Embed Size (px)
DESCRIPTION
Universitetet i Bergens forsknings- og utdanningsmagasin nummer 2, 2014.
Citation preview
hubro
. 2 / 2014
FORSKNINGSFRONTEN:
KAMPEN FOR TILVÆRELSENSOSIALANTROPOLOGER KNUSER MYTER OM LIKHET I EN USTABIL VERDEN s.6
HUBROINTERVJUET:
HJERNEN ER IKKE ALENE MØT HJERNEFORSKEREN OG JOGGEFANTOMET KENNETH HUGDAHL s.12
UiB GLOBALT Biomangfold i Uganda s.30 FOTOESSAY Fragment frå Mellomalderen s.38 i mOSEn Kvifor bannar vi? s.42 HUBROBOKA Putins digitale Russland s.36 UiB LOKALT På tokt i Arktis s.32
2014 ● 21. årgangMagasin om forskning og utdanning fra Universitetet i Bergen2
TEMA:
EuropaUiB-FORSKERE UTFORDRER GRENSER PÅ VÅRT EGET KONTINENT s.16
Lost in translationsHva går tapt når lovverk oversettes mellom 24 offisielle språk?
SidE 20
UiB NYHETER 4 SJEFER BRUKER SOSIALE MEDIER MEST
UiB I VERDA 10 KLIMASKULE I ISØYDET
HUBROBOKA 36 PUTINS DIGITALE RUSSLAND
FORSKERAVHØRET 37 KLIMAFORSKER ASGEIR SORTEBERG
FOTOESSAY 38 FRAGMENTERT HISTORIE
I MOSEN 42 KVIFOR BANNAR VI?
POSTKORT FRA FELTEN 43 BULA VINAKA FRA FIJI
GJENNOM LINSEN 44 DEN RØDE TRÅD
nR.2 2014
HUBROINTERVJUET
Hjernen er ikke aleneVåren 2014 fikk Kenneth Hugdahl Meltzers ærespris for sin banebrytende forskning på hvordan hjernen fungerer. Vi har intervjuet ham.
SidE 12
UiB UTDANNING
Mer helse for hver kroneEt kurs i helseøkonomi ved Senter for internasjonal helse hjelper til sånn at helsekronene strekker litt lengre – også i fattige land.
SidE 34
UiB LOKALT
På tokt i ArktisGeobiologene ved UiB reiser jevnlig nordover for å finne livets opprinnelse på havets bunn.
SidE 32
UiB GLOBALT
Jakten på mangfoldForskningsprosjektet The Matrix har sett på hvordan Ugandas skoger kan ivaretas på en mest mulig bærekraftig måte.
SidE 30
TEMA: EUROPA SidE 16–29
FASTE SPALTER
innHOLd
FORSKNINGSFRONTEN
Sosiale dimensjonerBruce Kapferer har fått millioner i støtte til et forsknings-prosjekt som skal få oss til å tenke nytt rundt sosial ulikhet i Europa og verden. SidE 6
Føderale vinnereStore regioner med sterkt selvstyre har mest makt i EU. SidE 26
Google sletter degEn seier for personvernet, et tap for informasjonsfriheten. SidE 24
Europas grenserMøt forskargruppa som utfordrar grenser på vårt eige kontinent. SidE 16
Migrerer fra Spania til NorgeLang dags ferd mot nord på søken etter arbeid. SidE 22
Støtte til unge forskereEU støtter utdanning av fremtidens ADHD- og autismeforskere. SidE 28
Under arbeidet med flere tidligere Hubro-magasin har
ulike saker knyttet til Europa krysset vår sti. Vi har sett på
prosjektet EUROSPHERE, som konkluderte med at dårlig
kommunikasjon er et større problem for EU enn finanskrisen.
UiBs jussforskere har sett på hvordan EU-lov blir norsk lov og
hvordan dette utfordrer demokratiet. Mens Nobelprisvinner
Herta Müllers grensesprengende litteratur er blitt analysert
av litteraturviter Sissel Lægreid. Det er også sistnevnte som
ledet vår oppmerksomhet til forskergruppen Europas Grenser,
som innleder denne utgavens tema om Europa.
Den direkte foranledningen til at Europa ble tema, er likevel
at vi ønsket å gjøre en presentasjon av nok et grensesprengende
prosjekt – nemlig antropologen Bruce Kapferers utfordring av
vestlige tanker om likhet. Et prosjekt han har fått millionstøtte
fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) til å utføre, og som
blant annet tar for seg fremveksten av protestbevegelser – ikke
minst i kjølvannet av finanskrisen og hvordan denne påvirker
velferdsdebatten i Europa. Les mer i Forskningsfronten.
I et utslag av eurosentrisme begynte vi så å tenke på alle
de ulike prosjektene ved UiB som har et eller annet Europa-
perspektiv. Vi innså raskt at vi uten problemer kunne fylt
flere årganger av Hubro bare med forskning på Europa. Men i
begrensningens kunst har vi valgt å presentere en rekke unge
forskere med fremtidsrettede prosjekter på gang. Fra Susanne
Bygnes blikk på spanske migranter, til Michael Tathams analyse
av EU-regionenes makt, til Christian Franklins blikk på babelsk
språkforvirring i EU.
På samme måten som da mat var tema i forrige Hubro, har
også Europa spist seg utover i bladet. Fotoessayet med Åslaug
Ommundsens fragmentbilder synliggjør en del av norsk Europa-
historie og er en flott følgesvenn til temasakene. Også toktet
med UiBs geobiologer i arktiske farvann kan betraktes som en
del av Europas fremtidige rolle i kampen om ressursene i nord.
Ikke at det dermed bare er Europa i denne utgaven av Hubro.
UiBs aktive rolle i Afrika blir synliggjort både i utdanningsspalten
og UiB Globalt, om henholdsvis global helseøkonomi og skogdød
i Uganda. I Forskeravhøret utfordrer vi Asgeir Sorteberg og
spør om vi virkelig kan stole på klimaforskerne. Og for de som
vil ha noe litt mindre alvorstynget, avslutter vi bladet med litt
god, gammeldags banning.
Helt til slutt: Vi håper dere lesere liker bladets forside, der vi
dekonstruerer Europa. Finn ditt favorittland! Og god lesning!
EUROPA DEKONSTRUERT
541 Trykksak 006
NORD
ISK MILJØMERKING
HUBRO 2/2014Magasin om forskning og utdanning fra Universitetet i Bergen (UiB)
REDAKSJONAnsvarlig redaktør: Ingar MykingRedaktør: Sverre Ole Drønen (vikar), [email protected] K. Kvalvaag (permisjon)
Bidragsytere i dette nummeret: Kim E. AndreassenSolrun Dregelid Tini MalitiusEivind SennesetSilje Kathrine SviggumOda ValleJens Helleland Ådnanes
DESIGN, LAYOUT OG PRODUKSJONLars O. Haaheim / Christian Bakke, Kommunikasjonsavdelingen, UiB
REDAKSJONSRÅDForsker Oddrun Anita GudbrandsenProfessor Jørn JacobsenProfessor Hallvard MoeProfessor Gro Mjeldheim SandalProfessor Vigdis VandvikForsker Eiliv Vinje
ADRESSENygårdsgaten 5, 5015 BergenTelefon (+47) 55 58 69 00E-post: [email protected] Abonnementet er gratis
OPPLAG 11 000Trykk: Wittusen & Jensen
Universitetet i Bergen har 14 000 studenter og 3 500 ansatte
Rektor: Dag Rune OlsenUniversitetsdirektør:
Kjell Bernstrøm (konstituert)
ISSN 1503-9919
UiB er medlem av Worldwide Universities Network (www.wun.ac.uk),
Coimbra-gruppen (www.coimbra-group.eu) og en rekke andre internasjonale organisasjoner.
Hubro (lat. bubo bubo) er den største uglen i Norge. Den er en typisk vestlandsfugl og en truet dyreart. Hubroen er klarsynt og klok og er kjennetegnet i UiBs logo.
Sverre Ole Drø[email protected]
Abonner gratis på Hubro. Send oss en e-post
med adressen din og få Hubro i posten! [email protected]
UTVIKLER UNIVERSALVAKSINERHvert år dør 1500 nordmenn av sesonginfluensa. El-dre, spedbarn og syke rammes hardest. Et forskerteam ledet av professor Rebecca J. Cox ved Klinisk institutt 2 har utviklet en universalvaksine. De vil nå sette i gang kliniske studier på mennesker og håper det vil være mulig å produsere vaksinen om ti år. Teamet hennes jobber også med en skreddersydd vaksine for eldre pasienter, og har søkt om støtte til dette fra EUs Horisont 2020-program.
Les om UiBs første Horisont 2020-prosjekt på side 28-29.
GENTESTING OG SYKELIGHETInnen ti år vil trolig alle som er i kontakt med helsevesenet få arvematerialet sitt undersøkt. Ifølge Torunn Fiskerstrand, postdoktor ved Klinisk institutt 2, er tanken at dette skal gjøre oss friskere. Men kan det også gjøre oss sykere? Under Christiekonferansen 2014 pekte Fiskerstrand på at sykeliggjøring kan bli resultatet hvis helsevesenet er ukritisk med hvor mye informasjon som hentes ut fra arvematerialet. Mer persontilpasset medisin vil gi økt bruk av gentester. Dette skaper behov for mer bevisstgjøring og endringer i lovgivningen.
HAR FISK FØLELSER?Fisk handler emosjonelt. Det gjør at bestanden totalt sett får en større genetisk variasjon enn om de hadde handlet på samme rasjonelle måte. Slik blir fisken bedre rustet til å videreutvikle seg når miljøforholdene tilsier det, ifølge professor Jarl Giske ved Institutt for biologi. Ved bruk av en ny matematisk modell for emosjonell atferd fant forskerne betydelig variasjon i fiskenes oppfatning av frykt og sult. Dette fører til at de handler på ulike måter i samme situasjon.
Hetebølge som klimakatastrofeNær 140 000 europeere har omkommet av hetebølger siden årtusenskiftet.
Tallene er samlet av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) i et nytt klimaatlas for perioden 1970– 2012.
For første gang regner FN hetebølger som en klimarelatert katastrofe. Ifølge professor Asgeir Sorteberg ved Geofysisk institutt, kan det nå dokumenteres at ekstremvær tar liv. Han mener at verden trenger gode varslingssystemer for klimakatastrofer. Klimaatlaset viser at antall rapporterte hendelser (flom, storm, skred og tørke) er firedoblet i løpet av de siste tiårene, mens det økonomiske tapet grunnet ekstremvær er femdoblet.
Les også Forskeravhøret med Asgeir Sorteberg på side 37.
UiB nYHETER
Toppledere er mest «sosiale» på nettLedere er mest negative til privat bruk av sosiale medier på jobb, men er de største brukerne.
Postdoktor Cecilie Schou Andreassen ved Institutt for samfunnspsykologi mener forklaringen er at
toppledere har lengre arbeidsdager og at jobb og fritid er mye mer integrert. Hun forsker på privat bruk av sosiale medier i arbeidslivet. Rundt 11 000 nordmenn deltok i en undersøkelse hun og hennes kolleger utførte, og som ble publisert i fagtidsskriftet Journal of Computer-Mediated Communication i juni. Undersøkelsen viste også at bruken av sosiale medier i arbeidstiden er nært knyttet til holdningsarbeid, mens strenge retningslinjer og begrenset tilgang bremser privat surfing i arbeidstiden.
TeksT SvERRE OLE dRønEn
ILLUsTRAsJONeR OdA vALLE
4 nr.2 ▶ 2014hubro.
Flere nyheter på uib.no/aktuelt
Hvert sekund dør tusenvis av celler i krop-pen og blir erstattet med nye. Kroppens stamceller produserer og skifter ut celler etter behov. Dette gjelder også for kreftcel-ler. Nå har UiB-forskere utført vellykkede forsøk med en ny type cellegift.
– Vi har nylig funnet frem til lovende medikamenter som rammer kreftstamcelle-nes signalsystem, som gir kommandoer om å lage nye kreftceller, sier forsker Xisong Ke ved Klinisk institutt 2 og legger til.
– Både i laboratorie- og dyreforsøk har vi sett at svulstene slutter å vokse, blir min-dre eller til og med at de har forsvunnet.
Kinesiske urterI løpet av de siste årene har Ke og hans forskerkolleger i professor Karl-Henning Kallands forskningsgruppe testet ut hvor-dan tusenvis av stoffer, med kartlagt kjemi, påvirker signalmolekylene i kreftcellene. En del av stoffene er renset ut fra kinesiske medisinske urter, som forskerne har fått fra samarbeidspartnere i Shanghai.
– Tradisjonell kinesisk medisin er basert på fem tusen år med prøving og feiling. På
denne måten har kineserne funnet frem til planter med medisinsk virkning, og helt nye biologisk aktive stoffer, forklarer Ke.
Ke og hans kolleger har testet ut ulike stoffer og skannet kjemien i tillegg til å analysere molekylene i kreftens stamcel-ler. På denne måten har forskerne klart å ramme signalsystemet som stamcellene bruker for å kommandere andre celler.
– Disse mekanismene er mer eller mindre lik for flere krefttyper, som pro-statakreft, endetarmskreft og brystkreft, forteller Ke.
Kreft steg for stegKe kom til UiB i 2006. Siden den gang har han blant annet mottatt økonomisk støtte fra Bergens medisinske forskningsstiftelse (BMFS) og Helse Vest. Som postdoktor ved UiB utviklet han en modell som synlig-gjør hvordan celler forandrer seg steg for steg, fra en normal celle til en aggressiv prostatacelle.
– Vi fant en del signaliseringsveier som er kritiske for omformingen fra normale celler til kreftceller. Vi har også sett at det
kun er noen celler som kan bli til kreftcel-ler og danne svulster, sier UiB-forskeren.
I dag finnes det medisiner og terapier som reduserer kreftsvulster. Men en av de største utfordringene er at noen av dem begynner å vokse og spre seg igjen. Et annet problem er at noen kreftceller blir motstandsdyktige mot medisinen. Ke har blant annet sett at kreftcellene er så hard-føre at de er stand til å vokse uten tilført næring eller helt optimale oppvekstmiljøer, slik andre celler krever.
Målrettet terapiKe og hans kolleger forsøker å målrette terapien mot både resistente og aggres-sive celler som vil vokse og spre seg igjen.
– Dersom vi lykkes, vil dette være svært lovende for kreftterapi. Men dette er bare ett av mange bidrag. Siden kreftcellene er såpass hardføre, trenger vi kombinasjons-behandling med cellegift og immunterapi fremover, sier han.
Forskere ved Universitetet i Bergen analyserer kreftens stamceller for å kurere sykdommen. TeksT Kim E . AndREASSEn fOTO Eivind SEnnESET
Forsker Xisong Ke, Klinisk institutt 2, Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB.
Angriper kreftens kommandosenter
5nr.2 ▶ 2014 hubro.
FORSKninGSFROnTEn SoSialantropologi
Knuser myter om likhetMed sitt nye forskningsprosjekt utfordrer UiB-professor Bruce Kapferer tankene om likhet slik vi kjenner dem fra Rousseau, Marx og andre samfunnsfilosofiske gudfedre. TeksT Kim E. AndREASSEn
Likhetstenkning og frigjørings-
kamper har alltid vært en del av
menneskets historie, men ikke
nødvendigvis i form av den moderne
vestlige forståelsen som oppsto med
tenkere som Jean-Jacques Rousseau
under opplysningstiden.
Har de gamle klassikerne gått ut
på dato? Var de for smale i sin til-
nærming til likhet? Professor Bruce
Kapferer ved Institutt for sosialantro-
pologi mener at tiden er overmoden
for å se på de rådende paradigmer for
likhet og sosial omfordeling.
Den australske antropologen leder
det fem-årige prosjektet Egalitaria-
nism: Forms, Processes, Comparisons,
som skal studere ulike former for
likhetsforståelse og frigjørings-
bevegelser i verden.
– Egalitarianisme handler ikke
nødvendigvis om individuelle rettig-
heter, men om muligheten for men-
nesker til å delta i samfunnet, og for å
forbedre sin egen eksistensbetingelse
på flere områder, sier Bruce Kapferer.
– Mange av disse egalitære beve-
gelsene faller ikke nødvendigvis inn
under klassiske euro-amerikanske
oppfatninger av likhet og ulikhet. De
trenger å bli utforsket!
Frigjørende paradokserAntropologiprofessoren nevner den
digitale revolusjonen som noe man
vil se på som del av prosjektet. In-
ternett ble av mange betraktet som
et egalitært fristed. I stedet har det
ført til enorm overvåkning, kontroll
og inngrep i folks frihet.
