Hafslund&Navestad barneskoler 2015

barneskolerskalender 2015-2016HAFSLU

ND/NAVESTAD

Velkommen til Sarpsborgskolen

Kjre elever og foresatte!

Vi nsker nye og gamle elever med foresatte velkommen til skoleret 2015/2016 ved skolene i Sarpsborg kommune. Etter en lang og forhpentligvis flott

sommerferie begynte skolen 17. august. For dere som har mtt skolen for frste gang, er det en stor milepel i livet. Vi hper alle 1. klassinger gledet seg til begynne p skolen. Hvis du som

foresatte, er bekymret for noe, m du ta kontakt med skolen. Alle elever vil mte 190 skoledager som skal inneholde lring, gleder, vennskap, slit, gode og drlige resultater og tro p at arbeid nytter.

Dette skoleret har vi som jobber i skolen, fokus p tilrettelegge undervisningen vr slik at du fr bedre hjelp, mer hjelp, forstr mer og trives godt p skolene vre. Skolene i Sarpsborg skal dette ret ha fokus p lesing, regning,

realfag, vurdering for lring og god klasseledelse.Vi har store forventninger til deg fordi du er elev ved en skole Sarpsborg. Du skal utnytte evnene dine og jobbe systematisk

med stoffet. Nr du trenger hjelp, ber du om det! Du kan ogs jobbe med lrestoffet i leksehjelptimene p skolen. 4000 elever og 900 ansatte skal hver dag tilbringe store deler av dagen p skolen. Med respekt for hverandre og felles regler kommer dette til g bra. Skolen skal legge til rette slik at dere har gode relasjoner med medelever og ansatte p skolen. Det vre foreldre til et skolebarn kan vre bde morsomt og utfordrende. Vi nsker at dere str sammen med oss i arbeidet med tilrettelegge undervisningen for ditt barn/ungdom og i kravet til at hver enkelt gjr sitt beste. Trenger dere hjelp eller sttte til noe? Ta kontakt med oss fr problemet har vokst seg stort! Vi er klare til innsats, er dere?

Vi nsker alle elever og foresatte et skoler fylt med lrdom og trivsel. Lykke til!

Kirsti SkaugKommunesjeffor oppvekst

Kristia SvendsenDriftssjef skole, konst.

AUG SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL

Til foreldre og foresatte Vi nsker alle velkommen til et samarbeid om vre elever for skoleret 2015-2016!

Mlet er at vi sammen skal vi f til et skoler der elevene skal f et godt utbytte av det som er vrt viktigste ml: LRING! Det er viktig at elevene skal trives og fle seg trygge da legges grunnlaget for god lring! Dere som foreldre er ogs viktige bidragsytere til at elevene fr en positiv holdning til skole og lring. Vi hper at vi sammen kan bidra til denne holdningen. Det vi sammen skal f til handler om vre pne for et godt samarbeid!

Dette er tanken bak skolens visjon Jeg er, jeg kan, jeg vil

Denne visjonen og ogs dere foreldre - har naturlig nok store forventninger til oss om se deres barn, ta godt vare p dem og srge for at de lrer. Vi p Hafslund og Navestad barneskoler skal gjre vrt beste og sammen skal vi f det til!

Skolen og elevrdet har sammen jobbet for skape god trivsel p Hafslund og Navestad barneskoler, og vi har valgt delta i et trivselsprosjekt. I korte trekk betyr det at noen elever vil ha som oppgave vre trivselsledere i storefri, og legge til rette for forskjellige aktiviteter i skolegrden.

Hilsen Paal Olav LislerudRektor Hafslund/Navestad barneskoler

Skolens visjon Jeg er, jeg kan, jeg vil Vi nsker med dette at alle skal fle seg verdsatte, dyktige og ansvarlige for seg selv og andre Dette betyr at hver enkelt av elevene skal bli sett, slik at de fr en selvtillit og et selvbilde som gjr dem i stand til se sine egne muligheter og kunne jobbe seg framover ut fra dette

Finn mneden du leter etter

raskt med de fargede

merkene nederst!

Administrasjonen:

Kontaktlrer E-post

1 A Ingunn rseng [email protected]

1 B Trude Elven [email protected]

1 N Turid Hansen [email protected]

2 A Hege Jellum [email protected]

2 B Karina Ravneng [email protected]

2 N Julie Christiansen [email protected]

3 A Birgitte Slang [email protected]

3 B Frank Jellum [email protected]

3 N Jane Delebekk [email protected]

4 A Bjrn Inge Jensen [email protected]

4 B Rose-Mari Raknes [email protected]

4 C Lars Omar Lund [email protected]

4 N Elisabeth Due [email protected]

5 A Anders Kallekleiv [email protected]

5 B Trine-Lise Strand [email protected]

5 C Svein Erik Hansen [email protected]

6 A Irene Kolberg [email protected]

6 B Ole Martin Jensen [email protected]

6 C Monica Christiansen [email protected]

7 A Odmund Kingsrd [email protected]

7 B Eva Hanstad [email protected]

7 C Malin Jevne [email protected]

pningstid:Hafslund/Navestad barneskolerAdministrasjon: 07.30 15.30SFO: 07.00 16.30

Resepsjon: 69 10 85 60

Adresse:Postadresse til Hafslund/Navestad barneskoler er: Postboks 237 1702 Sarpsborg Kommune

Besksadresse:Ryesvei 31738 BORGENHAUGEN

Kontaktlrere:

Navn

FunksjonTelefon

E-post

Paal Olav Lislerud

Rektor

69 10 85 70

/45 63 83 43

[email protected]

om

Annelies Wilbrink

Kontorsekretr

69 10 85 59

anwl@sarpsborg.

com

Linda Hammeren

Kontorsekretr

69 10 85 60

[email protected]

Kirsti Norheim

Undervisningsinsp

ektr/

teamleder

69 10 85 71

/971 65 336

[email protected]

om

Line Cecilie Surda

lUndervis

ningsinspektr/

teamleder

69 10 85 72

/922 82 065

[email protected]

m

Bodil Gorola

Teamansvarlig SF

O

Hafslund og Nave

stad

69 10 85 74

/930 22 386

[email protected]

om

Du kan ogs treffe oss

p Hafslund/Navestad

barneskoler barneskole p

flgende telefonnumre og

e-postadresser:

Hva skal elevene lre? Skolen skal legge vekt p utvikle de grunnleggende

ferdighetene som er grunnlaget for all annen lring. Disse er:

Muntlige ferdigheter kunne lese kunne skrive kunne regne Digitale ferdigheter

Det er fastsatt lreplaner for alle fag. Lreplanene er fastsatt ved forskrift, noe som innebrer at de er forpliktende og styrende dokumenter for politikerne i Sarpsborg kommune og alle som arbeider i Sarpsborgskolen. Lreplanene inneholder tydelige kompetanse ml som beskriver hva elevene skal kunne mestre etter endt opplring p de rstrinnene der det er formulert ml. Lreplanene finner du p www.udir.no/grep .

