HIPHOP av Øyvind Holen

HipHopGraffiti , rap, breaKinG, DJ-inG

av øyvinD Holen illustrert av MiKael noGucHi

Denne boka er dedisert til Jenny breen Holen og neste generasjon hiphophoder .

Denne boka er dedisert til Jenny breen Holen og neste generasjon hiphophoder .

C_D_hiphopbrekk_orginal.indd 1 17.06.09 16:09:20

© CAPPELEN DAMM AS, 2009

Boken er kjøpt inn av Norsk kulturfond.Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF).

ISBN 978-82-02-29471-7

1. utgave, 1. opplag 2009

Illustrasjoner: Mikael NoguchiDesign: MotorfingerOmslagsillustrasjon: Mikael NoguchiTrykk og innbinding: Narayana Press, Danmark 2009

Trykt på 150 gram Munken Print white.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av ånds- verklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no


aKsel blirKalt

en toy


aKsel blirKalt

en toy


H iphop ble født i Bronx, med en svart gutt

med store muskler og enda større platesam-

ling som pappa. Clive Campbell er så flink

til å løpe, spille basketball og løfte vekter at

kompisene kaller ham Herkules etter den

greske halvguden. Så begynner han å trappe ned idretten

til fordel for musikken. Clive blir DJ og kaller seg DJ Kool

Herc. Han er 18 år, og i august 1973 blir han verdens første

hiphoper. Denne augustkvelden inviterer Kool Herc og

søsteren Cindy venner og kjente på fest i boligblokken

de bor i. Herc er DJ og står bak to platespillere som er

koblet til noen store høyttalere. Han tar en plate fra en

kasse, og dunker på en mikrofon. – Is everybody in the

house? skråler han. Folk jubler, Kool Herc setter på plata,

og musikken dundrer ut av høyttalerne. Menneskene

på festen begynner å danse. Bak de to platespillerne

står Kool Herc og svetter, roper og skifter plater. Han

spiller funk, soul og disco, men plutselig skjer det noe.

Kool Herc spiller ikke lenger hele låter. Isteden starter

han et forrykende DJ-sett, der 10-30 sekunder lange

snutter av utvalgte låter mikses sammen til et fyrverkeri

av bass og trommer. Dansere krabber rundt på gulvet som

edderkopper, eller de hopper og spretter rundt som de

reneste karatemestre.

BreakBeats er ryggraden i HipHopKool Herc hadde lagt merke til at de aller flinkeste

danserne på festene hans ofte sto og ventet på spesielle

deler av enkelte låter. Denne augustkvelden hadde han

plukket ut de mest populære av disse partiene, som ble

kalt «breaks». Dette er en overgang i låta, ofte plassert

i midten. Vokalen og melodien tar en pause, en «break»,

mens trommeslageren og bassisten holder rytmen alene.

De spiller ikke soloer, som en gitarist i en rockelåt, men

stripper låta ned til et skjelett av rytme.

Publikum går bananas når Kool Herc mikser flere for-

skjellige breaks sammen til én sammenhengende låt, og

enda bedre blir det da han skaffer seg to kopier av samme

plate. Da kan han forlenge én enkelt snutt ved å mikse

mellom de to like platene, og han kan spille de heftigste

breakspartiene så lenge han og danserne orker. Disse ryt-

miske eksplosjonene blir døpt «breakbeats». Og de som

danser ivrigst og best blir kalt break-boys – b-boys.

Kool Herc mikser ikke bare plater. Han roper også ut

navn og korte meldinger som «this is the joint» og «party

with the partyers» over musikken. Han hadde vokst opp

på Jamaica, hvor han hadde sett hvordan reggaeartistene

«rappet» over instrumentalversjoner av kjente hits og

fyrte opp publikum med lignende utrop.

Dette er gamle triks i dag, men det var Kool Herc som

for første gang samlet de tunge rytmene, den rytmiske

snakkingen og den akrobatiske dansingen vi i dag

kjenner som hiphop under samme tak. Utenfor

festen i Bronx hadde graffitimalere begynt å pynte de grå

betongveggene med tusj og spraymaling. Hiphopens fire

elementer var på plass i 1973: DJ-ing, rapping, breaking

og graffiti.

new yorKnew york består av fem bydeler: bronx, Queens, Manhattan, long island og brooklyn . på 1960- og 70-tallet tjente inn-byggerne i bronx bare halvparten så mye som folk i resten av byen . over halvparten av ungdommene var arbeidsledige, og bydelen slet med kriminalitet, overbefolkning og narkotika . i praksis var det store gategjenger som bestemte . Gjeng-krigene toppet seg i 1971, og hiphopfrøet ble sådd da gjengene inngikk en fredsavtale samme år .

