Hemmeligheten til folk som aldri blir syke

om

sl

ag

av je

sp

er e

ge

ma

r de

sig

n

ISBN 8205409675

9 7 8 8 2 0 5 4 0 9 6 7 5

Gene Stone er en forfatter, journalist og forhenværende fredskorpsdeltaker som i løpet av sin karriere som helseskribent har latt seg underkaste dusin vis av behandlinger: alt fra hypnose til biofeedback og ayurvedisk urtemedisin. I den senere tid har han vært medforfatter av bestselgeren The Engine 2 Diet, og han har skrevet artikler og kommentarer i publikasjoner som New York, Esquire, Vogue, Elle, GQ og Huffington Post. Han bor i New York og er selv veganer (hemmelighet nr. 17).

Gen

e ston

e hem

meliG

heten

tilfo

lk so

m a

ldr

i blir syk

e

Alle ønsker seg et langt liv uten tanke for verken kortvarig eller langvarig sykdom.

Forfatteren har snakket med 25 personer som hver deler sin spesielle hemmelighet for et langt liv. Hvert råd ledsages av fakta og aktuell forskning omkring emnet, samt tips til hvordan du kan integrere rådet i ditt eget liv.

Boken gir eksempler på hvordan folk har funnet fram til metoder de mener vil holde dem friske og sunne til langt opp i alderdommen. Noen eksempler på gode råd er daglige hvitløksdoser, Cvitaminer, ølgjær, yoga, stretching, kalde avrivninger, probiotika og vegankost.

Historiene til de 25 gjør kunnskapen personlig, forskningen gjør den troverdig, og informasjonen om hva du selv kan gjøre, viser deg hvordan du kan innlemme hver av hemmelighetene i ditt eget liv.Nå er det din tur til aldri å bli syk.

TRE HEMMELIGHETER FRA BOKA

Hydrogenperoksid er en lys blå væske som brukes i rakettdrivstoff, som blekemiddel i papirindustrien, til å fjerne ørevoks og til å desinfisere benkeplater. Det er også hemmeligheten bak den usedvanlig gode helsen til Bill Thompson, en entreprenør i begynnelsen av sekstiårene, som ikke har vært forkjølet på tjue år. Hver morgen stikker nemlig Bill hodet ned i en oppløsning av hydrogenperoksid og varmt vann, og han føler seg som en tenåring når han kommer opp igjen.

For to generasjoner siden ble yoga fortsatt sett på som noe mystisk. I dag er det millioner av utøvere som bruker yoga for å holde seg i form. En av dem er en av de første utøverne i USA, Felice Rhiannon. Hun gir yogaen æren for at hun lever et forbausende sykdoms og stressfritt liv. Vitenskapen viser at hun har rett: Yoga bidrar virkelig til å styrke immunsystemet, senke blodtrykket, lindre depresjon og angst, og mye annet i tillegg.

Gartnere er kjent med pH som balansen mellom syrer og baser i jordsmonnet. Stemmepedagog og forhenværende rocker Thomas Appell gir kroppens pHbalanse æren for sin robuste helse. Da han fjernet det meste av de syredannende matvarene fra kostholdet, ble han også kvitt de stadig tilbakevendende halsbetennelsene, forkjølelsene og influensaene. Hans nye kosthold er dessuten sunt: Basedannende matvarer omfatter olivenolje, hvitløk, mandler, linser, bladgrønnsaker, avokado og spinat.

Hemmeligheten … 001-020.indd 6 24.01.11 13.07

Gene Stone

Hemmeligheten til folk som

aldri blir syke

Oversatt av Eva Ulven


© Gyldendal Norsk Forlag AS 2011

© 2010 by Gene StoneWorkman Publishing Company, Inc., 225 Varick Street, New York, NY 10014-4381

Omslagsdesign: Jesper Egemar DesignDesign og illustrasjoner: E.Y. LeeSats: HS-Repro A/STrykk og innbinding: Tlaciarne BB s.r.o., Slovakia 2011

Papir: 70 g Ensolux Cream 1,6Boken er satt med: Fairfield LH 10,5/14,5

Printed in Slovakia

ISBN 978-82-05-40967-5ISBN 978-82-525-7700-6 (Bokklubben)

Vi setter pris på kommentarer, innspill og ideer. Derfor ønsker vi oss dine tilbakemeldinger. Kontakt oss på e-post [email protected], eller send et brev til Gyldendal Litteratur, Faktaredaksjonen, Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Besøk oss på vår nettside: www.gyldendal.no/fakta

Denne boken er ikke ment å være en erstatning for å søke råd hos lege i medisinske spørsmål. Leserne bør oppsøke lege for alle spørsmål som angår helsen, og spesielt hvis de har symptomer som kan kreve diagnostisering eller behandling.

Vi takker for tillatelsen til å gjengi følgende:Side 37: «Pep-Up»-oppskriften fra Let’s Eat Right to Keep Fit av Adelle Davis. Copyright © 1970 Adelle Davis. Med tillatelse fra The Adelle Davis Foundation.Side 44: Råd om kalorireduksjon med tillatelse fra Calorie Restriction Society.Side 45: Utdrag fra How to Live to be 100—Or More av George Burns. Copyright © 1983 George Burns, med tillatelse fra boet etter George Burns.Side 50: Oppskriften «Kyllingsuppe» fra Cooking Jewish av Judy Bart Kancigor. Copyright © 1999, 2003, 2007 Judy Bart Kancigor. Gjengitt med tillatelse fra Workman Publishing Co., Inc., New York. Med enerett.Side 151: Oppskriften «Søtpotet- og grønnsakslasagne» fra The Engine 2 Diet by Rip Esselstyn. Copyright © 2009 Rip Esselstyn. Med tillatelse fra Grand Central Publishing.Side 165: «Bug Crazy: Assessing the Benefits of Probiotics» av Laura Johannes. Gjengitt med tillatelse fra The Wall Street Journal. Copyright © 2009 Dow Jones & Company, Inc. Med enerett over hele verden. Lisensnummer 2 418 860 309 904.Side 198: Utdrag fra Dr. Fulford’s Touch of Life av Robert C. Fulford og Gene Stone. Copyright © 1996 Robert C. Fulford, DO, med tillatelse fra Robert C. Fulfords bo.

