Informasjonsmøte for Planteknisk utvalg

Informasjonsmøte 15.11.2Informasjonsmøte 15.11.2010010

Informasjonsmøte for Planteknisk Informasjonsmøte for Planteknisk utvalg utvalg

Landbrukskontoret og Landbrukskontoret og ansatteansatte

ArbeidsoppgaverArbeidsoppgaver LandbrukssenteretLandbrukssenteret Samarbeid om Samarbeid om

landbruksforvaltninglandbruksforvaltning

Utfordringer for Utfordringer for jordbruketjordbruket

SaueprosjektSaueprosjekt MelkeprosjektMelkeprosjekt Utsiktsrydding langs Utsiktsrydding langs

veivei Endringer Jordlov - Endringer Jordlov -

drivepliktdriveplikt Boplikt/konsesjonslovBoplikt/konsesjonslov


Landbrukskontoret for Landbrukskontoret for EigersundEigersund og og SokndalSokndal

4 ansatte i 100% stilling. 4 ansatte i 100% stilling. Eigersund Eigersund kommune er arbeidsgiverkommune er arbeidsgiver. .

Jordbrukssjef Jordbrukssjef Steinar NordvollSteinar Nordvoll, leder , leder (budsjett, personal)(budsjett, personal)

Skogbrukssjef, Skogbrukssjef, Hans-Petter TønnessenHans-Petter Tønnessen Fagkonsulent, Fagkonsulent, Johan NorumJohan Norum Konsulent, Konsulent, Marit Rødland EgelandMarit Rødland Egeland


ArbeidsoppgaverArbeidsoppgaverKommunal landbruksforvaltningKommunal landbruksforvaltning Landbrukskontorets oppgaver innbefatterLandbrukskontorets oppgaver innbefatter

både jordbruk og skogbrukbåde jordbruk og skogbruk Arbeider for det meste med lovpålagteArbeider for det meste med lovpålagte

oppgaver oppgaver Kontoret skal bidra til at gjeldende landbrukspolitikk Kontoret skal bidra til at gjeldende landbrukspolitikk

gjennomføres i praksis. gjennomføres i praksis. Kontoret har fått delegert mye av ansvaret for Kontoret har fått delegert mye av ansvaret for

lovforvaltningen og tilskuddsforvaltningenlovforvaltningen og tilskuddsforvaltningen innen landbruket innen landbruket og har også og har også kontrollfunksjoner i forholdkontrollfunksjoner i forhold til dette. til dette.

Kontoret skal også drive med Kontoret skal også drive med næringsutviklingnæringsutvikling


ArbeidsoppgaverArbeidsoppgaver

LovforvaltningenLovforvaltningen er knyttet til er knyttet til jordlovjordlov (deling av (deling av eiendom, omdisponering av jordbruksareal til eiendom, omdisponering av jordbruksareal til annet formål, driveplikt), annet formål, driveplikt), konsesjonslovkonsesjonslov ( (regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom m.m), m.m), boplikt, boplikt, odelslovodelslov (odelsfrigjøring), forpaktningslov, (odelsfrigjøring), forpaktningslov, diverse forskrifterdiverse forskrifter, bl.a om gjødselvarer av , bl.a om gjødselvarer av organisk opphav (spredeareal for husdyrgjødsel organisk opphav (spredeareal for husdyrgjødsel og tidspkt. for spredning, forurensning i landbruket og tidspkt. for spredning, forurensning i landbruket osv.), osv.), skoglovskoglov m.fl. Vi har også saker innen m.fl. Vi har også saker innen plan- plan- og bygningslovenog bygningsloven (delingssaker, uttalelse til (delingssaker, uttalelse til byggesaker og reg. plan. og rullering av byggesaker og reg. plan. og rullering av kommuneplanens arealdel). kommuneplanens arealdel).



Tilskuddsforvaltning/erstatning ved skadeTilskuddsforvaltning/erstatning ved skade: : Behandling av søknader om Behandling av søknader om produksjonstilskudd i produksjonstilskudd i jordbruketjordbruket, miljøtilskudd , miljøtilskudd (RMP (RMP (Regionalt(Regionalt miljøprogram) og miljøprogram) og SMIL-midlerSMIL-midler (spesielle midler i (spesielle midler i landbrukets kulturlandskap), landbrukets kulturlandskap), NMSK NMSK (nærings- og (nærings- og miløtiltak i skogbruket som er bl. a planting, miløtiltak i skogbruket som er bl. a planting, ungskogpleie, veier osv) , ungskogpleie, veier osv) , avløsningavløsning ved sykdom, ved sykdom, ferie og fritid, søknad om ferie og fritid, søknad om avlingsskadeavlingsskade, , vinterskadervinterskader på eng m.fl. på eng m.fl.



