HAMAR KOMMUNE: Oppvekstplan 2018 - 2025 · oppveksten. Barn og unges lærings- og utviklingsmuligheter må bygges opp stein for stein, og på en slik måte at sosiale forskjeller

Versjon 30. april 2018 [Mottaker] Vedtatt i kommunestyret [xxxxx] Sak [xxxxx]

HAMAR KOMMUNE:

Oppvekstplan 2018 - 2025 Hamarbarnehagen/hamarskolen – oppvekst og kunnskap for fremtiden

2

Innhold 1 Innledning .............................................................................................................................................. 4 2 Arbeidsprosess ....................................................................................................................................... 5 2.1 Planprogram ........................................................................................................................................... 5 2.2 Om planen .............................................................................................................................................. 5 2.3 Føringer og bakgrunnsdokumenter ........................................................................................................ 6 3 Status nåsituasjon ................................................................................................................................... 7 3.1 Tidlig innsats ........................................................................................................................................... 7 3.2 Psykisk helse .......................................................................................................................................... 7 3.3 Tverrsektoriell samhandling .................................................................................................................... 7 3.4 Nøkkeltall fra tjenester ............................................................................................................................ 8 3.5 Status etter arbeid med Strategiplan for barnehage ............................................................................... 8 3.6 Ungdata undersøkelsen .......................................................................................................................... 9 3.7 Barnefattigdom ........................................................................................................................................ 9 3.8 Utekontakt ............................................................................................................................................. 10 3.9 Satsningsområder Hamarskolen .......................................................................................................... 10 3.10 Elevenes lærings- og arbeidsmiljø ........................................................................................................ 11 3.11 Overgang fra ungdomsskole til videregående skole ............................................................................. 11 3.12 Fysisk infrastrukturer i arbeids- og læringsmiljø ................................................................................... 12 4 Utviklingsområder ................................................................................................................................. 13 4.1 Kontinuitet, progresjon og sammenheng i oppvekstfeltet ..................................................................... 13 4.2 Å utdanne for livet, - dannelse og kompetanseutvikling for samfunnet ................................................ 14 4.3 Digitalisering ......................................................................................................................................... 18 4.4 Profesjonsutvikling ................................................................................................................................ 20 4.5 Medvirkning og d eltakelse ................................................................................................................... 21 5 Handlingsplan ....................................................................................................................................... 22

3

Komiteens forord

I kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2018-2030 er et av hovedmålene at Hamar skal være en av landets beste kommuner å vokse opp i. Hamar har alle forutsetninger for å nå det målet. Det er gjennomført store satsinger rettet mot barn og unge gjennom årenes løp. Herunder bygging og utbedring av barnehager og skoler, målrettet satsing på å etablere Hamarskolen som merkevare, vi har et kulturhus med varierte tilbud, nye og utbedrede idretts- og fritidsanlegg, og stor satsing på by- og stedsutvikling. Hamar skårer høyt på lokale og nasjonale undersøkelser og statistikker når det gjelder mange av tjenestene knyttet til oppvekstfeltet. Våren 2017 ble Hamarskolen rangert som nr. 6 på kommunebarometeret. Vi har all grunn til å være stolte av kommunen vår, men vi må alltid strekke oss etter å bli enda bedre.

Hamar kommune har som visjon å være Innlandets urbane hjerte. For å få til det er et av suksesskriteriene å tilby et oppvekstmiljø slik at Hamar blir et sted i hjertet til barn og unge. En oppvekstplan er noe nytt for Hamar kommune. Til nå har man utarbeidet planer som har dekket deler av barn og unges oppvekst, denne oppvekstplanen skal dekke hele. Komitéen har derfor i planarbeidet ønsket å involvere de som jobber med barn og unge i det daglige og ikke minst barn og unge selv. Dette har vært vesentlig for å sikre forankring og en levende plan som vi alle kommer til å ha et forhold til i hverdagen. Oppvekstplanen presenterer fem utviklingsområder som er basert på faglige vurderinger av nåsituasjonen på oppvekstfeltet, forskningsresultater og innspill fra medvirkningsaktører:

• kontinuitet, progresjon og sammenheng i oppvekstfeltet • å utdanne for livet og utvikle kompetanse for samfunnet • digitalisering • profesjonsutvikling • medvirkning og deltakelse

Komité for kultur og oppvekst har hatt følgende sammensetning:

Karset, Helge Hafsahl (leder) BBL Bråten, Gro Elisabeth (nestleder) H Busterud, Jostein BBL Bækkel, Eva AP Erling, Behrens FRP Kawkabishad, Osman AP Mageli, Nora Lundanes (permisjon underveis) AP Ovesen, Geir Ove AP Wold, Tittin BBL Hoven, Charlotte Veland (fast møtende vara for Mageli) KRF

Miguel da Luz har vært sekretær, avtroppende oppvekstsjef Anne-Grete Melby (fram til 30.06.17) og kunnskapssjef Dordy Wilson har representert virksomhetsledernivået.

Helge Hafsahl Karset Leder

Gro Elisabeth Bråten Saksordfører

4

1 Innledning

Målet vårt er at barn og unge som vokser opp i Hamar skal ha et koordinert og helhetlig innrettet tjenestetilbud. Det innebærer samhandling for å gi hver enkelt det tilbudet han eller hun trenger for å kunne utvikle sitt potensial og for å bli et trygt og selvstendig menneske.

Oppveksttjenestene i kommunen er sentrale for å hindre utenforskap og å sikre barn og unge best mulig lærings- og mestringsvilkår. For å bygge laget rundt barn og unge er oppvekstsektoren avhengig av et godt og tett samarbeid med resten av tjenesteapparatet, foresatte, frivilligheten, kulturlivet og idretten.

Barn og unge har gjennom medvirkningsmøtene uttrykt at Hamar er en trygg og fin by å vokse opp i. De synes det er bra at det er mange idretts- og fritidsaktiviteter å velge blant og at det er mange fine uteplasser i byen, der Koigen med stupetårnet trekkes spesielt frem. De synes også skolene er gode, de setter pris på det store mangfoldet i barne- og ungdomsgruppen, og at nettbrett og PC brukes i undervisningen. De ønsker seg mer individuell oppfølging på skolen og gratis skolemat. Særlig ungdommen ønsker å lære teknikker rundt det å mestre livet i tillegg til å ha noen å snakke med etter skoletid.

I Hamar er det ca. 3200 elever i skolen og ca. 1450 barn i barnehagen. Barnehager og skoler er med på å forme barn og unge. Høy kvalitet i barnehager og skoler hvor mestring, læringsglede og trivsel står i høysetet er derfor avgjørende for å ruste barn og unge for fremtiden.

Ferdighetene en person trenger i livet, er i stadig endring. Kunnskaps- og teknologiutviklingen og høye forventninger til at komplekse problemer skal løses, gjør at kreativitet og innovasjon er og blir enda viktigere i samfunnet og i arbeidslivet fremover.

Det er i barnehagen og i skolen barn og elever skal gis kompetansen de trenger for å mestre livet sitt. Skolens doble samfunnsoppdrag – med både danning og

utdanning – er derfor viktigere enn noen gang. Den nye overordnede delen i læreplanen beskriver hvordan tre tverrfaglige tema skal bidra til at elevene utvikler forståelse og ser sammenhenger på tvers av fag. De tre temaene er folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling.

Oppvekstplanen er et styringsdokument som legger føringer for en langsiktig kvalitetsutvikling av oppvekstsektoren i kommunen. Planen danner også grunnlaget for politiske resultatmål og for de kommunale enheters virksomhetsplaner.

Målgruppe

Oppvekstplanens målgruppe er primært innbyggere fra 0 til 18 år. Høringsinstanser har vært tydelig på at kommunen bør arbeide godt med sammenhenger og overganger fra de første leveår til ungdommene fullfører videregående.

