GJØR DIN BEDRIFT MOBIL - Mediaplanetdoc.mediaplanet.com/all_projects/5293.pdfGJØR DIN BEDRIFT MOBIL Samhandling Nytt bygg- nye muligheter Sosiale medier ... for kundene, og at alle

Sentralbord Spar penger på outsourcing

Open sourceInnovasjon gir muligheter

MøteromFremtidens bygg er audiovisuelle

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Nr. 5 / September 2010

En enklere hverdag: LUDOmobil-gründeren Idar Vollvik mener en mobil hverdag gir fl ere muligheter og

fordeler for både bedrifter og enkeltpersoner.

GJØR DIN BEDRIFT MOBIL

SamhandlingNytt bygg- nye muligheter

Sosiale medierBli synlige på nettet

Virkelighetsfl uktHva er galt med å fl ykte?

5TIPS FOR

EFFEKTIVISERT KOMMUNIKASJON

FO

TO

: LU

DO

RÅ

DE

T

En sannsynlig utvikling er at mobilen blir kroppsintegrert, sier Jon Bing, Advokat, Professor Dr. Juris.FOTO: BING CO

GRATIS FROKOSTSEMINAR OM SOSIALE MEDIER 1. OKTOBER. Se side 14

2 · SEPTEMBER ’10 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

UTFORDRINGERBredbånd er vår tids store produktivitetsdriver og kalles av den grunn den moderne tids elektrisitet. I fremtiden vil tjenester bygget på denne kommunikasjonsinfrastruktu-ren erstatte mange av dagens aktiviteter .

T eknologi mulig-gjør økt mobilitet. Kunnskapsarbei-dere i vestlige land kan i økende grad utføre sine arbeids-oppgaver uansett

hvor de fysisk befi nner seg. Men slik mobilitet innebærer ikke nød-vendigvis bevegelse. Det gir også frihet til ikke å bevege seg.

Kommunikasjon erstatter transport

1Det gjelder ikke bare det vir-tuelle kontoret i kjelleren der

man arbeider, avfyrer en politisk kommentar over Twitter, laster ned en bok på Kindle eller betaler regninger over nettbanken. I frem-tiden vil overvåkning og oppføl-ging av en kronisk sykdom eller en konsultasjon med videoadvokaten være mulig i ditt eget hjem – over bredbåndet du har lagt inn i hjem-met.

De moderne pendlerne, som ikke ønsker å sitte alene på sitt hjemmekontor, vil kunne booke seg inn og reise til et ”nærområ-dekontor” med topp digitalt kom-munikasjonsutstyr for å gjennom-føre salgsmøtene. GPS-en på mobi-len din vil automatisk fortelle ditt

hjemmeanlegg at varmen må set-tes på, for du er på vei hjem.

Transporten kommuniserer

2Det som da gjenstår av trans-port, vil også inkludere mer

kommunikasjon. Varer vil kom-munisere via radiobrikker og opp-lyse om holdbarhetsdato slik at lo-gistikksystemet kan beregne den ressursmessig mest optimale ru-ten til destinasjonen i samkjøring med andre varer.

Når du selv skal ut og reise, vil en applikasjon på mobiltelefonen din informere om beste måte å komme deg dit du ønsker ved å sammenligne tilgjengelig informasjon – gitt opp-daterte opplysninger om kollektiv-transport, fl ytrafi kk, bildelingskol-lektiv og veiforhold som kø. Disse da-taene vil ha blitt tilgjengeliggjort av det off entlige og omformet av inno-vative tjenesteutviklere til personi-fi sert kommunikasjon som hjelper deg å velge det mest optimale alter-nativet for deg, gitt dine ressursbe-grensninger som tid og penger.

Gamechanger

3Tradisjonelt har det vært en lineær sammenheng mellom

velferdsøkninger og ressursbruk – særlig innen transport. Fremti-

dens kommunikasjon – disse tje-nestene vi bygger på bredbåndet – gir velferdsøkninger uten tilsva-rende ressursøkning. I mange til-feller vil det faktisk være lavere ressursbruk forbundet med den moderne tjenesten, som når trans-portbehovet reduseres gjennom bruk av videokonferanse til helse- eller utdanningsformål.

Det er imidlertid ikke bare de in-dustrialiserte landene som kan ny-te godt av produktivitetsgevinster med redusert ressursforbruk. En-kel mobiltelefonteknologi kan for eksempel sikre optimal ressursal-lokering for fi skere og kjøpmenn i en landsby i Afrika; når mengde og pris på dagens fangst kan avtales per sms, sikrer denne kommuni-kasjonen faktisk de grunnleggen-de betingelsene for et fungerende marked – at tilbud møter etterspør-sel. Trådløst bredbånd fra en solcel-ledrevet mobilmast kan også være med på å sikre grunnleggende vel-ferdstjenester innenfor helse og utdanning i fattige områder.

Enten det er i-land som legger gamle oppgaver over på ny infra-struktur eller u-land som hopper over det gamle paradigmet: Frem-tidens kommunikasjon er bære-kraft og inkludering i praksis.

”Gjennom sosiale media får offentlige myndigheter et talerør ut og er ikke avhengig av at jour-nalister gjengir me-ningene deres riktig.”

Hans Christian HolteDirektør, Direktoratet for Forvaltning og IKT.

VI ANBEFALER

SIDE 14

Økt tillgjenglighet s. 8Sett bort driften av sentralbordet- spar penger.

Fremtidens internett s. 10Sammensmelting av mobil, Internett og TV.

Benedicte Fasmer WaalerProsjektleder, IKT Norge.

Verdikjeden

1Det er sannsynligvis deler av verdikjeden som kan eff ekti-

viseres ved hjelp av moderne kom-munikasjonsteknologi; særlig transport av varer og mennesker kan reduseres ved hjelp av tiltak som logistikk og fl åtestyring eller teknologi for virtuelle møter.

Brukervennlighet

2Kommunikasjon handler ikke bare om teknologi; det

handler om menneskene som bruker den og om kulturen og forventningene rundt. Bruker-vennlighet er alfa og omega, men for mye bruk velter lasset. Vurder skillet mellom privatprofi l og bu-sinessprofi l, f.eks. på mobiltele-fonen til de ansatte.

KOMMUNIKASJON

FREMTIDENS KOMMUNIKASJON, 5. UTGAVE, SEPTEMBER 2010

Adm.dir.: Elisabet RosenqvistRedaksjonssjef: Emma WirenhedRedigerer: Ermo Naarits

Prosjektleder: Alex BraathenTelefon: 22 59 30 11E-post: [email protected]

Distribueres med: Finansavisen, sept. 2010Trykk: Dagbladet-trykk Korrektur: Slett og rett

Kontakt MediaplanetTelefon: 22 59 30 00Faks: 22 59 30 01E-post: [email protected]

Vi hjelper våre lesere til å lykkes!

Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer, eller møte fremtidige utfordringer med suksess.

Fremtidens kommunikasjon: den moderne elektrisiteten

lunde

SMS: edialog <melding> til [email protected]

www.edialog24.no

Sentinel eDialog24:

Virksomheter med eDialog24 melder om økt salg, bedre kundetilfredshet, intern effektivisering og bedre arbeidsdager. Årsaken ligger i neste generasjons Unified Communications – Unified Customer Communications.

– Vi har tatt det beste av «Unified Communications» og lagt til funksjoner som setter kunden i fokus i alle ledd – for alle ansatte. Erkjennelsen av at virksomheten er til for kundene, og at alle ansatte er der for kunden, står sentralt i vår filosofi, forteller Eljar Ness.

Han er administrerende direktør i norske Sentinel eDialog24 AS og leder i tillegg inkubatoren Sentinel Software AS som var blant de raskest voksende selskapene i Europa i 2006 og 2007 (EMEA FAST 500).

– Gjennom de 10 årene vi har drevet på med dette så har vi jobbet frem et unikt konsept for enhetlig kundedialog. Med et felles skjermbilde får kundebehandler muligheter til å gi optimal betjening av alle elektroniske kundekanaler. Eksempler er webchat, sms og e-post. Det samme skjermbildet gir også automatisk oversikt over hvor tilgjengelige øvrige ansatte er for samarbeid om kundehenvendelser der og da, samt mulighet for delegering med tilbakefall ved fristbrudd, forteller Eljar Ness.

Webchat som spydspiss– Webchat er i øyeblikket spydspissen for våre kunder. Konseptet gir virksomheter muligheten

til å møte kundene direkte på internett – når det gjelder, før konkurrentene. Computerworld stadfestet nylig at 4 av 5 kjøpere avbryter netthandelen. Økt tilgjengelighet i det mediet kunden har valgt med direkte svar gir positiv effekt, sier Herman Andriessen, som er ansvarlig for salg og kompetanseutvikling i Sentinel eDialog24 AS.

Selskapet mener de har funnet suksessoppskriften for å lykkes med webchat. – Vi har vært heldige og fått jobbe med svært dyktige virksomheter i våre leveranser. Som en følge av dette har vi lært mye om hva som virker. Noe av det viktigste er å sette klare mål og følge opp disse tett.

Andre momenter som er viktig er tydelige kunde-løfter, god organisering og riktig kompetanse. I tillegg er det avgjørende med motivasjon hos ansatte og god arbeidsflyt. Med et riktig sett støtteverktøy og god integrasjon mot eksiste-rende forretningssystemer, får man en helhetlig løsning med full oversikt over alle kunde-aktiviteter. God statistikk og styringsverktøy blir også uunnværlig for å få til gode målinger. Og til sist men ikke minst er riktig håndtering av sikkerhet og personvern viktig. – Dette er mange momenter, og vi anbefaler at man alltid gjennomfører et forprosjekt hvor man gjør en objektiv vurdering av mulige gevinster og hva man mener skal til for å lykkes, sier Andriessen.

Webchat og e-post via FacebookSelskapet jobber kontinuerlig med nye løsninger i tett samspill med sine kunder og samarbeids-partnere. Eksempelvis står Kommuneforlaget sentralt i leveransene av eDialog24 til norske kommuner, og har blant annet levert løsningen til Porsgrunn Kommune. Nylig jobbet denne kom-munen frem en tilpasning som gjorde det mulig å plassere eDialog24 webchat og håndtering av e-post direkte på kommunens Facebook-side. En rekke kommuner og virksomheter kommer nå med tilsvarende oppsett som følge av dette.

