HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 · I dette drøftingsnotatet presenteres nøkkeltall som viser estimerte inntekter og utgifter basert på videreføring av Handlings- og økonomiplan

DRØFTINGSNOTAT HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 Drøftes i formannskapet 21.09.2018

Elverum kommune Drøftingsnotat til Handlings- og økonomiplan 2019 – 2022 Side 1 av 19

Innholdsfortegnelse

Innledning .................................................................................................................................... 2

Befolkningsutvikling og demografi ................................................................................................. 3

Økonomiske nøkkeltall, mål og handlingsregler ............................................................................. 6

Økonomiske hovedoversikter 2019 – 2022 ..................................................................................... 8

Økonomisk oversikt – drift .................................................................................................................. 8

Brutto driftsinntekter ...................................................................................................................................... 9 Brutto driftsutgifter ........................................................................................................................................ 9 Brutto driftsresultat ........................................................................................................................................ 9 Eksterne finansinntekter og -utgifter. ............................................................................................................. 9 Netto driftsresultat ....................................................................................................................................... 10 Budsjettmessig merforbruk/mindre forbruk ................................................................................................ 10 Status i arbeidet med økonomiplan .............................................................................................................. 10

Økonomisk oversikt – investering .................................................................................................... 11

Hva er årsaken til ubalanse i økonomiplanen 2019 – 2022 ............................................................ 12

Innledning .......................................................................................................................................... 12

Driftsinntekter ................................................................................................................................... 12

Driftsutgifter ...................................................................................................................................... 14

Hvordan komme i balanse? ......................................................................................................... 15

Innledning .......................................................................................................................................... 15

Driftsinntekter ................................................................................................................................... 15

Skatt og rammetilskudd ................................................................................................................................ 15 Eiendomsskatt ............................................................................................................................................... 15 Utbytte fra selskaper .................................................................................................................................... 15 Egenstyrte inntekter forøvrig ........................................................................................................................ 16

Driftsutgifter ...................................................................................................................................... 16

Gebyrregulativ ............................................................................................................................ 18

Oppsummering ........................................................................................................................... 19


Innledning

Hensikten med å presentere et drøftingsnotat i sluttfasen av Handlings- og økonomiplanprosessen (i denne runden for perioden 2019-2022) med nøkkeltall for økonomi, relevant bakgrunnsinformasjon og usalderte hovedoversikter for økonomi, er å gi folkevalgte mulighet til å bli informert og å drøfte prioritering av ressursene i årene som kommer. Dette er basert på de økonomiske nøkkeltallene for kommende 4-års periode slik situasjonen er per medio september 2018. Det er ønskelig med politiske signaler før rådmannen i slutten av oktober leverer sitt forslag til Handlings- og økonomiplan for kommende fireårsperiode (2019 – 2022). I dette drøftingsnotatet presenteres nøkkeltall som viser estimerte inntekter og utgifter basert på videreføring av Handlings- og økonomiplan 2018-2021, som ble vedtatt av kommunestyret 14.12.17. I tillegg er det i dette drøftingsnotatet innarbeidet: Virkninger av befolkningsendringer (demografi) basert på folketallet pr 01.07.2018, som er

utgangspunktet for statens inntektsmodell for kommunene ved beregning av de enkelte kommuners behov.

Kommuneproposisjonen som gir signaler om det økonomiske opplegget for kommunene som planlegges lagt inn i statsbudsjettet.

Effekten av politiske vedtak gjennom 2018, og innarbeidet helårsvirkning av budsjettendringer gjort i 2018.

Oppdaterte drifts- og investeringstiltak som videreføres fra Handlings- og økonomiplan 2018-2021. Signaler fra kommunestyrets strategikonferanse i juni, herunder de salderingstiltak som ble vedtatt i

kommunestyret 20. juni (KS-sak 085/18) på basis av tjenestegjennomgang våren 2018. Økonomiplan 2019-2022 er i dette notatet lagt fram i 2018 - priser. Endelig anbefalt deflator for lønns- og prisvekst vil bli gitt i statsbudsjettet og tallene vil bli reberegnet i henhold til det, før rådmannen leverer sitt salderte forslag til Handlings- og økonomiplan 2019-2022. Økonomisk oversikt viser at det ligger an til svært store negative netto driftsresultater hvert år i planperioden. Tabellen nedenfor viser netto driftsresultat, budsjettmål og avvik i forhold dette målet.

For å tilfredsstille normen om 1,75 % netto driftsresultat, bør Elverum kommune ha en udisponert reserve i budsjettet. Dette betyr at det skal budsjetteres med en reserve i størrelsesorden 30 millioner kroner per år i økonomiplanperioden.

Denne marginen er påkrevet for å kunne ha reserver for å håndtere uforutsette hendelser, ha midler til bygningsmessig vedlikehold og infrastruktur (vedlikehold av realkapital) og kompetansebygging hos ansatte (vedlikehold av humankapital). Vedlagte økonomisk oversikt drift for perioden 2019 – 2022 viser at marginen på 1,75 % ikke er tilstede.

Tall i hele tusen 2019 2020 2021 2022

Netto driftsresultat 54 668 75 068 73 680 66 311

Netto dr.resultat i % av brutto dr.inntekter (budsjettmål) -3,39 % -4,63 % -4,52 % -4,04 %

Budsjettmål for netto driftsresultat 1,75 % -28 253 -28 395 -28 558 -28 705

Avvik i forhold til budsjettmål -82 921 -103 463 -102 238 -95 016


Befolkningsutvikling og demografi

Befolkningsutvikling og den demografiske utviklingen har stor betydning for kommunens økonomi. Stortinget fastsetter nivået på kommunenes frie inntekter (skatt og rammetilskudd) gjennom sitt vedtak om Statsbudsjett. Inntektssystemet til kommunene og fordeling av Statsbudsjettets midler til kommunen baseres i stor grad på innbyggertall og aldersfordeling blant disse (demografi). Den demografiske sammensetning gir en god indikasjon på hvilke prioritering som må gjøres i en kommune, dette gjelder på kort og lang sikt.

I det korte perspektivet er det viktig å fastsette et realistisk nivå på forventede frie inntekter. På lang sikt er det viktig å vite hvilke grep/prioritering som må gjøres for å dekke etterspørselen av tjenester/oppgaver som kommunen er ansvarlig for overfor kommunens innbyggere. For distriktskommuner og kommuner med store geografiske avstander har de største utfordringene vært sentralisering og flytting fra distriktene. Det å opprettholde et spredt tjenestetilbud i takt med nedgang i innbyggertall/brukere er krevende dersom endringene påvirker kommunens effektivitet i tjenesteproduksjon. Et annet forhold som er mer krevende for alle kommuner er økningen i antall eldre og dermed økt bistandsbehov i form at hjemmetjenester og/eller institusjonsopphold. Strukturer og økt bruk av teknologi vil være forhold å ta med seg ved planlegging av fremtidig tjenestetilbud.

Elverum kommune har hatt en stabil vekst på ca 1 % i året i perioden 2000 – 2015. Veksten ser nå ut til å stagnere. I 2016 og 2017 var veksten på henholdsvis 0,27 % og 0,18 %, og befolkningsutviklingen så langt i 2018 viser den samme trenden som de to siste årene. Dette er en utvikling som også gjelder landet for øvrig.