Lringsplakaten er en d

el av lreplanen

Kunnskapslftet og inneho

lder ti grunnleggende

forpliktelser for skolen:

1. Gi alle elever lrelyst, u

tholdenhet og nysgjerrighet

.

2. Stimulere elevenes evne

til utvikling av egne

lringsstrategier og til kritis

k tenkning.

3. Stimulere elevene i dere

s personlige utvikling og ide

ntitet, i

det utvikle etisk, sosial og

kulturell kompetanse og ev

ne

til demokratiforstelse og de

mokratisk deltakelse.

4. Legge til rette for elevm

edvirkning og for at elever

kan

foreta bevisste verdivalg og

valg av utdanning og fremt

idig

arbeid.

5. Fremme tilpasset oppl

ring og varierte arbeidsm

ter.

6. Stimulere, bruke og vid

ereutvikle den enkelte lrer

s

kompetanse.

7. Bidra til at lrere og in

struktrer fremstr som tyde

lige

ledere og som forbilder for b

arn og unge.

8. Sikre at det fysiske og

psykososiale arbeids- og

lringsmiljet fremmer hel

se, trivsel og lring.

9. Legge til rette for sama

rbeid med hjemmet og sikre

foresattes medansvar i sko

len.

10. Legge til rette for at lok

alsamfunnet blir involvert i

opplringen p en mening

sfull mte.

Lringsplakaten

SKOLENS OG KOMMUNENSSATSNINGSOMRDER

Lesing i alle fagKunnskapslftet (K-06) slr fast at lesing er en av de grunnleggende ferdighetene som elevene trenger i alle fag. Lesing str ogs sentralt i forhold til de andre kompetansene som planen trekker fram: muntlig, skriftlig, tallmessig og digital kompetanse.Disse ferdighetene henger p mange mter sammen. Det er lite fruktbart se p dem som separate omrder for ving og opplring. Den digitale kompetansen vil alltid innebre lesing, tekstene p skjermen m leses p tradisjonelt vis, men samtidig krever skjermtekster nye strategier orientere seg p. kunne regne oppfatter vi vanligvis som en annen kompetanse enn kunne lese. Men begge deler forutsetter at du kan fortolke et tegnsystem og forst hensikten med det.

Fagene representerer ulike tekstkulturer. Elevene mter ulike sjangere med ulikt sprk og ulik organisering av teksten. Det finnes klare forskjeller p tekstene i de naturvitenskapelige fagene, de humanistiske fagene og de samfunnsvitenskapelige fagene. Det er ikke gitt at eleven fr til lese fagenes tekster med forstelse og innsikt uten

at vi hjelper dem med det. Tidligere har leseopplringen vrt knyttet til norskfaget, n erkjenner vi at de ulike fagtradisjonene byr p ulike leseutfordringer for elevene. Lesing m derfor trenes og

videreutvikles i alle fag.

LesekompetanseLeseplanen for Hafslund og Navestad legger vekt p at lesing er en grunnleggende ferdighet som det enkelte menneske m ha for personlig utvikling og deltakelse i samfunnet. beherske lesekunsten er grunnleggende i alle fag i skolen. Det er hele skolens ansvar utvikle denne basisferdigheten, uavhengig av organisering og faginndeling.

lese er avkode og forst. For synliggjre sammenhengen mellom avkoding og forstelse er lesing framstilt som:

Lesing = Avkoding X Forstelse (Jrgen Frost 1999).

Hensikten med framstille tilegnelsen av skriftsprket som en formel, er peke p at mekanisk avkoding ikke gir forstelse av innholdet i teksten. Det m vre grader av forstelse tilstede for at lesingen skal gi opplevelse og innsikt i teksten. Multiplikasjon understreker at all den innsatsen vi gjr for ke forstelsen, vil multiplisere resultatet for barnet.

lre seg lese og skrive er prosesser som hrer nye sammen.

En trinnvis utvikling av ferdigheter starter i frskolealder og fortsetter gjennom hele opplringen. Etter den frste grunnleggende leseopplringen, vil bruk av varierte lese- og lringsstrategier pg i alle fag gjennom hele skolelpet. Utviklingen foregr fra fem-seks rsalderen og helt fram til voksen alder. Leseopplringen p mellom- og ungdomstrinnet betegnes som den andre leseopplringen.

Lesekompetanse er et vidt begrep som omfatter individuelle forutsetninger og ferdigheter, i tillegg til sosial og kulturell kompetanse.

Lesekompetanse omfatter:

1. Leseglede lese er en verdi i seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon.

2. Sprklige ferdigheter Avkoding og forstelse, evne til konstruere mening i ulike tekster.

3. Lese- og lringsstrategier Evnen til lese mlrettet, velge lesemte, reflektere over egen leseprosess og valg av strategier.

4. Informasjonskompetanse innhente informasjon fra ulike kilder, velge, vurdere, tolke og analysere kritisk.

5. Sosial og kulturell kompetanse Sprk og symboler er sosialt og kulturelt betinget.

Kommunens satsningSarpsborgskolen jobber mlrettet og systematisk for stadig bedre eleve-nes lringsmilj og lrings resultater. Innsatsen initiert av kommunesjefen er srlig rettet mot: Elevenes grunnleggende ferdighet i

lesing. Sarpsborg kommune har ut-arbeidet en sprk og leseplan som alle skolene er forpliktet til jobbe etter.

Regning som grunnleggende fer-dighet. Realfag God klasseledelse Vurdering for lring eller under-

veisvurdering har som forml fremme lring, utvikle elevenes kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplring.

Alle elever har rett til:o f vite hva som er mlene for opplringeno f vite hva det blir lagt vekt p i vurderingeno f begrunnet informasjon og en

vurdering av sin kompetanse i fag, orden og oppfrsel.

o f informasjon om hva de m mestre for bli bedre i faget

o vurdere sin egen kompetanse, eget arbeid og egen faglige utvik-ling.

ORDENSREGLEMENT

SFO2. Mat, helse og fysisk aktivitet.

Ml: SFO skal bidra til at barn utvikler god helse, gjennom fullverdige mltider og variert fysisk aktivitet.

