Embed Size (px)
DESCRIPTION
Hefte til første del av utstillingsserien "Hvor går Tromsø?". Utstillingen var Tromsø kommunes bidrag til Arkitekturens År 2011, og handlet om hvordan byen Tromsø har blitt som den er i dag og hvilke krefter som har styrt byutviklingen.
Citation preview
1
59145
68239
?75693?75693
?81843
32664
24564
45833
MORTENSNES LÆRERSKOLEN
BELLEVUE
ORGTUN SKOLE
ÅSGÅRD SYKEHUS
SAMVIRKEGÅRDEN
SYKEPLEIERBOLIGENE
GELEIR
BAPTISTKIRKEN
HAVNEBYGGET
BREIVANG VGS
SENTRUMSTANGENTEN
PYRAMID
EN
STRANDKANTEN
VERVET?
POLITISTASJO
N? STRANDGATA
KVARTALET?
PROSTNESET TERMINAL?
TEKNOLOGIBYGGET
FAGERENG
GYLLENVANG BARNEHAGE
PASSIVHUS STORELVA
JEKTA
STORSENTER
KRÆMER B
RYGGE?
MELANGE HOTELL?
MEIERIKVARTA
LET?
KYSTENS HUS?
K1 STORHANDEL
BRANNSTASJO
NEN
TINGHUSET
FOKUSKVARTALET
HÅLOGALAND TEATER
SENTRUM TERRASSE
POLARMILJØSENTERET O
G POLARIA
NERSTRANDA SENTER
KARMELITTKLOSTERET PARKGATA
17-19
FISKERIHØGSKOLEN
TEORIFAGBYGGET
TROMSØYSUNDTUNNELENBOTA
NISK HAGE
TROMSØYSUNDTUNNELEN
88
MEDISIN &
HELSEFA
GBYGGET
REGIONSSYKEHUSET
ALFHEIM STA
DION
FJELLPARKERIN
GEN
KULTURHUSET
SV- OG H
UM-FAKBYGGET
PRIX LANGNES
74
STAKKEVOLLAN
HAMNA
UNIVERSITETSBIBLIO
TEKET
SAMISK SENTER V
EITASENTERET
SKARPHALLEN
JEKTA
SENTER
POSTTERMINALEN
BO I NORD
LANGNESTUNNELEN
REALFAGSBYGGET
KROKEN ALPINSENTER
KROKEN
KVALØYSLETTA
HÅPET FOKUS K
INO
NORDLY
SBYGGET
63SANDNESSUNDBRUA
SASHOTELLET
SANDNESSUNDBRUA
TROMSDALEN KIR
KE ALFHEIM
SVØMMEHALL
TROMSØ MARITIM
E SKOLE
TROMSØ FENGSEL
HAVNEGATA FULLFØRES
TROMSØ LUFTHAVN LANGNES
NKL LAGER
BREIVIKA H
AVNEAVSNITT
FJELLHEISEN
TROMSØ M
USEUM F
YLKESHUSET (NÅ POLITIH
USET)
48TROMSØBRUA
TROMSØBRUAKOKKSKOLEN
44
45
MYRENG
KRÆMER FILETFA
BRIKK
82LANGNESTUNNELEN
TOMASJORDNES
BYPORTEN
OPPTØYER I SENTRUM, BYENS FØRSTE VERNEPLAN, DISPOSISJONSPLAN FOR UNIVERSITETSOMRÅDET
KOMMUNESAMMENSLÅING
REINBEITEKONVENSJONEN AV 1972, UNIVERSITETET INNVIES
UNIVERSITETET LEGGES BREIVIKA
FØRSTE FORSLAG TIL VERNEPLAN FOR SENTRUM
UNIVERSITETET LEGGES TIL TROMSØ
UNGDOM OKKUPERER BYSTYRESALEN OG KAIGATA 2
UNGDOMMENS HUS ÅPNER I BANGSUNDBRYGGA
TOBBEN & ERO HAR BESØK AV CORNELIS VREESWIJK, BEL CANTO STARTES
UNGDOMMENS HUS NEDLEGGES, TROMSØ BY 200 ÅR
POLAR MUSIC FESTIVAL
TVIBIT ETABLERES, STUDENTHUSET DRIV ÅPNER I BANGSUNDBRYGGA
DENSKRIG SLUTTER
BYBRANN
BYGRENSENE UTVIDES
OLUF DEBUTERER PÅ BELLEVUE I TROMSDALEN
THE PUSSYCATS SPILLER PÅ BELLEVUE I TROMSDALEN
S I HÅKØYBOTN
REDES
NELSON MANDELA BESØKER TROMSØ, BYUTVIKLINGENS ÅR
UNIVERSITETET FUSJONERER MED HØGSKOLEN
OLJEPLATTFORM I BREIVIKA HAVN, PARLAMENTARISME INNFØRT, LANDSKAPSARKITEKTURUTDANNING I TROMSØ, ARKITEKTURENS ÅR TIFF
RUSSISKE BÅTER TILBAKE I TROMSØ HAVN, WINTER CITIES MEDBOLIGUTSTILLINGEN BO I NORD
TIL NORGESMESTERE I FOTBALL, SPILLET OM TROMSØ
RÔYKSOPP STARTES, NORSK POLARINSTITUTT FLYTTES TIL TROMSØ
BUKTAFESTIVALEN
INSOMNIA
NORDLYSFESTIVALEN
TIL BLIR NORGESMESTERE I FOTBALL
SNØREKORD
PAVE JOHANNES PAUL ll BESØKER TROMSØ
5833, DØGNVILL, TROMSØ BLIR NORGES SØKERBY TIL OL I 2018, TØNSNES REGULERES TIL HAVNE- OG INDUSTRIOMRÅDE
TROMSØS OL-KANDITATUR TREKKES, FINANSKRISE
EUROPAN 7
ATTENTAT MOT OKTOBER BOKHANDEL
SEPP BERGER SERVERER UFESK
HÅLOGALAND TEATER OPPRETTES
STORBRANNEN
SJAKK-OL
BORETTSLAG KONKURS
MACK BRYGGERI FLYTTER
TROMSØ BY 250 ÅR
TROMSØ BY 250 ÅR
BREIVIKATUNNELEN
BREIVIKATUNNELEN
87MACK-K
VARTA
LET?
GULLEGGET?
IKEA?
TOMASJORD
STRANDBYEN?
2000
2010
2020
2001
2002
2006
2007
2005
2004
2003
2008
2009
2012
2016
2017
2015
2014
2013
2018
2019
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
1980
1981
1982
1983
1984
1985
1986
1987
1988
1989
1970
1971
1972
1973
1974
1975
1976
1977
1978
1979
1960
1961
1962
1963
1964
1965
1966
1967
1968
1969
1950
1951
1952
1953
1954
1955
1956
1957
1958
1959
1940
1941
1942
1943
1944
1945
1946
1947
1948
1949
2000
2001
2002
2006
2007
2005
2004
2003
2008
2009
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
1980
1981
1982
1983
1984
1985
1986
1987
1988
1989
1970
1971
1972
1973
1974
1975
1976
1977
1978
1979
1960
1961
1962
1963
1964
1965
1966
1967
1968
1969
1950
1951
1952
1953
1954
1955
1956
1957
1958
1959
1940
1941
1942
1943
1944
1945
1946
1947
1948
1949
2011
2030
2022
2026
2027
2025
2024
2023
2028
2029
2021
2040
2032
2036
2037
2035
2034
2033
2038
2039
2031
2042
2046
2047
2045
2044
2043
2048
2041
2010
2020
2012
2016
2017
2015
2014
2013
2018
2019
2011
2030
2022
2026
2027
2025
2024
2023
2028
2029
2021
2040
2032
2036
2037
2035
2034
2033
2038
2039
2031
2042
2046
2047
2045
2044
2043
2048
2041
37
39
40
41
42
43
46
47
50
57
51
5255
56
53
54
49
58
59
6061 62 64
6667
65
68
69
73
70
72
7675 77 93
78
79
80
81
83
84
85
86
89
9010
0
91
92
95
94
96
97
98
99
101
102
103
105
104
106
107
108
109
111
110
107
71
HVOR GÅR TROMSØ ?del 1 : til nå ?
2
3
INNHOLD
“Hvor går Tromsø?” del 1: til nå byens fysiske vekst om kartene det bygde tromsø 1870-2011 tidslinje tromsø 1823 bruksanvisning tidslinje kart over utvalgte prosjekter utvalgte prosjekter og hendelser
takk
4
5
67-15
1718-1920-2324-2728-60
61
4
”HVOR GÅR TROMSØ?”
Utstillingen «Hvor går Tromsø?» er Tromsø kommunes bidrag til Arkitekturens år, som er en landsomfattende markering av Norske Arkitekters Landsforbunds 100-årsjubileum. Hele året har det blitt arrangert små og store prosjekter som søker å utfor-dre, utvide og berike folks forhold til arkitektur. Det overordnede temaet for markeringen, «Endringsrom», handler om endrin-gene i samfunnet og hvordan disse forandrer arkitekturens rolle. Forhold som urbanisering og klimaendringer er i større grad enn tidligere med på å påvirke utformingen av våre bygde om-givelser. Urbaniseringen i Norge har kommet langt, men fortsatt opplever byer som Tromsø en sterk vekst. Byene representerer opphopninger av blant annet miljømessige utfordringer, men er også i stor grad nøkkelen til å løse disse. Det er bakgrunnen for prosjektet «Framtidens byer», som fi nansierer denne utstillin-gen. «Framtidens byer» er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge hvor hovedmålet er å redusere klimagas-sutslippene og gjøre byene bedre å bo i. «Hvor går Tromsø?» er en tredelt utstilling. Del 1 handler om Tromsø bys historiske utvikling, del 2 tar for seg noen forhold ved den aktuelle urbane situasjonen, og del 3 spekulerer i hvor-dan framtidas Tromsø kan komme til se ut. Den røde tråden gjennom alle de tre delene er hvilke krefter som har vært, er, eller vil være styrende for arkitekturen og byutviklingen i Trom-sø, og hvordan ulike interesser, motiver og ideologier manifes-terer seg i fysisk form.
Utstillingen er et innspill i den kontinuerlige debatten om Tromsø, og hva denne byen er og kan bli. Hensikten er ikke å fremme argumenter for en bestemt sak, men heller å bidra til en felles kunnskapsplattform som argumentasjon kan baseres på. «Hvor går Tromsø?» søker å styrke den kollektive urbane hukommelsen og øke bevisstheten om aktuelle og potensielle framtidige problemstillinger knyttet til arkitektur og byutvikling. En forståelse for hvordan politiske og økonomiske interesser gir seg fysiske utslag i byen er avgjørende for å kunne diskutere byens framtid. Tromsø har etter hvert skapt en kultur for inklu-derende og åpen byutvikling, som også har blitt lagt merke til internasjonalt, og vi ønsker at kommunens bidrag til arkitektu-rens år skal bygge videre på og følge opp denne kulturen. Det er meningen at materialet i utstillingen skal være så nøytralt og objektivt som mulig, men det er likevel viktig å huske på at all informasjon har en avsender.
5
Del 1: TIL NÅ
Hvorfor ser Tromsø ut som den gjør i dag? Og hvorfor er det i det hele tatt en by her? ...
Utstillingens første del handler om hvordan og hvorfor Tromsø har blitt slik vi kjenner den i dag. Vi må studere historien for å forstå hvorfor ting er som de er, og for å kunne spekulere i fram-tida. Byen er i konstant endring, og det ligger alltid mer eller min-dre komplekse prosesser bak disse endringene. Lover og regler, idealisme, økonomiske interesser, allianser og konfl ikter, poli-tiske motiver, tilfeldigheter, kortsiktige mål og langsiktige strat-egier er blant kreftene som former byen. Ved å studere noen prosesser som har hatt betydning for byen kan vi forhåpentligvis lettere forstå dynamikken i byutviklingen. Det kan dessuten være nyttig å se seg tilbake bare for å få en følelse av hvor store forandringer vi kan komme til å møte i framtida. De som husker Tromsø fra midten av forrige århundre vil kanskje si at at byen har forandret seg så mye at den nesten ikke er til å kjenne igjen, når det gjelder både størrelse, form, befolkningssammensetning og innbyggernes levesett. Hva kan vi da vente oss av la oss si de neste femti år?
Den grafi ske framstillingen som omfatter tidslinja, collagen og utvalget av hendelser og byggeprosjekter er ment å fortelle his-torien om det bygde Tromsø på en relativt nøytral og overfl adisk måte. Betrakteren skal kunne få informasjon på forskjellige nivåer, avhengig av hvordan han eller hun leser plansjen. Den skal raskt kunne gi et inntrykk av de store linjene i byens ut-vikling for de som er ute etter det, men inneholder også mer de-taljert informasjon om tid og sted for et utvalg sentrale hendelser og prosjekter i byens historie. Plansjen danner et bakteppe for materialet som vises i fi lmsnuttene. Her blir noen få utvalgte temaer presentert mer i dybden ved hjelp av intervjuer. Temaene er valgt fordi de har hatt stor betydning for byen og fordi de viser byutviklingsprosesser på en interessant måte.
Utstillingen gir på ingen måte et fullstendig bilde av Tromsø bys utvikling til nå. En by er en kompleks entitet, og det fi nnes like mange betraktningsmåter som det fi nnes betraktere. Utvalget av prosjekter og hendelser er gjort med tanke på å gi en oversikt over byens fysiske utvikling og et lite innblikk i prosesser som har vært med å forme byen.
6
TROMSØS FYSISKE VEKSTKartene som er vist her er satt sammen av tre forskjellige kart. Hovedsaklig består de av kart som er laget ut i fra matrikkelen. Bygningsmatrikkelen inneholder informasjon om byggeår for alle hus som står i dag. Ved å bare vise hus som er bygget fram til et visst punkt kan man danne seg et bilde av hvordan byen så ut på det gitte tidspunktet. Men bygninger som nå er revet er ikke er representert i dette kartmaterialet, så bildet blir mindre presist jo lenger tilbake i tid man går. I tillegg kan bygninger være regis-trert med feil årstall, slik at de ikke dukker opp til riktig tid i kartet. Eldre byområder (i dette tilfellet Tromsø sentrum) som har gjen-nomgått store forandinger vil bli presentert veldig mangelfullt når man går litt tilbake i tid på denne måten. Derfor har vi supplert med kart over sentrum fra forskjellige perioder som ble produ-sert i forbindelse med en analyse av sentrumsområdet i 1987 kalt “realistisk byanalyse”. Siden “realistisk byanalyse”-kartene bare dekker sentrum har vi i tillegg supplert med gamle bykart for de eldre kartene. Kombinasjonen av disse kartmaterialene sammen gir et godt bilde av hvordan byens utstrekning, struktur og tetthet har endret seg fram til i dag.
7
2011Universitetet er ytterligere utvidet, store kjøpesentre på Langnes bygges.
1990Stakkevollan og Skattøra er utbygd, og næringsparken på Langnes har tatt form. Universitetet er kraftig utvidet og det nye sykehuset er byg-get. Boligfeltene på Kvaløya er etablert.
2000Hamna er utbygd, universitetet utvider i Breivika og næring-sparken uutvides på Langnes.
1970Gimle og Mortensnes er ferdig utbygd, Bolig-bygging på Tomasjord og Kroken/Lunheim er i gang. Åsgård sykehus er bygget og boligområdene Norrøna og Sorgenfri bygges ut. Bybrannen i 1969 ødelegger store deler av sentrum. Flyplassen er etablert på Langnes. Tromsø kommune har fått sin nåværende utstrekn-ing.
1950Tromsøs bebyggelse er fortsatt for det meste konsentrert rundt det historiske sentrum. Sjøflystas-jonen på Skattøra har generert endel bebyg-gelse.
1960Byen har vokst både mot nord, sør og vest på Tromsøya, og Tromsdalen fortettes. Byggingen av Gimle på nordøya har beg-ynt. Tromsøbrua forbinder Tromsøya med fastlandet.
1980Stadig fortetting på sørøya. Håpet er fer-dig utbygd, og utbyg-gingen av Hamna og Stakkevollan er i gang. Byggingen av univer-sitetet i Breivika har såvidt kommet i gang. Boligbyggingen på Kvaløya har kommet langt. Kroken er ferdig utbygd, og Tomasjord og Tromsdalen er yt-terligere fortettet.
1870Empirebyen er ferdig bygget og Tromsø by omfatter omtrent dagens sentrum.
8
1870
9
1950
10
1960
11
1970
12
1980
13
1990
14
2000
15
2011
16
TIDSLINJE
Den følgende illustrasjonen er en grafi sk superkomprimert his-toriefortelling om byen Tromsø, med spesiell vekt på det bygde. Illustrasjonen består i hovedsak av 6 elementer: Tidslinje, bygg/anlegg, historiske hendelser, collage, befolkningsgraf og kart. Fortellingen er bygget rundt en tidslinje som starter i middel-alderen og går fram til i dag, og enda litt videre. Utvalgte en-keltbygninger, større utbygginger og infrastrukturelle anlegg er representert med en egen “lapp” under tidslinja og alle disse er kodet med farger som forteller når og hvor prosjektet ble bygget. Prosjektene er også nummerert slik at man kan fi nne dem igjen på kartet som hører til, og i listen hvor det står litt om prosjek-tene og de historiske hendelsene. Over tidslinja er det et tilsva-rende utvalg hendelser som enten har hatt stor betydning for byen, eller som sier noe om den tiden de fant sted. Hendelsene er delt i to kategorier; hendelser som har med byutvikling/arki-tektur og gjøre og hendelser som ikke har det. Collagen in-neholder mange av byggene og noen av hendelsene som er representert med tekst. På collagen er det en kurve som viser befolkningsutviklingen i byen fra slutten av 1700-tallet og fram til i dag, og slik den forventes å være fram mot 2030. I tillegg er det kart som viser byen, kun representert ved bebyggelsen, på forskjellige stadier av byens nyere historie. For å få fullt utbytte av denne grafi ske framstillingen må alle disse elementene leses i sammenheng og fargekodene må forstås slik at man kan koble de utvalgte prosjektene til tid og sted. Den siste delen av heftet består av en liste over de utvalgte byggene og historiske hen-delsene, som alle har fått en kort beskrivende tekst. Underveis i lista er det lagt inn sider hvor intervjuobjektene kommenterer hendelser eller perioder som de har vært delaktige i eller som de har stor kunnskap om.
Den grafi ske framstillingen som omfatter tidslinja, collagen og utvalget av hendelser og byggeprosjekter er ment å fortelle historien om det bygde Tromsø på en relativt nøytral og over-fl adisk måte. Betrakteren skal kunne få informasjon på forskjel-lige nivåer, avhengig av hvordan han eller hun leser plansjen. Den skal raskt kunne gi et inntrykk av de store linjene i byens utvikling for de som er ute etter det, men inneholder også mer detaljert informasjon om tid og sted for et utvalg sentrale hen-delser og prosjekter i byens historie. Byggene er valgt ut med tanke på å få med et balansert utvalg prosjekter som represen-terer både høy arkitektonisk kvalitet, noe tidstypisk og noe viktig for byen og byens befolkning.
17
Tromsø by ca. 1823 etter en akvarell av Kristine Aas.
18
TROMSØ UTENOM SENTRUM, B
REIVIKA &
LANGNES
SENTRUM
BREIVIKA
LANGNES
- 190
019
00 - 1
950
1950
- 198
0
1980
-
TID
STED
BRUKSANVISNING:
19
45833
63SANDNESSUNDBRUA
SASHOTELLET
SANDNESSUNDBRUA
REINBEITEKONVENSJONEN AV 1972, UNIVERSITETET INNVIES
KROKEN
år
1970
1971
1972
1973
1974
1975
1976
1977
1978
1979
1980
1970
1971
1972
1973
1974
1975
1976
1977
1978
1979 år
kart som viser bebyggelsen på slutten av det aktuelle tiåret
HENDELSER
TIDSLINJEMED KART
PROSJEKTER
hvit skrift = hendelser som er direkte relatert til byutvikling
svart skrift= hendelser som er historisk viktige eller interessante
cyan bakgrunn = boligerhvit skrift = prosjektet er lokalisert i tromsø utenom sentrum/breivika/langneshvit sirkel på grå sirkel forteller om henholdsvis lokalisering og periodeprosjektet er nummerert så det kan finnes igjen på kartet på gulvet og i heftet
svart bakgrunn = generelt bygg/anlegg gul skrift = prosjektet er lokalisert i sentrum/gul sirkel på grå sirkel forteller om henholdsvis lokalisering og periodeprosjektet er nummerert så det kan finnes igjen på kartet på gulvet og i heftet
svart bakgrunn = generelt bygg/anlegg delt blå/hvit skrift = prosjektet forbinder langnes med tromsø utenom sentrum/breivika/langnesdelt blå/hvit sirkel på grå sirkel forteller om henholdsvis lokalisering og periodeprosjektet er nummerert så det kan finnes igjen på kartet på gulvet og i heftet
graf for befolkningsutvikling
folketall på ett tidspunktBEFOLKNINGSGRAF
64
65
20
1382
SKANSEN
ECCLESIA SANTA M
ARIA DE TRUMS JU
XTA PAGANOS
85
85
1
2
1770
1771
1772
1760 1761
1762
1763
1764
1765
1766
1767
1768
1769
1770
1771
1772
1760
1761
1762
1763
1764
1765
1766
1767
1768
1769
1240
1250
1252
1250
1252
1230
1240
1230
1750
1740
1730
1720
1690
1680
1700
1710
1660
1650
1670
1600
1610
1590
15801570
1630
1640
1620
1550
1540
1560
1520
1510
1530
1460
1470
1450
1440143014301290
1490
1500
1480
1410
1400
1420
1380
1370
1390
1320
1330
1310
1300
1350
1360
1340
1270
1260
1280
21
2220
81535066
85ELV
ERHØI KIR
KE
85FIG
ENSCHOUGS GÅRD
85
85
VÅR FRUE KIR
KE D
OMKIRKA
85RÅDSTUA
85PRESTVANNET VANNRESERVOAR
85DEN K
ATOLSKE BISPEGÅRDEN
85TOLLBUBRYGGA
85SJØ
GA
85FOLKETS H
US
85KJE
LDSETHGÅRDEN
85TROMSØ SKIPSVERFT
85VERFTSGATA
TOLLBUA
TOLLBUA
85
TROMSØPALMEN INNFØRES, PRESTEGÅRDEN OG KIRKEGÅRDEN PÅ PROSTNESET INNLEMMES I BYEN
BERGEN OG TRONDHEIMS HANDELSMONOPOL OPPHEVET
TROMSØ BLIR BISPESETE
FORMANNSKAPSLOVEN, MARINELØYNTNANT DUES BYPLAN
SLAGET VED PØLSEHAMNA
NAPOLEONSKRIGENE SLUTTER
GRUNNLOVEN UNDERTEGNES
NAPOLEONSKRIGENE STARTER220
HANS NIELSEN HAUGE TALER PÅ FINNGAMSLETTA
TROMSØ BLIR SETE FOR AMTMANNEN
TROMSØ SEMINARIUM ETABLERES
J. A. FRIIS GIR UT ETNOGRAFISK KART OVER NORD-NORGE
TROMSØ AMT SKILLES UT FRA FINNMARKENS AMT
“SUSAMEL” AV JONAS LIE GIS UT, TROMSØ MUSEUM GRUNNLEGGES, BYGRE
VERDENS FØRSTE SIVILE SKIRENN
BYGRENSENE UTVIDES
DEN FØRSTE NASJONALE BYGNINGSLOVEN
L.
