HMS-analyser for morgendagens prosjekt og drift · produksjon offshore – knyttet til eksempelvis fjerndrift og nedbemanning. Samtidig som Norsk Hydro må være i stand til å løse

SINTEF RAPPORT TITTEL

HMS-analyser for morgendagens prosjekt og drift (Forprosjekt for Norsk Hydro ASA)

FORFATTER(E)

Knut Øien, Lars Bodsberg, Geir Guttormsen, Snorre Sklet og Jostein Sveen OPPDRAGSGIVER(E)

SINTEF Teknologiledelse Sikkerhet og pålitelighet Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 Telefon: 73 59 27 56 Telefaks: 73 59 28 96 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA

Norsk Hydro ASA

RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF.

STF38 A02402 Åpen John Monsen og Jan A. Pappas GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Åpen 82-14-02704-7 384462 11+60 ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.)

Sluttrapportver8.doc Knut Øien Marvin Rausand ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.)

2002-02-12 Lars Bodsberg, Forskningssjef SAMMENDRAG

Rapporten beskriver resultatene av en kartlegging, strukturering og prioritering av problemstillinger som er viktige for "morgendagens prosjekt og drift" og hvor dagens HMS-analyser ikke gir tilstrekkelig beslutningsunderlag.

STIKKORD NORSK ENGELSK

GRUPPE 1 Sikkerhet Safety GRUPPE 2 Risikoanalyse Risk Analysis EGENVALGTE HMS-analyser HES Analyses RAM-analyser RAM Analyses

2

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Sammendrag...........................................................................................................................3

2 Innledning ...........................................................................................................................4 2.1 Bakgrunn og problemstilling.............................................................................................4 2.2 Målsetting med forprosjektet ............................................................................................4 2.3 Avgrensning ......................................................................................................................4 2.4 Rapportstruktur..................................................................................................................5

3 Organisering og fremgangsmåte ..........................................................................................5

4 Kartlegging og strukturering av utfordringer ....................................................................6

5 Prioritering av problemstillinger for hovedprosjekt ..........................................................9 5.1 Prioritering – opprinnelig framgangsmåte ........................................................................9 5.2 Prioritering – ny framgangsmåte.......................................................................................9 5.3 Prioritering – endelig fremgangsmåte .............................................................................10

6 Konklusjon .........................................................................................................................11

7 Referanser .........................................................................................................................11

Vedlegg A Komplett tabell over utfordringer .........................................................................12

Vedlegg B Prioriterte utfordringer (redusert tabell)..............................................................64

3

1 Sammendrag Norsk Hydro vil i årene som kommer stå foran store utfordringer når det gjelder utbygging og produksjon offshore – knyttet til eksempelvis fjerndrift og nedbemanning. Samtidig som Norsk Hydro må være i stand til å løse utfordringene gjennom tekniske og organisatoriske endringer, må Norsk Hydro på en troverdig måte kunne dokumentere at endringene gjennomføres slik at de også ivaretar en sikkerhetsmessig forsvarlig drift. Til dette har Norsk Hydro behov for å utføre analyser som synliggjør den sikkerhetsmessige/risikomessige betydningen av endringene. SINTEF har derfor gjennomført et forprosjekt for Norsk Hydro med følgende målsetting: • Kartlegge hvilke tekniske og organisatoriske utfordringer innenfor utbygging og produksjon

offshore som Norsk Hydro trolig vil stå overfor i årene som kommer.

• Vurdere i hvilken grad dagens analysemetoder innenfor HMS/RAM-området er tilstrekkelige til å møte de utfordringene som blir identifisert.

• Avdekke og prioritere behov for å videreutvikle eksisterende analysemetoder og/eller utvikle nye metoder innenfor HMS/RAM-området for å møte de utfordringene Norsk Hydro ventes å stå overfor.

• Utarbeide en prosjektplan for et 3-årig hovedprosjekt med sikte på å utvikle prioriterte HMS/RAM-analysemetoder fra punktet ovenfor. Prosjektplanen skal omfatte en beskrivelse av organisering og gjennomføring av hovedprosjektet.

Kartleggingen av morgendagens HMS-utfordringer i prosjekt og drift har blitt gjennomført ved å intervjue sentrale personer i Norsk Hydro og hos myndighetene (hovedsaklig Oljedirektoratet). Dette har resultert i svært mange innspill til utfordringer (326 enkeltutfordringer, jfr. Vedlegg A), som har blitt strukturert og vurdert mht. prioritet. Tema for et hovedprosjekt kan imidlertid kun dekke en liten del av de utfordringene som er framkommet. Prioriteringen har avdekket at et sentralt tema for hovedprosjektet vil være utvikling av analyse-verktøy som er egnet til å vurdere effekten på sikkerheten av tekniske, operasjonelle og organisatoriske endringer (som f.eks ved fjernstyring/nedbemanning). Dagens analysemetoder er relativt ufølsom selv for tildels store endringer, og gir ingen tilfredsstillende dokumentasjon på at sikkerheten ivaretas også etter at endringene er foretatt. Målsettingen for hovedprosjektet er å utvikle en analysemetodikk som på en troverdig måte kan underbygge og dokumentere at tekniske, operasjonelle og organisatoriske endringer gjennomføres slik at de ivaretar en sikkerhetsmessig forsvarlig drift av installasjonen(-e). Metodikken skal fortrinnsvis kunne anvendes som en integrert del av endringsprosessen, dvs. kunne gi beslutningsunderlag fortløpende og ikke bare benyttes til sluttverifikasjon. En grov prosjektplan for et 3-årig hovedprosjekt er beskrevet i et eget notat.

4

2 Innledning

2.1 Bakgrunn og problemstilling Norsk Hydro vil i årene som kommer stå foran store utfordringer når det gjelder utbygging og produksjon offshore – knyttet til eksempelvis fjerndrift og nedbemanning. Samtidig som Norsk Hydro må være i stand til å løse utfordringene gjennom tekniske og organisatoriske endringer, må Norsk Hydro på en troverdig måte kunne dokumentere at endringene gjennomføres slik at de også ivaretar en sikkerhetsmessig forsvarlig drift. Til dette har Norsk Hydro behov for å utføre analyser som synliggjør den sikkerhetsmessige/risikomessige betydningen av endringene. Dagens analyser/metoder er i stor grad utviklet med tanke på bruk under design og er i liten grad egnet for driftsrelaterte problemstillinger. Eksempelvis har man i idéstudien for fjernstyring av Oseberg Øst /1/ foreslått både tekniske og organisatoriske endringer som man innser vil påvirke risikoen, men uten at dette kommer godt nok frem i analysene/"regnestykkene". Fjernstyring representerer én aktuell utfordring hvor det er behov for utvikling av bedre analysemetoder, men også for andre fremtidige utfordringer vil det være behov for bedre egnede Helse- Miljø og Sikkerhets-analyser (HMS-analyser).

2.2 Målsetting med forprosjektet Målsettingen med forprosjektet har vært å: • Kartlegge hvilke tekniske og organisatoriske utfordringer innenfor utbygging og produksjon

offshore som Norsk Hydro trolig vil stå overfor i årene som kommer.

• Vurdere i hvilken grad dagens analysemetoder innenfor HMS/RAM-området1 er tilstrekkelige til å møte de utfordringene som blir identifisert.

• Avdekke og prioritere behov for å videreutvikle eksisterende analysemetoder og/eller utvikle nye metoder innenfor HMS/RAM-området for å møte de utfordringene Norsk Hydro ventes å stå overfor.

• Utarbeide en prosjektplan for et 3-årig hovedprosjekt med sikte på å utvikle prioriterte HMS/RAM-analysemetoder fra punktet ovenfor. Prosjektplanen skal omfatte en beskrivelse av organisering og gjennomføring av hovedprosjektet.

2.3 Avgrensning Kartleggingen spenner i utgangspunktet svært vidt og dekker mange aspekter av HMS/RAM. Selv om mer enn 20 personer har blitt intervjuet så vil informasjonen være farget av interessene til de enkelte intervjuobjektene. Det vil derfor kunne være større eller mindre "hull" med hensyn til aktuelle HMS/RAM-problemstillinger.

1 RAM – Reliability, Availability, Maintainability

5

Et åpenbart "hull", som er blitt særlig aktualisert etter 11. september 2001, er sabotasje/terrorisme. Prosjektplanen for et 3-årig hovedprosjekt er foreløpig forholdsvis grov og en videre detaljering vil bli gjort i starten av hovedprosjektet i 2002. Den foreløpige prosjektplanen er beskrevet i et eget notat /2/.

2.4 Rapportstruktur Organiseringen av forprosjektet er beskrevet i kapittel 3. Kapittel 4 dekker "kartlegging og strukturering av utfordringer", og kapittel 5 tar for seg "prioritering av problemstillinger for hovedprosjekt". Kapittel 6 og 7 gir hhv. konklusjoner og referanser, mens vedlegg A og B inneholder tabellene over utfordringer.

3 Organisering og fremgangsmåte Prosjektorganiseringen har fra SINTEF's side vært som vist i Figur 1.

ProsjektlederKnut Øien

Prosjekt-ansvarlig

Jostein Sveen

Faglig ansvarligMarvin Rausand

Prosjektteam(KØ, JS, SS, LB, GG)

Andre SINTEF/NTNU

Figur 1 Prosjektorganiseringen av forprosjektet Prosjektteamet har foruten prosjektansvarlig Jostein Sveen og prosjektleder Knut Øien bestått av Snorre Sklet, Lars Bodsberg og Geir Guttormsen. Norsk Hydro's kontaktpersoner i prosjektet har vært John Monsen og Jan Pappas. Fremgangsmåten er beskrevet i tilknytning til hvert av kapitlene som omhandler kartlegging, strukturering og prioritering av HMS/RAM-utfordringer.

6

4 Kartlegging og strukturering av utfordringer Kartleggingen av morgendagens HMS/RAM-utfordringer i prosjekt og drift er blitt gjennomført ved å intervjue sentrale personer i Norsk Hydro og hos myndighetene (hovedsaklig Olje-direktoratet). Følgende personer har bidratt med informasjon (de fleste gjennom telefonintervju): • Tor Tylden, Norsk Hydro • Freddy Frydenbø, Norsk Hydro • Erik Odgård, Norsk Hydro • David Nunn, Norsk Hydro • Jens Hagen, Norsk Hydro • Øystein Michelsen, Norsk Hydro • Viggo Moen, Norsk Hydro • Urban Kjellén, Norsk Hydro • Jon Rytter Hasle, Norsk Hydro • Odd Tjelta, OD • Agathe Holmefjord, OD • Sigvart Zachariassen, OD • Hilde Heber, OD • Sigve Knudsen, OD • Ole Rekdal, OD • Liv Nielsen, OD • Jan Andreassen, OD • Einar Ravnås, OD • Finn Carlsen, OD • Anne Vatten, OD • Ingrid Årstad, OD • Kirsti Natvig, SFT Kartleggingen er gjennomført som "åpne intervju" og det kan forekomme delvis motstridende synspunkter. Det har ikke vært gjort noen forsøk på å vurdere hva som er "rett/galt" eller "fornuftig/ufornuftig". Materialet som er framskaffet har først og fremst blitt benyttet som underlag for prioritering og valg av problemstillinger for hovedprosjektet, men vi anser også det foreliggende materialet som verdifullt i seg selv - mye nyttig informasjon! Den informasjon som er fremskaffet gjennom kartleggingen, består av utfordringer/problem-stillinger på mange nivå, og spenner svært vidt mht. tema. Dette gjør det naturlig nok til en stor utfordring å strukturere informasjonen på en hensiktsmessig måte. Hensikten med kartleggingen har derfor vært utgangspunktet for struktureringen. Hensikten var:

Å identifisere problemstillinger/beslutninger man vil kunne stå ovenfor i de nærmeste årene og som krever HMS/RAM-analyser som en del av beslutningsunderlaget OG hvor dette pr. i dag ikke håndteres godt nok. Dette kan skyldes at i) problemstillingene er ny og at egnet analysemetodikk ikke finnes ii) analysemetodikken er mangelfull (både for eksisterende og nye problemstillinger) iii) gjennomføring og bruk av analysene er mangelfull

Hovedstrukturen skiller derfor mellom:

7

i) Nye problemstillinger ii) Svakheter ved eksisterende analyser – behov for nye analyser iii) Problemer/utfordringer knyttet til gjennomføring og bruk av analyser Rekkefølgen er ikke tilfeldig. Hovedfokus har vært rettet mot nye problemstillinger/utfordringer i prosjekt og drift, som (dernest) har behov for HMS/RAM-analyser som en del av beslutnings-underlaget. I den grad det har vært mulig å relatere behovet for analyser til nye problemstillinger, så har dette blitt gjort. Når man kartlegger/diskuterer framtidige behov for analyser er det vanskelig å komme utenom behov (svakheter/utfordringer) knyttet til analysene i seg selv, enten til selve metodikken eller gjennomføringen og bruken av analysene. Dersom dette ikke er knyttet direkte til en ny problemstilling (i)), så er analyseutfordringene gruppert under ii) og iii). I mange tilfeller vil én og samme problemstilling passe inn flere steder i strukturen, men det er bevisst valgt å ikke føre opp samme problemstilling/synspunkt mer enn ett sted. (Det er dessverre ingen garanti for at "beste sted" er valgt.) Dette gjelder ikke bare for valg av hovedgruppe (i), ii) eller iii)), men også mht. valg av undergrupper av problemstillinger. Undergruppene er ikke ment å være komplett dekkende, men er tatt med i den grad noen av informantene har tatt opp problemstillinger tilhørende en av undergruppene. Undergruppene er heller ikke "disjunkte", selv om dette er tilstrebet i noen grad. Strukturen er vist i Figur 2, og den komplette tabellen finnes i Vedlegg A. De erfaringer og synspunkter som er framkommet gjennom kartleggingen vil også kunne være av "orienteringsmessig" art, men det er en glidende overgang mellom klart uttrykte utfordringer og ren orientering. Det er derfor valgt å ta med alle "innspill" i første omgang, for deretter å foreta en screening som ender ut i de problemstillinger som prioriteres for et hovedprosjekt. I noen grad vil to eller flere problemstillinger naturlig henge sammen (i et "problem-scenario"), slik at en ved en realisering (et prosjekt) ikke kun håndterer én enkelt problemstilling (f.eks nedihullsprosessering) men en sammensatt problemstilling (f.eks økt prosessering på havbunnen/nedihulls kombinert med redusert aktivitet/bemanning topside). For å lette lesbarheten av tabellen/matrisa har vi uthevet "essensen" i hver enkelt utfordring. I tillegg kan det være aktuelt å ta for seg en hel undergruppe i det videre arbeidet, og derfor er også noen av undergruppene uthevet.

8

Morgendagensutfordringer

Nyeproblemstillinger

Svakheter vedeksisterende analyser

Utfordringer mht.gjennomføring og bruk

av analyser

Teknologiske utfordringer

Enklere og billigere utbyggings-løsninger (ulik grad av fjernstyring)

Generelt

Organisatoriske, administrativeog operasjonelle utfordringer

Naturgitte utfordringer

Utfordringer vedr. rammebetingelser

SubsealøsningerRørledninger med transport avhydrokarboner direkte til landNedihullsseparasjonBrønnstrøm direkte til landEnkle redusert bemannede plattformerEnkle normalt ubemannede plattformerStore integrerte plattformer

Marginale feltForlenget levetid/haleproduksjonGrensesnitt gammelt/nyttStandardisering

Kvalifisering av ny teknologiBoring og brønn (tekn./risikomessige utfordr.)

Intern organisering/bemanningEkstern organisering, samarbeid, outsourcing

Teknologiutvikling (organisatoriske utfordr.)ArbeidsmiljøKompetanseBoring og brønn (operasjonelle utfordr.)

ReservoarforholdStørre havdypEkstremt vær

Generelt

Strengere miljøkravPolitiske forholdSkattemessige forholdOljepris/lønnsomhet

Sikkerhets/risikoanalyser

GenereltAkseptkriterierDetaljeringsgrad

Oppdatering/bruk i drift

Usikkerhet/sensitivitetAvveining mellom sikkerhet,arbeidsmiljø, ytre miljø, etc.

ArbeidsmiljøMenneske/maskin

Strukturell integritet

RAM-analyser

RegularitetProduksjonsmål

Andre analyser

MTO-analyserHuman Factors analyserHelseanalyserLCC-analyser

Sikkerhets/risikoanalyser

GenereltAkseptkriterierIntegrering i prosjektKommunikasjon

RAM-analyser

GenereltBeregnings- ogdatagrunnlag

Nytt regelverk

Adm. barrierer/prosedyrer

Generelt

Sikkerhetssystem/barrierer

Vedlikehold

Organisatoriske forhold/MTO

Tiltak

Data

Figur 2 Strukturering av problemstillinger

9

5 Prioritering av problemstillinger for hovedprosjekt Valg av framgangsmåte for prioritering av problemstillinger for hovedprosjektet har endret seg underveis i forprosjektet, men i og med at de først valgte framgangsmåtene fortsatt gjenspeiles i den vedlagte dokumentasjonen har vi valgt å beskrive både opprinnelig og ny framgangsmåte i tillegg til den endelig valgte framgangsmåten. Endringene skyldes først og fremst at de planlagte framgangsmåtene viste seg å bli for omfattende.

5.1 Prioritering – opprinnelig framgangsmåte I tabellen over utfordringer (se Vedlegg A) ble det lagt opp til en nokså detaljert screening bestående av tre kolonner, samt en kolonne som viser til aktuelle prosjekt og evt. andre kommentarer. • Kolonne 1 (Behov for ny analyse) er en ja/nei-vurdering av hvorvidt problemstillingen krever

HMS/RAM-analyse OG at analysemetodikk ikke finnes, at dagens analyser er mangelfull, eller at de ikke blir brukt/gjennomført på en tilfredsstillende måte. De problemstillinger (synspunkt) som besvares med nei skyggelegges og screenes vekk. For de som besvares med ja skal også viktighet og prioritering vurderes. (Det er kun foretatt en nokså grov vurdering av behovet for nye analyser.)

• Kolonne 2 (Viktighet) er en tredelt (S-Stor, M-Middels, L-Liten) vurdering av viktigheten av å

få løst problemstillingen. (Her er det kun vist et par eksempler i tabellen.) • Kolonne 3 (Prioritering) er en tredelt (1-Høy, 2-Middels, 3-Lav) vurdering av kombinasjonen

viktighet og "aktualitet". "Aktualitet" gjenspeiles i den siste kolonnen gjennom mulige aktuelle prosjekt som har behov for å få løst problemstillingen. Prioriteringen gjøres altså ikke kun basert på en "teoretisk" viktighet av å løse problemstillingen, men baserer seg også på at problemstillingen kan knyttes til aktuelle prosjekt. (Aktuelle prosjekt og andre kommentarer er til en viss grad ført inn, men den opprinnelige fremgangsmåten for prioritering ble ikke fulgt – dermed er ikke kolonnen for prioritering benyttet.)

5.2 Prioritering – ny framgangsmåte En detaljert screening ble vurdert som for omfattende etter at i alt 326 enkeltutfordringer (hvorav noen ble nevnt av flere av de som ble intervjuet) var kartlagt. Den første del av screeningen (basert på kolonne 1 – behovet for ny analyse) førte til at 55 enkeltutfordringer (eller rettere sagt "synspunkter") ble screenet vekk. Disse er skyggelagt i tabellen. Fortsatt gjensto det imidlertid 271 enkeltutfordringer (fordelt på 57 undergrupper av utfordringer – jfr. strukturen vist i Figur 2). Det ble besluttet å gjennomføre en videre screening og prioritering på en noe enklere måte enn først lagt opp til. Et sentralt kriterium for valg av utfordringer var at utfordringene skulle være aktuelle for igangsatte eller planlagte prosjekt/case. Vi ønsket derfor å ta utgangspunkt i et antall

10

(f.eks 4-5) "case" (f.eks Oseberg Øst, Ormen Lange, etc.) og så foreta en "kryss-sjekk" ift. hvilke utfordringer som ble ansett som aktuelle for de ulike casene. På denne måten kunne vi fått fram hvilke utfordringer som i stor grad er felles for flere/alle casene. Dette vi kunne vært benyttet som et grunnlag for prioritering av utfordringer til hovedprosjektet. Heller ikke denne framgangsmåten ble imidlertid benyttet.

