36
HUSDYRGJØDSEL PÅ VESTLANDET - NYE UTFORDRINGAR nlr.no

HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

  • Upload
    others

  • View
    0

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

HUSDYRGJØDSELPÅ VESTLANDET - NYE UTFORDRINGAR

nlr.no

Page 2: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

Husdyrgjødsel på Vestlandet - nye utfordringarHusdyrgjødsla er verdfull. Ho inneheld mange naudsynte plantenæringsstoff. Ved rett bruk vil ein oppnå høge avlingar, samstundes med at ein brukar mindre mengder og billegare typar handelsgjødsel. Dess høgare prisane er på handelsgjødsla, dess høgare er verdien på husdyrgjødsla. I ein artikkel i dette heftet blir verdien av blaut storfegjødsel vurdert til 25 - 75 kr per tonn, avhengig av fleire forhold.

Samstundes opplever mange gardbrukarar at det er krevjande å oppnå målsettinga om god agronomisk og miljøvenleg bruk. Lager-kapasitet, spreieteknikk, jordpakking, lange transportavstandar, kostnader og luktplager er døme på utfordringar. Dette gjeld ikkje minst på Vestlandet, der areala er små og spreidde mange stader.

Heftet har kome i stand etter forslag frå Fylkes- mannen i Hordaland og NLR Hordaland. Målsetting har ikkje vore å skrive ei ny lære-bok om alle sider ved husdyrgjødsla. Vi har avgrensa emnet til å omfatte blaut storfegjødsel. Vi har prøvt å vektleggje emne som vi meiner er særleg utfordrande.

Heftet sendast til alle medlemar i Norsk Land-bruksrådgiving i dei tre fylka, på e-post. I tillegg trykker vi opp eit avgrensa opplag, for medlemar utan e-post.

Vi takkar alle forfattarane for gode artiklar. Takk til Bjørnar Aske og Crater AS for godt sam- arbeid. Takk til Fylkesmennene i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal for økonomisk støtte. Vi vonar på god mottaking, og at heftet blir til nytte.

FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL I SOGN OG FJORDANE I HORDALAND

Marit Henjum Halsnes, NLR Sogn og FjordaneOlav Martin Synnes, NLR SunnmøreGunnlaug Røthe, NLR Hordaland

Trass i store utfordringar, kan det vera mogeleg å forbetre handtering og bruk av husdyrgjødsla, slik at ein kan oppnå gode grovfôravlingar av god kvalitet. Foto: Marit Henjum Halsnes

Framsidefoto: Langtransport av husdyrgjødsel med tankbil. Foto: Olav Martin Synnes

Page 3: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

Forord....................................................................................................................................................... 02Innhaldsliste............................................................................................................................................. 03 Blautgjødsel - mengder og næringsinnhald.............................................................................................. 04Gjødsellager............................................................................................................................................. 06DGI kan løyse utfordringa med lukt.......................................................................................................... 09Spredning av bløtgjødsel......................................................................................................................... 10Ulike tilsettingspreparat til storfegjødsel.................................................................................................. 13 Infiltrasjon av vatn i jord, og tilhøve som påverkar det og yteevna til eng................................................ 16Store mengder husdyrgjødsel i kombinasjon med mineralgjødsel........................................................... 18Hvor langt er det lønnsomt å transportere husdyrgjødsla?...................................................................... 20Sporar i surfôr og mjølk............................................................................................................................ 24Effektiv bruk av slangespreiing................................................................................................................. 263000 m3 gylle, satelittlager og slepeslange............................................................................................. 28Husdyrgjødsel – viktig å vite før bruk....................................................................................................... 30Helsefare ved blautgjødsel....................................................................................................................... 34

Innhald

Page 4: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

Auka avdrott og sterkare fôring har ført til auka gjødselmengder for mjølkekyr og slakteoksar. Utskilling av nitrogen (N) har også auka, særleg i gjødsla frå mjølkekyr, medan utskilling av fosfor (P) og kalium (K) er på same nivå som tidlegare. Gjødselproduksjonen varierer etter yting, og for mjølkekyr er det aktuelt å dele inn gjødselproduksjonen etter ytingsnivå (sjå tabell 1).

SYNNØVE RIVEDAL, NIBIO

Vassforbruket i mjølkeproduksjonen varierer etter type fjøs og mjølkesystem. Det er minst vassforbruk i båsfjøs og mest i fjøs med mjølkerobot av typar som brukar mykje vatn (sjå tabell 2).

LAGERKAPASITETUnder planlegging av lager må ein ta omsyn til mjølkeyting og deretter mengde vatn som må samlast opp kvar månad. Ved bruk av opne lager må ein i tillegg ta høgde for nedbøren som kjem i løpet av lagrings- tida. Ein kan til dømes bruke data frå nærmaste vêr-stasjon og rekne med største mengde nedbør som har komme i løpet av normal lagringstid. Tilstrekkeleg lagerkapasitet er viktig for å unngå spreiing utanfor vekstsesongen og for utnytting av gjødsla.

NÆRINGSSTOFFINNHALD VED SPREIINGEtter oppsamling av vatn frå mjølkeproduksjonen vert tørrstoffinnhaldet i gjødsla redusert. Analysar av gjødsel- prøver frå mjølkeproduksjonsbruk på Vestlandet i 2011 viste i gjennomsnitt eit tørrstoffinnhald på 6,0 % og eit næringsstoffinnhald i kg/tonn på 3,4 total-N, 1,8 NH4-N, 0,55 P og 3,3 K. Nitrogenverdiane her stemmer godt med Karlengen sine teoretiske utrekningar, medan fosfor- og kaliuminnhald er høgre. Med store mengder nedbør i opne lager er det ikkje uvanleg at tørrstoffinnhaldet vert redusert til 3 %. Totale mengder næringsstoff ein har til rådvelde gjennom husdyrgjødsla endrar seg ikkje, men per tonn vert næringsstoffinnhaldet halvert.

AMMONIAKKTAPNitrogenet i gjødsla frå husdyra våre kan lett gå tapt på vegen fram til opptak i planter som blir gjødsla. I fjøs der gjødsla vert lagra separat kan ein rekne eit tap av ammoniakk (NH3) på 5-8 % av total-N. Under lagring er ammoniakktapet størst frå talle og fastgjødsel (15 % av total-N) og minst frå tett lagra blautgjødsel (2 % av total-N). Frå blautgjødsel lagra i opne, utandørs lager reknar ein med eit gjennomsnittleg tap på 9 %, men tapsprosenten varierer blant anna med storleik på lageroverflata, skorpedanning og bruk av ulike typar dekke. Størst reduksjon i ammoniakktapet får ein ved bruk av tette tak. Det er likevel under spreiing tapet kan bli størst. Ved breispreiing i ugunstig vêr kan ein tape 60 % av det lettløyselege nitrogenet, men under gode vêrtilhøve (låg temperatur, låg vindstyrke og høg luftfuktigheit), lågt tørrstoffinnhald i gjødsla og/eller stripespreiing og nedfelling av gjødsla kan tapet komme ned i 20 %.

AVRENNINGAvrenning av nitrogen kan skje både i form av nitrat (NO3) og ammonium gjennom grøftene og på overflata. I område med grasproduksjon og husdyrhald kan ein som eit gjennomsnitt rekne at rundt 16 % av tilført total- N går tapt som avrenning. Tapet varierer likevel mykje og er størst i år med mykje nedbør. Spreiing av husdyr- gjødsel seint i vekstsesongen aukar faren for avrenning då planteveksten er liten og nedbørsmengdene ofte store. Det same gjer bruk av store mengder gjødsel på lite areal, særleg i open åker (sjå tabell 3).

NITROGEN TIL PLANTEVEKST Ved val av beste handteringsmåte i alle ledd kan ein sitte igjen med 1,5 kg N per tonn storfegjødsel til plantevekst, medan verknaden kan bli redusert til berre 0,4 kg N per tonn ved dårleg handtering. Her er det lagt til 24 % verknad av organisk N. Plantene vil kunne nytte organisk N betre ved tilføring av husdyr- gjødsla om våren enn seint i vekstsesongen. Då husdyr- gjødsla ofte vert nytta på same areal år etter år vil ein gjerne oppnå ein viss tilleggseffekt av organisk N i gjødsla og organisk materiale i jorda. Normal gjødsling

Blautgjødsel - mengder og næringsinnhald

4

Husdyrgjødsel på Vestlandet – nye utfordringar

Page 5: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

Tabell 2: Vassforbruk (liter/dag og m3/mnd) etter type fjøs og mjølkesystem.

Båsfjøs Mjølkestall Mjølkerobot lite vatn

Mjølkerobotmykje vatn

Vask mjølkeanlegg 200-300 300-350 350-500 850-1050

Spyling mjølkestall/ved robot 0 200-550 50-100 50-100

Anna spyling, tankvask, vaskemaskin 200-300 200-250 200-250 200-250

Totalt, liter/dag 400-600 700-1150 600-850 1100-1400

Totalt, m3/ månad 12-18 21-35 18-26 34-43

Tabell 1: Mengder og innhald av næringsstoff i gjødsel frå mjølkeku etter gammal norm (Tveitnes 1993) nye utrekningar (Karlengen et al 2012). Samanlikninga er gjort ved bruk av 9 % tørrstoffinnhald i gjødsla.

Gammal norm

Oppdaterte mengder

7 000 kg EKM

8 000 kg EKM

9 000 kg EKM

10 000 kg EKM

11 000 kg EKM

Mengde (tonn/mnd) 1,5 1,9 2,0 2,2 2,3 2,4

N-tot (kg/tonn gjødsel) 4,6 5,3 5,3 5,3 5,3 5,3

NH4-N (kg/tonn gjødsel) 2,6 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1

P (kg/tonn gjødsel) 0,7 0,6 0,6 0,6 0,7 0,7

K (kg/tonn gjødsel) 4,4 4,4 4,2 4,0 3,9 3,7

Tabell 3. N-innhald i blautgjødsel mjølkeku , variasjon i N-tap ved ulik handtering og N til plantevekst (kg/tonn gjødsel).

N i gjødsel

mjølkeku 9 % TS

Fjøs-tap Lager-tap

N i gjødsel

før spreiing6 % TS

Spreie-tap

Avren-nings-

tap

TotaltN-tap

N til plante-vekstinkl.

verknad organisk

N

Tot-N NH4 NH3-N NH3-N Tot-N NH4-N NH3-N NO3-/NH4-N

5,3 3,1 0,3-0,4 0,1-0,5 3,0-3,3 1,5-1,8 0,3-1,1 0,3-0,6 1,1-2,4 0,4-1,5

til eng ligg gjerne på 22 kg N per daa. Dersom ein brukar 5 tonn storfegjødsel (6 % TS) per daa må ein ved god handtering tilføre 14,5 kg N frå handelsgjødsel og ved dårleg handtering 20 kg N. Skilnaden på 5,5 kg N er det same som 20 kg OPTI-KASTM (27 % N) per daa. God utnytting av husdyrgjødsla minimerer tap til luft og vatn og reduserer bruken av handelsgjødsel. Dette reduserer også lystgassutsleppet frå engdyrkinga og gjer landbruket meir klimavennleg.

Tabell 4: Mengde gjødsel frå kalvar, ungdyr og ammekyr.

Ammekyr (600 - 800 kg) 0,9 m3/mnd

Kalvar < 6 mnd 0,25 m3/mnd

Kviger 6 - 12 mnd 0,5 m3/mnd

Kviger > 12 mnd 0,85 m3/mnd

Oksar 6 - 12 mnd 0,6 m3/mnd

Oksar > 12 mnd 1,0 m3/mnd

5

Page 6: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

Innan storfehald og særleg mjølkeproduksjon dreiar det seg ofte om store mengder gjødsel som skal samlast, lagrast, transporterast og spreiast. Seinare tids utvikling med høgtytande kyr i lausdrift, gjerne med mjølkerobot, har ført til at mengdene som hamnar i gjødsellageret, har auka kraftig. Der det tidlegare vart rekna med 1,8 m3 per mjølkeku som normtal (inkludert strø og vatn), må ein for slike buskapar no rekne mellom 2,5 og 3 m3 per månad inkludert strø og avløpsvatn. Talet avheng ein del av robottype då desse har ulikt vassforbruk.

