ElektrofagEn av Norgesmest populæreutdanningsveier

Oversikten over Elektrofagene

Jeg likerå mekke på fly

Hva er vel livet utenenmobiltelefon?

Man tullerikke med

Norges størsteyrkesfag

,,

,,

,,

Jeg vil jobbemedfornybarenergi

En auto-matiker kanogså jobbepåteater

,,

Fint å viteat duer ettertraktet

,,

,,

Mekkehelikopter er kulereenn å mekke bil

Det er gøyå styreundervanns- båter

Jeglikerå klatre

i høyemaster

,,

,,

,,

Elektrofagene:Mangemuligheter ogsikkerfremtidDrømmer du om en spennende fremtid med sikker jobb og godlønn? Da kan elektrofagene være noe for deg! Du trenger ikkedrømme om å bli rakettforsker for å starte hos oss. Men dukan faktisk bli det!

Satser du på elektrofagene får du nesten ubegrensedemuligheter til å velge fremtidig jobb. Våre folk er representert i de fleste viktige områder i samfunnet og du blir en viktig brikke for å holde samfunnsmaskineriet i gang. Og lønna du får avspeiles av nettopp det!Vet du ikke nøyaktig hvilket felt du vil spesialisere deg på har duåret på VG1 Elektrofag grunnkurs til å bestemme deg. På VG2har du mulighetene til å velge Elenergifagene, Automatiserings-fagene, Data- og elektronikkfagene, Kulde- og varmepumpefageteller Flytekniske fag. Du kan også gå videre på studiefor-beredende fag.Under hvert av fagene ligger nye muligheter for spesialisering.Her er det fritt utløp for så vel drømmer som rasjonelle valg.Noen ser etter utfordringer, andre høy lønn. Uansett hvilkekriterier du setter for fremtida di, så finner du et valg sompasser deg.Etter to år på skolebenken går du ut i jobb som lærling. Det eregentlig utdannelse med lønn. Du finner selv fram til bedriftendu ønsker å arbeide i, og sender en søknad. Når du har funneten bedrift som vil ta imot deg som lærling, går du i gang medlærlingperioden. Denne kan variere mellom 1,5 år og 2,5 åravhengig av faget du har valgt.Som lærling får du en mentor i bedriften som sikrer at du fårpraksis innen alle områder av faget ditt. Til å begynne medarbeider du sammen med andre, men etter hvert får du også utfordringer på egen hånd. Da starter den virkelige moroa!Etter endt lærlingperiode går du opp til fagprøven. Når den erbestått belønnes du med fagbrev. Det er et verdipapir som dutar med deg resten av livet.

Med fagbrevet i hånd kan du gå videre til Fagskole, Høyskoleeller Universitet. Her kan du nå så langt du bare vil. Hørte jeg rakettforsker?

Automatikerfaget

Liker å se løsninger,ikke problemer!Anja Gutrud ble sendt på Helse- og sosialfag av rådgiveren på grunn-skolen. Det skulle vise seg å bli helt feil for henne. Hun måtte selvgjøre grep for å komme på rett spor.- Mamma arbeidet i barnehage og pappa var tavlemontør. Barnehagevar ikke spennende for meg som likte å være med pappa på jobb. Jegvar fascinert av de tekniske komponentene og lærte tidlig å lese ogforstå tekniske skjema. Etter hvert fikk jeg også være med på å byggetavler.– Jeg har alltid likt å holde på med tekniske ting. Jeg liker å se løsninger og ikke problemer. Derfor er dette kjempespennende formeg. Det er gøy å få ting til å fungere, sier Anja som vi møter på Lillestrøm Torv, for første gang alene ute på oppdrag.

Anjas vei til automatiker:Første året gikk hun på en generell innføring i elektrofag og bygget engrundig plattform for utdannelsen. Etter dette gikk hun inn på Vg2 auto-matiseringsfag og fikk nødvendig spisskompetanse. Nå er hun i gang medVg3 som er opplæring i bedrift som automatiker. Hun kunne også blitttavlemontør, vikler eller transformatormontør, eller arbeide med fjernstyrteundervannsoperasjoner.