5.3 Prioritering – endelig fremgangsmåte For ytterligere å forenkle selve prioriteringen gikk vi først igjennom alle utfordringene og satte opp et forslag til et begrenset antall hovedutfordringer. I alt 5 hovedutfordringer ble foreslått, som til sammen dekker 128 av de 271 gjenstående enkeltutfordringene. De 5 hovedutfordringene som ble foreslått var: 1. Fjernstyring av plattformer i haleproduksjon med bemanningsreduksjon 2. Identifisering, kravfastsettelse og overvåking av sikkerhetssystem/barrierer 3. Risikokontroll og risikobaserte tilnærminger i driftsfasen 4. Risikomessige utfordringer ved boring og brønn 5. Marginale felt og grensesnitt gammelt/nytt Disse forslagene til hovedutfordringer ble brukt som underlag for prioritering av problemstillinger i et arbeidsmøte mellom SINTEF og Norsk Hydro. Resultatet av møtet ble at hovedutfordring nr. 1 prioriteres høyest, dernest nr. 3 og eventuelt nr. 2 (avhengig av hva Norsk Hydro gjør mht. denne utfordringen gjennom andre prosjekt). Det ble også ansett som viktig å knytte dette prosjektet opp mot pågående sluttfaseproduksjons-projekter i Norsk Hydro (for tiden Oseberg Øst og Brage). En ny redusert liste over prioriterte utfordringer er vist i Vedlegg B, og en videre prioritering ble foretatt med utgangspunkt i denne listen. Et sentralt tema for hovedprosjektet vil være utvikling av analysevertøy som er egnet til å vurdere effekten på sikkerheten av tekniske, operasjonelle og organisatoriske endringer (som f.eks ved fjernstyring/nedbemanning). Dagens analysemetoder er relativt ufølsom selv for tildels store endringer, og gir ingen tilfredsstillende dokumentasjon på at sikkerheten ivaretas også etter at endringene er foretatt. Målsettingen for hovedprosjektet er å utvikle en analysemetodikk som på en troverdig måte kan underbygge og dokumentere at tekniske og organisatoriske endringer gjennomføres slik at de ivaretar en sikkerhetsmessig forsvarlig drift av installasjonen(-e). Metodikken skal fortrinnsvis kunne anvendes som en integrert del av endringsprosessen, dvs. kunne gi beslutningsunderlag fortløpende og ikke bare benyttes til sluttverifikasjon. En grov prosjektplan for et 3-årig hovedprosjekt er beskrevet i et eget notat /2/.

11

6 Konklusjon Kartleggingen av morgendagens HMS-utfordringer i prosjekt og drift har blitt gjennomført ved å intervjue sentrale personer i Norsk Hydro og hos myndighetene (hovedsaklig Oljedirektoratet). Dette har resultert i svært mange innspill til utfordringer (326 enkeltutfordringer, jfr. Vedlegg A), som har blitt strukturert og vurdert mht. prioritet. Det omfattende materialet som er innsamlet (Vedlegg A) inneholder svært mye nyttig informasjon, som også har en egenverdi. Tema for et hovedprosjekt kan imidlertid kun dekke en liten del av de utfordringene som er framkommet. Prioriteringen har avdekket at et sentralt tema for hovedprosjektet vil være utvikling av analyse-verktøy som er egnet til å vurdere effekten på sikkerheten av tekniske, operasjonelle og organisatoriske endringer (som f.eks ved fjernstyring/nedbemanning). Dagens analysemetoder er relativt ufølsom selv for tildels store endringer, og gir ingen tilfredsstillende dokumentasjon på at sikkerheten ivaretas også etter at endringene er foretatt. Målsettingen for hovedprosjektet er å utvikle en analysemetodikk som på en troverdig måte kan underbygge og dokumentere at tekniske, operasjonelle og organisatoriske endringer gjennomføres slik at de også ivaretar en sikkerhetsmessig forsvarlig drift av installasjonen(-e). Metodikken skal fortrinnsvis kunne anvendes som en integrert del av endringsprosessen, dvs. kunne gi beslutningsunderlag fortløpende og ikke bare benyttes til sluttverifikasjon. En grov prosjektplan for et 3-årig hovedprosjekt er beskrevet i et eget notat /2/.

7 Referanser /1/ Idestudie: Fjernstyring Oseberg Øst. Rapport Hydro U&P Oseberg Område, Oseberg

Prosjekter, 2001-03-05, rev. 1.02. /2/ HMS-analyser for morgendagens prosjekt og drift: Prosjektplan for hovedprosjekt.

SINTEF notat, 2002-01-04.

12

Vedlegg A Komplett tabell over utfordringer I headingen på tabellen i Vedlegg A (under trinnvis screening) har vi følgende koder: Ja: Behov for HMS/RAM-analyse OG at dagens metodikk ikke finnes, er mangelfull eller

ikke blir brukt/gjennomført på en tilfredsstillende måte. Nei: Ikke behov for HMS/RAM-analyse ELLER at dagens metodikk er tilfredsstillende og benyttes på en tilfredsstillende måte. S: Stor viktighet M: Middels viktighet L: Liten viktighet 1: Høy prioritet 2: Middels prioritet 3: Lav prioritet

MORGENDAGENS UTFORDRINGER / PROBLEMSTILLINGER Trinnvis screening Behov for ny

analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-

gruppe Undergruppe Detaljert problemstilling/utfordring/fremtidsutsikt

(evt. kommentar/orientering/synspunkt) Ja/Nei S, M, L 1, 2, 3

Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

Nye problemstillinger/utfordringer Tekn. utfordr.

Enklere og billigere utbyggingsløsninger (ulik grad av fjernstyring) - Generelt

Bredbåndteknologi – gir mulighet for ny teknologi. Kan flytte funksjoner på land, f.eks reservoarstyring og boring som kan styres online fra Sandsli. Bypasser folk på boredekk. Blir mer og mer opptatt av å utnytte reservoaret best mulig.

Ja S 2 Noe generelt

NH har installert fiberoptisk nettverk fra land til sine plattformer. Dette kan bl.a benyttes til å si noe om teknisk tilstand til anlegget. Operasjonell bruk av denne type informasjon blir viktig – hvem behandler informasjon, hvilke analyser må gjennomføres, hvilken type kunnskap får vi fram, når må tiltak iverksettes på grunnlag av indikasjoner på begynnende feil, osv. Bruk av f.eks akustisk lytteenhet, visualisering og andre hjelpemidler medfører store utfordringer mht. å stille riktig diagnose og vurdere alvorlighet til "funn".

Ja?

En utfordring knyttet til fjernstyring er den raske utviklingen innenfor IKT. Det er en fare for at den signaloverføring/kommunikasjon som foregår for ikke-sikkerhetskritiske systemer i økende grad sammenblandes med sikkerhetskritisk signaloverføring/kommunikasjon. Det vil være en utfordring å få trukket inn sikkerhetsfolk i tilstrekkelig grad i denne utviklingen. (Sikkerhetsaspektet må ikke bli overkjørt i den raske IKT-utviklingen). En hovedutfordring sikkerhetsmessig vil bli utviklingen innen IKT. Det blir en stadig økende kompleksitet – og man mangler oversikt over dette. Man flytter risiko fra kjente til ukjente områder. Det ligger mange muligheter i utviklingen innen IKT, bl.a fjernstyring og flytting av deler av petroleumsvirksomheten til land. Dette vil også kunne med-føre utfordringer ved at man må forholde seg til flere myndigheter. Teknologi-utviklingen på dette området kan også medføre en undervurdering av menneskers overlegenhet til å tenke og improvisere, spesielt i krisesituasjoner.

Ja?

Fjernstyring er rent teknisk ikke noe problem. Nei

Vedlegg A 13


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

Den del av landanlegget som ikke kommer inn under petroleumslovens virke-område (skille mellom "utnytting" og "utvinning") er underlagt en del andre EU direktiver som ikke gjelder på norsk sokkel, hvorav Seveso II vil være blant de viktigste.

Nei Info

Ved utvikling av ny teknologi vil MMI-aspekter være viktige. Det blir behov for kartlegging av menneske-maskin-problematikk når man designer kontrollrom for fjernstyrte installasjoner.

Nei?

Kraftforsyningsbildet (f.eks elektriske kabler) må tas med i vurderinger. Nei

- Subsealøsninger Fjernstyring av brønner gir muligheter for lønnsomhet av marginale felt.

Hvorfor kan man ikke like gjerne fjernstyre en brønn fra land som fra plattformen (12 eller 60 km), betyr avstanden noe så lenge man ikke ser likevel?

Ja

Mer og mer subsea. Subsea-separasjon og nedihullsseparasjon. Først subsea + HIPPS-løsninger. (Deretter nedihullsseparasjon). Ja

Plattformløse utbygginger er et satsingsområde hvor det kjøres et eget prosjekt vedrørende sikkerhetsaspektet (Ytreeide). Ja

Troll pilot – forsøk med prosessering på havbunnen. Nei?

Miljørisiko og økonomisk risiko avgjørende for havbunnsutbygginger. RAM-siden blir sentral for utbygging av disse. Har ennå ikke opplevd store subsea-lekkasjer, den dagen vi får en slik lekkasje vil fokus i større grad bli rettet mot dette aspektet. Man har sålangt vært forskånet for store subsea-utslipp. Stort sett mindre lekkasjer – gasslekkasjer (som ikke er så kritiske som oljelekkasjer – rent miljømessig) og hydraulikkoljelekkasjer. Det kan også være en utfordring å oppdage lekkasjene. I noen tilfeller er disse oppdaget som oljeflak på sjøen av helikopter. Undervannsinstallasjoner medfører spesielle utfordringer mht. beredskap. En av utfordringene er å oppdage utslippene tidlig. I dag oppdages gjerne lekkasjene

Ja

(Nei)

Bedre bruk

Vedlegg A 14


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

(tilfeldig) ved at man observerer oljeflak på overflaten fra helikopter.

Det er nå større muligheter for gjennomføring av RAM-analyser av kritisk utstyr på havbunnen fordi man begynner å få noe erfaring og data for dette utstyret (benyttet i 12-14 år på norsk sokkel, dog ikke dypere enn ca. 300-400m).

Ja

Risikoanalyser ift. subsea-virksomhet blir viktig, robusthet i design, barriereproblematikk, beredskap. Ja

Overvåkingssystemer blir viktig i framtiden – tilstandsovervåking av subseautstyr. Ja? RAM

bruk

Standardisering av utstyr og verktøy for subseautbygginger "må" bare presse seg fram. Kan være eneste måten å få til lønnsomhet på marginale felt. Kan føre til at NH blir mer avhengig av sine leverandører. Hvordan påvirker dette organisering, kontrakter, samarbeidsrelasjoner, osv. Må fortsatt være en hovedkontraktor som opererer på vegne av operatører – "kapitalen" ligger i oljeselskapene.

JaRAM/ LCC bruk

Barrierefilosofi ifm. subseautbygging og subseaprosessering. Ja Bruk?

Behov for preventivt vedlikehold av undervannssystemer. Til nå har man kjørt undervannsanleggene til feil har oppstått, stengt ned og skiftet komponenter. Konsekvensene har vært små – stort sett nedstengning av en brønn. I framtiden får man systemer som kobler flere brønner, slik at det blir viktig å kunne gjennomføre tilstandsovervåking og preventivt vedlikehold. For å redusere tapene ønsker man kort nedstengningstid og kort reparasjonstid. Avveining mellom kostnader, pålitelighet, redundans, utskiftingstid, forebyggende vedlikehold og beredskap. For tilstandsovervåking vil sensorteknologi/ instrumentering være viktig mht. teknologiutvikling.

Ja RAM bruk

Behov for datainnsamling. Det må være samsvar mellom hvilke databehov man har ved gjennomføring av HMS/RAM-analyser og innsamling av driftsdata. Driftsdata må også benyttes av leverandørene av utstyr ifm. systemutvikling slik at de forbedrer sitt utstyr. NH ønsker å samarbeide med

Nei

Analysen gir input mht data-

behov

Vedlegg A 15


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

Statoil om datainnsamling for undervannsinnretninger. - Rørledninger med

transport av hydrokarboner direkte til land

Ormen Lange er det store utbyggingsprosjektet, planlagt oppstart 2006. Mulige utbyggingsløsninger spenner fra subsea+rør til land med prosessering på land, til plattform ute på stort havdyp. Ja

Ormen Lange (Bruk)

Subseautbygging og rørledninger med transport av hydrokarboner direkte til land realistisk alternativ. - ” - - ” -

- Nedihullsseparasjon

Nedihullsprosessering kan føre til enklere plattformer med lavere antall systemer og enklere systemer ombord. Ja S 1 Inkl.

bemann.

Prosessering på havbunn eller ned i brønn kommer i fremtiden – i alle fall mål å skille ut vann og reinjisere dette. Kan også være hensiktsmessig å skille vann og gass (avhengig av om eksisterende infrastruktur er i stand til å behandle gass). RAM-analyser viktig – må etablere tiltro til slike systemer og dokumentere akseptabel tilgjengelighet. Nedihullsseparasjon vil komme etterhvert. Her må man antakelig utvikle nye løsninger som er enklere enn topside separasjon.

Ja RAM bruk

Tilgjengelighetsaspektet viktig for f.eks nedihullsseparasjon. Ja? Bruk - Brønnstrøm direkte til

land Hvis myndighetene åpner for boring nærmere land er også direkte overføring av brønnstrøm til land for videre prosessering et realistisk alternativ. Ja (Bruk)

- Enkle redusert bemannede plattformer

Aktuelt problemscenario er fjernstyring av plattformer i haleproduksjon med bemannings-reduksjon. Ja Oseberg

Øst

Erfart problem er at TRA'en er lite egnet som analyseverktøy/beslutnings-grunnlag for de endringer (tekniske og bemanningsmessige) man foretar. TRA'en er lite følsom for disse endringene. Oppfattelsen er at risikoen endres men at man ikke får dette godt nok fram i regnestykkene.

Ja Oseberg Øst

Beredskap er en utfordring ved lav bemanning. Mere av beredskapen må dekkes opp av områdeberedskap. Ja Oseberg

Øst

Vedlegg A 16


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

Når det gjelder beredskap diskuteres det om man skal kunne ta vekk beredskapsfartøy. Man fokuserer på personsikkerhet og argumenterer med bruk av helikopter som erstatning for beredskapsfartøyene. Diskusjonen knyttet til etablering av områdeberedskap har ikke vært tilstrekkelig fokusert på håndtering av akutt oljeforurensning til sjø hvor fartøyer utgjør en vital del.

Ja

I forbindelse med diskusjon om utbyggings-løsninger med lav bemanning så er bemanningsparagrafen i den nye styringsforskriften sentral. Bemanningen skal være tilstrekkelig for normal drift, driftsforstyrrelser og nødsituasjoner.

Ja

- Enkle normalt ubemannede plattformer

Havbunns- eller nedihullsprosessering - fortsatt behov for "normally not manned" plattformer. Økt utbygging med ubemannede innretninger - eksempel fra Valhall der man bygger innretninger kun for å gjennomføre boring og brønnvedlikehold, og som ikke vil være bemannet under vanlig drift. Alternativet ville vært å bygge subseaanlegg og gjennomføre bore- og brønnaktiviteter fra innleide rigger.

Ja

Ved avbemanning på etablerte innretninger (normally not manned) under-vurderes brønnoverhaling og vedlikeholdsbehov. Man undervurderer aktivitetsnivået og kompleksiteten og man trenger mer folk enn analysene viser. Det bygges ikke inn nok fleksibilitet.

Ja

Brønnservice (brønnoverhaling) blir i ennå større grad utsatt for risiko ved ”normally not manned” installasjoner. Ja

Mer anlegg (prosessering, styring/kontroll) vil legges på land. Miljørisiko vil bli fokusert mer og personrisiko avtar (mindre eksponering), noe som gjør at sikkerhetstiltak mht. personrisiko vil kunne bli redusert for å få billigere løsninger/anlegg. Men, når folk først må sendes ut er de utsatt for høyrisiko. Innretningene må derfor designes med tanke på disse "høyrisiko-operasjonene" i drift.

Ja

En av utfordringene knyttet til fjernstyring og fjerning av personell fra installasjonene er å opprettholde like lav sannsynlighet for at noe galt skal skje. Mennesket er bl.a. en utrolig god detektor. Selv for normalt ubemannede

Ja

Vedlegg A 17


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

installasjoner er det behov for vedlikehold, og dette vedlikeholdspersonalet skal ikke utsettes for høyere sannsynligheter for at noe skal gå galt.

Trenden er at det blir flere fjernstyrte ("ubemannede") installasjoner. Risikoen ombord på disse innretningene er relativt lav pga lite utstyr om bord. Risikoanalysen blir mindre sensitiv for bemanningsnivået og bidrag fra helikopter-shuttling kan derfor bli høyt før man nærmer seg akseptkriteriet. Det blir en utfordring å finne analyser som godt kan beskrive risiko på ubemannede installasjoner.

Ja

Til havs må anlegget/plattformen tilrettelegges for intervensjon. Man må planlegge ut i fra "hva-hvis". Hva om en ventil står i en feil posisjon – hvordan håndtere dette? Kravene til tekniske barrierer må opprettholdes pga. risiko for miljøutslipp.

Ja

For nye installasjoner som planlegges fra starten med liten/ingen bemanning bygges ikke tilstrekkelig fleksibilitet (”sikkerhet”) inn. Ja

- Store integrerte plattformer

Gamle felt som skal ”avfolkes” og kobles til andre feltsenter. Ja

Ikke mange nye store installasjoner. Hvorvidt dette kan være aktuelt nærmere land er et politisk spørsmål mht. om man vil tillate utbygging nærmere land enn i dag.

Nei

(Grane muligens vår siste store plattform.) Nei

Marginale felt Morgendagens situasjon blir mer kompleks enn dagens, med mange marginale

felt. Utvikling av små og mellomstore felt de nærmeste 3-5 årene. Fører til mer kompleks virkelighet, kobling av systemer og rørsystemer.

Ja

I området rundt Troll, Oseberg og Veslefrikk er det påvist et stort antall lovende strukturer slik at det er mange muligheter for utbygging av små marginale felt som knyttes til eksisterende infrastruktur. For å kunne bygge ut disse feltene er det viktig å kunne forutsi "system performance", pålitelighet, tilgjengelighet, osv. til valgte utbyggingsløsninger for å sikre lønnsomhet.

Ja

Vedlegg A 18


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

Framtidig feltstruktur vil bestå av flere mindre felt. Det vil sannsynligvis bli økt behov for "kreative løsninger", f.eks. produksjonsskip som drar fra felt til felt. Nye og mindre aktører vil også komme inn på sokkelen. De er mest aktuelle på mindre felt og ved forlengelse av avslutningsfasen.

Ja Flere utfordr.

Øket datakraft til rådighet gir mulighet for bedre kjennskap til reservoar osv., gir mulighet for utbygging av marginale felt. Så lenge NH er fokusert på norsk sokkel vil vi også fokusere på utbygging av små felt.

Ja?

Forlenget levetid/ haleproduksjon

Modne felt, haleproduksjon, ombygging vil prege NHs olje- og gassvirksomhet i årene framover. Lengre tid mellom nye felt og store utbygginger.

Ja (Tune)

Haleproduksjon, ønske om forlenget levetid på eksisterende felt og innretninger. Ja

Ved haleproduksjon har man en sikkerhetsmessig fordel ved at regularitet/ nedstengning ikke er noe stort problem. Under nedstengning bygger trykket seg opp og man tar fort igjen den tapte produksjonen. (Unngår en del avgjørelser hvor det er konflikt mellom sikkerhet og regularitet.) Felt i ”decline” – brønnstyrt. På gamle felt betyr det ikke så mye om man får en kort nedstengning ettersom trykk bygger seg opp i brønn slik at produksjonen er høyere etter stans.

