Hva er EU?Grunnlaget for Den europeiske union – EU – ble lagt etter den annen verdenskrig. Målet var å hindre at europeiske stater igjen skulle gå til krig mot hverandre. EU skiller seg fra annet internasjonalt samarbeid ved måten felles avgjørelser tas på. Medlemslandene har bygd opp felles institus-joner og et rettssystem som skal løse konflikter og sikre at felles beslutninger følges. EU er i stadig utvikling i både form og in-nhold. Det økonomiske samarbeidet er en viktig drivkraft i EU. I kjølvannet av den økonomiske integrasjonen har EU utviklet seg politisk og institusjonelt, bl.a. for å tilpasse seg stadig flere medlemsland. Målet er at et utvidet EU skal fungere godt og bli mer demokratisk, handlekraftig og oversiktlig.

EU-budsjettetEUs budsjett for 2015 er på 145,3 mil-liarder euro. Dette utgjør omtrent 1 % av medlemslandenes bruttonasjonalprodukt.

Hva bestemmer EU?EUs traktater regulerer EUs ansvarsområder. Skal traktatene eller den institusjonelle oppbygging og virkemåte endres, forutsetter det en enstem-mig beslutning blant medlemslandene. EUs nærhetsprinsipp sier at en beslutning ikke skal tas på høyere nivå enn nødvendig. EU har beslutningsmyndighet på områder der det kreves felles konkurranseregler for at Det in-dre marked skal fungere godt. Et annet eksempel hvor EU er øverste myndighet er handelspolitik-ken. På de fleste områdene deler EU myndighet med medlemslandene (blant annet innen miljø, landbruk, energi og Det indre marked). På om-råder som kultur og utdanning har EU tiltak som støtter landenes egen politikk og oppfordrer til samarbeid dem imellom. En del politikkområder ligger utenfor EUs ansvarsområde, blant annet inntektsskatt og velferdsordninger. Etableringen av felles regler skjer på ulike måter:• Forordninger er rettsakter som gjelder umiddel-bart i medlemslandene på lik linje med landets egne lover• Direktiver rettes til medlemslandene og er bin-dende ved at målsettingen må innfris, mens det er opp til hvert medlemsland å avgjøre hvordan• Beslutninger gjelder i enkeltsaker og er bindende for dem de er rettet mot• Henstillinger er ikke-bindende rettsakter som henstiller landene til å etterleve rettsaktens in-nhold, uten at de juridisk er forpliktet til dette.

EUs institusjoner EUROPAPARLAMENTET velges hvert femte år ved direkte valg i medlemslandene. Det siste val-get fant sted i 2014. Europaparlamentet består av 751 representanter. Parlamentet vedtar lover, godkjenner EUs budsjett, avgjør opptak av nye medlemsland og kan kontrollere Europakommis-jonens virksomhet. I den alminnelige lovgivning-sprosedyren har Rådet og Europaparlamentet like stor makt, og Europaparlamentet kan forkaste forslag det ikke vil godkjenne. Parlamentet møtes i Strasbourg og Brussel. RÅDET er EUs lovgivende organ sammen med Europaparlamentet. Rådet består av én minister fra hvert medlemsland avhengig av saksom-rådet. I finansspørsmål er det for eksempel finansministrene som møtes. Fra og med 2014 trenger en beslutning støtte fra 55 % av landene som representerer minst 65 % av befolkningen. DET EUROPEISKE RÅD, ofte kalt topp-møtet, består av medlemslandenes stats- og regjeringssjefer, samt Kommisjonens president. Det europeiske råd trekker opp de politiske ret-ningslinjene og driver samarbeidet fremover. Det løser også saker der fagministrene ikke har klart å bli enige. Medlemslandene velger en president for Det europeiske råd for en periode på 2 ½ år.