TROMSØ FÅR BYPRIVILEGIER
AMTMANN SOMMERFELDTS BYPLAN
1860
1861
1862
1863
1864
1865
1866
1867
1868
1850
1851
1852
1853
1854
1855
1856
1857
1858
1859
1840
1841
1842
1843
1844
1845
1846
1847
1848
1849
1830
1831
1832
1833
1834
1835
1836
1837
1838
1839
1820
1821
1822
1823
1824
1825
1826
1827
1828
1829
1810
1811
1812
1813
1814
1815
1816
1817
1818
1819
1800
1801
1802
1803
1804
1805
1806
1807
1808
1809
1790
1791
1792
1793
1794
1795
1796
1797
1798
1799
1780
1781
1782
1783
1784
1785
1786
1787
1788
1789
1772
1773
1774
1775
1776
1777
1778
1779
1860
1861
1862
1863
1864
1865
1866
1867
1868
1850
1851
1852
1853
1854
1855
1856
1857
1858
1859
1840
1841
1842
1843
1844
1845
1846
1847
1848
1849
1830
1831
1832
1833
1834
1835
1836
1837
1838
1839
1820
1821
1822
1823
1824
1825
1826
1827
1828
1829
1810
1811
1812
1813
1814
1815
1816
1817
1818
1819
1800
1801
1802
1803
1804
1805
1806
1807
1808
1809
1790
1791
1792
1793
1794
1795
1796
1797
1798
1799
1780
1781
1782
1783
1784
1785
1786
1787
1788
1789
1772
1773
1774
1775
1776
1777
1778
1779
3
5
6
716
8
910
12
1314
15
4
11
22
BEFOLKNING
32
13973
24564
18707
MORTENSNES LÆRERSKOLEN
BELLEVUE
BORGTUN SKOLE
ÅSGÅRD SYKEHUS
SAMVIRKEGÅRDEN
SYKEPLEIERBOLIGENE
KRØKEBERGSLETTA FA
NGELEIR
SKATTØRA SJØFLY
STASJO
N
85L. M
ACKS ØLBRYGGERI
GATA 10
-29
BANGSUND, RIEBER O
G AAGAARD BRYGGER
SØRJETÈEN
DAMPSKIPSKAIA
NORDJETÈEN
MEIERIET I GRØNNEGATA85
KUNSTFORENINGA
VERDENSTEATERET
GYMNASET (KONGSBAKKEN SKOLE)
REGIONSSYKEHUSET
TROMSØ KULKRAN
TROMSØENS OLJE
OG SILDEMELFA
BRIKK
GYLLENBORG SKOLE
TROMSØ IDRETTSPLASS (V
ALHALL)ST.
HANSHAUGEN
RØDBANKEN
FOLKEPARKEN L
ØKKEKIOSKEN
HÅPET FOKUS K
IN
63
TROMSDALEN KIR
KE ALFHEIM
SVØMME
TROMSØ MARITIM
E SKOLE
TROMSØ
HAVNEGATA FULLFØRES
TROMSØ LUFTHAVN LANGNES
FJELLHEISEN
TROMSØ M
USEUM F
YLKESHUSET (NÅ POLITIH
USET)
48TROMSØBRUA
TROMSØBRUAKOKKSKOLEN
44
45
MYRENG
KRÆMER FILETFA
BRIKK
RENSENE UTVIDES
OPPTØYER I SENTRUM, BYENS FØRSTE VERNEPLAN, DISPOSISJMACKS ØLBRYGGERI GRUNNLEGGES
SELKABET TIL TROMSØ BYES VEL STIFTES
KOMMUNESAMMENSLÅING
REINBEITEKONVENSJONEUNIVERS
UNIVERSITETET LEG
NORGE OKKUPERES AV TYSKLAND
2. VERDENSKRIG BEGYNNER
2. VERDENSKRIG SLUTTER
BYBRANN
BYGRENSENE UTVIDES
OLUF DEBUTERER PÅ BELLEVUE I TROMSDALEN
THE PUSSYCATS SPILLER PÅ BELLEVUE I TROMSDA
“TIRPITZ” SENKES I HÅKØYBOTN
PETER WESSEL ZAPFFE GIR UT “VETT OG UVETT”, FLERE BYGNINGER FREDES
HÅLO
SKUDD LØSNET I ARBEIDSKONFLIKT, FØRSTE UTGAVE AV NORDLYS, BRYGGEBRANN
UNIONEN MED SVERIGE OPPLØSES
FØRSTE UTGAVE AV BLADET TROMSØ
TIL GRUNNLEGGES, VÆRVARSLINGA OPPRETTES
ROALD AMUNDSEN FORSVINNER PÅ ISHAVET, NORDLYSOBSERVATORIET OPPRETTES
CORA SANDEL GIR UT “ALBERTE OG JAKOB”
DEN STORE BYPLANKONKURRANSEN
FINANSKRISE
TROMSØ KNYTTES TIL RIKSVEGNETTET
POMORHANDELEN OPPHØRER
1. VERDENSKRIG SLUTTER
REINBEITEKONVENSJONEN AV 1919
1. VERDENSKRIG STARTER, FERGEFORBINDELSE OVER TROMSØYSUNDET, PETER ARNET AMUNDSEN BLIR STADSKONDUKTØR
BYGRENSEN UTVIDES
HURTIGRUTA ETABLERES
BYEN FÅR ELEKTRISKE GATELYS
1960
1961
1962
1963
1950
1951
1952
1953
1954
1955
1956
1957
1958
1959
1940
1941
1942
1943
1944
1945
1946
1947
1948
1949
1930
1931
1932
1933
1934
1935
1936
1937
1938
1939
1920
1921
1922
1923
1924
1925
1926
1927
1928
1929
1910
1911
1912
1913
1914
1915
1916
1917
1918
1919
1900
1901
1902
1903
1904
1905
1906
1907
1908
1909
1890
1891
1892
1893
1894
1895
1896
1897
1898
1899
1880
1881
1882
1883
1884
1885
1886
1887
1888
1889
1870
1871
1872
1873
1874
1875
1876
1877
1878
1879
1868
1869
1960
1961
1962
1963
1950
1951
1952
1953
1954
1955
1956
1957
1958
1959
1940
1941
1942
1943
1944
1945
1946
1947
1948
1949
1930
1931
1932
1933
1934
1935
1936
1937
1938
1939
1920
1921
1922
1923
1924
1925
1926
1927
1928
1929
1910
1911
1912
1913
1914
1915
1916
1917
1918
1919
1900
1901
1902
1903
1904
1905
1906
1907
1908
1909
1890
1891
1892
1893
1894
1895
1896
1897
1898
1899
1880
1881
1882
1883
1884
1885
1886
1887
1888
1889
1870
1871
1872
1873
1874
1875
1876
1877
1878
1879
1868
1869
17
1819
20
2122
23
25
2426
27
29
28
30
31
3233
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
46
47
50
51
5255
56
53
54
49
58
59
23
59145
68239
?75693?75693
?81843
2664
45833
BAPTISTKIRKEN
HAVNEBYGGET
BREIVANG VGS
SENTRUMSTANGENTEN
PYRAMID
EN
STRANDKANTEN
VERVET?
POLITISTASJO
N? STRANDGATA
KVARTALET?
PROSTNESET TERMINAL?
TEKNOLOGIBYGGET
FAGERENG
GYLLENVANG BARNEHAGE
PASSIVHUS STORELVA
JEKTA
STORSENTER
KRÆMER B
RYGGE?
MELANGE HOTELL?
MEIERIKVARTA
LET?
KYSTENS HUS?
K1 STORHANDEL
BRANNSTASJO
NEN
TINGHUSET
FOKUSKVARTALET
HÅLOGALAND TEATER
SENTRUM TERRASSE
POLARMILJØSENTERET O
G POLARIA
NERSTRANDA SENTER
KARMELITTKLOSTERET PARKGATA
17-19
FISKERIHØGSKOLEN
TEORIFAGBYGGET
TROMSØYSUNDTUNNELENBOTA
NISK HAGE
TROMSØYSUNDTUNNELEN
88
MEDISIN &
HELSEFA
GBYGGET
REGIONSSYKEHUSET
ALFHEIM STA
DION
FJELLPARKERIN
GEN
KULTURHUSET
SV- OG H
UM-FAKBYGGET
PRIX LANGNES
74
STAKKEVOLLAN
HAMNA
UNIVERSITETSBIBLIO
TEKET
SAMISK SENTER V
EITASENTERET
SKARPHALLEN
JEKTA
SENTER
POSTTERMINALEN
BO I NORD
LANGNESTUNNELEN
REALFAGSBYGGET
KROKEN ALPINSENTER
KROKEN
KVALØYSLETTA
NO N
ORDLYSBYGGET
63SANDNESSUNDBRUA
SASHOTELLET
SANDNESSUNDBRUA
MEHALL LE
Ø FENGSEL
NKL LAGER
BREIVIKA H
AVNEAVSNITT
82LANGNESTUNNELEN
TOMASJORDNES
BYPORTEN
SJONSPLAN FOR UNIVERSITETSOMRÅDETNG
NEN AV 1972, UNIVERSITETET INNVIES
RSITETET LEGGES BREIVIKA
FØRSTE FORSLAG TIL VERNEPLAN FOR SENTRUM
EGGES TIL TROMSØ
UNGDOM OKKUPERER BYSTYRESALEN OG KAIGATA 2
UNGDOMMENS HUS ÅPNER I BANGSUNDBRYGGA
TOBBEN & ERO HAR BESØK AV CORNELIS VREESWIJK, BEL CANTO STARTES
UNGDOMMENS HUS NEDLEGGES, TROMSØ BY 200 ÅR
POLAR MUSIC FESTIVAL
TVIBIT ETABLERES, STUDENTHUSET DRIV ÅPNER I BANGSUNDBRYGGA
DALEN
NELSON MANDELA BESØKER TROMSØ, BYUTVIKLINGENS ÅR
UNIVERSITETET FUSJONERER MED HØGSKOLEN
OLJEPLATTFORM I BREIVIKA HAVN, PARLAMENTARISME INNFØRT, LANDSKAPSARKITEKTURUTDANNING I TROMSØ, ARKITEKTURENS ÅR TIFF
RUSSISKE BÅTER TILBAKE I TROMSØ HAVN, WINTER CITIES MEDBOLIGUTSTILLINGEN BO I NORD
TIL NORGESMESTERE I FOTBALL, SPILLET OM TROMSØ
RÔYKSOPP STARTES, NORSK POLARINSTITUTT FLYTTES TIL TROMSØ
BUKTAFESTIVALEN
INSOMNIA
NORDLYSFESTIVALEN
TIL BLIR NORGESMESTERE I FOTBALL
SNØREKORD
PAVE JOHANNES PAUL ll BESØKER TROMSØ
5833, DØGNVILL, TROMSØ BLIR NORGES SØKERBY TIL OL I 2018, TØNSNES REGULERES TIL HAVNE- OG INDUSTRIOMRÅDE
TROMSØS OL-KANDITATUR TREKKES, FINANSKRISE
EUROPAN 7
ATTENTAT MOT OKTOBER BOKHANDEL
SEPP BERGER SERVERER UFESK
LOGALAND TEATER OPPRETTES
STORBRANNEN
SJAKK-OL
BORETTSLAG KONKURS
MACK BRYGGERI FLYTTER
TROMSØ BY 250 ÅR
TROMSØ BY 250 ÅR
BREIVIKATUNNELEN
BREIVIKATUNNELEN
87
MACK-KVA
RTALET?
GULLEGGET?
IKEA?
TOMASJORD
STRANDBYEN?
2000
2010
2020
2001
2002
2006
2007
2005
2004
2003
2008
2009
2012
2016
2017
2015
2014
2013
2018
2019
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
1980
1981
1982
1983
1984
1985
1986
1987
1988
1989
1970
1971
1972
1973
1974
1975
1976
1977
1978
1979
1964
1965
1966
1967
1968
1969
2000
2001
2002
2006
2007
2005
2004
2003
2008
2009
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
1980
1981
1982
1983
1984
1985
1986
1987
1988
1989
1970
1971
1972
1973
1974
1975
1976
1977
1978
1979
1964
1965
1966
1967
1968
1969
2011
2030
2022
2026
2027
2025
2024
2023
2028
2029
2021
2040
2032
2036
2037
2035
2034
2033
2038
2039
2031
2050
2050
2042
2046
2047
2045
2044
2043
2048
2049
2041
2010
2020
2012
2016
2017
2015
2014
2013
2018
2019
2011
2030
2022
2026
2027
2025
2024
2023
2028
2029
2021
2040
2032
2036
2037
2035
2034
2033
2038
2039
2031
2042
2046
2047
2045
2044
2043
2048
2049
2041
2052
2056
2057
2055
2054
2053
2058
2059
2051
2052
2056
2057
2055
2054
2053
2058
2059
2051
57
6061 62 64
6667
65
68
69
73
70
72
7675 77 93
78
79
80
81
83
84
85
86
89
9010
0
91
92
95
94
96
97
98
99
101
102
103
105
104
106
107
108
109
111
110
107
71
24
856
8510851
859
8518 8517
852855 8513
8516
8514
854
8511857858
8515
8512
853
19
20
22
23
21
24
25
26
2730
31
32
33
31
35
36
29
28
34
38
39
37
41
42
43
44
45
46
49
47
48
50
51
53
54
56
57 58
59
60
6162
63
64
66
67
69
65
68
40
71
52
55
70
7374
76
7775
78
79
80
81
82
83
84
8586
88
89
90
91
92
95
94
96
98
99
101
103
105
100
102
104
106
110
111
93
72
87
97
107
108
109
25
856
8510851
859
8518 8517
852855 8513
8516
8514
854
8511857858
8515
8512
853
19
20
22
23
2125
26
2730
31
32
33
36
29
28
39
41
42
43
44
45
46
48
51
53
54
59
60
6162
64
40
55
76
78
79
80
81
82
91
92
95
94
96
98
99
101
102
104
106
110
87
97
26
35
34
38
37
56
58
66
6952
70
7374
83
8586
88
89
90
103
105
100
108
27
5057 58
63
68
52
7775
82
83
84
111
93
28
ECCLESIA SANCTA MARIA IN TRUMS JUXTA PAGANOS
SKANSEN
TOLLBUA
TROMSØ KIRKE (ELVERHØY KIRKE)
Tollbua på Skansen er sannsynligvis Tromsøs eldste hus. Tollbodanlegget ble bygget i 1789 for å administrere skatter og avgifter fra den nye handelen som fulgte av at Bergen og Trondheims handelsmonopol ble opphevet. Fra 1873 fungerte bygningen som skole før den ble epidemilasarett i 1886, og siden gamlehjem i 1950. På 60-tallet ble bygnin-gene på Skansen overtatt av Tromsø bymuseum, som drev museum der til 1996.
Skansen er et festningsverk fra middelalderen og ble trolig anlagt av Håkon Håkonsson omtrent samtidig med det kongelige kapellet. Dateringene varierer fra 1000-tallet til 1400-tallet. Borganlegget er sirkelrundt, og består av et kunstig platå som er omgitt av en 3-4 meter høy voll. Anlegget ligger på grunn av landhevingen i dag godt oppe på land, men opprinnelig lå det på et nes omgitt av hav i sør, øst og nord. Mot vest var det tidligere en vollgrav. Festningsverket ble trolig bygget for beskyttelse mot russiske angrep. http://no.wikipedia.org/wiki/Skansen_%28Troms%C3%B8%29
Kong Håkon Håkonsen fi kk bygget et kongelig kappell rundt 1252, nær der hvor domkirka står i dag. Kirken ble nevnt i et pavebrev noen tiår senere som “Ecclesia Sancta Maria in Trums Juxta Paganos”, som betyr “Hellige Maria i Troms nær hedningene”. Kirken mark-erte at dette var kongelig, norsk, kristent land.
ca 1250
1252
1789 I 1789 ble Bergen og Trondheims handelsmonopol opphevet, og handelsprivilegier ble gitt til lokale handelsmenn. Tollbua på Skansen ble bygget for å administrere skatter og avgifter fra den nye handelen. Samme år ble byene Vardø og Hammerfest grunnlagt. Det skulle være en by i Troms også, men det var ennå ikke avgjort hvor den skulle ligge.
BERGEN OG TRONDHEIMS HANDELSMONOPOL OPPHEVET
Tromsø kirke ble vigslet i 1803, og stod opprinnelig der hvor domkirka står nå. Da dagens domkirke ble bygget, ble kirken fl yttet litt sør for datidens bygrense og ble kalt Tromsøy-sund kirke, eller landskirka. I 1974 ble den fl yttet til der den står i dag, og fi kk navnet Elverhøy kirke. Den opprinnelige kirken hadde ikke kirketårn. I koret i kirken står en Ma-donnastatue som kan ha vært del av inventaret i det kongelige kapellet fra middelalderen. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=287&l=norwegian
1803
Danmark-Norges deltagelse på Frankrikes side under Napoleonskrigene førte til ned-gangstider. Pomorhandelen blir styrket i denne perioden.
NAPOLEONSKRIGENE STARTER
Det var bestemt at det skulle være en tredje by i Nord-Norge ved siden av Vardø og Hammerfest som fi kk bystatus i 1789. Striden sto mellom Gibostad på Senja, Gausvik og Kjøtta utenfor dagens Harstad, og Tromsø. Valget falt til slutt på Tromsø som fi kk bysta-tus ved kongelig resolusjon underskrevet av Christian VII, kongen av Danmark-Norge. På dette tidspunktet bodde det rundt 80 innenfor bygrensene. Blant de ivrigste pådriverne for at Tromsø skulle bli by var Ole Hannibal Sommerfeldt som var amtmann i Finnmarkens Amt som omfattet dagens Finnmark og Troms. Kirken eide på dette tidspunktet nesten hele Tromsøya, og avga grunn til kjøpstaden.
TROMSØ FÅR BYSTATUS1794
1800
1812 I 1812 ble byen angrepet av engelske styrker, men i slaget ved Pølsehamna (nord for brua) satte den lille dansk-norske garnisonen seg så kraftig til motverge at engelskmen-nene ikke våget å gå inn i selve byen. Angrepet skjedde den 2. august 1812, og datoen er fortsatt en merkedag i det danske sjøforsvar. Det verdifulle kornlageret på Skansen ble reddet. http://no.wikipedia.org/wiki/Troms%C3%B8
SLAGET VED PØLSEHAMNA
5
3
1
2
Østfoldingen Hans Nielsen Hauge var en norsk lekpredikant og industrigründer. Han grunnla den kristne bevegelsen kjent som Haugianerne. Hauge reiste til fots rundt i hele landet, og i 1803 var han i Tromsø. Her besøkte han kirken, og etterpå talte han og benyttet tolk for de som ikke forsto norsk. I Skanckes prospekt over Tromsø fra 1806 er det tegnet inn gammer sør for Prostneset, med teksten: “H. N. Hauge prædiket her 1803”.
HANS NIELSEN HAUGE TALER PÅ FINNGAMSLETTA
1788 I 1788 ble Tromsø oppmålt med tanke på bebyggelige tomter for en kjøpstad. Planen om-fatter området fra Strandskillet til Hansjordnesbukta og opp til Vestregata, Kongsbakken, Dramsveien. Amtmann Sommerfeldt, som utførte oppmålingen, tenkte seg torg og rådhus i nedre del av dagens Fredrik Langes gate.http://www.tromso.kommune.no/en-kjoepstad-blir-til.4560266.html
AMTMANN SOMMERFELDTS BYPLAN
FIGENSCHOUS GÅRDOmkring år 1800 bygde kjøpmennene Hans A. Giæver og Peder Figenschou sine gårder etter amtmann Sommerfeldts byplan fra 1788. I dag er det bare Figenschous gård i Stor-gata 84 (i dag ligger Burger King her) som har beholdt plasseringen. Indirekte fi kk disse bygningene stor betydning for Tromsøs byplan ettersom senere bygninger ble lagt i en rett linje, og dermed defi nerte Storgatas løp. Huset var bolig for amtmannen i mange år på 1800-tallet. http://no.wikipedia.org/wiki/Storgata_%28Troms%C3%B8%29
4 1800
29
BYENE I NORD-NORGE BLE
ETABLERT SOM DEL AV ET ØKONOMISK EKSPERIMENT
Merkantilismen var basert på monopoler, privilegier, og sterk statlig styring, og kom i krise utover på 1700-tallet. Bergen, Trondheim og Kjøbenhavn klarte ikke å leve opp til kravene de hadde som monopolister i Nord-Norge, som blant annet var å forsyne landsdelen med nødvendighetsartikler. Pomorhandelen var ulovlig, men representerte en nødvendighet, og ble tolerert. Liberalismen var basert på prinsippet om at frie mennesker og fri handel ville få handelen til å blomstre, og ble populær på regjeringshold i
Danmark-Norge, men man turte ikke å innføre systemet sentralt. Man ville først teste ut
prinsippet om frihandel i periferien av det Dansk-Norske riket, og valgte
å gjøre det i Troms og Finnmark.
DET VAR STOR STRID OM HVOR
BYEN SKULLE LIGGEFogd Holmboe, som tok initiativet til å kolonisere Barduskogen, ville ha byen så nært dette jordbruksområdet som mulig for å skape et marked for landbruksproduktene herfra. Han ville etablere byen på øya Kjøtta utenfor Trondenes. Amtmann Sommerfeldt, ville at byen skulle ligge i Tromsø. Tromsø lå gunstig til
i skipsleia, og Pomorene hadde allerede valgt Tromsø som hovedhavn
i Troms. Derfor var det etablerte kjøpmenn
der.
Einar A. Niemiprofessor i historie ved Universitetet i Tromsø.
Finnmark.