Ja Oseberg Øst

Høyere utvinningsfaktor viktig målsetting, noe som forlenger levetid. Nei Sørge for at teknisk tilstand ivaretas på plattformer hvor levetiden forlenges. Ja

Økt oljeutvinning på gamle felt. Kan risikere å forsure reservoaret og få mer H2S og økte korrosjonsproblemer. Kan kompenseres bl.a. gjennom material-valg.

Ja

Hvilken strategi velger man for sluttfaseproduksjonen? (Drive selv eller selge seg ut og la spesialselskaper overta). Uansett valg av strategi, skal de sikkerhets-

Ja?

Vedlegg A 19


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

messige aspekter ved valgt strategi være utredet og eventuelle tiltak besluttet og disse skal være planlagt eller iverksatt.

Opprettholde nødvendige sikkerhetsmarginer. Konflikten mellom ressurs-/reservoar-/ driftshensyn og sikkerhetshensyn kommer tydligere fram når fortjenestemarginene minker. Hvor langt tøyer man sikkerhetskrav for å opprettholde lønnsom drift? Hvilke sikkerhetskrav kan man ”slakke av på” og hvilke skal opprettholdes. Det er ikke gjort i en håndvending å utrede dette. Denne type diskusjoner bør gjøres uavhengig av akutte problemer da disse kan overstyre konstruktive diskusjoner.

Ja

Å drive sluttfaseproduksjon er en utfordrende styringsjobb. Ofte vil sluttdato være avhengig av eksterne faktorer som oljepris, dollarkurs, leveringsavtaler og interne faktorer som drifts- og vedlikeholdskostnader. Sluttdatoen er med andre ord i stor grad et bevegelig mål, der det å opprettholde fleksibiliteten og håndtere usikkerheten er viktige suksessfaktorer. Ut fra et sikkerhetssynspunkt er det viktig å på forhånd ha tenkt gjennom hvordan alvorlige sikkerhets-problem skal håndteres. Spørsmålet om å sette grenser for fortsatt drift og forsvarlig drift er ikke et spørsmål som kun skal engasjere myndighetene. Det skal også ledelsen ha et gjennomtenkt forhold til. Det er HMS staben som må sette denne type problemer på dagsordenen. Eksempler på alvorlige sikkerhets-problem kan eksempelvis være korrosjons-dannelse i hydrokarbonførende rør og tanker som følge av endringer i strømningshastighet, trykk og temperatur.

Ja

Grensesnitt gammelt/nytt Mange prosjekter med tilkobling til eksisterende plattformer. Ja

(modifikasjoner) Verts- eller samleproduksjonsplattform – må ha høye krav til pålitelighet.

For satellitter trenger vi ikke så høye pålitelighetskrav. Har muligens råd og tid til å vente på reparasjon.

Ja

Man forsøker i stor grad å utnytte eksisterende infrastruktur best mulig. Dette viser også overordnet letestrategi ved at det er stor leteaktivitet rundt eksisterende felt og infrastruktur. Tidsaspektet er viktig ved utnyttelse av eksisterende infrastruktur. Når blir eksisterende innretninger og infrastruktur for gammel? Dette er en utfordring ved utformingen av

Ja

Vedlegg A 20


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

overordnet letestrategi for myndigheter og selskaper og det er behov for et godt beslutningsgrunnlag mht tidskritikalitet for innretninger.

Nye ting er mer ekstreme, f.eks Tune som har høyt trykk HIPPS-løsninger. Må bruke opp marginer i design, f.eks levetid, trykk, kapasitet. Eks. fakkelsystemet på Oseberg (kapasitet og høyt trykk på Tune). Økt kompleksitet i eksisterende anlegg ved utvidelse av levetiden og utnyttelse av prosessene i ytterkant av hva de er designet for. Eksempel er bruk av HIPPS fordi fakkelsystemet ikke er dimensjonert for de nye tilknytningene. Mindre marginer.

Ja

Interface mellom gammelt og nytt, bl.a. i kontrollrom. Legger inn stadig nye funksjoner uten at behovet kanskje er godt nok vurdert/analysert/dokumentert. Eksempel på så mye alarmer at man ikke klarer å skille ut de viktigste.

Ja

Problem at man har begrensninger i eksisterende anlegg, rammebetingelser i eksisterende systemer, kan ikke starte med blanke ark. Vedlikehold og testing av eksisterende systemer. Må dokumentere oppnådd sikkerhet. Vanskeligere å få oversikt over systemavhengigheter, styring av kompliserte systemer viktige (mer ”ulendt” terreng).

Ja

Mht. teknologi vil økt blanding av ny og gammel teknologi medføre utfordringer vedr. kompetanse hos personell. Hvordan greie å beholde fag-kompetanse på "gammelt" utstyr? Erfaring fra bl.a. PPCoN viser også at man i forbindelse med nedbemannings-prosesser "mister" mange fagfolk med lang erfaring på innretninger og utstyr som fortsatt vil være i produksjon i noen tid fremover.

Ja

Gjenbruk – M10 blir Tune. Heimdal har litt av det samme – kobling gammelt og nytt for å få det til å fungere. Andre bruksområder for gamle plattformer, f.eks Heimdal.

Ja

Man ser tendenser til gjenbruk av gamle innretninger. Dette begrenser Ja

Vedlegg A 21


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

mulighetene til å lage et godt arbeidsmiljø, innenfor f.eks. støy, tilkomst/ materialhåndtering, og belysning.

Modifikasjoner på eksisterende innretninger gir to typer HMS utfordringer: - Modifikasjoner kan bidra til en økning av risikoen på plattformen. - Modifikasjonsarbeidene gir ofte en økning av risikoen i de periodene det

fysiske arbeidet på plattformen pågår. Samordning av drift og flere samtidig pågående modifikasjoner er en sikker-hetsmessig utfordring. Hvis man ikke klarer å opprettholde en oppdatert status mht korrekt utstyrskonfigurasjon, kan alvorlige hendelser lett inntreffe.

Ja

For eksisterende innretninger av ”Norsok generasjonen” har man ofte mindre fleksibilitet enn eldre eksisterende innretninger mht. modifikasjoner/ nytilknytning. Det er i risikoanalysene tatt en del forutsetninger med hensyn til bl a varmt arbeid som vanskeliggjør opprettholdelse av et forsvarlig risikonivå under modifikasjonsarbeidet.

Ja

Standardisering Vanskelig å tjene nok penger på små felt ved utvikling av nye prospekter. Det vil være behov for å benytte kort tid på prosjektering ved f.eks å bruke standardiserte løsninger.

Ja

Muligens vil den relative andelen av totalkostnader fra brønnkostnader øke. Hvilke krav/press vil dette føre til mht. reduksjon av brønnkostnader og kan dette føre til lavere sikkerhet? Økt krav til standardisering kan bli resultatet.

Ja

Sikkerhetssystem/barrierer Skjerpet fokus på barrierer framover. Eksplisitt krav i nytt regelverk at man skal overvåke barrierenes tilstand. Ja

I tillegg til håndtering av individuell risiko, og grensesnittet organisasjon/ teknologi, så er fokus på barrierer (”barrieretenkning”) noe som vektlegges i nytt regelverk, og som vil bli en utfordring for industrien. Dette innebærer ikke bare en bedre oppfølging av hendelser og bakenforliggende årsaker til hendelser (svikt/mangler ved etablerte barrierer) men også utfordringer mht implementering av denne typen tenking i alle faser.

Ja

Det å kunne identifisere barrierer, stille krav til dem og følge dette opp blir Ja

Vedlegg A 22


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

viktige utfordringer. Dessuten må man vite betydningen av de enkelte barrierene. Kun en oppfølging á la teknisk tilstands-overvåking uten kjennskap til barrierenes risikomessige betydning er ikke tilstrekkelig.

For havbunns- og nedihullsutstyr vil det være en utfordring å påvise tilstanden. Må designe inn mulighet for testing for å verifisere påliteligheten/ tilstanden.

Ja?

Kravene for en del utstyr vil være svært strenge. F.eks. så vil HIPPS løsning på store havdyp for å unngå overbelastning av fleksible risere ”bare måtte fungere”.

Ja

Standardisering, f.eks IEC61508 medfører nye krav til bransjen. Ja

Foreløpig følges ikke f.eks. IEC61508 fullt ut fordi SIL-krav-vurderingen er både person-, metode- og dataavhengig. Vurderingen må bli mer robust/ konsistent. I mellomtiden kan ”deterministiske” SIL-krav (utarbeidet i OD-SIL prosjektet) benyttes. "SIL-Guideline"-prosjektet (OD-SIL) er gjennomført på en svært god måte. Denne måten å arbeide med det nye regelverket på passer glimrende ved at industrien selv griper tak i dette. Problemområdet i seg selv er svært komplisert og det som er gjort til nå har vært en bra begynnelse – for å komme igang med å anvende IEC61508-standarden. Men, vi må passe oss for å få en sær-norsk tolkning. Vi må tilpasse oss det som skjer internasjonalt og oppdatere vår måte å håndtere dette på. Dokumentet (SIL/GL) må være "levende" og revideres med jevne mellomrom.

Ja

En utfordring er å kunne sette krav til barrierer basert på input fra risiko-analysen (TRA’en). Pr. i dag er denne for grov, og må videreutvikles/ detaljeres for at den skal kunne være til hjelp i den risikovurdering som legges opp til i f.eks. IEC61508. En mulig videreutvikling av TRA’en kan være å avgrense seg til fokus/ detaljering av de mest kritiske systemene og bygge/etablere risikomodeller (FTA) for disse noe a la det som gjøres innenfor kjernekraft (dog ikke så

Ja

Vedlegg A 23


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

omfattende totalt sett). BP har eksempelvis for Valhall ved anvendelse av IEC61508 funnet at det kun for ca. 20% av sikkerhetsfunksjonene kreves SIL over SIL0. De resterende 80% er dermed mindre viktig og krever mindre oppmerksomhet mht. testing og vedlikehold.

Kvalifisering av ny teknologi

NH må ha et godt program for kvalifisering av ny teknologi (inkl. HMS/RAM-analyser, identifikasjon av kritiske komponenter og testprogram for disse). Eksempel Tune: Gassfelt som skal knyttes til Oseberg. Består av to strukturer A og B. A-strukturen har trykk på 440 bar mens B-strukturen har trykk på 720 bar. Behov for å kvalifisere HIPPS-løsning på rørledning før B-strukturen kan bygges ut. Dokumentasjon av påkrevd pålitelighet veldig viktig for å få tillatelse til utbygging. Det er satt av FoU-midler til dette neste år. Gjennom-føres sammen med Kongsberg. (Dette kan være mulig case i hovedprosjekt.)

Ja Tune

Kvalifisering av ny teknologi vil være en utfordring bl.a. for store havdyp hvor et av problemene er vanninntrengning. Man må på forhånd sikre seg at utstyret er godt nok.

Ja

For dårlig subsea-utstyr er kostbart fordi man må stanse produksjonen og enten trekke opp enkeltmoduler, hele rammen, eller bygge rundt det utstyret som har sviktet med nytt utstyr (ny teknologi).

Ja

Teknologikvalifisering er viktig, men samtidig en stor utfordring pga. kort gjennomføringstid i prosjektene. Man bygger med stor usikkerhet, og forut-setninger svikter. Det er vanskeligere å holde nødvendig oversikt når aktivitet-ene foregår i parallell og hos ulike aktører og det er vanskeligere å innvirke på beslutninger på grunn av stramme tidsplaner og kostnadsmessige konsekvenser av ev endringer. Denne måten å styre prosjekter på er en utfordring når det gjelder kommunikasjon og spesielt mht håndtering av teknisk og organisatorisk grensesnitt. Videre stiller denne måten å gjennomføre prosjekter på store krav til etablering av effektive planleggingsverktøy både for å sikre en optimal inn-fasing av ulike aktiviteter (og analyser), ressurs- og personellbruk. Man har under prosjekteringen ikke benyttet seg av de rette fagmiljøene, og har dermed ikke fått god nok kvalifisering og oppfølging. Dette er et eksempel på styrings-

Ja

Vedlegg A 24


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

systemsvikt. Hvordan greie å bruke utstyr som er brukt andre steder, dette kan være godt

nok. Kvalifisering av ”nytt” brukt utstyr og dokumentere at dette er godt nok. Ja

Boring og brønn (teknologiske/risikomessige utfordringer)

Bedre risikokontroll med boring og brønn blir en utfordring fremover. For å øke utvinning og lønnsomhet gjøres det flere brønnintervensjoner enn tidligere, noe som også gir økt risiko. Risikostyringen er så som så. Risikoanalyser inngår ofte i kontraktene, men oppfølgingen mot underleverandører som skal sikre valg av de risikomessig beste løsningene (ikke nødvendigvis billigste løsning) burde vært bedre.

Ja

Boring og brønn (brønnsikkerhet) er en av hovedbidragsyterne til risikoen på norsk sokkel og vil derfor få stor oppmerksomhet framover. Ja?

Risikoanalysene for boring og brønn er i det alt vesentlige kvalitative (type HAZOP). Disse er godt egnet for avdekking/identifisering av problemforhold. De bør fortrinnsvis utføres av operativt personell – noe som enkelte lykkes med, men det er ennå utfordringer knyttet til kompetanse, og ikke minst forståelse/respekt for nødvendigheten av slike analyser.

Ja?

Viktig å få fram nytten av slike analyser for brønn-prosjektene, også ut over det rent sikkerhetsmessige. Ja?

Når man utfordrer sikkerhetsmarginene/barrierene (ved f.eks risikobasert brønndesign) må man bevege seg mer i retning av kvantitative risiko-analyser.

Ja

I noen tilfeller har man behov for spesialkompetanse for f.eks beregning av pålitelighet av system og utstyr (RAM-analyser). Ja

Viktig med sikkerhetsoppfølging gjennom et ”hazard-register” som benyttes gjennom hele prosjektet for bl.a å følge forutsetningene og tilhørende tiltak. Kan til slutt lage et ”risiko-resymé”.

Ja

Trenden er enkle, raske/effektive brønner (- slankere brønndesign kan Ja

Vedlegg A 25


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

imidlertid gi noe mindre fleksibilitet hvis det skjer noe uforutsett).

Det kan synes som om felt i senere tid er besluttet bygget ut på bakgrunn av færre letebrønner. (Kvitebjørn bygges eksempelvis ut etter bare 2 letebrønner på lisensområdet. Det synes å være aksept for å fatte beslutninger som innebærer større grad av risiko, både økonomisk og teknisk/sikkerhetsmessig. Kan få overraskelser – erfart ved HPHT. Huldra fikk f.eks boretekniske problemer som medfører justert utvinningsstrategi – likevel uklart om disse kunne vært unngått med flere/bedre letebrønner/basisdata. Det har andre steder oppstått usikkerhet knyttet til hvordan man skal prosjektere topside i tilfeller med begrenset kunnskap om undergrunnen.

Ja

Baserer seg noen ganger på ikke kvalifisert teknologi men ut fra et ”ønske” om at passende teknologi (f.eks. nedihulls trykksensorer) skal være ferdig utviklet innen en oppgitt tid. Operatør kan bare ”håpe” på at utstyrsleverandørene kommer opp med gode nok løsninger/produkter.

Ja?

Behov for bedre konsekvensanalyser av å starte opp med ikke helt ferdige løsninger. Travelt med å komme i gang og starte produksjon – selv med en del systemer uferdige. Oppstartsfasen kjennetegnes gjerne med innkjørings-problemer og tilhørende forhøyet risiko.

Ja

Kontroll av bore- og brønnaktiviteter baserer seg på erfaring og/eller en deterministisk tilnærming. Bør i større grad se på en risikobasert tilnærming. Ja

Tidligere prinsipper for brønndesign på bakgrunn av anerkjente sikkerhets-faktorer blir utfordret. Sikkerhetsmarginer reduseres når enkelte selskap synes å gå over til å prosjektere sine brønner på et mer risikoanalytisk grunnlag. Marginal design har også kostet dyrt ved at enkelte operasjoner har måttet oppgis pga manglende robusthet/fleksibilitet i brønndesign og undervurdert usikkerhet ved trykkprognosering.

Ja

Brønnkollaps erfart som problem. Får en annen trykkutvikling over tid. Ja Ivaretagelse av forsvarlig standard på brønner og boreanlegg i sluttfasen vil

kunne være en utfordring. Levetidsbetraktninger og vedlikehold. Ja

Vedlegg A 26


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

Ser muligheter for gjenbruk av (deler av) borepakken. (Må da kunne fjernes på en enkel måte.) Ja?

Behov for nye teknologiske løsninger som følge av strengere krav mht ytre miljø (brønntesting, kjemikalier, utslipp, produsert vann,…). Miljø-/utslippsutfordringer vil bli viktige og utfordrende – må anvende tette løsninger/tett utstyr. Krav til miljørisikoanalyser og tiltak ventes å bli mer omfattende, etter hvert.

Ja

For eksisterende installasjoner vil krav mht. arbeidsmiljø kunne drive fram oppgraderinger (ikke bare mht. rørhåndtering). Ja

Teknologi som i større grad tillater gjenbruk. Ja? Mulige nye konsepter/teknikker gir brønnkontrollutfordringer (f.eks ”teppe-

boring”). Ja

MMI er viktig på bore- og brønnsiden og innsikt fra dette området bør tas i bruk for å: - Bedre opplæringen av personellet. - Bedre forståelsen av hvordan man skal holde risikoen under kontroll. - Forebygge storulykker, personskader og yrkesrelaterte hendelser. - Ny teknologi gir andre grensesnitt mellom mennesket og teknikken, det er

viktig å sikre at personalet kan arbeide på en sikker måte.

Ja

Barriereproblematikk ifm. boring og brønnvedlikehold. Underbalansert boring utfordrer det etablerte barrierekonseptet. Behov for fornyelse mht. barrieretenkningen. (Bl.a i større grad se på godheten av barrierene – ikke bare telle til 2). Vurdere i forhold til tilknyttede sikrings-systemer.

Ja

Dødsrisiko ved brønnvedlikehold problematisk (Oseberg Øst-mulighets-studie). Ja Oseberg

Øst

Vedlegg A 27


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

Org., adm. og operasj. utfordr.

Generelt I nytt regelverk legges det like stor vekt på styringssystemer og organisasjon som på den tekniske siden. Styrings- og risikobaserte krav i tillegg til de tradisjonelle deterministiske kravene. Ja?

Det er en manglende forståelse av betydningen av HMS for verdiskapingen. HMS ses på som en brems. HMS er et vedheng og ikke en integrert del av viktige beslutningsprosesser. Dette får konsekvenser for beslutninger, valg av løsninger, forskning, styring av endringsprosesser, osv.

Ja?

Håndtering av usikkerhet vil bli en utfordring. Man vet i mange tilfeller mindre om reservoaret når viktige beslutninger fattes enn hva man gjorde tidligere. Kravene til rask gjennomføringstid og reduserte kostnader bidrar til at konseptet ”låses” på et tidligere tidspunkt. En måte for å oppnå kostnadsreduksjoner er reduksjon av sikkerhetsmarginer basert på bruk av analyser. Sikkerhetsmarginene har tradisjonelt også bidratt til robusthet og fleksibilitet mht levetid og driftsformer. Når man optimaliserer konseptene bør man bli mere eksplisitt på hvilke beslutninger som begrenser fleksibiliteten ("bordet-fanger-beslutninger").

Ja

Innfører nye systemer (administrative, data og organisatoriske) parallelt og vet ikke hva konsekvensene er av de enkelte innføringene/endringene. Ja?

Intern organisering/ bemanning

Fjernstyring av prosesser fra land, bruk av IT, bredbånd, satelittoverføring, etc. er teknologisk mulig men hva er mulig rent ”organisatorisk” (fagforenings-spørsmål). Kan være lettere for nye aktører å komme inn å ta i bruk ny teknologi, fare for at fagforening benytter sikkerhet som vikarierende argument. Sikkerhetsmessige forhold kan bli benyttet som ”politiske argumenter” – vikarierende argumentasjon. Utfordring å få foreningen med på fjernstyring. Kanskje det ikke skjer noe før vi har kniven på strupen, dvs. før fjernstyring blir eneste muligheten til å drive lønnsomt – alternativet er nedstengning. Eksempel fra Shell – Fulmar drives med 6 mann.