Den tradisjonelle lagringsmåten for gjødsel har vore kjellar under husdyrrommet. Forbod mot open forbindelse mellom gjødsellager og husdyrrom for

storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under bygget vert ein kostbar konstruksjon når det skal vere tett golv. Rett nok er det nyare produkt på marknaden som tek mål av seg til å tette opningar mellom fjøsrom og kjellar med hjelp av klaffar i opningane i spaltegolva. Produsenten hevdar at dette - saman med ei avtrekksvifte som skaper under- trykk i kjellaren - vil gje ein «tett nok» forbindelse til kjellar; slik at ein kan bygge kjellar under fjøsrom med spalteplank og «fritt fall» også ved nybygg. Mattilsynet har ikkje gjeve førehandsgodkjenning til slike, og så langt føreset dei godkjenning basert på gassmåling i ettertid. I Rogaland er eit slikt anlegg godkjent på denne måten.

SPALTEPLANK MED 4 % OPE AREALEit anna nyare produkt på marknaden er spalteplank- element med 4 % ope areal. Slike i kombinasjon med

Gjødsellager

BJØRN STEINAR SKARBØ OGEDVIN ANDRE HUGVIK, NLR

Flytedekke som leggast oppå gjødsla for oppsamling og utpumping av nedbør. Foto: «Plany»

6

Husdyrgjødsel på Vestlandet – nye utfordringar

Page 7: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

avtrekksvifte(r) i kjellaren vert no montert i ein fjøs med «fritt fall» under oppføring i Møre og Romsdal. Elementa skal brukast i kombinasjon med skraperobot med vatn. Det må likevel på det sterkaste understrekast at situasjonen kring slike produkt ikkje er eintydig avklara overfor Mattilsynet og det er ein del krav / tilhøve knytt til kjellarløysing som må takast omsyn til. Ei avklaring med Mattilsynet på førehand er sterkt å tilrå i kvart tilfelle for ikkje å risikere bruksforbod og/eller krav om ombygging i ettertid. Dei normale tiltaka andsynes gassfaren må også gjerast med slike konstruksjonar.

OPE GOLV VED TILBYGGVed ombygging av- og/eller påbygg til eit eksisterande fjøs med open forbindelse, kan ein byggje vidare med dette prinsippet, også i tilbygget, på visse vilkår. Etter kvart er det ein del som vel å gjere dette, men det dreiar seg om eit omfattande betongarbeid som kostar sitt. Ein typisk kjellar med 1500 m3 volum (16 x 30 x 3,00 m netto) får ein betongkostnad rundt rekna til 1,1 MNOK opp til og med dragarar som grunnmurkonstruksjon for vidare fjøsoverbygg. I tillegg kjem grunnarbeid og utstyr for omrøring og tømming.

FRITT FALLFordelen om ein kan ha fritt fall er at ein sparer seg skrapeanlegg, flytekanalar pumper og/eller andre innretningar for å frakte gjødsla til lageret. Dette slår ut både på investerings- og driftssida. Ulempa er gass-faren som verken må oversjåast eller undervurderast. Erfaring frå eit nyare fjøs i Møre og Romsdal viser at «fritt fall» i kombinasjon med avtrekk i kjellar og skrape- robot på spalten gjev reine og tørre golv, noko som er fordelaktig for klauvhelsa.

RUNDE KUMMARSkal ein bygge utvendig lager, er frittståande gjødsel- tankar så godt som einerådane. Slike finst i betong som er mest brukt, men også i glasfiber og armert duk opphengt på runde stålveggar.

Når ein skal dimensjonere, bør ein runde godt av oppover. Litt ekstra diameter kan kome godt med i åra som kjem og kostar gjerne ikkje så mykje meir.Betongtankar finst i systemutgåver både som plas-støypt og element. Så sant tilhøva elles ligg til rette (tilkomst / pumpeutstyr), er det ein fordel å få dei så

djupe som råd er innafor det praktisk mogelege. Vegg-høgder på 4 - 4,5 meter er etter kvart vanleg og fleire produsentar tilbyr dessutan ei ekstra grop i botnen med skrånande kantar ca. 1 meter djup for ekstra volum. Slike tankar kan gravast ned fleire meter om ønskjeleg, men grunnarbeida vil då bli omfattande. Eksempelvis har eit slikt lager på ca. 1700 m3 brutto (Ø= 22 m, H = 4,50 m) ein betongkostnad rundt kr 550.000,- Ein betongkum på 720 m3 (Ø = 16 m, H = 3,6 m) har ein betongkostnad på kr 350.000,- I tillegg kjem grunnarbeid og sikringstiltak og utstyr for fylling, omrøring og tømming.

Glasfibertankar vert levert i seksjonar og montert på- og forankra til ein plasstøypt betongbotn. Dei kan normalt gravast ned inntil 1 meter under visse føresetnader. Desse er etter kvart mindre vanlege i landbruket. Ein kum på ca. 1500 m3 (Ø = 20 m, H = 5 m kostar kr 670.000,- + botnplate ca. kr 100.000,- I tillegg kjem grunnarbeid og utstyr omtrent som be-tongkummar. Lager i armert duk med stålplateveggar kan settast rett på ei avretta sandfylling. Dei største er ca. 700 m3 og finst i høgder på 3 og 4 meter. Dei kan ikkje nedgravast. Til gjengjeld kan dei demonterast og flyttast; eller for den saks skuld seljast. Grunnar-beida er enklare enn for betongkummar. Ver likevel merksam på at det har vore tilfelle der stålveggen på eldre tankar av denne typen har sprukke på grunn av rust. Kostnaden med ein slik kum på ca. 700 m3 brutto er rundt kr 275.000,- inkludert montasje, men pluss grunnarbeid og utstyr for fylling / tømming.

Rund betongkum er den mest brukte lagertypen for storfe- gjødsel i nyare bygg. Her ei utgåve forsynt med pyramide- tak av armert duk som ligg over ei støtte plassert midt i tanken og spent nedover sidene. Denne takkonstruksjonen kan også ettermonterast og er utstyrt med luke for pumping, omrøring og tilkomst. Foto: Jorunn Giskemo

7

Page 8: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

TALLESpørsmålet om talle vert no og då reist. Eit tallefjøs er gjerne enklare enn eit fjøs med kjellar eller utskraping av gjødsla, og kan dermed gjerast rimelegare; sjølv om areal per dyr må vere større. Utfordringa er ofte å skaffe strø til ein overkomeleg pris. Ein må også ha eit system for spreiing av strø Det er også slik at talla veks opp i høgda, og ein må ha ei fôringsløysing som tek omsyn til dette. I eit storfefjøs dreiar det seg om opp mot ein meter om året. Ein må dessutan ha anna utstyr til talle enn til blautgjødsel. Ofte er det òg ein fordel å kunne kompostere talla før ein spreier den.

JORDDAMMARJorddammar (laguner) er eit alternativ når tilhøva ligg til rette, men lite vanleg her til lands. På Vestlandet vil tomtetilhøva mange plassar vere utfordrande med tilstrekkeleg djupne til å oppnå nok lagervolum attåt nedbøren. Det er som kjent heller ikkje flatt alle stader. Slike lager må ha ein tettingsduk mot bakken. SIKRINGFelles for alle gjødsellager er at dei skal vere sikra mot avrenning og det skal vere drenering med ins-peksjonskumme som avdekker slik eventuell lekkasje. Opne lagerkummar skal ha innvendig fastmontert stige, og der høgda over bakken er mindre enn 1,60 meter, skal dei ha gjerde på toppen. Jorddammar skal ha gjerde heile vegen rundt.

NEDBØRNår ein skal bygge opne lager, må ein rekne med i alle fall 1 – 1,5 meter av høgda for å fange opp regn-vatn og snø. Fleire plassar på Vestlandet regnar det dessutan meir enn dette, og då minkar det såpass på nettovolum at takløysing i praksis er naudsynt. Slike finst som pyramidetak i armert duk som kan monterast både på nye og eksisterande lager. I tillegg finst flytekammer i armeret duk ein kan legge oppå gjødsla, som fangar opp nedbøren slik at den kan pumpast ut. Takoverbygg eller flytedekke er òg eit alternativ ein bør vurdere for å auke nyttbart volum på eksisterande lager. Ofte kan dei ettermonterast; sjølv med gjødsel i tanken.

SEKKFor å ta unna for mindre gjødselmengder når det elles er fullt, og ei stund til ein kan køyre ut, fins det «sekkar»

i armert duk som kan leggast rett på bakken og fyllast med gjødsel. Desse må ligge på flatt underlag; og for å førebygge at det går hol på dei, bør dei ligge på ei pute av fin rundkorna sand. Det bør også skjermast av slik at dei ikkje vert skada i vanvare.

SATELLITTLAGERDet har etter kvart vorte fleire store drifter innan storfe. Fleire av desse er basert på jord som ligg temme-leg spreidd. Dette aukar utfordringane og kostna-dane med gjødselkøyring. For å bøte på dette kan satelittlager vere ei løysing. Dei kan fyllast opp i den rolegare årstida slik at gjødsla ligg klar til utkøyring nær jorda når spreiinga skal skje. Dersom ein brukar slangespreiing er satellittlager nærast ein føresetnad så lenge slangen ikkje når fram frå hovudlageret. Kapasiteten på slikt utstyr er så stor at det skal svært mykje til å halde den med gjødsel om den skal trans-porterast frå hovudlager under spreiing.

KONTEINARARDei same lagera som kan nyttast ved driftsbygningen, kan og nyttast som satelittlager. Her har dei i armert duk med stålplatevegg ein fordel då dei krev enkelt grunnarbeid (når terrenget er høveleg), og dei kan flyttast om det er ønskjeleg. I tillegg kan til dømes brukte konteinarar brukast til slike lager (t.d. slike som brukast på vogntog og i skipsfart). Desse plasserast på bakken, noko lunde flatt; ein fjernar gjerne taket og sveisar att dørene. Skal slike brukast til lager over noko tid, kan det vere ein fordel med innvendig duk for å unngå rust.

Tank med stålplateveggar og innvendig armert duk. Tanken kan demonterast og flyttast etter måten enkelt. Den vert levert i høgder på 4 og 3 meter og kan utstyrast med dekke for å halde nedbøren unna. Foto: «Hansen Protection»

8

Husdyrgjødsel på Vestlandet – nye utfordringar

Page 9: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

Intensiv husdyrproduksjon i nærleiken av bustad-felt og bygdesentrum byr på ekstra utfordring med lukt ved møkaspreiing. Nedfellingsutstyr (DGI) kan vera ei løysing.

Brynjulv Haugo på Voss har mjølkeproduksjon med om lag 80 kyr, i tillegg kjøttproduksjon på storfe og gris. Dette gjev store mengder husdyrgjødsel, 4000-4500 m3. Brynjulv driv knapt 700 dekar. Arealet er av varierande karakter når det gjeld storleik og terreng. Mykje av arealet er leigejord. Det er om lag 10 km til leigejorda lengst bort frå garden. Garden til Brynjulv ligg til dels omkransa av bustadfelt og ikkje langt frå Voss sentrum. Dette gjev utfordringar ved møkaspreiing.

Kva har du gjort for å ikkje verte nedringd ved møkaspreiing? På grunn av utfordringa med lukt kjøpte eg nedfellingsutstyr (DGI) alt i 2001. Utan slikt utstyr er det umogeleg å driva sentrumsnær husdyr- produksjon i det omfanget eg driv. Dette er min andre DGI.

