HØRINGSNOTAT 7. september 2005REVIDERT RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN

1

2

1 Rammeplan for barnehagen.....................................................................................5

1.1 Innledning.........................................................................................................5

1.2 Planens oppbygging..........................................................................................6

Kapittel 1 Barnehagens oppgaver i samfunnet...............................................................7

1.1 Barnehagens overordnede oppgaver.................................................................7

1.2 Lovgrunnlag for retningslinjer om barnehagens oppgaver og innhold.............8

Kapittel 2 Grunnleggende begreper og prinsipper.........................................................9

2.1 Barn og barndom...............................................................................................9

2.2 Læring...............................................................................................................9

2.3 Barns medvirkning..........................................................................................10

2.4 Samarbeid mellom hjem og barnehage...........................................................10

2.5 Arbeidsmåter og innhold.................................................................................11

2.6 Fysisk miljø som fremmer alle barns utvikling..............................................11

Kapittel 3 Barnehagens verdigrunnlag.........................................................................12

3.1 Barnehagens formålsbestemmelse..................................................................12

3.2 Barnehager med andre formålsbestemmelser.................................................12

3.3 Fellesverdier....................................................................................................13

Kapittel 4 Omsorg og oppdragelse...............................................................................13

4.1 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn...................................14

4.2 Oppdragelse og omsorg i samiske barnehager................................................15

Kapittel 5 Lek og læring...............................................................................................15

5.1 Lek..................................................................................................................16

5.2 Barnehagens læringsmiljø...............................................................................16

5.3 Læring gjennom hverdagsaktiviteter og sosialt samspill................................16

5.4 Barnehagen som kulturarena...........................................................................17

Kapittel 6 Barnehagens fagområder.............................................................................18

6.1 Innledning.......................................................................................................18

6.2 Språk, tekst og kommunikasjon......................................................................19

6.3 Kropp, bevegelse og helse..............................................................................19

6.4 Estetiske fagområder.......................................................................................20

6.5 Natur, miljø og teknikk...................................................................................21

6.6 Etikk, religion og filosofi................................................................................22

6.7 Nærmiljø og samfunn.....................................................................................23

3

Kapittel 7 Planlegging, dokumentasjon og vurdering..................................................24

7.1 Planlegging.....................................................................................................24

7.2 Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring..................................25

7.3 Vurdering av barnehagens arbeid...................................................................26

7.4 Kommunens og eierens innsynsrett................................................................26

Kapittel 8 Samarbeid....................................................................................................27

8.1 Innledning.......................................................................................................27

8.2 Grunnskolen....................................................................................................27

8.3 Barneverntjenesten..........................................................................................27

8.4 Helsestasjonen.................................................................................................28

8.5 Den pedagogisk-psykologiske tjenesten.........................................................28

8.6 Utdanningsinstitusjoner..................................................................................28

8.7 Sametinget.......................................................................................................29

8.8 Andre samarbeidsparter..................................................................................29

4

1 Rammeplan for barnehagen

1.1 Innledning

Barne- og familiedepartementet har med hjemmel i § 2 i lov om barnehager fastsatt rammeplan for barnehagen. Rammeplanen er en forskrift til loven, og gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Rammeplanen bygger på rammeplan for barnehager av 1995, grunnlaget som er nedfelt i lov om barnehager 17. juni 2005 nr. 64 og innspill 5. juli 2005 fra en arbeidsgruppe nedsatt av Barne- og familiedepartementet. Arbeidsgruppens innspill ligger på www.bfd.dep.no

Stortinget har fastsatt overordnede bestemmelser om barnehagens innhold, samtidig som eiere og barnehager bevarer friheten til å velge innhold innenfor de grenser som gis i rammeplanen. Flere elementer fra rammeplanen av 1995 er flyttet til lovens innholdsbestemmelse.

Rammeplanen skal gi ansatte og foreldre i barnehagen, tilsynsmyndigheter samt eiere og politikere en ramme å tenke ut fra når de skal arbeide med barnehagens innhold. Planen skal være et arbeidsredskap for hele personalgruppen i planlegging, gjennomføring og vurdering av virksomheten. Den skal også bidra til å se omsorg, oppdragelse og læring i et samfunnsperspektiv. Planen framhever betydningen av de voksnes holdninger, kunnskap og ferdigheter til å møte, forstå og oppdra barn til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn.

Med utgangspunkt i loven utdyper rammeplanen barnehagens oppgaver og grunnlag for samarbeid mellom hjem og barnehage. Rammeplanen skal bidra både til forståelse for og innsikt i barnehagens mangfoldige virksomhet og gi inspirasjon til og retning for arbeidet. Den skal stimulere til refleksjon om barns liv og personalets arbeid i barnehagen og om barnehagens rolle i samfunnet. Disse refleksjonene skal foregå i fellesskap med barna, med foreldre/foresatte og personalet i mellom. Loven vektlegger, i tråd med internasjonale konvensjoner, at barns rett til å uttrykke seg skal ivaretas. Fordi barn ikke kan øve innflytelse i samme forstand som andre grupper i samfunnet, er loven utformet slik at den sikrer et best mulig tilbud til barna og er til beste for dem. Barnehagen har plikt til å støtte og ta hensyn til det enkelte barn og dets individuelle forutsetninger.

Forskriften retter seg mot

- barnehagens personale, som et redskap for planlegging, dokumentasjon og vurdering

- foreldre/foresatte, for å gi innsikt i barnehagens virksomhet og mulighet til medvirkning og medbestemmelse i henhold til barnehageloven §§ 3 og 4

- barnehageeiere, som kan fastsette retningslinjer for lokal tilpasning av rammeplanen (§ 2) og som har ansvar for at den enkelte barnehage har de nødvendige rammebetingelsene

5

- kommunen, som har ansvar for å føre tilsyn med at alle barnehagene i kommunen driver en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet i samsvar med lov og forskrifter (§ 8).

Rammeplanen skal tilpasses varierte driftsformer. Den enkelte eier må ut fra lokale forhold og rammebetingelser finne fram til de oppgaver som skal pålegges de ulike driftsformer. Det er ønskelig at kommunen og de private eierne samarbeider om retningslinjene for lokal tilpasning, og at det eventuelt kan avtales felles retningslinjer for kommunale og private barnehager.

1.2 Planens oppbygging

Kapittel 1 Barnehagens oppgaver i samfunnet omtaler barnehagens plass i samfunnet og lovgrunnlaget for barnehagens innhold og oppgaver.

Kapittel 2 Grunnleggende begreper og prinsipper gjør rede for sentrale begreper i rammeplanen og prinsipper som skal legges til grunn for den pedagogiske virksomheten.

Kapittel 3 Barnehagens verdigrunnlag utdyper barnehagens oppgaver i lys av barnehagelovens bestemmelser om formål, verdigrunnlag og innhold.

Kapittel 4 Omsorg og oppdragelse gjør rede for barnehagens ansvar for å gi barn individuell og gruppevis omsorg og oppdragelse i nært samarbeid og forståelse med barnas hjem.

Kapittel 5 Lek og læring utdyper barnehagens ansvar for barns leke- og læringsmiljø.

Kapittel 6 Barnehagens fagområder angir seks fagområder som barnehagen skal arbeide med: Språk, tekst og kommunikasjon, Kropp, bevegelse og helse, Estetiske fagområder, Natur, miljø og teknikk, Etikk religion og filosofi og Nærmiljø og samfunn. For hvert av fagområdene er det angitt prosessmål for barna og krav til personalet knyttet til disse målene.

