Informasjon om arbeidet medkommunereformen

Din stemme kan bli avgjørende!

Re, Hof, Holmestrand og Sande har utredet en eventuell kommunesammenslåing.

Skal Re kommune gjennomføre en kommunesammenslåing, og bli en del av en større kommune i nordre Vestfold?

Dette er spørsmålet som stilles i folkeavstemningen 14. september 2015.

Avgjørelsen tas av det nye kommunestyret i løpet av høsten. Et viktig grunnlag for kommunestyret blir resultatet av folkeavstemningen.

Her finner du informasjon om bakgrunnen, hva som skjer fram til valgdagen 14. september, hvem som har stemmerett, hvor du kan stemme og litt om de utredningene som foreligger.

Et bredt flertall på Stortinget står bak at det nå er

behov for en endring i kommunestrukturen, og alle

kommunene har fått i oppdrag fra regjeringen å

vurdere behovet for kommunesammenslåing.

Regjeringen har gitt kommunene frist til 30.06.16 med

å fatte vedtak om ev. sammenslåing.

Regjeringen har lagt opp til to ulike tidsløp for kommuner som skal slå seg sammen. Søker kommunene innen 31.12.15 vil søknaden avgjøres våren 2016, og ny kommune kan være etablert 1. januar 2018. Kommuner som ikke rekker fristen i 2015 må sende inn søknad via fylkesmennene innen 30.06.16. Ny kommune kan da være etablert 1. januar 2019 eller 1. januar 2020. Fylkesmannen skal etter 30.06.16, på selvstendig grunnlag, gjøre en vurdering av de samlede kommunestyrevedtakene der det legges vekt på helheten i regionen og fylket. I Fylkesmannens tilbakemelding til departementet bes det om at det blir gjort en vurdering om vedtakene er i tråd med hovedmålene i reformen.

I 2009 vedtok kommunestyret å inngå et formelt samarbeid med Hof og Holmestrand, det såkalte 3K-samarbeidet. Etter det har kommunene etablert flere interkommunale samarbeidsløsninger, bl.a. felles skatteoppkrever, landbrukskontor og felles kontor for plan, byggesak og geodata. Det er også utarbeidet en felles kommuneplan. I sitt møte 26. mars 2015 stilte kommunestyret seg positivt til en henvendelse fra Sande kommune om å utrede sammenslåing mellom 3K og Sande. Videre konstaterte kommunestyret at det ikke var kommet henvendelser fra andre kommuner om å utrede sammenslåing. Kommunestyret vedtok enstemmig at det ikke var aktuelt for Re å gjøre noen henvendelse til Horten eller Tønsberg.

I september 2014 vedtok kommunestyret at det skulle gjennomføres en spørreundersøkelse blant innbyggerne for å sjekke ut tilhørighet og retningsvalg dersom det skulle foretas en kommunesammenslåing. Undersøkelsen som ble gjennomført i november 2014 ga bred støtte til 3K-alternativet med 43 % andel av stemmene, mens 17 % pekte på Tønsberg, Nøtterøy og Sande og 8 % på Horten. Sande kommune skal også gjennomføre folkeavstemning om sammenslåing 14. september 2015, mens Hof og Holmestrand skal gjennomføre en spørreundersøkelse om dette i august.

Det er lagt opp til at det nye kommunestyret i løpet av høsten 2015 skal ta stilling til om Re skal gjennomføre en ny kommunesammenslåing. Det innebærer at dersom kommunestyret vedtar dette, vil en ny kommune være etablert 1. januar 2018.