EUROPAKOMMISJONEN er EUs utøvende organ og har hovedsete i Brussel. Europakommisjonen består av 28 medlemmer, inkludert presidenten. Hvert land har én kommissær som sitter i fem år av gangen. Kommissærene skal representere fellesskapets interesser og ikke interessene til hjemlandet. Kommisjonen har enerett på å fremme forslag til ny lovgivning, bortsett fra spørsmål om EUs felles utenriks- og sikkerhet-spolitikk og i noen tilfeller av samarbeid innenfor justispolitikk. Kommisjonen har ansvaret for at EU-regelverket følges av medlemslandene og myndighet til å fatte vedtak innenfor visse områder, for eksempel konkurransepolitikk. EU-DOMSTOLEN i Luxembourg tolker traktater og lovverk og gir råd til nasjonale domstoler. Domstolen kan dømme i alle typer saker som dekkes av felles lover og regler og avgjør tvister mellom land, EU-institusjoner, enkeltpersoner og bedrifter. Domstolen har 28 dommere, én fra hvert land, som utnevnes for seks år av gangen. DEN EUROPEISKE SENTRALBANKEN i Frankfurt i Tyskland har ansvar for pengepolitikken til landene som deltar i eurosamarbeidet. Sentralbanken skal føre en pengepolitikk som bidrar til lav inflasjon og har mulighet til å endre rentenivået for å oppnå dette.

Andre organerEUs felles utenrikstjeneste (EEAS) ble opprettet i 2011 for å styrke EUs utenrikspolitikk og ledes av Høyrepresentanten for utenrikssaker som samti-dig er visepresident i Kommisjonen. Utenrikstjen-esten bistår høyrepresentanten med samordning av EUs eksterne innsats og med å utarbeide og gjennomføre politiske forslag. DEN ØKONOMISKE OG SOSIALE KOMITÉ består av representanter fra arbeids- og organisasjon-slivet og uttaler seg om sysselsetting og sosial-politiske spørsmål. REGIONKOMITÉEN består av representanter fra lokale og regionale myn-digheter. Uttaler seg blant annet i kommunal- og regionalpolitiske spørsmål. REVISJONSRETTEN kontrollerer bruken av EUs budsjettmidler. OMBUDSMANNEN mottar klager fra EU-borgere som føler seg urettmessig behandlet av EUs institusjoner.

EUs rettsgrunnlag ROMA-TRAKTATEN av 1957 etablerte et tett økonomisk samarbeid mellom landene og la grunnlaget for fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer. Toll, avgifter og kvotebe-grensninger fjernes, og felles tollsatser mot omverdenen ble innført. En felles landbruks- og konkurransepolitikk ble etablert, men mange av målsettingene ble ikke oppfylt før Det indre marked ble en realitet i 1993.

ENHETSAKTEN, som ble undertegnet i 1986, åpnet for flertallsbeslutninger i Rådet i de fleste spørsmål knyttet til Det indre marked. Miljø ble et satsingsområde for samarbeidet. MAASTRICHT-TRAKTATEN av 1992 innebar op-prettelsen av den økonomiske og politiske union med etableringen av en felles sentralbank og euroen. Samarbeidet ble styrket innenfor områder som miljø, kultur, forskning og utdanning. Det ble gitt større myndighet til Europaparlamentet, og flere beslutninger kunne tas med kvalifisert flertall av Rådet. Nærhetsprinsippet ble traktat-festet. Den felles utenriks- og sikkerhetspolitik-ken (FUSP) ble etablert, og det ble åpnet for tettere samarbeid innen justispolitikk. AMSTERDAM-TRAKTATEN ble undertegnet i 1997. Europaparlamentet fikk en sterkere stilling som lovgivende myndighet. Enda flere politikkom-råder ble nå underlagt kvalifisert flertall i Rådet. Kommisjonspresidenten fikk en sterkere stilling. Traktaten åpnet også for at noen medlemsland kunne utvikle et tettere og mer integrert samar-beid enn andre. NICE-TRAKTATEN ble vedtatt i 2000. En ny stemmevektsfordeling i Rådet ble vedtatt, og fler-tallsbeslutninger ble innført på 29 nye områder.