NæringsutviklingNæringsutvikling er i hovedsak knyttet til er i hovedsak knyttet til

behandling av søknader og veiledning innenfor behandling av søknader og veiledning innenfor offentlige låne- og tilskuddsordninger offentlige låne- og tilskuddsordninger gjennom Innovasjon Norge (gjennom Innovasjon Norge (bygdeutviklingsmidlerbygdeutviklingsmidler))

Som eksempel kan nevnes søknad om lån/tilskudd Som eksempel kan nevnes søknad om lån/tilskudd til bygging/restaurering av bolighus, driftsbygning, til bygging/restaurering av bolighus, driftsbygning, kjøp av landbrukseindommer, etablering av kjøp av landbrukseindommer, etablering av tilleggsnæring m.m. tilleggsnæring m.m.



Landbrukskontoret har Landbrukskontoret har kontrollfunksjonkontrollfunksjon på på vegne av eller i samarbeid med vegne av eller i samarbeid med Fylkesmannen og Innovasjon Norge i Fylkesmannen og Innovasjon Norge i forbindelse med bygdeutviklingsmidler til forbindelse med bygdeutviklingsmidler til nybygg, søknad om produksjonstilskudd-, nybygg, søknad om produksjonstilskudd-, miljøtiltak (RMP og SMIL), NMSK m.m.miljøtiltak (RMP og SMIL), NMSK m.m.

Andre oppgaver er: f.eks. oppdatere Andre oppgaver er: f.eks. oppdatere gårdskart, diverse prosjektarbeid (f.eks. gårdskart, diverse prosjektarbeid (f.eks. turstier i samarbeid med Dalane friluftsråd). turstier i samarbeid med Dalane friluftsråd).



Det forventes fra statlig myndighet at kontoret skal Det forventes fra statlig myndighet at kontoret skal være være innovatør, koordinator og drivkraft for å innovatør, koordinator og drivkraft for å skape et mer ”robust” landbruk.skape et mer ”robust” landbruk. Samtidig skal en Samtidig skal en ta merta mer hensyn til jordvern, biologisk mangfold, hensyn til jordvern, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, friluftslivkulturminner og kulturmiljøer, friluftsliv og og stadige stadige endringer i lovverketendringer i lovverket som fører til økt tidsbruk ved som fører til økt tidsbruk ved saksbehandling og behov for å bruke tid på saksbehandling og behov for å bruke tid på oppdateringer og erverv av ny kunnskap. Dette er oppdateringer og erverv av ny kunnskap. Dette er krevende.krevende.


Landbrukssenteret BALandbrukssenteret BA


Landbrukssenteret på Helleland (Tidligere meieri Landbrukssenteret på Helleland (Tidligere meieri ombygd til landbrukssenter i 1992 )ombygd til landbrukssenter i 1992 )

Leietakere:Leietakere: Norsk landbruksrådgivning Norsk landbruksrådgivning

DalaneDalane Interkommunalt Interkommunalt

landbrukskontorlandbrukskontor Tine produsenttjenesteTine produsenttjeneste Økonor (regnskap og Økonor (regnskap og

avløserlag for Eigersund, avløserlag for Eigersund, Lund, Sokndal, Sirdal)Lund, Sokndal, Sirdal)

Dalane friluftsrådDalane friluftsråd Næringsutvikling i Næringsutvikling i

Dalane. Dalane. Dalane InnkjøpslagDalane Innkjøpslag Matbutikk (Coop Matbutikk (Coop

marked)marked)


LandbrukssenteretLandbrukssenteret

Plassering av et felles landbrukskontor i et Plassering av et felles landbrukskontor i et landbruksmiljø med forsøksring, landbruksmiljø med forsøksring, produsenttjeneste, regnskapskontor, avløserlag produsenttjeneste, regnskapskontor, avløserlag osv. gir faglige fordeler.osv. gir faglige fordeler.

Ulempen er at landbrukskontoret får mindre Ulempen er at landbrukskontoret får mindre kontakt med administrasjonen i sine kommuner kontakt med administrasjonen i sine kommuner (stor avstand til rådhus, teknisk etat i alle (stor avstand til rådhus, teknisk etat i alle kommuner) og blir mindre synlig i kommuner) og blir mindre synlig i administrasjonen . Dette kan oppveies av jevnlige administrasjonen . Dette kan oppveies av jevnlige møter og kontordager. møter og kontordager.