Oppvekstsektoren bør imidlertid sees i sammenheng med det som skjer fra 18 – 25 år. Kommunens ansvar for tjenesteutvikling fordrer et helhetlig fokus for det som skjer med barn og ungdom fra tidlig alder til de etablerer seg i arbeidslivet og skaffer seg bolig.

Hamar kommune har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for helhetlig tjenester og å initiere samarbeid med øvrige offentlige instanser, privat næringsliv og frivillige organisasjoner for å bistå yngre innbyggere.

5

Et samfunn som kommer til å bli gjennomdigitalisert krever at barn og unge kan navigere i en stadig mer kompleks digital virkelighet både i læringsløpet i og i fritiden. Dette krever en klok balanse mellom digitale ferdigheter og digital dannelse3.

2 Arbeidsprosess 2.1 Planprogram Planprogram for Oppvekstplan 2018 – 2025 som formannskapet vedtok 05. april 2017 har følgende fokusområder:

- folkehelse - tidlig innsats - sikre gode overganger - det flerkulturelle samfunnet - forebygge utenforskap - forebygge og håndtere psykososiale

forhold - digitalisering i barnehage/skole - all utvikling skal være

forsknings/kunnskapsbasert - involvering av foresatte - godt koordinerte og samordnede tjenester - ungdomsarbeid

2.2 Om planen

Oppvekstplanen er en temaplan under samfunnsdelen i Kommuneplanen for 2018-2030 der det er et mål om at i 2030 er Hamar kommune en av Norges beste kommuner for barn og ungdom.

1 Sammensatt av Hamarregionens interkommunale pedagogisk psykologisk tjeneste (HIPPT), helsestasjonen, barneverntjenesten, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), Politiet og Flyktningkontoret. 2 Sammensatt av: HIPPT, helsestasjonen, barneverntjenesten v/psykologspesialist barnevern, BUP, politiet, Flyktningkontoret og koordinator for samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus- og kriminalitet (SLT). 3 Verdier og prinsipper for grunnopplæringen.

Medvirkningsmøtene For å få til en god forankring og langsiktig kvalitetsutvikling i oppvekstsektoren har det vært nødvendig for komitéen å involvere et bredt spekter av aktører, jf. prosesskrav i plan og bygningsloven om åpenhet og medvirkning i planarbeidet. Det er avholdt medvirkningsmøter med:

- elevrådene i barne- og ungdomskolene i kommunen

- ungdomsrådet i kommunen - pedagoger i barnehagene - barnehagestyrere - foreldre til barnehagebarn - lærere i Hamarskolen - rektorer i Hamarskolen - foreldrearbeidsutvalgene i

Hamarskolen - tverrfaglig småbarnsteam 1 - tverrfaglig ungdomsteam 2 - flyktningkontoret - forum for tillitsvalgte - Høgskolen i Innlandet, avd.

for lærerutdanning og naturvitenskap

6

Oppvekstplanen erstatter planene:

• Hamarskolen som merkevare - Strategi for skoleutviklingen 2013-2016 • Strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren mot 2020

Oppvekstplanen vil ha sitt hovedfokus på̊ tjenester innen kommunens etablerte oppvekstområde som barnehage, skole og tjenester som støtter barn og unges utvikling og læring.

Tiltakene i planen implementeres fortløpende i forbindelse med den årlige rulleringen av Handlings- og økonomiplanen.

2.3 Føringer og bakgrunnsdokumenter Flere av områdene og temaene som Oppvekstplan behandler er regulert gjennom lovverk, sentrale rammeverk og veileder. Det overordnede lovverk for barns oppvekst i Norge er FNs konvensjon om barns rettigheter som ble ratifisert av Norge i 1991. Barnekonvensjonen gir barn og unge et særskilt menneskerettighetsvern, og lovfester barnas rett til helsetilbud, rett til omsorg og beskyttelse, rett til sosial trygghet og tilstrekkelig levestandard, rett til utdanning og rett til hvile og fritid.

Planen bygger videre blant annet på: Statlige føringer - barnehage

• Lov om barnehager med forskrifter • Prop.33L(2015-2016)-Endring i barnehageloven • Ny rammeplan for barnehager • Meld.St. 41 (2008-2009): Kvalitet i barnehagen • Meld.St.24 (2012-2013): Framtidens barnehage • Meld.St.19 (2015-2016): Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen • NOU 2012:1: Til barnas beste

Statlige føringer - skole:

• Opplæringsloven med forskrifter • Læreplanverket for Kunnskapsløftet – 2006: Generell del, prinsipper for opplæringen og

fagplaner • Meld.St. 22 (2010 – 2011) Motivasjon, Mestring og Muligheter - Ungdomstrinnet • Meld.St.28 (2015-16): Fag – fordypning – forståelse – en fornyelse av Kunnskapsløftet • NOU 2015:8: Fremtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanse

Kommunale føringer - barnehage

• Strategisk barnehageplan Kommunale føringer - skole: Hamarbarnehagen/hamarskolen - oppvekst og kunnskap for fremtiden

• Hamarskolen som merkevare • Tilstandsrapport for grunnskolen

Andre kommunale føringer Helhetlig barne- og ungdomspolitikk

7

3 Status nåsituasjon Det er spesielt tre temaer som har blitt løftet frem som viktige gjennom medvirkningsmøtene:

3.1 Tidlig innsats Det er en gevinst både for den enkelte og for samfunnet dersom barn og unge får oppfølging som sikrer mestring, utvikling og læring. Denne innsatsen må starte allerede fra barnet er 0 år4 og ivaretas videre i oppveksten. Tidlig innsats er derfor å forstå både som innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, men også tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes gjennom oppveksten. Barn og unges lærings- og utviklingsmuligheter må bygges opp stein for stein, og på en slik måte at sosiale forskjeller ikke reproduseres. I medvirkningsmøtene har viktigheten av systematisk foreldreveiledning i en tidlig fase av barnets liv blitt løftet frem som et viktig forebyggende tiltak. For å vite om den tidlige innsatsen fungerer, er det også viktig å få kunnskap om i hvilken grad barnehager og skoler når målene for sin virksomhet. Det er i medvirkningsmøtene etterlyst et kvalitetssikringssystem både for barnehagene og SFO for å sikre et systematisk utviklingsarbeid med tidlig innsats.

3.2 Psykisk helse Psykisk helse referer til utviklingen av og evnen til å mestre tanker, følelser, atferd og hverdagens krav. Gjennom medvirkningsmøtene har det kommet frem at begynnende symptomer på psykiske vansker har begynt å komme tidligere, og da allerede i barneskolealder. Ungdommen etterlyser mer voksenkontakt, det er behov for voksne med kompetanse i å forstå de unges livssituasjon og som kan støtte og hjelpe, er tilgjengelig også etter skoletid.

Psykiske vansker kan føre til problemer med læring og livsmestring, og det er viktig at barnehage og skole og tjenesteapparatet for øvrig har kompetanse til å møte barn og unge i deres situasjon i rett tid. Det er i flere medvirkningsmøter blant annet blitt løftet et behov for flere yrkesgrupper inn i skolen for å kunne gi den støtte og hjelp som trengs. Innføring av utekontakt vil også være et godt og nødvendig tiltak for å møte utfordringene.

3.3 Tverrsektoriell samhandling

Best resultat av tidlig innsats fås ved helthetlig og koordinert tilnærming der flere aktører iverksetter tiltak over tid. Samordnet innsats på tvers av sektorer i kommunen har stor verdi for barn og unge og innebærer effektiv bruk av kommunens ressurser.

Ved bekymring for et barns/ungdoms atferd, utvikling og sosiale fungering, eller ved utfordringer i familien som påvirker barnet/ungdommen (samlivsbrudd, psykiske og fysiske lidelser) kan kommunens tverrfaglige team (småbarns team, barneteam og ungdomsteam) kontaktes.