3. Kunst, kultur og kreativitet. Ml: SFO skal gi barna erfaring med varierte former for kunst og kultur. Barna skal f mulighet til utvikle sine kreative og estetiske evner gjennom arbeid med ulike uttrykks-former.

4. Natur, teknikk og milj. Ml: SFO skal bidra til at barna opplever naturen, utvikler miljbevissthet og erfarer hvordan teknikk kan brukes i lek og hverdagsliv.

Kilde: kommunedelplan SFO i Sarpsborg kommune

Innmelding/endring/oppsigelseGjres elektronisk p Sarpsborg kommunes nettside http://www.sarpsborg.com. Det normale er at alle som sker, fr plass i SFO. Det er lpende opptak hele ret. P kommunens nettside finner du ogs vedtekter for SFO og kommunedelplan SFO.

SkolefritidsordningSFO-tilbudet er et frivillig omsorgs- og fritids-tilbud. Alle barn som gr i 1. 4. klasse har rett til plass p SFO. Plassen blir automatisk oppsagt etter 4. klasse. Barn med spesielle behov kan ske skolen om plass i SFO p 5.7. klasse.

SFO er en del av den enkelte skoles helhetlige lringsmilj. SFO skal vre med p utvikle et godt lringsmilj. SFO skal sttte skolen i arbeidet med bygge opp under lrings-prosessene ved arbeide systematisk, mlrettet og kunnskapsbasert med sosiale og faglige ml.

De fire fagomrdene i SFO1. Danning gjennom omsorg, lek og lring.

Ml: SFO skal gi barna opplevelse av mestring gjennom lek og lring. Barna skal bli mtt med omsorg og omtanke fra de voksne og fra hverandre.

Plass i prosent % Pris pr. mnd

100% 2470,-

60% 1630,-

40% 1087,-

Kun morgenplass 1040,-

Kun ettermiddagsplass 2070,-

Enkeltdag utenom skolens ferier inkl. mat

210,-

Enkeltdag i skolens ferier inkl. mat

270,-

Sskenmoderasjon

2 barn = -20% for andre barn

3 barn = -50% for tredje barn eller flere

Gebyr ved forsinket hen-ting for hver pgbegynte halvtime

250,-

SAMARBEID MED FORESATTE SAMMEN KAN VI F TIL MYE!

Hvordan kontakte oss

Skolen kan kontaktes p

telefon: 69 10 85 60

eller p e-post:

Linda Hammeren

[email protected]

Annelies Wilbrink

[email protected]

gjennom fre en samtale om opplringen med hjemmet minst to ganger i ret. Samtalen skal blant annet omhandle den enkelte elevs sosiale utvikling og hvor de str i forhold til kompetanse mlene i fagene.

Det er de foresatte som har hovedansvaret for barn og unges utvikling, men skolene skal sttte foresatte i dette og medvirke til et godt samarbeid med hjemmene. Sammen har vi et felles ansvar for at elevene fr en god start og fr tilpasset og nyttig opplring. Barneloven og opplringsloven understreker foresattes ansvar for sikre og flge opp barnas utdanning.Hovedkontakten mellom hjem og skole vil normalt g gjennom elevens kontaktlrer.

ForeldremterForeldremter benyttes for gi informasjon om blant annet arbeidsmter og organisering av undervisning. Videre brukes mtene til drfte forhold som gjelder hele elevgruppen som for eksempel lringsmilj og generelle holdningssprsml. Foreldremtene er ogs en arena hvor foresatte inviteres til ta opp sprsml og problemstillinger som de opplever som aktuelle.

Elevsamtaler og utviklingssamtalerElevene har vrt halvr rett til en samtale med kontaktlreren om sin faglige utvikling.Alle skolene i Sarpsborg kommune skal

STYRINGS- OG SAMARBEIDSORGANENE I GRUNNSKOLEN

Foreldrekontakter/ klassekontakterDe foresatte til elevene i hver klasse/gruppe velger foreldrekontakter som blant annet skal samarbeide med lrerne og vre kontaktledd mellom de foresatte og foreldrerdets arbeids-utvalg.

Skolemiljutvalget (SMU)Ved hver grunnskole skal det vre et skolemilj-utvalg bestende av representanter fra elevene, foreldrerdet, de tilsatte, ledelsen og en politiker. Dette utvalget har som hovedoppgave sikre best mulig skolemilj.

Samarbeidsutvalget (SU)SU er i hovedsak et rdgivende organ for ledelsen ved skolen. Utvalget er p noen omrder gitt avgjrelsesmyndighet. Utval-get er sammensatt av foreldre, de tilsatte, representanter fra ledelsen og en politiker.

Det er etablert ulike rd og utvalg for sikre medvirkning og medinnflytelse. Slike rd og utvalg er hjemlet i opplringsloven ved forskrift.

ElevrdVed hver skole skal det vre et elevrd med representanter fra 5.7. trinn. Skolene kan selv velge om de nsker ha med representanter fra de laveste trinnene.

ForeldrerdVed hver skole skal det vre et foreldrerd der alle foresatte som har barn p skolen er med-lemmer. Foreldrerdet skal fremme saker som er av felles interesse for alle foreldre, og skal ta aktivt del i arbeidet for sikre et godt lrings-milj for elevene.

Foreldrerdets arbeidsutvalg (FAU)Foreldrerdet velger et arbeidsutvalg som vanligvis bestr av foreldrekontakter/klasse-kontakter. FAU behandler saker p vegne av foreldrerdet.

ORDENSREGLEMENT

Praktiseringsregler1. Oppfrsel. Vr grei, hflig og hjelpsom p

skolen, skoleveien og p bussen. Ikke lek s voldsomt at du skader

andre. Dersom du ser at noen slss, mobber

eller noen som trenger hjelp, m du hente en voksen.

Bruk av tobakk, snus, alkohol og andre rusmidler er forbudt.

2. Ta vare p skolen. Du m behandle bker og skolesaker

pent. Sett bokbind p alle skolebkene. Hold orden i klasserommet og i

gangene. Hold skolegrden ren og ryddig. Kast

sppelposer fra klasserommene i konteineren.

Rullesko er ikke tillatt brukt inne i gangene p skolen.

Hold orden p toalettene. Meld fra dersom du oppdager tilgrising.

Klassens ordenselever tar ogs vare p garderoben sammen med ansvarlig lrer.

3. Skolevei og friminutt. 5.-7. trinns elever kan bruke sykkel

eller sparkesykkel til skolen, med hjelm!