Sentinel eDialog24 AS samarbeider med aktørerer som SuperOffice, eJournal, EDB Business Partner, Kommuneforlaget, Finn.no og Viking Redningstjeneste sitt kundesenter. Selskapets løsninger brukes av mer enn 300 virksomheter. Noen eksempler er Skandiabanken, Telenor, Vitus apotek, Handelsbanken, Norge.no, Bertel O.Steen, Fjordkraft og Kreftforeningen.no og en rekke kommuner.

– Gjennom innovative kunder og samarbeidspartnere får vi mulighet til å jobbe helt i front av utviklingen sier Eljar Ness. Herman Adriessen legger til at det er også ekstra givende når prosjektene bidrar til å øke kundeorienteringen i virksomhetene og deres verdikjeder.

ROI på 1000% og mer fornøyde kunder


Åpen innovasjon gir nye mulighe-ter til å utvikle off entlige og priva-te virksomheter. Med 430 kommu-ner og over 500 etater som utvikler teknologi, gir deling og gjenbruk av gode prosjekter nye mulighe-ter for innovasjon og utvikling, si-er Christer Gundersen, fungerende direktør for Friprogsenteret.

Kollektiv kunnskapWikipedia er bare ett av mange ek-sempler på prosjekter som baserer seg på kollektiv kunnskap og en åpen innovasjonsmodell. Wikipe-dia har over 10 millioner bidrags-ytere over hele verden, som to-talt har skrevet fl ere titals millio-ner artikler på mange forskjellige språk. Flere store internasjonale bedrifter, som f.eks. IBM, Apple og Google, har basert store deler av sin teknologi på denne typen åpen innovasjon.

Programvareutviklingen peker i retning av åpne løsninger, delte ut-viklingsmiljø og sunn konkurran-se. Fri programvare har en sentral

plass i IKT-utviklingen i nærings-livet, og er allerede en konkurran-sedyktig utviklingsretning. Kva-litative og kvantitative analyser peker i retning av økt bruk og fl ere løsninger. Fri programvare har fått en betydelig plass i norsk og global IT-næring, og leveransene kom-mer fra norske konsulent- og pro-gramvarehus så vel som fra globale mastodonter.

Fri programvare er blitt ”big bu-siness”, og uten åpne utviklings-miljøer ville vi aldri vært vitne til globale suksesser som Facebook eller Android som mobilplattform. Utviklingsmodellen er åpen, men det er klart at det også ligger store kommersielle interesser bak, un-derstreker han.

Hvordan forvalter vi denne kunnskapenFor oss som innbyggere, som bru-kere av tjenester fra NAV, kommu-nene eller andre off entlige virk-somheter, kan det fremstå som helt tilfeldig om den kommunen

vi bor i gir oss mulighet til digita-le tjenester og digital kommunika-sjon med kommunen. Er det greit at vi ikke kan forvente å få de sam-me digitale tjenestene uavhengig av hvor vi bor? spør Gundersen.

Videre understreker han at det er stor forskjell mellom mulighe-ten for innsyn i de ulike kommu-nene. – Ser man på tjenester som berører innsyn og mulighet til å påvirke de politiske prosessene, er det store forskjeller mellom kom-muner som involverer innbygger-ne og lar dem påvirke gjennom innsyn, digitale tjenester eller so-siale medier, sier han.

Ingen føringerGundersen mener at fri program-vare vil være viktig for IKT-ut-viklingen i off entlig sektor i åre-ne som kommer, men han ønsker ikke å pålegge off entlige virksom-heter å bruke fri programvare. – Det vil være unødvendig og sam-tidig helt umulig å gjennomføre. Skulle man legge føringer på valg av programvare i enkeltprosjekter, vil dette også kunne føre til at den enkelte off entlige virksomhet ikke kan velge den beste løsningen, av-slutter han.

Christer Gundersen Fungerende di-rektør Friprogsen-teret.

ÅPEN INNOVASJON GIR NORGE NYE MULIGHETER

SILJE RØNNE

[email protected]

Spørsmål: ■ Kan det offent-lige lære noe av globale virk-somheter?

Svar: ■ Med mange hundre tusen ansatte i offentlige sektor, er det et faktum at vi besitter en betydelig kollektiv kunnskap.

NYHETER

ÅPEN INNOVASJON

EDIAPLANET

ÅPÅÅPÅPÅPÅPÅPENENENENENEN

1TIPS

ShoreTel - Den ukompliserte UC-produsentenHvorfor skal kompleksitet være standarden når det gjelder UC og IP-telefoni?

ShoreTels filosofi er enkelhet. Bygd spesifikt for IP fra bunnen har systemet aldri vært komplekst. En løsning fra ShoreTel skal være enkel å installere, problemfri å administrere og rett frem å bruke - for alle.

Mangelen på kompleksitet gjør seg også gjeldende på bunnlinjen: ShoreTel har markedets laveste TCO. Lavere enn Avaya. Lavere enn Cisco. Garantert. Ikke rart at bedrifter har rangert ShoreTel som beste VoIP produsent syv år på rad.*

Les mer om ShoreTels TCO-garanti på www.shoretel.com/simplify

* Nemertes Research PilotHouse Awards.

For mer info:[email protected] - 22 51 02 10

SEPTEMBER ’10 · 5DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

FRI PROGRAMVARE– Uten åpne utviklingsmiljøer ville vi aldri vært vitne til globale suk-sesser som Facebook eller Android som mobilplattform, sier Christer Gundersen, fungerende direktør for Friprogsenteret. FOTO: SHUTTERSTOCK

Dette gjelder også områder som sikkerhet, integrasjon og gevin-strealisering gjennom bruk av IKT, sier Martin Bekkelund, ut-viklingsleder næringsliv for Fri-progsenteret.

De aller fl este off entlige virk-somheter bruker både lukket og fri programvare i sin IKT-arkitektur. – Vi opplever at off entlige virksom-heter skriker etter en mer helhet-lig IKT-satsing fra sentrale myn-digheter. En helt vanlig kommune har i dag mellom 1–3 ansatte på IKT-avdelingen med ansvar for alt fra drift til strategi. Disse virksom-hetene er helt avhengig av et felles IKT-løft for å tette gapet opp til de store og ressurssterke kommune-ne, fortsetter han.

Konkret deling av løsninger som allerede er utvikletGapet mellom A- og B-kommuner kan i stor grad lukkes ved at man sørger for at de gode ikke bare de-ler erfaring, men også teknologi og programvare. – Oslo, Trondheim, Bergen og Kongsberg er bare noen av kommunene som har investert i løsninger som kan deles. Deling av programvare og digitale ressur-ser vil gi enorme gevinster i årene som kommer, forteller han.

Dette betyr i praksis at når en kommune eller etat har utviklet

programvare med off entlige mid-ler, så gjenbruker andre off entlige virksomheter denne programva-ren. For programvare som allere-de er utviklet og satt i produksjon, handler det om å dele på kostnade-ne ved forvaltning, drift og videre utvikling. Dette handler egentlig ikke om fri programvare, men om deling av teknologi som er utviklet med off entlige midler.

Kommuner over hele landet gir nå klare signaler om at det er vik-tig med konkrete tiltak, ikke nok en rapport med strategiske vurde-ringer. For å sikre like muligheter for utvikling av digitale tjenester i kommunal sektor, bør store, of-fentlige IKT-prosjekter vurderes nøye som potensielle felles løsnin-ger. – Store kommuner og etater som NAV og NSB skal investere for fl ere milliarder de neste årene. Det er veldig sannsynlig at det fi nnes komponenter i disse løsningene som kan deles og gi betydelige ge-vinster, understreker Bekkelund.

Friprogsenteret mener at det er nødvendig med et omfattende program for kompetanseheving av rådmenn og andre kommuna-le ledere innenfor eForvaltning og IKT. Kommunenes interesseorga-nisasjon KS har de siste årene gjen-nomført denne typen kompetan-seheving blant rådmenn i noen re-gioner. Jeg mener at dette må tilbys alle kommunale ledere, med klare mål om hva de må kunne for å bru-ke IKT som et strategisk verktøy.

Er kommunen din på A- eller B-laget?

SILJE RØNNE

[email protected]

Elektroniske tjenester og bruk av sosiale medier er bare noen av områdene hvor gapet mellom A- og B-laget i kommunesektoren er stort.

NYHETSGLIMT

Foto: Shutterstock.

Kommunene bør komme seg på Facebook

Det faktum at bare 56 av 430 ■kommuner kommuniserer med sine innbyggere via Facebook, er et godt bevis på at kommunene i liten grad klarer å tilpasse seg nye kanaler.

Når man tar med i betraktnin- ■gen at over 2,4 millioner nord-menn i dag bruker Facebook, betyr dette at kommunene ikke møter innbyggerne der de er, sier Christer Gundersen, fungerende direktør for Friprogsenteret.

Klar til brukVidere understreker han at ■

tjenester som f.eks. Facebook ikke krever noen form for inves-tering i teknologi fra kommu-nens side, og man er i den me-get gunstige situasjonen at mål-gruppen allerede bruker denne kanalen. Kommunene kan f.eks. bruke Facebook til å gi informa-sjon om hendelser gjennom året eller orientering om hva som foregår på skoler og barnehager.

Flere kommuner er usikre på ■hvordan de skal angripe Face-book og komme i gang med det-te. Derfor har direktoratet for forvaltning og IKT (Difi ) laget en veileder med anbefalinger om ”hvordan bruke sosiale medier i off entlig sektor”.

Meetcon webbasert videokonferanse: Videokonferanse på din egen PC fra alle steder det finnes bredbånd. Ha videomøte fra din egen kontorpult, hjemme, på reise eller hytta.

Ingen installasjon eller dyr hardware kreves. Alle kan se og høre hverandre og jobbe sammen på de samme dokumentene under møtet.

Meetcon fjerner behovet for reiser og lar dere jobbe effektivt sammen.

Hvorfor reiser du så mye?Er du lei av:

mange timer bak rattet• trøttende togreiser• lange innsjekkingskøer•

Fordi du må rekke et møte?

Det �nnes bedre måter å møtes på

www.meetcon.no


Da Storebrand skulle fl ytte til Lysaker, var moderne teknologi ett av fi re hovedmål for bygget. De valgte et åpent bygg, med 100 pro-sent åpne teamarbeidsplasser. – Vi samarbeider mye med vårt dat-terselskap SPP i Sverige, og det innebærer mye direkte kommu-nikasjon. De nye AV-løsningene gjør at vi slipper mye reising, si-er prosjektleder Ole Ruud i Store-brand.