BakgrunnProgram folkemøterDet arrangeres tre folkemøter i august:

Programmet på folkemøtene er slik:

18.00 Velkommen v/ordfører Thorvald Hillestad

18.05 Kartlegging og mulighetsstudien for flersenterkommunen v/kommuneplanlegger Inger Christensen

18.35 Utredning og vurderinger av konsekvenser dersom Re består som egen kommune v/rådmann Trond Wifstad

18.50 Pause m/ kaffe og kringle

19.10 Hva mener de politiske partiene, 5 min fra hver: Ap, Frp, H, Krf, MDG, Sp, Sv, V

20.00 Spørsmål og kommentarer fra salen (panel med de politiske partiene)

21.00 Vel hjem

Samtidig med kommunevalget 13- og 14. september

holdes det også en folkeavstemning om

kommunesammenslåing. Stemmeseddelen vil være

av grønn farge, og vil inneholde følgende tekst:

Re, Hof, Holmestrand og Sande har utredet en eventuell kommunesammenslåing.

Skal Re kommune gjennomføre en kommunesammenslåing, og bli en del av en større kommune i nordre Vestfold? Svaralternativene er Ja eller Nei. Alle som har stemmerett på kommunevalget, samt de som fyller 16 og 17 år i løpet av 2015 har stemmerett ved folkeavstemningen.

Valgtinget

Søndag 13. september, kl. 12.00 – 17.00:

• Revetal ungdomsskole

Mandag 14. september, kl. 09.00 – 20.00:

• Våle samfunnshus • Våle krets • Solerød oppvekstsenter • Undrumsdal krets • Revetal ungdomsskole • Revetal krets • Ramnes skole • Ramnes krets • Fon barnehage • Fon krets • Vivestad barnehage • Vivestad krets

Utredninger

Kommunestyret har bestilt to utredninger vedr. kommunereformen. Begge utredningene foreligger og skal behandles av kommunestyret 8. september. Utdrag av de to utredningene finner du på de etterfølgende sidene.

Utredningene i sin helhet kan du lese på kommunens hjemmeside eller få ved henvendelse til servicetorget i kommunehuset. Der finner du også andre dokumenter som kortversjoner og et kunnskapsgrunnlag med diverse statistikk.

Folkeavstemning

FolkemøteneFolkemøtene arrangeres på følgende steder og tider:

17. august kl. 18.00Revetal ungdomsskole

18. august kl. 18.00Våle samfunnshus

31. august kl. 19.00Sagatun, Vivestad. NB! Merk tiden

ForhåndsstemmingForhåndsstemming, i Re kommunehus:

Man - Fredag:

Kl. 08.00 - 15.0010. august – 11. september

Lørdag:

Kl. 10.00 - 13.0029. august

Ons - Torsdag:

Kl. 08.00 - 18.0002. – 03. september

Konsekvenser dersom Re kommune består som egen kommune – kortversjon. Utredning og vurderinger av rådmannen i Re, våren 2015

Utredningen og vurderingene om konsekvenser dersom Re skulle opprettholdes som egen kommune er foretatt av rådmannen i Re og baserer seg på;

• Ekspertutvalgets kriterier for en god kommunestruktur.• Erfaringer fra sammenslåingen av Ramnes og Våle til Re kommune.• Erfaringer etter snart 13 år som rådmann i Re kommune.

I tillegg er sentrale dokumenter for reformen som kommuneproposisjonen for 2015 og 2016, samt stortingsmelding 14 om nye oppgaver til kommunene gjennomgått.

I forhold til økonomiske vurderinger har årsberetning for 2014 og forslaget til økonomiplan for 2016-19 dannet grunnlaget.

Utredningen beskriver konsekvensene dersom Re kommune består som egen kommune ut fra følgende forutsetninger;

• Re kommune blir den desidert minste kommunen i Vestfold• Oppgavene skal løses i et 30-års perspektiv.

Rådmannen oppsummerer med at de negative konsekvensene ved å bestå som egen kommune i de neste 30 årene, og være den desidert minste kommunen i Vestfold, helt og holdent overskygger de generelle fordelene det er å være en liten kommune.