Les mer på www.gnizt.no

VG1 ELFAG VG2 AUTOMATISERING VG3 AUTOMATISERING

Gøyå få automatikken til å fungereANJA GUTRUDAutomatikerlærling hos Schneider Electronics:– Jeg kunne lese tekniske skjema før jeg var ferdigmed barneskolen. Pappa var tavlemontør og jegelsket å være med han på jobb. Derfor måtte det barebli elektrofag på meg, sier Anja Gutrud.

Harde fakta om Automatikerfagene:Som automatiker kan du få jobb i prosessindustri, mekaniskindustri og i bedrifter som bygger, reparerer og vedlikeholderautomatiske prosessystemer og maskiner, eller du kan jobbemed automatisering i bygg.

,,

Elenergifagene

Sikker jobb, god lønnog trygg framtid!Mats Uttakleiv, Jo Heggernes og Arthur Leonard Thomassen er alle trelærlinger innen Elenergi og vil bli elektrikere. Nå går de på skole todager i uka og arbeider i bedrift tre dager. – Det er deilig å få lønnmens man tar utdannelse, sier gutta smilende.Vi møter dem på det lokale Opplæringskontoret der de får teoretiskopplæring. – Det er fint at det er fleksibilitet slik at man kan velge en veiinn i yrket som passer en selv. Dersom man er heldig og finner en bedriftsom vil ta inn en person rett fra grunnskolen, er mulighetene tilstede for å starte med teorien når man ønsker. Mats og Jo har valgt det tradisjonelle utdanningsløpet med skole først og jobb senere. Dearbeider nå i bedrifter de selv har valgt og trives svært godt.– Det bygges som bare det i Norge og vi frykter ikke å havne i ledighets-køen. Når i tillegg fagbrevet snart er i havn, mener guttene å stå fjellstøtti arbeidsmarkedet. – Vi må selvfølgelig gjøre en god jobb for å holde ossaktuelle, men det er ikke noe problem, mener de tre guttene.

Mats, Jo og Arthur Leonards vei til elektriker:I løpet av det første året fikk de tre guttene en generell og grunnleggendeelektroutdanning i Vg1 som ga dem grunnlaget for veien videre. På Vg2 Elenergi ble faget spisset og tydeliggjort. Så tegnet de lærekontrakt med hversin bedrift og fortsatte på Vg3 i elektrikerfaget. I Elenergifaget kan de bli elektriker, energimontør, energioperatør, heismontør, signalmontør, togelektriker, elektroreparatør eller elektromotor- og transformatorreparatør.Se www.gnizt.no

VG1 ELFAG VG2 ELENERGI VG3 ELEKTRIKER

Flere veier til fagbrevMATS UTTAKLEIV, JO HEGGERNES OG ARTHURLEONARD THOMASSEN. Alle er lærlinger innen Elenergi, men har valgt ulike utdanningsløp. Mats og Jo valgte den tradisjonelle veien med skoleførst og praksis i bedrift etterpå. Arthur Leonard begynte i bedriften som 16 åring og tok utdannelsenparallelt. Nå er han 21 år og i juni går han opp til Fagprøven.

Harde fakta om Elenergi:Utdanningsprogrammet fører til et mangfold av yrker for installasjon og vedlikehold av elektriske og elektroniske systemer. Det stilles strenge krav til kvalitet, pålitelighet,sikkerhet og dokumentasjon.