Nytt utstyrRuud understreker at åpne land-

skap gjør dem mer avhengig av det nyeste på teknologifronten. – Vi må ha det som alle har hjemme, nem-lig video på PC-en, headsett og en-hetlige kommunikasjonsløsnin-ger, sier han.

De har jobbet hardt for å få det-te integrert i den daglige driften. Målet er at de ansatte skal tenke på dette som en naturlig del av ar-beidshverdagen.

De har brukt mye tid på å tilret-telegge de nye møterommene. Al-le møter med eksterne gjester el-ler andre avdelinger blir lagt til et møteromsenter like ved resepsjo-nen – i motsetning til slik det har vært tidligere, der de har hatt gjes-ter og andre løpende rundt i hele bygget. Dette blir mindre forstyr-rende for de 1500 ansatte på Lys-aker Park. – Nå er man mer skjer-met, sier Ruud.

Enkelt brukergrensesnittAnsvarlig for IT Infrastruktur, Ru-ne Jørgensen, forteller at de har fått et mer enhetlig konsept rundt møterommene. – Vi har instal-lert et betjeningspanel på utsiden av hvert møterom. På den måten

er det mulig å booke rommet når man går forbi. Dette gjøres auto-matisk ved å trykke på den lille skjermen utenfor rommet. Du an-gir hvem som skal holde møtet og hvem som skal delta, sier han.

Jørgensen er glad for at betjenin-

gen og standarden er hevet betrak-telig. Tidligere lå det mange kabler, fj ernkontroller og liknende i alle møterommene, og mye av utstyret fungerte ikke. Møterommene vari-erer nå i størrelse og er tilrettelagt for ulike formål. I dag er det mulig å sitte bakerst i møterommet og le-se en tekst i størrelse 10 for en med helt normalt syn.

På besøk i StorebrandVidere har de installert trådløst nettverk på hovedkontoret som et supplement til trådbasert. De har et eget nettverk for de ansatte og et gjestenett som besøkende kan be-nytte seg av.

Når du kommer på besøk til oss, har vi tre skjermer i resepsjonen der gjester kan registrere seg. Du taster inn ditt navn og hvem du skal besøke, og så kommer det au-tomatisk en lapp ut og den ansatte blir varslet via mobil eller e-post at gjesten har ankommet, sier Ruud.

Skjulte kabler Gro Elin Hansen, informasjonssjef i Storebrand, forteller at hele bygget nå har skjulte kabler. Det er de ansat-te godt fornøyd med; det ser bedre ut og det har gjort hverdagen enklere.

Alle på huset bruker bærbare PC-er, og når vi tidligere skulle ha et møte, måtte vi huske å ta med oss en strømkabel. Det trenger vi ikke lenger, sier hun. Nå er det fastmon-terte kabler som passer til alle bær-bare PC-er på møterommet. Kable-ne ligger i en boks, og du trekker den bare rett opp.

FAKTA OM STOREBRAND

Forsikringskonsern

1Storebrand er et nordisk fi -nans- og forsikringskonsern.

Konsernet består av forretnings-områdene livsforsikring, skadefor-sikring, kapitalforvaltning og bank. De tilbyr produkter til pri-vatpersoner, bedrifter, kommuner og off entlige virksomheter.

Nytt hovedkontor

2Selskapets nye hovedkontor ligger på Lysaker utenfor Os-

lo. Ved utgangen av 2009 var det om lag 2180 årsverk i konsernet. Deres ambisjon er å være Nordens leden-de fi nanskonsern når det gjelder samfunnsansvar og samfunnsan-svarlige investeringer.

Historien

3Storebrands historie strekker seg tilbake til 1767. Konsernet

har tilbudt tjenestepensjon siden 1917 – 50 år før folketrygden ble eta-blert. I 1996 ble Storebrand Bank etablert, og i 2006 ble skadeforsik-ring relansert som en del av kon-sernets helhetlige tjenestetilbud til kunder i personmarkedet.

Pensjon

4Det svenske tjenestepensjons-selskapet SPP ble en del av Sto-

rebrand-konsernet i desember 2007.

Samfunnet

5Samfunnsansvar er en integrert del av konsernets virksomhet.

Fremtidens bygg er audiovisuelle

NYHETER

SILJE RØNNE

[email protected]

Spørsmål: ■ Hvilken effekt har Storebrand fått av sin au-diovisuelle satsing?

Svar: ■ En enklere hverdag med mindre reising og redu-serte kostnader.

AUDIOVISUELLE MØTEROM

EDIAPLANET

AUDIDIIOVOVOVVOVOVISISISISISISUUEUEUEUEUELLLLLE

2TIPS

KostnadskuttVed bruk av UC har fl ere virksomheter spart penger,

samtidig som disse løsningene har bidratt til å øke produktivi-teten og gjort det lettere å kom-binere jobb med familieliv og fri-tid.

InformasjonLær deg noe om samordnet kommunikasjon og gjør

deg noen tanker rundt hva kon-septet kan gjøre for din virksom-het før du benytter deg av tjenes-ten.

Raskt nettDu må ha et bra data-nettverk som støtter syste-

met og sikrer kvaliteten på kom-munikasjonen – et system med høy hastighet.

BrukervennligDet er viktig at systemet legges opp slik at det er en-

kelt å bruke for alle ansatte og at det ikke krever mye IT-support.

Alt i ettKjøp alt av utstyr på ett sted og benytt deg av en UC-le-

verandør. Velg et system som er et Open Source-program. Det kan integreres med andre bran-sjeledende programmer og har et bredt utvalg av sluttpunkter, slik at ansatte kan samarbeide i sanntid ved hjelp av de verktøy-ene og programmene de fore-trekker.

Vurder dine behovSe på hva din virksomhet trenger av kommunika-

sjonsløsninger for å jobbe eff ek-tivt. Noen ganger kan behovene variere fra en avdeling til en an-nen, så tilpass deretter.

UNIFIED COMMUNICATIONS

MØTEROM: Vi har installert et betjeningspanel på utsiden av hvert møterom. På den måten er det mulig å booke rommet når man går forbi. sier Rune Jørgensen, ansvarlig for IT Infrastruktur på Storebrand. FOTO: GOOGLE

Får de lønnsomme kundene nok tid? Mange vet ikke.

Hvem er de mest lønnsomme

kundene og hva bruker vi tiden

på? Med en forretningsløsning

som er like enkel å lære som

den er so�stikert, kan du samle

opplysninger om dine kunder,

og du vet hvem som bringer

fortjeneste til bunnlinjen.

Enterprisee bby y HaHansnsaWorldds store e ststyryrkke ligger i at alle opplysninger lagres ett steted.d. D Deermed err samtligigee dedeller i systemet automatisk sam-kjørt, og dudu kaan �nne opopplysniningngerer o om alle bedriftens sider. Alt påpå eet t ststeded, hverkken stykykkvkviss eller delt.

Ikkeke l la a didin n beste e kunde e vventntee på svar. Du kan svare på kundens spspørørsmsmålål sammttidig soom m dudu ssvarer et telefonanrop. Må du kryss-rerefeferererere medd en koollllega kakann bruke chat-funksjon og få svar med en gagangng – kunndden veventn er ppåå llinjen. Hvis en kredittgrense er nådd eller enen l leveriningstid ppasss erertt kakan du informere kunden med det samme.

Enterprprise vvaarsler ddererssom noe har skjedd, eller burde ha skjedd. Du stårår fritt til åå aktiverere e varslinger av interesse.

BBruk tididen på åå pposisjonere deg riktig for fremtiden. Hverrtt sandkokornn teller.

Avvonone e ITT AS er en autorisert HansaWorldd B Bususininess PaP rtner.r. VVi ihjjele peperr beedrd ifter med å effektivisere og moddererninisesere sinne e admiin-nisstrtratativve e rutiner ved å bruke moderne og effekektitiveve pprogramamvare-løsnsnininger sosom m er enkle å lære. Våre ansatte haar r mmer r ene n 3030 årserrfafariringng mmedd lleveranse av administrative løsningerr o og g haar r bidratatt til suksesssfsfylyltte resultater i �ere hundre norske bedrifteer. Prododuktenene dekker aalllle e ommråder innen kundebehandling, salgsoppfpfølølgig ngng ( (ogsåå kaltlt CRMRM),), r regnskap, reskontro, tilbud, ordre, faktureringng, lologiiststikk, servvicice,e, t tekekststil, butikk, time/prosjekt, webshop m.m.

VåVåree l løsøsnininnger fungerer på alle maskinplattformer, både Macicintntoosh, Winddowows og Linux. De støtter også mobiltelefoner/PDA som NNokkiai og iPhhonne.e Vi tilbyr også serverdrifting for �ere av våre kunder.

ViV er r ininteresserte i å se nærmere på deres behov og krav, ogg foreresls årår gjerne en god løsning for dere.

Hva går tiden til? De lønnsomme kundene?

Avone IT AS,Hausmannsgate 19, 0182 OSLO

telefon 98 23 34 00www.avoneit.com


Spar penger på økt tilgjenglighet

I årevis har svenske og danske be-drifter satt bort driften av sitt sen-tralbord til selskaper som har spe-sialisert seg på nettopp dette slik at de heller kan bruke tid og penger på sitt kjerneområde. Nå har og-så nordmenn fått øynene opp for denne muligheten.

Kunden krever merDaglig leder av outsourcingselska-pet Bell Communication AS, Gøran Karlsson, som har jobbet i bransjen i over 20 år, anbefaler fl ere å benyt-te seg av denne muligheten. Ifølge ham vil bedriftens lønnskostnader reduseres, salget vil øke og kunde-servicen bedres. – En mer eff ektiv kommunikasjonsfl yt inn i selska-pet gir deg og dine ansatte en en-klere arbeidsdag og ikke minst en bedre utnyttelse av arbeidstiden, understreker han.

Det norske markedet har lenge vært preget av usikkerhet, og ned-skjæringer har vært en realitet for mange. Likevel krever dagens kun-der mer, og konkurransen blir sta-dig tøff ere.

Folk fl est er lei av å komme til en telefonsvarer med uendelig taste-trykk; de ønsker å komme rett til et menneske. Du kan rett og slett

miste kunder ved å ha dårlig tele-fonbetjening. Bedre tilgjengelig-het er et vesentlig konkurransefor-trinn i et ellers homogent marked, sier Karlsson.

Et lønnsomt alternativVed å ha et profesjonelt selskap som betjener sentralbordet ditt, er du ga-rantert at noen alltid vil besvare tele-fonen. Uansett om det er lunsj, stor på-gang av telefoner, ferie eller sykdom.

