Håndbok i rekruttering- Gode tips til vekst i gruppa

Håndbok i rekruttering:Utgitt av Norges speiderforbund

Originalmanus: Svenska Scoutförbundet

Oversettelse:Ingrid Stene

Tilrettelegging for norske forhold:Forbundskontoret ved Ingrid Stene Morten Løwe Ksenia Sazonova

Bilder: Birgitte Heneide og Iver Gjendem

Design:Ksenia Sazonova

Trykk: Wera AS, Porsgrunn

3. Opplag 2013 - 500 stk.

INNHOLDInnledning ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 4

Hvorfor rekruttere,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 5

Forberedelser - hva må dere tenke på? ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 6

Slik ser det ut hos oss ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 6

Gruppas framtid ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 8

Barne- og ungdomsrekruttering ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 11

Vennerekruttering - «Munn til munn-metoden» ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 11

La flere få oppleve speiding ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 12

Skolebesøk ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 13

Prøvemøte ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 13

Er speiding for alle? ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 14

Voksenrekruttering ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 16

Første foreldremøte ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 16

Introduksjonskveld ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 19

Rekrutteringsmøte for foreldre med barn på venteliste ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 20

Ta vare på de nye lederne ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 21

Andre måter å verve ledere på,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 24

Rovere ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 24

God kontakt med speidernes foreldre ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 24

Sikker speiding ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 27

Lykke til! ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 28

Praktiske tips

Forslag til gjennomføring av skolebesøk ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 30

Forslag til gjennomføring av prøvemøte ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 32

Forslag til gjennomføring av foreldremøte ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 35

Forslag til gjennomføring av introduksjonskveld ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 40

Maler

Søknad om fri ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 44

Invitasjon til prøvemøte ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 45

« 4 »

INNLEDNINGNå holder du i hånda speiderens håndbok

i rekruttering. Det er supert at du og din

speidergruppe tenker på å rekruttere nye

speidere!

Alle eksemplene i denne håndboka er

prøvd ut og har vist seg å fungere bra.

Har dere allerede en velfungerende

rekrutteringsmodell, kan dere naturligvis

bruke den, men dere finner kanskje

nye forslag og ideer her. Del gjerne ut

håndboka til alle som skal være med i

rekrutteringsarbeidet.

Bakerst i håndboka finnes det eksempler

på brev og annen informasjon som dere

lett kan tilpasse til deres gruppe. På

www.speiding.no/verving finner du mer

informasjon om verving, samt bilder, maler

osv til nedlastning.

Før du begynner rekrutteringsarbeidet

må du mentalt forberede deg selv og dine

medspeidere på samme innstilling som en

dørselger har: Man får ikke et kjøp ved hver

dør, men selger man noe ved hver tjuende

dør, er man riktig så flink. Altså – ha

tålmodighet. Ikke gi opp!

Vi kan forsikre deg om at det å rekruttere

nye medlemmer til speidergruppa, enten de

er gamle eller unge:

• er nødvendig!

• er mulig!

• er gøy!

Har du spørsmål eller gode ideer, vil vi

gjerne høre fra deg. Ta kontakt med kretsen

din eller forbundskontoret.

Lykke til med rekrutteringsarbeidet!

Norges speiderforbund

« 5 »

HVORFOR REKRUTTERESpeiding er så bra at flere bør få muligheten til å være med. Så enkelt kan vi

begrunne hvorfor hver speidergruppe bør verve medlemmer. Men gjør dere

det i deres speidergruppe? Får flere sjansen til å være med? Hvordan ser

speidergruppa ut i dag? Hvorfor ser den ut som den gjør i dag? Hvordan vil dere

at den skal se ut neste år? Hvordan vil dere at den skal utvikle seg? Hvordan

når dere dit? Hvilke utfordringer finnes på veien?

Jo flere og tydeligere svar dere har på disse spørsmålene under

forberedelsene, desto lettere er det å lykkes med rekrutteringen.

To grunner til å bli flere:• Speiding er så bra at flere bør få sjansen til å være med!

Speiding har som mål å utvikle unge mennesker til å bli selvstendige og

ta ansvar. Kan vi bidra til det, bidrar vi også til at verden blir litt bedre

å leve i. De som ennå ikke har vært speidere, skal få sjansen til å bli det,

og de som har vært med tidligere, er naturligvis velkommen tilbake.

• Speiding blir morsommere og bedre om flere er med.

Det blir bedre fart i patruljen om man er flere enn fire

patruljemedlemmer. Og det blir morsommere og bedre om

vi har flere patruljer i troppen og flere medlemmer i roverlaget. Det

blir også morsommere, lettere og mer stimulerende å være en del av

et større ledermiljø. Dessuten er det viktig for gruppa at den har

så pass mange medlemmer på hvert årstrinn, at stabiliteten

og kontinuiteten ikke blir forstyrret av de vanlige svingningene i

medlemsmassen.

« 6 »

FORBEREDELSER – HVA MÅ DERE TENKE PÅ?

Bruk et ledermøte til å diskutere hvordan gruppa ser ut og hvordan dere vil at

den skal se ut i fremtiden. Få gjerne hjelp fra andre grupper, krets, korps og/eller

forbundet. Gjennomfør møtet i god tid før rekrutteringsaktiviteten. Skal dere

rekruttere ved oppstart på høsten, bør planene være klare før sommerferien.

SLIK SER DET UT HOS OSS Dere har sikkert en del av svaret selv. Benytt dere også av den medlemsstatistikken

som finnes for hver speidergruppe. Bruk opplysningene i Min speiding eller kontakt

forbundskontoret for å få medlemsstatistikk. Når dere har sett på endringer i

gruppa, bør følgende spørsmål stilles:

• Hva er det som har gjort at gruppa ser ut som den gjør i dag?

• Hvilke suksesser skal gjentas og hvilke feil skal unngås?

• Hvor mange medlemmer rekrutterer dere årlig?

• I hvilke aldersgrupper rekrutterer dere?

• Hvor mange slutter hvert år hos dere? I hvilke aldre?

• Slutter det flest jenter eller gutter?

• Er det forskjell i aldersgruppene?

• Hva er årsakene i variasjonene i kjønn og alder?

Tips!

I Gruppelederens

verktøykasse kan

dere finne flere

verktøy som kan

brukes for å evalu-

ere arbeidet og måle

kvaliteten i gruppa.

Verktøykassa er et

hjelpemiddel for

gruppeledere og kan

leses på nett (www.

speiding.no/verktøy-

kasse) eller bestilles

som perm eller cd fra

forbundskontoret.

« 7 »

Har dere svar på disse spørsmålene, har dere et godt bilde av hvordan

gruppa ser ut i dag. Hvor mange som begynner og slutter i de respektive

aldersgruppene i gruppa, sett i forhold til hvor mange som totalt er med i løpet

av året, er et enkelt mål på hvor god og sunn virksomhet dere har. Dette kan vi

synliggjøre i følgende modell:

Høy rekruttering Lav rekruttering

Få som slutter Veldig bra

speidergruppe,

fortsett som dere

gjør. Fortsett med å

utvikle aktiviteter og

rekrutteringsmetoder.

Bra (stagnerende)

speidergruppe,

med plass for flere

nyrekrutterte speidere

og ledere.

Mange som slutter Snart har alle

distriktets

ungdommer sett at

dere ikke holder hva

dere lover. Samle

alle lederne og sats

på bedre og mer

engasjerende speiding

og rekruttering av nye

ledere!

Her er det krise! Våg

å be om råd og hjelp

«utenfra» før det er

for sent. Alt for mange

synes å ha mistet

lysten. Det er behov

for nye programideer

og en kraftfull

nyrekruttering av både

barn, ungdommer og

voksne!

Tips!

Inspiratorene er en

samling av ledere

som er klare til å

hjelpe grupper som

ønsker å få flere

ledere, få en styrket

ledelse i gruppa og

å bli større. Gruppa

di kan bestille et

årsopplegg eller

forskjellige kortere

opplegg. På www.

speiding.no/inspi-

rator finner du mer

informasjon og

bestillingsskjema.

« 8 »

GRUPPAS FRAMTID

Kvalitet og kvantitetKvalitet = Speidere og ledere i alle aldere blir i speidergruppa i mange år.

Gruppa har en lav gjennomstrømning og et spennende, lærerikt, engasjerende

og utviklende program.

Kvantitet = Fulle patruljer i fulle enheter med tilstrekkelig mange ledere,

roverlag som fylles på hvert år og rovere som vil bli ledere i gruppa.

Kvaliteten må stadig opprettholdes. I grupper, kretser, korps og i forbundet

er det mange inspirerende arrangementer og kurs for å holde kvaliteten på

speidingen høy. Denne håndboka handler allikevel mest om kvantitet.