LISBOA-TRAKTATEN. Lisboa-traktaten trådte i kraft 1. desember 2009. Traktaten reformerte EUs institusjoner og effektiviserte arbeidsme-todene. Traktaten styrket også demokratiet i EU og gjorde unionen bedre i stand til å møte da-gens utfordringer eksempelvis innenfor klima, energisikkerhet, internasjonal kriminalitet og globalisering. Traktaten inneholder nye stemmeregler som trådte i kraft i 2014. Et kvalifisert flertall i Rå-det krever støtte av 55 % av medlemslandene som samtidig må representere minst 65 % av innbyggerne. Det må minst fire land som representerer 35 % av innbyggerne til for å blokkere et vedtak. Frem til 2017 kan likevel et medlemsland kreve å bruke “gamle” stem-meregler i enkeltsaker. CHARTERET OM GRUNNLEGGENDE RETTIGHETER skal garantere hver enkelt EU-borgers rettigheter. Charteret er basert på men-neskerettighetene, prinsippene om frihet, likhet og solidaritet og prinsippene om demokrati og rettssikkerhet.

1950: Robert Schuman, fransk utenriksminister, foreslår et kull- og stålfellesskap i Vest-Europa

1952: Kull- og stålfellesskapet mellom Belgia, For-bundsrepublikken Tyskland, Frankrike, Italia, Luxembourg og Nederland trer i kraft

1957: Roma-traktaten undertegnes av de seks landene bak kull- og stålfellesskapet

1960: Danmark, Norge, Portugal, Storbritannia, Sveits, Sverige og Østerrike danner Det europeiske frihandelsforbun-det – EFTA

1967: Danmark, Irland, Norge og Storbritan-nia søker om EF-medlemskap. Frankrike nedleg-ger veto mot Storbritannia

1972: I en folkeavstemning sier et flertall på 53,5 % nei til norsk EF-medlemskap

1973: Danmark, Irland og Storbritannia blir EF-medlemmer. Norge får en frihandelsavtale med EF

1979: Første direkte valg til Europaparla-mentet

1981: Hellas blir medlem av EF

1986: Enhetsakten forsterker EF-samarbeidet. Det indre marked vedtas.Portugal og Spania blir EF-medlemmer

1992: Maastricht-traktaten undertegnes. EU oppstår. EØS-forhandlingene fullføres. Norge søker om EU-medlemskap

1993: EUs indre marked blir en realitet

1994: EØS-avtalen trer i kraft. 28. no-vember sier 52,3 % nei til norsk EU-medlemskap i en folkeavstemning

1995: Sverige, Fin-land og Østerrike blir medlemmer av EU

1997: Amsterdam-traktaten undertegnes

1999: Den euro-peiske økonomiske og monetære union trer i kraft. Euroen innføres som elektronisk valuta

2000: Charteret for grunnleggende rettigheter vedtas. Nice-traktaten undertegnes. Schengen-avtalen trer i kraft i Norge og Island

2002: Euroen innføres

2004: Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn blir medlemmer av EU

2007: Bulgaria og Romania blir medlemmer av EU. Lisboa-traktaten undertegnes

2009: Lisboa-traktaten trer i kraft

2010: EUs utenrik-stjeneste (EEAS) opprettes

2012: EU mottar Nobels Fredspris

2013: Kroatia blir EU-medlem.

