IDEALISME - Changemakermagasinet nr 1, 2015

1 01/2015 CHANGEMAKER

DI

SM

A L I

Nr. 1 - 2015

E

E

KOBBERKRIGEN I PERU ETISK INVESTERING – OLJEFONDET TYPISK NORSK – ØKONOMI ELLER RETTFERDIGHET?

CHANGEMAKER 01/2015 2

Se oss inn i øynene, Erna!Du trenger ikke være ekspert på klimaendringer for å se hva som skjer med jorda vår. Det er nok å bruke øynene. Det er nettopp det årets fasteaksjon handler om.På VinterSNU holdt 120 changemakere fire aksjoner rundt om i Oslo sentrum på bare litt over en time. Dette for å rette oppmerksomhet mot årets fastekampanje, som ber @erna_solberg gjøre en større innsats for å #stopp(e)klimakrisen.

Changemaker krever sammen med Kirkens Nødhjelp at Norge gir mer penger til klimafinansiering i fattige land, og jobber for mindre utslipp på hjemmebane. For å vise at vi er mange som har sett hva som skjer og følger med, har over tusen øyne blitt tagget på Instagram med #stoppklimakrisen.

På kirkensnodhjelp.no/klima blir alle øynene samlet i et enormt bilde, hvor motivet blir tydeligere for hvert bilde som kommer inn. Sjekk det ut selv!



Hele livet jobber vi med våre meninger om samfunnet vi lever i. De meningene er under stadig utvikling. Jeg kan helt ærlig si at det er mye jeg oppriktig mente da jeg var seksten år, som jeg er helt uenig med i dag. Og godt er det! Likevel er det noen verdier som alltid har sittet på plass; Slik som rettferdighet og solidaritet.

I denne utgaven av Changemakermagasinet tar vi et dykk ned i idealismens univers. Vi skal se på hva idealisme er, og finne ut av hvem som betegner seg som idealister. Det finnes mange typer idealister. Er du careface, tree hugger, hipster, friganer, yter du best? Finn ut hvilken du er på midtsidens uhøytidelige personlig-hetstest.

Sosiale medier spiller også sin rolle i hvordan vi forholder oss til våre prinsipper. Facebook, Instagram, Snapchat. Alt er en kanal for å uttrykke våre drømmer og mål. Organisasjoner bruker disse kanalene hyppig for å nå ut til flest mennes-ker, og er avhengig av våre «likes» og delinger. Er det nok med et par engasjerte tastetrykk for god samvittighet, eller skal man gjøre mer?

Verdier og idealer handler også om identitet. Norge er virkelig et flott land, med mye å by på av fjorder, brunost og bunader. Men som Changemakere, vet vi at det er mye å ta tak i når det gjelder utviklingspolitikk. Hva gjør vi når landet vi holder så kjært, investerer i kobberindustrien som forgifter drikkevannet til bøndene i Peru? Det er tydelig at jaget etter norsk økonomisk vekst gnager på den nasjonale samvittigheten vår.

I Norge er vi heldige som blir oppfordret av myndighetene til å engasjere oss politisk. I mange land er ikke dette tilfellet. Changemaker’n i denne utgaven av magasinet er Abykier Malua Bjørke, som har vokste opp på Filippinene. Hun forteller historien om hjemlandet, hvor det ikke var mulig å være politisk aktiv uten å risikere å bli utsatt for vold. Du kan lese om hennes møte med Norge, og hvordan hun ble en vaskekte idealist.

Fjorårets kampanje avsluttet med et smell, da Hanne Sofie overakte over 8000 underskrifter til Anikken Huitfeldt. Changemaker har jobbet på seg Ikkevoldsprisen, og årets VinterSNU har satt igang Changemakers deltagelse i Fasteaksjonen. Et produktivt år, med andre ord. Rett rundt hjørnet er den nye klimakampanjen. Nå gjelder det bare å holde tunga rett i munnen, og kjempe videre for en mer rettferdig verden, og en renere norsk samvittighet.

Nina Fossli Eliasson

Redaktøren låner ordet

Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

Changemaker jobber for å endre de struk-turelle årsakene til fattigdom og urett-ferdighet i verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel. Klart vi kan forandre verden!

ANSVARLIG REDAKTØR:Leder i utviklingspolitisk avdelingWenche Fone

REDAKTØR:Nina Fossli Eliasson

REDAKSJONEN/BIDRAGSYTERE:Diego Vaula FossOlga Marie BrathaugYlva Helene SchwenkeIngvild TelleElida HøegMelanie Chamorel AstrupHelene Lykke FalstadGuro KlausenIngrid HolmedahlHanne Sofie LindahlHåvard AagesenTorkil Dyb RemøyAlexandra TsiolasJarand UllestadPetter BergundhaugenKari Eriksen

DESIGN: Petter Bergundhaugen

Denne publikasjonen er gjort mulig med støtte frå Norad.

TRYKK: GRØSET™

MILJØMERKET

2041 Trykksak 0

148


INNHOLD7 Kjære Changemaker. Takk for innsatsen

8 Ikkevoldsprisen gikk til Changemaker

9 Tema: Idealisme

12 Vil gjere barna bevisste på eige forbruk

14 Typisk norsk: økonomi eller rettferdighet?

18 Hva slags idealist er du?

21 Kobberkrigen

22 Vil ha oljeinvesteringer i utviklingsland

24 Holder det å «like»?

26 Lederen

27 Mikroplast på menyen?

28 Changemaker'n Abykier


Norges nye klimamål og ETSNår regjeringen med støtte fra KrF og Venstre 4. februar la fram deres nye klimamål for perioden frem mot 2030, var det få konkrete tiltak for Norge på hjemmebane. Norge har nå som mål å kutte 40% av utslippene fra ikke-kvotepliktig sektor, basert på 1990-nivå. Målet skal i all hovedsak nås ved å binde Norge til EUs system for utslippskvoter, ETS (emission trading scheme). Det blir satt et tak for hvor mye en hel sektor kan forurense, og deretter settes det i gang tiltak for utslippskutt der det vil være billigst og lettest. For Norge kan det bety at vi nok en gang slipper å ta ansvar for eget utslipp på hjemmebane, og heller kan betale noen andre for å rydde opp i rotet vårt.

I statsmeldingen fra Klima- og miljødepartementet var det dår-lig med konkrete mål for innen-landskutt. Selv om partilederne var svært tilfredse med avtalen de har kommet frem til, har de ikke møtt kravene fra verken Changemaker ellerandre miljø-organisasjoner. Når skal Norge ta ansvar for konsekvensene som oljeutvinningen har ført til?

Johan Sverdrup-feltetI midten av februar ble planene for Johan Sverdrup-feltet annon-sert av Statoil og en rekke andre selskaper. Planene ble overrakt til olje- og energiminister Tord Lien. Feltet er sagt å skulle gi en avkastning på 1350 milliarder norske kroner, og har en produk-sjonshorisont på 50 år. «På lang sikt er det viktig for oss alle, for det skal finansiere velferdsstaten i mange tiår fremover», sier olje- og energiminister Tord Lien i en artikkel i Aftenposten. Med andre ord, dårlig nytt for klimaet.

Lav oljepris og utvin-ningstempo på norsk sokkelPrisen for olje har vært på et svært lavt nivå over en lengre periode, noe som fører til mindre lønnsomhet for selskaper som utvinner olje. Dette kan være gode nyheter for å bremse takten i åpningen av og investeringen i nye oljefelt. Flere felter er per dags dato ulønnsomme, og

Notiser

selv om vi ennå ikke har sett et redusert utvinningstempo kan det fortsatt påvirke fremtidig ut-vinning. Og kanskje kan den lave prisen også hindre investeringer i leting etter olje ved de nylig åpnede blokkene ved iskanten rundt Arktis.

IskantenSelv med dagens lave oljepris ble det god stemning i olje- og gassnæringen da polarinstituttet fastslo at iskanten rundt Arktis har trukket seg tilbake. Det ble ikke mindre jubel da regjeringen samme dag åpnet for leting etter olje i 54 nye blokker i områder som tidligere ble regnet som en del av iskanten. Det er imidlertid svært store kostnader forbundet med å opprette nye utvinnings-områder så langt nord, og så langt fra fastlandet. Områdene er svært omstridte både med tanke på inngrep i sårbare økosystemer og når det gjelder hvorvidt Norge skal legge opp til enda mer ut-slipp fra norsk sokkel.

Zero WasteVisste du at nordmenn i gjen-nomsnitt kaster nesten 450kg søppel i året? Ekstra impone-rende blir det da å høre om Bea Johnson og familien på fire. De produserer så lite søppel på et år at det får plass i et syltetøyglass! Med slagordet «Refuse, Reduce, Reuse, Recycle, Rot» (og kun i den rekkefølgen) har Johnson blitt en frontfigur for Zero Waste-bevegelsen. Johnson blogger om hvordan du kan lage din egen tannkrem, sminke og mye mer. Sjekk ut bloggen Zero Waste Home og finn ut hva du kan gjøre for å leve et liv med mindre ting og mer verdi!

Nye utviklingsmål under forhandling2016 nærmer seg med stormskritt og med det går også FNs tusenårsmål ut. Arbeidet med å utvikle nye utviklingsmål har nå gått inn i den siste fasen, og alle land skal nå diskutere målene på FN-nivå. I mars skal FN-landene etter planen bli enige om mål og delmål, og i april skal mann diskutere måter å implementere disse på.

Me and the Julios spilte mot #diktatoreksportFredag 29. januar løftet taket seg da, Me and the Julios, spilte opp til d(st)ans mot diktatoreksport. Changemaker Oslo Ung hadde invitert det Oslobaserte indie-bandet. Me and the Julios består av Sigurd Hollen Elgenes, Sverre Fuglevaag, Herman Friis, Henrik Løvmyr og Pia Alette Pedersen, som alle går på musikklinjen på Manglerud. De beskriver musikken sin som sær og blid indierock, proppet med energi og med inspirasjon fra musikk de selv liker. Allerede i slutten av februar slipper de sin første singel og er på full fart inn i Oslos musikkscene.

Changamaker i ny fattidoms- og rettferdighetsbibel26. februar lanserte Forlaget Verbum en bibelutgave der ca. 3 000 vers som handler om fattig-dom og urettferdighet er markert i gult. Bibelen inneholder også små tekstbirdrag fra ulike kirkesam-funn og organisasjoner. Deriblant har Changemaker bidratt med en tekst om strukturelle årsaker til fattigdom. Utgivelsen har igjen satt fart i debatten om hvordan kirken skal involvere seg i politis-ke fattigdoms- og urettferdighets-spørsmål.

Vedtok krav til årets hoved-temakampanje på LSTLandsstyret til Changemaker (LST) vedtok å gå for omstilings-pakken med krav som politisk utvalg for klima og miljø har utarbeidet. Kravene om å gjøre Norge til et fossilfritt samfunn blir utgangspunkt for årets hovedte-makampanje.

Neppe godt TTIPs?TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) er en frihandelsavtale som for tiden forhandles mellom EU og USA under stort hemmelighold. TTIP har som formål å innføre felles regler på handel med varer og tjenester. Avtalen inneholder en investor-stat-tvisteløsning hvor selskaper kan saksøke stater for lovendringer som skader deres interesser, for eksempel på arbeidsrettigheter og miljøkrav. Fattige land som ønsker å handle med USA og EU kan bli tvunget til å gå med på de samme reglene. Changemaker mener at handels-avtaler ikke må utformes slik at de kan tvinge fattige land til å inngå avtaler som går på bekost-ning av deres utvikling.