,,

Elenergifagene

Topp for den somliker å jobbe ute!Rasmus Bay arbeider nå på andre året som Energimontør-lærling ogtrives godt. – Det meste vi utfører foregår ute, derfor er man avhengig avå like å være utendørs for å trives i denne jobben.Arbeidet består mye i å strekke kabler fra overføringsnettet og inn til nyeog eldre bygg, både boliger og næringsbygg. Bedriften han arbeider i erdeleiet av netteieren Hafslund og rundt 80 prosent av alle oppdragkommer derfra.Energimontørene har en viktig oppgave med å sikre landets energi-forsyning. Det er de som må rykke ut til alle døgnets tider, feilsøke ogreparere linjene når vær og vind gjør områder strømløse. Det kan mangeganger være en tøff jobb, men montørene er forberedt på det verste.– Det er et veldig flott arbeidsmiljø. Vi arbeider alltid to montørersammen, og det er jo hyggelig, sier Rasmus, som etter et års praksis ifaget begynner å få god rutine og arbeider mer og mer selvstendig.Arbeidet krever stor nøyaktighet, sikkerhet og systematikk. Kreativitet eren forutsetning både for å kunne løse konkrete oppgaver og for å utviklenye produkter og tjenester. Du må også tåle å arbeide i store høyder ogha godt fargesyn.– Det første som skjedde da jeg begynte i jobben var at jeg ble sendt påklatrekurs. Her fikk han utdelt stolpesko og lærte å bevege seg i høyden.

Rasmus vei til energimontør:Normalt sett går elevene første året på en generell innføring i elektrofag og fårbygget en grundig plattform for utdannelsen. Etter dette følger et år på Vg2 El-energi for å få nødvendig spisskompetanse. Ettersom Rasmus haddevideregående skole fulgte han et ettårig opplegg på Voksenopplæringen vedElvebakken videregående skole der det faglige pensum fra begge årene varslått sammen. Nå er han i gang med Vg3 som er opplæring i bedrift og somfører frem til fagbrev. Se www.gnizt.no

VG1 ELFAG VG2 ELENERGI VG3 ENERGIMONTØR

En fordelå ikke ha høydeskrekk

RASMUS BAYEnergimontørlærling hos Infratek– Jeg hadde allerede vært ute i yrkeslivet før jeg be-stemte meg for å bli energimontør. Jeg trives godt iyrket og føler at jeg har gjort et riktig valg, sier Ras-mus Bay som tok utdannelse og har vært på opp-læring i bedrift ett år.

Harde fakta om Energimontørfagene:Energimontører er vanligvis ansatt i statlige, kommunale,private og offentlige selskaper, i energiverk eller NSB. Energi-montøren arbeider med å sikre energitilførsel til alle strøm-brukere, både i privat og offentlig sektor. Energimontørensarbeidsoppgaver går i hovedsak ut på å montere, vedlikeholde,reparere og sette elektriske anlegg i drift.

,,

Data Elektronikk

Bygger veier for kommunikasjonFredrik Bråten var klar på at han ville bli telekommunikasjonsmontørda han startet på Vg1 Elektrofag. I tillegg tok han grunnkurs i Service-og elektronikkfaget.En ny søknadsrunde om lærlingplass ga napp hos Bravida i Oslo, og nå er Fredrik på full fart mot fagprøven. Tilleggskurset han tokkompenseres med et halvt års avkorting i lærlingperioden.Arbeidsdagen går i store trekk med til å bygge nettverk for bedrifter.Til internett og kommunikasjon mellom mennesker. Etter hvert somhan har tilegnet seg erfaring, jobber han nå mer og mer selvstendig. – Vi er som regel flere som jobber med prosjektene og jeg begynner åfå rutine, slik at jeg ikke er avhengig av å være i nærheten av deandre fagarbeiderne. Jeg ser fram til etter hvert å kunne jobbe heltselvstendig og kanskje også få oppdrag der jeg må reise andre steder.– Arbeidsmiljøet er kjempebra med både spøk og alvor. Jeg trives godtog kan tenke meg å fortsette i bedriften når lærlingperioden er over.

