Foto: Tom Øverlie, NRK P3

1-13Årgang 32

- et tidsskrift fraForum for miljø og helse

Hvor høyt kan han spille?

Side 11-13Systemtilsyn med barns

psykososiale miljøSide 5-8

Ny legionellaveileder Side 21-23

Hvordan bekjempe skadedyr Side 26-28

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F

2

L E D E R

- et tidsskrift fraForum for miljø og helse

Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefrem-mende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal ref lektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisa-sjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalis-tikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør:Kristian Skjellum Aas

Redaksjonsgruppe:Svein Kvakland

Randi Helland StråtveitRune Skatt

Line Aasli MoenAnn Kristin Ødegaard

Utgiver:Forum for miljø og helseRandi Helland Stråtveit

Jærveien 1074318 Sandnes

Telefon: 51 50 23 79E-post: fmh@fmh.no

Hjemmeside: www.fmh.no

Produksjon/trykk:Birkeland trykkeri AS

Fra innholdet:Systemtilsyn med barns psykososiale miljø ...................................................side 5

Brennpunkt om skoleforfall .............................................................................side 9

Lydnivå på utekonserter ...............................................................................side 11

Nytt frå verdslitteraturen ...............................................................................side 14

Legionellaveileder.........................................................................................side 21

Skadedyrbekjempelse ..................................................................................side 26

Mobbeløftet, tilsyn og skoletrivselHvordan fører man formelt tilsyn med om

barn blir mobbet? De siste årene har vi

stadig hørt skrekkhistorier fra elever som

har blitt mobbet gjennom en lang skoleh-

verdag, uten at en gang klasseforstande-

ren har oppfattet seriøsiteten ii situasjo-

nen. I 2002 lovte daværende statsminister

Kjell Magne Bondevik mobbefrie skoler

innen to år. Holdningskampanjer ble

utformet, og mobbing ble satt på dags-

orden for fullt, uten at det ble mobbefritt

av den grunn.

Heller tvert imot. Mobbingen hadde

hatt en økning fra midten av nittitallet,

ifølge mobbeforsker og professor Erling

Roland ved Universitetet i Stavanger.

— I våre egne tall viser mobbingen

en markert økning fra 1995 og fremover,

med en nedgang i den første tiden med

regjeringen Bondeviks mobbemanifest,

2002 til 2004. Men de siste årene er det

mye som tyder på at forekomsten har økt

igjen, sa Roland til VG i 2011.

Mobbing egner seg svært dårlig for

”øyeblikkstilsyn” der man besøker en

skole, ser på situasjonen, noterer avvik og

gir pålegg. Artikkelen fra Karin Møller og

Unni Suther i dette bladet gir en pekepinn

på hvordan man kan bruke tilsyn som en

del av et helhetlig arbeid mot mobbing.

Deres erfaringer fra Hønefoss er inter-

essante, overførbare og kan inspirere til

lignende tilsyn ellers i landet.

I Ringerike kommune har de forsøkt

en tredelt modell med fagmøter, undersø-

kelser og systemtilsyn, utført over relativt

lang tid (to år), med hyppig kontakt og

dialog. Målet har ikke vært å finne avvik,

men gjensidig læring og dialog. Kanskje

er det slike ideer for tilsyn som kan bidra

til en bedre skolehverdag for de mange

som opplever mobbing på landets skoler.

For det er ikke et lite problem vi snakker

om: I en undersøkelse gjort av VG i 2011

svarte 46 prosent av landets befolkning

at de hadde blitt utsatt for mobbing i

barne- eller ungdomsårene. 13 prosent

av totalutvalget oppga at de hadde blitt

mobbet ofte. Det er bekymringsfullt, og

selv om jeg var en av de som smilte

overbærende av Bondeviks visjon om

mobbefrie skoler, er det kanskje slike

hårete mål samfunnet trenger?

Kristian Skjellum Aas er redaktør for Miljø & helse. Han er til daglig redaktør i et

annet fagpressemagasin, Natur & miljø, som utgis av Naturvernforbundet.

3

Tekst: Lill Tove Nilsen og Kristin Pettersen, Statens strålevern

Resultater fra Tilsynsdagen viser at 8 av 10 solarievirksomheter informerer om 18-årsgrensen. Strålevernet mener at resultatet viser en god oppfyllelse av 18-årskravet.

Etter 1. juli 2012 er det ikke tillatt for solari-

evirksomheter å tilby solarium til personer

under 18 år. Aldersgrensen er innført for å

redusere solariebruken blant unge og er et

viktig virkemiddel for å bidra til å redusere

risiko for hudkreft. Fra 1. januar 2014 må

alle solarievirksomheter også ha kompe-

tent betjening til å veilede kundene og til å

sjekke kundenes alder. På grunn av ulike

tidspunkt for innføring av 18-årsgrense og

krav om betjening, har Strålevernet i sam-

råd med Helse- og omsorgsdepartementet

kommet frem til en tolkning om at ubetjente

solarievirksomheter som et minimum må

informere kundene om forbudet på en

effektiv måte. Strålevernet har laget en

plakat som alle solarievirksomheter kan

bruke. I betjente studioer må betjeningen

sjekke alderen til kundene.

TilsynsdagenKommunene har ansvar for å føre tilsyn

med solarier. På Tilsynsdagen oppfordret

Strålevernet alle kommuner til å delta, og

vi førte selv tilsyn i noen bydeler i Oslo.

Hensikten var å se i hvilken grad kravet

om aldersgrense blir overholdt og samtidig

markere at det ikke er tilstrekkelig å henge

opp informasjon bortgjemt i et hjørne. I

betjente studioer skulle kommunene kon-

trollere om betjeningen sjekket kundenes

alder, mens i ubetjente studioer måtte

de kontrollere at det var lett forståelig og

godt synlig informasjon om 18-årsgrensen,

Nasjonal Tilsynsdag 1.november 2012:

Sjekk av aldersgrense i solstudioene

18-årsgrensen på solarier virker, ifølge Strålevernet.

(Foto: Benis Arapovic/Scanstockphoto.com)

4

Annonsér i

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer

Send e-post til fmh@fmh.nofor annonser i tidsskriftet

for eksempel at de hadde Strålevernets

plakat lett synlig. Kravene til solarieeiere

er forøvrig utdypet i en veileder (Veileder

3) til strålevernforskriften, tilgjengelig på

Strålevernets hjemmeside. De kommuner

som hadde gjennomført tilsyn med solarier

på et annet tidspunkt enn 1. november ble

også bedt om å rapportere resultatene sine.

ResultaterFrem til 15. november var det kommet inn

resultater fra til sammen 130 kommuner

og bydeler i Oslo. Litt over halvparten av

tilsynene var gjennomført på Tilsynsdagen.

Det ble gjennomført over 400 tilsyn, flest

i ubetjente virksomheter og litt i overkant

av 50 i betjente virksomheter.

Tilsynet viste generelt god oppfyllelse av

18-årsgrensen, i og med at 8 av 10 virksom-

heter enten hadde betjening som sjekket

alderen eller hadde godt synlige plakater.

Kravet om aldersgrensen er dermed best

oppfylt i de betjente virksomhetene. Det

er kun der personer under 18 år hindres

i å ta solarium.

Flest spørsmål knyttet det seg til delvis

betjente studioer, dvs. virksomheter der

betjening er til stede i deler av åpningstiden

eller tilgjengelig i nærliggende/tilstøtende

lokaler. Mange av disse hadde godt syn-

lige plakater med aldersgrensen, men

betjening kontrollerte alderen til kundene

i bare litt over halvparten av virksomhe-

tene. Dersom det er praktisk mulig og

uten store ekstra kostnader, kreves det at

disse virksomhetene gjennomfører tiltak

som hindrer personer under 18 år i å få

tilgang til solariene. For eksempel ble det

ved tilsyn påvist at mange treningssentre

ikke kontrollerte alderen, selv om de kunne

innført en ordning med utlevering av nøkkel

eller kjøp av solkort kun via betjeningen.

At kundene av og til må vente på at betje-

ningen skal bli tilgjengelig i resepsjonen

vil sjelden være et godt argument for ikke

å innføre slike løsninger.

KonklusjonStrålevernet vil takke alle kommunene for

stort engasjement og god oppslutning om

Tilsynsdagen. Resultatene viste generelt

god oppfyllelse av 18-årskravet. Noe av

det gode resultatet kan skyldes at enkelte

aviser hadde snappet opp informasjon

om Tilsynsdagen via postlistene til kom-

munene på forhånd og skrevet om det i

avisen. Minst en av de større leverandører

informerte sine solstudiokunder om tilsynet.

Dessverre var informasjonen deres feil

på ett punkt, i og med at de presiserte at

treningssentre og lignende var å betrakte

som ubetjente. Dette blir ett av punktene

som må følges opp etter Tilsynsdagen.

De gode resultatene fra Tilsynsdagen

viser at kravet til aldersgrensen er godt

kjent i solariebransjen og at kundene i

stor grad blir informert. Fortsatt kan vi

ikke si at personer under 18 år er hindret

adgang til solariene, i og med at de fleste

virksomhetene i dag er ubetjente og mange

av de delvis betjente ikke aktivt sjekker

kundenes alder.

5

Tekst: Karin Møller, kommuneoverlege og Unni Suther, fagansvarlig for miljørettet helsevern

Mobbing er en betydelig folkehelseutfordring og langtidseffektene av mobbing tidlig i livet kan bli alvorlige både for mobbere og mobbeofre. Lidelsene er å anses som unødvendige. Kommuneoverlegen og fagansvarlig for miljørettet helsevern i Ringerike kommune ønsket å prøve ut en tredelt modell for tilsyn med barnas psykososiale miljø i skolene.

Vi hadde en teori om at forskjellene i elev-

rapporterte tilfeller av mobbing i skolene

kunne ha årsak i skolenes styringssys-

tem. Systemtilsynet omfattet et fagmøte,

en spørreundersøkelse ved bruk av

Questback-programmet og systemtilsyn

på tre skoler. Systemtilsynet avdekket

at det var ulike forståelse av begrepet

mobbing, uensartet håndtering av mob-

Metode for systemtilsyn med barnas psykososiale miljø i skolene i Ringerike kommune

Selv om staten engasjerer seg, er det kommunene som har ansvaret for oppfølging av barnas psykososiale miljø. Bildet viser statsminister Jens Stoltenberg under signering av ”Manifest mot mobbing” på Møllergata skole i Oslo. Til høyre elevrådsleder Rim Hjelde Elmofty. (Foto: Statsministerens kontor)

6

besaker og manglende implementering

av system for kvalitetsstyring. Metoden ga

oss økt innsyn i skolenes arbeidsmetoder

og virkningen av systemarbeidet gjennom

informasjon vi mottok fra rektorer, ansatte,

elever og foreldre.

InnledningForskning viser at mobbing utgjør en sterk

risikofaktor for akutte og senere psykiske

lidelser (Olweus, 1992). Både den som

mobbes og den som utsetter andre for

mobbing er i risiko for å utvikle sosiale og

psykiske vansker. Mobbing påvirker bar-

nas læringsnivå: 90 prosent av mobbede

elever opplever et fall i karakterer i skolen

(Olweus, 1992). I en av Olweus studier fant

man at rundt 60 prosent av guttene som

mobbet i 7. til 10. klasse ble dømt for en

eller flere kriminelle handlinger før de fylte

24 år (Olweus, 2009). Langtidseffektene

av mobbing kan illustreres ved at cirka 50

prosent av voksne pasienter som søker

poliklinisk hjelp for psykiske lidelser hadde

vært utsatt for mobbing på skolen (Fosse,

2006 i Myklebust et el, 2009).

Normalt avtar mobbefrekvensen etter

hvert som barna tilegner mer sosialkompe-

tanse, det betyr at langt flere kan oppleve

seg mobbet i skolene enn de som skolene

og den nasjonale Elevundersøkelsen (5. til

10. trinn) oppdager (Ref.: Vatn, Bjertness

og Lien, 2007).