Ja

Vedlegg A 28


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

Kontrollromspersonalet har de senere årene fått stadig flere nye oppgaver. Flere av disse funksjonene blir aktive i fare- og ulykkessituasjoner. Bemanning av kontrollrommet må være tilstrekkelig til å ivareta alle funksjoner som skal være aktive i en fare- og ulykkessitusjon. Bemanningsparagrafen i styrings-forskriften vil gi en del utfordringer med hensyn til å analysere og dokumentere beslutninger om dimensjonering av bemanningen.

Ja

NH må klargjøre sine krav, men disse kan kanskje oppfylles selv om man gjør ting på en annen måte enn i dag. Ja?

”Ekspertstyring” fra land (står i ”caven” og styrer produksjonen) betyr omlegging av arbeidsrutiner. Er organisatoriske og menneskelige forhold større utfordringer enn rent teknologiske?

Ja

Når det gjelder IKT så har man utfordringer relatert til at dette må utnyttes bedre for å få bedre styring av HMS, herunder også økt kompetanse for å styre risikomomenter som følge av IKT.

Ja

I forbindelse med IKT/bredbånd/fjernstyring så overfører man oppgaver fra offshore til onshore – man reduserer bemanningen offshore. Et positivt element ved dette er at man onshore kan ha bedre tilgang til kompetanse dersom et problem skulle oppstå. Dette er en mulighet/utfordring man bør se nærmere på. (Et interessant prosjekt knyttet til dette som Hydro har deltatt i er Beacon-prosjektet til Baker.)

Ja

En annen mulighet som bredbånd og flytting av oppgaver til land åpner for er at dette gir større fleksibilitet til arbeidstakernes mulighet for å ha ulike oppgaver i ulike faser av yrkeskarrieren. I dag støtes mange ut av arbeidslivet litt for lett. Man kan f.eks overføres fra offshore til oppgaver på land (f.eks. dersom man mister helsesertifikatet).

Ja?

Utviklingen styres primært av teknologiutviklingen, de organisatoriske forandringer gjøres etter behov. Ja?

Lite læring mellom selskapene mht. organisasjonsutvikling. Alle ser ut til å Ja?

Vedlegg A 29


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

måtte gjøre seg de samme erfaringene. Alle oppfatter seg som unike.

Andre bemanningsformer – delt løsning er mulig, f.eks styringsfunksjon på land og vedlikeholdsfunksjon offshore. Ja

Ved nedbemanning er det et problem å måle effekten fordi tilstanden er vanskelig å måle før og etter endringen. Hevdes i noen tilfeller at det er dårligere oppfølging av hendelser etter nedbemanning.

Ja

I selskapene har det i den siste tiden vært mange forandringer, man har vært inne i kontinuerlige endringsprosesser. Ved analyse av endringsprosesser er det derfor ofte lite interessant å analysere situasjonen i etterkant av en endring fordi man i løpet av en endringsprosess har satt i gang nye. Utfordringen er i like stor grad knyttet til å gjennomføre analyse av selve endringsprosessene.

Ja

Vi ser stadig hyppigere omorganiseringer, noe som krever konsekvens-analyser. Det er et problem at disse kommer sent og at konsekvensene allerede er inntruffet. Det analyseres lite før man endrer og dermed kan man ikke iversette kompenserende tiltak. I designfasen treffes det teknologivalg med (påfølgende) organisatoriske og kompetanse-messige forutsetninger. Disse forutsetningene tar i liten/varierende grad høyde for kompetanse og bemanning. Bemanningsstudier kommer for sent. Disse må fases inn til riktig tidspunkt i prosjekteringen, noe som er en utfordring pga. parallelle prosesser (concurrent engineering).

Ja Gj.føring

Også i driftsfasen skjer det endringsprosesser, bl.a. bemanningsendringer, hvor det er viktig at de forutsetninger som lå til grunn for bemanningen (ift. den ”gamle” teknologien) er kjent og tas med i vurderingene.

Ja?

Utfordring å finne analyser som kan si noe om årsakskjeder mellom organisasjonsendringer og psykososialt arbeidsmiljø/risiko. Ja

Hvordan kan man vha. analyser vise at man har tilstrekkelig kompetanse til å drive innretninger forsvarlig? Ja

Statistikk over alderssammensetning viser at gjennomsnittsalder på personell Ja

Vedlegg A 30


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

øker på norsk sokkel. Aldring av arbeidstokken i Nordsjøen er en realitet. Her må man se på konsekvensene. Analyseverktøy må lages. Aldringsproblematikken gjelder både for innretninger og personell! Det er liten grad av fornying i industrien og man nærmer seg et ”knekkpunkt” Mange nærmer seg pensjonsalderen eller utsettes for så stor slitasje at de ikke er i stand til å stå til pensjonsalderen. Dette skaper utfordringer bl.a. for beredskapen. Det blir en økt utfordring å legge forholdene til rette slik at hensynet til helsen, alder og generelle krav til restitusjon og hvile blir tatt hensyn til ved organisering av arbeid (herunder også nattarbeid/skiftarbeidsproblematikk) og transport-forhold. Oppfølging av Sandmanns-utvalgets innstilling vil (i den grad den blir implementert offshore) representere en del utfordringer for sokkelvirksomheten.

Parallelle aktiviteter. Man har full drift samtidig med modifikasjoner og innføring av satellitter, samtidig med at man fokuserer på/arbeider med nedbemanning.

Ja

Ambulerende faggrupper – reiser rundt og gjør vedlikeholdsjobber og modifikasjoner – hvordan analysere risikoen for disse faggruppene? Ja

Mer shuttling som konsekvens av nye produksjonsløsninger. Ja Generelt er det en trend at land-organisasjonene pådytter offshore-

organisasjonene for mye administrativt arbeid. Dette ”kveler” offshore-organisasjonene. Samtidig fjerner man spiss-kompetanse innen HMS offshore, og slår seg på brystet med at man har lagt ansvaret for HMS ut i linjen, mens man faktisk ikke har gjort annet enn å fjerne HMS-kompetanse.

Nei?

Selskapene må ha respekt for den HMS-spisskompetanse (i land-organisasjonen) som kreves for å holde seg a jour med HMS-fag, oversette/ fortolke regelverket til noe gangbart i det enkelte selskap og tilrettelegge for at HMS kan integreres i linjen.

Nei

Vedlegg A 31


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

En av de største utfordringene vil være grensesnittet organisasjon/teknologi – både i prosjektering og drift. Kompetansen innen hhv. organisasjon og teknologi hos operatørene bygger på ulike tradisjoner og er ulikt forankret i selskapene. Man har et faglig skjæringspunkt i grenseflaten mellom organisasjon og teknologi, og ”man snakker for lite med hverandre”.

Ja

Ekstern organisering, samarbeid, outsourcing

I fremtiden – kan se for oss scenarier hvor flere operatører driver en verts- eller samleplattform i fellesskap. Krever godt samarbeid. Ja

Organisatoriske endringer og effektiviserings-prosesser er kjørt i næringen, men fordelingen (omfordelingen) av arbeidsoppgaver mellom aktører (leverandør – operatør) ser ikke ut til å ha endret kompetansen mht. å kommunisere med hverandre.

Ja?

Samspillet mellom operatør-reder (operatør-entreprenør) kan bli bedre. Det må bli en mer forutsigbar oppgavefordeling mellom de to aktørene. Rederne har lyst til å bli bedre til å kunne ta ansvar, men operatørene synes å trenge lengre tid på å endre sitt tankesett. De må endre sin måte å behandle rederne på – de må følge med i tiden.

Nei?

Stadig mer oppgaver legges på entreprenørene, men disse har ikke samme tilnærming til forskning. De har en egeninteresse med sin forskning, som ofte er kortsiktig og selskapsspesifikke, og hvor de ikke ser på tvers av petroleums-næringen.

Nei

Samarbeid og allianser på tvers av lisenser og det strategiske arbeidet i rettighetshavergruppen er også et problemområde. Allianser fremheves av selskapene som viktig, men på HMS-siden har ikke allianser ført til mer åpenhet og deling av erfaringer (fra f.eks hendelser). En av årsakene til dette er konkurransesituasjonen, men dette må ”åpnes opp”.

Ja?

Vedlegg A 32


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

Aktørbildet er i forandring. Tidligere var det et mål å ha et fåtall store aktører på norsk sokkel med ressurser, kompetanse og teknologi til å utvinne store (og små) felt. I forrige oljemelding ble det også uttrykt ønske om å få en blanding av store og små aktører der de små aktørene kunne komme inn og delta bl.a i utviklingen av mindre felt. Små aktører vil innebære en utfordring mht. ressurser og kompetanse. Flere nye aktører (operatører) uten erfaring fra bransjen. Utfordring mht. håndtering av HMS. To nye store aktører på norsk sokkel, Petoro og Gassco. Petoro vil inngå som ny og viktig rettighetshaver i mange lisenser på norsk sokkel og inngå som viktig premissleverandør i lisensene gjennom sine store eierandeler. (Petoro og Gassco er utfyllende beskrevet i egne pressemeldinger fra OED.)

Ja?

Kan bli flere felt som bygges ut vha outsourcing, innleie av f.eks produksjonsskip som skal produsere relativt kort tid fra et reservoar (f.eks Varg). Outsourcing av produksjon er en mulighet som kan komme i større grad. Flytende produksjonsenheter som går fra "pytt" til "pytt" og produserer kan komme. NH kan få mindre påvirkning på HMS-status på innretningene. Dette blir tilsvarende som for borerigger, NH må verifisere tilstand ift. krav. Sluttfaseproduksjon – hvor lenge kan en innretning drives forsvarlig – hvor er ”knekkpunktet” og i hvilken grad vil en basere seg på mer fleksible løsninger som f.eks ”spesialselskap” som drar rundt med ”sugerør” fra felt til felt for å ”ta ut det siste”. Hvordan sikre at de nye aktørene kjenner ”historien”? Hvordan sikre at aktøren er kvalifisert til å utføre oppdraget? Her er det viktig at operatørene gjør en god jobb bl.a. i prekvalifiseringen..

Ja

Operatørene bør/burde i større grad benytte seg av sin mulighet til å påvirke sikkerhetsnivået mht. sjø- og luftfartøy gjennom kvalifisering av fartøyreder, helikopteroperatør, etc. Dette er et stort savn, og et komplisert område fordi det er flere myndigheter involvert. Løsningen ligger i stor grad på aktørene selv.

Nei?

Vedlegg A 33


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

En utfordring framover er å få hele industrien med i arbeidet med sikkerheten (inklusive samarbeid/koordinert innsats for hvordan det nye regelverket skal "etterleves"). Gode eksempler på prosesser hvor dette har fungert godt er prosjektet "Risikonivået på norsk sokkel" og "SIL-Guideline"-prosjektet.

Nei

Det er i dag fokus på Riggkapasitet som mulig begrensning for utviklingen av norsk sokkel. Riggeiere trekker rigger ut av norsk sokkel pga. for kortsiktige kontrakter. Kontrakter inngått av en og en lisens kan f.eks. være knyttet til enkeltbrønner. Eksempel på at Statoil inngikk langsiktig kontrakt på flere år med en rigg men lisensene var ikke villig til å betale kostnadene fordi de kunne få inn billigere rigger til boringen av den enkelte brønn. Dette fordi ratene falt etter at Statoil hadde inngått sin langsiktige kontrakt. I tillegg er gjennomsnittlig levealder på riggene på norsk sokkel over 20 år! Flere nye rigger har gått fra norsk sokkel, bl.a West Navion.

Nei

Arbeidstakerorganisasjoner (medvirkning)

Frontene mellom selskapene og arbeidstakerorganisasjonene må utvikle seg. Ikke vært det beste klima i det siste. Maktkamp mellom de ulike fagforeningene kan føre til en tilspissing. Framover vil det bli mindre plass til stor avstand mellom selskap/arbeidsgiver og arbeidstaker-organisasjonene. Det vil ikke være plass til 1900-talls holdninger. Mange store selskaper og redernæringen er for gammelsdags på dette området, og de utvikler sin indre kultur ift. dette for langsomt.

Nei

Arbeidstakermedvirkningen som tidligere var avgrenset til arbeidsmiljø vil framover gjelde for hele HMS-området, dvs. være langt mer omfattende. Arbeidstakermedvirkning vil bli påkrevd ved organisasjonsendringer, innføring av nye styringssystemer, IT-systemer, etc. Dette er en av grunnene til at avstanden mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene må bli mindre.

Ja Gj.føring

Administrative barrierer/ prosedyrer (internt tilsyn)

Tekniske barrierer er en ting – administrative barrierer noe helt annet. Når har du en administrativ barrierefunksjon og hva består den av? Ofte skilles det ikke hensiktsmessig mellom utstyr og administrative system. Viktig å definere

Ja

Vedlegg A 34


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

barrierene riktig. For administrative systembarrierer er det vanskelig å skille mellom "inherent" (iboende) sikkerhet og barrierefunksjon – 2 funksjoner. Gjelder f.eks kompetanse innen boring og brønn.

En stor utfordring vil bli å rydde opp i de administrative prosedyrene ut i fra hvilke som har en barrierefunksjon og hvilke som ikke har det. Ja

Viktig at designere og personell involvert i optimaliseringer har en bevissthet rundt dette med barrierer slik at de ikke i "vanvare" fjerner administrative barrierer (f.eks arbeidstillatelser, kompetansekrav, etc.).

Ja

De viktigste (mest kritiske) administrative barrierene må identifiseres og kontrolleres. Ja

Det nye regelverket synliggjør ikke nødvendigvis "krystallklart" at administrative barrierer inngår i barrierebegrepet og må identifiseres og kontrolleres på lik linje med tekniske barrierer.

Nei Info

Når man utformer arbeidsprosesser må man involvere sikkerhetsstabene slik at man får identifisert hvilke arbeidsprosesser/delprosesser eller sekvenser i disse som har betydning for HMS. Prosesser og sekvenser av disse som har betydning for sikkerheten skal utformes slik at de inneholder nødvendige barrierer, f.eks i form av kontrollsløyfer.

Ja

Når det gjelder internt tilsyn gjenstår mye. Det er for lett for operatører, entreprenører og arbeidstakerorganisasjoner å definere problemer/svakheter ved myndighetenes tilsyn i stedet for hos seg selv. Det interne tilsynet i selskapene er for dårlig. Myndighetene har ikke ressurser til å løse all verdens HMS-problemer. Operatørene har ansvaret, ressursene og også kompetansen, men i dag er man for lite strategiske i sitt interne tilsyn – man bruker ikke ressursene optimalt.

Ja

Teknologiutvikling(organisatoriske utfordringer)

Oljeselskapene vil ha en viktig rolle mht. å se behov for teknologiutvikling og bidra til å finanisere denne, men selve teknologiutviklingen vil skje i regi av store kontraktører (Kværner, Aker, …). Viktig med samarbeid med

Ja?

Vedlegg A 35


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

leverandørindustrien om teknologiutvikling.

Joint Industri prosjekter med f.eks BP. Noen selskaper er vanskeligere å samarbeide med enn andre. Leverandørindustrien lever av teknologioverføring. Effektiv teknologioverføring i bransjen. Universitets-samarbeid sørger også for åpenhet.

Ja?

Utviklingen synes å være teknologisk orientert, organisatoriske og arbeidsmiljø-messige aspekter kommer bare, ikke opptatt av å være proaktiv på disse områdene.

Ja

Når det gjelder teknologiutvikling så ser man ikke sammenhengen mellom teknologi og HMS, (og heller ikke mellom HMS og verdiskaping), men kun mellom teknologi og verdiskaping. Dette gjør at man ustrategisk begrenser argumentasjonsmulighetene for å få oppmerksomhet og penger til den forskning som kreves. Oppmerksomheten rettes mot teknologiutvikling og verdiskaping, uten HMS-perspektiv – man kan til nød se behov ift. bedre ytre miljø. (Man er litt brydd mht. Kyoto-avtalen og opptatt av sin image utad.)

Ja?

Krav om høy sikkerhet og minimale utslipp fører til teknologiutvikling. Gode eksempler på denne sammenhengen er både Mexicogulfen og norsk sektor av Nordsjøen. De har strenge krav og rask teknologiutvikling. Ikke noen motsetning mellom høye sikkerhets- og miljøkrav og teknologiutvikling.

Nei

Arbeidsmiljø Norge har kommet lengere enn mange andre land innenfor arbeidsmiljø. Her har vi et bedre beslutningsgrunnlag og vi stiller også strengere krav. I dag stilles det krav til arbeidsmiljøanalyser med henvisning til Norsok-standarden (S-002).

Nei

Vedlegg A 36


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

Mulig vi må se på endring av arbeidsorganisering – kan f.eks ikke opprettholde tilsvarende forpleining på små felt som på større felt. Arbeidsmiljøkravene må kanskje endres i fremtiden. Ingen grunn til å akseptere lavere arbeidsmiljøstandard på marginale felt mht. farer for helse og sikkerhet til arbeidstakere, men kravene ift. komfort kan muligens vurderes. Komfort diskuteres i forbindelse med fjernstyrte installasjoner - man ser for seg "nødkvarter", en mulig overnatting for mannskap hvis det er nødvendig.

Ja

På ubemannede installasjoner ser man for seg en nedprioritering av fysisk arbeidsmiljø, eks. støy, renhold og tilkomst for vedlikehold anses ikke som viktig når folk er mindre tilstede. Man ser fremvoksende trender i at mannskap skiftes ut oftere og reiser mere fra installasjon til installasjon. Det ligger også en utfordring i å kartlegge hvordan psykososiale faktorer påvirker risikonivået. Enkelte selskap har begynt systematisk kartlegging av psykososialt arbeids-miljø, f.eks. opplevelse av risikonivå blant mannskap. En fremtidsutsikt vil være å kombinere disse analysene med tradisjonelle risikoanalyser. I dag bruker selskapene begrepet "analyser" i prosjektfaser, men betegner det som "kartlegging" når man undersøker noe i driftsfasen. Det er en utfordring å få til gode/riktige analyser i tidligfase av prosjekter.

Ja

Det har vært lite fokus på enkelte særegne fenomener blant offshorepersonell – f.eks. forholdet mellom jobbsituasjon og familie - psykososiale faktorer. Nei?

Det er en utfordring å få arbeidsmiljø inn tilstrekkelig tidlig i designfasen av installasjoner. Ja Gj.føring

For Oseberg Øst – mulighetsstudien (fjernstyring) har det viktigste myndighetskravet vært kravet til et akseptabelt arbeidsmiljø. Dette kravet er samtidig nokså "ullent".

Ja Oseberg Øst

Kompetanse Kjernen i framtidens plattformteam vil være ”multikunstnere” eller fler-faglighet. Vi må tilknytte spisskompetanse ved behov, f.eks ved kampanjer eller via bredbånd.

Ja

Vedlegg A 37


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

Personell som reiser fra installasjon til installasjon må håndtere forskjellig utstyr (tildels plattformspesifikt), noe som gir økt kompetansebehov (”kompetanse-problem”).

Ja

Mye av den nye teknologien vil sannsynligvis bli mer pålitelig, men når det først feiler vil konsekvensene bli større. Man vil få færre "prewarnings", og det vil derfor være behov for mer bruk av simulatorer og simulatortrening. Man må trene på en mer seriøs måte på de ulike sekvenser man har mulighet for å påvirke ombord med utstyrskonfigurasjoner som er realistiske ("ikke alt utstyr er oppe å går til enhver tid").

Ja(Finne

realistisk konfig.)

Organisasjonsendringene som selskapene har gjennomført har også medført at man har mistet kompetanse, samt at man til en viss grad har gått tilbake fra de aller flateste organisasjonene.

Ja?

