IFU/OFU, v 2

IFU/OFU-

Veilederen Introduksjon, veileder og internopplæring

200 prosjekter årlig, 280 mill. i bevilgninger til utvikling av IFU/OFU-prosjekter Med potensiale om internasjonal kommersialisering etter endt prosjekt gjennomføring.

Vi finansierer Norges beste forsknings- og utviklingsprosjekter med internasjonalt potensiale IFU/OFU blir både utstrakt brukt av mindre og mellomstore bedrifter og det gir årlig ut et betydelig antall bevilgninger. Lær mer om dine muligheter. Se ny veileder!

Hensikten med OFU-kontrakter? 1. Bidra til å modernisere offentlig sektor 2. Skape et forpliktende og målrettet samarbeid mellom norske

innovative leverandørbedrifter og norske offentlige virksomheter (kommuner, fylkeskommuner, statsetater, sykehus, forsvaret m.fl.)

Kort om IFU Definisjoner Forpliktende samarbeidsavtaler: −IFU (industrielle forsknings- og utviklings-kontrakter) = mellom en leverandørbedrifter og en krevende kundebedrift i privat sektor −OFU (offentlig forsknings- og utviklings-kontrakter) = mellom norske leverandør-bedrifter og norske offentlige virksomheter. Avtale om å skape et nytt produkt eller tjeneste.

Hensikten med IFU-kontrakter? 1. Utvikle konkurransedyktige produkter i et internasjonalt marked 2. Utvikle industrielle nettverk og miljøer 3. Gi leverandørbedriftene tilgang til ny kompetanse, globale nettverk,

strategiske partnere og internasjonale markeder gjennom et forpliktende

200 IFU prosjekter i gang-startes årlig. Bevilgning på over 280 millioner utløser –verdiskapning for ca 1 milliard kroner. Det er ingen tematiske, geografise eller økonomiske begrensninger – vi ser etter

de beste prosjektene!

Nøkkelbegrep • Nytt produkt/ny tjeneste • Risikoavlastning • Reduserte utviklings-

kostnader • Referanse • Markedsintroduksjon • Markedskompetanse • Skreddersydd løsning • Innovativ og moderne

løsning • Styrket utviklings-

kompetanse • En kompetent leverandør

Kort om Innovasjon Norge

Vi finansierer gode prosjekter

Vi tilbyr tilskudd til bedrifter som satser på innovasjon for å utvikle nye produkter, løsninger eller tjenester i samarbeid med en krevende kunde

Innfrir prosjektet kravene? • Produktet eller tjenesten er en nyvinning • Det finnes et marked • Verdiskapningen skal skje i Norge • Støtten fra Innovasjon Norge

vil være utløsende

Du får mer enn penger • Veiledning, kompetanse og kvalitetssjekk • Hjelp til forretningsutvikling • Kartlegging av markedspotensialet • Tilgang på et internasjonalt nettverk

Meny: Introduksjon Innledning Muligheter Om partnere IFU-kontrakten Søknadskrav Saksgang

IFU/OFU-programmet kan støtte utviklingsprosjekter fra idéfase/forundersøkelse fram t.o.m. industriell prototyp/nullserie. Støtten gis i hovedsak til små og mellomstore bedrifter (SMB) med kompetanse, evner og kapasitet til å løse utviklingsbehov hos krevende kundepartner. Tilskuddssatser og utmåling er beskrevet i avsnittene 5.3, 5.4 og 5.5 . Tilskuddssatsene i tabell 3 side 19 er maksimalsatsene i henhold til EØS-regelverket for statsstøtte. Størrelsen på tilskuddene vurderes fra sak til sak og er avhengig av hva som er nødvendig for å utløse prosjektene. For å kvalifisere til tilskudd, må resultatet av utviklingsprosjektet representere et innovasjonsløft og en nyhet innen sitt markedsområde. Resultatet må ha et betydelig marked utover leveranser til kundepartneren. Se også veileder kortversjon.

Introduksjon IFU/OFU blir både utstrakt brukt av mindre og mellomstore bedrifter og det gir årlig ut et betydelig antall bevilgninger.

Programmet for forsknings- og utviklingskontrakter, ofte omtalt som IFU/OFU- programmet, er et markeds-/behovsdrevet innovasjonsprogram rettet mot næringslivet og det offentlige. Programmet skal fremme utvikling av nye produkter, tjenester og løsninger nasjonalt og internasjonalt. Helse er at av satsningsområdene.


Du velger… Vi har to veiledere – en som vi bruker i dialog per telefon, skype eller fysisk møte (nedenfor), denne inneholder sentrale punkter i IFU/OFU-tjenesten. Den gjør det lettere å orientere seg om de viktigste forhold og sparer tid. Vår andre veileder kan du lese på egen hånd, denne har mer tekst og går dypere i viktige detaljer. Samlet skal de gi bra utbytte av samtaler med Innovasjon Norge og egenstudier – bedre og raskere til positive avklaringer.