– Vi befinner oss i en situasjon
med en tiltakende begrensning av
menneskelige friheter, selv om det til-
synelatende ser ut til at vi blir mer og
mer frigjorte. Vi vil se på paradokser
som dette. Det at likhetsprosesser kan
ha begrensende effekt, eller tilfeller
der det ser ut som om begrensnin-
ger er frigjørende, vil stå sentralt i
prosjektet, forklarer Kapferer, som
mener at tradisjonelle samfunnsteo-
rier ikke nødvendigvis tar høyde for
slike paradokser og nyanser.
Han påpeker at det finnes stadig
nye former for utilsiktet undertryk-
kelse, som for eksempel forandrin-
ger i arbeidslivet etter den digitale
revolusjonen, hvor arbeidets natur
har forandret seg.
– Jeg tror at det kommer til å opp-
stå mange egalitære protestbevegel-
ser etter hvert, men de kommer ikke
til å ha en velordnet og koordinert
struktur slik at de får en veldig stor
innflytelse, slik for eksempel fagfore-
ningene har hatt, mener han.
Professor Bruce Kapferer, Institutt for sosialantropologi, UiB. FOTO: KIM E. ANDREASSEN
pROTesTeR I spANIA: Demonstrantene Los Indignados opprettet teltleir på Puerta Del Sol i hjertet av Madrid i 2011–12. FOTO: jAN SOchOR/NTb ScANpIx
6 nr.2 ▶ 2014hubro.
pROTesTeR I MOsAMBIk: Forskningsprosjektet Egalitarianism: Forms, Processes, Comparisons skal se på nye sosiale bevegelsers rolle i likhetsdebatten. Her kaster en gutt et bildekk under gateopptøyer i Mosambiks hovedstad Maputo i 2010. FOTO: ZUMA pRESS/NTb ScANpIx
«
Mange egalitære
bevegelser faller ikke inn under vestlige oppfatninger
av likhet og ulikhet. »
Kapferer er blitt tildelt et såkalt
Advanced Grant fra Det europeiske
forskningsrådet (ERC) for dette fors-
kningsprosjektet. Med seg på laget
har han førsteamanuensis Bjørn
Enge Bertelsen, også han ved UiBs
Institutt for sosialantropologi.
Forsker på nye protestbevegelser– Noe av det som også interesserer
oss er for eksempel hvordan urbane
protester globalt sett har blitt svært
mangfoldige, men likevel homogene,
sier Bjørn Enge Bertelsen.
Han forteller at det tidligere ofte
var snakk om urbane protester som
var knyttet til politiske partier, til
politiske protestbevegelser eller
til fagforeninger. Dette var gjerne
enhetlige politiske bevegelser og
organisasjoner med klart definerte
ideologiske mål.
– I dag ser vi protestbevegelser
som er veldig ulike, i den forstand
at de tar opp i seg en rekke ulike
politiske orienteringer og elementer.
Globalt ser man at urbane protest-
bevegelser leker med det karnevals-
aktige, som utkledning, rollebytter og
bruk av humor. Ofte er det «hodeløse»
bevegelser som mobiliserer via SMS
og sosiale medier, forklarer Bertelsen.
Han viser til Mosambik-opptøyene
i 2008, 2010 og 2012 som typiske ek-
sempler. Der stjal protestbevegelsen
statlige maktsymboler og snudde
opp ned på dem. Iført politihjelmer,
okkuperte demonstrantene offentlige
steder i et karnevalistisk rollebytte.
– Her ser man eksempler på at
man ikke lenger mobiliser gjennom
de tradisjonelle organisatoriske poli-
tiske strukturene. Samtidig som det
var et politisk motivert opprør mot
staten, var det samtidig fylt med
humor og lek. Til og med politi som
var satt ut som vakter, ble plutselig
deltakere i demonstrasjonen mot
høyere matpriser og korrupsjon.
Som del av prosjektet skal Bertel-
sen se på urbane protestbevegelser
og sammenligne fremveksten av
moderne protestbevegelser i Afrika
og Sør-Amerika. Han vil studere
ulikheter mellom disse, men samtidig
se på fellestrekk på tvers av konti-
nenter. Ikke minst vil forskerne se på
hvordan slike bevegelser inspirerer
hverandre.
Menneskerettighetene begrenserVed å forske på det som skjer på
gaten mener forskerne at også ved-
tatte sannheter, som de universelle
menneske rettighetene, blir utfordret.
– Diskursen om menneskerettig-
hetene illustrerer et hovedpoeng
i prosjektet vårt. Nemlig at Europa
og Nord-Amerika har vært, og er,
sentrum for en oppfattelse av likhet
som så distribueres rundt omkring
i verden, forklarer Bertelsen.
Derfor vil forskergruppen rundt
Kapferer prøve å flytte likhets -
begrepet bort fra menneskerettighets-
diskursen, fordi den skaper en uni-
versell debatt om likhet som bidrar til
å underminere eller tilsløre likhets-
tenkning som faller utenfor det råd-
ende paradigmet.
– På mange måter har de vestlige
menneskerettighetene begrenset
likhetsdiskursen. Det finnes mer enn
én måte å forstå likhet og ulikhet
på. Et problem ved diskursen er at
den vestlige tankegangen om likhet
er knyttet til individet. Dette skaper
7nr.2 ▶ 2014 hubro.
SoSialantropologi FORSKninGSFROnTEn
Førsteamanuensis Bjørn Enge Bertelsen, Institutt for sosialantropologi, UiB. FOTO: KIM E. ANDREASSEN
«kARNevAL» I LONDON: En mann med Guy Fawkes-maske foran opprørspoliti, som forbereder seg på å fjerne Occupy-demonstranter utenfor St. Pauls katedral i London i februar 2012. FOTO: DylAN MARTINEZ/REUTERS/NTb ScANpIx
«
I Vesten blir
likhetstankegang ofte redusert til økonomiske
spørsmål. »
mindre handlingsrom for politikk og
andre måter å organisere samfun-
net på, sier Bertelsen, som mener
at dagens likhetsdebatt begrenser
seg til retten til politisk deltakelse på
etablerte politiske arenaer.
– Vi vil utfordre det som andre
har gjort før oss ved å se på hvordan
diskursen om menneskerettighe-
ter nedfeller seg konkret i lokale
kontekster, men også hvordan det
passer med kulturelle og politiske
bevegelser lokalt.
Reduktiv økonomisk tenkningI Vesten har likhetstankegangen i stor
grad vært redusert til økonomiske
spørsmål. Bertelsen mener egalitære
idealer strekker, og bør strekke seg,
langt utover dette.
– Et av målene med prosjektet er
å utfordre en forenklet oppfattelse av
likhet og egalitarianisme som man
finner i økonomiske og sosioøkono-
miske målestokker. Likhet er mye
større enn økonomi alene, sier han.
Forskerne vil følgelig også se kri-
tisk på den marxistisk-materialistiske
tankegangen som ligger i bunnen av
mye likhetstenkning i dag, og der
man opererer med arbeidstakere
og klasseskiller. For når hele måten
å tenke arbeid på er i endring, stem-
mer ikke det nye kartet nødvendigvis
med det gamle ideologiske terrenget.
– Vi skal gå gjennom mange av
de klassiske teoriene som har dan-
net grunnlaget for vår forståelse av
samfunn og likhet. Vi spør om teori-
ene til tenkere som Rousseau, Karl
Marx, Mikhail Bakunin og Alexis de
Tocqueville fremdeles er relevante,
sier Bertelsen.
Likhetsprinsippet i Vesten er i
stor grad blitt redusert til rettigheter
og tjenester som forhandles mellom
stat og individ. Forskerne mener
det går an å forestille seg likhet og
egalitarianisme på helt andre måter;
som i religiøse fellesskap, rituelle
sammenhenger, utopisk tenkning,
kulturelle og litterære uttrykk eller
kjønn.
– Dette er størrelser som ikke
fanges opp når en reduserer alt til
en teknokratisk rettighets- og ytelses-
tankegang som i stor grad er basert
på økonomi. Det er viktig å utfordre et
slikt likhetsprinsipp, mener Bertelsen.
Selvkritisk geriljaantropologiForskningsprosjektets metode har
allerede fått sitt eget begrep: Gerilja-
antropologi.
– Vi skal utfordre samfunnsmak-
ten og få folk med maktposisjoner i
samfunnet til å reflektere over egne
idealer. Det å være en geriljaantro-
polog betyr å innta en radikalt kritisk
holdning, sier Bruce Kapferer.
Forskerne vil også se på akademi-
as maktposisjon og utøve selvkritikk
mot eget fagfelt – antropologien. An-
tropologer har lenge hatt en idé om
at det vestlige samfunnet er lagdelt
og har en rekke hierarkiske avhen-
gighetsforhold og dermed er bygget
på ulikhet. På den andre siden har
antropologien gjerne betraktet jeger-
og sankersamfunn og såkalt fjerde
verdensbefolkning (urbefolkninger)
som frie og egalitære.
– Antropologien har ofte gått ut
på å gjøre det fremmede kjent og det
kjente fremmed. Vårt mål er å gjøre
det fremmede fremmed igjen gjen-
nom dette radikale prosjektet, slår
Bjørn Enge Bertelsen fast.
8 nr.2 ▶ 2014hubro.
FA K TA
Geriljaantropologi• Forskningsprosjektet Egalitarianism: Forms,
Processes, Comparisons ledes av professor Bruce Kapferer.
• Prosjektet stiller spørsmål omkring hvordan større ulikhet skaper skillelinjer i samfunnet, både i Europa og globalt.
• Gjennom prosjektet vil Kapferer og et internasjonalt forskerteam studere egalitære strukturer og prosesser og hva som under-bygger disse.
• Forskerne omtaler selv arbeidsprosessen sin som «gerilja antropologi».
• I august 2013 fikk Kapferer et såkalt Advanced Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC).
• Prosjektet varer i fem år.
• Professor Knut Rio og førsteamanuensis Bjørn Enge Bertelsen er også tilknyttet prosjektet. I tillegg skal det ansettes to postdoktorer, fire doktorgradsstudenter og én vitenskapelig assistent; i tillegg vil en rekke andre forskere og ph.d.-studenter være tilknyttet prosjektet i Bergen eller ved institusjoner i utlandet.
• Les mer om prosjektet: egalitarianism.no
• Les mer om sosialantropologi ved UiB: uib.no/antro
ERC-stipender ved UiBAdvanced Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) er et stipend med inntil fem års varighet. Dette blir tildelt fremragende forskere for prosjekter som er ambisiøse, banebrytende og innovative. I tillegg til Bruce Kapferer er det seks andre UiB-forskere som for tiden er mottakere av et slikt stipend.
En kur mot diabetesHvilken rolle spiller kosthold og genetikk i utviklingen av fedme og diabetes? Dette er et av spørsmålene professor Pål Rasmus Njølstad ved KG Jebsen Senter for Diabetesforskning forsøker å finne et svar på, basert på hans studier av barn og mødre i Norge.
Organismer i havetDet fins millioner av ørsmå organismer i én liter vann og vekselvirkningen mellom dem er kompleks. Professor Frede Thingstad i forskningsgruppen Marin mikrobiologi ved Institutt for biologi søker en bedre forståelse av hvordan denne samhandlingen mellom organismer i havet fungerer.
Urmenneskets symbolerProfessor Christopher Henshilwood ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR) leder prosjektet TRACSYMBOLS. Hans arkeologiske funn i Sør-Afrika har kastet nytt lys på hvordan urmennesker tilpasset seg klimaendringer og hvilken lærdom vi kan trekke av dette i dag.
Koblet til verdensrommetEn av de viktigste oppgavene til professor Nikolai Østgaard er å se på hvordan jorden elektrisk er koblet til verdensrommet. Han leder forskningssenteret Birkeland Centre for Space Science (BCSS) ved Institutt for fysikk og teknologi. BCSS er også et Senter for fremragende forskning (SFF), utpekt av Norges forskningsråd.
Algoritmene hjelper degBruker du en søkemotor for å finne byens beste restaurant? Lar du bilens GPS fortelle deg hvor du skal kjøre til venstre for å komme til parkeringshuset? Bekymret for om pengene dine er trygge når du bruker nettbank? Høyst sannsynlig er det en algoritme som hjelper deg. Utvikling av nye matematiske teorier for å tilby bedre algoritmer er kjernen i forskningen til professor Fedor Fomin ved Institutt for informatikk.
Høre stemmerSchizofreni kan få deg til å høre stemmer i hodet. Men hvor kommer disse stemmene fra? Det er én av forskningsgåtene professor Kenneth Hugdahl ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi forsøker å besvare. Han leder også fMRI-gruppen i Bergen. fMRI er en forkortelse for functional magnetic resonance imaging. Les Hubrointervjuet med Kenneth Hugdahl på side 12–15.
«kARNevAL» I MOsAMBIk: En gutt «leker» politi og poserer foran et brennende bilvrak i Maputo i september 2010. FOTO: SERgIO cOSTA/AFp phOTO/NTb ScANpIx
9nr.2 ▶ 2014 hubro.
UiB –I VERDAEin guide til nokre av landa der UiB-tilsette har vore på oppdrag vår, sommar og tidleg haust 2014.
TeksT SvERRE OLE dRønEn
Nicaragua
Master og metodeProfessor Miguel Ángel Que-sada-Pacheco frå Institutt for framandspråk drog i ja-nuar til Universidad Nacional Autónoma de Nicaragua med sikte på å undervise i eit kurs om metodikk og forskings-teknikkar innanfor spansk lingvistikk. Kurset var retta mot mastergradstudentar, og det var engasjerte deltakarar som møtte UiB-professoren. Men det var ikkje berre dei akademiske gjeremåla som gjorde dette til eit vellukka besøk. Det sosiale var godt integrert, og UiB-professoren fekk seg òg ei innføring i lokale mattradisjonar.
Grønland
Klimaskule i isøydetFørsteamanuensis Kerim Hestnes Nisancioglu ved In-stitutt for geovitskap var ein av fleire klimaforskarar frå UiB og Bjerknessenteret som arrang erte forskarsommar-skule for doktorgradsstudentar frå heile verda på Grønland i august. Nisancioglu var fagleg ansvarleg for opplegget, som blei støtta av mellom anna SIU og NASA. Han er også ein av forskarane bak det EU-støtta Ice2Ice-prosjektet, som blei sparka i gang i september. Der ser ein ser på korleis endringar i klima fører til is-smelting på nettopp Grønland.
Sverige
Global fattigdom i fokusViserektor Anne Christine Jo-hannessen var på SANORD-årsmøtet i Karlstad i juni. SANORD er ei samanslutning av 42 universitet frå nordiske og sørafrikanske land. Ho er for tida styreleiar for SANORD. Debatten i Karlstad følgde opp 2013-årsmøtet i Lilongwe, hovud staden i Malawi. Også denne gong drøfta delegatane FNs årtusenmål for å kjempe mot fattigdom, dei såkalla Mil-lennium Development Goals (MDG). Men på årets samling var blikket meir retta framover mot korleis FN vil følgje opp og setje nye mål når MDGane går ut i 2015.
Libanon
Aktivisme og borgarkrigStipendiat Magnus Dølerud ved AHKR gjorde felt arbeid i Libanon i sommar. Dette var eitt av fleire besøk i lan-det. Sommaren 2013 var han gjeste forskar i fleire månader ved Orient-Institut Beirut, som er del av den tyske Max Weber-stiftinga. Feltarbeidet i år var kortare, men til gjengjeld meir intenst. Målet med forskinga hans er å presentere ei saman-hengande historie om ulike former for antikrigsaktivisme i Libanon under borgarkrigen i landet (1975–90), og kor vidt ein kan sjå på dei ulike aktivis-tane som ei slags heilskapleg fredsrørsle.
DR Kongo
Ein frykta sjukdomForskar Esperance Kashala Abotnes ved Senter for inter-nasjonal helse besøkte Kin-shasa i september. Ho var først med på ein forskarskule, der afrikanske studentar fekk hjelp med prosjekta sine. Deretter var ho på ein workshop om påverknadsarbeid innan global helse, i regi av International Brain Research Organization. Saman med andre forskarar diskuterte ho den frykta sjuk-dommen konzo, ei lamming som oppstår i epidemiske ut-brot på landsbygda i landet. Ho jobbar på eit forskingsprosjekt for betre å forstå sjukdommen og utføre kliniske studiar.
10 nr.2 ▶ 2014hubro.
Uganda
Ny samarbeidsavtale underteiknaEi gruppe frå UiB, med rektor Dag Rune Olsen og viserektor Anne Chr. Johannessen i spis-sen, var seint i september i Kampala for å underteikna ein ny rammeavtale med Makerere University. Dei to universiteta har allereie for-melt samarbeida i 26 år, og den nye avtalen varer i ti nye år. Den nye avtalen dekkjer alle fakulteta og vil styrke utvekslinga mellom univer-siteta, både innan utdanning og forsking. Makerere Uni-versity er UiBs største sam-arbeidspartnar i eit land i sør.
