Heftenr.4/2005 - Lovdata › static › traktater › oms-2005-04-til-web.pdf · I henhold til kgl.res. av 19. september 1997 ble protokollen undertegnet 25. september 1997. ... the

Hefte nr. 4/2005

Overenskomster medfremmede stater

Innhold Side

1996 Mai 2. 1996-endringsprotokollen til Konvensjon om begrensning av ansvaret for sjørettslige

krav 1976 av 19. november 1976 nr. 3................................................................................................

447 1998 Juni 22. Protokoll om endring av Europeisk konvensjon om beskyttelse av virveldyr som brukes til

eksperimenter og andre vitenskapelige formål av 18. mars 1986 nr. 1 ................................................................

454 1999 Juni 17. Protokoll om vann og helse til Konvensjon om beskyttelse og bruk av

grenseoverskridende vassdrag og internasjonale innsjøer av 17. mars 1992 nr. 1 ................................

457 2002 Mai 3. Protokoll nr. 13 til Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de

grunnleggende friheter av 4. november 1950 nr. 1 ................................................................................................

480 2003 Aug. 28. Konvensjon om Det europeiske skoginstituttet................................................................................................483 2004 Juni 17. Revidert avtale mellom bestemte medlemsstater i Den europeiske romfartsorganisasjonen

og Den europeiske romfartsorganisasjonen om et spesialprosjekt for oppskyting av forskningsraketter................................................................................................................................

491 Sep. 15. Overenskomst mellom Norge og Bangladesh til unngåelse av dobbeltbeskatning og

forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt ................................................................

515 Okt. 29. Avtale om endring av avtalen om den rettslige stilling for Nordisk Ministerråds sekretariat

og Nordisk Råds presidiesekretariat av 13. mai 1987 nr. 1................................................................

540 2005 Feb. 3. Rammeavtale om gjennomføring av EØS-finansieringsordningen 2004 – 2009 mellom

Norge, Island, Liechtenstein og Portugal ................................................................................................

541 Apr. 12. Protokoll mellom Norge og Sveits om endring av overenskomst til unngåelse av

dobbeltbeskatning med hensyn til skatter av inntekt og av formue, samt protokoll av 7. september 1987 nr. 2 ................................................................................................................................

555 Apr. 14. Rammeavtale mellom Norge og Litauen om gjennomføring av den norske

finansieringsordningen 2004 – 2009 etablert i samsvar med avtale av 14. oktober 2003 mellom Norge og Den europeiske union (EU)................................................................................................

566 Apr. 22. Rammeavtale om gjennomføring av EØS-finansieringsordningen 2004–2009 mellom

Island, Liechtenstein, Norge og Litauen ................................................................................................

582

2. mai 1996 nr. 2 Overenskomster nr. 4 2005 447

2. mai 1996 nr. 2

1996-endringsprotokollen til Konvensjon om begrensning av ansvaret for sjørettslige krav 1976 av 19. november 1976 nr. 3 I henhold til kgl.res. av 19. september 1997 ble protokollen undertegnet 25. september 1997. I henhold til kgl.res. av 18. juni 1999 ble protokollen ratifisert. Protokollen trådte i kraft 13. mai 2004. Det vises til Ot.prp.nr.90 (1998–1999) og Innst.O.nr.6 (1999–2000). Opprinnelig tekst publisert i NT V, s. 368, Overenskomster 1986, s. 1322.

Protocol of 1996 to amend the convention on limitation of liability for maritime claims, 1976

THE PARTIES TO THE PRESENT PROTOCOL CONSIDERING that it is desirable to amend the Convention on Limitation of Liability for Maritime

Claims, done at London on 19 November 1976, to provide for enhanced compensation and to establish a simplified procedure for updating the limitation amounts

HAVE AGREED as follows:

Article 1 For the purposes of this Protocol:

1. «Convention» means the Convention on Limitation of Liability for Maritime Claims, 1976. 2. «Organization» means the International Maritime Organization. 3. «Secretary-General» means the Secretary-General of the Organization.

Article 2 Article 3, subparagraph (a) of the Convention is replaced by the following text: a. claims for salvage, including, if applicable, any claim for special compensation under article 14 of

the International Convention on Salvage 1989, as amended, or contribution in general average;

Article 3 Article 6, paragraph 1 of the Convention is replaced by the following text: 1. The limits of liability for claims other than those mentioned in article 7, arising on any distinct

occasion, shall be calculated as follows: a. in respect of claims for loss of life or personal injury,

i. 2 million Units of Account for a ship with a tonnage not exceeding 2,000 tons, ii. for a ship with a tonnage in excess thereof, the following amount in addition to that

mentioned in (i): for each ton from 2,001 to 30,000 tons, 800 Units of Account; for each ton from 30,001 to 70,000 tons, 600 Units of Account; and for each ton in excess of 70,000 tons, 400 Units of Account,

b. in respect of any other claims, i. 1 million Units of Account for at ship with a tonnage not exceeding 2,000 tons, ii. for at ship with a tonnage in excess thereof, the following amount in addition to that

mentioned in (i): for each ton from 2,001 to 30,000 tons, 400 Units of Account; for each ton from 30,001 to 70,000 tons, 300 Units of Account; and for each ton in excess of 70,000 tons, 200 Units of Account.

Article 4 Article 7, paragraph 1 of the Convention is replaced by the following text: 1. In respect of claims arising on any distinct occasion for loss of life or personal injury to passengers

of a ship, the limit of liability of the shipowner thereof shall be an amount of 175,000 Units of Account multiplied by the number of passengers which the ship is authorized to carry according to the ship»s certificate.

Article 5 Article 8, paragraph 2 of the Convention is replaced by the following text: 2. Nevertheless, those States which are not members of the International Monetary Fund and whose

law does not permit the application of the provisions of paragraph 1 may, at the time of signature


without reservation as to ratification, acceptance or approval or at the time of ratification, approval or accession or at any time thereafter, declare that the limits of liability provided for in this Convention to be applied in their territories shall be fixed as follows:

a. in respect of article 6, paragraph 1 (a), at a amount of: i. 30 million monetary units for a ship with a tonnage not exceeding 2,000 tons; ii. for a ship with a tonnage in excess thereof, the following amount in addition to that

mentioned in (i): for each ton from 2,001 to 30,000 tons, 12,000 monetary units; for each ton from 30,001 to 70,000 tons, 9,000 monetary units; and for each ton in excess of 70,000 tons, 6,000 monetary units; and

b. in respect of article 6, paragraph 1 (b), at an amount of: i. 15 million monetary units for a ship with a tonnage not exceeding 2,000 tons; ii. for a ship with a tonnage in excess thereof, the following amount in addition to that

mentioned in (i): for each ton from 2,001 to 30,000 tons, 6,000 monetary units; for each ton from 30.001 to 70,000 tons, 4,500 monetary units; and for each ton in excess of 70,000 tons, 3,000 monetary units; and

c. in respect of article 7, paragraph 1, at an amount of 2,625,000 monetary units multiplied by the number of passengers which the ship is authorized to carry according to its certificate.

Paragraphs 2 and 3 of article 6 apply correspondingly to subparagraphs (a) and (b) of this paragraph.

Article 6 The following text is added as paragraph 3 bis in article 15 of the Convention: 3bis Notwithstanding the limit of liability prescribed in paragraph 1 of article 7, a State Party may

regulate by specific provisions of national law the system of liability to be applied to claims for loss of life or personal injury to passengers of a ship, provided that the limit of liability is not lower than that prescribed in paragraph 1 of article 7. A State Party which makes use of the option provided for in this paragraph shall inform the Secretary-General of the limits of liability adopted or of the fact that there are none.

Article 7 Article 18, paragraph 1 of the Convention is replaced by the following text: 1. Any State may at the time of signature, ratification, acceptance, approval or accession, or at any

time thereafter, reserve the right: a. to exclude the application of article 2, paragraphs 1 (d) and (e); b. to exclude claims for damage within the meaning of the International Convention on Liability

and Compensation for Damage in Connection with the Carriage of Hazardous and Noxious Substances by Sea, 1996 or of any amendment or protocol thereto.

No other reservations shall be admissible to the substantive provisions of this Convention.

Article 8 Amendment of limits

1. Upon the request of at least on half, but in no case less than six, of the States Parties to this Protocol, any proposal to amend the limits specified in article 6, paragraph 1, article 7, paragraph 1 and article 8, paragraph 2 of the Convention as amended by this Protocol shall be circulated by the Secretary-General to all Members of the Organization and to all Contracting States.

2. Any amendment proposed and circulated as above shall be submitted to the Legal Committee of the Organization (the Legal Committee) for consideration at a date at least six months after the date of its circulation.

3. All Contracting States to the Convention as amended by this Protocol, whether or not Members of the Organization, shall be entitled to participate in the proceedings of the Legal Committee for the consideration and adoption of amendments.

4. Amendments shall be adopted by a two-thirds majority of the Contracting States to the Convention as amended by this Protocol present and voting in the Legal Committee expanded as provided for in paragraph 3, on condition that at least on half of the Contracting States to the Convention as amended by this Protocol shall be present at the time of voting.

5. When acting on a proposal to amend the limits, the Legal Committee shall take into account the experience of incidents and, in particular, the amount of damage resulting therefrom, changes in the monetary values and the effect of the proposed amendment on the cost of insurance.


6. a. No amendment of the limits under this article may be considered less than five years from the

date on which this Protocol was opened for signature nor less than five years from the date of entry into force of a previous amendment under this article.

b. No limit may be increased so as to exceed an amount which corresponds to the limit laid down in the Convention as amended by this Protocol increased by six per cent per year calculated on a compound basis from the date on which this Protocol was opened for signature.

c. No limit may be increased so as to exceed an amount which corresponds to the limit laid down in the Convention as amended by this Protocol multiplied by three.

7. Any amendment adopted in accordance with paragraph 4 shall be notified by the Organization to all Contracting States. The amendment shall be deemed to have been accepted at the end of a period of eighteen months after the date of notification, unless within that period not less than one-fourth of the States that were Contracting States at the time of the adoption of the amendment have communicated to the Secretary-General that they do not accept the amendment, in which case the amendment is rejected and shall have no effect.

8. An amendment deemed to have been accepted in accordance with paragraph 7 shall enter into force eighteen months after its acceptance.

9. All Contracting States shall be bound by the amendment, unless they denounce this Protocol in accordance with paragraphs 1 and 2 of article 12 at least six months before the amendment enters into force. Such denunciation shall take effect when the amendment enters into force.

10. When an amendment has been adopted but the eighteen-month period for its acceptance has not yet expired, a State which becomes a Contracting State during that period shall be bound by the amendment if it enters into force. A State which becomes a Contracting State after that period shall be bound by an amendment which has been accepted in accordance with paragraph 7. In the cases referred to in this paragraph, a State becomes bound by an amendment when that amendment enters into force, or when this Protocol enters into force for that State, if later.

Article 9 1. The Convention and this Protocol shall, as between the Parties to this Protocol, be read and

interpreted together as one single instrument. 2. A State which is Party to this Protocol but not a Party to the Convention shall be bound by the

provisions of the Convention as amended by this Protocol in relation to other States Parties hereto, but shall not be bound by the provisions of the Convention in relation to States Parties only to the Convention.

3. The Convention as amended by this Protocol shall apply only to claims arising out of occurrences which take place after the entry into force for each State of this Protocol.

4. Nothing in this Protocol shall affect the obligations of a State which is a Party both to the Convention and to this Protocol with respect to a State which is a Party to the Convention but not a Party to this Protocol.

Final clauses

Article 10 Signature, ratification, acceptance, approval and accession

1. This Protocol shall be open for signature at the Headquarters of the Organization from 1 October 1996 to 30 September 1997 by all States.

2. Any State may express its consent to be bound by this Protocol by: a. signature without reservation as to ratification, acceptance or approval; or b. signature subject to ratification, acceptance or approval followed by ratification, acceptance

or approval; or c. accession

3. Ratification, acceptance, approval or accession shall be effected by the deposit of an instrument to that effect with the Secretary-General.

4. Any instrument of ratification, acceptance, approval or accession deposited after the entry into force of an amendment to the Convention as amended by this Protocol shall be deemed to apply to the Convention so amended, as modified by such amendment.


Article 11 Entry into force

1. This Protocol shall enter into force ninety days following the date on which ten States have expressed their consent to be bound by it.

2. For any State which expresses its consent to be bound by this Protocol after the conditions in paragraph 1 for entry into force have been met, this Protocol shall enter into force ninety days following the date of expression of such consent

Article 12 Denunciation

1. This Protocol may be denounced by any State Party at any time after the date on which it enters into force for that State Party.

2. Denunciation shall be effected by the deposit of an instrument of denunciation with the Secretary-General.

3. A denunciation shall take effect twelve months, or such longer period as may be specified in the instrument of denunciation, after its deposit with the Secretary-General.

4. As between the States Parties to this Protocol, denunciation by any of them of the Convention in accordance with article 19 thereof shall not be construed in any way as a denunciation of the Convention as amended by this Protocol.

Article 13 Revision and amendment

1. A conference for the purpose of revising or amending this Protocol may be convened by the Organization.

2. The Organization shall convene a conference of Contracting States to this Protocol for revising or amending it at the request of not less than one-third of the Contracting States.

Article 14 Depositary

1. This Protocol and any amendments adopted under article 8 shall be deposited with the Secretary-General.

2. The Secretary-General shall: a. inform all States which have signed or acceded to this Protocol of:

i. each new signature or deposit of an instrument together with the date thereof; ii. each declaration and communication under article 8, paragraph 2 of the Convention as

amended by this Protocol, and article 8, paragraph 4 of the Convention; iii. the date of entry into force of this Protocol; iv. any proposal to amend limits which has been made in accordance with article 8,

paragraph 1; v. any amendment which has been adopted in accordance with article 8, paragraph 4; vi. any amendment deemed to have been accepted under article 8, paragraph 7, together

with the date on which that amendment shall enter into force in accordance with paragraphs 8 and 9 of that article;

vii. the deposit of any instrument of denunciation of this Protocol together with the date of the deposit and the date on which it takes effect:

b. transmit certified true copies of this Protocol to all Signatory States and to all States which accede to this Protocol.

3. As soon as this Protocol enters into force, the text shall be transmitted by the Secretary-General to the Secretariat of the United Nations for registration and publication in accordance with Article 102 of the Charter of the United Nations.

Article 15 Languages

This Protocol is established in a single original in the Arabic, Chinese, English, Russian and Spanish languages, each text being equally authentic.

DONE AT LONDON this second day of May one thousand nine hundred and ninety-six.

IN WITNESS WHEREOF the undersigned, being duly authorized by their respective Governments for that purpose, have signed this Protocol.


1996 endringsprotokollen til Konvensjon om begrensning av ansvaret for sjørettslig krav, 1976

DE KONTRAHERENDE STATER, SOM HAR ERKJENT det ønskelige i å endre Konvensjon om begrensning av ansvaret for sjørettslige

krav, vedtatt i London 19 november 1976, for å muliggjøre økt erstatning og for å skape forenklede prosedyrer for å oppdatere begrensningsbeløpene,

HAR BLITT ENIGE om følgende:

Artikkel 1 I denne protokollen skal:

1. «Konvensjon» bety Konvensjon om begrensning av ansvaret for sjørettslige krav, 1976. 2. «Organisasjon» bety den Internasjonale sjøfartsorganisasjon. 3. «Generalsekretær» bety Organisasjonens Generalsekretær.

Artikkel 2 Artikkel 3, subparagraf (a) i konvensjonen erstattes med følgende tekst: a. krav på bergelønn, herunder, hvis anvendelig, krav på særlig vederlag etter artikkel 14 i

Internasjonal konvensjon om berging, 1989 med senere endringer, eller bidrag i felleshavari.

Artikkel 3 Artikkel 6, paragraf 1 i konvensjonen erstattes med følgende tekst: 1. Ansvarsgrensene for krav oppstått ved en og samme hendelse, unntatt krav som nevnt i artikkel 7,

skal beregnes slik: a. for så vidt angår krav for tap av liv eller skade på person,

i. 2 millioner regneenheter for et skip med tonnasje ikke over 2.000 tonn, ii. for et skip med større tonnasje, følgende beløp i tillegg til det som er nevnt i (i):

for hvert tonn fra 2.001 til 30.000 tonn, 800 regneenheter; for hvert tonn fra 30.001 til 70.000 tonn, 600 regneenheter; for hvert tonn over 70.000 tonn, 400 regneenheter,

b. for så vidt angår andre krav, i. 1 million regneenheter for et skip med tonnasje ikke over 2.000 tonn, ii. for et skip med størrre tonnasje; følgende beløp i tillegg til det som er nevnt i (i):

for hvert tonn fra 2.001 til 30.000 tonn, 400 regneenheter; for hvert tonn fra 30.001 til 70.000 tonn, 300 regneenheter; og for hvert tonn over 70.000 tonn, 200 regneenheter.

Artikkel 4 Artikkel 7, paragraf 1 i konvensjonen erstattes med følgende tekst: 1. For krav oppstått ved en og samme hendelse i anledning av at passasjerer på et skip har mistet livet

eller fått personskade skal skipseierens ansvarsgrense være et beløp på 175.000 regneenheter multiplisert med det antall passasjerer som skipet er tillatt å befordre ifølge skipets sertifikat.

Artikkel 5 Artikkel 8, paragraf 2 i konvensjonen erstattes med følgende tekst: 2. Dog kan de stater som ikke er medlemmer av Det internasjonale valutafond, og hvis lov ikke

tillater anvendelsen av bestemmelsene i paragraf 1, erklære ved undertegning uten forbehold om ratifikasjon, vedtagelse eller godkjennelse, eller ved ratifikasjon, vedtagelse, godkjennelse eller tiltredelse eller når som helst senere – at de ansvarsgrenser omhandlet i denne konvensjon som skal anvendes innen deres områder, skal fastsettes slik:

a. for så vidt angår artikkel 6 paragraf 1 (a), til et beløp på: i. 30 millioner monetære enheter for et skip med en tonnasje ikke over 2.000 tonn; ii. for et skip med større tonnasje, følgende beløp i tillegg til det som er nevnt i (i):

for hvert tonn fra 2.001 til 30.000 tonn, 12.000 monetære enheter; for hvert tonn fra 30.001 til 70.000 tonn, 9.000 monetære enheter; for hvert tonn over 70.000 tonn, 6.000 monetære enheter; og

b. for så vidt angår artikkel 6 paragraf 1 (b) til et beløp på: i. 15 millioner monetære enheter for et skip med en tonnasje ikke over 2.000 tonn;


ii. for et skip med større tonnasje, følgende beløp i tillegg til det som er nevnt i (i): for hvert tonn fra 2.001 til 30.000 tonn, 6.000 monetære enheter; for hvert tonn fra 30.001 til 70.000 tonn, 4.500 monetære enheter; og for hvert tonn over 70.000 tonn, 3.000 monetære enheter; og

c. for så vidt angår artikkel 7 paragraf 1, til et beløp på 2.625.000 monetære enheter multiplisert med det antall passasjerer som skipet er tillatt å befordre ifølge sitt sertifikat.

Paragrafene 2 og 3 i artikkel 6 gjelder tilsvarende i forhold til subparagraf (a) og (b) i denne paragraf.

Artikkel 6 Følgende legges til som paragraf 3 bis i artikkel 15 i konvensjonen: 3bis Uansett ansvarsgrensene i artikkel 7 paragraf 1, kan en kontraherende stat ved særlige nasjonale

bestemmelser regulere det ansvarssystem som skal anvendes på krav for tap av liv eller skade på person hos et skips passasjerer, dog slik at ansvarsgrensene ikke skal være lavere enn det som følger av artikkel 7 paragraf 1. En kontraherende stat som benytter seg av den muligheten denne paragrafen gir, skal informere generalsekretæren om de ansvarsgrenser som er besluttet eller om det forhold at det ikke gjelder noen ansvarsgrenser.

Artikkel 7 Artikkel 18, paragraf 1 i konvensjonen erstattes med følgende tekst: 1. Enhver stat kan ved undertegningen, ratifikasjon, vedtagelsen, godkjennelsen eller tiltredelsen,

forbeholde seg rett til: a. å utelukke anvendelsen av artikkel 2 paragraf 1 (d) og (e); b. å utelukke krav for skade innenfor rammen av Den internasjonale konvensjon om ansvar og

erstatning for skade i forbindelse med sjøtransport av farlige og skadelige stoffer, 1996, eller noen protokoll til denne.

Ingen andre forbehold skal være tillatt når det gjelder de materielle bestemmelser i denne konvensjon.

Artikkel 8 Endring av ansvarsgrenser

1. På forlangende av minst en halvdel, men aldri mindre enn seks, kontraherende stater, skal generalsekretæren la ethvert forslag om endringer av ansvarsgrensene i artikkel 6 paragraf 1, artikkel 7 paragraf 1, og artikkel 8 paragraf 2 i denne konvensjonen, slik den er endret ved denne protokoll, sirkulere til alle Organisasjonens medlemmer og til alle kontraherende stater.

2. Enhver endring som blir foreslått og resirkulert slik det er nevnt ovenfor skal sendes til Organisasjonens juridiske komité for vurdering tidligst seks måneder etter sirkulasjonsdatoen.

3. Alle kontraherende stater til konvensjonen, slik den er endret av denne protokoll, uten hensyn til om disse er medlemmer av Organisasjonen eller ikke, skal ha rett til å delta under saksbehandlingen til den juridiske komité for vurdering og vedtagelse av endringer.

4. Endringer skal vedtas med to tredelers majoritet av de kontraherende stater som er til stede og stemmer i den juridiske komité, utvidet slik det er bestemt i paragraf 3, under forutsetning av at minst halvparten av de kontraherende stater er til stede ved avstemningen.

5. Ved behandling av et forslag om endring av ansvarsgrensene skal komitéen vurdere erfaring med hensyn til ulykker, spesielt størrelsen av de skader disse har resultert i, endringer i pengeverdien og virkningen som den foreslåtte endringen vil få på forsikringspremiene.

6. a. Ingen endring i ansvarsgrensene etter denne artikkel kan vurderes før fem år etter den dag

denne protokoll ble åpnet for signatur og tidligst fem år etter en foregående endring etter denne artikkel trådte ikraft.

b. Ingen ansvarsgrense kan heves slik at den overstiger et beløp som tilsvarer den begrensning som er fastsatt i konvensjonen, slik den er endret av denne protokoll, med en seks prosents økning pr år beregnet på akkumulert basis fra den dag denne protokoll ble åpnet for signatur.

c. Ingen ansvarsgrense kan heves slik at den overstiger et beløp som tilsvarer den begrensning som er fastsatt i konvensjonen, slik den er endret av denne protokoll, multiplisert med tre.

7. Organisasjonen skal gi melding om enhver endring som er vedtatt i samsvar med paragraf 4 til alle kontraherende stater. Endringen skal anses å være vedtatt etter en periode på atten måneder fra den dag meldingen ble gitt, med mindre minst en fjerdedel av statene som var kontraherende stater på det tidspunkt da endringen ble vedtatt av komitéen har underrettet generalsekretæren i løpet av denne periode om at de ikke vedtar endringen. I så tilfelle blir endringen forkastet og får ingen virkning.


8. En endring som anses å være vedtatt i samsvar med paragraf 7 trer i kraft atten måneder etter vedtagelsen.

9. Alle kontraherende stater skal være bundet av endringen med mindre de sier opp denne protokoll etter paragraf 1 og 2 i artikkel 12 minst seks måneder før endringen trer i kraft. En slik oppsigelse gjelder fra det tidspunkt endringen trer i kraft.

10. Når en endring er blitt vedtatt, men atten måneders perioden for dens vedtagelse enda ikke er utløpt, skal en stat som i løpet av denne perioden blir en kontraherende stat være bundet av endringen hvis den trer i kraft. En stat som blir en kontraherende stat etter at denne perioden er utløpt, skal være bundet av en endring som er blitt vedtatt etter paragraf 7. I de tilfeller som er nevnt i denne paragraf blir en stat bundet av en endring når endringen trer i kraft, eller når denne protokoll trer i kraft for vedkommende stat, dersom dette skjer på et senere tidspunkt.

Artikkel 9 1. Konvensjonen og denne protokoll skal, i forhold som angår protokollpartene, leses og tolkes

sammen som ett enkeltstående dokument. 2. En stat som er part i denne protokoll men ikke part i konvensjonen, er bundet av bestemmelsene i

konvensjonen, slik den er endret av denne protokoll, i forhold til andre parter i protokollen, men er ikke bundet av bestemmelsene i konvensjonen i forhold til stater som bare er part i konvensjonen.

3. Konvensjonen, slik den er endret ved denne protokoll, skal bare gjelde for krav som oppstår ved hendelser som finner sted etter at denne protokoll trer ikraft for hver stat som er part i protokollen.

4. Intet i denne protokoll skal innvirke på forpliktelsene til en stat som er part i både konvensjonen og denne protokoll, i forhold til en stat som er part i konvensjonen men ikke part i denne protokoll.

Avsluttende bestemmelser

Artikkel 10 Undertegning, ratifikasjon mv

1. Denne protokoll er åpen for signatur ved Organisasjonens hovedkontor fra 1 oktober 1996 til 30 september 1997 for alle stater.

2. En hvilken som helst stat kan slutte seg til denne protokoll ved: a. undertegning uten forbehold om ratifikasjon, vedtagelse eller godkjennelse; eller b. undertegning med forbehold om ratifikasjon, vedtagelse, godkjennelse etterfulgt av

ratifikasjon, vedtagelse eller godkjennelse eller; c. tiltredelse.

3. Ratifikasjon, vedtagelse, godkjennelse eller tiltredelse skjer ved å deponere et dokument med dette innhold hos generalsekretæren.

4. Dokument vedrørende ratifikasjon, vedtagelse, godkjennelse eller tiltredelse som deponeres etter at en endring av konvensjonen, slik den er endret av denne protokoll, skal anses å gjelde den endrede konvensjon slik den er endret.

Artikkel 11 Ikrafttreden

1. Denne protokoll trer ikraft nitti dager etter den dato da ti stater har gitt uttrykk for sin tilslutning til å bli bundet av den.

2. For enhver stat som gir uttrykk for sin tilslutning til å bli bundet av denne protokoll etter at vilkårene i paragraf 1 vedrørende ikrafttreden er oppfylt, trer denne protokoll ikraft nitti dager etter at staten har gitt uttrykk for slik tilslutning.

Artikkel 12 Oppsigelse

1. Denne protokoll kan sies opp av en part når som helst etter at den har trådt ikraft for vedkommende stat.

2. Oppsigelse skjer ved deponering av et oppsigelsesdokument hos generalsekretæren. 3. Oppsigelse trer i kraft tolv måneder etter at oppsigelsesdokumentet ble deponert hos

generalsekretæren, eller på et senere tidspunkt som i tilfelle er angitt i dokumentet. 4. I forhold mellom partene i denne protokoll skal ikke en oppsigelse av konvensjonen etter

konvensjonens artikkel 19 oppfattes som en oppsigelse av konvensjonen slik den er endret ved denne protokoll.

22. juni 1998 nr. 1 Overenskomster nr. 4 2005 454

Artikkel 13 Revidering og endring

1. Organisasjonen kan sammenkalle til en konferanse for å revidere eller endre denne protokoll. 2. Organisasjonen skal på forlangende av minst en tredel av de kontraherende stater til denne

protokoll sammenkalle til en konferanse med det formål å revidere eller endre denne protokoll.

Artikkel 14 Depositar

1. Denne protokoll og eventuelle endringer vedtatt etter artikkel 8 skal deponeres hos generalsekretæren.

2. Generalsekretæren skal: a. underette alle stater som har undertegnet eller tiltrådt denne protokollen, om:

i. enhver ny undertegning eller deponering av et instrument, samt datoen for den; ii. enhver erklæring og underretning etter artikkel 8 paragraf 2 i konvensjonen, slik den er

endret ved denne protokoll. og artikkel 8 paragraf 4 i konvensjonen; iii. datoen for ikrafttredelse av denne protokoll; iv. ethvert forslag om å endre ansvarsgrensene som er fremmet etter artikkel 8 paragraf 1; v. enhver endring som er blitt vedtatt etter artikkel 8 paragraf 4; vi. enhver endring som anses å være vedtatt etter artikkel 8 paragraf 7, samt hvilken dag

endringen trer ikraft i samsvar med artikkelens paragrafs 8 og 9; vii. enhver deponering av dokument vedrørende oppsigelse av denne protokoll samt

deponeringsdatoen og ikrafttredelsesdatoen; b. oversende bekreftede kopier av denne protokoll til alle stater som har undertegnet den og til

alle stater som tiltrer den. 3. Så snart denne protokoll har trådt ikraft, skal generalsekretæren overlevere teksten til De Forente

Nasjoners sekretariat for registrering og offentliggjøring i samsvar med artikkel 102 i De Forente Nasjoners Pakt.

Artikkel 15 Språk

Denne protokoll er utferdiget i en eneste original på arabisk, kinesisk, engelsk, fransk, russisk og spansk, der hver tekst har samme gyldighet.

UTFERDIGET I LONDON, den andre dag i mai i nitten hundre og nittiseks.

TIL BEKREFTELSE HERAV har nedenstående befullmektigede, som er behørig bemyndighet dertil av sine respektive regjeringer, undertegnet denne protokoll.

22. juni 1998 nr. 1

Protokoll om endring av Europeisk konvensjon om beskyttelse av virveldyr som brukes til eksperimenter og andre vitenskapelige formål av 18. mars 1986 nr. 1 I henhold til vedtak i Utenriksdepartementet 7. desember 1998 ble protokollen undertegnet 17. desember 1998. I henhold til kgl.res. av 30. august 2002 ble protokollen ratifisert. Protokollen trådte i kraft 2. desember 2005. Opprinnelig tekst publisert i Overenskomster 1991, s. 4.

Protocol of Amendment to the European Convention for the Protection of Vertebrate Animals used for Experimental and other Scientific Purposes

The member States of the Council of Europe and the European Community, signatories to this Protocol to the European Convention for the Protection of Vertebrate Animals used for Experimental and other Scientific Purposes, opened for signature in Strasbourg, on 18 March 1986 (hereinafter referred to as «the Convention»),

Having regard to the Convention which includes general provisions designed to safeguard animals intended to be used for scientific purposes from suffering, pain and distress, and to the member States' resolve to limit the use of animals for experimental and other scientific purposes, with the aim of replacing such use whenever possible, in particular by seeking alternative measures and encouraging the use of these alternative measures;

Considering the technical nature of the provisions included in the appendices to the Convention;


Acknowledging the need to ensure their consistency with the results of research in the fields covered, Have agreed as follows:

Article 1 Article 30 of the Convention shall be amended as follows:

«1 The Parties shall, within five years from the entry into force of this Convention and every five years thereafter, or more frequently if a majority of the Parties should so request, hold multilateral consultations within the Council of Europe to examine the application of this Convention, and the advisability of revising it or extending any of its provisions.

2 These consultations shall take place at meetings convened by the Secretary General of the Council of Europe. The Parties shall communicate the name of their representative to the Secretary General of the Council of Europe at least two months before each meeting.

3 Subject to the provisions of this Convention, the Parties shall draw up the rules of procedure for the consultations.»

Article 2 The Convention shall be supplemented by a new Part XI: «Amendments» including a new Article 31

as follows: «1 Any amendment to Appendices A and B, proposed by a Party or by the Committee of

Ministers of the Council of Europe shall be communicated to the Secretary General of the Council of Europe and forwarded by him to the member States of the Council of Europe, to the European Community and to any non-member State which has acceded to, or has been invited to accede to the Convention in accordance with the provisions of Article 34.

2 Any amendments proposed in accordance with the provisions of the preceding paragraph shall be examined, not less than six months after the date of forwarding by the Secretary General, at a multilateral consultation where it may be adopted by a two-thirds majority of the Parties. The text adopted shall be forwarded to the Parties.

3 Twelve months after its adoption at a multilateral consultation, any amendment shall enter into force unless one third of the Parties have notified objections.»

Article 3 Articles 31 to 37 of the Convention shall become Articles 32 to 38 respectively.

Article 4 1 This Protocol shall be open for signature by the Signatories to the Convention, which may become

Parties to this Protocol by: a signature without reservation as to ratification, acceptance or approval; or b signature subject to ratification, acceptance or approval, followed by ratification, acceptance

or approval. 2 A Signatory of the Convention may not sign this Protocol without reservation as to ratification,

acceptance or approval, nor deposit an instrument of ratification, acceptance or approval, unless it has already deposited or simultaneously deposits an instrument of ratification, acceptance or approval of the Convention.

3 States which have acceded to the Convention may also accede to this Protocol. 4 The instruments of ratification, acceptance, approval or accession shall be deposited with the

Secretary General of the Council of Europe.

Article 5 This Protocol shall enter into force on the thirtieth day after the date on which all the Parties to the

Convention have become Parties to this Protocol in accordance with Article 4.

Article 6 The Secretary General of the Council of Europe shall notify the member States of the Council of

Europe, the other Parties to the Convention and the European Community of: a any signature without reservation in respect of ratification, acceptance or approval; b any signature with reservation in respect of ratification, acceptance or approval; c any deposit of an instrument of ratification, acceptance, approval or accession; d any date of entry into force of this Protocol in accordance with Article 5 thereof; e any other act, notification or communication relating to this Protocol.

In witness whereof the undersigned, being duly authorised thereto, have signed this Protocol.


Done at Strasbourg, this 22nd day of June 1998, in English and in French, both texts being equally authentic, in a single copy which shall be deposited in the archives of the Council of Europe. The Secretary General of the Council of Europe shall transmit certified copies to each member State of the Council of Europe, to the other Parties to the Convention and to the European Community.

Protokoll om endring av Europeisk konvensjon om beskyttelse av virveldyr som brukes til eksperimenter og andre vitenskapelige formål

Europarådets medlemsstater og Det europeiske fellesskap, som har undertegnet denne protokoll til Europeisk konvensjon om beskyttelse av virveldyr som brukes til eksperimenter og andre vitenskapelige formål, åpnet for undertegning i Strasbourg 18. mars 1986 (heretter kalt konvensjonen),

under henvisning til konvensjonen, som har generelle bestemmelser utformet med sikte på å unngå lidelse, smerte og angst hos forsøksdyr, og til medlemsstatenes faste beslutning om å begrense bruken av dyr til eksperimenter og andre vitenskapelige formål og ta sikte på å erstatte slik bruk med alternative metoder når det er mulig, og oppmuntre til bruk av slike alternative metoder,

som tar i betraktning at bestemmelsene i vedleggene til konvensjonen er av teknisk art, som erkjenner nødvendigheten av å sikre at de samsvarer med forskningsresultatene på de aktuelle

områder, er enige om følgende:

Artikkel 1 Artikkel 30 i konvensjonen skal lyde:

«1 Partene skal innen fem år etter at denne konvensjon er trådt i kraft, og deretter hvert femte år, eller oftere dersom et flertall av partene ønsker det, holde multilaterale konsultasjoner innenfor Europarådet for å gjennomgå anvendelsen av konvensjonen og undersøke om det er tilrådelig å revidere den eller utvide noen av dens bestemmelser.

2 Disse konsultasjoner skal finne sted på møter sammenkalt av Europarådets generalsekretær. Partene skal underrette Europarådets generalsekretær om navnet på sin representant minst to måneder før møtene finner sted.

3 Med forbehold for bestemmelsene i denne konvensjon skal partene fastsette forretningsorden for konsultasjonene.»

Artikkel 2 Konvensjonen utfylles med ny del XI, «Endringer», der ny artikkel 31 skal lyde:

«1 Enhver endring av vedlegg A og B som foreslås av en part eller av Ministerkomiteen i Europarådet, skal meddeles Europarådets generalsekretær, som skal oversende den til Europarådets medlemsstater, til Det europeiske fellesskap og til enhver ikke-medlemsstat som har tiltrådt, eller som er gitt anledning til å tiltre konvensjonen i samsvar med bestemmelsene i artikkel 34.

2 Enhver endring foreslått i samsvar med bestemmelsene i foregående ledd skal, minst seks måneder etter den dag den ble oversendt av Generalsekretæren, gjennomgås ved en multilateral konsultasjon, der endringen kan vedtas med et flertall på to tredjedeler av partene. Den vedtatte teksten skal oversendes til partene.

3 Enhver endring skal tre i kraft tolv måneder etter at den er vedtatt ved en multilateral konsultasjon, med mindre en tredjedel av partene har gitt melding om at de har innvendinger.»

Artikkel 3 Artikkel 31 – 37 i konvensjonen blir artikkel 32 – 38.

Artikkel 4 1 Denne protokoll skal være åpen for undertegning av konvensjonens signatarer, som kan bli part i

denne protokoll ved: a undertegning uten forbehold om ratifikasjon, godkjenning eller godtakelse, eller b undertegning med forbehold om ratifikasjon, godkjenning eller godtakelse, etterfulgt av

ratifikasjon, godkjenning eller godtakelse. 2 En signatar til konvensjonen kan ikke undertegne denne protokoll uten forbehold om ratifikasjon,

godkjenning eller godtakelse, eller deponere et ratifikasjons-, godkjennings- eller godtakelsesdokument, med mindre den allerede har deponert, eller samtidig deponerer, et dokument som ratifiserer, godkjenner eller godtar konvensjonen.

3 Stater som har tiltrådt konvensjonen, kan også tiltre denne protokoll. 4 Ratifikasjons-, godkjennings-, godtakelses- eller tiltredelsesdokumentene skal deponeres hos

Europarådets generalsekretær.


Artikkel 5 Denne protokoll skal tre i kraft den trettiende dagen etter den dag alle parter i konvensjonen er blitt

part i protokollen i samsvar med bestemmelsene i artikkel 4.

Artikkel 6 Europarådets generalsekretær skal underrette Europarådets medlemsstater, de øvrige parter i

konvensjonen, samt Det europeiske fellesskap, om: a enhver undertegning uten forbehold om ratifikasjon, godkjenning eller godtakelse, b enhver undertegning med forbehold om ratifikasjon, godkjenning eller godtakelse, c enhver deponering av et ratifikasjons-, godkjennings-, godtakelses- eller tiltredelsesdokument, d enhver dato for denne protokolls ikrafttredelse i samsvar med dens artikkel 5, e enhver annen rettsakt, underretning eller meddelelse knyttet til denne protokoll.

Som bekreftelse på dette har de undertegnede, som er gitt behørig fullmakt til det, undertegnet denne protokoll.

Utferdiget i Strasbourg 22. juni 1998 på engelsk og fransk, med samme gyldighet for begge tekster, i ett eksemplar som skal deponeres i Europarådets arkiver. Europarådets generalsekretær skal oversende bekreftede kopier til Europarådets medlemsstater, til konvensjonens øvrige parter og til Det europeiske fellesskap.

17. juni 1999 nr. 2

Protokoll om vann og helse til Konvensjon om beskyttelse og bruk av grenseoverskridende vassdrag og internasjonale innsjøer av 17. mars 1992 nr. 1 I henhold til kgl.res. av 11. juni 1999 ble protokollen undertegnet 17. juni 1999. I henhold til kgl.res. av 12. desember 2001 ble protokollen ratifisert. Protokollen trådte i kraft 4. august 2005. Opprinnelig tekst publisert i Overenskomster 1996 s. 1324.

Protocol on Water and Health to the 1992 Convention on the Protection and Use of Transboundary Watercourses and International Lakes

The Parties to this Protocol, Mindful that water is essential to sustain life and that the availability of water in quantities, and of a

quality, sufficient to meet basic human needs is a prerequisite both for improved health and for sustainable development,

Acknowledging the benefits to human health and well-being that accrue from wholesome and clean water and a harmonious and properly functioning water environment,

Aware that surface waters and groundwater are renewable resources with a limited capacity to recover from adverse impacts from human activities on their quantity and quality, that any failure to respect those limits may result in adverse effects, in both the short and long terms, on the health and well-being of those who rely on those resources and their quality, and that in consequence sustainable management of the hydrological cycle is essential for both meeting human needs and protecting the environment,

Aware also of the consequences for public health of shortfalls of water in the quantities, and of the quality, sufficient to meet basic human needs, and of the serious effects of such shortfalls, in particular on the vulnerable, the disadvantaged and the socially excluded,

Conscious that the prevention, control and reduction of water-related disease are important and urgent tasks which can only be satisfactorily discharged by enhanced cooperation at all levels and among all sectors, both within countries and between States,

Conscious also that surveillance of water-related disease and the establishment of early-warning systems and response systems are important aspects of the prevention, control and reduction of water-related disease,

Basing themselves upon the conclusions of the United Nations Conference on Environment and Development (Rio de Janeiro, 1992), in particular the Rio Declaration on Environment and Development and Agenda 21, as well as upon the programme for the further implementation of Agenda 21 (New York, 1997) and the consequent decision of the Commission on Sustainable Development on the sustainable management of freshwater (New York, 1998),

Deriving inspiration from the relevant provisions of the 1992 Convention on the Protection and Use of Transboundary Watercourses and International Lakes and emphasizing the need both to encourage more widespread application of those provisions and to complement that Convention with further measures to strengthen the protection of public health,


Taking note of the 1991 Convention on Environmental Impact Assessment in a Transboundary Context, the 1992 Convention on the Transboundary Effects of Industrial Accidents, the 1997 United Nations Convention on the Law of the Non-Navigational Uses of International Watercourses and the 1998 Convention on Access to Information, Public Participation in Decision-making and Access to Justice in Environmental Matters,

Further taking note of the pertinent principles, targets and recommendations of the 1989 European Charter on Environment and Health, the 1994 Helsinki Declaration on Environment and Health, and the Ministerial declarations, recommendations and resolutions of the «Environment for Europe» process,

Recognizing the sound basis and relevance of other environmental initiatives, instruments and processes in Europe, as well as the preparation and implementation of National Environment and Health Action Plans and of National Environment Action Plans,

Commending the efforts already undertaken by the United Nations Economic Commission for Europe and the Regional Office for Europe of the World Health Organization to strengthen bilateral and multilateral cooperation for the prevention, control and reduction of water-related disease,

Encouraged by the many examples of positive achievements by the States members of the United Nations Economic Commission for Europe and the States members of the Regional Committee for Europe of the World Health Organization in abating pollution and in maintaining and restoring water environments capable of supporting human health and well-being,

Have agreed as follows:

Article 1 OBJECTIVE

The objective of this Protocol is to promote at all appropriate levels, nationally as well as in transboundary and international contexts, the protection of human health and well-being, both individual and collective, within a framework of sustainable development, through improving water management, including the protection of water ecosystems, and through preventing, controlling and reducing water-related disease.

Article 2 DEFINITIONS

For the purposes of this Protocol, 1. «Water-related disease» means any significant adverse effects on human health, such as death,

disability, illness or disorders, caused directly or indirectly by the condition, or changes in the quantity or quality, of any waters;

2. «Drinking water» means water which is used, or intended to be available for use, by humans for drinking, cooking, food preparation, personal hygiene or similar purposes;

3. «Groundwater» means all water which is below the surface of the ground in the saturation zone and in direct contact with the ground or subsoil;

4. «Enclosed waters» means artificially created water bodies separated from surface freshwater or coastal water, whether within or outside a building;

5. «Transboundary waters» means any surface or ground waters which mark, cross or are located on boundaries between two or more States; wherever transboundary waters flow directly into the sea, these transboundary waters end at a straight line across their respective mouths between points on the low-water line of their banks;

6. «Transboundary effects of water-related disease» means any significant adverse effects on human health, such as death, disability, illness or disorders, in an area under the jurisdiction of one Party, caused directly or indirectly by the condition, or changes in the quantity or quality, of waters in an area under the jurisdiction of another Party, whether or not such effects constitute a transboundary impact;

7. «Transboundary impact» means any significant adverse effect on the environment resulting from a change in the conditions of transboundary waters caused by a human activity, the physical origin of which is situated wholly or in part within an area under the jurisdiction of a Party to the Convention, within an area under the jurisdiction of another Party to the Convention. Such effects on the environment include effects on human health and safety, flora, fauna, soil, air, water, climate, landscape, and historical monuments or other physical structures or the interaction among these factors; they also include effects on the cultural heritage or socio-economic conditions resulting from alterations to those factors;

8. «Sanitation» means the collection, transport, treatment and disposal or reuse of human excreta or domestic waste water, whether through collective systems or by installations serving a single household or undertaking;


9. «Collective system» means: (a) A system for the supply of drinking water to a number of households or undertakings; and/or (b) A system for the provision of sanitation which serves a number of households or

undertakings and, where appropriate, also provides for the collection, transport, treatment and disposal or reuse of industrial waste water,

whether provided by a body in the public sector, an undertaking in the private sector or by a partnership between the two sectors;

10. «Water-management plan» means a plan for the development, management, protection and/or use of the water within a territorial area or groundwater aquifer, including the protection of the associated ecosystems;

11. «The public» means one or more natural or legal persons, and, in accordance with national legislation or practice, their associations, organizations or groups;

12. «Public authority» means: (a) Government at national, regional and other levels; (b) Natural or legal persons performing public administrative functions under national law,

including specific duties, activities or services in relation to the environment, public health, sanitation, water management or water supply;

(c) Any other natural or legal persons having public responsibilities or functions, or providing public services, under the control of a body or person falling within subparagraphs (a) or (b) above;

(d) The institutions of any regional economic integration organization referred to in article 21 which is a Party.

This definition does not include bodies or institutions acting in a judicial or legislative capacity; 13. «Local» refers to all relevant levels of territorial unit below the level of the State; 14. «Convention» means the Convention on the Protection and Use of Transboundary Watercourses

and International Lakes, done at Helsinki on 17 March 1992; 15. «Meeting of the Parties to the Convention» means the body established by the Parties to the

Convention in accordance with its article 17; 16. «Party» means, unless the text otherwise indicates, a State or a regional economic integration

organization referred to in article 21 which has consented to be bound by this Protocol and for which this Protocol is in force;

17. «Meeting of the Parties» means the body established by the Parties in accordance with article 16.

Article 3 SCOPE

The provisions of this Protocol shall apply to: (a) Surface freshwater; (b) Groundwater; (c) Estuaries; (d) Coastal waters which are used for recreation or for the production of fish by aquaculture or for the

production or harvesting of shellfish; (e) Enclosed waters generally available for bathing; (f) Water in the course of abstraction, transport, treatment or supply; (g) Waste water throughout the course of collection, transport, treatment and discharge or reuse.

Article 4 GENERAL PROVISIONS

1. The Parties shall take all appropriate measures to prevent, control and reduce water-related disease within a framework of integrated water-management systems aimed at sustainable use of water resources, ambient water quality which does not endanger human health, and protection of water ecosystems.

2. The Parties shall, in particular, take all appropriate measures for the purpose of ensuring: (a) Adequate supplies of wholesome drinking water which is free from any micro-organisms,

parasites and substances which, owing to their numbers or concentration, constitute a potential danger to human health. This shall include the protection of water resources which are used as sources of drinking water, treatment of water and the establishment, improvement and maintenance of collective systems;

(b) Adequate sanitation of a standard which sufficiently protects human health and the environment. This shall in particular be done through the establishment, improvement and maintenance of collective systems;


(c) Effective protection of water resources used as sources of drinking water, and their related water ecosystems, from pollution from other causes, including agriculture, industry and other discharges and emissions of hazardous substances. This shall aim at the effective reduction and elimination of discharges and emissions of substances judged to be hazardous to human health and water ecosystems;

(d) Sufficient safeguards for human health against water-related disease arising from the use of water for recreational purposes, from the use of water for aquaculture, from the water in which shellfish are produced or from which they are harvested, from the use of waste water for irrigation or from the use of sewage sludge in agriculture or aquaculture;

(e) Effective systems for monitoring situations likely to result in outbreaks or incidents of water-related disease and for responding to such outbreaks and incidents and to the risk of them.

3. Subsequent references in this Protocol to «drinking water» and «sanitation» are to drinking water and sanitation that are required to meet the requirements of paragraph 2 of this article.

4. The Parties shall base all such measures upon an assessment of any proposed measure in respect of all its implications, including the benefits, disadvantages and costs, for:

(a) Human health; (b) Water resources; and (c) Sustainable development,

which takes account of the differing new impacts of any proposed measure on the different environmental mediums.

5. The Parties shall take all appropriate action to create legal, administrative and economic frameworks which are stable and enabling and within which the public, private and voluntary sectors can each make its contribution to improving water management for the purpose of preventing, controlling and reducing water-related disease.

6. The Parties shall require public authorities which are considering taking action, or approving the taking by others of action, that may have a significant impact on the environment of any waters within the scope of this Protocol to take due account of any potential impact of that action on public health.

7. Where a Party is a Party to the Convention on Environmental Impact Assessment in a Transboundary Context, compliance by public authorities of that Party with the requirements of that Convention in relation to a proposed action shall satisfy the requirement under paragraph 6 of this article in respect of that action.

8. The provisions of this Protocol shall not affect the rights of Parties to maintain, adopt or implement more stringent measures than those set down in this Protocol.

9. The provisions of this Protocol shall not affect the rights and obligations of any Party to this Protocol deriving from the Convention or any other existing international agreement, except where the requirements under this Protocol are more stringent than the corresponding requirements under the Convention or that other existing international agreement.

Article 5 PRINCIPLES AND APPROACHES

In taking measures to implement this Protocol, the Parties shall be guided in particular by the following principles and approaches:

(a) The precautionary principle, by virtue of which action to prevent, control or reduce water-related disease shall not be postponed on the ground that scientific research has not fully proved a causal link between the factor at which such action is aimed, on the one hand, and the potential contribution of that factor to the prevalence of water-related disease and/or transboundary impacts, on the other hand;

(b) The polluter-pays principle, by virtue of which costs of pollution prevention, control and reduction shall be borne by the polluter;

(c) States have, in accordance with the Charter of the United Nations and the principles of international law, the sovereign right to exploit their own resources pursuant to their own environmental and developmental policies, and the responsibility to ensure that activities within their jurisdiction or control do not cause damage to the environment of other States or of areas beyond the limits of national jurisdiction;

(d) Water resources shall be managed so that the needs of the present generation are met without compromising the ability of future generations to meet their own needs;

(e) Preventive action should be taken to avoid outbreaks and incidents of water-related disease and to protect water resources used as sources of drinking water because such action addresses the harm more efficiently and can be more cost-effective than remedial action;


(f) Action to manage water resources should be taken at the lowest appropriate administrative level;

(g) Water has social, economic and environmental values and should therefore be managed so as to realize the most acceptable and sustainable combination of those values;

(h) Efficient use of water should be promoted through economic instruments and awareness-building;

(i) Access to information and public participation in decision-making concerning water and health are needed, inter alia, in order to enhance the quality and the implementation of the decisions, to build public awareness of issues, to give the public the opportunity to express its concerns and to enable public authorities to take due account of such concerns. Such access and participation should be supplemented by appropriate access to judicial and administrative review of relevant decisions;

(j) Water resources should, as far as possible, be managed in an integrated manner on the basis of catchment areas, with the aims of linking social and economic development to the protection of natural ecosystems and of relating water-resource management to regulatory measures concerning other environmental mediums. Such an integrated approach should apply across the whole of a catchment area, whether transboundary or not, including its associated coastal waters, the whole of a groundwater aquifer or the relevant parts of such a catchment area or groundwater aquifer;

(k) Special consideration should be given to the protection of people who are particularly vulnerable to water-related disease;

(l) Equitable access to water, adequate in terms both of quantity and of quality, should be provided for all members of the population, especially those who suffer a disadvantage or social exclusion;

(m) As a counterpart to their rights and entitlements to water under private law and public law, natural and legal persons and institutions, whether in the public sector or the private sector, should contribute to the protection of the water environment and the conservation of water resources; and

(n) In implementing this Protocol, due account should be given to local problems, needs and knowledge.

Article 6 TARGETS AND TARGET DATES

1. In order to achieve the objective of this Protocol, the Parties shall pursue the aims of: (a) Access to drinking water for everyone; (b) Provision of sanitation for everyone

within a framework of integrated water-management systems aimed at sustainable use of water resources, ambient water quality which does not endanger human health, and protection of water ecosystems.

2. For these purposes, the Parties shall each establish and publish national and/or local targets for the standards and levels of performance that need to be achieved or maintained for a high level of protection against water-related disease. These targets shall be periodically revised. In doing all this, they shall make appropriate practical and/or other provisions for public participation, within a transparent and fair framework, and shall ensure that due account is taken of the outcome of the public participation. Except where national or local circumstances make them irrelevant for preventing, controlling and reducing water-related disease, the targets shall cover, inter alia:

(a) The quality of the drinking water supplied, taking into account the Guidelines for drinking-water quality of the World Health Organization;

(b) The reduction of the scale of outbreaks and incidents of water-related disease; (c) The area of territory, or the population sizes or proportions, which should be served by

collective systems for the supply of drinking water or where the supply of drinking water by other means should be improved;

(d) The area of territory, or the population sizes or proportions, which should be served by collective systems of sanitation or where sanitation by other means should be improved;

(e) The levels of performance to be achieved by such collective systems and by such other means of water supply and sanitation respectively;

(f) The application of recognized good practice to the management of water supply and sanitation, including the protection of waters used as sources for drinking water;


(g) The occurrence of discharges of: (i) Untreated waste water; and (ii) Untreated storm water overflows from waste-water collection systems to waters within the scope of this Protocol;

(h) The quality of discharges of waste water from waste-water treatment installations to waters within the scope of this Protocol;

(i) The disposal or reuse of sewage sludge from collective systems of sanitation or other sanitation installations and the quality of waste water used for irrigation purposes, taking into account the Guidelines for the safe use of waste water and excreta in agriculture and aquaculture of the World Health Organization and the United Nations Environment Programme;

(j) The quality of waters which are used as sources for drinking water, which are generally used for bathing or which are used for aquaculture or for the production or harvesting of shellfish;

(k) The application of recognized good practice to the management of enclosed waters generally available for bathing;

(l) The identification and remediation of particularly contaminated sites which adversely affect waters within the scope of this Protocol or are likely to do so and which thus threaten to give rise to water-related disease;

(m) The effectiveness of systems for the management, development, protection and use of water resources, including the application of recognized good practice to the control of pollution from sources of all kinds;

(n) The frequency of the publication of information on the quality of the drinking water supplied and of other waters relevant to the targets in this paragraph in the intervals between the publication of information under article 7, paragraph 2.

3. Within two years of becoming a Party, each Party shall establish and publish targets referred to in paragraph 2 of this article, and target dates for achieving them.

4. Where a long process of implementation is foreseen for the achievement of a target, intermediate or phased targets shall be set.

5. In order to promote the achievement of the targets referred to in paragraph 2 of this article, the Parties shall each:

(a) Establish national or local arrangements for coordination between their competent authorities; (b) Develop water-management plans in transboundary, national and/or local contexts, preferably

on the basis of catchment areas or groundwater aquifers. In doing so, they shall make appropriate practical and/or other provisions for public participation, within a transparent and fair framework, and shall ensure that due account is taken of the outcome of the public participation. Such plans may be incorporated in other relevant plans, programmes or documents which are being drawn up for other purposes, provided that they enable the public to see clearly the proposals for achieving the targets referred to in this article and the respective target dates;

(c) Establish and maintain a legal and institutional framework for monitoring and enforcing standards for the quality of drinking water;

(d) Establish and maintain arrangements, including, where appropriate, legal and institutional arrangements, for monitoring, promoting the achievement of and, where necessary, enforcing the other standards and levels of performance for which targets referred to in paragraph 2 of this article are set.

Article 7 REVIEW AND ASSESSMENT OF PROGRESS

1. The Parties shall each collect and evaluate data on: (a) Their progress towards the achievement of the targets referred to in article 6, paragraph 2; (b) Indicators that are designed to show how far that progress has contributed towards

preventing, controlling or reducing water-related disease. 2. The Parties shall each publish periodically the results of this collection and evaluation of data. The

frequency of such publication shall be established by the Meeting of the Parties. 3. The Parties shall each ensure that the results of water and effluent sampling carried out for the

purpose of this collection of data are available to the public. 4. On the basis of this collection and evaluation of data, each Party shall review periodically the

progress made in achieving the targets referred to in article 6, paragraph 2, and publish an assessment of that progress. The frequency of such reviews shall be established by the Meeting of the Parties. Without prejudice to the possibility of more frequent reviews under article 6, paragraph


2, reviews under this paragraph shall include a review of the targets referred to in article 6, paragraph 2, with a view to improving the targets in the light of scientific and technical knowledge.

5. Each Party shall provide to the secretariat referred to in article 17, for circulation to the other Parties, a summary report of the data collected and evaluated and the assessment of the progress achieved. Such reports shall be in accordance with guidelines established by the Meeting of the Parties. These guidelines shall provide that the Parties can use for this purpose reports covering the relevant information produced for other international forums.

6. The Meeting of the Parties shall evaluate progress in implementing this Protocol on the basis of such summary reports.

Article 8 RESPONSE SYSTEMS

1. The Parties shall each, as appropriate, ensure that: (a) Comprehensive national and/or local surveillance and early-warning systems are established,

improved or maintained which will: (i) Identify outbreaks or incidents of water-related disease or significant threats of such

outbreaks or incidents, including those resulting from water-pollution incidents or extreme weather events;

(ii) Give prompt and clear notification to the relevant public authorities about such outbreaks, incidents or threats;

(iii) In the event of any imminent threat to public health from water-related disease, disseminate to members of the public who may be affected all information that is held by a public authority and that could help the public to prevent or mitigate harm;

(iv) Make recommendations to the relevant public authorities and, where appropriate, to the public about preventive and remedial actions;

(b) Comprehensive national and local contingency plans for responses to such outbreaks, incidents and risks are properly prepared in due time;

(c) The relevant public authorities have the necessary capacity to respond to such outbreaks, incidents or risks in accordance with the relevant contingency plan.

2. Surveillance and early-warning systems, contingency plans and response capacities in relation to water-related disease may be combined with those in relation to other matters.

3. Within three years of becoming a Party, each Party shall have established the surveillance and early-warning systems, contingency plans and response capacities referred to in paragraph 1 of this article.

Article 9 PUBLIC AWARENESS, EDUCATION, TRAINING,

RESEARCH AND DEVELOPMENT AND INFORMATION 1. The Parties shall take steps designed to enhance the awareness of all sectors of the public

regarding: (a) The importance of, and the relationship between, water management and public health; (b) The rights and entitlements to water and corresponding obligations under private and public

law of natural and legal persons and institutions, whether in the public sector or the private sector, as well as their moral obligations to contribute to the protection of the water environment and the conservation of water resources.

2. The Parties shall promote: (a) Understanding of the public-health aspects of their work by those responsible for water

management, water supply and sanitation; and (b) Understanding of the basic principles of water management, water supply and sanitation by

those responsible for public health. 3. The Parties shall encourage the education and training of the professional and technical staff who

are needed for managing water resources and for operating systems of water supply and sanitation, and encourage the updating and improvement of their knowledge and skills. This education and training shall include relevant aspects of public health.

4. The Parties shall encourage: (a) Research into, and development of, cost-effective means and techniques for the prevention,

control and reduction of water-related disease; (b) Development of integrated information systems to handle information about long-term trends,

current concerns and past problems and successful solutions to them in the field of water and health, and provision of such information to competent authorities.


