I N N L E D N I N G - m.bodo.kommune.nom.bodo.kommune.no/getfile.php/Borgerportalen/Teknisk avdeling... · av sanitærmateriell. 1 A - 2 A - 1 B - 1 C - 3/4. ... Definisjon. Med vannpost

BODØ KOMMUNETEKNISK AVDELING

REGLEMENT FOR SANITÆRANLEGG OG STIKKLEDNINGER

I. ADMINISTRATIV DEL

II. TEKNISK DEL

[email protected]

- 2 -

BODØ KOMMUNEREGLEMENT FOR SANITÆRANLEGG OGSTIKKLEDNINGER

BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

SANITÆRREGLEMENT FOR BODØ KOMMUNE.

INNHOLDADMINISTRATIV DEL

I N N L E D N I N G ............................................ 4ADMINISTRATIV DEL .............................................. 51 GENERELT .................................................... 51.1 Hjemmel. .................................................. 51.2 Virkeområde. .............................................. 51.3 Plikt til å overholde reglementet. ........................ 51.4 Overtredelse. ............................................. 51.5 Tilknytning og årsavgift. ................................. 61.6 Håndhevelse. .............................................. 61.7 Klage. .................................................... 61.8 Endringer, utfyllende bestemmelser. ....................... 61.9 Dispensasjon. ............................................. 6

2. ANMELDELSE, GODKJENNING, KONTROLL. .......................... 72.1 Anmeldelse. ............................................... 72.2 Tinglyste erklæringer. .................................... 72.3 Godkjenning. .............................................. 82.4 Besiktigelse av installasjoner. ........................... 82.5 Prøving. .................................................. 82.6 Materialer og utstyr. ..................................... 8

3. TILKNYTNING OG ABONNEMENTSBETINGELSER. ...................... 93.1 Anleggs- og vedlikeholdsutgifter. ......................... 93.2 Omlegging/sløyfing av tilknytningspunkt. .................. 93.3 Stengning av offentlige ledninger. ........................ 93.4 Kontroll av vannforbruket. ............................... 103.5 Avhending av sanitærtjenester. ........................... 103.6 Ekstraordinære vannuttak/- utslipp. ...................... 103.7 Retningslinjer for etablering av vannposter tekniske.... 10

4. UTSLIPP. ................................................... 124.1 Utslippenes beskaffenhet. ................................ 124.2 Utskillere og renseanlegg. ............................... 124.3 Slamavskillere. .......................................... 124.4 Ansvarsforhold. .......................................... 13

TEKNISK DEL................................................ 151 VANNINSTALASJONER. ......................................... 151.1 Generelle bestemmelser. .................................. 151.2 Vannmengder. ............................................. 151.3 Dimensjonering. .......................................... 151.4 Samtidighet. ............................................. 161.5 Forenklet dimensjonering. ................................ 161.6 Trykktapsdimensjonering. ................................. 161.7 Tetthetskrav. ............................................ 171.8 Maks. tillatt støynivå. .................................. 171.9 Korrosjon. ............................................... 171.10 Tilknytning hovedvannledning............................ 17

2 UTFØRELSE .................................................. 192.1 Montering av vannledning i bygning. ...................... 19

- 3 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

2.2 Rørgjennomføring branncellevegg. ......................... 192.3 Sikring mot forurensing. ................................. 192.4 Varmtvann. ............................................... 202.5 Trykkøkning. ............................................. 212.6 Brannslanger. ............................................ 212.7 Isolering. ............................................... 212.8 Klamring. ................................................ 212.9 Ventiler. ................................................ 222.10 Utvendige stengeventiler................................ 222.11 Innvendig stengeventil.................................. 222.12 Vannmåler............................................... 23

3. AVLØPSINSTALLASJONER ....................................... 233.1 DIMENSJONERING ........................................... 233.1.1Spillvannsledninger. .................................. 233.1.2Spillvannsmengder. .................................... 233.1.3Samtidighet. .......................................... 233.1.4Belastning av ventilerte spillvannsledninger. ......... 243.1.5Belastning av ikke ventilerte spillvannsledninger. .... 243.1.6Ventilasjon. .......................................... 25

3.2 OVERVANNSLEDNINGER ....................................... 263.2.1Overvannsmengder. ..................................... 263.2.2Belastning av overvannsledninger. ..................... 263.2.3Fellesledninger. ...................................... 263.2.4Trekninger. ........................................... 273.2.5Retnings- og dimensjonsforandringer i bygning. ........ 27

4. UTFØRELSE. ................................................. 274.1 Montering av avløpsledning i bygning. .................... 274.2 Sammenslutninger av ledninger. ........................... 284.3 Legging av avløpsledning i grøfter. ...................... 284.4 Overvannssluk. ........................................... 294.5 Drenskum. ................................................ 294.6 Pumpekum. ................................................ 304.7 Tilknytning til hovedledningsnett. ....................... 304.8 Beskyttelse mot luktulemper. ............................. 314.9 Beskyttelse mot slamavleiring. ........................... 31

5. BESKYTTELSE MOT TILBAKESLAG FRA HOVEDAVLØPSLEDNING, HØYVANNETC. .......................................................... 315.1 Beskyttelse mot tilbakeslag fra hovedledninger. .......... 315.2 Beskyttelse mot inntregning av høyvann etc. .............. 32

6. UTSKILLERE OG RENSEANLEGG .................................. 336.1 Olje- og bensinutskillere. ............................... 336.2 Fettutskillere. .......................................... 336.3 Øvrige utskillere. ....................................... 34

7 OMLEGGING/REHABILITERING/TRANSPORT/LAGRING. ................ 347.1 Omlegging og rehabilitering av stikkledninger. ........... 347.2 Grøftemasser. ............................................ 347.3 Transport. ............................................... 347.4 Lagring. ................................................. 34

8 FROSTSIKRING. .............................................. 358.1 Frostsikring av ledninger. ............................... 358.2 Dimensjonering. .......................................... 358.3 Krav til isolasjonsmateriale. ............................ 358.4 Utførelse. ............................................... 36

- 4 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

I N N L E D N I N G

Dette reglement er utarbeidet for Bodø kommune og bygger i detvesentlige på NORMALREGLEMENT FOR SANITÆRANLEGG utarbeidet avKommunenes Sentralforbund.

Det gjelder for stikkledninger, tilknytning til hovedledninger ogsanitærinstallasjoner.

For hovedledninger gjelder "BODØ KOMMUNE - KOMMUNALTEKNISKE NORMERFOR VEI, VANN OG AVLØPSANLEGG"

Dimensjoneringer for vann og avløpsledninger er i h.h.t NS 3055

For godkjente materialer, henvises til landsnemnda for godkjenningav sanitærmateriell. 1 A - 2 A - 1 B - 1 C - 3/4.

Målenheter som benyttes:

Lengde mm.

Areal m2

Volum m3

Masse kg

Kraft N

Trykk bar

Hastighet V = m/s

Tid S = sek

Omregning 1 N = 0,1 kp 1 k pa = 0,1 kp / cm2

1 bar = 10 m.v.s

- 5 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

REGLEMENT FOR SANITÆRANLEGG - BODØ KOMMUNE

ADMINISTRATIV DEL

1 GENERELT

1.1 Hjemmel.

Bestemmelsene i sanitærreglementet er gitt i egenskap avkommunens eierrådighet over hovedledningsanlegget forvannforsyning og avløp, og/eller med hjemmel i følgendelover og forskrifter:Plan- og bygningsloven, spesielt §§ 65 og 66,Byggforskriftene av 1997, Lov om vern mot forurensing ogom avfall (forurensingsloven) med aktuelle forskrifter,Lov om vassdragene (vassdragsloven), spesielt §§ 108 og115 i forbindelse med erstatningsansvar.

1.2 Virkeområde.

Dette reglement gjelder sanitæranlegg og stikkledningersom er tilknyttet eller skal tilknyttes kommunens vann ogavløpsledninger. Reglementet kan gjøres gjeldende ogsåfor private anlegg.

1.3 Plikt til å overholde reglementet.

Eieren av et sanitæranlegg tilknyttet det kommunaleledningsnett (heretter kalt abonnenten) er ansvarlig forat anlegget er i forskriftsmessig stand og at de tilenhver tid gjeldene bestemmelser om bruken av anleggetblir fulgt. Anmeldene rørleggermester er ansvarlig for atde anlegg han anmelder blir utført i samsvar med gjeldeneregelverk.

1.4 Overtredelse.

Dersom sanitærbestemmelsene, eller kommunale forskrifterfor kommunale avgifter ikke overholdes kan kommunenstenge eiendommens vanntilførsel inntil forholdet erordnet. Dersom godkjent rørleggermester overtrerbestemmelsene kan godkjennelsen trekkes tilbake.

- 6 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

1.5 Tilknytning og årsavgift.

For tilknytning og årsavgifter gjelder Bodø kommunesforskrifter for vann og kloakkavgifter, samttilknytningsavgifter, hjemlet i lov av 31.05.1974.