Fredriks vei til telekommunikasjonsmontør:Fredrik fikk på Vg1 Elektrofag en grundig plattform for de neste to årene.Han hadde etter første år flere muligheter, men visste helt fra starten at hanskulle inn på Vg2 dataelektronikkfaget. Nå er han på Vg3, opplæring i bedriftsamtidig som han noen dager følger undervisning ved Lærlingskolen.Les mer om faget på www.gnizt.no

VG1 ELFAG VG2 DATA/ELEKTRONIKK VG3 TELEKOM. MONTØR

Skaper nettverk mellommenneskerFREDRIK BRÅTENJobber som lærling hos BravidaFredrik har i tillegg tatt grunnkurs i Service- og elektronikkfaget.

Harde fakta om Data- og elektronikkfagetUtdanningsprogrammet gir kunnskap om installasjon ogvedlikehold av enkle systemer for adgangskontroll, alarm,kommunikasjon, databehandling, lyd og bilde. Etter dette åretkan man også ta spesialisering ett år som Dataelektronikereller Romteknologi.

,,

Kulde og varmepum

pe

Trygger mennesker og verdier– Det finnes ikke en dag som er kjedelig på jobben. Til det er arbeids-oppdragene for varierte. Tom Niclas føler virkelig at han har gjort etrett valg, og det takker han faren sin for. Faren er selv kjølemaskinistog mente kjølemontør måtte være et godt valg for sønnen.Nå jobber jeg over et bredt spekter som eksempelvis med kjøle- ogfryserom, varmepumper og kjøling av spesielle datarom. Firmaet somjeg ble ansatt som lærling i har blitt kjøpt opp av et større selskap. Detbetyr blant annet nye og spennende ting som grunnboring etterjordvarme til varmepumpe, smiler den unge lærlingen.– Det er kult å få være med på de virkelig store anleggene, men mestav alt ser jeg frem til å få dra ut på oppdrag alene og få jobbe selv-stendig med de tingene jeg har lært. Tom Niclas har ingen tro på athan blir gående arbeidsledig når lærlingekontrakten en gang går ut.Snarere ser han frem til fagprøven og til å komme i gang somkjølemontør på ordentlig. Den gode oppfølgingen han får i lærlinge-bedriften har gjort han tryggere, både i faget og i troen på at han hargjort et riktig valg.

Tom Niclas vei til kjølemontørTom Niclas gikk på Vg1 Elektrofag og bygget en grundig plattform for de denvidere spesialiseringen. Deretter fulgte et år med spesialisering i kulde ogvarmepumpefag på Vg2. Nå er han på Vg3 med opplæring i bedrift i to år.Les mer om faget på www.gnizt.no

VG1 ELFAG VG2 KULDE OG VARMEPUMPEVG3 KULDE OG

VARMEPUMPEMONTØR

Holder hodet kaldtog hjertet varmtTOM NICLAS PEDERSENTom Niclas Pedersen fra Moss har fått en kjempe-spennende lærlingeplass i en bedrift i Oslo. Nå er detlille firmaet han jobbet i blitt kjøpt opp av et endastørre selskap som har enda mer å by på.

Harde fakta om Kulde- og varmepumpefagetUtdanningsprogrammet kulde- og varmepumpemontør girkunnskap om montering, oppstart og innregulering, ettersyn ogvedlikehold av kjøle-, fryse- og varmepumpeanlegg med tilhør-ende røropplegg, elektriske og automatiserte styringssystemer.

,,

Flyfagene

Du har bare en mulighet– alt må fungere!– Jeg har alltid hatt stor interesse for luftfartøy og da spesielthelikoptre. Drømmen jeg er i ferd med å realisere er derfor å blihelikoptermekaniker. For å komme dit må jeg være topp motivert, ogdet er jeg, sier Simon Lindset.– Hele tiden under utdannelsen blir vi påminnet ansvaret med at vibare har en mulighet under reparasjon av luftfartøy. Det må og skalfungere når det forlater mekanikerne. Du har ikke den sammemuligheten som med en bil, at du kan bli tauet til verkstedet igjen omnoe skulle slutte å fungere.– Derfor forventes det av oss at vi er topp motiverte og fokuserte. Detmå man også være for å gjennomføre og bestå hele 16 eksamenersom kommer i løpet av utdannelsen.– Hva som er det tøffeste med å ta utdannelse innen flyfag? Det måvel være at vi opererer på en maskin som skal opp i lufta. Her sparesdet ikke på penger eller noen ting. Her skal det rett og slett fungereetthundre prosent, sier Simon.