Article 10 PUBLIC INFORMATION

1. As a complement to the requirements of this Protocol for Parties to publish specific information or documents, each Party shall take steps within the framework of its legislation to make available to the public such information as is held by public authorities and is reasonably needed to inform public discussion of:

(a) The establishment of targets and of target dates for their achievement and the development of water-management plans in accordance with article 6;

(b) The establishment, improvement or maintenance of surveillance and early-warning systems and contingency plans in accordance with article 8;

(c) The promotion of public awareness, education, training, research, development and information in accordance with article 9.

2. Each Party shall ensure that public authorities, in response to a request for other information relevant to the implementation of this Protocol, make such information available within a reasonable time to the public, within the framework of national legislation.

3. The Parties shall ensure that information referred to in article 7, paragraph 4, and paragraph 1 of this article shall be available to the public at all reasonable times for inspection free of charge, and shall provide members of the public with reasonable facilities for obtaining from the Parties, on payment of reasonable charges, copies of such information.

4. Nothing in this Protocol shall require a public authority to publish information or make information available to the public if:

(a) The public authority does not hold the information; (b) The request for the information is manifestly unreasonable or formulated in too general a

manner; or (c) The information concerns material in the course of completion or concerns internal

communications of public authorities where such an exemption is provided for in national law or customary practice, taking into account the public interest served by disclosure.

5. Nothing in this Protocol shall require a public authority to publish information or make information available to the public if disclosure of the information would adversely affect:

(a) The confidentiality of the proceedings of public authorities, where such confidentiality is provided for under national law;

(b) International relations, national defence or public security; (c) The course of justice, the ability of a person to receive a fair trial or the ability of a public

authority to conduct an enquiry of a criminal or disciplinary nature; (d) The confidentiality of commercial or industrial information, where such confidentiality is

protected by law in order to protect a legitimate economic interest. Within this framework, information on emissions and discharges which are relevant for the protection of the environment shall be disclosed;

(e) Intellectual property rights; (f) The confidentiality of personal data and/or files relating to a natural person where that person

has not consented to the disclosure of the information to the public, where such confidentiality is provided for in national law;

(g) The interests of a third party which has supplied the information requested without that party being under, or being capable of being put under, a legal obligation to do so, and where that party does not consent to the release of the material; or

(h) The environment to which the information relates, such as the breeding sites of rare species. These grounds for not disclosing information shall be interpreted in a restrictive way, taking

into account the public interest served by disclosure and taking into account whether the information relates to emissions and discharges into the environment.

Article 11 INTERNATIONAL COOPERATION

The Parties shall cooperate and, as appropriate, assist each other: (a) In international actions in support of the objectives of this Protocol; (b) On request, in implementing national and local plans in pursuance of this Protocol.


Article 12 JOINT AND COORDINATED INTERNATIONAL ACTION

In pursuance of article 11, subparagraph (a), the Parties shall promote cooperation in international action relating to: (a) The development of commonly agreed targets for matters referred to in article 6, paragraph 2; (b) The development of indicators for the purposes of article 7, paragraph 1 (b), to show how far

action on water-related disease has been successful in preventing, controlling and reducing such disease;

(c) The establishment of joint or coordinated systems for surveillance and early-warning systems, contingency plans and response capacities as part of, or to complement, the national systems maintained in accordance with article 8 for the purpose of responding to outbreaks and incidents of water-related disease and significant threats of such outbreaks and incidents, especially from water-pollution incidents or extreme weather events;

(d) Mutual assistance in responding to outbreaks and incidents of water-related disease and significant threats of such outbreaks and incidents, especially from water-pollution incidents or extreme weather events;

(e) The development of integrated information systems and databases, exchange of information and sharing of technical and legal knowledge and experience;

(f) The prompt and clear notification by the competent authorities of one Party to the corresponding authorities of other Parties which may be affected of:

(i) Outbreaks and incidents of water-related disease, and (ii) Significant threats of such outbreaks and incidents

which have been identified; (g) The exchange of information on effective means of disseminating to the public information about

water-related disease.

Article 13 COOPERATION IN RELATION TO TRANSBOUNDARY WATERS

1. Where any Parties border the same transboundary waters, as a complement to their other obligations under articles 11 and 12, they shall cooperate and, as appropriate, assist each other to prevent, control and reduce transboundary effects of water-related disease. In particular, they shall:

(a) Exchange information and share knowledge about the transboundary waters and the problems and risks which they present with the other Parties bordering the same waters;

(b) Endeavour to establish with the other Parties bordering the same transboundary waters joint or coordinated water-management plans in accordance with article 6, paragraph 5 (b), and surveillance and early-warning systems and contingency plans in accordance with article 8, paragraph 1, for the purpose of responding to outbreaks and incidents of water-related disease and significant threats of such outbreaks and incidents, especially from water-pollution incidents or extreme weather events;

(c) On the basis of equality and reciprocity, adapt their agreements and other arrangements regarding their transboundary waters in order to eliminate any contradictions with the basic principles of this Protocol and to define their mutual relations and conduct regarding the aims of this Protocol;

(d) Consult each other, at the request of any one of them, on the significance of any adverse effect on human health which may constitute a water-related disease.

2. Where the Parties concerned are Parties to the Convention, the cooperation and assistance in respect of any transboundary effects of water- related disease which are transboundary impacts shall take place in accordance with the provisions of the Convention.

Article 14 INTERNATIONAL SUPPORT FOR NATIONAL ACTION

When cooperating and assisting each other in the implementation of national and local plans in pursuance of article 11, subparagraph (b), the Parties shall, in particular, consider how they can best help to promote: (a) Preparation of water-management plans in transboundary, national and/or local contexts and of

schemes for improving water supply and sanitation; (b) Improved formulation of projects, especially infrastructure projects, in pursuance of such plans and

schemes, in order to facilitate access to sources of finance; (c) Effective execution of such projects;


(d) Establishment of systems for surveillance and early-warning systems, contingency plans and response capacities in relation to water-related disease;

(e) Preparation of legislation needed to support the implementation of this Protocol; (f) Education and training of key professional and technical staff; (g) Research into, and development of, cost-effective means and techniques for preventing, controlling

and reducing water-related disease; (h) Operation of effective networks to monitor and assess the provision and quality of water-related

services, and development of integrated information systems and databases; (i) Achievement of quality assurance for monitoring activities, including inter-laboratory

comparability.

Article 15 REVIEW OF COMPLIANCE

The Parties shall review the compliance of the Parties with the provisions of this Protocol on the basis of the reviews and assessments referred to in article 7. Multilateral arrangements of a non-confrontational, non-judicial and consultative nature for reviewing compliance shall be established by the Parties at their first meeting. These arrangements shall allow for appropriate public involvement.

Article 16 MEETING OF THE PARTIES

1. The first meeting of the Parties shall be convened no later than eighteen months after the date of the entry into force of this Protocol. Thereafter, ordinary meetings shall be held at regular intervals to be determined by the Parties, but at least every three years, except in so far as other arrangements are necessary to achieve the aims of paragraph 2 of this article. The Parties shall hold an extraordinary meeting if they so decide in the course of an ordinary meeting or at the written request of any Party, provided that, within six months of it being communicated to all Parties, the said request is supported by at least one third of the Parties.

2. Where possible, ordinary meetings of the Parties shall be held in conjunction with the meetings of the Parties to the Convention.

3. At their meetings, the Parties shall keep under continuous review the implementation of this Protocol, and, with this purpose in mind, shall:

(a) Review the policies for and methodological approaches to the prevention, control and reduction of water-related disease, promote their convergence, and strengthen transboundary and international cooperation in accordance with articles 11, 12, 13 and 14;

(b) Evaluate progress in implementing this Protocol on the basis of information provided by the Parties in accordance with guidelines established by the Meeting of the Parties. Such guidelines shall avoid duplication of effort in reporting requirements;

(c) Be kept informed on progress made in the implementation of the Convention; (d) Exchange information with the Meeting of the Parties to the Convention, and consider the

possibilities for joint action with it; (e) Seek, where appropriate, the services of relevant bodies of the Economic Commission for

Europe and of the Regional Committee for Europe of the World Health Organization; (f) Establish the modalities for the participation of other competent international governmental

and non-governmental bodies in all meetings and other activities pertinent to the achievement of the purposes of this Protocol;

(g) Consider the need for further provisions on access to information, public participation in decision-making and public access to judicial and administrative review of decisions within the scope of this Protocol, in the light of experience gained on these matters in other international forums;

(h) Establish a programme of work, including projects to be carried out jointly under this Protocol and the Convention, and set up any bodies needed to implement this programme of work;

(i) Consider and adopt guidelines and recommendations which promote the implementation of the provisions of this Protocol;

(j) At the first meeting, consider and by consensus adopt rules of procedure for their meetings. These rules of procedure shall contain provision to promote harmonious cooperation with the Meeting of the Parties to the Convention;

(k) Consider and adopt proposals for amendments to this Protocol; (l) Consider and undertake any additional action that may be required for the achievement of the

purposes of this Protocol.


Article 17 SECRETARIAT

1. The Executive Secretary of the Economic Commission for Europe and the Regional Director of the Regional Office for Europe of the World Health Organization shall carry out the following secretariat functions for this Protocol:

(a) The convening and preparing of meetings of the Parties; (b) The transmission to the Parties of reports and other information received in accordance with

the provisions of this Protocol; (c) The performance of such other functions as may be determined by the Meeting of the Parties

on the basis of available resources. 2. The Executive Secretary of the Economic Commission for Europe and the Regional Director of the

Regional Office for Europe of the World Health Organization shall: (a) Set out details of their work-sharing arrangements in a Memorandum of Understanding, and

inform the Meeting of the Parties accordingly; (b) Report to the Parties on the elements of, and the modalities for carrying out, the programme

of work referred to in article 16, paragraph 3.

Article 18 AMENDMENTS TO THE PROTOCOL

1. Any Party may propose amendments to this Protocol. 2. Proposals for amendments to this Protocol shall be considered at a meeting of the Parties. 3. The text of any proposed amendment to this Protocol shall be submitted in writing to the

secretariat, which shall communicate it to all Parties at least ninety days before the meeting at which it is proposed for adoption.

4. An amendment to this Protocol shall be adopted by consensus of the representatives of the Parties present at the meeting. The adopted amendment shall be communicated by the secretariat to the Depositary, who shall circulate it to all Parties for their acceptance. The amendment shall enter into force for the Parties which have accepted it on the ninetieth day after the date on which two thirds of those Parties have deposited with the Depositary their instruments of acceptance of the amendment. The amendment shall enter into force for any other Party on the ninetieth day after the date on which that Party deposits its instrument of acceptance of the amendment.

Article 19 RIGHT TO VOTE

1. Except as provided for in paragraph 2 of this article, each Party shall have one vote. 2. Regional economic integration organizations, in matters within their competence, shall exercise

their right to vote with a number of votes equal to the number of their member States which are Parties. Such organizations shall not exercise their right to vote if their member States exercise theirs, and vice versa.

Article 20 SETTLEMENT OF DISPUTES

1. If a dispute arises between two or more Parties about the interpretation or application of this Protocol, they shall seek a solution by negotiation or by any other means of dispute settlement acceptable to the parties to the dispute.

2. When signing, ratifying, accepting, approving or acceding to this Protocol, or at any time thereafter, a Party may declare in writing to the Depositary that for a dispute not resolved in accordance with paragraph 1 of this article, it accepts one of the following means of dispute settlement as compulsory in relation to any Party accepting the same obligation:

(a) Where the Parties are Parties to the Convention, and have accepted as compulsory in relation to each other one or both of the means of dispute settlement provided in the Convention, the settlement of the dispute in accordance with the provisions of the Convention for the settlement of disputes arising in connection with the Convention;

(b) In any other case, the submission of the dispute to the International Court of Justice, unless the Parties agree to arbitration or some other form of dispute resolution.

Article 21 SIGNATURE

This Protocol shall be open for signature in London on 17 and 18 June 1999 on the occasion of the Third Ministerial Conference on Environment and Health, and thereafter at United Nations Headquarters


in New York until 18 June 2000, by States members of the Economic Commission for Europe, by States members of the Regional Committee for Europe of the World Health Organization, by States having consultative status with the Economic Commission for Europe pursuant to paragraph 8 of Economic and Social Council resolution 36 (IV) of 28 March 1947, and by regional economic integration organizations constituted by sovereign States members of the Economic Commission for Europe or members of the Regional Committee for Europe of the World Health Organization to which their member States have transferred competence over matters governed by this Protocol, including the competence to enter into treaties in respect of these matters.

Article 22 RATIFICATION, ACCEPTANCE, APPROVAL AND ACCESSION

1. This Protocol shall be subject to ratification, acceptance or approval by signatory States and regional economic integration organizations.

2. This Protocol shall be open for accession by the States and organizations referred to in article 21. 3. Any organization referred to in article 21 which becomes a Party without any of its member States

being a Party shall be bound by all the obligations under this Protocol. In the case of such organizations, one or more of whose member States is a Party, the organization and its member States shall decide on their respective responsibilities for the performance of their obligations under this Protocol. In such cases, the organization and the member States shall not be entitled to exercise rights under this Protocol concurrently.

4. In their instruments of ratification, acceptance, approval or accession, the regional economic integration organizations referred to in article 21 shall declare the extent of their competence with respect to the matters governed by this Protocol. These organizations shall also inform the Depositary of any substantial modification to the extent of their competence.

5. The instruments of ratification, acceptance, approval or accession shall be deposited with the Secretary-General of the United Nations.

Article 23 ENTRY INTO FORCE

1. This Protocol shall enter into force on the ninetieth day after the date of deposit of the sixteenth instrument of ratification, acceptance, approval or accession.

2. For the purposes of paragraph 1 of this article, any instrument deposited by a regional economic integration organization shall not be counted as additional to those deposited by States members of such an organization.

3. For each State or organization referred to in article 21 which ratifies, accepts or approves this Protocol or accedes thereto after the deposit of the sixteenth instrument of ratification, acceptance, approval or accession, the Protocol shall enter into force on the ninetieth day after the date of deposit by such State or organization of its instrument of ratification, acceptance, approval or accession.

Article 24 WITHDRAWAL

At any time after three years from the date on which this Protocol has come into force with respect to a Party, that Party may withdraw from the Protocol by giving written notification to the Depositary. Any such withdrawal shall take effect on the ninetieth day after the date of its receipt by the Depositary.

Article 25 DEPOSITARY

The Secretary-General of the United Nations shall act as the Depositary of this Protocol.

Article 26 AUTHENTIC TEXTS

The original of this Protocol, of which the English, French, German and Russian texts are equally authentic, shall be deposited with the Secretary-General of the United Nations.

IN WITNESS WHEREOF the undersigned, being duly authorized thereto, have signed this Protocol.

DONE in London, this seventeenth day of June one thousand nine hundred and ninety-nine.


Protokoll om vann og helse til Konvensjon av 1992 om beskyttelse og bruk av grenseoverskridende vassdrag og internasjonale innsjøer

Partene i denne protokoll, Som er oppmerksom på at vann er avgjørende for å opprettholde livet og at tilgang på vann i mengder

og av en kvalitet som er tilstrekkelig til å oppfylle grunnleggende menneskelige behov, er en forutsetning både for bedre helse og for bærekraftig utvikling,

Som erkjenner de goder for menneskers helse og velvære som utgjøres av sunt og rent vann og et harmonisk og velfungerende vannmiljø,

Som er klar over at overflatevann og grunnvann er fornybare ressurser med begrenset evne til å gjenopprette kvalitet og mengde etter negativ påvirkning fra menneskers virksomhet, at enhver manglende respekt for disse grensene kan føre til negativ virkning, på både kort og lang sikt, for helsen og velværet til dem som er avhengig av disse ressursene og deres kvalitet, og at bærekraftig forvaltning av den hydrologiske syklus følgelig er avgjørende både for å oppfylle menneskenes behov og for å verne miljøet,

Som også er klar over konsekvensene for folkehelsen ved mangel på vann i tilstrekkelig mengde og av tilstrekkelig kvalitet til å oppfylle grunnleggende menneskelige behov, og på de alvorlige virkningene av slike mangler, særlig for sårbare, vanskeligstilte og sosialt utstøtte mennesker,

Som er seg bevisst at forebyggelse, kontroll og reduksjon av vannrelatert sykdom er viktige og presserende oppgaver som kan ivaretas bare ved styrket samarbeid på alle plan og i alle sektorer, både innen landene og mellom statene,

Som også er seg bevisst at overvåking av vannrelatert sykdom og opprettelse av systemer for tidlig varsling og reaksjon er viktige sider ved forebyggelse, kontroll og reduksjon av vannrelatert sykdom,

Som legger til grunn konklusjonene fra De forente nasjoners konferanse om miljø og utvikling (Rio de Janeiro 1992), og særlig Rio-erklæringen om miljø og utvikling og Agenda 21, samt programmet for videre gjennomføring av Agenda 21 (New York, 1997) og det påfølgende vedtak i Kommisjonen for bærekraftig utvikling om bærekraftig forvaltning av ferskvann (New York, 1998),

Som henter inspirasjon fra de aktuelle bestemmelser i Konvensjonen av 1992 om beskyttelse og bruk av grenseoverskridende vassdrag og internasjonale innsjøer, og understreker behovet for både å oppmuntre til mer utstrakt anvendelse av disse bestemmelsene og for å utfylle konvensjonen med ytterligere tiltak for å styrke vernet av folkehelsen,

Som merker seg Konvensjon av 1991 om konsekvensutredninger av tiltak som kan ha grenseoverskridende miljøvirkninger, Konvensjon av 1992 om grenseoverskridende virkninger av industriulykker, De forente nasjoners konvensjon av 1997 om bruk av internasjonale vassdrag til andre formål enn skipsfart, og Konvensjon av 1998 om tilgang til miljøinformasjon, allmenn deltakelse i beslutningsprosesser og tilgang til rettsmidler i saker vedrørende miljø,

Som videre merker seg de relevante prinsipper, mål og anbefalinger i Den europeiske pakt av 1989 om miljø og helse, Helsingfors-erklæringen av 1994 om miljø og helse, og ministererklæringene, anbefalingene og resolusjonene fra prosessen «Miljø for Europa»,

Som erkjenner hvilket godt grunnlag og hvor relevant andre miljøinitiativer, -instrumenter og -prosesser i Europa er, og at det er utarbeidet og gjennomført nasjonale handlingsplaner for miljø og helse, samt at det er utarbeidet og gjennomført nasjonale handlingsplaner for miljø,

Som berømmer den innsats som allerede er gjort av FNs økonomiske kommisjon for Europa og Verdens Helseorganisasjons regionale kontor for Europa for å styrke bilateralt og multilateralt samarbeid for forebyggelse, kontroll og reduksjon av vannrelatert sykdom,

Som er oppmuntret av de mange eksempler på positive resultater i medlemsstatene i FNs økonomiske kommisjon for Europa og Verdens Helseorganisasjons regionale kontor for Europa når det gjelder å redusere forurensning og opprettholde og gjenopprette vannmiljøer som er i stand til å underbygge menneskers helse og velvære,

Er enige om følgende:

Artikkel 1 FORMÅL

Formålet med denne protokoll er å fremme beskyttelse av menneskers helse og velvære på alle aktuelle plan, nasjonalt så vel som i grenseoverskridende og internasjonal sammenheng, både individuelt og kollektivt, innenfor rammen av bærekraftig utvikling, ved å forbedre vannforvaltningen, herunder vern av vannøkosystemer, og ved å forebygge, kontrollere og redusere vannrelatert sykdom.


Artikkel 2 DEFINISJONER

I denne protokoll betyr: 1. «Vannrelatert sykdom», enhver betydelig negativ virkning for menneskers helse, for eksempel

død, uførhet, sykdom eller forstyrrelser, som direkte eller indirekte forårsakes av tilstanden eller endringer i mengden eller kvaliteten av alle vannforekomster,

2. «Drikkevann», vann som brukes, eller som er ment å være tilgjengelig for bruk, av mennesker til drikking, matlaging, bearbeidelse av mat, personlig hygiene eller lignende formål,

3. «Grunnvann», alt vann som er under jordoverflaten i metningssonen og i direkte kontakt med grunnen eller undergrunnen,

4. «Innelukket vann», kunstig skapte vannmasser atskilt fra overflateferskvann eller kystfarvann, enten i eller utenfor en bygning,

5. «Grenseoverskridende vannforekomster», alt overflate- eller grunnvann som markerer, krysser eller befinner seg på grensen mellom to eller flere stater; dersom grenseoverskridende vannforekomster renner direkte ut i havet, opphører den grenseoverskridende vannforekomsten ved en rett linje tvers over deres respektive munninger mellom punkter på lavvannslinjen på deres bredder,

6. «Grenseoverskridende konsekvens av vannrelatert sykdom», enhver betydelig negativ virkning for menneskers helse, for eksempel død, uførhet, sykdom eller forstyrrelser, i et område under en parts jurisdiksjon, som direkte eller indirekte forårsakes av tilstanden eller endringer i mengden eller kvaliteten av vann i et område under en annen parts jurisdiksjon, enten slike konsekvenser utgjør en grenseoverskridende virkning eller ikke,

7. «Grenseoverskridende virkning», enhver betydelig negativ virkning for miljøet som følge av en endring i grenseoverskridende vannforekomsters tilstand forårsaket av menneskelig virksomhet og hvis fysiske årsak helt eller delvis befinner seg på området til en annen konvensjonspart; slik virkning på miljøet omfatter en virkning på menneskers helse og sikkerhet, flora, fauna, jordsmonn, luft, vann, klima, landskap og historiske monumenter eller andre fysiske konstruksjoner eller et samvirke mellom disse faktorer; det omfatter også en virkning på kulturarv eller sosio-økonomiske forhold som følge av endringer i disse faktorer,

8. «Renovasjon», oppsamling, transport, behandling og disponering eller gjenbruk av menneskers ekskreter eller spillvann fra husholdninger, enten det skjer gjennom kollektive systemer eller ved anlegg som betjener en enkelt husholdning eller foretak,

9. «Kollektive systemer» betyr: a) et system for forsyning av drikkevann til et antall husholdninger eller foretak, og/eller b) et system for renovasjon som betjener et antall husholdninger eller foretak og eventuelt også

sørger for oppsamling, transport, behandling og disponering eller gjenbruk av spillvann fra industrien,

enten det foretas av et organ i offentlig sektor, et foretak i privat sektor eller av et partnerskap mellom de to sektorene,

10. «Vannforvaltningsplan», en plan for utvikling, forvaltning, vern og/eller bruk av vannet innenfor et territorielt område eller grunnvannførende lag, herunder vern av dets tilhørende økosystemer,

11. «Allmennheten», en eller flere fysiske eller juridiske personer og, i samsvar med nasjonal lovgivning eller praksis, deres foreninger, organisasjoner og grupper,

12. «Offentlig myndighet»: a) regjering på nasjonalt eller regionalt nivå eller andre nivåer, b) fysiske eller juridiske personer som utfører offentlige forvaltningsfunksjoner etter nasjonal

lovgivning, herunder spesielle plikter, virksomheter eller tjenester i forbindelse med miljøet, folkehelsen, renovasjon, vannforvaltning eller vannforsyning,

c) enhver annen fysisk eller juridisk person som har offentlige ansvarsområder eller funksjoner, eller som yter offentlige tjenester under tilsyn av et organ eller en person som omfattes av bokstav a) eller b) ovenfor,

d) institusjonene til en regional økonomisk integrasjonsorganisasjon nevnt i artikkel 21 som er en part.

Denne definisjon omfatter ikke organer eller institusjoner som opptrer i rettslig eller lovgivningsmessig egenskap.

13. «Lokal», alle aktuelle nivåer av territorielle enheter under statsnivå, 14. «Konvensjonen», Konvensjonen om beskyttelse og bruk av grenseoverskridende vassdrag og

internasjonale innsjøer, utferdiget i Helsinki den 17. mars 1992,


15. «Møte mellom konvensjonspartene», det organ som er opprettet av konvensjonspartene i samsvar med artikkel 17,

16. «Part», med mindre annet er angitt i teksten, en stat eller en regional økonomisk integrasjonsorganisasjon nevnt i artikkel 21 som har samtykket i å være bundet av denne protokoll og som denne protokoll har trådt i kraft for,

17. «Møte mellom partene», det organ som er opprettet av partene i samsvar med artikkel 16.

Artikkel 3 VIRKEOMRÅDE

Bestemmelsene i denne protokoll får anvendelse på: a) overflateferskvann, b) grunnvann, c) elvemunninger, d) kystfarvann som brukes til rekreasjon eller til produksjon av fisk ved akvakultur eller til

produksjon eller høsting av skalldyr, e) innelukket vann som i alminnelighet er tilgjengelig for bading, f) vann under utvinning, transport, behandling eller forsyning, g) spillvann under hele prosessen med innsamling, transport, behandling og utslipp eller

gjenbruk.

Artikkel 4 ALMINNELIGE BESTEMMELSER

1. Partene skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å forebygge, kontrollere og redusere vannrelatert sykdom innenfor rammen av integrerte vannforvaltningssystemer med sikte på bærekraftig bruk av vannressurser, vannkvalitet i omgivelsene som ikke setter menneskers helse i fare og vern av vannøkosystemer.

2. Partene skal særlig treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre: a) tilfredsstillende forsyning av godt drikkevann som er fritt for mikroorganismer, parasitter og

stoffer som på grunn av antall eller konsentrasjon, utgjør en mulig fare for menneskers helse. Dette skal omfatte vern av vannressurser som brukes som drikkevannskilder, vannbehandling og opprettelse, forbedring og vedlikehold av kollektive systemer,

b) tilfredsstillende renovasjon av en standard som gir tilstrekkelig vern av menneskers helse og miljøet. Dette skal gjøres ved særlig å opprette, forbedre og vedlikeholde kollektive systemer,

c) effektivt vern av vannressurser som brukes som drikkevannskilder og deres tilhørende vannøkosystemer, mot forurensning fra andre kilder, herunder landbruk, industri og andre utslipp av farlige stoffer. Dette skal ta sikte på effektiv reduksjon og eliminasjon av utslipp av stoffer som anses som farlige for menneskers helse og vannøkosystemer,

d) tilstrekkelig sikkerhet for menneskers helse mot vannrelatert sykdom som skyldes bruk av vann til rekreasjonsformål, bruk av vann til akvakultur, vann som skalldyr produseres i eller høstes fra, bruk av spillvann til vanning eller bruk av kloakkslam i landbruk eller akvakultur,

e) effektive systemer til overvåking av situasjoner som vil kunne føre til utbrudd eller forekomster av vannrelatert sykdom eller til å reagere på slike utbrudd eller forekomster og risikoen ved dem.

3. Der denne protokoll heretter omtaler «drikkevann» og «renovasjon», menes drikkevann og renovasjon som kreves for å oppfylle kravene i nr. 2 i denne artikkel.

4. Partene skal basere alle slike tiltak på en vurdering av ethvert foreslått tiltak med hensyn til alle konsekvenser, herunder fordeler, ulemper og kostnader, for:

a) menneskers helse, b) vannressurser, og c) bærekraftig utvikling,

som tar i betraktning ulike nye virkninger av ethvert foreslått tiltak på de forskjellige miljømedier. 5. Partene skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å skape juridiske, forvaltningsmessige og

økonomiske rammer som er stabile og mulighetsgivende og innenfor hvilke den offentlige, private og frivillige sektor kan gi sine bidrag til å forbedre vannforvaltningen med henblikk på å forebygge, kontrollere og redusere vannrelatert sykdom.

6. Partene skal kreve at offentlige myndigheter som vurderer å treffe tiltak eller som godtar at andre treffer tiltak som kan ha en betydelig virkning på miljøet i vannforekomster innenfor denne protokolls virkeområde, tar behørig hensyn til enhver mulig konsekvens av tiltaket for folkehelsen.

7. Dersom en part er part i Konvensjon om konsekvensutredninger av tiltak som kan ha grenseoverskridende miljøvirkninger, skal offentlige myndigheter i vedkommende part oppfylle


kravene i nevnte konvensjon i forbindelse med et foreslått tiltak, på en slik måte at kravet fastsatt i nr. 6 i denne artikkel angående tiltaket, overholdes.

8. Bestemmelsene i denne protokoll berører ikke partenes rett til å opprettholde, vedta eller gjennomføre strengere tiltak enn dem som er fastsatt i denne protokoll.

9. Bestemmelsene i denne protokoll berører ikke de rettigheter og forpliktelser en protokollpart har i henhold til Konvensjonen eller andre eksisterende internasjonale avtaler, unntatt dersom kravene etter denne protokoll er strengere enn de tilsvarende krav i Konvensjonen eller andre eksisterende internasjonale avtaler.

Artikkel 5 PRINSIPPER OG TILNÆRMINGSMÅTER

Når de treffer tiltak for å gjennomføre denne protokoll, skal partene særlig la seg lede av følgende prinsipper og tilnærmingsmåter:

a) føre-var-prinsippet, som fastsetter at tiltak for å forebygge, kontrollere eller redusere vannrelatert sykdom ikke skal utsettes med den begrunnelse at vitenskapelig forskning ikke fullt ut har påvist en årsakskjede mellom, på den ene side, den faktor som tiltaket tar sikte på og, på den andre siden, den mulige rollen som denne faktoren spiller i forekomsten av vannrelatert sykdom og/eller grenseoverskridende virkning,

b) forurenseren-betaler-prinsippet, som fastsetter at kostnadene ved å hindre, kontrollere og redusere forurensning skal dekkes av forurenseren,

c) statene har, i samsvar med De forente nasjoners pakt og prinsippene i folkeretten, den suverene rett til å utnytte sine ressurser i henhold til sin egen miljø- og utviklingspolitikk, samt ansvaret for å sikre at virksomhet under deres jurisdiksjon eller kontroll ikke forårsaker skade på andre staters miljø eller områder utenfor grensene for nasjonal jurisdiksjon,

d) vannressurser skal forvaltes på en slik måte at denne generasjons behov dekkes uten at kommende generasjoners evne til å dekke sine behov settes i fare,

e) det bør treffes forebyggende tiltak for å unngå utbrudd og forekomst av vannrelatert sykdom og for å beskytte vannressurser som brukes som drikkevannskilder, fordi slike tiltak håndterer skadevirkningene mer effektivt og kan være mer kostnadseffektive enn avhjelpende tiltak,

f) tiltak for å forvalte vannressurser bør treffes på det lavest hensiktsmessige forvaltningsnivå, g) vann har sosiale, økonomiske og miljømessige verdier og bør derfor forvaltes slik at den mest

akseptable og bærekraftige kombinasjonen av disse verdiene realiseres, h) effektiv bruk av vann bør fremmes gjennom økonomiske virkemidler og holdningsskaping, i) adgang til informasjon og allmenn deltakelse i beslutningsprosesser angående vann og helse

er nødvendig blant annet for å gi beslutningene økt kvalitet og bedre gjennomføring, for å bygge opp allmennhetens kunnskaper om sakene, for å gi allmennheten anledning til å uttrykke sine meninger og å sette offentlige myndigheter i stand til å ta behørig hensyn til slike meninger. Slik adgang og deltakelse bør suppleres med hensiktsmessig adgang til rettslig og forvaltningsmessig overprøving av aktuelle beslutninger,

j) vannressurser bør så lang som mulig forvaltes på en integrert måte på grunnlag av nedbørsfelt, med sikte på å knytte sosial og økonomisk utvikling til vern av naturlige økosystemer, og å se vannressursforvaltning i forbindelse med lovgivningsmessige tiltak angående andre miljømedier. En slik integrert tilnærmingsmåte bør anvendes i hele nedbørsfelt, enten dette er grenseoverskridende eller ikke, herunder dets tilhørende kystfarvann, hele grunnvannførende sjikt eller de aktuelle deler av et slikt nedbørsfelt eller grunnvannførende sjikt,

k) det bør tas spesielt hensyn til beskyttelse av mennesker som er særlig sårbare overfor vannrelatert sykdom,

l) det bør sørges for rimelig adgang til vann, som er tilstrekkelig både i kvantitet og kvalitet, for alle befolkningsmedlemmer, særlig dem som er vanskeligstilt eller samfunnsmessig utstøtt,

m) som motytelse for deres rett til vann etter privat og offentlig rett, bør fysiske og juridiske personer, i både offentlig og privat sektor, bidra til vern av vannmiljøet og bevaring av vannressursene,

n) ved gjennomføring av denne protokoll bør det tas behørig hensyn til lokale problemer, behov og kunnskap.


Artikkel 6 MÅL OG MÅLDATOER

1. For å nå denne protokolls mål, skal partene ha følgende siktemål: a) adgang til drikkevann for alle, b) renovasjon for alle,

innenfor en ramme av integrerte vannforvaltningssystemer med sikte på bærekraftig bruk av vannressurser, vannkvalitet i omgivelsene som ikke setter menneskers helse i fare og vern av vannøkosystemer.

2. For disse formål skal hver part fastsette og kunngjøre nasjonale og/eller lokale mål for de nødvendige standarder og nivåer på de resultater som må oppnås eller opprettholdes for å ha et høyt nivå på vern mot vannrelatert sykdom. Disse målene skal revideres jevnlig. Når de gjør dette, skal partene treffe hensiktsmessige praktiske og/eller andre tiltak for offentlig deltakelse, innenfor en åpen og rettferdig ramme, og sikre at det tas behørig hensyn til resultatene fra offentlig deltakelse. Unntatt når nasjonale eller lokale forhold gjør dem uaktuelle for å forebygge, kontrollere eller redusere vannrelatert sykdom, skal slike mål blant annet omfatte:

a) kvaliteten på det drikkevann som finnes, under hensyn til Verdens Helseorganisasjons retningslinjer for drikkevannskvalitet,

b) reduksjon av omfanget av utbrudd og forekomster av vannrelatert sykdom, c) området av territoriet, eller størrelsen eller andelen av befolkningen, som bør betjenes av

kollektive systemer for forsyning av drikkevann eller der forsyningen av drikkevann ved andre metoder bør forbedres,

d) området av deres territorium, eller størrelsen eller andelen av befolkningen, som bør betjenes av kollektive systemer for renovasjon eller der renovasjon ved andre metoder bør forbedres,

e) nivået på de resultater som skal oppnås ved slike kollektive systemer og ved slike andre metoder for henholdsvis vannforsyning og renovasjon,

f) anvendelse av anerkjente gode rutiner for forvaltning av vannforsyning og renovasjon, herunder vern av vann som brukes til drikkevannskilder,

g) forekomst av utslipp av: i) ubehandlet spillvann, og ii) ubehandlet regnvannsoverløp fra spillvannoppsamlingssystemer til vann innenfor denne protokolls virkeområde,

h) kvaliteten på utslipp av spillvann fra behandlingsanlegg for spillvann til vann innenfor denne protokolls virkeområde,

i) disponering eller gjenbruk av kloakkslam fra kollektive renovasjonssystemer eller andre renovasjonsanlegg og kvaliteten på spillvann som brukes til vanning, under hensyn til Verdens Helseorganisasjons og FNs miljøprograms retningslinjer for sikker bruk av spillvann og ekskreter i jordbruk og akvakultur,

j) kvaliteten på vann som brukes som drikkevannskilde, som i alminnelighet brukes til bading eller som brukes til akvakultur eller til produksjon eller høsting av skalldyr,

k) anvendelse av anerkjente gode rutiner på forvaltning av innelukket vann som i alminnelighet er tilgjengelig for bading,

l) kartlegging og utbedring av spesielt forurensede steder som har en negativ virkning på vann innenfor rammen av denne protokolls virkeområde eller som vil kunne ha det og som dermed er en trussel om opphav til vannrelatert sykdom,

m) effektiviteten i systemer for forvaltning, utvikling, vern og bruk av vannressurser, herunder anvendelse av anerkjente gode rutiner på kontroll med forurensning fra kilder av alle slag,

n) hyppigheten i kunngjøring av informasjon om kvaliteten på det drikkevann som forsynes og på andre vannforekomster som er relevante for målene i dette nummer, mellom de kunngjøringer av informasjon som skal kunngjøres etter artikkel 7 nr. 2.

3. Innen to år etter at den er blitt part, skal hver part fastsette og kunngjøre mål nevnt i denne artikkels nr. 2, og måldatoer for å nå dem.

4. Dersom det forventes en lang gjennomføringsprosess for å nå et mål, skal det fastsettes delmål eller målfaser.

5. For å fremme oppnåelsen av målene nevnt i denne artikkels nr. 2, skal hver part: a) opprette nasjonale eller lokale ordninger for samordning mellom partens vedkommende

myndigheter, b) utarbeide vannforvaltningsplaner i grenseoverskridende, nasjonal og/eller lokal sammenheng,

helst på grunnlag av nedbørsfelt eller grunnvannførende lag. Når partene gjør dette, skal de treffe hensiktsmessige praktiske og/eller andre tiltak for offentlig deltakelse, innenfor en åpen


og rettferdig ramme, og sikre at det tas behørig hensyn til resultatene fra offentlig deltakelse. Slike planer kan innarbeides i andre aktuelle planer, programmer eller dokumenter som utarbeides for andre formål, forutsatt at de setter allmennheten i stand til tydelig å se forslagene om å oppnå de mål som er nevnt i denne artikkel innen de respektive måldatoer,

c) opprette og vedlikeholde et juridisk og institusjonelt rammeverk for å overvåke og håndheve standarder for kvaliteten på drikkevann,

d) opprette og vedlikeholde ordninger, herunder eventuelt juridiske og institusjonelle ordninger, for å overvåke, fremme oppnåelse av og om nødvendig håndheve de øvrige standarder og resultatnivåer som det er satt mål for som nevnt i nr. 2 i denne artikkel.

Artikkel 7 GJENNOMGÅELSE OG VURDERING AV FRAMSKRITT

1. Hver part skal samle inn og vurdere data om: a) framskritt mot oppnåelse av målene nevnt i artikkel 6 nr. 2, b) endringer i indikatorer beregnet på å vise hvor langt framskrittene har bidratt til å forebygge,

kontrollere og redusere vannrelatert sykdom. 2. Hver part skal jevnlig kunngjøre resultatene av denne innsamlingen og vurderingen av data.

Hyppigheten i slik kunngjøring skal fastsettes ved et møte mellom partene. 3. Partene skal påse at resultatene fra prøvetaking av vann og utslipp foretatt med henblikk på denne

innsamlingen av data, blir gjort tilgjengelig for allmennheten. 4. På grunnlag av denne innsamlingen og vurderingen av data skal hver part jevnlig gjennomgå de

framskritt som gjøres for å oppnå målene nevnt i artikkel 6 nr. 2 og kunngjøre en vurdering av framskrittene. Hyppigheten i slik gjennomgåelse skal fastsettes ved et møte mellom partene. Uten at muligheten for hyppigere gjennomgåelser etter artikkel 6 nr. 2 berøres, skal gjennomgåelser etter dette nummer omfatte en gjennomgåelse av målene nevnt i artikkel 6 nr. 2 med henblikk på å forbedre målene i lys av vitenskapelig og teknisk kunnskap.

5. Hver part skal for utsending til de øvrige parter, oversende sekretariatet nevnt i artikkel 17 en rapport som oppsummerer de innsamlede og vurderte data og vurderingen av de framskritt som er gjort. Slike rapporter skal være i samsvar med retningslinjer fastsatt ved et møte mellom partene. Disse retningslinjene skal fastsette at partene for dette formål kan bruke rapporter som omfatter aktuell informasjon produsert for andre internasjonale fora.

6. Møtet mellom partene skal vurdere framskrittene som er gjort i gjennomføringen av denne protokoll på grunnlag av slike rapporter.

Artikkel 8 REAKSJONSSYSTEMER

1. Hver part skal, avhengig av hva som passer, påse at: a) det blir opprettet, forbedret eller opprettholdt omfattende nasjonale og/eller lokale

overvåkningssystemer og systemer for tidlig varsling, som vil: i) identifisere utbrudd eller forekomster av vannrelatert sykdom eller betydelig trussel om

slike utbrudd eller forekomster, herunder utbrudd og forekomst som skyldes vannforurensning eller ekstreme værforhold,

ii) gi hurtig og klar melding til vedkommende offentlige myndigheter om slike utbrudd, forekomster eller trusler,

iii) i tilfelle av eventuell overhengende trussel mot folkehelsen fra vannrelatert sykdom, gi de deler av allmennheten som kan bli berørt, all informasjon som innehas av en offentlig myndighet og som kan hjelpe allmennheten til å hindre eller redusere skader,

iv) gi aktuelle offentlige myndigheter og eventuelt allmennheten anbefalinger om forebyggende og avhjelpende tiltak,

b) omfattende nasjonale og lokale beredskapsplaner for reaksjoner på slike utbrudd, forekomster og risikoer blir forsvarlig utarbeidet i rett tid,

c) vedkommende offentlige myndigheter har den nødvendige evnen til å reagere på slike utbrudd, forekomster og risikoer i samsvar med den aktuelle beredskapsplanen.

2. Systemer for overvåkning og tidlig varsling, beredskapsplaner og reaksjonsevne i forbindelse med vannrelatert sykdom kan kombineres med slike systemer og planer angående andre forhold.

3. Innen tre år etter at den er blitt part, skal hver part ha opprettet systemene for overvåkning og tidlig varsling, beredskapsplaner og reaksjonsevne nevnt i nr. 1 i denne artikkel.


Artikkel 9 ALLMENNHETENS HOLDNINGER, UTDANNELSE, OPPLÆRING,

FORSKNING, UTVIKLING OG INFORMASJON 1. Partene skal treffe tiltak for å styrke holdningene i alle sektorer av allmennheten angående:

a) betydningen av og sammenhengen mellom vannforvaltning og folkehelse, b) fysiske og juridiske personers og institusjoners rett til vann og tilhørende forpliktelser etter

privat og offentlig rett, i både offentlig og privat sektor, samt deres moralske forpliktelser til å bidra til å verne vannmiljøet og bevare vannressursene.

2. Partene skal arbeide for at: a) de som er ansvarlig for vannforvaltning, vannforsyning og renovasjon, får en forståelse av de

folkehelsemessige aspekter ved sitt arbeid, og b) de som er ansvarlig for folkehelsen, får en forståelse av de grunnleggende prinsipper for

vannforvaltning, vannforsyning og renovasjon. 3. Partene skal oppmuntre til utdannelse og opplæring av det faglige og tekniske personale som er

nødvendig for å forvalte vannressursene og drive vannforsynings- og renovasjonssystemer, og oppmuntre til at deres kunnskaper og ferdigheter holdes à jour og forbedres. Slik utdannelse og opplæring skal omfatte aktuelle aspekter ved folkehelsen.

4. Partene skal oppmuntre til: a) forskning i og utvikling av kostnadseffektive midler og teknikker til forebyggelse, kontroll og

reduksjon av vannrelatert sykdom, b) utvikling av integrerte informasjonssystemer for å behandle informasjon om langsikte

utviklingstrekk, aktuelle problemområder og tidligere problemer og vellykkede løsninger på disse på området vann og helse, og formidling av slik informasjon til vedkommende myndigheter.

Artikkel 10 OFFENTLIG INFORMASJON

1. Som en utfylling av denne protokolls krav om at partene skal kunngjøre konkret informasjon eller dokumenter, skal hver part treffe tiltak innenfor rammene av sin lovgivning for å gjøre tilgjengelig for allmennheten informasjon som innehas av offentlige myndigheter og med rimelighet trengs for å informere den offentlige debatt om:

a) fastsettelse av mål og måldatoer for oppnåelse av dem, og utarbeidelse av vannforvaltningsplaner i samsvar med artikkel 6,

b) opprettelse, forbedring eller vedlikehold av systemer for overvåkning og tidlig varsling og beredskapsplaner i samsvar med artikkel 8,

c) fremming av allmennhetens holdninger, utdannelse, opplæring, forskning, utvikling og informasjon i samsvar med artikkel 9.

2. Hver part skal påse at offentlige myndigheter, som svar på en anmodning om annen informasjon som er relevant for gjennomføringen av denne protokoll, gjør slik informasjon tilgjengelig for allmennheten innen rimelig tid, innenfor rammene av nasjonal lovgivning.

3. Partene skal påse at informasjon nevnt i artikkel 7 nr. 4 og denne artikkels nr. 1, er tilgjengelig for allmennheten på ethvert rimelig tidspunkt for gratis gjennomsyn, og skal gi medlemmer av allmennheten rimelig mulighet til å innhente kopier av slik informasjon fra partene, mot et rimelig vederlag.

4. Ingenting i denne protokoll skal kreve at en offentlig myndighet kunngjør informasjon eller gjør informasjon tilgjengelig for allmennheten dersom:

a) den offentlige myndigheten ikke har informasjonen, b) anmodningen om informasjonen er åpenbart urimelig eller formulert på en for generell måte,

eller c) informasjonen dreier seg om materiale som er under utarbeidelse eller angår intern

kommunikasjon mellom offentlige myndigheter dersom det finnes hjemmel for slikt unntak i nasjonal lovgivning eller sedvane, under hensyn til offentlighet i allmennhetens interesse.

5. Ingenting i denne protokoll skal kreve at en offentlig myndighet kunngjør informasjon eller gjør informasjon tilgjengelig for allmennheten dersom offentliggjøring av informasjonen vil være til skade for:

a) fortrolighet i offentlige myndigheters saksbehandling, dersom det er hjemmel for slik fortrolighet i nasjonal lovgivning,

b) internasjonale forbindelser, nasjonalt forsvar eller offentlig sikkerhet, c) rettens gang, en persons mulighet til å få en rettferdig rettergang eller en offentlig myndighets

mulighet til å foreta gransking av strafferettslig eller disiplinær art,


d) fortrolighet i forretnings- eller industriinformasjon, dersom slik fortrolighet er rettslig beskyttet for å verne en legitim økonomisk interesse. Innenfor denne rammen skal informasjon om utslipp som er relevante for vern av miljøet, offentliggjøres,

e) immaterialrett, f) fortrolighet i persondata og/eller arkiver som angår en fysisk person dersom denne personen

ikke har gitt samtykke til offentliggjøring av informasjonen til allmennheten, når det er hjemmel for slik fortrolighet i nasjonal lovgivning,

g) interessene til en tredjemann som har skaffet til veie informasjonen det anmodes om, uten at vedkommende tredjemann er, eller er i stand til å bli, rettslig forpliktet til å gjøre det, og dersom vedkommende tredjemann ikke gir samtykke til at materialet frigjøres, eller

h) miljøet som slik informasjon dreier seg om, f.eks. yngleplasser for sjeldne arter. Disse årsakene til ikke å offentliggjøre informasjon skal tolkes på restriktiv måte, under hensyn

til offentlighet i allmennhetens interesse og under hensyn til om informasjonen dreier seg om utslipp i miljøet.

Artikkel 11 INTERNASJONALT SAMARBEID

1. Partene skal samarbeide og eventuelt bistå hverandre: a) i internasjonale tiltak til støtte for målene i denne protokoll, b) etter anmodning, ved gjennomføring av nasjonale og lokale planer i henhold til denne

protokoll.

Artikkel 12 FELLES OG SAMORDNEDE INTERNASJONALE TILTAK

Ved anvendelse av artikkel 11 bokstav a) skal partene fremme samarbeid om internasjonale tiltak angående: a) utarbeidelse av felles avtalte mål for saker nevnt i artikkel 6 nr. 2, b) utarbeidelse av indikatorer i henhold til artikkel 7 nr. 1 bokstav b) for å vise hvor langt tiltak

angående vannrelatert sykdom har vært vellykket i å forebygge, kontrollere og redusere slik sykdom,

c) opprettelse av felles eller samordnede systemer for overvåkning og tidlig varsling, beredskapsplaner og reaksjonsevne som et ledd i eller for å utfylle de nasjonale systemer som finnes i samsvar med artikkel 8 for det formål å reagere på utbrudd og forekomster av vannrelatert sykdom og betydelige trusler om slike utbrudd og forekomster, særlig fra vannforurensning eller ekstreme værforhold,

d) gjensidig bistand ved reaksjon på utbrudd og forekomster av vannrelatert sykdom og betydelige trusler om slike utbrudd og forekomster, særlig fra vannforurensning eller ekstreme værforhold,

e) utvikling av integrerte informasjonssystemer og databaser, utveksling av informasjon og deling av teknisk og juridisk kunnskap og erfaring,

f) hurtig og klar underretning fra vedkommende myndigheter i en part til tilsvarende myndigheter i andre parter som kan bli berørt, om:

i) utbrudd og forekomster av vannrelatert sykdom, og ii) betydelige trusler om slike utbrudd og forekomster

som er identifisert, g) utveksling av informasjon om effektive midler til å spre informasjon om vannrelatert sykdom til

allmennheten.

Artikkel 13 SAMARBEID I FORBINDELSE MED GRENSEOVERSKRIDENDE VANNFOREKOMSTER

1. Dersom noen parter grenser mot de samme grenseoverskridende vannforekomster, skal de, som en utfylling av sine forpliktelser etter artikkel 11 og 12, samarbeide og eventuelt bistå hverandre for å forebygge, kontrollere og redusere grenseoverskridende virkninger av vannrelatert sykdom. De skal særlig:

a) utveksle informasjon og dele kunnskap om den grenseoverskridende vannforekomsten og problemene og risikoene den utgjør, med de øvrige parter som grenser mot samme vannforekomst,

b) bestrebe seg på, sammen med de øvrige parter som grenser mot samme grenseoverskridende vannforekomst, å opprette felles eller samordnede vannforvaltningsplaner i samsvar med artikkel 6 nr. 5 bokstav b), og systemer for overvåkning og tidlig varsling og beredskapsplaner i samsvar med artikkel 8 nr. 1, for det formål å reagere på utbrudd og


forekomster av vannrelatert sykdom og betydelige trusler om slike utbrudd og forekomster, særlig fra vannforurensning eller ekstreme værforhold,

c) på grunnlag av likhet og gjensidighet, tilpasse sine avtaler og andre ordninger angående sine grenseoverskridende vannforekomster for å eliminere eventuelle motsetninger med hensyn til de grunnleggende prinsipper i denne protokoll, og for å definere sine gjensidige forbindelser og atferd angående målene i denne protokoll,

d) etter anmodning fra en av dem, rådspørre hverandre om betydningen av en eventuell negativ virkning på menneskers helse som kan utgjøre en vannrelatert sykdom.

2. Dersom de berørte parter er parter i Konvensjonen, skal samarbeidet og bistanden vedrørende eventuelle grenseoverskridende konsekvenser av vannrelatert sykdom som er grenseoverskridende virkninger, finne sted i samsvar med Konvensjonens bestemmelser.

Artikkel 14 INTERNASJONAL STØTTE TIL NASJONALE TILTAK

Når partene samarbeider og bistår hverandre under gjennomføring av nasjonale og lokale planer i henhold til artikkel 11 bokstav b), skal de særlig vurdere hvordan de best kan bidra til å fremme:

a) utarbeidelse av vannforvaltningsplaner i grenseoverskridende, nasjonal og/eller lokal sammenheng og av ordninger for forbedring av vannforsyning og renovasjon,

b) forbedret utforming av prosjekter, særlig infrastrukturprosjekter, i henhold til slike planer og ordninger, for å lette adgang til finansieringskilder,

c) effektiv gjennomføring av slike prosjekter, d) opprettelse av systemer for overvåkning og tidlig varsling, beredskapsplaner og

reaksjonsevne i forbindelse med vannrelatert sykdom, e) utarbeidelse av lovgivning som er nødvendig for å støtte gjennomføringen av denne

protokoll, f) utdannelse og opplæring av faglig og teknisk nøkkelpersonale, g) forskning i og utvikling av kostnadseffektive midler og teknikker til forebyggelse, kontroll og

reduksjon av vannrelatert sykdom, h) drift av effektive nettverk for å overvåke og vurdere ytelse av vannrelaterte tjenester og deres

kvalitet, og utvikling av integrerte databaser og informasjonssystemer, i) oppnåelse av kvalitetssikring for overvåkningsvirksomhet, herunder sammenlignbarhet

mellom laboratorier.

Artikkel 15 UNDERSØKELSE AV OVERHOLDELSE AV PROTOKOLLEN

Partene skal undersøke partenes overholdelse av bestemmelsene i denne protokoll på grunnlag av den gjennomgåelse og vurdering som er nevnt i artikkel 7. Partene skal ved sitt første møte fastsette multilaterale ordninger av ikke-konfrontasjonsmessig, ikke-rettslig og rådgivende art for å undersøke overholdelsen. Disse ordningene skal gjøre det mulig med engasjement fra allmennheten.

Artikkel 16 MØTE MELLOM PARTENE

1. Det skal innkalles til første møte mellom partene ikke senere enn atten måneder etter denne protokolls ikrafttredelsesdato. Deretter skal ordinære møter holdes med jevne mellomrom slik partene bestemmer, men minst hvert tredje år, unntatt i den utstrekning det er nødvendig med andre ordninger for å oppnå målene i nr. 2 i denne artikkel. Partene skal holde et ekstraordinært møte dersom de beslutter dette i løpet av et ordinært møte eller etter skriftlig anmodning fra en av partene, forutsatt at denne anmodningen innen seks måneder etter at den er meddelt alle parter, har fått støtte fra minst en tredel av partene.

2. Når det er mulig, skal ordinære møter mellom partene holdes i tilknytning til møtene mellom konvensjonspartene.

3. Partene skal under sine møter kontinuerlig granske gjennomføringen av denne protokoll og skal med dette formål for øye:

a) gjennomgå partenes politikk og metodologiske tilnærmingsmåter til forebyggelse, kontroll og reduksjon av vannrelatert sykdom, fremme tilnærmingen mellom seg og styrke grenseoverskridende og internasjonalt samarbeid i samsvar med artikkel 11, 12, 13 og 14,

b) vurdere framdriften i gjennomføringen av denne protokoll på grunnlag av informasjon gitt av partene i samsvar med retningslinjene fastsatt ved møtet mellom partene; slike retningslinjer skal unngå dobbeltarbeid i rapporteringskravene,

c) holdes underrettet om framskritt gjort i gjennomføringen av Konvensjonen,


d) utveksle informasjon med møtet mellom konvensjonspartene og vurdere mulighetene for felles tiltak med dette,

e) der det passer, ty til tjenester fra relevante organer i Den økonomiske kommisjon for Europa og Verdens Helseorganisasjons regionale komité for Europa,

f) fastsette metodene for deltakelse fra andre vedkommende internasjonale statlige og private organer ved alle møter og annen virksomhet som er aktuell for å oppfylle denne protokolls hensikter,

g) vurdere behovet for ytterligere bestemmelser om adgang til informasjon, allmenn deltakelse i beslutningsprosesser og offentlig adgang til rettslig og forvaltningsmessig overprøving av beslutninger innen for denne protokolls virkeområde, i lys av erfaring vunnet i disse saker i andre internasjonale fora,

h) fastsette et arbeidsprogram, herunder prosjekter som skal utføres felles etter denne protokoll og Konvensjonen, og opprette de organer som er nødvendige for å gjennomføre arbeidsprogrammet,

i) vurdere og vedta retningslinjer og anbefalinger som fremmer gjennomføringen av denne protokolls bestemmelser,

j) ved sitt første møte, vurdere og med samstemmighet vedta en forretningsorden for sine møter; denne forretningsorden skal inneholde bestemmelser for å fremme harmonisk samarbeid med møtet mellom konvensjonspartene,

k) behandle og vedta forslag til endringer av denne protokoll, l) vurdere og iverksette ytterligere tiltak som måtte være nødvendig for å oppfylle denne

protokolls hensikter.

Artikkel 17 SEKRETARIAT

1. Eksekutivsekretæren i Den økonomiske kommisjon for Europa og regiondirektøren for Verdens Helseorganisasjons regionale kontor for Europa skal utføre følgende sekretariatsfunksjoner for denne protokoll:

a) innkalle til og forberede møter mellom partene, b) oversende partene rapporter og annen informasjon mottatt i samsvar med bestemmelsene i

denne protokoll, c) utøve andre funksjoner som møtet mellom partene måtte bestemme på grunnlag av

tilgjengelige ressurser. 2. Eksekutivsekretæren i Den økonomiske kommisjon for Europa og regiondirektøren for Verdens

Helseorganisasjons regionale kontor for Europa skal: a) fastlegge detaljene i sine ordninger for arbeidsdeling i et memorandum og underrette møtet

mellom partene om dette, b) rapportere til partene om elementene i og gjennomføringsmetodene for det arbeidsprogram

som er nevnt i artikkel 16 nr. 3.

Artikkel 18 ENDRINGER I PROTOKOLLEN

1. Enhver part kan foreslå endringer i denne protokoll. 2. Forslag til endringer i denne protokoll skal behandles på et møte mellom partene. 3. Teksten til enhver foreslått endring i denne protokoll skal framlegges skriftlig for sekretariatet,

som skal meddele den til alle parter minst nitti dager før møtet der det foreslås vedtatt. 4. En endring i denne protokoll skal vedtas ved samstemmighet mellom representantene for de parter

som er til stede på møtet. Den vedtatte endringen skal meddeles av sekretariatet til depositaren, som skal oversende den til alle parter for godtakelse. Endringen trer i kraft for de parter som har godtatt den, på den nittiende dag etter den dato da to tredeler av disse partene har deponert sine godtakelsesdokumenter for endringen hos depositaren. Endringen trer i kraft for enhver annen part på den nittiende dag etter den dato da vedkommende part deponerer sitt godtakelsesdokument for endringen.

Artikkel 19 STEMMERETT

1. Unntatt som fastsatt i bestemmelsene i denne artikkels nr. 2, skal hver part ha en stemme. 2. Regionale økonomiske integrasjonsorganisasjoner skal, i saker innen sine kompetanseområder,

utøve sin stemmerett med et antall stemmer som tilsvarer antall medlemsstater som er parter. Slike


organisasjoner skal ikke bruke sin stemmerett dersom medlemsstatene bruker sin stemmerett og omvendt.

Artikkel 20 TVISTELØSNING

1. Dersom det oppstår en tvist mellom to eller flere parter om fortolkningen eller anvendelsen av denne protokoll, skal de søke å finne en løsning ved forhandling eller på enhver annen måte for tvisteløsning som er akseptabel for partene i tvisten.

2. Når den undertegner, ratifiserer, godtar, godkjenner eller tiltrer denne protokoll, eller på et hvilket som helst senere tidspunkt, kan en part skriftlig meddele depositaren at den for en tvist som ikke er løst i samsvar med denne artikkels nr. 1, aksepterer en av følgende tvisteløsningsmåter som obligatorisk med hensyn til enhver part som aksepterer samme forpliktelse:

a) dersom partene er parter i Konvensjonen og har akseptert som obligatorisk med hensyn til hverandre en eller begge tvisteløsningsmåter fastsatt i Konvensjonen, at tvisten løses i samsvar med Konvensjonens bestemmelser angående løsning av tvister som oppstår i forbindelse med Konvensjonen,

b) i ethvert annet tilfelle, at tvisten bringes inn for Den internasjonale domstol, med mindre partene blir enige om voldgift eller en annen form for tvisteløsning.