Sykler og sparkesykler parkeres i sykkelstativene og lses.

Du m vre p barneskolens omrde i friminuttene, - ikke p ungdomsskolens omrde.

Bruk av sykkel, sparkesykkel, spark og store akebrett er forbudt i friminuttene.

Rumpeakebrett kan brukes. Kun elever p 5. 7.trinn med

rulleskyter, skatebrett og hjelm kan bruke skaterampene.

Nr disse ikke bruker rampene, kan andre elever leke p den lille, men ikke den store rampen.

Du skal ikke klatre i trr i skolegrden.

Toalett-tilgang: Elever i paviljongen kan bruke toalettene ved personalrom. Elever i hovedbygning og mellombygg bruker toalettene i kjelleren.

Kast gjerne snball, men bare mot oppsatte blinker.

Rektor henger opp grnn mann nr det er kald vinterdag. Da kan elever vre inne i frikvarter sammen med lreren.

4. Innmarsj/ utmarsj. Alle klasser stiller opp p sin uteplass

til oppstart av alle timer- ogs 1. time. Alle hilser om morgenen, bde voksne

og barn.

Nr det ringer ut, srger lrer for at elevene gr ut i skolegrden.

G rolig gjennom gangene ikke lp. Vis hensyn.

5. Arbeidsro og skolearbeid. Husk ha med de riktige skolesakene

hver dag. Vr alltid raskt p plass etter hvert

friminutt. Ha bare med brus og godteri nr det

er avtalt med lrer. Mobiltelefoner skal vre avsltt og

ligge i ranselen. Det er ikke lov til ta bilder av andre uten deres samtykke!

6. Konsekvenser ved bryte reglene utfres umiddelbart. Bli tilsnakket av den som ser

regelbrudd. Kontaktlrer ringer hjemmet med

oppfordring til foreldrene om ta regelbruddet opp med eleven.

Skriftlig adferdsmelding av kontaktlrer ved alvorlige/ gjentatte regelbrudd.( Denne meldingen sendes til foreldre og kopi gis til trinnleder/sosiallrer.)

M kunne sitte igjen/mte tidligere p skolen for ta igjen tapt tid.

Miste retten til vre ute i friminuttene i samarbeid med trinnleder.

Bli nektet delta p skolearr. - i samarbeid med trinnleder.

Bli plagt erstatte eller reparere delagte ting i samarbeid med rektor.

Bli bortvist fra undervisningen for enkelttimer/deler av skoledagen rektor avgjr.

Ordensreglement1. Oppfr deg ordentlig mot alle! Ikke

mobb!

2. Ta vare p skolen din!

3. Vr ute i friminuttene! Lek og la alle f vre med! La ingen st alene!

4. G pent i gangene og vis hensyn!

5. Pass p at det er arbeidsro i timene og gjr skolearbeidet ordentlig og til rett tid!

Husk skolens verdier:

Raus Oppmuntrende Tydelig

J

RETTIGHETER OG PLIKTER

forts...

SkolemiljElevene har krav p et godt skolemilj. Bde det fysiske og det psykososiale miljet m vre bra nok til fremme lring. Med fysisk skolemilj mener vi alt elevene kan ta, se og fle p rundt seg, slik som lys og lyd, mbler/inventar, renhold osv. Med psykososialt milj mener vi forholdet de har til menneskene rundt seg. Elevene skal ikke bli utsatt for mobbing eller noe som kan krenke dem, verken fra ansatte eller medelever. Elevene har rett til ndvendig rdgivning og det utstyret de trenger. Elevene skal trives p skolen, og skal ha en arbeidsplass som er tilpasset behovene sine. Elevene har krav p vre med p bde plan-legging og gjennom fring av tiltak for bedre skolemiljet. (Opplringsloven kapittel 9A)

Srskilt norskopplringElever som har behov for det, fr srskilt norsk-opplring jfr. Opplringsloven 28 til de har gode nok norskferdigheter til flge ordinr opplring. P bakgrunn av dokumenterte ferdigheter i norsk fattes det da et enkeltvedtak. I enkelt vedtaket blir det beskrevet hvilken lreplan som benyttes, timetallet og organisering av opplringen.

SpesialundervisningElever som ikke har et tilfredsstillende utbytte av det ordinre opplrings-tilbudet, har rett til spesial undervisning. Skolen har ansvar for vurdere om eleven trenger spesialundervisning. Det m innhentes samtykke fra foreldrene fr det

blir foretatt sakkyndig vurdering av en elev. Det er Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) som ivaretar sakkyndighetsarbeid. Foreldrene kan ogs ta initiativ selv, og kreve at skolen gjr ndvendige underskelser for finne ut om deres barn trenger spesialundervisning. (Opplringsloven kapittel 5)

VurderingVurdering er alle tilbakemeldingene elevene fr p arbeidet de gjr p skolen bde det lreren sier til dem, det lreren skriver p prver, og det som er tilbakemeldinger p Fronter. Vurderingen skal hjelpe elevene til lre bedre, utvikle seg og utvikle kompetansen din (hva du vet og kan). Vurderingen skal vre et grunnlag for tilpasset opplring. Utgangspunktet for vurdering er prinsipper for opplringen, generell del av lreplanen og lre-planen for de enkelte fagene. Elevene har krav p god tilbake melding og rettledning, og skal selv vre med p vurderingen av seg selv. Reglene gir elevene rett p underveis vurdering.

Skolemateriell og skolebkerElevene vil f tildelt bde nye og brukte bker. Noen bker er engangsbker der elevene skriver direkte i bkene. Andre bker gr i arv og brukes p nytt i flere r. Det er derfor viktig at skolebker og andre lremidler tas godt vare p. Minner derfor om viktigheten av at elevene setter bokbind p alle lrebker som lnes av skolen. Tilgrising og tap av bker kan medfre erstatningsansvar.

Som elev i grunnskolen har elev og foresatte en god del ulike rettigheter og plikter. Disse har bakgrunn i mange lover og regler. De viktigste lovene er opplringsloven og forvaltningsloven. I tillegg finnes det forskrift til opplringsloven og hele lreplanverket. Sarpsborg kommune har ogs en egen kommunal forskrift om ordens-regler for Sarpsborgskolen.

Gratis skoleDen offentlige grunnskolen skal vre gratis. Derfor skal alt vre dekket av skolen. Foreldre har plikt til pse at barnet mter p skolen.

Tilpasset opplringElevene har krav p at opplringen skal vre tilpasset deres evner og forutsetninger. Skolen skal stimulere elevene til bli bedre til lre, og de skal f jobbe med varierte arbeidsmetoder.