4 Innsatsen gjelder også under svangerskapsoppfølging.

Mer kjennskap til hjelpetilbud Mer tilgjengelig helsesøster og skolepsykolog

8

I teamene sitter representant Hamarregionen interkommunale pedagogisk psykologisk tjeneste (HIPPT), Helsestasjonen, Barnevernet, BUP (Barne- og ungdomspsykiatri), Flyktningkontoret, Politiet, SLT koordinator (samordning av rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak) samt psykolog.

De tverrfaglige teamene er en arena for å sikre tidlig innsats rundt barnet/ungdommen. Sammen med fagfolk gis foreldre mulighet til å drøfte tiltak til barnets og familiens beste. I Hamar kommune er det tverrfaglige team i barnehager, skoler og på helsestasjon.

Hensikten er å finne tiltak som kan endre situasjonen for barnet/ ungdommen. Teamene skal bidra til en koordinert og samordnet hjelp til foreldre, barnehage og skole. Gjennom medvirkningsmøtene fremkommer det at unge det er bekymring for i flere tilfeller burde ha vært meldt opp og drøftet tidligere. Ledelsesstruktur og forankring for teamene er under endring og leder av barneverntjenesten i samarbeid med SLT koordinator/ leder av Utekontakten har det overordnede ansvaret for teamene.

3.4 Nøkkeltall fra tjenester Kommunen har ulike tjenester – både lovpålagte og ikke lovpålagte – som ivaretar barn og familier med spesielle behov. Tjenestebehovet kan være knyttet til blant annet økonomi, skolefaglige vansker, atferdsproblemer. Det gis også tospråklig fagopplæring og det brukes språkassistenter i barnehager.

Andel lavinntektshusholdninger 13 %5 Andel frafall i videregående skole (2017) 20 % Antall barn i barnehagene med annet morsmål 145 fordelt på 34 ulike språk (2018) Elver med vedtak om spesialundervisning6 195 har særskilt norskopplæring.

Av disse har 116 også tospråklig fagopplæring. 39 elever går i mottaks-velkomstklasser fordelt på Børstad, Prestrud og Ridabu.

Aktive saker fra Hamar hos HIPPT7

612 (skoleåret 2016/17)8 605 (hittil I skoleåret 2017/18)9

3.5 Status etter arbeid med Strategiplan for barnehage Kommunen skal følge nøye med i de forhold som barn og unge lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker. Helsestasjon, barnehage og skole er de viktigste arenaene for forebygging og tidlig innsats. De møter alle barn, unge og deres familier. I 2017 hadde Hamar helsestasjon ansvaret for oppfølgning av 6 665 barn i Hamar i alderen 0-20 år. I tillegg kommer elever ved de videregående skolene samt privatskoler.

5 Kilde: Folkehelseprofil 2018. 6 Tall fra skoleåret 2017/2018 i henhold til §2-8 i opplæringslova. 7 Henvisningsgrunn er hovedsakelig skolefaglige problemer. Andre henvisningsgrunner er samspill og språkproblemer samt sensoriske vansker. 8 Gjelder førskole, grunnskole og voksenopplæring, med hovedvekt på grunnskole. 9 Gjelder førskole, grunnskole og voksenopplæring, med hovedvekt på grunnskole.

Innbyggertall: 30 930 (4. kvartal 2017), herav er 28 % i aldersgruppen 0 - 25 år.

Født: 274 barn i 2017

Innvandrerbefolkning: 9,1 % i 2017

Utdanning på universitets- og høgskolenivå: 33 % av innbyggerne. Dette er høyere enn nabokommuner og likt med landsgjennomsnittet (32,9 %)

9

Hedmark interkommunale pedagogisk psykologisk tjeneste (HIPPT) yter tjeneste for barn og unge med særskilte behov knyttet til opplæring. I henhold til Barnehageloven og opplæringsloven skal HIPPT skrive sakkyndig vurdering ved behov for spesialpedagogisk hjelp/ undervisning, utsatt og framskutt skolestart samt individuelt inntak til videregående opplæring. HIPPT samarbeider med barnehager og skoler om tilrettelegging, kompetanseheving og organisasjonsutvikling, så som kartlegging, klasseledelse og relasjonelle forhold.

Ved økt satsning på og samordning av den tidlige innsatsen i kommunens tjenestetilbud, er målet å demme opp for en fortsatt økning i behovet for barneverntjenester. Barnevernet skal delta i kommunens innsats for å skape trygge oppvekstsvilkår for barn og unge. Barnevernets hovedansvar er å ivareta de mest utsatte barna. Barnevernet har et spesielt ansvar for å søke å avdekke omsorgssvikt, atferds-, sosiale og emosjonelle vansker samt iverksette tiltak (jfr. Lov om barneverntjenester § 3-1) 10 I 2017 mottok barneverntjenesten i Hamar 342 meldinger, noe som er en økning fra året før. Hovedvekten av meldingene kommer fra foreldre, skole, politi, barnevernvakta, flyktningkontoret og Nav. Andel barn med barneverntiltak ift. innbyggere 0-17 år i 2017 var 4,3 %.

Tiltaksapparatet for foreldre-støttende tiltak er betydelig utvidet de siste årene. Dette vil kunne forebygge omsorgssvikt og påfølgende plasseringstiltak utenfor hjemmet.

3.6 Ungdata undersøkelsen Ungdata undersøkelsen viser at det store flertallet av ungdom (ungdomsskolealder) i Hamar har et godt oppvekstmiljø. Samtidig er det et lite mindretall (5 %) som rapporterer om alkoholbruk, bruk av illegale rusmidler, svak grensesetting fra foreldrene samt fattigdomsproblematikk. Et større antall ungdommer, spesielt jenter, rapporterer om selvopplevd psykiske plager. Det har de siste årene vært satt et mye sterkere fokus på denne type plager som en risikofaktor i forhold til rus. I et forebyggings- og tidlig intervensjonsperspektiv er dette derfor et svært viktig innsatsområde. En liten gruppe ungdom har liten tilknytning til organisert aktivitet og er fysisk inaktive. En stor andel bruker mye tid på dataspill. Folkehelseprofilen (2018) viser et frafall i videregående skole på 20 %.

Undersøkelsen viser sammenhenger mellom livskvalitet og familiens økonomiske ressurser. Ungdom i familier med dårlig råd er gjennomgående mindre tilfreds, mindre motivert for skole og høyere utdanning, og færre er med i organiserte fritidsaktiviteter. De har oftere symptomer på depressive plager, spiser sjeldnere faste måltider og andelen som trener er mindre enn blant ungdom i familier med bedre råd. Det er en sammenheng mellom dårlig råd i familien og risikofaktorer relatert til rusmiddelbruk, kriminalitet, mobbing og vold.

3.7 Barnefattigdom Andelen barn (0-17) som bor i husholdninger med lav inntekt i Hamar er høyere enn i landet som helhet11. Tall fra 2015 viser at det er 575 barn i vedvarende lavinntekt i Hamar. 63% av barna bor i familie der hovedforsørger har lav utdanning. 57% av barna har forsørgere uten noen yrkestilknytning. 46 % av barna er fra innvandrerfamilier. 37 % av barna bor med enslig forsørger.12 Å redusere barnefattigdom er derfor en hovedoppgave for kommunen i planperioden. Dette handler om å sikre at foreldre er i jobb og har inntekt. Flyktninger skal integreres i lokalsamfunnet og kvalifiseres til arbeid/ aktivitet. Familier med lav inntekt skal få veiledning og nødvendig bistand. Barna skal bli sett og hørt og de skal få mulighet for sosial deltakelse og en aktiv fritid på linje med andre barn. Det er utarbeidet en handlingsplan mot barnefattigdom i Hamar (2018 – 2020) med

10 Viser til Hamar kommunes plan for barnevernet (2015 – 2018). 11 Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. 12 Kilde: Barnefattigdom.no (2015 og 2016 tall)

10

tiltak for å redusere antall lavinntektshusholdninger i Hamar. Knutepunktfunksjon for koordinering av arbeidet er tillagt Nav Hamar. Det er opprettet en Familiekoordinatorstilling samt en Fritidsveilederstilling som begge skal jobbe aktivt inn mot barn i vedvarende lavinntekt.

