Høst 2019 (kull 2019)20202901151604/19 STUDIEPLAN GLU 5-10 trinn høst...Grunnskolelærerutdanning 5.–10.trinn er satt sammen av tre skolefag, pedagogikk og elevkunnskap (PEL),

Godkjent av universitetsstyret 23.12.2016

Oppdatert februar 2019 i.h.t emneplanendringer vedtatt av instituttstyret ved ILP 5.februar 2019

Høst 2019 (kull 2019)

Studieplan for master i

grunnskolelærerutdanning for

5.–10. trinn

Master of Education year 5–10

5-årig lærerutdanning 300 studiepoeng

Studieplanen består av den generelle studieplanen, praksisplan

og emnebeskrivelser for de enkelte fag.

Vedtatt i universitetsstyret ved UiT Norges arktiske universitet 23.12.2016

2

Innholdsfortegnelse STUDIEPLAN FOR MASTER I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING FOR 5.-10.

TRINN ........................................................................................................................................ 3

OBLIGATORISKE FAG ..................................................................................................... 10

Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) ................................................................................ 11

FoU-emner ....................................................................................................................... 20

Praksis .............................................................................................................................. 29

Metode .............................................................................................................................. 38

MASTERFAG OG FAG 2 ................................................................................................... 39

Engelsk (masterfag og fag 2)............................................................................................ 40

KRLE (fag 2) .................................................................................................................... 54

Kroppsøving (masterfag og fag 2) ................................................................................... 61

Kunst og håndverk (masterfag og fag 2) .......................................................................... 73

Matematikk (masterfag og fag 2) ..................................................................................... 86

Mat og helse (fag 2) ....................................................................................................... 100

Musikk (fag 2) ................................................................................................................ 107

Naturfag (masterfag og fag 2) ........................................................................................ 114

Norsk (masterfag og fag 2) ............................................................................................. 127

Samfunnsfag (masterfag og fag 2) ................................................................................. 140

FAG 3 ................................................................................................................................. 153

KRLE ............................................................................................................................. 154

Kroppsøving ................................................................................................................... 159

Kunst og håndverk ......................................................................................................... 164

Mat og helse ................................................................................................................... 169

Musikk ............................................................................................................................ 174

Naturfag .......................................................................................................................... 179

Samfunnsfag ................................................................................................................... 184

3

STUDIEPLAN FOR MASTER I

GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING FOR 5.-10. TRINN

Navn: Master i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn

Namn: Master i grunnskolelærarutdanning for 5.-10. trinn

Name:

Oppnådd grad: Master i grunnskolelærerutdanning 5.–10. trinn.

Omfang: Utdanningen er på til sammen 300 studiepoeng, og studieløpet er lagt opp med 60

studiepoeng pr år. Normert studietid er 5 år.

Målgruppe

Målgruppen er studenter som vil bli grunnskolelærere med lektorkompetanse rettet mot 5.–10.

trinn i grunnskolen. Utdanningen kan også gi kompetanse i annet arbeid som skolerådgiving,

informasjonsarbeid, kommunikasjonsrådgivning, voksenopplæring og skoleledelse.

Opptakskrav

For å bli tatt opp må en ha generell studiekompetanse, minimum 35 skolepoeng og

gjennomsnittskarakter 3 i norsk og 4 i matematikk. Rangering av søkere med generell

studiekompetanse vil skje ut fra karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i

videregående skole. Det er ikke mulig å søke opptak på bakgrunn av realkompetanse.

Skikkethetsvurdering

I tillegg til overnevnte opptakskrav må søkere legge frem politiattest. Det foretas

skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og ved

praksisskolen, i henhold til § 3 i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og

personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

Faglig innhold og beskrivelse av studiet

Grunnskolelærerutdanning for 5.–10. trinn er en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert

lærerutdanning hvor man velger et masterfag der mastergradsoppgaven inngår. Utdanningen

gir undervisningskompetanse spesielt rettet mot 5.–10. trinn i grunnskolen. At studiet er

integrert, innebærer at fag, fagdidaktikk og praksis er koblet sammen gjennom hele

studieløpet både organisatorisk, strukturelt og innholdsmessig. Utdanningen gir grundig faglig

og didaktisk kompetanse innenfor de fagene som inngår i lærerutdanningene.

Lærerutdanningsfagene skal være profesjonsrettet og forskningsbaserte. Studiet danner et

godt grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen. Forsknings og

utviklingsorienteringen (FOU-orienteringen) er tilstede gjennom hele utdanningen for å

kvalifisere lærere til å være systematisk, reflekterende og utforskende i skolen. FOU-

orienteringen skal konkret støtte lærerens didaktiske utøvelse og være en basis for arbeidet

med å utvikle stimulerende læringsmiljøer for elevene. Den eksplisitte delen av FOU-

orienteringen omfatter gjennomføringen av et selvstendig arbeid gjennom

mastergradsoppgaven.

Grunnskolelærerutdanningen inneholder i tillegg følgende perspektiv og tema: Tilpasset

opplæring, vurdering, grunnleggende ferdigheter, medborgerskap og det flerkulturelle

4

samfunn, psykososialt læringsmiljø, samiske forhold og samiske elevers rettigheter,

bærekraftig utvikling og estetiske læringsprosesser.

Grunnskolelærerutdanning 5.–10.trinn er satt sammen av tre skolefag, pedagogikk og

elevkunnskap (PEL), FOU-emner, metode og praksis. PEL, FOU-emner, metode og praksis er

obligatorisk og felles for alle studentene. 115 dager veiledet praksis i skolen er også lagt til de

fire første årene (5 dager er forbeholdt overtakelsespraksis. I tillegg vil det bli lagt til rette for

kortere eller lengre feltarbeid i femte studieår. Siste studieår skal studenten ta metode og

vitenskapsteori, samt skrive en fagdidaktisk mastergradsoppgave.

Studiet består av et masterfag (fag 1) som utgjør 150 studiepoeng, et fag nummer to som

utgjør 60 studiepoeng, et fag nummer tre som utgjør 30 studiepoeng og PEL som utgjør 60

stp.

Obligatoriske emner er PEL, praksis, FOU-emner og metode.

I studiet er 30 stp fordelt i 4 FOU-emner, deriblant FOU-oppgaven 3. studieår. I FOU-emnene

jobber alle fagene og PEL sammen om studentenes FOU kompetanse. FOU-emnene er en del

av studentenes fag.

Vær oppmerksom på at antall fag som starter, både masterfag, fag 2 og fag 3, er ulikt på

de enkelte studiesteder og er avhengig av antall studenter som velger det aktuelle faget.

Studiested Tromsø:

Det kan være mulig å velge mellom følgende masterfag: engelsk, kroppsøving, kunst og

håndverk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag. Se studiekatalogen for nærmere

informasjon.

Det kan være mulig å velge mellom følgende fag 2: engelsk, KRLE, kroppsøving, kunst og

håndverk, matematikk, mat og helse, musikk, naturfag, norsk og samfunnsfag. Se

studiekatalogen for nærmere informasjon.

Det kan være mulig å velge mellom følgende fag 3: KRLE, kroppsøving, kunst og håndverk,

mat og helse, musikk, naturfag og samfunnsfag. Se studiekatalogen for nærmere informasjon.

Studiested Alta:

Det kan være mulig å velge mellom følgende fag som masterfag (fag 1), fag 2 og fag 3:

Matematikk, norsk, engelsk, samfunnsfag og naturfag. Se studiekatalogen for nærmere

informasjon.

Oppbygging

Fag 1/Masterfaget 150 studiepoeng

Fag 2 60 studiepoeng

Fag 3 30 studiepoeng

PEL 60 studiepoeng

Til sammen 300 studiepoeng

5

Studenten avlegger 60 studiepoeng hvert år

5-10 Alta

15 stp 15 stp 15 stp 15 stp

1.år Fag 1 (felles) Fag 2 (felles) Fag 3 (felles) Pel (10)

FOU-

emne

(5)

Praksis

2.år Fag 1 (5-10) Fag 2 (5-10) Fag 3 (5-10) Pel (10)

FOU-

emne

(5)

Praksis

3.år Fag 1 (20) Fag 2 (20) FOU-tema (5) FOU-oppgave

Praksis

4.år Pel Pel Masteremne Masteremne

Praksis

5.år Metode Masteroppgave

Antall studiepoeng i parantes der det avviker fra kolonnene

5-10 Tromsø

15 stp 15 stp 15 stp 15 stp

1.år Fag 1 (felles) Fag 1 (5-10) Fag 3 (5-10) Pel (10)

FOU-

emne

(5)

Praksis

2.år Fag 2 (felles) Fag 2 (5-10) Fag 3 (felles) Pel (10)

FOU-

emne

(5)

Praksis

3.år Fag 1 (20) Fag 2 (20) FOU-tema (5) FOU-oppgave

Praksis

4.år Pel Pel Masteremne Masteremne

Praksis

5.år Metode Masteroppgave

Antall studiepoeng i parantes der det er avvik fra kolonnene

6

Læringsutbytte

Etter endt studium og oppnådd grad skal kandidaten ha følgende læringsresultat:

KUNNSKAP

Kandidaten har

solid kunnskap om forskning om undervisning og læring i sine fag

avansert kunnskap i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk

spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde (masteroppgaven)

bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen

inngående kunnskap om relevant forskning og teori, samt vitenskapelige tenkemåter,

forskningsmetoder og etikk

inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, og om

overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående

opplæring

inngående kunnskap om videreutvikling av grunnleggende ferdigheter, vurderings- og

prøvesystemer, klasseledelse og vurdering av elevers læring og hva som fremmer

læring i fagene

inngående kunnskap om læringsteori og barn og unges utvikling, danning og læring i

ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster

kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om

mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, gjeldende lovverk og barn og

unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av

skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet

FERDIGHETER

Kandidaten kan

systematisk undersøke undervisning og læring i klasserommet i sine fag

undervise basert på forskning og erfaringskunnskap, alene og sammen med andre

analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner

iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i arbeid med elevers grunnleggende

ferdigheter og fag

skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige,

sosiale og estetiske læringsprosesser

analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende

tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke

varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring

og utvikling

vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og

gi elevene opplæring i digitale ferdigheter

analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende

denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen

alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og

utviklingsarbeid, for kontinuerlig utvikling av egen og skolens kollektive praksis, samt

gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning

7

identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige

vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne

etablere samarbeid med relevante faginstanser

GENERELL KOMPETANSE Kandidaten

kan anvende sin forskningskunnskap om undervisning og læring i sin praksis om lærer

i fag

kan systematisk samle inn data, analysere disse og anvende funnene til å utvikle egen

undervisning og elevenes læring

kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til

forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og

bærekraftig utvikling

kan initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører

relevante for skolens virksomhet

behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på

en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet

til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse

kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til

utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole

kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at

lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen

Progresjonskrav

For å kunne starte på tredje studieår, må studentene ha avlagt eksamen i fag tilsvarende 90

studiepoeng. For å få starte på fjerde studieår, må studentene ha avlagt eksamen i fag

tilsvarende 150 studiepoeng. For å starte med masteremner (vårsemester 4. studieår) må

studentene ha avlagt 60 studiepoeng i masterfaget. Studentene må videre hvert år ha bestått

studieårets praksis for å kunne gå videre i praksisopplæringen.

Undervisnings, arbeids og læringsformer

Studentene får gjennom utdanningen erfaring med yrkesrelevante undervisnings- og

arbeidsformer

Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer

Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt

Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også

FOU-oppgave og mastergradsoppgave

Erfaring student – student – veiledning gjennom deltakelse i responsgrupper og

studentseminarer/seminarer som krever aktiv studentmedvirkning

Øvelser, rollespill og andre dramapedagogiske arbeidsmåter

Enfaglige og tverrfaglige prosjekter som også stiller krav til samarbeid mellom

studentene

Ulike digitale undervisnings- og læringsformer

8

I tillegg vil det legges vekt på at studentene får erfaring med andre arbeidsformer som også

benyttes i grunnskolen, inkludert musikk, drama og andre kreative og estetiske uttrykk.

Det kan gis fritak fra prøve i en av målformene i norsk for studenter som ikke har vurdering i

begge norske målformer fra videregående skole. Dette gjelder for studenter som ikke velger

norsk i fagkretsen, og for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra

Norge. For studenter som velger norsk i fagkretsen er det ingen fritaksbestemmelse fra

målformer.

Obligatorisk deltakelse i undervisning

Fagene undervises i all hovedsak i to former, forelesninger og seminarer. Semesterplaner vil

vise hva som er forelesninger og hva som er seminarer. Deltakelse i undervisningen sees på

som så viktig for forberedelsen til yrket at den er gjort obligatorisk de fire første årene, samt

emnet i metode og vitenskapsteori 5. studieår. Dette innebærer at studentene må være til stede

i minimum 70 % av undervisningen. I de enkelte fag og emner vil det i tillegg være

obligatoriske arbeidskrav som må være gjennomført for å få gå opp til eksamen. Studenter

som på grunn av tillitsverv eller andre forpliktelser, vet at de kommer til å ha fravær, må

avtale planlagt fravær skriftlig med Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) på

forhånd. Universitetet er ikke forpliktet til å innvilge fritak.

Studenter ved ILP må påregne at studie - og praksisåret organiseres etter egen årsplan for

instituttet. Datoene for oppstart av studier, samlinger og praksis annonseres i årsplanen på

instituttets nettsider.

Praksis

Praksisopplæringen omfatter 115 dager veiledet praksis (5 av disse dagene er forbeholdt

overtakelsespraksis). I tillegg er det 5 innføringsdager for praksis 1. studieår. Studentene skal

møte elever både fra 5.–7. trinn på barnetrinnet og 8.–10. trinn på ungdomstrinnet. Praksisen

er jevnt fordelt over studieløpets fire første år. I praksisperioden blir studentene kjent med de

krav og utfordringer som stilles til læreren. Praksis er en viktig læringsarena i

profesjonsrettingen av studiet. Skolepraksis er en integrert del av fagene, og oppgavene som

gis i fagene forutsetter en sterk kobling til praksis.

Feltarbeid skjer i tett samarbeid skoleledelsen/praksislæreren og kan være av ulik art. Det kan

være en kortere undersøkelse eller utprøving, innsamling av empiri til mastergradsoppgaven

eller egne undersøkelser.

Praksisskolen/praksislærer skal gjennom sin veiledning og oppfølging bidra til utvikling av

studentenes yrkesfaglige kompetanse i samarbeid med universitetslærerne på universitetet.

Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i

tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste. Det

legges til rette for tverrfaglige møtesteder i for- og etterkant av praksis, det vil si hvert år i

studiet.

Både praksis og for- og etterarbeid knyttet til den må være bestått for at studenter kan

fremstille seg til gjenværende eksamener i gjeldende studieår. Praksisstudiet er nærmere

beskrevet i emnebeskrivelsene for hver praksisperiode.

Gjennomføringen av praksis skjer ved grunnskoler universitetet har partnerskapsavtale med.

Rektor og inspektør ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av praksisopplæringen,

mens praksislærer har ansvar for selve gjennomføringen. Vitenskapelige ansatte ved

universitetet har ansvar for den oppfølgingen som skal gjøres fra universitetet.

9

Eksamen og vurderingsordninger

Eksamensformene vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeeksamen, mappevurdering,

muntlig eksamen, praktisk eksamen, FOU- og mastergradsoppgave. Det gis bokstavkarakter

A–F (F er ikke bestått og A er beste karakter). Muligheten for kontinuasjonseksamen er

oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene. Se hver enkelt emnebeskrivelse for nærmere

informasjon.

Mastergradsoppgaven utgjør 45 studiepoeng og er et selvstendig arbeid. Tema for oppgaven

bestemmes av studenten i samråd med veileder. Oppgaven skrives individuelt, men det gis

også anledning for to studenter å skrive sammen. Ved felles besvarelse gis felles karakter til

studentene. Nærmere beskrivelse av mastergradsoppgaven kan leses i emnebeskrivelsen for

de ulike fagene.

Pensum

Faglitteratur og kunnskapskilder utgjør et fast punkt i hvert enkelt fags emneplan, men det vil

være variasjon med hensyn til antall sider og grad av felles/individuelt pensumstoff. Se den

enkelte emneplan for informasjon.

Internasjonalisering I denne utdanningen oppfordres studentene til å reise på utveksling i 4. studieår. ILP har

utvekslingsavtale med Berkeley USA, NMMU Sør Afrika, Umeå, York og New Zealand. Det

forutsettes at studentene har avlagt eksamen i henhold til normert studieprogresjon og har

gjennomsnittskarakteren C.

Undervisningsspråk: Norsk. Engelsk i fagvalg engelsk.

Eksamensspråk: Norsk. Engelsk i fagvalg engelsk.

Kvalitetssikring

Det gjennomføres årlige evalueringer av helheten i utdanningen, samtidig som emnene blir

jevnlig evaluert (se den enkelte emnebeskrivelse). Lærerutdanningen kvalitetssikrer og

evaluerer også praksis på flere områder.

Faglig og administrativ ansvarlig: Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

10

OBLIGATORISKE FAG

Følgende fag er obligatorisk i grunnskolelærerutdanningen 5.–10. trinn:

Pedagogikk og elevkunnskap (PEL)

FoU-emner

Praksis

Metode

Alle emnebeskrivelsene er å finne på de følgende sidene.

11

Pedagogikk og elevkunnskap (PEL)

Følgende emneplaner inngår i faget:

LER-1012 Pedagogikk og elevkunnskap 5-10. Fra plan til praksis- didaktisk arbeid 10

studiepoeng

Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019

LER-1013 Pedagogikk og elevkunnskap 5-10. Å mestre mangfoldet: Tilpasset opplæring og

læring 10 studiepoeng


LER-3012 Pedagogikk og elevkunnskap 5-10. Kultur, identitet og danning 15 studiepoeng

Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016

LER-3010 Pedagogikk og elevkunnskap fellesemne - Skolen som organisasjon og skolen i

samfunnet 15 studiepoeng


12

1. år.

Navn Bokmål: Pedagogikk og elevkunnskap 5-10. Fra plan til praksis- didaktisk arbeid

Nynorsk:

English:

Emnekode og

emnenivå

LER-1012

Emnetype Emnet er obligatorisk for første år i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, og kan

ikke tas som enkeltemne.

Omfang

10 studiepoeng

Forkunnskaps-

krav,

anbefalte

forkunnskaper

Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 5.-

10. trinn.

Faglig innhold

Lærerrollen og klasseledelse er sentrale tema i emnet. Emnet gir en grunnleggende

oversikt over skolens samfunnsmandat i form av opplæringslov og læreplaner.

Yrkesetiske og profesjonelle krav til læreren belyses med særlig henblikk på forholdet

mellom elev og lærer. Emnet skal også gi studentene grunnleggende kunnskaper om og

innsikt i elevene på 5.-10. trinns læring og utvikle studentenes didaktiske kompetanse

gjennom å planlegge, gjennomføre og vurdere læringsaktivitet.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om:

klasseledelse og lærerrollen, med vekt på både mellom- og ungdomstrinnet

gjeldende læreplanverk og andre styringsdokumenter

barn og unges læring, med vekt på aldersgruppa 10-16 år

didaktikk og didaktisk planlegging av undervisning og læring

dramafaglige og estetiske læringsformer

lærerrollens yrkesetiske utfordringer med særlig fokus på ungdoms behov knyttet

til utvikling av identitet, mestring og selvstendighet

den norske skolen i lys av kristen tradisjon, sekularisering, pluralisme og

fundamentalisme

sentrale religioner og livssyn i Norge og deres betydning for elevene

Ferdigheter

Studenten kan:

utøve klasseledelse på et grunnleggende nivå, både for mellom- og ungdomstrinnet

alene og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning

og læring med utgangspunkt i opplæringslov, gjeldende læreplanverk og andre

styringsdokumenter

anvende dramafaglige og estetiske læringsformer

bruke digitale verktøy i undervisning og læring

i opplæringen formidle og bruke dokumenter om menneskerettigheter og barns

rettigheter

reflektere over, redegjøre for og drøfte norsk og samisk skolehistorie og den

betydning skolen har i et demokratisk samfunn og den globaliserte verden

redegjøre for samt drøfte ulike yrkesetiske utfordringer for en lærer med særlig vekt

på de utfordringene elevene møter i ungdomsalderen

Kompetanse

Studenten skal:

ha grunnleggende didaktisk kompetanse, med vekt på mellom- og ungdomstrinnet

13

ha grunnleggende kompetanse i å bruke opplæringslov, gjeldende læreplaner og

andre styringsdokumenter som grunnlag for refleksjon

kunne reflektere over egen rolle som student og kommende lærer i lys av

profesjonsetikk

kunne anvende fagbegrep og begrunne sine didaktiske valg ut fra teori om læring

og undervisning

Undervisnings- og

arbeidsform

Undervisningen tilbyr varierte læringsaktiviteter som forelesninger, seminararbeid,

diskusjoner, framlegg, dramafaglige arbeidsmåter og tverrfaglig arbeid. Den

profesjonsfaglige digitale kompetansen utvikles gjennom bruk av digitale verktøy.

Antall undervisningstimer utgjør om lag 50 timer, inkludert seminar.

I tillegg er deler av emnet integrert i FOU-emnet (LER-1060), deriblant observasjon av

klasseledelse og tilrettelegging for læring.

Praksis Se egen praksisplan.

Kvalitetssikring av

emnet

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til

eksamen:

Mikroundervisning med fokus på formidling i samarbeid med drama

Skriftlig gruppeoppgave med utgangspunkt i temaet læring. Besvarelse skal være

på ca. 4000 ord.

70 % deltakelse på undervisning

Eksamen og

vurdering

Eksamen består av:

Individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i et eller flere av

læringsutbyttebeskrivelsene i emneplanen.

Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Kontinuasjons-

eksamen

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende

semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende

semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i

høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Pensum For emner som starter om høsten, vil pensumliste foreligge 15. juni. For emner som

starter om våren, vil pensumliste foreligge 15. desember.

Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

14

2. år.

Navn Bokmål: Pedagogikk og elevkunnskap 5-10. Å mestre mangfoldet: Tilpasset opplæring

og læring

Nynorsk:

English:

Emnekode og

emnenivå

LER-1013

Emnetype Emnet er obligatorisk for andre år i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, og kan


Omfang

10 studiepoeng

Forkunnskaps-

krav,

anbefalte

forkunnskaper


10. trinn.

Faglig innhold

Emnet har en klar verdiforankring med vekt på en inkluderende, likeverdig skole.

Emnet skal gi en pedagogisk basiskompetanse knyttet til barns utvikling og læring,

individuelt og i samspill med andre. Sosial- og spesialpedagogiske utfordringer

gjennomgås med vekt på tilpasset opplæring og tidlig innsats gjennom forebygging og

håndtering av lærevansker, atferdsproblematikk og mobbing. Læreren som leder av et

inkluderende læringsfellesskap preget av sosialt, kulturelt og religiøst mangfold står

sentralt i emnet.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten har:

kunnskap om barn og unges motivasjon, mestring og læringsstrategier, med vekt på

5. -7. trinn og ungdomstrinnet

kunnskap om variasjon og progresjon i vurderingsformer fra 5.-7. trinn og på

ungdomstrinnet

kunnskap om skolens samarbeidspartnere inkludert foresatte og hvordan disse

bidrar til å sikre barn og unge en god oppvekst

kunnskap om ulike lærevansker og tilpasnings- og atferdsutfordringer hos barn og

unge på 5.-10. trinn

kunnskap om barn og unge i sorg og krise, og om fysiske og psykiske overgrep

mot barn og unge, og om skolens arbeid for å ivareta helse, trivsel og livsmestring

kunnskap om sentrale prinsipp som fremmer inkluderende opplæring og tilpasset

opplæring

kunnskap om tilpasset undervisning i en skole preget av sosialt, kulturelt og

religiøst mangfold

Ferdigheter

Studenten kan:

anvende avanserte fagbegrep og begrunne sine didaktiske valg

forstå betydningen av tidlig innsats og forholdet mellom tilpasset opplæring og

spesialundervisning

anvende forskningsbasert kunnskap

utvikle et trygt og inkluderende læringsmiljø for elevene, med vekt på at elevene på

5.-10. trinn gradvis skal få større medvirkning og rom for aktiv deltakelse i

opplæringen

samarbeide om planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring

beherske relevante digitale ferdigheter i undervisningen og i eget arbeid

ivareta livssynsmangfold i samarbeid med elever og foreldre

Kompetanse

Studenten:

kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med fokus på tilpasset

opplæring og tidlig innsats, med vekt på 5.-10. trinn

15

har utvidet kunnskap om og forståelse av didaktiske konsekvenser og utfordringer i

en skole preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold

kan på et reflektert og faglig grunnlag være i dialog med eleven og deres foresatte

om elevenes læring og utvikling, med vekt på aldersgruppa 10 til 16 år

Undervisnings- og

arbeidsform

Undervisningen tilbyr varierte læringsaktiviteter; diskusjoner, framlegg, rollespill og

andre dramafaglige arbeidsmåter. Den profesjonsfaglige digitale kompetansen utvikles

gjennom aktiv bruk av digitale verktøy integrert i undervisningen.


I tillegg er deler av emnet integrert i FOU-emnet (LER-1062) og omfatter kunnskap om

barn og unges læring, motivasjon og læringsstrategier, kunnskap om elevenes kognitive,

emosjonelle og sosiale utvikling, grunnleggende ferdigheter samt profesjons- og

forskningsetiske spørsmål


Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


eksamen:

Filmseminar/temaarbeid for å utvikle digital kompetanse med fokus på hvordan

digitale verktøy kan brukes i tilpasset undervisning

Gjøre rede for og drøfte skolens henvisning til PPT og den videre saksgangen som

ligger til grunn for vedtak om spesialundervisning og utarbeiding av individuell

opplæringsplan (IOP) i en individuell tekst på 2000- 3000 ord

70 % deltakelse i undervisningen

Eksamen og

vurdering

Eksamen består av:

En individuell semesteroppgave (ca. 4000 ord) med utgangspunkt i et eller flere av

læringsmålene i emneplanen.


Kontinuasjons-

eksamen







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

16

4. år

Navn Bokmål: Pedagogikk og elevkunnskap 5-10. Kultur, identitet og danning

Nynorsk:

English:

Emnekode og

emnenivå

LER-3012

Emnetype Emnet er obligatorisk for fjerde år i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, og kan


Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskaps-

krav,

anbefalte

forkunnskaper


10. trinn.

Emnet bygger på kunnskaper, ferdigheter og kompetanse studentene skal ha tilegnet seg

i PEL-faget 1. og 2. år, samt kunnskaper, ferdigheter og kompetanse tilegnet gjennom

arbeid med FoU-emner og i praksis.

Faglig innhold

Emnet utdyper det profesjonsfaglige perspektivet med tanke på å møte de

kulturpedagogiske utfordringene i skolen og læreryrket, som fanges opp gjennom

begreper som makt, avmakt, disiplinering og myndiggjøring. Skolens sluttmål kan kun

nås dersom elevene møter skole og lærere som evner å ivareta deres individuelle og

kulturelle forutsetninger. Begrepet kulturell kapital vil stå sentralt for å utvikle

studentens forståelse av skillet mellom analytiske (f.eks. kulturelle og relasjonelle) og

normative (f.eks. egenskaps- og individorienterte) forståelsesmåter.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten har:

avansert kunnskap om betydningen av et kulturelt mangfold for barn og unges

oppvekstsvilkår, deriblant et særlig blikk på samiske, kvenske og

minoritetsspråklige perspektiv

inngående kunnskap om betydningen av kjønn, klasse, geografisk og kulturell

tilhørighet som forutsetning for sosial rettferdighet i skolen

inngående kunnskap om elevenes livssituasjon utenfor skolen; deres nettverk,

nærmiljø og ungdomskultur, og den betydningen dette har for elevenes læring og

sosialisering i skolen, med vekt på aldersgruppa 10 til 16 år

inngående kunnskap om ulike mediers rolle i barn og unges sosialisering og

identitetsutvikling

avansert kunnskap om hvilken betydning kulturell kapital har for elevers opplevelse

av tilhørighet, danning og inkludering i skolen

utdypende kunnskap om foreldrerollen for elever i alderen 10 – 16 år, og om

foreldreinvolvering i en mangfoldsrelatert sammenheng

utdypende kunnskap om skolens rolle i dannelsen av elevenes selvoppfatning og

identitetsutvikling, også i lys av et samfunn med kulturmangfold

Ferdigheter

Studenten kan:

kritisk analysere den didaktiske virksomheten ut fra et forskningsbasert

mangfoldsperspektiv

legge til rette for samhandling i klasser og grupper preget av et mangfold, på 5. – 7.

trinn og på ungdomstrinnet

utvikle et helhetlig, forskningsbasert og teoriforankret blikk for hvordan identitet og

selvoppfatning formes gjennom et komplekst samspill mellom individ og

omgivelser, med særlig vekt på aldersgruppa 10 – 16 år

utvikle et blikk for den enkelte i fellesskapet, med vekt på profesjonsetikk

17

Kompetanse

Studenten kan:

drive klasseledelse som gir elevene i aldersgruppen 10 til 16 år rom for å ta styring

over egen læringssituasjon, både som individ og i samspill med gruppen

aktivt bidra til å anerkjenne foreldre og foresattes kulturelle bakgrunn og

kompetanse som ressurs for samarbeidet med skolen, og legge til rette for

foreldreinvolvering

kritisk reflektere over sin egen kulturpedagogiske praksis, med bakgrunn i en

forståelse for at alle har et kulturelt ståsted som utgangspunkt for sin livsverden

identifisere og analysere kulturpedagogiske utfordringer i skolehverdagen

anvende forskningsbasert kunnskap som grunnlag for sin lærerrolle, i møtet med

skolens mangfold

Undervisnings- og

arbeidsform

Undervisningen tilbyr varierte læringsaktiviteter; diskusjoner, framlegg, rollespill og

andre dramafaglige arbeidsmåter, FOU-prosjekter, ekskursjoner og tverrfaglig arbeid,

organisert som seminarer, forelesninger og prosjektarbeid.

Den profesjonsfaglige digitale kompetansen utvikles gjennom aktiv bruk av digitale

verktøy og innhold som integreres gjennom undervisningen.