Det er kommunen som har det over-

ordnede ansvar for å sikre at barnas psy-

kososiale miljø i skoler og barnehager er

tilfredsstillende og oppfyller lovens krav.

Det er blant annet bekreftet i en dom fra

Høyesterett (Ref.: HR-2012-00241-A), der

en elev ble tilkjent erstatning fra kommunen

etter å ha vært utsatt for mobbing gjennom

mange år i skolen.

Metode og materialer:Ringerike kommune har en kommuneo-

verlege i 100 prosents stilling og en fag-

ansvarlig for miljørettet helsevern i 100

prosents stilling. Kommuneoverlegen og

fagansvarlig for miljørettet helsevern er

tillagt myndighet til å føre tilsyn med bar-

nehager og skoler i henhold til Forskrift

om miljørettet helsevern i barnehager og

skoler m.v.. Kommunen har ansvar for å

ha ”oversikt over helsetilstanden og påvir-

kningsfaktorene i kommunene”, jamfør

Folkehelseloven § 5. Vi valgte å kombinere

kartlegging av påvirkningsfaktoren ”psyko-

sosialt miljø” med miljørettet helseverntilsyn

i skolene. Kommunepsykologen bistod

oss i arbeidet.

Ringerike kommune har 18 barne- og

ungdomsskoler og cirka 3200 elever i

skolepliktig alder fordelt på by- og distrikts-

skoler. En av barne- og ungdomsskolene

er privat.

Skolene i Ringerike har i flere år

hatt fokus på mobbing og vold. Antallet

elevrapporterte tilfeller av mobbing til

Elevundersøkelsen for 5.-10. klasse, er

imidlertid likt med landsgjennomsnittet.

Tallene fra Elevundersøkelsen har vært

stabile de siste årene med et snitt på 7-8

prosent på landsbasis. Med et elevtall på

cirka 3200 i kommunen innebærer det at

cirka 270 elever ikke har det bra i skolene

i Ringerike kommune. Resultatene fra

Elevundersøkelsen i kommunens skoler

varierer mellom 0 og 10 prosent elevrap-

porterte tilfeller av mobbing.

Vi ville undersøke om årsaken til ulike

resultater i skolene kunne skyldes svikt i

styringssystemene. Vi valgte å prøve ut en

tredelt modell for systemtilsyn med et fag-

møte i 2010, en questback-undersøkelse

i 2011 og tre systemtilsyn i 2012. Målet

for systemtilsynet var gjensidig læring og

kompetanseoppbygging i kommunen med

fokus på å redusere antall elever som blir

mobbet eller utsatt for vold i skolene.

Resultat:Målet med undersøkelsen var å skaffe

oversikt over hvilke styringssystemer sko-

lene bruker for å ivareta barnas psykoso-

siale miljø, hvordan styringssystemene

fungerer i praksis, hvor godt styringssys-

temene er kjent blant ansatte, foreldre

og elever og hvordan styringssystemet

blir videreutviklet. Vår påstand er at det

Det er gjort en stor innsats for å hindre mobbing på norske skoler. Men hvor bra har våre barn det på skolen egentlig? (Illustrasjonsfoto: Creatista/YAY Micro)

7

gjennom systematisk og langsiktig arbeid

skal være mulig å oppnå klare forbedringer

og mobbefrie skoler, men det forutsetter

kvalitet i alle ledd og forankring i lover og

forskrifter.

FagmøteLedere i skole og barnehager ble invitert

til fagmøtet i 2010 og cirka 35 personer

deltok, fra totalt cirka 50 skoler og barne-

hager i kommunen. Fagmøtet fokuserte på

temaene internkontrollsystem og barnas

psykiske helse. Kommunens ledelse valgte

etter fagmøtet å utvikle et nytt internkon-

trollsystem i henhold til Forskrift om mil-

jørettet helsevern i barnehager og skoler

m.v. og revidere planene for arbeid med

elevenes psykososiale miljø i skolene.

Internkontrollsystemet, handlingsplaner

og trivselsplan ble ferdigstilt i januar 2012.

Questback-undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført høsten

2011. Alle skolene viste stort engasjement,

flere ga uttrykk for at de fant måten å

arbeide på som ”meningsfull” og vi fikk utfyl-

lende svar fra alle skolene. Undersøkelsen

avdekket at det er en betydelig forskjell

mellom skolenes registreringer og elevenes

rapportering av mobbeforekomst: Skolene

oppdaget kun en liten andel (2,7 prosent)

av de elevrapporterte mobbetilfellene. Blant

de sakene skolen har registrert er 2/3 meldt

av foreldre og det er fattet enkeltvedtak i et

mindretall av disse. Dette betyr at skolene

i liten grad oppdager mobbing blant elever.

Tilbakemeldingene fra de enkelte skolene

er omtalt generelt i samlerapporten ”Barnas

psykososiale miljø i skolen”, Ringerike

kommune, mai 2012.

Individuelle systemtilsyn:Systemtilsynene ble gjennomført som hel-

dags tilsyn i tre skoler i februar 2012. De

tre besøkte skolene utgjorde 20 prosent

av elevmassen i Ringerike og omfattet

alle trinn i grunnskolen. Systemtilsynet ble

gjennomført med formål å utdype svarene

fra Questback-undersøkelsen og omfattet

intervjuer av rektorer, kontaktlærere, FAU-

leder, SFO-leder (barnetrinnet), inspektør

I Hønefoss og resten av Ringerike er det gjort et stort, systematisk arbeid for å avdekke om årsaken til ulike resultater i skolene er svikt i styringssystemene. (Foto: Bjørn/Flickr.com)

8

(ungdomsskolen) og elevrådsrepresen-

tanter. Elevenes sosiale møteplasser ble

befart. Det ble lagt opp til at de intervjuede

kunne referere til et selvvalgt ”case” som de

fant vanskelig å håndtere, som de opplevde

å ha lykkes med eller som hadde ført til

videreutvikling av de administrative prose-

dyrene i skolene. Det er vårt inntrykk at vi

ble presentert for de vanskelige ”cases”.

Skolene viste stort engasjement i arbei-

det med elevenes psykososiale miljø.

Resultatene av intervjuene avdekket at

skolene ikke har et egnet styringssystem

for å ivareta barnas psykososiale miljø i

skolen og skolefritidsordningen. Intervjuene

avdekket at betydningen av begrepet ”mob-

bing” ikke var enhetlig forstått i skolen.

Skolenes formelle styringssystemer var

kjent, men fraværende i de daglige arbei-

det. Uensartede og uformelle metoder ble

benyttet på trinn-nivåene. Ledelsen hadde

ikke innført internkontroll for å sikre at de

formelle rutiner ble fulgt. Enkeltvedtak ble

i liten eller ingen grad benyttet.

Erfaringen med å intervjue foreldre og

elever var positivt, det ga oss et inntrykk

av effekten av planverket. Vi ønsket å høre

hva elevene selv vektla og på spørsmål om

hvilke faktorer elevene opplevde påvirket

deres psykososiale miljø mest, ble det svart

at skolen er lite estetiske, har ikke tilfreds-

stillende inneklima, har lite stimulerende

inne- og utemiljø for aktivitet, har for lite

aktivitetstilbud. Både foreldre og elever

viste stort engasjement og hadde mange

forslag til forbedringer, men nevnte at det

var en utfordring å engasjere alle forel-

drene. Foreldrerepresentanten og elev-

rådslederne opplevde å ha god kontakt med

skoleledelsen. Foreldrerepresentantene

oppga at de var lite involvert i utviklingen

av elevenes psykososiale miljø i skolen og

ga uttrykk for ønske om mer involvering

og kursing av foreldre.

Vi erfarte at metoden ga oss nye kunn-

skaper om skolens virkelighet, vi vet noe

mer om hvorfor arbeidet mot mobbing ikke

bærer fram. Funnet kan tydelig gjøres!

AvvikDet ble på de tre besøkte skolene funnet

samme type avvik og ut fra responsen på

Questback-undersøkelsen fant vi grunnlag

for å anta at alle skolene i kommunen kan

ha det samme avviket.

Utdyping av avviket:Skolene har ulike planverk og forståelse

av sentrale begreper (for eksempel ulik

oppfattelse av begrepet mobbing). Planene

er mangelfullt implementert i det daglige

arbeid og manglende kontroll med at plan-

verket er operasjonalisert, dette vises blant

annet ved manglende deteksjon og regis-

trering av mobbesaker. Manglende sikring

av arbeidet, for eksempel i form av man-

glende implementering av elevundersøkel-

sene og manglende foreldremedvirkning.

Mangelfullt systematisk arbeid for kontinu-

erlig utvikling av tjenesten ut fra oppdagede

avvik. Felles for de besøkte skolene er

svikt i den delen av styringssystem som

omfattes av internkontrollsystemet.

Under tilsynet ble det funnet grunn-

lag for å gjøre flere merknader på hver

av de besøkte skolene. Disse omtales i

rapporten.

Vi anbefalte skolene å øke loggføringen

av volds– og mobbetilfeller, øke bruken

av enkeltvedtak slik at antallet registre-

ringer gjenspeiler resultatene fra egne og

nasjonale elevundersøkelser. Videre at

skolene bruker disse tallene i det syste-

matiske forbedringsarbeidet og for måling

av effektivitet i det systematiske arbeidet

med elevenes psykososiale miljø i skolen.

RapporteringDet er forfattet en samlerapport og tre indi-

viduelle rapporter fra de besøkte skolene

i mai 2012. Samlerapporten ble sendt

til samtlige skoler og er tilgjengelig på

nettstedet til Forum for miljø og helse.

Rådmannen valgte å framlegge samlerap-

porten for politisk utvalg, formannskapet og

kommunestyret og det ble fattet vedtak om

forbedringer av det overordnede systema-

tiske arbeidet med elvenes psykososiale

miljø i skolene.

Konklusjon:Den tredelte modellen for systematisk

tilsyn foranlediget at mye forberedende

arbeider, endrings- og utviklingsarbeid

samt kunnskapsinnhenting kunne gjøres

av begge parter i god tid før systemtilsyn

ble gjennomført. Den lange perioden til-

synet varte (2 år), gjorde at tematikken

fortløpende kunne bearbeides, modnes og

innarbeides i organisasjonen. Normalt ville

et slikt systemtilsyn kunne gjennomføres i

løpet av tre måneder, hvilket vi nå prøver ut

i et tilsvarende systemtilsyn i barnehagene.

Plan for oppfølgende tilsyn vil bli innarbei-

det etter systemtilsynet i barnehagene.

Vi mener at metoden fungerer bra for til-

syn med de ”myke verdiene” i barnehagene

og skolene. Det er en styrke for det videre

arbeidet at opplysninger gitt i Questback-

undersøkelsen vil være aktuell å bruke som

utgangspunkt for senere systemtilsyn. Vi

har utført et hendelsesbasert systemtilsyn

i en skole etter denne modellen i etterkant.

Vi opplevde at metoden effektiviserer

arbeidet vesentlig, vi får tilgang til mye

informasjon som kan brukes over en lengre

periode. Vi kommer til å benytte metoden

videre for tematiske tilsyn som kan bidra

til kartlegging og utredning i folkehelsear-

beidet, herunder i miljørettet helsevern.

Virksomhetene etterspør vår vurderinger

av styringssystemene. Skolene ga uttrykk

for at systemtilsynet var en viktig lærings-

prosess for dem. Bedre involvering av

foreldre og elever i skolens styringssystem

kan bidra til en forbedret hverdag for elev-

ene dersom deres engasjement brukes

konstruktivt.