I etterkant av Ung data undersøkelsen er det valgt ut tre satsningsområder; frafall i videregående skole, rus og psykisk helse. Et godt ungdomsarbeid med fokus og tiltak både mot de som sliter og de som opplever å mestre ungdomstiden er vesentlig. Godt forebyggende arbeid handler om både å ha skreddersøm mot enkeltungdommer og grupper av ungdom som kan være risikoutsatt, samtidig som man opprettholder brede innsatser mot hele ungdomsmiljøet i kommunen.

3.8 Utekontakt Det er politisk vedtatt å opprette utekontakt i Hamar. Utekontakten skal være et forebyggende psykososialt tiltak for ungdom mellom 13 og 25 år med ansvar for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid i kommunen. Utekontakten skal være et lavterskeltilbud med stor vekt på tilgjengelighet og med en ubyråkratisk og fleksibel arbeidsform. Hensikten er å være tilstede i nærmiljøet der ungdommen er samt på internett. Utekontakten skal samarbeide nært med skoler og andre instanser som møter risikoutsatt ungdom. Utekontakten inngår i kommunens samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) og vil være en sentral aktør i det lokale tverrfaglige sosialfaglige arbeidet

3.9 Satsningsområder Hamarskolen Mål, og slik satsning for å bedre elevenes læring var i strategiplanen for 2013-2016 knyttet til gode rammeforhold, og at elevene oppnådde bedre kompetanse i de grunnleggende ferdigheter. I tillegg var det et uttrykt mål at alle resultater i Hamarskolen skulle være bedre enn landsgjennomsnittet.

Det ble utviklet gode rammeforhold gjennom etablering av fagnettverk i basisfagene, innenfor spesialundervisning, for bruk av nettbrett i opplæringen, samt skoleledernettverk.

Når det gjelder elevenes grunnleggende ferdigheter viser resultatene at Hamarskolen nå har færre elever som presterer på laveste nivå i engelsk og norsk på 5. trinn. Imidlertid er det noen flere enn tidligere på laveste nivå i regning, men her er det også blitt flere elever som presterer på høyete nivå. Når det gjelder 8. trinn har vi den samme gode utviklingen i elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk, mens det er flere elever som presterer på middelnivået i lesing og regning. Denne utviklingen er også god, ettersom det er færre elever som presterer på laveste nivå.

Elevene i Hamarskolene presterer over landsgjennomsnittet når det gjelder grunnskolepoeng, og oppnådde en grunnskolepoengsum på 43 våren 2017 mot et landsgjennomsnitt på 41,4. Hamarskolen ble rangert som nr. 6 på kommunebarometeret våren 2017

Hamarskolen har også i denne strategiperioden deltatt i nasjonale satsninger for å utvikle skolen og elevenes faglige kompetanse. Disse satsningene er:

Hamar er en god kommune å vokse opp i. Men vi trenger å gjør mer for at: • alle skal få være med • ingen skal bli mobbet • ungdommer har noen å prate med • ungdommer har gode og mer

attraktive møteplasser • ungdommer blir tatt på alvor • det finnes utesteder for 18 åringer

11

• Realfagssatsningen, med oppstart 2015. Denne satsningen videreføres i denne strategiplanen.

• Ungdomstrinn i utvikling, en fireårig strategi som ble avsluttet vår 2017.

Høsten 2016 ble Hamar kommune med i den Regionale satsningen, initiert av fylkesmannen – Kultur for læring. Prosjektet skal avsluttes vår 2019, og arbeidet videreføres i neste strategiperiode. Målsettingen for arbeidet er:

Barn og unge i Hedmark skal vokse opp i en kultur for læring som motiverer til utdanning og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. En samordnet innsats for barn og unges oppvekst og læring skal bidra til at:

• faglige resultater i grunnskolen heves • gjennomstrømning i videregående opplæring øker • viktige aktører i oppvekstfeltet har et forpliktende samarbeid

Hittil er det gjennomført en kartlegging av læringsmiljøet i Hamarskolene, og disse resultatene viser at det er noen forskjeller mellom skolene i Hamar kommune når det gjelder relasjoner og opplevelsen av et støttende og variert læringsmiljø. Videre er det god utvikling når det gjelder elevenes grunnleggende ferdigheter. Ved enkelte skoler har samarbeidet om elevenes læring et forbedringspotensial, og på skoleeiernivå bør mulighetene for å utvikle kompetanse og skolelederrollen forbedres. Lokal satsning i strategiperioden har vært Økt læringsutbytte (ØLU) med nettverksarbeid for å utvikle lærerkompetanse i bruk av ulike læringsstrategier, vurdering for læring og klasseledelse.

3.10 Elevenes lærings- og arbeidsmiljø For Hamarskolen har det vært et mål å ha et godt og inkluderende miljø. Hamarskolen skal ha nulltoleranse for mobbing og et spesielt fokus på digital mobbing.

Etter endt strategiperiode viser resultater fra elevundersøkelsen at vi fortsatt ikke er i mål. Når det gjelder trivsel har vi samme resultat som landsgjennomsnittet, men vi noen flere elever som opplever mobbing enn landsgjennomsnittet.

Videre har det vært et mål at Hamarskolen skal gi en god og helhetlig skoledag for alle elver der leksehjelpsordningen skal bidra til økt læringsutbytte.

Leksehjelpsordningen har vært gitt på 3., 4., 5. og 6. trinn, med 2 timer pr. uke. I alt har 77 % av elevene benyttet dette tilbudet. Målet er å gi alle elever muligheter til å gjøre leksearbeid på skolen med voksenstøtte.

3.11 Overgang fra ungdomsskole til videregående skole I forbindelse med overgang fra ungdomsskole til videregående skole arrangeres det i tre rektormøter årlig, der rektorer fra ungdomsskolen møter rektorer fra videregående skoler i samme region. I disse samarbeidsmøtene legges det til rette for at ungdomsskoleelever kan besøke ulike utdanningsprogram, samt en dag med hospitering på videregående skole. I tillegg gjennomføres det møter for å tilpasse opplæringen på videregående for elever som har søkt på særskilt grunnlag, og det samme gjelder for elever med behov for særskilt norsk. For elever i mottaksklasser gjennomføres det både kartlegging og samtaler med foresatte for å avdekke om elevene skal dirkete inn i ordinær videregående skoler, eller fortsette skolegang på læringssenteret. Målet er å få elevene hurtigst mulig inn i ordinær videregående skole.

12

Flere videregående skoler i Hedmark er deltakere i IKO prosjektet13, og dette innebærer tett oppfølgning av elevenes læringsresultater. Så langt har denne typen tidlig innsats vist til gode resultater når det gjelder å fremme elevenes gjennomføring i videregående skole

3.12 Fysisk infrastrukturer i arbeids- og læringsmiljø Barn, elever og ansatte jobber bedre, med et godt vedlikehold av læringsarenaene, og dette bidrar til redusert fravær og et bedre læringsresultat (Maxwell14). Hamar kommune har pr. i dag 12 skolebygg og 19 barnehager. Disse opplæringsarenaene er også samfunnsarenaer hvor mange viktige aktiviteter finner sted. Flere av byggene er nærmiljøanlegg for både idretts- og kulturaktiviteter. l tillegg skal byggene ivareta barn og elevers behov for trygghet, helse og trivsel, og Hamar kommune har som intensjon å ha et godt vedlikehold av alle byggene med et tilstrekkelig areal for rekreasjon og lek.