Originalmaterialet fra Thomas Moore, Judith Orloff og Tim Sanders, samt råd fra Susan Smith Jones, ble gitt av disse forfatterne. Hvis du vil vite mer om dem, kan du besøke nettstedene deres: Thomas Moore: Careofthesoul.net Judith Orloff: Drjudithorloff.com Tim Sanders: Timsanders.com Susan Smith Jones: susansmithjones.com


Til alle dem som jobber for et helsevesen som er like opptatt

av å forebygge som av å helbrede sykdom.



I n n l e d n i n g .. . . . . . . . . . . . . . 9

h e m m e l i g h e t e n e

1. Blåsoner...................... 23

2. Ølgjær.......................... 30

3. Kalorireduksjon........... 38

4. Kyllingsuppe................ 47

5. Kalddusj...................... 54

6. Avgiftning.................... 59

7. Spiseskitt.................... 68

8. Vennskap......................75

9. Hvitløk......................... 83

10. Unngåsmittestoffer...... 90

11. Godegener................... 99

12. Urtemedisin................106

13. Hydrogenperoksid....... 114

14. Vektløfting..................120

15. Hvilemiddag.................129

16. pH-balanse................... 138

17. Etplantebasertkosthold145

18. Enpositivinnstilling.... 153

19. Probiotika..................... 161

20. Løping..........................169

21. Religionogåndelighet... 177

22. Frihetfrastress.............186

23. Stretching..................... 193

24. VitaminC..................... 200

25. Yoga............................. 208

e t t e r o r d .. . . . . . . . . . . . . . . 2 1 5

t a k k . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 2 4

s t i k k o r d r e g i s t e r .. . . . 2 2 6

Innhold



9

L uigi Cornaro var en velstående venetiansk adelsmann, født rundt 1460. Som de fleste menn av høy byrd i renessansens Italia, levde Cornaro et liv i overflod. Han kledde seg i luksuriøse klær av importert silke, satt på de beste tilskuerplassene ved turneringer

og parader, og spiste alt han hadde lyst på, når han hadde lyst på det.Aristokratene levde for det meste etter lystprinsippet når det gjaldt

sport, intellektuell stimulans og mat. En typisk dag kunne bestå i å gå til et velfylt frokostbord, ta hånd om et par forretningsaffærer, spise formiddags-mat og deretter være til stede ved et hesteveddeløp eller ha en politisk samtale med dogen (det venetianske statsoverhodet). Deretter nok et måltid, en hvil, og etter hvilen kanskje dans og et overdådig kveldsmåltid.

Velstående menn som Cornaro inntok som regel fire eller fem solide måltider hver dag. Festmåltidene var anledninger til å imponere gjestene med et overdådig dekket bord der det ble servert mange retter og aldri

Innledning


1 0

H e m m e l i g h e t e n t i l f o l k s o m a l d r i b l i r s y k e

spart på sjeldne ingredienser som sukker (som var kostbart) og asparges (som måtte importeres fra utlandet utenfor sesongen).

Her er en meny fra et venetiansk festmåltid som ble servert på Cornaros tid:

Menyen er hentet fra Mario Bendiscioli og Adriano Gallia, Documenti di Storia Medievale, 400–1492 (Milano: Musia, 1970), s. 267–268.

Rosenvann (til hendene)

Terter av pinjekjerner og sukker

Andre kaker lagd av mandler og sukker (nesten som marsipan)

Asparges

Små pølser og kjøttboller

Stekt sølvfasan med saus

Hele kalvehoder, forgylte eller forsølvede

Kapuner og duer servert med pølser, skinke og villsvin samt suppe

Helstekte får med saus av sure kirsebær

Et stort utvalg stekt fugl – turtelduer, rapphøns, fasaner, vaktler, hagesangere – servert med olivenpasta

Kylling med sukker og rosenvann

Helstekt pattegris med sjysaus

Stekt påfugl med diverse tilbehør

En sukret saus av salvie

Kveder kokt med sukker, kanel, pinjekjerner og artisjokker

Diverse typer syltetøy med sukker og honning

Ti terter med forskjellig fyll og en mengde kandiserte krydderurter


I n n l e d n I n G

1 1

I 1490-årene, da Cornaro begynte å nærme seg de førti (omtrent ti år før en italiensk aristokrat i det femtende århundret kunne forvente å dø), ble han syk. Legene ga ham beskjed om at han måtte moderere inntaket av mat hvis han ville fortsette å leve. Mange som fikk lignende forordninger, valgte å overse dem, men det gjorde ikke Cornaro. Etter å ha fråtset seg gjennom den første delen av livet, bestemte han seg for å leve nøysomt den neste.

På den tiden var kunnskapene om sammenhengen mellom kosthold og helse heller mangelfulle, så det var mest som et eksperiment at Cornaro utarbeidet en ny kostholdsplan, som blant annet innebar en drastisk reduksjon av matinntaket. Han begrenset seg til et daglig inntak på tolv unser (cirka 350 g) fast føde og fjorten unser (cirka 400 g) vin (datidens vann; middelalderens vin var langt svakere enn dagens årgangsviner).

Cornaros plan fungerte nesten fra dag én. Helsetilstanden ble så dramatisk mye bedre at han fortsatte å følge planen frem til han var 68, da legene, som var redde for at han ikke fikk i seg nok mat, insisterte på at han skulle spise og drikke mer. Han gjorde som de sa, men pådro seg kort tid etter en lett febersykdom, og det fikk ham til å gå tilbake til en lettere meny. Den fulgte han resten av livet – han ble 102 år gammel.

Cornaro skrev om denne kostholdsplanen i et firebinds verk, med en tittel som kan oversettes til noe slikt som Diskurser om måtehold, der han påpekte at folk burde spise mindre etter hvert som de ble eldre. Han utdypet også sin tro på at kroppen foretrekker hvile fremfor fordøyelsesaktivitet når den er svekket, med andre ord, at det er sunnere å unngå mat enn å fråtse. «Det er hevet over enhver tvil», skrev han, «at hvis en som fikk dette rådet, fulgte det, ville han unngå sykdom i fremtiden fordi et velregulert liv fjerner årsaken til sykdom.»

Cornaro levde ikke bare svært lenge, men hadde også god helse frem til rett før sin død. Som han sa: «Et langt liv preget av sykdom og elendighet er verre enn ikke noe liv i det hele tatt.»