Det er så enkelt å miste en kun-de; det skal ikke mer til enn at tele-fonen ikke besvares. Mange kunder vil da automatisk prøve en annen, og det blir for dumt å miste kunder på denne måten, mener han.

Karlsson forteller at en sentral-bordoperatør koster bedriften raskt 400 000 kroner i året med ad-ministrasjon, avgifter og sosiale kostnader. I et outsourcingselskap betaler man vesentlig mindre. Pri-sen vil selvsagt variere etter svar-tider, antall anrop og hvilke tjenes-ter kunden ønsker. – Det blir uan-sett alltid billigere enn å ha egne ansatte, samtidig som du slipper å bruke penger på eget, dyrt utstyr, påpeker han.

All funksjonalitet ligger hos sentralbordservicebedriften, og det eneste hver ansatt trenger er i praksis en linje eller mobil, så tar selskapet seg av resten.

Karlsson ser fl ere fordeler ved å sette bort driften. Blant annet får kunden faste operatører, som blir spesialister på deres bedrift. All trafi kk koordineres hos operatø-ren, som ut fra kundens instruk-sjoner enkelt kan sette over til rik-tig person. – Dersom personen ikke er tilgjengelig, tas det imot en be-skjed som vil nå rett person gjen-nom sms eller e-post. Gjelder det en form for bestilling, vil operatø-ren kunne gå inn i bedriftens ka-lender eller kundesystem og booke tid eller ta imot bestilling fra kun-den, avslutter han.

”Bedre tilgjenge-lighet er et vesent-lig konkurranse-fortrinn i et ellers homogent marked”

Gøran KarlssonDaglig Leder, Bell Communication AS

TELEFONBETJENINGFolk flest er lei av å komme til en telefonsvarer med uendelig tastetrykk; de ønsker å komme rett til et menneske. Du kan rett og slett miste kunder ved å ha dårlig telefonbetjening, si-er Gøran Karlsson,Daglig Leder, Bell Communica-tion AS.FOTO: SHUTTERSTOCK

NYHETER

SILJE RØNNE

[email protected]

Spørsmål: ■ Lyst til å kutte ned på kostnadene, samtidig som du yter god kundeser-vice?

Svar: ■ Outsource ditt sen-tralbord – og la profesjonelle ta seg av jobben.

SUKSESSHISTORIEN

KUNDESERVICE

EDIAPLANET

KUNDESESERERVICE

3TIPS 3

FORDELER VED Å OUTSOURCE SENTRALBORDET:

Svarer alltid

1Bedre svartider ved fl ere an-rop. Dette spres over flere

medarbeidere i sanntid slik at kun-dene dine slipper å komme til opp-tatte linjer. I praksis får du mange ansatte i stedet for en egen ansatt – og i tillegg til vesentlig lavere pris.

Fast pris

2Ingen høye, faste timelønns-kostnader uansett antall an-

rop. Du blir hovedsakelig kun be-lastet per inngående anrop. Kost-nadene følger aktiviteten på tele-fonen.

Dropp vikaren

3Registrer deg hos en tilbyder av sentralbordtjenester. Der-

som sykdom skulle oppstå, kan du bare ved hjelp av et enkelt taste-trykk få overført dine samtaler til sentralbordadministrasjonen.

Bekymringsfritt

4Ingen kontorplassering, syk-dom eller lunsjavvikling å be-

kymre seg over.

Oversikt

5Full statistikk over antall an-rop, varighet og tidspunkter.

Enkelt å si opp avtalen

6Du trenger en mobil/linje per ansatt. Resten tar leverandø-

ren seg av. Dersom du ikke er for-nøyd med avtalen, kan du koble deg bort på sekundet.

NYHETSGLIMT

Foto: Shutterstock

Iveco Norge I 2003 måtte Iveco Norge fore- ■

ta noen innskrenkninger, og fl e-re stillinger gikk bort. Blant an-net ble resepsjonsdamen byt-tet ut med en elektronisk tele-fonsvarer, der du hadde valget mellom å trykke 1, 2, 3 eller 4 før du kom til telefonsvareren.

Driftssjef i Iveco Norge, Knut Sageng, forteller at når folk en-delig kom til telefonsvareren, var de så sinte at det var umulig å skjønne noe av det de sa. – Si-den den gang har vi outsourcet sentralbordet vårt, noe vi er vel-dig fornøyd med, sier han.

Sageng forteller at de fl este ønsker å ha et menneske å snak-ke med, og ikke en telefonsvarer. For bedriften er det perfekt at de nå har redusert personalkostna-dene samtidig som de har et sys-tem som fungerer godt. – Vi mot-tar de beskjeder vi trenger enten på e-post eller sms, og vi slipper å tenke på å leie inn folk til sen-tralbordet ved sykdom og ferier.

Kverneland bil Kverneland bil klarte ikke å ■

besvare alle de telefonene de fi kk, og var redd for at de ville miste kunder. Outsourcing ble redningen.

De ansatte hadde prøvd fl ere ulike måter å betjene telefonen sin på, fra å ha ansvaret for dette selv til en telefonsvarer med uli-ke tastevalg. Men nå har de en-delig funnet løsningen som pas-set for dem.

Vi har en ekstern leverandør som tar seg av sentralbordet vårt, for vi har ikke kapasitet til å ta imot så mange telefoner om gangen. Det var tidligere uhel-dig for både oss og kunden når det var stor pågang på linjene og vi ikke kunne ta imot timebe-stillinger, sier service- og mar-kedssjef for Kverneland bil, Truls Langhelle.

I dag kommer kundene deres rett til et menneske, og dersom de er opptatt på verkstedet får de beskjed per mobil eller sms om å ringe kunden tilbake. – Vår leve-randør har god oversikt over de ulike avdelingene og hvor kun-dene skal settes over.

Invester i frie hender

Gjør ditt Unified Communication system

komplett ved å tilby dine ansatte en sun-

nere og mer effektiv hverdag.

I dag lider over 100 000 nordmenn av

helseplager som muskel- og skjeletts-

merter. Det fører blant annet til høyt syke-

fravær og begrenset arbeidskapasitet. Ta

et ergonomisk steg i riktig retning, og la

dine ansatte bevege seg fritt i det åpne

landskapet, samtidig som de enkelt kan

skifte mellom å besvare samtaler både fra

bordtelefon, softphone og mobil.

www.autra.no

Dette er noen av fordelen du får

ved å velge Jabra headset:

God oppfølging fra leverandøren

Høy brukervennlighet

Avansert lydteknologi

Touch-skjerm base med SmartSetup guide

Opp til 120 meter trådløs rekkevidde

Minimalt strømforbruk

Opp til ti timers taletid

Redusert skuldre og nakke problemer blant ansatte

Arbeidsro

Det er flere fordeler med åpne landskap, men

et kjent fenomen er at ansatte sliter med å

konsentrere seg. Ved bruk av Jabra trådløse

headset reduseres støy på arbeidsplassen.

Man hører bedre og dermed snakker lavere.

Et redusert lydnivå kan motvirke plager som

blant annet hodepine. Det vil være lønn-

somt for virksomheten å innføre headset

som standardutstyr på kontoret. Invester i

dine ansatte og du vil raskt få tilbakebetalt

investeringen.Kontakt din IT/ Teleforhandler i dag for

et godt headset tilbud!

HAR DU OSS, TRENGER DU INGEN - VELKOMMEN TIL NORGES STØRSTE SENTRALBORD

www.telefonsekretæren.com

Finn ut mer om fremtidens kommunikasjonsløsninger hos oss –

Vi har verktøyene du trenger

Lenovo Norwaywww.Lenovo.com/no

Skill ASTlf: 48 30 40 10

www.skill.no

www.samhandle.no

Microsoft www.microsoft.no/UC

TC Connect:TC Connect AS

Tlf: 815 00 112

www.tconnect.noa

COMPUTERLINKS AS Tlf: +47 66 77 70 77

http://www.computerlinks.no/

COMPUTERLINKS AS Tlf: 943 19 669

[email protected]


PROFIL

Ivar Harry Vollvik

Alder: ■ 42 årGift: ■ AnitaBarn: ■ 4Gründer av: ■

Chess og LUDO mobil, LUDOrå-det, LUDO sto-re og megasto-re, LUDO kids, LUDO digital, LUDO station, LUDOheadhun-ting, LUDO wifi – samt etablering av alle disse sel-skapene i Sve-rige, Spania og Thailand.

Udannelse: ■Fra Kjøpmanns-instituttet (nå en del av BI)

Spørsmål: Hva tror Idar Vollvik vil prege fremtidens kommunikasjon?Svar: – Internett, mobil og TV vil smelte sammen i en såkalt konvergens.

LUDOmobil-gründeren Idar Vollvik mener en mobil hverdag gir fl ere mu-ligheter og fordeler for både bedrifter og enkelt personer. – Det at man kan jobbe hvor som helst og når som helst, er en positiv utvikling. Det gir en fl ek-sibilitet til de ansatte ved at de ikke trenger å sitte på kontoret fra 08.00 til 16.00, men i prinsippet kan de jobbe på det stedet de måtte befi nne seg til en-hver tid. Som på toget hjem fra jobb, på hytta eller hjemmefra, sier han.

Videre understreker han at de fl es-te ansatte er online for bedriften hele døgnet, selv om de er hjemme eller på ferie. – Det er selvfølgelig ikke bare po-sitivt for de ansatte, men det fører til at bedrifter ofte er ”åpne” og tilgjengelige mer enn i normal arbeidstid, sier han.

Et hav av muligheterVollvik har tro på at mobiltelefonen vil få en enda viktigere rolle i årene som kommer. – Mobilen vil være fj ernkon-trollen og lommeboka i livet vårt. Mu-ligheten til lokasjonsbaserte tjenester i tråd med kontekst og preferanser vil

være viktig i fremtiden, både for pri-vatpersoner og bedrifter, sier han.

Se bare på hvor raskt antall applika-sjoner er blitt utviklet de siste to årene, både på iPhone- og nå Androide-platt-formen. Her ligger det mange mulighe-ter. Basisfunksjonen vil være tale, men mobilen vil bli mer personlig i form av foretrukne applikasjoner, fortsetter Vollvik.

Skeptisk til strålingSelv om LUDOmobil-gründeren har tro på mobiltelefonen som en av fremti-dens viktigste hjelpemiddel, er han li-kevel skeptisk til stråling. Han er ikke bare varsom med mobilbruk overfor seg selv og egen helse, men han har og-så klare regler hjemme. Det er 13-års-grense for bruk av mobiltelefon i hans familie. Det betyr da at de to minste på 7 og 11 år ikke har mobil, med mindre de skal på en fotballcup eller et annet arrangement.

