52
Utgitt av Glass og Fasadeforeningen • Nr. 3 - 2013 Et mangfold av fasader Enebolig med bare glass Bussholde- plass i glass Glassgulv med brannskille

Glass & Fasade 0313

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Glass og Fasadeforeningens magasin rettet blant annet mot arkitekter og rådgivende ingeniører

Citation preview

Utgitt av Glass og Fasadeforeningen • Nr. 3 - 2013

Glass&

Fasade • N

r. 3 - 2013

www.geze.no

GEZE NorgeIndustrivegen 34BNO-2072 DalTel. +47 63 95 72 00, Fax +47 63 95 71 73E-mail: [email protected]

Dørteknikk | Automatiske dørsystemer | Brann- og røykventilasjon | Sikkerhetsteknikk | Glassystemer

GEZE Levolan 60 skyvedørsystem – Sofi stikert løsning med maksimal fl eksibilitet

En ny delikat manuell skyvedørløsning for innvendige dører fra GEZE. Levolan 60 kan benyttes på dører av både herdet og

laminert glass, tre, metall eller plast med dørbladvekt opp til 60 kg. Egnet for montering på vegg eller i tak i alle utførelser.

Levolan 60 har et byggemål på bare 50 x 50 mm. Systemet kan leveres med Soft - Stop funksjon som gir ekstra sikkerhet og

komfort ved åpning og lukking av døren. Levolan 60 er testet 100.000 sykluser i henhold til EN 1527.

SOFISTIKERT ESTETIKK MED MAKSIMAL FLEKSIBILITET

GEZE annonce i Glass og Fasade nr. 2.indd 1 18/04/13 13.03

Et mangfold av

fasaderEnebolig med bare glass

Bussholde-plass i glass

Glassgulv med brannskille

Med det luftede fasadesystemet StoVentec Glass blir fasaden enestå-ende med arkitektens individuelle uttrykk og hvor det tilbys nesten ubegrensede muligheter i formgivning og anvendelse. Fasadesystemet StoVentec Glass er av det Tyske Institutt for Byggeteknikk godkjent for benyttelse også i himlinger. Dermed kan himlinger og horisontale frem-spring nå problemløst kles inn i stil med fasaden.

Den bakenforliggende platen er av resirkulert glassgranulat og over-

og ekstra isolasjon kan enkelt kombineres med glasspanelenes under-konstruksjon. Systemet leveres med skjulte innfestinger og monteringen er uavhengig av vær og årstid.

Sto Norge | Tlf. 66 81 35 00 | [email protected] | www.stonorge.no

Glassfasade og strenge energikrav - en problemfri kombinasjon.

1. Underlag 2. Isolasjon3. Underkonstruksjon4. 5. Sluttbelegging

Oppbygning StoVentec Glass

54321

Glass i system

Ikke alt fra 60- og 70-tallet var like bra

Isolerglassvinduer fra perioden 1965-75 kan inneholde miljøgiften PCB og skal behandles som farlig avfall når de kasseres. Som importør eller produsent av isolerglass er du pliktig til å være med i en returordning for PCB-ruter, og siden 2002 har Ruteretur vært bransjens egen returordning for disse vinduene. Vi er et sikkert valg for deg som ønsker å være trygg på at dine forpliktelser blir ivaretatt.

Er du importør eller produsent av isolerglass er du pliktig til

å være med i en returordning. Se ruteretur.no

BA

Te

S U

niT

ed

Fo

to

: is

ido

r

G&F 02_2013 OMSLAG_ENDELIG.indd 2 08.05.13 10.07

Ikke alt fra 60- og 70-tallet var like bra

Isolerglassvinduer fra perioden 1965-75 kan inneholde miljøgiften PCB og skal behandles som farlig avfall når de kasseres. Som importør eller produsent av isolerglass er du pliktig til å være med i en returordning for PCB-ruter, og siden 2002 har Ruteretur vært bransjens egen returordning for disse vinduene. Vi er et sikkert valg for deg som ønsker å være trygg på at dine forpliktelser blir ivaretatt.

Er du importør eller produsent av isolerglass er du pliktig til

å være med i en returordning. Se ruteretur.no

BA

Te

S U

niT

ed

Fo

to

: is

ido

r

PYROBEL B R A N N V E R N G L A S S

· Bredt produktsortiment av typegodkjente brannvernglass· Godkjente for bruk i de ledende brannklassifi serte profi lsystem· Kort leveringstid fra våre lokale representanter

AGC Flat Glass Svenska - Tel. +46 8 7684080 - Fax +46 8 7684081 - [email protected] atglass.com - www.YourGlass.com

GLAPRD0000_Pyrobel_A4_NO_.indd 1 24/08/07 15:48:20

4

Leserservice Tips til redaksjonenAdresseendring?For at Glass og Fasadeforeningen skal kunne levere Glass&Fasade til

rett adresse er det viktig at våre lister er oppdatert. Hvis du har endret adresse er det derfor viktig å gi oss beskjed om dette.

Det gjør du ved å sende epost [email protected]

Med vennlig hilsenAud Harlem

Vi trenger deg!Vi er opptatt av å ha en god dialog med dere lesere og fagfolk. Dere kjenner bransje og marked godt, og er viktige som kilde til de gode sakene og tipsene til magasinet. Eller du kan ganske enkelte si din mening om magasinet. Send i så fall en e-post [email protected] vennlig hilsenHarald Aase

Foto

: Har

ald

Aas

e

Vi omgås glass overalt i samfunnet. I boliger og nærings- og offen-tlige bygg, benyttes glassmaterialer i stor utstrekning. Vi finner det selvfølgelig i vinduer, dører og fasader. Men vi ser det også i mer og mer avansert bruk, som i gulv, strukturelle konstruksjoner og som store overhengende glassatrier.

Denne utstrakte bruk av glass, stiller skjerpede krav til prosjektering og utførelse. Skal vi være komfortable med løsningene, så må vi være sikre på at vi har valgt trygge og gode produkter.

Vi føler oss trygge på at de fleste av oss deler denne oppfatning. Det er derfor betenkelig at myndighetene i den senere tid har sluppet opp rundt

krav til bruk av personsikre glass. Dette strider med den sunne fornuft, vi mener skal ligge til grunn for bruk av glass i bygg.

Myndighetene har til hensikt å overføre vurderingene i større grad til utførende entreprenør og byggherre. For mange fagområder kan dette helt sikkert være fornuftig, men for produkter som glass, hvor konsekvensen av dårlige løsninger, kan være fatale, så mener vi det blir helt feil å overlate vurderingene til den enkelte aktør. De kommersielle aktører har som kjent en sterk tendens til å skule mot mini-mumskrav, når kostnader skal vurderes.

Den senere tid har dessverre vist at sammenstøt med glass er vanskelig å unngå. I enkelte tilfeller har dette resultert i verst tenkelige konsekvens; dødsfall.

Vi i Glass og Fasadeforeningen jobber kontinuerlig for å bedre sikkerheten rundt bruk av glass. Vi er involvert i arbeidet med NS 3510 – Sikkerhetsruter i byggverk, vi utarbeider veiledning for bruk av sikkerhetsglass, og vi svarer aktivt når det sendes ut høringsforslag for teknisk forskrift av byggverk, som påvirker bruk av sikkerhets-glass.

Likevel har vi sett at myndighetskravene til bruk av personsikre glass i bygg, er blitt redusert.

Vårt mandat og samfunnsoppdrag er å få myndighetene til å gjøre en ny vurder-ing av de reduserte kravene. Den sittende statssekretær i Kommunal og regional-departementet, Anne Beathe K. Tvinnereim (SP), har lovet oss nettopp dette.

Samtidig går vi, etter alle solemerker, et regjeringsskifte i møte. Hvordan dette vil påvirke vår sak, er ikke klart. Men det som er helt klart, er at GF vil fortsette sitt aktive arbeid for sikre og gode glassløsninger i bygg.

Vårt hovedfokus er at alle skal føle seg trygge i omgangen med glass. Vi tror ikke at skjerpede krav til blant annet miljø og energi, vil gi redusert bruk

av glass. Snarere tvert imot. Vi forventer en øket bruk av glass, men på en mer kreativ måte. Det stiller store krav til energieffektive løsninger, høyt lysinnslipp, lav varmegjennomgang og selvfølgelig, trygge glassløsninger.

Alle vil ha trygge produkter!

Nr. 3–2013Fire utgivelser pr. år

Ansvarlig utgiverGlass og Fasadeforeningen v/direktør Sverre TangenFritjof Nansenvei 190369 OsloTlf. 47 47 47 [email protected]

RedaktørHarald AaseTlf: 950 84 [email protected]

RedaksjonsrådEndre HoleJan Fr. JensenEivind BrøvigTorill FurulundØystein HavikHenning AustadJan KvalevågSvein Mathisen Lay out og designNina Einarson

Annonser:Benedicte Lunde HansenTlf: 41 60 02 [email protected]

AbonnementAud [email protected] 4340

TrykkNr 1 Trykk Grefslie

Det er ikke tillatt å kopiere fra maga–sinet uten avtale

5

Fra innholdet

Innovativ fasadeFasaden i Schweigaardsgate 21-23, i Oslo, er et resultat av et konstruktivt samarbeid mel-lom arkitekt, fasadeentreprenør, stålleverandør og selskapet som har hovedentreprisen.

Side22-28

Lyst og lettEr du interessert i glass som brukes i kombinasjon med nye materialer, vil du lese om fasaden i Villa Aas.

Side 12-17

Nupens utfordringKjell Nupen er erfaren, men får likevel oppdrag som gjør at han må tenke nytt.

Side 34

Glass i rekkverkPer Henning Graff kan fortelle at det i realiteten er to løsninger for å bruke glass i rekkverk. Enkelt og greit, forutsatt at man holder seg til krav og bruker sunn fornuft

Side 40-41

NaturligvisNorsk Institutt for Naturforsknings nye bygg er preget av naturlige elementer.

Side 36-37

6

Etter ferdigstillelse av Hus 2 og 3 er Lilleakerveien 4 i Oslo blitt en landsby med preg av variasjon både i omgivelser og bygg. Utforming av fasadene gjenspeiler et mangfold vi sjeldent opplever.

Tekst og foto Harald Aase

Statskrafts første byggetrinn i Lilleak-erveien, fra begynnelsen av 2000-tallet som også er tegnet av Torstein Ramberg AS, har en oppdeling i tre karakteris-tiske og forskjellige bygningsformer. Skalaen er videreført i nye former i Lil-leakerveien 4.

– Samlet gir dette anlegget et «lands-

bypreg» med variert bebyggelse og gaterom, plassrom og torg der natur-området danner avslutning og over-ganger mellom det urbane og naturen.

Variasjon har vært naturlig å videre-føre i fasadeutformingen. Elven og ut-sikten, torget, husenes indre logikk, eksisterende bebyggelse og energiregn-skap er alle underliggende premis-ser for arkitektoniske valg, beskriver Torstein Ramberg.

Seks forskjellige fasaderVariasjon og mangfold

7

Bredt spekterVariasjonen i fasadene er gitt ved å bruke hele spekteret av løsninger. Både innvendig og utvendig i mellom-bygget er structural glazing benyttet, et virkemidler for å oppnå rene og trans-parente overflater. Hus 2 sin fasade mot sør har tre lange vindusbånd brutt opp av mellombygget. Med blått kar-napp, utført som dobbeltfasade, i to ender. I underetasjen dekker en tradi-

sjonell glassfasade de to første etasjene. Mot nord og mot Hus 2 fra første byg-getrinn er løsningen blitt fasade med frittstående vinduer.

Karnappene i Hus 2 kommuniserer med tilsvarende dobbeltfasader i Hus 3, hvor to karnapper i blått og grønt bidrar til å skape det spesielle særpreget i husene.

Hus 2 har seks etasjer og kjeller. Fra topp til bunn er det en innvendig glass-

fasade med lik utforming. Selv med krav til brannglass i kjeller og toppetasje har man skapt et identisk utrykk i alle etas-jer. Brannglasset Contraflam Structure har visuelt et identisk uttrykk som den rene og transparente fasaden.

Helhetlig bilde– Aksen gjennom Lysakerelva er ut-gangspunktet for utforming av Hus 2 i tre deler. I aksen ligger mellombygget

FIRE: Tradisjonell glassfasade, med og uten solavskjerming, dobbelt fasade, vindusbånd og frittstående vinduer er fire av fem utvendige fasader i Lilleakerveien 4. Structural glazing utvendig og innvendig gjør bygget til et signalbygg for fasa-deutforming.

SÆRPREG: To doble fasader som karnapper i blått og grønt er detaljer som gir det lille ekstra.

GLATT OG TRANSPARENT: De hvite horisontale dekkprofilene i structural glazing fasaden her, gir et helhetlig arki-tektonisk uttrykk. Dog kan det, om man vil, bli en faglig diskusjon om dette er en tradisjonell glassfasade.

>>

8

dorma.no

CONTUR DESIGN.—

DORMA_GlassFasade_210x297.indd 1 11/7/2012 3:38:58 PM

som er gitt maksimal transparens, med glassfasader med hvite profiler mot nord og sør, og binder sammen to mono-littiske volum kledd i mørk naturstein og vindusglass med mørke profiler. Betraktet fra sør blir dermed mellom-bygget et motiv i forlengelsen av elven og Møllefossen, fra nord et motiv i hovedinngangsområdet. Mellombyg-get kontrasterer også i interiørene de to monolittiske volumene. Her er transpa-rens og hvitt videreført i fasader, rekk-verk og glasstak, fortsetter Ramberg.

Mellombygget rommer resepsjons- område, møteromsavdeling og vertikal-

forbindelser, mens de to natursteins-kledde volumene rommer kontorfunk-sjoner og kantine.

Kontorfløyenes fasader mot nord og vest henvender seg mot eksisterende og fremtidig bygg. Med denne situa-sjonen som utgangspunkt er det valgt én typologi med smale, etasjehøye vin-duer. Dette gir fasaden en karakter i ek-steriørene og cellekontorer med et ver-tikalt utsyn, mot himmel og bakke. Mot øst henvender bygget seg mot det nye torget mellom Hus 2 og Hus 3. I denne situasjonen har det vært naturlig å velge en annen typologi som gir et lyst og

åpent preg. Med glassfasader med hvite karmprofiler og persienner, blir preget hvitt og speilende om dagen, med og uten persienner nedtrukket, og åpent om kvelden, beskriver Ramberg videre

Utsikt mot elvaLysakerelva er et levende element med varierende vannføring og betydelig flomhøyde i ekstreme perioder. Flom-sikringen er del av den arkitekton-iske utformingen, der sokkelområdet føres kontinuerlig langs elvebreddens krumning.

De tilbaketrukne etasjene, sokkel

GLASSBRO: Mellom Hus 1 fra 2001 og det nye Hus 2 er det en glassbro som kobler Statkrafts lokaler i sammen.

>>

>>

LEKKER KOMBINASJON: Frittstående horisontale vinduer, kombinert med dobbeltfasade foran fellesrom i tre etasjer.

dorma.no

CONTUR DESIGN.—

DORMA_GlassFasade_210x297.indd 1 11/7/2012 3:38:58 PM

10

med kantine, og toppetasjene med direksjonsavdelinger er gitt maksimal transparens og letthet med store glass-fasader som tar inn utsikten, mens de typiske etasjene er utformet med vin-dusbånd som tar inn utsiktens horison-talitet i interiørenes kontorlandskaper.

Komplementære materialerMaterialvalget i kontorfløyene er sort, finslipt granitt med horisontale hvite metallprofiler, og store glassfelt. Ved hjørner er det lagt inn doble glass-fasader uten utvendige persienner, der det er valgt farget glass som gir anleg-get friskhet og særpreg. Disse fasadene gir interiørene samtidig områder med større utsyn og dagslysinslipp, som kontrasterer de mer lukkede delene av interiørene.

I Hus 2 er trematerialet lagt inn i vin-dussmyg med referanse til forrige byg-getrinns sedertrefasader.

Fasadetypologien som er utviklet for Hus 2 er videreført i Hus 3.

Fasadene for Hus 2 og Hus 3 hen-vendt mot torget er av ensartet karakter og snakker med hverandre. Spesielt for Hus 3 er et grønt karnapp som er lagt inn for å gi huset et særpreg.

Teknisk beskrivelseGenerelt er vinduer og vindusbånd utført med aluminium fasadesystem Hansen Fasade. Unntak er vindusbånd i plan 1 mot nord og vest i Hus 2 som er levert som structural glazing, Hansen Toggle, glasstype Suncool 70/35 og Op-titerm S3.

Tradisjonelle utenpåhengte fasader er utført med aluminium fasadesys-tem og utvendig hvite, flate dekklister i WicTec 50. Fasadene har tradisjonelle persienner fra Vental. Persiennekassene er utformet med aluminiumsprofil som

også benyttet i natursteinsfasadene, men med «innsiden» ut.

Fasade nord i Hus 2 er også uten-påhengt structural glazing fasade. Denne fasaden er uten solavskjerming.

Dobbeltglassfasaden har innven-dig tradisjonell fasade WicTec 50 som står på isolerte dekkekanter. Glasstype Suncool 70/35 Ytre fasade har laminert farget glass fra Saflex (Vanceva Color System).

Det er sveiset og hvitlakkert stålkon-struksjon med boltefestet ytre glass.

Mellom de to sjiktene er det montert hvit screenduk fra Vental for solskjerm-ing.

I innvendige fasader Hus 2 er det be-nyttet vindussystem som står på dekke-kanter.

Vindussystemet er levert som struc-tural glazing med vertikal fuging med glassformater i full etasjehøyde.

Rekkverk i atrium plan 2, på takter-rasser og i trapp er levert laminert og herdet innspent.

Gangbro mellom eksisterende hus 2 og Lilleakerveien 6 og nytt hus 2 i Lilleakerveien 4 er utført med bærende stålbjelker og stålrammer.

Oppbygning av glassene varierer, men det er benyttet innbruddsikkert glass P6B i alle fasader opp til fire meter over bakkenivå. Resterende fasader med brystningshøyde under 0,8 meter har sikkerhetsglass med rekkverksfunksjon der kabelbanene ikke tar den horison-tale linjelasten, der hvor det er kabel-baner er det personsikkerhetsglass, utvendig sikkerhetsglass i alle fasader med brystning lavere enn 0,8 m i plan 1 og på takterrasser plan 6. Alle utvendige glass er levert i 3 lags løsninger foruten gangbro og utvendig del doble fasader.