Korleis løyser du problemet med store møka-

DGI kan løyse utfordringa med lukt mengder og lagerplass? I november køyrer eg møk til lager på dei ulike stadene, totalt er det plass til 1200 m3. Transporten føregår med to vogner 12 og 18 m3.

Korleis fordeler du husdyrgjødsla? Husdyrgjødsla vert brukt på dei aller fleste teigane. Størst mengde per dekar har eg på heime og på leigejorda som grensar til eige areal. Mesteparten, om lag 80 %, av møka vert spreidd med nedfellingsutstyr DGI. På ein del av leigejorda vert DGI-utstyret for tungt å bruka og i staden vert husdyrgjødsla spreidd med slang-espreier. Det er også eit par teigar der det vert brukt tankvogn.

Kor lang tid brukar du på møkaspreiing? Det går med 10-14 dagar på dette arbeidet om våren og det same etter 1. slått.

Somme stader brukar dei lastebilar til å trans-portera husdyrgjødsla har du vore inne på slike tankar? Etter mi vurdering er det få stader at lastebil er eigna og difor har eg valt traktor og vogn. Eg har valt å ha alt utstyret sjølv. Det er dyrt, men det er tilgjengeleg når det høver for meg å køyra møk.

GUNNLAUG RØTHE, NLR

DGI-metoden minskar lukt og tap av ammoniakk til luft. Foto: Olav Martin Synnes

9

Page 10: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

Breispreding er rimelig og effektivt. Andre alternativ kan være aktuelle av ulike grunner, men innsparings- potensialet i form av bedre gjødslingseffekt er for lite til å dekke merkostnadene.

SVERRE HEGGSET OG LEIF TRYGVE BERGE, NLR

Ei hovedutfordring for dagens og framtidas bønder er kapasitet på utkjøring. Tida til rådighet er begrensa. Vi skal helst vente til jorda er såpass opptørka at den tåler trafikk. Graset skal ha starta veksten men helst ikke høyere enn stubbehøgda (ca. 8 cm) ved breispreding. Med metoder som legger gjødsla på eller i bakken kan graset være kommet noe lenger, men det blir lett både skader på graset og tilgrising av langt gras også med disse metodene. Vi skal heller ikke spre husdyrgjødsel nærmere slåttetidspunktet enn 5 uker. Dette på grunn av hygieniske hensyn og gjødselvirkning. Det betyr kort tid til rådighet om våren og nesten ingen tid mellom slåttene. Utkjøring av hus-dyrgjødsel etter slått bør derfor gjerne skje parallelt med høsting, eller rett etter.

Spredning av bløtgjødselVOGN ELLER SLANGE?Der slangetilførsel kan brukes er det mulig å oppnå kapasiteter på 90 – 200 m3 pr time. Slangespreding gir best kapasitet og minst kjøreskader, men avstanden mellom lageret og enga kan utelukke metoden. Det kan likevel finnes løsninger med hovedtilførsels- rørgater og mulige lokale mellomlager som åpner for metoden der man ellers skulle tro den var uegna. BREISPREDINGDen vanligste metoden er breispreding via spredeplate. Utkjørt mengde pr dekar og fordelinga på arealet vil bli nøyaktig nok når kjørehastighet, spor-avstand og dusjfasong /overlapping blir etterprøvd og justert for best mulig resultat. Om andre og dyrere metoder er aktuelle blir derfor et spørsmål om hvilke fordeler man kan oppnå og til hvilken pris.

STRIPESPREDINGEt rimelig alternativ med høyere presisjon er stripe- spreder. Her blir fordelinga i bredden nøyaktig, kanten på spredebredden blir skarp slik at en god GPS

Kombinasjonen slange og stripesprederbom gir stor nøyaktighet og stor kapasitet. Foto: Sverre Heggset.

10

Husdyrgjødsel på Vestlandet – nye utfordringar

Page 11: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

kan bidra til nøyaktig sammenkobling av to drag. Kombineres stripespreder med slangetilførsel vil en mengdemåler (flowmeter) også vise rett mengde i forhold til hastighet. Stripespreder som slipper gjødsla noen cm over bakken vil gi god bakkekontakt for gjødsla og redusere faren for striper med tørket gjødsel som høsteutstyret kan plukke opp. Dette kan være ei utfordring om doseringsslangene slepes langs bakken. Med stripespreding kan bombredda være 12-24 m og det blir da god avstand mellom kjørespora. Stripespreding kan kombineres med våtsåing. Da blandes såfrø inn i husdyrgjødsla i nøyaktig mengde og fordeles sammen med gjødsla. Reparering av tynn eng og generelt vedlikehold av eng som er blitt noen år kan utføres på denne måten med godt resultat. GRUNN NEDFELLINGUlike skjærende labber kan åpne jordprofilet for tilførsel av gjødsel. Tanken er at gjødseleffekten øker ved at ammoniakk binder seg til jordpartiklene. Dette skjer til en viss grad, men i realiteten er mereffekten liten sammenlignet med stripespreding. Forsøk har vist avlingsnedgang etter skjærende labber (riktig nok uten tilføring av husdyrgjødsel i spora). Krafta som kreves for å få jobben gjort begrenser mulig arbeids-bredde, og økt vekt sammen med økt drivstofforbruk er faktorer som begrenser aktualiteten. Når vi vurderer skaden labbene påfører plantedekket og kostnaden med innkjøp og vedlikehold blir metoden lite aktuell i grasmark hos oss. Mindre lukt og mindre tilgrising av plantene blir viktigste plussargument.

DJUP NEDFELLINGDjupgjødsling med labber som åpner jorda og legger

gjødsla skjult i bakken er stort sett uaktuelt i grasmark hos oss. Skadene på marka står ikke i forhold til innt-jeningspotensialet som følge av økt virkningsgrad.

DGI (DIRECT GROUND INJECTION)Metoden går ut på å skyte gjødsla ned i bakken med hydraulisk trykk. Dette gir punktvis nedfelling kombinert med striper av gjødsel og jordblanding der slepeskoen glir langs bakken. På lett sandjord fungerer metoden greit. På tung silt og leire samt steinrik jord er det problem å få gjødsla ned i jorda. I våt jord vil oksygenmangel i jorda gi lystgassutslipp som følge av tilført nitrogen fra gjødsla. Vurdering av metodens egnethet på grasmark blir mye lik djup nedfelling. Gevinsten i forhold til overflatespreding med stripespreder eller breispreding er ikke så god at den betaler for innkjøp og bruk av redskapen under normale forhold. Der jorda er godt egna for nedfell-ingsmetoden og forholda ofte er tørre når gjødsla skal ut er dette likevel en god metode som kan gi positiv økonomi. Metodens største fordel blir luktreduksjon og at den er godkjent som nedmolding av gjødsla. Dette gir bl.a tillatelse til gjødselspreding fram til november, noe som teller tungt for de som har for liten lagerkapasitet til å spre gjødsla i eng som skal høstes etterpå. DGI er etter vår vurdering den nedfellingsmetoden som er mest interessant såfremt jorda er egna for metoden.

KJØRESKADERKjøreskader på overflata og pakking av jorda lenger nede i profilet er problemer knytta til møkkjøring. For vegtransport med smal vogn vil gjerne en langbog-gi med 500 eller 600 mm hjul være aktuelt. Det gir muligheter for å holde lufttrykket nede på 0.8 – 1.0 bar uten at dekket overbelastes. Målet er 0.6 – 0.8 bar. Langboggi gir bra bæreevne og lav rullemotstand, men er tung å svinge med på enga. Der bredda ikke setter begrensning er derfor store (diameter) og ekstra breie hjul på en aksel en smidigere og bedre løsning. Eksempel kan være 850 mm eller enda breiere. Tvilling er også aktuelt, spesielt i sidehellinger der tvilling gir ekstra veltesikkerhet. På internett er det nå kommet et verktøy for vurdering av jordas belastning fra hjul. Gå inn på: terranimo.dk og klikk deg videre på Terranimo Norway. Her kan en simulere valg av hjul og dekk. Men husk for all del at fuktigheta i jorda har

Grunn nedfelling gir mindre tilgrising og stor nøyaktighet. Foto: Sverre Heggset.

11

Page 12: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

mest å si for graden av pakkingsskader.VURDERING AV VIRKNINGSGRAD FOR UTSTYRVerdiene i Tabell 1. er bygget på forsøksresultat, fagrapporter og skjønn. Nitrogeninnhold er satt til 1.8 kg ammonium-N ved 6 % tørrstoff. Ser vi etter merverdi for alternativ til breispreding vil stripespred-ing gi +0,3 kg N/tonn, DGI gir+ 0,5 kg N/ tonn og grunn nedfelling gir +0,4 kg N/tonn. Regner vi at 1 kg N i nitrogen-gjødsel koster 11 kr vil inntjeningspoten-

Tabell 1. Forslag til virkningsgrad for ammonium - N i bløt storfegjødsel med 6 % tørrstoff, ved ulike sprede- metoder. Nitrogenutnytting vil variere med været ved spreding. Dette gjelder særlig for breispreding. Vurderingen bygger delvis på skjønn, og står for forfatterens egen regning.

Metode Nitrogenutnytting % Nitrogeneffekt kg/tonn

Breispreding på eng 35 0,6

Breispreding med 25 % vatn / regn 50 0,9

Stripespreding 50 0,9

Stripespreding + vatn 65 1,2

DGI 60 1,1

Grunn nedfelling 55 1

Djup nedfelling 80 1,4

sialet knytta til nitrogeneffekt være tilsvarende: 3,3 kr/tonn for stripespreding, 5,5 kr/t for DGI og 4,4 kr/t. for grunn nedfelling. Med kostnad ca. 130.000 kr for en stripespreder er det bare for å dekke avskriving over 10 år (13.000 kr) behov for ca. 4.000 m³ møkk. (Rent-ekrav, vedlikehold, drivstoffkostnad m.m. kommer i tillegg). Det må derfor være rett å si at andre grunner enn innsparingspotensialet må ligge bak alternativ til breispreding på gras.

BRATT OG LETT Hos Narve Opsvik på Stranda finner vi eksempel på spredning av møkk fra kjeller og fra permanent utplasserte mellomlager. All spredning skjer via slange. Tretoms hardplastslange blir brukt sammen med ei Dodapumpe. Bratt terreng er ikke noe problem med tvilling på alle hjul og hardplast-slange som er stabil uansett trykk på møkka.

Narve bruker breispreding med vanlig bladspreder. Narve pumper møkk fra kjelleren over til to høyt plasserte 50 m³ tanker før pumpa flyttes og møkka spres via slange fra mellomlagra. Her tilsettes vatn ved utløpet fra lageret, via egen vasslangekobling, slik at det blir god vassinnblanding uten at vatnet krever lagerplass i lagerkummen.

STORT ETTER VEIENHos Alf Kåre Mittet i Eidsvågen blir det brukt tankbil-transport fra hovedlager til en 106 m³ flyttbar konteiner. Fra konteineren blir møkka spredd med tankvogn. Plassering av konteiner er slik at hverken tankbil eller traktor med vogn trenger å rygge for å komme til. For traktor og vogn blir det spredd på to areal løpende slik at fartsretningen inn til fylling av vogn blir styrende for hvor neste lass skal kjøres.

Alf Kåre har satt tvilling på vogna og har dessuten stripespreder. Det gir mulighet for lavt lufttrykk (0.8 bar), men bredda blir stor og det er derfor veldig greit at spredning skjer fra konteiner uten veitransport. Alf Kåre mener det er mange plusseffekter av dette samarbeidet og at det er viktig å tenke helhetlig når nytteverdien vurderes:

• Her spares mye tid i forhold til traktortransport. • Diesel og dekkslitasje samt generell traktor-

slitasje spares. • Gjødsla kommer på enga til rett tid og virker over

en lenger periode.