Annet 0,35 % Støtte til vekst og sysselsetting 12,1 %

Økonomisk, sosialt og territorielt samarbeid 33,9 %

Bærekraftig vekst: naturressurser 40,5 %

EU som global partner 5,75 %

Administrasjon 5,9 %

Sikkerhet og statsborgerskap 1,5 %

(SNU ARKET)

Sentrale politikkområder i EU DET INDRE MARKED innebærer fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer i EU. Med åpningen av de nasjonale markedene følger felles regler for produkter og forbrukerrettigheter. Arbeidet med å sikre og utvikle Det indre marked pågår kontinu-erlig. Alle økonomiske aktører i EØS-området skal følge samme regelverk for markedet. Ingen skal kunne ha monopol eller utnytte sin dominerende posisjon for å hemme konkurransen eller diktere prisnivået. UTENRIKS- OG SIKKERHETSPOLITIKK ble en del av EU-samarbeidet med Maastricht-traktaten i 1992. EU har i dag militære innsatsstyrker som kan settes inn i fredsoperasjoner. EU har til enhver tid to innsatsstyrker i beredskap og skal kunne iverksette to ulike operasjoner omtrent samtidig. Gjennom Lisboa-traktaten er samarbei-det ytterligere styrket. Det er nå etablert en felles utenrikstjeneste ledet av høyrepresentanten for utenrikssaker som også er visepresident i Kom-misjonen. Den europeiske unions delegasjon til Norge er en del av denne tjenesten. EUROPA 2020 er EUs vekst- og sysselset-tingsstrategi som tar sikte på å skape smart, bærekraftig og inkluderende vekst. Gjennom strategien har EUs medlemsland forpliktet seg til konkrete mål som skal oppnås innen 2020 innenfor sysselsetting, innovasjon, utdanning, klima/energi og sosial inkludering, DEN FELLES LANDBRUKSPOLITIKKEN skal sikre bøndene en rettferdig inntekt og rimelige priser til forbrukerne. Landbrukspolitikken har sørget for høy produksjon og stabil forsyning av matvarer. EUs landbrukspolitikk er gjenstand for omfattende reformer som endrer støtteordnin-gene og styrker satsingen på miljø, dyrehelse og matvaretrygghet.

DEN FELLES FISKERIPOLITIKKEN skal sørge for bevaring av fellesskapets marine ressurser og havmiljø, samt sikre levedyktige kystsamfunn. De siste årene har EU gått kraftigere til verks for å hindre ulovlig fiske. DEN ØKONOMISKE OG MONETÆRE UNION er rammeverket for medlemslandenes økonomiske samarbeid. Alle EU-land deltar i ØMU, noe som innebærer felles retningslinjer for den økonomiske politikken. Dette skal sikre flere arbeidsplasser og bedre velferd for innbyggerne. Per 1. januar 2015 har 19 av EUs medlemsland har tatt i bruk euro som felles valuta. For å bli med i eurosonen, må medlemslandene innfri kriterier knyttet til inflasjon, rentenivå, statsgjeld og budsjettunderskudd. Alle de nye medlemslandene vil etter hvert bli med i eurosamarbeidet. JUSTISPOLITIKK er blitt svært sentralt i EU-samarbeidet, ikke minst fordi innbyg-gerne kan reise, jobbe og bosette seg overalt i EU. Justissamarbeidet inkluderer mobilitet, asyl- og innvandringspolitikk, visumpolitikk, grensekontroll ved EUs yttergrenser samt nært samarbeid mellom de nasjonale justis-, politi- og tollmyndighetene. Bekjempelse av organisert kriminalitet og internasjonal terrorisme er også en viktig del av samarbeidet. UTVIDELSEN AV EU: Den tidligere jugoslav-iske republikken Makedonia (FYROM), Island, Montenegro, Serbia og Tyrkia har status som kandidatland. Flere land på Balkan har også søkt om medlemskap. For å kunne bli medlem, må søkerlandene akseptere all nåværende lovgivning i EU samt tilfredsstille kriteriene for demokrati, rettsvesen og en fungerende markedsøkonomi.