FaktaLilleakerveien 4, Hus 2 og Hus 3

KontorbyggByggherre: Mustad EiendomArkitekt: Torsten Ramberg AS ved arkitekt Torstein Ramberg. Medarbeidere: Kjetil Bøe, Hedda Leivestad, Gunhild Eide Entreprenør: NCC Byggeår: 2013 Energiklasse: B Fasadeleverandør: Hubro AS Profiltyper: (se også teknisk beskrivelse)Gangbro: Stålkonstruksjon med boltefestet profiler Hansen ToggleStructural glazing utvendig: WicTec SG50Structural glazing innvendg: Sapa 74EI E30 plan U1 og 7, Hansen Fenster plan 2-6 Dobbelt fasade: Innvendig fasade WicTec 50, utvendig boltefestet Vancevaglass boltesystem Sadev op-phengt på stålkonstruksjonGlassfasade: WicTec 50Vindusbånd: HansenFasadeFrittstående vinduer: HansenFasadeGjennomsnittlig u-verdi glass/ramme 0,9. Systemleverandører: Hansen Profil, Sapa og Wicona Glasstyper:Gangbro: 10 Herdet Ipasol 60/33/ innvendig 66.2 herdet laminert - U-verdi 1,0Structural glazing utvendig: Ipasol neutral 60/33 og iplus neutral E - U-verdi 0,6Structural glazing innvendig: Contraflam Structure LITE E30 plan 7, 66.2 Herdet laminert plan 2-6Dobbelt fasade: Suncool 70/35 og Otiterm S3 – U-verdi 0,5/0,6

Glassfasade: Fasader med G=33: Suncool 70/35 og Otiterm S3 - U-verdi 0,5/0,6Fasader med G=50: Optiterm S3x2 - U-verdi 0,5/0,6Vindusbånd og Frittstående vinduer: Som overGlassleverandører: Pilkington, Interpane og EMA GlassSolavskjerming:Vental persienner alle fasader utenom dobbelglass-fasade som er med screenduk solavskjerming i mellomliggende sjikt

MYE LYS: Fasade med vertikal fuging med glassformater i full etasjehøyde og glasstaket gjør dette trapperommet til en enorm lyskilde i Hus 2.

>>

07

Gru

ppen

, Osl

o

K V A L I T E T , M A N G F O L D O G G O D T S A M A R B E I D

ASTRUP AS Postboks 8, Haugenstua, N-0915 Oslo • Haavard Martinsens vei 34, N-0978 OsloTelefon: 22 79 15 00 • Telefaks: 22 79 16 80 • E-post: [email protected]

Astrup AS leverer ulike fasadeløsninger i høyverdige og bestandige materialer for en varig arkitektur.Aluminium • Kobber • Messing • Sink • Syrefast stål • Hueck fasadesystem • Klima Flex foldedørerFor mer informasjon om våre fasadeprodukter - ring, eller send e-post.

State of the artFasadematerialer og systemer for varig arkitektur

For mer informasjon,se: www.astrup.no

12

Tekst Harald Aase Foto Adam Stirling

Oppdraget arkitekten Knut Hjeltnes fikk var i utgangspunktet, for han, et «normalt» eneboligprosjekt. Men huset skulle plasseres på en smal og liten tomt og prosjektet måtte tåle krav til fortetting i reguleringsplanen. Dessuten hadde huset en byggherre som var glad i dagslys.

– Forslaget vårt tok utgangspunkt

i å få til et godt samspill med det fine funkishuset ved siden av, å utnytte ar-ealene optimalt, få en god isolerings-evne og skape en oppholdssone med god lyskvalitet. Vi foreslo denne løs-ningen med aerogel i glass som svar på utfordringene.

– Vi har fått 13 kvadratmeter mer hus fordi veggene er blitt tynne. 76 millimeter tykke vegger i 3. etasje mot 420 millimeter i de to andre etasjene.

Areorgelglasset har u–verdi på 0,31, og sammenholdt med svært god isolasjon i huset for øvrig tilsier energiberegnin-gene for huset et langt lavere årlig en-ergibehov enn kravet i TEK10, selv om huset er prosjektert i henhold til TEK07. Lyskvaliteten vil jeg karakterisere som vakker, sier Knut Hjeltnes.

Nye materialerDet kommer stadig tilvekst av nye mate-

Ta en dæsj aerogel og putt inn i en form som ser ut som innsiden av en bikube. Laminér dette sammen med glass og glassfiberduk. Hva får du da? Fasaden i denne grensesprengende eneboligen i Oslo.

65 fasadeglass+ 35% vinduer= 100% glassfasade i 3. etasje i Villa Aas

Fremtidens fasade?

13

rialer som brukes i fasader. Fasademod-uler med kompositt og polykarbonater har vi sett en stund. Nå er aerogel et brennhett tema som fyllelement. Aero-gel Norge har levert produktet sitt til flere fasader i Norge. Riktignok til pros-jekter av en litt annen type enn Villa Aas. Jar Ishall i Bærum har en fasade med aerogel i polykarbonat. Det samme har Rema 1000s splitter nye butikk i Trond-heim (se egen sak).

Villa Aas er, så vidt vi kjenner til, eneste enebolig med aerogel i glass i et så vidt stort omfang I Norge.

– Villa Aas har faktisk fått en fasade som er finere enn hva vi forestilte oss. Jeg vil peke på tre ting som gjøre huset sp-esielt interessant.• Vi kan benytte moderne isolasjons-

materialer som gir svært tynne og ful-lisolerte vegger. Til tross for høyere byggekostnader, blir huset interessant å

investere i fordi man får mer areal for pengene.

• Det andre er hvor tilgjengelig dagslysblir med å bruke disse løsningene. Med dette prosjektet som referanse håper jeg at man endelig kan begynne å snakke om dagslysets betydning i Norge.

• Fordettredjekanvibenytteglasssomkombinasjonsmateriale. Det gir en langt bedre komfort en for eksempel plast. Store glassflater med få skjøter

NYTT I NORGE: Fasaden i toppetasjen i dette huset har vi ikke sett maken til. Trekker man i fra karmene og smale profiler får man i praksis en fasade med bare glass. Med LED-belysning i tllegg får huset definitivt et særpreg.

FORSKJELL: Denne snit-tegningen viser godt at veggen i 3. etasje er be-tydelig smalere enn veggene i de øvrige to plan i huset. Tegning: Knut

Hjeltnes AS

>>

14

isolerer godt og demper lyd på en god måte, mener Hjeltnes.

Oppbygging av vegg og verdierBygget har et areal på 15 ganger 5,5 meter. De to underetasjene er i porebetong med 42 centimeter tykke vegger. Bygget henter ut jordvarme som er vannbåren i slipte be-tongulv, i 1. og 2. etasje,

I toppetasjen består gulvet av 20 milli-meter hel eik som ligger over gulvelemen-ter i betong med vannbåren varme.

– Huset er med andre ord svært energi-vennlig og godt isolert. Hele 3. etasje er bare i glass, men fasaden er ikke bærende. Det er åtte tynne stålsøyler som bærer ta-ket, sier markedssjef Per Jæger i Aerogel Norge AS.

Glassfasaden består av 18 veggpaneler. Panelene har stive aluminiums-rammer i innerkant av glasset og veier omtrent 34 kilo per kvadratmeter. Panelene er inndelt i seksjoner og er montert uten stående stendere imellom. De eneste stående stendere er eikerammene for de vanlige isolerglassene, som er levert av vinduslev-erandør Nordvestvinduet. Eikerammene til vinduene er plassert slik at de flukter med areogelrammene innvendig. Areogelpan-elene og glasset står på en fem centimeter utkraging i forhold til underetasjen.

God isolering?– Disse veggene isolerer omtrent like

godt som en 25 centimeter tykk stand-ardvegg, i tillegg er det ikke behov for solskjerming. Aerogelveggene slipper inn varme, men ikke så mye at du må skjerme den bort. Dessuten får vi inn fullspektret dagslys. Forskningsrådet har slått fast at aerogelfasader kan re-dusere energiforbruket til belysning med 40 til 60 prosent, hvis du har auto-matisk lysstyring. Kravet til lystransmis-jonen for panelene som er levert var opprinnelig spesifisert til 25 prosent av arkitekt Knut Hjeltnes. – Etter litt diskusjoner med oss ble den endret til 30 prosent, siden vår lev-erandør anbefalte 33 prosent. Vi vet at i toppetasjen vil man få noe varme fra sollyset som treffer aerogelpanelene hele året, men man vil ikke få uønsket solvarme om sommeren. Da kan man gjennomlufte med dører og vinduer som går fra gulv til tak, fortsetter Jæger.

Pris og kostnadVi skal ikke legge skjul på at material-valgene har fordyret boligen. Men prisen per kvadratmeter er likevel blitt akseptabel. Med 76 millimeter tykke vegger fikk byggherre 13 kvadratmeter mer hus enn om han hadde bygget med vanlige isolerte vegger.

Per Jæger opplyser at hele bygget har en pris på omtrent 44.000 kroner per kvadratmeter. Med de tynne aero-

gelpanelene har man «vunnet » 13.12 kvadratmeter. Ganget med 44 000 kro-ner får man en teoretisk innsparing på 577 280 kroner i spart bygningsareal.

DAGSLYS: Slik oppleves dagslyset inne i stuen med store rene glassflater i enden. Legg merke til hvilke skygge veggen med aerogelpaneler gir.

>>

BARA ETT TRYCK PÅ KNAPPEN

Svalson AB · Tel: +46 911 667 25 Box 584 · SE-943 28 Öjebyn · Sverigewww.svalson.com · [email protected]

Det är allt som behövs för att öppna våra eldrivna skjutluckor – oberoende av storlek och användningsområde.

Våra eldrivna skjutluckor tillverkas efter varje enskild kunds specifika och unika behov. Vårt senaste styrsystem är helt mjukvarustyrt och ger bättre möjligheter än någonsin att anpassa skjutluckans funktioner så att användaren blir riktigt nöjd.

Läs mer på vår hemsida www.svalson.com

G&F 02_2013.indd 15 08.05.13 14.26

Få materialer

Byggherre er Ola Gaute Aas Askheim. Han sier at inspirasjon til husets visuelle uttrykk handlet mest om hvordan Knut Hjeltnes løste oppgavene.

– Vi ga ingen føringer for den arkitektoniske løsningen. Vi kjente til en god del av Knuts tidligere arbeider, og hadde stor respekt for det uten av vi ønsket oss et hus som var definert på forhånd. Under arbeidet med programmet til huset var vi imidlertid opptatt av å ta vare på utsikten som er en av tomtens iboende kvaliteter samt betyd-ningen av dagslyset i et nordisk klima, særlig i vinterhalvåret. Vi var dessuten tydelige på at enkle og robuste materialer som eik, glass, betong og stål var foretrukne materialer både i konstruksjon og i synlige overflater. Samtidig ønsket vi å begrense antall materialer for å skape visuell ro. Det var viktig for oss å skape et ærlig hus som ikke utgav seg å være noe annet enn det faktisk er, sier Askheim.

>>

BARA ETT TRYCK PÅ KNAPPEN

Svalson AB · Tel: +46 911 667 25 Box 584 · SE-943 28 Öjebyn · Sverigewww.svalson.com · [email protected]

Det är allt som behövs för att öppna våra eldrivna skjutluckor – oberoende av storlek och användningsområde.

Våra eldrivna skjutluckor tillverkas efter varje enskild kunds specifika och unika behov. Vårt senaste styrsystem är helt mjukvarustyrt och ger bättre möjligheter än någonsin att anpassa skjutluckans funktioner så att användaren blir riktigt nöjd.

Läs mer på vår hemsida www.svalson.com

G&F 02_2013.indd 15 08.05.13 14.26

16

– Det er mindre enn hva det kostet å kjøpe og montere disse panelene, sier Jæger.

Herdet glassAerogelpanelene er bygget opp med seks millimeter herdet glass. En glass-fiberduk på glasset regulerer lystrans-misjonen og g–verdien til ønsket nivå og en aluminiumsramme er festet in-nenfor glassets ytterkant.

På duken legges så en spesialtilpas-set og komplisert honeycomb som fylles med aerogel, og lukkes med en tilsvarende glassfiberduk som på den andre siden. Dernest limes glas-set til aluminiumsrammen. Rammen har luftehull opp og nede for å reg-ulere luftrykket, slik at to glassflatene aldri endrer seg i forhold til varierende luftrykk.

– I og med at aerogelet er 100 prosent hydrofobisk oppstår det ingen proble-mer selv om det kommer til noe luf-fuktighet/kondens i panelene. Ingen muggvekts eller soppdannelse kan skje i hulrom fylt med aerogel, sier Per Jæger.

HAGE: Ut mot verandaen i 3. etasje er det satt opp en ekstra skyvedør av glass. Dermed kan man utnytte arealet både som vinterhage eller ekstra veranda.

GODT LYS: Trapperommet får mye lys som følge av lysgjennom-gangen i veggen til høyre.

>>

FaktaDette er aerogel

Aerogel er en gel av silisumdioksyd, ikke krystal-linsk med ekstremt små porer som består av 95 prosent luft og fem prosent fast stoff. Porerene er på 20–40 nanometer. Ren aerogel gir 80 prosent lystransmisjon per kvadratcentimer. Aerogelets høye porøsitet og fine struktur skiller det fra andre materialer og sikrer meget gode egenskaper på flere områder. Aerogelet regnes som verdens beste isolasjonsmateriale med en lambdaverdi på 0.016.

17

KONSENTRERT: Snitt av aerogel panel og figur som viser sollys gjennom vindu og aerogelpaneler .

Spesielle karmer

Det er Nordvestvinduet som leverte karmer, vinduer og dører ti huset.

– Prosjektet vi her har levert havner utenfor vår standardløs-ninger. Villa Aas har vinduer og dører i eik helt uten profiler, og med enkelte spesielle detaljer rundt fulldyb-dekarmer, terskler og dører. Det mest spesielle i prosjektet er nok allikevel karmene med Areogelpaneler. Vi har tilpasset karmdimensjonene til panelene, og panelene er montert på byggepass, sier Johnny Almenning I Nordvestvinduet.

Hva sier fagmiljøet?

– Vårt produkt har en oppgitt u–verdi på 0,31. Men dette tallet lyver. Panelet yter bedre enn den oppgitte u–verdi fordi aerogelet hindrer konveksjon. Det er ingen transport av molekyler fra varm til kald side. Rapporten, finansiert av forskningsrådet, som heter «Veileder for bruk av Transluse-nte Fasader» slår fast at Simian eller Ida ice modellene gir feil svar når det gjelder teoritisk beregning av yte–evne til aerogelpaneler. Vi vet at alle aerogelbygg som er levert har bedre energiregnskaper enn hva man har beregnet på forhånd. Når det gjelder varmetapet skyldes det fraværet av konveksjon. Når det gjelder soltrykket er det fraværet av «hot–spots» som gjør at resultatet blir bedre enn den oppgitte G–verdi skulle tilsi, sier Per Jæger.

Flere av Jægers påstander om sitt produkt blir etterprøvd gjennom at SINTEF er engasjert i pilotprosjektet til REMA1000 i Trondheim. Der skal vitenskapelige målinger av energi-bruken legge grunnlag for eventuelt å bygge flere av denne typen butikker. Et element i målingene er lysstyring. Et automatisk styringssystem slår av lysrør i taket når det er nok dagslys i lokalet. Fasader der det gjennom-skinnelige isolasjonsmaterialet aerogel er utnyttet, sprer dagslyset effektivt innover i butikken. Bruken av dette materialet har også gjort det unødvendig å installere fordyrende systemer for solavskjerming.

Kommer på brygga og biblioteket?

Et annet prosjekt hvor vi finner «nytt» materiale i kombinasjon med glass i er Admin-istrasjonsbygget på Aker Brygge. Dette er et rehabiliteringsprosjekt kombinert med et innfill nybygg. Reguleringsbestemmelsene og føringer for området stilte krav om at et tilbygg måtte ha transparent karakter. Derfor arbeidet arkitektene i Dark Arkitekter med å finne alternative fasadematerialer.

Materialet som ble valgt er et produkt som består av glass med en kappilærstruk-tur mellom glassene. Produktet leveres av Okalux og heter Kapilux. Ved bruk av dette sammen med klare glasspaneler skal man få en fasade med delvis gjennom- skinnelige vegger. I skrivende stund er ikke fasaden ferdigstilt. Derfor vil vi komme tilbake til dette prosjektet på et senere tidspunkt.

Et annet prosjekt som bare er i startgropen er nye Deichmanske bibliotek. Her får byggeprosjektet støtte fra Enova fordi det skal benyttes en spesialkonstru-

ert fasade for å oppnå spesifikke energi– og miljøkrav. Fasadeløsninger og materialer for dette byggeprosjektet er ikke klart. Men Lund Hagem arkitekter og Atelier Oslo, som vant arkitektkonkurransen, tester ut flere muligheter.

– Planen er å benytte smale, avrundete, godt isolerte fasadeelementer i kompositt-materiale. Disse diffuseres av translucente glasspartier for å gi inntrykk av sammen-hengende lysende fasader innenfra og utenfra, sier Einar Hagem.

SPREDT: Jevn belysning med spredning langt inn i hele rommet, ingen blending og ingen uønsket varme skapt av «hot spots».

Sollys gjennom Aerogelpaneler

SNITT: Her ser vi hvordan

aerogelpanelet er bygget opp og hvordan

sollyset trenger gjennom sammenlignet med en

vanlig glassrute.

18

KRONIKK

Med tanke på et sunt og godt inneklima er det ofte termisk komfort og luftkvalitet som kommer i fokus. Flere studier har imidler-tid vist viktigheten av gode dagslysforhold i forhold til brukerkomfort og helse [1–3], likevel kan det til tider virke som om gode dagslysforhold blir tilsidesatt i moderne bygningsdesign. Dagens nybygg har som regel tykke vegger på grunn av høy iso-leringsgrad for å redusere oppvarmingsbe-hovet. I tillegg benyttes det gjerne vinduer med lav g–verdi og dermed lav lystransmis-jon for å redusere kjølebehovet. Disse byg-ningsfysiske grepene som spesielt er gjel-dende for passivhus og lavenergibygg fører til betraktelig reduksjon for dagslysutbyttet til rommet dersom man ikke kompenserer med større glassarealer.