IFU begrepsavklaringer FU/OFU programmet: Innovasjon Norges program som tilbyr IFU/OFU samarbeid til næringslivet og offentlige virksomheter. IFU: Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter. OFU: Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter. IFU/OFU-prosjekt: Fellesbetegnelse for IFU/OFU-prosjekter. IFU/OFU- kontrakt: En bindende samarbeidsavtale (FOU-kontrakt) mellom en krevende kundepartner og en leverandørbedrift om gjennomføring av et IFU/OFU-prosjekt. IFU-prosjekt: OFU-prosjekt: Et utviklingsprosjekt der den krevende kundepartneren er en norsk eller utenlandsk bedrift som konkurrerer i et marked.

Andre sentrale begrep Offentlig virksomhet/etat: Et utviklingsprosjekt der den krevende kundepartneren er en offentlig virksomhet/etat. Dersom det inngås en utviklingskontrakt med en offentlig definert samarbeids-partner i utlandet, vil denne bli registrert som et IFU-prosjekt. Offentlig virksomhet/etat: Offentlige etater på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå og forvaltningsbedrifter, statsforetak og offentlige aksjeselskaper, forutsatt at disse ikke driver i konkurranse med private aktører i markedet. Produktutvikling; En fellesbetegnelse på utvikling av nye produkter, tjenester, prosesser, systemer og metoder. Utløsende: Innovasjon Norges tilskudd er avgjørende for oppstart og gjennomføring av utviklingsprosjektet. Innovasjonsløft: Nytt produkt eller ny teknologi/løsning, eller kombinasjon av kjente teknologier, som ikke tilbys i markedet. Forretningsplan: Bedriftens forretningsmodell og strategi, herunder en plan som viser hvordan resultatet av IFU/OFU- prosjektet skal markedsføres og selges.

2. Avklaringer, definisjoner og muligheter Programmet skal stimulere til innovativt og nært utviklingssamarbeid i krevende forsknings- og utviklingsprosjekter mellom to eller flere parter. Det bygger på en kontraktfestet og målrettet samarbeidsavtale, IFU/OFU-kontrakt, mellom partene. 1. IFU/OFU-kontrakten inngås mellom en eller flere krevende

kundebedrifter i privat sektor eller offentlige virksomheter og en leverandørbedrift. Leverandørbedriften kan gjerne samarbeide med en eller flere underleverandører. Tilskuddet fra Innovasjon Norge bidrar til å avlaste risiko og legge til rette for å utløse slike krevende utviklingsprosjekter. Innovasjon Norge bidrar også med veiledning i forretningsutvikling og innovasjon fra idé til marked.

2. Programmets mål er å bidra til utvikling av nye produkter, tjenester eller løsninger som fører fram til internasjonal markedssuksess. I vår vurdering av prosjektene legger vi vekt på innovasjonshøyde, internasjonalt markedspotensial og gjennomføringsevne. Partene skal oppnå gjensidig nytteverdi av samarbeidet med hensyn til produktspekter, kompetanse, organisering og markedsføring.

Programmet er åpent for alle bransjer. Det er ingen søknadsfrist.

Statsbudsjettet bevilgning til forsknings- og utviklingskontrakter post har senere år ligge over kr 250 millioner.

Det er mange måter å orientere seg om IFU. På nett har vi en rekke suksess cases en gjerne kan lære og hente inspirasjon fra. Vi også en rekke presentasjoner.


Et utviklingsprosjekt kan lede til mange typer resultater. Typiske sluttresultater vil være: 1. Et produkt eller en prototyp som er en første versjon av en enhet

som enten kan markedsføres som eget produkt eller inngå i et større systemprodukt.

2. En programvare (software) som har en selvstendig forretningsidé, og som kan markedsføres som et selvstendig produkt.

3. En systemintegrasjon dvs. der mer eller mindre ferdig utviklede enkeltprodukter skal settes sammen for å danne et nytt system med vesentlige nye egenskaper.

4. En ny produksjonsprosess eller lignende.

5. En ny metode.

Det er de beste IFU/OFU prosjektene som gis prioritet uavhengig av faglig fokus og satsingsområder. Proaktivt arbeid for å utvikle nye prosjektidéer skjer innenfor områder som er prioritert i NHDs oppdragsbrev til Innovasjon Norge og innenfor Innovasjon Norges vedtatte satsingsområder. Det er en særlig innsats i helsesektoren og på industriutvikling knyttet til forsvarsanskaffelser og gjenkjøp og på andre områder med store offentlige anskaffelser. Der det offentlig er i kunderollen, skal prosjektet også bidra til å effektivisere offentlige tjenester gjennom bruk av nye løsninger.

2.2 IFU/OFU forprosjekt Formålet med et IFU/OFU forprosjekt er å avgjøre om det er grunnlag for å igangsette et IFU/OFU hovedprosjekt eller ikke. Innovasjon Norge kan gi støtte til et forprosjekt innenfor programmet dersom Innovasjon Norge bedømmer dette som nødvendig. Det er ikke utarbeidet eget skjema for forprosjektsøknader. Et forprosjekt kan omfatte avklaringer for valg av en eller flere krevende kundepartnere, og teknologi- og markedsvurderinger. Aktiviteter som kan inngå omfatter: • Markedsscan for å avklare potensial etc. • Valg av kundepartner • Innledende forhandlinger/rolleavklaringer

med valgt kundepartner • Tilrettelegging av underlag for utarbeidelse

av hovedsøknad Teknologiavklaring, bl.a. om teknologien/produktet allerede finnes i markedet, osv.