Grafene nedenfor viser utviklingen i innbyggertall pr 1. januar i perioden 2009-2018

I 2012 – 2013 ble det satt i gang prosesser for å sørge for at kommunens bygningsmasser og infrastruktur skulle håndtere den forventede veksten i innbyggertall. Mange av de investeringer som er vedtatt er nå gjennomført eller igangsatt. Utfordringene nå er at veksten har stagnert og kommunen har på kort sikt et stort overskudd av plasser innen barnehager og grunnskole. Investeringene er lånefinansiert og de forventede økte inntektene som følge av 1 % vekst i innbyggertall har uteblitt. Med disse erfaringene er det svært viktig å sørge for at fremtidige investeringer håndteres innenfor de økonomiske rammer kommunen har når vedtak blir gjort, med andre ord være svært forsiktig med å forskuttere en vekst i innbyggertall. Det å lage gode prognoser på utviklingen i demografi og innbyggertall er krevende. Mange av faktorene som påvirker bo- og flyttemotiv påvirkes ikke av kommunen selv. Prognoser på kort sikt er relativt gode, men de blir tilsvarende mer krevende på lengre sikt. Det som er svært sannsynlig er at antall eldre over 80 år kommer til å øke vesentlig frem til 2030. Utviklingen som har vært de to siste årene har heller ikke SSB og sentrale myndigheter klart å forutse, noe som bygger opp under behovet for å være forsiktig med å forskuttere inntekter.


Figurene nedenfor viser SSB sine befolkningsframskrivinger som ble gjort i 2016 og nå i 2018. De helsvarte kurvene er med bakgrunn i årets nye prognoser og de grå kurvene er prognosene fra 2016.

Det er relativt store avvik, som igjen gir store utslag i kommunens økonomi. I 2016 var det prognoser som tilsa at Elverum kommune skulle ha en vekst på 393 innbyggere mer enn det det faktisk var pr 1.1.2018.

Av kurvene over ser vi at den forventede veksten i innbyggere 0 - 5 år ikke har kommet, noe som igjen gir utslag i prognosen for barn mellom 6 – 15 år i perioden fra 2022/2023. Dette igjen vil påvirke etterspørsel av tjenester innen denne målgruppen (helsesøster, barnehage, grunnskole mv).


Det å lage gode prognoser på utvikling i innbyggertall er krevende, men prognosene for de over 67 år har minst usikkerhet i seg. Noe av årsaken til sikrere prognoser her ligger i mobilitet i denne aldersgruppen, de eldre har tradisjonelt ikke vært like mobile som de yngre. Prognosene for utviklingen i antall innbyggere over 67 år er relativt jevn i årene som kommer, veksten ligger på ca 80 innbygger pr år. Frem til 2023 ligger veksten i aldersgruppen 67- 79 år for deretter å gå over i gruppen 80 – 89 år. Den store veksten i de over 90 år kommer i 2030 og fremover. Hva som skjer med pleiebehovet i samme periode vil ha svært stor betydning for hva kommunen må tilrettelegge av tjenestetilbud. Utviklingen i velferdsteknologi og botilbud for eldre vil også påvirke kommunens tjenestetilbud og utgiftsbehov overfor denne gruppen av innbyggere.

Det å ha gode prognoser og tiltak som påvirker bosetting og kommunens innbyggertall er viktig når planer utarbeides og midler bevilges. For kommunen og kommunestyret er det svært viktig å ha en formening om kommunens betalingsevne over tid. Kommuneøkonomi og fremtidig betalingsevne påvirkes i stor grad av innbyggertall og demografisk sammensetning. Fremtidig betalingsevnen kan sees i to perspektiver: For kommunens betalingsevne handler det om fremtidens inntekter som kommer fra staten og som fordeles gjennom inntektssystemet hvor innbyggertall og demografi har betydning. Kommunestyret bør/må også vurdere innbyggernes (brukerne) betalingsevne når det gjøres investeringer som påvirker deres utgifter til kommunale skatter, avgifter og/eller husleie.

SSB sine befolkningsframskrivinger er gjort med bakgrunn av et sett med forutsetninger. Disse forutsetningene tar ikke innover seg alle lokale forhold, noe kommunen må gjøre når innbyggertallet skal fremskrives i egen kommune. SSB sine tall et godt utgangspunkt, men de må ikke brukes ukritisk når kommunen gjør sine planer på kort og lang sikt. Innbyggertallet som legges til grunn i kommende økonomiplan tar utgangspunkt i SSB sine framskrivninger, men de er korrigert i forhold siste års utvikling.


Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter

2014 2015 2016 2017

Elverum -2,6 % 1,9 % 2,5 % 1,0 %

Kostragruppe 07 1,1 % 3,4 % 4,2 % 2,6 %

Kostragruppe 13 0,9 % 2,6 % 4,0 % 3,7 %

Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter

2014 2015 2016 2017

Elverum 0,7 % 1,9 % 1,6 % 2,7 %

Kostragruppe 07 7,9 % 8,5 % 10,3 % 12,0 %

Kostragruppe 13 5,9 % 6,4 % 7,8 % 9,7 %

Økonomiske nøkkeltall, mål og handlingsregler

I gjeldende økonomiplan (2018 – 2021) er det beskrevet noen elementer for sunn kommuneøkonomi. Det er fokusert på vei- og bygningsvedlikehold (realkapital), kompetanseutvikling (humankapital) og netto driftsresultat. Det å utvikle og ta vare på realkapital og humankapital er svært viktig. Manglende midler til disse formålene kan sees på som sykdomstegn i forhold til det å ha en sunn kommuneøkonomi. For å kunne prioritere midler til vedlikehold og utvikling og av real- og humankapital må kommunen også ha midler til dette. Derfor er det viktig å ha fokus på netto driftsresultat, disposisjonsfond og netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter. Det å budsjettere med et tilfredsstillende netto driftsresultat vil sikre at kommunen har nok midler til uforutsette hendelser, fremtidige investeringer, periodisk vedlikehold eller andre gode tiltak. Høy lånegjeld er med å redusere kommunens handlefrihet og gjør det mer krevende å ha et tilfredsstillende netto driftsresultat. Den økonomiske situasjon til Elverum kommune tilsier at det er svært viktig å ha sterkt fokus på økonomi og økonomiske prioriteringer. Det å avsette midler til real- og humankapital må vurderes opp mot øvrige områder som krever fokus. I tiden som kommer vil rådmann anbefale at det gjennomføres en felles «dugnad» for å sikre at kommunen ikke drar på seg negative netto driftsresultater og/eller underskudd som må dekkes inn i kommende år. Med felles dugnad menes at det administrativt og politisk gjøres en jobb for å begrense kommunens driftsutgifter på kort sikt, men også lang sikt. I tiden som kommer er det svært viktig at kommunen ikke bruker penger før vi har dem på bok. Med det menes at vi må være nøkterne i ressursbruken og ikke bruke penger vi ikke har (eller mener vi får i fremtiden). I praksis gjøres dette gjennom fokus på å ha realistiske budsjetter med netto driftsresultat på minimum 1,75 % av brutto driftsinntekter. Når regnskapet avlegges kan resultater disponeres/brukes til gode formål som vedlikehold og utvikling av real-/ humankapital, nedbetaling av gjeld, investeringer mv. Sammenlignet med andre kommuner har Elverum kommune svært lite midler i disposisjonsfond. Dette er lite gunstig og begrenser kommunens muligheter til å bevilge midler til formål, utenfor kommunens ordinære drift, som kan bidra med økt næringsetablering, arbeidsplasser og bolyst. Uten disposisjonsfond er det vanskelig for en kommune å gjøre seg attraktivt. Bygging av disposisjonsfond gjøres kun gjennom positive driftsresultater som avsettes til fond. Kommunens arbeidskapital er også en indikasjon på

kommunens økonomiske stilling. Utviklingen i

kommunens arbeidskapital påvirkes av summen av

tilgang og bruk av midler. Kommuner med fokus på

netto driftsresultat og avsetninger til disposisjonsfond

har som hovedregel også høy arbeidskapital. Det å ha

fokus på arbeidskapital er viktig. Det å styre mot


Arbeidskapital eksklusive premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter

2014 2015 2016 2017

Elverum 2,4 % 10,5 % 6,5 % 2,8 %

Kostragruppe 07 17,6 % 22,8 % 24,0 % 23,8 %

Kostragruppe 13 14,8 % 17,1 % 19,1 % 20,5 %

Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter

2014 2015 2016 2017

Elverum 82,0 % 86,4 % 88,3 % 101,8 %

Kostragruppe 07 69,5 % 74,2 % 82,2 % 87,4 %

Kostragruppe 13 67,4 % 69,5 % 68,9 % 69,6 %

positive netto driftsresultat vil bidra til styrking av

arbeidskapitalen.

Lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter er også et nøkkeltall som bør være i fokus og som forteller noe om kommunens økonomiske situasjon. Sammensetningen av gjelden med tanke på formidlingslån, lån til selvkostområder mv må vi ta hensyn til når vi vurderer den økonomiske status/sårbarhet ved gjeldsporteføljen. Det er gjelden som må finansieres med de frie inntektene som belaster kommunens handlingsrom mest. I kommende kommuneplaner, handlings- og økonomiplaner og økonomireglementer bør det innarbeides handlingsregler som sikrer at kommunen oppnår sunn kommuneøkonomi. Med handlingsregler menes det styringsparametere som skal legges til grunn når prioriteringer og beslutninger skal tas. Mål for netto driftsresultat, disposisjonsfond, arbeidskapital og gjeldssituasjon bør og kan suppleres med handlingsregler. Eksempel på en handlingsregel kan være bruk av disposisjonsfond. En regel kan være at kommunen til enhver tid skal ha frie fondsmidler tilsvarende en andel av tilgjengelige fondsmidler. Dette for å sikre fondsmidler til dekking av uforutsette utgifter/underskudd. Alternativet til dette et at inndekning må skje med kommende års frie inntekter. Når nivået på frie fondsmidler ikke er tilstrekkelig skal det ikke gjøres vedtak om bruk av fondsmidler. En annen regel kan være å innføre en fast rente i kommunens budsjetter. Regnskapsmessige avvik avsettes til/brukes av et rentefond. I dag bruker kommunen ressurser på å inngå rentesikringsavtaler for å gi kommunen forutsigbare renteutgifter, dette for å unngå for store endringer i løpende renteutgifter ved store renteendringer. Det å inngå avtaler om fastrente er et «veddemål» med bankene hvor bankene sitter med den beste informasjonen. I praksis må sånne avtaler oppfattes som «renteforsikring» ettersom bankene er de som oftest tjener på de inngåtte avtaler. «Renteforsikringen» skal sikre kommune forutsigbare renteutgifter over tid. Tredje eksempel på handlingsregler er at investeringer skal håndteres innenfor dagens økonomiske handlingsrom. Det vil si at alle driftsmessige konsekvenser (renter, avdrag, forvaltning, drift og vedlikehold) må håndteres innenfor de rammer som er før investeringen vedtas. Det å finansiere økte driftskostnader med bakgrunn i forventede økte rammeoverføringer som følge av vekst i innbyggertall bør ikke skje. Økning i rammeoverføringer vil på denne måten sikre kommunene positive netto driftsresultater og avsetninger av midler til fremtidige investeringer, periodisk vedlikehold eller andre gode formål.


Økonomiske hovedoversikter 2019 – 2022

Økonomisk oversikt – drift

I økonomisk oversikt drift er det to kolonner for 2019. Kolonnen til venstre med grå skrift er det som ligger i økonomiplan for 2018 – 2021, og kolonnen med svart skrift er det som er gjeldende når de nye forutsetningene er lagt til grunn.

Tabell: Økonomisk driftsoversikt som viser brutto og netto driftsresultat samt regnskapsmessig mer-/mindre forbruk.

Tall i 1000 kroner 2019 2019 2020 2021 2022

DRIFTSINNTEKTERBrukerbetalinger -71 532 -70 743 -70 740 -70 740 -70 740

Andre salgs- og leieinntekter -120 275 -120 916 -126 305 -129 777 -132 328

Overføringer med krav til motytelse -157 966 -166 861 -166 261 -166 061 -166 061

Rammetilskudd -620 077 -623 970 -624 667 -628 076 -631 381

Andre statlige overføringer -53 466 -64 338 -64 338 -64 338 -64 338

Andre overføringer -229 -102 -102 -102 -102

Inntekts- og formuesskatt -501 928 -499 320 -501 954 -504 580 -507 149

Eiendomsskatt verk og bruk -5 335 -5 335 -5 335 -5 335 -5 335

Eiendomsskatt annen fast eiendom -62 465 -62 465 -62 465 -62 465 -62 465

Andre direkte og indirekte skatter -390 -390 -390 -390 -390

Sum driftsinntekter -1 593 663 -1 614 440 -1 622 557 -1 631 864 -1 640 289

DRIFTSUTGIFTERLønnsutgifter 821 615 844 694 851 714 851 836 852 149

Sosiale utgifter 217 452 234 036 239 582 245 310 245 310

Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod. 210 167 212 948 214 771 215 105 214 365

Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod. 176 626 183 726 183 291 183 344 183 344

Overføringer 84 248 102 309 101 844 101 744 101 376

Avskrivninger 78 000 95 000 95 000 95 000 95 000

Fordelte utgifter -42 180 -33 958 -33 958 -33 958 -33 958

Sum driftsutgifter 1 545 927 1 638 755 1 652 244 1 658 381 1 657 586

Brutto driftsresultat -47 735 24 315 29 687 26 517 17 297

EKSTERNE FINANSINNTEKTERRenteinntekter og utbytte -19 851 -17 742 -18 490 -20 055 -21 880

Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) -

Bruk av interne lån -

Mottatte avdrag på lån -377 -377 -377 -377 -377

Sum eksterne finansinntekter -20 228 -18 119 -18 867 -20 432 -22 257

EKSTERNE FINANSUTGIFTERRenteutgifter og låneomkostninger 56 138 70 749 77 347 78 434 78 882

Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) -

Avdrag på lån 81 854 72 693 81 871 84 131 87 359

Utlån 150 30 30 30 30

Sum eksterne finansutgifter 138 141 143 472 159 248 162 595 166 271

Resultat eksterne finanstransaksjoner 117 914 125 353 140 381 142 163 144 014Motpost avskrivninger -78 000 -95 000 -95 000 -95 000 -95 000

Netto driftsresultat -7 822 54 668 75 068 73 680 66 311

BRUK AV AVSETNINGERBruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk

Bruk av disposisjonsfond -310 -75

Bruk av bundne driftsfond -577 -5 202 -3 134 -1 846 -2 015

Sum bruk av avsetninger -886 -5 277 -3 134 -1 846 -2 015

AVSETNINGEROverført til investeringsregnskapet 2 730

Avsatt til dekning av tidligere års r.messige merforbruk -

Avsatt til disposisjonsfond 5 292 511 511 511 511

Avsatt til bundne driftsfond 687 2 368 2 368 2 368 2 368

Sum avsetninger 8 708 2 879 2 879 2 879 2 879

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk - 52 270 74 813 74 713 67 175


Nedenfor er det noen korte kommentarer til økonomisk oversikt drift.