Bodil RuudArkitekturhistoriker. Jobber i Byggesak i Tromsø kommune
DET VAR INGEN SENTRAL
PLANLEGGING AV TROMSØ I BEGYNNELSENStaten ville at folk bosatte seg i Tromsø, men la seg ikke opp i planleggingen av byen. Enkelte borgere engasjerte seg, men de hadde
ikke noe apparat, og heller ingen fagfolk til å planlegge. Sommerfeldts
plan var en amatørmessig konseptskisse for byen.
30
I 1814 ble Tromsø sete for amtmannen i Finnmarkens amt. TROMSØ BLIR SETE FOR AMTMANNEN
GRUNNLOVEN
1814
1814
DEN KATOLSKE BISPEGÅRDENGården ble i utgangspunktet bygd som privatbolig, men ble overtatt av den katolske kirke i 1860. Tidligere lå bygningen med hovedinngangen mot Storgata, hvor det var en dobbeltløpet trapp og en høy rundbuet portal i senempirestil. Portalen står fortsatt, men trappa er fjernet. Bygningen ble sterk brannskadet i 1969, men ble gjenoppbygd i sin opprinnelige form etter forslag fra arkitekt Harry Gangvik. Pave Johannes Paul ll over-nattet her under sitt besøk i Tromsø i 1989.http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/details.php?image_id=744&l=norwegian
1820
FOLKETS HUSFolkets hus, eller Storgata 95, er bygget i empirestil, og har trekk som forteller om en betydelig påvirkning fra arkitekturen i Bergen. Folkets hus ble opprinnelig bygget som kjøpmannsbolig, og mellom andre forfatteren Cora Sandel bodde her fra 1901-1905. Bygningen ble et forsamlingslokale med stor historisk betydning for byen da Arbeider-foreningen overtok i 1911. Her ble det drevet kafe, blant annet Samfunnskafeen. Etter at kafedriften ble lagt ned, sto huset tomt inntil Perspektivet Museum tok i bruk lokalene etter årtusenskiftet. Bygningen ble fredet i 1942.http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=95&l=norwegian
1838
KJELDSETHGÅRDENKjeldsethgården ligger i en husrekke langs Skippergatas østside, et av de gamle gateløpene nord i Tromsø sentrum. Bygningen er en del av den eldre bebyggelsen i byen og området den ligger i (Skansenområdet) består i stor utstrekning av eldre trehus. Kjeldsethgården var en stor og påkostet gård, og tidligere var det fl ere uthus i bakgården til ulike formål som fjøs og stall, verksted, stabbur og lignende. Bygningen er et eksempel på empirestil med tilknytning til Trondheim og Trøndelag, og ble fredet i 1942.http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=96&l=norwegian
1840
TROMSØ BLIR BISPESETE 1834
I Kielfreden i 1814 ble Norge avstått til kongen av Sverige. Riksforsamlingen på Eidsvoll ga landet en liberal grunnlov den 17. mai 1814. På grunn av knapp tid og store avstander var Nord-Norge ikke representert. Etter en kort krig med Sverige ble det forhandlet frem en personalunion med Sverige.
6
8
9
TOLLBODBRYGGATollbodbrygga er den eneste av de gamle bryggene i Tromsø som står i sin opprinnelige sammenheng på stolper i fjæra. Den naturlige fjæra ved det gamle tollstedet er den siste i hele sentrumsområdet - ellers består sjøkanten av utfyllinger med kaier og bebyggelse. Tollbodbrygga fra 1833 ble bygd som pakkhus for tollstedet, og den har fra 1978 gitt rom for Polarmuseet med en rik samling av gjenstander tilknyttet næringsliv og forskning i Arktis. Tollbodbrygga ble, sammen med de øvrige bygningene på det gamle tollstedet Skansen, fredet i 2000.http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/details.php?image_id=388&l=norwegian
1833 7
MARINELØYTNANT DUES BYPLAN 1837 Kvartalsstrukturen fastsettes.
FORMANNSKAPSLOVEN Formannskapsloven skulle sikre en større grad av lokalt selvstyre, og det ble opprettet nye folkevalgte organer både i bygder og byer. Styreformen ble avløst av parlamenta-risme i Tromsø i 2011.
1837
NAPOLEONSKRIGENE SLUTTER 1815
31
Erling SteenstrupArkitekt. Rådgiver kulturminner og bygningsvern, Tromsø kommune
KIRKEN GJORDE TROMSØ TIL ET REGIONALT
SENTER FØR DET BLE BYDet var kirkested på Tromsøya, og det gjorde at øya var senter for et stort omland før det ble by her. I starten var Tromsø ganske uordentlig. Kirkestuene i nærheten av kirken var overnatting- og omkledningsstuer for kirkegjengere,
men det foregikk brennevinssalg og prostitusjon her. For å få litt orden på byen ble Kirkestuene fl yttet
til utenfor bygrensene før 1820. Tidlige tegninger av Tromsø by viser gammer
rett sør og nord for byen.
TROMSØ VAR SELVGRODD,
MEN “REGULERT” AV BYENS BETRODDE BORGERE
Tromsø var i starten selvgrodd, men “regulert” av byens betrodde borgere. Med formannskapsloven
i 1837 tok kommunen grep om byplanleggingen, og Marineløytnant Due tegnet kart over Tromsø med bygrenser. Den nasjonale bygningsloven av 1845 førte til opprettelsen av tverrgater. “Empirebyen”, med tette rekker av trehus i en til tre etasjer i kvartaler, var ferdigbygd ca 1865. Fra 1800-tallet kjenner vi navnet på arkitektene Grosch, Holtermann og Solberg. Etter
bybrannen i Ålesund i 1904 ble det innført murtvang i en del av sentrum. Peter Arnet Amundsen ble som
den første arkitekt bosatt i Nord-Norge, ansatt som stadskonduktør i 1914, og fi kk stor
innfl ytelse.
32
TROMSØ SKIBSVERFTTromsø Skibsverft, som i dag heter Tromsø Mekaniske, har vært en av Tromsøs store in-dustribedrifter, og ett av landemerkene i byen helt siden starten i 1848. Verftet har drevet med bygging, ombygging og reparasjoner av skip. Tromsø Mekaniske har lenge hatt planer om å fl ytte, og tomteeieren, Vervet eiendom, har utbyggingsplaner.
VÅR FRUE KIRKEVår Frue kirke er den katolske kirken i Tromsø og sete for Tromsø katolske stift, verdens nordligste katolske bispedømme. Kirken er bygget i tre og er i nygotisk stil. Vår Frue kirke ligger med koret mot nord og inngangen fra Torgallmenningen i sør, en litt uvanlig orientering. Kirken ble skumlagt under den store bybrannen i 1969, og ble reddet fra fl ammene.
DOMKIRKATromsø domkirke ligger midt i sentrum på stedet som har vært kirkested i Tromsø siden middelalderen. Kirken er en stor trekirke i nygotisk stil. Kirken ble bygget i 1861 og er tegnet av arkitekten Christian Heinrich Grosch, som tegnet mange kirker i Norge midt på 1800-tallet. Kirken er den eneste domkirken i Norge som er bygget i tre, og bygningens størrelse tøyer laftekonstruksjonen til det ytterste. Bygningen er den første i Tromsø hvor arkitekten er kjent.
RÅDSTUARådstua ble bygget i 1864 som rådhus og politistasjon med fengsel i kjelleren. I 1967 hadde alle disse funksjonene fl yttet ut, og i 1968 utlyste Tromsø Kommune en arkitek-tkonkurranse for nytt bibliotek på tomten til Rådstua. Dette prosjektet ble skrinlagt, og huset sto tomt til 1971, da Hålogaland teater fl yttet inn. Dette ble starten på Rådstua Teaterhus, som det heter i dag. Bygningen er tegnet av arkitekten P. H. Holtermann og byggmester var D.G. Evjen. http://www.raadstua.no/om-oss/historikk/
1848 TROMSØ SEMINARIUM ETABLERES Tromsø Seminarium (etablert som Trondenes Seminarium i Trondenes) ble etablert i 1824, som det første offentlige lærarseminar i Norge. I 1848 ble seminaret fl ytta til Tromsø. Det var plass til ni elever ved seminaret, en plass til hvert prosti. Øst-Finnmark og Vest-Finnmark prosti fi kk to plasser hver og av dem skulle halvparten komme fra den samiske befolkningen. Kvinner fi kk tilgang til utdanningen i 1890. Seminaret er forløperen til Tromsø Lærerhøgskole, som senere ble en del av Høgskolen i Tromsø og til slutt Uni-versitetet i Tromsø http://nn.wikipedia.org/wiki/Troms%C3%B8_Seminarium
1861
1861
1864
TROMSØPALMEN INNFØRES Opprinnelig kommer planten trolig fra Kaukasus, hvor den vokser vilt. På 1860-tallet skal planten ha blitt tatt med til Mack-familiens sommerhus på Elvebakken i Tromsø av Nanna Sabine Mack (født Klerck). Planten vokste raskt, og var dekorativ, og dermed ble den plantet både i bysentret og på «støkkan» (sommerhusene) rundt om på Sør-Tromsøya, som etterhvert ble omgitt av veritable palmeskoger. Ennå i dag er tromsøpalmen konsen-trert der hvor det en gang sto et sommerhus.http://no.wikipedia.org/wiki/Troms%C3%B
ca 1860
PRESTEGÅRDEN OG KIRKEGÅRDEN INNLEMMES I BYEN Før 1860 var ikke prestegården og kirkegården på prostneset formelt en del av Tromsø by.
1860
J. A. FRIIS GIR UT ETNOGRAFISK KART OVER NORD-NORGE Jens Andreas Friis var en norsk språkforsker og forfatter og regnes som en av grunn-leggerne av samisk språkvitenskap. Friis utga tre tematiske kartserier over Norge nord for Ofotfjorden der etnisiteten og bo-standarden i alle husstandene ble plottet inn med symboler. Med et lett overblikk på kartene kunne en se i hvilke områder befolkningen var henholdsvis samiske, kvenske eller etnisk norske. Det ble også markert om befolknin-gen bodde i “jordhytte” (det vil si gamme) eller tømrede hus. Dessuten ble symbolene ytterligere fi nfordelt i henhold til hvorvidt et eller fl ere av medlemmene i husstanden også behersket andre språk. Friis sine kart fra 1861 og 1888/1890 er derfor av de mest detaljerte kulturhistoriske kilder til etnisk sammensetning, språkkunnskaper og boforhold i Nord-Norge før assimilasjons- og fornorskningspolitikken satte inn for alvor i tiårene etter at kartene ble laget. Ettersom informasjonen på kartene er basert på språkkriteriner ut fra faktisk språkbruk i husholdene, utfyller de folketellingene fra 1865, 1875, 1891 og 1900. http://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Andreas_Friis
12
13
14
10
1842 Første utvidelse av bygrensene. Grenseutvidelsene i Tromsø hadde i hovedsak to motiv: Etter hvert som befolkningen i de bynære områdene vokste og det ble reist tettere bebyg-gelse inn mot bygrensen, fi kk man behov for å ordne disse områdene i henhold til regul-eringskravene for byen - særlig av hensyn til brannnvernet. Det var også et sterkt ønske om å inkludere de som nøt godt av byens goder som skattebetalere til byen (mange av byens velbeslåtte borgere reiste hus i landkommunen Tromsøysund, like utenfor byg-rensen, nettopp for å unngå beskatning). Dette indikerer at fl ere av disse utvidelsene ble gjort nettopp for å inkludere bymessig bebyggelse, og utvidelsene gir derfor et godt bilde av hvordan Tromsøs bymessige bebyggelse vokser.
BYGRENSENE UTVIDES
1843 VERDENS FØRSTE SIVILE SKIRENN
1845 DEN FØRSTE NASJONALE BYGNINGSLOVEN Hovedformålet med den nasjonale bygningsloven var å sikre byene mot brann. Stør-relsen på husklyngene ble begrenset og det ble lagt til rette for god framkommelighet i gatene. Loven hadde ingen regler om estetikk, men kom til å bety mye for byens fysiske utforming.
VERFTSGATAPå 1850-tallet ble det bygget boliger i Verftsgata for arbeiderne på skipsverftet. Arbeider-boligene er godt bevart i dag.
11
33
PRESTVANNET VANNRESERVOARPrestvannet ble demmet opp i 1867 for å kunne forsyne Tromsøs befolkning med drikkev-ann. Vannverket på Slettaelva ble tatt i bruk i 1921, og avløste Prestvannet som drikkev-annskilde. Prestvannet er et populært turmål, og har et rikt fugleliv.
1867
JONAS LIES “SUSAMEL” Forfatteren Jonas Lauritz Idemil Lie vokste opp i Tromsø fra han var fem år gammel. I for-tellingen “Susamel” i Fortellinger og skildringer fra Norge, får leseren et glimt av Tromsø fra midten av 1800-tallet, både på et ytre og mellommenneskelig plan.http://www.fjordgaten.no/forfatter/jonaslie.shtml
1872
BYGRENSENE UTVIDES 1872
MACK BRYGGERIER GRUNNLEGGES Ludwig Markus Mack startet L. Macks Ølbryggeri høsten 1877. Bryggeriet skulle senere bli Tromsø bys største industrielle bedrift.
1877 L. MACKS ØLBRYGGERILudwig Mack oppførte i 1877 den første bryggeribygningen, som da var stor og ruvende, og byens første murbygning. Anlegget omfattet brygghus, gjærhus, skyllebod, tapperi, rom for utlevering av øl, rom for mottagelse av tomgods og store kjellere for lagring av øl. Mack fl ytter nå produksjonen sin til Nordkjosbotn, og tomta til den gamle fabrikken vil bli gjenstand for massiv utvikling. Et stort kjøpesenter, nordområdemuseum og hotell er planlagt.
SELSKABET TIL TROMSØ BYES VEL STIFTES Foreningen ”Selskabet til Tromsø Byes Vel” var svært aktiv i arbeidet med byens felles-goder. De ryddet parkareal av kratt og stod for mye av beplantningen, de lagde lekeplass-er, og trottoar (fortau) der det tidligere bare hadde vært plankeverk i vårløsningen. De bidro også til utbyggingen av byens veinett. Velforeninga bygde for eksempel Dramsveien for samlagsmidler – derav navnet.http://www.tromso.kommune.no/folk-og-felleskap.4624909.html
1881
15
17
SJØGATA 10-29Det gamle trehusområdet sør for Torghuken i Tromsø sentrum ble hardt skadet ved by-brannen i 1969, men Sjøgata 10-29 ble berget. Sjøgata var i første halvdel av 1800-tallet byens hovedgate, og her holdt byens mektigste kjøpmenn til. Gateløpet fulgte strandlinjas naturlige krumming, der bryggene/lagerbygningene lå på stolper ut i sjøen med kram-bodene mot gata. På øversiden av gata lå de staselige kjøpmannsboligene, med uthus og sidebygninger i bakgårdene opp mot Storgata. Bygningene som nå står her ble bygget i løpet av 1800-tallet og har vært gjennom ombygginger for å tjene nye formål. I dag preg-es miljøet av restaurant- og kafedrift. Aunegården ble bygget på 1870-tallet for slakter O. L. Aune. Gården ble brukt både som bolig, slakteri, produksjonslokale og butikkutsalg, og det var drift her i over 120 år - til butikken ble nedlagt i 1995. Bygningen ble fredet i 1991 og huser i dag en resturant.http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=183&l=norwegian
1870 16
TROMSØ MUSEUM GRUNNLEGGES 1872 Tromsø Museum ble etablert i 1872, som den første vitenskapelige institusjonen i Nord-Norge. Museet holdt først til i leide lokaler og senere i et nybygg i Muségata (1894). Dagens museum i Folkeparken ble bygget i 1961. Tromsø Museum ble i 1976 en del av Universitetet i Tromsø. I dag omfatter museet avdelinger for geologi, botanikk, zoologi, arkeologi, nyere kulturhistorie og samisk etnografi .http://no.wikipedia.org/wiki/Troms%C3%B8_Museum
Skjærene i sundet og en del grunnstykker ble lagt under byen. Utvidelsen skjedde både mot nord, sør og vest.
1866 TROMSØ AMT SKILES UT FRA FINNMARKENS AMT
TROMSØ MUSEUM (KUNSTFORENINGA)Tromsø museum ble stiftet i 1872, men fi kk først et eget bygg i Musègata i 1894 i forb-indelse med Tromsøs 100-årsjubileum. Bygningen ble i 1981 overtatt av Tromsø kunst-forening. Bygningen er i nyklassisistisk stil og ligger fritt plassert i et hellende parkdrag sør i sentrum. Musèet er tegnet av arkitekt Lars Solberg, som har tegnet fl ere andre monumentale bygninger i Tromsø.
1892 18
HURTIGRUTA ETABLERES I 1893 forpliktet Vesteraalens Dampskibsselskab seg til å gjennomføre ukentlige seilinger mellom Trondheim og Hammerfest i sommerhalvåret, og mellom Trondheim og Tromsø om vinteren. Ruten hadde ni anløp. Dette ble starten på en kommunikasjonsmessig revolusjon. Norskekystens mange bosettinger ble knyttet sammen for første gang også vinterstid. Postgangen fra Trondheim til Hammerfest hadde i vinterhalvåret tatt opp til fem måneder, men med Hurtigruten ble den redusert til bare noen få dager. Hurtigruteleia ble en hovedpulsåre for hele kystbefolkningen. http://www.hurtigruten.no/Utils/Om-Hurtigruten/Om-Hurtigruten/Hurtigrutens-historie/
1893
34
BANGSUND, RIEBER OG AAGAARD BRYGGERBryggerekka nord for Torghuken, som består av fi re brygger (pakkhus), er den siste bryg-gerekka i Tromsø som har kontakt med sjøen. Tollbodbrygga ble bygget i 1833, mens Bangsund, Rieber og- Aagaard brygger ble bygget i 1902 for å erstatte bryggene som brant ned i brannen samme år. Bryggene var i utgangspunktet lagerhus for varer som kom og gikk sjøveien - i dag er det kontorer i Rieberbrygga, studenthus i Bangsundbryg-ga, kontorer i Aagaardbrygga/Kjærbrygga og polarmuseum i Tollbodbrygga. Kaiene ble bygd og utvidet etter hvert, i hovedsak etter 2. verdenskrig.http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=194&l=norwegian
1902 BRYGGEBRANN I 1902 brant det i bryggene nord for torghuken.
SØRJETÈEN
Den sterke strømmen gjennom Tromsøysundet skapte problemer både for båter som lå ved anker og de som kom seilende og skulle snu inn mot havneområdet. På dager med sterk vind innebar dette fare for både mannskap, båter og last. Jetèene sørger for å beskytte indre havn fra strøm og sjø. At de kalles jetèer, og ikke moloer, skyldes fransk kulturpåvirkning.http://www.tromso.kommune.no/folk-og-felleskap.4624909.html
1906NORDJETÈEN 1907
1905 UNIONEN MED SVERIGE OPPLØST
Det gamle meieriet på hjørnet av Grønnegata og Strandskillet var byens første meieri, og har hatt stor betydning for byen, både for næringsutviklingen og folkehelsen. Bygnin-gen ble tatt i bruk i 1907, og her var meieridrift til på 1950-tallet, da det nye meieriet på Strandveien ble bygget. Bygningen brukes i dag til kafé i første etasje og kontorer i andre etasje.http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=534&sessionid=dada5a9abda43de59b1de4bd884f43fd&l=norwegian
MEIERIET 1907
Folkeparken er statlig eid, men har blitt leid ut til Tromsø kommune siden 1911. Parken er regulert som friluftsområde, men er foreslått regulert til bydelspark.
FOLKEPARKEN 1911
Løkkekiosken, også kalt “Raketten”, ble bygget i 1911 og er fortsatt i bruk. Kiosken er tegnet av byggmester J.R. Erlandsen på oppdrag fra den da 18 år gamle Margit Løkke. Kiosken er åttekantet med et kuppelformet tak med spir og er utformet i klassisistisk stil ligger sentralt til i krysset mellom Tromsøs hovedgate, Storgata og byens største og viktigste allmenning.http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/kulturhistoriske-bygninger-i-tromsoe-sentrum/loekkekiosken
LØKKEKIOSKEN 1911
20
21
22
23
24
25
Det at Norge ikke hadde egne utenriksstasjoner, men var underlagt Sverige i utenrikspoli-tiske spørsmål, var et tydelig tegn på Norges underlegenhet i unionen. Striden om et eget norsk konsulatvesen førte til at Stortinget vedtok å oppløse unionen i 1905.http://www.kongehuset.no/c26975/seksjonstekst/vis.html?tid=27815
1902 NORDLYS ETABLERES Nordlys er i dag Nord-Norges største avis. Avisa ble startet på Karlsøy av presten Alfred Eriksen i 1902 etter at redøktøren av Bladet Tromsø hadde nektet å trykke leserinn-leggene hans, hvor han kritiserte nessekongeveldet. Etter ett år ble avisen fl yttet til Trom-sø, samtidig som Eriksen tok sete på Stortinget. Nordlys har historisk hatt avgjørende betydning for fagforeningsbevegelsen i Troms.http://snl.no/Nordlyshttp://no.wikipedia.org/wiki/ITroms%C3%B8
1897
FØRSTE UTGAVE AV BLADET TROMSØ Bladet Tromsø ble etablert av Tromsø Venstreforening for å få spredt sine politiske synspunkter, og ble etterhvert en populær avis i hele Nord-Norge. Avisa skiftet navn til iTromsø i 2009.http://no.wikipedia.org/wiki/ITroms%C3%B8
1898
DAMPSKIPSKAIATidligere dro kirkegjengere opp båtene sine på stranda på Prostneset når de skulle til gudstjeneste. Rundt år 1900 sto den nye dampskipskaia klar til å ta i mot større skip. Prostneset har siden vært byens viktigste knutepunkt for passasjertrafi kk til sjøs.
