1

INNLEDNING

GJELDSARBEIDFå oversikt — FINN LØSNINGER

G U R O S O L L I E N E R I K S R U D

2

Guro Sollien EriksrudGJELDSARBEID

Få oversikt – finn løsninger

Utgitt av Røde Kors Nettverk etter soning

ved Guro Sollien Eriksrud

med støtte fra Finansmarkedsfondet (Forskningsrådet)

I redaksjonen for prosjektet Gjeldsarbeid (filmer, bok, oppslagshefte, brosjyre og nettside):

Morten IngebrethsenKari Gjendem FæstøHanne Amb Hovda

Arild Stenbæk

Illustrasjoner og designMorten Ingebrethsen

Layout og satsMorten Ingebrethsen

Arild Stenbæk

1. utgave, desember 2016Trykk: Wittusen & Jensen

Trykket i Norge

ISBN 978-82-303-3460-7

©2016 Røde Kors Nettverk etter soning

Det gis spesifikt tillatelse til å kopiere innhold fra denne boken for institusjoner og enkelt-personer, forutsatt at innholdet ikke endres eller brukes kommersielt.

Kommersielle aktører skal kontakte Røde Kors Nettverk etter soning for eventuell tillatelse til bruk av materialet.

3

INNHOLDGjeld som snubletråd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 6

Hvordan bruke ”Gjeldsarbeid”? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 8

Bokas fire deler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 9

Hva risikerer du hvis du ikke gjør noe med gjelda? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 10

Hva kan du oppnå ved å gjøre noe med gjelda? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 11

Finn din motivasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 12

DEL 1 - GRUNNARBEID . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 13

Akutte tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 16

Mot en gjeldsoversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 18

Hvordan ta kontakt med kreditorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 20

Innsamling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 22

Sortering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 24

Hvordan kan 2 500 bli til over 28 000? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 26

Budsjett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 28

Når du har laget gjeldsoversikt og budsjett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 34

DEL 1

GRUNNARBEID

4

DEL 2 - LØSNINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 35

Informer om manglende betalingsevne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 38

Kontantoppgjør / Endelig oppgjør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 42

Nedbetalingsavtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 44

Refinansiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 46

Frivillig utenrettslig gjeldsordning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 47

Gjeldsordning (frivillig og tvungen) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 51

Prioritering av tilbakebetaling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 56

DEL 3 - GODT Å VITE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 59

Typiske spørsmål og utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 60

Veien til økonomisk kontroll

Motivasjon: Ikke la deg lure! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 70

Hva kommer gjeldsproblemene av? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 74

Forbrukslån og kredittkort . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 76

Støtteordninger: Hva hvis jeg går i minus? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 78

Hva med familien? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 82

Kan jeg rømme fra gjelda? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 83

Bager med penger og ”smarte” løsninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 84

Dobbelt straff? Om bøter, erstatning, inndragning og oppreisning . . . . . side 88

DEL 3

GODT Å VITE

DEL 2

LØSNINGER

5

Mer om gjeld

Foreldelse - er kravet blitt for gammelt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 90

Hva skjer hvis jeg ikke betaler? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 93

Hva med bilen min? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 96

Kan de ta bilen til kona? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 97

Mer om innkreving

Innkreving - hvem gjør hva? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 98

Inkassoselskapene - den store fienden? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 99

Namsmannen/namsfogden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 102

Forliksrådet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 104

Statens innkrevingssentral . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 105

NAV Innkreving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 107

Kemneren og skattekontorene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 108

Gjeld og samfunnet

Gjeld og gjeldsproblemer - et moderne fenomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 110

Gjeldsrådgivning mot psykiske problemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 113

Gjeldsproblemer og kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 115

DEL 4 - BREVMALER OG SKJEMAER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 121

STIKKORDSREGISTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 138

DEL 4

maler

6

Gjeld som snubletrådGjeldsproblemer påvirker mye i livet . Det kan være motivasjon til å job-be, muligheter på boligmarkedet, psyken og trang til å ruse seg . Dette påvirker igjen forholdet til andre og særlig ønsket om å gi barn en trygg oppvekst. Vi håper denne boka bidrar til at flere tar tak i situasjonen.

Føler du deg alene om å ha gjeldsproblemer? Det er i så fall fordi det er få som virke-lig snakker om det. Det er nemlig slik at de fleste innsatte har økonomiske problemer. Vi har møtt mange som har forklart hvordan gjeldsproblematikk har bidratt til at de har falt tilbake til rus og kriminalitet etter soning - selv om de har hatt et sterkt ønske om en ny start .

Mangler oversikt - og framtidstroDet er ikke uvanlig å miste oversikten over økonomien fullstendig. For de fleste er det en stor lettelse å få den tilbake.

Mange vet at de aldri vil klare å betale tilbake med lovlige midler og tror derfor at de ikke kan gjøre noe med situasjonen sin. Da er det ikke lett å begynne på nytt etter soning. Men det finnes løsninger også for dem. Ulike løsningsveier kan du lese om i del 2.

Gjør så godt du kan!Utgangspunktet er likevel at all gjeld skal betales tilbake. Det er viktig å huske på.Hvis ikke ville ingen vært interessert i å betale for seg, og ingen kunne levd av å selge varer og tjenester. Du må derfor gjøre så godt du kan for å betale litt eller alt tilbake. Hva det innebærer kommer vi tilbake til.

Fengsel – hva nå? Selv helt enkle grep kan spare deg for store summer i økt gjeld. Det er lurt å bruke soningstiden til å sørge for at ikke problemene vokser seg enda større til den dagen du slipper ut.

”Alle” innsatte har gjeldsproblemer85 % har økonomiske problemer .

2 av 3 hadde ikke jobb ved innsettelse .

4 av 10 har ikke nok penger til å klare seg når de slipper ut.

Gjeld/økonomi er den største bekymringen før løslatelse

Kilder: Fafo-rapport (2004), SSB-rapport (2014) og undersøkelse fra Nettverk etter soning

INNLEDNING

7

Be om hjelp

Tiden i fengsel kan være en tid hvor du får ro og hjelp til å ta tak i dette problemet, et problem du kanskje har utsatt, prøvd å fortrenge eller ikke har visst hva du skal gjøre med.

Det kommer til å kreve tålmodighet, hardt arbeid og mental styrke. Da er det lurt å ha noen å støtte seg til.

Lykke til!

Hilsen oss i Nettverk etter soning, Oslo Røde Kors.

INNLEDNING

VISSTE DU AT . . .• Du har krav på gratis gjelds-

rådgivning i kommunen (NAV)?

• 224.895 privatpersoner i Norge har betalingsanmerk-ninger . I snitt har de 4,5 krav å stri med. (Lindorff, 2016.)

• Det er mulig å få løsning på et gjeldsproblem uten noe å betale?

?

Tips: Økonomisk rådgivning hos NAV?Det er lang ventetid på å få økonomisk rådgivning ved mange Nav-kontor. Det kan derfor være lurt å stille seg i køen i god tid før for eksempel løslatelse, og bruke tiden frem til da til å samle dokumentasjon og få mest mulig oversikt.

8

Hvordan bruke ”Gjeldsarbeid”?I denne boka forklarer vi alt fra enkle strakstiltak til kompliserte løsnin-ger . Du trenger ikke kunne noe om gjeldsarbeid fra før for å bruke den .

Boka er rettet mot ansatte, innsatte, familie og hjelpere og kan brukes på ulike måter. Den er en del av en opplæringspakke om gjeldsproblematikk som består av elemen-tene vist over. Materialet er laget i samarbeid med innsatte, ansatte og løslatte.

• Les gjerne boka fra perm til perm hvis du vil lære mer, men den er først og fremst laget med tanke på å slå opp på de delene og avsnittene du selv trenger .

• Boka har mange eksempler og illustrasjoner. Bakerst i boka finnes også brevmaler som kan kopieres slik at det blir veldig enkelt å komme i gang med å sende brev.

• I ”Oppslagshefte” finner du livsoppholdssatser, kontaktinformasjon og forklaring på begreper.

• ”Økonomisk førstehjelp” tar for seg strakstiltak, hvordan du kan få oversikt over gjelden og søke om frysing av renter. Den samme informasjonen finner du igjen her i boka. Brosjyren er det beste stedet å starte for dem som synes en hel bok er litt overveldende .

• Se gjerne animasjonsfilmen sammen med ansatte i fengselet og innsatte med sam-me problem. Det er en del informasjon, så det lønner seg å se litt og litt. Underveis kan dere notere tips, oppgaver og diskutere.

• All denne informasjonen finner du også på nettsiden gjeldsarbeid .no. Her legger vi i tillegg ut linker til aktuelle nettsider og annet relevant stoff.

Gjeldsarbeid - boka Oppslagsheftet Økonomisk førstehjelp - brosjyren

INNLEDNING

Ikke i fengsel?Denne boka inneholder tips og informasjon til alle som er i en vanskelig gjeldssituasjon, og til alle dere som hjelper til. Den er likevel skrevet spesielt rettet mot innsatte, fordi den baserer seg på erfaringer fra gjeldsarbeid med straffedømte og fordi innsatte lever under spesielle forhold som påvirker fremgangsmåten og mulighetene.

9

Bokas fire delerDEL 1: GRUNNARBEID side 13De grønne sidene er grunnlaget. Her forklarer vi hvordan du kan jobbe for å få full oversikt over gjelden din og hvordan du kan unngå unødvendig mye ekstra gjeld. Her tar vi for oss temaene akutte tiltak, motivasjon, oversikt og budsjett.

DEL 2: LØSNINGER side 35Med full oversikt over gjeld, inntekter og utgifter, er det tid for å se på hvilke løsninger som er aktuelle for deg . Noen av dem er enkle, andre kompliserte. Atter andre krever at du involverer en tredjepart (namsmannen). Uansett situasjon er det viktig at du viser vilje til å betale. Denne delen inneholder også to eksempelbrev.

DEL 3: GODT Å VITE side 59Her kommer vi til fordypningsdelen. Den er for deg som hjelper andre med gjeldspro-blemer og for deg som ønsker en større forståelse . Her kan du lese om blant annet hvorfor det er strenge regler for gjeld etter straffbare handlinger, hvordan gjeldspro-blemer påvirker mennesker og hvordan innkreving foregår. Her kan du også slå opp på de temaene som er interessante for deg.

DEL 4: BREVMALER OG SKJEMAER side 121Bak i boka finner du brevmaler som kan kopieres og fylles ut for hånd. Slik blir det veldig enkelt å komme i gang med å sende brev til kreditorene – altså de du skylder penger.

DEL 1

GRUNNARBEID

DEL 3

GODT Å VITE

DEL 2

LØSNINGER

DVD med film m.m.

DEL 4

maler

Nettsiden gjeldsarbeid.no

INNLEDNING

10

HVA RISIKERER DUHVIS DU IKKE GJØR NOE MED GJELDA?