Flere av metodene som per dags dato be-nyttes for å dokumentere tilfredsstillende dagslysforhold tar ikke hensyn til dagens bygningstrender med tykke vegger og vin-duer med lav lystransmisjon. Bruk av disse metodene kan derfor føre til urealistiske re-sultater. Denne artikkelen har som formål å illustrere at man kan ende opp med svært utilfredsstillende dagslysforhold dersom en benytter disse metodene ukritisk.

I det følgende gis det en kort presentasjon av forskriftskravene til lys og preaksepterte ytelser gitt i veiledning til teknisk forskrift.

Deretter gjennomgås et case–studie hvor ulike anerkjente metoder benyttes for å be-regne dagslysforholdene for et cellekontor. Artikkelen avsluttes med anbefalinger til endring/ utdyping i veiledning til teknisk forskrift.

ForskriftskravKravene til lys er i teknisk forskrift gitt i para-graf 13.12, hvor det er beskrevet følgende:

1 Byggverk skal ha tilfredsstillende tilgang på lys uten sjenerende varmebelastning

2 Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende tilgang på dagslys, med min-dre virksomheten tilsier noe annet

Preaksepterte ytelserFor å tilfredsstille forskriftskravet er det i veiledning til TEK10 gitt to preaksepterte ytelser; 1 Bekrefte ved hjelp av beregninger at gjen-

nomsnittlig dagslysfaktor i rommet er minimum 2 prosent.

2. Dokumentere at rommets dagslysflate utgjør minimum 10 prosent av bruksa-realet, hvor dagslysflaten er det samlede uskjermede glassarealet som formidler dagslys til rommet.

I tillegg henviser veiledningen til at en en-kel kontroll av dagslysarealet kan gjennom-føres i henhold til svensk standard SS 91 42 01. Denne metoden krever at forholdet mellom glassareal og gulvareal er kun 0,8 for fri horisont med et økt forholdstall med avskjerming opp til 30˚ fra horison-

talen. Metoden har imidlertid mange beg-rensninger både i forhold til avskjerming, romgeometri, vindusstørrelse, vindustype og vindusplassering.

Preaksepterte ytelser (1)Dagslysfaktoren defineres som forholdet mellom belysningsstyrken i et punkt in-nendørs og horisontal utendørs belysn-ingsstyrke ved bruk av et teoretisk overskyet himmel. Denne overskyede himmelen be-nevnes i CIE overskyet himmel og benyttes i alle beregninger av dagslysfaktorfordelin-gen i bygninger. Når det gjelder å doku-mentere at rommet har en gjennomsnittlig dagslysfaktor på 2 prosent er det flere måter å gjøre dette på, for eksempel ved hjelp av kurver utviklet av Byggforsk gitt i Byggde-taljer 421.626 [4] som viser sammenheng mellom forholdet glassareal/gulvareal og den gjennomsnittlige dagslysfaktoren eller bruke dataprogrammer.

Ved hjelp av kurveavlesningsmetoden fra Byggforsk må man korrigere for skygge fra avskjermet horisont, støttemur, balkonger og lysgraver. Metoden tar kun hensyn til glassareal som befinner seg høyere enn 0,8 m over gulv. I tillegg har denne metoden implementert at man må korrigere for glass med lystransmisjonsfaktor som avviker fra 80 prosent.

Det finnes mange dataprogrammer av ulik kompleksitet til beregning av dagslys. Per dags dato ansees Radiance [5] som det mest avanserte simuleringsverktøyet innen-for beregning av dagslys. Radiance er en godt validert simuleringsmetode og programmer

Forfattere: Line R. Karlsen, Høgskolen i Oslo og Akershus. Søren Gedsø, Erichsen & Horgen A/SArnkell J. Petersen, Erichsen & Horgen A/S

Dagslys i moderne bygg

I byggebransjen er det i dag et stort fokus på fremtidens energieffektive bygg, spesielt siden myndighetene har lagt opp løpet mot nesten–nullenergibygg i 2020 med pas-sivhusstandard som forskriftskrav i 2015. Myndighetene legger imidlertid vekt på at energieffektiviseringen ikke skal gå på bekostning av et godt inneklima.

19

som benytter denne metoden benevnes med bakward raytracing verktøy [6]›B.

Preaksepterte ytelser (2)10 prosentregelen er velkjent i byggebran-sjen og dette er en metode som ofte praktis-eres for å dokumentere at man tilfredsstiller dagslyskravet. Metoden kan benyttes så lenge skjerming målt fra horisontalplanet gjennom vinduets midthøyde ikke over-skrider 20˚. Ved tilstedeværelse av balkong over vinduet, eller i tilfeller hvor vinduet er plassert i en lysgrav må dette korrigeres for. Det er imidlertid ingen vanlig praksis å kor-rigere for mindre avskjerminger.

Case–studieDet er gjennomført et case–studie for å undersøke om dagens dagslysdokumen-teringsmetoder kan benyttes for å evaluere dagslysforholdene i fremtidens energief-fektive bygninger. Siden dagslysfaktoren er vanskelig å dokumentere nøyaktig med målinger [7], forårsaket av at himmel-forholdene nesten aldri korresponderer med en ideell overskyet CIE himmel, er

metodene validert opp mot Daysim simuleringer. Studier har vist at Daysim gir nøyaktige resultater for innendørs dagslysil-luminans [8].

Casestudiet tar utgangspunkt i et typisk cellekontor med passivhuskvaliteter, dvs. energiriktige vinduer og økt isolering i veggene. Modellen er ikke utstyrt med noen form for utvendig skjerming og den er be-liggende med fri horisont, se Figur 1: Beregningsforutsetningene er gitt i tabell1.

Resultater:Tabell 2: Evaluering av dagslysforholdene for test–case cellekotor med ulike analyse-metoder slik de fremstår i veiledning til TEK10 og Byggdetaljer 421.626. sammen-fatter dagslysresultatene for test–caset med ulike analysemetoder i henhold til hvordan metodene fremstår i veiledning til TEK10 og Byggdetaljer 421.626. Figur 2 visualiserer simuleringsresultatene fra Daysim.Ut fra Tabell 2 kan man se at dagslysfor-holdene blir evaluert som tilfredsstillende både med 10 prosentregelen og Byggforsk sin kurveavlesningsmetode, men ikke ved

evaluering med simuleringsprogrammet Daysim. En av hovedårsakene til disse ulike resultatene er sannsynligvis at verken 10 prosent regelen eller Byggforsk sin kurveav-lesningsmetode tar hensyn til veggtykkelse. For 10 prosentregelen er det i tillegg ingen korreksjon for vinduets lystransmittans. Figur 3 viser en visualisering av hvordan dagslyset er fordelt i et vanlig kontor med ulike gjennomsnittlige dagslysfaktorer.I den danske anvisningen SBi 219 [9] er det gitt en rekke korreksjonsfaktorer for å kor-rigere teoretisk beregnede dagslysfaktorer hentet fra kurveavlesning med hensyn til faktiske forhold i et rom eller en bygning. Veggtykkelse og lystransmisjon nevnes blant noen av de viktigste forholdene å kor-rigere for. Ved å korrigere for veggtykkelse i henhold til SBi anvisning 219 får dagsly-sevalueringen en ny vending, se Tabell 3: Evaluering av dagslysforholdene for test–case cellekontor etter at det er korrigert for veggtykkelse og lystransmittans.Tabell 3 viser at dagslysforholdene nå også fremstår som utilstrekkelige for Byggforsk sin kurveavlesningsmetode når man i tillegg til lystransmisjon også har korrigert for veggtykkelse. Det er imidlertid noe bekym-ringsfullt at resulterende gjennomsnitt DF er høyere med kurveavlesningsmetoden enn med simuleringer med Daysim, spesielt når det i simuleringsmodellen er benyttet ma-terialer med høyere eller lik refleksjonsfak-tor for innvendige flater enn det Byggforsk sin kurveavlesningsmetode baserer seg på. Dette tyder på at korreksjonsfaktorene muligens bør være lavere dersom denne analysemetoden fortsatt skal fremstå som en konservativ metode. I tillegg viser Tabell 3 at korreksjonsfaktorene gitt i SBi 219 ikke er egnet for å benytte på 10 prosent regelen.

TABELL 1: Beregnings–forutsetninger for case–studiet

Rombredde 2,2 [m]Romdybde 4,1 [m]Romhøyde 2,7 [m]Veggtykkelse 0,5 [m]Vindushøyde 1,8 [m]Vindusbredde 0,8 [m]Glassareal/karmareal 78 [%]Glassareal/bruksareal 12 [%]Brystning 0,8 [m]LT glass 72 [%]Refleksjonsfaktor vegg 60 [%]Refleksjonsfaktor himling 80 [%]Refleksjonsfaktor gulv 20 [%]

Figur 1: T.v. visu-alisering av test–case modellen i Google SketchUp, t.h. beregning-spunkter for dag-slysfaktor i plan 0,8m over gul-vnivå dx=dy=0,5 m.

Figur 2: Visualisering av resultater fra Daysim, t.v. variasjon av dagslys-faktor i rommet, t.h. illustrasjon av hvordan dagslysfaktoren avtar inno-ver i rommet x=1,25.

Tabell 2: Evaluering av dagslysforholdene for test–case celle-kotor med ulike analysemetoder slik de fremstår i veiledning til TEK10 og Byggdetaljer 421.626.

Metode Dagslysforhold Kommentar

10 % regelen J Med et glassareal/bruksareal på 12 % tilsier denne metoden at dagslysforhold-

ene er tilfredsstillende.Svensk standard Kan ikke benyttes på dette cellekontoret SS 91 42 01 pga. geometribegrensninger i metoden.Byggforsk J Med denne metoden korrigerer vi for kurveavlesning glassets lystransmittans. Resulterende gj. snitt DF blir med dette 3,0 prosentDaysim L Resulterende gj. snitt DF=1,6 present.

>>

* Kurven gitt i SBi 219 for korreksjon av veggtykkelse gjelder for vinduer hvor forhold mellom høyde og bredde ligger i intervallet 0,7–1,5. Hvis forholdet er større blir korreksjonsfaktoren større. Forholdet mellom høyde og bredde for gjeldende case er 2,3 og korreksjonsfaktor er estimert til 0,55.

Tabell 3: Evaluering av dagslysforholdene for test–case cellekon-tor etter at det er korrigert for veggtykkelse og lystransmittans.

Metode Dagslysforhold Kommentar

10 % regelen J Korreksjonsfaktorene gitt i SBi 219 kan benyttes for å korrigere gjennomsnittlig dagslysfaktor. Siden forholdet mellom gjennomsnittlig dagslysfaktor og glassareal ikke er proporsjonalt kan ikke korreksjonsfaktorene benyttes på denne analysemetoden.Byggforsk L Etter korrigering for veggtykkelse* kurveavlesning blir resulterende gj. snitt DF=1,65 prosent. Daysim L Resulterende gj. snitt DF = 1,6 prosent.

3

4

5

6

7

8

9

or i senter av rommet [%

]

0

1

2

0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5

Dagslysfakto

Avstand fra fasade [m]

20

Tabell 4: Tabellverdier for korrigering av lysstrans-mittans ved bruk av 10 prosent reglen [10]

Lystransmittans, Korreksjonsfaktor* Min. lysareal iLT [%] % av gulvareal

80 (ref) 1,00 10,0

75 1,06 10,6

70 1,14 11,4

65 1,23 12,3

60 1,33 13,3

55 1,46 14,6

50 1,60 16,0

45 1,78 17,8

40 2,00 20,0

*Korreksjonsfaktor for å kompensere for redusert lystransmisjon

Figur 3 Visualisering av dagslysfaktorfordelingen ved ulike gjen-nomsnittlige dagslysfaktorer.

Figur 4 Visualisering av fordelingen av dagslysfaktorfordelin-gen ved ulike lystransmittanser.

Figur 5 Visualisering av fordelingen av dagslysfaktorfordelingen ved ulike veggtykkelser.

Fremtidens bygg og kravVed å benytte flere av dagens anerkjente dagslysanalyse- metoder på fremtidens bygg uten å korrigere for veggtykkelse og lystransmisjon kan man risikere å designe bygg med lite tilfredsstillende dagslysforhold. Resultatene i denne under-søkelsen indikerer at korreksjonsfaktorer lignende dem som er gitt i den danske SBi anvisningen 219 kan benyttes i kom-binasjon med Byggforsk sin kurveavlesningsmetode for å gi en bedre antydning på faktiske dagslysforhold. Det må utar-beides korreksjonsfaktorer for veggtykkelse med referanse til glassareal dersom 10 prosentregelen og dokumentering etter svensk standard SS 91 42 01 skal være gyldig for fremtidens bygg. Det er behov for å implementere korreksjonsfaktorer for veggtykkelse og lystransmisjon eksplisitt i veiledning til TEK10 for å sikre at fremtidens bygg blir designet med tilfredsstillende dagslysforhold. Dette er noe direktoratet for byggkvalitet allerede er oppmerksomme på og endringer vil sannsynligvis forekomme i nærmeste fremtid.

KILDER:Begemann, S.H.A., G.J. van den Beld, and A.D. Tenner, Day-light, artificial light and people in an office environment, overview of visual and biological responses. International Journal of Indus-trial Ergonomics, 1997. 20(3): p. 231–239.

Escuyer, S. and M. Fontoynont, Lighting controls: a field study of office workers’ reactions. Lighting Research and Technology, 2001. 33(2): p. 77–94.

Osterhaus, W., Design guidelines for glare–free daylight work en-vironments, in LUX Europa2009.

Nersveen, J., Byggdetaljer 421.626 Beregning av gjennomsnittlig dagslysfaktor og glassareal 2004, SINTEF Byggforsk.

Lawrence Berkeley Laboratory. Radiance Synthetic Imaging System. 2011; Available from: http://radsite.lbl.gov/radiance/HOME.html.

Mardaljevic, J., Validation of a lighting simulation program un-der real sky conditions. Lighting Research and Technology, 1995. 27(4): p. 181–188.

Tregenza, P.R., The daylight factor and actual illuminance ratios. Lighting Research and Technology, 1980. 12(2): p. 64–68.

Reinhart, C.F. and O. Walkenhorst, Validation of dynamic RADI-ANCE–based daylight simulations for a test office with external blinds. Energy and Buildings, 2001. 33(7): p. 683–697.

Johnsen, K. and J. Christoffersen, Korrektion af dagslysfaktoren, in SBi anvisnisning 219, Dagslys i rum og bygninger 2008, Statens Byggeforskningsinstitut, Aalborg Universitet. p. 63–86.

Tangen, S. Glass og Fasadeforeningen

Så vidt oss bekjent eksisterer det heller in-gen korreksjonsfaktorer for veggtykkelse. Glass og fasadeforeningen har imidlertid oppstillet tabellverdier for korreksjonsfak-torer for glass med lavere lysstrasmittans enn 80 prosent, når 10 prosentreglen beny-ttes, se Tabell 4.Figur 4 visualiserer fordelingen av dag-slys ved ulike lystransmittanser, mens Figur 5 viser fordelingen av dagslys ved ulike veggtykkelser.

Grunnet 10 prosentregelen manglende kompensering ansees metoden derfor som utdatert som analyseverktøy for fremtidens bygg dersom det ikke utar-beides passende korreksjonsfaktorer med hensyn til glassareal, det samme vil være gjeldende for metoden gitt i svensk stand-ard SS 91 42 01.

22

BREEAM Excellent

– med dobbelt glassfasade

23

BREEAM Excellent

ROM Eiendoms nybygg på Vaterland i Oslo er det første norske næringsbygget som har oppnådd sertifiseringen BREEAM NOR Excellent. Dette var mulig å få til også med glasstak og en sydvendt glassfasade.

– med dobbelt glassfasade

>>

DYNAMISK: NSB–kon-sernet i Schweigaardsgt. 23 ville ha utsikt til sporområ-

det ved Oslo S og bilbrua. Ønsket lot seg realisere

med dobbel glassfasade. Illustrasjon: Lund + Slaatto Arkitekter.

24

Tekst og foto Mona Vaagan

De to sammenhengende byggene med adresse Schweigaardsgate 21–23 vender ut mot sporområdet på Oslo S. Byggene huser henholdsvis NSB–konsernet og forsikringsselskapet Gjensidige. Det ene bygget, hvor NSB holder til, ble overtatt fra entreprenør i sommer, mens Gjensi-dige–bygget har innflytting i løpet av tredje kvartal i år. Ansvarlig arkitekt Pål Biørnstad og arkitekt Jan Kristian Borgen i Lund + Slaatto Arkitekter begrenser seg derfor til å vise Glass&Fasade rundt i det ferdigstilte NSB–bygget. For hele bygge-prosjektet lå det, ifølge Biørnstad, en høy miljøambisjon i bunn. Også før det ble aktuelt å sikte mot en BREEAM Excel-lent–sertifisering.

– Overordnet handlet det om at bygget skulle være kompakt. Ha en liten ytter-veggflate i forhold til oppvarmet gulv-areal. Det skulle være to kuber, det var vi veldig bevisste på. Så vi har jobbet veldig detaljert med energibærekraftelemen-tene i bygget, sier Biørnstad.

«Trainspotting» ga løsningenDe NSB–ansatte ville gjerne ha god utsikt til sporområdet og den pulserende aktiviteten på Oslo S, forteller Biørnstad. En glassfasa-de var derfor et nærliggende valg. Utfordrin-

gen var at denne siden av bygget vender rett mot syd.

– Vi begynte derfor ganske tidlig i prosessen å diskutere en dobbel glassfas-ade som en mulighet, fordi solproble-matikken mot sør var opplagt. Dobbel-fasader gir veldig bra solavskjerming, siden solvarmen fjernes i sjiktet mellom fasadene, sier Biørnstad.

Han legger til at dobbelfasaden også gir nødvendig vindskjerming i den vind- utsatte Bjørvika.