Aktiviteter som ikke inngår i et forprosjekt: • Generelt partnersøk • Teknologiutvikling • Utarbeidelse av søknad for et IFU/OFU-

hovedprosjekt • Kontraktsforhandlinger med kundepartner • Omfattende markedsundersøkelser eller

messer • Oppstart av hovedprosjekt 2.3 Hvor lang går et IFU/OFU prosjekt? Et IFU/OFU-prosjekt kan bringes fram til og med en før-kommersiell prototyp, (produkt, prosess eller systemløsning). Det kan også inneholde uttesting og oppfølging av om prototypen oppfyller spesifikasjonene, inklusive en 0-serie produksjon. Dette er i henhold til EØS-regelverket for forskning/utvikling/innovasjon. Det kan ikke gis støtte til lansering i markedet eller diverse markeds-føringsaktiviteter.


Leverandørbedriften(e) må være registrert i det norske foretaksregisteret (Brønnøysund-registrene). Leverandørbedriften kan være utenlandsk eid. Et overordnet prinsipp er at vesentlig verdiskapning skal skje i Norge. Kundebedriftene kan enten være norske eller utenlandske bedrifter, eller norske eller utenlandske offentlige virksomheter. Programmets policy er at krevende kundes innsats i prosjektet i form av arbeidsinnsats og finansiering må være på minimum 20 % av totale godkjente prosjektkostnader.

2. Partnere i samarbeidet om et innovasjonsløft Partnerne i utviklingssamarbeidet betegnes som leverandørbedrift og kundebedrift. Leverandørbedriftens rolle er å utvikle en ny løsning, nytt produkt eller tjeneste som kundebedriften har behov for. Kundebedriften skal være en aktiv krevende kunde som deltar i prosjektet, slik at leverandørbedriften utvikler en løsning/produkt i henhold til kundebedriftens behov.

3.1 Leverandørbedriften (søker) Leverandørbedriften(e) står som søker på vegne av hele IFU eller OFU prosjektet. Det omfatter også kundepartners innsats og rolle i prosjektet. Et konsortium eller bedriftsnettverk1 som samarbeider kan også utgjøre leverandørpartneren i et IFU/OFU prosjekt. Én av bedriftene, eller et eget samarbeids-selskap, må stå som søker og søke på vegne av hele konsortiet/nettverket. Det må foreligge en avtale som regulerer ansvar og rettigheter mellom de samarbeidende partene.


2. Partnere i samarbeidet om et innovasjonsløft

EØS regelverket opererer med tre kategorier bedrifter: små, mellomstore og store bedrifter, hvor små og mellomstore bedrifter faller under SMB- definisjonen. Små bedrifter har mindre enn 50 ansatte og en årlig omsetning eller balanse på ikke over € 10 mill. EØS definisjonene er oppsummert i Tabell 1. Ved beregning av antall ansatte og beløpsstørrelser benyttes hele årsverk og siste godkjente årsregnskap.

Leverandørbedriften(e) må ha kompetanse til å løse utviklingsbehov hos en eller flere kundepartnere gjennom å utvikle et nytt produkt, løsning eller tjeneste, som ikke dekkes av eksisterende tilbud i markedet. Leverandørbedriften(e) er normalt en SMB. Store bedrifter kan også søke under særskilte betingelser, se omtale nedenfor. EØSs definisjon av SMB er: maks. 250 ansatte, maks. årsomsetning på € 50M eller maks. balanse på € 43M. Videre kan maks. 25 % av aksjekapitalen eller stemmerettighetene være eid eller kontrollert av en stor bedrift. Den nevnte 25 % regelen gjelder ikke for offentlige investeringsselskaper, non-profit forskningsinstitusjoner, venturekapitalselskaper og ”business angels” dersom de ikke har en bestemmende innflytelse, dvs de kontrollerer mindre enn 50 % av aksjekapitalen.

Størrelse på leverandør-bedrift følger EØS regelverket, SMB-begrepet står sentralt.


3.1.1 Store bedrifter Store bedrifter vil kunne dra nytte av IFU/OFU-programmet ved å legge utviklings-prosjekter til mindre bedrifter og på den måten nyte godt av tilskuddene som gis til sistnevnte. Spesielt vil dette være nyttig dersom mindre bedrifter besitter unik kompetanse/kunnskap på det aktuelle produktområdet. Store leverandørbedrifter (over 250 ansatte) som søker om IFU/OFU tilskudd, vil som hovedregel bli tilbudt betinget innovasjonslån. Dette fordi et IFU/OFU tilskudd, sett i forhold til akseptabel risiko for bedriften, ikke er utløsende for prosjektet i samme grad som for mindre bedrifter. Store bedrifter har større mulighet for å betjene lån og stille med tilstrekkelig sikkerhet for prosjekter som er markedsnære og prioritert av ledelsen. Tilskudd til store bedrifter skal følgelig bare skje helt unntaksvis. Det kan gjelde en stor leverandørbedrift som trekker med seg flere mindre norske underleverandører i utviklingsarbeidet og det fører til betydelige positive ringvirkninger for underleverandørene i form av økte markedsmuligheter eller teknologioverføring.