TISA i hemmelighetTISA (Trade in Services Agreement) er en avtale om libe-ralisering, altså privatisering og konkurranseutsetting, av offent-lige tjenester. Forhandlingene om denne avtalen foregår utenfor WTO, mellom Norge og en del andre land, og blir i stor grad hemmeligholdt. Derfor er det knyttet en del skepsis til avta-len. Hvis en tjenestesektor har blitt liberalisert gjennom TISA, kan ikke fremtidige regjeringer senere gå tilbake på avtalen og nasjonalisere denne sekto-ren. TISA-forhandlingene kan dessuten føre til at de samme kravene til liberalisering blir påført fattige land som ønsker å

På tide å tette hulleneAp og KrF har sammen frem-met et forslag i Stortinget om å opprette et register for egentlig eierskap i Norge. Et slikt register vil kunne synliggjøre hvem som eier selskaper, slik at det blir vanskeligere å unndra skatt og oppføre seg uansvarlig. Saken er nå til behandling i finanskomite-en og vi krysser fingrene for at forslaget får flertall.

handle med TISA-landene, siden fattige land i dag ikke er med på forhandlingene. Changemaker mener en slik hemmelig avtale utenfor WTO, der utviklingsland er fraværende i forhandlingene, er en urettferdig måte å drive handelspolitikk på.


Kjære Changemaker. Takk for innsatsen! Fremskrittspartiets ungdom: karakter 0.AUF: karakter 0.Unge Høyre: karakter 0.tekst Ingrid Holmedahl foto Changemaker

Ingrid Holmedahl. Leder for politisk utvalg for fred i Changemaker.

Den dårlige karaktergivingen fortsetter gjennom hele rekka med ungdomspartier. Dommerpanelet er ikke nådige. Paret på sce-nen klamrer seg til hverandre. De vet dansen snart er slutt. Paret er stortinget og dikta-toren, og dommerne er samtlige av Norges ungdomspartier. De har gitt danseparet klar beskjed; nå må denne dansen stanse.

Siden sommeren 2014 har Changemaker spurt det norske folk og norske stortings-politikere «Skal vi stanse?» 18. februar var det klart for å overlevere 8854 tydelige ja! til Anniken Huitfeldt, som leder utenriks og forsvarskomiteen på Stortinget. Da måtte det selvfølgelig arrangeres en Skal vi stanse- finale.

Det var kun ett par i finalen, men selv med til sammen åtte dommere, endte paret på totalt null poeng. Ragnhild Kaski, Skal vi stanse-dommer og generalsekretær i AUF, gav en utdypende kommentar:

– Kjære Anniken og resten av utenriksko-miteen. Krev innsyn og krev en hånd på rat-tet. Bli med med oss i å stanse dansen med diktatorene og stans eksporten av militært materiell til regimer som ikke respekterer de menneskerettighetene og verdiene vi setter så høyt.

Også Hanne Sofie kom med en oppfordring til Anniken Huitfeldt om å avslutte forholdet mellom norsk våpeneksport og autoritære regimer. Huitfeldt fikk så overrakt 8854 un-derskrifter i form av et gigantisk hjerte, som ble delt i to mellom henne og diktator-danse-ren. Huitfeldt hadde selv ingen kommentarer til oppvisningen, men går nå forhåpentligvis inn i behandlingen av stortingsmeldingen med tanke om et knust diktatorhjerte og viss-heten om støtte fra Norges største politiske ungdomsorganisasjon i ryggen.

Som leder av utenriks- og forsvarskomi-teen har Huitfeldt nå noen spennende uker

foran seg, hvor komiteen skal diskutere eksportmeldingen som viser en oversikt over norsk våpeneksport til utlandet – og hvor-vidt denne må endres eller ikke. Showet på Eidsvolls plass gav Huitfeldt klar beskjed; dagens situasjon er uholdbar.

Markeringen viste at Norges ungdom står samlet i dette synet. Fredsnasjonen vi ønsker for videre generasjoner skal ikke tjene pen-ger på å bidra til menneskerettighetsbrudd. Politikerne våre har nå både mulighet og press til å modernisere dansegulvet for norsk militært materiell.

Du kan se en video fra arrangementet på Changemakers facebookside.

Kjære Changemaker. Kjære hjerteknuser – TAKK for arbeidet du har gjort for å avslutte forholdet mellom Norge og diktatoren. Klart vi kan stanse. ∙


Ikkevoldsprisen gikk til Changemaker

opp og debatteres skikkelig. Våpeneksportkampanjen er et godt eksempel, siden det er mange økonomiske interesser knyttet til den.

– Vi må fortsette å jobbe for de sakene som er viktige – også de som svir litt. Derfor er det godt å gjøre det med støtte av en fredspris ryggen, og et verdenskjent ikon å skue fram mot.

Nødvendig og aktueltPrisen tildelses for første gang noen sinne, i kjølevann av voldelige konflikter knyttet til religiøs overbevisning er prisen mer aktuell enn noen sinne. Årdal mener at Kings idealistiske arv ikke er oppfylt enda.

– I disse Hebdo-tider er det et tankekors at vi enda ikke har nådd frem til en fredelig sameksistens mellom etnis-ke og religiøse grupper, sa professor Årdal og påpekte i sitt innlegg at Kings drøm enda ikke er oppfylt. ∙

Martin Luther King jr-pris. Prof. B.ernt Årdal fra UiO overrakte pris til Changemaker for organisasjonens arbeid med å mobilisere ungdom til ikkevoldelig aktivisme.

(Fot

o: U

S Em

bass

y New

Del

hi)

I januar ble den aller første Ikkevoldsprisen tildelt Changemaker. I Martin Luther King jr’s ånd mottok Changemaker prisen for organisasjonens arbeid for fred og rettferdighet.tekst Jarand Ullestad foto Changemaker

– Det var en ganske unison oppfatning innad i komiteen at Changemaker fortjente prisen, sa Bernt Årdal, professor i statsvitenskap og medlem i nominasjonskomiteen. Prisen utdeles i forbindelse med «King-dagen», i et samarbeid mellom Norges Kristne råd, Holtekilen Folkehøgskole og Den Norske Babtistsamfunn. Målet for dagen er å rette oppmerksomheten mot rettferdighet og fred med ikke-vold som redskap. Hedrer Luther King Jr.Martin Luther King Jr. hadde en drøm om en bedre verden, om likeverd og respekt for alle mennesker. Hans bruk av ikkevoldelige metoder i sin kamp for borger-rettigheter i USA har gjort ham til et ikon innen fredelig motstand. Dette er er verdiene som hedres under «King-dagen».

Hanne Sofie, leder i Changemaker, har påpekt at det er nettopp de sakene som er litt upopulære som må løftes

T E M A

�

ID

E

SM

E

ALI


TEMA IDEALISME

Hva er idealisme?Har du hatt en klar idé om hva noe betyr, men når du skal forklare det for andre kommer du plutselig til kort? Hva er det egentlig det betyr? Problemet oppstår ikke sjelden sammen med endingen -isme. Temaet for dette magasinet er ikke noe unntak. Har det noe med ideologi å gjøre? Idéer? Idealer?tekst Jarand Ullestad illustrasjon Petter Bergundhaugen

Ting og idéerIdealisme settes ofte opp mot materialisme. Denne mot-setningen har også sitt utspring i filosofien, og kan kokes ned til følgende: Finnes det egentlig noe utover det vi kan se og føle på? I denne artikkelen handler det mer om hva vi mener har størst verdi for oss. Et jobb- eller utdan-ningsvalg kan gjøres fordi man ønsker å ha en bra betalt jobb, og fordi materielle verdier er viktige. Andre ønsker å få utbetalt i tanken om at arbeidet bidrar til å oppfylle en idé som ikke er like lett å ta og føle på. For eksempel et mer rettferdig samfunn, verdensomspennende kommu-nisme eller lønn i himmelen.

Drøm og virkelighetAv og til kan idealister bli sett på som naive eller roman-tikere og drømmere. Da snakker vi om en motsetning mellom det som ligger nærmere virkeligheten slik den er i dag – det realistiske – og den virkeligheten man ønsker seg. Realisten er hen som forteller deg at det ikke er vits å resirkulere papp, for alt blir kjørt til Sverige og brent uansett. Idealisten svarer at det i hvert fall ikke kan skade.

Hva med Changemaker?Er vi en gjeng drømmere? Svaret er kanskje både ja og nei. Utgangspunktet vårt er ganske realistisk: Verden er urettferdig. Målet er motsetningen: en verden uten fat-tigdom og urettferdighet. For å komme dit må vi drømme litt: Hva er en ideell løsning på et problem? Men når det kommer til stykket må vi være realistiske: Hva er det mu-lig å få til? Kanskje derfor tidligere Changemakerleder, Ingrid Aas Borge, karakteriserte oss som «pragmatiske idealister» i Morgenbladet for noen år siden.

Uansett hvordan man fyller begrepet, er det helt sik-kert at drømmene trengs. Og troen på at de kan realise-res. Noen ganger høres det naivt ut, og andre ganger helt umulig. Men det er klart at vi kan forandre verden!

Ikke den klassiske idealistenBegrepet idealisme har flere betydninger, og det å være idealist er heller ikke ensbetydende. Platon var idealist, men ikke fordi han var spesielt flink til å kildesortere. Det samme kan vi si om malerne som malte motiver slik de så for seg at de kunne være i sin ypperste form – det ideelle – i motsetning til slik de faktisk var i virkeligheten. Når vi i dagligtalen snakker om idealisme, er det likevel ofte en moralsk idealisme vi mener. Det er noe som handler om hvilke verdier vi lever etter, hva vi synes er viktig. Og å jobbe mot en verden slik vi ønsker den skal være.

Egoisme og altruismeOrd skiller seg fra hverandre gjennom motsetninger til andre ord. Den første motsetningen er å finne i tanken om at idealisme ikke er noe egositisk – altså noe altrusitisk. «Å gjøre noe av ren idealisme», vil normalt være en hand-ling som ikke tjener deg selv. Ikke kun deg selv, i hvert fall. Gandhi-typen, du skjønner tegninga. Samtidig må idealisme være noe mer enn bare altruisme, for det har vi allerede et ord for. Og betyr det at man må være en selv-oppofrende Mor Theresa for å kunne kalle seg idealist?


Nyttig idealisme Er det naivt å kreve av Norge å være idea-listisk? Og kan en slik idealisme også være nyttig? En typisk anklage som kommer fra tid til annen kan være at hvis ikke Norge selger våpen til Saudi-Arabia, er det sannsynlig at noen andre vil noen andre gjøre det.

Det har altså ikke noe å si – det blir «ren idealisme». Det samme kan sies om å stille krav til norske bedrifter, selv om ikke andre land gjør det; eller kutte utslipp i Norge, selv om det kan være billigere å gjøre det et annet sted.

I et anarki av internasjonale stater kan det gi mindre mening å opptre som en idealist. I følge professor i samfunnsgeografi, Kristian Stokke, er dette litt pessimistiske synet ikke den eneste måten å se verden på, og peker på at idealisme har vært tydelig til stede flere ganger i historien. Det mest åpenbare ek-sempelet er opprettelsen av Folkeforbundet, forløperen til FN, som bygget på en tanke om at stater kan jobbe sammen mot felles mål.

– Idealismen stod sterkt i mellomkrigs-tiden. Særlig den amerikanske presidenten på den tiden, Woodrow Wilson, var en pioner innen denne måten å tenke utenrikspolitikk på, forteller Stokke.

Interesser og idealerDen kalde krigen var motsatt preget av såkalt realpolitikk hvor statenes interesser og maktforhold var det viktigste. Samtidig begynte en humanitær utenrikspolitikk med fokus på bistand og nødhjelp å ta form, som langt på vei må kunne kalles idealistisk.

– Den første bølgen av humanitær politikk var slett ikke egennyttig. At norske aktører skulle tjene på den var utenkelig. Men på samme tid tjente den til å lage tverrpolitisk enighet om utenrikspolitikken forøvrig, som i all hovedsak handlet om blokkpolitikk mel-lom øst og vest, legger Stokke til.

Mot 90-tallet endret dette seg, og i Utenriksdepartementet så man etterhvert

at «verdi-diplomatiet» kunne medføre noe nyttig. Oslo-avtalen ga daværende utenriks-minister Johan Jørgen Holst plass på første rekke sammen med president Clinton. Norge var på vei til å bli en fredsnasjon, og en huma-nitær stormakt.