Biørnstad tror doble glassfasader vil bli stadig mer brukt i årene som kommer. Net-topp fordi man ved denne løsningen kan kombinere ønsket om dagslys og utsyn med strenge miljøkrav. Den utvendige glassfasaden i Schweigaardsgate 23 har en-kelt, herdet, laminert glass som er bolte-fes-tet. Innvendig glassfasade har 2–lags isoler-glass med soldemping i det innerste laget, som slipper inn 70 prosent av lyset og 40 prosent av solvarmen. Mens resten av byg-get har 3–lags glass, har man altså nøyd seg med 2–lags glass i den innvendige fasaden.

– Vi vurderte 3–lagsglass også i glassfasa-den, men det ville ha blitt endel ekstra vekt, så det ble valgt bort. Når dobbelfasaden har et tett ytre sjikt slik som her, så blir det uansett som et «3–lags» glass. Dette er reg-net med som en del av U–verdipakken. U–verdien har vi vært veldig fokusert på hele tiden, sier Biørnstad.

Som et ekstra solskjermingstiltak er det montert screens i hulrommet i den doble fasaden. De er spesiallaget for prosjektet og er relativt mørke, men gir et visst utsyn, ifølge Biørnstad. Han vurderte en utvendig solskjermingsløsning, men forkastet dette, fordi han mener det ville ha brutt med byg-gets rene, presise ytterflate.

Kantine med panoramautsiktAtriet innenfor den doble glassfasaden er noe av det arkitekten er mest fornøyd med. Det strekker seg over åtte plan. Men det er først fra femte plan man har fullt pano-ramautsyn over sporområdet ved Oslo S, Barcode og, aller nærmest, den karakteris-tiske hvite, slyngede bilbroen som forbind-er Grønland med Bjørvika. Broens krappe sving like utenfor gir en illusjon av at den forsvinner inn i bygget. Denne dynamiske virkningen er utnyttet bevisst. Her på femte plan, midt i atriet, har Biørnstad plassert kantina. Det er for å skape trivsel hos de ansatte.

– Kantina er selve kjernen i bygget. Den er et stort fellesrom plassert midt i bygget, i stedet for at den er lagt i topp eller bunn. Vi valgte en ukonvensjonell plassering for å ta tak i den fine utsikten.

Vi har fått mange positive tilbakemeld-inger på kantina, mange legger også mø-tene sine hit, sier Biørnstad.

Glasstaket i atriet er også spesielt, for-teller arkitekten. Selve glasset er 2–lags, med en lysgjennomgang/soldemping på 50/25 i det ytre laget. Over dette er det lagt et raster i aluminium.

– Et slikt raster i taket har jeg en sterk følelse av at ikke er brukt i Norge før. Det fungerer som en permanent solskjerm-ing. Det kommer aldri direkte solstråler gjennom rasteret. Samtidig fungerer rasteret også som dagslysstyring. Det er i aluminium, som virker svært solrek-flekterende. Vi burde ha fått noen ekstra innovasjonspoeng i BREEAM for denne raster–løsningen, smiler Biørnstad.

– I stedet for raster–løsningen kunne man ha brukt en duk under glasstaket, poengterer han. Men dette ville ha blitt for mørkt, i tillegg til at utvendig sol-skjerming er langt mer effektivt. Rasteret er kombinert med en svak tilting av glasstaket. For å skape optimal solskjerm-ing, heller glasstaket fra solen. Vinkelen er nøye beregnet, ifølge arkitekten. Det samme gjelder høyden på rasteret.

– Det er nøye avstemt i forhold til mak-simal solhøyde i Oslo. I Paris ville solen ha kommet over kanten på rasteret.

Arkitektkontoret har beregnet at snøen som legger seg vinterstid vil feste seg i ras-teret, i stedet for å bli liggende på glassta-ket under.

Høye vinduer Biørnstad forteller at det også har vært jobbet svært bevisst med kontordelen av bygget, for å få mest mulig dagslys inn, og samtidig ivareta energikravene. Kontorlokalene har fått vertikale vin-duer. De er relativt smale, men går til gjengjeld fra himling til gulv.

– Vi vurderte både horisontale vindus-

UNIKT GLASSTAK: Arkitekt Pål Biørnstad tegnet en solskjermingsløsning han tror det ikke finnes maken til i Norge.

>>

>>

Parametric Freedom Concept Ny frihet i fasadeutforming

Det som i dag krever spesialløsninger med uforutsigbare kostnader er nå satt i system. Schüco har utarbeidet en konseptstudie „Parametric Freedom Concept“, som, i tillegg til profilløsningen, tar for seg hele planleggings- og produksjonskjeden med programvare til planleggingen, samt maskineri til produksjonen. Ved hjelp av dette konseptet kan i fremtiden rendringer av slike 3D-fasader realiseres med sikker planlegging og kostnadsramme, selv i Norge. Ta del i den spennende idéfasen og bli med på å påvirke produktutviklingen for fremtidens fasader!

Thomas Haltenhof, Dipl.Ing.Arkitekt fra Universitetet i Stuttgart, har jobbet som arkitekt i renommerte australske firmaer og er mannen bak Parametric Freedom Concept. Han er produktmanager hos Schüco og presenterer konseptet for første gang i Norden på Bygg Reis Deg 2013.

Sted: Storsalen hall E, Bygg Reis Deg 2013, Lillestrøm Når: Torsdag den 17. oktober kl. 16.30

Grüne Technologie für den Blauen PlanetenSaubere Energie aus Solar und Fenstern

Grønn teknologi for den blå planetenRen energi fra sol og vinduer

Velkommen til Schüco-konferansen

Dipl.Ing.Arkitekt Thomas HaltenhofProduktmanager Schüco

schueco_gf_utg.3_217X297.indd 1 21.08.2013 15:16:39

26

bånd, vertikale og en mellomting. Vår konklusjon var at det å ha vinduer i full høyde var mest vellykket. På denne måten reflekteres lyset inn over himlingsflaten, ved horisontale (og lavereliggende) vinduer ville himlingen vært «død», sier Bjørnstad og forklarer at det samme skjer i gulvflaten.

– Du ser lysspillet der også.Vinduer i full høyde gir også fordeler med

hensyn til utsikten, mener han. Når man ser ut, vil man gjerne se nedover. Man vil relat-ere seg til gateplanet. Dette er et naturlig be-hov hos oss mennesker, hevder Biørnstad.

Pål Biørnstad har mange års erfaring med å prosjektere krevende konstruksjoner i glass. Et av hans første store prosjekter et-ter at han som nyutdannet arkitekt begynte i Lund + Slaatto i 1990, var vernebygget over domkirkeruinene på Hamar. Også kalt Hamardomen. Den nyskapende overbyg-ningen i glass og stål som sto ferdig i 1998 vakte internasjonal oppmerksomhet. «Jag tar av mig kepsen för Norge», uttalte dr. Dan Engström ved Kungliga Tekniska Högskolans Arkitekturskola i Stockholm. Senere har Biørnstad stått bak blant an-net KPMG–bygget på Majorstua, Helsfyr Atrium og Oslo Z. Selv sier Biørnstad at han jobber veldig bevisst med glassløsninger.

– Glass er fascinerende fordi det er om-skiftelig. Det er lett å tenke at glass bare er transparent, men det er slett ikke transpar-ent i alle situasjoner. Det varierer, på grunn av ulike glasstyper og også på grunn av lys, værforhold og synsvinkel.

Detaljene avgjørIfølge Biørnstad får du en særegen dyna-mikk mellom inne og ute i fasadeglass, fordi det kunstige lyset innvendig alltid er svakere enn dagslyset utenfor.

– Når jeg har jobbet så mye med et mate-riale som glass som jeg har gjort, så forstår jeg det mer og mer.

– Hva er nøkkelen til riktig bruk av glass – hvis man tenker både på faktorer som lys og energi/bærekraft?

– To ting. Det ene er kunnskap om glas-sets egenskaper. Vite hvordan man kan bruke det, hva som gir riktig effekt; energi–, dagslys– og opplevelsesmessig. Det andre er... hvis du er en flink arkitekt, så bruker du tid på detaljene. Glass er et veldig teknolo-gisk materiale. Dobbelfasaden er et godt eksempel. Hvordan du innfester, ventilerer. Tekniske problemer må håndteres. Det krever nitidig planlegging. Dårlig prosjek-tering, det er når det ikke er jobbet nok med detaljene. Det er lett å ha store vyer, å tenke store grep. Men det som avgjør et prosjekt, er hvordan ting er satt sammen, avslutter Pål Biørnstad.

GLASS OG STÅL: Arkitektene Pål

Biørnstad (t.v.)og Jan Kristian

Borgen i Lund + Slaatto Arkitekter

på terrassen i byggets femte plan med den dobbelte

glassfasaden i bakgrunnen.

>>

>>

FaktaHovedkontor NSB–konsernet og Gjensidige Oslo Schweigaardsgate 21–23 Kontorbygg

Byggherre: ROM EiendomArkitekt: Lund + Slaatto ArkitekterEntreprenør: SkanskaByggeår: 2013Energiklasse: BMiljøsertifisering: BREEAM NOR ExcellentStålarbeider: ContigaFasadeleverandør: Bolseth GlassProfiltype:• Fasade: FW50+.SI• Dører: ADS 70.Hi• Tak: FW50+. HiSystemleverandør: Schüco Glassleverandør: PilkingtonGlass i fasade:• Dobbeltfasade mot sør: Utvendig: 17,5 mm enkelt, herdet, laminert, boltefestet. Innvendig: 2–lags isolerglass med Suncool 70/40 i det innerste laget• Glassfasade mot nord: 3–lags energiglassGlass i tak: 2–lags Suncool 50/25 8mm herdetSolskjerming: Screens i dobbel glassfasade, utven-dige persienner i kontorarealSolskjermingssystem: Hunter Douglas Comfort Screen (spesialutviklet)Leverandør: Vental

▼ SINNRIK KONSTRUKSJON: Tverrsnitt av den doble glassfasaden i Schweigaardsgt. 23. Illustrasjon: Lund + Slaatto Arkitekter.

27

UVANLIG PLASSERING: Kantina er sentrum i Schweigaardsgt. 23. Arkitekt Pål Biørnstads fremste målsetting med bygget er at de som jobber der skal trives. Her sett fra atriet.

28

Arkitekt Lund + Slaatto og fasadeleverandør Bolseth Glass utviklet et eget kon-sept for den doble glassfas-aden i Schweigaardsgate 21 og 23, i samarbeid med stålleverandør Contiga og entreprenør Skanska.

Tekst og foto Mona Vaagan

Noe av det spesielle med den doble glassfasaden er at innvendig fasade har integrerte stålsøyler skjult i fasadepro-filene av aluminium, ifølge teknisk leder Nils Landa i Bolseth Glass. Innvendig fasade er dimensjonert for å ta vertikal-lastene fra hele dobbelfasaden inklu-dert ytre fasade og konstruksjonene i hulrommet. Horisontalt stålfagverk i hulrommet mellom fasadene, som er kombinert med gangrister, er dimen-sjonert for å ta alle horisontallaster. Ytre fasade består av boltefestet glass

som er opphengt i vertikale stålfinner. Et annet viktig element i fasadeutform-ingen er 100 helglass motoriserte lufte-luker i den ytre fasaden. De er utstyrt med hengsler som boltefestes til glass og stålfinner, og er spesialutviklet for dette prosjektet.

Avskjerming og utluftingDobbelfasaden har gode energiløs-ninger, hevder Landa.

– Solduk i hulrommet kombinert med motoriserte lufteluker sørger for effektiv avskjerming og utlufting av solvarmen.

Planleggingen av de tekniske løs-ningene var utfordrende, ifølge Landa. Dobbelfasaden har mange krevende detaljer, hjørner og overganger mot glasshimling og tilstøtende konstruk-sjoner. Kun teoretiske beregninger og tegninger lå til grunn for produksjonen av glass og øvrige konstruksjoner.

– Dette er nødvendig med dagens krav til fremdrift og kvalitet i utvikling av nye prosjekttilpassede løsninger, sier Landa.

Prosjekteringen bygget på et tett sam-arbeid mellom arkitekt og fasadelev-

erandør. Nils Landa ser det BREEAM Excellent–sertifiserte prosjektet som en milepæl og en verdifull erfaring for Bol-seth Glass å ta med seg i nye oppdrag.

Kreativitet i flere leddEn utfordring for arkitekten var at de tekniske løsningene i dobbeltfasaden ikke skulle gå for mye på bekostning av det arkitektoniske uttrykket.

– Glassfasaden skulle være luftig og elegant utvendig og innvendig. Sam-tidig skulle den romme tekniske instal-lasjoner, luker, solavskjerming, elek-tronikk. Det var viktig for oss å få form på den, skape en helhet. Vi skulle ikke skjule teknologien. Men teknologien skulle inngå i arkitekturen og det skulle være funksjonelt. Det krever mye krea-tivitet, noe ikke bare vi, men også våre samarbeidspartnere bidro med, sier Pål Biørnstad.

Hva er så prisen for en dobbel versus en enkel glassfasade? Tommelfinger-regelen er at dobbel fasade gir dobbel pris, ifølge Glass og Fasadeforeningen.

DEMPER SOLVARMEN: Den doble glassfasaden i Schweigaardsgt. 23 har spesialutviklede screens i det mellomliggende hulrommet. Her i nedfelt posisjon.

Innovativ dobbeltfasade

12 PROFILERT: Arkitekt og partner i Lund + Slaatto Pål Biørnstad har tegnet noen av de mest omtalte glassbyggene i Norge de senere årene.

Sapa Building System Pb. 34, 2027 Kjeller Tlf. 63 89 21 00 www.sapabuildingsystem.no

Innen all kunst må du kunne stole på verktøyet ditt. Med vårt system vil vi at du skal kunne improvisere uten at teknikken går tapt.

Komponer ditt neste verk med Sapa Fasadesystem som ikke bare er fleksibelt og energieffektivt, men som også gir stor frihet designmessig.

Til toner av jazz

Jazz- og kulturhuset Plassen, Molde, Norge. Arkitekt: 3XN

Sapa Building System Pb. 34, 2027 Kjeller Tlf. 63 89 21 00 www.sapabuildingsystem.no

Innen all kunst må du kunne stole på verktøyet ditt. Med vårt system vil vi at du skal kunne improvisere uten at teknikken går tapt.

Komponer ditt neste verk med Sapa Fasadesystem som ikke bare er fleksibelt og energieffektivt, men som også gir stor frihet designmessig.

Til toner av jazz

Jazz- og kulturhuset Plassen, Molde, Norge. Arkitekt: 3XN

30

Tekst Linette Bekhøi Illustrasjoner Borgos/Piper

For å utvikle og forberede glassfaget på fremtiden har Glarmesterskolen, EUC-NVS, Forbundet 3F og Glarmesterlauget i Danmark etablert bransjeinitiativet Nordisk Center for Glas, NCFG. NCFG skal gjennom en rekke prosjektinitiativer fremme et tettere samspill mellom yrke, kunnskapsoppbygning, forskning og ut-dannelse.

GlasskonkurranseGlasskonkurransen «Transparent Shelter» om design av busskur bygget kun av glass er et av de første prosjektene. Konkur-ransen ble gjennomført på Innosite.dk, en internettbasert konkurranseplattform finansiert av Realdania og Energistyrelsen med formål om å styrke innovasjons-miljøet i den danske byggesektoren.

Av de 227 innkomne designene har en tverrfaglig jury valgt ut vinnerpros-jektet «Protected by Hands» hvor det har lykkes det spansk/engelske arkitektparet Borgos/Pieper å finne balansen mellom innovativt bruk av glass, gjennomføring-skraft, funksjonalitet og vakkert design.

Fremtidens glasskonstruksjoner og nye teknologierEt vesentlig krav til designet har vært å kunne inkorporere diverse følgetekno-logier som belysning, infotavle og re-klamer som alle på en bærekraftig måte skal hente strøm fra solceller integrert i glasset.

Prosjektet skal heve kunnskapsnivået på disse løsningene integrert i glass. Det at disse følgeteknologiene koordineres og integreres i én og samme konstruksjon, blir en innovativ prosess som ikke er ut-ført tilsvarende av i denne målestokk og for denne type konstruksjon. Busskuret er bygget kun av glass. Dermed er det tilsiktet at glasset er det konstruktivt bærende, og med det vil den nødvendige glassfordeling og bearbeidelse og særlig krevende montasje flytte grensen for hva som er mulig å prosjekterer og produsere.

Et interessant konseptRobert Nijsse, professor ved Delft Uni-versitet, har sittet i juryen og forklarer det slik: «Vi etterspurte med konkur-ransen noe som nesten er umulig. Vi ba om et funksjonelt busstoppested som

var mulig å bygge, men ba samtidig om en utfordrende glasskonstruksjon. Man skal være nesten genial for å oppnå en suksessrik kombinasjon. I dette designet er det faktisk lyktes. Arkitektene bruker bøyd glass, men kun i én retning. De har et meget interessant konsept for selve busstoppestedet som starter som en vegg som blir til en bygning med tak, og deret-ter blir til en vegg igjen. I veggen vil de for eksempel ha informasjonstavler i glasset om når den neste bussen kommer, slik at bygningen kommuniserer med brukeren.

Vinnerforslaget skal utvikles til et konk-ret byggeprosjekt hvor glassmesterelever selv skal utføre konstruksjonen. Det nye busskuret skal oppføres ved Glarmester-skolen på et sted hvor det allerede står et busskilt og et gammelt fundament der det tidligere sto et skur. Utgangspunktet for konkurransen er dermed fundert i et konkret og funksjonelt behov.

Internasjonal oppmerksomhetDet at konkurransen er gjennomført på en åpen internettplattform drevet og støttet av Dansk Arkitektur Center har resultert i internasjonal oppmerksomhet. Det har

Tidlig i vår ble vinnerne av glasskonkurransen Transpar-ent Shelter offentliggjort. Nå har interessenter i glass– og

rådgiverbransjen i Danmark gått inn i prosjektet med ambisjon om å realisere fremtidens byromsinventar.

SIGNALBYGG: Busstoppested på hovedvegen til Sjællands Odde ved EUCNVS, Glarmesterskolen. Kun det gamle fundamentet vitner om at det tidligere sto et skur der. Et nytt og innovativt busskur bygget kun i glass vil være et fyrtårn og vartegn for en dyna-misk yrkesskole.

Et busskur kun av glass

>>

Slagdøråpner TrioVing EMO

Selv den minste lyd kan være irriterende.