Oppsummering av konsekvenser dersom Re består som egen kommune Med i underkant av 10.000 innbyggere er det all grunn til å tro at Re kommune vil kunne løse mange av sine oppgaver også i framtida. Spørsmålet er hvordan, og om alternativet ved å inngå i en større enhet vil innebære at oppgavene ivaretas på bedre, mer effektiv og mer demokratisk måte. Det er mange ukjente faktorer, slik at dette vil være vurderinger gitt ut fra visse forutsetninger om framtida. Hovedløsningen dersom Re består som egen kommune vil være økt interkommunalt samarbeid.

I forhold til de vurderingene som er gjort i denne utredningen, kan konsekvensene av at Re består som egen kommune de neste 30 årene oppsummeres slik:

• For å sikre likeverdighet og kvalitet på tjenestene må kommunen inngå stadig flere interkommunale samarbeid. • Kommunen vil være helt prisgitt at øvrige kommuner i Vestfold er interessert og ønsker å inngå samarbeidsløsninger.

• Kommunens konkurransekraft og muligheter for å opprettholde og rekruttere relevant kompetanse i egen organisasjon for egne tjenestetilbud vil bli svekket, fordi det finnes større og mer spennende fagmiljøer i andre kommuner.

• En helhetlig administrativ styring og oppfølging av ressursene vil bli redusert. Kommunen vil ha begrenset kapasitet og kompetanse til å følge opp alle interkommunale samarbeid, og å være en god og aktiv eier.

• Kommunens regionale påvirkningskraft vil bli redusert.

• Kommunen vil ikke utgjøre et funksjonelt samfunnsutviklingsområde. En stor del av innbyggerne vil ikke ha direkte demokratiske påvirkningsmuligheter på viktige forhold av betydning for deres hverdagsliv.

• Kommunestyrets reelle myndighet og styringsmuligheter blir svekket pga økt interkommunalt samarbeid.

• Det blir mindre interessant å være lokalpolitiker da myndighetsområdet og påvirknings- mulighetene reduseres.

• Kommunen går glipp av 70 mill. kr. i omstillingsmidler.

• En sammenslåing sikrer at hver av kommunene vil få beholde inndelingstilskuddet slik det gjelder i 2016 i 15 + 5 år – Re kommune alene vil ikke få en slik garanti, men kan risikere økonomisk tap som følge av endret inntektssystem og endring, ev. bortfall av inndelings- tilskuddet.• Kommunen vil gå glipp av en antatt stordriftsfordel og reduserte administrasjonskostnader.

• Alternativene for å sikre tilstrekkelig økonomisk soliditet og større økonomisk handlefrihet er ytterligere kutt i tjenestene kommunen selv råder fullt ut over, eller økte inntekter. I hovedsak antas dette å ville gjelde endringer i tilbudet innen skoler, barnehager, kultur og økt eiendomsskatt.

Det kan argumenteres med at det er en ulempe at antall kommunestyremedlemmer reduseres og at antall innbyggere pr. folkevalgt vil øke. Dette må settes opp mot hva en framtid med utstrakt interkommunalt samarbeid faktisk innebærer i forhold til kommunestyrets myndighet og påvirkningsmuligheter. En ev. ny og større kommune vil også i større grad evne å gjennomføre tiltak som gir innbyggerne bedre muligheter for å komme i dialog med kommunen, og innta en aktiv holdning til utvidet innbyggermedvirkning. Bruk av nye sosiale medier og utnyttelse av teknologiske muligheter er stikkord i så måte.

Det kan også argumenteres med at kommunen allerede har vært igjennom en sammenslåing, og at det er en stor energilekkasje med stadige endringer og omstillinger og at det er behov for ro. Samfunnsutviklingen vil imidlertid fortsette. Det vil bli et økende krav til endringer og innovasjonstakt i alle næringer, også i offentlig sektor. En fundamental kompetanse blir derfor omstillingsevne i seg selv. Endringer blir hverdagen for å løse oppgavene i framtida.