Hindringer på veienDe fleste hindringer for utvikling av speidergruppa vår ligger hos oss som

allerede er med. Holdningene og argumentene for å ikke gjøre noe er altfor ofte

til stede. Her er noen eksempler:

• Vi vil ikke bli flere, for da blir det så bråkete!

• Siden vi ikke har nok ledere, kan vi ikke rekruttere nye speidere.

• Konkurransen med andre fritidsaktiviteter er altfor stor. De unge

velger heller noe annet.

• Vi vet at folk er opptatte og at få vil engasjere seg.

• Man kan ikke bli speiderleder hvis man ikke vokste opp som speider!

• Vi setter ofte merkelapper som «hjelpeleder», «voksenassistenter»,

«foreldreleder» eller lignende på nye, voksne medlemmer, som

egentlig bare betyr at «Du skal ikke tro at du er like mye leder

som jeg er!»

Tenk også på at vi ofte har en egen kultur innenfor speideren. Den kulturen

som holder oss sammen kan samtidig holde andre utenfor. Vi har en språkbruk

og en hel del ritualer som faktisk kan oppfattes ubegripelige, eller kanskje til

og med litt latterlige, for utenforstående.

Tips!

Jobb med egen

motivasjon først.

Husk:Kvalitet og kvantitet

er like viktig for en

speidergruppe.

« 9 »

I tillegg til punktene over er det sikkert flere grunner til at mange grupper

ikke kommer i gang med rekruttering. Og det er naturligvis ikke slik at alle de

ovenstående punktene gjelder deres gruppe – da ville jo ikke gruppa eksistert

i dag!

VentelisteDet er helt greit å ha en venteliste til speidergruppa. Det er ikke å lure noen å

plassere dem på en venteliste. Dere må være tydelige med hvordan listen skal

brukes, og at dere kommer til å ta kontakt så snart det blir plass i en enhet.

Sorter listen etter alder og kjønn og eventuelt en kolonne med foreldre som

kan tenke seg å engasjere seg i gruppa. Deres barn har selvfølgelig fortrinn.

Men ikke press foreldre som ikke ønsker å gjøre en innsats.

Lag en planMed utgangspunkt i dagens situasjon og ideene om hvordan dere vil at det skal

se ut i framtiden, tar dere fatt i følgende spørsmål:

• Hvilke(n) aldersgruppe(r) skal vi rekruttere til?

• Til hvilke enheter skal vi rekruttere ledere?

• Skal vi fylle på i eksisterende enheter eller starte en eller flere nye?

Bestem dere for et minimumsantall ledere for hver enhet. Det

garanterer for bedre kvalitet og sikkerhet, og gjør det lettere å

rekruttere nye.

• Hva slags oppgaver kan vi tilby voksne som vil engasjere seg, men

som ikke vil bli ledere?

• Hvilke holdninger til nye medlemmer har vi som vi først må ta tak i?

• Når skal vi rekruttere?

• Hvilke metoder – kombiner gjerne flere – skal vi bruke?

Bestem dere for hvordan dere skal framstå ved rekrutteringen. Bruk

speiderskjerf slik at det er lett å se hvem som er speidere. Altfor mange

speiderskjorter med masse merker er ikke alltid det beste. Varier gjerne med

leir-t-skjorter, gruppegensere eller lignende.

Husk:

Det er viktig å følge

opp dem som står

på venteliste, slik

at de ikke mister

interessen.

Tips!

Mange av de prak-

tiske problemene vi

oppfatter som uløse-

lige, kan løses hvis vi

går inn for det.

Eksempel: Hvis

mange av gruppas

speidere slutter

fordi speidermøtene

«krasjer» med en

annen fritidsaktivitet

- ofte er det fotball -

behøver dere ikke

å gi opp. Innled en

dialog med den

«konkurrerende»

aktiviteten og prøv å

finne en løsning som

passer for begge

parter.

« 10 »

Forbered også følgende:

• Hvem trenger dere å ta kontakt med før dere begynner?

• Hvem skal gjøre hva? Rett person på rett plass.

• Bestill nok rekrutteringsmateriell.

• Gjør klart informasjonsmateriell for deres gruppe og deres

rekrutteringsaktivitet.

• Få med foreldrene!

• Sørg for å bli sett og hørt på ulike måter i dagene før

rekrutteringsaktiviteten.

• Oppdater nettsider, både egne sider og speiding.no, med rette

kontaktpersoner.

« 11 »

BARNE- OG UNGDOMS-REKRUTTERING

VENNEREKRUTTERING - «MUNN TIL MUNN-METODEN»Dette er den absolutt beste, men ofte glemte vervemetoden. Metoden fungerer i

alle aldere fra de aller yngste til voksne ledere, spesielt i tropps- og roveralder.

Forutsetninger for å lykkes:

• Vilje og tro på at det blir bedre og morsommere om man er flere i

enheten.

• Positiv og oppmuntrende holdning hos lederne. «Er det noen som

har en kamerat eller venninne som vil begynne hos oss? Det er

plass til flere!»

• Rette argumenter! Du som er leder kan resonnere med dine

speidere om hva vennene deres vil høre. Man kan ikke lokke

ungdommer til speiding med livlinekasting og knuter. Dere finner

mange gode argumenter om fellesskap, opplevelser, ansvar m.m. i

forbundets verve- og infomateriell på speiding.no.

• Gi alle speidere som vil ha, noen eksemplarer av rekrutterings-

brosjyrer som de kan dele ut til de av sine venner som kan

være interesserte.

• Vær stolt av å være speider! Våg å vise det! Bruk profilklær eller

andre typer speiderklær.

Rekrutteringsbrosjyrer får du ved å kontakte forbundskontoret. Profilklær kan

kjøpes på www.speider-sport.no.

Tips!

En god del av våre

speidere tror at folk

i alminnelighet ser

på speiding som

«nerdete», særlig

venner på deres

egen alder. Denne

forestillingen dyrkes

mest av oss selv,

og spres også ofte

av oss selv. Siden vi

tror vi vet hva alle

synes, begynner vi å

snakke om at vi ikke

er nerder. Ikke gjør

det! Hvorfor skal vi

fortelle om hva vi

ikke er? Sørg heller

for å sette ord på

hva vi ER!

« 12 »

LA FLERE FÅ OPPLEVE SPEIDING!La barn, ungdommer og voksne få se hva speiding er! Én måte å reklamere for

speidergruppa og invitere til prøvemøte på, er å besøke skoler i nærområdet.

Husk at dere skal gi et godt inntrykk av speiding. Vær derfor godt forberedt.

Forberedelser for den store rekrutteringsdagen:

• Kontakt skolene i deres nærområde. Be om å få besøke klassene

for å informere om speidergruppa og dele ut informasjon.

• Detaljplanlegg et prøvemøte – om dere skal bruke den metoden.

• Informer lokalpressen. Det går også an å skrive en artikkel

selv og sende den til avisen!

• Lag oppslag. Heng opp tilsendte plakater på skolen, biblioteket,

oppslagstavlene til ungdomsklubber og kjøpesentre. Be om lov

først, og husk å ta ned plakatene etterpå. Vervemateriell kan

bestilles fra forbundskontoret. Se utvalget på www.speiding.no/

verving

• Lag en utstilling på kjøpesenteret. La taleføre ungdommer og

ledere fra gruppa stå på stand.

Tenk påSøk om fri fra jobb og skoler for de ledere og rovere som skal delta på

skolebesøkene. (Forslag til brev til læreren/arbeidsgiveren finner du i slutten

av boka.) Det pleier å gå greit og betraktes av en del lærere som en øvelse i

muntlig framstilling. En del skoler har også egne søknadsskjemaer for fritak

fra undervisning. Sjekk skolens nettside eller ta kontakt med skolen direkte.

I læreplanen (Kunnskapsløftet 07) står det om det samarbeidende, det

allmenndannede og det miljøbevisste menneske. Dette taler for at skolene bør

være positivt innstilt til speideren. Les mer om dette her:

http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/

Husk:

Kvalitet i aktivitetene

ene og alene er ikke

alltid nok for å få

flere speidere. I vår

tid blir det stadig

vanskeligere å treffe

noen som ha vært

speider eller vet noe

særlig om speideren.

Derfor må vi la flere

få vite at speideren

finnes og at det er gøy.

« 13 »

SKOLEBESØK

Det å besøke skoleklassene personlig, dele ut rekrutteringsbrosjyrer og fortelle

om speiding pleier å gi gode resultater. Det beste er om man er to, der minst én

er rover.

Varier innholdet etter hvilket klassetrinn dere besøker:

1.-4. klasse - Vektlegg kunnskaper og spenning!