Vollvik snakker aldri med mobilte-lefonen inntil øret. Grunnen er at han blir varm i hodet og føler det ubehage-lig. Hvorvidt det er farlig eller ei, er han usikker på, men så lenge det ikke er si-kre bevis på at stråling er uskadelig vel-

ger han å ta sine forholdsregler. Som oftest ser du Vollvik med headset eller snakkesnor. Hvis han ikke har noen av delene, bruker han høyttaleren.

Han tror ikke at de som begynte å bruke mobiltelefonene i tjueårene en gang vil dø av det, men han er usikker på hvilke skader barn som begynner å snakke i mobiltelefonen i for ung alder kan få. Derfor anbefaler LUDOmobil en aldersgrense på 12 år og bruk av hode-sett eller handsfri.

Fremtidens sammensmeltingVollvik ser på fremtidens Internett som en sammensmelting av mobil, In-ternett og TV. – Jeg har selv investert tid og penger i å ligge i forkant av denne konvergensen, og bruker spesielt stu-denter som lever i spissen av den tek-nologiske utviklingen slik at jeg daglig har tilgang til alle trender i markedet, avslører han.

Han råder bedrifter som ønsker å ut-nytte Internett for alt det er verdt til å tenke 360 grader – det være seg interne prosesser, kontakter med leverandører og kunder og ikke minst operasjonelle funksjoner.

Vollvik er en twitrerHan ser fl ere fordeler ved å benytte so-siale medier i sin markedsføring. Blant annet lanserte han sitt nye mobilsel-skap Ludo på Twitter. – Det er gratis, hvis du ser bort fra den tiden det tar å bruke verktøyene. Derved har du store muligheter til å kutte i markedskost-nadene. De fl este journalister twitrer, så derfor når du raskt ut til media, un-derstreker han.

Hvis du vil bli like populær på Twit-ter som Idar Vollvik, må du være aktiv. – Legg ut url og linker på spennende og morsomme ting. Folk elsker begge deler.

Likevel er den største fordelen for ham at det er mulig å bruke sosiale me-dier som en analyse og en test til salg-skanaler. – Sosiale medier minsker ter-skelen for at folk fra ”grasrota” kan starte for seg selv og lykkes, understre-ker han.

Jeg liker å være i personlig kontakt med våre kunder, og bruker mye tid hver dag på henvendelser via både sosi-ale medier og e-post, avslutter Vollvik.

Mobilen vil være fjernkontrollen og lommeboka i livet vårt

SILJE RØNNE

[email protected]

LEDER TIL LEDER

OSLO

INSPIRASJON

Effektiv vareflyt - Økt lønnsomhet

SEPTEMBER ’10 · 13DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

STUDENTER:Jeg bruker spesielt stu-denter som lever i spissen av den teknologiske ut-viklingen slik at jeg daglig har tilgang til alle trender i markedet, sier LUDOmo-bil-gründeren Idar Vollvik.FOTO: LUDORÅDET

Sosiale medier

1Sosiale medier er medier (kanaler eller plattfor-mer) som ved hjelp av In-

ternett eller webbasert teknologi åpner for interaksjon mellom to eller fl ere mennesker (brukere). Den tradisjonelle ”innholdskon-sumenten” står fritt til å bli en så-kalt ”innholdsprodusent” etter-som sosiale medier i stor grad gjør det mulig og oppfordrer til at brukeren selv kan generere, pu-blisere og dele innhold.

Facebook

2Facebook er et nettsam-funn, opprinnelig laget for universitetsstuden-

ter og -ansatte i USA. Siden har det spredt seg til andre bruks-områder, inkludert venner, sko-ler og geografi ske områder. Det er et sosialt nettverk, der bruke-ren kommuniserer ved at en pro-fi l blir opprettet. Der kan han/hun skrive om seg selv, legge ut bilder samt snakke med andre. Tjenesten er reklamefi nansiert og gratis for brukeren.

Twitter

3Twitter er et amerikansk, gratis nettsamfunn og en mikrobloggingstjeneste

som lar brukerne sende og lese andre brukeres oppdateringer (på engelsk kalt tweets), som er tekst-baserte meldinger bestående av inntil 140 tegn. Oppdateringene vises på brukerens profi lside og mottas av andre brukere som har valgt å abonnere på nettopp den-ne brukerens meldinger. Brukere kan lese og motta oppdateringe-ne på nettsiden til Twitter via SMS, RSS, e-post eller ved hjelp av egne programmer.

Kilde: Wikipedia

FAKTA

3


NYHETER

ANBEFALNINGHans Christian Holte, di-rektør i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), anbefaler offentlige virk-somheter å ta i bruk sosia-le medierFOTO: MORTEN BRAKESTAD/

LYSBORDET.NO

Sosiale medier som Facebook, Twitter og blogger er blitt veldig populære de siste årene. E-post brukes fortsatt mye i jobb og orga-niserte sammenhenger, men den uformelle dialogen og meningsut-vekslingen foregår i stadig større grad gjennom sosiale medier.

Nå ut til folket!Mange off entlige myndigheter øn-sker å være til stede i disse kanale-ne og gjennom disse bli synlige, til-by sine tjenester og komme i dialog med innbyggerne. Gjennom sosia-le media får de også et talerør ut og er ikke avhengig av at journalister gjengir meningene deres riktig.

Hans Christian Holte, direk-tør i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi ), anbefaler off entli-ge virksomheter å ta i bruk sosia-le medier, men han understreker at den nye teknologien stiller krav til at organisasjonen tilpasser sine

holdninger. Derfor har Difi laget en veileder der de omtaler mulighete-ne og potensialet ved bruk av sosi-ale medier, men de synliggjør også fallgruvene som spesielt angår of-fentlig forvaltning.

Klarhet i lovverketGjelder off entlighetslov, forvalt-

ningslov og arkivlov når et direk-torat kommuniserer med en inn-bygger gjennom Twitter?

I prinsippet gjelder lovene uan-sett. Ta for eksempel arkivloven. Du skal alltid arkivere det som er relevant, uansett om du får infor-

masjonen på en gul lapp, en be-skjed over telefonen eller leser det på Twitter. Disse lovene gjelder uavhengig av medium, sier han.

Holte understreker at virksom-heten bør ha en hensikt med å bru-ke sosiale medier, men de bør hel-ler ikke vente for lenge før de setter i gang. – Når man har høstet noen erfaringer, er det lettere å vurdere hvilket omfang bruken av sosia-le medier skal ha i virksomheten, fortsetter han.

Sosiale medier i offentlig sektor

SILJE RØNNE

[email protected]

Spørsmål: ■ Bør det offentli-ge satse på sosiale medier?

Svar: ■ De sosiale mediene skaper nye muligheter for myn-dighetene, men de skaper og-så en del utfordringer.

SOSIALE MEDIER

EDIAPLANET

SOSOOOSOSISISISISISIALALALALALALEEEEE

5TIPS

HOLTES BESTE TIPS

3

Fordelene med sosiale medier

1Nettsamfunn og nettakti-viteter basert på bruker-

skapt innhold gjør det mulig å dele informasjon, videreutvikle sine og andres ideer og innhente kunnskap på en ny måte.

For off entlig forvaltning gir økt bruk av sosiale medier man-ge fordeler:

Flere og annerledes informa- ■sjonskanaler

Økt borgermakt og demokrati ■Lettere kunnskapsdeling og ■

involvering av brukerneBedre samhandling på tvers ■

av forvaltningen

Utfordringer

2Sosiale medier innebærer en rekke utfordringer som

er særskilte for off entlig forvalt-ning, eksempelvis krav om godt personvern, informasjonssik-kerhet, arkiverings- og journal-føringsrutiner.

Veileder i sosiale medier

3For at off entlige virksom-heter lettere skal kunne ta

stilling til utfordringer og mu-ligheter med sosiale medier, har Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi ) laget en veileder i sosi-ale medier for forvaltningen.

NYE KOMMUNIKASJONSKANALER FOR OFFENTLIG SEKTOR - MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Hva bør offentlige virksomheter være bevisste på når de tar i bruk sosiale medier? Hvilke muligheter og problemstillinger oppstår og hvordan kommer man i gang?Sissel Kristin Hansen, seniorrådgiver, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

Difi har utarbeidet en veileder for sosiale medier i offentlig forvaltning. I dette innlegget presenterer de denne veilederen.

Utfordringer og muligheter sett fra Bouvets PerspektivLene Gulbrandsen, Marie Helen Hopland og Lene Pettersen, rådgivere i Bouvet

SamarbeidForArbeid.no – Regjeringens første “lyttepost” for sosiale medier. Stian Danenbarger, rådgiver i Bouvet:

Statsministerens kontor lanserte i februar tjenesten SamarbeidForArbeid.no. I dette innlegget får vi høre om de virkemidlene som er tatt i bruk for å stimulere og synliggjøre debatten om velferdsstaten og løfte konseptet eDemokrati et hakk videre. Frokostseminaret starter 8.30 og avsluttes med lunsj 11.15. Sted: Myrens verksted, Sandakerveien 24c, bygning D-11 Påmelding til [email protected]

Gratis Frokostseminar fredag 1. oktober i Oslo

Snakk mye – si mer!

Møter mellom mennesker har alltid vært viktige for å utveksle tanker og ideer. Det fysiske møtet har vært viktig for at deltagerne skulle få mulighet til å bli kjent med hverandre. Forskning tyder på at så mye som 60-70% av den totale kommunikasjonen overføres via ikke verbal kommunikasjon som kroppsspråk. Med videokonferanse oppnår vi total kommunikasjon.

Kvaliteten i dagens HD videokonferansesystemer gjør det mulig å bruke video til en rekke oppgaver som for eksempel møter, telemedisin, rettsmøter, produktutvikling, prosjektledelse, forelesninger og opplæring, kvalitetssikring og kundesupport. Adell Group legger vekt på at systemene er forberedt på integrasjon mot andre IT systemer som bl.a. Microsoft OCS.

IKT-Norge har uttalt at 10% færre forretningsreiser gir mer enn 600 millioner spart på reiseutgifter i norsk næringsliv hvert år (beregnet ut fra en billettpris på 900kr pr. tur). I tillegg går mindre av arbeidstiden med til reising og beslutningsveiene blir kortere og

raskere.