1.6 Håndhevelse.

Med mindre noe annet fremgår av reglementet skalbestemmelsene håndheves av byingeniøren på vegne avteknisk kommunaldirektør, eller den han bemyndiger.

Der hvor sanitæranlegg medfører utførelse som kommerunder andre myndigheters kompetanseområde besørgerbyingeniøren saken oversendt vedkommende myndighet tilbehandling.

1.7 Klage.

Klagenemnda er klageinstans for vedtak somkommunaldirektøren for Teknisk etat treffer i medhold avdette reglement.Klagefristen er 3 uker fra melding om vedtak er mottatt.

1.8 Endringer, utfyllende bestemmelser.

Kommunestyret kan vedta endringer i dette reglement.

Formannskapet kan vedta utfyllende bestemmelser.

Kommunaldirektøren for teknisk etat kan fastsette nærmereregler om skjemabruk, nødvendig bilag og hva som forøvrigtrengs av opplysninger for kommunens saksbehandling.

1.9 Dispensasjon.

I særlige tilfeller kan kommunaldirektøren dispansere frade bestemmelser som han er gitt myndighet til å håndheve,jfr. pkt. 1.5.

- 7 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

2. ANMELDELSE, GODKJENNING, KONTROLL.

2.1 Anmeldelse.

Alt arbeid på sanitæranlegg skal anmeldes og utføres avgodkjent rørlegger(-mester). Det samme gjelder størreendringer under arbeidets gang. Utskifting av utstyr somikke medfører forandring av vann- og avløpsledninger kanutføres ute anmeldelse.

Følgende skjema og tegninger skal utfylles:

1. Anmeldelsesskjema. Bilag 1.2. Situasjonsplan M 1/1000. Bilag 2.3. Plantegninger og oppleggsskjema, med dim. og

materialtype på vann og avløpsledninger inntegnet.4. Gravemelding. Bilag 3.

For enebolig og rekkehus o.l, tegnes ikke oppleggsskjema.

Tegninger og anmeldelsesskjema, skal være stemplet avgodkjent rørlegger som bekreftelse på at firmaet står somansvarshavende for utførelsen av arbeidet medstikkledninger, bunnledninger og den øvrige del avsanitæranlegget.

Før arbeidet igangsettes skal planene være godkjent avplankontoret. Rørinstallasjoner som har betydning forbygningsmessige konstruksjoner, må godkjennes av plankontoret.

Et hvert anlegg for destruksjon eller nøytralisering,utskilling av gasser og væsker skal behandles spesielt ihvert tilfelle.

Overdras et rørleggerarbeid under utførelsen til en annenansvarshavende rørlegger(-mester), skal denne sendemelding om at arbeidet er overtatt til kommunen.

Dersom et anlegg ikke blir påbegynt innen 3 - tre åretter at tillatelsen er gitt, bortfaller godkjenningen.Ved avsluttet arbeid skal rørleggermester levereferdigmelding/ egenmelding og et sett ajourførtetegninger til kommunen. Bilag 4.

2.2 Tinglyste erklæringer.

Ved anmeldelse av sanitæranlegg kreves det vedlagttinglyst erklæring for følgende forhold:

- At det er innhentet tillatelse til å vedlikeholde

- 8 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

ledninger, kummer, m.v. på andres eiendom.

- At flere eiere av felles ledninger er solidariskansvarlig for at gjeldende bestemmelser vedrørendesanitærinstallasjoner blir fulgt.

- At kommunen har rett til å kreve provisoriske anleggsatt ut av funksjon ved tilknytning til kommunensledningsnett.

Også ellers kan det kreves fremlagt tinglyste erklæringernår det er nødvendig for å sikre noens rett.

De tinglyste erklæringer skal i nødvendig utstrekningvære påført at de ikke kan avlyses uten kommunenssamtykke.

2.3 Godkjenning.

Når anmeldelse av et anlegg er ferdig behandlet oggodkjent av kommunen, blir installasjonstillatelse sendtanmelderen. Godkjent anmeldelse innebærer ikke at etarbeid blir godkjent hvis det er i strid med gjeldendereglement, lov eller forskrifter med mindre dispensasjoner gitt.

2.4 Besiktigelse av installasjoner.

Kommunen har rett til når som helst og uten forutgåendevarsel å besiktige så vel anlegg under utførelse ellerbestående anlegg. Vedkommende kontrollør skal utenoppfordring legitimere seg ovenfor eier, godkjentrørlegger eller tredjemann.

Der utvendige grøfter inngår skal ledningene medanboringspunkt innmåles og registreres i henhold til"Instruks for datafangst til ledningskartverket" førgjenfylling skjer.

2.5 Prøving.

Såvel vann som avløpsinstallasjoner og anlegg skal før detas i bruk, trykk- og funksjonsprøves.

2.6 Materialer og utstyr.

Alle materialer og utstyr som benyttes i sanitær-installasjoner skal være godkjent av Landsnemnda forgodkjenning av sanitærmateriell.

Ved feil på gamle ledninger med en materialtype som ikke

- 9 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

lengere er godkjent i Bodø kommune, tillates det ikke atledningen repareres. I slike tilfeller skal ledningenskiftes ut i sin helhet. Dette gjelder spesieltgalvaniserte stålrør.

3. TILKNYTNING OG ABONNEMENTSBETINGELSER.

3.1 Anleggs- og vedlikeholdsutgifter.

Alle omkostninger i forbindelse med montering og drift avprivat sanitæranlegg bæres av abonnenten.

Kummer, stengeventiler m.v. som med kommunens tillatelseanbringes på offentlig ledning/anlegg av hensyn tilprivate ledningers og anleggs tilknytning, bekostes i sinhelhet av vedkommende abonnent. Utstyr og vedlikeholdovertas av kommunen, unntatt når det gjelderstikkledninger og anboringsklaver.

Kommunen kan kreve anlegg som ikke er i forskriftsmessigstand utbedret og/eller omlagt. Dersom slikt pålegg ikkeetterkommes kan kommunen stenge av vannet inntil arbeideter utbedret. Arbeid som ikke kan utsettes kan kommunenutføre uten forutgående varsel for eiers regning.

Hvis reguleringsvedtak som abonnenten ikke kan ha hattkjennskap til ved etablering av sine private anlegg,bevirker at disse ikke blir liggende forskriftsmessig,bekoster kommunen om nødvendig omlegging.

3.2 Omlegging/sløyfing av tilknytningspunkt.

Når stikkledning for vann eller avløp ønskes omlagt ellerpå annen måte satt ut av drift, skal denne plugges vedtilknytningen på hovedledning eller der hvor kommunenanviser.

Kommunen kan foreta oppgraving og plugging for eierensregning hvis pålegg om plugging ikke blir etterkommet.

3.3 Stengning av offentlige ledninger.

Stenging av offentlige ledninger i forbindelse medtilknytning, plugging eller omlegging av stikkledning kanbare utføres av kommunen og til de tider kommunenbestemmer. Ønsker et rørleggerfirma å få utført slikstenging til andre tider, må rørleggerfirmaet betale deekstra utgifter dette måtte medføre. Firmaet er ogsåansvarlig for varsling til abonnenter som blir berørt av

- 10 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

avstengningen.

Stengningen utføres kun for godkjent rørleggerfirma.

Når en brann eller annet preserende arbeid påledningsnettet gjør det nødvendig, kan kommunen stengevannledninger uten forutgående varsel.

3.4 Kontroll av vannforbruket.

Kommunen har rett til når som helst å kontrollerevannforbruket ved inspeksjon, gjennom montering avvannmåler, etc.

Abonnenten er forpliktet til ikke å sløse med vann.

Under vannmangel eller når andre omstendigheter kreverdet, kan kommunen bestemme innskrenking av vanntilførseltil hele kommunen, deler av den eller til spesielleformål, f.eks. hagevanning, eller innføre andrerestriksjoner.

3.5 Avhending av sanitærtjenester.

Uten kommunens samtykke må det ikke tas vann fra eneiendom eller tilføres avløp over det godkjenteabonnement.

3.6 Ekstraordinære vannuttak/- utslipp.

Ved unormalt store eller støtvise vannuttak/vannutslippmå spesiell tillatelse innhentes hos byingeniøren.

3.7 Retningslinjer for etablering av vannposter tekniske forskrifter og avgiftsberegning.Definisjon.

Med vannpost i denne sammenheng menes punktuttak avvann fra offentlig nett uten at det er tilknyttetbygning. Bygning for å beskytte vannposten regnes somen del av vannposten. Vannposten regnes som ensanitærinstallasjon og reguleres av bestemmelsene isanitærreglementet.

Vannposten er ment å betjene en gruppe brukere medfelles behov for vann, f.eks. hyttefelt, kaianlegg etc.Det regnes ikke som vannpost dersom denne er beregnetfor kun å betjene en eiendom. Brukerne skal selv hentevann ved vannposten.

- 11 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

I særlige tilfeller kan egen vannpost tillates dersomdet ikke er mulighet å etablere felles vannpost irimelig nærhet.

Tekniske forskrifter.

Montering av vannpost skal godkjennes av byingeniøren.