12

Husdyrgjødsel på Vestlandet – nye utfordringar

Page 13: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

Kan finknust skifer, kvarts, kalk eller bakterie- kulturar gi gjødsla betre eigenskapar? Det finst fleire tilsettings-preparat på marknaden Føremålet med å tilsette desse har vore å betre gjødsla sine eigenskapar. Har ein lukkast? Er det gjort grundige nok undersøkingar?

OLAV MARTIN SYNNES, NLR

Omfattande undersøkingar vart utført ved NIBIO på Løken i Valdres (Fystro, 1997). Vanleg blaut storfe- gjødsel utan tilsetting vart samanlikna med gjødsel tilsett finknust skifter, mikrokalk, finmalen kvarts eller bakteriekultur.

Ein fann at alle tilsettingspreparata gav meir homogen og lettflytande gjødsel. Det vart ikkje funne skilnader mellom dei ulike tilsettingspreparata. Innblanding av 2 % vatn gav like lettflytande gjødsel, som ved bruk

Ulike tilsettingspreparat til storfegjødsel

av tilsettingspreparat. Gjødsel med tilsettingspreparat gav ikkje høgare avling enn vanleg gjødsel. Ein fannheller ikkje skilnader når det gjeld opptak av nitrogen i plantane. Vi har ikkje funne nyare resultat frå uavhengige undersøkingar, der slike verknader er dokumentert.

Risiko for sviskade, og luktplager, vart studert i forsøka på Løken (Fystro, 1997). I desse forsøka fann ein ikkje sikre utslag for nokon av tilsettingspreparata. I spørje-undersøkingar mellom husdyrbrukarar på Jæren, var konklusjonen at fleire av tilsettingsmidla kan gi mindre sterk lukt. I følgje Paulsen (1997) var oppfatningane likevel sprikande.

Fystro, G. 1997. Resultat av ulke tilsettingspreparat i storfegjødsel.

Grønn forsking, nr. 3, side 44-49. ISBN 82-479-0001-7.

Paulsen, G. 1997. Luktreduserande tilsettingsstoff til husdyrgjødsel.

Litteraturstudie. Jæren forsøksring, side 15.

Det er mange tilsettingsstoff på marknaden. Korleis verkar dei? Er utprøvinga god nok? Foto: Sverre Heggset

13

Page 14: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

Husdyrgjødsel på Vestlandet – nye utfordringar

14

Page 15: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

Langtransport av husdyrgjødsel til mellomlager.

Spreiing med slangespreiar. Foto: Sverre Heggset

15

Page 16: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

Jord har ulik evne til å sleppa gjennom sigevatn etter nedbør. Det er vel kjendt at torvjord(myr) og sterkt moldhaldig jord har låg infiltrasjonsevne. Færre tenkjer gjennom at siltjord, silthaldig fin-sandjord og siltdominert jord med innslag av leire også kan ha låg infiltrasjonsevne. Infiltrasjons- evna har samanheng med volumet av luftporer i jorda, og storleiken til porene. Måten jordbruks- arealet vert drive påverkar både volumet av luftporer og storleiken til porene. Jordpakking av våt jord og spreiing av husdyrgjødsel seint i veksetida om hausten er kvar for seg- og i samverknad viktige årsaker til redusert infiltrasjon av vatn og dårleg luftveksling.

SAMSON ØPSTAD, NIBIO

At det regnar mykje på Vestlandet er noko vi må ta omsyn til og retta oss etter i drifta av jordbruksareala. Alt på 1970-talet vart merksemda retta mot problem-stillingane som følgde av bruk av store mengder blaut-gjødsel og gylle tilført eng- og åkerareal på uheldige tidspunkt, og verknaden av køyring på- og pakking av fuktig jord. På Fureneset vart det utført forsøk med ulike tidspunkt for spreiing av husdyrgjødsel og ulik grad av jordpakking på Vestlandet som synte kor uheldig dette kunne vera. Noko seinare vart forsøka utvida til å om-fatta større deler av landet, Trøndelag, Nord-Noreg og dal- og fjellbygdene på Austlandet.

KØYRESKADESpor etter hjul i jordoverflata og oppkøyring av eng er synleg, og noko vi reagerer på. Lite synleg for våre auge er den skaden på jordstrukturen som skjer nedover i jorda, og som kan vera omfattande når det vert køyrt med tungt utstyr og jorda er våt. Den jordpakkinga som då skjer under plogdjupna er det ofte vanskeleg å få retta opp. Pakking av våt jord reduserer porevolumet, og særleg volumet av dei store porene som er luftfylte og viktige for luftveksling og infiltrasjon. I kor stor grad

Infiltrasjon av vatn i jord, og tilhøve som påverkar det og yteevna til eng

naturen sjølv kan hjelpa til med oppretting avheng av jordart og klima. Vinterfrost kan vera til hjelp, men då særleg frost som kjem etter turrversperiode og at jorda har turka opp, slikt er ikkje så vanleg på Vestlandet. Frost som kjem når jorda er vassmetta og det står vatn på overflata, slik at alt frys i ei kompakt blokk, er til liten nytte.

Vår- og forsommarturke kan det vera effekt av i jordartar som krympar og dannar sprekkesystem og gangar grunna turke. Jord med slike eigenskapar er jord som inneheld leire, og godt formolda organisk materiale i struktursambindingar med leirkolloid og anna mineral-materiale som sand, t.d. i morenejord som har vore i langvarig kultur og med bra dreneringstilstand. Slik jord kan ha bra sjølvlækjings-evne.

Artikkelen Verknad av traktorkøyring som stod i Buskap nr 3 i 2014, kan forklara mykje om samanhengane mellom jordpakking og jordartar og vertilhøve.

HUSDYRGJØDSEL, VERKNAD PÅ INFILTRASJONAuka produksjonsomfang, drift av større jordbruksareal, stor avstand til noko av jordbruksarealet og knapp lagerkapasitet, kan vera medverkande til at ein del «tøyer» tidspunktet for spreiing av husdyrgjødsel, og då særleg at husdyrgjødsel vert spreidd seinare enn det som er agronomisk- og miljømessig tilrådeleg.

Husdyrgjødsel er samansett av både tungt- og lett ned-brytelege emne. Lignin og feitt er tungt nedbrytelege, og medverkande til at husdyrgjødsel kan ha uheldig verknad med tetting av jordyta og porer og sprekker i jorda. Hemicellulose og cellulose kan verta omdanna relativt snart når det er vilkår for det. Med vilkår meinast at sopp og bakteriar må ha arbeidsvilkår og då må ikkje temperaturen vera for låg og vassinnhaldet i jorda høgt, og det må vera luftinnhald og tilstrekkeleg luft-veksling i jorda.

16

Husdyrgjødsel på Vestlandet – nye utfordringar

Page 17: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

Det kan trekkast fram frå forsøka som er gjort med å studera infiltrasjon i eng etter ulik tilførsel av husdyr- gjødsel, ulik grad av jordpakking og samverknad mellom husdyrgjødsel og jordpakking haust og vår, at det er spreiing av husdyrgjødsel seint på ettersommaren/hausten og jordpakking som er det mest uheldige.

Samverknad og låg temperatur/nedovergåande og mykje nedbør, gjer at ein får ein tiltettande effekt. Pakking og gylle/blautgjødsel har kvar for seg ført til at jorda vert tettare. Kombinerer ein mykje pakking seint i veksetida, t.d. ved sein sisteslått(tredje) på sterkt fuktig jord, og spreier husdyrgjødsel seint, så medfører det tettare jord, mindre luftvolum og nedsett infiltrasjon av vatn.

Forsøka som er utført på organisk jord(myr), moldrik mineraljord med silthaldig sand og silthaldig jord under-byggjer dette. Infiltrasjon mindre enn 2-3 mm per time vert rekna som låg, og det er eit teikn på mindre gunstige veksetilhøve for plantene. Jord med lita infiltrasjons- evne grunna pakking og tetting med husdyrgjødsel har ikkje sjeldan ein infiltrasjonskapasitet på godt under

1 mm per time. Gylle spreidd tidleg om våren på eng har ikkje i same grad tiltettingsverknad. Dette har venteleg samanheng med at temperaturen då er stigande, ned-børsmengda mindre og det går mot ei oppturking i jorda med auka temperatur som gjev vilkår for bakteriar og sopp til å driva sitt omdanningsarbeid. Vårspreiing av husdyr- gjødsel tilseier at ein må utvisa aktsemd mot køyreskade og jordpakking ved bruk av tungt utstyr, då det ofte er så høgt innhald av vatn i jorda at pakkingsverknaden vil trengja djupt ned sjølv om det er god dekkutrustning.

OPPSUMMERINGTidspunkt for spreiing av husdyrgjødsel, driftsmåte og driftsintensitet har innverknad på overvintringsevne og ytingsnivå til eng. Spreiing av husdyrgjødsel seint i veksetida verkar til framhaldande grasvekst lenger enn det som er ynskjeleg ut frå vekstavslutting og herding. Dette svekkjer graset si overlevingsevne ved vekslande vinterver, og kan føra til uttynning og utgang. I alvorlege tilfelle kan tiltetting av jord grunna husdyr- gjødsel og jordpakking føra til forsumping som gjer at ein må bryta jorda og drenera arealet.

Stripespreiing og bruk av slepeslange er ein god måte å spreia husdyrgjødsel på. Kan utførast med traktor av moderat storleik,

god hjulutrusting med lågt lufttrykk, og medfører moderat jordpakking. Foto: Dag Arne Eide, NLR.

17

Page 18: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

6-årige forsøk i Sogn og Fjordane har synt at nitrogengjødsel med svovel OPTI-NS 27-0-0 (4S) er fullt på høgde med Fullgjødsel 25-2-6, både når det gjeld avlingsmengde og kvalitet når desse gjødseltypane blir brukte saman med 5-10 tonn husdyrgjødsel per dekar per år. Kalium i Fullgjød-sel har ikkje auka avlingane i høve til kalium berre frå husdyrgjødsel. Store mengder husdyrgjødsel kan gje skadeleg overskot av kalium i fôret.

Færre bønder og større driftseiningar skal handtere større og større mengder husdyrgjødsel. Det er nærliggande å tru at dei største mengdene husdyr- gjødsel hamnar nær gjødsellagera, og mindre blir brukt der det krevst lang transport. Dette er både arbeidsmessig og økonomisk sett fornuftig, i alle fall på kort sikt. Så spørs det korleis jorda vil reagere på svært mykje husdyrgjødsel over mange år, eller korleis det vil gå med jord som kanskje ikkje får tilført husdyrgjødsel i det heile.

Store mengder husdyrgjødsel i kombinasjon med mineralgjødsel

DAG-ARNE EIDE, NLR

NLR Sogn og Fjordane har i 6 år drive ein forsøks-serie i eigen regi, der ein har vore ute etter sikrare rådgjeving når det gjeld bruk av rimeleg mineralgjødsel i kombinasjon med store mengder husdyrgjødsel, både på kaliumrik og medels kaliumrik jord. I desse forsøka er ikkje husdyrgjødselmengdene unormalt store i høve til normal drift på slike bruk. Det er ikkje drive forsøk med husdyrgjødselmengder ein reknar kan vere skadeleg for jorda, eller eventuelt for innhaldet i graset.

Tre forsøksfelt på ung, timoteidominert eng har vore i drift i 3 år. To av dei på svært kaliumrik jord. Det har vore brukt lik mengde husdyrgjødsel på alle ruter på kvart felt. I etterkant av spreiing er det rekna ut mengde mineralgjødsel ut frå mengda med husdyr- gjødsel, og skjønnsmessig vurdering av verknaden av denne. Ei slik vurdering både av mengde og verknad kan vere feilkjelder i slike forsøk, som det også vil vere i praksis på gardar som brukar mykje husdyrgjød-sel. Dess større mengda med husdyrgjødsel er, dess større del av nitrogenet er det som kan ha usikker

Forsøksfelt på Breim. Dronebilete av Edvin-André Hugvik.

