennom kursing internt, bred synliggjøring av fagfeltet
og dets muligheter og fremvisning av konkrete resultater fra arbeider der GIS og geodata utgjør
kjernen.
Foruten kostnader til vedlikehold/support for programvare i felles geodatainfrastruktur, relaterer forslag til
investeringsprogram for 2016 seg i hovedsak til videreutvikling av fagspesifikke forvaltningsklienter,
geointegrasjon – kart/KystSak, flytting av Tiltaksdatabasen til ny plattform (Adaptive 3), gjennomføring av pilot
”Maritime data” i Geosynkroniseringsprosjektet og realisering av løsninger for forvaltning og tilgjengeliggjøring
av historiske AIS-data. I tillegg er det skissert kostnader til noe kurs/kompetansehevingstiltak. For de
påfølgende år er kostnadene primært relatert til kurs/kompetansetiltak, opplegg rundt håndtering av
høyoppløselige dybdedata, lisens- og vedlikeholdskostnader og til Kystverkets betaling for Norge digitalt-
samarbeidet. I årene fremover er målet at Geodatatjenesten i økende grad skal kunne håndtere det meste selv
når det gjelder skreddersøm av tekniske løsninger som man i dag i en del tilfeller benytter konsulenter til.
Strategisk viktige satsninger innen fagområdet
På et overordnet nivå er det tre satsninger som anses strategisk viktige for Kystverket i årene fremover:
Historisk AIS: Dataene innehar potensielt stor nytteverdi for Kystverket, fra sanntids overvåking av
skipstrafikk til brede analyseformål i et langsiktig perspektiv. Dataene er imidlertid vanskelig
tilgjengelige og det eksisterer ikke god nok dokumentasjon eller er etablert et enhetlig
forvaltningsregime og klienter som ivaretar nåværende og fremtidige brukerbehov på en god nok
måte. En realisering av planene for historiske AIS-data som foreligger i dette planutkastet vil berede
grunnen for rik anvendelse av disse dataene i tiden fremover.
Detaljerte sjøbunnsdata: Kystverket har allerede dokumentert betydelige brukerbehov knyttet til
høyoppløselige dybdedata (inkl. egenskaper om havbunnsgeologi etc.) – se ePhorte 2011/5883-33
(Kystverkets fag- og strategimøte om Mareano og sjøbunnskartlegging). En satsning fremover på for
eksempel et tverrsektorielt samarbeid for realisering av et større kartleggingsprogram ala initiativ som
”KystMareano”, innehar potensielt stor nytteverdi for Kystverket.
Marint/Maritimt SDI (Spatial Data Infrastructure): Marin og maritim kunnskapsutvikling er et
strategisk satsningsområde i EU. Kjernen i dette knyttes opp mot geografisk informasjon i form av
harmoniserte kunnskapsgrunnlag for utvikling av integrerte geografiske informasjonstjenester knyttet
4
til marin arealforvaltning, kystsoneplanlegging, ITS, eNavigasjon etc. Gjennom ledelsen av den nylig
oppstartede Marine/Maritime arbeidsgruppen i Norge digitalt, tar Kystverket et nasjonalt ansvar for å
dokumentere dagens og fremtidens drivere og foreslå viktige satsningsområder fremover. Arbeidet
anses strategisk viktig for Kystverket da mange av virksomhetsområdene i tiden fremover er avhengig
av et velfungerende SDI som tilbyr standardisert marin og maritim informasjon.
Tabellen under angir stipulerte kostnader fordelt per år i planperioden (2016 – 2019) for tiltak som er direkte
knyttet opp mot Geodatatjenesten. De årlige budsjettbehov fremmes på vanlig måte gjennom Kystverkets
interne budsjettprosess. Kostnadene er fordelt på organisasjon og kompetanse, system og data. Beløpene er i
hele 1000-kroner.
Merk at data inkluderer Norge digitalt-medlemskapet på kr 800 000,- årlig. Merk også at utgifter til
vedlikehold/support på Kystverkets ESRI-infrastruktur (ELA) er utelatt fra tabellen, da dette er kostnader som
skal tas direkte av hvv. KFA og SSA, se detaljer i Tiltak S2 og i ePhorte: 2015/2805-3.
År
Totalt
800 800
5060 2085 1685 1685
System 2560 935 535 535
Organisasjon og
kompetanse
350 350 350 350
Data 2150 800
2016 2017 2018 2019
5
Innholdsfortegnelse
SAMMENDRAG ................................................................................................................................................ 1
1 BAKGRUNN ............................................................................................................................................. 7
1.1 RAMMER OG FØRINGER .................................................................................................................................. 7
2 VISJON, MÅL OG STRATEGIER ................................................................................................................. 8
2.1 KYSTVERKETS VISJON FOR SIN GEODATAVIRKSOMHET ............................................................................................ 8
2.2 MÅLSETNINGER FOR KYSTVERKETS GEODATAVIRKSOMHET ..................................................................................... 8
2.3 GEODATAPLANEN SOM STRATEGISK MÅLBÆRER ................................................................................................... 8
3 ORGANISERING OG ANSVAR ................................................................................................................... 9
3.1.1 Regionkontorer og fagavdelinger .................................................................................................. 10
3.1.2 Geodatatjenesten .......................................................................................................................... 11
3.1.3 Geodatautvalget ........................................................................................................................... 13
4 GEODATAPLANEN ................................................................................................................................. 14
5 FELLES GEODATAINFRASTRUKTUR ........................................................................................................ 15
5.1 OVERORDNEDE PRINSIPPER ............................................................................................................................ 15
5.2 SYSTEMKOMPONENTER ................................................................................................................................. 16
5.2.1 Data ............................................................................................................................................... 17
5.2.2 Metadata ...................................................................................................................................... 17
5.2.3 Datatilgang ................................................................................................................................... 18
5.2.4 Klientløsninger ............................................................................................................................... 18
5.2.5 Fagapplikasjoner ........................................................................................................................... 19
5.3 INFORMASJONSSIKKERHET ............................................................................................................................. 19
5.3.1 Ansvar............................................................................................................................................ 19
5.3.2 Tilgjengelighet ............................................................................................................................... 20
5.3.3 Konfidensialitet ............................................................................................................................. 21
6 KYSTVERKETS GEODATA........................................................................................................................ 23
6.1 STRUKTUR .................................................................................................................................................. 23
6.2 PRINSIPPER ................................................................................................................................................. 23
6.3 DOKUMENTASJON........................................................................................................................................ 24
6
6.3.1 Datamatrise .................................................................................................................................. 24
6.3.2 Metadata ...................................................................................................................................... 26
6.3.3 UML Applikasjonsskjema............................................................................................................... 26
6.3.4 Objektkatalog ................................................................................................................................ 26
6.3.5 Produktspesifikasjon ..................................................................................................................... 27
6.4 KVALITETSKRAV ........................................................................................................................................... 28
7 EKSTERNE GEODATA ............................................................................................................................. 29
8 TILTAKSPLAN ......................................................................................................................................... 30
8.1 ORGANISASJON OG KOMPETANSE ................................................................................................................... 33
8.2 SYSTEM ..................................................................................................................................................... 35
8.3 DATA ........................................................................................................................................................ 45
8.4 KOSTNADSOVERSIKT ..................................................................................................................................... 49
8.5 TIDSPLAN ................................................................................................................................................... 50
VEDLEGG A: DATAMATRISE ............................................................................................................................ 51
VEDLEGG B: UML APPLIKASJONSSKJEMA ....................................................................................................... 65
VEDLEGG C: KARTTJENESTER .......................................................................................................................... 66
VEDLEGG D: FØRINGER .................................................................................................................................. 67
VEDLEGG E: KYSTVERKETS FELLES GEODATAINFRASTRUKTUR ....................................................................... 70
VEDLEGG F: APPLIKASJONER BASERT PÅ FELLES GEODATAINFRASTRUKTUR .................................................. 71
VEDLEGG G: GEODATAUTVALGET – SAMMENSETNING .................................................................................. 72
VEDLEGG H: ENDRINGSLOGG ......................................................................................................................... 73
7
1 BAKGRUNN
Geodata er data om objekter, hendelser og forhold der posisjonen (sted på jorda) er en vesentlig del av
informasjonen. Gode geodata, der dataene er dokumentert, oppdatert og effektivt tilgjengeliggjort for de rette
brukerne, representerer stor verdi. Kystverket besluttet i 2009 å øke innsatsen på geodataområdet og berede
grunnen for en moderne og effektiv forvaltning og tilgjengeliggjøring av geografisk informasjon.
Kystverket er tillagt et bredt spekter med til dels samfunnskritiske ansvarsområder. Samtlige ansvarsområder
har på ulike vis et geografisk tilsnitt, og gjør bruk av store mengder stedfestet informasjon (geodata). Bruken
spenner i fra posisjoneringsdata i sanntid til geodata benyttet i langsiktig plan- og utredningsarbeid. Kystverket
benytter store mengder geodata fra eksterne leverandører, men er også en viktig dataprodusent. Kystverket er
videre part i Norge digitalt, og har gjennom samarbeidet formalisert sin rolle som en viktig nasjonal aktør innen
geodata.
Kystverkets geodataplan (dette dokumentet) er etatens styrende dokument for tiltak knyttet til forvaltning og
bruk av geografiske data i Kystverket og for informasjonsutveksling med andre etater og institusjoner.
1.1 RAMMER OG FØRINGER
Kystverkets geodatavirksomhet er underlagt internasjonale, nasjonale og etatsinterne rammer og føringer som
er styrende for strategier, systemvalg og dataforvaltning. De viktigste og mest relevante av disse er:
ISO/TC 211 og CEN/ TC287
Geodataloven
INSPIRE-direktivet
Matrikkelloven
Offentlighetsloven
Avtale om deltagelse i Norge digitalt samarbeidet
Rammeverk og infrastruktur for stedfestet informasjon i Norge
Geodatastandarden
SOSI standarden
IKT arkitekturprinsipper
Sak 13, Kystverkets ledermøte 03/2009: Kystdirektørens beslutning om etablering av sentral geodataforvaltning i Kystverket. Kystsak: 05/00664-21
Sak 1, Kystverkets ledermøte 04/2010: Kystdirektørens beslutning etter behandling av Geodataplan for Kystverket. Kystsak: 05/00664-44
Sak 6, Kystverkets ledermøte 01/2013: Føringer for fagansvar og styring av Geodatatjenesten fra 2013. Kystsak: 2011/2145-34
Vedtak i ledermøter om fastsettelse av eierskap og forvaltningsansvar for Kystverkets geodata. Kystsak: 2014/1735-12 og 2014/158-13
En utdypende beskrivelse er gitt i vedlegg D.
8
2 VISJON, MÅL OG STRATEGIER
2.1 KYSTVERKETS VISJON FOR SIN GEODATAVIRKSOMHET
”GIS og geodata fremmer Kystverkets digitale oppgaveløsning og tjenestetilbud ovenfor ansatte, innbyggere og
mot offentlige og private virksomheter”
”GIS og geodata fremmer effektivisering og innovasjon, og øker kvaliteten på Kystverkets oppgaveløsning”
2.2 MÅLSETNINGER FOR KYSTVERKETS GEODATAVIRKSOMHET
Geodata skal tilgjengeliggjøres Gjennom brukertilpassede kartløsninger skal ansatte finne gode grunnkart og kvalitetssikrede temadata. De skal gis mulighet til å lete frem data og finne ut hva de kan brukes til og hvilken kvalitet de har, slik at de på best mulig måte kan støtte opp om de ansattes oppgaveløsning. Dataene skal som hovedregel også tilgjengeliggjøres for eksterne brukere.
Geodata skal forvaltes Gjennom brukertilpassede kartløsninger skal Kystverkets geodata forvaltes. Det skal fokuseres WebGIS-løsninger såfremt dataenes og oppgavens kompleksitet tillater dette. Eierskap og forvaltningsenhet skal være avklart for alle Kystverkets geodata, og dataene skal standardiseres. Det skal fokusere på sømløse forvaltningsløsninger som støtter opp om effektive arbeidsprosesser.
Geodata skal brukes Gjennom brukertilpassede kartløsninger skal geodataene kunne anvendes til alle formål innen Kystverkets oppgaveløsning. Det skal etableres og vedlikeholdes en felles geodatainfrastruktur som støtter opp om dagens og fremtidens behov. Infrastrukturen skal være tjenesteorientert, bygge på sentrale teknologiske prinsipper for utvikling av SDI (Spatial Data Infrastructure), og inneha de til enhver tid beste komponenter.
Geodata skal integrere Gjennom integrasjon mellom GIS og andre fagsystemer skal potensielle verdikjeder optimaliseres og effektivitetsgevinster realiseres. GIS og geodata skal være en sentral del av Kystverkets virksomhetsarkitektur.
Geodata skal engasjere Synliggjøring av muligheter, fremvisning av konkrete resultater og målrettet kompetanseheving innen GIS og geodata skal bidra til å gjøre Kystverket til en attraktiv og teknologidrevet arbeidsplass. Økt kompetanse skal gjøre organisasjonen ”romlig orientert”.
Offentlige krav og avtaler skal oppfylles Kystverket skal oppfylle sine forpliktelser iht. gjeldende geodatafaglig regelverk og samarbeidsavtaler, og være en aktiv pådriver for å fremme samarbeid og utvikling innen fagfeltet.
2.3 GEODATAPLANEN SOM STRATEGISK MÅLBÆRER
Geodataplanen skal være det sentrale redskapet i arbeidet med å realisere Kystverkets målsetninger for sin
geodatavirksomhet. Den skal klarlegge organisering og ansvar, gi oversikt og være handlingsrettet. Den skal
angi klare prioriteringer for hvilke tiltak det skal satses på for kort og lengre sikt. Geodataplanen skal være en
konkret handlingsrettet plan preget av fornuftige tiltak og konkrete resultat- og effektmål. Tiltakene skal være
strategisk viktige for å nå målene for Kystverkets geodatavirksomhet.
9
3 ORGANISERING OG ANSVAR
Kystverkets geodatavirksomhet er tredelt;
De tre komponentene har ulike roller, ansvar og oppgaver og det er stor avhengighet mellom alle tre.
1. Regionkontorene og fagavdelingene er ansvarlig for forvaltning og bruk av geodata knyttet til sine
ansvarsområder.
2. Geodatatjenesten er ansvarlig for å ivareta Kystverkets fellesoppgaver knyttet til geodata og være
sekretariat for geodatautvalget.
3. Geodatautvalget er en arena for samordning og koordinering mellom de ulike regionkontorene/
fagavdelingene og Geodatatjenesten.
Geodatautvalget
Geodatatjenesten Lokal / faglig
geodatabruk og forvaltning
10
3.1.1 REGIONKONTORER OG FAGAVDELINGER
Kystverket har 3 fagavdelinger og 5 regionkontor som er ansvarlige for ulike deler av etatens ansvarsområder,
mål og strategier.
Anvendelse og forvaltning av geodata inngår i varierende grad som en integrert del av oppgavene og defineres
av de ulike regionkontorene og fagavdelingene. Det er imidlertid definert noen felles ansvarsområder knyttet
til den enkelte enhets bruk og forvaltning av geodata.
Ansvarsområder:
1. Forvalte (etablere og vedlikeholde) geodata knyttet til enhetens ansvarsområde
Data definert i geodataplanen skal forvaltes av den enkelte enhet i henhold til denne
(datamatrisa).
For alle datasett og tjenester definert gjennom Geodataplanen skal enheten definere en rolle
(person) som ansvarlig.
I tillegg kan den enkelte enhet etablere egne datasett eller utvide innhold / omfang av data
definert i geodataplanen etter enhetens egne behov.
2. Tilgjengliggjøre geodata
Data definert i geodataplanen skal gjøres tilgjengelig for andre enheter i Kystverket og evt.
for enheter utenfor Kystverket i henhold til prinsippene gitt i dette dokumentet
(datamatrisa).
3. Anvende geodata
Bruke geografisk informasjon i forbindelse med enhetens oppgaver slik det er hensiktsmessig.
Anvendelse og forvaltning av geodata bør være beskrevet i de ulike enheters
strategidokumenter.
4. Dokumentere egne geodata
Sikre oppdatert dokumentasjon for de datasett og tjenester enheten forvalter og drifter.
Dokumentasjon inkluderer dataspesifikasjoner og metadata.
5. Bidra i Geodatautvalget
Regioner og fagavdelinger skal være representert i geodatautvalget og gjennom dette bidra
til felles koordinering og samordning av geodatafeltet i Kystverket.
6. Delta i Norge digitalt samarbeidet regionalt og lokalt
Enheter med ansvar for geodata kan i særskilte tilfeller overlate forvaltning og tilgjengeliggjøring til
Geodatatjenesten. Relevante arbeidsprosesser og rutiner skal i så tilfelle være klart definert og dokumentert.
Detaljer om hvilke fagavdelinger og enheter som har et definert eier- og forvalteransvar finnes i Kystsak på:
2014/1735-12.
11
3.1.2 GEODATATJENESTEN
Faglig dekker Geodatatjenesten Kystverkets fellesoppgaver knyttet til geodata. Kystverket Sørøst ved senter for
Transportplanlegging, plan og utredning (TPU) får gjennom årlige oppdrag spesifisert ansvar og oppgave med å
koordinere og drifte Geodatatjenesten. Enheten rapporterer organisatorisk, budsjettmessig og personalmessig
via TPU. Kystverkets hovedkontor v/Kystforvaltningsavdelingen har overordnet faglig ansvar for geodata.
Geodatatjenesten samarbeider tett med Kystverkets IKT-senter og har som minimum halvårlige møter for
oppdatering av status og planer.
Geodatatjenesten og geodataplanen som styrende dokument skal være harmonisert mot Kystverkets til en
hver tid gjeldende styringssystem.
Geodataplanen er sammen med årlige budsjett og handlingsplan Geodatatjenestens styrende dokument.
Geodatatjenesten består pr. 7. september 2015 av fem personer. Stillingene innehar følgende
hovedansvarsområder:
Faggruppeleder Simen Slotta
Faglig, koordinerende ansvar for arbeidet som utføres ved Geodatatjenesten. Hovedkontaktpunkt mot HK/KFA og de andre enhetene i KYV, samt eksternt (Norge digitalt mv.). Ansvar for rullering av geodataplan. Deltar på vegne av Kystverket (og SD) i Samordningsgruppen for geografisk informasjon. Holde seg faglig oppdatert hva gjelder Kystverkets SDI (Spatial Data Infrastructure) og Nasjonale SDI’er og utviklingstrender innen fagområdet. Hovedkontakt mot BEA/BES mht dataspesifisering og klientløsninger.
GIS medarbeider I Stian Aamot
Ansvar for Kystverkets felles geodatainfrastruktur mht. drift/oppdatering av servere, kartservere, databaser, rammeverk for klienter, metadataløsning, dokumentasjon mv. (i samarbeid med IT Horten). Teknisk ansvarlig for Havbase og Tiltaksdatabasen. Hovedkontakt mot SSA og Los/VTS mht dataspesifisering og klientløsninger.
GIS medarbeider II Ola Brandt
Ansvar for FME og tjenesteutvikling med basis i dette verktøyet (bygge kompetanse, utvikle modeller, bygge klientløsninger for sluttbruker mv.). Scripting/automatisering av geodataprosesser. Historisk AIS (dokumentasjon, tilgjengeliggjøring og tjenesteutvikling i samarbeid med Los/VTS). INSPIRE datasettspesifikasjoner. Geodatafaglig bistand mht. Kystverkets statistikkarbeid.
GIS medarbeider III Martine Vad Almankaas
Bidra i gjennomføringen av planlagte aktiviteter knyttet til spesifisering av Kystverkets geodata, og være ressurs på UML-modellering /SOSI/ Produktspesifikasjoner og gjennomføre interne kurs innenfor dette feltet. Geodatafaglig bistand mht. Kystverkets statistikk-, plan og utredningsarbeid. Bidra i kursing internt i Kystverket ift. De WebGIS klientløsninger som utvikles og driftes av Geodatatjenesten. Hovedkontakt mot FFM mht dataspesifisering og klientløsninger.