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


eksamen:

En multimodal tekst som tar for seg en kulturpedagogisk utfordring knytta til et

undervisningsopplegg i praksis, som legges fram for medstudenter og faglærere

Et faglig blogginnlegg som diskuterer kulturpedagogiske utfordringer knyttet til

barn og unges digitale mediehverdag (ca. 1500 ord) (Blogginnlegget må minst

gjøres tilgjengelig for medstudenter og faglærere, men vi oppfordrer til offentlig

publisering)


Et muntlig framlegg i gruppe i forbindelse med praksisoppsummering, som

vurderer kritisk undervisningsopplegget om kulturpedagogiske utfordringer

Eksamen og

vurdering

Eksamen består av:

En digital, casebasert, skriftlig hjemmeeksamen, med vekt på kulturpedagogiske

utfordringer. Eksamen gjennomføres innenfor et tidsrom på 6 timer, med alle

hjelpemidler tilgjengelig.


Kontinuasjons-

eksamen



semester.



Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

18

4. år

Navn Bokmål: Pedagogikk og elevkunnskap fellesemne - Skolen som organisasjon og skolen

i samfunnet

Nynorsk:

English:

Emnekode og

emnenivå

LER-3010

Emnetype Emnet er obligatorisk fjerde år i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. og 5.-10. trinn, og

kan ikke tas som enkeltemne.

Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper


7. og 5.-10. trinn.

Faglig innhold

Emnet bygger på kunnskaper, ferdigheter og kompetanse studentene skal ha tilegnet seg

i PEL-faget 1. og 2. år, samt kunnskaper, ferdigheter og kompetanse tilegnet gjennom

arbeid med FoU-emner. Emnet skal gi studentene inngående kunnskaper om skolen som

samfunnsinstitusjon og det ansvaret skolen har for å ivareta sitt samfunnsmandat på en

etisk forsvarlig måte. Emnet skal videre gi studentene innsikt i skolen på

organisasjonsnivå, og bidra til å utvikle studentenes ferdigheter i å delta i kollegialt

samarbeid for å utvikle skolens virksomhet.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten har:

inngående kunnskap om skolens funksjon og mandat i et historisk perspektiv

inngående kunnskap om skolen som organisasjon og institusjon: utforming, ledelse

og organisasjonskulturelle særtrekk

avansert forståelse for sammenhengen mellom organisering, ledelse og læring på

ulike nivå

inngående kunnskap om utvikling av læreplaner og utfordringer i realiseringen av

gjeldende læreplan og øvrige styringsdokumenter

kunnskap om innovasjonsarbeid i skolen, og om entreprenørskap som tilnærming til

pedagogisk utviklingsarbeid

Ferdigheter

Studenten kan:

kritisk analysere og anvende skolens verdigrunnlag, og se det i sammenheng med

det omgivende samfunn lokalt og nasjonalt

anvende forskningsbasert kunnskap til å analysere, forebygge, og iverksette tiltak

som fremmer et godt psykososialt læringsmiljø

delta i kollegialt samarbeid for å utvikle egen og skolens praksis

Kompetanse

Studenten kan:

kritisk analysere og delta i aktuelle utdanningspolitiske debatter på regionalt og

nasjonalt nivå

samarbeide med kollegaer, ledelse og forelder og andre som inngår i skolens

virksomhet på en måte som ivaretar yrkesetiske prinsipper

anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å bidra til innovasjonsprosesser, og ta

ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk

nytenking i skole og lokalsamfunn, gjerne med entreprenørskap som drivkraft

anvende forskningsbasert kunnskap i læring og utvikling av egen organisasjon, og i

å analysere problemstillinger knyttet til skolen i samfunnet

19

Undervisnings- og

arbeidsform

Undervisningen vil bli lagt opp i en kombinasjon av forelesninger, seminarer,

gruppearbeid, øvelser, studentpresentasjoner etc. Det legges størst vekt på studentaktive

arbeidsmåter.



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


eksamen:

Muntlig presentasjon av utkast til gruppeoppgave som tar utgangspunkt i et prosjekt

i praksis, med kollegarespons

En skriftlig gruppeoppgave med omfang på om lag 12 sider (4800 ord) som tar

utgangspunkt i prosjektet som gjennomført i praksis, knyttet til skolen som

organisasjon eller skolen i samfunnet

Besøk på en distriktsskole og deltakelse på oppfølgende seminar


Eksamen og

vurdering

Eksamen består av:

En individuell, muntlig eksamen som tar utgangspunkt i praksisprosjektet, som det

er arbeidet med gjennom året. Eksamen skal særlig ha fokus på kritisk vurdering av

prosjektet.


Kontinuasjons-

eksamen



semester.



Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

20

FoU-emner

Følgende emneplaner inngår i faget:

LER-1060 FoU-tema fellesemne – Læreren som kunnskapsarbeider 5 studiepoeng


LER-1062 FoU-tema 5-10 – Grunnleggende ferdigheter 5 studiepoeng


LER-2061 FoU-oppgave fellesemne – Utforsking av egen praksis 15 studiepoeng


LER-2060 FoU-tema 5-10 – Akademiske oversiktsferdigheter/review 5 studiepoeng


21

Navn Bokmål: FoU-tema fellesemne – Læreren som kunnskapsarbeider

Nynorsk:

English:

Emnekode og emnenivå LER-1060

Emnetype Emnet er et obligatorisk emne i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10.

trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.

Omfang

5 studiepoeng.

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper

Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning

for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn.

Faglig innhold

Emnet skal gi studentene kompetanse om læreren som kunnskapsarbeider i praksis.

Studentene skal både beskrive og vurdere læringsledelse og skolefaglig ekspertise.

I tillegg skal emnet gi øvelse i å lese og skrive akademiske tekster om læreryrket.

De skal kunne gjengi hovedinnholdet i tekstene, og gi en vurdering av

argumentasjonen. Arbeidet i praksisgruppen blir en læringsarena for å øve seg i

faglig argumentasjon og deltakelse i et fagfellesskap.

Læringsutbytte


Kunnskaper


- fokusert observasjon og om kvalitativt forskningsintervju på et

begynnernivå.

- relevante forsknings- og profesjonsetiske retningslinjer.

Ferdigheter

Studenten kan:

- observere, dokumentere og formulere seg om læreres kompetanse med

tydelig skille mellom beskrivelse og vurdering

- utforme åpne spørsmål som kan bidra til dialog

- argumentere, muntlig og skriftlig, med utgangspunkt i akademiske tekster

Kompetanse

- være deltaker i en kunnskapsbasert samtale om lærerprofesjonalitet

- kan planlegge, gjennomføre og vurdere et lite FoU-prosjekt som ledd i

undersøkende læring.

Undervisnings- og

arbeidsform

De viktigste arbeidsformene i emnet er arbeid i gruppe med fagtekster, deltakelse i

seminarundervisning, observasjon av praksislærer innenfor egne studiefag og

profesjonsintervju, samt skriveseminar med vekt på akademisk skriving på et

grunnleggende nivå. Emnet forutsetter også selvstudium av fagtekster om

læreryrket med vekt på læringsledelse og skolefaglig ekspertise, samt

metodelitteratur. Antall undervisningstimer utgjør om lag 25 timer (30 timer?),

inkludert seminar.

Undervisning i emnet foregår i hovedsak i PEL og studentenes undervisningsfag.


Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg

til eksamen:

- 70 % deltakelse på undervisning

22

- en samtaleguide på basis av observasjon av praksislærer og tekster om

læreryrket

- en fagtekst skrevet i gruppe på ca. 5 sider/ 2000 ord formulert som et

portrett av læreren som kunnskapsarbeider. Portrettet skal være utarbeidet

på grunnlag av observasjoner i praksisskolen, intervju og studium av

faglitteratur.

Eksamen og vurdering

Eksamen består av:

Muntlig gruppeeksamen der praksisgruppa presenterer et portrett av

læreren som kunnskapsarbeider. Gruppa kan selv velge framstillingsform,

men presentasjonen skal være dialogisk og synliggjøre ulike typer

kunnskapskilder.


Kontinuasjonseksamen Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av

påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av

påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar

for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Pensum For emner som starter om høsten, vil pensumliste foreligge 15. juni. For emner

som starter om våren, vil pensumliste foreligge 15. desember.

Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

23

Navn Bokmål: FoU-tema 5-10 – Grunnleggende ferdigheter

Nynorsk:

English:


Emnetype Emnet er et obligatorisk emne i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn. Emnet


Omfang

5 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper


for 5.-10. trinn.

Faglig innhold

Emnet skal gi studentene innsikt i elevkunnskap med fokus på 13-16-åringene og

opplæring i grunnleggende ferdigheter. Studenten skal utforske en fokuselevs

utvikling og læring som utgangspunkt for å få innhold i begrepet tilpasset

opplæring og innsikt i hva som kreves av systematisk observasjon og

dokumentasjon.

Læringsutbytte


Kunnskaper


- 13 - 16-åringers kompetanseutvikling og livsverden

- observasjon og kartlegging av kompetanse som grunnlag for videre

opplæring i grunnleggende ferdigheter og læring i skolefagene

- relevante profesjonsetiske retningslinjer

Ferdigheter

Studenten kan:

- observere, dokumentere og analysere elevers kompetanse og læring

- argumentere for valg av pedagogiske handlinger basert på empiri og

pedagogisk og fagdidaktisk teori

Kompetanse

- kan inngå i en tverrfaglig samtale om tilrettelagt opplæring i

grunnleggende ferdigheter med støtte i et relevant fagspråk

Undervisnings- og

arbeidsform

De viktigste arbeidsformene i emnet er observasjon i praksis, dialogseminar og

skriveverksted. Emnet forutsetter også selvstudium av utvalgt litteratur om

ungdoms utvikling og om observasjon. Antall undervisningstimer utgjør om lag 25

timer, inkludert seminar.



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:


- et elevportrett av en valgt fokuselevs faglige og sosiale kompetanse

- deltakelse i skriveverksteder


Eksamen består av:

En individuell fagtekst om en valgt fokuselev bestående av følgende tre

deler: et bredt elevportrett, en fordypningsdel innenfor to av de

24

grunnleggende ferdighetene eller innenfor en grunnleggende ferdighet og

begrepsutvikling innenfor et valgt skolefag (masterfaget), samt en

avsluttende del med forslag til videre tilrettelagt undervisning. Formkrav:

9 - 10 A4-sider/ 3600-4000 ord, 12 pkt. Times New Roman, linjeavstand

1,5.




påfølgende semester.



Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

25

Navn Bokmål: FoU-oppgave fellesemne – Utforsking av egen praksis

Nynorsk:

English:


Emnetype Emnet er et obligatorisk emne i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10.

trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.

Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper



Faglig innhold

FoU-oppgaven er et selvstendig prosjekt som skal gi studentene erfaring med å

systematisk utforske egen lærerpraksis som del av et praksisfellesskap. Tema for

FoU-oppgaven skal knyttes til fag 1 og til PEL (pedagogikk og elevkunnskap). I

tilknytning til oppgaven blir det gitt innføring i metodologi (eksempelvis

aksjonslæring, etnografi, designforskning, casestudier, og lesson study), og

aktuelle kvalitative og kvantitative metoder, inkludert analyse av datamateriale.

Gjennom kritisk utforsking og oppdatering av eget kunnskapsgrunnlag skal

studenten opparbeide utviklings- og endringskompetanse som kan bidra i en

lærende skole.

FoU-oppgaven skal normalt skrives i gruppe på inntil tre personer. Det kan søkes

om å få skrive individuell oppgave.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten har:

- inngående kunnskap om det valgte temaet for FoU-oppgaven

- kunnskap om kvalitative og kvantitative metoder som er aktuelle for å

utforske egen lærerpraksis

- kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske tema innen

utdanningsforskning

Ferdigheter

Studenten kan:

- planlegge, gjennomføre og vurdere et mindre utviklingsprosjekt i egen

praksis

- dokumentere og analysere eget utviklingsprosjekt (for eksempel gjennom

undervisningsplanlegging, feltnotater, observasjon, respons fra

medstudenter, spørreskjema, analyse av elevarbeid) i tråd med

forskningsetiske retningslinjer

- formidle erfaringer og resultater fra FoU-oppgaven muntlig og skriftlig

Kompetanse

Studenten kan:

- samhandle med studentkollegaer, veiledere og andre for å utvikle egen

praksis

- kritisk vurdere egen praksis ved hjelp av forskningslitteratur,

vitenskapelige metoder, og vitenskapsteoretiske og profesjonsetiske

perspektiv

- reflektere over endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for

profesjonsutøvelse

Undervisnings- og

arbeidsform

De viktigste arbeidsformene i emnet er observasjon og dokumentasjon av egen

praksis, FoU-seminar og skriveverksted. Emnet forutsetter også selvstudium av

26

utvalgt litteratur om det valgte fagdidaktiske temaet i FoU-oppgaven. Studentene

skal ha en muntlig presentasjon av prosjektet med støtte i poster.




Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:


- deltakelse i FoU-seminar

- deltakelse i skriveverksteder der kollegarespons inngår

- muntlig presentasjon av tema og begrunnelse av problemstilling for

studentkollegaer og praksislærer (i praksis)

- utvikle en posterpresentasjon

- deltakelse på dialogseminar


Eksamen består av:

En FoU-oppgave om en valgt fagdidaktisk problemstilling. FoU-

oppgaven skal være på ca. 10 000 ord. Dersom FoU-oppgaven skrives

individuelt, er omfanget ca. 6 000 ord. Oppgaven skal skrives i 12 pkt.

Times New Roman og med linjeavstand 1,5.







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

27

Navn Bokmål: FoU-tema 5-10 – Akademiske oversiktsferdigheter/review

Nynorsk:

English:


Emnetype Emnet er et obligatorisk emne i grunnskolelærerutdanning for 5.-10 trinn. Emnet


Omfang

5 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper


for 5.-10. trinn.

Faglig innhold

Emnet skal gi studentene kunnskap om review-vurderinger i betydning av å skaffe

seg oversikt over et faglig spørsmål/fagfelt på bakgrunn av utvalgte

forskningsartikler. Review-arbeidet knyttes til fag 2. Studentene skal gjøre en

sammenfattende analyse av et tema basert på litteratursøk og kildevurdering.

Læringsutbytte


Kunnskaper


- kildevurdering av fagområdets forskningslitteratur

- hvordan review-artikler er bygd opp

- relevante kunnskapskilder og søkesystemer

Ferdigheter

Studenten kan:

- foreta søk etter relevante, kvalitetssikrede vitenskapelige artikler i aktuelle

databaser

- vurdere kilder kritisk og gjøre en sammenfattende kvalitativ analyse av et

lite utvalg faglige tekster

Kompetanse

- kan skaffe seg oversikt over kunnskapsfronten innenfor et avgrenset faglig

spørsmål/fagfelt.

Undervisnings- og

arbeidsform

De viktigste arbeidsformene i emnet er deltakelse i seminarundervisning, søk i

relevante databaser og arbeid i gruppe med vurdering av aktuelle fagartikler.

Emnet forutsetter også selvstudium. Antall undervisningstimer utgjør om lag 25

timer, inkludert seminar.

Undervisning i emnet foregår i hovedsak i undervisningsfag 2.


Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:


- deltakelse i gruppearbeid som fører fram til et begrunnet utvalg på 3-5

artikler som beskriver kunnskapsfronten innenfor et aktuelt skolefaglig

spørsmål/fagfelt (fag 2).

28


Eksamen består av:

En gruppebasert review-artikkel som gir oversikt over kunnskapsfronten

innenfor et skolefaglig spørsmål som er relevant innenfor fag 2. I

artikkelen skal det gjøres rede for litteratursøk, kildevurdering og -utvalg,

samt skrives fram et resultat som viser sammenhengen mellom de ulike

artiklene og synliggjør de store linjene innenfor problemområdet.

Formkrav: 10 A4-sider/ 4000 ord, 12 pkt. Times New Roman,

linjeavstand 1,5







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

29

Praksis

Følgende emneplaner inngår i praksisdelen:

LER-1661 Praksis for lærerutdanning 5.-10. trinn 1. studieår








30

PRAKSIS FOR LÆRERUTDANNING 5.-10. TRINN

1. STUDIEÅR

Navn Bokmål: Praksis 1. studieår. Lærerutdanning 5.-10. trinn

Nynorsk: Praksis 1. studieår. Lærerutdanning 5.-10. trinn

English: Teaching Practice 1st Academic year. Master of Education year 5-

10

Emnekode LER-1661

Emnetype Emnet utgjør praksisdelen i utdanningen og kan ikke tas som enkeltemne.

Omfang Praksis i seg selv gir ikke egne studiepoeng, men regnes som en obligatorisk

del av samlet utdanning. Tidlig i studiet har studentene 3 innføringsdager i

praksis med observasjon. I tillegg er det 30 dager fordelt på høst/vår.

Praksisen legges til grunnskolens 5.-7. årstrinn.

Studentene har praksis i gruppe på inntil 4 studenter.

Forkunnskapskrav Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for

grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn.

Faglig innhold

Hovedtema for praksisopplæringen i første studieår er å gi studentene

kunnskap om lærerrollen og kompetanse i å planlegge, gjennomføre og

vurdere undervisning under veiledning av praksislærer.

Læringsutbytte


Kunnskaper


● observasjonsmetoder

● lærerens rolle som klasse- og læringsleder

● læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og

vurderingsformer

● grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring

● å observere og lede elevers læringsarbeid

● planverk som gjelder for grunnskolen

Ferdigheter

Studenten kan:

● sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere

undervisning, også med tanke på utvikling av elevenes

grunnleggende ferdigheter

● bruke og vurdere relevante digitale verktøy

● bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset

5.-7. årstrinn

● bruke vurdering for læring som del av læringsarbeidet

Kompetanse

Studenten kan:

● diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle

og yrkesetiske perspektiver

● vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning

● håndtere ulike typer tilbakemeldinger fra både elever, praksislærer

og medstudenter

Undervisnings- og

arbeidsform

Praksisperioden har hovedvekt på modellering og observasjon av lærerrollen,

og øving på å planlegge, gjennomføre, og vurdere undervisning. Øve på

refleksjon over egen og andres praksis, gi og få ulike typer tilbakemeldinger.

Praksislærer samarbeider med faglærer ved universitetet der det er naturlig.

Studentene skal ha planleggings- og undervisningsoppgaver innenfor egne

studiefag. Studentene må regne med at de også skal gjennomføre

undervisningsøkter i andre skolefag og delta på skolenes øvrige aktiviteter.

31

Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for vurdering i

praksis:

● Deltakelse i all praksisopplæring inkludert forberedelse og

etterarbeid

● 90 % oppmøte i praksis

● Opprette praksismappe med dokumentasjon av egen

profesjonsfaglig utvikling

o Forventningsnotat før praksis (300- 400 ord)

o Skriftlig gruppeavtale for praksisgruppen

o Skriftlig egenvurdering høst og vår

● Delta på ITP-uke (introduksjon til praksis)

Kvalitetssikring av emnet Studentenes evaluering av praksisopplæringen angående innhold,

organisering, veiledning og praksisoppfølging.

Eksamen og vurdering Praksislærer vurderer og fastsetter karakteren i praksis til bestått/ikke bestått i

samarbeid med faglærer fra lærerutdanningen.

Kontinuasjonseksamen En student som har fått karakteren ikke bestått i praksis, kan gjøre 1 – ett –

nytt forsøk på å oppnå karakteren bestått. Nytt forsøk kan først gjøres når

ordinær praksis gjennomføres påfølgende studieår. Dersom studenten heller

ikke da oppnår bestått, må studenten slutte på utdanningen.

Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

32


2. STUDIEÅR

Navn Bokmål: Praksis 2. studieår. Lærerutdanning 5.-10. trinn

Nynorsk: Praksis 2. studieår. Lærerutdanning 5.-10. trinn

English: Teaching Practice 2nd Academic year. Master of Education year 5-

10

Emnekode LER-1662

Emnetype Emnet utgjør praksisdelen i utdanninga og kan ikke tas som enkeltemne.


del av samlet utdanning. Praksis utgjør til sammen 30 dager høst/vår.

Praksisen legges til grunnskolens 8.-10. årstrinn på universitetsskole eller

praksisskole.




Studenten må ha bestått praksis fra forrige studieår for å kunne gjennomføre

praksis dette studieåret.

Faglig innhold

I andre studieår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra første

studieår. Hovedtema for dette studieåret er mangfold, tilpassa opplæring, det

multikulturelle klasserommet og elevenes møte med skole og fag.

Læringsutbytte


Kunnskap


● elevenes utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for læring

● elevvariasjoner, elever med særskilte behov, og tilpasset opplæring

● psykososialt læringsmiljø og spesialpedagogiske tiltak i klassen/ved

skolen

● Kulturelt mangfold og flerspråklighet

Ferdigheter

Studenten kan:

● utvikle mål for opplæringen i ulike fag og vurdere elevenes

måloppnåelse

● veilede elevene i deres digitale hverdag

● reflektere over og vurdere, velge og bruke ulike

kartleggingsverktøy og følge opp resultat

● møte mangfold og elevvariasjon gjennom tilpasset opplæring

● selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og

vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap

● være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å tilpasse og variere

arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt

Kompetanse

Studenten

● har innsikt i elevenes læring og grunnleggende ferdigheter, og

forståelse for elevens fagkunnskap

● har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og

relasjonskompetanse i henhold til profesjonen

● kan vurdere egen lærerkompetanse og eget lærebehov

Undervisnings- og

arbeidsform

Praksisperioden har hovedvekt elevens læring. Praksis organiseres som et

læringsfellesskap slik at studentene vekselsvis fokuserer på læringsarbeidet i

hele elevgruppen og på en valgt fokuselev under veiledning.



undervisningsøkter i andre skolefag og delta på skolenes øvrige aktiviteter.

Praksislærer samarbeider med faglærer ved universitetet.

33


praksis:

● Deltagelse i all praksisopplæring inkludert forberedelse og

etterarbeid

● 90 % oppmøte i praksis

● Videreutvikle praksismappen med dokumentasjon av egen

profesjonskompetanse

o Notat med utviklingsmål som bygger på

vurderingsrapporten fra 1. år (Mere enn 400 ord)



● Delta på foreldremøte overgangen ungdomstrinn - VGS ved

praksisskolen (vår)

● Deltakelse på forberedt elevsamtale og/eller utviklingssamtale med

fokuselev

● Delta på praksisseminar om fokuselevprosjektet




samarbeid med faglærer fra lærerutdanningen





Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

34


3. STUDIEÅR

Navn Bokmål: Praksis 3. studieår. Lærerutdanning 5. – 10. trinn

Nynorsk: Praksis 3. studieår. Lærerutdanning 5. – 10. trinn

English: Teaching Practice 3rd Academic year. Master of Education year 5-10

Emnekode LER-2660



del av samlet utdanning. Praksis utgjør til sammen 30 dager. Praksisen legges

til grunnskolens 5.-10. årstrinn.






Faglig innhold

tredje studieår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra første og

andre studieår. Hovedtema for praksisopplæringen for tredje studieår er

skolen som organisasjon og samarbeid med foresatte og andre sentrale

instanser utenfor skolen. Dette omhandler:

● Lærerarbeidet på organisasjonsnivå og i profesjonelle fellesskap

● Samarbeid med foresatte, PPT og andre aktører

● Skole og elevdemokrati, foresatte og elevers rettigheter

● Skolens kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling

● Overganger mellom trinnene

● Forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for endring og

utvikling av skolen

● Lokalt læreplan- og utviklingsarbeid ved praksisskolen

Læringsutbytte Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskap


● kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling

● lærerarbeidet på organisasjonsnivå

● forsknings og utviklingsarbeid i praksisskolen

● overgang fra barnetrinn til ungdomstrinn

● skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i

samfunnet

Ferdighet

Studenten kan:

● selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og

vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse på 5.-10.

årstrinn

● planlegge, (gjennomføre) og vurdere et foreldremøte

● samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i

skolen

● med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering,

og drøfte måter dette kan håndteres på

● planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt

i nasjonale og lokale planer

Kompetanse

Studenten:

● har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv,

sitt yrke og fremtidige arbeidsplass

● kan drøfte undervisning og læring, også på bakgrunn av

profesjonsetisk perspektiv

35

er bevisst på utvikling av egen læreridentitet, kommunikasjons- og

relasjonskompetanse, også basert på profesjonsetisk perspektiv

Undervisnings- og

arbeidsform

Praksisperioden har hovedvekt på å utforske praksisskolen som utgangspunkt

for FoU- oppgaven i samarbeid med faglærere fra universitetet. Studenten

skal skrive forskningslogg i tilknytning til FoU- arbeidet.



undervisningsøkter i andre skolefag og delta på skolenes øvrige aktiviteter


praksis:

● Deltakelse i all praksisopplæring inkludert forberedelse og

etterarbeid

● 90% oppmøte i praksis

● Videreutvikle praksismappen med dokumentasjon av egen

profesjonskompetanse

o Notat med utviklingsmål som bygger på

vurderingsrapporten fra 2. år (Mere enn 400 ord)



● Delta på dialogseminar knyttet til gjennomføring av et FOU arbeid i

praksis.

● Aktivt delta i praksislærers planlegging og gjennomføring av et

foreldremøte, i eller utenfor praksisperioden









Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

36


4. STUDIEÅR

Navn Bokmål: Praksis 4. studieår. Lærerutdanning 5. – 10. trinn

Nynorsk: Praksis 4. studieår. Lærerutdanning 5. – 10. trinn

English: Teaching Practice 4th Academic year. Master of Education year 5-

10

Emnekode LER-3660



del av samlet utdanning. Praksis utgjør tilsammen 30 dager. Praksis legges til

grunnskolens 5.- 10. årstrinn på distriktsskole. 5 dager er forbeholdt

overtakelsespraksis.





Faglig innhold

Hovedtema for praksisopplæringen i fjerde studieår er læreprosesser og FoU

gjennom tilrettelegging for læring basert på en dypere forståelse av

elevmangfoldet. I fjerde studieår forsterkes arbeidet med skolen som arena

for utforskende læring. Det forventes at studentene nå skal kunne skille

mellom et normativt og et analytisk perspektiv på skolen som

samfunnsinstitusjon.

Praksis kan avvikles på distriktsskole eller utenlandspraksis. 5 dager er

forbeholdt overtakelsespraksis.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten har inngående kunnskap om:

FoU i skolen

barns utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle

kontekster og om hvordan kunnskapen kan anvendes for å tilpasse

opplæringen til alle elevers forutsetninger og behov

inkludering av elever med spesielle behov

Ferdigheter

Studenten kan:

selvstendig og sammen med andre planlegge og gjennomføre

undervisning med fokus på elevvariasjoner, kan vise og anvende

faglige ferdigheter i fag 1, fag 2 og fag 3

planlegge og gjennomføre elevsamtaler/ utviklingssamtaler

initiere og gjennomføre et FoU-arbeid i tråd med forskningsetiske

normer, der elevene aktivt involveres

arbeide selvstendig med ulike vurderingsformer

delta og bidra i skolens utviklingsarbeid relatert til lokalt

læreplanarbeid og/eller læringsmiljø

vise ansvar med å utvikle og lede inkluderende læringsmiljøer

tilpasset den enkelte elevs behov

Kompetanse

Studenten:

kan anvende sine kunnskaper til å utvikle kommunikasjons- og

relasjonskompetanse til elever og foresatte

har kunnskap og metoder for aktivt å videreutvikle

endringsprosesser samt vise ansvar for samarbeid i praksisfellesskap

hvor lokalt samfunns-, arbeids- og kulturliv er involvert

37

kan vurdere sammenhengen mellom skolens bruk av digitale

verktøy og læreplanens mål om digitale ferdigheter

har utviklet innovasjonskompetanse

har utviklet solide og selvstendige yrkesetiske refleksjoner og

vurderinger i tilknytning til personlig og faglig utvikling

Undervisnings- og

arbeidsform

Praksisperioden har hovedvekt på at studentene skal planlegge et mindre

innovasjonsprosjekt der elevene aktivt involveres ved hjelp av

multimediepresentasjon.

Studentene skal undervise i egne studiefag, men praksisstudiene kan for øvrig

foregå innenfor hele fagkretsen på 5.-10. årstrinn.


praksis:

1. Deltakelse i all praksisopplæring inkludert forberedelse og

etterarbeid

2. 90 % oppmøte i praksis

3. Videreføre praksismappe med dokumentasjon av egen

profesjonsfaglig utvikling

Notat med utviklingsmål som bygger på vurderingsrapporten

fra 3. år (400 ord)

Skriftlig gruppeavtale for praksisgruppen

Skriftlig midtveis egenvurdering (vår)

4. Utvikle og gjennomføre et undervisningsopplegg som har fokus på

kulturpedagogiske utfordringer

5. Gjennomføre et prosjekt som er knyttet til skolen som organisasjon

eller skolen i samfunnet, der pedagogisk entreprenørskap kan være

drivkraft









Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

38

Metode

Følgende emneplan inngår i faget:

LER-3510 Metode

39

MASTERFAG OG FAG 2

Engelsk (masterfag og fag 2)

KRLE (fag 2)

Kroppsøving (masterfag og fag 2)

Kunst og håndverk (masterfag og fag 2)

Matematikk (masterfag og fag 2)

Mat og helse (fag 2)

Musikk (fag 2)

Naturfag (masterfag og fag 2)

Norsk (masterfag og fag 2)

Samfunnsfag (masterfag og fag 2)


40

Engelsk (masterfag og fag 2)

Følgende emner inngår i engelsk som masterfag eller fag 2:

LER-1164 Engelsk fellesemne- språkkunnskap 15 studiepoeng (masterfag og fag 2)


LER-1162 Engelsk 5-10: Litteratur, kultur og didaktikk 15 studiepoeng (masterfag og fag 2)


LER-2162 Engelsk 5-10 Språklig og kulturelt mangfold i den engelskspråklige verden 20

studiepoeng (masterfag og fag 2)


LER-3160 Masteremne i engelsk didaktikk: Lesere og narrativer: fra klassikere til

populærkultur 15 studiepoeng


LER-3161 Masteremne i engelskdidaktikk: Språklæring, flerspråklighet og didaktikk 15

studiepoeng


LER-3912 Mastergradsoppgave i engelsk didaktikk 45 studiepoeng


41

Navn Bokmål: Engelsk 5–10: Engelsk språkkunnskap og didaktikk

Nynorsk: Engelsk 5–10: Engelsk språkkunnskap og didaktikk

English: English Year 5–10: English Language and Didactics


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn. Emnet kan


Omfang 15 studiepoeng

Forkunnskapskrav, anbefalte

forkunnskaper

Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for

grunnskolelærerutdanning for 5.–10 trinn. Det anbefales gode

forkunnskaper i engelsk.

Faglig innhold Emnet skal gi studentene grunnleggende kunnskap om engelsk språk,

språklæring og didaktikk for undervisning på barne- og ungdomstrinnet. I

tillegg vil det jobbes med studentenes egen skrivekompetanse, inkludert

akademisk skriving.