18

Husdyrgjødsel på Vestlandet – nye utfordringar

Page 19: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

verknad. Det er brukt 3 nivå med nitrogen; 18 kg, 23 kg og 28 kg i sum for heile sesongen, inkl. nitrogen-verknad av husdyrgjødsla. Fullgjødsel 25-2-6 er samanlikna med OPTI-NS 27-0-0 (4S) . Til 2. slåtten er det brukt berre husdyrgjødsel og OPTI-KAS 27-0-0 eller OPTI-NS 27-0-0 (4S) .

Resultata synte bl.a. at det var grunn til å tru at ein burde gjødsle endå sterkare med nitrogen, spesielt til 2.slåtten. Det var også aktuelt å prøve ut gjødslings- praksisen på meir medels kaliumrik jord. Det blei lagt ut to nye forsøk, som blei hausta i 3 og 4 år. Resultata frå desse forsøka synte same tendensen som blei påvist tidlegare på svært kaliumrik jord.

AVLINGFigur 1 syner avling i sum for begge slåttane i gjennom- snitt for 2 av felta. Totalavlinga aukar svakt heilt opp til 28 kg nitrogen per dekar per år alle åra. Det er først og fremst avlingsresponsen for aukande nitrogen-mengde til andreslått som utgjer denne avlingsauken (6 – 8 – 10 kg N). Avlingsmengda ved 1. slåtten har auka svært lite frå svakaste (12 kg N) til sterkaste gjødsling (18 kg N). Analyse av proteininnhald i graset viser klare skilnader mellom 6, 8 og 10 kg nitrogen ved andreslått, men heller små skilnader mellom dei ulike nitrogennivåa ved førsteslått. Tilrådingane om bruk av 15+10 kg nitrogen til god to-slåttseng, der ein reknar i middel 1,2 kg nitrogenverknad pr tonn gylle totalt pr dekar, er ikkje langt av vegen.

Figur 2 syner at nitrogengjødsel med svovel OPTI-NS 27-0-0 (4S) attåt gylle gir like gode avlingar som Fullgjødsel 25-2-6 og gylle. Forsøka viser ingen skilnader i nokon av åra. Dette er heilt i tråd med tilrådingar i samband med gjødslingsplanlegginga der mykje husdyrgjødsel vert brukt. Dette er ikkje noko stor overrasking. 10 tonn gylle (1:1) gir 15-20 kg kalium per dekar, noko som er godt over gjødslingsnorm uansett jordtype.

MINERAL I GROVFÔRETInnhaldet av kalium i graset har vore høgt, uavhengig av om det er brukt Fullgjødsel eller OPTI-NS. Innhaldet er berre i liten grad påverka av om det er brukt kalium i mineralgjødslinga eller ikkje. Dette gjeld også på jord med moderat til lågt innhald av kalium.

Innhaldet av kalium har ikkje i seg sjølv vore skadeleg høgt, men når ein ser på forholdet mellom kalium på den eine sida, og summen av magnesium og kalsium på den andre, så er det litt annleis. Det forholdsvis låge innhaldet av magnesium og kalsium i fôret, gjer at denne mineralbalansen blir noko skeiv. Det er funne høgst innhald av kalium i 2.slåtten, då det ikkje er brukt kalium i mineralgjødsla. Mineralbalansen er faktisk meir uheldig på 2. slåtten enn på 1. slåtten.Innhaldet av både fosfor og svovel er tilfredsstillande uavhengig av gjødsling i desse forsøka. Fosfor finst det rikeleg av i husdyrgjødsla, medan svovel finst både i Fullgjødsel og i OPTI-NS.

Figur 1: Resultat frå forsøk i Gloppen og Jølster i 2010-2012. Avlingsrespons etter ulike nitrogennivå med 8-12 tonn gylle som grunngjødsling fordelt på to slåttar. Gjødslinga var totalt 18, 23 og 28 kg nitrogen per dekar per sesong. Verknaden av husdyrgjødsla blei gjort skjønnsmessig før tildeling av mineralgjødsel.

Figur 2: Gjennomsnittsavling på felta i Stardalen i Jølster og i Myklebustdalen i Gloppen. Desse forsøka er gjort på svært kaliumrik jord, og det er brukt normale/store mengder husdyrgjødsel. Kalium er tilført i Fullgjødsel 25-2-6.

19

Page 20: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

Husdyrgjødseltransporten utgjør 50 - 60 % av årets totale transportkostnader på en grovfôrgård. Optimalisering og gode tilpasninger gir ofte store økonomiske forbedringer.

JAN KARSTEIN HENRIKSEN, NLR

Grunnlaget for sammenhenger og anbefalinger er gjort i beregningsprogrammet «MEKØK-husdyrgjødsel». Kalkyleprogrammet tar med alle faste og variable kostnader for traktorer, maskiner og lager samt person- arbeidskostnader og tar hensyn til gjødselvirkning/gjødsel- verdi. I programmet spesifiseres transportkostnader som oppgis i kroner pr kubikkmeter gjødsel pr km kjøreavstand fra gård til jorde/lagringsplass. Alle data kobles og gir mulighet for samtidig optimalisering av både agronomi, teknikk og økonomi. Da er det mulig å finne økonomiske utslag av ulike tilpasninger, valg, opplegg og transportløsninger ved ulike kjøreavstander. Selve lessinga og spredninga koster det samme uansett nærme eller langt fra. Det er selvsagt alltid mest økonomisk med kort transport, men mange må spre på stadig større areal lenger vekke fra gården. Da er det viktig å vite lønnsomhetsgrensa som er hvilken km-avstand som gir transportkostnader lik husdyr- gjødslas spredeverdi. Kjører du lenger enn dette vil det være mer økonomisk lønnsomt å bare bruke mineral-gjødsel.

GJØDSELVERDI ER AVGJØRENDE FOR HVOR LANGT DET ER LØNNSOMT Å TRANSPORTEREHusdyrgjødselanalyse som viser husdyrgjødslas tørr- stoff - og næringsverdi, er god investering for å finne rette spredemengder. Det mest lønnsomme er å bruke husdyrgjødselmengder som tilfredsstiller jordets fosfor- og kaliumbehov. I konvensjonell drift brukes billig mineralgjødsel med bare nitrogen og svovel i tillegg. På et jorde med moderat næringsinnhold og vår- gjødslingsbehov 15 kg nitrogen/daa kan vårgjødslinga gjøres med 83 kg Fullgjødsel 18-3-15 per dekar eller den kan gjøres med 3 tonn storfegjødsel + 43 kg

OPTI-NS 27-0-0 (4S) per dekar. Selve mineralgjødsel- kostnaden isolert er 234 kr høyere per dekar når det blir brukt Fullgjødsel 18-3-15. Ved 3 tonn husdyrgjødsel spares altså i utgangspunktet 234 kr per dekar i mineralgjødsel som tilsvarer besparelse på 234 / 3 = 78 kr per tonn husdyrgjødsel. I dette tilfellet har husdyrgjødsla gjødselspredningsverdi på 78 kr/tonn.

Tilsvarende kan vi gjøre beregninger for jorder med ulikt næringsinnhold, andre spredetidspunkt på året, ulike husdyrgjødselslag, ulike mengder husdyrgjødsel, ulik vanninnblanding i husdyrgjødsla og ulike sprede- metoder. Beregningene viser da at ufortynnet blaut saue- og storfegjødsel har høyest gjødselverdi, ca. 75 - 80 kr per tonn ved vårspredning på nærings- fattig eng. Vårspredning på mer næringsrik eng eller nedmoldet i gjenlegg gir gjødselverdi på 60 kr/tonn. Ved spredning senere på året synker besparingsverdien stadig sterkere til 40 - 50 kr/tonn ved bruk på eng etter 1.slått, til 25 - 30 kr/tonn etter 2.slått og nærmere 0 på høsten. Grisegjødsel har noe lavere spredeverdi enn storfè- og sauegjødsel. På økologiske bruk er alternative innkjøpte næringskilder med nitrogen veldig dyre og husdyrgjødsla har ofte svært stor gjødselverdi. Tiltak som forbedrer N-effekten i husdyrgjødsla er ofte lønnsomme. På økologiske bruk er det derfor lønnsomt å investere i bedre spredeutstyr og transportere mer og lenger enn på konvensjonelle bruk.

VANNINNBLANDING SAMT SLANGESPREDEREVed vanninnblanding tynnes fosfor og kalium ut og en må bruke flere tonn per dekar. Vanninnblanding i husdyrgjødsla gir mere flytende gjødsel og noe bedre N-virkning, men betydelig større gjødselvolum som skal handteres/transporteres. Selv om nitrogenutnyttelsen øker, så synker gjødselverdien per tonn utspredd vare ved vannfortynning. Vannfortynnet gjødsel «tåler» altså mindre transportkostnader. Ved utkjøring med tank- vogner på en konvensjonell gård vil vanninnblanding gi betydelig mer økning i transport- og spredekostnader enn verdiøkninga av økt nitrogeneffekt. Netto kostnads- økning blir større jo lenger kjøring du har. Ved vogn-

Hvor langt er det lønnsomt å transportere husdyrgjødsla?

20

Husdyrgjødsel på Vestlandet – nye utfordringar

Page 21: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

utkjøring på konvensjonell gård bør en derfor normalt bare blande i så mye vann at gjødsla kan røres og handteres greit og fungerer greit på plantene. På en økologisk gård koster alternativ innkjøpt nitrogen mye mere og da er det lønnsomt med vanninnblanding ved vognutkjøring opptil ca. 2-3 km.

Ved slangespredersystemet er det helt annerledes. Da er spredekapasiteten ofte svært stor og hvis vann- innblandingen kan gjøres i/nært feltet uten mellom- transport, så er det lønnsomt både på økologiske og konvensjonelle gårder med 50 % vann i husdyrgjødsla.

TRANSPORT KOSTERBeregninger gjort på mange bruk viser at selve husdyr- gjødseltransporten koster totalt kr 2,50 - 15 per tonn husdyrgjødsel per km, minst kostnad med effektiv rask transport på fin veg med store vogntog og mest for traktor påkoplet små vogner på 4 m3 per lass. Ved gjødselverdi kr 60 per tonn er det da lønnsomt å kjøre opptil ca. 24 km med vogntog med god logistikk og bare opptil 4 km med 4 m3 vogn. Vårspredd lite vann- fortynnet husdyrgjødsel med høgest gjødselver-di kan forsvare høyere transportkostnader, det vil si kan transporteres betydelig lenger med lønnsomhet enn vannfortynnet gjødsel/gjødsel spredd senere på året. Spredning på næringsrike jorder sent i sesongen med vannfortynnet gjødsel er lønnsomhet bare ved svært korte transportavstander.

SAMMENDRAG OG NØKKELTALLBilligst mulig transport og lengst lønnsom kjøreavstand får du med moderat vanninn-blanding, husdyrgjødselmengde som dekker fosfor- og kaliumbehovet, spredning tidlig i vekstsesongen og når transporten mellom gård og jorde/lagringsplass gjøres med store tanker/vogner. Som grov tommelfingerregel har vi vanligvis følgende sammenhenger:

1. Ved vognutkjøring/vogntransport på kon-vensjonell gard og gjødsel med lite vannin-nblanding, er det lønnsomt å kjøre husdyrg-jødsel opptil 1 km (regnet en veg fra lager til jorde) per m3 tankvolum på vogna om våren og ca. 0,5 – 0,6 km fra lager til jorde per m3 tankvolum på vogna senere på å året. Det betyr at med en 8 m3 vogn er det gjødseløkonomisk lønnsomt å kjøre opptil 8 km en veg om våren og opptil 4 – 5 km litt senere på året. Ligger jordene lenger unna enn dette, er det mer økonomisk å bruke bare innkjøpt mineralgjødsel.