5.-10. klasse - Action, fellesskap og eventyr.

Konkrete forslag til hva man kan gjøre på skolebesøk finner du under Praktiske tips.

PRØVEMØTEEt prøvemøte gir interesserte barn, ungdommer og voksne muligheten til å

oppleve hva speiding er. Skal dere starte en ny enhet og/eller rekruttere nye

ledere, har prøvemøtet vist seg å være en god metode. Prøvemøtet består av to

deler:

• Én for foreldre og andre interesserte voksne, helst innendørs.

De skal få informasjon om speiding, hva vi har å tilby deres barn

og dem selv.

• Én for barn og ungdommer som vil prøve speiding, helst utendørs.

Det er en fordel om dere har et sted å gjennomføre både utendørs- og

innendørsaktiviteter samtidig. Et speiderlokale med uteareal er naturligvis

best. Men det går like bra med et klasserom med utsikt over skolegården der

utendørsaktiviteten foregår.

Ikke skrem bort foreldrene ved første møte. Ikke la dem føle seg presset til å

enten ta på seg oppgaver eller la barna være hjemme. La dem ta tiden til hjelp

og tenke seg om.

Konkrete forslag til hva man kan gjøre på prøvemøte finner du under Praktiske tips.

Tips!

Regn med at dere

ikke vet hvor mange

som kommer.

Har dere besøkt

4-5 klasser kan det

komme mellom 20 og

120 barn og foreldre.

Sørg for at dere hel-

ler har for mye mat

og drikke enn at det

ikke blir nok!

Tips!

La gjerne en rover

eller ung leder få

snakke.

« 14 »

ER SPEIDING FOR ALLE?

Barn og ungdommer med annen kulturell eller etnisk bakgrunnI innledningen av denne håndboka konstaterte vi at speiding er så bra at flere

burde få sjansen til å være med. Men får alle den muligheten? Erfaringsmessig

er vi dårligere på å rekruttere fra kulturelle og etniske minoritetsgrupper.

Tilrettelegger vi godt nok? Hva gjør vi, vil vi gjøre noe, og hva kan vi gjøre i vår

speidergruppe? At vi ikke har gjort nok kan vi sikkert være enige om, men

hvorfor det ikke er blitt gjort mer, finnes det nok flere forklaringer på.

Barn og ungdommer med annen kulturell og etnisk bakgrunn er like lette å

nå som andre barn og unge – de går på skolen som alle andre. Disse barna og

ungdommene verver vi naturligvis akkurat på samme måte som andre barn,

men mamma og pappa skal, om de har behov for det, ha mulighet til å få

informasjon på sitt eget språk.

Det at vi ser at vi kan bli bedre på å integrere nye grupper, viser at vi til nå

ikke har skaffet oss nok erfaring. Det skal ikke hindre oss i å prøve. Kanskje

gjør vi problemene større enn de er, og blir for forsiktige og ikke våger. Det

finnes selvfølgelig noen utfordringer. Det er derfor viktig å kommunisere med

foreldrene slik at man kan finne løsninger.

Noen ting å tenke på:

• Barn, ungdommer og foreldre med annen kulturell bakgrunn har

ofte mindre forhåndskunnskap om norsk foreningsliv.

• Mange ganger er foreldrene mer usikre på språket enn barna deres.

• Det råder iblant en gjensidig usikkerhet omkring spørsmål om

religion, kjønnsrollemønster, matkultur m.m.

Tips!

Vi har beskrivelse av

hva speiding er på

mange språk. Bestill

fra forbundskontoret

« 15 »

Slik kan du gå frem:

• Oppsøk de innvandrerforeningene som holder til i nærheten.

Be om å få informere de voksne om muligheten for at deres barn kan

bli speidere; og hva speiding i Norge er og kan innebære for deres barn.

• Finn ut hva man eventuelt oppfatter som problemer med religion,

matkultur osv., og diskuter løsninger.

• Ta kontakt med kretsen og forbundskontoret for råd og erfaringer.

Eksempel på konkrete utfordringer som kan oppstå når man jobber med barn

og ungdommer med annen kulturell bakgrunn:

• noen kan ha behov for en spesielt tilrettelagt meny

• gutter og jenter kan kanskje ikke delta på aktivitetene sammen

• skifting o.l i forbindelse med bading og turaktiviteter kan kreve egen

tilrettelegging

Tilrettelegging for funksjonshemmedePå dette området har forbundet enda mindre erfaring enn når det gjelder

etniske og kulturelle minoriteter. Men her kan man benytte seg av erfaringene

og eksemplene som vi finner i det øvrige samfunnet, for eksempel i skolen.

Det første og viktigste gruppene kan gjøre for å tiltrekke flere

funksjonshemmede, er å gjøre speiderlokaler tilgjengelig for deres bruk. Det

kan ofte være det største hinderet. Mange av de vanlige speideraktivitetene vi

driver med på møter, trenger kun et minimum av tilrettelegging for at f.eks.

en rullestolbruker kan delta i dem. På samme måte som med all annen

rekruttering, her er det også vår egen uvilje til å tenke nytt som som oftest

hindrer oss i se løsninger istedenfor problemer.

Tips!

For å få med

funksjonshemmede

speidere på tur:

Legg enkelte turer

til steder det er lett å

komme seg til med

bil. La speideren få

være med i fortroppen

og hjelpe til med

forberedelser,

matlaging osv.

« 16 »

VOKSEN- REKRUTTERINGI de aller fleste speidergrupper opplever man at det er tilgangen på ledere

som er flaskehalsen for videre utvikling i gruppa. – «Siden vi ikke får noen

ledere, kan vi ikke rekruttere nye speidere». Det resonnementet fører alltid

til en negativ utvikling. Nye ledere får man ikke! Dem må man selvfølgelig

også rekruttere, men ikke på samme måte som barn og ungdom. En vanlig

målgruppe for voksenrekruttering i speideren er foreldre. I mange grupper

foregår det en diskusjon om hvorvidt foreldre skal være vår primære kilde til

nye ledere, eller om fokuset bør ligge på å utvikle og trene opp speidere til å bli

ledere. Selv om meningene er delte, er det ingen tvil om at en gruppe ikke vil

klare seg over lang tid uten å rekruttere voksne.

FØRSTE FORELDREMØTENår man vil rekruttere foreldre, må man gå forsiktig fram. Begynn med et

foreldremøte med den hensikt å informere om speiding og speidergruppa,

og følg opp med introduksjonstreff for dem som vurderer å engasjere seg i

gruppas virksomhet. Dette foreldremøtet kan kombineres med uteaktiviteter

for barna, da vil foreldre slippe å skaffe barnevakt for å komme på møtet.

Det er lurt å forberede seg godt uansett om dere bruker en egen metode

eller forslagene i denne boka. De 90 minuttene dere bruker på dette møtet, er

antakelig deres beste mulighet til å få disse foreldrene til å bli speiderledere.

Ikke ødelegg den sjansen på grunn av dårlig forberedelse!

Vi foreslår at til dette møtet velger dere en erfaren leder med evne til å lytte og

uttrykke seg tydelig, gjerne én som selv har barn i speideralder, slik at han/hun

kan prate som forelder til forelder. En annen viktig person kan være den sist

rekrutterte lederen i gruppa. Denne er jo det mest troverdige vitnet på at man

kan bli speiderleder. Ha også med en representant fra foreldreforeningen.

Tips!

La gjerne flere prate.

« 17 »

En viktig del av møtet er kaffepausen - den virkelige rekrutteringen skjer rundt

kaffebordene. Dere bør derfor være minst én speiderleder per 8-10 foreldre.

Diskusjon med foreldre kan ta lengre tid enn dere tror. Sørg for å ha en god

og velforberedt innledning så dere fanger interessen fra starten. Med en

god innledning kommer dere også til å føle dere mer komfortable med den

rekrutteringsoppgaven dere har foran dere.

Hensikten På dette første foreldremøtet bør dere ikke kreve noen løfter om å stille opp

som speiderledere.

Hensikten med møtet er:

• å vekke en interesse hos foreldrene for at speiding er noe morsomt

og attraktivt for deres barn og en mulighet for de voksne til å gjøre

noe gøy, berikende og utviklende sammen med barn og unge.

• å få navn og telefonnummer på samtlige som er til stede.

Det eneste dere nå og resten av møtet skal spørre foreldrene om, er om de har

lyst til å ta en nærmere titt på hva det innebærer å være speiderleder. Den som

ikke vet det, har selvfølgelig vanskelig for å si «Ja, jeg stiller opp!» Etter noen

uker vil noen av foreldrene oppdage at «Dette var jo ikke vanskelig» eller «Dette

var riktig så morsomt!» Det er der dere har deres nye speiderledere!