1900
ELEKTRISKE GATELYS
19
1902 SKUDD LØSNET UNDER ARBEIDSKONFLIKT Den eneste gangen det har vært løsnet skudd under en arbeidskonfl ikt var i Hansjord-nesbukta 13. desember 1902. Det skjedde under tumulter ute på reden under forsøket på lossing av kullbåten ”Lionel” av Kristiania, da kapteinen fyrte av et skudd mellom beina på en lossearbeider. Neste morgen kom 120 soldater og befal fra underoffi serssko-len i Harstad for å gjenopprette ro og orden. Men da var aksjonen allerede avblåst, og forhandlinger innledet. Konfl ikten ble omtalt i Morgenbladet under overskriften ”Anarkiet i Tromsø – der trues med revolver”.http://img.custompublish.com/getfi le.php/929855.1308.vecdrwpsyx/Delutredning+Kulturminner++150409.pdf?return=www.tromso.kommune.no
35
1914 FØRSTE VERDENSKRIG STARTER
1914 FERGEFORBINDELSE OVER TROMSØYSUNDET
Rødbanken ble bygget for Tromsø Sparebank og sto ferdig i 1915. Bygget brukes i dag som hovedkontor for SpareBank 1 Nord-Norge. Navnet kommer av den karakteristiske rød-oransje fargen som bygget har hatt gjennom hele sin historie. Bygningen, som ble tegnet i 1909 av arkitekt Henrik Nissen i Kristiania, er i jugendstil, med preg av ny-Louis-seize. Byggearbeidene ble påbegynt av entreprenør Theodor Amundsen i 1910. I tillegg til Sparebankens lokaler inneholdt bygget kommunale kontorer, samt bibliotek, festsal og lokaler for Frimurerlosjen og leseforeningen Athenæum. Tromsø bibliotek holdt til i bygningen fra 1915 helt fram til 1973. Bygningen var en av de første murbygningene i Tromsø sentrum, og er oppført i pusset teglstein, levert av teglverket i Tromsdalen. Bygget har tre etasjer på en høy granittsokkel, samt en høy mansardetasje. Bygget har karakteristiske runde hjørner.http://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dbanken
RØDBANKEN 1915 BYGRENSENE UTVIDES 26
1914 PETER ARNET AMUNDSEN BLIR STADSKONDUKTØR Peter Arnet Amundsen var den første profesjonelt utdannede arkitekt som praktiserte i Nord-Norge, og han var stadskonduktør i Tromsø i 30 år. I 1914 kom Amundsen hjem til Norge etter sitt opphold i USA, og tiltrådte en nyopprettet stilling som stadskonduktør i Tromsø. Byen var i sterk ekspansjon, og det var stort behov for regulering og utbygging. I stillingsinstruksen inngikk oppgaver som kommunearkitekt, reguleringssjef, bygningssjef og forvalter av kommunens bygninger. Amundsen var en dyktig administrator, men var likevel mest opptatt av den arkitektoniske delen av arbeidet. http://snl.no/.nbl_biografi /Peter_Arnet_Amundsen/utdypnin
Byen ble kraftig utvidet særlig mot vest, men også mot sør.
Verdensteatret ble åpnet i 1916, og er tegnet av stadskonduktør Peter Arnet Amundsen.Bygningen skulle huse “Tromsø kommunale kinomatografer” og fi kk navnet Verdenste-atret, et navn som henspeiler på at den skulle være et redskap i opplysningens tjeneste og bringe den store verden til Tromsø. Bygningen er todelt; et 2 1/2-etasjes byhus mot Storgata, med kinosalen i et bakenforliggende volum, godt synlig i Havnegata. Verden-steatret er Norges eldste kinobygning som fortsatt er i drift. Den er i hovedsak intakt både utvendig og innvendig. Bygningen ble fredet i 1994, og var da landets første fredete kino.http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=197&l=norwegian
VERDENSTEATRET 1916
POMORHANDELEN OPPHØRER Pomorhandelen ble offi sielt opphevet som følge av den russiske revolusjonen i 1917. Dette fi kk negative konsekvenser for den nord-norske økonomien, og kystbygdene ble særlig rammet. Fiskerne fi kk ikke lenger avsetning på sommerfi sket. Det kom fremdeles en og annen pomorskute med handelsvarer vestover langs kysten etter at pomorhande-len offi sielt var avsluttet. Den siste kom i 1929, da Stalins kollektivisering satte inn for fullt med oppheving av privat eiendomsrett og forfølgelse av kjøpmenn.http://no.wikipedia.org/wiki/Pomorhandel
1. VERDENSKRIG SLUTTER
27
1917
1917
Etter unionsoppløsningen i 1905, intensiverte man fra norsk side arbeidet for å få no-mader med svensk statsborgerskap vekk fra norsk territorium, og ved reinbeitekonven-sjonen av 1919 mellom Norge og Sverige fi kk reindriftssamene som fl yttet over grensen ikke lenger adgang til Kvaløya.http://www.tromso.kommune.no/samisk-historie.121091.no.html
REINBEITEKONVENSJONEN AV 1919 1919St. Hanshaugen i den nordvestre delen av sentrum ble i hovedsak bygget ut i perioden 1900-1920. Det er et rent boligområde, regulert i tradisjonelt kvartalsmønster og med enkle frittliggende bolighus som opprinnelig inneholdt fl ere leiligheter. Den åpne bebyg-gelsen med de små private hagefl ekkene og noen felles grøntområder var et uttrykk for tidens planleggingsideal - hagebyen. Arbeidsfolk og lavere funksjonærer fi kk sine kom-pakte hagebyer nord og sør for den gamle bykjernen, mens de høyere sosiale lag trakk oppover i den grønne skråningen ovenfor byen og utenfor bygrensen.Analyse av St. Hanshaugen, side 3, Byantikvaren i Tromsø, Tromsø kommune.
ST. HANSHAUGEN28
Tromsø idrettsplass var byens første sportsarena. Anlegget ble brukt til fotball og friidrett om sommeren og som skøytebane om vinteren. Etter krigen fi kk idrettsplassen navnet Valhall stadion. Musikkfestivalen Døgnvill har i de siste årene brukt stadion som konser-tarena.http://www.bul-tromso.no/friidrett/asp/default.asp?ID=179&show=17
TROMSØ IDRETSPLASS (VALHALL) 1920
Steinskolen ble bygget som barneskole for gutter, og er tegnet av murmester og arkitekt Theodor Amundsen. Treskolen, som var jenteskole, ble bygget i 1900 og revet i 1978.http://gyllenborg.tromsoskolen.no/index.php?pageID=82&page=Historikk
GYLLENBORG SKOLE 1921
VÆRVARSLINGA OPPRETTES
29
30
TIL GRUNNLEGGES
1920I 1918 ble bygget til det nyopprettede geofysiske institutt ferdigstilt. Bygget ligger i Lang-nesveien og er i dag vernet. I 1920 ble værvarslinga opprettet med hovedformål å sørge for en stormvarslingstjeneste for de nordlige landsdeler, noe som var viktig for blant annet fi skeriene.
36
1936
Skattøra ble i 1938 opprettet som stasjon for Marinens Flyvevåpens 3. Avdeling og hovedbase for militær sjøfl yvirksomhet i Nord-Norge. Den tyske okkupasjonsmakten vi-dereførte utbyggingen av anlegget. Etter krigen overtok det Norske Luftforsvaret Skattøra som base sjøfl y som drev havovervåking samt ambulanse- og postfl yving til Svalbard og ishavstasjonene. I 1947 ble Skattøra utpekt som en av fem hovedfl ystasjoner og den eneste faste sjøfl ystasjon i Norge. Skattøra ble også utbygd som en av to hovedsentre for luftkontroll i Norge med ansvar for luftrommet mellom Island, Jan Mayen, Spitsbergen, Russland og Trøndelag. I 1957 ble hovedsentralen overført til Bodø. Flyværtjenesten ble i 1964 fl yttet til Langnes. Kontrolltårnet på Skattøra var i drift til 1967. Høsten 1945 startet Det Norske Luftfartselskap sjøfl yrute mellom Skattøra og Sola. SAS og Widerøe videreførte ruten fram til 1971.http://no.wikipedia.org/wiki/Skatt%C3%B8ra
SKATTØRA SJØFLYSTASJON 193835
DEN STORE BYPLANKONKURRANSEN I 1922 utlyste Tromsø kommune konkurranse om ny byplan. Hovedhensikten med den nye planen var å få en sunnere by, med skille mellom boliger og industri. I tillegg ønsket man en plan som var tilpasset øyas topografi , ettersom den gamle empireplanens rette linjer skapte unødig bratte stigninger i veiene. Sverre Pedersen vant konkurransen med planen “Jampaa paa jagt efter ulven”. Planen ble vedtatt i bystyret i 1928, og videresendt til departementet. Sverre Pedersens visjoner krevde enorme investeringer, og Tromsø var i likhet med resten av verden, på full fart inn i økonomiske nedgangstider. Departementet avviste planen.http://www.tromso.kommune.no/byplankonkurransen-1923.4588322.html
1923Kongsbakken videregående skole, som da den var ny gikk under betegnelsen Den høiere skole, ligger høyt og fritt på oversiden av Tromsø sentrum. Beliggenheten, med skolegård og park på nedsiden, gjør at den er godt synlig fra øst - fra sentrum og fastlandet / Troms-dalen. Bygningen er tegnet av Stadskonduktør Peter Arnet Amundsen. Bygningen har både klassisistiske og barokke trekk, og stilartene er her smeltet sammen til et harmonisk og tiltalende hele, noe som var typisk for arkitekten og for 1920-tallet.http://gyllenborg.tromsoskolen.no/index.php?pageID=82&page=Historikk
KONGSBAKKEN SKOLE
REGIONSSYKEHUSET 1924
Tromsø Kulkran A/S på Hansjordnes ble etablert i 1928. Selskapet Tromsø Bunkerdepot ble etablert to år etter. Krananlegget var ett av Norges største. I 1932 hadde anlegget 85 anløp for kull og is. Tankanlegg for olje stod ferdig i 1940. Selve kullkranen ble revet i 1980. Tromsø Kulkran var starten på industrivirksomheten på Hansjordnes. Berg betong startet produksjon av ferdigblandet betong i samme område i 1966.http://www.oddberg.no/odd-berg-gruppen/tradisjon-for-innovasjon/
TROMSØ KULKRAN 1928
CORA SANDEL GIR UT “ALBERTE OG JAKOB” Romanen “Alberte og Jakob” er den første i Cora Sandels delvis selvbiografi ske Alberte-trilogi. Bøkene regnes som et hovedverk i Sandels forfatterskap. Hovedpersonen Alberte vokser opp i et embetsmannshjem i en nordnorsk by, etter alt å dømme Tromsø, hvor forfatteren vokste opp.http://no.wikipedia.org/wiki/Alberte_og_Jakob
1926
ROALD AMUNDSEN LEGGER UT PÅ LETING ETTER NOBILE Den italienske generalen og ingeniøren Umberto Nobile, som hadde konstruert luftskipet “Norge” og deltatt i Nordpolekspedisjonen i “Norge” med Roald Amundsen i 1926, hava-rerte med luftskipet “Italia” under en ny polekspedisjon. Roald Amundsen forlot Tromsø i sjøfl yet “Latham” for å delta i søket etter Nobile. Amundsen forsvant under denne redn-ingsaksjonen.http://no.wikipedia.org/wiki/Roald_Amundsen
31
32
33
Det gamle regionssykehuset, som nå er en del av fylkeshuset, er tegnet av arkitekt Lars Solberg. Sykehuset ble erstattet av et nytt sykehus i Breivika i 1991.
Etablering av Trankokeriet på Nordheim (mellom Trofi og Breivika) på 1920-tallet, Nor-dolje – Nordnorsk Oljeselskap & Fiskeindustri AS i 1933 og Tromsøens Olje og Silde-melfabrikk i Stillebugt (nord for dagens Trofi ) på 1930-tallet bidro til industrivekst i den nordlige delen av Stakkevollvegen. Etablering av disse fabrikkene er noen av de ytterst få større byggeprosjektene i de verste kriseårene i mellomkrigstiden. Disse fabrikkene fi kk etterhvert store siloer for olje og mel som preger bybildet i dag. Produksjonen av tran og sildolje førte til tjukk illeluktende røyk, som igjen førte til stor motstand i befolkningen som var rammet. Råstoffmangel som følge av stopp på loddefi ske har ført til at produksjonen ved sildoljefabrikkene er nedlagt.p://img.custompublish.com/getfi le.php/929855.1308.vecdrwpsyx/Delutredning+Kulturminner++150409.pdf?return=www.tromso.kom-mune.no
TROMSØENS OLJE OG SILDEMELFABRIKK 193034
TROMSØ KNYTTET TIL RIKSVEGNETTETFerdigstillelsen av Balsfjordvegen knyttet Tromsø til riksvegnettet i 1936.
FINANSKRISE Høsten 1930 slo for alvor den store verdenskrisen som hadde begynt med krakket på New York-børsen i oktober 1929, inn i den norske økonomien. Prisene falt kraftig, og industriproduksjonen gikk ned.
1928 NORDLYSOBSERVATORIET OPPRETTES Geofysisk Institutt i Tromsø ble opprettet i 1918 for værvarsling og nordlysobservasjoner. I 1928 skilte så vær og nordlys lag: ”Geofysen” ble til Værvarslinga for Nord-Norge og nordlysforskning sammen med målinger av magnetfeltet ble lagt til det nybygde Nor-dlysobservatoriet i Tromsø. I 1972 ble Nordlysobservatoriet innlemmet i det nyopprettede Universitetet i Tromsø. Da Nordlysobservatoriet ble anlagt var Tromsø en liten by som ikke sjenerte observatoriets målinger, men etterhvert omringet byen observatoriet og forstyrret målingene. Dessuten oppsto behov for plass til nye store radioantenner. Tidlig på 1970-tallet bygget Universitetet sin MF-radar i Ramfjordmoen og noen år etter kom EISCAT.http://www2.uit.no/ikbViewer/page/ansatte/organisasjon/artikkel?p_menu=28713&p_document_id=215508&p_lang=2&p_dimen-sion_id=88136
37
Hallvard TjelmelandProfessor i historie og instituttleder for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.
ander ved
SVERRE PEDERSENS PLAN
BLE AVVIST, MEN HAN FIKK LIKEVEL STOR INFLYTELSE
Sverre Pedersen vant byplankonkurransen i 1923 med planen “Jompaa paa jagt etter ulven”. Planen begeistret politikerne i Tromsø, men ble avvist av departementet fordi det var for ambisiøst. Men Pedersen hadde en høy stjerne og han ble brukt som konsulent helt fram til 1950-tallet. Sverre Pedersens ideer om landskapet omkring byen, akser, bevaring av karrèbebyggelsen sto sterkt. For Pedersen var småbyen
idealet. Han var også inspirert av hageby-bevegelsen, og han innarbeidet også elementer fra funksjonalismens
prinsipper i sin byplantenkning, som for eksempel funksjonsmessig soneinndeling av byen.
Ingebjørg HageKunstviter og Førsteamanuensis ved institutt for
Kultur og litteratur ved Universitetet i Tromsø
PEDERSENS PLANER BLE ALDRI
GJENNOMFØRT I SIN HELHET
Sverre Pedersen plan var veldig ambisiøs, men blant annet bru, jernbanestasjon, og universitet på Alfheim. Det var krefter i Tromsø som hadde store ambisjoner for framtida, men
så kom de vanskelige økonomiske tidene i mellomkrigstida. Pedersens planer ble
nesten aldri gjennomført i sin helhet.
38
1942 PETER WESSEL ZAPPFE GIR UT “VETT OG UVETT” Filosofen, fjellklatreren og forfatteren Peter Wessel Zapffe ble født i Tromsø og vokste opp i Storgata 42. I 1942 ga han ut “Vett og uvett. Stubber fra Troms og Nordland” sam-men med forfatteren Einar K. Aas. Filologen Nils M. Knutsen har betegnet boken som en av de viktigste bidragsytere til forståelsen av nord-norsk kultur, på linje med Petter Dass’ Nordlands Trompet. Boken kalles også “nordnorsk humor-bibel”. http://no.wikipedia.org/wiki/Vett_og_uvett
1944 “TIRPITZ” SENKES I HÅKØYBOTN “Tirpitz” og søsterskipet “Bismarck”, var de største slagskipene i den tyske Kriegsmarine under andre verdenskrig. Skipet var en stor trussel mot blant annet allierte handelsfar-tøyer i ishavet. I september 1943, mens skipet lå i Kåfjorden i Alta, lyktes det engelsk-mennene å skade skipet slik at det ikke lenger var sjødyktig. Engelske bombefl y senket til slutt «Tirpitz» ved Håkøya utenfor Tromsø den 12. november 1944. 916 av mannskapet ble drept.http://no.wikipedia.org/wiki/%C2%ABTirpitz%C2%BB_%281939%29
1945 2. VERDENSKRIG SLUTTER
1948 BYBRANNBrannen begynte i en lagerbygning ved havna og spredte seg til en nabobygning med dynamittlager. Flere Kvartaler brant ned i sentrum.
I 1941 bygget tyskerne fangeleiren Sydspissen, som snart ble for liten. Den ble i 1942 etterfulgt av Krøkebærsletta i Tromsdalen. Om lag 2500 nordmenn var innom Sydspissen og Krøkebergsletta i løpet av krigsårene. Antall fanger var på det meste rundt 250. Det var utelukkende menn som satt på Krøkebærsletta, de fl este var norske. Dette var i all hovedsak politiske fanger og folk som var arrestert for militær motstand. Hard og brutal behandling av fangene forekom jevnlig. Fanger med dødsdom ble henrettet i nærområ-det.http://www.aktive-fredsreiser.no/biblioteket/1940-45/norske_politiske_fanger.htm#fengsler, http://www.aktive-fredsreiser.no/biblioteket/1940-45/kz-leirene/krokebaersletta.htm
KRØKEBERSLETTA FANGELEIR
1939 2. VERDENSKRIG BEGYNNER
1940 NORGE OKKUPERES I 1940 var Tromsø det frie Norges hovedstad i tre uker mens Oslo og Sør-Norge var okkupert. Den 7.juni 1940 ble det i statsråd besluttet at man ønsket å oppgi forsvaret i Norge. Beslutningen ble tatt i “statsrådssalen” i bispegården i Tromsø. Kong Haakon og regjeringen forlot Tromsø med krysseren «Devonshire» samme dag. Norges gullbeholdn-ing ble fraktet via Tromsø til England i Mai 1940.http://no.wikipedia.org/wiki/Gulltransportenhttp://www.kirken.no/nord-haalogaland/tekstsider.cfm?id=110781http://no.wikipedia.org/wiki/Norge_under_andre_verdenskrig
Etter krigen var Tromsø full av fl yktninger fra Nord-Troms og Finnmark, som var ofre for den brente jords taktikk. Tromsø hadde sluppet unna uten de mest dramatiske krigshan-dlingene.http://no.wikipedia.org/wiki/%C2%ABTirpitz%C2%BB_%281939%
36
1942 FLERE BYGNINGER FREDESQuisling-regjeringen fredet i 1942 Kjeldsethgården, Møllergården, Skansen og Tollbua, Folkets hus, den Katolske Bispegården og Rådstua. Riksantikvar Harry Fett hadde jobbet med dette siden 1933.
Firmaet Hagbart Kræmer var opprinnelig et ishavsfi rma med egen utrustningskai. Firmaet startet med fi skeinnkjøp i 1938, og var en av fl ere Tromsøvirksomheter som etablerte fryseanlegg før og under krigen. I 1948 sto det moderne fi letfabrikken ferdig, og fi rmaet kunne drive samlebåndproduksjon av frossen fi skefi let. Anlegget ble fl ere ganger utvidet og modernisert, med blant annet nytt anlegg for tørrfrysing av sild på 50-tallet og stor betongkai på 1000m² i 1967.Tromsø gjennom 10000 år, bind 4, s. 160-161
KRÆMER FILETFABRIKK37
1952Borgtun skole er tegnet av Peter Arnet Amundsen Jr. og sto ferdig i 1952. Den er typisk for skolebygninger fra 50-tallet. Skolen var en viktig årsak til videre utvikling av området. Skolen er sammen med Lærerskolen og Samvirkegården det eneste eksempelet på den første etterkrigstidas moderne betongbygg i Tromsø.http://img.custompublish.com/getfi le.php/929855.1308.vecdrwpsyx/Delutredning+Kulturminner++150409.pdf?return=www.tromso.kommune.no
BORGTUN SKOLE38
1952Lærerkolens historie går helt tilbake til 1826 og lærerseminaret på Trondenes i Harstad. Seminaret ble fl yttet til Tromsø i 1886 og i 1939 ble det avholdt en arkitektkonkurranse om nybygg for skolen som ble vunnet av Georg Rhode og John G. Horntved. Bygning-skomplekset ble ikke realisert før i 1952. Skolen fi kk et tilbygg i 1990, og de eldste delene ble samtidig ombygd. Arkitekt Terje Jacobsen var ansvarlig for begge deler. Bygning-skomplekset ligger i nordøst-sørvestlig retning, med en rektangulær hoveddel som ligger på tvers av terrengfallet. Fra hoveddelen springer det ut tre smalere fl øyer. Nybygget ligger nordøst for den gamle skolen og de to har forbindelse via en gangtunnel under marknivå. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=157&l=norwegian
LÆRERSKOLEN39
39
1955Sykepleierboligene i Mellomveien, eller “Tripptrappen”, er to rekkehus som ligger ved siden av hverandre i sentrum av Tromsø. Boligene er tegnet av arkitekt Kirsten Sand, som var Husbankens distriktsarkitekt i Tromsø. Rekkehusene ligger like ovenfor det gam-le regionsykehuset i Tromsø, i dag Fylkeshuset. De to rekkehusene består av henholds-vis fi re og seks boligenheter som er satt i trappetrinnsformasjon ned den sørøstvendte skråningen, og de to husene er stilt parallelt ved siden av hverandre. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=463&l=norwegian
SYKEPLEIERBOLIGENE
1955Samvirkegården, eller domusbygget, ble bygget i 1955 av Tromsø Samvirkelag. Bygget er tegnet av NKLs arkitektkontor ved Børre B. Ulrichsen. Bygningen inneholdt lager og butikk i første etasje og kontorer i etasjene over. Snarkjøpet var Tromsøs første han-delshus der varene var ferdig oppveid og priset. Den store funksjonalistiske bygningen var på en måte en moderne versjon av de eldre bryggene langs kaikanten. Bygningen ble mottatt som et positivt framskritt da den ble bygget, men har blitt utskjelt i ettertid. Nå skal bygningen rives og erstattes av “Kystens Hus”.