10


is everyBody in tHe House?

fire eleMenteruttrykket «de fi re elementer» stammer fra de gamle grekerne, som mente at luft, vann, jord og ild representerte de grunn-leggende menneskelige egenskapene . vann er følelser, luft er tanke, ild er det impulsive, mens jord representerer rutinene . i hiphop kalles rapping, DJ-ing, breaking og graffi ti for «de fi re elementene» .i hiphop kalles rapping, DJ-ing, breaking og graffi ti for «de

fire eleMenteruttrykket «de fi re elementer» stammer fra de gamle grekerne, som mente at luft, vann, jord og ild representerte de grunn-leggende menneskelige egenskapene . vann er følelser, luft er tanke, ild er det impulsive, mens jord representerer rutinene . i hiphop kalles rapping, DJ-ing, breaking og graffi ti for «de fi re elementene» .

DJ Kool Herc

Grandmaster Flash

11


Kool Herc, Grandmaster Flash og Afrika Bambaataa

skapte hiphop. Men hvor mange DJ-er kan du navnet

på i dag? Har DJ-ene forsvunnet i skyggen av de mer

populære rapperne?

På 1980-tallet besto de mest kjente gruppene av én eller

to rappere og én DJ, som Eric B. & Rakim og DJ Jazzy

Jeff & The Fresh Prince (sistnevnte best kjent som skue-

spilleren Will Smith). På plater var det ofte en låt der

DJ-en viste sine kunster. Utover 1980-tallet ble det billig-

ere og enklere å bruke samplere og trommemaskiner, og

dermed ble DJ-ens ferdigheter bak platespillerne mindre

viktig i studio. Produsentene tok over.

På 1990-tallet lærte enkelte DJ-er, som DJ Premier og Dr.

Dre, seg å bruke samplere, trommemaskiner og instru-

menter – og ble produsenter. Samtidig ble det sjeldnere

å se en DJ som fast medlem i en hiphopgruppe. Isteden

begynte rappere å plukke enkeltlåter fra forskjellige pro-

dusenter for å sikre variasjon og kvalitet på platene sine.

Produsenten ble i større grad en medhjelper og låtskriver

som ble leid inn ved behov. Rappere som Snoop Dogg,

Nas og The Notorious B.I.G. sto alene igjen i rampelyset.

Andre grupper, som Wu-Tang Clan og Fugees, fortsatte

å lage musikken sin selv.

På slutten av 1990-tallet vendte fl ere grupper tilbake til

det klassiske formatet med to rappere og én DJ. Begrepet

«turntablism» ble tatt i bruk av DJ-er som tok opp arven

etter Grandmaster Flash’ heksekunster bak platespillerne,

og viste en ny generasjon hiphopere hva slags lyder og

musikk en dyktig DJ kunne skape.

På 2000-tallet ble hiphop mer populær som danse-

musikk på klubber, på bekostning av house, techno og

trance. Dermed reiste DJ-er verden rundt for å spille

hiphop. Samtidig ble såkalte mixtapes et viktig verktøy

for å reklamere for både etablerte og ferske rappere, og

DJ-er fungerte som talentspeidere etter nye rapstjerner.

DJ-kunsten er langt fra død.dusenter for å sikre variasjon og kvalitet på platene sine. DJ-kunsten er langt fra død.

Kool Herc, Grandmaster Flash og Afrika Bambaataa

skapte hiphop. Men hvor mange DJ-er kan du navnet

Produsenten ble i større grad en medhjelper og låtskriver

som ble leid inn ved behov. Rappere som Snoop Dogg,

mellomspill: Hvor ble Det av DJ-en?

