HVEM GJØR HVA PÅ EN OLJEPLATTFORM?

OFFSHOREDe som arbeider på plattformene ute i havet er spesialister innen sine felt.

Selv i verdensmålestokk er arbeidsoppgavene avanserte og varierte.

Tett samarbeid mellom fagdisipliner og enkeltmennesker er avgjørende

for å hente opp oljen og gassen som ligger under havbunnen.

1

INNHOLD

EN VELORGANISERT MAURTUE

Plattformhverdagen Arbeidsdagen

Lugarer og bosted

kino og underholdning

trening og velvære

mat og drikke

installasjoner boreplattform

Produksjonsplattform

produksjonsskip

undervannsinstallasjon

Yrker på en plattform Havbunnsinstallatør

Prosessoperatør

Bore- og vedlikeholdsoperatør

Brønnoperatør: hydrauliske rør

Brønnoperatør: komplettering

Brønnoperatør: Kabeloperasjoner

Brønnoperatør: Sementering

kranfagarbeider

automatiker

ELEKTRIKER

ingeniør

geolog

Utdanningskart

3

4

4

4

5

5

5

6

6

6

7

7

9

9

9

11

11

12

12

13

14

15

15

16

16

18

2

Virksomheten og aktiviteten på en plattform kan best sammenlignes med

en meget velorganisert maurtue. I dette heftet kan du lese om utdanninger

og yrker som er sentrale på installasjoner i havet.

Forholdene på de norske feltene er svÆrt varierende når det kommer

til klima, temperatur og ikke minst, havdybde. Dette krever utstyr som er

tilpasset oppgavene. Utviklingen i olje og gassindustrien går mot lettere

og mer fleksibelt utstyr, og dessuten installasjoner på havbunnen.

De fleste nye felt på norsk sokkel kommer i fremtiden til å vÆre betydelig

mindre enn de tidligere gigantene, og mange felt vil også styres fra

kontrollrom på land..

EN VELORGANISERT MAURTUE

REISETIDDet kan ta 1-2 timer

å reise ut til en

plattform fra

fastlandet.

på hver plattform

kan det jobbe 2-300

mennesker med ulike

oppgaver.

BHL-158kommer inn

for landing..

3

PÅ PLATTFORMEN jobber du 12 timers skift døgnet rundt

En oljeplattform må leve hele døgnet. Derfor må de som jobber der dele

seg i to lag og jobbe 12 timers skift; dag eller natt. Skiftordningen er slik at

man jobber to uker i strekk og har deretter

tre eller fire uker fri. Hvor lang friperiode

man har avhenger av hvem som er

arbeidsgiveren.

FØr var det mange som

jobbet med hendene og det

var mange tunge løft. I dag

er de aller fleste tunge og

krevende arbeidsoperasjonene

automatisert. boredekket

på plattformen er et

hØyteknologisamfunn. Den som

borer brønnene har joysticken som

sitt viktigste instrument. Det kan

virke som et dataspill, men det er

virkelighet. Dypt under havbunnen

oppdages store skatter; olje og gass.

Det er dette som er resultatet av den innsats

som gjØres av de som jobber på leterigger og

produksjonsplattformer.

LUGARER/BOSTED

Du har ditt eget rom hvor du kan

vÆre når du har fri og når du skal

sove. Mange plattformer har ikke

enerom til alle, og da deler man

rom. Dette gjøres på den måten at

romkameraten din bruker rommet

når du er på jobb, og du bruker det

når romkameraten er på jobb. Rommet

vaskes av eget forpleiningspersonell.

Plattformhverdagen

4

MAT OG DRIKKE

Du trenger ikke å bekymre deg over det daglige brød

på en plattform. All mat blir servert og selskapene har

fokus på sunn, variert og nÆringsrik kost. Flere steder

er det også egne pauserom hvor det servers kaker,

frukt og annet godt. Maten lages av egne kokker

som sikrer et variert utvalg til

hvert måltid.