Emnet inneholder følgende to hovedkomponenter, som i stor grad

integreres:

Verdensspråket engelsk: grammatikk og fonologi

Denne delen gir ei teoretisk innføring i grunnleggende grammatikk og

fonologi. Fokuset vil være på standardspråk. Emnet er også kontrastivt idet

det pekes på forskjeller og ulikheter mellom engelsk og norsk og i noen

grad mellom engelsk og andre språk.

Språklæring og didaktikk:

Denne delen gir ei grunnleggende innføring i sentrale forskningsfunn og

hypoteser innen språktilegnelse, med fokus på andrespråktilegnelse. Det

fokuseres også på språklæringsressurser og -metoder for barne- og

ungdomstrinnet. Andre viktige temaer er gjeldende læreplaner og tilpassa

opplæring i engelsk.


Kunnskaper

Studenten har:

● grunnleggende kunnskaper om ordtilfanget og om strukturer i

engelsk fra lyd- til tekstnivå

● kjennskap til vesentlige forskjeller mellom engelsk og norsk

● grunnleggende kunnskap om hvordan barn og unge lærer språk

● kjennskap til ulike oppslagsverk og pedagogiske læremidler som

kan benyttes i språkundervisninga, herunder digitale ressurser

● kunnskap om læreplanverket, nasjonale prøver og læremidler for

engelskfaget

● grunnleggende kunnskap om skriving, inkludert akademisk

skriving

Ferdigheter

Studenten kan:

● bruke engelsk muntlig og skriftlig, sikkert og selvstendig

42

● gjøre rede for grunnleggende elementer i oppbygginga av det

engelske språket ved hjelp av fagterminologi

● gjøre rede for vesentlige forskjeller mellom engelsk og norsk

● planlegge og lede varierte og differensierte læringsaktiviteter som

fremmer dybdelæring og utvikling av de grunnleggende

ferdighetene

● utvikle elevenes språklæringskompetanse, dvs. øke deres

bevissthet om ulike læringsstrategier, og om hvilke som fungerer

for dem selv

● utvikle elevenes kommunikative kompetanse, dvs. deres evne til å

bruke engelsk tilpassa ulike situasjoner

● vurdere og integrere digitale verktøy og medier i faget

● skrive en tekst som følger grunnleggende prinsipper for akademisk

skriving

Kompetanse

Studenten kan:

● arbeide selvstendig og sammen med andre for å kartlegge og

tilrettelegge for elevers læring og utvikling

● formidle relevant fagstoff og kommunisere på engelsk på en måte

som er tilpassa elever i grunnskolen

● utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn

innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god

praksis

● vedlikeholde og utvikle sin egen språklige og didaktiske

kompetanse

Undervisnings- og

arbeidsform

Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer. I

tillegg til forelesninger og seminarer vil det legges vekt på at studentene får

erfaring med arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen, inkludert

arbeid med digitale verktøy. Gruppearbeid vil være en sentral arbeidsform.

Det legges opp til at studentene får prøvd ut sin kompetanse i praksis.


Kvalitetssikring Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden.

Arbeidskrav ● Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man

kan framstille seg til eksamen:

● 70 % deltakelse på undervisning

● en muntlig prega oppgave (presentasjon, intervju o.l.)

● 3–4 skriftlige innleveringer

Eksamen og vurdering Eksamen består av:

● en 6-timers skoleeksamen som tester engelsk grammatikk, fonetikk

og didaktikk



påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen

av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er

15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i

43

vårsemesteret.

Pensum For emner som starter om høsten, vil pensumliste foreligge 15. juni. For

emner som starter om våren, vil pensumliste foreligge 15. desember.

Undervisnings- og

eksamensspråk

Engelsk

44

Navn Bokmål: Engelsk 5-10: Litteratur, kultur og didaktikk

Nynorsk: Engelsk 5-10: Litteratur, kultur og didaktikk

English: English Year 5–10: Literature, Culture, and Didactics

Emnekode og

emnenivå

LER-1162

Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn. Emnet kan ikke tas

som enkeltemne.


Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper

Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for

5.-10. trinn. Det anbefales gode forkunnskaper i engelsk.

Faglig innhold Emnet tar for seg et utvalg av klassiske og moderne tekster og kulturuttrykk fra den

engelskspråklige verden i hovedsak beregna for barn og unge. Emnet innebærer både

en grunnleggende innføring i analytiske og teoretiske tilnærminger til tekst, sjanger,

lesing og kontekst, og tekstenes anvendelse i didaktisk praksis. I tillegg vil det jobbes

med studentenes skrivekompetanse, inkludert akademisk skriving.

Ulike sjangere og teksttyper (som for eksempel dikt, romaner, eventyr, fantasy,

muntlige fortellinger, dataspill, tegneserier og film) gjøres til gjenstand for tolkning

og refleksjon, parallelt med en utforskning om hvorfor og hvordan tekstene kan

benyttes i grunnskolens engelskundervisning. Emnet belyser både hvordan tekster kan

fungere som verktøy for språklæring i skolen og hvordan de kan åpne opp til den

engelskspråklige verden i historisk og kulturell forstand.

Andre sentrale tema kan være valg av tekster i klasserommet i henhold til læreplanens

faglige mål, utvikling og vurdering av elevenes tekster, (inkludert multimodale

tekster), bruk av film i undervisninga, lesestrategier, språklig variasjon i litteraturen,

grenser mellom voksen- og barne/ungdomslitteratur, bruk av litteratur i og utenom

læremidler, flerkulturalitet i litteratur, kultur, og klasserom, dataspill og språklæring.


Kunnskaper

Studenten:

kjenner litteratur og andre kulturelle uttrykk som kan brukes i undervisning

av barn og unge

har kunnskap om ulike tekster og deres betydning i en kulturell og historisk

kontekst

har kunnskap om grunnleggende elementer i oppbygginga av tekster i ulike

sjangre og modaliteter

har kunnskap om sentrale analytiske begreper knytta til tolkning av ulike

typer tekster

Ferdigheter

Studenten kan:

● bruke engelsk muntlig og skriftlig, sikkert og selvstendig

● diskutere, muntlig og skriftlig, et utvalg skjønn- og faglitteratur

● innhente og tilrettelegge informasjon om samfunnsspørsmål og kulturelle

tema til bruk i undervisninga

● velge ut og legge til rette for variert pedagogisk bruk av tekster for ulike

elevgrupper

45

● utvikle elevenes strategier for læring med vekt på lesestrategier

● videreutvikle elevenes lese- og skriveferdigheter gjennom arbeidet med

engelsk

● utvikle elevenes analytiske kompetanse og tolkningskompetanse

● skape og vurdere multimodale (sammensatte) tekster

● vurdere pedagogisk bruk av digitale verktøy i undervisninga

Kompetanse

Studenten kan:

● formidle relevant fagstoff og kommunisere på engelsk på en måte som er

tilpassa elever på 5.–10. trinn

● arbeide selvstendig og sammen med andre for å tilrettelegge for elevers

læring og utvikling

● utvikle elevers kommunikative kompetanse, kulturelle kompetanse og

litteraturkompetanse

● vedlikeholde og utvikle sin egen språklige og didaktiske kompetanse

● analysere, vurdere og reflektere over egen læring og se egen læring i

sammenheng med elevenes læring i faget

● videreutvikle egen tekstdidaktisk kompetanse

Undervisnings- og

arbeidsform

Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer. I tillegg til

forelesninger og seminarer vil det legges vekt på at studentene får erfaring med

arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen, så som lek, drama, musikk og andre

kreative og estetiske uttrykk. Gjennom studiet legges det opp til at både faglig

kunnskap, språkferdigheter og fagdidaktisk kompetanse utvikles gjennom utprøving i

praksis.


Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til

eksamen:


en muntlig prega oppgave (presentasjon, intervju o.l.)

3–4 skriftlige innleveringer

Eksamen og

vurdering

Eksamen består av:

Ukentlig studium: en muntlig eksamen

Samlingsbasert studium: mappe som inneholder minst to av arbeidskravene.

Utvalgskriteriene klargjøres av faglærer ved studiestart.


Kontinuasjons-

eksamen



semester.



Undervisnings- og

eksamensspråk

Engelsk

46

Navn Bokmål: Engelsk 5–10: Språklig og kulturelt mangfold i den engelskspråklige verden

Nynorsk: Engelsk 5–10: Språkleg og kulturelt mangfald i den engelskspråklege verda

English: English Year 5–10: Linguistic and Cultural Diversity in the English-

Speaking World

Emnekode og

emnenivå

LER-2162


som enkeltemne.


Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper


5.-10. trinn.

Faglig innhold Dette emnet bygger videre på grunnlaget i grammatikk og fonologi som legges i

emnene på 1000-nivå, men her oppheves det tradisjonelle, akademiske skillet mellom

språk og litteratur. Gjennom et utvalg av fagtekster og autentiske tekster studeres

geografisk og historisk ulikhet og mangfold i kultur, språkbruk, sjanger og uttrykk.

Emnet går dypere inn i ulike former for språkbruk og språklæringsprosesser samt

språklæringsstrategier og -metoder. Emnet tar også opp problemstillinger knytta til

det flerspråklige og flerkulturelle klasserom.

Samtidig styrkes studentens forståelse av og evne til å bruke litteratur og andre

estetiske og kulturelle uttrykk for å fremme elevenes språklæring og kulturelle

kompetanse. Emnet videreutvikler studentens språkferdighet, tekstkompetanse og

produktive ordforråd, og setter fokus på kommunikativ og interkulturell kompetanse.

Vurdering og tilpassa opplæring er sentrale temaer.

Emnet legger opp til videre personlig og faglig vekst og et kritisk blikk på ulike sider

ved engelskopplæringa.


Kunnskaper

Studenten har god kjennskap til:

● geografisk, historisk og sosialt betinga mangfold i engelsk språkbruk

● kulturelt mangfold i litteratur, film og andre kulturuttrykk

● debatten om engelsk som verdensspråk og tilhørende didaktiske utfordringer

● interkulturell kommunikasjon

● flerspråklighet og språklæring

● dysleksi

● formativ og summativ vurdering

Ferdigheter

Studenten kan:

● bruke tekster fra den engelskspråklige verden i undervisning med et helhetlig

perspektiv på kultur og språk

● bruke engelsk språk sikkert og funksjonelt både muntlig og skriftlig i ulike

situasjoner og sjangre med sammenheng, flyt og presisjon

● gi tilpassede tilbakemeldinger og bruke formativ og summativ vurdering for

å veilede elever i engelskopplæringa

● bruke mangfold i språk og kultur som en ressurs i klasserommet som

fremmer både språklæring og holdninger tilpassa det multikulturelle samfunnet

47

Kompetanse

Studenten kan:

● legge til rette for hensiktsmessige språklæringsstrategier og -metoder

● arbeide selvstendig og sammen med andre for å tilrettelegge og tilpasse

undervisning for elevers læring og utvikling

● reflektere over egen læring og se egen læring i sammenheng med elevenes

læring i faget

● bruke litteratur- og kulturuttrykk for å fremme mellommenneskelig

forståelse og toleranse

● utvikle sin egen språklige og faglige kompetanse

Undervisnings- og

arbeidsform

Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer. I tillegg til

forelesninger og seminarer vil det legges vekt på at studentene får erfaring med

arbeidsformer som benyttes i grunnskolen.


Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til

eksamen:

● 70 % deltakelse på undervisning

● 3–5 obligatoriske innleveringer av ulike slag, hvorav minst én er i muntlig

form

● Obligatorisk 2-ukers studieopphold ved Det norske studiesenteret ved

Universitetet i York i Storbritannia

Eksamen og

vurdering

● Eksamensmappe med et utvalg av de obligatoriske arbeidskravene sammen

med en introduksjonstekst. Kriteriene til mappa klargjøres av faglærer ved

studiestart.


Kontinuasjonseksame

n







Undervisnings- og

eksamensspråk

Engelsk

48

Navn Bokmål: Masteremne i engelskdidaktikk: Lesere og narrativer: fra klassikere til

populærkultur

Nynorsk: Masteremne i engelskdidaktikk: Lesarar og narrativer: frå klassikarar til

populærkultur

English: Master’s Course in English didactics: Readers and Narratives: from

Classics to Popular Culture


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn og i

master i fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet kan tas som

videreutdanning av lærere.


Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper


1.-7. og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk.

Faglig innhold Masteremnet videreutvikler studentens evne til å fortolke, vurdere og bruke tekst i

undervisning. Det gir studenten dypere kunnskaper i teorier om litteratur og lesing i

møte med didaktisk og praksisorientert forskning, og gir studenten grunnlag for å

formulere og sluttføre en større forskningsoppgave i skjæringspunktet mellom disse

forskningsfeltene. Emnet inneholder klassiske og populærkulturelle tekster fra ulike

epoker og kontekster, og utforsker hva som er og bør være lærerens, engelskfagets

og skolens posisjon i spenningsfeltet mellom tradisjon og samtidens tekster. Emnet

følger to teoretiske spor i litteraturforskninga: 1) teorier om lesing, fortolkning og

tekstforståelse, og 2) teorier om fortellingsstruktur og retorikk. Dette

teorigrunnlaget danner utgangspunkt for bl.a. utforsking av ulike teksttyper,

klassifisering av tekster og for diskusjoner rundt betydninga av

fortolkningsfellesskap og lesekontekster i skolen og i samfunnet forøvrig. Disse

spørsmålene knyttes opp til den grunnleggende diskusjonen rundt engelsk som

«danningsfag» eller «redskapsfag».

Veileda akademisk skriving på engelsk er et sentralt element i dette emnet.


Kunnskaper

Studenten har:

● inngående kunnskap om sentrale og innflytelsesrike teorier om lesing og

forståelse av tekster

● gode kunnskaper om utvalgte litteraturhistoriske og kulturhistoriske

perioder

● dyp forståelse av teksters rolle i undervisning i språkfag sett fra ulike

fagdidaktiske perspektiv

● forståelse av teksters rolle i undervisning i språkfag i henhold til gjeldende

og tidligere læreplaner

Ferdigheter

Studenten kan:

● bruke nyanserte og bevisste kriterier for valg av tekst i forskjellige

pedagogiske sammenhenger i engelskundervisning

● analysere litterære og andre tekster ut fra ulike teoretiske perspektiver

● forberede, planlegge og tilrettelegge for lesing av, diskusjon og skriving

om ulike tekster tilpassa pedagogisk kontekst og tekstenes egenart

● produsere akademiske tekster på engelsk

49

● skrive engelsk på et høyt nivå tilpassa ulike kontekster

Kompetanse

Studenten kan:

● begrunne ulike tilnærminger til tekstbasert undervisning i engelsk ut fra

litteraturteoretiske og fagdidaktiske posisjoner

● bruke et vidt spekter av tekster for å oppnå konkrete læringsmål i

engelskfaget

Undervisnings- og

arbeidsform

Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer, i tillegg

til forelesninger og seminarer. Gjennom studiet legges det opp til at både faglig

kunnskap, språkferdigheter og fagdidaktisk kompetanse utvikles gjennom

utprøving i praksis.


Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg

til eksamen:


To skriftlige oppgaver basert på oppgitt emne innen tekstanalyse,

litteraturteori, retorikk og/eller tekstdidaktikk. Det gis veiledning

underveis.

En skriftlig oppgave basert på en selvvalgt problemstilling knytta til

tekstdidaktikk. Det gis veiledning underveis.

For studenter på master i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn

gjelder også følgende arbeidskrav:

Med utgangspunkt i praksismappa og vurderingsrapportene skal det

utarbeides en sammenhengende tekst hvor man anvender faglitteratur for å

reflektere over ens faglige utvikling som lærer i masterfaget


mappe med to av arbeidskravene, som studenten bearbeider.

Mappetekstene velges ut av studenten.

Mappeeksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.







Undervisnings- og

eksamensspråk

Engelsk

50

Navn Bokmål: Masteremne i engelskdidaktikk: Språklæring, flerspråklighet og

didaktikk

Nynorsk: Masteremne i engelskdidaktikk: Språklæring, fleirspråklegheit og

didaktikk

English: Master’s Course in English Didactics: Language learning,

multilingualism and didactics


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn og

i master i fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet kan tas som



Forkunnskapskrav,

anbefalte forkunnskaper


for 1.-7. og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk.

Faglig innhold Emnet bygger videre på kunnskapen fra emnene på 1000- og 2000-nivå ved å

gå dypere inn i temaene språklæring, flerspråklighet og språkdidaktikk.

Gjennom lesing av forskningslitteratur blir studentene kjent med viktige

forskningsspørsmål og forskningsfunn innen engelsk fagdidaktikk og deres

implikasjoner for språkundervisning. I tillegg videreutvikles studentenes

skrivekunnskaper og skriveferdigheter, med fokus på akademisk skriving. Det

er ei viktig målsetning at studentene skal tilegne seg de kunnskaper og

ferdigheter som trengs for å kunne formulere ei relevant problemstilling og

skrive en praksisnær mastergradsoppgave i engelskdidaktikk.


Kunnskaper

Studenten har:

● avanserte kunnskaper om hvordan man lærer språk, med fokus på

andre- og tredjespråkstilegnelse og barn og unge

● kunnskaper om språktypologi og om hvordan ulike språklige

bakgrunner gir opphav til ulike typer språkproblemer

● solide kunnskaper om flerspråklighet som ressurs i klasserommet

● gode kunnskaper om sentrale problemstillinger innen engelsk

fagdidaktikk

Ferdigheter

Studenten kan:

● bruke engelsk språk sikkert og funksjonelt både muntlig og skriftlig i

ulike situasjoner og sjangre og med sammenheng, flyt og presisjon

● formidle sin kunnskap om språklæring og flerspråklighet

● tilrettelegge engelskundervisninga for ulike grupper, inkludert

flerspråklige elever

● kritisk vurdere forskningslitteratur og formulere ei relevant

problemstilling innen engelsk fagdidaktikk

Kompetanse

Studenten kan:

51

● formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger

både skriftlig og muntlig

● vedlikeholde og utvikle egen språklige og faglige kompetanse og bidra

til faglig utvikling og nytenkning

● skrive en akademisk tekst

Undervisnings- og

arbeidsform

Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer, som

forelesninger, seminarer, gruppe- og prosjektarbeid, muntlige presentasjoner og

prosesskriving. Det vil legges vekt på at studentene får erfaring med

arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen, inkludert digitale

arbeidsformer.


Kvalitetssikring av emnet Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden.

Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille

seg til eksamen:


2–3 skriftlige innleveringer, hvorav den ene bearbeides til en

semesteroppgave. Valg av tekst til semesteroppgave skal godkjennes

av faglærer.

én muntlig presentasjon

Ved studiestart spesifiserer faglæreren omfang og innhold på innleveringene og

om arbeidet skal utføres i grupper eller individuelt.


semesteroppgave (3000–4000 ord, referanser unntatt)




påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15.

januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.



Undervisnings- og

eksamensspråk

Engelsk

52

Navn Bokmål: Mastergradsoppgave i engelskdidaktikk

Nynorsk: Mastergradsoppgåve i engelskdidaktikk

English: Master’s Thesis in English Didactics


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn og i

master i fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.


Forkunnskapskrav,




Når eksamen i de obligatoriske emner og valgemner er bestått, kan studenten

framstille seg til endelig eksamen, i form av innlevering av mastergradsoppgaven.

Faglig innhold Masteroppgaven er et selvstendig arbeid som knyttes til et forskningsspørsmål

som er relevant for grunnskolens engelskfag. Tema er valgfritt, men utformes i

samråd med veileder.


Kunnskaper

Studenten har:

kunnskap utvikla gjennom egen undersøkelse

kunnskap om relevant forskning på temaet som oppgaven behandler

innsikt i forskingstemaets relevans i engelskfaget i skolen

Ferdigheter

Studenten kan:

formulere relevante engelskdidaktiske forskningsspørsmål og planlegge

et metodisk opplegg for utforsking av spørsmålene

analysere data fra undersøkelsen og drøfte og konkludere ut fra

forskningsspørsmålet

dokumentere arbeidet skriftlig og formidle det til andre fagfeller med

god engelsk språkføring

Kompetanse

Studenten kan:

kan arbeide selvstendig med utviklingsprosjekt innenfor skolefaget

engelsk og i engelskfaget i samarbeid med andre skolefag

behandle et tema kritisk og på et tilfredsstillende teoretisk og metodisk

grunnlag

kan kommunisere skriftlig på akademisk engelsk

Undervisnings- og

arbeidsform

Selvstendig arbeid med veiledning, i henhold til veiledningskontrakten. Emnet

avsluttes med en åpen masterkonferanse hvor masterstudentene deltar med å

presentere sitt masterprosjekt.




seg til eksamen:

53

obligatorisk veiledning

hver student skal legge frem sitt masterprosjekt, delta i responsgruppe og

gi forberedt respons til en medstudent


Mastergradsoppgaven kan skrives individuelt eller i ei gruppe på to studenter.

Omfang 60-70 sider/24 000-28 000 ord (80-90 sider 32 000-36 000 ord dersom

oppgaven skrives i gruppe). Det åpnes også for dokumentasjons- og

framstillingsformer som kombinerer ulike media (skrift, bilde, film, lyd). I slike

tilfeller avtales form og omfang med veileder.


Kontinuasjonseksamen Det tilbys ikke kontinuasjonseksamen

Pensum Det er ikke knytta noe pensum til mastergradsoppgaven ut over den selvvalgte

litteraturen studenten anvender i arbeidet med oppgaven.

Undervisnings- og

eksamensspråk

Engelsk

54

KRLE (fag 2)

Følgende emner inngår i KRLE som fag 2:

LER-1464 Kristendom, religion, livssyn og etikk- fellesemne 15 studiepoeng


LER-1462 Kristendom, religion, livssyn og etikk 5-10 15 studiepoeng




55

Navn Bokmål: Kristendom, religion, livssyn og etikk- fellesemne

Nynorsk: Kristendom, religion, livssyn og etikk- fellesemne

English: Christianity, Religion, Perspectives of life and Ethics


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn.

Emnet kan ikke tas som enkeltemne.


Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper



Faglig innhold

Dette emnet gir en innføring i sentrale KRLE-faglige innholdsområder, herunder

oversikt over ulike religioner, ikke-religiøse livssyn og filosofiske teorier om etikk.

Kristne trosretninger - nasjonalt og lokalt blir utdypet. Emnet dekker de sentrale

KRLE-emner i grunnskolen med vekt på mellomtrinnet. Videre gir emnet en

innføring i sentrale religions- og livssynsdidaktiske temaer, herunder faghistorie,

fagets egenart, didaktiske utfordringer og sentrale styringsdokumenter. Emnet

bygger på forskningsbasert kunnskap innenfor de ulike emnene.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten har:

grunnleggende kunnskaper i sentrale religions- og livssynsdidaktiske emner,

herunder religions- og livssynsfagets historie i Norge, fagets egenart og

sentrale styringsdokumenter. Didaktiske utfordringer bl.a. knyttet til ulike

representasjoner og mangfold av religioner og livssyn vil stå sentralt.

Fagdidaktiske spørsmål vil dessuten inngå i de enkelte undertemaene

kunnskaper om religioner og livssyn med hensyn til historisk utvikling,

utbredelse, hovedretninger og mangfold, viktige tekster, sentrale lærepunkter,

høytider, estetikk og etikk, ulike praksiser og samtidige uttrykksformer.

kunnskaper om sentrale kristne retninger - nasjonalt og lokalt

grunnleggende kunnskaper om teoretiske perspektiver på forholdet mellom

samfunn og religion og livssyn, herunder sekulariseringsprosesser,

globalisering og migrasjon.

kunnskaper i sentrale temaer innen grunnlagsetikk, blant annet normative

etiske modeller og representanter for disse

kunnskaper om særtrekk ved nordnorsk religiøsitet, herunder folkereligiøsitet,

læstadianisme, og førkristen samisk religion

grunnleggende kunnskaper i kvalitative forskningsmetoder

Ferdigheter

Studenten kan:

planlegge, gjennomføre og evaluere KRLE-undervisning med vekt på innhold,

målpresisering, samt tilpasse undervisning den enkelte elevs kulturelle og

religiøse bakgrunn

bruke grunnlagsetiske teorier i møte med områdeetiske spørsmål i KRLE-

undervisningen

tilegne seg forskningsbasert kunnskap om religioner og livssyn og anvende

denne kunnskapen i KRLE-undervisning

Kompetanse

Studenten skal

kunne drøfte forskjellige syn på religions- og livssynsfagets egenart og rolle i

skolen

56

kunne drøfte forskjellige teorier om den rolle og betydning religion og livssyn

har for enkeltindivid og samfunn

kunne redegjøre og ta stilling til etiske spørsmål som gjelder skole og elev

Undervisnings- og

arbeidsform

Undervisningsformene vil bestå av forelesninger, seminarundervisning,

gruppearbeid og selvstudium. Forelesningene vil primært gi oversiktskunnskaper,

mens seminarundervisningen vil være en arena der teori møter praksisnære

spørsmål. Seminarundervisningen vil gi mulighet for en rekke studentaktive

arbeidsmåter.



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:

Deltakelse på kurs i kvalitative metoder.

Innlevering av et skriftlig FOU-arbeid knyttet opp mot religion og livssyn.

Et gruppearbeid basert på selvstendig datainnsamling gjennom kvalitative

metoder.

Fagdidaktisk skriftlig oppgave på 1500 ord



Eksamen består av:

En 4-timers skoleeksamen







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

57

Navn Bokmål: Kristendom, religion, livssyn og etikk 5-10

Nynorsk: Kristendom, religion, livssyn og etikk 5-10




som enkeltemne.

Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper


for 5.-10. trinn.

Faglig innhold

Innholdet i dette emnet retter seg mot KRLE-undervisning på ungdomstrinnet.

Sentrale arbeidsmåter, vurderingsformer og didaktiske utfordringer for dette trinnet

vil derfor stå sentralt. Emnet vil fordype kunnskapen om religioner og livssyn med

vekt på bl.a. komparativ tilnærming til religioner og kristendommens nyere

historie. Foruten de sentrale filosofiske spørsmålsområdene vil filosofiske

retninger i nyere tid bli vektlagt. Emnet omfatter også samfunnets livssynsutvikling

de siste 200 årene. Emnet bygger på forskningsbasert kunnskap innenfor de ulike

emnene.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten har:

kunnskaper om læreplanverk, sentrale arbeidsmåter, vurderingsformer og

didaktiske utfordringer i KRLE rettet mot 5.-10. årstrinn

kunnskaper om komparativ tilnærming til religioner og livssyn

kunnskaper om sentrale personer og utviklingstrekk i kristendommens historie

med vekt på perioden fra reformasjonen og frem til vår tid

kunnskap om hva filosofi er og sentrale vestlige filosofers liv og tenkning.

grunnleggende kunnskaper om de viktigste filosofiske retningene i nyere tid,

herunder, rasjonalisme, empirisme, eksistensialisme, logisk-positivisme og

fenomenologi

kunnskap om sentrale trekk ved samfunnsutviklingen i nyere tid, herunder

modernitet, sekularisering og religionskritikk, humanisme, nyreligiøsitet

Ferdigheter

Studenten kan:

planlegge, gjennomføre og evaluere KRLE-undervisning rettet inn mot 5.-

10.årstrinn, herunder aktuelle vurderingsformer og arbeidsmåter som

integrerer de grunnleggende ferdighetene i LK-06

anvende komparativt perspektiv i grunnskolen på konkrete temaer der dette er

aktuelt

bruke grunnlagsetiske teorier på områdeetiske spørsmål som opptar elevene på

5.-10. årstrinn

skape gode pedagogiske arenaer for møte og samarbeid mellom elever med

forskjellige religiøs og livssynsmessig bakgrunn

Kompetanse

Studenten skal

kunne undervise i KRLE på 5.-10. trinn i samsvar med gjeldende lover og

forskrifter på en engasjerende og faglig solid måte.

Undervisnings- og

arbeidsform


gruppearbeid og selvstudium. Forelesningene vil primært gi oversiktslunnskaper,


58


arbeidsmåter.



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:

Et gruppefremlegg knyttet til praksis i KRLE i grunnskolen med ett av tre

fokus: vurdering, bruk av komparative metoder eller de fem grunnleggende

ferdigheter.

Bestått multiple choice-test om sentrale KRLE-faglige begreper og temaer



Eksamen består av:

Muntlig eksamen







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

59



English: Christianity, Religion, Perspectives of life and Ethics year 5-10



som enkeltemne.

Omfang

20 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper


for 5.-10. trinn.

Faglig innhold

Innholdet i KRLE-2 skal gi en generell fordypning i de tre hovedområdene

fagdidaktikk, religions- og livssynskunnskap og filosofi. Videre skal følgende

innholdsområder vektlegges:

Fagdidaktikk:

Kategorial danning og eksemplarisk undervisning innenfor KRLE herunder bruk

av kildetekster og estetiske arbeidsformer, digitale ressurser og lokale læreplaner.

Fordypet kunnskap om barn og unges religiøse, livssynsmessige og etiske

oppfatninger.

Religions- og livssynskunnskap:

Sentrale primærkilder og evt. estetiske uttrykk innenfor religioner, livssyn og

filosofi. Videre vil kildekritikk og komparativ tilnærming til religion.

Filosofi:

Den eldre filosofihistorie og dens sentrale filosofiske spørsmål. Filosofiske og

etiske problemområder i moderne tid, blant annet ytringsfrihet, religionskritikk og

fundamentalisme.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten har:

generelle kunnskaper om KRLE i et danningsperspektiv med vekt på

kategorial danning.

fagdidaktiske kunnskaper om det eksemplariske prinsipp, digitale ressurser,

estetiske arbeidsformer og utvikling av lokale læreplaner.

oversikt og kjennskap til sentrale tekster og estetiske uttrykk innenfor

religioner, livssyn og eldre filosofihistorie.

grundig innsikt i kristendommens tekster og forskjellige retninger.

kunnskap om filosofiske og etiske problemområder i moderne tid, blant annet

ytringsfrihet, religionskritikk og fundamentalisme.

Ferdigheter

Studenten kan:

anvende det eksemplariske prinsipp i form av tekster, estetiske uttrykk og

digitale ressurser, samt vurdere og utvikle utkast til lokale læreplaner.

anvende forskning på barn og unges tro og livssyn i tilrettelegging av KRLE-

undervisning i grunnskolen med vekt på ungdomstrinnet.

gjøre rede for forskjellige tolkningsmuligheter av primærtekster innenfor

religioner, livssyn og filosofi med særlig vekt på hermeneutiske

hovedretninger, kildekritikk, herunder historisk kritisk metode.

60

Kompetanse

kompetansen omfatter grundige kunnskaper og ferdigheter til å undervise

i KRLE i grunnskolen i samsvar med gjeldende lover, regelverk og

fagplaner, på en engasjerende og faglig solid måte.

Undervisnings- og

arbeidsform





arbeidsmåter. Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom teoretisk

kunnskap, praksiserfaring, faglig utvikling og didaktisk refleksjon.