14


* Crossfader eller dj-mikser:

* Cutting:

rytmene som oppstår når en DJ spiller instrumentalpartiet i en låt i sløyfe . siden 1980-tallet er breakbeats i hovedsak blitt skapt ved hjelp av en sampler for å trekke ut trommebrekket og andre partier av en låt så lenge man ønsker .

lyden som oppstår når DJ-en drar platestiften fram og tilbake på plata .

apparat som gjør det mulig å mikse lyden fra to låter gradvis, eller

spille to låter samtidig .

begrep som brukes for å beskrive DJ-er som lager musikk av gamle plater ved hjelp av miksing, scratching, rytmesjonglering og andre effekter .

Mikse mellom to låter uten at rytmen endres .

vri platen tilbake for å gjenta små snutter .

Manipulering av platespillerens hastighet . * pHasing:

* BaCkspinning:

* BreakBeats:

* sCratCHing:

* turntaBlism:

DJ-enes tiårKool Herc var hiphopens første DJ, men ikke den beste . Han fikk rask konkurranse fra afrika bambaataa, Grandmaster flash og andre DJ-er med større platesamlinger og bedre tekniske ferdigheter . Da hiphop slo gjennom på 1980-tallet var Kool Herc ferdig som DJ, mens bambaataa og flash ga ut hiphopklassikere som «planet rock» og «the Message» på plate . i 2007 utropte myndighetene i new york bygningen på 1520 sedgwick avenue som «hiphopens fødested» . Det var her Kool Herc arrangerte sin første hiphopfest .

15


alle BreakerBeat Street var ikke den første hiphopfi lmen, men den

var den mest populære og viktigste for spredningen

av hiphopkulturen utenfor New York. Hiphop på plate

hadde eksistert siden 1979, men det var i kinosalen folk

virkelig fi kk se de andre hiphopelementene i aksjon:

DJ-ene, graffi timalerne, og ikke minst breakerne.

Utenfor USA var det i første omgang dansingen og

graffi tien som slo best an blant ungdom.

Folk digget musikken, men det fantes få plater

i butikkene, internett var ikke utbredt, og det virket svært

vanskelig å begynne å lage sin egen musikk. Da var det

lettere å skaffe seg en kassettspiller og treningsdress,

lære seg noen triks og hive seg ut på dansegulvet. Eller

på gata. I 1984 sto norske gutter og jenter i kø for å danse

langs Karl Johans gate i Oslo.

Breaking, b-boying, breakdance. Kjært barn har mange

navn, og veteranene mener b-boying er det rette

begrepet. Det var uansett ungdom i Bronx – med svarte

og puertorikanere i spissen – som begynte å danse slik på

fester og i gatene i Bronx på 1970-tallet.

opprør mot disCoPå 1970-tallet var discodanserne kongen av dansegulvet.

De fl inkeste hadde øvd knallhardt for å nå toppen, men

disco var egentlig en svært lett dans. Musikken stampet

avgårde i samme tempo og samme rytmemønster, og du

kunne lære deg grunntrinnene på kort tid. Disco var en

demokratisk dansekultur. Det viktigste var ikke å være

best, men å delta, og å forsvinne i mengden og mørket

på dansegulvet.

Breaking var et opprør mot disco, ledet an av unge

gutter som syntes det var meningsløst med enkel pardans

i glorete discodresser. De ville ikke skli inn i mengden,

men heller vise seg fram – med imponerende dansetrinn

og halsbrekkende triks. De ville danse så heftig at resten

av dansegulvet stoppet opp, måpende av beundring.

Breakerne foretrakk derfor musikk som hadde mer

kompliserte rytmer enn disco. De tøffeste rytmene fant

de i breakspartiene i ulike funk-, soul, jazz- og rockelåter.

Danserne ble kalt b-boys og b-girls («b» for «break»), og

de sto gjerne rolig og ventet ved siden av dansegulvet helt

til DJ-en spilte noen breaks.

Den første HitenHiphop ble for første gang kjent utenfor new york da gruppa sugarhill Gang ga ut låta «rapper’s Delight» i 1979 . Mens resten av verden gledet seg over en single der artistene snakket, og ikke sang i nesten 15 minutter, klødde rapperne i bronx seg i hodet . Her kokte tre ukjente karer en hel hiphopfest ned til et kvarter . Hiphop handlet jo ikke om låter, det var en helaften . rappere og DJ-er jobbet i timevis for å holde festen i gang, og det kunne man ikke få plass til på plate . Men sugarhill Gang klarte det . snart strømmet andre hiphoplåter ut på plate .