Sør-Afrika
Sterkt til stades på WUNI samband med årsmøtet til Worldwide Universities Network (WUN) i Cape Town, i månadsskiftet mars/april, fann ein konferanse om klima og global helse stad. Førsteamanuensis Jeppe Kol-ding (Institutt for biologi) og professor Cecilie Svanes og vitskapleg assistent Hallgeir Kismul (begge frå Senter for internasjonal helse) deltok i debattar med andre forskarar frå WUN-nettverket. Det er fjerde gong WUN diskuterer spørsmål knytt til utfordringa-ne som endringar i klima stiller oss overfor, og korleis dette påverkar global allmennhelse.
Bangladesh
Vatn- og klimaworkshopEi forskargruppe leia av Scott Bremer frå Senter for vitskaps-teori og klimaforskar Mathew Reeve har vore i Bangladesh fleire gonger i vår og haust. Først heldt dei ein workshop i Bangladesh sin hovudstad, Dhaka, i juni, før dei i haust har vore nordaust i landet som del av det treårige forskings-prosjektet TRACKS. Prosjektet er støtta av Forskingsrådet med over 10 millionar kroner og har åtte institusjonelle partnarar i Norge, Bangla-desh og USA. Forskarane har ei innovativ tilnærming og bring saman vitskap og lokal kunnskap om klima.
Aust-Timor
Fiskeri og forvaltningFørsteamanuensis Jeppe Kol-ding frå Institutt for biologi vitja det vesle øyriket i april. Her var han for å diskutere prosjektet Fisheries Sector Support Program. Aust-Timor er eitt av verdas fattigaste land, med høg folkevekst og mykje under- og feilernæring. Fiskerisektoren i landet er heller ikkje godt nok utnytta, trass i rike ressursar i havet rundt øystaten. Prosjektet skal prøve å rette opp dette. Kor mykje fisk finst det? Korleis auke fiskefangsten? Og, ikkje minst, korleis få distribuert rimeleg, sunn fisk til folk i heile landet?
Japan
Marin forsking på menyenDen andre utgåva av Norway-Japan Marine Science Week fann stad i Tokyo i juni. Fo-kus var denne gong særleg på klima i tilknyting til marin forsking. Forskarar frå Insti-tutt for geovitskap, Geofysisk institutt og Bjerknessenteret var representerte ved profes-sor Eystein Jansen, professor Noel Keenlyside og førsteama-nuensis Are Olsen. Dei møtte japanske klimaforskarkollegaer for å diskutere korleis havet påverkar klima og korleis ein kan skape betre modellar, slik at forskarane betre kan spå klimaet i framtida.
11nr.2 ▶ 2014 hubro.
HUBROinTERvjUET
Q: Du tar deg ikke en fredagspils?
A: «Nei, jeg har aldri vært ute på fredager med
kompiser og drukket øl eller pusset seilbåter.
Jeg har aldri hatt noen hobby.»
Hjernemesteren Hubrointervjuet: Kenneth Hugdahl
Psykologiprofessor Kenneth Hugdahl mener han kunne vært narkoman. I stedet er han blitt avhengig av lange løpeturer og forskning på hørselshallusinasjoner.
Gjennom hele karrieren min
har jeg aldri kunnet slå meg til
ro med noe vitenskapelig sett.
Jeg har alltid søkt videre, videre, sier
psykologiprofessor Kenneth Hugdahl.
Han er kjent for sitt vidstrakte
samarbeid med forskere innen psy-
kologi, nevrologi og nevrokirurgi.
Våren 2014 fikk Hugdahl Meltzer-
fondets ærespris, en pris som bare
utdeles hvert femte år til frem ragende
forskere ved UiB. Men karrierens
ulti mate opptur var da den utvan-
drete svensken i 2009 fikk Det eu-
ropeiske forskningsrådet (ERC) sitt
Advanced Grant for sin forskning
på hjerne asymmetri knyttet opp til
hørsels hallusinasjoner og schizofreni.
– For meg personlig var det ikke
pengebevilgningen i seg selv som var
viktigst. Det største var å få en an-
erkjennelse på at tankene jeg hadde
om hørselshallusinasjoner var nye
ideer. Å få den anerkjennelsen når
jeg visste hvor tøff konkurransen
var – å passere nåløyet – var stort,
minnes Hugdahl.
Frivillig forsøkskaninSom leder av fMRI-gruppen i Bergen
har Hugdahl og teamet hans utviklet
en metode der forsøkspersonene får
hjernen avfotografert parallelt med at
de utsettes for dikotisk (dobbel) lytting.
Sistnevnte skjer ved at både høyre
og venstre øre hvert tredje sekund ut-
settes for ulike, uforståelige stavelser
samtidig. Disse lydene skal forsøks-
personen så identifisere. Er du frisk,
rapporterer du flest korrekte gjen-
givelser fra høyre øret. Har du schi-
zofreni, klarer du ikke å rapportere
korrekt. MR-scanningen har vist ulik
blodgjennomstrømming gjennom
hjernen til friske og syke. Hypotesen
er at schizofreni og spesielt hørsels-
hallusinasjoner er en hjerneskade.
– Jeg var selv den første personen
som fikk hjernen undersøkt med
funksjonell MR i Norge. Jeg meldte
meg frivillig, forteller Hugdahl.
Den energiske forskeren gestiku-
lerer der han sitter på sitt strøkne
kontor på Institutt for biologisk og
Kenneth Hugdahl
TeksT SiLjE KATHRinE SviGGUm fOTO Eivind SEnnESET
12 nr.2 ▶ 2014hubro.
ANALYse OG seLvINNsIkT: – Forskning er som idrett. Man skal være først og best. Det er en drivkraft man må være ærlig å innrømme. Jeg har et ego og har alltid hatt troen på meg selv, sier psykologi-professor og Meltzerprisvinner Kenneth Hugdahl. Her er han avbildet på kontoret sitt, mens han holder han en avstøpning av sin egen hjerne i hendene.
medisinsk psykologi. Her, i niende
etasje i BB-bygget, bak Haukeland
universitetssykehus, har Hugdahl
hulen sin; med en avstøpning av
sin egen hjerne, et lite tonn viten-
skapelige artikler i snorrette rader
og en skrivepult som gjør myten om
forskere på kaoskontorer til skamme.
Det er en entusiasme over hele
Hugdahl som er vanskelig å motstå.
Rapporter fra tidligere studenter og
kolleger både på UiB og internasjonalt
tyder på at det ikke alltid går like glatt.
I gamle dager var han beryktet for
sin brutale bruk av rød rettepenn. Nå
jobber han digitalt, men krever frem-
deles maks innsats. Det kaster av seg.
– Jeg er mest stolt over arbeidet
vi har gjort de siste fem-seks årene.
Vi har funnet ut at hørselshallusina-
sjoner er knyttet til skade i venstre
tinningslapp, der nervecellene setter
i gang noe av seg selv som gjør at
pasientene hører lyder uten at det
finnes noe som kan høres med ørene.
Hos en schizofreni-pasient settes
det i gang noe på nervecellenivå.
Men der stopper kunnskapen i dag.
Vi vet ikke hva det er som gjør det,
om det for eksempel er en genetisk
feilprogrammering.
Hvilke spørsmål ønsker du å få
besvart?
– Jeg har bare tre år igjen før jeg
går av med pensjon og bare ett spørs-
mål igjen: Å forstå hørselshallusina-
sjon. Hvordan oppstår de i hjernen?
Hvorfor oppstår de i hjernen? Hva
skal vi gjøre med dem?
Rekker du det?
FA K TA
Kenneth Hugdahl • Fwødt 15. januar 1948 i Östersund, Sverige.
• Gift med Märit Hugdahl (65), som han har døtrene Anna (39) og Emilia (34) med. Fire barnebarn.
• Professor i biologisk psykologi ved UiB og leder for fMRI-gruppen i Bergen.
• Hjerneforsker med særlig fokus på hjerneasymmetri og hvordan denne kan anvendes i forståelsen av dysleksi og språkrelaterte problemer.
• Startet i 1993 forskning på funksjonell magnetresonansavbildning (fMRI).
• Har produsert over 300 vitenskapelige artikler og seks bøker.
• Æresdoktor ved Åbo Universitet i 2009.
• I 2009 også tildelt et European Research Council (ERC) Advanced Grant. Stipendet er et av de gjeveste man kan få blant EUs forskningsprogrammer.
• Medstifter av NordicNeuroLab, som produserer hjerneavbildningsutstyr. Bedriften er i dag verdensledende.
• Ble våren 2014 tildelt Meltzerfondets ærespris.
13nr.2 ▶ 2014 hubro.
HUBROinTERvjUET Kenneth Hugdahl
– Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror
at vi vil komme et lite stykke videre
på forståelsesdelen. Men å finne nye
behandlingsopplegg, det vil ta lenger
tid. Selve grunnoppdagelsen for
schizofrenimedisinene vi har i dag
er 50 år gamle! Det har skjedd en
kvantitativ forbedring, der vi lapper
på det vi har. En kvalitativ forbedring,
derimot, er å skape noe helt nytt. Det
er det jeg ønsker.
TreningsfantometHugdahls håp får ham til å kjøre seg
selv hardt. Han jobber til utpå kvel-
den, før han mellom klokken 21 og 22
tilbakelegger sin faste syv kilometer
lange joggerute, syv kvelder i uken.
Etter løpingen jobber han videre.
Tidligere holdt han koken til to-tre
om natten og stilte på jobb igjen åtte
neste morgen. Nå tørner han stort
sett inn ved midnatt.
– Jeg kan ikke påstå at jeg har
stor omgangskrets. Tidligere sko-
lekamerater har jeg stort sett ingen
kontakt med, sier professoren.
Kravstor, lojal og utålmodig. Hug-
dahl er enig i karakteristikkene han
blir gitt.
– Utålmodigheten skyldes at jeg
vil få ting gjort, understreker han.
Så du tar deg ikke en fredagspils
for å koble av?
– Nei, jeg har aldri vært ute på
fredager med kompiser og drukket
øl eller pusset seilbåter. Jeg har aldri
hatt noen hobby.
Men Hugdahl bekjenner at han
har en fortid som golfer. Han tok både
kurs og privattimer da han flyttet til
Bergen for et professorat i 1984. Et
halvår senere kastet han køllene for
godt. Han var udugelig i svingslag.
Hugdahl humrer litt.
– Snakk om utålmodighet! Men
om man ikke kan den grunnbeve-
gelsen, kan man aldri spille golf.
Det blir bare tull. Ting jeg ikke får
til fortsetter jeg ikke med i et slags
absurdum, sier hjerneforskeren.
Hugdahl ser ikke bort ifra at det
er derfor han har hatt suksess. Han
er ikke av typen forskere som er så
forelsket i sine egne ideer at han blir
sittende fast.
– Man må gi opp ideene når det
viser seg at de faktisk ikke holder
mål. Jeg har nok en lavere terskel
enn mange av minekolleger for å
gi opp ideene mine når de ikke gir
resultater.
Frykter idédødenVitenskap er enkelt, mener hjerneek-
sperten. Den handler om å ha en idé.
Selv får han ideene når han jogger.
Alle kan få dem, påpeker han. De er
gratis. Man trenger verken penge-
bevilgninger, laboratorium eller noe
overhodet. Forskning, derimot, krever
midler. Meltzerprisvinneren frykter at
forskertalenter går tapt i utviklingen.
– Det har blitt for mye fokus
på forskningsaspektet. Vi holder
på å glemme bort ideene. For å
få en forskningsbevilgning er det
snart viktigere at jeg kan sette opp
en samarbeidsliste med et antall
forskere på størrelse med en norsk
småby enn at det er noen gode tan-
ker i prosjektet jeg søker om, fnyser
Hugdahl og fortsetter.
– Vi blir så opptatt av viktigheten
av nettverk og store forskergrupper.
Det blender oss. Hvor store nettverk
og samarbeidsgrupper hadde vel
Einstein og Darwin. Eller Newton? De
største oppdagelsene i historien kom-
mer fra tankevirksomhet. Rett nok
har vi en annen verden i dag, men
det har blitt en politisk slagside. Vi
overvurderer troen på forskning og
undervurderer troen på vitenskap.
StåldisiplinDet lå ikke i kortene at Hugdahl skulle
bli hjerneforsker.
– Jeg er adoptert. Statistisk sett
burde jeg heller vært narkoman
enn professor, analyserer forskeren
halv ironisk.
Tre om Kenneth Hugdahl:
« Du kaster ikke bort tid hos Kenneth med fjas. Veilederstilen hans var ikke noe kjære mor-opplegg.
Det var konstruktivt, direkte og høyt vitenskapelig. Samtidig viste Kenneth også omtanke hvis det
trengtes, utenfor den vitenskapelige arenaen. »
Åsa Hammar, tidligere Hugdahl-student, psykologiprofessor og fMRI-forsker ved UiB/Haukeland Universitetssykehus
14 nr.2 ▶ 2014hubro.
Som barn av en alenemor ble han
satt i fosterhjem fem måneder gammel,
men ble ikke adoptert av fosterforeldrene
før han nærmet seg tenårene. Familien
hadde ingen utdannelse og Hugdahl tror
ikke han hadde fått det heller, om det ikke
var for den militante gymlæreren som
insisterte på å kalle ham ved fødenavnet
Karlsson selv om han brukte Hugdahl
allerede før han formelt ble adoptert.
Gymlærerens mangel på respekt
gjorde Hugdahl allergisk mot arroganse.
Dette i kombinasjon med adoptivfarens
mantra om at kunnskap var veien ut av
arbeiderklassen, tente en gnist.
– Jeg lærte tidlig mestring. Man må
ta tak i livet selv. Ingen gjør det for deg.
I sjette klasse hadde jeg en fantastisk
lærer og tok et valg. Jeg skulle bli best
på skolen. Det ble jeg.
Samme metode brukte Hugdahl da
han sluttet å røyke 30 sigaretter daglig.
Bråstopp. På dagen. Eks-hippien siterer
Nike:
– «Just do it».
Mener du at man må ta seg sammen?
Hugdahl rister iherdig på hodet.
– Absolutt ikke!!! Jeg er snarere gan-
ske myk. Jeg har ingenting av den
der «ta deg sammen og få noe gjort i
livet»-innstillingen. Snarere motsatt:
Jeg gir til tiggere på gaten.
Kanskje er rausheten en slags tilba-
kebetaling. Fremdeles kan han ikke fatte
at UiB ga et professorat til en 36-åring,
hvilket var uvanlig på den tiden, og
at selv de med høyest tittel behandlet
ham som en likemann. Elitismen han
opplevde i hjemlandet, var fraværende.
Konen Märit får æren for at paret
grep sjansen og flyttet til Bergen. Hun
hadde lest i magasinet Alt om Mat at
Bergen hadde så god, fersk fisk.
Regnet da?
– Det har aldri bekymret meg. Jeg
fungerer like godt i regn som i sol. Bergen
og UiB var kjærlighet fra første stund.
Det er et fantastisk sted.
Går det an for en forsker å gi seg hen
i kjærligheten?
– En forsker er et helt vanlig men-
neske. En forsker har kjærlighet, sinne,
misunnelse, fråtseri…, svarer Hugdahl
før han brister i latter og frydefullt klin-
ker til:
– Alle de syv dødssyndene.
FA K TA
fMRI-gruppen i Bergen• Hugdahl har gjort seg bemerket som leder
for fMRI-gruppen i Bergen, en gruppe som har gjort pionerarbeid innen fMRI-forskning i Norge.
• fMRI står for «funksjonell magnet resonans avbildning», og er en avbildning av hjernen.
• fMRI-gruppen i Bergen fikk høsten 2002 status som Nasjonalt kompetansesenter for fMRI.
• Gruppens forskning søker å løse gåten om at mennesker kan høre stemmer som rent fysisk ikke er der. Ved å forstå dette og hva som skaper opplevelsen av å høre stemmer, kan det med tiden skapes nye behandlingsmetoder og medisiner.
• Hugdahl og fMRI-gruppen er blant de internasjonalt ledende i hjerneasymmetri, og har etablert en internasjonal database med dikotisk lytting-data som andre forskere kan benytte.
• Gruppen knytter sammen grunnforskning og psykiatriske lidelser som ADHD og schizofreni, samt språkrelaterte problemer som dysleksi.
• Hugdahls forskergruppe ved UiB og Haukeland Universitetssykehus er medlem av Normert senter for fremragende forskning, KG Jebsen senter for forskning på nevropsykiatriske lidelser samt tidligere medlem av The Nordic Center of Excellence in Cognitive Control.
• Les mer om fMRI-gruppen på nett: fmri.uib.no
« Kenneth Hugdahl er en dedikert forsker, en mann med integritet og omsorg for andre. Han er en av
gigantene i hjernefunksjonsforskning. »
Michael Corballis, psykologiprofessor ved University of Auckland, New Zealand
« Kenneth har arbeiderklassebakgrunn og har gjort en klassereise. Det tror jeg har vært viktig i hans
forskerkarriere. Vise at man kan, ikke gi opp, at det går. Just do it! »
Märit Hugdahl, Kenneth Hugdahls ektefelle
15nr.2 ▶ 2014 hubro.