I århundrene som fulgte, ble Cornaros bok lest og diskutert av en rekke andre store forfattere og tenkere, blant andre essayisten Joseph Addison, sir William Temple (arbeidsgiveren til Jonathan Swift) og



1 2

filosofen Francis Bacon. Men bokens innflytelse avtok etter hvert som århundrene skred frem, og i dag er det svært få som i det hele tatt har hørt om Cornaro. Hemmeligheten hans – kalorireduksjon – har imidlertid dukket opp igjen som en av vårt århundres veier til god helse og et langt liv (se side 38).

Det er også mange andre moderne helsehemmeligheter som oppsto i tidligere tider, men gikk av moten eller møtte for stor motstand hos forskere på jakt etter håndfaste bevis på deres virkning. Men i likhet med Cornaros hemmelighet, har disse ennå i dag en overraskende grad av gyldighet.

Hvis du for eksempel er epileptisk, har du kanskje fått høre at du bør være forsiktig når det er fullmåne. Dette var en advarsel skolemedisinen ikke tok på alvor før på 1990-tallet, da medisinske forskere ved universitetet i Patras, Hellas, gikk gjennom journalene til 859 pasienter som var blitt innlagt for epilepsi, og fant en «betydelig økning i antallet anfall» i tiden rundt fullmåne.

Du har kanskje også avfeid som gammel overtro påstanden om at fisk er hjerneføde, men det er flere nyere undersøkelser som viser at visse oljer som finnes i fet fisk (for eksempel makrell og sardiner) spiller en betydelig rolle for hjernens utvikling og funksjon. Fisk i kostholdet er også blitt knyttet til forebygging av aldersdemens, og til en rekke andre helsefordeler for eldre.

I flere århundrer har det blitt hevdet at tranebærjuice kan kurere blærekatarr. Forskere ved Harvard Medical School bekreftet for ikke lenge siden at tranebærjuice virkelig dreper bakterier som sitter i blæreveggen. Det er også mulig at et eple om dagen faktisk er godt for magen, for data fra University of Ulster i Nord-Irland tyder på at høye nivåer av visse kjemiske stoffer som finnes i epler, bidrar til å bryte ned kreftceller i tykktarmen. I tillegg har forskere ved det amerikanske Cornell University funnet at epler kan forebygge brystkreft hos dyr.

Apropos dyr, det har ofte blitt hevdet at kjæledyr er bra for menneskets helse og velvære. Det er en påstand som støttes av nyere dokumentasjon. Hundeeiere er for eksempel sjeldnere syke enn folk som ikke har hund. «Det er påvist at bare det å klappe et dyr senker


I n n l e d n I n G

1 3

blodtrykket og virker umiddelbart avslappende», sier Alan Beck, dr.scient., direktør for Center for the Human-Animal Bond ved Purdue University School of Veterinary Medicine.

Legene har i tusenvis av år brukt blodigler til årelating, og denne praksisen ble ikke avviklet før på slutten av det nittende århundret. Nyere medisinsk forskning har imidlertid vist at iglene kan bidra til å kurere flere tilstander, blant annet slitasjegikt (osteoartritt). Bistikk har også fått et comeback som behandlingsmiddel for å dempe symptomene på MS (multippel sklerose). Og hvis du har liggesår, er et av de beste botemidlene det samme du ville ha fått foreskrevet i år 1250: larver, som eter dødt vev i åpne sår og fjerner bakterier ved å skille ut et ammoniakklignende stoff.

I middelalderen drakk velstående pasienter ofte eliksirer av gullstøv (aurum potabile eller «drikkbart gull») for å dempe symptomer på sykdom. Metallet mistet sin medisinske status i noen hundre år, men på slutten av forrige århundre ble det påvist at små mengder flytende gull kan virke styrkende på immunsystemet og ha en spesielt gunstig effekt på pasienter med leddgikt (revmatoid artritt). Ifølge forskere ved Arthritis Research Centre of Canada, «dempet [gullterapi] utviklingen av artritt hos pasienter som responderte dårlig på methotrextate, det hyppigst brukte legemiddelet i behandlingen av sykdommen».

De populære remediene som er nevnt ovenfor, er ikke ment å skape et inntrykk av at ethvert kjerringråd holder mål og bør følges. Mange holder ikke mål. Noen er direkte helsefarlige. Trepanasjon, åpning av hodeskallen for å lette på trykket som

man antok var årsaken til alle slags lidelser, ble praktisert i flere hundre år verden over. Det fungerte dårlig. I flere hundre år var det mange som trodde at kaffe virket veksthemmende. Det gjør den ikke. Kopperarmbånd, som liksom skulle hjelpe mot leddgikt, ser ikke ut til å ha hatt noen virkning. Påstanden om at du kan bli forkjølet av å være ute når det er



1 4

kaldt, har vist seg ikke å stemme. Den faktiske risikoen oppstår når vi holder oss innendørs i nær kontakt med andre mennesker som puster smittestoffer på oss.

Det ble tidligere antatt at urten giftkjeks eller skarntyde virket smertestillende, men at den også kunne være dødelig. Kokain ble ansett for å være et utmerket tannblekemiddel og ble dessuten brukt i behand-lingen av morfinavhengighet. Sigmund Freud kalte det et utmerket stimulerende middel uten bivirkninger eller potensial for misbruk.

Det var en tid da årelating av pasienter var rutinemessig behandling, fordi man antok at det gjenopprettet kroppens væskebalanse. Da George Washington ble syk, tappet legene kroppen hans for over to liter blod – noe som sannsynligvis var den direkte årsaken til hans død.

I 1899 anbefalte det anerkjente tidsskriftet Merck Manual arsenikk som et middel mot håravfall. I våre dager står arsenikk oppført på listen til U.S. Environmental Protection Agency (EPA) over giftige stoffer. Merck Manual anbefalte også kaffe som et middel mot søvnløshet. Andre drikkevarer, spesielt likører (som først ble fremstilt for å kurere alt fra parasitter til impotens), ble feilaktig antatt å ha medisinske egenskaper. Urtelikøren Benedictine D.O.M. (Deo Optimo Maximo, «til Gud, den største og den beste») ble først fremstilt i 1510 av tjuesju urter og kryddere for å bekjempe malaria rundt benediktinerklosteret ved Fécamp på nordkysten av Frankrike. Andre likører man også trodde hadde helbredende egenskaper, var den belgiske Elixir d’Anvers (mot magesmerter), den greske mastikslikøren (også mot mageonder) og den franske Verveine du Velay (mot manglende sexlyst).