9

Tekst: Sonja M. Skotheim, avdelingsleder Miljørettet helsevern, Bergen kommune

NRK ønsket å lage program om kvalitet på norske skoler, og hvordan miljørettet helsevern fungerer. NRK ville undersøke hvordan forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. ble etterlevet og forvaltet. Bakgrunnen for valg av tema var klager og tidligere medieoppslag. NRK undersøkte skoler og forvaltning i Bergen, men nasjonale kartlegginger har flere ganger vist at dette er et nasjonalt problem.

NRK arbeidet svært systematisk og grun-

dig over flere måneder, med dypdykk i

våre arkiver og flere møter og intervjuer.

NRKs produksjon skjedde samtidig som

Arbeidstilsynet gjennomførte en nasjo-

nal kampanje omkring det fysiske miljøet

for arbeidstakerne i norske skoler. Dette

ga et godt grunnlag for å sammenligne

arbeidsmåten og virkemidlene til de ulike

tilsynsetater. Miljørettet helsevern i Bergen

ble innkalt til Arbeidstilsynets møter, befa-

ringer og oppsummeringer.

Godt kjentMiljørettet helsevern i Bergen var godt kjent

med den dårlige tilstanden ved flere skoler,

blant annet fordi over 20 skoler manglet

helseverngodkjenning. Denne informa-

sjonen tok Arbeidstilsynet utgangspunkt

i. I tillegg var Arbeidstilsynet opptatt av

manglende interkontroll ved flere skoler

og hos skoleeier.

Det viste seg tidlig at Arbeidstilsynet

hadde en langt større gjennomslagskraft

overfor skoleeier enn Miljørettet helsevern.

Gjennom sin sentralt styrte kampanje,

og med sine virkemidler som stenging

av en hel skole, fikk Arbeidstilsynet sko-

leeiers, medias og befolkningens opp-

merksomhet. Arbeidstilsynet sine funn og

konklusjoner var imidlertid i samsvar med

Miljørettet helsevern, men likevel var det

ulikheter i forholdsmessighetsvurderin-

gen. Et oppsummeringsseminar der også

Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og

Fylkesmannen deltok slo fast at det her

ligger ulike syn på dette spørsmålet. Mest

Brennpunkt NRK - skoleforfall og miljørettet helsevern

NRK satte søkelys på det fysiske miljøet ved skolene i Bergen i sitt program ”Brennpunkt”. (Foto: Fra NRKs nett-tv)

10

tydelig kom dette fram i spørsmål omkring

stenging av Landås skole, samt spørs-

mål omkring forholdsmessighet omkring

helsegevinst og ulemper ved stenging i 5

måneder, som medførte at elevene måtte

bli busset til andre skoler i Bergensområdet.

Satt på dagsordenKombinasjonen av Brennpunkts program

og Arbeidstilsynets tilsynskampanje førte til

at skoleforfallet ble satt på politisk dagsor-

den i Bergen kommune. Politikerne priorite-

rer nå vedlikehold av sine skoler. Miljørettet

helsevern sitt arbeid og konklusjoner ble

nå løftet fram og det blir stadig diskutert

hvorfor tiltak ikke har vært gjennomført

tidligere. Også en systematisk underfi-

nansiering av vedlikehold av skolene i

over 10 år ble understreket. Det har blitt

gjennomført politiske høringer og oppo-

sisjonen har fremmet forslag om mistillit

til det sittende byrådet. Uansett ble det

umiddelbart politisk enighet om at skolene

nå måtte ha første prioritet. Gjenklangen

hos politikerne nå er «Det skal ikke stå

på penger».

Noen konklusjoner: • Miljørettet helsevern sitt arbeid har

ikke hatt nødvendig gjennonomslags-

kraft. Virkemidlene har ikke vært

tilstrekkelig effektive.

• Spørsmål om habilitet ved kommunalt

eid miljørettet helsevern har blitt reist.

• Spørsmål om verdien av en ikke-

tidsavgrenset godkjenningsordning

ble løftet fram.

• Dimensjoneringen av Miljørettet hel-

severn står ikke i forhold til de store

oppgavene som følger med tilsynsan-

svaret og det brede fagfeltet.

• Vi oppfatter Arbeidstilsynets tilsyn av

skoler som svært positivt.

• Arbeidstilsynet har en langt ster-

kere sentral oppfølging i forhold til

Miljørettet helsevern. Etterlevelse

av Arbeidstilsyn-vedtak i kommu-

nen er større enn etterlevelse av

MHV-vedtak.

• Det er svært dyrt for kommunen å ta

igjen skoleforfallet – det vil uansett

innsats ta mange år før skolene opp-

fyller kravene i forskrift om miljørettet

helsevern i barnehager og skoler

m.v. Uansett bevillingsvilje skal det

utarbeides nye planer, anbud og nok

arbeidskraft til å gjennomføre de

store etterslepene.

• Sluttresultatet blir et bedret fysisk

skolemiljø for barna, og større forstå-

else og innsikt i MHV sitt arbeid og

rolle som tilsynsmyndighet.

Rothaugen skole tårner over sjøbodene i Bergen. Flere av skolene i byen er mer staselige utenpå enn inni, avdekket NRK i sitt program. (Illustrasjonsfoto: Ninapina/Flickr.com)

11

Helene Brandshaug og Ståle Grøthe, Helseetaten

Det arrangeres et stort antall konserter, festivaler og lignende i Oslo hvert år. Alt fra mindre konserter i bakgårder, arrangementer basert på frivillig innsats, til store arenakonserter og festivaler over mange dager. De er alle et viktig innslag i vår kulturopplevelse og bidrar til å fremme folkehelse og trivsel i hverdagen.

Imidlertid kan dette også påføre helseskade

og helsemessig ulempe. Mange beboere i

nærområdene berøres ufrivillig og gjentatte

ganger av høy lyd fra utendørs arrange-

menter. For enkelte oppleves dette som

støy og medfører risiko for søvnforstyrrelser

og helseplager.

I tillegg kan ansatte, publikum og frivil-

lige bli utsatt for fare for hørselsskade

på arrangementer med for høy lyd på

publikumsområdet.

Veileder i 2011I 2011 utgav Helsedirektoratet en vei-

leder til arrangører og kommuner om

”Musikkanlegg og helse”. Denne veilede-

ren skal bidra til å forebygge og redusere

helseskade og helseplager for omgivelsene

som følge av høyt lydnivå og forebygge

hørselsskader for publikum og ansatte

ved aktiviteter som konserter, festivaler,

treningssentre, diskoteker, restauranter og

lignende. Veilederen skal kunne anvendes

i kommunenes skjønnsutøvelse i miljøret-

tet helsevernsaker, og bidra til ensartet

vurdering av lydforholdene ved bruk av

musikkanlegg og annen type forsterket lyd.

Veilederen kan også legges til grunn i kom-

munens arealplanlegging, for eksempel i

reguleringsbestemmelser.

I tillegg til forskrift om miljørettet hel-

severn forvalter Oslo kommune også en

lokal forskrift om begrensning av støy. I

støyforskriften er det følgende bestem-

melser om bruk av høyttalere:

§ 6 Faste og mobile høyttalere må ikke

brukes utendørs i boligstrøk mellom kl.

20.00-07.00, på søn- og helligdager og på

offentlige høytidsdager, dersom lyden fra

høyttalerne fremkaller helseskadelig støy.

§ 8. Når det foreligger helseskadelig

støy, kan helserådet påby at støykilden om

nødvendig stoppes eller at støyen begren-

ses til et nivå som etter omstendighetene

må anses forsvarlig.

Forvaltes av bydelen eller HelseetatenHelserådet kan også påby at støykilden

avbrytes om kvelden og natten mellom

visse klokkeslett, på søn- og helligdager

og på offentlige høytidsdager. Helserådet

skal i sin vurdering legge vekt på at støy

i boligområder i den vanlige innsovnings-

fase mellom kl. 23.00-01.00 såvidt mulig

skal unngås.

Helserådet kan innenfor rammen av

første og annet ledd fastsette nærmere

regler for å begrense skadevirkningene

fra forskjellige typer av støykilder.

Håndhevelse av lydnivå ved utendørs musikkarrangementer i Oslo kommune

Lydnivået på store utendørskonserter kan medføre helsefare. (Foto: Flickr.com)

12

Støyforskriften forvaltes av den byde-

len der den støyende virksomheten fore-

går. Berører støyen flere bydeler, f.eks.

at støykilden ligger i én bydel mens den

støyutsatte bor i en annen, forvaltes den

av Helseetaten som en byomfattende sak.

I henhold til støyforskriften, har helsetje-

nesten i Oslo anledning til å stille vilkår ved

bruk av musikkanlegg/ høyttaler utendørs.

Permanent og midlertidig bruk skal meldes

til bydel/Helseetaten, dersom det foregår

• etter klokken 20.00

• eller søn- og helligdager og på offent-

lige høytidsdager

En melding vil som oftest utløse et sam-

tykke til arrangementet eller en tillatelse på

gitte vilkår. Vilkår i tillatelsen vil avhenge

av arrangementets art og omfang.

Eksempler på vilkår:Grenseverdier for publikum og/eller

bygninger med støyfølsom bruk gitt i

Helsedirektoratets veileder ”Musikkanlegg

og helse” skal overholdes

• At arrangementet er meldt til politiet

• Det skal foreligge en tillatelse fra

grunneier

• Arrangementer må avsluttes innen

klokken 23.00. Nedrigging (spesielt

der avstand til naboer er kort) må

være avsluttet innen 23.00.

• Begrense antall arrangementer på et

sted.

• Høyttalere skal plasseres slik at

belastningen for naboer blir minst

mulig.

• Arrangør skal ha oversikt over

lydnivå på publikumsområdet og ved

nærmeste boliger. Det skal foreligge

et internkontrollsystem som omfatter

dette. F. eks i form av forhåndsvurde-

ring av lydnivået

• Berørte naboer skal informeres om

arrangementet

• Tilgjengelig ørepropper for publikum

• Legge til rette for et stille område på

konsertområdet

• Arrangør skal forsikre seg om at

evt. bruk av pyrotekniske effekter

ikke overskrider grenseverdiene for

maksimalnivå på publikumsområ-

det . Dokumentasjon på at en slik

vurdering er gjort skal foreligge i

internkontrollsystemet.

• Det skal foreligge prosedyre/plan for

søppelhåndtering

• Tilgang til toaletter med

håndvaskemuligheter

Tillatelsen er da å anse som et enkelt-

vedtak med klageadgang.

Erfaringer i OsloI Oslo er støyforskriften godt innarbeidet

blant arrangører, samtidig som Politiet

rutinemessig stiller krav om at helsemyn-

digheten varsles. Normalt får helsemyndig-

heten i Oslo meldinger om arrangementer

eller søknader om tillatelse fra arrangører.

Den respektive helsemyndighet vurderer

hvorvidt det er grunnlag for å stille vilkår

til tillatelsen og hvorvidt det er behov for

Slike konserter skal meldes til helsetjenesten i Oslo. Bildet er fra Metallicas konsert på Valle Hovin i 2012. (Foto: Tom Øverlie, NRK P3/Flickr.com)

13

oppfølging i form av kontrollmålinger av

lydnivået og andre verifikasjoner.

Tidligere er hovedsakelig hensynet til

naboer vurdert i tillatelsene til arrangemen-

ter når det gjelder lydnivå, hensyn som

har gitt lite behov for nærmere oppfølging

i etterkant.

Veilederen ”Musikkanlegg og helse” skal

også forebygge og redusere hørselskader

for ansatte og publikum. Her er gitt en vars-

lingsgrense for lydnivå der det bør kreves

forebyggende og avbøtende tiltak, og det

er gitt en absolutt grense. Den absolutte

grensen anses å gi lite rom for skjønns-

messig vurdering. I tillegg anses risiko for

helseskade og helsemessig ulempe i de

fleste tilfeller større for ansatte, frivillige og

publikum enn for berørte naboer.