Vannposten skal plasseres på egnet sted slik at denikke er utsatt for påkjørsler eller annen fysisk skade.Vannposten må ikke plasseres til hinder for brøytingeller annet vedlikeholdsarbeid.

Vannposten skal monteres frostfritt med egen stoppekrannærmest mulig tilknytning til hovedledning. Tilknytningtil hovedledning skal anvises av byingeniøren.

Det skal benyttes materialer godkjent ihht. Bodøkommunes sanitærreglement. Maks. dimensjon på ledningtil vannpost er 32mm.

Det skal monteres vannmåler ihht. Bodø kommunessanitærreglement for beregning av vannavgift.Vannmåleren skal monteres frostfritt og være letttilgjengelig for avlesning og service. Vannmåler forvannpost kan monteres i kum dersom ovenfornevntekriterier er oppfylt. Monteringen skal godkjennes avbyingeniøren.

Tilknytningsavgift/årsavgift.

Alle utgifter i forbindelse med etablering og drift avvannposten bæresav søkeren.

Pr.tiden beregnes det ingen tilknytningsavgift forvannposter.

Årsavgift beregnes etter målt forbruk ihht Bodøkommunes forskrifter for vann og kloakkavgifter.

Sikkerhetsstillelse.Vannavgiften hefter til eiendommen der vannposten eretablert. Dersom eiendommen er et felles foretak krevesdet at eierne formaliserer et sameie medregningsmottaker. Sameie/grunneier pålegges meldepliktved endringer som har betydning for avgiftsutskriving.

- 12 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

4. UTSLIPP.

4.1 Utslippenes beskaffenhet.

Til de offentlige avløpsledninger må det ikke føresvæsker eller stoffer som kan være miljø- og helse- farligeller skadelige for kommunens avløpsanlegg, som for eks.oljeholdig væske, rensevæsker, silosaft, etsende væsker,giftige væsker eller stoffer, etc.

Kommer farlige eller skadelige stoffer, væsker ellergasser ved et uhell i hovedledning, må kommunen varslesomgående.

Kommunen kan stille spesielle krav til avløpsvannetsbeskaffenhet og kan pålegge abonnenten for egen regning åføre kontroll med vannets sammensetning.

4.2 Utskillere og renseanlegg.

Tilsyn, tømming og vedlikehold av private utskillere ogrenseanlegg må utføres etter kommunens anvisninger.

Dersom privat renseanlegg ikke drives tilfredsstillendekan kommunen fatte vedtak som pålegger eier å gjennomføretiltak for å sikre driften samt hindre en eventuellforurensing.

4.3 Slamavskillere.

Slamavskillere skal ikke tømmes av andre enn de som harslik tillatelse, eller som kommunen rekvirerer til sliktarbeid. Privatpersoner, eiere av slamavskiller ellerannet renseanlegg, har ikke adgang til selv å tømmeanlegget.

Slamavskillere skal være dimensjonert etter den aktuellebelastning. Anlegg med infiltrasjon som renseenhet skalanmeldes og utføres av godkjent rørlegger med foreskrevetsertifikat for slike anlegg ( jfr. Forskrift om fagligekvalifikasjoner for ansvarshavende for bygging av småjordrenseanlegg i Nordland). Anlegg med avløp til sjøenanmeldes og utføres av godkjent rørlegger med ADK-sertifikat.Minirenseanlegg skal anmeldes og utføres av godkjentrørlegger som er stedlig representant for produsenten.

Eierer er pliktig til å fjerne slamavskiller vedtilknytning til offentlig kloakk.Forøvrig vises til bilag 10, Anlegg i spredt bebyggelse.

- 13 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

4.4 Ansvarsforhold.

Kommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hosabonnenten (herunder leieboer o.l.) eller på privatledning som skyldes svikt i vanntilførselen eller iavløpssystemet, med mindre svikten skyldes forsettligeller uaktsom opptreden fra kommunens side.

Abonnenten er ansvarlig for skade eller ulempe han vedforsett eller uaktsomhet påfører kommunen. Abonnentensvarer også for skade eller ulempe som personer ved brukav hans sanitærinstallasjoner påfører kommunen.

Har flere eiendommer felles ledninger er alle eieresolidarisk ansvarlig for de plikter dette reglementpålegger abonnenten. Det vises forøvrig til pkt. 1.2 ogpkt. 2.4 siste ledd, i dette reglementet.

- 14 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

INSTRUKS FOR GODKJENT RØRLEGGER.

1. Godkjentrørlegger har plikt til:

a) Å orientere eier ved nyanlegg eller utvidelse aveksisterende anlegg om kommunensabonnementsbetingelser, avgifter, erklæringer ogskjemaer som angår eieren.

b) Å sende inn melding, tegning og skjemaer til retttid og riktig utfylt med underskrift av autorisertrørleggermester, eller bemyndiget stedfortredergodkjent av plankontoret, og stemplet.

c) Å rekvirere besiktigelse under arbeidets gang.

d) Å sende ferdigmelding til kommunen før en bygningtas i bruk uten hensyn til eventuelle gjenståendearbeider som er av mindre betydning forinnflyttingen.

e) Å være tilstede ved besiktigelse, eventuelt vedbemyndiget stedfortreder når kommunen forlangerdet.

f) Å sørge for at ett sett godkjente tegninger finnespå arbeidsplassen.

g) Å varsle alle som berøres av en stenging avoffentlig eller privat vannledning som rekvireresutført.

h) Før staking eller graving på privat stikkledning, itvilstilfeller å undersøke i samråd med kommunen,om en lekkasje eller tilstopping er påstikkledning eller hovedledning.

i) Å påse at det utførte rørleggerarbeid erforskrifts- og håndverksmessig utført.

j) Å melde fra til byingeniørens kontor hvis detoppdages lekkasjer, feilkoblinger eller andre feilsom er gjort med vann og/eller avløpsnettet.

2. Godkjent rørlegger må ikke med sin underskrift anmeldeeller på annen måte hjelpe personer som ikke ergodkjent med arbeid som bare tillates utført avgodkjent rørlegger.

- 15 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

TEKNISK DEL

1 VANNINSTALASJONER.

1.1 Generelle bestemmelser."Sanitæranlegg skal utføres slik at det er lett åregulere og vedlikeholde, og slik at det ikke oppstårfare eller ulempe for person eller husdyr. Skadebygningsdeler eller andre installasjoner i bygning medtilhørende tomt."

"Sanitæranlegg plasseres slik at det ikke oppstår skadepå bygningsdeler. Lekkasjer skal oppdages raskt og gjøreminst mulig skade.

Ved planlegging og utførelse av sanitæranlegg, må detlegges til rette for fremtidig vedlikehold og utskiftingav anlegget. Det gjelder særlig for ledninger som liggerskjult i bygningskroppen."

1.2 Vannmengder.

Tilførselen av kaldt og varmt vann skal væretilstrekkelig til en fullgod bruk av de montertesanitærutstyr og innretninger ved det lavestevanntrykk som under normale omstendigheter kanoppstå i hovedforsyningsledningen.

Vannmengde til ensartede tappesteder skal væremest mulig den samme i hele bygningen.

Vanntrykket ved de enkelte tappesteder skal værejevnest mulig ved samtidig belastning.

Bruk av sanitær utstyr må ikke gi sjenerende støyeller trykkvariasjoner.

1.3 Dimensjonering.

Ved ledningsdimensjonering skal det benyttes denormalvannmengder som er vist i N.S. 3055 tabell 1. Dissenormalvannmengdene gjelder for det ferdige anlegg vedmaks. belastning. For andre tappesteder må vannmengdeneanslås i forhold til verdiene i tabell 1.

- 16 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

1.4 Samtidighet.

Maks. samtidig vannmengde i fordelingsledninger iboligbygg, hoteller, forretningsbygg, sykehus o.l. finnesav formelen

q = q1 + 0,0015 (Q-q1) + 0,17 √Q-q1

q = maks vannmengde, l/s Q = summen av normalvannmengder etter fig. 1, l/s q1= normalvannmengde til største tappested, l/s

Formelen er gjengitt grafisk i N.S. 3055 i fig.1 og itabellform i tabell 2.

For andre bygg, så som vaskerier, industribygg,badeanlegg i serier o.l. må samtidigheten fastsettes ihvert enkelt tilfelle.

Maks. samtidig belastning på en ledningsstrekning kanaldri bli mindre enn normalvannmengden til denutstyrsgjenstand som har størst vannforbruk etter tabell1.

1.5 Forenklet dimensjonering.

For vanlige boligbygg, forretningsbygg, hoteller o.l. kandimensjonering av fordelingsledninger for kaldt og varmtvann skje etter fig. 7 og koplingssledninger etterdiagrammer fig. 8 eller tabell fig. 9 for kobberrør.

For andre rørmaterialer må fig. 7, 8 og 9 avpasses etterinnvendig diameter.