Samarbeid om landbruksforvaltning Samarbeid om landbruksforvaltning (fordeler)(fordeler)

Større kontor gir bedre kompetanse og Større kontor gir bedre kompetanse og utnyttelse av ressurserutnyttelse av ressurser

Lettere å rekruttere og beholde kvalifisert Lettere å rekruttere og beholde kvalifisert personale. Større landbruksfaglig miljø.personale. Større landbruksfaglig miljø.

Mindre sårbare tjenester ved sjukdom, ferie Mindre sårbare tjenester ved sjukdom, ferie og når noen slutterog når noen slutter

Mer likebehandling uavhengig av Mer likebehandling uavhengig av kommunegrensene i delegerte sakerkommunegrensene i delegerte saker


Samarbeid om landbruksforvaltning Samarbeid om landbruksforvaltning (ulemper)(ulemper)

De kommunene som må legge ned sitt De kommunene som må legge ned sitt nåværende landbrukskontor mister en eller flere nåværende landbrukskontor mister en eller flere arbeidsplasser og viktig kompetanse internt på arbeidsplasser og viktig kompetanse internt på rådhuset. rådhuset.

Mindre tilgjengelighet/nærhet for brukere, fysisk. Mindre tilgjengelighet/nærhet for brukere, fysisk. Brukere får lengre avstand til landbrukskontoret Brukere får lengre avstand til landbrukskontoret enn de har i dag. Kan oppveies av kontordag. enn de har i dag. Kan oppveies av kontordag.

Mer administrasjon og byråkrati på et større Mer administrasjon og byråkrati på et større kontorkontor


Erfaringer med Sokndal om Erfaringer med Sokndal om samarbeidsamarbeid

Både brukere og administrasjonen i Sokndal Både brukere og administrasjonen i Sokndal virker godt fornøyd med ordningen. Her har virker godt fornøyd med ordningen. Her har vi én kontordag i uka. vi én kontordag i uka.


Saueprosjekt i RogalandSaueprosjekt i RogalandØkt produksjon i saueholdet i Økt produksjon i saueholdet i

Rogaland 2009-2012Rogaland 2009-2012 HovedmålHovedmål Innen prosjektperioden skal antall Innen prosjektperioden skal antall

vinterfora sau i Rogaland ha økt med 5% vinterfora sau i Rogaland ha økt med 5% og avdråtten (kg tonn kjøtt levert og avdråtten (kg tonn kjøtt levert slakteri) slakteri) med 15%. Dalanekommunene er med I med 15%. Dalanekommunene er med I prosjektet. prosjektet.


Folkefjøset på JærenFolkefjøset på Jæren

3 årig prosjekt - 2008-2011). I Dalane er Lund, 3 årig prosjekt - 2008-2011). I Dalane er Lund, Bjerkreim og Eigersund med, totalt 9 kommuner.Bjerkreim og Eigersund med, totalt 9 kommuner.

Folkefjøset en grei løsning for mange som har et Folkefjøset en grei løsning for mange som har et brukbart båsfjøs med gode opplegg for både brukbart båsfjøs med gode opplegg for både håndtering av grovfôr og gjødsel at denne håndtering av grovfôr og gjødsel at denne bygningsmassen inkluderes i planene sammen bygningsmassen inkluderes i planene sammen med et eventuelt nybygg. Eksisterende fjøs er ofte med et eventuelt nybygg. Eksisterende fjøs er ofte for godt til å rives. Dette i stedet for å bygge et nytt for godt til å rives. Dette i stedet for å bygge et nytt og dyrt løsdriftsfjøs. og dyrt løsdriftsfjøs. Dette vil styrke Dette vil styrke familiejordbruket. familiejordbruket.


Folkefjøset på JærenFolkefjøset på Jæren

Det ble valgt ut ti pilotprosjekt (Det ble valgt ut ti pilotprosjekt (byggeprosjektbyggeprosjekt) ) med bygningsløsninger som gir reduserte med bygningsløsninger som gir reduserte kostnader, men likevel er godt funksjonelle. kostnader, men likevel er godt funksjonelle. En av disse var Kåre Grude i Eigerund. En av disse var Kåre Grude i Eigerund.

Den andre delen gikk ut på å tilby Den andre delen gikk ut på å tilby byggteknisk rådgivingbyggteknisk rådgiving. Da vil bonden få . Da vil bonden få besøk av rådgiver og få en vurdering av om besøk av rådgiver og få en vurdering av om bygget kan tas med i en fornuftig byggeplan.bygget kan tas med i en fornuftig byggeplan.