Overskridelser i 2012Under en konsert på Valle Hovin mai 2012

med over 40.000 publikummere ble det

målt lydnivå ved miksebord og med dosi-

meter midt mellom miksebord og scene.

Det ble målt henholdsvis 5 dB Lp,Aeq og

15 dB Lp,Cpeak overskridelser av absolutt

grense i veilederen. Fyrverkeri kan riktignok

ha bidratt til peak-verdien her, men det må

også regnes som en del av lydbildet ved

konsertarrangementer. Disse overskridel-

sene ble målt blant publikum midt mellom

scene og miksebord. Veilederen foreslår å

måle i mikseposisjonen eller 1/3 ut i sal. På

et stort konsertområde som Valle Hovin er

lydnivået vesentlig lavere i mikseposisjon

enn midt mellom mikseposisjon og scene.

Erfaringsmessig har det vært begrenset

behov for å følge opp gitte tillatelser med

sanksjoner i ettertid som følge av at vilkår

ikke er blitt fulgt. Høyt lydnivå ved bygnin-

ger med støyfølsom bruk medfører gjerne

restriksjoner for varighet, tider på døgnet

og antall arrangementer som er definert

på forhånd for det aktuelle konsertstedet.

Overskridelser av vedtatt lydnivå på publi-

kumsområdet krever imidlertid oppfølging

under arrangementet eller i etterkant.

Behov for saksbehandlingsveilederDette har blant annet synliggjort behov

for en saksbehandlingsveileder for hel-

semyndigheten i Oslo og en informasjon

til arrangører og arenaer.

Dersom arrangører bryter vilkår stilt i en

tillatelse til høyttalerbruk, vil dette kunne

få konsekvenser. Bydeler/Helseetaten vil i

etterkant be om en redegjørelse/forklaring.

Ved en senere tillatelse, kan helsemyn-

digheten etterspørre mer detaljert doku-

mentasjon enn det som er normalt. Ved

overskridelser av grenseverdier for lydnivå

kan man for eksempel be om at det innfø-

res et bedre system for volumkontroll og

at arrangører må dokumentere/presisere

hvordan de vil legge til rette for støydem-

pende tiltak. Når det er hensiktsmessig i

forhold til oppfølging bør det fattes vedtak

om retting.

Brudd på vilkår kan få konsekvenser for

antall arrangementer det gis tillatelse til ved

ett arrangementssted og/eller når på kvel-

den arrangementet må avsluttes. Dersom

et arrangement anses som uforsvarlig

(mangelfull internkontroll, har gjentatte

brudd på vilkår i tillatelsen eller lignende),

kan bydel/Helseetaten la være å gi tillatelse

til bruk av høyttaler utendørs. Dette vil være

enkeltvedtak som kan påklages.

Andre problemstillinger som har synlig-

gjort behovet for en saksbehandlingsveile-

der er at de samme naboene berøres av

stadig flere arrangementer og arrange-

mentssteder i sentrum. Veilederen skal

bidra til å se ulike arenaer i sammenheng

og å vurdere totalbelastningen for berørte

naboer. Veilederen vil sikre en ensartet

saksbehandling i Oslo og tydeliggjøre

hvem som er helsemyndighet i aktuelle

tilfeller der det kan være tvil om dette.

Spesielt i sentrumsbydelene vil lyd fra

konsertarrangementer i mange tilfeller

være bydelsovergripende.

OppsummeringDet er viktig at de anbefalte grenseverdiene

for publikumsområder fra Helsedirektoratet

legges til grunn over hele landet. I Oslo

kommune vil vi prioritere å forebygge

og redusere helseskade og helseplager

for publikum som følge av lydnivå, og vil

derfor følge Helsedirektoratets anbefalte

grenseverdier for publikumsområder. Oslo

kommune har utarbeidet en saksbehand-

lingsveileder, slik at det blir mest mulig

enhetlig praksis på dette området.

Stadionkonserter samler mange folk. Her et bilde fra Bruce Springsteens konsert i 2008. (Foto: Kjetil Ree/Wikimedia Commons)

14

Nytt fråverdslitteraturenved Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund

Solsenger – det er farleg det; særleg for ungeBritish Medical Journal har mange gonger tidlegare vore kjelde for

oppslaga i denne spalta. I tillegg til at dette bladet kjem ut i papir-

versjon, er det lett tilgjengeleg også på internett. Internettversjonen

publiserer fullstendige tekstar av forskingsartiklane, medan

papirversjonen berre gir kortfatta samandrag. I bladet som blei

publisert 6. oktober 2012, er det tre artiklar som kan vera av

interesse for lesarane av Miljø & helse. Dei handlar om skadelege

verknader av solsenger.

Vi har trudd ganske lenge at bruk av solsenger aukar sjansen

for ulike typar hudkreft. Forfattarane av ein leiarartikkel viser til

ei rekkje tidlegare analysar, og konkluderer eintydig med at bruk

av solsenger ikkje berre aukar sjansen for føflekkreft (melanom),

men også for andre former for hudkreft som basalcellekarsinom

og plateepitelkarsinom (1). Dei er særleg urolege for verknadene

som følgjer når ein har starta med bruk av kunstig sol i ung alder.

I leiarartikkelen hevdar dei også at dei mogelege positive helse-

verknadene av kunstig sol, slik som produksjon av D-vitamin, på

ingen som helst måte kompenserer for dei skadelege effektane.

Den eine av forskingsartiklane er ein metaanalyse om sam-

bandet mellom bruk av solsenger og utvikling av melanom (2).

Der påviser dei for det første ei dobling av sjansen for å få

melanom dersom ein startar å bruka solseng i ung alder. For det

andre viser dei at det er eit dose-responsforhold mellom bruk

og skadeverknad, altså aukande risiko med aukande bruk. For

det tredje gir dei eit overslag over mengda av melanom som

skuldast solsenger. Dei hevdar at nær 3500 tilfelle av melanom

i EU/EØS-området årleg kan tilbakeførast til bruk av solsenger.

For det fjerde meiner dei at auka risiko gjeld for alle med kvit

hudfarge, uavhengig av individuell sensitivitet for solstråler.

Den andre forskingsartikkelen studerer sambandet mellom

bruk av kunstig sol og utvikling av andre krefttypar enn mela-

nom (3). Hovudfunna der er at folk som nokon gong har brukt

solsenger har 67 prosent høgare sjanse for plateepitelkarsinom

og 29 prosent høgare sjanse for basalcellekarsinom enn dei som

aldri har brukt solsenger.

Denne kunnskapen bør vera til inspirasjon for nytten av kon-

trollarbeidet med solsenger som kommunane er sette til å gjera

(4). Forskriftsforbodet mot å la unge under 18 år bruka solsenger,

har tydelegvis godt vitskapleg ankerfeste.

Litteratur:

1. BMJ 2012;345:e6101

2. BMJ 2012;345:e4757

3. BMJ 2012;345:e5909

4. FOR 2010-10-29 nr 1380: Forskrift av 29. oktober 2010 om

strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) §§ 36 andre

ledd og 54 fjerde ledd.

I Norge er det nå 18-årsgrense for å bruke slike. (Foto: Rob Igo/Flickr.com)

Konferanse om miljø og helse i Bodø 3. – 4. juni 2013

Årskonferanse 2013 Forum for miljø og helse

Radisson Blu Hotel Bodø

15

Konferanse om miljø og helse i Bodø 3. – 4. juni 2013

Årskonferanse 2013 Forum for miljø og helse

Radisson Blu Hotel Bodø

16

Årskonferanse i Bodø, 3. - 4. juni 2013, Radisson Blu Hotel

Program mandag 3. juni 10.00 - 11.00 Registrering med kaffe og noe å bite i 11.00 - 11.20: Åpning av konferansen. Ordfører i Bodø: Ole Henrik Hjartøy 11.20 - 12.20: Betydning av samspill og samarbeid i folkehelsearbeid. Professor Ove Jakobsen, Senter for Økologisk Økonomi og Etikk, Universitetet i Nordland 12.20 - 13.20: Lunsj 13.20 - 14.00: Ny veileder til Forskrift om oversikt over folkehelsen. Helsedirektoratet. 14.00 - 14.10: Pause Tema: Støy og akustikk: 14.10 - 16.00: Akustikk i oppholdsrom. Akustikkonsulent Yvett Martin, WSP Akustik, Sverige 16.00 - 16.10: Pause 16.10 - 16.30: Praktisk erfaring med kartlegging av etterklang i barnehager. Rådgiver Geir Tore Aamdal, Miljørettet helsevern, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS 16.30 - 16.50: Erfaringer med støydosimeterkartlegginger i barnehager. Verneingeniør Finn Berntsen, Private barnehagers Landsforbund 17.15 - 23.15: Befaring og middag: Guidet havsafari til Sørarnøy i Gildeskål via Saltstraumen. Havrettsbord

Program tirsdag 4. juni Tema: Skoler og barnehager 08.30 - 09.30: Helsefremmende skoler og barnehager og folkehelsearbeid i Nordland. Roar Blom, Seksjonsleder Helsefremmende arbeid, Nordland fylkeskommune 09.30 - 09.45: Pause 09.45 - 10.30: Årsmøte i Forum for miljø og helse 10.30 - 10.45: Pause og utsjekking 10.45 - 11.45: Miljø og helse i barnehager og skoler - revidert veiledningsmateriell. Prosjektleder Anne Sofie Lauritsen, Forum for miljø og helse og rådgiver Finn Martinsen, Helsedirektoratet 11.45 - 12.45: Utsjekking og lunsj 12.45 – 13.45: Barnas psykososiale miljø på skolen – tilsyn i Ringerike kommune. Kommuneoverlege Karin Møller og rådgiver miljørettet helsevern Unni Suther, Ringerike kommune 13.45 - 14.00: Oppsummering og avslutning. Randi Helland Stråtveit, leder Forum for miljø og helse Med forbehold om endringer i programmet.

17

Praktisk informasjon: Sted: Radisson Blu Hotel, Storgata 2, Bodø, www.radissonblu.com Tidspunkt: 3.-4. juni 2013

Påmelding til konferansen skjer elektronisk innen 8. mars og du finner den på http://www.tilgang.no under ”arrangementer”. Påmeldingen er bindende. Alle som melder seg på vil få tilsendt giro til oppgitt fakturaadresse. Alle må selv bestille hotellrom – se under overnatting lenger ned. Godkjenning: Kurset er søkt godkjent av Den norske legeforening som valgfrie kurs innenfor spesialitetene samfunnsmedisin og allmennmedisin (ca 11 timer) Priser for konferansen:

Full deltakelse medlem (inkl møtepakker hotell, befaring og middag) 3200,- Full deltakelse inkl. personlig medlemskap ut 2013 3200,- Full deltakelse ikke medlem 3500,- Deltakelse en dag, medlem mandag/tirsdag 1800,- Deltakelse en dag, ikke medlem mandag/tirsdag 2000,-

Befaring og middag: Guidet havsafari til Sørnarnøy i Gildeskål. På veien stopper vi innom Saltstraumen med verdens sterkeste malstrøm og Sundstraumen hvor det er hekkeplass for ørn. På Karl Ås brygga på Sørarnøy (Gildeskål kommune) serveres havrettsbord. Retur til Bodø ca 23.15. Påkledning: Vanlig fritidsklær etter været. Vi får utdelt dress, lue, hansker og briller. Arrangør er Stella Polaris som har drevet guidede turer i Bodø området i en årrekke. Blant annet har de faste turer med rib for passasjerer fra Hurtigrutekaia.

Overnatting Overnatting: Radisson Blu Hotel Bodø Pris pr. døgn for enkeltrom med frokost er kr. 850 (2. – 3. juni) og kr 1245 (3. – 4. juni). Bestilling av overnatting ordnes av den enkelte deltaker. Forum for miljø og helse har inngått en avtale med konferansehotellet. Etter 3. april kan det ikke garanteres ledige hotellrom til avtalt pris.