1.6 Trykktapsdimensjonering.

For bygninger med stort samtidig vannforbruk, f.eks,vaskerier, spesielle industrier og badeanlegg, samt forbygninger med andre trykkforhold og ledningslengder ennforutsatt i 1.2 skal dimensjoneringen alltid utføresetter trykktapsberegning basert på nomogram fig. 3, 4, 5,og 6 i NS 3055.

Enkeltmotstand i vannmåler beregnes etter respektivemålerfabrikants spesifikasjon.

Enkeltmotstander i armatur, rørdeler etc. må medtas etterfig. 7. Tillegget for enkeltmotstander kan fastsettes tilca. 10 - 20 % av disponibelt trykk (eksklusive trykktap ivannmåler) avhengig av anleggets størrelse og art.

Minste nødvendige trykk foran tappested for å oppnå

- 17 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

normalvannmengden, må undersøkes i hvert enkelttilfelle.

1.7 Tetthetskrav.

Kaldt og varmtvannsledninger skal prøves med trykk30 % over driftstrykk.

Maks tillatt trykk er 6 bar etter innvendig hoved-stengeventil. Ved høyere trykk må reduksjonsventilinnsettes.

1.8 Maks. tillatt støynivå.

Klasse nr. Støynivå Bruksområde

I 10-20 dB (A) Alle bygninger.

II 20-30 dB (A) Bygninger med mindre behovfor særlig lavt støynivå.

III over 30 dB (A) Industrilokaler ogfabrikklokaler.

For å oppnå lavt støynivå er det som regel nødvendig ådimensjonere med stort trykkfall i koblings-ledninger.

1.9 Korrosjon.

Vannlednings-strekning

Monteringsmetode Kaldtvann Varmtvann

Fordelings-ledning

UtbyttbarIkke utbyttbar

4 m/s 2 m/s

3 m/s 1,5 m/s

Koblings-ledning

UtbyttbarIkke utbyttbar

16 m/s 4 m/s

12 m/s 3 m/s

Sirkulasjons-ledning 1 m/s

1.10 Tilknytning hovedvannledning.Private stikkledninger skal ikke tilknyttes i kommunalekummer.På PE- hovedledninger fra 50mm og oppover, samt for PVC

- 18 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

brukes anboringsklave av epoxybelagt støpejern for plast.På støpejern og stålrør brukes anboringsklave medsyrefast bøyle og overdel av avsinket messing. Fordimensjoner under 50mm benyttes T-rør. Ved anboring på100 mm hovedvannledning og oppover, benyttes 1" X 5/4"klave for stikkledning opp til 40 mm (1 1/2"). På størrestikkledninger benyttes 5/4" X 1 1/2" klave.

Alle messingdeler skal være avsinket.

Det tillates bare bruk av hamp som tetningsmiddel pånedgravd gjenge.

Anboringsklaven skal ligge minst 500 mm fra muffe,spissende eller kumvegg. Minste avstand mellom anboringer til forskjellige hus skal være min. 2000 mm.Stikkledning av stive rør tilknyttes anboringsklaven medalbuer. PE- rør kan tilknyttes anboringsklaven direkte.

Ved eventuell anboring i kum må stikkledning plasseresslik at den ikke hindrer arbeid i kummen.

I endekum skal anboring plasseres før brannventilen ellereventuell spyle/ tappeventil.

Stikkledning med dimensjon > 63 mm tilknyttes med T- rørog mulighet for avstengning.

Stikkledninger av mufferør som tilknyttes i kum, skal hamuffe (ledd) ved utsiden av kumveggen. Stikkledningeruten mufferør som tilknyttes i kum, skal føres gjennomkumveggen i varerør med tykk, elastisk rullepakning avgummi. Varerøret støpes fast i kumveggen.

Innsettes T-rør i kum på hovedledningen, skalstikkledningens eventuelle utvendige hovedstengeventilanbringes i kummen. Kummen skal ha avløp.

Tilknytning skal i regelen ligge innenfor en linjetrukket vinkelrett fra hovedledning mot eiendomsgrense også vidt mulig gatekryss.

Stikkledningen må ikke føres til eller gjennom kum forspillvann.

Når eksisterende tilknytning skal sløyfes, må detanborede parti på hovedledningen enten kappes ut, ogerstattes med nytt rørstykke eller anboringsklavenplugges.

Tilknytting skal forøvrig skje slik kommunen bestemmer.

- 19 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

2 UTFØRELSE

2.1 Montering av vannledning i bygning.

Vannledninger skal legges mest mulig åpne. I lettveggerkan det innkledes rør, men det er ikke tillatt med noenform for skjøting. I tunge konstruksjoner er kun tillatt:RØR I RØR- system, eller fordeler med egen forgrening tilhvert enkelt tappested uten skjøter. Her kan det benyttesavglødde Cu rør. Ledninger må ikke legges slik atbygningsmessige konstruksjoner skades. For øvrig visestil teknisk Forskrift til plan- og bygningsloven.

I yttervegg er det ikke tillatt noen form for innkledderør.

2.2 Rørgjennomføring branncellevegg.

Når ledninger føres gjennom en branncelle, mågjennomføringen tettes med ikke brennbart materiale.Rørledninger av brennbart materiale kan føres gjennom enbranncelle når det treffes betryggende tiltak for åhindre spredning av brann.

Konfr. N.B.I bygg detaljblad A 553 - 110. Se bilag nr.5,6 og 7.

RØR I RØR- systemer gjennom branncelvegg ellerbranncellebegrensninger skal ha samme brannmotstand somvegg/gulv.

2.3 Sikring mot forurensing.

Et hvert tappested skal monteres slik at luftgapet d.v.savstanden mellom utløpets underkant og høyest tenkbarevannspeil i avløpsinnretningen er minst20 mm. Tappested over innretninger med helsefarligevæsker, eller urolig vannstand, skal ha et luftgap påminst 50 mm. For sanitærutstyr skal luftgap regnes frautstyrets overkant.

Hvor det ikke er mulig å oppnå luftgap, skal annenbeskyttelse mot tilbakesuging eller tilbake-strømning avforurenset vann brukes etter følgende regler:

I boligbygg, forretningsbygg, hoteller, skoler kantinero.l. skal det være:

- vakumventil/ røravbryter for bideer, badekar medbunnfylling, spyleventiler o.l.

- tilbakeslagsventil eller ventil med løs kjegle for

- 20 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

tappeventil med slangekupling.

I sykehus, pleiehjem o.l. skal det være:

- vakumventil for bideer, badekar med bunnfylling,hånddusjer, spyleventiler med slangekupling o.l.

I laboratorier og andre lokaler hvor helsefarlige veskerskal det være:

- vakumventil og tilbakeslagsventil for batterier ogtappeventil med slangekupling for altlaboratorieutstyr o.l.

Ved bruk av vakumventil, skal den plasseres mellom inntakog tilbakeslagsventil.

Dampkjeler hvor trykket er mer enn 2 bar, tillates ikketilknyttet vannledningsnettet direkte.

Vannledning må ikke legges gjennom avløpsledninger,beholdere e.l på avløpsnettet eller rom hvor ledningenekan utsettes for skade. Påfyllingsledning forsentralvarmekjel skal forsynes med stengeventil ogtilbakeslagsventil.

Tappebatterier med anordning for regulering, elleravstengning av utløpet, skal forsynes medtilbakeslagsventil på kaldt- og varmtvannstilførsel.

2.4 Varmtvann.

Vanntemperaturen på vann til bruk for personlig hygienebør være som følger:

- barnehager, bygg for funksjonshemmede, trygdeboliger,etc. 38° C.

- forøvrig 55° C. Tanker bør ha en temp. på minimum65° C.

På alle vannvarmere skal tilførselsledningen for vannforsynes med godkjent stengeventil.

Det skal nærmest vannvarmere innsettes sikkerhets- ventilinnstilt på maks. 9 bar, og mellom denne ogstengeventilen monteres tilbakeslagsventil.

Direkte elektrisk oppvarmede vannvarmere skal utføres ogmonteres i overensstemmelse med NEMCO's forskrifter.

- 21 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

Avløpet fra sikkerhetsventiler føres til ikke stengbaravløpsinnretning.

Vannvarmere og kjeler skal ha en tilstrekkelig stor oglett tilgjengelig tømmeåpning som forsynes med kikkrane.l. Også andre tømmemuligheter kan tillates. Vannvarmeremed indirekte oppvarming skal forsynes med tilstrekkeligstor ekspansjonskar.

På ekspansjonsledning skal det ikke være stengeventiler.Eventuelt kan brukes 3- veis vekselventil.

2.5 Trykkøkning.

Trykkøkningsanlegg skal forsynes med utrustning forregulering av utløpstrykket og sikkerhetsanordning for åhindre overskridelse av maks godkjent trykk.

2.6 Brannslanger.

Der det er påbudt brannslanger, skal disse være påsentermontert trommel. Trommelene skal stå i ikke låsbarerom. For dimensjonering vises til teknisk Forskrift tilplan- og bygningsloven

2.7 Isolering.

Innstøpte/innkledde rør hvor det er fare for kondenseringskal isoleres.