—

GJELDA ØKER AVSLAG

PSYKISK STRESS LIVSPROBLEMER

LØNNSTREKK

”EVIG” GJELD

Gjelda vokser på grunn av renter og gebyrer. Når du får kjent adresse igjen, kommer vinduskonvolut-tene .

Du får problemer med å få for eksempel abonnement på telefon og internett.

Mange later som om problemet ikke er der, men gjeld ute av kontroll skaper mye psykisk stress.

Gjeld gjør det vanskeligere å holde seg rus- og krimi-nalitetsfri, motivere seg til å jobbe og vanskeligere i forhold til familie og barn.

Du risikerer trekk fra lønn eller NAV-utbetalinger, og tvangssalg av eiendeler.

Hvis gjelden er stor nok, risikerer du å ha den med deg livet ut.

11

HVA KAN DU OPPNÅVED Å GJØRE NOE MED GJELDA?—

LETTELSEÅ ikke vite hvor mye gjeld

man har føles ofte utrygt. Å få oversikt er en stor lettel-se for de fleste, uansett hva

de får vite .

KONTROLLSelv om du ikke kan betale

med en gang, eller i det hele tatt, kan du få kontroll.

TA STYRINGDu kan ta plass i førersetet

i stedet for at kreditorene har kontrollen.

NOK Å LEVE AVDu har like mye å leve av

under en nedbetalingsord-ning eller gjeldsordning som hvis du får trekk fra

lønn eller utbetaling.

BLI GJELDFRIDe aller, aller fleste vil kun-

ne få ordninger som gjør at de blir gjeldfrie. Men det kan ta mange år, og du må gjøre ting riktig underveis.

BLI KREDITTVERDIGNår du blir kvitt betalings-

anmerkningene, kan du igjen få abonnementer og

kanskje boliglån.

12

FINN DIN MOTIVASJON

PER

PAUL

ESPEN

HVORFOR VIL DU TA TAK I DIN GJELD?

Pers økonomiske rot har gitt han mange søvnløse netter. Hans viktigste mål er å være en trygg familiefar for sine to barn når han blir løslatt.

Paul hadde det selv vanskelig som barn. Nå er hans høyeste ønske å være en som betyr noe for dama og den lille jenta de har fått sammen.

En godt betalt jobb står øverst på Espens ønskeliste. Da kan han også ordne opp med fa-milien og håper å få eksdama tilbake.

Hvorfor bare menn?Per 1 . januar 2014 var 95 pro-sent av de innsatte menn (SSB) . Andelen har holdt seg stabil i mange år . Det er hovedgrunnen til at vi har valgt tre menn med ganske typisk bakgrunn som eksempler. I filmen som hører til soner de i samme fengsel, og der er det bare menn . Frem-gangsmåten og lovverket er selvsagt akkurat det samme for kvinner!

Å rydde opp i et gjeldsproblem er krevende for de aller fleste. Derfor er det viktig å tenke nøye igjennom hvorfor du ønsker å ta tak i det, og om dette er riktig tidspunkt .

I filmen ser vi at Per, Paul og Espen i tøffe perioder må minne seg selv om hvorfor de satte i gang med dette .

Du kan lese mer om motivasjon og hvordan vi kan lykkes med forandring på side 70.

12

13

INNLEDNING

13

DEL 1

GRUNNARBEIDPER

PAUL

ESPEN

14

GRUNNARBEID

Alle trenger noen

Mennesker er skapt for å ha kontakt med andre mennesker . Mangel på gode sosiale relasjo-ner setter hjernen og kroppen i beredskap .

I denne tilstanden prioriterer hjernen prosesser som trengs for å klare seg på kort sikt . Langsiktig tenking og planleg-ging blir nedprioritert og det kan bli umulig å gjennomføre krevende forandringer som er viktige for framtida .

Å ta tak i et gjeldsproblem er et eksempel på noe som krever at den det gjelder har noen støttespillere. De fleste trenger både praktisk og mental støtte .

Noen få klarer å gjennomføre det på egen hånd, men det avhenger av at den det gjelder har sosial kontakt i andre sam-menhenger .

Kilde: Hjerneforsker Roger Ekeberg Henriksen

GrunnarbeidI dette kapittelet guider vi deg igjennom hvordan du kan få full oversikt over gjeld, inntekter og utgifter . Dette danner grunnlaget for å lete etter løsninger .

Den praktiske delen av arbeidet er likevel bare én side av dette. De fleste vil trenge noen å støtte seg til i denne prosessen. I filmen ser vi at Per får hjelp av moren sin. Kanskje har du noen i nettverket ditt som du stoler på og kan spørre om hjelp. Dersom du ikke vil spørre noen du kjenner, privat kan du spørre om å få hjelp av kontakt-betjenten, sosialkonsulenten eller NAV.

NAV er lovpålagt å hjelpe der du hører hjemmeKommunen er pålagt å ha tilbud om økonomisk rådgivning som er åpen for alle som bor i kommunen. Tilbudet gis i samarbeid med NAV.

Økonomisk rådgivning kan bety blant annet råd om hvordan du kan øke inntektene og få ned utgiftene, hjelp med å sette opp budsjett og se på forbruket ditt, informa-sjon om rettigheter, kontakt med andre instanser bistand i kontakt med kreditorer og i gjeldsforhandlinger.

Kriminalomsorgen er lovpålagt å tilrettelegge samordning med NAVStraffegjennomføringslovens §4 om Forvaltningssamarbeid: “Kriminalomsorgen skal-gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes behov, og fremme deres tilpasning til samfunnet’

15

AKUTTE TILTAK side 16

GJELDSOVERSIKT side 18

BUDSJETT side 28

Du kan spare mye penger ved å sette i gang med noen enkle tiltak så snart som mulig. Dette kan også være avgjørende for når du kan få en løsning på gjeldsproblemene.

Her er målet å få bunker med brev og ukjente summer inn på ett ark. Da er det lettere å for-holde seg til og å finne mulige løsninger. Det er viktig å gjøre en grundig jobb for å få med alt.

Bare ordet kan få mange av oss til å miste motet. Men her snakker vi om en helt enkel oversikt med noen få summer . Budsjettet viser om du kan betale ned på gjeld eller ikke.

16

AKUTTE TILTAK

Akutte tiltak Spar deg for både mas og penger

Det er mye du kan gjøre her og nå for at det skal bli lettere den dagen du slipper ut. Per, som vi møter i filmen, sparer 247 000 kroner på å ta tak i økonomien mens han soner .

Det er få som kan jobbe og ha inntekt under soning. Dermed er det også vanskelig å betale regninger eller på gjeld. Vanskelig er det også å ta telefoner og bruke internett for å ordne opp i praktiske ting. Men det skal ikke så mye til for å begrense de økonomiske skadene fra soningen. Ikke minst kan du unngå mye unødvendig pågang fra kreditorer og kjedelige overraskelser.

Kanskje trenger du hjelp med å gjø-re noe av dette . Da kan du vurdere å gi noen du stoler på en fullmakt . Mal på en fullmakt som vanligvis er tilstrekkelig, finner du bak i permen. Fyll inn korrekt informasjon samt sted og dato.

På neste side følger noen innspill til hva du bør gjøre med en gang du vet at du skal sone, eller så snart som mulig etter at du har begynt å sone.

Fra filmen: Per går igjennom alle sine faste utgifter og

sparer nesten 250.000, som ellers ville blitt økt gjeld.

FULLMAKTEt dokument som gir en person myndighet til å opptre og handle på en annen persons vegne, for eksempel en ektefel-le på vegne av en som skal inn til soning. Fullmakten kan være begrenset til en spesiell handel eller avgjørelse, eller være mer generell.

?

Mal på fullm

akt finner du bak i permen

17

1 n FÅ TAK I POSTEN DIN Sørg for å få posten din til fengselet, enten ved å få den videresendt eller ved å melde adresseforandring. Husk at du også bytter NAV-kontor hvis du bytter folkeregistrert adresse.

2 n SKAFF SONINGSBEKREFTELSE Be om å få en soningsbekreftelse av fengselet. Den brukes som bevis på at du soner, og dermed ikke har mulighet til å jobbe.

3 n STANS BARNEBIDRAG Betaler du barnebidrag – eller skulle gjort det? Ta kontakt med NAV-kon-toret ditt og søk om fritak. Legg ved soningsbekreftelsen. Gi beskjed til barnas andre forelder om at han/hun kan søke om ekstra stønad fra NAV.

4 n KUTT UTGIFTER Gå igjennom utgiftene du har, og se hvor du kan kutte. For eksempel:

4 n Bolig: Hvis du ikke skal sone så lenge og ikke har midler selv kan du søke NAV om å dekke leie/kostnader slik at du har et sted å bo når du slipper ut. Hvis ikke kan du si opp leiekontrakten eller leie ut hvis du eier. Kanskje NAV kan dekke et lager til tingene dine?

4 n Bil: Hvis du skal sone en stund bør bilen selges, innleveres eller vrakes. Husk at den faller i verdi selv når den står stille, og at det følger med utgifter som forsikring og årsavgift.

4 n Abonnementer: På trening, TV, blader, bokklubber, internett, kosttilskudd osv. bør sies opp for å unngå ekstra gjeld.

4 n Mobil: Du har mye mindre bruk for mobil når du sitter inne. Sjekk hva slags abonnement som lønner seg i din situasjon. Hvis du har tilgang på internett, eller noen andre kan gjøre det for deg, kan du gå inn på nettsiden mobiltelefoni.no for å se hva du bør velge.

4 n Kredittkort: Har du noe penger og skylder noe på et kredittkort, velger noen å betale ned på dette siden slike kort har høye renter .

5 n VARSLE KREDITORER Du kan spare mye på å varsle kjente kreditorer, altså de du vet du skylder penger, om at du ikke kan betale for øyeblikket. Legg ved soningsbekreftelse. Mottakerne har taushetsplikt om at du sitter i fengsel. Bak i permen finner du en mal du kan bruke for å søke om betalingsutsettelse og frysing av renter. På side 125 finner du en kopiorginal, dersom du tren-ger flere.

HUSKELISTE FOR AKUTTE TILTAKD

enne malen finner du bak i perm

en

Gå igjennom listen punkt for punkt, og kryss av når du har sjekket og gjort noe med det!

SONINGSBEKREFTELSEEt dokument som beviser at du er eller har vært under soning, og i hvilken periode. Doku-mentet skal være stemplet og signert av kriminalomsorgen. Dersom du har sonet flere ganger, kan det være nyttig å be om en soningsoversikt som viser de ulike periodene. Du kan også be om tilsvarende bekref-telse fra andre institusjoner, for eksempel rusbehandling.

?

X

18

GJELDSOVERSIKT

Mot en gjeldsoversiktDet er ikke uvanlig å miste oversikten over hvor mye gjeld man har og hvem man skylder. Da er det heller ikke mulig å finne en god løsning. Målet med dette kapittelet er å vise hvordan du kan gå frem for å få full oversikt på ett ark . Du ser et eksempel til høyre .