SAMVIRKEGÅRDEN
BYGRENSENE UTVIDES
OLUF DEBUTERER PÅ BELLEVUE I TROMSDALEN1957Arthur Andreas Arntzen er en norsk komiker, forfatter, dramaturg, skuespiller, entertainer, journalist og musiker, bosatt i Tromsdalen i Tromsø. Arntzen skapte på slutten av 50-tallet komifi guren “Oluf Rallkattli”, først for lokalrevyer og fra 1965 for TV og siden 1967 bøker og skuespill. Arthur bestemte seg for å avslutte skuespillet om “Oluf” i 2007. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=209&l=norwegian
1959På 1950-tallet var det stor boligmangel i Tromsø og dette skulle blant annet løses ved en større utbygging på toppen av øya. En utbyggingsplan signert arkitekt Peter Arnet Amundsen ble vedtatt av kommunestyret sommeren 1955, denne inneholdt foruten de tre punkthusene også rekkehus og vertikaldelte tomannsboliger. Myrengblokkene er tegnet av Peter. A. Amundsen jr. og Kr. Wilhelmsen. Borettslaget består av tre 8-etasjers blokker som ligger etter hverandre i nord-sør retning På grunn av blokkenes høyde måtte det søkes om dispensasjon hos departementet. Byggearbeidet for blokkene drøyde derfor til 1958. Blokkene skjøt i været i rekordfart - dette var første gangen glideforskaling ble benyttet i Nord-Norge. I 2002 ble blokkene ombygd og det ble bygd nye balkonger med glass. Dette har endret bygningenes utseende noe. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=209&l=norwegian
MYRENG
Bellevue ble bygget i 1952 som grendehus og kino av UK Freidig, som senere ble Troms-dalen Ungdoms- og Idrettslag (TUIL), og revet i 2000. Mange viktige møter og legend-ariske forestillinger og konserter ble holdt i huset. Arthur Arntsen opptrådte som Oluf for første gang her i 1957, og i 1965 spilte The Pussycats her.http://www.tuil.no/om_tuil/historie.asp
41
42
43
Byen ble igjen kraftig utvidet, særlig mot vest, men også mot sør og nord.
BELLEVUE40 1952
1960Da brua stod ferdig i 1960 ble Tromsøya veifast, og den tidligere ferjen som hadde sørget for all transport over sundet ble overfl ødig. Den permanente forbindelsen til fastlandet har hatt stor betydning for utviklingen av byen. Plasseringen av brua, i den smaleste delen av sundet, med feste i Storsteinnes på Tromsdalssida, og ved Nansenplass på Trom-søya, har skapt et av de mest karakteristiske og gjenkjennbare motivene fra Tromsø. Det dannes av brua, Tromsdalen kirke (Ishavskatedralen) og Tromsdalstinden. Bruas totale lengde er 1036 meter og midtspennet er 36 meter høyt. Da brua ble åpnet var den Nord-Europas største, og ble et forbilde for alle bruer av forspent betong som ble bygget i Norge. Brua er en bjelkebru. Spennet bæres av slanke søyler og gir en svak bueform. Erling Viksjø var involvert som rådgivende arkitekt i prosjektet. Tromsømannen Erling Kjeldsen, populært kalt Bru-Kjeldsen, presenterte ideen om brua allerede i 1927, og job-bet siden for å realisere den. I 1955 godkjente Tromsø bystyre planene. Brua er en av Tromsøs mest trafi kkerte veistrekninger, og hadde i 2010 en trafi kkmengde på gjennom-snittlig 19000 biler i døgnet. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=209&l=norwegianhttp://no.wikipedia.org/wiki/Troms%C3%B8brua
44 TROMSØBRUATROMSØBRUA
40
1960Bygningen til tidligere Tromsø Kokk- og Stuertskole er tegnet av arkitektene K. Ugland og H. P. Thorne. Tromsø Kokk- og Stuertskole var en av de første moderne betongbygnin-gene med høy arkitektonisk kvalitet i byen. Bygningen var med å varsle den store omdan-ninga av trehusbyen som skulle prege Tromsø sentrum fram til årtusenskiftet. (http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=535&l=norwegian)
KOKKSKOLEN
1961Fjellheisen åpnet i 1961, og er en av Tromsøs største turistattraksjoner. Byggherren var Brødrene Jakobsens Rederi, som den gang drev stort innen polar fangst, fi ske og ekspedisjoner i Arktis og Antarktis, noe vi i dag ser på utsmykningen av selve gondolene. Arkitekt var Gunnar Haugen. Kaféen brant ned i 1979, men en ny kafè ble bygget i 1992 i en mer tradisjonell stil. (http://no.wikipedia.org/wiki/Fjellheisen)
FJELLHEISEN
1962Arkitektene Ketil Ugland og Hans P. Thorne vant arkitektkonkurransen om utformingen av Åsgård psykiatriske sykehus i 1954, med de sju fremste sykehusarkitektene i landet som deltagere. Åsgård kan kort karakteriseres som et langstrakt paviljonganlegg med syv pasientbygninger samt administrasjon og service av forskjellig slag, bundet sammen av en langsgående enetasjes korridor. Åsgård ble innviet for bruk i 1962 og er i dag en del av Universitetssykehuset Nord-Norge. Anlegget brukes fortsatt til det formålet det ble bygd for.(http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=479&l=norwegian)
ÅSGÅRD SYKEHUS
1961Tromsø museum ligger i folkeparken sør på Tromsøya, og er tegnet av Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas Arkitektkontor. Bygningen er oppbygd av strenge geometriske former, som kvadrat, sirkel og rektangel, og har et monumentalt uttrykk. Museet er landsdelens største museum og inneholder utstilinger om nordlys, fossiler og dinosaurer, steinalder og vikingtid i Nord-Norge. Museet har utstillinger om samisk historie og kultur, og en samling kirkekunst fra nordnorske kirkebygg.(http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=120&l=norwegian) (http://www.tromso.kommune.no/museer.123146.no.html)
TROMSØ MUSEUM
1961Det gamle fylkeshuset er tegnet av arkitekten Jan Inge Hovig. Det ligger majestetisk og litt tilbaketrukket i kvartalsstrukturen nord i Tromsø sentrum. Bygningen har en robust materialbruk og relativt tung karakter og utstråler autoritet og tyngde. I 1994-1996 ble fylkeshuset ominnredet og tatt i bruk som politihus. Toppetasjen ble utvidet under taket og det ble bygd et nytt parkeringsanlegg under bakken. Det nye politihuset i Stakkevollveien vil trolig stå ferdig i 2014. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=363&l=norwegian
FYLKESHUSET (NÅ POLITIHUS)
45
46
47
48
49
KOMMUNESAMMENSLÅING1964Tromsø fi kk sine nåværende grenser i 1964 da kommunene Tromsøysund, Hillesøy (unntatt Hillesøys del av Senja) og Ullsfjord (unntatt Svensbyområdet på østsiden av Ullsfjorden) ble lagt til Tromsø. Etter sammenslåingen ble Tromsø etter areal større enn Vestfold fylke og fem ganger større enn Oslo kommune.(http://snl.no/Troms%C3%B8)
Flyplassen åpnet offi sielt i 1964 som Tromsø lufthavn, Langnes. Terminalbygget har blitt modernisert fl ere ganger (i 1977, 1985 og sist i 1998), og deler av den eldre bygnings-massen er fortsatt i bruk. I forbindelse med de siste moderniseringene fi kk fl yplassen et nytt kontrolltårn, en tunnel for å lede nærliggende veitrafi kk under en noe forlenget rullebane, og for første gang gangbroer direkte fra terminalbygget til oppstillingsplassene. Flyplassen hadde 1 557 255 passasjerer i 2006, og var med det den største lufthavnen i Nord-Norge og den femte største i landet.(http://no.wikipedia.org/wiki/Troms%C3%B8_lufthavn)
TROMSØ LUFTHAVN LANGNES
1964Bygningen som huser Tromsø Maritime Skole stod ferdig i 1964, og er tegnet av arkitek-tene K. Ugland og H. P. Thorne. Skolen ligger majestetisk til på utsiktspunktet Ramber-gan rett utenfor sentrum. Skolens historie går tilbake til 1864, da Tromsø Navigasjons-skole startet opp og holdt kurs byens rådhus.http://no.wikipedia.org/wiki/Troms%C3%B8_maritime_skole
TROMSØ MARITIME SKOLE
50
51
1964MORTENSNES52
Mortensnes var den første virkelig store koordinerte boligutbyggingen på jomfruelig mark. Mortensnes kan godt kalles Tromsøs første drabantby fordi den var planlagt som en satelitt og representerte et brudd på skikken med å utvide byens ytterkanter.
41
Hallvard Tjelmelandprofessor i historie og instituttleder ved institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.
DEN RADIKALE OMLEGGINGEN
AV BYPLANLEGGINGEN KOM I 1961Den radikale omleggingen av byplanleggingen kom med
Helge Johnsen som reguleringssjef i 1961. Han var den moderne trafi kkingeniøren som mente at byen måtte formes etter de behov som bilen skapte. Brua kom i 1960, og førte til at Tromsø fi kk en mer plutselig vekst i privatbilismen enn i andre norske byer. Det ble laget radikale saneringsplaner for sentrum, blant annet for
Havnegata (som ble gjennomført), Sjøgata og Storgata. Han ville fjerne karrèbebyggelsen og bygge lameller i kjernen av kvartalene
med plass til parkering på sidene. Bybrannen i 1969 gjorde at man kunne realisere en del av reguleringsplanen fra
begynnelsen av 60-tallet.
KOMMUNIKASJONS-REVOLUSJONEN FØRTE TIL
KOMMUNESAMMENSLUTNINGEN Tromsø hadde veldig trange bygrenser, og mesteparten av byveksten skjedde utenfor grensene. Det var strid mellom Tromsøysund kommune og Tromsø kommune om hvor de nye grensene skulle gå. Det var ikke på noe tidspunkt før 1964 aktuelt at Tromsø skulle bli en stor kommune,
fram til da var ideen at byer skulle være konsentrerte. Tanken bak kommunesammenslutningen var at man
måtte ha bedre forutsetninger for å tilpasse seg kommunikasjonsrevolusjonen
som hadde funnet sted.
42
1965Tromsdalen kirke som er tegnet av Jan Inge Hovig, har en storslått beliggenhet på høyden over Tromsøbruas fastlandsfeste. Den ligger godt synlig for sjøfarende både fra nord og sør og fra byen på østsiden av Tromsøya. Tromsøbrua, kirka og Tromsdal-stinden framstår som en helhetlig komposisjon i landskapet. Kirka har en monumental karakter og dominerer bebyggelsen i området. Den fi kk raskt tilnavnet “Ishavskatedralen”.Den skulpturale formen er modulert over et trekanttema der betongskiver er satt mot hverandre i spiss og danner lameller som er asymmetrisk plassert fra et lavpunkt og med stigende høyder ut mot endeveggene. Tak og vegger er en og samme konstruksjon.http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=192&l=norwegian
TROMSDALEN KIRKE
1965Alfheim Svømmehall er tegnet av Jan Inge Hovig, og ligger på toppen av en bratt skrent i villabebyggelsen ovenfor Tromsø sentrum, godt synlig fra Tromsøysundet og fastlandet i øst. Bygningen utmerker seg både med en klar planløsning og en sterk formgiving. Den har et skulpturelt preg og markerer seg klart i forhold til den lavereliggende boligbebyg-gelsen. To volumer overlapper hverandre - det ene rommer bassenget og det andre garderober, gymnastikk- og forsamlingssal. Alfheim har siden 1800-tallet vært et samling-spunkt for Tromsøs befolkning. Avholdsforeningen fi kk i 1895 bygd et forsamlingslokale på stedet der svømmehallen ligger idag. Området var en kombinasjon av friluftsteater, forlystelsessted og folkepark. Under 2. verdenskrig ble det slutt på forlystelsene i “byens storstue”, lokalene forfalt og ble etterhvert revet. Svømmehallen er i dag også preget av mangel på vedlikehold.http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=91&l=norwegian
ALFHEIM SVØMMEHALL
1966Tromsø Fengsel på nord-øya ble bygget i 1966. Det nye anlegget erstattet fengselet på Kvamstykket som igjen hadde avløst fengselet i kjelleren i Rådstua. Fengselet har normalt plass til 73 insatte. I 2000-2002 ble det gjennomført en oppgradering av eksister-ende bygningsmasse og utvidelse av fengselet, utført av Borealis arkitekter.http://www.kriminalomsorgen.no/index.php?id=328441http://www.borealisark.no/prosjekt.php?pid=5&kid=9
TROMSØ FENGSEL
1967I 1967 ble Norges Kooperative Landsforenings store lagerbygg på Langnes bygget. Dette frigjorde mye areal for Tromsø Samvirkelag i Samvirkegården, og det ble mulig å etablere Domus Varehus her. Lagerbygget skulle bli det første av mange store næringsbygg på Langnes.
NKL LAGER
THE PUSSYCATS SPILLER PÅ BELLEVUE I TROMSDALENThe Pussycats fra Tromsø var blant Norges viktigste popgrupper på 1960-tallet. Gruppa var en av Norges første som spilte hovedsaklig egenkomponert rock. Bandet bestod av Sverre Kjelsberg, Ottar Aasegg, Trond Graff, Friedel Brandt og Ingemar Stjerndal ble dannet under navnet The Artics i Tromsø i 1964.http://no.wikipedia.org/wiki/The_Pussycats
53
54
56
57
1966Bebyggelsen på det som i dag er Ingvald Jaklins plass ble revet og Havnegata ble en forlengelse av Skippergata.
HAVNEGATA FULLFØRES55
1969Boligene på Håpet ble bygget rundt 1969-1970 av Tromsø Boligbyggelag. Bebyggelsen består av blokker og rekkehus, og ble bygget som en utvidelse av det etablerte boligom-rådet Mortensnes som ble bygget rundt 1964.
HÅPET
1969Fokus kino var tegnet av arkitekt Gunnar Bøgeberg Haugen etter en lokal arkitekt-konkurranse i 1966. Gamle Fokus kino ble revet i 2004, mens takskallet ble beholdt og gjenoppsto som byens bibliotek. Betongskallet i 12 centimeters tykkelse, med fi re støt-tepunkter, er inspirert av en hyperbolisk paraboloid. Under takskallet hadde den gamle kinoen en tett vegg som dannet et rundt fotavtrykk, og inngangen var markert med en stor baldakin.http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=330&l=norwegian
FOKUS KINO
DEN STORE BYBRANNENNatt til 14. Mai 1969 begynte det å brenne i Tromsø sentrum. Brannen spredte seg raskt, og den ene bygningen etter den andre gikk opp i fl ammer. Først etter seks timers innsats fi kk brannmannskapene kontroll over ilden. Da var 25 forretningsgårder og gamle brygger fullstendig nedbrent, og sju andre bygninger hadde fått store skader.http://www.lundblad.no/gunnar-graff-storbrannen-i-tromso-14-mai-1969.4532316-116039.htm
1968 UNIVERSITETET LEGGES TIL TROMSØIdeen om å legge et universitet i Tromsø ble lansert i 1918 av Hans A. Meyer, en poli-tiker og næringslivsmann fra Mo i Rana. Hensikten var å sikre bedre dekning av leger og prester til landsdelen. Tromsø museum (1872) og Nordlysobservatoriet (1928) drev tidlig vitenskapelig forskning i byen, noe som ble grunnstammen til universitetsetablerin-gen. I 1962 kom opprettelsen av et universitet i nord-norge på dagsordenen, og Narvik og Tromsø var blant de aktuelle byene. Regjeringen foreslo i 1967 at universitetet skulle legges til Tromsø, og dette ble vedtatt i stortinget året etter. Denne beslutningen har hatt enorm betydning for Tromsø. http://no.wikipedia.org/wiki/Universitetet_i_Troms%C3%B8
58
59
43
Narve FulsåsProfessor i historie ved Universitetet i Tromsø
UNIVERSITETET VAR STATENS PROSJEKT -
IKKE BYENSSpørsmålet om et nytt universitet i Norge kom for fullt på
60-tallet på grunn av en sterk vekst i studenttallet. Stavanger og Kristiansand jobbet mest aktivt for å få universitet på denne tida, men departementet gjorde det klart at Nord-Norge måtte få universitet først. Det var først og fremst legeutdanningen som var viktig å få på plass i nord. Det at det allerede fantes akademiske institusjoner i Tromsø gjorde at det aldri ble noen
lokaliseringsstrid i Nord-Norge. Etableringen av universitetet i Tromsø var statens prosjekt
- ikke byens. Det har gjort at koblingen mellom universitetet og byen ikke har
vært så sterk.
BREIVIKA BLE VALGT FOR Å
DIRIGERE BYVEKSTEN NORDOVER PÅ ØYA
Det ble en bitter og intens strid om plasseringa av Universitetet på Tromsøya. Det ble lansert tre alternativer: (1) sørvest på øya mellom Folkeparken og Holt, (2) på toppen av øya nord for Prestvannet og Nordlysobservatoriet, og (3) Breivika. Alle universitetsinteressene gikk for det første alternativet på grunn av nærhet til Tromsø Museum. Kommunen vakla, og gikk først for alternativ 2, men etterhvert ble kommunen
innstilt på å bruke universitetsutbygginga til å dirigere byveksten nordover på øya, og
gikk for Breivika. Kommunens argumentasjon fi kk etterhvert gehør i departementet, og
stortinget vedtok til slutt å legge universitetet til Breivika.
44
UNIVERSITETET LEGGES TIL BREIVIKASamtidig med debatten på statlig hold om hvilken by som skulle få universitet, foregikk diskusjonen om hvor i Tromsø et eventuelt universitetet skulle bygges. Det sto mellom tre alternativer: et område sørvest på Tromsøya mellom Folkeparken og Holt, et langstrakt område mellom Prestvannet og Nordlysobservatoriet, og et område i Breivika. I 1970 slutt falt valget på Breivika.
1970Baptistkirka i Tromsø ligger midt i Strandskillet, en av de brede branngatene i sentrum, og er tegnet av arkitektene Magda og Vidar Corn Jessen. Baptistmenigheten har hatt tilhold i Tromsø siden 1870. Den gamle kirka lå på samme sted, og ble revet da den nye skulle bygges. Kirka er ei arbeidskirke, med både kontorer og kirkerom under samme tak. Bak den inntrukkede fasaden på gateplan mot Storgata er det forretningslokaler.http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=343&l=norwegian
BAPTISTKIRKEN
1969Nordlysbygget ligger ved Torgallmenningen i sentrum av byen, og er tegnet av arkitekt Harry Gangvik. Bygget er preget av tiden den ble oppført, i behandlingen av eksteriøret og i at den viser funksjonen som kontor- og produksjonslokaler. Avisen Nordlys dispo-nerer i dag en større bygningsmasse i bakkant av arkitekt Gangviks opprinnelige bygning. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=114&l=norwegian
NORDLYSBYGGET
1971Havnebygget ble oppført i 1971 som administrasjonsbygg for Tromsø Havnevesen, og er tegnet av arkitektene Harry Gangvik, Jan Østgaard og Borealis Arkitekter. Bygningen lig-ger i sentrum av Tromsø, på Prostneset, der både hurtigbåter og hurtigruta legger til kai, og der bussterminalen er. Kontorbygningen er en moderne fortolkning av bryggehusene på kaia med sitt lange, smale volum og utformingen av blant annet ventilasjonsrør gir maritime assosiasjoner.http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=503&l=norwegian
HAVNEBYGGET
1972 UNIVERSITETET INNVIESKong Olav V foretok den offi sielle åpningen i 1972 i Tromsø Domkirke. Fiskerikandidat-studiet ble etablert dette første året og profesjonsstudiet i medisin ble etablert året etter. De første årene var kontorer og undervisning i leide lokaler i Tromsø sentrum.http://no.wikipedia.org/wiki/Universitetet_i_Troms%C3%B8
60
61
62
1972 REINBEITEKONVENSJONEN AV 1972Etter unionsoppløsningen i 1905, intensiverte man fra norsk side arbeidet for å få nomad-er med svensk statsborgerskap vekk fra norsk territorium, og ved reinbeitekonvensjonen av 1919 mellom Norge og Sverige fi kk reindriftssamene som fl yttet over grensen ikke lenger adgang til Kvaløya. Under siste verdenskrig tok de svenske samene ikke sjansen på å komme til sommerlandet i Troms. Norske myndigheter brukte tomrommet til å sette skiller mellom reindriftssamer med norsk og reindriftssamer med svensk statstilhørighet. Reinbeitekonvensjonen av 1972 satte et defi nitivt punktum for at samer med svensk statstilhørighet kunne vende tilbake til sine gamle sommerbeiteland.http://samenes-historie.origo.no/-/bulletin/print/631381_samenes-historie-i-tromsoe
HÅLOGALAND TEATER OPPRETTESHålogaland Teater ble opprettet i 1971 som det første regionteater i Norge og det første profesjonelle teater i Nord-Norge. Teateret holdt først til i Rådstua, men fl yttet over i Kul-turhuset i Tromsø da det åpnet i 1984. Nytt teaterbygg åpnet i 2005. Læreren, forfatteren og kulturpersonligheten Lars Berg kjempet hele sitt liv for et nordnorsk teater, med nord-norsk dialekt i bruk på scenen. Hålogaland ble i starten styrt kollektivt, med allmøtet som høyeste organ. Teatret fi kk sin første sjef, Bernhard Ramstad, i 1986.http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5logaland_Teater
1973Sandnessundbrua (også kalt Kvaløybrua), er ei fritt frambygg-bru som krysser Sandnes-sundet mellom Tromsøya og Kvaløya i Troms. Sandnessundbrua er 1220 meter lang, lengste spenn er 150 meter, og seilingshøyden er 41 meter. Brua har 36 spenn. Den er Nord-Norges lengste veibru. I takt med økende utbygging på Kvaløya har trafi kken vært stigende, og bruas kapasitet er i ferd med å overskrides.http://no.wikipedia.org/wiki/Sandnessundbrua
DISPOSISJONSPLAN FOR UNIVERSITETSOMRÅDETDisposisjonsplanen for universitetsområdet i Breivika var ferdig i 1973. Planen ble utar-beidet av arkitektkontoret Tromsø plangruppe i et samarbeid med rådgivende ingeniører. Videreutviklingen av planen har vært koordinert av plandirektøren ved universitetet. Den konkrete videreføringen av planen har i hovedsak vært utført av Dalsbøe og Østgaard Arkitektkontor (disposisjonsplan 1980), John Kristoffersen Arkitektkontor, Borealis Arkitek-ter samt Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor. Universitetet ble etablert på jomfruelig mark i et fra naturens side svakt skålformet amfi , med utsikt mot øst og Tromsøysundet. Univer-sitetsområdet ble tenkt som en bydel og planen som en byplan. Disposisjonsplanen fra 1973 bygger på et rutenett med kvartaler på 60 x 60 meter, som i Tromsø sentrum. Rutene er samlet i striper eller parseller som følger terrengfallet. Hver tredje stripe er i utgangspunktet åpen, for å kunne brukes som park, bilparkering eller reserveareal for uforutsette funksjoner. De åpne parsellene svarer til de brannbegrensende allmennin-gene i Tromsø sentrum, og de gir på universitetet som i sentrum en karakteristisk rytme. Planen ga mulighet for en additiv utbyggingsform - en fl eksibilitet som viste seg å være meget gunstig i forhold til utbygging i etapper, ulik vekst innen fagene og fi nansieringsmu-lighetene.http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/details.php?image_id=450&l=norwegianhttp://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=207&l=norwegian
OPPTØYER I SENTRUMNatt til 17. Mai 1973 brøt det ut voldsomme opptøyer i sentrum, der hundrevis av ung-dommer var involvert. Dommerfullmektig Trygve Fjeld d.y. utpekte Tromsø som “Norges pøbelby nr. 1”.