Forskning knyttet til sammenhengen mellom byggets utforming og læringsresultater viser at elevene trives bedre og får bedre skoleresultater om bygget har god standard (Hopeland og Nyhus15). Det er også en sammenheng mellom lyd og lysforhold, frisk luft og elevenes læringsresultater, ettersom temperatur og lysforhold påvirker prestasjonene til elevene (Petersen16). Hamar kommune vil derfor legge til rette for barnehage- og skolebygg som fremmer gode lærings- og arbeidsforhold.

I Hamar kommune vil det i kommende periode være behov for vedlikehold av Storhamar skole, Solvang skole, Rollsløkken skole, Prestrud skole, samt en ny barnehage, slik at barn, elever og ansatte i Hamar kommune får likeverdige betingelser for læring og arbeid.

13 IKO-modellen (identifisering, kartlegging, oppfølging) er utviklet for å identifisere ungdom som av ulike årsaker ikke har utbytte av opplæringen, kartlegge årsaken og følge dem opp slik at de får motivasjon til å fullføre utdanningen. 14 Lorraine E. Maxwell. “School building condition, social climate, student attendance and academic achievement: A mediation model.” Journal of Enviromental Psychology. Juni 2016. DOI:10.1016/j.jenvp.2016.04.009 15 Arnt Ove Hopland og Ole Henning Nyhus: Learning environment and student effort. International Journal of Educational Management. 2016 (sammendrag). 16 S. Petersen m.fl: The effect of increased classroom ventilation rate indicated by reduced CO₂-concentration on the performance of schoolwork by children. Indoor Air, 27. april 2015

13

4 Utviklingsområder Målene og tiltakene i planen er utarbeidet på grunnlag av fem utviklingsområder som favner hele oppvekstfeltet.

4.1 Kontinuitet, progresjon og sammenheng i oppvekstfeltet Gjennom medvirkningsmøter og Hedmark Revisjon IKS revisjon av Barnefattigdom i Hamar kommune har vi fått stadfestet at kommunen har et utviklingspotensial for å sikre tverrfaglige drøftinger med perspektiv på både system- og individnivå for å kunne yte best mulig tjenester til barn og unge.

Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole er et prioritert område nasjonalt og internasjonalt17. Barn skal oppleve sammenheng i læringsløpet mellom institusjonene. Studier viser at de ansatte i barnehager og skoler har lite kunnskap om hverandre og at kommunikasjonen mellom dem er mangelfull18. Aktørene i medvirkningsmøtene etterlyser også bedre overganger mellom barnehage-skole.

Hovedmål for dette utviklingsområdet er: Hamar kommune har et oppvekstfelt der tjenestetilbud er koordinert på tvers av sektorer. Tiltak Indikator

Delmål 1 Kommunen har god progresjon for innhold og arbeidsmåter mellom barnehage og skole

Utvikle handlingsplaner for barnehager og skoler som definerer sammenheng, kontinuitet og progresjon i innhold og arbeidsmetoder der lek er en gjennomgående metode

Sosial trygghet og faglig trivsel Kartleggingsundersøkelse

Etablere nettverk mellom lærere i barnehager og småskoletrinnene for samarbeid om sammenheng og kontinuitet i opplæringsløpet

Bedre tilknytning, relasjon og trivsel Brukerundersøkelse

Utarbeide et kvalitetsvurderingssystem for kvalitet i barnehager basert på Rammeplan for barnehage og barnehageloven

Opplevd brukerkvalitet av barnehagen: Brukerundersøkelse

Utvikle et kvalitetsvurderingssystem basert på Hamars kommunes vedtekter og formål med SFO

Opplevd brukerkvalitet av SFO: Brukerundersøkelse

Delmål 2 I kommunen skal vi se hele barnet

Etablere tverretatlige samarbeidsfora for å sikre barn en likeverdig og god utvikling

Rapporterer gjennom kvalitetsvurderingssystem

Utvikle kvalitetsindikatorer for å sikre støtte til barns utvikling og læring

Utarbeidet sjekkliste Fornøyde brukere

NAV skal være representert i de tverrfaglige teamene

Etablert team

Omorganisere de tverrfaglige teamene der småbarnsteamet skal dekke fra 0 år til og med 4. trinn, og ungdomsteamet skal dekke fra 5. trinn

Etablerte og organiserte team på en hensiktsmessig måte

Rådmann og kunnskapssjef inviterer foreldrearbeidsutvalgene ved barnehage og skole til dialogmøte minst en gang i året

Avholdt møte/årlig tilstandsrapport

17 Hogsnes og Moser, 2014; OECD 2001; 2006 18 Rambøll, 2010

14

4.2 Å utdanne for livet, - dannelse og kompetanseutvikling for samfunnet Å utdanne for livet og utvikle kompetanse for samfunnet er et viktig utviklingsområde i denne strategiplanen. Det handler om den generelle dannelsen og å kunne lære å lære for å kontinuerlig rustes med de kompetanser dagens barn og unge trenger i fremtiden. Utviklingsområdet kan sees i sammenheng med prosjektet Kultur for læring, idet både utviklingsområdet og satsningsområdet har felles målsetting når det gjelder å oppnå bedre gjennomstrømning i videregående opplæring. Foreldre er sammen med barnehagen og skolen den viktigste bidragsyteren i barns utvikling og læringsarbeid. I medvirkningsmøtene fremkommer at foreldresamarbeidet bør styrkes ytterligere. Barn og unge lærer med og gjennom kroppen. Fysisk aktivitet gir i tillegg til bevegelsesglede, mestring ut fra egne forutsetninger, men det fysiske aktivitetsnivået synker for en stor og økende andel barn og unge. Mer fysisk aktivitet av god kvalitet vil gi bedre fysisk og psykisk helse, og enkeltstudier viser at det er en positiv sammenheng mellom aktivitetsnivå og læringsutbytte i fag19. Elevene i Hamarskolen har gjennom medvirkningsmøtene etterlyst mer fysisk aktivitet i læringssituasjonen. FN sin barnekonvensjon artikkel 31 slår fast at ”Lek og fritid: Barn har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv”. For det store flertallet av barn og unge som vokser opp i Hamar, vil møtet med Hamar kommune utenfor barnehage- og skoletilbud være i fritiden og gjennom offentlig og frivillige fritids- og kulturtilbud. Det vil si at oppvekstplanen også favner om kommunale kulturtilbud som kulturskole, bibliotek, idrett og friluftsliv samt frivillige organisasjoner. Hamar kommune har gjennom kommuneplanen et mål om at alle barn og unge i kommunen skal ha muligheter til å delta i kultur- og fritidsaktiviteter. Forskningen er klar på at gjennomføring av videregående opplæring øker sannsynligheten for varig tilknytning til arbeidslivet. Hovedmålet for dette utviklingsområdet er: Bedre gjennomstrømning i videregående skole.

19 Jesper Lundbye-Jensen m.fl: «Acute Exercise Improves Motor Memory Consolidation in Preadolescent Children», Frontiers in Human Neuroscience 2017, doi: 10.3389/fnhum. 2017.00182. https://forskning.no/meninger/kronikk/2015/10/barns-egen-stemme-hvor-er-den-i-debatten-om-fysisk-aktivist.