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:

En gruppeoppgave på 3000-4000 ord om kategorial læring i KRLE, etterfulgt

av en gruppepresentasjon. Det er obligatorisk fremmøte ved

gruppepresentasjonene.



Eksamen består av:

En skriftlig hjemmeeksamen, på 4000 ord. Eksamen vurderes med

bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk. Kontinuasjonseksamen Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av





Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

61

Kroppsøving (masterfag og fag 2)

Følgende emner inngår i kroppsøving som masterfag eller fag 2:

LER-1364 Kroppsøving fellesemne 15 studiepoeng (masterfag og fag 2)


LER-1362 Kroppsøving 5-10 15 studiepoeng (masterfag og fag 2)


LER-2362 Kroppsøving 5-10 20 studiepoeng (masterfag og fag 2)


LER-3360 Masteremne i kroppsøvingsdidaktikk del 1 15 studiepoeng


LER-3361 Masteremne i kroppsøvingsdidaktikk del 2 15 studiepoeng


LER-3966 Mastergradsoppgave i kroppsøvingsdidaktikk 45 studiepoeng


62

Navn Bokmål: Kroppsøving fellesemne

Nynorsk:

English:



som enkeltemne.


Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper


for 5.-10. trinn.

Faglig innhold

Sentrale fagområder er: øving av grunnleggende ferdigheter i ulike aktiviteter.

Organisering og planlegging av aktivitet i ulike bevegelsesmiljø. Kunnskap om

fysisk aktivitet og helse, fagdidaktikk, tilpasset opplæring og vurdering i

kroppsøving.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten har:

kunnskap om læreplanen for kroppsøving

kunnskap om planlegging, gjennomføring og vurdering i kroppsøving

kunnskap om fagdidaktikk i kroppsøving

kunnskap om fysisk aktivitet og helse for barn og ungdom

kunnskap om hvordan kroppsøving kan bidra til utvikling av de

grunnleggende ferdighetene; muntlige ferdigheter, lese, uttrykke seg

skriftlig, regne, digitale ferdigheter i begynneropplæringen, og hvordan

det ut fra fagets egenart er naturlig å inkludere disse.

Ferdigheter

Studenten kan:

planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og vurdere undervisning i

kroppsøving for alle barn og ungdom i ulike bevegelsesmiljø.

anvende ulike læringsformer med vekt på praktisk-didaktisk arbeid.

beherske et utvalg aktiviteter i ulike bevegelsesmiljø

bruke digitale, muntlige og skriftlige ferdigheter i kroppsøving.

Kompetanse

Studenten skal:

kunne anvende fagkunnskap i planlegging, gjennomføring og vurdering

av undervisning for alle barn og ungdom

kunne anvende praktisk- didaktisk kunnskap i kroppsøvingsfaget

kunne tolke, vurdere og reflektere undervisning ut fra læreplanens innhold

og mål

Undervisnings- og

arbeidsform

Undervisningen vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid, praktisk arbeid og

selvstudium. Det forutsettes at studenten yter en selvstendig studieinnsats i form av

selvstudium, egentrening, egenferdighet og gruppearbeid. Emnet omfatter flere

obligatoriske arbeid i teori og praktisk aktivitet.



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:

70 % aktiv deltakelse i undervisning.

63

to praktisk-didaktisk oppgave i grupper på ca. 30 minutter (2-4 studenter)

med egenferdighet.

en individuell fagdidaktisk oppgave (2400 ord)

obligatorisk livredningsprøve

deltagelse på overnattingstur om høsten, med en skriftlig gruppeoppgave

(1600 ord).


Eksamen består av:

Praktisk-didaktisk eksamen i grupper (2-3 studenter). Studentene skal levere et

skriftlig arbeid på maks 4 sider (1600 ord) som inneholder et undervisningsopplegg

(hva – hvordan – hvorfor) med varighet på 2 x 60 minutter, der også teori inngår,

samt vurderingskriterier for måloppnåelse til hver time. Det gis 24 timer til

forberedelse. Studentene gjennomfører 20 minutter av planlagte

undervisningsopplegget, inkludert visning av egenferdighet. I etterkant

gjennomføres 20 minutter muntlig eksaminering med spørsmål fra hele pensum.

Studentene er kandidater for hverandre på den praktiske delen av eksamen.

Det gis individuell karakter. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F

regnes som stryk







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

64

Navn Bokmål: Kroppsøving 5-10

Nynorsk:

English:



som enkeltemne.

Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper


for 5.-10. trinn.

Faglig innhold

Sentrale fagområder er: grunnleggende ferdigheter i ulike aktiviteter. Organisering

og planlegging av aktivitet i ulike bevegelsesmiljø. Kunnskap om kroppens

bygning og funksjon, treningslære, kulturelle endringer i kroppsøving.

Læringsutbytte


Kunnskaper


problembasert læring

trening, barn og unges motorikk, vekst og utvikling

fagdidaktikk, danning og kulturelle endringer i friluftsliv, kropp, trening

og helse knyttet til kroppsøvingsfaget

sikkerhets- og risikovurdering

ulike aktiviteter i kroppsøvingsfaget





Ferdigheter

Studenten kan:

planlegge, gjennomføre, vurdere og reflektere over undervisning i

kroppsøving i lys av gjeldene styringsdokumenter og faglitteratur

beherske og tilrettelegge aktiviteter i ulike bevegelsesmiljø.


Kompetanse

Studenten skal kunne:


av undervisning for alle barn

anvende problembasert læring og praktisk- didaktisk arbeid

kunne tolke, vurdere og reflektere over undervisning ut fra læreplanens

innhold og mål

reflektere over og beherske undervisning i kroppsøving ut ifra læreplanens

innhold og mål opp mot kulturelle endringer i samfunnet.

Undervisnings- og

arbeidsform

Undervisningen vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid, tur med vekt på

nord-norske/samiske friluftslivselementer, praktisk arbeid og selvstudium. I

formidling av den teoretiske kunnskapen benyttes problembasert læring PBL. Det

forutsettes at studenten yter en selvstendig studieinnsats i form av selvstudium,

egentrening, egenferdighet og gruppearbeid. Emnet omfatter flere obligatoriske

arbeid i teori og praktisk aktivitet.

65



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:


to muntlig framlegg på ca. 30 minutter i gruppe (3-4 studenter)

en praktisk-didaktiske oppgaver med egenferdighet på ca. 30 minutter

en individuell skriftlig oppgave innenfor kroppsøving (2400 ord)



. Eksamen består av:

Et 20 minutters muntlig framlegg i gruppe (3-4 studenter) med påfølgende

20 minutters felles muntlig eksaminering med utgangspunkt i framlegget

og spørsmål fra hele pensum. Studentene har tre arbeidsdager til

forberedelse av framlegget. Ved fristens utløp leveres logg,

gruppekontrakt og en disposisjon for framlegget. Obligatorisk deltakelse

på alle framlegg. Det gis individuelle karakterer.








Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

66


Nynorsk:

English:



som enkeltemne.

Omfang

20 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper


for 5.-10. trinn.

Faglig innhold

Sentrale fagområder er: Kropp, kultur, helse, fagdidaktikk og forskningsbasert

kompetanse.

Læringsutbytte


Kunnskaper


praktisk aktivitet, teori og forskning om kroppsøvingsfaget

kroppsøving og kroppslig læring i et tverrfaglig perspektiv

kroppsøvingslærerrollen i et samfunnsperspektiv





Ferdigheter

Studenten kan:

videreutvikle egne fagdidaktiske ferdigheter innen utvalgte aktiviteter

planlegge og vurdere fagdidaktiske problemstillinger samt anvende

relevant teori og forskning for å tilrettelegge undervisning i kroppsøving


Kompetanse

kunne tolke og anvende forskningsbasert litteratur og dokumentasjon

knyttet opp mot planlegging, gjennomføring og vurdering i kroppsøving

kunne reflektere rundt kroppsøvingsfaget, livslang bevegelsesglede, samt

kulturelle endringer i lys av samfunnsutviklingen

Undervisnings- og

arbeidsform

Undervisningen vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid og praktisk arbeid i

ulike læringsmiljø og studentaktive læringsformer. Det gjennomføre en vintertur.

Det forutsettes at studenten yter en selvstendig studieinnsats i form av selvstudium,

egentrening og videreutvikling av egenferdighet. Emnet omfatter flere




Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:

70 % aktiv deltakelse på undervisning

individuell vitenskapelig fagtekst (1600 ord) om kroppsøvingsfaget

en praktisk-didaktisk oppgave på ca. 30 min. med krav til egenferdighet

deltakelse på vintertur med en skriftlig gruppeoppgave (1600 ord)

et PBL framlegg i gruppe


Eksamen består av:

67

Individuell muntlig eksamen på 30 minutter. Framlegg av FoU-oppgave

med spørsmål til videre diskusjon på maks 10 min. 30 minutter til

diskusjon og spørsmål fra hele pensum

Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F er stryk.







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

68

Navn Kroppsøving 5-10

Bokmål: Masteremne i kroppsøvingsdidaktikk del 1

Nynorsk:

English: Master Course in Physical Education year 5-10. Part 1


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn og 1.-7. trinn, og




Forkunnskapskrav,



for 5.-10. trinn og 1.-7. trinn, eller jf. opptakskrav til master i fagdidaktikk.


Kunnskaper

Studenten har:

inngående kunnskap om relevant bruk av praktisk aktivitet, teori og

forskning om kroppsøvingsfaget

inngående forståelse for kroppsøvingsfagets relevans i et

samfunnsperspektiv

Ferdigheter

Studenten kan:

utvikle og legge fram problemstillinger muntlig og skriftlig knyttet til

undervisning, ved bruk av refleksjon og vitenskapelig kritisk tenkning

Kompetanse

Studenten skal:

bidra til nytenking i faget og kunne inngå i innovasjonsprosesser i skole

og utdanning generelt

Faglig innhold Kroppsøvingsfaget i et analytisk, kulturelt, teoretisk og praktisk perspektiv.

Læringsformer og

aktiviteter

Forelesning, seminarer, praktisk aktivitet og veiledning.



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille

seg til eksamen:


aktiv deltakelse i gruppevis (maks 4 studenter) planlegging,

gjennomføring og evaluering av et prosjekt i kroppsøving.

en skriftlig vitenskapelig oppgave basert på prosjekt (nevnt over).

Omfang på maks 15 sider (6000 ord).



Med utgangspunkt i praksismappen og vurderingsrapportene skal det

utarbeides en sammenhengende tekst (1000-1500 ord) hvor man

anvender faglitteratur for å reflektere over ens faglige utvikling som

lærer i masterfaget


Gruppeeksamen med fremlegg (maks 10 minutter) og muntlig drøfting

av oppgavens tema. Studentene må påregne spørsmål fra hele pensum.

Eksamen varer i 60 minutter.


69

Kontinuasjonseksamen Ved karakter F/ ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av






Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

70

Navn Bokmål: Masteremne i kroppsøvingsdidaktikk del 2

Nynorsk:

English: Master Course in Physical Education year 5-10 and 1-7. Part 2


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn og 1.-7. trinn, og




Forkunnskapskrav,



for 5.–10. trinn og 1.-7. trinn, eller jf. opptakskrav til master i fagdidaktikk.

Faglig innhold Fagdidaktikk og forskning i faget, samt kritisk refleksjon over valg.


Kunnskaper

Studenten har

inngående kunnskap om vitenskapelige og profesjonsspesifikke teorier

og metoder knyttet til kroppsøvingsfaget

Ferdigheter

Studenten kan:

utvikle og tolke gjeldende læreplaner, undervisning og kritisk reflektere

over valg

Kompetanse

Studenten skal:

kunne anvende avansert faglig kunnskap til å analysere eksisterende

teorier, metoder og fortolkninger knyttet til kroppsøving.

kunne arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske

problemstillinger

Undervisnings- og

arbeidsform

Forelesning, seminarer, praktisk aktivitet og veiledning. Selvstendig akademisk

arbeid ut fra et valgt tema.



Kvalitetssikring av

emnet



seg til eksamen:


aktiv deltakelse på FoU-seminar og et muntlig framlegg med drøfting

av et valgt faglig arbeid

veilederoppdrag for kroppsøvings studenter i samarbeid med faglærer

på lavere nivå


en individuell vitenskapelig oppgave knyttet til kroppsøving på trinn 1-

7 eller 5- 10 (6 000 ord).








Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

71

Navn Bokmål: Mastergradsoppgave i kroppsøvingsdidaktikk

Nynorsk: Mastergradsoppgåve i kroppsøving

English: Master Thesis in Physical Education


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.- 10. trinn, og i



Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper


for 1.-7. og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav til master i fagdidaktikk.

Når eksamen i det obligatoriske emnet og valgemner er bestått, kan studenten


Faglig innhold Mastergradsoppgaven er et selvstendig arbeid der studentene arbeider ut fra et

kroppsøvingsdidaktisk forskningsspørsmål relevant for grunnskolen og

programmet studenten er tatt opp på.


Kunnskaper

Studenten har:

avansert profesjonsretta kunnskap og forståelse for relevant teori og

forskning om kroppsøving - spesielt innen mastergradsoppgavens tema

avansert innsikt i forskningstemaets relevans for kroppsøvingsdidaktikk

og kroppsøving som fag

avansert forståelse for vitenskapelige og profesjonsspesifikke teorier og

metoder i eget arbeid

Ferdigheter

Studenten kan:

gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt

og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

formulere ut fra akademiske krav relevant kroppsøvingsdidaktisk

problemstilling, analysere, drøfte resultater og konkludere

dokumentere og framstille problemstillinger etter akademisk krav og

kritisk tenkning

Kompetanse

Studenten skal:

kunne utøve selvstendighet og kritisk refleksjon og analyse i arbeid med

forsknings - eller utviklingsarbeid i kroppsøving ut fra etiske og

akademiske krav

kunne kommunisere med spesialister og allmennheten om faglige

problemstillinger, analyser og konklusjoner innen masteremnet

ha utviklet evnen til å behandle et tema kritisk og på tilfredsstillende

teoretisk og metodisk grunnlag

Undervisnings- og

arbeidsform





Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg

til eksamen:

Hver student skal legge frem sitt masterprosjekt, delta i responsgruppe og

gi forberedt respons til en medstudent.

Obligatorisk veiledning


72

Mastergradsoppgaven kan skrives individuelt eller i en gruppe på to studenter.


oppgaven skrives i gruppe, på inntil to studenter). Det åpnes også for

dokumentasjons- og framstillingsformer som kombinerer ulike media (skrift, bilde,

film, lyd). I slike tilfeller avtales form og omfang med veileder.


Kontinuasjonseksamen Det tilbys ikke kontinuasjonseksamen.

Pensum Det er ikke knyttet noe pensum til mastergradsoppgaven ut over den selvvalgte


Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

73

Kunst og håndverk (masterfag og fag 2)

Følgende emner inngår i kunst og håndverk som masterfag eller fag 2:

LER-1414 Kunst og håndverk fellesemne 15 studiepoeng (masterfag og fag 2)


LER-1412 Kunst og håndverk 5-10 15 studiepoeng (masterfag og fag 2)


LER-2412 Kunst og håndverk 5-10 20 studiepoeng (masterfag og fag 2)


LER-3410 Masteremne i kunst- og håndverksdidaktikk, emne I 15 studiepoeng


LER-3411 Masteremne i kunst- og håndverksdidaktikk, emne II 15 studiepoeng


LER-3917 Mastergradsoppgave i kunst- og håndverksdidaktikk 45 studiepoeng


74

Navn Bokmål: Kunst og håndverk fellesemne

Nynorsk: Kunst og handverk, fellesemne

English: Art and Design year 1-10


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7.trinn og 5.–10. trinn.


Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper



Faglig innhold

Innholdet i emnet knyttes nært opp til de fire hovedområdene i grunnskolens

læreplan for kunst og håndverk (LK06): Visuell kommunikasjon, design, kunst og

arkitektur. Disse hovedområdene vil være utgangspunkt både for arbeid med

fagteori, fagdidaktikk og for de praktiske oppgavene.

Hovedvekten i studiet blir lagt på studentenes eget skapende og utforskende arbeid

knyttet til ulike temaer, teknikker, materialer og redskaper. Egne erfaringer og

ferdigheter er en forutsetning for å kunne tilrettelegge og tilpasse undervisning på

ulike nivå.

De praktiske oppgavene vil i hovedsak legges til verkstedene for tegning/maling,

tre, tekstil og et av de plastiske materialene. Fagdidaktikk og teori knyttet til

læreplaner og læreplanutvikling, samt kunnskapstilegnelse knyttet til kreativitet og

kunst blir vektlagt.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten har kunnskaper om:

sentrale materialer, redskaper og grunnleggende teknikker, som er

relevante for elever fra 5.-7. trinn i grunnskolen

barns formspråk og formspråksutvikling

kunnskap om læreplanens intensjoner og innholdet i emnet med særlig

vekt på hovedområdene kunst og visuell kommunikasjon

fagets historiske utvikling og fagets innhold og plass i dagens skole, samt

kjennskap til samisk læreplan for grunnskolen, med vekt på duodji

hvordan man kan arbeide med tilpasset opplæring, grunnleggende

ferdigheter og tverrfaglige tema- og prosjektarbeid med utgangspunkt i

faget

utstillingsformer og –prinsipper

HMS-rutiner og vedlikehold av verksted og maskiner

Ferdigheter

Studenten kan:

benytte ulike materialer, redskaper og teknikker på en funksjonell og

kreativ måte som viser forståelse for enkle materialtekniske og

formalestetiske prinsipper

benytte enkelte grunnleggende digitale verktøy og virkemiddel i skapende

arbeid og formidling.

organisere funksjonelle, forsvarlige og estetiske arbeidsrom/verksteder og

holde orden på rom og utstyr.

organisere og lage utstilling av kunst- og håndverksprodukter

Kompetanse

Studenten kan

75

planlegge og gjennomføre undervisning i kunst og håndverk ut fra

læreplanenes innhold og intensjoner, samt bruke faget i tverrfaglige tema-

og prosjektarbeid.

planlegge og gjennomføre egne praktiske oppgaver fra ideutvikling til

ferdig produkt

benytte kunst som utgangspunkt og inspirasjonskilde for eget og elevers

skapende arbeid.

Undervisnings- og

arbeidsform

Arbeidsformene i studiet består av: forelesninger og praktiske demonstrasjoner,

litteraturstudier individuelt og i kollokviegrupper, praktisk, individuelt, skapende

arbeid i ulike materialer/teknikker, tverrfaglig temaarbeid i grupper, framlegg,

muntlig, praktisk og visuelt (individuelt og i grupper), produksjon av utstillinger,

ekskursjoner og dokumentasjoner av prosess fra idé til ferdig produkt.

I kunst og håndverk har individuelt skapende arbeid i ulike teknikker og materialer

en stor plass. Utvikling av praktiske ferdigheter og estetisk bevissthet er avhengig

av å gjøre egne erfaringer. Studiet forutsetter stor grad av selvstendig arbeid i

verkstedene, også utover felles timeplanlagt undervisning.

Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning.


Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:

Utstillingsdeltakelse

Verkstedorganisering

Deltakelse på verktøy- og maskinopplæring

Deltakelse på oppgaveintroduksjoner/materialtekniske innføringer

Deltakelse på medstudenters eksamensframlegg i kunstformidling



Eksamen består av:

Praktisk eksamen - avsluttende utstilling av individuelle arbeider

produsert i løpet av studiet med logg og portefølje. Eksamen teller 70 %

Kunstformidling med fagdidaktisk komponent. Muntlig/visuell framføring

og utvikling av læremiddel. Eksamen tas i grupper (2-4 studenter), men

kan også tas individuelt etter avtale med faglærer. Eksamen teller 30 %

Ved praktisk eksamen kan studenter innkalles til praktisk/teoretisk redegjørelse og

tekniske demonstrasjoner knyttet til sine fremlagte arbeider. Det gis én samlet

karakter for emnet. Ved stryk på en deleksamen må bare denne delen tas på nytt.







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

76

Navn Bokmål: Kunst og håndverk 5-10

Nynorsk: Kunst og handverk 5-10

English: Art and Design year 5–10


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 5.–10. trinn. Emnet kan ikke

tas som enkeltemne.


Forkunnskapskrav,



for 5.-10. trinn.

Faglig innhold





Hovedvekten i studiet blir lagt på studentenes eget skapende og utforskende

arbeid knyttet til ulike temaer, teknikker, materialer, redskaper og visuelle

virkemidler. Egne erfaringer og ferdigheter er en absolutt forutsetning for å kunne

tilrettelegge og tilpasse undervisning på ulike nivå i grunnskolen.



grunnskolens læreplan, innhold og arbeidsmåter inngår i studiet.


Kunnskaper Studenten har:

kunnskap om enkelte materialer, teknikker og redskaper som er relevante

for elever fra 5.-10. trinn i grunnskolen

grunnleggende kunnskap om formalestetiske virkemidler

kunnskap om kreativitet, designprosess, estetiske læreprosesser og andre

sentrale arbeidsmåter og læringsprosesser i faget


vekt på hovedområdene design og arkitektur i kunst og håndverk på 5.-

10. trinn

kunnskap om veiledning i emnet samt formativ og summativ vurdering

av produkter og enkel idéutvikling

Ferdigheter Studenten kan:

arbeide selvstendig og målrettet med idéutvikling, utprøving,

problemløsning og dokumentasjon av egne skapende prosesser, samt

vurdere og samtale om egne, andres, og elevers arbeider

benytte ulike materialer, redskaper og teknikker på en hensiktsmessig og

kreativ måte som viser forståelse for enkle formalestetiske prinsipper,

funksjon og ut fra et forbruks- og miljøperspektiv

Kompetanse Studenten kan:

planlegge og gjennomføre undervisning i kunst og håndverk (for 5.-10.

trinn) ut fra læreplanenes innhold og intensjoner på en måte som ivaretar

tilpasset opplæring og de grunnleggende ferdighetene

utrykke egne tanker og ideer gjennom utøvende skapende arbeid med

emnets virkemidler

77

Undervisnings- og

arbeidsform

Arbeidsformene i emnet består av: forelesninger og praktiske demonstrasjoner,





I kunst og håndverk har individuelt skapende arbeid i ulike teknikker og

materialer en stor plass. Utvikling av praktiske ferdigheter og estetisk bevissthet er

avhengig av å gjøre egne erfaringer. Studiet forutsetter stor grad av selvstendig

arbeid i verkstedene, også utover felles timeplanlagt undervisning.



Kvalitetssikring av

emnet



seg til eksamen:


Arkitekturtema




Deltakelse på medstudenters fagteoretiske/fagdidaktiske

eksamensframlegg





Et fagteoretisk/fagdidaktisk muntlig/visuelt framlegg i gruppe (2 eller 3

studenter), varighet ca. 30 minutter. Eksamen teller 30 %










Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

78






tas som enkeltemne.


Forkunnskapskrav,



for 5.-10. trinn.

Faglig innhold









Fagdidaktikk og teori knyttet til grunnskolens læreplan, innhold og arbeidsmåter

inngår i studiet.



kunnskap om relevante materialer, teknikker, redskaper og arbeidsmåter

for arbeid innenfor læreplanens fire hovedområder for elever fra 5.-10.

trinn i grunnskolen

grundig kunnskap om formalestetiske virkemidler

kunnskap om faglige og håndverksmessige tradisjoner, duodji, kunst og

formkultur, og hvordan dette inngår som et viktig utgangspunkt for

undervisning i kunst og håndverk

kunnskap om hvordan kunst og håndverk omhandler artefakter og

hvordan faget har en sentral plass i undervisning knyttet til bevisstgjøring

omkring kvalitet, forbruk/forbrukskultur, vedlikehold, miljøspørsmål og

bærekraftig utvikling

kunnskap om barn – og ungdomskulturens uttrykksformer

Ferdigheter

Studenten kan:

arbeide selvstendig, lekende, utforskende og eksperimenterende med

teknikker, materialer, faglige virkemidler og uttrykksformer i eget

skapende arbeid og kan anvende dette i undervisning av elever

anvende tradisjoner, kunst og formkultur i som inspirasjon til eget

skapende arbeide og i undervisning av elever

anvende elevenes interesser, engasjement og egne uttrykksformer som

utgangspunkt for undervisning i faget

anvende naturmaterialer og gjenbruk av materialer, klær og ting i eget

skapende arbeid, i redesign og som utgangspunkt for undervisning av

elever


79

planlegge og gjennomføre undervisning i kunst og håndverk for elever

fra 5. til 10. trinn som tar utgangspunkt i elevenes interesser, fremmer

kreativitet, fantasi og lekenhet med oppgaver som er tilpasset ulike

elevers evner og ferdigheter på en måte som gjør at elevene kan føle

motivasjon, mestringsglede og få tillit til egne uttrykk og skapende evner

ivareta fagets forankring i både tradisjoner, men også knyttet til

nytenkning, kreativitet og innovasjon

ivareta faget i et helhetlig skole- og samfunnsperspektiv som et

allmenndannende fag

arbeide selvstendig og systematisk med eget skapende arbeide innenfor

fagets uttrykksmidler og forstår hvordan dette er utgangspunktet for

tilrettelegging av god undervisning og kan benyttes i fagdidaktisk FoU

Undervisnings- og

arbeidsform










Antall undervisningstimer utgjør om lag 100 timer, inkludert

seminarundervisning.


Kvalitetssikring av

emnet



seg til eksamen:




Deltakelse på medstudenters fagteoretiske/fagdidaktiske presentasjoner

Fordypningsoppgave i eget skapende arbeid i selvvalgt tema med

skriftlig rapport.





Gjennomføring av et undervisningsopplegg for et valgt klassetrinn

mellom 5.-10. trinn (1-2 timer undervisning) med påfølgende muntlig

fagteoretisk/fagdidaktisk refleksjon og diskusjon (30-45 minutter).

Eksamen tas individuelt, men kan også tas i små grupper etter avtale med

faglærer. Eksamen teller 30 %





Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F/ ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av





Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

80

Navn Bokmål: Masteremne i kunst- og håndverksdidaktikk, emne I

Nynorsk: Masteremne i kunst- og handverkdidaktikk, emne I

English:


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. og 1.-7. trinn, og i



Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper


for 5.–10. og 1.-7. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk.

Faglig innhold

I masteremne, del I, skal studenten arbeide med ei fordypningsoppgave innenfor et

selvvalgt fagområde/tema. Dette skal være et selvstendig skapende arbeid der

studenten arbeider eksperimenterende og utforskende utfra et kunst- og

håndverksfaglig forskningsspørsmål som er relevant for grunnskolen og for

programmet studenten er tatt opp på (1.-7. trinn eller 5.-10. trinn).

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten har:

inngående kunnskap om det selvvalgte emnet, både fagteoretisk,

materialteknisk og formalestetisk

inngående kunnskap om hvordan det selvvalgte emnet forholder seg til

fagtradisjon i både faglig og fagdidaktisk kontekst

Ferdigheter

Studenten kan:

benytte teknikker, materialer og redskaper som er relevante for det

selvvalgte emnet på et avansert nivå, både håndverksmessig og

formalestetisk

gjøre selvstendige søk etter relevante kunnskaper, ferdigheter, teori og

inspirasjonskilder for det selvvalgte emnet

vurdere bruk av digitale ressurser og uttrykk knyttet til selvvalgt tema

Kompetanse

Studentene kan:

arbeide systematisk og selvstendig med ei avgrenset problemstilling, samt

anvende faglig kunnskap og estetisk skjønn på et avansert nivå

uttrykke seg gjennom eget praktisk skapende arbeid samt bruke relevant

fagterminologi til å uttrykke seg både muntlig og skriftlig på et avansert

nivå

Undervisnings- og

arbeidsform

Emnet består i hovedsak av selvstendig skapende arbeid med utgangspunkt i

selvvalgt emne og veiledning knyttet til dette.

Litteraturstudier individuelt og i kollokviegrupper, framlegg, muntlig, praktisk og

visuelt, ekskursjoner, utstilling og skriftlig dokumentasjon og refleksjon knyttet til

prosess fra idé til ferdig produkt. I tillegg vil det bli gitt enkelte forelesninger.

Emnet forutsetter stor grad av selvstendig arbeid i verkstedene, også utover felles

timeplanlagt undervisning.



81

Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:

Tidlig i semesteret leveres et skriftlig forslag til selvvalgt fagområde/tema

og hvordan studenten tenker å arbeide med dette, ca. 2-3 sider/800-1200

ord

Deltakelse på seminar der hver student skal legge frem sine prosjekter for

medstudenter og faglige veiledere






utarbeides en sammenhengende tekst (1000-1500 ord) hvor man anvender

faglitteratur for å reflektere over ens faglige utvikling som lærer i

masterfaget


Eksamen består av:

En utstilling av praktiske arbeider, en muntlig/visuell presentasjon (20

minutter) og en skriftlig sluttrapport (ca. 10 sider tekst/ 4000 ord, bilder

kommer i tillegg) knyttet til selvvalgt fagområde/tema. Alle deler skal ha

nær sammenheng og vurderes som en helhet. Eksamen teller 100 %

Ved bedømming av eksamen gis det individuell karakter selv om deler av

oppgaven er utført i gruppe. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F

regnes som stryk.




Pensum Selvvalgt pensum, godkjennes av faglærer.

Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

82

Navn Bokmål: Masteremne i kunst- og håndverksdidaktikk, emne II

Nynorsk: Masteremne i kunst- og handverkdidaktikk, emne II

English:





Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper


for 5.–10. og 1.-7. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk.

Faglig innhold

Masteremnet, del II, er et fellesemne for studenter på utdanningsprogrammene

1.-7. trinn og 5.-10.trinn, eller master i fagdidaktikk. I dette emnet skal studentene

hovedsakelig fokusere på FoU og fagdidaktiske problemstillinger knyttet til faget

kunst og håndverk. Studiet vil i stor grad bygge på studentaktive arbeidsformer

innenfor gitte og selvvalgte problemstillinger, relevant for henholdsvis 1.-7. trinn

og 5.-10. trinn.

Et vesentlig element i emnet er å gjennomføre og evaluere et feltarbeid/FoU-

prosjekt i grunnskolen knyttet 1.-7.trinn eller 5.-10.trinn avhengig av studentenes

studieprogram. Arbeidet skal ta utgangspunkt i et oppgitt eller selvvalgt

fagområde/tema (etter avtale med veileder kan det bygge på selvvalgt fagfelt/emne

fra Masteremne, del I). Arbeidet oppsummeres og presenteres muntlig for

medstudenter og faglærere, og i form av en skriftlig rapport/ eller en fagartikkel på

inntil 5 sider/2000 ord.