KLIMA- OG ENERGIPOLITIKKEN er under rask utvikling. EU har vedtatt å redusere utslip-pene av klimagasser med 20 %, spare 20 % av energiforbruket og sørge for at 20 % av energien skal komme fra fornybare kilder – alt innen 2020. Medlemslandene er juridisk forpliktet til å oppfylle disse kravene. EUs kvotehandelssystem er et viktig instrument for å oppnå målene om utslipp-sreduksjon. I tillegg har EU forpliktet seg til store utslippsreduksjoner i sektorer utenfor kvotehan-delssystemet. EU har vedtatt en ambisiøs klima- og energipolitikk også for perioden etter 2020 og utvikler nå en klima- og energipakke for 2030. REGIONALPOLITIKKEN har som mål å utjevne forskjellene mellom EUs regioner. Politikken byg-ger på prinsippene om solidaritet og økonomisk og sosialt samhold. Strukturfondene og Utjevnings-fondet er viktige virkemidler. SCHENGEN-SAMARBEIDET: Målet er å avslutte grensekontroller innenfor Schengen-området og harmonisere eksterne grensekontroller. Det betyr at det ikke er interne grensekontroller mellom Belgia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Tsjekkia, Ungarn, Østerrike, i tillegg til Norge, Island, Liech-tenstein og Sveits. Storbritannia og Irland deltar ikke i Schengen-samarbeidet. Bulgaria, Kroatia, Kypros og Romania er kandidatland til å bli med i samarbeidet.

EU og NorgeNorge, Island og Liechtenstein er fullt integrert i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. Det betyr at landene omfattes av EUs fire friheter: Fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer. EØS-landene deltar også i de fleste av EUs programmer som blant annet er knyttet til forskning, utdanning, miljø, energi og kultur. Landbruk og fiskeri er eksempler på områder som ikke er med i EØS-avtalen.

Prinsippet om like vilkår for alle i Det indre marked innebærer at EØS-landene må følge de samme reglene som gjelder i EU. Egne organer og beslutningsprosedyrer sørger for at nye EU-regler tas inn i EØS-avtalen og innarbeides i de respek-tive lovverkene for Norge, Island og Liechtenstein. EFTAs overvåkingsorgan, ESA, kontrollerer at regelverket etterleves og kan henvise saker til EFTA-domstolen.

LAND Belgia 31 11Bulgaria 111 7,6Danmark 43 5,5Estland 45 1,3Finland 337 5,4Frankrike 544 65Hellas 132 11Irland 70 4,5Italia 301 60Kroatia 57 4,3Kypros 9 0,8Latvia 65 2,2Litauen 65 3,3Luxembourg 3 0,5Malta 0,3 0,4Nederland 41 17Polen 313 38Portugal 92 11Romania 238 21Slovakia 49 5,4Slovenia 20 2Spania 505 46Storbritannia 244 62Sverige 411 9,3Tsjekkia 79 11Tyskland 357 82Ungarn 93 10Østerrike 84 8,4

KANDIDATLANDAlbania 29 2,8FYROM (Makedonia) 25 2,0Island 103 0,3Montenegro 14 0,6Serbia 88 7,2Tyrkia 779 72,5

EØS-LANDIsland 103 0,3Liechtenstein 0,16 0,04Norge 324 4,8

Alle EU-land 506

STØR

RELS

E I

TUSE

N KM2

BEFO

LKNIN

G

I MILL

IONER

Følg utviklingen i EU

På vår hjemmeside www.eudelegasjonen.no kan du lese ny-heter, abonnere på nyhetsbrev og bestille informasjonsmateriell.