Kosthold og ernæring er faktorer som utvilsomt virker inn på prestasjoner og skolemiljø blant elever og gjennom medvirkningsmøtene har elever, lærere og elevrådet etterlyst skolemat.

http://journal.frontiersin.org/article/10.3389/fnhum.2017.00182/full

15

Tiltak Indikator Delmål 1 Barnehage og skolemiljø gir trygge barn

Det skal jobbes systematisk med det psykososiale miljøet i barnehage og skolen

Flere elever opplever det trygt og godt i skolen, og barn trives i barnehagen

Gjøre skolehelsetjeneste tilgjengelig på nett Registrerte henvendelser

Innføre sosiallærere i barneskolene. Elevene opplever det trygt og godt: Elevundersøkelsen

Delmål 2 Barn og unges kompetanse og resultater i realfag blir forbedret

Alle barnehager og skoler sørger for at barn og elever får god realfagskompetanse

Redusert andel elever på nivå 1 på nasjonale prøver 5. 8. og 9. trinn i regning Flere elever presterer på høyt nivå i realfagene

Utvikle tverrfaglige prosjekter for bærekraftig utvikling i samarbeid med næringslivet og Naturfagssenteret / Den naturlige skolesekken

Vurdering av resultat beskrevet i Tilstandsrapport

Naturskolen deltar aktivt i barnehage og skolen for å fremme barn og elevers forståelse av bærekraftig utvikling

Vurdering av resultat beskrevet i Tilstandsrapport

Delmål 3

Barnehager og skoler i Hamar er gode på foreldresamarbeid og involvering

Etablerer foreldreveiledningskurs20 21 Implementert foreldreveiledningskurs Brukerundersøkelse Foreldreundersøkelse

Felles foreldreskole for 1. trinns elever i forbindelse med leseopplæring og bruk av nettbrett i opplæringen

Færre elever under kritisk grense i lesing Opplevd involvering: Foreldreundersøkelse

Etablere et felles fora for FAUer i kommunen Etablert fora Opplevd involvering: Foreldreundersøkelse

Etablere foreldreskole for minoritetsspråklige og utarbeide veiledningsressurser på flere språk

Etablert samarbeid med NAV og Hamar læringssenteret

20 Foreldreveiledningskurset «Circle of Security» (COS), eller trygghetssirkelen, skal bidra til å gi foreldre verktøy til bedre å forstår hvilke behov barn har, hvilke signaler de gir og hva som kan gjøres for bedre å imøtekomme disse behovene (https://www.bufdir.no) 21 International Child Development Program (ICDP) er et enkelt, helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det retter seg mot omsorgsgivere og skal styrke deres omsorgskompetanse. ICDP-programmet ble utviklet av professor Karsten Hundeide og professor Henning Rye ved Universitetet i Oslo. ICDP-programmet er anerkjent og benyttet av bl.a. UNICEF og WHO (http://www.icdp.no)

https://www.bufdir.no/

http://www.icdp.no/

16

Delmål 4 Oppvekstsektoren i Hamar er et kompetansemiljø

Utvikle kompetanse for å sikre gode læringsbetingelser for barn og elever med stort læringspotensial og for barn og elever som strever i utvikling og læring

Færre barn og elever meldt opp til HIPPT

for mangfold og livsmestring

Alle barnehager og skoler skal ha lærere med spesialpedagogisk kompetanse

Årlig tilstandsrapport

Alle barnehager og skoler skal ha flerkulturell kompetanse

Årlig tilstandsrapport

Utvikle tverrsektorielle profesjonsfelleskap for å jobbe systematisk med barn og unges livsmestring

Ungdata og elevundersøkelsen

Delmål 5 Alle barn og elever opparbeider seg gode rutiner og grunnleggende ferdigheter

Fysisk aktivitet integreres i læringsaktiviteter Rapportering fra barnehagene og skoler

Daglig varmt måltid innføres som en prøveordning i barnehage og grunnskole i samarbeid med lokalt næringsliv og andre offentlige instanser

Gjennomført prosjekt

Etablere et samarbeid med Høgskolen i innlandet om leksehjelp på ungdomstrinnet

Studenter benyttes i leksehjelp på ungdomstrinnet

Utvikling av barns språk og sosiale kompetanse skal inkluderes i barnehagens hverdagslek

Redusert antall meldinger av barn og elever 1. – 4. trinn til HIPPT

Barnehager og skoler etablere profesjonelle læringsfellesskap for å utvikle nye bedre praksiser

Færre elever på nivå 1 5. trinn, og nivå 1 og 2 på 8. og 9. trinn på nasjonale prøver

Delmål 6 Kulturskolen skal sammen med skolene bidra til at elevene blir skapende, kreative og opplever mestring i ulke kulturelle uttrykk

Benytte Kulturskolens spesialkompetanse i prosjekter

Tilstandsrapport

Skolen og kulturskolen koordinerer prosjekter med utgangspunkt i fagplaner for skolen og rammeplan for kulturskolen

Gjennomførte prosjekter

Legge til rette for flere kombinerte stillinger mellom grunnskolen og kulturskolen

Tilstandsrapport

17

Delmål 7 Naturskolen og andre aktører skal sammen med barnehagene og skolene bidra til at barn og elever får økt bevissthet og praktisk opplæring i miljø og bærekraftig utvikling

Utarbeide en forpliktende samarbeidsform mellom Naturskolen, andre aktører, barnehager og skoler

Rapportering fra Naturskolen og andre aktører

Delmål 8 Alle barn og unge skal ha mulighet til å delta på fritidsaktiviteter

Den nye stillingen fritidsveileder i kommunen får et særskilt ansvar for å være bindeledd mellom sektorene i kommunen som har ”tiltaksbanken”, barnehager og skoler samt idrettslagene/kulturinstitusjonene

Flere barn deltar i fritidsaktiviteter

18

4.3 Digitalisering Digitalisering i barnehage og skolen handler om mer enn tilgang på teknologi og utstyr. Hele samfunnet må se merverdi i å benytte teknologiske innovasjoner fra tidlig alder. Det er derfor viktig med kompetanseheving av ansatte og å innføre standarder eller minstekrav til ansattes kompetanse. Lærerne i Hamarskolen har til nå hatt gode erfaringer med bruk av nettbrett i undervisningssituasjonen, spesielt når det gjelder å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev. Rektorene etterlyser mer kontinuerlig kompetanseoppfølging. Både lærere, elever og foreldre ser utfordringer knyttet til at det blir mye skjermbruk totalt, og at det er risiko for nettmobbing og dårlig nettvett. Barnehageansatte etterlyser et felles kunnskapsløft, der barnehagene gis de samme mulighetene som skolene i å ta i bruk digitale ressurser.

Hovedmålet for dette utviklingsområdet er å bidra til at barn i barnehager og elever i skoler lærer mer ved hjelp av digitale hjelpemidler og tilegner seg kompetanse til å håndtere en digitalisert framtid.

Tiltak

Indikator

Delmål 1 Barn i barnehagen og skolen skal få kjennskap til digitale læremidler og oppleve læring og utvikling ved bruk av digitaliserte ressurser

Barnehagelærere skal kunne anvende og videreutvikle digitale ferdigheter som støtte for barns utvikling og læring

Rapportering på kvalitetsindikatorer for barnehage

Styrere skal kunne planlegge og støtte opp under det pedagogiske arbeidet gjennom nye arbeidsmåter, kompetanseheving og organisasjonsutvikling i barnehagen

Rapportering på kvalitetsindikatorer for barnehage

Rektorer skal kunne planlegge og støtte opp under det pedagogiske arbeidet gjennom nye arbeidsmåter, kompetanseheving og organisasjonsutvikling i skolen

Bedre læringsresultater

Delmål 2 Barnehager og skoler i Hamar skal ha nødvendig profesjonsfaglig digitalkompetanse

Delta i utviklingsprosjekter sammen med utdannelsesinstitusjoner

Inngått samarbeidsavtale

Etablere partnerskap for digitalisert undervisning med lærerutdanningsinstitusjoner

Inngått samarbeidsavtale

Ansatte i barnehager etablerer profesjonelle læringsfellesskap på tvers av barnehagene for å dele erfaringer om digitale praksiser og for å etablere ny kunnskap og nye praksiser.