– Dette var en måte Norge kunne gjø-re seg relevant som et lite land. Man så at idealistisk politikk ikke nødvendigvis måtte være basert på altruisme, men også kunne fremme et lands interesser. Dette har vært Norges utenrikspolitiske linje fram til i dag, sier Stokke.

Norm-entreprenørerAt det er dumsnilt å være best i klassen er ikke professoren enig i, og peker på måten små stater kan fungere som norm-entrepre-nører på den internasjonale arena. Normer, som det å ha høye krav for våpeneksport mellom stater eller for statlige investeringer i utlandet, oppstår ikke av seg selv. Noen må være først ute.

– Små stater som Norge kan spille en vik-tig rolle som agendasettere, avslutter Stokke.

Idealisme1 i filosofi: lære, oppfatning som ser på ideene som den sanne virkelighet2 streben etter å virkeliggjøre et ideal, uegoistisk innstilling,gjøre noe av ren i-3 kunstretning som går ut på å fram-stille det typiske eller fullkomne eller å gi et idealisert bilde av virkeligheten

kilde UiO/Språkrådets ordbok på nett

FAKTA IDEALISME

Oslo-avtalen. Johan Jørgen Holst (t.v.) og William Perry utenfor Pentagon i 1993. (Foto: Helene C. Stikkel)


Når underteikna kjem inn døra til familien Trettevik, er mannen Lars Andreas og sonen Pelle på veg ut av døra. Pelle smilar usje-nert og gler seg nok til å kome ut ein tur. I Rosenhoffgata kor familien bur er det luftig. Frå leilegheita har ein utsikt over heile Oslo.

Familien flytta frå Bergen til hovudstaden for eit og eit halvt år sidan. I fjor flytta dei inn i den nye leilegheita – og det meste av inte-riøret er anten kjøpt på Finn, loppemarknad eller andre stadar ein kan få tak i brukte gjenstandar.

Ein aukande trend Dei siste åra har folk har blitt meir bevisste på sitt eige forbruk. Det meiner Carin Leffer som er fagrådgjevar i miljøorganisasjonen Framtida i våre hender.

– Forbrukarane har generelt fått ei auka innsikt i produksjon av klede. Dei har blitt mykje meir bevisst på kva forhold kleda har

vore produsert under. I tillegg har forbruka-rar blitt meir bevisste på kva høgt forbruk har å seie for klimaet, seier Carin Leffer, men understrekar at ho ikkje har tal å vise til. Ho snakkar om ein generell trend som ho har sett dei siste åra i sitt arbeid på området.

Hjerte for gjenbrukTilbake i Rosenhoffgata sit Ida på sofaen med ein kopp kaffi og fortel om korleis ho har blitt meir og meir bevisst på sitt eige forbruk.

– Det er ikkje slik at alt eg eig er kjøpt brukt. Eg kjøpar sjampo på butikken liksom. Det er sikkert mange som lev mykje meir miljø vennleg enn meg, fortel ho og fortset:

– Eg synes eigentleg at gjenbruk er veldig gøy. Det er moro å finne skattar på «loppis» eller på Fretex. Det var etter jul eg bestemte meg for å berre kjøpe klede som er brukt eller økologisk merka. Eg la ut eit bilete på Instagram av kleda i garderoba mi. Det vart

Vil gjere barna bevisste pa sitt eige forbruk

meir bindande då, forklarar ho. Ida synes forbruket hos nordmenn er høgt. – Eg likar ikkje forbrukarsamfunnet vi har

i Noreg. Å bruke ein laurdag på å shoppe i byen syns eg er veldig rart. Det er ikkje bra for miljøet. Alle kan ikkje leve slik som oss. Derfor syns eg det er viktig å starte med seg sjølv som enkeltperson, seier ho og fortset:

– Mykje av dette handlar også om korleis eg og mann min som foreldre lærar opp barna våre. Eg vil at dei skal bli bevisst sitt eige forbruk, og lære verdien av pengar. I vår familie drar vi aldri til leikebutikken som ein helgeaktivitet. Eg vil også vise dei at ein for eksempel ikkje alltid treng å kjøpe nye bøker, men kan få tak i bøker brukt, forklarar ho.

Mangel på informasjon Eit av problema som Ida og fleire med ho har fokus på når det gjeld klesbutikkane, er mangel på informasjon.

Ida Wirak Trettevik (26) har eit nyttårsforsett for 2015. Ho skal berre kjøpe klede som anten er brukt eller økologisk merka. Kvifor? Fordi ho vil vere eit godt førebilete for barna sine og lære dei til å bli bevisste på sitt eige forbruk. tekst og foto Olga Marie Brathaug

TEMA IDEALISME

Grønn garderobe. I 2015 skal Ida Wirak Trettecik (26) berre kjøpe brukte eller økologiske klede. Her visar ho fram nokre skattar frå klesskapet.

Olga Marie Brathaug Frilansjournalist. Jobber også som informasjons-rådgiver for KrFU.


– Eg synes det er vanskeleg å finne ut korleis dei ulike butikkane held oppsyn med produksjonsprosessen av kleda som dei sel. Kor kan ein få informasjon om dette, spør ho.

Carin Leffer fortel at mange butikkar har blitt mykje meir bevisste på produksjonspro-sessen av kleda dei sel.

– Norske butikkar er definitivt klar over kva slags kritikkverdige forhold som finns i produksjon av klede generelt. Mange jobbar for å betre helse, sikkerheit og miljø på fa-brikkane dei får klede frå. Fleire har dei siste åra blitt meir opne om produksjonsstadane sine, mellom anna Warner-gruppa og Hennes og Mauritz, seier ho og fortset:

– Det er vanskeleg å vite akkurat korleis det ser ut på dei enkelte fabrikkane utan å reise ned sjølv, men ein kan få eit visst inntrykk av kva nivå kjedene ønskjer å leggje seg på. Om dei er opne om sine leverandørar er det ein god ting. Ein kan også sjekke opp i

IDAS TIPS TIL GJENBRUK

• Gå til skreddar og skomakar for å fikse klede og sko.

• Arranger byttekveldar saman med vennar.

• Unngå å berre «stikke innom» butikkar.

• Avbestill nyheitsbrev frå kjede-butikkane.

• Gå på loppemarknad eller andre forretningar som sel brukte klede, interiørartiklar eller møblar.

Tobarnsmor. Ida Wirak Trettevik vil gjere sønnen Pelle bevisste på sitt eige forbruk når han blir stor.

Vintage. Ida visar fram nokon av kleda som ho har kjøpt brukt. Går i arv. Denne leikegrinda har Ida fått av bestefaren sin. – Det er kjekt når tinga har ei historie med seg, seier ho.

kva etiske retningslinjer kjedene har når det gjeld lønn, rett for arbeidarane å organisere seg i fagforeiningar og rettar i kontraktane.Myndigheitene må følgje opp.

Korleis stille krav til myndigheitene? – For det første kan vi etterspørje at vare-ne som det offentlege har kjøpt inn kjem frå leverandørar som tek omsyn til etiske retningslinjer. Det andre er at myndigheitene stillar krav til at norske selskap skal overhal-de menneskerettigheitar i sin produksjon om varen er produsert i land som for eksempel Kina eller Kambodsja, seier Carin Leffer.

Heime hos Ida nærmar det seg middagstid. – Vi skal ha vegetarmiddag i dag. For ei

berekraftig verd er det også viktig å ete min-dre kjøt. Ein «Meatfree Monday» rett og slett, avsluttar ho. ∙


Typisk norsk:

Rikdommen man knytter til det norske i dag har ikke all-tid vært realitet. Etter unionsoppløsningen med Sverige var ikke Norge i nærheten av sine naboland ved sammen-ligning av økonomiske ressurser, og nettopp dette har gjort Norge til et dugnadsland. Vårt svake økonomiske utgangspunkt gjorde det naturlig at alle skulle stille opp for hverandre og fellesskapet. I dagens Norge er dug-nadskulturen fortsatt levende, dog i mindre grad enn før. Kanskje har vi med mer penger og større fokus på sosiale medier blitt mindre villige til å stille opp for hverandre?

Nobels fredsprisSvensken Alfred Nobel er mannen som stod for oppfin-nelsen av dynamitten, men i dag er han mest kjent for prisene som deles ut i hans navn, nemlig nobelprisene. Norge er landet som får æren av å dele ut den mest prestisjetunge av prisene: fredsprisen – en avgjørelse Nobel selv tok. Noe av begrunnelsen var at Norge ikke hadde de samme militære tradisjonene som Sverige, og dermed var bedre skikket til å berømme de som arbeidet for menneskehetens allmenne interesse.

Hva er typisk norsk? Fjorder. Olje. Snø. Penger. Sannsynligvis er dette svarene du får dersom du spør en turist hva de forbinder med Norge. Ryktet vårt er ikke bare preget av den vakre norske naturen, men også den økonomiske veksten etter oljefunnet på 70-tallet. Hva ønsker vi skal kjennetegne den norske identiteten?tekst Ylva Helene Schwenke og Petter Bergundhaugen foto Erik Aavatsmark/Friland Produksjon AS

Når vi lar oss presseDet Norge vi ser i dag er annerledes enn det Nobel så i sin tid. Man kan sette spørsmålstegn ved et land som påberoper seg retten til å bedømme hvem som gjør best arbeid for verdensfreden, men ikke vil møte en tidlige-re fredsprisvinner av frykt for å skade forholdet til en mektigere nasjon. Jeg sikter til Dalai Lamas besøk i 2014, der regjeringen ikke ville sende noen for å møte dalaien på grunn av uoverensstemmelser mellom Tibet og Kina. Dersom Nobel fikk valget i dag, hadde han fortsatt ment at Norge er det best skikkede landet til å bedømme hvem som skal motta fredsprisen?

Norge i internasjonal sammenhengDet er ikke bare gjennom å utdele fredsprisen Norge kan sette sitt fotavtrykk på internasjonal politikk; på grunn av våre ressurser og plassering er det tydelig at Norge og nordområdene kan være et interesseområde for fremti-dens verdensmakter.

Vår tilgang til tidligere uutnyttede områder og sjøpas-sasjer gjør at hele verdenssamfunnet ser mot nord.

TEMA IDEALISME

Ylva Helene Schwenke. Leder for Changemaker Tromsø. Skriver bl.a. for regionavisa Nordlys i Troms.

Økonomi eller rettferdig het?


Typisk norsk:

Derfor er det viktig at vi som har tilgang til disse områ-dene viser at vi ikke lar oss presse av andre land, selv de som er mektigere enn oss. Norge kan gå en spennende tid i møte der vi har større påvirkningskraft enn tidligere, hvilket kan være både positivt og negativt avhengig av hvilken kurs vi staker ut.

Hva kan vi gjøre? Når turister blir spurt om hva som er typisk norsk, vil vi at de skal si «penger» eller «fred» først? Dette er spørs-mål Changemaker kan påvirke ved å fortsette det arbei-det vi gjør, og la politikerne vite hva vi mener er rettferdig poltikk og de beste avgjørelsene. Kan Norge bruke sin posisjon til å gjenoppta dugnadsånden fra tidligere tider, og bidra til å støtte verdenssamfunnet uten å bli oppfattet som naive?

Norge vil nok aldri bli en supermakt, men som den fredsnasjonen vi liker å kalle oss burde vi gå frem som et foregangsland innenfor miljøvennlige nyvinninger, og samtidig gjøre oss fortjent til å kunne utdele fredsprisen slik Alfred Nobel forventet av oss. ∙

FAKTA skyggesiden av Norge

Økonomi eller rettferdig het?

Ser du pa deg selv som idealist?tekst Nina Fossli Eliasson foto GGAADD, AP og FrP

• Ifølge tall fra norske myndigheter eksporterte Norge eksporterte i perioden 2012-2013 mili-tært materiell for 8,9 milliarder kroner.

• Norge er ansvarlig for så mye CO2 utslipp at hvis vi skulle tatt vårt ansvar for å holde 2°C-målet, måtte vi ha redusert CO2-utslippene med 600%, sammenlignet med 1990-nivåene. (Norway’s fair share, Kirkens Nødhjelp 2014)

«Ja, det gjør jeg. Jeg mener jeg er en idealist, fordi jeg tror at nye ideer kan forandre verden.»Thomas Hylland Eriksen. Professor ved Sosialantropologisk institutt, UiO.