Når dette skrives, i 2016, finnes det ikke noe register hvor den som har gjeld enkelt kan få en oversikt. Politikere, inkassobransjen og andre har i årevis diskutert om vi bør ha et slikt gjeldsregister, men det finnes altså så langt ikke. Derfor må vi nøste og åpne brev. Det krever litt tålmodighet.

Hvor mye vet du om gjelden din?På side 22 går vi igjennom hvordan du kan samle inn og sortere for å komme frem til en fullstendig gjeldsoversikt. Hva du må gjøre avhenger av hvor mye eller lite oversikt du allerede har:

1 . Jeg vet akkurat til hvem / hvor jeg har gjeld: Du bør likevel dobbeltsjekke at du har fått med alt og sørge for at summen på kravene er oppdatert, siden de stadig øker.

2 . Jeg har ikke oversikt, men har tatt vare på alle brev og papirer: Du har først og fremst en sorteringsjobb foran deg. Kontakt kreditorer og be om oppdaterte summer der du ikke har nye brev.

3 . Jeg har ikke oversikt, og har få eller ingen papirer: Da må du jobbe deg igjennom innsamlingslista.

Du må selv finne ut hvilke punkter på listene som er relevante for deg.

HVORDAN TA KONTAKT?Før du kaster deg over innsam-lingen kan det være greit å lese neste dobbeltside. Der får du et eksempel på hvordan en sam-tale med en kreditor kan være og noen generelle tips.

?

Hjelp uten oversikt?En del har sagt til oss at de har fått beskjed av NAV om at de må ha oversikt over gjel-den før de kan få hjelp. Mange NAV-kontor sender med et skjema for oversikt som den hjelpesøkende blir bedt om å fylle inn. Men de plikter å hjelpe selv om du ikke klarer å få oversikt på egenhånd. Du må heller ikke ha jobb for å kunne be om hjelp.

19

KREDITORHer fyller du inn hvem du skylder penger opprinnelig, enten det er lån, varer, tjenester, bøter eller erstatninger.

Det kan være et telefonselskap, en bank, Lånekassa, en huseier - eller foreldrene dine .

ORIGINAL DATODette er datoen for når kravet oppstod, altså den dagen du skulle betalt en telefonregning, husleie eller fikk en bot.

Den trenger ikke være nøyaktig, men det er fint å vite omtrent hvor gammel gjelden er når du skal vurdere ulike løsninger.

INKASSOSELSKAPHvis regninger og andre krav ikke blir betalt, blir det ofte sendt videre til et inkassosel-skap.

Jobben deres er å kreve inn gjeld . I Norge er det rundt 100 private inkassoselskap og noen offentlige innkrevere.

HOVEDSTOLOgså kalt hovedkrav. Dette er den opprinnelige summen, altså hvor høy telefonregninga, husleia eller boten var den dagen du fikk den.Noen klarer for eksempel å for-handle slik at de bare betaler hovedstol.

SAKSNUMMERAlle krav blir utstyrt med et saksnummer som blir brukt av inkassoselskapene.

Dette nummeret skal stå på oversikten du får fra inkasso-selskapet, og det kan være lurt å ha dette foran deg hvis du tar kontakt for å diskutere en sak .

SALDODenne kolonnen viser hvor høyt kravet er i dag, etter at renter og andre kostnader er lagt på det opprinnelige kravet.

Noen krav vokser raskere enn andre, særlig på grunn av høye renter . Kredittkort har svært høy rente.

SLIK LAGER DU GJELDSOVERSIKTEN

Dette er et eksempel på hvordan du fyller ut en gjeldsoversikt. På de neste sidene går vi gjennom hvordan du får tak i opplysningene du trenger.

20

GJELDSOVERSIKT

Hvordan ta kontakt med kreditorerDe fleste inkassoselskapene har nettsider hvor du kan få informasjon om krav . Har du ikke tilgang til internett, kan du ringe eller skrive brev .

På neste side finner du et eksempel på hvordan en telefonsamtale med et inkasso-selskap kan være. Du bør ha klar personnummeret ditt . Ut fra personnummer kan saksbehandleren sjekke om det finnes krav .

Ikke innrøm gjeldDet er viktig at du er tydelig på at du undersøker om det finnes krav, og ikke innrøm-mer gjeld på telefon, eller sier ja til en nedbetalingsordning du kanskje ikke vil klare å følge opp. Du må først undersøke om kravet er riktig. Selv hvis kravet er riktig, kan det være andre krav som du må å betale før akkurat denne kreditoren . Dette kom-mer vi tilbake til i Prioritering av krav på side 56.

Vil du heller skrive brev?Hvis du har begrenset telefontid eller synes det er vanskelig å ringe, kan du sende et brev istedet.

Du finner skjemaet ”Innhenting av opplysninger” bak i permen, og du kan kopiere flere fra side 127 i denne boka.

Espen i filmen blir lett irritert. Det er aldri smart å skjelle ut en saksbehandler

på telefon.

Mal for innhenting finner du bak i perm

en

Det er lett å bli irritertDet kan ofte utløse de mest ampre følelser i oss å vente i kø når vi endelig tør å ringe de vi skylder penger .

I tillegg kan du møte på en saksbehandler du har mindre god kjemi med eller som rett og slett har en dårlig dag.

Hvis du kjenner sinnet bygge seg opp, bør du avslutte sam talen på en høflig måte og ringe tilbake senere.

Du kan også gi en muntlig fullmakt til en du stoler på som kan snakke for deg. Det er mye lettere å lytte til en som er saklig og høflig. Det er også mulig å sende inn en skriftlig fullmakt hvis du trenger hjelp over tid.

Husk at saksbehandlerne ofte vet veldig lite om din situasjon og hva den krever, og de fleste gjør så godt de kan .

21

EKSEMPEL: SAMTALE MED KREDITOR

Ja, hei. Det er Paul Smith som ringer. Jeg prøver å få oversikt over gjelden min og lurer på om jeg kan be om informasjon fra deg?

Ja, hei, det er Paul Smith som ringer. Jeg prøver å få oversikt over gjelden min og vil gjerne at dere undersøker om dere har noen krav på meg?

Nei, og jeg vet ikke om dere har noen krav på meg. Men jeg vil gjerne at du undersøker på personnummeret mitt. Det er 07128012345.

Jeg kan ikke betale nå og må først sjekke om kravet er riktig. Fint om du sender full oversikt til meg i posten.

Fint, takk skal du ha.

Jeg sitter i fengsel nå, så fint om dere kan sende det i posten. Adressen er Fjellnes Fengsel, ved Paul Smith, Innsattveien 13, 1234 Fjellnes.

Du er kommet til Innkreving Inkasso, hva kan jeg hjelpe med?

Et øyeblikk, så skal jeg sette deg til en saksbehandler.

Innkreving Inkasso, det er Maja.

Har du et saksnummer?

Hva er mailadressen din?

Da har du det om et par dager.

Ja, jeg finner et krav fra DNB og et fra Telenor på til sammen 7 256 kroner. Trenger du en nedbetalingsordning?

. . .HVORFOR TA KONTAKT MED KREDITORENE?Det kan føles rart å mase på noen for å få vite hvor mye man skylder dem. Noen er også red-de for å ”vekke opp” en kreditor, og tror at kravet stille og rolig forsvinner hvis de bare venter lenge nok. I de fleste tilfeller vil det være mye større sjanse til å få til en løsning hvis du selv har tatt kontakt og vist vilje til å ordne opp. Les mer om dette på ”Hvorfor vekke en sovende bjørn” på side 90.

?

VIKTIG!Det er viktig at du aldri innrømmer gjeld når du ber om informasjon .

Du må være tydelig på at du undersøker om de har krav på deg.

Ikke oppgi saksnummer, men be dem undersøke på personnummeret ditt.

Be dem sende eventuelle krav i posten .

22

KONTAKTINFODu finner kontaktinformasjon i heftet. Se eksempel på hvordan du tar kontakt på side 20.

?InnsamlingHer lister vi opp steder du kan kontakte for å få opplysninger . Lista kan virke lang, så det er lurt å ta det skritt for skritt . Husk at du ikke må si at du har krav hos dem, bare si at du undersøker .

Må jeg gjøre alt?Lista over innsamling og sortering kan føles lang. Men det er mye bedre å bruke lang tid på den, enn å risikere at du ikke får med alt.

Hvis det er åpenbart at gjeldsordning er den eneste mulige løsningen, har kreditorene selv ansvar for å melde fra om krav. Men hvis du selv skal finne løsninger, er det den komplette oversikten som kan gi riktig løsning. Hvis du for eksempel låner penger til et kontantoppgjør, men ikke tar med ett eller flere av de viktigste kravene, risikerer du å være i en akkurat like vanskelig situasjon etterpå.

Selv ikke denne metoden garanterer at du får med deg alle krav . Du må derfor fortset-te å følge godt med på post i tilfelle det dukker opp krav du ikke har med i gjeldso-versikten .

Hva husker du?Selv om du ikke har tatt vare på post, er det sikkert noen krav du vet om hvis du prøver å tenke tilbake slik vi ser Paul i filmen gjøre. Ta kontakt med de du kommer på hvis du ikke får opplysninger om kravene gjennom å følge resten av lista.

Post?Har du uåpnet post liggende noe sted? Har du mulighet for å få den sendt til fengse-let eller at noen henter den for deg?

EKSEMPLER PÅ KRAV• Ubetalte avdrag på lån

• Ubetalte regninger på faste oppdrag som trening, inter-nett, telefon...

• Ubetalte regninger på ting du har kjøpt på nett

• Ubetalt husleie

• Straffegjeld (bøter, erstatning)

• Løpende barnebidrag (Se akutte tiltak, side 16)

• Restskatt, ubetalt moms

• Ubetalte kundekort

• Ubetalte kredittkort

?

Per har ikke åpnet post på lenge, men har tatt vare på den. Moren tar den med til fengselet og hjelper ham i

gang.

GJELDSOVERSIKT

23

Gå igjennom listen punkt for punkt, og kryss av når du har sjekket og gjort noe med

det!