Å tenke påDere som er ledere på møtet gir her et veldig viktig og avgjørende

førsteinntrykk av speidergruppas ledere og ledermiljø. Hvilket signal vil dere gi?

Speiderdrakta. Hvis de første som ankommer havner i et hav av grå skjorter,

med masse merker og symboler, skapes det fort en avstand. Selvsagt bør noen

av lederne ha speiderskjortene på, men kanskje ikke alle. En løsning kan være

« 18 »

at den som leder møtet, har på seg speiderdrakten, mens ledere som hjelper

til kan ha på seg en gruppe- eller leir-t-skjorte, eller andre profilklær. Husk at

«BLÅ» hos Speider-sport er et godt alternativ til speiderskjorta. Alle ledere bør

ha på seg speiderskjerf. Det skal være tydelig hvem som er i speidergruppa,

slik at de som ønsker det kan ta kontakt.

Lokalet. Sørg også for at lokalet er forberedt. Speiderlokaler er jo ikke alltid

veldig ryddige og rene. Se til at de er det når foreldrene skal møtes. Plassér

bord og stoler slik at alle kan se og høre. Gjør klart og test utstyret på forhånd,

og sørg for at det er nok kaffe, te og boller til alle. Det er umulig å vite hvor

mange som kommer.

Ledermiljø. Sørg for å gi et sammensatt bilde av gruppas ledere (forutsatt at

det stemmer!) på foreldremøtet. Vis at lederne er både kvinner og menn, unge

og gamle, nye og erfarne.

Lag en planI delen av boka som omhandler praktiske tips finner dere et detaljert forslag til

hvordan det første foreldremøtet kan gjennomføres. Når dere har lest igjennom

forslaget eller kommet opp med deres eget, kan dere lage en tydelig plan for

møtet. Bruk disse punktene:

• Hvem sier hva?

• Utstyr, brosjyrer, presentasjonsteknikken fungerer,

deltakerlister, kaffe m.m.

• En tidsplan og tidsramme.

Etter møtetDet er viktig å følge opp dette første møtet med en introduksjonskveld hvor man

inviterer de som er interessert i å vite mer om speiding og speiderledelse. Her

er deltakerlistene fra første møte viktige.

Husk:

Forbered dere godt.

Vit hvilke oppgaver

dere trenger hjelp

til og vær tydelige.

Men ikke skrem bort

foreldre ved å stille

krav allerede på

første møte.

« 19 »

De som skal lede introduksjonskvelden må:

• Fordele navnene mellom seg.

• Ringe hver enkelt og presentere seg selv.

• Spørre: «Hvor mange kommer fra deres familie?» Om ingen kan, si

at det går an å komme på introduksjonskveld 2, om det passer

bedre. Spør om de finner fram, eller om noen skal kjøre innom dem.

INTRODUKSJONSKVELD Å tenke på før introduksjonskveldeneIntroduksjonskveldene er for foreldre og andre voksne som kan tenke seg å

være speiderledere eller hjelpe til i gruppa. Ikke be om bindende løfter fra noen

før de har fått deltatt på disse møtene.

Denne gangen er det en god idé å ha med noen relativt nye ledere. De

kan fortelle ut fra egen erfaring at det ikke er så veldig vanskelig å være

speiderledere uten å ha vokst opp med speideren.

På den første introduksjonskvelden forteller dere mer om deres speidergruppe

og om programmet vi bruker i speideren. Vis frem programmateriell, bilder og

andre ting som kan illustrere poeng og vekke nysgjerrigheten.

Av og til vil dere finne ut at det er ønskelig med et introduksjonskveld til.

Innholdet på dette møtet er det deltakerne som bestemmer, men det skal være

knyttet til konkret enhetsarbeid. Det kan være studiebesøk til en av enhetene

eller en samtale rundt hvordan enhetene fungerer og drives.

Se forslag til introduksjonskvelder under Praktiske tips.

« 20 »

REKRUTTERINGSMØTE FOR FORELDRE TIL BARN PÅ VENTELISTEEt slikt møte passer bra for speidergrupper som har en venteliste med barn

som vil begynne. Kombiner gjerne verveplakater eller flyere og et personlig

brev til foreldre som har barn på ventelisten. Del også ut brev til foreldre som

har barn i speidergruppa, og som kanskje kan være interesserte – de dere

prater litt med når de henter barna sine.

Alle disse inviteres til en «Informasjonskveld om engasjement i vår

speidergruppe».

Møtet skal ha to tydelige budskap:

• Disse mulighetene finnes for deg som ønsker å engasjere deg i

speidergruppa vår.

• Ditt barn går foran andre på ventelisten dersom du engasjerer deg.

Vi går altså allerede i begynnelsen ut fra at de er interesserte, og viser dem i

stedet alle mulighetene til å engasjere seg i speidergruppa.

Dere kommer til å oppdage at det er viktig for dem som er til stede å føle seg

fram litt og finne ut hva de andre rundt bordet vil svare, slik at de ikke er alene

om å svare ja. La dem få den muligheten. Gå ut og sett på mer kaffe, og si at

de kan prate sammen. Hvem vil jobbe sammen og hva er hver enkelt persons

begrensninger i tid og erfaringer?

Det som er viktig å få sagt er at alene har man ikke tid! Er det morsomt og

givende tar man seg faktisk tid. Det må selvfølgelig være tillatt å ha en jobb

med overtid av og til, familie, flere småbarn og annet engasjement, men om

man blir en fire-fem personer som tar like mye ansvar så går det fint.

« 21 »

Det er sikkert noen som vil si at de kan hjelpe til en gang iblant. Takk ja til

tilbudet, men vær også tydelig på at det ikke går an å bygge et lederteam bare

med noen som kan hjelpe til av og til. Det er derimot mange oppgaver i en

gruppe som kan fange opp alle som vil hjelpe til.

Gi tydelig beskjed om hvem man kan henvende seg til, eller be dem som kan

trenge hjelp; hyttefut, materialforvalter o.a. om å ta kontakt med vedkommende

så fort som mulig.

Det er viktig å ha en god plan for hva slags hjelp dere har behov for i gruppa,

slik at de som melder sin interesse ikke blir gående arbeidsløse. Da forsvinner

fort motivasjonen.

TA VARE PÅ DE NYE LEDERNEHa alltid en introduserende samtale med hver enkelt av de nye lederne om hva

det innebærer å være speiderleder (denne samtalen heter ledersamtalen og

gjennomføres enten av gruppelederen eller noen fra kretsen). Det er viktig å

være ærlig med de nye lederne når man forteller hvor mye tid de kommer til

å bruke. Fortell at i tillegg til ukentlige møter og planlagte turer vil det være

behov for å ha planleggingsmøter, forberedelser, samt at noen fra enheten

alltid må delta på ledermøter og gruppearrangementer. Hvis lederen ikke kan

bruke så mye tid på speiderarbeid, avtal konkret hva denne lederen lover å

være med på - for eksempel to møter i måneden samt ett planleggingsmøte

per speiderhalvår. Sørg for at de andre lederne i enheten er innforstått med

denne ordningen.

Det er nyttig å ha ledersamtale både med ledere som er nye i

speiderbevegelsen, ledere som har vært speidere selv og ledere fra andre

speidergrupper. Ha videre utviklingssamtaler med lederne, helst hvert år, og bli

enige om en eventuell fortsettelse. Ikke forutsett at engasjementet kun er på

lederens vilkår.

Etter den første ledersamtalen skriver lederen under på en lederavtale.

Forpliktelsen er gjensidig. Lederen lover å gjøre en jobb i gruppa, og gruppa

Tips!

Finn en erfaren

leder som kan være

«mentor» for de nye

lederne.

« 22 »

lover å gi lederen nødvendig trening og støtte. Det finnes potensielle ledere som

ikke vil forplikte seg til noe som ikke har faste rammer. For å gjøre det mindre

skremmende å si ja til å være leder, anbefaler vi at man i avtalen definerer også

i hvilket verv og hvor lenge den nye lederen lover å engasjere seg i gruppa. Når

avtaleperioden utløper kan man diskutere forlengelsen.

Nye ledere trenger selvfølgelig støtte og veiledning i starten. Det tar gjerne

3-4 møter, og så oppdager de at dette ikke er så vanskelig. Det er lurt å ha en

«mentor» eller veileder som de kan henvende seg til, som kan svare på alle små

spørsmål som alltid dukker opp, som har nøkler til lokaler og lager og kan komme

med planleggingstips, forklare gruppas tradisjoner og hvordan ting fungerer.