ElevmedvirkningElevene har krav p vre med bestemme hvordan opplringa skal gjennomfres og hvor-dan de skal vurderes. Skolen skal legge til rette for at elevene kan medvirke det er skolens ansvar gi elevene ndvendig kunnskap. Samtidig har elevene et ansvar for vre aktivt med. Hvis ikke, vil ikke elevmedvirkning fungere.

de i kraft av sitte i foreldrerdet, skolemilj-utvalg eller samarbeidsutvalg fr vite om andres personlige forhold. Ogs foresatte som deltar p skoleaktiviteter, skoleturer eller andre sko-learrangementer er bundet av denne taushets-plikten.

ElevmappeSkolen vil fortlpende ha behov for samle opplysninger om elevene. Slike opplysninger skal uansett bare samles der dette har betyd-ning for opplringen. Opplysninger oppbevares i srskilte elevmapper som er innelst i egne arkivskap. Behandlingen av slike opplysninger er regulert i eget lovverk og skolen kan uansett ikke utlevere opplysninger uten foresattes samtykke.

Ved bytte av skole internt i kommunen vil elevmappen oversendes ny skole. Foresatte har da innsynsrett, og skal godkjenne innhold i elevmappen. Etter endt grunnskole (1.10. rstrinn) blir elevmappene arkivert i sentralt kommunearkiv. Flytter en elev ut av kommunen vil det flge et ferdig utfylt skjema fra kontakt-lrer fra skolen til ny skole (inkl. annen relevant informasjon om elevene som har pedagogisk verdi), om ndvendige skoledata som vi ser som nyttig for elevens videre lring. Sprsml om elevmappe kan alltid tas opp med kontakt-lrer eller skolens administrasjon.

Elever som flytter Elever som skal flytte m gi skolen skriftlig melding om flyttedato og ny bosteds-adresse. Nr elever flytter fra en skoles opptaksomrde, er regelen at de samtidig m bytte skole. Dette i henhold til Sarpsborg kommunes forskrift om skoletilhrighet. Skolen sender flyttemelding til den nye skolen eleven skal begynne p. Foreligger det srskilte grunner for at eleven br

fortsette p sin gamle skole, kan foreldrene skriftlig ske om dette. Slik sknad vil bli behandlet i samsvar med bestemmelser i forvalt-ningsloven om enkeltvedtak, som innebrer at foresatte er gitt en klageadgang til det vedtaket skolen mtte fatte.

Foreldre som ikke bor sammen Foreldre som ikke bor sammen, har vanligvis felles foreldreansvar. Skolen forholder seg til den som barnet til daglig bor hos og forut-setter at den andre forelderen fr informasjon av denne, og at viktige avgjrelser for barnet tas i fellesskap. Dersom det er mulig skal det alltid vre skriftlig samtykke fra begge foreldrene (jfr. barneloven). nsker foreldrene at informa-sjonen skal gis p annen mte, m skolen f opplysning om dette. Skolen har opplysnings-plikt overfor den av foreldrene som ikke har del i foreldreansvaret, ogs i de tilfeller hvor denne ikke har samvrsrett. Men en antar at foreldre uten foreldreansvar ikke har rett til delta p f.eks. foreldremter og utviklingssamtaler uten samtykke fra den andre.

Forsikringsordninger Elevene er ulykkesforsikret for skader som gir varig mn. Forsikringen gjelder p skolens omrde i ordinr skoletid, i SFO-tid, under deltakelse i skolens aktiviteter, og p direkte vei til og fra skolen. Skolen har ikke direkte tilsyns ansvar p vei til og fra skolen, men er forsikringsansvarlig. Forsikringen gjelder ogs alle aktiviteter utenom skoletid, som er avtalt i skolens regi. Ved elevskade skal dette meldes skolens administrasjon s raskt som mulig.

SanksjonerHvis elever bryter skolens ordensreglement, kan skolen iverksette tiltak som er vedtatt i skolens ordensreglement. Det er viktig at elever og fore-satte er kjent med skolens ordensregler.

ElevfriElevene skal normalt ha fri i skolens ferier og fridager. Det kan skes om fri ut over dette, og skolen kan innvilge srskilt fri i inntil 10 dager. Elevfri skes digitalt p Sarpsborg kommunes internettsider www.sarpsborg.com. Du fr bistand med utfylling ved kontakte Service-torget p tlf. 69 10 80 00. I de tilfeller der elever bes skt fritatt fra opplringen i mer enn 10 dager vil eleven f nei til f fri, og skrives ut av skolen. Det innebrer at foreldrene overtar opp-lringsansvaret, og selv m sikre opplringen i henhold til Opplringslovens krav.

SkoleskyssElever som bor over en viss avstand fra skolen sin, eller har en srlig farlig eller vanskelig skolevei, har rett til skoleskyss. Elever som er funksjonshemmet eller midlertidig skadet eller syk, har ogs rett til skyss til og fra skolefritids-ordningen (SFO). For at en elev skal ha rett p skoleskyss m avstanden mellom skole og hjem normalt overstige: 2 km for grunnskolens 1. rstrinn 4 km for grunnskolens 2. til 10. rstrinn

Skoleskyss er gratis.For mer informasjon, ta kontakt med skolen.Du kan ogs lese mer om skoleskyss p stfold kollektivtrafikks nettsider http://www.ostfold-kollektiv.no.

Taushetsplikt Alle medarbeidere har taushetsplikt om det de i skolesammenheng fr vite om andres personlige forhold. Dette gjelder ogs for foreldre der

5. klasse: Helseopplysning i grupper jenter og gutter hver for seg. Tema: pubertet, helse, livsstil, kosthold, psykisk helse og tobakk/rus. 6. klasse: Tilbud om mesling- / kusma- / rde hunder-vaksine.(MMR)7. klasse: Tilbud om HPV-vaksine til jenter. Nye elever; Tilbud om helsesamtale

Helsesster har en pen dr for alle elever og foreldre. Ta gjerne kontakt med henne hvis dere har sprsml, utfordringer eller bekymringer vedrrende barnets helse: fysisk, psykisk eller sosialt. Ikke vent til problemene blir for store! Helsesster har taushetsplikt.

SykdomDersom det foreligger medisinske forhold som krever at enheten m tilrettelegge eller p annen mte m ta spesielle hensyn, er det viktig at enheten fr opplysninger om dette. Slike opplysninger skal gis til kontaktlrer s raskt som mulig. Minner om at elever som har ftt yekatarr skal ha startet opp behandling, fr de er tilbake p skolen igjen. yekatarr er meget smittsomt.