Kapittel 7 Planlegging, dokumentasjon og vurdering utdyper krav til barnehagens årsplan, dokumentasjon og vurdering som grunnlag for kvalitetssikring og -utvikling av virksomheten.

Kapittel 8 Samarbeid presiserer barnehagens ansvar for å samarbeide med skolen, barnevernet og andre tjenester og institusjoner. Videre handler det om institusjoner som barnehagen kan samarbeide med for å utvikle sin egen virksomhet.

6

Kapittel 1 Barnehagens oppgaver i samfunnet

1.1 Barnehagens overordnede oppgaver

Barnehagen har en viktig plass som oppvekstarena for barn under opplæringspliktig alder og som velferdstilbud for småbarnsforeldre. Barnehagen skal støtte barnas utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn utfordringer og bidra til en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell og etnisk bakgrunn. Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og fellesskap og retten til å være forskjellige. Barnehagen skal bidra til å sikre barn under opplæringspliktig alder et oppvekstmiljø som gir trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barns behov. Gode barnehager har både en helsefremmende og en forebyggende funksjon og kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Gode barnehager styrker barns mulighet for læring og aktiv deltakelse i et fellesskap med jevnaldrende og gir barn et godt grunnlag for livslang læring. Barnehagen har en viktig oppgave som møtested for barn og småbarnsforeldre og som kulturformidler. Det er eierens, styrerens og personalets felles ansvar å utforme barnehagens fysiske, sosiale og organisatoriske betingelser på en slik måte at hvert barn får best mulige forutsetninger for trivsel og læring i en meningsfull og meningsskapende kontekst.

Det norske samfunnet består av majoritetsbefolkningen, det samiske urfolket, de nasjonale minoritetene og minoritetene med innvandrerbakgrunn. Sosiale, etniske, kulturelle, religiøse, språklige og økonomiske forskjeller i befolkningen medfører at barn kommer til barnehagen med ulike erfaringer. Geografisk mobilitet og en økende internasjonalisering har medført at det norske samfunnet er langt mer sammensatt enn tidligere.

Barnehagene i Norge har, med bakgrunn i urfolkets særskilte rettigheter, en særlig forpliktelse til å ivareta samiske barns og foreldres/foresattes interesser. Samiske barn trenger støtte til å bevare og utvikle sitt språk og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. Barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal bygge på samisk språk og kultur. Det en forutsetning at det finnes personale som kjenner samisk språk og kultur. Det pedagogiske personalet bør være samisktalende. En ”samisk barnehage” defineres som en barnehage for og med samiske barn. Barnehagen skal ha vedtektsfestet at den bygger på samisk språk og kultur. Barnehagen har som formål å styrke barnas identitet som samer ved å fremme bruken av samisk språk og ved å formidle samisk kultur, levesett og samfunnsforhold. I øvrige barnehager utenfor de samiske områder har foreldre og barn rett til å forvente at barnehagens ansatte har kjennskap til og legger vekt på at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold.

7

1.2 Lovgrunnlag for retningslinjer om barnehagens oppgaver og innhold

Barnehagens formålsbestemmelse (§ 1) lyder:

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.

Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier.

Eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at andre ledd ikke skal gjelde.

Private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål.

Innholdsbestemmelsen (§ 2) lyder:

Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet.

Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn.

Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.

Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.

Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.

Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.

Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver.

Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold.

Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten.

Bestemmelsen om barns medvirkning (§3) lyder:

8

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.

Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.

Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

I tillegg til disse bestemmelsene er barnehageloven § 4 om foreldrenes rett til medvirkning sentral som grunnlag for barnehagens pedagogiske arbeid.

Kapittel 2 Grunnleggende begreper og prinsipper

2.1 Barn og barndom

Rammeplanen tar utgangspunkt i et helhetssyn på barn. Barn er aktive sosiale aktører som selv bidrar til sin egen læring. Barnets utvikling ses som et dynamisk og tett sammenvevd samspill mellom barnets fysiske og mentale forutsetninger og det miljøet de vokser opp i. Samspill med andre mennesker – barn og voksne – er av avgjørende betydning for barnets utvikling.

Barn under opplæringspliktig alder er ikke en ensartet gruppe. De har ulik alder, kjønn, familiebakgrunn og kulturell bakgrunn og møter barnehagen med ulike forutsetninger. Likeverdig barnehagetilbud av god kvalitet krever derfor individuell tilrettelegging av tilbudet og lokal tilpasning av rammeplanen. Rammeplanen gjelder for alle barnehagebarn, men arbeidsmåtene og innholdet må tilpasses blant annet de ulike aldersgruppenes behov, interesser og forutsetninger.

Barndommen er en livsfase med egenverdi i menneskets livsløp. Småbarnsalderen er ikke en periode som kun dreier seg om å tilegne seg tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter for å kunne ta del i de voksnes samfunn så raskt som mulig. Småbarnsalderen er en omsorgs- og læringsintensiv periode i livet. Omsorg, oppdragelse og læring i alderen null til seks år legger grunnlaget for barnets holdninger, verdier og tillit til seg selv og andre mennesker og for livslang læring.

2.2 Læring

Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer. Læring er nært knyttet til omsorg og oppdragelse. Begrepet livslang læring viser til at læring skjer på ulike arenaer gjennom hele livet.

Barn får grunnleggende og relevant kunnskap gjennom dagliglivets hendelser og samvær, lek og strukturerte aktiviteter. Gjennom læringsprosesser blir barna kjent med og forstår i stadig økende grad den fysiske og sosiale verden, samtidig som de også gjenskaper og nyskaper kulturene de er en del av. Barnehagen må tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø, uansett alder, kjønn og sosial eller kulturell bakgrunn.

9

2.3 Barns medvirkning

Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Barns rett til ytringsfrihet må ivaretas. Både kroppslig og språklig gir barna uttrykk for hvordan de har det i barnehagen. De minste barna formidler gjerne sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Barna må stimuleres til å tenke selv og oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger. Personalet må ta utgangspunkt i disse ytringene når barnas rettigheter som deltakere i barnehagen skal ivaretas.

Bestemmelsen om barns rett til medvirkning krever at personalet har evne og vilje til å fremme, være oppmerksom på og ta hensyn til barnas uttrykk. Dette krever blant annet gode relasjoner og tid og rom for å lytte og samtale. Personalet må vise åpenhet for barnas innspill og oppriktig interesse for og respekt for barnas perspektiv. Personalets åpenhet for barnas innspill kan motivere barna til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen.

2.4 Samarbeid mellom hjem og barnehage

Det er foreldrene som har ansvaret for barnas oppdragelse. Dette prinsippet er nedfelt i barnekonvensjonen og i barneloven 8. april 1981 nr. 7. Barnehageloven fastslår at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet (§ 2 første ledd) som skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver (§ 2 annet ledd). Utøvelsen av disse oppgavene skal skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.

To begrep i loven, forståelse og samarbeid, dekker ulike sider ved kontakten mellom barnehagen og foreldrene. Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon utveksles og der en kan drøfte spørsmål knyttet til barnets trivsel og utvikling og barnehagens pedagogiske virksomhet. Samarbeidet skal også gi mulighet til å bygge en nødvendig, gjensidig forståelse for de dilemmaer som kan oppstå når hensynet til et enkelt barn må ses i forhold til barnegruppen.