Gruppelederen skal naturligvis komme på besøk i løpet av de første månedene

og fortelle om ledertrening. Nye ledere er ikke som gamle ledere, som man må

sende på kurs. Nye ledere pleier å spørre etter ledertrening og blir dessuten

overrasket når de får vite at det ikke er så dyrt.

Mange speidergruppers måte å la nye ledere (foreldre) komme inn i

virksomheten på, er å fordele dem utover de ulike enhetene. Man setter ofte

noen erfarne ledere sammen med noen av de nye lederne, slik at de nye kan

lære av de erfarne.

Det finnes også en annen fremgangsmåte som har vist seg å fungere minst

like bra. Tenk dere at gruppa nettopp har fått 4-5 voksne som vil bli ledere, og

at dere samtidig vil starte en ny småspeiderflokk. La de nye speiderlederne

ta hånd om flokken. Det har vist seg å fungere utmerket i de fleste tilfeller og

i det lange løp (under forutsetning om at lederne får nødvendig oppfølging og

opplæring). Årsakene til at dette fungerer er flere:

• De nye lederne er ofte på omtrent samme nivå og har samme drivkraft

-interessen for barn og ungdoms utvikling.

• Det er ofte morsommere både for nye og gamle ledere å jobbe sammen

i sine vanlige team.

• Det de nye lederne mangler på rutine kompenseres ofte av deres

entusiasme og sunne fornuft.

Tips!

Dere kan også lage

en lederavtale for

«gamle» ledere. Av

og til kan det være

nyttig hvis lederen

nettopp har avsluttet

sitt verv, og dere

ønsker å definere

hvilken rolle denne

lederen kommer

til å spille i gruppa

framover.

« 23 »

• Hvis de erfarne lederne er tidlig i 20-årene, er det ikke alltid

så enkelt å komme inn i gjengen om man er en mamma eller

pappa på 30 eller 40.

Og så noen advarsler:

• Ikke kall de nye medarbeiderne deres «de nye». Pass på at ikke de

nye presenterer seg som nye. «Ny? Du har jo vært med i

10 måneder! Du er like mye leder som meg!»

• Bli enige om å ikke bruke begreper som «ny forelder»,

«foreldreleder», «voksenassistent», «hjelpeleder» og lignende

som egentlig bare betyr «Du skal ikke tro at du er like mye leder

som jeg er». Alle voksne som er medlemmer av Norges

speiderforbund og som har gjennomført Lederstart er ledere på lik

linje med de «gamle» lederne i gruppa.

I beverkolonien og flokken hender det ofte at man inviterer enkelte foreldre

til å hjelpe til på møter. Da er det viktig å avklare hvilken rolle disse har

og hva de kan eller ikke kan gjøre. Disse foreldre vil ikke være dekket av

speiderforsikringen og kan for eksempel ikke ha ansvar for speidere på tur.

I slike tilfeller bør man ta en prat med disse foreldre og forklare for dem

fordeler ved det å være en speiderleder. Spør om de har lyst til å bli ledere. Les

mer om hvordan man kan gjøre det i neste kapittel.

« 24 »

ANDRE MÅTER Å VERVE LEDERE PÅROVEREI de fleste speidergrupper tar man naturligvis hånd om gruppas egen voksende

generasjon. Dessverre sliter mange grupper med problemet at tilgangen

ikke dekker behovet. Løsningen er ofte mer langsiktig enn å ha nok ledere til

semesterstart.

La roverne få prøve seg! De skal få prøve seg på ledelse sammen med voksne

ledere, gjerne med en erfaren leder som mentor. Rovere er ofte flinke på en

mengde tradisjonelle speiderferdigheter. Men speidermetoden, pedagogikken

og foreldrekontakten trenger de iblant å bevisstgjøres på.

En dyktig roverleder lager i samarbeid med de andre enhetslederne en

personlig lederutviklingsplan for hver enkelt rover. Roveraspiranter kan for

eksempel ha som sin aspirantoppgave å være assistent i en enhet.

GOD KONTAKT MED SPEIDERNES FORELDRE

• Arranger godt forberedte og informative foreldremøter i hver enhet

minst en gang i året. Informer om terminlista, aktivitetene,

sommerens leir. Be foreldrene notere seg når det er turer, og

oppfordre dem til å være drahjelp for å få speiderne ut på tur.

• Hold foreldre og venner underrettet om hva som skjer på sommerens

leir, om mulig gjennom gruppas hjemmesider.

• Skap trygghet for at foreldrene vet hvor deres avkom befinner seg på

Husk:

Det er viktig å huske

at rovere er en viktig

ressurs i en speider-

gruppe, samtidig

som man gir roverne

den friheten som

kjennetegner

rovering. Ikke prøv

å presse alle rovere

inn i en enhet. De

kan gjerne få andre

oppgaver i gruppa

- for eksempel ha

ansvaret for utstyret,

være teknisk stab

på leire eller en

ressursgruppe for

førstehjelpsopplæring.

Dette er en like bra

måte å engasjere og

beholde rovere på i

påvente av at de blir

modne til å ta på seg

lederansvar i gruppa.

« 25 »

turer. Hemmelig tur kan nok være spennende for speiderne, men

mamma og pappa vil nok vite hvor de er og med hvem og hvordan de

kan nå ansvarlig leder.

• Inviter foreldrene til å være med eller besøke noen av gruppas

arrangementer i løpet av året. La dem få ta del i speideropplevelsene

og se barna sine i aktivitet.

• Sørg for at alle foreldre vet at de kan finne terminlister og annen

nyttig informasjon på speidergruppas hjemmeside.

Alt dette og det dere selv finner på, skaper et positivt og aktivt bilde av gruppa.

I en virksomhet der det skjer mye gøy og interessant, der vil folk være med!

Det finnes faktisk noen som spør om de kan være med. Reager raskt, og la

dem bli med.

Ta med foreldre på turer, møter og leirerOgså her handler det om å våge å ta kontakt. Vær ute i god tid! Send med

speiderne lapp hjem. «Hele troppen skal på tur den og den helgen. Vi vet at alle

speiderne vil være med, men vi trenger lederforsterkning/hjelp med maten/

noen som er flinke til …, sammen med oss ledere.» Be speiderne selv oppfordre

foreldre til å bli med, så det ikke bare blir en anonym lapp blant alle andre. Gå

selv ut og snakk med alle foreldrene som kommer og henter barna sine etter

møtet – i hvert fall hvis du er leder for yngre speidere, de hentes jo nesten

alltid. Hev stemmen litt og si: I dag har alle barna med en liten «appell-lapp»

med seg hjem. Det hadde vært gøy om vi fikk napp på den, vi trenger dere! Det

hender man får flere positive svar enn det man hadde håpet på.

Sitter det noen foreldre og venter utenfor under møtet? Gå ut og spør: «Vil

du/dere være med inne i stedet? Det er gøy, men vi kunne gjerne trengt en

voksen til nå.» Det er flere eksempler på at folk har blitt speiderledere på den

enkle måten!

Neste steg er viktig. Gjør det klart hva dere vil ha hjelp med. «Vi er ganske få

ledere på mange speidere, og vil gjerne ha deg med på lik linje som oss!»

« 26 »

De fleste voksne klarer det hvis du forteller litt mer om programmet. Eller si at

dere trenger hjelp med å lage maten. Skal man ut med 30 yngre speidere kan

det jo være behov for slik hjelp iblant.

Vær tydelige på hva dere forventer dere, og la dem som kommer for å hjelpe

til virkelig få gjøre det! Ikke bland deg for mye inn, men si at de selvfølgelig

kan spørre deg hvis det er noe de trenger hjelp til. Ha det gøy og ta med

medhjelperne på en del programaktiviteter. La dem få lede så mye de rekker,

orker og vil.

Når kvelden kommer – og det blir gjerne sent – og speiderne er i soveposen,

setter man seg ned og puster ut og setter fram noe kaffe, snacks e.l. og prater

sammen. Da kan man komme med små replikker som

- «Har du vært speiderleder før?»

- «Så bra at du kunne være med! Har du lyst til å være med neste gang også?»

- «Du/dere har ikke lyst til å være med som leder(e) på lik linje med oss?»

- «Det tar litt tid, men det er jo så gøy!»

Denne modellen går det selvfølgelig an å variere i det uendelige.

Husk!

Det går an å spørre

om hjelp selv om

man kan klare å

gjøre det selv. På

denne måten kan

man avlaste en

liten eller sliten

ledergjeng.

« 27 »

SIKKER SPEIDINGAlle speidere og deres foreldre må kunne stole på at det er trygt å delta

i vår virksomhet. Barn og ungdom i gruppa må kunne føle at det finnes

kunnskapsrike og modige voksne som tør å være der for speiderne våre. For at

lederne skal kunne være disse trygge voksne, trengs det kunnskap.