Artikkel 21 UNDERTEGNING

Denne protokoll skal være åpen for undertegning i London den 17. og 18. juni 1999 i anledning av den tredje ministerkonferansen om miljø og helse, og deretter ved De forente nasjoners hovedkontor i New York til 18. juni 2000, for stater som er medlemmer i Den økonomiske kommisjon for Europa, for stater som er medlemmer av Verdens Helseorganisasjons regionale komité for Europa, for stater som har rådgivningsstatus i Den økonomiske kommisjon for Europa i henhold til § 8 i Det økonomiske og sosiale råds resolusjon 36 (IV) av 28. mars 1947, og for regionale økonomiske integrasjonsorganisasjoner som utgjøres av suverene stater som er medlemmer av Den økonomiske kommisjon for Europa eller medlemmer av Verdens Helseorganisasjons regionale komité for Europa og som deres medlemsstater har overført myndighet til i saker som omfattes av denne protokoll, herunder myndighet til å inngå avtaler vedrørende disse saker.

Artikkel 22 RATIFIKASJON, GODTAKELSE, GODKJENNELSE OG TILTREDELSE

1. Denne protokoll skal være gjenstand for ratifikasjon, godtakelse eller godkjennelse ved signatarstatene og regionale økonomiske integrasjonsorganisasjoner.

2. Denne protokoll skal være åpen for tiltredelse for de stater og organisasjoner som er nevnt i artikkel 21.

3. Enhver organisasjon som er nevnt i artikkel 21 som blir part uten at noen av dens medlemsstater er part, skal være bundet av alle forpliktelser etter denne protokoll. Når det gjelder slike organisasjoner som har en eller flere medlemsstater som er part, skal organisasjonen og dens medlemsstater gjøre vedtak om sitt respektive ansvar for å oppfylle sine forpliktelser etter denne protokoll. I slike tilfeller har organisasjonen og medlemsstatene ikke rett til å utøve sine rettigheter etter denne protokoll samtidig.

4. I sine ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennelses- eller tiltredelsesdokumenter skal de regionale økonomiske integrasjonsorganisasjoner nevnt i artikkel 21, oppgi omfanget av sin myndighet med hensyn til de saker som omfattes av denne protokoll. Disse organisasjonene skal også underrette depositaren om eventuelle vesentlige endringer i omfanget av deres myndighet.

5. Ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennelses- eller tiltredelsesdokumentene skal deponeres hos De forente nasjoners generalsekretær.

Artikkel 23 IKRAFTTREDELSE

1. Denne protokoll trer i kraft på den nittiende dag etter deponeringsdatoen for det sekstende ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennelses- eller tiltredelsesdokument.

2. Med hensyn til denne artikkels nr. 1 skal et dokument deponert av en regional økonomisk integrasjonsorganisasjon ikke regnes som et dokument i tillegg til dem som deponeres av en slik organisasjons medlemsstater.

3. For hver stat eller organisasjon nevnt i artikkel 21 som ratifiserer, godtar eller godkjenner denne protokoll eller tiltrer den etter at det sekstende ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennelses- eller


tiltredelsesdokument er deponert, trer protokollen i kraft på den nittiende dag etter den dato da en slik stat eller organisasjon har deponert sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennelses- eller tiltredelsesdokument.

Artikkel 24 FRATREDELSE

Når som helst etter tre år fra den dato da denne protokoll er trådt i kraft for en part, kan parten fratre protokollen ved å gi skriftlig underretning til depositaren. En slik fratredelse får virkning på den nittiende dag etter den dato da depositaren mottok underretningen.

Artikkel 25 DEPOSITAR

De forente nasjoners generalsekretær skal være depositar for denne protokoll.

Artikkel 26 GYLDIGE TEKSTER

Originalen til denne protokoll, med samme gyldighet for engelsk, fransk, tysk og russisk tekst, skal deponeres hos De forente nasjoners generalsekretær.

SOM VITNE PÅ DETTE har de undertegnede, som har behørig fullmakt til det, undertegnet denne protokoll.

UTFERDIGET i London, den syttende juni ett tusen ni hundre og nittini.

3. mai 2002 nr. 1

Protokoll nr. 13 til Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter av 4. november 1950 nr. 1 I henhold til kgl.res. av 19. april 2002 ble protokollen undertegnet 3. mai 2002. I henhold til kgl.res. av 27. juni 2005 ble protokollen ratifisert. Protokollen trådte i kraft 1. desember 2005. Det vises til St.prp.nr.57 (2004–2005), Innst.S.nr.244 (2004–2005) og til vedtak i Stortinget 15. juni 2005. Opprinnelig tekst publisert i NT II, s. 1004, Overenskomster, 1954 s. 51.

Protocol No. 13 to the Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms, concerning the Abolition of the Death Penalty in All Circumstances

The member States of the Council of Europe signatory hereto, Convinced that everyone's right to life is a basic value in a democratic society and that the abolition of

the death penalty is essential for the protection of this right and for the full recognition of the inherent dignity of all human beings;

Wishing to strengthen the protection of the right to life guaranteed by the Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms signed at Rome on 4 November 1950 (hereinafter referred to as «the Convention»);

Noting that Protocol No. 6 to the Convention, concerning the Abolition of the Death Penalty, signed at Strasbourg on 28 April 1983, does not exclude the death penalty in respect of acts committed in time of war or of imminent threat of war;

Being resolved to take the final step in order to abolish the death penalty in all circumstances, Have agreed as follows:

Article 1 Abolition of the death penalty

The death penalty shall be abolished. No one shall be condemned to such penalty or executed.

Article 2 Prohibition of derogations

No derogation from the provisions of this Protocol shall be made under Article 15 of the Convention.

Article 3 Prohibition of reservations

No reservation may be made under Article 57 of the Convention in respect of the provisions of this Protocol.


Article 4 Territorial application

1. Any State may, at the time of signature or when depositing its instrument of ratification, acceptance or approval, specify the territory or territories to which this Protocol shall apply.

2. Any State may at any later date, by a declaration addressed to the Secretary General of the Council of Europe, extend the application of this Protocol to any other territory specified in the declaration. In respect of such territory the Protocol shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of receipt of such declaration by the Secretary General.

3. Any declaration made under the two preceding paragraphs may, in respect of any territory specified in such declaration, be withdrawn or modified by a notification addressed to the Secretary General. The withdrawal or modification shall become effective on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of receipt of such notification by the Secretary General.

Article 5 Relationship to the Convention

As between the States Parties the provisions of Articles 1 to 4 of this Protocol shall be regarded as additional articles to the Convention, and all the provisions of the Convention shall apply accordingly.

Article 6 Signature and ratification

This Protocol shall be open for signature by member States of the Council of Europe which have signed the Convention. It is subject to ratification, acceptance or approval. A member State of the Council of Europe may not ratify, accept or approve this Protocol without previously or simultaneously ratifying the Convention. Instruments of ratification, acceptance or approval shall be deposited with the Secretary General of the Council of Europe.


1. This Protocol shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date on which ten member States of the Council of Europe have expressed their consent to be bound by the Protocol in accordance with the provisions of Article 6.

2. In respect of any member State which subsequently expresses its consent to be bound by it, the Protocol shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of the deposit of the instrument of ratification, acceptance or approval.

Article 8 Depositary functions

The Secretary General of the Council of Europe shall notify all the member States of the Council of Europe of: a. any signature; b. the deposit of any instrument of ratification, acceptance or approval; c. any date of entry into force of this Protocol in accordance with Articles 4 and 7; d. any other act, notification or communication relating to this Protocol.

In witness whereof the undersigned, being duly authorised thereto, have signed this Protocol.

Done at Vilnius, this 3 May 2002, in English and in French, both texts being equally authentic, in a single copy which shall be deposited in the archives of the Council of Europe. The Secretary General of the Council of Europe shall transmit certified copies to each member State of the Council of Europe.


Protokoll nr. 13 til Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter om avskaffelse av dødsstraff under enhver omstendighet

Undertegnede medlemsstater av Europarådet, som er overbevist om at alles rett til liv er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn, og at

avskaffelse av dødsstraff er av vesentlig betydning for å kunne verne om denne retten og for å oppnå full anerkjennelse for alle menneskers iboende verdighet,

som ønsker å styrke vernet om retten til liv som er garantert i Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, undertegnet i Roma 4. november 1950 (heretter kalt «Konvensjonen»),

som konstaterer at protokoll nr. 6 til Konvensjonen, om avskaffelse av dødsstraffen, undertegnet i Strasbourg 28. april 1983, ikke utelukker dødsstraff for handlinger begått i krigstid eller når krig umiddelbart truer,

som er fast bestemt på å ta det endelige skritt for å avskaffe dødsstraff under enhver omstendighet, er blitt enige om følgende:

Artikkel 1 Avskaffelse av dødsstraff

Dødsstraffen skal bli avskaffet. Ingen må bli dømt til slik straff eller henrettet.

Artikkel 2 Forbud mot fravikelser

Bestemmelsene i denne protokoll kan ikke bli fraveket etter artikkel 15 i Konvensjonen.

Artikkel 3 Forbud mot forbehold

Bestemmelsene i denne protokoll kan ikke være gjenstand for forbehold etter artikkel 57 i Konvensjonen.

Artikkel 4 Territorial anvendelse

1. Enhver stat kan ved undertegning eller når den deponerer sitt dokument om ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning angi det territorium eller de territorier denne protokoll skal gjelde for.

2. Enhver stat kan når som helst deretter ved erklæring til Generalsekretæren i Europarådet utvide området for protokollen anvendelsesområde til et hvilket som helst annet territorium angitt i erklæringen. For et slikt territorium skal protokollen tre i kraft den første dag i måneden etter utløpet av en periode på tre måneder etter den dag Generalsekretæren har mottatt erklæringen.

3. Enhver erklæring som er avgitt i henhold til de to foregående avsnitt, kan bli trukket tilbake eller endret i forhold til et territorium angitt i erklæringen ved meddelelse til Generalsekretæren. Tilbaketrekkingen eller endringen skal få virkning den første dag i måneden etter utløpet av en periode på tre måneder etter den dag Generalsekretæren har mottatt meddelelsen.

Artikkel 5 Tilknytning til Konvensjonen

Mellom de stater som er parter, skal bestemmelsene i artiklene 1 til 4 i denne protokoll anses som tilleggsartikler til Konvensjonen, og alle Konvensjonens bestemmelser gjelde tilsvarende.

Artikkel 6 Undertegning og ratifikasjon

Denne protokoll skal være åpen for undertegning av medlemsstater i Europarådet som har undertegnet Konvensjonen. Den skal ratifiseres, godtas eller godkjennes. En medlemsstat i Europarådet kan ikke ratifisere, godta eller godkjenne denne protokoll med mindre den samtidig eller tidligere har ratifisert Konvensjonen. Ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokumenter skal bli deponert hos Generalsekretæren i Europarådet. generalsekretær.

Artikkel 7 Ikrafttredelse

1. Denne protokoll skal tre i kraft den første dag i måneden etter utløpet av en periode på tre måneder etter den dag da ti av medlemsstatene i Europarådet har gitt sitt samtykke til å være bundet av protokollen i samsvar med bestemmelsene i artikkel 6.

28. aug. 2003 nr. 38 Overenskomster nr. 4 2005 483

2. For en medlemsstat som senere gir sitt samtykke til å være bundet av protokollen, skal den tre i kraft den første dag i måneden etter utløpet av en periode på tre måneder etter den dag da vedkommende stats ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokument er blitt deponert.

Artikkel 8 Depositarfunksjoner

Europarådets generalsekretær skal underrette alle medlemsstatene i Europarådet om: a. enhver undertegning; b. deponering av ethvert ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokument; c. enhver dato da denne protokoll trer i kraft i samsvar med artiklene 4 og 7; d. enhver annen handling, meddelelse eller erklæring som gjelder denne protokoll.

Som bekreftelse på dette har de undertegnede, som har fått behørig fullmakt til det, undertegnet denne protokoll.

Utferdiget i Vilnius 3. mai 2002, i ett eksemplar på engelsk og fransk tekst, som begge har samme gyldighet og som skal bli deponert i Europarådets arkiver. Generalsekretæren i Europarådet skal oversende bekreftede kopier til hver medlemsstat i Europarådet.

28. aug. 2003 nr. 38

Konvensjon om Det europeiske skoginstituttet I henhold til kgl.res. av 15. august 2003 ble konvensjonen undertegnet og godkjent 28. august 2003. Konvensjonen trådte i kraft 4. september 2005.

Convention on the European Forest Institute The Parties to this Convention, hereafter referred to as the Contracting Parties, Recalling the forest-related decisions adopted at the United Nations Conference on Environment and

Development in 1992, the Proposals for Action by the Intergovernmental Panel on Forests and the Intergovernmental Forum on Forests, the Expanded Programme of Work on Forest Biological Diversity relating to the Convention on Biological Diversity as well as the outcome of the World Summit on Sustainable Development;

Recognising the progress and achievements made in the implementation of the commitments of the Ministerial Conferences on the protection of forests in Europe;

Conscious of the changing nature of European forest and forestry issues and the concerns within society and the need to generate relevant scientific data with a view to good decision-making;

Considering that the European Forest Institute was established as an association under Finnish law in 1993 to contribute to the study of forestry, forests and forest conservation at a European level;

Mindful of the added value of embedding forestry and forest research in an international setting; Desiring to pursue on an international basis their cooperation in forestry and forest research while at

the same time avoiding duplication of efforts; have agreed as follows:

Article 1 The Institute

The European Forest Institute (hereafter the Institute) is hereby established as an international organisation. It shall have its seat in Joensuu, Finland.

Article 2 Purpose and functions

1. The purpose of the Institute is to undertake research on the pan-European level on forest policy, including its environmental aspects, on the ecology, multiple use, resources and health of European forests and on the supply of and demand for timber and other forest products and services in order to promote the conservation and sustainable management of forests in Europe.

2. In order to achieve its purpose, the Institute a) provides relevant information for policy-making and decision-making in European countries

relating to the forest and forest industry sector; b) conducts research in the above-mentioned fields; c) develops research methods;


d) organises and participates in scientific meetings; and e) organises and disseminates knowledge of its work and results.

Article 3 Information

The Contracting Parties support the work of the Institute with forest-related information on specific request provided it is not available from other data collecting bodies and as far as it can reasonably be made available. To avoid duplication of effort, the Institute aims to ensure appropriate coordination with other international bodies, including those carrying out data collection.

Article 4 Members, Associate and Affiliate Members of the Institute

1. The Contracting Parties are Members of the Institute. 2. Associate membership of the Institute is open for research institutes, educational establishments,

commercial organisations, forest authorities, non-governmental organisations and institutions of a similar nature from European States (hereafter referred to as Associate Members). Affiliate membership is open for institutions of a similar nature from non-European States (hereafter referred to as Affiliate Members). Affiliate Members do not participate in the decision-making process of the Institute.

Article 5 Organs

The organs of the Institute shall be a Council, a Conference, a Board and a Secretariat headed by a Director.

Article 6 The Council

1. The Council shall consist of representatives of the Members, and will meet in ordinary session every three years. An extraordinary session may be held at the request of a Member or of the Board, subject to approval by a simple majority of the Members.

2. The Council shall a) appoint members of the Board in accordance with Article 8, paragraphs 2 a), c) and d); b) give assent to the appointment of the Director in accordance with Article 8, paragraph 4,

subparagraph d); c) set the policy framework for the work of the Institute; d) take decisions on general issues of a technical, financial or administrative nature submitted by

the Members, the Conference or the Board; e) approve, by simple majority, such guidance as may be necessary for the functioning of the

Institute and its organs; and f) approve and amend, by a simple majority, its Rules of Procedure.

3. Each Member shall have one vote. Decisions shall be taken by consensus, unless otherwise provided in the Convention.

Article 7 The Conference

1. The Conference shall consist of representatives of the Associate Members. The Conference shall meet once a year in plenary session and shall take decisions by a simple majority. The Affiliate Members may participate in the annual plenary sessions of the Conference. Institutions and regional or international organisations that are not Associate or Affiliate Members of the Institute may be invited to attend the plenary sessions of the Conference in accordance with the rules established by the Board.

2. The Conference shall, inter alia, a) appoint the members of the Board in accordance with Article 8, paragraphs 2 b), c) and d); b) determine the membership fees for the Associate and Affiliate Members; c) make recommendations to initiate activities with a view to the realisation of the purposes of

the Institute; d) approve the audited financial statements; e) approve the work plan for the following year submitted by the Board; f) review and adopt the Annual Report on the Institute's activities; and g) approve and amend its Rules of Procedure.


Article 8 The Board

1. The Board shall be composed of eight individuals with established competence in the field of the activities of the Institute. Such Board members may serve no more than two consecutive terms.

2. a) Four members of the Board shall be appointed by the Council for a period of three years. b) Four members of the Board shall be appointed by the Conference for a period of three years. c) The Council and the Conference shall adopt rules relating to the process of nomination and

rotation of the members they appoint. d) Interim vacancies shall be filled by written procedure by the Council or the Conference,

respectively. 3. The Board shall meet at least once every year and shall take decisions by a simple majority. 4. The Board shall

a) within the policy framework laid down by the Council, establish and keep under review the administrative and research programme of the Institute's work;

b) subject to any guidance by the Council, adopt such internal regulations as may be necessary; c) approve the budget and the accounts; d) appoint the Director, subject to assent of the Council; e) approve the admission and expulsion of Associate and Affiliate Members; f) report to the Council and the Conference; g) subject to any guidance by the Council, approve the agreement referred to in Article 12; h) approve and amend its Rules of Procedure; and i) establish the rules referred to in Article 7, paragraph 1.

Article 9 The Secretariat

1. The Secretariat headed by the Director shall comprise the personnel of the Institute. 2. Subject to any general directions of the Council, the Conference and the Board, the Director shall

appoint such other personnel as may be required for the purposes of the Institute on such terms and to perform such duties as the Director may determine.

Article 10 Financial resources

The financial resources necessary for the functioning of the Institute shall be provided by: a) Associate and Affiliate Members, by means of membership fees; b) Members, through voluntary contributions if they so desire; and c) such other sources as may present themselves.

Article 11 The Budget and the accounts

The budget and the accounts of the Institute shall be approved by a simple majority by the Board on proposal of the Director.

Article 12 Legal personality, privileges and immunities

The Institute shall have international and domestic legal personality. On the territory of Finland it shall enjoy such privileges and immunities as are necessary for the exercise of its functions. These privileges and immunities shall be defined in an agreement between the Institute and the Government of Finland.

Article 13 Dispute-settlement

Any dispute concerning the interpretation or application of this Convention which is not settled by negotiation or by the good offices of the Board may, upon mutual agreement between the parties to the dispute, be submitted to conciliation under the Permanent Court of Arbitration Optional Conciliation Rules.


Article 14 Signature and consent to be bound

1. This Convention shall be open for signature by European States and European regional economic integration organisations in Joensuu on 28 August 2003. Thereafter, it shall remain open for signature in Helsinki at the Ministry for Foreign Affairs of Finland, until 28 November 2003.

2. This Convention is subject to ratification, acceptance or approval by the signatory States and regional economic integration organisations. Instruments of ratification, acceptance or approval shall be deposited with the Government of Finland which shall act as the depositary.

3. This Convention shall be open for accession by those European States and European regional economic integration organisations that have not signed it. Instruments of accession shall be deposited with the Depositary.

4. For the purposes of this Convention, a European State is a State which is eligible for membership of the United Nations Economic Commission for Europe as a European State.


1. This Convention shall enter into force on the sixtieth day after the date of the deposit of the eighth instrument of ratification, acceptance, approval or accession.

2. For each State and regional economic integration organisation ratifying, accepting, approving or acceding to this Convention after the deposit of the eighth instrument of ratification, acceptance, approval or accession, the Convention shall enter into force on the sixtieth day after the date of deposit of such State or regional economic integration organisation of its instrument of ratification, acceptance, approval or accession.

Article 16 Transitional provisions

1. Upon the entry into force of this Convention, the research institutes, educational establishments, commercial organisations, forest authorities, non-governmental organisations and institutions of a similar nature from European States that are members or associate members of the European Forest Institute established in 1993 as an association under Finnish law and by that date have not according to its Bylaws given notice of resignation, shall become Associate Members of the Institute. Institutions of a similar nature from non-European States that are associate members of the said European Forest Institute shall likewise in the absence of notice of resignation become Affiliate Members of the Institute.

2. After the entry into force of this Convention the Institute shall initiate negotiations with the European Forest Institute established in 1993 as an association under Finnish law on the transfer of the latter's activities, funds, assets and liabilities to the Institute.

Article 17 Amendments

1. This Convention may be amended by the unanimous vote of the Members present in a meeting of the Council or by a written procedure. Any proposal for amendment shall be circulated by the Depositary at least eight weeks in advance. In case of a written procedure the Depositary shall fix the deadline for the replies.

2. The amendment will enter into force on the sixtieth day after the date on which all the Contracting Parties have notified the Depositary that they have fulfilled the formalities required by national legislation with respect to the amendment.

3. Unless the Conference approves, amendments shall not affect the institutional position of Associate or Affiliate Members.

Article 18 Withdrawal

A Contracting Party may withdraw from this Convention by giving written notice of the withdrawal to the Depositary. The withdrawal shall be effective one year after receipt of the notice of withdrawal by the Depositary.


Article 19 Termination

This Convention shall be terminated if at any time after its entry into force there are less than eight Contracting Parties.

In witness whereof, the undersigned, duly authorised thereto by their respective Governments, have signed this Convention.

Done in the English language, at Joensuu, this 28th day of August 2003.

Konvensjon om Det europeiske skoginstituttet Partene i denne konvensjon, heretter kalt konvensjonspartene – som minner om de skog-relaterte vedtak som ble gjort på De forente nasjoners konferanse om miljø

og utvikling i 1992, tiltaksforslagene fra det mellomstatlige skogpanelet og det mellomstatlige skogforumet, det utvidede arbeidsprogrammet for biologisk mangfold i skog under Konvensjonen om biologisk mangfold, samt resultatet fra Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling,

som anerkjenner de framskritt som er gjort og de resultater som er oppnådd når det gjelder gjennomføringen av forpliktelsene fra de europeiske ministerkonferansene for beskyttelse av Europas skoger,

som er seg bevisst de endringer som skjer innenfor skog- og skogbruksspørsmål i Europa, samfunnets bekymringer i den forbindelse og behovet for å generere relevante vitenskapelige data for å kunne treffe gode beslutninger,

som tar i betraktning at Det europeiske skoginstituttet ble opprettet som en sammenslutning under finsk lovgivning i 1993, for å bidra til studiet av skogbruk, skog og skogbevaring på europeisk nivå,

som er oppmerksom på tilleggsverdien ved å sette skogbruks- og skogforskningen inn i en internasjonal sammenheng,

som ønsker å videreføre sitt samarbeid innenfor skogbruks- og skogforskning på et internasjonalt grunnlag, og samtidig unngå dobbeltarbeid –

er blitt enige om følgende:

Artikkel 1 Instituttet

Det europeiske skoginstituttet (heretter kalt «instituttet») er herved opprettet som en internasjonal organisasjon. Det skal ha sitt sete i Joensuu i Finland.

Artikkel 2 Formål og funksjoner

Formålet med instituttet er å drive forskning på paneuropeisk nivå innenfor skogpolitikk, herunder miljømessige aspekter, på europeiske skogers økologi, flerbruksmuligheter, ressurser og helse, og på tilbud og etterspørsel når det gjelder tømmer og andre skogprodukter og -tjenester, med sikte på å fremme bevaring og bærekraftig forvaltning av Europas skoger.

For å realisere sitt formål vil instituttet: a) skaffe til veie relevant informasjon for politikkutforming og beslutningstaking når det gjelder

skog- og skogindustrisektoren i europeiske land, b) gjennomføre forskning på de ovenfor nevnte områder, c) utvikle forskningsmetoder, d) arrangere og delta i vitenskapelige sammenkomster, og e) organisere og spre kunnskap om sitt arbeid og resultatene av det.

Artikkel 3 Informasjon

Konvensjonspartene bidrar til arbeidet ved instituttet med skogrelatert informasjon når det anmodes særskilt om det, dersom den informasjon det er snakk om ikke er tilgjengelig fra andre datainnsamlingsorganer, og i den grad den kan skaffes til veie på rimelig vis. For å unngå at samme arbeid blir utført flere ganger, tar instituttet sikte på å sørge for en hensiktsmessig samordning med andre internasjonale organisasjoner, herunder slike som driver med innsamling av data.

Artikkel 4 Instituttets medlemmer og assosierte og affilierte medlemmer

1. Konvensjonspartene er medlemmer av instituttet.


2. Assosiert medlemskap i instituttet er åpent for forskningsinstitutter, utdanningsinstitusjoner, kommersielle organisasjoner, skogmyndigheter, frivillige organisasjoner og institusjoner av liknende art fra europeiske stater (heretter kalt assosierte medlemmer). Affiliert medlemskap er åpent for institusjoner av liknende art fra ikke-europeiske stater (heretter kalt affilierte medlemmer). Affilierte medlemmer deltar ikke i instituttets beslutningsprosess.

Artikkel 5 Organer

Instituttets organer skal være et råd, en konferanse, et styre og et sekretariat som skal ledes av en direktør.

Artikkel 6 Rådet

1. Rådet skal bestå av representanter for medlemmene, og det skal ha ordinære møter hvert tredje år. Ekstraordinære møter kan holdes etter anmodning fra et medlem eller fra styret, forutsatt samtykke fra et simpelt flertall av medlemmene.

2. Rådet skal: a) oppnevne medlemmer av styret i samsvar med artikkel 8 nr. 2 bokstav a, c og d, b) godkjenne utnevnelsen av direktør i samsvar med artikkel 8 nr. 4 bokstav d, c) utarbeide retningslinjer for instituttets arbeid, d) treffe beslutninger vedrørende generelle spørsmål av teknisk, økonomisk eller administrativ

art som legges fram av medlemmene, konferansen eller styret, e) godkjenne, ved simpelt flertall, de retningslinjer som måtte være nødvendige for driften av

instituttet og dets organer, og f) godkjenne og foreta endringer i sin forretningsorden, ved simpelt flertall.

3. Hvert medlem skal ha én stemme. Vedtak skal gjøres ved konsensus, med mindre noe annet er bestemt i konvensjonen.

Artikkel 7 Konferansen

1. Konferansen skal bestå av representanter for de assosierte medlemmene. Konferansen skal ha plenumsmøte en gang i året og treffe beslutninger ved simpelt flertall. De affilierte medlemmene kan delta på konferansens årlige plenumsmøter. Institusjoner og regionale eller internasjonale organisasjoner som ikke er assosierte eller affilierte medlemmer av instituttet, kan inviteres til å være med på konferansens plenumsmøter, i samsvar med regler fastsatt av styret.

2. Konferansen skal bl.a.: a) utnevne medlemmer av styret, i samsvar med artikkel 8 nr. 2 bokstav b, c og d, b) fastsette medlemsavgifter for assosierte og affilierte medlemmer, c) komme med anbefalinger for igangsetting av aktiviteter med sikte på å realisere instituttets

formål, d) godkjenne de reviderte årsregnskapene, e) godkjenne arbeidsplanen som styret har lagt fram for det påfølgende år, f) gjennomgå og godkjenne den årlige rapporten om instituttets virksomhet, og g) godkjenne og foreta endringer i sin forretningsorden.

Artikkel 8 Styret

1. Styret skal bestå av åtte personer med anerkjent kompetanse innenfor det området som omfattes av instituttets virksomhet. Styremedlemmene kan ikke inneha sine verv mer enn to perioder etter hverandre.

2. a) Fire medlemmer av styret skal utnevnes av rådet for en periode på tre år. b) Fire medlemmer av styret skal utnevnes av konferansen for en periode på tre år. c) Rådet og konferansen skal vedta regler for hvordan nominering og utskifting av de

medlemmer som de utnevner, skal foregå. d) Verv som blir ledige i løpet av en periode skal besettes av rådet eller konferansen, alt etter

hvilket medlem det gjelder, gjennom en skriftlig prosedyre. 3. Styret skal tre sammen minst én gang hvert år, og det skal treffe beslutninger ved simpelt flertall.


4. Styret skal: a) innenfor de retningslinjer som rådet har fastlagt, opprette og føre tilsyn med det

administrative programmet og forskningsprogrammet til instituttet, b) vedta de interne forskrifter som måtte være nødvendige, i samsvar med eventuelle

retningslinjer fra rådet, c) godkjenne budsjettet og regnskapet, d) utnevne direktøren, med samtykke fra rådet, e) godkjenne opptak og ekskludering av assosierte og affilierte medlemmer, f) rapportere til rådet og konferansen, g) godkjenne den avtalen som er omtalt i artikkel 12, i samsvar med eventuelle retningslinjer fra

rådet, h) godkjenne og foreta endringer i sin forretningsorden, og i) fastsette de regler som det er henvist til i artikkel 7 nr. 1.

Artikkel 9 Sekretariatet

1. Sekretariatet skal under ledelse av direktøren utgjøre instituttets personale. 2. Direktøren skal, i samsvar med eventuelle generelle anvisninger fra rådet, konferansen og styret,

ansette annet personale etter som det måtte være behov for det for å realisere instituttets formål, på de vilkår og for å utføre de oppgaver som direktøren måtte fastsette.

Artikkel 10 Finansielle ressurser

De finansielle ressurser som trengs til driften av instituttet skal skaffes til veie fra: a) de assosierte og affilierte medlemmer, i form av medlemsavgifter, b) medlemmene, gjennom frivillige bidrag, dersom de ønsker det, og c) andre kilder som måtte melde seg.

Artikkel 11 Budsjettet og regnskapet

Instituttets budsjett og regnskap skal godkjennes av styret ved simpelt flertall, etter forslag fra direktøren.

Artikkel 12 Rettsevne, privilegier og immunitet

Instituttet skal internasjonalt og nasjonalt ha status som eget rettssubjekt. På finsk territorium skal instituttet nyte de privilegier og den immunitet som er nødvendig for at det skal kunne utføre sin virksomhet. Disse privilegier og denne immunitet skal defineres i en avtale mellom instituttet og den finske regjering.

Artikkel 13 Behandling av tvister

Eventuelle tvister som måtte oppstå vedrørende fortolkningen eller anvendelsen av denne konvensjon, som ikke blir løst gjennom forhandlinger eller gjennom styrets velvillige mellomkomst, kan etter gjensidig overenskomst mellom partene i tvisten henvises til megling etter Den faste voldgiftsdomstolens frivillige meglingsregler.

Artikkel 14 Undertegning og samtykke til å la seg forplikte

1. Denne konvensjon skal være åpen for undertegning for europeiske stater og europeiske regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon i Joensuu, ved hovedkvarteret til Det europeiske skoginstituttet, 28. august 2003. Deretter skal den være åpen for undertegning i Helsinki, i Det finske utenriksdepartementet, fram til 28. november 2003.

2. Denne konvensjon forutsetter ratifikasjon, godtaking eller godkjenning fra signatarstatene og fra regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon. Ratifikasjons-, godtakings- eller godkjenningsdokumenter skal deponeres hos den finske regjering, som skal fungere som depositar.

3. Denne konvensjon skal være åpen for tiltredelse for de europeiske stater og europeiske regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon som ikke har undertegnet den. Tiltredelsesdokumenter skal deponeres hos depositaren.


4. Med europeisk stat menes i denne konvensjon en stat som er berettiget til medlemskap i De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) i egenskap av europeisk stat.


1. Denne konvensjon skal tre i kraft på den sekstiende dagen etter at det åttende ratifikasjons-, godtakings-, godkjennings- eller tiltredelsesdokumentet er deponert.

2. For hver stat eller regionale organisasjon for økonomisk integrasjon som ratifiserer, godtar, godkjenner eller tiltrer denne konvensjon etter at det åttende ratifikasjons-, godtakings-, godkjennings- eller tiltredelsesdokumentet er deponert, skal konvensjonen tre i kraft på den sekstiende dagen etter at vedkommende stat eller regionale organisasjon for økonomisk integrasjon har deponert sitt ratifikasjons-, godtakings-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument.

Artikkel 16 Overgangsbestemmelser

1. Når denne konvensjon trer i kraft, skal de forskningsinstitutter, utdanningsinstitusjoner, kommersielle organisasjoner, skogmyndigheter, frivillige organisasjoner og institusjoner av liknende art fra europeiske stater, som er medlemmer eller assosierte medlemmer av Det europeiske skoginstituttet, etablert i 1993 som en sammenslutning under finsk lovgivning, og som på dette tidspunkt ikke har gitt underretning om oppsigelse i samsvar med instituttets vedtekter, bli assosierte medlemmer av instituttet. Institusjoner av liknende art fra ikke-europeiske stater som er assosierte medlemmer av det nevnte europeiske skoginstituttet, skal på samme måte, dersom det ikke foreligger underretning om oppsigelse, bli affilierte medlemmer av instituttet.

2. Etter at denne konvensjon er trådt i kraft, skal instituttet innlede forhandlinger med Det europeiske skoginstituttet, etablert i 1993 som en sammenslutning under finsk lovgivning, om overføring av sistnevntes virksomhet, midler, aktiva og passiva til instituttet.

Artikkel 17 Endringer

1. Denne konvensjon kan endres gjennom enstemmig vedtak blant de medlemmer som er til stede på et møte i rådet, eller gjennom en skriftlig prosedyre. Alle forslag til endringer skal sendes ut av depositaren minst åtte uker i forveien. Hvis det benyttes skriftlig prosedyre, skal depositaren fastsette svarfristen.

2. En endring skal tre i kraft på den sekstiende dagen etter at alle konvensjonspartene har underrettet depositaren om at de har fullført de formelle prosedyrer som deres nasjonale lovgivning krever i forbindelse med endringen.

3. Endringer skal ikke berøre den institusjonelle stillingen til assosierte eller affilierte medlemmer, med mindre konferansen gir sitt samtykke til det.

Artikkel 18 Utmelding

En konvensjonspart kan trekke seg fra denne konvensjon ved å gi skriftlig underretning til depositaren. Utmeldingen skal tre i kraft ett år etter at depositaren mottok underretningen.

Artikkel 19 Opphør

Denne konvensjon skal opphøre å gjelde dersom det på noe tidspunkt etter at den er trådt i kraft er mindre enn åtte konvensjonsparter.

Som bekreftelse på dette har de undertegnede, som er gitt behørig fullmakt til det av sine respektive regjeringer, undertegnet denne konvensjon.

Utferdiget på engelsk i Joensuu 28. august 2003.


17. juni 2004 nr. 100

Revidert avtale mellom bestemte medlemsstater i Den europeiske romfartsorganisasjonen og Den europeiske romfartsorganisasjonen om et spesialprosjekt for oppskyting av forskningsraketter I henhold til vedtak i Utenriksdepartementet 15. juni 2004 ble avtalen undertegnet 17. juni 2004. Avtalen trådte i kraft 15. desember 2005. Opprinnelig tekst publisert i Overenskomster 1990 s. 1130.

The Revised Esrange and Andøya Special Project Agreement between Certain Member States of the European Space Agency and the European Space Agency regarding the launching of sounding rockets and ballons

Preamble The Federal Republic of Germany (referred to as Germany), the French Republic (referred to as

France) and the Swiss Confederation (referred to as Switzerland) (jointly referred to as the Participants),

and the Kingdom of Sweden (referred to as Sweden), and the Kingdom of Norway (referred to as Norway) (the Participants and Sweden and Norway are

hereinafter jointly referred to as the Participating Member States ), and the European Space Agency, established by the Convention which was opened for signature in Paris

on 30 May 1975 and entered into force on 30 October 1980 (hereinafter referred to as ESA or the Agency, hereinafter jointly with the Participating Member States referred to as the Parties),

Having regard to the Agreement between Sweden, other Member States of the European Space Research Organisation and the European Space Research Organisation on a Special Project Concerning the Launching of Sounding Rockets, done in Neuilly-sur-Seine on 20 December, 1971, as amended by the Final Act of the Conference of the Plenipotentiaries for the extension of the ESRANGE Agreement of 17 March 1977 and as subsequently amended on several occasions including the respective amendments by full accession to the agreement by the Kingdom of Norway on 2 July 1990 (referred to as the Esrange Andøya Special Project Agreement or the EASP-Agreement), and having regard especially to Article 14 of the said EASP-Agreement, which foresees possible amendments,

Considering that the Parties have agreed to consolidate all changes and amendments that have been made to the EASP Agreement into one single document and to incorporate all such changes and amendments into the version of the present Agreement as set forth herein (referred to as the Revised EASP Agreement or the Agreement),

Having regard to the Resolution on shaping the future of Europe in space (ESA/C-M/CXLI/Res. 1 (Final) adopted by the ESA Council at Ministerial level on 11 May 1999,

Having regard to Chapter II.5 of the Resolution, ESA/C-M/CXLI/Res. 2 (Final), adopted by the ESA Council at Ministerial level on 12 May 1999,

Having regard to the Resolution on the level of funding of the Special Project for the period 2001 – 2005 unanimously adopted by the Participating Member States Governments on 7 June 2000 and unanimously accepted by the ESA Council on 19/20 October 2000, ESA/PAC/LVII/Res. 1 (Final), (referred to as the Resolution),

Having regard to the Additional Resolution on the level of funding of the Esrange Andøya Special Project for the period 2001–2005, unanimously adopted by the said Governments on 30 June 2003 and accepted by the ESA Council on 25 September 2003, ESA/PAC/LXIV/Res. 1 (Final) (referred to as the Additional Resolution),

Considering that over the last thirty years, Europe has had great benefit from space, thanks to the willingness of European countries to invest in the development and application of space systems,

Considering the evolution of the geopolitical role of Europe, together with the increasing consideration being given to space as an important tool to implement policies and to improve the overall quality of citizen's life, and that it is encouraging to further increase the benefits from space systems and applications by working in closer co-operation,

Considering that the strategic nature of Europe's investment in space and ground based systems requires permanent attention by its public owners, and that further networking of technical capacities and competencies in Europe therefore is necessary, building on the experience and lessons learned in the framework of the Network of Technical Centres initiative,


Considering that the objective of the States participating in the EASP has been to secure the availability of the infrastructure and competence of Esrange and Andøya Rocket Range (each also separately referred to as the Range and collectively referred to as the Ranges) for space- and atmospheric research among European countries,

Noting that at present the Ranges are operated by independent entities and that Esrange is owned and operated by Swedish Space Corporation while Andøya Rocket Range is owned and operated by Andøya Rocket Range AS (each of Swedish Space Corporation and Andøya Rocket Range AS hereinafter referred to as the Operator or, collectively, as the Operators).

Noting that between 1972 and 2002 a total of approximately 1000 sounding rockets of various sizes from small Super Lokis to high performance rockets such as Castor 4B and Black Brant XII have been launched from the Ranges, that a total of approximately 1000 stratospheric balloons have been launched, and that the EASP has thus been of extraordinary importance to the scientific community, and

Considering that the continued maintenance and operation of the infrastructure facilities at Esrange and Andøya Rocket Range respectively are prerequisites for securing European capability in conducting space and atmospheric research and technology,

HAVE AGREED AS FOLLOWS:

Article 1 Objectives

The objectives of the Parties to this Agreement are: – To secure the future availability of their launch facilities for sounding rockets and stratospheric

balloons – To achieve a more efficient utilization of these facilities.

In order to achieve this, the Parties have agreed to facilitate a stronger consolidated co-operation and co-ordination between organisations involved in the launching of sounding rockets and balloons under a more flexible management with regard to competence of personnel, facilities for sounding rockets and balloon launchings and other available capabilities in a manner which will minimize the duplication and maximize the re-use of existing systems, expertise and competence in the field of sounding rocket and balloon services.

Article 2 Organisation

1. Esrange and Andøya Rocket Range are facilities of infrastructure for the launching of sounding rockets and stratospheric balloons.

2. The expression Range(s) shall be deemed to include any and all infrastructure, equipment, facilities, intellectual property, know-how, personnel, services and other resources required to conduct the launching of sounding rockets and stratospheric balloons at the location and under the conditions at which such launchings are from time to time conducted.

3. The Ranges will under this Agreement be used for the purpose of promoting collaboration among European States in space and atmospheric research and technology, exclusively for peaceful purposes.

4. The services provided by Esrange are further described in ANNEX I. The services provided by Andøya Rocket Range are further described in ANNEX II.

5. Specific agreements for implementation of this Agreement regarding the use of a Range may be entered into in individual cases by the entity operating the Range and the entity using the Range.

Article 3 Undertakings by Sweden and Norway

1. The Infrastructure Facilities Sweden and Norway respectively undertake to maintain and keep operational the respective

infrastructure facilities of Esrange and Andøya Rocket Range. Safety regulations for the Ranges will be decided respectively by the Swedish and Norwegian authorities.

2. Sounding Rocket Activities a) Sweden is responsible for ensuring that the services of Esrange are made available to each of

the Participants and Sweden for sounding rocket activities on the terms and conditions set out herein.

b) Norway is responsible for ensuring that the services of Andøya Rocket Range are made available to each of the Participants and Norway for sounding rocket activities on the terms and conditions set out herein.


3. Stratospheric Balloon Activities a) Sweden is responsible for ensuring that the services of Esrange are made available to each of

the Participants and Sweden for stratospheric balloon activities on the terms and conditions set out herein.

b) Norway is responsible for ensuring that the services of Andøya Rocket Range are made available to each of the Participants and Norway for stratospheric balloon activities on the terms and conditions set out herein.

4. Availability of Ranges for Other Users a) Sweden and Norway are entitled to make Esrange and Andøya Rocket Range respectively

available for use as well by any user, entity or organisation that is not sponsored by a Participating Member State within their respective operational days as set out in Article 5, Paragraph 1.

b) For such use of the Ranges the customers shall be charged market prices, which shall always be in excess of the Operational Fees as defined in Article 5 below.

c) If the Operator of Esrange or the Operator of Andøya Rocket Range should in the same timeframe receive a request for use from a Participating Member State and another user, entity or organisation, such that both requests cannot be accommodated, the Operator of the Range shall give priority to the request from the Participating Member State.

Article 4 Annual Contributions to the Basic Maintenance Costs

1. The Participating Member States shall contribute towards the basic maintenance costs as set out herein.

2. Considering the varying interests of the Participants in using respectively Esrange and Andøya Rocket Range as well as the different requirements of sounding rocket activities and stratospheric balloon activities, the Participants have agreed on the contributions towards the basic maintenance costs of the Ranges. The total of these contributions (at 2004 economic conditions) shall amount to a fixed annual sum of 4,089,009 EURO in respect of Esrange, 3,058,186 EURO in respect of Andøya Rocket Range, and 189,255 EURO in respect of the PAC Secretariat, such amounts to be updated in accordance with ANNEX III, Section 3. The scale of the contributions to the basic maintenance costs, plus the costs referred to in Article 7, shall be as set out in the provisions of ANNEX III, Section 2.

3. Sweden and Norway shall contribute to the basic maintenance costs of Esrange and Andøya Rocket Range respectively according to the provisions of ANNEX III, Section 2.

4. The amounts of the contributions mentioned in Article 4, Paragraphs 2 and 3 above can be revised in accordance with Article 10, Paragraph 3.

Article 5 Operational Fees and Cost Reimbursement

1. The total number of operational days, for the Ranges, to be distributed among the Participating Member States is 336 per year. Recognizing the respective interests of the Participating Member States set forth in Article 4 above, each of the Participating Member States shall be entitled to a specified number of days for the operational use of the Ranges in proportion to its contribution to the basic maintenance costs referred to in Article 4, as set out in ANNEX III, Section 2. Such days may be distributed between the Ranges according to the needs of the Participating Member States except that Sweden shall only have access to Esrange and Norway shall only have access to Andøya Rocket Range.

2. For the actual operational use of the Ranges the Participating Member States shall be charged the operational fees set out in ANNEX III, Section 1 (the «Operational Fees») per day in addition to their contributions to the basic maintenance costs, thus covering the operational services provided by the Ranges.

3. The services covered by the Operational Fees are the services provided by Esrange described in ANNEX I, Section 1, and the services provided by Andøya Rocket Range described in ANNEX II, Section 1.

4. For sounding rocket activities additional services specified in ANNEX I, Section 2 and ANNEX II, Section 2, will be offered by the Operators of respectively Esrange and Andøya Rocket Range on a cost reimbursement basis to the Participating Member States.

5. For stratospheric balloon activities additional services as specified in ANNEX I, Section 2, and ANNEX II, Section 2, will be offered by the Operators of respectively Esrange and Andøya Rocket Range on a cost reimbursement basis to the Participating Member States.


6. The services specified in ANNEX I, Section 3 and ANNEX II, Section 3, will be offered by the Operators of respectively Esrange and Andøya Rocket Range on terms and conditions to be specified.

Article 6 Programme Advisory Committee (PAC)

1. The Participating Member States agree to maintain the Programme Advisory Committee, (referred to as the PAC), consisting of one representative of each Participating Member State who may be accompanied at the PAC meetings by assisting experts as required. A representative of the Director General of ESA may attend the meetings of the PAC. The chairmanship of the PAC shall rotate every two years between the representatives of the Participating Member States.

2. The task of the PAC shall be to examine and to give advice to the Operators of the Ranges with regard to:

a) the annual launching programmes and associated questions of priorities; b) the guidelines for the procedure to be followed in respect of requests for the use of the

Ranges; c) any prices charged to users as set out in Article 3, Paragraph 4 b); d) plans for improvements of the Ranges; e) any questions concerning the harmonization of the sounding rocket and balloon activities

within the Ranges that may be submitted to it; f) safety regulations for the Ranges; g) the tasks for the PAC Secretariat; and h) proposal(s) for amendments to the ANNEXES.

3. Each of Sweden and Norway shall be responsible for securing in respect of Esrange and Andøya Rocket Range respectively that PAC each year will be provided with an accounting of the income set out in Article 3, Paragraph 4 b), broken down per campaign, the contributions set out in Article 4, Paragraph 2, the Operational Fees set out in Article 5, Paragraph 2 and the corresponding expenditures.

4. PAC shall each year advise the Participating Member States concerning the EASP budget.

Article 7 The Role of the European Space Agency

1. ESA shall assist the Participating Member States in the implementation of the Agreement and shall in particular provide, if requested:

a) general scientific advice on the objectives of the Ranges, on the basis of its previous experience;

b) administrative services and supplies, as well as legal and other advice; and c) the arrangement of a sounding rocket and balloon symposium every other year.

2. The PAC shall have a Secretariat located at the European Space Research and Technology Centre (ESTEC). The Secretariat tasks will be performed by staff members of the Agency.

3. The tasks of the PAC secretariat are further specified in ANNEX IV. 4. The costs for the running of the PAC and its Secretariat will be reimbursed to ESA by the

Participating Member States together with their contributions to the basic maintenance costs as set out in ANNEX III, Section 2.

Article 8 International Responsibilities, Insurance and Indemnification

1. International Responsibilities a) A Participant concerned shall indemnify Sweden and Norway respectively in respect of any

liability claims they may incur under international law as a result of the execution of its sounding rocket or stratospheric balloon campaign under the terms of this Agreement. If several Participants jointly conduct a sounding rocket or stratospheric balloon campaign, the activities of the campaign shall be attributed to the Participant within whose operational days a Range has been used. This Participant shall be solely responsible towards Sweden and Norway for the indemnification under this Agreement, notwithstanding any agreement on the distribution of the costs for such indemnification amongst the Participants concerned.

b) Should a claim as described above be brought against Sweden or Norway, Sweden or Norway respectively shall notify all Parties to this Agreement of such claim. Any Participant concerned shall have the right to join Sweden or Norway in the defence of such claim. In no event shall ESA be deemed liable for damages arising out of the execution of this Agreement.


2. Insurance Policies a) To cover the civil liability of the Participating Member States in respect of any injury or

damage resulting from launching of sounding rockets and stratospheric balloons or from such transport or storage, which are carried out for the launchings, the Participating Member States shall ensure that an insurance is taken out in accordance with Paragraph b) below.

b) The insurance shall be taken out with an insurance company, which has been licensed under the laws of the European Economic Area. The terms of the insurance contract shall be determined after consultation with Sweden and Norway respectively. The insurance contract shall under its terms and conditions provide for the right of any person suffering injury or damage to bring an action for compensation directly against the insurer.

c) Each of Sweden and Norway shall, if so requested and subject to availability, take out an appropriate insurance policy on behalf of one or more of the Participants, it being understood that the Participants will reimburse the concerned State for the premiums.

d) ESA shall assist the Participating Member States with regard to taking out such policies and give legal advice in order to ascertain that the provisions of this paragraph are fulfilled.

Article 9 Entry into Force, Term and Termination

1. The consent of Participating Member States to be bound by this Agreement shall be expressed either by the final signature of this Agreement without reservation, or, in the case of signature subject to ratification, acceptance or approval, by notification of the ratification, acceptance or approval of this Agreement sent by the Participating Member State concerned to the depositary. This Agreement shall enter into force once four of the Participating Member States and ESA have given their consent, in accordance with the aforementioned provisions, on the date of receipt by the depositary of the last such Party's consent. For any other Participating Member State, it shall enter into force on the date on which the Party has notified the depositary of such Party's consent. Once at least four Participating Member States and ESA have notified the depositary of their consent, the terms and conditions of this Agreement shall become applicable on 1 January 2006 for the Parties having previously notified the depositary of their consent in accordance with the aforementioned provisions. For any other Participating Member State the terms and conditions shall become applicable on the date on which the Party has notified the depositary of such Party's consent. The Agreement shall remain in effect through 31 December 2010 and will thereafter be automatically prolonged for five years at a time until the Participating Member States have decided to terminate it in accordance with Article 9, Paragraph 3 below.

2. Any Participating Member State may, after the first or subsequent five year period referred to in Article 9, Paragraph 1, discontinue without incurring any additional charges its participation in this Agreement by notifying in writing the depositary of the Agreement no later than six months before the termination of the current five year period.

3. Any Participating Member State who, after the first or subsequent five year period referred to in Article 9, Paragraph 1, wants to terminate the Agreement shall notify in writing the depositary of the Revised EASP-Agreement. The depositary shall notify the other signatories. The Participating Member States shall decide by a two-thirds majority on the termination date of the Agreement and on the winding-up arrangements.

Article 10 Amendments

1. This Agreement may be amended at the request of any of the Participating Member States or ESA. 2. Amendments shall come into force on the date of receipt by the depositary of the last Party's

consent to be bound by the Agreement. 3. The services, fees, cost reimbursements and contributions set forth under Article 4, Paragraphs 2

and 3 of the Agreement and in the ANNEXES may be revised by unanimous decision within PAC.

Article 11 New Parties

Member States of ESA may become a Party to the Agreement as soon as it comes into force provided that: (i) the other States party to this Agreement agree; and (ii) the State in question deposits an instrument of accession with the depositary.


Article 12 Annexes

ANNEXES I, II, III and IV to this Agreement form an integral part thereof.

Article 13 Arbitration

1. Any dispute which arises between two or more of the Participating Member States, or between any of them and ESA, concerning the interpretation or application of this Agreement, and which cannot be settled amicably, shall be submitted, at the request of any party to the dispute, to a single arbitrator appointed by the President of the International Court of Justice. The arbitrator may not be a national of a State, which is a party to the dispute.

2. Those Parties to this Agreement which are not parties to the dispute shall be notified of the dispute in a timely manner and have the right to join in the proceeding.

Article 14 Registration of the Agreement

Upon entry into force of this Agreement, the Government of France shall register it with the Secretariat of the United Nations.

Article 15 Depositary

The Government of France shall be depositary of this Revised EASP Agreement and shall notify the Member States of ESA of all signatures, ratifications, accessions and approvals and of the date of entry into force of the Agreement and any amendments thereto.

Article 16 Signatures

IN WITNESS WHEREOF the undersigned representatives, having been duly authorised thereto, have signed this Agreement.

Done in [place] and [date],

In the English and French language, both versions being equally authentic, in a single original, which shall be deposited in the archives of the depositary, which shall transmit certified copies to each of the Participating Member States and to ESA.

ANNEX I – IV Description of services provided at Esrange (ANNEX I), Andøya Rocket Range (ANNEX II), Fees

and Costs (ANNEX III), and the tasks of the ESA/PAC Secretariat (ANNEX IV).

ANNEX I

Section 1 SERVICES AT ESRANGE

1. SERVICES COVERED BY THE OPERATIONAL FEE 1.1 Flight trajectory prediction, analysis and post flight reconstruction for flight safety purposes. 1.2 Planning, co-ordination and operations. 1.3 Timing, internal communications (including the user's own installations) and Range cabling. 1.4 Range safety, including press and radio announcements. 1.5 Countdown system displayed at various locations within the base area. 1.6 Wind measurements and calculations of launcher settings. 1.7 Meteorological services:

– Radiosonde data, maximum one per day – Standard weather information from Swedish Meteorological and Hydrological Institute

(SMHI). 1.8 Telemetry support:

– One complete telemetry station – L-, P- and S-band telemetry – TV-video reception and recordings from payloads – Reception, recording, digitalisation and editing of telemetry data.


1.9 The support of the following tracking facilities: – Slant range equipment combined with telemetry angles – Real time trajectory estimations – Video cameras – Processing of user supplied GPS-data.

1.10 In-flight command of experiments in rocket and balloon payloads. 1.11 Scientific Centre with quick-look display consoles for payload telemetry data. 1.12 Distribution of all relevant data on digital media such as CD-ROM or DAT (telemetry,

tracking data and ground based instruments). Web based quick-look, see http://egis.esrange.ssc.se.

1.13 The use of the following launch facilities for rockets and balloons: – One remote controlled Castor IV B launcher – One remote controlled Skylark launcher – One remote controlled universal MRL-launcher – One launch pad for installations of user supplied launchers – One Super Loki/Viper launcher – Three rocket storages (totally 550 m2) – One rocket assembly hall (400 m2) – Two blockhouses, one for vehicle control and one for payload control – One payload preparation hall (300 m2) – One balloon launch pad (oval 400 x 210 m) – Mobile launch facilities for stratospheric balloons – Warm storage (330 m2) – Cold storage (160 m2) – One balloon payload preparation hall (160 m2) – One balloon flight train preparation hall (376 m2) – Liquid helium containers – Liquid nitrogen containers – One oil diffusion pump, capacity 10-6 mbar – One turbo molecular pump, 10-6 mbar.

1.14 Broadband Internet access. 1.15 Helicopter pad. 1.16 Canteen service open for breakfast, lunch and dinner. 1.17 Up to 12 guest offices at different locations. 1.18 Mechanical and carpentry workshop. 1.19 Recreation facilities:

– satellite TV, DVD- and video player – billiard table – gym – table tennis – cross-country skiing in prepared tracks (3 km and 7 km) – hiking, fishing – saunas.

1.20 Five equipped chemical and biological laboratories.

Section 2 2. SERVICES AVAILABLE ON A COST REIMBURSEMENT BASIS 2.1 Transportation of the users equipment to Esrange. 2.2 Operation of facilities outside the base area. 2.3 Computation of Instantaneous Impact Point (IIP) from 2–5 different sources. 2.4 Command destruct for sounding rockets. 2.5 The ESC high gain satellite antenna, extending command range to more than 1000 km. 2.6 Vaisala ozone ground receiving and display equipment. 2.7 Extra personnel other than required to supply services pursuant to the services described in

Section 1. Campaign assistance outside working hours may be charged extra, but not for count-down days.

2.8 Recovery operations. 2.9 Supply of consumable goods. 2.10 Long distance telephone calls and fax service. 2.11 Accommodation at the Range, including self-catering facilities. 2.12 TV-video centre for payload video data management.


2.13 Down range observation sites. 2.14 Construction work for users, facilities/installations inside or outside the Range area. 2.15 Rental of cars. 2.16 Gasoline station at Esrange. 2.17 Extra containers for liquid, nitrogen and helium. 2.18 Gas for stratospheric balloons. 2.19 Rental of equipment. 2.20 Establishing telecommunication links. 2.21 Additional weather information from the Swedish Meteorological and Hydrological Institute

(SMHI). 2.22 Communication via Integrated Service Digital Network (ISDN). 2.23 ESRAD:

– MST-class VHF radar, providing information on the dynamic state of the atmosphere – winds, waves, turbulence and layering from the troposphere to the lower thermosphere (1 km – 110 km).

2.24 SKiYMET: – VHF All-sky Interferometric Meteor Radar providing meteor entry velocities,

atmospheric wind velocities, diffusion coefficients, and temperature related parameters. 2.25 Live broadcast of rocket and balloon launches over the Internet. 2.26 Digital and/or analogue photographic and film documentation of range activities. 2.27 Operation of EBASS, Esrange Balloon Service System. Service system for stratospheric

balloons including a mobile ground station. 2.28 Ground based scientific instrumentation, such as:

– Magnetometers – Riometers – Photometers – Auroral video camera – Faraday transmitters.

2.29 Balloons and flight trains. 2.30 Operation of E-LINK, Ethernet based high speed telemetry system for stratospheric balloons

including a ground station.

Section 3.1 3. ADDITIONAL SERVICES AVAILABLE

In addition to the services specified in Sections 1 and 2, other services will be supplied upon request. Some examples are listed in Sections 3.1 and 3.2 below.

Terms and conditions for use are subject to market price or specific agreement. 3.1 Services supplied by Moraba through Esrange 3.1.1 General sounding rocket flight hardware. 3.1.2 TT&C system services. 3.1.3 Deployment and operation of a mobile telemetry station. 3.1.4 Deployment and operation of the mobile tracking radar RIR 774c. 3.1.5 Deployment and operation of a mobile sounding rocket launcher. 3.1.6 Deployment and operation of mobile power plants. 3.1.7 Deployment and operation of a mobile telecommand station.

Section 3.2 3.2 Other additional services available 3.2.1 Arena Arctica, a large (5000 m2 floor area) hangar at Kiruna Airport built specifically for

scientific purposes. 3.2.2 Operation of the ETX high gain satellite-receiving antenna linked to the telemetry station. 3.2.3 KEOPS:

– Kiruna Esrange Optical Platform System (KEOPS) is an optical facility located on the Pahtavaara mountain at 530 m altitude approximately 1.5 km west of Esrange. KEOPS can be used for multidisciplinary high-latitude science based on optical measurements. Electrical power and Internet connections are available.

3.2.4 Ionosonde data from the Swedish Institute of Space Physics: – information on the dynamic state of the ionosphere; electron density and wave

propagation. 3.2.5 External observation sites, such as Abisko and Tarfala.


ANNEX II

Section 1 SERVICES AT ANDØYA ROCKET RANGE

1. SERVICES COVERED BY THE OPERATIONAL FEE 1.1 Planning, co-ordination and operations. 1.2 Timing, internal communication (including the user's own installation) and Range cabling. 1.3 Range safety, including press and radio announcements. 1.4 Wind measurements and calculations of launcher settings: 1.5 Meteorological services:

– Standard weather information from the Norwegian Meteorological Institute – High altitude wind analysis and prognoses for the northern hemisphere are available for

balloon launches. 1.6 Telemetry support:

– P-, L- and S-band telemetry (10 and 20 foot parabolic antenna) – L- and S-band Mobile telemetry system (10 foot antenna).

1.7 Recording and processing of telemetry-data: – The original flight tape to user – One compact disc (CD-ROM) to each participating organization – Chart recording of real time monitoring system (flight data) – Postflight quick-look and playback facilities.

1.8 The support of the following tracking facilities: – Pre-flight Trajectory simulations for rockets and balloons – Pre-flight calculation of pointing angles for all tracking and observation sites – Real-time Trajectory and Position System (TPS), based on Doppler slant range,

telemetry antenna readout, or radar – Final trajectory calculation by combining all available tracking data.