Prosjektet er nå avsluttet. Prosjektet er nå avsluttet.


Melkeprosjekt 2010-2013Melkeprosjekt 2010-2013

HOVEDMÅL FOR PROSJEKTET ER: HOVEDMÅL FOR PROSJEKTET ER: å opprettholde og stimulere til framtidig å opprettholde og stimulere til framtidig

mjølkeproduksjon i hele Dalane.mjølkeproduksjon i hele Dalane.

DELMÅL I PROSJEKTPERIODEN: DELMÅL I PROSJEKTPERIODEN: Blant annet å beholde mjølkeproduksjonen i Blant annet å beholde mjølkeproduksjonen i

Dalane på 2011-nivåDalane på 2011-nivå


UtsiktsryddingUtsiktsrydding

Kommunen har sammen med de andre Dalane-Kommunen har sammen med de andre Dalane-kommunene vært med i et kommunene vært med i et utsiktsryddingsprosjekt langs utsiktsryddingsprosjekt langs offentlige veier.offentlige veier. Et RUP-prosjekt der en fikk dekket 50 % Et RUP-prosjekt der en fikk dekket 50 % av kostnadene fra fylkeskommune og fylkesmannen. En av kostnadene fra fylkeskommune og fylkesmannen. En fikk til slutt fikk til slutt fullfinansiert prosjektetfullfinansiert prosjektet i revidert i revidert nasjonalbudsjett hvor det ble satt av 15 mill kr til nasjonalbudsjett hvor det ble satt av 15 mill kr til utsiktsrydding langs offentlige veier ble prosjektets redning utsiktsrydding langs offentlige veier ble prosjektets redning (Dalane fikk kr 250.000 av disse. Virket fra utsiktryddingen (Dalane fikk kr 250.000 av disse. Virket fra utsiktryddingen ble brukt til miljøvennlig varmeproduksjon ved Bio Dalane ble brukt til miljøvennlig varmeproduksjon ved Bio Dalane sitt flisfyringsanlegg på Lagård. sitt flisfyringsanlegg på Lagård.


Grønn tunel ved Svanes RV 44 - Grønn tunel ved Svanes RV 44 - LangevatnetLangevatnet



Skolpura, Helleland - FV 32Skolpura, Helleland - FV 32



JordlovenJordlovenDriveplikt etter jordlovens §8.Driveplikt etter jordlovens §8.

Fra 1.7.2009 innført generell og evigvarende Fra 1.7.2009 innført generell og evigvarende driveplikt. driveplikt.

Alle eiere av jordbruksareal, uansett Alle eiere av jordbruksareal, uansett størrelse. størrelse.

Gjelder både fulldyrka jord, overflatedyrke Gjelder både fulldyrka jord, overflatedyrke jord og innmarksbeite jord og innmarksbeite

Ikke knyttet til vilkår om lønnsom drift. Ikke knyttet til vilkår om lønnsom drift.


Hvorfor?Hvorfor?

Sikre produksjon av matSikre produksjon av mat Opprettholde jordas produksjonsegenskaperOpprettholde jordas produksjonsegenskaper Eierens forvalteransvarEierens forvalteransvar Globale utfordringer, matsikkerhet, klima og Globale utfordringer, matsikkerhet, klima og

befolkningsøkning. befolkningsøkning.


Oppfyllelse av drivepliktOppfyllelse av driveplikt

Personlig: Eier faktisk og økonomisk ansvarlig for driftenPersonlig: Eier faktisk og økonomisk ansvarlig for driften Upersonlig (jordbruksarealet leies bort):Upersonlig (jordbruksarealet leies bort): Må leies ut som tilleggsjord til annen landbrukseiendomMå leies ut som tilleggsjord til annen landbrukseiendom 10 års skriftlig kontrakt.10 års skriftlig kontrakt. Uoppsigelig for utleierUoppsigelig for utleier Må føre til god driftsmessig løsningMå føre til god driftsmessig løsning Må meldes til kommunen, jf. Forpaktningsloven §1 tredje Må meldes til kommunen, jf. Forpaktningsloven §1 tredje

ledd (areal over 5 dekar) og godkjennes. ledd (areal over 5 dekar) og godkjennes.