Læringsutbytte


Kunnskaper Studenten har inngående kunnskap om:

hvordan undervisning i kunst og håndverk kan tilrettelegges for elever

med ulike forutsetninger og behov på ulike trinn innenfor det

utdanningsprogrammet studenten tilhører (1.-7.trinn, 5.-10.trinn eller

master i fagdidaktikk)

begynneropplæring og progresjon i undervisning i kunst og håndverk

kreativitet og estetiske læringsprosesser

Ferdigheter

Studenten kan:

planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i kunst og håndverk

som fremmer elevens kreativitet, sin skapende og utforskende kompetanse

planlegge, gjennomføre og evaluere et feltarbeid/ FoU knyttet til faget

kunst og håndverk

Kompetanse

Studenten kan:

anvende avansert faglig kunnskap og ferdigheter til å gjennomføre FoU-

prosjekter, innhente empiri og bidra til innovasjonsprosesser knyttet til

fagdidaktisk relevante problemstillinger

skrive en fagartikkel basert på innhentet empiri.

83

Undervisnings- og

arbeidsform

Emnet består hovedsakelig av arbeid med fagdidaktiske problemstillinger.

Studentene skal individuelt eller i grupper gjennomføre et feltarbeid/FoU-prosjekt

knyttet til ei relevant fagdidaktisk problemstilling innenfor studentenes respektive

utdanningsprogram (1.-7.trinn, 5.-10.trinn eller master i fagdidaktikk). Arbeidet

skal resultere i et framlegg/presentasjon og en skriftlig fagartikkel.

I tillegg vil det bli gitt forelesninger, holdt seminarer, arbeidet med litteraturstudier,

framlegg, muntlig/visuelt, ekskursjoner og utstillinger kan bli aktuelt

Emnet forutsetter stor grad av selvstendig arbeid, også utover felles timeplanlagt

undervisning. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:

Skriftlig skisse med beskrivelse av feltarbeid/FoU-prosjekt med forslag til

teori/litteraturliste, ca. 3-5 sider/1200-2000 ord

Deltakelse på seminar der hver student skal legge frem sine prosjekter for

medstudenter og faglige veiledere, der studenter har hovedansvar for å gi

forberedt respons til en medstudent




Eksamen kan tas individuelt eller i gruppe på to studenter. Den består av:

Et muntlig/visuelt framlegg med presentasjon av feltarbeid/FoU-prosjekt

(teller 40 % av karakteren)

En skriftlig fagartikkel knyttet til innhentet empiri fra feltarbeid/FoU-

prosjekt, 4-6 sider/ 1600-2400 ord. (teller 60 % av karakteren).



regnes som stryk.




Pensum Selvvalgt pensum, godkjennes av faglærer.

Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

84

Navn Bokmål: Mastergradsoppgave i kunst- og håndverksdidaktikk

Nynorsk: Mastergradsoppgåve i kunst- og handverkdidaktikk

English: Master’s Thesis in Didactics - Art and Design




Omfang

45 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper

Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning 1.-

7. og 5.- 10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk.



Faglig innhold

Mastergradsoppgaven er et selvstendig arbeid der studenten arbeider utfra et

didaktisk forskningsspørsmål i masterfaget og som er relevant for grunnskolen og

for programmet studenten er tatt opp på.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten har:

avansert profesjonsrettet kunnskap i masterfaget, herunder spesialisert

innsikt i et avgrenset profesjonsrettet fagområde

Ferdigheter

Studenten kan:

gjennomføre et fagdidaktisk og praksistilknyttet masterprosjekt i tråd med

forskningsetiske normer

kritisk anvende forskningsbasert profesjonsretta kunnskap i masterfaget til

utforskning av nye problemområder

arbeide selvstendig utforskende med praktisk utøvede arbeid knyttet til

masteroppgavens problemstilling på en måte som viser både

håndverksmessige og formalestetiske ferdigheter og forståelse

Kompetanse

behersker masterfagets uttrykksformer både teoretisk og gjennom eget

praktisk utøvende arbeid, og kan formidle avansert forsknings- og

utviklingsarbeid til ulike målgrupper både skriftlig og i form av konkrete

materialiserte uttrykk (visuelt/taktilt).

kan identifisere, analysere og kritisk reflektere over faglige,

profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger av spesiell

interesse og relevans for masterfaget

Undervisnings- og

arbeidsform



presentere sitt masterprosjekt både muntlig og i form av en utstilling.


Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg

til eksamen:


gi forberedt respons til en medstudent.

85

Obligatorisk veiledning Eksamen og vurdering

Eksamen består av:

Mastergradsoppgaven består av to deler som er nært knyttet til hverandre:

En skriftlig del der deler av oppgaven kan skrives i en gruppe på to

studenter. Omfang 25-30 sider/10 000-12 000 ord (35-45 sider/14 000-

18 000 ord dersom oppgaven skrives i gruppe). Teller 40 % av endelig

karakter

En utøvende, skapende del som presenteres i form av en utstilling.

Dersom oppgaven utføres i gruppe må den utøvende delen ha en

individuell del. Teller 60 % av endelig karakter.

Dersom masteroppgaven utføres i gruppe avtales det med veiledere i hvert enkelt

tilfelle hvordan forholdet mellom gruppearbeid og individuell del skal være. Dette

skal nedfelles i en skriftlig avtale tidlig i studieforløpet. Omfanget av den skriftlige

delen kan også i samråd med veiledere justeres noe opp eller ned, avhengig av

oppgavens omfang og art på utøvende del.

Det åpnes også for dokumentasjons- og framstillingsformer som kombinerer ulike

media (skrift, bilde, film, lyd). I slike tilfeller avtales også form og omfang med

veileder.



regnes som stryk.




Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

86

Matematikk (masterfag og fag 2)

Følgende emner inngår i matematikk som masterfag eller fag 2:

LER-1214 Matematikk fellesemne 15 studiepoeng (masterfag og fag 2)


LER-1212 Matematikk 5-10 15 studiepoeng (masterfag og fag 2)


LER-2212 Matematikk 5-10. Funksjonsanalyse, geometri, tallære og sannsynlighetsregning

20 studiepoeng (masterfag og fag 2)


LER-3210 Masteremne i matematikkdidaktikk - Læring og undervisning av matematikk 15

studiepoeng


LER-3211 Masteremne i matematikkdidaktikk - sentrale matematiske temaer 15 studiepoeng


LER-3913 Mastergradsoppgave i matematikkdidaktikk 45 studiepoeng


87

Navn

Bokmål: Matematikk

Nynorsk:

English:



som enkeltemne.

Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper


10. trinn.

Faglig innhold

Emnet inneholder følgende emner: Tall og tallsystem, brøk, proporsjonalitet,

desimaltall og prosent, matematisk kompetanse og kommunikasjon,

matematikkvansker, kartlegging, problemløsning, modellering/matematisering og

matematikk i etnomatematisk kontekst med vekt på samisk kultur.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten har matematisk kunnskap om:

tall, regning og tallsystemer

brøk, desimaltall og prosent

pre-algebra og tidlig algebra

Studenten har kunnskap om elevers matematiske tenking og:

forståelse for posisjonssystemet for hele tall, brøk, proporsjonalitet,

prosent og desimaltall

hvordan elever utvikler telle- og regnestrategier

vanlige feil og misoppfatninger og hvordan disse kan forebygges,

avdekkes og følges opp

matematikkvansker knyttet til tema i emnet

kulturelle variasjoner, med særlig vekt på samisk.

Studenten har kunnskap om undervisning i matematikk og

matematiske kompetanser

problemløsning og modellering/matematisering

matematisk kommunikasjon

oppbygging og strukturer i addisjons-, subtraksjons-, multiplikasjons- og

divisjonstabellen

hvordan undervise i telle- og regnestrategier

fleksible og standardiserte algoritmer for de fire regneartene

kartlegging og vurdering av elevenes matematiske kompetanser

overgang mellom 1.-7 trinn og 8.-10. trinn

elever med ulik kulturell bakgrunn

Ferdigheter


anvende prioriteringsregler, den assosiative, kommutative og distributive

loven i grunnleggende tallregning

lede undervisning med fokus på brøk, desimaltall, prosent og

proporsjonalitet og sammenhengen mellom disse

vise hvordan brøk kan illustreres og konkretiseres

bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til

å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser,

argumenter og bevis

kommunisere med elever, lytte til og vurdere elevers innspill

88

vurdere elevenes måloppnåelse, begrunne vurderingene og gi

læringsfremmende framovermeldinger

forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring

hos elever med ulike typer matematikkvansker

bruke samisk kultur som kontekst i matematikkundervisningen

beherske uformell likningsløsing

Kompetanse

Studenten har kompetanse i å:

anvende figurtall, primtall, faktorisering og delbarhet i undervisningen

analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og

løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring

tilrettelegge for tidlig innsats og tilpasse opplæringen til elevenes ulike

behov, gjennom valg og bruk av kartleggingsprøver og ulike

observasjons- og vurderingsmåter

gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevers matematiske tenkning

planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle

elever med fokus på variasjon og elevaktivitet

Undervisnings- og

arbeidsform

Studentene skal fordype seg i kompleksiteten i den grunnleggende matematikken,

nøkkelkunnskaper og sentrale elementer i matematisk kunnskap. Studentene vil

møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer som individuelt arbeid,

gruppearbeid, forelesninger og seminarer.

For å studere hvordan elever tenker vil det brukes video der elever løser oppgaver,

aktiviteter og diskusjoner. For å studere hvordan man planlegger og gjennomfører

undervisning vil man prøve ut materiell, analysere video av undervisning og

diskutere hva som skiller god og dårlig undervisning.



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:


skriftlig besvarelse (maks 3000 ord) om matematiske kompetanser

og/eller vurdering av elevers matematiske kompetanser eller

regnestrategier

test i regneferdigheter særlig knyttet til brøk, proporsjonalitet, desimaltall

og prosent

refleksjonsnotat om problemløsning, f. eks lage en plan for undervisning.

(maks 2500 ord)


Eksamen består av:

Muntlig eksamen på inntil 45 minutter. Hjelpemiddel: ubegrenset antall egne

notater








Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

89

Navn: Bokmål: Matematikk 5-10

Nynorsk:

English


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn.


Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper


5.-10. trinn.

Faglig innhold

Emnet inneholder følgende matematiske emner: algebra og funksjonslære,

geometri, måling, statistikk og sannsynlighet. Det legges vekt på kunnskap om

elevene sin matematiske tenking, kunnskap om undervisning og bruk av IKT i

undervisning innenfor disse matematiske emnene.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Målet er å oppnå en dyp og detaljert kunnskap i den matematikken som blir

undervist på 5.-10. trinn. Særlig viktig er det å forstå sammenhenger og

oppbygging, kunne grunngi metoder og regler, og ha evne til å resonnere og

argumentere. Undervisninga vil fokusere lite på tradisjonell oppgaveløsning og

mer på utforsking, diskusjon og begrunnelser.


- algebra og funksjoner

pre-algebra

formell og uformell løsning av likninger og ulikheter

mønster, generalisert aritmetikk, enkle algebraiske bevis og resonnement

modellering og den algebraiske syklusen

elevers utvikling av kompetanse i algebra med vekt på vanlige

misoppfatninger og utfordringer

hva en funksjon er (funksjonsbegrepet)

bestemte typer funksjoner, med særlig vekt på lineære funksjoner og

annengradsfunksjoner, og hvordan man arbeider med disse på

ungdomstrinnet.

måter å uttrykke funksjoner på (formel, tabell, graf, situasjon),

oversetting mellom representasjonsformer og betydningen dette har for

undervisning i funksjonslære

bruk av Geogebra for tegning av grafer

- Geometri og måling

sentrale begreper i plangeometri, og sammenhengen mellom disse

transformasjonsgeometri, konstruksjoner, enkle geometriske bevis og

resonnement

bruk av Geogebra i geometri

oppbygging av aktuelle måleenheter, måling som verktøy og

måleusikkerheit

elevers utvikling av kompetanse i geometri og måling med vekt på

vanlige misoppfatninger og utfordringer

90

- Statistikk og sannsynlighet

sannsynlighetsbegrepet, gjennom studium av kombinatorikk, modeller og

konkretisering av sammensatte forsøk

ulike diagram, sentralmål, spredningsmål og kritisk holdning til statistikk

bruk av regneark for statistikk og sannsynlighet

- Felles for alle matematikkemnene

bevis og ulike bevistyper, uformelle bevis og elevers resonnering og

argumentasjon

Ferdigheter

Studenten kan:

utføre og forstå regneoperasjoner knyttet til tema i emnet

kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill

og stimulere elevenes matematiske tenkning

bruke IKT som verktøy for undervisning i geometri, algebra,

funksjonslære, statistikk og sannsynlighet

Kompetanse

Studenten har kompetanse i å:

analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og

løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring

vurdere om elevene sine ideer er matematisk holdbare

planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle

elever med fokus på variasjon og elevaktivitet

bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til

å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser,

argumenter og bevis

vurdere og ha innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av

kritisk demokratisk kompetanse

Undervisnings- og

arbeidsform

Studentene skal fordype seg i kompleksiteten i den grunnleggende matematikken,

nøkkelkunnskaper og sentrale elementer i matematisk kunnskap. Studentene vil

møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer som individuelt arbeid,

gruppearbeid, forelesninger og seminarer.

For å studere hvordan elever tenker vil det brukes video der elever løser oppgaver,

aktiviteter og diskusjoner. For å studere hvordan man planlegger og gjennomfører

undervisning vil man prøve ut materiell, analysere video av undervisning og

diskutere hva som skiller god og dårlig undervisning.



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:


demonstrasjon med bruk av IKT i funksjonslære og/eller geometri med et

skriftlig refleksjonsnotat (ca. 1500 ord).

91

muntlig presentasjon innenfor temaet statistikk og/eller sannsynlighet med

respons fra medstudenter

skriftlig besvarelse (maks 3000 ord) knyttet til bevis og ulike bevistyper,

uformelle bevis og elevers resonnering og argumentasjon

test i matematiske regneferdigheter


Eksamen består av:

Skriftlig skoleeksamen på 6 timer. Hjelpemiddel: kalkulator.







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

92

Navn Bokmål: Matematikk 5-10. Funksjonsanalyse, geometri, tallære og

sannsynlighetsregning

Nynorsk:

English:



som enkeltemne.

Omfang

20 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper


for 5.-10. trinn.

Faglig innhold

Emnet inneholder følgende tema: funksjonslære, derivasjon, integrasjon,

sannsynlighetsregning, elementær tallteori, bevis og argumentasjon, euklidsk

geometri med vektorregning. Dette er en fordypning av noen av temaene i

matematikk på 1000-nivå.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten skal ha matematisk kunnskap om:

grensebetraktninger

ulike funksjonstyper

derivasjon

integrasjon

sannsynlighetsmodeller

elementær tallteori

geometri, herunder vektorer og sentrale setninger i euklidsk geometri

ulike matematiske bevis- og argumentasjonsformer

matematiske teoribygninger innenfor analyse, geometri, algebra og

sannsynlighetsteori

modellering, abstraksjon og generalisering

utforskende arbeidsformer i matematikk

Ferdigheter


utføre og forstå regneoperasjoner knyttet til tema i emnet

argumentere og vise forståelse for sentrale bevis og argumentasjon i

emnets temaer

vise innsikt i grunnprinsipper i analyse, geometri, sannsynlighetsregning,

tallære og funksjonsdrøfting, og relatere denne kunnskapen til det

matematikkfaglige innholdet på trinn 5–10

bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen praksis

analysere og vurdere elevers matematiske kunnskap knyttet til emnets

temaer

vurdere og velge ut forskningsartikler og formidle spesialkunnskap innen

relevante matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaer

Kompetanse

Studenten skal ha kompetanse i å:

initiere, utvikle, delta og bidra i FoU-prosjekt og samarbeidsprosjekt med

tanke på å forbedre matematikkfagets undervisningspraksis

93

vurdere og gi tilbakemelding til elever

Undervisnings- og

arbeidsform

Studentene skal fordype seg i kompleksiteten i de matematiske temaene,

nøkkelkunnskaper og sentrale elementer i den matematiske kunnskapen. Samtidig

skal de matematiske emnene relateres til ungdomsskolematematikken som en basis

for elevenes videre læring og virke. Studentene vil møte et variert utvalg av

undervisnings- og arbeidsformer som f. eks individuelt arbeid og gruppearbeid.

Utforskende og kreative arbeidsformer vil bli vektlagt.



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:


Skriftlig arbeid (maks 3000 ord) knyttet til undervisning eller læring innen

ett eller flere av emnets matematiske temaer relatert til det

matematikkfaglige innholdet på trinn 5-10

to tester av forståelse og/eller regneferdigheter i tema fra emnet

gjøre rede for og/eller vurdere et matematisk bevis muntlig med respons

fra medstudenter


Eksamen består av:

6-timers skriftlig skoleeksamen








Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

94

Navn

Bokmål: Masteremne i matematikkdidaktikk - Læring og undervisning av

matematikk

Nynorsk:

English


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn og for



Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper


7. og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk.

Faglig innhold

Emnet inneholder følgende tema: forskningsresultat innenfor undervisning og

læring av matematikk, formativ og summativ vurdering, problemløsning og

kreativitet, matematisk resonnering og bevis, matematikkdidaktisk teori og

nasjonale og internasjonale undersøkelser.

Læringsutbytte

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten skal ha fordypet kunnskap om:

undervisning og læring av matematikk, resonnering og bevis

vurdering i matematikk (formativ og summativ)

norske elever sine prestasjoner i nasjonale og internasjonale undersøkelser

og også forståelse av hva som er vektlagt

kunnskap om etnomatematikk, om kulturelle, etniske og kjønnsmessige

vilkår for undervisning og læring av matematikk med særlig vekt på

samisk kultur

språk og læring av matematikk, muntlig og skriftlig kommunikasjon i

matematikkundervisninga

kreativitet, modellering og problemløsning

matematikklærerkompetanse – hva en lærer må kunne for å undervise i

matematikk

matematiske kompetanser knyttet til elevers læring

Ferdigheter


vurdere og finne fram til relevant forskningslitteratur og analysere den for

eget faglig arbeid

anvende matematikkdidaktisk forskning i egenutviklede

undervisningsopplegg av høy kvalitet

vise inngående forståelse gjennom avanserte analyser av praksiserfaringer

i lys av forskningsbasert matematikkdidaktisk teori

Kompetanse

Studenten skal:

evne å bruke kunnskapen om matematikkdidaktisk forskning på et høyt

teoretisk nivå til å formulere egne problemstillinger

evne å bruke avansert kunnskap om læring og undervisning til å utvikle

egen undervisning og til å lede, initiere og gjennomføre innovativt

utviklingsarbeid

95

Undervisnings- og

arbeidsform

Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer.

Individuelt arbeid, gruppearbeid og eventuelt tverrfaglig samarbeid rundt

matematikkopplæring er sentrale arbeidsformer, foruten forelesning og seminar. En

viktig arbeidsform er at studentene presenterer pensum for hverandre og deltar i

diskusjoner. Studentene vil også møte undervisningsformer som tar utgangspunkt i

matematikk på ulike nivåer.



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før studenten kan

framstille seg til eksamen:


lage inntil to videosnutter som viser egen formidling og forklaring med

utgangspunkt i kreativitet, modellering og/eller problemløsning






masterfaget


Eksamen består av:

Hjemmeeksamen om undervisning og læring i matematikk. Individuell

oppgave, omfang maks. 4000 ord

Det gis en samlet karakter for emnet til slutt der hver eksamen teller 50 %. Ved

karakteren F på en av eksamensdelene må kun denne delen tas på nytt.







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

96

Navn

Bokmål: Masteremne i matematikkdidaktikk - sentrale matematiske temaer

Nynorsk:

English:





Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper


7 trinn og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk.

Faglig innhold

Emnet inneholder følgende tema: matematisk tenkning og resonnering,

matematikkens historie, matematikkens rolle i samfunnet og hvordan

vitenskapsfaget matematikk kan påvirke skolefaget matematikk.

Læringsutbytte


Kunnskaper:

Studenten skal ha inngående kunnskap om:

matematikk som en del av vår kulturarv og vitenskapsfag

matematikkens historie

fordypningsemner innen algebra og/eller geometri med kjente bevistyper

som f.eks. induksjonsbevis og bevis ved selvmotsigelser

matematisk tenkning og resonnering, bevis og argumentasjon

sammenhengen mellom matematikk som vitenskap og skolematematikk

problemer og problemløsningsstrategier sine roller i matematikk

ulike teoretiske perspektiver på hva matematikk er

sentrale matematiske begreper i skolematematikken

Ferdigheter

Studenten skal kunne

analysere, forstå, lage og løse matematiske problemer

analysere, forstå og kommunisere matematiske resonnementer

analysere kompetansemål i læreplan for matematikk og konvertere dem til

konkrete læringsmål med basis i forskningslitteratur

bruke matematikkens historie i matematikkundervisning

Kompetanse

Studenten skal

kunne bruke forskningsbasert kunnskap om matematikk til å kritisk

vurdere læring og undervisning i matematikk

kunne bruke kunnskap om matematikk til å utvikle gode

undervisningsopplegg i matematikk, som er begrunnet ut fra relevant

forskningslitteratur

Undervisnings- og

arbeidsform

Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer.

Individuelt arbeid, gruppearbeid og eventuelt tverrfaglig samarbeid rundt

matematikkopplæring er sentrale arbeidsformer, foruten forelesning og seminar. En

viktig arbeidsform er at studentene presenterer pensum for hverandre og deltar i

diskusjoner.


97


Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:


muntlig presentasjon av et matematisk bevis til medstudenter hvor

studenten demonstrerer kunnskaper i matematisk resonnering,

argumentasjon og kommunikasjon

skriftlig essay om matematisk tenkning og/eller matematikkens historie.

Individuell oppgave på maks 3000 ord. Fagfellevurderinger fra

medstudenter sammensatt i mindre grupper.


Eksamen består av:

Muntlig eksamen på inntil 45 minutter med både presentasjon og

oppfølgingsspørsmål fra sensor.








Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

98

Navn

Bokmål: Mastergradsoppgave i matematikkdidaktikk

Nynorsk:

English:




Omfang

45 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper


for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk.

Når eksamen i de obligatoriske emner og valgemner er bestått, kan studenten


Faglig innhold

Mastergradsoppgaven er et selvstendig arbeid der studenten arbeider ut fra et

matematikkdidaktisk forskingsspørsmål relevant for grunnskolen.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten skal ha kunnskap om:

å formulere forskingsfokus og problemstilling, og om hva som gjør et

forskingsspørsmål godt

hvordan forskingsspørsmål er avgjerande for valg av teoretiske perspektiv og

forskingsmetode

analyse der en aktivt bruker teori for å beskrive og tolke empiri, for å forstå og

forklare egne funn, og for å argumentere for dei resultatene en har

teori og forsking som er særleg relevant innenfor masteroppgaven sitt fokus

særpreget til en matematikkdidaktisk master i forhold til praksisfeltet,

matematikkfaglege og didaktiske teoriområde

Ferdigheter


dokumentere arbeidet skriftleg, på ein ryddig og oversiktleg måte og etter

innarbeide krav

formidle plan, gjennomføring og resultat

orientere seg innenfor matematikkdidaktisk forskingslitteratur

Kompetanse

Studenten skal:

evne å planleggje og gjennomføre eit forskingsarbeid i tråd med etiske og

akademiske krav

evne å kommunisere forskingsarbeid som skriftlig akademisk tekst, og muntlig

gjennom framlegg og samtalar

ha utviklet evne til å behandle et tema kritisk og på inngående teoretisk og

metodisk grunnlag

Undervisnings- og

arbeidsform





Kvalitetssikring av

emnet


99

Arbeidskrav


til eksamen:






Omfang 60-70 sider/24000-28000 ord (80-90 sider/32000-36000 ord dersom





Kontinuasjonseksamen Det tilbys ikke kontinuasjonseksamen i dette emnet



Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

100

Mat og helse (fag 2)

Følgende emner inngår i mat og helse som fag 2:

LER-1514 Mat og helse fellesemne 15 studiepoeng


LER-1512 Mat og helse 5-10 15 studiepoeng


LER-2511 Mat og helse 5-10 fordypning 20 studiepoeng


101

Navn Bokmål: Mat og helse fellesemne

Nynorsk:

English:






forkunnskaper



Faglig innhold

- Om grunnleggende ferdigheter i faget mat og helse

- Mat og måltidstradisjoner i forhold til ulike kulturer, høgtider og

religioner

- FoU

Læringsutbytte


Kunnskaper


kulturelt mangfold

fagdidaktikk

skolemåltidet

Ferdigheter

Studenten kan:

didaktisk planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning, også

med tanke på utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter

bruke relevante digitale verktøy

bruke fagbegreper og anvende forskningsbasert kunnskap

bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for

elevenes egenvurdering

matfaglig metodisk praktisk arbeid

Kompetanse

Studenten:

kan gjennomføre undervisning og læring i faget samt forstå, utvikle

og utøve egen profesjonalitet i faget

skal ha innsikt i faglige og yrkesetiske problemstillinger

kan bruke faget helsefremmende samt benytte faget som

danningsarena

Undervisnings- og

arbeidsform

Pbl – problembasert læring

Didaktisk refleksjon

Forelesninger

Veiledning

Studentstyrt undervisning

Praktisk metodisk matfaglig arbeid




Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan

fremstille seg til eksamen:

1. 70 % deltakelse på undervisning

2. Utvikle en prosjektskisse for fou-arbeid på 3000-4000 ord, der

observasjon som metode brukes. Arbeidskravet må bestås for å

kunne fremstille seg til eksamen.

102

3. Planlegge og gjennomføre et didaktisk undervisningsopplegg med

avsluttende didaktisk refleksjon av undervisningsopplegget.

Grunnleggende ferdigheter skal komme til uttrykk i

undervisningsopplegget og i den praktiske gjennomføringen.

Varighet for den praktiske gjennomføringen er fire

undervisningstimer. Tema for undervisningsopplegget skal ligge

innenfor området mat og kultur. Undervisningsopplegget utvikles og

gjennomføres i grupper med 3 til 4 studenter.


Praktisk individuell presentasjon på 30 minutter av arbeidskravets

fou-arbeid med medstudenter til stede. Presentasjon kan være

praktiske oppgaver.




av påfølgende semester.



Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

103

Navn Bokmål: Mat og helse 5-10

Nynorsk:

English:





Forkunnskapskrav,




Faglig innhold

- Sentralt i emnet inngår helsefremmende og forebyggende arbeid

- Fagdidaktikk er gjennomgående i hele emnet

- Produksjon av internasjonale, moderne og tradisjonelle matretter

- Kunnskap om sammenhengen mellom barn og unges kosthold og

helse


Kunnskaper

Studenten har:

kunnskap om matvaremerking, matvarenes næringsinnhold og

anvendelsesområder for matvaregruppene

kunnskap om nasjonale kostanbefalinger og sentrale

styringsdokumenter

Ferdigheter

Studenten kan:

anvende ulike matlagingsmetoder og redskaper

kritisk vurdere kostholdsinformasjon fra ulike kilder

anvende digitale verktøy i praktisk og teoretisk arbeid

Kompetanse

mat og helse i et helsefremmende og samfunnsaktuelt perspektiv

didaktisk gjennomføring av undervisning i mat og helsefaget

legitimert og forankret i læreplanens innhold og intensjoner

Undervisnings- og

arbeidsform

Forelesninger

Veiledning

Praktisk matfaglig arbeid

Studentbasert undervisning







Utvikle og gjennomføre et praktisk didaktisk undervisningsopplegg

forankret i K-06 med fokus på grunnleggende matfaglige teknikker

og der grunnleggende ferdigheter synliggjøres. 4000 ord. Ramme

for praktisk gjennomføring av undervisningsopplegget er 4

undervisningstimer

Didaktisk refleksjon av undervisningsopplegget med fokus på

vurdering

104


Individuell praktisk metodisk matfaglig eksamen på 4 timer.

Eksamen gjennomføres på campus med bestått arbeidskrav som

grunnlag.







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

105

Navn Bokmål: Mat og helse 5-10 fordypning

Nynorsk:

English:


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn. Emnet




forkunnskaper



Faglig innhold

- Videreutvikle fagdidaktiske, teoretiske og praktiske ferdigheter i

faget gjennom studentaktive læringsformer

- Emnet utdyper fagets kulturelle dimensjon

- Utdype fagets betydning i et folkehelseperspektiv


Kunnskaper

Studenten har:

kunnskap om strategier for implementering av helsefremmende

kostholdstiltak

kjennskap til barn og unges rolle som matforbrukere og hvordan

mat og måltid inngår i deres identitetsutvikling og sosialisering

kunnskap om hvordan ny viten omdannes til nasjonale

kostanbefalinger

Ferdigheter

Studenten kan:

kritisk vurdere kunnskap, påstander og forestillinger om kosthold

og helse

tilrettelegge læringsaktiviteter som utvikler elevens kunnskap,

motivasjon

anvende forskningsbasert kunnskap og planlegge og

gjennomføre forsknings- og utviklingsprosjekt relevant for mat

og helsefaget

Kompetanse


vurdere helsemessige, kulturelle og miljømessige aspekt i mat og

helsefaget

implementere styringsdokumenter som er faglig relevant for

faget i skolen

forstå fagets betydning for god folkehelse og igangsette og

praktisere nasjonale føringer for Mat og helsefaget

ta ansvar for læreplanarbeid

Undervisnings- og arbeidsform Praktisk metodisk matfaglig arbeid

Forelesning



Veiledning






106


2. Studentene skal produsere, planlegge, begrunne og gjennomføre

et praktisk metodisk undervisningsopplegg på 5000 ord innenfor

temaet folkehelse. Tidsramme for gjennomføring er 4

undervisningstimer

3. Det gjennomføres didaktisk refleksjon av

undervisningsopplegget


Individuell hjemmeeksamen - lage et didaktisk

undervisningsopplegg på 3000-4000 ord. Vektes med 40 %

Individuell praktisk metodisk matfaglig eksamen som avholdes

på campus. 4 timers varighet. Vektes med 60 %

Det gis en samlet karakter i emnet. Ved karakter F på en av delene må

kun denne delen tas på nytt.


Kontinuasjonseksamen Ved karakter F/ ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen

av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i

begynnelsen av påfølgende semester.



Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

107

Musikk (fag 2)

Følgende emner inngår i musikk som fag 2:

LER-1564 Musikk 1A 5-10 fellesemne 15 studiepoeng


LER-1562 Musikk 1B 5-10 15 studiepoeng


LER-2561 Musikk 5-10 fordypning 20 studiepoeng


108

Navn Bokmål: Musikk 1A fellesemne

Nynorsk: Musikk 1A fellesemne Engelsk: xx

Emnekode og

emnenivå

LER-1564

Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn, og kan ikke tas som

enkeltemne.