Den første Hiten

22


Hiphop har alltid vært dansemusikk, og selv om breaking er den opprinnelige hiphopdansen, finnes det utallige andre varianter . «Hiphopdans» og «street dance» er i dag begrep som rommer mange forskjellige danseformer .

electric boogie er en nær slektning av breaking, der man særlig bruker

leddene i armer og bein for å danse som en robot eller som om du får

elektriske støt gjennom kroppen . såkalt «popping» og «waves» har

røtter i funkmusikken på 1960- og 70-tallet .

siden slutten av 1980-tallet har musikkvideoer vært en viktig arena for

ulike hiphopdanser, fra «new jack swing» til dagens gjennomkoreograferte

danser . Her er ofte jentene i flertall, for mange av dagens rappere er blitt for

tøffe til å danse . som fat Joe sier i «lean back»: «My niggas don’t dance» .

Hiphop har også mange «street style»-danser som blir født på gata og på amerikanske hiphopklubber . Gangstarap har egne danser, som «crip walk» og «blood walk», oppkalt etter de største gjengene i los angeles .

flere av dagens rappere finner også opp sine egne danser . soulja boy slo gjennom på grunn av «soulja boy»-dansen han viste fram i videoen «crank that (soulja boy)» .

HipHopdans:

23


rocK oG rap

run-DMc brukte mye rockegitarer, men hatet opprinnelig gitarene i låter som «rock box», «King of rock» og aerosmith-samarbeidet «walk this way» . Gitarene var produsentenes idé, men rapperne måtte til slutt innrømme at det funket . siden har vi hørt samarbeid mellom public enemy og anthrax, Jay-Z og linkin park og norske we og equicez .

Jam Master Jay i Run-DMC.32


rapperne overtarI 1985 spilte Run-DMC for 400 millioner tv-tittere under

veldedighetskonserten Live Aid, men selv om trioen var

superstjerner, var ikke hiphopkulturen en del av det gode

selskap. Verdens rockestjerner samlet krefter for å samle

inn penger til sultofrene i Etiopia, og Run-DMC var de

eneste hiphoperne som fi kk spille. Etter ti minutter var

det slutt, og neste rocker kunne overta.

Mye hadde skjedd med hiphop siden Kool Herc spilte

opp til dans for noen hundre sjeler i 1973. Kool Herc

hadde klart seg uten hjelp fra rappere, men utover 1970-

tallet ble arbeidet bak platespillerne så omfattende at

DJ-ene skaffet seg egne vokalister. De hadde ikke lenger

tid til å mikse plater, scratche og snakke over musik-

ken samtidig. I alle fall ikke når de korte meldingene og

slagordene utviklet seg til lengre rim. Dette la grunnlaget

for at ur-rappere som Kurtis Blow, Busy Bee, Cold Crush

Brothers, Treacherous Three og Sugarhill Gang begynte

å gi ut plater tidlig på 1980-tallet.

Flere av disse tidlige rapperne ga ut hitsingler, men

likevel forsto ikke så mange mennesker utenfor Bronx

helt hva hiphopkulturen handlet om. Musikken minnet

om funk og disco, og mange av de første rapperne var

kledd i kostymer som var mer fargerike og fantasifulle

enn discostjernene.

HipHopens tHe BeatlesHiphop utviklet seg raskt. Rapperen Kurtis Blow ga

ut sjangerens første gjennomførte album i 1980.

Grandmaster Flash & The Furious Five tok opp

alvorlige temaer som fattigdom og rusmisbruk i låter

som «The Message» og «White Lines» Men den første

generasjonen med rappere rotet det til for seg selv. De

festet for hardt, ga ut dårlige plater, ble lurt av plate-

selskapene og prøvde for hardt å tekkes publikum med

enkle poptriks og billige coverlåter. De fl este kom, spilte

og forsvant. Men så kom Run-DMC.

Joe «Run» Simmons, Darryl «DMC» McDaniels og

Jason «Jam Master Jay» Mizell var ikke fra Bronx, men

bydelen Queens. I tenårene så de hvordan hiphop

vokste seg stor og sterk, og da de selv begynte å gi ut plater

etablerte de seg raskt som hiphopens svar på The Beatles.