Bestilling av overnatting: Bookingkode: FO2013. Bestilles på http://www.radissonblu.com/hotel-bodo. Skriv inn dato. Trykk på «flere søkealternativer» / «more search options». I feltet» kampanjekode»/ «promotional code» skrives FO2013. Da kommer avtalte priser opp – må garanteres med kredittkort.

Kontaktinformasjon om konferansen Arrangør av konferansen er Forum for miljø og helse (FMH), www.fmh.no Leder Forum for miljø og helse: Randi Helland Stråtveit: 51502379 / 48216274, randi.helland.stratveit@brannsr.no Medarrangør: Helse- og miljøtilsyn Salten IKS, tlf 40007777 (post@hmts.no)

Påmeldingsfrist er 8. mars

Årskonferanse i Bodø, 3. - 4. juni 2013, Radisson Blu Hotel

Program mandag 3. juni 10.00 - 11.00 Registrering med kaffe og noe å bite i 11.00 - 11.20: Åpning av konferansen. Ordfører i Bodø: Ole Henrik Hjartøy 11.20 - 12.20: Betydning av samspill og samarbeid i folkehelsearbeid. Professor Ove Jakobsen, Senter for Økologisk Økonomi og Etikk, Universitetet i Nordland 12.20 - 13.20: Lunsj 13.20 - 14.00: Ny veileder til Forskrift om oversikt over folkehelsen. Helsedirektoratet. 14.00 - 14.10: Pause Tema: Støy og akustikk: 14.10 - 16.00: Akustikk i oppholdsrom. Akustikkonsulent Yvett Martin, WSP Akustik, Sverige 16.00 - 16.10: Pause 16.10 - 16.30: Praktisk erfaring med kartlegging av etterklang i barnehager. Rådgiver Geir Tore Aamdal, Miljørettet helsevern, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS 16.30 - 16.50: Erfaringer med støydosimeterkartlegginger i barnehager. Verneingeniør Finn Berntsen, Private barnehagers Landsforbund 17.15 - 23.15: Befaring og middag: Guidet havsafari til Sørarnøy i Gildeskål via Saltstraumen. Havrettsbord

Program tirsdag 4. juni Tema: Skoler og barnehager 08.30 - 09.30: Helsefremmende skoler og barnehager og folkehelsearbeid i Nordland. Roar Blom, Seksjonsleder Helsefremmende arbeid, Nordland fylkeskommune 09.30 - 09.45: Pause 09.45 - 10.30: Årsmøte i Forum for miljø og helse 10.30 - 10.45: Pause og utsjekking 10.45 - 11.45: Miljø og helse i barnehager og skoler - revidert veiledningsmateriell. Prosjektleder Anne Sofie Lauritsen, Forum for miljø og helse og rådgiver Finn Martinsen, Helsedirektoratet 11.45 - 12.45: Utsjekking og lunsj 12.45 – 13.45: Barnas psykososiale miljø på skolen – tilsyn i Ringerike kommune. Kommuneoverlege Karin Møller og rådgiver miljørettet helsevern Unni Suther, Ringerike kommune 13.45 - 14.00: Oppsummering og avslutning. Randi Helland Stråtveit, leder Forum for miljø og helse Med forbehold om endringer i programmet.

Bilder fra fjorårets årskonferanse på Fornebu.Bli med til Bodø i år!

18

19

Målinger og logginger i barnehager og skoler i Sør-Rogaland viser at radonforekomsten reduseres til under tiltaksverdien på 100 Bq/m3 når bygget har et balansert ventilasjonsanlegg.

Miljørettet helsevern i Sør-Rogaland er

organisert i avdeling miljørettet helsevern

og skjenkekontroll i Brannvesenet Sør-

Rogaland IKS. Avdelingen utfører tjenester

for 17 kommuner med 330 000 innbyggere,

om lag 400 barnehager og 200 skoler.

Siden 1990 har det vært lagt til rette for

at innbyggerne skulle kunne måle radon-

forekomsten i egen bolig ved hjelp av

sporfilmmålinger. I 2009 ble det startet

opp med prosjekter for å kartlegge radon-

forekomsten i barnehager, skoler og andre

offentlige bygg. Dette ble i første omgang

gjort med sporfilmmålinger, hvor brikkene

hang i rommene i 2-3 måneder før de ble

sendt til avlesning. Virksomhetene med

høyest verdier ble fulgt opp med timeslog-

ginger, hvor verdiene ble målt time for time

over en uke.

I Sandnes kommune er det målt 61

barnehager med sporfilm, og prosjekt

for skoler er i gang. Resultatene viste at

36 av barnehagene hadde verdier over

tiltaksgrensen 100 Bq/m3, den høyeste

årsmiddelverdien var 2180 Bq/m3. 15 av

barnehagene er fulgt opp med timeslog-

ginger. I Stavanger kommune er det hittil

målt 85 barnehager og 42 skoler med

sporfilm. 47 av barnehagene og 35 av

skolene hadde verdier over tiltaksgrensen

på 100 Bq/m3, den høyeste årsmiddelver-

dien for barnehager var 740 Bq/m3, og

for skoler 630 Bq/m3. Prosjektet fortset-

ter. 10 av barnehagene er fulgt opp med

timeslogginger. Det er også gjennomført

omfattende program for sporfilmmålinger

i de andre kommunene, og enkelte er fulgt

opp med timeslogginger. Hittil er det gjort

30 timeslogginger.

Resultater fra målingeneResultatene fra sporfilmmålingene viser at

62 prosent, det vil si godt over halvparten

av virksomhetene i Sandnes og Stavanger,

har verdier over tiltaksgrensen. Dette kan

forklares med berggrunnen i regionen, og

kan muligens også skyldes radonholdig

fyllmasse. Imidlertid viser dette et gjen-

nomsnitt av radoninnholdet i bygget over

2-3 måneder, der ventilasjonsanlegget er

avskrudd mesteparten av tiden, på kveld,

natt og i helgene. Sporfilmmålingene gir

derfor ikke et reelt bilde av hvor mye radon

det er i luften når det er folk i bygget.

Resultatene fra timesloggingene viser

alle et sterkt fall i radonkonsentrasjonen

når ventilasjonsanlegget starter opp om

morgenen. Hvor raskt det tar før konsen-

trasjonen kommer under grenseverdien,

tar fra 0 til 4 timer.

Erfaringer fra gjennomføringenErfaringer fra målingene viser at dette er tid-

og ressurskrevende arbeid. Radonloggeren

har vært kontinuerlig i bruk i vinterhalvår-

ene siden den ble kjøpt inn. Manglende

forståelse hos virksomheten kan føre til at

målebrikkene plasseres på feil sted eller

glemmes bort. Det er derfor å foretrekke

at egne folk både setter ut og henter inn

brikkene, etter at virksomhetene er blitt

informert på forhånd. Informasjonsflyten er

viktig, både når det gjelder hvorfor målin-

gene foretas, når og hvor det skjer, og at

resultatene kommer til riktige adressater.

Byggeier/vedlikeholdsansvarlig bør få en

kopi av rapporten. Rommenes størrelse

og utforming, plassering av logger/måle-

brikke og værforhold har stor betydning

for resultatene. Det er også viktig å være

oppmerksom på at enkelte ventilasjons-

anlegg går på halv drift på kalde dager.

Erfaringer fra resultatene viser at måle-

resultatene varierer sterkt fra måling til

måling. Med utgangspunkt i sporfilmmå-

lingen kan vi ikke si hvor raskt radonfore-

komsten kommer under grenseverdien, det

avhenger av rommet, været med mer. Det

vi kan si, på bakgrunn av erfaringene, er at

dersom bygget har et fungerende balansert

ventilasjonsanlegg, vil radonforekomsten

komme under grenseverdien. Verdiene

synker raskt når anlegget starter, og sti-

ger saktere når det skrus av. Logging av

timesverdier gir kunnskap om hvor rask

effekt ventilasjonen har, slik at det kan gis

råd om hvor tidlig anlegget skal startes. En

enkel radonlogger er tilstrekkelig for dette.

Innspill til retningslinjer for måling av radonAvdelingen ønsker de nye retningslinjene

fra Statens Strålevern for måling av radon

Måling av radon i barnehager og skoler i Sør-RogalandTekst: Geir Tore Aamdal, rådgiver, avdeling miljørettet helsevern i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS

Et godt, balansert ventilasjonsanlegg er den beste måten å redusere radonkonsentrasjonen i inneluft på. (Foto: buskfyb/Flickr.com)

20

i barnehager og skoler velkommen. Vi ser

imidlertid at et slikt måle- og tiltaksprogram

kan bli omfattende og kostbart. Mange

målinger og logginger vil kreve ressurser

på bekostning av andre faktorer som kan

påvirke helsen. Basert på våre erfaringer

mener vi at det kan være tilfredsstillende

med færre målinger enn anbefalt, og for

en rekke bygg vil et balansert ventilasjons-

anlegg være et tilfredsstillende tiltak som

allerede er iverksatt. Hensikten med målin-

ger og logginger vil først og fremst være å

få kunnskap om når ventilasjonsanlegget

skal være i drift. Avdelingen foreslår derfor

følgende punkter til gjennomføring av en

slik kartlegging:

Sporfilmmåling må gjennomføres i alle

barnehager og skoler, med 1-2 målinger i

hvert bygg eller for hvert ventilasjonsanlegg.

Sporfilmmåling skal også gjennomføres

etter større ombygginger og etter gjen-

nomførte radontiltak.

Videre bør sporfilmmåling gjennomføres

med en viss frekvens, spesielt for nye

bygg og for bygg med bygningstekniske

problemer.

Dersom sporfilmmålingen viser overskri-

delse av grenseverdien på 200 Bq/m3, bør

det gjennomføres logging. Byggene med

høyest verdier, eller bygg med mangelfull

eller problematisk ventilasjon bør logges

først. Loggingen utføres i rommet med den

høyeste målte årsmiddelverdien.

Logging skal resultere i en rapport

med anbefalt oppstartstid for ventilasjons-

anlegget. Det skal alltid startes opp før

åpningstiden.

Tiltak i tillegg til å ha balansert ventila-

sjon vil være aktuelt for bygg med høye

verdier. Tiltak som har effekt kan i praksis

føre til at ventilasjonsanlegget kan startes

senere. For aktuelle bygg med manglende

ventilasjon vil andre tiltak være viktige.

Ventilasjonsanlegget må kunne styres

manuelt dersom det er folk i bygget til

andre tider.

Ventilasjonsanlegget må ha jevnlig

ettersyn, vedlikehold og renhold.

Kommunen bør ha en oversikt over

radonforekomsten i alle barnehager og

skoler, ikke bare de kommunale.

Dette er en av flere typer enheter som kan måle radonkonsentrasjonen i lufta. Felles for alle er at målingene skal gjøres i vinterhalvåret. (Foto: BanksPhotos/Istockphoto.com)

21

Tekst: Folkehelseinstituttet

3. utgave av veiledningen er nå lagt ut på instituttets hjemmesider, den erstatter 2. utgave som ble publisert i september 2010. Veiledningen foreligger bare i elektronisk versjon.

”Forebygging av legionellasmitte – en veiledning” er revidert

Du kan bare få legionella gjennom vanndamp eller små vanndråper, slik som i en dusj. Nå har det kommet en ny veileder for hvordan man skal unngå smitte. (Foto: Stephen DePolo/Flickr.com)

Figuren viser når på året det er mest vanlig med

legionellatilfeller i Europa. Sensommeren dominerer smittebildet. (Illustrasjon:

Annual Epidemiological Report 2012/ECDC)

I tillegg til en del redigeringsmessige end-

ringer for å bedre lesbarheten og enkelte

presiseringer for å hindre misforståelser,

er de viktigste endringene som følger:

Kapittel 1. Historikk, og kapittel 2. Generelt om legionellabakterier og legionelloseStatistikk over antall smittede med legio-

nærsykdom og dødelighet er oppdatert på

grunnlag av data fra European Centre for

Disease Prevention and Control (ECDC).