Brutto driftsinntekter

Samlede driftsinntekter er på 1 614,4 millioner kroner i 2019. Dette er en økning på 20,8 millioner kroner sammenlignet med det som er lagt til grunn i gjeldende økonomiplan. Brukerbetaling og andre salgs- og leieinntekter er videreført på samme nivå, men vil bli justert opp i takt med prisveksten som blir kjent når forslag til statsbudsjett legges frem. Det som er innarbeidet av endringer er innenfor selvkostområder. Økte inntekter her er som følge av økninger i driftsutgifter innen selvkostområder.

Inntektslinjene med «Rammetilskudd» og «Inntekts- og formueskatt» er beregnet med bakgrunn i KS sin prognosemodell hvor det er lagt inn en forventet vekst i innbyggertall på 0,2 % og ikke 0,8 % som gjeldende økonomiplan har forutsatt. Veksten er lagt inn i aldergruppen 23 – 66 år. Når den riktige sammensetningen av innbygger blir kjent og når statsbudsjettet legges frem kan det medføre vesentlige endringer i tallene.

I linjen for «Andre statlige overføringer» ligger integreringstilskudd som følge av bosetning av flytninger.

Eiendomsskattetallene er en videreføring av takstgrunnlag og eiendomsskattesats i gjeldende økonomiplan.

Brutto driftsutgifter

Samlede driftsutgifter er på 1 638,8 millioner kroner i 2019. Dette er en økning på 72,1 millioner kroner sammenlignet med det som er lagt til grunn i gjeldene økonomiplan. Årsaken til endringen ligger i de budsjettekniske justeringer og at alle tjenesteområder/sektorer har meldt inn forhold som må endres for at budsjettrammene skal være realistiske (endringer fra tidligere års tiltak). Eksempler på endrede budsjettforutsetninger er beregning av refusjon for særlig ressurskrevende tjenester, endret lærernorm, bemanningsnorm i barnehager, lønnsoppgjør, endringer i brukerbehov/sammensetninger, vikarmidler med videre. Mange av disse forholdene er nevnt i tertialrapport nr 1 – 2018, eller kommer i tertialrapport nr 2 – 2018. Forholdene må innarbeides for å ha et realistisk budsjett for 2019.

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat er brutto driftsinntekter minus brutto driftsutgifter. Brutto driftsresultat viser kommunens evne til å håndtere finansutgifter i form av renter og avdrag på kommunes innlån.

Brutto driftsresultat er negativt med 24,3 millioner kroner i vedlagte oversikt.

Eksterne finansinntekter og -utgifter.

Eksterne finansinntekter er et resultat av kommunens likvide situasjon og rentenivå, men også det som kommunen får av ordinære utbytter fra kommunalt eide selskaper. Fra 2019 er det innarbeidet 4,1 millioner kroner i utbytte fra Elverum Energi AS. Dette er 2 millioner lavere enn det som ble lagt til grunn for fjor, og er etter signaler fra selskapets ledelse. Kommunens svake likvidsituasjon (pengebeholdning) sammen med renteprognoser, fører til at renteinntektene i beste fall kan holdes stabile i planperioden.

Økningen i planperioden relateres til økte renteinntekter på formidlings lån/startlån, men det forventes også tilsvarende økte renteutgifter knyttet til de lån som kommunen har tatt opp til videreformidling.

I regnskap 2016 og 2017 var kommunens utgifter til renter og avdrag på kommunens innlån henholdsvis 112,8 og 113,9 millioner kroner. I løpet av 2018 og 2019 avsluttes mange investeringsprosjekter (Jotuntoppen, Helsehuset og Ydalir med flere) og kommunens gjeld øker vesentlig. Utgifter til renter og avdrag på lån for finansiering av de siste års investeringer er i økonomisk oversikt innarbeidet med 143,5 millioner kroner i 2019 og 159,2 millioner i 2020. I 2022 er utgifter til renter og avdrag innarbeidet med 166,3 millioner kroner, noe som er 10,1 % av kommunens brutto driftsinntekter.


Netto driftsresultat

Når kommunens eksterne finansinntekter og – utgifter er trekt fra brutto driftsresultat får vi netto driftsresultat. Kravet til en sunn kommuneøkonomi er at dette resultatet skal være 1,75 % av brutto driftsinntekter. Et resultat på dette nivået vil sikre kommunen midler til å dekke uforutsette hendelser gjennom budsjettåret, men også nødvendige avsetninger til disposisjonsfond som kan benyttes til periodisk vedlikehold, fremtidige investeringer eller andre gode formål.

Netto driftsresultat i vedlagte oversikt er negativt med 54,7 millioner kroner i 2019 og tilfredsstiller ikke kravet til sunn kommuneøkonomi. I forhold til målet om 1,75 % er det et avvik på hele 82,9 millioner kroner.

Budsjettmessig merforbruk/mindre forbruk

Kravet til et kommunalt budsjett er at det er i balanse, dvs det budsjettmessige resultatet må være kr 0 eller bedre.

Budsjettmessig merforbruk/mindre forbruk fremkommer når netto driftsresultat er korrigert for netto interne finanstransaksjoner. Interne finanstransaksjoner er bruk og/eller avsetninger til fond. Budsjettets netto driftsresultat kan være negativt, men det forutsetter at kommunen har fondsmidler som dekker inn merforbruket.

Det budsjettmessige resultatet i vedlagte oversikt er negativt med 52,3 millioner kroner i 2019 og 74,8 millioner kroner i 2020. Budsjett og økonomiplan vil ikke bli godkjent av fylkesmannen.

Status i arbeidet med økonomiplan

Status i arbeidet med økonomiplan for 2019 – 2022 og budsjett 2019 er at opprinnelige budsjett for 2018 er lagt inn som basisgrunnlag. Alle tidligere tiltak som er vedtatt og som har økonomisk effekt i planperioden er innarbeidet (budsjettekniske justeringer). I budsjettekniske justeringene ligger også de tiltakene som kommunestyret vedtok 20. juni i sak 085/18 om tjenestegjennomgang - salderingstiltak Handlings- og økonomiplan 2019- 2022 med årsbudsjett 2019.

Videre har alle tjenesteområder/sektorer meldt inn sine forhold som må endres for at budsjettrammene skal være realistiske (endringer fra tidligere års tiltak). Eksempler på endrede budsjettforutsetninger er beregning av refusjon for særlig ressurskrevende tjenester, lønnsoppgjør, endringer i brukerbehov/sammensetninger, vikarmidler med videre. De fleste av disse forholdene skal også være rapportert om i tertialrapportering inneværende år.