Det kan også argumenteres med at ja, det er mulig vi må igjennom en sammenslåing på sikt, men behovet er ikke til stede nå. Forutsatt at kommunene for øvrig i Vestfold slår seg sammen til større enheter, vil disse være interessert i nye sammenslåingsprosesser dersom de nettopp har gjennomført en sammenslåing? Det kan i alle fall være en stor risiko for at Re ikke kan velge fritt ved en senere anledning, og at en senere sammenslåing bærer mer preg av en innlemming, enn at Re deltar i et fellesskap som skal bygge en ny kommune.

Det alternativet som kommunestyret skal ta stilling til nå, er en større kommune i nordre Vestfold, i utgangspunktet bestående av Hof, Holmestrand, Re og Sande. Denne kommunen vil ikke være for stor, verken i antall innbyggere eller i geografi. Dette innebærer at avstandene ikke vil utgjøre en stor utfordring. Erfaringsmessig tilsier ikke kommunestørrelsen at det vil oppstå stordriftsulemper i en slik kommune.

Kartlegging og mulighetsstudie for flersenterkommunen bestående av Hof, Holmestrand, Re og Sande.

Hva ser vi av muligheter?En ny kommune satt sammen av Holmestrand, Sande, Hof og Re vil ha ca 34.000 innbyggere ved oppstart, og vokse til over 40.000 fram mot 2040. Det vil være en kommune med flere, likeverdige sentre med private og offentlige tjenester og arbeidsplasser. Mulighetsstudien konkluderer med at de kommunale tjenestene vil bli styrket fordi fagmiljøene som skal levere dem vil få større kapasitet. De ansattes kompetanse kan utnyttes bedre enn i dag.

Dette vil bety mest for de mest sammensatte og krevende tjenestene kommunen leverer på en rekke områder. En ny «4K-kommune» ville dekke kyst, landbruksområder, store sletter, flere elver, skog og ha fylkets høyeste fjell. Den vil ha lang kystlinje, og inkludere flere øyer. Det vil være en sentral landbrukskommune – både skog- og jordbruk. Den felles politiske arbeidsgruppa som møtes i forbindelse med kommunereformen, ønsker å framheve noen prinsipper vi er enige å ha som utgangspunkt:

• Nærhetsprinsippet er utgangspunktet for plassering av tjenester til innbyggerne. Dette gjelder særlig ved organisering av skoler, barnehager, sykehjem og helsetjenester for barn og unge.

• Tjenestene overfor våre innbyggere vil styrkes og utvides gjennom en felles overordnet politisk og administrativ ledelse, i stedet for fire som i dag. En større kommune vil gi større økonomisk handlefrihet.

• Biblioteket kan få en sentral funksjon som flersenterkommunens ansikt utad overfor innbyggerne i hvert av dagens kommunesentre. Det kan bli mulighet for samarbeid med andre offentlige virksomheter – å yte tjenester gjennom kommunens lokalsentre (NAV, forliksklager, politi osv.).

• Vi får muligheter til å yte bedre tjenester til brukere med sammensatte behov, og ha en mindre sårbar organisasjon med høyere og bredere kompetanse blant de ansatte.

• Bedre helhetlig styring og prioritering, med behov for færre interkommunale tiltak.

• Flersentermodellen og vår geografiske plassering gir økte muligheter for spennende og konstruktive allianser i flere retninger.

• Alle sentrene vil kunne styrkes og utvikles – med ulike tjenester og tilbud.