Xn STATENS INNKREVINGSSENTRAL

Krever inn blant annet: bøter, erstatning, TV-lisens, studielån .

n NAV INNKREVING Krever inn: Ubetalte barnebidrag, ektefellebidrag, feil NAV-utbetalinger .

n SKATTEOPPKREVER/KEMNER I DIN KOMMUNE Krever inn: restskatt, ubetalt kommunal bolig, moms, avgifter osv .

n NAMSMANNEN I DIN KOMMUNE OG DER DU HAR BODD FØR Svarer på hvem som har, eller har prøvd å få, trekk i din inntekt, beslag i kon-to eller pant.

n INKASSOBYRÅENE Inkassoforeningen har en nettjeneste som viderebringer gjeldsforespørsler til deres medlemmer (de fleste). Men denne krever tilgang til internett og at du kan identifisere deg med MinID. Tjenesten finner du på inkasso.no. Kontakt gjerne også inkassobyråene direkte. Lindorff, Kredinor, Svea, Intrum Justitia, Gothia og Visma Collectors er eksempler på store inkassoselskap. Hvis du ikke har mulighet for å gjøre det på denne måten, kan du sende brev eller ringe til de største inkassoselskapene og de du tror kan ha gjeld på deg (se oppslagsheftet for kontaktinformasjon og mal for innhenting av opplys-ninger på side 127). En siste mulighet, som kanskje noen kan hjelpe deg med om du selv ikke har tilgang til internett, er å sende en felles e-post til de aktuelle inkassoselskapene (se oppslagsheftet og informasjon på nettsi-den gjeldsarbeid.no). Undersøk også om det finnes et gjeldsregister når du går i gang.

n SJEKK SELVANGIVELSEN Sjekk hva som står under ”gjeld” på selvangivelsen. Kontakt skatteetaten/lig-ningskontoret eller logg deg inn på altinn.no hvis du ikke har den.

n KREDITTSJEKK DEG SELV Hvis du har tilgang på internett, kan du kredittsjekke deg selv via www.soli-ditet.no. Da kan du se hva som er registrert av betalingsanmerkninger på deg og hvilke krav som ligger bak. Tjenesten krever tilgang til en mobil du kan få en sms-kode til (står den ikke registrert på deg blir opplysningene sendt til folkeregistrert adresse). Du kan også gå inn på minexperian.no (krever BankID). Har du ikke mobil og BankID? Ring dem og spør hvordan du kan få innsyn i egne opplysninger.

n OPPDATER SALDO Hvis du har oversikt over alle kreditorer: Ta kontakt og be om å få oppdatert saldo på alle krav, det vil si den totale summen kravet er på inkludert renter og gebyrer som er lagt på. Be om å få det skriftlig.

innsamlING

Du finner kontakt-informasjon i heftet bakerst

?

24

SorteringNå begynner sorteringsjobben! Dette krever også litt tålmodighet, men belønningen er å få uåpnede konvolutter og mengder med informasjon inn på ett ark .

Skjema for gjeldsoversikt finner du bakerst. Her kan du fylle inn etter hvert som du får informasjon.

Tøft alene?Be om hjelp hvis du ikke orker åpne brevene alene.

Du kan også ringe innkreverne og be om informasjon og forklaringer hvis det er noe du ikke forstår .

Hva forteller oversikten?Den endelige oversikten forteller mye om hvilke muligheter du har. Det er for eksem-pel lettere å forhandle ned gammel gjeld enn ny gjeld. Andel gjeld fra offentlige inn-krevere sammenlignet med private inkassoselskap kan også være interessant. Dette kommer vi tilbake til på de orange sidene.

Det er lettere å søke økonomisk rådgivning fra NAV hvis du selv har sørget for oversikt, selv om dette ikke er noe de kan kreve .

Paul fra filmen har kastet eller flyttet fra alle papirer.

Han aner ikke hvor han skal begynne. Han får hjelp

fra kontaktbetjenten sin i jobben med å nøste fra ulike

kilder.

GJELDSOVERSIKT

Alle brev må åpnes og sorteres etter kreditor.

For mange er det befriende

å få kastet mye overflødig post og få full oversikt på

ett ark.

800GJELDHjelpetelefonen 800GJELD er økonomirådstelefonen i NAV.

Her får du enkle råd og hjelp til selvhjelp. Hvis du trenger mer hjelp, skal de lose deg videre til rett instans .

Se mer i oppslagsheftet.

?

25

Gå igjennom listen punkt for punkt, og kryss av når du har sjekket og gjort noe med

det!

X

n ÅPNE OG SORTER ALLE BREV Legg krav fra ulike inkassoselskap i hver sine bunker . Krav fra Statens innkrevingssentral, kemner/skatteetaten, forliksrådet, namsmannen og NAV Innkreving skal også i egne bunker. Kast gjerne konvoluttene, så er du allerede i gang med å minke bunken.

n SORTER ETTER KREDITOR Deretter ser du om hvert inkassobyrå har krav fra ulike kreditorer . Da legger du for eksempel krav fra DnB, som nå er overtatt av Lindorff, i én bunke. Krav som opprinnelig er fra Telenor, legger du i en annen osv.

n SAMMENLIGN SAKSNUMRE Se på saksnumrene om det er noen brev som gjelder de samme kravene . Da kan du finne det nyeste brevet for hver sak og kaste gamle purringer og varsler. Ikke kast hvis du er usikker .

n BREV FRA FORLIKSRÅDET OG NAMSMANNEN Eventuelle brev fra namsmannen og forliksrådet gjelder krav fra ett eller flere inkassoselskap. Se om du finner igjen de samme kravene i bunkene fra inkassoselskapene. Hvis ikke lar du disse ligge for seg.

n FØLG MED! Når du begynner å få post igjen kan det komme brev fra flere enn de du har ringt eller skrevet til for å få informasjon. Ta i så fall kontakt, oppgi person-nummer og be dem undersøke om det er flere krav registrert på deg.

n STEMMER KRAVENE? Noen krav kan være uriktige, så det er viktig å gå igjennom dem før du aksepterer dem. Be om kravsgrunnlaget hvis det er noe du mener at ikke stemmer .

n SETT OPP GJELDSOVERSIKT Fyll inn i gjeldsoversikt-arket som du finner bak i permen. Se eksempel på hvordan det kan gjøres og forklaring til rubrikkene på side 19. Trenger du mer plass, kan du be noen om å ta kopi av malen på side 126.

SORTERING

26

GJELDSOVERSIKT

Hvordan kan 2 500 bli til over 28 000?For å vise hvordan en sak vokser hos et inkassoselskap, har vi tatt med et eksempel utarbeidet av Lindorff . Først kommer en forklaring, dernest en oversikt over kostnadene ved en sak .

I inkassokravets gang i systemet øker det raskt fra 2500 kroner til godt over 12 000 kroner . Dette skjer ved at det legges på en rekke gebyrer, salær og omkostninger.

RenterI tillegg kommer rentene på kravet, som gjør at det øker enda mer jo lenger tid det tar før kravet blir dekket . Dette relativt lille kravet blir altså femdoblet innen noen måne-der hvis ikke inkassoselskapet kommer i kontakt med skyldner for å finne en løsning.

Skulle kravet bli stående udekket i flere år, gjør rentene at det fortsetter å vokse. Etter fem år har de 2.500 kronene i telefonregning blitt til over 18 .000 kroner . Etter ti år er det blitt til 28 .000!

Ta kontakt med kreditoreneDe små ark-symbolene viser brev som sendes ut. Denne ene telefonregningen blir da til ti ”ubehagelige vinduskonvolutter” dersom du ikke gjør noe. Derfor er det viktig å ta kontakt med kreditorene, og forklare og dokumentere situasjonen. Hvis du ikke kan betale noe, kan du likevel unngå at kravet vokser så mye gjennom å ha dialog med kreditorene. Hvis du har mulighet for å betale litt, kan du foreslå en nedbetalings- avtale. Vi kommer tilbake til forskjellige løsninger i del 2 på side 37.

I filmen ser vi hvor mye Espen må betale tilbake med renter og gebyrer på kreditt-

kortregningen sin.

Selv ganske små summer kan vokse seg enormt store

dersom det går lang tid uten at du betaler.

27

KRAVET ER HOS TELEFONSELSKAPET Pris Total

Telefonregning 2.500,- 2 .500,-

Purring (sendt tidligst 14 dager etter forfall) 67,- 2.567,-

Inkassovarsel (sendt tidligst 14 dager etter forfall) 67,- 2.634,-

Betalingsoppfordring (BO) (Oversittet fristen i purring eller BO med 14 dager) 201,- 2 .835,-

KRAVET OVERSENDES TIL INKASSOSELSKAP Pris Total

Oversittet betalingsfristen i betalingsoppfordringen med mer enn 14 dager 335,- 2.835,- (Maksimal sats - erstatter tidligere gebyrer)

Oversittet betalingsfristen i betalingsoppfordringen med mer enn 28 dager 670,- 3.170,- (Maksimal sats - erstatter tidligere gebyrer)

Inngåelse av frivillig avdragsordning med mer enn fire avdrag 1.005,- 4.175,- (før rettslig pågang) 1,5 x inkassosats

Forliksklage (1 rettsgebyr - offentlig gebyr) 1.025,- Kostnad ved skriving av klage (1 rettsgebyr) 1.025,- 6.225,-

Begjæring om utlegg (1,7 rettsgebyr) 1.742,- Kostnad ved skriving av begjæring (1 rettsgebyr) 1.025,- 8.992,-

Begjæring om tvangsdekning (2,1 rettsgebyr) 2.153,- Kostnad ved skriving av begjæring (1 rettsgebyr) 1.025,- 12 .169,-

I tillegg kommer forsinkelsesrente på originalkrav, salær og gebyr. Den er per høsten 2016 på 8,75%. Dermed vokser kravet enda mer. Under ser du omtrent* med hvor mye:

FORSINKELSESRENTER Beløp Total

Forsinkelsesrenter etter 1 år 1.065,- 13.234,-

Forsinkelsesrenter etter 2 år 1.157,- 14.392,-

Forsinkelsesrenter etter 3 år 1.259,- 15.651,-

Forsinkelsesrenter etter 5 år 2.859,- 18.510,-

Forsinkelsesrenter etter 10 år 9.645,- 28 .154,-

*Utregningen er omtrentlig fordi rentene begynner å løpe fra forskjellige tidspunkt for forskjellige deler av kravet.

EKSEMPEL PÅ INKASSOSAK

28

BUDSJETT

Budsjett:Skaff deg oversikt over inntekter og utgifter

For å kunne inngå en avtale med kreditorene, altså de du skylder penger, trenger du et budsjett . Kreditorene trenger ikke vite nøyaktig hva du bruker penger på . I stedet brukes standardsatser .

Det kan være mulig å inngå nedbetalingsavtaler uten å legge ved et budsjett. Men har du mye gjeld og ønsker avtaler over tid, må du vise hvordan det står til med økono-mien din. I direkte avtaler mellom deg og kreditorene kan du i teorien foreslå hvilke løsninger du vil. Men du må regne med å legge deg etter standarden som settes av gjeldsordningsloven og satsene for livsopphold. Derfor har vi tatt utgangspunkt i dem i eksemplene. Du finner oppdaterte livsoppholdssatser i oppslagsheftet.

LivsoppholdsatserDisse satsene skal dekke alt av vanlige kostnader, som mat, strøm, månedskort, fritids-aktiviteter og legebesøk innenfor normalen. I tillegg har du rett til å sette av penger til en ordinær eller nøktern bolig, til barnebidrag, samvær eller omsorg for barn . I noen tilfeller kan du argumentere for å sette av mer penger før du betaler på gjeld. Det kan være hvis du for eksempel:

n Bor i et gammelt hus hvor du får ekstra høye strømutgiftern Du er avhengig av medisiner som ikke dekkes av det offentligen Du har lang reisevei og store utgifter for å komme deg på jobbn Du er avhengig av bil.