Det gjenstår fortsatt en del arbeid med kvalitetssikring av grunnlaget, og netto driftsresultat vil endres frem til rådmannens forslag til økonomiplan for 2019 – 2022 legges frem i månedsskifte oktober/november.

Administrasjonen vil tilstrebe å legge frem et budsjett og økonomiplan i balanse og som fylkesmannen vil godkjenne. Dette arbeidet vil være krevende og forutsetter også politiske signaler/styring og beslutninger.

http://innsyn.e-kommune.no/innsyn_elverum/wfdocument.ashx?journalpostid=2018024496&dokid=633827&versjon=6&variant=P&


Økonomisk oversikt – investering

Tabell: Oversikt over investeringer og finansieringsbehov

I tabellen over er det ikke innarbeidet midler som må overføres fra inneværende års budsjett eller tidligere års bevilgninger. I dette ligger det at det i 2019 og planperioden må forventes høyere investeringsutgifter enn det som fremgår i oversikt. De tallene som er med i oversikten er de bevilgninger som trengs i forhold til den fremdriftsplanen som ble lagt til grunn for i gjeldende økonomiplan.

De siste årene har det blitt lagt frem en sak til kommunestyret for korrigering av inneværende års investeringsbudsjett og låneopptak. Bakgrunnen for dette er at budsjettet må justeres i forhold til den faktiske fremdriften i investeringsprosjektene. På denne måten blir det mer samsvar mellom budsjett og regnskap ved årets slutt, samt at låneopptaket blir i samsvar med det reelle behovet.

I løpet av oktober vil saken om års riktig budsjettering være klar for utsending, og det betyr også at økonomisk oversikt investeringer i planperioden vil bli endret. Dette kan endre beregningsgrunnlaget for renter og avdrag i 2019, men ikke i stor grad.

Tall i 1000 kroner 2019 2020 2021 2022

INNTEKTERSalg av driftsmidler og fast eiendom -9 000 0 0 0

Overføringer med krav til motytelse -121 176 -24 524 -10 000 0

Kompensasjon for merverdiavgift -53 340 -5 277 -13 072 -20 616

Statlige overføringer 0 -1 100 -1 300 -1 000

Sum inntekter 183 516- 30 901- 24 372- 21 616-

UTGIFTERLønnsutgifter

Sosiale utgifter

Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod. 302 702 51 383 90 360 128 080

Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod.

Overføringer

Renteutgifter og omkostninger

Sum utgifter 302 702 51 383 90 360 128 080

FINANSIERINGSTRANSAKSJONERAvdrag på lån 0 2 600 5 200 7 800

Utlån 65 000 65 000 65 000 65 000

Kjøp av aksjer og andeler

Dekning av tidligere års udekkede merforbruk

Avsatt til ubundne investeringsfond

Avsatt til bundne investeringsfond

Sum finansieringstransaksjoner 65 000 67 600 70 200 72 800

Finansieringsbehov 184 186 88 082 136 188 179 264

FINANSIERINGBruk av lån -182 985 -84 282 -129 788 -170 264

Salg av aksjer og andeler

Mottatte avdrag på utlån -2 600 -5 200 -7 800

Overført fra driftsregnskapet

Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk

Bruk av disposisjonsfond -1 200 -1 200 -1 200 -1 200

Bruk av bundne driftsfond

Bruk av ubundne investeringsfond

Bruk av bundne investeringsfond

Sum finansiering 184 186- 88 082- 136 188- 179 264-

Udekket / Udisponert 0 0 0 0


Hva er årsaken til ubalanse i økonomiplanen 2019 – 2022

Innledning

Kommunen har investert og er i ferd med å investere store summer i kommunale bygningsmasser. Jotuntoppen bo –og omsorgssenter, Helsehuset, skole og barnehage i Ydalir er noen av de investeringer som er gjort for blant annet å møte en forventet vekst i innbyggertall, tilfredsstille krav i henhold til Samhandlingsreformen i helsesektoren, overfylte skoler i sentrum med videre.

Da økonomiplanen for 2017-2020 ble vedtatt i desember 2016 var økonomiplanen i balanse for alle år, og med tilfredsstillende driftsmarginer. Ved godkjenning av økonomiplanen for perioden 2018 – 2021 i desember 2017 var det også balanse i økonomiplanen, men driftsmarginene var ikke tilfredsstillende. Tabellen under viser budsjettert netto driftsresultat i de to foregående års økonomiplaner samt netto driftsresultat i det framlagte drøftingsnotatet per 21.09 (dette dokumentet).

År

Budsjettert netto driftsresultat – millioner kroner

2017 2018 2019 2020 2021 2022

Økonomiplan 2017 - 2020 25,8 28,4 18,2 24,3

Økonomiplan 2018 - 2021 13,4 7,7 3,4 5,2

Drøftingsnotat 2019 - 2022 - 54,7 - 75,1 - 73,7 - 66,3

Tabell: Budsjettert netto driftsresultat i økonomiplanene 2017-2020 og 2018-2021 samt netto driftsresultat for perioden 2019-2022 slik det framstår ved framlegg av drøftingsnotat per 21.09.18.

I kapitlene under gis det beskrivelser av årsaken til ubalansen fordelt på driftsinntekter og driftsutgifter, med forklaring på de forhold som medfører ubalansen som oppstår fra den ene økonomiplanen til den neste.

Driftsinntekter

Frie inntekter (statlig rammetilskudd og skatt), og som utgjør ca 2/3 av kommunens samlede inntekter, er beregnet med bakgrunn i Kommuneproposisjonen for 2019 og KS sin prognosemodell. Beregningene er gjort med grunnlag i innbyggertall pr 1.7.2017, prognosemodell basert på innbyggertall pr 1.7.2018 er ikke kjent. Prognosetabell med oppdaterte nye kriteriedata blir publisert når Regjeringens forslag til statsbudsjett legges frem. For å se en utvikling i planperioden er dagens prognosemodeller lagt til grunn, men hvor innbyggertallet er framskrevet med en økning på 0,2 %, og hvor veksten ligger i aldersgruppen 23 – 66 år. Dette innebærer en betydelig nedgang i innbyggertallet sammenlignet med forutsetningene som ble lagt til grunn i de siste års handlings og økonomiplaner. Nedenfor vises innbyggertallet som er lagt til grunn i kommende fire års periode.

Tabell: Befolkningsframskriving lagt til grunn i drøftingsnotatet. IS = inntektssystemet.