TEmA Europa
16 nr.2 ▶ 2014hubro.
Grensene i Europa endrar seg, både mentalt og geografisk. Men kor går desse grensene? TeksT jEnS HELLELAnd ÅdnAnES fOTO Eivind SEnnESET
Europas grenser
Førsteamanuensis Torgeir Skorgen, Institutt for framandspråk, UiB
Professor Sissel Tone Ågot Lægreid, Institutt for framandspråk, UiB
Professor Helge Vidar Holm, Institutt for framandspråk, UiB
17nr.2 ▶ 2014 hubro.
TEmA Europa
Sissel Lægreid, du skal ha sagt
de er besette av grenser. Kvifor
er de det?
Sissel Lægreid (SL): Det kan eg ikkje
hugsa eg har sagt. Men at omgrepet
grenser er ein viktig del av det me forskar
på er jo rett. Det viktigaste er spørsmål
som: Kva er Europa? Kvar går grensene,
og kvar har dei gått? Kven er innanfor og
kven er utanfor? Og som humanistiske
forskarar er me på jakt etter førestillingar
om Europa og europearen i litteratur,
teater og kunst.
Torgeir Skorgen (TS): Noreg er eit
godt døme på at grenser kan vera så
mangt. I nord grensar vi både til Russ-
land og Finland. Ein har dei statlege
grensene, men i Finnmark har ein alltid
hatt samhandel på tvers av grensene,
Pomorhandelen. Grenser er ikkje berre
skal, dei er også membranar. Ting flyt
gjennom. Grenser er fleksible.
Og det gjeld ikkje berre Finnmark,
men Europa også?
TS: Ja. Når vi snakkar om grensene
i Europa er ikkje det noko som berre
kan definerast fysisk og geografisk. Ser
ein til dømes ein film av Fellini vil ein
gjerne tenka at det er ein typisk euro-
peisk film. Så grenser er også mentale.
Som kontinent har jo Europa ei ganske
tydeleg grense i vest – havet. Men i aust
vert det meir komplisert. Er Russland ein
del av Europa? Er Tyrkia med? Her ser
vi at det er store rom for forhandlingar
og diskusjon.
Finst det eit erke-Europa?
SL: Mange snakkar om «Europas
hjarte», men kvar ligg no eigentleg
det? Mange vil kanskje seia at det er i
Tyskland ein stad. Austerrike? Ungarn
kanskje? Det har alltid endra seg.
TS: I samband med nedskytinga av
det malaysiske passasjerflyet uttalte
utanriksminister Børge Brende at vi ikkje
kan tolerera at Russland tillèt lovlause
tilstandar midt i hjartet av Europa. Det
vil jo seie at det er midt i Ukraina i dette
tilfellet. Han flytta våre mentale grenser
med utsegna si.
Helge Vidar Holm (HVH): Me har
alltid arbeidd med aktuelle problemstil-
lingar i denne gruppa. Lenge dreidde det
seg om Tyrkia sitt forhold til EU, så kom
striden om Ukraina og EU-tilknyting.
SL: Og finanskrisa i Europa har også
aktualisert grenseproblematikk. Kven
var utanfor og innanfor då, kven var
motoren i Europa?
HVH: Og det har alltid med ein men-
tal geografi å gjera.
Er det mange som forskar innan
dykkar felt?
SL: Det er det, og for oss er det viktig
med eit breiast mogleg tverrfagleg og
internasjonalt samarbeid. Faktisk søkjer
me no EU om midlar innanfor Horisont
2020 til eit prosjekt om kulturelle mino-
ritetar i Europa. Det er eit samarbeid
med Universitetet og Kunstuniversitetet
i Bukarest, samt Humboldt-universitetet
og Zentrum für Antisemitismusfor-
schung i Berlin.
Kva rolle spelar religion i den men-
tale geografien de snakkar om?
HVH: Eg høyrte på radioen i dag at
det mest vanlege gutenamnet i Oslo no
er Mohammed. Per og Pål er utklassa
i hovudstaden. Det viser kvar vi er, på
mange måtar, og det er noko me må for-
holda oss til. Dette er Europa i dag. No er
ikkje berre jødar og romfolk «the interior
other» i Europa, men også muslimane.
Og som forskarar prøver vi å diskutera
korleis dette kjem til uttrykk gjennom
kunst og språk.
Korleis vart førestellinga om Eu-
ropa til?
SL: Europa var i mange hundre år det
same som kristendommen. Dei vart nytta
som synonyme omgrep. Men omgrepet
Europa har endra seg og det er altså det
vi fokuserer på.
SL: Det er to typar grenser vi stu-
derer, og som kan brukast til å forstå
dette. Det eine er det vi kallar «utan-
for/innanfor-grenser». Når vi tenkjer
oss erke-europearen, kven er det då vi
tenkjer på som ikkje-europearen? I vår
tid må vi seia at det er muslimane som
har blitt presentert som dette, som ein
trussel mot Europa. Særleg i media, og
særleg etter 11. september.
TS: Slik var det for hundrevis av år
sidan også. På 1400-talet kjende Europa
seg truga av Det ottomanske riket. Paven
sa at europearane måtte samla seg og
med Guds hjelp driva tyrkaren ut. I
mange hundre år er det dei kristne som
er innanfor, og dei ikkje-kristne som står
utanfor. Dette legg grunnlaget for den
mentale geografien. Det andre er kven
som har vore rekna som å vera verdige
til å verta rekna som europeiske. I vårt
samfunn har dei som har hatt eit noma-
disk levesett ofte vore utanfor. Tenkjer
vi på samar som europearar, til dømes?
Ligg det mykje makt i å kunne defi-
nera kven som er utanfor og innanfor,
verdige og uverdige?
SL: Det er det hegemoniske perspek-
tivet som er viktig her. Det er nokon som
dominerer og nokon som blir dominerte.
HVH: Særleg for meg som har jobba
med fransk har dette vore heilt sentralt.
For franskmenn er det det franske som
er universelt. Det universelle mennesket
er fransk og dei universelle verdiane er
franske, republikanske og så vidare. Det
vert brukt som eit argument i mange
ulike samanhengar.
Tillèt dei som har definisjonsmakta
folk å vera annleis?
HVH: Slørproblematikken er eit døme
på at det ikkje alltid er tilfelle. Forbodet
«
Finanskrisa i Europa har aktualisert
grenseproblematikken. »
18 nr.2 ▶ 2014hubro.
mot slør i Europa kom først i Frankrike.
Det har forplanta seg til andre land, men
Frankrike har eit heilt anna forhold til
menneske frå dei tidlegare koloniane
enn for eksempel Storbritannia.
SL: Det har gjerne vore dei sentral-
europeiske landa som har vore tonegi-
vande for det europeiske. Italia, Frank-
rike, Nederland og Tyskland i litt ulike
periodar.
Estetikk er viktig for dykk. Er det
grenser i kunsten?
SL: Også her spelar hegemoniet ei
rolle. Kva kulturuttrykk tenkjer vi på
som europeiske? Det handlar ikkje berre
om dei vert til i Europa eller ikkje, men
om dei svarar til ein viss europeisk dan-
ningsnorm eller – kultur.
TS: Ja, Fellini sine filmar ser vi på
som europeiske. Men filmen Børning,
med desse austlendingane som køyrer
rundt i Amcar, vil ein ikkje tenkja på
som typisk europeisk, fordi han står fram
som amerikansk i sjangeren. Eg har for
så vidt ikkje sett den filmen.
Nokon grupper, som romfolk og
jødar, har tradisjonar for å flytta seg
på tvers av grenser. Korleis passar dei
inn i Europa og definisjonane?
HVH: Jødane har alltid hatt ei særstil-
ling i Europa. Slik har det vore historisk,
men i dag er det primært muslimane
som spelar rollen jødane brukte å ha.
Men kvifor har jødane vore i ei
særstilling?
TS: Europa har vore oppfatta som
kristent, sjølv om det fanst eldre kristne
kulturar i Midtausten og i Afrika. Men
då er vi innanfor den mentale geografien
att. Europa vert tenkt på som kristen-
dommens kontinent på 1400-talet. Og
då vert jødane oppfatta som ein særleg
trussel, fordi dei er konkurrentar til
statusen Paktens Folk. Kristendommen
vert ståande i ei tvitydig rolle som et-
terkomaren til jødedommen historisk
sett, samstundes som ein er konkurrent
om å vera det utvalde folk.
Men grenser er jo fleksible, er det
framleis slik at jødane er konkurrentar
til det europeiske kristne?
SL: Nei, det har skjedd ei forskyving
i meir moderne tid. Mange vil trekkja
fram jødane som eit døme på typisk
sentraleuropeisk kultur i dag. Det kan
vera musikken til Gustav Mahler, det kan
vera psykoanalysen til Sigmund Freud,
for ikkje å snakka om at Marx var jøde.
Det er ein del av Europas historie at det
var her Holocaust fann stad. Etter det
har det oppstått ei ny forteljing om at
Europa er samla i ei felles forplikting
om at noko slikt aldri skal skje igjen.
HVH: Og det er aktuelt att. Akkurat
no ser vi ei heilt klar bølgje av antisemit-
tisme i Europa, ikkje minst i Frankrike,
med klare talsmenn for antisemittis-
me både mellom kunstnarar og intel-
lektuelle. Mange refererer til Israel/
Palestina-konflikten, men det er også
gammal antisemittisme heilt tilbake til
Dreyfus-saka. Det var tabu etter andre
verdskrig, men har no dukka opp att
gjennom skjending av synagogar og
liknande. Det at dette aldri skulle skje
att, er ikkje heilt rett. Til dømes er det
sterke antisemittiske grupperingar innan
Front National.
Skapar grenser tryggleik, eller kan
det også skapa kaos og utryggleik?
SL: For dei som definerer seg som
innanfor skapar det ein tryggleik, for
dei vil ha ei grense mot dei andre. Dei
som har definisjonsmakta ser på grenser
som tryggleik.
HVH: Grenser kan skapa kulturut-
veksling, men det kan også hemma kon-
takt og vera noko som skapar konflikt.
Konfliktar i det 20. århundre har hatt
grensetenking, både mentalt og fysisk
som årsak.
SL: Avgrensing er heilt grunnleg-
gjande for å skapa identitet. Det er eit
naturleg menneskeleg behov. Det er heilt
naudsynt å ha grenser, elles vert det kaos.
Men konsekvensen er at nokon vil sitja
med definisjonsmakta og avgjera kven
som er inkludert eller ekskludert. Det
er altså det vi i gruppa Europas Grenser
tematiserer utifrå våre forskingsfelt
innan humaniora.
TS: Det er også nasjonalstaten sitt
dilemma. Alle statar må føra kontroll
med sine nasjonale grenser. Når ein
skal byggja ein nasjonal einskapskul-
tur, som dei fleste nasjonar har gjort
og gjer, dukkar det opp problem i eit
fleirkulturelt samfunn. Dei som ikkje
har definisjonsmakt, må haldast nede
eller assimilerast. Utfordringa for Eu-
ropa i dag blir å gjenoppfinna seg sjølv.
Europabildet må bli meir fleksibelt og
inkluderande. Her kan humanvitskapane
bidra til konstruktiv refleksjon.
FA K TA
Europas Grenser• Forskargruppe som vart etablert i 2007.
• Tilknytt Institutt for framandspråk ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB).
• Skal skapa tverrfagleg, internasjonalt for-skingssamarbeid om og med grensedialogar og grensekryssarar mellom aust og vest.
• Samlar forskarar frå disiplinar som teater-vitskap, litteraturvitskap, kunsthistorie samt ymse språk.
• Søkjer støtte til eit nytt forskingsprosjekt frå EU sitt åttande rammeprogram for forsking og innovasjon, Horisont 2020.
• Leiargruppa er sett saman av Lillian Jorunn Helle, Helge Vidar Holm, Sissel Tone Ågot Lægreid og Torgeir Skorgen.
• Andre medlemmer i gruppa er Siri Skjold Lexau, Knut Ove Arntzen, Michael Grote, Sigrun Åsebø, Anna Heermann og Zeljka Svrljuga.
• Les meir på: uib.no/fg/europas_g
19nr.2 ▶ 2014 hubro.
TEmA Europa
Er EU lost in translations?
Er det søte eller sure kirsebær som slipper unna tollmurene? Det er ikke alltid lett å vite hva som er lov når deler av EUs regelverk forsvinner i oversettelser mellom 24 offisielle språk. TeksT Kim E. AndREASSEn
I 1993 importerte den tyske sylte-
tøyprodusenten Konservenfabrik
Lubella tre lastebiler med sure
kirsebær fra Polen. Disse ble stoppet
på grensen, og utifra EU-reglementet
måtte importøren betale toll for bæ-
rene.
Syltetøyprodusenten nektet imid-
lertid å betale, fordi det i den tyske
versjonen av EU-loven sto sort på
hvitt at det kun var søte kirsebær
som var pålagt toll. Problemet var
at det på alle de andre EU-språkene
sto at det var sure kirsebær som
måtte fortolles.
Saken endte i EU-domstolen, som
fant ut at dette rett og slett var en
enkelt oversettelsesfeil i den tyske
versjonen av EU-regelen. Men saken
måtte likevel helt til Luxembourg
før syltetøyprodusenten fikk et svar.
– I mange tilfeller er det mye mer
kompliserte språkproblemer og mer
alvorlige konsekvenser enn i Lubella-
saken EU-domstolen står overfor, sier
førsteamanuensis Christian Franklin
ved Det juridiske fakultet.
Franklin har forsket på hvordan
EU-domstolen løser språkutfor-
dringene som oppstår mellom ulike
språkversjoner av EU-rettstekster.
– Språkmangfoldet i EU byr ikke
bare på oversettelsesutfordringer,
men også at lover og regler i verste
fall anvendes forskjellig i de ulike
medlemslandene, forklarer han.
EurobabbelRoten til språkproblematikken er at
EU plikter å respektere medlems-
landenes kultur, historie og språk. Da
EU ble opprettet som Det europeiske
fellesskap (EF) på 1950-tallet, var det
bare snakk om seks medlemmer med
fire ulike språk.
I dag har EU 28 medlemsland med
24 offisielle språk. Alle EU-borgerne
har rett til å henvende seg på sitt eget
språk til EU-institusjonene. De har
også rett til innsyn i saksdokumenter
og lovtekster. Dermed blir alle lover
og regler oversatt til alle medlems-
landenes språk. Dette berører også
EØS-landene. For eksempel kommer
20 prosent av Norges lover og regler
fra EU.
For å respektere medlemmenes
kultur har EU ansatt 600 fulltidsover-
settere og 3 000 freelanceoversettere.
I tillegg har unionen 2 000 lingvister til
disposisjon og man bruker simultan-
oversettere i EU-domstolen.
Alle EU-rettstekstene, traktatene,
sekundærlovgivningene, forordn-
ing ene og direktivene oversettes til
24 forskjellige språk og alle er like
autentiske. Det vil si at alle er retts-
lig bindende. I tillegg til to traktater
på 24 språk, kommer det hvert år ut
2 500 rettslig bindende tekster. Selv
om en tekst skrives på ett språk, må
det likevel oversettes til 23 andre.Førsteamanuensis Christian Franklin, Det juridiske fakultet, UiB. FOTO: KIM E. ANDREASSEN
«
Oversettelsene i EU
tar lang tid og koster flere hundre millioner euro
i året. »
20 nr.2 ▶ 2014hubro.
fRA BABeLs TÅRN TIL eU: Når EU-domstolen kommer med sitt svar på et oversettelses-problem, så finnes det ingen ankemulighet. Men på grunn av ulik tolkningspraksis er det ikke alltid lett å forutsi det endelige utfallet. FOTO: jAMES bURgER/NTb ScANpIx
– Oversettelsene tar lang tid og
koster flere hundre millioner euro
i året, til tross for at alle medlems-
landene er opptatt av å begrense
kostnadene i EU-budsjettet etter
finans krisen, påpeker Franklin.
Ett språk, én unionDet som i utgangspunktet skulle lette
samarbeidet mellom europeiske land,
kan av og til virke som en byråkratisk
bremsekloss. Men man prøver å gjøre
visse grep, ifølge Franklin.
– EU-kommisjonen jobber i prak-
sis kun med engelsk, tysk og fransk.
I det daglige arbeidet i gangene snak-
kes det kun engelsk, bortsett fra i
EU-domstolen, hvor mesteparten av
arbeidet foregår på fransk, forteller
jussforskeren.
Han er klar på hva som må til for
å forbedre språksituasjonen.
– Den beste løsningen hadde nok
vært å innføre ett språk, og engelsk
er språket som brukes av de fleste.