Ledninger gjennom etasjeskiller av betong skal legges ihylster (varerør). I fuktige rom såsom baderom,urinalrom, vaskerom e.l skal varerør alltid brukes ogføres opp minst 30 mm over ferdig gulv.

Mellom varerør og ledninger skal det pakkes godt medpakkingsmateriale. Over pakkingsmaterialet brukesplastisk, luktfri masse som ikke flyter ved temperaturerunder 120 C.

2.8 Klamring.

Alle rør skal klamres i h.h.t NS 3055. (Se bilag 8).

- 22 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

2.9 Ventiler.

Stengeventiler skal være sluseventiler, kuleventilereller andre godkjente ventiler.

2.10 Utvendige stengeventiler.

Eventuell utvendig stengeventil/bakkeventil skal monteresså nær hovedledning som mulig, men ikke i kjørebane. Vedåpen bebyggelse skal stengeventiler ligge ved tomtegrenseeller gjerdelinje. Ventilen skal være bakkeventil.

Ventilen skal kunne manøvreres fra terrenget gjennomteleskopisk varerør.

Anbringes hovedstengeventil like inntil gjerde, kanvarerørets topp ligge ca. 300 mm over terreng ogforsynes med påskrudd hette.

Hovedstengeventil kan eventuelt plasseres i kum.

Når flere stikkledninger til en eller flere bygningerforbindes med hverandre, må hver stikkledning forsynesmed stengeventil og tilbakeslagsventil.

På husveggen eller annet fast sted skal det oppsettes etskilt eller merke som ved mål viser hovedstengeventilensbeliggenhet. Skiltet eller merket skal være lett synligtil alle årstider.

2.11 Innvendig stengeventil.

En hver bygning skal ha innvendig stengeventil plassertforan første avstikker. Det er ikke tillatt å plasserestengeventil i kjellergulv. Avstand mellom stengeventilog første avstikker skal være 1000 mm, og rør dim. min.22 mm.

Ellers plasseres stengeventil på følgende steder:

- på alle oppleggsledninger i større bygninger (over 2etasjer)

- på kaldt- og varmvannsledninger til hver leilighet ogfor hver utstyrsgruppe

- foran wc og spesielle apparater- foran utvendige tappeventiler (hageventiler)- på ledning til uoppvarmede rom.

Hageventiler skal være utstyrt med tilbakeslagsventileller ventil med løs kjegle.

- 23 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

Alle stengeventiler må anbringes lett tilgjengelig ogfrostfritt.

Det må sørges for nødvendig uttappingsmulighet etterstengeventiler.

2.12 Vannmåler.

Vannmåler tillates ikke anbrakt i stakekum. På hver sideav vannmåleren skal det monteres en stengeventil meddiameter tilsvarende ledningens dimensjon.

Vannmåleren må være lett utskiftbar.

Foran vannmåler skal det monteres slamsamler.

Utvendig vannmålerkum skal være minst 1200 mm i diameter.Bunnen skal støpes med fall mot sluk med selvvirkendetilbakeslagsordning. Vannmålerne må monteres frostfritt.

3. AVLØPSINSTALLASJONER

3.1 DIMENSJONERING

3.1.1 Spillvannsledninger.

Det tillates kun brukt godkjente avløpsrør i bygninger ogfor uttrekk.Dimensjonene i reglementet gjelder utvendig målte rør.der det brukes plast skal spillvannsrør være rødbrune ogovervannsrør være sorte.

3.1.2 Spillvannsmengder.

Det skal ved dimensjoneringen av spillvannsmengderbenyttes de normalvannmengder som oppgitt i bilag for deenkelte utstyrsgjenstander. Ved henvisning til tabellerog nomogram se NS. 3055.

3.1.3 Samtidighet.

Maks. samtidig belastning tas ut av bilag på grunnlag avsum vannmengde. For spesielle bygninger såsom vaskerier,industribygg, badeanstalter o.l. må samtidighetenfastsettes i hvert enkelt tilfelle. Se NS. 3055, punkt 4.

Samtidig belasting på en ledningsstrekning kan aldri bli

- 24 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

mindre enn normalvannmengden fra den utstyrsgjenstand somhar størst avløpsmengde.

3.1.4 Belastning av ventilerte spillvannsledninger.

Stående ventilerte spillvannsledninger skal dimen-sjoneres etter N.S.3055 punkt 4.1.3 fig. 10 forstøpejernsrør og fig. 11 for plastrør. (Øvre del avdiagrammet).

Med sekundær ventilasjon kan belastningen økes med 25 %.

Liggende ventilerte spillvannsledninger skal dimen-sjoneres etter N.S. 3055, fig. 10 for støpejernsrør ogfig. 11 for plastrør.

På diagram viser denne avgrensningslinje de minste fallsom kan brukes. Vanligvis bør det ikke brukes mindre fallenn angitt.

På 80 mm nedfallsrør bør grenrør til wc monteres underandre grenrør i hver etasje. Uavhengig av dimensjoner gitt i tabeller og diagrammergjelder følgende begrensninger:

- Minste dimensjon på utvendig stikkledning er100 mm innv. målt.

- Minste dimensjon på ventilert bunnledning under kjellergulv er 100 mm innv. målt, bortsett fra grenledning til ett enkelt opplegg eller utstyr.

- Minste dimensjon for wc - avløp kan tilknyttes stående ventilert spillvannsledning er:

6 wc med 80 mm ledning innv. målt.20 wc med 100 mm ledning innv. målt.55 wc med 120 mm ledning innv. målt.

3.1.5 Belastning av ikke ventilerte spillvannsledninger.

Ikke ventilerte spillvannsledninger dimensjoneres etterN.S. 3055 punkt 4.1.4 fig. 12, 13 og 14 på grunnlag avspillvannsmengdene fra sanitærutstyr uten reduksjon forsamtidighet. Tabellen angir også den maksimale fallhøyde,begge regnet fra forgreningspunktet på den ventilerteledning.

Summen av lengden av de enkelte, liggende ledninger kanikke være større enn 10 m målt fra forgreningspunktetfram til vertikalt under vannlåsen. Den maksimalefallhøyden kan tilsvarende ikke være større enn 4 m måltfra forgreningspunktet og opp til vannstanden ivannlåsen.

- 25 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

For de minste dimensjoner 25, 32 og 40 mm må det brukesovergang til større dimensjoner når de oppgitte lengdereller fallhøyder overskrides.

For wc- avløp kan forgrening på ikke ventilerte ståendeledning bare skje opp til maks 1 m vertikalt målt fraforgreningspunktet på den ventilerte ledning, se fig. 14.

For ikke ventilerte bunnledning er minst tillattedimensjon 65 mm innvendig målt og minste fall 1/60.

Spillvannsledning fra et sanitærutstyr til en sluk e.l(dvs. avløp uten selvstendig vannlås) skal i gulv ha 32mm dimensjon opptil 0.9 l/s. For 0.3 l/s kan brukes 25 mmdimensjon over gulv. Vannlåsens dimensjon uttas ettertabell 7.

Et 65 mm badesluk kan belastes med enten:1 badekar eller vaskekar (0.9 l/s), samt 3 utstyr à 0.3l/s eller:

6 servanter i serie à 0.3 l/s eller tilsvarendebelastning.

Alt utstyr skal stå i samme rom som sluken. En servantfra naborom i samme leilighet kan føres til samme sluk.Lydoverføring må da hindres ved ekstra vannlås meddimensjon 25 x 32 mm.

Plastsluk må bare brukes i forbindelse med vanntett plastgulvbelegg. Felles sideledning tillates bare for utstyr isamme leilighet. Hvor dekket er brannskille skal detbrukes støpjernssluk.

3.1.6 Ventilasjon.

I enhver bygning skal avløpsnettet ha minst enventilasjonsledning til fritt atmosfærisk utløp.

Ventilasjonsledninger føres over tak minst 2000 mm tilside og 500 mm over vindu. Mellom friskluftinntak ogventilasjonsledning skal ledning legges på betryggendeavstand fra inntaket for ikke å få lukt inn i huset.Takavløp godkjennes ikke som ventilasjonsledning.

Forbindelsen mellom sideledning og sekundær ventila-sjonsledning skal ligge minst 300 mm høyere enn detutstyret som har avløp til sideledningen.

Minste dimensjon for ventilasjonsledning er 75 mm forinntil 5 l/s på nedfallsledningen uten hensyn tilsamtidighet. Dimensjonen må dog ikke være mindre ennstørste sideledning til utstyret på den ventilertenedfallsledning.

For fellesutlufting av inntil 3 stående spillvanns-

- 26 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

ledninger (nedfallsrør) brukes 90 mm dimensjon. Forfelles lufting av flere enn 3 stående spillvanns-ledninger brukes 110 mm dimensjon.

Vakumventiler (lufteventiler) må i boliger plasseres påloft. De skal ikke stå i varig oppholdsrom, og i rom hvordet er frostfare.

3.2 OVERVANNSLEDNINGER

3.2.1 Overvannsmengder.

Overvannsmengder tas ut etter NS 3055 pkt. 4.2.