IFU-OFU dekker selskaper over en viktig og ganske lang del av utviklingsløp. Derfor er det rom for flere type størrelse på selskaper, man bør samtidig gjøre seg kjent med viktige betingelser.

En liten bedrift som er klassifisert som en stor bedrift etter statsstøttereglene som følge av at den er en spin-off fra en stor bedrift som fortsatt sitter på store eierinteresser, kan dog i spesielle tilfeller gis tilskudd hvis spin-off bedriften har en selvstendig forretningsidé som ligger utenfor moderbedriftens, og hvor et IFU/OFU tilskudd er direkte utløsende for igangsetting av prosjektet. OFU-prosjekter er i større grad enn IFU-prosjekter åpen for store bedrifter som leverandører. Det gjelder når de gjennomfører krevende utviklingsprosjekter med betydelige samfunnsøkonomiske ringvirkninger. Begrunnelsen for dette kan være at store offentlige fellesløsninger ofte krever inngrep med tyngre leverandører. Det offentlige som krevende kunde er avhengig av leverandørsikkerhet og har mindre mulighet for å ta risiko.


3.1.2 Enkeltpersonforetak En leverandørbedrift som er et enkeltpersonforetak, kan også inngå en OFU- eller IFU-kontrakt så lenge selskapet er registrert i Foretaksregisteret og fyller vanlige betingelser til drift, bemanning og kapital. 3.1.3 Uavhengighet mellom leverandørbedrift og kundebedrift Normalt skal det ikke være eierforhold mellom leverandør og den krevende kundepartneren. I enkelte tilfeller kan kravet fravikes noe hvis det eksisterer særskilte tungtveiende grunner og da spesielt på områder hvor det er snakk om utvikling innenfor nye, krevende forretningsområder. Men kundepartneren kan ikke ha en styrende innflytelse og eierandelen i leverandørbedriften må være under 25 %. Denne definisjonen av uavhengighet er også i samsvar med EØS – regelverket. 3.1.4 Gjennomføringsevne Leverandørbedriften må kunne demonstrere gjennomføringsevne ikke bare i utviklingsprosjektet, men helt fram til markedet. Det kreves at bedriften presenterer en forretningsplan som beskriver hele prosessen fram til marked og salg og at den disponerer tilstrekkelige ressurser også til en aktiv markedsutvikling. Søker bes ta kontakt med Innovasjon Norge for å avklare uklarheter om leverandørbedriften er søknadsberettiget.

IFU-OFU dekker selskaper over en viktig og ganske lang del av utviklingsløp. Derfor er det rom for flere type størrelse på selskaper, man bør samtidig gjøre seg kjent med viktige betingelser.

Uavhengighet mellom leverandør og kundebedrift et av kriteriene som legges til grunn (3.1.3).


Gjennom innovativt og krevende samarbeid er internasjonal kommersialisering sentralt i IFU/OFU-filosofien.

3.2 Krevende kundepartner (kunde) Kunden(e) kan både være en offentlig virksomhet og/eller en privat virksomhet. Partneren skal være krevende i rollen som kunde. Gjennom kunnskap om markedet skal kunden delta aktivt i utviklingsprosjektet ved bl.a. å bidra i konkretiseringen av spesifikasjonene, være en viktig referansekunde og styrke markedssiden. Dette betyr å være en markedskanal eller på annen måte utnytte eget nettverk. Kundepartneren må ha tilstrekkelige ressurser i form av kompetanse og økonomi til å kunne gjennomføre IFU/OFU-prosjektet. Det forutsettes at kundepartneren har en ryddig organisasjon og gode beslutnings- og gjennomføringsrutiner. Der hvor offentlige aktører er kundepartnere, har disse potensial som et effektivt virkemiddel for å stimulere til næringsutvikling og forbedre og effektivisere offentlig sektor. OFU–kontrakter med offentlige kunder er spesielt aktuelt innen tunge offentlige investeringsområder som helsesektoren, forsvar, veianlegg, byggevirksomhet, jernbane og IKT-investeringer.

3.3 Regelverk for offentlige anskaffelser Offentlige etater er pålagt å følge Lov og forskrift om offentlige anskaffelser. OFU-prosjekter omfattes ikke av anskaffelsesforskriften. Denne har et unntak for forsknings- og utviklings-tjenester når oppdragsgiver ikke fullt ut betaler for tjenesten eller den ikke fullt ut tilfaller oppdragsgiver til bruk i hans virksomhet, jf § 1-3(2)g. Dersom den offentlige virksomheten i etterkant av et vellykket OFU-prosjekt beslutter å foreta en anskaffelse, så gjelder vanlige anbudsregler. Virksomheten utarbeider selv spesifikasjonene, gjerne ytelsesbaserte. Den utnytter selvfølgelig den kompetansen den har tilegnet seg gjennom OFU-prosjektet. OFU-bedriften konkurrerer på like vilkår med andre bedrifter. Dette er utdypet i et eget notat. Se nærmere omtale i vedlegg side 22, ”Retningslinjer om OFU-samarbeid og regelverk om offentlige anskaffelser”