Forslag om å begrense antal-
let språk har dukket opp gjentatte
ganger. For eksempel har FN 193
medlemmer, men bare seks offisielle
språk. Men tunge politiske og retts-
lige grunner gjør at man hver gang
går bort fra å gjøre noe med dette. I
tillegg er det ingen land som klarer
å bli enige om hvilket språk som
eventuelt skulle gjelde.
– Ett år var det en aprilspøk som
gikk ut på innføre latin som EU-
språket, humrer Christian Franklin.
21nr.2 ▶ 2014 hubro.
Ser ingen fremtid i SpaniaSpania brukte å importere arbeidskraft. Nå flytter spanjoler fra hjemlandet. Også til Norge. Hva driver dem hit og hvordan opplever de livet i nord?
I 2008 slo finanskrisen inn over
Europa for fullt. Særlig Sør-
Europa ble hardt rammet. Land
som tradisjonelt har vært mottakere
av migranter ble nå sendere av dem.
Fra 2008 til 2012 reiste 700 000 spanjo-
ler fra hjemlandet. I Norge bosetter
det seg i dag rundt 1 500 spanjoler i
året, mot 100 for ti år siden, ifølge
Statistisk Sentralbyrå (SSB). Men
ifølge spanske migranter selv er det
ikke nødvendigvis «arbeidsledighets-
krisen» som er hovedårsaken til at
de forlater Spania.
– Særlig de høyt utdannede peker
på en samfunnskrise som en viktigere
årsak til at de dro enn høye ledighets-
tall. De peker på korrupsjon, svindel,
null tiltro til politikere og generelt
liten tro på en fremtid i landet sitt.
Nesten ingen av de høyt utdannede
peker på den økonomiske krisen som
hovedårsak til at de forlot landet sitt,
sier Susanne Bygnes, postdoktor ved
Sosiologisk institutt ved UiB.
Høyt utdannede spanjoler flykterDette er en av konklusjonene som
kommer frem i Bygnes sitt fireårige
forskningsprosjekt Labour Migration
in uncertain times: migration from
Spain to Norway, som har fått støtte
fra Norges forskningsråd.
Konklusjonen i studien, som ennå
ikke er publisert, er i tråd med resul-
tatene fra en kvantitativ undersøkelse
fra European University Institute
(EUI). Den viser at bare 29 prosent
av høyt utdannede spanjoler oppgir
arbeidsledighet som årsak til at de
forlater landet, mens hele 47 prosent
sier migrasjonen skyldes manglende
tro på en fremtid i Spania.
– De aller fleste av de høyt ut-
dannede jeg intervjuet hadde jobb,
eller mulighet for jobb, i Spania. Ta
for eksempel Theodor. Han hadde
økonomisk trygghet og jobb gjennom
et familiefirma, men valgte likevel
å dra fordi «han så ingen fremtid i
Spania», forteller Bygnes.
Theodor er en av 22 spanjoler med
mastergrad eller mer som Bygnes
har intervjuet i sin studie av span-
ske migranter som har kommet til
Norge etter kriseåret 2008. Nå er
hun i siste fase av å intervjue en
tilsvarende gruppe lavt utdannede
spanjoler. Gjennom dette utvalget
håper forskeren å gjøre det mulig å
sammenligne de to gruppene, i tillegg
til å skape en bredde i materialet.
De lavtutdannede følger etterBygnes tolker de høyt utdannede
spanjolenes vegring mot å skylde på
krisen som årsak for utvandring som
en måte å distansere seg til stigmaet
knyttet til denne – nemlig arbeids-
ledighet og økonomiske problemer.
– Det kan også se ut som at de
ønsker å markere et skille mellom seg
selv og spanjoler med lav utdannelse.
Gjennom det medieskapte bildet
antar de, som vi gjør her i Norge, at
de lavt utdannede spanjolene forlater
landet på grunn av mangel på jobb
og penger, sier Bygnes.
Det ser de også ut til å gjøre, i langt
større grad enn spanjoler med høy
utdannelse.
– Inntrykket mitt er at lavt ut-
dannede spanjolene angir den øko-
nomiske krisen og arbeidsledighet
som den fremste årsaken til at de
kommer til Norge. Men også de lavt
utdannede sier at liten fremtidstro,
TeksT SOLRUn dREGELid
TEmA Europa
22 nr.2 ▶ 2014hubro.
korrupsjon, økende sosiale forskjeller
og nedbygging av det sosiale sikker-
hetsnettet er viktige årsaker til at de
dro, forklarer hun.
Sannheten bak mediebildetBakgrunnen for at Bygnes ønsket
å finne ut av de reelle årsakene til
sør/nord-migrasjonen, var medias
fremstilling av migrantene som øko-
nomiske Eurokrise-flyktninger, som
flyktet grunnet mangel på jobb og
penger.
– Det har vært forsket mye på
migrasjonen fra øst til vest, mens sør/
nord-migrasjonen innenfor Europa
nærmest er et blankt ark. Jeg ønsket
derfor å finne ut hvordan virkelig-
heten faktisk så ut, forteller Bygnes.
Hun peker på at det er viktig å
forstå årsaker til sør/nord-migrasjon.
Ved å kjenne til hvorfor folk drar,
kan norske myndigheter tilrette-
legge bedre for dem som kommer.
For spanske myndigheter, som i dag
opplever en enorm «hjerneflukt», er
kunnskapen ekstra viktig.
– Spania har snart mistet én mil-
lion mennesker til andre land, og
svært mange av disse har høy ut-
danning. Det er viktig for spanske
myndigheter å vite årsakene til at
de drar, slik at de kan gjøre noe med
problemet, sier Bygnes.
Hvordan opplever spanjoler det
norske samfunnet?
– De synes det er vanskelig å bli
kjent med nordmenn og mange sliter
med klimaet. Bortsett fra det er man-
ge av de høyt utdannede spanjolene
nokså begeistret. Særlig verdsetter de
at arbeidstiden er så regulert, og at
det faktisk går an å kombinere jobb
med et familieliv. De lavt utdannede
spanjolene peker på at de har det
bedre i Norge enn i Spania, men
føler at de blir utnyttet. Tidligere
sammenlignet de seg med andre i det
spanske arbeidsmarkedet som også
ble utnyttet, men her sammenligner
de seg med nordmenn som har langt
bedre vilkår. De føler derfor urett-
ferdigheten mer på kroppen, sier
postdoktor Susanne Bygnes.
Postdoktor Susanne Bygnes, Sosiologisk institutt, UiB. FOTO: SOlRUN DREgElID
GO NORTH! Både høyt- og lavtutdannede spanjoler sliter med å finne seg jobb i hjemlandet. Stadig flere velger å reise nordover i Europa, inklusive til Norge, for å søke arbeid. FOTO: ANDRES KUDAcKI/Ap/NTb ScANpIx
«
Spania har snart mistet
én million mennesker til andre land, og svært mange av disse har høy utdanning.
»
23nr.2 ▶ 2014 hubro.
TeksT SOLRUn dREGELid
Google sletter deg
TEmA Europa
I mai 2014 fattet EU-domstolen en avgjørelse som påla Google å slette enkelte resultater fra søke-resultatene sine. Dette kan få store konsekvenser for informasjonsfriheten i Europa.
En spansk advokat klaget Google
inn for domstolen, og resultatet
ble at søke motoren ikke lenger
kan vise en 16 år gammel avisnotis.
Notisen fortalte at advokaten måtte
selge boligen sin på tvangsauksjon
for å dekke gjeld til sosialtjenesten.
Dommen betyr at EU- og EØS-
borgere kan kreve at søkemotorsel-
skaper sletter søkeresultater som er
mangelfulle, irrelevante, utdaterte
eller overdrevne.
– I vår avgjorde 15 dommere i EU
viktig politikk om personvern versus
informasjonsfrihet. Noe Stortinget
normalt ville brukt årevis på å dis-
kutere. Statens advokater kunne vært
til stede og lagt frem norske myndig-
heters syn på dette, men regjeringen
sendte ingen representanter, fortel-
ler Halvard Haukeland Fredriksen,
professor ved Det juridiske fakultet.
Ved utgangen av september 2014
hadde Google mottatt omkring 120 000
krav om sletting, og akseptert rundt
halvparten av dem. Bare på Google
har altså 60 000 lenker forsvunnet fra
søkene. Også andre søkemotorer, som
Microsoft-eide Bing, har mottatt et
betydelig antall krav om sletting av
lenker til det enkeltpersoner betrakter
som uønsket informasjon.
Når politikk blir jussGoogle-dommen viser hvordan poli-
tikk kan bli til juss. Norske myndighe-
ter kunne vært med på å påvirke, men
valgte å la være. Når politikk blir til
juss kalles det på fagspråket rettslig-
gjøring av politikk; et tema Fredriksen
er opptatt av i sin forskning.
– I EU er de lovgivende organene
relativt svake, og EU-domstolen til-
svarende sterk. Da setter dommerne
presedens for EUs politikk – politikk
det norske Stortinget må forholde seg
til. Derfor må norske myndigheter,
i tillegg til å være til stede i rettssa-
kene, få til tverrfaglig forskning hvor
jurister og samfunnsvitere under-
søker hvordan EU-retten utvikler
– Norske myndigheter og forskere må følge EU-domstolen tettere, mener professor Halvard Haukeland Fredriksen ved Det juridiske fakultet, UiB. FOTO: SOlRUN DREgElID
24 nr.2 ▶ 2014hubro.
«
I EU er de lovgivende
organene relativt svake, og EU-domstolen tilsvarende sterk.
»
seg og hvordan Norge blir påvirket
av dette, foreslår forskeren.
Google-dommen påvirker Norge,
fordi dommen fører til en kraftig
utvidelse av personverndirektivet. Et
direktiv som er innlemmet i norsk lov
gjennom EØS-avtalen. Alle virksom-
heter som samler inn informasjon i
bred skala, i tillegg til selskaper som
kjøper og benytter slik informasjon
for å tilby tjenester til det europeiske
markedet, vil nå være omfattet av
direktivet.
En lukket domstolDet var imidlertid langt fra alle i EU
som var enige i utvidelsen av direk-
tivet. EU-statene, EU-kommisjonen
og EU-domstolens egen general-
advokat mente at direktivet, slik det
er formulert i dag, ikke gir opphav
til en «rett til å bli glemt».
Før dommen falt advarte EU-
domstolens generaladvokat blant
annet mot en ofring av ytrings- og
informasjonsfriheten på person-
vernets alter. Han pekte også på faren
for at søkemotorselskapene vil kunne
reagere med nærmest automatisk ak-
sept av alle krav om sletting, noe som
potensielt vil få store konsekvenser
for informasjonsfriheten.
– En av utfordringene med dom-
mer i EU-domstolen er at eventuell
indre uenighet mellom dommerne
holdes hemmelig. Det er heller ikke
gode begrunnelser for alle dommene,
som har en litt fransk stil over seg:
«Retten har talt. Punktum.» Dette
skaper praktiske problemer for for-
ståelsen av dommene, men også
prinsipielle problemer for en opplyst
offentlig debatt om svært viktige po-
litiske spørsmål, mener Fredriksen.
Viktig å følge EU-domstolen tettHan peker på at det ikke er mulig for
norske myndigheter å gjøre noe med
selve rettsliggjøringen som foregår
i EU, men at man har mulighet til å
påvirke jussen ved å være til stede
i rettssakene.
– Regjeringen har fremhevet vik-
tigheten av å delta i EUs rettspro-
sesser, men prioriterer likevel ikke
å sende noen til viktige rettssaker
som disse. Med tanke på de politiske
konsekvensene de to dommene i
vår vil få for Norge, synes jeg det
er merkelig at vi valgte å sitte på
sidelinjen, sier han.
Han peker på at bestemmelsene
i EUs pakt om grunnleggende rettig-
heter også nevnes i Den europeiske
menneskerettskonvensjonen som
trådte i kraft 3. september 1953 og ble
ratifisert av Norge samme år.
Jussprofessoren mener at den siste
tids rettsavgjørelser viser hvor viktig
det er å følge EU-domstolen tett.
– Vi må ikke bare følge de enkelte
avgjørelsene, men også domstolen
som sådan. EU-domstolen er en
helt sentral aktør i utviklingen av
rettsregler som via EØS-avtalen får
direkte konsekvenser for Norge, fast-
slår Halvard Haukeland Fredriksen.
UTpekT Av GOOGLes HÅND: Kan EU-dommen som pålegger Google å sette personvern fremfor informasjonsfrihet bli en utfordring for demokratiet? FOTO: MARK lENNIhAN/Ap/NTb ScANpIx
25nr.2 ▶ 2014 hubro.
TEmA Europa
Tyske Nordrhein-Westfalen har 17 millioner innbyggere og skårer 6,1 på innflytelsesskalaen i EU...
...mens ungarske Nógrád har 200 000 innbyggere og skårer 3,3
FOTO: WAlTER bIbIKOW/NTb ScANpIxFOTO: FUNKySTOcK/NTb ScANpIx
26 nr.2 ▶ 2014hubro.
Føderale land vinner i EUMichaël Tathams forskning viser at store selvstyrte regioner har mest innflytelse i Brussel. – Medlemsland i EU kan tjene på å delegere makt til regionene sine, mener forskeren. TeksT SOLRUn dREGELid
Til tross for at EUs regioner står for
250 av 3 000 lobbyvirksom heter som
opererer i Brussel, har det vært over-
raskende lite forskning på regionenes inn-
flytelse på EU-systemet.
Nå har førsteamanuensis Michaël
Tatham ved Institutt for sammenlignende
politikk gjort en undersøkelse, der han inter-
vjuet 300 senior-embetsmenn i 60 regioner
i fem EU-land om hvordan de opplevde sin
innflytelse i Brussel.
– Generelt fant jeg at regionene har rela-
tivt liten innflytelse på beslutningene som
tas i Brussel. De er også nokså samstemte i
denne oppfattelsen, sier Tatham, som nylig
publiserte resultatene av undersøkelsen
i tidsskriftet International Studies Quarterly.
Innflytelse fra null til tiI undersøkelsen har Tatham brukt en inn-
flytelsesskala fra 0 til 10, som måler gjen-
nomslag i EU for ulik lobbyvirksomhet.
Skalaen viser at regionenes gjennomsnitt-
lige innflytelse er 3,8, ,mens medianverdien
for all lobbyinnflytelse er 4. Ifølge Tatham
er dette i samsvar med annen forskning
på lobbyarbeid i Brussel, som viser at lob-
byistene har relativt begrenset innflytelse
på Europakommisjonens avgjørelser.
Selv om innflytelsen er begrenset, betyr
ikke dette at den er ikke-eksisterende. Noen
interessegrupper og regioner har definitivt
mer innflytelse enn andre. I studien fant Tat-
ham for eksempel at Nordrhein-Westfalen
i Tyskland, med 17 millioner innbyggere,
skåret 6,1 på innflytelsesskalaen, mens
ungarske Nógrád, med 200 000 innbyggere,
skåret 3,3.
For å finne bakenforliggende faktorer
som avgjør graden av innflytelse, så Tatham
på regionenes innbyggertall, grad av auto-
nomi og til slutt på deres aktivitet i Brussel.
– Forskningen min viser at store og de-
sentraliserte regioner har mer innflytelse
på Europakommisjonen enn små regioner
med lite autonomi. Jeg finner også at det
lønner seg å være til stede. Dess mer kon-
takt regionene har med beslutningstakere
i Brussel, dess mer gjennomslag får de,
forklarer Tatham.
Han påpeker at graden av selvstyre
bare ser ut til å ha betydning for innflytel-
sen dersom regionen er stor. Altså: Store
regioner med autonomi har større inn-
flytelse på Europakommisjonen enn store
regioner uten autonomi. Små regioner med
lite autonomi, slik som Nógrád, har minst
innflytelse i Brussel.
En demokratisk utfordringSett fra et demokratisk synspunkt kan det
være bra at store regioner har mer makt enn
små. Mer problematisk er det når makten
øker med graden av selvstyre. Dette fører
til den såkalte Matteuseffekten, som kort
sagt går ut på at de mektige blir mektigere
og de svake blir svakere.
– De store regionene med høy grad av
autonomi får gjennomslag for flest saker i
Brussel, noe som gjør at de vokser seg enda
større og sterkere. Vi får en kumulativ effekt
hvor de får stadig mer innflytelse i Brussel.
Det motsatte skjer med de små regionene,
spesielt hvis de kommer fra sentraliserte
land. De sterke blir sterkere, og de svake
blir svakere. Dette er en utfordring for
demokratiet, mener Tatham.
Denne utfordringen har dannet utgangs-
punkt for flere undersøkelser Tatham har
foretatt. Blant annet sendte forskeren et
spørreskjema til embetsmenn ved alle
regionskontorene i Brussel. Her svarte em-
betsmennene på spørsmål om hvor ofte de
opplevde at de «overkjørte» moderlandet
med sine interesser i Brussel, og hvor ofte
de opplevde samarbeid for å oppnå det
samme utfallet.
