Presentasjon:

• Ungdomsforståelse og ungdomskunnskap

• Evaluering av eget arbeid

• Oppgaveskriving

• Identitet

Halvårs-presentasjon

viktig: å forstå noen sentrale tenkemåter, teorier og modeller for å forklare

og belyse ungdommers situasjon i det moderne samfunnet.

• viktig med Teorioppdatering: hver tid krever «sitt» og presis» oppfattning om ungdom.

Grunnen: endringstakten er økende:

(Globalisering, multikulturell og den nye digitale teknologien)

• Sentrale teori og nøkkelbegreper:

Sosioanalyse: felt, kapital, habitus (Borudiu)

Økologiutvikling: mikronivå, mesonivå, eksonivå,

makronivå (bronfeenbrenner)

Staditeroi: inkluderer hele livsløpet frå fødsel til seint

alderdom: oppløsning av utviklingsoppgaver skaper

grunnlegende dyder: håp, vilje, hensikt, kompetanse og

samhørighet (Erikson)

ungdomskunnskap

Evaluering av eget arbeid

Individuelle arbeid

Intellektuelle aktiviteter

Fortolking, analyse , vurdering

ved pensumlesing og fagstoffet

Besøkspraksis

Eiks ungdomsklubb

Kongseik ungdomsskole

Oppgaveskriving

Ungdomsforståelse og

ungdomskunnskap

Sosiale medier og

identitetskonstruksjon

Marginalisering

Body suspension som subkultur

Kjernetema

Identitet er kjernetema

til alle oppgavene

Definisjon:

• Metaforiske å være vår sjelelige

fingeravtrykk

• Svar på disse spørsmålene Hvem jeg er?

Hvor kommer jeg fra

Hva er meningen med å leve?

• Økologiske syn: summen av arv og miljø Arv: gener vi erverver fra foreldrene i form av

IQ og egenskaper

Miljø: situasjon eller forholdene rundt oss

Familie, skole, hjemsted, venner,

Vår daglige aktiviteter

Andre miljøer: religion, kultur, musikk,

media

Identitetsbetingelse: Klasse tilhørighet som viser seg i form av smak

forskjell i musikk, film, kjøretøyer, språk, kropp,

drama

IDENTITET

Tolking og analyse

• Sosiologi: forhold mellom samfunn

og individ Individets rolle i samfunnet

• psykologi: oppdragelses rolle i

identitetsdannelse

Utviklingsstadier

• Pedagogikk: identitets kvalitet

Mentalisering

Verdivalg

intimitet

o Fysiske endringer: i form av «vekstspurt» og

«kjønnsmodning»

o Pubertet:

Kognitiv utvikling: den hjerneorganiske

utviklingsspurten er klar for den

framtredende «sosiale», «kognitive»,

«moralske» og «atferdsmessige»

kompetanseutvikling

Raks reaksjon: utviklingstakten kan

være ujevn med påfølgende

disharmoni(misstemning)

«Endokrine»: systemet som styrer

hormonproduksjonene påfører endring ved

puberteten. Humørsvingninger er

konsekvensen til

hormonproduksjonsendring som den

enkelte hadde ikke opplevd tidligere.

viktig fase

Ungdomsalderen:

konsekvenser: Øknings- mulighet med potensiale

risikoer :

økt i forekomst av trafikk ulykker, hyppige

partnerbytter , ubeskyttet sex og rusmidler

Konklusjon: Tid for tildeling av flere rettigheter og

plikter

Tid for å prøve forskjellige handlinger

Tid for forhandlinger

Tid for store påvirkninger og

innflytelse

Ungdom: Kilde til kraft og følelse med sterk varighet

og følsomhet

Romantiske syn: framstiller ungdom som

entusiastisk, lidenskapelig, følsomme

Ungdomskultur

definisjon

Et ønske om og en vilje til å skape mening overfor samfunnets felleskultur

Meningsskaping, primært dannes i en meningsfelleskap med andre unge

utforme seg annerledes

Særegen følsomhet når det gjelder å håndtere, tolke, bedømme

Voksene spiller i liten grad noen rolle

Særegen prosess

Kjenneteigen:

Språklige uttrykksformer, handlinger og smakprosesser

Bevisstheter: klær, musikksmak og stil

Orientering:

Former eller preget av dagsorden som settes av populære medier

Utvikles fra unge til unge når engasjerer lit på skole, men relativt mye i

organisasjonslivet

Flytende kriterier til hva som er bra, viktig og verdifull

utvikles gjennom jevnaldersosialisering

tydeliggjøres i særlige grad i møtet med nye medier, musikkformer, klesstiler

Den nye digitale kommunikasjon

En del av hverdagen vår

En del av vårt Dagsorden har avhengig av

sosiale medier

tidsfase miljø

Disposisjoner 1. Tilgang 24 time i døgnet

2. Et bredperspektiver av forskjellige nettverk

3. Kontroll over karakterene man skaper

4. Man har på sett og vis mulighet til å eksperimentere med

ulike egenskaper ved å forme egen fremtoning på nette

5. Anonymitet og/eller avstand som fremmer personlige åpenhet

6. Oppløsning av geografiske grenser

Sosiale medier som miljø Å bruk i form av kommunikasjon og informasjon

Utveksling og dialog

Å forstå andre synspunkter

Utvikler oss bedre og bredere forståelse for ting vi har felles med mennesker fra andre land

Å skape forskjellige livstiler og tenkemåter

Blir mer tolerante når man oppnår til nye kunnskaper og erfaringer

Erfaringsutvikling og kompetansberike når måtes de forskjellige livssyn fra andre

Blir lettere å bekjempe mot de dogmatiske og ensidige livsperspektiver og de uheldige

fordommer mellom ulike grupper

marginalisering definisjon

En prosess hvor en eller noen av individer ligger i

utkanten av sentrale samfunnsarenaer

Et slag identitetsforvirring

Kjennetegn: • Eksternaliserinde problemer

Vanskelig å tilpasse seg på skole

Kriminalitet som vold og rusbruk

• Internaliserings problemer Angst

Depresjon

Spise forstyrelse

To perspektiver Modernitet og globalisering som oppfattingsutgangspunkt

Individuell perspektiv: når kollektive formene oppløses. Sosiale miljøet gir ikke lengere tilhørighet og

veiledning. I et moderne samfunn hvert enkelte skal være klart aktør på en rekke scener der stil, språk og

identitet varierer fra sammenheng til sammenheng, betyr den enkelte med nødvendighet lære seg å takle når

møtes de forskjellige sosiale spiller

Kultur perspektiv: identitets konflikt mellom moderne og tradisjon samfunn i forhold til

mobilitet, verdier og kultur. betyr problem med å forholde seg til de nye verdier og normer

Årsak: Mangel på innretting, fleksibilitet og svakhet for organisering

der samfunnet har ikke plass, rolle og raushet for hele

spekteret av menneskelige variasjoner og væremåte, skaper

«fattigdom», «frykt», «trakassering» og «sosialuretferdighet»

mentalisering Identitetselement

En fundamental betydning for gode og psykiske helse og sosial fungering.

Kognitive kapasitet

fortolkinger av egen og andres meninger og handlinger

Å kunne oppfange indre innhold som emosjoner(følelser), håp og motivasjon

Mening i form av intensjoner og behov

Intensjon og mening uttrykkes ved

Å gi et blikk innenfra for å se andre, slik at man kunne forstå andre

Å se seg utenfra et metablikk og observatørblikk

Å forstå seg selv og de motiver, behov som man har

utvikles gjennom et stimulerendemiljø

Viktig for fungering og et humant samfunn

Å fungere prososialitet

Å verne andres rettigheter, ivaretakelse av andres

behov

Aksept for grunnleggende normer

Ulike kvaliteter Identitetskvalitet

God mentalisering

Svak mentalisering

God mentalisering:

Å være rik og kompleks framfor momentfattige og

enfoldige

Et fokuserende syn framfor utflytende i detaljert og

avsporende assosiasjoner

Innsiktsfull framfor allmenngyldighet, antagende,

definerende og projiserende

Å være kreativ framfor alternative forståelser

Å være rimelige framfor forklaringer

Å oppfatte folk basert på separate og ikke identiske for å

kunne tildele ulike forutsetninger og behov

Å ha evne til forstå ulike mennesker

Evne til å utvikle forståelsen basis på statistiske oppfatning

Svak mentalisering

Karakteriseres med psykiske utviklingshemming

Autisme

Alvorlige atferdsvansker

ADHD

Psykoser

Personlige forstyrelser

Kjennetegner

Vanskelig med å forstå uformelle regler

Vanskelig med å oppfatte ironi

Vanskelig med kommunisering

Svak kognitive fungerende

Utrygg tilknytning

Negative intensjoner og egenskaper

konsekvenser

Skaper antisosialitet

Aggressivitet

Falske beskjedenhet

Å skape et forholdsfornektelse

verdivalg

Verdi betyr mening og holdning

Identitet karakteriseres ved befestning av et

verdisett

Verdi skal være både på et personlig

nivå og et samfunnsnivå

Skaper generasjonskonflikt

Konflikten finner sted når voksene engasjerer

til å internalisere de verdien de ønsker, men

den oppvoksende prøver til å tilføye de nye

verdiene eller å være fri med verdivalg

Grunnen voksene vet at ungdommene

har liten innsikt til dynamikkholdninger

Fordi dynamiskholdninger er ikke

alltid komplisert og faktabasert

Ulike holdninger

Åndelig holdninger

Sterkpregendeholdninger

Skaper store problemer over seg selv og overfor

hele samfunnet

Lite fremtredende og lite betydningsfulle

holdninger

Kan lett påvirker, men effekten av

påvirkningen er også lite,

Slike mennesker står i fare

Materialisme holdninger

Et hedonistiske syn

Materialistiske livstil

Holdningen baseres på de tingene den enkelte

eier eller de aktivitetene den enkelte deltar

intimitet

Definisjon o «Intimitet handler om vilje til og ferdigheter i selvavsløring,

altså å slippe andre inn på seg slik at ens sterk sider vises så

vel som at man blottlegger sine sårbarhet»

o Kan defineres et slags nærhet i form av kjærlighet men

dydene skiller eller respondere forholds-formen: forhold

mellom barn og mor, forhold mellom ektepar eller forhold

mellom venner

Skaper interesser i form av aktiviteter

Grunnleggende faktor for sosiale relasjoner

o Tilbyr: • felleskapsmiljø

• erkjennelse

• Tilhørighet

Sosial popularitet o Skaper motivasjon til å berike sitt status eller beholde sin plass i det

sosiale samfunnsfelleskapet

livskvalitet Oppsummering:

Lykkes og å bli lykkelige er fundamentale for

identitetsdannelse. Der den enkelte gjennom

utviklingsprosessen skal komme til lykke og å bli

lykkelige som følelse.

Livskvalitet fra forskjellig dimensjoner:

Å være tilhørighet til et sosial felleskap

Trygghet, slik at man ikke opplever står for fare eller krenkelse

både på et makronivå(samfunnsnivå og i mikronivå (dagligliv)

Å ha mulighet til å påvirke egen livssituasjon for eksempel å

skaffe seg utdanning, å ha fast jobb og stiftet familie i fred

Deltagelse, slik at kan man være produktiv og videre mulighet

for mestring

Få mulighet å bruke sine ferdigheter og talenter

En grunnstemning av glede derved å nyte

Livskvalitet basis for lykkes og å bli lykkelig

Takk for meg