Norges speiderforbund tilbyr alle sine ledere et sett med kurs som tar for

seg viktige emner for en speiderleder - sikkerhet på tur, førstehjelp, program,

prinsipper og metoder i speideren samt ledelse og veiledning. For å sikre

kvalitet og trygghet i speiderarbeidet, er det ønskelig at alle nye ledere går

gjennom grunntreningen i løpet av sine to første år som speiderleder. Derfor er

det viktig at gruppene jobber med å få alle sine nye ledere på kurs med en gang

de kommer inn i gruppen.

Det vil også være nyttig for erfarne ledere å gjennomføre grunntreningen,

spesielt med tanke på at Norges speiderforbund i løpet av de siste årene har

fått et nytt treningsprogram og revidert sin ledertrening. La både gamle og

nye ledere i enheten dra på kurs sammen. Dette hjelper på samholdet lederne

imellom og gir dem et felles utgangspunkt for framtidige arbeidet sammen.

« 28 »

« 29 »

PRAKTISKE TIPS

« 30 »

FORSLAG TIL GJENNOMFØRING AV SKOLEBESØK

Skolebesøk variant 1 Passer best til 2. - 4. skoletrinn (evt. SFO)

• Presenter dere. Fortell kort hvorfor dere er der.

• Ut av ryggsekken tar dere 4-5 ting som dere kan prate rundt:

» Liggeunderlaget – det er min seng når jeg er på eventyr i skogen

» Stormkjøkkenet – sett det sammen og fortell hva slags mat man kan lage

» Bestikkpose, tallerkener og kopp

» Hodelykt – en kjekk ting! Begge hendene frie!

» Tannbørste og håndkle – viktig også i skogen

• Fortell kort om hva speiding er og hvor gøy dere har det i deres

speidergruppe.

• Del ut rekrutteringsbrosjyren og informasjon om tid og sted for

prøvemøtet (se eksempel på invitasjon til prøvemøte under Maler).

• Si takk for dere. «Håpes vi sees igjen!»

Skolebesøk variant 2Passer best til 5. - 10. skoletrinn

• Presenter dere. Fortell kort hvorfor dere er der.

• Vis reklamefilmen «Eventyrene er der ute» (lastes ned fra speiding.no).

• Fortell kort om egne opplevelser med forbindelse til innholdet i filmen.

• Ha gjerne en morsom konkurranse eller lek (premie?).

• Vektlegg at alle er med og bestemmer hva som skal gjøres,

og at speiding kan være mye mer enn hva dere så på filmen.

Gi egne eksempler.

• Del ut rekrutteringsbrosjyren og informasjon om tid og sted

for prøvemøtet (se eksempel på invitasjon til prøvemøte under Maler).

• Svar på eventuelle spørsmål og si takk for dere!

Utfordre gjerne med et spørsmål om noen tør å være med og oppleve

eventyrene.

Tips!

Klassebesøket bør

ikke ta mer enn

15 minutter.

« 31 »

Skolebesøk variant 3 - Foreldremøte (kan også brukes ved bedriftsbesøk)

• Presenter dere. Fortell kort hvorfor dere er der.

• Vis reklamefilmen «Eventyrene er der ute» (lastes ned fra speiding.no).

• Fortell kort om egne opplevelser og om hva speideren kan tilby

Vektlegg ting som vil være viktige for foreldre: utvikling, ansvar, ledelse,

samarbeid, respekt, selvstendighet, friluftlivsferdigheter osv.

• Vektlegg at speiderne er med og bestemmer hva som skal gjøres,

og at speiding kan være mye mer enn hva dere så på filmen.

Gi egne eksempler.

• Del ut rekrutteringsbrosjyren og informasjon om tid og sted for

prøvemøtet.

• Svar på eventuelle spørsmål og si takk for dere!

Skolebesøk variant 4 - Aktivitetsdag/uteskole Passer både for skolen og SFO

• Presenter dere og fortell kort hvorfor dere er der

• Fortell hva som skal skje

• Arranger ulike aktiviteter. Sørg for at alle barna blir aktivisert.

Se tips til aktiviteter under «Forslag til gjennomføring av prøvemøte» og

på speiderbasen.no.

• Del ut rekrutteringsbrosjyren.

• Fortell når dere har møter, og at de er velkommen til å bli med på

speideren.

• Svar på eventuelle spørsmål og si takk for dere!

« 32 »

FORSLAG TIL GJENNOMFØRING AV PRØVEMØTEUtedelen: For barn og ungdommerDenne delen av møtet er for dem som vil bli speidere. Hensikten med møtet er

å få prøve speiding og deretter få muligheten til å melde sin interesse for å bli

med. Her er det viktig å være tydelige i hva dere sier. Er det allerede plass til

alle, si det fra starten. Er forutsetningen at det startes en ny enhet og samtidig

rekrutteres nye ledere, først og fremst blant barnas foreldre, vær tydelig her

også. Det kan i så fall ta noen uker før dere kan starte opp.

La alle som vil være med fylle ut et interesseskjema med navn, adresse,

e-postadresse, telefonnummer og fødselsdato.

Til utedelen er flere av gruppas ledere, rovere og patruljeførere engasjert. Det

trengs minst én person til hver aktivitetsstasjon, samt noen som har den fulle

oversikten.

Aktivitetene kan være en blanding av action, spenning, kunnskap, fellesskap og

samarbeidsøvelser. Skap stemning med bål og by på f.eks. saft og grillpølser.

Sett opp en gapahuk og/eller en lavo og en trefot. Sjøspeidergrupper kan

selvfølgelig, om det er praktisk mulig, legge møtet til havna, der alle kan få ta

en titt på gruppas båt.

Alle som er med og gjennomfører aktivitetene må være godt forberedt, forstå

sin del i sammenhengen og ha alt det materialet de trenger på plass og klart

til bruk.

Hele møtet bør ta høyst halvannen time og skal helst være slutt 5-10 minutter etter

foreldremøtet som går parallelt, slik at de voksne får se at barna har det gøy!

• Start med raskt å presentere alle og ønske velkommen til

speidergruppa.

• Fortell kort hva som skal skje og at dere til slutt ønsker navn og

opplysninger fra alle dem som vil være med videre.

« 33 »

• Fordel barna/ungdommene i passe store grupper avhengig av hva

slags aktiviteter dere har tenkt å gjennomføre.

• Gjennomfør prøveaktivitetene som en rundløype. Undersøk på

forhånd hvor lang tid dere trenger til aktivitetene og at hver aktivitet

tar omtrent like lang tid.

Tilpass aktivitetene etter aldersgruppen. Noe er for vanskelig for en 8-åring og

noe annet for barnslig for en 13-åring.

Velg blant tipsene nedenfor eller finn på nye selv. Det viktige er at alle som

kommer får prøve på noe de synes virker spennende.

• Gjøre opp ild med primitive midler (never, flintstål osv)

• Sette opp en gapahuk

• Slå en båtmannsknop med hendene fast på hver ende av tauet

• Enkelt lærhåndverk

• Surre en trefot

• Hva kan man se på et kart eller sjøkart?

• Sette sammen et stormkjøkken og lage te

• Hele gruppen på en stokk – omplassere seg etter høyde

• Sammenligne kompass, polarstjerne og tegn på himmelretningene

i naturen

• Kaste livline – redde noen ut fra «hull i isen»

• Løse koder

• Prøve bruskasseklatring

• Lage popkorn på bål

• Utstilling over personlig utstyr. Turklær, flytevest, regntøy,

liggeunderlag, sovepose, kniv m.m.

Tips!

Se www.speiderbasen.no

for flere ideer!

« 34 »

Ha med en liten ting som alle kan få med seg hjem. Bare fantasien setter

grenser! En del ting kan dere ha på utstilling slik at barna har noe å se på hvis

de må vente mellom aktivitetene. Her kan dere for eksempel bruke noe barna

lager selv på prøvemøtet.

Avslutt (ca 10 min.) med å fortelle hva enheten skal gjøre det neste året. Glem

ikke turer og sommerens leir. Fortell også kort om livet i patruljen.

Ha en enkel, men tydelig avslutning. Takk for at alle kom, og fortell hva som

skjer videre.

Hvis alle kan begynne med en gang, gi beskjed om tidspunkt og sted.

Hvis dere har venteliste eller avventer for å se om dere får flere ledere for å

kunne starte en ny enhet, la speiderne/foreldrene få vite når dere tar kontakt.

Samle inn navn (jente/gutt - det er ikke alle navn som er selvsagte), adresse,

e-postadresse, telefonnummer og fødselsdato på alle som vil være med.