LegemidlerI noen tilfelle vil skolen mtte forest utlevering av legemidler til elever. Rutinen for dette innebrerbl.a. at foreldre m fylle ut et eget skjema. Foreldre som har behov for et slikt skjema bes om ta kontakt med enheten snarest mulig.

Skader og ulykker i skoletidenDet hender at elever skader seg i forbindelse med lek eller ved annen aktivitet. Enheten har klare rutiner som flges i slike tilfeller. Foreldre vil alltid bli varslet. Det er derfor viktig at kontaktlrer fr melding om endringer i telefonnummer eller andre endringer som innvirker p vr mulighet til n foreldre i skoletiden. Ved en evt. skade vil det alltid fylles ut et eget skademeldingsskjema da alle elever er omfattet av Folketrygdens bestemmelser om yrkesskadetrygd. Foreldre fr tilsendt en gjenpart av dette skademeldingsskjemaet og kan benytte dette som grunnlag for f refundert evt. utgifter til legebehandling. Husk derfor ta vare p bde skademeldingsskjema og kvitteringer fra lege eller annen behandlende instans. NAV-trygd i Sarpsborg refunderer evt. utgifter.

For Hafslund og Navestad barneskoler er det viktig f ndvendig informasjon om forhold som har med sykdom og skader gjre. Dette er viktig bl.a. for sikre elevene hjelp dersom skade oppstr, eller legge til rette for elever som har behov for dette i forhold til en kronisk sykdom eller lignende.

Opplysninger om elevens fastlegeEtter at ordningen med fastlege er innfrt er det viktig at enheten fr opplyst hvem som er elevens fastlege.

Plan for skolehelsetjenestenFr skolestart: Skolestartunderskelse hos lege og helsesster p Hafslund barneskole.

1. klasse: Skolestartunderskelse av de som mangler denne2. klasse: Tilbud om difteri/stivkrampe/kikhoste/ polio-vaksine. 3. klasse: Helsesamtale i klassen og vekstmling. Tema; Kosthold, aktivitet, ulykker, flelse og sosialt nettverk

LEGE, HELSESSTER, LEGEMIDLER, SYKDOM OG SKADER

Helsesster

Helsesster, Maria

Ohrstrand,

Hafslund: Tirsdag i

lik uke, onsdag og t

orsdag.

Navestad: Torsdag

lik uke kl 11-13

Helsesster kan ns

p tlf. 952 67 205/6

9 10 85 53

Mail: maria.ohrstran

[email protected]

Skolelege

Eva Enger Olsen, S

kjeberg Familiesente

r

(Hafslund skole tirs

dag lik uke)

Litt av hvert...Fronter skolens digitale lringsplattformFronter er en elektronisk lringsplattform og navnet p elevenes digitale mapper. Hver elev har anledning til arbeide med og lagre elev arbeider p nettet. I tillegg kan Fronter brukes som lringsarena. P Fronter har alle klassetrinn en side der elev og foresatte kan finne periodens lringsplan pluss mye annen nyttig informasjon. Blant annet kan lekser leveres p Fronter. Alle elever har ftt tildelt eget brukernavn og passord. Det er ogs pnet opp for foreldreplogging. Adressen til Fronter er: http://fronter.com/sarspsborggs/

LeirskoleP Fagerhy holder Gudbrandsdal leirskole til. Dette omrdet ligger midt mellom Trondhjem og Oslo. Fagerhy ligger 55 km nord for Lillehammer, midt i Peer Gynts Rike. Den kjente Peer Gynt veien gr fra Skeikampen til Espedalen og knytter dette omrdet sammen p sommertid. 600 km dobbeltspora lyper og alpinanleggene p Gl, Kvitfjell og Skeikampen har gjort Peer Gynts Rike kjent som et av verdens beste kombinasjonsomrder for alpint og langrenn. Sommerstid er det et innbydende nett av stier og seterveier som gjr omrdet til et eldorado for vandrere og syklister.

OlavslekeneOlavslekene er et vikingmesterskap som arrangeres i Landeparken i Sarpsborg for alle kommunens 6. klassinger.I vikingmesterskapet skal det kres vinnere, og de to beste skal representere Sarpsborgs re i Vikenmesterskapet, et arrangement som er en landskap mot vinnerklasser fra Tanums kommun i Sverige og fra Gokstad-mesterskapet i Sandefjord.

Den kulturelle skolesekkenGjennom den kulturelle skolesekken fr alle elever mte kunst og kultur av hy kvalitet, enten p skolen eller p ulike kunst institusjoner. I lpet av grunnskolen skal de mte alle kunstuttrykk. Mlet er at elevene fr et aktivt forhold til kunst og kultur gjennom gode opplevelser og at dette bidrar til mer allsidig lring.

Annet I lpet av skoleret vil ulike trinn f beske blant annet biblioteket, Inspiria, Borgarsyssel og brannstasjonen.

...og annet fint vi pusler med :)

Sarpsborg1000r i 2016!

AUGHafslund barneskole

er 100 r i 2016

Det har vrt lang tradisjon med skole

i Hafslundsomrdet. I 1752 opprettet

generalinne Werenskiold en skole p

Hafslund, men denne skolen l litt

nrmere Glomma.

I 1916 ble det frste skolebygget tatt i

bruk p dagens omrde. Denne skolen

er revet, og bygd opp p nytt i 1964.

Navestad barneskole ble bygd i 1908,

og det gamle bygget er fremdeles en

del av Navestad skole.

I 1016 grunnla Olav den hellige byen ved Sarpsfossen. Europas strste foss er en fantastisk kilde til fornybar energi, og har formet en by som vokste frem gjennom sagbruk og industri. Sarpsborg markerer sin Olavsarv rlig gjennom Olavsfestivalen. Dette er en sommerfestival for hele familien. Vi samler vikinger fra hele verden i Landeparken ved Tunevannet i Sarpsborg til vikingmarked og forestillinger.

Den store 1000-rsfesten feires i Hafslundparken 29.-31.juli 2016. Hafslund hovedgrd vil vre vert for folkefesten med nasjonale og internasjonale artister. Den 29. juli avholdes olavsmesse i hytidelige

omgivelser p Borgarsyssel museum. Nyttrsmarkeringer ved inn- og utgang av 2016, skal feires med folkefest. Olavsfestivalen og Stedsans Sarpsborg vil oppleves p sitt strste i jubileumsret. Sammen med byen fyller vi ret med mange spennende opp-levelser og festligheter.