1.9 The support of the following computer facilities: – Real-time calculation of pointing angles for tracking stations during flight (external

guidance data) – Collection of all relevant campaign data on compact disc (telemetry, tracking data) – A classroom with computers and printers – Broad-band internet access.

1.10 ALOMAR (Arctic Observatory for Middle Atmosphere Research), with the following instrumentation:

Lidars – Rayleigh/Mie/Raman Lidar – Ozone Lidar – Sodium Lidar.

Radars – ALOMAR Wind Radar (ALWIN) – MF-radar – Meteor radar.

Airglow instruments – Optical Depth Sensor (ODS) – IR Radiometer – UV Radiometer – UV Spectrometers – Bentham UV spectrometer.

1.11 The support of the following scientific ground-based equipment: – User Science Operation Centre with guest offices, laboratories and instrumentation

quick-look display consoles – Web-based monitoring system of ground-based instrumentation – Auroral TV with frame grabber – All sky camera – Magnetometers – Photometer – Riometers – Digital ionosonde


– Faraday transmitters – Real-time monitoring facilities for EISCAT and other remote instrumentation sites.

1.12 The use of the following launch facilities for rockets and balloons: – One remote controlled, universal launcher (U3), max load limit 20 tons – One remote controlled, universal launcher (U1), max load limit 3 tons – One universal launcher (U2), max load limit 3 tons – One launcher for Viper IIIA and Super Loki tubes – One launcher for Viper IIIA-PWD-10D/Dart – One launcher for Viper IIIA-PWN-12A/Dart – One launcher for Super Loki-PWN-11D/Dart – One launch tube for 2.75 inch Folding Fin Aircraft Rocket (Test Rocket) – One launch pad for installation of DLR Universal Launcher – Two launch pads for installation of user's small launchers – Two rocket assembly halls – Two rocket payload preparation halls – Two blockhouses, one for vehicle control and one for payload control – Handling equipment for rocket motors and payloads – Mobile launch facilities for stratospheric balloons – Rocket storage building – Areas for stratospheric balloon operation – Cold storage.

1.13 Mechanical and carpentry workshop. 1.14 The use of kitchen facilities. 1.15 The use of recreation facilities:

– satellite TV, DVD and video player – billiard table – table tennis – gym – fishing equipment – sauna.

1.16 Guest offices equipped with telephone and computer connected to Internet.

Section 2 2. SERVICES AVAILABLE ON A COST REIMBURSEMENT BASIS 2.1 Customs clearance. 2.2 Transportation and handling of user's equipment to/from the Range. 2.3 Accommodation at the Range. 2.4 Rental of cars. 2.5 Long distance telephone calls and telefax service. 2.6 Construction work for users, facilities/installations inside or outside the Range area. 2.7 Operation of facilities outside the Range area. 2.8 Power and communication to external stations. 2.9 Special technical assistance. 2.10 Consumable items. 2.11 Playback recording paper. 2.12 Fuel for heaters and generators. 2.13 Special gases for payloads. 2.14 Gas for scientific balloons. 2.15 Extra copies of flight tapes and/or compact discs. 2.16 Reduction of on-board magnetometer and sun-/star-sensor data. 2.17 Data transmission from and to remote sites. 2.18 Sea recovery of payloads. 2.19 Radiosondes (PTU and Ozone). 2.20 Internet access from locations outside the Range. 2.21 Insurance of users equipment. 2.22 Rental of equipment. 2.23 Extra personnel other than required to supply services pursuant to the services described in

Section 1. Campaign assistance outside working hours may be charged extra, but not for count-down days.

2.24 Launching of sounding rockets from Svalbard. 2.25 Land recovery operations of balloons.


2.26 Balloons and flight trains. 2.27 Digital and/or analogue photographic and film documentation of range activities. 2.28 Launching and connected services for stratospheric balloon operations at Svalbard. 2.29 Telemetry and Telecommand System for stratospheric balloons. 2.30 Real time monitoring of data from ground-based instruments at Svalbard via broad-band

internet connection (optical fibre cable).

Section 3 3. ADDITIONAL SERVICES AVAILABLE

In addition to the services specified in Sections 1 and 2, other services can be supplied upon request. Some examples are listed below.

Terms and conditions for use are subject to market price or specific agreement. 3.1 Rocket motors and general sounding rocket flight hardware. 3.2 Hotel Payload modules and services (mechanical structures and electronics). 3.3 Deployment and operation of tracking radar. 3.4 Telemetry, tracking, and receiving services at KSAT satellite stations in Tromsø and/or

Svalbard. 3.5 Use of platform, hangars, and support facilities at Andøya Air Station for aircraft and

stratospheric balloon operations.

ANNEX III

Section 1 1. OPERATIONAL FEES

In line with Article 5, Paragraph 2 of the Revised EASP Agreement, the Participating Member States will pay a charge per campaign day. The charge for 2004 applicable to campaign days at both Ranges is 3.990 EURO at 2004 economic conditions. The Operational Fee will be updated according to ANNEX III, Section 3. Year 2004:

Major rocket campaigns: full range fee: 3.990 EURO Minor rocket campaigns: ≤ 1.995 EURO Major balloon campaigns: 1.995 EURO Minor balloon campaigns: ≤ 1.995 EURO

1.1 Guided rocket campaign

An example of a guided rocket that falls into this category is the Maxus rocket. Charging policy: Based on quotation.

1.2 Major rocket campaign Rocket campaign with instrumented rockets, which requires telemetry, tracking, and full

operational and functional support. Major rocket campaigns are for example Texus, Maser, and MIDAS.

Charging policy: full range fee. 1.3 Minor rocket campaign

Rocket campaign, which requires limited operational and functional support, such as a meteorological rocket campaign. Limited or no need for scientific ground-based instruments. Minor rocket campaigns are for example those involving falling spheres and chaff payloads.

Charging policy: based on quotation, up to half range fee. 1.4 Major balloon campaign

Balloon campaign with complex payload and flight train, which require full operational and functional support and infrastructure, and assuming the customer provides all flight train systems.

Charging policy: half range fee. 1.5 Minor balloon campaign

All other types of balloon campaigns. Charging policy: based on quotation, up to half range fee.


Section 2 2. BASIC MAINTENANCE COSTS AND SECRETARIAT COSTS

In line with Article 4 paragraphs 2 and 3 of the Revised EASP Agreement, the Participating Member States will pay a contribution to the annual basic maintenance costs and the costs for the ESA/PAC secretariat. The basic maintenance costs and the costs for the secretariat at 2004 economic conditions. are as set out below. These charges will be updated according to ANNEX III, Section 3. ESRANGE ANDØYA AGENCY TOTAL EURO EURO EURO EURO

Sweden Norway Germany France Switzerland

1.948.463

1.257.256 818.906

64.384

1.942.009 655.703 427.535

32.939

55.395 46.898 57.041 24.944

4.977

2.003.858 1.988.907 1.970.000 1.271.385

102.300 TOTAL 4.089.009 3.058.186 189.255 7.336.450

Section 3 3. UPDATING OF CONTRIBUTIONS TO THE BASIC MAINTENANCE COSTS,

SECRETARIAT COSTS AND OPERATIONAL FEES With the adoption by Council meeting on 14 and 15 December 1999 of

ESA/C/CXLIV/Res. 2, budgets are stated at the economic conditions of the year of execution. The same budget updating principles used for the mandatory activities in ESA shall be

used for the budget updating of the Esrange and Andøya Special Project budget, therefore the HICP (harmonised index of consumer prices) for the euro zone, published by Eurostat on 1 January each year should be applied. The budget will be updated annually according to the HICP. The figure which is applied is the November figure two years prior to the actual year (for year 2006 the figure for November 2004 is applied)

Each year the summary figures concerning actual expenditure and income, including a breakdown showing the charges for each campaign, regarding the preceding year is sent to ESA Headquarters from both the Ranges. The expenditure summary is also presented to the PAC. The expenditure figures are divided in the four categories Staff, Running, Facilities and Capital expenditure. Each category is also followed by a note explaining the category. The actual expenditure figures serve as a basis for the breakdown for the four categories to be applied at the beginning of the following year using the new budget figures. The new budget figures are prepared by ESA using the actual HICP.

The Ranges are free to reallocate the percentage of the expenditure categories during the financial year.

In accordance with Chapter II, Article 4, paragraph 2 of the Financial Regulations (ESA/C(2004)3), the PAC and the Administrative and Finance Committee are invited to recommend the Participating Member States, meeting in Council, to approve the draft budget for the following year.

ANNEX IV TASKS OF THE ESA/PAC SECRETARIAT

1. Assists the Committee with administrative, legal, political, programmatic and financial matters. 2. Practical arrangements related to the Committee's meetings. 3. Prepare, together with the Chairman and the Range Authorities, the documents to be submitted to

the Committee (assuming two regular PAC meetings every year, in March and September). – Agenda (issued in February and August). – Minutes of meeting (issued in April and October). – Launching programmes for Esrange and Andøya Rocket Range (issued in February and

revised in August). – Investment plans at Esrange and Andøya Rocket Range (issued in February and revised in

August). – Activities at Esrange, Andøya Rocket Range and the PAC Secretariat (issued in February and

revised in August). – Summary of income and expenditure for Esrange and Andøya Rocket Range (issued in

August).


– Budget for the Esrange and Andøya Rocket Range (issued in August). – Statistics over campaign activity at Esrange and Andøya Rocket Range (issued in February). – Services provided by Esrange, Andøya Rocket Range and the PAC Secretariat (issued in

February). – First and second announcements, abstract book, and proceedings of the ESA/PAC

Symposium (issued every two years). – Formal resolutions on the level of funding for the Esrange and Andøya Special Project

(issued every five years). 4. Promote the use of sounding rockets, balloons and the services provided by the Ranges for

scientific, applied or technological research by the programmes of the Agency. 5. Make efforts to increase the awareness of the Esrange and Andøya Special Project in other

European research organisations. 6. Make efforts to increase the number of participants in the Esrange and Andøya Special Project. 7. Keep the PAC informed of all measures taken by the Agency with a view to fulfil its

commitments. 8. Arrange, together with one of the participating countries, the ESA/PAC Symposium on European

Rocket and Balloon Programmes and Related Research.

Revidert avtale mellom bestemte medlemsstater i Den europeiske romfartsorganisasjonen og Den europeiske romfartsorganisasjonen om et spesialprosjekt for oppskyting av forskningsraketter og slipp av ballonger fra Andøya og Esrange

Innledning Forbundsrepublikken Tyskland (heretter kalt Tyskland), Den franske republikk (heretter kalt

Frankrike) og Det sveitsiske edsforbund (heretter kalt Sveits) (heretter samlet kalt deltakerne) og Kongeriket Sverige (heretter kalt Sverige) og Kongeriket Norge (heretter kalt Norge) (deltakerne og Sverige og Norge blir heretter samlet kalt de

deltakende medlemsstater) og Den europeiske romfartsorganisasjonen, opprettet gjennom konvensjonen som ble åpnet for

undertegning i Paris 30. mai 1975, og som trådte i kraft 30. oktober 1980 (heretter kalt ESA eller organisasjonen, heretter sammen med de deltakende medlemsstater samlet kalt partene) –

som tar hensyn til avtalen mellom Sverige, andre medlemsstater i Den europeiske romforskningsorganisasjonen og Den europeiske romforskningsorganisasjonen om et spesialprosjekt for oppskyting av forskningsraketter, utferdiget i Neuilly-sur-Seine 20. desember 1971, med endringer gjort i sluttakten fra Fullmaktskonferansen for utvidelse av ESRANGE-avtalen 17. mars 1977, og med senere endringer foretatt ved forskjellige anledninger, herunder de respektive endringer i forbindelse med Kongeriket Norges fulle tiltredelse til avtalen 2. juli 1990 (Avtale om et spesialprosjekt for oppskyting av forskningsraketter og slipp av ballonger fra Andøya og Esrange, eller EASP-avtalen), og som særlig tar hensyn til artikkel 14 i den nevnte EASP-avtalen, som omhandler mulige endringer,

som tar i betraktning at partene er blitt enige om å samle alle endringer og tilføyelser som er gjort i EASP-avtalen, i ett enkelt dokument, og innarbeide alle slike endringer og tilføyelser i den versjonen av den nåværende avtale som her legges fram (heretter kalt Den reviderte EASP-avtalen, eller bare Avtalen),

som tar hensyn til Resolusjonen om utformingen av Europas framtid i rommet, ESA/C-M/CXLI/Res.1 (endelig versjon), vedtatt av ESAs ministerrådsmøte 11. mai 1999,

som tar hensyn til kapittel II.5 i resolusjonen ESA/C-M/CXLI/Res. 2 (endelig versjon), vedtatt av ESAs ministerrådsmøte 12. mai 1999,

som tar hensyn til Resolusjonen om finansieringsnivået for spesialprosjektet i perioden 2001 – 2005, som ble enstemmig vedtatt av de deltakende medlemsstaters regjeringer 7. juni 2000 og enstemmig godkjent av Rådet 19./20. oktober 2000, ESA/PAC/LVII/Res. 1 (endelig versjon) (kalt Resolusjonen),

som tar hensyn til Tilleggsresolusjonen om finansieringsnivået for spesialprosjektet Esrange – Andøya i perioden 2001 – 2005, som ble enstemmig vedtatt av de nevnte regjeringer 30. juni 2003 og godkjent av Rådet 25. september 2003, ESA/PAC/LXIV/Res. 1 (endelig versjon) (kalt Tilleggsresolusjonen),

som tar i betraktning at Europa over de siste tretti årene har hatt stor nytte av rommet, takket være europeiske lands vilje til å investere i utvikling og bruk av romfartssystemer,


som tar i betraktning hvordan Europas geopolitiske rolle har utviklet seg, og den økende betydning som tillegges romfarten som et viktig verktøy for å gjennomføre politiske målsettinger og forbedre innbyggernes generelle livskvalitet, og at det er inspirerende å dra ytterligere nytte av romfartssystemer og deres anvendelse gjennom et tettere samarbeid,

som tar i betraktning at den strategiske karakteren til Europas investeringer i rom- og jordbaserte systemer krever kontinuerlig oppfølging fra de offentlige eiere, og at det derfor er nødvendig med en videre samordning når det gjelder teknisk kapasitet og kompetanse i Europa, basert på den erfaring og lærdom som er høstet innenfor rammen av initiativet Nettverk av tekniske sentre,

som tar i betraktning at formålet for de stater som deltar i EASP har vært å sikre tilgang til infrastrukturen og kompetansen ved Esrange og Andøya Rakettskytefelt (hver for seg også kalt «skytefeltet», og samlet kalt «skytefeltene») for romforskning og atmosfærisk forskning blant europeiske land,

som merker seg at skytefeltene for nærværende drives av uavhengige enheter, og at Esrange eies og drives av Rymdbolaget, mens Andøya Rakettskytefelt eies og drives av Andøya Rakettskytefelt AS (heretter hver for seg kalt «operatøren», og samlet kalt «operatørene»),

som merker seg at det mellom 1972 og 2002 totalt ble skutt opp ca. 1000 forskningsraketter av varierende størrelse, fra små Super Loki til høyytelsesraketter som Castor 4B og Black Brant XII, fra skytefeltene, at det samlet ble sluppet ca. 1000 stratosfæriske ballonger, og at EASP derfor har vært av overordentlig stor betydning for vitenskapen, og

som tar i betraktning at fortsatt vedlikehold og drift av anleggene ved Esrange og Andøya Rakettskytefelt er en nødvendig forutsetning for å kunne opprettholde Europas evne til å gjennomføre romforskning og atmosfærisk forskning og sikre europeisk teknologi –

ER BLITT ENIGE OM FØLGENDE:

Artikkel 1 Formål

Avtalepartenes formål er: – å sikre framtidig tilgang til anlegg for oppskyting av forskningsraketter og slipp av stratosfæriske

ballonger, – å få til en mer effektiv utnyttelse av disse anleggene.

For å oppnå dette er partene blitt enige om å tilrettelegge for et styrket samarbeid og bedre samordning mellom organisasjoner som driver med oppskyting av forskningsraketter og slipp av ballonger, under en mer fleksibel forvaltning med hensyn til kompetanse, anlegg for oppskyting av forskningsraketter og slipp av ballonger, og andre tilgjengelige ressurser, på en måte som vil minske graden av dobbeltvirksomhet og bedre utnyttelsen av eksisterende systemer, ekspertise og kompetanse innenfor området forskningsrakett- og ballongtjenester.

Artikkel 2 Organisasjon

1. Esrange og Andøya Rakettskytefelt er infrastrukturanlegg for oppskyting av forskningsraketter og slipp av stratosfæriske ballonger.

2. Uttrykket «skytefelt» skal omfatte alt av infrastruktur, utstyr, anlegg, åndsverk, fagkunnskap, personell, tjenester og andre ressurser som er nødvendig for å gjennomføre oppskyting av forskningsraketter og slipp av stratosfæriske ballonger på det sted og under de forhold hvor slike oppskytinger og slipp fra tid til annen blir gjennomført.

3. Skytefeltene vil innenfor rammen av denne avtale bli brukt for å fremme samarbeid mellom europeiske stater innenfor romforskning og atmosfærisk forskning og ditto teknologi, og utelukkende for fredelige formål.

4. De tjenester som tilbys av Esrange er beskrevet mer utførlig i VEDLEGG I. De tjenester som tilbys av Andøya Rakettskytefelt er beskrevet mer utførlig i VEDLEGG II.

5. Særskilte avtaler for gjennomføring av denne avtale med hensyn til bruken av et skytefelt kan inngås på individuelt grunnlag mellom den enhet som driver skytefeltet og den enhet som bruker feltet.

Artikkel 3 Sveriges og Norges forpliktelser

1. Infrastruktur Sverige og Norge forplikter seg til å vedlikeholde anleggene ved henholdsvis Esrange og

Andøya Rakettskytefelt og holde dem i driftsmessig stand. Sikkerhetsregler for skytefeltene vil bli fastsatt av henholdsvis svenske og norske myndigheter.


2. Virksomhet i forbindelse med forskningsraketter a) Sverige er ansvarlig for å sikre at tjenestene ved Esrange blir gjort tilgjengelig for hver av

deltakerne og Sverige for virksomhet i forbindelse med oppskyting av forskningsraketter, på de vilkår som her er fastsatt.

b) Norge er ansvarlig for å sikre at tjenestene ved Andøya Rakettskytefelt blir gjort tilgjengelig for hver av deltakerne og Norge for virksomhet i forbindelse med oppskyting av forskningsraketter, på de vilkår som her er fastsatt.

3. Virksomhet i forbindelse med stratosfæriske ballonger a) Sverige er ansvarlig for å sikre at tjenestene ved Esrange blir gjort tilgjengelig for hver av

deltakerne og Sverige for virksomhet i forbindelse med slipp av stratosfæriske ballonger, på de vilkår som her er fastsatt.

b) Norge er ansvarlig for å sikre at tjenestene ved Andøya Rakettskytefelt blir gjort tilgjengelig for hver av deltakerne og Norge for virksomhet i forbindelse med slipp av stratosfæriske ballonger, på de vilkår som her er fastsatt.

4. Tilgang til skytefeltene for andre brukere a) Sverige og Norge har rett til å stille henholdsvis Esrange og Andøya Rakettskytefelt til

disposisjon også for eventuelle andre brukere, enheter eller organisasjoner, som ikke støttes økonomisk av en deltakende medlemsstat, innenfor rammen av deres respektive bruksdager, som fastsatt i artikkel 5 nr. 1.

b) For slik bruk av skytefeltene skal kundene betale markedspris, som alltid skal ligge over driftsavgiftene, slik de er definert i artikkel 5 nedenfor.

c) Dersom operatøren ved Esrange eller operatøren ved Andøya Rakettskytefelt skulle motta en anmodning om bruk fra en deltakende medlemsstat og en annen bruker, enhet eller organisasjon innenfor samme tidsrom, slik at det ikke er mulig å etterkomme begge anmodninger, skal operatøren av skytefeltet prioritere anmodningen fra den deltakende medlemsstaten.

Artikkel 4 Årlige bidrag til dekning av grunnleggende vedlikeholdskostnader

1. De deltakende medlemsstater skal bidra til å dekke de grunnleggende vedlikeholdskostnader slik det er fastsatt nedenfor.

2. Med utgangspunkt i den varierende interessen blant deltakerne for å bruke Esrange og Andøya Rakettskytefelt, og de ulike behov ved oppskyting av forskningsraketter kontra slipp av stratosfæriske ballonger, er deltakerne blitt enige om bidragene til dekning av de grunnleggende vedlikeholdskostnader ved skytefeltene. De samlede bidrag (ut i fra prisnivået i 2004) skal beløpe seg til en fast årlig sum på 4.089.009 EURO for Esrange, 3.058.186 EURO for Andøya Rakettskytefelt og 189.255 EURO for PAC-sekretariatet, og disse beløpene skal oppdateres i samsvar med VEDLEGG III del 3. Bidragssatsene til dekning av grunnleggende vedlikeholdskostnader, pluss de kostnader som er omtalt i artikkel 7, framgår av bestemmelsene i VEDLEGG III del 2.

3. Sverige og Norge skal bidra til dekning av de grunnleggende vedlikeholdskostnader ved henholdsvis Esrange og Andøya Rakettskytefelt i henhold til bestemmelsene i VEDLEGG III del 2.

4. De bidragsbeløpene som er nevnt i artikkel 4 nr. 2 og 3 ovenfor kan bli revidert i samsvar med artikkel 10 nr. 3.

Artikkel 5 Driftsavgifter og refusjon av kostnader

1. Det samlede antall driftsdager ved skytefeltene til fordeling blant de deltakende medlemsstater er 336 per år. Med utgangspunkt i de deltakende medlemsstaters ulike interesse, omtalt i artikkel 4 ovenfor, skal hver av de deltakende medlemsstater ha rett til et spesifisert antall dagers operasjonell bruk av skytefeltene, som skal stå i forhold til vedkommende stats bidrag til dekning av de grunnleggende vedlikeholdskostnader omtalt i artikkel 4, slik dette er fastsatt i VEDLEGG III del 2. Disse dagene kan fordeles mellom skytefeltene etter de deltakende medlemsstaters behov, med unntak av at Sverige bare skal ha tilgang til Esrange og Norge bare til Andøya Rakettskytefelt.

2. For den faktiske operasjonelle bruk av skytefeltene skal de deltakende medlemsstater betale de driftsavgifter som er fastsatt i VEDLEGG III del 1 («Driftsavgifter») per dag, i tillegg til sine bidrag til dekning av de grunnleggende vedlikeholdskostnader, og på den måten betale for de operasjonelle tjenester skytefeltene stiller til rådighet.


3. De tjenester som driftsavgiftene skal dekke er, hva Esrange angår, de tjenester som er beskrevet i VEDLEGG I del I, og hva Andøya Rakettskytefelt angår, de tjenester som er beskrevet i VEDLEGG II del I.

4. For virksomhet i forbindelse med forskningsraketter vil operatørene ved Esrange og Andøya Rakettskytefelt tilby de deltakende medlemsstater tilleggstjenester som spesifisert i henholdsvis VEDLEGG I del 2 og VEDLEGG II del 2 mot refusjon av kostnader.

5. For virksomhet i forbindelse med stratosfæriske ballonger vil operatørene ved Esrange og Andøya Rakettskytefelt tilby de deltakende medlemsstater tilleggstjenester som spesifisert i henholdsvis VEDLEGG I del 2 og VEDLEGG II del 2 mot refusjon av kostnader.

6. Operatørene ved Esrange og Andøya Rakettskytefelt vil tilby de tjenester som er spesifisert i henholdsvis VEDLEGG I del 3 og VEDLEGG II del 3 på nærmere angitte vilkår.

Artikkel 6 Den rådgivende programkomiteen (PAC)

1. De deltakende medlemsstater er enige om å opprettholde Den rådgivende programkomiteen (heretter kalt PAC), som består av en representant fra hver deltakende medlemsstat. Disse kan på møtene i PAC være ledsaget av assisterende eksperter etter behov. En representant for ESAs generaldirektør kan delta på møtene i PAC. Formannskapet i PAC skal rotere mellom representantene fra de deltakende medlemsstater, og formannen skal velges for to år om gangen.

2. PAC skal ha til oppgave å behandle følgende saker, og gi råd om de samme saker til operatørene ved skytefeltene:

a) de årlige rakettoppskytings- og ballongslipp-programmene og prioriteringsspørsmål i forbindelse med disse,

b) retningslinjer for hvilken framgangsmåte som skal benyttes ved søknad om bruk av skytefeltene,

c) priser som skal betales av brukere i henhold til artikkel 3 nr. 4 bokstav b, d) planer for forbedring av skytefeltene, e) alle spørsmål som blir lagt fram for komiteen vedrørende samordning av forskningsrakett- og

ballongaktivitetene på skytefeltene, f) sikkerhetsforskrifter for skytefeltene, g) oppgavene til PACs sekretariat, og h) forslag til endringer i vedleggene.

3. Sverige og Norge skal hver for seg være ansvarlig for å sørge for at PAC hvert år får en oversikt for henholdsvis Esrange og Andøya Rakettskytefelt over den inntekten som er omtalt i artikkel 3 nr. 4 bokstav b, fordelt på de enkelte kampanjer, bidragene fastsatt i artikkel 4 nr. 2, driftsavgiftene fastsatt i artikkel 5 nr. 2, og de tilhørende utgiftene.

4. PAC skal hvert år gi de deltakende medlemsstater veiledning vedrørende budsjettet for EASP.

Artikkel 7 Rollen til Den europeiske romfartsorganisasjonen

1. ESA skal bistå de deltakende medlemsstater i gjennomføringen av avtalen, og skal på anmodning særlig bidra med:

a) generell vitenskapelig veiledning med hensyn til bruksområder for skytefeltene, på bakgrunn av sin tidligere erfaring,

b) administrative tjenester og forsyninger, samt juridisk bistand og annen veiledning, og c) arrangering av et forskningsrakett- og ballongsymposium annethvert år.

2. PAC skal ha et sekretariat med kontorer ved Det europeiske romforsknings- og teknologisenteret (ESTEC). Sekretariatets oppgaver vil bli utført av medlemmer av organisasjonens stab.

3. Oppgavene til PACs sekretariat er nærmere spesifisert i VEDLEGG IV. 4. Kostnadene til drift av PAC og sekretariatet vil ESA få refundert av de deltakende medlemsstater

sammen med deres bidrag til dekning av de grunnleggende vedlikeholdskostnader, som fastsatt i VEDLEGG III del 2.

Artikkel 8 Internasjonale forpliktelser, forsikring og skadeserstatning

1. Internasjonale forpliktelser a) Hver berørte deltaker skal sørge for at henholdsvis Sverige og Norge blir holdt skadesløs med

hensyn til erstatningsansvar disse måtte pådra seg i henhold til folkeretten som følge av vedkommende deltakers oppskyting av forskningsraketter eller slipp av stratosfæriske ballonger innenfor rammen av denne avtale. Dersom flere deltakere sammen gjennomfører


oppskyting av forskningsraketter eller slipp av stratosfæriske ballonger, skal kampanjen tilskrives den deltaker hvis bruksdager ved skytefeltet er blitt benyttet. Denne deltakeren skal være eneansvarlig overfor Sverige og Norge med hensyn til erstatning i forbindelse med denne avtale, uten hensyn til en eventuell overenskomst mellom de berørte deltakerne om fordeling av utgiftene til slik erstatning.

b) Dersom det skulle bli reist et krav om erstatning som beskrevet ovenfor mot Sverige eller Norge, skal henholdsvis Sverige eller Norge underrette alle partene i denne avtale om kravet. Enhver deltaker som er berørt, skal ha rett til å gjøre felles sak med Sverige eller Norge i deres imøtegåelse av kravet. Ikke i noe tilfelle skal ESA regnes som ansvarlig for skader som følge av gjennomføringen av denne avtale.

2. Forsikring a) De deltakende medlemsstater skal sørge for at det blir tegnet en ansvarsforsikring, i samsvar

med bokstav b nedenfor, for å dekke eventuelle personskader eller materielle skader som forårsakes av oppskyting av forskningsraketter eller slipp av stratosfæriske ballonger, eller som forårsakes av transport eller lagring av raketter eller ballonger i forbindelse med oppskyting eller slipp.

b) Denne forsikringen skal tegnes i et forsikringsselskap som er godkjent i henhold til lovgivningen i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Vilkårene i forsikringskontrakten skal fastsettes i samråd med henholdsvis Sverige og Norge. Av forsikringsvilkårene skal det framgå at enhver som lider legemlig eller materiell skade har rett til å gå til erstatningssøksmål direkte mot forsikringsselskapet.

c) Sverige eller Norge skal på anmodning tegne en hensiktsmessig forsikring på vegne av en eller flere av deltakerne, dersom slik forsikring er tilgjengelig, under den forutsetning at deltakerne refunderer forsikringspremiene som vedkommende stat har betalt.

d) ESA skal bistå de deltakende medlemsstater med å tegne slike forsikringer og gi juridisk veiledning, for å sikre at bestemmelsene i dette nummer blir oppfylt.

Artikkel 9 Ikrafttredelse, gyldighetstid og opphør

1. De deltakende medlemsstaters samtykke til å la seg forplikte av denne avtale skal uttrykkes enten gjennom endelig undertegning av denne avtale uten forbehold, eller, dersom undertegning skjer med forbehold om ratifikasjon, godtaking eller godkjenning, gjennom underretning om ratifikasjon, godtaking eller godkjenning av denne avtale, som de berørte deltakende medlemsstater sender til depositaren. Denne avtale skal tre i kraft så snart fire av de deltakende medlemsstater og ESA har godkjent den, i samsvar med de foregående bestemmelser, på den dagen da depositaren mottar godkjenning fra den siste av disse partene. For enhver annen deltakende medlemsstat skal den tre i kraft den dagen vedkommende part har underrettet depositaren om sin godkjenning. Forutsatt at minst fire av de deltakende medlemsstater og ESA har underrettet depositaren om sin godkjenning, skal vilkårene i denne avtale gjelde f.o.m. 1. januar 2006 for de parter som før dette har underrettet depositaren om sin godkjenning, i samsvar med de foregående bestemmelser. For enhver annen deltakende medlemsstat skal vilkårene gjelde f.o.m. den dagen vedkommende part har underrettet depositaren om sin godkjenning. Avtalen skal gjelde t.o.m. 31. desember 2010, og den skal deretter automatisk forlenges med fem år om gangen, til de deltakende medlemsstater beslutter å bringe den til opphør, i samsvar med artikkel 9 nr. 3 nedenfor.

2. Enhver deltakende medlemsstat kan, etter den første eller en av de påfølgende femårsperioder omtalt i artikkel 9 nr. 1, trekke seg fra videre deltakelse i denne avtale, uten å pådra seg tilleggskostnader, ved skriftlig underretning til depositaren for avtalen senest seks måneder før utløpet av den aktuelle femårsperioden.

3. Enhver deltakende medlemsstat som, etter den første eller en av de påfølgende femårsperioder omtalt i artikkel 9 nr. 1, ønsker å si opp avtalen, skal gi skriftlig underretning til depositaren for den reviderte EASP-avtalen. Depositaren skal underrette de andre signatarene. De deltakende medlemsstater skal med to tredjedels flertall fastsette datoen oppsigelsen skal gjelde fra, samt hvordan forholdet skal avvikles.

Artikkel 10 Endringer

1. Denne avtale kan endres etter ønske fra en av de deltakende medlemsstater eller fra ESA. 2. Endringer skal tre i kraft den dagen depositaren mottar samtykke til å la seg forplikte av avtalen fra

den siste av partene.


3. De tjenester, avgifter, kostnadsrefusjoner og bidrag som er fastsatt i avtalens artikkel 4 nr. 2 og 3 og i vedleggene, kan endres etter enstemmig vedtak i PAC.

Artikkel 11 Nye parter

Stater som er medlemmer i ESA kan bli part i avtalen så snart den er trådt i kraft, forutsatt at: i) de andre statene som er part i avtalen samtykker, og at ii) vedkommende stat deponerer et tiltredelsesdokument hos depositaren.

Artikkel 12 Vedlegg

Vedleggene I, II, III og IV til denne avtale utgjør en integrert del av avtalen.

Artikkel 13 Voldgift

1. Enhver tvist som måtte oppstå mellom to eller flere av de deltakende medlemsstater, eller mellom noen av dem og ESA, om fortolkningen eller anvendelsen av denne avtale, og som ikke kan løses i minnelighet, skal på anmodning fra en av partene i konflikten legges fram for én enkelt voldgiftsmann, utnevnt av presidenten i FNs internasjonale domstol. Voldgiftsmannen kan ikke være statsborger i en av statene som er part i tvisten.

2. Avtaleparter som ikke er part i tvisten skal underrettes om tvisten i rett tid, og de skal ha rett til å ta del i prosessen.

Artikkel 14 Registrering av avtalen

Så snart denne avtale er trådt i kraft, skal den franske regjering registrere den i sekretariatet til De forente nasjoner.

Artikkel 15 Depositar

Den franske regjering skal være depositar for denne reviderte EASP-avtalen, og den skal underrette ESAs medlemsstater om alle undertegninger, ratifiseringer, tiltredelser og godkjenninger, samt ikrafttredelsesdato for avtalen og eventuelle endringer i den.

Artikkel 16 Underskrifter

SOM BEKREFTELSE PÅ DETTE har de undertegnede representanter, som er gitt behørig fullmakt til det, undertegnet denne avtale.

Utferdiget i [sted og dato] på engelsk og fransk, med samme gyldighet for begge tekster, i ett originaleksemplar som skal

deponeres i arkivene til depositaren, som skal sende bekreftede kopier til hver av de deltakende medlemsstater og til ESA.

VEDLEGG I–IV Beskrivelse av tjenester som tilbys ved Esrange (VEDLEGG I), beskrivelse av tjenester som tilbys

ved Andøya Rakettskytefelt (VEDLEGG II), avgifter og kostnader (VEDLEGG III) og oppgavene til ESA/PAC-sekretariatet (VEDLEGG IV).

VEDLEGG I

Del 1 TJENESTER SOM TILBYS VED ESRANGE

1. TJENESTER SOM DEKKES AV DRIFTSAVGIFTEN 1.1 Forutgående beregning, analyse og etterfølgende rekonstruksjon av fluktbanen for

sikkerhetsformål. 1.2 Planlegging, koordinering og drift. 1.3 Tidfesting, intern kommunikasjon (herunder brukerens egne anlegg) og kabelopplegg på

skytefeltet. 1.4 Sikkerheten på skytefeltet, herunder meldinger i pressen og på radio.


1.5 Nedtellingssystem som kan følges fra flere steder innenfor skytefeltets område. 1.6 Vindmålinger og beregning av utskytingsinnstillinger. 1.7 Meteorologiske tjenester:

– Data fra radiosonde, maksimum en per dag. – Standard værinformasjon fra Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut

(SMHI). 1.8 Telemetri-støtte:

– En komplett telemetristasjon – L-, P- og S-båndtelemetri – TV-video-mottak og registreringer fra instrumentlast – Mottak, registrering, digitalisering og redigering av telemetridata

1.9 Støtte fra følgende følgeutstyr: – Utstyr for retnings- og avstandsmåling i kombinasjon med telemetri-vinkler – Baneberegning i sanntid – Videokamera – Bearbeiding av GPS-data fra brukeren

1.10 Styring med eksperimenter i nyttelasten under flukten. 1.11 Vitenskapelig senter med skjermkonsoller for direkte overføring av telemetridata fra

instrumentlast. 1.12 Distribuering av alle relevante data på digitale media som CD-ROM eller DAT (telemetri,

følgedata og data fra jordbaserte instrumenter). Nettbasert direktevisning, se http://egis.esrange.ssc.se.

1.13 Bruk av følgende oppskytings- og slipputstyr for raketter og ballonger: – En fjernstyrt Castor IV B utskytingsrampe – En fjernstyrt Skylark utskytingsrampe – En fjernstyrt MRL universalutskytingsrampe – En utskytingsplattform for installasjon av brukernes egne utskytingsramper – En Super Loki/Viper utskytingsrampe – Tre lagringsplasser for raketter (totalt 550m2 ) – En rakettmonteringshall (400m2 ) – To kontrollbunkere, en for styring av bæreren og en for styring av nyttelasten – En klargjøringshall for nyttelast (300m2 ) – En startplass for ballonger (oval, 400 m x 210 m) – Mobilt utstyr for slipp av stratosfæriske ballonger – Varm lagringsplass (330m2 ) – Kald lagringsplass (160m2 ) – En klargjøringshall for ballongnyttelast (160m2 ) – En klargjøringshall for ballongslep (376m2 ) – Beholdere med helium i væskeform – Beholdere med nitrogen i væskeform – En oljediffusjonspumpe med en kapasitet på 10-6 mbar – En turbomolekylærpumpe, 10-6 mbar

1.14 Internett-tilgang via bredbånd 1.15 Helikopterplattform 1.16 Kantine åpen for frokost, lunsj og middag 1.17 Opp til 12 gjestekontorer på forskjellige steder 1.18 Mekanisk verksted og snekkerverksted 1.19 Rekreasjonsmuligheter:

– satellitt-TV, DVD- og videospiller – biljardbord – trimrom – bordtennis – preparerte skiløyper (3 km og 7 km) – turgåing, fisking – badstuer

1.20 Fem kjemiske og biologiske laboratorier med utstyr

Del 2 2. TJENESTER SOM TILBYS TIL KOSTPRIS 2.1 Transport av brukerens utstyr til Esrange 2.2 Betjening av anlegg utenfor skytefeltets område


2.3 Edb-beregning av nedslagsområde (Instantaneous Impact Point (IIP)) fra 2–5 forskjellige kilder

2.4 Fjernstyrt destruering av forskningsraketter 2.5 ESC satellittantenne med høy følsomhet, som utvider kommando-rekkevidden til mer enn

1.000 km. 2.6 Vaisala bakkeutstyr for mottak og visning av ozon-data. 2.7 Ekstra personell ut over de som trengs for å yte de tjenester som er beskrevet i del 1. Det kan

kreves ekstra betaling for assistanse utenom arbeidstid, men ikke på kampanjedager. 2.8 Bergingsoperasjoner. 2.9 Leveranser av forbruksvarer. 2.10 Telefon (utenlandssamtaler) og telefaks 2.11 Overnatting på feltet, med selvbetjent kjøkken. 2.12 TV- og videosenter for behandling av videodata fra nyttelast 2.13 Observasjonsstasjoner utenfor feltet 2.14 Bygningsarbeid i forbindelse med brukerens anlegg/installasjoner innenfor og utenfor

skytefeltet 2.15 Bilutleie 2.16 Bensinstasjon ved Esrange 2.17 Ekstra beholdere for nitrogen og helium i væskeform 2.18 Gass for stratosfæriske ballonger 2.19 Utleie av utstyr 2.20 Oppretting av telekommunikasjonsforbindelser 2.21 Ekstra værinformasjon fra Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut (SMHI) 2.22 Kommunikasjon via ISDN 2.23 ESRAD:

– VHF-MST-radar, som gir informasjon om atmosfærens dynamiske tilstand – vind, bølger, turbulens og lag fra troposfæren til den lavere termosfæren (1 km – 110 km).

2.24 SKiYMET: – 180° interferometrisk VHF meteor-radar, som gir opplysninger om meteorhastighet ved

innslag i atmosfæren, atmosfæriske vindstyrker, diffusjonskoeffisienter og temperaturrelaterte parametre.

2.25 Direkte kringkasting av rakettoppskytinger og ballongslipp over Internett. 2.26 Digital og/eller analog fotografisk dokumentasjon eller filmdokumentasjon av aktiviteter på

skytefeltet. 2.27 Drift av EBASS, Esrange Balloon Service System, et service-system for stratosfæriske

ballonger, inkludert en mobil bakkestasjon. 2.28 Jordbaserte vitenskapelige instrumenter, som f.eks.:

– Magnetometre – Riometre – Fotometre – Videokamera for nordlys – Faraday-sendere

2.29 Ballonger og ballongslep 2.30 Drift av E-LINK, Eternett-basert telemetrisk system med høy hastighet for stratosfæriske

ballonger, inkludert en bakkestasjon.

Del 3.1 3. TILLEGGSTJENESTER

I tillegg til de tjenester som er spesifisert i del 1 og del 2, kan andre tjenester leveres etter ønske. Det er ført opp noen eksempler i del 3.1 og 3.2 nedenfor.

Disse tjenestene leveres til markedspris, eller etter særskilt avtale. 3.1 Tjenester som tilbys av Moraba gjennom Esrange 3.1.1 Generelt utstyr til forskningsraketter 3.1.2 TT&C systemtjenester 3.1.3 Utplassering og drift av en mobil telemetristasjon 3.1.4 Utplassering og drift av den mobile følgeradaren RIR 774c 3.1.5 Utplassering og drift av en mobil utskytingsrampe for forskningsraketter 3.1.6 Utplassering og drift av mobile strømaggregater 3.1.7 Utplassering og drift av en mobil telekommandostasjon


Del 3.2 3.2 ANDRE TILLEGGSTJENESTER 3.2.1 Arena Arctica, en stor hangar (5.000m2 gulvareal) ved Kiruna flyplass, bygd spesielt for

vitenskapelige formål. 3.2.2 Drift av ETX høyforsterkende satellittmottaks-antenne knyttet til telemetristasjonen. 3.2.3 KEOPS:

– Kiruna Esrange Optical Platform System (KEOPS) er et optisk anlegg som ligger på fjellet Pahtavaara i en høyde av 530 m o. h. omtrent 1,5 km vest for Esrange. KEOPS kan benyttes til tverrfaglig vitenskapelig forskning i nordområdene, basert på optiske målinger. Tilgang til elektrisk strøm og Internett.

3.2.4 Ionosonde-data fra Institutet för rymdfysik: – informasjon om ionosfærens dynamiske tilstand, elektrontetthet og bølgeforplantning.

3.2.5 Eksterne observasjonsstasjoner som Abisko og Tarfala.

VEDLEGG II

Del 1 TJENESTER SOM TILBYS VED ANDØYA RAKETTSKYTEFELT

1. TJENESTER SOM DEKKES AV DRIFTSAVGIFTEN 1.1 Planlegging, koordinering og drift. 1.2 Tidfesting, intern kommunikasjon (herunder brukerens egne anlegg) og kabelopplegg på

skytefeltet. 1.3 Sikkerheten på skytefeltet, herunder meldinger i pressen og på radio. 1.4 Vindmålinger og beregning av utskytingsinnstillinger. 1.5 Meteorologiske tjenester:

– Standard værinformasjon fra Meteorologisk institutt. – Analyse og prognoser for vind i høyere luftlag på den nordlige halvkule er tilgjengelig

for ballongslipp. 1.6 Telemetri-støtte:

– P-, L- og S-båndtelemetri (10- og 20-fots parabolantenne) – Mobilt L- og S-båndtelemetrisystem (10-fots antenne)

1.7 Registrering og bearbeiding av telemetridata: – Originalbåndet for flukten til bruker – En CD-ROM til hver av de deltakende organisasjoner – Registrering på papir av overvåkingsdata i sanntid (fluktdata) – Utstyr for hurtigvisning og gjentatt avspilling etter flukten

1.8 Støtte fra følgende følgeutstyr: – Banesimulering for raketter og ballonger før start – Beregning av pekevinkler for alle følge- og observasjonsstasjoner før start – Bane- og posisjonssystem (TPS) i sanntid, basert på Doppler retnings- og

avstandsmåler, avlesing av telemetriantenne, eller radar. – Endelig baneberegning basert på en kombinasjon av alle tilgjengelige følgedata

1.9 Støtte fra følgende edb-utstyr: – Beregning i sanntid av pekevinkler for følgestasjoner under flukten (eksterne styredata) – Samling av alle relevante kampanjedata på CD (telemetri, følgedata) – Et klasserom med datamaskiner og skrivere – Internett-tilgang via bredbånd

1.10 ALOMAR (Arctic Observatory for Middle Atmosphere Research), med følgende instrumenter:

Lidarer – Rayleigh/Mie/Raman Lidar – Ozon-lidar – Natrium-lidar

Radarer – ALOMAR vindradar (ALWIN) – MF-radar – Meteor-radar


Airglow-instrumenter (passive bakkeinstrumenter) – Optisk dybdesensor (ODS) – IR-radiometer – UV-radiometer – UV-spektrometre – Bentham UV-spektrometer

1.11 Støtte fra følgende jordbaserte vitenskapelige utstyr: – Vitenskapelig informasjonssenter for brukere, med gjestekontorer, laboratorier og

skjermkonsoller for direkte instrumentoverføring. – Nettbasert system for overvåking av jordbaserte instrumenter – Nordlys-TV med enkeltbildevisning – 180° kamera – Magnetometre – Fotometer – Riometre – Digital ionosonde – Faraday-sendere – Utstyr for overvåking av sanntidsdata fra EISCAT og andre eksterne

instrumentstasjoner 1.12 Bruk av følgende oppskytings- og slipputstyr for raketter og ballonger:

– En fjernstyrt universalutskytingsrampe (U3), maks belastning 20 tonn – En fjernstyrt universalutskytingsrampe (U1), maks belastning 3 tonn – En universalutskytingsrampe (U2), maks belastning 3 tonn – En utskytingsrampe for Viper IIIA og Super Loki-rør – En utskytingsrampe for Viper IIIA-PWD-10D/Dart – En utskytingsrampe for Viper IIIA-PWN-12A/Dart – En utskytingsrampe for Super Loki-PWN-11D/Dart – Et utskytingsrør for 2,75-tommers raketter med finner som slår seg ut (testraketter) – En utskytingsplattform for installasjon av DLR universalutskytingsrampe – To utskytingsplattformer for installasjon av små utskytingsramper fra brukere – To rakettmonteringshaller – To klargjøringshaller for nyttelast til raketter – To kontrollbunkere, en for styring av bæreren og en for styring av nyttelasten – Utstyr for håndtering av rakettmotorer og nyttelaster – Mobilt utstyr for slipp av stratosfæriske ballonger – Lagerbygning for raketter – Områder for drift av stratosfæriske ballonger – Kald lagringsplass

1.13 Mekanisk verksted og snekkerverksted 1.14 Tilgang til kjøkken 1.15 Rekreasjonsmuligheter:

– satellitt-TV, DVD- og videospiller – biljardbord – bordtennis – trimrom – fiskeutstyr – badstu

1.16 Gjestekontorer utstyrt med telefon og PC tilknyttet Internett

Del 2 2. TJENESTER SOM TILBYS TIL KOSTPRIS 2.1 Tollklarering 2.2 Transport av brukerens utstyr til/fra skytefeltet og håndtering av utstyret 2.3 Overnatting på feltet 2.4 Bilutleie 2.5 Telefon (utenlandssamtaler) og telefaks 2.6 Bygningsarbeid i forbindelse med brukerens utstyr/installasjoner innenfor eller utenfor

skytefeltet 2.7 Betjening av utstyr utenfor skytefeltets område 2.8 Strøm og kommunikasjon til eksterne stasjoner 2.9 Særskilt teknisk bistand


2.10 Forbruksvarer 2.11 Tilbakespilling og registrering på papir 2.12 Drivstoff til varmeapparater og strømaggregater 2.13 Spesialgasser for nyttelaster 2.14 Gass for vitenskapelige ballonger 2.15 Ekstra kopier av bånd og/eller CD fra flukten 2.16 Analyse av magnetometer og data fra sol-/stjerne-sensor om bord 2.17 Dataoverføring til og fra eksterne stasjoner 2.18 Berging av nyttelast på sjøen 2.19 Radiosonder (PTU- og ozon-sonder) 2.20 Tilgang til Internett fra steder utenfor skytefeltet 2.21 Forsikring av brukers utstyr 2.22 Utleie av utstyr 2.23 Ekstra personell ut over de som trengs for å yte de tjenester som er beskrevet i del 1. Det kan

kreves ekstra betaling for assistanse utenom arbeidstid, men ikke på kampanjedager. 2.24 Oppskyting av forskningsraketter fra Svalbard 2.25 Bergingsoperasjoner for ballonger på land 2.26 Ballonger og ballongslep 2.27 Digital og/eller analog fotografisk dokumentasjon eller filmdokumentasjon av aktiviteter på

skytefeltet 2.28 Oppsending og tilknyttede tjenester for stratosfæriske ballongoperasjoner på Svalbard 2.29 Telemetri og telekommandosystem for stratosfæriske ballonger 2.30 Direkte overvåking av data fra jordbaserte instrumenter på Svalbard via Internett over

bredbånd (optisk fiberkabel)

Del 3 3. TILLEGGSTJENESTER

I tillegg til de tjenester som er spesifisert i del 1 og del 2, kan andre tjenester leveres etter ønske. Det er ført opp noen eksempler nedenfor.

Disse tjenestene leveres til markedspris, eller etter særskilt avtale. 3.1 Rakettmotorer og generelt utstyr til forskningsraketter 3.2 Hotel Payload – standardiserte nyttelastmoduler og -tjenester (mekaniske strukturer og

elektronikk) 3.3 Utplassering og drift av følgeradar 3.4 Telemetri, fluktfølging og mottakertjenester ved KSAT satellittstasjoner i Tromsø og/eller på

Svalbard 3.5 Bruk av plattformer, hangarer og hjelpeutstyr ved Andøya flystasjon for operasjoner som

inkluderer fly og stratosfæriske ballonger

VEDLEGG III

Del 1 1. DRIFTSAVGIFTER

I henhold til artikkel 5 nr. 2 i den reviderte EASP-avtalen skal de deltakende medlemsstater betale en avgift per kampanjedag. Gjeldende avgift for kampanjedager ved begge skytefelt i 2004 er ut i fra prisnivået i 2004 fastsatt til 3.990 EURO. Driftsavgiften vil bli oppdatert i samsvar med VEDLEGG III del 3.

År 2004: Større rakettkampanjer: full avgift: 3.990 EURO Mindre rakettkampanjer: ≤ 1.995 EURO Større ballongkampanjer: 1.995 EURO Mindre ballongkampanjer: ≤ 1.995 EURO

1.1 Kampanjer bestående av fjernstyrte raketter

Et eksempel på en fjernstyrt rakett som faller innenfor denne kategorien, er Maxus-raketten.

Avgiftspolitikk: basert på kostnadsoverslag


1.2 Større rakettkampanjer Rakettkampanjer med instrumenterte raketter, som krever telemetri, fluktfølging og full

operasjonell og funksjonell støtte. Større rakettkampanjer er f.eks. Texus, Maser og MIDAS. Avgiftspolitikk: full avgift

1.3 Mindre rakettkampanjer Rakettkampanjer som krever begrenset operasjonell og funksjonell støtte, som f.eks.

oppskyting av meteorologiske raketter. Begrenset behov eller ikke noe behov for jordbaserte vitenskapelige instrumenter. Mindre rakettkampanjer er f.eks. slike som omfatter fallende ballonger og folieskyer.

Avgiftspolitikk: basert på kostnadsoverslag, opp til halv avgift. 1.4 Større ballongkampanjer

Ballongkampanjer med komplisert nyttelast og ballongslep, som krever full operasjonell og funksjonell støtte og infrastruktur, og hvor det forutsettes at kunden sørger for alle ballongslepsystemene.

Avgiftspolitikk: halv avgift 1.5 Mindre ballongkampanjer

Alle andre typer ballongkampanjer. Avgiftspolitikk: basert på kostnadsoverslag, opp til halv avgift.

Del 2 2. GRUNNLEGGENDE VEDLIKEHOLDSKOSTNADER OG SEKRETARIATS-

KOSTNADER I henhold til artikkel 4 nr. 2 og 3 i den reviderte EASP-avtalen skal de deltakende

medlemsstater betale et bidrag til dekning av årlige grunnleggende vedlikeholdskostnader og kostnader til sekretariatet for ESA/PAC. Grunnleggende vedlikeholdskostnader og kostnader til sekretariatet ut i fra prisnivået i 2004 er fastsatt nedenfor. Disse avgiftene vil bli oppdatert i samsvar med VEDLEGG III del 3. ESRANGE ANDØYA ORGANISASJO

NEN TOTALT

EURO EURO EURO EURO Bidrag Sverige 1.948.463 55.395 2.003.858 Norge 1.942.009 46.898 1.988.907 Tyskland 1.257.256 655.703 57.041 1.970.000 Frankrike 818.906 427.535 24.944 1.271.385 Sveits 64.384 32.939 4.977 102.300 TOTALT 4.089.009 3.058.186 189.255 7.336.450

Del 3 3. OPPDATERING AV BIDRAG TIL DEKNING AV GRUNNLEGGENDE

VEDLIKEHOLDSKOSTNADER OG SEKRETARIATSKOSTNADER, OG OPPDATERING AV DRIFTSAVGIFTER

I henhold til ESA/C/CXLIV/Res. 2, vedtatt av Rådet i møte 14. og 15. desember 1999, skal det settes opp budsjetter ut i fra prisnivået for det aktuelle driftsåret.

De samme budsjettoppdateringsprinsipper som brukes for ESAs obligatoriske virksomhet skal brukes også ved oppdatering av budsjettet for spesialprosjektet. Derfor skal HICP (harmonised index of consumer prices – harmonisert konsumprisindeks) for euro-sonen, som offentliggjøres av Eurostat 1. januar hvert år, anvendes. Budsjettet vil bli oppdatert hvert år i samsvar med HICP. Tallet som skal anvendes er november-tallet to år før det aktuelle driftsåret (for året 2006 skal tallet for november 2004 benyttes).

Hvert år skal det fra hvert av skytefeltene sendes en oversikt over faktiske utgifter og inntekter for det foregående år, med en oppdeling som viser kostnadene for hver kampanje, til ESAs hovedkvarter. Utgiftsoversikten skal også legges fram for PAC. Utgiftene skal være fordelt på de fire kategoriene personell, drift, utstyr og kapitalutgifter. Hver kategori skal også etterfølges av en note med forklaringer. De faktiske utgiftstallene skal tjene som grunnlag for fordelingen av de nye budsjett-tallene på de fire kategoriene, når det nye budsjettet settes opp ved begynnelsen av det påfølgende året. De nye budsjett-tallene blir utarbeidet av ESA på grunnlag av den aktuelle HICP.

15. sep. 2004 nr. 32 Overenskomster nr. 4 2005 515

Skytefeltene står fritt til å endre den prosentvise fordelingen på hver utgiftskategori i løpet av regnskapsåret.

I samsvar med kapittel II artikkel 4 nr. 2 i Økonomireglementet (ESA/C(2004)3) skal PAC og Komiteen for administrasjon og økonomi bes om å anbefale de deltakende medlemsstater å godkjenne utkastet til budsjett for det påfølgende år, når disse møtes i Rådet.

VEDLEGG IV OPPGAVENE TIL ESA/PAC-SEKRETARIATET

1. Bistå komiteen i administrative, juridiske, politiske, programrelaterte og økonomiske spørsmål. 2. Ordne det praktiske i forbindelse med komiteens møter. 3. Utarbeide, sammen med formannen og ledelsen ved skytefeltene, dokumentene som skal

forelegges komiteen (med utgangspunkt i to regulære PAC-møter hvert år, i mars og september). – Saksliste (sendes ut i februar og august). – Referat fra møtene (sendes ut i april og oktober). – Oppskytingsprogrammer for Esrange og Andøya Rakettskytefelt (sendes ut i februar og

revideres i august). – Investeringsplaner ved Esrange og Andøya Rakettskytefelt (sendes ut i februar og revideres i

august). – Aktiviteter ved Esrange og Andøya Rakettskytefelt, og ved PAC-sekretariatet (sendes ut i

februar og revideres i august). – Oversikt over inntekter og utgifter for Esrange og Andøya Rakettskytefelt (sendes ut i

august). – Budsjett for Esrange og Andøya Rakettskytefelt (sendes ut i august). – Statistikk over kampanjer ved Esrange og Andøya Rakettskytefelt (sendes ut i februar). – Tjenester som tilbys ved Esrange og Andøya Rakettskytefelt, og av PAC-sekretariatet (sendes

ut i februar). – Første og andre gangs kunngjøring, sammendrag og sluttrapport fra ESA/PAC-symposiet

(sendes ut annethvert år). – Formelle resolusjoner om finansieringsnivået for spesialprosjektet (sendes ut hvert 5. år).

4. Fremme bruken av forskningsraketter, ballonger og de tjenester som tilbys av skytefeltene for vitenskapelig, anvendt eller teknologisk forskning i organisasjonens programmer.

5. Arbeide for å øke kjennskapen til spesialprosjektet i andre europeiske forskningsorganisasjoner. 6. Arbeide for å øke antallet deltakere i spesialprosjektet. 7. Holde PAC orientert om alle tiltak organisasjonen treffer for å oppfylle sine forpliktelser. 8. Arrangere, sammen med ett av deltakerlandene, ESA/PAC-symposiet om europeiske rakett- og

ballongprogrammer og tilknyttet forskning.

15. sep. 2004 nr. 32

Overenskomst mellom Norge og Bangladesh til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt I henhold til kgl.res. av 10. september 2004 ble overenskomsten undertegnet 15. september 2004. Overenskomsten trådte i kraft 22. desember 2005 etter noteveksling. Overenskomsten får virkning fra 1. januar 2006. Det vises til St.prp.nr.77 (2004–2005), Innst.S.nr.23 (2005–2006) og til vedtak i Stortinget 22. november 2005.

Convention between the Government of the Kingdom of Norway and the Government of the People's Republic of Bangladesh for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income

The Government of the Kingdom of Norway and the Government of the People's Republic of Bangladesh, desiring to conclude a Convention for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income,

Have agreed as follows:

Chapter I Scope Of The Convention

Article 1 Persons Covered

This Convention shall apply to persons who are residents of one or both of the Contracting States.


Article 2 Taxes Covered

1. This Convention shall apply to taxes on income imposed by or on behalf of a Contracting State or of its political subdivisions or its local authorities, irrespective of the manner in which they are levied.

2. There shall be regarded as taxes on income, all taxes imposed on total income, or on elements of income, including taxes on gains from the alienation of movable or immovable property.

3. The existing taxes to which the Convention shall apply are: a. in the case of Norway:

i. the national tax on income (innektsskatt til staten); ii. the county municipal tax on income (inntektsskatt til fylkeskommunen); iii. the municipal tax on income (inntektsskatt til kommunen); iv. the national tax relating to the income from the exploration for and the exploitation of

submarine petroleum resources and activities and work relating thereto, including pipeline transport of petroleum produced (skatt til staten vedrørende inntekt i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørlediningstransport av utvunnet petroleum); and

v. the national tax on remuneration to non-resident artistes etc (skatt til staten på honorar til utenlandske artister m.v.);

(hereinafter referred to as «Norwegian tax»); b. in the case of Bangladesh: the income tax; (hereinafter referred to as «Bangladesh tax»).

4. This Convention shall also apply to any identical or substantially similar taxes which are imposed after the date of signature of this Convention in addition to, or in place of, the existing taxes. The competent authorities of the Contracting States shall notify each other of any significant changes which have been made in their respective taxation laws.