1973
63 SANDNESSUNDBRUASANDNESSUNDBRUA
45
BYGGINGEN AV UNIVERSITETET
VAR TILPASSET DET LOKALE PLANLEGGINGS- OG
PRODUKSJONSAPPARATETEtableringen av universitetet skulle blant annet bidra til at man fi kk en oppegående planleggerbransje i Nord-Norge. De første byggetrinnene var planlagt og bygget av lokale arkitekter/entrepenører, og byggetrinnenes størrelse var tilpasset
kapasiteten til det lokale planleggings- og produksjonsapparatet. Materialer
ble valgt etter preferanser og kunnskaper i den lokale byggebransjen.
Unni GrønengSjefarkitekt og plandirektør ved Universitetet i Tromsø
VI VILLE UNNGÅ EN
UNIVERSITETSGHETTOStudentboliger ble bygget rundt omkring
i byen, og ikke i Breivika, fordi man ville unngå en universitetsghetto. Nå er det imidlertid planer om å etablere studentboliger i Breivika for å få mer liv i campusområdet. Universitetet ville være nærmere sentrum, men sånn ble
det ikke. Derfor er det satset på attraktive tilbud som botanisk hage og planetariet,
for å “invitere byen” til universitetet.
UNIVERSITETET VOKSER I
NEDGANGSTIDERUniversitetet får stort sett penger til å Universitetet får stort sett penger til å realisere prosjekter når det er økonomiske realisere prosjekter når det er økonomiske nedgangstidernedgangstider i Norge. Derfor sørger vi for å ha planer klare i skuffen, så vi kan bygge når vi
får penger. Vi vil investere i varige verdier, og ikke bygge midlertidige bygg, det har
vært en strategi fra starten av.
46
Tromsø Boligbyggelag startet utbyggingen av Kroken i 1970. Opprettelsen av univer-sitetet førte til stort behov for nye boliger. I 1974 ble de første borettslagene, Blåkollen og Glimmerveien, fullført. Boligbyggingen fortsatte til 1980, og tilsammen 1137 boliger ble bygget i denne perioden. Bebyggelsen består stort sett av rekkehus og blokker. Arkitekt var Cappelen og Rodahl, som også tegnet blokker på Lunheim og Stakkevollan.http://www.ikroken.no/index.php?option=com_content&view=article&id=16&Itemid=36
KROKEN
1976KROKEN ALPINSENTER
1978REALFAGBYGGETDen første bygningen som ble oppført på universitetsområdet i Breivika var for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet - ofte benevnt som 1.byggetrinn. Bygningen er tegnet av John Kristoffersen Arkitektkontor, og ble tatt i bruk i 1978. Anlegget er tredelt, med sørfl øyen som inneholder generelle kontorer, mellombygget kantine og auditorier og nordfl øyen laboratorier med høye krav til tekniske installasjoner. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/details.php?image_id=423&l=norwegian
1975Breivika havneavsnitt er dagens industrihavn i Tromsø, og de store cruiseskipene anløper også her.
BREIVIKA HAVNEAVSNITT
1974SAS-hotellet ble bygget i 1974 og er tegnet av arkitekt Gunnar B. Haugen. Hotellet ligger på Prostneset i et av “hotellstrøkene” i sentrum. Hotellet har ti etasjer, og er en av Trom-søs høyeste bygninger. Hotellet fi kk i 2007 en stor utvidelse mot øst.
SASHOTELLET
1978Bydelen Stakkevollan ble bygget ut på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet, og består av terrasserte rekkehus. Borettslaget “Utsikten” ble bygget i 1982, og har for-retninger og offentlige funksjoner som svømmehall og idrettshall som en integrert del av bygningsstrukturen. Aritekt er Cappelen og Rodahl.
STAKKEVOLLAN
1977 ATTENTAT MOT OKTOBER BOKHANDELOktoberbokhandlene var en kjede bokbutikker i drift på deler av 1970-tallet og 1980-tallet, opprettet i regi av ml-bevegelsen. Det var brannstiftelser og hærverk mot mange av bokhandlene, men det alvorligste angrepet kom mot Oktober i Tromsø. Natt til 13. mars 1977 ble det gjennomført et dynamittattentat mot lokalene i Grønnegata. Det ble sprengt hull i veggen, vinduene blåst ut og bokhandelen ødelagt. Etter attentatet stilte AKP i Tromsø store spørsmål ved politiets rolle. http://no.wikipedia.org/wiki/Oktoberbokhandlene
BYENS FØRSTE VERNEPLAN
1974
Alpinanlegget ble helt ferdig i 1976, men alt i 1972 ble der arrangert Nord-Norsk Mester-skap i alpine grener. Da var ikke skitrekket ferdig, og man måtte klare seg med et mobilt skitrekk.http://www.ikroken.no/index.php?option=com_content&view=article&id=16&Itemid=36
64
65
66
67
1981Universitetsbiblioteket ble tatt i bruk i 1981 og er tegnet av Arkitektkontoret Dalsbøe & Østgaard i samarbeid med arkitekt Leif Olav Moen. Bygningen har en tilnærmet kva-dratisk form og det åpne trappeløpet midt i bygningen gir lett adkomst og korte interne avstander. Få indre vegger gir i tillegg stor fl eksibilitet i disponeringen av arealene.http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/details.php?image_id=410&l=norwegian
UNIVERSITETSBIBLIOTEKET
1983Bygningene for Det humanistiske fakultet og Det samfunnsvitenskaplige fakultet ble tatt i bruk i 1983 og er tegnet av Arkitektkontoret Dalsbøe & Østgaard. Bygningsmassen er organisert i to fl øyer som er lagt rundt hvert sitt indre gårdsrom - den søndre delen dispo-neres i dag av Humfak. og den nordre av Svfak. De to delene har en felles sentralhall.http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/details.php?image_id=408&l=norwegian
SV- OG HUM-FAK
UNGDOM OKKUPERER BYSTYRESALEN OG KAIGATA 2Den årelange kampen for å få et ungdomshus kulminerte høsten 1981 da ungdommer okkuperte bystyresalen.
73
74
69
70
1979TOMASJORD71
Boligbyggingen på Kvaløya skjøt fart etter at Sandnessundbrua var ferdig i 1973. Feltene med eneboliger på den øvre delen av Kvaløysletta ble bygget i 1977, samme år som den nye barneskolen. Gjennom hele 80-tallet var det kraftig boligbygging sør for og like nord for brua på Kvaløya. Frislippet av prisreguleringene som Willoch satte i gang etter 1980 førte til at eneboliger framfor rekkehus/blokker preget bolygbyggingen, og ferdighuspro-dusentene hadde sin storhetstid.
KVALØYSLETTA68
En del av boligbebyggelsen er eldre, men i 1978-79 var det stor utbygging av eneboliger på Tomasjord.
1980HAMNA72Byggingen av eneboliger på nord i Hamna startet på slutten av 70-tallet, og fortsatte utover 80-tallet. Fra ca 1990 og fram mot 2000 ble Hamna sør også bygget ut. Hamna-toppen Borettslag ble etablert mot slutten av 2006, og gikk konkurs i 2009.
SEPP BERGER SERVERER UFESKI 1975 gjorde Sepp Berger, den østerrikske kjøkkensjefen ved resturanten Fiskekrogen i Tromsø, en avtale med kystfi skerne om at de skulle ta vare på og levere “ufesk” på res-turantkjøkkenet. Fiskeslag som breifl abb og steinbit ble sett på som ubrukelig til matlag-ing og ble kalt “ufesk”, og derfor fi kk resturanten fi kk denne fi sken gratis. Berger serverte tromsøværingene lekre retter av ufesken, og Bergers åpenbaring er et udiskutabelt tidsskille i den lokale restauranthistorien.http://www.nftr.no/wp-content/uploads/2011/05/110415-Sentrumsl%C3%B8ftet.pdfhttp://www.batmagasinet.no/baatweb/cms.nsf/BladarkivoversiktWeb/3DC87B6970180769C125761800482119?OpenDocument
47
Hallvard Tjelmeland professor i historie og instituttleder ved institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.
PLANLEGGINGSIDEALER OG STERK BYVEKST
FØRTE TIL DEN MASSIVE DRABANTBYUTBYGGINGEN
Blokkbebyggelse var oppfatta som framtidas boform, og Myrengblokkene var modernismens triumf. Myrengblokkene var tenkt som et sted å bo for folk som ble ramma av saneringa i sentrum, for eksempel Nerstranda. Den største vekstperioden var på 60-tallet, før universitetet ble etablert. Så begynte de nye planleggingsmetodene med generalplaner, hvor man tenkte by og land i en større sammenheng enn tidligere, og prisippet om soneinndeling av byen sto sterkt. Da kom tankene om drabantbyer. Det begynte med Håpet på slutten av 60-tallet, så kom Kroken, Kvaløysletta, Hamna og Stakkevollan. Da
begynte man for alvor med industriell boligbygging i Tromsø, men Tromsø Boligbyggelag som organiserende kraft. Det var en massiv
drabantbyutbygging i kjølvannet av den sterke veksten på 60-tallet. På 80-tallet ble de industrielt utviklede boligprosjektene utsatt
for ideologisk kritikk, og eneboligbyggingen tok over, noe som førte til enda sterkere
byspredning.
48
1984Kulturhuset ligger ved Torgallmenningen, og er tegnet av John Kristoffersen Arkitektkon-tor. Bygningen åpner seg med en stor glassvegg mot nord, mot Torget og med kontakt til den indre havna. Huset rommer en stor og en liten teatersal, kafé samt produksjons-lokaler og rom for utleie. Disse er organisert over fl ere etasjer. Storsalen er en kombinert konsert- og teatersal med 620 sitteplasser fordelt på amfi og galleri. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=193&l=norwegian
KULTURHUSET
1985Skarphallen, Norges første innendørs fotballhall, ble fi nansiert og bygget av IF Skarp, men forsvant ut av foreningens hender i 1989/90 av økonomiske årsaker. Grunnetasjen huser Jekta Øst, som blir en del av det nye storsenteret.http://no.wikipedia.org/wiki/Idrettsforeningen_Skarp
SKARPHALLEN
1985
I 1983 åpnet Tromsø samvirkelag den store Prix-butikken på Langnes. Butikken var et typisk bilbasert “big box”-varehus med stort lager, varemottak direkte tilgjengelig for lastebiler og store utvendige parkeringsarealer. I 1986 ble bygningen utvidet og det 6000 kvadratmeter store varehuset OBS! åpnet. Kjøpesenteret Jekta blir senere bygget som en utvidelse av varehuset.http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Troms%C3%B8_Samvirkelag
PRIX LANGNES
1986På to små tomter i Grønnegata i sentrum er det oppført tre familieboliger, et lite hybel-bygg og et samisk senter, nærmest som en gammel bygård. Boligene er orientert rundt et gårdsrom og alle har inngang fra dette. Mot Grønnegata har bygningene saltak og form-messig er de nært knyttet opp til tradisjonell bybebyggelse i Tromsø. Byggene er tegnet av Blå Strek arkitekter. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=109&l=norwegian
SAMISK SENTER
UNGDOMMENS HUS ÅPNER I BANGSUNDBRYGGAUngdommens hus - oftest omtalt som “Brygga” - ble regnet som et svært kreativt kulturelt miljø. Øvningslokaler og nærradiostasjon hadde tilhold her. Mange senere kjente Tromsø-artister utsprang fra dette miljøet. Etter fl ere problemer relatert til indre stridigheter og rusmisbruk ble huset endelig nedlagt i 1994.http://no.wikipedia.org/wiki/Studenthuset_driv
TOBBEN & ERO HAR BESØK AV CORNELIS VREESWIJKTobben & Ero er en norsk viseduo fra Tromsø. Duoen bestod av Torbjørn Willassen og Jan Ero Olsen. I det musikalske landskapet kan de karakteriseres som Norges svar på Simon & Garfunkel, mens de på den lyriske siden søkte til gamle mestere for å fi nne tek-ster de kunne sette melodier til. De skapte musikkhistorie med et knippe plater som alle regnes for å være norske klassikere. De ble kjent med Cornelis Vreeswijk da de bodde i Sverige, og da Cornelis kom til Tromsø i 1985 spilte de inn album og opptrådte sammen.http://no.wikipedia.org/wiki/Tobben_%26_Ero
BEL CANTO STARTETBel Canto ble startet i 1985 av Nils Johansen, Anneli Drecker, og Geir Jenssen. Gruppen var en av de første i Norge til å benytte datamaskiner som et hovedelement i musikken, både i studio og på konserter. Geir Jenssen forlot bandet forut for det spellemanspris-belønnede albumet Shimmering, Warm & Bright (1992), men opptrådte sammen med Bel Canto under Døgnvillfestivalen i 2010.http://no.wikipedia.org/wiki/Bel_Canto_%28band%29
TIL BLIR NORGESMESTERE I FOTBALLÅret etter at klubben rykket opp i den øverste divisjonen klarte TIL å spille seg helt til fi nalen i cupen. TIL vant sensasjonelt 4-1 over Lillestrøm på Ullevål og ble norgesmestere i fotball for første gang. http://no.wikipedia.org/wiki/Troms%C3%B8_IL
198375
76
77
78
1986Veitasenteret er det første kjøpesenteret av en viss størrelse i Tromsø Sentrum. Hoved-inngangen til senteret er gjennom det som har vært en veit mellom to gamle trehus i Storgata, og fremstår som en integrert del av den gamle bystrukturen, noe som var typisk for kjøpesentre fra denne tida. Nybygget har fasader mot Grønnegata. Senteret åpnet i 1986 og er tegnet av Wilhelmsens arkitektkontor (Arkitektkontoret Amundsen).
VEITASENTERET79
1987Alfheim Stadion ble bygget i 1987. Stadion hadde da en ståtribune på vestre langside med plass til 5000 mennesker, og en tribune på østre langside med sitteplasser for 2500.
ALFHEIM STADION
1987FJELLPARKERINGEN
NORDLYSFESTIVALENNordlysfestivalen er en musikk- og kunstfestival som avholdes årlig i januar i Tromsø. Festivalens formål er å profi lere samtidsmusikk, verdensmusikk, klassisk musikk, folke-musikk og jazz. Hvert år deles Nordlysprisen ut til en nordnorsk kunstner.http://no.wikipedia.org/wiki/Nordlysfestivalen
Fjellparkeringen ligger tildels under Tromsø sentrum og har plass til 900 biler. Anlegget startet som en beskjeden idè på kommunens byplankontor men ble realisert etter privat initiativ fra ingeniør Bjarne G. Nilsen og Anders Aagaard. Det er nå planer om å utvide parkeringshuset for å gjøre sentrum enda mer tilgjengelig med bil, og demed styrke næringslivet i sentrum.
80
81
1988Langnestunnelen er en del av fylkesvei 862, og krysser Tromsøya mellom Sentrumstan-genten og Langnes. Den er 1710 meter lang og ble åpnet i 1988. Veitunnelen hadde i 2010 en trafi kkmengde på ca 12 000 kjøretøy i døgnet. Langnestunnelen ble anlagt i samme operasjon som Fjellparkeringen, etter initiativ fra Bjarne G. Nilsen og Anders Aagaard. http://no.wikipedia.org/wiki/Langnestunnelen
PAVE JOHANNES PAUL II BESØKER TROMSØPave Johannes Paul II besøkte Tromsø i forbindelse med sin nordiske pastoralreise i 1989. Han er den eneste pave som har besøkt Norge. http://no.wikipedia.org/wiki/Universitetet_i_Troms%C3%B8
1989
82 LANGNESTUNNELENLANGNESTUNNELEN
49
Per Hareideplansjef i Tromsø kommune
«KOMMUNEN SKAL FÅ DET SLIK
DEN HAR BEGYNT Å TEGNE. KOMMUNEN SKAL FÅ MYE MER»
Bjarne G. Nilsen tok initiativet til å anlegge fjellparkeringen som privatperson etter å ha sett kommunens tegninger til et beskjedent
parkeringsanlegg i fjellet i et utkast til sentrumsplanen i 1982/83. Den gangen sa han til meg: «Kommunen skal få det slik den har begynt å tegne. Kommunen skal få mye mer». Da fjellparkeringen var ferdig, fortsatte Nilsen å sprenge en veitunnel mot Langnes. Tunnelen var først eid av Sparebank 1, og fi kk med ett 2.500 betalende kjøretøy i døgnet. Siden ble veien kommunal, og til slutt overtatt av staten og opprustet. Bompengeordningen ble tatt bort og Langnestunnelen fi kk straks 12.000 kjøretøy i døgnet. Parkeringsanlegget
og Langnestunnelen har hatt stor betydning for byen. Disse anleggene ble på slutten av 1980-tallet også en drivkraft for å løse
andre store kommunikasjonsoppgaver ved bruk av fjellet. Tromsøysundtunnelen, Breivikatunnelen og
Sentrumstangenten kom senere, og kostet tilsammen 700 millioner 1990-kroner.
50
1990“Bo i nord” er et variert og relativt tett bebygd trehusområde som ligger i en nordvestvendt skråning på Tromsøya. Her er mer enn 200 boliger, delt opp i felter, omgitt av parkbelter og forbundet med gangveier. Boligene er en blanding av eldreboliger, bofellesskap, ungdomsboliger, leiligheter, rekkehus og eneboliger. Her er også lekeplass, barnehage og nærmiljøhus. Ved planleggingen av området var klimatilpassing et nøkkelord. To sammenhengende øst-vestgående parkdrag ligger som allmenninger mellom boligene, og andre mindre klimavernsoner beskytter mot framherskende vinder. Hvert boligområde er formet som en klimaskjerm i seg selv ved at bygningskroppene i stor grad er utformet som “vegger” mot nordvest. Området har sitt navn fra, og ble etablert for, boligutstillingen Bo i nord i 1990. Boligutstillingen var et samarbeid mellom Tromsø kommune og Norske Boligutstillinger og var et ledd i arrangementet Winter Cities i Tromsø i 1990. Bebyggels-esplanen for området ble utarbeidet av Tromsø kommune under ledelse av byplansjef Kai Bertheussen. Den arktiske parken ble utformet av de fi nske arkitektene Kimmo Kuis-manen og Veli Karjalainen, Oulu. Forskjellige arkitektfi rmaer utformet bolighusene.http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=429&l=norwegian
BO I NORD
1990Postterminalen på Langnes ble bygget i 1990, og er tegnet av Steinsvik Arkitektkontor.
POSTTERMINALEN
WINTER CITIES MED BOLIGUTSTILLINGEN BO I NORDThe Livable Winter Cities Association (nå The Winter Cities Institute), er en internasjonal, interdisiplinær organisasjon som jobber for å fremme klimatilpasning og “klimautnyttelse” i byer med kaldt klima. Blant medlemmene i organisasjonen er byer og representanter fra reiselivsnæringen og individuelle arkitekter, ingeniører og planleggere. Fra 1982 til 2005 ble det holdt årlige konferanser rundt i verden, og i 1990 Tromsø var vert for Winter Cities. En del av arrangementet var boligutstillingen hvor det nye boligfeltet Bo i Nord ble vist fram.http://www.wintercities.com/Winter_Cities_Institute_About.html
RUSSISKE BÅTER TILBAKE I TROMSØ HAVNByen Tromsø er på mange måter et resultat av norsk-russisk handel. Før den russiske revolusjonen var russiske handelsskip et vanlig og kjærkomment syn i Tromsø, russerne byttet norsk fi sk mot russisk korn. Etter Sovjetunionens sammenbrudd var russerne tilbake til Tromsø, men nå kommer de stort sett som fi skere, og blir kanskje ikke tatt like godt imot som tidligere.http://no.wikipedia.org/wiki/Universitetet_i_Troms%C3%B8
1991 TIFFTromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) blir avholdt hvert år i januar. Første festival var i 1991. Festivalen hadde over 50000 besøkende i 2011, og er Norges største fi lmfesti-val. Fra 2006 kunne festivalen ta i bruk Fokus Kino, og ellers vises fi lmer i KulturHuset, Hålogaland Teater, Verdensteatret, en improvisert snøkino på torget, Tvibit, Rådstua og Studenthuset driv. Filmfestivalen er et årlig lyspunkt i mørketida i Tromsø. http://www.tiff.no/?go=page&id=19
Det nye sykehuset i Breivika, som fram til 2002 het Regionssykehuset i Tromsø og som nå heter Universitetssykehuset i Nord-Norge, sto ferdig i 1991. Motzfeldts Arkitektkontor prosjekterte fra 1982 til 1988 og Arkisana i samarbeid med Borealis Arkitekter as tok over etter 1988. Sykehuset har også fått fl ere til- og påbygg etter ferdigstillelsen i 1991, med fl ere arkitekter involvert. Sykehusanlegget er organisert som fl øyer eller lameller som ligger i retning nord-sør, med en tverrgående midtkorridor som binder sammen anlegget. Anlegget trappes av både i høyde og bredde med det fallende terrenget. UNN er byens største arbeidsplass, med ca 5000 ansatte. De fl este av disse jobber på sykehuset i Breivika.p://www.ub.uit.no/baser/arkinord/details.php?image_id=433&sessionid=89e0ac91455e6ff61d4c501617ef2efb&l=norwegian
REGIONSSYKEHUSET
83
84
85
1992Medisin og helsefagbygget (MH) er tegnet av Borealis Arkitekter og John Kristoffersen Arkitektkontor. MH er bundet sammen med UNN på fem plan, men er skilt på bakke-plan av kollektivåren Hansine Hansens veg. UNN og MH utgjør til sammen over 100 000 m2 golvfl ate. Lysgården som er åpen gjennom alle etasjene og følger bygningens lengdeakse i øst-vest retning, deler anlegget i to. Lysgården fungerer ofte som univer-sitetets storstue. Mot sør og resten av universitetsområdet ligger biblioteket og alt som har med undervisningen å gjøre, mens laboratoriene ligger mot nordøst, nærmest UNN.http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/details.php?image_id=430&l=norwegian
MEDISIN- OG HELSEFAGBYGGET
1994Tromsøysundtunnelen er en undersjøisk veitunnel på europavei 8 og går under Tromsøy-sundet mellom Tomasjord på fastlandet og Breivika på Tromsøya. Tunnelen har to løp, er omtrent 3,5 km lang og når 102 meter under havet. Den ble bygget i 1994 for å avlaste den svært trafi kkerte Tromsøbrua.http://no.wikipedia.org/wiki/Troms%C3%B8ysundtunnelen
1994Tromsø arktisk-alpine botaniske hage ble åpnet i 1994 og er verdens nordligste botaniske hage. Hagen er prosjektert av Multiconsult og landskapsarkitekt Bjarne Aasen. Hagen drives av Tromsø Museum, og har spesialisert seg på planter fra arktiske og alpine strøk. Hagen er på 18 dekar, og ligger i det sør-østlige hjørnet av universitetsområdet, med utsyn til fjellene i øst og sør. Den største delen av hagen er bygd opp etter organiske prinsipper, med slyngende stier og kurver i terrenget, mens feks. krydder- og nyttevekst-hagen er anlagt etter mer formale prinsipper, med ganger og bed i geometriske mønstre.http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=254&l=norwegian
BOTANISK HAGE
POLAR MUSIC FESTIVALPolar Music Festival ble arrangert for første gang i 1993.