Overvannsledningenes belastning utregnes på grunnlag avsannsynlig maksimalt forekommende regnintensitet forområdet og de forskjellige nedslagsfelters areal ogbeskaffenhet etter formelen:

Q = q ( k x A)

hvor Q = største belastning i l/s

q = maksimal dimensjonerende regnintensitet i l/s m2 sepkt. 4.2.1 i NS 3055.

(For overvannsledninger fra bygninger bør regnes med 0,02l/s m2).

k1, k2 osv. = avløpskoeffisienter etter tabell 8.A1, A2 osv. = nedbørsarealer i m

2.

Når beregnet overvannsmengde krever rørdimensjon 200 mmskal stikkledningen dimensjoneres etter de regler somgjelder for hovedledningene, jfr. "Retningslinjer forvann og avløp".

3.2.2 Belastning av overvannsledninger.

Stående overvannsledninger dimensjoneres etter bilag forstøpejernsrør, og bilag for plastrør (diagrammets øvredel), når disse ikke er utført som trykkledninger.

Liggende overvannsledninger dimensjoneres etter fig. 16 iNS 3055 for støpejernsrør og betongrør, og etter fig. 17for plastrør.

Minste tillatte dimensjon på utvendige, nedgravdeledninger er 100 mm innvendig målt.

3.2.3 Fellesledninger.

- 27 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

Ved fellesledninger brukes summen av overvanns- ogspillvannsmengde omregnet til virkelig samtidigbelastning.

Dimensjoneringskurver og dimensjoneringstabeller forspillvann skal benyttes.

3.2.4 Trekninger.

Ved stående spillvanns- og overvannsledninger hvor detinngår en liggende del (trekning), skal denne del alltiddimensjoneres som liggende.

Den stående del av ledninger som er nedenfor trekningdimensjoneres prinsipielt som stående, men må ikke hamindre dimensjon enn trekningen.

Avsatser etter NS 3066 regnes som stående ledning.

3.2.5 Retnings- og dimensjonsforandringer i bygning.

Det er ikke tillatt å innsnevre tverrsnittet istrømningsretningen.

Retningsforandringer utføres med bend. Ved overgang frastående ledning til liggende skal det brukes bend medstor radius eller 2 stk. 45 graders bend.

4 UTFØRELSE.

4.1 Montering av avløpsledning i bygning.

Det må påses at bærende bygningskonstruksjoner ellerandre installasjoner ikke skades.

Stakeluker og vannlåser etc. skal være lett tilgjengelig.

Hvor det er fare for kondensering må ledningenevarmeisoleres såfremt kondenseringen antas å medføreulemper. Kobberrør som innstøpes i gulv, skal isoleresmed bitumen e.l.

Når stående ledninger blir lagt i slisser, skal sliss vedhvert gulv ha inspeksjonsåpning dekket med avtakbarplate.

Stående ledninger skal forsynes med minst ett klammer ihver etasje. Om nødvendig forsynes ledningene medeffektive forankringer.

Liggende støpejern avløpsledninger over kjellergulv skal

- 28 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

understøttes solid like ved den stående del og forøvrigmed en avstand av ikke over 1,80 m.

For rørføring gjennom branncelle henvises til N.B.Ibyggedetaljblad A 553 - 110.

Plastledninger skal understøttes og festes slik at fallopprettholdes uten nedbøyning ved varme-påkjenning.Klammeravstanden på stående ledninger skal ikke værestørre enn ca. 20 ganger diameteren og liggende ledningerca 10 ganger diameteren, og skal forøvrig avpassesmaterialtype og dimensjon.

4.2 Sammenslutninger av ledninger.

På liggende ledninger skal maks. grenvinkel være 68grader. Fortrinnsvis skal 45 grader brukes. Dobbeltgrenrør tillates ikke på bunnledninger. På ståendeledning må maks grenrørsvinkel være 88 grader.

4.3 Legging av avløpsledning i grøfter.

Rørene skal legges på et min. 150 mm tykt lag sand/grusmasser. Ledningene må ikke legges direkte pågrøftebunnen.

Når grøftemassene er meget bløte, skal det bygges oppfundament av friksjonsmasser.

Når ledninger skal legges i steinfylling, må det leggeset "filterlag" mot fyllingen for å hindre massetransport."Filterlagets" kornfordeling må avpasses etter størrelsenpå steinene i fyllingen. Lagets tykkelse bør være minst100 mm for sand og grus og minst 150 mm for pukk. Desamme funksjoner kan tilfredsstilles ved bruk avfiberduk.

I fjellgrøft skal ledningene ligge med god klaring tilfjell. Grøftebunnen utjevnes med friksjons- masse.Ledningene må omsluttes og overdekkes med minst 150 mmtykt friksjonsmasselag.

Ledningsfundament og omfylling skal bestå av singel medstandard sortering mellom 4 og 22 mm, eller naturligfriksjonsmasser med maks. standard sortering 32 mm.Gjenfyllingsmasssen må ikke inneholde steiner medtverrmål større enn 300 mm.

Det må tas forholdsregler for å hindre langsgåendeforskyvninger av ledning og grøftemasser.

I aggressiv grunn (syreholdig jord, alunskifter e.l )skal rør av metallisk materiale beskyttes med

- 29 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

korrosjonsbånd eller tilsvarende. Til fylling av grøftermå ikke brukes slagg, alunskifter eller andre aggressivemasser og heller ikke frossen fyllemasse.

Ledninger må ikke legges på frossen underlag. ( Jfr. ogsåmonteringsanvisninger fra produsenten.)

Bunnledninger av plast skal legges i seng avfriksjonsmasser 8 - 12 mm minimum 100 mm finpukk under,over og til side for ytterkant rør eller gis tilsvarendebetongomstøp.

Bunnledninger tillates ikke lagt under fundamenter forpiper, kjeler etc.

Rørleggere som skal koble og legge stikkledninger, skalha S. A.D.K.1 bevis. Det er ikke tillatt å bruke andresA.D.K bevis.

Ved separatsystem skal overvannsledningen legges tilhøyre for spillvannsledningen, sett motstrømningsretningen.

Se forøvrig NS 3420

Stikkledninger i grøft skal utføres i h.h.t bilag nr. 7.

Ledning gjennom grunnmur, se pkt. 1.6.3 og bilag 8.

4.4 Overvannssluk.

Overvann skal passere sandfang med minimum 1000 mmdiameter før det slippes inn på hovedledning. Sandfangetskal ha vinkelvannlås og min. 300 mm sandfangsdybde.Hjelpesluk kan benyttes.

Minste dimensjon på avløpsledning fra overvannssluk er100 mm.

4.5 Drenskum.

Drenskum skal være 1000 mm i diameter og forsynes medvinkellås.

Bunnen av drensrøret ved innløp i kummen skal ligge minst150 mm over vannstand (utløpets innvendige bunn).Sandfanget skal være 300 mm dypt.

Drenskum plasseres som regel utvendig og forsynes medtett og om nødvendig kjøresterkt lokk.

Minste dimensjon på avløpsledningen fra drenskum er 100mm. Prefabrikerte typegodkjent drenskummer kan utføresmed mindre kumdiameter.

- 30 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

4.6 Pumpekum.

Pumpekum skal være minst 1000 mm i diameter.

Det skal brukes elektrisk drevet pumpe med automatiskigangsetting.

Pumpekum monteres og forsynes med tett lokk avstålplater, støpejern eller annet godkjent materiale Kumfor spillvann må ventileres.

Typegodkjent komplette pumpeanlegg må installeres ioverensstemmelse med fabrikantens godkjentemonteringsanvisning.

4.7 Tilknytning til hovedledningsnett.

Stikkledning for avløp kan ikke tilknyttes hoved-ledningsnettet i offentlig kum.

Stikkledningene knyttes til hovedledning med grenrør,salstykke eller ved kjerneboring avhengig avhovedledningens størrelse på følgende måte:

På 150 mm til og med 300 mm hovedledning innsettes45 grader skrå grenrør. Eventuelt kan benyttessalstykke. På 400 mm og større dimensjoner benytteskjerneboring og pakning. (AR -pakning)

På hovedledning d ≤ 600 mm skal stikkledningen føres inni øvre 1/2 del. På hovedledning d > 600 mm skalstikkledningene føres inn i øvre 1/3-del.

Hull på hovedledninger skal være så runde og jevne sommulig. Hull tas ut ved boring med maks. borehullavstandlik bordiameteren og påfølgende meisling.

På hovedledningen d> 800 mm kan den horisontaleinnføringsvinkel være 90 grader og ved mindre dimensjoner45 grader.

Stikkledningen må ikke noe sted stikke inn ihovedledningens fri gjennomløp.

Ved tilknytning til kum, skal stikkledningen ha muffe(ledd) ved utsiden av kumvegg.

Når en tilknytning skal opphøre, må stikkledningenplugges på hovedledningen.

- 31 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

4.8 Beskyttelse mot luktulemper.

Vannlåser skal dimensjoneres slik at inn og utløpetsvarer til tabell 7 i NS 3055. Lukningshøyden skal væreminst 50 mm for sanitærutstyr.