Samspill med Adell GroupAdell Group er et IT selskap har spesialisert seg på øke effektiviteten i virksomheten din, og dermed øke din konkurransekraft. Vi har fokus og kunnskapen på hvordan videokonferanse kan samspille med dine

eksisterende IT systemer.

Optimalt Teamwork Reis mindre – gjør mer

Forskning tyder på at så mye som 60-70% av den totale kommunikasjonen overføres via ikke verbal kommunikasjon som kroppsspråk.

VIDEOKONFERANSE FRA ADELL

Adell Group vet hvordan du best kan utnytte videokonferanse i din virksomhet, og hvilket Polycom system som er den mest optimale balansen mellom behov, ytelse og økonomi. Ring oss for en uforpliktende samtale – du vil ikke angre.

http://video.adell.no


INSPIRASJON

Nytt bygg ga nye muligheter

VIDEOKONFERANSE:Med mulighet på PC-en for skjermdeling og videokon-feranser blir det lettvint å bare reise seg fra pulten og gå inn et møterom der oppgaven løses mer effek-tivt enn på kontorplassen. FOTO: JON SKILLE AMUNDSEN

KLP har nylig samlokalisert si-ne Oslo-kontorer i Bjørvika, og de 750 ansatte har uavhengig av hvor de er lokalisert tatt i bruk helt nye verktøy for kommunikasjon og samhandling – en Unifi ed Com-munication-løsning (UC).

PC og hodetelefonerSnøfrid Ingholm, leder for de kon-sernfelles IT-systemene i KLP, for-teller at de var gjennom en an-budsrunde før de fant en totalle-verandør av løsningen. Leveran-døren skulle stå for både design, implementering, integrasjon, pro-sjektledelse, service og vedlikehold av løsningen.

Når jeg snakker med Ingholm, så er det ikke over telefonen. Hun ringer fra sin datamaskin og bru-ker spesialtilpassede hodetelefo-ner som har perfekt lyd og stenger støy ute. – Det er ingen som vil for-styrre meg når vi sitter og snakker sammen, for alle kan se at jeg alle-rede er opptatt i en samtale før de prøver å ringe meg. Småting som dette sparer tid.

Videre har de alle muligheter på

PC-en for skjermdeling og video-konferanser, forteller hun. Det-te kombinert med en stor grad av mobilitet i løsningene, gjør det lettvint å bare reise seg fra pulten og gå inn et multirom eller møte-

rom dersom oppgaven løses mer eff ektivt andre steder enn på kon-torplassen. Ingholm forteller at UC slik det er tatt i bruk, vil være grunnpilaren for å innfri fremtidens kommu-

nikasjonsbehov i selskapet. – Inn-fl yttingen i et nytt bygg ga oss en mulighet til å kunne eff ektivise-re og forenkle en del løsninger in-ternt, sier hun.

Fremtidens kommunikasjonLøsningen de benytter i dag be-

står av mobiltelefoni, fasttelefoni og en kundesenterløsning som er tett integrert med deres samhand-lingsplattform. På denne måten oppleves kommunikasjonskana-ler og kommunikasjonsplattfor-mer som enkle å benytte av slutt-brukeren.

Ingholm råder andre som skal sette i gang med lignende prosjek-ter til å tenke funksjonalitet før teknologi. – Det er viktig å ha et godt samarbeid med leverandøren gjennom hele prosessen. Et vellyk-ket resultat henger sammen med et godt samspill mellom ny tek-nologi og forberedelse på å ta imot dette i organisasjonen. Vi hadde to prosjektledere som hjalp oss med innføringen av systemet, sier hun.

Ivareta sikkerhetenKLP har satset på en administra-sjons- og sikkerhetsløsning for mobil. – Dette er viktig i en tid hvor stadig mer informasjon befi nner seg på mobiltelefoner. Med denne løsningen sikres en tapt telefon, slik at ingen informasjon kommer på avveie, avslutter hun.

”Et vellykket re-sultat henger sammen med et godt samspill mel-lom ny teknologi og forberedelse” Snøfrid IngholmLeder for de konsernfelles IT-systemene i KLP

Spørsmål: ■ Hvilke gevinster vil Unifi ed Communication gi KLP?

Svar: ■ En mer effektiv kom-munikasjon med omverdenen og forbedret samhandling in-ternt og eksternt.

SILJE RØNNE

[email protected]

SLIK LYKTES VI

OSLO/ BJØRVIKA

FAKTA KPL

Kommunal Landspensjons- ■kasse (KLP) er et av Norges største livsforsikringsselskap. Selskapet leverer pensjons-, fi -nans- og forsikringstjenester til kommuner og fylkeskommuner, helseforetak og til bedrifter både i offentlig og privat sektor samt til ansatte. KLP-konsernet har en forvaltningskapital på 263,9 milliarder kroner.

Det formelle navnet på mor- ■selskapet er Kommunal Lands-pensjonskasse gjensidig forsi-kringsselskap. KLP og datter-selskapene har til sammen over 750 ansatte. Konsernet leverer trygge og konkurransedyktige

produkter og tjenester innen:- pensjon og pensjonskassetje-nester- bank- skadeforsikring- fond og kapitalforvaltning- eiendom

KLP er ledende leverandør av ■tjenestepensjon til offentlig sek-tor og virksomheter med tilknyt-ning til denne. Morselskapets gjensidige eiermodell, der en kunde også er eier, gjør at KLP til enhver tid skal levere produk-ter og løsninger i dialog med kundene.

(Kilde: http://www.klp.no)

NYHETSGLIMT

Daniel Döderlein, Gründer i selskapet mCASH Norge,.

Norsk mobil betaling til India

I oktober putter et norsk sel- ■skap sin mobile betalingstek-nologi i koff erten og reiser med Trond Giske til India.

Daniel Döderlein er gründer i ■selskapet mCASH Norge, og tref-fer oss etter et møte i mBusiness-forum hos Innovasjon Norge i Os-lo. – Vi har akkurat fått invitasjon til å følge næringsminister Trond Giske og næringslivsdelegasjo-nen til India i oktober. Det er stra-tegisk riktig for oss, sier han.

Norsk teknologi er etter-traktet

Döderlein har arbeidet med ■mCASH i fem år, og tror på norsk teknologi i utlandet. – Vi har søkt patentbeskyttelse for fl ere ele-menter av vår business, og vi er et norsk selskap med et kompe-tent og kostnadseff ektivt team. India er ett av de markedene der vi kan ta strategiske posisjoner allerede nå, forteller han.

Norge har eff ektiv bankin- ■frastruktur, god økonomi og er kjent for å tidlig adoptere ny tek-nologi. – Dette er viktige elemen-ter vi tar med oss til utlandet, si-er Döderlein. – Land som India, Bangladesh og Pakistan har alle tatt store teknologihopp, og pas-serer oss i høy fart på adopsjon av nye tjenester og teknologi.

Telenor har allerede sett mu- ■ligheter i disse landene. – Med norsk ryggsekk og fem millio-ner mennesker i hjemmemar-kedet, er det ikke alltid lett å ten-ke stort, sier Döderlein. Telenor har fått mye kritikk for sin sat-sing i India. Döderlein mener at dette er uberettiget. – I disse lan-dene er det volum som teller. Det koster penger å bygge opp kun-demasse i et fremmed marked. Derfor må de inngå allianser med lokale aktører, og det er slik de vil gjøre suksess i India.

Gigantiske markederBehovet for kostnadseff ekti- ■

ve og teknisk gode løsninger er stort i disse landene. Markedene er gigantiske i skandinavisk og europeisk målestokk. India vok-ser med hele Norges mobilmar-ked hver måned.

Det er åpenbart at vi skal til ■India, sier Döderlein, som reiser med Innovasjon Norge, Trond Giske og noen andre utvalgte be-drifter i oktober.

I Datametrix har vi ingen utmerkelser innen filetering av fisk. Men vi har noe bedre!

For eksempel at vi er blitt kåret til årets Cisco Gullpartner en rekke ganger. At vi har vunnet en internasjonal pris innen kundeservice. Og at vi er sertifisert som Microsoft Gullpartner og Cisco Gullpartner.

Mange vil si at vi er «Gullpartner på kompetanse». Gode løsninger krever høy kompetanse og gode produkter.

Datametrix har begge deler. Vi har spisskompetanse på systemintegrasjon av IP løsninger innen sikkerhet, datasenter, nettverk og samhandling.

Vi tilbyr design, prosjektledelse, installasjon, vedlikehold, kurs, overvåking, drift og support.

Så får det heller være at mange av våre ansatte er særdeles dårlige til å filetere en makrell. For oss betyr det ingenting. Vi håper du tenker på samme måte.

Se mer info på datametrix.no

3 av 4 Datametrix-ansatte kan ikke filetere en makrell. Det gjør ingenting.

bigfish.no


FAGLIG INNSIKT

Sosiale medier – grunnleggende tanker

Sosiale medier. Smak litt på ordet. For ti år siden eksisterte ikke engang uttrykket, Facebook var knapt en idé i Mark Zuckerbergs unge hode og Twitter var nesten to olympiske perioder fra å bli et uttrykk mange kjente. I dag skal derimot alle selska-per ha et eller annet nærvær i sosiale medier. Men vet de hvorfor?

Facebook, Twitter, Flickr, YouTube og Wikipedia er alle forholdsvis nye og spennende uttrykk. De gir en unik mulig-het til å ha kontinuer-lig kontakt med mål-

gruppene, hele tiden, men å si at alle bedrifter må være på Twitter eller må ha en fanside på Facebook, er digitalt kvakksalveri av beste el-ler verste sort.

Avisenes død?Sosiale medier i seg selv løser in-gen problemer! Teknologi har for-met kommunikasjonen siden de første hulemaleriene ble malt, og hadde ikke Martin Luther hatt til-gang til boktrykkerkunstens tek-nologi ville neppe reformasjonen skjedd på den måten vi kjenner den i dag. For 50 år siden spådde man avisenes død da TV ble intro-dusert. Det samme skjedde da In-ternett ble tilgjengelig for nord-menn fl est en gang mot slutten av 1990-tallet. Riktignok selges det færre papiraviser i dag, men ryktet om avisenes død er fortsatt sterkt overdrevet.