Gjensidig åpenhet og tillit er viktig som grunnlag for samarbeidet mellom barnehage og foreldre. Foreldre må kunne være trygge på at de kan ta opp det som opptar dem i forhold til barnet og barnehagen, selv om det skulle innebære kritikk. De må kunne stole på at fortroligheten ikke misbrukes ved at opplysninger bringes videre til uvedkommende. Foreldrene må gjøres kjent med personalets generelle taushetsplikt og spesielle opplysningsplikt i forhold til barneverntjenesten.

Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om barnehagens virksomhet og invitere foreldrene til reell medvirkning. Foreldre kan ha behov for hjelp og veiledning i oppdragelsesspørsmål. Det kan i enkelte tilfeller være nødvendig å søke ekstern hjelp og veiledning i arbeidet med barn og familier i vanskelige situasjoner.

10

De lovbestemte føringene om barns rettigheter kan i noen tilfeller komme i konflikt med foreldres/foresattes verdisett og overbevisninger. Personalet må arbeide bevisst med å finne balansen mellom respekt for foreldrenes prioriteringer og det å ivareta barnas rettigheter og grunnleggende fellesverdier som barnehagen er forpliktet til å legge vekt på.

2.5 Arbeidsmåter og innhold

Lek, kreativitet, glede og humor i fellesskapet skal prege arbeidsmåtene i barnehagen.

Barnehagen skal legge vekt på sosialt samspill, lek og hverdagsaktiviteter (her kalt barnehagens gjennomløpende innhold), og strukturerte arbeidsformer (tidsavgrenset eller periodisk innhold), hvor personalet i større grad leder planlegging og gjennomføring.

Barnehagens arbeidsmåter og innhold skal være preget av kontinuitet og progresjon. En rekke hendelser gjentar seg i barnehagens hverdag. Disse hendelsene er særlig knyttet til rutiner ved måltider, påkledning og stell. Gjentakelsene er en forutsetning for læring og bidrar til å skape stabilitet og trygghet i hverdagen.

Barn må få utfordringer som er tilpasset deres aktuelle utviklingsnivå og interesser.

2.6 Fysisk miljø som fremmer alle barns utvikling

Barnehagens fysiske miljø skal utformes slik at alle barn får gode muligheter for å delta aktivt i lek og andre aktiviteter. Det må tas hensyn til at barn i ulike aldre har ulike behov, interesser og forutsetninger. Barn i førskolealderen har både stort behov for tumleplass ute og inne og mulighet for ro og konsentrasjon. Ved planlegging av barnehagens utforming må det tas hensyn til samfunnets mål om nedbygging av funksjonshemmende barrierer. God planlegging basert på prinsipper om universell utforming vil kunne sikre at det fysiske miljøet kan brukes av alle, uansett funksjonsnedsettelse, og at det kan brukes på en likeverdig måte så langt som mulig uten spesielle tilpasninger.

Lek og fysisk aktivitet er grunnleggende for fysisk og psykisk velvære. Utforming av det fysiske miljøet ute og inne gir viktige rammebetingelser for barnas vekst og utvikling. Planlegging og bygging av nye barnehager bør være basert på prinsipper om universell utforming, og dette kan få konsekvenser for størrelsen og utformingen av barnehagens uteområde. Det er derfor viktig at barnehagen har arealer og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer bevegelsesglede, gir allsidig bevegelseserfaring og mulighet for opplevelse av mestring. I tilretteleggingen må det også tas hensyn til at barn i ulike aldre og med ulikt ferdighetsnivå skal bruke de samme arealene.

11

Dersom barnehagen ikke har tilfredsstillende arealer for fysisk utfoldelse og allsidig bevegelseserfaring innenfor egne grenser, bør barnehagen utnytte nærliggende grøntarealer og naturområder.

Kapittel 3 Barnehagens verdigrunnlagAll pedagogisk virksomhet er grunnet på og formidler verdier. En verdinøytral barnehage er verken mulig eller ønskelig. Barnehageloven §§ 1 og 2 gir bestemmelser om barnehagens verdigrunnlag.

3.1 Barnehagens formålsbestemmelseBarnehageloven § 1 slår fast at omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal skje i samsvar med kristne grunnverdier. Dette innebærer at barnehagen skal bygge sin virksomhet på de etiske grunnverdier som er forankret i kristendommen, og som forutsettes å ha en bred oppslutning i det norske folk. Med kristne grunnverdier forstås medmenneskelighet eller nestekjærlighet, tilgivelse, menneskeverd, likeverd, ansvar for fellesskapet, ærlighet og rettferdighet. Opplæring i tro er hjemmets ansvar. Barnehagen skal lære barna om tro og verdier.

Barnehagens verdiformidling skal praktiseres i overensstemmelse med menneskerettskonvensjoner som Norge har ratifisert. Internasjonale konvensjoner og norsk lov vektlegger både foreldrenes rett til å oppdra barn i henhold til sin religion eller sitt livssyn og barnets rett til å bli kjent med det samfunn det vokser opp i. Internasjonale bestemmelser og norsk lovgivning gir beskyttelse mot religiøs og kulturell diskriminering.

3.2 Barnehager med andre formålsbestemmelser

Barnehagelovens formålsbestemmelse gir private barnehageeiere og menigheter innenfor Den norske kirke anledning til å praktisere særlige bestemmelser om livssynsformål. Private eiere kan også reservere seg fra lovens kristne livssynsformål, barnehageloven § 1 annet ledd. Dette skal gå fram av vedtektene. Alternative formuleringer om verdigrunnlag kan fastsettes i slike tilfeller. Dette vil virke klargjørende overfor foreldre/foresatte, barnehagens personale, tilsynsmyndigheten og andre. Dersom det ikke blir fastlagt alternative bestemmelser om verdigrunnlag, vil verdisyn og etiske normer hos foreldrene og personalet i vedkommende barnehage ligge til grunn for verdiformidlingen. Foreldre som søker om opptak i barnehager med særskilte bestemmelser om livssynsformål har rett til informasjon om barnehagens verdigrunnlag. De har også samme mulighet som foreldre i andre barnehager til å være med å drøfte praktiseringen av bestemmelsene.

Barnehager med særlige bestemmelser om livssynsformål er forpliktet av barnehagelovens øvrige bestemmelser, rammeplan for barnehagen og regelverket for øvrig.

12

3.3 Fellesverdier

Barnehagelovens innholdsbestemmelse § 2 framholder menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse som sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen. Respekten for liv er grunnleggende. Det er viktig å fremme forvalteransvaret overfor naturen og kulturen og ansvaret for liv og helse allerede i barnehagen. Forståelse for en bærekraftig utvikling skal fremmes i dagliglivet i barnehagen.

Barnehagen skal i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem legge grunnlag for livslang læring og aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Den etiske veiledning barnehagen gir, må ta hensyn til barnas alder og modenhet og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning. Det er avgjørende at en legger arbeidet til rette slik at det er en felles forståelse for det som skjer i barnehagen, og at det enkelte barns og de enkelte foreldres integritet blir respektert.

Kapittel 4 Omsorg og oppdragelse

Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Barna lærer hverandre å gi, ta imot og/eller tilbakevise omsorg. Å gi barna mulighet til å gi og ta imot omsorg innbyrdes, kan være et av barnehagens viktigste bidrag i et livslangt læringsperspektiv.

Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning.

Omsorg har verdi i seg selv. Men omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen bør også ses i et helhetsperspektiv. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og er samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling og læring. Det ligger mye omsorg i å gi barn rom for meningsfylte aktiviteter og læring på områder som er sentrale og aktuelle. God omsorg styrker barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre, gode relasjoner og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet.