Forkunnskapskrav Jf. Opptakskrav for lærerutdanning: se også progresjonskrav i studieplanen.

Faglig innhold Emnet fokuserer på de tre hovedområdene i grunnskolens læreplan for

musikk, musisere, komponere og lytte:

Musikkteori

Stemmefysiologi og sang

Sangleker, bevegelsesaktiviteter og dans

Lytteaktiviteter

Samspillsformer

Grunnleggende improvisering, komponering og arrangering

Didaktikk inngår som en sentral del i alle fagområder

Læringsutbytte Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten skal ha

Grunnleggende kunnskap om musikkteori

Kunnskap om didaktisk planlegging av musikkundervisning i grunnskolen med

vekt på trinn 5 til 7

Kunnskap om inkluderende læringsmiljø (tilpasset opplæring)

Kunnskap om tverrfaglige muligheter

Kunnskap om dybdelæring i musikkfaget

Ferdigheter


Lede musikalske aktiviteter innenfor ulike sjangre og uttrykk

Synge og spille gitar på et grunnleggende nivå

Bruke musikkens grunnelementer som didaktisk fundament i varierte aktiviteter

Generell kompetanse


Legge til rette for lytting, komponering og musisering i grunnskolen (gjennom

didaktisk planlagte aktiviteter i varierte former).

Undervisnings- og

arbeidsform

Forelesning, gruppeundervisning, seminarer og workshops.

Praksis Se egen praksisplan

Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan avlegge eksamen:

Minimum 70 % deltakelse på all undervisning

Godkjent prøve i musikkteori

Eksamen og vurdering Praktisk eksamen: studenten presenterer et musikkarrangement og skal vise kunnskap om

tilrettelegging for musikkaktiviteter i et gitt klassetrinn og ferdigheter på

musikkinstrumenter som brukes i skolen, feks sang, gitar, stavspill, trommer,

rytmeinstrumenter, melodika, blokkfløyte, piano, bass m.m. Varighet 15 minutter

109

Vurderes individuelt med gradert karakter etter en skala fra A - F.

Kontinuasjonseksamen Ved karakter F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved

gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester.

Pensum For emner som starter om høsten, vil pensumliste foreligge 15. juni. For emner som starter

om våren, vil pensumliste foreligge 15. desember.

Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

110

Navn Musikk 1B 5-10

Emnekode og

emnenivå

LER-1562


enkeltemne.





Lytting

Hovedtrekk i musikkhistorien

Samspillsformer

Bevegelsesaktiviteter og arbeidsfysiologi

Bruk av innspillingsverktøy/programvare

Ulike notasjonsformer



Kunnskap

Studenten skal ha

Kunnskap om ulike sjangre og epoker

Grunnleggende kunnskap om lytting, arrangering og komponering.

Kunnskap om kritisk tenkning i musikkfaget

Kunnskap om demokrati og medborgerskap, både i musikkfaget og tverrfaglig

Ha kunnskap om musikkundervisning i grunnskolen med vekt på trinn 5 til 10

Ferdigheter


Planlegge, gjennomføre og vurdere musikalske læringsoppgaver i samsvar med

gjeldende læreplan

Arrangere og legge til rette musikalsk materiale for en gitt besetning. Bruke

digitale verktøy i planlegging og gjennomføring av undervisning

Spille piano på et grunnleggende nivå

Generell kompetanse


Planlegge, gjennomføre og vurdere musikalske undervisningsoppgaver for trinn 5

til 10 i samsvar med gjeldende læreplan

Undervisnings- og

arbeidsform

Forelesning, gruppeundervisning, seminarer og workshops. Undervisningen går over 1

semester


Kvalitetssikring av

emnet




Gjennomført ett musikkdidaktisk undervisningsopplegg

Godkjent prøve i piano

Eksamen og vurdering Praktisk eksamen

Studentene får utdelt et musikalsk grunnmateriale og skal bruke det som utgangspunkt for å

forberede et variert undervisningsopplegg på 20 minutter med fokus på grunnskolens trinn

111

5 til 10. Det gis 48 timer forberedelse. Medstudenter eller grunnskoleelever fungerer som

øvingselever.






Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

112

Navn Musikk 5-10 fordypning

Emnekode LER-2561


enkeltemne.



LER-1560 og LER-1562



- Samspill og lytteaktiviteter

- Komposisjon, arrangering og improvisasjon

- Bevegelsesaktiviteter og arbeidsfysiologi

- Bruk av innspillingsverktøy/programvare

- Ulike notasjonsformer



Kunnskap

Studenten skal

- Ha gode kunnskaper om musikkteori, musikkhistorie og lytting

- Kjenne til ulike former for arrangering og komponering.

- Ha kunnskap om musikkundervisning i grunnskolen med vekt på trinn 5 til 10

- Kunnskap om kjennetegn på et mangfoldig og inkluderende læringsmiljø

Ferdigheter

Studenten skal

- Kunne benytte et variert musikalsk repertoar til bruk på mellom- og

ungdomstrinnet

- Ha gode ferdigheter på bandinstrumenter og på ett fordypningsinstrument

- Skape sin egen musikk ved hjelp av akustiske og digitale instrument

- Kunne notere og gjengi melodiske, harmoniske og rytmiske forløp

- Kunne benytte relevante IKT-verktøy i musikalske og pedagogiske oppgaver

Generell kompetanse


- Reflektere over og kritisk drøfte musikkens rolle i et mangfoldig samfunn

- Formidle og presentere musikk til ulike grupper

- Planlegge, gjennomføre og vurdere musikalske undervisningsoppgaver for trinn 5


Undervisning og

arbeidsform

Forelesninger, seminarer, workshops og gruppeundervisning. Undervisningen går over 2

semestre



- Minimum 70 % deltakelse på all undervisning

- Spilleprøve på selvvalgt instrument. Prøven har en varighet på 5-10 min

- Planlegge, gjennomføre og vurdere en offentlig fremføring i gruppe/klasse

- Praktisk prøve i musikkteori og hørelære

- 2 arrangementer og 2 komposisjoner, dokumentert både i skriftlig og lydlig form.


Studentene får utdelt et musikalsk grunnmateriale og skal bruke det som utgangspunkt til å



øvingselever.


113



Språk Norsk

Pensum Omlag 900 sider

Kvalitetssikring/

evaluering

Evaluering av studiet i henhold til kvalitetssystemet ved UiT

114

Naturfag (masterfag og fag 2)

Følgende emner inngår i naturfag som masterfag eller fag 2:

LER-1314 Naturfag : fellesemne 15 studiepoeng (masterfag og fag 2)


LER-1312 Naturfag 5-10 15 studiepoeng (masterfag og fag 2)


LER-2312 Naturfag 5-10 20 studiepoeng (masterfag og fag 2)


LER-3310 Masteremne i naturfag 15 studiepoeng


LER-3311 Masteremne i naturfagdidaktikk 15 studiepoeng


LER-3915 Mastergradsoppgave i naturfagdidaktikk 45 studiepoeng


115

Navn Bokmål: Naturfag : fellesemne

Nynorsk: Naturfag: fellesemne

English: Natural Science 1: Year 1-10


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn, og kan ikke

tas som enkeltemne.

Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

Anbefalte

forkunnskaper


7. og 5.-10. trinn.

Faglig innhold

Emnet består av disiplinene naturfagdidaktikk, biologi og geofag. Emnet vekter

opplæring i naturfag hvor det å øve opp ferdigheter i observasjon av

naturfenomener og dokumentasjon av biologisk mangfold står sentralt. Å utøve

praktiske aktiviteter i felt og på laboratorium tillegges stor vekt. Et

nordområdeperspektiv er integrert i de tema der det er naturlig, og samisk tradisjon

er belyst innen utvalgte områder. Naturfagdidaktiske problemstillinger tas opp

sammen med det faglige innholdet i emnet.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten har:

kunnskap om uteskoledidaktikk.

kjennskap til læreplanen og elevenes læring i naturfag med fokus på

begrepsdannelse, grunnleggende ferdigheter og elevaktive arbeidsformer.

grunnleggende kunnskap om noen vanlige mineraler og bergarter, samt

ytre og indre geologiske prosesser på jorda.

kunnskap om et utvalg av naturtyper, planter og dyr og deres livssykluser.

kjennskap til tradisjonell bruk av naturressurser, med vekt på nordområdet

og samisk kultur.

grunnleggende kunnskap om celler, organer og menneskekroppens

oppbygning.

kunnskap om menneskekroppens utvikling fra befruktning til voksen,

pubertet og seksualitet.

kunnskap om kroppens indre og ytre forsvar mot sykdommer, vaksiner og

forebygging av sykdom.

Ferdigheter

Studenten kan:

utøve praktiske aktiviteter i felt og på laboratorium, herunder planlegge og

organisere læringsaktiviteter.

gjennomføre målinger, gjøre enkle beregninger og presentere resultater.

integrere de grunnleggende ferdighetene i naturfagundervisningen.

Kompetanse

Studenten skal:

kunne planlegge, gjennomføre og reflektere over naturfagundervisning

etter gjeldende læreplan.

ha innsikt i fagdidaktisk tenkning om undervisning og læring i naturfag

med fokus på progresjon og dybde i begrepsdanning og argumentasjon.

ha et grunnlag for å reflektere over utdanning for bærekraftig utvikling.

Undervisnings- og

arbeidsform

Undervisningen vil veksle mellom forelesninger, studentfremlegg, seminarer, felt-

og laboratoriearbeid. Studentene vil arbeide med teori, eksperimenter på

laboratoriet og observasjoner i felt.

116



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:

Feltkurs med rapport

Utvikle og gjennomføre et undervisningsopplegg

En tekst med didaktisk refleksjon over undervisning

To godkjente arbeid i forbindelse med forsøk og praktisk aktivitet



Eksamen består av:

En individuell muntlig eksamen på 45 minutter, der kandidaten blir prøvd

i hele pensum. Deler av eksamen vil være praktiske aktiviteter fra felt

eller laboratorium.







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

117

Navn Bokmål: Naturfag 5-10

Nynorsk: Naturfag 5-10

English: Natural Science Year 5-10



enkeltemne.

Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

Anbefalte

forkunnskaper


10. trinn.

Faglig innhold

Emnet består av disiplinene naturfagdidaktikk, fysikk og kjemi. Forskerspire-

metodikk står sentralt, gjennom å øve opp ferdigheter i observasjon av

naturfenomener. Et nordområdeperspektiv er integrert i de tema der det er naturlig,

og samisk tradisjon er belyst innen utvalgte områder. Didaktiske problemstillinger

tas opp sammen med det faglige innholdet i emnet.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten har:

kunnskap om regler for helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved praktisk

undervisning i naturfag.

grunnleggende kunnskap om energiformer og energioverføringer.

kunnskaper om krefter og bevegelser.

grunnleggende kunnskap i astronomi med vekt på solsystemet, stjerner og

stjernehimmelen i norsk og samisk tradisjon.

grunnleggende kunnskap om bølger og lyd.

kunnskap om atommodeller, grunnstoffer og periodesystemet.

kunnskap om partikkelmodellen.

kunnskap om oppbygging og egenskaper til stoffer og kjennskap til noen

kjemiske reaksjoner.

kunnskap om hverdagsforestillinger i naturfag.

kunnskap om naturvitenskapelige metoder og utforskende undervisning.

kunnskap om integrering av grunnleggende ferdigheter i naturfag

Ferdigheter

Studenten kan:

gjennomføre naturfagundervisning i henhold til gjeldende HMS-

forskrifter.

legge til rette for utforskende undervisning i fysikk- og kjemirelaterte

temaer på mellom- og ungdomstrinnet.

vurdere elevenes læring i ulike undervisningssituasjoner på mellom- og

ungdomstrinnet.


Kompetanse

Studenten skal:

ta begrunnede valg til å skape gunstige læringssituasjoner for elevene,

blant annet gjennom opplevelser og aktiviteter.

vise refleksjonsevne omkring planverk og didaktiske aspekter ved det å

undervise i naturfag.

bruke elevvurdering som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og

tilpasset opplæring.

118

Undervisnings- og

arbeidsform

Studentene vil arbeide med faglig teori og med praktiske oppgaver som

observasjon i felt, datainnsamling, undersøkelser og eksperimenter på laboratoriet.

Digitale verktøy og læringsressurser vil ha en viktig plass i emnet.



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:

Observasjonsoppgave i astronomi

Tre obligatoriske arbeid i forbindelse med forsøk og praktisk aktivitet.

En flervalgsprøve.



Eksamen består av:

En 4-timers skoleeksamen der kandidaten kan bli prøvd i hele pensum







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

119






enkeltemne.

Omfang

20 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper


10. trinn.

Faglig innhold

Emnet består av disiplinene naturfagdidaktikk, fysikk, kjemi og biologi. Et

nordområdeperspektiv er integrert i de tema der det er naturlig, og bærekraftig

utvikling går igjen i de fleste tema. En praktisk tilnærming til fagstoffet vektlegges

gjennom utforskende arbeidsmåter, observasjoner, undersøkelser og forsøk, både

på laboratoriet og ute i felt. Emnet tar for seg temaer som er spesielt rettet mot

undervisning på ungdomsskolen.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten har:

kunnskap om bærekraftig utvikling med vekt på energikilder,

drivhuseffekten og klimaendringer i et nordområdeperspektiv

kunnskap om elektrisitet, magnetisme, elektromagnetisme og nordlysets

fysikk

kunnskap om bølger, elektromagnetisk stråling og lys

kunnskap om arktisk klima, miljø og tilpasninger hos planter og dyr kunnskap om cellebiologi, genetikk, evolusjon og bioteknologi

grunnleggende kunnskap i organisk kjemi

kunnskap om redoksreaksjoner og syre-base reaksjoner

gode kunnskaper om utforskende arbeidsmåter i naturfagundervisningen

gode kunnskaper om naturvitenskapens egenart og naturvitenskapelige

arbeids- og tenkemåter

Ferdigheter

Studenten kan:

veilede elevene i å utføre målinger, anvende relevant utstyr og

gjennomføre undervisningsaktiviteter med nødvendige sikkerhetstiltak

gjennomføre og reflektere over utforskende arbeidsmåter

bruke moderne teknologi og digitale ressurser i sin naturfagundervisning

Kompetanse

Studenten skal:

ha helhetlig kompetanse om bærekraftig utvikling og hvordan

naturvitenskap og teknologi påvirker samfunn og miljø

kunne reflektere over planverk og moderne undervisningsressurser

kunne drøfte relevante fagetiske problemstillinger i et regionalt og

flerkulturelt perspektiv

kunne drøfte egen rolle, praksis og utviklingsmuligheter som

naturfaglærer

Undervisnings- og

arbeidsform

Studentene vil arbeide med teori og med praktiske oppgaver som observasjon i felt,

datainnsamling, undersøkelser og eksperimenter på laboratoriet. Digitale verktøy

og undervisningsressurser vil ha en viktig plass i emnet.



120

Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:

Gjennomføre feltkurs i fysikk med tilhørende feltrapport

Gjennomføre undervisning for medstudenter hvor utforskende

arbeidsmåter inngår

Forfatte og publisere en naturfagdidaktisk kronikk knyttet til ett bestemt

læringsutbytte i emnet (omfang 1200 ord)

3 godkjente arbeid i tilknytning til forsøk eller praktisk arbeid



Eksamen består av:

4-timers skriftlig skoleeksamen

individuell muntlig eksamen

Skriftlig del teller 60 % og muntlig del teller 40 %. Det gis en samlet karakter for

emnet. Ved karakter F på en av delene må kun denne delen tas på nytt.







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

121

Navn Bokmål: Masteremne i naturfag

Nynorsk: Masteremne i naturfag

English: Advanced course in Natural Science


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.–10. trinn, og i master i

fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet kan tas som


Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper



Faglig innhold

I emnet fordyper studenten seg i den naturvitenskapelige siden av aktuelle

komplekse problemstillinger som er relevant i forhold til naturfagundervisningen i

grunnskolen (1-10). Dette innebærer en fordypning i sentrale temaer fra emner på

1000- og 2000-nivå, samt innføring i nye avanserte kunnskapsområder.


Kunnskaper

Studenten har:

Kunnskaper om energi og bærekraftig utvikling

kunnskaper om kjernefysikk, kjernekraft og radioaktivitet i nærmiljøet.

innblikk i partikkelfysikk

Fordypning i utvalgte kjemiske temaer

kunnskaper om likevekt og reaksjonshastighet

kunnskaper om organiske stoffer i kropp og mat

utdypende kunnskaper om bærekraftig kjemi

Kunnskaper om avansert teknologi

kunnskaper om moderne analysemetoder

kunnskaper om bioteknologi og etikk

kunnskaper om nanoteknologi

Ferdigheter

Studenten kan:

relatere elevenes hverdag til komplekse problemstillinger innen

naturvitenskapen

planlegge og gjennomføre undervisning som gjør bruk av forsøk og

naturen i nærområdet

analysere og anvende resultater fra relevant forskning som ressurs i egen

undervisning og undervisningsforberedelse

Kompetanse

Studenten skal:

analysere komplekse problemstillinger i samfunnet ut ifra

naturvitenskapelige og flerkulturelle perspektiver

forenkle faginnholdet slik at den blir relevant for den enkelte eleven

reflektere over etiske problemstillinger knyttet til naturfaglige spørsmål

og teknologisk utvikling

122

Undervisnings- og

arbeidsform

Undervisningsformene er varierte (inkludert eksperimenter i laboratoriet), og

forutsetter selvstudium mellom samlingene.



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg

til eksamen:

To godkjente arbeid i tilknytning til forsøk eller praktisk aktivitet.

Lage en undervisningsvideo som forklarer en naturfaglig problemstilling

Utvikling, gjennomføring i praksis og muntlig presentasjon av et

undervisningsopplegg knyttet til pensum

Skriftlig analyse av en utvalgt moderne teknologi og dens konsekvenser

for hverdagen til elevene



Eksamen består av:

En individuell muntlig eksamen der kandidaten kan bli prøvd i hele

pensum.







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

123

Navn Bokmål: Masteremne i naturfagdidaktikk

Nynorsk: Masteremne i naturfagdidaktikk

English: Advanced Course in Natural Science didactics


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.–10. trinn, og i master i



Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper



Faglig innhold

I emnet fordyper studenten seg i aktuelle komplekse problemstillinger i

naturfagdidaktikk som er relevant i forhold til naturfagundervisningen i

grunnskolen (1-10). Emnet legger vekt på internasjonale perspektiver på

undervisning og vurdering i naturfag.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten har:

inngående kunnskap om naturfagets egenart (nature of science)

nye perspektiver på læring av og undervisning i naturfagene

fordypning i utvalgte vurderingsmåter

kunnskaper om didaktiske implikasjoner rundt kontroverser i samfunnet

knyttet til naturfaget (socio-scientific issues)

Ferdigheter

Studenten kan vurdere:

elevarbeider med vekt på formative vurderinger

undervisning med utgangspunkt i en pedagogical content knowledge

(PCK) modell

kritisk nasjonale og internasjonale tester i naturfag

Kompetanse

Studenten skal:

vurdere nyere forskning knyttet til naturfag i skolen og nyttiggjøre seg den

forklare hvordan undervisningen i emnet har utviklet seg internasjonalt og

hva som har påvirket utviklingen

Undervisnings- og

arbeidsform

Undervisningsformene er varierte og legger opp til at studentene er aktive

deltakere i de ulike undervisningsformene.



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:

Skriftlig analyse av egen undervisning ved bruk av PCK-modell

Presentasjon av deler av pensum med vekt på studentaktive arbeidsmåter

Utvikling og vurdering av en flervalgstest

Skriftlig vurdering av et studentarbeid




124




masterfaget


Hjemmeeksamen (2 uker) i form av faglig essay med selvvalgt

problemstilling knyttet til pensum. Omfang 3200-4000 ord.







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

125

Navn Bokmål: Mastergradsoppgave i naturfagdidaktikk

Nynorsk: Masteroppgåve i naturfagdidaktikk

English: Master in science education


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn, og i master i

fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.

Omfang

45 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper



Når eksamen i de obligatoriske emnene og valgemner er bestått, kan studenten

framstille seg til avsluttende eksamen, i form av innlevering av

mastergradsoppgaven.

Faglig innhold

Mastergradsoppgaven er et selvstendig arbeid der studenten arbeider utfra et

didaktisk forskningsspørsmål i masterfaget og som er relevant for grunnskolen og

for programmet studenten er tatt opp på.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten har:

avansert profesjonsrettet kunnskap i naturfagsdidaktikk, herunder

spesialisert innsikt i et avgrenset profesjonsrettet fagområde

Ferdigheter

Studenten kan:

gjennomføre et naturfagsdidaktisk og praksisorientert masterprosjekt i

tråd med forskningsetiske normer

kritisk anvende forskningsbasert profesjonsretta kunnskap i naturfaget til

utforskning av nye problemområder

Kompetanse

behersker akademiske uttrykksformer og kan formidle avansert

forsknings- og utviklingsarbeid til ulike målgrupper



interesse og relevans for naturfaget

Undervisnings- og

arbeidsform





Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:

Hver student skal legge frem sitt masterprosjekt, samt har hovedansvar for

å gi forberedt respons til en medstudent og delta i responsgrupper



Eksamen består av:


Omfang 60-70 sider/ 24000-28 000 ord (80-90 sider/ 32000-36000 ord dersom


126







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

127

Norsk (masterfag og fag 2)

Følgende emner inngår i norsk som masterfag eller fag 2:

LER-1114 Norsk fellesemne 15 studiepoeng (masterfag og fag 2)


LER-1112 Norsk 5-10 15 studiepoeng (masterfag og fag 2)


LER-2112 Norsk 5.–10. trinn: Tekst i en digital verden 20 studiepoeng (masterfag og fag 2)


LER-3110 Masteremne i norskdidaktikk. Literacy, danning og flerspråklighet 15 studiepoeng


LER-3111 Masteremne i norskdidaktikk. Estetiske læringsprosesser i norskfaget 15

studiepoeng


LER-3911 Mastergradsoppgave i norskdidaktikk 45 studiepoeng


128

Namn Bokmål: Norsk fellesemne

Nynorsk:

English:


Emnetype Emnet er eit obligatorisk emne i grunnskolelærarutdanning for 1.-7. trinn og eit

fagval i grunnskolelærarutdanning for 5.-10. trinn. Emnet kan ikkje takast som

enkeltemne.

Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav

Jf. Opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærarutdanning

1.-7. og 5.-10. trinn.

Fagleg innhald

I dette emnet skal studentane utvikle kunnskapen sin om tekst og om ulike

tilnærmingar til arbeid med tekst. Dei skal sjølv lese, skrive og framføre tekstar, og

det blir lagt vekt på å utvikle den munnlege kompetansen.

Studentane vil få kunnskap om norsk grammatikk som system og som reiskap for å

analysere og vurdere elevtekstar og for å gi respons på tekster av medstudentar. Av

litteratur vil det bli lagt vekt på barnelitteratur og folkediktning som eventyr og

sagn, også samiske.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentane følgande læringsutbytte:

Kunnskapar

Studenten har:

kunnskap om språket som system med vekt på morfologi, syntaks og

tekstgrammatikk

kunnskap om språket i bruk og språkleg variasjon og norm

kunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege, skriftlege og multimodale

tekstar i ulike sjangrar og medium

kunnskap om ulike tilnærmingar til lesing, skriving, munnleg

kommunikasjon og til arbeidet med litteratur og lesestrategiar

kunnskap om eit utval skjønnlitterære tekstar, med vekt på litteratur for

barn

Ferdigheiter

Studenten:

kan bruke språk- og tekstkunnskap i analyse og vurdering av munnlege,

skriftlege og multimodale elevtekstar og kan gi læringsfremmande

respons

kan bruke kunnskap om kva som kjenneteiknar ulike tekstar og sjangrar i

arbeid med munnlege, skriftlege og multimodale tekstar

meistrar skriftleg bokmål og nynorsk

Kompetanse

Studenten:

kan vurdere og reflektere over eigen fagleg aktivitet og sjå den i

samanheng med elevanes arbeid i faget

kan legge til rette for at elevane blir trygge språkbrukarar som kan delta

aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer

kan identifisere norsklærerens rolle og oppgåver knytt til lesing, skriving

og munnlegheit som grunnleggande ferdigheiter

Undervisnings- og

arbeidsform

Studentane vil møte eit variert utval av studentaktive undervisnings- og

læringsformer. Det blir lagt vekt på at studentane får utvikla sine grunnleggande

språklege ferdigheiter, særleg sine munnlege ferdigheter gjennom arbeidsformer

som forteljarverkstad, høgtlesingsverkstad og ulike munnlege framføringar.

129

Studentane skal dele sine tolkingar og oppleving av litteratur gjennom samtale og

andre kreative tilnærmingar.

Antal undervisningstimar utgjør om lag 75 timar, inkludert seminarundervisning.

Praksis Sjå eigen praksisplan.

Kvalitetssikring av

emnet

Alle emne blir evaluert ein gong i løpet av programperioden.

Arbeidskrav

Følgande arbeidskrav må vere gjennomførte og godkjente før studenten kan


70 % deltaking på undervisning

ein skjønnlitterær tekst (maks 2000 ord) skrive i eit prosessorientert løp

med eigenvurdering og respons til medstudent

ein grammatikktest

munnleg framføring i gruppe med respons til andre grupper

to notat

Notat kan utformast for eksempel som refleksjonstekst knytt til teori og

praksiserfaringar (inntil 1200 ord), som multimodal, digitale tekst, som munnleg

framføring eller som nettdiskusjon.

For studentar på 1-7: Alle arbeidskrav skal skrivast på nynorsk

For studentar på 5-10: Begge målformer skal vere representert i omtrent like stort

omfang.


Eksamen tar utgangspunkt i eit tekstmateriale:

For studentar på 1-7: Heimeeksamen (2 dagar). Målform: nynorsk.

For studentar på 5-10: Heimeeksamen (2 dagar). Målform: bokmål.

Eksamen blir vurdert med bokstavkarakter A-F, der F blir rekna som stryk.

Kontinuasjonseksamen Ved karakter F/ikkje bestått blir det tilbydt kontinuasjonseksamen i byrjinga av

påfølgande semester. Ved gyldig forfall blir det tilbydt utsatt eksamen i byrjinga av

påfølgande semester.

Pensum For emnar som starter om hausten, vil pensumliste ligge føre 15. juni. For emnar

som starter om våren, vil pensumliste ligge føre 15. desember.

Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

130

Namn Bokmål: Norsk 5-10

Nynorsk: Norsk 5-10

English:


Emnetype Emnet er eit fagval i grunnskolelærarutdanning for 5.-10. trinn. Emnet kan ikkje

takast som enkeltemne.

Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærarutdanning

for 5.-10. trinn.

Fagleg innhald

I dette emnet er lesing og leseopplæring eit sentralt tema, både lesing som

grunnleggande ferdigheit og lesing av skjønnlitteratur, med vekt på nyere litteratur

for barn og unge. Det blir lagt vekt på korleis ein gjennom arbeidet med litteratur

kan skape interesse for og evne til sjølvstendig arbeid med litteratur hos elevane.

Studenten skal få kunnskap om språkleg mangfald i Noreg med vekt på nordnorske

og samiske forhold og skal arbeide med språkhaldningar og språkets

identitetsskapande og utstøytande funksjon. Norsk som andrespråk, kunnskap om

dei to norske målformene og sidemålsdidaktikk er andre viktige tema i emnet.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentane følgande læringsutbytte:

Kunnskapar

Studenten har:

kunnskap om språkleg mangfald i eldre og nyare tid med særleg vekt på

nordnorske og samiske forhold

kunnskap om norsk språk i eit samanliknande perspektiv med vekt på

trekk som er vanskelege for dei som lærer norsk som eit andrespråk

kunnskap om teori om leseopplæring og lesestrategiar

kunnskap om skjønnlitteratur og sakprosa med vekt på nyare barne- og

ungdomslitteratur

kunnskap om ulike tilnærmingsmåtar til arbeidet med litteratur

Ferdigheter

Studenten:

kan analysere og tolke tekstar i ulike sjangrar

kan legge til rette for at elevane utforskar språk og tekstar i ulike medium,

og at dei utviklar gode lese- og skrivestrategiar og evne til å vurdere eige

og andres arbeid

kan analysere og vurdere elevtekstar, inkludert tekstar frå elevar med

norsk som andrespråk

kan modellere leseprosessar som førlesing, undervegslesing og etterlesing,

også med tanke på elevar med eit anna morsmål enn norsk

meistrar skriftleg bokmål og nynorsk og kan undervise elevar i begge

målformer

Kompetanse

Studenten:

kan legge til rette for at alle elevar på mellom- og ungdomstrinnet blir

tekstkyndige språkbrukarar som deltar aktivt i klasserommet og på andre

arenaer

kan planlegge og grunngi opplæring i norsk etter gjeldande læreplan og

utfrå prinsippet om tilpassa opplæring

131

kan reflektere over korleis ein som norsklærar kan drive innovativ og

fantasifull undervisning som fører til meistring og utvikling Undervisnings- og

arbeidsform


læringsformer. Det blir lagt vekt på at studentane får utvikla ferdigheitene sine i

lesing og skriving gjennom arbeidsmåtar som lesekonferansar og prosesskriving,

og gjennom arbeid med respons og vurdering av eige og andres arbeid. Studentane

skal få erfaring med arbeidsformer som ein kan bruke i skolen.

Antal undervisningstimar utgjør om lag 75 timar, inkludert seminarundervisning.


Kvalitetssikring av

emnet

Alle emne blir evaluert ein gong i løpet av programperioden.

Arbeidskrav

Følgande arbeidskrav må vere gjennomførte og godkjente før studenten kan



ein fagtekst om lesing (rundt 3000 ord) skrive i eit prosessorientert løp

med eigenvurdering og respons til medstudent

ein grammatikktest

to notat

Notat kan utformast for eksempel som refleksjonstekst knytt til teori og

praksiserfaringar (inntil 1200 ord), som multimodal, digital tekst, som munnleg


Begge målformer skal vere representert i om lag like stort omfang.


Eksamen består av:

Heimeeksamen (5 dagar). Målform: nynorsk. Omlag 3200 ord.



påfølgande semester. Ved gyldig forfall blir det tilbydt utsatt eksamen i byrjinga av

påfølgande semester.



Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

132

Namn Bokmål: Norsk 5.–10. trinn: Tekst i en digital verden

Nynorsk: Norsk 5.–10. trinn: Tekst i ei digital verd

English:

Emnekode LER-2112

Emnetype Emnet er eit fagval i master i lærarutdanning for 5.-10. trinn. Emnet kan ikkje

takast som enkeltemne.


Forkunnskapar Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærarutdanning

for 5.-10. trinn.