I det attende og det nittende århundre florerte en spesielt beryktet type brygg, kjent som patentmedisiner. Dette var patenterte oppkok av tvilsom, og noen ganger direkte skadelig, art. De var populære i Europa og USA, ble solgt over disk og hevdet å ha mirakuløse helbredende egen-skaper som gjaldt alt fra tuberkulose og kjønnssykdommer til kolikk og kreft – pluss reklamebransjens evige gjenganger, de såkalte «kvinneplager».

I virkeligheten var mange av patentmedisinene ufarlige, alkohol-baserte miksturer, men enkelte kunne inneholde skadelige opiater eller


I n n l e d n I n G

1 5

stimulerende midler som morfin, opium eller kokain. Det opiumbaserte middelet laudanum ble for eksempel lovprist av legestanden som et effektivt smertestillende middel, men var en svøpe for underklassen i viktoriatidens England. Og heroin ble på et gitt tidspunkt markedsført av det farmasøytiske selskapet Bayer som hostesaft.

Et av de mer harmløse bryggene var «slangeolje», et produktnavn som først ble brukt av en intetanende mann ved navn Clark Stanley, om en ufarlig salve han fremstilte for å lindre muskelsmerter – men som etter hvert kom til å bli brukt som en fellesbenevnelse for kvakksalver-medisin av flere typer. (Stanley ble berømt fordi han drepte klapper-slanger som en del av produktpresentasjonen på verdensutstillingen i Chicago i 1893.) Selv om Stanleys slangeolje ikke lenger fås kjøpt, er andre brygg som opprinnelig ble markedsført som patentmedisiner fortsatt i handelen (uten påståtte helseeffekter): Coca-Cola, Dr Pepper, 7UP, Angostura Bitters og Tonic Water.

Selv helsefremmende midler av nyere dato har vist seg ikke å holde mål. Det er bare noen få tiår siden man trodde at bruk av solarium om vinteren bidro til å holde D-vitaminnivået oppe og forebygge mørketids-depresjoner – helt til tidsskriftet Lancet Oncology publiserte forsknings-resultater som viste at kreftfaren økte med 75 prosent hos personer som brukte solarium før de fylte tretti år. Slik forskning har fått WHOs internasjonale kreftforskningsinstitutt (IARC) til å endre klassifisering av solarium fra «kan være» kreftfremkallende til «er» kreftfremkallende, på lik linje med tobakksprodukter, arsenikk og sennepsgass.

Hvilke helsehemmeligheter er fornuftige, og hvilke er det ikke? Hvem tjener mest på dem? Hva kan du gjøre for å få et langt liv med god helse? Hvordan kan du unngå sykemeldinger? Kort sagt, hvordan kan du i det hele tatt unngå å bli syk?

Denne boken har tatt mål av seg til å besvare disse spørsmålene fordi vi alle kan ha nytte av å vite hva som er årsaken til at noen



1 6

mennesker holder seg friske, slik at vi kan gjøre det samme.Jeg følte i hvert fall at min egen helse kunne ha vært bedre. De siste

tjue årene har jeg skrevet mye om helse, både som journalist og som skyggeforfatter. Og siden jeg mener at en selv bør prøve ut det en skriver om for å kunne gjøre det på en ansvarsfull måte, har jeg eksperimentert med nesten hvert eneste tips, hver eneste teknikk og hvert eneste preparat jeg har skrevet om. (Unntaket er sjokkterapi. Legene jeg intervjuet tilbød meg en gratis time, men jeg sa nei takk.)

Denne overbevisningen har ført til at jeg har blitt testet mer enn de fleste andre relativt friske mennesker. Jeg har vært gjennom kropps-skanninger, elektrokardiografi, DEXA-målinger av beintetthet og mengden av kroppsvev, IgG-matintoleransetester samt 2D- og Doppler-ekkokardiografi. Jeg har tatt blodprøver for å teste innholdet i blodet av C-reaktivt protein, homocystein, fibrinogen, insulin og lipoprotein A, og jeg har tatt en glukosebelastningstest. Jeg har fått kartlagt urin- og serum-aminosyre-profiler og tatt en mengde lipidprofiltester, og kolesterolnivået mitt er målt så mange ganger at journalen ser ut som en oversikt over Dow Jones-indeksen. Jeg har blitt testet for alle tenkelige allergier (jeg er lett allergisk mot katter, enkelte typer pollen og muggsopp). Jeg har fått undersøkt muskler og indre organer, samt hjerneaktiviteten ved hjelp av en innretning som ble festet til hodet (i stedet for å generere alfabølger stilte hjernen seg inn på en lokal radiostasjon).

Jeg har også gjennomgått utallige spabehandlinger, fra Bindi Shirodhara til ayurvediske urtebaserte foryngelseskurer, og underkastet meg dusinvis av new age-terapier, inkludert lysterapi med levende lys, gjenfødelse, krystallterapi, regresjonsterapi og polaritetsterapi. Jeg har latt feng shui-eksperter ominnrede hjemmet mitt for å få en mer positiv energiflyt, og eksperter på årstidsrelaterte depresjoner installere lamper for å få meg i bedre humør. Jeg har prøvd akupunktur, biofeedback, hypnoterapi, bioenergiterapi, aleksanderteknikken, rolfing, reiki og refleksologi.

Som den relativt medgjørlige personen jeg er, har jeg stort sett prøvd


I n n l e d n I n G

1 7

alt ekspertene har anbefalt, fra trening etter 1980-tallsmetoden (kondisjon og styrke) til trening etter det tjueførste århundres metode (intervaller). Jeg har latt leger feste elektroder til hodet mitt i søvnlaboratorier og professorer i bevissthetslaboratorier granske hjerneaktiviteten. Jeg har eksperimentert med freudiansk terapi, jungiansk terapi, primalterapi, kognitiv terapi, aromaterapi og EDMR (eye movement desensitization and reprocessing). Jeg har snakket med klarsynte om min egen helse og med dyretolker om helsen til husdyrene mine. (En av dem mente at katten min jamret om natten for å fortelle meg at trappen i leiligheten vår var farlig.)

Til tross for alt dette ble jeg alltid syk minst to ganger i året. Før eller senere i løpet av vinteren fikk jeg en fryktelig sår hals som gikk over i en langvarig forkjølelse. Og så, enten sent på våren eller tidlig på høsten, overtok en annen slags forkjølelse. Denne begynte med en lett kribling i halsen, flyttet seg til brystet og slo seg til i nesen, der den holdt stand som en uønsket gjest som nekter å flytte seg fra sofaen i dagevis.