I inneværende års økonomiplan er det lagt til grunn følgende innbyggertall:

Kriteriedata

IS 2016 med

folketall per

1.7.2015

IS 2017 med

folketall per

1.7.2016

IS 2018 med

folketall per

1.7.2017

IS 2019 med

folketall per

1.7.2018

IS 2020 med

folketall per

1.7.2019

IS 2021 med

folketall per

1.7.2020

IS 2022 med

folketall per

1.7.2021

Innbyggere ialt 20 915 20 987 21 042 21 096 21 186 21 229 21 271

Innbyggere 0-1 år (fra 2013), tidligere 0-2 år 448 448 425 425 425 425 425

Innbyggere 2-5 år (fra 2013), tidligere 3-5 år 932 902 909 909 909 909 909

Innbyggere 6-15 år 2 464 2 478 2 504 2 504 2 504 2 504 2 504

Innbyggere 16-22 år 1 927 1 937 1 911 1 911 1 911 1 911 1 911

Innbyggere 23-66 år 11 672 11 704 11 693 11 747 11 837 11 880 11 922

Innbyggere 67-79 år 2 405 2 475 2 568 2 568 2 568 2 568 2 568

Innbyggere 80-89 år 844 815 818 818 818 818 818

Innbyggere 90 år og over 223 228 214 214 214 214 214

per 1.1.2016 per 1.1.2017 per 1.1.2018 per 1.1.2019 per 1.1.2020 per 1.1.2021 per 1.1.2022

Folketall per 1.1. i IS-året 21 030 21 086 21 123 21 165 21 208 21 250 21 292


Tabell: Innbyggertall som er til grunn i Handlings- og økonomiplan 2018 – 2021. IS = inntektssystemet.

Endring/korrigering av innbyggertall gir relativt store utslag i inntektene. Gjennomsnittlig bidrar hver innbygger med ca 53 000 kroner i frie inntekter. Innbyggere mellom 0-16 år og over 80 år er de innbyggerne som bidrar mest. Nedgang i antall individer i disse gruppene kan gi relativt store utslag. Den reduserte veksten i innbyggertall gir store utslag i kommunens økonomi i planperioden. Nedenfor er en oppstilling av de frie inntektene som er lagt til grunn i gjeldende økonomiplan, det som er lagt til grunn i dette drøftingsnotatet, og til slutt endringene dette utgjør i kroner pr år i kommende økonomiplanperiode.

Frie inntekter - hele tusen 2018 2019 2020 2021

Skatt på inntekt og formue 499 990 501 928 505 418 509 116

Rammetilskudd 518 700 525 280 531 414 536 762

Rammetilskudd - inntektsutjevning 94 431 94 797 95 456 96 155

Sum frie inntekter 1 113 121 1 122 005 1 132 288 1 142 033

Tabell: Frie inntekter i økonomiplan 2018 – 2021.

I tabellen over de frie inntektene beregnet med bakgrunn i det som kom i Statsbudsjettet for 2018

Frie inntekter - hele tusen 2018 2019 2020 2021 2022

Skatt på inntekt og formue 499 990 499 320 501 954 504 580 507 149

Rammetilskudd 518 700 525 822 526 001 528 894 531 694

Rammetilskudd - inntektsutjevning 94 431 98 148 98 666 99 182 99 687

Sum frie inntekter 1 113 121 1 123 289 1 126 621 1 132 656 1 138 530

Tabell: Frie inntekter i drøftingsnotat for økonomiplan 2019 – 2022.

I tabellen over er de frie inntektene beregnet med bakgrunn i kjent innbyggertall pr 1.1.2018 og det som kom i Revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2018 og kommuneproposisjon 2019. Tallene er derfor ikke helt sammenlignbare i planperioden. I inntektene for 2019 og fremover er det innarbeidet en vekst for å endringer i kommunens lovpålagte tjenesteproduksjon. Dette er for eksempel opptrappingsplan for rusfeltet og opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Hensikten fra regjeringen er å sørg for «et opplegg som gir rom for en videre styrking av tjenestetilbudet innenfor viktige satsingsområder som skole, helse, pleie- og omsorgstjenester, rus og barnevern».

Frie inntekter - hele tusen 2018 2019 2020 2021 2022

Skatt på inntekt og formue 2 608 3 464 4 536

Rammetilskudd -542 5 413 7 868

Rammetilskudd - inntektsutjevning -3 351 -3 209 -3 027

Sum frie inntekter -1 284 5 667 9 377

Tabell: Endringer i de frie inntektene fra gjeldene økonomiplan (2018-2021) til drøftingsnotat for økonomiplan 2019 – 2022.

Innbyggertal l /demograf i

IS 201 8 med

folketal l per

1 .7 .201 7

IS 201 9 med

folketal l per

1 .7 .201 8

IS 2020 med

folketal l per

1 .7 .201 9

IS 2021 med

folketal l per

1 .7 .2020

Innbyggere ial t 21 042 21 21 2 21 391 21 578

Innbyggere 0-1 år 425 41 3 402 391

Innbyggere 2-5 år 909 91 1 91 3 91 6

Innbyggere 6-1 5 år 2 504 2 533 2 563 2 593

Innbyggere 1 6-22 år 1 91 1 1 894 1 876 1 859

Innbyggere 23-66 år 1 1 693 1 1 721 1 1 749 1 1 777

Innbyggere 67-79 år 2 568 2 707 2 853 3 007

Innbyggere 80-89 år 81 8 821 824 827

Innbyggere 90 år og over 21 4 21 2 21 1 209

Folketal l per 1 .1 . i IS-året 21 1 00 21 302 21 485 21 665


Inntektsbortfallet som følge av redusert befolkningsvekst gir kommunen store økonomiske utfordringer. I tillegg til inntektsbortfallet kommer veksten i utgifter som følge av store investeringer. Utgiftsøkningen kommer i form av renter, avdrag og drift. En av forutsetningene som lå til grunn var en befolkningsvekst på 1 % i året i hele planperioden. Økte utgifter til renter, avdrag, drift og vedlikehold skulle finansieres med økte overføringer fra staten som følge av den forventede befolkningsveksten. Veksten i årene 2017 og 2018 har vært på henholdsvis 0,27 % og 0,18 %. For hver innbygger får kommunen inntekter i form av skatt og rammetilskudd, og i snitt får kommunen ca 53 000 kroner pr innbygger. En nedgang i innbyggervekst på 100 personer gir 5,3 millioner i inntektssvikt.

Økonomiplan for 2017 – 2020 la til grunn 21 643 innbygger pr 1. juli 2018, i økonomiplan for 2018 – 2021 var innbyggertallet justert til 21 212. Det innbyggertallet som var pr 1. juli i år var 21 096, det vil si en redusert vekst på 547 innbyggere på to år og 116 på et år. Reduksjonen i innbyggere fra økonomiplan 2017 – 2020 til det vi nå legger inn i økonomiplan for 2019 – 2021, reduserer kommunens frie inntekter med ca 29 millioner kroner.

Driftsutgifter

Driftsutgiftene i drøftingsnotatet bygger på en videreføring av vedtatt Handlings- og økonomiplan 2018 – 2021 med justeringer som følge av politiske vedtak gjennom 2018 og andre som forklart tidligere i dette dokumentet.

Det er i drøftingsnotatet lagt inn 6 millioner kroner til økt budsjettramme til barnevernet. Det er kommet endringer i barnevernloven som skal sikre bedre rettssikkerhet for barn og foreldre. Aktiviteten i 2018 går utover tildelt budsjettramme.

Videre er det foreslått 6,4 millioner kroner til utvidet tilbud i nytt bofellesskap for psykisk helse.

Økt budsjettramme innenfor pleie og omsorg, både til institusjon og hjemmetjenesten er foreslått med 8 millioner kroner.

Brannsikkerhetstiltak på Moen sykehjem er tatt med i forslaget med 4,2 millioner kroner, etter at det ble bestemt at gammel del av sykehjemmet likevel ikke ble revet som forutsatt.