Barnehagens personale har en etisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorgsforpliktelsen stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen. Personalet har et særlig ansvar for at barn som opplever omsorgssvikt i hjemmet kan få oppleve trygghet og stabilitet i barnehagen. Det er viktig at barnehagen og barnevernet samarbeider om å gi disse barna et godt tilbud, jf. kap. 8.3.

De overordnede målene for barnehagens oppdragelse er at barnet skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige identitet. De skal utvikle evne til å vise ansvar og omsorg for andre og bidra konstruktivt til det sosiale fellesskapet. De skal utvikle tro på egne læreevner og lysten til lære. De skal utvikle fleksibilitet og evne til å se en sak fra flere synsvinkler. Det enkelte

13

barn skal utvikle trygghet på og stolthet over egen tilhørighet. De skal bli kjent med og vise respekt for andres kulturelle verdier og ytringer, vise åpenhet og nysgjerrighet for det ukjente og bidra konstruktivt til å skape et inkluderende kulturelt fellesskap.

Personalet skal veilede barnet i dets tilpasning til samfunnets normer og sosiale krav. Personalet skal oppmuntre barn til å være aktive og ansvarsbevisste deltakere i barnehagen. Barnet skal ikke bare tilpasse seg, men også lære å forholde seg selvstendig og kritisk til normer og ulike former for påvirkning. Personalet skal ivareta barnets rett til medvirkning og støtte barnets utvikling av selvstendighet, ansvarlighet og identitet.

Personalet må være tydelige modeller og bevisste på eget kulturelle og verdimessige ståsted. For å ivareta barnehagens oppdragermandat på best mulig måte må personalet erkjenne sin rolle som kulturformidlere gjennom egen væremåte. Personalet må ha en bevisst holdning til eget verdigrunnlag og være åpen for å reflektere over egne holdninger og handlinger.

Det må være mest mulig kontinuitet i oppdragelsen mellom hjem, barnehage og skole. Barnehagen må legge vekt på foreldrenes forventninger og ønsker både som enkeltpersoner og grupper. Barnehagens verdigrunnlag bør derfor drøftes jevnlig i foreldreråd og samarbeidsutvalg. Det er særlig viktig at det skapes gjensidig forståelse og trygghet mellom barnehagen og hjemmene på dette området. Kontinuiteten sikres også ved at det samme verdigrunnlag er lovfestet for barnehage og skole. Foreldrene til barna i barnehagen kan ha kryssende ønsker. Ved uenighet om aktiviteter og omsorgs – og oppdragelsespraksis, må barnehagen velge en linje som hjemmene i alminnelighet vil kunne slutte seg til.

Å møte foreldre fra ulike kulturer, både innen det norske samfunnet og fra andre land, krever respekt, lydhørhet og innsikt. Samtidig er det viktig at personalet er bevisste og tydelige i egen yrkesrolle og kompetanse. Både foreldre og personale må forholde seg til at barnehagen har et verdigrunnlag/samfunnsmandat som det er personalets oppgave å forvalte.

Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i omsorgen og oppdragelsen av barna og i den pedagogiske virksomheten. Personalet må ha et aktivt og bevisst forhold til å fremme likestilling mellom gutter og jenter. Både kvinner og menn i barnehagen må utføre alle arbeidsoppgaver slik at de ikke bidrar til å opprettholde stereotype kjønnsrollemønstre.

4.1 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn

Personalet har ansvar for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn får oppleve at de selv og alle i gruppen er viktige personer for fellesskapet. Barnehagen skal være en arena hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer og verdier kan møtes i respekt for det som er forskjellig. Dette betyr ikke at barnehagen skal unngå å belyse ulikhetene. Et møte med noe som er forskjellig fra ens eget gir muligheter for å utvikle en positiv nysgjerrighet overfor menneskers og kulturers likheter og ulikheter.

14

Barnehagens dagligliv skal preges av en samværsform som støtter, hjelper og er til nytte for andre, og som fremmer positive handlinger som motpoler til avvisning, mobbing og vold. Barnehagens oppdrageroppgaver innbærer at det er de voksnes ansvar å medvirke til at hvert enkelt barns individualitet og behov for selvutfoldelse kan skje i trygghet og innenfor fellesskapets normer og regler.

4.2 Oppdragelse og omsorg i samiske barnehager

En barnehage med samiske barn har en særskilt oppgave i å støtte hjemmet i oppdragelsen av en ny generasjon samer. Barnehagen skal bidra til å forberede barna til oppgaver i det samiske samfunn og legge et grunnlag for at de skal kunne delta aktivt i samfunnet for øvrig.

Gjennom et aktivt holdningsskapende arbeid i nært samarbeid med hjemmene skal barnehagen hjelpe, støtte og styrke det enkelte barns muligheter til å opprettholde og videreutvikle sin samiske identitet og grunnleggende trygghet på seg selv som same.

Den samiske barnehagen må bygge på det grunnleggende prinsipp at barnehagen skal være en integrert del av det samiske samfunn. Barnehagen må arbeide ut fra den virkelighet som samene lever i. Det betyr blant annet å synliggjøre mangfoldet, frodigheten og variasjonene. Som medlemmer i det samiske samfunnet i dag må barna i barnehagen få ta del i og være med på å skape nye positive samiske elementer i det moderne samfunnet. Dette må skje i aktivt samspill med foreldrene og med barnehagens omgivelser.

Barnehagen kan bidra til å styrke den sosiale kontakten i nærmiljøet, særlig i forhold til barns kontakt med eldre generasjoner. Samene har alltid lagt stor vekt på slektskap. Samisk barneoppdragelse har tidligere vært knyttet til praktisk arbeid hvor den generasjonsoverførte kultur- og verdiformidlingen har vært sentral. Det er viktig at sentrale elementer fra samisk barneoppdragelse blir ivaretatt i samiske barnehager både i arbeidsmåter og i hverdagslivet. Barnehagens tilbud må organiseres slik at barna tas med i ulike arbeidsprosesser og får delta i kulturell og sosial virksomhet som kommer det enkelte barn, barnehagen og nærmiljøet til gode. Her kan det være viktig å trekke inn eldre mennesker som ressurspersoner i barnehagen. Ved at barna etablerer nærhet til voksne mennesker ut over kjernefamiliene, utvikles tilhørighet og pliktfølelse i dette fellesskapet.

Kapittel 5 Lek og læring

Barnehagen skal gi barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter (§1 første ledd) og skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn (§ 2 annet ledd). Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap (§ 2 sjette ledd). Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter (§ 2

15

femte ledd). Barna må få tilgang til et bredt spekter av materiell som stimulerer til lek og utforsking som grunnlag for læring.

5.1 Lek

Leken skal ha en framtredende plass i barnas liv i barnehagen. Lekens kjennetegn er at den er en frivillig aktivitet som kan betraktes som et grunnleggende uttrykk for barns væremåte. Barn leker fordi det er morsomt og skaper mening. Aktiviteten har en verdi i seg selv. I leken foregår det også viktige læreprosesser, og leken fremmer utviklingen på flere områder: intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt. Leken er en del av barnekulturen og gjenspeiler forhold i barnets oppvekstmiljø og i samfunnet generelt. I leken overføres også viktige barnekulturelle tradisjoner fra eldre til yngre barn. Barnehagen må observere om det finnes systematiske forskjeller mellom gutters og jenters lek og andre aktiviteter og arbeide for at barna får en mer variert erfaringsbakgrunn enn tradisjonelle kjønnsrollemønster tilsier.