– Svarene jeg fikk viser at i Brussel er
samarbeid det vanligste forholdet mellom
regioner og moderland. Konflikt mellom
regioner og moderlands interesser var
veldig sjeldent, forteller Tatham.
Føderalisme kan lønne segHan fant videre at regioner med høy grad
av autonomi hadde det minst konfliktfylte
forholdet til moderlandet. Dette var et over-
askende funn fordi tidligere antagelser har
vært at «sterke» regioner kan være fristet
til å motarbeide moderlandet når de driver
lobbyvirksomhet i Brussel.
– At vi faktisk fant den motsatte effekten
tror jeg kommer av at «sterke» regioner
i større grad kan påvirke moderlandets
interesser via nasjonale kanaler. De får
dermed mer dialog og sammenfallende
interesser, sier Tatham.
Hva betyr dette for EU-landene?
– Det betyr at nasjonalstater ikke trenger
å bekymre seg for å bli undergravd i EU hvis
de desentraliserer makten. Føderalisme ser
faktisk ut til å ha den motsatte effekten.
Landene får i sin helhet mer makt ved at
de store, autonome regionene får mer å si
i Brussel. Medlemsland i EU kan tjene på
å delegere makt til regionene sine, fordi
denne innflytelsen ikke skjer på bekost-
ning av moderlandets interesser, svarer
Michaël Tatham.
Resultater av Tathams undersøkelser
er blitt publisert i flere tidsskrifter de siste
årene; deriblant Journal of European Public
Policy i 2010 og Comparative Political Studies
(CPS) i 2013.
Førsteamanuensis Michaël Tatham, Institutt for sammenlignende politikk, UiB. FOTO: SOlRUN DREgElID
27nr.2 ▶ 2014 hubro.
TEmA Europa
Millionstøtte til forskerutdanning
EU-prosjektet MiND skal bidra til utdanning av morgensdagens forskere innen ADHD og autisme. TeksT Kim E. AndREASSEn
Det tverrfaglige forskningsnett-
verket MiND, hvor Universite-
tet i Bergen (UiB) er partner,
fikk i september 2014 innvilget en
søknad om cirka 3,9 millioner Euro
(rundt 32 millioner norske kroner)
gjennom EUs åttende rammepro-
gram Horisont 2020 (H2020).
MiND-prosjektet har fått støtten
fra H2020s Marie Skłodowska-Curie-
program. Tildelingen skal finansiere
lønn, reiser og møter for 15 doktor-
gradsstipendiater i seks land; hvorav
to ved UiB.
– Unge forskere skal lære metoder
som strekker seg fra epidemiologi
til genteknologi og kliniske studier
for kunne utføre neste generasjons
forskning innen nevropsykiatriske
lidelser, sier professor Jan Haavik ved
UiBs Institutt for biomedisin.
– Profilen for dette fireårige for-
skerutdanningsprosjektet passer
perfekt for vårt tverrfaglige fors-
kningssenter, sier professor Stefan
Johansson ved UiBs Klinisk institutt 2.
De to er også medlemmer av K.G.
Jebsen Senter for forskning på nev-
ropsykiatriske lidelser, som er loka-
lisert ved Institutt for biomedisin.
Senteret er tverrfaglig sammensatt
og representerer totalt fire institutter
og to fakulteter, i tillegg til Senter for
medisinsk genetikk og molekylær-
medisin og Psykiatrisk divisjon ved
Haukeland Universitetssykehus.
Unge forskere, nye metoderAttention Deficit Hyperactive Disor-
der (ADHD) og autisme er arvelige og
kroniske nevropsykiatriske sykdom-
mer som i stor grad kan forringe
livskvaliteten til pasientene. Utvik-
lingen av nye medisiner og andre
behandlingsmetoder går imidlertid
utrolig langsomt. De fleste ADHD-
pasienter tilbys stort sett de samme
medikamentene som ble utviklet for
50 år siden og det finnes knapt noen
virksomme medisiner mot autisme.
Doktorgradsstudentene i MiND-
prosjektet skal benytte nye metoder
innen genetikk og bioinformatikk.
De skal også utvikle cellemodeller
og dyremodeller, for bedre å forstå
mekanismene bak sykdommene.
Denne forskningen kobles opp mot
MR-skanninger av hjernen til pa-
sienter og kontrollpersoner, for å
studere sammenhengen mellom
genvarianter og hjernestrukturer.
MiND-forskerne skal også vurdere
symptomprofilene ved ADHD og
autisme og undersøke om de over-
lapper med andre medisinske og
psykiatriske tilstander.
– Et av formålene med prosjek-
tet er å oppnå en mer målrettet og
effektiv behandling, blant annet i
samarbeid med flere små og store
firmaer i Europa, sier Haavik.
– Men noen forskningsgrupper i
MiND-prosjektet skal også studere
tiltak som faller utenfor tradisjonell
farmakologisk behandling, som nye
tilpassede dietter og psykologisk be-
handling, legger Johansson til.
Gjennom et trangt nåløyeMiND-prosjektet koordineres av for-
skere ved Radboud Universiteit Nij-
megen i Nederland, i en forsknings-
gruppe som Haavik, Johansson og
deres UiB-kolleger har samarbeidet
med i flere år.Professor Jan Haavik ved UiBs Institutt for biomedisin (til venstre) og professor Stefan Johansson, Klinisk institutt 2, UiB. FOTO: Uib
«
De fleste ADHD-pasienter tilbys medikamenter
som ble utviklet for 50 år siden.
»
28 nr.2 ▶ 2014hubro.
– Høsten 2014 har jeg forsknings-
termin og oppholder meg da for det
meste i forskningsgruppen i Nijme-
gen. Dette gir en god mulighet for å
samkjøre våre aktiviteter, forteller
Haavik.
Haavik og hans kolleger sendte
opprinnelig inn en søknad til Det
europeiske forskningsrådet i 2012,
men først etter flere runder med
revisjoner fikk MiND-forskerne svar
på at søknaden var blitt innvilget.
Nå håper forskerne å sparke i gang
prosjektet i februar 2015.
– Det har vært en omfattende
søknadsprosess og et trangt nål-
øye å komme gjennom. Men vi har
fått god støtte fra administrasjonen
ved Det medisinsk-odontologiske
fakultet og UiBs sentraladministra-
sjon underveis. Gjennomføringen
av forskerutdanningen vil også bli
krevende, men nå gleder vi oss til å
sette i gang, sier Haavik.
I tillegg til det nye EU-støttede
prosjektet, så deltar forskere ved
K.G. Jebsen-senteret i mange inter-
nasjonale prosjekter fra før. Forskere
ved senteret samarbeider allerede
med sine MiND-partnere på de EU-
støttede prosjektene Aggressotype
og Epimen, der UiB er koordinator.
– Siden 2013 har vi fått innvilget
støtte til tre nye EU-prosjekter. Dette
viser at senteret er en attraktiv inter-
nasjonal samarbeidspartner og fors-
kningsprofilen for MiND-prosjektet
passer perfekt til senterets strategi,
sier Jan Haavik.
GeNeRAsJONsskIfTe: I over 50 år har utviklingen av medisiner for ADHD og autisme stått på stedet hvil. Nå skal MiND-prosjektet utdanne en ny generasjon forskere i nevropsykiatri med formål å utvikle fremtidens medisiner. IllUSTRASjONSFOTO: cOlOURbOx
FA K TA
MiND og Horisont 2020• MiND-prosjektet er et såkalt Training Network og varer i fire år.
• Prosjektet omfatter forskerutdanning og utveksling av 15 doktorgradskandidater mellom universitet i Norge, Storbritannia, Sverige, Spania, Tyskland og Nederland.
• To doktorgrader vil være ved Universitetet i Bergen (UiB).
• Prosjektet koordineres av Radboud Universiteit Nijmegen i Nederland.
• MiND er blitt tildelt cirka 3,9 millioner Euro (= 32 millioner kroner) fra Marie Skłodowska-Curie-programmet. Av dette går rundt 573 000 Euro (= 4,7 millioner kroner) til UiB. Tilskudd fra Norges Forskningsråd og andre kilder kommer i tillegg.
• Marie Skłodowska-Curie-prosjektene er en del av EUs åttende rammeprogram for forskning og utvikling, Horisont 2020/Horizon 2020 (H2020).
• H2020 er EUs største forskningsprogram noen sinne, med nær 80 milliarder Euro til fordeling over syv år (2014–20).
• Les mer om ADHD-prosjektet ved UiB: adhdprosjektet.b.uib.no
• Les mer om K.G. Jebsen Senterets forskning: uib.no/kgj-npd
29nr.2 ▶ 2014 hubro.
UganDa | The MatrixUiB GLOBALT
På jakt etter mangfoldForskningsprosjektet The Matrix har undersøkt hvordan artsmangfoldet i Ugandas skoger har forandret seg gjennom de siste tiårene. TeksT SvERRE OLE dRønEn
Målet er å bidra med kunnskap om
hva som truer dette unike biolo-
giske mangfoldet, og ikke minst
hvordan det rikholdige dyre- og plantelivet
i skogene kan sikres for ettertiden. Det er
en kamp mot klokken.
– Iblant føler jeg at vi dokumenterer ar-
tene mens de forsvinner rett foran øynene
på oss, sier postdoktor Amy Eycott ved UiBs
Institutt for biologi.
Eycott er en av forskerne i prosjektet The
Matrix; et samarbeid mellom UiBs Institutt
for biologi og Det juridiske fakultet og bio-
loger og jurister ved Makerere University
i Ugandas hovedstad Kampala.
– Tanken bak prosjektet var å kombinere
biologi og juss for å belyse de underliggende
rettslige og samfunnsmessige årsakene
til tap av biologisk mangfold. Makerere-
forskerne brakte sin unike kunnskap om
regionens biomangfold, rettssystem og
samfunnsforhold. UiB bidro med vår kunn-
skap om økologisk og juridisk teori og me-
tode, forteller Eycott om det tverrfaglige
prosjektet.
What is The Matrix?Det er særlig regionen rundt Kampala
forskerne har studert nøye. Men før vi
kommer så langt: Kan Eycott forklare hva
en matrix er for noe?
– Når vi studerer dyr eller planter som
hører til i et bestemt habitat, for eksempel i
en skog, så kan vi se for oss landskapet disse
artene finnes i som «øyer» av skog i et «hav»
av andre habitater. Dette kan være vann,
fjell, våtmark, og, i økende grad, mennes-
kepåvirkede områder som jordbruksland,
byer og veier, forklarer Eycott og fortsetter.
– Matrix er en betegnelse for alle deler
av landskapet som ikke tilhører dyrets eller
plantens habitat, men som likevel påvirker
dem, for eksempel gjennom å hindre eller
fremme bevegelse mellom skogene – noe
som er veldig viktig for at arter skal kunne
overleve i et landskap over lang tid.
Hun nevner befolkningsvekst i storbyene,
utbygging av infrastruktur og fremveksten
av industrielt landbruk som tre av de mest
opplagte ytre påvirkningsfaktorene.
Postdoktor Amy Eycott ved UiBs Institutt for biologi (til høyre) og postdoktor Josephine Esaete fra Makerere University. FOTO: SvERRE OlE DRøNEN.
30 nr.2 ▶ 2014hubro.
FA K TA
The Matrix• Influence of the Matrix on Species Richness in
Ugandan Forest Fragments er et forsknings-prosjekt som kartlegger hvordan det omkringliggende matrix-landskapet påvirker dyr- og plantemangfold i Ugandas skoger.
• Samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Makerere University.
• Støttet av Norges Forskningsråd i perioden 2008–2014.
• Leverte sin sluttrapport til Forskningsrådet i mars 2014.
• Ledet av UiB-professorene Vigdis Vandvik og Richard Telford.
• Mer informasjon om prosjektet (kun på engelsk): uib.no/en/rg/EECRG/55396/matrix
• Mer fra Institutt for biologi: uib.no/bio
HvA skJULeR seG I De UGANDIske skOGeR? Disse bildene, tatt i forbindelse med forskningsprosjektet The Matrix, viser noe av artsmangfoldet forskerne har kartlagt som del av sitt arbeid. AllE FOTO: pERpETRA AKITE
Disse ytre drivkreftene fører til at skogene
blir stadig mindre og mer fragmentert, mens
matrixarealet øker.
– Det er opplagt at jo mindre og mer
isolert en skog eller et naturområde er, jo
mer sårbar er artene som lever i disse ha-
bitatene, sier hun. – Men det er også viktig
å forstå hvordan dyr og planter lever i mer
eller mindre fragmenterte habitater, og ikke
minst hvordan vi kan legge til rette for å
bevare biologisk mangfold i slike områder.
Smått er godt– Det spesielle med alle de små skogholtene
rundt Kampala, er at mange ikke tenker på
dem som viktig for biomangfoldet, forteller
postdoktoren og påpeker at store nasjo-
nalparker bare er én faktor i arbeidet for
å bevare artsmangfoldet for fremtidige
generasjoner.
– Med The Matrix ville vi også se på
hva de små skogsområdene mellom de
store nasjonalparkene har å si for dyre- og
plantelivet. Hvilke arter finnes her, og kan
disse artene bruke skogholtene som full-
verdige leveområder, eller som korridorer
eller springbrett i landskapet?
Dette betyr ikke at prosjektet uteluk-
kende fokuserte på de små skogene. En
times kjøring øst for Kampala ligger den
mektige Mabira-skogen, som er en av rundt
30 nasjonalskogsparker i Uganda. Her har
forskerne gjort en rekke feltstudier.
– Uganda har en enorm befolkningsvekst.
I 2012 hadde landet en befolkning på rundt
35 millioner, men ifølge offisielle prognoser
vil dette allerede i 2030 ha vokst til 50 mil-
lioner, sier hun.
– En sånn eksplosiv befolkningsvekst
påvirker skogsområdene. Bare mellom
1990 og 2010 forsvant halvparten av skogs-
om rådene som var med i oversiktene som
var utgangspunktet for forskningen vår.
Og bakom krymper skogeneDette er dramatiske tall, men forskerne
kunne ved selvsyn observere at statistikken
i dette tilfellet ikke lyver. For skogene krym-
per, og i stadig økende tempo. Ikke minst på
grunn av fremveksten av et mer industrielt
landbruk, for å fø de mange nye munner.
Men det er ikke utbygging alene som er
en utfordring, men hvordan fremtidig vekst
vil finne sted. For at et land som Uganda
vil fortsette å vokse de neste årene, både
økonomisk og i antall mennesker, er hevet
over tvil.
– En av våre oppgaver er å bidra til at
Ugandas hardt pressede konservatorer skal
få bedre dokumentasjon og gode argumen-
ter for å styrke arbeidet med bevaring av
landets skoger og naturområder, sier Eycott.
Forskernes funn er både oppløftende og
nedslående. For mens de på den ene siden
har bidratt til å skape bevissthet om nød-
vendigheten av bevaring, også av mindre
skogsområder og artsmangfoldet der, så
er det høye mangfoldet i de små skogene
utenfor de store nasjonalparkene og ver-
neområdene også en kilde til bekymring.
– Problemet er at disse skogene som
regel ligger på privat grunn og i liten grad
er beskyttet av lovverket eller tatt med i
planer for bevaring av natur og biologisk
mangfold.
Den unge forskeren mister likevel ikke
motet av den grunn.
– Gjennom prosjektet har vi utdannet
to doktorgradsstudenter, som disputerer i
disse dager. I tillegg er det en rekke master-
gradsstudenter som har fått sin utdanning
gjennom The Matrix. Hvis disse får jobber i
forvaltningen i Uganda, kan de være med
på å påvirke beslutningsprosessene, slik
at dyre- og plantelivet i landet også blir
hørt før man setter i gang med fremtidige
utbyggingsprosjekter, sier Amy Eycott.
31nr.2 ▶ 2014 hubro.
SEntEr For gEoBiologiUiB LOKALT
Kartlegger Arktis for undersjøisk gruvedrift
Senter for geobiologi undersøker nyoppdagede aktive varmekilder på den arktiske midthavsryggen. Målet er å finne nye dyrearter og undersøke hvordan gruvedrift på havbunnen vil påvirke miljøet. TeksT Kim E. AndREASSEn
I juli og august var norske og uten-
landske forskere tilknyttet Senter
for geobiologi (CGB) på toktet
Hydrothermal vent fields on the Arctic
Mid-Ocean Ridge.
Ved hjelp av forskningsskipet
G.O. Sars og høyteknologiske måle-
apparater kartla og samlet forskerne
inn prøver fra nyoppdagede vul-
kanske dyphavsområder rundt Jan
Mayen, som strekker seg fra 150 til
2 500 meter under havet. I disse om-
rådene kan det befinne seg ukjent
dyreliv og store mineralforekomster.