Dette må i så fall dokumenteres og forklares.

Satsene har ikke tilbakevirkende kraft. Det betyr at hvis du har utleggstrekk eller gjeldsordning nå, er det satsen fra den tiden trekket eller gjeldsordningen ble inngått som gjelder.

LIVSOPPHOLDSSATSER ER IKKE STØNADLivsoppholdssatsene er ikke en stønad du får utbetalt. Det er penger du har rett til å holde tilbake av det du tjener, for å dekke nødvendige utgifter til å leve og bo. Det som blir igjen skal brukes til å betale gjeld.

?

I filmen er Paul redd for at datteren skal bli tatt av

barnevernet fordi økonomien er så dårlig.

Du har ALLTID rett til å holde tilbake penger for å ta

vare på barna. Barnevernet bryr seg om barna har det

bra, ikke hvor mye gjeld du har.

29

SLIK LAGER DU ET ENKELT BUDSJETTLØNN/UTBETALINGHer skriver du inn den inntek-ten du får utbetalt, enten det er lønn, sykepenger, dagpenger eller en stønad fra NAV. Netto utbetalt er summen etter at skatten er trukket fra . VEDLEGG: Det er vanlig å legge ved de tre siste lønnsslipper eller utbetalingsblanketter.

BOUTGIFTERDet du betaler i husleie eller i lån hvis du har egen bolig. Hvis du bor sammen med noen, er det vanlig å dele boutgiftene i to. Vanligvis må strøm dekkes av livsopphold, hvis ikke du har ekstra store kostnader . VEDLEGG: Husleiekontrakt, låneavtale, kontoutskrift.

SAMVÆR/OMSORG MED BARNDu har alltid rett til å sette av penger til samvær/omsorg for barn før du betaler på gjeld.

Hvor mye bestemmes av bar-nets alder og hvor mye dere er sammen . De faste satsene finner du bakerst i heftet. VEDLEGG: Samværsavtale

ANDRE UTGIFTERDet fleste utgifter skal dekkes av livsoppholdet. Men du kan sette opp som utgift hvis du for eksempel har ekstra store, nødvendige helseutgifter, reise-utgifter eller er avhengig av bil. Husk begrunnelse og dokumen-tasjon! Det varierer hva kredi-torer godkjenner.

BETJENING AV GJELDHvis inntektene dine er høyere enn utgiftene når du setter opp budsjett etter satsene over, må du regne med å bruke over-skuddet til å betale gjeld . Hvis du kommer ut med minus, altså underskudd, kan du sende inn budsjettet som forklaring på at du ikke kan betale.

BIDRAGDu har rett til å sette av penger til å betale barnebidrag før du betaler på gjeld . NAV kan veile-de om hvor mye du bør betale i forhold til inntekten din. Har du ingen inntekt trenger du ikke betale. VEDLEGG: Bidragsavtale og for eksempel kontoutskrift

ANNEN INNTEKTEventuelle andre inntekter eller stønader, som for ek-sempel bostøtte, barnebidrag, ekstrajobber eller lignende. Gjelder også utbetalinger som ikke kommer inn på konto som inntekt, men som for eksempel dekker husleien. VEDLEGG: Dokumentasjon

LIVSOPPHOLDDet er laget faste satser på hva som er normalt å sette av til livsopphold, altså den summen du skal leve av etter at boutgif-ter er betalt. Satsene varierer etter om du bor alene eller er gift/har samboer. Det er også egne satser for omsorg for barn. Satsene finner du i heftet.

Dette er et eksempel på hvordan du fyller ut et enkelt budsjett. På de neste sidene ser du flere eksempler.

Bak i permen finner du et tomt skjema. På side 128 finner du mal til kopiering

hvis du trenger fler.

Budsjett er en oversikt over inntekter og utgifter. Det er lurt å lage et detaljert budsjett hvis du lurer på hvor pengene blir av, altså en oversikt over absolutt alt du bruker penger på. Kreditorene trenger kun et enkelt

budsjett, slik vi viser her.

Budsjettet settes opp per måned.

30

BUDSJETT

Eksempel IPer, full jobb, samvær med to barnPer kommer ut til full jobb som sjåfør. Han jobber også litt ekstra. Han har samvær med sine to barn på fem og åtte år annenhver ferie og annenhver helg. Han befinner seg da i samværsklasse to. I heftet finner du tabellen som viser samværsklassene.

Inntekt

Lønn etter skatt 27 351Sum inntekt 27 351

Utgifter

Husleie 11 000 Livsopphold, enslig 8 289Samvær, barn 1 689Samvær, barn 2 998

Sum utgifter 20 976

Inntekter minus utgifter 6 375

Overskuddet på 6 375 kroner i måneden er det Per bør foreslå å betale til sine kreditorer .

BARNEBIDRAGIngen av våre eksempler har utgifter til barnebidrag, fordi inntektene til fedrene er såpass lave, Også mors inntekt blir vektlagt. Lurer du på hvor mye du skal betale i barnebidrag, kan du spørre ditt NAV-kontor, eller bruke NAVs bidragsveile-der.på nett (se adresse i heftet).

?

31

BUDSJETT

Eksempel IIPaul, arbeidstrening, samvær med ett barnPaul kommer etter hvert på overgangsbolig. Da er han i arbeidstrening. Siden han har veldig lave boutgifter under soning har han er en gylden mulighet for å betale ned noe av gjelden før løslatelse. Han treffer datteren så ofte han kan i permisjoner. For å finne ut hvor mye han bør betale setter han opp følgende budsjett:

Inntekt

Lønn etter skatt 14 500Sum inntekt 14 500

Utgifter

Husleie 3 000 Livsopphold, enslig 8 289Samvær, barn 1 208

Sum utgifter 11 497

Inntekter minus utgifter 3 003

Paul går i overskudd med drøyt 3 000 kroner, og sørger for å begynne nedbetalingen av en bot med tilsvarende sum.

TIPS!Be om fritak fra betalingHvis du har inntekt og bor på overgangsbolig er det vanlig å betale en liten sum i boutgifter. Det er imidlertid mulig å søke fritak fra denne betalingen hvis du ønsker å bruke pengene til nedbetaling av gjeld, og dette er viktig for forberedelsen av løslatelse. Dette er ingen ret-tighet, og du må i så fall regne med å begrunne og dokumen-tere hva pengene skal gå til. Undersøk om det samme kan være mulig hvis du betaler ved andre institusjoner.

32

BUDSJETT

Eksempel IIIPaul, AAP, samvær med ett barnEtter løslatelse bor Paul alene i en liten leilighet. Han får arbeidsavklaringspenger mens han går på skole. Han har nå mer samvær med datteren som er blitt tre år, og setter opp samværsklasse to i sitt budsjett.

Inntekt

Arbeidsavklaringspenger etter skatt 13 540Bostøtte 1 550

Sum inntekt 15 090

Utgifter

Husleie 9 000 Livsopphold, enslig 8 289Samvær, barn 1 689

Sum utgifter 17 978

Inntekter minus utgifter – 2 888

Paul går nå i kraftig underskudd og må derfor forklare hvorfor innbetalingene må stoppe opp. Så lenge han dokumenterer dette, kan ikke kreditorene kreve at han betaler. Likevel merker Paul at han har mye dårligere råd enn han hadde da han satt i fengsel, så han må virkelig være nøye for at han ikke skal pådra seg ny gjeld.

STØNADERDersom du går i kraftig un-derskudd i budsjettet, kan du undersøke om det er noen stønader du kan ha rett på. Mest vanlig er

• Supplerende sosialstønad

• Bostøtte

• Ulike ordninger for eneforsørgere

Det kan også være at du ikke har rett på kontantytelser, men at du kan søke NAV om å dekke noen av dine kostnader eller for eksempel en aktivitet for barna.

?

33

BUDSJETT

Eksempel IVPaul, AAP, samboer, ett barnPaul klarer å holde seg rusfri, han går på skole og barnets mor stoler etter hvert på at hun kan satse på ham. Når datteren fyller fire flytter de sammen i en større leilig-het, og da må han sette opp nytt budsjett som han viser til kreditorene .

Inntekt

Arbeidsavklaringspenger etter skatt 13 540Barnetrygd (970/2)* 485

Sum inntekt 14 025

Utgifter

Husleie (12 000/2)* 6 000 Livsopphold, samboer 7 018Livsopphold, barn (2 365/2)* 1 327

Sum utgifter 14 345

Inntekter minus utgifter – 320

* Barnetrygden, husleien og livsoppholdet til et barn skal deles på to når man er samboer. Paul har fremdeles underskudd i økonomien, men har bedre råd enn da han bodde alene.

Informer kreditoreneDet er altså viktig å sette opp et budsjett uansett om du kan betale eller ikke. Budsjettet brukes til å dokumentere hvilke inntekter og utgifter du har.

Ved å holde kreditorene infor-mert unngår du også unødven-dig ”mas” og sparer deg for en del gebyrer og omkostninger som blir til ekstra gjeld. Dette kan du lese mer om på side 20. Husk å legge ved kopi av husleiekontrakt og andre relevante papirer!

34

Når du har laget gjeldsoversikt og budsjettFørst og fremst: Gratulerer! Du har nå gjort en kjempejobb, og er på god vei i retning av en løsning .

Du har nå gått igjennom tiltak som gjør at gjelden ikke vokser mer enn nødvendig. Du har samlet informasjon om gjelden din, sortert, sjekket om det stemmer og satt opp en gjeldsoversikt.

Lettet eller skuffetDe fleste opplever stor lettelse over å få gjelden ned på ett, oversiktlig ark fremfor en masse skremmende, uåpnede brev. Noen blir også skuffet når de summerer og ser hvor mye gjelden har vokst.

Grunnlaget for løsningerOversikten forteller hvor stor gjeld du har til sammen, hva slags gjeld du har og hvor gammel den er. Dette er viktig å ha oversikt over fordi det sier noe om hvilke løsnings-muligheter som kan gjelde for deg.

Budsjettet forteller hvor mye du kan betale, eller om du ikke kan betale noen ting.

Soningsbekreftelsen er beviset på at du ikke har eller har hatt, mulighet til å skaffe inntekt .

Det er forholdet mellom gjelden, dagens budsjett og utsiktene til inntekt i framtida som avgjør hvilke løsninger som er mulige for deg. Det kan du lese mer om i Del 2 – Løsninger!

BUDSJETT

INNLEDNING

35

DEL 2

LØSNINGER

36

INNLEDNING

Hvordan kan jeg løse gjeldssituasjonen min?Hva som kan være løsningen på gjeldsproblemet ditt avhenger helt av situasjonen . Størrelsen på gjelden, inntekten, gjeldens alder, bakgrunnen din, livssituasjonen din og mange andre faktorer spiller inn når mulige løsninger på et gjeldsproblem skal vurderes .