I noen situasjoner kan det være nødvendig å hjelpe enkelte barn til å komme med i leken eller å påvirke barnegruppen slik at leken blir inkluderende og byr på gode opplevelser for alle barn. Lek kan også brukes som arbeidsmetode og pedagogisk virkemiddel i barnehagen.

Et særtrekk ved den norske kulturen er tradisjonen for utelek og uteaktiviteter. Dette er en viktig del av barnehagekulturen som må tas vare på uavhengig av geografiske og klimatiske forhold.

5.2 Barnehagens læringsmiljø

Barn påvirker sine omgivelser gjennom aktiviteter og væremåter. Hvordan barnet opplever responsen fra andre, vil påvirke lærings- og utviklingsprosessene. I denne prosessen er det de voksnes ansvar å ta imot barnas uttrykk på en måte som formidler respekt og aksept, tillit og tiltro. Kvaliteten på samspillet mellom barna og mellom barn og personalet er avgjørende for barns utbytte av livet i barnehagen. Innhold og arbeidsmåter i læreprosessene må gjenspeile det enkelte barns interesser og sosiale og kulturelle bakgrunn.

5.3 Læring gjennom hverdagsaktiviteter og sosialt samspill

Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige opplevelser. Glede og humor må være viktige kjennetegn ved barnas tilværelse i barnehagen.

Det sosiale fellesskapet er en grunnleggende erfaringsarena for å delta i et demokratisk samfunn. Respekten for enkeltindividets integritet og retten til å ytre seg om forhold som angår eget liv, er nedfelt i FNs barnekonvensjon og barnehageloven (§ § 2 og 3) og anses som hjørnesteiner i utviklingen av demokrati og medborgerskap. Det å møte barn som selvstendige aktører, er ikke primært et pedagogisk prosjekt hvor voksne overfører kunnskap eller oppdrar barn til denne posisjonen. Skal barnehageloven og konvensjonen etterleves i praksis, kreves det

16

at den pedagogiske praksisen åpner for en medvirkende læringsprosess for alle barn i barnehagen. Personalet må akseptere barna og gi dem tilstrekkelig anledning til medvirkning med utgangspunkt i egne forutsetninger.

Forståelse for sosiale forhold og prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i det sosiale fellesskapet. Denne forståelsen utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser i barnehagens hverdagsliv.

I arbeidet med sosial forståelse og sosiale ferdigheter skal barnehagen målrettet bidra til at barnet utvikler evner og ferdigheter til å

- ta og å opprettholde kontakt med andre- se en sak fra flere synsvinkler- utvikle selvstendighet, kreativitet og fleksibilitet i gruppesammenheng - samarbeide, ta hensyn til og vise omsorg for andre

- utvikle et godt muntlig språk

- kommunisere godt i ulike situasjoner

- utvikle positivt selvbilde og positiv holdning til seg selv (egen læringsevne)

Personalet er viktige rollemodeller i hverdagssituasjonene og bidrar gjennom sin egen væremåte til barnas læring av sosiale ferdigheter. Personalet må sørge for at alle barn får varierte samspillserfaringer. For minoritetsspråklige barn vil det å ha tospråklige medarbeidere i personalgruppen kunne være av stor betydning for barnas deltakelse i det sosiale samspillet. Personalet må være lydhøre og følsomme for barnas egne innspill.

Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillferdigheter og gjør barnehagen til en enestående arena for sosial utvikling og læring. Alle barn i barnehagen, uansett alder, kjønn og funksjonsnivå, må få likeverdige muligheter til å delta i meningsfylte aktiviteter i et fellesskap med jevnaldrende.

Opplevelser av egenverd og mestring, lek med jevnaldrende og tilhørighet i et positivt fellesskap, er grunnleggende forutsetninger for å forebygge mobbing i barnehagen. Et aktivt og tydelig personale er en viktig forutsetning for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. En anerkjennende og støttende relasjon mellom personalet og hvert enkelt barn er et viktig grunnlag for å unngå mobbing. Personalet må kontinuerlig arbeide med egne, enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter.

5.4 Barnehagen som kulturarena

Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap (§ 2 sjette ledd). Kultur defineres her som felles atferdsmønstre, kunnskaper, verdier, holdninger, erfaringer og uttrykksmåter. Både lokale kulturverdier og den nasjonale kulturarv slik dette gjenspeiles i barnas oppvekstmiljø må være representert i barnehagens virksomhet. Kultur handler

17

imidlertid ikke bare om arv og tradisjoner. Det handler også om å skape, om å levendegjøre, fornye og aktualisere. Kultur utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Barnehagen må være åpen for impulser fra den lokale, regionale, nasjonale og globale verden. Barna skal møte ulike kulturer og deres tradisjoner.

Barna selv gjenskaper og fornyer kulturen i barnehagen, i dialog med hverandre, med voksne og med det kulturmøtet de får med andre mennesker, gjennom massemedier osv. Dette igjen vil over tid kunne påvirke og fornye voksenkulturen.

Kapittel 6 Barnehagens fagområder

6.1 Innledning

Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder (§ 2 femte ledd). Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Barnehagens arbeidsmåter, fagområder og det periodiske og gjennomløpende innholdet må ses i sammenheng. Områder for læring er delt inn i seks fagområder for å lette barnehagens planlegging av et variert og allsidig innhold. Disse fagområdene skal være representert i barnehagens gjennomgående og periodiske innhold:

- Språk, tekst og kommunikasjon - Kropp, bevegelse og helse - Estetiske fagområder - Natur, miljø og teknikk - Religion, etikk og filosofi- Nærmiljø og samfunn

Hvert område dekker et vidt læringsfelt og områdene er til dels overlappende. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert i et temaopplegg eller i forbindelse med hverdagsaktiviteter.

For hvert fagområde er det formulert mål for barnas utvikling og læring og for personalets ansvar for læringsprosessene. Målene som retter seg mot barnas opplevelser og læring er formulert som prosessmål. De er med hensikt ikke formulert som spesifikke kunnskaps- og ferdighetsmål. En slik målpresentasjon ville ikke samsvare med verdigrunnlaget, synet på barn og barndom og det helhetlige læringssynet som barnehageloven og rammeplanen bygger på. Det er selve læringsområdet og områdets arbeidsmåter barna skal bli kjent med. Arbeidet med fagområdene må tilpasses ut fra barnas alder og interesser og barnegruppens sammensetning. Hvordan dette blir tilpasset gruppen og enkeltbarn, interesser og den lokale kultur, skal avgjøres i den enkelte barnehage og nedfelles i barnehagens årsplan.

18

6.2 Språk, tekst og kommunikasjon

Tidlig og god språkstimulering er viktig fordi barnehagealderen er en særlig viktig utviklingsperiode. Fagområdet gjelder både tilegnelsen av talespråk, forberedelse til skriftspråk og kommunikasjon gjennom kroppsspråk. Også viktige sider ved kulturoverføringer og barns kulturskaping er knyttet til språk, tekst og kommunikasjon.

Gjennom arbeid med språk, tekst og kommunikasjon skal barnehagen bidra til at barna

- utvikler et rikt og variert språk - utvikler et forhold til tekst og fortellinger som kilde til kunnskap og estetiske

opplevelser- blir fortrolig med symboler som tall og bokstaver som forberedelse til

skriftspråket- blir kjent med bilder og media som kommunikasjonsmiddel.

