LØNNER DET SEG Å INVESTERE I FRI PROGRAMVARE?

Foredrag GoOpen 19. aprilArild Haraldsen

Adm. dir. NorStella

Faggruppe FriProgGruppeleder Geir Isene

Disposisjon

Bokprosjekt – gevinstrealisering av IKTKommer til høsten

Ett av kapitelene er fokus på valg av fri programvare i denne konteksten2 eksemplerNoen tentative konklusjoner Flere eksempler ønskes for en sammenlignende studie

Ta kontakt med arild.haraldsen@norstella.no

Bokprosjekt Gevinstrealisering ved bruk av IKT

I regi av Universitetet i Agder

Flere bidragsytere fra offentlig sektor

Blir fagbok på Master-studiet

Bakgrunn:Stor faglig og politisk interesse for temaet

Varierende forståelse for tematikken

Praktiske erfaringer lite tilgjengelig

Metodikken er mangelfull

Problemer rundt metodikk (1)

Den mest sentrale ”metodikk”/veileder er fra SSØ (Statens Senter for Økonomisk Styring)

LivssyklusorientertBedriftsøkonomiske begreperBrukes for å begrunne en investering, eller å styre en investering underveis (governance), eller å måle gevinstoppnåelse i etterkant

Hva er er ”gevinst”?Avkastning på investering? Oppnådd målbar endring?Bedre tjenester/service?Oppnådd strategi?Oppnådd endring?

Problemer rundt metodikk (2)

Hvem som spør etter ”gevinstrealiseringen” styrer i vesentlig grad bruk av metodikk

”Metodikkene” er en variasjon mellom ”veiledere” og akademiske metoder

Begge disse elementene gjør det vanskelig å sammenligne praktiske erfaringer

Gevinstrealisering ved hjelp av fri programvare

Hypotese:Fri programvare vil tjene både bedriftene og konkurransen.Bedriftene vil spare kostnader ved at programvaren er gratis, samtidig som konkurransen og innovasjonstakten i bransjen vil øke.

Hva er ”gevinstrealisering” i denne kontekst?Billigere med fri programvare enn proprietær programvare? – ROI-tankegangVektlegger en andre elementer enn de bedriftsøkonomiske, og i så fall hvilke? - InnovasjonsperspektivEr det ideologiske argumenter – ønske om å endre markedsvilkårene – bryte ned monopoler – som er avgjørende? Konkurranseperspektivet

Likhet mellom fri programvare og tradisjonell IT?

Bruk av systematisk metodikk er nesten alltid fraværende

Gevinstberegning brukes til å forsvare en investering, ikke til å etterprøve den, eller å se investeringen i et livssyklusperspektiv

Gevinstrealiseringen ligger uansett hos brukerne og i etterkant

Det er derfor i utgangspunktet ingen forskjell i praksis mellom å vurdere fri programvare vs. tradisjonell IT når det gjelder gevinstrealisering

Hvordan tenker to kommuner om gevinstrealisering?

Kongsberg-regionenValg av kurs- og læringsportal i 2005Ingen systematisk metodikk, men kun investeringsbegrunnelse

Senere har en laget en mer systematisk metodikk, men dette har ingen sammenheng med anskaffelsen i 2005

Resultat ble at fri programvare ble bedriftsøkonomisk billigst, dvs. initielle kostnader lavest/likVekt på ”samfunnsøkonomiske” effekter, dvs. gjenbruksverdi for andre kommunerIngen samarbeid med høyskole-systemet i nærområdet

Møre og RomsdalValg av frontsystemer Ingen metodikk, annet enn initiell begrunnelse for investeringen Resultat fri programvare sto seg i den bedriftsøkonomiske analysenVekt på ”samfunnsøkonomiske” effekter, dvs. som grunnlag for kompetanseutvikling i det private næringslivIngen samarbeid med høyskole-systemet i nærområdet

”Funn” fra de to utvalgte kommunene

HovedtenkningenStrategi – bygge på teknologinøytral plattformIngen hyllevare var god nok, fokus på ”utviklingsprosjekt” Løsningen skulle ha betydelig gjenbruksverdi – delingsfilosofiUtviklingen skulle skje av leverandøren eller eksterne miljøer, ikke av kommunen selv

Primære ønske:Det vi betaler i lisenskostnader hvert år på proprietær IT var de villig til å betale i utviklings-/konsulentbistand fra leverandøren over flere år

Utfordring til leverandøren:Ikke passiv inntekt fra brukslisensMen aktiv inntekt fra å vise og utvikle hvilke muligheter som ligger i ”løsningen”

Hypotese: Dette oppfattes som en trussel – og ikke utfordring - fra leverandørens side fordi det bryter med leverandørens forretnings-/inntekstmodell og krav til kompetanse hos leverandøren.

Noen tentative konklusjoner

Fri programvare hevder seg i konkurransen når en kun legger vekt på bedriftsøkonomiske besparingerMen dette forutsetter en dreining i driftskostnader fra lisenskostnader til utviklingskostnaderUtfordringen ligger i at dette kolliderer med leverandørenes forretningsmodellDet som kundene vektlegger som ”nettverks- eller ”spredningseffekter” oppfattes som trussel for leverandørenes totale inntektsstrømDette gir mulighetsrom for andre typer bedrifter som lever av utvikling/tilpassing av fri programvare (eZ, Freecode, etc)Programvareutvikling kan ikke lenger sees på som et produkt, men som en prosess. Programvare er ikke lenger noe som utvikles i de lukkede (bedrifts)rom, men i samarbeid, og hvor kundedeltagelsen ikke er det minst viktige elementet.

Utfordring for FriProg-miljøet

Unngå politisk ideologiseringFokuser overfor politiske myndigheter på disse tiltak

Unngå å ”straffe” fri programvare når det gjelder incentiver for innovasjon og FoU.Offentlige innkjøp og offentlig FoU-budsjetter må gjennomgås for å sikre likeverdige vilkår for all programvare. Støtte fri programvare i såkalt ”pre-competitive” forskning og standardisering Bidra til likeverdige og gunstige skattevilkår for utviklere av fri programvare. Stimuler til partnerskap mellom kommersielle selskaper og fri programvare-miljø. Unngå livslang ”lock-in” i utdanningssystemet ved å lære studenter generisk kunnskap i stedet for bruk av spesifikk programvare. Undersøke hvordan dekopling mellom maskin- og programvare kan øke konkurransen i markedene.