Det er lagt inn 2,7 millioner kroner til økte utgifter til livsopphold, boutgifter etc på NAV, dette gjenspeiles også i aktiviteten i 2018.

Pedagognormen i barnehage utgjør økte utgifter til lønn med 3,5 millioner kroner. Videre er tilskuddet til private barnehager økt med 1,3 millioner kroner. Spesialpedagogiske tiltak er lagt inn med 2,9 millioner kroner. Lærenormen i skolen krever en netto økning på ca 6 millioner kroner (det er lagt inn en forutsetning om at kommunen får 8,5 millioner kroner i økte overføringer til dette formålet).

Helt nye, innmeldte tiltak fra sektorene utover dette summerer seg til 2,5 millioner kroner.


Hvordan komme i balanse?

Innledning

Kravet til budsjettbalanse er absolutt og målet om sunn kommuneøkonomi tilsier at det bør budsjetteres med et netto driftsresultat på 1,75 % av sum driftsinntekter. Dette driftsresultatet vil sikre kommunen når det oppstår uforutsette hendelser og midler til fremtidige investeringer. Som beskrevet i innledningen framstår økonomiplanperioden 2019-2022 med følgende netto driftsresultater ved framlegg av drøftingsnotatet (negativt fortegn betyr merforbruk):

• 2019: - 54,7 millioner kroner (- 3,39 % av sum driftsinntekter) • 2020: - 75,1 millioner kroner (- 4,63 % av sum driftsinntekter) • 2022: - 73,7 millioner kroner (- 4,52 % av sum driftsinntekter) • 2021: - 66,3 millioner kroner (- 4,04 % av sum driftsinntekter)

Driftsinntekter

Skatt og rammetilskudd

Hovedinntektene kommer fra skatt og rammetilskudd (frie inntekter) og nivået beregnes gjennom et inntektssystem med forskjellige kriterier. Kriteriene som legges inn er demografi, geografi, sosiale kriterier med videre. Det er innbyggertall (demografi) som gir størst utslag i nivået på frie inntekter. Det å beregne utviklingen i de frie inntekten gjøres ved å lage prognoser på utviklingen i kommunens innbyggertall og demografi. Det å ha gode og realistiske prognoser er krevende. På grunn av usikkerheten i forhold til utvikling bør det legges til grunn en relativ svak vekst. Dette for å sikre at inntektene er kommet før de anvendes. Det å øke de frie inntektene gjøres gjennom å tilrettelegge for økt bosetning i kommunen.

Eiendomsskatt

Det er kommunestyret som fastsetter skattesatsen, som for 2018 er 3,6 promille. Eiendomsskatten er videreført med en dagens skattesats i planperioden. Skattesatsen kan økes til 6 promille, men den årlige økningen kan ikke være mer enn 1 promille. Dagens takstgrunnlag og skattesats gir kommunen skatteinntekter på 67,8 millioner kroner. En økning av skattesatsen til 4,7 promille gir en inntektsvekst på 18,8 millioner kroner. Dersom promillen økes til 6 vil kommunens inntekstpotensiale være på 113 millioner kroner med dagens takstgrunnlag. Takstgrunnlaget for bolig og næringseiendommer er fastsatt av kommunens takstnemnd for eiendomsskatt, men grunnlaget for kraftanlegg fastsettes av skatteetaten.

Potensiell vekst i årlige inntekter fra eiendomsskatt, med dagens takstgrunnlag:

Tabell: Nivå på inntekter i eiendomsskatt dersom promillesatsen økes med det maksimale i planperioden.

Utbytte fra selskaper

Elverum kommune har eierandeler i Eidsiva Energi AS via Elverum Energi AS. For å komme i takt med formelle vedtak om utbytter har kommunen ikke budsjettert med utbytte fra Elverum Energi AS i to år. Fra 2019 kan kommunen forvente å få utbytte igjen, og det kan derfor også budsjetteres en forventet inntekt. I gjeldene økonomiplan er det lagt opp til at kommunen fra 2019 og fremover innarbeidet en forventet inntekt på 6,1

Tall i 1000 kroner 2018 2019 2019 2020 2021 2022Promille 3,60 4,60 5,60 6,00 6,00 6,00

Eiendomsskatt verk og bruk -5 335 -6 817 -8 299 -8 892 -8 892 -8 892

Eiendomsskatt annen fast eiendom -62 465 -79 816 -97 168 -104 108 -104 108 -104 108

Sum eiendomsskatt* -67 800 -86 633 -105 467 -113 000 -113 000 -113 000

Endring fra året før -18 833 -18 833 -7 533 - -

Endring fra 2018 -37 667 -45 200 -45 200 -45 200


millioner kroner, men signaler fra selskapet er at dette er 2 millioner kroner for mye. Det er lagt inn 4,1 millioner kroner i fremlagte oversikter.

Egenstyrte inntekter forøvrig

På dette området er det vanskelig å se at Elverum kommune har ytterligere potensial av noe stor betydning. Det vil bli foreslått å øke anslaget på brukerbetaling, gebyrer og refusjoner ut fra veksten i kommunens lønnsutgifter fra 2018 til 2019. Denne veksten legges tilsvarende det som ligger i deflatoren som Regjeringen legger til grunn i sitt forslag til Statsbudsjett. Frem til rådmannens forslag til økonomiplan for 2019 – 2022 legges frem vil det ses på mulighet for å øke de gebyrer som kan økes, det vil si de gebyrer som kommunene selv står fritt i å fastsette og som ikke reguleres av lover og/eller forskrifter.

Driftsutgifter

Ressursinnsatsen bak kommunens tjenesteproduksjon, myndighetsforvaltning og samfunnsutvikling ligger i hovedsak på lønn, varer og tjenester. Lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter utgjør ca 66 % av kommunens brutto driftsutgifter, kjøp av varer og tjenester utgjør 24 %.

Mot disse utgiftspostene foregår det til enhver til effektiviserings- og forbedringsarbeid på den eksisterende tjenesteproduksjon for å søke å holde tritt med øvrige kostnadsdrivere- jfr. forklaringer over om økte rente- og avdragsutgifter på grunn av utbygginger, økte lønnsutgifter på grunn av bemanningsnormer, generell lønnsøkning, nye pålagte oppgaver som krever økt bemanning med videre. Spørsmålet er til enhver tid hvilke resultater en klarer å oppnå i effektiviserings- og forbedringsarbeidet, hvilke ambisjoner en realistisk kan ha med videre.

Kommunen er i en situasjon hvor driftsmarginen må forbedres minimum i størrelsesorden 70 millioner kroner, et gap som prinsipielt må dekkes ved mulig økte driftsinntekter (se kapitlet over) og reduserte driftsutgifter. 70 millioner kroner er i størrelsesorden 4 % av kommunens brutto driftsinntekter. Det synes opplagt ut fra dette faktum at driftsutgiftene må reduseres, og relativt skarp lut kreves.