GIS medarbeider IV Frode Skjævestad
Ansvar for å utvikle og vedlikeholde kursmateriell samt koordinere gjennomføringen av kurs internt i Kystverket ift de WebGIS klientløsninger som utvikles/driftes av Geodatatjenesten (Adaptive + evt. fremtidige løsninger som bygges på geocortex, ArcGIS Online mv.). Monitorere og kvalitetssikre innhold/funksjonalitet/eksterne tjenester på de klientløsninger som til en hver tid driftes av Geodatatjenesten. Ansvar for å utvikle og vedlikeholde rammeverk for behovskartlegging. Hovedkontakt mot UTB og SEK mht. dataspesifisering og klientløsninger.
Ansvarsområder:
1. Utforme og utøve Kystverkets geodatapolitikk
Evaluere årlig geodataplanen og foreslå endringer
Utarbeide standarder, manualer og rammeverk for spesifikasjoner for geodata i Kystverket
som definert i geodataplanen
12
Koordinere med Geodatautvalget
Budsjettering – utarbeide årlig budsjett for behov knyttet til felles bruk av geodata i
Kystverket
Rapportering – tertial og årsrapportering
2. Koordinering med eksterne enheter innenfor geodataforvaltning
Norge digitalt partner
Standardiseringsarbeid
Partner i relevante FoU prosjekter
3. Ansvar for Kystverkets felles geodata [definert i geodataplanen (datamatrisa)]
Dokumentasjon i henhold til definerte standarder
i. Produktspesifikasjoner
ii. Datamodeller
iii. Metadata
Kvalitetskontroll
4. Koordinering av datafangst og datavedlikehold etter behov
5. Felles geodatainfrastruktur
Etablere og videreutvikle teknisk infrastruktur for geodataforvaltning og -bruk i Kystverket.
Oppgaven gjøres i tett samarbeid med Kystverkets IKT enhet som vil ha det operative
ansvaret for den tekniske infrastruktur.
i. Kystverkets felles geodatabase: Sentral database for Kystverkets felles geodata og
for data fra eksterne enheter som det er hensiktsmessig å ha tilgjengelig i egen
database.
ii. Metadata- / katalogtjeneste som gir brukere tilgang til dokumentasjon og
nødvendige pekere til hvor data er lagret og tilgjengelig, direkte eller som tjenester.
Alle geodata definert som felles data og data nødvendig fra eksterne enheter skal
ligge på Kystverkets felles geodatabase så fremt det ikke foreligger en tilgjengelig
fungerende tjeneste som kan nyttes.
Alle geodata og relevante tjenester skal være tilgjengelig via metadata- /
katalogtjenesten.
iii. Oversikt over applikasjoner og verktøy som forvalter eller bruker geodata i
Kystverket
iv. Tjenester for tilgjengeliggjøring av geodata for interne og eksterne brukere -
standardiserte webtjenester i henhold til krav fra Norge Digitalt
v. Kystinfo med avledete applikasjoner– webbasert karttjeneste for interne og eksterne
bruksområder
vi. GIS-klient applikasjoner for komplekse analyser, presentasjoner og produkter.
Applikasjoner og rutiner for å muliggjøre geodataforvaltning direkte i Kystverkets
geodatabase, enten via egne klientapplikasjoner eller via verktøy knyttet til den felles
geodatainfrastrukturen.
6. Tjenestetilbyder for Kystverkets regioner og fagavdelinger
Komplekse GIS analyser
Kartografisk produksjon
Databearbeiding og transformasjon
Prosjektdeltagelse/ -ledelse
7. Kompetansebygging
13
Kurs, dokumentasjon og opplæringsmateriell
Seminarer
Kartfaglig brukerstøtte
8. Drift av Geodatautvalget
3.1.3 GEODATAUTVALGET
Geodatautvalget er et samordnings- og koordineringsorgan mellom fagavdelingene, regionkontorene og
Geodatatjenesten i Kystverket. Geodatautvalget skal bestå av representanter fra fagavdelinger som har et
”eieransvar” til geodata, og som kan tilføre relevant kompetanse. Kystforvaltningsavdelingen leder
Geodatautvalget.
Ansvarsområder:
Geodatautvalget har en rådgivende funksjon og har ansvar for følgende områder;
1. Høringspart for
Geodataplan
Budsjett for Geodatatjenesten
Standarder, spesifikasjoner og manualer
2. Planlegging og koordinering av større dataetableringsaktiviteter med relevans på tvers av de ulike
fagavdelingene og regionene
3. Etablering av spesifikke arbeidsgrupper knyttet opp mot enkeltprosjekt
4. Informasjon og koordinering av større aktiviteter og initiativ knyttet til geodatavirksomheten i
Kystverket
5. Faglig utveksling
6. Bistå Geodatatjenesten etter behov og ønske
Geodatatjenesten fungerer som sekretariat for Geodatautvalget og planlegger og gjennomfører møter og
samlinger i utvalget sammen med utvalgets leder.
Geodatautvalget møtes en gang årlig i 3. kvartal i forbindelse med revidering av geodataplan for kommende
planperiode. Kostnader knyttet til gjennomføring av møter i Geodatautvalget knyttes til Geodatatjenestens
budsjett. Reise- og overnattingsutgifter dekkes av medlemmenes respektive enhet.
En oversikt over geodatautvalgets sammensetning pr. september 2015 er gitt i vedlegg G.
14
4 GEODATAPLANEN
Kystverkets geodataplan (dette dokumentet) er etatens styrende dokument for tiltak knyttet til forvaltning og
bruk av geografiske data i Kystverket og for informasjonsutveksling med andre etater og institusjoner.
Geodataplanen er et plan og arbeidsverktøy for etatens ledelse på alle nivåer samt fagpersoner som på ulike vis
har befatning med geodata i sitt arbeid.
Geodataplanens planperiode strekker seg over 4 år med årlige revisjoner. Geodataplanen er utarbeidet med
størst presisjon og detaljering 1. år i planperioden.
Dokumentet skal være dynamisk i den forstand at det er årlig oppdatert i henhold til gjeldende målsettinger,
strategier, teknologi, geodata og rutiner i Kystverket.
Geodataplanen skal minimum en gang i året gjennomgås av Kystverkets Geodatautvalg.
Dokumentet gir Kystverkets overordnede føringer og prinsipper for all geodataforvaltning i Kystverket, men går
ikke inn i de enkelte enheters individuelle krav og behov for fagsystemer og dataforvaltning.
Det skal årlig utarbeides budsjett for Geodatatjenesten og handlingsplan for geodatavirksomheten i Kystverket.
Årlig budsjett settes med utgangspunkt i langtidsbudsjettet i dette dokumentet og fremmes på ordinær måte i
etatens budsjettprosess.
Datamatrisa skal holdes oppdatert.
Endringslogg for geodataplanen er gitt i vedlegg H.
15
5 FELLES GEODATAINFRASTRUKTUR
5.1 OVERORDNEDE PRINSIPPER
Figuren illustrerer prinsipper for teknisk bruk og forvaltning av Kystverkets geodata og er basert på
overordnede føringer og Kystverkets organisering av geodatavirksomheten.
Fagsystem M
Data
Fagsystem L
Data
Fagsystem C ...
Kystverkets Geodatabase
Fagsystem B
Data
Fagsystem A
Data
Applikasjoner
Fagsystem K
Applikasjoner
Norge Digitalt prinsipper
Norge Digitalt partnereAndre med behov for data fra Kystverket
Kystverket
Eksterne enheter
Kystverkets felles Geodatabase skal være Kystverkets sentrale lagringsstruktur for alle geodata som har en
bruksverdi utenfor de enkelte fagområdene. Den skal videre fungere som originalbase for de fagdata som ikke
har egne lagringsstrukturer. Kystverkets Geodatabase skal også være lagringsstruktur for geodata fra eksterne
enheter som Kystverket har behov for å ha tilgjengelig lokalt (dvs. ikke gjennom tjenester).
Geodatabasen som vist i figuren består av nødvendige katalog- og metadatatjenester og tjenester for å gjøre
data tilgjengelig.
Kystverket har en rekke ulike fagsystemer som nyttes i ulike fagsammenhenger. Enkelte av disse fagsystemene
har ut fra faglige hensyn egne lagringsmekanismer for geodata, f.eks. Nautisk fagsystem. Et utvalg av disse
geodataene er definert som felles data (i datamatrisa) og skal være tilgjengelig gjennom Kystverkets
Geodatabase for interne og eksterne brukere. Samtidig kan disse systemene ha behov for å ha data fra andre
16
enheter tilgjengelig internt i systemene. Dette er illustrert med en to-veis pil fra data-komponenten i fagsystem
A til Kystverkets Geodatabase.
Disse fagsystemene (A, B, C, …) vil typisk lese geodata fra Kystverkets Geodatabase, men vil oppdatere geodata
via egne systemer og lagringsstrukturer.
Andre fagsystemer (K, L, M, …) vil være enklere og uten egne lagringsstrukturer. For disse vil Kystverkets
Geodatabase være originalvert og fagapplikasjonene vil oppdatere data direkte i denne.
Enheter utenfor Kystverket vil gjøre sine data tilgjengelig i henhold til Norge digitalt avtaleverket og det
tekniske rammerverksdokumentet (forutsetter at også etater og organisasjoner som ikke er medlemmer av
Norge digitalt, men der en avtale om datautveksling etableres, følger disse tekniske prinsippene).
For enkelte datasett vil Kystverket laste ned og gjøre tilgjengelig en kopi av datasettene, men hovedregelen er
at data fra eksterne etater og organisasjoner gjøres tilgjengelig i form av tjenester (WMS- / WFS-tjenester).
5.2 SYSTEMKOMPONENTER
Felles geodatainfrastruktur omfatter komponenter, tjenester og systemer Geodatatjenesten forvalter på vegne
av hele Kystverket, og består pr. september 2015 av både såkalte Open Source komponenter og proprietære
komponenter. Disse har ulike fordeler og ulemper, men gir i sum Kystverket et svært fleksibelt rammeverk for å
kunne utvikle løsninger av høy kvalitet. Felleskomponentene kan deles inn i følgende hovedgrupper:
Database og filservere: Lagring av geografiske data og andre relaterte data
Kartservere, metadata- og konverteringsløsning: Oppsett av karttjenester, konvertering,
transformasjon og bearbeiding av data. Løsning for å vedlikeholde og publisere metadata
(beskrivelser, kvalitetsinformasjon, eierskap mv).
Tjenester og datatilgang: Standardiserte karttjenester som tilbys og som kan konsumeres via
infrastrukturen. Standardiserte programmeringsgrensesnitt som tilbys/støttes (API).
Klientløsninger og fagapplikasjoner: Applikasjoner for å søke frem, se på, analysere, bearbeide og
redigere på data. Innbefatter spekteret fra enkle WebGIS-løsninger for rent innsyn, brukertilpassede
WebGIS-løsninger for enkel redigering/dataforvaltning til GIS desktop-løsninger for avansert
databearbeiding, analyser og kartproduksjon.
Mer detaljert oversikt over gjeldene komponenter i felles geodatainfrastruktur er gitt i vedlegg E.
Felles geodatainfrastruktur anses pr. september 2015 å være så komplett at den vil kunne støtte de fleste
behov som melder seg i Kystverket hva gjelder forvaltning og tilgjengeliggjøring av geodata. For å sikre
gjenbruk av systemkomponentene i felles geodatainfrastruktur og unngå parallelle løsninger, skal enheter som
er i gang eller planlegger et forvaltningsopplegg for sine geodata, gjøre utsjekk mot Geodatatjenesten for å få
gjort en vurdering av hvorvidt felles geodatainfrastruktur bør benyttes eller ikke.
Kystverkets felles geodatainfrastruktur er bygget på Kystverkets grunnleggende IKT infrastruktur og nytter
denne så fremt ikke spesielle krav eller behov er angitt i dette dokumentet.
17
5.2.1 DATA
For lagring av felles geodata skal Kystverkets felles geodatabase brukes. Dette vil være data av følgende
kategorier:
- Utvalg av geodata som originalt forvaltes i egne fagsystemer i Kystverket. Eksempel på dette er data
om navigasjonsinnretninger minus de egenskaper det ikke er behov for/ønskelig å publisere ut til alle
ansatte i Kystverket, Norge digitalt og offentligheten.
- Geografiske fagdata som forvaltes direkte i Kystverkets Geodatabase, enten gjennom egne
fagapplikasjoner, tilpassede WebGIS-applikasjoner eller GIS verktøyet ArcGIS. Eks. på slike fagdata er
data knyttet til farledsforskriften, havnedata og beredskapskapsdata.
- Prosjektdata vil både kunne lagres i Kystverkets felles geodatabase eller på dedikert filserver,
avhengig av prosjekt- og datatype.
- Data fra eksterne etater og organisasjoner som Kystverket har behov for å lagre internt.
5.2.2 METADATA
Metadata på datasettnivå:
Metadata for alle geodata eller geodatatjenester forvaltet eller lagret av Kystverket skal være dokumentert og
være tilgjengelig for oppslag og søk.
Kystverkets metadatakatalog og -editor skal følge prinsipper og innhold som gitt i Norge digitalt dokumentet
Metadata – veiledning om metadata og utfylling av metadata i Norge Digitalt (GIS-data og WMS tjenester), 9.
mai 2006.
Overnevnte dokument gir en oversikt over hvilke metadatafelter som er relevante og minimum.
Metadata om Kystverkets felles geodata skal være tilgjengelig via geonorge-portalen www.geonorge.no, enten
gjennom opplasting av validert XML metadatafil (ISO 19115 kompatibel) eller gjennom metadatahøsting.
Metadata på objekt- og geometrinivå:
For alle objekter er et sett metadata definert og skal være utfyllt. Disse er basert på SOSI_objekt beskrivelsen
og gir informasjon om blant annet opprettelse av objekt, endring, etc.
For alle geometriegenskaper skal kvalitetsinformasjon gis.
Metadata på objekt – og geometrinivå er beskrevet i UML applikasjonsskjemaet.
Metadata på datasettnivå og på objekt- og geometrinivå skal registreres for alle spesifiserte datasett, og
tilhørende UML-modell for det enkelte datasett skal holdes oppdatert.
Etablering og vedlikehold av metadata er en kontinuerlig prosess som gjøres over tid etter som data blir
etablert og kvalitetshevet.
18
5.2.3 DATATILGANG
Intern og ekstern tilgang til Kystverkets geodata skal være basert på tre komponenter;
- Standardiserte tjenester eller formater. Alle Kystverkets felles geodata skal være tilgjengelig for
nedlasting på SOSI-format, som visningstjenester (WMS) samt WFS (GML).
- Avhengig av datasettenes kompleksitet vil WebGIS-klienter eller ESRI ArcGIS-verktøyene ha tilgang til
dataene i felles geodatabase. Tilgangen innebærer både lese- og skrivetilgang.
- Konvertering / Sjekk inn – ut: Mekanisme for å kunne sjekke geodata ut og inn i geodatabasen (basert
på long transactions) og til å konvertere mellom ulike formater og koordinatsystemer.
5.2.4 KLIENTLØSNINGER
Kystverkets felles geodatainfrastruktur er basert på tre standard klientløsninger. Disse har en funksjon som
selvstendige generiske applikasjoner, i tillegg til å være grunnlaget for tilpassede applikasjoner.
- Databaseadministrator: Verktøy tilhørende geodatabasen for forvaltning og administrasjon av denne
(datastruktur, indeksering, etc.).
- Adaptive (Kystinfo): WebGIS kartklient, basert på Adaptive fra Avinet AS. Brukes internt (intranett) og
eksternt (internett). Kystinfo er den generelle innsynsløsningen. Adaptive er også en plattform for
oppsett av enkle forvaltningsverktøy. Kystinfo administreres gjennom et eget administratorverktøy.
- ArcGIS: Kompleks GIS desktop klient fra ESRI. ArcGIS nyttes til temakartproduksjon, komplekse GIS-
analyser, kartografisk produksjon og kompleks dataforvaltning. ArcGIS-lisensene kan benyttes av i
utgangspunktet alle ansatte i Kystverket med behov for en funksjonsrik GIS desktop-løsning.
Kystverket har i en årrekke benyttet programvare fra ESRI, og Geodatatjenesten har disponert lisenser
på både ArcGIS desktop og diverse analysemoduler for felles anvendelse i Kystverket. FFM sin
implementering av Nautisk fagsystem (NFS) i 2012 markerte betydelig økning i bruk av ESRI-
programvare og tilhørende lisenskostnader i Kystverket. Høsten 2014 ble det i samarbeid med FFM
tatt initiativ til å se på muligheten for et bedre og mer fleksibelt avtaleverk med den norske ESRI-
distributøren Geodata AS. Dette resulterte i inngåelse av en såkalt ELA (Enterprice License
Agreement). Avtalen innebærer at Kystverket forplikter seg til en fast årlig vedlikeholdssum
kommende tre år. Til gjengjeld får Kystverket mulighet til å ta ut nye lisenser og programvare uten
begrensning innenfor avtaleperioden. ELA-avtalen innehar årlig 50 tilgengelig konsulenttimer fra
Geodata AS, som kan anvendes som del av kompetanseoppbygging, diskusjoner og realisering av
løsningsvalg etc.
Høsten 2015 jobbes det med å integrerer sentrale ESRI-komponenter fullt ut som del av felles
geodatainfrastruktur, samt bygge kompetanse på disse. Basisen for dette er å installere ArcGIS Server
og sørge for lese/skrivetilgang til databaseløsningene i felles geodatainfrastruktur. Når dette er
etablert åpnes det opp for å ta i bruk nær sagt alle ESRI-komponenter som Kystverket nå har tilgang til
i kombinasjon med data som ligger lagret i forvaltnings- og distribusjonsbasene.
ELA-avtalen forvaltes av Geodatatjenesten og evt. uttrekk av programvare skal avtales nærmere med
Geodatatjenesten.
19
5.2.5 FAGAPPLIKASJONER
De ulike fagområdene i Kystverket bruker og forvalter geodata på ulike nivåer og med ulik kompleksitet. For
enkelte er en generisk innsynsløsning tilstrekkelig, mens andre fagområder krever spesialiserte applikasjoner
og systemer (eks. Nautisk fagsystem).
Alle fagapplikasjoner og systemer som bruker og forvalter geodata skal forholde seg de forutsetninger og
prinsipper som er gitt i denne geodataplanen og støtte opp om felles geodatainfrastruktur. Geodatatjenesten
skal ha oversikt over alle fagapplikasjoner og verktøy som bruker og / eller forvalter geodata i Kystverket.
Der dette er hensiktsmessig tilrettelegges spesielle fagapplikasjoner gjennom Kystverkets felles
geodatainfrastruktur. Disse kan enten være selvstendige applikasjoner eller tjenester som samvirker med andre
applikasjoner.
Kystverkets geodatainfrastruktur er bygget opp i form av komponenter som kan gjenbrukes i ulike typer
applikasjoner og tjenester. Dette sikrer stor grad av fleksibilitet og tilpasningsevne.
Tilpassede applikasjoner som er basert på Kystverkets felles geodatainfrastruktur er beskrevet i vedlegg F
5.3 INFORMASJONSSIKKERHET
Kystverkets geodatainfrastruktur forvalter og formidler data som er viktige og til dels kritiske for Kystverkets
egen virksomhet og for enheter utenfor Kystverket. Tydelig ansvarsfordeling og klare rutiner til drift og
datasikkerhet er derfor viktig for å ivareta Kystverkets behov og prinsipper for tilgjengelighet, sikkerhet og
åpenhet.
Informasjonssikkerhet beskrives her med utgangspunkt i Kystverkets geodatainfrastruktur og kan regnes som
minimumsbeskrivelse for all geodataforvaltning i Kystverket.
5.3.1 ANSVAR
Ansvar for informasjonssikkerhet er todelt;
IKT avdelingen:
Ansvarlig for teknisk infrastruktur, dette inkluderer
- Hardware (database, servere, nettverk): Ansvarlig for at nødvendig hardware er installert og operativ.
Ansvaret inkluderer nødvendig periodisk og kontinuerlig vedlikehold og oppdateringer.
- Hardware lokalt: Operative pc’er, skrivere, plottere, etc.
- Brannmur / Viruskontroll
- Software: Installasjon av software og vedlikehold og oppdateringer. Gjelder både serversoftware og
klientsoftware1.
1 Pr. 10.9.2015 administrerer Geodatatjenesten ArcGIS programvare (se detaljer i kap. 5.2.4) beregnet på Kystverkets
”fellesbruk”.