Chapter II Definitions

Article 3 General Definitions

1. In this Convention, unless the context otherwise requires: a. the term «Norway» means the Kingdom of Norway. The term does not comprise Svalbard,

Jan Mayen and the Norwegian dependencies («biland»); b. the term «Bangladesh» means the People's Republic of Bangladesh; c. the terms «a Contracting State» and «the other Contracting State» mean Norway or

Bangladesh as the context requires; d. the term «person» includes an individual, a company and any other body of persons; e. the term «company» means any body corporate or any entity which is treated as a body

corporate for tax purposes; f. the terms «enterprise of a Contracting State» and «enterprise of the other Contracting State»

mean respectively an enterprise carried on by a resident of a Contracting State and an enterprise carried on by a resident of the other Contracting State;

g. the term «competent authority» means: i. in the case of Norway, the Minister of Finance or his authorised representative; ii. in the case of Bangladesh, the National Board of Revenue or its authorised

representative; h. the term «national» means:

i. all individuals possessing the nationality of a Contracting State; ii. all legal person, partnerships and associations deriving their status as such from the law

in force in a Contracting States; i. the term «international traffic» means any transport by a ship or aircraft, operated by an

enterprise which has its place of effective management in a Contracting State, except when the ship or aircraft is operated solely between places in the other Contracting State;

2. As regards the application of the Convention at any time by a Contracting State, any term not defined therein shall, unless the context otherwise requires, have the meaning that it has at that time, under the law of that Contracting State, for the purposes of the taxes to which this Convention applies, any meaning under the applicable tax laws of that Contracting State prevailing over a meaning given to the term under other laws of that Contracting State.


Article 4 Resident

1. For the purposes of this Convention, the term «resident of a Contracting State» means any person who, under the laws of that Contracting State, is liable to tax therein by reason of his domicile, residence, place of management or any other criterion of a similar nature. This term, however, does not include any person who is liable to tax in that Contracting State in respect only of income from sources in that Contracting State.

2. Where by reason of the provisions of paragraph 1, an individual is a resident of both of the Contracting States, then his status shall be determined as follows:

a. he shall be deemed to be a resident only of the Contracting State in which he has a permanent home available to him; if he has a permanent home available to him in both of the Contracting States, he shall be deemed to be a resident of the Contracting State with which his personal and economic relations are closer (centre of vital interests);

b. if the Contracting State, in which he has his centre of vital interests, cannot be determined, or if he has not a permanent home available to him in either of the Contracting States, he shall be deemed to be a resident only of the Contracting State in which he has an habitual abode;

c. if he has an habitual abode in both of the Contracting States or in neither of them, he shall be deemed to be a resident only of the Contracting State of which he is a national;

d. if he is a national of both of the Contracting States or of neither of them, the competent authorities of the Contracting States shall settle the question by mutual agreement.

3. Where by reason of the provisions of paragraph 1, a person other than an individual is a resident of both of the Contracting States, then it shall be deemed to be a resident only of the Contracting State in which its place of effective management is situated.

Article 5 Permanent Establishment

1. For the purposes of this Convention, the term «permanent establishment» means a fixed place of business through which the business of an enterprise is wholly or partly carried on.

2. The term «permanent establishment» includes especially: a. a place of management; b. a branch; c. an office; d. a factory; e. a workshop; f. a warehouse; and g. a mine, an oil or gas well, a quarry or any other place of extraction of natural resources.

3. A building site or construction, installation or assembly project constitutes a permanent establishment only if it lasts for a period of more than six months.

4. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, the term «permanent establishment» shall be deemed not to include:

a. the use of facilities solely for the purpose of storage or display of goods or merchandise belonging to the enterprise;

b. the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of storage or display;

c. the maintenance of stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of processing by another enterprise;

d. the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of purchasing goods or merchandise or of collecting information for the enterprise;

e. the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of carrying on, for the enterprise, any other activity of a preparatory of auxiliary character;

f. the maintenance of a fixed place of business solely for any combination of activities mentioned in sub-paragraphs (a) to (e), provided that the overall activity of the fixed place of business resulting from this combination is of a preparatory or auxiliary character.

5. Notwithstanding the provisions of paragraphs 1 and 2, where a person acting in a Contracting State for or on behalf of an enterprise of the other Contracting State, other than an agent of an independent status to whom paragraph 6 applies, that enterprise shall be deemed to have a permanent establishment in the first mentioned State, if:

a. that person has and habitually exercises, in the first mentioned State a general authority to conclude contracts for or on behalf of the enterprise, unless the activities are limited to the purchase of goods or merchandise for or on behalf of the enterprise; or


b. that person habitually maintains in the first mentioned State, a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise from which he regularly delivers goods or merchandise for or on behalf of the enterprise; or

c. that person habitually secures orders for the sale of goods or merchandise in the first mentioned State, wholly or almost wholly for the enterprise itself, or for any other enterprise which is controlled by it or has a controlling interest in it.

6. An enterprise shall not be deemed to have a permanent establishment in a Contracting State merely because it carries on business in that Contracting State through a broker, general commission agent or any other agent of an independent status, provided that such persons are acting in the ordinary course of their business.

7. The fact that a company which is a resident of a Contracting State controls or is controlled by a company which is a resident of the other Contracting State, or which carries on business in that other Contracting State (whether through a permanent establishment or otherwise), shall not of itself constitute either company a permanent establishment of the other.

Chapter III Taxation Of Income

Article 6 Income From Immovable Property

1. Income derived by a resident of a Contracting State from immovable property (including income from agriculture or forestry) situated in the other Contracting State may be taxed in that other Contracting State.

2. The term «immovable property» shall have the meaning which it has under the law of the Contracting State in which the property in question is situated. The term shall in any case include property accessory to immovable property, livestock and equipment used in agriculture and forestry, rights to which the provisions of general law respecting landed property apply, usufruct of immovable property and rights to variable or fixed payments as consideration for the working of, or the right to work, mineral deposits, sources and other natural resources; ships and aircraft shall not be regarded as immovable property.

3. The provisions of paragraph 1 shall apply to income derived from the direct use, letting, or use in any other form of immovable property.

4. The provisions of paragraphs 1 and 3 shall also apply to the income from immovable property of an enterprise and to income from immovable property used for the performance of independent personal services.

Article 7 Business Profits

1. The profits of an enterprise of a Contracting State shall be taxable only in that Contracting State unless the enterprise carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein. If the enterprise carries on business as aforesaid, the profits of the enterprise may be taxed in the other Contracting State, but only so much of them as is attributable to that permanent establishment.

2. Subject to the provisions of paragraph 3, where an enterprise of a Contracting State carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein, there shall in each Contracting State be attributed to that permanent establishment the profits which it might be expected to make if it were a distinct and separate enterprise engaged in the same or similar activities under the same or similar conditions and dealing wholly independently with the enterprise of which it is a permanent establishment.

3. In determining the profits of a permanent establishment, there shall be allowed as deductions expenses which are incurred for the purposes of the permanent establishment, including executive and general administrative expenses so incurred, whether in the Contracting State in which the permanent establishment is situated or elsewhere, but this does not include any expenses which under the law of that Contracting State would not be allowed to be deducted by an enterprise of that Contracting State.

4. Insofar as it has been customary in a Contracting State to determine the profits to be attributed to a permanent establishment on the basis of an apportionment of the total profits of the enterprise to its various parts, nothing in paragraph 2 shall preclude that Contracting State from determining the profits to be taxed by such an apportionment as may be customary; the method of apportionment


adopted shall, however, be such that the result shall be in accordance with the principles laid down in this Article.

5. No profits shall be attributed to a permanent establishment by reason of the mere purchase by that permanent establishment of goods or merchandise for the enterprise.

6. For the purposes of the preceding paragraphs, the profits to be attributed to the permanent establishment shall be determined by the same method year by year unless there is good and sufficient reason to the contrary.

7. Where profits include items of income which are dealt with separately in other Articles of this Convention, then the provisions of those Articles shall not be affected by the provisions of this Article.

Article 8 Shipping, Air Transport And Containers

1. Income of an enterprise of a Contracting State from the operation of aircraft in international traffic shall be taxable only in that Contracting State.

2. Income of an enterprise of a Contracting State derived from the other Contracting State from the operation of ships in international traffic may be taxed in that other Contracting State, but the tax chargeable in that other Contracting State on such income shall be reduced by an amount equal to fifty per cent of such tax.

3. The provisions of paragraphs 1 and 2, as the case may be, shall also apply to profits of an enterprise of a Contracting State from the use, maintenance or rental of containers (including trailers and related equipment for the transport of containers) used for the transport of goods or merchandise, except insofar as those containers or trailers and related equipment are used for transport solely between places within the other Contracting State.

4. The provisions of paragraphs 1, 2 and 3 shall also apply to profits derived from the participation in a pool, a joint business or an international operating agency.

5. The provisions of paragraphs 1, 2, 3 and 4 shall apply to profits derived by the joint Norwegian, Danish and Swedish air transport consortium, known as the Scandinavian Airlines System (SAS), but only insofar as profits derived by SAS Norge ASA, the Norwegian partner of the Scandinavian Airlines System (SAS), are in proportion to its share in that organisation.

Article 9 Associated Enterprises

1. Where – a. an enterprise of a Contracting State participates directly or indirectly in the management,

control or capital of an enterprise of the other Contracting State, or b. the same persons participate directly or indirectly in the management, control or capital of an

enterprise of a Contracting State and an enterprise of the other Contracting State, and in either case conditions are made or imposed between the two enterprises in their

commercial or financial relations which differ from those which would be made between independent enterprises, then any profits which would, but for those conditions, have accrued to one of the enterprises, but, by reason of those conditions have not so accrued, may be included in the profits of that enterprise and taxed accordingly.

Article 10 Dividends

1. Dividends paid by a company which is a resident of a Contracting State to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other Contracting State.

2. However, such dividends may also be taxed in the Contracting State of which the company paying the dividends is a resident and according to the laws of that Contracting State, but if the recipient is the beneficial owner of the dividends the tax so charged shall not exceed:

a. 10 per cent of the gross amount of the dividends if the beneficial owner is a company which holds directly at least 10 per cent of the capital of the company paying the dividends;

b. 15 per cent of gross amount of the dividends in all other cases. This paragraph shall not affect the taxation of the company in respect of the profits out of which the dividends are paid.

3. Where dividends are derived and beneficially owned by the Government of a Contracting State or a statutory body or any institution wholly owned by that Government, such dividends shall be taxable only in that Contracting State. The competent authorities may agree from time to time that


dividends which are derived and beneficially owned by a statutory body or any institution mainly owned by a Government, shall be taxable only in that Contracting State.

4. The term «dividends» as used in this Article means income from shares, mining shares, founder's shares, or other rights, not being debt-claims, participating in profits, as well as income from other corporate rights which is subjected to the same taxation treatment as income from shares by the laws of the Contracting State of which the company making the distribution is a resident.

5. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the dividends, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State of which the company paying the dividends is a resident, through a permanent establishment situated therein, or performs in that other Contracting State independent personal services from a fixed base situated therein, and the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with such a permanent establishment or fixed base. In such a case, the provisions of Article 7 or Article 14, as the case may be, shall apply.

6. Where a company which is a resident of a Contracting State derives profits or income from the other Contracting State, that other Contracting State may not impose any tax on the dividends paid by the company, except insofar as such dividends are paid to a resident of that other Contracting State or insofar as the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with a permanent establishment or a fixed base situated in that other Contracting State, nor subject the company's undistributed profits to a tax on the company's undistributed profits, even if the dividends paid or the undistributed profits consist wholly or partly of profits or income arising in such other Contracting State.

Article 11 Interest

1. Interest arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other Contracting State.

2. However, such interest may also be taxed in the Contracting State in which it arises and according to the laws of the Contracting State, but if the recipient is the beneficial owner of the interest the tax so charged shall not exceed 10 per cent of the gross amount of the interest.

3. Notwithstanding the provisions of paragraph 2, interest arising in a Contracting State shall be exempt from tax in that Contracting State if it is derived and beneficially owned by the Government of a Contracting State. For the purposes of this paragraph, the term «Government in a Contracting State» shall include:

a. In the case of Norway: i. a local authority; ii. the Central Bank of Norway (Norges Bank); iii. the Norwegian Government Petroleum Fund; iv. the National Insurance Fund; v. the Norwegian Guarantee Institute for Export Credits (GIEK); vi. Eksportfinans ASA, but only in respect of loans guaranteed by GIEK; and vii. a statutory body or any institution wholly or mainly owned by the Government of

Norway as may be agreed from time to time between the competent authorities of the Contracting States;

b. In the case of Bangladesh: i. the Bangladesh Bank-the Central Bank of Bangladesh; ii. such financial institutions or statutory bodies which are wholly owned by the

Government of Bangladesh; and iii. such other financial institutions or statutory bodies which are mainly owned by the

Government of Bangladesh as may be agreed from time to time between the competent authorities of the Contracting States.

4. The term «interest» as used in this Article means income from debt-claims of every kind, whether or not secured by mortgage and in particular, income from government securities and income from bonds or debentures, including premiums and prizes attaching to such securities, bonds or debentures. Penalty charges for late payment shall not be regarded as interest for the purpose of this Article.

5. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the interest, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the interest arises, through a permanent establishment situated therein, or performs in that other Contracting State independent personal services from a fixed base situated therein, and the debt-claim in respect of which the interest is paid is effectively connected with such permanent


establishment or fixed base. In such case the provisions of Article 7 or Article 14, as the case may be, shall apply.

6. Interest shall be deemed to arise in a Contracting State when the payer is a resident of that Contracting State. Where, however, the person paying the interest, whether he is a resident of a Contracting State or not, has in a Contracting State a permanent establishment or a fixed base in connection with which the indebtedness on which the interest is paid was incurred, and such interest is borne by such permanent establishment or fixed base, then such interest shall be deemed to arise in the Contracting State in which the permanent establishment or fixed base is situated.

7. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other persons, the amount of the interest, having regard to the debt-claim for which it is paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention.

Article 12 Royalties

1. Royalties arising in a Contracting State and beneficially owned by a resident of the other Contracting State shall be taxable only in that other Contracting State.

2. However, such royalties may also be taxed in the Contracting State in which they arise and according to the laws of that Contracting State, but if the recipient is the beneficial owner of the royalties the tax so charged shall not exceed 10 per cent of the gross amount of the royalties.

3. The term «royalties» as used in this Article means payments of any kind received as a consideration for the use of, or the right to use, any copyright of literary, artistic or scientific work including cinematograph films and films or tapes for radio or television broadcasting, any patent, trade mark, design or model, plan, secret formula or process, or for information concerning industrial, commercial or scientific experience.

4. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the royalties, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the royalties arise, through a permanent establishment situated therein, or performs in that other Contracting State independent personal services from a fixed base situated therein, and the right or property in respect of which the royalties are paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case, the provisions of Article 7 or Article 14, as the case may be, shall apply.

5. Royalties shall be deemed to arise in a Contracting State when the payer is a resident of that Contracting State. Where, however, the person paying the royalties, whether he is a resident of a Contracting State or not, has in a Contracting State a permanent establishment or a fixed base in connection with which the obligation to pay the royalties was incurred, and such royalties are borne by such permanent establishment or fixed base, then such royalties shall be deemed to arise in the Contracting State in which the permanent establishment or fixed base is situated.

6. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the royalties, having regard to the use, right or information for which they are paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention.

Article 13 Capital Gains

1. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of immovable property referred to in Article 6 and situated in the other Contracting State may be taxed in that other Contracting State.

2. Gains from the alienation of movable property forming part of the business property of a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State or of movable property pertaining to a fixed base available to a resident of a Contracting State in the other Contracting State for the purpose of performing independent personal services, including such gains from the alienation of such a permanent establishment (alone or with the whole enterprise) or of such fixed base, may be taxed in the that other Contracting State.


3. Gains derived by an enterprise of a Contracting State from alienation of ships or aircraft operated in international traffic or movable property pertaining to the operation of such ships or aircraft shall be taxable only in that Contracting State.

4. Gains derived by an individual who is a resident of a Contracting State from the alienation of shares or other rights in a company which is a resident of the other Contracting State, as well as gains from the alienation of options or other financial instruments related to such shares or rights, may be taxed in that other Contracting State, but only if the alienator has been a resident of that other Contracting State at any time during the five years immediately preceding the alienation of the shares, rights, options or financial instruments.

5. Gains derived by an enterprise of a Contracting State from the alienation for containers (including trailers and related equipment for the transport of containers) used for the transport of goods or merchandise shall be taxable only in that Contracting State, except insofar as those containers or trailers and related equipment are used for transport solely between places within the other Contracting State.

6. Gains from the alienation of any property other than those referred to in the preceding paragraphs shall be taxable only in the Contracting State of which the alienator is a resident.

Article 14 Independent Personal Services

1. Income derived by an individual who is a resident of a Contracting State in respect of professional services or other activities of an independent character shall be taxable only in that Contracting State. However, such income may also be taxed in the other Contracting State if:

a. the individual has a fixed base regularly available to him in that other Contracting State for the purpose of performing his activities; or

b. the individual is present in the other Contracting State for a period or periods exceeding in the aggregate 183 days in any period of twelve months commencing or ending in the fiscal year concerned;

but only so much thereof as is attributable to services performed in that other Contracting State. 2. The term «professional services» includes especially independent scientific, literary, artistic,

educational or teaching activities as well as the independent activities of physicians, surgeons, lawyers, engineers, architects, dentists and accountants.

Article 15 Dependent Personal Services

1. Subject to the provisions of Articles 16, 18, 19 and 20, salaries, wages and other similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment shall be taxable only in that Contracting State unless the employment is exercised in the other Contracting State. If the employment is so exercised, such remuneration as is derived therefrom may be taxed in that other Contracting State.

2. Notwithstanding the provisions of paragraph 1, remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised in the other Contracting State shall be taxable only in the first mentioned Contracting State if:

a. the recipient is present in that other Contracting State for a period, or periods not exceeding in the aggregate 183 days in any period of twelve months commencing or ending in the fiscal year concerned; and

b. the remuneration is paid by, or on behalf of, an employer who is a resident of the Contracting State of which the recipient is a resident; and

c. the remuneration is not borne by a permanent establishment or a fixed base which the employer has in that other Contracting State.

3. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, remuneration in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft operated in international traffic by an enterprise of a Contracting State, may be taxed in that Contracting State.

4. Where a resident of a Contracting State derives remuneration in respect of an employment exercised abroad an aircraft operated in international traffic by the Scandinavian Airlines System (SAS) consortium, such remuneration shall be taxable only in the Contracting State of which the recipient is a resident.


Article 16 Director's Fees

1. Director's fees and similar payments derived by a resident of a Contracting State in his capacity as a member of the Board of Directors or of a similar organ of a company which is a resident of the other Contracting State may be taxed in that other Contracting State.

Article 17 Artistes And Sportspersons

1. Notwithstanding the provisions of Articles 14 and 15, income derived by a resident of a Contracting State as an entertainer, such as a theatre, motion picture, radio or television artiste, or a musician, or as a sportsperson, from his or her personal activities as such exercised in the other Contracting State, may be taxed in that other Contracting State.

2. Where income in respect of personal activities exercised by an entertainer or a sportsperson in his other capacity as such accrues not to the entertainer or sportsperson himself or herself but to another person, that income may, notwithstanding the provisions of Articles 7, 14 and 15, be taxed in the Contracting State in which the activities of the entertainer or sportsperson are exercised.

3. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply to income derived from activities performed in a Contracting State by entertainers or sportspersons if the visit to that Contracting State is substantially supported by public funds of the other Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof. In such a case the income shall be taxable only in the Contracting State of which the entertainer or sportsperson is a resident.

Article 18 Pensions, Annuities, Payments Under A Social Security System And Alimony

1. Pensions (including Government pensions and payments under a social security system) and annuities paid to a resident of a Contracting State shall be taxable only in that Contracting State. However, to the extent a pension paid to a resident of Norway is exempt from tax under the law of Bangladesh, it shall be exempt from tax in Norway.

2. The team «annuity» means a stated sum payable to an individual periodically at stated times during his life or during a specified or ascertainable period of time under an obligation to make the payments in return for adequate and full consideration in money or money's worth.

3. Alimony and other maintenance payments paid to a resident of a Contracting State shall be taxable only in that Contracting State. However, any alimony or other maintenance payment paid by a resident of one of the Contracting States to a resident of the other Contracting State, shall, to the extent it is not deductible for the payer, be exempt from tax in the last mentioned State.

Article 19 Government Service

1. a. Salaries, wages and other similar remuneration, other than a pension, paid by a Contracting

State or a political subdivision or a local authority thereof to an individual in respect of services rendered to that Contracting State or subdivision or authority shall be taxable only in that Contracting State.

b. However, such salaries, wages and other similar remuneration shall be taxable only in the other Contracting State if the services are rendered in that Contracting State and the individual is a resident of that Contracting State who:

i. is a national of that Contracting State; or ii. did not become a resident of that Contracting State solely for the purpose of rendering

the services. 2. The provisions of Articles 15, 16 and 17 shall apply to salaries, wages and other similar

remuneration other than pensions in respect of services rendered in connection with a business carried on by a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof.

Article 20 Students, Researchers And Apprentices

1. An individual who is or was immediately before visiting a Contracting State a resident of the other Contracting State and who is present in the first mentioned Contracting State solely as a student or a researcher at a recognised university, college, school or other similar recognised educational institution in the first mentioned Contracting State or as a business or technical apprentice therein, for a period not exceeding five years from the date of his first arrival in the first mentioned


Contracting State in connection with that visit, shall be exempt from tax in that first mentioned Contracting State on:

a. all remittances from abroad for the purposes of this maintenance, education or training; and b. any remuneration for personal services rendered in the first mentioned Contracting State with

a view to supplementing the resources available to him for such purposes. Such amount of remuneration shall, subject to the limitations set out in the legislation in that Contracting State, not exceed USD 5000 annually, unless a higher amount is provided for in the legislation of the Contracting State he is visiting.

2. An individual who was a resident of a Contracting State immediately before visiting the other Contracting State and is temporarily present in that other Contracting State solely for the purpose of study, research or training as a recipient of a grant, allowance or award from a scientific, educational, religious or charitable organisation or under a technical assistance programme entered into by the Government of a Contracting State shall, from the date of his first arrival in that other Contracting State, in connection with that visit, be exempt from tax in that other Contracting State:

a. on the amount of such grant, allowance or award; and b. on all remittances from abroad for the purposes of his maintenance, education or training.

3. The term «grant, allowance or award» in paragraph 2 shall not comprise remuneration received from a Norwegian educational institution for the purposes of exercising post-graduate research with a view of obtaining a Doctorate or a similar academic degree.

Article 21 Other Income

1. Items of income of a resident of a Contracting State, wherever arising, not dealt with in the foregoing Articles of this Convention shall be taxable only in that Contracting State.

2. Notwithstanding the provisions of paragraph 1, items of income of a resident of a Contracting State not dealt with in the foregoing Articles of this Convention and arising in the other Contracting State may also be taxed in that other Contracting State.

Chapter IV Method For Elimination Of Double Taxation

Article 22 Method For Elimination Of Double Taxation

Double taxation shall be avoided as follows: 1. In Norway: Subject to the provisions of the laws of Norway regarding the allowance as a credit

against Norwegian tax of tax payable in a territory outside Norway (which shall not affect the general principle hereof) –

a. Where a resident of Norway derives income which, in accordance with the provisions of this Convention, may be taxed in Bangladesh, Norway shall allow as a deduction from the tax on the income of that resident, an amount equal to the income tax paid in Bangladesh on that income; Such deduction shall not, however, exceed that part of the income tax as computed before the deduction in given, which is attributable to the income which may be taxed in Bangladesh.

b. Where in accordance with any provision of the Convention, income derived by a resident of Norway is exempted from tax in Norway, Norway may nevertheless include such income in the tax base, but shall allow as a deduction from the Norwegian tax on income, that part of the income tax which is attributable to the income derived from Bangladesh.

2. In Bangladesh: a. Subject to the provisions of sub-paragraph (c), where a resident of Bangladesh derives

income which, in accordance with the provisions of this Convention, may be taxed in Norway, Bangladesh shall allow as a deduction from the tax on the income of that resident, an amount equal to the income tax paid in Norway;

b. such deduction shall not, however, exceed that part of the income tax, as computed before the deduction is given, which is attributable to the income which may be taxed in Norway;

c. where a resident of Bangladesh derives income which, in accordance with the provisions of this Convention, shall be taxable only in Norway, Bangladesh may include this income in the tax base, but shall allow as a deduction from the Bangladesh tax that part of the income tax, which is attributable to the income derived from Norway.


Chapter V Special Provisions

Article 23 Non-Discrimination

1. Nationals of a Contracting State shall not be subjected in the other Contracting State to any taxation or any requirement connected therewith, which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which nationals of that other Contracting State in the same circumstances, in particular with respect to residence, are or may be subjected. This provision shall, notwithstanding the provisions of Article 1, also apply to persons who are not residents of one or both of the Contracting States.

2. Stateless persons who are residents of a Contracting State shall not be subjected in the other Contracting State to any taxation or any requirement connected therewith which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which nationals of that other Contracting State in the same circumstances, in particular with respect to residence, are or may be subjected.

3. The taxation on a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State shall not be less favourably levied in that other Contracting State than the taxation levied on enterprises of that other Contracting State carrying on the same activities. This provision shall not be construed as obliging a Contracting State to grant to residents of the other Contracting State any personal allowances, relief and reductions for taxation purposes on account of civil status or family responsibilities which it grants to its own residents.

4. Except where the provisions of Article 9, paragraph 7 of article 11, or paragraph 6 of Article 12, apply, interest, royalties and other disbursements paid by an enterprise of a Contracting State to a resident of the other Contracting State shall, for the purpose of determining the taxable profits of such enterprise, be deductible under the same conditions as if they had been paid to a resident of the first mentioned State.

5. Enterprises of a Contracting State, the capital of which is wholly or partly owned or controlled, directly or indirectly, by one or more residents of the other Contracting State, shall not be subjected in the first mentioned State to any taxation or any requirement connected therewith which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which other similar enterprises of the first mentioned State are or may be subjected.

6. The provisions of this Article shall, notwithstanding the provisions of Article 2, apply to taxes of every kind and description.

Article 24 Mutual Agreement Procedure

1. Where a person considers that the actions of one or both of the Contracting States result or will result for him in taxation not in accordance with the provisions of this Convention, he may, irrespective of the remedies provided by the domestic law of those States, present his case to the competent authority of the Contracting State of which he is a resident or, if his case comes under paragraph 1 of Article 23, to that of the Contracting State of which he is a national. The case must be presented within three years from the receipt of the first notification of the action resulting in taxation not in accordance with the provisions of the Convention.

2. The competent authority shall endeavour, if the objection appears to it to be justified and if it is not itself able to arrive at a satisfactory solution, to resolve the case by mutual agreement with the competent authority of the other Contracting State, with a view to the avoidance of taxation which is not in accordance with the Convention. Any agreement reached shall be implemented notwithstanding any time limits in the domestic law of the Contracting States.

3. The competent authorities of the Contracting States shall endeavour to resolve by mutual agreement any difficulties or doubts arising as to the interpretation or application of this Convention. They may also consult together for the elimination of double taxation in cases not provided for in the Convention.

4. The competent authorities of the Contracting States may communicate with each other directly for the purpose of reaching an agreement in the sense of the preceding paragraphs. When it seems advisable in order to reach agreement to have an oral exchange of opinions, such exchange may take place through a commission consisting of representatives of the competent authorities of both of the Contracting States.


Article 25 Exchange Of Information

1. The competent authorities of the Contracting States shall exchange such information as is relevant for carrying out the provisions of this Convention or of the domestic laws of the Contracting States concerning taxes established by the Contracting States insofar as the taxation thereunder is not contrary to this Convention. The exchange of information shall apply to taxes of every kind and description and is not restricted by Article 1. Any information received by a Contracting State shall be treated as secret in the same manner as information obtained under the domestic laws of that Contracting State and shall be disclosed only to persons or authorities (including courts and administrative bodies) involved in the assessment or collection of, the enforcement or prosecution in respect of, or the determination of appeals in relation to, the taxes imposed on behalf of that Contracting State. Such persons or authorities shall use the information only for such purposes. They may disclose the information in public court proceedings or in judicial decisions.

2. In no case shall the provisions of paragraph 1 be construed so as to impose on a Contracting State the obligation:

a. to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other Contracting State;

b. to supply information which is not obtainable under the laws or in the normal course of the administration of that or the other Contracting State;

c. to supply information which would disclose any trade, business, industrial, commercial or professional secret or trade process, or information, the disclosure of which would be contrary to public policy (ordre public).

Article 26 Assistance In Collection

1. The Contracting States shall undertake to lend assistance to each other in the collection of taxes of every kind and description imposed on behalf of the Contracting States, or their political subdivisions or local authorities unless imposed contrary to this Convention together with interest, costs and additions to the taxes and administrative penalties referred to under this Article as «revenue claims». Assistance in the collection of taxes is not restricted by Articles 1 and 2.

2. Revenue claims of each of the Contracting States as to which the taxpayer has no right to prevent collection in the applicant Contracting State shall be accepted for enforcement by the requested Contracting State and collected in that Contracting State in accordance with the laws applicable to the enforcement and collection of its own taxes except in relation to time limits and to priority. Time limits shall be governed solely by the laws of the applicant Contracting State. A revenue claim accepted for collection shall not have in the requested Contracting State any priority accorded to the revenue claims of the requested or applicant Contracting State.

3. The request for collection by a Contracting State shall be accompanied by such documentation as is required by the laws of that Contracting State or as agreed to by the competent authorities of each Contracting State to establish that the taxes owed by the taxpayer are enforceable in the applicant Contracting State and that the taxpayer has no right to prevent collection in the applicant Contracting State.

4. At the request of the applicant Contracting State, the requested Contracting State shall, with a view to the collection of an amount of tax, take measures of conservancy even if the claim is a claim as to which the taxpayer may have a right to prevent collection in the applicant Contracting State.

5. It is understood that unless otherwise agreed by the competent authorities of both of the Contracting States:

a. ordinary costs incurred by a Contracting State in providing assistance shall be borne by that Contracting State;

b. extraordinary cost incurred by a Contracting State in providing assistance shall be borne by the other Contracting State and shall be payable regardless of the amount collected on its behalf by the first mentioned State.

As soon as a Contracting State anticipates that extraordinary costs may be incurred, it shall so advise the other Contracting State and indicate the estimated amount of such costs. The competent authorities of the Contracting States may settle the mode of application of this paragraph.

6. In no case shall the provisions of the present Article be construed so as to impose on the requested Contracting State the obligation:

a. to carry out measures at variance with its own laws or administrative practice or the laws or administrative practice of the applicant Contracting State;


b. to carry out measures which it considers contrary to public policy (ordre public), to generally accepted taxation principles or to its essential interests;

c. to provide assistance, except with respect to measures of conservancy, if the applicant Contracting State has not pursued all means available in its own territory except where recourse to such means would give rise to disproportionate difficulty.

Article 27 Members Of Diplomatic Missions And Consular Posts

1. Nothing in this Convention shall affect the fiscal privileges of members of diplomatic missions or consular posts under the general rules of international law or under the provisions of special agreements.

Chapter VI Final Provisions

Article 28 Entry Into Force

1. The Governments of the Contracting States shall notify each other that the constitutional requirements for the entry into force of this Convention have been complied with.

2. This Convention shall enter into force on the date of the latter of the notifications referred to in paragraph 1 and its provision shall have effect:

a. in Norway: in respect of taxes on income relating to the calendar year (including accounting periods beginning in any such year) next following that in which this Convention enters into force and subsequent years;

b. in Bangladesh: for any year of assessment beginning on or after July 1 in the calendar year next following that in which this Convention enters into force.

Article 29 Termination

1. This Convention shall remain in force until terminated by a Contracting State. Either Contracting State may terminate the Convention, through diplomatic channels, by giving to the other Contracting State, written notice of termination not later than the 30th June of any calendar year from the fifth year following that in which the Convention enters into force. In such event, the Convention shall cease to have effect:

a. in Norway: in respect of taxes on income relating to the calendar year (including accounting periods beginning in such year) next following that in which the notice is given;

b. in Bangladesh: for any year of assessment beginning on or after July 1 in the calendar year next following that in which the notice of termination is given.

In witness whereof, the undersigned, duly authorized thereto, by their respective Governments, have signed this Convention.

Done in duplicate at Dhaka this 15th day of September of the year two thousand and four in the English language.

Overenskomst mellom Kongeriket Norges regjering og Folkerepublikken Bangladesh' regjering til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt

Kongeriket Norges Regjering og Folkerepublikken Bangladesh' Regjering, som ønsker å inngå en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt, er blitt enige om følgende:

Kapittel I Overenskomstens anvendelsesområde

Artikkel 1 Personer som omfattes av overenskomsten

Denne overenskomst får anvendelse på personer som er bosatt i en av eller i begge de kontraherende stater.


Artikkel 2 Skatter som omfattes av overenskomsten

1. Denne overenskomst får anvendelse på skatter av inntekt som utskrives av eller på vegne av en kontraherende stat eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, uten hensyn til på hvilken måte de oppkreves.

2. Som skatter av inntekt anses alle skatter som utskrives av den samlede inntekt, eller av deler av inntekten, herunder skatter av gevinst ved avhendelse av løsøre eller fast eiendom.

3. De gjeldende skatter som overenskomsten får anvendelse på er: a. I Norge:

i. inntektsskatt til staten; ii. inntektsskatt til fylkeskommunen; iii. inntektsskatt til kommunen; iv. skatt til staten vedrørende inntekt i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av

undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum; og

v. skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.; (i det følgende kalt «norsk skatt»);

b. I Bangladesh: inntektsskatten (the Income Tax); (i det følgende kalt «bangladeshisk skatt») 4. Overenskomsten skal også få anvendelse på alle skatter av samme eller vesentlig lignende art, som

i tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter blir utskrevet etter tidspunktet for undertegningen av denne overenskomst. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal underrette hverandre om vesentlige endringer som er blitt foretatt i deres respektive skattelover.

Kapittel II Definisjoner

Artikkel 3 Alminnelige definisjoner

1. Hvis ikke annet fremgår av sammenhengen har følgende uttrykk i overenskomsten denne betydning:

a. «Norge» betyr Kongeriket Norge. Uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland;

b. «Bangladesh» betyr Folkerepublikken Bangladesh; c. «en kontraherende stat» og «den annen kontraherende stat» betyr Norge eller Bangladesh slik

det fremgår av sammenhengen; d. «person» omfatter en fysisk person, et selskap og enhver annen sammenslutning av personer; e. «selskap» betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som i skattemessig henseende

behandles som en juridisk person; f. «foretak i en kontraherende stat» og «foretak i den annen kontraherende stat» betyr

henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt i en kontraherende stat og et foretak som drives av en person bosatt i den annen kontraherende stat;

g. «kompetent myndighet» betyr: i. i Norge, finansministeren eller den som har fullmakt fra ham; ii. i Bangladesh, the National Board of Revenue eller den som har fullmakt fra det

h. «statsborger» betyr: i. alle fysiske personer som er borgere av en kontraherende stat; ii. alle juridiske personer, interessentskap og sammenslutninger som erverver sin status

som sådan i henhold til gjeldende lovgivning i en kontraherende stat; i. «internasjonal fart» betyr enhver transport med skip eller luftfartøy drevet av et foretak hvis

virkelige ledelse har sitt sete i en kontraherende stat, unntatt når skipet eller luftfartøyet går i fart bare mellom steder i den annen kontraherende stat;

2. Når en kontraherende stat på et hvilket som helst tidspunkt anvender denne overenskomsten skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som uttrykket på dette tidspunkt har i henhold til lovgivningen i vedkommende kontraherende stat med hensyn til de skatter som overenskomsten får anvendelse på, og den betydning som uttrykket har i henhold til skattelovgivningen i denne kontraherende stat gjelder fremfor den betydningen som uttrykket gis i annen lovgivning i denne kontraherende stat.


Artikkel 4 Skattemessig bopel

1. I denne overenskomst betyr uttrykket «person bosatt i en kontraherende stat» enhver person som i henhold til lovgivningen i denne kontraherende stat er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bopel, sete for ledelsen eller ethvert annet lignende kriterium. Men uttrykket omfatter imidlertid ikke personer som er skattepliktig i denne kontraherende stat bare på grunnlag av inntekt fra kilder i denne kontraherende stat.

2. Når en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge kontraherende stater, skal hans status avgjøres etter følgende regler:

a. han skal anses for bosatt bare i den kontraherende stat hvor han disponerer fast bolig. Hvis han disponerer fast bolig i begge kontraherende stater, skal han anses for bosatt i den kontraherende stat hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene);

b. hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken kontraherende stat han har sentrum for livsinteressene, eller hvis han ikke disponerer en fast bolig i noen av dem, skal han anses for bosatt bare i den kontraherende stat hvor han har vanlig opphold;

c. hvis han har vanlig opphold i begge kontraherende stater eller ikke i noen av dem, skal han anses for bosatt bare i den kontraherende stat hvor han er statsborger;

d. hvis han er statsborger av begge kontraherende stater eller ikke av noen av dem, skal de kompetente myndigheter i de kontraherende stater avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale.

3. Når en annen person enn en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 anses for hjemmehørende i begge kontraherende stater, skal den anses for hjemmehørende bare i den kontraherende stat hvor den virkelige ledelse har sitt sete.

Artikkel 5 Fast driftssted

1. Uttrykket «fast driftssted» betyr i denne overenskomst et fast forretningssted gjennom hvilket et foretaks virksomhet helt eller delvis blir utøvet.

2. Uttrykket «fast driftssted» omfatter særlig: a. et sted hvor foretaket har sin ledelse; b. en filial; c. et kontor; d. en fabrikk; e. et verksted; f. et lagerhus, og g. et bergverk, en olje- eller gasskilde, et steinbrudd eller ethvert annet sted hvor

naturforekomster utvinnes. 3. Stedet for et bygningsarbeid, eller et anleggs-, installasjons- eller monteringsprosjekt utgjør et fast

driftssted bare hvis det varer i mer enn seks måneder. 4. Uansett de foranstående punkter i denne artikkel, skal uttrykket «fast driftssted» ikke anses å

omfatte: a. bruk av innretninger utelukkende til lagring eller utstilling av varer som tilhører foretaket; b. opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for lagring eller utstilling; c. opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for bearbeidelse ved et

annet foretak; d. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for innkjøp av varer eller til

innsamling av opplysninger for foretaket; e. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for å drive enhver annen aktivitet for

foretaket, som er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet; f. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for en kombinasjon av aktiviteter som

er nevnt i underpunktene (a) til (e), forutsatt at det faste forretningssteds samlede virksomhet som skriver seg fra denne kombinasjon, er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet.

5. Når en person, som ikke er en uavhengig mellommann som punkt 6 gjelder for, opptrer i en kontraherende stat for, eller på vegne av, et foretak i den annen kontraherende stat, anses foretaket, uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2, for å ha et fast driftssted i den førstnevnte stat, dersom:

a. denne personen har, og vanligvis utøver, i den førstnevnte stat en generell fullmakt til å slutte kontrakter for, eller på vegne av foretaket, bortsett fra hvis virksomheten er begrenset til innkjøp av varer for, eller på vegne av foretaket, eller


b. denne personen vanligvis opprettholder i den førstnevnte stat et varelager som han jevnlig leverer varer fra for, eller på vegne av foretaket, eller

c. denne personen vanligvis skaffer til veie bestillinger på salg av varer i den førstnevnte stat, utelukkende eller nesten utelukkende for foretaket selv eller for andre foretak som foretaket har en kontrollerende interesse i.

6. Et foretak skal ikke anses for å ha et fast driftssted i en kontraherende stat bare av den grunn at det driver forretningsvirksomhet i denne stat gjennom en megler, kommisjonær eller annen uavhengig mellommann, såfremt disse personer opptrer innenfor rammen av sin ordinære forretningsvirksomhet.

7. Den omstendighet at et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat kontrollerer eller blir kontrollert av et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, eller som utøver forretningsvirksomhet i denne annen kontraherende stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), medfører ikke i seg selv at et av disse selskaper anses for et fast driftssted for det annet.

Kapittel III Skattlegging av inntekt

Artikkel 6 Inntekt av fast eiendom

1. Inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer av fast eiendom (herunder inntekt av jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen kontraherende stat.

2. Uttrykket «fast eiendom» skal ha den betydning som det har etter lovgivningen i den kontraherende stat hvor vedkommende eiendom ligger. Uttrykket omfatter under enhver omstendighet tilbehør til fast eiendom, besetning og redskaper som anvendes i jordbruk og skogbruk, rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til varierende eller faste ytelser som vederlag for utnyttelse av eller retten til å utnytte mineralforekomster, kilder og andre naturforekomster. Skip og luftfartøy anses ikke som fast eiendom.

3. Bestemmelsene i punkt 1 får anvendelse på inntekt som oppebæres ved direkte bruk, utleie eller ved enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom.

4. Bestemmelsene i punktene 1 og 3 får også anvendelse på inntekt av fast eiendom som tilhører et foretak, og på inntekt av fast eiendom som anvendes ved utøvelse av selvstendige personlige tjenester.

Artikkel 7 Fortjeneste ved forretningsvirksomhet

1. Fortjeneste som oppebæres av et foretak i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat, med mindre foretaket utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket utøver slik forretningsvirksomhet, kan dets fortjeneste skattlegges i den annen kontraherende stat, men bare så meget av den som kan tilskrives dette faste driftssted.

2. Når et foretak i en kontraherende stat utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der, skal det, med forbehold av bestemmelsene i punkt 3, i hver kontraherende stat tilskrives det faste driftssted den fortjeneste som det ventelig ville ha ervervet hvis det hadde vært et særskilt og selvstendig foretak som utøvet samme eller lignende virksomhet under de samme eller lignende forhold og som opptrådte helt uavhengig i forhold til det foretak hvis faste driftssted det er.

3. Ved fastsettelsen av et fast driftssteds fortjeneste skal det innrømmes fradrag for utgifter som er påløpt i forbindelse med det faste driftssted, herunder direksjons- og alminnelige administrasjonsutgifter, uansett om de er påløpt i den kontraherende stat hvor det faste driftssted ligger eller andre steder. Disse bestemmelser medfører imidlertid ikke rett til fradrag for utgifter som i henhold til lovgivningen i vedkommende kontraherende stat ikke ville blitt innrømmet et foretak i denne kontraherende stat.

4. I den utstrekning det har vært vanlig praksis i en kontraherende stat å fastsette den fortjeneste som skal tilskrives et fast driftssted på grunnlag av en fordeling av foretakets samlede fortjeneste på dets forskjellige avdelinger, skal intet i punkt 2 utelukke denne kontraherende stat fra å fastsette den skattepliktige fortjenesten ved en slik fordeling som måtte være vanlig. Den fordelingsmetode


som anvendes skal imidlertid være slik at resultatet blir overensstemmende med de prinsipper som er fastsatt i denne artikkel.

5. Ingen fortjeneste skal henføres til et fast driftssted utelukkende i anledning av dettes innkjøp av varer for foretaket.

6. Ved anvendelse av de foranstående punkter skal den fortjeneste som tilskrives det faste driftssted fastsettes etter den samme fremgangsmåte hvert år, med mindre det er god og fyldestgjørende grunn for noe annet.

7. Hvor fortjenesten omfatter inntekter som er særskilt omhandlet i andre artikler i denne overenskomst, skal bestemmelsene i disse artikler ikke berøres av reglene i nærværende artikkel.

Artikkel 8 Skipsfart, luftfart og containere

1. Fortjeneste oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved driften av luftfartøy i internasjonal fart skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat.

2. Fortjeneste som et foretak i en kontraherende stat oppebærer fra den annen kontraherende stat ved driften av skip i internasjonal fart, kan skattlegges i den annen kontraherende stat, men den skatt som pålegges slik inntekt i den annen kontraherende stat skal nedsettes med et beløp som tilsvarer femti prosent av den nevnte skatt.

3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får også anvendelse på fortjeneste oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved bruk, vedlikehold eller utleie av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer, med mindre slike containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr er benyttet til transport bare mellom steder i den annen kontraherende stat.

4. Bestemmelsene i punktene 1, 2 og 3 får også anvendelse på fortjeneste oppebåret ved deltakelse i en «pool», et felles forretningsforetak eller i et internasjonalt driftskontor.

5. Bestemmelsene i punktene 1, 2, 3 og 4 får anvendelse på fortjeneste oppebåret av det felles norske, danske og svenske luftfartskonsortium Scandinavian Airlines System (SAS), men bare i den utstrekning fortjenesten oppebåret av SAS Norge ASA, den norske interessent i Scandinavian Airlines System (SAS), svarer til dets andel i nevnte organisasjon.

Artikkel 9 Foretak med fast tilknytning til hverandre

1. I tilfelle hvor a. et foretak i en kontraherende stat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller

kapitalen i et foretak i den annen kontraherende stat, eller b. samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i

en kontraherende stat og et foretak i den annen kontraherende stat, skal følgende gjelde:

Dersom det i slike tilfelle mellom de to foretak blir avtalt eller pålagt vilkår i deres kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan enhver fortjeneste som uten disse vilkår ville ha tilfalt et av foretakene, men i kraft av disse vilkår ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretakets fortjeneste.

Artikkel 10 Dividender

1. Dividender som utdeles av et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen kontraherende stat.

2. Slike dividender kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor det selskap som utdeler dividendene er hjemmehørende og i henhold til denne kontraherende stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til dividendene, skal den skatt som ilegges ikke overstige:

a. 10 prosent av dividendenes bruttobeløp hvis den virkelige rettighetshaver er et selskap som direkte innehar minst 10 prosent av kapitalen i det selskap som utdeler dividendene;

b. 15 prosent av dividendenes bruttobeløp i alle andre tilfelle. Bestemmelsene i dette punkt berører ikke skattleggingen av selskapet for så vidt angår den fortjeneste som dividendene utdeles av.

3. Når dividender er oppebåret av og rettmessig tilkommer regjeringen i en kontraherende stat eller et offentligrettslig organ eller en institusjon som er fullt ut eiet av denne regjeringen, så skal slike dividender bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat. De kompetente myndigheter i de


kontraherende stater kan til enhver tid bli enig om at dividender som er oppebåret av og rettmessig tilkommer et offentligrettslig organ eller en institusjon som hovedsakelig er eid av en regjering, bare skal kunne skattlegges i denne kontraherende stat.

4. Uttrykket «dividender» i denne artikkel betyr inntekt av aksjer, bergverksaksjer, stifterandeler eller andre rettigheter som ikke er gjeldsfordringer, med rett til andel i overskudd, samt inntekt av andre selskapsrettigheter som etter lovgivningen i den kontraherende stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, er undergitt den samme skattemessige behandling som inntekt av aksjer.

5. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til dividendene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, eller i denne annen kontraherende stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og de rettigheter hvorav dividendene utdeles reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

6. Når et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat oppebærer fortjeneste eller inntekt fra den annen kontraherende stat, kan denne annen stat ikke skattlegge dividender utdelt av selskapet, med mindre dividendene er utdelt til en person bosatt i denne annen kontraherende stat, eller de rettigheter som dividendene utdeles av reelt er knyttet til et fast driftssted eller et fast sted i denne kontraherende annen stat, og kan heller ikke skattlegge selskapets ikke-utdelte overskudd selv om de utdelte dividender eller det ikke-utdelte overskudd består helt eller delvis av fortjeneste eller inntekt som skriver seg fra denne annen kontraherende stat.

Artikkel 11 Renter

1. Renter som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen kontraherende stat.

2. Slike renter kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra, i henhold til denne kontraherende stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaveren til rentene skal den skatt som ilegges ikke overstige 10 prosent av rentenes bruttobeløp.

3. Uansett bestemmelsen i punkt 2 skal renter som skriver seg fra en kontraherende stat unntas fra beskatning i denne stat dersom rentene er oppebåret av regjeringen i en kontraherende stat som også er den virkelige rettighetshaver til rentene. Ved anvendelsen av dette punkt skal uttrykket «regjeringen i en kontraherende stat» omfatte:

a. I Norge: i. en lokal forvaltningsmyndighet; ii. Norges Bank; iii. Petroleumsfondet; iv. Folketrygdfondet; v. Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK) vi. Eksportfinans ASA, men bare vedrørende lån garantert av GIEK; og vii. et offentligrettslig organ eller en institusjon som helt eller hovedsakelig er eid av den

norske regjeringen, og som de kompetente myndigheter i de kontraherende stater til enhver tid måtte bli enige om;

b. I Bangladesh: i. the Bangladesh Bank (Bangladesh' sentralbank); ii. finansielle institusjoner eller offentligrettslige organer som er fullt ut eid av den

bangladeshiske regjering; og iii. andre finansielle institusjoner eller offentligrettslige organer som hovedsakelig er eid av

den bangladeshiske regjeringen og som de kompetente myndigheter i de kontraherende stater til enhver tid måtte bli enige om.

4. Uttrykket «renter» i denne artikkel betyr inntekt av fordringer av enhver art, uansett om de er sikret ved pant i fast eiendom eller ikke. Uttrykket omfatter særlig inntekt av statsobligasjoner og andre obligasjoner eller gjeldsbrev, herunder agiobeløp og gevinster som knytter seg til slike obligasjoner eller gjeldsbrev. Straffetillegg for sen betaling (herunder morarenter) anses ikke som renter etter denne artikkel.

5. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra, eller i denne annen kontraherende stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den fordring som foranlediger


rentebetalingen reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

6. Renter skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er en person bosatt i denne kontraherende stat. Når imidlertid den person som betaler rentene, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted eller et fast sted som den gjeld rentene betales av er knyttet til, og som rentene belastes, da skal slike renter anses å skrive seg fra den kontraherende stat hvor det faste driftssted eller faste sted ligger.

7. Når rentebeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den gjeld som det erlegges for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

Artikkel 12 Royalty

1. Royalty som skriver seg fra en kontraherende stat og som oppebæres av en person bosatt i den annen kontraherende stat som er den virkelige rettighetshaver til royaltyen, skal bare kunne skattlegges i denne annen kontraherende stat.

2. Slik royalty kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat som den skriver seg fra, og i henhold til denne kontraherende stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til royaltyen, skal den skatt som ilegges, ikke overstige 10 prosent av royaltyens bruttobeløp.

3. Uttrykket «royalty» i denne artikkel betyr betaling av enhver art som mottas som vederlag for bruken av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett til verker av litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig karakter, herunder kinematografiske filmer, filmer eller bånd for fjernsyns- eller radioutsendelse, alle slags patenter, varemerker, mønster eller modeller, tegninger, hemmelige formler eller fremstillingsmåter eller for opplysninger om industrielle, kommersielle eller vitenskapelige erfaringer.

4. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til royaltyen er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor royaltyen skriver seg fra, eller yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted i denne annen kontraherende stat, og den rettighet eller eiendom som foranlediger betalingen av royaltyen reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

5. Royalty skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er en person bosatt i denne kontraherende stat. Når imidlertid den person som betaler royaltyen, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted eller et fast sted som plikten til å betale royaltyen er knyttet til, og slik royalty blir belastet det faste driftssted eller faste sted, da skal slik royalty anses å skrive seg fra den kontraherende stat hvor det faste driftssted eller faste sted ligger.

6. Når royaltybeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den bruk, rettighet eller opplysning som det er vederlag for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

Artikkel 13 Formuesgevinst

1. Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6, og som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen kontraherende stat.

2. Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen kontraherende stat. Dette gjelder også løsøre knyttet til et fast sted som en person bosatt i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat for utøvelse av selvstendige personlige


tjenester. Det samme gjelder gevinst ved avhendelse av slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket) eller av fast sted som nevnt.

3. Gevinst oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved avhendelse av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart eller løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat.

4. Gevinst som en fysisk person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelsen av aksjer eller andre selskapsrettigheter i et selskap hjemmehørende i den annen kontraherende stat, og gevinst ved avhendelsen av opsjoner eller andre finansielle instrumenter knyttet til slike aksjer eller rettigheter, kan skattlegges i denne annen kontraherende stat, men bare hvis avhenderen har vært bosatt i denne annen kontraherende stat på noe tidspunkt i løpet av de siste fem år umiddelbart forut for avhendelsen av aksjene, rettighetene, opsjonene eller de finansielle instrumentene.

5. Gevinst oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved avhendelse av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat, med mindre slike containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr benyttes til transport bare mellom steder i den annen kontraherende stat.

6. Gevinst ved avhendelse av enhver annen formuesgjenstand enn de som er omhandlet i de foranstående punkter i denne artikkel, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor avhenderen er bosatt.

Artikkel 14 Selvstendige personlige tjenester (fritt yrke)

1. Inntekt som en fysisk person bosatt i en kontraherende stat oppebærer gjennom utøvelse av et fritt yrke eller annen virksomhet av selvstendig karakter, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat. Slik inntekt kan imidlertid også skattlegges i den annen kontraherende stat dersom:

a. den fysiske personen har et fast sted som regelmessig står til hans rådighet i den annen kontraherende stat med hensyn til utførelsen av hans virksomhet; eller

b. den fysiske personen oppholder seg i den kontraherende annen stat i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende skatteår;

men bare så mye derav som kan tilordnes de tjenester som er utført i den annen kontraherende stat. 2. Uttrykket «fritt yrke» omfatter særlig selvstendig virksomhet av vitenskapelig, litterær,

kunstnerisk, pedagogisk eller undervisningsmessig art, så vel som selvstendig virksomhet som lege, kirurg, advokat, ingeniør, arkitekt, tannlege og revisor.

Artikkel 15 Uselvstendige personlige tjenester (lønnsarbeid)

1. Med forbehold av bestemmelsene i artiklene 16,18,19 og 20 skal lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid, bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat, med mindre lønnsarbeidet er utført i den annen kontraherende stat. Hvis arbeidet er utført der, kan godtgjørelse som skriver seg fra dette skattlegges i denne annen kontraherende stat.

2. Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid utført i den annen kontraherende stat, bare kunne skattlegges i den førstnevnte kontraherende stat, dersom:

a. mottakeren oppholder seg i den annen kontraherende stat i et eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende skatteår; og

b. godtgjørelsen er betalt av, eller på vegne av en arbeidsgiver som er bosatt i den kontraherende stat der mottakeren er bosatt; og

c. godtgjørelsen ikke belastes et fast driftssted eller et fast sted som arbeidsgiveren har i den annen kontraherende stat.

3. Uansett de foranstående bestemmelser i denne artikkel, kan godtgjørelse mottatt for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart av et foretak i en kontraherende stat, skattlegges i denne kontraherende stat.

4. Når en person bosatt i en kontraherende stat mottar godtgjørelse for lønnsarbeid utført om bord i et luftfartøy drevet i internasjonal fart av konsortiet Scandinavian Airlines System (SAS), skal slik godtgjørelse bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor mottakeren er bosatt.


Artikkel 16 Styregodtgjørelse

1. Styregodtgjørelse og lignende vederlag som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, i egenskap av medlem av styret eller lignende organ i et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen kontraherende stat.

Artikkel 17 Artister og idrettsutøvere

1. Uansett bestemmelsene i artiklene 14 og 15, kan inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved personlig virksomhet utøvet i den annen kontraherende stat som artist, så som skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist eller musiker, eller som idrettsutøver, skattlegges i denne annen kontraherende stat.

2. Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av en artist eller en idrettsutøver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen person, kan inntekten, uansett bestemmelsene i artiklene 7, 14 og 15, skattlegges i den kontraherende stat hvor artisten eller idrettsutøveren utøver virksomheten.

3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse på inntekt som skriver seg fra virksomhet som artister eller idrettsutøvere utøver i en kontraherende stat hvis besøket i denne staten i det vesentlige er understøttet av offentlige midler fra den annen kontraherende stat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. I et slikt tilfelle skal inntekten skattlegges bare i den kontraherende stat der artisten eller idrettsutøveren er bosatt.

Artikkel 18 Pensjoner, livrenter, sosiale trygdeytelser og underholdsbidrag

1. Pensjoner (herunder statspensjoner og sosiale trygdeytelser) og livrenter som betales til en person bosatt i en kontraherende stat, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat. Pensjoner som utbetales til en person bosatt i Norge skal imidlertid, i den utstrekning de er unntatt fra beskatning i henhold til bangladeshisk lovgivning, unntas fra beskatning i Norge.

2. Uttrykket «livrente» betyr et fastsatt beløp, som betales til en fysisk person periodisk til fastsatte tider på livstid eller i løpet av et bestemt eller konstaterbart tidsrom, og som erlegges i henhold til en forpliktelse til å foreta disse utbetalinger som motytelse for dertil svarende fullt vederlag i penger eller pengers verdi.

3. Underholdsbidrag og annet beløp til underhold som betales til en person bosatt i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat. Imidlertid skal ethvert underholdsbidrag eller annet beløp til underhold som betales av en person bosatt i en av de kontraherende stater til en person bosatt i den annen kontraherende stat, i den utstrekning det ikke er fradragsberettiget for betaleren, unntas fra beskatning i den sistnevnte stat.

Artikkel 19 Offentlig tjeneste

1. a. Lønn og annen liknende godtgjørelse, unntatt pensjon, som utredes av en kontraherende stat,

eller av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter til en fysisk person for tjenester som er ytet denne kontraherende stat eller forvaltningsmyndighet, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat.

b. Slik godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen kontraherende stat hvis tjenestene er utført i denne kontraherende stat og mottakeren er bosatt i denne kontraherende stat og:

i. er statsborger av denne kontraherende stat; eller ii. ikke bosatte seg i denne kontraherende stat bare i den hensikt å utføre nevnte tjenester.

2. Bestemmelsene i artiklene 15, 16 og 17 skal få anvendelse på lønn og annen liknende godtgjørelse, unntatt pensjon, i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en kontraherende stat, eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.

Artikkel 20 Studenter, forskere og lærlinger

1. En fysisk person som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en kontraherende stat var, bosatt i den annen kontraherende stat, og som oppholder seg i den førstnevnte kontraherende stat utelukkende som student eller forsker ved et anerkjent universitet, college, skole eller annen lignende anerkjent undervisningsanstalt i den førstnevnte kontraherende stat, eller som forretningslærling eller


teknikerlærling, for et tidsrom som ikke overstiger fem år regnet fra datoen for hans første ankomst i den førstnevnte kontraherende stat i forbindelse med dette oppholdet, skal være fritatt fra å svare skatt i den førstnevnte kontraherende stat av:

a. alle overføringer til ham fra utlandet til dekning av underhold, utdannelse eller opplæring, og b. enhver godtgjørelse i anledning personlige tjenester ytet i den førstnevnte kontraherende stat

med sikte på å supplere de midler som står til hans rådighet for et slikt formål. Slik godtgjørelse skal, med forbehold for de begrensinger som følger av lovgivningen i den kontraherende staten, ikke overstige USD 5000 årlig, med mindre et høyere beløp er fastsatt i lovgivningen i den kontraherende stat han oppholder seg i.