Det nye regelverket er i langt mindre grad en tidligere disiplinorientert. De krav som tidligere var samlet i en forskrift (f.eks SAM-forskriften og dykkefor-skriften) vil nå bli å finne i 5 forskrifter. Det kommer til å bli en kompetanse-messig utfordring å kunne følge opp det nye regelverket. Det vil ikke være nok ”å ta et kurs”. Nødvending opplæring kreves i industrien (og også i OD). Nytt regelverk henviser i større grad til internasjonale standarder. Disse benytter til dels komplisert språk. Det vil derfor være vanskeligere for en del arbeidstakere å forstå det nye regelverket (inklusive standardene). OLF må bidra til å gjøre dette tilgjengelig.

Ja? Generell

Kunnskapsnivået i bruk av beredskapsutstyr varierer mye. Mange kan ikke nok (f.eks. tauing av lenser). Det er viktig å få til god erfaringsoverføring i bruk av beredskapsutstyr til nye arbeidstakere. Bruken av dette utstyret krever i mange tilfeller fysisk styrke. Gjennomsnittsalder blant personell med operativt ansvar må derfor ikke være for høy.

Nei

Hvilke typer kompetanse får industrien tak i når første generasjon oljearbeidere nå snart går ut i pensjon? Klarer man å konkurrere om dyktige folk? Hvis ikke har man et grunnleggende problem. Dette avhenger også av den image

Nei Generell

Vedlegg A 38


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

industrien viser i nedgangstider. Rekruttering og kompetanse utfordring for næringen framover. Ser vi 5-10 år fram i tid vil mange ansatte i næringen gå av med pensjon slik at det vil være behov for å erstatte disse. Her er det viktig å se på situasjonen hos store internasjonale aktører innen petroleums-virksomheten.

Rekruttering i næringen er en kjent problemstilling. Noe av problemet kan skyldes at "den aldrende og mannsdominerte arbeidsstokken" virker lite til-trekkende på nye krefter. Mange tidligere drivkrefter er begynt å gå tom for nye ideer – man har sluttet å utfordre hverandre – man ser ikke nye veier. Mange flyter i for stor grad på gammel kompetanse – enten i selskapene eller som rådgivere.

Nei Generell

Hvordan påvirker arbeidslivet helsemessige forhold, hvordan får offshore-industrien rekruttert personell i framtiden? Blir det mer innslag av utenlandske arbeidere?

Nei Generell

Boring og brønn (operasjonelle utfordringer)

Intensive bore- og brønnoperasjoner med begrenset mulighet for vedlikeholdsnedstengning, krever at det må tenkes nytt når det gjelder vedlikeholdsutførelse. Viktig å få inn utstyr til riktig tid. Må planlegges godt og være proaktiv.

Ja

Det er en utfordring å få tilrettelagt for vedlikeholdsvennlighet. Ja

Problem ved intervenering ved at man må inn med en annen rigg som det ikke er tilrettelagt for. Nye spesialskip/rigger for brønnintervensjon blir klargjort for dette formålet i nær fremtid.

Ja

Kortere levetid på enkeltbrønner med lav produksjonsrate der vi har råd til at brønner går ned. Kan muligens tåle lavere pålitelighet slik at vi kan vente på reparasjon. Mindre sårbar ift. enkeltbrønner. Kost/nytte analyser for avveining mellom høy pålitelighet evt. om vi har råd til å vente til reparasjon blir utført.

Ja

Operasjonene kan se ut til å bli mer krevende mht operasjonsområde, havdyp, trykkforhold,…(”de enkleste brønnene boret først”?) Ja

Vedlegg A 39


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

Planlegging og gjennomføring foregår i dedikerte brønn-team med tett flerfaglig samarbeid. Ja?

Kompetanse er en utfordring innen boring og brønn. Mistet mange erfarne folk i siste runde, noe som gir grunn for bekymring. Ja?

Kunnskap og erfaring viktig. Vanskelig å få med erfarne driftsfolk underveis i prosjektering. (Ikke alltid vellykket med innhenting av utenlandske ”eksperter”, med begrenset kunnskap til krav og praksis for virksomheten på norsk sokkel).

Ja Gj.føring

I prosjektering tas det for lite hensyn til det som kommer inn i de senere faser. Ja?

Utvikling mot at operatørene blir mer ”hands-off” – overfører mye ansvar/ oppgaver til entreprenør-markedet. Disse prioriterer ikke i samme grad f.eks kvalifisering av ny teknologi. Satsningsområder blir gjerne innen områder med kortsiktig/globale inntjeningsmuligheter. Nedprioritering av langsiktige forhold eller forhold av spesiell betydning for en feltutbygning kan bli konsekvenser av et redusert engasjement fra operatørs side. På de flyttbare riggene er det en utvikling som innebærer at boreentreprenøren på en tydeligere måte fremstår som ansvarlig for gjennomføring av operasjoner, mens operatøren i større grad konsentrerer seg om brønn-planlegging/tilrettelegging og ”bivåner” det hele. Denne tendensen vil etter hvert også kunne gå seg til på faste installasjoner. Det vil fortsatt være ønskelig med en aktiv operatør.

Ja

Restrukturering av lisenseierandeler og ”område-operatør”-tenkning bør tilsi økende fokus på områdevurderinger. Nei?

Spesielt for felt som har nådd høyden i produksjonsforløpet kan det nå bli tidskritisk å lete frem mulige tilleggsressurser. Nei?

Varierende riggtilgjengelighet og spesielt fokus på økonomi/rigg-rater kan resultere i at det ikke benyttes best egnet utstyr. Ja?

Vedlegg A 40


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

Behovet for flere dreneringspunkter og overhaling/utbedring av brønner fører til at man vil kunne beholde boreutstyret i større grad enn tidligere. Må ta hensyn til kapasitet og levetid.

Ja?

"Klegg" – letebrønn bores som en produksjonsbrønn (99% funnsannsynlighet) – dette fører til at man i større grad tar risiko ifm. boring. Ja

"Sweet spot" – enkeltbrønn, marginene er små – må tåle å bomme på en brønn i ny og ne. Nei

Automatisering spesielt innen boring – kan se for oss boredekk uten personell. Fjernoperering av utstyr på boredekk er kommet relativt godt inn på inn-retningene på norsk sokkel. OD mener bl.a at fjernoperert rørhåndtering er viktig for sikkerheten, og forventet omfang av dette fremgår av en rapport som nylig ble utgitt etter samarbeid med industrien. Overvåking av bore- og brønnparametere fra fjerntliggende kontrollrom.

Ja

Natur-gitte utfordr.

Reservoarforhold Reservoarforhold viktig – betyr mye for lønnsomheten. Tie-in arbeid blir ofte undervurdert. Viktig bl.a for tidsaspektet. Nei ?

Mht. reservoarforhold – f.eks høyt trykk høy temperatur – er dette aspektet stort sett dekket i tradisjonelle analyser. Nei?

Ulike typer reservoar som kjøres sammen kan skape driftsproblemer. Viktig å kople reservoarstyring, brønnutvikling og driftsplanlegging. Ja?

Større havdyp Dypere vann er en utfordring fremover, spesielt internasjonalt. Dypere vann, større trykk og temperatur, kaldere vann (flytter også nordover).

Ja

En utfordring knyttet til utbygging på dypere vann er at man har lite erfaring med hvordan en lekkasje (f.eks. stor gasslekkasje) vil oppføre seg. Hvordan vil den spre seg? Er den til fare for skip/innretninger på havoverflaten? Dette krever forskning.

Ja

Vedlegg A 41


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

Større havdyp fører til annen utstrømning av olje og gass og vil påvirke resultatene fra miljørisikoanalyser. Vi jobber med slike utfordringer ved å videreutvikle modellverktøy for spredning av olje og gass. Dagens oljespredningsmodeller gir ulike resultater. OLF diskuterer et prosjekt for å få til mer samkjøring av disse modellene. Det er behov for mer forskning på spredning av olje- og gassutslipp fra havbunn og på dypt vann. Noe er imidlertid gjort. Bl.a. så har SINTEF gjort fullskala-forsøk med spredning av utslipp på (forholdsvis) dypt vann.

Det er viktig å ta ned trykket på havbunnen istedenfor å legge seg på grensen av hva som er mulig å ta opp til plattformen. Mange stigerør ligger i dag på grensen, og de må stadig skiftes ut. Høyt trykk inn på plattformen gir også høyt trykk ut, noe som bl.a. medfører at små lekkasjer i f.eks. pakkbokser og ventiler blir mye større (større mengde) pga. det høye trykket.

Ja?

Vil bevege oss mot større havdyp. Eksempel fra GOM – stort havdyp (Sparbøye) hvor de bare stenger ned hvis f.eks en tyfon nærmer seg. Dette må være lagt inn i regularitetsanalyser.

Ja

En utfordring mht. dypere vann (med store trykk og høye temperaturer) er å unngå hydratdannelser. Nei

Geologer mener det kan finnes strukturer som inneholder hydrokarboner ned til 3500 meters havdyp. Nei

Ekstremt vær Ormen Lange / Njord lengst mot nord så langt. NH har ikke felt lenger nord pr. i dag. Nei

Klimamessig opererer vi på norsk sokkel på noe av det tøffeste som finnes pr. i dag. Nei

Vedlegg A 42


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

Trekker oss ut på store havdyp, arktiske strøk, nye områder mer ekstreme forhold. Nedisingsproblematikk, evakuering over lange avstander, kaldt klima, boring i islagt vann, utblåsning under islagt vann, hvordan bore avgrensningsbrønn i slike tilfeller? Arktiske strøk – internasjonalt.

I fremtiden vil det bli aktuelt å bygge installasjoner lenger nord. Dette krever fokus på arbeidsmiljø og klimaforhold. Det kan oppstå konflikt mellom arbeidsmiljø og eksplosjonsfare ved værbeskyttelse på installasjoner.

Ja

Utfordr. vedr. ramme-bet.

Generelt Problemstilling NH møter er om selskapet skal forlange samme teknologiske standard på utbygginger i andre deler av verden, f.eks utenfor Angola. Pr i dag ønsker NH i utgangspunktet å opprettholde samme akseptkriterier for aktiviteter worldwide.

Nei

Hvis man kan bygge vesentlig billigere i andre deler av verden, vil spørsmålet om det er nødvendig med de høye kostnader ifm. de høye kravene til brann og eksplosjonsvern som vi har i Norge.

Nei?

Arbeid pågår for å sammenlikne API kontra norske rammebetingelser. Nei Uforutsigbarhet vedrørende rammebetingelser i framtiden. Nei Sosial utvikling i samfunnet, hva har dette å si? F.eks nye gassalgsordninger,

jfr. privatisering av el-markedet for kjernekraft. Ja?

Nytt regelverk(myndighetsfokus)

Regelverket vil generelt sett bli mer risikobasert. Man henviser bl.a. til anvendelse av ”risikobaserte” standarder som IEC61508 og ISO13702, (samt ISO10418 og ISO17776). Vil bli en utfordring å finne optimalt sikkerhetsnivå. Den største utfordringen mht. nytt regelverk vil være at det representerer en ny måte å tenke på. Den er i langt større grad enn tidligere basert på bruk av risikoanalyser kontra spesifikke (deterministiske) standarder. Også standardene som det henvises til er nå mer risikobasert, som f.eks. IEC61508. Fokus på det som er viktigst – risikomessig.

Ja

Vedlegg A 43


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

En potensiell fare er at man fjerner "unødvendig utstyr" for å gjøre ting billigere, uten at man kjenner godt nok til forhistorien for hvorfor dette utstyret ble installert (som kan være uønskede hendelser eller nestenhendelser). Vedlikehold og teknisk tilstand på utstyr vil gjennom risikobasert tankegang dreie fokus mot de viktigste systemene/utstyret. Teknisk tilstand vil bli mer differensiert. Mindre viktig utstyr vil bli dårligere vedlikeholdt og "se dårligere ut". En utfordring vil være å ikke overse/fjerne viktige løsninger ved "enkle" risikovurderinger. Viktig å ivareta innebygd praksis/industrierfaring. Farlig å "risikovurdere" utstyret "bit-for-bit" hvor hver enkelt bit kan synes uviktig, men hvor de til sammen kan være viktig. Bruken av risikoanalysene er viktig, men det er også viktig at risikoanalysene blir bedre.

Ja

Industrien vil utnytte mulighetene som risikobaserte vurderinger gir og spesielt på ny teknologi (hvor det ikke foreligger innarbeidet industripraksis) vil industrien utfordre OD – begrunnet i risikoanalyser. (Eksempel på system kan være fakkelsystemet.)

Ja

En stor utfordring vil derfor være hvordan de risikobaserte analysene/ vurderingene skal gjøres. Ja

En spesiell utfordring er flyttbare innretninger fra andre land hvor norsk industri og norske myndigheter ikke er med i design-vurderingene. Ja?

OD vil i større grad rette fokus mot rettighetshavere og lisensen for å se at disse i større grad er opptatt av sikker drift f.eks. i forbindelse med budsjett-forhandlinger. Herunder vil OD se på hvordan rettighetshavere setter seg inn i sikkerhetsutfordringer for ulike innretninger. Finnes det gode analyser som kan gi rettighetshaverne et godt bilde av sikkerhetstilstand og sikkerhets-utfordringer de ulike innretningene møter? Kan man videre vha. analyser si noe om sikkerhetsmessige konsekvenser av beslutninger som tas f.eks. ifm. budsjett-forhandlinger?

Ja

En stor utfordring med det nye regelverket er at det er mer funksjonelt og mindre ”bruker-vennlig”. Det virker mindre (antall sider), men det henviser til

Nei? Generell

Vedlegg A 44


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

omfattende standarder slik at det reelle omfanget er mange ganger større enn det nåværende regelverket. Samtidig er regelverket fleksibelt (skal dekke alt, bl.a. alle typer innretninger) og er dermed lite spesifikt, og i hvert fall ikke ment å være et fiks-ferdig byggeregelverk. Hvert selskap må selv fortolke/spesifisere regelverket tilpasset sin virksomhet. Dette er krevende og må ikke skje ved at selskapene overlater til ”gud og hvermann” å tolke regelverket. Det må heller ikke forventes at offshore-organisasjonen har forutsetninger og overskudd til å fortolke regelverk i det daglige. Denne oppgaven må land-organisasjonen ta langt større ansvar for og dermed bedre tilrettelegge for at offshore-organisasjon kan konsentrere seg om sine primære oppgaver.

Nytt regelverk (gjeldende fra 01.01.02) består av fem forskrifter. Dette dekker bl.a. ODs og SFTs myndighetsområde ift. petroleumsvirksomheten. Mens OD i stor utstrekning henviser til nasjonale og internasjonale standarder, så viser man for SFTs ”del” til tre vedlegg, og altså ikke til industristandarder, ved utdyping av hvordan man skal etterleve regelverket. Også for SFTs del er kravene risikobaserte.

Nei Info

Nytt regelverk – krav om regionale akseptkriterier for miljørisiko, f.eks. Tampen. Skal ta hensyn til all aktivitet i et område slik at AK ikke bare dekker oljeselskapenes egen aktivitet, men også andre aktiviteter, f.eks. skipstrafikk. Har ikke noen metode pr. i dag for å utvikle og bruke slike AK, vet ikke hvordan dette skal angripes. (Hva skjer hvis "kvoten" blir oppbrukt? – Først til mølla?) Fastsettelse av miljøakseptkriterier for utslipp er en utfordring. Her må man se hele industrien (eller større områder/regioner) under ett. Dette krever en annen tilnærming sammenliknet med fastsettelse av risikoakseptkriterier for en gitt installasjon.

Ja

Det er også en utfordring å se miljøakseptkriteriene i forhold til hvilke beredskapsressurser som skal settes inn. Ja

I regelverket stilles det bl.a. krav til testing av utstyr (beredskapsutstyr for ytre miljø). Det er ikke tilstrekkelig å vise til teoretisk kapasitet/pålitelighet/etc.,

Ja?

Vedlegg A 45


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

man må også kunne dokumentere den faktiske kapasiteten/påliteligheten/ etc. gjennom testing/øvelser.

I nytt regelverk vil arbeidsmiljø være integrert i HMS kravene. En utfordring er å synliggjøre arbeidsmiljøkravene. Nei

Strengere miljøkrav Null-utslipp kan bli en forutsetning i framtiden. Viktige miljøaspekter er reinjeksjon av produksjonsvann, kjemikaliebruk, klimaproblematikk / utslipp til luft. Like strenge krav til utslipp for ubemannede innretninger. NH må kunne dokumentere tilfredstillelse av slike krav.

Ja

Miljøaspektet også viktig i framtiden. Får høyere og høyere utslipp av produsert vann etter hvert som feltene tømmes. Produsert vann viktig miljøaspekt. Behov for reduksjon i utslipp av produsert vann, enten i form av nedihulls-separasjon eller rensing. Rensing kan innebære bruk av kjemikalier hvor det igjen kan være en avveining mellom konsekvensene av kjemikalieutslipp versus utslipp av produsert vann. Behov for bedre konsekvensutredninger.

Ja

En fremtidig utfordring er å få en bedre forståelse av langtidsvirkninger ved utslipp av produsert vann og kjemikalier – også for lave doser. Vi vet ikke nok om langtidsvirkningene per i dag. Problemstillingen med utslipp er meget relevant i forhold til utbygginger i miljøsårbare områder lenger nord. Det er foretatt konsekvensutredninger for utslipp i disse områdene, men disse har hatt liten fokus på langtidseffekter – pga. manglende kunnskap. Det vil være behov for forskning på området, og det må stilles krav til styring av forskningsmidlene slik at langtidsvirkninger av utslipp blir prioritert.

Ja

Viktig å synliggjøre miljømessige fordeler pga teknologisk utvikling, f.eks ved nedihulls-/havbunnsseparasjon. Fordeler ved at prosesser kommer nært reservoar, redusert bruk av kjemikalier, økt sikkerhet ved at brønnstrøm behandles nært reservoar, reduserte utslipp ved at produsert vann reinjeseres.

Ja

Vedlegg A 46


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

Begrense uhellsutslipp av olje. Ja

Det er viktig å fokusere på videreutvikling av overvåking, både av akutte og forutsette utslipp. Det vil være en utfordring å se dette i sammenheng med langtidseffekter av utslipp, samt etablering av krav til responstid og effektivitet for beredskap mot akutt forurensning.

Ja?

Mye av beredskapsutstyret som finnes er ikke kompatibelt med annet utstyr (f.eks. lenser som ikke kan kobles sammen). Ved større utslipp vil det være nødvendig med mere utstyr enn det som er tilgjengelig på feltet. Da kan det være en fordel med standarder for utstyr slik at utstyr også fra andre felt kan benyttes. Det er også en utfordring at de tankfartøy som skal benyttes til å samle opp utslippene (olje/kjemikalier) faktisk har den nødvendige kapasitet og er tilgjengelig innen nødvendig responstid.

Ja

Begrense utslipp av CO2, NOX, og VOC. Ja

NH har fått pålegg om reduksjon av VOC fra lasting offshore. Selv om NH visste om problemet og behov for tiltak kom pålegget "plutselig". Tilsvarende kan også komme for NOX.

Ja

Vedrørende CO2 – hvilke krav møter vi i framtiden? Pr. i dag vurderes tiltak med bakgrunn i avgift på 300 kr. pr. tonn CO2. I framtiden er det snakk om en kvotepris på 100 kr. pr. tonn. Hvorfor gjennomføre dyre tiltak hvis denne kvoteprisen blir vedtatt?

Nei

Miljøproblematikk har endret seg fra lokale til globale problemer (fra lokale utslipp/søppel til CO2/klimaproblematikk). Dette har også påvirket miljø-bevegelsen/opinionen.

Ja

Kan vi bruke CO2 til å heve oljeproduksjonen? Pr. i dag er det mer dumping av CO2 for å redusere utslippene. Utvikling i norsk energipolitikk – vil det bli økt bruk av gass på land (gasskraftverk)? Hvordan forhindre økt utslipp ved økt bruk av gass?

Ja

NH føler presset når gasskraftsaken kommer opp på nytt – utslipp av CO2 Ja

Vedlegg A 47


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

sentralt spørsmål. Det finnes felles oversikt over sårbare ressurser (MRDB), dvs. felles database

for de fleste operatører + SFT og forsvaret. Oppdateres løpende etterhvert som ny informasjon framkommer.