3.3.1 Om forsvarsmateriell Ved anskaffelse av rent forsvarsmateriell gjelder spesielle regler, og egne bestemmelser om anskaffelser til Forsvaret kommer til anvendelse. Ta kontakt med IFU/OFU teamet ved Innovasjon Norges hovedkontor for nærmere informasjon. 3.4 Kommersialisering av resultater av IFU/OFU-prosjekter IFU/OFU-programmet har ikke bare produktutvikling som resultatmål, men også at produktet skal bli markedsført og solgt. Det er ikke av interesse for Innovasjon Norge å støtte utvikling av produkter/løsninger som ikke har klare markedsmål. Markedsmulighetene utover kundebedriften er derfor av stor betydning for beslutning om tilskudd. Leverandørbedriften må fremlegge en forretningsplan som viser hvordan markedsføring og salg skal foregå, herunder ressursene og markedskompetansen bedriften besitter. Samarbeid med kundebedriften vil være en viktig del av forretningsmodellen. Kundepartneren kan fungere både som markedskanal og som en viktig referanse for leverandørbedriften. – som illustrert i figuren til høyre:

Kundebedriften kan også selv ha interesse av at produktet oppnår suksess i markedet. Den vil kunne ønske å delta i markedsføring og salg eller markedsføre produktet på egenhånd i utvalgte markeder. Det bør i slike tilfeller velges en samarbeidsform som gir vinn-vinn løsninger for begge parter. Leverandørbedriften (mottakeren av tilskudd) skal ha tilfredsstillende beskrivelser, dokumentasjon, kildekoder mv. i forhold til immaterielle rettigheter, produksjonsmetoder/systemer etc. som utvikles under eller utgjør en del av prosjektet. Dette må oppbevares på betryggende måte. Innovasjon Norge kan også kreve at det blir avgitt nødvendige erklæringer vedrørende immaterielle rettigheter. Jfr. Innovasjon Norges standardvilkår og veiledende kontraktsformular for IFU/OFU kontrakter (se link under kap 7).

Olje- og energi sammen med forsvar er andre satsningsområder; orienter deg videre om satsningsområder til Innovasjon Norge


3.5 Samarbeid med kundebedrifter utenfor Norge Norsk næringsliv konkurrerer i dag i stor grad på internasjonale markeder. I mange tilfeller er det norske markedet for lite til at en norsk kundebedrift fyller rollen som krevende kunde og markedsutvikler. Gjennom IFU/OFU -ordningen tilbys norske bedrifter et virkemiddel for samarbeid også med bedrifter som befinner seg i utlandet med adgang til internasjonale markeder. IFU/OFU- ordningen kan benyttes i et samarbeid mellom en norsk bedrift og utenlandske bedrifter uten tilknytning til Norge. Innovasjon Norges utekontorer står til rådighet med å finne gode utenlandske partnere, nettverkskontakter samt markedskunnskap.

3.6 Utenlandske leverandører av forsvarsmateriell Ved kjøp av forsvarsmateriell fra utlandet, (verdi over Kr 50 Mill), blir det utløst særlige krav om industrielt samarbeid (gjenkjøp). Utenlandske bedrifter som har slike gjenkjøpsforpliktelser mot Norge vil kunne være attraktive for å delta I IFU-kontrakter. Den utenlandske kunden vil kunne få avskrevet deler av sin gjenkjøpsforpliktelse ved å delta i IFU-prosjekter forutsatt at løsningen/produktet som utvikles dekkes av teknologiområdene i Forsvarets ”Bestemmelser for industrielt samarbeid ved forsvarsanskaffelser fra utlandet”2. Se følgende lenke: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/tema/anskaffelser_til_forsvaret/industriel t-samarbeid.html?id=528526 Informasjon om de industrielle samarbeidsavtaler (gjenkjøpsavtalene) finnes på: http://www.mil.no/flo/start/virksomhet/samarbeid/avtaler/

3.7 Organsiering av prosjektsamarbeidet I og med at IFU/OFU-prosjektene varierer sterkt med hensyn til omfang og kompleksitet, er det opp til partene selv å finne en formålstjenlig organisering av prosjektet. Det anbefales likevel at samarbeidspartnerne som et minimum danner en egen prosjektstyringsgruppe bestående av representanter fra kunde- og leverandørbedrift. Utviklingsprosjektet rapporterer til denne styringsgruppen. Det har vist seg formålstjenlig at prosjektledelsen legges til leverandørbedriften gjennom en egen prosjektleder, og at leder av styringsgruppen hentes fra kundebedriften. Innovasjon Norge ønsker i spesielle tilfeller å delta i styringsgruppen som observatør.


4. IFU/OFU-kontrakten I planleggingen av risikopregede utviklingsprosjekter er det viktig å klarlegge forutsetninger, premisser og potensial før det konkrete samarbeidsprosjektet startes opp. Ved gjennomgang av kontrakten med krevende kunde, anbefaler vi å vurdere: 1. Hvordan skal resultater etter samarbeidet utnyttes? 2. Hvem har eiendomsretten, eller bruksretten? 3. Er det avtale om noe royalties? 4. Hvilke klausuler gjelder overtakelse av prototypeløsningen? 5. Hva er avtalt ved vellykket/mislykket prosjekt?