UNGDOMMENS HUS NEDLEGGESEtter fl ere problemer relatert til indre stridigheter og rusmisbruk ble huset ungdommens hus nedlagt i 1994.http://no.wikipedia.org/wiki/Studenthuset_driv
TROMSØ BY 200 ÅR
1993
86
88
89
TROMSØYSUNDTUNNELENTROMSØYSUNDTUNNELEN
87 BREIVIKATUNNELENBREIVIKATUNNELENBreivikatunnelen går under Tromsø sentrum nord for Tromsøbrua, og er en del av fyl-kesvei 862. Tunnelen er 2634 meter lang og ble åpnet i 1993. Fra Breivikatunnelen tar Sentrumstangenten av sørover, med rundkjøring inne i tunnelen.http://no.wikipedia.org/wiki/Breivikatunnelen
1991 AUNEGÅRDEN FREDESAunegården ble fredet i 1991. Aunegården og de andre trehusene i Sjøgata som overlev-de bybrannen skulle egentlig rives for å kunne rette ut gateløpet, men dette ble avverget. de gamle trehusene og det opprinnelige gateløpet er bevart.
51
Per Hareideplansjef i Tromsø kommune
AUNEGÅRDEN BLE REDDET AV EN TRAFIKKANALYSE
Den gamle trehusbebyggelsen var nedslitt, og man hadde planer om å erstatte mye av denne bebyggelsen, men også mange av de
gamle gateløpene. Reguleringsplanen som ble laget etter bybrannen forutsatte at Sjøgata skulle rettes ut fram til SAS-hotellet, og at Aunegården og de gamle trehusene i Sjøgata skulle rives. Hensikten med å rette ut Sjøgata var å gjøre den mer bilvennlig. På 80-tallet begynte bevaringskreftene å våkne, og en del aktive debattanter tok til orde for å ta vare på Aunegården
og ikke minst Sjøgatas opprinnelige gateløp. Den “tause majoriteten” tok det som en selvfølge at de skulle rives. I 1984 viste trafi kkplankontoret
ved analyser at det ikke var nødvendig å rette ut gateløpet, og det bidro sterkt til at det ikke ble noen
riving. Aunegården ble fredet i 1991.
52
1995Norges fi skerihøgskole er en egen institusjon som har fått plass øverst i Realfagspar-sellen. Bygningen sto ferdig i 1995 og er tegnet av Steinsvik Arkitektkontor. Det er en høy og slank bygningskropp under et stort samlende saltak, der spesielt utformingen av bærekonstruksjonene i stål gir et ekspressivt uttrykk til bygningen. http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/details.php?image_id=428&l=norwegian
FISKERIHØGSKOLEN
1996Karmelittnonnenes kloster “Totus tuus”, er tegnet av Lund & Slaatto Arkitekter ved Kjell Lund, og ligger i en skogkledd vesthelling på Tromsøya, med utsikt mot Sandnessun-det og fjellene på Kvaløya. Karmelitterordenens sterkt innadvendte karakter forutsetter avsondrethet og ro, og dette kommer klart fram i organiseringen av de ulike funksjoner i klosteret og i anleggets form og materialbruk.http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=343&l=norwegian
KARMELITTKLOSTERET
1996Parkgata 17-19 er tegnet av arkitekt Knut Eirik Dahl. Den 6-etasjes høye boligblokka ligger i sentrum av Tromsø like ved Kongeparken, et av byens største parkområder. Bygningen ligger i et kvartal med tilsvarende høy og lavere sentrumsbebyggelse, og fasaden følger formen på tomta. Blokka rommer leiligheter som hver vender mot fl ere himmelretninger og har fra en til tre terrasser. På vestsiden fremstår bygningen som et lukket volum. Fasaden mot gata er kledd med liggende panel av sibirsk lerk og har smale vindusbånd.http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=111&l=norwegian
PARKGATA 17-19
TIL NORGESMESTERE I FOTBALLTIL kom til cupfi nalen, som de gjorde ti år tidligere, og møtte erkerival Bodø/Glimt på Ul-levål. TIL vant 2-1 og ble norgesmestere for andre gang. http://no.wikipedia.org/wiki/Troms%C3%B8_IL
SPILLET OM TROMSØArkitektene Knut Eirik Dahl og Kjerstin Uhres prosjekt, “Spillet om Tromsø”, ble gjort på oppdrag av Tromsø Kommune, og var en strategisk mulighetsstudie for framtidig byut-vikling i Tromsø. Prosjektet tok for seg strategiske områder på begge sider av Trom-søysundet, og viste alternative utviklingsmuligheter og utbyggingsprinsipper for disse områdene. Konklusjonen var at gjennom å forvalte disse arealene godt, har byen langt på vei de arealene som trengs for å møte veksten i havn og næring, og arealer som kan dekke behovet for sentrumsnær, bymessig boligbygging. Arbeidet med Spillet om Tromsø la grunnlag for et prinsippvedtak om arealdisponering langs Tromsøysundet, og dette ble brukt som grunnlagsmateriale til kommuneplanens arealdel. Prosjektet var inspirert av litteratur og spillteori, som er en matematisk teori som anvendes for å simulere atferd og valgsituasjoner for aktører som står overfor gitte handlingsalternativer, og hvor hensikten er å simulere komplekse prosesser og utviklingsforløp.http://img.custompublish.com/getfi le.php/834770.1308.brvdytdqdc/Byrapport%20for%20Troms%C3%B8,%20ss.%201-22.pdf?return=www.tromso.kommune.no
90
91
92
1997 SNØREKORDSnødybderekorden i Tromsø er fra 29.04.1997 med 240 centimeter. http://www.nordlys.no/nyheter/article2389657.ece
Jekta senter, det som i dag er Jekta vest, er tegnet av Wilhelmsen Arkitektkontor. Kjøpesenteret er en videre utvidelse av bygningen fra 1983 som da huset Prix. Kjøpesen-teret hadde over 14000m² forretningsareal.http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=343&l=norwegian
JEKTA SENTER
1998 RÖYKSOPP STARTETRöyksopp består av duoen Svein Berge og Torbjørn Brundtland som begge kommer fra Tromsø, og gruppen ble offi sielt dannet i 1998. Året etter debuterte de med singelen «So Easy». Röyksopp fi kk stor oppmerksomhet og kommersiell suksess med sitt første album Melody A.M. i 2001.http://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B6yksopp
1998 NORSK POLARINSTITUTT FLYTTES TIL TROMSØNorsk Polarinstitutt er et direktorat under Miljøverndepartementet med ansvar for forskn-ing, miljøovervåkning og kartlegging i polarområdene. Instituttet planlegger og gjennom-fører ekspedisjoner i Arktis og Antarktis. Polarinstituttet bistår Direktoratet for naturfor-valtning, Statens forurensningstilsyn, Riksantikvaren og Sysselmannen på Svalbard som faglig rådgiver. Polarinstituttet er myndighetsorgan for oppfølging og gjennomføring av norsk miljølovgiving i Antarktis. Etter tidligere å ha vært lokalisert i Oslo, fl yttet Norsk Polarinstitutt i 1998 inn i Polarmiljøsenteret (nå Framsenteret) i Tromsø.http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Polarinstitutt
Nerstranda senter ble bygget i 1998 og er tegnet av AMB Arkitekter og John Kristoffersen Arkitektkontor. Senteret ligger sør i sentrum og har hovedinngang ut mot Strandtorget. Senteret har ca 12300m² butikkareal over tre etasjer, en kontoretasje og tre boligetasjer på toppen med 21 leiligheter. Etableringen av dette kjøpesenteret fl yttet tyngdepunktet lenger sørover i sentrum.
NERSTRANDA SENTER
Polarmiljøsenteret (nå Framsenteret) og Polaria er tegnet av JAF arkitektkontor og lig-ger sør for Tromsø sentrum ved sjøkanten. I Polarmiljøsenteret er de ulike fagmiljøene som bedriver forskning, miljøovervåking og rådgiving i forhold til polarområdene samlet. Polaria er et opplevelses- og informasjonssenter som samler inn og formidler kunnskap om polarområdene. Anlegget består av to bygninger, med forskjellig formgivning som refl ekterer ulik funksjon. Polarmiljøsenteret er en langstrakt bygning som er tverrstilt i forhold til strandlinjen, med syv etasjer og en stram form. Polaria derimot har et sterk skulpturelt preg. Den karakteristiske formen spiller opp mot ideen om et arktisk landskap. Fem “isfl ak” er på vei til å skru seg opp på land.http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=121&l=norwegian
POLARMILJØSENTERET OG POLARIA
93
94
95
1999Sentrumstangenten går parallellt med sentrum sør for Tromsøbrua, og er en del av fyl-kesvei 862. Tunnelen er 1628 meter lang. Sentrumstangenten tar av fra Breivikatunnelen med rundkjøring inne i tunnelen, og kommer ut ved Polaria på sørsiden av sentrum. Langnestunnelen mot nordvest tar av fra Sentrumstangenten.http://no.wikipedia.org/wiki/Sentrumstangenten
SENTRUMSTANGENTEN96
1999Den opprinnelige møbelbutikken på Hungeren fra slutten av 80-tallet ble utvidet og om-bygget til Pyramiden kjøpesenter i 1999. Senteret har 16000 m² butikkareal.
PYRAMIDEN97
53
SPILLET OM TROMSØS VIKTIGSTE
KONKLUSJON VAR “VEKST INNOVER”Spillet om Tromsø ble satt igang fordi byplankontoret ikke hadde
redskaper til å takle byens omdanning, vekst og byspredning. Erik Øwre, som var ny byutviklingssjef, sa han ville gå av hvis ikke Spillet om Tromsø ble igangsatt.
Spillets “A, B og C” kalte vi “utgravninger i den framtidige byen”. Vår påstand var at det er mulig at vi som forfattere kan bevege oss relativt fritt i fortid, nåtid og framtid, dersom vi får alle folk i tale. Spillet hadde som målsetning å undersøke delområder: ”Spillebrikken Strandveien”, som førte til Strandkanten, “Spillebrikken Stakkevollveien”, som førte til
den lineære byutvikling, “Spillebrikken Brohodet”, og “Spillebrikken Fastlandet”. Det å forstå de forskjellige bydelenes betydning og forandringskraft er
kjempeviktig. Den store oppdagelsen var at Tromsø gikk fra å være en industriby og en fi skeriby, til å være et akademisk senter. Vi klarte
å lage en form for strategi for byen ved sundet. Spillet la fram et sett av muligheter for tenkning.
Knut Eirik Dahl og Kjerstin Uhreer arkitekter og driver arkitektkontoret Dahl&Uhre, Dahl er også
professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
54
2000 STUDENTHUSET DRIV ÅPNER I BANGSUNDBRYGGAStudenthuset driv er eid av Studentsamskipnaden i Tromsø og drevet på dugnadsbasis av studenter. Etter en lang prosess åpnet studenthuset i Bangsundbrygga i 2000. Stedet har utmerket seg med et høyt aktivitetsnivå og dårlig økonomi. Leieavtalen løper ut i 2012, og studenthuset vil sannsynligvis fl ytte til Mackkvartalet.http://no.wikipedia.org/wiki/Studenthuset_drivhttp://www.driv.no/omlokalisering-av-studenthuset-driv-4511
2002Sentrum Terrasse ligger i Grønnegata midt i sentrum, ble bygget i 2002 og er tegnet av John Kristoffersen Arkitektkontor. Prosjektet fyller nesten et helt kvartal og er 10 etasjer høyt på det høyeste. Bygget inneholder kontorer og ca 2000 m² næringsareal i grunn-etasjene og 78 leiligheter. Sentrum Terrasse er ett av de mest omdiskuterte prosjektene i Tromsø de siste ti årene.
SENTRUM TERRASSE
2003Tinghuset i Tromsø er tegnet av Bergersen Arkitekter og Lusparken Arkitekter, og ligger i utkanten av Tromsø sentrum, like ved Tromsøbrua. Bygningen er i tre etasjer med sokkel. Fasaden har store glasspartier, både mot vrimlehallen og rettssalene, noe som er i tråd med ønsket om å skape et visuelt åpent tinghus. Både Nord-Troms tingrett, Hålogaland lagmannsrett og statsadvokatene i Troms og Finnmark har tilhold i bygningen.http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=113&l=norwegian
TINGHUSET
INSOMNIAInsomniafestivelen er en årlig musikkfestival for elektronisk musikk og har blitt arrang-ert hver høst siden starten i 2002. Ved siden av Numusic i Stavanger og Ekkofestival i Bergen, er Insomnia den viktigste festivalen for elektonisk musikk i Norge. Etterhvert har festivalen begynt å booke artister fra andre sjangre.http://en.wikipedia.org/wiki/Insomnia_Festival
98
99
2000 TVIBIT ETABLERTTvibit er et ungdomshus i Tromsø for ungdom mellom 15 og 25 år, og er et sted for kul-turproduksjon. Tvibit kom til gjennom sterke ønsker fra ungdom i Tromsø, etter at Brygga - Ungdommens hus ble endelig nedlagt i 1994.http://no.wikipedia.org/wiki/Tvibit
2004 BUKTAFESTIVALENMusikkfestivalen Bukta arrangeres hver sommer i Telegrafbukta i Tromsø. Buktafesti-valen er en ideell stiftelse, alt overskudd som festivalen generer brukes til å utvikle den videre.http://www.bukta.no/2010/01/5/om_buktafestivalenhttp://no.wikipedia.org/wiki/Buktafestivalen
2005 BYUTVIKLINGENS ÅRTromsø byforums folkemøte om sentrumsplanen i februar 2005 ble startskuddet til Byutviklingens År. Folkemøtet kom i stand med bakgrunn i en erkjennelse av at utkast til sentrumsplan datert 18.10.04 ikke burde vedtas pga store mangler. Planutvalget i Tromsø kommune fattet deretter vedtak om å etablere ”Byutviklingens År” som en slags “timeout” i byutviklingen. Det ble et år spekket med oppmerksomhet på byutvikling som tema gjen-nom utstillingen Tromsø x-fi les, kronikker, tekster, seminarer, byvandringer, folkemøter og en sluttrapport som oppsummerte det hele. Tromsø x-fi les var en utstilling i rådhuset der kommende byggeprosjekter i sentrum ble vist fram av de ansvarlige arkitektene. Byen Tromsø ble presentert på arkitekturbiennalen i Venezia i 2006 - verdens mest omfattende og betydningsfulle arkitekturarrangement, blant annet på grunn av byutviklingens år.http://www.tromso.kommune.no/oppsummerer-byutviklingens-ar.4544304-121025.htmlhttp://img8.custompublish.com/getfi le.php/834649.1308.vpsdurtrst/Byutviklingens%20%C3%85r%20-%20BY05%20%28PDF%29,%2015MB.pdf?return=www.tromso.kommune.no
Fokuskvartalet stod ferdig i 2005, og er tegnet av HRTB Arkitekter. Komplekset som inneholder rådhus, bibliotek og kino, ligger inntil Grønnegata - byens mest trafi kkerte gate. Mens bibliotek og kino har sine publikumsinnganger fra Grønnegata, ligger rådhu-sets hovedinngang mot Torgallmenningen. Kulturhuset fra 1984 og rådhuset ligger langs allmenningens sørside, og området har slik en sterk offentlig karakter. De tre hoved-funksjonene er forbundet med et sammenhengende innvendig gangareal. Bibliotekets glasskledde fasader og spesielle takform er sentrumsområdets mest karakteristiske bygning, som den har vært det siden den ble bygd som kino på begynnelsen av 1970-tallet. Den gjennomgikk imidlertid en sterk forvandling i prosessen mot ny bruk. De tette veggene og alt innvendig ble revet, kun takskallet og de fi re støttepunktene stod igjen. Det gamle rådhuset ble også fjernet for å gi plass til et rasjonelt rådhusanlegg.http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=330&l=norwegian
FOKUSKVARTALET
NELSON MANDELA BESØKER TROMSØ46664 er en serie med veldedighetskonserter for kampen mot AIDS spilt til ære for Nel-son Mandela. I juni i 2005 ble det arrangert en “46664 arctic”-konsert på det som senere ble kalt Mandelasletta på den gamle fyllinga i Tromsdalen. Nelson Mandela var tilstede og holdt en tale hvor han utnevnte Tromsø til første 46664 ambassadørby.
2005
Teorifagbygget er det sist oppførte og det største på universitetsområdet, med et brut-toareal på omlag 40 000 m2 (inkludert nye magasiner for Statsarkivet). Arkitekter er Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor. Bygningsanlegget er organisert i 6 hus som er bundet sammen med en stor og kraftig søylerekke med tak, utført i betong. Den følger aksen gjennom bygningen og kommer ut over hovedinngangene, nærmest som en baldakin.http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/details.php?image_id=412&l=norwegian
TEORIFAGBYGGET
Hålogaland teaters bygning ligger ved sjøkanten i sørlige del av Tromsø sentrum, og er tegnet av Vulkan arkitekter. Den mørke, renskårne bygningen, med scenetårnet som et vertikalt høyt element som hever seg over det horisontale lavere volumet, er godt synlig for alle som kommer sørfra mot byen. Den mørke, glasserte teglsteinen som er brukt i fasadene gjør at den halvblanke overfl aten på avstand varierer i farge med skiftende lys og værforhold fra svart til sølv, fra matt til blankt. Hålogaland teater ble etablert allerede i 1971 som det første regionteater i Norge og det første profesjonelle teater i Nord-Norge. Teatret er i dag både et teater for Tromsø by og et regionteater med mye turnevirksomhet i landsdelen.http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=329&l=norwegian
HÅLOGALAND TEATER
100
101
102
EUROPAN 7 EUROPAN er en organisasjon med hovedsete i Paris og nasjonale forgreninger i 19 eu-ropeiske land som jobber for å fremme nye ideer og visjoner for utviklingen av våre byer. Hvert tredje år lanseres konkurransen på mer enn 60 forskjellige tomter i hele Europa. I 2007 var Stenberg-tomta i Kroken åsted for konkurransen. Prosjektet “Lights in Tromsø” av spanske Exe Arquitectos vant. Det ble jobbet med å få realisert prosjektet en stund, men det har blitt lagt på is. http://www.tromso.kommune.no/europan-7-europeisk-arkitektur-og-byplankonkurranse.121294.no.html
55
BYUTVIKLINGENS ÅR VAR ET RADIKALT
EKSPERIMENT Bakgrunnen for “Byutviklingens År” var
misnøye med den nye sentrumsplanen, og det ble bestemt at vi skulle ta en “timeout” i et år, og ha en bred diskusjon om hva vi vil med sentrum. Til utstillingen “Tromsø x-fi les” fi kk vi nesten alle byens arkitekter til å vise hva som lå på tegnebordene. Det var for mange et relativt sjokkerende møte med framtida. Det var også kronikker i Nordlys i hver uke i 40 uker, hvor stemmer som vanligvis ikke uttaler seg om byutvikling kom til
orde. Ideen om kystens hus og nordområdemuseum ble begge lansert her. Forskeren John Pløger
mener at Tromsø ikke er bevisst sin egen radikalitet i denne
åpne tilnærmingen til byplanlegging.