«Jeg synes det er et litt vanskelig spørsmål, fordi idealisme kan bety ulike ting. Én betydning er å forsøke å realisere bestemte idealer. Jeg jobber for å virke-liggjøre de ideene og verdiene SV står for, så slik sett er vel svaret ja. Idealisme betyr også å handle utfra andre motiver enn egne interesser. Det er flott og viktig, men det kan også være legitimt og riktig med politiske krav basert på egeninteres-se. Politikk er mer enn bare konflikt mellom ulike idealer, det handler også om kamp mellom ulike interesser. Når arbeidstakere kjemper for en god arbeidsmiljølov, eller de som har minst i et samfunn krever bedre fordeling, hand-ler det om egeninteresse. Det kan nok ikke beskrives som idealisme, men er i mine øyne rettferdig og positivt.»

Audun Lysbakken. Partileder og stortingsrepresentant, SV.

«Ja, Hvorfor skulle jeg ellers viet livet mitt som hoggestabbe og utskjelt ??»

Carl Ivar Hagen. Tidligere stortingspresident og partileder, FrP.

� Oljenasjon. Pioner (2013) tar for seg det norske olje eventyret på 1980-tallet. Filmen handler om nordsjødykkerne som satte liv og helse på spill for Norges økonomiske interesser.

«Norge vil nok aldri bli en supermakt, men som den fredsnasjonen vi liker å kalle oss burde vi gå frem som et foregangsland.»


Hva slags idealist er du?

Tree hugger. (4 ja, 3 nei) Treklemmern er aktivist langt inn i ryggraden, i konstant kamp med de som er voldelige med naturen, men er ikke voldelig selv. Hun nøyer seg med å kaste seg foran bulldosere, binde seg til borerigger, eller lenke seg fast foran gruver. Holder moralen oppe med vegansk kosthold og evigungt sinn, upåvirket av A4-konformistene som mistet sin aktivist-glød på veien til rekkehus og bleieskift. Holder moralen oppe med slagord og sanger med mange nødrim.

Careface. (0 ja, 7 nei) Careface-idealisten finner du bak macen, henslengt på sjeselongen i sin «gjennom-gåede» toroms. Hun klapper seg selv på skulderen, etter å ha «liket» nok en tåredryppende artikkel om «Sukkermarerittet - å vokse opp i en verden av karbo-hydrater». Etterpå deles det videre på med kommenta-ren: «Viktig folkens. Åpne øynene!», før hun fortsetter med en ny «Thug life»-video. Careface-idealisten er medlem av de fleste organisasjoner, ofte med motstri-dende kampsaker. Engasjerer seg i alt - og ingenting.

Akademikeren. (5 ja, 2 nei) Alt er fairtrade, pukka-te og økologisk. De som havner i denne sjangeren finner du ikke på Espresso House eller Starbucks, men støtter lokal virksomhet, og fnyser merkverdig foran andre om det kommer opp som forslag. Leser Morgenbladet, dyrker intellektuell vekst, mens han sipper sin håndkvernede kaffe fra et lokalt kaffebrenneri. Er anti snapchat, instagram og facebook. Har en eller annen akademikerjobb på dagen, og dykker ned idiverse biografer om Stalin på kvelden, eller ser på et politisk korrekt humorprogram på NRK nett-TV.

Hipster. (1 ja, 6 nei) Med Løkka i hjertet og «tofs» på hodet, er skandinaver-hipsteren så ut at hen er in. Med forkjærlighet for feminisme, kjønnsnøytralitet, na-sjonsnøytralitet er dette vår generasjons hippier. Hen forsvarer absolutt alle, uantatt de som er stinn av gryn eller mainstream. Hipsteren er en livsnyter som reiser jorden rundt, etter å jobbet i et halvår som jeansselger på Carlings. Hen skal forandre verden igjenom dype, individuelle samtaler med folk på fest. Flaks for hen at vintage er trendy. Ja, og miljøvennlig såklart.

Her kan du ved å svare ja eller nei på syv spørsmål få vite hvilken type idealist du er.

TEMA IDEALISME


Spørsmål • Det er lett å kritisere politikere og talspersoner i den private sfære eller like andres innlegg i sosiale

medier, men har du noen gang ytret din mening i en offentlig publisert avis eller tidsskrift? • Er du listeført som medlem hos minst én organisasjon med noen form for idealistisk verdigrunnlag? • Har du mer enn ti buttons og statement-handlenett hjemme? • Har din overbevisning påvirket studie- yrkes- og/eller karrierevalg i ditt tilfelle? • Avstår du fra noe i matveien av etisk, politisk eller religiøs overbevisning? • Mange kan skryte av å ha ofret svette og kanskje til og med tårer for en sak, men kan du skryte av

blodutgytelse i rettskaffenhetens navn? • Er vold greit så lenge formålet er nobelt?

Friganeren. (6 ja, 2 nei) Friganeren lever en livstil langt unna det «Ola Nordmann» kjenner til. Det materliastis-ke bruk og kast-samfunnet har skapt en ny type idealist som du finner i ymse kontainere. Hun er også å spotte på Kiwi, der hun leter etter mat som er gått ut på dato. Målet er å begrense forbruk av ressurser, eller å få seg en billig middag. Bor i flokk i nedsunkne bygårder. Bytter gjerne alt fra undertøy til bøker, og studerer utviklingsstudier eller gresk litteratur på Universitetet.

Nyfrelst. (2 ja, 5 nei) Han er høyt og lavt! Engasjerer seg mot pelsoppdrett, i lokalpolitikken, går i anti-rasis-tisk fakkeltog, har nettopp fått øynene opp for samtlige verdensproblemer, og skal løse de NÅ. «Hvorfor har ingen gjort noe med dette før? Verden er jo under global oppvarming!» Snakker med alle han møter: på skolen eller på jobben, under middagen, i bryllup og i begravelse - og rister på hoder over folk som ikke deler entusiasmen hans.

Ekstremisten. (7 ja, 0 nei) Ekstremisten finner du gjer-ne i mindre, men svært sammensveisede miljøer, i et nedslitt kjellerlokale, eller et mindre forsamlingshus. Ekstremisten har alltid det beste (eneste) argumentet og vinner dermed alltid diskusjonen. Henter sin inspi-rasjon fra gamle tekster, karismatiske ledere, eller dokumentarer på YouTube som aldri er i HD-kvalitet.

Yte mest-yte best-idealisten. (3 ja, 4 nei) Ingenting er bra nok om det ikke er det beste. Opp klokka 05.30. Har rukket å trene, oppdatere seg på verdensnyhetene og er i gang med jobb før du har rukket å ta en slurk av morgenkaffen. Tror at verden kan forandres ved at alle jobber til sitt aller ytterste. Er ofte gründer, med eget selskap innen sosialt entrepenørskap eller fremtids-rettet teknologi. Hobbypolitiker og sosial sommerfugl på fritiden.


KobberkrigenEn liten peruansk landsby slåss til blods mot et av verdens største gruveselskaper. Norge står på bøndenes side under meglingen, samtidig som vi investerer i selskapet de kjemper mot.tekst & foto Elida Høeg

21. Mai 2012 erklærte presidenten i Peru, Ollante Humala, unntakstilstand i provinsen Espinar. Det nasjonale mili-tærpolitiet ble innkalt og gjeldende lover ble suspendert. Grunnen var at et hundretalls bønder hadde bestemt seg for å gjøre opprør mot en kobbergruve. Bøndene mente gruvedriften forgiftet drikkevannet deres, de ville storme gruven og stoppe driften. Bevæpnet med stokker og steinslynger blokkerte de først veiene rundt gruven, så ingen trailer med kobberlast kunne forlate av området. Deretter løp de sammen mot porten inn til en av verdens største utvinningsoperasjoner. De første i rekken ble skutt i brystet av offiserene som voktet gruven. Fire unge menn falt i bakken og døde. Den peruanske presidenten hadde brutt et av sine tyngste valgløfter: «Ingen flere mennesker drept i konflikt med gruveindustrien i Peru».

En fot i hver leirNorge kjemper på begge sider i den peruanske kobber-krigen. Det norske utenriksdepartementet finansierer rettshjelp og meglingsassistanse for bøndene i Espinar, og er med i prosessen mot å stille gruveselskapet til an-svar for miljøkriminalitet i provinsen. Samtidig investerer Statens pensjonsfond utland svimlende summer i det samme selskapet.

Det internasjonale gruveselskapet Glencore Xstrata, med hovedkontor i skatteparadiset Sveits, er et av ver-dens største innen utvinningsindustrien. Det norske olje-fondet (SPU) investerer åtte milliarder i Glencore Xstrata, og eier 2,6 prosent av selskapet. Glencore Xstrata har tidligere blitt anklaget for miljøforurensning, skatteunn-dragelser og menneskerettighetsbrudd i flere av de førti landene de opererer i. I Peru har selskapet fire forskjel-lige operasjoner, der kobbergruven i Espinar tar ut størst utbytte. Denne gruven har egen TV- og radiostasjon, arbeidere fra hele Sør-Amerika og patruljeres av politi- og militærstyrker. I noen peruanske medier omtales gru-vens aktivitet i Espinar som uansvarlig og kritikkverdig, i andre som en nasjonal stolthet. Gruveindustrien utgjør

over 20 prosent av Perus bruttonasjonalprodukt, og kob-berproduksjonen forventes å doble seg i løpet av 2016.

Det peruanske senteret ProDialogo arbeider for lokalsamfunns rettigheter i møte med utvinningsin-dustrien, og er finansiert blant annet av det norske utenriksdepartementet. Høsten 2014 var lederen for senteret i Oslo for å presentere sin siste publikasjon ved Universitet i Oslo: Gruveindustri, sosial konflikt og dialog. Hovedproblematikken prosjektet tar for seg er konflikten i Espinar. Senteret har prøvd å bistå lokalbefolkningen i å nå gjennom med sine krav, men det har ikke vært lett.

Lokal helt på motorsykkelEtter at de fire bøndene ble drept i 2012, strammet kon-flikten seg til under grepet til nasjonale politistyrker. Men det var fortsatt noen som ikke ville akseptere situasjo-nen, de begynte å samle sammen støtte for å få tatt vann-prøver av elvene. Vidal Merma var en av dem. Han hadde vokst opp i en bondefamilie et steinkast unna kobbergru-ven Tintaya, og bestemte seg for å filme konsekvensene industrien hadde for landsbyen hans. Han ble med det Glencore Xstratas notoriske plageånd. Det var et hardt og ensomt prosjekt han hadde startet, men Vidal hadde tid, kamera og motorsykkel.

- Musikken er bra! Det gjelder bare å lukke ørene når de begynner å snakke.

Vidal leter etter gruveselskapets kanal i radioen han har festet på motorsykkelstyret. Han er i begynnelsen av trettiårene, smiler nesten alltid og kjenner alle i provinsen. Glencore Xstrata er hans yndlingsfrekvens, selv om han ikke skrur opp volumet før han er et stykke utenfor Yauri, den største landsbyen i provinsen Espinar. Det er det at de spiller huayno, og bra huayno, på Glencore Xstrata FM. Det vil si peruansk folkemusikk, med panfløyter og det hele, blandet med reggeaton. Det er Vidals rånemusikk. Og huayno er først bra når det er sunget på Quechua, urfolksspråket som snakkes i Espinar – ikke spansk, som er hovedspråket i Peru. Glencore Xstrata leker ikke lokal

Elida Høeg. Journalist i Magasinet Plot, frilansjournalist og studerer internasjonale studier ved UiO. Mottok forøvrig Changemakers innsiktsstipend i 2014 for å undersøke norske investeringar i kjipt gruveselskap i Peru.