I det siste har det gått opp for meg at jeg tok feil medisin. I stedet for å stole utelukkende på ekspertene, har tankene begynt å gå i retning av folk som ikke setter sin lit til den medisinske ekspertisen – eller noen som helst form for ekspertise, for den saks skyld – men som likevel greier å holde seg friske.

Jeg har kjent mange slike mennesker. Mens jeg led meg gjennom den ene forkjølelsen etter den andre, levde de lykkelig under de beskyttende vingene til en eller annen privat hemmelighet som sørget for å holde dem friske. Jeg, derimot, hostet og nøs meg gjennom en tilværelse fullstendig underkastet bakterier, virus eller andre ukjente livsformer som stadig tok kontroll over kroppen min.

Ikke slik å forstå at alle helsehemmeligheter er like gode. Som sagt er det noen som rett og slett ikke har noe for seg, mens andre bare er snåle. Det alle hemmelighetene i denne boken har til felles, er at de ser ut til å fungere for de personene som anbefaler dem, og ofte bedre enn de løsningene vitenskapen kan bidra med. På tross av flere århundrer med livreddende fremskritt innen medisin og folkehelsen, kan de



1 8

profesjonelle helsearbeiderne fortsatt ikke fortelle oss hvordan vi skal holde oss friske. Vanlig forkjølelse er like vanlig i dag som den alltid har vært, og folk er ikke mindre syke enn de var før i tiden. Så hvorfor ikke se etter løsningen på problemet blant dem som opplever en vanlig forkjølelse som noe helt uvanlig?

H E N D E N E T I L D O K T O R S E M M E LW E I S S

Enkelte ganger forblir de beste helsetipsene hemmeligheter, ikke fordi de som har oppdaget dem ikke forteller dem til noen, men fordi ingen tror på det de sier. Slik var det i tilfellet Ignaz Semmelweiss.

Ungarskfødte Semmelweiss utdannet seg til lege i 1840-årene og begynte å arbeide på barselavde-lingen ved et sykehus i Wien. På den tiden var det mange kvinner som pådro seg barselfeber, en smittsom sykdom som er sjelden i våre dager, men som en gang var den vanligste årsaken til barseldød i Europa.

Merkelig nok var det færre tilfeller av barselfeber ved hjemmefødsler med bistand av en jordmor, enn ved fødsler på sykehus med bistand av leger. Mange teorier om årsaken ble lansert, men ingen kunne bevises. Da innså Semmel-weiss, som var svært opptatt av problemet, at leger og legestudenter ofte gikk rett til barselavdelingen fra disseksjonssalen der de hadde håndtert lik. Han trakk den

slutningen at dødstallene ville synke hvis legene ganske enkelt vasket hendene før neste operasjon eller barnefødsel.

Ingen trodde på ham. På den tiden så de ingen grunn til å tro at urene hender skulle forårsake syk-dom. Smitteteori hadde ikke engang blitt lansert, og langt mindre bevist. Semmelweiss ble latterliggjort, men han sto på sitt, kjempet et tapt slag for håndvask, og ble stadig sintere og bitrere frem til 1865, da hans kone og andre fikk ham innlagt på sinnssykehus. Der døde han to uker senere, ifølge rapportene etter å ha blitt banket opp av personalet.

Renslighet på barselavdelingen og operasjonssalen ble ikke allment akseptert før i slutten av 1880-årene, da vitenskapsmenn (især den franske kjemikeren og mikrobiologen Louis Pasteur) utviklet teorien om sammenhengen mellom smittestoffer og sykdom. I dag anses Semmelweiss som en pioner for folkehelsen.


I n n l e d n I n G

1 9

Dette ble min livsoppgave for noen år siden: å finne folk som aldri var syke, finne ut hvorfor de aldri var det og om deres helsehemmelighet kunne hjelpe flere.

I de fleste tilfeller var det slik at disse menneskene som «aldri var syke», faktisk kunne pådra seg en lett forkjølelse nå og da, eller ha noen små «vondter» her og der. Det de ikke får, er de skikkelige forkjølelsene, influensaene og febersykdommene som mange av oss sliter med til stadighet. Det er også sjelden at de feiler noe alvorlig. Selv om de kanskje har arvet en genetisk tilstand som kan slå ut på et eller annet tidspunkt, har de kjempet mot den med nebb og klør. I noen få tilfeller fikk enkelte kanskje en alvorlig sykdom, men da tilpasset de hemmeligheten til situasjonen og overvant sykdommen. I det store og hele har disse menneskene god helse og lever lenge.

Jeg fant frem til dem ved å snakke med venner, gjennom annonser, søk på Internett, ved å kontakte tidligere medforfattere, finne igjen gamle klassekamerater og snakke med helsepersonell, journalister og redaktører. Fordi jeg har skrevet om helse over så lang tid, var jeg så heldig å ha en lang liste med forbindelser jeg kunne kontakte.

Noen av dem som er med i denne boken, har jeg kjent i årevis. Susan Rennau og jeg gikk sammen på videregående. Og så er det læreren min fra sjette klasse (som jeg ikke har sett siden – nettopp, sjette klasse). Andre har jeg møtt i forbindelse med karrieren som skyggeforfatter. Jeg har ført i pennen bøker for Rip Esselstyn, Gail Evans og Robert Fulford. Jeg endte opp med å intervjue omtrent hundre personer som alle hadde forskjellige, og enkelte ganger bisarre, helsehemmeligheter. Hemmelighetene som røpes her, er de som kunne være interessante over tid, som var best vitenskapelig fundert og som ble fremstilt på en intelligent og overbevisende måte.

Blant dem som ikke ble valgt ut, var å lukke lokket på toalettet før man skyller ned (selv om det finnes vitenskapelige indikasjoner på at det kan være lurt), inntak av diverse vitaminer og kosttilskudd (i enkelte tilfeller å putte i seg mer enn tjue piller om dagen), å spise visse matvarer (blant annet appelsiner, epler og granatepler, eller mindre vanlige



Yogurt

1 6 1

Smittsomme sykdommer har spilt en fremtredende rolle i livet til Tony Japour. For det første er de årsaken til at begge foreldrene hans er døve. Mormoren hadde røde hunder (rubella) i andre trimester av svangerskapet, og det resulterte i at barnet ble født

døvt. Dette er ikke uvanlig. Når det gjaldt faren, fikk han øreverk og deretter smittsom hjernehinnebetennelse som spedbarn, og det førte til slutt til at han ble døv.