Nei

Politiske forhold Internasjonalt er politikk viktig. Politisk urolige områder, Iran, Angola, osv. Nei (opinion, media) HMS-melding som skal legges fram for Stortinget i høst vil ta opp mange

problemstillinger og utfordringer knyttet til sikkerhet både for myndigheter og selskaper. Meldingen gir en oppsummering av utviklingen de siste 10 årene og trekker opp mål og tiltak for tiden fremover.

Nei Generell

Miljøbevegelsen, fiskere og opinionen redd for konsekvenser av miljøutslipp i sårbare områder. NH greier ikke å overbevise om at man opererer på en sikker måte. Resultater fra arbeid utført av Havforskningsinstituttet og kravet om bruk av "føre var prinsippet" førte til at regjeringen stoppet leteboring utenfor Røst. NH når ikke gjennom med sine argumenter for fortsatt aktivitet. Usikkerhet om leteboring i nordlige områder. Regjeringen stoppet nettopp NHs leteboring utenfor Røst, og Bellona og Natur og ungdom har påklaget og krevd stanset Norsk Agops leteboring i Barentshavet. (Nå foreløpig stanset av SFT.) Politiske utfordringer er bl.a. knyttet til myndighetenes forutsigbarhet – eller i verste fall mangel på sådan. Økt press fra media og pressgrupper vil kunne representere utfordringer ved at andre definerer agendaen i større grad.

Nei

Industrien har utviklet verktøy for å beregne miljørisiko (EIF og DREAM), men greier ikke å "selge risikostyring" til myndigheter, NGOer og politikere. Folk er opptatt av kun konsekvenssiden, ser ikke på sannsynlighetssiden. Hvordan kommunisere risiko og resultater fra risikoanalyser på en måte slik at de blir forstått av opinionen?

Ja

En utvikling mht. opinion og pressgrupper er at virksomheten er mer gjennomsiktig nå enn tidligere (ref. f.eks. Oseberg Øst). Dette representerer Ja? Åpne

analyser?

Vedlegg A 48


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

utfordringer for både myndigheter og selskap. Hvem vil styre dagsordenen fremover?

Osebergulykken har vært hemmende for NH, føler at man jobber i motvind, bl.a påvirker mediefokus selskapet. Nei Prøv en

ulykke ... Etikk er kommet på dagsorden, ikke nødvendigvis fordi man er så veldig etisk,

men fordi det å synliggjøre sitt etiske og samfunnsmessige ansvar kan gi et fortrinn. I tillegg utsettes man for pressgrupper som f.eks. Bellona og Attack. Fokus på etikk endrer ikke kulturen dramatisk, men det kan ha den positive effekt at man får plassert HMS i en verdiskapingskjede. Det kan bidra til å synliggjøre at mer etisk fremtreden, gjennom bla bedre HMS-styring, er viktig for verdiskapingen.

Nei?

Skattemessige forhold 17. runde avgjørende for hvor vi går mht. vanndyp på norsk sokkel. Boringer neste 12 mnd. vil avklare mye mht. hvor vi kan forvente framtidige funn. Avhengige av rammebetingelser for å få lønnsomhet på mindre felt på dypt vann, bl.a vil skattemessige forhold være viktig.

Nei

I Gulf of Mexico (GOM) er det lettere å få lønnsomhet på mindre felt. Nei Oljepris/lønnsomhet Krav om kostnadseffektive utbygginger. Ja Generelt

Tror ikke noen tør å beslutte på 50/50% anslag, dvs. for stor usikkerhet vedr. produksjonsmål. Med oljepris ned mot 10 $ lå mange felt ned mot grensen av lønnsomhet, noe som førte til den voldsomme kostnadsfokuseringen.

Ja (Kan skje igjen)

En utfordring vil være å leve med mindre marginer (lønnsomhetsmessig) ved lav oljepris. Lav oljepris gir støtet til innsparing. Innsparingstiltakene bør være gjennomtenkte ut fra et sikkerhetsperspektiv, slik at en ikke slipper det tekniske tilstanden på anlegget for langt ned. Degradering av et teknisk anlegg kan gå raskt, derimot tar det lang tid å gjenopprette teknisk tilstand. Basert på erfaringer fra kanadisk kjernekraftindustri og kjernekraftindustrien generelt, er kjennetegn på organisasjoner og tekniske anlegg i ”fritt fall” beskrevet. Denne type kunnskap bør HMS stabene og ledelsen i oljeindustrien ta til seg. HMS stabene bør bruke denne type kunnskaper og innsikt til å utfordre

Ja

Vedlegg A 49


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

ledelsen på en profesjonell måte.

Vil se voldsom kreativitet framover mht. nye løsninger etter hvert som personell føler arbeidsplassene truet. Nei

Svakheter ved eksisterende analyser – behov for nye analyser

Sikkerhets/risiko-analyser

Generelt Sikkerhets- og risikoanalyser er en viktig del av NHs prosjekter. Nei

Har ikke opplevd andre selskaper som har fortalt at pålitelighet er FoU-satsingsområde i det siste, men tror alle har det med seg. Miljøaspektet mer ”salgsvare” enn sikkerhet, profilering av miljøkampanjer.

Ja (Kommunikasjon)

Når det gjelder vedlikehold er det fortsatt "store hull". Det finnes fortsatt beslutningstakere som ikke betrakter vedlikehold som et HMS-aspekt. Man ser ikke ting i et langtidsperspektiv, og dermed heller ikke koplingen mellom vedlikehold og verdiskaping. Mangel på langsiktig perspektiv skyldes bl.a kompetansesammensetningen. Økonomene har veldig stor makt på bekostning av teknisk og operasjonell kompetanse, og dette påvirker negativt langsiktighet i beslutninger. Beslutningsprosessene i selskapene har for snever fokus på økonomi. De modellene som benyttes viser ofte at HMS-tiltak er ulønnsomme, men dette kan like gjerne skyldes at de økonomiske modellene som benyttes ikke verdsetter fleksibilitet bl.a. mulighet for å utsette en beslutning (”real option value”-problematikk). Man låser løsningene for tidlig. Finnes andre og bedre egnede modeller, bl.a. fra finans som verdsetter HMS, fleksibilitet, forebygging, etc. (Finnes et glimrende notat om dette skrevet av Hovden, Rosness og Wallace, SINTEF/ NTNU.)

Ja

Oseberg Øst – Drift spesifiserte størrelse på pipedeck, prosjekt oppfatter dette som designkrav/-forutsetninger. JSA, sammenligningsanalyser, oppgaveanalyse

Ja Bruk

Vedlegg A 50


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-


(evt. kommentar/orientering/synspunkt) Ja/Nei S, M, L

Aktuelt prosjekt

1, 2, 3

(evt. komm.)

eller lignende analyser kunne avdekket risikoen, men ble ikke etterspurt. Manglende bevissthet om hva som skal finnes i HMS-programmet for prosjekter, hvilke analyser skal gjennomføres i ulike faser. Stiller krav til kompetanse hos personell for å fange opp nye problemstillinger, dvs. når må man gjennomføre spesifikke analyser når man beveger seg fra "kjent og utprøvd" terreng til "nye og ikke utprøvde" områder. Oseberg Øst-ulykken – ingen etterspurte den type analyser som kunne fange opp problemstillinger som førte til dødsulykken. Konseptsikkerhetsanalyser fanger ikke opp aktuell problemstilling.

En utfordring er å opprettholde fokus på storulykker (også i perioder hvor det er lenge siden siste storulykke). Det er lett å fokusere på daglige aktiviteter og forhold man har opplevd. Det er vanskeligere å være oppmerksom på potensielle hendelser "som aldri har skjedd " (ennå) – hendelser med lav sannsynlighet. Dette gjelder i drift, men også i prosjekt er det få som tenker storulykker – fokus er rettet mot å få til gode tekniske løsninger.

Ja

TRA bygger på tankegods fra ODs første veiledning, dvs. vurdering av konsept opp mot gitte AK. Relativt liten utvikling fra 1981, utviklingen har vært i form av mere raffinerte delmodeller (f.eks tennsannsynlighet, eksplosjons-modellering), men strukturen er den samme med hendelsestre som basis. Hvordan få frem nye vinklinger, nye måter å analysere og vurdere sikkerheten på?

Ja Generelt

Risikoanalysene (TRA’ene) gir et for dårlig bilde av risikoen. For to nabo-plattformer med nylig oppdaterte risikoanalyser tør man ikke trekke den slutning at plattformen med lavest FAR-verdi er den sikreste. En slik sammen-likning kan være ønskelig ved vurderinger av valg av ”verts-plattform” for utvidelser/tilknytning av satellitter etc.

Ja

Analysene for FPSO og flerbruksskip burde vært bedre. De bygger i for stor grad på de tradisjonelle analysene for store integrerte plattformer. Preventor-rapporten underbygger at vi ikke vet så mye om FPSO’ene.

Ja

Vedlegg A 51


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

1, 2, 3

(evt. komm.)

TRAene er veldig generiske i sin karakter, dvs. lite plattformspesifikke, slik at det kan være vanskelig å se hva som er de reelle sikkerhetsutfordringene for en spesifikk innretning.

Ja

Ved endringer (som fjernstyring/nedbemanning) må man sammenlikne system for system med dedikerte analyser (endringsanalyser) – ikke benytte tradisjonelle analyser.

Ja

Viktig at vi har analyser som finner svake punkter, slik at vi kan addressere disse og forbedre disse. Ikke så opptatt av å få fram et ”sant” totalbilde. Her er det forskjell på formål med analyser i design (verifisere at man innfrir akseptkriterier) og drift hvor det er viktig å få de svakeste leddene.

Ja

QRA – hensikt er design av passive barrierer, fanger ikke opp aktive systemer i like stor grad. Ja

Ulykker skjer ofte ifm. inngrep i prosessen – dette fanges ikke opp i TRA'en. Ja

Når ulykker skjer – hendelseskjede av flere uavhengige delhendelser. Klarer ikke å analysere seg fram til alle mulige hendelseskjeder i risikoanalyser. Hvordan fange opp dynamikken i virkelighetens verden, jfr. Reasons sveitserostmodell hvor de ulike skivene roterer og flere uheldige omstendigheter kan føre til at alle barrierene svikter samtidig?

Ja

Gjennomfører ikke egne totale miljørisikoanalyser for hver brønn, men det gjøres vurderinger ved start i nye områder og ved boring i spesielt sensitive områder. Forsøker å benytte tidligere analyser hvis det lar seg gjøre.

Nei?

Akseptkriterier Har ikke krav pr. i dag som fanger opp krav til eksponering av f.eks vedlikeholds-crew som skal reise rundt på flere plattformer. Det personell som sendes rundt fra installasjon til installasjon har en høy risikoeksponering som det må tas stilling til. Hvor farlig er arbeids-situasjonen? Hvor farlig kan den tillates å være? Hvordan kan den holdes under kontroll? Hvordan analysere risiko for f.eks. personellgrupper som reiser rundt på

Ja

Vedlegg A 52


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

1, 2, 3

(evt. komm.)

flere innretninger og gjennomfører f.eks. vedlikehold eller brønnoperasjoner? En stor utfordring framover er hvordan man skal håndtere den individuelle risikoen til de som reiser rundt fra installasjon til installasjon (hvor installasjonene i større eller mindre grad er fjernstyrt og har en driftsform som forutsetter stor grad av skytling). En vesentlig utfordring er å se på risikoen for personell som arbeider på flere innretninger, er ”utsatt” for mye skytling og utfører mye arbeid på ”fjernstyrte” innretninger. Man bør fokusere på totalrisiko for personell som jobber på flere innretninger og er utsatt for mye skytling. Dette er per i dag ikke fulgt godt nok opp. En systematisering av erfaringer fra intervensjoner hadde vært nyttig. Har ikke noe komplett risikobilde per i dag.

NHs akseptkriterier (F-N kurver) er ikke laget med tanke på svært lav bemanning. Disse burde gjennomgåes påny. Ja Oseberg

Øst

Kan risikoanalysene benyttes til å identifisere de områdene hvor marginene er store slik at vi kan redusere sikkerhetsnivået? Aktuelt i haleproduksjon. Med dagens analyser er det vanskelig å si når nok er nok.

Ja

Detaljeringsgrad Integritet av anlegg, integritet på utstyr. Optimalisering – viktig å ha kontroll på designforutsetninger og endringer. Hvor mye tåler anlegget? Hvilke endringer skjer uten at dette fanges opp i analysene? QRA gir en bekreftelse på at det store bildet er innenfor en gitt grense, de underliggende analysene er likeså viktig, f.eks analyse av fakkelsystem. Viktig med detaljerte analyser av spesifikke systemer. Hvilke problemstillinger er viktige å analysere?

Ja

Må ha en analyse som er fleksibel mht. operasjonsmodus og spesifikke situasjoner som kan oppstå. Utfordring hvor langt man kan gå i detalj mht. modellering uten å drukne i kompleksitet.

Ja

Analysene må ses i sammenheng med livsløpet og hvilke beslutninger som tas i de ulike faser. Dette er et kontinuerlig løp – detaljeringsnivået blir større etterhvert som design skrider frem.

Ja

Vedlegg A 53


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

1, 2, 3

(evt. komm.)

Dagens miljørisikoanalyser er ikke sensitive nok til å fange opp effekten av sannsynlighetsreduserende tiltak mot f.eks. utblåsning. Ved vurdering av sannsynlighet for uhellsutslipp/oljeutslipp baserer vi oss på statistikk som er grov og generisk. Det er liten mulighet til å gjøre aktivitetsspesifikke analyser mhp. sannsynlighet. Dermed får man ikke kreditt i miljørisikoanalyser for sannsynlighetreduserende tiltak. Vi i seksjon for miljø arbeider med sannsynligheten for miljøkonsekvenser, gitt en hendelse/utslipp. Hvis data vedrørende sannsynligheten for utslipp er gale, blir resultatene fra våre analyser også gale. Hvis f.eks. fjernstyring av plattformer vil påvirke sannsynligheten for hendelser som kan gi utslipp, er vi avhengig av at teknisk sikkerhet gir oss riktige sannsynlighetsanslag.

Ja

Analysen er ikke koblet opp mot aktiviteter – det er en utfordring å koble TRA'en opp mot ulike aktiviteter. Viktig f.eks ifm. fjernstyring – hvordan fange opp det reelle risikonivået ifm. inngrep/vedlikeholdsaktiviteter?

Ja

Data Gode inngangsdata er fortsatt et problem. Gjelder f.eks. i TRA generelt og i prosjekter som ”Risikonivået på norsk sokkel”. "Risikonivået på norsk sokkel" har blitt godt mottatt bl.a. fordi hele industrien har vært involvert samt at dataene kommer fra industrien selv. Også trukket inn det meste av ekspertise i Norge. Timingen var også svært gunstig. En potensiell fare er at resultatene oppfattes som "absolutte sannheter". Til det er datagrunn-laget for dårlig. Det er stor usikkerhet, og dataene kan tolkes på mange måter.

Ja?

Oppdatering/bruk i drift Industrien tar i økende grad i bruk risikobaserte tilnærminger (RCM, RBI, RBO, etc). Dagens risikoanalyser er ikke tilpasset denne type formål og analysene gir derfor dårlig beslutningsstøtte. Det nye regelverket forutsetter generelt bedre beslutningsstøtte fra analysene, spesielt i driftsfasen og i forbindelse med bore- og brønnaktiviteter.

Ja

En utfordring vil være å gi beslutningsstøtte til drift. Eksempelvis hva er tillatt nedetid for ulike typer kritisk utstyr, hvilket utstyr kan man koble bort og hvor lenge. Hvilke multiple utstyrssvikt er spesielt kritiske (fører til tap av alle

Ja

Vedlegg A 54


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

1, 2, 3

(evt. komm.)

barrierer)? Dette finnes det klare og entydige regler for bl.a innen kjernekraft/ luftfart. Det at klare regler finnes og etterleves gir mindre handlingsrom for drifts- og vedlikeholdspersonell enn hva som er tilfelle i oljevirksomheten. Jo mere åpne kravene er – slik det er i dag offshore – jo mer kan man bli utsatt for press med hensyn til å fortsette driften med et degradert anlegg, spesielt i dårlige tider.

Man kan heller ikke forvente at folk i drift er klar over alle konsekvenser av å sette barrierer ut av drift – de har behov for beslutningsstøtte ("kjøreregler"). Gjennom en bedre regulering av adferden i drift og vedlikehold vil man bedre beskytte seg mot at folk tar beslutninger "ingen forutså at de skulle ta".

Ja

Mange analyser blir sjelden oppdatert. Ja I perioder med mange og raske organisasjonsendringer og ”optimaliseringer”

har det vist seg å være et problem å holde oversikt over hvilke forutsetninger de ulike endringene er basert på og kontroll med at disse forutsetningene fortsatt er gyldige og relevante. Eksempelvis har man overført arbeidsoppgaver fra plattformen til land og i neste fase fjernet den stillingen som hadde ansvar for disse arbeidsoppgavene uten å overføre oppgavene til en annen person/stilling/ funksjon. Det trengs bedre oversikt over og kontroll med forutsetninger. I forbindelse med analyser vedr. optimalisering av drift og vedlikehold gjøres mange forutsetninger som i praksis ikke blir oppfylt, enten fordi de er urealistiske eller fordi andre endringer gjør at de ikke kan oppfylles. Dette medfører at det tas beslutninger på et beslutningsunderlag som ikke er realistisk/ gyldig. Hvordan sørge for å gjøre realistiske forutsetninger og dokumentere disse på en hensiktsmessig måte? Ivaretakelse av forutsetninger fra prosjektering inn i drift er (fortsatt) en utfordring. Forutsetningene følges ikke godt nok opp, bl.a. når det gjennomføres modifikasjoner og ved endringer/modifikasjon av driftskonsept.

Ja

Ikke noe mål i seg selv å oppdatere QRA’en uten at dette gir noe nyttig tilbake. Tilpasse QRA’en til de forhold som kan optimaliseres i drift samt få fram

Ja

Vedlegg A 55


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

1, 2, 3

(evt. komm.)

forutsetninger/begrensninger man må forholde seg til. Eks. tennsannsynlighet som kan påvirkes i driftsfasen. I hvor stor grad har risikoanalysene påvirket hvordan vi driver plattformene? Eksempler er løfteoperasjoner, varmt arbeid, eksplosjonsforhold.

Det er behov for bedre risikokontroll under drift. Risikokontroll i drift håndteres for dårlig per i dag.

Ja

I det nye regelverket stilles det krav til etablering av indikatorer og oppfølging. Dette skal være risikobasert og kan ikke dekkes kun med teknisk tilstandsindekser.

Ja

HMS-indikatorer er et viktig område. Må få bedre indikatorer som gir et mer realistisk bilde. Alle bruker hendelser som har inntruffet, men dette fordrer bare reaktive tiltak, og bredden av indikatorer er utilstrekkelig til å gi ikke et realistisk bilde av risikoen. Man må også fange opp de risikofaktorer hvor en hendelse ennå ikke har inntruffet (inntreffer svært sjelden), men hvor det allikevel kan være en negativ utvikling. Man må få fram mer proaktive indikatorer.

Ja

Det er ingen industrinorm mht. HMS-indikatorer. Tilsynelatende sammenlikn-bare indikatorer er ikke sammenliknbare fordi det er større eller mindre avvik ift. hvordan de er definert. Dette fører bl.a. til at HMS-indikatorene ikke er pålitelige kriterier ved kontrakts-allokering – det vil ikke nødvendigvis være de beste som premieres. Noen definerer dessuten indikatorene slik at de ”kommer godt ut”.

Ja

Man bør også søke etter indikatorer som ivaretar det forebyggende aspektet (er proaktive) og det vil være aktuelt å utvikle kvalitative indikatorer i tillegg til kvantitative. Selskapene er for opphengt i kvantitative mål á la 10-4. De må utvide sitt perspektiv på HMS-indikatorer.