Trykk rec. Vidal Merma har gjort det til sitt livsprosjekt å dokumentere Glencore Xstrata’s påvirkning på nærmiljøet i Espinar. �

TEMA IDEALISME


kommunikasjon. Men Vidal lar seg ikke lure. - Om de tror folk er så idioter at de slutter å protestere

mot gruvene fordi de får høre huayno, må de tro om igjen. Men musikken passer bra til å kjøre fort.

Flesteparten av Espinars 70 000 innbyggerne i er bøn-der. Landbruket skjer i småskala, og jorda er tørr. Derfor er vann er ettertraktet vare. Vann er også noe av grunnen til at Glencore Xstrata har blitt et skjellsord i provinsen, kanskje bortsett fra på radioen.

Unngår oppmerksomhet Vi begynner å nærme oss Alto Huancané, Vidals landsby. Det som var en liten, hullete landevei blir en bred, asfal-tert motorvei, og vi kjenner lufta slå i mot motorsykkelen for hver store trailer som passerer oss. Vidal ser seg over skulderen, det er ingen bak oss. Han roper bakover at noen ganger, når han forlater Yauri der han bor og setter kursen mot gruvene, følger en bil etter ham. Det er en liten gjeng politimenn som er satt til å følge med på bevegelsene hans. De liker ikke at han filmer gruvene eller området rundt, for de vet hva han gjør med mate-rialet. Vidal har sitt eget, lokale TV-program, hvor han gjør alt: Filmer, redigerer, programmerer og presenterer. Han sender direkte hver dag fra bakrommet i telefonbu-tikken der han jobber. Det er derfor alle vet hvem han er i Espinar. Men ikke alle liker ham. Programmet hans har blitt stengt ned mange ganger av de lokale myndighe-tene, og han får bot hver gang han nevner gruvene. Han blir kalt oppvigler, men Vidal har lært seg å ta det med et smil, selv om det kan være farlig. �

FAKTA Espinar

• Espinar er en fjellprovins sørøst i Peru som teller 70 000 mennesker.

• Flesteparten av innbyggerne er bønder og lever av å dyrke poteter eller quinoa, holde kuer, sauer eller alpakka.

• Ifølge nasjonale tall fra 2013, lever over halvparten av innbyggerne i Espinar i fattigdom, mens 33 prosent lever i ekstrem fattigdom.

• En fjerdedel av innbyggerne har innlagt vann, mens resten henter i brønner og elver.

«God kveld, Espinar». Vidal Merma har bygd sitt eget TV-studio på bakrommet i telefonbutikken der han jobber til myndighetenes forergelse.


TEMA IDEALISME

� Skyr pressenGruven Tintaya ligger rett foran oss, vi er kanskje 300 meter unna den første kontroll-posten, på motorsykkel. Det er høyspent-master og høye gjerder på hver side. Vidal er et kjent fjes her ute, og vil lage en plan for hvordan vi skal komme oss forbi posten uten problemer. Han ber om å få låne hjelmen jeg har på meg, sånn at de som står på vakt ikke kan se ansiktet hans. Han ber meg spille dum. Vi prøver det.

– Hva gjør du her?, sier vakten med hjelm og gevær.

– Jeg er på tur fra Norge, sier jeg. – Hvorfor har du kommet hit? – For å besøke Alto Huancané.– Du er ikke student, som skal gjøre

undersøkelser? Ta vannprøver? Du er ikke fotograf, som skal ta bilder? Det er ikke lov her. Legitimasjon?

Vi kommer oss forbi. Først etterpå for-teller Vidal om de sveitsiske journalistene som ble arrestert og holdt i fem dager for å nærme seg gruven med kamera. Han svinger av motorveien rett før inngangen til gruven og kjører inn mot Alto Huancané. Vi stopper utenfor tre små hus bygd i grå leire og ramler av motorsykkelen, vi skal besøke Vidals bestefar.

Forurenset vannAlberto Merma står på jordet nedenfor med en hakke i hendene. Han er i midten av syttiårene, men arbeider fortsatt som bonde. Strømledningene til gruven Tintaya er strukket over hodet hans. Han selv har aldri hatt strøm eller innlagt vann, han sier at han heller ikke har trengt det. Familien Merma har hatt elven – inntil for et par år siden.

– Vi som har bodd her i århundrer vet hvordan vi tar vare på jorda i Espinar. Men det er som om de ikke bryr seg om det. De bor jo ikke her, de som eier selskapet, sier Alberto.

Han forteller at det er blitt hardere å være bonde i provinsen de siste årene; buskape-ne blir mindre og mindre. Sauer, kuer og

Gir seg ikke. Alberto Merma er Vidals bestefar. Han har protestert mot gruvedriften i Espinar siden slutten av syttitallet, og har ikke tenkt å slutte.

Eli Ane Lund er leder for Etikkrådets sekretariat, og overvåker oljefondets investeringer verden over. Hun sier det skal være vanskelig å trekke norske penger ut av et internasjonalt selskap. tekst Elida Høeg

– Det skal være vanskelig a utelukke et selskapDu arbeider med å følge med på at selska-pene Norge investerer i har en etisk forsvar-lig praksis. Hvilke rutiner er det som skal identifisere uforsvarlig virksomhet?

– Vi undersøker selskaper gjennom ny-hetsovervåkning, gjennomgang av problem-områder og henvendelser fra interessegrup-per. Dersom noe som skurrer, setter vi i gang en omfattende undersøkelse for å vurdere om selskapet bør utelukkes eller ikke. I 2013 ble det peruanske gruveselskapet Volcan Compañía Minera utelukket på grunn av alvorlig miljøskade. I Etikkrådets tilrådning står det at

selskapet var ansvarlig for høye blykonsen-trasjoner i vann- og jordsmonn, og at det ga alvorlige helsevirkninger for dem som bodde nær gruven. Denne historien ligner veldig på Glencore Xstratas i Espinar. Hvorfor behandles to selskaper med lignende praksis forskjellig?

– Jeg kan ikke kommentere selskaper Etikkrådet ikke har kommet med en offentlig tilrådning om. Men alle saker er forskjellige og må vurderes konkret. Volcan er en blygru-ve, og Glencore Xstrata utvinner kobber, så vidt jeg vet. Bly er svært helsefarlig, men det er også ofte store forurensningsproblemer

alpakka dør mens de ennå er unge, jorda gir magre avlinger flere år på rad og folk har fått magesmerter og hudeksem de ikke kan forklare hvor kommer fra.

Etter opprøret mot gruven i 2012 dro om-sider 70 uavhengige spesialister til Espinar for å undersøke vann- og jordkvaliteten i provinsen, samt helse hos dyr og mennes-ker. I begynnelsen av 2013 ble resultatene offentliggjort. De viste seg å være verre enn landsbyboerne i Espinar hadde forestilt seg.

– Jeg ble faktisk overrasket over hvor høye nivåene var. Jeg visste det kom til å være ille,

men ikke at det hadde gått så langt.Oscar Mollohuanca var ordfører i Espinar

under opprøret i 2012, og har støttet lands-byene i protestene mot Glencore Xstrata. Resultatene som ble offentliggjort viste at det var arsenikk og molybden i elver og grunnvann. I jorda ble det funnet høye nivåer av kobber, og i landsbyene nærmest gruven viste det seg at dyr og mennesker hadde opp til 11 tungmetaller i kroppen. Blant metallene var bly og uran, som kan forårsake nyresvikt og i verste fall kreft.

– Det var som et slag i ansiktet å få


resultatene. De viste at for mange av disse menneskene er det allerede for sent å gjøre noe med gruvedriftens påvirkning på livene deres.

SyndebukkOscar Mollohuanca ble arrestert for oppvig-leri etter demonstrasjonen som krevde fire menneskeliv. Dagen etter opptøyene kom tolv politioffiserer inn på kontoret hans og tok ham med seg. Etter seks uker i fengsel i Cusco, uten siktelse eller rettssak, ble han satt fri etter mobilisering fra lokale og inter-

nasjonale menneskerettighetsgrupper. – De trengte en syndebukk, det er klart. Vi

hadde, og har, en situasjon der menneskeliv står på spill. Men fortsatt setter myndighe-tene de internasjonale selskapenes behov foran livene til folk i Espinar.

I januar 2014 ble Glencore Xstrata dømt til å betale 235 600 soler, som vil si litt over 600 000 norske kroner, i erstatning til befolkningen i Espinar. Det ble satt ut svarte vanntanker med ferskvann til hver familie, og stengingsprosessen av gruven Tintaya ble satt i gang. At gruven skulle stenges, hadde

Vann som ikke kan drikkes. Den nye gruveoperasjonen slipper ut vann med kjemikalier langs veien i Alto Huancané.

knyttet til kopperutvinning.Det er gjort funn av høye nivåer av uran og

tungmetaller i blodet til innbyggerne i Espinar.– Vi vil i så fall vite mer om det. Men det

er lang prosess å utelukke et selskap, og det skal være vanskelig – terskelen for uteluk-kelse skal være høye. Det er jo også fordi å utelukke et selskap er aller siste utvei. Når det gjelder Volcan, hadde vi en dialog med selskapet, der de mente de ikke var ansvar-lige for forurensningssituasjonen Etikkrådet la på sin side vekt på at myndighetene hadde bøtelagt selskapet gjentatte ganger for utslipp. Rådet anså det som sannsynlig at en blygruve lokalisert midt i en by bidro til de høye forurensningsnivåene i byen.

I januar 2014 ble Glencore Xstrata dømt til å betale over en halv million kroner i erstatning til befolkningen i Espinar. Det er ganske tydelig at de er ansvarlige for alvorlige miljøskader?

– Hvert selskap vurderes individuelt, og det er mange forskjellige faktorer som spiller inn. Etikkrådet er interessert i all fakta vi kan få, men vi er heller ikke et klageorgan som kan ordne opp i Peru. Ofte er det vanskelig å finne troverdig informasjon, og identifisere hvem som har det egentlige ansvaret. For eksempel vil ofte et selskap som har kjøpt opp en gruve fra statlige myndigheter ikke ta skylden for utslipp som ble gjort før de tok over. Men vi forholder oss normalt til den nåværende eieren.

Glencore Xstrata har ved en rekke anlednin-ger vært kritisert for uetisk virksomhet, brudd på menneskerettigheter, miljøkriminalitet og barnearbeid. Den sveitsiske fondsforvalteren Ethos vurderte i fjor å investere i selskapet, men svartelistet i stedet selskapet etter å ha under-søkt det nærmere. Er det norske etikkrådets standard høy nok?

– Jeg forholder meg til de retningslinjene vi har. Finansdepartementet, som lager ret-ningslinjene, har utformet en virkemiddelkje-de der utelukkelse av et selskapet er det man gjør når ingenting annet virker. Jeg kan ikke kommentere hvor Glencore Xstrata befinner seg i den prosessen.

ingenting å gjøre med protestene, resultate-ne og miljøkriminaliteten, hevdet Glencore Xstrata. Selskapets lokale direktør sa de stengte for én grunn: Det var ikke mer kobber å hente. Folk i Espinar hadde vanskelig for å tro på det, og så på stengingen som deres største seier. Men så kom den en ny kunn-gjøring. Glencore Xstrata var i gang med å en grave ny gruve, en halv kilometer fra Tintaya, og den skulle bli tre ganger så stor. Nå måtte folk i Espinar protestere mot gruveprosjektet Antapaccay. ∙

For at Norge skal investere Oljefondet i utviklingsland må vi sørge for at det kommer menneskene i fattige land til gode, i tillegg til at innvesteringene er miljøvennlige.tekst Olga Marie Brathaug foto Greg Rodland Buick (Kirkens Nødhjelp)

Verden mangler arbeidsplasser, særlig i fattige land hvor behovet for nye arbeidsplasser blir stadig større. I følge Verdensbanken trengs det på verdensbasis 600 millio-ner nye arbeidsplasser innen 2020 for å unngå høyere arbeidsledighet enn i dag.

En av nøklene til å skape flere arbeidsplasser er ka-pital til investeringer. Bedrifter i fattige land, spesielt de små og mellomstore bedriftene hvor flest arbeidsplasser skapes, er ofte i stor mangel på kapital for å gjøre de nødvendige investeringene. Det kan dreie seg om å kjøpe nye og mer effektive maskiner, utvide produksjonen, eller sette ut i livet en ny idé. Viktig at innvesteringene hjelper fattigeChangemaker har hatt kampanjer i samarbeid med Kirkens Nødhjelp når det gjelder å investere Oljefondet i fattige land og fornybar energi.