Noen av løsningene er ganske kompliserte og krever mye kompetanse. Andre løsnin-ger er enklere. Hver situasjon og hver løsning er ulik..

Be om hjelp!Noen forhandler og løser sine egne gjeldsproblemer, men de fleste trenger hjelp hvis de har et gjeldsproblem som har vokst over tid. Hvis du nå har full oversikt over gjel-den din er det mye lettere å be om hjelp med å finne en løsning. Kommunene, oftest via NAV, plikter å gi denne typen rådgivning.

Lang ventetid?Hvis du ber om økonomisk rådgivning hos NAV skal det fattes vedtak om økonomisk råd og veiledning, og vedtaket skal inneholde tidspunkt for rådgivningen og en tids-frist. Det må gis en begrunnelse for vedtaket. Tjenesten skal være forsvarlig, noe som blant annet betyr at den skal være tilgjengelig (spesielt viktig å påpeke om du sitter i fengsel) og gis i tide, også om for eksempel rådgiverne har mye å gjøre. Saken kan hel-ler ikke avvises fordi den er for komplisert. Vedtaket kan klages inn for fylkesmannen.

Sjekk gjeldsrådgiveren!Det kan også være andre du kan be om hjelp fra. Men vær kritisk til private gjeldsråd-givere! Noen gir god hjelp, men det er også en del eksempler på skyldnere som har kommet i en enda verre situasjon – etter å ha betalt for dyr rådgivning.

HVA TRENGER DU?For å gå i gang med løsninger, trenger du:

• Soningsbekreftelse

• Gjeldsoversikt

• Budsjett

Derfor bør du ha gått igjennom Del 1 - Grunnlag før du begyn-ner på denne delen.

?

Jeg har ingenting å betale med . . .fins det håp likevel?Ja, det er en del som ikke har noe å betale med som får inn-vilget gjeldsordning og dermed kan se en ende på gjeldspro-blemene.

?

AKTUELT LOVVERKKommunens plikt til å ha tilbud om økonomisk rådgivning fin-ner vi i sosialtjenesteloven §17 og i gjeldsordningsloven §1-5.

§

37

Mulige løsninger

1 • informer om manglende betalingsevne side 38 Dette bør alle som ikke klarer å betale gjeld gjøre.

2 • KONTANTOPPGJØR / ENDELIG OPPGJØR side 42 For deg som har en del penger tilgjengelig, men ikke nok til all gjeld.

3 • NEDBETALINGSAVTALE side 44 Når gjelden ikke er alt for stor, eller for å komme i gang med å betale.

4 • REFINANSIERING side 46 Dette passer for deg som har mulighet til å låne penger.

5 • FRIVILLIG UTENRETTSLIG GJELDSORDNING side 47 En privat avtale med alle kreditorer. Vanskelig med høye krav fra det offentlige.

6 • GJELDSORDNING (FRIVILLIG OG TVUNGEN) side 51 Løsning via namsmannen som inkluderer all gjeld. For deg som ikke kan betale.

PRIORITERING AV TILBAKEBETALING side 56 Her forklarer vi hvilke type krav du bør betale først.

38

LØSNINGER

1 . Informér om manglende betalingsevne

Hvis du har inntekt, men likevel ikke kan betale på gjeld, bør du informere kreditorene dine om situasjonen .

På side 17 står det forklart hvordan du kan søke om bero og frysing av renter etter hvert som du finner ut hvilke kreditorer du har. Dette kan du gjøre uten å ha full over-sikt, og du bør informere om hvor lenge du skal sone eller være i behandling.

Når du får inntektHvis du senere får inntekt må du regne med at kreditorene kan forsøke å få lønns-trekk hvis du ikke har en betalingsavtale. Det vil derfor være en fordel å komme dem i forkjøpet med informasjon dersom du fortsatt ikke kan betale. Slik viser du at du har tatt tak i situasjonen, du unngår brev som kan være ubehagelige, unngår lønnstrekk basert på manglende opp-lysninger og kostnaden ved en eventu-ell utleggsforretning.

Midlertidig løsningDenne malen krever at du har oversikt over gjelden, inntekter og utgifter og dokumenterer dette . Dette er kun en midlertidig løsning for eksempel mens du undersøker hvilke muligheter du har, mens du venter på at gjelden skal bli eldre eller at du skal få bedre inntekt slik at du kan begynne å betale.

Informasjonommanglendebetalingsevne/intettilutlegg Side1av3

Navn _______________________________

Adr _______________________________

_______________________________

_______________________________

Sted____________________Dato______________

Kreditor _______________________________

Adresse _______________________________

_______________________________

_______________________________

INFORMASJONOMMANGLENDEBETALINGSEVNE/INTETTILUTLEGGNAVN: _____________________________________________PERSONNUMMER: _____________________________________________Jegønskeråbetalenedpågjeldenmin.Menforøyeblikketharjegikkemerenntilegetlivsopphold.Jegleggervedkopiavhusleiekontrakt,tresistelønnsslipper/utbetalingsbevisogselvangivelsesomdokumentasjon.Jeghartilsammen_____kreditorerogensamletgjeldpåNOK_________________(sevedlagtegjeldsoversikt).Littomhvordanjegharopparbeidetmeggjeldenogsituasjonenidag:…………………………………………………………………………………………………………………………………………………………….…………………………………………………………………………………………………………………………………………………………….…………………………………………………………………………………………………………………………………………………………….…………………………………………………………………………………………………………………………………………………………….…………………………………………………………………………………………………………………………………………………………….…………………………………………………………………………………………………………………………………………………………….…………………………………………………………………………………………………………………………………………………………….………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………….………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………….……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………Jegønskeråfinneenløsningpåminegjeldsproblemerogervilligtilågjøredetjegmåforåfåennystart.Sliksituasjonenmineridag,sågårjegiminushvermåned(sevedlagtbudsjett).Jegberderederforomikkeåsendenoensakerrettslig.Jegvilholdedereoppdatertpåminsituasjonogsierifradersomminøkonomiskesituasjonendres.

Du finner skjem

a (3 sider) på side 130

Kombiner løsninger

En innsatt må regne med å kombinere flere av løsningene, for eksempel slik:

1 Stoppe barnebidrag, abonne-menter osv . ved innsettelse .

2 Søke om frysing av renter og betalingsutsettelse tidlig i soningen.

3 Nedbetaling av straffebøter på overgangsbolig, både for å få ned gjeld og for å bevise betalingsvilje.

4 Nedjustere eller avslutte innbetalingene i tilknytning til løslatelse. Evt. øke dem hvis du går til en bedre betalt jobb. Husk å informere kredi-torene om endringene!

5 Søke gjeldsordning en stund etter løslatelse.

39

informasjon om manglende betalingsevne/intet til utlegg

40

41

42

2 . Kontantoppgjør / endelig oppgjørDette er en løsning som krever at du har tilgang på en del penger her og nå . Noen er heldige å få låne penger av familie eller få forskudd på arv .

Gjennom et kontantoppgjør kan du for eksempel tilby kreditorene 60 prosent av to-talkravene utbetalt innen kort tid mot at resten slettes. Det er lettest å få til en slik løsning hvis gjelden er gammel, og det er usannsynlig at du kan betale alt.

Vinn-vinn?Dette kan være en attraktiv løsning for begge parter: Skyldner får ned gjelden og saken ut av verden, kreditor er garantert en større utbetaling framfor å måtte bruke ressurser på å prøve å kreve gjelden tilbake – uten å kunne vite om de fak-tisk får inn alt .

Ved forsøk på en slik løsning er det ekstremt viktig at eventuelle lånte el-ler arvede penger ikke betales inn på konto til skyldner før det er funnet en endelig løsning med alle kreditorene . En slik avtale må gjøres skriftlig.

Ikke for alleAlle typer krav kan ikke forhandles ned på denne måten. Det gjelder for eksempel idømt ertstatning.

Bak i permen finner du et eksemplar av skjemaet. Du kan ta kopi av malen på side 136 hvis du trenger flere.

Navn _______________________________

Adr _______________________________

_______________________________

_______________________________

Sted____________________Dato______________

Kreditor _______________________________

Adresse _______________________________

_______________________________

_______________________________

TILBUDOMENDELIGOPPGJØR

SAKNR. _______________________________

Jegharetgjeldskravhosderepåkr ______________________

Jegervilligtilåtilbyderekr. ______________________

innendato ______________________ somfulltogendeligoppgjør.

Jegharværtlengeuteavstandtilåbetjenemingjeldpågrunnav:

________________________________________________________________________________

________________________________________________________________________________

________________________________________________________________________________

________________________________________________________________________________

Jegharikke,ogvilhellerikkesenere,fåmulighettilåbetalekravetfulltut.Etendeligoppgjørvil

derforsparemyetidogressurserforderevedatdereunngårinnkrevingsarbeidknyttettiletkravdet

erlitesannsynligatjegkanbetale.Håperpåpositivograsktilbakemelding.

Etterinnbetalingenønskerjegenskriftligbekreftelsepåatresterendekraverslettet.

Medvennlighilsen

______________

Signatur

Vedlegg:Bekreftelseforminsituasjonleggesved.

Skjema til kopiering finner du på side 136

LØSNINGER

43

TILBUD OM ENDELIG OPPGJØR

44

LØSNINGER

3 . NedbetalingsavtaleHer må skyldner ha litt overskudd på budsjettet hver måned, og dette må gå til nedbetaling . Dette kan være en endelig løsning hvis gjelden ikke er altfor stor .

Her gjelder det å fordele betalingen prosentvis i forhold til hvor du skylder mest.

Et alternativ til dette er å betale alt overskudd på prioriterte krav, det vil si etter bestemte regler. Du kan lese mer om prioritering på side 56.

Dette kan også være en midlertidig løsning for eksempel for å vise betalingsvilje eller å bli kvitt prioriterte krav før du kan søke gjeldsordning.

På siden til høyre ser du et eksempel på hvordan du kan skrive et forslag til ned- betalingsavtale.

EKSEMPEL PÅ PRIORITERINGHovedregelen når du må prioritere er ganske enkel:

Staten først! For eksempel slik:

• NAV Innkreving (bidragsgjeld)

• Statens innkrevingssentral (straffegjeld)

• Kemner (Skatt og avgift)

…så de private – hvis det er noe igjen.

Mulige unntak / forhandlingskort

• Småkrav

• Krav med høye renter

?