Fagleg innhald I dette emnet er skrivepedagogikk, argumentasjon, retorikk, adapsjon og

multimodale tekstar viktige tema, og studentane skal blant anna arbeide med

analyse og produksjon av multimodale tekstar i ulike medium og utvikle sin

norskfaglege digitale kompetanse.

Oppfølging av kartleggingsprøver og kunnskap om lese- og skrivevanskar blir

også tatt opp i dette emnet. Det blir lagt vekt både på studentanes eigne

ferdigheiter i tekstproduksjon og på det å kunne tilrettelegge for elevanes læring.

Emnet tar også opp perspektiv på norskfaget før, no og i framtida.

Læringsutbytte Etter bestått emne har studentane følgande læringsutbytte:

Kunnskapar

Studenten har:

brei kunnskap om skriftlege og multimodale sjangrar og teksttypar som

er relevante for mellomtrinnet og ungdomstrinnet

brei kunnskap om eksplisitt og implisitt sjangerundervisning og om

prosessorientert skriving i skriveopplæringa

kunnskap om retorikk og argumentasjon i munnlege, skriftlege og

multimodale tekstar

kunnskap om personvern og kjeldebruk og om barn og unges

samhandling med ulike media

kunnskap om og eit kritisk forhold til ulike kartleggingsverktøy

kunnskap om lese- og skrivevanskar

Ferdigheiter

Studenten:

kan analysere og vurdere elevtekstar i relevante sjangrar for mellom- og

ungdomstrinnet

kan analysere og vurdere multimodale og digitale tekstar og

adaptasjonar

kan produsere og publisere multimodale tekstar

forheld seg til etiske og juridiske problemstillingar knytte til

informasjonsteknologi og digital kommunikasjon

kan bruke og vurdere digitale verktøy og nye digitale læringsarenaer i

opplæringa

kan kartlegge og vurdere grunnleggande språkferdigheiter og bidra til å

sette i verk tiltak

Kompetanse

Studenten:

kan reflektere over norskfaget som identitetsfag og danningsfag i eit

fleirkulturelt og multimedialt samfunn og i eit historisk perspektiv

kan formidle fagstoff om språk, litteratur, tekstar og medium både

skriftleg og munnleg og gjennom andre relevante uttrykksformer

Undervisnings- og

arbeidsformer


læringsformer. Det blir lagt vekt på at studentane får utvikla ferdigheitene sine i

133

lesing og skriving på skjerm og papir gjennom arbeidsmåtar som lesekonferansar

og prosesskriving, gjennom å delta i organiserte diskusjonar og samtalar og

gjennom vurdering av eige og andres arbeid. Studentane skal også produsere og

prøve ut digitale læringsressursar og utvikle sin norskfaglege digitale

kompetanse. Studentane skal få erfaring med arbeidsformer som kan brukast i

skulen.

Antal undervisningstimar utgjør om lag 100 timar, inkludert



Kvalitetssikring Alle emne blir evaluert ein gong i løpet av programperioden.

Arbeidskrav Følgande arbeidskrav må vere gjennomførte og godkjente før studenten kan



ein fagtekst (rundt 3000 ord) skrive i eit prosessorientert løp med

eigenvurdering og respons til medstudent

ein multimodal tekst

deltaking i samskriving av ein digital tekst og refleksjonsnotat knytt til

skriveprosessen (rundt 1200 ord)

planlegge og delta i utforskande samtale om ei norskfagleg

problemstilling

eit notat

Notatet kan utformast for eksempel som refleksjonstekst knytt til teori og

praksiserfaringar (inntil 1200 ord), som multimodal digital tekst, som munnleg


Begge målformer skal vere representert i omtrent like stort omfang.


Munnleg presentasjon av norskfagleg problemstilling (15 minutt) etterfulgt av

samtale/diskusjon med fagfellar (15 minutt). Eksamen blir gjennomført i grupper

på tre (eventuelt to) studentar der deltaking i samtale/diskusjon om framlegga til

medstudentane er obligatorisk. Faglærar leier samtalen.



påfølgande semester. Ved gyldig forfall blir det tilbydt utsatt eksamen i byrjinga

av påfølgande semester.



Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

134

Navn Bokmål: Masteremne i norskdidaktikk. Literacy, danning og flerspråklighet

Nynorsk: Masteremne i norskdidaktikk. Literacy, danning og fleirspråklegheit

English:





Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning 1.-


Faglig innhold

I dette emnet er norskfaget som grunnlag for aktiv samfunnsdeltakelse et viktig

tema. En utforskende og kritisk tilnærming til tekster i ulike sjangere og

modaliteter er sentralt. Med perspektiver fra forskning og fagdebatt knyttet til

dannings- og literacybegrepet skal studentene reflektere over det tekstsamfunnet de

er en del av og skal virke innenfor. Dette emnet vil fokusere på utvikling av

literacy og elevenes kompetanse i lesing, skriving og muntlighet. Det vil bli lagt

vekt på flerspråklige perspektiver.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten har:

inngående kunnskap om utvikling av elevers kompetanse i lesing, skriving

og muntlighet

inngående kunnskap om opplæring i lesing, skriving og muntlighet og

hvordan denne kan tilpasses ulike elevers forutsetninger og behov

inngående kunnskap om flerspråklighet

inngående kunnskap om utvalgte perspektiver fra norsk og internasjonal

forskning om literacy og flerspråklighet

Ferdigheter

Studenten kan:

planlegge og vurdere undervisning i norskfaget som fremmer elevens

kritiske tekstkompetanse og metakognisjon

problematisere hva det vil si å lese tekster kritisk og reflektere rundt

forholdet språk og makt

vurdere forskning på norskdidaktikk og literacy

Kompetanse

Studenten:

kan anvende avansert faglig og didaktisk kunnskap og skjønn til å styrke

flerspråklige perspektiv og skolens demokratiske danningsoppdrag

Undervisnings- og

arbeidsform

Studentene vil møte et variert utvalg av undervisningsformer, slik som individuelt

arbeid, arbeid i grupper og forelesinger. Det blir lagt vekt på studentaktive

læringsformer, slik som lesekonferanser, presentasjon og diskusjon av pensum

muntlig og digitalt.



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:


fagblogg med diskusjon av fagtema

forberede, lede og delta i fagsamtale/diskusjon

135






masterfaget.

Begge målformer skal være representert i omtrent like stort omfang.


Eksamen består av:

Skriftlig hjemmeeksamen med utgangspunkt i tema fra fagbloggen/-e (1 uke).

Målform: nynorsk. Omlag 3500 ord.







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

136

Navn Bokmål: Masteremne i norskdidaktikk. Estetiske læringsprosesser i norskfaget

Nynorsk: Masteremne i norskdidaktikk. Estetiske læringsprosessar i norskfaget

English:





Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning


Faglig innhold

I dette emnet skal studentene oppøve kreativitet og utvikle evnen til å skape,

samhandle, kommunisere og reflektere. Det blir lagt vekt på å utforske og utvikle

de praktisk-estetiske dimensjonene i norskfaget. Gjennom ulike tilnærminger, blant

annet dramafaglige, får studentene erfaring med sansenes betydning for

opplevelsen av litteratur. Gjennom kreativt arbeid med og formidling av litteratur

skal studentene reflektere over hvordan man kan fremme lese- og skriveglede og

skape motivasjon for lesing og skriving. Kunnskap om kroppsspråk og

stemmebruk er en del av emnet. Studentene skal også skape skriftlige og

multimodale tekster der de videreutvikler sin personlige uttrykksevne.

Emnet legger vekt på praktisk utprøving på ulike arenaer.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten har:

inngående kunnskap om kreative norskfaglige og dramafaglige

tilnærminger til arbeid med tekst med tanke på å nå ulike elever

inngående kunnskap om ulike skjønnlitterære sjangrer

bred kunnskap om design av multimodale tekster

Ferdigheter

Studenten kan:

legge til rette for kreativ læring gjennom ulike uttrykk, formidling og

framføringer som er med på å utvikle empati, selvtillit og identitet hos

elevene

utforske og reflektere over hvordan estetiske tilnærminger påvirker egen

og elevenes læring og utvikling

vurdere digitale uttrykk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker

og utvikler elevenes læring og utvikling

vurdere estetiske læringsprosesser og produkt og gi konstruktive

tilbakemeldinger som bidrar til personlig vekst

Kompetanse

Studenten:

kan bruke forskningslitteratur til å planlegge og begrunne undervisning i

norskfaget

kan bidra til innovasjonsprosesser og ta ansvar for samarbeid og

utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i

norskfaget

Undervisnings- og

arbeidsform

Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og arbeidsformer med

særlig vekt på praktiske utprøvinger og kreativt arbeid med litteratur og tekst.



Kvalitetssikring av

emnet


137

Arbeidskrav


til eksamen:


planlegge og gjennomføre et opplegg med kreativ formidling av litteratur

utarbeide et undervisningsopplegg basert på forskning med tilhørende

refleksjonsnotat

et notat

Notatet kan utformes for eksempel som multimodal, digital tekst, som muntlig

framføring eller som skjønnlitterær tekst.


Eksamen består av:

Praktisk gruppeeksamen (3-4 studenter) som består av litteraturformidling for et

publikum og en etterfølgende refleksjonssamtale. Studentene kan for eksempel

velge et litterært verk, et forfatterskap, en sjanger eller et tema som skal formidles

gjennom ulike estetiske uttrykksformer. Det gis tre dagers forberedelsestid.

Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk. Det gis

individuell karakter.






Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

138

Navn Bokmål: Mastergradsoppgave i norskdidaktikk

Nynorsk: Mastergradsoppgåve i norskdidaktikk

English:





Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper





Faglig innhold

Mastergradsoppgaven i norskdidaktikk er et selvstendig arbeid der studenten

arbeider utfra et didaktisk forskningsspørsmål i norskfaget som er relevant for

grunnskolen og for programmet studenten er tatt opp på.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten har:

avansert profesjonsrettet kunnskap i norskdidaktikk, herunder spesialisert

innsikt i et avgrenset område

Ferdigheter

Studenten:

kan gjennomføre et norskdidaktisk og praksisorientert masterprosjekt i

tråd med forskningsetiske normer

kan kritisk anvende forskningsbasert profesjonsretta kunnskap i

norskfaget til utforskning av nye problemområder

har korrekt språkføring og behersker den skriftlige sjangeren

masteroppgave

Kompetanse

Studenten:

behersker akademiske uttrykksformer skriftlig og muntlig og kan formidle

avansert forsknings- og utviklingsarbeid til ulike målgrupper



interesse og relevans for norskfaget

Undervisnings- og

arbeidsform





Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:





Eksamen består av:


Omfang 60-70 sider/24000-28000 ord (80-90 sider 32000-36000 ord dersom


139



Studenten velger selv målform på mastergradsoppgaven.





Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

140

Samfunnsfag (masterfag og fag 2)

Følgende emner inngår i samfunnsfag som masterfag eller fag 2:

LER-1264 Samfunnsfag fellesemne: samfunnsfaglige perspektiver på sosialisering og

identitetsdanning 15 studiepoeng (masterfag og fag 2)


LER-1262 Samfunnsfag 5-10: Kulturelt mangfold 15 studiepoeng (masterfag og fag 2)


LER-2262 Samfunnsfag 5-10: Globalisering, konflikt og samarbeid 20 studiepoeng

(masterfag og fag 2)


LER-3260 Masteremne i samfunnsfag: Historiedidaktikk og historiebruk 15 studiepoeng


LER-3261 Masteremne i samfunnsfag: Samfunnsfagsdidaktikk og kritisk tenkning 15

studiepoeng


LER-3914 Mastergradsoppgave i samfunnsfagdidaktikk 45 studiepoeng


141

Navn Bokmål: Samfunnsfag fellesemne: samfunnsfaglige perspektiver på sosialisering

og identitetsdanning

Nynorsk: Samfunnsfag fellesemne: samfunnsfaglege perspektivet på sosialisering


English:


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn. Emnet kan


Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper


for 1.-7. og 5.-10. trinn.

Faglig innhold

Dette emnet er rettet inn mot lærerstudenter på både 1-7 og 5-10, med særlig

vektlegging av 5-7. Emnet tar utgangspunkt i samfunnsfaglig tematikk med vekt på

teorier, metoder og didaktikk, og med tilknytning til kjønn, identitet, seksualitet og

sosialisering. Et nordområdeperspektiv vil bli gjennomgående integrert i de tema

der dette er naturlig å gjøre.

Læringsutbytte


Kunnskaper


sentral samfunnsfagdidaktisk tematikk

teori og metoder i geografi, historie og samfunnskunnskap

mangfold, sosialisering, kjønn, seksualitet og samliv

ulike sosiale og kulturelle fellesskap og samfunn i tid og rom

hvordan normer utvikles og regulerer samspillet i samfunnet

demokratisk tenking og utvikling

samfunnsfaglige problemstillinger knyttet til elevenes digitale hverdag

Ferdigheter

Studenten kan:

arbeide selvstendig og analysere faglige spørsmål og problemstillinger

arbeide med verdier og holdninger i samfunnsfag, stimulere til undring

om og respekt for mangfold

søke, vurdere og tolke ulike typer kilder

reflektere og drøfte ulike sider ved mangfold og sosialisering

reflektere over ulike dimensjoner ved demokratibegrepet og legge til rette

for demokratisk praksis i skolen

Kompetanse

Studenten:

kan reflektere selvstendig og kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og

over egen praksis, samt oppdatere seg faglig

kan reflektere over og vurdere samfunnsfaglig læringsarbeid rettet mot

elevgruppa 5-7

har innsikt i barns og ungdoms forståelse av faget

Undervisnings- og

arbeidsform

Undervisningen vil være organisert i forelesninger, seminarer og grupper.

Studentaktive arbeidsformer vil vektlegges. Digitale hjelpemidler benyttes der det

er hensiktsmessig. Datainnsamling og ekskursjoner i lokalmiljøet kan også være

aktuelle arbeidsformer.

142



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:


Utvikle, gjennomføre og evaluere en digital kunnskapstest om

sosialisering og/eller identitetsdanning

Gjennomføre en kildekritisk analyse av utgitt kilde

Gi faglig begrunnet respons på medstudenters arbeid


Eksamen består av:

Individuell hjemmeeksamen på 3500 ord innenfor sentral faglig tematikk.







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

143

Navn Bokmål: Samfunnsfag 5-10: Kulturelt mangfold

Nynorsk: Samfunnsfag 5-10 Kulturelt mangfald

English:


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn. Emnet kan ikke tas

som enkeltemne.

Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper


10. trinn.

Faglig innhold

Dette emnet er rettet inn mot lærerstudenter på 5-10, med særlig vekt på trinnene

8-10. Emnet tar utgangspunkt i samfunnsfaglig tematikk med vekt på kulturelt

mangfold, historisk og i samtiden. Et nordområdeperspektiv vil bli gjennomgående

integrert i de tema der dette er naturlig å gjøre.

Læringsutbytte


Kunnskaper




sentrale trekk ved norsk historie, med fordypning innenfor samisk og

nordnorsk historie, fra middelalderen til i dag

flerkulturell forståelse, mangfold og det flerkulturelle Norge

norsk politikk med vekt på demokrati og demokratisk praksis

kart, landskapsformer og geografiske begreper

Ferdigheter

Studenten kan:


reflektere over hvordan kulturelt mangfold kommer til uttrykk i skolen og

i samfunnet for øvrig

reflektere over forholdet mellom historie og identitetsdanning

reflektere selvstendig og kritisk over samfunnsfaglige spørsmål

Kompetanse

Studenten kan:

planlegge og reflektere over samfunnsfagundervisningen i ulike emner og

for elever med ulik bakgrunn, med fokus på trinnene 5-10

arbeide med verdier og holdninger i samfunnsfag og stimulere til

refleksjon om toleranse og respekt for mangfold Undervisnings- og

arbeidsform



er hensiktsmessig. Ekskursjoner/feltarbeid kan også være aktuelle arbeidsformer.



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:


144

Planlegge, gjennomføre og presentere en samfunnsfaglig undersøkelse i

grupper på inntil 4 personer


Undersøkelsen skal dreie seg om et sentralt tema innenfor pensum og presenteres

muntlig med hjelp av digitale hjelpemidler. Presentasjonen skal ha en varighet på

ca. 15 min. Både faglig innhold og formidlingsevne skal ligge til grunn for

eventuell godkjent/ikke godkjent. Det skal være responsgrupper knyttet til

fremlegget.


Eksamen består av:








Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

145

Navn Bokmål: Samfunnsfag 5-10: Globalisering, konflikt og samarbeid

Nynorsk: Samfunnsfag 5-10: Globalisering, konflikt og samarbeid

English: Emnekode og emnenivå LER-2262


som enkeltemne.

Omfang

20 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper


10. trinn.

Faglig innhold

Dette emnet er rettet inn mot lærerstudenter på 5-10, og bygger på 1000-emner for

trinn 5-7 og 8-10. Emnet tar utgangspunkt i samfunnsfaglig tematikk med vekt på

globalisering, konflikt og samarbeid. Et nordområdeperspektiv vil bli

gjennomgående integrert i de tema der dette er naturlig å gjøre.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten har:

utvidet kunnskap om samfunnsfagdidaktisk tematikk

utvidet kunnskap om teorier og metoder i geografi, historie og

samfunnskunnskap

kunnskap om demokratiutvikling fra opplysningstiden frem til i dag

kunnskap om sentrale eksempler på internasjonale konflikter og

samarbeid i geografisk og historisk perspektiv fra 1800-tallet frem til i dag

kunnskap om internasjonal urfolksproblematikk

kunnskap om globalisering og globaliseringsprosesser

kunnskap om sammenhenger mellom naturressurser, demografi og levevis

Ferdigheter

Studenten kan:

bruke teorier og metoder i arbeidet med samfunnsfaglige

problemstillinger

vurdere, tolke og anvende ulike typer kilder og bruke dette i undervisning

analysere og drøfte årsaker og konsekvenser av sentrale internasjonale

konflikter, globalisering og urfolksproblematikk

arbeide med verdier og holdninger i samfunnsfag for å fremme kritisk

refleksjon og handlingskompetanse hos elevene

Kompetanse

Studenten kan:

legge til rette for læring som skaper refleksjon over samfunnsfaglige

spørsmål og stimulerer til kritisk tenking og kreativitet

legge til rette for at elevene skaffer seg overblikk over perioder og

utviklingsmønster

reflektere over hvordan historie og kultur konstrueres

legge til rette for læring i en flerkulturell skole Undervisnings- og

arbeidsform





Antall undervisningstimer utgjør om lag 100 timer, inkludert seminarundervisning. Praksis Se segen praksisplan.

146

Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:


Forberede og delta i et rollespill/spill med internasjonal konflikt og

samarbeid som tema

Vurdere, gi faglig begrunnet respons og anbefale forslag til forbedringer

på medstudenters arbeid


Eksamen består av:

Hjemmeeksamen innenfor sentrale faglige tema på 2000 ord, teller 50 %

Muntlig fremlegg med oppgitt tema og problemstilling med påfølgende

faglig samtale, teller 50 %.

Det gis en samlet karakter for emnet. Ved karakter F på en av delene må kun denne

delen tas på nytt.







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

147

Navn Bokmål: Masteremne i samfunnsfag: Historiedidaktikk og historiebruk

Nynorsk: Masteremne i samfunnsfag: Historiedidaktikk og historiebruk

English: History didactics





Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper



Faglig innhold

Dette emnet vil fokusere på hvilken rolle bruk av historie spiller i ulike

sammenhenger knyttet til fremstillingen og fortolkningen av fortiden. Emnet tar for

seg fagfeltet historiedidaktikk og historiebruk i vid forstand, både innenfor og på

arenaer utenfor skolen. Studentene skal utvikle en kritisk forståelse og analytisk

holdning til bruk av historie i ulike politiske, sosiale, kommersielle og kulturelle

sammenhenger.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten skal ha:

kunnskap om historiografi, metode og teori innenfor disiplinfaget historie

inngående kunnskap om metoder og teorier innenfor fagfeltet

historiedidaktikk og historiebruk

inngående kunnskap om hvordan historie og minner brukes i forskjellige

sammenhenger

inngående kunnskap om utviklingen av fagfeltet historiedidaktikk og

historiebruk

Ferdigheter

Studenten kan:

anvende historiedidaktiske arbeidsmåter, teori og metode i læringsarbeid

bruke ulike kilder og fremstillinger innenfor en faglig teoretisk ramme til

selvstendige undersøkelser av historiebruk

analysere og forholde seg kritisk til bruk av historie i ulike politiske,

sosiale, kommersielle og kulturelle sammenhenger

Kompetanse

Studenten kan:

analysere historiefaglige fremstillinger og empirisk materiale

legge til rette for læringsaktiviteter som vekker elevenes undring og

interesse

vurdere ny og tidligere forskning knyttet til relevante tema innenfor

fagfeltet historiedidaktikk og historiebruk og nyttiggjøre seg slik

kunnskap til egen faglig praksis

reflektere over etiske problemstillinger i et historiefaglig perspektiv

Undervisnings- og

arbeidsform


Studentaktive arbeidsformer vil vektlegges.

Digitale hjelpemidler vil bli utnyttet på de områder der dette er hensiktsmessig.

Datainnsamling og ekskursjoner er også aktuelle arbeidsformer.



Kvalitetssikring av

emnet


148

Arbeidskrav


til eksamen:


Planlegge, gjennomføre og presentere et dokumentasjonsprosjekt knyttet

til bruk av historie. Dette gjennomføres individuelt eller i gruppe på to

studenter og presenteres muntlig med hjelp av digitale hjelpemidler.

Presentasjonen skal ha en varighet på ca. 15 minutter. Både faglig innhold

og formidlingsevne skal ligge til grunn for eventuell godkjent/ikke

godkjent


Eksamen består av:

En skriftlig eksamen. Studenten leverer inn en skriftlig individuell

fagtekst på omtrent 3500 ord.







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

149

Navn Bokmål: Masteremne i samfunnsfag: Samfunnsfagsdidaktikk og kritisk tenkning

Nynorsk: Masteremne i samfunnsfag: Samfunnsfagsdidaktikk og kritisk tenkning

English:





Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper



Faglig innhold

Dette emnet vil gi en fordypning i samfunnsfagsdidaktikk med særlig vekt på

kritisk tenkning. Emnet tar for seg fagfeltet samfunnsfagdidaktikk i vid forstand,

både innenfor og på arenaer utenfor skolen. Studentene skal utvikle en kritisk

forståelse og analytisk holdning til samfunnsfagsdidaktiske perspektiver i ulike

politiske, sosiale, kommersielle og kulturelle sammenhenger.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten skal ha:

kunnskap om vitenskapsteori, metode og teori innenfor

samfunnsvitenskapelig forskning

avansert kunnskap om teorier og metoder innenfor fagfeltet

samfunnsfagdidaktikk, med vekt på kritisk tenking

avansert kunnskap om ulike samfunnsfaglige læringsmetoder

inngående kunnskap om elevers og læreres bruk av digitale hjelpemidler i

samfunnsfag

Ferdigheter

Studenten kan:

anvende samfunnsfagdidaktiske arbeidsmåter, teorier og metoder i

læringsarbeid

analysere læringsarbeid og læremiddel

bruke kritisk tenking i arbeidet med samfunnsfagdidaktiske

problemstillinger

analysere samfunnsfagdidaktiske og samfunnsfaglige problemstillinger

relatert til ulike typer læringsaktiviteter

Kompetanse

Studenten kan:

analysere samfunnsvitenskapelige framstillinger og empirisk materiale

legge til rette for læringsaktiviteter som vekker elevenes undring, interesse

og stimulerer elevenes evne til kritisk tenking

vurdere ny og tidligere forskning knyttet til relevante tema innenfor

fagfeltet samfunnsfagdidaktikk og kritisk tenking og nyttiggjøre seg slik

kunnskap til egen faglig praksis

reflektere over forskningsetiske problemstillinger

Undervisnings- og

arbeidsform


Studentaktive arbeidsformer vil vektlegges.

Digitale hjelpemidler vil bli benyttet der dette er hensiktsmessig.



150

Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:


Planlegge, gjennomføre og presentere et prosjekt knyttet til

samfunnsfagdidaktikk og/eller kritisk tenking. Dette gjennomføres

individuelt eller i gruppe på to studenter og presenteres muntlig med hjelp

av digitale hjelpemidler. Presentasjonen skal ha en varighet på ca. 15

minutter. Både faglig innhold og formidlingsevne skal ligge til grunn for

eventuell godkjent/ikke godkjent


Eksamen består av:

En skriftlig oppgave på 2000 ord knyttet til oppgitt tema. Denne eksamen

utgjør 50 % av samlet karakter.

En muntlig, individuell eksaminering. Utgangspunktet er et fremlegg etter

avtalt tema. Denne eksamen utgjør 50 % av samlet karakter.

Det gis en samlet karakter for emnet. Ved karakter F på en av delene må kun denne

delen tas på nytt.







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

151

Navn Bokmål: Mastergradsoppgave i samfunnsfagdidaktikk

Nynorsk: Mastergradsoppgåve i samfunnsfagdidaktikk

English:



fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.

Omfang

45 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper





Faglig innhold

Mastergradsoppgaven er et selvstendig vitenskapelig forskningsarbeid over et

selvvalgt tema innen samfunnsfagdidaktikk. Tema og problemstilling utformes og

godkjennes i samråd med veileder. Man kan vektlegge én, to eller alle tre av

disiplinene i forståelsen av undervisningsfaget samfunnsfag. I arbeidet med

mastergradsoppgaven skal studentene fordype seg faglig og anvende teori og

metode. Studenten skal arbeide systematisk med en problemstilling innenfor

fagdidaktikk. Arbeidet med oppgaven skal tilsvare 45 studiepoeng.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten har inngående kunnskap om:

et selvvalgt tema innenfor samfunnsfagdidaktikk

teorier og metoder innenfor samfunnsvitenskapelig forskning

forskningsetiske problemstillinger

Ferdigheter

Studenten kan:

planlegge og gjennomføre et selvstendig forskningsprosjekt i tråd med

vitenskapelige og forskningsetiske prinsipper

bruke vitenskapsteori og samfunnsfagdidaktisk innsikt på selvstendig

måte i egen formidling

bruke teori og forskningsmetoder i arbeidet med problemstillinger, empiri

og analyse

Kompetanse

Studenten kan:

medvirke til utvikling av samfunnsfagdidaktisk praksis

formidle omfattende selvstendig arbeid og mestre samfunnsfagets

uttrykksformer

diskutere og formidle kunnskap om eget forskningsfelt med fagfolk og

andre

Undervisnings- og

arbeidsform





Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:




152




oppgaven skrives i gruppe, på inntil to studenter). Det åpnes også for

dokumentasjons- og framstillingsformer som kombinerer ulike media (skrift, bilde,

film, lyd). I slike tilfeller avtales form og omfang med veileder.


Kontinuasjonseksamen Det tilbys ikke kontinuasjonseksamen.



Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

153

FAG 3

KRLE

Kroppsøving

Kunst og håndverk

Mat og helse

Musikk

Naturfag

Samfunnsfag


154

KRLE

KRLE som fag 3 består av følgende emner:

LER-1464 Kristendom, religion, livssyn og etikk- fellesemne 15 studiepoeng




155

Navn Bokmål: Kristendom, religion, livssyn og etikk- fellesemne

Nynorsk: Kristendom, religion, livssyn og etikk- fellesemne



Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn.



Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper



Faglig innhold

Dette emnet gir en innføring i sentrale KRLE-faglige innholdsområder, herunder

oversikt over ulike religioner, ikke-religiøse livssyn og filosofiske teorier om etikk.

Kristne trosretninger - nasjonalt og lokalt blir utdypet. Emnet dekker de sentrale

KRLE-emner i grunnskolen med vekt på mellomtrinnet. Videre gir emnet en

innføring i sentrale religions- og livssynsdidaktiske temaer, herunder faghistorie,

fagets egenart, didaktiske utfordringer og sentrale styringsdokumenter. Emnet

bygger på forskningsbasert kunnskap innenfor de ulike emnene.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten har:

grunnleggende kunnskaper i sentrale religions- og livssynsdidaktiske emner,

herunder religions- og livssynsfagets historie i Norge, fagets egenart og

sentrale styringsdokumenter. Didaktiske utfordringer bl.a. knyttet til ulike

representasjoner og mangfold av religioner og livssyn vil stå sentralt.

Fagdidaktiske spørsmål vil dessuten inngå i de enkelte undertemaene

kunnskaper om religioner og livssyn med hensyn til historisk utvikling,

utbredelse, hovedretninger og mangfold, viktige tekster, sentrale lærepunkter,

høytider, estetikk og etikk, ulike praksiser og samtidige uttrykksformer.

kunnskaper om sentrale kristne retninger - nasjonalt og lokalt

grunnleggende kunnskaper om teoretiske perspektiver på forholdet mellom

samfunn og religion og livssyn, herunder sekulariseringsprosesser,

globalisering og migrasjon.

kunnskaper i sentrale temaer innen grunnlagsetikk, blant annet normative

etiske modeller og representanter for disse

kunnskaper om særtrekk ved nordnorsk religiøsitet, herunder folkereligiøsitet,

læstadianisme, og førkristen samisk religion

grunnleggende kunnskaper i kvalitative forskningsmetoder

Ferdigheter

Studenten kan:

planlegge, gjennomføre og evaluere KRLE-undervisning med vekt på innhold,

målpresisering, samt tilpasse undervisning den enkelte elevs kulturelle og

religiøse bakgrunn

bruke grunnlagsetiske teorier i møte med områdeetiske spørsmål i KRLE-

undervisningen

tilegne seg forskningsbasert kunnskap om religioner og livssyn og anvende

denne kunnskapen i KRLE-undervingen

Kompetanse

Studenten skal

kunne drøfte forskjellige syn på religions- og livssynsfagets egenart og rolle i

skolen

156

kunne drøfte forskjellige teorier om den rolle og betydning religion og livssyn

har for enkeltindivid og samfunn

kunne redegjøre og ta stilling til etiske spørsmål som gjelder skole og elev

Undervisnings- og

arbeidsform


gruppearbeid og selvstudium. Forelesningene vil primært gi oversiktskunnskaper,



arbeidsmåter.



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:

Deltakelse på kurs i kvalitative metoder.

Innlevering av et skriftlig FOU-arbeid knyttet opp mot religion og livssyn.

Et gruppearbeid basert på selvstendig datainnsamling gjennom kvalitative

metoder.

Fagdidaktisk skriftlig oppgave på 1500 ord



Eksamen består av:

En 4-timers skoleeksamen







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

157






som enkeltemne.

Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper


for 5.-10. trinn.

Faglig innhold

Innholdet i dette emnet retter seg mot KRLE-undervisning på ungdomstrinnet.