Det er også påpekt at plantejord kan ha

vært en smittekilde her i landet.

Kapittel 3. RegelverkNy folkehelselov som trådte i kraft 01.01.12,

og som erstatter kommunehelsetjeneste-

loven, er omtalt. Likeledes er ny plan- og

bygningslov som trådte i kraft 01.07.10,

med tilhørende bygningsteknisk forskrift

(TEK 10), omtalt. Bassengbadforskriften

22

LEGIONELLA 9 Legionella pneumophila er en bakterie som finnes overalt i naturen. Bakterien

blir farlig og smittsom når den får vokse i lunkent, stillestående vann. Det finnes

i dag cirka 50 kjente arter av legionella.

9 For at det skal oppstå smittefare for legionella, må bakteriene ha gode vekst-

vilkår som i stillestående lunkent vann, spredningsmuligheter som i en dusj

eller kjøletårn, og mottakelighet hos personen i form av nedsatt lunge- eller

immunfunksjon

9 Sykdom hos mennesker kom først etter 1950-tallet da klimaanlegg ble vanlig.

Mennesker med nedsatt immunforsvar, hjerte- og karsykdommer og lungesyk-

dommer er mest utsatt for å bli smittet.

9 I Norge har det normalt vært rapportert mellom to og ti tilfeller av legionellasmitte

hvert år. Tallet har økt etter landets første epidemi i Stavanger i 2001, hvor 28

mennesker ble smittet og syv døde.

er referert med flere paragrafer som er

relevant for boblebad.

Kapittel 4. Grunnlag for kartlegging av risiko og for gjennomføring av forebyggende tiltakBruk av analyser er tatt ut og omtales i

et nytt kapittel 5. Tidligere anbefaling om

at alle anlegg minimum må rengjøres og

desinfiseres hver 6. måned er tatt bort som

en generell regel.

Kapittel 5. Mikrobiologiske analyserKapitlet er nytt og beskriver bruk av

mikrobiologiske analyser som grunnlag

for planlegging av tiltak, og for verifisering

av effekt av gjennomførte tiltak. Tidligere

anbefalinger om bruk av kimtall som grunn-

lag i risikoanalyser, er tonet ned til fordel

for bruk av legionellaanalyser. Erfaringer

har vist at kimtall i mange tilfeller ikke er

egnet som indikatorparameter for mulig

forekomst av legionellabakterier. Prøvene

bør i stedet analyseres for Legionella spp.

I tillegg kan det være fornuftig å analysere

for Legionella pneumophila serogruppe

1, fordi funn av denne tilsier at det er mer

presserende å gjennomføre tiltak. Det er

også presisert at mikrobiologiske analyser

er et supplement til kunnskap om tekniske

og prosessmessige forhold, de vil aldri

kunne stå alene som vurderingsgrunnlag.

Kapittel 6. BehandlingsmetoderNyere erfaring med sentral ultrafiltrering

indikerer at metoden har begrenset effekt

mht. å forebygge legionellavekst i lednings-

nett. Ny biocidforskrift kan få konsekven-

ser for bruk av kobber-/sølvionisering.

Nødvendige doseringsnivåer ved bruk av

klordioksid er redusert vesentlig i forhold til

anbefalingene i 2. utgave av veiledningen.

Det er indikasjoner på at bruk av klordioksid

kan redusere levetiden på plastrør.

Kapittel 7. Interne vannfordelingsnett som forsyner dusjer og andre

aerosoldannende tappepunkterDen viktigste endringen omfatter bruk av

analyser, som er omtalt i et eget underkapit-

tel. Som nevnt under ovenstående omtale

av kapittel 5, anbefales legionellaanalyser.

Valg av prøvepunkter, prøvetakingsfre-

kvens og vurdering av analyseresultater er

også omtalt. I vurderingen av analysere-

sultater fra en prøveserie fremheves fre-

kvensen av antall positive legionellaprøver

som en viktig parameter.

Den nye veilederen inneholder blant annet et eget kapittel om boblebad. (Foto: dkwonsh/Flickr.com)

23

Kapittel 8. BoblebadNytt kapittel som erstatter tidligere underka-

pittel under «Andre innretninger». Det nye

kapitlet omfatter utforming, vannbehandling

samt drift og vedlikehold av boblebad.

Kapittel 9. KjøletårnKapitlet er supplert med et nytt underkapit-

tel om adiabatisk kjøling.

Kapittel 10. LuftskrubbereDet anbefales å analysere for Legionella

pneumophila serogruppe 1i tillegg tilLe-

gionella spp., jfr. ovenstående omtale av

kapittel 5.

Kapittel 11. LuftbefuktningsanleggDet presiseres at kravet i forskrift om miljø-

rettet helsevern kapittel 3a § 11 om minst

månedlig prøvetaking, innebærer at det må

legges til rette for uttak av prøver.

Kapittel 15. Andre mulige smittekilderKapittel 15.4: I en kartleggingsunder-

søkelse av legionellabakterier i luftede

biologiske avløpsrenseanlegg i Norge

2009-2010 ble det i tillegg til i renseanlegg

i treforedlingsindustrien funnet legionella-

bakterier i luftede biologiske renseanlegg

som behandler avløp fra petroleumsindus-

tri. Legionellabakterier ble også påvist i lave

konsentrasjoner i anlegg som behandler

meieriavløp og kommunalt avløp.

Nytt kapittel 15.14: Råd om håndtering

av plantejord, kompost og andre jordpro-

dukter. Rådene har sin bakgrunn i at det er

grunn til å tro at mennesker har blitt smittet

med legionellabakterier etter håndtering

av plantejord her i landet.

Forskriftens punkt om kjøletårn er oppdatert med et nytt kapittel om adiabatisk kjøling, som er varmeveksling mellom oppvarmet avtrekksluft og frisk inneluft. Man senker temperaturen på avtrekksluften ved å tilføre fuktighet til luften. Denne blir da kaldere enn den friske luften, og ved å bruke varmegjenvinneren vil friskluften bli avkjølt. (Foto: Mr Exploding/Flickr.com)

24

Folkehelsekonferansen:

Sosial ulikhet i helseTekst: Astrid Rutherford og Randi Helland Stråtveit

Folkehelsekonferansen 2012, 4-5 oktober i Oslo, samlet 380 deltagere fra hele landet. Tema for konferansen var «Sosial ulikhet i helse».

Vår ferske helseminister innledet konferan-

sen med å presisere at han ikke bare er

“sykehusminister”, men også er opptatt av

det helsefremmende arbeidet som gjøres

i kommunene. I sin innledning sa Jonas

Gahr Støre: “Arbeidet med folkehelse rom-

mer for meg en visjon om samfunnet, et

samfunn der vi tar et felles ansvar for

alles helse sammen, samtidig som vi har

kunnskap og erfaring til å se at vi selv har

særlig ansvar for egen helse.

Arbeidet med folkehelse, for meg, hand-

ler om å se hele liv – og hele liv rommer

verdien av helse og byrden av uhelse.

Og endelig; vi lagde Folkehelseloven,

som er viktig for å få til en samfunnsut-

vikling som fremmer folkehelse, og som

utjevner sosiale helseforskjeller.

«Helse i alt vi gjør» er selve kjernen i

folkehelsearbeidet.

Utfordringen er å ivareta hensynet til

folkehelsen i all politikk og å samarbeide

bedre for å nå velferdsmålene.”

Sentral aktørSelv om Gahr Støre ikke nevnte Miljørettet

helsevern spesielt, så antar vi at han har

hatt oss i tankene! Miljørettet helsevern

er en sentral aktør i dette arbeidet, både

fordi vi er vant til å samarbeide på tvers

av kommunale sektorer, er aktivt involvert

i kommunal planlegging og utfører lov-

pålagte oppgaver som kan vinkles eller

brukes for å jobbe mot utjevning av sosiale

helseforskjeller. Vi i Østfold har hatt et

dagsseminar der temaet var “Hvordan

bruke tilsyn som verktøy i arbeidet med

utjevning av sosiale helseforskjeller i skoler

og barnehager”. Her kom det frem mange

spennende og nyttige innspill.

Vinklingen i foredraget til KS ved Helge

Eide var det økte ansvaret kommunene

har for å drive med helsefremmende og

forebyggende arbeid, i spenningsfeltet mot

individets valg og ansvar for egen livsstil.

Mange av elementene i foredra-

get til Tone P. Torgersen fra Folkehelsa

kjente vi igjen fra hennes foredrag på

Årskonferansen vår på Fornebu i mai 2012.

Hun er en glitrende foredragsholder, og

hadde fokus på:

•Helsefremming fremfor sykdomsfokus

•Kommunepe rspek t i v f r emfo r

sektorperspektiv

•Sosial ulikhet i helse

•Demokrati og helse

•Behov for sterkere politisk forankring

•Helsehensyn i all politikk

•Bedre premissleverandører

Helseminister Jonas Gahr Støre var blant foredragsholderne på Folkehelsekonferansen. (Foto: Bjørn Stuedal/Helse- og omsorgsdepartementet=

25

Forebygge og utjevneIngar Brattbakk, forsker ved Institutt for

sosiologi og samfunnsgeografi, UiO snak-

ket om «Sosiale ulikheter, hvordan for-

bygge og utjevne disse - med utgangspunkt

i et byfokus?»

Det var 3 parallelle sesjoner etter lunch

som kunne by på interessante vinklinger:

«10 måneder inn i Folkehelseloven – utfor-

dringer og muligheter», «Byutvikling og

områdesatsning -gode virkemidler for sosial

utjevning?» og «Sosiale ulikheter i helse i

Norge - hva viser erfaringen?»

- Bedre helse for alle er måletFredag 05.10.12 startet med Geir Stene-

Larsen fra Helse- og omsorgsdepartemen-

tet som hadde innlegg om ”Perspektiver på

sosiale ulikhet i helse”. Han siterte Jonas

Gahr Støre på at ”En god barndom varer

livet ut”. Videre sa Stene-Larsen at målet

er å få en bedre helse for alle, men relativt

bedre for de med dårligst sosioøkonomisk

levestandard. Han stilte spørsmålet om hva

vi vinner eller taper når en ser på sosiale

helsekonsekvenser i det totale regnskapet.

NOU 2007 Nasjonal strategi for å utjevne

sosiale helseforskjeller blir nå fulgt opp

med strategi for folkehelsearbeidet. Denne

prosessen startet i sommer sammen med

Sir Michael Marmot fra University College

i London (UCL). Strategien er et tverrde-

partementelt arbeid med konkrete mål og

bygger på Marmot sine kriterier:

1 Den gode barndommen

2 Godt arbeidsliv og gode levevaner

3 Den gode alderdommen

4 Inkludering, medvirkning og frivillighet

5 Miljø og helse

Forskningen dreies nå mer over fra

å finne årsakene til å komme med flere

tiltak. Vi trenger også mer kunnskap om

kost–nytte som grunnlag for beslutningene.

Stene-Larsen avslutter med at alle sektorer

må trekkes inn, ikke bare helse. De tenker

først og fremst på sine primæroppgaver,

men alle er folkehelseministre!

Lukk gapeneSir Michael G. Marmot, professor of

Epidemiology and Public Health at

University College of London, hadde et

inspirerende og tankevekkende innlegg om

”Social inequalities in health. Closing the

gap”. Han presiserte også at alle ministre

er helseministre. Videre mente han at vi

kan lukke gapet i sosiale ulikheter i helse i

løpet av en generasjon, men viljen er ikke

til stede. I 2010 kom en strategisk rapport

om ulikheter i helse i England som heter

”The Marmot Review, Fair Society, Healthy

Lives”. Denne rapporten kan lastes ned på

www.instituteofhealthequity.org

Birmingham i England hadde et prosjekt

med veldig gode resultater i løpet av tre

år hvor målet var å forbedre livene til alle

barn og unge i byen.