– Vi ønsker investeringer i små og mellomstore bedrif-ter som hjelper fattige i de landene vi investerer i. Det må skapes arbeidsplasser og det er viktig at investeringene er miljøvennlige, sier Hanne Sofie Lindahl som er leder i organisasjonen.

– Det har vært stor debatt om denne saken i

Changemaker. Jeg tror investeringer i utviklingsland kommer til å skje uansett, for disse landene har høy øko-nomisk vekst. Derfor er det viktig å ha gode rammeverk, for å sikre at investeringene som gjøres faktisk kommer fattige til gode. Hvordan det skal gjøres er viktig å få utre-det. Hvis ikke står vi i fare for å gjøre investeringer som ikke kommer fattige mennesker til gode, sier hun.

Dette er leder for Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU), Emil André Erstad er enig med Changemaker i. KrFU har utarbeidet et representantforslag som KrF har tatt videre til Stortinget, som blir behandlet til våren. Forslaget går ut på å:

• Be regjeringen utrede mulighetene for å investere mer av oljeformuen i infrastruktur i fattige land.

• Be regjeringen sette ned et ekspertutvalg som utreder fordeler og ulemper ved å investere mer av Oljefondet direkte i fornybar energi. Ikke gjennom å handle aksjer på børser, men gå inn med penger i infrastruktur og energiprosjekter.

– Det er mange utfordringer med å bruke Oljefondet til å investere i fattige land og det er viktig at utredningen

Solceller. Zeïnabou Abdoulaye jobber med å sette opp solcellepaneler i Timbuktu, Mali. Et eks. på mulig prosjekt for plassering av oljefond-penger.


Vil ha oljeinvisteringer i utv iklingsland

Olga Marie Brathaug Frilansjournalist. Jobber også som informasjonsråd- giver for KrFU.

finner gode løsninger på dette. Investeringer i utviklings-land kan skape mange millioner nye jobber, og vi vet at arbeid fremmer utvikling. Med størrelsen av Oljefondet har vi helt andre muligheter enn over bistandsbudsjettet, sier Erstad.

FpU vil heller satse på NorfundSelv om det er lite sammenlignet med Oljefondets verdi på 5 478 milliarder kroner, investerer Norge allerede flere milliarder kroner i bedrifter i fattige land. Gjennom bistandsbudsjettet får Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingslan (Norfund) midler til slike investeringer, og en videreføring av denne politikken mener Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) er bedre enn å bruke Oljefondet til å investere i fornybar energi og fattige land.

– I fjor økte regjeringen investeringsmandatene for miljøinvesteringer, herunder fornybar energi fra 20-30 milliarder til 30-50 milliarder. Det er en nær dobling, og det er FpU godt fornøyde med. Teknologiutvikling og forskning er veien å gå for å kutte klimautslipp uten at det gjør livet til folk flest vanskeligere. Oljefondet har allerede investeringer i utviklingsland og framvoksende markeder for flere hundre milliarder kroner, herunder rundt 30 milliarder i Afrika, forteller Atle Simonsen, leder i FpU og fortsetter:

– Norfund er opprettet for å gjøre risikable investe-ringer i de minst utviklede landene. U-hjelpen Norge gir bør i større grad gå til å bygge opp infrastruktur i fattige land, men oljefondet er ikke riktig instrumentet for disse investeringene.

Ikke motsetningerHanne Sofie mener det ene ikke trenger å utelukke det andre, og ønsker velkommen alle innspill til hvordan man kan aktivt skape bærekraftige arbeidsplasser.

– Investeringer gjennom Norfund kan være bra, og erfaringen viser at det ofte er mer å tjene på å investere i små prosjekter i den fattigere delen av verden enn store plasseringer i børsnoterte selskaper.

Likevel ønsker hun en mer helhetlig forvaltning av oljeformuen, og peker på at å sette av en liten prosent til miljøvennlige investeringer ikke er nok.

– Vi må for det første sørge for at investeringene ikke gjøre skade, gjennom å styrke Etikkrådets arbeid. Dette har vi ropt etter i mange år.Utover det har Oljefondet et fantastisk potensial, og å fokusere på å flytte de verste investeringene – i for eksempel kull og olje – over til grønn industri kan være en viktig endring for å få et mer miljøvennlig Oljefond. ∙

Solceller. Zeïnabou Abdoulaye jobber med å sette opp solcellepaneler i Timbuktu, Mali. Et eks. på mulig prosjekt for plassering av oljefond-penger.

Lytter til ungdommen. KrF har tatt videre Erstad og KrFUs forslag til Stortinget.


Vil ha oljeinvisteringer i utv iklingsland

FAKTA NORDFUND

FAKTA STatens pensjonsfond Utland

• Norfund ble etablert i 1997, er også kjent som Statens investeringsfond for Næringsvirksomhet i Utviklingsland.

• Skal bekjempe fattigdom ved å bidra til etablering og utvik-ling av lønnsomme og bærekraftige bedrifter i fattige land.

• Stortinget fordeler årlig kapitaltilskudd til Norfund gjen-nom bistandsbudsjettet.

• Ved utgangen av 2013 hadde Norfund en avtalefestet por-tefølje på 9,6 milliarder kroner.

• SPU ble opprettet i 1990 og er Norges sparegris for å finan-siere fremtidens pensjonsutgifter. Andre land har tilsva-rende pensjonsfond.

• Investerer overskuddet fra petroleumsinntektene i aksjer, statsobligasjoner og eiendom, men ikke i aksjer som ikke kan kjøpes på børsen

• I juni 2014 var markedsverdien på 5 478 milliarder kroner, som gjør det til verdens nest største pensjonsfond

• Underlagt etiske retningslinjer siden 2004. Finansdepartementet legger til grunn at «god avkastning over tid er avhengig av en bærekraftig utvikling i økono-misk, miljømessig og samfunnsmessig forstand».

Idealismequiz1. Alle fikk meg seg at Malala fikk fredsprisen i 2014,

men hva het den andre fredsprisvinneren?

2. Før Mahatma Gandhi ledet Indias uavhengig-hetsbevegelse var han student i London. Hvilken utdanning tok Gandhi: medisin, filosofi eller juss?

3. Menneskerettighetene gjelder alle mennesker, uansett hvem de er og hvor de bor. Hvem er forpliktet til å sikre menneskers rettigheter: FN, stater eller Individer?

4. Datoen var 10. desember, men i hvilket år vedtok FN «Verdenserklæringen om menneskerettighe-tene»: 1946, 1948 eller 1965?

5. Den arabiske våren startet i dette landet som i 2014 vedtok en ny grunnlov der alle internasjonalt aner-kjente menneskerettigheter er ivaretatt. Hvilket land sikter vi til: Tunisia, Marokko eller Libya?

6. I Saudi Ararbia har aktivisten Raif Badawi blitt dømt til 950 piskeslag. Hva mener Saudi Arabia at Badawi har gjort galt?

7. Nelson Mandela het noe annet ved fødsel – hva?

8. Hvilken kvinnelig aktivist var det som talte Tybring Gjedde midt imot under våpeneksporthøringen på stortinget i februar 2015?

Svar

:1.

Kai

lash

Sat

yart

hi. 2

. Jus

s. 3

. Sta

ter.

4. T

unis

ia. 5

. 194

8. 6

. Blo

gget

om

ytr

ings

-fr

ihet

! 7. R

olih

lahl

a. I

Xhos

a-st

amm

en

bety

r det

te «

bråk

mak

er»

elle

r «tr

ekke

ned

gr

ener

». 8

. Tuv

a Kr

ogh

Wid

skjo

ld!


TEMA IDEALISME

Det går knapt en dag uten at den gjennom-snittlige nordmann titter innom sosiale medier av ett eller annet slag. Tall fra 2013 vitner om at tre av fire nordmenn hadde en Facebook-bruker, og det antallet har ikke minsket på to år. Den teknologiske revolu-sjonen vi har gått igjennom bare i løpet av de siste 20 årene har ført med seg mange nye inntrykk på godt og på vondt. Vi er mer knyt-tet til hverandre, men samtidig har kanskje distansen økt med tanke på reell menneske-lig kontakt ute i det virkelige liv. Dette kan man diskutere herfra og til månen, men det spørsmålet jeg har tenkt å ta opp er om dette tekniske gjennombruddet gjør det lettere å engasjere seg politisk.

Aktivisme gjennom sosiale medierSosiale medier som øker folks informasjons-strøm har vist seg å være nyttig når man skal mobilisere til aktivitet som ville vært vanskelig å nå ut med på annet vis. Før var prosessene under en revolusjon eller demon-strasjon langsomme og organisert ovenfra og ned, mens i dag er det mer tilgjengelig for alle å kunne delta og motta informasjon om ting kort tid før de skjer. Den arabiske våren i 2011 ble organisert hovedsakelig med hjelp av sosiale medier som Facebook og Twitter, og dette understreker effektiviteten man kan oppnå ved å spre ordet over nettet. Det er nettopp denne effektiviteten som gjør sosiale medier truende for totalitære regimer, og grunnen til at land som Kina og Syria bruker forbud mot sosiale medier for å undertrykke politisk aktivisme.

Lettvint å trykke «liker»Det er imidlertid ikke kun i konfliktområder sosiale medier brukes som budskapsformid-lere, og i Norge når saker spredt på sosiale

Holder det a «like»?

medier ut til flere mennesker enn de man ikke finner på nettet. Den amerikanske øko-nomen Eli M. Noam skrev i sin artikkel «The internet is good for democracy» fra 2005 at den voldsomme økningen av informasjon vi har tilgang til via nettet ikke nødvendigvis vit-ner om mer kvalitetssterk informasjon. Ved å redusere engasjement til å kunne trykke på «liker-knappen» i stedet for å spre budskapet sitt i gatene kan kanskje skape en høyere terskel for å engasjere seg

Hva er fokuset? Ved å flytte samfunnsengasjement fra demonstrasjoner og møterom til pcen på gut-terommet, skaper det kanskje en høyere ter-skel for å engasjere seg videre. Mange føler de har gjort sitt ved å trykke på «liker-knap-pen», og at det dermed ikke er behov for å gå gjennom andre kanaler for å skape forand-ring selv om de er enige i budskapet som blir fremmet. En like er bedre enn å gjøre

tekst Ylva Helene Schwenke illustrasjon Helene Lykke Falstad

ingenting, men dersom det skaper en falsk følelse av å ha utrettet noe ved å klikke at man er enig er dette problematisk.

Sosiale medier på forskjellige måterInformasjonssamfunnet vi lever i verds-etter kortfattet og tydelig informasjon. Papiravisene blir erstattet med knappere nettsaker som genererer flere likerklikk, og videoer er ofte de mest populære måtene å spre budskap på. Både fokus og tempo har blitt forskjøvet i retning av flyktige nyheter, og det alle snakket om i forrige måned er ikke sikkert at blir husket i dag. Det er liten sjanse for at denne utviklingen vil snu, og derfor må organisasjoner og aktivister bruke dette til sin fordel. Det viktige er å nå frem med sitt budskap, og få publikum til å føle at det ikke er nok å trykke «like» for å oppnå resultater. Ekte engasjement er viktigere enn overfla-disk støtte! ∙


Lederentekst Hanne Sofie Lindahl foto Changemaker

Helt siden jeg var liten har jeg hatt tre drømmeverdener. Den første er Narnia. Jeg har alltid hatt et lite håp om at jeg en dag skal våkne opp og oppdage at Narnia er på andre siden av klesskapet. Den andre er trollmannsverdenen til Harry Potter. Omtrent hver eneste gang jeg er på Oslo S håper jeg at det skal dukke opp en plattform 9 ¾, og at jeg, før jeg vet ordet av det, sitter på Galtvortekspressen med en tryllestav i hånda.