Slagdøråpner som passer til de fleste dører på sykehus, pleiehjem og andre virksomheter. Stilleste gutt i klassen.

Stillegående og fleksibelSikkerhet i verdensklasseIntelligent låsteknologiKostnadseffektivBack-up ved strømbrudd

32

vært en kjempefordel for prosjektet og bredden i de innkomne forslagene.

– Jeg synes det er tankevekkende at en person i Japan har sett vår konkur-ranse på nettet og tegnet et forslag til et busskur ved en landeveg i Holbæk i Danmark, forteller Hans-Georg Nielsen, direktør i Glarmesterlauget.

– Det forteller mye om den tid vi lever i, hvordan vi kan få nye ideer og input, men også at vi er i konkurranse med andre land. Vi har blant annet kunnet konstatere en svært stor interesse fra de gjeldstyngede landene i Sør–Europa.»

Partnerskap og tverrfaglighetEtter konkurransen har Rambøll kommet med i gruppen av prosjektets interessent-er. Sammen med faglærere fra Glarm-esterskolen, solcellefirmaet Gaia Solar, glassfirmaet Glaseksperten, Glarmes-tre Snoer og Sønner, Kunstakademiets Arkitektskole, Borgos/Pieper og Robert Nijsse er det gjennomført en teknisk workshop hvor det ble arbeidet med det konkrete realiseringsforløpet med tilhørende tidsplan og budsjett.

Struktørelevene på EUCNVS, som Glarmesterskolen er en del av, har vært ute og nivellert byggegrunnen. De samme skal også utføre arbeidet med å støpe fundamentet.

Glarmesterlauget og Rambøll arbeider på nåværende tidspunkt med å skaffe finansiering slik at prosjektet kan real-

iseres. Dette skal sikres indirekte gjen-nom de allerede involverte parter samt ved hjelp av fondsmidler.

FaktaTransparent Shelter

Konkurransen Transparent Shelter ble gjennom-ført på Innosite.dk i perioden 29. november 2012 til 30. januar 2013. Førstepremien var på 30 000 kroner. Andre– og tredjepremien var på 10 000 kro-ner. Alle de tre vinnerprosjektene, samtlige bidrag i konkurransen og dommernes bemerkninger kan ses på www.innosite.dk.

Jury: Robert Nijsse, ingeniør og partner i ABT og professor ved Delft Universitet. Olga Popovic Lars-en, professor ved Kunstakademiets Arkitektskole, KDAK. Bjarne Andersen, Oldermann i Glarmester-lauget. Tommy Petterson, faglærer på Glarmester-skolen. Mattias Tesfaye, tidligere nestformann i SF, murer, forfatter og debattant.

FØLGETEKNOLOGI: Et vesentlig krav til designet har vært å kunne finne

energi til belysning og informasjon på en bærekraftig måte.

En ny generasjon profilsystem...

...bygd med “Technology for Ideas”

WICONA presenterer nå flere nyheter. Nyheter som hever nivået for energieffektiv bygging og dermed setter nye standarder i markedet. WICONA har, som første byggsystem i aluminium, mottatt passivhussertifikat for vinduer og fasader fra ift Rosen-heim i Tyskland. Du bestemmer nivået, vi står for løsningen! For mer informasjon, besøk gjerne vår hjemmeside.

www.wicona.no

GlassoFasade_feb.indd 1 2013-02-08 07:59:41

En ny generasjon profilsystem...

...bygd med “Technology for Ideas”

WICONA presenterer nå flere nyheter. Nyheter som hever nivået for energieffektiv bygging og dermed setter nye standarder i markedet. WICONA har, som første byggsystem i aluminium, mottatt passivhussertifikat for vinduer og fasader fra ift Rosen-heim i Tyskland. Du bestemmer nivået, vi står for løsningen! For mer informasjon, besøk gjerne vår hjemmeside.

www.wicona.no

GlassoFasade_feb.indd 1 2013-02-08 07:59:41

34

Tekst Mona Vaagan

Broerenkerk heter kirken, som ligger i byen Zwolle nord for Amsterdam. Den er blitt avvigslet og kjøpt av et nederlandsk forlag som i sommer gjeninn-viet bygget som bokhandel og kultursenter. Men den tidligere kirken er blitt pietetsfullt restaurert tilbake til hvordan den var for 500 år siden. Den gir fremdeles et mektig inntrykk, ifølge Kjell Nupen, som med ærbødighet tok på seg jobben å lage et 11 meter høyt glass-maleri plassert over stedet hvor alteret en gang sto.

– Det var en fantastisk mulighet å få lov til å sette mitt preg og mitt uttrykk på et fantastisk bygg. Bare det å komme inn i bygget var en opplevelse, sier Nupen til Glass&Fasade.

Pionér i utlandetNupens faste gallerist Marit Gillespie for-talte tidligere i år til magasinet KUNST at dette er første gang en norsk kunstner gjør et så omfattende glassarbeid i utlan-det. Kjell Nupen er en av Norges mest anerkjente kunstnere, og arbeider både med maleri, grafikk og glass. Han har ut-smykket fire norske kirker, deriblant Geilo Kulturkirke og Olsvik kirke i Bergen. En av-vigslet kirke var en ny erfaring, men gjorde at han kunne stille litt friere.

– Jeg trengte ikke å bruke så mye tid på den typen symboler man må ta i bruk i kirker, sier Nupen, og forteller at oppdraget var å lage en «centrepiece»for vår tid.

– Det skal stå som uttrykk for vår tid og det jeg driver med og samtidig virke sam-men med hele kirkeskipet. Det skal bringe inn et moderne uttrykk og farger i det store kirkerommet, og danne en bevegelse fra mørket mot lyset, sier Nupen og forklarer at det han på sett og vis gjør er å male med lyset.

Vinkelen på lysinnfallet beregnes nøye, forteller han. Dette fordi lyset forandrer karakter hele tiden, og virker inn på betrak-terens sinnsstemning. Glasset har sine sp-esielle utfordringer, ifølge kunstneren.

– Du får tilsynelatende mye gratis i glas-set, som er vakkert i seg selv. Da blir det å destruere det nokså viktig. Du skal ikke bli for imponert av skjønn-heten i glasset.

– Du vil altså ødelegge glassets skjønn-het. Kan du utdype det?

– Ødelegge er kanskje litt sterkt sagt. Men det jeg gjør, er å prøve å transformere sånn at skjønnheten i glasset og fargene brytes opp for å skape liv. Jeg bruker nesten alltid 3–lags glass, der de to ytterste lagene er farget glass, og et glasslag imellom som jeg maler og brenner. Jeg bryter opp møn-

steret for at det ikke skal ligne for mye et maleri, sier Nupen og legger til at hans glass-utsmykninger kan bestå av så mange som 20 000 glassbiter.

Tett samarbeid med glassmesterKjell Nupen har sitt verksted Integrert Kunst på Hånes utenfor Kristiansand. I glassprosjektene jobber han på lysbord, i tett samarbeid med glassmester Ole Rich-ard Lauritsen.

– Nupen tegner rett på bordet, setter streker og skriver farger, og står ved siden av meg mens jeg skjærer. Han ser progre-sjonen, og ser med én gang om det stem-

mer. Han jobber «hands on» i forhold til andre kunstnere, som kanskje bare leverer en skisse du får forelagt, sier Lauritsen, som har 13 års fartstid fra bedriften CG–Glass.

Det ferdige 3–lagsglasset pålimes et klart, herdet, laminert sikkerhetsglass. Denne konstruksjonen kan så leveres til en isoler-glassprodusent. I det nederlanske prosjek-tet arbeidet Nupen og Lauritsen i verkstedet til en lokal glassbedrift, Glasatelier Oud Rijswijk, som de kjenner godt fra tidligere samarbeid. Den lokale bedriften sto både for tilretteleggelse og montasje. Glassvin-duet ble levert i henhold til nederlandske tekniske forskrifter.

Glasskunst i avvigslet kirke

STØRST: Glassmaleriet utført av Kjell Nupen skal være den største glassutsmyknin-gen av en norsk kunstner i utlandet. Maleriet består av 52glassflater. Foto: BK.architecten.

Å utsmykke en kirke er ikke et uvanlig oppdrag for kunstner Kjell Nupen. Men å bli bedt om å lage et glassmaleri i et nederlandsk, avvigslet kirkebygg fra 1504, som er gjort om til bokhandel, det var nytt.

Komplette systemer til Glass & Fasade

Oppnå lavere U-verdier, økt sikkerhet og større designfrihet med Sikasil® internasjonalt godkjente ingeniørsilikoner - et komplett produktprogram til strukturell liming og forsegling innen fasade-, isolerglass- og vindusproduksjon!

Sikasil® SG - Strukturell glasslimingSikasil® IG - IsolerglassSikasil® WS - Værbestandig forseglingSikasil® FS - Brannbeskyttelse

Innovative og kostnadseffektive systemløsninger

Benyttes av profesjonelle aktører innen glass og fasadeFor mer informasjon, se vår hjemmeside: www.sika.no

Sika APP for Android

36

Tekst Frank Skaufel

NINA–bygget er plassert midt mellom Lerkendal Stadion og NTNU Gløshaugen, like utenfor Trondheim sentrum. En av na-boene er forskningsstiftelsen SINTEF. Kontorbygningen har fått mye oppmerk-somhet, blant annet for bruken av glass i utformingen. Glassbygg AS på Heimdal ble bedt om å stå for glassarbeidene under oppføringen av NINAs hovedkontor. – Bygget har mye glass, og det ble en rela-tiv voksen oppgave for vårt firma. 6–7 av våre 20 ansatte jobbet i et halvt års tid med prosjektet, sier Knut Erik Lund, daglig leder i Glassbygg, som i 2013 kommer til å omsette for rundt 50 millioner kroner. Illusjonen om at bygget hviler på en isbre preger bygningen på snaue 8000 kvadrat-meter. Tvers gjennom huset kan man bivåne «bresprekker» og «isråker» i form av

gulv, bro og tak hvor bruk av glass med en printet overflate er utstrakt. – Bygningen er et passivhus, og det stiller strenge krav til U–verdier. Å vandre på glassgulv gir en spesiell følelse. Redselen for at glasset skal sprekke er like-vel ubegrunnet. – Det laminerte glasset i resepsjonen har en tykkelse på 46 millimeter, sier Lund.

EI 60–standardFor å skape en isråk måtte glasset printes i naturlige fasetter. Dette ble gjort hos Mo-dum Glassindustri AS, før Glassfabrikken Orkanger AS satte glasset sammen. For å kreere den riktige utformingen er glasset levert i deler av ulike størrelser. Det skapte utfordringer. – Ingen deler er like, men resultatet ble naturtro. Glassgulvet har brannskille, og vi bruker glass etter EI–60 standarden. Det

betyr at motstandsdyktigheten mot brann er 60 minutter, sier Lund.

U–verdi på 0,6 Underetasjen på NINA–bygget stikker ut som en plattform, hvor fagarbei-derne fortsatt jobber med å ferdigstille den utvendige delen, selv om NINA tok i bruk bygget i april 2013. Denne blir malt i hvitt og skal illudere isbreen. Overgangen til selve bygget er utført med et voksent glassoverbygg som ska-per en illusjon av en isråk. Glasstaket er laget med to lag glass for blant annet å skape dybde. Enkelte partier i taket er åpent, men du må studere taket nøye for å oppdage åpningene. Om natten ly-ser taket opp, ved hjelp av små LED-lys. – Glasstaket har en U–verdi på 0,6, noe som er lavt. Glasset vi har benyttet er det beste man får på markedet, sier Lund.

hviler på en «isbre»NINA–bygget

Trondheim: Norsk Institutt for Natur-forsknings (NINA) nye hovedkontor er et eldorado for alle som er glad i nytenkende arkitektur og utstrakt bruk av glass. Den bærende ideen er at bygget hviler på en isbre hvor glasset som byggemateriale kommer til sin rett.

DELER ROMMET: Det flotte glasstaket illuderer en isråk. Glastaket stikker ut i den utven-dige delen av underetasjen.

FORNØYD: Knut Erik

Lund, daglig leder i Glass-

bygg, har hatt ansvaret for

glassarbei-dene i NINA–

bygget.

37

NINA satte strenge krav til sitt nye hovedkontor. Bygget skulle oppføres i bestemte materialer som støttet opp under de verdier institusjonen står for. Svaret ble lite betong, mye tre, glass og en spennende utforming. Arkitekt-kontoret Pir II fikk oppdraget, og job-bet sammen med hovedentreprenøren HENT for å få bygget slik oppdragsgiver ønsket at det skulle se ut.

Glassoverbygde utspringEt av kjennetegnene ved bygget er de glassoverbygde utspringene fra an-dre til femte etasje. Noen vil kalle det overbygde terrasser eller vinterhaver. På NINA går de under navnet «spjong», og de benyttes til små grupperom eller som et tilholdssted for medarbeiderne i kontorlandskapene når de skal ta en telefon uforstyrret. Spjongene er utstyrt

med bord, stoler og hengestoler. Ut-springene har forskjellig utforming og størrelse. De største har en dybde på tre meter. Ut fra fasadeveggen er det bygget fast sol-skjerming, et kompromiss for å utnytte dagslystilgangen og hindre overopphet-ing inne i kontorene. Løsningen ble valgt i stedet for persienner. Forøvrig er hele 21,5 prosent av bruksarealet vindus-areal. Inne i kontorlandskapene, hvor det også finnes cellekontorer, er glassfasa-dene foliert med bilder som de ansatte har tatt. En jury bestemte hvilke bilder som skulle benyttes, og både fisker og fuglemotiver er foliert på glassene som skaper et mektig inntrykk.

Mye treI kontoretasjene er det benyttet mas-

sivt tre, og det er første gang et kontor-bygg har benyttet så mye massivt tre her til lands. Utvendig for de fire øverste etasjene er treproduktet Kebony benyttet som kledning. Etter hvert som tidens tann vil prege bygget, vil kledningen skifte farve og bli grå. På deler av den ytre kledningen er det i tillegg benyttet kob-berplater. Også i noen vinduer er det benyttet ke-bony, men ellers er de utført i alumin-ium og tre. Ettersom NINAs hovedkontor er opp-ført etter passivhusstandarden er isola-sjonen økt fra de vanlige 25 centimeter i ordinære kontorbygg til mellom 30 og 45 centimeter. Fjernvarmeanlegget på Heimdal sørger for oppvarming, som tilføres via radiatorer og gulvarme.

FaktaNorsk Institutt for Naturforsknings (NINA) Trondheim

Fasade– og glassentreprenør: Glassbygg AS TrondheimGlassleverandør: Glassfabrikken Orkanger Glassprint: Modum Glassindustri AS og Trykkpartner ASGlasstak: 10 mm herdet diamant med print(mønster)–12 mm TGI–6 mmS3–10 mm TGI–8,76 mm laminert med argon.Glassgolv Resepsjon: 46 mm laminert med print(mønster)Gulv Glassbro: 34 mm laminert med print(mønster)Fasade Sokkel: 6 mm Optiwhite med print(mønster)–12 mm TGI–4 mm S3–10 mm TGI–6 mm Optiwhite med argon 8,76 mm Optiwhite med print(mønster)–12 mm TGI–4 mm S3–10 mm TGI–8,76 mm Optiwhite med argon.

USYMMETRISK: Fasaden med utspringene og kebonykledningen vekker oppsikt.Foto: Frank Skaufel

38

Technoform Glass Insulation GmbHMatthäus-Merian-Straße 6 | D-34253 LohfeldenPhone: +49 561 9583 100 | Fax: +49 561 9583 121www.glassinsulation.de | [email protected]

The world is a cube.Success is achieved when sophisticated demands meet innovative performance. TGI® offers you fully-modular custom solutions – unique in its assembly if requested but always provided with numerous advantages. Benefi t e.g. from increased productivity, superb energy effi ciency and improved process reliability. For excellent results in every collocation.

Tekst Martin Borg

Tangen viser til en alvorlig ulykke fra Sverige, der ei 11 år gammel jente døde etter å fått alvorlige kuttskader fra knust glass i en glassdør i sitt eget hjem. Han benytter anledning til å markere at fore-ningen ikke vil kutte ut målet om få krav til bruk av sikkerhetsglass på alle nivåer i boliger.

– Vi kjempet lenge en nytteløs kamp før de endrede forskriftskravene som kom i januar. Høsten 2012 ble det sendt ut et høringsutkast vedr. foreslåtte en-dringer til bl.a. § 12-20 i TEK 10. En-dringsforslaget gikk i hovedsak ut på å fjerne krav om bruk av personsikre glass i boliger, plan 1 og 2, samt fjerne krav til bruk av personsikre glass i alle balkongdører og sidefelt, uavhengig av etasje. Glass og Fasadeforeningen argu-menterte i mot endringsforslaget, men vi ble dessverre ikke hørt, sier Tangen.

Det kan virke som mye av argumen-tasjonen som blir brukt av KRD og deres støttespillere, er basert på uriktig og ut-datert informasjon?

Riktig glassRegjeringen ønsker å redusere byggekost-

nadene. Derfor arbeider Kommunal- og Regionaldepartementet (KRD) kontinuerlig med tiltak som skal sikre oss rimeligere bol-

iger. – I teorien er dette bra, i praksis kan det derimot få dramatiske følger, sier direktør i

Glass og Fasadeforeningen (GF), Sverre Tangen.

hindrer ulykker

BARE HAN IKKE FALLER: I følge Glass og Fasadeforeningen er Kommunal og Regionaldepartementet og Direktoratet for Byggkvalitet mer opptatt av denne gut-ten ikke skal falle ned på bakken under, enn om han kan kutte seg på glasset om det knuses. Foto: Sture Nepstad.

KAN IKKE FORSTÅ: Direktør i Glass og Fasadeforeningen, Sverre Tangen, er forundret over at ansvarlige fagetater vil sikre oss mot det mest usannsynlige, men at det vi omgås til daglig blir ignorert. Foto: Privat

39

Glass stativ Glassheis op til 300 kg Glasslager Bilindredning

NYHET !!