Bildet p forsiden av denne kalenderen er av en Ung Olav. Dette blir Sarpsborgs jubileumsskulptur. Den anerkjente kunstneren Finn Eirik Modahl skal lage skulpturen og den skal avdukes p selve jubileumsdagen 29. juli 2016 p St. Marie plass i sentrum av byen.

AUG

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LRDAG SNDAG

31 1 2

32 3Frste dag SFO

4 5 6 7 8 9

33 10 11 12 13Planleggingsdag- elevene har fri

14Planleggingsdag- elevene har fri

15 16

34 17Frste skoledag

18 19 20 21 22 23

35 24 25 26 27 28 29 30

36 31

August2015

SEPTEMBE

R

Fotballdag

Det blir en dag med fo

rskjellige aktiviteter, og

med fotballturnering.

Dette er

for alle fra 1.-7.trinn.

Skogdag

Vi skal ha en felles sko

gdag fredagen i uke 3

9. Her er mlet at elev

ene skal

f vre sammen p tve

rs av trinn. Elevene bli

r delt opp i forskjellige

grupper,

og det er en lang skog

srute som elevene skal

g. De eldste elevene

fr

lederoppgaver, og de y

ngste m flge med p

hva lederne forteller. H

er blir de

testet i litt kunnskap og

i samarbeidsferdighet

er.

SEP


36 1 2 3 4 5 6

37 7 8 9 10 11 12 13

38 14 15 16 17 18 19 20

39 21 22 23 24 25 26 27

40 28 Uke 40: Hstferie.

29 30

September2015

OKTOBER

TrivselslederprogrammetMed Trivselsprogrammet legger mobbefrie trivselsledere fra 4.-7. trinn til rette for kt aktivitet i storefriminuttene.

Trivselsprogrammets ml er : Fremme kt og mer variert lek/aktivitet i

storefriminuttene Legge til rette for at elever skal kunne bygge gode

vennskapsrelasjoner Redusere konflikter blant elever Fremme verdier som inkludering, vennlighet og

respekt

Kombinert med gode handlingsplaner eller programmer mot mobbing, er mlet at Trivselsprogrammet ogs skal kunne bidra til redusere mobbing.

Organisering av aktivitetTrivselslederne fr opplring p leke- og aktivitetskurs i regi av Trivselsprogrammet. Her gjennomgs et variert utvalg leker og aktiviteter. Trivselslederne fr tips om hvordan de skal lede aktivitet, og et foredrag om det vre inkluderende, vennlig og respektfull. I storefriminuttet brer trivselsledere ut ustyr til omrder som er avsatt til ulike aktiviteter og leker. Med synlige trivselsledervester setter de igang leken, og passer p at alle som vil, fr vre med. Trivselslederne leder leken, men de er ogs med og leker selv. De passer p at alle flger reglene, og er greie med hverandre. De evaluerer aktivitetene og lekene p jevnlige mter.

OKT


40 1 2 3 4

41 5 6 7 8 9 10 11

42 12 13 14 15 16 17 18

43 19 20 21 22 23 24 25

44 26 27 28 29 30 31

Oktober2015

NOVEMBERSkoleveienTrygg Trafikk har flgende rd til foreldre: G til skolen sammen med barnet, da lrer

barnet gradvis g trygt i trafikken. Er tiden knapp om morgenen, kan man lage en

flgeordning der en voksen flger flere barn. Da blir det frre dager flge for hver familie.

Skal barnet begynne g selv br dere g skoleveien sammen noen ganger frst. G bak og observer at barnet vet hva det skal passe p.

Hvis du kjrer; Husk at foreldre i bil ofte skaper en uoversiktlig og farlig situasjon for de andre barna. Ta hensyn, ikke stans for tett p skoleporten eller gangfelt ved skolen. Unng rygging. Husk at alle barn under 135 cm skal vre sikret med eget sikringsutstyr i bil.

Husk refleks eller refleksvest nr det blir mrker p morgenen.

Skolen vil i lpet av hsten gjennomfre en G TIL SKOLEN aksjon, nrmere info kommer.

Trafikksikkerhet ved Hafslund barneskole og ved bussholdeplassene.

Skolen nsker selvflgelig at alle vre elever skal ha en trygg skolevei. Vi vil derfor oppfordre alle foreldre/andre som kjrer elever til skolen om vre ekstra oppmerksomme nr dere kjrer i skolens nrmilj, ogs ved bussholdeplassene p Hevingen/ Klvningsten og Bede/Navestad.

Vi har dessverre ikke s gode parkeringsforhold rundt skolen og vi ber dere om parkere slik at dere ikke skaper trafikkfarlige situasjoner for vre elever. Vi minner om at det ikke er lov kjre inn i skolegrden for levere/hente elever p SFO, heller ikke etter skoletid, da skolegrden brukes av barna p SFO og andre barn fra nrmiljet. Husk at det er fullt mulig slippe av elevene andre steder slik at de kan g den siste biten.Alle barn trenger mosjon og frisk luft fr en skoledag.

Det er et nske fra oss og fra Sarpsborg-politiets trafikkavsnitt at foreldre gjr 1.klassingene kjente med veien til skolen. Dere som foreldre ser sikkert ndvendigheten av det samme! Det er fint om ruta blir gtt opp flere ganger. Vis dem nyaktig hvor de skal krysse veien og hvordan de skal stoppe opp og se seg for flere ganger. Vi vil i r ha skolepatrulje med 7.trinn ved overgangsfeltet ved innkjringen til Ryesvei fra riksvei 111 (v/ungdomsskolen) og ved overgang Haugeveien fra kl. 08.00-08.25 hver dag. Vr vennlig respektere jobben de gjr og flg deres henvisninger/flagging (fra uke 35).

P forhnd takk for hensynsfull kjring!

NOV


44 1

45 2 3 4 5 6 7 8

46 9 10 11 Planleggingsdag elevene har fri.