20
- Lisensoversikt og kontroll
- Administrasjon av brukere og roller, inkludert tilgangskontroll2
Geodatatjenesten:
Ansvarlig for innhold og operative tjenester.
5.3.2 TILGJENGELIGHET
Kystverkets felles geodatainfrastruktur er i utgangspunktet en 24/7/365 tjeneste som forutsettes operativ og
tilgjengelig hele tiden.
Krav til tilgjengelighet er delt inn i tre grupper og vurdert ut fra disse;
Gruppe / Risikovurdering Sannsynlighet / Konsekvens
Tiltak
Generelt for Kystverkets virksomhet Kystverkets felles geodatainfrastruktur er en basis infrastruktur på lik linje med øvrige IKT tjenester i Kystverket. Ulike komponenter i infrastrukturen kan være ikke-virksomme på grunn av både planlagte og uforutsette hendelser. Slike hendelser vil gjøre infrastrukturen ikke tilgjengelig. Forventet oppetid: 98%
Sannsynlighet: Høy Konsekvens: Nedetid < 10 min: Ingen Nedetid < 1 time: Lav Nedetid < 8 timer: Middels Planlagt nedetid < 24 timer: Middels
Tilsvarende driftsregime som Kystverkets øvrige infrastruktur. Planlagt nedetid varsles via Kystverkets intranett. Ved uforutsett, ikke planlagt nedetid, varsles Geodatatjenesten direkte og informasjon legges ut på Kystverkets intranett. Antatt tidspunkt for når tjenesten er operativ skal angis. Krav knyttet til Norge digitalt avtalen er førende (strengere).
Beredskap Under normal aktivitet gjelder samme risikovurdering som for Kystverkets øvrige virksomhet. Ved beredskapshendelser (ulykker, kriser o.l.) er tilgang til data og tjenester fra den felles geodata-infrastrukturen funksjons-kritisk for håndtering av denne. Geodatainfrastrukturen er ikke
Sannsynlighet: Middels Konsekvens: Nedetid < 10 min: Middels
Pr. d.d. eksisterer en back-up løsning av Kystinfo utenfor Kystverkets nett og infrastruktur (Avinet). Dette er en full operativ løsning med data som kan ta over hvis Kystinfo går ned. Felles geodatainfrastruktur som etableres i 2010 skal ivareta et sikkerhetsregime mhp tilgang som tilsvarer dagens situasjon som
2 Pr. 18.9.2013 administrerer Geodatatjenesten tilgang og roller i applikasjoner bygget på Adaptive (Kystinfo m.fl.).
21
dimensjonert med 100% oppetid, og det er en risiko at denne ikke er tilgjengelig ved beredskapshendelser. Ved beredskapshendelser er det også behov for grunnlagsdata og andre data som vanligvis er tilgjengelig i form av eksterne tjenester. Geodatainfrastrukturen må sikre at disse også er tilgjengelig ved beredskapshendelser.
minimum.
Eksterne parter (Norge Digitalt avtalen) De generelle vilkårene for Norge digitalt samarbeidet setter krav til tilgjengelighet;
- Minimum 98 % målt innenfor et 22 timers døgn pr. kvartal
- Inntil 2 timer nedetid pr natt for backup og ordinært vedlikehold.
- Maksimal sammenhengende nedetid skal ikke overstige 8 timer.
- Større planlagte vedlikeholdsoppgaver som medfører nedetid skal gjennomføres i helger og varsles minimum 1 uke på forhånd.
Sannsynlighet: Høy Konsekvens: Nedetid < 2 timer: Lav
Felles geodatainfrastruktur og driftsrutiner etableres som sikrer disse kravene.
Datamatrisa angir krav til tilgjengelighet for de ulike datasettene.
5.3.3 KONFIDENSIALITET
Konfidensialitet med hensyn på informasjon og data skal vurderes ut fra
- Personvern (Personopplysningsloven og Personsopplysningsforskriften)
- Forvaltning (Forvaltningsloven)
- Gradert materiale (Beskyttelsesinstruksen, Sikkerhetsloven med forskrifter)
- Offentlighetsloven
Data (både datasett, objekter og egenskaper) som skal beskyttes i henhold til dette skal forvaltes og sikres i
Kystverkets geodatabase i tråd med gjeldende krav og forskrifter.
Data som ikke omfattes av disse eller andre offentlige regler for konfidensialitet er å betrakte som ikke
konfidensielle.
Kystverket kan imidlertid avgrense hvilke tilgangsmekanismer som skal gjelde for ikke konfidensielle data.
Dette er imidlertid avgrensinger av teknisk art og skal være tilpasset offentlighetsloven.
Datamatrisen skal angi hvorvidt de ulike datasettene er vurdert å være konfidensielle eller på andre måter
begrenset.
22
Ved utarbeidelse av denne geodataplanen er ingen av de datasettene som er beskrevet som felles geodata
definert som konfidensielle.
23
6 KYSTVERKETS GEODATA
6.1 STRUKTUR
Skissen over illustrer sammenhengen mellom fagdata og Kystverkets felles geodata.
Geografiske fagdata eies og forvaltes i utgangspunktet av de enkelte fagavdelinger som selv definerer krav til
kvalitet, innhold og struktur ut fra de oppgaver fagavdelingen forvalter.
Fagdata andre enheter, både i og utenfor Kystverket har behov for og nytte av, er definert som Kystverkets
felles geodata. For dette er krav i denne geodataplanen førende som minimumsnivå (det forutsettes at de ulike
fagsystemene skal kunne levere data som oppfyller krav og beskrivelser i dette dokumentet).
I hovedsak vil det ikke være et skille mellom geografiske fagdata og Kystverkets felles geodata. Det betyr at de
fleste datasett med geodata i Kystverket er felles geodata. Med unntak av nautisk informasjon som vil bli
forvaltet gjennom Nautisk fagsystem vil også de aller fleste geodata bli forvaltet gjennom Kystverkets felles
geodatainfrastruktur.
Prosjektdata er ad-hoc data som oppstår i forbindelse med et prosjekt, hendelse eller lignende og som i
utgangspunktet kun kan knyttes til gjennomføringen og behandlingen av denne. Prosjektdata kan i noen
tilfeller gå over til å bli fagdata og felles geodata.
6.2 PRINSIPPER
Følgende prinsipper gjelder alle fagdata og felles geodata i Kystverket;
- Data skal forvaltes. Alle data skal ha et definert forvaltningsregime der rutiner for oppdatering
(periodisk eller kontinuerlig oppdatering) skal være definert og fulgt opp.
- Data skal ha en eier. Alle data skal ha en definert eier i form av en organisatorisk enhet som er
ansvarlig for forvaltning av dataene.
- Alle data skal være spesifisert og dokumentert. Gjennom produktspesifikasjoner, datamodeller,
metadata, datamatrise skal alle data være spesifisert og dokumentert.
- Tilgjengelighet, integritet og konfidensialitet skal være definert. Krav til tilgjengelighet, integritet og
konfidensialitet skal være beskrevet for alle geodata.
Data definert som Kystverkets felles geodata er i prinsippet å anse som Kystverkets bidrag til Norge digitalt så
fremt ikke annet er spesifisert og konkretisert. Det betyr at Kystverkets felles geodata skal være definert
gjennom SOSI objekt-katalogen og det skal foreligge produktspesifikasjoner for disse.
24
Begrepet datasett benyttes i Geodataplanen. Et datasett er per definisjon en identifiserbar samling av
beslektede data. Eks. på et datasett er farledsnettverket som består av linjer og punkter.
Følgende prosedyre brukes ved etablering av nye datasett;
1. Defineres i datamatrisa
2. Modelleres i UML applikasjonsskjema
3. Datamatrise og modell kontrolleres og vurderes av Geodatautvalget der dette er relevant
4. Etablere produktspesifikasjon (og evt. definere nye objekttyper)
5. Gjennomføre datafangst, inkludert egenskaper og metadata
6. Kontrollere og dokumentere data
6.3 DOKUMENTASJON
Forvaltning og bruk av geodata forutsetter tilgjengelig dokumentasjon av disse. Ulike former for
dokumentasjon dekker ulike behov og krav.
6.3.1 DATAMATRISE
Datamatrisa er en overordnet oversikt over Kystverkets geodata. Datamatrisa er primært utarbeidet og
strukturert for Kystverkets felles geodata, men kan også brukes i forbindelse med de ulike fagdataene og for
prosjektdata.
Datamatrisa er en integrert del av geodataplanen, men skal vedlikeholdes fortløpende. Datamatrisa er gitt i
vedlegg A.
Type Beskrivelse
Iden
tifi
seri
ng Kategori Overordnet inndeling av datasett. Kategori tilsvarer produkt med tilhørende
produktspesifikasjon og datapakke i UML modellen.
Datasett Navn på datasett [identifiserbar samling av beslektede data]. Et datasett er vanligvis et entydig sett med data med en type geometri. Begrepet nyttes imidlertid også om data som til sammen danner en helhet, eks. et nettverk (som er bygd opp av lenker og noder).
Eier Definert eier av datasett. Ansvarlig for forvaltning av datasettet, men kan evt. sette denne oppgaven ut til andre.
Ad
min
istr
ativ
t Teknisk forvalter Ansvarlig for teknisk oppdatering og vedlikehold av data. Når teknisk forvalter er ulik eier skal det være definerte avtaler som regulerer teknisk forvalters oppgaver knyttet til datasettet.
Bidragsytere Sentrale bidragsytere til datasettet. Bidragsytere har ikke et primæransvar for datasettene (dette ligger til eier), men bidrar til innholdet og er evt. premissgiver.
Brukergrupper i Kystverket
Identifiserte brukergrupper av datasett. Det registreres ikke ren innsynsbruk. Registrering vil bli gjort som en del av gjennomgangen av datamatrisa.
Krav til tilgjengelighet Generelle krav til tilgjengelighet til data (som tjeneste og / eller tilgang og / eller nedlasting).
25
Høy: 24/7/365, 98% oppetid. Maks 1 time ventetid aksepteres. Normal: 24/7/365, 98% oppetid. Maks 2 timer nedetid i ukedager aksepteres, 8 timer ved helg. Tilfredsstiller Norge digitalt avtalen. Lav: 24/7/365, 90% oppetid. Maks 24 timer ventetid aksepteres.
Konfidensialitet Definerer krav til konfidensialitet. Personvern: Datasett inneholder opplysninger som er konfidensielle iht. personvernloven Forvaltning: Datasett inneholder opplysninger som er konfidensielle iht. forvaltningsloven Gradert: Datasett inneholder opplysninger som er konfidensielle iht. beskyttelsesinstruksen og sikkerhetsloven med forskrifter. Internt Kystverket: Datasett som primært er tiltenkt bruk internt i Kystverket, eks. av faglige hensyn, og som ikke er offentlige iht. offentlighetsloven. Åpent: Datasett uten krav til konfidensialitet. Hvis ikke annet er angitt er datasettet å betrakte som åpent.
Beskrivelse Kort verbal beskrivelse av datasett
Inte
grit
et Oppdateringsfrekvens Angir krav til oppdateringsfrekvens på datasettet. Verbal beskrivelse, basert på
følgende kategorier; Kontinuerlig: Endringer registreres samtidig som de skjer eller foretas. Eks. ved etablering av ny los stasjon oppdateres datasettet. Blir en integrert del av arbeidsprosessene knyttet til det relevante fagområdet. Periodisk: (daglig, ukentlig, månedlig, årlig): Endringer registreres ved å gjøre en gjennomgang av det aktuelle datasettet og identifisere endringer i forhold til virkeligheten. Frekvensen angir hvor ofte en slik gjennomgang er forventet.
Type Angir geometri type. Merk at enkelte datasett kan ha flere geometrityper. Tabell: Datasett uten geometri. Dette er per definisjon ikke geodata, men er inkludert på grunn av referanser og koblinger til geodata. Vektor data: (flate, kurve, punkt, nettverk) Raster / Grid
Prioritering Kystverkets interne prioritering av datasettet. Styres av forventet antall brukere og hvor virksomhetskritisk datasettet er i forhold til disse. Angis som høy, middels og lav.
Stedfestingsnøyaktighet DD
Absolutt nøyaktighet, gitt ved standardavvik på eksisterende data. Hvis ikke annet er angitt er målet angitt i meter.
Stedfestingsnøyaktighet MÅL
Absolutt nøyaktighet, gitt ved standardavvik som mål for data. Hvis ikke annet er angitt er målet angitt i meter.
Antall objekter DD Antall forekomster av objekttypen datasettet representer registrert som geodata i dag.
Antall objekter MÅL Antall forekomster av objekttypen datasettet representer som eksisterer (eller forventes eksisterer).
Kommentar Ytterligere beskrivelser og kommentarer.
26
6.3.2 METADATA
Alle geodata forvaltet av Kystverket skal dokumenteres i Kystverkets metadataløsning. URL til løsningen:
http://kartkatalog.kystverket.no/
Bruken av løsningen er tredelt:
1. Enheter i Kystverket med forvalteransvar for geodata registrere metadata for aktuelle datasett inn i
løsningen (brukernavn og passord tildeles av Geodatatjenesten)
2. Ansatte i Kystverket som ønsker oversikt over hvilke data Kystverket forvalter, eller trenger spesifikk
informasjon om et enkelt datasett, benytter løsningen for å søke frem datasett og utforske tilhørende
metadata.
3. For eksterne (andre etater, publikum, private næringsliv etc.) benytter løsningen tilsvarende pkt. 2
Kapittel 5.2.2 gir en beskrivelse av hvordan metadata skal dokumenteres og håndteres.
6.3.3 UML APPLIKASJONSSKJEMA
UML applikasjonsskjema er en overordnet systemuavhengig datamodell for Kystverkets felles geodata.
UML applikasjonsskjemaet er en del av geodataplanen og forvaltes på lik linje med den øvrige delen av planen.
Skjemaet utarbeides i henhold til konseptuelt skjemaspråk med UML klassediagram i henhold til ISO/TS 19103
og ISO 19109, samt SOSI-retningslinjer for UML modellering.
Skjemaet skal synkroniseres og harmoniseres med SOSI objektkatalog, fagområde Kyst og Sjø. Gjeldende
modell er basert på Kystverkets dokumenterte behov, eksisterende data og en vurdering av hva som kan
forvaltes. Enheter som arbeider med spesifisering av egne geodata skal utarbeide en UML-modell for disse, og
melde denne inn til Geodatatjenesten, som sørge for å oppdatere den totale modelloversikten og melde inn
endringer til SOSI-sekretariatet. Gjeldende UML for Kystverkets geodata er gitt i vedlegg B.
6.3.4 OBJEKTKATALOG
En objektkatalog er en generisk og vid katalog som definerer og beskriver objekttyper med egenskaper,
operasjoner og forhold objekttypene i mellom.
I praksis vil Kystverkets objektkatalog for geografiske data sammenfalle med produktspesifikasjonene med
tilhørende UML applikasjonsskjema for de fleste datasettene (der fagdata overlapper felles geodata).
Kystverket har som mål å etablere en felles, faguavhengig objektkatalog som går utover geografiske data for å
sikre en entydig definisjon, begrepsbruk og forståelse av de objekter Kystverket forvalter. Denne skal
samordnes med SOSI objektkatalog.
Objektkatalogen er ikke en del av Kystverkets geodataplan.
27
6.3.5 PRODUKTSPESIFIKASJON
Produktspesifikasjoner er en detaljert beskrivelsen av et datasett med tilliggende informasjon som spesifiserer
hvordan produktet/datasettet i prinsippet skal etableres, lagres, vedlikeholdes, distribueres og hvordan det kan
brukes av andre. Produktspesifikasjonen benyttes i forbindelse med utarbeiding av kravspesifikasjoner for nye
applikasjoner, ved innhenting av nye data og ved informasjon til brukerne.
Ved spesifikasjoner av egne geodata legger Kystverket til grunn prinsippene i NS-EN ISO 19131:2008 -
”Dataprodukt spesifikasjon”, NS-EN ISO 19136:2009 - ”GML” og NS-EN ISO 19109:2006 – ”Regler for
applikasjonsskjema”. Kystverket følger også SOSI-sekretariatets mal, ref. SOSI-standarden Del 3
Produktspesifikasjon.
Statens kartverk har sammen med flere av partene i Norge digitalt utarbeidet en applikasjon for utvikling av
produktspesifikasjoner (SOSI_PS). Det skal vurderes om denne er hensiktsmessig å benyttes eller ikke, spesielt
inntil SOSI objektkatalog er oppdatert med Kystverkets objekter.
28
6.4 KVALITETSKRAV
Kvalitetskrav skal defineres spesifikt for de ulike produktene (datasettene) gjennom produktspesifikasjonen.
Inntil produktspesifikasjonene er utarbeidet, og som generelt minimumsnivå gjelder følgende kvalitetskrav;
Kvalitetselement Kvalitets-delelement
Kvalitetsmål Utfyllende informasjon
Stedfestingsnøyaktighet Absolutt grunnrissnøyaktighet [standardavvik]
10 m
For aktuelle data er høydenøyaktighet lite relevant. Med unntak av nautiske installasjoner vil de fleste av Kystverkets geodata produseres ved hjelp av skjerm-digitalisering med eksisterende basisdata som bakgrunn. Kvaliteten på bakgrunnsdata vil være styrende for stedfestingsnøykatigheten og inngå som metadata for geometri-objektet. Eksisterende stedfestingsnøyaktighet er sterkt varierende, men kan grovt stipuleres til 100 m.
Egenskapsnøyaktighet Nøyaktighet til kvantitative egenskaper [standardavvik] Nøyaktighet til kvalitative egenskaper – feilklassifisering
Må defineres konkret for de gjeldende egenskaper. 95 %
Logisk konsistens Egenskapskonsistens Formatkonsistens Topologisk konsistens Konsistens mellom datasett
0 % brudd på egenskapsreglene 0 % feil 0 % feil 0 % feil
Mangler kvantifisering på dagens situasjon men antar store avvik.
Fullstendighet Manglende objekter Overskytende objekter Manglende egenskaper
0 % mangler 0 % overskytende objekter 0 % manglende egenskaper
Mangler kvantifisering på dagens situasjon men antar store avvik.
29
7 EKSTERNE GEODATA
Bruk og forvaltning av Kystverkets geodata forutsetter tilgang til eksterne geodata. I tillegg har eksterne
geodata gjerne en selvstendig bruksverdi.
Kystverkets primærkilde til eksterne geodata er gjennom Norge digitalt samarbeidet. Kystverkets bruksrett til
eksterne geodata fra Norge digitalt er regulert gjennom avtaleverket.
Tabellene i vedlegg C gir en oversikt over aktuelle eksterne geodata hvor Kystverket er en aktiv bruker.
Norge digitalt
Gjennom Norge digitalt er det etablert en nasjonal infrastruktur for geografisk informasjon som skal sikre at offentlige brukergrupper får tilgang til et bredt utvalg av geografisk informasjon. Private brukeres tilgang og innsyn i dataene er avhengig av institusjonenes geodatapolitikk for øvrig. Innen Norge digitalt gir partene hverandre bruksrett på bestemte vilkår til de geodata som inngår i samarbeidet. Prinsippene for dette er definert i Norge digitalt samarbeidet. I grove trekk innebærer bruksretten at en får bruke dataene til alle former for intern bruk i egen virksomhet. En får også rett til bruk av dataene i virksomhetens utadrettede informasjons- og veiledningsvirksomhet. Informasjon og veiledning skal være gratis for brukere, med unntak av når det kan tas betaling med hjemmel i lov eller forskrift eller betaling for vedkommende forvaltningsoppgave er forutsatt i Stortingets bevilgningsvedtak. Partene kan ikke benytte informasjonen til noen form for kommersiell virksomhet. Bruken av datatilfanget i Norge digitalt autoriseres og kontrolleres av systemet Bruker Autentisering, Autorisasjon og Telling (BAAT).