Politisk arbeidsgruppe:

Holmestrand:Alf Johan Svele, HPer Harald Agerup, SpIngar Aas Haug, Ap

Sande:Karl-Einar Haslestad, ApEilert Olsen, HTove Ødeskaug, Sp

Hof:Ragnar Lindås, HGuro Evju, SpBerit Solbakken, Ap

Re: Thorvald Hillestad, SpTrude Viola Antonsen, ApKåre Solberg, Felleslisten Krf/H

Styringsgruppe:

Rådmenn:Thor Smith Stickler, HolmestrandOlav Grande, SandeJorid Sønju, HofTrond Wifstad, Re

Hovedtillitsvalgte:Per Stokke, Utd.forbundet/UNIOTåve Rødland, Fagforbundet/LOPer Syvertsen, Fagforbundet/LOBente Bøe, Delta/YS

• Vi vil fortsatt ha et levende lokaldemokrati, der det legges til rette for god kontakt mellom innbyggere og kommune.

En kommune har mange roller. I kartlegging og mulighetsstudien som er gjort for de fire kommunene har vi fulgt den inndelingen som er brukt i stortingsmeldinger og andre offentlige utredninger.

Kommunen som samfunnsutviklerI dagens 4K fører små fagmiljøer til at en går inn i interkommunalt samarbeid på viktige områder innenfor samfunnsutviklerfeltet: landbruk, byggesak, geodata og planlegging. På andre områder som næringsutvikling, klimaarbeid, informasjon innad i kommunen/ kommuneorganisasjonen og utadrettet profilering og markedsføring blir satsingen lite offensiv eller mangelfull. En har også sett eksempler på at enkelte fagfelt er så sparsomt dekket med personale at fravær på grunn av sykdom eller permisjoner gjør at arbeidsoppgaver utsettes og forsinkes. Samtlige kommuner i 4K vil ha nytte av å ha et større fagmiljø på samfunnsutviklerområdene. Kommunen som lokaldemokratisk arenaErfaringer fra norske sammenslåinger og den danske kommunalreformen viser at lokaldemokratiet endres etter en sammenslåing, og ikke alle endringer er positive. En erfaring er at innbyggerne synes det blir en større avstand til de folkevalgte, særlig til å begynne med, før en blir kjent med folkevalgte fra alle deler av den nye kommunen. Det må derfor satses på å få på plass nye ordninger og metoder for å sikre at innbyggere og brukere enkelt kan komme i kontakt med kommunen. Bedre hjemmesider, ny teknologi, folkemøter og sosiale medier er noen stikkord.

ØkonomiAlle fire rådmenn understreker at kommunene i 4K har en utfordrende økonomisk situasjon. Det er noen forskjeller kommunene imellom i hvor akutte disse utfordringene er. Felles for alle fire kommunene er at samhandlingsreform og økningen i antallet eldre i befolkningen vil være krevende å håndtere i årene som kommer.

Mulighetsstudien går igjennom viktige sider ved kommunenes økonomi – både driftsresultater, oversikt over gjeld og fondsbeholdning, planlagte investeringer og pensjonsforpliktelser. En fullstendig oversikt over bygningsmasse og behov for vedlikehold av veier, ledningsnett osv. må utarbeides seinere i en eventuell sammenslåingsprosess.

Ulike tjenesteområderMulighetsstudien har i tillegg til de ulike tjenesteområdene på neste side sett på de fagmiljøene som støtter opp om de tjenestene som leveres til innbyggerne: IKT, informasjon internt og utad, personalavdeling, politisk sekretariat og servicetorgene. Også her er det behov for – og ønske om – å etablere større og mindre personavhengige avdelinger enn det den enkelte kommune har i dag.

Utredningen er ført i pennen av 3Ks kommuneplanlegger.

Kompetanse og kapasitet i ledelsen blir bedre – spesielt når beslutninger skal tas. «Riktigere» avstand mellom beslutnings-myndighet og brukere. Det blir enklere å rekruttere – mindre personavhengig – bedre støttefunksjoner (kontor, personal) Flere å utveksle erfaringer med (f.eks ungdomsskolene).

Skole og barnehage

Bredere muligheter til å utnytte (spiss)kompetansen enn i dag.Dele på de spesialistene vi har – bedre muligheter til å jobbe forebyggende – enklere å lage gode tiltak rundt barn/unge med spesielle behov.