Den europeiske unions delegasjon til Norge

delegation-norway@eeas.europa.eu

BESØKSADRESSE:KLINGENBERGGATEN 7A – 5. ETASJE, 0161 OSLO

POSTADRESSE:PB. 1643 VIKA, 0119 OSLOTLF. 22 83 35 83FAKS 22 83 40 55

FAKTA OM

EU

Sentrale politikkområder i EUDET INDRE MARKED innebærer fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer i EU. Med åpningen av de nasjonale markedene følger felles regler for produkter og forbru-kerrettigheter. Arbeidet med å sikre og utvikle Det indre marked pågår kontinuer-lig. Alle økonomiske aktører i EØS-området skal følge samme regelverk for markedet. Ingen skal kunne ha monopol eller utnytte sin dominerende posisjon for å hemme konkurransen eller diktere prisnivået. Statssubsidier begrenses for å unngå kon-kurransevridning.

EUROPA2020 er EUs vekst- og syssel-settingsstrategi som tar sikte på å skape smart, bærekraftig og inkluderende vekst. Gjennom strategien har EUs medlemsland forpliktet seg til konkrete mål som skal oppnås innen 2020 innenfor sysselsetting, innovasjon, utdanning, klima/energi og sosial inkludering,

DEN FELLES LANDBRUKSPOLITIKKEN skal sikre bøndene en rettferdig inntekt og rimelige priser til forbrukerne. Landbruks-politikken har sørget for høy produksjon og stabil forsyning av matvarer. EUs land-brukspolitikk er gjenstand for omfattende reformer som endrer støtteordningene og styrker satsingen på miljø, dyrehelse og matvaretrygghet.

DEN FELLES FISKERIPOLITIKKEN skal sørge for bevaring av fellesskapets marine ressurser og havmiljø, samt sikre levedyk-tige kystsamfunn. De siste årene har EU gått kraftigere til verks for å hindre ulovlig fiske.

DEN ØKONOMISKE OG MONETÆRE UNION er rammeverket for medlemslande-nes økonomiske samarbeid. Alle EU-land deltar i ØMU, noe som innebærer felles retningslinjer for den økonomiske politik-

ken. Dette skal sikre flere arbeidsplasser og bedre velferd for innbyggerne. 17 av EUs medlemsland har tatt i bruk euro som felles valuta. For å bli med i eurosonen, må medlemslandene innfri kriterier knyttet til inflasjon, rentenivå, statsgjeld og bud-sjettunderskudd. Alle de nye medlems- landene vil etter hvert bli med i euro- samarbeidet.

UTENRIKS- OG SIKKERHETSPOLITIKK ble en del av EU-samarbeidet med Maastricht-traktaten i 1992. EU har i dag militære innsatsstyrker som kan settes inn i fredsoperasjoner. EU har til enhver tid to innsatsstyrker i beredskap og skal kunne iverksette to ulike operasjoner omtrent samtidig. Gjennom Lisboa-traktaten er samarbeidet ytterligere styrket. Det er nå etablert en felles utenrikstjeneste ledet av høyrepresentanten for utenrikssaker som også er visepresident i Kommisjonen. EUs delegasjon til Norge er en del av denne tjenesten.

JUSTISPOLITIKK er blitt svært sentralt i EU-samarbeidet, ikke minst fordi innbyg-gerne kan reise, jobbe og bosette seg overalt i EU. Justissamarbeidet blir stadig mer omfattende og inkluderer mobilitet, asyl- og innvandringspolitikk, visumpoli-tikk, grensekontroll ved EUs yttergrenser samt nært samarbeid mellom de nasjonale justis-, politi- og tollmyndighetene. Bekjempelse av organisert kriminalitet og internasjonal terrorisme er også en viktig del av samarbeidet.

UTVIDELSEN AV EU: Kroatia blir EUs 28. medlemsland fra juli 2013. Tyrkia, Den tid-ligere jugoslaviske republikken Makedonia (FYROM), Montenegro og Island har status som kandidatland. Flere land på Balkan har også søkt om medlemskap. For å bli medlem, må søkerlandene akseptere all

nåværende lovgivning i EU og tilfredsstille kriteriene for demokrati og rettsvesen og en fungerende markedsøkonomi.KLIMA- OG ENERGIPOLITIKKEN er under rask utvikling. EU har vedtatt å redusere utslippene av klimagasser med 20 %, spare 20 % av energiforbruket og å sørge for at 20 % av energien skal komme fra fornybare kilder – alt innen 2020. Medlemslandene er juridisk forpliktet til å oppfylle disse kravene. EUs kvotehandelssystem er et viktig instrument for å oppnå målene om utslippsreduksjon. I tillegg har EU forplik-tet seg til store utslippsreduksjoner i sek-torer utenfor kvotehandels systemet.