Sosiale medier handler ikke om teknologi, selv om mange fokuse-rer på nettopp dette. Sosiale me-dier handler om kommunikasjon og om mennesker som snakker sammen. Sammen er nøkkelor-det for bedrifter som lykkes i sosi-ale medier. De lytter, de går i dialog

med målgruppene sine og de rea-gerer på de innspillene de får. Det er dette som er det sosiale i sosiale medier. Da Dell lanserte sin inter-aktive forslagskasse IdeaStorm for noen år siden, var det ikke bare for å høre hva folk hadde å si. Selska-pet hadde også en klar idé om at de måtte følge de innspillene de fi kk fra kundene sine. Det er nettopp denne implementeringen av for-slag – å vise at de ikke bare lytter, men også gjennomfører – som får mange til å mene at Dell er blant verdens beste selskaper når det gjelder å benytte sosiale medier.

Få det fundamentale på plassFremtidens kommunikasjon vil i stor grad være basert på de samme prinsippene som har vært på plass i årevis, uavhengig av om du opptrer i sosiale eller tradisjonelle medier. Vær tydelig og presis, beklag hvis du tar feil, og kanskje viktigst av alt: Snakk sant! Dette er leveregler som fortsatt lever i beste velgående.

Mange fremhever at sosiale me-dier gjør at bedrifter må snu seg ras-kere og reagere raskere. Til en viss grad er dette sant, men samtidig må vi huske at de aller fl este nordmenn vil kontakte tjenesteleverandører gjennom tradisjonelle kanaler. På samme måte som bedrifter tidlige-re har besvart brev, telefon, telefaks og e-post, er sosiale medier nok en kanal som er svært egnet til å dri-

ve kundeservice. Det betyr derimot ikke at bedrifter kan prioritere ned kunder som tar kontakt på gamle-måten. Hvis du har et kundesenter der det tar 20 minutter å få kontakt med et levende menneske, hjelper det lite hvis du svarer i løpet av to minutter på Twitter.

Hvorfor det?”Vi må ha en blogg!” har vi som er rådgivere i sosiale medier hørt mer enn én gang de siste årene. Det samme gjelder ”Vi må ha en si-de på Facebook!” eller ”Vi vil drive kundeservice på Twitter!” Når vi stiller det enkle spørsmålet ”Hvor-for det?”, blir det ofte stille.

Flere og fl ere norske bedrifter etablerer et nærvær i sosiale medi-er. De som lykkes, har en klar for-mening om hvorfor de er til stede og har tatt et strategisk valg. De vil selge fl ere produkter, de vil ha be-dre kontakt med kundene sine, de vil bedre omdømmet til selskapet eller de vil fl ytte følelser.

Vi har en klar formening om at selskaper som tar seg god tid i so-siale medier er de som lykkes – sel-skaper som lærer seg å kjenne mål-gruppene sine, som skjønner hvem som er viktige premissleveran-dører og i hvilke fora de ytrer seg. Når disse selskapene i tillegg har et klart budskap, med klare avsende-re, er veien til suksess i sosiale me-dier kanskje ikke så lang som man-ge hadde fryktet.

“Sosiale me-dier handler om kommunikasjon og om mennes-ker som snak-ker sammen. Sammen er nøkkelordet for bedrifter som lykkes i sosiale medier.”

Fredrik JohnsenSeniorrådgiver, Sermo Consulting

SAMTALE

TIPS TIL SOSIALE MEDIER

5Begynn med å lytte

1Sosiale medier er ikke enda en kanal for å stille seg opp med megafon og

rope ut budskapet sitt. Så for å lykkes, lær å lytte selv først. Opp-dag hvor målgruppene dine be-veger seg, hva de snakker om og ikke minst hvilket språk de snakker.

Vær aktiv!

2Etter litt lytting på nett, begynner det sikkert å krible litt i deg. Du har

lyst til å svare eller rette opp feil informasjon. Still spørsmål, kommenter det andre skriver, del interessante eller mor-somme lenker.

Snakk med folk

3Sosiale medier er toveis kommunikasjonskana-ler, ikke en enveis rekla-

mekanal. Hold dialog. Svar på spørsmål. Vær tilgjengelig, til stede og til glede. Da får folk re-spekt for deg.

Riktige nettstedene

4Det fi nnes ulike medier som når ulike målgrup-per. Selv om Facebook er

verdens største nettsamfunn, kan det jo tenkes at andre kana-ler passer bedre til ditt formål.

Fag og småprat

5For mange er det van-skelig å finne ut hva man skal gjøre i sosiale

medier. Skal man ta stilling til samfunnsspørsmål? Skal man fortelle om hva man selv driver med? Svaret er ja til alt sammen – i en passe miks. Da får du per-sonlighet uten å bli ubehagelig privat.

Er alle dine kunder like?- bruk sosiale media for bedre kundedialog

IPnett AS, Vollsveien 2b, PB 119, 1325 Lysakertel: 67 20 10 10 [email protected] www.ipnett.no

Opp mot 7 av 10 kunder forsvinner etter én dårlig erfaring...8 av 10 aktive nettbrukere forteller resten av verden om det...

IPnett hjelper ledende virksomheter å integrere sosiale medier med eget kundesenter. Her kan du: �� overvåke og svare på omtale i sosiale media�� innhente informasjon om kunder før du svarer dem�� skape rom for kunde-til-kunde dialog

Vil du vite mer?Ring oss på tlf 67 20 10 10.

?

Produktet selges hos Soundgarden over hele landet samt hos følgende fagforhandlere: Bergen Bmh 55 54 45 80, Musik-Magazinet 55 90 85 30, Radioservice

Askøy 56 14 23 00 Drammen Halstensen AS 32 83 43 56, JFS 32 83 44 10 Finnsnes Go’Lyden 45 43 37 39 Fredrikstad Lydarkitekten 94 86 87 30 Fosnavåg

Bass Brothers 70 08 26 00 Førde Førde Lydsenter 57 82 76 70 Hammerfest Tech´s 78 41 16 16 Hareid Elektrosenteret 70 09 37 60 Kongsberg Kongsberg Hi-

Fi Senter 32 73 66 20 Lillehammer Expert 61 05 78 40 Molde Elutstyr 46 66 86 34 Mo i Rana TV-Huset 75 15 36 52 Moss Spektrum 69 25 72 80 Mosjøen

Elektroland 97 50 10 00 Oslo Kontrapunkt 22 60 11 02, Norsk Audio Teknikk 22 20 00 95, Oslo Hi-Fi Center 22 01 04 30, Stereofil 22 41 13 20, Serviceavdelingen

23 17 50 80 Raufoss Hans Lervold Radio og TV 61 19 05 00 Revetal Expert Bonus 33 06 26 55 Sarpsborg Børsandhjørnet 69 15 60 55, Solberg Hi-Fi 69 15 48 95

Sandes A-Varer 51 66 56 80 Sogndal Loftet 57 67 28 95 Stavanger Resonans 40 00 18 64 Vågå Coop Elektro 61 23 73 51 Ål Johs Brye 32 08 10 81 Åndalsnes

IKT support 70 21 50 47 Autorisert nettbutikk Komplett.no. Mono AS er offisiell norsk distributør av Onkyo.

Onkyo tx-sr608 er en forbedret utgave av testvinneren tx-sr607 som ble kåret til årets receiver 2009/2010 av Lyd & Bilde. Den nye hdmi 1.4-standarden gir tilbakeføring av tv-lyd til receiveren og mulighet for overføring av 3d-video.

Tx-sr608 utmerker seg ellers med sine avanserte forsterker-konstruksjoner med wrat-teknologi og tretrinns inverterte Darlington-kretser. Audyssey 2eq med målemikrofon for automatisk innstilling av alle høyttalerparametre og korrigering for rommets akustikk. Kjøp denne nye, velutstyrte receiveren hos din autoriserte forhandler!

Utgangseffekt på 7 x 160 watt (6 ohm, iec) �

Hdmi 1.4 (6 innganger) �

Oppskalering til 1080p med Faroudja dcdi Cinema �

Thx Select 2 Plus-sertifisert �

dts-hd Master Audio, Dolby Truehd �

Audyssey dsx og Dolby Pro Logic IIz �

Rgb vga-kontakt for pc �

To soner, både linje- og høyttalerutgang �

Universalport for dokkingstasjon, dab m.m. �

Leveres i sort eller sølv �

Årets receiver!Først med den nye hdmi 1.4-standarden for overføring av 3d-video

3.995,–veil. 5.495,–

kampanjepris


FAGLIG INNSIKT

Flukt fra virkeligheten

Kommunikasjon er ikke bare noe som skjer mellom mennesker – det er i ferd med å bli en alternativ virkelighet. Vi har lenge klaget over at fj ernsyn åpner for vir-kelighetsfl ukt. Men ny teknologi slår opp lukene for fl ukt inn i en alternativ vir-kelighet, og vil kanskje tvinge oss til å stille spørsmålet: Hva er galt med å fl ykte?

For å kunne gjette hvor-dan fremtidens kom-munikasjon vil utvi-kles, må vi ta utgangs-punkt i de tendensene vi kan skimte i dag. Ett utgangspunkt er mo-

biltelefonen – en betegnelse som allerede er nokså foreldet; den bru-kes jo til mye mer enn telefoni. Av og til tenker jeg at Nokia skjærer tenner over å ha valgt slagordet ”Connecting People” når de selger mobiler som kamera, musikkspil-lere, nettlesere osv.

Mobilen er i dag en liten, hånd-holdt datamaskin som til enhver tid er i kontakt med nettet via ba-sestasjoner. En sannsynlig utvik-ling er at mobilen blir kroppsin-tegrert. En høyttaler under huden bak hvert øre gir stereolyd, en mi-krofon i kontakt med benstruktu-ren i kraniet vil fange lyd fra stru-pehodet. Naturligvis vil vi ha stem-mestyring, så vi trenger bare i liten grad tastatur. Men for noen formål er det fremdeles nødvendig.

Og så er det skjermen. Den er for liten til at den kan brukes til å se fi lm eller gi rike, visuelle oppleve-leser. Og blir det større, kan det bli vanskelig å gjemme mobilen i en lomme. Skjermen er nøkkelen til videreutviklingen av mobilen.

Det fi nnes fl ere muligheter. Man kan tenke seg elektronisk papir som trekkes ut som en rull og gir et slags bredlerret. Man kan tenke seg at bildet projiseres – men da må

man ha noe å projisere det på. Eller man kan tenke seg Virtual Retina Display, som er min favoritt.

Dette er en teknologi som eksis-terer (se f.eks. http://en.wikipedia.org/wiki/Virtual_retinal_display). Den bygger på at laserlys stråles direkte inn gjennom øyets pupil-ler og danner bilder på netthinnen. Dvs. at bildene dekker hele synsfel-tet. Prosjektørene tenker man seg er plassert i en slags brille foran øy-nene, og for de av oss som er så hel-dige å bruke briller blir de integrert i disse.