Nedfallsledning for takvann som er tilknyttetledningsnettet, skal passere vannlås dersom nedløpetligger mindre enn 2000 mm til side for eller mindre enn500 mm over vindu/ oppholdssted.

avløp fra balkong kan føres direkte til taknedløp nåravløpet fra dette passerer en vannlås.

Avløp fra lyskasser og utvendig trappenedgang skalpassere vannlås.

4.9 Beskyttelse mot slamavleiring.

Spillvannsledning skal være tilstrekkelig selvrensendeslik at slamavleiring i rørledningen blir minimal. Detskal monteres stakeanordninger på følgende steder:

- ett stakepunkt for stikkledninger- for utvendig spillvannsledninger ca. 40m mellomstakepunktene.- for utvendig overvannsledninger ca. 80m mellomstakepunktene.- for innvendig spillvannsledninger ca. 20m mellomstakepunktene.- for innvendig overvannsledninger ca. 40m mellomstakepunktene.- Ved retningsforandringer på tilsammen 45° eller mer.

Stakerør skal anbringes på alle stående ledninger likeover liggende ledninger. Ved trekninger, untattavsatsrør, anbringes stakerør like over trekningen.

Som stakeanordning i bygninger godkjennes stakerør ogterset grenrør.

5. BESKYTTELSE MOT TILBAKESLAG FRAHOVEDAVLØPSLEDNING, HØYVANN ETC.

5.1 Beskyttelse mot tilbakeslag fra hovedledninger.

Kjellergulv og/ eller vannstand i laveste montertevannlås skal ligge minst 900 mm høyere enn innvendig topphovedledning målt i stikkledningens forgrening på

- 32 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

hovedledning.

Hvor hovedledning er forutsatt å fungere med overtrykkregnes denne høyden fra beregnet trykklinje påhovedledning ved stikkledningens forgrening.

Vannstand i kummer og tanker må ligge minst 100 mm overinnvendig topp hovedkloakkledning målt i stikkledningensforgrening på denne.

5.2 Beskyttelse mot inntrenging av høyvann etc.

Som høyvannslukker godkjennes tettsluttende stenge-innretning som betjenes for hånd, eventuelt i forbindelsemed tilbakeslagsventil.

Vannstand i kummer, tanker og vannlås i utstyr må ikkeligge lavere enn største høyvannstand for respektivegravitasjonsanlegg.

- 33 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

6. UTSKILLERE OG RENSEANLEGG

6.1 Olje- og bensinutskillere.

Olje- og bensinutskillere skal dimensjoneres og utføres ioverensstemmelse med Miljøverndepartementets forskrifterog retningslinjer gitt av SFT og Direktoratet for brannog eksplosjonsvern.

Avløp til utskiller skal ikke ha vannlås.

Overvann, drensvann og spillvann fra andre installasjonertillates ikke ført til olje- og bensinutskiller. Utvendigbilvaskeplass må avgrenses fra øvrig terreng slik atovervann fra tilstøtende terreng ikke kan renne inn iutskilleren. Ved utskillerens utløp skal det settes eninspeksjonskum.

6.2 Fettutskillere.

Fettutskillere skal være tilstrekkelige store og slikplassert at de sikrer den nødvendige avkjøling avavløpsvannet. De skal anbringes så nær utstyrene sommulig.

Når det gjelder utførelse m.v. vises til SFT'sretningslinjer og bestemmelser.

Innendørs utskiller skal plasseres om mulig i kjeller ieget ventilert rom som er lett tilgjengelig. Utskillerenmå om nødvendig avkjøles. Det skal være sluk i rommet.Utskilleren skal ha luft- og vanntett lokk.

Til utskillere må bare ledes avløp fra utstyr somtilføres fettholdig vann.

Minste dimensjon for til- og avløpsrør til fettutskillereskal normalt være 100 mm innvendig målt unntatt formindre restaurantkjøkken.Hvis det er fare for at utskilleren kan tømmes vedhevertvirkning, skal utløpsledningen forsynes medlufteledning med minst 45 mm innvendig diameter, somføres inn på tilløpsledningen 300 mm over øverstemonterte utstyr.

Rommet over fettlaget i utskilleren må luftes med minst45 mm ledning.

For øvrig vises til Norvar prosjektrapport 65-1996.

- 34 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

6.3 Øvrige utskillere.

Hvor det er fare for at avløpsvannet kan inneholdegiftige, korrosive, veksthemmende væsker eller stoffer,må det anordnes betryggende nøtraliseringsanlegg.Anleggene må godkjennes i hvert enkelt tilfelle.

7 OMLEGGING/REHABILITERING/TRANSPORT/LAGRING.

7.1 Omlegging og rehabilitering av stikkledninger.

Ved omlegging eller rehabilitering av kommunaleledninger for vann, spillvann og overvann, kankommunen med henvisning til Forurensningslovens kap.4, § 22, kreve at eier av stikkledninger tilknyttetdisse ledningene, foretar tilsvarende omlegging ellerrehabilitering.

Når særlige grunner tilsier det kan kommunen kreveomlegging eller rehabilitering av stikkledninger.

For øvrig vises til Miljøverndepartementets rundskrivT5/98."Kommunens myndighet og plikter etterforurensningsloven."

7.2 Grøftemasser.

For grøfter henvises til Bodø kommunes Norm forkommunaltekniske anlegg og parkanlegg. Det vises spesielttil punktene 4.4 og 4.5 med underpunkt.

7.3 Transport.

Håndtering og transport utføres slik leverandør til enhver tid spesifiserer. Transportinstruks fra leverandørskal følges.

7.4 Lagring.

Leverandørens instruks for lagring skal følges.

- 35 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

8 FROSTSIKRING.

8.1 Frostsikring av ledninger.

Fortrinnsvis skal ledninger legges på frostfri dybde. Forledninger med dimensjon inntil 300 mm skal frostfri dybdemåles i overkant av rør. For større dimensjoner måles frasenter rør.

Hvis ledning ikke kan legges frostfritt, skal den sikresmed:

a) Utnyttelse av varme fra strømmende avløpsvann.b) Isolasjon.c) Varmekabel.

8.2 Dimensjonering.

For dimensjonering av isolasjon benyttes " Sikring motteleskader - frost i jord".

Ledninger som ikke kan tines skal frostsikringendimensjoneres etter en 100 års periode.

Frostsikring basert på varme fra avløpsvann tillates ikkefor ledninger som er tilknyttet mindre en 10boligenheter. Varmekabel dimensjoneres av el.verket ellerautorisert installatør.

8.3 Krav til isolasjonsmateriale.

Det skal benyttes materiell som er bestandig i helefunksjonstiden, og må ikke forringes av fukt og mekaniskepåkjenninger. Materialene må enten ha tilstrekkeligisolerende evne i fuktig tilstand, eller sikres motfuktighet.

Isolasjonen må ikke virke tærende på rørledninger f.ekspå støpejern. Platetykkelsen skal væremin. 50 mm.

- 36 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

8.4 Utførelse.

Frostsikringen skal omfatte alle deler av anlegget som erutsatt for frysing; kummer, brannventiler, stikkledningeretc.

Kuldebroer og nedkjøling p.g.a gjennomstrømning avkaldluft må unngås. Hvor vannledningen ligger inntilkummer, skal det isoleres mellom kum og ledning.

Frostisolerte ledningsanlegg skal ikke utføres i perioderhvor løsmassene under isolasjonen er frosset.

Varmekabler skal være dimensjonert og legges av aut. el.installatør i.h.h til " Forskrifter for el. anlegg".Isolasjonsmaterialet skal ha min. trykkstyrke 0,15 M.pa.

- 37 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

III BILAG

Bilag 1. Søknad om tilkobling og utførelse av sanitæranlegg.

Bilag 2. Situasjonsplan.

Bilag 3. Søknad om graving.

Bilag 4. Ferdigmelding /egenkontroll av sanitæranlegg.

Bilag 5. Rørgjennomføring i branncellevegg A.

Bilag 6. Rørgjennomføring i branncellevegg B.

Bilag 7. Stikkledning til hus

Bilag 8. Rørgjennomføring, bankett og stakepunkt.

Bilag 9. Falltap for stikkledninger til bebyggelse. Bilag 10. Anlegg i spredt bebyggelse.

Bilag 11. Instruks for datafangst til ledningskartverket.

- 38 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

Bilag 1

- 39 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

Bilag1

- 40 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

Bilag 1

- 41 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

Bilag 1

- 42 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

Bilag2

- 43 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

Bilag3

- 44 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

Bilag 4

- 45 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

Bilag5

- 46 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

Blag 6

- 47 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

Bilag 7

- 48 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

Bilag 8

- 49 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

Bilag 9

- 50 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

Bilag 10

Anlegg i spredt bebyggelse.

1. Beskrivelsen i utslippstillatelsen danner grunnlagfor utførelsen av det enkelte anlegg og skal værekjent for ansvarshavende. Anlegg med avløp til sjøenkan utføres av autorisert rørlegger med ADK-sertifikat.