For det andre døde en av Tonys beste venner av AIDS, som forårsakes av retroviruset HIV.

Og da Tony selv var legestudent ved Northwestern University Medical School, ble han alltid mest fenget av det som hadde med smittsomme sykdommer å gjøre, uansett hva kurset ellers handlet om. Når han for eksempel studerte gastroenterologi, ble han interessert i de

hemmelighet

19

ProbiotikaT o n y J a p o u r



1 6 2

virale patogenene som forårsaket hepatitt. Når han studerte kardiologi, ble han fascinert av infeksjonene som forårsaket hjertemuskelbetennelse (myokarditt).

Som ferdig utdannet lege fikk Tony turnusstilling ved et lokalt sykehus med tilknytning til Harvard. Han fortsatte der i en forskerstilling og studerte smittsomme sykdommer, og valgte AIDS-forskning som sitt spesialfelt. Til slutt ble han ansatt som molekylærvirolog ved Harvard. I 1996 begynte han å jobbe ved Abbott Laboratories i gruppen som utvikler AIDS-medisiner, og ble en av de som utviklet Kaletra, et svært suksessrikt legemiddel som har ført til et paradigmeskifte i behandlingen av AIDS med proteasehemmere.

Når han ikke har vært opptatt av smitte, har Tony drevet med andre ting. Mens han håpet at president George W. Bush skulle utnevne ham til sjef for Food and Drug Administration (FDA) (det skjedde aldri), etablerte han et galleri for samtidskunst i Miami. Noen år senere gikk han inn i politikken og prøvde å bli valgt inn i representantenes hus i Florida. På grunn av det han hadde oppnådd (og filmstjerneutseendet) ble han i 2003 nevnt i magasinet People som en av nasjonens tjuefem mest ettertraktede ungkarer (sammen med Ashton Kutcher og Keanu Reeves). Tony var den første til å be magasinet nevne at han var homofil.

Selv om han hadde alminnelig god helse, pleide Tony å pådra seg en skikkelig forkjølelse hvert år. De siste seks årene har han imidlertid ikke vært syk i det hele tatt, og årsaken til det mener han er den daglige styrkedrikken han inntar til frokost.

I en tekopp blander han pasteuriserte rå eggehviter med et beger DanActive yoghurt (helst med vaniljesmak). Tony mener at den gode helsen ikke skyldes selve produktet, men den aktive ingrediensen det inneholder, bakterien Lactobacillus casei Immunitas. Denne bakterien er et såkalt probiotikum, en type mikroorganisme som er bra for vertsorganismen.

Tonys libanesiske bestemor lagde alltid sin egen yoghurt, som hun hevdet var bra for helsen. Det tok nærmere førti år før han tok dette til etterretning.


P r o b i o t i k a

1 6 3

Fakta om probiotikaI siste halvdel av det tjuende århundre var antibiotika et av de mest brukte ordene innen medisinen. Begrepet ble lansert i 1942, og beskriver ethvert stoff som produseres av en mikroorganisme og kan stanse veksten av, eller drepe andre og skadelige mikroorganismer.

Virkningen av antibiotika ble først beskrevet nesten sytti år tidligere, av Louis Pasteur, som oppdaget at bakterien Bacillus kunne hemme veksten av den skadelige miltbrannbasillen, Bacillus anthracis. Denne oppdagelsen ga opphav til gruppen av de mest effektive og hyppigst forskrevne medisinene i forrige århundre, som omfatter alt fra penicillin til tetracyklin.

Gleden sto høyt i taket da forskerne forsto mekanismen som gjorde at visse stoffer kunne drepe skadelige bakterier. Folk som sto utenfor legevitenskapen, trodde all sykdom kunne utryddes som følge av dette.

Det var ikke tilfelle. Men fordi antibiotika har hatt så enormt stor betydning på mange områder innen behandlingen av sykdommer, kan begrepet probiotika fortsatt overraske. Vi tenker gjerne på bakterier som noe skadelig, og vil helst drepe så mange som mulig av dem. Men hvis vi hadde lyktes i det, ville det ha ført til store problemer for kroppen (se hygienehypotesen, side 70).

I fordøyelseskanalen hos friske mennesker florerer milliarder av vennligsinnede bakterier som spiller en avgjørende rolle i å holde oss friske og raske. Som nevnt har vi mellom ti og tjue ganger så mange bakterier som celler i kroppen. Disse fører ikke til sykdom, men forebygger tvert imot sykdom gjennom å bekjempe virusinfeksjoner og andre lidelser. Begrepet probiotika ble først brukt av FN-organisasjonen FAO (Food and Agricultural Organization) i 2001, som definerer probiotika som «levende mikrober som har en helsebringende effekt på vertsorganismen når de tilføres i tilstrekkelige mengder». Tanken som ligger til grunn for å bruke probiotika er enkel: Det gjelder å hjelpe de vennligsinnede bakteriene å gjøre jobben sin.

Den personen som først ble anerkjent for forsøket på å identifisere og forklare helsegevinsten ved bakteriebaserte kosttilskudd, var



1 6 4

nobelprisvinneren fra 1908, den russiske forskeren Ilja Metsjnikov. Hans teori var at aldringsprosessen, det vil si cellenes gradvise tap av evnen til å fornye seg, var forårsaket av giftige bakterier som herjet i tarmene. Metsjnikov fokuserte derfor på måter å redusere bakteriene på. Han konkluderte til slutt med at melkesyre, som finnes i surmelk, bidro til å hemme veksten av patogene (eller sykdomsfremkallende) bakterier, og satte teorien ut i livet ved å drikke et glass surmelk hver dag. Det har siden vist seg at surmelken virkelig har gode egenskaper. Bakteriene den inneholder, Lactobacillus acidophilus, produserer vitamin K, laktase (som er nødvendig for å kunne fordøye laktose) og flere andre antimikrobielle stoffer.

I løpet av det siste tiåret har en rekke studier påvist probiotikaens virkning. For eksempel konkluderte forskning utført ved Jean Mayer U.S. Department of Agriculture Human Nutrition Research Center on Aging ved Tufts University nylig med at inntak av yoghurt kan ha en gunstig virkning på mange mage- og tarmproblemer, blant annet forstoppelse, diaré, tykktarmskreft og betennelser i tarmen, som Crohn og ulcerøs kolitt. Yoghurt kan også bidra til å styrke kroppens naturlige forsvarsverk mot infeksjoner.