2. Har du mellomlager med rasjonell billig transport på vinteren, kan du kjøre lenger enn angitt.

3. På en økologisk drevet gård kan en kjøre noe lenger med lønnsomhet enn angitt ovenfor.

4. Har du lang transport, må du passe på å vurdere følgende for å få best totaløkonomi i husdyrgjødselhandteringa:

• Ha gjødsellager hjemme som kjeller eller ha tak/duk på kumme så du sikrer at du kjører konsentrert gjødsel med lite vanninn-blanding fra gård til jorde/mellomlager

• Helst ha mellomlager nær jordene langt unna slik at du ikke kjører bort mye verdifull vårtid til transport og heller sikrer mest mulig gjødsel ut på de få dager som har optimale spredeforhold

• På jorder langt vekke bør du prioritere å bruke husdyrgjødsel bare om våren på jorder med stort fosfor- og kaliumbehov for god lønnsomhet og å spare maksimalt i innkjøpt gjødsel.

Ved langtransport på god veg, kan tankbil vere

rimelegaste løysing. Foto: Olav Martin Synnes

21

Page 22: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

Husdyrgjødsel på Vestlandet – nye utfordringar

22

Page 23: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

Langtransport av husdyrgjødsel med tankbil. Spreiing med tankvogn.

Unngå lang ventetid mellom lassa. Foto: Olav Martin Synnes

23

Page 24: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

Ein spore er ein bakterie i «kvilestadie». Ein del typar bakteriar har evne til å konservera arvestoffet sitt i sporar dersom tilhøva blir for ugunstige. Slike sporar er motstandsdyktige mot tørke, sure/basiske tilhøve, høge og låge temperaturar. Sporar overlever såleis pasteurisering. Når tilhøva blir gode igjen, gror sporen ut til ein bakterie som kan formeira seg og blir til mange fleire.

Mjølk blir analysert for to grupper sporar: aerobe og anaerobe sporar. Aerobe sporar er bakteriar som treng luft for å veksa. I mjølk er det i hovudsak Bacillus artar og Bacillus cereus det er utfordringar med. B.cereus er ein jord- og vassbakterie. Den kan festa

Sporar i surfôr og mjølkseg i mjølkeanlegg og tank og kan vera vanskeleg å vaska vekk. For meieriindustrien fører den til kvalitets- utfordringar som søtkoagulering av konsummjølk og kan i verste fall vera årsak til matforgifting. Anaerobe sporar er frå jord og vassbakteriar som ikkje toler luft. Ofte er det smørsyresporar eller andre Klostridium artar som fører til kvalitetsproblem i meieriindustrien, i hovudsak smørsyregjæring i faste ostar.

Sporar i fôr førekjem ved feilgjæring av surfôret eller ved iblanding av jord. Innhald av sporar i fôr kan vera høgt utan at fôret luktar skjemd/smørsyre. Gjennom kua blir sporar i fôr oppkonsentrert slik at gjødsla inneheld om lag tre gongar så mykje sporar som fôret. Mjølka som forlét juret er fri for sporar, men kan blir forureina med sporar frå fôr, gjødsel eller strø på

Tal bakteriar og sporar på ståande gras er størst på dei nedste 10-12 cm. Foto: Marit Henjum Halsnes

KARI MARIE NJÅSTAD, TINE

24

Husdyrgjødsel på Vestlandet – nye utfordringar

Page 25: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

spenehuda. Ved beiting kan også jord og vatn forureina spenehuda.

Det viktigaste tiltaket mot sporar er å unngå sporar i fôret. Under følgjer nokre råd for korleis du kan unngå dette.

• Ha fokus på ei jamn jordoverflate ved fornying av eng; slett pløgsla tilstrekkeleg og plukk stein.

• Våronn på enga; slett jorda, reparer gamle køyreskader og eventuelt reparasjonssåing.

Husdyrgjødsel kan auka sporeinnhaldet i fôr. Du bør difor blande i tilstrekkeleg med vatn slik at gjødsla ikkje klistrar seg til plantane. Gjødsla skal ned på jorda der ho gjer nytte. Bruk av fastgjødsel gjev auka risiko for sporar i fôret. Når det gjeld spreietidspunkt bør du passe på følgjande:

• Våren: så tidleg som mogleg utan å køyra sund enga.• Etter slått: så snart som mogleg etter slåtten,

minst 5-6 veker før neste slått. Unngå at det blir sitjande gjødsel på bladmassen. Dersom graset er høgt ved spreiing eller for tett opp til neste slått er det særs viktig å tynna ut gjødsla.

Ensilering; for å laga sporefritt fôr er det avgjerande at ein ikkje tek med seg sporar frå jord og at ein har ein effektiv og god ensileringsprosess.

• Stubbehøgd på 10-12 cm.

Figur 1. Sporekrinsløpet. Då sporar er motstandsdyktige mot pH, temperatur, tørke, mm. vil dei kunna gå krins- løpet, rundt og rundt. Krinsløpet kan ein berre bryta ved å unngå å få sporar i surfôret.

• Rask fortørking. Juster utstyr slik at det ikkje rotar i jorda under køyring.

• Bruk ensileringsmiddel og pass på doseringa. Underdosering er verre enn inga dosering. Rask pH senking til under 4,2. Ensileringsmiddel som m.a. inneheld natriumnitritt, Kofasil Ultra, verkar direkte mot anaerobe sporar, og kan med fordel nyttast i rundballar.

• Tempo i ilegging slik at ein unngår varmgang i massen.

• Plansilo: tynne sjikt, tung pakkeredskap og lang nok pakketid er avgjerande for å få komprimert massen nok.

• Lufttett dekking av toppen av siloen• Spar ikkje på plasten ved rundballing

Dersom ein har eit sporerikt surfôr må ein gjera tiltak for å unngå at sporane hamnar i mjølka.

• Hald kyrne reine. Klipp jur, buk, hale og lår. Juster inn kurein korrekt dersom det er i bruk.

• Strø tynt med reint strø minimum 2 gongar per dag. Fjern gammalt strø mellom kvar gang.

• Grundig spenevask. To reine jurklutar per ku etterfulgt av tørt papir. Det er ein fordel å vaska jurklutar i vaskemaskin. Dobbelvask dersom kyrne blir mjølka i robot.

For å unngå aerobe sporar er det viktig med god vask og godt reinhald av tank og mjølkeutstyr.

25

Page 26: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

Effektiv tøming og flytting av slangar, og bygdevis samarbeid på tvers av eigedomsgrenser, gir stor kapasitet på gjødselspreiinga. Foto: Olav Martin Synnes

Effektiv bruk av slangespreiing Store mengder blautgjødsel, vått klima, tunge tankvogner på beresvak jord – dette er kjende utfordringar for mange husdyrbrukarar på Vest-landet. Korleis oppnår ein høg spreie-kapasitet, god utnytting av næringsstoff, og minst mogleg jordpakking og køyreskade?

På Fjørtofta og Flemsøya/Skuløya i Haram kommune har ein satsa på slangespreiingsutstyr med ekstra stor kapasitet. Pumpa har ein teoretisk kapasitet på

250 m3/time, med traktor 211 HK. Ein har slangar med diameter 4- og 5 tommar, totalt 2400 m. Alle slangar har slepekvalitet. Ein «lett» traktor med tvillinghjul ber ein 9 m brei stripespreiar. Eigar av utstyret er Odd Einar Fjørtoft, frå øya Fjørtofta. Nær medarbeidar er Peder Rogne frå naboøya Flemsøya/Skuløya. Dei har arbeidd saman i to år. Odd Einar fortel at ein bør vere to, og gjerne tre, for å få god kapasitet i arbeidet. Tøming og flytting av slangar må gå raskt. Ein må sørge for at pumpa får arbeide mest mogleg kontinu-erleg, utan unødige stopp. Ein kompressor blir nytta for rask tøming av slangar, før flytting. Dette minskar

OLAV MARTIN SYNNES, NLR

26

Husdyrgjødsel på Vestlandet – nye utfordringar

Page 27: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

slitasje på slangar, jord og plantedekke. Kapasiteten er avhengig av tørrstoffinnhald, lengda på slangane, og høgdeskilnader. Normal kapasitet er 80 - 240 m3 . Tørrstoffinnhaldet målast med flytevekt, og bør ligge mellom 3-4 %. Ein person styrer pumpa. Han har radiokontakt med sin medarbeidar.

På Vestlandet er jordbruksareala ofte spreidde, og teigane er små. Det kan ta lang tid å flytte slan-gane frå skifte til skifte. Kva er dykkar røynsler? Små og spreidde teigar er ei utfordring. På Flemsøya/Skuløya er det 7 aktive mjølkeprodusentar med 11 gjødsellager. Ein har fått til ei svært effektiv samord-ning av gjødselspreiinga. I staden for at kvar brukar spreier sin eigen gjødsel på sitt areal, legg ein slan-

gane på tvers av eigedomsgrensene. Ein tømer eitt og eitt lager. Ein legg ikkje vekt på om eins eigen gjødsel blir spreidd på eins eige – eller på naboen sitt areal. På denne måten oppnår ein «stordriftsfordelar». Ein slepp å flytte slangane så ofte. Ved pumpa sit måleutstyr for mengde. Kvar brukar kan såleis vere trygg på at ein får rett mengde gjødsel på sitt areal.

Kva røynsler har de etter to «prøveår»?Utstyret svarer til forventningane vi hadde. Vi har oppnådd å spreie blautgjødsel på alle våre areal, også i våte periodar. Vi har fleire dagar der det er mogleg å spreie blautgjødsla. Vi får betre verknad av nærings- stoffa i blautgjødsla. Vi kan bruke mindre mengder og billegare typar av mineralgjødsel. Vi får mindre jord- pakking og køyreskade, og høgare avlingsnivå på enga.

Har investeringa «lønt seg»? Vi har investert for meir enn kr 700.000. Ein føreset-nad for investeringa er det ekstra tilskotet ein no får til slangespreiing gjennom Regionalt Miljøprogram. Det blir dessutan enklare å tøme gjødsellageret før fristen 10. august, noko som gir eit ekstra tilskot.

Utstyret har stor kapasitet, og Odd Einar og Peder tek på seg oppdrag for mange. Utgangspris er kr 25 per tonn spreidd gjødsel. I tillegg kjem kostnader for trans-port til og frå. Spreiinga går raskast når det blir spreidd store mengder per arealeining. Å leige gjødselspreiing kan vere eit rett alternativ på bruk der ein har liten arbeidskapasitet om våren. Siste året har ein spreidd 30.000 m3 blautgjødsel til saman, vår og sommar.

Av andre typar oppdrag nemner Odd Einar «Oppren-sking i lager med gammal inntørka gjødsel». Det finst mange gjødsellager som er vanskelege å røre og tøme skikkeleg. Dette fører gradvis til at lagervolumet blir mindre. Det kraftige utstyret, gir god sirkulasjon, og har blitt nytta til å fjerne gamle gjødselrestar på ein effektiv måte. Kombinasjon med propell er likevel mest effektivt.

Odd Einar og Peder har fått mange gode tilbake-meldingar frå nøgde kundar dei to «prøveåra».

27

Page 28: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

Med over 50 kyr og fullt påsett, vert det store mengder husdyrgjødsel å fordele på areala til Straumsnes Mjølk og Kjøt DA på Straumsnes i Fjaler kommune. Rikeleg med nedbør og moldrike jordtypar gjer valet av gjødslingsmetode enkelt. Gjennom fleire tiår har gyllerøyr, slangar og pumper vore standard- utstyr på alle gardane i bygda, så overgangen til slepeslange-prinsippet vart ei stor lette.

Ved samdriftsfjøsen er det ein ekstern gjødselsilo på vel 1000 m3, førebels utan tak. I tillegg brukar dei 4 eldre lager (20-30 år gamle) knytt til eigne, eldre drifts-bygningar, og ein nabo som har lagt ned drifta.