2. En fysisk person som var bosatt i en kontraherende stat umiddelbart før oppholdet i den annen kontraherende stat og midlertidig oppholder seg i denne annen kontraherende stat utelukkende for å studere, forske eller få opplæring, med tilskudd, godtgjørelse eller stipendium fra en vitenskapelig, pedagogisk, religiøs eller veldedig organisasjon eller i henhold til et teknisk hjelpeprogram vedtatt av regjeringen av en kontraherende stat, skal fra datoen for hans første ankomst til den annen kontraherende stat i forbindelse med dette oppholdet være fritatt fra å svare skatt i denne annen kontraherende stat:

a. av det beløp som slikt tilskudd, godtgjørelse eller stipendium utgjør; og b. av alle overføringer til ham fra utlandet til dekning av hans underhold, utdannelse eller

opplæring. 3. Uttrykket «tilskudd, godtgjørelse eller stipendium» i punkt 2 omfatter ikke ytelser mottatt fra en

norsk utdanningsinstitusjon med det formål å utføre forskningsvirksomhet etter avlagt endelig eksamen med sikte på å oppnå en doktorgrad eller en lignende akademisk grad.

Artikkel 21 Annen inntekt

1. Inntekter som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomst, skal uansett hvor de skriver seg fra bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat.

2. Uansett bestemmelsene i punkt 1, kan inntekter som tilfaller en person bosatt i en kontraherende stat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomsten, og som skriver seg fra den annen kontraherende stat, også skattlegges i denne annen kontraherende stat.

Kapittel IV Unngåelse av dobbeltbeskatning

Artikkel 22 Unngåelse av dobbeltbeskatning

Dobbelbeskatning skal unngås på følgende måte: 1. I Norge: Med forbehold av bestemmelsene i Norges lovgivning om godskrivning mot norsk skatt

av skatt betalt i et område utenfor Norge (dog uten å påvirke de her nevnte alminnelige retningslinjer) –

a. Når en person bosatt i Norge oppebærer inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Bangladesh, skal Norge innrømme som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt på denne inntekten i Bangladesh. Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten, beregnet før fradraget er gitt, som kan henføres til den inntekt som kan skattlegges i Bangladesh.

b. Når, i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som oppebæres av en person bosatt i Norge er unntatt fra beskatning i Norge, kan Norge medregne inntekten i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned den norske inntektsskatten med den del av inntektsskatten som kan henføres til den inntekt som skriver seg fra Bangladesh.

2. I Bangladesh: a. Med forbehold av bestemmelsene i underpunkt c), når en person bosatt i Bangladesh

oppebærer inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Norge, skal Bangladesh innrømme som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt i Norge.

b. Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres til den inntekt som kan skattlegges i Norge.


c. Når en person bosatt i Bangladesh oppebærer inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst bare kan skattlegges Norge, kan Bangladesh medregne inntekten i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned den bangladeshiske skatten med den del av inntektsskatten som kan henføres til den inntekten som skriver seg fra Norge.

Kapittel V Særlige bestemmelser

Artikkel 23 Ikke-diskriminering

1. Statsborgere av en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt den annen kontraherende stats borgere under de samme forhold, særlig med hensyn til bosettelse. Denne bestemmelse skal, uansett bestemmelsene i artikkel 1, også få anvendelse på personer som ikke er bosatt i en av eller begge de kontraherende stater.

2. Statsløse personer som er bosatt i en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt denne annen kontraherende stats egne borgere under de samme forhold, særlig med hensyn til bosettelse.

3. Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, skal i denne annen kontraherende stat ikke være mindre gunstig enn beskatningen av foretak i denne annen kontraherende stat som utøver samme virksomhet. Denne bestemmelse skal ikke tolkes slik at den forplikter en kontraherende stat til å innrømme personer bosatt i den annen kontraherende stat slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved beskatningen, som den på grunn av sivilstand eller forsørgelsesbyrde innrømmer personer som er bosatt på dens eget område.

4. Med mindre bestemmelsene i artikkel 9, artikkel 11 punkt 7 eller artikkel 12 punkt 6 kommer til anvendelse, skal renter, royalty og andre utbetalinger fra et foretak i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige inntekt på de samme vilkår som tilsvarende utbetalinger ville vært om de hadde blitt utbetalt til en person bosatt i den førstnevnte stat.

5. Foretak i en kontraherende stat hvis kapital helt eller delvis eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte av en eller flere personer som er bosatt i den annen kontraherende stat, skal ikke i den førstnevnte stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning eller forpliktelser i sammenheng hermed som andre liknende foretak i den førstnevnte stat er eller måtte bli undergitt.

6. Bestemmelsene i denne artikkel skal uansett bestemmelsene i artikkel 2, få anvendelse på skatter av enhver art og betegnelse.

Artikkel 24 Fremgangsmåte ved inngåelse av gjensidige avtaler

1. Når en person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge kontraherende stater i forhold til ham medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er bosatt, eller hvis saken faller inn under artikkel 23 punkt 1, for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er statsborger. Dette kan gjøres uten at det påvirker hans rett til å anvende de rettsmidler som finnes i disse staters interne lovgivning. Saken må fremmes innen tre år fra mottakelsen av den første underretning om tiltak som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i denne overenskomst.

2. Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst. Enhver avtale som måtte komme i stand skal legges til grunn uansett tidsfristene i de kontraherende staters interne lovgivning.

3. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal ved gjensidig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomst måtte fremby. De kan også rådføre seg med hverandre med sikte på å unngå dobbeltbeskatning i tilfeller som ikke er løst i denne overenskomst.


4. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de foranstående punkter. Hvis det synes tilrådelig for å nå frem til en avtale å ha en muntlig utveksling av synspunkter, kan slik utveksling skje i et utvalg bestående av representanter for de kompetente myndigheter i begge de kontraherende stater.

Artikkel 25 Utveksling av opplysninger

1. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger som er relevante for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst og de interne lovbestemmelser i de kontraherende stater som angår skatter som utskrives av de kontraherende stater. Utveksling skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives ikke er i strid med denne overenskomst. Utvekslingen av opplysninger skal gjelde for skatter av alle typer og beskrivelser og er ikke begrenset av artikkel 1. Opplysninger som er mottatt av en kontraherende stat skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne kontraherende stat. Opplysningene må bare åpenbares for personer eller myndigheter (herunder domstoler og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning eller avgjøre klager vedrørende skatter pålagt av denne kontraherende stat. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysningene bare til nevnte formål. De kan åpenbare opplysningene under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser.

2. Bestemmelsene i punkt 1 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til:

a. å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning og administrative praksis;

b. å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning eller vanlige administrative praksis;

c. å gi opplysninger som ville åpenbare næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger hvis åpenbaring ville stride mot allmenne interesser (ordre public).

Artikkel 26 Bistand til innkreving

1. De kontraherende stater skal påta seg å yte hverandre bistand til innkrevingen av skatter av alle typer og beskrivelser som utskrives for regning av de kontraherende stater eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, og som ikke er ilagt i strid med denne overenskomsts bestemmelser, sammen med renter, omkostninger og tillegg til de skatter og administrative straffetillegg som i denne artikkelen betegnes som «skattekrav». Bistand til innkreving av skatter er ikke begrenset av artiklene 1 og 2.

2. Skattekrav fra hver av de kontraherende stater som skattyter ikke har rett til å hindre innkrevingen av i søkerstaten, skal godtas til innkreving av den anmodede stat og innkreves i denne kontraherende stat i samsvar med dens lovgivning om innkreving av dens egne skatter, unntatt i forhold til tidsfrister og prioritet. Tidsfrister skal utelukkende fastsettes i henhold til søkerstatens lovgivning. Et skattekrav som er blitt godtatt til innkreving, skal i den anmodede stat ikke ha noen prioritet som måtte gis skattekrav fra den anmodede stat eller søkerstaten.

3. Anmodningen om bistand til innkreving fra en kontraherende stat skal være ledsaget av slik dokumentasjon som er påkrevet i henhold til lovgivningen i denne kontraherende stat eller som er avtalt mellom de kompetente myndigheter i de kontraherende stater, som viser at de skatter som skattyteren skylder kan innkreves i søkerstaten og at skattyter ikke har rett til å hindre innkreving i søkerstaten.

4. På anmodning fra søkerstaten skal den anmodede stat, med sikte på innkrevingen av et skattebeløp, ta skritt for å sikre kravet selv om kravet er et krav som skattyter kan ha rett til å hindre innkreving av i søkerstaten.

5. Det er enighet om at med mindre annet er avtalt mellom de kompetente myndigheter i begge de kontraherende stater, skal

a. alminnelige omkostninger som en kontraherende stat pådrar seg ved ytelsen av bistand, bæres av denne kontraherende stat,

b. ekstraordinære omkostninger som en kontraherende stat pådrar seg ved ytelsen av bistand bæres av den annen kontraherende stat og skal betales av denne annen kontraherende stat uansett størrelsen av det beløp som er innkrevd på dens vegne av den førstnevnte stat.

29. okt. 2004 nr. 42 Overenskomster nr. 4 2005 539

Så snart en kontraherende stat forutser at ekstraordinære omkostninger kan påregnes, skal den underrette den annen kontraherende stat om dette med angivelse av det forventede beløp for slike omkostninger. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan bli enige om fremgangsmåten for gjennomføringen av dette punkt.

6. Bestemmelsene i denne artikkel skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til:

a. å sette i verk tiltak som er i strid med dens egen lovgivning eller administrative praksis eller lovgivning eller administrativ praksis i søkerstaten;

b. å sette i verk tiltak som den anser for å være i strid med allmenne interesser (ordre public), allment aksepterte prinsipper for beskatning eller dens vitale interesser;

c. å gi bistand, unntatt med hensyn til sikringstiltak, dersom søkerstaten ikke har benyttet alle tilgjengelige midler på sitt eget område, unntatt i de tilfeller hvor anvendelsen av slike midler ville medføre uforholdsmessige vanskeligheter.

Artikkel 27 Medlemmer av diplomatiske stasjoner og konsulat

1. Intet i denne overenskomst skal berøre de skattemessige privilegier som tilkommer medlemmer av diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige avtaler.

Kapittel VI Sluttbestemmelser


1. Regjeringene i de kontraherende stater skal gjøre kjent for hverandre når de konstitusjonelle krav som stilles for å sette denne overenskomst i kraft, er gjennomført.

2. Overenskomsten trer i kraft på datoen for den siste av disse bekjentgjørelser som nevnt i punkt 1 og dens bestemmelser skal deretter ha virkning:

a. i Norge: med hensyn til skatter av inntekt som vedkommer det kalenderår (herunder regnskapsperiode som begynner i dette år) som følger etter det år da overenskomsten trer i kraft og etterfølgende år;

b. i Bangladesh: for ethvert ligningsår som begynner på eller etter 1. juli i det kalenderår som følger etter det år overenskomsten trer i kraft.

Artikkel 29 Opphør

1. Denne overenskomst skal forbli i kraft inntil den bringes til opphør av en kontraherende stat. Hver kontraherende stat kan bringe overenskomsten til opphør, gjennom diplomatiske kanaler, ved å gi til den annen kontraherende stat skriftlig varsel om opphør ikke senere enn 30. juni i ethvert kalenderår fra det femte kalenderår som følger etter det år da overenskomsten trer i kraft. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning:

a. i Norge: med hensyn til skatter av inntekt som vedkommer det kalenderår (herunder regnskapsperiode som begynner i dette år) som følger etter det år varselet blir gitt;

b. i Bangladesh: for ethvert ligningsår som begynner på eller etter 1. juli i det kalenderår som følger etter det år varselet om opphør blir gitt.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnede, som er gitt behørig fullmakt til dette av sine respektive regjeringer, undertegnet denne overenskomst.

Utferdiget i to eksemplarer i Dhaka den 15. september 2004 på det engelske språk.

3. feb. 2005 nr. 3 Overenskomster nr. 4 2005 540

29. okt. 2004 nr. 42

Avtale om endring av avtalen om den rettslige stilling for Nordisk Ministerråds sekretariat og Nordisk Råds presidiesekretariat av 13. mai 1987 nr. 1 I henhold til vedtak i Utenriksdepartementet 4. oktober 2004 ble avtalen undertegnet 29. oktober 2005 og trådte i kraft samme dag. Opprinnelig tekst publisert i Overenskomster 1989, s. 880.

Avtale om endring av avtalen om den rettslige stilling for Nordisk Ministerråds sekretariat og Nordisk Råds presidiesekretariat

Danmarks, Finlands, Islands, Norges og Sveriges regjeringer, – som i avtale av 5. april 2002 om endring av overenskomsten av 12. juni 1975 om Nordisk

Kulturfond har klargjort at fondet er et selvstendig rettssubjekt og at fondets sekretariatsarbeid, samt dets personal- og økonomiforvaltning, ivaretas på den måte styret beslutter

– som ønsker å opprettholde den samme immunitet og de privilegier som Nordisk Kulturfond og dets ansatte har hatt som omfattet av avtalen om den rettslige stilling for Nordisk Ministerråds sekretariat og Nordisk Råds presidiesekretariat og avtalens tilleggsprotokoll

– som konstaterer at betegnelsene presidiesekretariat og presidiesekretær er endret er blitt enige om følgende:

I I avtalen og i tilleggsprotokollen om den rettslige stilling for Nordisk Ministerråds sekretariat og

Nordisk Råds presidiesekretariat av 13. mai 1987 foretas følgende endringer: I avtalens overskrift og i avtalens artikkel 1, 2 og 15 og i tilleggsprotokollens overskrift, preambel og

artikkel 2 og 4 endres «presidiesekretariat» til «sekretariat». I avtalens preambel endres «Stockholm» til «København». I avtalens artikkel 2 endres «presidiesekretæren» til «rådsdirektøren». I avtalens artikkel 1 tilføyes et nytt annet avsnitt:

«For Nordisk Kulturfond og fondets ansatte gjelder avtalens artikler 3–14 og tilleggsprotokollen til denne avtale. Nordisk Kulturfond følger de bestemmelser som fastsettes av Nordisk Ministerråd, eventuelt Nordisk Råd, i medhold av denne avtales artikler 3, 4, 7, 10, 13 og 14. Nordisk Kulturfond skal gis mulighet for å uttale seg på forhånd om de beslutninger som fattes i medhold av de forannevnte bestemmelser. Nordisk Kulturfond fastsetter selv sin arbeidsordning.»

I avtalens artikkel 12, tredje ledd, endres «den 5. mars 1981» til «den 15. juni 1992».

II Partene kan avgi erklæring om at endringsavtalen skal få midlertidig anvendelse frem til formell

ikrafttredelse i forhold til de øvrige parter som har avgitt en tilsvarende erklæring.

III Denne avtale trer formelt i kraft tretti dager etter den dag samtlige avtaleparter har gitt Det norske

utenriksdepartement meddelelse om deres godkjenning av avtalen. Det norske utenriksdepartementet underretter de øvrige avtalepartene om mottakelsen av disse

meddelelser og om tidspunktet for avtalens ikrafttreden.

IV Originalteksten til denne avtale deponeres i Det norske utenriksdepartement, som tilstiller de øvrige

avtaleparter bekreftede kopier av denne.

Til bekreftelse av dette har undertegnede befullmektigede representanter undertegnet denne avtale.

Utferdiget i Oslo den 29. oktober 2004 i ett eksemplar på dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk, som alle har lik gyldighet.


3. feb. 2005 nr. 3

Rammeavtale om gjennomføring av EØS-finansieringsordningen 2004 – 2009 mellom Norge, Island, Liechtenstein og Portugal I henhold til vedtak i Utenriksdepartementet 28. januar 2005 ble avtalen undertegnet 3. februar 2005 og trådte i kraft samme dag.

Memorandum of Understanding on the implementation of the EEA Financial Mechanism 2004 – 2009 between the Republic of Iceland, the Principality of Liechtenstein, the Kingdom of Norway and the Republic of Portugal

THE REPUBLIC OF ICELAND, THE PRINCIPALITY OF LIECHTENSTEIN, THE KINGDOM OF NORWAY, hereinafter referred to as the «EFTA States» and THE REPUBLIC OF PORTUGAL, hereinafter referred to as the «Beneficiary State» together hereinafter referred to as the «Parties», WHEREAS the Agreement of 14 October 2003 on the participation of the Czech Republic, the

Republic of Estonia, the Republic of Cyprus, the Republic of Latvia, the Republic of Lithuania, the Republic of Hungary, the Republic of Malta, the Republic of Poland, the Republic of Slovenia and the Slovak Republic in the European Economic Area (hereinafter referred to as the «EEA Enlargement Agreement») is applicable as of 1 May 2004;

WHEREAS Protocol 38a to the EEA Agreement, incorporated into the EEA Agreement by the EEA Enlargement Agreement, establishes a financial mechanism through which the EFTA States will contribute to the reduction of economic and social disparities in the European Economic Area (hereinafter referred to as the «EEA Financial Mechanism»);

WHEREAS by decision of the Standing Committee of the EFTA States No. 4/2004/SC of 3 June 2004 the EFTA States have established a Financial Mechanism Committee, which shall manage the EEA Financial Mechanism (2004–2009);

WHEREAS the EEA Enlargement Agreement and the EEA Financial Mechanism will strengthen relations between the EFTA States and the Republic of Portugal to the mutual benefit of their peoples;

WHEREAS the enhanced co-operation between the EFTA States and the Republic of Portugal will contribute to securing a stable, peaceful and prosperous Europe, based on good governance, democratic institutions, the rule of law, respect for human rights and sustainable development;

WHEREAS the Parties agree to establish a framework for cooperation in order to ensure the effective implementation of the EEA Financial Mechanism;

HAVE DECIDED to conclude the following Memorandum of Understanding (hereinafter referred to as the «MoU»):

Article 1 (Objectives)

In accordance with Article 1 of Protocol 38a, the EFTA States have established the EEA Financial Mechanism in order to contribute to the reduction of economic and social disparities in the European Economic Area. Accordingly, the Parties to this MoU shall endeavour to select for funding, projects that contribute to the achievement of that objective.

Article 2 (Legal Framework)

This MoU, agreed between the EFTA States and the Republic of Portugal, shall be read in conjunction with and subject to the conditions in the following documents, which constitute the legal framework of the EEA Financial Mechanism: – Protocol 38a to the EEA Agreement (hereinafter referred to as «Protocol 38a»), establishing the

EEA Financial Mechanism, – the Rules and Procedures on the implementation of the EEA Financial Mechanism (hereinafter

referred to as the «Rules and Procedures») and subsequent amendments thereof. The Rules and Procedures are adopted by the EFTA States in accordance with Article 8 of Protocol 38a,

– the Grant Agreements, which will be concluded between the Financial Mechanism Committee and the Beneficiary State for each project.


Article 3 (Financial Framework)

1. In accordance with Article 2 of Protocol 38a, the EFTA States will commit € 600 million to the EEA Financial Mechanism in annual tranches of € 120 million over the period running from 1 May 2004 to 30 April 2009, inclusive.

2. In accordance with Article 5 of Protocol 38a, a total of € 31,320,000 shall be made available to the Republic of Portugal over the period referred to in Paragraph 1.

3. In accordance with Article 8 of Protocol 38a, the management costs of the EEA Financial Mechanism shall be covered by the amounts referred to above. Further provisions to this effect are set out in the Rules and Procedures.

4. In accordance with Article 6 of Protocol 38a, a review will be carried out in November 2006 and again in November 2008 with a view to reallocating any non-committed available funds for high priority projects from any Beneficiary State.

Article 4 (Roles and Responsibilities)

1. The EFTA States shall make funds available in support of eligible projects proposed by the Republic of Portugal and agreed on by the Financial Mechanism within the priority sectors listed in Article 6 of this MoU.

2. The Beneficiary State shall assure the full co-financing of projects that benefit from support from the EEA Financial Mechanism.

3. The EEA Financial Mechanism Committee shall manage the EEA Financial Mechanism and take decisions on the granting of financial assistance.

4. The Committee shall be assisted by the Financial Mechanism Office (hereinafter referred to as the «FMO»). The FMO shall be responsible for the day-to-day operations of the EEA Financial Mechanism and shall serve as a contact point.

5. The Republic of Portugal has authorized the Ministry of Towns, Local Administration, Housing and Regional Development (Ministério das Cidades Administração Local, Habitação e Desenvolvimento Regional (MCALHDR)) to act on its behalf as its national focal point. It shall have overall responsibility for the management of the EEA Financial Mechanism's activities in the Republic of Portugal, including financial control and audit and serve as a contact point. Its managerial setup is contained in Annex A.

6. The MCALHDR shall be responsible and accountable for the identification, planning, implementation and monitoring of projects as well as for the use of funds under the EEA Financial Mechanism in accordance with the Rules and Procedures. It shall report on these activities to the FMO. Any irregularities shall be reported to the FMO without delay. The Tribunal de Contas of Portugal carries out independent control activities.

7. As a general rule, the gathering of project applications shall be carried out by open calls for proposals.

8. The MCALHDR shall ensure that the project promoters are fully committed and equipped to ensure successful project implementation.

Article 5 (Annual Meetings and Reporting)

1. In order to ensure the effective implementation of the EEA Financial Mechanism, the Parties agree to hold annual meetings between the Financial Mechanism Committee and the Focal Point. The Focal Point shall at the meeting present an annual report, which shall amongst other things address:

– the progress made towards the achievement of the overall objective of the EEA Financial Mechanism,

– the progress of project identification in the Beneficiary State, – the reporting of ongoing project implementation against established criteria, – financial progress pertaining to commitments and disbursements, – fields of intervention and measures for the following year.

2. The MCALHDR shall organise the meetings, in cooperation with the FMO. The Commission of the European Communities may be invited to observe the meetings.

3. The minutes of the meetings shall be drafted by the MCALHDR. 4. The first meeting shall be held no later than one year after the entry into force of this MoU.


Article 6 (Priority Sectors)

1. In accordance with Article 3 of Protocol 38a, grants shall be available for projects in the following priority sectors:

(a) Protection of the environment, including the human environment, through, inter alia, reduction of pollution and promotion of renewable energy;

(b) Promotion of sustainable development through improved resource use and management; (c) Conservation of European cultural heritage, including public transport, and urban renewal; (d) Human resource development through, inter alia, promotion of education and training,

strengthening of administrative or public service capacities of local government or its institutions as well as the democratic processes, which support it;

(e) Health and childcare. 2. Academic research may be eligible for funding in so far as it is targeted at one or more of the

priority sectors.

Article 7 (Programming Framework)

1. With a view to ensuring effective use of the EEA Financial Mechanism funding and without prejudice to Article 6 above, particular attention shall be given to the fields of intervention outlined in the programming framework in Annex B to this MoU.

2. Annex B shall be subject to review in the annual meetings referred to in Article 5 above.

Article 8 (Specific Forms of Grant Assistance)

1. In accordance with the Priority Sectors referred to in Article 6 and with particular attention given to the fields of intervention outlined in the Programming Framework referred to in Article 7, the Parties have agreed to establish, within the overall amount referred to in Article 3, the Specific Forms of Grant Assistance listed in Annex C.

2. The Parties shall conclude Grant Agreements laying down the terms and conditions of each grant commitment.

3. Annex C shall be subject to review in the annual meetings referred to in Article 5 above.

Article 9 (Control and Access to Information)

The EEA Financial Mechanism Committee, the EFTA Board of Auditors and their representatives have the right to carry out any technical or financial mission or review they consider necessary to follow the planning, implementation and monitoring of projects as well as the use of funds. The Republic of Portugal shall provide all necessary assistance, information and documentation.

Article 10 (Coordination)

All projects submitted to the EEA Financial Mechanism shall be consistent with the Republic of Portugal's national priorities and relevant arrangements with the European Union.

Article 11 (Governing Principles)

1. The implementation of this MoU shall in all aspects be governed by the Rules and Procedures of the EEA Financial Mechanism and subsequent amendments thereof.

2. The Parties agree to apply the highest degree of transparency and accountability in the implementation of the EEA Financial Mechanism, as well as objectives and principles of good governance, sustainable development and gender equality.

Article 12 (Entry into Force)

This MoU shall enter into force on the day of signature.

The present Memorandum of Understanding is signed in four originals in the English language.

Done in Brussels on 3 February 2005.


ANNEX A IMPLEMENTATION SYSTEM – MANAGERIAL SET-UP

A. NATIONAL FOCAL POINT The Ministry of Towns, Local Administration, Housing and Regional Development fulfils the

tasks of the National Focal Point. The National Focal Point has the overall responsibility for the management and coordination of the EEA Financial Mechanism's activities in Portugal, including the overall responsibility for the use of funds, financial control and audit.

Additionally, its responsibilities include, but are not limited to, the following: – call for, collect, identify and select proposals to be forwarded to the EEA Financial Mechanism – ensure proper implementation and monitoring of projects – ensure regular reporting to the Financial Mechanism Office (FMO) on the implementation of

projects financed by the EEA Financial Mechanism, as well as to immediately report any irregularities

– organise annual meetings with the Financial Mechanism Committee – ensure information and publicity about available funds and inform the general public about the

projects implemented under the EEA Financial Mechanism – ensure that project promoters are fully committed and equipped to successfully implement projects – ensures efficient and correct use of available funds – ensure complete and sufficient audit trails in all engaged institutions – ensure effective financial control and audits of approved projects – store all documents connected with projects realised within the EEA Financial Mechanism for 10

years after the completion of projects Further arrangements regarding the National Focal Point, such as designation of a unit responsible for

the management and implementation of the EEA Financial Mechanisms in within the Ministry, shall be elaborated by the Ministry in co-operation with the FMO, and approved by the latter, prior to receiving or calling for any project proposals.

Auditing arranged by the National Focal Point The National Focal Point will carry out continuous auditing of approved projects as well as spot

checks. The National Focal Point's obligations regarding audit also include: – organising the auditing of the management and control systems of the administration and execute

project audits on a sample basis – presenting to the FMO an annual audit plan once a year – compiling and submitting to the FMO a report summarising the outcome of audits conducted over

the reporting period, in particular any irregularities detected – reporting to the FMO without delay any found and/or suspected cases of fraud and irregularity as

well as all measures related thereto taken by competent authorities The Tribunal de Contas of Portugal executes independent control. The Tribunal de Contas is

independent of the National Focal Point and Paying Authority. The Focal Point has the duty to provide, in accordance with Article 6.2 of the Rules and Procedures,

the FMO with copies of any reports made by the Tribunal de Contas, the National Focal Point, Intermediate Bodies, or any agency tasked with auditing the implementation of the Financial Mechanism, about projects or other activities related to the Financial Mechanism.

Financial Flow (Paying Authority) The DGDR, Direcção Geral de Desenvolvimento Regional, functions as the Paying Authority. Its

responsibilities are, among others, to: – receive requests for disbursements from Project Promoters, Programme, Block Grant and Seed

Money Intermediaries, or final beneficiaries, where appropriate – check requests, verify and certify to the FMO the authenticity and correctness of submitted

documents – verify the co-financing amounts allocated to projects – submit certified requests for disbursements to the FMO, accompanied by all the necessary

documentary evidence demonstrating fulfilment of the conditions for each disbursement – receive funds from the FMO (or from its designated Disbursement Agent) – ensure pre-financing of projects from the state budget in case of need – maintain necessary documentation and audit trail of payments – hold a register of irregularities related to the EEA Financial Mechanism – reimburse unduly paid amounts to the FMO


– hold a designated bank account to which the funds from the EEA Financial Mechanism will be deposited

– manage the bank account and make the necessary transactions via an electronic payment system – conduct accounting on all financial transactions – store originals of relevant documents for 10 years after completion of projects

B. ADDITIONAL IMPLEMENTING STRUCTURES (Steering Committee, Monitoring Committee, and Intermediate Bodies)

The Steering Committee is an advisory body to the National Focal Point and/or the relevant Intermediate Body regarding the identification, development and selection of proposals.

The Steering Committee's tasks include giving an opinion and making recommendations to the National Focal Point on the selection of projects to be submitted to the Financial Mechanism Committee. In order to properly evaluate project programmes and block grant applications, the Steering Committee may create working groups and use individual experts or other institutions.

A representative of the National Focal Point shall chair the Steering Committee. The Committee shall be made up of representatives of: – the National Focal Point – relevant line ministries – the Paying Authority (DGDR) – social and economic partners – NGOs – academic institutions – regional and local governments

The National Focal Point will appoint the members of the Steering Committee The FMO and, where appropriate, representatives of other institutions and organisations, will be

invited to observe the meetings of the Committee.

The Monitoring Committee will operate on behalf of the National Focal Point. It should be independent from potential applicants. The Monitoring Committee will be responsible for monitoring the progress of already accepted projects and for providing an overall guidance to the National Focal Point on the project selection process, and the efficiency of the implementation of the EEA Financial Mechanism. The Monitoring Committee's responsibilities include, but are not limited to, the following: – review the overall progress and financial reports – periodical review of the project progress – review of the project selection process – examine and approve periodical reports on the use of financial resources – ensure that the Focal Point is fully informed about the progress of projects and their compliance

with terms and conditions of grants. The Committee shall be made up of representatives of:

– the National Focal Point – the Paying Authority (DGDR) – relevant line ministries – social and economic partners – NGOs – academic institutions – regional and local governments

The Chairman of the Committee invites, as observers, representatives of the FMO.

Intermediate Bodies The tasks of Intermediate Bodies will be entrusted with relevant line ministries responsible for each

focus area under Annex B. The main tasks that the National Focal Point may delegate to the Intermediate Bodies are to: – evaluate project applications within their focus area and recommend to the National Focal Point

selected projects for financing – prepare project progress reports – monitor project implementation, in particular in relation to preparation for National Focal Point's

periodical monitoring reports on the use of financial resources – detect irregularities and report on them to National Focal Point – inform the general public about the projects implemented under the EEA Financial Mechanism – store all documents relating to projects realised within the EEA Financial Mechanism for 10 years

after the completion of projects


C. APPLICATION PROCEDURE Proposals for projects should be submitted to the National Focal Point. The National Focal Point

makes an initial review of the compliance with its application procedures, including relations to the priority areas, and forwards the application for review to the Steering Committee, as well as to the relevant Intermediate Body when appropriate. After reviewing recommendations from the Steering Committee, or if the Steering Committee cannot agree on recommendations, the National Focal Point decides, taking into account recommendations from the relevant Intermediate Body, whether the application is to be forwarded to the FMO. If the Focal Point decides not to forward an application to the FMO, it notifies the applicant and explains what corrections or additions are required. If the Focal Point is satisfied that the application is in an appropriate format, in accordance with Protocol 38a and is in furtherance of the overall goal of the EEA Financial Mechanism, it may forward the application to the FMO.

Procurement Any procurement shall comply with the relevant law applicable in Portugal.

Language All communication between the EEA Financial Mechanism and Portuguese institutions and

authorities shall be in English. Original documents in Portuguese provided to the EEA Financial Mechanism shall be accompanied by translations into English. Documents that do not need to be sent to the EEA Financial Mechanism can be prepared in Portuguese.


ANNEX B THE PROGRAMMING FRAMEWORK REFERRED TO IN ARTICLE 7 OF

THE MEMORANDUM OF UNDERSTANDING OF THE EEA FINANCIAL MECHANISM Priority Area

Conservation of the European cultural heritage

– Protection and renewal of immovable cultural heritage – Improvement of care and protection of movable cultural heritage – Renewal of urban areas and historical parts in regions – Renewal of historical and cultural heritage in regions – Small-scale revitalisation of brown fields in towns and municipalities

Human resource development – Improve and modernise services of public administrations at regional and local levels, including social services – Improve and mainstream gender equality in public services

Academic research and development – Academic research and development within the above mentioned areas as well as in the health sector

ANNEX C SPECIFIC FORMS OF GRANT ASSISTANCE REFERRED TO ARTICLE 8 OF THE

MEMORANDUM OF UNDERSTANDING According to Article 2.2.3 of the rules and Procedures, specific forms of grant assistance (block grants

and seed money facility) may be established in addition to individual projects and programmes. Initially, the following specific forms of grant assistance may be developed for final approval according to the application procedures of the Rules and Procedures.

1. Funds for Non-Governmental Organisations Funds for non-governmental associations, operating in all priority sectors.

2. Scholarship and Training Funds Scholarship and Training funds to be developed within the environmental, cultural, public

administration and health and childcare sectors.

3. Research Programme A research programme in the priority sectors realised in the framework of the EEA Financial

Mechanism.

4. Seed Money Facility A seed money facility developed according to the Rules and Procedures for the EEA Financial

Mechanism.

5. Technical Assistance Fund Measures relating to information on and promotion of the possibilities of using funds from the EEA

Financial Mechanism, preparation of technical documentation and translation of documents, and the assistance of experts and advisors.


Rammeavtale om gjennomføring av EØS-finansieringsordningen 2004 – 2009 mellom Republikken Island, Fyrstedømmet Liechtenstein, Kongeriket Norge og Republikken Portugal

REPUBLIKKEN ISLAND, FYRSTEDØMMET LIECHTENSTEIN, KONGERIKET NORGE, heretter kalt «EFTA-statene», og REPUBLIKKEN PORTUGAL, heretter kalt «mottakerstaten», sammen heretter kalt «partene», SOM VISER TIL at avtalen av 14. oktober 2003 om Den tsjekkiske republikks, Republikken Estland,

Republikken Kypros', Republikken Ungarns, Republikken Latvias, Republikken Litauens, Republikken Maltas, Republikken Polens, Republikken Slovenias og Den slovakiske republikks deltakelse i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (heretter kalt «EØS-utvidelsesavtalen») får anvendelse fra 1. mai 2004,

SOM VISER TIL at protokoll 38 A til EØS-avtalen, innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-utvidelsesavtalen, etablerer en finansieringsordning (heretter kalt «EØS-finansieringsordningen»), og at EFTA-statene gjennom denne finansieringsordningen vil bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,

SOM VISER TIL at EFTA-statene, ved vedtak i EFTA-statenes faste komité nr. 4/2004/SC av 3. juni 2004, har nedsatt en komité som skal forvalte EØS-finansieringsordningen (2004–2009),

SOM VISER TIL at EØS-utvidelsesavtalen og EØS-finansieringsordningen vil styrke forholdet mellom EFTA-statene og Republikken Portugal til gjensidig nytte for deres befolkninger,

SOM VISER TIL at det styrkede samarbeidet mellom EFTA-statene og Republikken Portugal vil bidra til å sikre et stabilt, fredelig og framgangsrikt Europa basert på godt styresett, demokratiske institusjoner, rettsstaten, respekt for menneskerettighetene og bærekraftig utvikling,

SOM VISER TIL at partene samtykker i å etablere et rammeverk for samarbeid med henblikk på å sikre en effektiv gjennomføring av EØS-finansieringsordningen,

HAR BESLUTTET å inngå følgende rammeavtale, heretter kalt «rammeavtalen»:

Artikkel 1 (Mål)

EFTA-statene har i samsvar med artikkel 1 i protokoll 38 A opprettet EØS-finansieringsordningen for å bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Partene i denne rammeavtalen skal derfor bestrebe seg på å velge prosjekter for finansiering som bidrar til at dette målet nås.

Artikkel 2 (Rettslig ramme)

Denne rammeavtalen mellom EFTA-statene og Republikken Portugal skal sammenholdes med, og være underlagt vilkårene i, følgende dokumenter, som utgjør den rettslige rammen for EØS-finansieringsordningen: – protokoll 38 A til EØS-avtalen (heretter kalt «protokoll 38 A»), som fastsetter EØS-

finansieringsordningen, – regler og prosedyrer for gjennomføringen av EØS-finansieringsordningen (heretter kalt

«regelverket») med senere endringer. Regelverket vedtas av EFTA-statene i samsvar med artikkel 8 i protokoll 38 A,

– tilskuddsavtalene som skal inngås mellom Komiteen for finansieringsordningen og mottakerstaten for hvert prosjekt.

Artikkel 3 (Finansiell ramme)

1. I samsvar med artikkel 2 i protokoll 38 A skal EFTA-statene tildele 600 millioner euro til EØS-finansieringsordningen i årlige deler på 120 millioner euro i perioden fra 1. mai 2004 til og med 30. april 2009.

2. I samsvar med artikkel 5 i protokoll 38 A skal et beløp på til sammen 31.320.000 euro stilles til rådighet for Republikken Portugal i perioden nevnt i nr. 1.


3. I samsvar med artikkel 8 i protokoll 38 A skal forvaltningskostnadene i forbindelse med EØS-finansieringsordningen dekkes av beløpene nevnt ovenfor. Ytterligere bestemmelser om dette er fastsatt i regelverket.

4. I samsvar med artikkel 6 i protokoll 38 A skal det i november 2006 og igjen i november 2008 foretas en vurdering med sikte på å omfordele eventuelle ikke-disponerte tilgjengelige midler til høyt prioriterte prosjekter i hvilken som helst av mottakerstatene.

Artikkel 4 (Roller og ansvar)

1. EFTA-statene skal tilføre midler til støtte for støtteverdige prosjekter foreslått av Republikken Portugal og godkjent av finansieringsordningen, innenfor de prioriterte sektorene oppført i artikkel 6 i denne rammeavtalen.

2. Mottakerstaten skal garantere fullstendig samfinansiering av prosjekter som mottar støtte fra EØS-finansieringsordningen.

3. Komiteen for EØS-finansieringsordningen skal forvalte EØS-finansieringsordningen og treffe beslutninger om tildeling av finansiell støtte.

4. Komiteen skal bistås av Financial Mechanism Office (kontoret for finansieringsordningen, heretter kalt «FMO»). FMO skal ha ansvaret for den daglige driften av EØS-finansieringsordningen og skal fungere som kontaktpunkt.

5. Republikken Portugal har gitt Departementet for byer, lokalforvaltning, boforhold og regionutvikling (Ministério das Cidades Administração Local, Habitação e Desenvolvimento Regional [heretter kalt «MCALHDR» ]) fullmakt til å opptre på vegne av republikken, som nasjonal koordinerende myndighet. Departementet skal ha det overordnede ansvaret for å forvalte de aktiviteter som EØS-finansieringsordningen iverksetter i Republikken Portugal, herunder det overordnede ansvaret for finansiell kontroll og revisjon, og skal fungere som kontaktpunkt. Den administrative strukturen for den nasjonale koordinerende myndigheten er beskrevet i vedlegg A.

6. MCALHDR skal ha ansvaret for og stå til regnskap for identifisering, planlegging, gjennomføring og overvåking av prosjekter og for bruken av midler fra EØS-finansieringsordningen, i samsvar med regelverket. Departementet skal rapportere til FMO om disse aktivitetene. FMO skal umiddelbart underrettes om eventuelle uregelmessigheter. Portugals revisjonsrett Tribunal de Contas vil foreta uavhengige kontroller.

7. Som en generell regel skal innhentingen av søknader gjøres gjennom åpne utlysninger av midler. 8. MCALHDR skal sikre at de prosjektansvarlige er fullt ut forpliktet og har tilstrekkelige

forutsetninger for å sikre en vellykket gjennomføring av prosjektet.

Artikkel 5 (Årlige møter og rapportering)

1. Partene samtykker i at det skal holdes årlige møter mellom Komiteen for EØS-finansieringsordningen og den nasjonale koordinerende myndigheten for å sikre effektiv gjennomføring av EØS-finansieringsordningen. På møtet skal den koordinerende myndigheten framlegge en årsrapport, som blant annet skal omhandle følgende:

– hvilke framskritt som er gjort for å nå det overordnede målet for EØS-finansieringsordningen, – framdrift i forhold til utvelging av prosjekter i mottakerstaten, – rapportering om pågående prosjektgjennomføring i forhold til fastsatte kriterier, – finansiell utvikling med henblikk på forpliktelser og utbetalinger, – innsatsområder og tiltak for det påfølgende år.

2. MCALHDR skal organisere møtene i samarbeid med FMO. Kommisjonen for De europeiske fellesskap kan inviteres til møtene som observatør.

3. MCALDHR skal utarbeide referat fra møtene. 4. Det første møtet skal holdes senest innen ett år etter at denne rammeavtalen trådte i kraft.

Artikkel 6 (Prioriterte sektorer)

1. I samsvar med artikkel 3 i protokoll 38 A skal midlene stilles til rådighet for prosjekter i følgende prioriterte sektorer:

a) vern av miljøet, herunder menneskers miljø, blant annet gjennom reduksjon av forurensning og fremming av fornybar energi,

b) fremming av bærekraftig utvikling gjennom forbedret bruk og forvaltning av ressurser, c) bevaring av den europeiske kulturarv, herunder offentlig transport og byfornyelse,


d) utvikling av menneskelige ressurser, blant annet gjennom fremming av utdanning og opplæring og styrking av lokale myndigheters og deres organers forvaltnings- eller tjenesteytingsevne samt av de demokratiske prosesser som underbygger en slik utvikling,

e) helse og barneomsorg. 2. Akademisk forskning kan være berettiget til tilskudd i den grad den er rettet mot en eller flere av

de prioriterte sektorene.

Artikkel 7 (Programramme)

1. For å sikre effektiv bruk av midlene fra EØS-finansieringsordningen og i samsvar med artikkel 6 skal det rettes særlig oppmerksomhet mot innsatsområdene skissert i programrammen oppført i vedlegg B til denne rammeavtalen.

2. Vedlegg B skal gjennomgås ved de årlige møtene nevnt i artikkel 5.

Artikkel 8 (Særskilte former for tilskudd)

1. I samsvar med de prioriterte sektorene nevnt i artikkel 6 og med særlig vekt på innsatsområdene skissert i programrammen nevnt i artikkel 7, har partene samtykket i å opprette de særskilte formene for tilskudd oppført i vedlegg C, innenfor det overordnede beløpet nevnt i artikkel 3.

2. Partene skal inngå tilskuddsavtaler som fastsetter vilkår for hvert tilsagn om tilskudd. 3. Vedlegg C skal gjennomgås ved de årlige møtene nevnt i artikkel 5.

Artikkel 9 (Kontroll og tilgang til informasjon)

Komiteen for EØS-finansieringsordningen, EFTAs revisjonsråd og representanter for disse har rett til å utføre ethvert faglig eller økonomisk oppdrag eller enhver faglig eller økonomisk gjennomgang som de finner nødvendig for å følge opp planleggingen, gjennomføringen og overvåkingen av prosjekter samt bruken av midler. Republikken Portugal skal gi all nødvendig bistand, informasjon og dokumentasjon.

Artikkel 10 (Samordning)

Alle prosjekter som framlegges for EØS-finansieringsordningen, skal være forenlige med Republikken Portugals nasjonale prioriteringer og relevante ordninger innen Den europeiske union.

Artikkel 11 (Overordnede prinsipper)

1. Gjennomføringen av denne rammeavtalen skal i alle henseender være underlagt regelverket for EØS-finansieringsordningen og senere endringer av dette.

2. Partene er enige om å legge til grunn den høyeste grad av åpenhet og etterrettelighet i gjennomføringen av EØS-finansieringsordningen, så vel som målsettinger og prinsipper om godt styresett, bærekraftig utvikling og likestilling mellom kvinner og menn.

Artikkel 12 (Ikrafttredelse)

Denne rammeavtalen trer i kraft den dagen den undertegnes.

Denne rammeavtalen er undertegnet i fire originaleksemplarer på engelsk.

Utferdiget i Brussel, 3. februar 2005.

VEDLEGG A GJENNOMFØRINGSORDNING – ADMINISTRATIV STRUKTUR

A. NASJONAL KOORDINERENDE MYNDIGHET Departementet for byer, lokalforvaltning, boforhold og regionutvikling (Ministério das Cidades

Administração Local, Habitação e Desenvolvimento Regional) ivaretar oppgavene tillagt den nasjonale koordinerende myndigheten. Den nasjonale koordinerende myndigheten har det overordnede ansvar for forvaltningen og samordningen av EØS-finansieringsordningens aktiviteter i Portugal, herunder det overordnede ansvar for bruken av midler og for finansiell kontroll og revisjon.


Dens ansvar består i tillegg i, men er ikke begrenset til, følgende: – å utlyse midler og innhente, identifisere og velge ut forslag som skal oversendes til EØS-

finansieringsordningen, – å sikre at prosjekter gjennomføres og overvåkes på behørig vis, – å sørge for jevnlig rapportering til Kontoret for finansieringsordningen (FMO) om

gjennomføringen av prosjekter finansiert av EØS-finansieringsordningen, samt uten opphold å avgi rapport om eventuelle uregelmessigheter,

– å avholde årlige møter med Komiteen for finansieringsordningen, – å sørge for informasjon om og offentlig omtale av tilgjengelige midler og informere allmennheten

om prosjektene som finansieres gjennom EØS-finansieringsordningen, – å sikre at de prosjektansvarlige er fullt forpliktet og har tilstrekkelige forutsetninger for å kunne

gjennomføre prosjekter på en vellykket måte, – å sørge for effektiv og riktig bruk av tilgjengelige midler, – å sørge for fullstendige og tilstrekkelige revisjonsspor i alle berørte institusjoner, – å sørge for effektiv finansiell kontroll med og revisjon av godkjente prosjekter, – å oppbevare alle dokumenter i tilknytning til prosjekter gjennomført innen rammen av EØS-

finansieringsordningen i ti år etter at prosjektene er fullført. Ytterligere ordninger i tilknytning til den nasjonale koordinerende myndigheten, som utpeking av en

enhet som har ansvaret for forvaltningen og gjennomføringen av EØS-finansieringsordningene innen departementet, skal utarbeides av departementet i samarbeid med FMO, og godkjennes av sistnevnte, før prosjektforslag mottas eller innhentes.

Revisjon gjennomført av den nasjonale koordinerende myndigheten Den nasjonale koordinerende myndigheten skal foreta fortløpende revisjon av godkjente prosjekter i

tillegg til stikkprøvekontroller. Den nasjonale myndighetens forpliktelser med hensyn til revisjon består også i: – å organisere revisjonen av forvaltningens styrings- og kontrollsystemer og utføre prosjektrevisjon

basert på stikkprøver, – å framlegge en årlig revisjonsplan for FMO en gang i året, – å utarbeide og framlegge for FMO en rapport som oppsummerer resultatet av revisjonene som er

gjennomført i rapporteringsperioden, herunder særlig eventuelle uregelmessigheter som er avdekket,

– uten opphold å avgi rapport til FMO om tilfeller av svindel eller uregelmessigheter som er avdekket, eller som det foreligger mistanke om, samt om alle tiltak vedkommende myndighet har truffet i denne forbindelse.

Portugals revisjonsrett Tribunal de Contas foretar en uavhengig kontroll. Tribunal de Contas er uavhengig av den nasjonale koordinerende myndigheten og utbetalingsmyndigheten.

Den koordinerende myndigheten har i henhold til artikkel 6 nr. 2 i regelverket plikt til å sørge for at FMO har kopier av alle rapporter utarbeidet av Tribunal de Contas, den nasjonale koordinerende myndigheten, mellomliggende organer eller enheter som har fått i oppgave å forestå revisjon av gjennomføringen av finansieringsordningen, med hensyn til prosjekter eller andre aktiviteter i tilknytning til finansieringsordningen.

Betalingsstrøm (utbetalingsmyndighet) Generaldirektoratet for regionutvikling (Direcção Geral de Desenvolvimento Regional [DGDR])

fungerer som utbetalingsmyndighet. Utbetalingsmyndighetens ansvar består blant annet i: – å motta anmodninger om utbetalinger fra prosjektansvarlige og mellomliggende organer for

programmer, blokktilskudd og forprosjekter, eller, dersom det er aktuelt, fra endelige tilskuddsmottakere,

– å kontrollere anmodninger, påse at framlagte dokumenter er ekte og korrekte samt attestere dette overfor FMO,

– å foreta kontroll av samfinansieringsbeløp tildelt prosjekter, – å framlegge attesterte anmodninger om utbetalinger for FMO vedlagt all dokumentasjon som er

nødvendig for å vise at vilkårene er oppfylt for hver utbetaling, – å motta midler fra FMO (eller fra kontorets utpekte utbetalingsagent), – å sørge for forhåndsfinansiering av prosjekter over statsbudsjettet dersom det er nødvendig, – å oppbevare nødvendig dokumentasjon og revisjonsspor for utbetalingene, – å føre et register over uregelmessigheter i tilknytning til EØS-finansieringsordningen, – å tilbakebetale urettmessig utbetalte beløp til FMO, – å opprette en særskilt bankkonto som midlene fra EØS-finansieringsordningen vil bli satt inn på, – å forvalte bankkontoen og foreta nødvendige transaksjoner via et elektronisk betalingssystem,


– å føre regnskap over alle finansielle transaksjoner, – å oppbevare originalene av relevante dokumenter i ti år etter at prosjektene er fullført.

B. YTTERLIGERE GJENNOMFØRINGSSTRUKTUR (Styringskomité, overvåkingskomité og mellomliggende organer)

Styringskomiteen er et rådgivende organ for den nasjonale koordinerende myndigheten og/eller det berørte mellomliggende organet i arbeidet med å identifisere, utvikle og velge ut prosjektforslag.

Styringskomiteens oppgaver består blant annet i å avgi uttalelse og innstillinger til den nasjonale koordinerende myndigheten med hensyn til utvelgingen av prosjekter som skal legges fram for Komiteen for finansieringsordningen. For å kunne foreta en grundig evaluering av søknader om prosjektfinansiering og blokktilskudd kan styringskomiteen nedsette arbeidsgrupper og benytte uavhengige eksperter eller andre institusjoner.

Styringskomiteen skal ledes av en representant for den nasjonale koordinerende myndigheten. Komiteen skal bestå av representanter for: – den nasjonale koordinerende myndigheten, – relevante fagdepartementer, – utbetalingsmyndigheten (DGDR), – partene i arbeidslivet, – ikke-statlige organisasjoner, – akademiske institusjoner, – regionale og lokale myndigheter.

Den nasjonale koordinerende myndigheten skal utpeke medlemmene til styringskomiteen. FMO og, når det er hensiktsmessig, også representanter for andre institusjoner og organisasjoner, skal

inviteres til å delta som observatører på komiteens møter.

Overvåkingskomiteen skal arbeide på vegne av den nasjonale koordinerende myndigheten. Den skal være uavhengig i forhold til potensielle søkere. Overvåkingskomiteen skal ha ansvaret for å overvåke framdriften i allerede godkjente prosjekter og for å gi den nasjonale koordinerende myndigheten generell veiledning om prosessen med hensyn til utvelging av prosjekter og om effektiviteten i gjennomføringen av EØS-finansieringsordningen. Overvåkingskomiteens ansvar består blant annet i, men er ikke begrenset til, følgende: – å vurdere generelle rapporter om framdrift og økonomi, – jevnlig å vurdere framdriften i prosjektene, – å vurdere prosessen med hensyn til utvelging av prosjekter, – å gjennomgå og godkjenne periodiske rapporter om bruk av økonomiske midler, – å sørge for at den nasjonale koordinerende myndigheten er fullt informert om framdriften i

prosjektene, og om hvorvidt vilkårene og betingelsene for tilskuddene er oppfylt. Komiteen skal bestå av representanter for:

– den nasjonale koordinerende myndigheten, – utbetalingsmyndigheten (DGDR), – relevante fagdepartementer, – partene i arbeidslivet, – ikke-statlige organisasjoner, – akademiske institusjoner, – regionale og lokale myndigheter.

Komiteens leder inviterer representanter for FMO som observatører.

Mellomliggende organer Oppgavene tillagt mellomliggende organer vil bli overlatt til de respektive fagdepartementer som har

ansvaret for de enkelte innsatsområdene nevnt i vedlegg B. De viktigste oppgavene som den nasjonale koordinerende myndigheten kan delegere til mellomliggende organer, er: – å vurdere prosjektsøknader på sitt innsatsområde og avgi innstilling til den nasjonale

koordinerende myndigheten om prosjekter som er utvalgt for finansiering, – å utarbeide rapporter om framdriften i prosjektene, – å overvåke gjennomføringen av prosjektene, særlig med hensyn til utarbeiding av den nasjonale

koordinerende myndighetens periodiske kontrollrapporter om bruken av økonomiske midler, – å avdekke uregelmessigheter og avgi rapport om dem til den nasjonale koordinerende

myndigheten, – å informere allmennheten om prosjektene som gjennomføres gjennom EØS-

finansieringsordningen,


– å oppbevare alle dokumenter i tilknytning til prosjekter gjennomført innen rammen av EØS-finansieringsordningen i ti år etter at prosjektene er fullført.

C. SØKNADSPROSEDYRE Forslag til prosjekter skal framlegges for den nasjonale koordinerende myndigheten. Den nasjonale

koordinerende myndigheten foretar en innledende gjennomgang for å påse at søknaden er i samsvar med søknadsprosedyren, herunder i forhold til prioriterte sektorer, og oversender søknaden til styringskomiteen og, dersom det er aktuelt, til det relevante mellomliggende organet for gjennomgang. Etter å ha gjennomgått styringskomiteens innstillinger, eller dersom styringskomiteen ikke kan komme til enighet om innstillinger, avgjør den nasjonale koordinerende myndigheten om søknaden skal oversendes til FMO, idet den tar hensyn til det relevante mellomliggende organets anbefalinger. Dersom den nasjonale koordinerende myndigheten beslutter ikke å oversende en søknad til FMO, underretter den søkeren og forklarer hvilke endringer eller tilføyelser som er nødvendige. Dersom den nasjonale koordinerende myndigheten har forvisset seg om at søknaden er utformet på en tilfredsstillende måte, er i samsvar med protokoll 38 A og fremmer det overordnede mål for EØS-finansieringsordningen, kan den oversende søknaden til FMO.

Anskaffelser Alle anskaffelser skal foretas i samsvar med den relevante lovgivningen som får anvendelse i

Portugal.

Språk All kommunikasjon mellom EØS-finansieringsordningen og portugisiske institusjoner og

myndigheter skal foregå på engelsk. Originaldokumenter på portugisisk skal være vedlagt en oversettelse til engelsk når de framlegges for EØS-finansieringsordningen. Dokumenter som det ikke er nødvendig å oversende til EØS-finansieringsordningen, kan være utarbeidet på portugisisk.

12. apr. 2005 nr. 9 Overenskomster nr. 4 2005 554

VEDLEGG B PROGRAMRAMMEN NEVNT I ARTIKKEL 7 I RAMMEAVTALEN OM

EØS-FINANSIERINGSORDNINGEN Prioritert sektor

Bevaring av den europeiske kulturarv – Vern og fornyelse av faste kulturminner – Forbedret vedlikehold og vern av løse kulturminner – Fornyelse av byområder og historiske områder i regionene – Fornyelse av historiske minner og kulturminner i regionene – Revitalisering i mindre skala av brune arealer (gamle industriområder) i byer og kommuner

Utvikling av menneskelige ressurser – Forbedre og modernisere tjenester som ytes av offentlig forvaltning på regionalt og lokalt plan, herunder sosiale tjenester – Styrke og alminneliggjøre likestilling mellom kvinner og menn i offentlig forvaltning

Akademisk forskning og utvikling – Akademisk forskning og utvikling på områdene nevnt ovenfor samt i helsesektoren

VEDLEGG C SÆRSKILTE FORMER FOR TILSKUDD OMTALT I ARTIKKEL 8 I RAMMEAVTALEN I henhold til artikkel 2.2.3 i regelverket kan det etableres særskilte former for tilskudd (blokktilskudd

og forprosjektmidler) i tillegg til enkeltprosjekter og programmer. I utgangspunktet kan følgende særskilte former for tilskudd utvikles med sikte på endelig godkjenning i henhold til søknadsprosedyrene omhandlet i regelverket.

1. Fond for ikke-statlige organisasjoner Fond for ikke-statlige sammenslutninger som ivaretar formål innenfor alle prioriterte sektorer.

2. Stipendier og opplæringsfond Stipendier og opplæringsfond skal utvikles på sektorene miljøvern, kultur og offentlig forvaltning

samt helse og barneomsorg.

3. Forskningsprogram Et forskningsprogram innenfor de prioriterte sektorene gjennomført innen rammen av EØS-

finansieringsordningen.

4. Forprosjektmidler En ordning for forprosjektmidler utviklet i henhold til regelverket for EØS-finansieringsordningen.

5. Fond for faglig bistand Tiltak knyttet til informasjon om og fremming av mulighetene for å gjøre bruk av midler fra EØS-

finansieringsordningen samt til utarbeiding av teknisk dokumentasjon, oversettelse av dokumenter og bistand fra eksperter og rådgivere.


12. apr. 2005 nr. 9

Protokoll mellom Norge og Sveits om endring av overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning med hensyn til skatter av inntekt og av formue, samt protokoll av 7. september 1987 nr. 2 I henhold til kgl.res. av 11. mars 2005 ble protokollen undertegnet 12. april 2005. Protokollen trådte i kraft etter noteveksling 20. desember 2005. Det vises til St.prp.nr.55 (2004–2005), Innst.S.nr.182 (2004–2005) og til vedtak i Stortinget 25. mai 2005. Opprinnelig tekst publisert i Overenskomster 1989, s. 366.

Protocol between the Kingdom of Norway and the Swiss Confederation amending the Convention for the avoidance of double taxation with respect to taxes on income and on capital and the Protocol

The Government of the Kingdom of Norway and The Swiss Federal Council desiring to amend the Convention for the avoidance of double taxation with respect to taxes on income and on capital and the Protocol signed at Bern on 7 September 1987 (hereinafter referred to as «the Convention» and «the Protocol», respectively),

have agreed as follows:

Article 1 1. Sub-paragraph a) (iv) of paragraph 3 of Article 2 of the Convention shall be deleted. 2. The existing sub-paragraph a) (v), (vi) and (vii) of paragraph 3 of Article 2 of the Convention shall

become sub-paragraph a) (iv), (v) and (vi). 3. The renumbered sub-paragraph a) (vi) of paragraph 3 of Article 2 of the Convention shall be

replaced by the following: «(vi) the National Tax on Remuneration to non-resident artistes etc. (skatt til staten på honorar til utenlandske artister m.v.).»

4. Sub-paragraph a) (viii) of paragraph 3 of Article 2 of the Convention shall be deleted.

Article 2 1. Sub-paragraph h) of paragraph 1 of Article 3 of the Convention shall be replaced by the following:

«h) the term 'international traffic' means any transport by a ship or aircraft operated by an enterprise of a Contracting State, except when the ship or aircraft is operated solely between places in the other Contracting State;»

2. Sub-paragraph i) of paragraph 1 of Article 3 of the Convention shall be replaced by the following: «i) the term 'competent authority' means:

(i) in Norway: the Minister of Finance or his authorized representative; (ii) in Switzerland: the Director of the Federal Tax Administration or his authorized

representative.»

Article 3 1. Paragraph 1 of Article 8 of the Convention shall be replaced by the following: «1. Profits of an

enterprise of a Contracting State from the operation of ships or aircraft in international traffic shall be taxable only in that State.»

2. Paragraph 2 of Article 8 of the Convention shall be deleted. 3. The existing paragraph 3 of Article 8 of the Convention shall become paragraph 2. 4. The following paragraph shall be inserted after paragraph 2 of Article 8 of the Convention: «3. The

provisions of paragraphs 1 and 2 shall apply to profits derived by the joint Norwegian, Danish and Swedish air transport consortium Scandinavian Airlines System (SAS), but only insofar as profits derived by SAS Norge ASA, the Norwegian partner of the Scandinavian Airlines System (SAS), are in proportion to its share in that organisation.»

Article 4 1. Paragraph 2 of Article 10 of the Convention shall be replaced by the following: «2. However, such

dividends may also be taxed in the Contracting State of which the company paying the dividends is a resident, and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the dividends is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed 15 per cent of the gross amount of the dividends. Such dividends shall, however, be exempt from tax in the first-mentioned State if the beneficial owner is a company (other than a partnership) which holds directly at least 20 per cent of the capital of the company paying the dividends.»