KINO OG UNDERHOLDNING

Det finnes MANGE ulike fritidstilbud ombord

De fleste plattformene har egne filmrom og noen

har også en scene, der det kan spilles revy og

andre oppføringer. Det blir vist filmer eller TV-

programmer på storskjerm. Det er fjernsyn og

ofte DVD-spillere på lugarene: Plattformene har

satellittmottakere som åpner for TV overføringer fra mange land. Bibliotek er

vanlig og har et godt utvalg av bøker. Har du noen bøker du har lyst å lese kan du

bestille det av bibliotektjenesten.

TRENING OG VELVAERE

Velutstyrte trimrom finnes på de fleste

plattformer, og mange ansatte bruker rommene

flittig. Treningsmuligheter kan vÆre vekter,

spinning, tredemøller og elipsemaskiner.

Mange steder er det også mulig med ulike

typer ballspill, ja til og med egen egne

squashbaner finnes. Det er også mulig med

lettere fysiske aktiviteter. Biljard og dart er

populÆrt, og det er også mulig med andre typer

brett- og kortspill.

Plattformhverdagen

Har dere prøvd

BACALAOEN?

LUKE... *I* AM

YOUR FATHER!

5

PRODUKSJONS-PLATTFORM

På produksjonsplattformene

blir oljen og gassen pumpet fra

dypet og opp til overflaten. Vel

oppe starter behandlingen i

prosessenheten på plattformen.

Her blir gass og vann skilt

fra oljen, samtidig som sand

og steinpartikler blir fjernet.

Deretter blir råoljen kjølt ned

før den lagres eller transporteres

bort i rørledning eller med tankskip.

Gassen blir transportert til land i

rørledninger. Produksjonsplattformer

er alt fra giganter i betong til mindre

flytende plattformer.

BOREPLATTFORM

En boreplattform blir brukt til å bore

brØnner for å lete etter olje og gass, eller

for å bore produksjonsbrønner. De fleste

boreplattformene eller boreskipene er

flyttbare. De flyttes rundt fra område

til område for å bore nye brønner. Selve

boringen skjer ved at en borekrone

blir montert på et langt rør som borer

seg ned i havbunnen. Etter hvert som

borekronen spiser seg nedover, blir røret

stadig forlenget med nye rørlengder som

heises opp i et tårn.

FORSKJELLIGE INSTALLASJONER

STADIG flere AV installasjonene ligger påhavbunnen

De fleste nye felt på norsk sokkel kommer i fremtiden til å vÆre betydelig

mindre enn de tidligere gigantene, og mange felt vil også styres fra

kontrollrom på land..

6

PRODUKSJONSSKIP

Dette er båter som i likhet med produksjons-

plattformene, er utstyrt med prosessenheter.

Fordelen med disse er at de kan pumpe opp olje

fra undervannsintallasjoner hvor som helst

og at de er lette å flytte. I tillegg er flytende

produksjonsinstallasjoner som regel billigere

enn de store faste plattformene. De er også lettere å

fjerne og bruke på nytt et annet sted.

UNDERVANNSINSTALLASJON Produksjonsutstyr som er plassert på havbunnen, sender olje og gass

gjennom rør til en flytende produksjonsenhet, en produksjonsplattform i

nÆrheten eller direkte til land. Flere og flere felt på norsk sokkel blir bygd ut ved

hjelp av undervannsinnstallasjoner.

DYPT UNDER HAVET DET BLIR STADIG FLERE

INSTALLASJONER PÅ

HAVBUNNEN. DISSE KAN

LIGGE SÅ DYPT SOM

3000 meter under

havoverflaten. her er

temperatur og trykk

en stor utfordring.

7

MANGE YRKER MANGE OPPGAVEREn oljeplattform er

en utrolig allsidig

arbeidsplass.

Her er det mange

forskjellige oppgaver

og yrker som må

arbeide sammen for

at det skal fungere.

Den minste feil kan få

store følger for både

mennesker og natur.