Innedelen: For foreldre og andre interesserte voksnePotensielle speiderforeldre og ledere inviteres til et eget møte inne mens

barna deres holder på med sine aktiviteter. Hensikten med innemøtet er å vise

interesserte voksne at speiding er en god aktivitet både for barna deres og for

dem selv, og informere om speiding, speidergruppa og foreldreforeningen.

Eksempel på hvordan et slikt møte kan gjennomføres finner du på neste side.

« 35 »

FORSLAG TIL GJENNOMFØRING AV FORELDREMØTE

1. Bryt isen

Når foreldrene kommer kan det hende at det blir en litt trykkende stillhet.

Ikke la noen stå alene og vente. De som kommer tidlig kan gjerne få en liten

omvisning i lokalet. Fortell hva som kan foregå i de ulike rommene, vis lageret

(hvis det kan vises fram!), patruljerom osv. Slå dere ned rundt bordene og spør

om de har egne speidererfaringer og om deres bilde av speiding. Lytt, ikke gå

inn på egne forklaringer.

2. Presenter deg selv, dine medarbeidere og møtets program

Begynn med å hilse alle velkommen og presenter deg selv og hva slags

funksjon du har i speidergruppa. Presenter dine medarbeidere på møtet.

La deltakerne selv presentere seg. Er det flere enn 10-15 personer, la dem

presentere seg for hverandre ved bordene. Redegjør deretter kort for hvordan

programmet den neste timen ser ut.

3. Speidingens verdigrunnlag

Fortell 5-10 minutter om speidingens sentrale punkter. Ta utgangspunkt i

informasjonen om speiding du finner på www.speiding.no. Skriv gjerne om og

lag din egen versjon av presentasjonen. Ikke les rett av et manus hvis ikke du

trenger et kort sitat.

4. Hva er speiding?

Fortell først om hva speidere gjør. Bruk gjerne reklamefilmen «Eventyrene er

der ute» og/eller vis bilder fra speidergruppas aktiviteter. Velg bildene med

omhu: Hva vil dere vise? Dere bør ikke holde på mer enn 10-12 minutter.

Fortell deretter om speidermetoden. Speidermetoden består av 8 punkter og

forteller på en kort måte om hvordan vi driver speiding. Forklar hvert enkelt

punkt med praktiske eksempler fra din egen speidertid. (Mer informasjon

omspeidermetoden finner du i heftet Speidermetoden (kan bestilles fra

forbundskontoret) og på www.speiderbasen.no.

Tips!

Øv igjennom

innledningen noen

ganger på forhånd.

Se sikker og glad ut!

Smil! Prat passe

høyt, så de bak også

hører. Be en annen

leder stå bak og med

noen små gester

hjelpe deg med

volumet.

Tips!

Se også teksten

Dette er speiding

i speiderens

profilhåndbok

som du finner på

www.speiding.no.

« 36 »

Speidermetodens åtte elementer:

• Forpliktelse gjennom lov og løfte

• Learning by doing

• Bruk av patruljesystemet

• Friluftsliv

• Samfunnsengasjement

• Symbolikk, rammer og lek

• Progresjon i aktiviteter og ferdigheter

• Medbestemmelse og ansvar

Speiding er dessuten en bevegelse der man som ung tas på alvor og lærer seg

demokrati og lederskap. Med lederskap mener vi at lederen har tillatelse fra

gruppa til å utøve lederskap – i motsetning til en sjef som har makt til å bruke

maktmidler.

Med dette målet klart for seg tydeliggjøres at speiding for eksempel:

• Jobber for fred og internasjonal forståelse.

• Gir medlemmene kunnskap om og ansvar for hele vårt miljø.

• Vekker følelse for naturen og naturvern.

• Øker medlemmenes politiske bevissthet uten å ta partipolitisk stilling.

• Hjelper medlemmene å ta ansvar for seg selv og andre.

• Jobber for å virkeliggjøre FNs menneskerettsdeklarasjon og

FNs barnekonvensjon.

• Jobber for likestilling mellom mennesker.

• Jobber for å minske bruk og misbruk av rusmidler.

Mye av dette kan også illustreres gjennom speiderloven.

Kort sagt kan det oppsummeres gjennom forbundets formålsparagraf:

Speiderens formål er å utvikle mennesker til selvstendighet og til å ta aktivt

ansvar i samfunnet i samsvar med idealene fra speiderløftet og speiderloven.

Fortell avslutningsvis om hvordan deres terminliste kan se ut og hva speiderne

får lære.

Tips!

Mer informasjon om

speidermetoden

finner du i

forbundets hefte

Speidermetoden.

« 37 »

5. Å være leder

Innled for eksempel med følgende ord: «For å drive speiding trengs det ledere.

Nesten hvem som helst kan bli speiderledere. Nesten, fordi det naturligvis

finnes et fåtall mennesker som av en eller annen grunn ikke passer til

oppgaven.» Speiding er mangfoldig, derfor trenger vi også mange ulike ledere

med ulike egenskaper, evner, kunnskaper og erfaringer. Det man mangler

av spesielle speiderkunnskaper, får man gjennom kurstilbudet til Norges

speiderforbund (Se også kapitlet Sikker speiding)

Som voksne er vi forbilder. Speiderlederne er forbilder for mange barn og unge

– enten de er klar over det eller ikke. Derfor handler det å være speiderleder også

om å formidle holdninger og å være bevisste på den rollen vi har i de unges liv.

Fortell hvorfor dere trives med å være speiderledere. Gjør det for eksempel ved

å sammenligne fordeler og ulemper:

Pluss Minus

Morsomt Tar tid

Stimulerende

Utviklende

Meningsfull fritid

Friluftsliv

Nye venner

...

Poengter at det eneste minuset er at det tar tid. Men jo flere man er, jo mindre

tid tar det. Og den tiden man legger ned, gir mye tilbake.

Avrund med å fortelle om hensikten med møtet, for eksempel om det skal

startes en ny enhet, om det er plass til flere ledere og speidere i speidergruppa

eller hva dere har tenkt framover.

6. Kaffe med diskusjon

Nå kommer en viktig del av møtet. Det er under kaffen – som dere ikke tar

betalt for – at dere har sjansen til å prate med foreldrene i fred og ro og kan

svare på spørsmål osv.

« 38 »

Dere bør ha:

• Maksimalt 8-10 foreldre per speiderleder, slik at alle får kontakt

med en leder.

• Tilgang til programbøker, tipshefter og kurskataloger for å

vise at man som nye speiderleder ikke står alene i verden når det

gjelder å finne på aktiviteter til møtene.

Du kan få spørsmålet om hva som kreves av en speiderleder. Her er en oversikt

over de viktigste poengene man må få frem:

• Tid: En kveld i uka og et par helger hvert halvår. I tillegg kommer

noen planleggingsmøter og felles aktiviteter i speidergruppa.

Sommerleir en uke.

• Interesse for og erfaring med barn og ungdoms utvikling.

• At man kan tilslutte seg speiderens grunnprinsipper.

Får dere spørsmålet: «Kan dere starte en ny enhet» (hvis det er det dere satser

på), SKAL DERE IKKE svare: «Næh, ikke så lenge ikke noen av dere stiller opp

som speiderledere.» Svar i stedet i positive ordelag, for eksempel: «Ja, det kan

vi gjøre, forutsatt at noen av dere som er her i kveld vil bli med i ledergjengen i

gruppa. Det er morsommere å være speiderleder når flere er engasjerte.»

Hvis dere under forberedelsene har bestemt dere for at dere trenger minst 4-6

nye ledere, vil dere oppdage at det er lettere å vise sin interesse når en vet at

det er behov for at minst tre andre er interesserte.

Fortell om introduksjonskveldene der interesserte foreldre kan få vite mer

om speiding og speiderledelse. Vektlegg at dere ikke forventer at noen skal

bestemme seg for å bli speiderledere samme kveld, men at dere har ønsket å

fortelle om speideren og deres speidergruppe, og vekke interesse for å ta en

« 39 »

nærmere titt på speideren og speiderledelse. Er det allerede nå noen som sier

at de gjerne vil være med, er det bra. Det kan også være litt drahjelp for å få

andre til å engasjere seg.

7. Sjekk at alle har fylt ut listene

På kaffebordene har dere lagt ut deltakerlister som foreldrene skal

fylle ut. Listene skal inneholde kolonner for barnets navn og alder, og

kontaktinformasjonen til foreldre. I skjemaet bør man også spørre om noen

kunne tenke seg å hjelpe til i speideren og hvilken oppgave de i så fall har lyst på.

8. Avslutning

Hvis det holdes et utemøte for barn samtidig, undersøk hvor langt de har kommet.