Andre undersøkelser har vist at probiotika styrker immunsystemet og er bra for urinveiene, senker blodtrykket og kolesterolet, reduserer symptomene på tarmsykdommer og bedrer kroppens evne til å ta opp mineraler.

I november 2005 ble det på en konferanse arrangert av National Center for Complementary and Alternative Medicine (NCCAM) i samarbeid med American Society for Microbiology lagt frem bevis for at probiotika også kan brukes til å behandle urinveisinfeksjoner, redusere faren for tilbakefall ved blærekreft og forebygge eksem hos barn.

Forskningen som støtter disse konklusjonene er foreløpig ikke endelig bekreftet, idet det trengs ytterligere vitenskapelige undersøkelser for å bevise påstandene som er lagt frem av forskerne … og produsentene av probiotika. Skepsisen skyldes blant annet det faktum at menneskets fordøyelsessystem er et meget stort, komplisert system der alt henger sammen. Maten brytes ned til energi og næringsstoffer, det utkjempes


P r o b i o t i k a

1 6 5

uendelige slag mellom patogener og kroppens immunforsvar, og enkelte ganger angriper systemet seg selv ved at det oppstår magesår, betennelser og andre sykdomstilstander.

B L I K J E N T M E D B A K T E R I E N E

Disse mikroorganismene har i vitenskapelige studier vist seg å være bra for helsen:

B A K t e R i e S t A m m e F O R D e l e R P R O D U K t e R

Bifidobacterium animalis DN-173 010 (markedsføres som Bif idus regular is )

Friskere tarmer og raskere fordøyelse

Dannon Activia-yoghurt

Bifidobacterium infantis 356 624

Demper symptomer på irritert tarm-syndrom

Procter & Gambles Align, supplement

Bifidobacterium lactis Bb-12

Styrker immunsystemet og fordøyelsen

Yo-Plus yoghur t , Nest lé Good S tar t , morsmelkerstatning

Lactobacillus casei Shirota

Styrker immunsystemet og fordøyelsen

Yakult, gjæret melkedrikk

Lactobacillus casei DN-114 001 (markedsføres som L. casei immunitas)

Styrker immunsystemet; forkorter varigheten av forkjølelse og influensa hos eldre

Dannon DanActive, melkedrikk

Lactobacillus GR-1 sammen med Lactobacillus reuteri

Bedre vaginal helse; bidrar til å bekjempe vaginale infeksjoner

RepHresh Pro-B og Fem-Dophilus, kostt i lskudd

Lactobacillus reuteri 55 730

Hjelper mot kolikk, tannkjøttbetennelse samt diaré i forbindelse med antibiotikakurer

BioGaia-tabletter, drops og sugetabletter

Gjærsoppen Saccharomyces boulardii

Bidrar til å forebygge og behandle antibiotika-assosiert diaré

Kostti lskuddet Precosat



1 6 6

Forskerne har ennå ikke fullt ut forstått disse sammenhengene. Derfor har heller ikke virkningen av ett enkelt element, som probiotika, på dette systemet blitt utforsket fullt ut. Eksperimenter som har undersøkt probiotikaens mulige virkning på kreft hos mennesker, har så langt bare omfattet et lite antall forsøkspersoner, og det er vanskelig å vurdere resultatene uten bedre kontroll med andre faktorer. (For eksempel konkluderte en rapport som ble publisert i Journal of Clinical Gastroenterology i 2009, med at vårt immunsystem «definitivt påvirkes ved foreskriving av probiotika». Det den imidlertid ikke sa noe om, var nøyaktig hvor effektive de var eller hvilke typer som var de mest effektive.) Yoghurtprodusenten Dannon inngikk nylig forlik i en sak der selskapet var blitt beskyldt for å overdrive virkningene av probiotiske matvarer. (Dannon hevder at de gikk med på forliket for å unngå kostbare rettsforhandlinger slik at de heller kunne konsentrere seg om å forsyne forbrukerne med produkter «som har en påviselig helsegevinst».)

Interessen for probiotika er like fullt i sterk vekst. Amerikanernes bruk av probiotiske kosttilskudd har blitt nesten tredoblet mellom 1994 og 2003, og mellom 2007 og 2008 alene steg forbruket av slike midler med ytterligere 16 prosent, til 425 millioner dollar. I 2009 passerte summen over 1 milliard dollar.

Ta del i hemmelighetenHvis du vil bruke probiotika, bør du først legge om eventuelle vaner som ødelegger de gode bakteriene som allerede finnes i kroppen fra naturens side. Det omfatter dårlige spisevaner, stress, et overdrevent alkoholforbruk og overforbruk av antibiotika. Det neste du bør gjøre er å fylle på med vennligsinnede bakterier gjennom kostholdet. Matvarer som inneholder mye probiotika er gjærede soyabønner (miso og tempeh), yoghurt og yoghurtdrikker, kefir, surkål og mange syltede grønnsaker, probiotisk soyamelk og andre berikede matvarer. Du kan også finne probiotika på uventede steder: i enkelte typer vin, øl, cottage cheese og andre oster, og i drikken kombucha, som er en syrlig, brusende gjæret te


P r o b i o t i k a

1 6 7

av asiatisk opphav. Den selges nå i helsekostbutikker og gourmetforretninger og kommer i flere smaker, blant andre cola og ingefær.

M Y T E N O M Y O G H U R T S O M K I L D E N T I L E T L A N G T L I V

i en årrekke viste tV-reklamene for yoghurt en gruppe spreke hundreåringer i Kaukasus-fjellene, som pløyde jorder og gikk til markedet. ifølge annonsene skyldtes de gamles gode helse et kosthold med mye yoghurt.

etter hvert kom det for en dag at disse menneskene var langt fra hundre år gamle. De bare så gamle ut.

myten om kaukasierne hadde to opphav. Det ene er det vi kan kalle den nasjonalistiske myten om lang levealder: Det er vanlig at et land hevder at innbyggerne blir svært gamle, takket være måten de lever på. mange nasjoner har gjort dette, også USA. i 1967 hadde tidsskriftet Time en artikkel om to menn som hevdet (uten bevis) at de begge var 125 år gamle. Sovjetunionen svarte med å trekke frem en russer ved navn Shirali mislimov, som påsto at han nærmet seg 170.

Under folketellingen i 1970 var det over hundre tusen personer som hevdet at de var over hundre år gamle. men etter hvert som den

kalde krigen ebbet ut, forsvant også de to landenes behov for å kjempe om hvilket som fostret de eldste innbyggerne, og dermed ble antallet personer som påsto at de var uvanlig gamle, også redusert.