Derfor er det svÆrt

viktig at alle gjør

jobben sin nøyaktig.

8

PROSESSOPERATØR

Ingen kan se hva som foregår inne i

de tekniske anleggene på en plattform.

Prosessoperatørene har digital kontroll over

den totale produksjonen. Fra et kontrollrom

overvåkes, styres og reguleres hele

produksjonen fra et omfattende datasystem.

I tillegg til å overvåke prosessanlegget fra

kontrollrommet, må prosessoperatørene ut på

anleggene for å sikre at produksjonen går som

den skal. Prosessoperatøren utfører også enklere

vedlikeholdsoppgaver. Produksjonen i prosessindustrien

foregår døgnet rundt og er basert på skiftarbeid.

UTDANNINGSVEI: Utdanningsvei: VG1 TIP – VG2 Kjemiprosess – OpplÆring i bedrift

Kjemiprosessfaget

HAVBUNNSINSTALLATØR

Som havbunnsinstallatør jobber man blant annet med å

montere og vedlikeholde brØnner og og produksjonsutstyr

som står på havbunnen. DISSE skal tåle kraftig trykk på

store dyp. Arbeidsdagen er variert og kan foregå både til

land og til havs. Utstyret testes fØrst på land, og senere

ombord på plattformen, før det senkes ned i havet og

monteres i rammer som er plassert på havbunnen. Slike

operasjoner krever tett samarbeid mellom installatørene

og riggmannskapet. Når alt er ferdig installert, testes

komponentene igjen og styres fra et eget kontrollrom, enten

på land eller på plattformen. En veldig viktig del av jobben er bruk av

undervannsfarkoster med kamerautstyr sammen med avansert dataverktØy.

UTDANNINGSVEI: VG1 TIP eller elektrofag – VG2 BrØnnteknikk – OpplÆring i bedrift

BrØnnfaget, havbunnsinstallasjon

Yrkene pa plattformen

9

ER den på

plass?

PÅ PLASS!!

Mange som jobber med boring utdanner seg

også videre fra boreoperatører til boreledere, og det

er disse som bestemmer hvordan jobben skal gjøres

For å bli borer bygger du videre på fagbrevet ditt og

tar Teknisk fagskole. Dette er en lederutdanning som

tar to år, og som har egen petroleumslinje en rekke

steder i landet.

10

BORE- OGVEDLIKEHOLDS-OPERATØR

Med små, rutinerte håndbevegelser på

joysticken, styres borekronen nedover i brønnen.

Avansert måleutstyr i borestrengen sender

signaler til en datamaskin slik at operatøren kan se

hva som skjer underveis. Når borekronen har nådd

havbunnen, kan det komme overraskelser. Borekronen

kan treffe på uventede hindringer, vannansamlinger

eller veldig myk jord. Da må borestrengen trekkes opp, og

en må skifte til en borekrone som passer bedre. Boreoperatørene jobber for

det meste med fullautomatisert store, kompliserte og fjernopererte løfte- og

håndteringsinnretninger. Utdannelsen kvalifiserer operatøren til å delta i nÆrmest

alle faser av boreprosessen.

UTDANNINGSVEI:

VG1 TIP eller elektrofag – VG2 Brønnteknikk – OpplÆring i bedrift

-Boreoperatørfaget

BRØNNOPERATØR: HYDRAULISKE RØR

Hydraulisk rørutstyr består av overflateutstyr,

trykkontrollutstyr og spesialutstyr til bruk nede

i selve brønnen. Som operatør må en kunne rigge

opp, rigge ned, vedlikeholde, utføre reparasjoner

og tester av utstyret i tillegg til å kunne betjene

det. I og med at hydrauliske rør blir brukt i brønner

som er under trykk, såkalte levende brønner, må

fagarbeideren kjenne til brønnenes oppbygning, kunne

vurdere signaler fra brønnene og vÆre i stand til å

ivareta trykk-kontrollen under hele brønnoperasjonen.