For å arbeide i retning av disse målene må personalet i barnehagen

- fremme tillit og kontakt mellom barn og mellom barn og voksne som en grunnleggende forutsetning for kommunikasjon og for at barna kan bli glade i å benytte mange språk- og tekstformer i hverdagen

- tilrettelegge tid og rom for meningsfull bruk av språket i hverdagen, både ute og inne

- gi hvert enkelt barn språklige erfaringer slik at de kontinuerlig kan forbedre sine kommunikative ferdigheter og får delta i gruppeinteraksjoner

- skape et stimulerende språklig miljø for alle barn - gi særskilt støtte til barn med to- eller flerspråklig bakgrunn, barn med ulike

former for kommunikasjonsvansker eller barn som viser lite språklig egeninitiativ

- være seg bevisst sin forbildefunksjon for barnas bruk av språk og tekst - legge til rette for at barn møter tall og bokstaver i meningsfull kommunikasjon

med andre mennesker- oppmuntre barn til å skrive bokstaver og tallsymboler og leke med

skriftspråket - fremme barnas fortellerglede - oppmuntre barn alene eller i små grupper til et variert språk omkring emner

barna selv er opptatt av - velge bøker og andre medier med tanke på hvilke verdier og holdninger som

formidles.

6.3 Kropp, bevegelse og helse

I førskolealderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper og grunnleggende vaner. Fagområdet omfatter erfaringer, ferdigheter, kunnskap og holdninger gjennom sanseinntrykk og bevegelse.

19

Gjennom arbeid med området kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna

- utvikler kroppsbeherskelse, grunnleggende grovmotoriske og finmotoriske ferdigheter, rytme, følsomhet og en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring

- får gode erfaringer med og positive holdninger til aktiv bruk av egen kropp gjennom varierte og allsidige bevegelsesopplevelser og -utfordringer inne og ute

- får gode erfaringer med friluftsliv og uteaktiviteter og gjennom bevegelse og sanselige opplevelser utprøve, nyte og få forståelse for det fysiske miljøet, naturen og kulturen

- utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp - utvikler forståelse og respekt for forskjellighet- får grunnleggende kunnskap om og grunnlag for gode vaner med hensyn til

hvordan de selv kan ivareta egen kropp, helse og velvære.

For å arbeide i retning av disse målene må personalet i barnehagen

- tilrettelegge for trygg og utfordrende kroppslig lek og aktivitet for alle barn, uansett kroppslige, psykiske, sosiale eller kulturelle forutsetninger

- oppmuntre alle barn til å søke fysiske utfordringer og utprøve sine kroppslige muligheter

- sørge for en godt planlagt og fleksibel tilrettelegging og utnyttelse av det fysiske miljøet inne og ute

- sørge for at kropps- og bevegelseskulturen i barnehagen gjenspeiler mangfoldet i barnas kulturelle røtter og forankring og at alle barna i barnehagen kan delta aktivt i bevegelsesaktiviteter

- legge opp til og være forbilde for at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskap når det gjelder kost, hygiene, mosjon, hvile, uteaktiviteter og lydnivå i barnehagen

- følge opp barnas lekeinitiativer og tilby lek og spill der barna er kroppslig aktive og opplever glede gjennom mestring og fellesskap

- organisere hverdagene slik at det finnes en gjennomtenkt veksling mellom perioder med hvile, ro og aktivitet

- skape betingelser for kroppslig lek og aktivitet der det også brytes med tradisjonelle kjønnsrollemønstre slik at jenter og gutter på en likeverdig måte kan delta i alle aktivitetsformer.

6.4 Estetiske fagområder

Fagområdet omhandler kulturelle uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk og dans, språk og litteratur, film, teater, arkitektur og design. De estetiske fagområdene formidler kulturarven og bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer. For barn er fagområdene viktige redskap for sansing, opplevelse, tenkning og kommunikasjon.

Gjennom arbeid med det estetiske fagområdet skal barnehagen bidra til at barna

20

- utvikler fantasi og kreativ tenkning og handling - utvikler kommunikasjonsevne og varierte uttrykk gjennom skapende

virksomhet - utvikler sin følsomhet og sine evner og ferdigheter til å lytte og iaktta gjennom

allsidige møter med kultur og kunst - utvikler og styrker sin kulturelle identitet og personlige uttrykk - tilegner seg ferdigheter i musikk, sang, dans, drama, tegning, maling og

verktøybruk.

For å oppnå disse målene må personalet i barnehagen

- være lyttende og oppmerksomme i forhold til barnas kulturelle uttrykk, forstå og ta i mot deres budskap og fremme deres lyst til å gå videre i utforskning av de estetiske områdene

- gi barna anledning til å bli kjent med tradisjoner innen bomiljø, byggekunst og håndverk, kulturlandskap og kulturminner i lokalmiljøet

- bistå barna slik at de opplever glede ved å utvikle sine uttrykksmidler - oppmuntre og stimulere barn til å iaktta estetiske fenomener og detaljer i deres

møte med naturen, det menneskeskapte fysiske miljøet og i kunstneriske uttrykksmåter

- sørge for at barn møter estetiske uttrykk fra ulike kulturer og får grunnleggende erfaringer med utøvelsen av disse, med særlig vekt på de kulturene som er representert i barnehagen

- gi barna mulighet for å finne sine egne uttrykksformer for følelser og tanker - sørge for at barna møter kunst og kunstnere på amatørplan og på profesjonelt

nivå - sørge for at barna i hverdagen har tilgang til instrumenter og musikk,

utkledningsutstyr og rikelig og variert materiale og verktøy for formingsvirksomhet inne og ute

- få den estetiske dimensjonen inn i hverdagslivet ved å arbeide målrettet med barnehagens interiør og eksteriør sammen med barna

- skape tilstrekkelig rom for både voksenledete og barnestyrte aktiviteter for å utøve og nyte estetiske inntrykks- og uttrykksformer.

6.5 Natur, miljø og teknikk

Barnehagen skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær, likeså bærekraftig utvikling. Det er et mål å utvikle barnas kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Barnehagen bør fremme den begynnende forståelsen for tallbegrep, mengder og tallsymboler.

Gjennom arbeid med området natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna

- får kunnskaper om natur, økologi, miljøvern og samspillet i naturen- får erfaringer med og kunnskaper om mennesket, dyr og vekster og deres

gjensidige avhengighet og utvikle respekt for og tilhørighet til liv, natur og nærmiljø

21

- lærer å iaktta, eksperimentere, systematisere og trekke slutninger i forhold til fenomener i den fysiske verdenen

- utvikler forståelse for tall og mengder, mønster og likhet/ulikhet, form, rom og posisjon, mål og vekt

- får grunnleggende kunnskap om og erfaring med hverdagslivets tekniske hjelpemidler.

For å arbeide i retning av disse målene må personalet i barnehagen

- ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger og stimulere dem til å oppleve med alle sanser, iaktta og undre seg over fenomener i naturen og den teknologiske verden

- i tale og handling fremme en forståelse for bærekraftig utvikling - inkludere friluftsaktiviteter i årsplanen som en naturlig del av barnehagens

hverdagsliv året rundt og nytte nærmiljøets muligheter for at barna kan møte planter og dyr og oppleve dyrking og produksjon av matvarer

- gi barna anledning til å spørre og samtale om spørsmål om liv og død, vekst og alder, helse og sykdom

- stimulere barn, individuelt og i fellesskap, til å bruke grunnleggende matematiske begrep og forståelsesformer og anvende dem i hverdagen og til å bruke et presist språk når det gjelder tekniske, naturfaglige og matematiske forhold

- bygge på og videreutvikle de erfaringer barna allerede har i omgang med tekniske hjelpemidler i hverdagen og stimulere barn som ikke har disse erfaringene til å ta i bruk hjelpemidlene.