Det er naturligvis bra at foreldrene rekker å se litt av de siste minuttene av barnas

aktiviteter. Tenk hvilken drahjelp man kan få av at barna roper: «Mamma, mamma,

det her er kjempegøy, du må også være med!» Hvis de som leder utemøtet også

skal være ledere på prøvemøtet, bør lederne få presentere seg for foreldrene.

Takk for interessen. Håper å se så mange som mulig igjen!

Uventede spørsmålHvis dere mot formodning skulle få negative reaksjoner fra foreldre om at dere

prøver å lure uskyldige foreldre til å bli speiderledere, ta det rolig. Ikke hiss

dere opp eller hev stemmen. Si bare stille at «Vi prøver bare å fortelle om vårt

engasjement. Å være speiderleder er morsomt og dessuten utviklende for både

oss og ungdommene. Kan vi bli flere voksne i virksomheten, kan vi tilby flere barn

og ungdommer speideropplevelser. Kom gjerne og se hva og hvordan vi gjør ting».

Alternativt kan du si: «Nesten all ideell ungdomsvirksomhet bygger

på at voksne frivillig engasjerer seg. Vi tilhører dem som synes det er

kjempemorsomt. Vi har bedt dere komme hit i kveld for å fortelle om det, i håp

om at noen av dere også vil prøve det, og kanskje etter hvert engasjere seg.»

« 40 »

FORSLAG TIL GJENNOMFØRING AV INTRODUKSJONSKVELD

Introduksjonskveld 1 Også denne gangen er lokalet tilrettelagt med bord så alle kan se, og duften fra

nytraktet kaffe og boller ønsker velkommen. For antrekket gjelder det samme

er beskrevet i forbindelse med første foreldremøtet. Slik kan programmet se ut:

• Presenter dere selv, alle som er til stede og kveldens program.

• Ha gjerne en enkel aktiv lek i begynnelsen så deltakerne slapper av i

hverandres selskap, men la det være opp til hver enkelt å delta!

• Fortell om deres gruppe i dag: hvordan den ser ut med barn,

ungdom, enheter, ledere, hjelpere, prosjektmedarbeidere, økonomi,

lokaler, utstyr (f.eks. hytte, båt e.l.), foreldreforening og så videre.

• Spørsmål og diskusjon.

• Bevertning (for eksempel kaffe, te, boller).

• Fortell om aktuelt programmateriale, hvordan programmet blir til

i samarbeid med speiderne, og at man som ledere ikke alltid vet

best. Ha tilstrekkelig med program- og lederhåndbøker tilgjengelig

så alle kan få bla litt i dem. La folk få forsyne seg med kaffe og boller

underveis.

• Vis gjerne noen bilder fra de forskjellige enhetenes aktiviteter.

• Avgjør fortsettelsen. Blir det flere møter eller kanskje et

studiebesøk i en av enhetene?

• Del gjerne ut et nummer av Speideren. Bestill fra forbundskontoret.

Når diskusjonen rundt kaffebordene kommer inn på ledelse, sender dere

« 41 »

deltakerlisten en runde til. Da oppfordrer dere dem som syns det kan være

interessant å være leder, om å skrive i den tomme kolonnen hvilken enhet de

kunne tenke seg å være med i, for eksempel S for småspeiderflokk eller T

for tropp. Der har dere gruppas framtidige ledere. Muligheten for å skrive P

for prosjekt eller strek for ikke interessert, kan dere la deltakerne komme på

selv. Det er ikke uvanlig at de fleste av deltakerne blir ledere på dette punktet i

prosessen.

Introduksjonskveld 2 (hvis det er behov for det)

Hva denne kvelden skal inneholde finner dere ut i fellesskap med de nye

speiderlederne. Ta utgangspunkt i det som deltakerne skrev på lista den første

introduksjonskvelden (S/T/P/-).

Denne kvelden bør brukes til konkret enhetsarbeid:

• Det kan være et studiebesøk i eksisterende enheter der lederne

selvfølgelig har fått beskjed på forhånd, og har et opplegg som

egner seg til besøk (møte i svømmehallen er altså ikke en god

anledning). Enhetens ledere skal også være forberedt på å forklare

rytmen i programmet, hvordan patruljene arbeider, hva eventuelle

seremonier betyr osv.

• Eller dere kan ta en prat rundt et nytt kaffebord om hvordan

terminlista blir til, hvordan programheftene og merkebøkene

fungerer, patruljenes arbeid, programrytmen på et tropps-/ flokk-

eller kolonimøte osv. Henvis også til de ledertreningstilbudene

som finnes i gruppe, krets og forbund. Se gjennom hjemmesidene til

gruppa, kretsen/korpset og forbundet.

« 42 »

« 43 »

MALER

« 44 »

Gruppe av Norges speiderforbund Adresse: adressen inn her | Postadresse: postadressen inn her Telefon: telefon inn her | E-post: e-post inn her | lokal websideadresse inn her Member of the World Organization of the Scout Movement (WOSM) and the World Association of Girl Guides and Girl Scouts (WAGGGS).

6. mar. 2013

Til lærer/arbeidsgiver

Fri til å delta på speideraktivitet Jeg søker om fri for (navn på speider) (dag/dato). (Navn på speider) er speider/rover/leder i (navn på speidergruppe) og skal denne dagen besøke (navn på skole/arbeidsplass) for å informere om og rekruttere barn og ungdom til speideren.

(Navn på speider) kommer til å besøke flere skoleklasser der han/hun sammen med andre speidere vil fortelle om speidernes arbeid.

Jeg håper dere ser med velvilje på denne søknaden og gir (navn på speider) fri til å rekruttere flere barn og unge til speideren.

Med vennlig hilsen:

(navn på gruppeleder)

(navn på speidergruppe)

(mobil/e-post)

« 45 »

Gruppe av Norges speiderforbund Adresse: adressen inn her | Postadresse: postadressen inn her Telefon: telefon inn her | E-post: e-post inn her | lokal websideadresse inn her Member of the World Organization of the Scout Movement (WOSM) and the World Association of Girl Guides and Girl Scouts (WAGGGS).

VI VIL BLI FLERE SPEIDERE I XXXX SPEIDERGRUPPE

Du er velkommen til å prøve speiding mandag 20. august kl. 18.00-19.30. Vi holder til på Larvik speiderhus, Håkonsgate 24. Se kart. Vi skal være ute, så ta på deg varme klær som tåler litt.

Vi vil også at du tar med deg foreldrene dine så de kan få mer informasjon om speideren.

Vi byr på pølser, boller og saft.

Vi sees den 20. august!

Velkommen!

Speiderhilsen

xxxx speidergruppe

Vil du vite mer om speiding?

Gå til speidergruppas hjemmeside: www.speidergruppashjemmeside.no

Eller Norges speiderforbunds hjemmeside: www.speiding.no

Speidergruppa tilhører Norges speiderforbund. Vi er 20 000 medlemmer fordelt på 500 lokale speidergrupper. Vi med i den internasjonale verdensspeiderbevegelsen som har ca. 40 millioner medlemmer.

Speidingens fremste oppgave er å tilby en meningsfull fritid og personlig utvikling.

Friluftslivet gir mulighet for eventyr og fellesskap.

Speiding er praktisk fredsarbeid ved å la unge mennesker treffes og bli venner på tvers av nasjonale, religiøse, etniske og andre grenser.

Speiding er trening i praktiske ferdigheter, holdninger og verdier som kompletterer det som skolen gir.

Det er dessuten gøy å være speider!

xxxx speidergruppe

Gruppeleder, Navn, telefonnummer, e-post.

« 46 »

LYKKE TIL!Har du lest helt hit, har du lest ferdig. Nå gjenstår det bare å sette i gang.

Begynn med å engasjere og inspirere flere venner i speidergruppa. Speiding

er jo så bra at flere bør få sjansen til å være med! Det var slik vi startet dette

heftet. Hvordan skal dere i deres speidergruppe legge opp rekrutteringen?

Ta fram heftet igjen når du trenger det, men bruk først og fremst den fantasien og kreativiteten dere kan finne i gruppa.

Lykke til med rekrutteringen!

« 47 »

NORGES SPEIDERFORBUND

BESØKSADRESSE:

St. Olavs gate 250166 OSLO

POSTADRESSE:

Postboks 6910 St. Olavs plass

0130 OSLO

Member of the

World Organization

of the Scout Movement

(www.scout.org) and

the World Association of

Girl Guides and Girl Scouts

(www.wagggs.org).

TELEFON: 22 99 22 30

E-POST: nsf@speiding.no

WWW.SPEIDING.NO

Håndbok i rekruttering- Gode tips til vekst i gruppa