Med ubemannede undervanns-
fartøyer har forskerne så langt kart-
lagt vulkanske områder, og varmekil-
der i detalj. Dette gjøres ved hjelp av
ny sonarteknikk, som gir bilder med
over hundre ganger større oppløselig-
het enn tidligere.
– Dette gir viktig nye kunnskap om
vulkansk og hydrotermal aktivitet.
Det har også gitt oss ny informasjon
om utbredelsen av metallavsetninger
på havbunnen, sier toktleder Rolf
Birger Pedersen ved CGB.
Yrer av liv på havbunnenUtenfor Jan Mayen ligger Mohnsryg-
gen og Kolbeinseyryggen, som er
en arktisk forlengelse av den midt-
atlantiske ryggen. Her glir kontinent-
platene fra hverandre og skaper vul-
kansk aktivitet. Når sjøvannet presser
seg ned i fjellsprekkene rundt det
vulkanske området, blir det varmet
opp og pumpes opp til havoverflaten
gjennom kanaler.
Rundt de varme kildene, hvor ko-
kende vann og kjemiske avsetninger
setter seg på bunnen, dannes det
skorsteinssystemer (black smokers).
På det siste toktet tok forskerne
geologiske og biologiske prøver av
sjøfjell langs Mohnsryggen som
ligger 80 kilometer nordøst for Jan
Mayen, Kolbeinseyryggen og det
såkalte Loke slottet. De største under-
vannsfjellene er 3 000 meter høye.
Ved disse undervannsutgavene av
Dovre og Jotunheimen finnes det et
helt unikt dyreliv og mikroorganis-
mer som klarer seg i ekstreme tem-
32 nr.2 ▶ 2014hubro.
FA K TA
Senter for Geobiologi (CGB) • Forskningssenter ved Universitetet i
Bergen (UiB) som åpnet i desember 2007.
• Senteret har status som et Senter for fremragende forskning (SFF), en ordning som administreres av Norges forskningsråd.
• SFF-status tildeles forskningsmiljøer som driver langsiktig forskning på et høyt internasjonalt nivå.
• CGBs mål er å samle forskere innen ulike fagdisipliner i et internasjonalt og tverrfaglig miljø for å kunne generere ny, fundamental kunnskap i krysningsfeltet mellom geologi og biologi.
• Professor Ingunn Hindenes Thorseth er leder for senteret. Professor Rolf Birger Pedersen var senterleder frem til sommeren 2014.
• For mer informasjon om CGB: uib.no/geobio
– De geologiske eksperimentene er
en del av EU-prosjektet Midas. Målet
er å forstå mulig miljøpåvirkning
av gruvedrift i dyphavene. Norge
har enorme dyphavsområder med
store ressurser. Selv om vi først og
fremst driver med grunnforskning,
kan forskningen føre til kommersiell
virksomhet på sikt, forteller Pedersen.
Forskerne ved CGB skal også
forsøke å dyrke mikroorganismer
på og under havbunnen i deres
naturlige miljø.
– Forsøket er knyttet til biopro-
spektering og jakten på spesielle
enzymer som kan brukes industrielt
i farmasøytisk og kjemisk industri,
sier Rolf Birger Pedersen.
peraturer. Disse mikroorganismene
utgjør selve røttene til det biologiske
livet på jorden og kan kanskje si noe
om hvordan livet på jorden oppsto.
– Vi har funnet over 50 nye arter
i disse områdene siden senterets
oppstart i 2007, sier Pedersen.
Biologene om bord på forsknings-
skipet har tatt mange prøver av disse
organismene.
– Her snakker vi om helt nydan-
nede geologiske landskaper og sær-
egne økosystemer. Data og prøver
som samles inn under toktet vil gi
ny kunnskap om biologi og geologi
i dyphavet, sier toktleder Pedersen.
Forskerne har også satt ut måle-
instrumenter på havbunnen nord
for Jan Mayen for å overvåke CO2-
utslipp fra vulkanene. Hensikten er
å undersøke hvor store utslippene
er, og hvordan de påvirker miljøet
i området.
Undersjøisk gruvedriftPå toktet brukte forskerne også
Bathysaurus, en fjernstyrt under-
vannsfarkost (eller ROV, fra engelsk
remotely operated vehicle), for å
under søke nærmere to områder ved
Mohnsryggen, som de oppdaget i 2013.
Blant annet er forskerne interessert i
å kartlegge metallforekomster.
Rundt de varme kildene avsettes
det nemlig store mengder mineraler
og metaller som jern, kobber og sink.
I tillegg kan det finnes gull og sølv.
«
Data og prøver som
samles inn under toktet vil gi ny kunnskap om biologi og geologi i dyphavet.
»
pÅ TOkT I ARkTIs: Scener fra toktet i juli-august 2014 i regi av Senter for geobiologi ved Universitetet i Bergen. Professor Rolf Birger Pedersen ved Senter for geobiologi (nederst). FOTO: KIM E. ANDREASSEN Og SENTER FOR gEObIOlOgI
33nr.2 ▶ 2014 hubro.
Mer helse for pengeneEt nyopprettet kurs i helseøkonomi skal gi master- og doktorgradsstudenter muligheten til å tilby mer effektiv helsehjelp.
TeksT Kim E. AndREASSEn fOTO Eivind SEnnESET
Våren 2014 kunne Senter for
internasjonal helse (SIH)
ved Universitetet i Bergen
(UiB) for første gang invitere til et
kurs innen helse økonomi, Applied
Economic Evaluation in Health Care.
SIH er et av de få fagmiljøene i Europa
som tilbyr et slikt kursopplegg.
– Kurset tar for seg forskjellige
teknikker for å måle kostnad opp mot
nytteeffekt. Ressursene innen helse-
arbeid er alltid for små og det gjelder
å få mest helse for pengene. Dette er
særlig en utfordring i fattige land, sier
professor Bjarne Robberstad ved SIH,
som er ansvarlig for kurset.
Ved hjelp av beslutningsanalyser
lager studentene en over sikt over
ulike behandlings alternativer. Med
spesial utviklede data programmer
skaffer de seg oversikt over hva ulike
tiltak koster og hvor mye helse man
får igjen. Til slutt setter man alt sam-
men i en beslutnings modell som
brukes for å vurdere ulike alterna-
tiver opp mot hverandre.
Ifølge Robberstad er modell-
analyse den mest krevende delen
av arbeidet. Men dette er svært viktig
fordi det vil kunne påvirke valg av
behandling.
– Noe av det viktigste med analys-
ene er ikke å få et svar med to streker
under, men å synliggjøre all usikker-
heten som ligger i slike beslutninger,
forklarer Robberstad.
Praktisk nytteverdi i Asia– Dette er et praktisk orientert kurs,
som er direkte knyttet opp til det
jeg forsker på. Jeg håper det jeg
lærer kan bidra til at vi bedre kan
eN kRONe HeR OG eN kRONe DeR: Professor Bjarne Robberstad snakker til en lydhør forsamling helseforskere på det første kurset i helseøkonomi ved Senter for internasjonal helse våren 2014. Kurset var en slik suksess at det skal videreføres i årene fremover.
gloBal HElSE | HelseøkonomiUiB UTdAnninG
34 nr.2 ▶ 2014hubro.
bekjempe tuberkulose i Pakistan,
sier doktorgradsstudent Hamidah
Hussain ved Institutt for global helse
og samfunnsmedisin.
Forskningsprosjektet hennes om-
handler tidlige funn av tuberkulose
(TB). Hun foretar sammen ligninger
av kostnads effektene ved bruk av
behandlings tilbud innen offentlig
og privat sektor i Pakistan, et av
de landene i verden med høyest
antall TB-pasienter. Målet hennes
er å forbedre behandlings rutinene
ved The Indus Hospital i Karachi-
regionen i Pakistan.
– På dette kurset lærer jeg ak kurat
de analysene som jeg trenger og
benytter de dataprogrammene som
jeg skal bruke i det daglige arbeidet
mitt. Det å gå frem steg for steg er
virkelig lærerikt, forteller hun.
Bedre helsestell i AfrikaMastergradsstudent Chukwuemeka
S. Agbo fra Nigeria sier at han også
har stor praktisk nytte av dette nye
kurstilbudet.
– Dette kurset tar opp den funda-
mentale kjernen i min karriere innen
global helse, forteller Agbo.
Han er utdannet lege og stude-
rer for tiden ved Vrije Universiteit
i Amsterdam.
– I Afrika har vi generelt sett
mange helseproblemer, noe jeg har
sett på nært hold i mitt arbeid. Sam-
tidig er ressursene begrenset. Dette
kurset hjelper meg til bedre å kunne
sammen likne ulike helsetiltak som
kan implementeres og har stor nytte-
verdi i hverdagen, sier nigerianeren.
– Dette er det eneste gratiskurset
i økonomisk evaluering av helse-
prosjekter jeg fant innenfor det tids-
punktet som det var aktuelt for meg å
ta et slikt kurs. Dette er en gullklump
i min akademiske verktøykasse.
Langtidsplanene hans er å jobbe
med helseorganisasjoner i Nigeria
og Thailand for samarbeid om bedre
helsestell i begge land.
Lærer kost- og nytteanalyserHelseøkonomikurset er oppdelt i en
teoretisk del og en praktisk del med
gruppearbeid. Målet er å utvikle og
forstå de grunnleggende prinsippene,
mulighetene og begrensningene som
ligger i en økonomisk analyse av ulike
mulige helsetiltak.
– Formålet med kurset er at stu-
dentene ikke bare skal lære seg teori-
en, men også lære seg å planlegge og
gjennomføre kost- og nytteanalyser
i praksis, sier Robberstad.
Egentlig var det meningen at kur-
set skulle settes i gang våren 2015.
Men da muligheten åpnet seg for
kursstart alt i 2014, var dette bare en
bonus for Robberstad og de andre
ildsjelene ved SIH.
Del av internasjonalt nettverkTjuvstarten har også sine for deler.
Kurset er nemlig blitt en del av
det inter nasjonale undervisnings-
nettverket tropEd. Dette gir SIH-
kurset et betydelig potensiale når det
gjelder å rekruttere nye del takere,
noe som også gjør at senteret får
utvidet sitt internasjonale nett verk
ytterligere.
– Vi vil tilby kurset hver vår frem-
over. Det varer i to uker for master-
studenter og tre uker for doktor-
gradsstudenter, som også må ta en
hjemmeeksamen, forteller Bjarne
Robberstad.
ANALYseReR kOsT OG NYTTe: Masterstudent Chukwuemeka S. Agbo fra Nigeria og ph.d.-student Hamidah Hussain fra Pakistan løser helseøkonomiske nøtter på kurset i Bergen.
«
Det er en særlig
utfordring å utnytte knappe helseressurser
i fattige land. »
FA K TA
Applied Economic Evaluation in Health Care • Kurstilbud ved Senter for internasjonal helse (SIH).
• Kurset ble første gang tilbudt våren 2014 og vil bli tilbudt hver vår fremover. Det finnes kun noen få kurs av denne typen i Europa.
• Økonomisk evaluering i helsearbeid er en vitenskap hvor man sammenligner ulike helsetiltak med hensyn til pengebruk og helsegevinst.
• SIH er et forsknings- og utdanningssenter tilknyttet Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen (UiB).
• SIH jobber for å bygge kapasitet innen høyere utdanning og fors-kning i helsesektoren i lav- og mellominntektsland.
• tropEd (Network for Education in International Health) er et verdensomspennende nettverk for høyere utdanningsinstitusjoner innen global helse.
• tropEd-nettverket tilbyr kurs for master- og doktorgradsstudenter.
• Mer info om SIH på: uib.no/cih
35nr.2 ▶ 2014 hubro.
Digital Russia: The language, culture and politics of new media communication
Michael S. Gorham, Ingunn Lunde, Martin Paulsen (red.) (Routledge, 2014)
#spasiboputinuzaeto eller «takk til Pu-
tin for det», skreiv Vladimir Burmatov,
politikar i partiet Einskapleg Russland
på Twitter i 2011. Han ville gratulera Putin
med dagen med eit lite dikt om det fine veret,
inspirert av eit ironisk rim frå Sovjet-tida.
Gratulasjonen og emneknaggen snudde seg
derimot raskt til å verta brukt av meir Putin-
kritiske røyster. Trass i at han aldri hadde
brukt Twitter sjølv, vart den dåverande
statsministeren eit Twitter-fenomen, med
10 000 twittermeldingar som «Ytringsfridom
finst berre på nett. #takktilputinfordet».
Dømet frå Twitter opnar boka Digital
Russia og viser korleis kulturelle tradisjonar
vert kombinert med dei nye media og deira
retorikk og teknologi.
– Boka analyserer russisk språkutvikling
og korleis ny teknologi har påverka utvik-
linga, seier professor Ingunn Lunde. Saman
med førsteamanuensis Martin Paulsen og
professor Michael S. Gorham har ho vore
redaktør for boka.
Boka spring ut av forskingsgruppa The
Future of Russian: Language Culture in the
Era of New Technology ved Institutt for
framandspråk. Det tverrfaglege prosjektet
samla forskarar frå ulike felt, som til dømes
studiar av nye medium, sosiolingvistikk,
litteratursosiologi og elektronisk kunst.
– Det er ei bok for dei som har faglege
interesser i russisk språk, kultur og samfunn,
til dømes journalistar, studentar og forska-
rar. Men eg trur også eit breiare publikum vil
kunna ha nytte av å lesa boka, seier Lunde.
Sterk identitet, også på nettDen russiske identiteten er sterk. Det gjeld
også på internett. Den russisk-språklege
delen av internett, RuNet, er stor. Det finst
eigne versjonar av dei store sosiale media,
som Facebook. Russiske VK er det nest
største sosiale nettverket i Europa, etter
Facebook.
– Russarane har gjerne sine eigne platt-
formar og bloggnettverk. Men samstundes
er amerikanske Twitter i stor vekst i Russ-
land, seier Lunde.
Det russiske internettet starta som eit
pionerarbeid, der ein intellektuell elite
etablerte sine fora og nyheitsgrupper.
– Så vart det eit massefenomen. Det
heng mellom anna saman med mobilbruk,
fortel Lunde.
Men har ny teknologi endra det rus-
siske språket?
– Svaret er ofte at ny teknologi sjel-
dan påverkar språket direkte, men spreier
endringane raskt. På internett oppstår det
gjerne kortvarige slang-fenomen. På RuNet
var olbansk populært rundt 2005. Poenget
med olbansk er å bryta så mange språklege
normer som mogeleg.
Det var ikkje berre populært. I Russland
står standardspråkideologien sterkt, og Putin
sjølv er ein av dei som held den språklege
fana høgt.
Mindre ytringsfridomMedan det russiske internettet fram til no
har vore ein stad med meir ytringsfridom
enn i resten av samfunnet, er nye lovar i
ferd med å gjera det vanskelegare å seia
det ein vil. Mellom anna er bloggar med
meir enn 3 000 daglege lesarar pålagte å
registrera seg som massemedia. Dermed
er dei underlagde dei same strenge reglane
som aviser og andre redaksjonar. Det som
av styresmaktene vert kalla «ekstreme
ytringar» er ulovleg.
– Det er ein tendens at det som tidlegare
har vore opent, no vert underlagt nye og
strenge lovar og meir sensur. Eg kan ikkje
spå om framtida, men det er interessant
å sjå kva som vil skje. Det er mogeleg at
russarar i opposisjon vil flykta til ikkje-
russiske og opne fora, men då mister dei
mykje av gjennomslagskrafta i Russland,
trur Ingunn Lunde.
Putins digitale Russland Internett har endra Russland. Men Putin strammar grepet om ytringsfridomen på nett.
HUBROBOKA
TeksT jEnS HELLELAnd ÅdnAnES
36 nr.2 ▶ 2014hubro.
Hva er klimaforandring?
Det kommer an på hvem du spør. Det
finnes nemlig to definisjoner. FNs klima-
panel sier at det er en menneskeskapt eller
naturlig skapt variasjon som varer over flere
tiår. FNs miljøprogram (UNEP) sin defini-
sjon er imidlertid at forandringene må være
menneske skapte. Innen klimaforskning gir
det derimot ingen mening å unnlate naturlig
skapte klimavariasjoner.
Og hva er klimakrise?
Klimakriser oppstår fordi det skjer en
variasjon i klimaet som er så rask at et
sam funn eller et økologisk system ikke er
i stand til å tilpasse seg.
Hvordan kan vi beskytte oss?
På kort sikt er det snakk om enkle ting
som flom-, skred- og ekstremnedbørsvarsler
og gode byggeforskrifter. I lavinntektsland
kan man også foreta enkle grep. I Bangla-
desh har man frivillige varslingsmann-
skap. De har plantet trær langs kysten for
å redusere inntrengingen av saltvann ved
en tropisk orkan og bygget stillaser som de
sender husdyr opp på under flom. På lang
sikt må vi redusere utslippene av fossile
brensel.