For anlegg som baserer seg på infiltrasjon i destedlige masser eller kunstig oppbygdeinfiltrasjonsanlegg, skal ansvarshavende ha særskiltsertifikat og skal selv utføre arbeidet.

2. Alle typer avløpsanlegg skal anmeldes og søkesansvarsrett for. Ansvarshavende skal anmeldeanlegget på lik linje med andre sanitæranlegg minimum5 dager før oppstart. Dette er en ufravikelig regel.

3. Plasseringen av slamavskiller og et eventueltrenseanlegg skal anvises av byingeniøren. Forskriftensetter en del sikkerhetsavstander som skal påsesfulgt. Der det er gitt tillatelse til å etablereinfiltrasjonsanlegg skal dette påses plassert dergrunnundersøkelsen er gjort.

4. Anleggstarten skal varsles til byingeniøren i godtid, samt tidspunkt for kontroll. Ansvarshavende skalselv fysisk være til stede under arbeidet medanlegget. Kontroll vil bli utført så raskt som mulig,senest to virkedager etter at varsel fraansvarshavende er mottatt.

5. Ved tilkobling av privat avløp til offentlig nett,skal anlegget anmeldes og kontrolleres.

6. Utgifter som påløper som følge av at sanitær-reglementet er fulgt, er Bodø kommune uvedkommende.

Minirenseanlegg:

1. I anlegg hvor det skal anvendes minirenseanlegg skaldette anmeldes til byingeniøren. Anlegget skal væretypegodkjent av SFT.

2. Kopi av serviceavtale mellom byggherre og produsentsendes snarest til byingeniøren. Avtalene vil bliregistrert for kontroll av at det fastsatte antallservicer blir utført i løpet av året.

3. Minirenseanleggg blir etablert på grunn av vanskeligestedlige forhold, og da stilles det krav til enhøyest mulig driftssikkerhet.

- 51 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

4. SFT's rapport 94:06 " Erfaring med minirenseanlegg"viser at kontrollen av anleggene er for dårlig og atdet i de fleste kommuner mangler rapporterings- og kontrollrutiner. For å kunne forbedre disse forhold,er en avhengig av at rutinene blir fulgt.

5. Dersom ikke de foreskrevne servicer/utbedringer påminirenseanlegget blir utført innen rimelig tid,eller at anlegget av andre årsaker ikke fungerertilfredsstillende, vil kommunaldirektøren etter § 13i forskriftene, måtte vurdere å trekke utslipps-tillatelsen tilbake.

6. Bodø kommune er ikke økonomisk ansvarlig dersomutslippstillatelse for minirenseanlegg skulle blitrukket tilbake.

- 52 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

Bilag 11

TEKNISK AVDELING - BYINGENIØRKONTORETReg.nr.BI005998.694/SEArk. /L24/ Jnr. 90/265 Bodø, den 01/04/94

Utg.2.2, 01.04.94.

INSTRUKS FOR DATAFANGST TIL LEDNINGSKARTVERKET.

1. Koordinatbestemmelse.

Alle kummer , stasjoner, sluker, sandfang, hydranter, inntak,utslipp, trasepunkter og andre punkter som er av betydning fornettets geometri, skal måles inn i x, y, og z -koordinater iBodø's lokale koordinatsystem.

Tilkoblingspunkter til det eksisterende nett, punkter meddimensjonsoverganger/materialoverganger skal ogsåkoordinatbestemmes.

Krav til målenøyaktighet er fastlagt i "Norm forledningskartverk", utgitt av Miljøverndep.v/ledningskartkomiteen.

Kummer, sluker, sandfang måles inn ved senter lokk.Hydranter måles inn ved topp hydrant.

Høyder på rør måles ved innvendig bunn rør forselvfallsledninger (f.eks. spillvann, overvann, og avløp- felles ledninger), og topp utvendig rør for trykkledninger,(f.eks. vannledninger, pumpeledninger).På pumpeledninger måles altså høyde på utvendig topp rør. Isandfang og sluker måles høyde på inn og utløp.

Alle innmålinger skal skje umiddelbart etter at kummen, slukenetc. er satt ned. Endelig høyde på topp måles etter ateventuelt gata er asfaltert eller endelig nivå er bestemt.

2. Kumskjema BK61.

Det skal føres et kumskjema (BK61), som er utarbeidet av VA-seksjonen.På dette skjemaet skal alle detaljer vedrørende kummen

- 53 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

påføres, og det skal tegnes skisse. Skissen skal vise alle innog utløp i kummen samt utstyr i kummen, diameter, type, høydepå ledninger osv.

Alle rubrikker skal fylles ut med unntak av pkt.2 (Pkt.nr.) ogpkt.5 (gatekode).Punkt 2 refererer til nummereringen som blirgjort når det blir lagt inn i Mivareg.

Symboler skal brukes i henhold til "Norm for VA-ledningskartverk".

3. Trasepunkter.

Trasepunkter skal føres på egen liste og anmerkes at det ertrase på angjeldende ledning. F.eks. Kum 5 OV, trs.1,trs 2,trs 3, trs 4, trs 5, Kum 6 OV.

Avstanden mellom trasepunktene skal ikke være større enn at enved opptegning av ledningen ved å trekke rette linjer fra pkt.til pkt skal være innenfor et avvik på 50 cm.

Trasepunktene skal måles mens grøften er åpen.

4. Stikkledninger (Skjema BK62 rev.a)

Alle stikkledninger skal koordinatbestemmes med sammenøyaktighetskrav som for hovedledninger. Alle innmålinger skalskje på åpen grøft.Dette innebærer at anboringspunkter, trasepunkter,grenpunkter, stoppekraner og punkter som er av betydning forledningenes geometri skal koordinatbestemmes. Siste innmåltepunkt skal være innenfor eiendomsgrensen og kan f.eks. væreutvendig stoppekran eller ved husvegg.

Dersom stikkledningen er felles for flere eiendommer skalledningen innmåles til den eiendommen som er sist tilknyttet.

Ved felles grøft for stikkledningene er det tilstrekkelig atsenter grøft og felles tilkoblingspunkt/anboringspunkt innmåles innenfor et nøyaktighetskrav på 50 cm.

Ledningenes dimensjon, materialtype, anleggsår og hvilkeeiendommer som er tilknyttet skal også registreres.Alle opplysninger om ledningenes beliggenhet og egenskapsdataskal føres på eget skjema utarbeidet av Byingeniøren (BK62Rev.a). Det skal også tegnes skisse med alle innmålte punktavmerket.

Det presiseres at drift og vedlikehold av stikkledningen fraog med anboring/tilknytning på hovedledningen er huseiers

- 54 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

ansvar.

5. Kommunal overtakelse.

Ved overtakelse av anlegg utført i privat regi skal det i godtid før overtakelsesbefaringen, min.14 dager, også leveres etoversiktskart. Kartet skal være i målestokk 1:500 eller1:1000. På dette kartet skal alle ledninger være inntegnet ogpåført ledningstype og dimensjon. Alle innmålte punkter skalvære avmerket, også trasepunkter.

Av kartet skal det gå fram hvilke ledninger som blir overtattog hvilke ledninger som eventuelt er private. NB! Alleledninger skal kartlegges ifølge denne instruks.

I tittelfeltet skal det stå hvem som har utført anlegget, hvemsom har stått for målingene, og dato for når anlegget endeliger overtatt av Bodø kommune.

Eventuelle spørsmål vedrørende denne instruks kan rettes tilByingeniørkontoret, VA-seksjonen.

Edward PeggByingeniør.

- 55 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

STIKKLEDNINGSSKJEMA.BK62 Rev.a

Skal fylles ut og leveres byingeniørkontoret for hver tilkobling påhovednettet.

Innmålinger.Tegnforklaring.Tema:ANB=Anboring(vann)STK=Påkobling(avløp)TSS=TrasestikklednKRN=StoppekranGRN=AvgreiningspktKUP=Privat kumPSS=Privatpumpestj.SLP=Privatsluk/sandf

LedningsegenskaperTegnforklaring.

Tema:VS=Stikkl.vannSS=Stikkl.spillvannOS=Stikkl.overvannAS=Stikkl.avl.fellesDS=Stikkl.drensPA=pumpeledn.avløp

Eiendommer tilknyttet i punktet.

Pnr. Tema X Y Z

Frapkt

Tilpkt

Tema Dim. Mat. Anlår

- 56 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

SKISSEOrienteres mot nord.

Alle innmålte punkter påføres.

Sted Målestokk

Rørlegger Dato

Innmålt av Sign

Skisse tegnes på bakiden.

VEND!!

Gate/Vei Nr Gnr/Bnr/Fnr

- 57 -


BYINGENIØREN

Dato:01.10.1999

Revisjon: 01

Documents

I N N L E D N I N G - m.bodo.kommune.nom.bodo.kommune.no/getfile.php/Borgerportalen/Teknisk avdeling... · av sanitærmateriell. 1 A - 2 A - 1 B - 1 C - 3/4. ... Definisjon. Med vannpost