I Norge digitalt må partene/Kystverket yte følgende:
Etablere standarder og produktspesifikasjoner. Dataene skal være spesifisert i SOSI og iht. standarden
Etablere datainnhold i henhold til standardene, og utføre kvalitetskontroll
Etablere tilgang til informasjonen via Internett
Holde dataene oppdatert
Gjøre dataene tilgjengelig for nedlasting og for innsyn, med sikker drift og stabil og høy tilgjengelighet
Publisere metadata og katalogisere data og tjenester
Stå for drift av databaser og løsninger for tilgang (ref. Tjenesteerklæringen)
Ta ansvar for brukeroppfølging og veiledning mht. dataene
Følge opp nasjonal geodata portal – geonorge.no
Gjøre informasjon om fagapplikasjoner tilgjengelig i geonorge.no
Som part i Norge digitalt skal Kystverket følge samarbeidsavtalen i Norge digitalt – utnytte tilgangen til andres
data og gjøre egne data tilgjengelig for andre.
Medlemskapet i Norge digitalt er altså forpliktende. Spesielt skal en legge merke til kravet om å holde dataene
oppdatert.
30
8 TILTAKSPLAN
Tiltaksplanen er en detaljert oversikt over tiltak og aktiviteter som er planlagt for forvaltning og bruk av felles
geodata i Kystverket. Planen er basert på de strategier og beskrivelser som er gitt i dette dokumentet.
Tiltaksplanen angir tiltak basert på
- Organisasjon og kompetanse
- System
- Data
Under er det presentert et sammendrag av tiltak for 2016. Det er skilt på om tiltaket foregår årlig eller kun for
2016. I tillegg er det angitt hvilke enheter som har et ansvar for gjennomføring, samt om evt. kostnader knyttes
opp mot driftsmidler eller engangsmidler. Mer detaljerte omtaler av det enkelte tiltak er gitt i kapittel 8.1, 8.2
og 8.3.
Tiltak 2016
Tiltak ID Beskrivelse År Ansvar og finansiering
Geodatatjenesten
Ansvar og finansiering
Andre enheter
Org
anis
asjo
n o
g ko
mp
etan
se
O1.1. Revidere Kystverkets geodataplan Årlig Drift
O2.1 Gjennomføre kurs i Kystinfo ved
Kystverkets regionskontor og HK
Årlig Drift
O2.2 Presentere resultater fra større
GIS/geodataprosjekt for
ledergruppen
Årlig Drift
O3.1 Kursbudsjett Årlig Drift
150 000,-
O3.2 Deltakelse fagsamlinger/seminarer Årlig Drift
75 000,-
O3.3 Deltakelse internasjonal GIS-
konferanse.
Årlig Drift
50 000,-
O3.4 Deltakelse 1-2
nasjonale/internasjonale FoU-
prosjekt (2016: Geosynk,
Marin/Maritim SDI)
Årlig Drift
O3.5 Deltakelse 1-2 styrer/utvalg Årlig Drift
O4.1 Årlig samling i Geodatautvalget
(møterom, bevertning, ekstern
foredragsholder)
Årlig Drift
75 000,-
Årlig samling i
Geodatautvalget
(møterom, bevertning,
ekstern foredragsholder)
31
Tiltak ID Beskrivelse År Ansvar og finansiering
Geodatatjenesten
Ansvar og
finansiering
Andre
enheter
Syst
em
S1.1 Vedlikehold Adaptive (Kystinfo) Årlig Drift
100 000,-
S1.2 Adaptive – løpende videreutvikling/forbedring Årlig Drift
100 000,-
S2.1 ELA-avtale (totalt kr 2 550 000,- eks mva i 2016). Deles
50/50 mellom SSA og KFA, jf. ePhorte: 2015/2805-3.
For 2017 (siste år i avtalen) er kostnaden kr 2 650 000,-
eks mva).
Årlig Drift Drift (KFA og
SSA)
S2.2 On-the-job training/sparring med Geodata mht aktuelle
caser/bruksområder inntil 50 timer.
Årlig Drift
Inkl. i ELA
S2.4 Vedlikehold 3. partsprodukter (FME Server, desktop,
GeoSOSI-Proff)
Årlig Drift
35 000,-
S2.5 On-the-job training med aktuelle leverandører for
kompetansebygging på aktuell programvare.
Årlig Drift
50 000,-
S3.1 Etablere oversikt over verktøy og applikasjoner relatert
til geodata (oversikt vedlikeholdes i ny intern
geoportal)
2016 Drift
S4.1 Implementere og vedlikeholde Kystverkets interne
geoportal
2016 Drift
S5.1 Kartbasert beredskapsløsning Videreutvikling 2016 Drift BES –
Engangsmiddel
S5.3 Bidra i arbeidet med nasjonal COP (Common
Operational Picture)
2016 Drift BES - Drift
S6.1 UTB/Utbyggingsnettverket – Behovskartlegging –
realisering av tiltak basert på resultat fra
behovskartlegging 2015.
2016 Engangsmiddel
700 000,-
UTB - Drift
FFM - Drift
S7.1 Kartløsning Fartsforskrifter Organisatoriske rammer og
bistand til kommunene
2016 Drift KFA - Drift
S8.1 Tilgjengeliggjøring av statistikk – ”Åpne data!” 2016 Drift TPU - Drift
S9.1 Kart- og planforskriften/ DOK-data. Spesifikasjons av
data.
2016 Drift SLVTS – Drift
KFA - Drift
S10.1 SLVTS – spesifisere datasett Utvikle og implementere
forvaltningsklient
2016 Engangsmiddel
200 000,-
SLVTS – Drift
S12.1 Geosynkroniseringsprosjektet – pilot ”Maritime data” i
samarbeid med KSD.
2016 Engangsmiddel
500 000,-
FFM -
Engangsmiddel
100 000,-
S13.1 Geointegrasjon KystSak-Kystinfo Pilotering av konsept
utarbeidet i 2015
2016 Engangsmiddel
300 000,-
KFA – Drift
ITJ-ADM – Drift
IT-IKT - Drift
S14.1 Forbedret tjenestearkitektur for Kystverkets felles
geodata
2016 Drift
100 000,-
ITJ-IKT - Drift
S14.2 Bidra i arbeidet med å beskrive KYVs IT-arkitektur 2016 Drift
ITJ-IKT – Drift
S15.1 Havbase - videreutvikling 2016 Engangsmiddel
250 000,-
BES – Drift
TPU – Drift
S16.1 Tiltaksdatabasen - videreutvikling 2016 Engangsmiddel
225 000,-
TPU – Drift
KFA - Drift
32
Langsiktige tiltak 2017-2019
Sammendrag for tiltak som er på planleggingsstadiet for perioden 2017-2019:
Tiltak ID Beskrivelse År Ansvar og
finansiering
Geodatatjenesten
Ansvar og
finansiering
Andre enheter
Syst
em
og
dat
a
S2.3 Evaluere inngått ELA-avtale med Geodata/ESRI for å vurdere
evt. reforhandling.
2017 Drift FFM - Drift
S5.2 Kartbasert beredskapsløsning Videreutvikling 2017-
>
Drift BES –
Engangsmiddel
S11.1
S11.2
Behovskartlegging – Høyoppløselige dybdedata (”lang sikt”),
forvaltning/tilgangsløsning etter justert lovverk.
2017 Engangsmiddel
200 000
FFM – Drift
UTB – Drift
SLVTS – Drift
BES - Drift
S12.2 Geosynkronisering – Generisk støtte for standardiserte
felleskomponenter i felles geodatainfrastruktur
2017 Engangsmiddel
200 000,-
S15.2 Havbase – videreutvikling 2017 Engangsmiddel
250 000,-
BES – Drift
TPU – Drift
D3.2 Forvaltning og tilgjengeliggjøring av historiske AIS-data
(operasjonalisering basert på testimplementasjon og
prototyping i 2016).
2017 Drift ITJ-IKT - Drift
SSA - Drift
SLVTS -
engangsmiddel
D4.1 Havnedata – ”Fullstendig datasett med forvaltningsopplegg i
drift”
2017 Drift KFA – Drift
TPU – Drift
SSA – Drift
SLVTS - Drift
Tiltak ID Beskrivelse År Ansvar og
finansiering
Geodatatjenesten
Ansvar og finansiering
Andre enheter
Dat
a
D3.1 Forvaltning og tilgjengeliggjøring av historiske AIS-
data - konseptualisering og pilotering.
2016 Engangsmiddel
200 000,-
SLVTS – Drift
ITJ-IKT – Drift +
Engangsmiddel
D4.1 Havnedata – kartlegging og etablering. ”Eierskap,
Spesifikasjon, forvaltningsopplegg og -klient”
2016 Engangsmiddel
200 000,-
KFA – Drift
TPU – Drift
SSA – Drift
SLVTS - Drift
D4.2 Standardisering av et sett prioriterte geodatasett
tilhørende BEA/BES
2016 Drift BES - Drift
D4.3
D4.4
INSPIRE-datasett – leveranser av avtalefestede
datasett
2016 Drift
D4.5 Data om skipsvrak – ”Eierskap, Spesifikasjon og
forvaltningsopplegg”.
2016 Drift BES – Engangsmiddel
SLVTS – Drift
D4.5 Farled – Implementering av ny farledsmodell
(teknisk og organisatorisk) iht. plan/ resultater fra
behovskartlegging/ modellarbeid i 2015
(”Dataeierskap”, ”Forvaltningsrutiner”,
”Forvaltningsverktøy”, ”Dataetablering”)
2016 Engangsmiddel
950 000,-
SSA – Drift
KFA – Drift
UTB – Drift
SLVTS – Drift
FFM – Drift
D4.6 AIS-basert trafikknettverk – realisering i
modellverktøy (Cube) + populering av egenskaper
2016 Drift TPU - Drift
D5.1 Norge digitalt avtale Årlig Drift
800 000,-
33
8.1 ORGANISASJON OG KOMPETANSE
Tiltak O1: Revidere geodataplan
Status: Geodatatjenesten er operativ ved TPU i Arendal, med mandat gitt av beslutning i sak 13 på ledermøte 03/2009. Styringsprinsipper er gitt gjennom Sak 6, Kystverkets ledermøte 01/2013: Føringer for fagansvar og styring av Geodatatjenesten, Kystsak: 2011/2145-34
Mål kortsiktig (2016): Revidere Kystverkets geodataplan.
Mål langsiktig (2019): Velfungerende geodatatjeneste som oppfyller alle Kystverkets behov og krav for tilgang
og forvaltning av felles geodata og tjenester.
Aktiviteter:
ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for
Kost-estimat
O1.1 Revidere Kystverkets Geodataplan, inkl. budsjett og tiltaksplan
Årlig Q3 Geodatatjenesten Geodatautvalget KV ledergruppe
Interne ressurser
Tiltak O2: Øke bruk og forståelsen for GIS og geodata i Kystverket
Status: Geografisk informasjon nyttes i en rekke sammenhenger i Kystverket i dag, og geomatikk er et
voksende fagområde i etaten. Det er behov for kompetanse hos en stor del av de ansatte om mulighetene vi
har med kartløsninger og geodata. Kystinfo er etatens felles webkartløsning, og tilbyr innsyn og mulighet for
enklere håndtering av data. Potensialet for mer avansert bruk av geodata, og kunnskap om mulighetene som
finnes er fortsatt ikke godt nok synliggjort. Det er behov for å løfte generell kompetanse på fagområdet hos alle
ansatte, inkl. Kystverkets ledelse.
Mål kortsiktig (2016): Alle i Kystverket skal ha kjennskap til Kystinfo og de muligheter som ligger i dette
systemet. Presentere prosjekter/større arbeid for ledergruppa der bruk av geodata/GIS står sentralt.
Mål langsiktig (2019): Alle i Kystverket skal ha kjennskap til Geodatatjenesten og de tjenester og data som er
tilgjengelig via denne eller via de ulike fagsystemene i Kystverket. Mulighetene med geografisk informasjon skal
være ”allmenn kunnskap” i Kystverket.
Aktiviteter:
ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kost-estimat
O2.1 Gjennomføre lokale heldagskurs i bruk av Kystinfo ved Kystverkets regionkontorer.
Årlig Q2-Q3 Geodatatjenesten Interne ressurser
O2.2 Presentere resultater for ledergruppen fra et egnet arbeid der bruk av geodata og GIS-systemer har vært sentralt. Mål: øke forståelse/kunnskap om muligheter og forutsetninger.
Årlig Geodatatjenesten Aktuell fagenhet
Interne ressurser
34
Tiltak O3: Kompetanseheving
Status: Geodatatjenesten består av fem personer med høy GIS- og geodatakompetanse. Geodatatjenestens
fagverktøy er ArcGIS, Kystinfo (Adaptive), FME og underliggende infrastruktur (databaser, kartservere mv.). Det
benyttes også diverse open source programvare og rammeverk for utvikling av klientløsninger. Dette er verktøy
under stadig utvikling som krever aktiv bruk og kursing for å etablere og opprettholde god kompetanse.
Mål kortsiktig (2016): Kompetanse til å bruke eksisterende og nye verktøy på en tilfredsstillende måte.
Mål langsiktig (2019): Kontinuerlig kompetanseheving i tråd med nye tjenester, produkter og krav.
Aktiviteter:
ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for
Kost-estimat
O3.1 Årlig kursbudsjett Årlig Geodatatjenesten
150 000,-
O3.2 Delta på relevante fagsamlinger / seminarer, eks. ESRI norsk brukerkonferanse, Adaptive brukersamling, Geoforum etc.
Årlig Geodatatjenesten
75 000,-
O3.3 Delta på en internasjonal brukerkonferanse – formål: inspirasjon, nettverksbygging, faglig påfyll
Årlig Geodatatjenesten 50 000,-
O3.4 Delta i 1-2 relevante nasjonale eller internasjonale FoU prosjekter innenfor geo-forvaltning og bruk. For 2016 vil ansatte ved Geodatatjenesten lede to strategisk viktige prosjekt med sterkt geodatafaglig forankring (pilotering av pilot ”Maritime data” i Geosynkroniseringsprosjektet og den Marine/Maritime arbeidsgruppa i Norge digitalt. Disse prosjektene vil på ulike måter bidra til å løfte det geodatafaglige tilsnittet til de marine og maritime fagfeltene, og etablere rammeverk som trolig vil bli viktige for marin arealforvaltning, sjøsikkerhet, ITS etc.
Kontinuerlig Geodatatjenesten Geodatautvalget
Interne ressurser
O3.5 Delta i 1-2 relevante utvalg, styrer eller arbeidsgrupper knyttet til geodata, eks innenfor Norge digitalt.
Kontinuerlig Geodatatjenesten Geodatautvalget
Interne ressurser
Tiltak O4: Koordinering
Status: Geodatautvalget er Kystverkets koordinerende utvalg for geodataforvaltning og -bruk. Geodatautvalget
ble formelt konstituert gjennom beslutning i ledermøte 04/2010.
Mål kortsiktig (2016): Gjennomføre møte i Geodatautvalget medio september 2016.
Mål langsiktig (2019): Faste møter i Geodatautvalget gjennomføres
ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for
Kost-estimat
O4.1 Gjennomføre 1 årlig samling i Geodatautvalget over 2 dager. Kostnader estimert til gjennomføring av møtene (leie av møtelokale, bevertning, evt. innlei av ekstern foredragsholder etc.)
Årlig Q3 Geodatatjenesten Geodatautvalget
75 000,-
35
8.2 SYSTEM
Tiltak S1: Kystinfo/Adaptive – vedlikehold og videreutvikling
Status: Kystinfo er Kystverkets felles web-baserte kartløsning for innsyn og enklere dataforvaltning og er basert
på Adaptive. Kystinfo driftes av Geodatatjenesten, og rammeverket (Adaptive) benyttes etter hvert som
grunnlag for mange skreddersydde kartløsninger (Kystinfo beredskap, Fartsforskrifter, Havbase etc.) Sommeren
2015 ble Kystinfo oppgradert til Adaptive 3, noe som for sluttbrukeren har ført til et betydelig mer moderne og
brukervennlig grensesnitt. Ny og ”gammel” Kystinfo kjøres i parallell en tilstrekkelig periode (ut 2015).
Gjennom året dukker det opp behov for mindre småjustering/videreutvikling, og det er behov for en egen
budsjettpost for denne type arbeid.
Mål kortsiktig (2016): Videre implementering av ny Kystinfo (Adaptive 3) og utfasing av gammel løsning.
Mål langsiktig (2019): Drifte og anvende i henhold til gitte prinsipper og retningslinjer.
ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for
Kost-estimat
S1.1 Vedlikehold (lisens vedlikehold og oppgraderinger) Årlig Geodatatjenesten 100 000,-
S1.2 Løpende videreutvikling/forbedring Årlig Geodatatjenesten 100 000,-
Tiltak S2: ESRI-programvare - vedlikehold, inkl. FME
Status: Kystverket har i en årrekke benyttet programvare fra ESRI, og Geodatatjenesten har disponert lisenser
på både ArcGIS desktop og diverse analysemoduler for felles anvendelse i Kystverket. FFM sin implementering
av Nautisk fagsystem (NFS) i 2012 markerte betydelig økning i bruk av ESRI-programvare og tilhørende
lisenskostnader i Kystverket. Høsten 2014 ble det i samarbeid med FFM tatt initiativ til å se på muligheten for
et bedre og mer fleksibelt avtaleverk med den norske ESRI-distributøren Geodata AS. Dette resulterte i
inngåelse av en såkalt ELA (Enterprice License Agreement). Avtalen innebærer at Kystverket forplikter seg til en
fast årlig vedlikeholdssum kommende tre år (marginalt høyere enn vedlikeholdsum pr. 2014). Til gjengjeld får
Kystverket mulighet til å ta ut nye lisenser og programvare uten begrensning innenfor avtaleperioden. Det er
lagt til grunn at det er SSA og KFA som betaler ELA-avtalen direkte over sine budsjetter, med en 50/50 deling, jf
ePhorte: 2015/2805-3. ELA-avtalen innehar årlig 50 timer tilgengelig konsulenttimer fra Geodata AS, som kan
anvendes som del av kompetanseoppbygging, diskusjoner og realisering av løsningsvalg etc. ELA-avtalen
forvaltes av Geodatatjenesten og evt. uttrekk av programvare skal avtales nærmere.
Mål kortsiktig (2016): Bygge kompetanse og utforske muligheter med ESRI-programvaren
Mål langsiktig (2019): Drifte og anvende i henhold til gitte prinsipper og retningslinjer.
ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for
Kost-estimat
S2.1 ELA-avtale (totalt kr 2 550 000,- eks mva). Deles 50/50 mellom SSA og KFA, jf. ePhorte: 2015/2805-3. For 2017 (siste år i avtalen) er kostnaden kr 2650 000,- eks mva).
2016 2017
SSA og KFA Eget budsjett
S2.2 On-the-job training/sparring med Geodata mht aktuelle caser/bruksområder inntil 50 timer.
2016 2017
Geodatatjenesten Aktuell fagenhet
Inkl i ELA
S2.3 Evaluere inngått ELA-avtale for å vurdere evt. reforhandling
2017 Geodatatjenesten FFM
Interne ressurser
S2.4 Vedlikehold 3. partsprodukter fra Geodata AS (FME Årlig Geodatatjenesten 35 000,-
36
Server, desktop, GeoSOSI-Proff)
S2.5 On-the-job training/sparring med aktuelle leverandører (Norkart, Geodata, Avinet) for kompetansebygging på aktuell programvare
Årlig Geodatatjenesten 50 000,-
Tiltak S3: System og verktøyoversikt
Status: Kystverket har ulike verktøy for bruk og forvaltning av geodata, tilpasset ulike faglige behov. Pr.
september 2015 er det etablert oversikt over alle komponenter som inngår i felles geodatainfrastruktur
(vedlegg E). Det er også etablert oversikt over applikasjoner som er utviklet og kjøres fra felles
geodatainfrastruktur (vedlegg F). Det er imidlertid ønskelig å etablere en komplett oversikt over alle verktøy
som har en grensegang mot geodata.
Mål kortsiktig (2016): Få oversikt over alle verktøy og applikasjoner som nytter eller forvalter geodata i
Kystverket.
Mål langsiktig (2019): Holde oversikt over verktøy og applikasjoner som nytter eller forvalter geodata.
ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for
Kost-estimat
S3.1 Samle oversikt over verktøy og applikasjoner som nytter geodata i hele Kystverket (også de som ikke kjører fra felles geodatainfrastruktur). Oversikten skal presenteres i ny intern geoportal som settes i drift høsten 2015.