Rapportering fra barnehagen på utstyr og bruk av digitalt utstyr

Utvikle en kommunal digitaliseringsstrategi for hele oppvekstløpet for å utnytte ny teknologi til bedre læring for barn og elever både i opplæringen og i oppfølgningen av barn og elevers læring

Anvendt digitaliseringsstrategi

Opprette stillinger som lærerspesialister innen profesjonsfaglig digital kompetanse

Lærere deltar årlig i videreutdanning for profesjonsfaglig digital kompetanse

19

Delmål 3 Kommunen har gode rutiner for å kvalitetssikre og ivareta nettvett og nettsikkerhet

Nettvett og nettsikkerhet skal være på dagsorden i alle barnehager og skoler

Gjennomført risikoanalyse

Etablere gode tekniske løsninger for å forebygge og hindre dårlige nettadferd

Registrerte avvik

Delmål 4 Elever skal tilegne seg digitale ferdigheter og digital dømmekraft gjennom opplæring og lære seg å utnytte digitale læremidler kreativt og skapende

Skoleledere skal kunne planlegge og støtte opp under det pedagogiske arbeidet med digitalisert undervisning gjennom kompetanse og organisasjonsutvikling

Gjennomført dialogmøter

Lærerne skal tilrettelegge for utvikling av elevenes digitale ferdigheter som redskap for læring

Gjennomført dialogmøter

20

4.4 Profesjonsutvikling Når det gjelder samarbeid med lærerutdanningsinstitusjoner oppfordrer Kunnskapsdepartement/ekspertgruppen for lærerrollen til å styrke partnerskapet med lærerutdanningsinstitusjonene. I strategiplanene for høgskole- og universitetslektoren 2020-2025 beskrives etablering av universitetsbarnehager og skoler. Skal barnehager og skoler i Hamar få en slik status, må vi styrke samarbeidet med lærerutdanningsinstitusjonene/ Høgskolen i Innlandet ved å satse på kompetanseutvikling for lærere på ph.d. nivå. Videre vil kompetanse i barnehager og skoler styrkes ved å inngå i mer forpliktende FoU samarbeid, der lærere er medforskere i kunnskapsutviklingen i og for praksisfeltet. En slik strategi må sees i sammenheng skole- og barnehageeiers ansvar for å initiere og implementere lokale utviklingsarbeider. Hovedmålet for dette utviklingsområdet er: Etablere en kultur for læring med høy profesjonsfaglig kompetanse på forsknings- og utviklingsarbeid. Tiltak

Indikator

Delmål 1 Hamar kommune får en barnehage, en barneskole og en ungdomsskole med status som henholdsvis universitetsbarnehage og universitetsskoler

Kommunen formaliserer et samarbeid med Høgskolen i Innlandet og andre forsknings og utdanningsinstitusjoner i inn- og utland

Inngått samarbeidsavtale Lærere inngår avtale om næringsrettet ph.d.

Lærere og pedagoger deltar som

medforskere i FOU-arbeid for å fremskaffe relevant og praksisnær kunnskap om barnehagens og skolens utfordringer og nye praksiser

Samarbeidsavtale

Delte stillinger mellom universitetsbarnehager/skoler og lærerutdanningsinstitusjoner der disse lærerne har ph.d. utdanning

Samarbeidsavtale

Hamar kommune samarbeider med Fylkesmannen om å etablere en kultur for læring

Bedre gjennomstrømning i videregående skole

Delta i internasjonale utviklingsprosjekter som et ledd i kommunens medlemskap i Osloregionen Europakontor (ORE) og innen vennskapsbysamarbeid

Inngått samarbeidsavtale med skoler Europa

Delmål 3 Ansatte og ledere tilbys profesjonsutvikling som gir mulighet for mestring og utvikling gjennom hele karrieren

Virksomhetsledere jobber systematisk med ansattes kompetanseutvikling

Resultater fra medarbeiderundersøkelser, turnover og evaluering av kompetansetiltak

21

4.5 Medvirkning og deltakelse Økt samfunnsengasjement blant barn og unge er et vedtatt mål i Hamar kommune22. Kommunen ønsker bred og direkte medvirkning i kommunal planlegging og i lokalpolitikken, samt å bidra til å gi barn og unges interesser større innflytelse i plansaker og beslutninger som berører barn og unges oppvekstkår. Ungdomsrådet ivaretar barn og unges innflytelse på en god måte. Komiteen ønsker at barn og unges engasjement, erfaringer, tanker og ideer blir brukt i enda større utstrekning. Derfor legges det opp til mer direkte innflytelse for barn og unge. Tiltak

Indikator

Delmål 1 Barn og unge skal delta i utviklingen av lokalsamfunnet

Etablere et Ungdomsting der alle ungdommer (13 – 20 år) deltar i skoletiden (Lund23)

Elevundersøkelsen

Delmål 2 Moderne teknologi benyttes for å engasjere barn g unge i planarbeid

Inngå samarbeid med utdanningsinstitusjoner og næringslivet

Inngå lektor-2 avtaler

Bruke kulturhuset som møtearena for Ungdomstinget

Avholdte møter i Ungdomstinget

Prøve ut spillteknologi for å engasjere barn og unge i planarbeid

Innspill til planarbeid fra barn og unge

22 Helhetlig barne- og ungdomspolitikk 2015 - 2025 23 Lund kommune i Sverige. Lund er Hamars vennskapskommune som har prøvd ut Ungdomsting

Elever fra Rollsløkken skole

22

5 Handlingsplan

Dette er kommunens handlingsplan for oppvekstplan. Tiltakene skal implementeres i henhold til ansvar, prioritering og gitt økonomiske rammer. For resultatindikatorer vises til kapitlene om utviklingsområder.

Utviklingsområde Tiltak

Ansvar Tidsperiode/ Prioritering

Økonomi

Kon

tinui

tet,

prog

resj

on o

g sa

mm

enhe

ng i

oppv

ekst

felte

t Utvikle handlingsplaner for barnehager og skoler som definerer sammenheng, kontinuitet og progresjon i innhold og arbeidsmetoder der lek er en gjennomgående metode

Rådmann 2018 - 2020 Gjeldende budsjett

Etablere nettverk mellom lærere i barnehager og småskoletrinnene for samarbeid om sammenheng og kontinuitet i opplæringsløpet


Utarbeide et kvalitetsvurderingssystem for kvalitet i barnehager basert på Rammeplan for barnehage og barnehageloven


Utvikle et kvalitetsvurderingssystem basert på Hamars kommunes vedtekter og formål med SFO24


Etablere tverretatlige samarbeidsfora for å sikre barn en likeverdig og god utvikling


Utvikle kvalitetsindikatorer for å sikre støtte til barns utvikling og læring


NAV skal være representert i de tverrfaglige teamene Rådmann 2018 - 2020 Gjeldende budsjett

Omorganisere de tverrfaglige teamene der småbarnsteamet skal dekke fra 0 år til og med 4. trinn, og ungdomsteamet skal dekke fra 5. trinn

Rådmann 2018 - 2020 Gjeldende budsjett Tiltaket gir en økonomisk besparelse

Rådmann og kunnskapssjef inviterer foreldrearbeidsutvalgene ved barnehage og skole til dialogmøte minst en gang i året


24 Utvikling av kvalitetssystem forstås som å sette i system bruk av eksisterende måleinstrumenter, og ikke utvikling av nye.

23



Økonomi

Utd

anne

for l

ivet

og

utvi

kle

kom

peta

nse

for s

amfu

nnet

Det skal jobbes systematisk med det psykososiale miljøet i barnehage og skolen

Rådmann Fortløpende Gjeldende budsjett

Gjøre skolehelsetjeneste tilgjengelig på nett Rådmann 2020 Utredes og meldes i HØP 2019. Knyttes til ressurser til digital endringsagent

Innføre sosiallærere i barneskolene25.

Dette kan gjennomføres ved at det vedtas X-antall stillinger og disse fordeles til skolene etter behov

Rådmann

2019 - 2025 Meldes i HØP 2019 Det totale behov er 9 stillinger à 675 000 (6,1 mill.)