Men den tredje drømmeverden er kanskje den aller beste. Det er drømmen om en mer rettferdig verden. Og i motsetning til Harry Potter sin verden og Narnia, er en rettferdig verden innen rekkevidde. For å få en rettferdig verden trenger man ikke gå gjennom et magisk skap eller oppdage en usynlig togplattform, man trenger bare en aldri så liten idealist i magen.

Idealisme handler om å skape den verden man tror på. Den verden man drøm-mer om. Jeg tror det er lett å stemple idealisten som naiv, fordi man tror på endringer som folk flest ville karakterisert som «umulige».

I høst møtte vi opp på Stortinget gang på gang med nødvendige dokumenter, bremsevæske og alt som hører med. Dette for å overtale politikerne om at det eneste riktige er å skru på bremsene og stanse eksporten av militært utstyr til diktaturer som undertrykker egen befolkning. Noen politikere heier på oss, noen synes forslagene våre er «umulige». Andre ser på oss med et sløvt blikk gjennom brilleglasset og tenker «det er søtt at de er engasjerte da», og andre igjen misliker oss fordi de vet at vi egentlig har rett, og at vi faktisk har en sjanse til å forandre politikken.

Idealisten i magen vet at endring er mulig. En mer rettferdig verden er innen rekkevidde nettopp på grunn av idealistene. Nettopp fordi det finnes folk som blir sinte og frustrerte av urettferdighet, og bare må gjøre noe med det og som nekter å gi opp. Slik har Changemaker forandret verden, steg for steg, i årevis.

Selv om jeg av og til skulle ønske at jeg bare kunne hviske en trylleformel for å få stortingspolitikerne til å støtte kravet vårt – og selv om jeg skulle ønske at vi kunne sende løven Aslan til Stortinget for å fikse opp i alt rotet, så er drømmen om en mer rettferdige verden den aller beste. Stol på idealisten i magen! Og fort-sett å drøm om en mer rettferdig verden, for det er en drøm som går i oppfyllel-se. Klart vi kan forandre verden!

«For å få en rettferdig verden trenger man ikke gå gjennom et magisk skap eller oppdage en usynlig togplattform, man trenger bare en aldri så liten idealist i magen.»Hanne Sofie LindahlLeder av Changemaker


Millimetersmå biter av plast virvler rundt i de store verdenshavene og blir spist av plankton, fisk og fugler. Til slutt kan de havne på din middagstallerkenen.tekst: Ingvild Telle foto: Melanie Chamorel Astrup

Mikroplast pa menyen?

– Den økende mengden mikroplast i havet er alarmerende, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) til Bistandsaktuelt etter at hun hadde deltatt på FNs miljøforsamling i Nairobi i fjor sommer.

Mikroplast - det høres kanskje kult ut – som en teknologisk oppfinnelse, men det er det altså ikke. Mikroplast er resultatet av tonnevis av søppel, som gjennom solstråling og forvitring til slutt blir så nedbrutt at det er blitt til små partikler. En millimeter i diame-ter og nesten usynlig for øyet – men likevel svært skadelig for naturen og mennesket. Ikke akkurat et festmåltid.

Lever i flere hundre årEn vanlig plastpose kan ta 10-20 år å bryte ned, mens en engangsbleie eller en brus-flaske kan leve videre i over 450 år. Også i enkelte tannkremer, rensekremer og kroppsskrubber, finnes der store mengder mikroplast. De er der for å ha en rensende og slipende effekt på hud og tenner. En tann-kremtube kan inneholde flere millioner slike partikler. Disse skylles ut i vasken, og er så

små at renseanleggene ikke klarer å filtrere dem ut. Dermed havner de i havet.

Søppelet blir spredt utover verdenshave-ne og blir et globalt problem, til tross for at det er vestlige land som forbruker og kaster mest søppel. I en rapport fra United Nations Environment Programme, kan man anta at plastavfall fører til skader på det marine økosystemet for 13 milliarder dollar – hvert eneste år.

De mikroskopiske partiklene av plast blir forvekslet med mat og spist av dyreplankton og små fiskelarver, organismer nederst på næringskjeden. Disse blir spist av større fisk, som igjen blir spist av enda større fisk. Og til slutt kan det havne på middagstallerkenen din. Til nå er det funnet spor av mikroplast i blåskjellkjøtt.

– Hvis det viser seg at også fiskekjøtt inneholder mikroplast, begynner dette å bli virkelig skummelt, sier doktorgradsstudent Inger Lise Nerland hos Norsk institutt for vannforskning til NRK.no. Hvis mikroplasten kan akkumuleres i fiskekjøtt, kan man anta at det også samler seg i menneskekroppen.

Sammen kan vi hjelpe– Jeg tok bildene fordi jeg bryr meg om planeten vår, sier den sveitsiske fotografen Melanie Chamorel Astrup, gift og bosatt i Norge. I tillegg til å være fotograf, er Melanie også utdannet dykkerinstruktør og bruker mye tid i vannet - det er hennes bilder som illustrerer denne artikkelen. Blant vakre anemoner og koraler, dukker det opp søppel. Rester fra en familiepiknik på svaberget, en fluktstol, en støvel eller store fiskegarn.

– Det folk ikke tenker på, er hvor mye foru-rensingen påvirker oss, og ikke bare naturen, sier Melanie. Hun prøver å leve så bærekraf-tig og skånsomt mot naturen som mulig.

– I hverdagen prøver jeg å resirkulere alt som skal kastes, og jeg lar det aldri ligge noe igjen i naturen dersom vi har vært ute og dykket, campet eller grillet, forteller Melanie. Skal hun på butikken, tar hun med egne handlenett, og lar det seg gjøre, prøver hun å unngå å kjøpe matvarer med for mye em-ballasje. Sammen med ektemannen og andre dykkerinteresserte er hun også med på å rydde i sjøen og på strender langs kysten.

Ingvild Telle Jobber frilans som journalist og tekstforfatter.

Sidesporet

Farlig. Mikroplast blir spist av dyreplankton og fiskelarver, som igjen blir spist av fisk. Til slutt kan det havne på middags-tallerkenen din!


Surfer og sorterer At alle bidrar, hjelper stort, mener Simen Andreas Henrik Knudsen, leder av surfer-nes miljøorganisasjon, Surfrider Foundation Norge. De står bak kampanjen #plukkanopp, hvor de rydder, informerer og oppfordrer til en renere «lekeplass».

– Vi surfer og plukker søppel hver dag vi er ute og surfer. Hva vi finner forteller vi til Hold Norge Rent som fører statistikk på hva som forsøpler kysten vår og hvor det kommer fra, forteller Simen. I fjor plukket han og andre surfere litt søppel hver dag i tre måneder, en plastpose her og en plast-flaske der. Til slutt hadde de fylt en container

FAKTA mIKROPLAST

Hva er det? • Mikroplast er definert som små plastbiter på

under 1 millimeter. • Opphavet er større plastgjenstander og plast-

emballasje – søppel som har havnet i naturen. • Sol, vind, vær og havbølger er med på å bryte

plastikken ned, og til slutt er den blitt så mikro-skopisk at man nesten ikke kan se den.

• Selv om plast er forvitret til mikroplast, er ikke plastmaterialet 100% nedbrutt. Det vil fremdeles ta ekstremt lang tid.

Hva kan jeg gjøre? • Kjøp fersk mat, uten emballasje. Den er dessuten (ofte) mye sunnere. • Resirkuler alt avfall. • Plukk med deg søppel i naturen og resirkuler det. Er det større gjenstan-

der, kan man kontakte kommunen for å få det fjernet. • Last ned appen Beat the Microbead. Med den kan du scanne produkter

og sjekke om de inneholder mikroplast. • Kjøp kosmetikk og tannkrem uten mikroplast. For eksempel svanemerke-

de produkter. • Delta på strandryddedagen, 9. mai: holdnorgerent.no/strandrydding • Fortell venner og familie om problemet – alle kan bidra!

med 400 kilo søppel. Da de i tillegg deltok på Strandryddedagen, ble det plukket ytterligere 400 kilo. Totalt 800 kilo som potensielt kunne havnet i havet.

– Reduce, reuse, recycle og 'plukk an opp', er vårt motto. Dette er et problem som er skapt av alle, derfor kan det også løses av alle, motiverer Simen.

Svanemerket strammer innOgså industrien er med og ønsker en rask og varig løsning på problemet. Nedbrytbar plast er allerede tatt i bruk av flere aktører, blant annet coca-cola. Og det offisielle, nordiske miljømerket svanen, gjorde i fjor

en innstramming utenom det vanlige: alle produsenter som ville beholde svanemerket på sine produkter, måtte vise miljøansvar og vilje til å endre produksjonen. Alternativer som granulert sukker og salt, eller til og med knuste olivensteiner, kan brukes for å erstat-te mikroplast i hudpleieprodukter.

– Flere har allerede funnet alternativer. Vi tror dette blir til det beste for både forbruke-re, produsentene og miljøet, sier sier Anita Winsnes, direktør i Miljømerking. ∙

Lag din egen ansiktsskrubb! Hvorfor kjøpe dyre og miljø fiendtlige ansikts produkter på butikken, når du både enkelt og billig kan lage det selv? Her er to effektive og velduftende oppskrifter:

• Bland 2 spiseskjer olje (det kan være hvilke som helst olje: babyolje, olivenolje, arganolje) med 2 spiseskje salt eller sukker. Bland sammen og la stå i en time. Skrubb i vei!

• Bland like deler honning og (avkjølt) kaffegrut. Masser inn i ansiktet og la det virke i ca. 10 minutter.

App mot mikroplast«Det er ikke bare en app, men en verdensomspen-nende kampanje», skriver folka bak appen Beat the Microbead. Det er The North Sea Foundation og Plastic soup Foundation, som har utviklet appen som lar deg sjekke om produkter i butikken inneholder mikroplast. Oppfordringen er klar: gjør som 62 000 andre som har, last ned appen – styr unna mikroplast!beatthemicrobead.org

Søppel. Plast fra søppel som havner i havet, brytes sakte ned og blir til slutt mikro-plast som gjør stor skade på naturen og dyrene som lever i den.


Changemakern, Abykier Malua Bjørke (22), ble ikke politisk aktiv før hun kom til Norge som 12-åring. I løpet av de siste ti årene i Norge, har hun gjennomgått en egen idealistisk reise. Nå vil hun, med Changemaker, jevne ut den skeive fordelingen mellom nord og sør.tekst Nina Fossli Eliasson foto Privat

Arbeidenes Ungdomsfylking (AUF), da jeg var 14, sammen med noen venner. Vi opprettet egen lokalgruppe og vervet nye medlemmer. Det var helt fantastisk å føle at en kunne bli hørt. Jeg kan snakke til politikere her i Norge uten å bli drept. Det var fascinerende, fordi det er som om alle er likestilte. Alle kan bli hørt. De eneste unge som kan engasjere seg politisk i Filippinene, er de som blir født inn i priviligerte politiker-familier. Som regel går den politiske stillingen i arv til barna.

Kunne du vært politisk aktiv i Filippinene? – Jeg kunne dessverre aldri vært politisk

aktiv der. Jeg har for mye å tape – de kjære jeg har rundt meg. Gjør du noe i opposisjon mot regimet, så går de etter din familie først. Det er ingen organisasjoner i sivilsamfunnet, på samme måte som i vestlige land. Det er ingen oppfordring til ungdomsengasjement. Kritiserer en myndighetene, blir en drept!

– De få organisasjonene som er så heldige å bli store nok til utøve forandring i samfun-net, tar myndighetene bokstavelig talt knek-ken på. Aktivistene blir på mystisk vis borte.

Hvordan endrer man da sin situasjon, om man lever i fattigdom?

– Utdanning er nøkkelen til å komme ut i fattigdom i Filippinene. Det er ingen som ten-ker at det er de sosiale strukturene som må forandres. Det er hver familie for seg selv.