Se våre nye

nettside:

tekimex.com

Sikker transport av glass, Sikker transport av glass, Løftevogn og glasslagerLøftevogn og glasslager

Tekimex International ApS | Baldersbuen 21 | DK 2640 Hedehusene | Tlf +45 46 56 03 43 | [email protected] | www.tekimex.com

Express 150 kg

Nomade 300 kg Typ 5 Typ Ergo

Flere glassrådgivere

For å kunne tilby våre medlemmer kompetanse på et høyt nivå, ar-rangerer Glass og Fasadeforeningen kurs for å kunne autorisere rådgivere i bransjen. Nå har foreningen au-torisert ni nye glassrådgivere. De nye glassrådgiverne er:

Lars Erling Akre, S.G. Bøckmann AS, FredrikstadKikki Warvik, S.G. Bøckmann AS, FredrikstadFredrik Larsson, S.G. Bøckmann AS, SaudaStine K. Bakheim, EW Glass & Plast ASAnders Nedre-Flo, Hole Glass ASAndreas Nylund, Hole Glass ASFrode Dahl, Pilkington Norge AS, OsloMariann Næss Bolstad, Pilkington Norge AS, BergenBjørn Furulund, Glm. Knut Furlund AS

Det er et omfattende opplæringstil-tak som går over flere samlinger over tre dager. Etter gjennomført kurs, må kandidaten levere en krevende prosjektoppgave.

For å holde denne gruppen med fagfolk oppdaterte, og for å beholde sin autorisasjon, må rådgiverne hvert femte år inn til en oppdatering. Dette går over to dager, og er en oppfriskn-ing av kunnskapen, og innføring i nye regler og forskrifter. De første autori-serte glassrådgivere ble utdannet i 1996 etter å ha gjennomført kurs i regi av Glassbransjeforbundet.

Etter dette har Glassbransje-forbundet, og etter hvert Glass og Fasadeforeningen, utdannet over 100 glassrådgivere.

I 2007 ble det første kurset for å utdanne fasaderådgivere holdt. På fasaderådgiverkurset settes fokus på fasaden, og det som hører til inn under det begrepet.

Det er nå 28 fasaderådgivere som er utdannet gjennom Glass og Fasa-deforeningen.

– Ja, blant annet ser det ut til at de har en oppfatning om at personsikre glass medfører høye tilleggskostnader. Dette medfører ikke riktighet. Vi har konfer-ert med noen av Norges største dør- og vindusleverandører til boligmarkedet, og de mener tillegget ligger på omtrent 150 kroner per kvadratmeter fra pro-dusent. Tillegget for en normal enebolig blir dermed lav, sannsynligvis i stør-relsesordenen 10 – 15.000,-. Årsaken til at kostnaden ikke ligger høyere, er at bruk av personsikre glass i de siste årene har blitt mer om mer standardisert. Frem til 1. januar 2013, kunne glasspro-dusentene nøye seg med en begrenset mengde glassvarianter på lager, men nå som kravet til personsikre glass er borte, må de lagerføre dobbelt så mange vari-anter. Det prisnivået vi hadde for bare noen få år siden ble som følge av dette betydelig redusert. Nå risikerer vi at prisene igjen vil øke. Det bør ikke være tvil om at dette er fornuftig, når man vurderer kost-/nytteeffekten, forklarer Tangen videre.

Unaturlig sannsynlighetEt annet argument som KRD har be-nyttet for å gjennomføre endringen, var at ulykker i bolig skal være mindre sannsynlig fordi personer som opp-holder seg der er kjent.

– Dette er helt unaturlig for oss. Vår erfaring tilsier at barn har en mer vilter aktivitet i egne hjem, enn de har i of-fentlige bygg. Utfra argumentasjonen til KRD og DiBk, kan det se ut til at fokuset er på risikoen for å treffe bakken etter å ha falt igjennom glasset, ikke på kutt-skader etter sammenstøt med glass. Ulykken i Sverige, samt dødsulykken i Egersund januar 2013, er tragiske bekreftelser på at kuttskader på ingen måte må nedprioriteres. Risiko for kutt-skader tar ikke hensyn til om glasset sit-ter i 1. eller 3. etasje, ei heller om du støter mot en balkongdør eller om det er et vindu, sier Tangen.

Hensikten med forskriften er vel å stille krav om bruk av personsikre glass der hvor barn og unge leker og opp-holder seg.

Befolkningen forventer trygge og gode omgivelser?– Vi har denne uken jobbet aktivt for å få uttalelse fra KRD, DiBk og deres støttespillere. Vår målsetning er å sette saken på dagsordenen, slik at forskriften kan revurderes, og forhåpentligvis endres slik at vi minimum får tilbake det nivået vi hadde før årsskiftet.

Svaret vi nå fikk fra KRD er i utgang-spunktet det samme, som da vi omtalte endringen i vårt fagtidsskrift «Glass & Fas-ade» 1/13. Her støttet KRD seg i hovedsak til svarene fra høringen, og oppga blant annet at «de har vurdert risikoen i forhold til sannsynligheten for konsekvens»., sier Sverre Tangen.

Statssekretær Anne Beathe K. Tvin-nereim lovet oss at hun nå vil ta en ekstra runde på saken, og at vi vil få ny tilbake-melding etter valget.

Aktive i høringenGlass og Fasadeforeningen arbeidet ak-tivt sammen med bransjeorganisasjonen Norsk Trevare for å forhindre at de var-slede endringene ville bli gjennomført. Både ved å kvalitetssikre faglige påstander fra aktører i høringsinnspill og egne be-regninger og fakta om glass.

GF har ikke latt saken ligge selv om foreningen «tapte» forrige runde.

I vår henvendelse til KRD denne uken påpekte vi faktafeil i enkelte av høringssvarene. Blant annet ble det uttalt og hensyntatt at vinduer med moderne isolerruter er tryggere enn eldre med en-keltglass og at risiko for skader etter sam-menstøt mot glass, er forsvinnende liten, i boligsammenheng. Forutsatt at vi snak-ker om samme glasstype og –tykkelse, så blir dette helt feil. Begge disse påstander er uforståelige for oss i GF, og vi vil ar-beide for å endre TEK10, uavhengig av hvem som sitter med ansvaret i departe-mentet. Det er også et paradoks at fokuset på sikkerhet i nasjonal sammenheng, er svært høy, mens fokuset i boligsammen-heng ser ut til å bli nedprioritert. Vi skal med andre ord sikre oss mot det mest us-annsynlige, men at det vi omgås til daglig blir ignorert, avslutter direktør i Glass og Fasadeforeningen, Sverre Tangen.

40

Glass er populært å bruke i rekkverk fordi det har egenskaper som brukeren etter-spør, som for eksempel, lysgjennomgang, mulighet til å se gjennom, lett å holde rent og at det er vedlikeholdsfritt. Dessuten er det et trendy materiale. Folk stoler blindt på sine glassrekkverk, og det skal man også kunne gjøre. Dessverre ser vi mange rekkverk som ikke tilfreds-stiller kravene, hverken til forskrifter eller til brukerens krav og behov. I prinsippet snakker vi om to hovedtyper rekkverk, med forskjellig krav til glasset som benyttes. Vi forklarer her forskjellen.

Konstruktive glassrekkverkMest brukt er et rekkverk hvor glasset er festet med bolter i dekkeforkanten på balkongen, terrassen eller trappeløpet. Det kan også være festet i et kontinuerlig beslag eller skinne i bunnen av glasset.

I et konstruktivt glassrekkverk må glas-set være dimensjonert til å motstå alle de foreskrevne laster, både primærlastene som er horisontal linjelast og vindlast, og sekundærlastene, som er punktlast og jevnt fordelt last. I tillegg vil glassene bli utsatt for store belastninger og spenninger på grunn av hull, boltfester og inn-festing med beslag. For å tåle de påkjenninger glasset blir ut-satt for må det være herdet, og for ikke å falle ned ved brudd, må det være lami-nert. Glasset består da av to herdede glass-ruter som lamineres sammen, alternativt en herdet og en varmeforsterket glassrute som lamineres. Vi har etterhvert fått laminerte glass med laminatfolier som er stive, og som behold-er stabiliteten etter brudd. Dette åpner for bruk av tynnere glass, og gir dermed en lettere konstruksjon, som samtid vil bli stående i festene etter brudd.

Konstruktive glassrekkverk har først og fremst sitt bruksområde i nærings- og forretningsbygg, Spesielt i forretninger og serveringssteder hvor man ønsket å signalisere kvalitet og moderne uttrykk, er det populært å bruke boltfestede glass-rekkverk i trapper og nivåskiller. Etter hvert har denne rekkverkstypen også fått et stort bruksområde i private hjem, og glassrekkverk med kontinuerlig innfest-ning i bunnen, eller med bolter, regnes som en eksklusiv og moderne måte å lage rekkverk på.

Glass som utfyllingsellementI tradisjonelle rekkverk med stendere og håndløper, brukes gjerne glasset som et utfyllingselement. Det kan være fes-tet med klemmer, lister eller satt i spor i stenderne. Da er det håndløperen og stenderen som er konstruktive, og opptar primærlastene og de horisontale lastene som et rekkverk vil bli utsatt for. Glasset skal oppta sekundærlastene som vil være punktlast, vindlast og jevnt fordelt last.I tillegg har glasset en meget viktig funk-sjon, nemlig å hindre at barn og gjen-stander faller gjennom rekkverket og ned. Avhengig av bruksområde og innfestning, må man vurdere hva slags glass man skal bruke, samt hvilken dimensjon glasset skal ha. Er glasset innfestet på alle fire sider, eller horisontalt eller vertikalt med skinner, kan man vurdere om man skal bruke vanlig laminerte glass av tilstrekke-lig tykkelse. Hvis ikke er det herdet lami-nert som er alternativet, eventuelt varme-forsterket og herdet som er laminert.I rekkverk med klemfester er det et abso-lutt krav om bruk av herdet og laminerte glass. Dette på grunn av de belastninger som klemfestene påfører glasset, og faren for at glasset rives ut av festene og faller ned. Herdede glass må ikke brukes i rekkverk med nivåforskjell over 50 centimeter. Dette skyldes at det herdede glasset vil granulere i små biter ved brudd, for så å falle ned. Da vil ikke rekkverket kunne hindre at folk faller ned og utsettes for

FaktaGlass som brukes i rekkverk

Ubehandlet glassVanlig glass som ikke er herdet, laminert eller bear-beidet gir et farlig bruddmønster når det knuses med stor fare for skjæreskader.

Herdet glassOppvarming og rask avkjøling øker glassets styrke inntil 5 ganger. Har stor motstandsdyktighet mot stumpe støt og slag på glassflaten, men slag mot kanten med en hard gjenstand, kan føre til at glasset granulerer. Ved hulltag-ning, innfesting med bolter eller skruer, er herding en forutsetning, dog kun i laminerte løsninger.Tåler store varmeforskjeller innad i ruten.Ved brudd, granulerer glasset i mange små glassbiter, og risikoen for skjærskader er liten. Bruddmønstret regnes som trygt, men da glassbitene kan henge sammen til flak, vil nedfall utgjøre fare.

Varmeforsterket glassGlasset gjennomgår en oppvarming tilsvarende herdet glass, men nedkjølingen skjer langsommere. Ca 2, 5 ganger så høy bruddstyrke som ubehandlet glass. Varmeforsterket glass har et bruddmønster som ubehandlet glass og gir farlige bruddmønster.

Laminert glassTo eller flere lag glass er sammenføyd med en folie mellom glasslagene, som regel en polyvinylbuteralfolie

(PVB-folie i tykkelser fra 0,38 mm til 1,52 mm. Ved brudd vil glassbitene sitte fast i folien, slik at skjæreskader unngås. Den har et trygt bruddmønster.Det finnes folier som er rigide og stabile, og som vil holde en rute på plass i innfestingen etter brudd.

Laminert herdet glassruteTo herdede glassruter som er laminert. Gir betydelig økt styrke mot belastning og stumpe støt mot glassflaten. Hvis begge de herdede glasslagene knuses og granulerer til småbiter, vil glassbitene sitte sammen i folien, men ruten har ingen stivhet og vil falle ut av innfestingen. Har samme bruddmønster som laminert glass, et trygt bruddmønster.

Laminert varmeforsterket glassruteTo varmeforsterkede glassruter som er laminert. Er velegnet ved kleminnfestning. Har samme bruddmønster som laminert glass, et trygt bruddmønster.

Laminert varmeforsterket og herdet glassruteEn herdet og en varmeforsterket glassrute lamineres sammen. Gir økt styrke. På grunn av forskjellig brud-dmønster i glassrutene, vil en slik rute bli stående i innfestningen ved brudd.

I dagens bygg ser vi mange, og forskjellige rekkverk-sløsninger med glass. Grovt sett kan vi skille mellom rekkverk hvor glasset er den konstruktive delen, og rekkverk hvor glasset er et utfyllingselement i et kon-struktivt rekkverk med stendere, stolper og håndløper i stål, aluminium eller annet materiale.

Rekkverk med glass

41

KONSTRUKTIVT GLASS-REKKVERK: Glasset må oppta primærlastene via boltene som er festet i dekkeforkanten. Det stilles store krav til riktig glassvalg og dimensjonering.

GLASSET SOM UTFYLLINGS- ELEMENT: Glasset er utfyllingselement i en konstruktiv rekkverkskonstruksjon. Glassets viktigste oppgave er å hindre at noen faller ut.

Per Henning Graff er prosjektleder i Glass og Fasadeforeningen. I foreningen arbeider han med «Forskrift om tekniske krav til byggverk»(TEK 10) og veilederen til denne forskriften. I hver utgave vil han belyse aktuelle problem-stillinger du møter i både prosjektering og utførelse.

Det viktige er din visjon og dine krav. Vi er med fra start for å sikre at resultatet blir akkurat slik du ser

det for deg!

SLIK DU SER

DET FOR DEG

www.nordvestvinduet.no

Besøk oss på Bygg Reis Deg, stand C02-07

din KOMPLETTE vindus- oG dØrProdusent

stor fare. Glasset som faller ned vil også kunne være til fare. Det skjer nemlig ofte at herdet glass faller i større flak, ikke bare i små biter.

Rekkverk og reglerRekkverk er nøye omtalt i byggereglene, og TEK angir klare krav, både hva funks-joner og ytelser angår.Kapitel 12, Planløsning og bygnings-deler i byggverk er stedet hvor rekkverk omtales, og paragrafen er er: § 12-17 Rek-kverk. Vi går ikke her innom ytelser som for eksempel høyder, åpninger og liknende, men konsentrerer oss om funksjoner, hvor rekkverkets evne til å hindre folk i å falle ut, er rekkverkets viktigste funksjon. Skal vi oppfylle denne funksjonen, stilles det store krav til glasset.

Utdrag fra TEK 10 og veiledning:§ 12-17. Rekkverk(1) Rekkverk skal ha høyde og utforming som sikrer mot fall og sammenstøt. Rekkverk skal utformes slik at klatring forhindres.

Veiledning - Til første leddBalkong, terrasse o.l. må ha rekkverk eller an-nen anordning som hindrer at personer faller ut. Rekkverket skal ha slik høyde og utfor-ming at personer ikke utsettes for fare for fall, og slik at barn ikke kan skade seg eller lett kan klatre over.

Markedet tilbyr mange forskjellige glass-rekkverk, ofte med fokus på pris og bil-lige løsninger. For en ikke-fagperson, er det vanskelig å se forskjell på et rekkverk som er solid og trygt, og et som kan være dirkete livsfarlig å lene seg mot.Skal det brukes glass i rekkverk så husk følgende:1. Alltid laminerte glass ved nivåforskjell

over 50 centimeter2. Valg av glasstype, vanlig laminert, herdet

laminert eller varmeforsterket laminert, er avhengig av innfestningen

3. Er glasset konstruktivt må det være di-mensjoner for å oppta alle laster.

4. Tenk sikkerhet fremfor kostnader.

Når det gjelder glassrekkverk vil man i NS 3510 – Sikkerhetsglass i bygg, finne mye god informasjon om dette, samt tabel-ler som kan brukes til dimensjonering. Denne standarden er under revisjon, og høringsfristen for tilbakemeldinger er nå utløpt. Den nye standarden, NS 3510 – Sikkerhetsruter i byggverk, vil forhåpen-tligvis foreligge i løpet av høsten.

Glass og Fasadeforeningens nåværende leder går av med pensjon og forbundet søker hans etterfølger.

Vi ønsker oss en person med følgende egenskaper/kvalifikasjoner: Ledererfaring, herunder personalledelse Økonomisk og administrativ erfaring God bransjekunnskap Gode samarbeidsevner Utadrettet og kontaktskapende i forhold til medlemsbedriftene Resultatorientert og selvstendig Evne til å fremme bransjens syn og betydning i samfunnsdebatten

Vi tilbyr: Konkurransedyktig lønn og pensjonsordning Et lite, men spennende fagmiljø som har glass som fellesnevner Rikelig med utfordrende og spennende oppgaver En selvstendig stilling Mulighet til å forme organisasjonens fremtid

Tiltredelse etter avtale.For nærmere opplysninger om stillingen kontakt Sverre Tangen på tlf. 950 20 333, eller [email protected]øknad sendes på e-post [email protected]

Daglig leder i Glass og Fasadeforeningen

Glass og Fasadeforeningen er bransjeorganisasjon for glass-, solskjerming- og fasadebransjen. Medlemsmassen består av så vel håndverks- som industribedrifter. Entreprenørvirksomhet gjennom fasadebyggerne er også en viktig del av foreningens arbeid. Glass og Fasadeforeningen har et samarbeid med Virke Hovedorganisasjonen om juridisk bistand til medlemsbedriftene og tilbyr hjelp med teknisk juridiske spørsmål gjennom samarbeidende advokat, Anders Folkman.