2016 Q1 - Q2
Geodatatjenesten Geodatautvalget
Interne ressurser
S3.2 Vedlikeholde oversikt over verktøy og applikasjoner
Kontinuerlig Geodatatjenesten
Interne ressurser
Tiltak S4: Kystverkets interne Geoportal
Status: Kystverket har pr. 2.9.2015 en enkel inngang på sine internettsider som gir helt grunnleggende
informasjon om bruk av geografisk informasjon i Kystverket - http://www.kystverket.no/Maritime-
tjenester/Geoportal/ Ovennevnte er fritt tilgjengelig for alle, og peker videre til åpne klientløsninger, samt de
nyutviklede løsningene Kartkatalog og Nedlastingsløsning for Kystverkets geodata. Det er imidlertid behov for å
etablere en felles inngang kun for interne brukerne som gir mer etatsintern/supplerende info (oversikt over
tilgjengelige verktøy, veiledere, kursinfo, prosjekter, nyheter mv). Geodatatjenesten vil ila høsten 2015
ferdigstille 1. versjon av den interne geoportalen som del av Kystverkets intranettsider.
Mål kortsiktig (2016): Implementere Kystverkets interne Geoportal som integrert del av eksisterende
intranettsider. Informere bredt internt om den nye portalen.
Mål langsiktig (2019): Holde Kystverkets interne Geoportal kontinuerlig oppdatert. Revidere brukerbehov.
ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for
Kost-estimat
S4.1 Implementere Kystverkets interne Geoportal og informere bredt om denne
2016 Geodatatjenesten
Interne ressurser
S4.2 Oppdatering av Kystverkets Geoportal og revidere brukerbehov
Kontinuerlig Geodatatjenesten
Interne ressurser
37
Tiltak S5: Kartbasert beredskapsløsning – nye ”Kystinfo beredskap og Strandappen” – videreutvikling og
standardisering
Status: Prosjekt ”Kartbasert beredskapsløsning” ble avsluttet våren 2015. Prosjektet har vært ledet av personell fra Geodatatjenesten. Resultatet er to nye kartløsninger som er spisset til bruk i Kystverkets oljevernberedskap – en ny webkartløsning basert på Adaptive 3 (Kystinfo Beredskap) og en native android app til bruk under datainnsamling i felt (Strandappen). Les mer om prosjektet og de nye løsningene her. Løsningene er pr. september 2015 under organisatorisk implementering i Kystverket. For å ivareta videreutvikling i tiden fremover, er det etablert et nytt prosjekt i regi av BES som løper til ut 2016. Arbeidet vil imidlertid fortsette utover i perioden 2017-2019, men hvordan dette da organiseres vil først bli detaljert mot slutten av 2016. Videreutviklingsarbeidet vil kreve ressurser fra Geodatattjensten. BES vil i 2016 delta i en arbeidsgruppe for utarbeidelse av en såkalt nasjonal COP (Common Operational Picture). Geodatatjenesten er ønsket inn i dette arbeidet pga den erfaring og kompetanse man har opparbeidet seg gjennom å lede prosjekt kartbasert beredskapsløsning i 2014/2015. BES vil videre proioritere standardisering av sine geodata i 2016, noe som også vil trekke ressurser fra Geodatatjenesten.
Mål kortsiktig (2016): Evaluering og videreutvikling. Fortsatt fokus på organisatorisk implementering.
Mål langsiktig (2019): Kontinuerlig avstemming av brukerbehov og videreutvikling av systemet.
ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kost-estimat
S5.1 Videreutvikling iht. plan godkjent av BES 2016 Beredskapssenteret Geodatatjenesten
Eget budsjett (BES)
S5.2 Videreutvikling 2017 -> Beredskapssenteret Geodatatjenesten
Eget budsjett (BES)
S5.3 Bidra i arbeidet med nasjonal COP (Common Operational Picture)
2016 Beredskapssenteret Geodatatjenesten
Interne ressurser
Tiltak S6: UTB/Utbyggingsnettverket – Forbedret tilrettelegging for bruk av GIS og geodata
Status: Pr. september 2015 er det gjennomført en behovskartlegging av behovene knyttet til bruk av
geografisk informasjon i utbyggingsavdelingen og utbyggingsnettverket. Denne kartleggingen peker på
4 viktige forbedringsområder, som grovt kategoriseres i følgende tiltak det skal jobbes med (prosjekt) i
2016:
1. Kartportal med mest mulig relevant informasjon på ett sted (basert på kartlagte
brukerbehov).
2. Løsning for tegning og masseberegning.
3. Rutinebeskrivelse for håndtering av høyoppløselige dybdedata, samt teknisk løsning for
bestilling av høyoppløselige data samt visualisering av bestilte områder. Må tilpasses
gjeldende lovverk.
4. Utredning om verktøy for visualisering i 2D og 3D. Beslutning om valg av verktøy og uttesting
av dette.
Målsetningen med prosjektet er at utbyggingsavdelingen og utbyggingsnettverket skal ha bedre forutsetninger
for effektivt arbeid av høy kvalitet, og at arbeidsprosesser skal foregå så sømløst som mulig.
Mål kortsiktig (2016): Realisere tiltakspunkter iht. omforente brukerbehov (4 hovedkategorier som vist over).
38
Mål langsiktig (2019): Kontinuerlig vurdere UTB og Utbyggingsnettverkets behov for tilpassede GIS-verktøy og
geodata.
ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kost-estimat
S6.1 Realisere omforente brukerbehov (4 hovedkategorier), jf. oppstartsdokument.
2016 Geodatatjenesten UTB Utbyggingsnettverket FFM
700 000,-
S6.2 Evaluere behov/bruksområder Årlig Q4 Geodatatjenesten
Interne ressurser
Tiltak S7: Kartløsning - lokale fartsforskrifter
Status: SD ga i 2014 Kystverket i oppdrag å rydde opp, modernisere og forenkle forvaltning av lokale
fartsforskrifter i sjø, elv og innsjø. Geodatatjenesten har utarbeidet en kartløsning der kommunene selv skal
registrere den geografiske områdeavgrensningen tilhørende sine lokale fartsforskrifter. Det er fortsatt
kommunene selv som er dataeier – Kystverket har kun tilrettelagt en felles forvaltningsløsning, og kan altså kun
oppfordre kommunene til å registrere sine data i den. Dataene som samles inn skal etter hvert inngå i en
dataflyt til Kartverket Sjødivisjonen (geosynkronisering). Løsningen ble rullet ut til kommunene våren 2015,
men mange kommuner har fortsatt ikke registrert sine data i løsningen. KFA ønsker at Geodatatjenesten bidrar
i arbeidet med å veilede kommunene i bruken av løsningen, samt være en pådriver for at også
områdeavgrensningen til nye fartsforskrifter blir etablert i løsningen.
Mål kortsiktig (2016): Utvikle organisatoriske rammer for forvaltning av fartsforskriftenes tilhørende geodata –
forankre dette tydelig både i Kystverket og hos kommunene (KS). Veilede i bruk. Oppnå god fullstendighet på
dataene.
Mål langsiktig (2019): Drifte og evt. videreutvikle kartløsningen og de organisatoriske rammene rundt bruk.
ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kost-estimat
S7.1 Utvikle organisatoriske rammer for forvaltning av fartsforskriftenes tilhørende geodata – forankre dette tydelig både i Kystverket og hos kommunene (KS). Veilede i bruk. Bistå kommunene i bruk av løsningen.
2016 Q1-Q2 KFA Geodatatjenesten
Interne ressurser
S7.2 Drifte og evt. videreutvikle løsningen. Kontinuerlig Geodatatjenesten Interne ressurser
Tiltak S8: Tilgjengeliggjøring av statistikk – tiltaket ”Åpne data!”
Status: TPU har gjennom 2014 og 2015 utarbeidet en statistikkprosedyre samt startet arbeidet med å samle inn
og tilrettelegge statistikk for ulike temaområder. Mer informasjon om dette arbeidet finnes i Kystsak:
2013/3074.
Ovennevnte arbeid har til nå fokusert på innsamling, kvalitetssikring og enkel publisering. I det videre arbeidet
ønsker man å se på mulighetene for hvordan gjøre statistikken tilgjengelig på en måte som fremmer innovasjon
og viderebruk. Det vil jobbes med et forprosjekt høsten 2015 der det blir testet ut teknologi og settes opp
prototyper for evaluering. Foruttsatt vellykket resultat av arbeidet i 2015, blir aktuelle løsninger implementert i
39
2016 Q1 som del av Kystverkets internettsider hvor statistikk presenteres. Mer informasjon om tiltaket finnes i
Kystsak: 2013/2336-58.
Mål kortsiktig (2016): Implementere løsninger for visualisering og uttrekk.
Mål langsiktig (2019): Drifte og videreutvikle løsningene.
ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kost-estimat
S8.1 Implementere 1. versjoner av løsninger for visualisering og uttrekk av statistisk informasjon.
2016 Q1 Geodatatjenesten TPU
Interne ressurser
S8.2 Drifte og videreutvikle løsningene. Kontinuerlig Geodatatjenesten TPU
Interne ressurser
Tiltak S9: Kart- og planforskriften og Det Offentlige Kartgrunnlaget (DOK) – spesifikasjon av data mv.
Status: I forbindelse med endringer i Kart- og planforskriften har Kystverket spilt inn ønske om at det opprettes
egne formål på reguleringsplannivå for Navigasjonsinstallasjoner, Molo, Ankringsområde, Opplagsområde og
Riggområde, samt å gi formålene Havneområde i sjø, Ankringsområde, Opplagsområde, Riggområde og Molo
virkning på kommuneplannivå – se detaljer i sak: 2013/3231. Gitt at ovennevnte innspill tas med som nye
formål i revidert Kart- og planforskrift, må Kystverket prioritere disse dataene høyt mht. utarbeidelse av
produktspesifikasjoner og forvaltningsopplegg. Det er naturlig at disse dataene også inngår i Kystverkets DOK-
leveranse. Les mer om DOK her.
En presis beskrivelse av arealformål og underformål til bruk i sjø (produktspesifikasjon) vil føre til en mer
helhetlig planlegging på et tidligere tidspunkt og en mer enhetlig saksbehandling internt i Kystverket.
Geodatatjenesten vil bidra ift. det karttekniske/modellmessige arbeidet, samt ta ansvar for å harmonisere mot
SOSI-standarden (Kyst og Sjø) og sørge for å melde inn endringer til SOSI-sekretariatet. Arbeidet forutsetter
imidlertid aktiv deltakelse fra aktuell dataeier/forvaltningsenhet.
Mål kortsiktig (2016): Geodatatjenesten bidrar kartteknisk/modellmessig.
Mål langsiktig (2019): Sørge for å oppdatere SOSI-standarden/melde inn evt. endringer til SOSI-sekretariatet.
ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kost-estimat
S9.1 Spesifikasjon av datasett som er del av Kart- og planforskriften/DOK. Geodatatjenesten bidrar kartteknisk/modellmessig. SLVT og KFA er viktige bidragsytere.
2016 Q1-Q3 Geodatatjenesten SLVT KFA
Interne ressurser
S9.2 Sørge for å oppdatere SOSI-standarden/melde inn evt. endringer til SOSI-sekretariatet.
Kontinuerlig Geodatatjenesten Interne ressurser
Tiltak S10: Spesifisere data for fagområdet Los/VTS og utvikle forvaltningsklient
Status: Det er behov for å etablere et hensiktsmessig forvaltningsopplegg for geodata tilhørende fagområdet
Los/VTS. Arbeidet er påbegynt i 2015, men vil kreve ressurser også i 2016. Innebærer dataspesifisering,
avklaring av forvaltningsopplegg og utvikling av forvaltningsklient – fortrinnsvis som en WebGIS-klient. Arbeidet
40
må skje i tett dialog mellom Los/VTS og Geodatatjenesten. Forvaltningsklient skal etableres med basis i
eksisterende geodatainfrastruktur.
Mål kortsiktig (2016): Spesifisering av data og forvaltningsregime, utvikling og implementering av
forvaltningsklient. Oppdatere SOSI-standarden (Kyst og Sjø) ved å melde inn resultatet av dataspesifiseringen til
SOSI-sekretariatet.
Mål langsiktig (2019): Drifte og videreutvikle forvaltningsklient, forvaltningsopplegg mv.
ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kost-estimat
S10.1 Spesifisering av data og forvaltningsregime, utvikling og implementering av forvaltningsklient. Oppdatere SOSI-standarden (Kyst og Sjø) ved å melde inn resultatet av dataspesifiseringen til SOSI-sekretariatet.
2016 Q1-Q3 Geodatatjenesten SLVT Konsulent
200 000,- Interne ressurser
S10.2 Drifte og vedlikeholde forvaltningsklient/-opplegg. Kontinuerlig Geodatatjenesten SLVT
Interne ressurser
Tiltak S11: Utvikle regime for lagring og tilgjengeliggjøring av høyoppløselige dybdedata
Status: Det er i dag et tungvindt opplegg for å lagre og tilgjengeliggjøre høyoppløselige (sikkerhetsgraderte)
dybdedata. Det er nylig besluttet (medio 2015) at det skal nedsettes en arbeidsgruppe med deltagelse fra
Kystverket, Statens Kartverk, KS, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Miljødirektoratet, Nasjonal
sikkerhetsmyndighet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Sysselmannen og Forsvaret.
Arbeidsgruppen skal bistå departementene i lovarbeid tilknyttet forbud mot opptak, mangfoldiggjøring og
offentliggjøring av informasjon om henholdsvis militære anlegg og områder og dybdedata, og vil bli ledet av
Forsvarsstaben.
Arbeidsgruppen vil begynne sitt arbeid i september 2015, og skal innen 1.juni 2016 legge frem sine innspill til den interdepartementale styringsgruppen. Kystverket vil være representert med Trond Langemyr (SSA sin representant i Geodatautvalget) i dette arbeidet. Ytterligere informasjon om hva arbeidet vil innbefatte (mandat med mere) er gitt under saksnummer 2015/3175 i Ephorte. En evt. forskriftsendring vil tidligs komme i 2017, og Kystverket bør avvente resultatene av dette før man setter i gang et større arbeid med å få på plass et helhetlig regime rundt lagring og tilgjengeliggjøring av slike data internt i Kystverket. Marine grunnkart generelt: Kystverket er med i Programgruppe og Geodatagruppe i Mareano (SSA v/John Morten Klingsheim og Bjørn Erik Krosness) der det gjennomføres kartlegging av detaljerte dybdeforhold og geo/bio/kjemi for havområder og på Svalbard. Kystverkets brukerbehov er her viktig input for å få best mulig utbytte av denne kartleggingen og bidra til tilsvarende kartlegginger også på Norskekysten.
Mål kortsiktig (2017): Basert på nye og (forhåpentligvis) mindre rigide retningslinjer fra
Forsvarsdepartementet, gjøres det en intern behovskartlegging i Kystverket ift. bruk og behov for
høyoppløselige dybdedata (videreføring av de behov som er identifisert gjennom arbeidet med tiltak S6.1. En
anbefaling for opplegg utarbeides og legges frem for vurdering i Geodatautvalget.
Mål langsiktig (2018): Utvikle og implementere et hensiktsmessig opplegg for lagring og tilgjengeliggjøring av
høyoppløselige dybdedata internt i Kystverket. Opplegget skal være i harmoni med gjeldende regelverk.
ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kost-estimat
S11.1 Intern behovskartlegging i Kystverket ift. bruk og behov for høyoppløselige dybdedata (ref også
2017 Q1-Q2 Geodatatjenesten Geodatautvalget
Interne ressurser
41
tiltak S6.1). En anbefaling for opplegg utarbeides og legges frem for vurdering i Geodatautvalget.
S11.2 Utvikle og implementere løsning etter spesifikasjon utarbeidet i S11.1
2017 Q3-Q4 Geodatatjenesten Konsulent
200 000,-
S11.3 Drifte og vedlikeholde løsning Kontinuerlig Geodatatjenesten Interne ressurser
Tiltak S12: Geosynkroniseringsprosjektet
Status: Prosjekt for standardisering, utvikling og implementering av felleskomponent for synkronisering av
databaser med geografisk datainnhold på tvers av ulike plattformer og systemløsninger. Ledet av Kartverket.
Kystverket, i samarbeid med Kartverket Sjødivisjonen har spilt inn en pilot ”Maritime data” som går ut på å
benytte rammeverket som utvikles i prosjektet til å synkronisere navigasjonsinnretningsdata fra Nautisk
fagsystem til marin primærdatabase. Samarbeid med FFM. Pilotprosjektet har pågått siden Q1 2014.
Pilotprosjektet antas å ha stor overføringsverdi til andre deler av Kystverkets geodatavirksomhet. Etter en lang
periode med uavklarte problemstillinger i det sentrale prosjektet (Kartverket) knyttet til teknologiske
avklaringer og økonomi, ble det under et styringsgruppemøte i august 2015 besluttet å satse videre på piloten
”Maritime data”, og med realisering av denne i 2016. Omforent produktspesifikasjon for
”Navigasjonsinstallasjoner” er utarbeidet i 2015, og denne danner fundamentet for videre pilotering.
Mål kortsiktig (2016): Deltar som pilotarena i prosjektet og sørger for realiseringa av pilot.
Mål langsiktig (2019): Generisk støtte for standardiserte felleskomponenter (p.t. ”Tilbyder” og ”Abonnent”) i
felles geodatainfrastruktur
ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for
Kost-estimat
S12.1 Deltar som pilotarena i prosjektet og sørger for realiseringa av pilot. FFM har signalisert et bidrag på kr 100 000,-
2016 Geodatatjenesten FFM
500 000,- Eget budsjett
S12.2 Generisk støtte for standardiserte felleskomponenter (p.t. ”Tilbyder” og ”Abonnent”) i felles geodatainfrastruktur
2017 Geodatatjenesten
200 000,-
Tiltak S13: Geointegrasjon - KystSak koplet mot Kystinfo
Status: NOARK 5-standarden, som Kystverkets sak-/arkivsystem støtter, gir mulighet for kopling av saker mot
geografi (kart). Dette er en mulighet Kystverket bør utnytte, og det er pr. september 2015 utarbeiet en case
knyttet til saksbehandling av lokale fartsforskrifter i sjø, elv og innsjø som man ønsker å kjøre en pilot på i 2016.
Det vil ila høsten 2015 også bli utviklet en case til i tett samarbeid med KFA og ITJ-ADMIN. Denne vil også bli
vurdert mht pilotering i 2016. Se mer info her: http://geointegrasjon.no/
Mål kortsiktig (2016): Gjennomføre pilotering av valgt(e) case(er) for integrasjon mellom Kystinfo og KystSak
basert på geointegrasjonsstandarden.
Mål langsiktig (2019): Utstrakt bruk av geointegrasjon i KystSak.
ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kost-estimat
S13.1 Gjennomføre pilotering av valgt(e) case(er) 2016 Q1-Q3 Geodatatjenesten 300 000,-
42
ITJ-ADMIN KFA
S13.2 Evaluere pilotering og anbefale videre realisering/implementering
2016 (Q4) Geodatatjenesten ITJ-ADMIN KFA
Interne ressurser
Tiltak S14: Tjenestearkitektur og Virksomhetsarkitektur
Status: I forhold til å overholde kvalitet og oppetid på Kystverkets geodatatjenester er det viktig at
underliggende systemarkitektur understøtter dette og letter daglig drift og vedlikehold samt at det legges til
rette for videreutvikling av systemløsninger på en smidig måte.
Intensjonen med dette tiltaket er at Geodatatjenesten sammen med IKT og systemleverandør(er) gjennom
2016 går gjennom infrastrukturen og optimaliserer denne ift. de tjenester og løsninger som tilbys både internt
og eksternt. Arbeidet vil måtte utføres i tett samarbeid med IKT da det er disse som drifter de fysiske
komponentene (HW) i infrastrukturen. Geodatatjenesten arbeider pr. september 2015 med et konseptnotat
som vil drøftes med IKT og således danne underlag for en handlingsplan på dette området for 2016.
IKT/BSS har pr. september 2015 startet et arbeid med å beskrive KYVs IKT Arkitektur: Prinsipper (=DIFIs),
Målbilde og dagens situasjon. Dette er en start på et systematisk arbeid knyttet til å utarbeide en omforent
virksomhetsarkitektur for Kystverket. Geodatatjenesten vil bidra i dette arbeidet i 2016.
Mål kortsiktig (2016): Utarbeide handlingsplan for optimalisering av Kystverkets tjenestearkitektur knyttet til
geodata, og teknisk realisering av denne. Bidra i arbeidet knyttet til å beskrive KYVs IKT arkitektur (dagens
situasjon og målbilder).