Med dagens moderne utstyr, mottar fag-arbeideren informasjon om fremdrift

og forhold nede i brønnen på sin dataskjerm. Informasjonen brukes som et

hjelpemiddel for å opprettholde full kontroll med brønnen.

UTDANNINGSVEI:

VG1 TIP eller elektrofag – VG2 Brønnteknikk – OpplÆring i bedrift Brønnfaget,

hydrauliske rør

11

BRØNNOPERATØR: komplettering

Når borekronen har truffet en olje eller

gasskilde, må brønnen gjøres klar for

produksjon. Dette kalles komplettering.

Brønnoperatører innen dette fagfeltet,

er de siste som forlater dekket før

oljeproduksjonen starter. En viktig del av

arbeidet er å montere sikkerhetsventiler og

annet utstyr som trengs for å gjøre brønnen

klar til sikker og stabil produksjon. Operatørene

blir også tilkalt når brønner er tomme og skal

stenges, eller plugges, som det heter på fagspråket.

I denne jobben er det veldig viktig med god brønnforståelse

og evnen til å kunne beregne hvilke hydrauliske og termiske krefter utstyret

blir utsatt for.

UTDANNINGSVEI:

VG1 TIP eller elektrofag – VG2 Brønnteknikk – VG3 Brønnfaget, komplettering

BRØNNOPERATØR: kabeloperasjoner

Under og etter boreprosessen blir det gjort

målinger av temperatur, trykk og andre forhold

nede i brønnen. Ulike typer måleutstyr fires med

kabel ned i brønnhullet og gir informasjon om

bergarter, reservoaret, produksjonsegenskaper

og forandringer i brønnen over tid. Dataene blir

sammenlignet med informasjon fra andre felt. På

denne måten er det lettere å beregne og planlegge

neste tiltak. Målingene blir foretatt av fagarbeidere i

kabeloperasjonsfaget. Disse arbeider på både

faste installasjoner og flyttbare plattformer hvor det drives leteboring,

produksjonsboring og produksjon av olje og gass. Kabeloperatøren vil også

kunne arbeide på land med klargjøring, vedlikehold og reparasjon av kabelutstyr.

UTDANNINGSVEI:

VG1 TIP eller elektrofag – VG2 Brønnteknikk – OpplÆring i bedrift Brønnfaget,

kabeloperasjoner

12

BRØNNOPERATØR: sementering

Bruk av sement er en

viktig del av boreprosessen

fra start til mål.

Brønnoperatøren innen

sementering må ha kunnskap

om helheten i arbeidet med

å bore og ferdigstille

en brønn. Operatøren

må kunne vurdere hvilke

forhold som innvirker

på sementblandingen, og

samtidig ha kunnskap om

hvilke tilsetningsstoffer

som brukes til ulike formål.

I tillegg til å kunne betjene

sementblandere og pumper

må han eller hun også

vÆre i stand til å velge rett

utstyr til feilsøking og

reparasjoner i brønnen om

det for eksempel skulle

oppstå lekkasjer eller

andre uregelmessigheter.

Arbeidsoppgavene kan deles

inn i tre hovedområder:

sementering, trykktesting og

bruk av brønnverktøy.

UTDANNINGSVEI:

VG1 TIP eller elektrofag – VG2

Brønnteknikk – OpplÆring

i bedrift Brønnfaget,

sementering

DYPE BRØNNER

BOREkronene borrer seg

flere kilometer ned under

havoverflaten. Etter hvert

som borekronen arbeider seg

nedover, må borestrengen

forlenges. Rørlengder heises

opp i boretårnet og kobles til

enden av strengen...

13

KRANFAGARBEIDER

Hver dag flyttes tonnevis med utstyr og

last på plattformen. Kranfaget omhandler

kjøring av forskjellige type kraner, vedlikehold

av utstyr og annet dekksarbeid. Båtene som

ankommer skal lastes og losses.