Simon Lindsets vei til flymekanikerSimon Lindset startet sitt utdanningsløp på Vg1 Elektrofag og bygget engrundig plattform for den videre utdannelsen. Deretter fulgte flyfagutdannelsenpå to år på Vg2. Når dette året er avsluttet går han inn i to års opplæring i bedrift. Med unntak av avionikerne følger alle flyfagstudenter det samme utdannings-løpet frem til opplæring i bedrift der spesialiseringen avgjøres.Les mer om faget på www.gnizt.no

VG1 ELFAG VG2 FLYFAG VG3 ET AV FIRE FLYFAG

Jeg holderrotorene gående

SIMON LINDSETSimon Lindset fra Tresfjord i Sogn og Fjordane gårsiste året på Flyfag-utdannelsen og ser frem til å fåbegynne å skru. På ordentlig!

Harde fakta om Flyfagene:Utdanningsprogrammet innen flyfag innbefatter Flysystem-mekaniker, Avioniker, Flymotormekaniker og Flystruktur-mekaniker. De fire tekniske flyfagene finnes på egnelandslinjer og du finner all informasjon på www.flyfag.no ellerwww.gnizt.no

,,

Mia Schau

– Det er ingen grunn til at ikke flere jenter skal søke Elektrofagene.Det mener Mia Schau som er siste års elev ved Flyfagstudiet påSkedsmo videregående skole. – Vi er to jenter på vårt kull og på kulletetter oss er det enda flere jenter!Mia har alltid likt å skru og hadde egentlig tenkt å søkebilmekanikerlinjen. – Men så foreslo pappa at jeg i stedet skulle taFlyfag, og det har jeg ikke angret på at jeg gjorde.– Gutta tar godt imot oss, og det er ingen som ser på oss negativtfordi vi er jenter. Snarere tvert om er vel kanskje gutta glad for å hanoen jenter med på laget.

Mia mener det ikke er noe som ligger til hinder for at jentene ogsåskal gjøre seg gjeldende innenfor flyfagene. De må på samme måtesom gutta være motiverte og jobbe for å gjøre det best mulig.Skal man ha lærlingeplass så må man vise til gode resultater fra ut-danningen, enten man er gutt eller jente.

«Kom igjen jenter!»

Bronsegutten Bernt Erlend Fridell

Det gullkantede Fagbrevet er målet, men utdannelsen og lærlingetidaer også en del av reisen. Noen bruker denne tiden til å konkurrere ogverdensmesterskapet heter World Skills. Hit sender Norge sine bestelærlinger som har vunnet Norgesmesterskapet.Og Norge har gode muligheter til å hevde seg. Det kan blant annetBernt Erlend Fridell bekrefte. – Det er veldig kjekt å komme hjem med medalje. Jeg er svært takk-nemlig for alle som har støttet meg, ikke minst arbeidsgiveren min,YIT i Øvre Årdal, som har latt meg få utfolde meg. Dette har vært ut-rolig lærerikt. Jeg har vokst som person på disse erfaringene, sa elekt-riker Bernt Erlend Fridell og la til: – Jeg har mye å lære bort – og jeg vilbidra til at flere velger å bli elektriker!Også Anja Gutrud, som foran i brosjyren presenterer automatiserings-faget, har deltatt i NM for Strømmen videregående skole. Under NMpå Lillehammer i 2010 sikret hun og en skolekollega sølvplass forskolen sin.Et Fagbrev innen et elektrofag er et verdipapir du tar med deg gjen-nom hele livet. Selv om du, mot formodning, skulle satse på et annetfelt i yrkeslivet, vil et Fagbrev i et av elektrofagene kanskje væretungen på vektskålen for at du oppnår en annen utfordring.