6.6 Etikk, religion og filosofi

Fagområdet har et gjennomgående perspektiv for barnehagens virksomhet. Religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger våre verdier og holdninger.

Gjennom arbeidet med området religion, etikk og filosofi skal barnehagen bidra til at barna

- får innsikt i kristne grunnverdier og deres plass i kulturarven- får kunnskap om og opplever gleden ved kristne høytider og tradisjoner - tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier - får erfare at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og

ro til undring og tenkning - utvikler interesse og respekt for hverandre og hverandres bakgrunn, uansett

kulturell og religiøs tilhørighet - blir kjent med, får kunnskap om og erfaringer med religion, etikk og filosofi

som del av kulturen og samfunnet.

For å arbeide i retning av disse målene må personalet i barnehagen

- gi kunnskap om, skape interesse for og bidra til forståelse og toleranse for forkjellige kulturer og ulike måter å leve på

22

- møte barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt. Lytte til barna og følge dem i deres tenkning

- skape rom for undring, ettertanke og gode samtaler - la den kristne kulturarven komme til uttrykk gjennom høytidsmarkeringer og

fortellinger- markere andre religiøse og kulturelle tradisjoner som er representert i

barnehagens foreldregruppe- utvikle respekt og forståelse for andre mennesker - være seg sitt etiske ansvar bevisst som formidlere og sørge for at barnehagens

verdier gir retning for barnehagens praksis- arbeide med egen væremåte ut fra den betydning voksne har som forbilder for

barna- hjelpe barn i konfliktsituasjoner til å finne konstruktive løsninger.

6.7 Nærmiljø og samfunn

Barnehagen representerer et betydningsfullt møtested mellom det private og det offentlige rom og mellom familien og samfunnet. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Fagområdet inkluderer medienes og informasjons- og kommunikasjonsteknologiens betydning for barns hverdag.

Gjennom arbeid med området nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna

- får oppleve at de selv er viktige medlemmer i barnehagen gjennom egen medvirkning og utforming av fellesskapet

- får utforske og får forståelse og respekt for sosiale og kulturelle forskjeller i barnehagen og nærmiljøet og at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til fellesskapet

- får oppleve at gutter og jenter får like muligheter og oppmerksomhet- blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i

nærmiljøet - blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til deler av

samisk kultur og hverdagsliv - utvikler en grunnleggende tillit til egen mulighet for å ta del i og påvirke

samfunnet og framtiden.

For å arbeide i retning av disse målene må personalet i barnehagen

- være orientert om og opptatt av samfunnet rundt seg, kjenne til og følge demokratiske prinsipper og bruke nærmiljøets læringsmuligheter tilpasset barnas forutsetninger og interesser og sørge for at barnehagen bidrar aktivt i nærmiljøet

- arbeide med likestilling mellom gutter og jenter- gi barna rikelig anledning til meningsfylte møter med personer og institusjoner

i barnehagens nærmiljø - sørge for at barna gjennom medvirkning erfarer at de er nyttige og nødvendige

i fellesskapet

23

- gi barna kunnskap om menneskerettigheter, spesielt barnekonvensjonen - sørge for at barna får anledning til å bearbeide og utdype sine iakttakelser og

opplevelser i nærmiljøet og hjelpe dem til å sette det opplevde inn i en sammenheng

- bruke medienes muligheter for å utvide og utdype barnas erfaringer og læring, hjelpe barn til å orientere seg i et mediesamfunn og bidra til at barna kan forholde seg nysgjerrige og kritiske til de opplevelsene som formidles gjennom mediebildet.

Kapittel 7 Planlegging, dokumentasjon og vurdering

Den pedagogiske virksomheten skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. Barnehagens styrer har et særlig ansvar for å iverksette og lede barnehagens arbeid med planlegging, dokumentasjon og vurdering. Pedagogisk leder har ansvar for planlegging, dokumentasjon og vurdering av arbeidet i barnegruppen de har ansvar for. Styrer og pedagogisk leder har ansvar for at barnehagens mål og rammer er klarlagt for personalet, at det utvikles en felles forståelse av målene blant medarbeiderne og for at foreldrene får god og tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet. Det bør legges til rette for bredest mulig medvirkning fra barna, foreldrene, barnehagens personale og eierne i planleggingen, dokumentasjonen og vurderingen av barnehagens pedagogiske virksomhet.

7.1 Planlegging

God planlegging kan bidra til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser. Planlegging av barnehagens fysiske utforming, organisering, innhold og prosesser må gjøres med utgangspunkt i barnehagens overordnede mål, som er gitt i barnehageloven og utdypet i rammeplanen. Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, dokumentasjon, systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre.

Alle barnehager skal utarbeide en årsplan. Den enkelte barnehage avgjør i hvilken grad det i tillegg bør utformes planer for kortere perioder. Barnehagen kan også ha behov for en langtidsplan for å sikre progresjon og sammenheng i barnas læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet, både i forhold til gjennomløpende og periodisk innhold. Også organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling må ses i et lengre perspektiv. Barnehagens planer bør ses i sammenheng med kommunal planlegging av barnehagesektoren og av barns oppvekstmiljø.

Årsplanen har flere funksjoner:

- Arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning

- Utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen

- Grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen 24

- Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommunen, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte.

Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med omsorg, oppdragelse og læring for å sikre barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Planen må gi informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenteres og vurderes. Markeringen av lokale kulturbegivenheter bør også nedfelles i planen. I de samiske barnehagene kan den samiske årstidskalenderen legges til grunn for arbeidet. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må også nedfelles i barnehagens årsplan.

Årsplanen må konkretisere barnehagens arbeid med å sikre barnas medvirkning, jf. § 3. Barna kan delta i planleggingsarbeidet både med direkte innspill i samtaler med personalet om hva de liker å foreta seg i barnehagen og ved at de uttrykker seg på andre måter.

Årsplanen skal fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldrene må gis reell mulighet til å delta aktivt i planlegging av barnehagens innhold. Spørsmål om innhold og prioriteringer må drøftes i foreldrerådet og i samarbeidsutvalget. Det er viktig å legge opp til en drøfting med foreldrene om hva de ønsker å medvirke i og på hvilke måter. Personalet har det faglige ansvaret for årsplanens innhold.

7.2 Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring

Viten om personalets arbeid og barnas virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og selvreflekterende praksis der tankegods og tradisjoner utfordres. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens dokumentasjon kan også gi lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barna opplever, lærer og gjør i barnehagen.

Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjonen av barnas lek og arbeid. Både barn og foreldre kan reagere dersom for mye av det som barna sier og gjør blir gjort til gjenstand for observasjon og vurdering.

Dokumentasjon knyttet til enkeltbarn kan nyttes i tilknytning til samarbeid med hjelpeinstanser utenfor barnehagen når dette skjer i samarbeid og forståelse med barnets foreldre/foresatte. Dersom det skal settes opp spesifikke mål for enkeltbarn, må dette ha en begrunnelse, og målene må settes i samarbeid med foreldrene og eventuelle samarbeidsparter utenfor barnehagen. Denne typen dokumentasjon er underlagt taushetsplikt. Registre i forbindelse med planlegging og observasjon vil kunne være av en slik art at de kan være konsesjonspliktige etter personopplysningloven 14. april 2000 nr. 31. Etter denne loven kreves det konsesjon fra Datatilsynet for å behandle sensitive personopplysninger. Foreldrene har rett til å se dokumentasjon om egne barn.