Slik The Beatles tidlig på 1960-tallet viste at rocken var

kommet for å bli, viste Run-DMC at hiphop ikke var noen

døgnfl ue.

Fra 1983 til 1986 var Run-DMC uslåelige, og de

bombarderte publikum med en lang rekke fete låter.

Gruppa viste at hiphopere kunne lage gjennomførte

album, ikke bare hits, og at hiphop hørte naturlig hjemme

på tv, konserter, radio og i platehylla. Run-DMC skal ha

mye av æren for at hiphop i dag er en av verdens største

ungdomskulturer, musikkbevegelser og pengemaskiner.

rapperne overtar HipHopens tHe Beatles

Run (t.v.) og DMC i Run-DMC.

33




GraffitibøKerønsker du å lære mer om graffi tihistorien? sjekk ut bøkene subway art, spraycan art, Getting up og norske Gategallerier . så kan du gå videre med writing – urban calligraphy and beyond, overground, Mascots & Mugs og pixaςão: são paulo signature, sistnevnte for et innblikk i brasils graffi ti .

46


sprayBoks og straffGraffi ti har alltid stått litt på siden av resten av

hiphopkulturen. Der DJ-er, rappere og dansere var

gjensidig avhengige av hverandre, og gjerne søkte mot

berømmelse, opererer writerne best om natten – på siden av

samfunnet og loven. Gjerne alene, eller sammen med

noen få likesinnede. Spredningen av hiphopkulturen

tidlig på 1980-tallet gjorde graffi ti mer populært, og

mange fant fram sprayboksen. Etter at interessen for

breaking sluknet i 1986, ble graffi ti for eksempel samlings-

punktet for det vesle hiphopmiljøet som fantes igjen i Oslo.

Det er ikke tilfeldig at graffi ti festet seg i nettopp Norges

hovedstad. Den første generasjonen med norske graffi ti-

malere var sterkt påvirket av de overmalte t-banevognene

de så i fi lmer som Beat Street og Wild Style. Når de norske

t-banevognene daglig dundret forbi gutterommet, lot fl ere

seg friste til å fi nne fram sprayboksen for å prøve seg selv.

Samtidig som graffi tikulturen festet seg i Europa, var

den i ferd med å visne bort i hiphopens vugge. 1970-

tallet var graffi tiens gullalder i New York, blant annet fordi

myndighetene ikke hadde råd til å bevokte undergrunns-

banen og raskt fjerne graffi ti. På 1980-tallet snudde

hold ningene, først i New York, deretter i resten av

verden. I New York ble writerne skremt vekk fra gatene

av strengere straffer, økt vakthold og mer voldelig

kriminalitet om nettene.

I Norge ble det hyppigere kontroller, grundigere

etterforskning og strengere straffer tidlig på 1990-tallet.

Flere writere ble straffet med bøter, erstatningskrav og

fengsel, og miljøet svarte med å konsentrere seg om

kvantitet framfor kvalitet. Det vil si færre fargerike

masterpieces og fl ere kjappe tags og throw-ups.

Kampen mot sprayboksen har pågått i over 20 år,

både i New York og i Norge. Oslo trappet opp kampen

ytterligere da byen innførte nulltoleranse mot graffi ti

i 2000. Det vil si at alle lovlige graffi tivegger ble fjernet,

og all graffi ti skal fjernes så raskt som mulig. Andre

byer har valgt andre framgangsmåter, men verken null-

toleranse eller toleranse overfor graffi ti har forhindret den

uønskede og ulovlige graffi tien. Flere writere mener det

eneste nulltoleranse har klart å stoppe, er de som ønsker

å drive med lovlig og tidkrevende graffi ti.

street artpå 2000-tallet har gatekunst – eller «street art» – fått mye oppmerksomhet, ikke minst på grunn av stjerner som den anonyme engelske kunstneren banksy . Men er gatekunst graffi ti? eller noe helt annet? Der graffi ti fokuserer på bokstaver, handler gatekunst mer om fi gurer malt med hjelp av utklippede stensiler, klistremerker og til og med installasjoner . fordi gatekunst ofte viser fi gurer det er lett å gjenkjenne og politiske budskap man kan forholde seg til, er den oftere bedre likt av både myndigheter, kunstmiljøet og folk fl est .

47


Documents

HIPHOP av Øyvind Holen