Glass og Fasadeforeningen

BR

AN

SJE

RE

GIS

TE

RE

TGlassleverandører

GLASS

Balkonginnglassing Brannhemmende glass Glassleverandører

43

Beslag

Bøyd glass

Glassarbeider

Komplett fasadeentreprenør

Tlf: 04255

www.hallmaker-balkong.no

Tomtegt. 330 42 744

Vi leverer alt av Bøyd &

Østensjøveien 18, 0661 Oslo,tlf: 22 07 17 70E-post: [email protected]

www.permordt.no

Totalleverandør av interiør og bygningsglass

Tlf. 38 15 10 00

isoler - brann - herdet - laminertbearbeidet - herdet/laminert

[email protected] - www.cg-glass.no

Rødmyrsvingen 92, 3740 SkienTel 35 50 93 00 Faks 35 50 93 01

[email protected]

Tlf: [email protected]

Lager: Transittgt.167042 Trondheim

Engros Glass, plast, beslag og tilbehør

Interiørglass

Totalleverandør av interiør og bygningsglass

Tlf. 38 15 10 00

isoler - brann - herdet - laminertbearbeidet - herdet/laminert

[email protected] - www.cg-glass.no

Komplett leverandør av glassbeslag

Tlf.: 95 75 60 [email protected]

Glassløsninger_beslag_5x3_0113.indd 1 04.09.13 11.24

[email protected] • www.glassliperi.no

44B

RA

NSJ

ER

EG

IST

ER

ET

44

Glassleverandører Glassmester

Glassmester

BR

AN

SJE

RE

GIS

TE

RE

T

[email protected] • www.modumglass.no • +47 32 78 31 30

GLASSPRODUKTER

GLASSINDUSTRI ASMODUM

produsert av

SCHOTT Scandinavia ABLeverandØr av :Specialglass Brandglass SolpanelerAntireflexglassInteriØrglass

SCHOTT Scandinavia ABBox 20140

SE 161 02 Bromma Sverige

Tlf: 0046 8 7047500 Faks: 0046 8 801545

[email protected]

Rødmyrsvingen 92, 3740 SkienTel 35 50 93 00 Faks 35 50 93 01

[email protected]

Vangsveien 132, 2318 Hamar

www.glassdrive.noTelefon: 02199

Skifte/reparasjon av glass ikjøretøy i Aslagården/Hamar

glass - lås - aluminium produkterrehab. av gamle vinduer

Smalvollveien 63, 0667 OsloTel 22 08 17 80 Faks 22 08 17 81

www.osloglass.no

Oslo Glass & Vindu ASGlassmester - Bilglass

HØNEFOSSGLASS-SERVICE AS

Osloveien 673511 HønefossTel 32 12 33 70

FARSTADGLASS & INTERIØR AS

Madlakrossen 24, 4042 HafrsfjordTel 51 85 47 00 Faks 51 85 47 01

[email protected] Sandnes Tel 51 96 16 50Avd Egersund Tel 51 46 11 60

Glassmester

Tomtegt. 4, 3183 Horten

Din glassmester i Stavanger-regionen

Tlf.: 95 75 60 [email protected]

Glassløsninger_5x3_0113.indd 2 04.09.13 11.20

Innramming

GLASS44

BR

AN

SJE

RE

GIS

TE

RE

T

44

BR

AN

SJE

RE

GIS

TE

RE

TGlassleverandører Glassmester

Glassmester

BR

AN

SJE

RE

GIS

TE

RE

T

[email protected] • www.modumglass.no • +47 32 78 31 30

GLASSPRODUKTER

GLASSINDUSTRI ASMODUM

produsert av

SCHOTT Scandinavia ABLeverandØr av :Specialglass Brandglass SolpanelerAntireflexglassInteriØrglass

SCHOTT Scandinavia ABBox 20140

SE 161 02 Bromma Sverige

Tlf: 0046 8 7047500 Faks: 0046 8 801545

[email protected]

Rødmyrsvingen 92, 3740 SkienTel 35 50 93 00 Faks 35 50 93 01

[email protected]

Vangsveien 132, 2318 Hamar

www.glassmester.noTelefon: 400 55 000

Trenger du en glassmester?Nå er vi i Aslagården/Hamar

glass - lås - aluminium produkterrehab. av gamle vinduer

Smalvollveien 63, 0667 OsloTel 22 08 17 80 Faks 22 08 17 81

www.osloglass.no

Oslo Glass & Vindu ASGlassmester - Bilglass

HØNEFOSSGLASS-SERVICE AS

Osloveien 673511 HønefossTel 32 12 33 70

FARSTADGLASS & INTERIØR AS

Madlakrossen 24, 4042 HafrsfjordTel 51 85 47 00 Faks 51 85 47 01

[email protected] Sandnes Tel 51 96 16 50Avd Egersund Tel 51 46 11 60

Glassmester

Tomtegt. 4, 3183 Horten

A/S GLASSRØNNINGHåndverkssenteret, 3120 Tønsberg

Tel 33 35 22 50 Faks 33 32 32 26

Din glassmester i Stavanger-regionen

Tlf.: 95 75 60 [email protected]

sløsninger_5x3_0113.indd 2 20.02.13 11

Innramming

GLASS

G&F 02_2013.indd 44 08.05.13 14.27

45

Bilglass

Vangsveien 132, 2318 Hamar

www.glassdrive.noTelefon: 02199

Skifte/reparasjon av glass ikjøretøy i Aslagården/Hamar

[email protected] • www.glassliperi.no

Smalvollveien 63, 0667 OsloTel 22 08 17 80 Faks 22 08 17 81

www.osloglass.no

Oslo Glass & Vindu ASGlassmester - Bilglass

HOLE GLASS AS

Midtunlia 73, 5224 Nesttun

[email protected]

Isolerglass Isolerglass Speil og sliping

En av de mest moderne glassprodusentene i Skandinavia med det mest avanserte utstyret markedet kan tilby.

Anbefalti overkant trang!kun bytte av logo

(forts)

Hovedkontor:Boks 173, 6821 Sandane

Tel 57 86 80 00Faks 57 86 80 01

H-GLASS A/S

Hvittingfossv 1533080 HolmestrandTel 33 09 92 80

Faks 33 05 36 22 Sapa Building System, Kjeller Vest 6, 2007 Kjeller Tlf. 63 89 21 00, www.sapabuildingsystem.no

Tlf. 090 09bilglass.no

Martin Lingesvei 25, 1364 Fornebu

FASADESYSTEMER

Dører og vinduer

Technoform Glass Insulation GmbHMatthäus-Merian-Straße 6 | D-34253 Lohfelden

Tlf.: +49 561 9583 100 | Fax: +49 561 9583 121www.glassinsulation.de | [email protected]

GLASS

Smalvollveien 63, 0667 OsloTel 22 08 17 80 Faks 22 08 17 81

www.osloglass.no

Oslo Glass & Vindu ASGlassmester - Bilglass

Totalleverandør av interiør og bygningsglass

Tlf. 38 15 10 00

isoler - brann - herdet - laminertbearbeidet - herdet/laminert

[email protected] - www.cg-glass.no

46B

RA

NSJ

ER

EG

IST

ER

ET

46

Grønn teknologi for den blå planetenRen energi fra sol og vinduer

Systemer for fasader, glasstak, dører, vinduer og solenergi

www.schueco.no

5x6.indd 1 2/8/2013 11:32:43 AM

FASADESYSTEMER

Systemleverandører Systemleverandører

Tak og fasader

Tak og fasader

Hydro Building SystemsNorsk Hydro ASAPostboks 980 Skøyen0240 OsloTlf: 22 42 22 00

Besøksadresse: Drammensveien 260

Aluminium ProfilsystemFasader . Glasstak . Dører . Vinduer

www.wicona.no

GlassoFasade_lev.indd 1 2013-02-08 10:22:50

Aluminiumbaserte profilsystemer til vinduer, dører, fasader, glasstak og solskjerming

Sapa Building System Kjeller Vest 6, 2007 Kjeller, Tlf. 63 89 21 00

www.sapabuildingsystem.no

Grønn teknologi for den blå planetenRen energi fra sol og vinduer

Spar energi medsuperisolerte vinduer, dører og fasader.Produser energi med solceller og solfangere.

Schüco International KG Olaf Helsets vei 5, 0694 OsloTelefon: 23 13 40 80 www.schueco.no

Systemer for fasader, glasstak, dører, vinduer og solenergi

10,5X6.indd 1 2/8/2013 11:33:59 AM

Røyklukestyring glassgårderMotoråpnere for tak- og fasadevinduer

Styresystem for naturlig ventilasjonBrann- og røykgardiner

Overlyskupler

Gamle Drammensvei 94, 3421 Lierskogen

Tlf. 32 24 05 60 • Fax 32 24 05 61

upler

Se vår hjemmeside

www.bramo.

no

(forts)

Hovedkontor:Boks 173, 6821 Sandane

Tel 57 86 80 00Faks 57 86 80 01

47

Tak og fasader

HOLE GLASS AS

Midtunlia 73, 5224 Nesttun

[email protected]

Sapa Building System, Kjeller Vest 6, 2007 Kjeller Tlf. 63 89 21 00, www.sapabuildingsystem.no

Profi lteam: Den komplette leverandør

Profi lteam prosjekterer, produserer og monterer fasader-glasstak-dører-vinduer-spesialfasader i aluminium og stål.

All produksjon foregår i vårt topp moderne fabrikkanlegg på Hamar.Brannprodukter i E30- EI30-EI60-EI90-EI120.Rustfritt: dører og vinduer.

Postboks 43332308 HAMARTlf.: 62 59 71 00 Fax.: 62 59 62 60profi lteam@profi lteam.no

team-utkast6.indd 1 4/2/2012 9:41:21 AM

47

Tak og fasader

HOLE GLASS AS

Midtunlia 73, 5224 Nesttun

[email protected]

Sapa Building System, Kjeller Vest 6, 2007 Kjeller Tlf. 63 89 21 00, www.sapabuildingsystem.no

Profi lteam: Den komplette leverandør

Profi lteam prosjekterer, produserer og monterer fasader-glasstak-dører-vinduer-spesialfasader i aluminium og stål.

All produksjon foregår i vårt topp moderne fabrikkanlegg på Hamar.Brannprodukter i E30- EI30-EI60-EI90-EI120.Rustfritt: dører og vinduer.

Postboks 43332308 HAMARTlf.: 62 59 71 00 Fax.: 62 59 62 60profi lteam@profi lteam.no

team-utkast6.indd 1 4/2/2012 9:41:21 AM

tlf 815 00 570 vent

al.n

oProfesjonell solskjerming

Vental_registerannonse_50x30mm_Layout 1 0

Svalson AB · +46 911 667 [email protected] · www.svalson.com

Østensjøveien 18, 0661 Oslo,tlf: 22 07 17 70E-post: [email protected]

www.permordt.no

CNC Maskiner

Powr-Grip løfteåk

Maskiner som dekker dine behov

Verktøy og maskiner

Veribor sugekopp

ANNET

Sikringsgitter og tyverivern

solskjerming

Verktøy og maskiner

FASADESYSTEMER

Service på rullegitterKontakt oss når det haster, eller for en

uforpliktende prat om service på deres rullegitter.

Norsk Gitterservice ASTlf: 405 50 400

www.norskgitterservice.no

FimotekAS_Norsk Gitterservice5x3_G&F0113.indd 1 14.02.13 12.53

Skyveluker

Kontakt Benedicte Lunde Hansen ([email protected]) for gode tilbud. NB: Samlet bestilling gir større rabatt!

Ønsker du å annonsere i Glass & Fasade?

G&F 02_2013.indd 47 08.05.13 14.27

Svalson AB · +46 911 667 [email protected] · www.svalson.com

Østensjøveien 18, 0661 Oslo,tlf: 22 07 17 70E-post: [email protected]

www.permordt.no

CNC Maskiner

Powr-Grip løfteåk

Maskiner som dekker dine behov

Verktøy og maskiner

Veribor sugekopp

ANNET

Sikringsgitter og tyverivern

solskjerming

Verktøy og maskiner

FASADESYSTEMER

Service på rullegitterKontakt oss når det haster, eller for en

uforpliktende prat om service på deres rullegitter.

Norsk Gitterservice ASTlf: 405 50 400

www.norskgitterservice.no

FimotekAS_Norsk Gitterservice5x3_G&F0113.indd 1 14.02.13 12.53

Skyveluker

Kontakt Benedicte Lunde Hansen ([email protected]) for gode tilbud. NB: Samlet bestilling gir større rabatt!

Ønsker du å annonsere i Glass & Fasade?

48B

RA

NSJ

ER

EG

IST

ER

ET

48

AUTORISERTE GLASSRÅDGIVERE

OSLO Borg, Martin, Glass og Fasadeforeningen,Fridtjof Nansens vei 19, 0369 Oslotlf: 47 47 47 05, fax: 23 33 26 91e-post: [email protected]

Furulund, Torill, Glm. Knut Furulund AS,Cecilie Thoresens vei 5 c, 1153 Oslo, tlf: 22 28 04 90, fax: 23 16 89 90e-post: [email protected]

Graff, Per Henning, Glass og Fasadeforeningen, Fridtjof Nansens vei 19, 0369 Oslotlf: 47 47 47 05, fax: 23 33 26 91e-post: [email protected]

Hagen, Jan Frode, Pilkington Norge ASStansevn. 35, 0976 Oslotlf: 23 33 59 00, fax: 23 33 59 01e-post: [email protected]

Kolstad, Villy, Oslo Glass & Vindu AS, Smalvollvn. 63, 0667 Oslo, tlf: 22 08 17 80, fax: 22 08 17 81e-post: [email protected]

Kåsin, Kristen, Pilkington Norge AS,Stansevn. 35, 0976 Oslo, tlf: 404 48 363, fax: 23 33 59 01e-post: [email protected]

Løvaas, Lasse, Saint-Gobain Bøckmann ASBrobekkvn. 80, 0582 Oslo tlf: 48 08 19 65, fax: 22 72 37 03e-post: [email protected]

Strømberg, Mette, Pedersen’s Glass-Service AS, Østre Aker vei 206 F, 0975 Oslo, tlf: 22 72 43 00, fax: 22 16 26 06e-post: [email protected]

Tangen, Sverre, Glass og Fasadeforeningen, Fridtjof Nansens vei 19, 0369 Oslotlf: 47 47 47 05, fax: 23 33 26 91e-post: [email protected]

Wold, Petter, Svendsen´s Glass-Service AS,Brobekkvn. 104, 0582 Oslo, tlf: 22 64 00 68, fax: 22 64 42 08e-post: [email protected]

Aasen, Thomas, Hydro Building Systems,Drammensvn. 260, 0240 Oslo tlf: 922 69 477, fax: 94 77 12 22e-post: [email protected]

AKERSHUS Foss, Erik, Glm. Odd Foss ASFusdalsbråten 20, 1387 Askertlf: 66 78 14 70, fax: 66 79 74 00e-post: [email protected]

Grønsberg, Torgeir, Romerike Glass ASNesgt. 2, 2004 Lillestrømtlf: 66 10 06 19, fax: 63 80 44 61e-post: [email protected]

Lunde, Tone Kjos, Sagstuen Glass GardermoenHans Gaardersvei 86, 2061 Gardermoentlf: 450 67 690e-post: [email protected]

Rønning, Erland, SAPA Building System,Box 34, 2027 Kjeller, tlf: 63 89 21 00, fax: 63 89 21 20e-post: [email protected]

OPPLAND Dalby, Morten, Saint-Gobain Bøckmann ASStampevn. 1, 2827 Hunndalen, tlf: 952 68 194, fax: 61 18 18 85e-post: [email protected]

Heidenberg, Ketil, Saint-Gobain Bøckmann ASStampevn. 1, 2827 Hunndalentlf: 952 68 197, fax: 61 18 18 85e-post: [email protected]

Tollefsrud, Lisbeth Lieshagen, Saint-Gobain Bøckmann ASStampevn. 1, 2827 Hunndalen, tlf: 952 96 316, fax: 61 18 18 85e-post: [email protected]

ØSTFOLD Andersen, Egon, Saint-Gobain Bøckmann ASHabornvn. 50, 1630 Gml. Fredrikstad, tlf: 952 68 140, fax: 69 32 20 77e-post: [email protected]

Jensen, Marianne, Saint-Gobain Bøckmann ASHabornvn. 50, 1630 Gml. Fredrikstad,tlf: 952 96 321, fax: 69 32 20 79e-post: [email protected]

Jensen, Bjørn, Greåker Glass og Rammeforretning AS,Greåkervn. 138, 1718 Greåker, tlf: 69 14 05 77, fax: 69 14 05 18e-post: [email protected]

Karlsen, Henrik, Saint-Gobain Bøckmann ASHabornvn. 50, 1630 Gml. Fredrikstad, tlf: 474 57 600, fax: 69 32 20 77e-post: [email protected]

Nilsen, Lasse, Saint-Gobain Bøckmann ASHabornvn. 50, 1630 Gml. Fredrikstad, tlf: 952 68 125, fax: 69 32 20 77e-post: [email protected]

Slydahl, Jørgen, Saint-Gobain Bøckmann ASHabornvn. 50, 1630 Gml. Fredrikstad,tlf: 952 96 360, fax: 69 32 20 77e-post: [email protected]

Weiby, Gunn, Saint-Gobain Bøckmann ASHabornvn. 50, 1630 Gml. Fredrikstad,tlf: 952 68 141, fax: 69 32 20 77e-post: [email protected]

HEDMARK Hansen, Arne Sverre, Vitrea AS, Vognvn.153, 2319 Hamartlf: 62 52 78 78, fax: 62 53 40 80e-post: [email protected]

Sandberg, Asbjørn, Glassbua Kirkenær, Box 90, 2260 Kirkenær, tlf: 62 94 74 69, fax: 62 94 82 21e-post: [email protected]

BUSKERUD Aarvik, Frank, Drammen Glass AS, Lundavn. 56, 3032 Drammen, tlf: 32 88 95 53, fax: 32 88 99 52e-post: [email protected]

Austad, Henning, Modum Glassindustri AS, Katfos Næringspark, 3360 Geithus, tlf: 32 78 31 30, fax: 32 78 31 31e-post: [email protected]

Bakken, Geir, Kongsberg v. g. skole, Glassfagsenteret, Kobberbergsv. 3, 3615 Kongsberg, tlf: 32 76 73 24, fax: 32 73 20 78e-post: [email protected]

Christoffersen, Are, PKS Interiør og Industri AS,Knivevn. 29, 3036 Drammentlf: 32 83 49 72, fax: 32 83 60 01e-post: [email protected]

Hogstad, Bent, Kongsberg Glasservice, Schwabesgt. 7, 3611 Kongsberg, tlf: 32 73 06 75, fax: 32 73 26 06e-post: [email protected]

Johansen, Thomas, PKS Interiør og Industri ASKnivevn. 29, 3036 Drammentlf: 982 98 102, fax: 32 86 00 01e-post: [email protected]