– Privatisering av utdanning gjør at det skal mye penger til for å fullføre en grad. Vi sparer gjerne sammen for å finansiere utdanningen til de unge i familien. Min kusine var på sitt siste semester i kokkeutdanningen da hun ble gravid. Det er forbudt med abort, og prevensjon er nesten ikke tilgjengelig. Familien min kastet henne ut. De kuttet ut all finansiering, og gjorde henne hjemløs. Det er helt forferdelig for en ung, ugift og uutdannet

Hvilke forventninger hadde du til Norge?– Jeg visste det var veldig kaldt. Hadde

hørt at det var lite å gjøre, så alle gikk på ski. Jeg var veldig redd for at folk skulle mislike meg siden jeg ikke snakket norsk. Jeg hadde ikke sett mamma på 1 ½ år. Hun fikk flytte før meg, fordi hun giftet seg med stefaren min.

Hva var annerledes med Norge, i forhold til Filippinene?

– Helt siden jeg var veldig liten, har jeg vært opptatt av rettferdighet. Likevel ante jeg ikke hvor stor forskjell det er å vokse opp i et utviklingsland kontra vesten. Jeg husker at jeg stusset på hvorfor det ikke var noen hjemløse eller fattige å se ute på gatene. Jeg fikk virkelig øynene opp for kontrastene. Hvorfor visste jeg ikke at livet kunne være så bra? Hvorfor vet ikke min familie om dette? Dette måtte jeg gjøre noe med!

Hva fikk deg til å engasjere deg i politikk?– De første årene i Norge tenkte jeg at alt

var bedre hjemme i Filippinene. Jeg tror det var fordi jeg savnet familien min så mye. Alt tok en helomvending da jeg var fjorten år. En god kamerat av meg fra hjembyen min , Davado City, knivstukket. Da han dro til syke-huset, ble han avvist for behandling av helse-personellet fordi han ikke hadde penger til å betale for livstruende hjelp. Han blødde i hjel. Jeg visste det var slik da jeg bodde der, men jeg bodde i Norge da det skjedde, og følte meg så hjelpeløs. Filippinene har et system som er veldig likt det amerikanske systemet. Alt er privatisert, til og med helsevesenet og utdanningssystemet. Det er som en vegg som den skiller de fattige fra det velfungerende samfunnet til de privilegerte.

Hva gjorde du for å engasjere deg?

– Jeg startet med å engasjere meg i

– Er du politisk aktiv, blir du drept

Changemaker'n

kvinne å bli gravid. De fleste blir kastet ut av studiene for å gjøres et eksempel ut av.

Hva vil du forandre med verden?– Det er mye. Jeg vil at alle skal ha frihet

til å velge hvordan en lever sitt eget liv. Det er så mange jeg har møtt, som lever i total uvitenhet om hva de burde kjempe for, eller hvordan. Og det er ikke deres valg. Mangel på kunnskap er også en form for undertryk-kelse, som for eksempel myndighetene i Filippinene er fullt klar over. Jeg var ikke klar over hvor fattige vi var, eller hvor få mulighe-ter jeg hadde, før jeg kom til Norge.

Hvorfor Changemaker?– Jeg ble tilfeldigvis med bestevennin-

nen min på SommerSNU i Lofoten 2011. Jeg tenkte bare. «Herregud! Dette er jo alt jeg brenner for pakket inn i en organisasjon med kule mennesker».

– Det jeg falt for med Changemaker, var uten tvil, begrepet «rettferdighetssansen». Jeg vil jobbe for en rettferdig verden. Nå sitter jeg i fredsutvalget. Det synes jeg er veldig givende å engasjere meg i changema-ker, fordi det er ikke bare jobb, vi har det også veldig gøy sammen. Man blir på en måte gira av å jobbe med andre som er like engasjert som en selv. ∙

Abykier Malua Bjørke. Gikk på fillipinsk barneskole før hun flyttet til Norge da hun var 12 år. Hun er eks-AUFer og nå studerer hun syke-pleie og sitter i Politisk utvalg for fred i Changemaker.


Changemaker Bodøv/ Solveig HundstadFenesveien 21. 8030 BodøTel: 46840250E-post: [email protected]

Changemaker Bergen Student v/ Erlend GrønvoldTel: 94182430E-post: [email protected]

Changemaker Nordfjordv/ Markus FrislidTel: 95906537E-post: [email protected]

Changemaker Hamarv/ Ida Johanna AaraasTel.: 97465623E-post:[email protected]

Changemaker Tromsøv/ Ylva Helene ScwhenkeTlf: 97438879E-post: [email protected]

Changemaker Nordhordland v/ Andreas KrossøyTel: 46697248E-post: [email protected]

Changemaker Oslo Student v/ Johanne LigaardTlf: 93891164E-post:[email protected]

Changemaker Oslo Ung v/ Nadya Tahir Tlf: 48172337E-post: [email protected]

Changemaker Vestfold/Tønsberg v/ Embla Regine RasmussenTel.: 93681198E-post: [email protected]

Changemaker Volda/Ørsta v/ Andrea LarsenTlf: 70077369E-post: [email protected]

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til [email protected]

Changemaker Sarpsborg v/ Hanne Jansen Tel: 46412436E-post: [email protected]

Changemaker Trondheim student v/ Marte Steiro Tel: 93003690E-post: [email protected]

Changemaker Ringsaker v/ Ahmad Shah SamandariTel: 45587410E-post: [email protected]

Changemaker Langhusv/ Sigurd JensenTlf: 95409215E-post: [email protected]

Changemaker Åsv/ Miriam Spange WikdahlTlf: 97988805E-post: [email protected]


Den største vervekampanjen på lenge, har også den mest spesielle premien i Changemakers historie! Du kan nemlig vinne en femdagers uforglemmelig reise med fredshelten Petter Skauen. tekst Håvard Aagesen, nestleder i Changemaker foto Chensiyuan/Wikipedia

Verv og vinn tur til Guatemala med fredshelt

Han har blitt beskrevet som «en blanding av Zorro, Fantomet, Robin Hood og Mor Teresa», «en pioner i norsk humanitærarbeid» og «den nordmannen som trolig har reddet flest menneskeliv». Etter et liv som fredsarbeider i Guatemala for Kirkens Nødhjelp har Petter Skauen flere historier å fortelle enn de fleste, og han forteller dem gjerne.

Skauen ble sendt til Guatemala etter jordskjelvet som kostet 22 000 mayaindia-nere livet i 1976. Siden da har han kjempet en kontinuerlig kamp for at de fattige og undertrykte i Guatemala skulle bli frigjort fra militærdiktaturene som preget landet.

I ti år arbeidet han med fredsforhandlinger mellom guatemalsk gerilja og generaler, og hadde mer enn en finger med i spillet da

fredsavalen som fikk en slutt på borgerkri-gen ble undertegnet i 1996. Det skal ikke rent få superkrefter til for å få mennesker som har utført brutale voldshandlinger mot hver-andre til å sette seg ned og snakke sammen.

Petter Skauen har opplevd Guatemala fra alle mulige sider. Ikke bare den fantastiske naturen med mangroveskoger og sandstren-der langs stillehavskysten, også de store kontrastene mellom overflødig rikdom og dyp fattigdom og undertrykkelse. Er det énper-son som kan reise rundt i Guatemalas kriker og kroker og fortelle historier om mennesker som har levd der, så er det æresmedlem i Changemaker, Petter Skauen.

Ta derfor frem verveblokka, og få mulighe-ten til å vinne en opplevelse for livet.

Vervekampanjen

FAKTA VERVEKAMPANJEN

• Verver du fem nye medlemmer blir du med i trekkningen og kan vinne hovedpremien: tur til Guatemala med Petter Skauen.

• For hver person du verver i tillegg til de fem første, legges ett lodd med ditt navn i potten.

• Den som blir vervet må oppgi navnet på den som har verva vedkommende for at det skal telle.

• De ti som verver flest nye medlem-mer til Changemaker får en veldig flott premie. Hva det er annonseres i løpet av mars måned.


Husk å betale medlemsavgiftenDet er bare de som har betalt medlems-

avgiften som teller som changemaker medlem. Medlemsavgiften er på 90 kroner for de som hav

vært med I over ett år, og 50 for nye medlem-mer. Hvis du ikke har fått faktura kan du

enkelt betale ved å sende FORNYE til 2242.

Oppslagstavla

Verv deg til Guatemala!Changemaker har store ambisjoner om å vokse, og tide-nes største vervekampanje er i gang!

Verver du fem personer er du med i trekningen om en tur med fredsforkjemper Petter Skauen til Guatemala! Ikke nok med det, for hver person du verver etter de fem første legges ett lodd til i potten!

I tillegg til hovedpremien vil de ti som verver flest nye medlemmer få en ekstra flott premie hver. Hva denne er vil annonseres i løpet av mars.

Velkommen til Årssamling 17.-19. aprilVær med å bestemme hvordan Changemaker skal utvikle seg på årssamlinga, Changemakers høyeste demokratis-ke organ. I år finner Årssamlingen sted i Oslo fra 17.-19. april og er åpen for alle medlemmer, både nye og gamle. Dessuten er det gratis å delta! Her skal vi debattere og vedta politikk, velge sentrale verv og bestemme retningen for Changemaker framover. På changemaker.no/arssam-ling kan du lese mer og melde deg på.

Søk på innsiktsstipendet!Innsiktstipendet deles ut av Changemaker én gang i året, til unge mennesker mellom 18-30 som søker økt innsikt i nord-sør-spørsmål. Formålet er å støtte tiltak som skaper økt innsikt i forhold som skaper og opprettholder urettferdighet, fattigdom og menneskerettighetsbrudd. Med Innsiktstipendet ønsker Changemaker å støtte ungdom med interesse for nord-sør-spørsmål til å skaffe seg kjennskap til, og forståelse for, et bestemt tema eller en problemstilling. Stipendet retter seg spesielt mot tiltak som kan belyse årsakene til, og konsekven-sene av, den urettferdige makt- og ressursfordelingen globalt. Årlig sum til utdeling er 20 000, og beløpet kan tildeles ett tiltak eller deles mellom flere.

Send søknad til [email protected] innen 26. mai. For mer info, sjekk changemaker.no/sok-pa-innsiktstipendet.

Har du bytta adresse?Husk å melde adresseendring til

organisasjons-konsulent Alexandra på [email protected], slik at post fra Changemaker kommer frem til deg!

Opptaket til CFC har startet!Communication for Change er Kirkens Nødhjelp og KFUK-KFUMs utvekslingsprogram for ung-dom, støttet av Fredskorpset. Du får mulighe-ten til å reise og bli kjent med verden, og der-etter utvikle kunnskapen og ta engasjementet ditt videre til hele Norge gjennom et halvår på internasjonal linje ved Sunnmøre folkehøgskule. Sist, men ikke minst får du studiepoeng ved at du tar kurset Global forståel-se 1 ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Nysgjerrig?

Les mer om CFC påcommunicationforchange.net

Vil du bidra til Changemakermagasinet?Vi er alltid på utkikk etter nye skribenter og fotografer i redaksjonen. Dersom du vil bidra med noe kan du sende en mail til [email protected].

Nå har det blitt enklere å bli medlem!Send CHANGEMAKER til 2242 og 50 kr trekkes av mobilregninga.

Lyst til å arrangere sommerSNU?I disse dager rekrutterer vi frivillige til

sommerSNU-crew. Det innebærer å plan elgge arrangementet i løpet av våren sammen med Super-

SNUsjef Embla og SuperAlexandra fra kontoret. Hvis du er interessert, send en mail til

[email protected]!

Changemakers arssamling 17.-19. aprilVær med å bestemme hvordan Changemaker skal utvikle seg på årssamlinga, Changemakers høyeste demokratiske organ. I år finner Årssamlingen sted i Oslo fra 17.-19. april og er åpen for alle medlemmer, både nye og gamle. Dessuten er det gratis å delta! Her skal vi debattere og vedta politikk, velge sentrale verv og bestemme retningen for Changemaker framover. På changemaker.no/arssamling kan du lese mer og melde deg på.

Returadresse:ChangemakerKirkens NødhjelpPb. 7100St. Olavs Plass0130 Oslo

Documents

IDEALISME - Changemakermagasinet nr 1, 2015