Mål langsiktig (2019): Kontinuerlig tilpasning og optimalisering av arkitekturen knyttet til Kystverkets
geodatatjenester.
ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kost-estimat
S14.1 Utarbeide handlingsplan og realisering av denne. 2016 Geodatatjenesten ITJ-IKT
100 000,-
S14.2 Bidra i arbeidet med å beskrive KYVs arkitektur 2016 Geodatatjenesten ITJ-IKT
Interne ressurser
Tiltak S15: Havbase - videreutvikling
Status: http://www.havbase.no/ er Kystverkets kartklient for presentasjon og uttrekk av detaljert stedfestet
informasjon på utseilt distanse og driftsutslipp, aggregert over områder og tid både for enkeltskip og ulike
skipstyper. Les mer om havbase her.
Planlagt videreutvikling: I behandling av klima- og miljørelaterte temaer i NTP etterspørres data for utslipp av
CO2-ekvivalenter. Dette bør kunne eksporteres direkte fra Havbase. Dette er en forholdsvis enkel regneprosess
men omfatter flere utslippskomponenter enn dem som vises i havbase per i dag. Videre bør det og finnes
muligheter for å beregne utslipp innenfor havnepolygoner bla for å kunne vurdere reduksjonspotensialet ved
innføring av landstrøm. Utslipp til sjø får man foreløpig ikke ut fra Havbase. Dette skyldes delvis
utslippsfaktorer som er gamle eller dårlig verifiserte. SDir har nylig gjennomført en test der utslippsfaktoren for
olje i lensevann ble kontrollert og funnet ganske dekkende for reelle utslipp. Denne bør det dermed være mulig
å hente ut i Havbaserapportene. Det bør deretter startes et arbeid (antagelig samarbeid med Sdir) for å
43
verifisere øvrige utslippsfaktorer. Særlig fokus bør kanskje rettes mot faktoren for generering av søppel.
Havbase/AIS online bør ha en eksportfunksjon for verifiserte/kvalitetssikrede data som gir mulighet for en mer
fleksibel etterbehandling enn det dagens predefinerte rapporter gir grunnlag for. Tetthetsplott fra
skipsposisjoner bør også inn som kartlag i kartklienten for å gi en tilleggsdimensjon til skipssporene som
allerede presenteres.
Mål kortsiktig (2016): Spesifisere momenter som ønskes videreutviklet samt sikre metodikk for nye
beregninger og implementere dette i datagrunnlaget. Realisere forslagene til videreutvikling gjennom å
implementere tilleggsfunksjonalitet i grensesnittet til http://www.havbase.no/
Mål langsiktig (2019): Utvikle Havbase som viktig støtteverktøy mht. analyse og rapporteringsformål inn mot
NTP og andre tverretatelige prosesser.
ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kost-estimat
S15.1 Q1: Spesifisere momentene som ønskes
videreutviklet samt sikre metodikk for nye
beregninger og implementere dette i
datagrunnlaget. Q2-Q3: Realisere forslagene til
videreutvikling gjennom å implementere
tilleggsfunksjonaliteten i grensesnittet til
2016 Q1-Q3 Geodatatjenesten BES TPU/KFA
250 000,-
S15.2 Drifte og videreutvikle løsningen. Estimert årlig videreutviklingsbehov på kr 250 000,-
Årlig Geodatatjenesten 250 000,-
Tiltak S16: Tiltaksdatabasen – videreutvikling, avklaring av eierskap mv.
Status: Tiltaksdatabasen er utviklet som en modul i Adaptive 2 (gammel Kystinfo), driftest teknisk av
Geodatatjenesten, og gir p.t. en fremstilling av totalen ift. Kystverkets tiltak inn i NTP. Med ytterligere
tilpasninger, både tekniske og prosedyremessige, kan den gi et løft til opplysningsarbeidet og
kartproduksjonen inn i NTP og Kystverkets handlingsprogram. Det har kontinuerlig fremkommet
ønsker fra brukere i regionene ift. funksjonalitet i Tiltaksdatabasen. Det samme har vært tilfellet fra
KFA/TPU sin side, da med fokus på oversikt ift. NTP og HP. Enkelte av disse ønskene har blitt
implementert fortløpende av Geodatatjenesten, men det har ikke eksistert noen systematisert
videreutvikling/forvaltning da eierskap til systemet og tilhørende data ikke er avklart.
Det har i tillegg vært interesse for kartfremstillinger og karttjenester på tiltak fra flere av Kystverkets
fagmiljø. Det har b.la. blitt opprettet en egen WMS tjeneste til intern bruk som publiseres via Kystinfo,
samt opprettet et eget grensesnitt som presenterer oversikt over de tiltak som planlegges inn i NTP
2018-2029 både generelt og i mer detalj. Dette har gjort det klart at det er underliggende behov for å
spisse både grensesnitt og datamodell ift. nye krav. Det faktum at løsningen i dag også driftes på en
gammel plattform som etter hvert skal fases ut, taler for at det bør settes av midler til å flytte den over
på ny løsning basert på A3/nye Kystinfo. Dette muliggjør ny funksjonalitet ”ut av boksen”, samt at det
forenkler fremtidig drift og videreutvikling.
Mål kortsiktig (2016): Avklare organisatorisk eierskap til system og data. Spesifikasjon av ny funksjonalitet og
flytting til ny plattform (Adaptive 3). Utrulling og kursing i bruk.
Mål langsiktig (2019): Drifte og vedlikeholde løsning
44
ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kost-estimat
S16.1 Avklare organisatorisk eierskap til system og data. Spesifikasjon av ny funksjonalitet og flytting til ny plattform (Adaptive 3). Utrulling og kursing i bruk.
2016 Geodatatjenesten TPU
225 000,-
S16.2 Drifte og forestå teknisk videreutvikling i samarbeid med systemeier.
Kontinuerlig Geodatatjenesten Interne ressurser
45
8.3 DATA
Tiltak D1: Dokumentasjon
Status: Det gjenstår fortsatt arbeid mht. å dokumentere Kystverkets geodata. For de data som Kystverket har
forpliktelser til ift. Norge digitalt, er det etablert metadata i www.geonorge.no (inkl produktspesifikasjoner,
faktaark mv.). Videre er det utviklet en metadataløsning/kartkatalog: http://kartkatalog.kystverket.no/
Mål kortsiktig (2016): Ajourføre datamatrisa og UML-modeller som grunnleggende dokumentasjon på
Kystverkets felles geodata. Vedlikeholde metadataløsningen/kartkatalogen som ble implementert sommeren
2014. Videre fokus på arbeidet med produktspesifikasjoner for Kystverkets felles geodata.
Mål langsiktig (2019): Etablere produktspesifikasjoner for alle Kystverkets felles geodata. Samordne med SOSI,
Sikre oppdaterte metadata.
ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for
Kost-estimat
D1.1 Kontinuerlig ajourføre datamatrisa, UML modeller, produktspesifikasjoner mv.
Kontinuerlig Geodatatjenesten Forvaltningsenhet
Interne ressurser
D1.2 Kontinuerlig vedlikehold av dokumentasjon og metadata
Kontinuerlig Geodatatjenesten Forvaltningsenhet
Interne ressurser
46
Tiltak D2: Dataforvaltning
Status: Forvaltning av Kystverkets geodata har vært preget av mangel på gitte rutiner, prosesser og krav, og
resultatet er data av veldig varierende kvalitet og dekning. Dette dokumentet (Geodataplanen), sammen med
de planlagte produktspesifikasjonene legger grunnlaget for mer systematisk dataforvaltning.
Mål kortsiktig (2016): Følge opp spesifiseringsarbeid i samarbeid med respektiv dataeier/forvaltningsenhet.
Mål langsiktig (2019): Sikre forvaltningsrutiner i tråd med produktspesifikasjonene. Etablere og gjennomføre
rutiner for kvalitetskontroll.
ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for
Kost-estimat
D2.1 Etablere rutiner for datakontroll
2017 Geodatatjenesten
Interne ressurser
D2.2 Gjennomføre og dokumentere kvalitetskontroll
2018 Geodatatjenesten Interne ressurser
Tiltak D3: Forvaltning og tilgjengeliggjøring av historiske AIS-data
Status: TPU har de siste årene fokusert økt bruk av historiske AIS-data, bl.a. gjennom Havbase. Dataene har et svært stort brukspotensial. Dataene er imidlertid vanskelig tilgjengelige og det eksisterer ikke god nok dokumentasjon eller er etablert et enhetlig forvaltningsregime og klienter som ivaretar nåværende og fremtidige brukerbehov på en god nok måte. Pr. september 2015 er man i sluttfasen av et større arbeide med å kartlegge brukerbehov. For å realisere løsninger som kan støtte opp om de omforente brukerbehovene, foreslås etablering av et prosjekt med inndeling i:
1) Etablering av datavarehusløsning/arkitektur hvor man kan hente ut gevinst ved å sammenstille AIS
data med andre registerdata samt sikre at man ikke belaster eksisterende fag-/transaksjonssystemer
unødvendig.
2) Utvikle brukervennlige løsninger for distribuering og visualisering av historiske AIS data
Grensegang mellom AIS Online og Havbase hva gjelder videreutvikling av klientløsninger skal behandles i prosjektet. Forankring av prosjektplan, ressursavklaring og budsjett vil gjøres i Q4 2015.
Mål kortsiktig (2016): Konseptualisering, teknologivurderinger, forvaltningsopplegg og spesifikasjon samt
testimplementasjon av datavarehus. Prototyping mht. datadistribusjon og API for datadeling.
Mål langsiktig (2017): Full implementasjon av historiske AIS-data i løsningen basert på erfaringer fra testimplementasjon og prototyping.
ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder
for Kost-estimat
D3.1 Konseptualisering, teknologivurderinger, forvaltningsopplegg og spesifikasjon samt testimplementasjon av datavarehus. Prototyping mht. datadistribusjon og API for datadeling.
2016
Geodatatjenesten SSA SLVT ITJ-IKT
200 000,-
D3.2 Full implementasjon av historiske AIS-data i løsningen basert på erfaringer fra testimplementasjon og prototyping.
2017 Q1
Geodatatjenesten SLVTS ITJ-IKT
Budsjettinnspill 2017. SLVTS.
47
Tiltak D4: Dataspesifisering og -etablering
Status: Datamatrisa angir på overordnet nivå status for de ulike datasettene som skal forvaltes. For å oppnå
forventet kvalitet (geometrisk, innhold og fullstendighet) er det behov for aktiviteter knyttet til dataetablering.
Mål kortsiktig (2016): Spesifisere prioriterte datasett tilhørende fagenhetene SLVT, KFA/TPU og BES.
Spesifisere datasett knyttet til Kystverkets INSPIRE-leveranser.
Mål langsiktig (2019): Videreføre dataetablering og kvalitetsheving.
ID Aktivitet Tidsramme
Ansv. / Gjelder for Kost-estimat
D4.1 Offentlige havner – spesifikasjon dataetablering/kvalitetsforbedring prioriterte kategorier. Følgende opplegg foreslås (se detaljer i sak: 2013/2336-59): Q3-4 2015: Forankring, begrepsavklaring og kartlegging -> nytt beslutningsgrunnlag som skal behandles på avdelingsdirektørmøte (samarbeid TPU/KFA). Q1-2 2016: Datamodellering basert på behovskartlegging (forutsatt OK fra avdelingsledermøte). Q 3-4 2016: Implementering i egen eller eksisterende forvaltningsklient. -> Q2 2017: Fullstendig datasett med forvaltningsopplegg i drift.
2016 2017 Q2
Geodatatjenesten KFA TPU SSA SLVTS
200 000,-
D4.2 Standardisering av et sett prioriterte geodatasett tilhørende BEA/BES
2016 Beredskapssenteret Geodatatjenesten
Interne ressurser
D4.3 Kystverket har leveranseforpliktelser mht. INSPIRE-direktivets deltema 7 – Transport Networks (Annex 1). Det er etablert en arbeidsgruppe bestående av alle transportetatene, hvor geodatatjenesten deltar på vegne av Kystverket. Leveranse desember 2015. Det vil påløpe arbeid utover i 2016 for samme tema (evaluering/forbedring)
2016 Geodatatjenesten
Interne ressurser
D4.4 Kystverket har leveranseforpliktelser for enkelte INSPIRE-datasett iht. Annex 3 (bl.a. farled forvaltningsareal, ankringsområder mv). Det må utvikles rutiner som mapper data fra Kystverkets nasjonale produktspesifikasjon for disse dataene til respektiv INSPIRE datasettspesifikasjon. Leveranse desember 2016.
2016 Geodatatjenesten
Interne ressurser
D4.5 Spesifisere og kvalitetsforbedre data om skipsvrak. Trolig et samarbeid mellom Kystverket, Forsvaret, Kartverket og Riksantikvaren. Spesifiseringen må ta inn over seg bl.a.
2016 Geodatatjenesten BEA/BES Eksterne parter
Interne ressurser BES – eget budsjett
48
Kystverkets behov og andre aktørers behov for tilgjengeliggjøring. BES har gitt innspill på dette arbeidet, se detaljer i sak: 2013/2336-60.
D4.6 Farled – modellarbeid. Implementering av ny farledsmodell (teknisk og organisatorisk) iht. plan/ resultater fra behovskartlegging/ modellarbeid i 2015 (”Dataeierskap”, ”Forvaltningsrutiner”, ”Forvaltningsverktøy”, ”Dataetablering”). Se detaljer i sak: 2013/2336-61 og oppstartsdokument for tiltaket
2016 Geodatatjenesten FFM SLVTS KFA SSA UTB
950 000,-
D4.7 AIS-basert trafikknettverk – realisering i cube + populering av egenskaper. Må ses i sammenheng med det større modellmessige arbeidet mot Farled (D4.5). Resultater fra dette tiltaket vil kunne være nyttig input til D4.5.
2016 Q1-Q2
Geodatatjenesten TPU
Interne ressurser
Tiltak D5: Tilgang til eksterne geodata
Status: Kystverket er medlem av Norge digitalt. Dette sikrer tilgang til de data som er relevante for Kystverket.
Mål kortsiktig (2016): Videreføre Norge digitalt medlemskap.
Mål langsiktig (2019): Videreføre Norge digitalt medlemskap.
Aktiviteter:
ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for
Kost-estimat
D5.1 Norge digitalt avtale Årlig fornyelse av avtale og innbetaling av årlig kostnad
Årlig Q3 Geodatatjenesten 800 000,-
49
8.4 KOSTNADSOVERSIKT
Kostnadsoversikten under er basert på tiltaksplanen og gir en oversikt over kostnader definert i geodataplanen
for planperioden 2016-2019 knyttet til drift og videreutvikling av felles geodatainfrastruktur, tjenesteutvikling
og tiltak som direkte berører budsjett knyttet til Geodatatjenesten.
De årlige budsjettbehov fremmes på vanlig måte gjennom Kystverkets interne budsjettprosess.
Tilsettinger i Geodatatjenesten skal skje på ordinær måte.
Fast ansatte:
Gjennom hele 2016 vil det være 5 fast ansatte ved Geodatatjenesten.
Enhet 2016 2017 2018 2019
Ansatte i
Geodatatjenesten
5 6* 6* 7*
*Økt fokus på geografisk informasjon og tilhørende grunnlagsarbeid og tjenesteutvikling antas å gi et behov for
en 6. medarbeider fra 2017 og en 7. medarbeider fra 2019.
Kostnader (eks. lønns- og kontorkostnader for fast ansatte):
Alle tall er gitt i hele 1000 NOK.
Merk at data inkluderer Norge digitalt-medlemskapet på kr 800 000,- årlig. Merk også at utgifter til
vedlikehold/support på Kystverkets ESRI-infrastruktur (ELA) er utelatt fra tabellen, da dette er kostnader som
skal tas direkte av hvv. KFA og SSA, se detaljer i Tiltak S2 og i ePhorte: 2015/2805-3.
År
Totalt
800 800
5060 2085 1685 1685
System 2560 935 535 535
Organisasjon og
kompetanse
350 350 350 350
Data 2150 800
2016 2017 2018 2019
50
8.5 TIDSPLAN
Oversikten under gjenspeiler tentativ fremdrift for gjennomføring av tiltak for 2016.
ID Tiltak2016
K1 K4K2 K3
1 Organisasjon og kompetanse
2 O1.1 Revidere Kystverkets geodataplan
4 O2.2 Presentere resultat fra GIS-arbeid for ledergruppen
O2.1 Heldagskurs i Kystinfo ved regionskontorene
32 D3.1 Historisk AIS – Forvaltning og tilgengeliggjøring
31 Data
12 S2.2 «On-the-job training Geodata (ELA)»
Ansvarlig
GT/GU/KYV Ledergruppe
GT/ aktuell enhet
GT
GT
GT/SSA/SLVTS/ITJ-IKT
11 System
3
5 GTO3.1 Årlig kursbudsjett/kursgjennomføring ved GT
6 GTO3.2 Deltakelse fagsamlinger/seminarer
7 GTO3.3 Deltakelse internasjonal brukerkonferanse
8 GT/GUO3.4 Deltakelse nasjonale/internasjonale FoU-prosjekt
9 GT/GUO3.5 Deltakelse styrer/arbeidsgrupper (Norge digitalt mv.)
10 GT/GUO4.1 Gjennomføre årlig samling i Geodatautvalget
14 GT/GUS3.1 Oversikt verktøy og applikasjoner
15 GT/GUS3.2 Vedlikeholde oversikt verktøy og applikasjoner
16 GTS4.1 Kystverkets interne Geoportal
17 GT/BESS5.1 Kartbasert beredskapsløsning – videreutvikling
18 GT/BESS5.3 Nasjonal COP (Common Operational Picture)
19 GT/UTBS6.1 Behovsanalyse UTB/Utbyggingsnettverket – realisere tiltak
20 GT/UTBS6.2 Evaluere brukerbehov UTB/Utbyggingsnettverket
21 GTS7.1 Fartsforsrifter – org. Rammer
22 GT/TPUS8.1 Tilgjengeliggjøring av statistikk – «Åpne data»
23 GT/KFA/SLVTSS9.1 Kart- og planforskriften/DOK – spesifikasjon av data
24 GT/SLVTSS10.1 Spesifikasjon Los/VTS-datasett
25 GT/FFMS12.1 Geosynkroniseringsprosjektet pilot «Maritime data»
26 GT/ITJ-ADMIN/ITJ-IKTS13.1 Geointegrasjon – pilotering
27 GT/ITJ-ADMIN/ITJ-IKTS13.2 Geointegrasjon – evaluering av pilot
37
35
34
33 GT/KFA/TPUD4.1 Offentlige havner – spesifikasjon
GT/BES/BEAD4.2 BES-datasett – standardisering
GTD4.3 og D4.4 INSPIRE-datasettleveranser
GT/FFM/SLVTS/KFA/SSA/TPU/UTBD4.6 Farled – modellarbeid - implementering
38 GT/TPUD4.7 Etablere AIS-basert trafikknettverk
39 GTD5.1 Norge digitalt avtale - fornyelse
13 GTS2.5 «On-the-job training aktuelle leverandører»
28 GT/ITJ-IKTS14 Tjenestearkitektur
29 GT/TPU/BESS15.1 Havbase – videreutvikling
30 GT/KFAS16.1 Tiltaksdatabasen - videreutvikling
36 GT/BES/BEAD4.5 Skipsvrak – standardisering og forvaltning
51
VEDLEGG A: DATAMATRISE
Datamatrisen er iht. vedtak i ledermøte om fastsettelse av eierskap og forvaltningsansvar for Kystverkets
geodata (Kystsak: 2014/1735-12 og 2014/158-13).
Sjøsikkerhetsavdelingen
Navn på datasett
Beskrivelse Eier Forvaltnings- enhet
Kommentar Norge digitalt leveranse?
AIS Basestasjoner
Landsdekkende nettverk av AIS basestasjoner. Basestasjonene mottar AIS-meldinger fra fartøy som befinner seg innenfor stasjonens dekningsområde.
SSA Los/VTS Eierskap er tydelig. Spesifiseringsarbeid påkrevd.