2. Paragraph 3 of Article 10 of the Convention shall be replaced by the following: «3. Where dividends are derived and beneficially owned by the Government of a Contracting State, such dividends shall be taxable only in that State. For the purposes of this paragraph, the term 'Government of a Contracting State' shall include:

a. In the case of Norway: (i) the Central Bank of Norway; (ii) the Norwegian Government Petroleum Fund;

b. in the case of Switzerland: (i) the National Bank of Switzerland;

c. a statutory body or any institution wholly or mainly owned by the Government of the Contracting States as may be agreed from time to time between the competent authorities of the Contracting States.»

Article 5 Paragraph 3 of Article 13 of the Convention shall be replaced by the following:

«3. Gains derived by an enterprise of a Contracting State from the alienation of ships or aircraft operated in international traffic, or movable property pertaining to the operation of such ships or aircraft, shall be taxable only in that State.»

Article 6 1. Paragraph 3 of Article 15 of the Convention shall be replaced by the following: «3.

Notwithstanding the preceding provisions of this Article, remuneration derived in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft operated in international traffic by an enterprise of a Contracting State may be taxed in that State. However, where remuneration is derived in respect of an employment exercised aboard a ship registered in the Norwegian International Ships' register (N.I.S.), such remuneration shall be taxable only in the Contracting State of which the recipient is a resident.»

2. The following paragraph shall be inserted after paragraph 3 of Article 15 of the Convention: «4. Where a resident of a Contracting State derives remuneration in respect of an employment exercised aboard an aircraft operated in international traffic by the Scandinavian Airlines System (SAS) consortium, such remuneration shall be taxable only in the Contracting State of which the recipient is a resident.»

Article 7 Paragraph 3 of Article 22 of the Convention shall be replaced by the following:

«3. Capital of an enterprise of a Contracting State represented by ships or aircraft operated in international traffic, and by movable property pertaining to the operation of such ships or aircraft, shall be taxable only in that State.»

Article 8 1. Paragraphs 1 and 2 of Article 23 of the Convention shall be replaced by the following: «1. Subject

to the provisions of the laws of Norway regarding the allowance as a credit against Norwegian tax of tax payable in a territory outside Norway (which shall not affect the general principle hereof)

a. Where a resident of Norway derives income or owns elements of capital which, in accordance with the provisions of this Convention, may be taxed in Switzerland, Norway shall allow:

(i) as a deduction from the tax on the income of that resident, an amount equal to the income tax paid in Switzerland on that income;

(ii) as a deduction from the tax on the capital of that resident, an amount equal to the capital tax paid in Switzerland on elements of capital.

Such deduction in either case shall not, however, exceed that part of the income tax or capital tax, as computed before the deduction is given, which is attributable, as the case may be, to the income or the same elements of capital which may be taxed in Switzerland.

b. Where in accordance with any provision of the Convention income derived or capital owned by a resident of Norway is exempt from tax in Norway, Norway may nevertheless include such income or capital in the tax base, but shall allow as a deduction from the Norwegian tax on income or capital that part of the income tax or capital tax, as the case may be, which is attributable to the income derived from the other Contracting State, or the capital owned in that other State.»


2. Paragraphs 3 to 6 of Article 23 of the Convention shall be replaced by the following: «2. In the case of Switzerland, double taxation shall be avoided as follows:

a. Where a resident of Switzerland derives income or owns capital which, in accordance with the provisions of this Convention, may be taxed in Norway, Switzerland shall, subject to the provisions of sub-paragraph b), exempt such income or capital from tax but may, in calculating tax on the remaining income or capital of that resident, apply the rate of tax which would have been applicable if the exempted income or capital had not been so exempted; provided, however, that such exemption shall apply to gains referred to in paragraph 4 of Article 13 only if taxation of such gains in Norway is demonstrated.

b. Where a resident of Switzerland derives dividends which, in accordance with the provisions of Article 10 may be taxed in Norway, Switzerland shall allow, upon request, a relief to such resident. The relief may consist of:

(i) a deduction from the tax on the income of that resident of an amount equal to the tax levied in Norway in accordance with the provisions of Article 10; such deduction shall not, however, exceed that part of the Swiss tax, as computed before the deduction is given, which is appropriate to the income which may be taxed in Norway; or

(ii) a lump sum reduction of the Swiss tax; or (iii) a partial exemption of such dividends from Swiss tax, in any case consisting at least of

the deduction of the tax levied in Norway from the gross amount of the dividends. Switzerland shall determine the applicable relief and regulate the procedure in accordance with the Swiss provisions relating to the carrying out of international conventions of the Swiss Confederation for the avoidance of double taxation.

c. A company which is a resident of Switzerland and which derives dividends from a company which is a resident of Norway shall be entitled, for the purposes of Swiss tax with respect to such dividends to the same relief which would be granted to the company if the company paying the dividends were a resident of Switzerland.»

Article 9 The second sentence of paragraph 1 of Article 25 of the Convention shall be replaced by the

following: «The case must be presented within three years from the first notification of the action resulting in

taxation not in accordance with the provisions of the Convention.»

Article 10 Paragraph 1 of Article 26 shall be replaced by the following:

1. a. The competent authorities of the Contracting States shall exchange such information (being

information available under the respective taxation laws of the Contracting States) as is relevant for carrying out the provisions of this Convention.

b. In addition, they shall exchange, upon request, such information as is necessary for the administration or enforcement of the domestic laws in the case of holding companies in relation to taxes which are the subject of this Convention.

c. In addition, they shall exchange, upon request, such information as is necessary for carrying out the provisions of domestic law concerning tax fraud in relation to the taxes which are the subject of this Convention.

Any information so exchanged shall be treated as secret and shall be disclosed only to persons or authorities (including courts and administrative bodies) concerned with the assessment, collection, or administration of, the enforcement or prosecution in respect of, or the determination of appeals in relation to the taxes covered by the Convention. Such persons or authorities shall use the information only for such purposes. No information shall be exchanged which would disclose any trade, business, industrial or professional secret or any trade process. They may disclose the information in public court proceedings or in judicial decisions.»

Article 11 New Article 28 shall read as follows: «Article 28 Refunding of withholding tax

1. If, in one of the Contracting States, the taxes on dividends, interest or royalties are levied by withholding at source, the right to apply the withholding of tax at the full rate shall not be affected by the provisions of this Convention.

2. The tax so withheld shall be refunded on application insofar as the levying thereof is limited by this Convention.


3. The period for application for a refund shall be three years from the end of the calendar year in which the dividends, interest or royalties are received.

4. The competent authorities of the Contracting States may, by mutual agreement, establish procedures for the implementation of tax reductions provided under this Convention.

5. Notwithstanding paragraph 4, the Contracting State in which the income arises may require an administrative procedure certifying the residence of the claimant.»

Article 12 Articles 28 and 29 shall become Articles 29 and 30.

Article 13 a. Paragraphs 2 and 6 of the Protocol shall be deleted. b. Paragraphs 3, 4 and 5 of the Protocol shall become Paragraphs 2, 3 and 4. c. New Paragraph 5 of the Protocol shall read as follows:

«5. With reference to sub-paragraph b) of paragraph 1 of Article 26 it is agreed that only information which is in the possession of, or regularly due and available in the course of the ordinary procedure to the tax authorities and which does not necessitate specific investigation measures, may be exchanged.

It is understood that in respect of sub-paragraph b) of paragraph 1 of Article 26, Swiss companies covered by paragraph 2 of Article 28 of the Tax Harmonisation Act of 14 December 1990 and Norwegian companies equivalent to the above-mentioned Swiss companies are considered as holding companies.

It is understood that the term 'tax fraud' means fraudulent conduct deemed to be an offence under the laws of both States, and punishable by imprisonment.

It is understood that in cases of tax fraud, banking secrecy shall not preclude the provision of documentary evidence by banks and the forwarding thereof to the competent authority of the requesting State. The provision of information, however, presupposes a direct connection between the fraudulent conduct and the requested administrative assistance measure.

Both Contracting States agree that the use of the provisions of paragraph 1, sub-paragraph c) of Article 26, as well as the provisions of the Protocol to the Convention, presuppose legal and actual reciprocity.

It is further agreed that administrative assistance in the sense of this paragraph shall not include any measures which serve only the investigation of evidence.»

Article 14 1. The Governments of the Contracting States shall notify each other through diplomatic channels

that all legal requirements and procedures for giving effect to the present Protocol have been satisfied.

2. The present Protocol, which shall form an integral part of the Convention and the Protocol, shall enter into force on the date of the latter of the notifications referred to in paragraph 1 and its provisions shall have effect:

a. in respect of tax withheld at the source, subject to sub-paragraph b), on amounts paid or credited to non-residents on or after the first day of the calendar year next following that in which the Protocol enters into force;

b. in respect of tax withheld at the source on dividends due on or after the first day of January 2005 that are derived by a company (not being a partnership) which directly owns at least 20 per cent of the capital of the company paying the dividends, provided that this Protocol enters into force in 2005;

c. in respect of other taxes on income or on capital relating to the calendar years (including accounting periods closed in any such year) next following that in which the Protocol enters into force.

IN WITNESS WHEREOF the undersigned, duly authorized thereto by their respective Governments, have signed this Protocol.

DONE in duplicate at Oslo this 12th of April 2005 in the Norwegian, German and English languages. In case of any divergence of interpretation, the English text shall prevail.


Negotiation protocol Desiring to settle the application and interpretation of new sub-paragraph c) of paragraph 1 of Article

26 of the Convention between the Swiss Confederation and the Kingdom of Norway for the avoidance of double taxation with respect to taxes on income and on capital and the Protocol, signed on 7 September 1987, the competent authorities make the following declarations:

I. Regarding Switzerland: 1. Preliminary examination of the request 1.1 Requests from the Norwegian competent authority for exchange of information will be examined

preliminarily by the Federal Tax Administration (FTA). 1.2 If a request cannot be complied with, the FTA will inform the Norwegian competent authority.

This authority may supplement its request. 1.3 If it appears from the preliminary examination that the prerequisites under Article 26 of the

Convention and in the Protocol are met, the FTA shall inform the person in possession of the relevant information (information holder) of the existence of the request and the information requested therein. No other information relating to the request shall be disclosed to the information holder.

1.4 The FTA shall simultaneously invite the information holder to submit the information and request the person concerned to designate an agent in Switzerland empowered to receive notifications.

2. Collection of information 2.1 When the information holder submits the requested information to the FTA, the latter shall

examine the information and make a final decision. 2.2 If the information holder or the person concerned or the agent empowered to accept notifications,

respectively, does not agree to submit the requested information, the FTA shall issue an order against the information holder requesting the information holder to submit the information designated in the Norwegian request.

3. Rights of the person concerned 3.1 The FTA shall notify the person concerned of the order against the information holder, and shall

provide a copy of the request from the Norwegian competent authority unless the request has expressly stipulated secrecy.

3.2 If the person concerned has not designated an agent in Switzerland, the notification shall be made by the Norwegian competent authority in accordance with Norwegian law. Simultaneously, the FTA shall fix a time period by which the person may agree to the exchange of information or for the designation of an agent to receive notifications.

3.3 The person concerned may participate in the procedure and inspect the files. The inspection of the files may only be denied for files and acts of procedure for which grounds for secrecy exist, or if Article 26 of the Convention so requires.

3.4 Objects, documents and files which have been submitted to the FTA or which the latter has obtained, may only be used for the application of Swiss tax legislation after the final decision has entered into force, unless Paragraph 8.4 applies.

4. Coercive/Enforcement measures 4.1 If the information requested in the order is not submitted to the FTA within the time period

allowed, coercive measures may be applied. Objects, documents and files in written form or on electronic data carriers may be seized, and premises may be searched.

4.2 Coercive measures shall be ordered by the Director of the FTA or his Deputy. They shall be performed by specially trained officials and objects, documents and files may only be seized if they are relevant to the information requested.

4.3 In case of danger of delay and if a measure cannot be ordered in time, an official may perform a coercive measure on his own initiative. Such measure must be approved by the Director of the FTA or his Deputy within three days.

4.4 The cantonal and communal police shall support the FTA in the implementation of coercive measures.

5. Search of premises 5.1 Premises may only be searched if it is probable that they contain objects, documents or files related

to the request for the exchange of information. 5.2 Searches must be conducted in accordance with Article 49 of the Federal Act of 22 March 1974 on

Administrative Criminal Law. 6. Seizure of objects, documents and files 6.1 Objects, documents and files shall be searched with the greatest respect to privacy.


6.2 Before the search, the owner of the objects, documents and files or the information holder shall have the opportunity to discuss the content of the search before it is conducted. The information holder shall help to locate and identify the objects, documents and files.

6.3 Costs incurred in connection with the coercive measures shall be borne by the owner or the information holder.

7. Simplified procedure 7.1 If the person concerned agrees to the handing over of information to the Norwegian authority, he

may inform the FTA accordingly in writing. Such agreement is irrevocable. 7.2 The FTA shall confirm the agreement in writing and close the procedure by transmitting the

information to the Norwegian competent authority. 7.3 If the agreement covers only part of the information, the other objects, documents and files shall be

obtained in accordance with the abovementioned provisions and transmitted by a final decision. 8. Closure of procedure 8.1 The FTA shall issue a final, motivated decision. Therein it shall state whether a tax fraud exists

and decide on the transmission of the objects, documents and files to the Norwegian competent authority.

8.2 The person concerned shall be notified via the agent designated to receive notifications. 8.3 If no agent has been designated, the notification shall be published in the Swiss Federal Gazette. 8.4 The information transmitted to the Norwegian competent authority may be used by the FTA after

the final decision has entered into force. 9. Appeal to the Federal Supreme Court 9.1 The final decision of the FTA concerning the transmission of information may be challenged

through an administrative court appeal to the Federal Supreme Court. 9.2 The information holder is equally entitled to file an appeal to the extent his own interests are

concerned. 9.3 The appeal has a suspending effect. 9.4 Each decision preceding the final decision, including a decision regarding coercive measures, is

immediately enforceable and may only be challenged together with the final decision. 9.5 The person concerned may not invoke irregularities in the abovementioned Swiss procedure as

grounds for filing an appeal before a Norwegian Court. Should the person concerned appeal against the decision of the FTA concerning the transmission of the information to the Norwegian competent authority, the subsequent delay shall not be taken into account in order to apply the time limits established in Norwegian tax legislation for fiscal tax administration proceedings.

II. Regarding Norway: As regards the procedures in Norway for obtaining information in the case of tax fraud under Article

26, the Norwegian competent authorities shall apply the procedures provided for by Norwegian domestic/national law in order to comply with the information request of the Swiss competent authorities.

Bern 29 March 2005.

Protokoll mellom Kongeriket Norge og Det Sveitsiske Edsforbund om endring av overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning med hensyn til skatter av inntekt og av formue, samt protokoll

Kongeriket Norges Regjering og det Sveitsiske Føderale Råd, som ønsker å endre overenskomsten til unngåelse av dobbeltbeskatning med hensyn til skatter av inntekt og av formue og protokollen, undertegnet i Bern den 7. september 1987 (heretter omtalt som henholdsvis «overenskomsten» og «protokollen»),

er blitt enige om følgende:

Artikkel 1 1. Artikkel 2 punkt 3 underpunkt a) (iv) i overenskomsten utgår. 2. Nåværende underpunkter a) (v), (vi) og (vii) i artikkel 2 punkt 3 i overenskomsten blir

underpunktene a) (iv), (v) og (vi). 3. Den nye underpunkt a) vi) i artikkel 2 punkt 3 i overenskomsten skal lyde: «(vi) skatt til staten på

honorar til utenlandske artister m.v.;» 4. Artikkel 2 punkt 3 underpunkt a) (viii) i overenskomsten utgår.


Artikkel 2 1. Artikkel 3 punkt 1 underpunkt h) i overenskomsten skal erstattes med følgende ordlyd: «h)

'internasjonal fart' betyr enhver transport foretatt av et skip eller luftfartøy drevet av et foretak i en kontraherende stat, unntatt når skipet eller luftfartøyet bare går i fart mellom steder i den annen kontraherende stat;»

2. Artikkel 3 punkt 1 underpunkt i) i overenskomsten skal erstattes med følgende ordlyd: «i) 'kompetent myndighet' betyr:

(i) i Norge: finansministeren eller den som har fullmakt fra ham; (ii) i Sveits: direktøren for den føderale skatteforvaltning eller den som har fullmakt fra ham.»

Artikkel 3 1. Artikkel 8 punkt 1 i overenskomsten skal erstattes med følgende ordlyd: «1. Fortjeneste som

oppebæres av et foretak i en kontraherende stat ved driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart skal kunne skattlegges bare i denne stat.»

2. Artikkel 8 punkt 2 i overenskomsten utgår. 3. Nåværende punkt 3 i artikkel 8 i overenskomsten blir punkt 2. 4. Etter artikkel 8 punkt 2 i overenskomsten skal følgende bestemmelse tas inn: «3. Bestemmelsene i

punktene 1 og 2 får anvendelse på fortjeneste oppebåret av det felles norske, danske og svenske luftfartskonsortium, Scandinavian Airlines System (SAS), men bare for den fortjeneste som er oppebåret av SAS Norge ASA, den norske interessent i Scandinavian Airlines System (SAS), som svarer til dets andel i det nevnte konsortiet.»

Artikkel 4 1. Artikkel 10 punkt 2 i overenskomsten skal erstattes med følgende ordlyd: «2. Slike dividender kan

imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor det selskap som deler ut dividendene er hjemmehørende og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis den virkelige rettighetshaver til dividendene er en person bosatt i den annen kontraherende stat, skal den skatt som ilegges ikke overstige 15 prosent av dividendenes bruttobeløp. Slike dividender skal imidlertid være fritatt fra skatt i den førstnevnte stat hvis den virkelige rettighetshaver er et selskap (unntatt en personsammenslutning) som direkte innehar minst 20 prosent av kapitalen i det selskap som deler ut dividendene.»

2. Artikkel 10 punkt 3 i overenskomsten skal erstattes med følgende ordlyd: «3. Når dividendene er oppebåret av regjeringen i en kontraherende stat, som også er den virkelige rettighetshaver til dividendene, skal dividendene bare kunne skattlegges i denne stat. Ved anvendelsen av dette punkt skal uttrykket 'regjeringen i en kontraherende stat' omfatte:

a. i Norge: (i) Norges Bank; (ii) Petroleumsfondet;

b. i Sveits: (i) den sveitsiske nasjonalbank;

c. et offentligrettslig organ eller enhver institusjon som er helt eller hovedsakelig eid av regjeringen i en av de kontraherende stater, og som de kompetente myndigheter i de kontraherende stater i et hvert tilfelle måtte bli enige om.»

Artikkel 5 Artikkel 13 punkt 3 i overenskomsten skal erstattes med følgende ordlyd:

«3. Gevinst oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved avhendelse av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart eller løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy, skal kunne skattlegges bare i denne stat.»

Artikkel 6 1. Artikkel 15 punkt 3 i overenskomsten skal erstattes med følgende ordlyd: «3. Uansett de

foranstående bestemmelser i denne artikkel, kan godtgjørelse mottatt for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart av et foretak i en kontraherende stat, skattlegges i denne stat. Godtgjørelse mottatt for lønnsarbeid utført om bord i et skip registret i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) skal imidlertid bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor mottakeren er bosatt.»


2. Etter artikkel 15 punkt 3 i overenskomsten skal følgende punkt tilføyes: «4. Når en person bosatt i en kontraherende stat mottar godtgjørelse for lønnsarbeid utført om bord i et luftfartøy drevet i internasjonal fart av konsortiet Scandinavian Airlines System (SAS), skal slik godtgjørelse bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor mottakeren er bosatt.»


«3. Formue som tilhører et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat som består av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart og løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy, skal bare kunne skattlegges i denne stat.»

Artikkel 8 1. Artikkel 23 punktene 1 og 2 i overenskomsten skal erstattes med følgende ordlyd: «1. Med

forbehold av bestemmelsene i Norges lovgivning om godskrivning mot norsk skatt av skatt betalt i et område utenfor Norge (dog uten å påvirke de her nevnte alminnelige retningslinjer)

a. Når en person bosatt i Norge oppebærer inntekt eller eier formuesobjekter som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Sveits, skal Norge innrømme:

(i) som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt på denne inntekten i Sveits;

(ii) som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons formue et beløp som tilsvarer den formuesskatt som er betalt på formuesobjektene i Sveits.

Slikt fradrag skal imidlertid i begge tilfeller ikke overstige den del av inntektsskatten eller formuesskatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres henholdsvis til den inntekt eller de samme formuesobjekter som kan skattlegges i Sveits.

b. Når, i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som oppebæres eller formue som eies av en person bosatt i Norge er unntatt fra beskatning i Norge, kan Norge likevel medregne inntekten eller formuen i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned den norske inntektsskatten eller formuesskatten med den del av inntektsskatten, henholdsvis formuesskatten, som kan henføres til den inntekt som skriver seg fra den annen kontraherende stat, eller den formue som befinner seg i den annen stat.»

2. Artikkel 23 punktene 3 til 6 i overenskomsten skal erstattes med følgende ordlyd: «2. I Sveits skal dobbeltbeskatning unngås som følger:

a. Når en person bosatt i Sveits oppebærer inntekt eller eier formue som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Norge, skal Sveits, med forbehold av bestemmelsene i underpunkt b), unnta slik inntekt eller formue fra skatt, men kan, ved beregningen av skatt på denne personens øvrige inntekt eller formue, anvende den skattesats som kunne ha vært anvendt dersom den unntatte inntekt eller formue ikke var blitt unntatt; dog slik at gevinster som omhandles i artikkel 13 punkt 4 skal unntas fra skatt bare hvis det godtgjøres at slike gevinster er skattlagt i Norge.

b. Når en person bosatt i Sveits oppebærer dividender som i henhold til bestemmelsene i artikkel 10 kan skattlegges i Norge, skal Sveits, etter anmodning, innrømme personen en skattelettelse. Lettelsen kan omfatte:

(i) et fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt med et beløp som tilsvarer den skatt som er ilagt i Norge i henhold til bestemmelsene i artikkel 10; slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av sveitsisk skatt, beregnet før fradraget er gitt, som kan henføres til den inntekt som kan skattlegges i Norge; eller

(ii) fradrag i sveitsisk skatt for en rund sum; eller (iii) et delvis fritak fra sveitsisk skatt på slike dividender, som under enhver omstendighet

minst utgjør fradrag for den skatt som ilegges i Norge på dividendenes bruttobeløp. Sveits skal fastsette skattelettelsens omfang og prosedyre i overensstemmelse med sveitsiske bestemmelser om gjennomføringen av det sveitsiske Edsforbunds internasjonale overenskomster til unngåelse av dobbeltbeskatning.

c. Et selskap som er hjemmehørende i Sveits og som oppebærer dividender fra et selskap som er hjemmehørende i Norge, skal, med hensyn til sveitsisk skatt på slike dividender, innrømmes de samme lettelser som ville ha blitt innrømmet selskapet dersom selskapet som utdeler dividendene hadde vært hjemmehørende i Sveits.»

Artikkel 9 Annen setning i artikkel 25 punkt 1 i overenskomsten skal erstattes med følgende ordlyd: «Saken må fremmes innen tre år fra den første underretningen om tiltak som medfører beskatning i

strid med bestemmelsene i denne overenskomst.»



1. a. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger

(opplysninger som er tilgjengelige i overensstemmelse med skattelovgivningen i de kontraherende stater) som er relevante for å kunne gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst.

b. I tillegg skal de, etter anmodning, utveksle slike opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen eller iverksettelsen av bestemmelsene i intern lovgivning med hensyn til holding selskaper i forhold til de skatter som denne overenskomst omfatter.

c. I tillegg skal de, etter anmodning, utveksle slike opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre bestemmelsene i intern lovgivning med hensyn til skattesvik i forhold til de skatter som denne overenskomst omfatter.

Opplysninger som er utvekslet på denne måten skal behandles som hemmelige og skal bare åpenbares for personer eller myndigheter (herunder domstoler og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne, innkreve eller forvalte, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning eller avgjøre klager vedrørende de skatter som omfattes av overenskomsten. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysningene bare til nevnte formål. Ingen opplysninger skal utveksles som ville åpenbare forretningsmessige, næringsmessige, industrielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder. De kan åpenbare opplysningene under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser.»

Artikkel 11 Ny artikkel 28 skal lyde: «Artikkel 28 Refusjon av kildeskatt

1. Hvis kildeskatt er ilagt dividender, renter eller royaltybetalinger i en av de kontraherende stater, skal retten til å anvende kildeskatt med full sats ikke være berørt av denne overenskomst.

2. Den skatt som på denne måten blir tilbakeholdt, skal refunderes etter søknad i den utstrekning denne overenskomst begrenser retten til å ilegge den.

3. Søknadsfristen for tilbakebetaling er tre år fra slutten av det kalenderår da dividendene, rentene eller royaltybetalingene ble mottatt.

4. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan ved gjensidig avtale fastsette fremgangsmåten for gjennomføringen av de skattereduksjoner som følger av denne overenskomst.

5. Uansett punkt 4 kan den kontraherende stat hvor inntekten skriver seg fra, be om at det ved bruk av administrative rutiner gis bekreftelse på søkerens bosted.»

Artikkel 12 Artikkel 28 og artikkel 29 blir artikkel 29 og artikkel 30.

Artikkel 13 a. Punktene 2 og 6 i protokollen utgår. b. Punktene 3, 4 og 5 i protokollen blir punktene 2, 3 og 4. c. Nytt punkt 5 i protokollen skal lyde:

«5. I forhold til artikkel 26 punkt 1 underpunkt b) er det enighet om at det bare skal utveksles opplysninger som skattemyndighetene har i sin besittelse, eller som er pliktige og tilgjengelige i forbindelse med den ordinære ligningsprosess, og som ikke krever særskilte undersøkelsestiltak.

Med holding selskaper i forhold til artikkel 26 punkt 1 underpunkt b) forstås slike sveitsiske selskaper som omfattes av artikkel 28 punkt 2 i den Føderale Lov om Harmonisering av skatter av 14. desember 1990, og slike norske selskaper som tilsvarer de ovenfor nevnte sveitsiske selskapene.

Med begrepet 'skattesvik' forstås en svikefull atferd som utgjør en lovovertredelse i begge stater og som kan straffes med fengsel.

Det er en forståelse om at i saker om skattesvik, skal banksekretesse ikke forhindre fremskaffelsen av dokumentarisk bevis fra banker eller overføringen av slikt bevis til den kompetente myndighet i den anmodende stat. Fremskaffelsen av opplysninger forutsetter imidlertid en direkte forbindelse mellom den svikefulle atferden og det anmodede tiltaket om administrativ bistand.

Begge de kontraherende stater er enige om at utvekslingen av opplysninger i henhold til artikkel 26 punkt 1 underpunkt c) i overenskomsten, så vel som bestemmelsene i protokollen, forutsetter juridisk og faktisk gjensidighet.


Videre er det enighet om at den administrative bistanden i henhold til dette punkt ikke skal omfatte tiltak som utelukkende tjener til etterforskningen av bevis.»

Artikkel 14 1. Regjeringene i de kontraherende stater skal underrette hverandre gjennom diplomatiske kanaler om

at alle rettslige skritt og prosedyrer er etterkommet for at den herværende protokollens bestemmelser skal ha virkning.

2. Den herværende protokoll, som skal utgjøre en integrert del av overenskomsten og protokollen, skal tre i kraft på datoen for den siste av de underretninger som er omtalt i punkt 1 og dens bestemmelser skal ha virkning:

a. med forbehold for underpunkt b), med hensyn til skatter tilbakeholdt ved kilden på beløp som er betalt til eller kreditert ikke bosatte personer på eller etter den første dag i det kalenderår som følger etter det år protokollen trer i kraft;

b. med hensyn til skatter tilbakeholdt ved kilden på dividender som er besluttet utdelt på eller etter 1. januar 2005, hvis mottakeren er et selskap (unntatt en personsammenslutning) som direkte innehar minst 20 prosent av kapitalen i det selskap som deler ut dividendene, forutsatt at denne protokoll trer i kraft i 2005;

c. med hensyn til andre skatter på inntekt eller formue som skal svares i et kalenderår (inkludert regnskapsperioder som avsluttes i noe slikt år) som følger etter det år, som protokollen trer i kraft.

TIL BEKREFTELSE AV DET FORANSTÅENDE har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette av sine regjeringer, undertegnet denne protokoll.

UTFERDIGET i to eksemplarer i Oslo den 12. april 2005, på det norske, tyske og engelske språk. I tilfelle av fortolkningsforskjeller, skal den engelske teksten være avgjørende.

Forhandlingsprotokoll Med ønske om å klargjøre anvendelsen og fortolkningen av det nye underpunkt c) i artikkel 26 punkt

1 i overenskomsten mellom Kongeriket Norges Regjering og det sveitsiske Føderale Råd til unngåelse av dobbeltbeskatning med hensyn til skatter av inntekt og av formue og protokollen, undertegnet i Bern den 7. september 1987, har de kompetente myndigheter fastsatt følgende:

I. Med hensyn til Sveits: 1. Innledende undersøkelser av anmodningen 1.1 Anmodninger fra kompetent myndighet i Norge om utveksling av opplysninger skal innledningsvis

undersøkes av den føderale skatteadministrasjonen (Federal Tax Administration (FTA)). 1.2 Hvis en anmodning ikke kan etterkommes, skal FTA informere den norske kompetente myndighet

om dette. Denne myndighet skal ha anledning til å gi utfyllende opplysninger med hensyn til anmodningen.

1.3 Hvis de innledende undersøkelsene viser at betingelsene i henhold til artikkel 26 i overenskomsten og protokollen er oppfylt, skal FTA informere personen som har de relevante opplysningene om selve anmodningen (den som har tilgang til opplysningene), og om hvilke opplysninger det er anmodet om. Ingen andre opplysninger med hensyn til anmodningen skal formidles til den som har tilgang til opplysningene.

1.4 FTA vil samtidig be den som har tilgang til opplysningene om å utlevere opplysningene, og anmode den person som opplysningen gjelder om å peke ut en representant i Sveits med fullmakt til å motta meddelelser.

2. Fremskaffelse av opplysningene 2.1 Når den som har tilgang på opplysningene utleverer de anmodede opplysningene til FTA, vil FTA

undersøke opplysningene og ta en endelig avgjørelse. 2.2 Hvis henholdsvis den som har tilgang til opplysningene, den personen som opplysningene gjelder

eller den som har fullmakt til å motta meddelelser ikke samtykker til at de anmodede opplysningene utleveres, skal FTA fatte et vedtak mot den som har tilgang på opplysningene som pålegger vedkommende å utlevere de opplysninger som er angitt i den norske anmodningen.

3. Rettigheter som tikommer den personen som opplysningen gjelder 3.1 Med mindre anmodningen inneholder et utrykkelig krav om hemmeligholdelse, gir FTA den

personen som opplysningene gjelder beskjed om vedtaket som er rettet mot den som har tilgang på opplysningene, og sørger for en kopi av anmodningen fra de norske kompetente myndighetene.


3.2 Hvis den personen som opplysningene gjelder ikke har oppnevnt en fullmektig i Sveits, skal de norske kompetente myndighetene sende meddelelse om vedtaket i overensstemmelse med norsk lovgivning. Samtidig skal FTA sette en tidsfrist for når personen kan gi samtykke til å utveksle opplysningene eller for når en fullmektig som kan motta meddelelser, må være oppnevnt.

3.3 Den personen som opplysningene gjelder kan delta i prosedyren og få tilgang til arkivert materiale. Tilgangen til det arkiverte materialet kan bare nektes for materiale og behandlingsrutiner som det finnes grunnlag for å hemmeligholde eller fordi slik hemmeligholdelse følger av artikkel 26 i overenskomsten.

3.4 Med mindre punkt 8.4 nedenfor kommer til anvendelse kan gjenstander, dokumenter og materiale som FTA har mottatt eller som FTA har fremskaffet, bare brukes ved anvendelsen av sveitsisk skattelovgivning etter at det endelige vedtaket er trådt i kraft.

4. Tvangsmessige tiltak 4.1 Hvis de opplysningene som der er anmodet om i vedtaket ikke blir utlevert til FTA innen den

tidsfrist som er satt, kan det iverksettes tvangsmessige tiltak. Gjenstander, dokumenter og materiale i papirversjon eller elektronisk versjon kan beslaglegges og lokaler kan ransakes.

4.2 Tvangsmessige tiltak skal fastsettes av FTAs direktør eller hans stedfortreder. Tiltakene skal utføres av spesialtrenede tjenestemenn, og gjenstander, dokumenter og materiale kan bare beslaglegges hvis de er relevante for de opplysningene som det er anmodet om.

4.3 En tjenestemann kan selv gjennomføre et tvangsmessig tiltak hvis det er fare for forsinkelse og hvis et tiltak ikke vil kunne komme tidsnok. I så fall skal tiltaket godkjennes av FTAs direktør eller hans stedfortreder i løpet av tre dager etter at tiltaket er gjennomført.

4.4 Det kantonale og kommunale politiet skal bistå FTA med gjennomføringen av de tvangsmessige tiltakene.

5. Ransaking 5.1 Lokaler kan bare ransakes hvis det er sannsynlig at det finnes gjenstander, dokumenter eller

materiale som har sammenheng med anmodningen om utveksling av opplysninger. 5.2 Ransaking må gjennomføres i overensstemmelse med artikkel 49 i den Føderale lov om

Administrativ Straffelovgivning av 22. mars 1974. 6. Beslagleggelse av gjenstander, dokumenter og materiale 6.1 Gjenstander, dokumenter og materiale skal undersøkes med størst mulig respekt for privatlivet. 6.2 Før ransakingen skal den som eier gjenstandene, dokumentene og materialet eller den som har

tilgang til dem, ha muligheten til å diskutere omfanget av ransakingen før den gjennomføres. Den som har tilgang til gjenstandene, dokumentene og materialet, skal bistå med å lokalisere og identifisere dem.

6.3 Kostnader som påløper i forbindelse med de tvangsmessige tiltakene skal bæres av eieren eller den som har tilgang til gjenstandene, dokumentene eller materialet.

7. Forenklet prosedyre 7.1 Hvis den personen som opplysningen gjelder er enig i at opplysningen kan gis til den norske

myndigheten, kan vedkommende gi FTA skriftlig beskjed om dette. Slik avtale er ugjenkallelig. 7.2 FTA skal bekrefte avtalen skriftlig og lukke prosedyren ved å overføre opplysningene til de norske

kompetente myndighetene. 7.3 Hvis avtalen bare omfatter deler av opplysningene, skal de andre gjenstandene, dokumentene og

materialer fremskaffes som nevnt i artiklene ovenfor, og overføres i henhold til et endelig vedtak. 8. Lukking av prosedyren 8.1 FTA skal utstede et endelig og begrunnet vedtak. I vedtaket skal FTA opplyse om hvorvidt det

foreligger skattesvik og avgjøre om gjenstandene, dokumentene og materialet skal overføres til de norske kompetente myndighetene.

8.2 Den person som opplysningene gjelder skal underrettes om vedtaket via den representant som har fått fullmakt til å motta meddelelser.

8.3 Hvis det ikke er utpekt noen representant, skal vedtaket publiseres ved kunngjøring i Swiss Federal Gazette.

8.4 FTA kan bruke de opplysningene som er overført til de norske kompetente myndighetene etter at det endelige vedtaket er trådt i kraft.

9. Klage til den Føderale høyesterett 9.1 FTAs endelige vedtak om overføringen av opplysninger kan påklages til den Føderale høyesterett

gjennom en administrativ domstolsklage. 9.2 På samme måte kan den som har tilgang på opplysningen påklage vedtaket for så vidt gjelder sine

egne interesser. 9.3 Klagen har oppsettende virkning. 9.4 Et hvert vedtak som går forut for det endelige vedtaket, herunder vedtak om tvangsmessige tiltak,

kan iverksettes straks og kan bare påklages sammen med det endelige vedtaket.


9.5 Den person som opplysningene gjelder kan ikke påberope seg uregelmessigheter i den ovenfor nevnte prosedyren som grunnlag for å fremme en klage for norsk domstol. Hvis den person som opplysningene gjelder påklager FTAs vedtak om overføringen av opplysninger til de norske kompetente myndigheter, vil den påfølgende forsinkelsen ikke bli tatt hensyn til ved anvendelsen av de tidsfrister som følger av norsk skattelovgivning med hensyn til skatteadministrative tiltak.

II. Med hensyn til Norge: For å etterkomme en anmodning om utveksling av opplysninger fra de sveitsiske kompetente

myndigheter i saker som gjelder fremskaffelsen av opplysninger i skattesviktilfeller i henhold til artikkel 26, anvender de norske kompetente myndigheter de prosedyrene som følger av de interne norske reglene.

Bern 29. mars 2005.

14. apr. 2005 nr. 11

Rammeavtale mellom Norge og Litauen om gjennomføring av den norske finansieringsordningen 2004 – 2009 etablert i samsvar med avtale av 14. oktober 2003 mellom Norge og Den europeiske union (EU) I henhold til vedtak fattet i Utenriksdepartementet 22. februar 2005 ble avtalen undertegnet 14. april 2005 og trådte i kraft samme dag.

Memorandum of Understanding on the implementation of the Norwegian Financial Mechanism 2004 – 2009 established in accordance with the Agreement of 14 October 2003 between the kingdom of Norway and the European Community on a Norwegian Financial Mechanism for the period 2004 – 2009 between the Kingdom of Norway and the Republic of Lithuania

THE KINGDOM OF NORWAY, hereinafter referred to as «Norway» and THE Republic of Lithuania, hereinafter referred to as the «Beneficiary State» together hereinafter referred to as the «Parties», WHEREAS the Agreement of 14 October 2003 on the participation of the Czech Republic, the


WHEREAS the Agreement of 14 October 2003 between the Kingdom of Norway and the European Community on a Norwegian Financial Mechanism for the period 2004–2009 (hereinafter referred to as the Agreement), establishes a financial mechanism through which Norway will contribute to the reduction of economic and social disparities in the European Economic Area (hereinafter referred to as the «Norwegian Financial Mechanism»);

WHEREAS the EEA Enlargement Agreement and the Norwegian Financial Mechanism will strengthen relations between Norway and the Republic of Lithuania to the mutual benefit of their peoples;

WHEREAS the enhanced co-operation between Norway and the Republic of Lithuania will contribute to securing a stable, peaceful and prosperous Europe, based on good governance, democratic institutions, the rule of law, respect for human rights and sustainable development;

WHEREAS the parties agree to establish a framework for cooperation in order to ensure the effective implementation of the Norwegian Financial Mechanism;



In accordance with Article 1 of the Norwegian Financial Mechanism Agreement, Norway has established the Norwegian Financial Mechanism in order to contribute to the reduction of economic and social disparities in the European Economic Area. Accordingly, the parties to this MoU shall endeavour to select projects for funding, which contribute to the achievement of that objective.



This MoU between Norway and the Republic of Lithuania, shall be read in conjunction with and be subject to the conditions in the following documents, which constitute the legal framework of the Norwegian Financial Mechanism. – The Agreement of 14.10.2003 between the Kingdom of Norway and the European Community on

a Norwegian Financial Mechanism for the period 2004–2009 (hereinafter referred to as the «Agreement»),

– The Rules and Procedures for the implementation of the Norwegian Financial Mechanism (hereinafter referred to as the «Rules and Procedures») and subsequent amendments thereof. The Rules and Procedures are adopted by Norway in accordance with Article 8 of the Norwegian Financial Mechanism Agreement,

– The Grant Agreements, which will be concluded between Norway and the Beneficiary State for each project.


1. In accordance with Article 2 of the Agreement, Norway shall make available € 567 million for the Norwegian Financial Mechanism in annual tranches of € 113,4 million over the period running from 1 May 2004 to 30 April 2009, inclusive.

2. In accordance with Article 5 of the Agreement, a total of € 40.257.000 shall be made available to the Republic of Lithuania over the period referred to in Paragraph 1.

3. In accordance with Article 8 of the Agreement, the management costs of the Norwegian Financial Mechanism shall be covered by the amounts referred to above. Further provisions to this effect are set out in the Rules and Procedures.

4. In accordance with Article 6 of the Agreement, a review will be carried out in November 2006 and again in November 2008 with a view to reallocating any non-committed available funds for high priority projects from any Beneficiary State.


1. Norway shall make funds available in support of eligible projects proposed by the Republic of Lithuania and agreed by the Norwegian Financial Mechanism within the priority sectors listed in Article 6 of this MoU.

2. The Beneficiary State shall assure the full co-financing of projects, which benefit from support from the Norwegian Financial Mechanism.

3. The Norwegian Ministry of Foreign Affairs shall manage the Norwegian Financial Mechanism. Decisions on the granting of financial assistance from the Norwegian Financial Mechanism shall be taken by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs.

4. The Norwegian Ministry of Foreign Affairs shall be assisted by the «Office for the EEA Financial Mechanism and the Norwegian Financial Mechanism, (hereinafter referred to as the «FMO»). The FMO shall be responsible for the day-to-day operations of the EEA Financial Mechanism and the Norwegian Financial Mechanism, and shall serve as a contact point.

5. The Republic of Lithuania has authorized the Ministry of Finance (Finans� ministerija) to act on its behalf as its national focal point. It shall have the overall responsibility for the management of the Norwegian Financial Mechanism's activities in the Republic of Lithuania, including the overall responsibility for financial control and audit, and serve as a contact point. Its managerial setup is contained in Annex A.

6. The Ministry of Finance shall be responsible and accountable for the identification, planning, implementation and monitoring of projects as well as the use of funds under the Norwegian Financial Mechanism in accordance with the Rules and Procedures. It shall report on these activities to the FMO. Any irregularities shall be reported to the FMO without delay. The National Audit Office of the Republic of Lithuania carries out independent control activities.


8. The Ministry of Finance shall ensure that the project promoters are fully committed and equipped to ensure successful project implementation.


Article 5 (Annual Meetings and reporting)

1. In order to ensure the effective implementation of the Norwegian Financial Mechanism, the Parties agree to hold annual meetings between the Norwegian Ministry of Foreign Affairs and the Focal Point. The Focal Point shall at the meeting present an annual report, which shall amongst other things address:

– The progress made towards the achievement of the overall objective of the Norwegian Financial Mechanism.

– The progress of project identification in the Beneficiary State, – The reporting of ongoing project implementation against established criteria, – Financial progress pertaining to commitments and disbursements, – Fields of intervention and measures for the following year.

2. The Ministry of Finance shall organise the meetings, in cooperation with the FMO. The Commission of the European Communities may be invited to observe the meetings.

3. Minutes of the discussions in the meeting shall be drafted by the Ministry of Finance. 4. The first meeting shall be held no later than one year after the entry into force of this MoU.


1. In accordance with Article 3 of the Agreement, grants shall be available for projects in the same sectors as under the EEA Financial Mechanism as well as in the areas of:

– Implementation of Schengen acquis, support of National Schengen Action Plans as well as strengthening the judiciary,

– Environment, i. a. with emphasis on strengthening the administrative capacity to implement relevant acquis and investments in infrastructure and technology with priority given to municipal waste management,

– Regional policy and cross-border activities, – Technical assistance relating to implementation of acquis communautaire.

2. Academic research may be eligible for funding in so far as it is targeted at one or more of the priority sectors.


1. With a view to ensuring effective use of the Norwegian Financial Mechanism funding and without prejudice to Article 6 above, particular attention will be given to the fields of intervention outlined in the programming framework listed in Annex B to this MoU.



1. In accordance with the priority sectors referred to in Article 6 and with particular attention given to the fields of intervention outlined in the Programming Framework referred to in Article 7, the parties have agreed to establish, within the overall amount referred to in Article 3, the specific forms of grant assistance listed in Annex C.

2. The Parties shall conclude grant agreements laying down the terms and conditions of each grant commitment.



The Norwegian Ministry of Foreign Affairs, the Office of the Auditor General of Norway and their representatives have the right to carry out any technical or financial mission or review, they consider necessary to follow the planning, implementation and monitoring of projects as well as the use of the funds. The Republic of Lithuania shall provide all necessary assistance, information and documentation.



The Republic of Lithuania and the FMO shall closely coordinate the use of the Norwegian Financial Mechanism with the use of the EEA Financial Mechanism. All projects submitted to the mechanisms shall be consistent with the Republic of Lithuania's national priorities and relevant arrangements with the European Union.


1. The implementation of this MoU shall in all aspects be governed by the Rules and Procedures of the Norwegian Financial Mechanism and subsequent amendments thereof.

2. The Parties agree to apply the highest degree of transparency and accountability in the implementation of the Norwegian Financial Mechanism, as well as objectives and principles of good governance, sustainable development and gender equality.



The present Memorandum of Understanding is signed in two originals in the English language.

Done in Oslo on 14 April 2005.

ANNEX A LITHUANIA'S MANAGERIAL SET-UP FOR THE IMPLEMENTATION OF THE

NORWEGIAN FINANCIAL MECHANISM

A. NATIONAL FOCAL POINT The Ministry of Finance (Finans� ministerija) shall be the National Focal Point. The implementation

of the functions of the National Focal Point within the Ministry of Finance shall be performed by the European Union Programmes Management Department of the Ministry of Finance. The National Focal Point has the overall responsibility for the management of the Norwegian Financial Mechanism's activities in Lithuania as described in this Memorandum of Understanding (MoU) and the Rules and Procedures adopted by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, including the overall responsibility for the use of funds, financial control and audit. In particular, its responsibilities include, but are not limited to, the following: – to ensure adoption of the necessary national legal documents on the implementation and

monitoring of projects; – to submit project proposals with reasoned opinions to the Financial Mechanism Office (FMO); – to ensure efficient and correct use of available funds; – to ensure financial control, complete and sufficient audit trails in all engaged institutions; – to ensure regular reporting to the FMO on the implementation of projects financed by the

Norwegian Financial Mechanism, as well as to immediately report any irregularities; – to organise annual meetings with the Norwegian Ministry of Foreign Affairs; – to be responsible for reimbursement of unduly paid amounts to the Norwegian Financial

Mechanism; – to ensure information and publicity about available funds; – to store all relevant documents relating to projects implemented within the Norwegian Financial

Mechanism for 10 years after the completion of projects. Certain tasks would be assigned to the Central Project Management Agency (CPMA), which shall act

as an Implementing Body for the Norwegian Financial Mechanism. CPMA is a public institution established by the Ministry of Finance. The main tasks of the Implementing Body are as follows: – to call for and collect project applications from project promoters/intermediaries, review

compliance with the application procedures and assess technical quality of submitted applications; submit them with assessment reports to the National Focal Point;

– to supervise and control the implementation of projects in accordance with the project implementation agreements concluded between the project promoters/intermediaries, CPMA and National Focal Point, and carry out the necessary controls;

– to check payment claims received from project promoters/intermediaries and verify the authenticity and correctness of submitted documents;


– to certify payment claims and submit certified payment claims to the Financial Mechanism Office; – to prepare the applications to the State Treasury for paying projects expenditures; – to report to the National Focal Point on progress of implementation of projects; – to check for irregularities and report them to the National Focal Point; – to store all relevant documents relating to projects implemented within the Norwegian Financial

Mechanism for 10 years after the completion of projects.

Auditing arrangements The National Audit Office of the Republic of Lithuania (Supreme Audit Institution) shall be involved

and have the right to carry out audits of projects. The National Focal Point and CPMA shall ensure the continuous audit of projects as well as spot

checks and report to the FMO. In addition, the National Focal Point shall provide the FMO with copies of any audit report that is made by it or CPMA or the National Audit Office of the Republic of Lithuania about projects or other activities related to the Norwegian Financial Mechanism.

Disbursement arrangements In order to increase the quality of operations and ensure good business practices, the financial

management will be separated from other functions of the National Focal Point. Management of all operations related to financial transactions will be assigned to the State Treasury Department of the Ministry of Finance.

The responsibility of the State Treasury Department of the Ministry of Finance is to: – manage the accounts on which grants from the Norwegian Financial Mechanism are kept; – check the applications for payment prepared by the CPMA; – ensure that payments are made to beneficiaries as quickly as possible; – store all relevant documents relating to projects implemented within the Norwegian Financial

Mechanism for 10 years after the completion of projects. The CPMA will be responsible for checking and certification of the payment claims to the FMO.

The disbursement procedure (see Chart No. 1): Project promoters/intermediaries shall prepare payment claims and submit them to CPMA. They shall be accompanied by all necessary documentary evidence. The CPMA shall check the payment claims, verify the authenticity and correctness of submitted documents, prepare requests for disbursements of project expenditures and submit them to the State Treasury. The State Treasury shall check disbursement requests and shall ensure that payments are made to the project promoters/intermediaries as quickly as possible. After payments are made to project promoters, the CPMA shall submit certified payment claims to the FMO.

The FMO will verify payment claims and progress of projects as it deems necessary. Should the FMO decide to draw upon the services of a monitoring agent to perform such verification, the costs will be deducted from the net amounts referred to in Article 1.9 of the Rules and Procedures.

B. ADDITIONAL IMPLEMENTING STRUCTURES The Monitoring Committee

The National Focal Point will establish one Monitoring Committee for the Norwegian Financial Mechanism and the EEA Financial Mechanism. The Monitoring Committee is an advisory body to the National Focal Point regarding the selection, management and monitoring of projects. The Monitoring Committee shall: – give recommendation to the National Focal Point on applications to be submitted to the FMO; – monitor compliance with the Rules and Procedures; – review overall progress and financial reports; – approve the Annual Monitoring Report prepared by the National Focal Point.

The Monitoring Committee shall consist of representatives from: – the National Focal Point; – the CPMA; – relevant line ministries; – regional and local level government; – non-governmental institutions, including social and economic partners.

Representatives of the Financial Mechanism Office will be invited as observers.

C. APPLICATION PROCEDURE The application procedure (see Chart No. 2): Project proposals shall be submitted to the CPMA,

which after an initial review of compliance with the application procedures and careful assessment of the technical quality of submitted applications, forwards the applications and assessment reports to the National Focal Point. The National Focal Point shall submit applications to the Monitoring Committee.


Based on the recommendations of the Monitoring Committee and the National Focal Point's confirmation that the application is in an appropriate format, in accordance with Agreement on the Norwegian Financial Mechanism and is in furtherance of the overall goal of the Norwegian Financial Mechanism, the National Focal Point shall forward the application to the FMO along with its reasoned opinion.

After the approval of applications, a Grant Agreement will be signed between the National Focal Point on behalf of the Republic of Lithuania and the Norwegian Ministry of Foreign Affairs. Subsequently, the National Focal Point shall sign a separate Project implementation agreement with the CPMA and the project promoter/intermediary to ensure the correct implementation of the project.

Procurement Any procurement shall comply with the relevant law applicable in Lithuania.

Language All communication between the Norwegian Financial Mechanism and Lithuanian institutions shall be

in English. Original documents in Lithuanian provided to the Norwegian Financial Mechanism shall be accompanied by translations into English. Documents that do not need to be sent to the Norwegian Financial Mechanism can be prepared in Lithuanian.

Disbursement – Chart 1


Submission, appraisal and selection of projects – Chart 2


ANNEX B THE PROGRAMMING FRAMEWORK REFERRED TO IN ARTICLE 7 OF THE

MEMORANDUM OF UNDERSTANDING OF THE NORWEGIAN FINANCIAL MECHANISM Within the overall framework of the priorities mentioned in Article 6 of the MoU, particular attention

shall be given to the Focus Areas indicated below. The Norwegian Financial Mechanism also aims to strengthen the bilateral relations between Lithuania and Norway. Priority area Focus Areas

1 Protection of the environment, including the human environment, through, inter alia, reduction of pollution and promotion of renewable energy

–Not a focus area for the financial years 2004–2005. Exceptions are made to the specific forms of assistance referred to in Annex C of the MoU.

2 Promotion of sustainable development through improved resources use and management

–Improved sustainable management and surveillance of marine resources, through inter alia introduction of new information technology

3 Conservation of the European cultural heritage including public transport and urban renewal

–Conservation and adaptation for cultural and other public needs of cultural heritage buildings with emphasis of Lithuanian manor houses and castles, including teaching of restorers of cultural heritage objects –Restoration and adaptation for cultural and other needs of Lithuanian wooden architecture (historic villages, churches, etc.), including revitalising and teaching of Lithuanian traditional handicrafts (thatchery, carpentry, etc.)

4 Human resource development through, inter alia, promotion of education and training, strengthening of administrative or public service capacities of local government or its institutions and the democratic processes that support it

–Education and training, including the study of the Norwegian language –Strengthening administrative and public service capacities of regional and local authorities and their institutions

5 Health and childcare –Improvement of prevention, early diagnostics, and adequate treatment of cancer diseases –Improvement of access and quality of paediatric care (early diagnosis and treatment) and assurance of health services quality control –Prevention and treatment of communicable diseases and improvement of epidemiological surveillance system –Improving the juvenile justice system through improvement of living and educational conditions of juveniles in penitentiary institutions as well as through training of relevant staff –Resocialisation of juveniles released from imprisonment –Renovation of foster care homes for children and training of relevant staff –Informal education for children and youths through after-school and summer activities

6 Research –Research activities within all the eligible areas of the Financial Mechanism

7 Implementation of Schengen Acquis and the Judiciary

–Development of judiciary information system –Combating trans-national organised crime, with emphasis on combating trafficking of human beings –Training of officials engaged in crime investigation and prosecution activities related to juvenile crime

8 Regional policy and cross-border activities

–Transfer of experience and strengthening of co-operation among local, regional and euro-regional partners in Lithuania and Norway

9 Technical assistance for the implementation of acquis communautaire

–Strengthening co-operation between Lithuanian and Norwegian institutions in relation to the implementation of Acquis


ANNEX C SPECIFIC FORMS OF GRANT ASSISTANCE REFERRED TO IN ARTICLE 8 OF

THE MEMORANDUM OF UNDERSTANDING According to Article 2.2.3 of the Rules and Procedures, specific forms of grant assistance (block

grants and seed money facilities) may be established in addition to individual projects and programmes. Initially, the following specific forms for grant assistance will be developed for final approval according to the application procedures of the Rules and Procedures: – Block grants for NGOs for projects relevant to priority areas indicated in Article 6 of the

Memorandum of Understanding, and in Annex B; – Block grants for projects aiming to strengthen the administrative capacities of regional and local

authorities; transferring experience and strengthening co-operation among local, regional and euro-regional partners in Lithuania and Norway;

– Block grants for projects aiming to strengthen co-operation between Lithuanian and Norwegian institutions in relation to the implementation of acquis;

– Block grants for the management of the Norwegian Financial Mechanism; – Seed money.

Rammeavtale om gjennomføring av den norske finansieringsordninga 2004 – 2009 fastsett i samsvar med avtala av 14. oktober 2003 mellom Kongeriket Noreg og Det europeiske fellesskapet om ei norsk finansieringsordning for perioden 2004 – 2009

KONGERIKET NOREG, heretter kalla «Noreg», og REPUBLIKKEN LITAUEN, heretter kalla «mottakarstaten», saman heretter kalla «partane», SOM VISER TIL at avtala av 14. oktober 2003 om Den tsjekkiske republikkens, Republikken

Estlands, Republikken Kypros', Republikken Ungarns, Republikken Latvias, Republikken Litauens, Republikken Maltas, Republikken Polens, Republikken Slovenias og Den slovakiske republikkens deltaking i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (heretter kalla «EØS-utvidingsavtala») skal nyttast frå 1. mai 2004,

SOM VISER TIL at avtala av 14. oktober 2003 mellom Kongeriket Noreg og Det europeiske fellesskapet om ei norsk finansieringsordning for perioden 2004–2009 (heretter kalla «avtala») skipar ei finansieringsordning (heretter kalla «den norske finansieringsordninga»), og at Noreg gjennom denne finansieringsordninga vil medverke til å redusere dei økonomiske og sosiale skilnadene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet,

SOM VISER TIL at EØS-utvidingsavtala og den norske finansieringsordninga vil styrkje tilhøvet mellom Noreg og Republikken Litauen til gjensidig nytte for folka i desse landa,

SOM VISER TIL at det styrka samarbeidet mellom Noreg og Republikken Litauen vil medverke til å sikre eit stabilt, fredeleg og framgangsrikt Europa basert på gode styringsmåtar, demokratiske institusjonar, rettsstaten, respekt for menneskerettane og berekraftig utvikling,

SOM VISER TIL at partane samtykkjer i å skipe eit rammeverk for samarbeid med sikte på å sikre ei effektiv gjennomføring av den norske finansieringsordninga,

HAR VEDTEKE å inngå denne rammeavtala, heretter kalla «rammeavtala»:

Artikkel 1 (Mål)

I samsvar med artikkel 1 i avtala om den norske finansieringsordninga har Noreg skipa den norske finansieringsordninga for å medverke til å redusere dei økonomiske og sosiale skilnadene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Partane i denne rammeavtala skal derfor leggje vinn på å velje prosjekt for finansiering som medverkar til å nå dette målet.

Artikkel 2 (Rettsleg ramme)

Denne rammeavtala mellom Noreg og Republikken Litauen skal lesast saman med og vere underlagd vilkåra i følgjande dokument, som utgjer den rettslege ramma for den norske finansieringsordninga: – avtala av 14. oktober 2003 mellom Kongeriket Noreg og Det europeiske fellesskapet om ei norsk

finansieringsordning for perioden 2004– 2009 (heretter kalla «avtala»),


– reglar og prosedyrar for gjennomføringa av den norske finansieringsordninga (heretter kalla «regelverket») med seinare endringar. Regelverket skal vedtakast av Noreg i samsvar med artikkel 8 i avtala om den norske finansieringsordninga,

– tilskotsavtalene, som skal inngåast mellom Noreg og mottakarstaten for kvart prosjekt.


1. I samsvar med artikkel 2 i avtala skal Noreg stille 567 millionar euro til rådvelde for den norske finansieringsordninga i årlege delar på 113,4 millionar euro i perioden frå 1. mai 2004 til og med 30. april 2009.

2. I samsvar med artikkel 5 i avtala skal ein sum på til saman 40 257.000 euro stillast til rådvelde for Republikken Litauen i perioden som er nemnd i nr. 1.

3. I samsvar med artikkel 8 i avtala skal forvaltingskostnadene i samband med den norske finansieringsordninga dekkjast av summane som er nemnde ovanfor. Ytterlegare føresegner om dette er fastsette i regelverket.

4. I samsvar med artikkel 6 i avtala skal det gjerast ei vurdering i november 2006 og igjen i november 2008, med sikte på å omfordele eventuelle ikkje avtalefesta tilgjengelege midlar til høgt prioriterte prosjekt i kven som helst av mottakarstatane.


1. Noreg skal tilføre midlar til støtte for støtteverdige prosjekt som vert framlagde av Republikken Litauen og godkjende av den norske finansieringsordninga, innanfor dei prioriterte sektorane som er oppførde i artikkel 6 i denne rammeavtala.

2. Mottakarstaten skal garantere fullstendig samfinansiering av prosjekt som mottek støtte frå den norske finansieringsordninga.

3. Det norske utanriksdepartementet skal administrere den norske finansieringsordninga. Vedtak om å tildele finansiell støtte frå den norske finansieringsordninga skal gjerast av Det norske utanriksdepartementet.