REGIONALPOLITIKKEN har som mål å utjevne forskjellene mellom EUs regioner. Politikken bygger på prinsippene om soli-daritet og økonomisk og sosialt samhold. Strukturfondene og Utjevningsfondet er viktige virkemidler.

SCHENGEN-SAMARBEIDET: Målet er å avslutte grensekontroller innenfor Schen-gen-området og harmonisere eksterne grensekontroller. Det betyr at det ikke er interne grensekontroller mellom Belgia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Tsjekkia, Ungarn, Østerrike, i tillegg til Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. Storbritannia og Irland deltar ikke i Schengen-samarbeidet. Bulgaria, Kypros og Romania vil bli en del av samarbeidet så snart som mulig.

07 G

RUPP

EN A

S/N

OVEM

BER

2012

EU og NorgeNorge, Island og Liechtenstein er fullt integrert i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen med unntak av landbruk og fisk. Det betyr at landene omfattes av EUs fire friheter: fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer. EØS-landene deltar også i de fleste av EUs programmer som blant annet er knyttet til forskning, utdanning, miljø, energi og kultur.

Prinsippet om like vilkår for alle i Det indre marked innebærer at EØS-landene må følge EUs regler. Egne organer og beslutningsprosedyrer sørger for at nye EU-regler innarbeides i de respektive lov-verkene for Norge, Island og Liechtenstein. EFTAs overvåkingsorgan, ESA, kontrollerer at regelverket etterleves og kan referere saker til EFTA-domstolen.

EFTA-land EU-land Kandidatland

LANDBelgia 31 11 12Bulgaria 111 7,6 10Danmark 43 5,5 7Estland 45 1,3 4Finland 337 5,4 7Frankrike 544 65 29Hellas 132 11 12Irland 70 4,5 7Italia 301 60 29Kypros 9 0,8 4Latvia 65 2,2 4Litauen 65 3,3 7Luxembourg 3 0,5 4Malta 0,3 0,4 3Nederland 41 17 13Polen 313 38 27Portugal 92 11 12Romania 238 21 14Slovakia 49 5,4 7Slovenia 20 2 4Spania 505 46 27Storbritannia 244 62 29Sverige 411 9,3 10Tsjekkia 79 11 12Tyskland 357 82 29Ungarn 93 10 12Østerrike 84 8,4 10Total 345

KANDIDATLANDFYROM 25 2,0 (Makedonia) Island 103 0,3 Kroatia 57 4,4 Montenegro 14 0,6 Tyrkia 779 72,5

EØS-LAND Island 103 0,3 Liechtenstein 0,16 0,04 Norge 324 4,8

Alle EU-land 502

STØR

RELS

E

I TUSE

N KM2

BEFO

LKNIN

G

I MIL

LION

ER

STEM

MEVEK

STFO

RDEL

ING

I MIN

ISTER

RÅDE

T ETT

ER

NICE-T

RAKT

ATEN

Følg utviklingen i EU

På vår hjemmeside www.eudelegasjonen.no kan du lese nyheter, abonnere på nyhetsbrev og bestille informasjonsmateriell.

Den europeiske unions delegasjon til Norge

delegation-norway@eeas.europa.eu

BESØKSADRESSE:KLINGENBERGGATEN 7A - 5. ETASJE, 0161 OSLO

POSTADRESSE:PB. 1643 VIKA, 0119 OSLOTLF. 22 83 35 83