Fritak fra drivepliktFritak fra driveplikt

For hele eiertiden eller en bestemt periode For hele eiertiden eller en bestemt periode For hele eller deler av jordbruksarealet.For hele eller deler av jordbruksarealet. Kan settes vilkår Kan settes vilkår

Typiske situasjoner:Typiske situasjoner: Ikke lønnsom driftIkke lønnsom drift Ikke leiemarked for tilleggsjordIkke leiemarked for tilleggsjord Ikke mulig å leie bort i 10 år.Ikke mulig å leie bort i 10 år. GenerasjonsskifterGenerasjonsskifter


FritaksvurderingenFritaksvurderingen

Hvor viktig er det å holde arealet i drift?Hvor viktig er det å holde arealet i drift? Størrelsen på arealet. Størrelsen på arealet. AvkastningsevneAvkastningsevne Markedet for å leie tilleggsjordMarkedet for å leie tilleggsjord Livssituasjonen:Livssituasjonen: Ønsker å drive selv innen **** årØnsker å drive selv innen **** år Står foran generasjonsskifteStår foran generasjonsskifte


Mislighold av drivepliktMislighold av driveplikt

Kommunen skal følge opp på brudd på Kommunen skal følge opp på brudd på drivepliktendriveplikten

brudd må være vesentligbrudd må være vesentlig Sanksjoner:Sanksjoner: Pålegg om å leie bort jordaPålegg om å leie bort jorda Pålegg om tilplanting av skog eller tiltak av hensyn Pålegg om tilplanting av skog eller tiltak av hensyn

til kulturlandskapet.til kulturlandskapet. Hvis pålegg ikke etterkommes:Hvis pålegg ikke etterkommes: Kommunen kan inngå bortleieavtale for eierKommunen kan inngå bortleieavtale for eier Fylkesmannen kan pålegge tvangsgebyr, §20. Fylkesmannen kan pålegge tvangsgebyr, §20.


Driveplikt og Driveplikt og overgangsbestemmelserovergangsbestemmelser

Leieavtaler inngått før 1.7.2009 løper ut Leieavtaler inngått før 1.7.2009 løper ut avtalt tid. avtalt tid.


BopliktBoplikt

Nå hjemlet i konsesjonsloven §5 og 9Nå hjemlet i konsesjonsloven §5 og 9 Tidligere også hjemlet i odelslovenTidligere også hjemlet i odelsloven


BopliktBoplikt

Boplikt på eiendom som har mer enn 25 dekar fulldyrket Boplikt på eiendom som har mer enn 25 dekar fulldyrket jord og /eller overflatedyrket jord eller mer enn 500 dekar jord og /eller overflatedyrket jord eller mer enn 500 dekar produktiv skog, og produktiv skog, og

Bebyggelse som er/har vært i bruk som helårsbolig, Bebyggelse som er/har vært i bruk som helårsbolig, Bebyggelse som er tillatt oppført som helårsbolig, men Bebyggelse som er tillatt oppført som helårsbolig, men ikke tatt i bruk som det.ikke tatt i bruk som det. Bebyggelse under oppføring der tillatelse er gitt til Bebyggelse under oppføring der tillatelse er gitt til

oppføring av helårsbolig. oppføring av helårsbolig. Den som ikke kan/vil oppfylle boplikten må søke Den som ikke kan/vil oppfylle boplikten må søke

konsesjon.konsesjon.


KonsesjonsvurderingKonsesjonsvurdering

Særlig vekt: hensyn til bosetting, driftsmessig god løsning, Særlig vekt: hensyn til bosetting, driftsmessig god løsning, hensyn til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap. hensyn til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap.

Vekt: eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Vekt: eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Korrigerende vekt: tilknytning og livssituasjon. Korrigerende vekt: tilknytning og livssituasjon. Mislighold av bopliktMislighold av boplikt Man har 1 år på å tilflytte eiendommen eller søke konsesjon. Man har 1 år på å tilflytte eiendommen eller søke konsesjon. Kommunen må ha oversikt over de som har boplikt og følge opp med Kommunen må ha oversikt over de som har boplikt og følge opp med

konsesjonspålegg. konsesjonspålegg.


KonsesjonslovenKonsesjonsloven

Arealgrensen for konsesjonsplikt for bebygd Arealgrensen for konsesjonsplikt for bebygd eiendom er endret fra mer enn 20 dekar eiendom er endret fra mer enn 20 dekar fulldyrka jord eller 100 dekar totalareal, til fulldyrka jord eller 100 dekar totalareal, til mer ennmer enn 25 dekar fulldyrka eller 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord eller 100 dekar overflatedyrka jord eller 100 dekar totalareal. totalareal.

Documents

Informasjonsmøte for Planteknisk utvalg