3000 m3 gylle, satelittlager og slepeslange

ARVE ARSTEIN, NLR

I alt rommar desse lagera også ca 1000 m3. Avstanden frå hovudlager til eksterne lager er frå 160 til 560 m. Gjødsla vert pumpa i 75 mm stive slangar til alle eksterne lager. Pumpekapasiteten med 75 mm slangar er 50-70 m3 i timen, alt etter pumpeavstand. Bruken av dei gamle lagera er heilt avgjerande for at dei kan bruke slepeslange på brorparten av alt areal som vert gylla. Det er grave ned 90 mm røyrgate på 2 parti av pumpestrekningane. Dette forenklar arbeidet, og dei slepp å krysse vegar og vere til sjenanse for andre.

AREALSamdrifta driv 450 dekar slåttemark og like mykje beite. 160 dekar av slåttemarka ligg 15-20 km unna fjøsen. På desse areala brukar dei ikkje husdyrgjødsel.

Hjå Straumsnes Mjølk og Kjøt sver dei til bladspreiaren som er lett, spreier breidt og som er enkel å køyre. Foto: Sverre Heggset.

28

Husdyrgjødsel på Vestlandet – nye utfordringar

Page 29: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

Ein god del av beita er fulldyrka (tidlegare slåttemark), og på desse areala blir det brukt husdyrgjødsel tidleg vår. Jorda på Straumsnes er ikkje særleg kaliumrik. Fullgjødsel 25-2-6 attåt gylle var tidlegare «standard» i bygda. No legg gjødslingsplanen opp til 6 tonn tynn gylle i april og 4 tonn etter 1. slått. Dette gir fullgod dekning av fosfor- og kaliumbehovet til enga, og det blir brukt OPTI-NS 27-0-0 (4S) i tillegg på alt gylla areal. På leigeareal utan husdyrgjødsel, blir det brukt Fullgjødsel 22-2-12 til begge slåttane.

PLANLEGGING OG ARBEIDSFORDELINGSlepeslangemetoden er krevjande m.o.t. planlegging og rigging. Det krevst godt arrondert areal og 2 personar under spreiing. For Kjartan Åsnes og dei andre i Straumsnes Mjølk og Kjøt, har dette ikkje vore noko utfordring. Dei er veldig flinke i faget «planlegging og gjennomføring». Når utstyret skal brukast på store areal på kort tid, er det heilt avgjerande at kvar og ein er disiplinerte og held arbeidsplanen. All flytting av gjødsel er gjort i god tid før gyllinga set inn. Kva rekkefølge ein skal gjere arbeidet, og kven som skal gjere det, er klart for alle. Det er berre vêret som kan sette stoppar for arbeidet. Trass i at dei har ein MF 382 med tvillinghjul som «slangeslepar», hender det sjølvsagt at det er for blautt til å køyre på bøen. Då er det berre å gjere unna vognkøyringa med spreiing med kanon frå veg først. For å lette arbeidet, er det fjerna ein del gjerde mellom bruk, slik at det vert enklare og raskare å kome over areala. Det største skiftet dei dreg slepeslangen på, er på ca. 70 dekar. Det betyr mindre rigging og auka effektivitet i høve til tidlegare.

ENTREPRENØRTRANSPORT OG KOSTNADER60 dekar leigejord ligg 1,5 km frå hovudgjødsellager. For å få dette unna på kortast mogeleg tid, leiger dei inn entreprenør med 12 m3 gyllevogn. I tillegg køyrer dei sjølve med ei 4,5 m3 vogn. Spreiinga på bøen blir gjort med slepeslange, som er kopla direkte til vognene. Dette krev 3 mann, og arbeidet er unna- gjort på ein god arbeidsdag. Kapasiteten er på ca 30 m3 pr time. Kjartan Åsnes er godt nøgd med denne løysinga. Det er ikkje stor skilnad i kostnad mellom å leige husdyrgjødseltransport (5 tonn gylle/dekar) og nytte OPTI-NS 27-0-0 (4S), samanlikna med kun å bruke Fullgjødsel 22-2-12. Per desember 2015 kostar Fullgjødsel 22-2-12 knapt kr 20 per kg nitrogen medan OPTI-NS 27-0-0- (4S) kostar knapt kr 11 per Bladspreiar. Foto: Kjartan Åsnes.

kg nitrogen. I alt er det vel 20 % høgare kostnad knytt til alternativet med husdyrgjødsel. Ei mogeleg høgare avling over tid med bruk av husdyrgjødsel, vil bety at skilnad i kostnad per fôreining vert lågare. Samdrifta finreknar likevel ikkje på desse kostnadene, sidan dei treng å fordele husdyrgjødsla på eit større areal enn det dei har like ved fjøsen.

VIDARE PLANARFor å forenkle arbeidet med husdyrgjødsel til leigejorda 1,5 km frå fjøsen, har dei planar om å etablere eit gjødsellager på 400 m3 der. Då kan entreprenøren køyre gjødsla på plass i god tid før gyllinga set inn, og sjølve spreiinga med slepeslange vil gå mykje raskare. Dei vil då spare tid i ein svært hektisk periode. Kjartan Åsnes er også klar på at dei ynskjer å gå over til 90 mm slangediameter på dei første 200 m av slepeslangen. Dette vil auke kapasiteten.

BEVISSTE VALDet er eit gjennomtenkt val å hyre inn entreprenør til transport av gjødsla. Samdrifta sine eigne gyllevogner er på 4-5 m3, og traktorane er frå 80-110 hk store. Ved å leige inn hjelp til flytting av gjødsel, sparer dei tid, og dei kan klare seg med moderat store traktorar. Tid er ein knapp ressurs i sommarhalvåret. Store areal skal haustast og skjøttast. Utan god planlegging og effektivt utført arbeid, kjem ein raskt bakpå. Straumsnes Mjølk og Kjøt planlegg godt, og får utført mykje arbeid. Inkludert i dette er altså leige av entreprenør til noko husdyrgjødselhandtering, til all rundballepressing (80 % av fôret i rundballe) og til grøftegraving. Stikkordet er effektivitet!

29

Page 30: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

Rett lagring og bruk av husdyrgjødsel er god reklame for landbruket. Ved å følgje regelverket kan du unngå å ureine bekkar og elvar rundt deg, og du unngår å få avkorting i tilskotsutbetalinga. Med lite tap av gjødselnæringa, får du òg eit billegare grovfôr på garden. Det er mange krav til korleis husdyrgjødsel kan bli lagra og brukt, her følgjer eit utdrag. Spør kommunen eller sjå i forskriftene for meir informasjon.

SJEKK OM DU HAR NOK PLASS I GJØDSELKUMMEN Lagringskapasiteten skal vere minimum 8 månaders produksjon, men dette er ikkje nødvendigvis nok i seg sjølv. Kapasiteten skal vere så stor at du ikkje treng å spreie gjødsel seinare på hausten og tidlegare om

våren enn det som er lovleg. Du må ta høgde for at våren kan komme seint, at det kan bli knapt med tid til utkøyring eller at utkøyringstilhøva ikkje blir optimale. Lageret må likevel ha kapasitet til å oppbevare gjødsel som blir liggjande att etter siste utkøyring om hausten.

Som gardbrukar og bedriftseigar er du sjølv ansvarleg for at lageret er stort nok, uavhengig av kva råd du har fått av andre, kva normtal som er nytta for å berekne lagerbehovet eller kva godkjenning du har fått frå kommune og Innovasjon Noreg. Det er viktig å dimensjonere stort nok ved nybygg, men også å hugse behov for større lager dersom du aukar produksjonen i fjøset eller har mindre beitebruk. Hugs å dimensjonere lager etter nedbørsmengder lokalt, eller å avgrense mengde regnvatn som havnar i kummen.

Husdyrgjødsel – viktig å vite før bruk

ØYVIND VATSHELLE, FMLA HORDALAND

Du bør vente med gjødslinga til graset grønkast og kuldeperiodene om våren er over. Foto: Norsk Landbruksrådgiving Hordaland.

30

Husdyrgjødsel på Vestlandet – nye utfordringar

Page 31: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

Dersom du løyser lagerkapasiteten ved å ta i bruk gamle lager som ikkje lenger er i bruk hos naboar, er det viktig å sjå til at desse er gode nok, og ikkje gir risiko for lekkasje.

Dersom både du og naboane har for mykje gjødsel, kan det vere aktuelt å vurdere etablering av biogass- anlegg. Du kan få tilskot for gjødsel som blir levert til biogassanlegg. Gjødselresten kan bli spreia med ned-felling eller nedlegging, og har meir plantetilgjengeleg nitrogen enn vanleg gylle.

I lovverket: Forskrift om organisk gjødsel, § 20.

GJØDSELSPREIING I VEKSTSESONGENSiste frist for overflatespreiing av husdyrgjødsel om hausten er 1. september. Fleire kommunar har eigen forskrift med frist seinare i september. Du bør likevel ikkje spreie husdyrgjødsel etter siste slått dersom gjen-veksten ikkje skal bli beita. Dersom gjødsla blir molda ned eller felt ned, er siste frist for spreiing 1. november. Dette gir fare for høvesvis erosjon og jordpakking, og er ikkje tilrådeleg.

I Møre og Romsdal kan du få tilskot via Regionalt miljøprogram (per 2015) til gjødselspreiing i vekst-sesongen. Siste frist for spreiing av all husdyrgjødsel frå føretaket er då 10. august. Same frist gjeld i Horda-land for å få tilskot til miljøavtale i vassdrag med elve-musling.

Med gjødslinga i vekstsesongen, kan næringa i gjødsla gi god grasvekst og betre økonomi. Foto: Norsk Land-bruksrådgiving Hordaland.

Det er forbode å spreie gjødsel før 15. februar. Oftast bør ein vente lengre enn dette, slik at grasveksten er i gang før gjødselspreiinga. I nokre kommunar er det

ikkje lov å spreie gjødsel før 15. mars. Det er forbode å spreie gjødsel på snødekt eller frosen mark, sjølv når telen held seg i jorda lenge etter 15. februar

Det kan oppstå ein heilt spesiell situasjon som gjer at det ikkje er mogleg å spreie gjødsla i den lovlege perioden. Du kan då søkje kommunen om å kunne spreie til andre tider. Kommunen kan avslå eller gi løyve til dette. Kommunen kan normalt ikkje gi løyve til overflatespreiing etter 1. oktober eller før 15. februar. Ved eventuelt løyve kan kommunen setje krav, slik som avstand frå vass-drag, mengd gjødsel eller kva teigar løyvet gjeld.

Dersom du fleire år har behov for å spreie utanom den lovelege perioden, betyr dette at lagerkapasiteten på føretaket er for liten.

I lovverket: Forskrift om organisk gjødsel, § 23.Lokale forskrifter om gjødsling.

HUSDYRGJØDSEL BERRE PÅ GODKJENT SPREIEAREALDu har berre lov til å spreie husdyrgjødsel på areal som er godkjent for dette. Fulldyrka jord og overflate- dyrka jord er automatisk godkjent som spreieareal. Berre areal som i praksis kan bli brukt til spreiing av husdyrgjødsel og som er i full produksjon kan bli god-kjent som spreieareal. Dersom leigejorda ligg så langt unna at du normalt ikkje har høve til å spreie husdyrg-jødsel på staden, så er dette arealet ikkje del av spre-iearealet.

Husdyrgjødsel på innmarksbeiteFor å kunne spreie husdyrgjødsel på innmarksbeite, må du søkje kommunen. Ved godkjenning av inn-marksbeite som spreieareal, blir areal inntil vassdrag, med mykje stein og der ein ikkje kjem til med spreie- utstyr trekt frå. To tredelar av det resterande beitearealet blir rekna som spreieareal. Årsaka til fråtrekk er at ein ikkje kan spreie like mykje gjødsel på beite som på dyrka areal. Dette betyr at 10 dekar godkjent innmarksbeite kan gi eit spreieareal på 6,7 daa.