Etter Sir Michael Marmot hadde Manuel

Carballo, International Centre for Migration

and Health (ICMH) et tankevekkende inn-

legg med tittel ”Social inequalities in health

in an European perspective – migration

health”. Mange migranter har blitt forsømt

og antallet i eget land har økt mange ste-

der. De fleste har en lav sosioøkonomisk

levestandard. Mange har mistet hjem-

met, lokalmiljøet, familiemedlemmer, jobb,

sosiale nettverk etc. Mer informasjon om

migrasjon og helse finnes på: http://gra-

duateinstitute.ch/globalhealth/directory/

page6876_en.html

Sosial ulikhet og helse i NorgeNeste innlegg var ”Norge et komparativt

perspektiv: Sosial ulikhet, helse og arbeid”

med Espen Dahl, Høgskolen i Oslo og

Akershus. Høy deltakelse i arbeidsmar-

kedet gir bedre helse i befolkningen. Lav

utdannelse gir økt sykefravær, mange blir

uføretrygdede noe som igjen øker kostna-

dene. Norge har høyere egenrapportert

dårlig helse blant menn og kvinner enn vi

burde i forhold til våre generelle velferds-

goder. Velferdsstaten har en utfordring i

å få lavt utdannede og uføre ut i arbeid.

Anna Balkfors hadde et innlegg om ”Hva

skjer i Malmø?” De hadde brukt Marmots

rapport som utgangspunkt for å forbedre

de sosiale ulikhetene i helse i kommunen.

Mer informasjon på http://www.malmo.se/

kommission.

Til slutt var det en oppsummering og

veien videre hvor Ole Trygve Stigen,

Helsedirektoratet, sa at Folkehelseloven

er en veldig god start, men det er mye

igjen! Hensynet til folks helse må opp på

den politiske arenaen. Hva er situasjonene

og hva er utfordringene? Det er ikke nok

å få en oversikt over helsetilstanden, de

må bli tydeligere på tiltak som kommunene

kan iverksette. Stanley Wirak, Sunne kom-

muner oppsummerte konferanse med:

En god barndom varer livet ut

Et dårlig sosialt nettverk er dårlig for

helsen

Alle er egentlig helsearbeidere

Temaet for folkehelsekonferansen i

2013 vil bli Barn og unge.Foredragene

kan lastes ned på hjemmesiden til

Folkehelseforeningen eller Sunne kom-

muner: Folkehelsekonferansen 2012

Sir Michael G. Marmot. (Foto: Sekretariatet for det britiske samveldet)

26

Fakta om skadedyrkontroll 9 Skadedyr kan spre smitte, forurense matvarer og ødelegge treverk, tekstiler

osv. Forebygging og bekjempelse av skadedyr er derfor en viktig samfunns-

oppgave. Forskrift om skadedyrbekjempelse setter rammer for hvordan skade-

dyrbekjempelsen skal utføres. Ervervsmessig skadedyrkontroll kan kun utføres

av offentlig godkjente skadedyrbekjempere. En dyktig skadedyrbekjemper har

mye kunnskap om ulike skadedyr og hvordan de kan forebygges og bekjempes.

Han velger bekjempelsesmetoder som tar hensyn til helse og miljø, men som

samtidig fjerner skadedyrene (substitusjonsprinsippet).

9 Skadedyr kan bekjempes mekanisk med ulike feller, støvsuging, varme, kulde,

ressursavgrensing og miljøendringer. De kan også bekjempes med ulike kjemiske

midler (gift). Skadedyrmidlene er oftest rasktvirkende, effektive og billige, men

midlene er også skadelige for mennesker, dyr og miljø. For å unngå helseskade

må midlene brukes riktig.

Tekst: Heidi Lindstedt, Folkehelseinstituttet Kristian Juel Røysland, spesialkonsulent i miljørettet helsevern

Det er behov for mer tilsyn med skadedyrbekjempelse. Uvettig bruk av pesticider (gift) i skadedyrkontrollen forekommer trolig ofte. Økt tilsyn vil bidra til at lover og forskrifter i større grad følges og faren for helse- og miljøskade reduseres. Vi håper at ”Veileder for tilsyn med skadedyrbekjempelser” får flere til å gjennomføre tilsyn.

Folkehelseinstituttet er bekymret for meng-

den skadedyrmidler som benyttes i og

utenfor norske hjem, skoler, barnehager og

andre bygg. Skadedyrmidler er helseskade-

lige og kan ved gjentatt eksponering føre til

blant annet kreft, skader på nervesystemet

og viktige organer. Ifølge Giftinformasjonen

forekommer det forgiftninger med både

rotte-/musegift og insektmidler i Norge.

Klima- og forurensningsdirektoratet har

nylig fått undersøkt innholdet av rottegift

i døde rovfugler, og resultatene viste at

leveren hos hver tredje kongeørn og hubro

inneholdt skadelige (muligens dødelige)

mengder av rottegift. Eksempler på unød-

vendig og uvettig bruk av skadedyrmidler

er sprøyting mot maur i barnehager mens

barna er til stede, utlegging av rottegift som

barn og dyr kan få tak i, vegger som blir

mettet med sprøytemidler ved stokkmaur-

bekjempelser og sprøyting av senger ved

veggedyrbekjempelse. Folkehelseinstituttet

tror at økt tilsyn med skadedyrbekjempelse

vil bidra til mer ansvarsbevisst og restriktiv

bruk av pesticider. Ifølge forskrift om ska-

dedyrbekjempelse er det kommunene som

skal føre tilsyn med skadedyrbekjempelser.

Velger gjerne giftSpesialkonsulent i miljørettet helsevern

Kristian J. Røysland har i sitt arbeid gjen-

nomført flere uanmeldte tilsyn med ska-

dedyrbekjempelser. Blant annet er det

avdekket ulovlig bruk av medhjelper/ikke-

godkjent personell i utførelse av profe-

sjonell skadedyrbekjempelse. Tilsynene

viser at substitusjonsprinsippet i liten grad

ivaretas, og at bruk av gift velges som

løsning fremfor å gjøre andre mer omfat-

tende tiltak.

Røysland kan videre fortelle at det hos

et firma på Østlandet ble avdekket en

rutine for bekjempelse av rotter og gnagere

som anførte at det å borre hull i vegger og

sprøyte inn kontaktgift (rottegift i pulver-

form) var en effektiv måte å gjennomføre

utrydding på.

— En slik form for skadedyrbekjempelse

er, slik jeg ser det, totalt uakseptabel og vil

kunne medføre en overhengende fare for

liv og helse for arbeidstakere og personer

som åpner opp veggen ved en senere

anledning i forbindelse med sanering, reha-

bilitering eller oppussing, sier Røysland.

Han mener at resultatene fra tilsynene

viser at det er behov for at det føres tilsyn

med bekjempelser.

Positive til tilsynSkadedyrbedriftenes bransjeorganisasjon

(SKABRA) er, på vegne av sine medlem-

mer, veldig positive til tilsyn. De konstaterer

imidlertid at opplæringen av tilsynsmyndig-

heter er mangelfull.

— Det finnes etter det vi vet ikke noe

obligatorisk opplæring, og de kurs FHI

avvikler er frivillige og har generelt veldig

lav oppslutning, sier SKABRA.

Ny veileder for tilsyn med skadedyrbekjempelser

27

Skadedyrbekjempelse inkluderer bruk av helseskadelige midler (Foto: H. Lindstedt).

De mener dette gir lav kompetanse på

kontrollørene. Medlemmer i SKABRA har

dessuten vært vitne til at innrapporterte

feilbehandlinger ikke blir fulgt opp eller

reagert mot.

Spesialkonsulent Røysland er enig i at

det bør reageres mot brudd på skadedyr-

forskriftens bestemmelser.

— Tilsyn bidrar, slik jeg ser det, til likere

konkurransevilkår mellom seriøse og use-

riøse aktører i bransjen”, sier han.

Firmaer som kun benytter kjemisk

bekjempelse kan tilby langt billigere job-

ber enn firmaer som følger forskriftens

substitusjonsprinsipp som inkluderer hel-

hetlige løsninger, ofte helt uten bruk av

gift. De seriøse vil da tape i konkurran-

sen. Røysland tror at økt tilsyn ikke bare

vil gi skadedyrbransjen hevet status og

omdømme, men viktigst av alt, bidra til

redusert eksponering av pesticider overfor

allmennheten.

— Se på byggkvalitetenSkadedyrbekjemper Kenneth Ervik i

Tønsberg Skadedyrkontroll synes det er

viktig med økt fokus på tilsyn med bransjen.

- Brudd på Forskrift om skadedyr-

bekjempelse skjer daglig, sier han.

Men vel så viktig synes han det er å hin-

dre at bruk av biocider blir nødvendig.

- Man må hindre at skadedyr som

rotter og mus, maur og andre ska-

dedyr kommer inn i bygninger.

Da mener han det er viktig å se på byg-

ningsmaterialer, konstruksjoner, gode

byggdetaljer og kontroll av utførende

arbeid.

- Direktoratet for byggkvalitet må inn

på banen, noe de har vist lite interesse

for, sier Ervik.

Bakgrunn for veilederenAvdekking av flere brudd på forskrift om

skadedyrbekjempelse ved tilsyn, gjennom-

28

ført av Røysland og enkelte andre helse-

vernkonsulenter, har vist viktigheten av at

det føres tilsyn med skadedyrbekjempelse.

Røysland fremhever at tilsynsmyndig-

heten har en viktig jobb å gjøre.

— Mangel av tilsyn vil kunne føre til

at bransjen utvikler seg negativt. Videre

vil det gå ut over personer som får utført

profesjonell skadedyrbekjempelse, barn og

unge og uvitende beboere. Ikke minst vil

arbeidstakere og andre som gjennomfø-

rer bygningsmessige arbeider i fremtiden

være utsatt.

Det føres i dag få tilsyn med skade-

dyrbekjempelser. Årsaker til dette kan

være mange. Det er vanskelig å føre tilsyn

blant annet fordi tilsynsmyndighet ofte ikke

vet hvor og når skadedyrbekjempelsene

foregår og fordi skadedyrbekjempere ope-

rerer over store områder og på tvers av

kommunegrenser. Skadedyrbekjempelse

er dessuten bare en av svært mange virk-

somheter kommunen skal føre tilsyn med.

Om veilederenFor å gjøre det enklere for kommunene å

drive tilsyn med skadedyrbekjempelser har

fagpersoner med erfaring fra kommunal

tilsynsmyndighet, Helsedirektoratet og

Folkehelseinstituttet utarbeidet en veileder.

Veilederen beskriver ulike måter tilsyn kan

gjennomføres på, inkludert ulike elementer

som kan inngå i tilsyn med barnehage/

skole som eksempel. Veilederen inneholder

eksempler på sjekkliste og brev som kan

benyttes ved tilsyn.

— Erfaringene jeg har gjort i tilsyns-

sammenheng har dannet grunnlag for

mitt bidrag til utarbeidelse av veilederen,

sier Røysland, som har bidratt sterkt i

utarbeidelsen av den. Røysland har også

arbeidet flere år som inspektør/yrkeshy-

gieniker i Arbeidstilsynet og vært delaktig

i utarbeidelse av tilsynsmateriell i flere

tilsynskampanjer.

Skadedyrbekjemper Ervik synes det

er positivt at det er kommet en veileder

om tilsyn, men han er redd den ikke vil gi

ønskede resultater.

— Jeg setter spørsmålstegn rundt

Miljørettet helsevern sine ressurser, prio-

riteringer til kommuneoverlegen, hvordan

tilsyn gjennomføres, kunnskapen til de som

gjennomfører tilsyn og konsekvensene ved

avvik, sier han.