12 13 14 15

47 16 17 18 19 20 21 22

48 23 24 25 26 27 28 29

49 30

November2015

DESEMBER

2

P Hafslund og Navestad markeres julen p en tradisjonell mte. Det er aktiviteter knyttet til jul i klasserommene, som for eksempel adventskalendere, lystenning og hytlesning av julefortellinger. Kontaktlrerne informerer ut til sine foresatte om dette. I tillegg er det Lucia og julegudstjeneste i Hafslund kapell. Alt er selvflgelig frivillig og elevene melder seg p de ulike arrangementene, ikke av. Vi opplever dette som uproblematisk og nsker tilpasse oss slik foreldrene nsker det. Vi tenker at uansett hva slags kultur man kommer fra, s er det viktig at man tar del i den norske kulturen. Julen er som regel en tid der vi rydder tid til koselige samlinger og lystenning i klasserommene. Nest siste skoledag inviteres alle elevene til to ulike arrangement; julegudstjeneste i Hafslund kapell eller N er det jul igjen p skolen. Arrangementet p skolen tar for seg norske juletradisjoner og/eller vi ser p hvordan det feires jul andre steder i verden. Disse pmeldingene skjer i august. Siste skoledag fr jul er det felles juleavslutning i gymsalen.

jul

DES


49 1 2 3 4 5 6

50 7 8 9 10 11

12 13

51 14 15 16 17 18 19 20

52 21 22 23Juleferie!

24 251. juledag

262. juledag

27

53 28 29 30 31

Desember2015

JANUAR

JAN


53 11. Nyttrsdag

2 3

1 4Planleggingsdag elevene har fri.

5Frste skoledag etter juleferien.

6 7 8 9 10

2 11 12 13 14 15 16 17

3 18 19 20 21 22 23 24

4 25 26 27 28 29 30 31

Januar2016

FEBRUAR

FEB


5 1 2 3 4 5 6 7

6 8 9 10 11 12 13 14

7 15 16 17 18 19 20 21

8 22 Uke 8: Vinterferie.

23 24 25 26 27 28

9 29

Februar2016

[Aktivitet mars ]

1

MARS

MAR


9 1 2 3 4 5 6

10 7 8 9 10 11 12 13

11 14 15 16 17 18 19 20

12 21Uke 12: Pskeferie.

22 23 24Skjrtorsdag.

25Langfredag.

26 271. pskedag.

13 282. pskedag.

29 30 31

Mars2016

SkolepatruljeNoen av skolens elever p 7. trinn vil f i ansvarsoppgave ivareta skolepatrulje p3 overgangsfelt som vi ser som srdeles viktige. Disse er:

Overgangsfelt ved Borgenbanen Overgangsfeltet ved Hafslund barneskole Overgangsfeltet p Haugeveien ved

undergangen

Det vil rlig bli evaluert om det er disse gangfeltene som skal prioriteres. Vr ansvarlige, Line Surdal, vil vre vr kontaktperson i dette viktige arbeidet. Et av vre ml er f flere elever til g til skolen framfor bli kjrt med bil. Vrt nske er at vi skal slippe bilkaos rundt skolen hver morgen og ettermiddag. For de av dere som kjrer barna til skolen , s har vi to droppsoner. En i Ryesvei og en i Baneveien. Den i Baneveien er ogs busstopp, s der m man vre raske! Alle nsker vi jo en tryggere skolevei for elevene, og da m vi vise felles handling. Bilkjring inn i og rundt skolegrder er uforsvarlig og risikofylt. FAU har rlige aksjoner med ml om mindre bilkjring av elever til og fra skole/SFO.

Sykling til skolenVi flger rdene fra Trygg Trafikk, og har bestemt at elevene p Hafslund kan sykle til skolen fra 5. rstrinn. (Etter

trafikkopplringsdagen p 4.trinn) Dette begrunner vi med flgende opplysninger fra Trygg Trafikk: Trafikkmiljet er drlig tilpasset barn generelt, og syklende barn spesielt. Dagens trafikk stiller for store krav til barna, nr det gjelder de oppgavene som m lses i forskjellige trafikksituasjoner. Sykkelen er ustabil til den kommer opp i fart, og muligheten for slingring er stor. Barn har en rekke begrensninger som syklister: Sidesynet er begrenset, og dermed ogs muligheten til vurdere mange situasjoner. Oppmerksomheten avledes lett av ting som skjer rundt dem. Barn har problemer med samordne informasjon, og derfor vanskelig for forutse hvordan en situasjon vil utvikle seg. Barn er impulsive, og de overvurderer ofte sin egen dyktighet. beregne fart og avstand er spesielt vanskelig for barn.

Aldersgrenser for syklingDisse begrensningene har frt til en generell anbefaling om at barn br vente med sykle alene i blandingstrafikk til de er 10-12 r. Alle vre elever fr obligatorisk teoretisk og praktisk sykkelprve p vren p 4. rstrinn. P den mten er de godt rustet til begynne sykle alene i trafikken til og fra skolen fra 5. rstrinn.

APRIL

APR


13 1 2 3

14 4 5 6 7 8 9 10

15 11 12 13 14 15 16 17

16 18 19 20 21 22 23 24

17 25 26 27 28 29 30

April2016

MAI

Hafslund barnesko

le 100 r!

1916 2016

To jubileer i lpet a

v to r!

1964 2014 50 r

MAI


17 1

18 2 3 4 5Kristi himmelfartsdag.

6Planleggingsdag- elevene har fri

7 8

19 9 10 11 12 13 14 151. pinsedag.

20 162. pinsedag.

17Grunnlovsdag.

18 19 20 21 22

21 23 24 25 26 27 28 29

22 30 31

Mai2016

JUN


22 1 2 3 4 5

23 6 7 8 9 10 11 12

24 13 14 15 16 17Siste skoledag.

18 19

25 20 21 22 23 24 25 26

26 27 28 29 30

Juni2016

JUL


26 1 2 3

27 4 5 6 7 8 9 10

28 11 12 13 14 15 16 17

29 18 19 20 21 22 23 24

30 25 26 27 28 29 30 31


26 1 2 3

27 4 5 6 7 8 9 10

28 11 12 13 14 15 16 17

29 18 19 20 21 22 23 24

30 25 26 27 28 29 30 31

Juli2016

Layo

ut: S

uver

en K

omm

unik

asjo

n

Bibliotek

Gjennom dette verdisettet blir det tydelig hvilke forventninger vi skal ha til hverandre og hva som skal kjennetegne oss som organisasjon bde internt og eksternt.

FramtidsrettetVi er pdrivere for at Sarpsborg samfunnet kan mte morgen dagens utfordringer. Vi gir rom for utvikling og forbedring. Vi er modige og tr finne nye lsninger.

penVi inviterer til samarbeid og medvirkning. Vi legger til rette for innsyn. Vi mter hverandre med raushet.

RespektfullDen enkelte blir sett og hrt. Vi respekterer mangfold og ulikheter.

TroverdigDet er samsvar mellom ord og handling. Vi er forutsig-bare og profesjonelle.

Kommunens verdisett

Documents

Hafslund&Navestad barneskoler 2015