Som fagutdannet kan du bli verdensmester!

Derfor skal du velge elektrofag:•Du skaffer deg et yrke der dine omgivelser tar deg og din kompetanse på alvor og samtidig en jobb som gir deg muligheter til både faglig og personlig utvikling.

•Elektrofag gir deg muligheten til å tre inn i en spennende verden med en strøm av muligheter.

•Har du fagbrev i elektrofag kan du søke direkte inn på ingeniørutdanning gjennom Y-veien. De krever ikke studieforberedende kurs.

•Deler av opplæringen foregår i en bedrift som samtidig er villig til å gi deg betaling for å lære.

•Etter grunnutdannelsen kan du gå videre på fagskole eller bli ingeniør.

•Når fagprøven er avlagt, er du sikret jobb. Da kan du ha hele verden som arbeids-område.

•Du får jobbe med klimavennlig og fornybar energi.

Strøm er strøm i hele verden, elektrofagene er internasjonale. Det er DU som avgjør din fremtid!

Du finner alt du trenger på www.gnizt.no

TIDSLINJE

VG 1 VG 2 VG 3 TID I LÆRE

ELEKTROFAG

AUTOMATISERING

ELENERGI

DATA ELEKTRONIKK

FLYFAG FLYFAG

AVIONIKK

ROMTEKNOLOGI

DATAELEKTRONIKK

AUTOMATISERING

FU-OPERATØR

ELEKTRIKER

ENERGIMONTØR

ENERGIOPERATØ

HEISMONTØR

SIGNALMONTØR

TOGELEKTRIKER

PRODUKSJONSE

ELEKTROREPAR

VIKLER OG TRANSFORMATO

TAVLEMONTØR

KULDE og VARMEPUMPE KULDE og VARM

TELEKOMMUNIK

VG 1TIDSLINJE

VG 2

ATT

AT T

AUTOMAAUTOMATISETISEATAT

FU-OPERAFU-OPERAT T AT AT

TID I LÆRE VG 3

TISETISEAUTOMAATAATATAUTOMA

F AAT

RINGRING

TØR TØR

TID I LÆRE

RINGRING

R

ATATAUTOMAAUTOMATISERITISERIA

INGINGVIKLER OG VIKLER OG

TAA

ELEKTRIKER ELEKTRIKER

ENERGIMO ENERGIMO

TRANSFORMTRANSFORM

TTAV AV AAVLEMONT VLEMONT TATA

G

ELEKTRIKER ELEKTRIKER

ENERGIMO

TRANSFORMTRANSFORMVIKLER OG VIKLER OG

TAAV

TØR TØR

R R

NTØR NTØR

MAMATO TO AT AT AT T

R R

NTØR Ø

T AT MAMA

R

AGELEKTROFFA

ELENERGIELENERGIELENERGIELENERGI

ENERGIOPEENERGIOPE

HEISMONTØ HEISMONTØ

TOGELEKTR TOGELEKTR

SIGNALMO SIGNALMON

ELEKTRORELEKTRORE

ENERGIOPEENERGIOPE

H Ø HEISMONTØ

SIGNALMON SIGNALMO

TOGELEKTR TOGELEKTR

ELEKTRORE

AT T

ØR ØR

RIKER RIKER

NTØR NTØR

TØ TØ AT AT ERAERA

EPEPARARPAA

AT TØ T AT ERAAT AAT AT ERATØ

Ø ØR

NTØR NTØR

RIKER RIKER