45

FORSLAG TIL NEDBETALINGSAVTALE

DittnavnGateadressePostnr,sted Sted,datoKreditorsnavnGateadressePostnr,stedForslagtilnedbetalingsavtaleJeg, (navn),sonerfortidenendomi (fengsel/rusbehandling). Jegblir løslatt (dato),ogønskerdaåbetalenedpågjeldenmin.Jeghartilsammen(antall)kreditorerogensamletgjeldpå(sum)kroner(sevedlagtegjeldsoversikt).Gjelden er opparbeidet gjennom (antall) år hvor jeg har hatt store rusproblemer og andre storevanskeligheter.Nåønsker jeg å forberedemegpå løslatelsen, ogønsker å gjøre det jeg kan for åbetale.Underfølgeroversiktoverminøkonomi,samtforslagtilnedbetalingsavtale.BudsjettInntekter Bruttolønn:  19500Skatt: 5000Nettolønn 14500 Utgifter: Husleie:  5000Livsopphold,enslig: 8289Samvær,barn: 208Sumutgifter 13497 Inntekter–utgifter:  1003Overskuddetpå1003kronerønskerjegnååfordeleforholdsmessigtilminekreditorerslik:

Kreditor/Inkassoselskap Totalgjeld

Andelavtotalgjeld

Nedbetalingpermåned

1. Lindorff 50.000 50% 5002. Kredinor 20.000 20% 2003. Sparebank1 30.000 30% 300 Totalt 100000 1000

Forslagettilnedbetalingsavtaleersendttilalleminekreditorer,ogjegønskeråstartenedbetalingen(dato).Jeghåperdereaksepterermittforslag,ogkansendemegenbekreftelsesammenmedbetalingsinformasjon.Medvennlighilsen(signatur)_______________________________(navn,maskinskrevet)

FORTELL OM DEG SELVDu må tilpasse det som står etter din situasjon. Hvordan er situasjonen i dag? Hva har du gjort for å ”ta tak”? Fortell om det, og om hvorfor det er viktig for deg å få en løsning på gjeldsproblemene.

BUDSJETTSe hvordan du kan sette opp et enkelt budsjett på side 28. Satser for livsopphold og sam-vær finner du i heftet.

VEDLEGG• Gjeldsoversikt

• Soningsbekreftelse

• Kopi av husleiekontrakt

• Tre siste lønnsslipper / utbetalingsblanketter (evt . kontrakt/tilsagn som viser hvor mye inntekt du vil ha)

• Evt legeerklæringer som er relevante

46

LØSNINGER

4 . RefinansieringVed refinansiering tar man opp et lån som dekker gjelden helt eller del-vis . Dette kan gjøres privat eller i bank .

Fordelen er at man får samlet all gjelden i ett lån, noe som gir oversikt og forhåpent-ligvis lavere rente. Et typisk eksempel på det er hvis du eier bolig og den er mer verdt enn smågjelden du har ved siden av boliglånet. Da kan du søke om ekstra boliglån for å bli kvitt gjeld med høyere rente.

En annen fordel er at man kan forhandle med kreditorene på forhånd og prøve å få en endelig løsning som forklart under kontantoppgjør.

Det er også noen foretak som har spesialisert seg på refinansieringslån til mennesker som har betalingsanmerkninger. De har mye høyere renter enn du har på et boliglån, men krever likevel sikkerhet (det vil si at du eier noe av verdi som de kan ta pant i).

Matte eller følelser?

Det er ikke alltid at en paragraf eller kalkulator gir svaret på hva som er riktig å gjøre i en vanskelig gjeldssituasjon. For skyldnere som for eksempel har litt verdier, noe inntekt eller mulighet for hjelp fra familie kan det være motstridende hensyn som dukker opp. For eksempel:

· Betale jevnt og trutt til Sta-tens innkrevingssentral eller ta opp et lån som er dyrere for å slippe å være underlagt deres regler?

· Ta opp nytt lån for å slippe mange kreditorer?

· Bruke foreldrenes penger på å gjøre opp egen gjeld i dag, el-ler være under gjeldsordning i fem år og deretter få slettet det meste?

· Betale på gjeld i 20 år og ha bedre hverdagsøkonomi eller leve trangt i fem år?

· Be om hjelp fra familie som du kanskje har et tynnslitt forhold til?

Det er lett for en utenfor å si at man må gjøre det som er økonomisk rasjonelt, men det er bare én verdi her. Bruk tid og be gjerne om hjelp med å vurdere fordeler og ulemper ved ulike løsninger.

47

5 . Utenrettslig gjeldsordningDu kan komme med et eget forslag til løsning som inkluderer alle kredi-torer og som ender med at gjelden som står igjen blir slettet .

Du står fritt til å foreslå hva som helst, men i praksis er det strenge grenser for hva inkassoselskapene vil gå med på. Det er for eksempel liten grunn til å tro at kreditorer vil gå med på at du får beholde mer av inntekt eller verdier enn du ville gjort ved en offentlige gjeldsordning (se side 51).

Det er ofte vanskelig å få til en utenrettslig gjeldsordning hvis du har mange kredito-rer og hvis du foreslår sletting av en del typer offentlige krav .

På de neste sidene ser du et eksempel på et forslag til en utenrettslig gjeldsordning.

Standard for økonomisk rådgivning

Høsten 2016 er en avtalestan-dard for økonomisk rådgivning i sosialtjenesten under utvikling. Formålet er å lage gode rutiner og legge til rette for god råd-givning. Også inkassobransjen og offentlige innkrevere er in-volvert i arbeidet, noe som skal sikre større klarhet og enighet i hva slags løsningsforslag som kan gå igjennom uten involve-ring av namsmannsapparatet. Når dette arbeidet er ferdig vil resultatet trolig være tilgjen-gelig til alle som kan ha nytte av det .

?

LØSNINGER

48

ForslagtilgjeldsordningDittnavnGateadressePostnr,sted Sted,datoKreditorsnavnGateadressePostnr,sted

FORSLAGTILFRIVILLIGGJELDSORDNINGFOR(navn),(personnummer)Jegharhavnetietøkonomiskuføreogerikkeistandtilåbetalenedgjeldenmin.Jegønskerderforåfåistandengjeldsordningsavtalemedminekreditorer.Dersommittforslagtilfrivilliggjeldsordningsavtaleikkeførerfrem,viljegsøkegjeldsordninggjennomnamsmannen,jf.gjeldsordningsloven§1-3(2).Bakgrunnenforbetalingsproblemene(Beskrivhvorforduhavnetidennesituasjonen,foreksempel:)Jeghaddeenvanskeligoppvekstogbegynteårusemegitenårene.Iåttendeklassedroppetjegutavskolen.Detisisteåreneharjeghattstorerusproblemerogderforogsågåttutoginnavfengsel.Jeghardaikkehattjobbogharikkeklartåhåndtereøkonomienmin.Sevedlagtesoningsoversiktogligningfradetresisteår.Situasjonenidag(Forklarlittomhvordansituasjonendinernå,littomframtidsplaneroghvorfordudeterviktigfordegåfinneenløsningpågjeldsproblemene.Foreksempel):Jegbleløslattframittsistefengselsoppholdfortremånedersiden.Densisteperiodensøktejegmegtilenrusmestringsenhetforåjobbemedrusproblemenemine.Nåharjegforførstegangpåtiårværtrusfriitimåneder.Jegboriegenleilighet,samtidigsomjegfårtettoppfølgingforåkunneklareåholdemegrusfri.Jeggårnåpåvoksenopplæring,ogmåletpålangsikteråblitømrer.Grunnetfortidamiogmanglendekontakterognettverkharjeglitenmulighetforåfåmegenordinærjobbutennoenformforutdannelseelleryrkesskole.Foratjegskalklareåholdemegrusfriogholdemotivasjonenoppeiskolegangen,vildetværesværtviktigformegåfinneenløsningpågjeldsproblemenemine.Detteharværtenpraktiskogpsykiskbelastningsålengejegkanhuske.InntektsforholdJegerpregetavlangvarigrusbruk,bådepsykiskeogfysisk,ogmottaridagarbeidsavklaringspenger.Navstøttermineplaneromskolegangforåbedreminemuligheterpåarbeidsmarkedet,mendetviltamangeårførjegkanhåpepånoeninntektsøkning.Sevedlagteutbetalingsslipperogbudsjettetunder.UtgiftsforholdJegboridagaleneienettromsleilighetnærminsøster,somerenviktigstøttespiller.Jegmåhamånedskortovertosonerforåkommetilpsykolog.Merkostnadeneutovervanligmånedskorterlagtinnibudsjettet.Sevedlagtebekreftelsefrapsykolog.

UTENRETTSLIG GJELDSORDNING

Til deg som skal bruke malen:

Dette er et eksempelbrev som viser hvordan du kan utforme et brev til dine kreditorer i håp om å få i stand en gjeldsord-ningsavtale. Brevet må tilpasses deg og din situasjon. Dette til-fredsstiller lovens krav om ”eget forsøk” (se gjeldsordningsloven § 1-3, 2. ledd i punkt 6.2.2.) Det er likevel ikke slik at namsman-nen kan kreve at alle utformer et såpass avansert forslag som dette før de kan søke gjeldsord-ning.

Det er svært viktig at du har full oversikt over gjeld, og at du selv eller den som hjelper deg kjenner til gjeldsordningsloven og lovverket rundt prioritering av krav ved utforming av for-slag til gjeldsordning.

Vi har her brukt en del vanlige selskapsnavn, men kreditorlis-ten er oppdiktet og kun laget for å vise et eksempel.

49

LivsoppholdLivsoppholderavsattetterveiledendesatserfrabarne-oglikestillingsdepartementet.BudsjettBasertpådagensøkonomiskesituasjongirmittbudsjettfølgenderesultattilfordeling:InntekterpermånedArbeidsavklaringspenger(utbetalt,etterskatt): 15500Bostøtte 1500Suminntekter: 17000UtgifterpermånedLivsopphold: 8289Husleie: 8000Reise: 350Sumutgifter: 16639Inntekter–utgifter(tilgjeldsbetjening) 361FormueJegharforøvrigingeneiendeleravverdi.GjeldJegharidag15kreditorerogensamletgjeldpå700000kroner.Utregningavforholdsmessigfordelingviseratsjukreditorervillefåttunder100kronerutbetaltihalvåret.Disseforeslåsettergittavpraktiskeogressursmessigehensyn,ogerderforikkemediforslagettilgjeldsordning.Detgjelder:Fordringshaver Beløp AndelavuprioritertgjeldNextgentel,IntrumJustitia 14517 2,1%Get,Sveainkasso 11112 1,6%Blomsterkroken,Holmestrandinkasso 1597 0,2%Brilleland,Conecto 9998 1,4%H&M,Conecto 11234 1,6%Hafslund,Lindorff 17888 2,6%Trønderenergi,TrøndelaginkassoAS 5698 0,8%

Detgirfølgendeforslagtilfordeling:Fordringshaver Beløp Andelavuprioritert

gjeld(617956)Prioritering Betaling

Bot,Statensinnkr.sentral 10000 - Dekkesfulltut Nedbetalti.l.a.28mndDnB,Lindorff 130497 21,1175% Dividende 457,41kroner/halvårIf,Lindorff 157394 25,4701% Dividende 551,68kroner/halvårTelenor,Lindorff 67000 10,8422% Dividende 234,84kroner/halvårYaBank,Kredinor 124567 20,1579% Dividende 436,62kroner/halvårNetcom,Kredinor 34565 5,5934% Dividende 121,15kroner/halvårByggAS,IntrumJustitia 49876 8,0711% Dividende 174,82kroner/halvårStorebrand,PRAGroup 54057 8,7477% Dividende 189,48kroner/halvårSum 627956 99,9999% 2166,00kroner/halvår

DividendeDividende betyr at kreditorene får forholdsmessig lik tilbake-betaling ut fra hvem som har størst andel gjeld .