Følgende tiltaksområder vil være aktuelle:

1. Effektivisere tjenesteproduksjonen Intensivere det kontinuerlige forbedringsarbeidet kommunen driver, særlig med LEAN-konseptet som driftsstrategi. Gevinster som følge av forbedringsarbeid må tas ut som reduserte utgifter og ikke bedret kvalitet. Gevinst i form av reduserte utgifter betyr i praksis å gjennomføre tjenesteproduksjonen (arbeidsprosessene) på de forskjellige tjenestene med redusert bemanning sammenliknet med hva som nå er situasjonen. Avhengig av hvor presserende situasjonen er kan effektiviseringsgevinst/gevinstrealiseringen tas ut ved å benytte seg av situasjonene som oppstår når bemanning reduseres som følge av naturlig avgang (pensjon, skifte til annen jobb, annet - kommunen har samlet en årlig «turnover» tilsvarende i gjennomsnitt 120 årsverk år). I praksis vil en slik tilnærming kunne arte seg som alt fra en «tilsettingsstopp» til en redusert tilsettingstakt for å erstatte for medarbeidere som slutter. Et mer presserende behov for utgiftsreduksjon vil kreve raskere nedbemanning, og en vil måtte kunne ty til oppsigelser for å få til utgiftsreduksjoner. Det effektiviseringsarbeidet som Stortinget forventer skal skje i kommunene, og som tilsvarer 0,5 % eller 1,2 milliarder kroner i statsbudsjettet er tiltak i denne kategorien. Denne forventningen vil som eksempel tilsvare ca. 7,5 mill kroner for Elverum kommune.

2. Redusere omfang, servicenivå/kvalitet på tjenester En beslutning om å redusere omfanget og/eller servicenivå/kvalitet på tjenester vil kunne gjelde både publikumsrettede tjenester og interne støttefunksjoner i kommunen som bidrar som støtte for de tjenestene som etter seg direkte mot innbyggere/brukergrupper. I praksis vil gevinsten måtte tas ut i form av redusert bemanning, og resonnementet blir det samme som beskrevet over under «effektivisere tjenesteproduksjonen».

3. Strukturelle grep Dette er utgiftsreduksjoner som tas ut som følge av strukturelle endringer på de store tjenesteområdene i


kommunen hvor tjenesteproduksjonen er fordelt på flere og mindre enheter. Slike tiltak har vært framme til drøfting før og blitt forkastet. Vurderingen er likevel at det her ligger mulighet for klare utgiftsreduksjoner, og at vi i Elverum ved en samlet vurdering av tjenestetilbudet overfor befolkningen har denne muligheten. Konkret gjelder det tjenester som ytes ved andre institusjoner som kan ytes fra et nytt Helsehus som er under ferdigstillelse, med bedre og riktigere fysiske fasiliteter og sannsynlighet for å rekruttere fagpersonell lettere. Innenfor skolesektoren kan en på tilsvarende måte avslutte virksomhet ved Kirkeby og Sørskogbygda (jfr. flere tidligere utredninger for skolestruktur o.a.) og samle virksomheten ved en nybygd skole i Ydalir. Alternativet til slike strukturelle grep vil kunne være drastiske grep som å utsette oppstart ved Ydalir Skole med de følger det får for utvikling av hele bydelen og/eller utsette åpning av deler av Helsehuset med de følger det får for kvalitet på tjenestene.

4. Kutte tjenester Dette tiltaket dreier seg om å foreta en kritisk gjennomgang av tjenesteporteføljen og prioritere hardt med tanke på å avslutte tjenester som ikke er lovpålagt eller på annen måte er absolutt påkrevd.

5. Effektivisere innkjøp av varer og tjenester Dette er det området i kommunen som ikke berører de personalrelaterte utgiftene, men dreier seg om innkjøpte varer og tjenester som bidrag til tjenesteproduksjonen. Brutto dreier det seg om ca. 400 millioner kroner på årsbasis. Det finnes effektiviseringspotensial innenfor dette volumet. Forbedring av innkjøpene for å ta ut gevinster pågår, det må vurderes nøye om ikke dette bør intensiveres ytterligere for å ta ut tiltrengte gevinster.


Gebyrregulativ

I budsjettvedtaket for inneværende år ble det vedtatt en politisk gjennomgang av kommunens gebyrregulativ. Arnfinn Uthus og Eldri Svisdal ble i formannskaps sak 018/18 utnevnt til å følge opp kommunestyrets vedtak sammen med administrasjonen.

Det er avholdt et møte hvor reglementet ble gått gjennom. Oppsummering av gjennomgangen var:

Kommunestyret delegerer myndighet til rådmann, som han igjen kan delegerer videre. Avklare administrative og politiske grenser, det som er politikk skal ligge i gebyrregulativet og det som er administrative retningslinjer og rutiner holdes utenfor.

Regulativet må ha en språkvask slik at ord og begreper er gjennomgående. Setninger som ikke gir mening og/eller ikke praktiseres fjernes.

Sikre en ensartet praktisering av reglementet for å ivareta likebehandling blant brukere/innbyggere.

Se på en ordning hvor kommunen gjennomfører en korrekt kostra-rapportering når det gjennomføres subsidiering av utleie til lag, foreninger mv.

Se på logiske sammenhenger, for eksempel at utleie av ensartet arealer/rom har tilnærmet samme pris forhold til hverandre.

Det er videre avtalt følgende fremdrift i arbeidet videre:

1. Språkvask av hele regulativet. 2. Utleie av lokaler til lag, foreninger og barn/unge. 3. Eiendomsgebyrer (bygg og oppmåling) – se på differensiering.

Punkt 1 er et praktisk forhold som gjøres i forbindelse med høstens budsjett arbeidet. Punkt 2 og 3 innebærer noe mer arbeid, og kan også innebære forhold som må behandles politisk. Punkt 2 involverer flere sektorer/tjenesteområder og arbeidet vil skje i regi av sektorsjefene, som er ansvarlige for områdene. Arbeidet vil skje i dialog med berørte politiske komiteer før det legges frem konkrete forslag til endringer. Når det gjelder punkt 3 gjelder dette sektor for Teknikk og Miljø, hvor sektorsjef følger dette opp med sin politiske komite. Målet er å få forslag til endringer innarbeidet i kommunens gebyrregulativ som vedtas i desember, alternativt legges de frem som egne saker og innarbeides i det vedtatte regulativet.


Oppsummering

Situasjonen med redusert vekst i innbyggertall, store investeringer med påfølgende økte utgifter til drift og vedlikehold samt kapitalutgifter har bidratt til å svekke kommunens handlingsrom vesentlig. Årets budsjettmessige avvik bidrar til en ytterligere svekkelse.

+++ flere momenter

Kommunen har store økonomiske utfordringer framover. Utfordringen blir derfor å prioritere kommunens ressurser slik at disse blir forvaltet på en best mulig måte. Kravet til økonomistyring, omstillingsevne og kompetanseutvikling vil bli ytterligere skjerpet. Dette vil kreve stor innsats både fra politisk og administrativ ledelse, og ikke minst fra medarbeidere i de ulike virksomhetene i kommunen.

Budsjettmålet med et netto driftsresultat på 1,75 % av brutto driftsinntekter er urealistisk for 2019 og resten av planperioden. Rådmannen har satt i gang interne prosesser for å utredet realistiske tiltak for å komme i budsjettbalanse.

Documents

HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 · I dette drøftingsnotatet presenteres nøkkeltall som viser estimerte inntekter og utgifter basert på videreføring av Handlings- og økonomiplan