Merk at forholdet mellom partene skal reguleres i en egen avtale, en IFU- eller OFU- kontrakt. Et utkast til modellkontrakt "Kontraktsformular for IFU/FOU- kontrakter" i både norsk og engelsk versjon finnes på www.innovasjonnorge.no/fou. Formularet gir en oversikt over spørsmål og temaer som bør avklares før inngåelse av en forpliktende samarbeidsavtale. Denne oversikten kan imidlertid ikke dekke alle mulige samarbeidsformer og - oppgaver innenfor prosjektet. Det er opp til partene å utarbeide en avtale som er tilpasset det enkelte, konkrete samarbeidsprosjektet. Innovasjon Norge har rett til innsyn i avtalen/kontrakten for å sikre at intensjonene i IFU/OFU ordningen ivaretas.

Et felles fokus på IFU/OFU-kontrakten er viktig for å suksess i prosjektet.


5.1 Dokumentasjon Innovasjon Norge mottar søknad fra leverandørbedriften som har ansvaret for rapportering av framdrift og økonomi til Innovasjon Norge under gjennomføringen av hovedprosjektet. Den krevende kundepartners forhold til leverandørbedriften reguleres av samarbeidsavtalen (IFU eller OFU - kontrakten). Dokumentasjonen i forbindelse med Innovasjon Norges søknadsbehandling omfatter: • Prosjektsøknaden - et dokument som beskriver selve IFU/OFU- prosjektet. Dette dokumentet skal inneholde nøkkelinformasjon til bruk i Innovasjon Norges behandling av søknaden. Elektronisk søknadsmal som finnes på http://www.innovasjonnorge.no/fou skal benyttes. • Intensjonsavtale eller IFU/OFU-kontrakt • Forretningsplan, regnskap og økonomi Dersom IFU/OFU-kontrakten ikke er ferdigstilt på søknadstidspunktet, må det som et minimum foreligge en intensjonsavtale mellom partene. IFU/OFU- kontrakten skal foreligge hos Innovasjon Norge før første utbetaling av tilskudd.

5.2 Prosjektsøknaden (se detaljer neste avsnitt) Ved utarbeidelse av prosjektsøknaden bør en søke å formulere seg enkelt og konsist slik at målsetningen med prosjektet klart fremkommer. Søknaden skal besvare følgende:

• Innovasjonshøyde og nyhetsgrad

• Markedspotensial og lønnsomhet

• Gjennomføringsevne, faglig og økonomisk

• Partnerne

• Utløsing av prosjektet

• Miljøaspekt

• Kvinneaspekt

• Samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility)

Innovasjon Norge vil kunne bistå i prosessen med råd og innspill.

Økonomi, både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk er viktig del av den dokumentasjon som ligger i søknads-dokumentasjonen.


5.3 Kostnader Bakgrunn for kriteriene nedenfor er at kunden ikke kan være en ”passiv” deltager som kun betaler sin andel for tilgang til resultatet. Også viktig at offentlige FOU-tilskudd skal stimulere til økt forsknings- og utviklingsinnsats. Dette er ofte viktig:

1. Prosjektkostnader skal godkjennes for å få tilskudd

2. Krevende kunde må bidra både med tid og kapital

3. Alle prosjektkostnader oppgis (hos leverandør og kunde)

4. Skill mellom prosjektkostnad og annen drift som er utenfor

5. Forklar hvordan tilskudd er utløsende for prosjektet

6. Fysiske investeringer i bygg, produksjonsutstyr eller andre normale

investeringsvarer faller normalt utenfor kostnadsgrunnlaget for IFU/OFU-

prosjektet.

Kategori

Eget arbeid Kostnader hos deltaker Sum

Personal kostnad (tid) lokaler Instrument og utstyr Konsulentbistand Andre adm. utgifter

Andre driftsutgifter

År 1

År 2

År 3

Forklaring Godkjent timesats for egeninnsats (tid) er 1 promille av årslønn oppgitt per person eller gruppe av personer. Kostnader direkte relatert til prosjekt-administrasjon, møter etc. i prosjektet tas med i regnskapet med tid og/eller egne midler

Her føres kun utgifter til leie av spesielle lokaler nødvendig for gjennomføring av prosjektet, ikke kontorlokaler etc. der kostnaden er inkludert i timesatsen for egeninnsats.

Her fordeles prorata mellom IFU/OFU- prosjektet og annen virksomhet der disse benyttes. Her kan også tas med kostnader vedrørende overtagelse av patenter, lisenser og FOU - resultater.

Her tas med kjøp av forskningsresultater, teknisk kompetanse, patenter og lignende.

Her legges inn kostnader i forbindelse med reiser, avvikling av eksterne møter og lignende.

Her tas med eventuelle kostnader til materiell, kjemikalier osv.

I selve IFU/OFU-prosjektet kan de godkjente kostnadselementene grovt sett deles i Eget arbeid (timeverk) og Egne midler (direkte utlegg).I søknaden skal en føre opp kostnadene per kalenderår for de enkelte deltagerne etter følgende mal:

Forklaring av viktige kostnadstyper


Et vellykket prosjekt er sammensatt av flere elementer – helhet og balanse mellom viktige forhold i prosjektet vektlegges –for å sikre rette prosjekter gode vilkår.