Utregningen forutsetter at det ikke finnes flere prioriterte krav enn boten.

Vi legger altså opp til at alt overskudd i budsjettet (361 kroner i måneden) går med til å betale boten, og at resten får betalt når boten er ferdig ned-betalt i den tiden som gjenstår av gjeldsordningsperioden.

Skyldneren kan da betale 2 166 kroner per halvår som fordeles på alle. Les også mer om priori-tering på side 56.

?

50

DekningogutbetalingBetalingsplanenerutarbeidetpåbakgrunnavdividendeprinsippet,slikatkreditorenefårbetalingetterstørrelsenpåsittkraviforholdtiltotalgjeldenetteratdetprioritertekraveterbetalt.Avressursmessigeogpraktiskehensynforeslårjegutbetalinghverthalvår.Øvrigeavtalevilkår

• Gjeldsordningsperiodenskalhaenvarighetpåfemårfra(dato).

• Dersombetalingsevnenskullebortfalleavuforskyldteårsaker,viljegvarsleogdokumenteredette.Gjeldsordningenvildafortsetteåløpemedredusertellerbortfallavdividendeutgjeldsordningsperioden.

• Nårgjeldsordningsperiodeneroveretterfemår,bortfallerallrestgjeldsomeromfattetavgjeldsordningen.Fordringshaverneforplikterdaåforetaslettingavkravene.

Likelydendebreversendttilsamtligekreditorer.Detbesomtilbakemeldingsårasktsommuligogsenestinnen(dato).Vennlighilsen__________________SignaturVedlegg:Oversiktoverkreditorer,dokumentasjonavboutgifteroginntekter

51

LØSNINGER

6 . GjeldsordningGjeldsordninger reguleres av gjeldsordningsloven . Den ble vedtatt i 1992, og har som formål å gi privatpersoner en mulighet for å få slettet sin personlige gjeld . Det offentlige legger da til rette for et oppgjør med kreditorene (gjeldsordning) .

På de neste sidene forklarer vi hvordan man søker om gjeldsordning. Namsmannen har plikt til å gi deg veiledning i denne prosessen.

Frivillig eller tvungenEn gjeldsordning kan være frivillig eller tvungen. En frivillig avtale betyr at den som skylder pengene og kreditorene er blitt enige om en avtale. Namsmannen lager som regel forslaget. Hvis kreditorene ikke vil gå med på den foreslåtte avtalen, kan namsmannen sende saken videre til retten. En domstol tar så en beslutning på om kreditorene skal tvinges til å være med på en løsning, altså en tvungen gjeldsordning.

Ny startBegge deler er en betalingsavtale hvor skyldneren skal leve etter bestemte satser i en periode, og hvor alt eventuelt overskudd brukes til nedbetaling. En gjeldsordning varer oftest i fem år. Gjelden som så gjenstår blir normalt slettet. Grunntanken er altså at skyldneren skal få mulighet for å begynne på nytt. Etter gjeldsordningsperioden kommer en etterperiode på to år. Hvis man i denne perioden mottar for eksempel arv eller vinner i lotto, kan kreditorene kreve hele eller deler av summen.

Gjeld til familie og venner?Husk å si ifra til namsmannen om privat gjeld, hvis du har det. Også gjeld til familie og venner kan føres opp på kreditorlista. Hvis du har noe å betale med, vil de også få sin andel under gjeldsordningsperioden. Denne typen gjeld må normalt doku-menteres i form av kontout-skrift eller lignende.

?

52

LØSNINGER

Krav til gjeldsordningDet er en rekke vilkår, eller krav, som må være oppfylt for å kunne få gjeldsordning. Det er ikke meningen at du skal kunne gjeldsordningsloven og gjøre disse vur- deringene selv.

Du kan be om veiledning fra namsmannen, og hvis du søker har du rett på en begrun-nelse ved avslag. Noen av vilkårene er veldig tydelige og strenge, men det gjøres også skjønn i søknadsbehandlingen. Her kommer en forenkling av de viktigste kravene:

1. Gjelden må være så stor i forhold til hva du kan betale at du ikke vil kunne betale tilbake på veldig mange år.

2. Det må ikke være mye ny gjeld.

3. Gjeld etter straffbare handlinger, som bøter og erstatninger, vurderes strengere enn for eksempel vanlige regninger. Straffekravene skal som hovedregel betales helt ned. Det er lettere å få gjeldsordning med straffekrav hvis de er eldre enn tre år gamle, men det kan gjøres unntak av hensyn til rehabilitering. Det er mange namsmenn og dommere som vurderer straffekrav veldig strengt. Da kan du klage.

4. Stor skatte- og avgiftsgjeld blir også vurdert strengt. Men også her gjelder det at jo eldre kravene er, jo lettere er det å få gjeldsordning.

5. Bidragsgjeld til barn eller barnets andre forelder skal som hovedregel betales fullt tilbake. Bidragsgjeld til det offentlige kan settes ned eller slettes .

6. Det kan bli lagt vekt på muligheten for resosialisering: Hvis du for eksempel har hatt problemer med rus, men nå er rusfri, kan det argumenteres for at en gjelds-ordning vil gjøre det lettere å klare seg uten rus og kriminalitet.

LUKSUSFELLE?Selv om kredittkort og over-drevent forbruk får økonomien til å gå over styr for mange, er det mest vanlig at de som får gjeldsordning ikke betaler noe. Med andre ord: De har så lave inntekter at kreditorene ikke kan kreve betaling.

?

53

LØSNINGER

Slik er prosessen med å søke gjeldsordning1. Før du søker om gjeldsordning må du ha forsøkt å finne en løsning på egen hånd.

Det holder at du for eksempel har søkt gjeldsrådgivning hos NAV eller gjort så godt du kan selv.

2. Søknaden sendes til namsmannen eller lensmannen der du bor. Søknadsskje-ma ligger på politiets hjemmesider. Du finner første side av denne på side 137. Du trenger bare å fylle ut første side (så godt du klarer, husk å signere!). Kontakt namsmannen hvis du trenger veiledning. Du skal få beskjed om forventet saks- behandlingstid.

3. Namsmannen ser så på om søkeren fyller kravene etter loven. Da er det tre ting som kan skje: Namsmannen avslår søknaden, åpner for forhandlinger eller sender saken videre til tingretten som så tar en beslutning om åpning eller avslag.

4. Ved åpning av gjeldsforhandling kunngjøres det i Norsk lysings-blad slik at alle kreditorer kan melde fra om kravene sine til namsmannen. I tillegg varsler namsmannen alle kjente kreditorer, samskyldnere og kausjonister om åpningen av gjeldsforhandling.

5. Gjeldsforhandlingsperioden starter ved åpning av gjeldsforhand-ling og varer som hovedregel i fire måneder. I denne perioden skal skyldneren (i praksis namsmannen) legge frem et forslag til frivillig gjeldsordning for kreditorene . Så skal kreditorene gi til-bakemelding på forslaget. Hvis det ikke lykkes å bli enige, kan skyldneren be om at saken sendes til tingretten i håp om at de kan tvinge igjennom en ordning.

Skyldneren skal etter egen evne forsøke å få til en ordning med kredi-torene, m.m.

Ev. veiledning fra kommunalt gjelds-rådgivningskontor

Frivillig gjeldsordning

Åpning av namsmannen, ev . av tingretten/ byfogden ved kjennelse

Fire mnd. gjelds-forhandlings- periode fra åpning

Frivillig gjeldsord-ningsavtale inngås

Søknad til namsmannen

Saken opplyses og forberedes

90 dagers behandlingstid

Søknaden kan avslås, eller den kan overføres for åpning

Begjæring om tvungen gjeldsordning

To måneders forlenget gjeldsfor-handlingsperiode

Tvungen gjeldsordnings- avtale inngås

Kjennelse i tingretten

Eventuelt kjære-mål til lagmanns- og høyesterett

Normalt fem års gjeldsordnings- periode

FASE 1 FASE 2 FASE 3 FASE 4 FASE 5

Mer inntekt i sikte?Normalt vil du ikke få gjeld-sordning hvis det ser ut til at betalingsproblemene dine kan gå over.

Typisk eksempler på dette er hvis du mister jobben, og derfor ikke klarer å betjene lån og kre-dittkort i en liten periode: Eller hvis du skal inn til soning en kort periode, og har jobb som venter på deg ute.

?

1

Registrering av gjeldsordningssak/Søknad om gjeldsforhandling

Søknaden fremsettes for namsmannen der søkeren bor. For å få søknaden registrert hos namsmannen er det tilstrekkelig å fylle ut skjemaets første side.

Resten av søknaden fyller søkeren ut etter evne, om nødvendig med namsmannens hjelp.

I. Personalia

Inntektskilder

Opplysninger om ektefelle/samboer

Inntektskilder

II. Andre opplysninger

Underskrift

Før gjeldsforhandling etter loven kan åpnes skal s. 2-6, samt tilleggsskjema over gjeldsposter, være fylt ut. Namsmannen skal i denne forbindelse gi den hjelp som er nødvendig.

Skjema til kopiering finner du på side 137

54

LØSNINGER

En gang i livetSvært få får gjeldsordning mens de sitter inne, og normalt får du det kun én gang i livet .

Hvis du eier bolig, bil eller andre verdifulle ting må du være forberedt på at dette kan kreves solgt for å dekke gjeld.

Klag!Selv om loven er den samme, kan det være ulik praksis rundt om i de ulike namsmanns-distriktene og hos ulike dommere. Hvis du har fått avslag på gjeldsordning og mener saken er blitt behandlet for strengt, kan du klage. Har den vært oppe i tingretten kan du anke til lagmannsretten.

Ikke minst kan du søke igjen senere. Tiden som går kan i seg selv gjøre det lettere å få gjeldsordning, ved at en slik mulighet ikke lenger blir vurdert som støtende.

Når du har fått gjeldsordningHvis du er heldig å få en gjeldsordning, er det ekstremt viktig at du holder din del av avtalen. Hvis ikke kan du miste gjeldsordningen, og du får mest sannsynlig aldri den sjansen igjen.

Hvis du får problemer med å betale en måned, er det viktig at du gir beskjed, forkla-rer hvorfor og ber om utsettelse. Kontakt også namsmannen ved behov for varige endrin