Spreieareal tilpassa dyretaletDyrehaldar skal ha 4 dekar tilgjengeleg spreieareal per gjødseldyreining (GDE). Sjå tabelll på neste side. Ein gjødseldyreining er så mange dyr som skal til for å «produsere» så mykje husdyrgjødsel at den inne-

31

Page 32: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

held 14 kilo fosfor. Til dømes vil 10 mjølkekyr svare til 10 GDE og dermed krav om 40 daa spreieareal. Tilsvarande kan det vere 30 ungdyr før det svarar til 10 GDE og det same kravet til areal. Når dyra beiter mykje i utmark kan ein korrigere for dette, slik at kravet til spreieareal blir noko mindre.

Dersom du ikkje har nok spreieareal , kan du levere gjødsel til andre som har overskot av spreieareal, inngå avtale om organisert levering, leige spreieareal eller redusere dyretalet. Levering av gjødsel må dokument-erast. Mottakaren må òg inkludere gjødsla i gjødslings- planen.

Ikkje husdyrgjødsel i utmarkDet er ikkje lov å spreie husdyrgjødsel i utmark, sjølv om arealet har vore innmark tidlegare. Dersom du har behov for å kultivere opp utmark til grasbeite ved hjelp av husdyrgjødsling, kan du få laga skriftleg oversikt over planane. Med dette grunnlaget kan du søkje kommunen om dispensasjon til spreiing i utmark.

I lovverket: Forskrift om organisk gjødsel, § 24 og 31 og vedlegg 2.

Utrekning av GDE: GDE-kalkulator v/Mattilsynet.

UNNGÅ GJØDSLING PÅ ARTSRIKE AREALArtsrike areal er gjerne artsrike mellom anna fordi dei aldri har blitt kraftig gjødsla. Dersom du likevel ønskjer

å gjødsle opp ei artsrik slåttemark, er det krav om å gi melding til kommunen. Sidan dette er ei utvald natur-type må du få svar frå kommunen før du eventuelt kan gjødsle. Gjødsling vil øydelegge den artsrike slåttemarka.

Artsrike beite er ikkje utvald naturtype, men kan likevel ha arter av planter og sopp som er utrydningstruga. Areala er oftast registrert i naturbase, og toler ikkje gjødsling. Som grunneigar og gardbrukar bør du kjenne til kva som er registrert for dine areal og for areal du leigar. Du har plikt til å vise aktsemd og ikkje gjere skade på slike verdiar.

Oftast vil det vere mogleg å få tilskot for å la være å gjødsle slike areal, og for å ha ei drift som tek vare på verdiane vidare.

I lovverket: Naturmangfoldloven § 6, 55 og kap IX. Forskrift om utvalgte naturtyper § 3,4.

UNNGÅ UREINING FRÅ LAGER OG FÔRINGSPLASSLagring av blautgjødsel og silopressaft skal ikkje føre til ureining eller fare for ureining. Nye anlegg skal vere kontrollert og godkjent av kommunen før det kan bli teke i bruk. Nye fjøs og gjødselkum kan ikkje bli plassert så nær vassdrag at det gir fare for ureining. Drift i ute-gardar må vere innretta slik at du kan fjerne gjødsel på ein enkel måte frå fôringsplass og kvileplass, og ein må unngå at væskeoverskot kan gi fare for ureining.

I lovverket: Forskrift om organisk gjødsel, § 18, 19, 20, 21.

KONSEKVENSAR DERSOM DU BRYT REGELVERKETDersom drifta ikkje er i samsvar med regelverket, kan dette gi fare for ureining. Du har plikt til å varsle kommunen om akutt ureining, som òg kan vere resultat av uhell. Kommunen vil normalt kome på synfaring slik at de i fellesskap kan få kartlagt kva som har skjedd og kva tiltak som er nødvendig. Kommunen kan ved behov setje konkrete krav til kva som må bli gjort av rettingar og utbetringar. Dersom du ikkje følgjer desse krava kan kommunen krevje eit gebyr.

Dersom du søkjer om produksjonstilskot, kan du få heile eller delar av tilskotet avkorta ved brot på regel-

Tabell: Tal dyr per gjødseldyreining (GDE)

DyreslagTal dyr per GDE

Utan/med fytase

Mjølkekyr 1

Jerseyfe 1,3

Ungdyr storfe 3

Ammekyr 1,5

Vaksne hestar 2

Avlspurkar/rånar 3

Slaktegris * 18 / 20

Sau/geit (vinterfôra) 7

Verpehøns 80 / 100

Slaktekylling * 1400 / 1750

Livkylling ** 550 / 690

* For dyr som har kort oppfôringstid blir tal GDE rekna ut frå tal slakta dyr per år.** Tal GDE blir rekna ut frå tal leverte dyr per år.

32

Husdyrgjødsel på Vestlandet – nye utfordringar

Page 33: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

verk som gjeld gjødsling og ureining frå landbruksdrifta. Størstedelen av regelverket gjeld uavhengig av om du får produksjonstilskot eller ikkje. I ekstra alvorlege saker vil kommunen vurdere melding til politiet, som kan gi straff i tillegg til eventuelt tvangsgebyr og avkorting i tilskot.

I lovverket: Forskrift om varsling av akutt forurensing mv § 3. Forurensingsloven § 7, 49, 50, 51, 73, 74, 75, 78. Forskrift om produksjonstilskot mv. i jordbruket § 11, 13. Forskrift om organisk gjødsel, §32.

TILSKOT TIL MILJØVENNLEGE SPREIEMETODARDet finst ulike spreiemetodar for å redusere nitrogentap til lufta. Det er ikkje forbod mot vanleg breispreiing, men andre metodar kan vere gunstig for å redusere utslepp til både luft og vatn, samt lukt ved spreiing. Mindre tap av nitrogen vil også vere god økonomi for bonden.

I Hordaland kan du få tilskot via Regionalt miljøprogram (per 2015) til nedlegging av gjødsel så sant du også brukar tilførselsslange. Med nedleggingsutstyr (stripespreiar / blekksprut) blir gjødsla lagt ned på bakken mellom graset. Tilskotsordningane er ulike mellom fylka og kan bli litt endra får år til år. Sjå siste rettleiings- hefte eller ta kontakt med kommunen for satsar og vilkår.

Bruk av tilførselsslangar i staden for tankvogn for å transportere husdyrgjødsla frå lager/mellomlager og ut på marka kan bidra til å redusere tap av lystgass gjennom redusert jordpakking. I Møre og Romsdal er det også tilskot for å bruke tilførselsslangar. Her er til-skotet uavhengig av om det er nedlegging, breispreiing eller andre metodar. Andre plassar i landet er det tilskot også til nedfelling/DGI og til ekstra rask nedmolding etter overflatespreiing.

Spreiing av husdyrgjødsel i utmark er forbode. Før du kan spreie husdyrgjødsel på innmarksbeite må det bli god-kjent som spreieareal av kommunen. Foto: Øyvind Vatshelle.

33

Page 34: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

Lagra blautgjødsel frå storfe utgjer ein helserisiko ved omrøring, uttapping og utkøyring. Gjødsla kan innehalde opptil 60 ulike gassar, nokre av desse kan vere direkte livstruande. Gassane oppstår un-der ulike vilkår, nokre er i gjødsla når den kjem frå dyra, andre vert danna under lagring. Det er viktig å lage seg gode og sikre rutinar i arbeidet med hand-tering av blautgjødsel.

KOLBJØRN TAKLO, NLR/HMS

Hydrogensulfid, ammoniakk, metan og karbondioksid er dei gassane ein må vere mest merksam på. I høge konsentrasjonar kan kvar av desse vere helse- skadelege både for menneske og dyr. God tilførsel av frisk luft er heilt grunnleggande! Aktuelle farar ved desse gassane er:

Helsefare ved blautgjødsel• Giftige for menneske og dyr• Fortrenging av oksygen med kveling som resultat• Eksplosjonsfare ved blanding av gassar

HYDROGENSULFID ER SKADELEG OG DØDELEG I nokre tilfelle kan konsentrasjonen av hydrogensulfid vere så høg at eit par innandingar er nok til at ein uvitar. I mindre dosar har hydrogensulfid ei lukt av rotne egg. Ved stigande konsentrasjonar vil gassen gje lamming av luktesansen.

GASSAR FORTRENGER OKSYGENKarbondioksid og metan er gassar utan farge og lukt, og er såleis ikkje råd å oppdage utan måleinstrument. Desse kan vere skadelege i seg sjølv, men ein skal særskilt vere merksam på at ved utvikling av gassane vert oksygenet i lufta fortrengt. For lite oksygen kan føre til at ein fell i uvit utan varsel.

Omrøring av blautgjødsel frigjer giftige gassar. Foto: Kolbjørn Taklo

34

Husdyrgjødsel på Vestlandet – nye utfordringar

Page 35: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

• Unngå røring eller tapping i tungt, stille ver.

• Rør varsamt over tid, unngå å bryte for mykje av skorpa tidleg.

• Luft maksimalt i husdyrrom ved omrøring, lat opp glas og dører, bruk gjerne silovifta for å tilføre ekstra luft.

• Steng av og merk områder der det kan vere gassfare ved røring, bruk skilt og sperreband.

• Gjennomfør sikker jobb analyse og gjer tiltak før du startar omrøring/tapping.

• Ha ein beredskapsplan for kva du gjer om det skulle gå gale.

• Stå aldri nær rørekum eller tappeopning. Hald andre borte og.

• Gå aldri inn i husdyrrom ved mistanke om gass, før det er skikkeleg lufta og du har nokon med deg.

• Friskluftutstyr må nyttast dersom du skal inn i gjødselkjellar eller tankvogn.

• Viss mogleg, slepp ut dyra før du rører der det er ope samband mellom fjøs og kjellar.

• Ver merksam på veltefare ved transport av flytande masse i tankvogn, legg opp eit fornuftig køyremønster på bøen. Du brukar vel setebelte i traktoren?

• Pass på at luker i kummar er forsvarleg sikra, også under omrøring.

EKSPLOSJONSFARE Metan kan vere eksplosiv når den vert tilført oksygen, eller open eld, f.eks. skjerebrennar på fjøsrister ved ope samband til kjellar.

VERNEUTSTYRDet kan nyttast maske med grått gassfilter mot hydro-gensulfid, men då må du vere sikker på at der er nok oksygen! Alternativt kan det nyttast maske med tilførsle av luft. Eit godt vern kan vere å alltid vere to når ein rører opp møk. Det kan og nyttast personbore måle- instrument for gass eller oksygennivå, det må då målast kontinuerleg med rett og kalibrert måleustyr.

INGEN ER TRYGGAll handtering av lagra husdyrgjødsel utgjer fare for gassutvikling og/eller oksygenmangel. Sjølv ved tapping eller omrøring av kum utandørs kan det vere fare for å få i seg gass dersom ein står rett over kummen. Det som har gått bra i alle år kan brått gå gale ved endra røremønster, eller kraftigare pumpe. Tilførsel av silosaft gir større gassutvikling.

TRYGG HANDTERING AV BLAUTGJØDSEL

Kraftoverføringsaksel skal ha vern. Foto: Kolbjørn Taklo

35

Page 36: HUSDYRGJØDSEL - NLR Vest · 2021. 3. 17. · storfe i nye bygg har endra dette til at frittståande gjødsellager (rund kum) no er bortimot einerådande ved nybygg. Kjellar under

NLR Sogn og FjordanePb. 181, 6701 Måløy (+47) 909 67 [email protected]

NLR SunnmørePb. 1312, 6001 Ålesund (+47) 70 16 61 [email protected]

NLR HordalandSjusetevegen 27, 5610 Øystese (+47) 982 45 [email protected]

Des

ign:

Cra

ter A

S

nlr.no541-826

Svanemerket trykksak