ARPAPAEPPAPPA

DDATAATAELEKTRONIKKELEKTRONIKK

KULDE og KULDE og

ELEKTRONIKKELEKTRONIKKATAATADD

KULDE

ROMTEKNOLROMTEKNOL

PRODUKSJ PRODUKSJ

ELEKTRORELEKTRORE

TELEKOMMTELEKOMM

ATTDADATAATTAELEKTROAELEKTROTATAATAT

ROMTEKNOLROMTEKNOL

AELEKTROAELEKTROTTATTATATDAATAATATDA

PRODUKSJ PRODUKSJ

EELEKTROR

TELEKOMMTELEKOMM

LOGILOGI

JONSE ONSE

PAA

UNIKUNIK

ONIKKONIKK

EPEPARAR

LOGILOGI

ONIKKONIKK

ONSE JONSE

PAPAARPPAPAEP

UNIKUNIK

LYYFLFLYFYFAGAGLYLY

KULDE og KULDE og VAAVVARMEPUMPEARMEPUMPE

FAAAGFAAGYFFAFFAYFFLLYLLYLYFL

ARMEPUMPEVAARMEPUMPEVVAVVAVK g

LYY

KULDE og KULDE og

FLFL FAAYFYFAGAGLYLY

AVVAAVIONIKKVIONIKKAVAV

AGFAFAAGYFFAFFAFAYFFLLYLLYLYFL

VIONIKKVIONIKKAAVAAVAVA

KULDE g

VAA V VARMARMA VA V VA V VA VA VAAARM

Her finner du ov fagene i utdannin

TID I LÆRE FAGBREV

ELEKTROFAG

UNIVERSITET

K

AUTOMATIKER

R

ØR

R

R

ELEKTRONIKER

FLYSYSTEMMEKANIKER

FLYSTRUKTURMEKANIKER

FLYMOTORMEKANIKER

PRODUKSJONSELEKTRONIKER

RATØR

ORMONTØR

MEPUMPEMONTØR

ASJONSMONTØR

DATAELEKTRONIKER [1,5 år]

AT AT AUTOMAAUTOMATIKE TIKE

TID I LÆRE

TIKE AUTOMAAT

R R

TID I LÆRE

R R

AGBREVFFA

AGBREV

R R

ORMONTØR ORMONTØR

AT AUTOMATIKE

R R

Ø ØR

TIKER

R R

R R

ØR ØR

AT T RARATØR TØR AT AT

ØR ØR

R R

R R

TØR AT RAAT AAT R

AELEKTROFFA

AG

ELEKTRONIKER ELEKTRONIKER

KASJONSMONTØRASJONSMONTØR

ATTKK

TØR TØR RARA

DADATA A AELEKTR AELEKTR TA TA TTATATKK

ELEKTRONIKER ELEKTRONIKER

AT T A AT AT TØR AAT RA

ASJONSMONTØRKASJONSMONTØR

TTA TTA TTA TDAATAATATDA

RONIKER [1,5 år]RONIKER [1,5 år] å [ ]

UNIVERSITET

UNIVERSITET

LY Y

FF

LY Y

PRODUKSJO PRODUKSJO

FLFLYSYSTEMM YSYSTEMM LY LY

LY Y LLYSTRUKTU YSTRUKTU LY LY

FLFLYMOTORM YMOTORM LY LY

MEPUMPEMONTØRMEPUMPEMONTØR

YSYSTEMM YSYSTEMM FLLY LLY LY FL

YSTRUKTU YSTRUKTU LLY LLY LY LFF

YMOTORM YMOTORM FLLY LLY LY FL

PRODUKSJO PRODUKSJO

PEMONTØRMEPUMPEMONTØR

MEKANIKER MEKANIKER

URMEKANIKER URMEKANIKER

MEKANIKER MEKANIKER

ONSELEKTRONIKER ONSELEKTRONIKER

RR

MEKANIKER MEKANIKER

URMEKANIKER URMEKANIKER

MEKANIKER MEKANIKER

ONSELEKTRONIKER ONSELEKTRONIKER

R

versikt over alle gsprogram Elektro

Du finner ingen kulere utdannelse...

Se mer på www.gnizt.no