Ja

Debatt vil komme om hva vi får igjen for de ekstra investeringer vi gjør mht. sikkerhet på norsk sokkel ift. internasjonalt. Dette gir ikke risikoanalysene gode svar på pr. i dag, f.eks effekt av deluge på eksplosjonstrykk. Hva kan risiko-

Ja

Vedlegg A 56


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

1, 2, 3

(evt. komm.)

analyser brukes til i drift – f.eks optimalisering av aktive systemer. Dette gir også muligheter for innsparinger i form av risikobasert optimalisering.

Tiltak (effekt av tiltak) Et annet krav i det nye regelverket som vil bli en utfordring er knyttet til erfaringsoverføring og at man skal måle effekten av tiltak. Hvordan skal dette gjøres?

Ja

Usikkerhet/sensitivitet Velger beste estimat for å unngå diskusjoner om usikkerhetsestimater. Har store nok problemer med å kommunisere resultatene slik de framkommer i dag. Dette er viktig mht. troverdighet – kommunikasjonsproblemer. Hvordan oppnå tiltro hvis usikkerheten blir for stor?

Ja

Det er behov for å kunne vurdere godheten av prosjekter underveis. Synlig-gjøring av usikkerhet; hvordan vise at man reduserer usikkerheten underveis i prosjekter ved at man får mer kunnskap, bedre modeller og bedre data som grunnlag for å gjennomføre analyser? (Eksempel: Nedihulls separator hvor Brage sa nei til å installere pga. at risikoen for å skade brønnen anses for stor. Hvis man kunne redusere usikkerheten ville man kanskje implementert likevel.)

Ja

Usikkerhetsstyring synes å være et område hvor selskapene har behov for å gjøre noe. Investeringsutvalgets rapport peker bl.a på at man har et grunn-leggende problem med usikkerhetsstyring i tidlig fase – og som senere fører til overskridelser.

Ja

Det vil bli større behov for simulering av ”hva-hvis” ved endringer i fysiske parametre/ reservoarplanen (trykk, temperatur, strømningsrate, etc). Effekten på vedlikehold må avdekkes før det går galt. Behov for å vite mer.

Ja

Avveining mellom sikkerhet, arbeidsmiljø, ytre miljø etc.

Metodikk for å gjøre avveininger mellom sikkerhet, arbeidsmiljø, miljø. osv. Eksempel er plattformer lenger nord, åpne vs. lukkede moduler (eksplosjonstrykk vs. arbeidsmiljø). Det er en utfordring å gjøre en samlet vurdering/vekting av sikkerhet, miljø, regularitet, etc. for en installasjon. For OD er dette en aktuell problemstilling ifm. utarbeidelse av områdestudier. For 2001 skal Tampen-området dekkes og

Ja

Vedlegg A 57


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

1, 2, 3

(evt. komm.)

rapporteres til OED. Her skal det beskrives hvordan man kan få en optimal utnyttelse av området i neste lisensperiode (fram til 2020). (Områderapportene skal dekke hele lisensperioden (fremoverskuende) og kan være nyttig som input senere i dette prosjektet.)

Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøforhold, f.eks støy og kjemikalier, burde dette vært gjenspeilet i risikoanalysen? Har arbeidsmiljøkrav som er kostbare f.eks støyskjerming (er der hvor vi var på eksplosjonsområdet for 20 år siden). Kan man benytte risikobetraktninger til slike vurderinger?

Ja

Liten grad av samkjøring av arbeidsmiljøanalyser og TRA. TRA fokus på storulykker. Menneskets rolle i storulykker (som årsaksfaktor eller barrierer) ikke godt nok behandlet i dagens analyser.

Ja

Menneske/maskin Kompetanse innen menneske maskin forhold – ved utvikling av risikoa-nalyser bør vi utvikle oss videre på dette området. Ja

Organisatoriske forhold/ MTO

Man fanger ikke opp plattformspesifikke operasjonelle forhold på hver innretning, som f.eks bemanning, vedlikehold, driftsfilosofi, prosedyrer, osv. Hovedutfordring å synliggjøre hva som er den reelle risikoen på hver innretning. Dette er særlig relevant for driftsfasen men også relevant i prosjekteringsfasen hvis vi f.eks går inn med andre typer utstyr og ved konsept-sammenligninger.

Ja

Bør i større grad se sammenhengen mellom risikoanalysen (TRA’en), ulykkes-granskinger/MTO-granskinger og teknisk tilstands-vurderinger. Ulykkes-granskinger/MTO-granskinger og teknisk tilstands-vurderinger bør kunne gi input til TRA samt være grunnlag for vurdering av evt. behov for ny oppdatering av TRA’en. Motsatt burde TRA’en kunne benyttes til å si noe om betydningen (kritikaliteten) av en gitt hendelse samt teknisk tilstandsparametre. Hvorfor kan man ikke få en bedre kopling mellom TRA, MTO og teknisk tilstands-vurderinger?

Ja

Sikkerhetskultur er ”et begrep i tiden”. Det er på ingen måte klart hva dette er, og det finnes ikke noen ”quick-fix” løsninger. Dette er et område som utgjør en

Ja

Vedlegg A 58


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

1, 2, 3

(evt. komm.)

stor utfordring også forskningsmessig.

Strukturell integritet Kompetanse innen metalurgi blir viktig. Korrosjon, styrke, strukturell integritet. (Spiser av marginer – fjerner robusthet). Optimalisering er i fokus. Beslutninger når marginene er små krever større nøyaktighet i beslutnings-underlag.

Ja

RAM-analyser

Regularitet Investormarkedet er svært opptatt av høy regularitet slik at vi får sterkere påtrykk om å unngå nedstengning. Behov for analyse av hvordan brønnen oppfører seg etter stans slik at vi evt. kan dokumentere at stans ikke medfører vesentlige produksjonstap. Sterk fokus på høy regularitet (oppetid) – bl.a. av finans/investormarkedet – behøver ikke utelukkende å være positivt rent sikkerhetsmessig. Kan f.eks. være utstyr som bør overhales før det kjøres til kritisk feil.

Ja

Haleproduksjon legger helt andre føringer på analyser enn i designfasen. optimalisering blir viktig. ”Uptime” blir sentralt ettersom investorer følger med på produksjonstallene fra kvartal til kvartal (kanskje til og med enda hyppigere).

Ja

Produksjonsmål Sterkere påtrykk om å nå produksjonsmål, slik at dette må behandles i RAM-analyser. NH må kunne dokumentere at de greier å nå sine egne produksjons-mål.

Ja

Vedlikehold Nye vedlikeholdskrav fokuserer på at man skal klassifisere innretningers systemer og utstyr med hensyn til de helse-, miljø- og sikkerhetsmessige konsekvensene av potensielle funksjonsfeil. Klassifiseringen skal legges til grunn ved valg av vedlikeholdsaktiviteter og vedlikeholdsfrekvens, og ved prioritering av ulike vedlikeholdsaktiviteter.

Ja?

Kritikalitetsanalyser som underlag for f.eks. risikobasert optimalisering av drift og vedlikehold, gjennomføres på ulike måter i industrien med stort sprik i detaljeringsnivå. Dette gjør det vanskelig for OD å ha stor grad av tillit til analysene og sammenligne disse.

Ja

Andre MTO-analyser MTO-begrepet har vi jobbet med i mange år, Swedpower tilfører noe nytt ift. Ja

Vedlegg A 59


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

1, 2, 3

(evt. komm.)

analyser bruk av barrierebegrepet mht. MTO-faktorer. Human Factors analyser Bruker bl.a HAZOP med stor kunstnerisk frihet til også å ivareta menneskelige

faktorer. CRM (Crew Resource Management) – eksempel fra flyindustrien på hvordan man kan forbedre kommunikasjonen.

Ja

Helseanalyser Helseperspektivet er viktig å få inn – mange problemstillinger har også betydning for helsemessige forhold. Hvordan få fram de helsemessige konsekvensene av endringer. HR-analyse (Human Resource Analysis) og ergonomiske analyser. NH har bl.a jobbet sammen med Karolinske institutt med metodeutvikling (DRA – Demand Resource Analysis).

Ja

Viktig med tverrfaglig forståelse blant de som arbeider med denne type problemstillinger (helsemessige, arbeidsmiljømessige og teknologiske utfordringer).

Nei

Fagkunnskap viktig for å kunne uttale seg også om helsemessige og arbeidsmiljømessige forhold. Nei

LCC-analyser LCC-analyser er rene diskonteringsanalyser/nåverdibetraktninger. Har ikke fått inn sannsynlighetsvurderinger. Usikkert hvor mye det er å hente på dette området.

Ja?

Problemer/utfordringer knyttet til gjennomføring og bruk av analyser

Sikkerhets/risiko-analyser

Generelt Metodearsenal finnes for å dekke mange ulike problemstillinger, men bruken er mangelfull. Ja

Store forskjeller mellom ulike TRA'er avhengig av hvem som utfører analysen (konsistens og repeterbarhet viktig). Ja

De ulike analysene burde ses i sammenheng på en bedre måte enn hva som er tilfelle i dag. I noen tilfeller bygger man ikke videre på analysene. Det er lite konsistens mellom analysene.

Ja

Viktig at vi som fagpersonell vet hva risikoanalysen kan brukes til, hvilke Ja

Vedlegg A 60


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

1, 2, 3

(evt. komm.)

forutsetninger de bygger på og svakheter i analyser.

Kvalitative analyser må få en høyere status jfr. "tallknusingen". Metodemessig stilles det strenge krav til kvalitative analyser (som oftest), men de får ofte allikevel ikke alltid samme status i HMS-vurderingene.

Ja?

Eksempel vedrørende kompletthet av analyser: Smedvig – Vest Venture som ligger på DP. Opptatt av påliteligheten til DP-system for å unngå drive-off eller drift-off. Fikk drift-off etter kort tid på feltet, ikke pga. DP-svikt men pga. at thrusterne ikke var dimensjonert tilstrekkelig.

Ja?

Tredeling mht. hvilke typer beslutninger TRA'en skal gi støtte til: 1) Konseptvalg – sammenligning i tidligfase. Her er det viktig hvilke kriterier

man benytter, F-N kurve ikke nødvendigvis beste kriterium. Hvordan estimere f.eks FAR for de som er ute, og hvordan sammenligne mellom ulike personellgrupper og ulike kriterier? Prioritering mellom miljø og sikkerhet også en viktig problemstilling.

2) Systemutforming, f.eks spesifikasjon av ulike sikkerhetssystemer. 3) Driftsfasen – f.eks. støtte til operativ planlegging.

Ja

Akseptkriterier NH har et akseptkriterium (10-3 kriterium) for høyest eksponerte operatør eller grupper av operatører, men benytter ikke dette i tilstrekkelig grad. Ja

Integrering i prosjekt Sikkerhetsanalyser ikke alltid proaktivt integrert godt nok i driftsprosjekter. Det er stort gap mellom konseptsikkerhetsanalyser og sikkerjobbanalyser. Behov for bedre knytning mellom teknologiutvikling og HMS/RAM-analyser.

Ja

Et problem med dagens risikoanalyser er at de i liten grad benyttes som beslutningsstøtte-verktøy. Oftest blir risikoanalysene brukt som verifikasjon av beslutninger (i etterkant).

Ja

Hvem skal etterspørre de riktige tingene, dvs hvilke analyser må gjennomføres til ulike tidspunkter? Hvem er altså kunden som etterspør; myndighetene, drift, prosjektleder, HMS-leder?

Ja?

Vedlegg A 61


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

1, 2, 3

(evt. komm.)

Kommunikasjon Behov for å vinkle risikoanalysen på en annen måte – blir et rituale man må gjennom. Mangler engasjement rundt QRA’en. QRA’en må adressere vesentlige aspekter ved risiko, få fram mest forhold som har størst betydning. Bør se på hvordan vi kan få QRA’ene inn i nye spor, har i for stor grad blitt rutine.

Ja

En utfordring framover vil være å synliggjøre sammenhengen mellom farer og barrierer, og kommunisere dette på en god måte til drift. Drift skal vite hvor viktig de enkelte barrierene er, og hva som er konsekvensene (sikkerhets-/risikomessig) av bortfall av en gitt barriere.

Ja

Utfordring å få fagfolk til å diskutere fagmessige forhold og samtidig kommunisere med lekfolk. Ja

RAM-analyser

Generelt Kjører RAM-analyser i prosjekter. Problem at de i liten grad benyttes aktivt i prosjektet. Ikke aktiv oppfølging av RAM-analyser og reell design. (Jobber med å få fram oversikt over RAM-analyser som gjøres i prosjekter og hva status mht. nytteverdi for slike analyser er.)

Ja

Krav til pålitelighets- og tilgjengelighetsanalyser ("RAM-analyser") av sikkerhetskritisk utstyr i SSS 23 og IEC61508. Ja

RAM-analyser i drift er så godt som ikke-eksisterende. Har ikke miljø i drift som tar fatt i RAM-analysene og benytter disse aktivt. Det er et tankekors at RAM-analyser benyttes i så liten grad.

Ja

Liten grad av oppfølging av kontraktsfestede tilgjengelighetskrav som stilles til leverandører i drift. I SSS 23 stiller NH krav til at kontraktør dokumenterer tilgjengelighet. Forutsetter også at NH må gi informasjon tilbake om evt. problemer i drift.

Ja

Kontraktør må ivareta total tilgjengelighet for system og ta hensyn til underleverandørers ulike delsystemer. Ja

For nye konsepter/produksjonsmetoder må det stilles mer detaljerte og strengere krav til systemer og grensesnitt mellom ulike systemer. Ja

Vedlegg A 62

Vedlegg A 63


analyse

Viktig-het

Prioritering Hoved-



Aktuelt prosjekt

(evt. komm.)

Beregnings- og datagrunnlag Eksempel fra TOGI – RAM-analyser viste tilgjengelighet på 83%, i praksis over 99%. Ja

Problem med beregningsgrunnlag. Hva skal vi beregne tilgjengelighet i forhold til (100% vs. 110% kapasitet)? Ja

Datagrunnlag – bruker OREDA-data, lite bruk av operatørspesifikke data. Gal input gir "feil" svar. Ja

64

Vedlegg B Prioriterte utfordringer (redusert tabell)

"Fjernstyring av plattformer i haleproduksjon med bemannings-reduksjon"

Nr Problemstilling Kommentar

1 Erfart problem er at TRA'en er lite egnet som analyseverktøy/beslutnings-grunnlag for de endringer (tekniske og bemannings-messige) man foretar. TRA'en er lite følsom for disse endringene. Oppfattelsen er at risikoen endres men at man ikke får dette godt nok fram i regnestykkene.

Erfart for Oseberg Øst.

2 Beredskap er en utfordring ved lav bemanning. Mere av beredskapen må dekkes opp av områdeberedskap.

3 Når det gjelder beredskap diskuteres det om man skal kunne ta vekk beredskapsfartøy. Man fokuserer på personsikkerhet og argumenterer med bruk av helikopter som erstatning for beredskapsfartøyene. Diskusjonen knyttet til etablering av områdeberedskap har ikke vært tilstrekkelig fokusert på håndtering av akutt oljeforurensning til sjø hvor fartøyer utgjør en vital del.

4 I forbindelse med diskusjon om utbyggingsløsninger med lav bemanning så er bemanningsparagrafen i den nye styringsforskriften sentral. Bemanningen skal være tilstrekkelig for normal drift, driftsforstyrrelser og nødsituasjoner.

Forlenget levetid/haleproduksjon

5 Modne felt, haleproduksjon, ombygging vil prege NHs olje- og gassvirksomhet i årene framover. Lengre tid mellom nye felt og store utbygginger.

Haleprod. viktig utfordring

6 Haleproduksjon, ønske om forlenget levetid på eksisterende felt og innretninger. Haleprod. viktig utfordring

7 Ved haleproduksjon har man en sikkerhetsmessig fordel ved at regularitet/nedstengning ikke er noe stort problem. Under ned-stengning bygger trykket seg opp og man tar fort igjen den tapte produksjonen. (Unngår en del avgjørelser hvor det er konflikt mellom sikkerhet og regularitet.) Felt i ”decline” – brønnstyrt. På gamle felt betyr det ikke så mye om man får en kort nedstengning ettersom trykk bygger seg opp i brønn slik at produksjonen er høyere etter stans.

Fordel

8 Sørge for at teknisk tilstand ivaretas på plattformer hvor levetiden forlenges. Sp. viktig for haleprod.

9 Økt oljeutvinning på gamle felt. Kan risikere å forsure reservoaret og få mer H2S og økte korrosjonsproblemer. Kan kompenseres bl.a. gjennom materialvalg.

10 Hvilken strategi velger man for sluttfaseproduksjonen? (Drive selv eller selge seg ut og la spesialselskaper overta). Uansett valg av strategi, skal de sikkerhetsmessige aspekter ved valgt strategi være utredet og eventuelle tiltak besluttet og disse skal være planlagt eller iverksatt.

Generell/overordnet problemstilling

11 Opprettholde nødvendige sikkerhetsmarginer. Konflikten mellom ressurs-/reservoar-/driftshensyn og sikkerhetshensyn kommer tydligere fram når fortjenestemarginene minker. Hvor langt tøyer man sikkerhetskrav for å opprettholde lønnsom drift? Hvilke sikkerhetskrav kan man ”slakke av på” og hvilke skal opprettholdes. Det er ikke gjort i en håndvending å utrede dette. Denne type diskusjoner bør gjøres uavhengig av akutte problemer da disse kan overstyre konstruktive diskusjoner.

For generell?

12 Å drive sluttfaseproduksjon er en utfordrende styringsjobb. Ofte vil sluttdato være avhengig av eksterne faktorer som oljepris, dollarkurs, leveringsavtaler og interne faktorer som drifts- og vedlikeholdskostnader. Sluttdatoen er med andre ord i stor grad et bevegelig mål, der det å opprettholde fleksibiliteten og håndtere usikkerheten er viktige suksessfaktorer. Ut fra et sikkerhetssyns-

(Når vil en kritisk feil eller hendelse være av en slik

Vedlegg B 65


Nr Problemstilling Kommentar punkt er det viktig å på forhånd ha tenkt gjennom hvordan alvorlige sikkerhetsproblem skal håndteres. Spørsmålet om å sette grenser for fortsatt drift og forsvarlig drift er ikke et spørsmål som kun skal engasjere myndighetene. Det skal også ledelsen ha et gjennom-tenkt forhold til. Det er HMS staben som må sette denne type problemer på dagsordenen. Eksempler på alvorlige sikkerhetsproblem kan eksempelvis være korrosjonsdannelse i hydrokarbonførende rør og tanker som følge av endringer i strømningshastighet, trykk og temperatur.

karakter at gjenoppstart ikke er lønnsom?)

Beredskaps-/sårbarhets-tenkning.

Intern organisering/bemanning

13 Fjernstyring av prosesser fra land, bruk av IT, bredbånd, satelittoverføring, etc. er teknologisk mulig men hva er mulig rent ”organisatorisk” (fagforenings-spørsmål). Kan være lettere for nye aktører å komme inn å ta i bruk ny teknologi, fare for at fagforening benytter sikkerhet som vikarierende argument. Sikkerhetsmessige forhold kan bli benyttet som ”politiske argumenter” – vikarierende argumentasjon. Utfordring å få foreningen med på fjernstyring. Kanskje det ikke skjer noe før vi har kniven på strupen, dvs. før fjernstyring blir eneste muligheten til å drive lønnsomt – alternativet er nedstengning. Eksempel fra Shell – Fulmar drives med 6 mann.

Fagforeningsproblematikk. Forskning?

14 Kontrollromspersonalet har de senere årene fått stadig flere nye oppgaver. Flere av disse funksjonene blir aktive i fare- og ulykkes-situasjoner. Bemanning av kontrollrommet må være tilstrekkelig til å ivareta alle funksjoner som skal være aktive i en fare- og ulykkessitusjon. Bemanningsparagrafen i styringsforskriften vil gi en del utfordringer med hensyn til å analysere og dokumentere beslutninger om dimensjonering av bemanningen.