Nei
AIS Sanntidsdata
Sanntids automatisk identifikasjonssystem innført av FN’ sjøfartsorganisasjon IMO for å øke tryggheten for skip og miljø, samt forbedre trafikkovervåking og sjøtrafikktjenester. Primært til operativ bruk.
SSA Los/VTS Eierskap er tydelig. Spesifiseringsarbeid påkrevd. Bl.a. avgrensninger mot lagring av historiske AIS data må ses nærmere på.
Nei
Ankrings-område
Ankringsområder viser områder som er avsatt av Kystverket til ankring av skip. Arealene omfatter selve området som beslaglegges av skip til ankers, og anker/fortøyninger for skip i opplag. Arealene omfatter ikke nødvendigvis sikkerhetsavstand til ulike tiltak som for eksempel sjøledninger eller havbruksanlegg. Områdene er grunnlag for Kystverkets ivaretakelse av viktige ankringsområder, og vil blant annet knyttes opp mot Kystverkets plan- og forvaltningsarbeid etter havne- og farvannsloven og plan- og bygningsloven. Kystverket har også samlet inn en vesentlig mengde informasjon knyttet til de enkelte ankringsområder for beslutningsstøtte til navigatør ved ankring av fartøy.
SSA Los/VTS
Eierskap anses å være tydelig. Spesifiseringsarbeid er påbegynt. Det anbefales å videreføre dette, der bl.a. rammer for arealavgrensning blir sentralt.
Ja
Farledsområde-r
Benyttes i e-Farledsbevisordningen (http://www.kystverket.no/Maritime-tjenester/Farledsbevis/Ditt-digitale-farledsbevis/) Dette er et rutenett (5 x 5 nm) som dekker alt lospliktig sjøareal i Norge inkludert Svalbard. Benyttes til avgrensning av områder for de enkelte farledsbevis.
SSA Los/VTS Eierskap er tydelig. Spesifiseringsarbeid påkrevd.
Nei
52
Sjøsikkerhetsavdelingen
Navn på datasett
Beskrivelse Eier Forvaltnings- enhet
Kommentar Norge digitalt leveranse?
Farvannsskilt Farvannskilt er representert som punkt og angir geografisk plassering av skiltene. Kystverkets ansvar for disse er definert i forskrift om farvannskilt og navigasjonsinnretninger
SSA FFM Eierskap er tydelig. Spesifiseringsarbeid påkrevd. Det må klargjøres hvilket ansvar KYV har for egne data og hvilket ansvar vi har for private farvannsskilt etter de siste forskrifter.
Nei
ISPS Havneanlegg (navn endret etter innspill fra Los/VTS)
Havneanlegg som Kystverket fører tilsyn med etter den såkalte ISPS koden. Denne omhandler havnesikring mot ytre trusler/terroranslag.
SSA Regionene v/ISPS-ansvarlige.
Eierskap er tydelig. Dataene forvaltes p.t. av Geodatatjenesten ved at ISPS ansvarlige i regionene med ujevne mellomrom rapporterer endringer. Spesifiseringsarbeid er påbegynt. Det anbefales å videreføre dette med forankring i kommende oppdrag.
Ja
Losbordings-plass
Losbordingsplass er angitt som et geografisk punkt i sjøkartet fastsatt av Kystverket. I noen tilfeller er det også definert et areal rundt punktet i sjøkartet (losområde). Bordingsposisjonene er også blant annet angitt i den Norske Los, bind 1. Formålet med datasettet er å vise Kystverkets bordingsplasser for los. dette er viktig områder for Kystverket og Kystverket er derfor opptatt av at disse plassene skal tas hensyn til ved planlegging og forvaltning på kysten.
SSA Los/VTS
Eierskap er tydelig. Spesifiseringsarbeid er påbegynt. Det anbefales å videreføre dette med forankring i kommende oppdrag, hvor bl.a. rammer for arealavgrensning blir sentralt.
Ja
53
Sjøsikkerhetsavdelingen
Navn på datasett
Beskrivelse Eier Forvaltnings- enhet
Kommentar Norge digitalt leveranse?
Lokasjoner for sjøtransport
Los/VTS ajourholder et datasett på lokasjoner som utgjør norsk del av FN’s lokasjonsregister for handel og transport (UN/LOCODE og UNECE). Datasettet omfatter lokasjoner som er aktuelle for sjøtransporten. Disse benyttes som avgangssted og destinasjon på registrerte seilaser i SafeSeaNet og Njord, og er unike stedskoder for definerte geografiske lokasjoner for sjøtransport. Datasettet er en del av et samlet datasett for alle transportformer – Luft/Vei/Sjø/Jernbane.
SSA Los/VTS Eierskap anses å være tydelig. Det anbefales å starte et spesifiseringsarbeid, hvor bl.a. grensegangen mellom ”Offentlige havner” og ”Lokasjoner for sjøtransport” avklares. Videre bør spesifiseringsarbeidet avgjøre hvordan anløpsmeldinger og HAZMAT-meldinger (både sanntids- og historiske) skal håndteres opp mot de geografiske posisjonene til UN/LOCODE’s (datasettet ”Lokasjoner for sjøtransport”).
Nei
Losstasjon Losstasjoner er angitt som et geografisk punkt og angir detaljer om navn på Losstasjon og hva slags losfartøy som er knyttet til stasjonen.
SSA Los/VTS
Eierskap er tydelig. Det må startes et spesifiseringsarbeid.
Nei
Navigasjons-installasjoner
Navigasjonsinstallasjonene er et av Kystverkets viktigste geodatasett, og inngår i Kartverket Sjødivisjonens produksjon av de offisielle navigasjonsproduktene. Forvaltes i Nautisk fagsystem.
SSA FFM Eierskap er tydelig. Spesifiseringsarbeid pågår som ledd i Geosynkroniseringsprosjektet, og piloten ”Maritime data”, som er et samarbeids-prosjekt mellom Kystverket (FFM, TPU/Geodatatjenesten) og Kartverket sjødivisjonen. Det bør klargjøres hvilket ansvar KYV har for egne data og hvilket ansvar vi har for private navigasjonsinnretninger
Ja
Lospliktfrie korridorer
Lospliktfrie områder er representert som flater og angir områder som kan seiles uten bruk av los. Områdene er angitt iht. koordinatene gitt i vedlegg 1 til lospliktforskriften.
SSA Los/VTS Eierskap er tydelig. Det anbefales å starte et spesifiseringsarbeid. NOU 2013:8 er sentralt.
Nei
54
Sjøsikkerhetsavdelingen
Navn på datasett
Beskrivelse Eier Forvaltnings- enhet
Kommentar Norge digitalt leveranse?
LRIT Posisjonsrapporter fra skip som eierskapsmessig bør plasseres tilsvarende som for AIS-data
SSA Los/VTS Innspill fra SSA v/Bjørg Sunde. Eierskap er tydelig. Det anbefales å starte et spesifiseringsarbeid, der bl.a. avgrensning av ”live” data og historiske data avklares.
Nei
Trafikk-sentraler
Trafikksentraler (VTS) er representert som et geografisk punkt som angir trafikksentralenes geografiske plassering.
SSA Los/VTS Eierskap er tydelig. Det anbefales å starte et spesifiseringsarbeid.
Nei
Trafikk-sentraler - Virkesområde
Trafikksentralenes geografiske virkesområde, representert som flater.
SSA Los/VTS Eierskap anses å være tydelig. Det anbefales å starte et spesifiseringsarbeid.
Nei
Sjøtrafikk-avdelinger
Sjøtrafikkavdelingene er representert som et geografisk punkt som angir sjøtrafikkavdelingens geografiske plassering. Sjøtrafikkavdelingene drifter lostjenesten, og ledes av en losoldermann.
SSA Los/VTS Eierskap er tydelig. Det må startes et spesifiseringsarbeid.
Nei
Sjøtrafikk-avdeling - Virkeområde
Sjøtrafikkområdene er representert som flater, og angir de enkelte sjøtrafikkavdelingers (totalt 7 stk) geografiske virkesområde.
SSA Los/VTS Eierskap er tydelig. Det må startes et spesifiseringsarbeid.
Nei
55
Sjøsikkerhetsavdelingen
Navn på datasett
Beskrivelse Eier Forvaltnings- enhet
Kommentar Norge digitalt leveranse?
Trafikk-separasjons-system
IMO godkjente trafikkseparasjonssystemer representert med avgrensninger (linjer), separasjonssoner (flater) og IMO anbefalte ruter (linjer).
SSA Los/VTS Eierskap er tydelig. Det må startes et spesifiseringsarbeid. med utgangspunkt i "Forskrift om sjøtrafikk i bestemte farvann (FOR-2009-12-15 nr 1684)" Datasettet bør omfatte både TSS’er vedtatt av IMO som da ligger utenfor norsk territorialfarvann, og de som er innenfor norsk territorium, definert gjennom norsk lovverk ved sjøtrafikkforskriften (merknad fra Los/VTS) SSA v/Bjørg Sunde gir innspill om at datasettet bør endre navn til ”Rutetiltak”. Mener at dagens beskrivelse er misvisende ettersom trafikkseparasjonssystem kun er ett av rutetiltakene beskrevet i IMO Ships Routening. Ovennevnte divergerende oppfatninger understreker behovet for et spesifiseringsarbeid, ledet av SSA.
Nei
56
Beredskapsavdelingen
Navn på datasett
Beskrivelse Eier Forvaltnings- enhet
Kommentar Norge digitalt leveranse?
Beredskaps-depot
Kystverkets statlige beredskapsdepot for akutt oljeforurensing som inngår i Kystverkets beredskapsplan.
BEA BES (Logistikk og teknologi-seksjonen)
Eierskap er tydelig. Spesifiseringsarbeid er påbegynt. Det anbefales å videreføre dette med forankring i kommende oppdrag.
Ja
Fartøy i kystnær beredskap
Fartøy i kystnær beredskap (avtale med KYV-BEA)
BEA BES (Logistikk og teknologiseksjonen)
Nytt datasett under etablering (innspill fra BEA 5.5.2014). Eierskap er tydelig. Det må startes et spesifiseringsarbeid.
Nei
Fartøy med oljevernutstyr
Fartøy med oljevernutstyr er fartøy som er del av Kystverkets oljevernberedskap. Fartøyene er representert som punkter med informasjon om operasjonsområde og har kopling mot dokument som beskriver respektive fartøys oljevernutstyr.
BEA BES (Logistikk og teknologiseksjonen)
Eierskap er tydelig. Det må startes et spesifiseringsarbeid.
Nei
IUA Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning. Representert som flater og har kopling mot beredskapsplan/ressursdokumenter. Viktig datasett for å skaffe rask oversikt over IUA’ene og deres planer/kapasiteter.
BEA BES (Miljø- og planleggingsseksjonen)
Eierskap er tydelig. Det må startes et spesifiseringsarbeid.
Nei
IUA beredskaps-depot
IUA depot med statlig oljevernutstyr
BEA BES (Logistikk og teknologi-seksjonen)
Nytt datasett under etablering (innspill fra BEA 5.5.2014). Eierskap er tydelig. Det må startes et spesifiseringsarbeid.
Nei
KYV R Tilsynslagbåt-er
Rederiets tilsynslagsbåter som er/blir del av oljevernberedskapen
BEA BES (Logistikk og teknologi-seksjonen)
Nytt datasett under etablering (innspill fra BEA 5.5.2014). Eierskap er tydelig. Det må startes et spesifiseringsarbeid.
Nei
57
Beredskapsavdelingen
Navn på datasett
Beskrivelse Eier Forvaltnings- enhet
Kommentar Norge digitalt leveranse?
Nødhavner Kystverkets etablerte nødhavner som inngår i Kystverkets beredskapsplan. Nødhavnene vurderes som de mest aktuelle stedene å ta fartøy inn for å unngå eller begrense akutt forurensning, og skal være en del av Kystverkets beredskapsplan mot akutt forurensning.
BEA BES (Miljø- og planleggingsseksjonen)
Eierskap er tydelig. Spesifiseringsarbeid er påbegynt. Det anbefales å videreføre dette med forankring i kommende oppdrag.
Ja
Norsktilpasset SCAT
Versjon av den internasjonale SCAT-modellen (Shoreline Cleanup and Assessment Technique. Utviklet i 1 versjon som del av prosjektet ”Kartbasert beredskapsløsning”. Består av ulike data som ”Befaring”, ”Segment”, ”Områder med oljepåslag” etc.
BEA BES (Operasjons-seksjonen) (Miljø og Planseksjonen kan også være aktuell).
Eierskap er tydelig. Spesifiseringsarbeid er påbegynt. Det anbefales å videreføre dette med forankring i kommende oppdrag.
Nei
Kystforvaltningsavdelingen
Navn på datasett
Beskrivelse Eier Forvaltningsenhet Kommentar Norge digitalt leveranse?
Kystverkets regioner
Kystverkets regioninndeling er et administrativt datasett hvor regionene er representert som flater og regionkontorene skal registreres som punkter.
KFA TPU (Geodatatjenesten)
Eierskap er tydelig. Det må startes et spesifiseringsarbeid.
Nei
58
Kystforvaltningsavdelingen
Navn på datasett
Beskrivelse Eier Forvaltningsenhet Kommentar Norge digitalt leveranse?
Farled (farleds-forskriften)
Datasett som består av hoved- og biled, arealavgrensning rundt disse, samt havneavgrensning. Datasettet gjenspeiler Farledsforskriften tilhørende geodata.
KFA TPU (Geodata-tjenesten)
Eierskap anses å være tydelig all den tid det her er snakk om de geodataene som er direkte relatert til farledsforskriften. Farleden, slik den er etablert i dag, har en svært enkel struktur uten noen form for knytning mot navigasjons-innretningene. Den har videre begrenset relevans som støtte til de sjøfarende ut over grovt å angi hvilke seilingsruter som er av kategori hovedled eller biled. Som hjelpemiddel i navigasjonssammenheng har den ingen verdi – her er det selve navigasjons-innretningene og etablerte TSS’er som gir navigasjonsmessig støtte. Det har ved flere anledninger vært uttalt et behov for å gjennomføre et større modellarbeid rettet mot farleden. En farledstruktur som det er bygget nettverkstopologi på, har relasjoner mot navigasjons-innretninger og andre relevante geodata (administrative grenser som lospliktfrie korridorer, farledsbevisområder, ankringsområder mv.) vil trolig representere stor verdi for en langt videre bruk og tjenesteutvikling, enn det dagens farledsstruktur kan tilby. En slik farledsstruktur vil trolig kreve en annen ”eierkonstellasjon” (se detaljer i Eierskap – krever avklaring)
Ja
59
Kystforvaltningsavdelingen
Navn på datasett
Beskrivelse Eier Forvaltningsenhet Kommentar Norge digitalt leveranse?
Fyreiendommer Datasett der fyreiendommene er representert som punkt.
KFA SEK Eierskap er tydelig. Det må startes et spesifiseringsarbeid.Viktig å få spesifisert datasettet. Egnet for kopling mot for eksempel Matrikkeltjenesten fra Kartverket ift raskt oppslag av eierinfo mv.
Nei
Statlige fiskerihavner
Datasett der fiskerihavnene er representert som punkt.
KFA SEK Eierskap anses å være tydelig. Spesifiseringsarbeid er påbegynt. Det anbefales å videreføre dette med forankring i kommende oppdrag. Her må det bl.a. ses på hvilken rolle regionene skal ha i forvaltningen. Viktig datasett for Kystverket å ha tydelig spesifisert i relasjon til at Stortinget bevilger midler over statsbudsjettet til at Kystverket skal gjøre investeringer i statlige fiskerihavner. Utbygging av fiskerihavner skjer i henhold til de kriterier og prosesser som er trukket opp i St. meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011, St.meld. nr. 46 (1996/97) Havner og infrastruktur for sjøtransport og St.meld. nr. 44 (1992/93) Om fiskerihavnepolitikken. Nye anlegg tas opp til bevilgning som følge av prioriteringer i Kystverkets Handlingsprogram, utarbeidet på grunnlag av prosessen med Nasjonal transportplan.
Ja
60
Navn på datasett
Beskrivelse Eier Forvaltnings-enhet Kommentar Norge Digitalt leveranse?
AIS Historiske data
Historiske AIS-data som i første instans lagres i databaser tilhørende nettverket av AIS basestasjoner. Dataene har et stort potensial for viderebruk direkte eller ved å koble dem opp mot andre registerdata/databaser (analyse av trafikkmønster, risikoanalyser, rekonstruksjon av ulykker, beregning av utslipp fra skipstrafikk mv.).
SSA? Los/VTS? Eierskap ikke tydelig. SSA v/Los/VTS kan p.t. sies å være den enhet som peker seg ut. Men, dataene er i dag vanskelig tilgjengelig, og det eksisterer ikke god nok dokumentasjon eller er etablert et enhetlig forvaltningsregime for dem, som ivaretar nåværende og fremtidige brukerbehov på en god nok måte. TPU har de siste par årene fokusert økt bruk av disse dataene, bl.a. gjennom www.havbase.no. Dataene har et svært stort brukspotensial, og det er viktig å få etablert både dokumentasjon og hensiktsmessig regime for lagring, forvaltning og tilgang. Trolig bør SSA v/Los/VTS defineres som dataeier da det er Los/VTS som eier og drifter infrastrukturen for innsamling og lagring av dataene (basestasjonene bl.a.). Det anbefales derfor å forankre eierskapet til SSA og Los/VTS og gjennom oppdrag definere tiltak om å sette i gang et spesifiseringsarbeid i nært samarbeid med TPU. Et slikt arbeid bør også innbefatte en tydeliggjøring av grensegangen mellom AISOnline og Havbase hva gjelder videreutvikling.
Nei
61
Navn på datasett
Beskrivelse Eier Forvaltnings-enhet Kommentar Norge Digitalt leveranse?
Beredskap hendelser
Hendelser med forurensningspotensial som p.t. delvis registreres i KystCIM av BES og delvis registreres av NOR VTS gjennom egen løsning i Kystinfo. Hendelsene vil kunne utvikle seg til å bli gjenstand for en aksjon, og da bli den initiale hendelsen som videre koples mot datasettet ”Norsktilpasset SCAT”.
BEA? BES? Eierskap ikke tydelig. Trolig bør BEA ta 100 % eierskap til dataene. SSA kan også være aktuell. Det er igangsatt et arbeid i samarbeid mellom BEA og SSA v/Los VTS for å få alle dataene inn i en harmonisert struktur, avklart eierskap og regler/premisser/rutiner for etablering av data (dataforvaltning). Los/VTS skal komme med forslag til et konseptnotat rundt registrering av hendelser og forvaltning av disse før sommeren. Ovennevnte arbeid bør bl.a. se på grensegangen mellom:
Sikringshendelser (ISPS)
Hendelser med los om bord eller under seilas med farledsbevis
Hendelser i VTS områder eller som involverer en sjøtrafikksentral
Hendelser direkte meldt BES
Nei
62
Navn på datasett
Beskrivelse Eier Forvaltnings-enhet Kommentar Norge Digitalt leveranse?
Farled – Ny, etter re-modellering
Tentativt er da farleden modellert på ny etter et større arbeid, der alle enheter i Kystverket har vært trukket inn for å kartlegge brukerbehov.
KFA TPU (Geodatatjenesten)
Taler for at KFA ved TPU/Geodatatjenesten bør være eier/forvalter, da en skikkelig modellert farled har potensial for å støtte opp om svært mange bruksområder i Kystverket (Navigasjon, arealforvaltning, transportplanlegging/godsmodeller, osv.). Dataeier har da et stort ansvar for å avstemme alle disse brukerbehovene internt i organisasjonen (også eksterne parter/bruksbehov må det avstemmes mot). Disse momentene taler derfor for at det er KFA som bør stå som ansvarlig eier av farleden, og at det er TPU gjennom Geodatatjenesten som får et ansvar for å initiere og gjennomføre et større modellteknisk arbeid i samarbeid med de andre enhetene i KYV, etablere og forvalte dataene. Et slikt opplegg er støttet av høringsinnspillene fra både SSA og Los/VTS. Forvaltningsløsning bør trolig være ESRI-infrastrukturen som ligger bak Nautisk fagsystem. Dette for å støtte opp om knytning/relasjonsbygging mot bl.a. navigasjonsinnretningene som forvaltes i denne løsningen. Det er flere muligheter for å forbedre Kystverkets tjenester med et mer ajourholdt farledssystem i bunnen. Et aktuelt eksempel her er utveksling av seilingsruter mellom trafikksentraler og fartøy/los, der en kan knytte hensiktsmessig informasjon til valgte seilingsruter. SSA/FFM kan være aktuell som dataeier/forvalter, men da må det gis tydelig bestilling gjennom oppdrag om å gjennomføre et større modellteknisk arbeid, og koordinere dette mot alle relevante interesseområder i Kystverket. En evt. remodellert farled vil erstatte dagens enkle farled, og dermed danne basis for fremtidige revideringer av farledsforskriften.