Forebyggende arbeid barn

og unge

Sårbarhet ved fravær reduseres, og fagmiljøene blir sterkere. Vil være bedre rustet til å takle uventede situasjoner. Vanskelige avgjørelser kan gjøres sammen - ikke hver for seg som i dag. NB! Understreker behovet for å beholde Miljørettet helsevern som i dag.

Kommunehelse – fastleger

– samfunnsmedisin

Bedre muligheter til å løse de kompliserte og sammensatte sakene og til å styrke samarbeidet med frivillige. Større fagmiljø med muligheter til å utvikle bruk av ny teknologi.

Rus og psykiatri

Muligheter til bredere fagmiljøer, slik en har sett etter sammenslåingen av barnevernet i Hof og Re. Ledelsesfunksjonene kan styrkes, slik at det kan jobbes målrettet både med ledelse og fag. Vi burde utnytte ulike støtte/prosjektordninger bedre enn i dag. Flere konkrete forslag til bedring av tilbud: avlastning, kartlegging, rekruttering av støtte- kontakter.

Tjenester for mennesker med

nedsatt funksjonsevne

Overføringsverdi på en rekke prosjekter som pågår i den enkelte kommune i dag. Bedre muligheter for å lage gode ordninger for kompetanseheving for ansatte – lærlinger – juridisk kompetanse – merkantile støttefunksjoner. Flytte ressurser fra administrasjon til direkte tjenester for innbyggere/bruker.

Eldreomsorg

Bredere felles kompetanse, og muligheter for erfaringsoverføring og spesialisering. Vil redusere sårbarhet. Ha mulighet til å utnytte bl.a. Husbankens ordninger bedre enn i dag. Kan håndtere introduksjonsordning og norskopplæring selv, mer variert tilbud om boliger.

Flyktningarbeid og integrering

Mindre samlet bruk på administrasjon og byråkrati – mer spesialisering, utnytte de ansattes kompetanse bedre. Kan satse mer aktivt på friluftsliv og turisme. Utvikle bibliotekene som hjertet i sentrene. Bedre forhold for kulturskolen. Kan bruke utstyret en har mer effektivt.

Kultur

Betydelige stordriftsfordeler. Bredere og større fagmiljø vil redusere sårbarhet og øke driftssikkerhet. Bedre muligheter til å utnytte eksisterende – og kanskje utvide – maskinpark. Økt spesialisering er en fordel, samtidig som det må sikres at noen fortsatt har oversikt over helheten.

Kommunalteknisketjenester

Bedre utnyttelse av medarbeidernes samlede kompetanse, og mulighet for spesialisering. Sårbarhet ifm fravær er redusert etter sammenslåing av fagmiljøene i 3K – betyr at saker kan behandles raskere – mindre venting.

Plan, bygg og geodata

Kan se på dagens rutiner og systemer med friske øyne i en sammenslåings-prosess – gjøre forbedringer det blir lite tid til å ta nå. En fordel å forholde seg til én politisk ledelse, ikke flere som i dag. Muligheter for spesialisering øker hvis Sande også blir med.

Landbruk og miljø

Bedre og mer effektiv kirkegårdsforvaltning. Mindre sårbar ved sykefravær, styrke organisasjonen på HR og personal. Enklere å gjennomføre kirkereformen. Statlige og andre støtte- og prosjektordninger kan utnyttes bedre enn i dag. Kan styrke egen kompetanse innenfor kulturminnevern.

Kommunene og kirken

Eksempler på områder det er mer sannsynlig at en større kommune kan ha medarbeidere på, enn enkeltkommuner har i dag: næringsutvikling, beredskap, klima- og miljøarbeid, internkontroll, informasjon, selvbetjening og utnyttelse av ny teknologi.

Områder som dekkes mangelfullt

idag

Muligheter – i stikkordsform