15 NH må klargjøre sine krav, men disse kan kanskje oppfylles selv om man gjør ting på en annen måte enn i dag. ?

16 ”Ekspertstyring” fra land (står i ”caven” og styrer produksjonen) betyr omlegging av arbeidsrutiner. Er organisatoriske og menneskelige forhold større utfordringer enn rent teknologiske?

17 Når det gjelder IKT så har man utfordringer relatert til at dette må utnyttes bedre for å få bedre styring av HMS, herunder også økt kompetanse for å styre risikomomenter som følge av IKT.

18 I forbindelse med IKT/bredbånd/fjernstyring så overfører man oppgaver fra offshore til onshore – man reduserer bemanningen offshore. Et positivt element ved dette er at man onshore kan ha bedre tilgang til kompetanse dersom et problem skulle oppstå. Dette er en mulighet/utfordring man bør se nærmere på. (Et interessant prosjekt knyttet til dette som Hydro har deltatt i er Beacon-prosjektet til Baker.)

Fordel

19 En annen mulighet som bredbånd og flytting av oppgaver til land åpner for er at dette gir større fleksibilitet til arbeidstakernes mulighet for å ha ulike oppgaver i ulike faser av yrkeskarrieren. I dag støtes mange ut av arbeidslivet litt for lett. Man kan f.eks overføres fra offshore til oppgaver på land (f.eks. dersom man mister helsesertifikatet).

Fordel

20 Utviklingen styres primært av teknologiutviklingen, de organisatoriske forandringer gjøres etter behov. 21 Lite læring mellom selskapene mht. organisasjonsutvikling. Alle ser ut til å måtte gjøre seg de samme erfaringene. Alle oppfatter

seg som unike.

22 Andre bemanningsformer – delt løsning er mulig, f.eks styringsfunksjon på land og vedlikeholdsfunksjon offshore.

Vedlegg B 66



23 Ved nedbemanning er det et problem å måle effekten fordi tilstanden er vanskelig å måle før og etter endringen. Hevdes i noen tilfeller at det er dårligere oppfølging av hendelser etter nedbemanning.

24 I selskapene har det i den siste tiden vært mange forandringer, man har vært inne i kontinuerlige endringsprosesser. Ved analyse av endringsprosesser er det derfor ofte lite interessant å analysere situasjonen i etterkant av en endring fordi man i løpet av en endringsprosess har satt i gang nye. Utfordringen er i like stor grad knyttet til å gjennomføre analyse av selve endringsprosessene.

25 Vi ser stadig hyppigere omorganiseringer, noe som krever konsekvensanalyser. Det er et problem at disse kommer sent og at konsekvensene allerede er inntruffet. Det analyseres lite før man endrer og dermed kan man ikke iverksette kompenserende tiltak. I designfasen treffes det teknologivalg med (påfølgende) organisatoriske og kompetansemessige forutsetninger. Disse forut-setningene tar i liten/varierende grad høyde for kompetanse og bemanning. Bemanningsstudier kommer for sent. Disse må fases inn til riktig tidspunkt i prosjekteringen, noe som er en utfordring pga. parallelle prosesser (concurrent engineering).

26 Også i driftsfasen skjer det endringsprosesser, bl.a. bemanningsendringer, hvor det er viktig at de forutsetninger som lå til grunn for bemanningen (ift. den ”gamle” teknologien) er kjent og tas med i vurderingene.

(Oppfølging i drift – men tilrettelegging i prosjekt)

27 Utfordring å finne analyser som kan si noe om årsakskjeder mellom organisasjonsendringer og psykososialt arbeidsmiljø/risiko. 28 Hvordan kan man vha. analyser vise at man har tilstrekkelig kompetanse til å drive innretninger forsvarlig? 29 Statistikk over alderssammensetning viser at gjennomsnittsalder på personell øker på norsk sokkel.

Aldring av arbeidstokken i Nordsjøen er en realitet. Her må man se på konsekvensene. Analyseverktøy må lages. Aldringsproblematikken gjelder både for innretninger og personell! Det er liten grad av fornying i industrien og man nærmer seg et ”knekkpunkt” Mange nærmer seg pensjonsalderen eller utsettes for så stor slitasje at de ikke er i stand til å stå til pensjonsalderen. Dette skaper utfordringer bl.a. for beredskapen. Det blir en økt utfordring å legge forholdene til rette slik at hensynet til helsen, alder og generelle krav til restitusjon og hvile blir tatt hensyn til ved organisering av arbeid (herunder også nattarbeid/skiftarbeids-problematikk) og transport-forhold. Oppfølging av Sandmanns-utvalgets innstilling vil (i den grad den blir implementert offshore) representere en del utfordringer for sokkelvirksomheten.

For generell?

30 Parallelle aktiviteter. Man har full drift samtidig med modifikasjoner og innføring av satellitter, samtidig med at man fokuserer på/arbeider med nedbemanning.

Ikke før og etter, men selve endringen/modifikasjonen.

31 Ambulerende faggrupper – reiser rundt og gjør vedlikeholdsjobber og modifikasjoner – hvordan analysere risikoen for disse faggruppene?

Aktuelt for Oseberg Øst og Brage?

32 Mer shuttling som konsekvens av nye produksjonsløsninger. Aktuelt for Oseberg Øst og Brage?

33 En av de største utfordringene vil være grensesnittet organisasjon/teknologi – både i prosjektering og drift. Kompetansen innen hhv. organisasjon og teknologi hos operatørene bygger på ulike tradisjoner og er ulikt forankret i selskapene. Man har et faglig skjæringspunkt i grenseflaten mellom organisasjon og teknologi, og ”man snakker for lite med hverandre”.

Vil i såfall være caset som benyttes som "studieobjekt"?

Vedlegg B 67



Svakheter ved risiko-/sikkerhetsanalyser generelt

34 TRA bygger på tankegods fra ODs første veiledning, dvs. vurdering av konsept opp mot gitte AK. Relativt liten utvikling fra 1981, utviklingen har vært i form av mere raffinerte delmodeller (f.eks tennsannsynlighet, eksplosjons-modellering), men strukturen er den samme med hendelsestre som basis. Hvordan få frem nye vinklinger, nye måter å analysere og vurdere sikkerheten på?

Behov for nye analyse-metoder. (Ligger til grunn for prosjektet.)

35 Risikoanalysene (TRA’ene) gir et for dårlig bilde av risikoen. For to naboplattformer med nylig oppdaterte risikoanalyser tør man ikke trekke den slutning at plattformen med lavest FAR-verdi er den sikreste. En slik sammenlikning kan være ønskelig ved vurderinger av valg av ”vertsplattform” for utvidelser/tilknytning av satellitter etc.

Generelt problem.

36 TRAene er veldig generiske i sin karakter, dvs. lite plattformspesifikke, slik at det kan være vanskelig å se hva som er de reelle sikkerhetsutfordringene for en spesifikk innretning.

Viktig for Oseberg Øst, Brage.

37 Ved endringer (som fjernstyring/nedbemanning) må man sammenlikne system for system med dedikerte analyser (endrings-analyser) – ikke benytte tradisjonelle analyser.

(Forslag/påstand)

Organisatoriske forhold/MTO

38 Man fanger ikke opp plattformspesifikke operasjonelle forhold på hver innretning, som f.eks bemanning, vedlikehold, driftsfilosofi, prosedyrer, osv. Hovedutfordring å synliggjøre hva som er den reelle risikoen på hver innretning. Dette er særlig relevant for driftsfasen men også relevant i prosjekteringsfasen hvis vi f.eks går inn med andre typer utstyr og ved konsept-sammenligninger.

Viktig for Oseberg Øst, Brage.

39 Bør i større grad se sammenhengen mellom risikoanalysen (TRA’en), ulykkesgranskinger/MTO-granskinger og teknisk tilstandsvurderinger. Ulykkesgranskinger/MTO-granskinger og teknisk tilstandsvurderinger bør kunne gi input til TRA samt være grunnlag for vurdering av evt. behov for ny oppdatering av TRA’en. Motsatt burde TRA’en kunne benyttes til å si noe om betydningen (kritikaliteten) av en gitt hendelse samt teknisk tilstandsparametre. Hvorfor kan man ikke få en bedre kopling mellom TRA, MTO og teknisk tilstandsvurderinger?

Ett mulig virkemiddel for utfordring nr. 38.

40 Sikkerhetskultur er ”et begrep i tiden”. Det er på ingen måte klart hva dette er, og det finnes ikke noen ”quick-fix” løsninger. Dette er et område som utgjør en stor utfordring også forskningsmessig.

For generell?

Oppdatering/bruk i drift (prioritet 2)

41 En utfordring vil være å gi beslutningsstøtte til drift. Eksempelvis hva er tillatt nedetid for ulike typer kritisk utstyr, hvilket utstyr kan man koble bort og hvor lenge. Hvilke multiple utstyrssvikt er spesielt kritiske (fører til tap av alle barrierer)? Dette finnes det klare og entydige regler for bl.a innen kjernekraft/ luftfart. Det at klare regler finnes og etterleves gir mindre handlingsrom for drifts- og vedlikeholdspersonell enn hva som er tilfelle i oljevirksomheten. Jo mere åpne kravene er – slik det er i dag offshore – jo mer kan man bli utsatt for press med hensyn til å fortsette driften med et degradert anlegg, spesielt i dårlige tider.

Lavere bemanning – større behov for klare og entydige regler?


42 Man kan heller ikke forvente at folk i drift er klar over alle konsekvenser av å sette barrierer ut av drift – de har behov for Lavere bemanning – større

Vedlegg B 68


Nr Problemstilling Kommentar beslutningsstøtte ("kjøreregler"). Gjennom en bedre regulering av adferden i drift og vedlikehold vil man bedre beskytte seg mot at folk tar beslutninger "ingen forutså at de skulle ta".

behov for klare og entydige regler?


43 I perioder med mange og raske organisasjonsendringer og ”optimaliseringer” har det vist seg å være et problem å holde oversikt over hvilke forutsetninger de ulike endringene er basert på og kontroll med at disse forutsetningene fortsatt er gyldige og relevante. Eksempelvis har man overført arbeidsoppgaver fra plattformen til land og i neste fase fjernet den stillingen som hadde ansvar for disse arbeidsoppgavene uten å overføre oppgavene til en annen person/stilling/ funksjon. Det trengs bedre oversikt over og kontroll med forutsetninger. I forbindelse med analyser vedr. optimalisering av drift og vedlikehold gjøres mange forutsetninger som i praksis ikke blir oppfylt, enten fordi de er urealistiske eller fordi andre endringer gjør at de ikke kan oppfylles. Dette medfører at det tas beslutninger på et beslutningsunderlag som ikke er realistisk/gyldig. Hvordan sørge for å gjøre realistiske forutsetninger og dokumentere disse på en hensiktsmessig måte? Ivaretakelse av forutsetninger fra prosjektering inn i drift er (fortsatt) en utfordring. Forutsetningene følges ikke godt nok opp, bl.a. når det gjennomføres modifikasjoner og ved endringer/modifikasjon av driftskonsept.


44 Det er behov for bedre risikokontroll under drift. Risikokontroll i drift håndteres for dårlig per i dag.


45 I det nye regelverket stilles det krav til etablering av indikatorer og oppfølging. Dette skal være risikobasert og kan ikke dekkes kun med teknisk tilstandsindekser.


46 HMS-indikatorer er et viktig område. Må få bedre indikatorer som gir et mer realistisk bilde. Alle bruker hendelser som har inntruffet, men dette fordrer bare reaktive tiltak, og bredden av indikatorer er utilstrekkelig til å gi et realistisk bilde av risikoen. Man må også fange opp de risikofaktorer hvor en hendelse ennå ikke har inntruffet (inntreffer svært sjelden), men hvor det allikevel kan være en negativ utvikling. Man må få fram mer proaktive indikatorer.


Sikkerhetssystem/barrierer (prioritet 3)

47 Skjerpet fokus på barrierer framover. Eksplisitt krav i nytt regelverk at man skal overvåke barrierenes tilstand. (Oppfølging i drift – men tilrettelegging i prosjekt)

Dekkes i andre prosjekt?

48 I tillegg til håndtering av individuell risiko, og grensesnittet organisasjon/ teknologi, så er fokus på barrierer (”barrieretenkning”) noe som vektlegges i nytt regelverk, og som vil bli en utfordring for industrien. Dette innebærer ikke bare en bedre oppfølging av hendelser og bakenforliggende årsaker til hendelser (svikt/mangler ved etablerte barrierer) men også utfordringer mht implementering av denne typen tenking i alle faser.

Skal/bør også benyttes i prosjekt som Oseberg Øst og Brage?

Vedlegg B 69



49 Det å kunne identifisere barrierer, stille krav til dem og følge dette opp blir viktige utfordringer. Dessuten må man vite betydningen av de enkelte barrierene. Kun en oppfølging á la teknisk tilstands-overvåking uten kjennskap til barrierenes risikomessige betydning er ikke tilstrekkelig.


Dekkes i andre prosjekt?

50 Standardisering, f.eks IEC61508 medfører nye krav til bransjen. Dekkes i andre prosjekt?

51 Foreløpig følges ikke f.eks. IEC61508 fullt ut fordi SIL-krav-vurderingen er både person-, metode- og dataavhengig. Vurderingen må bli mer robust/konsistent. I mellomtiden kan ”deterministiske” SIL-krav (utarbeidet i OD-SIL prosjektet) benyttes. "SIL-Guideline"-prosjektet (OD-SIL) er gjennomført på en svært god måte. Denne måten å arbeide med det nye regelverket på passer glimrende ved at industrien selv griper tak i dette. Problemområdet i seg selv er svært komplisert og det som er gjort til nå har vært en bra begynnelse – for å komme igang med å anvende IEC61508-standarden. Men, vi må passe oss for å få en sær-norsk tolkning. Vi må tilpasse oss det som skjer internasjonalt og oppdatere vår måte å håndtere dette på. Dokumentet (SIL/GL) må være "levende" og revideres med jevne mellomrom.

Bransje-utfordring?

52 En utfordring er å kunne sette krav til barrierer basert på input fra risiko-analysen (TRA’en). Pr. i dag er denne for grov, og må videreutvikles/ detaljeres for at den skal kunne være til hjelp i den risikovurdering som legges opp til i f.eks. IEC61508. En mulig videreutvikling av TRA’en kan være å avgrense seg til fokus/detaljering av de mest kritiske systemene og bygge/ etablere risikomodeller (FTA) for disse noe a la det som gjøres innenfor kjernekraft (dog ikke så omfattende totalt sett). BP har eksempelvis for Valhall ved anvendelse av IEC61508 funnet at det kun for ca. 20% av sikkerhetsfunksjonene kreves SIL over SIL0. De resterende 80% er dermed mindre viktig og krever mindre oppmerksomhet mht. testing og vedlikehold.

Bransje-utfordring?

Administrative barrierer/prosedyrer 53 Tekniske barrierer er en ting – administrative barrierer noe helt annet. Når har du en administrativ barrierefunksjon og hva består

den av? Ofte skilles det ikke hensiktsmessig mellom utstyr og administrative system. Viktig å definere barrierene riktig. For administrative systembarrierer er det vanskelig å skille mellom "inherent" (iboende) sikkerhet og barrierefunksjon – 2 funksjoner. Gjelder f.eks kompetanse innen boring og brønn.

For tidlig for prosjektene?

Anvende casene som "studieobjekt"? (Nytte på sikt.)

54 En stor utfordring vil bli å rydde opp i de administrative prosedyrene ut i fra hvilke som har en barrierefunksjon og hvilke som ikke har det.

Knyttet til nr. 53.

55 Viktig at designere og personell involvert i optimaliseringer har en bevissthet rundt dette med barrierer slik at de ikke i "vanvare" fjerner administrative barrierer (f.eks arbeidstillatelser, kompetansekrav, etc.).

Obs. Oseberg Øst og Brage

56 De viktigste (mest kritiske) administrative barrierene må identifiseres og kontrolleres. (Oppfølging i drift – men tilrettelegging i prosjekt)

57 Når man utformer arbeidsprosesser må man involvere sikkerhetsstabene slik at man får identifisert hvilke arbeidsprosesser/ delprosesser eller sekvenser i disse som har betydning for HMS. Prosesser og sekvenser av disse som har betydning for sikkerheten skal utformes slik at de inneholder nødvendige barrierer, f.eks i form av kontrollsløyfer.

Også aktuelt ved endringer i arbeidsprosesser ref. nr. 55.

Vedlegg B 70



Politiske forhold (opinion, media)

58 Industrien har utviklet verktøy for å beregne miljørisiko (EIF og DREAM), men greier ikke å "selge risikostyring" til myndigheter, NGOer og politikere. Folk er opptatt av kun konsekvenssiden, ser ikke på sannsynlighetssiden. Hvordan kommunisere risiko og resultater fra risikoanalyser på en måte slik at de blir forstått av opinionen?

Risikokommunikasjon spesielt viktig for "nye konsepter".

59 En utvikling mht. opinion og pressgrupper er at virksomheten er mer gjennomsiktig nå enn tidligere (ref. f.eks. Oseberg Øst). Dette representerer utfordringer for både myndigheter og selskap. Hvem vil styre dagsordenen fremover?

Dok./presentasjon må være egnet for andre enn eksperter

Svakheter ved risiko-/sikkerhetsanalyser vedrørende detaljeringsgrad

60 Må ha en analyse som er fleksibel mht. operasjonsmodus og spesifikke situasjoner som kan oppstå. Utfordring hvor langt man kan gå i detalj mht. modellering uten å drukne i kompleksitet.

Utfordring knyttet til nr. 1, 36 og 38.

61 Analysene må ses i sammenheng med livsløpet og hvilke beslutninger som tas i de ulike faser. Dette er et kontinuerlig løp – detaljeringsnivået blir større etterhvert som design skrider frem.

Utfordring knyttet til nr. 1, 36 og 38.

62 Analysen er ikke koblet opp mot aktiviteter – det er en utfordring å koble TRA'en opp mot ulike aktiviteter. Viktig f.eks ifm. fjernstyring – hvordan fange opp det reelle risikonivået ifm. inngrep/vedlikeholdsaktiviteter?

Henvises spesifikt til fjernstyring.

Svakheter ved risiko-/sikkerhetsanalyser vedrørende usikkerhet/sensitivitet

63 Velger beste estimat for å unngå diskusjoner om usikkerhetsestimater. Har store nok problemer med å kommunisere resultatene slik de framkommer i dag. Dette er viktig mht. troverdighet – kommunikasjonsproblemer. Hvordan oppnå tiltro hvis usikker-heten blir for stor?

Generelt og noe kontroversielt (oppleves som problem?)

64 Det er behov for å kunne vurdere godheten av prosjekter underveis. Synliggjøring av usikkerhet; hvordan vise at man reduserer usikkerheten underveis i prosjekter ved at man får mer kunnskap, bedre modeller og bedre data som grunnlag for å gjennomføre analyser? (Eksempel: Nedihulls separator hvor Brage sa nei til å installere pga. at risikoen for å skade brønnen anses for stor. Hvis man kunne redusere usikkerheten ville man kanskje implementert likevel.)

Generelt og noe kontroversielt (oppleves som problem?)

Utfordringer knyttet til kommunikasjon av risiko

65 Behov for å vinkle risikoanalysen på en annen måte – blir et rituale man må gjennom. Mangler engasjement rundt QRA’en. QRA’en må adressere vesentlige aspekter ved risiko, få fram mest forhold som har størst betydning. Bør se på hvordan vi kan få QRA’ene inn i nye spor, har i for stor grad blitt rutine.

For generell?

66 En utfordring framover vil være å synliggjøre sammenhengen mellom farer og barrierer, og kommunisere dette på en god måte til drift. Drift skal vite hvor viktig de enkelte barrierene er, og hva som er konsekvensene (sikkerhets-/risikomessig) av bortfall av en gitt barriere.

Knyttet til nr. 47, 48 og 49.

67 Utfordring å få fagfolk til å diskutere fagmessige forhold og samtidig kommunisere med lekfolk. For generell?

Vedlegg B 71

Documents

HMS-analyser for morgendagens prosjekt og drift · produksjon offshore – knyttet til eksempelvis fjerndrift og nedbemanning. Samtidig som Norsk Hydro må være i stand til å løse