Knut Eirik Dahl og Kjerstin Uhreer arkitekter og driver arkitektkontoret Dahl&Uhre, Dahl er også professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
56
2006Tomasjordnes er et nytt boligområde i Tromsø som etter planen skal bestå av 650 boliger når det er ferdigstilt. Involverte arkitekter er blant annet Borealis arkitekter og Acona Technopole. Pir 1-3, og lamell 1 og 2 sto ferdig i 2006, og nå er også pir 4-5 og lamell 3-4 bygget. Pirene har på det meste 7 etasjer og er boliglameller som ligger på tvers av strandlinjen og som stikker delvis ut i vannet, enten på påler eller på nye fyllinger. To av pirene har et bearbeidet uterom mellom seg. Lamellene ligger innenfor pirene på den andre siden av en ny vei, enten i forlengelsen av pirene eller på tvers av dem. En barnehage er også bygget i området. Noen av boligblokkene er satt sammen av ferdige volummoduler i tre som ankom sjøveien fra Estland.http://www.borealisark.no/prosjekt.php?pid=6&kid=1
TOMASJORDNES
Byporten er et bolig- og næringsbygg som fyller store deler av brohodekvartalet i sen-trum. Bygget er tegnet av Borealis Arkitekter. Bygget ligger midt på Tromsøbruas akse, og er derfor veldig eksponert for alle som ankommer byen denne veien. Hovedgrepet ved prosjektet er at bygningsmassen er lav i bruaksen, og man derfor kan se fra brua inn i kvartalet og inn i byen. Prosjektet er omstridt og har vært mye diskutert.http://www.borealisark.no/prosjekt.php?pid=1&kid=2
BYPORTEN 2006
103
104
Strandkanten er et nytt boligområde like sør for sentrum, beliggende på en tidligere in-dustritomt langs Tromsøysundet. Dette området er en viktig del av byens utviklingsstrate-gi, der en konsentrert vekst innenfra vil styrke aktiviteten i sentrum og redusere behovet for transport. Området ble foreslått utviklet til boliger i “Spillet om Tromsø” fra 1996. Når det er ferdig utbygd vil hele området inneholde 900 boliger fordelt på på 88 dekar. Utbyggingsplanen konsentrerer seg om å opparbeide utearealer av høy kvalitet samt op-prettholde en høy tetthet. I 2007 sto område III ferdig, med 70 ° N Arkitektur som arkitekt. K9 i området V, også av 70 ° N Arkitektur, ble ferdig i 2009. I tillegg til område III, har byg-gingen også blitt startet i område II, IV, VII og VIII, med bygninger av forskjellige arkitekter som Dahl + Uhre Arkitekter, Boarc, Voll Arkitekter og Code: Arkitektur så vel som 70 ° N Arkitektur.http://www.archdaily.com/5695/strandkanten-70%C2%BAn-arkitektur/
STRANDKANTEN
2007 TØNSNES REGULERES TIL HAVNE- OG INDUSTRIOMRÅDEDet nye havne- og industriområdet ligger en mil nord for Tromsø sentrum og represen-terer betydelige arealreserver for Tromsø Havn. Området skal utvikles for å betjene det maritime markedet knyttet til utviklingen i nordområdene, i første rekke petroleumsaktiv-itet. Det nye havneavsnittet skal være et supplement til Breivika havneområde, og skal dekke funksjoner som ikke søkes lagt til Breivika. Planlagt byggestart for ny industripark og dypvannskai er i 2012.http://www.tromso.havn.no/no/forretningsstrategi-/forretningsutvikling/grotsund/
TROMSØ BLIR NORGES SØKERBY TIL OL I 2018I Norge var det tre arrangører som konkurrerte om å bli Norges søkerkandidat til vinter-OL i 2018. Disse var Lillehammer/Oslo, Trondheim og Tromsø. I 2007 besluttet Idrettsstyret ved Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité at Tromsø skulle bli Norges kandidat.http://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_2018
2007
2007 DØGNVILLDøgnvillfestivalen er Nord-Norges største musikkfestival og arrangeres årlig i Tromsø. Konsertene spilles på Valhall. I 2010 var det mer enn 35000 besøkende på festivalen.http://www.dognvill.no/?page=117
Breivang videregående skole ligger i en østvendt skråning like sør for universitetsanleg-get. Skolen er tegnet av Contur arkitektur og design. Bygningen er plassert og utformet slik at den åpner seg med store glassfl ater mot øst og sør. Anlegget består av tre rektan-gulære blokker som delvis er skåret inn i hverandre. Dette gir et storlinjet, men samtidig komplekst og rikt ytre uttrykk.http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=376&l=norwegian
BREIVANG VGS105
106
2008 TROMSØS OL-KANDIDATUR TREKKESI september 2008 ble det gjennomført en kontrollrapport av Veritas som viste at de stat-lige utgiftene ville bli dobbelt så høye som arrangørene hadde budsjettert. Tromsø 2018 hadde siden Brennpunkt-dokumentaren “Bak lukkede dører - spillet om et OL” i februar 2008 slitt med lav oppslutning i befolkningen, og kultur- og kirkeminister Trond Giske uttalte at det er opp til idretten å bestemme skjebnen til OL. I oktober ble det besluttet at NIF skulle trekke søknaden om Tromsø som OL-kandidat. 9 av 12 representanter i idrettsstyret stemte for å trekke søknaden.http://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_2018
2008 FINANSKRISEHøsten 2008 brøt deler av det internasjonale fi nansmarkedet fullstendig sammen, da mange av verdens største forretningsbanker kviet seg for å låne hverandre penger. Kris-en hadde sitt utspring i at prisen på mange gjeldspapirer, særlig knyttet til det amerikan-ske boligmarkedet, hadde blitt for høy - en typisk fi nansboble. En alvorlig lavkonjunktur i de fl este industrialiserte land startet. Norge, og spesielt Nord-Norge, slapp relativt billig unna, men opplevde blant annet en nedgang i byggeaktiviteten.no.wikipedia.org/wiki/Finanskrisen_2007–2010
Prosjektet i Storelva i Tromsø består av syv boenheter i rekke, og er tegnet av Steinsvik Arkitektkontor. Boarealet er fordelt på tre plan med en privat takterrasse. Det er i stor grad arbeidet med å prøve ut passivhuskonseptet fra i-BOX som rekkehus, og energi- og miljøaspektet har veid tungt. Satt sammen til en lang rekke blir bygningskroppen svært kompakt, noe som bidrar til å redusere varmetapet, og holder energinivået på et oppsik-tvekkende lavt i nivå i norsk sammenheng. Kontoret ferdigstilte i 2005 prototypen i-BOX 120, et selvbygger- og læringsprosjekt hvor arkitektene benyttet anledningen til å utvikle et konsept for en lufttett, fuktsikker og kuldebrofri ytterveggskonstruksjon basert på mas-sivtre. Tilsvarende passivhus er også bygget i Doktordalen på Tromsøya.http://www.arkitektur.no/?nid=87482
PASSIVHUS STORELVA107
Gyllenvang er en av seks kommunale barnehager av samme type som ble bygget i 2007-2008. Barnehagene er tegnet av 70˚ Nord som vant arkitektkonkurransen. Barnehagene har en enkel grunnplan hvor fi re baser er knyttet sammen langs en felles innegate. Basene har dreibare skillevegger som gjør at planløsningen kan varieres.
GYLLENVANG BARNEHAGE108
2008Fagereng boligområde ligger på sørvestre del av Tromsøya. Området er totalt 150 dekar. Reguleringsplan ble utarbeidet i samarbeid med grunneierne, og ble godkjent i 1997. Det er bygd ca 700 boliger, fordelt på eneboliger, kjedehus, rekkehus og leilighetsbygg. Barlindhaug sto for byggingen av de 400 boliger. Borealis Arkitekter tegnet de fem lamell-blokkene. Fagereng barneskole sto ferdig i 2006 og er tegnet av Arkitektlaget.http://www.barlindhaug.no/showarticle.aspx?ID=1400http://www.alaget.no/prosjekter-vis.php?idx=7#
FAGERENG109
57
2009 UNIVERSITETET FUSJONERES MED HØGSKOLEN
2010Brannstasjonen ligger i Kullkransvingen, langs Stakkevollvegen nord for sentrum. Anleg-get er tegnet av Stein Halvorsen arkitekter, som vant arkitektkonkurransen. Den nye brannstasjonen erstatter de gamle stasjonene i sentrum og i Tromsdalen. Bygget er delt i to horisontale lag, med hver sin hovedfunksjon og med adkomst fra hver sin kant av bygget. Den nederste, mest industrielt pregede delen inneholder blant annet garasjer for kjøretøyer. Her står brannbilene klare bak store glassporter, som på utstilling. Den øverste delen inneholder arealer for mannskapene, er kledd i orange gjennomskinnelig kanalplast og har et lettere preg. Branntårnet, anleggets eneste vertikale element, er forbundet med hovedbygningens andre etasje. Tårnet står lengst ut mot Stakkevollvegen og danner en dialog med sementsiloen på andre siden av veien.
BRANNSTASJONEN110
2011 OLJEPLATTFORM I BREIVIKA HAVNOljeriggen Polar Pioneer lå i Breivika havn noen uker på våren for å utføre nødvendig vedlikehold og reparasjoner. Riggen hadde vært på boring på Skrugardfeltet nord for Finnmarkskysten, og skulle brukes på Skarvfeltet utenfor Helgelandskysten. Det er første gang siden 1980 byen har hatt besøk av en oljerigg. http://www.nordlys.no/kronikk/article5622217.ecehttp://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_fi nnmark/1.7536623
Det nye kjøpesenteret K1 storhandel ligger på tomta til det gamle Farmen kjøpesenter, som nå er revet. Nybygget har et areal på totalt 45.000 kvadratmeter hvorav 30.000 kvadratmeter fylles av butikker. Kjøpesenteret inneholder hovedsaklig store butikker som tradisjonelt har holdt til i egne bygg utenfor sentrumsområdet.
K1 STORHANDEL
2011 ARKITEKTURENS ÅRNorske Arkitekters Landsforbunds 100-årsjubileum markeres med Arkitekturens År. Markeringen foregår i form av publikumsrettede prosjekter i hele landet. I Nord-Norge, og særlig i Tromsø, har det vært mange arrangementer: Konferansen ”Landscapes in Change”, “Tromsø åpne hus”, “Spireboks”, “Geriljahager”, “fi lm+arkitektur”, “Urban natur”, “Hovig i nord”, “Pecha Kucha Night”, “Hvor går Tromsø?”.http://www.arkitektnytt.no/nord-norge-paa-banen-i-arkitekturens-aar
2011 LANDSKAPSARKITEKTURUTDANNING I TROMSØI samarbeid med Universitetet i Tromsø starter AHO opp et nytt videreutdanningstilbud i landskapsarkitektur. Studiet er rettet mot ingeniører og sivilingeniører, samfunnsvitere, landskapsarkitekter og arkitekter som jobber med by- og landskapsplanlegging i privat eller offentlig sektor i Nord-Norge. Studiet skal gi deltagerne en forståelse av de særegne utfordringene i nordlige og arktiske byer og landskap. Undervisningen tilbys ved Univer-sitetet i Tromsø, mens AHOs Institutt for urbanisme og landskap er faglig ansvarlig for studiet. Den arkitekturfaglige og landskapsteoretiske kompetansen kommer fra AHO, mens de naturvitenskapelige og samfunnsfaglige komponenter av studiet kommer fra Universitetet i Tromsø. http://www.arkitektnytt.no/nord-norge-paa-banen-i-arkitekturens-aar
111
2011 PARLAMENTARISME INNFØRTI 2011 innføres parlamentarisme som styringsform i Tromsø kommune. Ordningen med organisering etter formannskapsmodellen, som byen har vært styrt etter siden for-mannskapsloven ble innført i 1837, erstattes med en byregjering. Der skal en byrådsleder og fem byråder for henholdsvis 1) fi nans og næring, 2) utdanning, 3) kultur og idrett, 4) helse og omsorg og 5) byutvikling styre i stedet for formannskapet der rådmannen har iverksatt vedtakene. Den første byregjeringen ledes av byrådsleder Øyvind Hilmarsen. Han vil stå ansvarlig overfor kommunestyrets 43 representanter, og kan avsettes om han mister kommunestyrets tillit. Ordføreren blir ikke lenger kommunens fremste politiker.
BORETTSLAG KONKURSTomasjord Amfi borettslag gikk konkurs i 2010 på grunn av på grunn av forhold relatert til etableringen av borettslaget i 2006. Det var blant annet høy kontraktssum og misvisende informasjon til kjøperne om framtidige felleskostnader. Andelseierne mistet sine innskudd. Tomasjord Amfi er et stort borettslag i Tromsø-sammenheng, med totalt 156 boliger. Konkursen i borettslaget er landets største, der anslaget for felles innskudd og gjeld nærmer seg 300 millioner kroner. Hamnatoppen borettslag gikk konkurs året før. http://www.itromso.no/nyheter/article397044.ecehttp://www.nbbl.no/aktuelt-fra-nbbl/ID/14504/Borettslag-konkurs-i-Troms
2011 PERMANENT SETE FOR ARKTISK RÅDS SEKRETARIATDe åtte medlemslandene i Arktisk råd er enige om å gjøre Tromsø til permanent sete for sekretariatet. Arktisk råd ble etablert i 1996 og består av de åtte landene rundt Arktis: USA, Canada, Russland, Norge, Sverige, Island, Finland og Danmark/Grønland og representanter fra urfolksorganisasjoner. Den regionale samarbeidsorganisasjonen er et forum for samarbeid innen bærekraftig utvikling, fra økonomi og miljø til hvordan en best kan legge til rette for de sosiale behovene til befolkningen i nordområdene. Det midler-tidige sekretariatet har siden 2007 vært plassert hos Norsk Polarinstitutts hovedkontor i Framsenteret i Tromsø.http://www.npolar.no/no/om-oss/nyheter/arkiv/2011/2011-05-13-arktiskraad.html
2011 AKER SOLUTIONS ETABLERER INGENIØRKONTORAker Solutions skal etablere et stort ingeniørkontor i Tromsø som et ledd i selskapets strategi for Nord-Norge. Det nye kontoret skal samle kompetanse og ekspertise knyttet til nordområdene. Kontoret vil arbeide med ingeniøroppgaver knyttet til nye feltutbygginger samt vedlikeholds- og modifi kasjonsprosjekter på norsk sokkel og i resten av verden. Kontoret kan få 200-300 ansatte i løpet av tre til fem år. Etableringen vil ha store ring-virkninger både for Tromsø-regionen og for landsdelen.http://www.akersolutions.com/en/Global-menu/Media/Press-Releases/All/2011/Aker-Solutions-satser-i-nord/
58
2013Den nye kommunedelplanen for Stakkevollveien-Tromsømarka åpner for en fullstendig omdanning av industriområdet langs Stakkevollveien til en ny bydel med boliger langs sjøsida, forretninger og kontorer. I tillegg blir det grøntarealer, bedre trafi kkløsninger og promenade. Ett av de største prosjektene som planlegges nå er Kræmer Brygge, som består av boliger i blokker på utfyllinger i sundet, samt arealer for butikker, restauranter, torg, barnehage, lekeplass og store uteområder. Planlagt byggestart er 2012-2013.http://www.itromso.no/nyheter/bt_web_itromso/article338903.ece
KRÆMER BRYGGE?
2014 SJAKK-OLDen internasjonale sjakkongressen avgjorde at Tromsø får arrangere sjakk-OL i 2014. Regjeringen har stilt 70 millioner kroner til disposisjon for å få begivenheten til Tromsø. Den bulgarske byen Albena var eneste motkandidat. Planen var at sjakk-OL i 2014 skulle arrangeres i den nye, planlagte havneterminalen på Prostneset, men brudd i forhandlin-gene med riksantikvaren har utsatt bygging av terminalen. Et alternativ er å arrangere sjakk-OL i lokalene til bilbutikken Biltrend i Tromsdalen. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_fi nnmark/1.7763690
Statsbygg har kjøpt Stakkevollveien 7b til 9 i Tromsø og er i gang med planleggingen av nytt politihus. Det nye politihuset vil dermed bli liggende skrått overfor den nye brannstas-jonen. Målet er at politihuset skal stå ferdig i 2014.http://www.statsbygg.no/Aktuelt/Nyheter/Tomt-for-nytt-politihus-i-Tromso/
NYTT POLITIHUS?
Meierikvartalet er planlagt som et kjøpesenter og hotell på 15000 m² fordelt på åtte etasjer. Planlagt ferdigstillelse er i 2013. AMB Arkitekter har tegnet prosjektet. http://www.nordlys.no/nyheter/article5792921.ece
MEIERIKVARTALET? 2013
Ved Strandtorget mot sjøen foreligger det planer om å bygget et hotell på 12 etasjer med 250 rom. I dette hotellet er det planlagt konferansesal med plass til 1.000 deltakere. Ifølge planene skal hotellet kunne åpne i 2013. Arkitekt Niels Torp har tegnet hotellet.http://www.nftr.no/wp-content/uploads/2011/05/110415-Sentrumsl%C3%B8ftet.pdf
MELANGE HOTELL? 2013
Kystens hus skal erstatte Samvirkegården (Domus-bygget). Prosjektet skal inneholde virksomheter som er relatert til mat, opplevelser og næringsutvikling. Ifølge planene skal Kystens hus står ferdig i 2013. 70˚ Nord har tegnet prosjektet.http://www.nftr.no/wp-content/uploads/2011/05/110415-Sentrumsl%C3%B8ftet.pdf
KYSTENS HUS? 2013
I Strandgata foreligger det planer om et forretningsbygg på 5.000 m² med handel på gateplan og kontorlokaler i de øverste etasjene. Takfl atene er tenkt utnyttet til parkanlegg. Arkitekt er Acona Technopole.http://www.nftr.no/wp-content/uploads/2011/05/110415-Sentrumsl%C3%B8ftet.pdf
STRANDGATAKVARTALET? 2014
2014
Universitetets nye teknologibygg er ferdig prosjektert og vil påbegynnes i 2012 og er planlagt ferdigstilt i 2014. Bygget er tegnet av Arkitektstudio. Byggets 8200m² skal gi rom til 560 studenter og over 200 ansatte. UiT har bedt om å få igangsette utvidelsen av Medisin- og helsebygget, men har ikke fått bevilgninger fra regjeringen til dette.http://www2.uit.no/ikbViewer/page/nyheter/artikkel?p_document_id=259171&p_dim=88205
TEKNOLOGIBYGGET
2013Jekta øst og Jekta vest bygges sammen til et nytt gigantisk kjøpesenter som vil stå ferdig i 2013. Det nye senteret er tegnet av AMB arkitekter. Jekta Storsenter vil inneholde 150 butikker fordelt på ca 64.000 m². Når senteret er ferdig vil det være mer handelsareal på Langnes enn i sentrum, og omsetningen vil også være høyere.http://www.jekta.no/byggeweb/galleri.html
JEKTA STORSENTER
2012 MACK ØLBRYGGERI FLYTTER Mot slutten av 2012 vil Mack Ølbryggeri fl ytte produksjonen fra Tromsø sentrum til nye fabrikklokaler i Nordkjosbotn.
59
Peter Hemmersamer arkitekt og førsteamanuensis ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo. Han har skrevet Ph.D-avhandlingen “Fra shoppingcenter til by - en undersøgelse af det integrerede shoppingcenter”
KJØPESENTRENE VIL OVERTA GÅGATAS
ROLLE I BYENKjøpesentre kan ha både positive og negative konsekvenser for en by, men er uansett en sterk byformende kraft. Kjøpesentrene har kommet for å bli, men de er hele
tiden i utvikling, og vil se annerledes ut i framtiden. Kjøpesentrene vil ta over mange av de
rollene gågatene har hatt i norske byer.
KJØPESENTRENE SKAPER OMDISKUTERTE,
SEMI-OFFENTLIGE BYROM
Kjøpesentrene skaper en type semi-offentlige byrom som er svært omdiskuterte. Disse byrommene er privateide og regulerte, men oppleves nærmest som offentlige uterom. Reguleringen av disse rommene er en forutsetning
for at de er trygge og behagelige steder å ferdes. Ofte skaper sentrene attraktive, befolkede rom der de ellers
ikke fi nnes.
60
I 2010 ble planene for Tromsøs nye storstue presentert. Planene består blant annet av innendørs idrettsanlegg med fotballarena for TIL, badeland og næringspark, og er tenkt plassert på den gamle søppelfyllinga i Tromsdalen. Acona Technopole var ansvarlige for utformingen av forslaget. På grunn av blant annet tomtespørsmål og økonomiske og eier-skapsmessige forhold har planene stått stille en stund, men sterke krefter jobber fortsatt for å få realisert planene. Et alternativ til Tromsdalen er å legge fotballstadion på en fylling i sundet utenfor Mack-kvartalet.
GULLEGGET?
I 2011 kunngjorde IKEA sin interesse for etablering av et nytt varehus i Tromsø kom-mune. Samtidig ble det også presisert at Tromsø er det eneste alternativet for varehu-setablering i Nord-Norge. Verken lokalisering eller åpningsdato er fastsatt.
IKEA?
Det tradisjonsrike skipsverftet skal fl ytte ut av sentrum, og på verftstomta mellom Trom-søbrua og Skansen planlegges det utvikling av handel, kontor, hotell og bolig innenfor en ramme på 60.000 m². Arbeidet med prosjektet startet i 2001, og Acona Technopole har ledet arbeidet siden 2008. Tromsø kommune stilte krav om at prosessen skulle være åpen og tilrettelagt for offentlighet og medvirkning, og “Åpen runde” ble gjennomført en mulighetsstudie for alternative strategier for området utført av inviterte arkitektkontorer. Resultatet av dette arbeidet ble stilt ut i Rådhuset i 2009. Arbeidet med reguleringsplanen for eiendommen startet i 2010.http://www.vervet.no/?page_id=2
VERVET?
Strandbyen er en ny bydel planlagt av Lund Hagem Arkitekter på vegne av Veidekke Eiendom / Einar Sørensen. De ser for seg at bydelen skal kunne utvikles over en periode på 10-15 år, og at den vil kunne romme 2500 til 3000 nye boliger, næringsvirksomhet og småbåthavn. Strandbyen skal tilknyttes infrastrukturen ved at det etableres et nytt planskilt veikryss mellom E-8 og Solstrandveien ved Isbjørnveien. Det etableres i tillegg gangbroforbindelser mellom eksisterende bolig- og næringsområder og Strandbyen. Eksisterende områder får gjennom dette tilgjenglighet til strandsonen som i dag er blok-kert av E-8. Det planlegges etablert båtforbindelse til Dampskipskaia med rute-/taxibåt.Den nye bebyggelsen er foreslått i fra 3 til 6 etasjer med eget parkeringsdekke under bebyggelsen. Den nye bebyggelsen vil bli oppført på utfylte masser og peler. Prosjektet er illustrert med tre ulike scenarier for bygningsstruktur.http://strandbyen.no/media/Strandbyen_Prospekt.pdf
STRANDBYEN?
Tromsø Havn har i lang tid jobbet med planer for modernisering av havna, ogplanene har inkludert både opprydding av forurenset havbunn, utvidet kaistruktur og byg-ging av et terminalbygg med «fl yplasstandard». Prostneset er et svært viktig knutepunkt, og hvert år tar Prostneset imot ca 1,2 millioner reisende fordelt på Hurtugruten, hurtig-båtene, cruisebåter og ulike bussreiser. Terminalbygget er planlagt til 3.000 kvm, og er tenkt å bestå av både kontorlokaler, forretninger og servicefunksjoner. Anlegget er tegnet av Space Group i samarbeid med West 9, etter en arkitektkonkurranse. Byggestart for terminalbygningen er planlagt i 2012, med ferdigstillelse i 2014. Prosjektet kan bli utsatt på grunn av innsigelse fra riksantikvaren.http://www.nftr.no/wp-content/uploads/2011/05/110415-Sentrumsl%C3%B8ftet.pdf
PROSTNESET TERMINAL? 2014
Mack fl ytter i 2012 produksjonen sin til Nordkjosbotn, og tomta til den gamle fabrikken vil bli gjenstand for massiv utvikling. Et stort kjøpesenter, nordområdemuseum og hotell er planlagt. Utbygger vil forlenge Musèparken ned til sundet ved å legge et lokk over Stor-gata. Acona Technopole har tegnet planene.
MACK-KVARTALET?
61
“Hvor går Tromsø?” er laget av Amund Schweder, Anniken Romuld, Anne Cathrine Arnesen og Erling Steenstrup.
Prosjektet er fi nansiert av Tromsø Kommune med midler fra Framtidens Byer. Prosjektet er en del av Arkitekturens år 2011.
Takk til: Gudmund Sundlisæter, Berit Steenstrup, Trygve Hardersen, Trine Holm, Hanne Hammer Stien, Nina Mathisen, Heidi Bjøru, Sveinulf Hegstad, Gro Stokke, Maren Thorstensen, Marit Trana, Marit Engseth og NRK Troms og Finnmark v/ Nina Einem og Jørn Inge Johansen.
Intervjuobjekter: Einar Niemi, Bodil Ruud, Erling Steenstrup, Ingebjørg Hage, Hallvard Tjelmeland, Narve Fulsås, Unni Grøneng, Per Hareide, Knut Eirik Dahl, Peter Hemmersam.