25

7.3 Vurdering av barnehagens arbeid

Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor vurderes fortløpende. Oppmerksomheten må både rettes mot samspillet barna imellom, mellom barn og personale og mellom barnehagens ansatte.

I tillegg til fortløpende vurdering, skal barnehagens arbeid vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale planer.

Barnehagens styrer har et overordnet ansvar for at den pedagogiske virksomheten vurderes på en planlagt, systematisk og åpen måte. Styreren må sørge for at vurderingen foregår i forståelse med foreldrene og personalgruppen. Barnehagens foreldreråd og samarbeidsutvalg skal ha mulighet til reell innflytelse på vurderingsprosessen. Hvordan vurderingen av barnehagens arbeid skal gjennomføres, må nedfelles i årsplanen: Hva som skal vurderes, hva hensikten er, hvem som skal delta i vurderingsarbeidet, hvordan og når.

Barnas erfaringer og synspunkter bør inngå i vurderingsgrunnlaget. Barnehagen skal normalt ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier, jf. avsnittet over om dokumentasjon av enkeltbarns utvikling.

Informasjon og dokumentasjon som er samlet inn skal gi grunnlag for refleksjon og diskusjoner i personalgruppen og med barn og foreldre. Resultatene av vurderingen bør legges til grunn for arbeidet med neste årsplan.

Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre kan bidra til åpen og bred debatt om barnehagens mål, innhold, oppgaver og kvalitet. Vurdering er også viktig for å kunne fornye virksomheten og barnehagen som organisasjon. Barnehagen bør arbeide med fornyelse bygd på intensjoner som er nedfelt i planene, hensynet til den konkrete barne- og foreldregruppen og aktuelle utfordringer i lokalmiljøet og samfunnet.

7.4 Kommunens og eierens innsynsrett

Kommunen som barnehagemyndighet har ansvar for å følge med i at alle barnehager i kommunen driver en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet i samsvar med barnehageloven og rammeplanen, mens barnehagens eier har ansvar for at barnehagene har de rammebetingelser som skal til for at planen kan omsettes i pedagogisk virksomhet i den enkelte barnehage. Barnehagens eier og kommunen som barnehagemyndighet kan be om å få seg forelagt barnehagens årsplan, dokumentasjon av barnehagens arbeid og resultatene av barnehagens vurderingsarbeid som grunnlag for tilsyn og drøftinger med personalet om behov for kompetansetiltak og utviklingsarbeid. Kravene om skjerming av sensitive personopplysninger må iakttas.

26

Kapittel 8 Samarbeid

8.1 Innledning

Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barnas oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Både foreldre og barnehage kan ha behov for å samarbeide med ulike hjelpeinstanser. Ved samarbeid må bestemmelsene om taushets- og opplysningsplikt i barnehageloven overholdes.

8.2 Grunnskolen

Barnehagen skal, i samarbeid med foreldrene og skolen, legge til rette for barnas overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan.

Barnehage og skole er begge institusjoner for omsorg, oppdragelse, lek og læring. Barna vil møte både likhetstrekk og ulikheter mellom institusjonene. Barnehage og skole bør gi hverandre gjensidig informasjon om sine respektive virksomheter. Barnehagen og skolen har et felles ansvar for at barn kan møte ulikhetene med nysgjerrighet og tillit til egne forutsetninger for å mestre dem. Det må legges til rette for at barna kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole.

Dersom barnehagen skal gi skolen informasjon om enkeltbarn, skal foreldrene samtykke i dette. Foreldrene må få innsyn i og innflytelse på informasjonsutvekslingen. Samarbeidet må både fokusere på hva barna kan og mestrer, og på hva de kan trenge særskilt støtte til. Nært samarbeid mellom barnehage og skole er særlig viktig for barn som har behov for særskilt tilrettelagt omsorgs- eller læringsmiljø. Dersom det er behov for omfattende tilrettelegging, må samarbeidet etableres i god tid før barnet begynner på skolen.

Barna i en barnehage kan sogne til flere ulike skoler. Den enkelte kommune må finne hensiktsmessige løsninger på hvordan barnehage og skole konkret skal samarbeide.

8.3 Barneverntjenesten

Barnevernet har ansvar for å drive generelt forebyggende arbeid for å trygge barns oppvekstvilkår i kommunen. Etter barnehageloven § 13 har barn det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester §§ 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, prioritet ved opptak i barnehage. Barnehagen kan enten være et frivillig hjelpetiltak eller et pålagt tiltak fra barneverntjenestens side. Alle barnehageansatte er, uavhengig av taushetsplikt, pålagt å gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Opplysningene skal normalt gis

27

av styrer. Barnehageansatte er i lov om forbud mot kjønnslemlestelse 15. desember 1995 nr. 74 med endringer 28. mai 2004 i § 2 pålagt en plikt til å søke avverget en kjønnslemlestelse. Avvergelsesplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt.

Det bør etableres systematisk samarbeid mellom barnehage og barnevern. Den enkelte kommune må finne hensiktsmessige løsninger på hvordan barnehage og barnevern konkret skal samarbeide.

8.4 Helsestasjonen

Helsestasjonene har kontakt med så å si alle familier med småbarn i kommunen. Helsestasjonen kan foreslå at det søkes barnehageplass for barn som har særskilt behov for pedagogisk tilbud og være sakkyndig instans ved tilråding om prioritet ved opptak. Helsestasjonen kan være en samarbeidspart for å tilrettelegge tilbudet for barn med særskilte behov.

8.5 Den pedagogisk-psykologiske tjenesten

Den pedagogisk-psykologiske tjenestens ansvar og oppgaver i forhold til barn under opplæringspliktig alder er hjemlet i opplæringsloven 17. juli 1998 nr. 61, § 5-6. Barns rett til spesialpedagogisk hjelp er hjemlet i samme lov § 5-7. Den spesialpedagogiske hjelpen kan gis i barnehagen.

Den pedagogisk-psykologiske tjenesten er en av de faglige instansene som kan gi en sakkyndig vurdering av om et barn med nedsatt funksjonsevne skal ha fortrinnsrett ved opptak i barnehage etter barnehageloven § 13. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten kan også i disse tilfellene gi råd og veiledning til barnehagen.

Den pedagogisk-psykologiske tjenesten er sakkyndig instans ved tilråding om spesialpedagogisk hjelp. Dersom barnehagen ønsker samarbeid om og hjelp til enkeltbarn i barnehagen, må foreldrene ha gitt sitt samtykke. Foreldrene må trekkes aktivt med i dette samarbeidet.

8.6 Utdanningsinstitusjoner

Etter barnehageloven § 24 har barnehageeiere plikt til å stille barnehagen til disposisjon for studenter som tar førskolelærerutdanning. Barnehagens styrer og pedagogiske ledere har plikt til å veilede studenter i slik øvingsopplæring. Barnehagen bør også samarbeide med videregående skoler som utdanner fagarbeidere i barne- og ungdomsarbeid. Studentenes praksis i barnehagen må passes inn i barnehagens årsplan. Barnehagene kan også samarbeide med høgskoler og universiteter om utviklingsarbeid, etterutdanning og kompetanseutvikling.

28

8.7 Sametinget

Sametinget forvalter midler som kan benyttes til tiltak for samiske barn i barnehager og kan gi veiledning og bistand til personalet uavhengig av hvor i landet barnehagen ligger.

8.8 Andre samarbeidsparter

Samarbeid mellom barnehagen og det lokale kulturlivet, frivillige organisasjoner og menigheter kan berike både barnehagen og lokalmiljøet og bidra til å gi barnehagen en lokal forankring.

29