4. Det norske utanriksdepartementet skal hjelpast av «Office for the EEA Financial Mechanism and the Norwegian Financial Mechanism» (sekretariatet for EØS-finansieringsordninga og den norske finansieringsordninga, heretter kalla «FMO»). FMO skal ha ansvaret for den daglege drifta av EØS-finansieringsordninga og den norske finansieringsordninga og skal fungere som eit kontaktpunkt.

5. Republikken Litauen har gjeve finansdepartementet (Finans� ministerija) fullmakt til å opptre som nasjonalt samordningsorgan på vegner av republikken. Departementet skal ha det overordna ansvaret for å forvalte dei aktivitetane som den norske finansieringsordninga set i verk i Republikken Litauen, medrekna det overordna ansvaret for finansiell kontroll og revisjon, og skal fungere som kontaktpunkt. Den administrative strukturen for det nasjonale samordningsorganet er fastsett i vedlegg A.

6. Finansdepartementet skal ha ansvaret for og stå til rekneskap for identifisering, planlegging, gjennomføring og overvaking av prosjekt og for bruken av midlar frå den norske finansieringsordninga, i samsvar med regelverket. Departementet skal rapportere til FMO om desse aktivitetane. Eventuelle avvik skal straks meldast til FMO. Riksrevisjonen i Republikken Litauen skal gjennomføre uavhengige kontrollar.

7. Som ein generell regel skal innhentinga av prosjektsøknader gjerast gjennom opne utlysingar av midlar.

8. Finansdepartementet skal sikre at dei prosjektansvarlege er fullt ut forplikta og har tilstrekkelege føresetnader til å sikre ei vellukka gjennomføring av prosjektet.

Artikkel 5 (Årlege møte og rapportering)

1. Partane samtykkjer i at det skal haldast årlege møte mellom Det norske utanriksdepartementet og det nasjonale samordningsorganet for å sikre effektiv gjennomføring av den norske finansieringsordninga. På møtet skal samordningsorganet leggje fram ein årsrapport som mellom anna skal omhandle følgjande:

– kva for framsteg som er gjorde for å nå det overordna målet for den norske finansieringsordninga,

– framdrift i høve til utveljing av prosjekt i mottakarstaten, – rapporteringa om pågåande prosjektgjennomføring i høve til fastsette kriterium,


– den finansielle utviklinga med omsyn til plikter og utbetalingar, – innsatsområde og tiltak for det påfølgjande året.

2. Finansdepartementet skal arrangere møta i samarbeid med FMO. Kommisjonen for Dei europeiske fellesskapa kan inviterast til møta som observatør.

3. Finansdepartementet skal lage utkast til referat frå møta. 4. Det første møtet skal haldast seinast innan eitt år etter at denne rammeavtala tok til å gjelde.

Artikkel 6 (Prioriterte sektorar)

1. I samsvar med artikkel 3 i avtala skal midlane stillast til rådvelde for prosjekt i dei same sektorane som for EØS-finansieringsordninga, og dessutan på desse områda:

– gjennomføring av Schengen-regelverket, støtte til nasjonale Schengen-handlingsplanar samt styrking av rettsvesenet,

– miljøområdet, mellom anna med vekt på å styrkje forvaltinga si evne til å gjennomføre det relevante regelverket og investeringar i infrastruktur og teknologi, med hovudvekt på kommunal avfallshandtering,

– regionalpolitikk og regional verksemd over landegrensene, – fagleg hjelp til gjennomføring av fellesskapsregelverket.

2. Akademisk forsking kan få tilskot i den grad ho er retta mot ein eller fleire av dei prioriterte sektorane.


1. For å sikre effektiv bruk av midlane frå den norske finansieringsordninga, og i samsvar med artikkel 6, skal det rettast særleg merksemd mot innsatsområda som er skisserte i programramma i vedlegg B til denne rammeavtala.

2. Vedlegg B skal gjennomgåast på dei årlege møta som er nemnde i artikkel 5.

Artikkel 8 (Særskilde former for tilskot)

1. I samsvar med dei prioriterte sektorane som er nemnde i artikkel 6, og med særleg vekt på innsatsområda som er skisserte i programramma som er nemnd i artikkel 7, har partane samtykt i å skipe dei særskilde formene for tilskot som er oppførde i vedlegg C, innanfor den overordna summen som er nemnd i artikkel 3.

2. Partane skal inngå tilskotsavtaler der det skal fastsetjast vilkår for kvar tilsegn om tilskot. 3. Vedlegg C skal gjennomgåast på dei årlege møta som er nemnde i artikkel 5.


Det norske utanriksdepartementet, Den norske riksrevisjonen og representantar for desse har rett til å utføre kvart fagleg eller økonomisk oppdrag eller kvar fagleg eller økonomisk gjennomgang som dei finn naudsynt for å følgje opp planlegginga, gjennomføringa og overvakinga av prosjekt samt bruken av midlane. Republikken Litauen skal gje all hjelp, informasjon og dokumentasjon som krevst.


Republikken Litauen og FMO skal samordne bruken av den norske finansieringsordninga nøye med bruken av EØS-finansieringsordninga. Alle prosjekt som vert lagde fram for finansieringsordningane, skal vere i samsvar med Republikken Litauens nasjonale prioriteringar og relevante ordningar innan Den europeiske unionen.

Artikkel 11 (Overordna prinsipp)

1. Gjennomføringa av denne rammeavtala skal på alle måtar vere underlagd regelverket for den norske finansieringsordninga og seinare endringar av dette.

2. Partane er samde om å vere opne og ansvarlege i høgaste grad i gjennomføringa av den norske finansieringsordninga og å leggje til grunn målsetjingar og prinsipp om gode styringsmåtar, berekraftig utvikling og likestilling mellom kvinner og menn.


Artikkel 12 (Iverksetjing)

Denne rammeavtala skal ta til å gjelde den dagen ho vert underskriven.

Denne rammeavtala er underskriven i to originale eksemplar på engelsk.

Utferda i Oslo den 14. april 2005.

VEDLEGG A ADMINISTRATIV STRUKTUR FOR LITAUENS GJENNOMFØRING AV

DEN NORSKE FINANSIERINGSORDNINGA

A. NASJONALT SAMORDNINGSORGAN Finansdepartementet (Finans� ministerija) skal vere nasjonalt samordningsorgan. Gjennomføringa av

funksjonane til det nasjonale samordningsorganet i finansdepartementet skal utførast av EU-programavdelinga i finansdepartementet. Det nasjonale samordningsorganet skal ha det overordna ansvaret for å forvalte dei aktivitetane som Den norske finansieringsordninga set i verk i Litauen som nemnt i denne rammeavtala og regelverket som er vedteke av Det norske utanriksdepartementet, medrekna det overordna ansvaret for bruken av midlar, finansiell kontroll og revisjon. Særleg omfattar oppgåvene følgjande, men er ikkje avgrensa til dette: – å sikre at naudsynte nasjonale rettslege dokument om gjennomføring og overvaking av prosjekt

vert vedtekne, – å sende prosjektframlegg med grunngjevne fråsegner til sekretariatet for finansieringsordningane

(FMO), – å sikre effektiv og rett bruk av tilgjengelege midlar, – å sikre finansiell kontroll, fullstendig og tilstrekkeleg revisjonssporing i alle relevante institusjonar, – å sikre regelmessig rapportering til FMO om gjennomføringa av prosjekt som vert finansierte av

den norske finansieringsordninga, og å straks rapportere om eventuelle avvik, – å arrangere årlege møte med Det norske utanriksdepartementet, – å vere ansvarleg for at feilaktig utbetalte midlar vert betalte tilbake til den norske

finansieringsordninga, – å sørgje for informasjon om og offentleg omtale av tilgjengelege midlar, – å oppbevare alle relevante dokument om prosjekt som er gjennomførde innanfor den norske

finansieringsordninga, i 10 år etter at prosjekta er fullførde. Visse oppgåver kan leggjast til den sentrale prosjektstyringseininga (CPMA), som skal fungere som

eit gjennomføringsorgan for den norske finansieringsordninga. CPMA er eit offentleg organ, som er skipa av finansdepartementet. Hovudoppgåvene til gjennomføringsorganet er desse: – å innby til og innhente prosjektsøknader frå prosjektansvarlege/dei mellomliggjande organa, å føre

tilsyn med at søknadsprosedyrane vert etterlevde og vurdere den faglege kvaliteten på framlagde søknader; å leggje dei fram saman med vurderingsrapportar for det nasjonale samordningsorganet,

– å overvake og kontrollere gjennomføringa av prosjekt i samsvar med prosjektgjennomføringsavtalene som er inngådde mellom dei prosjektansvarlege/dei mellomliggjande organa, CPMA og det nasjonale samordningsorganet, og å utføre naudsynte kontrollar,

– å kontrollere betalingskrav som vert mottekne frå prosjektansvarlege/dei mellomliggjande organa og verifisere at framlagde dokument er autentiske og korrekte,

– å stadfeste betalingskrav og sende stadfesta betalingskrav til sekretariatet for finansieringsordningane,

– å utarbeide søknadene til finansavdelinga om utbetaling av prosjektutgifter, – å rapportere til det nasjonale samordningsorganet om framdrift i forhold til gjennomføring av

prosjekt, – å kontrollere om det skjer avvik og rapportere dei til det nasjonale samordningsorganet, – å oppbevare alle relevante dokument om prosjekt som vert gjennomførde innanfor den norske

finansieringsordninga, i 10 år etter at prosjekta er fullførde.

Revisjonsordningar Riksrevisjonen i Republikken Litauen (Supreme Audit Institution) skal delta og ha rett til å utføre

revisjonar av prosjekt. Det nasjonale samordningsorganet og CPMA skal sikre at det vert utført både kontinuerleg revisjon

og stikkontrollar av prosjekt, og rapportere til FMO. I tillegg skal det nasjonale samordningsorganet


sende kopiar til FMO av kvar revisjonsrapport som det eller CPMA eller riksrevisjonen i Republikken Litauen utarbeider om prosjekt eller andre aktivitetar i samband med den norske finansieringsordninga.

Utbetalingsordningar For å heve kvaliteten på drifta og sikre god forretningspraksis vil den finansielle forvaltinga vere skild

frå andre funksjonar til det nasjonale samordningsorganet. Forvaltinga av alle oppgåver i samband med finansielle transaksjonar skal leggjast til finansavdelinga i finansdepartementet.

Ansvaret til finansavdelinga i finansdepartementet er å: – forvalte bankkontoane der midlar frå den norske finansieringsordninga vert haldne, – kontrollere utbetalingssøknadene som vert utarbeidde av CPMA, – sikre at utbetalingar vert gjorde til tilskotsmottakarar så raskt som mogleg, – store alle relevante dokument om prosjekt som vert gjennomførde innanfor den norske

finansieringsordninga, i 10 år etter at prosjekta er fullførde. CPMA skal vere ansvarleg for å kontrollere og stadfeste betalingskrava overfor FMO.

Utbetalingsprosedyren (sjå skjema nr. 1): Dei prosjektansvarlege/dei mellomliggjande organa skal utarbeide betalingskrav og sende dei til CPMA. Dei skal vere vedlagde alle naudsynte dokumentprov. CPMA skal kontrollere betalingskrava, verifisere at framlagde dokument er autentiske og korrekte, utarbeide oppmodingar om betaling av prosjektutgifter og sende dei til finansavdelinga. Finansavdelinga skal kontrollere betalingsoppmodingar og skal sikre at utbetalingar vert gjorde til dei prosjektansvarlege/dei mellomliggjande organa så raskt som mogleg. Etter at utbetalingar er gjorde til dei prosjektansvarlege, skal CPMA sende stadfesta betalingskrav til FMO.

FMO skal verifisere betalingskrav og prosjektframdrift slik dei meiner er naudsynt. Dersom FMO vedtek at dei skal la ein overvakingsagent gjere denne verifiseringa, skal kostnadene trekkjast frå nettosummane som er nemnde i artikkel 1.9 i regelverket.

B. YTTERLEGARE GJENNOMFØRINGSSTRUKTURAR Overvakingskomiteen

Det nasjonale samordningsorganet skal skipe ein overvakingskomité for den norske finansieringsordninga og EØS-finansieringsordninga. Overvakingskomiteen er eit rådgjevande organ til det nasjonale samordningsorganet når det gjeld utveljing, forvalting og overvaking av prosjekt. Overvakingskomiteen skal: – gje tilråding til det nasjonale samordningsorganet om søknader som skal sendast til FMO, – føre tilsyn med at regelverket vert etterlevt, – vurdere den generelle framdrifta og finansielle rapportar, – godkjenne den årlege overvakingsrapporten som vert utarbeidd av det nasjonale

samordningsorganet. Overvakingskomiteen skal vere samansett av representantar frå:

– det nasjonale samordningsorganet, – CPMA, – relevante fagdepartement, – regionale og lokale styresmakter, – ikkje-statlege institusjonar, medrekna partane i arbeidslivet og økonomiske aktørar.

Representantar for FMO vil verte inviterte som observatørar.

C. SØKNADSPROSEDYRE Søknadsprosedyren (sjå skjema nr. 2): Prosjektframlegg skal sendast til CPMA, som etter ein første

kontroll med etterleving av søknadsprosedyrane og nøye vurdering av den faglege kvaliteten på framlagde søknader sender søknadene og vurderingsrapportane til det nasjonale samordningsorganet. Det nasjonale samordningsorganet skal sende søknadene til overvakingskomiteen.

På grunnlag av tilrådingane frå overvakingskomiteen og stadfestinga frå det nasjonale samordningsorganet om at søknaden er i eit høveleg format, i samsvar med avtala om den norske finansieringsordninga og fremjar det overordna målet med den norske finansieringsordninga skal det nasjonale samordningsorganet sende søknaden til FMO saman med si grunngjevne fråsegn.

Etter at søknadene er godkjende, skal det inngåast ei tilskotsavtale mellom det nasjonale samordningsorganet på vegner av Republikken Litauen og Det norske utanriksdepartementet. Deretter skal det nasjonale samordningsorganet inngå ei eiga prosjektgjennomføringsavtale med CPMA og den prosjektansvarlege/det mellomliggjande organet for å sikre korrekt gjennomføring av prosjektet.


Innkjøp Alle innkjøp skal gjerast i samsvar med gjeldande relevant lovgjeving i Litauen.

Språk All kommunikasjon mellom den norske finansieringsordninga og litauiske institusjonar skal gå føre

seg på engelsk. Originaldokument på litauisk som vert sende til den norske finansieringsordninga, skal vere vedlagde omsetjingar til engelsk. Dokument som ikkje treng å sendast til den norske finansieringsordninga, kan vere på litauisk.

Utbetaling – Skjema 1


Framlegging, vurdering og utveljing av prosjekt – Skjema 2


VEDLEGG B PROGRAMRAMMA SOM ER NEMND I ARTIKKEL 7 I RAMMEAVTALA OM

DEN NORSKE FINANSIERINGSORDNINGA Innanfor den overordna ramma til prioriteringane som er nemnde i artikkel 6 i rammeavtala, skal det

rettast særleg merksemd mot innsatsområda som er oppførde nedanfor. Den norske finansieringsordninga tek òg sikte på å styrkje dei bilaterale tilhøva mellom Litauen og Noreg. Prioritert sektor Innsatsområde

1 Vern av miljøet, medrekna det menneskelege miljøet, mellom anna gjennom reduksjon av ureining og fremjing av fornybar energi

–Ikkje eit innsatsområde i rekneskapsåra 2004–2005. Det vert gjort unntak for dei særlege formene for hjelp som er nemnde i vedlegg C i rammeavtala.

2 Fremjing av berekraftig utvikling gjennom betre bruk og forvalting av ressursar

–Betre berekraftig forvalting og overvaking av marine ressursar, mellom anna gjennom innføring av ny informasjonsteknologi

3 Bevaring av den europeiske kulturarven, medrekna offentleg transport og byfornying

–Bevaring og tilpassing for kulturelle og andre offentlege behov av kulturarvbygningar med vekt på litauiske herregardshus og slott, medrekna opplæring av restauratørar av kulturarvting –Restaurering og tilpassing for kulturelle og andre behov av litauisk trearkitektur (historiske bygder, kyrkjer osv.), medrekna revitalisering og undervising i litauiske tradisjonelle handverk (taktekking, tømmermannsarbeid osv.)

4 Utvikling av menneskelege ressursar, mellom anna gjennom fremjing av utdanning og opplæring, styrking av forvaltings- eller tenesteytingsevna til lokale styresmakter og organa deira og dei demokratiske prosessane som underbyggjer ei slik utvikling

–Utdanning og opplæring, medrekna studium av det norske språket –Styrking av forvaltings- og tenesteytingsevna til regionale og lokale styresmakter og organa deira

5 Helse og barneomsorg –Betring av førebygging, tidlegdiagnostikk og forsvarleg handsaming av kreftsjukdommar –Betring av tilgangen til og kvaliteten på pediatrisk omsorg (tidlegdiagnostikk og handsaming) og sikring av kvalitetskontrollen av helsetenestene –Førebygging og handsaming av overførbare sjukdommar og betring av det epidemiologiske overvakingssystemet –Betring av rettsordninga for unge lovbrytarar gjennom betring av levekåra og utdanningstilhøva for unge i straffeinstitusjonar og gjennom opplæring av relevant personale –Resosialisering av unge som kjem ut frå fengsel –Vøling av fosterheim for born og opplæring av relevant personale –Uformell utdanning for born og ungdom gjennom skulefritids- og sommaraktivitetar

6 Forsking –Forskingsaktivitetar innanfor alle støtteverdige område i finansieringsordninga

7 Gjennomføring av Schengen-regelverket og styrking av rettsstellet

–Utvikling av rettsinformasjonssystem –Nedkjemping av tverrnasjonal organisert kriminalitet, med vekt på nedkjemping av menneskehandel –Opplæring av tenestemenn som arbeider med etterforsking og påtale av ungdomskriminalitet

8 Regionalpolitikk og regional verksemd over landegrensene

–Erfaringsoverføring og styrking av samarbeidet mellom lokale, regionale og euro-regionale partnarar i Litauen og Noreg

9 Fagleg hjelp til gjennomføring av fellesskapsregelverket

–Styrking av samarbeidet mellom litauiske og norske institusjonar i høve til gjennomføringa av fellesskapsregelverket


VEDLEGG C SÆRSKILDE FORMER FOR TILSKOT SOM ER NEMNDE I ARTIKKEL 8 I RAMMEAVTALA

Etter artikkel 2.2.3 i regelverket kan særskilde former for tilskot (rammetilskot og forprosjektordningar) skipast i tillegg til einskildprosjekt og einskildprogram. Til å byrje med vil følgjande særskilde former for tilskot verte utvikla for endeleg godkjenning i samsvar med søknadsprosedyrane i regelverket: – rammetilskot til ikkje-statlege organisasjonar for prosjekt som er relevante for dei prioriterte

sektorane som er oppførde i artikkel 6 i rammeavtala og i vedlegg B, – rammetilskot til prosjekt som tek sikte på å styrkje forvaltingsevna til regionale og lokale

styresmakter; erfaringsoverføring og styrking av samarbeidet mellom lokale, regionale og euro-regionale partnarar i Litauen og Noreg,

– rammetilskot til prosjekt som tek sikte på å styrkje samarbeidet mellom litauiske og norske institusjonar i høve til gjennomføringa av fellesskapsregelverket,

– rammetilskot til forvaltinga av den norske finansieringsordninga, – forprosjektmidlar.

22. apr. 2005 nr. 17

Rammeavtale om gjennomføring av EØS-finansieringsordningen 2004–2009 mellom Island, Liechtenstein, Norge og Litauen I henhold til vedtak fattet i Utenriksdepartementet ble avtalen undertegnet 22. april 2005 og trådte i kraft samme dag.

Memorandum of Understanding on the implementation of the EEA Financial Mechanism 2004–2009 between the Republic of Iceland, the Principality of Liechtenstein, the Kingdom of Norway and the Republic of Lithuania

THE REPUBLIC OF ICELAND, THE PRINCIPALITY OF LIECHTENSTEIN, THE KINGDOM OF NORWAY, hereinafter referred to as the «EFTA States» and THE Republic of Lithuania, hereinafter referred to as the «Beneficiary State» together hereinafter referred to as the «Parties», WHEREAS the Agreement of 14 October 2003 on the participation of the Czech Republic, the


WHEREAS Protocol 38a to the EEA Agreement, incorporated into the EEA Agreement by the EEA Enlargement Agreement, establishes a financial mechanism through which the EFTA States will contribute to the reduction of economic and social disparities in the European Economic Area (hereinafter referred to as the «EEA Financial Mechanism»);

WHEREAS by decision of the Standing Committee of the EFTA States No. 4/2004/SC of 3 June 2004 the EFTA States have established a Financial Mechanism Committee, which shall manage the EEA Financial Mechanism (2004–2009);

WHEREAS the EEA Enlargement Agreement and the EEA Financial Mechanism will strengthen relations between the EFTA States and the Republic of Lithuania to the mutual benefit of their peoples;

WHEREAS the enhanced co-operation between the EFTA States and the Republic of Lithuania will contribute to securing a stable, peaceful and prosperous Europe, based on good governance, democratic institutions, the rule of law, respect for human rights and sustainable development;

WHEREAS the Parties agree to establish a framework for cooperation in order to ensure the effective implementation of the EEA Financial Mechanism;




In accordance with Article 1 of Protocol 38a, the EFTA States have established the EEA Financial Mechanism in order to contribute to the reduction of economic and social disparities in the European Economic Area. Accordingly, the Parties to this MoU shall endeavour to select for funding, projects that contribute to the achievement of that objective.


This MoU, agreed between the EFTA States and the Republic of Lithuania, shall be read in conjunction with and subject to the conditions in the following documents, which constitute the legal framework of the EEA Financial Mechanism: – Protocol 38a to the EEA Agreement (hereinafter referred to as «Protocol 38a»), establishing the

EEA Financial Mechanism, – the Rules and Procedures on the implementation of the EEA Financial Mechanism (hereinafter

referred to as the «Rules and Procedures») and subsequent amendments thereof. The Rules and Procedures are adopted by the EFTA States in accordance with Article 8 of Protocol 38a,

– the Grant Agreements, which will be concluded between the Financial Mechanism Committee and the Beneficiary State for each project.


1. In accordance with Article 2 of Protocol 38a, the EFTA States will commit € 600 million to the EEA Financial Mechanism in annual tranches of € 120 million over the period running from 1 May 2004 to 30 April 2009, inclusive.

2. In accordance with Article 5 of Protocol 38a, a total of € 27.000.000 shall be made available to the Republic of Lithuania over the period referred to in Paragraph 1.

3. In accordance with Article 8 of Protocol 38a, the management costs of the EEA Financial Mechanism shall be covered by the amounts referred to above. Further provisions to this effect are set out in the Rules and Procedures.

4. In accordance with Article 6 of Protocol 38a, a review will be carried out in November 2006 and again in November 2008 with a view to reallocating any non-committed available funds for high priority projects from any Beneficiary State.


1. The EFTA States shall make funds available in support of eligible projects proposed by the Republic of Lithuania and agreed on by the Financial Mechanism within the priority sectors listed in Article 6 of this MoU.

2. The Beneficiary State shall assure the full co-financing of projects that benefit from support from the EEA Financial Mechanism.

3. The EEA Financial Mechanism Committee shall manage the EEA Financial Mechanism and take decisions on the granting of financial assistance.

4. The Committee shall be assisted by the Financial Mechanism Office (hereinafter referred to as the «FMO»). The FMO shall be responsible for the day-to-day operations of the EEA Financial Mechanism and shall serve as a contact point.

5. The Republic of Lithuania has authorized the Ministry of Finance (Finans� ministerija) to act on its behalf as its national focal point. It shall have overall responsibility for the management of the EEA Financial Mechanisms activities in the Republic of Lithuania, including financial control and audit and serve as a contact point. Its managerial setup is contained in Annex A.

6. The Ministry of Finance shall be responsible and accountable for the identification, planning, implementation and monitoring of projects as well as for the use of funds under the EEA Financial Mechanism in accordance with the Rules and Procedures. It shall report on these activities to the FMO. Any irregularities shall be reported to the FMO without delay. The National Audit Office of the Republic of Lithuania carries out independent control activities.


8. The Ministry of Finance shall ensure that the project promoters are fully committed and equipped to ensure successful project implementation.


Article 5 (Annual Meetings and Reporting)

1. In order to ensure the effective implementation of the EEA Financial Mechanism, the Parties agree to hold annual meetings between the Financial Mechanism Committee and the Focal Point. The Focal Point shall at the meeting present an annual report, which shall amongst other things address:

– the progress made towards the achievement of the overall objective of the EEA Financial Mechanism,

– the progress of project identification in the Beneficiary State, – the reporting of ongoing project implementation against established criteria, – financial progress pertaining to commitments and disbursements, – fields of intervention and measures for the following year.

2. The Ministry of Finance shall organise the meetings, in cooperation with the FMO. The Commission of the European Communities may be invited to observe the meetings.

3. The minutes of the meetings shall be drafted by the Ministry of Finance. 4. The first meeting shall be held no later than one year after the entry into force of this MoU.


1. In accordance with Article 3 of Protocol 38a, grants shall be available for projects in the following priority sectors:

(a) Protection of the environment, including the human environment, through, inter alia, reduction of pollution and promotion of renewable energy;

(b) Promotion of sustainable development through improved resource use and management; (c) Conservation of European cultural heritage, including public transport, and urban renewal; (d) Human resource development through, inter alia, promotion of education and training,

strengthening of administrative or public service capacities of local government or its institutions as well as the democratic processes, which support it;

(e) Health and childcare. 2. Academic research may be eligible for funding in so far as it is targeted at one or more of the

priority sectors.


1. With a view to ensuring effective use of the EEA Financial Mechanism funding and without prejudice to Article 6 above, particular attention shall be given to the fields of intervention outlined in the programming framework in Annex B to this MoU.



1. In accordance with the Priority Sectors referred to in Article 6 and with particular attention given to the fields of intervention outlined in the Programming Framework referred to in Article 7, the Parties have agreed to establish, within the overall amount referred to in Article 3, the Specific Forms of Grant Assistance listed in Annex C.

2. The Parties shall conclude Grant Agreements laying down the terms and conditions of each grant commitment.



The EEA Financial Mechanism Committee, the EFTA Board of Auditors and their representatives have the right to carry out any technical or financial mission or review they consider necessary to follow the planning, implementation and monitoring of projects as well as the use of funds. The Republic of Lithuania shall provide all necessary assistance, information and documentation.



The Republic of Lithuania and the FMO shall closely coordinate the use of the EEA Financial Mechanism with the use of the Norwegian Financial Mechanism. All projects submitted to the Mechanisms shall be consistent with the Republic of Lithuania's national priorities and relevant arrangements with the European Union.


1. The implementation of this MoU shall in all aspects be governed by the Rules and Procedures of the EEA Financial Mechanism and subsequent amendments thereof.

2. The Parties agree to apply the highest degree of transparency and accountability in the implementation of the EEA Financial Mechanism, as well as objectives and principles of good governance, sustainable development and gender equality.



The present Memorandum of Understanding is signed in four originals in the English language

Signed in Brussels on ... Signed in Oslo on ...

ANNEX A LITHUANIA'S MANAGERIAL SET-UP FOR THE IMPLEMENTATION OF

THE EEA FINANCIAL MECHANISM

A. NATIONAL FOCAL POINT The Ministry of Finance (Finans� ministerija) shall be the National Focal Point. The implementation

of the functions of the National Focal Point within the Ministry of Finance shall be performed by the European Union Programmes Management Department of the Ministry of Finance. The National Focal Point has the overall responsibility for the management of the EEA Financial Mechanism's activities in Lithuania as described in this Memorandum of Understanding (MoU) and the Rules and Procedures adopted by the Financial Mechanism Committee, including the overall responsibility for the use of funds, financial control and audit. In particular, its responsibilities include, but are not limited to, the following: – to ensure adoption of the necessary national legal documents on the implementation and

monitoring of projects; – to submit project proposals with reasoned opinions to the Financial Mechanism Office (FMO); – to ensure efficient and correct use of available funds; – to ensure financial control, complete and sufficient audit trails in all engaged institutions; – to ensure regular reporting to the FMO on the implementation of projects financed by the EEA

Financial Mechanism, as well as to immediately report any irregularities; – to organise annual meetings with the Financial Mechanism Committee; – to be responsible for reimbursement of unduly paid amounts to the EEA Financial Mechanism; – to ensure information and publicity about available funds; – to store all relevant documents relating to projects implemented within the EEA Financial

Mechanism for 10 years after the completion of projects. Certain tasks would be assigned to the Central Project Management Agency (CPMA), which shall act

as an Implementing Body for the EEA Financial Mechanism. CPMA is a public institution established by the Ministry of Finance. The main tasks of the Implementing Body are as follows: – to call for and collect project applications from project promoters/intermediaries, review

compliance with the application procedures and assess technical quality of submitted applications; submit them with assessment reports to the National Focal Point;

– to supervise and control the implementation of projects in accordance with the project implementation agreements concluded between the project promoters/intermediaries, CPMA and National Focal Point, and carry out the necessary controls;

– to check payment claims received from project promoters/intermediaries and verify the authenticity and correctness of submitted documents;

– to certify payment claims and submit certified payment claims to the Financial Mechanism Office;


– to prepare the applications to the State Treasury for paying projects expenditures; – to report to the National Focal Point on progress of implementation of projects; – to check for irregularities and report them to the National Focal Point; – to store all relevant documents relating to projects implemented within the EEA Financial

Mechanism for 10 years after the completion of projects.

Auditing arrangements The National Audit Office of the Republic of Lithuania (Supreme Audit Institution) shall be involved

and have the right to carry out audits of projects. The National Focal Point and CPMA shall ensure the continuous audit of projects as well as spot

checks and report to the FMO. In addition, the National Focal Point shall provide the FMO with copies of any audit report that is made by it or CPMA or the National Audit Office of the Republic of Lithuania about projects or other activities related to the EEA Financial Mechanism.

Disbursement arrangements In order to increase the quality of operations and ensure good business practices, the financial

management will be separated from other functions of the National Focal Point. Management of all operations related to financial transactions will be assigned to the State Treasury Department of the Ministry of Finance.

The responsibility of the State Treasury Department of the Ministry of Finance is to: – manage the accounts on which grants from the EEA Financial Mechanism are kept; – check the applications for payment prepared by the CPMA; – ensure that payments are made to beneficiaries as quickly as possible; – store all relevant documents relating to projects implemented within the EEA Financial

Mechanism for 10 years after the completion of projects. The CPMA will be responsible for checking and certification of the payment claims to the FMO.

The disbursement procedure (see Chart No. 1): Project promoters/intermediaries shall prepare payment claims and submit them to CPMA. They shall be accompanied by all necessary documentary evidence. The CPMA shall check the payment claims, verify the authenticity and correctness of submitted documents, prepare requests for disbursements of project expenditures and submit them to the State Treasury. The State Treasury shall check disbursement requests and shall ensure that payments are made to the project promoters/intermediaries as quickly as possible. After payments are made to project promoters, the CPMA shall submit certified payment claims to the FMO.

The FMO will verify payment claims and progress of projects as it deems necessary. Should the FMO decide to draw upon the services of a monitoring agent to perform such verification, the costs will be deducted from the net amounts referred to in Article 1.9 of the Rules and Procedures.

B. ADDITIONAL IMPLEMENTING STRUCTURES The Monitoring Committee

The National Focal Point will establish one Monitoring Committee for the EEA Financial Mechanism and the Norwegian Financial Mechanism. The Monitoring Committee is an advisory body to the National Focal Point regarding the selection, management and monitoring of projects. The Monitoring Committee shall: – give recommendation to the National Focal Point on applications to be submitted to the FMO; – monitor compliance with the Rules and Procedures; – review overall progress and financial reports; – approve the Annual Monitoring Report prepared by the National Focal Point.

The Monitoring Committee shall consist of representatives from: – the National Focal Point; – the CPMA; – relevant line ministries; – regional and local level government; – non-governmental institutions, including social and economic partners.

Representatives of the Financial Mechanism Office will be invited as observers.


C. APPLICATION PROCEDURE The application procedure (see Chart No. 2): Project proposals shall be submitted to the CPMA,

which after an initial review of compliance with the application procedures and careful assessment of the technical quality of submitted applications, forwards the applications and assessment reports to the National Focal Point. The National Focal Point shall submit applications to the Monitoring Committee.

Based on the recommendations of the Monitoring Committee and the National Focal Point's confirmation that the application is in an appropriate format, in accordance with Protocol 38a and is in furtherance of the overall goal of the EEA Financial Mechanism, the National Focal Point shall forward the application to the FMO along with its reasoned opinion.

After the approval of applications, a Grant Agreement will be signed between the National Focal Point on behalf of the Republic of Lithuania and the Financial Mechanism Committee. Subsequently, the National Focal Point shall sign a separate Project implementation agreement with the CPMA and the project promoter/intermediary to ensure the correct implementation of the project.

Procurement Any procurement shall comply with the relevant law applicable in Lithuania.

Language All communication between the EEA Financial Mechanism and Lithuanian institutions shall be in

English. Original documents in Lithuanian provided to the EEA Financial Mechanism shall be accompanied by translations into English. Documents that do not need to be sent to the EEA Financial Mechanism can be prepared in Lithuanian.

Disbursement – Chart 1


Submission, appraisal and selection of projects – Chart 2


ANNEX B THE PROGRAMMING FRAMEWORK REFERRED TO IN ARTICLE 7 OF

THE MEMORANDUM OF UNDERSTANDING OF THE EEA FINANCIAL MECHANISM Within the overall framework of the priorities mentioned in Article 6 of the MoU, particular attention

shall be given to the Focus Areas indicated below. Priority area Focus Areas

1 Protection of the environment, including the human environment, through, inter alia, reduction of pollution and promotion of renewable energy

–Not a focus area for the financial years 2004–2005. Exceptions are made to the specific forms of assistance referred to in Annex C of the MoU.

2 Promotion of sustainable development through improved resources use and management

–Improved sustainable management and surveillance of marine resources, through inter alia introduction of new information technology

3 Conservation of the European cultural heritage including public transport and urban renewal

–Conservation and adaptation for cultural and other public needs of cultural heritage buildings with emphasis of Lithuanian manor houses and castles, including teaching of restorers of cultural heritage objects –Restoration and adaptation for cultural and other needs of Lithuanian wooden architecture (historic villages, churches, etc.), including revitalising and teaching of Lithuanian traditional handicrafts (thatchery, carpentry, etc.)

4 Human resource development through, inter alia, promotion of education and training, strengthening of administrative or public service capacities of local government or its institutions and the democratic processes that support it

–Education and training, including the study of the EEA EFTA countries' languages –Strengthening administrative and public service capacities of regional and local authorities and their institutions

5 Health and childcare –Improvement of prevention, early diagnostics, and adequate treatment of cancer diseases –Improvement of access and quality of paediatric care (early diagnosis and treatment) and assurance of health services quality control –Prevention and treatment of communicable diseases and improvement of epidemiological surveillance system –Improving the juvenile justice system through improvement of living and educational conditions of juveniles in penitentiary institutions as well as through training of relevant staff –Resocialisation of juveniles released from imprisonment –Renovation of foster care homes for children and training of relevant staff –Informal education for children and youths through after-school and summer activities

6 Research –Research activities within all the eligible areas of the Financial Mechanism


ANNEX C SPECIFIC FORMS OF GRANT ASSISTANCE REFERRED TO IN ARTICLE 8 OF

THE MEMORANDUM OF UNDERSTANDING According to Article 2.2.3 of the Rules and Procedures, specific forms of grant assistance (block

grants and seed money facilities) may be established in addition to individual projects and programmes. Initially, the following specific forms for grant assistance will be developed for final approval according to the application procedures of the Rules and Procedures: – Block grants for NGOs for projects relevant to priority areas indicated in Article 6 of the

Memorandum of Understanding, and in Annex B; – Block grants for projects aiming to strengthen the administrative capacities of regional and local

authorities; – Block grants for the management of the EEA Financial Mechanism; – Seed money.

Rammeavtale om gjennomføring av EØS-finansieringsordninga 2004–2009 mellom Republikken Island, Fyrstedømet Liechtenstein, Kongeriket Noreg og Republikken Litauen

REPUBLIKKEN ISLAND, FYRSTEDØMET LIECHTENSTEIN, KONGERIKET NOREG, heretter kalla «EFTA-statane» og REPUBLIKKEN LITAUEN, heretter kalla «mottakarstaten» saman heretter kalla «partane», SOM VISER TIL at avtala av 14. oktober 2003 om Den tsjekkiske republikkens, Republikken

Estlands, Republikken Kypros', Republikken Ungarns, Republikken Latvias, Republikken Litauens, Republikken Maltas, Republikken Polens, Republikken Slovenias og Den slovakiske republikkens deltaking i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (heretter kalla «EØS-utvidingsavtala») skal nyttast frå 1. mai 2004,

SOM VISER TIL at protokoll 38 A til EØS-avtala, innlemma i EØS-avtala ved EØS-utvidingsavtala, skipar ei finansieringsordning (heretter kalla «EØS-finansieringsordninga») og at EFTA-statane gjennom denne finansieringsordninga vil medverke til å redusere dei økonomiske og sosiale skilnadene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet,

SOM VISER TIL at EFTA-statane, ved vedtak i EFTA-statanes faste komité nr. 4/2004/SC av 3. juni 2004, har oppnemnt ein komité som skal forvalte EØS-finansieringsordninga (2004–2009),

SOM VISER TIL at EØS-utvidingsavtala og EØS-finansieringsordninga vil styrkje tilhøvet mellom EFTA-statane og Republikken Litauen, til gjensidig nytte for folka i desse landa,

SOM VISER TIL at det styrka samarbeidet mellom EFTA-statane og Republikken Litauen vil medverke til å sikre eit stabilt, fredeleg og framgangsrikt Europa basert på gode styringsmåtar, demokratiske institusjonar, rettsstaten, respekt for menneskerettane og berekraftig utvikling,

SOM VISER TIL at partane samtykkjer i å skipe eit rammeverk for samarbeid med sikte på å sikre ei effektiv gjennomføring av EØS-finansieringsordninga,

HAR VEDTEKE å inngå denne rammeavtala, heretter kalla «rammeavtala»:

Artikkel 1 (Mål)

EFTA-statane har i samsvar med artikkel 1 i protokoll 38 A skipa EØS-finansieringsordninga for å medverke til å redusere dei økonomiske og sosiale skilnadene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Partane i denne rammeavtala skal derfor leggje vinn på å velje prosjekt for finansiering som medverkar til å nå dette målet.

Artikkel 2 (Rettsleg ramme)

Denne rammeavtala mellom EFTA-statane og Republikken Litauen skal lesast saman med og vere underlagd vilkåra i følgjande dokument, som utgjer den rettslege ramma for EØS-finansieringsordninga: – protokoll 38 A til EØS-avtala (heretter kalla «protokoll 38 A»), som fastset EØS-

finansieringsordninga,


– reglar og prosedyrar for gjennomføringa av EØS-finansieringsordninga (heretter kalla «regelverket») med seinare endringar. Regelverket skal vedtakast av EFTA-statane i samsvar med artikkel 8 i protokoll 38 A,

– tilskotsavtalene, som skal inngåast mellom Komiteen for finansieringsordninga og mottakarstaten for kvart prosjekt.


1. I samsvar med artikkel 2 i protokoll 38 A skal EFTA-statane tildele 600 millionar euro til EØS-finansieringsordninga i årlege delar på 120 millionar euro i perioden frå 1. mai 2004 til og med 30. april 2009.

2. I samsvar med artikkel 5 i protokoll 38 A skal ein sum på til saman 27 millionar euro stillast til rådvelde for Republikken Litauen i perioden som er nemnd i nr. 1.

3. I samsvar med artikkel 8 i protokoll 38 A skal forvaltingskostnadene i samband med EØS-finansieringsordninga dekkjast av summane som er nemnde ovanfor. Ytterlegare føresegner om dette er fastsette i regelverket.

4. I samsvar med artikkel 6 i protokoll 38 A skal det gjerast ei vurdering i november 2006 og igjen i november 2008, med sikte på å omfordele eventuelle ikkje avtalefesta tilgjengelege midlar til høgt prioriterte prosjekt i kven som helst av mottakarstatane.


1. EFTA-statane skal tilføre midlar til støtte for støtteverdige prosjekt som vert framlagde av Republikken Litauen og godkjende av finansieringsordninga, innanfor dei prioriterte sektorane som er oppførde i artikkel 6 i denne rammeavtala.

2. Mottakarstaten skal garantere fullstendig samfinansiering av prosjekt som mottek støtte frå EØS-finansieringsordninga.

3. Komiteen for EØS-finansieringsordninga skal forvalte EØS-finansieringsordninga og gjere vedtak om tildeling av finansiell støtte.

4. Komiteen skal hjelpast av Financial Mechanism Office (sekretariatet for finansieringsordningane, heretter kalla «FMO»). FMO skal ha ansvaret for den daglege drifta av EØS-finansieringsordninga og skal fungere som eit kontaktpunkt.

5. Republikken Litauen har gjeve finansdepartementet (Finans� ministerija) fullmakt til å opptre som nasjonalt samordningsorgan på vegner av republikken. Departementet skal ha det overordna ansvaret for å forvalte dei aktivitetane som EØS-finansieringsordninga set i verk i Republikken Litauen, medrekna det overordna ansvaret for finansiell kontroll og revisjon, og skal fungere som kontaktpunkt. Den administrative strukturen for det nasjonale samordningsorganet er fastsett i vedlegg A.

6. Finansdepartementet skal ha ansvaret for og stå til rekneskap for identifisering, planlegging, gjennomføring og overvaking av prosjekt og for bruken av midlar frå EØS-finansieringsordninga, i samsvar med regelverket. Departementet skal rapportere til FMO om desse aktivitetane. Eventuelle avvik skal straks meldast til FMO. Riksrevisjonen i Republikken Litauen skal gjennomføre uavhengige kontrollar.

7. Som ein generell regel skal innhentinga av prosjektsøknader gjerast gjennom opne utlysingar av midlar.

8. Finansdepartementet skal sikre at dei prosjektansvarlege er fullt ut forplikta og har tilstrekkelege føresetnader til å sikre ei vellukka gjennomføring av prosjektet.

Artikkel 5 (Årlege møte og rapportering)

1. Partane samtykkjer i at det skal haldast årlege møte mellom Komiteen for EØS-finansieringsordninga og det nasjonale samordningsorganet for å sikre effektiv gjennomføring av EØS-finansieringsordninga. På møtet skal samordningsorganet leggje fram ein årsrapport som mellom anna skal omhandle følgjande:

– kva for framsteg som er gjorde for å nå det overordna målet for EØS-finansieringsordninga, – framdrift i høve til utveljing av prosjekt i mottakarstaten, – rapporteringa om pågåande prosjektgjennomføring i høve til fastsette kriterium, – den finansielle utviklinga med omsyn til plikter og utbetalingar, – innsatsområde og tiltak for det påfølgjande året.


2. Finansdepartementet skal arrangere møta i samarbeid med FMO. Kommisjonen for Dei europeiske fellesskapa kan inviterast til møta som observatør.

3. Finansdepartementet skal lage utkast til referat frå møta. 4. Det første møtet skal haldast seinast innan eitt år etter at denne rammeavtala tok til å gjelde.

Artikkel 6 (Prioriterte sektorar)

1. I samsvar med artikkel 3 i protokoll 38 A skal midlane stillast til rådvelde for prosjekt i følgjande prioriterte sektorar:

a) vern av miljøet, medrekna det menneskelege miljøet, mellom anna gjennom reduksjon av ureining og fremjing av fornybar energi,

b) fremjing av berekraftig utvikling gjennom betre bruk og forvalting av ressursar, c) bevaring av den europeiske kulturarven, medrekna offentleg transport og byfornying, d) utvikling av menneskelege ressursar, mellom anna gjennom fremjing av utdanning og

opplæring, styrking av forvaltings- eller tenesteytingsevna til lokale styresmakter og organa deira og dei demokratiske prosessane som underbyggjer ei slik utvikling,

e) helse og barneomsorg. 2. Akademisk forsking kan få tilskot i den grad ho er retta mot ein eller fleire av dei prioriterte

sektorane.


1. For å sikre effektiv bruk av midlane frå EØS-finansieringsordninga, og i samsvar med artikkel 6, skal det rettast særleg merksemd mot innsatsområda som er skisserte i programramma i vedlegg B til denne rammeavtala.

2. Vedlegg B skal gjennomgåast på dei årlege møta som er nemnde i artikkel 5.

Artikkel 8 (Særskilde former for tilskot)

1. I samsvar med dei prioriterte sektorane som er nemnde i artikkel 6, og med særleg vekt på innsatsområda som er skisserte i programramma som er nemnd i artikkel 7, har partane samtykt i å skipe dei særskilde formene for tilskot som er oppførde i vedlegg C, innanfor den overordna summen som er nemnd i artikkel 3.

2. Partane skal inngå tilskotsavtaler der det skal fastsetjast vilkår for kvar tilsegn om tilskot. 3. Vedlegg C skal gjennomgåast på dei årlege møta som er nemnde i artikkel 5.


Komiteen for EØS-finansieringsordninga, EFTAs revisjonsråd og representantar for desse har rett til å utføre kvart fagleg eller økonomisk oppdrag eller kvar fagleg eller økonomisk gjennomgang som dei finn naudsynt for å følgje opp planlegginga, gjennomføringa og overvakinga av prosjekt samt bruken av midlane. Republikken Litauen skal gje all hjelp, informasjon og dokumentasjon som krevst.


Republikken Litauen og FMO skal samordne bruken av EØS-finansieringsordninga nøye med bruken av den norske finansieringsordninga. Alle prosjekt som vert lagde fram for finansieringsordningane, skal vere i samsvar med Republikken Litauens nasjonale prioriteringar og relevante ordningar innan Den europeiske unionen.

Artikkel 11 (Overordna prinsipp)

1. Gjennomføringa av denne rammeavtala skal på alle måtar vere underlagd regelverket for EØS-finansieringsordninga og seinare endringar av dette.

2. Partane er samde om å vere opne og ansvarlege i høgaste grad i gjennomføringa av EØS-finansieringsordninga og å leggje til grunn målsetjingar og prinsipp om gode styringsmåtar, berekraftig utvikling og likestilling mellom kvinner og menn.


Artikkel 12 (Iverksetjing)

Denne rammeavtala skal ta til å gjelde den dagen ho vert underskriven.

Denne rammeavtala er underskriven i fire originale eksemplar på engelsk.

Underskriven i Brussel den ... Underskriven i Oslo den ...

VEDLEGG A ADMINISTRATIV STRUKTUR FOR LITAUENS GJENNOMFØRING AV

EØS-FINANSIERINGSORDNINGA

A. NASJONALT SAMORDNINGSORGAN Finansdepartementet (Finans� ministerija) skal vere nasjonalt samordningsorgan. Gjennomføringa av

funksjonane til det nasjonale samordningsorganet i finansdepartementet skal utførast av EU-programavdelinga i finansdepartementet. Det nasjonale samordningsorganet skal ha det overordna ansvaret for å forvalte dei aktivitetane som EØS-finansieringsordninga set i verk i Litauen som nemnt i denne rammeavtala og regelverket som er vedteke av Komiteen for finansieringsordninga, medrekna det overordna ansvaret for bruken av midlar, finansiell kontroll og revisjon. Særleg omfattar oppgåvene følgjande, men er ikkje avgrensa til dette: – å sikre at naudsynte nasjonale rettslege dokument om gjennomføring og overvaking av prosjekt

vert vedtekne, – å sende prosjektframlegg med grunngjevne fråsegner til sekretariatet for finansieringsordningane

(FMO), – å sikre effektiv og rett bruk av tilgjengelege midlar, – å sikre finansiell kontroll, fullstendig og tilstrekkeleg revisjonssporing i alle relevante institusjonar, – å sikre regelmessig rapportering til FMO om gjennomføringa av prosjekt som vert finansierte av

EØS-finansieringsordninga, og å straks rapportere om eventuelle avvik, – å arrangere årlege møte med Komiteen for finansieringsordninga, – å vere ansvarleg for at feilaktig utbetalte midlar vert betalte tilbake til EØS-finansieringsordninga, – å sørgje for informasjon om og offentleg omtale av tilgjengelege midlar, – å oppbevare alle relevante dokument om prosjekt som er gjennomførde innanfor EØS-

finansieringsordninga, i 10 år etter at prosjekta er fullførde. Visse oppgåver kan leggjast til den sentrale prosjektstyringseininga (CPMA), som skal fungere som

eit gjennomføringsorgan for EØS-finansieringsordninga. CPMA er eit offentleg organ, som er skipa av finansdepartementet. Hovudoppgåvene til gjennomføringsorganet er desse: – å innby til og innhente prosjektsøknader frå prosjektansvarlege/dei mellomliggjande organa, å føre

tilsyn med at søknadsprosedyrane vert etterlevde og vurdere den faglege kvaliteten på framlagde søknader; å leggje dei fram saman med vurderingsrapportar for det nasjonale samordningsorganet,

– å overvake og kontrollere gjennomføringa av prosjekt i samsvar med prosjektgjennomføringsavtalene som er inngådde mellom dei prosjektansvarlege/dei mellomliggjande organa, CPMA og det nasjonale samordningsorganet, og å utføre naudsynte kontrollar,

– å kontrollere betalingskrav som vert mottekne frå prosjektansvarlege/dei mellomliggjande organa og verifisere at framlagde dokument er autentiske og korrekte,

– å stadfeste betalingskrav og sende stadfesta betalingskrav til sekretariatet for finansieringsordningane,

– å utarbeide søknadene til finansavdelinga om utbetaling av prosjektutgifter, – å rapportere til det nasjonale samordningsorganet om framdrift i forhold til gjennomføring av

prosjekt, – å kontrollere om det skjer avvik og rapportere dei til det nasjonale samordningsorganet, – å oppbevare alle relevante dokument om prosjekt som vert gjennomførde innanfor EØS-

finansieringsordninga, i 10 år etter at prosjekta er fullførde.


Revisjonsordningar Riksrevisjonen i Republikken Litauen (Supreme Audit Institution) skal delta og ha rett til å utføre

revisjonar av prosjekt. Det nasjonale samordningsorganet og CPMA skal sikre at det vert utført både kontinuerleg revisjon

og stikkontrollar av prosjekt, og rapportere til FMO. I tillegg skal det nasjonale samordningsorganet sende kopiar til FMO av kvar revisjonsrapport som det eller CPMA eller riksrevisjonen i Republikken Litauen utarbeider om prosjekt eller andre aktivitetar i samband med EØS-finansieringsordninga.

Utbetalingsordningar For å heve kvaliteten på drifta og sikre god forretningspraksis vil den finansielle forvaltinga vere skild

frå andre funksjonar til det nasjonale samordningsorganet. Forvaltinga av alle oppgåver i samband med finansielle transaksjonar skal leggjast til finansavdelinga i finansdepartementet.

Ansvaret til finansavdelinga i finansdepartementet er å: – forvalte bankkontoane der midlar frå EØS-finansieringsordninga vert haldne, – kontrollere utbetalingssøknadene som vert utarbeidde av CPMA, – sikre at utbetalingar vert gjorde til tilskotsmottakarar så raskt som mogleg, – store alle relevante dokument om prosjekt som vert gjennomførde innanfor EØS-

finansieringsordninga, i 10 år etter at prosjekta er fullførde. CPMA skal vere ansvarleg for å kontrollere og stadfeste betalingskrava overfor FMO.

Utbetalingsprosedyren (sjå skjema nr. 1): Dei prosjektansvarlege/dei mellomliggjande organa skal utarbeide betalingskrav og sende dei til CPMA. Dei skal vere vedlagde alle naudsynte dokumentprov. CPMA skal kontrollere betalingskrava, verifisere at framlagde dokument er autentiske og korrekte, utarbeide oppmodingar om betaling av prosjektutgifter og sende dei til finansavdelinga. Finansavdelinga skal kontrollere betalingsoppmodingar og skal sikre at utbetalingar vert gjorde til dei prosjektansvarlege/dei mellomliggjande organa så raskt som mogleg. Etter at utbetalingar er gjorde til dei prosjektansvarlege, skal CPMA sende stadfesta betalingskrav til FMO.

FMO skal verifisere betalingskrav og prosjektframdrift slik dei meiner er naudsynt. Dersom FMO vedtek at dei skal la ein overvakingsagent gjere denne verifiseringa, skal kostnadene trekkjast frå nettosummane som er nemnde i artikkel 1.9 i regelverket.

B. YTTERLEGARE GJENNOMFØRINGSSTRUKTURAR Overvakingskomiteen

Det nasjonale samordningsorganet skal skipe ein overvakingskomité for EØS-finansieringsordninga og den norske finansieringsordninga. Overvakingskomiteen er eit rådgjevande organ til det nasjonale samordningsorganet når det gjeld utveljing, forvalting og overvaking av prosjekt. Overvakingskomiteen skal: – gje tilråding til det nasjonale samordningsorganet om søknader som skal sendast til FMO, – føre tilsyn med at regelverket vert etterlevt, – vurdere den generelle framdrifta og finansielle rapportar, – godkjenne den årlege overvakingsrapporten som vert utarbeidd av det nasjonale

samordningsorganet. Overvakingskomiteen skal vere samansett av representantar frå:

– det nasjonale samordningsorganet, – CPMA, – relevante fagdepartement, – regionale og lokale styresmakter, – ikkje-statlege institusjonar, medrekna partane i arbeidslivet og økonomiske aktørar.

Representantar for FMO vil verte inviterte som observatørar.


C. SØKNADSPROSEDYRE Søknadsprosedyren (sjå skjema nr. 2): Prosjektframlegg skal sendast til CPMA, som etter ein første

kontroll med etterleving av søknadsprosedyrane og nøye vurdering av den faglege kvaliteten på framlagde søknader sender søknadene og vurderingsrapportane til det nasjonale samordningsorganet. Det nasjonale samordningsorganet skal sende søknadene til overvakingskomiteen.

På grunnlag av tilrådingane frå overvakingskomiteen og stadfestinga frå det nasjonale samordningsorganet om at søknaden er i eit høveleg format, i samsvar med protokoll 38 A og fremjar det overordna målet med EØS-finansieringsordninga skal det nasjonale samordningsorganet sende søknaden til FMO saman med si grunngjevne fråsegn.

Etter at søknadene er godkjende, skal det inngåast ei tilskotsavtale mellom det nasjonale samordningsorganet på vegner av Republikken Litauen og Komiteen for finansieringsordninga. Deretter skal det nasjonale samordningsorganet inngå ei eiga prosjektgjennomføringsavtale med CPMA og den prosjektansvarlege/det mellomliggjande organet for å sikre korrekt gjennomføring av prosjektet.

Innkjøp Alle innkjøp skal gjerast i samsvar med gjeldande relevant lovgjeving i Litauen.

Språk All kommunikasjon mellom EØS-finansieringsordninga og litauiske institusjonar skal gå føre seg på

engelsk. Originaldokument på litauisk som vert sende til EØS-finansieringsordninga, skal vere vedlagde omsetjingar til engelsk. Dokument som ikkje treng å sendast til EØS-finansieringsordninga, kan vere på litauisk.

Utbetaling – Skjema 1


Framlegging, vurdering og utveljing av prosjekt – Skjema 2


VEDLEGG B PROGRAMRAMMA SOM ER NEMND I ARTIKKEL 7 I RAMMEAVTALA OM

EØS-FINANSIERINGSORDNINGA Innanfor den overordna ramma til prioriteringane som er nemnde i artikkel 6 i rammeavtala, skal det

rettast særleg merksemd mot innsatsområda som er oppførde nedanfor. Prioritert sektor Innsatsområde

1 Vern av miljøet, medrekna det menneskelege miljøet, mellom anna gjennom reduksjon av ureining og fremjing av fornybar energi

–Ikkje eit innsatsområde i rekneskapsåra 2004–2005. Det vert gjort unntak for dei særlege formene for hjelp som er nemnde i vedlegg C i rammeavtala.

2 Fremjing av berekraftig utvikling gjennom betre bruk og forvalting av ressursar

–Betre berekraftig forvalting og overvaking av marine ressursar, mellom anna gjennom innføring av ny informasjonsteknologi

3 Bevaring av den europeiske kulturarven, medrekna offentleg transport og byfornying

–Bevaring og tilpassing for kulturelle og andre offentlege behov av kulturarvbygningar med vekt på litauiske herregardshus og slott, medrekna opplæring av restauratørar av kulturarvting –Restaurering og tilpassing for kulturelle og andre behov av litauisk trearkitektur (historiske bygder, kyrkjer osv.), medrekna revitalisering og undervising i litauiske tradisjonelle handverk (taktekking, tømmermannsarbeid osv.)

4 Utvikling av menneskelege ressursar, mellom anna gjennom fremjing av utdanning og opplæring, styrking av forvaltings- eller tenesteytingsevna til lokale styresmakter og organa deira og dei demokratiske prosessane som underbyggjer ei slik utvikling

–Utdanning og opplæring, medrekna studium av språka i EØS- og EFTA-landa –Styrking av forvaltings- og tenesteytingsevna til regionale og lokale styresmakter og organa deira

5 Helse og barneomsorg –Betring av førebygging, tidlegdiagnostikk og forsvarleg handsaming av kreftsjukdommar –Betring av tilgangen til og kvaliteten på pediatrisk omsorg (tidlegdiagnostikk og handsaming) og sikring av kvalitetskontrollen av helsetenestene –Førebygging og handsaming av overførbare sjukdommar og betring av det epidemiologiske overvakingssystemet –Betring av rettsordninga for unge lovbrytarar gjennom betring av levekåra og utdanningstilhøva for unge i straffeinstitusjonar og gjennom opplæring av relevant personale –Resosialisering av unge som kjem ut frå fengsel –Vøling av fosterheim for born og opplæring av relevant personale –Uformell utdanning for born og ungdom gjennom skulefritids- og sommaraktivitetar

6 Forsking –Forskingsaktivitetar innanfor alle støtteverdige område i finansieringsordninga


VEDLEGG C SÆRSKILDE FORMER FOR TILSKOT SOM ER NEMNDE I ARTIKKEL 8 I RAMMEAVTALA

Etter artikkel 2.2.3 i regelverket kan særskilde former for tilskot (rammetilskot og forprosjektordningar) skipast i tillegg til einskildprosjekt og einskildprogram. Til å byrje med vil følgjande særskilde former for tilskot verte utvikla for endeleg godkjenning i samsvar med søknadsprosedyrane i regelverket: – rammetilskot til ikkje-statlege organisasjonar for prosjekt som er relevante for dei prioriterte

sektorane som er oppførde i artikkel 6 i rammeavtala og i vedlegg B, – rammetilskot til prosjekt som tek sikte på å styrkje forvaltingsevna til regionale og lokale

styresmakter, – rammetilskot til forvaltinga av EØS-finansieringsordninga, – forprosjektmidlar.

Utgitt av:Utenriksdepartementet7. juni-plassenPostboks 8114 DepNO-0032 Oslo

ISSN: 1501-5734

Trykk: DSS:Hurtigtrykk01/2007 - opplag 270