Vil bli
63
Navn på datasett
Beskrivelse Eier Forvaltnings-enhet Kommentar Norge Digitalt leveranse?
Offentlige havner (navn endret etter innspill fra LosVTS)
Samlebetegnelse for offentlige havner, p.t. definert i kategoriene ”Stamnetthavn”, ”Utpekt havn” og ”Øvrig offentlig havn”
KFA? TPU (Geodatatjenesten)?
Eierskap ikke tydelig, men trolig mest nærliggende at eierskapet bør ligge hos KFA da initial bruk knyttes mye opp mot havnestrategiarbeid, som knutepunkt i transport-/godsmodeller mv. Det anbefales å starte et spesifiseringsarbeid, hvor bl.a. grensegangen mellom ”Offentlige havner” og ”Lokasjoner for sjøtransport” avklares.
Nei
Opplags-områder
Opplagsområder er representert som flater og angir områder egnet til lengre ankring/opplag av skip. P.t. kun fåtall data etablert i region Vest og region Midt-Norge.
SSA Los/VTS Eierskap ikke tydelig, men datasettet har mye til felles med Ankringsområder, og det mest nærliggende er da å definere SSA som eier og Los/VTS som forvaltningsenhet. Trolig er bruksområdet til dataene primært i arealplansammenheng, og kan være viktige data for Kystverket å ha etablert for å unngå arealkonflikter/synliggjøre viktige områder for Kystverket i sjø. Spesifiseringsarbeid er påbegynt. Det anbefales å videreføre dette der bl.a. muligheten for å slå sammen datasettet med ”Riggområder” bør vurderes.
Ja
Riggområder Riggområder er representert som flater og angir områder egnet til lengre ankring/opplag av offshoreinstallasjoner. P.t. kun fåtall data etablert i region Vest.
SSA Los/VTS Eierskap ikke tydelig, men datasettet har mye til felles med Ankringsområder, og det mest nærliggende er da å definere SSA som eier og Los/VTS som forvaltningsenhet. Trolig er bruksområdet til dataene primært i arealplansammenheng, og kan være viktige data for Kystverket å ha etablert for å unngå arealkonflikter/synliggjøre viktige områder for Kystverket i sjø. Det anbefales å starte et spesifiseringsarbeid, der bl.a. muligheten for å slå sammen datasettet med ”Opplagsområder” bør vurderes.
Nei
64
Navn på datasett
Beskrivelse Eier Forvaltnings-enhet Kommentar Norge Digitalt leveranse?
Tiltak (HP/NTP)
Initial avgrensing, grov kartfesting av tiltak som kan ende opp med å bli et tiltak i HP/NTP. Registreres i dag av regionene i Tiltaksbasen.
KFA? Regionene? TPU?
Eierskap er ikke tydelig. Det anbefales å sette i gang et spesifiseringsarbeid. Trolig er det KFA som bør være eier av dataene. Et spesifiseringsarbeid vil avdekke hvem som bør forvalte dataene (i dag er det regionene som gjør dette i en løsning som teknisk er utviklet og driftet av TPU/Geodatatjenesten). Innspill fra SSA: ”Tiltak initiert fra region for navigasjonsinnretninger må eies av SSA/FFM” Simen: Vil dette også gjelde for UTB – for tiltak som omhandler utbygging og SEK for tiltak som omhandler fiskerihavner?
Nei
65
VEDLEGG B: UML APPLIKASJONSSKJEMA
Viser til UML-modeller i gjeldende produktspesifikasjoner for datasett som er tilgjengelige i
http://kartkatalog.kystverket.no
VEDLEGG C: KARTTJENESTER
På følgende nettsteder finnes relevant informasjon om eksterne geodata og tilhørende tjenester:
Norge digitalt Nettsiden til Norge digitalt skal gi enkel tilgang til all relevant informasjon om selve
forvaltningssamarbeidet. Her skal det legges ut dokumentasjon, avtalemaler, informasjon
om partene, presentasjoner og nyheter. Her skal det også finnes lenker til
informasjonskilder og tjenester som har betydning for samarbeidet.
www.geonorge.no I geodataportalen geonorge.no kan brukeren søke etter, finne informasjon om og få
tilgang til geografisk stedfestet informasjon som Norge digitalt parter tilbyr. Portalen
baseres på at partene tar ansvar for å publisere metadata om tilgjengelige data og
tjenester i portalens katalog. Geonorge.no tilbyr også en innsynsløning for visning og
enkel sammenstilling av de karttjenestene som finnes i katalogen.
www.norgeibilder.no Statens kartverk har ansvaret for portalen www.norgeibilder.no på vegne av og i
samarbeid med partene i Norge Digitalt. Hensikten med portalen er å gi en samlet, god og
sikker tilgang til det som finnes av ortofoto i Norge. Enkelte kommuner er ikke parter i
Norge Digitalt må derfor kontaktes for å få tilgang ortofoto.
www.infoland.no
Norsk Eiendomsinformasjon (NE) har i henhold til avtaler med
Justisdepartementet og Statens kartverk rett og plikt til å distribuere informasjon
fra Grunnboka, GAB /Matrikkelen samt nasjonale og kommunale kartdata. NE
har monopol på formidling av informasjon hentet fra Grunnboka. I tillegg er det
etablert avtaler med en rekke kommuner (omtrent 200), boligbyggelag, E-verk og
andre leverandører som sikrer tilgang til og rett til å distribuere informasjon som
forvaltes lokalt. NE formidler informasjon til omtrent 3000 kunder
(abonnement). Informasjonsproduktene og tjenestene gjøres tilgjengelige
gjennom den nettbaserte markedsplassen www.infoland.no
67
VEDLEGG D: FØRINGER
Lov/dokument Forklaring/merknad Relevans
ISO/TC 211 og CEN/
TC287
ISO - International
Organization for
Standardization, ISO/TC 211
– Geographic information
CEN – Comite Europeen de
Normalisation, CEN/TC287 –
Geographic Information
ISO-standardene for geodata angir rammeverk, metoder og
maler for hvordan standardisering bør gjennomføres.
Moderne geodatainfrastruktur er i stor grad basert på
standardisering mht. data og løsninger – blant annet for å
oppnå interoperabilitet. I Norge og internasjonalt blir ISO-
standardene i økende grad implementert i den praktiske
hverdagen.
Geodataloven Lov 2010-09-03 nr. 56: Lov
om infrastruktur for
geografisk informasjon
Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til geografisk
miljøinformasjon for offentlige og private formål. Kartverket er
utpekt som nasjonal geodatakoordinator og skal koordinere
arbeidet med landets infrastruktur for geografisk informasjon,
herunder deling av spesifiserte geodata mellom deltakende
virksomheter. Loven gjennomfører INSPIRE-direktivet. Sentrale
forskrifter hjemlet i loven.
INSPIRE-direktivet Europaparlaments- og
rådsdirektiv 2007/2/EF av
14. mars 2007 om etablering
av en infrastruktur for
geografisk informasjon i Det
europeiske fellesskapet
(INSPIRE)
EU har vedtatt et direktiv, satt i kraft 15.05.07, som skal sikre
tilgang til offentlige geodata. Direktivet fokuserer på oppgaver
som kan få virkninger for miljøet, men vil også ha betydning for
elektronisk geodataforvaltning generelt. Hvert land skal
etablere og operere et nettverk av internettbaserte
geodatatjenester. Tjenesten skal først og fremst gjøre det
mulig for offentlige myndigheter å dele geodata med
hverandre, men tjenesten skal også være tilgjengelig for
allmennheten.
Visningstjenestene er forelått å følge standarden CEN/ ISO
19128 Web Map Server grensesnitt (WMS).
Nedlastningstjenestene er foreslått å følge EN ISO 19142 Web
Feature Service (WFS).
Matrikkelloven Lov av 17. juni 2005 nr. 101
om eiendomsregistrering
Lovens formål er å sørge for at grensene for grunneiendom og
festegrunn blir nøyaktig merket, målt og kartfestet, og
dessuten at det blir ført oversiktlige og pålitelige registre over
grunneiendom og festegrunn og data knyttet til dem. Loven
skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det
blir ført et ensartet og pålitelig register (matrikkelen) over alle
faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold
blir klarlagt. Loven trer i kraft fra 01.01.10.
For Kystverket er det viktig at loven sikrer at kommunene fører
et pålitelig register – matrikkel (inkl. eiendomskart) over
grunneiendommer og festegrunn, og at brukerne får tilgang til
68
dette registeret. Forvaltning av Kystverkets eiendommer skal
koordineres med matrikkelen.
Offentlighetsloven Lov 19. mai 2006 nr 16 om
rett til innsyn i dokument i
offentlig virksomhet
Offentlighetsloven er en lov om innsynsrett i virksomheten
som drives av forvaltningsorganer i Norge. Loven trådte i kraft
den 1. januar 2009. Loven gjennomfører viderebruksdirektivet
for offentlig informasjon (EU). Det kommer bl.a. til uttrykk i
formålsbestemmelsen, rett til gjenbruk til ethvert formål,
regler om prising og rett til elektronisk kopi.
Offentlighetsloven legger føringer for prisen på offentlige
kartdata. Forskriften definerer unntak for kartdata mht.
prising, slik at tidligere betalingsordninger er videreført.
Loven gjør det mulig for Kystverket å selge sine geodata
utenfor Norge digitalt-systemet. Dette er imidlertid lite
ønskelig da det er sterkt økende fokus for å gjøre offentlige
data fritt tilgjengelig for offentligheten og private som dermed
kan gis mulighet til å gjøre bruk av disse i verdiøkende
tjenester.
Avtale om deltagelse i
Norge digitalt
samarbeidet
Årsversjon 2015 Fiskeri og Kystdepartementet bekreftet 23.12.2004,
Kystverkets intensjon om deltagelse i Norge digitalt. Avtalen er
senest fornyet for 2013.
Gjennom avtalen forplikter Kystverket seg til å følge opp
teknisk rammeverksdokument og oppdatere og
tilgjengeliggjøre sine geodata for andre Norge digitalt partnere.
Avtalen gir Kystverket bruksrett til geodata fra andre etater
enn Kystverket.
Rammeverk og
infrastruktur for
stedfestet informasjon i
Norge
Versjon 5.0 av det som
omtales som teknisk
rammeverksdokument i
Norge digitalt
Rammeverket beskriver en åpen informasjonsteknologisk
infrastruktur basert på åpne standarder og spesifikasjoner.
Rammeverket er utviklet med hensyn på å muliggjøre innføring
som understøtter tjenesteleverandører, dataleverandører og
applikasjonsutviklere, med utgangspunkt i interoperable og
gjenbrukbare komponenter. Denne målsettingen oppnås
hovedsakelig gjennom spesifikasjon av grensesnitt for disse
tjenestene. Til grunn for disse spesifikasjonene legges
standarder utviklet i regi av ISO/TC 211 og spesifikasjoner
utviklet av OGC (Open Geospatial Consortium).
Geodatastandarden Kvalitetssikring av
oppmåling, kartlegging og
geodata, versjon 2.0,
September 2001.
Geodatastandarden gir føringer på hvordan geodata skal
samles inn, kontrolleres og forvaltes. Kystverkets
geodataplan er basert på prinsippene gitt i
geodatastandarden.
SOSI standarden Samordnet opplegg for Felles strukturert sett av standarder for informasjon
vedrørende direkte eller indirekte stedfeste fenomener
69
stedfestet informasjon eller objekter. SOSI er førende for Kystverkets
produktspesifikasjoner og modeller.
Arkitekturprinsippene Overordnede IKT
arkitekturprinsipper for
offentlig sektor, versjon
2.1. september 2012
(DIFI)
De 7 arkitekturprinsippene er;
Tjenesteorientering
Interoperabilitet
Tilgjengelighet
Sikkerhet
Åpenhet
Fleksibilitet
Skalerbarhet
Prinsippene er førende for innføring og bruk av
informasjonsteknologi i Kystverket og bruk og håndtering av
digitale data.
VEDLEGG E: KYSTVERKETS FELLES GEODATAINFRASTRUKTUR
VEDLEGG F: APPLIKASJONER BASERT PÅ FELLES GEODATAINFRASTRUKTUR
o Kystinfo: Basert på Adaptive. Generisk innsynsklient til Kystverkets felles geodata og utvalgte eksterne
data. Tilgjengelig for alle ansatte i Kystverket samt eksterne/publikum. Ekstra funksjonalitet og
datatilfang ved pålogging. URL: http://kart.kystverket.no
o Kystinfo Beredskap: Basert på Adaptive. Spesialtilpasset versjon av Kystinfo til bruk hos Kystverkets
beredskapssenter. URL: http://beredskap.kystverket.no/
o Havbase: Basert på Adaptive. Kartløsning for statistisk havområdeovervåking av skipstrafikk. Åpen
løsning, men med tilleggsfunksjonalitet for påloggede brukere med definerte rettigheter.
URL: www.havbase.no
o Havnebase: Basert på Adaptive. Tilpasset applikasjon for registrering og endring av havnedata. 1.
versjon utviklet som ledd i et delprosjekt i BarentsWatch. Applikasjonen vil danne basis for forvaltning
av mer Kystverkspesifikke havnedata. 1. realisering forventes å bli kobling mellom egne verktøy for
ISPS forvaltning og ISPS terminal datasett. Kun tilgjengelig for registrerte brukere (pålogging).
URL: http://havnebase.kystverket.no
o Farledsforskrift: Basert på Adaptive. Kartløsning som viser kart til forskrift av 30.november 2009 nr.
1477 om farleder. URL: http://kart.kystverket.no/farledsforskrift
o NFS Innsyn: Basert på Geocortex Essential. Kartløsning med fokus på fagområdet Farled, Fyr og
Merker. Driftes av FFM. URL: http://153.44.6.20/webgis/?Viewer=nfs
o ESRI ArcGIS Desktop: GIS-desktop verktøy for temakartproduksjon, geografiske analyser og generell
dataforvaltning. Tilgjengelig for dedikerte GIS medarbeidere i Kystverket med nødvendig opplæring.
o Kystverkets kartkatalog: Gir oversikt over Kystverkets geodata, karttjenester og klientløsninger.
Enheter i Kystverket med forvalteransvar for geodata registrere selv metadata for aktuelle datasett inn
i løsningen. URL: http://kartkatalog.kystverket.no/
o Kystverkets nedlastingsløsning: Nedlastingsløsning for Kystverkets geodata. Data tilbys i de vanligste
formater samt alle koordinatsystem som kreves av Norge digitalt. Data hentes direkte fra
forvaltningsbasen og er derfor til en hver tid gjeldende versjon. URL: http://nedlasting.kystverket.no/
o Fartsforskrifter: http://kart.kystverket.no/fartsforskrift Kartløsning hvor kommunenen legger inn
områdeavgrensning til sine lokale fartsforskrifter i sjø, elv og innsjø.
72
VEDLEGG G: GEODATAUTVALGET – SAMMENSETNING
Geodatautvalget – medlemmer pr. 25.09.2015
Nr Deltaker Representerer
1 Simen Slotta TPU/Geodatatjenesten
2 Kristine Pedersen-Rise Sørøst - Havne- og farvannsavd.
3 Christian Tallberg Senter for eiendom og Kultur
4 Anne Britt Ottøy Vest - Plan- og kystforvaltningsavd.
5 Sindre Ulstein Lid (leder utvalget)
HK/KFA - Kystforvaltningsavdelingen
6 Jan Erik Dyb Midt-Norge - FFM
7 Odd Helge Hestholm Midt-Norge - Plan og kystforvaltningsavd.
8 Frøydis Rørtveit Stensvik Nordland – Senter for utbygging
9 Rune Oksnes IKT/BSS
10 Michael Trones IKT/BSS (Prosjektkoordinator IKT
11 Silje Berger Beredskapssenteret – Plan og Miljø
12 Rune Bergstrøm HK Beredskap
13 John Morten Klingsheim Senter for Los/VTS
14 Chris-Thomas Jørgensen Troms og Finnmark - Plan- og kystforvaltningsavd.
15 Paul Gustav Nyland HK/KFA – Kystforvaltningsavdelingen
16 Trond Langemyr HK SSA
17 Sveinung Nedregotten Stabsenhet for kommunikasjon
18 Øyvind Rinaldo Senter for havovervåking mv
19 Anniken Nylund Aasjord Nordland – Havne- og farvannsavd.
20 Kjell Knudsen BarentsWatch
21 Jan Otto Næss ITJ-Administrasjonsenheten
73
VEDLEGG H: ENDRINGSLOGG
Versjon Dato Endring Produsent
0.1 24.2.2010 1. utkast ferdigstilt. Benyttet som grunnlag for høring i Geodatautvalget (sendt ut til medlemmene 26.2.2010).
Tor Gunnar Øverli (Asplan Viak AS) og Simen Slotta (Geodatatjenesten)
0.2 10.5.2010 Diverse endringer basert på høringsinnspill fra Geodatautvalget og påfølgende diskusjoner i møte 13.4.2010. Benyttet som grunnlag for behandling på ledermøte 10. mai 2010.
Tor Gunnar Øverli (Asplan Viak AS) og Simen Slotta (Geodatatjenesten)
0.3 20.8.2010 Endringer utført iht. beslutninger i ledermøte 10. mai 2010 (saksnr. 05/00664-44). Alle beslutninger (pkt 1 - 6) er innarbeidet i planen. Tilpasset Geodatautvalget sitt org. kart til ny org. ved HK. Noen tilføyelser i vedlegg B UML applikasjonsskjema (verifisering i forhold til SOSI og andre standarder). Benyttet som grunnlag for endelig godkjennelse hos Kystforvaltningsavdelingen (saksnr. 05/00664-48).
Simen Slotta (Geodatatjenesten)
1.0 1.11.2010 Justert iht. svar/beslutninger fra Kystforvaltningsavdelingen 8.10.2010 (saksnr. 05/00664-50). Denne versjonen er 1. gjeldende versjon av Geodataplanen for perioden 2010 - 2013.
Simen Slotta (Geodatatjenesten)
2.0 27.12.2011 Revidert Geodataplan for 2010-2013 har vært på høring i Geodatautvalget sommeren 2011. Denne versjonen ble i sin helhet godkjent på ledermøte 05/2011 (saksnr. 2011/2145-12). Gjeldende versjon av Geodataplan for perioden 2011 - 2014.
Simen Slotta (Geodatatjenesten)
3.0 28.03.2012 Revidert Geodataplan for 2011 – 2014 har vært på høring i Geodatautvalget mars 2012. Gjeldende Geodataplan for perioden 2012 – 2015
Simen Slotta (Geodatatjenesten)
4.0 07.02.2013 Revidert Geodataplan for 2012 – 2015 har vært på høring i Geodatautvalget desember 2012. Gjeldende Geodataplan for perioden 2013 – 2016.
Simen Slotta (Geodatatjenesten)
5.0 06.12.2013 Gjeldende geodataplan for perioden 2014 – 2017. Utkast sendt ut 23.09.13. Diskutert i Geodatautvalget 15.10.13. Godkjent av KFA. Orientert i avdelingsdirektørmøtet 25.11.13 (2013/80-22).
Simen Slotta (Geodatatjenesten)
6.0 05.11.2014 Gjeldende geodataplan for perioden 2015– 2018. Utkast sendt ut 8.09.14. Diskutert i Geodatautvalget 24.9.14. Godkjent av KFA. Orientert i avdelingsdirektørmøtet 20.10.2014 (2013/2336-42).
Simen Slotta (Geodatatjenesten)
7.0 dd.mm.åååå Gjeldende geodataplan for perioden 2016– 2019. Utkast sendt ut 11.9.2015. Diskutert i Geodatautvalget 24.9.15. Godkjent av KFA. Orientert i avdelingsdirektørmøtet 19.10.15 (2013/2336-64).
Simen Slotta (Geodatatjenesten)