Hva er problemet? Er det ikke bare å
tilpasse seg, slik vi har gjort til alle tider?
Det store problemet er at klimaforand-
ringene skjer så fort. Vi går inn i et klima
som mennesker aldri har opplevd før, og
vi vet ikke hva som møter oss med en fire
grader varmere klode. Det er risikosport
ikke å gjøre noe, og det er en risiko vi tar på
vegne av fremtidige generasjoner.
Hvilken type fornybar energi har du
mest tro på?
På kort sikt er det helt klart sol- og vind-
energi. I dag er vannkraft den største forny-
bare kilden, og man skal ikke avskrive det
ubenyttede potensialet som ligger her. Jeg
tror likevel at det er urealistisk at fornybar
energi alene kan ta over for oljen.
Hva synes du om etikkdebatten rundt
oljeforskning den siste tiden?
Det er en av debattene de siste ti årene
som virkelig har vært god. Den tar for en
gangs skyld utgangspunkt i en konkret ting,
akademiaavtalen mellom UiB og Statoil. Den
går rett på det sentrale når det gjelder olje,
nemlig bærekraft.
Hva er det som driver deg? Selve fors-
kningen, eller håpet om å redusere utslip-
pet av klimagasser?
Forskningen. Jeg synes anvendt mate-
matikk og fysikk er usannsynlig interessant.
Hva tenker du om at du stadig må
forenkle forskningen din?
Jeg synes journalister stort sett er flinke
til å få med seg essensen, selv om mye får
et dommedagspreg. Klimaforskning er
ikke særlig vanskelig å formidle i forhold
til mange andre akademiske fag.
Hvorfor kan vi stole på klimaforsker-
nes spådommer?
Vi kan stole på hovedtrekkene. Klima-
forskningen bygger på grunnleggende
fysiske prinsipper og høyteknologiske
observa sjoner som bekrefter den viten-
skapelige hovedteorien, nemlig at drivhus-
effekten er årsaken til global oppvarming.
Men hvorfor tror du det finnes så
mange klimaskeptikere?
Blant de som forsker på dette er det svært
få skeptikere, men andelen er større i andre
akademiske miljøer. En av grunnene er
poli tiske ryggmargsreflekser. Andre grun ner
er at man føler sitt eget fagfelt truet, eller at
man i for liten grad har greid å tilegne seg
forskningsbasert informasjon fra et fagfelt
der man ofte selv har liten kunnskap. Jeg
syns det er synd at skeptikerne så ukritisk
tar til seg enhver hypotese som går ut på
at det kan være hva som helst som fører
til global oppvarming, så lenge det ikke er
snakk om CO2. Men det er ingen alternative
hypoteser som har overlevd særlig lenge de
siste 50 årene.
Har skeptikerne spilt noen positiv rolle
i klimadebatten?
De skjerper oss som akademikere. Men
hvorfor er det så få klimaskeptikere som vil
publisere i vitenskapelige tidsskrifter? Vi
savner dem i den vitenskapelige debatten.
Navn: Asgeir Sorteberg
Alder: 44
Yrke: Klimaforsker
Innkalt til avhør: For å forklare hvorfor vi kan stole på klimaforskningen
Avhørt av: Kim E. Andreassen
FORSKERAvHøRETFOTO: EIvIND SENNESET
37nr.2 ▶ 2014 hubro.
FOTOESSAY FragMEnt | Mellomalderhistorie
DAVIDSSALMAR: Bibelens Davidssalmar spela ei særskilt rolle i
kristentru og gudstenester i mellomalderen og var gjerne samla i ei
eiga bok, psalteret. Psalter var ofte forseggjorte og dekorerte bøker.
Denne sida inneheld salme 68, Salvum me fac deus (Frels meg, Gud, no
salme 69). Opningsbokstaven, initialen, er utsmykka med ein drage og
sett på gullbakgrunn med grøn ramme. I alt 28 fragment er bevarte frå
dette psalteret, som blei skrive ca. 1200. Om boka blei skriven i Noreg
eller ein annan stad, er usikkert, men stilen på både skrift og dekor
antydar engelsk innflytelse. (rikSarkivEt, lat. FragM. 96,17 og 97,2)
38 nr.2 ▶ 2014hubro.
Fragment frå fortidaUiB-forskar Åslaug Ommundsen og medarbeidarane hennar studerer fragment frå mellomalderhandskrift for å kartleggje utviklinga av bok- og skriftkulturen i Noreg på 11- og 1200-talet. Innhaldet er i hovudsak tekstar og bøner på latin, som vart brukte i kyrkjer og kloster. For å ha kjeldene direkte tilgjengelege i Bergen har prosjektet bygd opp ei sam-ling på over 5 000 digitale fotofiler. Samlinga omfattar over 90 prosent av bokfragmenta i Noreg. fOTO ÅSLAUG OmmUndSEn
GAMMALT OG NYTT: Liturgiske bøker
kunne få korreksjonar og tillegg så lenge
dei var i bruk. Dette missalet blei skrive
på seint 1100-tal, men har fått rikeleg med
tillegg frå 1200-talet. Initialen ‘P’ er i tre
fargar og dekorert med ein fugl, og er tru-
leg kopiert frå eit handskrift som har vore
ein god del eldre. Åtte fragment frå denne
boka er funne som omslag om rekneskap
frå Nord-Noreg på 1620-talet. (rikSarkivEt,
lat. FragM. 1032,7)
39nr.2 ▶ 2014 hubro.
FragMEnt | MellomalderhistorieFOTOESSAY
LOMMEFORMAT: Mellomalderhandskrifter kom i alle stor-
leikar, frå bøker i lommeformat til halvmeterhøge liturgiske
bøker. To skorne blad, som opphavleg har vore 15–16 cm høge
og 11 cm breie, er bevarte frå ei lita bok med festhymner til
messefeiringa. Boka blei skriven i Noreg på siste halvdel av
1100-talet. Dei to bevarte blada blei brukte til å binde inn
rekneskap for Sunnhordland i 1658. Medan ein i andre land
helst gjenbrukte blad frå store mellomalderbøker som innbin-
dingsmateriale, tok dei her i landet også for seg av dei minste
bøkene. Dette bidreg til den store variasjonen i handskriftene
representerte i fragmentsamlinga i Riksarkivet. (rikSarkivEt,
Un. ESkE iii, [3],1)
PUSLESPEL:
Å arbeide med
handskrifts-
fragmenta i
Riksarkivet er
eit stort pusle spel. Her er utsnitt frå éi side frå ei bok med lesetekstar sett
saman av i alt ti enkeltfragment. Boka blei ført i pennen omkring 1200, og
teiknsetjinga kan tyde på at skrivaren hadde band til eit Cisterciensar-
kloster. Fragmenta blei funne omkring rekneskap frå Bergen frå 1630.
(rikSarkivEt, lat. FragM. 780,1-10)
FOTO: RIKSARKIvET
40 nr.2 ▶ 2014hubro.
FRANSKINSPIRERT: Mange av fragmenta i Riksarkivet har
musikknotasjon, og blei brukte under framføring av liturgien i messer
og tidebøner. Dette antifonariet frå 1100-talet, med songar til tidebønene,
held høg kvalitet. Skrift, musikknotasjon og dekorative element er
veldig like ei rekkje andre fragment. Dette tydar på at boka blei laga
ved eit skriptorium i Noreg, sjølv om stilen elles peikar mot Frankrike.
(rikSarkivEt, lat. FragM. 406,1)
FA K TA
Fragmentforsking • Det fireårige forskingsprosjektet
Frå hand skrifts fragment til bokhistorie starta opp i 2012.
• Prosjektet vert finansiert av Universitetet i Bergen og Bergens forskningsstiftelse.
• Forskar Åslaug Ommundsen leiar prosjektet. Med seg har ho skriftforskar Michael Gullick, postdoktor Astrid Marner og doktorgradsstudent Synnøve Myking.
• Nesten alle latinske handskrift brukte i Noreg i mellomalderen er gått tapt, berre 10–12 er att som heile bøker.
• På landsbasis finst det ca. 6 500 enkelt-fragment frå mellomalderhandskrift i offentlege arkiv og samlingar. Dei aller fleste er liturgiske handskrift på latin.
• I denne videoen fortel Åslaug Ommundsen om fragmentforskinga si: vimeo.com/66236205
RAUDT OG BLÅTT: Dei aller fleste
fragmenta frå mellom alderhandskrift
i Noreg er overleverte som omslag om
rekneskap frå 15- eller 1600-talet, men
det finst unnatak. I 1880 blei blant anna
eit enkeltblad med bøner funne under
reparasjonar av stavkyrkja i Lom. Hand-
skriftet bladet kom frå, blei sannsynleg-
vis skrive i Noreg på 1200-talet. Første
bokstav i kvar bøn er sett ut i vekselvis
raudt og grønt, medan ein andre stader i
Europa på denne tida føretrekte raudt og
blått. (rikSarkivEt, nor. FragM. 97,1)
41nr.2 ▶ 2014 hubro.
Tabu og kontekst er viktige stikk-
ord når det gjeld banning og
skjellsord. Eit bannord vert til
ved å riva det ut av den opphavelege
samanhengen. Då får det ny kraft og
ein ny funksjon. Ein kan godt snakka
om sex og avføring, det vert sett på
som greitt i ein forventa kontekst
– i fagtermar i ei medisinsk lærebok
eller på besøk hjå legen. Men når ein
engelskmann utbryter «fuck» eller
me seier «drit», då får ordet ein ny
verdi. Innhaldet vert annleis, seier
Gunnstein Akselberg, profes-
sor og språkforskar ved UiB.
Kva slags typar banning
finst det?
– Det er tre hovud-
kategoriar. Kategori
ein: Banning med re-
ligiøse omgrep. Gud,
Fanden, helvete og
himmel er nokre døme.
Kategori to: Banning rundt
sex. Her skildrar ein gjerne
kjønnsorgan og seier kuk og
fitte, eller ein skildrar sex og
seier pule eller knulle. I den
tredje kategorien brukar ein ord
som piss, drit og lort, dei litt skitne
kroppsfunksjonane. I tillegg finst til
dømes kategoriar som er politisk
lada, der ein kallar folk for fascist
eller diktator og liknande.
Eg har inntrykk av at nordmenn mest
brukar den religiøse varianten av
banning. Kvifor det?
– Sjølve ordet «banning» stammar
frå katolisismen. Eit interdikt, eller
å lysa nokon i bann, var ei religiøs
straff. Innom katolisismen påkalla ein
til dømes Gud og Jesus om ein trengte
hjelp, og når ein seier «faen» på kallar
ein jo djevelen. Dette har etablert
seg i språket som kraftuttrykk, sjølv
om me som samfunn ikkje er like
religiøse lenger. «Nesten-banning» er
ei litt mildare form for denne typen
banning: «søren», «fy fader», «salte»
og «fakerten» er former av andre,
og kanskje sterkare, bannord. Dei
er nok etablerte for å ikkje direkte
påkalla maktene.
Kvifor bannar vi?
– Det er ein måte vi uttrykkjer kjens-
ler på. Under press kan sjølv den
reinaste sjel seia «Faen» om han
eller ho smeller ei tå i eit bordbein.
Ein kan nesten seia at å banna kan
ha ein smertestillande effekt, om ein
gir sterkt uttrykk for det ein kjenner,
så hjelper det på. Små ungar hyler jo
om dei slår seg, men det skal jo ikkje
sterke mannfolk gjera.
Kven bannar mest?
– Det er vanskeleg å svara på. Det vil
vera eit stort vitskapleg prosjekt om
me skulle finna det ut. Det finst sjølv-
sagt visse stereotypiar, og ein tenkjer
seg at nordlendingar bannar mykje.
Den stereotypien kan me mellom
anna takka fjernsynsprogrammet
Du skal høre mye frå kroa Rorbua
i Tromsø for, trur eg. Og det er jo
mange måtar å banna på, nesten-
banning, er det banning, til dømes?
Så det er ikkje lett å seia.
Kan bannord mista krafta si og slutta
å vera bannord?
– Ja. «Kødd» og «kødding» er eit døme
på det. Det er eit anna namn på eit
hanndyr sit kjønnsorgan. Dette er eit
ord som for ikkje så lenge sidan var
Faen, fuck, fader, søren! Satan, drit og dra! Vi påkallar Satan. Vi refererer til kroppsfunksjonar. Vi bannar, nesten alle samen. Men kvifor? Og kva er eigentleg banning?
KVIFOR BANNAR VI?
TeksT jEnS HELLELAnd ÅdnAnES ILLUsTRAsJON Tini mALiTiUS
i mOSEn
42 nr.2 ▶ 2014hubro.
veldig sterkt, men som etter kvart har
glidd inn i språket til mange. No er
det eit ord du kan lesa i lesarinnlegg.
Ein veit kva kuk, pikk og fitte er, men
«kødd» veit nok ikkje alle kva tyder.
Kor lenge har vi banna?
– Alltid. Ser du på runepinnar på
museet er det ganske kraftig språk
der. Romarane banna, der var det
mykje drit og avføring som prega
bannespråket. Og ein vil nok alltid
banna, vi treng desse kraftuttrykka.
Det er sjølve hjartespråket, det kjem
fram når ein vert skikkeleg pressa.
Mange av bannorda vi brukar i dag
vil halde fram med å bli brukt, men
vi vil også få nye.
Kva er ditt favoritt-bannord?
– Eg bannar ikkje så mykje, men
«Helsiken», «Fanken» og «Søren òg!»
er vel dei eg brukar om situasjonen
krev det.
Hei! Eller bula vinaka, som det heter her på Fiji. Når jeg vandrer ned-over gaten, forbi restauranter, kontorbygninger, frisørsalonger og store kjøpe sentre, møter jeg travle mennesker i formelle og uformelle klesdrakter. De er på vei til og fra møter, skole, markedet, kinoen og matbutikken, og jeg innser at jeg befinner meg i en pulserende metro pol. Suva er et politisk og økonomisk høysete i en sosialt kompleks region, hvor store organisasjoner som FN og EU har sine regionale kontorer. Det er en by som på mange måter fungerer som et knutepunkt i et hav av mang foldige øyer og nasjoner. Suva er Fijis hovedstad og ligger på sørøst-siden av øyen Viti Levu i Rewa-provinsen, omtrent midt i det sørvestlige Stille havet. I Suva og omkringliggende områder bor i overkant av 300 000 mennesker, en blanding av for det meste fijianere og indo- fijianere, med innslag av ymse folk fra Stillehavs regionen og det østlige Asia samt byråkrater og akademikere fra fjern og nær. Vi, en liten delega sjon fra UiB på fem personer som representerer koordinator-teamet for ECOPAS-prosjektet, er her for å delta på vår egen konferanse, som er arrangert av to av partnerne i prosjektet. Konferansen omhandler hvordan klimaendringer påvirker menneskers hverdag i Stillehavet; en region som i stor grad møter utfordringer i form av blant annet stigende havnivå, tørke og en økning i ødelegg ende sykloner. Ved å holde konferansen i Suva, knutepunktet, får vi muligheten til å invitere representanter fra lokalsamfunn der disse endringene er i bevegelse, og disse får igjen en sjanse til å fortelle sine historier til representanter fra de store organisasjonene som styrer mye av klimapolitikken i Stillehavet. Bula vinaka!
Bula vinaka fra Fiji!
FOTO: EIlIN hOlTAN TORgERSEN
postkort fra felten
Eilin Holtan TorgersenStipendiat ved Institutt for sosialantropologi, UiB Medlem av forskningsprosjektet European Consortium for Pacific Studies (ECOPAS)
43nr.2 ▶ 2014 hubro.
RepARATØReNe kOMMeR: Den røde tråd heter teppet som henger i Realfagbygget på UiB. Med sine 90 kvadrat-meter er det Norges største billedvev. Kunstneren, Else Marie Jakobsen (1927–2012), er en av Norges mest kjente tekstilkunstnere. Veven er fra 1982 og er ett av hennes hovedverk. Det har en ikonisk status i norsk kunsthistorie.
Tråden forteller en historie. Den røde tråd er en hyllest til veven og kvinnelige kunstnere i Norge. Vi ser
mennesker, blomster, trær og dyr, med stilistiske referanser til bestemte kunstnere og historiske perioder. Flere tekstilkunstnere har fått navnet sitt skrevet inni veven, de fleste med forbokstaver. En av dem er EN, Eli Nordbø, som hjalp Jakobsen med å veve i 1982. Våren 2014 var Nordbø igjen på plass i Realfagbygget, denne gangen for å reparere verket. Resultatet av dette arbeidet kan sees på bildet over. FOTO: AlF E. ANDRESEN
REALFAGBYGGETGjEnnOm LinSEn
Tema i neste nummer:NORDSJØEN
RETURADRESSE: KommunikasjonsavdelingenUniver sitetet i BergenNygårdsgt. 5N-5015 BERGEN