Olsen, Per Arne, Hønefoss Glass-Service AS, Oslovn. 31, 3511 Hønefoss, tlf: 32 12 33 70, fax: 32 12 68 60e-post: [email protected]

Sande, Kenneth, FasadeConsult Alu-minium AS Hagatjernsveien 23, 3050 Mjøndalentlf: 32 27 02 00, fax: 32 27 02 20e-post: [email protected]

Skinstad, Kim-Ole, Modum Glassindustri ASKatfos Næringspark, 3360 Geithustlf: 452 79 586, fax: 32 78 31 31e-post: [email protected]

TELEMARK Arnesen, Knut Andre, Kragerø Glass & Ramme AS, Kammerfossvn. 2, 3770 Kragerø, tlf: 35 98 65 30, fax: 35 98 65 31e-post: [email protected]

Thoresen, Ole Alexander, Olaf A. Thoresen ASRødmyrsvingen 92, 3740 Skientlf: 991 11 010, fax: 35 50 93 01e-post: [email protected]

Thowsen, Bjørn O., Glm. Kr. Thowsen ASNjåls vei 2, 3917 Porsgrunntlf: 35 55 01 04, fax: 35 55 97 19e-post: [email protected]

49

VESTFOLD Arntzen, Peggy, Glassfabrikken AS,Hegdal, 3261 Larvik, tlf: 33 13 70 00, fax: 33 13 70 01e-post: [email protected]

Berven, Tor Anders, Kvam’s Glass ASTomtegt. 4, 3183 Hortentlf: 922 83 448, fax: 33 03 07 99e-post: [email protected]

Broen Freitag, Aina,Saint-Gobain Bøckmann AS, Åshaugvn. 62, 3170 Sem, tlf: 952 68 202, fax: 33 30 04 21e-post: [email protected]

Drtina, Jan Øyvind, Tønsberg Glassliperi & Speilfabrikk ASTrælleborgodden 10, 3112 Tønsbergtlf: 913 23 321, fax: 33 30 09 61e-post: [email protected]

Fadum, Jørgen, Glassfabrikken ASHegdal, 3261 Larvik, tlf: 33 13 70 00, fax: 33 13 70 01e-post: [email protected]

Hofstad, Karin, Kvam’s Glass AS,Tomtegt. 4, 3183 Horten, tlf: 33 04 27 44, fax: 33 03 07 99e-post: [email protected]

Kvalnes, Renate, Kvam’s Glass ASTomtegt. 4, 3183 Hortentlf: 404 33 241, fax: 33 03 07 99e-post: [email protected]

Ness, Berit, CC-Glass Tønsberg AS, Trælleborgodden 10, 3112 Tønsberg, tlf: 33 30 79 90e-post: [email protected]

Aas, Connie Renate, Tønsberg Glassindustri og Speilfabrikk ASTrælleborgodden 10, 3112 Tønsberg, tlf: 33 30 09 60, fax: 33 30 09 61e-post: [email protected]

VEST-AGDER Austrud, Ove, CG- Glass & Fasade ASBox 1644, 4688 Kristiansandtlf: 952 98 459, fax: 38 14 96 61e-post: [email protected]

Brøvig, Eivind, CG-Glass AS,Box 223, 4703 Vennesla, tlf: 38 15 10 00, fax: 38 15 10 01e-post: [email protected]

ROGALAND Asbjørnsen, Roald, Hubro ASArabergvn. 6, 4050 Solatlf: 51 64 69 00, fax: 51 64 69 02e-post: [email protected] Bern, Anne Ma, Saint-Gobain Bøckmann AS, Nesøyra 15, 4208 Saudasjøen, tlf: 901 55 231, fax: 52 78 54 64e-post: [email protected]

Gilje, Sveinung, Vikeså Glassindustri ASBjerkreimsvn. 1357, 4387 Bjerkreimtlf: 474 69 729, fax: 51 45 04 69e-post: [email protected]

Madland, Torleif, Nedre Vaulabk. 16, 4330 Ålgård tlf: 950 53 019,e-post: [email protected]

Sæther, Finn, Glm. Aspaas/Glass og Lås-Service ASFotvn. 10, 4250 Koperviktlf: 992 18 412e-post: [email protected]

Tungland, Ruth, Saint-Gobain Bøckmann AS,Nesøyra 15, 4208 Saudasjøen, tlf: 977 85 937, fax: 52 78 54 64e-post: [email protected]

Wiersen, Anne B., Saint-Gobain Bøckmann AS, Nesøyra 15, 4208 Saudasjøen, tlf: 977 85 936, fax: 52 78 54 64e-post: [email protected]

HORDALAND Eriksen, Tore S., Glassbjerget ASKanalv 88, 5068 Bergen tlf: 55 29 81 91, fax: 55 29 88 75e-post: [email protected]

Goksøyr, Harald, Fasader og Glass ASBox 53, Godvik, 5882 Godviktlf: 55 50 05 53, fax: 55 50 08 90e-post: [email protected]

Mikkelsen, Eivind, Hole Glass AS, Midttunlia 73, 5224 Nesttun. tlf: 55 28 29 20, fax: 55 28 35 10e-post: [email protected]

Pedersen, Jon Erik, Accord Glassbygg ASStorebotn 27, 5309 Kleppestø, tlf: 56 14 10 44, fax: 56 14 43 04e-post: [email protected]

Skar, Rune, Wergeland Glass ASKokstaddalen 4, 5257 Kokstad, tlf: 55 91 72 00e-post: [email protected]

Skogstrand, Arve,Fasade og Bygg Service AS, Sædalsvn, 130, 5098 Bergen, tlf: 55 36 11 90, fax: 55 36 11 99e-post: [email protected]

Stenberg, Heidi, Glass & Karmer AS, Møllendalsbakken 11, 5009 Bergen, tlf: 55 20 63 00, fax: 55 20 63 20 - se annonsee-post: [email protected]

Torsvik, Ole Arne, Pilkington Norge AS, Box 54, Hylkje, 5109 Hylkje, tlf: 55 98 55 98, fax: 55 98 55 81e-post: [email protected]

Tronrud, Tore, Pilkington Norge AS, Box 54, Hylkje, 5109 Hylkje, tlf: 55 98 55 98, fax: 55 98 55 81e-post: [email protected]

Tysse, Jan Erik, Jonavn. 16, 5200 Os,tlf: 915 61 812e-post:

Wergeland, Arild, Wergeland Glass AS, Kokstaddalen 4, 5257 Kokstad,tlf: 55 91 72 00e-post: [email protected]

MØRE OG ROMSDAL Haram, Joar, H-Produkter AS, Austnes, 6090 Haramsøy,tlf: 70 20 98 52, fax: 70 20 98 51e-post: [email protected]

Muldal, Even, Græsdal Glass AS,Brusdalsvn. 20/22, 6011 Ålesund, tlf: 70 14 00 70, fax: 70 14 47 68e-post: [email protected]

Sandøy, Alfred, H-Produkter AS,Stette, 6260 Skodje,tlf: 70 21 74 00, fax: 70 21 74 01e-post: [email protected]

SOGN OG FJORDANE Almenning, Arve Martin, Nordvest Vinduet AS6713 Almenningentlf: 909 53 105, fax: 57 85 25 81e-post: [email protected]

Holvik, Bjørn, John Holvik AS, Box 260, 6801 Førde, tlf: 57 83 08 50, fax: 57 83 08 51e-post: [email protected]

Kvamme, Dag A., Glassmester Kvamme AS6713 Almenningen, tlf: 400 05 939e-post: [email protected]

Tonning, Magne O., John Holvik AS, Box 260, 6801 Førde, tlf: 57 82 20 77, fax: 57 82 37 07e-post: [email protected]

SØR-TRØNDELAG Aksdal, Tove K., Glassfabrikken Orkanger AS,Box 62, 7300 Orkanger, tlf: 72 46 71 13, fax: 72 46 71 39e-post: [email protected]

Lund, Espen, Glassbygg ASØstre Rosten 86, 7075 Tillertlf: 916 53 866e-post: [email protected]

Staverløkk, Tore, Riis Glass & Metall AS, Box 1818, Lade, 7440 Trondheim, tlf: 73 92 90 50, fax: 73 52 74 15e-post: [email protected]

Weisethaunet, Erik, EW Glass & PlastTransittgt. 16, 7042 Trondheimtlf: 928 04 141, fax: 73 53 77 83e-post: [email protected]

50B

RA

NSJ

ER

EG

IST

ER

ET

50

NORD-TRØNDELAG Kjebekk, Lars A., CG Glass AS,Husebyvn. 48 A, 7500 Stjørdal, tlf: 74 82 04 44, fax: 74 60 03 60e-post: [email protected]

NORDLANDSteffensen, Per Arne, Drag Industrier ASBox 1060, 8001 Bodø, tlf: 75 55 09 70, fax: 75 55 09 71e-post: [email protected]

TROMS Appelbom, Andreas,Glassmester A. Appelbom ASStakkevollvn. 35, 9010 Tromsø, tlf: 77 64 08 47, fax: 77 64 08 51 e-post: [email protected]

Frederiksen, Olav, Glm. Erling Eriksen AS,Terminalgata 114, 9019 Tromsø, tlf: 77 51 98 00, fax: 77 51 98 01e-post: [email protected]

Krane, Ragnar, Krane Glass & Fasade ASBox 2204, 9268 Tromsøtlf: 77 67 92 00, fax: 77 67 92 10e-post: [email protected]

FINNMARK Simensen, Tom-Edvard, Thermoglass AS, Box 245, 9501 Alta, tlf: 78 44 36 80, fax: 78 44 36 99e-post: [email protected]

AUTORISERTE FASADERÅDGIVER

OSLOMuth, Christof, Astrup ASHaavard Martinsensv. 34, 0978 Oslotlf: 22 79 16 00, fax: 22 79 16 80e-post: [email protected]

Opkvitne, Håkon, Sagstuen ASNedre Rommen 3, 0988 Oslotlf: 934 04 641, fax: 22 10 16 55e-post: [email protected]

ØSTFOLDBråthen, Thor Oskar, Saint-Gobain Bøckmann ASBox 1435, 1602 Fredrikstadtlf: 952 68 135, fax: 69 32 20 77e-post: [email protected]

Eriksen, Raymond, Saint-Gobain Bøckmann ASBox 1435, 1602 Fredrikstadtlf: 900 20 692, fax: 69 32 20 77e-post: [email protected]

Günther, Tormod, Saint-Gobain Bøckmann ASBox 1435, 1602 Fredrikstadtlf: 952 96 308, fax: 69 32 20 77e-post: [email protected]

Hagen, Marius, EMA Glass ASStrykervn. 8, 1650 Sellebakktlf: 952 96 383, fax: 69 36 09 31e-post: [email protected]

Johansson, Geir, Saint-Gobain Bøckmann ASBox 1435, 1602 Fredrikstadtlf: 952 96 309, fax: 69 36 09 31e-post: [email protected]

Nilsen, Henrik R.,Saint-Gobain Bøckmann ASBox 1435, 1602 Fredrikstadtlf: 952 77 067, fax: 69 32 20 77e-post: [email protected]

Weiby, Jørn, Saint-Gobain Bøckmann ASBox 1435, 1602 Fredrikstadtlf: 952 68 138, fax: 69 32 20 77e-post: [email protected] Øby, Per Olav, Saint-Gobain Bøckmann ASBox 1435, 1602 Fredrikstadtlf: 913 08 889, fax: 69 32 20 77e-post: [email protected]

OPPLANDSkau, Eirik, Sagstuen ASBox 62, 2801 Gjøviktlf: 940 02 865, fax: 61 13 88 71e-post: [email protected]

TELEMARK Mitchell, Morten, Nenset Glassverksted ASBedriftsvn. 108, 3735 Skientlf: 950 42 067, fax: 35 53 67 40e-post: [email protected]

ROGALAND Ivarhus, Leif, Hubro ASArabergvn. 6, 4050 Solatlf: 51 64 69 00, fax: 51 64 69 02e-post: [email protected]

Rønning, JonMårstien 5, 4034 Stavangertlf: 922 43 277e-post: [email protected]

SØR-TRØNDELAG Lund, Espen, Glassbygg ASØstre Rosten 86, 7075 Tillertlf: 916 53 860e-post: [email protected]

NORD-TRØNDELAG Valan, Rune, Namdal Glass og Fasade ASLøvveien 8, 7820 Spillumtlf: 74 21 32 20, fax: 74 21 32 21e-post: [email protected]

TROMSNymo, NoralfRasteby, 9046 Oterentlf: 901 85 970

Svendsen, Geir N., Nord-Norsk Aluminium ASSandstrand, 9445 Toviktlf: 77 08 94 40, fax: 77 08 94 41e-post: [email protected]

AUTORISERTE GLASS- OG

FASADERÅDGIVERE

OSLO Graff, Per Henning, Glass og Fasadeforeningen, Fridtjof Nansens vei 19, 0369 Oslotlf: 47 47 47 05, fax: 23 33 26 91e-post: [email protected]

ØSTFOLD Andersen, Egon, Saint-Gobain Bøckmann ASBox 1435, 1602 Fredrikstad, tlf: 952 68 140, fax: 69 32 20 77e-post: [email protected]

Karlsen, Henrik, Saint-Gobain Bøckmann ASBox 1435, 1602 Fredrikstad, tlf: 474 57 600, fax: 69 32 20 77e-post: [email protected]

Weiby, Gunn, Saint-Gobain Bøckmann ASBox 1435, 1602 Fredrikstad,tlf: 952 68 141, fax: 69 32 20 77e-post: [email protected]

VEST-AGDER Brøvig, Eivind, CG-Glass AS,Box 223, 4703 Vennesla, tlf: 38 15 10 00, fax: 38 15 10 01e-post: [email protected]

ROGALAND Gilje, Sveinung, Vikeså Glassindustri ASBjerkreimsvn. 1357, 4387 Bjerkreimtlf: 474 69 729, fax: 51 45 04 69e-post: [email protected]

HORDALAND Pedersen, Jon Erik, Accord Glassbygg AS. Storebotn 27, 5309 Kleppestø, tlf: 56 14 10 44, fax: 56 14 43 04e-post: [email protected]

SØR-TRØNDELAGLund Espen, Glassbygg ASØstre Rosten 86, 7075 Tillertlf: 916 53 866 e-post: [email protected]

MØRE OG ROMSDAL Haram, Joar, H-Produkter AS, Austnes, 6090 Haramsøy,tlf: 70 20 98 52, fax: 70 20 98 51e-post: [email protected]

Med det luftede fasadesystemet StoVentec Glass blir fasaden enestå-ende med arkitektens individuelle uttrykk og hvor det tilbys nesten ubegrensede muligheter i formgivning og anvendelse. Fasadesystemet StoVentec Glass er av det Tyske Institutt for Byggeteknikk godkjent for benyttelse også i himlinger. Dermed kan himlinger og horisontale frem-spring nå problemløst kles inn i stil med fasaden.

Den bakenforliggende platen er av resirkulert glassgranulat og over-

og ekstra isolasjon kan enkelt kombineres med glasspanelenes under-konstruksjon. Systemet leveres med skjulte innfestinger og monteringen er uavhengig av vær og årstid.

Sto Norge | Tlf. 66 81 35 00 | [email protected] | www.stonorge.no

Glassfasade og strenge energikrav - en problemfri kombinasjon.

1. Underlag 2. Isolasjon3. Underkonstruksjon4. 5. Sluttbelegging

Oppbygning StoVentec Glass

54321

Glass i system

Ikke alt fra 60- og 70-tallet var like bra

Isolerglassvinduer fra perioden 1965-75 kan inneholde miljøgiften PCB og skal behandles som farlig avfall når de kasseres. Som importør eller produsent av isolerglass er du pliktig til å være med i en returordning for PCB-ruter, og siden 2002 har Ruteretur vært bransjens egen returordning for disse vinduene. Vi er et sikkert valg for deg som ønsker å være trygg på at dine forpliktelser blir ivaretatt.

Er du importør eller produsent av isolerglass er du pliktig til

å være med i en returordning. Se ruteretur.no

BA

Te

S U

niT

ed

Fo

to

: is

ido

r

G&F 02_2013 OMSLAG_ENDELIG.indd 2 08.05.13 10.07

Ikke alt fra 60- og 70-tallet var like bra

Isolerglassvinduer fra perioden 1965-75 kan inneholde miljøgiften PCB og skal behandles som farlig avfall når de kasseres. Som importør eller produsent av isolerglass er du pliktig til å være med i en returordning for PCB-ruter, og siden 2002 har Ruteretur vært bransjens egen returordning for disse vinduene. Vi er et sikkert valg for deg som ønsker å være trygg på at dine forpliktelser blir ivaretatt.

Er du importør eller produsent av isolerglass er du pliktig til

å være med i en returordning. Se ruteretur.no

BA

Te

S U

niT

ed

Fo

to

: is

ido

r

Utgitt av Glass og Fasadeforeningen • Nr. 3 - 2013

Glass&

Fasade • N

r. 3 - 2013

www.geze.no

GEZE NorgeIndustrivegen 34BNO-2072 DalTel. +47 63 95 72 00, Fax +47 63 95 71 73E-mail: [email protected]

Dørteknikk | Automatiske dørsystemer | Brann- og røykventilasjon | Sikkerhetsteknikk | Glassystemer

GEZE Levolan 60 skyvedørsystem – Sofi stikert løsning med maksimal fl eksibilitet

En ny delikat manuell skyvedørløsning for innvendige dører fra GEZE. Levolan 60 kan benyttes på dører av både herdet og

laminert glass, tre, metall eller plast med dørbladvekt opp til 60 kg. Egnet for montering på vegg eller i tak i alle utførelser.

Levolan 60 har et byggemål på bare 50 x 50 mm. Systemet kan leveres med Soft - Stop funksjon som gir ekstra sikkerhet og

komfort ved åpning og lukking av døren. Levolan 60 er testet 100.000 sykluser i henhold til EN 1527.

SOFISTIKERT ESTETIKK MED MAKSIMAL FLEKSIBILITET

GEZE annonce i Glass og Fasade nr. 2.indd 1 18/04/13 13.03

Et mangfold av

fasaderEnebolig med bare glass

Bussholde-plass i glass

Glassgulv med brannskille