Tilsynskampanje i Oslo kommuneHelseetaten og bydelene i Oslo kommune

er i gang med en tilsynsaksjon med ska-

dedyrbekjempere og firmaer i Oslo som vil

pågå frem til våren 2013. Fagkonsulent i

Helseetaten Helene Brandshaug fortel-

ler at det legges opp til en gjennomgang

og verifikasjon av protokoller fra skade-

dyrbekjempelser i et utvalg barnehager,

skoler, studentboliger, kommunale boliger

og andre bygg.

Videre uttaler Helene Brandshaug:

— Jo flere protokoller og bekjempelser

som gjennomgås, jo større ringvirkninger og

effekt oppnår vi gjennom tilsynskampanjen.

Observasjonene blir registrert på et eget

rapportskjema som Helseetaten benytter

som dokumentunderlag for systemrevisjon

med firmaer som holder til i Oslo.

Skadedyrfirmaer opererer på tvers av

bydeler og kommunegrenser. Tilsyn med

skadedyrbekjempelser i Oslo kan derfor

også danne grunnlag for oppfølging av

skadedyrfirmaer med adresse utenfor Oslo

kommune. For å øke fokuset på tilsyn med

skadedyrbekjempelser nasjonalt, håper

avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet

Preben Ottesen at flere kommuner gjen-

nomfører lignende kampanjer.

Helene Brandshaug (helene.brands-

haug@hel.oslo.kommune.no) eller Ståle

Grøthe (stale.grothe@hel.oslo.kommune.

no) kan kontaktes for mer informasjon om

gjennomføringen av kampanjen i Oslo.

Folkehelseinstituttet gir fagrådFor å øke kompetansen om skadedyr-

kontroll hos tilsynsmyndighet arrangerer

Folkehelseinstituttet årlig et dagskurs om

temaet. Instituttet holder også et 14 dagers

kurs for personer som ønsker å bli offentlig

godkjente skadedyrbekjempere. Personer

fra tilsynsmyndighet er velkomne til å delta

på kurset.

Folkehelseinstituttet, avdeling for skade-

dyrkontroll, er også tilgjengelig for faglige

spørsmål. Alle kan ringe skadedyrtelefonen

(tlf. 21 07 77 00, mandag-fredag, kl. 13-14).

På instituttets nettsider finnes blant annet

faktaark om biologi og kontroll av ulike

skadedyrarter og veiledere om skadedyr-

kontroll. Instituttet kan også identifisere

dyr som sendes inn.

Du finner ”veileder for tilsyn med ska-

dedyrbekjempelser” her: www.fhi.no/skadedyr

Annonsér i

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer

Send e-post til fmh@fmh.nofor annonser i tidsskriftet

29

Tekst: Anne Sofie Lauritsen

Helsedirektoratet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet om å igangsette tiltak som kan bidra til å bedre kvaliteten på barn og unges miljø i barnehager og skoler i forbindelse med at vi fikk ny Folkehelselov.

Forum for miljø og helse (FMH) har i

samarbeid med Helsedirektoratet inngått

en avtale med Anne Sofie Lauritsen som

prosjektleder for revidering av veileder for

barnehager og skoler, kompetanseutvikling

og standardisering av arbeidsmåter innen

miljørette helsevern.

Prosjektleder rapporterer til styret i FMH

og til Helsedirektoratet.

Hva har skjedd i 2012:Workshop med deltagere fra ulike forvalt-

ningsnivå og ulike sektorer ble gjennomført

i februar. Formålet var å få oversikt over

hva som er viktig å fokusere på i reviderin-

gen. Denne prosessen ble supplert med

mange viktige momenter under FMH sitt

årsmøte i mai.

Viktige konklusjoner er :

Det utarbeides en veileder for barne-

hager og en for skoler.

Noen av temaene er mer kompliserte

enn andre og vil kreve at man ser på dem

med litt «nye øyne». Disse temaene er:

1. Standardisering av skjemaer og

sjekklister

2. Psykososialt miljø

3. Mat, ernæring og fysisk aktivitet

4. Styrking av tilsynet og samarbeidet

mellom etatene

5. Juridiske avklaringer

6. Fylkesmannens og fylkeskommunens

rolle jmf. ny folkehelselov

Det ble valgt å etablere noen arbeids-

grupper eller «ad-hoc grupper» for tema-

ene 1, 2 og 4. I de øvrige temaene vil

blant annet de ulike fagavdelingene i

Helsedirektoratet bidra.

Ad hoc-gruppe tilsynInterkommunalt miljørettet helsevern i

Vestfold har gitt innspill til § 25 tilsyn. De

har blant annet kommet med innspill på

anbefalt tilsynsmetodikk og ulike tilsyns-

modeller, samt oppfølging av tilsyn.

Ad hoc-gruppe sjekklisterNettverket Miljørettet helsevern i Akershus

har samlet inn skjemaer og sjekklister fra

mange ulike kommuner og kommer med

en anbefaling på skjemaer som bør brukes.

Ad hoc-gruppe psykososialt miljøSandefjord kommune arbeider med å se

på og anbefale et sett med kriterier som

skolene og barnehagene kan «måles/

vurderes» etter ved tilsyn.

Kvalitetssikring av innholdet i kapitleneMye av tiden i høst har gått med til å gjen-

nomgå alle kapitlene med tanke på:

1) behov for oppgradering og

2) deling i en veileder for skoler og en

for barnehager

Det ser ikke ut til å være lett å få andre

etater med på å gi innspill på nåværende

tidspunkt så vi får stole på at dere som

representerer fagmiljøet kan bidra til at

innholdet kvalitetsmessig blir slik at vi kan

sende det på en formell høring på nyåret

en gang.

En utfordring er at det i løpet av de 10-15

siste årene er kommet utrolig mye nytt

av både lover, forskrifter og retningslinjer

på mange felt. Mange områder er blitt

mer komplekse. Dette gjør det ikke enkelt

å lage en oversiktlig, lettlest og mindre

omfangsrik veileder. Prosjektledelsen og

styret i FMH er, sammen med arbeidsgrup-

pen i Helsedirektoratet, i tenkeboksen for

å vurdere en ny struktur.

Arbeidet fremover vil dreie seg om å

få kvalitetssikret innholdet i kapitlene, og

arbeide med struktur både for en papirver-

sjon og en elektronisk versjon. Det er et

mål å ha en versjon klar til høring i løpet

av februar.

Det er fremdeles muligheter for å

komme med innspill på revisjonsarbeidet.

Det er etablert et forum med fagpersoner

innen miljørettet helsevern for å diskutere

revisjonsarbeidet på Yammer.com. Det er

idag 24 mer eller mindre aktive personer

med i nettverket. Det er plass til flere, så

hvis du ønsker å bidra, er det bare å ta

kontakt. Henvendelser kan gjøres via FMH

til fmh@fmh.no eller direkte til prosjektleder

Anne Sofie Lauritsen: anne-sofie@stark.no

Revidering av veilederen til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler

Bruk Miljø & helse aktivt!For best mulig å kunne oppfylle tidsskriftets flotte formål

(side 2) er vi avhengige av at våre lesere sender inn stoff.

Med de små ressursene som tidsskriftet rår over, er vi prisgitt

frivillige bidrag. Redaksjonen drives av entusiaster som gjør

dette i tillegg til sin egentlige jobb.

Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet

og gjøre tidsskriftet mer spennende. Alt som er relatert til

forebyggende miljø- og helsearbeid er interessant, enten

det er fra en kommunal hverdag eller fra en doktorgrads-

avhandling. Alle dere som jobber med slike spørsmål i det

daglige har mye å bidra med til andre, samtidig som hver

enkelt har mye å lære av andre. Ikke føl noen begrensning

på å skrive eller komme med tips!

Artikler ønskes tilsendt elektronisk, enten til Forum for miljø

og helse på fmh@fmh.no, eller til redaktør Kristian Skjellum

Aas på kristian.s.aas@gmail.com.

Vi minner om årskonferansen!Bodø ble kåret til en av de 20 mest spen-

nende reisemål i verden i 2013 av National

Geographic. Nordlands fylkeshovedstad

var den eneste norske byen på listen, og

en av kun fire europeiske destinasjoner.

Forum for miljø og helse er svært glade for

å kunne invitere til årskonferanse i Bodø

i år, 3. og 4. juni. For all informasjon om

konferansen kan du se magasinets midt-

sider, eller forumets nettsider www.fmh.no.

Foto: Pricey/Flickr.com

30

På nett med Miljø og helseTekst: Rune Skatt, nettansvarlig i FMH

Forum for miljø og helse har ambisjoner om å ha hyppig oppdatering av nettsiden www.fmh.no med aktuell informasjon.

Nettsiden inneholder aktuelle saker, pres-

seklipp, info om kurs og konferanser, ledige

stillinger, nyttige lenker, kontaktinformasjon

til forumet og miljørettet helsevern Norge

rundt og miljørettet helsevern internasjo-

nalt. Sidene inneholder også en verktøy-

kasse fordelt på tema med blant annet

gode eksempler fra kommunene.

Verktøykassen inneholder også en veile-

der for påmelding til to nyttige e-postlister,

Miclis miljørettet helsevern e-post-liste og

HMS-e-postlista hos Stami. Disse er nyttig

å være tilknyttet.

For at nettsidene skal kunne ha aktuell

og nyttig informasjon er vi avhengig av

tips og innspill fra miljøet ute. Dette kan

sendes på e-post direkte til nettredaktør

(rune.skatt@baerum.kommune.no). Det

er også mulig for alle å kommentere/dis-

kutere innleggene på nettsiden fmh.no,

videresende artiklene i mail og abonnere

på nyheter.

Skal du kopiere lenker fra nettsiden,

er prosedyren litt spesiell. På grunn av

en teknisk detalj står det alltid fmh.no i

nettleserens adressefelt. For å kopiere

en lenkeadresse, høyreklikk på lenken og

velg kopier lenkeadresse/koblingsadresse.

Denne kan så limes inn i dokumenter eller

mailer eller lignende.

Gjennomgang av Forumets medlemslister – korrigering av medlemskapsformForumet har de siste par årene jobbet med

å oppdatere og korrigere medlemslistene.

Det er som kjent tre typer medlemskap:

personlig medlem, institusjonsmedlem og

studentmedlem. Ved denne gjennomgan-

gen har vi registrert at en del personlige

medlemmer i realiteten er institusjonsmed-

lemmer, det vil si kommuner, offentlige

etater eller bedrifter.

Styret har derfor valgt å gjøre en kor-

rigering før kontingentinnkrevinga for 2013.

Personlige medlemmer som er oppført

med kommune, firma eller annet som post-

adresse eller fakturaadresse vil få endret

status til institusjonsmedlem.

Samtidig vil vi oppfordre medlemmene

til å huske å melde adresseendringer,

både for post og fakturaadresser. Det er

til fordel for alle.

31

Bli medlem avForum for miljø og helse

Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste virkemidlet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse tre-fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.

Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse

Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn/institusjon:

Navn: Adresse:

Postnr.: Sted:

Tlf: E-post:

Utdanningsinst.: Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@fmh.noSkjemaet kan lastes ned på www.fmh.no

Ta kontakt med Svein Kvakland eller Randi Helland Stråtveit ved spørsmål vedrørende innmelding og annen informasjon.

Telefon: 411 44 230 (Svein) eller 51 50 23 79 (Randi).E-post: fmh@fmh.no L

ayou

t: K

ristia

n Sk

jellu

m A

as •

Tryk

k: B

irke

land

tryk

keri

AS

• opp

lag:

350

• m

ars 2

013

B-blad Returadresse:Forum for miljø og helsec/o Svein KvaklandMolde kommuneRådhusplassen 16413 MOLDE