Med seg har de gjerne

utstyr, rør, verktøy

og mat pakket i tunge

containere. Når båtene

skal tilbake til land,

tar de med seg søppel

og utstyr som må

repareres eller byttes

ut. Hvert løft krever

konsentrasjon og evnen

til å ta rett beslutning hvis

noe uventet skulle oppstå. Dette

krever gode kunnskaper og ferdigheter i faget

og god forståelse av helse, miljø og sikkerhet

(HMS). Kran-og løfteoperasjoner er risikofylte

og stiller store krav til utøverne for å hindre

alvorlige ulykker.

UTDANNINGSVEI:

VG1 TIP – VG 2 industriteknologi -

VG3 Kran- og løfteoperasjonsfaget

14

AUTOMATIKER

En automatiker jobber med å installere og

vedlikeholde elektroniske, elektriske, pneumatiske

og hydrauliske måle-, styre- og regulerings-

systemer. Automatikeren er med på å utforme tekniske

løsninger og gjør en del analysearbeid som igjen

leder til nye tiltak. En automatiker har et sÆrlig

ansvar for å utforme systemene med hensyn til helse,

miljø og sikkerhet. Automatikeren samarbeider med andre

faggrupper som har ansvar for drift og vedlikehold av

prosess- og produksjonsanlegg.

UTDANNINGSVEI: VG1 TIP eller elektrofag – VG2 Automatisering –

VG3 Automatiseringsfaget

ELEKTRIKER

En plattform er som en liten by. Om

bord finnes alt fra lamper, komfyrer,

pumper, spesialutstyr og datamaskiner til

feilvarslingsanlegg og barbermaskiner.

Alt dette trenger strøm av rett type.

Også produksjonsutstyret har mange

elektriske komponenter. En feil på

strømnettet kan i verste fall bety

produksjonsstopp, noe som koster

flere hundre tusen kroner i timen.

Elektrikerne på en plattform utfører

arbeidsoppgaver i ulike typer strømførende

anlegg. Arbeidet er forbundet med stor fare og

krever derfor nøyaktighet og god systemoversikt.

Området er nøye regulert av lover og forskrifter, og

elektrikere må derfor kunne følge sikkerhetsrutiner som skal forebygge

ulykker. OpplÆringen i elektrikerfaget legger derfor stor vekt på kunnskaper

om lover og regler for sikkerhet.

UTDANNINGSVEI:

VG1 Elektrofag – VG2 Elenergi – OpplÆring i bedrift elektrofaget

15

INGENIøR

I olje- og gassindustrien medvirker mange

forskjellige typer ingeniører i løpet av boreprosessen.

Flere av dem jobber på plattformene. Dette kan vÆre

ingeniører med spesialisering innen offshoreteknologi,

marinteknologi, prosessteknologi, drift og

vedlikehold, materialteknologi, reservoar, bpring og

petroleumsteknologi. Ingeniørutdannelsen gir i det hele

tatt svÆrt mange interessante valgmuligheter, enten man

ønsker å jobbe onshore, offshore eller begge steder.

Utdannelsen gir også stor valgfrihet når det gjelder jobb andre

steder i olje- og gassindustrien.

På verdensklasse.no kan du finne et eget hefte om hva en ingeniør arbeider med.

UTDANNINGSVEI:

Ingeniørtittelen er ikke beskyttet, og det er mange studier som kan gi yrkestittelen

ingeniør. De fleste ingeniører har en teknologisk eller realfaglig utdanning.

GEOLOG

Som geolog studerer og tolker man blant annet

seismiske kart. Disse gir informasjon om bergartene

under havbunnen. Ut fra disse skal en kunne anslå

størrelsen på et reservoar og i hvilken grad det er

lønnsomt å ta feltet i bruk. Geologene studerer også

massen som pumpes opp til overflaten under boring.

Her finner man blant annet små steinbiter som kalles

borekaks. Disse er som regel mindre enn en centimeter i

diameter. Borekaks gir informasjon om bergartene man

borer i. Ved hjelp av mikroskop og analyser kan man

avgjøre hvilke bergarter det dreier seg om, sammenlikne med

prøver fra andre borehull og se etter spor etter av petroleum.