Innovasjonshøyde og nyhetsgrad

1. Finnes liknende produkt på markedet?

2. Finnes liknende løsning eller prosess på markedet?

3. Har selskapet søkt patent? Hvorfor ikke?

4. Er det andre patenter som kan innvirke på selskapet?

Markedspotensiale

1. Lønnsomhet- beregnet etter internrente, nåverdi eller payback?

2. Hvem er konkurrenter? Hvordan posisjoneres mot disse?

3. Marked - Har en dokumentasjon på markedspotensial og andeler?

4. Konkurranseevne – foreligger plan for økonomi og utrulling?

5. Norsk verdiskapning – hva bedrifts- og sammfunsøkonomisk virkning?

6. Grad av dokumentasjon – avklar rask hva selskapet sitter på

Gjennomføringsevne

1. Finansiering – hvordan står prosjekt iforhold til størrelse på søker/kunde?

2. Egenkapital - til både utvikling og markedsintroduksjon

3. Besluttningsgrunnlag – for vedtak internt i selskapet

4. Kompetanse – dokumentasjon på både teknologi- og markedskompetanse

5. Realt samarbeid – krevende kunde bidrar aktiv med mer enn kaptial?

6. Forankring – i ledelse, styre og hos krevende kunde`?

Essensielle faktorer bak vellykkede prosjekter


Denne og neste side finnes også i dialogveilederen, se side 5.

Partnerne (krevende kunde)

1. Roller – ansvar og bidrag til krevede kunde er dokumenter?

2. Soliditet – partnerne har solide referanse og økonomi? (SMB?)

3. Internasjonalt market – gjennom valgte partner

4. Kompetanse – grad av markeds og teknoloigkompetanse hos partner

5. Arbeidsinnsats – balansert mellom partner og søkerbedrift?

Utløsning av prosjektet

1. «Utløsende»- Hvorfor er IN støtte kritisk/viktig?

2. Risiko – hvordan er de beskrevet og planlagt løst?

3. Balansert risiko – Hvordan er støtte med å redusere risiko?

Annet

1. Miljøkrav – prosjekt innenfor aksepterte miljøkra og standarder?

2. Kvinneaspekt - 30% kvinnedeltakelse i ledelse eller styre?

3. Sammfunsansvar – forutsetning om bedrift og prosjekt ivaretar

mennesker, samfunn og miljø

4. Fleksibilitet – endring i prosjekt er bakt inn prosjektplaner?

5. Annen dokumentasjon– kvalitet/soliditet på tilgjengelig materiell

6. Markedsrealisering – at ved ferdigstilling er det jobbet fram prosesser,

dokumentasjon og mobilisering av organiasasjonen?

Gode samarbeid viser seg ofte å kreve klare roller, balanse i oppgaver ogsmart erfaringsutveksling – dette blir derfor noen av nøkkelpunktene i vurdering av prosjektsøknad.

Essensielle faktorer bak vellykkede prosjekter


5.5 Prinsipper for beregning av tilskuddet Med individuell søknadsbehandling legges det vekt på: Grad av markedssvikt – dvs. betydningen av et tilskudd Balansert arbeidsinnsats – både kapital og arbeidsinnsats er viktig Helhetsvurdering – på søknadsgrunnlaget og tilgjengelig dokumentasjon Ved aksept, garanteres det ikke en automatikk i å få maksimal støtte.

5.4 Behov for finansieringsplan, skattefunn bør vurderes Små, mellomstore og store bedrifter – alle har en mulighet for å få IFU-støtte, det er prosjektets potensiale og arbeidet nedlagt i IFU-arbeidet som vil være avgjørende. Det forutsettes at søkeren fremlegger en finansieringsplan for utviklingsprosjektet. Søknaden skal vise hvordan prosjektet finansieres mellom partene basert på oppsettet som finnes i søknadsmalen for IFU/OFU. Se maler under linker til søknadsskjema i kap. 7 Skattefunn skal alltid utnyttes der det er relevant før utmåling av IFU/OFU tilskudd. Mulighet for Skattefunn må avklares tidlig i søknadsprosessen. Se link til informasjon omskattefunn i kap. 7.

5.6 Viktig inndeling av et prosjekt Det skilles mellom industriell forskning og eksperimentell utvikling/prototyping. De fleste IFU/OFU-prosjekter omfatter kun eksperimentell utvikling/prototyping. Dersom prosjektene også inneholder et element av industriell forskning, må prosjektbudsjettet deles opp i en forskningsdel og en utviklingsdel før beregning av støttebeløp. Eksperimentell utvikling/prototyping: Anvendelse av kjent vitenskapelig, teknologisk eller kommersiell kunnskap og ferdigheter som har som mål å skape nye, endrete eller forbedrete produkter, produksjonsmetoder eller tjenester. Det inkluderer også utvikling av kommersielt anvendelige prototyper og pilotprosjekter. Industriell forskning: Planlagt forskning eller kritiske undersøkelser for å erverve ny kunnskap eller ferdigheter med formål å utvikle nye eller betydelig forbedrete produkter, produksjonsmetoder eller tjenester. Det inkluderer fremskaffelse av komponenter til komplekse systemer som er nødvendig for å vurdere generisk teknologi, men ikke utvikling av prototyper. Husk prinsippet om balansert arbeidsinnsats mellom søkerbedrift og krevende kunde. Eventuelle inntekter ved senere salg av prototypen eller kommersiell utnyttelse av piloten må trekkes fra de støtteberettigete kostnadene. Forsøksproduksjon, inklusiv testing, er også støtteberettiget forutsatt at dette ikke skjer rent kommersielt. Rutinemessige eller regelmessige endringer av produkter, produksjonsmetoder eller tjenester er ikke omfattet selv om dette kan innebære forbedringer.