Og da har man en anelse av mu-lighetene. Man starter systemet ved å dobbeltblinke. Skjermen duk-ker opp og dekker synsfeltet. Du kan bevege en markør ved blikk-retningen (noe slett ikke er så en-kelt som det høres ut) og velge ele-menter ved å enkeltblunke. Du na-vigerer gjennom nettet.

Men selvsagt behøver ikke bil-det på venstre og høyre netthinne å være identisk. Det kan være til-strekkelig forskjøvet til at det gir illusjonen av et tredimensjonalt bilde. I stedet for å se på en skjerm, ser du inn i et rom.

Det vil altså si at ved å dobbelt-blinke, trer du inn i et virtuelt rom. Og det er dette rommet som kan-skje sier mest om fremtidens kom-munikasjon. Det ligger der, nær-mest som en reservevirkelighet – tilgjengelig til enhver tid.

Tenk på veksten i sosiale nett-verk. I det virtuelle rommet blir det

sosiale nettverket på en helt annen måte synlig. De av dine ”venner” som er logget på, er til stede som avatarer. Du kan henvende deg til dem, snakke med dem osv. Og de er der alltid – du bare dobbeltklikker, og du er omgitt av din vennekrets. På en måte vil det kunne være som om du lever i to virkeligheter sam-tidig. Skrittet er ikke langt – allere-de i dag er det nok de som kjenner personene i Hotel Cæsar bedre enn sine egne slektninger.

Men vi vil kanskje ikke nøye oss med visuelle opplevelser. Kanskje vil vi ønske oss immersive gren-sesnitt, f.eks. en kroppsdrakt fô-ret med takteler, en slags nupper som kan styres hydraulisk og væ-re myke eller harde, og slik gi det taktile inntrykk man måtte øn-ske. Selve drakten styres også slik at hvis man griper om noe, får man følelsen av å kjenne objektet under fi ngrene eller mot huden. Drakten har mikroklima – det kan bli varmt og kjølig, tørt og fuktig.

I drakten vil du kunne tre inn i det virtuelle rom, som kan være ar-beidsplassen din, der du møter og samarbeider med dine arbeidska-meraters avatarer uansett hvor de måtte være geografi sk lokalisert. Eller du kan tre inn i kameratfl ok-kens sosiale nettverk.

Eller tenk på de mulighetene som dette gir for de mest populære tjenestene på Internett – det vil gi en helt ny betydning til ordet kjæ-ledress!

”En sannsyn-lig utvikling er at mobilen blir kroppsintegrert. En høyttaler un-der huden bak hvert øre gir ste-reolyd.”

Jon BingAdvokat, Professor Dr. Juris.

MOBIL HVERDAG

BINGS FREMTIDSUTSIKTER

5Kroppsintegrerte mobiltelefoner

1Mobilen vil være inte-grert i kroppen din, mi-krofoner og høyttalere

stukket inn under huden, kan-skje den håndholdte delen som et bredt armbånd eller i en hud-lomme på magen. Tenk på stra-tegien man har valgt for å få oss til å akseptere kroppsintegre-ring – piercing.

Veggstore fjernsynsskjermer

2Selv dagens store fl atskjermer er små – vi ser alltid rundt dem og

forbi dem. Det er ingen grunn til at de ikke skulle vokse til veggs-tore skjermer som i høy oppløs-ning viser oss bildene med rea-listisk lyd – og med ventiler som blåser vind og duft mot seeren.

3D-TV

3Og kanskje stueveggen krummes? Naturligvis kommer også tredimen-

sjonale bilder som kan oppleves uten klossete briller.

Immersive grensesnitt

4Med disse grensesnitte-ne trer du over terskelen til eventyret. Kanskje får

de form av en slags ”kybernaut-drakter”, drakter med en nuppe-de innside der nuppene kan bli myke og harde og drakten stivne i en hvilken som helst form.

Deltakelse

5Det immersive grense-snittet gjør at du kan fø-le at du plukker et eple

og kjenner det kjølige, glatte skallet. Kanskje vi har antydet hvordan fremtidens Dagsrevy vil fortone seg.

UCIT er norsk partner til tyske Swyx Solutions AG. Gjennom UCIT kan norske bedrifter få tilgang til et av markedets mest spennende produkter for Uni� ed Communication. UCIT tilbyr Uni� ed Communication på en måte som gjør den spesielt tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter.

Uni� ed Communication fra UCIT leveres som en ren tjeneste hvor hussentral og til-kobling til det offentlige telenettet driftes av UCIT og partnere. Det er også mulig å kjøpe programvaren og installere den på bedriftens egne servere. www.ucit.no

Vår samarbeidspartner:


VIDEOKONFERENSER1. Å ha en videokonferanse direkte på din PC er en en-kel og rask måte å kommu-nisere på. Her er det viktig med godt utstyr og et raskt nettverk.2. For å sette opp videokon-feranse for et møte, trenger du bare et webkamera som gir høy nok kvalitet til å til-fredsstille dine behov.3. Hvis kunden din ønsker et møte når du ikke er på kon-toret, er videomobiltelefoner et perfekt alternativ for deg som er mye på farten.FOTO: SHUTTERSTOCK

Stadig fl ere nyter godt av fordelene ved bruk av vide-

okonferanse. Dette er i ferd med å bli en integrert del av arbeids-hverdagen for mange bedrifter. Videokonferanse vil bidra til å knytte deg tettere sammen med kunder og partnere og sparer bedriften for tid og penger. Det fi nnes imidlertid også mange andre verdifulle fordeler.

ENKLERE HVERDAG

Spar tid og penger

TIPS

1 2 3

INSPIRASJON

Vi kan nettbutikk!

Nettbutikk? Vi har kampanje!Med over 120 nettbutikker på referanselisten, er vi en av landets ledende aktører innenfor e-handel. �� Les mer på www.inbusiness.no/nettbutikk

��

��"�� #"$"�

www.inbusiness.no www.i-tools.no

Hovedkontor Stavanger Tlf: 51 88 44 00Avdeling Tønsberg �%��&��#"�#'�"(

Bedre kundeopplevelseI over 25 år har Trio Norge vært opptatt av en eneste ting: Å bedre kundeopplevelsen gjennom å gjøre det enklere å få folk i kontakt med hverandre.– Og det gjør vi mesterlig, sier administrerende direktør, Sten Vikland.

Tekst: Robert Walmann

FAKTA

TRIO ENTERPRISE AB

Antall ansatte, 73•

Omsetning i 2007, 93 M•

Kjerneområde, kommunikas-• jonsløsninger - Let your first

impression last!

Lokasjon, Norge, Sverige og • Danmark

Kunder, Over 2.000 kunder i • Norden

Trio Norge AS

Fornebuveien 46, Postboks 493

1327 Lysaker, Norge

Tel: +47 67 83 00 80

E-post: [email protected]

www.trio.com

Trio utvikler kontaktløsnin-ger for bedrifter, organisa-sjoner og Kommuner, som

ønsker å ta kunder og brukere på alvor. Og med over 2.000 kunder i Norden i porteføljen, har selska-

pet vist at de vet hva som skal til for å lykkes.

– Det handler igjen om til-gjengelighet. Det vil si å gjøre det enkelt å både bli, og fortsette å være kunde, sier Sten Vikland.

Multikanals kontaktsenterTrio Enterprise er et multikanals call- og kontaktsentersystem som sørger for at alle typer henven-delser til din organisasjon sam-les i ett system. Deretter fordeles henvendelsen til den kundebe-handler som er best i stand til å besvare.

– Se på systemet som en stor «trakt», som samler opp telefon-samtaler, e-post, fakser, talemel-dinger, chatdialoger fra eksem-pelvis hjemmesiden din. Alle disse kommunikasjons kanalene samler vi i inn til vår løsning, forklarer han.

Kompetansebasert rutingVikland forteller at hans løsnin-ger inneholder blant kompetan-sebasert ruting. Dette betyr at den kundebehandler med høyest kompetanse i første omgang skal få henvendelsen. Alternativt kan systemet rute henvendelsen til den kundebehandler som kun-den sist var i kontakt med, da det er sannsynlig at denne kundebe-handleren vil bidra til å hjelpe kunden bedre.

– Ved høy trafikk og mange henvendelser, kobler systemet automatisk inn flere medarbei-dere, sier han.– Hva med dagens tradisjonelle sentralbord system?

– Vi ser at kundesenter med-

arbeidernes funksjon ofte smelter sammen med sentralbord funk-sjonen i organisasjonen. Løsnin-gen vår inneholder derfor også markedets komplette sentralbord løsning, med kobling til blant annet Microsoft Outlook og Lo-tus Notes for fraværregistrering, integrasjon av mobile (GSM) brukere, eksempelvis ProffNett Total.

Mer som et callsenterVikland tror kravene til de tradi-sjonelle sentralbord løsningene går mer i retning av callsenter funksjonalitet.

– Disse funksjonene er to viktige enheter i en kundefront-

løsning hos en organisasjon, sier han.– Hva kan Trio bidra med i en Unified Communication løs-ning?

– Egentlig er det jo bare sam-mensetningen av produkter og økt fokus på samhandlingen i mellom ulike typer verktøy/pro-dukter for å bedre utføre en eller flere bestemte oppgaver. Det er for så vidt ingenting nytt, fortel-ler han.

Unified Communication løs-ninger innebærer at personer, grupper og bedrifter nå kan samhandle og utføre oppgaver på en bedre og mer rasjonell måte enn tidligere. IP telefoni,

Presence, mobil telefoni, e-post, talepost, video/webkonferanser, lynmeldinger med mer, spiller nå sammen i et felles grensesnitt.

– Trio Enterprise integrert mot for eksempel Microsoft Office Communication Server, muliggjør dette, samtidig som organisasjonen ivaretar de tradi-sjonelle tjenestene som sentral-bord, callsenter, og kontaktsen-ter. Organisasjonen vil oppleve lavere kostnader, økt effektivitet og flere og bedre tjenester med Trio Enterprise integrert mot eksempelvis Microsoft OCS, avslutter han.

Documents

GJØR DIN BEDRIFT MOBIL - Mediaplanetdoc.mediaplanet.com/all_projects/5293.pdfGJØR DIN BEDRIFT MOBIL Samhandling Nytt bygg- nye muligheter Sosiale medier ... for kundene, og at alle