Borekaks blir også sendt til laboratorier på land for å få undersøkt

innholdet av mikrofossiler. Ved hjelp av disse kan man aldersdatere sedimentene.

På Verdensklasse.no kan du finne et eget hefte som handler om geologi.

UTDANNINGSVEI:

Studieforberedende studieprogram, realfag – masterprogram, geofag

16

faglig leder offshore

De fleste som har lederansvar for bore- og brønnoperasjoner

offshore har toårig Teknisk fagskole.

Teknisk fagskole bygger på videregående utdanning og er derfor et tertiÆrt

utdanningstilbud. Utdanningen er et alternativ til bachelorutdanning, men er

i tillegg en lederutdanning. I planverket for teknisk fagskole er økonomi,

markedsføring og ledelse, innarbeidet. Fagskolen gir yrkeskompetanse som kan

tas i bruk direkte i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplÆringstiltak. Det

er ulike opptakskrav: Du kan ha fagbrev, mer enn fem års relevant yrkeserfaring

eller en kombinasjon. Teknisk fagskole er en selvstendig avsluttet utdanning,

men med mulighet for videre studier ved høyskoler og universiteter.

Teknisk fagskole kombinerer teori og praksis med erfaringer du allerede har

fra arbeidslivet. Med fullført fagskole har du mange muligheter. Ønsker du å

gjØre karriere som for eksempel en borer/driller, foreligger egne krav om

teknisk fagskole. Innenfor fagretning petroleum finnes det desentraliserte

studietilbud med studielØp over 3 år som du kan ta samtidig som en er i jobb.

17

VG11 år

VG21 år

VG3 1 år

VG11 år

VG21 år

VG32 års opplæring i bedriften

Yrkesrettet utdanning og opplÆring

Elektrofag

TIP (teknikk og industriellproduksjon)

Automatisering

Brønnteknikk

Industriteknologi

Kjemiprosess

Laboratioriefag

Fjernstyrte undervannsoperasjoner

Boreoperatør

Brønnfag - Havbunnsinstalltør

- Kveilrøroperasjoner

- Elektriske kabeloperasjoner

- Mekaniske kabeloperasjoner

- Komplettering

- Sementering Industrimekaniker

Kran- og løfte- operasjonsfaget

Kjemiprosessfaget

Laberatoriefaget

Studiespesialisering

Velg teoretiskmatematikk

Realfag Realfag

18

1 år påbygging

Påbygging til generellstudiekompetanse

Y-veien

Flere fagbrev gir tilgang til ingeniørstudier ved flereuniversiteter og høyskoler

Teknisk fagskole

PetroleumKjemiprosess

Elektro Maskin

Yrkesrettet utdanning og opplÆring

Automatiseringsteknikk

Data

Elektronikk/elektroteknikk

Energi og miljø

Fysikk

Geofysikk

Geologi

Helse, miljø og sikkerhetsfag

Industriell økonomi og teknologiledelse

Industriteknikk

Informasjonsteknologi

Informatikk/

informasjonsteknologi

Kjemi

Kommunikasjonsteknologi

Marinteknikk

Maskin

Matematikk

Materialteknologi

Miljøkjemi

Miljøteknologi

Offshoreteknologi

Petroleumsgeologi

Petroleumslogistikk

Petroleumsteknologi

Prosesskjemi

Prosess- og gassteknologi

Prosessteknologi

Samfunnssikkerhet

Sikkerhet og miljø

Teknisk kyberteknikk

Teknisk realfag

Relevante Bachelor-

og Masterprogram

Studiespesialisering

19

20

www.verdensklasse.no

Norsk olje og gass er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandør-bedrifter knyttet til utforskning og produksjon av olje og gass

på norsk kontinontalsokkel. Norsk olje og gass er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon.

www.norskoljeoggass.no

Utforming/illustrasjoner: Finnestad AS