Eventuelle inntekter ved senere salg av prototypen eller kommersiell utnyttelse av piloten må trekkes fra de støtteberettigete kostnadene. Forsøksproduksjon, inklusiv testing, er også støtteberettiget forutsatt at dette ikke skjer rent kommersielt. Rutinemessige eller regelmessige endringer av produkter, produksjonsmetoder eller tjenester er ikke omfattet selv om dette kan innebære forbedringer.

5.7 Samarbeidsbonus Støtteintensiteten i IFU/OFU-prosjekter (industriell forskning eller eksperimentell utvikling/prototyping) kan ihht EØS- regelverket økes med ytterligere 15 % -poeng (begrenset oppad til maksimalt 80 %). Dette er en ekstra bonus som forutsetter at prosjektet omfatter et reelt samarbeid mellom minst to uavhengige virksomheter hvorav den ene befinner seg i utlandet innenfor EØS-området eller er en SMB (dvs. en liten eller mellomstor bedrift). Videre er det et krav at ingen av virksomhetene bidrar med mer enn 70 % av godkjente totale prosjektkostnader. Dette omtales som samarbeidsprosjekt i tabell 3. Utmåling av tilskudd og bruk av samarbeidsbonus vurderes fra sak til sak avhengig av hva som regnes å være utløsende for prosjektet.

5.8 IFU/FOU-tilskuddets varighet De fleste utviklingsprosjekter går over 1 til 3 år. Generelt gjelder det at prosjektene skal ha tilstrekkelig finansiell basis helt fram til markedet. Ved milepælfinansiering stiller Innovasjon Norge seg fritt til å gå videre i prosjektet ved hver milepæl. Hver milepæl skal fullfinansieres. Hele prosjektet og Innovasjon Norges totale medvirkning skalframgå ved første gangs behandling av søknaden.

6 Innovasjon Norge saksgang

6.1 Saksgang – se forenklet versjon i «forenklet veileder»

6.2 Standardvilkår ved tildeling av tilskudd Hvis søknad om tilskudd innvilges, vil Innovasjon Norge benytte standardvilkår for forsknings- og utviklingskontrakter ved tildeling av midlene. Se vedlegg 2.I tillegg kan det knyttes enkelte særvilkår til prosjektene. Disse kan bli drøftet med partene før Innovasjon Norge foretar en sluttbehandling av prosjektsøknaden.

6.3 Vilkår for utbetaling Innovasjon Norge forholder seg primært til søker (leverandørbedriften) i utviklingsprosjektet. Et krav om utbetaling av tilskudd fra Innovasjon Norge vedlegges et samlet prosjektregnskap som også skal attesteres av kundepartneren. Tilskuddet utbetales etterskuddsvis i tråd med framdriften i prosjektet og i tilknytning til avtalte milepæler. Maksimalt 90 % av tilskuddet kan utbetales før prosjektet er endelig avsluttet og sluttrapport med revisorbekreftet regnskap foreligger og kan godkjennes.. Ved spesielle behov og etter avtale kan inntil 30 % av tilskuddet utbetales forskuddsvis, jf. standardvilkårene. Sluttrapporten skal inneholde et avsnitt om markedssiden og oppdaterte planer for markedslansering av produktet eller løsningen. Det henvises for øvrig til Innovasjon Norges Standardvilkår for tilskudd til Forsknings- og utviklingskontrakter.

Gjeldende retningslinjer kommer fra politikere, administrasjon så vel som EØS-regelverk


Mange veier fører til et vellykket prosjekt.

Lær mer om cases, studer kontraktsformular og annen viktig informasjon på www.innovasjonnorge.no/ifu

Innovasjon står høyt på dagsorden, og Innovasjon Norge er organisert for å gi lokale ideer globale muligheter. Dette kommer også IFU-prosjekter til gode.

For OFU-tjenesten: Myndigheter, kommuner (KS) og næringsliv (NHO) er opptatt av å øke innovasjonen og næringsutviklingen i offentlige anskaffelser.

Ta kontakt med våre lokalkontorer! Du kan gjerne også utfordre oss i IFU-teamet i Oslo på vårt mandat, vi har har mange mål for å stimulere innovasjon:

1. Bidra til å øke tilfanget av gode prosjekter/søknader

2. Synliggjøre resultater av kommersialisering av FOU og entreprenørskap

3. Dialog samarbeid med Forskningsrådet på programnivå og arrangementer

4. Tjenesteutvikling og faglig utvikling. Innhente best practise

5. Bidra til at virkemidlene alene og i samspill bidrar til vekstskapende

Innovasjon (ut av boksen)

6. Stimulere til vekst gjennom innovasjon

Documents

IFU/OFU, v 2