Den andre kilden til den kaukasiske myten handlet mer om selvoppholdelse enn om nasjonalisme: mange sovjetiske menn fikset på fødselsattesten sin for å slippe militærtjeneste.

ifølge Guinness rekordbok er det dokumentert omtrent femti personer som har levd til de er blitt 114 år, og av dem levde bare cirka tjue til de var 115. to personer er bekreftet å ha levd til de ble over 120. Den ene av dem er Jean Calment, det lengstlevende mennesket i moderne tid. Calment (1875–1997) var en fransk kvinne som husket å ha hilst på Vincent van gogh, og som mente at hun kunne takke olivenoljen for at hun levde så lenge. hun brukte olivenolje både i maten og på huden, i tillegg til å drikke et glass portvin hver dag og spise omtrent en kilo sjokolade hver uke.



1 6 8

Husk bare at probiotika er levende organismer, og at de i likhet med alt annet levende dør hvis de blir forsømt over lengre tid. Pass derfor på å unngå å kjøpe produkter som ikke er ferske, og følg anvisningen på etiketten slik at du oppbevarer de mikroskopiske vennene dine på en måte som holder dem i live.

Du kan også ta probiotiske kosttilskudd fra anerkjente leverandører. Det beste er å bruke en blanding av flere bakteriestammer, inkludert Lactobacillus acidophilus, Lactobacillus rhamnosus og/eller noen fra bacidobacterium-stammen, som bifidum, lactis og/eller animalis. Probiotika er relativt ufarlig å bruke, men bør likevel unngås av personer som er alvorlig syke eller har svekket immunforsvar.

Du må også passe på at du får i deg de rette bakteriene, for helsegevinsten varierer fra stamme til stamme for en gitt bakterie. Hvis det for eksempel står på et produkt at det inneholder Lactobacillus, kan det vise til en rekke stammer, blant andre L. acidophilus, L. rhamnosus GG, L. casei, L. casei DN-114 eller L. casei Shirota. Direktøren ved Canadian Research and Development Center for Probiotics, Gregor Reid, forklarte det på følgende måte i et intervju med The New York Times: «Å si at et produkt inneholder Lactobacillus er som å si at du skal på fest med George Clooney. Det kan dreie seg om skuespilleren, men det kan jo også være en åttifem år gammel fyr fra Atlanta som tilfeldigvis heter George Clooney. Det er store forskjeller mellom de ulike probiotiske stammene.»

Hvis du skal ha utbytte av probiotika, gjelder det å finne en stamme eller kombinasjon av stammer som fungerer for deg. Uansett hvilke typer du bruker, må du innta samme mengde hver dag i minst to uker for å se noen virkning.

Les instruksjonene som følger med produktet godt, og følg med på hvordan du reagerer på dem i starten. De kan gi lette bivirkninger, som oppblåst mage, mens bakteriefloraen i tarmen jobber for å komme i balanse. Slike bivirkninger forsvinner heldigvis i løpet av en ukes tid i de fleste tilfeller.



om

sl

ag

av je

sp

er e

ge

ma

r de

sig

n

ISBN 8205409675

9 7 8 8 2 0 5 4 0 9 6 7 5

Gene Stone er en forfatter, journalist og forhenværende fredskorpsdeltaker som i løpet av sin karriere som helseskribent har latt seg underkaste dusin vis av behandlinger: alt fra hypnose til biofeedback og ayurvedisk urtemedisin. I den senere tid har han vært medforfatter av bestselgeren The Engine 2 Diet, og han har skrevet artikler og kommentarer i publikasjoner som New York, Esquire, Vogue, Elle, GQ og Huffington Post. Han bor i New York og er selv veganer (hemmelighet nr. 17).

Gen

e ston

e hem

meliG

heten

tilfo

lk so

m a

ldr

i blir syk

e

Alle ønsker seg et langt liv uten tanke for verken kortvarig eller langvarig sykdom.

Forfatteren har snakket med 25 personer som hver deler sin spesielle hemmelighet for et langt liv. Hvert råd ledsages av fakta og aktuell forskning omkring emnet, samt tips til hvordan du kan integrere rådet i ditt eget liv.

Boken gir eksempler på hvordan folk har funnet fram til metoder de mener vil holde dem friske og sunne til langt opp i alderdommen. Noen eksempler på gode råd er daglige hvitløksdoser, Cvitaminer, ølgjær, yoga, stretching, kalde avrivninger, probiotika og vegankost.

Historiene til de 25 gjør kunnskapen personlig, forskningen gjør den troverdig, og informasjonen om hva du selv kan gjøre, viser deg hvordan du kan innlemme hver av hemmelighetene i ditt eget liv.Nå er det din tur til aldri å bli syk.

TRE HEMMELIGHETER FRA BOKA

Hydrogenperoksid er en lys blå væske som brukes i rakettdrivstoff, som blekemiddel i papirindustrien, til å fjerne ørevoks og til å desinfisere benkeplater. Det er også hemmeligheten bak den usedvanlig gode helsen til Bill Thompson, en entreprenør i begynnelsen av sekstiårene, som ikke har vært forkjølet på tjue år. Hver morgen stikker nemlig Bill hodet ned i en oppløsning av hydrogenperoksid og varmt vann, og han føler seg som en tenåring når han kommer opp igjen.

For to generasjoner siden ble yoga fortsatt sett på som noe mystisk. I dag er det millioner av utøvere som bruker yoga for å holde seg i form. En av dem er en av de første utøverne i USA, Felice Rhiannon. Hun gir yogaen æren for at hun lever et forbausende sykdoms og stressfritt liv. Vitenskapen viser at hun har rett: Yoga bidrar virkelig til å styrke immunsystemet, senke blodtrykket, lindre depresjon og angst, og mye annet i tillegg.

Gartnere er kjent med pH som balansen mellom syrer og baser i jordsmonnet. Stemmepedagog og forhenværende rocker Thomas Appell gir kroppens pHbalanse æren for sin robuste helse. Da han fjernet det meste av de syredannende matvarene fra kostholdet, ble han også kvitt de stadig tilbakevendende halsbetennelsene, forkjølelsene og influensaene. Hans nye kosthold er dessuten sunt: Basedannende matvarer omfatter olivenolje, hvitløk, mandler, linser, bladgrønnsaker, avokado og spinat.

Documents

Hemmeligheten til folk som aldri blir syke