Sentrale arbeidsmåter, vurderingsformer og didaktiske utfordringer for dette trinnet

vil derfor stå sentralt. Emnet vil fordype kunnskapen om religioner og livssyn med

vekt på bl.a. komparativ tilnærming til religioner og kristendommens nyere

historie. Foruten de sentrale filosofiske spørsmålsområdene vil filosofiske

retninger i nyere tid bli vektlagt. Emnet omfatter også samfunnets livssynsutvikling

de siste 200 årene. Emnet bygger på forskningsbasert kunnskap innenfor de ulike

emnene.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten har:

kunnskaper om læreplanverk, sentrale arbeidsmåter, vurderingsformer og

didaktiske utfordringer i KRLE rettet mot 5.-10. årstrinn

kunnskaper om komparativ tilnærming til religioner og livssyn

kunnskaper om sentrale personer og utviklingstrekk i kristendommens historie

med vekt på perioden fra reformasjonen og frem til vår tid

kunnskap om hva filosofi er og sentrale vestlige filosofers liv og tenkning.

grunnleggende kunnskaper om de viktigste filosofiske retningene i nyere tid,

herunder, rasjonalisme, empirisme, eksistensialisme, logisk-positivisme og

fenomenologi

kunnskap om sentrale trekk ved samfunnsutviklingen i nyere tid, herunder

modernitet, sekularisering og religionskritikk, humanisme, nyreligiøsitet

Ferdigheter

Studenten kan:

planlegge, gjennomføre og evaluere KRLE-undervisning rettet inn mot 5.-

10.årstrinn, herunder aktuelle vurderingsformer og arbeidsmåter som

integrerer de grunnleggende ferdighetene i LK-06

anvende komparativt perspektiv i grunnskolen på konkrete temaer der dette er

aktuelt

bruke grunnlagsetiske teorier på områdeetiske spørsmål som opptar elevene på

5.-10. årstrinn

skape gode pedagogiske arenaer for møte og samarbeid mellom elever med

forskjellige religiøs og livssynsmessig bakgrunn

Kompetanse

Studenten skal

kunne undervise i KRLE på 5.-10. trinn i samsvar med gjeldende lover og

forskrifter på en engasjerende og faglig solid måte.

Undervisnings- og

arbeidsform




158


arbeidsmåter.



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:

Et gruppefremlegg knyttet til praksis i KRLE i grunnskolen med ett av tre

fokus: vurdering, bruk av komparative metoder eller de fem grunnleggende

ferdigheter.

Bestått multiple choice-test om sentrale KRLE-faglige begreper og temaer



Eksamen består av:

Muntlig eksamen







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

159

Kroppsøving

Kroppsøving som fag 3 består av følgende emner:

LER-1364 Kroppsøving fellesemne 15 studiepoeng


LER-1362 Kroppsøving 5-10 15 studiepoeng


160

Navn Bokmål: Kroppsøving fellesemne

Nynorsk:

English:



som enkeltemne.


Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper


for 5.-10. trinn.

Faglig innhold

Sentrale fagområder er: øving av grunnleggende ferdigheter i ulike aktiviteter.

Organisering og planlegging av aktivitet i ulike bevegelsesmiljø. Kunnskap om

fysisk aktivitet og helse, fagdidaktikk, tilpasset opplæring og vurdering i

kroppsøving.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten har:

kunnskap om læreplanen for kroppsøving

kunnskap om planlegging, gjennomføring og vurdering i kroppsøving

kunnskap om fagdidaktikk i kroppsøving

kunnskap om fysisk aktivitet og helse for barn og ungdom





Ferdigheter

Studenten kan:

planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og vurdere undervisning i

kroppsøving for alle barn og ungdom i ulike bevegelsesmiljø.

anvende ulike læringsformer med vekt på praktisk-didaktisk arbeid.

beherske et utvalg aktiviteter i ulike bevegelsesmiljø


Kompetanse

Studenten skal:


av undervisning for alle barn og ungdom

kunne anvende praktisk- didaktisk kunnskap i kroppsøvingsfaget

kunne tolke, vurdere og reflektere undervisning ut fra læreplanens innhold

og mål

Undervisnings- og

arbeidsform

Undervisningen vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid, praktisk arbeid og

selvstudium. Det forutsettes at studenten yter en selvstendig studieinnsats i form av

selvstudium, egentrening, egenferdighet og gruppearbeid. Emnet omfatter flere




Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:


161

to praktisk-didaktisk oppgave i grupper på ca. 30 minutter (2-4 studenter)

med egenferdighet.

en individuell fagdidaktisk oppgave (2400 ord)

obligatorisk livredningsprøve

deltagelse på overnattingstur om høsten, med en skriftlig gruppeoppgave

(1600 ord).


Eksamen består av:

Praktisk-didaktisk eksamen i grupper (2-3 studenter). Studentene skal levere et

skriftlig arbeid på maks 4 sider (1600 ord) som inneholder et undervisningsopplegg

(hva – hvordan – hvorfor) med varighet på 2 x 60 minutter, der også teori inngår,

samt vurderingskriterier for måloppnåelse til hver time. Det gis 24 timer til

forberedelse. Studentene gjennomfører 20 minutter av planlagte

undervisningsopplegget, inkludert visning av egenferdighet. I etterkant

gjennomføres 20 minutter muntlig eksaminering med spørsmål fra hele pensum.

Studentene er kandidater for hverandre på den praktiske delen av eksamen.

Det gis individuell karakter. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F

regnes som stryk






Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

162


Nynorsk:

English:



som enkeltemne.

Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper


for 5.-10. trinn.

Faglig innhold

Sentrale fagområder er: grunnleggende ferdigheter i ulike aktiviteter. Organisering

og planlegging av aktivitet i ulike bevegelsesmiljø. Kunnskap om kroppens

bygning og funksjon, treningslære, kulturelle endringer i kroppsøving.

Læringsutbytte


Kunnskaper


problembasert læring

trening, barn og unges motorikk, vekst og utvikling

fagdidaktikk, danning og kulturelle endringer i friluftsliv, kropp, trening

og helse knyttet til kroppsøvingsfaget

sikkerhets- og risikovurdering

ulike aktiviteter i kroppsøvingsfaget





Ferdigheter

Studenten kan:

planlegge, gjennomføre, vurdere og reflektere over undervisning i

kroppsøving i lys av gjeldene styringsdokumenter og faglitteratur

beherske og tilrettelegge aktiviteter i ulike bevegelsesmiljø.


Kompetanse



av undervisning for alle barn

anvende problembasert læring og praktisk- didaktisk arbeid

kunne tolke, vurdere og reflektere over undervisning ut fra læreplanens

innhold og mål

reflektere over og beherske undervisning i kroppsøving ut ifra læreplanens

innhold og mål opp mot kulturelle endringer i samfunnet.

Undervisnings- og

arbeidsform

Undervisningen vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid, tur med vekt på

nord-norske/samiske friluftslivselementer, praktisk arbeid og selvstudium. I

formidling av den teoretiske kunnskapen benyttes problembasert læring PBL. Det

forutsettes at studenten yter en selvstendig studieinnsats i form av selvstudium,

egentrening, egenferdighet og gruppearbeid. Emnet omfatter flere obligatoriske

arbeid i teori og praktisk aktivitet.

163



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:


to muntlig framlegg på ca. 30 minutter i gruppe (3-4 studenter)

en praktisk-didaktiske oppgaver med egenferdighet på ca. 30 minutter

en individuell skriftlig oppgave innenfor kroppsøving (2400 ord)



. Eksamen består av:

Et 20 minutters muntlig framlegg i gruppe (3-4 studenter) med påfølgende

20 minutters felles muntlig eksaminering med utgangspunkt i framlegget

og spørsmål fra hele pensum. Studentene har tre arbeidsdager til

forberedelse av framlegget. Ved fristens utløp leveres logg,

gruppekontrakt og en disposisjon for framlegget. Obligatorisk deltakelse

på alle framlegg. Det gis individuelle karakterer.







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

164

Kunst og håndverk

Kunst og håndverk som fag 3 består av følgende emner:

LER-1414 Kunst og håndverk fellesemne 15 studiepoeng


LER-1412 Kunst og håndverk 5-10 15 studiepoeng


165

Navn Bokmål: Kunst og håndverk fellesemne

Nynorsk: Kunst og handverk, fellesemne

English: Art and Design year 1-10


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7.trinn og 5.–10. trinn.


Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper



Faglig innhold





Hovedvekten i studiet blir lagt på studentenes eget skapende og utforskende arbeid

knyttet til ulike temaer, teknikker, materialer og redskaper. Egne erfaringer og

ferdigheter er en forutsetning for å kunne tilrettelegge og tilpasse undervisning på

ulike nivå.



læreplaner og læreplanutvikling, samt kunnskapstilegnelse knyttet til kreativitet og

kunst blir vektlagt.

Læringsutbytte


Kunnskaper


sentrale materialer, redskaper og grunnleggende teknikker, som er

relevante for elever fra 5.-7. trinn i grunnskolen

barns formspråk og formspråksutvikling

kunst og kunstformidling

fagets historiske utvikling og fagets innhold og plass i dagens skole, samt

kjennskap til samisk læreplan for grunnskolen, med vekt på duodji

hvordan man kan arbeide med tilpasset opplæring, grunnleggende

ferdigheter og tverrfaglige tema- og prosjektarbeid med utgangspunkt i

faget

utstillingsformer og –prinsipper

HMS-rutiner og vedlikehold av verksted og maskiner

Ferdigheter

Studenten kan:

benytte ulike materialer, redskaper og teknikker på en funksjonell og

kreativ måte som viser forståelse for enkle materialtekniske og

formalestetiske prinsipper

benytte enkelte grunnleggende digitale verktøy og virkemiddel i skapende

arbeid og formidling.

organisere funksjonelle, forsvarlige og estetiske arbeidsrom/verksteder og

holde orden på rom og utstyr.

organisere og lage utstilling av kunst- og håndverksprodukter

166

Kompetanse

Studenten kan

planlegge og gjennomføre undervisning i kunst og håndverk ut fra

læreplanenes innhold og intensjoner, samt bruke faget i tverrfaglige tema-

og prosjektarbeid.

planlegge og gjennomføre egne praktiske oppgaver fra ideutvikling til

ferdig produkt

benytte kunst som utgangspunkt og inspirasjonskilde for eget og elevers

skapende arbeid.

Undervisnings- og

arbeidsform






I kunst og håndverk har individuelt skapende arbeid i ulike teknikker og materialer

en stor plass. Utvikling av praktiske ferdigheter og estetisk bevissthet er avhengig

av å gjøre egne erfaringer. Studiet forutsetter stor grad av selvstendig arbeid i

verkstedene, også utover felles timeplanlagt undervisning.



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:





Deltakelse på medstudenters eksamensframlegg i kunstformidling



Eksamen består av:



Kunstformidling med fagdidaktisk komponent. Muntlig/visuell framføring

og utvikling av læremiddel. Eksamen tas i grupper (2-4 studenter), men

kan også tas individuelt etter avtale med faglærer. Eksamen teller 30 %










Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

167






tas som enkeltemne.


Forkunnskapskrav,



for 5.-10. trinn.

Faglig innhold











grunnskolens læreplan, innhold og arbeidsmåter inngår i studiet.



kunnskap om enkelte materialer, teknikker og redskaper som er relevante

for elever fra 5.-10. trinn i grunnskolen

grunnleggende kunnskap om formalestetiske virkemidler

kunnskap om kreativitet, designprosess, estetiske læreprosesser og andre

sentrale arbeidsmåter og læringsprosesser i faget


vekt på hovedområdene design og arkitektur i kunst og håndverk på 5.-

10. trinn

kunnskap om veiledning i emnet samt formativ og summativ vurdering

av produkter og enkel idéutvikling

Ferdigheter Studenten kan:

arbeide selvstendig og målrettet med idéutvikling, utprøving,

problemløsning og dokumentasjon av egne skapende prosesser, samt

vurdere og samtale om egne, andres, og elevers arbeider

benytte ulike materialer, redskaper og teknikker på en hensiktsmessig og

kreativ måte som viser forståelse for enkle formalestetiske prinsipper,

funksjon og ut fra et forbruks- og miljøperspektiv


planlegge og gjennomføre undervisning i kunst og håndverk (for 5.-10.

trinn) ut fra læreplanenes innhold og intensjoner på en måte som ivaretar

tilpasset opplæring og de grunnleggende ferdighetene

utrykke egne tanker og ideer gjennom utøvende skapende arbeid med

emnets virkemidler

168

Undervisnings- og

arbeidsform

Arbeidsformene i emnet består av: forelesninger og praktiske demonstrasjoner,











Kvalitetssikring av

emnet



seg til eksamen:


Arkitekturtema




Deltakelse på medstudenters fagteoretiske/fagdidaktiske

eksamensframlegg





Et fagteoretisk/fagdidaktisk muntlig/visuelt framlegg i gruppe (2 eller 3

studenter), varighet ca. 30 minutter. Eksamen teller 30 %










Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

169

Mat og helse

Mat og helse som fag 3 består av følgende emner:

LER-1514 Mat og helse fellesemne 15 studiepoeng


LER-1512 Mat og helse 5-10 15 studiepoeng


170

Navn Bokmål: Mat og helse fellesemne

Nynorsk:

English:






forkunnskaper



Faglig innhold

- Om grunnleggende ferdigheter i faget mat og helse

- Mat og måltidstradisjoner i forhold til ulike kulturer, høgtider og

religioner

- FoU

Læringsutbytte


Kunnskaper


kulturelt mangfold

fagdidaktikk

skolemåltidet

Ferdigheter

Studenten kan:

didaktisk planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning, også

med tanke på utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter

bruke relevante digitale verktøy

bruke fagbegreper og anvende forskningsbasert kunnskap

bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for

elevenes egenvurdering

matfaglig metodisk praktisk arbeid

Kompetanse

Studenten:

kan gjennomføre undervisning og læring i faget samt forstå, utvikle

og utøve egen profesjonalitet i faget

skal ha innsikt i faglige og yrkesetiske problemstillinger

kan bruke faget helsefremmende samt benytte faget som

danningsarena

Undervisnings- og

arbeidsform

Pbl – problembasert læring


Forelesninger

Veiledning

Studentstyrt undervisning

Praktisk metodisk matfaglig arbeid







5. Utvikle en prosjektskisse for fou-arbeid på 3000-4000 ord, der

observasjon som metode brukes. Arbeidskravet må bestås for å

kunne fremstille seg til eksamen.

171

6. Planlegge og gjennomføre et didaktisk undervisningsopplegg med

avsluttende didaktisk refleksjon av undervisningsopplegget.

Grunnleggende ferdigheter skal komme til uttrykk i

undervisningsopplegget og i den praktiske gjennomføringen.

Varighet for den praktiske gjennomføringen er fire

undervisningstimer. Tema for undervisningsopplegget skal ligge

innenfor området mat og kultur. Undervisningsopplegget utvikles og

gjennomføres i grupper med 3 til 4 studenter.


Praktisk individuell presentasjon på 30 minutter av arbeidskravets

fou-arbeid med medstudenter til stede. Presentasjon kan være

praktiske oppgaver.







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

172

Navn Bokmål: Mat og helse 5-10

Nynorsk:

English:





Forkunnskapskrav,




Faglig innhold

- Sentralt i emnet inngår helsefremmende og forebyggende arbeid

- Fagdidaktikk er gjennomgående i hele emnet

- Produksjon av internasjonale, moderne og tradisjonelle matretter

- Kunnskap om sammenhengen mellom barn og unges kosthold og

helse


Kunnskaper

Studenten har:

kunnskap om matvaremerking, matvarenes næringsinnhold og

anvendelsesområder for matvaregruppene

kunnskap om nasjonale kostanbefalinger og sentrale

styringsdokumenter

Ferdigheter

Studenten kan:

anvende ulike matlagingsmetoder og redskaper

kritisk vurdere kostholdsinformasjon fra ulike kilder

anvende digitale verktøy i praktisk og teoretisk arbeid

Kompetanse

mat og helse i et helsefremmende og samfunnsaktuelt perspektiv

didaktisk gjennomføring av undervisning i mat og helsefaget

legitimert og forankret i læreplanens innhold og intensjoner

Undervisnings- og

arbeidsform

Forelesninger

Veiledning

Praktisk matfaglig arbeid








Utvikle og gjennomføre et praktisk didaktisk undervisningsopplegg

forankret i K-06 med fokus på grunnleggende matfaglige teknikker

og der grunnleggende ferdigheter synliggjøres. 4000 ord. Ramme

for praktisk gjennomføring av undervisningsopplegget er 4

undervisningstimer

Didaktisk refleksjon av undervisningsopplegget med fokus på

vurdering

173


Individuell praktisk metodisk matfaglig eksamen på 4 timer.

Eksamen gjennomføres på campus med bestått arbeidskrav som

grunnlag.







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

174

Musikk

Musikk som fag 3 består av følgende emner:

LER-1564 Musikk 1A 5-10 fellesemne 15 studiepoeng


LER-1562 Musikk 1B 5-10 15 studiepoeng


175

Navn Bokmål: Musikk 1A fellesemne

Nynorsk: Musikk 1A fellesemne Engelsk: xx

Emnekode og

emnenivå

LER-1564


enkeltemne.





Musikkteori

Stemmefysiologi og sang

Sangleker, bevegelsesaktiviteter og dans

Lytteaktiviteter

Samspillsformer

Grunnleggende improvisering, komponering og arrangering



Kunnskap

Studenten skal ha

Grunnleggende kunnskap om musikkteori

Kunnskap om didaktisk planlegging av musikkundervisning i grunnskolen med

vekt på trinn 5 til 7

Kunnskap om inkluderende læringsmiljø (tilpasset opplæring)

Kunnskap om tverrfaglige muligheter

Kunnskap om dybdelæring i musikkfaget

Ferdigheter


Lede musikalske aktiviteter innenfor ulike sjangre og uttrykk

Synge og spille gitar på et grunnleggende nivå

Bruke musikkens grunnelementer som didaktisk fundament i varierte aktiviteter

Generell kompetanse


Legge til rette for lytting, komponering og musisering i grunnskolen (gjennom

didaktisk planlagte aktiviteter i varierte former).

Undervisnings- og

arbeidsform

Forelesning, gruppeundervisning, seminarer og workshops.


Kvalitetssikring av

emnet




Godkjent prøve i musikkteori

Eksamen og vurdering Praktisk eksamen: studenten presenterer et musikkarrangement og skal vise kunnskap om

tilrettelegging for musikkaktiviteter i et gitt klassetrinn og ferdigheter på

musikkinstrumenter som brukes i skolen, feks sang, gitar, stavspill, trommer,

rytmeinstrumenter, melodika, blokkfløyte, piano, bass m.m. Varighet 15 minutter

176






Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

177

Navn Musikk 1B 5-10

Emnekode og

emnenivå

LER-1562


enkeltemne.





Lytting

Hovedtrekk i musikkhistorien

Samspillsformer

Bevegelsesaktiviteter og arbeidsfysiologi

Bruk av innspillingsverktøy/programvare

Ulike notasjonsformer



Kunnskap

Studenten skal ha

Kunnskap om ulike sjangre og epoker

Grunnleggende kunnskap om lytting, arrangering og komponering.

Kunnskap om kritisk tenkning i musikkfaget

Kunnskap om demokrati og medborgerskap, både i musikkfaget og tverrfaglig

Ha kunnskap om musikkundervisning i grunnskolen med vekt på trinn 5 til 10

Ferdigheter


Planlegge, gjennomføre og vurdere musikalske læringsoppgaver i samsvar med

gjeldende læreplan

Arrangere og legge til rette musikalsk materiale for en gitt besetning. Bruke

digitale verktøy i planlegging og gjennomføring av undervisning

Spille piano på et grunnleggende nivå

Generell kompetanse


Planlegge, gjennomføre og vurdere musikalske undervisningsoppgaver for trinn 5


Undervisnings- og

arbeidsform

Forelesning, gruppeundervisning, seminarer og workshops. Undervisningen går over 1

semester


Kvalitetssikring av

emnet




Gjennomført ett musikkdidaktisk undervisningsopplegg

Godkjent prøve i piano


Studentene får utdelt et musikalsk grunnmateriale og skal bruke det som utgangspunkt for å


178


øvingselever.






Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

179

Naturfag

Naturfag som fag 3 består av følgende emner:

LER-1314 Naturfag : fellesemne 15 studiepoeng


LER-1312 Naturfag 5-10 15 studiepoeng


180

Navn Bokmål: Naturfag : fellesemne

Nynorsk: Naturfag: fellesemne



Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn, og kan ikke

tas som enkeltemne.

Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

Anbefalte

forkunnskaper


7. og 5.-10. trinn.

Faglig innhold

Emnet består av disiplinene naturfagdidaktikk, biologi og geofag. Emnet vekter

opplæring i naturfag hvor det å øve opp ferdigheter i observasjon av

naturfenomener og dokumentasjon av biologisk mangfold står sentralt. Å utøve

praktiske aktiviteter i felt og på laboratorium tillegges stor vekt. Et

nordområdeperspektiv er integrert i de tema der det er naturlig, og samisk tradisjon

er belyst innen utvalgte områder. Naturfagdidaktiske problemstillinger tas opp

sammen med det faglige innholdet i emnet.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten har:

kunnskap om uteskoledidaktikk.

kjennskap til læreplanen og elevenes læring i naturfag med fokus på

begrepsdannelse, grunnleggende ferdigheter og elevaktive arbeidsformer.

grunnleggende kunnskap om noen vanlige mineraler og bergarter, samt

ytre og indre geologiske prosesser på jorda.

kunnskap om et utvalg av naturtyper, planter og dyr og deres livssykluser.

kjennskap til tradisjonell bruk av naturressurser, med vekt på nordområdet

og samisk kultur.

grunnleggende kunnskap om celler, organer og menneskekroppens

oppbygning.

kunnskap om menneskekroppens utvikling fra befruktning til voksen,

pubertet og seksualitet.

kunnskap om kroppens indre og ytre forsvar mot sykdommer, vaksiner og

forebygging av sykdom.

Ferdigheter

Studenten kan:

utøve praktiske aktiviteter i felt og på laboratorium, herunder planlegge og

organisere læringsaktiviteter.

gjennomføre målinger, gjøre enkle beregninger og presentere resultater.


Kompetanse

Studenten skal:

kunne planlegge, gjennomføre og reflektere over naturfagundervisning

etter gjeldende læreplan.

ha innsikt i fagdidaktisk tenkning om undervisning og læring i naturfag

med fokus på progresjon og dybde i begrepsdanning og argumentasjon.

ha et grunnlag for å reflektere over utdanning for bærekraftig utvikling.

Undervisnings- og

arbeidsform

Undervisningen vil veksle mellom forelesninger, studentfremlegg, seminarer, felt-

og laboratoriearbeid. Studentene vil arbeide med teori, eksperimenter på

laboratoriet og observasjoner i felt.

181



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:

Feltkurs med rapport

Utvikle og gjennomføre et undervisningsopplegg

En tekst med didaktisk refleksjon over undervisning

To godkjente arbeid i forbindelse med forsøk og praktisk aktivitet



Eksamen består av:

En individuell muntlig eksamen på 45 minutter, der kandidaten blir prøvd

i hele pensum. Deler av eksamen vil være praktiske aktiviteter fra felt

eller laboratorium.







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

182



English: Natural Science Year 5-10



enkeltemne.

Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

Anbefalte

forkunnskaper


10. trinn.

Faglig innhold

Emnet består av disiplinene naturfagdidaktikk, fysikk og kjemi. Forskerspire-

metodikk står sentralt, gjennom å øve opp ferdigheter i observasjon av

naturfenomener. Et nordområdeperspektiv er integrert i de tema der det er naturlig,

og samisk tradisjon er belyst innen utvalgte områder. Didaktiske problemstillinger

tas opp sammen med det faglige innholdet i emnet.

Læringsutbytte


Kunnskaper

Studenten har:

kunnskap om regler for helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved praktisk

undervisning i naturfag.

grunnleggende kunnskap om energiformer og energioverføringer.

kunnskaper om krefter og bevegelser.

grunnleggende kunnskap i astronomi med vekt på solsystemet, stjerner og

stjernehimmelen i norsk og samisk tradisjon.

grunnleggende kunnskap om bølger og lyd.

kunnskap om atommodeller, grunnstoffer og periodesystemet.

kunnskap om partikkelmodellen.

kunnskap om oppbygging og egenskaper til stoffer og kjennskap til noen

kjemiske reaksjoner.

kunnskap om hverdagsforestillinger i naturfag.

kunnskap om naturvitenskapelige metoder og utforskende undervisning.

kunnskap om integrering av grunnleggende ferdigheter i naturfag

Ferdigheter

Studenten kan:

gjennomføre naturfagundervisning i henhold til gjeldende HMS-

forskrifter.

legge til rette for utforskende undervisning i fysikk- og kjemirelaterte

temaer på mellom- og ungdomstrinnet.

vurdere elevenes læring i ulike undervisningssituasjoner på mellom- og

ungdomstrinnet.


Kompetanse

Studenten skal:

ta begrunnede valg til å skape gunstige læringssituasjoner for elevene,

blant annet gjennom opplevelser og aktiviteter.

vise refleksjonsevne omkring planverk og didaktiske aspekter ved det å

undervise i naturfag.

bruke elevvurdering som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og

tilpasset opplæring.

183

Undervisnings- og

arbeidsform

Studentene vil arbeide med faglig teori og med praktiske oppgaver som

observasjon i felt, datainnsamling, undersøkelser og eksperimenter på laboratoriet.

Digitale verktøy og læringsressurser vil ha en viktig plass i emnet.



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:

Observasjonsoppgave i astronomi

Tre obligatoriske arbeid i forbindelse med forsøk og praktisk aktivitet.

En flervalgsprøve.



Eksamen består av:

En 4-timers skoleeksamen der kandidaten kan bli prøvd i hele pensum







Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

184

Samfunnsfag

Samfunnsfag som fag 3 består av følgende emner:

LER-1264 Samfunnsfag fellesemne: samfunnsfaglige perspektiver på sosialisering og

identitetsdanning 15 studiepoeng


LER-1262 Samfunnsfag 5-10: Kulturelt mangfold 15 studiepoeng


185

Navn Bokmål: Samfunnsfag fellesemne: samfunnsfaglige perspektiver på sosialisering


Nynorsk: Samfunnsfag fellesemne: samfunnsfaglege perspektivet på sosialisering


English:


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn. Emnet kan


Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper


for 1.-7. og 5.-10. trinn.

Faglig innhold

Dette emnet er rettet inn mot lærerstudenter på både 1-7 og 5-10, med særlig

vektlegging av 5-7. Emnet tar utgangspunkt i samfunnsfaglig tematikk med vekt på

teorier, metoder og didaktikk, og med tilknytning til kjønn, identitet, seksualitet og

sosialisering. Et nordområdeperspektiv vil bli gjennomgående integrert i de tema

der dette er naturlig å gjøre.

Læringsutbytte


Kunnskaper




mangfold, sosialisering, kjønn, seksualitet og samliv

ulike sosiale og kulturelle fellesskap og samfunn i tid og rom

hvordan normer utvikles og regulerer samspillet i samfunnet

demokratisk tenking og utvikling

samfunnsfaglige problemstillinger knyttet til elevenes digitale hverdag

Ferdigheter

Studenten kan:

arbeide selvstendig og analysere faglige spørsmål og problemstillinger

arbeide med verdier og holdninger i samfunnsfag, stimulere til undring

om og respekt for mangfold


reflektere og drøfte ulike sider ved mangfold og sosialisering

reflektere over ulike dimensjoner ved demokratibegrepet og legge til rette

for demokratisk praksis i skolen

Kompetanse

Studenten:

kan reflektere selvstendig og kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og

over egen praksis, samt oppdatere seg faglig

kan reflektere over og vurdere samfunnsfaglig læringsarbeid rettet mot

elevgruppa 5-7

har innsikt i barns og ungdoms forståelse av faget

Undervisnings- og

arbeidsform





186



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:


Utvikle, gjennomføre og evaluere en digital kunnskapstest om

sosialisering og/eller identitetsdanning

Gjennomføre en kildekritisk analyse av utgitt kilde



Eksamen består av:








Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

187

Navn Bokmål: Samfunnsfag 5-10: Kulturelt mangfold

Nynorsk: Samfunnsfag 5-10 Kulturelt mangfald

English:



som enkeltemne.

Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte

forkunnskaper


10. trinn.

Faglig innhold

Dette emnet er rettet inn mot lærerstudenter på 5-10, med særlig vekt på trinnene

8-10. Emnet tar utgangspunkt i samfunnsfaglig tematikk med vekt på kulturelt

mangfold, historisk og i samtiden. Et nordområdeperspektiv vil bli gjennomgående

integrert i de tema der dette er naturlig å gjøre.

Læringsutbytte


Kunnskaper




sentrale trekk ved norsk historie, med fordypning innenfor samisk og

nordnorsk historie, fra middelalderen til i dag

flerkulturell forståelse, mangfold og det flerkulturelle Norge

norsk politikk med vekt på demokrati og demokratisk praksis

kart, landskapsformer og geografiske begreper

Ferdigheter

Studenten kan:


reflektere over hvordan kulturelt mangfold kommer til uttrykk i skolen og

i samfunnet for øvrig

reflektere over forholdet mellom historie og identitetsdanning

reflektere selvstendig og kritisk over samfunnsfaglige spørsmål

Kompetanse

Studenten kan:

planlegge og reflektere over samfunnsfagundervisningen i ulike emner og

for elever med ulik bakgrunn, med fokus på trinnene 5-10

arbeide med verdier og holdninger i samfunnsfag og stimulere til

refleksjon om toleranse og respekt for mangfold Undervisnings- og

arbeidsform



er hensiktsmessig. Ekskursjoner/feltarbeid kan også være aktuelle arbeidsformer.



Kvalitetssikring av

emnet


Arbeidskrav


til eksamen:


188

Planlegge, gjennomføre og presentere en samfunnsfaglig undersøkelse i

grupper på inntil 4 personer


Undersøkelsen skal dreie seg om et sentralt tema innenfor pensum og presenteres

muntlig med hjelp av digitale hjelpemidler. Presentasjonen skal ha en varighet på

ca. 15 min. Både faglig innhold og formidlingsevne skal ligge til grunn for

eventuell godkjent/ikke godkjent. Det skal være responsgrupper knyttet til

fremlegget.


Eksamen består av:








Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk

Documents

Høst 2019 (kull 2019)20202901151604/19 STUDIEPLAN GLU 5-10 trinn høst...Grunnskolelærerutdanning 5.–10.trinn er satt sammen av tre skolefag, pedagogikk og elevkunnskap (PEL),