Alle barnehager og skoler sørger for at barn og elever får god realfagskompetanse


Utvikle tverrfaglige prosjekter for bærekraftig utvikling i samarbeid med næringslivet og Naturfagssenteret / Den naturlige skolesekken

Rådmann 2021 Utredes og meldes i HØP

Naturskolen deltar aktivt i barnehage og skolen for å fremme barn og elevers forståelse av bærekraftig utvikling

Rådmann

Fortløpende Gjeldende budsjett

Etablere foreldreveiledningskurs Rådmann 2020 Etablere en 50% stilling som koordinator - 300 000

Felles foreldreskole for 1. trinns elever i forbindelse med leseopplæring og bruk av nettbrett i opplæringen

Rådmann 2018 Gjeldende budsjett

Etablere et felles fora for FAUer i kommunen Rådmann 2018 Gjeldende budsjett

Etablere foreldreskole for minoritetsspråklige og utarbeide veiledningsressurser på flere språk

Rådmann 2020 Utredes og meldes i HØP Knyttes til ICDP

Etablere rutiner for å tilpasse opplæring for barn/elever som strever i sin læring og utvikling.

Rådmann Fortløpende Ressurser til kompetanse-utvikling utredes og meldes i HØP

Alle barnehager og skoler skal ha lærere med spesialpedagogisk kompetanse


Alle barnehager og skoler skal ha flerkulturell kompetanse Rådmann Fortløpende Gjeldende budsjett

25 Sosiallærer skal være en operativ tjeneste – ikke en kontormedarbeider.

24

Utvikle tverrsektorielle profesjonsfelleskap for å jobbe systematisk med barn og unges livsmestring

Rådmann Fortløpende Ressurser til kompetanse-utvikling utredes og meldes i HØP

Fysisk aktivitet integreres i læringsaktiviteter Rådmann Fortløpende Utredes og meldes i HØP

Daglig varmt måltid26 innføres som en prøveordning i barnehage og grunnskole i samarbeid med lokalt næringsliv og andre offentlige instanser

Rådmann Utredning i 2019 Gjeldende fra 2020 - 2021

Egne ressurser Søke statlige tilskudd

Etablere et samarbeid med Høgskolen i innlandet om leksehjelp på ungdomstrinnet


Utvikling av barns språk og sosiale kompetanse skal inkluderes i barnehagens hverdagslek


Barnehager og skoler etablere profesjonelle læringsfellesskap for å utvikle nye bedre praksiser


Benytte Kulturskolens spesialkompetanse i prosjekter Rådmann Fortløpende Gjeldende budsjett

Skolen og kulturskolen koordinerer prosjekter med utgangspunkt i fagplaner for skolen og rammeplan for kulturskolen

Rådmann 2020 - 2025

Gjeldende budsjett

Legge til rette for flere kombinerte stillinger mellom grunnskolen og kulturskolen

Rådmann 2020 - 2021

Gjeldende budsjett Nye behov utredes og meldes i HØP

Utarbeide en forpliktende samarbeidsform mellom Naturskolen, andre aktører, barnehager og skoler

Rådmann 2019 - 2020

Gjeldende budsjett

Den nye stillingen fritidsveileder i kommunen får et særskilt ansvar for å være bindeledd mellom sektorene i kommunen som har ”tiltaksbanken”, barnehager og skoler samt idrettslagene/kulturinstitusjonene

Rådmann 2018 Vedtatt i HØP 2018 - 2021

26 Dette er et tiltak der Hamar kan posisjonere seg når det gjelder næringsutvikling, samfunnsutvikling, folkehelse- og integreringsarbeid. Erfaringer fra vennskapsbyen Lund kan benyttes. Mange statlige aktører som f.eks. innen utdanning, helse, landbruk og fiske kan bidra i dette.

25



Økonomi

Dig

italis

erin

g Alle ansatte i barnehager skal ha tilgang til digitalt utstyr som støtte for barns utvikling og læring.


Styrere skal kunne planlegge og støtte opp under det pedagogiske utviklingsarbeidet gjennom nye arbeidsmåter, kompetanseheving og organisasjonsutvikling i barnehagen

Rådmann Fortløpende Gjeldende budsjett Nye behov utredes og meldes i HØP

Rektorer skal kunne planlegge og støtte opp under det pedagogiske utviklingsarbeidet gjennom nye arbeidsmåter, kompetanseheving og organisasjonsutvikling i skolen


Delta i utviklingsprosjekter sammen med utdannelsesinstitusjoner


Ansatte i barnehager etablerer profesjonelle læringsfellesskap på tvers av barnehagene for å dele erfaringer om digitale praksiser og for å etablere ny kunnskap og nye praksiser.


Utvikle en kommunal digitaliseringsstrategi for hele oppvekstløpet for å utnytte ny teknologi til bedre læring for barn og elever både i opplæringen og i oppfølgningen av barn og elevers læring

Rådmann 2018 Vedtatt «digital endringsagent» i HØP Nye behov utredes og meldes i HØP

Opprette stillinger som lærerspesialister på digital læring27 Rådmann 2020 - 2025 Utredes og meldes i HØP Benytte finansierings-modellen fra Udir

Nettvett og nettsikkerhet skal være på dagsorden i alle barnehager og skoler


Etablere gode tekniske løsninger for å forebygge og hindre dårlige nettadferd

Rådmann Fortløpende Gjeldende budsjett.

Skoleledere skal kunne planlegge og støtte opp under det pedagogiske arbeidet med IKT gjennom kompetanse og organisasjonsutvikling


Lærerne skal tilrettelegge for utvikling av elevenes digitale ferdigheter som redskap for læring


27 Knyttes til Digitaliseringsstrategi. Kommunen legger til rette for kompetanseheving ved å benytte tilgjengelige kompetansetilskudd fra Udir.

26



Økonomi

Prof

esjo

nsut

vikl

ing

Kommunen formaliserer et samarbeid med Høgskolen i Innlandet og andre forsknings og utdanningsinstitusjoner i inn- og utland


Lærere deltar som medforskere i FOU-arbeid for å fremskaffe relevant og praksisnær kunnskap om barnehagens og skolens utfordringer og nye løsninger

Rådmann 2019 - 2025 Utredes og meldes i HØP

Delte stillinger mellom universitetsbarnehager/skoler og lærerutdanningsinstitusjoner der disse lærerne har ph.d. utdanning

Rådmann 2019 - 2025 Gjeldende budsjett Nye behov utredes og meldes i HØP

Hamar kommune samarbeider med Fylkesmannen om å etablere en kultur for læring

Rådmann Pågående prosjekt

Gjeldende budsjett

Delta i internasjonale utviklingsprosjekter som et ledd i kommunens medlemskap i Osloregionen Europakontor (ORE) og innen vennskapsbysamarbeid

Rådmann 2019 - 2025 Gjeldende medlemskap i ORE Deltakelse i prosjekter utredes og meldes i HØP

Virksomhetsledere jobber systematisk med ansattes kompetanseutvikling

Rådmann

Fortløpende Gjeldende budsjett



Økonomi

Med

virk

ning

og

delta

kels

e

Etablere et Ungdomsting der alle ungdommer (13 – 20 år) deltar i skoletiden

Rådmann 2021 Utredes og meldes i HØP

Inngå samarbeid med utdanningsinstitusjoner og næringslivet


Bruke kulturhuset som møtearena for Ungdomstinget Rådmann Fortløpende Gjeldende budsjett

Prøve ut spillteknologi for å engasjere barn og unge i planarbeid

Rådmann 2019 - 2023 Utredes og meldes i HØP

27

Documents

HAMAR KOMMUNE: Oppvekstplan 2018 - 2025 · oppveksten. Barn og unges lærings- og utviklingsmuligheter må bygges opp stein for stein, og på en slik måte at sosiale forskjeller